BALLANGEN KOMMUNE

Transcription

BALLANGEN KOMMUNE

BALLANGEN KOMMUNE
Merknadshefte til 1. høring
Kommuneplan for Ballangen
2010-2020 – Arealdelen
Vedlegg 6
Silvio Krieger
2.4.2012
Merknadshefte til 1. høring av forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020
Innhold
1. Sammendrag ................................................................................................... 3
2. Innledning ....................................................................................................... 3
3. Merknader mottatt ved offentlig ettersyn pluss kommentar fra Ballangen kommune... 4
3.1. Merknader fra offentlige .............................................................................. 5
3.1.1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF).... 5
3.1.2. Nordland Fylkeskommune ...................................................................... 6
3.1.3. Statens vegvesen (SSV), Region nord ................................................... 12
3.1.4. Forsvarsbygg ..................................................................................... 15
3.1.5. Reindriftsforvaltning Nordland .............................................................. 16
3.1.6. Statskog ........................................................................................... 19
3.1.7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ......................................... 20
3.1.8. Statens kartverk (Bodø) ...................................................................... 25
3.2. Merknader fra private, selskap, lag, interessegrupper og foreninger ................. 25
3.2.1. Ofoten Frifluftsråd .............................................................................. 25
3.2.2. Nordland Fylkes Fiskarlag .................................................................... 26
3.2.3. Nils A. Fossheim ................................................................................. 27
3.2.4. Valle utmarkslag ................................................................................ 27
3.2.5. Ballangen sjøfarm as........................................................................... 29
3.2.6. Ballangen energi as ............................................................................ 30
3.2.7. Ballangen sameforening ...................................................................... 30
3.2.8. Korshamn Adventure AS...................................................................... 30
3.2.9. Pippira Siida AS.................................................................................. 31
3.2.10. Astrid Stokvold ................................................................................. 31
3.2.11. Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen ................................................... 31
Vedlegg nummer 9:
Alle innkomne brev
Ballangen kommune, sist endret 24.3.2012
2
1. Sammendrag
Det er kommet inn merknader fra offentlige myndigheter som har ført til endringer i
planforslaget.
Offentlige
- Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
- Nordland Fylkeskommune
- Statens vegvesen
- Reindriftsforvaltning
- Statskog
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
- Statens kartverk i Bodø
Private
- Ofoten Friluftsråd
- Nordland Fylkes Fiskarlag
- Ballangen Sjøfarm as
- Ballangen Energi as
- Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen og
- Pippira Siida as
har ført til endringer i planforslaget. Endringer og kommentarer er dokumentert i kapitel
3.
2. Innledning
Forslag til kommuneplanens arealdel 2010-2020 pluss kystsonedel ble i henhold til Planog bygningslovens § 11-14 sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i tiden 8.
juli 2011 – 19. august 2011 på følgende steder:
- Ballangen kommune, rådhuset
- Ballangen folkebibliotek
- Internett: http://ballangen.kommune.no
Høring/offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Fremover. Planforslaget ble samtidig sendt
ut på høring til offentlige myndigheter og rettighetshavere/interessegrupper. Noen
myndigheter fikk fristen forlenget inntil 2-4 uker.
Det er i perioden med høring og offentlig ettersyn mottatt merknader fra i alt 8 offentlige
myndigheter:
-
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)
Nordland Fylkeskommune
Statens vegvesen
Forsvarsbygg
Reindriftsforvaltning
Statskog
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Statens kartverk i Bodø
I samme periode er det kommet inn merknader fra 11 private eller interessegrupper:
-
Ofoten Friluftsråd
3
-
Nordland Fylkes Fiskarlag
Nils A. Fossheim
Kenneth Amundsen (Leder Valle utmarkslag)
Ballangen sjøfarm as
Ballangen energi as
Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen
Ballangen sameforening
Korshamn Adventure as
Pippira Siida as og
Astrid Stokvold
Ut fra dette var det en del telefonsamtaler eller personlige oppmøter som ikke tas til
følge hvis merknad ikke ble levert skriftlig i etterkant.
Ballangen kommune har laget denne oppsummeringen av innkomne merknader
(merknadshefte) og foretatt justeringer av planforslaget for videre behandling og andre
gangs høring.
Kommunens endelige vedtak kan ikke påklages iht. Plan- og bygningslovens § 11-15.
3. Merknader mottatt ved offentlig
kommentar fra Ballangen kommune
ettersyn
pluss
I dette kapitlet redegjøres det detaljert for alle innkomne merknader. Det er skrevet et
sammendrag av alle merknader etterfulgt av Ballangen kommune sine kommentarer til
disse. Dersom merknaden omhandler konkrete forhold som det er tatt standpunkt til, vil
det framgå om merknaden er tatt til følge eller ikke.
Alle merknader som ble levert innenfor fristen er tatt med i sin helhet som samlet
vedlegg nummer 9.
4
3.1. Merknader fra offentlige
3.1.1. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard (DMF)
Merknad:
Kommentar fra Ballangen kommune:
[…] Vi registrerer at det er avsatt to områder for
råstoffutvinning på arealplankartet; Arnesfjellet og
Hekkelstrand. Sistnevnte råstoffområde utgjør mindre areal
enn utbredelsen av dagbruddet og bør etter vår vurdering
utvides betydelig. I tillegg til eksisterende bruddareal bør
området for råstoffutvinning omfatte mer av
konsesjonsarealet, for å gi rom for gjenåpning og videre
uttak i dagbruddet, som ifølge Franzefoss Miljøkalk AS kan
bli aktuelt. Forekomsten er nasjonalt viktig og virksomheten
gir flere arbeidsplasser.
Tatt til følge.
I tekstdelen nevner kommunen at også Djupdalsåsen er
område for råstoffutvinning. Vi kan imidlertid ikke se at
dette er avmerket som råstoffområde på arealplankartet, og
ber at det gjøres, slik at arealformålet blir i samsvar med
den faktiske bruken av området.
Tatt til følge.
Det samme gjelder grusuttak som nevnes i Efjord, og
eventuelle andre uttak som skal videreføres i kommunen.
Ikke tatt til følge.
Uttaksområdet var avmerket med feil farge.
Dette er rettet.
Uttaksmengde ansees som ubetydelig, og
området er for lite til å avmerke på kartet.
DMF ser det som viktig at gode forekomster av
mineralressurser, verdivurdert som viktig eller meget viktig
av NGU, i størst mulig grad settes av som områder for
råstoffutvinning i overordnet arealplan. Dette for å hindre
nedbygging av forekomstene og sikre tilgangen ti disse i
nåtid eller framtid. Deriblant vil vi nevne Råndalen
kvartsforekomst, som ifølge opplysninger fra NGU er en
forekomst av svært god kvalitet. NGU kan gi nærmere
opplysninger om forekomstene.
Tatt til følge.
Noe av det Ballangen kommune foreslår å innlemme
gjennom reguleringsplan for masseuttak mener DMF er
uheldig og anbefaler endringer i teksten. Vi vil minne om at
DMF gjennom mineralloven vil kreve inn driftsplan og føre
tilsyn med uttak av mineralforekomster der samlet
uttaksvolum er over 10 000 m³. Mindre uttak er
meldepliktige. Detaljene innenfor uttaksområdet, som
etappeinndeling og istandsetting, bestemmes i stor grad av
beskaffenheten til den geologiske ressursen, uttaksmåten,
topografien og størrelsen på arealet. Disse forholdene ses i
sammenheng når driftsplanen skal utarbeides.
Reguleringsplanen bør etter vår vurdering avgrenses til å
sette de ytre rammene for uttaket, som arealavgrensning og
miljøvilkår, dessuten konkretisere ønsket etterbruk av
uttaksområdet. Dersom det ikke er spesielle grunner for
det, bør det også unngås å sette tidsbegrensninger på
driftsperioden.
Tatt til følge.
Ifølge mineralloven kreves også driftskonsesjon for alle
masseuttak over 10 000 m³. Når det gjelder opprydding og
sikring vil DMF pålegge de fleste av dem som driver på
mineralforekomster å stille økonomisk sikkerhet for
gjennomføring av sikringstiltak og istandsettingstiltak.
Ballangen kommune henter inn opplysninger
fra NGU om viktige eller meget viktige
verdivurderte råstoffområder på kommunens
grunn.
Hvis vi får det som SOSI-informasjon, kan vi
avsette disse områdene som hensynssoner for
framtidig råstoffuttak.
KPA, del 1, punkt 4.1.7. Råstoffutvinning
endres til:
Uttak av mineralske råstoffer styres gjennom
mineralloven med tilhørende foreskrifter (jfr.
http://www.dirmin.no). Direktoratet for
mineralforvaltning med Bergmesteren for
Svalbard (DMF) krever gjennom mineralloven
driftsplan og fører tilsyn med uttak som er
meldepliktige. Den nøyaktige utformingen av
driftsplanen er i stor grad avhengig av
beskaffenheten til den geologiske ressursen,
uttaksmåten, topografien og størrelsen på
arealet. Disse forholdene ses i sammenheng
når driftsplanen skal utarbeides. Når
Ballangen kommune framsetter krav om
reguleringsplan, skal denne avsette de ytre
rammene for uttaket, som arealavgrensning
og miljøvilkår og dessuten konkretisere
ønsket etterbruk av uttaksområdet. Bare når
det foreligger spesielle grunner skal det settes
tidsbegrensninger for driften. Når det gjelder
masseuttak over 10 000 m³, er framtidig
opprydding og sikring nesten alltid økonomisk
sikret gjennom DMFs driftskonsesjon.
5
3.1.2. Nordland Fylkeskommune
Merknad:
Fylkeskommunen ser at kommunen har tatt gode grep for å
ta hensyn til nasjonale og regionale utfordringer gjennom å
legge føringer for en mer ressursvennlig utvikling og
forvaltning av kommunens arealer.
Ingen kommentar.
Byggeskikk
Kommunen ønsker å legge til rette for høy estetisk kvalitet
ved utbygging. Detter er tråd med fylkesplanens
arealpolitiske retningslinjer […]. I forslag til bestemmelser
skal tiltak utformes arkitektonisk med bakgrunn i stedets
tradisjonelle byggskikk. Fylkeskommunen støtter
kommunen i å ha høyt fokus på byggeskikk gjennom planog byggesaksbehandling […].
Forslag til retningslinjer er vage på hva begrepet tradisjonell
byggeskikk innebærer […], men kommunen anbefales å
også legge til rette for at bygninger som uttrykker vår
samtid kan tillates. Kommunen kan blant annet lage
retningslinjer på volum og bebyggelsesstruktur slik at også
ny arkitektur finner sin plass i ballangssamfunnet. En
omforent forståelse av hva som omfattes av begrepet god
byggeskikk i Ballangen, er både ressursbesparende for
byggesaksbehandlingen og forutsibart for innbyggere. Vi vil
anbefale at kommunen spesifiserer hva byggeskikk er
nærmere – med foto og eksempler på bygg og tilbygg.
Kommunen må analysere stedenes arkitektoniske kvaliteter,
og ta avgjørelser på hva som er ønskelig å videreføre, og
hva som må unngås. Nordland fylkeskommune ber
kommunen vurdere om det bør utarbeides temaplan eller
veileder på god byggeskikk. En byggeskikkveileder kan også
omfatte hvordan fortetting best kan løses hvordan
fritidsbebyggelsen best kan tilpasses i omgivelsene.
Fylkeskommunen ser at en kommune på Ballangens
størrelse og tilgjengelige planressurser er begrenset. Er det
mulig å utvikle et planfaglig samarbeide med kommuner i
regionen? For å hjelpe kommunene i arbeidet med å sikre
arbeidet med god byggeskikk er det utarbeidet et
samordningsverktøy for estetikk og byggeskikk, se link for
mer informasjon:
http://www.husbanken.no/byggeskikk/byggeskikknokkel/
Tatt til følge.
KPA, del 2 supplert med:
§ 1.19. Byggeskikk og estetikk
Med byggeskikk menes det måter å bygge
hus på, skikk og bruk i bygningsmessig
forstand. Byggemåten skal tilpasses til
område, til tidsrom, en region, en nasjon eller
en kultur. For eksempel skal møneretning,
takhøyde, takform, takmaterial, takvinkel,
materialvalg og fargevalg avstemmes med
kjente og gode eksempler i nærheten av
byggeområdet.
Med estetikk menes det at bygningen er godt
tilpasset eksisterende byggeområde mht.
byggevolum, plassering på tomt, fargevalg og
synlige landskapselementer. Begge deler,
byggeskikk og estetikk, skal forhindre dårlig
byggemåte og utforming som setter ned
kvaliteten i et område og som kan skape
konflikter i lang tid. Ballangen kommune
utarbeider et egen veileder for ”God
byggeskikk”.
Det tillates moderne arkitektur så langt
bygningen blir ikke dominerende i området og
byggemåte og estetikk fører til en
kvalitetsmessig oppgradering.
Planutvalget avgjør senere om Ballangen
kommune skal utarbeide et egen temaplan
eller veileder på ”God byggeskikk”.
Nordland fylkeskommune oppfordrer kommunen å utarbeide
gode estetikkbestemmelser for å sikre god kvalitet i de
bygde omgivelser.
Fortetting
Fortetting har positive sider sett i sammenheng med at det
kan medføre mindre press på urørte naturområder og
redusert behovet for bygging av ny infrastruktur. På den
annen siden kan fortetting medføre negative ringvirkninger
på omgivelseskvalitetene. Ved fortetting settes ofte grønne
områder (friområder, park) og barn og unges interesser
(leke- og oppholdsarealer) under sterkt utbyggingspress.
Fylkesting ønsker at fortetting skal skje med høy kvalitet, og
ikke medfører nedbygging av viktige områder for barn og
unge.
Fylkeskommunen ber kommunen å vurdere hvilke kriterier
som er forenelig med god fortetting i kommunen. Dette kan
løses med kommunedelplan, temakart eller utarbeidelse av
en veileder.
Friluftsområder
[…] Hvis kommunen ønsker å legge til rette for utbygging i
friluftsområder må kommunen kartlegge alle
friluftsområder, for så å velge ut de områdene som best er
Ballangen kommune har ivaretatt
fortettingsulemper. For eksempel må tomt ha
en minstestørrelse på 500 m² og en BYA på
30 %. Dette betyr at 70 % av arealet bør
være ikke bebygd. Samtidig settes krav om
hensynet til barn og unge i KPA, del 2, § 1.9.
Hensynet til barn og unge og § 1.10.
Uteoppholdsarealer. Her stiller kommunen
krav om at ”det legges til rette for gode
lekemuligheter/felles uteoppholdsplasser […]
Men fortettingsområdet skal beholde sitt
særegne preg.
”I nye boligområder og ved
fortetting/endringer i eksisterende
boligområder stilles følgende minstekrav til
uteoppholdsarealer:[…] (jfr. 1.10 i KPA, del
2).
Dette blir omtalt i KPA, del 1, punkt 4.1.6
Fritids- og turistformål, tiltak:
6
egnet for utbygging.
Fylkeskommunen er oppmerksom på at Ofoten friluftsråd
skal kartlegge friluftsområdene i Ballangen. Med bakgrunn i
at friluftsområdene skal kartlegges oppfordres kommunen til
å lage en kommunedelplan eller temakart på tema
friluftsområder.
”I samarbeid med Ofoten friluftsråd skal alle
kommunene i Ofoten foreta en kartlegging og
verdifastsetting av viktige frilufts- og
fritidsområder. For Ballangen kommune er
dette stipulert med oppstart i 2012. Denne
kartleggingen vil bli lagt under FANT-planen
ved neste rullering”.
Forslag til bestemmelser og retningslinjer
§ 1.7 Rekkefølgebestemmelser
Endres til punkt B til: Nye store byggeområder skal
planlegges, ikke bør planlegges med en gangog sykkelsti.
Tatt til følge.
§ 1.8 Universell utforming
Nye områder eller boliger i eksisterende boligområder skal
ikke bebygges hvis tiltak trenger store terrenginngrep for å
legge til rette for tilgjengelighet for alle (universell
utforming).
Tatt til følge.
§ 1.9 Hensynet til barn og unge
I fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer skal barn og
unge være premissgiver for planlegging i kommunene. En
mulig måte å sikre barn og unges interesser blir integrert i
den videre planleggingen er å utføre digital barnetråkk.
Digitalt barnetråkk er en registreringsmetode der barn og
unges bruk av områder blir kartlagt. Denne informasjonen
kan så danne grunnlag for planleggingen. Se
http://www.statkart.no/Norge_digitalt/Norsk/Prosjekter/Bar
netrakk/ for mer informasjon.
Barnas talsperson og ungdomsrådet må involveres tidlig i
planprosessene, og skal alltid ha mulighet til å uttale seg i
saker som angår barn og unges interesser i planleggingen.
Barnetråkkregistreringen skal settes i
gang/sluttføres av skolene i Ballangen (lærere
og elever). Registrerte barnetråkk sikres ved
utarbeidelse av egne bestemmelser.
KPA, del 2, § 1.7 Rekkefølgebestemmelser er endret med:
Nye store byggeområder skal planlegges med
en gangog sykkelsti.
KPA, del 2, § 1.8 Universell utforming er
endret med:
Nye områder eller områder i eksisterende
boligområder skal ikke bebygges hvis tiltak
trenger store terrenginngrep for å legge til
rette for tilgjengelighet for alle (universell
utforming).
Ungdomsrådet og barnerepresentanten (se
vedlegg 7) har vært involvert i planprosessen
på samme måte som andre interessegrupper.
Begge to fikk eget høringsdokument tilsendt i
posten. Ballangen kommune fikk ikke innspill
eller uttalelser verken fra ungdomsrådet eller
barnerepresentanten, og plandokumentet
ansees derfor som tilstrekkelig for barn og
unges behov.
Fylkeskommune oppfordrer kommunen til å kartlegge
områder som er mye brukt av barn og unge. Kommunen bør
utarbeide bestemmelser som sikrer at områder som brukes
av barn og unge ikke blir bebygd.
§ 1.10 Uteoppholdsarealer
Fylkeskommunen vil berømme kommunens gode
bestemmelser som sikrer god kvalitet på uteoppholdsareal i
nye områder.
Ingen kommentar.
2. Bebyggelse og anlegg
Kommunen ønsker å legge til rette for at boliger i
eksisterende byggeområder kan tillates uten godkjent
reguleringsplan.
Tatt til følge.
Fylkeskommunen anbefaler sterkt at kommunen setter et
maksimalt antall boliger som kan tillates i slike saker uten at
det kreves reguleringsplan. I retningslinjene, som ikke er
juridisk bindende, settes det et antall på 2 boliger før krav
om utarbeidelse av reguleringsplan utløses. For at
kommunen skal nå intensjonen om bærekraft og god
fortetting bør antall boenheter settes i bestemmelse og ikke
i retningslinje (KPA, del 2., 7. Retningslinjer, 7.2).
§ 2.2 Eksisterende områder for fritidsbebyggelse
Fylkeskommunen ber kommunen ta hensyn til at eventuelle
hyttefelt også har tomter som er tilpasset personer med
2. 1. Eksisterende boligområder er
supplert med:
”Under følgende forutsetninger kan det i tiltak
i eksisterende byggeområder for boliger
tillates inntil to boliger uten godkjent
reguleringsplan:”
2.2 Eksisterende områder for
fritidsbebyggelse er supplert med:
”Under følgende forutsetninger kan det i tiltak
i eksisterende byggeområder for fritidsboliger
tillates inntil to boliger uten godkjent
reguleringsplan:”
Tatt til følge.
KPA, del 2, § 2.2 Eksisterende områder
7
nedsatt funksjonsevne.
Kommunen bør vurdere å innføre forbud om bruksendring
fra bolig til fritidsbolig i kommunen. Detter er et godt grep
for å sikre at boliger i tettstedene blir bebodd året rundt, og
at alle som ønsker det lettere kan skaffe seg bolig.
for fritidsbebyggelse er supplert med:
Tomten er egnet til universell
utforming.
Fritidsbolig og fellesinfrastruktur bør
være universelt utformet.
KPA, del 2, § 2.1 Eksisterende
boligområder er supplert med:
Det tillates ikke bruksendring fra
bolig til fritidsbolig i eksisterende
boligområder i hele kommunen.
4. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt
reindrift
Fylkeskommunen er tilfreds med at det ligger strenge
føringer for å gi dispensasjon for bygging i LNFR områdene.
Ingen kommentar.
5. Bruk og vern av vassdrag og sjø med tilhørende
strandsone
Kommunen ønsker å videreføre forbudet om bygging i en
50-meters belte i vassdrag og strandsone. Kommunen kan
fastsette byggegrense mot sjø som er mindre eller lengre
enn 100-meters beltet (funksjonell strandsone). Hvis
kommunen ønsker å legge til rette for utbygging i
strandsonen må det fastsettes byggegrense eller
formålsgrense. Hvis ikke formålsgrense eller byggegrense er
oppgitt, gjelder forbudet mot bygging i 100-meters beltet
mot sjø. Reguleringsplanbestemmelsene i slike områder må
legge vekt på gode estetikkbestemmelser, og forslag som
hindrer privatiseringen av strand og vassdragssonen. Her
kan kommunen stille krav til tiltaksklasse for prosjekterende
i de områder som er særlig verdifulle sett i landskapstype
eller kulturlandskap. Utover særlig krav til
prosjekteringskompetanse bør det kreves dokumentasjon i
form av fotomontasje av foreslått bebyggelse i sine
omgivelser før byggetillatelse innvilges. Bygging i
strandsonen kan kun tillates i områder som er kartlagt og
vurdert som akseptable sett i forhold til biologisk mangfold,
friluftslivsinteresser og landskapsvirkninger.
Tatt til følge.
Det vises til Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer, 6.3.8
Kystsonen pkt 8.2; ”Dersom kommunene finner å legge til
rette for bruk i 100-metersbeltet, skal det stilles krav som
sikrer god landskapstilpasning, byggeskikk og
allmennhetens tilgang og ferdsel.” I følge fylkesplanen
arealpolitiske retningslinjer 6.3.8 skal, ”Planlegging i sjø og
på land må ses i sammenheng. Strandsonen skal bevares
som et mest mulig urørt område for friluftsliv og
naturopplevelser.”
KPA, del 2, punkt 5.1 Byggeforbud langs
vassdrag og sjø er endret og supplert
med:
KPA, del 2, punkt 5.1 Byggegrense langs
vassdrag og sjø:
I LNFR-område og annet område langs
vassdrag og sjø settes en generell
byggegrense på 50 meter mot vassdrag og
sjø.
I funksjonell strandsone (100-meters beltet)
stiller Ballangen kommune krav om at
reguleringsplanbestemmelsene i slike områder
må legge vekt på gode estetikkbestemmelser,
og forslag som hindrer privatiseringen av
strand og vassdragssonen. Ballangen
kommune krever dokumentasjon fra
prosjekterende om prosjekteringskompetanse
og fotomontasje som viser foreslått
bebyggelse i sine omgivelser før
byggetillatelse kan innvilges. Dette skal sikre
god landskapstilpasning, byggeskikk og
allmennhetens tilgang og ferdsel (jfr.
Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer,
6.3.8 Kystsonen pkt 8.2).
Bygging i strandsonen kan kun tillates i
områder som er kartlagt og vurdert som
akseptable sett i forhold til biologisk
mangfold, friluftslivsinteresser og
landskapsvirkninger.
Det vises til Fylkesmannen i Hordaland strandsoneveileder
http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1178&amid=1
395158
Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste
Tiltaket offshore/onshore vindkraftanlegg på Barøya vil etter
Energiloven utløse krav om konsesjonssøknad.
Fylkeskommunen vil på dette tidspunkt derfor ikke ta stilling
til forslaget.
Det vises til ”Regional plan om vindkraft i Nordland –
arealmessige vurderinger”.
Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste
På plankartet er det vist at det skal legges ut et fremtidig
fergeområde i Kjeldebotn.
Dette området er ikke konsekvensutredet i henhold til
Forskrift om konsekvensutredning, slik at det ikke er mulig å
vurdere tiltakets virkning på sine omgivelser.
Fylkeskommunen kan dermed ikke ta stilling til planforslaget
Tatt til følge.
Vindkraftanleggsareal på Barøya er endret i
henhold til pbl § 11-8 bokstav d) til
hensynssone båndlegging i påvente av
vedtak.
Tiltak er konsekvensutredet.
Tatt til følge.
Område for framtidig fergeanlegg er endret i
henhold til pbl § 11-8 bokstav d) til
hensynssone båndlegging i påvente av
vedtak.
Tiltak er konsekvensutredet.
8
i sin helhet fordi det ikke er tilstrekkelig opplyst.
Høringsdokumentene
Plankartet må revideres med bakgrunn i de merknader som
Statens kartverk gav i planforumsmøte den 24. august.
Dette gjelder følgende:
Rutenett
Skytebane hensiktssone
Bruk av linjer vei.
Reguleringsplan for Ballangen sentrum skal gjelde
er merket hvitt – vises med arealformål med
hensynssoneskravur over.
Tatt til følge.
Fylkeskommunen ber om at kommunen legger ut
planforslag til 2. gangs offentlig ettersyn der:
Våre merknader ved forslag til bestemmelser og
retningslinjer er tatt hensyn til
Nytt fergeområde Kjeldebotn er konsekvensutredet
etter Forskrift om konsekvensutredning.
Tatt til følge.
Akvakulturfaglig uttalelse
Generelt
Nordland fylkeskommune tilrår på generelt grunnlag at
akvakulturområder så langt råd er, avsettes som enbruks
akvakulturområder. Det vil gi størst forutsigbarhet i forhold
til næringsutøvelse og redusere mulighetene for potensielle
konflikter i forhold til annet bruk og vern. Det er dessuten
viktig at kommuneplanens arealdel samsvarer med
kommuneplanens samfunnsdel, i den forstand at
arealplanleggingen skal søke å bygge opp under de
samfunnsmessige mål og virkemidler kommunen legger til
grunn.
Det er ikke planlagt å avsette enbruks
akvakulturområder i kommunen.
For å imøtekomme akvakulturnæringens krav til areal som
også omfatter nødvendige fortøyninger og sikringssoner,
anbefaler Nordland fylkeskommune at kommunen utvider
enkelte områder slik at de dekker det faktiske arealbehovet
nå og i framtida. Man bør søke å unngå at kommunen må
dispensere fra planen i ettertid dersom innehaver ønsker å
foreta mindre justeringer av anlegg og fortøyninger som
følge av endret behov eller forutsetninger. Det vises i denne
sammenheng til pbl § 11-8, som hjemler etablering av
hensynssoner samt § 11-11, pkt. 3, som gir kommunen
anledning til å planlegge i hele vannsøylen.
Tatt til følge.
Det bør framgå av tegneforklaringen i plankartet, hvilke
områder som er avsatt til akvakultur (A), som enbruks- eller
flerbruksområdet. Det bør angis en egen fargekode der hvor
A inngår som brukskategori.
Tatt til følge.
Nærmere om de enkelte områder
FFFA-områdene som er avsatt ut mot Ofotfjorden, kan være
for små i forhold til å omfatte eksisterende og framtidige
fortøyninger. I henhold til pbl skal også fortøyningsarealet
inngå i avsatt A-område. Det tilrås derfor at kommunen
avsetter A-område helt ut til kommunegrensen med Evenes
og Tjeldsund kommuner. Et alternativ kan også værer å
etablere A-25 meter i området mellom FFFA og respektive
kommunegrenser. Dette vil kunne ivareta hensynet til
nødvendig fortøyningsareal.
Tatt til følge.
Plankartet er revidert med bakgrunn i de
merknader som Statens kartverk ga i
planforumsmøte og i etterkant.
Reguleringsplan for Ballangen sentrum er
opphevd.
Ballangen kommune og akvakulturnæringen
(Ballangen Sjøfarm as) gjennomgikk
eksisterende FFFA-områder og framtidig
behov for FFFA-områder.
Næringslivet viser til at de har mindre behov
og nedjusterte og arronderte eksisterende
FFFA-områder etter sine framtidige behov.
Alle sjøområdene i Ballangen kommune er
avsatt som områder med kombinert formål
etter tegneforskrifter til SOSI-standard.
Barøya som FFFA-område trekkes etter
forslag fra Ballangen Sjøfarm as tilbake.
Resterende arealer ble justert og minskes
etter forslag fra Ballangen Sjøfarm as.
Til de øvrige har vi ingen kommentarer.
Akvakulturfaglig uttalelse: Jostein Angell.
Kulturminnefaglig uttalelse – automatisk fredete
kulturminner
Fylkeskommunen har ikke grunnlagsmateriale for å kunne
vurdere hvorvidt den foreslåtte arealdisponeringen for
Ballangen innebærer konflikt m.h.t. automatisk fredete
kulturminner. Ballangen var blant de første kommunene i
Ingen endring.
9
fylket som ble registrert for Økonomisk kartverk (1968), og
de kjente kulturminnene utgjør sannsynligvis kun en liten
del av den totale arkeologiske kulturminnebestanden.
Fylkeskommunen reiser imidlertid ikke innsigelse til planen
pga arkeologiske kulturminner. Dette innebærer ikke at
fylkeskommunen har sagt seg enig i arealbruken etter
Kulturminnenloven § 8, 4. ledd, 2. punkt. Det gjelder særlig
områder som er lagt ut til bebyggelse og anlegg samt
samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
I bestemmelse til planen må det klart framgå at ingen
utbyggingsområder er avklart i forhold til automatisk fredete
kulturminner. For hvert område og i hver enkelt sak må
tiltaket forelegges kulturmyndighetene for vurdering om og
på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres.
Tatt til følge.
Fylkeskommunen må – som før – få tilsendt planlagte tiltak
som områdeplaner, detaljreguleringsplaner, fradelingssaker
og landbruksveger innenfor alle arealbrukskategorier. Vi vil
da ta stilling til hvorvidt området skal befares før endelig
uttalelse kan gis. Kulturminnene bør bli trukket inn som en
aktiv og positiv del av hver plan når planen blir aktuell.
Ingen endring.
Følgende tekst må tas med i planbeskrivelsen:
Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jr.
§ 3, 1. ledd:
”Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang
tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte,
forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig
skjemme automatisk fredet kulturminner eller fremkalle fare
for at dette kan skje.”
Tatt til følge.
Jr. § 8, 1. ledd:
”Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk
fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første
ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges
iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller
nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør
snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan
iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet
innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram
til adressaten.”
Vedkommende myndighet er Kultur- og miljøavdelingen,
Nordland fylkeskommune.
KPA, del 2. Bestemmelser og
retningslinjer er supplert med:
§ 1.21. Automatisk fredede
kulturminner
Ingen utbyggingsområder er avklart i
forhold til automatisk fredede
kulturminner. For hvert område og i hver
enkelt sak må tiltaket forelegges
kulturmyndighetene for vurdering om og
på hvilken måte tiltaket kan
gjennomføres.
KPA, del 1, punkt 4.14 Kulturminner er
supplert med:
Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele
kommunen, jr. § 3, 1. ledd:
”Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 –
sette i gang tiltak som er egnet til å skade,
ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke,
skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme
automatisk fredede kulturminner eller
fremkalle fare for at dette kan skje.”
Jr. § 8, 1. ledd:
”Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn
på automatisk fredete kulturminner på en
måte som er nevnt i § 3 første ledd, må
vedkommende tidligst mulig før tiltaket
planlegges iverksatt melde fra til
vedkommende myndighet eller nærmeste
politimyndighet. Vedkommende myndighet
avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken
måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan
påklages til departementet innen 6 uker fra
underretning om vedtaket er kommet fram til
adressaten.”
Vedkommende myndighet er Kultur- og
miljøavdelingen, Nordland fylkeskommune.
I punkt 5.1.26 i konsekvensutredningen fremmes det forslag
om merkning av sti til de slipte bergbildene på Valle i Efjord.
Dette er kanskje det best bevarte figurene av denne typen
bergkunst, som er unik for Nordland. Nordland
fylkeskommune er – i samråd med Sametinget – rette
myndighet for skjøtsel og tilrettelegging av bergkunst i
fylket og ønsker å forvalte denne kulturarven på en
bærekraftig måte. Dette innebærer bl.a. at bare et utvalg av
bergkunstlokaliteter gjøres tilgjengelig for publikum.
Fylkeskommunen har ingen planer om å legge til rette for
Tatt til følge.
Fylkeskommunen i Nordland ønsker ikke og
har ingen planer om å legge alt til rette for
økt besøk for de slipte bergbildene på Valle,
jf. Bergkunstplan for Nordland.
Valle utmarkslag ble gjort oppmerksom på
dette.
10
økt besøk på Valle, jf. Bergkunstplan for Nordland, vedtatt
av fylkestinget 22.04.2009. Den uveisomme beliggenheten
og det beskjedne antall besøkende gjør at slitasjen på
kulturminnet er beskjeden og er det beste vern for
bergbildene på Valle.
Valle utmarkslag ønsker i begrenset omfang
videreutvikling av gården Valle. Planutvalg
fremmer ikke formålsendring til LNFR-b) og
utsetter avgjørelse om plassering og omfang
til etter en befaring.
Det vises til egne uttalelser fra Sametinget og Tromsø
Museum om forholdet til hhv samiske kulturminner og
kulturminner under vann.
Kulturfaglig vurdering, arkeologiske kulturminner: arkeolog,
Martinus Hauglid, tlf 75650526
Foreliggende planforslag har både estetiske retningslinjer og
bestemmelser for byggeområder som påpeker en intensjon
om ivaretakelse av kulturminner, byggeskikk og estetiske
verdier, i form av føringer for tilpasning av ny bebyggelse til
det eksisterende. Fylkeskommunen anbefaler at
kulturminnehensyn fokuseres enda tydeligere, ved at
bestemmelser om hensyn som skal tas til kulturminner og
kulturmiljøer innlemmes i kommuneplanens generelle
bestemmelser, jf pbl § 11-9 nr. 7. Det kan da gis føringer
som signaliserer at verneverdige bygninger i seg selv skal
ivaretas (i tillegg til bestemmelsene som omhandler
tilpasning av nye byggetiltak til det eksisterende). Et
eksempel på en slike generell bestemmelse kan være
følgende: ”For eksisterende bygning som i seg selv, eller
som del av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektonisk
eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas
hensyn til disse verdiene ved endring av bestående bygning
eller oppussing av fasade. I bevaringsøyemed kan
kommunen kreve at husets originale uttrykk og karakter
bevares, opprettholdes eller tilbakeføres.”
Tatt til følge.
Tre nyere tids kulturminner/kulturmiljøer i Ballangen er
fredet etter Kulturminneloven. Detter gjelder Valle gård i
Efjord, den tidligere ingeniørboligen ved Bjørkåsen Gruver
og veganlegget ”Efjordanlegget”, som omfatter deler av E6
samt tre bruer, se vedlagte kart. Disse objektene/miljøene
bør vises med hensynssone d), båndleggingssone, på
plankartet.
Når det gjelder ingeniørboligen, inngår det i beskrivelsen av
denne i ”Landsverneplan for forsvaret” at ”bygningen inngår
i en nær sammenheng med andre verneverdige bygninger
knyttet til gruvedriften, bl.a. Bjørkåsen Gruvers
kontorbygning som i dag huser Ballangen bygdemuseum”.
Det bør vurderes om noen av disse bør båndlegges for
regulering til bevaring, eller om et større område rundt den
fredete bygningen bør markeres som hensynssone for
bevaring av kulturmiljø (hensynssone c).
Det bør også vurderes om andre viktige kulturmiljøer i
Ballangen bør synliggjøres i kommuneplanens arealdel på
denne måten, og med tilhørende retningslinjer for å ivareta
verdiene. Alternativt er det mulighet for å knytte generelle
bestemmelser til avgrensede miljøer, slik at for eksempel
bestemmelser som setter forbud mot riving, og gir føringer
for ivaretakelse av verneverdige bygninger etter
bygningsvernfaglige prinsipper, kan gis gjennom generelle
bestemmelser som knyttes til bestemte områder.
KPA, del 2. Bestemmelser og
retningslinjer suppleres med:
§ 1.22 Nyere tids kulturminner
I mangel av oversikt på nåværende
tidspunkt bør kulturminner, kulturmiljø og
kulturlandskap være et tema i kommunens
planog byggesaksbehandling. For
eksisterende bygning som i seg selv, eller
som del av et bygningsmiljø, har historisk,
arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan
kommunen kreve at det tas hensyn til disse
verdiene ved endring av bestående bygning
eller oppussing av fasade. I bevaringsøyemed
kan kommunen kreve at husets originale
uttrykk og karakter bevares, opprettholdes
eller tilbakeføres.
Tre nyere tids kulturminner/kulturmiljøer i Ballangen er fredet etter
Kulturminneloven. Detter gjelder Valle gård i
Efjord, den tidligere ingeniørboligen ved
Bjørkåsen Gruver og veganlegget
”Efjordanlegget”, som omfatter deler av E6
samt tre bruer.
I mangel av oversikt på nåværende
tidspunkt bør kulturminner, kulturmiljø og
kulturlandskap være et tema i kommunens
planog byggesaksbehandling.
Ballangen kommune fikk ikke tak i
tilstrekkelig informasjon og må derfor henvise
til dette i teksten.
Planutvalget fremmer ikke forslag.
Planutvalget fremmer ikke forslag.
11
Kulturminneverdiene kan også synliggjøres ved bruk av
temakart.
Kulturminneverdiene presenteres på
http://www.kulturminnesok.no/ på en god og
tilstrekkelig måte. Dette kan Ballangen
kommune ikke presentere bedre.
I planforslaget (KPA, del 2) kap. 7.11 omtales en
hensynssone for et nasjonalt verdifullt
kulturlandskapsområde, Reppvika ved Efjorden. Vi kan ikke
se at dette området er avmerket med hensynssone på
plankartet. I retningslinjene for området omtales bl.a.
”nasjonalt viktige, bygninger, driftsmiljøer og andre
kulturminner”. Vi sitter ikke inne med kjennskap til
bygningene/kulturminnene i dette området, men dersom de
er viktige kulturminner bør de vurderes vernet gjennom
reguleringsplan, og merkes men hensynssone i
kommuneplanen. Alternativt kan det som nevnt gis
generelle bestemmelser som knyttes til avgrensede
områder.
Det er i bestemmelse for de forskjellige byggeområdene og i
de estetiske retningslinjene lagt stor – og positiv – vekt på
at ny bebyggelse skal tilpasses til tradisjonell bebyggelse.
Særlig stor vekt er lagt på takform; det står bl.a. i
retningslinje i kap. 7.1. at saltak anbefales. Vi sier oss enig i
at i svært mange tilfelle vil en tilpasning i form av liknende
utforming, taktype m.v. som eksisterende bebyggelse være
den beste løsningen. For ikke å sette uheldige hindringer i
veien for ny arkitektur med alternative formuttrykk, bør det
likevel vurderes å tilføye en bestemmelse/retningslinje om
at tilpasning til eksisterende bebyggelse kan skje på en
måte som gir rom for ny tidsmessig arkitektur der hvor
dette er ikke er i strid med vernehensyn eller estetiske
hensyn.
Ballangen kommune har ikke nøyaktig
avgrensing av dette området. Dessuten har vi
i Ballangen kommune ikke god nok kjennskap
til nasjonalt viktige bygninger, driftsmiljøer og
andre kulturminner på kommunens areal.
Bortsett fra dette er det et kapasitetsproblem
også.
Ballangen kommune har bedt Nordland
fylkeskommune om å være behjelpelig med å
skaffe nøyaktig avgrensing av Reppvika ved
Efjorden (kulturlandskapsområde).
Tatt til følge.
KPA, del 2, pkt. 7.1. Retningslinjer –
Estetikk/byggeskikk er supplert med:
For ikke å stille uheldige hindringer i veien for
ny arkitektur med alternative formuttrykk
tillates bygninger og tilpasninger i
eksisterende og nye strøk på en måte som gir
rom for ny tidsmessig arkitektur og der hvor
dette er ikke er i strid med vernehensyn eller
estetiske hensyn. Ballangen kommune kan
kreve tilstrekkelig dokumentasjon fra
tiltakshaver som synliggjør innpassing i
struktur og landskap.
Kulturminnefaglig vurdering, nyere tids kulturminner: Kari
Torp Larsen, tlf. 75650523
3.1.3. Statens vegvesen (SSV), Region nord
Merknad:
Utbygging
I bestemmelsens § 1.4 sies det at tiltak etter pbl § 1-6
første og andres ledd, bare kan settes i gang når arealet
inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Men
kommunen åpner samtidig for at det kan dispenseres fra
dette, og har listet opp forutsetninger for dispensasjoner. Vi
gjør kommunen oppmerksom på ”Lovkommentaren til
plandelen av ny planog bygningslov” fra
Miljøverndepartement, som definerer hvilke kriterier som
skal legges til grunn ved vurdering av dispensasjon. Vi ber
om kommunen ha en restriktiv holdning til dispensasjoner.
Tatt til følge.
Avkjørsler
KPA, del 2, § 1.4 er supplert med:
Ellers kan det gis dispensasjon etter § 19 i pbl
(varig, tidsbegrenset eller med krav om
senere regulering osv.), og den bør være
godkjent etter gjeldende kommuneplans
arealdel.
Dispensasjoner kan gis etter § 19-2 pbl når
tiltakene ikke vil være i strid med hensynene
bak det det dispenseres fra, eller hensynene i
formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt,
om fordelene ved å gi dispensasjon vil være
klart større enn ulempene etter samlet
vurdering og det ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler. Det bør vurderes etter
skjønn om det legges tilstrekkelig vekt på
dispensasjonens konsekvenser for helse,
miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, om det
legges forutsatt vekt på foreliggende
nasjonale eller regionale rammer og mål og
om negativ uttalelse fra statlig eller regional
fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt.
Tatt til følge.
12
Det er et overordnet mål for oss å begrense antallet
avkjørsler langs riksog fylkesveier. Dette fordi enhver
avkjørsel er et konfliktpunkt av ulykkesskapende karakter
[…] Videre gir flere avkjørsler langs vegene redusert
transportstandard. Generelt bør adkomster etableres via
eksisterende avkjørsler og kommunalt vegsystem.
I bestemmelsens § 3.1, må ordlyden endres til: ”Nye
avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler fra
fylkes- og riksveger skal godkjennes av Statens vegvesen”.
Utgangspunkt for Statens vegvesens vurdering av disse
sakene, er gjeldende rammeplan for avkjørsler langs riksog fylkesveger.
Ordlyden i del 2, § 3.1 er endret til:
”Nye avkjørsler eller utvidet bruk av
eksisterende avkjørsler fra fylkes- og
riksveger skal godkjennes av Statens
vegvesen”.
I Del 2, § 1.7. Rekkefølgebestemmelser,
B. Rekkefølge i forhold til Infrastruktur
står:
Nye byggeområder kan ikke bygges ut før det
er etablert en godkjent adkomst/kryssløsning
(av Statens vegvesen) til europaveg/
fylkesveg.
Ordlyden er endret til:
europa-, fylkes- og riksveg.
Byggegrense
For uregulerte områder langs europa-, riksog fylkesveger
er byggegrense 50 meter, jf vegloven. Der det er regulerte
områder kan en annen byggegrense fastsettes.
Ved mindre byggegrense enn 50 m, må søker og kommunen
som planmyndigheten være oppmerksom på kravet i
støyforskriftene om å bringe forurensingen under fastsatte
grenseverdier.
Omlegging av E6
Eksisterende og nye traseer for E6 må tegnes i henhold til
Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt
planregister.
Det pågår en KVU i Statens vegvesen for E6 MørsvikbotnBallangen, og KVU for E10 Sortland-Evenes. Begge disse
kan få betydning for Ballangen kommune og bør omtales.
Tatt til følge.
Del 1, punkt 4.2.1 Veger er supplert med:
For uregulerte områder langs europa-, riksog fylkesveger er byggegrense 50 meter, jfr.
vegloven. Der det er regulerte områder kan
en annen byggegrense fastsettes.
Ved mindre byggegrense enn 50 m, må
tiltakshaver være oppmerksom på kravet i
støyforskriftene om å bringe forurensingen
under fastsatte grenseverdier.
Tatt til følge.
Kartdel er supplert og endret med:
Omlegging av E6 (miljøgata)
Framtidig E6 traseer vises i kartet med rød
farge.
KVU E6 Mørsvikbotn-Ballangen ble omtalt i del
1, punkt 4.2.1.
Del 1, punkt 4.2.1 er supplert med KVU for
E10 /rv. 85 Evenes-Sortland:
For tiden har KVU E10 /rv. 85 EvenesSortland liten betydning for Ballangen
kommune. Det finnes en liten del av daglige
arbeidspendlere fra Ballangen mot Evenes via
hurtigbåt. Videre finnes det flyplassbrukere
(Harstad-Evenes) fra Ballangen kommune.
Men for turister er denne båtforbindelsen lite
interessant. Men hvis tiltakene for KVU E6
Mørsvikbotn-Ballangen, fergefritt E6
(Skarberget-Bogens eller Drag-Kjøpsvik) og
bilferge fra Kjeldebotn til Evenes blir
gjennomført, vil forbedringer som omtales i
KVU E10 /rv. 85 Evenes-Sortland få voksende
betydning for arbeidspendlere,
flyplassbrukere, gjennomreisende og turister.
Gang og sykkeltrafikk
Undersøkelser i Norge og andre land viser at mange bilreiser
kan erstattes av sykkelreiser, særlig korte turer, dersom
forholdene legges til rette. Mer sykling vil ha stor betydning
for miljøet, for den enkeltes økonomi og helse, og
samfunnsøkonomien. Sykkelanlegg er også viktige
velferdstiltak for de som ikke disponerer eller ikke ønsker å
bruke bil. Fra vår side ønsker vi å sette fokus på denne
planleggingen og ønsker at overordna planer i størst mulig
grad skjeler til gode planleggingsprinsipper på dette
området.
Full støtte for beskrevet 10 m bred
hensynssone på hver side av E 6, Fv 819, 741
og 827 for etablering av gangog sykkelstier.
Det er viktig at hovedlinjene for sammenhengende gangog
Et eget temakart anses som mest
13
sykkelveg fremkommer av kommuneplanen. Gang- og
sykkelstier er omtalt i tekstdelen av kommuneplanen. Det
bør imidlertid vurderes å lage et temakart som viser
hovednett for gående og syklende. Dette vil også vise
enklere vise mulige tilknyttingspunkt for tilliggende
utbyggingsområder.
hensiktsmessig. Men pga. manglende tilgang
på fagfolk ligger det på vent.
Barnetråkk / snarveier
Det er viktig å sikre etablerte snarveier / barnetråkk slik at
de ikke blir gjenbygget, og at de ledes til trafikksikkert
område. Det er bra at kommunen har søkt å ivareta dette
gjennom retningslinjene punkt 7.1, underpunkt om gangog turveier. Dette må følges opp i videre saksbehandling
Ingen kommentar.
Trafikksikkerhet
Ballangen kommune har utarbeidet en ”Kommuneplan for
fysisk aktivitet, naturopplevelser og trafikksikkerhet 20092012” – FANT. Man bør gjennom kommuneplan sikre at
denne benyttes i saksbehandling av nye reguleringsplaner.
Dette for å kunne utbedre kjente trafikksikkerhetsproblemer
dersom man skal bygge ut i nærområdet.
Tatt til følge.
Kollektivtransport
Statens vegvesen er generelt opptatt av å bedre forholdene
for kollektiv transport i den grad vi har mulighet til dette.
Dette innebærer blant annet tilrettelegging for holdeplasser
langs vegnettet og etablering/forbedring av
knutepunkter/terminaler, der dette er naturlig. Kollektiv
transport er et viktig ledd i kommunikasjonssystemet.
Det er viktig å sikre arealer til kollektivtraseer med
holdeplasser og knutepunkt. Det vil også viktig å utvikle
kollektivtrafikken i forbindelse med nye utbygginger. Det
bør legges inn i retningslinje at mulighetene for bruk av
kollektivtransport skal utredes/belyses ved nye
reguleringsplaner.
Tatt til følge.
Parkeringsplasser – annen areal
Det bør i bestemmelsens § 1.11 – parkering, også tas med
krav om biloppstillingsplasser for utbygging av
småbåthavner. Dette er viktig for å unngå ad det parkeres
langs veiene. Det bør også vurderes avsatt areal til
biloppstillingsplass ved kjente utfluktsområder
Vider bør det vurderes avsatt areal for mulighet til anlegg av
egne parkeringsplasser for turister som ankommer med
busser, bobiler og campingvogner, gjerne i tilknytning til
”tømmestasjon”.
Tatt til følge.
Del 1, punkt 4.2 Samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur er supplert med:
Ved saksbehandling av nye reguleringsplaner
legges ”Kommuneplan for fysisk aktivitet,
naturopplevelser og trafikksikkerhet 20092012” – FANT til grunn.
Det er opprett en ny § i del 2 (§ 1.23)
med ordlyden:
Ved saksbehandling av nye reguleringsplaner
bør mulighetene for bruk av kollektivtransport
utredes/belyses. Dette innebærer blant annet
tilrettelegging av holdeplasser langs vegnettet
og etablering/forbedring av
knutepunkter/terminaler der dette er naturlig.
Dette er viktig for å sikre og videreutvikle
kollektivtrafikken i Ballangen kommune.
Del 2, § 1.11 er supplert med:
Formål
Småbåthavn
Biloppstillingsplasser
0,25
Per
båtplass
I kjente utfluktsområder bør det avsettes
minst 10/maksimalt 20 biloppstillingsplasser
(dette kan kartlegges for eksempel ved egne
temakart for friluftsliv).
I Ballangen sentrum er en reg.plan
”Akselmyra parkeringsområde” under
utarbeiding. Dette samler forskjellige
bilbrukere som turister, trailere, campingbiler
og busser/rutebusser, sjåfører (del 3,
Konsekvensutreding av forslag (KU) og
tiltaksliste, 5.1. Ballangen sentrum –
Akselmyra)
Planutvalget skal drøfte mulighetene for å
videreutvikle tilbud for bobiler og busser langs
E 6.
Hensynssoner
I bestemmelsens § 6.2 omtales hensynssoner etter pbl §
11-8 b. Hensynssonene bør vises i plankart.
-10 meters bred hensynssone på hver side av E 6, Fv 819,
Fv 741 og Fv 827 (inklusive framtidige E6 trase) til
trafikkformål gangog sykkelsti/arrondering
-Hensynssone krafttraser
-Hensynssone trase Nord-Norgebanen
-Hensynssone isfiskeløype mot Sverige
Tatt delvis til følge.
-10 meters bredde er ikke synlig på kart (ikke
tatt til følge).
-er rettet, 35 m/40 m (i avhengighet av
mikrosivertverdi)
-er rettet, 100 m
-det vises begge 3 traséforslag uten
14
-Hensynssone vindraftanlegg/-vindpark på Barøya
hensynssone
-er endret til i båndlegging i påvente av
vedtak
Annet
I tekstdelen punkt 4.2.7
Kollektivknutepunkt/parkeringsplasser, står det omtalt at
det må etableres langtidsparkering av campingvogner med
spikertelt i Efjorden og Kjeldebotn. Dette vil være tiltak som
krever reguleringsplan.
Tatt til følge.
I bestemmelsens punkt 7.2. – planlegging og
utbygging i LNF-områder, dispensasjonspraksis, står
det følgende:
”I praksis skal dispensasjoner brukes sparsomt, og direkte
berørte myndigheter (stat, fylkeskommune) bør har
mulighet for å uttale seg for dispensasjon kan gis”. Ordlyden
her må endres til ”…(stat, fylkeskommune) skal ha mulighet
for å uttale seg”.
Tatt til følge.
Vi oppfatter plankartet som noe vanskelig å lese, og ber om
at kommunen tar en gjennomgang. Dette for å luke ut feil,
sikre lesbarhet og at kravene i ”Nasjonal
produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister”
oppfylles. I den sammenheng bør man vurdere å sette inn
områdenavn med bokstavkode og løpenummer. Ved siden
av tegnforklaringen på plankart kan bokstavkoder og
løpenummer listes opp med navn / utfyllende opplysninger.
Kartet kan med fordel få påført stedsnavn for de områdene
som er mest omtalt i plandokumentet.
KPA, del 1, punkt 4.2.7 er supplert med:
Ballangen kommune ønsker å kvitte
seg med ulovlig/vill langtidsparkering uten
reguleringsplan. Vi ønsker å stimulere
næringslivet eller private til å ta initiativet til
lovlig etablering av langtidsparkeringsplasser
for campingvogner. Tiltak trenger vanlig
reguleringsplan til dette formålet.
Ordlyden er endret til:
”…(stat, fylkeskommune) skal ha mulighet for
å uttale seg”.
Tatt til følge.
Ballangen kommune fikk presise innspill fra
Statens kartverk i Bodø om rettelse av noen
feil i kartverk. Planen er rettet etter Nasjonal
produktspesifikasjon. For øvrig er dette et
oversiktskart. Kartet ble produsert i størst
mulig størrelse (A0). For å se et utsnitt litt
større er det mulig å zoome seg inn i den
vedlagte pdf-fil.
Kartet er supplert med et løpenummersystem
og betegnelser for de mest omtalte områdene
i plandokumentet (tilsvarer konsekvensutredning, KPA, del 3, 5.1. – 5.36.)
Plandokumentet suppleres med en oversikt
(utsnitt) til reguleringsplaner,
konsekvensutredninger og naturreservater.
I forbindelse med vår behandling av reguleringsplanen for
Framvik hyttefelt ble vi oppmerksom på at det ikke er satt
krav til parkering ved hyttebygging. Dette bør tas inn i §
1.11, tabell 1.
Tatt til følge.
Del 2, § 1.11 er supplert med:
Formål
Fritidshyttefelt,
bare med
fellesparkering
Fritidshyttefelt,
bare med privat
parkering
Fritidshyttefelt,
kombinasjon av
fellesparkering
og privat
parkering
Biloppstillingsplasser
1,0
Per
2,0
Fritidsbolig
0,5
fellesparkeringsplasser
pluss
1,0
parkeringsplass på egen
tomt
Fritidsbolig
Fritidsbolig
3.1.4. Forsvarsbygg
Merknad:
Vi kan ikke se at planforslaget berører Forsvarets interesse i
noen grad og har derfor ingen kommentarer til
Ingen kommentar.
15
planforslaget.
3.1.5. Reindriftsforvaltning Nordland
Merknad:
Planforlaget er strukturert og plankartet har god lesbarhet.
Kommunens beskrivelse av reindriftsnæringen er god, men
vi vil at det skal legges til at det indre delene av kommunen
kan bli benyttet av svensk reindrift sommerstid. I forslaget
til ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon er et område
innenfor Ballangen kommune fra sørenden av
Skjomenfjorden vestover over sørenden av Geitvatnet og
videre mot Botnfjellet avsatt som konvensjonsbeite. Dette
området skal benyttes i fellesskap mellom Frostisen
reinbeitedistrikt og de svenske samebyene Girjas og Baste
med grunnlag i en samarbeidsavtale.
Tatt til følge.
Varsel om innsigelse:
Nye områder for fritidsbebyggelse:
Storpollen hytteområde i Efjord:
Dette foreslåtte området omfatter gjeldende strandplan for
Sæterosen hytteområde og reguleringsplan for Lomtjern
hytteområde. Foreslått område ble sendt på oppstartsvarsel
12.10.2010, og Reindriftsforvaltningen varslet mulig
innsigelse til planen med bakgrunn i ”… planområdets
beliggenhet i reindriftens særverdiområder: vårbeite 1
(kalvingsland) og flyttelei…”. Det er planområdets
utstrekning i øst/nordøstlig retning inn i viktige vårbeiter,
samt forholdet til reinbeitedistriktets flyttelei over
Slåttvikstraumen som gjør Reindriftsforvaltningen negative
til planområdet. I forslag til planprogram ser man for seg
opptil 60 hytter innenfor planområdet. Området tas ut av
planen. Dette hytteområdet bør også sees i sammenheng
med det planlagte området for LNFR-2 (b) lengre øst langs
Efjorden.
Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift
(LNFR):
Det er i planen opprettet flere LNFR-områder for spredt
bebyggelse. De ulike områdene er ikke navngitt i kartet, og
det er ikke knyttet til bestemmelser i planen. Jamfør ny
planog bygningslov § 11-5 andre ledd, skal det knyttes
KPA, del 1, 4.5. er supplert med:
Kommunen ønsker at reinbeitenæringen først
og fremst skal benytte områder som er
ubenyttet eller lite brukt i dag eller som har
lavt konfliktnivå (for eksempel områdene
Ballangen kommune fra sørenden av
Skjomenfjorden vestover over sørenden av
Geitvatnet og videre mot Botnfjellet).
Reindriftsforvaltningen framhever at
reinbeiteområdene i Efjord ikke er
tilstrekkelige etter kommunens ønsker om
videre utvikling og fortetting, mens det
samtidig ligger store områder i Ballangen
ubenyttet. Ballangen kommune ønsker at
reinbeitenæringen først kompenserer tapte
områder i Efjord med ovenfornevnte områder.
Når det inngås en samarbeidsavtale mellom
norsk og svensk reindriftsnæring, skal ikke
det innskrenke ytterligere
utviklingsmuligheter i Ballangen kommune.
Ballangen kommune oppfordrer
reinbeitenæringen til også å ta sin del av
ansvaret for å utvikle samfunnet vårt videre
og ikke forhindre utviklingen.
Reinbeitenæringen bør endre sine holdninger
og tilpasse seg litt mer de gitte forholdene,
som andre næringer også må gjøre det. Dette
innebærer at reinbeitenæringen tar ansvar for
seg selv og utvikler supplerende
inntektsmuligheter (for eksempel: gjete-safari
for turister, "work and travel" osv., gjerne
sammen med andre lokale næringer), men at
den også tar ansvar for samfunnet.
Ballangen kommune har bestemt seg for å
fremme bærekraftig samlokalisering av infrastruktur og byggeområder. Samtidig er
fortetting og utvidelse ønsket istedenfor at
helt nye områder tas i bruk.
Storpollen hytteområde i Efjord oppfyller disse
kravene mht. bærekraftig samlokalisering av
infrastruktur og tetthet. Mulige tapte beiteområder bør kompenseres med lite eller ikke
brukte områder i de søndre delene av
Ballangen kommune.
Etter vår oppfatning og samlet sett oppveier
samfunnsfordelene mulige ulemper for reindriftsnæringen. Antall hytter bør justeres ned
til områdets bæreevne og åpen flyttelei.
Områdene fikk navn og ble konsekvensutredet. Nye LNFR-b) områder for spredt
bolig- eller fritidsbebyggelse er knyttet til
KPA, del 2 ”Retningslinjer og bestemmelser”
16
rammer og betingelser til hvert enkelt område i
planforslaget. Dette oppgir kommunen at de skal gjøre i
tekstdelen, men dette er ikke gjort. Områdene må derfor
vurderes på generelt grunnlag. Det framkommer heller ikke
hvorvidt det skal tillates utbygging i eksisterende områder
for spredt bebyggelse i LNFR-områder. Vi vil minne om at
alle nye utbyggingsområder i kommuneplanen skal
konsekvensutredes, jfr. forskrift om KU § 2, første ledd,
bokstav, og § 9, tredje ledd. Dette gjelder også
eksisterende områder for spredt bebyggelse hvor ny
bebyggelse skal tillates.
(§ 4.6 og § 4.8).
Ytterlige utbygging i eksisterende områder
styres gjennom § 4.5 og
§ 4.7 i KPA, del 2. Retningslinjer og
bestemmelser og er utformet meget
restriktivt for å ta vare på flere hensyn.
Varsel om innsigelse:
LNFR-områdene som berører sentrale
reindriftsområder:
Reppvika til Kobbvika – antatt spredt
fritidsbebyggelse
Et større areal foreslått for spredt bebyggelse som ligger på
nordsiden av Efjorden. Som beskrevet for Storpollen
hyttefeltet er nordsiden Efjorden viktig vårbeite for Frostisen
reinbeitedistrikt. Innenfor det planlagte området finnes det i
dag nesten ikke bebyggelse og ved åpne opp for spredt
bygging her vil terskelen for å fremme planer av større
planer bli lavere. Området må tas ut av planen.
Begrensninger av omfang av bebyggelse i nye
LNFR-b) ble innført for gjeldende planperiode
(jfr. KPA, del 1, 4.1. Bebyggelse og anlegg).
Fra Reppvika til Kobbvika tillates det 12
boliger, 12 fritidshytter og 6 naust i
planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis
skje som klyngebebyggelse (se tabell 1, KPA
del 1).
Påtenkt utbyggingsomfang fører ikke til
vesentlige forstyrrelser for reinbeitenæringen
i området. Reindriftsnæringen i kommunen
benytter bare omtrent 10-12 prosent av
konsesjonsomfanget (5000 dyr).
Reppvika-Kobbvika-området ble
konsekvensutredet.
Karihaugen – antatt spredt fritidsbebyggelse
Reindriftsforvaltningen har ingen spesielle merknader til
dette området.
Ingen kommentar.
Holmvatnet – antatt spredt fritidsbebyggelse
Foreslått område ligger i tilknytting til Håfjellet hyttefelt.
Håfjellet er et viktig høyreliggende sommerbeiteområde. Det
står også et merkegjerde på Håfjellet. De lavereliggende
skogsområdene rundt fjellet kan bli benyttet på våren og
høsten. Området Håfjellet er også oppsamlingsområde for
flytting til andre beiteområder. Det kan aksepteres en
moderat ramme for dette området på 5 hytter.
I Holmvatnet-området tillates moderat utbygging, til sammen 6 fritidshytter i planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis skje
som klyngebebyggelse fordi vi ønsker
synergieffekten ved klyngebebyggelse (enten
2 ganger 3 eller en gang 6).
Holmvatnet-området ble konsekvensutredet
(jfr. KPA, del 3, 5.14.; tabell 1, KPA, del 1).
Bruavantnet – antatt spredt fritidsbebyggelse
Et større høyreliggende område som er foreslått avsatt til
spredt fritidsbebyggelse vestover fra Bruavatnet. Området
er i reindriftens arealbrukskart avsatt til vinterbeite og
høstvinterbeite 1. Et stort antall hytter vil ha negativ
innvirkning på reinens bruk av området. Hytter i åpent
høyfjellsterreng vil ha større innvirkning på reinens
beitebruk enn i lavlandet. Dette er også et område med få
hytter fra før. Det bør settes en begrenset ramme på 5
hytter for området. Det bør også vurderes hvorvidt et er
nødvendig med et så stort område for spredt bebyggelse.
Andre områder
Ballangsmarka – område for opplæring til førerkort
for snøskuter
Reindriftsforvaltningen har uttalt seg til Fylkesmannen om
dette området. Den sørlige delen berører flyttlei for rein, og
vi har gitt beskjed om at området må begrenses til ikke å
berøre flyttleia. Kommunen har ikke avsatt området i forslag
til kommuneplan.
Tatt til følge.
I Bruavatnet-området tillates moderat utbygging, til sammen 6 fritidshytter i planperioden. Utbyggingen skal fortrinnsvis skje
som klyngebebyggelse fordi vi ønsker
synergieffekten ved klyngebebyggelse (enten
2 ganger 3 eller en gang 6).
Bruavatnet-området ble konsekvensutredet
(jfr. KPA, del 3, 5.15.; tabell 1, KPA, del 1) og
arealmessig begrenset.
Ballangsmarka – område for opplæring til
førerkort for snøskuter er konsekvensutredet
(KU) i KPA, del 3, punkt 5.11. Avsatt område
er inntegnet i KPA, kartdel.
Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for
naturforvaltning (DN) fremmer tiltak. DN har
ombestemt seg etter oppklaringsrunde med
Fylkesmannen i Nordland. Mellom Råna i
Nordland og Lenvik i Troms er det plass til et
ekstra opplæringsområde i Ofoten.
DN har følgende å si om det valget:
17
”Direktoratet har ingen innvendinger mot
selve området og bruken av det dette
forutsetter at kommunen og Fylkesmannen
har foretatt gode vurdering og analyser av
områdets plassering, tilgjengelighet og
egnethet, samt ivaretatt hensynet til andre
verdier og interesser i området”.
Mulige ulemper som berører flyttleia begrenses ved gjennomtenkt plassering og
begrensning av området. Det bør også vurderes tiltak som å stenge opplæringsområdet
helt eller delvis under reinflytting.
Etter vår oppfatning og samlet sett oppveier
samfunnsfordelene mulige ulemper for
reindriftsnæringen.
Barøya – vindkraft
Et større område vest på Barøya er avsatt til fremtidig
område for vindkraft. Området kan benyttes til vinterbeite,
men er ikke mye brukt de senere årene. Vi vil uttale oss til
eventuelle vindkraftplaner på Barøya når den kommer på
høring fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, som er
planmyndighet i slike saker.
Tatt til følge.
Bestemmelser
I bestemmelsens §§ 4.7 og 4.8 på side 13 står det:
- Det er tillatt å hå én fritidsbolig pr. eiendom.
Slik omtalt tidligere må det innføres klare rammer og
betingelser knyttet til hvert område avsatt til spredt
bebyggelse. Denne bestemmelsen må derfor fjernes og
erstattes av for eksempel en tabell som viser områder for
spredt bolig og fritidsbebyggelse med antall tillatte nybygg.
Kommunen legger opp til en streng dispensasjonspraksis,
men vil allikevel ha innført en bestemmelse vedrørende
reindrift under punkt 7.4 og 7.5 (Del 2, side 20 og 21): Dispensasjon tillates ikke hvis tiltaket kommet i konflikt med
reindriftens særverdiområder.
Ballangen kommune fikk råd i planforum,
Bodø, 24.8.2011 om å båndlegge området til
vindkraftformål.
Regler for allerede eksisterende
fritidseiendommer endres ikke i planen.
Reglene er forholdsvis strenge og setter
dermed sterke begrensninger.
Utbyggingsomfang som tillates i nye LNFR-b)områder ble synliggjort i tabell 1, KPA, del 1.
Forslaget fra Reindriftsforvaltningen anses for
strengt.
Tekst er supplert med:
- Tiltak tillates når mulige fordeler oppveier
mulige ulemper.
Dette bør også ses i sammenheng med:
- Utviklingskonseptet bør vise et bærekraftig
konsept og en bærekraftig framgangsmåte.
- Ved utstikking av tomter bør det tas hensyn
til at ny bebyggelse ikke skaper ulemper for
allmennheten og samfunnet.
Ballangen kommune mener at allmennhetens
interesser og samfunnsinteresser er godt
ivaretatt og egne føringer er forholdsvis
strenge.
Konklusjon:
Reindriftsforvaltningen vil legge kommuneplanens arealdel
for Ballangen kommune frem for områdestyret i Nordland i
møte i starten av oktober, med forlag om innsigelse til
følgende deler av kommuneplanen:
LNFR-områder for spredt bebyggelse ReppvikaKoppvika i Efjord.
Storpollen hyttefelt.
Dette fordi de kommer i konflikt med vårbeite for rein.
Men KPA ble justert etter innspill.
Når det gjelder LNFR-områder for spredt
bebyggelse Reppvika-Kobbvika har Ballangen
kommune etter innspill fra
Reinbeiteforvaltningen og andre myndigheter
satt opp utbyggingsbegrensninger (KPA, del,
tabell 1).
For Storpollen hyttefelt anbefaler Ballangen
kommune at tiltakshaver justerer prosjektet
etter bærekraftige prinsipper og områdets
18
tåleevne. En flyttlei bør holdes åpen.
3.1.6. Statskog
Merknad:
Statskog SF ønsker å utvikle våre eiendommer slik at
ressursene utbyttes på en bærekraftig måte og at det gir
mulighet for lokal verdiskapning. Statskog SF er stor
grunneier i Ballangen og har hjemmel til ca. 47 % av arealet
i kommunen. Det meste av våre eiendommer består av fjell
og/eller er båndlagt gjennom naturvern og nedslagsfelt for
drikkevann.
Ingen kommentar.
Merknader til planforslaget:
Hensynssoner:
Båndlegging etter lov om naturvern/naturmangfold.
Det to nye naturreservatene Fuglevasslia (1056 dekar) og
Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn (60331 dekar) ligger i sin
helhet på Statskog SFs eiendommer. Verneområdene bes
lagt inn i plankartet men nøyaktig avgrensing. Direktoratet
for naturforvaltning bør kunne være behjelpelig med å
skaffe nødvendige sosi-filer.
Tatt til følge.
Fritidsbebyggelse:
I framtida satser Ballangen kommune på fortetting,
utvidelse og ytterlige utbygging av fritidshytter. Statskog SF
merker oss at for helt nye områder til hyttebebygging tas i
bruk, bør eksisterende områder fortettes og utvides videre.
Vi er grunneier i Håfjellet hytteområde, per i dag er det 3-4
ledige tomter i området. På sikt tenker vi det kan være
aktuelt å revidere reguleringsplanen for området.
Tatt til følge.
I gjeldende arealplan for Ballangen kommune vedtatt
25.6.2003, ble det tatt inn 2 byggeområder for
fritidsbebyggelse ved Sjurvatnet og Hjertvatnet, jf. vedlagt
vedtak fra kommunestyret. Vi har tidligere fått opplyst fra
Ballangen kommune at disse ikke ble tatt inn i gjeldende
plankart pga en forglemmelse. I påvente av en
avgjørelse/grensedragning i skogsvernprosessen på
Statskog SFs eiendommer i Ballangen har vi foreløpig ikke
utviklet disse områdene. Når er denne prosessen ferdig og
nye verneområdene vedtatt.
Statskog SF ser at det to nevnte områdene for
fritidsbebyggelse ikke er videreført i planforslaget som nå er
til høring. Vi vil påpeke følgende:
Området for fritidsbebyggelse ved Sjurvatnet bør
videreføres fra gjeldende arealplan. Vi ber om at areal på
ca. 370 dekar av eiendom gbnr. 26/1 (se flyfoto under)
legges inn til framtidig fritidsbebyggelse. Arealet er veinært
og det går flere veier samt ei strømlinje gjennom området.
Arealet er sørvendt, og har et varierende terreng med noen
brattere partier, myr og elver. Dette fordrer flere
hensynssoner, men skaper også muligheter for en
kreativ/kombinert utnyttelse av området.
Området for fritidsbebyggelse ved Hjertevatnet utgår pga
den nye naturreservatet og planer om ytterlige regulering
av Hjertvatnet.
Ingen kommentar.
Råstoffutvinning:
Det er et eksisterende grustak på vår eiendom gb.nr. 101/1
ved Sjurvatnet (se flyfoto under). Her tas det ut
gjennomsnittlig 700 m³ masser per år. Vi mener
eksisterende grustak må settes av til nåværende
råstoffutvinning og utvides med et areal for framtidig
råstoffutvinning i arealplanen.
Tatt til følge.
Statskog SF ber om å få tilsendt endelig vedtatt arealplan.
Ballangen kommune fremmer forslag om
fortetting og utvidelse av Håfjellet
hytteområde. Reguleringsplan for Håfjellet
hytteområde er fra 1991. Revisjon etter nytt
regelverk anses derfor som veldig godt tiltak.
Ballangen kommune har bestemt ikke å aktivt
fremme ytterligere utbygging i det omsøkte
området. Dette betyr at Ballangen kommune i
fornuftig omfang tillater utbygging i allerede
brukte områder, men ingen helt nye områder.
Ballangen kommune anbefaler at Statskog
retter sine bestrebelser for fritidsbebyggelse
til for eksempel nordsiden av Efjorden,
Håfjellet eller området Ballangen sentrum mot
Kjeldebotn. I dette området ønsker
kommunen en ytterligere og bærekraftig
utbygging av bolig- og fritidsbebyggelse
(boligformålet gjelder ikke ved Håfjellet).
Kommunen visste ikke at grustak ved
Sjurvatnet er i aktiv drift. Vi fikk opplysninger
fra Direktoratet for mineralforvaltning (DN)
om at det ikke finnes noen driftskonsesjon
eller melding om uttak. En ny minerallov
trådte i kraft 1. januar 2010. Meldeplikten
gjelder når det totale uttaket er over 500 m³
19
Utover dette har vi ingen merknader.
masse. Meldingen skal sendes inn til
direktoratet minst 30 dager før oppstart av
drift.
Det finnes også nye bestemmelser om
driftskonsesjon, driftsplan og reguleringsplan.
Etter en telefonsamtale med Herbjørg Arntsen
fra Statskog skyldes manglende melding eller
konsesjonssøknad hos DN sannsynligvis
oppfølgingssvikt pga. den nye loven. Hun
etterforsker saken.
Ballangen kommune anbefaler å ordne denne
saken med DN.
Kommunen er positiv til utvidelse av driften
når konsesjon foreligger.
Ballangen kommune ba Statskog å oversende
påtenkte område som SOSI-fil til.
Innspill til kommuneplanens arealdel – råstoffutvinning
Viser til telefonsamtale i går vedr. Statskog SFs merknader
til planforslaget til kommuneplanens arealdel, og takker for
at dere tok kontakt.
Vårt innspill i brev datert 18. august i år står ved lag.
Statskog SF er av den oppfatning av at grustaket er i drift,
og vi ønsker at det skal være mulig å ta ut masser her i
framtida.
Konklusjon:
-
Fakta i saken:
·
Entreprenør Arntsen Maskinstasjon AS tar ut grus i
området.
·
Opprinnelig avtale mellom Statskog SF og Arntsen
Maskinstasjon AS er fra 1996. Denne avtalen er utløpt.
·
I avtalen er entreprenør ansvarlig for å ha alle
offentlige tillatelser på plass.
·
Statskog SF har mottatt henvendelse fra Arntsen
Maskinstasjon AS som ønsker å fornye avtalen.
·
Arntsen Maskinstasjon AS har rapportert skriftlig at
det årlige uttaket av grus var 694 m3 og 980 m3,
henholdsvis i 2009 og 2010.
-
-
Grustak ved Sjurvatnet er i aktiv drift
gjennom Arntsen Maskinstasjon AS.
Området ønskes utvidet.
Driftsavtale mellom Statskog og
Arntsen Maskinstasjon AS må
fornyes.
Ballangen kommune er positiv til drift
og utvidelse.
Statskog SF vil sørge for at gjeldende
regelverk blir fulgt ved inngåelse av
en eventuell ny avtale for
grusuttaket i området.
Opprinnelig område må avsettes på
nytt, i tillegg til den ønskede
framtidige utvidelsen.
Statskog SF vil sørge for at gjeldende regelverk blir fulgt
ved inngåelse av en eventuell ny avtale på grusuttaket i
området. 3.1.7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Merknad:
Sammendrag av NVEs innsigelser til planen
Kommunen har ikke gitt konkrete bestemmelser om omfang
av spredt bebyggelse av bolig-, fritids- eller
næringsbebyggelse innenfor LNF(R)-områdene. Det er heller
ikke gitt entydige kriterier i forhold til bygging i skredutsatte
områder. Ut fra dette, og at LNF(R)-områdene ikke er
konsekvensutredet, fremmer NVE innsigelse til planen.
Tatt til følge
Ballangen kommune har innført
begrensninger for boliger og fritidsboliger for
framtidige LNFR-b) områder. Se på KPA, del
1, tabell 1. Disse områdene ble
konsekvensutredet.
I KPA, del 1 fremhever Ballangen kommune at
vi ønsker i LNF(R)-b) klyngebebyggelse
fremfor spredt bebyggelse. Dette for å få ned
samlet arealforbruk ved byggetiltak.
KPA, kart synliggjør ras- og skredutsatte
områder. Her fremmer kommunen ingen
ytterligere utbygging i stort omfang eller
eventuell nybygging. Bare mindre tiltak
tillates her.
NVE har innsigelse til planen inntil det er tilknyttet
bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og
tiltak, jfr. pbl § 11-8, for områder avsatt som hensynssoner
Tatt til følge.
KPA, del 2, § 1. Bestemmelser, generell
20
i forbindelse med fare for skred.
er supplert med: § 1.17. Skred:
I skredutsatte områder (se på
arealplankart) skal det unngås å bygge nytt
eller utvide eksisterende bebyggelse i
vesentlig omfang. Tiltakshaver er pliktig til å
dokumentere forsvarlig utreding og er
ansvarlig for nødvendige sikkerhetstiltak. I
skredutsatte områder er tiltak og sikringstiltak
godkjenningspliktige hos NVE før tiltak kan
igangsettes.
I eksisterende byggeområder som er
kartlagt med skredfare tillates det bare
mindre tiltak uten godkjenning eller
avbøtende tiltak. Store utbyggingstiltak
krever godkjenning fra fagmyndigheter og
dokumentasjon om sikkerhet og avbøtende
tiltak. Mulig skredfare skal vurderes for alle
nye tiltak på reguleringsplannivå, selv om de
ligger utenfor kartlagte faresoner.
Plandokumentene skal tydelig vise hvordan
skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved
alle typer terrenginngrep og utbygging må en
vise aktsomhet i forhold til mulig skredfare.
For nye byggeområder skal sannsynligheten
for skred være mindre enn 1/1000, jfr.
Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3. I
hensynssonene for skred kan det ikke gis
byggetillatelse til nye bygninger som medfører
personopphold før det er dokumentert
tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Dette
gjelder for alle formålene.
Fare for kvikkleireskred bør vurderes
nærmere i alle påtenkte byggeområder med
marin leire eller hav- og fjordavsetninger før
tiltak kan igangsettes. Fremgangsmåte for
slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i
NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og
skredfare i arealplanar, punkt 6. NGUs
løsmassekart
(http://www.ngu.no/kart/losmasse/) gir
informasjon om løsmasser i området.
Sammendrag av NVEs merknader til planen:
NVE anbefaler at alle arealer som kan være utsatt for skred,
jfr. www.skrednett.no, uavhengig av arealbruk, bør
avmerkes på plankartet som hensynssone og tilknyttes
tiltak.
Tatt til følge.
Vi kan ikke se at de to verna vassdragene, Tjeldelva og
Rånelva, er markert i kartet, eller nevnt i plandokumentene
og ber at dette blir foretatt.
Tatt til følge.
NVE ber om at område avsatt til vindraftanlegg på Barøya
tas ut av planen inntil konsesjon i henhold til energiloven,
med tilhørende konsekvensutredninger, foreligger. Eventuelt
kan området avsetts som hensynssone; sone for
båndlegging i påvente av vedtak etter planog
bygningsloven eller andre lover …, jfr. pbl § 11-8 bokstav d.
Tatt til følge.
Samfunnssikkerhet
Ballangen kommune har utfordringer i forhold til fare for
skred i enkelte områder samt flom i noen små bratte
vassdrag. Naturfarer som flom, erosjon, skred og
grunnforhold skal vurderes for alle byggeområder der slike
farer er aktuelle. NVE synes det er positivt at kommunen
har vurdert grunnforhold i forbindelse med
konsekvensutredningene, men vi kan ikke se at andre typer
Tatt til følge.
SOSI-datasett fra Statens kartverk i Bodø og
NGU er innarbeidet i kartet.
De vernede vassdragene Tjeldelva og Rånelva
omtales i plandokument (KPA del 1, punkt 4.8
– Energi og klima/fornybare energikilder) og
ble merket i kartet.
Vindkraftområde på Barøya er endret til
hensynssone for båndlegging i påvente av
vedtak etter pbl eller andre lover, jfr. pbl §
11-8 bokstav d.
KPA, del 1, punkt 4.11.
Samfunnssikkerhet:
I forbindelse med arealplanleggingen, både
når det gjelder kommuneplanens arealdel og
reguleringsplanene, har kommunen ansvar for
gjennomføring og kartlegging av en risiko- og
21
skred (snø-, stein- og jordskred) og flom er vurdert.
sårbarhetsanalyse. Risiko og sårbarhet kan
være knyttet til arealet slik det er naturlig (for
eksempel: flom, skred, ras osv.). […]
Tiltakshaver bør sørge for at nødvendige
utredninger og detaljnivå er tilpasset
plannivået. På forhånd skal det gjennomføres
en grovanalyse eller forhåndsvurdering (i
tilknytning til kommuneplanens arealdel med
hensyn til risiko- og sårbarhetsforhold, dvs.
uten tilknytning til mulige tiltak). […]
Grovanalysen skal gjennomføres i henhold til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) sine prinsipper (se tabell).
Tiltak:
Gjennomføre en risiko- og
sårbarhetsanalyse (vurdering) for
ethvert tiltak på forhånd.
Risiko- og sårbarhetsforholdene må
avklares nærmere gjennom
reguleringsplan eller byggesøknad.
Kartlagte risiko- og sårbarhetsforhold
vises som temakart.
Forskjellige natur-, menneske- og
virksomhetsbaserte farer er omtalt i
plandokument. Plandokumentet krever at
tiltakshaver bør sørge for at nødvendige
utredninger og detaljnivå er tilpasset
plannivået og skal gjennomføres i henhold til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB) sine prinsipper (se tabell).
Flom og skredd omtales i KPA, del 2, § 1.16.
og 1.17. Hensynssoner for ras og skredfare er
lagt i kartet.
Kommunen har ikke gitt konkrete bestemmelser om omfang
av spredt bebyggelse av bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse innenfor LNF(R)-områdene. Det er heller ikke
gitt entydige kriterier i forhold til bygging i skredutsatte
områder. Ut fra dette, og at LNF(R)-områdene ikke er
konsekvensutredet, fremmer NVE innsigelse til planen.
Tatt til følge.
Nye LNF(R)-b) områder ble konsekvensutredet og supplert i KPA, del 1, 2 og 3, med
bestemmelser og omfang av spredt
bebyggelse av bolig-, fritids- eller
næringsbebyggelse.
I hvert nytt LNFR-b) område begrenses
utbyggingen i planperioden. Blanding av
boliger/fritidsboliger på ett sted er ikke tillatt.
Kommunen ønsker å fremme klyngebebyggelse med fra 3-6 boliger/fritidsboliger.
Kommunen krever reguleringsplan når mer
som 2 boliger/fritidsboliger skal bygges på ett
sted. Det tillates næringsvirksomheter etter
egnethet nye LNFR-b) områder. Art og
omfang av næringsbebyggelse vurderes
enkelt etter skjønn, egnethet og områdets
tåleevne.
Se på tabell 1 i KPA, del 1.
Fare for flom og erosjon
Ballangen kommune har ingen store vassdrag hvor flom og
oversvømmelser er et problem, men en del små bratte
vassdrag. Stor vannføring og brå vannføringsøkning i små
bratte vassdrag kan ofte medføre omfattende erosjon og
masseavlagring. NVE er kjent med, og har vært involvert i,
flere slike flomhendelser i kommunen, blant annet i Iselva i
Rånvassbotn, Arneselva, Kaldåa og flere mindre
elver/bekker i Kjeldebotnmarka.
For byggeområder i nærheten av vassdrag må det vurderes
om området kan være utsatt for flom og erosjon. Nye
byggeområder skal som hovedregel plasseres sikkert mot en
200-årsflom, jfr. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og
Tatt til følge.
KPA, del 2, § 1.16 Flom er supplert med:
Elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt
bør vurderes av Ballangen kommune og NVE
med et sikkerhetsnivå tilsvarende en 200årsflom før tiltakene langs disse vassdragene
kan igangsettes. 200-årsflom SOSI-datasett
for Ballangen kommune er dessverre uten
informasjon.
22
skredfare i arealplanar. Det foreligger ingen
flomsonekartlegging i Ballangen kommune. Kommunen må
sørge for at elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt
blir vurdert og at sikkerheten for bebyggelse langs disse
vassdragene ivaretas. NVE synes det er positivt at det i
bestemmelsene er satt krav til at det langs vann- og
vassdrag skal legges et sikkerhetsnivå tilsvarende en 200årsflom, jfr. planbestemmelsene § 1.16 Flom.
Fare for kvikkleireskred
Det foreligger ingen kartlagte områder i Ballangen
kommune i forbindelse med NGIs kvikkleirekartlegging, og
NVE er heller ikke kjent med områder i kommunen hvor det
er fare for kvikkleireskred. Vi gjør likevel oppmerksom på at
det i alle områder med marin leire eller hav- og
fjordavsettinger er grunn til å vurdere fare for
kvikkleireskred nærmere. Fremgangsmåte for slike
vurderinger er beskrevet i vedlegg i NVEs retningslinje
2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. NGUs
løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse/) gir informasjon
om løsmasser i området.
NVE synes det er positivt at kommunen har vurdert
grunnforhold i forbindelse med konsekvensutredningene
som er foretatt, og at det er stilt krav om geotekniske
grunnundersøkelser for enkelte av tiltakene.
Tatt til følge.
KPA, del 2, § 1.17. Skred er supplert
med:
Fare for kvikkleireskred bør vurderes
nærmere i alle påtenkte byggeområder med
marin leire eller hav- og fjordavsetninger før
tiltak kan igangsettes. Fremgangsmåte for
slike vurderinger er beskrevet i vedlegg i
NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og
skredfare i arealplanar, punkt 6. NGUs
løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse/)
gir informasjon om løsmasser i området.
Fare for snøskred, steinskred og jordskred
Fareområder for skred er avmerket på plankartet som
hensynssoner for 4 begrensede områder; Forsåhavet,
Storvannet, Rånvassbotn og Skjellesvikskaret. NVE synes
det er positivt at disse områdene avmerkes som
hensynssoner, men det må i tillegg tilknyttes bestemmelser
til disse områdene som forbyr eller setter vilkår for bygging
og tiltak, jfr. planog bygningsloven § 11-8.
I henhold til www.skrednett.no er flere andre områder i
kommunen utsatt for skred og vi anbefaler at disse områder
avmerkes som hensynssoner på plankartet og tilknyttes
tiltak. Dette er spesielt viktig i LNF(R)-områder hvor spredt
utbygging tillates.
Mulig skredfare skal vurderes minimum for alle nye
byggeområder, selv om de ligger utenfor kartlagte
faresoner. Plandokumentene skal tydelig vise hvordan
skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved alle typer
terrenginngrep og utbygging må en vise aktsomhet i forhold
til mulig skredfare. For nye byggeområder skal
sannsynligheten for skred være mindre enn 1/1000, jfr.
Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3.
NVE ber kommunen å knytte bestemmelser til
hensynssonene om at det ikke skal gis byggetillatelse til nye
bygninger som medfører personopphold før det er
dokumentert tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Vær særlig
oppmerksom på dette i forhold til utbygging i LNF(R)områder, som ofte ikke vil være underlagt reguleringsplikt.
Tatt til følge.
Vassdrag
Områder i og langs vassdrag er verdifulle for miljø og
friluftsliv. Elveos og randsoner langs vassdrag er blant de
mest artsrike og bevaringsverdige med hensyn til
landskapsøkologi og biologisk mangfold. Vi viser i den
sammenhengen til Stortingsmelding 26 (2006-2007) der det
er fastsatt arealpolitiske mål for forvaltningen av vassdrag
og vassdragsnære områder. Generelt gjelder at utbygging
tett inntil vassdrag bør unngås (særlig i verna vassdrag) og
at kommunen bør vurdere å innføre et generelt byggeforbud
i et bestemt meterbelte langs vassdrag.
Ballangen kommune har satt et byggeforbud på 50 meter
langs alle vassdrag og sjø, jfr. planbestemmelsene § 5.1.
Byggeforbud langs vassdrag og sjø. NVE synes denne
avstanden er akseptabel for de fleste vassdragene (vi har
ikke vurdert strandlinja langs sjø), men ber kommunen
Tatt til følge.
KPA, del 2, § 1.17. Skred er supplert
med:
I eksisterende byggeområder med skredfare
tillates det bare mindre tiltak i kartlagte
fareområder uten godkjenning eller avbøtende
tiltak. Store utbyggingstiltak krever
godkjenning fra fagmyndigheter og
dokumentasjon om sikkerhet og avbøtende
tiltak. Mulig skredfare skal vurderes for
minimum alle nye byggeområder, selv om de
ligger utenfor kartlagte faresoner.
Plandokumentene skal tydelig vise hvordan
skredfaren er vurdert og tatt hensyn til. Ved
alle typer terrenginngrep og utbygging må en
vise aktsomhet i forhold til mulig skredfare.
For nye byggeområder skal sannsynligheten
for skred være mindre enn 1/1000, jfr.
Byggeteknisk forskrift (TEK) § 7-3.
I hensynssonene for skred kan det ikke gis
byggetillatelse til nye bygninger som medfører
personopphold før det er dokumentert
tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Dette
gjelder for alle formålene.
KPA, del 1, punkt 4.6. Bruk og vern av sjø
og vassdrag, med tilhørende strandsone
(§11-7, nr. 6) er supplert med:
For de to vernede vassdragene Tjeldelva og
Rånelva settes et generelt byggeforbud på 50
meter langs vassdrag for nye tiltak. Mindre
tiltak i eksisterende bebyggelse er unntatt.
23
vurdere å differensiere byggeforbudssonen spesielt for de to
verna vassdragene Tjeldelva og Rånelva.
Kantsoner langs vassdrag
Vi mener det i plandokumentene er vist liten fokus på
kantsoner langs vassdrag, og vil peke på at retningslinjer
om at kantvegetasjonsbredde på minimum 5 meter langs
vassdrag kan være for liten.
Kantsoner har generelt høy verdi for landskap og biologisk
mangfold. De fungerer som viktige landskapselement, som
levested for svært mange planter og dyr, særlig fugl, og
dessuten som fangområde for avrenning fra
landbruksarealer. Kantsoner langs vassdrag motvirker også
erosjon i elvebredden, er le mot kulturmark og vil være en
naturlig flomdemper. Det er derfor viktig å bevare et belte
med kratt og vegetasjon langs elvestrengen. Vi viser til
vannressursloven § 11 som pålegger at slike belter skal
opprettholdes.
Tatt til følge.
Verna vassdrag
Ballangen kommune har to varig verna vassdrag; Tjeldelva
og Rånelva. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna
vassdrag av 10.nov. 1994 omfatter hovedelv, sideelver,
større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100
meters bredde på begge sider av disse, samt andre deler av
nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert har betydning
for vassdragets verneverdi. Kommunen skal legge opp til en
arealbruk som ikke forringer verneverdiene. Det må derfor
ofte legges til grunn en strengere forvaltningspraksis i verna
vassdrag enn i vassdrag for øvrig.
Vi kan ikke se at de to verna vassdragene, Tjeldelva og
Rånelva, er markert i kartet, eller nevnt i plandokumentene
og ber om at dette blir ivaretatt.
Tatt til følge.
Langs bredden av vassdrag med årssikker
vannføring skal det opprettholdes et
begrenset naturlig vegetasjonsbelte på
minimum 10 meter (jfr vannressursloven §
11). Kantsoner har generelt høy verdi for
landskap og biologisk mangfold. De fungerer
som viktige landskapselement, som levested
for svært mange planter og dyr, særlig fugl,
og dessuten som fangområde for avrenning
fra landbruksarealer. Kantsoner langs
vassdrag motvirker også erosjon i
elvebredden, er le mot kulturmark og vil være
naturlige flomdempere. Det er derfor viktig å
bevare et belte med kratt og vegetasjon langs
elvestrengen.
Ballangen kommune har to varig vernede
vassdrag: Tjeldelva og Rånelva. Rikspolitiske
retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag av
10.nov. 1994 omfatter hovedelv, sideelver,
større bekker, sjøer og tjern og et område på
inntil 50 meters bredde på begge sider av
disse, samt andre deler av nedbørsfeltet som
det er faglig dokumentert har betydning for
vassdragets verneverdi.
Kraftverk
I Ballangen kommune er det 3 vannkraftverk; Bjørkåsen,
Hjertvatn og Arneselv. Vi kan ikke se at disse er markert
som byggeområder på plankartet og ber om at dette blir
ivaretatt. I tillegg bør reguleringsmagasinene Børsvantnet
og Hjertvatn markeres på plankartet.
Vindkraftanlegg på Barøya er avsatt i planen som
byggeområde. Det foreligger ikke konsesjon i henhold til
energilovgivningen for dette tiltaket. NVE ber derfor om at
område avsatt til vindkraftanlegg på Barøya tas ut av planen
inntil konsesjon i henhold til energilovgivningen, med
tilhørende konsekvensutredninger, foreligger. Eventuelt kan
området avsetts som hensynssone; sone for båndlegging i
påvente av vedtak etter planog bygningsloven eller andre
lover…, jfr. planog bygningsloven § 11-8 bokstav d.
Kraftlinjer
Kraftledningsanlegg, sentral- og regionalnettsanlegg, skal
avsettes som teknisk infrastruktur etter pbl § 11-7 nr.2.
Også planlagte kraftledninger bør avsettes som teknisk
infrastruktur med tanke på avklare trasevalg i planen. NVE
synes det er positivt at kraftledningsanlegg er tatt med i
plankartet.
Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og
transformatorstasjoner skal avsettes som hensynssoner, jf.
§ 11-8 a).
Tatt til følge
Energibruk
Det er viktig at kommunen er pådriver for å legge til rette
for alternative energiløsninger som over tid kan redusere
energiforbruket og dermed energikostnadene. Kommunen
Ingen kommentar.
KPA, del 1, punkt 4.9 Vind- og
vannkraftanlegg suppleres med:
I Ballangen kommune er det 3 vannkraftverk:
Bjørkåsen, Hjertvatn og Arneselv med
tilhørende reguleringsmagasiner Børsvatn og
Hjertvatn.
Kartdelen er supplert med avgrensing og
symbol. Reguleringsmagasinene Børsvatn og
Hjertvatn markeres ikke på plankartet, men
omtales i tekstdelen.
Hensynssone er opprettet etter pbl § 11-8 a.
(0,4 mikrosievert per time (µT)
-Skjomen-Ballangen, 35 meter på hver side
av senterlinjen
-Ballangen-Kanstadbotn, 40 meter på hver
side av senterlinjen.
Kraftledningsanlegg på Barøya er avsatt som
teknisk infrastruktur etter pbl § 11-7 nr. 2.
24
har en viktig rolle i å se slike muligheter der de finnes i de
ulike planprosessene. NVE synes derfor det er positivt at
kommunen stiller krav om at bruk av alternativ oppvarming
skal vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye
byggeområder.
Generelt til plankartet og plandokumentene
NVE mener konsekvensutredningen (KU) er mangelfull, da
flere nye utbyggingsområder ikke er tatt med i utredningen.
Alle nye områder og LNF(R)-områder må nummereres i
plankartet, og beskrives nærmere i planbeskrivelsen, på
samme måte som eksisterende reguleringsplaner er
nummerert i plankartet.
Tatt til følge.
Eksisterende reguleringsplan for Leirpollen bør vurderes tatt
ut av planen. Begrunnelsen for dette er at de kriteriene som
var lagt til grunn for godkjenning av reguleringsplanen nå er
endret.
Storvatnet og Bakkevatnet er avsatt som fiske. NVE mener
dette ikke er riktig markering i henhold til spesifikasjon for
tegneregler, og ber kommunen vurdere nærmere hvilken
arealbrukskategori som skal benyttes.
Tatt til følge.
Fuglvasslia naturreservat og Melkvatn-Hjertvatn-Børsvatn
naturreservat er ikke riktig markert i kartet. Vi ber om at
disse blir markert i plankartet i henhold til spesifikasjon for
tegneregler.
Tatt til følge.
Planutvalget fremmer ikke forslaget.
3.1.8. Statens kartverk (Bodø)
Merknad:
Innspill til kommuneplanen deres når den ble presentert for
planforum 24. august, her følger de samme punktene:
1)
Kartet skal ha rutenett med koordinater.
2)
Ensartet skravur for områder hvor eldre plan skal
gjelde, lag eventuelt en forenklet versjon av plan
(kommunedel- eller reguleringsplan?) for sentrum og legg
bak skravuren slik det er gjort på hytteområder.
3)
Kontroller at korrekt kommunegrense (eiendomsgrense fra Matrikkel) er brukt som planavgrensning.
4)
Legg inn verneområdene med korrekt avgrensning,
ikke bruk sirkel slik det var gjort på forslaget.
5)
Ellers stiller vi spørsmål om det er turvei som er lagt
inn i sør-øst, da skal det i så fall ha stiplet linje.
6)
Planlagt E6-trase fra Efjord og mot sentrum, denne
bør fjernes dersom planen ikke er relevant eller aktuell.
7)
Høyspent over Efjord har tykkere linje enn høyspent
på land, denne bør være lik.
Eller ønsker jeg at dere kan sende over SOSI-fil for kontroll,
vi gjør en teknisk kontroll og ser at alle egenskaper de
forskjellige objektene skal ha er på plass. Dette kan helt
sikkert Sweco hjelpe deg/dere med dersom det ikke er kjent
stoff.
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
Tatt til følge.
Tatt til følge.
Tatt til følge.
Tatt til følge.
Slett.
Framtidig E 6-trasé ansees fortsatt
som relevant. Fargen er endret til
rød (framtidig infrastruktur).
Tatt til følge.
3.2. Merknader fra private, selskap, lag, interessegrupper og
foreninger
3.2.1. Ofoten Frifluftsråd
Merknad:
Friluftsrådet vil peke på momenter som angår friluftslivet,
blant annet grønnstruktur og muligheten for ferdsel i og
Ingen kommentar.
25
gjennom områdene. Vår oppfatning av planforslaget slik det
foreligger har dere ivaretatt dette på en god måte.
Friluftsrådet er positiv til at planforslaget har med seg den
viktige koblingen/kombinasjonen næring, infrastruktur,
friluftsliv. I arbeidet er det av stor betydning at det settes
krav til estetikk, parkering, uteareal og universell utforming.
Ingen kommentar.
Det bør i planarbeidet tas høyde for:
-Gjennomgående grønt-/turdrag/gangog sykkelveier i
sentrum av Ballangen.
Tatt til følge.
-Der det ikke er sykkelveier bør det vurderes å merke på
asfalten at veien også benyttes av syklister.
-Sikre muligheter for ferdsel langs sjøen.
-Ta høyde for at de som har sitt daglige virke, gammel og
ung, i området, kan benytte attraktive og tilrettelagte
områder for tur-/trimaktiviteter, også på dagtid og
kveldstid.
Dette gjør Ballangen kommune allerede. Og
det finnes fortsatt initiativer til å få bedre
muligheter til fritidsog samfunnsdeltakelse.
For eksempel: Universell utformet og
tilrettelagt natursti fra sentrum (2010, med
rasteplass og bål), universell utformet sti
rundt Husvannet (2010, med bruer,
sitteplasser, lys, fontene med pyntelys og
plattform).
-Jeg kan ikke se at ”Kartlegging og verdisetting av
friluftsområder” er nevnt i planprogrammet. Gjør
oppmerksom på at dette er et arbeid som skal gjennomføres
i Ballangen kommune. Verdikartlegging er anbefalt fra DN
slik at en får et bedre faglig grunnlag for å ivareta
friluftsinteressene i planog bygningssaker, og som
grunnlag for sikring. Hvordan dette skal gjennomføres er
beskrevet i egen handbok fra DN.
Dette blir omtalt i KPA, del 1, punkt 4.1.6
Fritids- og turistformål, tiltak:
”I samarbeid med Ofoten friluftsråd skal alle
kommunene i Ofoten foreta en kartlegging og
verdifastsetting av viktige frilufts- og
fritidsområder. For Ballangen kommune er
dette stipulert med oppstart i 2012. Denne
kartleggingen vil bli lagt under FANT-planen
ved neste rullering”.
Supplert med: 4.1.6. Fritids- og
turistformal
Men også samfunns- og næringsutvikling er
avhenging av gode tilbud, for eksempel lett
tilgjengelige og gjenomgående grønt-/
turdrag og gang-/sykkelvei i hele kommunen.
Slike tilbud øker attraktivitet og livskvalitet i
kommunen.
Dette gjør Ballangen kommune allerede.
Prosjekter til gode for samfunnet skal
prioriteres i kommunen. Byggegrensen mot
sjø og vassdrag er 50 meter. Spesielt hensyn
i funksjonell strandsone mellom 50 og 100
meter fra vassdrag og sjø. Tiltakshaver bør
dokumentere tiltak som skal forhindre
privatisering av strandsone.
Dette vil gi Ballangen kommune fremtidsretta struktur og
gjøre områdene attraktive for etablering og som boområder.
3.2.2. Nordland Fylkes Fiskarlag
Merknad:
Nord og vest for Barøya er avsatt til vindkraft. Dette er vi
sterkt kritisk til da det i området foregår tradisjonelt fiske
med kveitegarn, snørpenotfiske etter sild og sei samt
fløytegarn og juksefiske etter torsk og hyse. Vi vil gjøre
oppmerksom på at det går det et fergeledd vest for Barøya.
Nordland Fylkes Fiskarlag åpner derimot for at området sør
for Barøya kan åpnes til vindkraft.
Tatt til følge.
KPA, del, punkt 4.9. er supplert med:
”Omfang og fordeling av vindkraftmøller i
offshore-området nord, vest og sør for Barøya
begrenses til et bærekraftig tall. Både
fiskerinæring og energiproduksjon skal utøves
samtidig og i lag. Utbyggingsomfang drøftes
etter nyeste forskningsgrunnlag i lag med
Nordland Fylkes Fiskarlag og
energiselskapene når det foreligger konsesjon
og konkrete utviklingsønsker”.
26
Offshoreområdet er endret slik at fergeleden
ikke blir berørt.
Nordland Fylkes Fiskarlag forutsetter videre at kommunen
vil føre en konsekvent linje i forhold til å ivareta den
tradisjonelle fiskenæringen interesser i områder som er
avsatt til akvakultur. I tillegg vil vi be Ballangen kommune
sørge for at oppdrettsanlegg inklusiv fortøyninger skal ligge
innenfor de områdene som avsettes til akvakultur. Nordland
Fylkes Fiskarlag har for øvrig ingen merknader til saken.
Ballangen kommune satser på at alle
næringer skal ha et driftsgrunnlag og kan
driftes i kommunen på en forsvarlig eller
bærekraftig måte. Næringer som ikke kan
drives bærekraftig og som hovedsakelig driver
på bekostning av andre næringer og
samfunnet, er ikke ønsket i kommunen.
3.2.3. Nils A. Fossheim
Merknad:
Viser til kart og dokumenter lagt ut på kommunens nettsted
og samtale med Silvio Krieger.
Jeg har eiendommer i Efjorden, både i Langvågen og på
Rødøy og er bosatt i Efjorden. Kartet som er lagt ut til
høring har etter mitt syn mangler og tar ikke hensyn til
mine behov for forvaltning av mine eiendommer.
Jeg henviser til folkemøte i Efjord Langvågen 27. januar 2010 kl. 18.00. Det var
ingen som kommer frem med forslag om
omtalte områder til hus-/fritidsbebyggelse.
Det samme gjelder for de fem andre
folkemøtene som ble avholdt i kommunen.
Uten forslag som henviser til kommunens
arealdel blir det ikke tatt i betraktning i
utarbeiding av planforslaget.
Sak betraktes nå som forslag til
kommuneplanens arealdel. Forslag ble
diskutert i planutvalget før andre
høringsplanforslag. Planutvalget fremmer ikke
forslaget.
Brevet fra Nils A Fossheim, datert 26. april
2010, henviser ikke til innspill til
kommuneplanens arealdel. Innholdet
presiserer ikke om det er et innspill til
arealplanen. Forespørsel bør derfor anses som
beskjed til kommunen om ønsket utbygging,
men uten særlig presisering. Planutvalget har
drøftet forslag utenfor rullering av KPA, men
syntes det var lite potensial i foreslått
område.
3.2.4. Valle utmarkslag
Merknad:
Innspill planforslag kommuneplanens arealdel 20102020
Ref: Konsekvensutredning av forslag (KU) og tiltaksliste pkt
5.91 Private forslag – Efjord, Valle.
Vedlegg: Innspill til planforslag og kartutsnitt som viser
deler av gnr 22 Valle. Ber om å bli kontaktet, hvis det er
noe som uklart.
Tatt til følge.
Referanse, Del 3, pkt 5.91
Viser til telefonsamtaler og møte med saksbehandler Silvio
Krieger, innsendt brev og kartutsnitt av 31.1.2010 om
ønskede endringer vedrørende arealer for Gnr: 22 Valle i
Efjord.
Etter gjennomgang av planforslag ser vi at kommunen ikke
ønsker utbygging og endringer på sørsiden av Efjord. Vi
trekker derfor tilbake vårt ønske om endring av planstatus
for arealer i Gåseneset merket som pkt. 5 i innsendt forslag
av. 31.1.2010. I planforslag og KU pkt 5.91 – Privat forslag
Efjord, Valle blir forslagstiller bedt om å spesifisere sine
Tatt delvis til følge
Pkt. 5.91 er endret:
Endring fra LNFR-a) til LNFR-b)-formål krever
konsekvensutredning. Punkt 5.91 endres til
KU 5.16.
Planutvalget forbeholder seg endelig
avgjørelse til etter befaring.
Ballangen kommune ønsker seg skånsom og
bærekraftig videreutvikling av Gården Valle,
men det anbefales å begrense påtenkte
utbygging i planperioden (også andre myndigheter krever begrensning for nye LNFR-b)
områder).
27
ønsker.
Vi ønsker endret planstatus (fra LNF1/LNFR-a til LNF2/LNFRb) for arealer i nærhet til veier, landingsplasser, flytebrygge
og øvrig infrastruktur på selve gården Valle. Se vedlagte
kartutsnitt.
Begrunnelse med spesifiseringer og opplysninger:
Gården Valle består av 9 nedlagte gårdsbruk og 11
fritidshus bebygd på fradelte tomter. I tillegg er et mindre
antall tomter også godkjent og fradelt for fremtidig
fritidsbebyggelse. All bebyggelse er naturlig plassert i
forhold til infrastruktur (veier, landingsplasser, flytebrygge
og el-forsyning).
Naustbebyggelse (10 stk) er også etablert ved 3 naturlige
landingsplasser og ved enden av etablerte gårdsveier (se
vedlagte kartutsnitt). Det er flere med fritidsbolig og
grunneiere som også ønsker naustplass.
Gården Valle er uten veiforbindelse og båt er eneste mulige
transportmiddel. Landbruk og skogsbruk vil i fremtiden ikke
være økonomisk lønnsom uten veiforbindelse.
Grunneiere ønsker likevel å ta vare på og investere i
utmarka og gården Valle for bl.a. å ta vare på
kulturlandskapet.
Vi har en sunn beskatning av viltforekomstene og det
økonomiske utbyttet av elgjakten har til nå blitt tilbakeført
til utvikling av gården. Med hjelp fra hytteforeningen har det
også vært mulig å ta vare på utmarke med rydding av skog
på stier og veier samt viktige arealer som før har vært
gressklede. Dette gir også god adkomst til Osen –
Sandværet naturreservat som ligger ytterst på vestsiden av
Efjord. Gården Valle er eneste naturlige adkomstvei til
naturreservatet ved alle værforhold og alle årstider. Stier og
gamle dyretrekk i naturreservatet er ved godkjenning av
fylkesmannen blitt ryddet og vedlikeholdt.
Med en planlagt, styrt og kvantifisert utbygging av gården
Valle, vil vi være i stand til å ta vare på kulturlandskapet og
etablert infrastruktur. Dette vil tilføre gården nødvendige
økonomiske og menneskelige ressurser i fremtiden og er
helt nødvendig for å få til en ønsket utvikling. Fradeling av
tomter og bygging av fritidsboliger har til nå vært
familierelatert og har ikke hatt økonomisk gevinst som mål.
Til orientering kan nevnes at Valle utmarkslag og Valle vel
(hytteforening) har vært med på å etablere helårs
flytebryggeanlegg i Strandnes (nordsiden av Efjord), i
Flyndrevika (nordsiden av Efjord), og på Valle. I Strandnes
og Flyndrevika er det også etablert bilparkeringsplasser for i
besøkende og eiere av grunn på Valle. Dette er gjort uten
støtte fra Ballangen kommune og har ikke vært mulig uten
en planlagt utbygging på Valle. Flytebrygga på Valle kan
også benyttes av besøkende og gir adkomstmulighetene til
gården lettere, også ved besøk for flotte naturopplevelser i
naturreservatet.
Med forannevnte begrunnelse og spesifisering ønsker vi
omdefinert merket areal på vedlagte kartutsnitt til
LNF2/LNFR-b) område. Videre utvikling på gården Valle
ønsker vi skal skje med god dialog mellom Ballangen
kommune og grunneiere på Valle gjennom Valle utmarkslag.
Dette kan også være en planlagt, styrt og avtalt utbygging
uavhengig av planstatus.
Øvrige arealer på sørsiden av Efjord ser vi for oss blir
liggende uberørt i tråd med Ballangen kommunes
planforslag.
Ingen kommentar.
Vi ønsker tilbakemelding og dialog før nye kommuneplan
Ingen kommentar.
Planutvalget fremmer ikke forslaget om
formålsendring. Når det gjelder skånsom
utbygging, forbeholder planutvalget seg
endelig avgjørelse til etter befaring.
Vær oppmerksom på at Nordland
fylkeskommune uttalte seg om at den ønsker
å bevare Gården Valle og hellerisninger som
unike i Nordland fylke. Men dette gir uansett
rom for skånsom og bærekraftig
videreutvikling av Gården Valle.
28
vedtas. Undertegnede ønsker å bli kontaktet for eventuelt
flere nødvendige spesifiseringer.
3.2.5. Ballangen sjøfarm as
Merknad:
Angående kommentarer/innspill arealplan.
Tekstdel 4.2.4 Havn:
I forbindelse med utbygging av smolt og kraftanlegg på
Forså gamle fergeleie, med tilstøtende område, er det
ønskelig med tilgang til en mindre kai. Det kan være en
flerbruks kai som kan benyttes for eksempel i forbindelse
med beredskap/samfunnssikkerhet, i tillegg til å betjene
levering av smolt og kraftutbygging.
Ved flere brukere kan det utløse fylkes/statlige midler til
slike tiltak, etter søknad fra kommunen. Resterende
finansiering og drift utføres av tiltakshavere på
industriområdet.
Nødvendige steinmasser vil kunne benyttes fra tomt til
smoltanlegg og kraftanlegg.
Forslag til lokaliteter i Ballangen
kommune (kart.kystinfo.no)
Storvika (eksisterende forslag)
Grønnholmen (eksisterende forslag)
Forså – gamle fergeleie, planlagt
smolt- og kraftanlegg (nytt forslag)
Kjeldebotn, Kaiaområde, i påvente
av framtidig bilferge KjeldebotnEvenes (nytt forslag)
Skarstad (flytting av Storvikaforslaget noen kilometer nordover)
Svar fra Kystverket (29.12.2011):
Forså: nautisk sett vanskelig
adkomst
Flytting av Storvika mot nord til
Skarstad: lokaliteten er mer
værutsatt
Kjeldebotn: ble vurdert, men er ikke
aktuelt pga. nautiske forhold og
nærhet til bebyggelse etc.
Med bakgrunn […] blir dermed de foreslåtte
nødhavnslokalitetene i Storvika og ved Grønnholmen ikke endret i henhold til deres innspill.
Tekstdel 4.2.9, Tabell 4:
Pågående prosjekt med kraft og smoltanlegg er ikke
kommet med i tabellen.
Tatt til følge.
Tekstdel 4.5, Vilt og fisk:
Det er fremhevet at Efjord er en fiskerik fjord. Med min
lokalkunnskap om Efjord, er det i beste fall en middels
fiskerik fjord. Som i alle fjorder går utviklingen i sykluser.
For 30 år siden var det rikelig med fisk med god kvalitet.
Dette har gradvis forandret seg, og i dag er stort sett all sei
av noe størrelse, ikke menneskeføde pga kveis og lav
kondisjonsfaktor. Dette vitner om en ubalanse i matforhold i
næringskjeden. Derfor mener jeg det er mer presist at
Efjorden er en middels fiskerik fjord.
Konsekvensutredning av forslag og tiltaksliste, 5.107:
Under kommentar: Foreslår følgende omformulering.
”Låssettingsplasser bør avsettes etter faglig vurdering fra
berørte myndigheter, fiskeriinteresser og havbruksnæringen
i fellesskap”
Tatt til følge.
Konsekvensutredning av forslag og tiltaksliste,
vedlegg 4:
Pågående prosjekt med kraft og smoltanlegg er ikke
kommet med i vedlegg.
Tatt til følge.
For øvrig viser jeg til innleverte kart ang. grenser for FFFA
områder.
Tatt til følge.
KPA, del 1, punkt 4.2.9, Tabell 4 er
supplert med denne informasjonen.
Informasjon om Efjord som fiskefjord ble
slettet.
KPA, del 3, KU av forslag og tiltaksliste er
endret slik:
”Låssettingsplasser bør avsettes etter faglig
vurdering fra berørte myndigheter,
fiskeriinteresser og havbruksnæringen i
fellesskap”.
KPA og kart, er supplert med KU 5.12.
Formålsendring LNFR-a) og –b) til
næringsformål: Kraft- og smoltanlegg – Forså
Eksisterende FFFA-områder ble arrondert og
29
konsekvensutredet i KPA, del 3, 5.36. Samlet
sett reduseres FFFA-areal i kommunen
betydelig.
Som du nevnte om påpeking fra Fiskeridirektoratet ang
grense for akvakulturområde og fortøynningsområde bør
grensene trekkes ut til kommunegrensen mot Evenes.
I tillegg bør grensen ut fra Bøstrand ikke ”knekke” men
følge rett linje til kommunegrense midt i fjorden. Disse
tilleggsområdene blir kun i enkelte tilfeller benyttet til
ankerfeste områder, og ikke til områder hvor anlegg ligger.
Tatt til følge.
Inngår i KU 5.36., KPA, del 3 om arrondering
og reduksjon av eksisterende FFFA-områder
(Fiske, Friluft, Ferdsel, Akvakultur).
3.2.6. Ballangen energi as
Merknad:
Tatt til følge.
Samarbeidsprosjekt mellom Ballangen
Sjøfarm as og Ballangen Energi as.
Saken gjelder utbygging på Forså i forbindelse
med smoltanlegg og Ballangen Sjøfarm as.
Jfr. innspill fra Ballangen Sjøfarm as.
3.2.7. Ballangen sameforening
Merknad:
KOMMENTAR TIL FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS
AREALDEL 2010-2020
Vedr. avsnitt 4.14 Kulturminner.
Bálák sámesearvi/ Ballangen sameforening mener Ballangen
kommune har et sterkt ansvar for at fredete kulturminner
blir registrert og presentert grundig og samlet.
Dette er nødvendig for å sikre at arealbruken ikke kommer i
konflikt med verdiene disse minnene utgjør. Det vil også
gjøre det mulig å tilrettelegge for tilgang til kulturminnene,
både fysisk og som ren informasjon.
Sameforeninga minner om at det finnes registrerte OG
uregistrerte samiske kulturminner i kommunen. Eksempler
er bygninger, tufter, skjerp, offerplasser,
fangstgjerder/groper, steder knyttet til myter og sagn.
KPA, del 1, 4.14. er supplert med:
På http://www.kulturminnesok.no/ fra
Riksantikvaren finnes det arkeologiske
kulturminner, bygninger, kirkesteder,
tekniske/industrielle kulturminner,
kulturminner under vann, andre kulturminner
og verdensarver - alt samlet på ett sted. I
tillegg finnes det omfangsrike søkekriterier,
framstillinger på kart, vernestatus og et
informasjonsark. Nettstedet er profesjonelt
utarbeidet og presenterer informasjonen
svært godt. For å unngå dobbeltarbeid uten
kvalitetsøking ansees presentasjon i
kommuneplanens arealdel – kart eller som
eget temakart derfor ikke lenger som
nødvendig.
3.2.8. Korshamn Adventure AS
Merknad:
Innspill til arealutnyttelse i arealplan for Ballangen
kommune.
I forbindelse med vår planlagte drift på vår eiendom kjøpt
fra Ballangen kommune (Gnr: 71, Brn: 5, Korshamn).
Årsaken til utgraving av masse (3 meters dypt) er for å få
plass til flytebrygge som skal brukes til egne utleiebåter
samt gjestebrygge. I dag er det for grunt til å sette ut
flytebrygge på egnet plass i forhold til vindretningene som
tar ved ”storkaia”. Vi planlegger også å kle inn den ene
siden til storkaia for a vern mot vinden fra nord/nordøst og
dermed dempe bølgene.
Vi ønsker også å komme med innspill til arealutnyttelse når
det gjelder å sette opp hytter/rorbuer til utleie i forbindelse
med fiskecampen samt langtidsutleie av campingvognplass,
som deler av våre framtidige planer.
Det er ikke nødvendig å drøfte spørsmålene
om videre utbygging i kommuneplanens
arealdel. Den framtidige utbyggingen er
nærings-/turistnæringsbasert og er derfor
tillatt i LNFR-a)-områder. Restriksjoner for
utbygging tilknyttet næringer i dette området
er derfor mindre uttalte.
Ballangen kommune ønsker å legge til rette
for turistnæringer. Hovedtrekkene fra
innspillet er bra, men vær oppmerksom på at
detaljplanlegging/områdeplanlegging bør
drøftes senere ved reguleringsplanlegging.
30
Vedlegg: Situasjonskart og kartskisse over planlagt
arealbenyttelse på Korshamn.
3.2.9. Pippira Siida AS
Merknad:
Innspill til kommuneplanens arealdel
Snøskuteropplæring:
I tillegg til område som kommunen har planlagt, stiller vi
vår eiendom 56/41 på nedsiden av E6 til disposisjon til
skuteropplæring. Stiller også områdene i fjellet til
disposisjon. Områdene som ikke det er skiløyper.
Tatt til følge.
Snøskutercrossbane
Område opp i fjellet på Pippira er det mulig å lage bane for
snøskutercross. I tillegg har jeg tegnet inn ei bakkeløype
opp på Fjellbakkan og Muskebakkan. Området på Pippira er
ikke aktuell for skiløype, pga for lange motbakker. Området
ligger slik at støy fra området ikke vil plage oss eller andre
naboer.
Tatt til følge.
KU 5.13. Formålsendring LNFR-a) til fritidsog turistformål: Kalvåsen
3.2.10. Astrid Stokvold
Merknad:
Fartsgrense – E6 Fornes i Ballangen:
Jeg ber […] om at denne saken blir oversendt planutvalget
og kan tas opp politisk. Ikke bare bør fartsgrensen settes
ned i dette området, det bør også vurderes fortsettelse av
gangog sykkelvei fra der den slutter på Arnes og frem til
campingplassen.
Kommunen ønsker å få etablert en gangog
sykkelveg med mest mulig utstrekning langs
E 6 fra Ballangen sentrum mot Narvik. Men
samtidig står også andre
utbyggingsprosjekter, for eksempel Ballangen
sentrum–Toppåsen på vent.
Forslaget om nedsatt fartsgrense ønskes av
kommunen, men Statens vegvesen nekter å
innvilge dette.
I høringsdokumentet ønsker Ballangen
kommune avsatt en hensynssone gangog
sykkelvei og får full støtte av Statens
vegvesen for beskrevet 10 m bred
hensynssone på hver side av E 6, Fv 819, 741
og 827 for etablering av gangog sykkelstier.
3.2.11. Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen
Merknad:
INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen ser det som særdeles
viktig at samtlige kommuner som er berørt omtaler og
markerer Nord-Norgebanene i sine arealplaner.
Legger ved linker til nettsider hos de kommunene som har
vist traseen i sine kommuneplaner:
Traseen er tegnet inn under tema "Retningslinje". I NSBs
rapport fra 1992 skrives navnet som "Nord-Norgebanen".
Viser for øvrig til innspill fra Aksjonsgruppa for NordNorgebanen datert 16.juni 2010 til Ballangen kommune.
Trasé som er brukt i ulike presentasjoner er den som fra
1992 er kalt "Maksimum dagsone". SOSI-fil for inntegning
av trasé i kommunens arealplan kan oversendes.
Tatt til følge.
OBS. Det finnes nå et nytt naturreservat
innenfor dette tidligere foreslåtte
traséområdet (Melkevatn-Hjertvatn-Børsvatn
natureservat). Her gjelder bestemmelser for
naturreservater, og det er strengere enn for
LNFR-a-områder.
31

BALLANGEN KOMMUNE

Transcription

Similar documents

Ballangen Arbeiderparti program 2011-2015

Nr. 1 2013 - Ballangen kommune

FORORD - Ofoten Museum

Turbrosjyre for Ballangen 2012 som pdf

BALLANGEN KOMMUNE

Taraldsvik

6121-Fru Inger-ferja-A4

11. januar: Sonerenn Skånland

Merknader med kommentarer, revidert 07.09

Virkningsgradsmåling av vannturbiner - Til Daim