Virkningsgradsmåling av vannturbiner - Til Daim

Transcription

Virkningsgradsmåling av vannturbiner
Øyvind Haukland Andresen
Master i energi og miljø
Oppgaven levert: Januar 2011
Hovedveileder:
Ole Gunnar Dahlhaug, EPT
Biveileder(e):
Jørgen Ramdal, EPT
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Institutt for energi- og prosessteknikk
Oppgavetekst
Mål:
Finne virkningsgradskurve for en turbin vha relative målinger og CFD-analyser.
Oppgaven bearbeides ut fra følgende punkter:
1.
Litteratursøk
Gjøre seg kjent med relative virkningsgradsmålinger som benyttes i vannkraftturbiner
Finne gjeldende standarder for gjennomføring av relative virkningsgradsmålinger
2.
Software kjennskap
a.
Gjøre seg kjent med 3D-DAK tegning
b.
Gjøre seg kjent med CFD-programmet Ansys/ CFX.
3.
Finne måleresultater geometri for et vannkraftverk (prototyp eller modell) der man har
gjennomført både relative og absolutte virkningsgradsmålinger
4.
CFD-analyse av strømning i spiraltromme
5.
Sammenligning av CFD-analyser og tilgjengelige virkningsgradsmålinger
a.
b.
Dersom man ikke finner måleresultater og geometri fra et eksisterende kraftverk vil studenten
gjennomføre relative målinger på modellen av Tokke Kraftverk som er montert i
Vannkraftlaboratoriet.
Oppgaven gitt: 23. august 2010
Hovedveileder: Ole Gunnar Dahlhaug, EPT
Norges teknisk
naturvitenskapelige universitet
NTNU Fakultet for ingeni01vitenskap og teknologi
Institutt for energi- og prosessteknikk
III NTNU EPT-M-2010-90
MASTEROPPGAVE
for 0yvind Andresen H0St 2010 Virkningsgradsmaling av vannturbiner
Efficiency measurements ofhydro turbines
Bakgrunn
Virkningsgradsmaling av vannkraftverk med lave fallh0yder gir relativ stor usikkerbet ved
gjennomf0ring av prototyp malinger i felt. Det er ogsa muligbet a gje11J10mf0re relative
virkningsgradsmalinger som for eksempel Winter Kennedy malinger. Denne malingen maIer
trykkforskjell i spiraltrol11men som er forarsaket av forskjellig volumst1'0111 og man kan vha
denne malingen angi en relativ volumstmm. Dersom man kan finne den riktige
Volu111stmmmen vha CFD-analyser sa viI det v(ere l11ulig a benytte relative malinger i felten i
st0ITe grad enn de benyttes i dag.
Mal
Finne virkningsgradskurve for en turbin vha relative malinger og CFD-analyser.
Oppgaven bearbeides ut fra folgende punkter:
1. Li tteraturs0k
a. Gj0re seg kjent med relative virkningsgradsmalinger som benyttes i
vannkraftturbiner
b. Finne gjeldende standarder for gjennomf0ring av relative
virkningsl:,'radsmal inger
2. Software kjennskap
a. Gj0re seg kjent med 3D-DAK tegning
b. Gj0re seg kjent l11ed CFD-programl11et Ansys/ CFX.
3. Finne maleresultater geometri for et vannkraftverk (prototyp eller l110dell) der man har
gjennomf0rt bade relative og absolutte virkningsgradsl11alinger
4. CFD-analyse av stml11ning i spiraltroml11e
5. Sammenligning av CFD-analyser og tilgjengelige virkningsgradsmalinger
Dersom man ikke finner maleresultater og geometri fra et eksisterende kraftverk vii studenten
gjennomf0re relative malinger pa modellen av Tokke Kraftverk som er montert i
Vannkraftlaboratoriet.
"
Side I av 2
Senest 14 dager etter utlevering av oppgaven skal kandidaten levere/sende instituttet en
detaljel1 fremdrift- og eventuelt fors oksplan for oppgaven til evaluering og eventuelt
diskusjon med faglig ansvarliglveiledere. Detaljer ved eventuell utf0relse av dataprogrammer
skal avtales neermere i samrad med faglig ansvarlig.
Besvarelsen redigeres mest mulig som en forskningsrapport med et sammendrag bade pa
norsk og engelsk, konklu sjon, litteraturliste, innholdsfortegnelse etc. Ved utarbeidelsen av
teksten skal kandidaten legge vekt pa a gj0re teksten oversiktlig og velskrevet. Med henblikk
pa lesning av besvarelsen er det viktig at de nodvendige henvi sninger for korresponderende
steder i tekst, tabeller og figurer ant0res pa begge steder. Ved bedommelsen legges det stor
vekt pa at resultatene er grundig bearbeidet, at de oppstilles tabellarisk ogleller grafisk pa en
oversiktlig mate, og at de er diskutel1 utt0rlig.
Aile benyttede kilder, ogsa l11untlige opplysninger, skal oppgis pa fullstendig mate. For
tidsskrifter og boker oppgis forfatter, tittel , argang, sidetaJI og eventuelt figumummer.
Det forutsettes at kandidaten tar initiativ til og holder m-Jdvendig kontakt med fagleerer og
veileder(e). Kandidaten skal rette seg etter de reglementer og retningslinjer som gjelder ved
alle (andre) fagmiljoer som kandidaten har kontakt med gjennom sin utforel se av oppgaven ,
samt etter eventuelle palegg fra Institutt for energi- og prosessteknikk.
I henhold til "Utfyllende regler til studieforskriften for teknologistudi etlsivilingeni orstudiet"
ved NTNU ~ 20, forbeholder instituttet seg retten til a benytte aile resu ltater og data til
undervisnings- og forskningsfonnal , samt til fremtidige publikasjoner.
Ett -I kompJett eksemplar av originalbesvarelsen av oppgaven skal innleveres til samme
adressat som den ble utlevel1 fra. Det skal medfolge et konsentre11 sammendrag pa maksimalt
en maskinskrevet si de med dobbeJ Jinjeavstand med to rfatternavn og oppgavetittel for evt.
referering i tidsskrifter).
Til Instituttet innleveres to - 2 komplette kopier av besva relsen. Ytterligere kopier til
eventuelle medveiledere/oppgavegivere skal avtales med , og eventuelt leveres direkte til de
respekti ve. Til instituttet innleveres ogsa en komplett kopi (ink!. konsentrel1e sammendrag) pa
CD-ROM i Word-fonnat eller tilsvarende.
NTNU, Insti tutt for energi -
orprosessteknikk, 10. august 2010
(jf'),-tL ~--l
Olav Bolland lnsti tu ttl eder
Ot:C~~~
Jorgen Ramdal Fagleerer/veileder Side 2 av 2
Sammendrag
Sammendrag
Målet for prosjektet var å finne virkningsgradkurve for en turbin ved hjelp av WinterKennedy målinger og CFD-analyser. Det ble derfor laget en CAD-modell av
gjennomstrømningsvolumet i spiraltromma på NTNUs vannkraftlaboratorium basert på en
eksakt modell av spiraltromma.
På denne modellen ble det så gjort CFD-analyser med et visst antall volumstrømmer for å
finne kalibreringskonstantene til Winter-Kennedy målingene.
I laboratoriet ble så Francis-turbinen kjørt i et passende område rundt det optimale
driftspunkt, mens det ble utført absolutte volumstrømsmålinger og Winter-Kennedy-målinger
på turbinen. Trykkmålingene ble utført ved både automatisk logging med
differensialtrykktransducer og optisk avlesning av vannsøylemanometer
Ved hjelp av kalibreringen fra CFD-resultatene ble det utarbeidet virkningsgradskurver og
Hill-diagram for både de relative og de absolutte målingene.
Differensialtrykk simulert med CFD stemte godt overens med, og var i gjennomsnitt 0,3 %
høyere enn, målingene fra vannsøylemanometeret. Målingene med transduceren ser ut til å
være heftet med systematiske feil, og ligger gjennomsnittlig 40 Pa over
vannsøylemanometermålingene.
Det lot seg gjøre å opprette virkningsgradsdiagram med relative målinger. Formen på Hilldiagrammet basert på Winter-Kennedy-målingene med vannsøylemanometer stemte godt
overens med de absolutte, mens målingene med trykktransducer ble forstyrret av systematiske
måleavvik.
Beste virkningsgrad målt med absolutte målinger var omtrent 0,2 % lavere enn hva som
tidligere er blitt målt på samme turbin. Virkningsgraden fra relative målinger kalibrert med
CFD var ca. 0,3 % lavere enn de absolutte målingene.
Kalibrering med CFD ga totalt sett kun en liten økning (0,16 %) i forventet avvik av
volumstrømmåling med Winter-Kennedy-metoden.
-I-
Sammendrag
- II -
Abstract
Abstract
The aim of the project was to determine the efficiency curve for a turbine combining WinterKennedy measurements and CFD analysis. A CAD-model of the flow volume of the spiral
casing in the hydropower laboratory of NTNU was therefore created, based on an exact model
of the spiral casing.
CFD analysis was then conducted through a series of volume flows to find the calibration
constants of the Winter-Kennedy measurements.
In the laboratory, the Francis turbine was tested in a suitable range around the optimum
operating point, while absolute discharge measurements and Winter-Kennedy measurements
were being carried out. Pressure measurements were done both by automatic logging of a
differential pressure transducer as well as optical reading of a water column manometer.
Through the calibration of the CFD results and the pressure measurements, efficiency curves
and Hill diagram were drawn for both the relative and absolute measurements.
Differential pressure simulated with CFD corresponded well with, and was in average 0.3%
higher than the measurements from the water column manometer. The transducer
measurements appear to be subjected to systematic errors, and exceeded the manometer
readings by an average of 40 Pa.
The shape of the Hill diagram based on the manometer Winter-Kennedy measurements was in
good accordance with the absolute, while the transducer measurements were disturbed by
systematic errors and contain larger deviations.
Absolute measurement of optimal efficiency was about 0.2% lower than what has previously
been measured on the same turbine. The efficiency from the relative measurements calibrated
with CFD was about 0.3% lower than the absolute measurements.
Calibration by CFD only contributed to a small increase (0.16 %) in the estimated deviation
of the measured flow by the Winter-Kennedy method.
- III -
Abstract
- IV -
Forord
Forord
Undertegnede ønsker å takke alle ansatte på laboratoriet for all hjelp og støtte underveis. En
særlig takk rettes til professor Ole Gunnar Dalhaug og ph.d. student Jørgen Ramdal for deling
av store mengder konkret og direkte omsettbar kunnskap. Vit. ass. Bjørn Winther Solemslie
skal også ha stor honnør for sine råd og sin hjelpsomme innstilling. Takk også til Lars Erik
ved Klemetsen Services for starthjelp og innføring i CFD-analysens verden.
Til slutt vil jeg takke mine medstudenter på Vannkraftlaboratoriet og særlig veteranene
Morten og Ingrid som har holdt motet oppe gjennom et krevende semester.
-V-
Forord
- VI -
Innhold
Innhold
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ..............................................................................................................................I
Abstract .................................................................................................................................. III
Forord ....................................................................................................................................... V
Innhold .................................................................................................................................. VII
Innholdsfortegnelse .............................................................................................................VII
Figurliste ................................................................................................................................ X
Tabelliste .............................................................................................................................XII
Nomenklatur ...................................................................................................................... XIII
1. Introduksjon ...................................................................................................................... 1
2. Teori ................................................................................................................................... 3
2.1. Virkningsgradsmålinger .............................................................................................. 3
2.1.1. Effekt..................................................................................................................... 3
2.2. Måling av volumstrøm................................................................................................. 5
2.2.1. Absolutte metoder ................................................................................................. 6
2.2.2. Relative metoder ................................................................................................... 6
2.2.3. Winter-Kennedy målinger .................................................................................... 7
2.3. Virkningsgrad – modell og prototyp ........................................................................... 9
2.3.1. Dimensjonsløse tall og enhetstall ......................................................................... 9
2.3.2. Virkningsgradskurver ......................................................................................... 11
2.4. CFD ........................................................................................................................... 12
2.4.1. Strømningsligninger ........................................................................................... 12
2.4.2. Turbulensmodeller ............................................................................................. 13
2.4.3. Strømning i grensesjikt ....................................................................................... 14
2.4.4. Grid .................................................................................................................... 15
3. Utførelse ........................................................................................................................... 16
3.1. Eksperiment ............................................................................................................... 16
3.1.1. Oppsett ............................................................................................................... 16
3.1.2. Oppsett, absolutt måling av volumstrøm ............................................................ 17
3.1.3. Oppsett, relativ måling av volumstrøm .............................................................. 18
3.2. Kalibrering ................................................................................................................. 21
3.3. Analyse av måleresultater .......................................................................................... 23
3.3.1. Kontroll for sterkt avvikende verdier ................................................................. 23
3.4. CFD ........................................................................................................................... 24
3.4.1. CAD-modell ........................................................................................................ 24
3.4.2. Grid .................................................................................................................... 25
3.4.3. Grensebetingelser og simuleringsoppsett .......................................................... 26
3.4.4. Simulering .......................................................................................................... 27
3.4.5. Etterprosessering ............................................................................................... 27
4. Resultater ......................................................................................................................... 28
- VII -
Innhold
4.1. Eksperimentelle målinger .......................................................................................... 28
4.1.1. Winter-Kennedy volumstrøm .............................................................................. 28
4.2. Virkningsgradskurver ................................................................................................ 32
4.2.2. Hill-diagram ....................................................................................................... 38
4.3. CFD ........................................................................................................................... 42
4.3.1. Resultater av CFD-analysene ............................................................................ 42
4.3.2. Plassering av trykkuttak for Winter-Kennedy målinger ..................................... 43
4.3.3. Trykkfordeling i spiraltromme ........................................................................... 45
4.3.4. Hastighet og volumstrøm ................................................................................... 47
5. Diskusjon ......................................................................................................................... 49
5.1. Sammenheng: differensialtrykk - volumstrøm .......................................................... 49
5.1.1. Eksperimentell kalibrering ................................................................................. 49
5.1.2. CFD-kalibrering................................................................................................. 49
5.2. Virkningsgradskurver ................................................................................................ 50
5.2.1. Sammenligning med tidligere Hill-diagram ....................................................... 50
5.2.2. Forenklinger ....................................................................................................... 50
5.3. Observasjoner ............................................................................................................ 51
5.3.1. Eksperimentelt .................................................................................................... 51
5.3.2. Observasjoner fra CFD-analysene .................................................................... 51
5.4. Nøyaktighet av CFD-simuleringene .......................................................................... 52
5.4.1. Modell................................................................................................................. 52
5.4.2. Grid .................................................................................................................... 53
5.4.3. Grensebetingelser ............................................................................................... 53
5.4.4. Turbulensmodell ................................................................................................. 53
5.4.5. Stasjonær/transient strømning ........................................................................... 54
5.4.6. Konvergenskriterium .......................................................................................... 54
5.5. Usikkerhet .................................................................................................................. 55
5.6. Videre arbeid ............................................................................................................. 55
6. Konklusjon....................................................................................................................... 56
7. Referanser ........................................................................................................................ 57
Vedlegg A. Instrumentering .................................................................................................. 58
A.1. Differensialtrykk, Δp .................................................................................................... 58
A.2. Turtall, n ....................................................................................................................... 58
A.3. Generatormoment, T ..................................................................................................... 59
A.4. Friksjonsmoment, TLm .................................................................................................. 59
A.5. Innløpstrykk, temperatur og atmosfæretrykk ............................................................... 60
A.6. LabView ....................................................................................................................... 60
Vedlegg B. Kalibrering .......................................................................................................... 61
B.1. Volumstrømsmåler ........................................................................................................ 61
B.2. Differansetrykkmåler .................................................................................................... 63
B.3. Generatormoment ......................................................................................................... 64
B.4. Friksjonsmoment........................................................................................................... 65
B.5. Differensialtrykkmåler, spiraltromme........................................................................... 66
- VIII -
Innhold
Vedlegg C. Usikkerhetsanalyse ............................................................................................. 67
Vedlegg D. Plassering av trykkmålere ................................................................................. 71
Vedlegg E. Matlab-skript for Hill-diagram ......................................................................... 72
Vedlegg F. CEL-script ........................................................................................................... 77
Vedlegg G. Måledata .............................................................................................................. 80
- IX -
Innhold
Figurliste
Figur 2-1: Bestemmelse av fallhøyde, H .................................................................................... 4
Figur 2-2: Standard plassering av trykkmålere i metallspiraltromme ........................................ 7
Figur 2-3: Turbulent grensesjikt ............................................................................................... 15
Figur 3-1: Oppsett Francis-rigg, lukket sløyfe ......................................................................... 16
Figur 3-2: Absolutt volumstrømmåling Figur 3-3: Elektromagnetisk volumstrømmåler .... 17
Figur 3-4: Winter-Kennedy måling .......................................................................................... 18
Figur 3-5: Plassering av uttak for trykkmålinger ..................................................................... 19
Figur 3-6: Transducer og ytre trykkuttak Figur 3-7: Indre trykkuttak ................................ 19
Figur 3-8: Vannsøylemanometer .............................................................................................. 20
Figur 3-9: Kalibrering, friksjonsmoment ................................................................................. 21
Figur 3-10: Dødvektsmanometer ............................................................................................. 22
Figur 3-11: CAD-modell av strømningsvolumet i spiraltromma ............................................. 24
Figur 3-12: Endelig grid ........................................................................................................... 26
Figur 4-1: Winter-Kennedy med vannsøylemanometer ........................................................... 29
Figur 4-2: Winter-Kennedy med differensialtrykktransducer .................................................. 30
Figur 4-3: Fluktuasjoner i differensialtrykket i spiraltromma .................................................. 31
Figur 4-4: Standardavvik differensialtrykk .............................................................................. 31
Figur 4-5: Virkningsgradskurver, oversikt ............................................................................... 33
Figur 4-6: Virkningsgradskurve nED = 0,18.............................................................................. 34
Figur 4-7: Virkningsgradskurve nED = 0,185............................................................................ 35
Figur 4-10: Hill-diagram, absolutt måling ............................................................................... 38
Figur 4-11: Hill-diagram, Winter-Kennedy med vannsøylemanometer, kalibrert med CFD .. 39
Figur 4-12: Hill-diagram, Winter-Kennedy med trykktransducer, kalibrert med CFD. .......... 40
Figur 4-13: Hill-diagram, prototyp........................................................................................... 41
Figur 4-14: Differensialtrykk i spiraltromme ........................................................................... 43
Figur 4-15: Tverrsnitt av spiraltromma, rett ovenfra ............................................................... 44
Figur 4-16: Relativ forandring av h pr. cm forflytning av indre trykkuttak ............................. 44
Figur 4-17: Vinkel mellom strømlinjer og vegg ...................................................................... 45
Figur 4-18: Trykkfordeling spiraltromma ................................................................................ 45
Figur 4-19: Symmetri ved forsøk med hel tromme .................................................................. 45
Figur 4-20: Trykkplott ved Q=0,099 m³/s ................................................................................ 46
Figur 4-23: Hastighet ved Q=0,099 m³/s.................................................................................. 47
Figur 4-26: Hastighetsfordeling, utløp ..................................................................................... 48
Figur 5-1: RMS-residualer for hastighet og trykk .................................................................... 54
Figur 5-2: Overvåkning av simulert differensialtrykk ............................................................. 54
-X-
Innhold
Figur A-1: Differensialtrykkmåling ......................................................................................... 58
Figur A-2: Turtallsmåling ........................................................................................................ 58
Figur A-3: Generatormomentmåling ........................................................................................ 59
Figur A-4: Friksjonsmomentmåling ......................................................................................... 59
Figur A-5: Skjermbilde, LabView loggeprogram .................................................................... 60
Figur D-1: Spiraltromme, sett undenfra ................................................................................... 71
Figur D-2: Tverrsnitt, ytre trykkmåler ..................................................................................... 71
Figur D-3: Tverrsnitt indre trykkmåler .................................................................................... 71
- XI -
Innhold
Tabelliste
Tabell 2-1: Grensesjikt ............................................................................................................. 14
Tabell 3-1: Data volumstrømmåler .......................................................................................... 17
Tabell 3-2: Data, Winter-Kennedy måleutstyr ......................................................................... 18
Tabell 3-3: Plassering av trykkuttak......................................................................................... 18
Tabell 3-4: Størrelser for generering av grid ............................................................................ 25
Tabell 3-5: ”Inflation layers” ................................................................................................... 25
Tabell 3-6: Gridstørrelse .......................................................................................................... 25
Tabell 3-7: Grensebetingelser .................................................................................................. 26
Tabell 3-8: Materialegenskaper ................................................................................................ 27
Tabell 3-9: Simuleringsoppsett ................................................................................................ 27
Tabell 4-1: Kalibrering, Winter-Kennedy ................................................................................ 28
Tabell 4-2: Innvirkning av ledeskovlåpning på målt differensialtrykk ved Q = 0,25 m3/s ...... 32
Tabell 4-3: Test av grid-sensitivitet (Q=0,25m3/s)................................................................... 42
Tabell 4-4: Sammenligning, simulert og målt differansetrykk ................................................ 42
Tabell 4-5: Innvirkning av temperatur på simulert differensialtrykk ved Q=0,25 m3/s ........... 43
Tabell A-1: Data, differensialtrykkmåler ................................................................................. 58
Tabell A-2: Data, turtallsmåler................................................................................................. 58
Tabell A-3: Data, generatormomentmåler ............................................................................... 59
Tabell A-4: Data, friksjonsmomentmåler................................................................................. 59
Tabell A-5: Måleutstyr: p1, θ og pamb ....................................................................................... 60
Tabell G-1: Kalibreringskonstanter .......................................................................................... 80
Tabell G-2: Turbindata, modell ................................................................................................ 80
Tabell G-3: Turbindata, prototyp ............................................................................................. 80
- XII -
Innhold
Nomenklatur
Symbol Beskrivelse
Enhet
A
D
Δp
E
F
e
f
f
g
H
h
l
n
Q
P
p
r
T
V
v
z
α
α
δ
η
ρ
σ
µ
ν
θ
ω
m2
m
Pa
m2/s2
N
Areal av tverrsnitt
Diameter
Differensialtrykk, innløp – utløp
Spesifikk hydraulisk energi
Kraft
Absolutt måleusikkerhet
Relativ måleusikkerhet
Friksjonsfaktor
Gravitasjon
Fallhøyde
Differensialtrykk, Winter-Kennedy
Lengde
Rotasjonshastighet
Volumstrøm
Effekt
Trykk
Radius
Moment
Tapskoeffisient
Gjennomsnittlig hastighet
Høyde
Ledeskovlvinkel
Vinkel, spiraltromme
Relative skalerbare tap
Virkningsgrad
Tetthet
Thoma-tall
Dynamisk viskositet
Kinematisk viskositet
Temperatur
Radianhastighet
[%]
m/s2
m
Pa
m
rpm eller rps
m3/s
W
Pa, mVs
Nm
m/s
m
°
°
%
kg/m3
kg/(m∙s)
m2/s
°C
1/s
- XIII -
Innhold
Undertekst Betydning
abs
amb
ED
gen
Lm
M
M*
m
opt
P
ref
WK
1
1 eller H
2
2 eller L
t
WCM
Absolutt
Omgivelser
Dimensjonsløs
Generator
Mekanisk tap
Modell
Modell ved nominell tilstand
Mekanisk
Optimal driftstilstand
Prototyp
Referanseverdier, bestemt av turbintype
Winter-Kennedy
Innløp, turbin
Ytterkant, spiraltromme
Utløp, sugerør
Innerkant, spiraltromme
Transducer
Vannsøylemanometer
Forkortelse Betydning
RANS
NPSE
IEC
CFD
SST
Reynold’s Averaged Navier Stokes
Net Positive Suction Energy
International Electrotechnical Comission
Computational Fluid Dynamics
Shear Stress Transport
- XIV -
1. Introduksjon
1. Introduksjon
Virkningsgradsmålinger av vannkraftverk utføres av flere grunner, blant annet å etterprøve
garantier fra turbinleverandør, samt å finne teknisk og økonomisk gunstige driftspunkt for
turbinen. For Kaplanturbiner er det dessuten ønskelig å gjøre målinger for å finne de beste
forhold mellom vinkel på hhv ledeskovler og løpehjulsskovler.
Virkningsgradsmålinger med lave fallhøyder gir relativ stor usikkerhet ved gjennomføring av
prototypmålinger i felt. Det er også aktuelt å benytte relative målinger som for eksempel
Winter-Kennedy målinger. For å finne virkelig volumstrøm med denne metoden, må den
kalibreres ved hjelp av absolutte målinger. Da absolutte målinger for slike anlegg ofte er
vanskelige å gjennomføre eller gir for stor usikkerhet, er det ønskelig å finne en alternativ
måte å kalibrere disse målingene.
Det blir i dette prosjektet benyttet CFD-analyse av strømninga gjennom spiraltromma for å
finne absolutt volumstrøm med Winter-Kennedy-målingene. Disse målingene vil bli
kontrollert mot absolutte målinger for å kunne studere måleusikkerheten.
Målingene er blitt utført på NTNU Vannkraftlaboratoriets modell av en av Francisturbinene i
Tokke Kraftverk. Det er tidligere blitt utført virkningsgradsmåling på denne turbinen, og satt
opp Hill-diagram for modell og prototyp, hvilket sikrer et godt sammenligningsgrunnlag for
Winter-Kennedy-målingene.
Tidligere arbeider
Winter-Kennedy målingene, først beskrevet av I. A. Winter i 1933, ble utviklet for å møte
behovet av å kunne måle volumstrømmen separat og kontinuerlig.[1] Målemetoden er i
hovedsak uforandret fra den tid, men dagens teknologi åpner for automatiske målinger og
direkte beregning av volumstrøm og virkningsgrad.
Etter at bruken CFD-verktøy nå har gjort sitt inntog, har det blitt gjort flere forsøk med
strømningsanalyse i spiraltromme og også sammenheng med Winter-Kennedy-målinger.
Forsøk på å forbedre nøyaktigheten av slike målinger har blitt gjort av blant annet Geberkiden
og Cervantes [2] som undersøkte strømningen i spiraltromma i Hölleforsen vannkraftverk i
Sverige. Der har man, i likhet med mange anlegg i felt og i motsetning til i
Vannkraftlaboratoriet, rørbend og uregelmessig geometri i forkant av innløpet til tromma.
Resultatene fra disse testene viste at hastighetsprofilen i innløpet har betydelig innvirkning på
strømningen i spiraltromma.
-1-
1. Introduksjon
Nicolle og Proulx [3] beskrev i 2010 nøyaktigheten av Winter-Kennedy målinger i en semispiraltromme ved hjelp av CFD-simuleringer. CFD benyttes med hell som kalibreringsmetode
for Winter-Kennedy målingene, og det lanseres en korreksjon for å bøte på forstyrrelser fra
ledeskovlene. I tillegg foreslås muligheten for å endre plasseringen av trykkuttak, slik at
målingene blir korrekte uavhengig av ledeskovlvinklene og mer nøyaktige for anlegg med lav
fallhøyde.
Ved NTNU har de siste årene virkningsgradsmålinger blitt utført av både Håkon Francke i
2006[4] og Leif Parr i 2007 [5]. Førstnevnte med Gibson-målinger på lavtrykks Francisturbin
og sistnevnte med en kombinasjon av termodynamiske og relative målinger.
-2-
2. Teori
2. Teori
2.1.
Virkningsgradsmålinger
I et vannkraftanlegg vil det være tap av utnyttbar energi i bl.a. vannvei, turbin, lager,
generator og transformator. Turbinvirkningsgraden bestemmes av hydraulisk og mekanisk
virkningsgrad.
I dette prosjektet fokuseres det på den hydrauliske virkningsgraden, som er forholdet mellom
tilgjengelig hydraulisk effekt for turbinen og avgitt effekt til akslingen.
ηh =
Pm
Ph
(2.1)
2.1.1. Effekt
Virkningsgraden bestemmes vanligvis ved å måle størrelsene som inngår i hydraulisk og
mekanisk effekt og finne forholdet mellom disse.
Mekanisk effekt:
Pm = 2 ⋅ π ⋅
n
⋅ Tm
60
(2.2)
Ved modellmålinger måles normalt generatormomentet og friksjonsmomentet for å finne
mekanisk moment:
Tm= T + TLm
(2.3)
I felt kan dette være vanskelig, og derfor beregnes akseleffekten, P, fra måling av
generatorens avgitte effekt og oppgitte virkningsgrad:
P=
Pgen
η gen
(2.4)
Friksjonstapet, PLm måles da ved hjelp av et kalorimeter (eller beregnes indirekte iht. IEC
41)[6]. Mekanisk effekt blir dermed:
Pgen
Pm =P + PLm = + PLm
η gen
Måling av tilgjengelig hydraulisk effekt byr på større utfordringer:
-3-
(2.5)
2. Teori
Ph = ρ ⋅ g ⋅ Q ⋅ H
(2.6)
Vannets tetthet, ρ
Tettheten av vann beregnes etter Webers formel:
ρ=
ρ0
(1 − A ⋅ pabs ) + 8 ⋅10 ⋅ (θ − B + C ⋅ pabs ) 2 − 6 ⋅10−8 (θ − B + C ⋅ pabs )3
−6
(2.7)
A = 4,6699 ∙ 10-10, B = 4,0, C = 2,1318913 ∙ 10-7, ρ0 = 1000 kg/m3 og p er absolutt trykk gitt i
Pa, mens θ er vanntemperatur gitt i °C.[7]
Tyngdeakselerasjon, g
Tyngdeakselerasjonen varierer med breddegrad og høyde over havet, samt lokale forhold. På
vannkraftlaboratoriet på NTNU er g målt til 9,82146516 m2/s. For modellturbiner og anlegg
med lav fallhøyde er det rimelig å anta konstant tyngdeakselerasjon.
Fallhøyde, H
Figur 2-1: Bestemmelse av fallhøyde, H
Fallhøyden, H, beregnes etter Bernoulli, fra trykkmålinger før spiraltromme og i sugerøret.
-4-
2. Teori
H=
E ( p1 − p2 ) (v12 − v22 )
=
+
+ ( z1 − z2 )
g
2g
ρg
(2.8)
Gjennomsnittshastigheten normalt gjennom et tverrsnitt:
v=
Q
A
(2.9)
Ettersom hastigheten ikke er konstant i hele røret, vil den kinetiske energien for hele
tverrsnittet være høyere enn hva man kan forvente ved å anta jevn hastighetsprofil:
1
vi 2 dA > v 2
∫
A
A
(2.10)
For å korrigere for dette kan hastighetsleddet ganges med en korrigeringsfaktor, α, som for en
fullt utviklet turbulent strømning i rør er ca. 1,058.[8] Forskjellen anses likevel som
neglisjerbar, og i henhold til gjeldende standarder gjøres dette av praktiske hensyn normalt
ikke.[7]
I vannkraftlaboratoriet måles differensialtrykket, Δp, mellom tverrseksjon 1 og 2. Da i tilegg
fallhøyden er relativt lav (<40 m), kan en se bort fra vannets kompressibilitet, og dermed vil
målt differansetrykk inkludere høydeforskjellen mellom 1 og 2 (Figur 2-1), og fallhøyden kan
uttrykkes som:
 1
1 
Q2 ⋅  2 − 2 
E ∆p
 A1 A2 
+
H= =
g ρg
2g
(2.11)
Volumstrøm, Q
Den største utfordringen ved en virkningsgradsmåling er vanligvis å bestemme
volumstrømmen. (I termodynamiske målinger omgås dette ved å beregne hydrauliske tap ved
hjelp av temperaturstigningen, og dermed kan virkningsgraden bestemmes og
volumstrømmen finnes ved hjelp av denne.) I neste del-kapittel tas de ulike
volumstrømmålemetodene nærmere i øyesyn.
2.2.
Måling av volumstrøm
Man kan skille mellom absolutte og relative, og dessuten også primære og sekundære
målinger. En absolutt måling måler den faktiske volumstrømmen, mens en relativ måling gir
forholdet mellom størrelsene som er målt, men for å finne den faktiske verdien må den
kalibreres mot en absolutt metode. Sistnevnte er generelt ikke nøyaktige nok til å aksepteres
ved testing av garantert virkningsgrad, men er ofte lette å gjennomføre og passer til
-5-
2. Teori
kontinuerlig bruk, samt å finne beste forhold mellom vinkel på ledeskovler og
løpehjulsskovler.
Primære målinger innebærer målinger kun av fundamentale størrelser som lengde, masse og
tid. I volumstrømssammenheng gjøres dette ved for eksempel veiing eller volumetrisk måling,
men vanligvis kun for å kalibrere sekundære, absolutte metoder.
Primære målinger av trykk utføres gjerne med dødvektsmanometer eller manometer med
vann- eller kvikksølvsøyle.
2.2.1. Absolutte metoder
Absolutte metoder omfatter, foruten de primære, flygelmåling, trykk-tid-måling (Gibson),
pitotrør, elektromagnetisk induksjonsmåling og ultralyd. Problemet med disse metodene er at
det stilles krav til strak vannvei i for- og bakkant av målingen, og ofte vil tilløpsrør eller tunell
være vanskelig tilgjengelig for installasjon av utstyr.
Valg av metode bestemmes vanligvis av nøyaktigheten av metoden og tilgjengeligheten i
anlegget som skal testes. Termodynamiske målinger er i dag de mest brukte for vannkraftverk
med fallhøyde over 100 m, men gir dårlig nøyaktighet ved lavere fall. I disse tilfellene kan
Gibson-målinger, som egner seg godt for store kraftverk med lav fallhøyde, være et godt
alternativ, forutsatt at det i trykksjakten finnes et tilstrekkelig langt, strakt parti (L>10 m) med
konstant tverrsnitt. Andre metoder som kan være aktuelle ved lave fallhøyder er målinger med
flygel eller akustisk scintillasjonsvolumstrømmåler (ASFM).
2.2.2. Relative metoder
Relative målinger (eng: index tests) gir, i motsetning til de absolutte målinger, kun verdier i
forhold til en bestemt størrelse. For å finne absolutte verdier må enten metoden kalibreres
eller beregnes mot en referanse. Blant metodene som brukes er Winter-Kennedy-målinger og
differensialtrykkmålinger i konvergerende trykksjakter. Også Gibson-målinger kan utføres
relativt, da med kun ett måletverrsnitt mot normalt to. [4] Bruken av relative metoder er meget
utbredt da måleutstyret er forholdsvis enkelt og billig å installere og dessuten kan beholdes for
kontinuerlig overvåkning av volumstrømmen.
En relativ virkningsgradsmåling utføres ved å utføre en måling på det som er antatt å være
bestpunkt, og bruke dette som referanse. Volumstrømmen antas da å være proporsjonal med
en målt verdi, i tilfelle Winter-Kennedy, kvadratroten av differensialtrykket over
spiraltromma.
-6-
2. Teori
Q=k h
(2.12)
der h angir differensialtrykket. 1 Ved å kjøre på det antatte bestpunkt, og sette virkningsgrad
lik oppgitt garantivirkningsgrad kan man estimere konstanten k.
Den relative virkningsgraden bestemmes da ved:
ηrel
 P 


E ⋅ Qi 
= 
 P 


 E ⋅ Qi  ref
(2.13)
der E bestemmes i henhold til ligning (2.11).
2.2.3. Winter-Kennedy målinger
Spiraltrommas oppgave er å fordele vannet likt rundt stagringen hvilket sikrer uniform
strømning inn på løpehjulet. [9] Fra ytre del av spiraltromma ledes vannet gjennom
stagskovlene, deretter gjennom ledeskovlene og inn til løpehjulet.
Ved å måle trykkforskjellen mellom inner- og ytterkant av en spiraltromme er det mulig å
finne volumstrømmen i det aktuelle tverrsnittet.
Figur 2-2: Standard plassering av trykkmålere i metallspiraltromme
Den indre trykkmåleren bør plasseres utenfor stagskovlene, på en strømlinje som går midt
mellom disse og den ytre med samme vinkel α. [6]
1
Ulike notasjoner eksisterer for Winter-Kennedy-differensialtrykket. Her benyttes som i IEC 41, h, med enhet,
Pa..
-7-
2. Teori
For å øke nøyaktigheten er det mulig å måle trykkforskjellen over to ulike tverrsnitt i tromma.
I en betongtromme vil den tilsvarende vinkel α ligge mellom 20° og 120° med uttak 1 i god
avstand fra hjørnene i tromma.
Ved boring av hull til trykkuttak må det påses at hullet er i plan med veggen og ikke skaper
forstyrrelser i strømningen. Diameteren skal være 2 til 4 mm med en lengde som er minst det
dobbelte av diameteren. Videre skal gjennomsnittshastighetene i nærheten av hullet gå
parallelt med veggen. [7]
Strømning i krummet kanal påvirkes av sentrifugalkraften:
c2
r
(2.14)
dp
c2
=ρ
dr
r
(2.15)
FS = dm
Dette resulterer i radiell trykkøkning:
Ved å forenkle med konstant hastighet i tverrsnittet [10] kan en finne et estimat av h:
h ≈ ∆=
p
r 
⋅ ln  1  ⋅ Q 2
A
 r2 
ρ
2
(2.16)
I tillegg vil hastigheten øke gjennom stagskovlene, og dette vil etter Bernoulli medføre en
mindre økning av trykkdifferansen, avhengig av plasseringen av trykkuttak 2:
c2 2 − c12
∆p =ρ
2
(2.17)
Ettersom begge trykkøkningsleddene er proporsjonale med Q2, kan man sette opp
sammenhengen mellom volumstrømmen og det målte differensialtrykket, (2.12):
Q=k h
Erfaringsmessig stemmer ikke alltid målinger overens med likning (2.12). Dette kan skyldes
forhold som lav strømningshastighet i spiraltromma eller uregelmessig trommegeometri.[6]
Derfor beregnes volumstrømmen som regel med:
Q= a ⋅ h n
(2.18)
der 0,48 < n < 0,52. [11]
For å finne konstantene i likning (2.18), kan man benytte en absolutt måling for eksempel en
Gibson- eller flygelmåling.
-8-
2. Teori
Ettersom trykkforskjellen er proporsjonal med tettheten av vannet, bør det tas hensyn til
vanntemperatur, dersom det forekommer betydelige variasjoner.[12] Vanntemperaturen vil
også ha innvirkning på viskositeten og hastighetsprofilen i måletverrsnittet. Det kan derfor
forventes et noe høyere målt trykk ved lave temperaturer enn ved høye.
For helhetens skyld, viderebringes også to relativt nye forslag til revidering av WinterKennedy, som ikke er benyttet her, men likevel bør nevnes.
I 2007 lanserte L. Sheldon [13] en ny formel med utgangspunkt i at fluidrotasjonens sentrum
ikke er det samme som turbinens, og at det dermed er nødvendig med en korreksjonsfaktor:
Q= a ⋅ h k + m⋅log h
(2.19)
Konstantene a, k og m finnes ved minste kvadraters metode fra 2. gradslikningen:
log Q = m ⋅ (log h) 2 + k ⋅ log h + log a
(2.20)
I sitt utrykk for sammenheng mellom volumstrøm og differensialtrykk, definerer Nicolle og
Proulx [3] konstanten a i (2.18) som en funksjon av ledeskovlvinkelen:
Q a (α ) ⋅ h n
=
a (α ) = c3 ⋅ α 3 + c2 ⋅ α 2 + c1 ⋅ α + c0
2.3.
(2.21)
(2.22)
Virkningsgrad – modell og prototyp
2.3.1. Dimensjonsløse tall og enhetstall
Ved testing av en turbin er det nødvendig å finne sammenhengen mellom modellen som testes
og den fullskala prototypen som skal bygges (eller er blitt bygget). Geometrien, samt
forholdet mellom vektorene i hastighetstrekantene i turbinen skal være identiske. I tillegg skal
visse enhetstall stemme overens. Ulike standarder eksisterer for å uttrykke disse; her er de
dimensjonsløse ED-tallene benyttet:
Fartsfaktor:
nED =
nD
E
der n er gitt i rps.
-9-
(2.23)
2. Teori
Volumstrømsfaktor:
QED =
Q
D
2
E
(2.24)
Momentfaktor:
T
ρ1 D 3 E
(2.25)
Pm
=
QEDηTurbine
ρ1 D 2 E1,5
(2.26)
TED =
Effektfaktor:
=
PED
Thoma-tall:
σ=
NPSE
E
(2.27)
Virkningsgraden må derimot korrigeres, da friksjonstapene for prototypen i spiraltromme og
turbin blir lavere når Reynoldstallet økes.
Reynoldstallet for en turbin:
Re =
Du
ν
(2.28)
Der omtrentlig verdi for kinematisk viskositet beregnes etter:
ν =e
−16,921+
396,13
107,41−θ
(2.29)
Virkningsgraden skaleres så til et konstant Reynoldstall, som fastsettes ved en nominell verdi.
 Re

Re
δ ref ( ref )0,16 − ( ref )0,16 
(∆η )=
M →M *
Re M *
 Re M

(2.30)
Økt virkningsgrad for prototypen gis av:
 Re ref 0,16 Re ref 0,16 
(∆η=
) M * → P δ ref (
) −(
) 
Re P
 Re M *

- 10 -
(2.31)
2. Teori
1 − ηopt , M
δ ref =
(
Re ref
Reopt , M
)
0,16
+
1 − vref
(2.32)
vref
Reref og Vref settes etter gjeldende standarder til henholdsvis 7∙106 og 0,7 for
Francisturbiner.[7]
2.3.2. Virkningsgradskurver
Vannkraftturbiner i store anlegg har vanligvis gode reguleringsmuligheter. Likevel vil man
ikke alltid kjøre på beste driftspunkt, av naturgitte eller økonomiske årsaker. Driftspunktet vil
vanligvis variere mest for vannføringen, men også fallhøyden over turbinen kan variere noe
da vannstanden i reservoar og utløp ikke nødvendigvis er konstant. Økt volumstrøm vil
dessuten føre til lavere fallhøyde grunnet friksjonstap, beregnet etter:
hf = f
L V2
d 2g
(2.33)
I modellforsøk testes derfor turbinen i for varierende volumstrøm så vel som fallhøyde rundt
et optimalt driftspunkt. Testene kjøres i serier med ulike fartsfaktorer med konstante
ledeskovlvinkler. I et Hill-diagram plottes disse seriene i konturdiagrammer, der kotene viser
hydraulisk virkningsgrad, og eventuelt effekt. Diagrammet for modellturbinen plottes etter
fartsfaktor og volumstrømsfaktor eller andre kjennetall, mens diagrammet for prototypen
plottes for fallhøyde og volumstrøm.
Ved testing av turbin i felt, bestemmes virkningsgradskurven for én fallhøyde. I henhold til
likning (2.33) vil likevel fallhøyden gå noe ned når volumstrømmen øker. For å justere
verdiene til én bestemt høyde brukes affinitetsligningene:
1/2
H 
Q2 = Q1  2 
 H1 
H 
P2 = P1  2 
 H1 
- 11 -
(2.34)
3/2
(2.35)
2. Teori
2.4.
CFD
En strømning kan beskrives ved hjelp lovene om bevarelse av masse, impuls og energi. I
numeriske strømningsberegninger, CFD, benyttes datamaskiner for å utføre det enorme antall
regneoperasjoner som kreves for å løse disse likningene i en vilkårlig geometri.
Før beregningene utføres må det avklares om strømningen er enfaset eller flerfaset,
inkompressibel eller kompressibel (og eventuelt supersonisk) og om den er stasjonær eller
transient.
I tillegg må det velges et strømningsregime. Dette bestemmes ved hjelp av det
dimensjonsløse Reynoldstallet:
Re =
ρ vD
µ
(2.36)
Strømning i rør karakteriseres som enten laminær eller turbulent ut fra om Reynoldstallet er
hhv mindre enn eller større enn 2300. I praksis vil man i vannkraftanlegg alltid ha turbulent
strømning. Aktuell viskositet og rørdiameter (D=0,35 m) under eksperimentene tilsier at
strømningen er turbulent ved volumstrøm over 0,0006 m3/s, altså langt under området det
kjøres i.
2.4.1. Strømningsligninger
Navier-Stokes ligningene for bevarelse av masse og impuls:
 
∇ ⋅u =0

  



∂u
− ρ (u ⋅∇)u = −∇ p + µ∇ 2 u + ρ f b
ρ
∂t
(2.37)
(2.38)
I en turbulent strømning vil det oppstå kaotiske og tilfeldige fluktuasjoner i hastighet og trykk.
Direkte løsning av Navier-Stokes likningen under slike forhold (DNS), krever så store
regneressurser at dette kun er gjennomført for meget små og enkle strømninger. Det er derfor
blitt utviklet flere tilnærmingsmetoder for å modellere turbulens som tar utgangspunkt i de
gjennomsnittlige RANS-likningene.
Reynolds Averaged Navier Stokes, RANS
Trykk og hastighetsvektorene i en turbulent strømning deles opp i én gjennomsnittlig og én
fluktuerende del.
- 12 -
2. Teori
u=
u i + ui '
i
(2.39)
p= p + p '
(2.40)
Gjennomsnittet av de momentane verdiene:
1
ui =
T
t0 + T
∫
ui dt
(2.41)
t0
Og gjennomsnittet av de fluktuerende delene:
ui ' = 0
(2.42)
Ved innsetting i (2.38) fås RANS-ligningen for impuls:

 ∂u ∂u j 
∂ui
∂ui 1 ∂ 
+uj =
 − pδ ij + µ  i +
 − ρ ui ' u j '
∂t
∂x j ρ ∂x j 

 ∂x j ∂xi 
(2.43)
Kronecker-deltaet, δij, er definert som:
i =j → δ ij =1
i ≠ j → δ ij =
0
Leddet -ρu̅i’̅u̅j’̅ betegner Reynoldsspenningene, og medfører i en tredimensjonal analyse, tre
nye ukjente normalspenninger og tre nye skjærspenninger.
For å lukke løsningen finnes det flere turbulensmodeller som baserer seg på innføring av nye
likninger, hvorav de mest brukte introduserer to.
2.4.2. Turbulensmodeller
k-ε-modellen, k-ω-modellen og SST-modellen er av de mest populære turbulensmodellene i
bruk i dag.
k-ε-modellen er ikke godt egnet for krummede grensesjikt og verken k-ε eller k-ω hensyn til
transport av turbulent skjærpenning, hvilket gir en overdrevet eddy-viskositet. [14]
SST-modellen er basert på k-ω-modellen og forener bruk av k-ε-modellen i fjern av avstand
fra veggen, og k-ω-modellen nær veggen. Overgangsfunksjoner sikrer en jevn overgang
mellom de to benyttelsesområdene.
- 13 -
2. Teori
2.4.3. Strømning i grensesjikt
Inntil veggene ved en strømning vil det dannes grensesjikt der hastigheten er lavere enn den
ytre hastigheten. Grensesjiktet regnes vanligvis til der hastigheten er like stor som 99 % av
den ytre hastigheten.
δ=
y=
(u 0,99U ∞ )
99
(2.44)
Ved hjelp av eksperimenter og dimensjonsanalyse har en kunnet utlede solide empiriske
formler for å beskrive turbulente grensesjikt. Grensesjiktet består av ulike lag, der avstanden
fra veggen betegnes av den dimensjonsløse parameteren y+.
y+ =
yv*
u+ =
u
v*
ν
(2.45)
(2.46)
Friksjonshastigheten er definert av skjærspenningen ved veggen og tettheten av fluidet:
1/2
τ 
v = w 
ρ 
*
I Error! Reference source not found. og
Figur 2-3 vises inndelingen av grensesjiktet med tilhørende hastighetsfunksjoner:
Tabell 2-1: Grensesjikt
Sjikt
Dimensjonsløs avstand fra vegg Hastighetsfunksjon
Viskøst undersjikt y+ < 5
u+=y+
Buffersjikt
5 < y+ < 30
Logaritmisk sjikt 30< y+<300
u+=1/κ∙ln(y+)+B
- 14 -
(2.47)
2. Teori
Figur 2-3: Turbulent grensesjikt
Spalding utledet i 1961 en formel for hele det indre grensesjiktet, fra veggen og ut til ca.
y+=100 [15].
 +
(κ u + ) 2 (κ u + )3 
−
y + = u + + e −κ B eκ u − 1 − κ u + −
2
6 

(2.48)
Utenfor finner vi det ytre sjiktet som er sterkt avhengig av trykkgradienten til strømningen.
CFD-programmet, CFX, har innebygde veggfunksjoner som kalkulerer volumstrømmen i
grensesjiktet. For at disse skal være gyldige må det ikke forekomme tilbakestrømning
innenfor innerste node og y+ bør ligge i det logaritmiske sjiktet. Ansys anbefaler i sine
brukermanualer at y+ legges mellom 20 og 300 ved simulering av turbomaskiner.
2.4.4. Grid
For å få løsningen til å konvergere og oppnå en riktigst mulig simulasjon, er det viktig å ha
god kvalitet på gridet. Dette kan blant annet gjøres ved å følge visse punkter:
•
•
•
•
Ved store hastighetsgradienter bør gridet finmaskes tilsvarende
Cellestørrelsen bør endres jevnt, ved kontinuerlige funksjoner
Sideforholdet i en celle bør nærmest mulig 1, (selv om dette kan være vanskelig i
grensesjiktene)
Små vinkler mellom naboceller bør unngås
Ved bruk av programvaren CFX-Mesh vil bruker få advarsler hvis disse punktene ikke er
fulgt, og det er dermed mulig å utvikle gridet videre.
En korrekt løsning skal være uavhengig av gridet. Dette kan kontrolleres ved å gjøre gridet
stadig mer finmasket til løsningen ikke lenger endres.
- 15 -
3. Utførelse
3. Utførelse
3.1.
Eksperiment
3.1.1. Oppsett
Virkningsgradsmålingene ble utført på Vannkraftlaboratoriets Francis-turbin, med en
nominell fallhøyde på 30 m. Før igangsetting ble trykktank og sugerørstank fylt opp fra
”sumpen” i henhold til de prosedyrer som finnes på laboratoriet, og alle rør luftet ut. Under
drift ble vannet kjørt i lukket sløyfe. Figur 3-1 viser sløyfa, med tilhørende plassering av
måleinstrumenter.
Figur 3-1: Oppsett Francis-rigg, lukket sløyfe
Før forsøkene startet ble det gjort en referansemåling ved bestpunkt. Dette for å sikre
forsøkenes repeterbarhet. Det ble så kjørt én måleserie for hver ledeskovlvinkel fra 4° til 14°.
Hver måleserie inneholdt femten punkter på gitte hastighetsfaktorer. Hvert målepunkt ble
målt i ett minutt og logget via LabView, med en målefrekvens på 1000 Hz og loggefrekvens
på 1 Hz.
Det er tidligere blitt utført virkningsgradsmålinger på modellen av Tokke-turbinen, med
tilhørende Hill-diagram. Det ble forsøkt kjørt mest mulig i lignende driftsituasjon som denne,
samt gjenskape resultatene for å tegne et nytt Hill-diagram. Disse testene var blitt kjørt med
fallhøyde på modellen på ca. 30 m. Dette ga tilsynelatende meget høy temperatur i generator,
og det ble derfor valgt å redusere fallhøyden til ca 20 m. (Ved kontroll av temperaturmåler i
generator ble det påvist forstyrrelser i signalet, og en vellykket utbedring ble foretatt.)
- 16 -
3. Utførelse
Tidligere forøk ble gjort med Thoma-tall mellom 0,15 og 0,29. I nåværende forsøk ble det
holdt på ca. 0,26. Temperatur varierte mellom 15 og 19 °C.
For å beregne hydraulisk effekt ble, foruten volumstrømmen, differensialtrykket mellom
innløp og utløp, turtallet, generatormomentet og friksjonsmomentet målt og logget. For
beregning av vannets tetthet ble i tillegg innløpstrykk, vanntemperatur og atmosfæretrykk
logget. Fallhøyde, effekt, og virkningsgrad ble så beregnet i etterkant etter formlene (2.1)(2.7) og (2.11).
Utstyr for absolutt og relativ volumstrømmåling beskrives i hhv kapittel 3.1.2 og 3.1.3. Øvrig
måleutstyr er beskrevet i Vedlegg A.
3.1.2. Oppsett, absolutt måling av volumstrøm
Absolutt volumstrøm ble funnet med elektromagnetisk induksjonsmåling (Tabell 3-1, Figur
3-2 og
Figur 3-3). Denne metoden krever en strak rørlengde på 5 diameter oppstrøms,
og 2 diameter nedstrøms volumstrømmåleren.
Tabell 3-1: Data volumstrømmåler
Type
Instrument
Reg. nr
Signalforsterker
Kraftforsyning
Datafangst
Elektromagnetisk volumstrømsmåler
Krohne Aquaflux IFS 4000
4624-4
Intern
Intern
National Instruments data acquisition unit
Figur 3-2: Absolutt volumstrømmåling
Figur 3-3: Elektromagnetisk volumstrømmåler
Diameteren på volumstrømmåleren er her mindre enn øvrig rørdiameter. Det tillates for slike
målere at røret konverger med en halvvinkel på opptil 4°.
- 17 -
3. Utførelse
3.1.3. Oppsett, relativ måling av volumstrøm
Relativ volumstrøm ble funnet ved å måle differensialtrykket, h, over spiraltromma. Det ble
utført sekundære (transducer) og primære (vannsøylemanometer) målinger parallelt (se Tabell
3-2 og Figur 3-4).
Tabell 3-2: Data, Winter-Kennedy måleutstyr
Type 1
Instrument
Reg. nr
Motstand/loggeboks
Kraftforsyning
Datafangst
Differensialtrykktransducer
Fuji Electric FHCX 36WI-AKBYY
4536-1
500 Ohm, reg. 2756-2
Ekstern 24 V
Type 2
Avlesning
Oppløsning
Vannsøylemanometer
Optisk
5 mm
Figur 3-4: Winter-Kennedy måling
Trykkuttakene ble satt inn omtrent nitti grader etter innløpet, med ytre trykkuttak boret
horisontalt inn i tromma, og indre uttak med vinkel på 45°. Ved hjelp av CAD-tegninger
(Vedlegg C) av tromma og måling med skyvelære, ble det funnet at det ytterste hullet var
boret ved 90,7° og det innerste ved 91,1° (se Figur 3-5 og Tabell 3-3).
Tabell 3-3: Plassering av trykkuttak
X [mm] Y [mm] Z [mm]
Høytrykk 9,1
730,4
8,2
Lavtrykk 9,5
499,2
-115,3
- 18 -
3. Utførelse
Figur 3-5: Plassering av uttak for trykkmålinger
(origo i turbinenes rotasjonsakse og trommas vertikale symmetriplan)
Måling med transducer
Logging av Winter-Kennedy-differensialtrykket fra transducer ble utført separat fra øvrige
verdier. Transduceren avgir et strømsignal på 4-20 mA som over en 500 Ω motstand gir et
spenningssignal, U, mellom 2 og 10 V. Differensialtrykket er en lineær funksjon av
spenningssignalet:
ht = c0 + c1 ⋅ U
(3.1)
Figur 3-6 viser transduceren og dens plassering på spiraltromma. På oversiden av t. finnes to
ventiler som ble benyttet til utlufting av t. etter fylling av riggen og før hvert eksperiment.
Figur 3-6: Transducer og ytre trykkuttak
Figur 3-7: Indre trykkuttak
- 19 -
3. Utførelse
Vannsøylemanometer
Trykkforskjellen fra manometeret ble funnet ved å lese av høyden på begge vannsøylene og
deretter beregne etter:
hwcm = ( H H − H L ) ⋅ ( ρ water − ρ air ) ⋅ g
(3.2)
Tettheten av lufta var mindre enn 0,3 % av vannets tetthet, men ble likevel tatt med for å
minimere systematiske feil. Ved å anta lik vann- og lufttemperatur ble lufttettheten beregnet
ved:
pabs
=
≈
ρ air
R ⋅θ
H + HL


3, 4837 ⋅103 ⋅  p1,abs − (1,5m + H
) ⋅ ρ1 ⋅ g 
2


273,15 + θ water
(3.3)
På toppen av manometeret ble det plassert en ventil med mulighet for tilkobling av luftpumpe.
Høyden på vannsøylene kunne dermed reguleres til et passende nivå.
Figur 3-8: Vannsøylemanometer
- 20 -
3. Utførelse
3.2.
Kalibrering
Volumstrøm, Q
Under kalibreringa av volumstrømmåleren ble tidligere konstanter brukt for å stille inn en
omtrent riktig volumstrøm. Vannet ble så ledet inn i en veietank i nøyaktig to minutter mens
spenningssignalet fra volumstrømmåleren ble logget og veietankens vekt før og etter start,
samt luft- og vanntemperatur, notert.
Differensialtrykk, Δp
Δp måles ved hjelp av en differensialtrykktransducer. Denne ble kalibrert med et
dødvektsmanometer, der destillert og avionisert vann blir belastet med vekter hvis masse er
kjent, via en roterende sylinder med et kjent areal.
Generatormoment, T
For å minimere friksjon ble hydraulikkaggregatet startet omtrent en halvtime før
kalibreringen.
Lastcellen ble så belastet med kjente vekter fra 0 til 200 kg.
Armen ble ikke målt spesifikt for dette prosjektet, men er tidligere blitt målt med
skyvelære/mikrometer.
Friksjonsmoment, TLm
Friksjonsmomentet ble kalibrert på samme måte som generatormomentet. Her ble det også
gjort en måling av armen, da tidligere måling ikke holdt
mål. Dette ble utført ved hjelp av skyvelære og
mikrometer.
Kalibreringen ble utført med lastcella koblet fra blokka
slik at lastcella blir et isolert system, påført kraft fra
loddene.
Det ble foretatt fem avlesninger per vektendring, og
sekvens med pålasting og avlasting utført én gang.
Figur 3-9: Kalibrering,
friksjonsmoment
- 21 -
3. Utførelse
Winter-Kennedy differensialtrykk, h
Det ble forsøkt med to ulike transducere, da den første ikke ga utslag ved volumstrømmer
under ca. 100 l/s. Transducer nummer to viste derimot utslag og ble derfor benyttet videre.
Måleområdet ble satt fra -1 til 20 kPa, og transduceren kalibrert med et lavtrykks
dødvektsmanometer fylt med luft (se Figur 3-10)
Figur 3-10: Dødvektsmanometer
Avlesning av spenningssignalet ble utført ved automatisk logging i ca. 20 s pr måling.
Laveste belastning på manometeret var 3 kPa, hvilket var noe høyt i forhold til det området
det skulle måles i. Pga mistanke om hysterese og manglende linearitet under 3 kPa ble det
derfor i tillegg satt opp et vannsøylemanometer parallelt.
- 22 -
3. Utførelse
3.3.
Analyse av måleresultater
3.3.1. Kontroll for sterkt avvikende verdier
Måledataene ble først analysert og i Excel. Under målingene forekom det noen momentane
forstyrrelser i målingene av generatorturtall og atmosfæretrykk (turtallet økte plutselig med
over 100 % og atmosfæretrykket viste 0). For at ikke disse skulle få innvirkning på
gjennomsnittsverdiene ble Excel-funksjonen ”Averageifs” brukt til å filtrere bort verdier som
baserte seg på trykkmålinger som avvek mer enn 50 kPa fra gjennomsnittet for det aktuelle
driftspunktet og generator turtall over 1000 (det ble ikke kjørt på turtall over 600 rpm).
Beregningene er foretatt 3 ganger, én med volumstrøm målt med induksjonsflowmeter og én
for både automatisk og manuell avlesning av Winter-Kennedy-målingene. Fallhøyden ble så
kalkulert på nytt fra likning (2.8), samt virkingsgrad og aktuelle dimensjonsløse tur- og
volumstrømstall (nED og QED).
Hill-diagrammene er plottet ved hjelp av Matlab som har en rekke interpolerings- og
kurvetilpasningsfunksjoner. Blant de mest aktuelle metodene er polynomkurvetilpasning med
minste kvadraters metode og lineær-, spline og stykkevis kubisk interpolasjon.
Kurvetilpasning har den fordel at tilfeldige avvik, som forekommer i stor grad ved WinterKennedy-målinger, delvis blir midlet ut og gir dermed mindre utslag enn ved interpolasjon.
Basert på dette ble det valgt å bruke MatLab-funksjonen ”polyfit”, som bruker minste
kvadraters metode for å lage et n’te grads polynom, hvor n i dette tilfelle er satt til 4.
Detaljert MatLab-skript kan finnes i Vedlegg E.
- 23 -
3. Utførelse
3.4.
CFD
3.4.1. CAD-modell
Spiraltromma er tegnet i 3D-dak programmet Pro Engineer. Modellen er basert på tegninger
laget av Åsmund Lerstad. Disse er blitt benyttet som en slags virtuell støpeform for å lage en
invertert utgave av tromma, dvs. volumet som er tilgjengelig for gjennomstrømning.
Figur 3-11: CAD-modell av strømningsvolumet i spiraltromma
Modellen avsluttes opprinnelig etter stagskovlene, hvilket betyr at utløpet havner i en sone
med stor hastighetsgradient og fare for tilbakestrømning.
For å unngå tilbakestrømning i utløpssonen er det blitt lagt til 10 mm forlengelse av
spiraltromma inn mot rotasjonsaksen til løpehjulet. Videre ble det modellen forlenget med én
meter i innløpet for å oppnå et realistisk strømningsbilde inn i spiraltromma.
Modellen er så importert til Ansys CFX-Mesh for generering av grid til CFD-analyser.
For å halvere antall elementer i beregningene er kun halve tromma simulert, og det er i stedet
blitt lagt inn et symmetriplan i tverrsnittet.
- 24 -
3. Utførelse
3.4.2. Grid
I modellen eksisterte det en rekke områder som kunne skape problemer for gridgeneratoren,
pga små vinkler og kantlengder. Ved automatisk bruk av ”virtual healing” ble disse smeltet
sammen til større flater.
Resultatet bør være uavhengig av gridet, derfor ble dette forandret rundt et referansepunkt,
med gradvis finere grid. Når resultatet ikke lenger forandret seg, ble det antatt at gridet var
akseptabelt.
Modellen ble inndelt i ulike regioner, med tilhørende gridstørrelser(se Tabell 3-4). Inntil
veggen og i området rundt stagskovlene vil det være store hastighetsgradienter, derfor er
gridet mye tettere her enn i resten av volumet.
Tabell 3-4: Størrelser for generering av grid
Region
Maksimal
kantlengde
[mm]
100
8
Innløpsrør
Indre del av tromme
Symmetriplan
Utløp
Ytre tromme, innløp
10
50
Minimum
kantlengde
[mm]
5
1,4
Volumavstand
1
1,5
Angulær
oppløsning
[°]
33
15
18
25
Ekspansjonsfaktor
1,25
1,22
1,2
1,2
I tillegg ble gridet fortettet inntil veggen ved bruk av såkalte ”inflation layers”, Tabell 3-5.
Tabell 3-5: ”Inflation layers”
Type
Tykkelse, innerste lag
Antall lag
Ekspansjonsfaktor
y+
First layer thickness
0,55 mm
12
1,1
ca. 20-300
Ved trykkmåling i Ansys, blir det satt inn virtuelle sensorer som beregner trykket ved hjelp av
verdiene i nodene rundt. For å gjøre disse mest mulig nøyaktig, ble det også lagt inn en
fortetning av gridet i disse områdene. Tabell 3-6 og Figur 3-12 viser det endelige gridet som
er benyttet i videre beregninger.
Tabell 3-6: Gridstørrelse
Noder
780 924
Overflater
181 819
Volumelementer, totalt 2 432 309
- 25 -
3. Utførelse
Figur 3-12: Endelig grid
3.4.3. Grensebetingelser og simuleringsoppsett
Tabell 3-7 angir de benyttede grensebetingelser. Merk at volumstrømmen deles på 2 ettersom
kun halve tromma simuleres.
Tabell 3-7: Grensebetingelser
Område
Type
Verdi
Detaljer
Innløp
Inlet
Massestrøm, ṁ=ρ∙Q/2
Trommevegg
Horisontalt tverrsnitt
Utløp bak stagskovler
Wall
Symmetry
Outlet
Hastighet =0
Medium turbulensintensitet
Ruhet = 0,0008 mm
Gjennomsnittlig statisk trykk
Ingen trykkutjevning
Tabell 3-8 viser egenskapene til fluidet det er blitt simulert med. Dette er basert på den
innebygde vann-modellen i CFX, men tilpasset temperaturene som ble målt i eksperimentene.
- 26 -
3. Utførelse
Tabell 3-8: Materialegenskaper
Fluid
Temperatur
Tetthet
Dynamisk viskositet
Absolutt trykk, gjennomsnitt ved utløp
Vann
18 °C
998,78 kg/m3
1,06 ∙10-3 kg/(m∙s)
2,5 bar
Turbulensmodell
SST-modellen med automatiske veggfunksjoner er her blitt benyttet. Videre ble det også
undersøkt resultater ved bruk av k-ε-modellen med skalerbare veggfunksjoner.
3.4.4. Simulering
Konvergeringskriteriet ble satt relativt lavt for å sikre at det ble utført minst 100 iterasjoner
(Tabell 3-9).
Tabell 3-9: Simuleringsoppsett
Simulering
Konvergenskriterium, RMS-residualer av ui og p
Max antall iterasjoner
Tidsskala
Stasjonær
3∙10-6
150
Automatisk med faktor 2
Ved hjelp av såkalte ”monitor points” ble det kontrollert at ikke bare konvergenskriteriet ble
innfridd, men at også differensialtrykket konvergerte.
3.4.5. Etterprosessering
Ved uttaket for lavtrykkssida for differensialtrykket, viste simuleringene at det var relativt
store variasjoner i trykket. Det var derfor viktig å vite så nøyaktig som mulig plasseringen av
den virtuelle lavtrykksproben i CFD-analysen.
For å undersøke om plasseringen av trykkuttakene var optimal ble det lagt inn polylines i
CFX i samme høyde som eksisterende plassering, men med forskjellig vinkel. Her ble
tykkgradientene multiplisert med tangentielle vektorene til trommeoverflaten for å finne hvor
sensitive målingene var for riktig trykkmålepunkt, se Vedlegg C. I tillegg ble vinkelen på
hastighetsvektoren i forhold til spiraltromma målt i visse avstander normalt på spiraltromma.
- 27 -
4. Resultater
4. Resultater
4.1.
Eksperimentelle målinger
4.1.1. Winter-Kennedy volumstrøm
Q= a ⋅ h n
(4.1)
For å finne virkelig volumstrøm fra Winter-Kennedy-målingene må kalibreringskonstantene i
(4.1) finnes. De eksperimentelt beregnede kalibreringskonstantene ble funnet ved hjelp av alle
de 165 målepunktene i Hill-diagrammet (Figur 4-10). I CFD-analysene ble konstantene funnet
fra de til sammen 17 målepunktene i Tabell 4-4.
Tabell 4-1 viser resultatet av kalibreringen:
Tabell 4-1: Kalibrering, Winter-Kennedy
Metode
CFD
Eksperimentelt, vannsøylemanometer
Eksperimentelt, diff.trykktransducer
Ukalibrert, likning (2.16)
a
0,0050222
0,0054783
0,0048929
0,004936
n
0,501322
0,490069
0,503369
0,5
Q i m3/s og h i Pa.
I Figur 4-1 og Figur 4-2 plottes de absolutt målte volumstrømmene mot de relativt målte,
kalibrert eksperimentelt og med CFD.
- 28 -
4. Resultater
Figur 4-1: Winter-Kennedy med vannsøylemanometer
- 29 -
4. Resultater
Figur 4-2: Winter-Kennedy med differensialtrykktransducer
- 30 -
4. Resultater
Ved logging av differansetrykket framkom det en god del fluktuasjoner. Figur 4-3 viser
utviklingen for noen utvalgte måleserier. Loggefrekvensen var 1 Hz. Det observeres at det ser
ut til å være to ”regimer”, ett med tilnærmet konstante differansetrykk og ett med store
kaotiske variasjoner.
Figur 4-3: Fluktuasjoner i differensialtrykket i spiraltromma
Standardavviket av måleseriene for differensialtrykket ble så plottet mot volumstrømmen (se
Figur 4-4) for å se etter eventuelle sammenhenger.
Figur 4-4: Standardavvik differensialtrykk
- 31 -
4. Resultater
Det ble eksperimentert med å holde volumstrømmen konstant, men endre ledeskovlvinkel
(Tabell 4-2). Målingene er utført rett etter hverandre, for å sikre mest mulig like
testbetingelser.
Tabell 4-2: Innvirkning av ledeskovlåpning på målt differensialtrykk ved Q = 0,25 m3/s
Målte verdier
3
α [°] Q [m /s] hwcm [Pa]
14
0,2501
2445,3
11
0,2502
2430,6
10
0,2499
2420,8
9
0,2505
2420,8
8
0,2502
2425,7
7
0,2502
2419,9
4.2.
ht [Pa]
2461,4
2451,6
2438,9
2485,5
2454,8
2444,8
Normalisert til Q=0,2500 m3/s
hwcm [Pa]
ht [Pa]
2440,2
2456,5
2421,4
2442,6
2424,5
2442,5
2402,2
2467,5
2419,0
2448,3
2412,8
2437,9
Virkningsgradskurver
En virkningsgradskurve ble beregnet for hver nED. Figur 4-5 viser alle kurvene med plotting
av én absolutt målt og to relativt målte virkningsgradskurver. Kurvene er oppskalert til
nominelle verdier. Figur 4-6 til Figur 4-9 viser avvikene mellom de ulike målemetodene, og
hvordan polynomkurvene passer med målepunktene. Nominell fallhøyde av prototypturbinen
er 377 m, tilsvarende nED=0,183 for modellturbinen. Av særlig interesse er derfor kurvene
nærmest denne verdien (Figur 4-6 og Figur 4-7).
- 32 -
4. Resultater
Figur 4-5: Virkningsgradskurver, oversikt
- 33 -
4. Resultater
Figur 4-6: Virkningsgradskurve nED = 0,18
- 34 -
4. Resultater
- 35 -
4. Resultater
- 36 -
4. Resultater
- 37 -
4. Resultater
4.2.2. Hill-diagram
Figur 4-10 til Figur 4-12 viser de resulterende Hill-diagrammene. For de relative målingene er
absolutte verdier funnet vha kalibrering med CFD. Hydraulisk virkningsgrad ved modellens
bestpunkt er i en tidligere måling blitt bestemt til 93,54 %. I Figur 4-10 er dette punktet
plassert i henhold til denne målingen, mens det i de relative målingene er plassert via
maksimalverdiene av virkningsgradskurvene.
Figur 4-10: Hill-diagram, absolutt måling
- 38 -
4. Resultater
Figur 4-11: Hill-diagram, Winter-Kennedy med vannsøylemanometer, kalibrert med CFD
- 39 -
4. Resultater
Figur 4-12: Hill-diagram, Winter-Kennedy med trykktransducer, kalibrert med CFD.
I Figur 4-13 er Hill-diagrammene blitt oppskalert til prototypen, for alle tre målemetodene
som er benyttet.
- 40 -
4. Resultater
Figur 4-13: Hill-diagram, prototyp
- 41 -
4. Resultater
4.3.
CFD
4.3.1. Resultater av CFD-analysene
For å finne et akseptabelt grid ble én volumstrøm simulert med økende antall celler i gridet.
Tabell 4-3 viser resultatene av analysene:
Tabell 4-3: Test av grid-sensitivitet (Q=0,25m3/s)
Gridelementer
1 171 932
1 245 675
1 873 674
2 000 986
2 432 309
h [Pa]
2379,6
2390,7
2405
2421,5
2428,8
Eksperimentelt målte volumstrømmer ble så simulert for å se om Winter-Kennedy-målingene
lot seg gjenskape her, se Tabell 4-4.
Tabell 4-4: Sammenligning, simulert og målt differansetrykk
Q [m3/s]
0,0991
0,1019
0,1230
0,1455
0,1706
0,2132
0,2334
0,2500
0,2640
0,2835
0,2958
0,3168
0,3277
0,3432
0,3686
0,3746
0,3816
h CFD [Pa]
383,2
404,7
589,6
825,0
1132,5
1768,5
2118,1
2428,6
2706,4
3118,9
3395,4
3893,0
4165,1
4565,5
5265,2
5435,9
5639,9
h Vannsøylemanometer [Pa]
371,7
376,5
542,8
831,3
1129,6
1761,0
2083,6
2422,1
2714,7
3130,0
3404,3
3937,4
4205,8
4631,2
5252,9
5404,6
5721,7
- 42 -
h Transducer [Pa]
410,0
446,9
617,6
846,1
1136,9
1789,6
2157,9
2458,3
2754,0
3191,6
3466,8
3951,7
4236,3
4663,7
5379,7
5540,5
5739,3
4. Resultater
Det ble gjort CFD-analyser med ulike temperaturer (Tabell 4-5) for å finne hvor mye
temperaturen påvirker målingene.
Tabell 4-5: Innvirkning av temperatur på simulert differensialtrykk ved Q=0,25 m3/s
T [°C] ρ [kg/m3] µ [kg/(m∙s)]
4
1000,1
1,561 ∙ 10-3
8
999,6
1,388 ∙ 10-3
17,7* 998,7
1,070 ∙ 10-3
25
997,1
8,959 ∙ 10-4
*
Kalibreringstemperatur
h [Pa]
2438,3
2435,3
2428,6
2421,2
Avvik, estimert Q [%]
0,22
0,17
0,02
-0,13
4.3.2. Plassering av trykkuttak for Winter-Kennedy målinger
For å finne optimal plassering av trykkuttakene, ble trykkdifferansen mellom inner- og
ytterkant beregnet, ikke bare i det eksperimentelt målte tverrsnittet, men for alle tillatte
verdier av vinkel α (i henhold til IEC 41[6]).
Av Figur 4-14 ser man at trykkdifferansen varierer periodisk med stagskovlene og gradvis
reduseres når α øker, og forholdet mellom ytre og indre radius minker. I Figur 4-15 er toppene
i disse variasjonene angitt i gult og nåværende plasseringer i svart.
Figur 4-14: Differensialtrykk i spiraltromme
- 43 -
4. Resultater
Figur 4-15: Tverrsnitt av spiraltromma, rett ovenfra
For å bedømme kvaliteten på plasseringen er også diverse andre størrelser blitt overvåket.
Figur 4-16 viser avviket mellom målt og forventet h ved 1 cm feilplassering av målepunktet i
CFD-analysene.
Figur 4-16: Relativ forandring av h pr. cm forflytning av indre trykkuttak
Det borede hullet skal ligge mest mulig i flukt med strømlinjene over[6]. Figur 4-17 viser
vinkel mellom strømlinjer og spiraltromme i 5, 10 og 20 mm avstand normalt fra veggen.
- 44 -
4. Resultater
Figur 4-17: Vinkel mellom strømlinjer og vegg
4.3.3. Trykkfordeling i spiraltromme
Absolutt statisk trykk langs hele veggen av er plottet i Figur 4-18 med forstørrelse av
måleområdet.
Figur 4-18: Trykkfordeling spiraltromma
Det ble også gjort analyser av
hele spiraltromma. Det ble ikke
observert nevneverdige avvik fra
tilsvarende analyser av halve
tromma.
Figur 4-19: Symmetri ved forsøk med hel tromme
- 45 -
4. Resultater
Ved økning av Q øker også h, men Figur 4-20 til Figur 4-22 antyder at strømningsbildet
holder seg relativt konstant. De svarte kurvene viser strømlinjene 1 cm normalt fra veggen.
Figur 4-20: Trykkplott ved Q=0,099 m³/s
- 46 -
4. Resultater
4.3.4. Hastighet og volumstrøm
Figur 4-23, Figur 4-24 og Figur 4-25 viser hastigheten i trommas symmetriplan ved ulike
volumstrømmer.
Figur 4-24: Hastighet ved Q=0,250 m³/s
- 47 -
4. Resultater
Ved hjelp av målinger i 5 ulike høyder i utløpet, er gjennomsnittshastigheten normalt ut av
tromma beregnet for hele utløpet (Figur 4-26). Punktene marker verdien i de enkelte vinklene,
mens linja er midlet for en hel stagskovl. Stiplet linje angir gjennomsnittet for hele utløpet.
Figur 4-26: Hastighetsfordeling, utløp
- 48 -
5. Diskusjon
5. Diskusjon
5.1.
Sammenheng: differensialtrykk - volumstrøm
5.1.1. Eksperimentell kalibrering
Figur 4-1 og Figur 4-2 viser forholdet mellom målt volumstrøm med Winter-Kennedy for hhv
manometer og transducer og absolutt måling. For manometeret observeres det at
eksperimentell kalibrering passer godt med de laveste trykkmålingene, men forutsier en for
lav volumstrøm ved høyere trykk. Dette kan skyldes at relativ måleusikkerhet med
vannsøylemanometer er høy ved lave trykkdifferanser, og at dette ved linearisering av
funksjonen (C.14) vil gi utslag for hele kalibreringskurven.
Det kan også skyldes at likning (2.18) ikke er dekkende for hele måleområdet. For øvrig ble
også Sheldons [13] likning (2.19) forsøkt benyttet, og denne ga et gjennomsnittlig avvik i
beregnet volumstrøm på kun 0,51 % mot 0,62 % ved standard kalibrering.
Volumstrømmålingene med transducer ga et gjennomsnittlig avvik på 0,54 %. Ved nærmere
studier av Figur 4-2 observeres det at avvikene fra kalibreringskurven ikke er helt tilfeldige,
men også ser ut til å bestå av serier med systematiske avvik.
Selv om de tilfeldige avvikene i avlesningen av vannsøylemanometeret var større enn fra
transduceren, utjevnes disse til en viss grad ved kurvetilpasning til virkningsgradskurver.
Systematiske feil med transduceren ga alvorligere feil som endrer formen på Hill-diagrammet.
Testene i Tabell 4-2, der vinkel på ledeskovlene ble variert, mens volumstrømmen ble holdt
konstant på 0,25 m3/s, ga ingen entydig sammenheng mellom trykkdifferanse og
ledeskovlåpning. Til det var sammenligningsgrunnlaget for lite, men dette ga et godt
referansepunkt for sammenligning med CFD-simuleringene.
5.1.2. CFD-kalibrering
Fra Tabell 4-4 ser en at trykkmålingene med vannsøylemanometeret stemte godt overens med
det man kunne forvente fra CFD-analysene, med et gjennomsnittlig avvik på 1,65 %. Avviket
trekkes opp av enkelte store utslag ved lave volumstrømmer, som enten skyldes relativt store
målefeil, eller at CFD-analysene gir en for ”perfekt” sammenheng. Ettersom volumstrømmen
lot seg forutsi for hele området ved hjelp av (2.19) er det grunn til å tro at det siste er tilfellet.
- 49 -
5. Diskusjon
Ved store volumstrømmer ble volumstrømmen mer presist bestemt med de CFD-kalibrerte
verdiene enn med eksperimentelt kalibrerte. Gjennomsnittlig avvik mellom absolutt og
relativt beregnet volumstrøm med CFD-kalibrering er omtrent 0,78 %.
Igjen fra Tabell 4-4 ser man at simulert differansetrykk fra CFD-analysene avviker fra
transducermålingene med i gjennomsnitt 2,54 %. CFD-simuleringene ga her jevnt over en
lavere trykkforskjell enn hva som ble målt med transducer.
5.2.
Virkningsgradskurver
5.2.1. Sammenligning med tidligere Hill-diagram
Absolutt måling
Det er tidligere blitt laget Hill-diagram for turbinen. Sammenligner en
virkningsgraddiagrammet (Figur 4-10) med dette, ligger målt virkningsgrad jevnt over ca. 0,2
% lavere enn det som er blitt målt tidligere, men formen på diagrammet er svært lik.
Winter-Kennedy, manometer
Også her (Figur 4-11) ble formen på diagrammet bra. Enkelte store variasjoner finnes likevel
ved lave volumstrømmer der relativ og absolutt målt volumstrøm avvek betydelig.
Toppvirkningsgrad i det utjevnede diagrammet ble målt til 0,3 % mindre enn for absolutte
målinger.
Winter-Kennedy, transducer
Hill-diagrammet basert på transducer-målingene (Figur 4-12) er preget av at avvikene ikke
tilfeldige, men varierer for hver måleserie. Dette gir seg utslag som endrer plasseringen av
kotene i diagrammet. Beste virkningsgrad ble her målt til å være 1 % mindre enn ved absolutt
måling. Dette skyldes konsekvent for høyt målte trykk og påfølgende beregnet volumstrøm.
5.2.2. Forenklinger
Lite avvik skal til på differansetrykket før dette gir betydelige utslag på
virkningsgradskurvene. Istedenfor å bruke interpolasjon mellom hvert punkt for tegning av
Hill-diagram ble derfor verdiene for hvert dimensjonsløse turtall samlet og tilpasset en
fjerdegradsfunksjon ved hjelp av minste kvadraters metode.
- 50 -
5. Diskusjon
For å unngå ”svingende koter” i de relative diagrammene, ble det også benyttet
polynomfunksjoner framfor interpolasjon i nED-retning. Dette gjør at en kan miste enkelte
detaljer, men ga totalt sett et mer realistisk virkningsgradsdiagram.
5.3.
Observasjoner
5.3.1. Eksperimentelt
Fluktuasjoner
Differansetrykket var ikke konstant under noen av målingene. Fluktuasjonene øker likevel
markant når volumstrømmen nærmer seg 0,15 m3/s. Dette bekreftes av optiske observasjoner
av vannsøylemanometeret. Ettersom volumstrømmen heller ikke var konstant kunne man
forvente noe fluktuasjoner, men i langt mindre grad enn det som ble observert.
Tekniske problemer
Differensialtrykktransduceren viste tegn på å være utsatt for hysterese. Dette reduserer
kvaliteten på virkningsgradskruvene i større grad enn unøyaktigheten på avlesningen av
vannsøylemanometeret. Transduceren har et måleområde opp til 5 bar, mens trykkene som
her ble målt varierte fra 0,004 til 0,05 bar. Det kunne trolig med fordel vært benyttet mer
følsomt utstyr.
5.3.2. Observasjoner fra CFD-analysene
Plassering av trykkuttak
Trykkuttakene til Winter-Kennedy-målingene er ikke optimalt plassert. Større trykkforskjeller
kan oppnås ved å legge indre trykkuttak midt i strømlinjene. En fordel med nåværende
plassering er at trykkgradienten er relativt liten, og dermed er CFD-analysene mindre
sensitive for feilplassering. Det bør likevel søkes å oppnå størst mulig trykkforskjell ved å
finne toppene i Figur 4-14. En annen plassering ville på den annen side betydd ekstra
utfordringer med tanke på å bore i bestemte vinkler inn i spiraltromma.
Temperaturavhengighet
Differensialtrykket viste seg som ventet å være svakt temperaturavhengig. Forskjellen i målt
volumstrøm var ca 0,2 % mellom 4 og 18 °C, hvilket representerer realistiske
temperaturvariasjoner i felt. Det meste av økningen skyldtes økt viskositet, hvilket stemmer
- 51 -
5. Diskusjon
med antagelsen om at når grensesjiktet blir større, må hastighetene fjernt fra veggen øke for å
transportere samme volumstrøm.
Hastighetsprofil
Hastighetsprofilen i utløpet av spiraltromma ser ikke ut til å være optimal. Fra Figur 4-26
observeres det at hastigheten øker utover i tromma. Ser man på gjennomsnittet over hele
stagskovler, er volumstrømmen ved α=0° og α=360° er omtrent 10 % høyere enn
gjennomsnittet, mens volumstrømmen ved α=100° ligger 10 % under gjennomsnittet. Det
betyr at volumstrømmen inn på turbinen ikke er jevnt fordelt, hvilket kan ha en uheldig effekt
på virkningsgraden.
5.4.
Nøyaktighet av CFD-simuleringene
5.4.1. Modell
Halv spiraltromme
Det ble gjort forsøk med både halv og hel tromme. Med et meget grovt grid ble det observert
uoverensstemmelser i løsningene, men disse gikk mot null når gridet ble gjort mer finmasket.
Ved å kun simulere halve tromma halveres dermed antall elementer og regnetiden reduseres.
Dette var mulig da geometrien i forkant av innløpet er horisontal og svært regelmessig.
Forlenget innløpsrør
Forlengelsen av innløpsrøret førte til en liten reduksjon av trykkforskjellen. Forlengelsen ble
beholdt da den bidro til en noe mer realistisk hastighetsprofil inn i selve tromma.
Forlenget utløp
Dette ble gjort for at ikke CFX skulle behøve å sette opp ”vegger” for å hindre
tilbakestrømning. En annen løsning kunne vært å definere utløpet som åpning i stedet for
utløp.
Plassering av trykkuttakene
Uttak for trykkmåling på lavtrykkside ligger i et område med store trykk- og
hastighetsgradienter. Simuleringene viste at 1 cm feil plassering vil gi ca. 2 % avvik i
differansetrykket, hvilket vil antyde en volumstrøm og virkningsgrad som er ca. 1 %
høyere/lavere enn riktig.
- 52 -
5. Diskusjon
Virtual healing
For i det hele tatt å kunne lage et grid var det nødvendig og forenkle modellen ved å slå
sammen små overflater. Dermed unngås små vinkler mellom naboceller og løsningen vil
konvergere bedre.
5.4.2. Grid
Det var ikke mulig å få løsningen 100 % uavhengig av gridet (se Tabell 4-3). Forskjellene ble
likevel små, og løsningene varierte svært lite ved økning av antall gridelementer.
y+ er lagt mellom 20 og 300 i hele spiraltromma. Dette innebærer at bruk at CFXs
veggfunksjoner står for beregning av strømningen i grensesjiktene. Det ble forsøkt med å
kjøre grid med y+ ned mot 1, men dette medførte at løsningen ikke konvergerte. Dette kan
skyldes at gridet er dårlig, eller at det er såpass finmasket at det fanger opp transiente effekter
som finner sted i strømningsvolumet. En simulering med lavere y+ ville muligens bedre
kunnet fange opp uregelmessigheter i sammenhengen, trykk – volumstrøm.
5.4.3. Grensebetingelser
Det var ikke uvesentlig om massestrømmen ble definert på innløp eller utløp. Defineres
massestrømmen i på innløpet, vil hastigheten på inngangen av modellen være konstant for
hele overflaten. Ved å definere massestrømmen i utløpet og statisk trykk på innløp, med
nullgradient på både hastighet og turbulens ble grensesjiktet delvis definert oppstrøms, og
hastighetene i stor avstand fra veggen økte. Ved gjennomgang av likning (2.15) ser man at
dette også vil resultere i et høyere differensialtrykk. Ettersom det var blitt lagt til en ekstra
forlengelse av røret før innløpet, ble resultatene ved å definere massestrøm på innløpet ansett
for å være mer realistiske.
Tegningene av spiraltromma angir en ruhet på 0,8 µm, hvilket, med en rørdiameter på 0,35 m,
normalt kan neglisjeres.[15] Verdien ble likevel brukt i simuleringene, men ga en ubetydelig
økning i differensialtrykket i forhold til simuleringer med jevn overflate.
5.4.4. Turbulensmodell
I tilegg til SST-modellen, ble k-ε-modellen forsøkt for å etterprøve resultatene. Differansen
mellom resultatene fra de to modellene varierte fra 0 – 0,2 %.
- 53 -
5. Diskusjon
5.4.5. Stasjonær/transient strømning
Laboratoriemålingene viste et differansetrykk som ikke var tidskonstant. Denne
tidsustabiliteten kan stamme fra pulsasjoner som har sitt opphav utenfor CFD-modellen for
eksempel mellom løpehjul og ledeskovler eller i sugerøret. Det kan også skyldes turbulente
effekter i nærheten av trykkuttak.
Ved simulering med særlig fint grid fikk løsningen problemer med å konvergere. Residualene
viste da en periodisk svingende variasjon. Tidsskrittet ble endret, og dette hadde ingen effekt
på perioden til svingningene. Dette tyder på at svingningene skyldes virkelige transiente
fenomener.[14]
5.4.6. Konvergenskriterium
Ved bruk av overvåkningspunkter i CFX var det mulig å se hvordan differansetrykket endret
seg når løsningen konvergerte. Disse punktene viste klart at et konvergenskriterium på 10-4
var for høyt. Med et kriterium på 10-5 hadde derimot differansetrykket stabilisert seg. Trykket
trengte vanligvis rundt 100 iterasjoner for å konvergere, avhengig av tidsskalaen som blir
benyttet og startbetingelsene.
Figur 5-1: RMS-residualer for hastighet og trykk
Figur 5-2: Overvåkning av simulert differensialtrykk
- 54 -
5. Diskusjon
5.5.
Usikkerhet
Tilfeldig usikkerhet i relativt målte volumstrømmer ble beregnet i forhold til absolutt målt
volumstrøm etter (C.26). Tilfeldig usikkerhet i de eksperimentelt kalibrerte Winter-Kennedyvolumstrømsmålingene med vannsøylemanometer var ca. 1,84 %. Tilsvarende tall for
transducer var 1,56 %.
Når absolutte verdier utledes fra Winter-Kennedy-målinger, blir den totale usikkerheten av
kalibreringen lik den systematiske usikkerheten i de absolutte målingene. [6]
Denne ble funnet å være omtrent 0,1 % (se vedlegg B.1)
Dette gir etter (C.11) en total usikkerhet på 1,84 % for Winter-Kennedy-målingene med
vannsøylemanometer og 1,56 % med transducer.
5.6.
Videre arbeid
Simulerte differensialtrykk med CFD ga et gjennomsnittlig et avvik på ±1,65 % i forhold til
primære målinger. Dette kan med fordel reduseres. Det er ikke umulig at ledeskovlene har
innvirkning på strømningsbildet i tromma, derfor kan disse inkluderes i en fremtidig modell.
Det ble observert en klar økning i fluktuasjonsamplituden på trykkmålingene ved
volumstrømmer over ca. 120 l/s. Det kan være interessant å kjøre transiente simuleringer med
et finmasket grid som fanger opp eventuelle virvler. Trykket ble i dette forsøket ble kjørt med
loggefrekvens på 1 pr s. Høyere loggefrekvens vil kunne fortelle mer om svingningene og
hvorfor de oppstår.
Det er mulig å flytte plasseringen av trykkuttakene, eventuelt supplere med et ekstra par. En
gunstig plassering antas å være ved ca. 74,5° eller 99°, der en vil kunne få ca 40 % større
differensialtrykk, selv om boring i riktig vinkel inn i tromma ved disse vinklene kan være
utfordrende.
Bruk av polynomer med minste kvadraters metode, er et bra verktøy til å lage
virkningsgradskurver med Winter-Kennedy da tilfeldige avvik gir mindre utslag på endelig
diagram. For å bedre disse kurvene kan det være aktuelt å gjøre flere målinger for hver nED,
for eksempel gjøre målinger med differanse for ledeskovlvinklene på en halv grad istedenfor
1.
Metodene som her er beskrevet er laget med tanke på virkelige anlegg. Det vil derfor være av
stor interesse å teste disse ut i felt på et lavtrykks vannkraftverk.
- 55 -
6. Konklusjon
6. Konklusjon
CFD-simuleringer viste seg å være et godt verktøy for å bestemme virkelig volumstrøm fra
Winter-Kennedy-målinger.
CFD-kalibrerte Winter-Kennedy-målinger med vannsøylemanometer forutsa volumstrømmen
med et gjennomsnittlig avvik på 0,78 %, mot 0,62 % for de eksperimentelt kalibrerte
verdiene. Eksperimentell kalibrering ga de minste avvikene ved lave volumstrømmer, mens
CFD-kalibrering resulterte i mindre avvik ved høye volumstrømmer.
CFD-analysene klarte ikke å fange opp tilfeldige avvik i differensialtrykk målt
eksperimentelt.
Absolutt måling ga en virkningsgrad som er 0,2 % lavere enn hva som tidligere er målt.
Relative målinger ved hjelp av vannsøylemanometer og CFD ga et Hill-diagram med
tilnærmet samme form, men 0,3 % lavere toppvirkningsgrad enn de absolutte målingene.
- 56 -
7. Referanser
7. Referanser
[1] Ireal. A. Winter, "Improved type of flow meter for hydraulic turbines," 1933.
[2] Berhanu Mulu Geberkiden and Michel Cervantes, "Effects on inlet boundary conditions
on spiral casing simulation," 2007.
[3] Jonathan Nicolle and Gilles Proulx, "A new method for continuous efficiency
measurement for hydro turbines," 2010.
[4] Håkon Hjort Francke, "Virkningsgradsmålinger på lavtrykks Francisturbiner," 2006.
[5] Leif Ragnar Rundquist Parr, "Efficiency measurement at Vessingfoss power station,"
NTNU, 2007.
[6] IEC 60041, "International code for the field acceptance tests to determine the hydraulic
performance of hydraulic turbines, pumps and pump-turbines," 3rd edition, 1991.
[7] IEC 60193, Hydraulic turbines, storage pumps and pump turbines - Model acceptance
tests, 2nd ed., 1999.
[8] Frank M. White, "Fluid Mechanics," 2008.
[9] Hermod Brekke, Pumper & Turbiner.: Vannkraftlaboratoriet, NTNU, 2003.
[10] L. H. Sheldon, "Field testing and optimising efficiency of hydro turbines," Water Power
& Dam Construction, 1982.
[11] Arne Kjølle, "Hydraulisk måleteknikk," 2003.
[12] L. H. Sheldon, "Modern errors in Winter-Kennedy piezometers," 1998.
[13] L. H. Sheldon. (2010, July) www.HydroWorld.com. [Online].
http://www.hydroworld.com/index/display/article-display/7386625239/articles/hydroreview/volume-29/issue-5/articles/efficiency-testing.html
[14] ANSYS, Inc., ANSYS CFX Manuals, 120th ed., 2009.
[15] Frank M. White, Viscous Fluid Flow., 2006.
[16] R. E. Walpole, R. H. Myers, and S. L. Myers, Probability and statistics, 6th ed.: Prentice
Hall, 1998.
- 57 -
Vedlegg A. Instrumentering
A.1. Differensialtrykk, Δp
Tabell A-1: Data, differensialtrykkmåler
Type
Instrument
Reg. nr
Motstand
Kraftforsyning
Datafangst
Fuji Electric FHCW36WI
4536-2
Type Econsistor 8E16 500 Ohm
Ekstern 24 V
Figur A-1: Differensialtrykkmåling
A.2. Turtall, n
Tabell A-2: Data, turtallsmåler
Type
Instrument
Reg. nr
Signalforsterker
Kraftforsyning
Datafangst
Fotocelle
OPB 960T51 optical fork
4431-1
Intern
5V
Figur A-2: Turtallsmåling
- 58 -
A.3. Generatormoment, T
Tabell A-3: Data, generatormomentmåler
Type
Instrument
Reg. nr
Signalforsterker
Kraftforsyning
Datafangst
Lastcelle med hydraulisk lager
Hottinger Z6FC3
4331-5
Hottinger MVD2630A
Ekstern 24 V
Figur A-3: Generatormomentmåling
A.4. Friksjonsmoment, TLm
Tabell A-4: Data, friksjonsmomentmåler
Type
Instrument
Reg. nr
Signalforsterker
Kraftforsyning
Datafangst
Lastcelle med hydraulisk thrust block
Hottinger Z6FC3
4331-1
Hottinger ME30
Ekstern 24 V
Figur A-4: Friksjonsmomentmåling
- 59 -
A.5. Innløpstrykk, temperatur og atmosfæretrykk
Tabell A-5: Måleutstyr: p1, θ og pamb
Størrelse
Innløpstrykk
Symbol Type
p1
Vanntemperatur θ
Probe
Atmosfæretrykk pamb
Digitalt barometer
A.6. LabView
Figur A-5: Skjermbilde, LabView loggeprogram
- 60 -
Instrument
Fuji Electric FHCW36WIAKCAY
PT 100
Vaisala PTB220
Reg. nr.
4536-4
4514-3
4541-1
Vedlegg B. Kalibrering
B.1. Volumstrømsmåler
WATERPOWER LABORATORY NTNU
Calibration Sheet
Calibration of flow meter
Calibrator: Weighing tank system
Hottinger RTNC
Calibration
constants for
weighing tank
correction
a1
a2
a3
a4
a5
Date:
30.09.10
Sign operator:
Øyvind Andresen
Approved:
Unit: Flowmeter, reg. nr. 4624-4
1,79E-22
-4,71E-17
4,39E-12
-1,58E-07
1,00E+00
Corrected weight is calculated from formula where parameters a, b, c, d and e is achieved
through substitution calibration.
mW 5
mW 4
mW 3
mW 2
W=
a⋅
+b⋅
+c⋅
+d⋅
+ e ⋅ mW
5
4
3
2
Density of water is calculated from formula
ρm =
1000
(1 − 4,6699 ⋅10 ⋅ pabs ) + 8 ⋅10 ⋅ (θ − 4 + 2,1318913 ⋅10−7 ⋅ pabs )2 − 6 ⋅10−8 (θ − 4 + 2,1318913 ⋅10−7 ⋅ pabs )3
−10
−6
Density of air is calculated from formula
Discharge is found from formula
Q=
ρa =
W2 − W1
ρ m ⋅ t ⋅ (1 −
- 61 -
( pabs ⋅ 3, 4837 ⋅103 )
(273,15 + θ )
ρa
)
ρm
Manual
Observation
before
Manual
Observation
after
Test
nr.: Weight
Weight
[kg]
[kg]
1
23198,2
31548,9
2
31548,9
51996,2
3
23972,8
56405,8
4
23001
64952,7
5
24993,9
73664,9
Test nr.:
1
2
3
4
5
Calculated
value
before
Weight
[kg]
23180,8
31519,4
23954,3
22983,9
24974,0
Calibration constants
Manual
Observation
Voltage
signal
Q
U
3
[m /s]
[V]
0,07
2,940452
0,17
4,301906
0,27
5,645877
0,35
6,720309
0,404 7,467898
Calculated
value
after
Weight
[kg]
31519,4
51938,8
56343,2
64881,2
73585,2
Time
t
[s]
120,099
120,097
120,098
120,097
120,097
Ambient Water Air Density Density
pressure temp temp of water of air
Pamb
TW
o
[kPa]
[ C]
101,54 17,49
101,58 17,52
101,52 17,58
101,27 17,69
101,24 17,82
Differential Differential Calculated
weight
volume Flow Rate
Weight
Volume
Q
3
3
[kg]
[m ]
[m /s]
8338,6
8,35923
0,06960
20419,4
20,47012 0,17045
32388,9
32,46972 0,27036
41897,3
42,00256 0,34974
48611,2
48,73448 0,40579
C0
-0,1487438
C1
0,0742217
- 62 -
TA
R
r
o
3
3
[ C] [kg/m ] [kg/m ]
20,06 998,7351 1,2073
20,12 998,7296 1,2075
20,15 998,7186 1,2066
19,87 998,6981 1,2048
20,29 998,6740 1,2027
Estimate
Q
3
[m /s]
0,06950
0,17055
0,27030
0,35005
0,40554
Deviation
[%]
-0,146
0,061
-0,021
0,089
-0,063
B.2. Differansetrykkmåler
Sign operator:
Øyvind Andresen
Calibration Sheet
Calibration of differential pressure using deadweight
manometer
Calibrator: Deadweight manometer,
reg. nr. 66256
Temperature:
Gravity:
Air density:
Standard gravity:
Pressure
Avlest
trykk på
trykkalibrator
[bar]
[kPa]
0
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
4,5
5
0
100,151246
150,226869
200,302493
250,378116
300,453739
350,529362
400,604985
450,680608
500,756231
[bar]
0
1,00151246
1,50226869
2,00302493
2,50378116
3,00453739
3,50529362
4,00604985
4,50680608
5,00756231
Approved:
Differential pressure transducer
reg. nr. V4536-2
20
9,821465
1,2
9,80665
99800
Korrigert i henhold til test av
trykkalibrator 29.08.08 (Rainpower)
Date:
05.10.10
°
C
m/s²
kg/m3
m/s²
Pa
Voltage
signal
upload
Voltage
signal
offload
[V]
[V]
[V]
[V]
1,9784
3,5801
4,3780
5,1761
5,9752
6,7737
7,5722
8,3716
9,171
9,97205
1,9875
3,5801
4,3780
5,1761
5,9753
6,77365
7,5727
8,3717
9,171
9,972
0,0091
0,0000
0,0000
0,0000
0,0001
-5E-05
0,0005
1E-04
0
-5E-05
1,9830
3,5801
4,3780
5,1761
5,9753
6,7737
7,5725
8,3717
9,1710
9,9720
C0
C1
- 63 -
Average
Voltage
Hysteresis Signal
-1,242352
0,626884
Estimate
Deviation
[bar]
[%]
0,0007279 #DIV/0!
1,0019563 -0,0443
1,5021473 0,0081
2,0024480 0,0288
2,5034383 0,0137
3,0039585 0,0193
3,5046981 0,0170
4,0057040 0,0086
4,5068041 4,52E-05
5,0089541 -0,0278
B.3. Generatormoment
Sign operator:
Øyvind Andresen
Calibration Sheet
Calibration of generator torque measurement system
Calibrator: NTNU VKL 5 kg weights and hanging fixture
Arm length 0,997567 m
g
9,82146516 m/s
Date:
04.10.10
Approved:
Unit: HBM 500kg load cell nr.4536-4
The arm length was measured 04.09.08. For documentation,
see document Calibration of torque arm length at the
Waterpower Laboratory.
2
T = F ⋅a = m⋅ g ⋅a
Weight
Torque
[kg]
[Nm]
0
0
5,77496
56,5806
45,77834
448,5165
85,78119
840,4472
125,77123 1232,2524
165,75763 1624,0219
200,74942 1966,8564
Voltage Voltage
signal
signal
upload offload
[V]
0,4053
0,5187
1,3207
2,1234
2,9252
3,7279
4,4305
[V]
Average
Weights
voltage
signal Hysteresis Estimate Deviation used in
calibration
[V]
[V]
[Nm]
[%] (ID number)
0,4054 0,405325
0,5189 0,5187875
1,3185 1,31958
2,1188 2,12108
2,9212 2,92318
3,7256 3,72675
4,4305 4,4305
0,0000
-0,000235 56,66
0,00216
447,92
0,00456
839,52
0,00396 1231,42
0,00226 1624,04
0
1967,89
C0
-196,815966
C1
488,59098
- 64 -
1,22
0,14
-0,13
-0,11
-0,07
0,00
0,05
Blue hanging
fixture.
1-8
9-16
28-35
36-43
44-50
B.4. Friksjonsmoment
Date:
05.10.10
Sign operator:
Øyvind Andresen
Calibration Sheet
Calibration of friction torque measurement system
Approved:
Calibrator: 2 kg weights + hanging fixture
g
9,82146516 m/s
2
Arm length measurement
Rear side shaft - front side red box
Diameter shaft
Length red box
Arm length
Weight Mass
Torque
[kg]
Zero
0
HF 0,654
1
2,654
2
4,654
3
6,654
4
8,654
[Nm]
0
0,9734998
3,9528413
6,9321827
9,9115242
12,890866
196,72 mm
64,97 mm
25,12 mm
151,675 mm
Voltage
Voltage signal
signal upload
offload
[V]
0,0539
0,35358
1,14176
1,94596
2,78434
3,58086
[V]
0,0577
0,3302
1,18298
1,99646
2,80202
3,5942
C0
-0,257227549
C1
3,652577887
- 65 -
Voltage
average
[V]
0,0558
0,34189
1,16237
1,97121
2,79318
3,58753
Estimated Deviation
Weight ID
[Nm]
[%] used
-0,0534 #DIV/0!
0,9916 -1,85
3,9884 -0,90 21
6,9428 -0,15 21 22
9,9451 -0,34 21 22 23
12,8465 0,34 21 22 23 24
B.5. Differensialtrykkmåler, spiraltromme
Sign operator:
Øyvind Andresen
Calibration Sheet
Calibration of differential pressure in spiral casing using
deadweight manometer
Calibrator: Deadweight
manometer, Reg. nr: 66611
Unit: Differential pressure
transducer reg. nr. V4536-1
Temperature:
Pressure
Gravity:
Standard gravity:
o
Avlest trykk
på
trykkalibrator
[mBar]
0
30
40
50
60
70
90
100
110
130
150
160
170
180
190
200
17,35
102880
9,82146516
9,80665
[mBar]
0
30,04532178
40,06042904
50,07553629
60,09064355
70,10575081
90,13596533
100,1510726
110,1661798
130,1963944
150,2266089
160,2417161
170,2568234
180,2719307
190,2870379
200,3021452
C0
Approved:
Range: -0,01 - 0,2 bar
C
Pa
2
m/s
2
m/s
Korrigert i henhold til gravitasjon
[Pa]
0
3004,532178
4006,042904
5007,553629
6009,064355
7010,575081
9013,596533
10015,10726
11016,61798
13019,63944
15022,66089
16024,17161
17025,68234
18027,19307
19028,70379
20030,21452
Date:
29.11.10
Average Voltage
Signal
Estimate
Deviation
[V]
[Pa]
[%]
2,15247
1,367345131
#DIV/0!
3,28440
2981,562242
0,764509548
3,67337
4005,629165
0,010327859
4,05366
5006,887817
0,013296171
4,43966
6023,142543
-0,23428253
4,82176
7029,160464
-0,26510496
5,56235
8978,988826
0,38395003
5,95653
10016,80297
-0,01693151
6,34568
11041,36344
-0,22461936
7,10396
13037,79644
-0,1394586
7,85214
15007,62731
0,100072702
8,25084
16057,31506
-0,20683407
8,60916
17000,72388
0,146592987
8,99535
18017,48148
0,053871866
9,37833
19025,81907
0,015159849
9,75962
20029,68752
0,002631
-5665,70798
- 66 -
C1
2632,8271
Vedlegg C. Usikkerhetsanalyse
Usikkerhetsanalysen er basert på IEC 60041 [6] og Probability and Statistics. [16]
Ved alle målinger av fysiske størrelser vil det kunne forekomme feil. Målefeil kan deles inn i
tre kategorier:
Sporadiske feil
Dette er feil som skyldes menneskelig eller instrumentell svikt, eksempelvis luftlommer i
slangene som er koblet til trykkmålerne. Målinger som inne holder slike feil bør forkastes og
målingene eventuelt gjentas.
Tilfeldige avvik
Dette er avvik som fører til at samme forsøk utført flere ganger vil gi ulikt svar. Tilfeldige
avvik vil vanligvis være normalfordelt i forhold til et gjennomsnitt. Ved flere repetisjoner av
forsøket vil man kunne redusere påvirkningen fra disse feilene.
Systematiske feil
Systematiske feil kan forårsakes av kalibreringsfeil, hysterese eller sviktende linearitet i
måleinstrumentet.
Usikkerhet uttrykkes som det maksimale avvik mellom målt og virkelig verdi med en gitt
sannsynlighet, vanligvis 95 %.
Relativ usikkerhet utrykkes som forholdet mellom absolutt usikkerhet og målt verdi:
fx =
ex
X
(C.1)
Den hydrauliske virkningsgraden ble definert som:
n
⋅ Tm
60
ηh =
ρ ⋅ g ⋅Q ⋅ H
2 ⋅π ⋅
(C.2)
Usikkerheten i hydraulisk virkningsgrad kan da uttrykkes som:
fηh =
± ( f n ) 2 + ( fTm ) 2 + ( f ρ ) 2 + ( f g ) 2 + ( fQ ) 2 + ( f H ) 2
(C.3)
For målingen av mekanisk moment blir usikkerheten:
fTm =
± ( fT ) 2 + ( fTLm ) 2
Mens fallhøydeusikkerheten må utledes fra likning (2.11):
- 67 -
(C.4)
2
2
 e∆p   ev12 /2   ev22 /2 
 + 


 + 
ρ
g
g

 
  g 
fH = ±
H
2
(C.5)
Usikkerhet av hastighetsmålingene blir videre:
fv =
± ( fQ )2 + ( f A )2
(C.6)
ev2 /2 = v 2 f v
(C.7)
Usikkerhet av vannets tetthet og tyngdeakselerasjon anses her som neglisjerbare i forhold til
de andre størrelsene og settes lik null.
2
 e∆p 
2

 +Q ⋅
ρg 
fηh =
± f n 2 + fT 2 + fTLm 2 + f Q 2 + 
fQ 2 + f A1 2
A12
+
fQ 2 + f A2 2
A2 2
2g
H
(C.8)
Det antas videre at usikkerheten av A1 og A2 kan neglisjeres. Da får vi utrykket for total
usikkerhet:
2
fηh =
± f n 2 + fT 2 + fTLm 2 + f Q 2 +
Q 2 fQ 2
 e∆p 
+


2
2
 ρ g  2 g ( A1 + A2 )
H
(C.9)
Den totale usikkerheten kan deles i systematisk og tilfeldig usikkerhet:
=
ft
fs2 + fr 2
(C.10)
Usikkerhet av konstante verdier
Tilfeldig usikkerhet for måling av en konstant verdi, kan finnes ved først å estimere
standardavviket:
 n
2
 ∑ (Yi − Y ) 

sY =  i =1
n −1 



(C.11)
Deretter beregnes usikkerheten i et (1-α)∙100 % konfidensintervall:
er =
tα /2 sY
n
- 68 -
(C.12)
Her er n antall målinger, og tα/2 er verdi av t-fordelingen ved n-2 antall frihetsgrader og (1α)∙100 % sikkerhet.
Usikkerhet av en lineær respons
Ved kalibrering av Winter-Kennedy lineariseres (2.18) for å kunne benytte minste kvadraters
metode:
log Q
= log a + n ⋅ log h
(C.13)
Da fås ved innsetting:
=
Q* log
=
Q; h* log
=
h; a* log a
Dette tilsvarer en rett linje:
Q * = a * + n ⋅ h*
(C.14)
Tilnærmingsfunksjonen til denne linja uttrykkes ved:
y= a + bx
(C.15)
Denne finnes ved hjelp av minste kvadraters metode, som minimerer verdien:
n
∑ ( y − a − bx )
=
SSE
i
i =1
2
i
(C.16)
Videre kan finnes de nyttige størrelsene:
n
∑ ( x − x)
=
S xx
i =1
(C.17)
n
∑ ( y − y)
=
S yy
S xy =
2
i
i =1
2
i
(C.18)
n
∑ ( x − x)( y − y)
i =1
i
i
(C.19)
Konstantene a og b blir da:
b=
S xy
S xx
a= y − bx
- 69 -
(C.20)
(C.21)
Estimatet for standardavviket for en linje kan skrives som:
s=
S yy − bS xy
n−2
(C.22)
Et (1-α)∙100 % konfidensintervall for en rett linje kan uttrykkes ved:
1 ( x0 − x) 2
1 ( x0 − x) 2

y0 − tα /2 s
+
< µY | x0 < 
y0 + tα /2 s
+
n
S xx
n
S xx
(C.23)
Konfidensintervallet benyttes for å finne intervallet for den gjennomsnittlige responsen µY|x0.
Et prediksjonsintervall forteller derimot hvilket område en enkelt måling vil havne i med (1α)∙100 % sikkerhet:
1 ( x0 − x) 2
1 ( x0 − x) 2


y0 − tα /2 s 1 + +
< y0 < y0 + tα /2 s 1 + +
n
S xx
n
S xx
(C.24)
De tilfeldige avvikene skrives da som:
er tα /2 s 1 +
=
1 ( x0 − x) 2
+
n
S xx
- 70 -
(C.25)
Vedlegg D. Plassering av trykkmålere
Vedlegg D. Plassering av trykkmålere
Figur D-1: Spiraltromme, sett undenfra
Figur D-2: Tverrsnitt, ytre trykkmåler
Figur D-3: Tverrsnitt indre trykkmåler
- 71 -
Vedlegg E. Matlab-skript for Hill-diagram
clear all
clc
close all
turbine=1; %1:Model, 2:Prototype
data_source=1; %1: Flowmeter, 2: Transducer, 3: Water column manometer
selection=[1:11]; %Valid series
Smoothing_Q_ED=1; %1: Polyfit, 2: Linear interp., 3: Spline interp.
Smoothing_n_ED=3; %1: Polyfit, 2: Linear interp., 3: Spline interp.
polydeg=4; %Degree of polynomial fit
Q_ED_distance=1; %Distance between polynomials in Q-direction
mellompunkt=10; %Points between each nED
if turbine==1;
eta_levels=[86:1:93,93:0.5:95]; %Efficiency contour levels
P_ED_levels=0:0.02:0.40; %Power contour level
else
eta_levels=88:95;
P_ED_levels=50:50:200;
end
load_data_model;
if data_source==1;
A=Af;
elseif data_source==2;
A=At;
else
A=Am;
end
alfa_v=(4:14); % Vector of guide vane angles
n_ED_v=zeros(15,1); % Vector of rotational speed factors
Q_ED_v=zeros(15*11,1); %Vector of volume flow factors
B=zeros(11,15*2);
if Smoothing_Q_ED ==3;
method_Q_ED='spline';
else
method_Q_ED='linear';
end
if Smoothing_n_ED ==3;
method_n_ED='spline';
else
method_n_ED='linear';
end
% **** Linear interpolation to provide points for matching n_ED values ***
for m=1:15;
n_ED_sum=0;
for n=1:11;
n_ED_sum=n_ED_sum+A(m+(n-1)*15,2);
Q_ED=A(m+(n-1)*15,3);
eta_est=A(m+(n-1)*15,4);
B(n,m*2-1)=Q_ED;
B(n,m*2)=eta_est;
Q_ED_v((n-1)*15+m)=Q_ED;
- 72 -
end
n_ED_v(m)=n_ED_sum/11; %Finding the average of the n_EDs
end
Q_ED_v=sort(Q_ED_v);
B2=zeros(size(B));
for m=1:15;
for n=1:11
Dn_ED=A(m+(n-1)*15,2)-n_ED_v(m);
if (Dn_ED>=0 && m<15) || m==1;
k=1;
else
k=-1;
end
dn_ED=n_ED_v(m+k)-A(m+(n-1)*15,2);
Q_ED=A(m+(n-1)*15,3);
eta1=A(m+(n-1)*15,4);
eta2=interp1(B(:,2*(m+k)-1),B(:,2*(m+k)),Q_ED,'linear','extrap');
dEta=eta2-eta1;
eta=eta1+dEta/dn_ED*Dn_ED;
B2(n,m*2-1)=Q_ED;
B2(n,m*2)=eta;
end
end
% ***********************************************************************
% *** Curvefiting/interpolation between guide vane angles ***************
% Curve fitting at specific n_EDs
poly=zeros(15,polydeg+1);
for n=1:15;
poly(n,:)=polyfit(B2(selection,2*n-1),B2(selection,2*n),polydeg);
end
Hill_rough=zeros(11*15,15);
for m=1:15;
for n=1:11*15;
Q_ED=Q_ED_v(n);
if Smoothing_Q_ED ==1;
eta=0;
for p=1:polydeg+1
eta=eta+poly(m,p)*Q_ED^(polydeg+1-p);
end
else
eta=interp1(B2(:,2*m-1),B(:,2*m),Q_ED,method_Q_ED,'extrap');
end
Hill_rough(n,m)=eta;
end
end
% **********************************************************************
% *** Interpolation/curvefitting between the n_ED-values ***************
poly2=zeros(15*11,polydeg+1);
Hill_rough2=zeros(size(Hill_rough));
for n=1:11*15;
range=find(B2(1,1:2:29)<=Q_ED_v(n) & B2(11,1:2:29)>=Q_ED_v(n));
if max(range)<polydeg+1;
range=1:polydeg+1;
- 73 -
elseif min(range)>15-polydeg;
range=15-polydeg:15;
end
N_ED_V=n_ED_v(range);
HILL_rough=Hill_rough(n,range)';
poly2(n,:)=polyfit(N_ED_V,HILL_rough,polydeg);
for k=1:15;
eta=0;
n_ED=n_ED_v(k);
for p=1:polydeg+1
eta=eta+poly2(n,p)*n_ED^(polydeg+1-p);
end
Hill_rough2(n,k)=eta;
end
end
end
Hill=zeros(11*15,(15-1)*mellompunkt+1);
n_ED_v2=zeros(1,mellompunkt*(15-1)+1);
sistekorr=0;
for m=1:15-1;
if m==15-1;
sistekorr=1;
end
for o=0:mellompunkt-1+sistekorr;
Q_ED_max1=max(B2(:,2*m-1));
Q_ED_max2=max(B2(:,2*m+1));
Q_ED_min1=min(B2(:,2*m-1));
Q_ED_min2=min(B2(:,2*m+1));
n_ED1=n_ED_v(m);
n_ED2=n_ED_v(m+1);
n_ED=n_ED1+(n_ED2-n_ED1)*o/mellompunkt;
n_ED_v2(mellompunkt*(m-1)+o+1)=n_ED;
Q_ED_max=interp1([n_ED1,n_ED2],[Q_ED_max1 Q_ED_max2],n_ED);
Q_ED_min=interp1([n_ED1,n_ED2],[Q_ED_min1 Q_ED_min2],n_ED);
for n=1:11*15;
Q_ED=Q_ED_v(n);
if Q_ED>Q_ED_max || Q_ED<Q_ED_min;
eta=NaN;
else
eta=interp2(n_ED_v,Q_ED_v(1:Q_ED_distance:165),...
Hill_rough2(1:Q_ED_distance:165,:),n_ED,Q_ED,'spline');
else
eta=interp2(n_ED_v,Q_ED_v,Hill_rough,n_ED,Q_ED,method_n_ED);
end
end
Hill(n,(m-1)*mellompunkt+o+1)=eta;
end
end
end
%************************************************************************
%*** Calculating power contour lines and prototype values ***************
[eta_max,nED_max_ind]=max(max(Hill));
[eta_max,QED_max_ind]=max(Hill);
n_ED_BEP=n_ED_v2(nED_max_ind);
Q_ED_BEP=Q_ED_v(QED_max_ind(nED_max_ind));
if turbine==1;
- 74 -
P_ED=(Q_ED_v*(ones(size(n_ED_v2)))).*Hill/100;
else
A(:,2)=1/g_p*(n_p/60*D_p)^2*(A(:,2)).^-2;
A(:,3)=D_p^2*g_p^0.5*(A(:,3)).*(A(:,2)).^0.5;
H_p=zeros(165,141);
Q_p=H_p;
for n=1:165
H_p(n,:)=(D_p*n_p/60)^2/g_p*(n_ED_v2).^-2;
Q_p(n,:)=D_p^2*g_p^0.5*Q_ED_v(n)*H_p(n,:).^0.5;
end
Hill=Hill+eta_Mnom_p;
P_ED=1e-6*rho_p*g_p*(H_p.*Q_p).*Hill/100; %MW
n_ED_BEP=(D_p*n_p/60)^2/g_p*(n_ED_BEP)^-2;
Q_ED_BEP=D_p^2*g_p^0.5*Q_ED_BEP*n_ED_BEP^0.5;
end
%***********************************************************************
%*** Plotting Hill-diagram **********************************************
markerstil=['-k*'
'-ko'
'-k+'
'-kp'
'-kx'
'-ks'
'-ko'
'-kd'
'-kd'
'-k+'
'-kp'];
markerfarge='wwwkwwkwkww';
num=15;
figure(1)
% * Plotting measuring series ***
for n=11:-1:1;
n_ED_vv=A((n-1)*15+1:n*15,2);
Q_ED_vv=A((n-1)*15+1:n*15,3);
plot(n_ED_vv(1:num),Q_ED_vv(1:num),markerstil(n,:),...
'MarkerFaceColor',markerfarge(n),'MarkerSize',3)
hold on
end
% *******************************
%* Plotting contour lines *******
if turbine==1;
[diagram1,h]=contour(n_ED_v2,Q_ED_v,Hill,eta_levels,'k');
[diagram2,g]=contour(n_ED_v2,Q_ED_v,P_ED,P_ED_levels,'r');
ylabel('Discharge factor, Q_{ED} [-]')
xlabel('Speed factor, n_{ED} [-]')
h_legend=legend('\alpha = 14 \circ','\alpha = 13 \circ',...
'\alpha = 12 \circ','\alpha = 11 \circ','\alpha = 10 \circ',...
'\eta_{nom} [%]','P_{ED} [-]');
set(h_legend,'FontSize',8,'Location','NorthEast')
text(n_ED_BEP+0.001,Q_ED_BEP,'\leftarrow BEP','BackgroundColor','w')
else
[diagram1,h]=contour(H_p,Q_p,Hill,eta_levels,'k');
[diagram2,g]=contour(H_p,Q_p,P_ED,P_ED_levels,'r');
ylabel('Prototype discharge, Q_P [m^3/s]')
- 75 -
xlabel('Prototype head, H_P [m]')
h_legend=legend('\alpha = 14 \circ','\alpha = 13 \circ',...
'\eta_{hP} [%]','P_{mP} [MW]');
set(h_legend,'FontSize',8,'Location','NorthWest')
text(n_ED_BEP+6,Q_ED_BEP,'\leftarrow BEP','BackgroundColor','w')
end
texthandle=clabel(diagram1,h,'LabelSpacing',10000,'BackgroundColor','w');
texthandle=clabel(diagram2,g,'LabelSpacing',5000,'BackgroundColor','w');
%clabel(diagram1,h,'manual','BackgroundColor','w');
%clabel(diagram2,g,'manual','BackgroundColor','w');
% ********
plot(n_ED_BEP,Q_ED_BEP,'ko','MarkerSize',10)
plot(n_ED_BEP,Q_ED_BEP,'kx','MarkerSize',10)
grid minor
set(figure(1),'position',[700 10 950 1000]);
hold off
% ************************************************************************
- 76 -
Vedlegg F. CEL-script
POINT: OuterPoint
Option = XYZ
Point=0.014104,0.646581,0.18675
Symbol Size=0.81
Colour=0,0,0
END
POINT:InnerPoint
Option = XYZ
Point=0.01451,0.415412,0.079685
Symbol Size=0.8
Colour=0,0,0
END
USER SCALAR VARIABLE: XX
Boundary Values = Conservative
Calculate Global Range = Off
Expression = X-0.005 [m]
Recipe = Expression
Variable to Copy = Pressure
Variable to Gradient = Pressure
END
USER SCALAR VARIABLE: YY
Expression = Y+0.08381 [m]
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: ZZ
Expression = Z-0.195 [m]
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: Radi
Expression = (YY^2+XX^2)^0.5
Recipe = Expression
END
- 77 -
USER SCALAR VARIABLE: Angle
Component Index = 1
Expression = if(YY>0[m],acos(-XX/Radi),360[degree]-acos(-XX/Radi))
Recipe = Expression
END
LIBRARY:
CEL:
EXPRESSIONS:
dP=probe(Pressure)@OuterPoint-probe(Pressure)@InnerPoint
Nz = 0.7625
Nxy= (1-Nz)^(1/2)
Trz = (1-Nz^2)^(1/2)
Trxy = Nz
R1 = probe(Radi)@InnerPoint
R2 = probe(Radi)@OuterPoint
END
END
END
USER SCALAR VARIABLE: Nx
Expression = -Nxy*cos(Angle)
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: Ny
Expression = Nxy*sin(Angle)
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: SurfaceStreamlineAngle
Expression = abs(asin(((Nx*Velocity u)+(Ny*Velocity v)+(Nz*Velocity w))/(Velocity)))
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: dpdr
- 78 -
Expression = abs(Pressure.Gradient X*Trxy*(-cos(Angle))+Pressure.Gradient
Y*Trxy*sin(Angle)+Trz*Pressure.Gradient Z)/100
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: dpdtheta
Expression = abs(Pressure.Gradient X*sin(90+Angle)+Pressure.Gradient Y*cos(90+Angle))/100
Recipe = Expression
END
USER SCALAR VARIABLE: dpds
Expression = (dpdr^2+dpdtheta^2)^(1/2)
Recipe = Expression
END
- 79 -
Vedlegg G. Måledata
Tabell G-1: Kalibreringskonstanter
Måledata
Q
Δp
Tgen
TLm
p1,sensor
θwater
h
c0
-0,1487438
-1,242352
-196,815966
-0,257227549
-123,3294
-24,75989
-5665,70798
c1
0,0742217
0,626884
488,59098
3,652577887
62,677
12,34697
2632,8271
Enhet
m3/s
kPa
Nm
Nm
kPa
°C
Pa
Tabell G-2: Turbindata, modell
Tabell G-3: Turbindata, prototyp
Størrelse
Tyngdeakselerasjon
Diameter, løpehjul
Areal, innløp
Areal, utløp
Høydeforskjell manometer,
spiraltromme
Høyde innløp
Høyde utløp
Optimal virkningsgrad
Reynoldstall ved optimal
virkningsgrad
Nominelt Reynoldstall
Symbol
g
D22
A1
A2
dZ
Verdi
9,821 465 16
0,349
0,096 211
0,236 033
1,5
Enhet
m/s2
m
m2
m2
m
z1
z2
ηh,opt M
Reh,opt M
2,067
0,9955
93,54
3 310 200
m
m
%
-
ReM*
3 597 015
-
Skalerbare tap
δref
0,041 520 2
-
Størrelse
Tyngdeakselerasjon
Diameter, løpehjul
Rotasjonshastighet
Vanntemperatur
Tetthet
Kinematisk viskositet
Reynoldstall
Økt virkningsgrad, modell prototyp
- 80 -
Symbol
gp
Dp
n
θwater, p
ρwater
ν
Re
ηh, M*→P
Verdi
9,8185
1,7799
375
5
1000
1,5197 * 10-6
40 933 157
1,489
Enhet
m/s2
m
rpm
°C
kg/m3
m2/s
%
α ≈ 4°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
4,22
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,618
2
998,614
3
998,612
4
998,609
5
998,606
6
998,603
7
998,602
8
998,598
9
998,595
10 998,590
11 998,586
12 998,586
13 998,582
14 998,579
15 998,574
Date
Time
Q
[dd/mm] [hh:mm] [m³/s]
09/11
14:38 0,1316
09/11
14:41 0,1299
09/11
14:44 0,1274
09/11
14:46 0,1251
09/11
14:49 0,1230
09/11
14:52 0,1209
09/11
14:55 0,1186
09/11
14:57 0,1161
09/11
14:59 0,1141
09/11
15:03 0,1119
09/11
15:05 0,1096
09/11
15:08 0,1070
09/11
15:10 0,1042
09/11
15:13 0,1019
09/11
15:16 0,0991
HM
[m]
20,032
20,048
20,002
19,961
19,977
20,069
20,022
19,981
19,996
20,004
20,033
20,052
19,999
20,010
20,032
Phydraulic
[kW]
25,861
25,534
25,003
24,483
24,097
23,806
23,282
22,746
22,371
21,951
21,530
21,051
20,436
19,988
19,473
Pmechanical
[kW]
21,987
21,835
21,536
21,187
20,884
20,600
20,083
19,479
18,996
18,386
17,684
16,805
15,788
14,940
13,894
Dp
[kPa]
195,692
195,871
195,449
195,069
195,252
196,172
195,741
195,361
195,525
195,632
195,932
196,150
195,648
195,779
196,017
p1, sensor
[kPa]
177,869
177,932
177,459
177,031
177,110
177,929
177,505
177,036
177,210
177,248
177,536
177,694
177,187
177,332
177,545
p1, abs
[kPa]
257,315
257,385
256,908
256,488
256,567
257,383
256,955
256,483
256,657
256,692
256,975
257,131
256,623
256,769
256,982
[⁰C]
18,275
18,298
18,308
18,322
18,341
18,357
18,362
18,379
18,395
18,422
18,443
18,444
18,462
18,477
18,506
Tgen
[Nm]
575,15
553,54
527,07
502,94
482,05
460,35
435,99
410,55
389,75
367,17
343,94
317,74
290,79
269,28
243,95
Tfriction
[Nm]
5,772
6,381
6,400
5,966
5,965
6,111
6,213
6,627
6,356
6,363
6,344
6,404
6,427
5,981
6,195
ngen
[rpm]
361,42
372,40
385,51
397,56
408,66
421,71
433,69
445,87
457,95
470,02
482,10
495,10
507,26
518,27
530,38
hWK, t
[Pa]
681,00
665,01
650,32
620,18
617,56
594,45
583,60
536,39
531,03
506,26
484,33
482,56
452,68
446,89
410,01
nED
[-]
0,14988
0,15437
0,15999
0,16516
0,16970
0,17472
0,17989
0,18513
0,19008
0,19505
0,19992
0,20521
0,21053
0,21504
0,21995
QED
[-]
0,07704
0,07598
0,07465
0,07333
0,07208
0,07073
0,06941
0,06803
0,06683
0,06553
0,06414
0,06262
0,06104
0,05965
0,05802
TED
[-]
0,06944
0,06686
0,06384
0,06103
0,05847
0,05563
0,05285
0,04994
0,04739
0,04466
0,04181
0,03864
0,03552
0,03288
0,02983
PED
[-]
0,06550
0,06497
0,06430
0,06346
0,06248
0,06120
0,05988
0,05825
0,05675
0,05489
0,05268
0,04999
0,04716
0,04458
0,04139
σ
[-]
0,2581
0,2573
0,2575
0,2578
0,2571
0,2553
0,2559
0,2559
0,2558
0,2552
0,2548
0,2542
0,2548
0,2547
0,2542
ηhydraulic
[%]
85,017
85,513
86,137
86,538
86,670
86,530
86,262
85,636
84,914
83,759
82,138
79,832
77,255
74,742
71,349
νM
ReM
[m²/s]
1,053E-06
1,055E-06
1,047E-06
1,046E-06
1,046E-06
1,045E-06
1,045E-06
1,045E-06
1,044E-06
1,044E-06
1,043E-06
1,043E-06
1,042E-06
1,042E-06
1,041E-06
[-]
2200753
2268854
2349330
2423620
2492445
2573110
2646501
2722027
2796897
2872544
2947886
3027457
3103225
3171823
3248262
θwater
- 81 -
dHWK, m
[cm]
6,85
6,55
5,9
5,8
5,55
5,45
5,4
5,1
4,95
4,8
4,5
4,1
3,9
3,85
3,8
ρair, wcm
[kg/m³]
2,724
2,725
2,719
2,714
2,715
2,724
2,719
2,714
2,716
2,716
2,719
2,721
2,715
2,716
2,718
hWK, wcm
[Pa]
669,98
640,63
577,06
567,28
542,83
533,04
528,15
498,81
484,14
469,46
440,12
401,00
381,44
376,54
371,65
ηh,M* ηh,M*,WK,wcm ηh,M*,WK,t
[%]
[%]
[%]
85,395
85,73
85,03
85,867
86,98
85,36
86,463
90,59
85,30
86,839
90,04
86,09
86,949
90,64
84,95
86,785
89,79
84,99
86,495
88,12
83,80
85,847
88,12
84,95
85,104
87,14
83,18
83,928
85,60
82,41
82,288
84,91
80,91
79,961
84,45
76,94
77,365
81,55
74,82
74,836
77,61
71,20
71,425
72,55
69,06
α ≈ 5°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
5,011
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,571
2
998,566
3
998,563
4
998,560
5
998,556
6
998,552
7
998,551
8
998,548
9
998,542
10 998,540
11 998,538
12 998,532
13 998,530
14 998,527
15 998,524
Date
Time
Q
09/11
15:20 0,1202
09/11
15:24 0,1226
09/11
15:26 0,1258
09/11
15:29 0,1289
09/11
15:32 0,1316
09/11
15:35 0,1342
09/11
15:38 0,1373
09/11
15:41 0,1400
09/11
15:46 0,1427
09/11
15:49 0,1455
09/11
15:53 0,1479
09/11
15:56 0,1509
09/11
15:59 0,1537
09/11
16:03 0,1563
09/11
16:05 0,1591
HM
[m]
20,081
19,981
20,032
20,062
20,053
20,021
20,067
20,109
20,082
20,111
20,012
20,046
20,092
20,042
20,076
Phydraulic
[kW]
23,679
24,020
24,722
25,371
25,877
26,359
27,022
27,613
28,096
28,707
29,031
29,669
30,284
30,719
31,320
Pmechanical
[kW]
18,234
19,082
20,283
21,343
22,186
22,916
23,777
24,457
24,995
25,608
25,864
26,355
26,824
27,035
27,316
Dp
[kPa]
196,292
195,288
195,744
196,011
195,885
195,537
195,954
196,334
196,037
196,280
195,274
195,570
195,983
195,453
195,745
p1, sensor
[kPa]
177,752
176,714
177,117
177,371
177,161
176,801
177,184
177,520
177,189
177,460
176,489
176,746
177,128
176,632
176,949
p1, abs
[kPa]
257,185
256,148
256,549
256,808
256,598
256,238
256,621
256,966
256,637
256,908
255,937
256,194
256,576
256,079
256,391
[⁰C]
18,521
18,545
18,561
18,575
18,594
18,615
18,620
18,637
18,668
18,677
18,687
18,717
18,729
18,744
18,757
Tgen
[Nm]
322,18
344,87
375,93
405,83
432,82
458,98
489,15
516,06
542,37
571,86
596,40
626,47
656,36
684,86
715,12
Tfriction
[Nm]
6,838
6,865
6,908
6,857
6,894
6,895
6,973
6,974
7,062
7,030
6,926
6,844
6,640
6,563
6,683
ngen
[rpm]
529,20
518,07
505,92
493,85
481,81
469,73
457,66
446,52
434,43
422,43
409,38
397,40
386,35
373,38
361,39
hWK, t
[Pa]
553,83
597,69
627,70
653,92
681,37
701,08
775,70
786,74
828,20
846,14
846,57
896,04
918,96
955,84
989,26
nED
[-]
0,21919
0,21511
0,20980
0,20464
0,19970
0,19485
0,18962
0,18481
0,17993
0,17483
0,16985
0,16474
0,15997
0,15480
0,14970
QED
[-]
0,07029
0,07184
0,07366
0,07542
0,07698
0,07860
0,08030
0,08180
0,08340
0,08503
0,08663
0,08830
0,08982
0,09146
0,09301
TED
[-]
0,03916
0,04208
0,04570
0,04920
0,05246
0,05567
0,05916
0,06225
0,06548
0,06890
0,07217
0,07564
0,07902
0,08262
0,08611
PED
[-]
0,05413
0,05707
0,06043
0,06344
0,06600
0,06833
0,07066
0,07245
0,07419
0,07585
0,07718
0,07844
0,07956
0,08049
0,08112
σ
[-]
0,2535
0,2546
0,2537
0,2533
0,2530
0,2533
0,2526
0,2519
0,2521
0,2519
0,2534
0,2528
0,2521
0,2529
0,2526
ηhydraulic
[%]
77,004
79,444
82,044
84,121
85,737
86,940
87,992
88,572
88,962
89,204
89,090
88,831
88,573
88,007
87,216
νM
ReM
[m²/s]
1,041E-06
1,040E-06
1,040E-06
1,040E-06
1,039E-06
1,039E-06
1,038E-06
1,038E-06
1,037E-06
1,037E-06
1,037E-06
1,036E-06
1,036E-06
1,035E-06
1,035E-06
[-]
3242233
3175925
3102699
3029746
2957268
2884620
2810865
2743649
2671374
2598182
2518512
2446618
2379302
2300361
2227168
θwater
- 82 -
dHWK, m
[cm]
5,6
5,9
6,2
6,4
6,95
7,05
7,4
7,7
8
8,5
8,5
9,3
9,55
9,6
9,95
ρair, wcm
[kg/m³]
2,720
2,708
2,713
2,716
2,713
2,709
2,713
2,717
2,713
2,716
2,704
2,707
2,711
2,705
2,709
hWK, wcm
[Pa]
547,69
577,04
606,38
625,93
679,72
689,50
723,73
753,07
782,40
831,30
831,31
909,54
933,99
938,88
973,10
[%]
[%]
[%]
77,081
78,20
77,77
79,537
80,14
78,73
82,155
82,89
81,46
84,249
85,74
83,87
85,884
85,56
85,46
87,106
87,91
87,18
88,178
88,84
85,78
88,777
89,41
87,45
89,187
89,78
87,24
89,451
89,11
88,32
89,361
90,49
89,66
89,125
88,00
88,67
88,889
88,20
88,93
88,350
88,93
88,13
87,584
88,13
87,40
α ≈ 6°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
5,978
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,570
2
998,566
3
998,565
4
998,562
5
998,558
6
998,553
7
998,554
8
998,550
9
998,547
10 998,543
11 998,538
12 998,537
13 998,536
14 998,534
15 998,532
Date
Time
Q
10/11
10:26 0,1404
10/11
10:29 0,1442
10/11
10:32 0,1478
10/11
10:35 0,1510
10/11
10:38 0,1545
10/11
10:41 0,1577
10/11
10:44 0,1607
10/11
10:47 0,1639
10/11
10:50 0,1675
10/11
10:54 0,1706
10/11
10:57 0,1739
10/11
11:00 0,1774
10/11
11:03 0,1808
10/11
11:06 0,1830
10/11
11:09 0,1862
HM
[m]
20,054
20,080
20,109
20,089
20,117
20,090
20,036
20,043
20,090
20,028
20,045
20,078
20,106
20,048
20,087
Phydraulic
[kW]
27,604
28,405
29,143
29,757
30,478
31,063
31,575
32,222
33,000
33,501
34,192
34,934
35,647
35,986
36,683
Pmechanical
[kW]
21,966
23,368
24,568
25,598
26,693
27,603
28,259
29,041
29,901
30,392
30,992
31,556
32,061
32,138
32,359
Dp
[kPa]
195,793
195,995
196,233
195,990
196,225
195,908
195,340
195,361
195,769
195,112
195,221
195,488
195,715
195,107
195,439
p1, sensor
[kPa]
181,444
181,181
181,080
180,470
180,363
179,761
179,004
178,883
179,083
178,225
178,166
178,256
178,423
177,688
177,888
p1, abs
[kPa]
260,361
260,098
259,998
259,387
259,280
258,678
257,916
257,790
257,991
257,133
257,074
257,161
257,321
256,590
256,787
nED
[-]
0,22008
0,21492
0,20977
0,20483
0,19975
0,19486
0,19013
0,18509
0,17990
0,17480
0,16974
0,16461
0,15952
0,15519
0,14964
QED
[-]
0,08211
0,08433
0,08633
0,08828
0,09023
0,09215
0,09405
0,09592
0,09789
0,09984
0,10178
0,10373
0,10562
0,10709
0,10884
TED
[-]
0,04710
0,05122
0,05507
0,05886
0,06281
0,06674
0,07031
0,07420
0,07834
0,08235
0,08637
0,09047
0,09466
0,09794
0,10198
[⁰C]
18,530
18,554
18,560
18,570
18,591
18,617
18,612
18,630
18,646
18,663
18,688
18,693
18,699
18,709
18,722
Tgen
[Nm]
387,73
422,76
455,62
487,03
520,89
553,18
581,50
614,46
650,74
682,63
716,80
752,31
788,58
813,21
848,40
Tfriction
[Nm]
7,299
7,294
7,294
7,166
7,169
6,973
7,016
6,686
6,488
5,955
6,006
5,979
5,846
6,497
6,742
ngen
[rpm]
530,99
518,89
506,81
494,64
482,71
470,58
458,53
446,47
434,45
421,47
409,45
397,40
385,39
374,39
361,35
hWK, t
[Pa]
768,05
825,87
838,69
881,92
925,12
972,52
1013,04
1039,45
1113,22
1136,89
1186,16
1223,58
1276,74
1288,60
1376,93
PED
[-]
0,06534
0,06937
0,07278
0,07594
0,07902
0,08189
0,08417
0,08645
0,08870
0,09058
0,09225
0,09370
0,09500
0,09564
0,09601
σ
[-]
0,2727
0,2700
0,2680
0,2664
0,2643
0,2633
0,2630
0,2622
0,2606
0,2604
0,2594
0,2581
0,2575
0,2576
0,2565
ηhydraulic
[%]
79,574
82,268
84,303
86,024
87,579
88,861
89,498
90,127
90,609
90,719
90,640
90,332
89,941
89,306
88,212
νM
ReM
[m²/s]
1,041E-06
1,040E-06
1,040E-06
1,040E-06
1,039E-06
1,038E-06
1,039E-06
1,038E-06
1,038E-06
1,037E-06
1,037E-06
1,036E-06
1,036E-06
1,036E-06
1,036E-06
[-]
3253989
3181675
3108055
3034177
2962570
2889967
2815652
2742843
2670050
2591370
2519048
2445224
2371636
2304537
2225024
θwater
- 83 -
dHWK, m
[cm]
7,3
8
8,6
9
9,25
9,9
10,3
10,85
11,25
11,55
11,9
12,25
12,75
13,15
13,7
ρair, wcm
[kg/m³]
2,757
2,754
2,752
2,745
2,744
2,736
2,728
2,726
2,728
2,718
2,717
2,718
2,720
2,712
2,714
hWK, wcm
[Pa]
713,93
782,39
841,07
880,19
904,64
968,21
1007,34
1061,13
1100,24
1129,59
1163,82
1198,04
1246,94
1286,07
1339,85
[%]
[%]
[%]
79,648
82,61
79,61
82,360
83,84
81,57
84,412
84,89
85,01
86,152
86,56
86,47
87,725
88,92
87,92
89,025
89,00
88,80
89,682
89,58
89,33
90,332
89,67
90,62
90,834
90,48
89,95
90,968
91,07
90,77
90,911
91,44
90,56
90,626
91,64
90,67
90,259
91,15
90,07
89,647
90,25
90,16
88,581
88,88
87,66
α ≈ 7°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
6,989
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,951
2
998,947
3
998,946
4
998,941
5
998,939
6
998,935
7
998,933
8
998,927
9
998,922
10 998,909
11 998,908
12 998,905
13 998,903
14 998,898
15 998,894
Date
Time
Q
19/11
13:45 0,1612
19/11
13:47 0,1654
19/11
13:50 0,1696
19/11
13:52 0,1732
19/11
13:55 0,1775
19/11
13:58 0,1812
19/11
14:02 0,1854
19/11
14:06 0,1891
19/11
14:10 0,1928
19/11
14:25 0,1966
19/11
14:28 0,2001
19/11
14:30 0,2036
19/11
14:34 0,2072
19/11
14:39 0,2102
19/11
14:42 0,2132
HM
[m]
20,054
20,054
20,067
20,086
20,088
20,026
20,039
20,053
20,069
20,072
20,073
20,071
20,135
20,061
20,063
Phydraulic
[kW]
31,710
32,552
33,383
34,141
34,976
35,597
36,445
37,205
37,954
38,712
39,397
40,086
40,939
41,362
41,970
Pmechanical
[kW]
25,828
27,270
28,600
29,835
31,036
32,023
33,115
33,968
34,789
35,572
36,039
36,522
37,041
37,083
37,217
Dp
[kPa]
195,585
195,525
195,587
195,716
195,671
195,003
195,052
195,127
195,225
195,185
195,130
195,045
195,609
194,829
194,783
p1, sensor
[kPa]
175,892
175,649
175,587
175,644
175,570
174,957
175,028
175,127
175,268
174,613
174,931
175,105
175,790
175,097
175,071
p1, abs
[kPa]
257,706
257,459
257,396
257,454
257,370
256,753
256,828
256,927
257,067
256,402
256,721
256,887
257,561
256,868
256,841
[⁰C]
16,444
16,467
16,476
16,501
16,514
16,536
16,547
16,582
16,612
16,682
16,690
16,711
16,720
16,749
16,775
Tgen
[Nm]
457,53
495,09
532,16
567,82
607,24
644,52
686,15
723,10
759,75
799,71
834,42
871,34
908,98
941,94
976,94
Tfriction
[Nm]
7,191
7,017
6,907
6,912
6,875
6,723
6,558
6,655
6,709
6,210
6,106
6,191
6,474
6,367
6,429
ngen
[rpm]
530,72
518,64
506,64
495,73
482,59
469,56
456,50
444,49
433,43
421,49
409,45
397,44
386,38
373,42
361,40
hWK, t
[Pa]
1047,93
1094,12
1155,60
1195,12
1254,31
1296,91
1349,15
1405,06
1458,69
1508,66
1562,93
1632,03
1689,42
1747,04
1789,55
nED
[-]
0,21996
0,21496
0,20991
0,20530
0,19985
0,19475
0,18928
0,18423
0,17957
0,17461
0,16962
0,16465
0,15982
0,15474
0,14975
QED
[-]
0,09428
0,09679
0,09916
0,10127
0,10373
0,10606
0,10849
0,11063
0,11272
0,11495
0,11698
0,11904
0,12099
0,12292
0,12472
TED
[-]
0,05542
0,05989
0,06427
0,06847
0,07316
0,07784
0,08275
0,08712
0,09144
0,09615
0,10028
0,10471
0,10889
0,11322
0,11740
PED
[-]
0,07679
0,08108
0,08495
0,08850
0,09204
0,09541
0,09858
0,10101
0,10332
0,10563
0,10701
0,10846
0,10947
0,11020
0,11059
σ
[-]
0,2618
0,2609
0,2601
0,2596
0,2594
0,2605
0,2605
0,2605
0,2606
0,2574
0,2593
0,2607
0,2605
0,2619
0,2621
ηhydraulic
[%]
81,450
83,774
85,672
87,391
88,733
89,961
90,862
91,300
91,661
91,889
91,478
91,111
90,479
89,654
88,673
νM
ReM
[m²/s]
1,097E-06
1,097E-06
1,096E-06
1,096E-06
1,095E-06
1,095E-06
1,094E-06
1,093E-06
1,093E-06
1,091E-06
1,090E-06
1,090E-06
1,090E-06
1,089E-06
1,088E-06
[-]
3084486
3016025
2946920
2885341
2809812
2735527
2660165
2592573
2530012
2464725
2394805
2325775
2261614
2187360
2118411
θwater
- 84 -
dHWK, m
[cm]
10
10,7
11,3
11,8
12,35
13,05
13,5
14,2
14,75
15,4
15,9
16,4
17
17,45
18
ρair, wcm
[kg/m³]
2,747
2,743
2,743
2,743
2,742
2,735
2,735
2,736
2,737
2,729
2,733
2,735
2,742
2,734
2,733
hWK, wcm
[Pa]
978,37
1046,86
1105,56
1154,47
1208,28
1276,77
1320,80
1389,27
1443,07
1506,66
1555,57
1604,48
1663,16
1707,19
1760,99
[%]
[%]
[%]
81,565
82,94
80,10
83,906
84,66
82,78
85,821
86,35
84,43
87,556
88,07
86,54
88,919
89,56
87,87
90,168
90,17
89,46
91,090
91,65
90,67
91,548
91,61
91,08
91,928
91,99
91,49
92,177
92,06
91,99
91,789
91,81
91,59
91,445
91,64
90,85
90,835
91,02
90,29
90,036
90,30
89,24
89,082
89,25
88,52
α ≈ 8°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
8
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
999,138
2
999,135
3
999,130
4
999,130
5
999,126
6
999,123
7
999,121
8
999,115
9
999,115
10 999,112
11 999,108
12 999,104
13 999,101
14 999,099
15 999,095
Date
Time
Q
20/12
11:35 0,2420
20/12
11:38 0,2379
20/12
11:41 0,2344
20/12
11:44 0,2308
20/12
11:47 0,2276
20/12
11:50 0,2236
20/12
11:53 0,2194
20/12
11:56 0,2154
20/12
11:59 0,2109
20/12
12:02 0,2063
20/12
12:05 0,2021
20/12
12:08 0,1978
20/12
12:11 0,1925
20/12
12:14 0,1880
20/12
12:17 0,1832
HM
[m]
20,204
20,167
20,184
20,211
20,225
20,171
20,214
20,237
20,202
20,156
20,176
20,198
20,136
20,150
20,141
Phydraulic
[kW]
47,984
47,085
46,423
45,771
45,161
44,254
43,512
42,776
41,799
40,798
40,002
39,198
38,040
37,171
36,198
Pmechanical
[kW]
42,675
42,412
42,218
41,933
41,658
41,027
40,244
39,487
38,415
37,217
36,088
34,876
33,171
31,744
30,114
Dp
[kPa]
195,622
195,349
195,594
195,929
196,134
195,686
196,194
196,495
196,236
195,874
196,141
196,438
195,915
196,135
196,127
p1, sensor
[kPa]
177,120
176,749
176,961
177,221
177,390
176,939
177,436
177,666
177,366
176,969
177,196
177,467
176,889
177,073
177,006
p1, abs
[kPa]
256,785
256,407
256,616
256,869
257,036
256,587
257,082
257,321
257,023
256,625
256,852
257,113
256,526
256,709
256,633
[⁰C]
15,308
15,327
15,357
15,357
15,384
15,402
15,412
15,452
15,449
15,472
15,497
15,520
15,539
15,552
15,578
Tgen
[Nm]
1118,85
1073,04
1034,82
996,57
963,08
923,39
876,31
836,78
791,70
747,09
706,07
666,63
619,37
578,48
536,03
Tfriction
[Nm]
5,819
5,862
5,897
5,992
6,049
6,069
6,107
6,062
6,654
6,633
6,649
5,469
4,789
4,927
4,918
ngen
[rpm]
362,34
375,39
387,38
399,40
410,47
421,51
435,51
447,38
459,49
471,52
483,52
495,52
507,50
519,59
531,60
hWK, t
[Pa]
2328,19
2278,98
2198,96
2120,81
2071,77
1998,63
1931,28
1844,39
1783,93
1688,65
1642,71
1572,03
1501,71
1412,11
1352,18
nED
[-]
0,14962
0,15515
0,16004
0,16490
0,16941
0,17419
0,17979
0,18458
0,18975
0,19493
0,19980
0,20464
0,20991
0,21484
0,21985
QED
[-]
0,14106
0,13880
0,13667
0,13449
0,13256
0,13042
0,12782
0,12544
0,12290
0,12036
0,11785
0,11528
0,11240
0,10972
0,10691
TED
[-]
0,13333
0,12814
0,12349
0,11880
0,11475
0,11034
0,10453
0,09972
0,09460
0,08951
0,08455
0,07966
0,07422
0,06931
0,06429
PED
[-]
0,12545
0,12502
0,12429
0,12321
0,12227
0,12090
0,11822
0,11580
0,11295
0,10980
0,10631
0,10257
0,09801
0,09370
0,08894
σ
[-]
0,2571
0,2569
0,2564
0,2556
0,2552
0,2557
0,2550
0,2543
0,2545
0,2548
0,2543
0,2537
0,2541
0,2536
0,2533
ηhydraulic
[%]
88,935
90,075
90,943
91,615
92,243
92,706
92,490
92,310
91,904
91,222
90,215
88,973
87,201
85,399
83,193
νM
ReM
[m²/s]
1,130E-06
1,130E-06
1,129E-06
1,129E-06
1,128E-06
1,128E-06
1,127E-06
1,126E-06
1,126E-06
1,125E-06
1,125E-06
1,124E-06
1,123E-06
1,123E-06
1,122E-06
[-]
2044411
2119075
2188520
2256494
2320664
2384164
2464000
2533824
2602205
2671960
2741759
2811494
2880880
2950562
3020750
θwater
- 85 -
dHWK, m
[cm]
23,4
22,7
22,1
21,6
21
20,4
19,6
18,75
18
17,05
16,5
15,95
15,71
14,25
13,7
ρair, wcm
[kg/m³]
2,727
2,722
2,725
2,728
2,729
2,724
2,730
2,732
2,729
2,724
2,726
2,729
2,722
2,724
2,723
hWK, wcm
[Pa]
2289,87
2221,37
2162,64
2113,70
2054,98
1996,27
1917,97
1834,78
1761,39
1668,43
1614,60
1560,77
1537,29
1394,42
1340,60
[%]
[%]
[%]
89,372
89,08
88,33
90,483
90,02
88,85
91,325
90,71
89,94
91,973
90,98
90,83
92,578
91,58
91,20
93,020
91,73
91,68
92,778
91,59
91,27
92,577
91,77
91,52
92,150
91,26
90,67
91,447
91,05
90,49
90,420
89,64
88,85
89,159
87,99
87,67
87,368
84,56
85,57
85,548
84,93
84,39
83,324
82,19
81,83
α ≈9°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
9,098
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
999,089
2
999,087
3
999,085
4
999,083
5
999,080
6
999,077
7
999,074
8
999,073
9
999,072
10 999,071
11 999,066
12 999,066
13 999,061
14 999,056
15 999,055
Date
Time
Q
20/12
12:37 0,2075
20/12
12:40 0,2128
20/12
12:43 0,2178
20/12
12:46 0,2225
20/12
12:49 0,2276
20/12
12:52 0,2325
20/12
12:55 0,2374
20/12
12:58 0,2414
20/12
13:01 0,2454
20/12
13:04 0,2503
20/12
13:07 0,2561
20/12
13:10 0,2602
20/12
13:13 0,2629
20/12
13:16 0,2666
20/12
13:19 0,2711
HM
[m]
20,212
20,155
20,109
20,123
20,143
20,164
20,188
20,141
20,101
20,130
20,233
20,303
20,165
20,129
20,148
Phydraulic
[kW]
41,161
42,080
42,969
43,943
44,976
46,002
47,022
47,707
48,399
49,434
50,839
51,833
52,026
52,662
53,592
Pmechanical
[kW]
34,813
36,546
38,081
39,609
41,091
42,434
43,619
44,399
45,079
46,035
47,276
47,773
47,465
47,584
47,791
Dp
[kPa]
196,394
195,732
195,182
195,225
195,319
195,421
195,552
195,007
194,525
194,706
195,577
196,176
194,754
194,309
194,388
p1, sensor
[kPa]
177,433
176,810
176,317
176,405
176,536
176,650
176,802
176,319
175,886
176,105
177,005
177,662
176,359
175,990
176,159
p1, abs
[kPa]
257,049
256,417
255,924
256,012
256,144
256,260
256,418
255,936
255,493
255,712
256,612
257,271
255,966
255,608
255,777
[⁰C]
15,614
15,626
15,639
15,651
15,668
15,689
15,704
15,713
15,718
15,725
15,756
15,757
15,785
15,812
15,821
Tgen
[Nm]
619,88
666,00
710,72
757,91
806,71
854,53
901,66
942,84
983,23
1032,85
1091,81
1133,84
1164,37
1204,64
1253,75
Tfriction
[Nm]
5,586
5,645
5,811
5,387
4,794
4,840
4,777
4,774
5,227
5,360
5,459
5,618
5,700
5,771
5,834
ngen
[rpm]
531,51
519,61
507,51
495,53
483,54
471,52
459,53
447,42
435,50
423,42
411,43
400,37
387,38
375,40
362,32
hWK, t
[Pa]
1738,01
1822,60
1913,99
1982,44
2082,06
2173,74
2258,65
2341,41
2401,04
2512,67
2621,24
2697,36
2771,03
2858,33
2920,19
nED
[-]
0,21943
0,21482
0,21006
0,20503
0,19997
0,19490
0,18983
0,18504
0,18029
0,17516
0,16977
0,16492
0,16011
0,15530
0,14982
QED
[-]
0,12093
0,12416
0,12722
0,12997
0,13283
0,13565
0,13841
0,14091
0,14339
0,14613
0,14915
0,15127
0,15340
0,15569
0,15822
TED
[-]
0,07408
0,07978
0,08531
0,09083
0,09649
0,10208
0,10755
0,11270
0,11779
0,12354
0,12991
0,13444
0,13900
0,14405
0,14977
PED
[-]
0,10228
0,10783
0,11275
0,11715
0,12136
0,12513
0,12839
0,13114
0,13355
0,13608
0,13869
0,13942
0,13995
0,14068
0,14109
σ
[-]
0,2536
0,2545
0,2555
0,2556
0,2557
0,2556
0,2555
0,2565
0,2573
0,2572
0,2562
0,2557
0,2581
0,2590
0,2593
ηhydraulic
[%]
84,578
86,849
88,626
90,138
91,362
92,243
92,763
93,067
93,140
93,125
92,992
92,168
91,234
90,356
89,176
νM
ReM
[m²/s]
1,121E-06
1,121E-06
1,121E-06
1,120E-06
1,120E-06
1,119E-06
1,119E-06
1,118E-06
1,118E-06
1,118E-06
1,117E-06
1,117E-06
1,116E-06
1,115E-06
1,115E-06
[-]
3023096
2956316
2888492
2821209
2754141
2687193
2619870
2551443
2483785
2415358
2348862
2285745
2213206
2146301
2071997
θwater
- 86 -
dHWK, m
[cm]
17
17,5
18,55
19,4
20,5
21,5
22,5
23
24
25,05
25,85
27,1
27,7
28,5
29,2
ρair, wcm
[kg/m³]
2,727
2,720
2,714
2,715
2,716
2,718
2,719
2,713
2,708
2,711
2,721
2,729
2,713
2,709
2,711
hWK, wcm
[Pa]
1663,50
1712,43
1815,19
1898,35
2005,99
2103,83
2201,67
2250,61
2348,47
2451,21
2529,45
2651,74
2710,48
2788,76
2857,25
[%]
[%]
[%]
84,708
84,99
83,11
86,996
88,22
85,45
88,791
89,49
87,09
90,321
90,96
88,97
91,564
91,71
89,98
92,464
92,39
90,85
93,003
92,73
91,52
93,328
93,60
91,72
93,422
93,23
92,17
93,429
93,06
91,89
93,318
93,64
91,94
92,515
92,10
91,29
91,608
91,15
90,12
90,754
90,27
89,13
89,602
89,53
88,53
α ≈10°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
10,065
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,822
2
998,819
3
998,813
4
998,813
5
998,810
6
998,806
7
998,802
8
998,798
9
998,795
10 998,792
11 998,789
12 998,787
13 998,783
14 998,780
15 998,778
Date
Time
Q
08/11
15:07 0,2958
08/11
15:10 0,2915
08/11
15:15 0,2870
08/11
15:17 0,2843
08/11
15:20 0,2796
08/11
15:24 0,2741
08/11
15:27 0,2690
08/11
15:30 0,2640
08/11
15:34 0,2588
08/11
15:37 0,2538
08/11
15:40 0,2496
08/11
15:44 0,2442
08/11
15:47 0,2388
08/11
15:50 0,2334
08/11
15:52 0,2278
HM
[m]
20,175
20,162
20,145
20,183
20,177
20,176
20,152
20,134
20,064
20,059
20,118
20,100
20,082
20,092
20,104
Phydraulic
[kW]
58,539
57,662
56,718
56,290
55,342
54,245
53,180
52,135
50,933
49,950
49,258
48,153
47,051
46,001
44,925
Pmechanical
[kW]
51,924
51,842
51,673
52,050
51,347
50,425
49,499
48,522
47,291
46,145
45,217
43,731
42,127
40,420
38,566
Dp
[kPa]
193,979
193,962
193,915
194,350
194,416
194,539
194,433
194,372
193,808
193,876
194,547
194,489
194,428
194,638
194,870
p1, sensor
[kPa]
175,983
176,004
175,956
176,425
176,500
176,614
176,540
176,498
175,932
176,009
176,637
176,617
176,608
176,730
176,940
p1, abs
[kPa]
255,195
255,216
255,168
255,632
255,704
255,818
255,746
255,705
255,141
255,218
255,850
255,830
255,824
255,943
256,152
[⁰C]
17,174
17,192
17,224
17,227
17,243
17,265
17,289
17,308
17,326
17,341
17,359
17,368
17,390
17,409
17,420
Tgen
[Nm]
1366,42
1320,22
1271,56
1241,73
1191,96
1134,29
1082,23
1032,05
981,249
932,805
891,195
839,111
788,631
738,761
688,579
Tfriction
[Nm]
5,606
5,720
5,823
5,852
5,831
5,791
6,010
6,002
6,025
5,885
5,670
5,604
5,655
5,667
5,624
ngen
[rpm]
361,39
373,36
386,29
398,40
409,36
422,36
434,36
446,36
457,42
469,43
481,44
494,36
506,47
518,50
530,51
hWK, t
[Pa]
3460,80
3370,41
3267,75
3211,62
3093,83
2966,40
2847,55
2753,96
2654,48
2544,04
2476,51
2377,01
2275,53
2157,88
2063,80
nED
[-]
0,14933
0,15433
0,15974
0,16460
0,16915
0,17452
0,17958
0,18463
0,18954
0,19454
0,19922
0,20466
0,20977
0,21470
0,21961
QED
[-]
0,17251
0,17009
0,16752
0,16579
0,16307
0,15985
0,15699
0,15411
0,15135
0,14848
0,14578
0,14270
0,13963
0,13641
0,13311
TED
[-]
0,16297
0,15759
0,15194
0,14812
0,14224
0,13539
0,12938
0,12352
0,11788
0,11210
0,10679
0,10067
0,09474
0,08874
0,08270
PED
[-]
0,15302
0,15293
0,15262
0,15331
0,15130
0,14860
0,14612
0,14343
0,14053
0,13717
0,13382
0,12960
0,12502
0,11986
0,11427
σ
[-]
0,2580
0,2582
0,2583
0,2579
0,2579
0,2577
0,2580
0,2582
0,2590
0,2590
0,2579
0,2582
0,2586
0,2579
0,2575
ηhydraulic
[%]
88,700
89,907
91,105
92,468
92,781
92,958
93,079
93,069
92,849
92,382
91,796
90,816
89,535
87,867
85,846
νM
ReM
[m²/s]
1,077E-06
1,076E-06
1,076E-06
1,076E-06
1,075E-06
1,074E-06
1,074E-06
1,073E-06
1,073E-06
1,072E-06
1,072E-06
1,072E-06
1,071E-06
1,071E-06
1,070E-06
[-]
2140067
2211988
2290427
2362445
2428430
2506941
2579746
2652295
2719236
2791760
2864448
2942046
3015783
3088894
3161308
θwater
- 87 -
dHWK, m
[cm]
35
34
33
32,4
31
30,25
28,8
27,75
26,6
25,8
25
23,9
22,55
21,3
20,7
ρair, wcm
[kg/m³]
2,710
2,710
2,709
2,715
2,715
2,717
2,715
2,715
2,708
2,709
2,716
2,715
2,715
2,716
2,719
hWK, wcm
[Pa]
3423,99
3326,15
3228,31
3169,59
3032,62
2959,24
2817,38
2714,66
2602,17
2523,90
2445,61
2338,00
2205,93
2083,64
2024,94
[%]
[%]
[%]
89,100
88,70
88,21
90,280
89,89
89,27
91,451
90,99
90,42
92,789
92,30
91,67
93,081
93,11
92,15
93,232
92,53
92,41
93,331
93,20
92,68
93,300
93,14
92,45
93,061
93,03
92,08
92,573
92,17
91,79
91,968
91,46
90,87
90,967
90,54
89,77
89,667
89,88
88,46
87,981
88,69
87,11
85,943
85,76
84,93
α ≈11°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
11,12
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,825
2
998,823
3
998,817
4
998,816
5
998,812
6
998,807
7
998,806
8
998,804
9
998,800
10 998,797
11 998,792
12 998,791
13 998,785
14 998,782
15 998,776
Date
Time
Q
09/11
09:24 0,2521
09/11
09:27 0,2572
09/11
09:30 0,2632
09/11
09:33 0,2686
09/11
09:40 0,2739
09/11
09:42 0,2798
09/11
09:45 0,2852
09/11
09:48 0,2906
09/11
09:51 0,2958
09/11
09:54 0,3015
09/11
09:57 0,3073
09/11
10:00 0,3117
09/11
10:03 0,3168
09/11
10:08 0,3198
09/11
10:12 0,3248
HM
[m]
20,165
20,107
20,128
20,125
20,115
20,155
20,140
20,118
20,160
20,164
20,175
20,170
20,232
20,167
20,250
Phydraulic
[kW]
49,863
50,734
51,961
53,035
54,039
55,331
56,342
57,348
58,497
59,645
60,811
61,675
62,876
63,269
64,524
Pmechanical
[kW]
43,194
44,734
46,539
48,076
49,456
51,059
52,220
53,279
54,305
55,278
56,155
56,716
57,227
56,612
56,848
Dp
[kPa]
194,957
194,272
194,340
194,180
193,955
194,197
193,905
193,556
193,825
193,708
193,658
193,487
193,956
193,232
193,892
p1, sensor
[kPa]
177,115
176,401
176,424
176,267
176,016
176,254
175,992
175,628
175,894
175,780
175,529
175,385
176,086
175,780
176,686
p1, abs
[kPa]
256,607
255,893
255,916
255,762
255,508
255,756
255,494
255,121
255,387
255,274
255,031
254,887
255,579
255,280
256,173
[⁰C]
17,161
17,174
17,202
17,212
17,232
17,261
17,264
17,277
17,296
17,314
17,342
17,350
17,380
17,400
17,433
Tgen
[Nm]
771,849
818,019
870,738
921,404
971,755
1029,01
1080,27
1134,8
1187,11
1246,36
1306,72
1352,97
1408,17
1441,58
1496,39
Tfriction
[Nm]
5,738
5,894
6,686
7,130
6,905
7,350
7,382
7,215
6,555
6,044
6,081
6,235
6,314
6,347
5,871
ngen
[rpm]
530,45
518,48
506,50
494,43
482,56
470,47
458,47
445,51
434,44
421,48
408,47
398,46
386,35
373,36
361,36
hWK, t
[Pa]
2567,86
2655,35
2778,65
2884,77
2986,39
3097,09
3245,99
3358,61
3466,83
3591,38
3733,87
3854,33
3951,72
4045,75
4156,57
nED
[-]
0,21925
0,21461
0,20954
0,20456
0,19970
0,19450
0,18962
0,18435
0,17959
0,17421
0,16879
0,16467
0,15942
0,15431
0,14905
QED
[-]
0,14706
0,15027
0,15366
0,15687
0,15996
0,16330
0,16648
0,16972
0,17259
0,17592
0,17922
0,18183
0,18451
0,18656
0,18911
TED
[-]
0,09236
0,09814
0,10440
0,11049
0,11653
0,12315
0,12936
0,13598
0,14186
0,14883
0,15593
0,16148
0,16753
0,17205
0,17779
PED
[-]
0,12739
0,13250
0,13763
0,14221
0,14639
0,15069
0,15430
0,15768
0,16022
0,16304
0,16550
0,16721
0,16794
0,16693
0,16661
σ
[-]
0,2593
0,2600
0,2596
0,2598
0,2599
0,2595
0,2600
0,2603
0,2599
0,2600
0,2590
0,2593
0,2598
0,2629
0,2631
ηhydraulic
[%]
86,625
88,174
89,565
90,650
91,518
92,280
92,683
92,905
92,834
92,678
92,343
91,959
91,016
89,478
88,105
νM
ReM
[m²/s]
1,077E-06
1,077E-06
1,076E-06
1,076E-06
1,075E-06
1,075E-06
1,074E-06
1,074E-06
1,074E-06
1,073E-06
1,072E-06
1,072E-06
1,071E-06
1,071E-06
1,070E-06
[-]
3140147
3070336
3001566
2930728
2861853
2792233
2721250
2645133
2580701
2504827
2429285
2370211
2299932
2223734
2154087
θwater
- 88 -
dHWK, m
[cm]
25,5
26,1
27,6
29
30,1
31,05
32,8
34,1
34,8
36,25
37,8
39
40,25
40,75
42
ρair, wcm
[kg/m³]
2,727
2,718
2,718
2,716
2,713
2,716
2,713
2,708
2,711
2,710
2,707
2,705
2,712
2,709
2,719
hWK, wcm
[Pa]
2494,59
2553,30
2700,03
2836,98
2944,59
3037,50
3208,71
3335,89
3404,35
3546,19
3697,81
3815,20
3937,43
3986,35
4108,56
[%]
[%]
[%]
86,727
86,24
84,96
88,292
88,57
86,80
89,700
89,51
88,19
90,804
90,22
89,44
91,690
91,15
90,49
92,471
92,51
91,58
92,894
92,11
91,56
93,138
92,28
91,95
93,086
92,96
92,08
92,954
92,71
92,10
92,643
92,19
91,72
92,277
91,70
91,21
91,359
90,82
90,65
89,848
89,62
88,93
88,500
88,32
87,78
α ≈12°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
12,043
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,770
2
998,768
3
998,763
4
998,761
5
998,759
6
998,756
7
998,750
8
998,746
9
998,743
10 998,739
11 998,738
12 998,733
13 998,729
14 998,727
15 998,722
Date
Time
Q
09/11
10:17 0,3354
09/11
10:20 0,3316
09/11
10:25 0,3287
09/11
10:29 0,3235
09/11
10:31 0,3174
09/11
10:35 0,3125
09/11
10:38 0,3067
09/11
10:41 0,3009
09/11
10:45 0,2952
10/11
10:50 0,2895
09/11
10:53 0,2844
09/11
10:56 0,2791
09/11
10:59 0,2720
09/11
11:03 0,2680
09/11
11:06 0,2611
HM
[m]
20,240
20,203
20,222
20,251
20,192
20,209
20,161
20,152
20,104
20,140
20,176
20,204
20,108
20,231
20,168
Phydraulic
[kW]
66,590
65,725
65,206
64,269
62,875
61,944
60,661
59,485
58,220
57,196
56,283
55,307
53,659
53,175
51,659
Pmechanical
[kW]
58,545
58,730
59,284
58,860
57,903
57,263
56,213
55,192
53,899
52,707
51,511
50,159
48,021
46,971
44,763
Dp
[kPa]
193,486
193,229
193,501
193,935
193,538
193,847
193,532
193,600
193,283
193,788
194,267
194,677
193,910
195,213
194,756
p1, sensor
[kPa]
175,286
175,490
176,363
177,080
176,947
177,340
177,054
175,074
175,151
175,886
176,589
177,073
176,358
177,579
177,102
p1, abs
[kPa]
254,779
254,983
255,856
256,573
256,440
256,834
256,540
254,558
254,642
255,370
256,072
256,557
255,849
257,063
256,591
[⁰C]
17,463
17,474
17,505
17,516
17,525
17,544
17,575
17,593
17,610
17,630
17,638
17,667
17,686
17,701
17,727
Tgen
[Nm]
1536,98
1495,94
1462,98
1407,92
1344,09
1291,46
1232,66
1174,53
1118,79
1063,92
1012,86
962,103
899,852
859,555
800,169
Tfriction
[Nm]
6,024
6,103
6,069
6,571
6,518
6,180
6,276
6,274
6,442
6,048
6,619
6,788
5,565
5,508
5,586
ngen
[rpm]
362,32
373,38
385,37
397,37
409,39
421,40
433,27
446,35
457,41
470,40
482,50
494,36
506,47
518,50
530,51
hWK, t
[Pa]
4456,46
4353,93
4248,20
4125,95
3962,87
3838,59
3687,05
3579,71
3420,08
3276,16
3197,75
3058,75
2920,41
2832,65
2682,80
nED
[-]
0,14948
0,15418
0,15906
0,16389
0,16910
0,17398
0,17910
0,18454
0,18934
0,19454
0,19937
0,20413
0,20963
0,21396
0,21925
QED
[-]
0,19530
0,19330
0,19150
0,18835
0,18507
0,18209
0,17896
0,17561
0,17250
0,16900
0,16587
0,16265
0,15894
0,15607
0,15234
TED
[-]
0,18270
0,17818
0,17410
0,16738
0,16028
0,15386
0,14725
0,14040
0,13410
0,12729
0,12105
0,11487
0,10788
0,10244
0,09571
PED
[-]
0,17170
0,17273
0,17411
0,17250
0,17043
0,16833
0,16584
0,16294
0,15969
0,15574
0,15181
0,14751
0,14224
0,13786
0,13200
σ
[-]
0,2585
0,2612
0,2639
0,2648
0,2667
0,2667
0,2673
0,2569
0,2594
0,2599
0,2604
0,2603
0,2616
0,2595
0,2600
ηhydraulic
[%]
87,919
89,358
90,919
91,584
92,091
92,443
92,668
92,785
92,578
92,151
91,522
90,692
89,494
88,332
86,651
νM
ReM
[m²/s]
1,069E-06
1,069E-06
1,068E-06
1,068E-06
1,067E-06
1,067E-06
1,066E-06
1,066E-06
1,065E-06
1,065E-06
1,064E-06
1,064E-06
1,063E-06
1,063E-06
1,062E-06
[-]
2161461
2228036
2301378
2373749
2446123
2519030
2592044
2671494
2738942
2818098
2891189
2964446
3038532
3111912
3186053
θwater
- 89 -
dHWK, m
[cm]
45,5
44
42,5
41,45
40,25
39,25
37,6
36,5
35
33,2
32
31,25
29,85
28,65
27
ρair, wcm
[kg/m³]
2,703
2,705
2,715
2,723
2,721
2,726
2,722
2,699
2,700
2,708
2,716
2,722
2,713
2,727
2,721
hWK, wcm
[Pa]
4450,99
4304,23
4157,43
4054,68
3937,30
3839,45
3678,04
3570,50
3423,75
3247,64
3130,22
3056,83
2919,89
2802,46
2641,07
[%]
[%]
[%]
88,311
87,38
87,32
89,726
89,30
88,76
91,261
91,64
90,61
91,902
91,96
91,13
92,385
92,03
91,72
92,714
92,06
92,07
92,916
92,55
92,43
93,010
92,23
92,11
92,784
92,20
92,25
92,335
92,41
91,99
91,687
91,82
90,81
90,838
90,32
90,29
89,620
88,88
88,87
88,440
88,20
87,71
86,741
86,86
86,16
α ≈13°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
13,009
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,641
2
998,637
3
998,638
4
998,633
5
998,629
6
998,626
7
998,623
8
998,620
9
998,616
10 998,611
11 998,608
12 998,602
13 998,601
14 998,595
15 998,589
Date
Time
Q
10/11
09:19 0,2835
10/11
09:22 0,2896
10/11
09:24 0,2960
10/11
09:27 0,3027
10/11
09:30 0,3091
10/11
09:34 0,3152
10/11
09:40 0,3215
10/11
09:43 0,3277
10/11
09:47 0,3333
10/11
09:50 0,3379
10/11
09:54 0,3432
10/11
09:59 0,3490
10/11
10:02 0,3546
10/11
10:05 0,3587
10/11
10:09 0,3636
HM
[m]
20,220
20,151
20,184
20,180
20,193
20,199
20,175
20,208
20,255
20,207
20,180
20,197
20,266
20,175
20,319
Phydraulic
[kW]
56,214
57,243
58,594
59,913
61,222
62,451
63,619
64,954
66,217
66,961
67,922
69,124
70,480
70,969
72,454
Pmechanical
[kW]
48,412
50,182
52,079
53,979
55,660
57,232
58,514
59,831
60,871
61,312
61,906
62,591
63,413
63,311
63,183
Dp
[kPa]
194,704
193,866
194,031
193,809
193,750
193,642
193,225
193,363
193,661
193,053
192,623
192,613
193,104
192,082
193,335
p1, sensor
[kPa]
176,656
175,933
176,120
175,917
175,794
175,598
175,664
176,128
176,700
176,515
176,363
176,702
177,397
176,536
177,953
p1, abs
[kPa]
255,657
254,929
255,112
254,905
254,778
254,574
254,650
255,115
255,686
255,494
255,339
255,671
256,362
255,493
256,910
[⁰C]
18,154
18,173
18,172
18,196
18,215
18,230
18,248
18,263
18,286
18,312
18,328
18,358
18,369
18,398
18,428
Tgen
[Nm]
863,433
917,434
973,594
1035,85
1094,95
1155,37
1214,85
1276,49
1331,28
1379,08
1437,09
1497,27
1560,49
1608,2
1662,92
Tfriction
[Nm]
6,462
6,749
6,422
6,692
6,519
6,398
6,588
6,123
6,896
7,083
6,904
6,912
7,026
6,811
6,874
ngen
[rpm]
531,44
518,51
507,46
494,43
482,55
470,43
457,47
445,45
434,38
422,38
409,40
397,36
386,31
374,35
361,34
hWK, t
[Pa]
3191,55
3315,08
3481,50
3653,01
3763,79
3941,10
4079,75
4236,28
4363,67
4498,05
4663,73
4792,69
4918,62
5070,58
5186,53
nED
[-]
0,21936
0,21439
0,20964
0,20428
0,19931
0,19427
0,18903
0,18392
0,17914
0,17440
0,16915
0,16411
0,15927
0,15469
0,14878
QED
[-]
0,16514
0,16903
0,17259
0,17652
0,18022
0,18375
0,18752
0,19099
0,19402
0,19690
0,20013
0,20341
0,20636
0,20919
0,21130
TED
[-]
0,10306
0,10987
0,11632
0,12377
0,13070
0,13782
0,14508
0,15212
0,15832
0,16439
0,17149
0,17849
0,18538
0,19187
0,19698
PED
[-]
0,14222
0,14818
0,15340
0,15904
0,16385
0,16839
0,17247
0,17593
0,17836
0,18029
0,18241
0,18419
0,18567
0,18662
0,18427
σ
[-]
0,2552
0,2568
0,2566
0,2569
0,2566
0,2562
0,2591
0,2606
0,2615
0,2643
0,2662
0,2679
0,2682
0,2702
0,2693
ηhydraulic
[%]
86,121
87,664
88,881
90,095
90,914
91,644
91,975
92,112
91,926
91,565
91,144
90,550
89,974
89,210
87,206
νM
ReM
[m²/s]
1,051E-06
1,050E-06
1,050E-06
1,049E-06
1,049E-06
1,049E-06
1,048E-06
1,048E-06
1,047E-06
1,046E-06
1,046E-06
1,045E-06
1,045E-06
1,044E-06
1,043E-06
[-]
3226194
3149189
3082013
3004659
2933828
2861267
2783669
2711539
2645655
2574267
2496125
2424615
2357804
2286454
2208675
θwater
- 90 -
dHWK, m
[cm]
32
33,4
35
36,75
38,25
39,6
41,2
43
44,5
45,5
47,35
48,6
50,25
51,2
52,6
ρair, wcm
[kg/m³]
2,706
2,697
2,700
2,697
2,695
2,693
2,694
2,699
2,706
2,703
2,701
2,705
2,712
2,702
2,718
hWK, wcm
[Pa]
3129,95
3266,90
3423,39
3594,55
3741,26
3873,31
4029,79
4205,81
4352,48
4450,28
4631,22
4753,44
4914,77
5007,71
5144,53
[%]
[%]
[%]
86,202
86,04
85,17
87,763
87,60
86,94
88,996
88,67
87,89
90,230
89,71
88,96
91,067
90,63
90,35
91,816
91,58
90,76
92,169
91,92
91,33
92,326
91,86
91,51
92,159
91,67
91,54
91,819
91,56
91,05
91,422
90,75
90,41
90,851
90,52
90,13
90,297
89,91
89,87
89,557
89,36
88,77
87,581
87,39
87,02
α ≈14°
Nr.
[-]
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
α
[°]
14,02
14,064
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
13,932
Nr. ρwater, mean
[-] [kg/m³]
1
998,820
2
998,585
3
998,728
4
998,724
5
998,721
6
998,717
7
998,712
8
998,708
9
998,702
10 998,694
11 998,688
12 998,687
13 998,681
14 998,676
15 998,671
Date
Time
Q
19/11
15:49 0,3336
10/11
10:14 0,3816
09/11
13:04 0,3746
09/11
13:06 0,3686
09/11
13:09 0,3638
09/11
13:12 0,3589
09/11
13:16 0,3515
09/11
13:19 0,3469
09/11
13:25 0,3399
09/11
13:30 0,3350
09/11
13:36 0,3267
09/11
13:40 0,3207
09/11
13:45 0,3127
09/11
13:49 0,3067
09/11
13:52 0,2968
HM
[m]
15,213
20,194
20,343
20,256
20,308
20,276
20,197
20,286
20,232
20,290
20,207
20,283
20,208
20,211
20,161
Phydraulic
[kW]
49,791
75,576
74,750
73,248
72,465
71,372
69,627
69,035
67,448
66,672
64,756
63,808
61,988
60,802
58,690
Pmechanical
[kW]
43,093
66,594
66,539
65,596
65,299
64,588
63,405
62,986
61,502
60,663
58,406
57,051
54,751
52,989
49,812
Dp
[kPa]
144,231
191,505
193,233
192,579
193,250
193,090
192,550
193,562
193,250
193,966
193,400
194,316
193,811
194,008
193,790
p1, sensor
[kPa]
112,198
176,315
174,768
175,082
176,618
177,147
174,935
176,832
177,355
178,078
177,670
178,551
177,999
178,072
177,763
p1, abs
[kPa]
193,980
255,262
254,212
254,526
256,062
256,591
254,379
256,276
256,800
257,523
257,115
257,996
257,444
257,517
257,209
[⁰C]
17,100
18,451
17,692
17,714
17,733
17,754
17,779
17,803
17,835
17,877
17,910
17,917
17,947
17,977
18,002
Tgen
[Nm]
1307,12
1691,72
1634,87
1570,99
1517,82
1465,61
1391,98
1344,92
1275,78
1228,2
1149,77
1093,54
1024,11
969,621
883,575
Tfriction
[Nm]
6,157
6,969
5,387
5,426
5,438
5,410
5,483
5,583
5,636
5,948
6,243
6,165
6,318
6,367
6,416
ngen
[rpm]
313,34
374,36
387,38
397,35
409,36
419,28
433,27
445,37
458,33
469,39
482,46
495,40
507,39
518,46
534,47
hWK, t
[Pa]
4370,77
5739,29
5540,53
5379,73
5203,18
5096,94
4874,33
4760,88
4551,78
4398,22
4221,02
4038,54
3863,57
3691,07
3470,23
nED
[-]
0,14911
0,15462
0,15941
0,16386
0,16860
0,17282
0,17894
0,18353
0,18912
0,19341
0,19921
0,20416
0,20949
0,21405
0,22093
QED
[-]
0,22409
0,22246
0,21758
0,21458
0,21147
0,20879
0,20488
0,20180
0,19796
0,19484
0,19041
0,18657
0,18226
0,17873
0,17316
TED
[-]
0,20685
0,20163
0,19327
0,18654
0,17978
0,17389
0,16584
0,15956
0,15179
0,14576
0,13708
0,12991
0,12217
0,11569
0,10574
PED
[-]
0,19395
0,19602
0,19368
0,19217
0,19056
0,18894
0,18657
0,18412
0,18051
0,17728
0,17173
0,16681
0,16098
0,15576
0,14697
σ
[-]
0,2668
0,2725
0,2568
0,2625
0,2660
0,2697
0,2621
0,2652
0,2699
0,2690
0,2706
0,2693
0,2698
0,2689
0,2689
ηhydraulic
[%]
86,548
88,116
89,016
89,553
90,111
90,495
91,064
91,238
91,186
90,987
90,193
89,410
88,324
87,150
84,873
νM
ReM
[m²/s]
1,079E-06
1,043E-06
1,063E-06
1,062E-06
1,062E-06
1,061E-06
1,061E-06
1,060E-06
1,059E-06
1,058E-06
1,057E-06
1,057E-06
1,056E-06
1,055E-06
1,055E-06
[-]
1852042
2289570
2324406
2385540
2458817
2519738
2605421
2679822
2760021
2829623
2910915
2989472
3064158
3133382
3232176
θwater
- 91 -
dHWK, m
[cm]
43,85
58,5
55,25
53,7
52,5
51,3
48,6
47,85
46,1
44,7
42,6
40,65
39,15
37,8
35,35
ρair, wcm
[kg/m³]
2,012
2,699
2,695
2,698
2,716
2,721
2,695
2,718
2,723
2,731
2,726
2,736
2,729
2,730
2,726
hWK, wcm
[Pa]
4292,81
5721,66
5404,58
5252,93
5135,44
5018,01
4754,00
4680,51
4509,28
4372,27
4166,86
3976,08
3829,36
3697,29
3457,65
[%]
[%]
[%]
87,066
87,32
86,49
88,463
87,81
87,67
89,350
89,65
88,47
89,867
90,00
88,87
90,401
90,34
89,72
90,766
90,52
89,77
91,309
91,66
90,46
91,461
91,32
90,50
91,386
91,06
90,62
91,168
90,95
90,67
90,352
90,05
89,44
89,549
89,71
88,98
88,444
88,02
87,61
87,254
86,66
86,74
84,953
84,44
84,28

Virkningsgradsmåling av vannturbiner - Til Daim

Transcription

Similar documents

Risikoadvarsel

Ettgreppsblandare Ettgrepsbatterier Etgrebsarmaturer

Keystone Gate Valves, Figure 952 (50-200)

Drensplate - Brødr. Sunde as

BALLANGEN KOMMUNE