institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

Transcription

INSTITUSJONSPLAN
Jf.
Forskrift om krav til kvalitet i barneverninstitusjoner
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100
om barneverntjenester § 5-10.
§ 1 INSTITUSJONSPLAN
”Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for
hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i
regelverket for øvrig.”
Generelle opplysninger om institusjonen
Organisasjonen/institusjonen sitt navn: Stiftelsen Klokkergården, avd. Bergen
Adresse: Torvbakken 24, Postboks 41 Ulset
Postnummer: 5872
Poststad: Bergen
Telefon: 55 25 31 50
Telefaks: 55 25 31 51
E-postadresse: [email protected]
Selskapsform: Stiftelse
Foretaksnummer: 869 281 832
Eier(ar)
Har organisasjonen andre institusjoner eventuelt enheter/avdelinger i egen/andre regioner? Ja
Dersom ja, i hvilken region(er) jf. godkjenningsforskrifta § 2 og § 4 tredje ledd.
Region vest; Måløy kollektivet, Sjøly minikollektiv Kannesteinen minikollektiv.
Region øst: Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv, Torpet
korttidskollektiv, avd. Oppsal oppfølging/videreføring.
Region sør: Stokkekollektivet.
Oppstartsår: 1980
Administrasjonen:
Administrasjonen:
Ansvarlig leder: Dan Brovold – adm.sjef
Stedfortreder: Kristin Ekeli Holmemo – ass.
adm.sjef
Daglig leder Måløy: Chatrine Elholm
Avd.leder Bergen: Thomas W. Johannesen
Stedfortreder: Stine Steinsbø
§2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK
1. Målgruppe
Beskrivelsen gjelder Stiftelsen Klokkergården avd. Bergen. Chatrine Elholm er daglig leder for
alle avdelinger på vestlandet. Hver av avdelingene har egne avdelingsledere. Alle avdelinger i
Stiftelsen Klokkergården har felles teoretisk og metodisk plattform, samt samme ideologi og
verdisyn.
Stiftelsen Klokkergården 15.01.2011
1
Plasseringshjemler ved Avdeling Bergen er i hht. barnevernloven §§ 4-4, 2. og 5. ledd, jfr. 1-3.
Eventuelt vedtak i hht. Lov om sosiale tjenester § 6-1.
Avdelingens målgruppe er ungdom fra hele landet med rus- og atferdsproblemer i alderen 15-18
(23) år. Avdelingen er et ledd i Stiftelsen Klokkergårdens tiltakskjede, og ungdommer som
plasseres i avdelingen har fortrinnsvis vært plassert i Stiftelsens langtidsavdelinger tidligere.
Avd. Bergen gir rom for stor grad av individuelt tilrettelagt behandling. Avdelingen tar imot
ungdom av begge kjønn.
Avdeling Bergen har plass til 4 ungdommer inne på avdelingen. I tillegg følger avdeling Bergen
opp ungdommer som enten bor i selvstendig hybel eller i foreldrehjemmet.
2. Målsetting
Avd. Bergen skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og
atferdsproblemer.
Institusjonen skal utføre sine oppgaver (oppdrag) med høy grad av faglighet, i tråd med den
tiltaksplanen (bestillingen) som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært
samarbeid med barneverntjenesten og foreldre/foresatte.
Avd. Bergen skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å:
§ Leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller.
§ Klare å ta ansvar for eget liv.
§ Våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker.
§ Klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet.
§ Mestre utdanning/arbeid.
§ Ha en fritid som oppleves meningsfylt.
Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon.
Ungdommene møter her et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter.
Ungdommer ved den enkelte avdeling skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til
deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger).
Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid.
Avd. Bergen er en oppfølgings- og videreføringsavdeling for ungdom mellom 15 år og 18 (23 år)
som har vært plassert i en av Stiftelsens øvrige avdelinger. Avd. Bergen er et miljøterapeutisk bo
- og levefellesskap, i tillegg skal avdelingen tilby oppfølging av ungdom i egen hybel eller
ungdom som har flyttet tilbake til foreldrehjemmet. Behandlingen utføres på oppdrag av
barnverntjenesten der målet er å hjelpe ungdommene til en selvstendig fremtid innenfor
samfunnets normer.
Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere
arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid. Vårt fokus tilpasses individuelt med
utgangspunkt i den enkelte ungdoms behov for behandling og ungdommens modenhet. For de
ungdommene som er tiltenkt å være her en kort periode eller som begynner å bli klar for en
selvstendig tilværelse, vil fokuset ligge på å selvstendiggjøre ungdommen, slik at de ved
utflytting i stor grad mestrer tilværelsen på egen hånd.
2
Har institusjonen/organisasjonen oppgaver etter barnevernloven ut over institusjonsplassene?
X
Nei
Ja
Dersom ja, kryss av for hva slags oppgaver og opplys om omfanget og paragrafer
Fosterhjem/beredskapshjem./ungd.fam. Nei
Antall
Paragrafer
plasser:
0
Hybler, ettervern
Ja
Antall
Paragrafer
plasser:
6
Avlastingsplasser
Nei
Antall
Paragrafer
plasser:
Hjemmebaserte tjenester
Ja
Antall
Paragrafer
plasser:
2
Bvl § 44.5 og
Lost § 6-1
§4-4.5
§ 4-4.2
Dersom barneverntjenestene og ungdommene selv ønsker det, kan vi følge ungdommene opp i
egen hybel eller hjemme fos foresatte. Her har vi pr i dag kapasitet til 6 ungdommer. Vi er også i
en prosess med å knytte til oss familiehjem etter bvtj § 4-27.
3. Metodikk
a. Institusjonens faglige prinsipp relatert til målgruppe og målsetting
Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper
danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og
deres familier.
Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger,
sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:
”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på
humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter
menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for
å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for
sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.”
Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene.
I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår
etiske bevissthet og handling:
Troverdighet og pålitelighet
Vi skal møte ungdommen og deres familie med respekt og høflighet.
Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra
individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid
være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger i vårt arbeid med
ungdommene.
3
Vårt levefellesskap skal være rusfritt. De voksne skal være tydelige i forhold til å ta avstand fra
rus og rusmiljø.
Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.
Ungdommenes egenverd
Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Vårt fellesskap skal legge til rette for
utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon,
deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en
prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og
forståelse for egne hjelpebehov. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte
ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering.
Likeverd og ikke-diskriminering
Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Vårt levefellesskap skal være
inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av
nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller
undertrykkelse i vårt fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det
ikke skal forekomme ondskapsfull ironi eller latterliggjøring.
Mellommenneskelige relasjoner
Relasjonene i vårt bofellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De
voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon
for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en
forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg av
behandlingen.
Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry
seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil
si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt
med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene.
Solidaritet
Vårt bofellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har
ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som
viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes
velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det.
Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og
vennenettverk.
Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang
Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom
prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye
opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en
grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang.
b. Institusjonen sin fagteori relatert til målgruppe og målsetting.
Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske
og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap,
solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt.
4
Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden
opprettelsen i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for
behandlingsvirksomheten slik den fremstår i dag.
Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen
få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår Stiftelsens kollektiver
som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. Avd.
Bergen vil benytte seg av den sammen tenkningen og de erfaringene som resten av Stiftelsens
avdelinger baserer sin virksomhet på. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen
av de mest sentrale teoriene som Stiftelsen jobber ut fra i vår behandling av ungdommer.
Relasjoner og felleskap som metode
En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og avd Bergen er at de voksne
bor og lever sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste
forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk
sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i
avd. Bergen er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at
ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på
samlinger. Miljøterapeutene ved Avdeling Bergen jobber i en 14/14 turnus. Dette betyr at de
voksne og ungdommene er sammen over lengre perioder og må forholde seg til de konfliktene
som eventuelt oppstår over lengre tid. Dette fører til stor forutsigbarhet for de ungdommene som
bor hos oss og er således en trygghet for de ungdommene som tidligere har vært vant til
relasjonsavbrudd.
Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike
deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre
holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det
grunnleggende element ved Avd. Bergens fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I
dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden
for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i behandlingen er å behandle individuelle vansker
gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker avdelingen fellesskapet
som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste
arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle
ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de
skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene.
Et helhetlig (økologisk) perspektiv
Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse
som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en
interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter.
Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i
ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over det
miljøet og de menneskene som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin
5
erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid,
idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive
relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av
våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter
det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte.
Vår målsetting er at ungdommene skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom samspill i
fellesskap med andre. De daglige rutinene som skole, arbeid, aktiviteter og samhandling med
familie og venner er vektlagt med den hensikt at det skal fremme personlig vekst, læring og
endring hos ungdommene.
Et mål er at nettverket som ungdommen kommer fra i løpet av oppholdet i avd. Bergen blir
styrket og utviklet slik at det kan fungere støttende og konstruktivt når ungdommen skal skrives
ut av avdelingen eller oppfølgingen. I tillegg skal ungdommen få støtte og oppmuntring til å
etablere nye relasjoner som vil være viktige videre i ungdommens liv.
Sosial læringsteori
Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært. Dette gjelder også såkalt forstyrret
eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe
som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og
inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å
mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den
enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet
istedenfor hele gruppen.
Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv
om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der
den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling.
Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på
grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å
tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal
lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant, før man
utfører en handling.
Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis
muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer.
Vår oppgave er å legge til rette for at at ungdommene gis muligheten til å mestre nye ferdigheter
og avlære gammel uhensiktsmessig atferd gjennom samtaler, samvær, diskusjoner, aktiviteter og
deltakelse på nye sosiale arenaer. En viktig forutsetning for å få til dette er at det skapes en god
relasjon med ungdommene, og at ungdommene får innsikt i sine egne problemer. Det er ønskelig
at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige
for dem når de ferdes utenfor avdelingen.
6
Et utviklingspsykologisk perspektiv
Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år (23 år). En forutsetning
for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har
kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte
har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og
hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke
spesielle problemer ungdommene som kommer til avdelingen har, og hvordan de best kan
forstås, slik at vi kan gi dem en best mulig individuell tilpasset oppfølging.
De aller fleste ungdommene som blir plassert i Stiftelsen har sterkt behov for omsorg og
tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende
adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne
omsorgen. Ved Avd. Bergen ønsker man å være bevisst på at den enkelte ungdom bærer med seg
erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Vi
ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre
ungdommer.
Et utviklingspsykologisk perspektiv
Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv
atferdsterapi og kognitiv miljøterapi.
Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen
felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik
grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at
læring er sentral i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt
av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser.
Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem/ressurs orientert og dynamisk
behandlingsfora. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å
finne alternativer til uhensiktsmessig reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter.
Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen
systematisk trenes i sosiale ferdigheter de ikke mestrer. Det fokuseres på ungdommens tanker og
følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den
målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine
samhandlingsproblemer på en bedre måte enn før.
Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det
arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være
forutsigbare for den enkelte ungdom.
Kartlegging som metode
Ved avdelingens første møter med ungdommen, vektlegger vi at ungdommen selv beskriver sin
situasjon, sin historie og hva han eller hun trenger hjelp til. Gjennom dette fokuset oppnår vi
7
større deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling. Kartlegging av ungdommens
ressurser vil være viktig for å danne seg et bilde av hva ungdommen mestrer.
Trening i nødvendige ferdigheter for å kunne mestre en selvstendig botilværelse
Ungdommen trenger hjelp til å mestre en egen botilværelse. Vi gjennomgår mange områder
sammen med ungdommene som vi ser de er usikre på. Dette kan handle om bla hvordan forholde
seg til offentlige kontorer, hvordan disponere sin privatøkonomi, hygiene, renhold, tilberedelse
av mat osv.
Dette er en gradvis prosess som tar tid hos de fleste ungdommene. Det er viktig å ikke gå for fort
frem og forvente at de skal håndtere alle disse områdene på kortest mulig tid. Vår erfaring tilsier
at det å bo for seg selv er en prosess som tar tid og som gradvis fører til mestring.
Voksenrollen
I møte med ungdommen vektlegger vi å fremstå som tydelige voksne. Vi stiller krav og har
tydelige forventninger til hvordan samarbeidet mellom ungdommen skal foregå og hvilke
rammer som skal gjelde. Det er de voksne som definerer forutsetningene for samarbeidet.
Som rollemodeller vil de voksne alltid holde avtaler og møte til rett tidspunkt. Vi kommuniserer
videre til ungdommene at dette er forventninger vi også har til dem. De voksne skal være ærlige
og oppriktige i sine tilbakemeldinger og unngå å skape urealistiske forventinger.
Det er viktig at vi i vårt arbeid med ungdommene har stort fokus på det de mestrer. Vi skal være
opptatt av hvilke muligheter ungdommen har for å finne frem til gode løsninger på sine
utfordringer.
Den voksne skal være en diskusjonspartner og veileder i spørsmål knyttet til valg og holdninger
som er sentrale i den enkeltes liv.
c. Institusjonens faglige metoder relatert til aktuelle målgrupper, forankret i
institusjonens fagteori.
Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men mener at det skyldes tillært
atferd som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske
virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er imot behandling av rus- og
atferdsproblemer kun med medisiner, men har et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten og
våre faste psykologer for å ivareta ungdommenes helse. Vårt grunnleggende mål er å
resosialisere ungdommene til samfunnet, og unngå at de blir institusjonalisert.
Ungdommene som kommer til Stiftelsen viser en problematikk som går langt ut over selve
misbruket av rusmidler. Alle ungdommene har utviklet problemer som påvirker flere områder i
deres liv.
De fleste ungdommene har mistet kontrollen i forhold til bruk av rusmidler. Mange av dem har
også utviklet et mønster av gjentagende kriminalitet. De fleste ungdommene har kommet i en
8
livssituasjon preget av store konflikter i familien, brutte relasjoner, vanskelig skolegang og
problematiske jevnalderforhold.
De fleste har hatt kontakt med politiet og rettsapparatet. Noen av ungdommene har vært i miljøer
der voldsbruk har vært en del av hverdagen. Ungdommene kan vise en generell tilbaketrukkethet
fra det vanlige samfunnet ved at de ofte avviser vanlige sosiale verdier og normer.
Stiftelsen Klokkergården har utviklet sitt eget behandlingsprogram som er bygd opp rundt å dele
behandlingen inn i ulike faser. Vårt faseprogram er inndelt i fem faser, som har til formål å
tydeliggjøre et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Progresjonen i faseprogrammet er
bygd opp rundt hovedpilarene som er å ta ansvar for sine egne handlinger og bygge tillit til sine
medmennesker. Jo høyere ungdommen kommer i faseprogrammet, jo større ansvar og tillit vil
den få hos oss. Ungdommene ved avd. Bergen vil se at ansvaret deres blir tydeliggjort gjennom
selvstendige oppgaver og valg, og tillit blir tydeliggjort gjennom utfordringer. Ungdommer som
blir overført fra andre avdelinger i Stiftelsen vil ta med seg sin fase til avd Bergen og videreføre
behandlingen her.
Individuelle samtaler
Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i problemløsningsprosessen for den
enkelte ungdom. Formålet med samtalene er å få hjelp til å bearbeide opplevelser, synliggjøre
problemområder og ha fokus på utvikling og atferdsendring hos ungdommene.
Ungdommen har en individuell samtale i uken. Samtalene er en forsikring om at alle
ungdommene også blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene følges det opp at ungdommen
arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den enkelte er plassert på bakgrunn
av.
Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle
tema med ungdommen gjennom samtale. Den voksne er også ansvarlig for at temaene fra
samtalen blir ført videre til samlinger.
Samlinger
Samlinger som metode er en viktig arbeidsmåte i behandlingsopplegget til ungdommene i
Stiftelsen Klokkergården, og er også en del av det terapeutiske opplegget til avd. Bergen.
Samlinger er formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og
tilbakemeldinger til ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er
grunnleggende for alle typer samlinger i Stiftelsen. Samlingens utforming og innhold kan
variere, avhengig av hensikten med samlingen og hvem som deltar. Avd. Bergen har to faste
samlinger i uka. En av samlingene er en ren praktisk samling der ungdommene skal lære seg å
planlegge uken sin. Den andre samlingen er enten en målsamling eller en temasamling. På
målsamlingen forteller ungdommene hvilke utviklingsmål de har og hvordan de jobber med
disse. Her får de konstruktive tilbakemeldinger fra andre ungdommer og voksne.
Temasamlingens innhold varierer i forhold til hvilke aktuelle problemområder ungdommene har
til enhver tid. Disse samlingene kan også handle om aktuelle samfunnstema eller være rettet mot
selvstendighetstrening der ungdommene selv aktivt tar del i de ulike tema. Dette for eksempel
være å gå på visninger eller oppsøke Nav.
Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som styrer til
gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og
samspillet mellom den enkelte og resten av gruppen. Han/hun har ansvar for at alle er
oppmerksomme og lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser.
9
Alle de voksne som er på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, støtte og
tilrettelegge. I tillegg er de voksne modeller, både som problemløsere og som bærere av verdier
og holdninger.
Konstruktive tilbakemeldinger anser vi som svært viktig ved avd. Bergen og som vi aktivt bruker
på samlinger. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger og
handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den
enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det
ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til den enkelte.
Dagtilbud
Vi vil ha stort fokus på at ungdommene som bor ved avd. Bergen har et dagtilbud å gå til. Det
kan være enten skole, praksis eller jobb. For de ungdommene som ikke har fast dagtilbud utenfor
avdelingen, vil arbeidslag være alternativet. Arbeidslag ved avd. Bergen vil ha som hensikt å
hjelpe til og motivere ungdommen til å holde på vanlige rutiner og struktur, samtidig som det her
jobbes aktivt for å få på plass et dagtilbud for ungdommen. Ved behov vil arbeidslag brukes som
en arena for ekstra fokus på den enkelte ungdom og de ulike problemområder ungdommen har.
Man kan blant annet jobbe med at ungdommen får oversikt over sin livssituasjon, ser
konsekvenser av ulike valg en står ovenfor og man kan bruke tid på å sette opp mål for
ungdommen.
Nye behandlingsprogram
I de siste årene er det blitt utviklet nye behandlingsprogrammer for en del av problemområdene
ungdommene som plasseres ved Stiftelsen har. Stiftelsen har stor tro på sitt faseprogram, men
ønsker å supplere der man ser at det kan være nyttig. De områdene Stiftelsen har valgt å skolere
seg ytterligere på er Kartlegging (ADAD-intervju), Kognitiv atferdstilnærming (KAT), MoralDillemma-Diskusjonsgrupper (MDG) og Aggression Replacement Training (ART). Ved avd.
Bergen har konsulentene gjennomgått ekstern opplæring i KAT og ART. Det kommer
konsulenter fra administrasjonen og gjennomfører ADAD intervju med våre ungdommer. Disse
intervjuene vil miljøpersonalet ved avd. Bergen delta på.
Stiftelsen har i samarbeid med Tyrili FoU og SIRUS tatt i bruk ADAD-intervju blant annet som
en kartlegging i forarbeidet til å utarbeide handlingsplaner. I tillegg er det tenkt å kunne brukes i
ulike evaluerings- og forskningssammenheng. ADAD-intervjuet kan ses på som en egenmelding
der ungdommene rapporterer problemhistorie og ønske om hjelp på områdene fysisk helse,
skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet, alkohol og narkotika. Videre er det tenkt at
ADAD-oppfølgingsintervju kan brukes til å se på hvilke områder man har lykkes med å endre og
hvilke man må arbeide videre med.
BEHANDLINGSPROSESSEN
Tiltakskjeden
Alle inntak til Avdeling Bergen går via Stiftelsens administrasjon, som har kontakt med fagteam
og barnevernstjeneste. Avdeling Bergen tar deretter inn ungdommer ut fra kapasitet, vurdering
av den enkeltes utvikling, behov og ressurser. Det er viktig at man tidlig i et behandlingsforløp
drøfter i ansvarsgruppen mulige veier for den enkeltes videre behandling i Stiftelsen.
10
Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger er organisert som en tiltakskjede. Alle ungdommene våre
som skal til langtidsavdelingene starter oppholdet med en innkjøringsleir. Ofte blir ungdom
plassert på vårt korttidskollektiv Torpet i påvente av fellesinntak til langtidsavdelingene.
Formålet med tiltakskjeden i Stiftelsen er å kunne møte ungdommenes spesifikke behov og gi
dem de rammer og utfordringer som de til enhver tid trenger for å komme videre i sin utvikling.
Stiftelsen er en fleksibel organisasjon, der det er mulig å flytte mellom avdelinger når dette blir
vurdert som hensiktsmessig og når plasseringsvedtaket tillater det. Den individuelle tiltakskjeden
for den enkelte ungdom blir tilrettelagt ut fra ungdommens problematikk sett i et
helhetsperspektiv. Dette skjer på bakgrunn av samarbeid med foreldre, barnevernstjeneste,
fagteam og ungdommen selv. Innholdet og fremdriften i ungdommens behandling blir
kontinuerlig drøftet på behandlingsmøter og ansvarsgruppemøter.
Tiltakskjeden består av korttidsavdeling, langtidsavdeling, familiehjem, videreføringsboliger og
oppfølging på hybel. De ulike avdelingene og tiltakene gir muligheter for å kunne tilby den
enkelte ungdom ulike treningsarenaer. Avdeling Bergen jobber fortløpende med å knytte til seg
familiehjem.
Tiltakskjeden legger til rette for å ivareta ungdommenes utvikling. I starten av et
behandlingsforløp er det viktig å gjenopprette struktur og ha tett oppfølging fra voksne. Etter
hvert kan ungdommene etableres i mindre enheter som familiehjem, hybler, videreføringsbolig
eller oppfølging i foreldrehjemmet. Ungdommene får her nye utfordringer som blir utgangspunkt
for videre læring. Flere av tiltakene er etablert som to-base system. Avdeling Bergen har denne
strukturen. Dette innebærer at ungdommen kan bevege seg imellom hybel eller foreldrehjemmet
og huset. Dette muliggjør en vekselvirkning der ungdommen hele tiden beveger seg mellom nye,
utfordrende og gamle, kjente omgivelser. Det er også mulig å revurdere behandlingsforløpet for
den enkelte ungdom og gå tilbake i tiltakskjeden for å finne andre veier for videre utvikling.
Inntak
For en stor del av våre ungdommer vil et opphold i avd. Bergen være nødvendig for en trygg
overgang enten hjem eller til egen bolig. Avdelingsleder eller konsulent fra avd. Bergen vil delta
på ansvarsgruppemøter og besøke ungdommen på avdelingen der den bor når overføring er
bestemt. Ungdommen bør også komme på besøk til avd Bergen i forkant, slik at overføringen
kan skje gradvis.
Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til avdelingen før inntaket.
Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift.
Forarbeid før inntak ved Avdeling Bergen
Inntak ved avdeling Bergen kan skje på tre ulike måter: videreføring fra et av våre kollektiv,
direkteplassering til avdeling Bergen eller oppfølging av ungdom i egen bolig eller i
foreldrehjemmet etter direkte henvendelse fra barnevernstjenesten.
Når en ungdom blir overført fra en av våre kollektiv bygger dette på en individuell vurdering av
hva som er hensiktsmessig for den enkelte ungdom. Dette skjer på bakgrunn av drøftinger
mellom ungdommen selv, barnevernstjenesten og kollektivet ungdommen er plassert ved.
Avdelingen tar således kontakt med avdeling Bergen for videre drøfting av om dette er reelt og
lar seg gjennomføre eller ikke. Avdeling Bergen deltar på ansvarsgruppemøte der en overflytting
11
blir drøftet og besluttet. Det blir laget en overflyttingsplan, med avtalte besøk og mål som
ungdommen skal arbeide med i overføringsperioden.
Arbeidet forut for overføring gjøres i samarbeid med den avdelingen ungdommen overføres fra.
Det er viktig at overføringen gjennomføres på en måte som sikrer at alle impliserte,
barneverntjenesten, skole, foreldre/foresatte er godt kjent med og trygge på at ungdommens
behov vil bli ivaretatt.
Barnevernstjenesten utarbeider vedtak og tiltaksplan som sendes til avdelingen før inntaket.
Fagteam skal utarbeide en trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift. De to
andre inntakene som nevnt ovenfor skjer ved at ungdommen søkes direkte inn fra enten Bufetat
eller barnevernstjenesten. Søknaden skal inneholde faktaopplysninger om ungdommen og
familien, historikk i barnevernstjenesten, rapporter fra samarbeidsinstanser som har vært aktuelle
rundt ungdommen.
I vurderingen av den enkelte søknad vil vi vektlegge og foreta konkrete drøftelser av
problematikk, eventuell kjennskap til våre ungdommer og den enkeltes motivasjon. Dette for å
sikre en så god matching som mulig.
Når søknaden er behandlet og vurdert som gjennomførbart, blir det avtalt et møte med
barnevernstjeneste, ungdommen og familie/ foresatte. I et slikt møte blir det informert om
Stiftelsen Klokkergårdens tilbud og det blir diskutert muligheter og forventninger. Etter dette
møtet avtaler man oppstartdato og påbegynner en ”bli – kjent” periode med ungdommen.
Metodikk i inntaksfasen
Det er sentralt for avd. Bergen å holde seg løpende orientert om ungdommer plassert i Stiftelsens
langtidsavdelinger som kan tenkes overført til avdelingen. Dette gjøres ved at avdelingsleder ved
avd. Bergen har faste møter med ledelsen for langtidsavdelingene. Gjennom denne kontakten
søkes det å bringe klarhet i hvor den enkelte ungdom er i behandlingsforløpet. I tillegg anses
følgende områder som viktige å ha kartlagt for å kunne tilrettelegge et individuelt tilpasset
opphold på avd. Bergen:
Modenhet, ferdigheter og sosial kompetanse:
§ kan ungdommen ta vare på seg selv
§ har han/hun en god døgnrytme
§ kan han/hun styre sine egne penger
§ kan han/hun finne frem til offentlige tjenester ved behov
§ klarer han/hun å oppsøke hjelp fra andre når det trengs
§ kan han/hun ta kontakt med andre
§ kan han/hun sette grenser for seg selv og andre
§ har han/hun et realistisk bilde av sin situasjon og sine muligheter
Ungdommens nettverk:
§ har ungdommen et støttende nettverk
§ bør han/hun flytte til en annen by enn hjembyen
§ har han/hun betydningsfulle personer i nettverket
§ har han/hun venner som er positive
§ har nettverket en balanse mellom slekt og venner
§ har han/hun nettverk som kan stille opp i kritiske situasjoner
12
Det skal utformes en innflyttingsplan for den enkelte ungdom. Planen skal sørge for
tilretteleggelse av en trygg og forutsigbar overføring. Planen inneholder fastsetting av jevnlige
besøk fra ungdommen, og møter med foreldre/foresatte, barneverntjenesten og evt fagteam.
Etablering av dagtilbud i form av skole eller arbeid skal også beskrives i innflyttingsplanen. For
de fleste vil det være viktig å kartlegge og planlegge egne fritidsinteresser.
Når en ungdom ønsker og blir tenkt overflyttet til avd. Bergen, starter en tettere
samarbeidsprosess. Ungdommen får på dette tidspunktet allerede tildelt en ungdomsansvarlig.
Denne deltar på ansvarsgruppemøter fra ungdommen er tiltenkt overflytting til avdelingen. I
tillegg har ungdomsansvarlig flere møter med ungdommen og langtidsavdelingen etter behov.
Det samarbeides bl.a. da om overføringsplan med besøk av avd. Bergen, samt utarbeidelse av
handlingsplan.
Samtidig skal dette sikre god og forsvarlig overlapping, samt aktiv deltagelse fra alle parter i
utformingen av det videre behandlingsforløpet. Dette gjøres også bl.a. for å sikre at det gis god
informasjon om avd. Bergen til ungdommen, foreldre/foresatte, barneverntjenesten og fagteam.
Det foretas inntakssamtaler med ungdommer som flytter til avd. Bergen sammen med foreldre
og en representant fra avdelingen.
Gjennom hyppig kontakt med ungdommen og foreldre/foresatte i perioden før overflytting,
etableres relasjon til ungdommen og vi får planlagt overflyttingen på best mulig måte.
Inntakssamtalen er ment som en gjennomgang av overføringsprosessen der man oppsummerer
utfordringer og muligheter den enkelte vil få under oppholdet. Inntakssamtalen markerer
avslutningen av overføringen og starten på oppholdet på avdeling Bergen.
Krise- og akuttmetodikk
I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien
som er rusmisbruker, påvirker hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide
opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Avd. Bergen vil
være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger.
Ungdommene i Stiftelsen må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som
dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet.
Avdelingene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding
vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg
videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra
fellesskapet rundt seg, og de vil slippe å stå alene i denne krisebearbeidingen.
Avdeling Bergen har i sin Håndbok – Fag utarbeidet prosedyrer som omhandler situasjoner som
ofte kan oppstå rundt den enkelte ungdom. Prosedyrene inneholder målsetting ved
gjennomføring, metodiske arbeidsoppgaver, hvem som skal varsles og involveres, og hvem som
er ansvarlig. Vårt oppfølgingstilbud er knyttet til en døgnbemannet bolig som i krisesituasjoner
vil kunne bistå.
Kartlegging- og utredingsmetodikk
I våre første møte med ungdommen, vektlegger vi å få ungdommen beskrivelse av egen
situasjon, historie og hva de trenger hjelp til. Kartlegging av ungdommens ressurser er vesentlig
for å danne seg et bilde av hva den enkelte ungdom mestrer. Gjennom å ha fokus på
13
mestringshistorien og hva ungdommen selv opplever som problematisk, oppnår vi større
deltakelse fra ungdommen i å ta ansvar for egen utvikling.
Elementært for behandlingen på avd. Bergen er kartlegging og observasjon av den enkelte
ungdom. I overføringsfasen ligger hovedfokus på innsamling av informasjon for å få et best
mulig bilde av ungdommen. Kunnskapsoverføring fra avdelingen ungdommen kommer fra sikrer
at videre behandling og målarbeid svarer til ungdommens problemområder, og ivaretar den
enkelte ungdommens behov. Videre vil det sikre at de ansatte er godt forberedt når ungdommen
flytter inn, og at de har en felles forståelse for ungdommens videre behandlingsstrategi.
Underveis i oppholdet gir videre kartlegging og observasjoner mulighet for evaluering og
endringer av målsetninger, ettersom nye utfordringer og behov dukker opp. På samme måte som
i overflytningsfasen bidrar informasjonen til et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. I
avslutningsfasen vil observasjonene danne grunnlag for behandlingens sluttrapport. Her vil
faglige anbefalinger med hensyn til videre tiltak for ungdommen bli gitt.
Nettverkskart
Vi fokuserer mye på nettverk og ungdommens historie ved avd. Bergen. For at ungdommene
selv skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi bruke nettverkskart som verktøy. Her lager
man en oversikt over alle ungdommene kjenner, fra familie og bekjente. Nettverkskartet kan
deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nære personer er og hvilken
relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er
betydningsfulle og hva slags ressurser ungdommene har i nettverket sitt.
Genogram
Genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling av familiemedlemmenes
tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og
ekteskapelig status med viktige hendelser i familiens liv. Konstruksjonen av genogrammet
bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse
mellom to familiesystemer, nemlig mor og fars. Gjennom å jobbe med genorammet og få
oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser som
omhandler de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for vedkommende.
Gjennom samtaler rundt disse personene og hendelsene, vil ungdommene kunne få en bedre
forståelse for sin egen historie. Genogrammet fungerer som et godt verktøy for samtale og for å
bli bedre kjent med ungdommene som kommer til oss.
Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten
av oppholdet i Stiftelsen Klokkergården, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne
problemer. Ungdommen gjennomfører et nytt ADAD-intervju etter 1 år. Dette er viktige opplysninger i
det videre behandlingsarbeidet, samtidig at det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke
problemområder det er viktig å sette seg opp mål.
Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere
dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er
med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen.
Handlingsplan
Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva
ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen
14
med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid.
Handlingsplanen er ungdommens dokument.
Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner
og samtaler med ungdommen, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADAD-intervju.
Handlingsplanen blir videreført fra langtidsavdelingen.
Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert
halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og
evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter.
Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og
kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat.
Denne planen sikrer at vi arbeider med de mål som ungdommen selv er opptatt av, og som vi
mener er nødvendig. I tillegg skal den sikre at barnevernets tiltaksplan blir etterfulgt. I en
selvstendighetsfase dukker det ofte opp en mengde andre ulike faktorer å jobbe med. Disse blir
bearbeidet og kommer ofte med i evalueringen i handlingsplanen.
Hovedkontakt
Avd. Bergen bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, om den som har et formelt ansvar for
ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter
ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den
formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for
at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte.
Ansvarsgruppemøte/eksternt samarbeid
I samarbeid med barneverntjenesten skal avdelingen sørge for at ungdommens totale
livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er avd. Bergens
oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder
oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering
etter oppholdet.
Det er viktig for avd. Bergen å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På denne måten vil vi lettere kunne drøfte
problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging.
Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en
ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert fortløpende
Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til avd. Bergen før inntak.
Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse
møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam og ungdomsansvarlig. Møtene foregår
som regel ved avd. Bergen og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Oftest hver 3. 4. måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis
er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med
innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene.
I forbindelse med ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til
stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at avd.
15
Bergen, barneverntjenesten og evt foresatte er enige om behandlingsforløpet før ungdommen
involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby
ungdommen.
OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK (FASER I
ARBEIDET)
Ved avd. Bergen legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser
møter man gjennom dagliglivets rutiner. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på fremgang,
utvikling og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning
ved avd. Bergen å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen
deltakelse og innflytelse når det gjelder avdelingens daglige rutiner, gjøremål og
fritidsaktiviteter. Vi mener at bo- og levefellesskapet er med på å tilrettelegge for kontinuitet og
kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger avdelingen at
fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og
emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv
ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet.
Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og
ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som
en arena for læring og personlig vekst.
Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge for et miljø som
inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre.
Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser.
Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med
skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos
ungdommen.
Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets
kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være
inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge.
Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og
oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene
muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg
som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt
ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen.
Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av avd. Bergens metoder i arbeidet med
ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal
være konkret utformet. Dette gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en
følelse av å mestring og det å lykkes.
Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Ved avd. Bergen
har vi to samlinger i uken. Den ene samlingen gjennomfører vi på mandager. Denne samlingen
er en samling der vi planlegger uken sammen med ungdommene og det blir skrevet ukeplan.
Avtaler om henting, hvem som skal gjøre hva, om noen skal bort, arbeidstider, meny og
generelle plikter er faste innslag. Dette skal sikre at vi får laget avtaler og at ungdommene skal
16
lære seg å planlegge uken sin slik at den blir mest mulig forutsigbar for dem selv og andre
beboere.
Den andre samlingen i uken veksler mellom å være fasesamling og temasamling. På
fasesamlingen gjennomgår den enkelte ungdommen målene vedkommende arbeider med og på
hvilken måte ungdommen arbeider med disse på i gjeldende uke. Her får de tilbakemeldinger fra
andre ungdommer og voksne på måljobbingen sin. Vår sentrale tanke er at den beste måten å
løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i samvær og samhandling
med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre. Ungdommene kan erfare at de
ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg igjen i hverandres historier og
benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å oppleve at man er ”i samme
båt”. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del av gruppen. Grunntanken
med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre ved sammen å dele
følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte og oppmuntre
hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom.
På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få, og at det er gjennom
eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov.
Temasamlinger kan variere i innhold. Her kan ungdommene selv komme med forespørsel om et
aktuelt tema de finner viktig og interessant for egen utviklin og interesse. Dette kan være alt fra å
se en dokumentar med aktuelt tema etterfulgt av diskusjon eller leie inn eksterne folk som holder
foredrag om relevante tema for ungdomsgruppa.
Faseprogrammet
Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å
markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for
behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer
systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie.
Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til
innhold og lengden av den enkelte fase. Ungdommen tar med seg sin fase fra
langtidsavdelingene og fortsetter sin behandling og utvikling gjennom faseprogrammet i avd.
Bergen.
I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser:
§ Fase 0 – ”Innkjøringsfasen”
§ Fase 1 – ”Kartleggingsfasen”
§ Fase 2 – ”Grovryddingsfasen”
§ Fase 3 – ”Nettverksfasen”
§ Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen”
§ Fase 5 – ”Fasen for egne valg”
Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås
faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp
i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del.
Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et
uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig
faseløshet er en konsekvens av dette.
17
Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal
inneholde:
§ En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og
kortsiktige) i tiden fra plassering i Stiftelsen og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det
skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden.
§ En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase.
§ Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase.
Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte.
Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen
skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer som
ligger i den nye fasen.
Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok – Fag.
Tilrettelegging for utflytting og oppfølging av barnet i overgang mellom institusjonsopphold
og familie/annen omsorgsbase/hybel
Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring
mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling og det er hjemlet i
ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak.
Avd. Bergen har mulighet til å gi tilbud til ungdom som trenger botrening i Bergensområdet.
Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer.
Dette innebærer blant annet trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og
ikke minst utvikle og ivareta et sosialt nettverk.
Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være
langt på vei ”ferdig” med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon.
Avd. Bergen jobber fortløpende med å kunne gi tilbud om familiebasert hjelp i Bergensområdet.
Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i
overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer
planlagt og gradvis.
Praksis for å forebygge/hindre seksuelle overgrep på institusjonen
Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok – Fag.
Praksis for å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner på en faglig forsvarlig måte, og
ivaretaking av ungdommen etter ekstraordinære hendelser
Ungdom som flytter til avd. Bergen skal ha kommet et godt stykke på vei i sin behandling.
Likevel kan det skje situasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge
eller håndtere vanskelige situasjoner. De kan da få tilbud om en tur med voksne, utenfor huset.
Turens lengde varierer i forhold til omfanget av ungdommens problemer.
Hensikten med å iverksette en slik tur er å kunne bearbeide konflikter eller problemer, uten
forstyrrelser som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Turen blir
gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best
av at problemene løses på denne måten.
18
Slike turer er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til
ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og
snakker om aktuelle problemstillinger. En slik tur er ofte det som skal til for at ungdommen skal
komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som
dette gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med
sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake til avdelingen med følelsen av å
ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne.
Det er viktig at turen har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så
konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet
endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å
oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter
tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som
dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra turen.
Dersom ungdommen har vært utsatt for hendelser som ligger ut over de ansatte i avd. Bergens
sin kompetanse til å håndtere, vil barnevernstjeneste, familie og fagteam bli kontaktet, og det vil
bli tatt initiativ til å få nødvendig hjelp og bistand til ungdommen i hjelpeapparatet.
Praksis for å forebygge/hindre uplanlagte brudd i behandlingsoppholdet
Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for
behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk.
Vi mener det er viktig å ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak
i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at
ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til
bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste.
Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i
tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten og ungdommen selv.
BRUKERMEDVIRKNING (innflytelse på eget liv og utvikling)
Arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreker og fokuserer på at det ikke bare er dårlig
miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for
en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling.
For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste
ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og
integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe
den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling.
For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med
ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som
grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i
behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen
er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær
forståelse og innsikt i den enkelte ungdoms utvikling, slik at den ungdommen kan prøve ut sine
ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte.
19
Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha
medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for
sine handlinger og de konsekvensene det medfører.
Målet for avd. Bergen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme
positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom.
I samarbeid med psykolog John Agnar Johansen gjennomføres det nå brukerundersøkelser i Stiftelsen.
Undersøkelsene er en del av Stiftelsens system for evaluering og kvalitetssikring. Det er viktig for
Stiftelsen å ha en systematisk gjennomgang av arbeidet for å sikre kvaliteten på behandlingen.
Ungdommene, deres foreldre, barnevernstjeneste, de ansatte og lederne besvarer spørreskjema som er
spesielt utviklet for dem.
De anonymiserte svarene blir behandlet og systematisert av psykologen som i en
tilbakemeldingsrapport for hver avdeling skårer ut hvert spørsmål og utarbeider en generell
tilbakemelding til hver enkelt avdeling.
Adm. Sjef og ass. Adm. Sjef gjennomgår disse og gir tilbakemelding til alle avdelingene på bakgrunn
av besvarelsene og rådene fra John Agnar Johansen. Brukerundersøkelsen skal gjenspeiles i
avdelingens årsplaner i forbindelse av forbedringspunkter på den enkelte avdeling.
Evaluering av individuelle mål sammen med ungdommene
Arbeid med mål utarbeides i samarbeid med ungdommen selv. Arbeid med personlige utviklingsmål
er en del av Stiftelsens viktigste metoder. Gjennom målarbeidet blir behandlingsplaner
konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. Målarbeidet har konsekvenser for
innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av
nye utviklingsmål.
Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, altså mål som kan oppnås på
to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål,
som i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. Det er viktig at de voksne hjelper til med
å holde antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen opplever målarbeidet som nyttig.
Ungdommene fører opp på ukeplanen aktuelle mål, og hvordan de skal jobbe med disse. Målene
knyttes opp mot handlingsplanen for den enkelte. Handlingsplanen skal skrives av
ungdomsansvarlig sammen med ungdommen.
Stiftelsen har nylig utviklet et eget dataprogram, ID – mission. Dette programmet kobler
målarbeid opp mot identitetsutvikling. Utviklingsprogrammet er bygget på kognitiv atferdsterapi
og komponenter fra ART. Ungdommene selv betjener dette programmet på egen datamaskin,
samtidig som det brukes systematisk i oppfølgingsarbeidet.
Ivaretaking av rettighetsforskriften
Som en del av inntaksrutinene våre i Stiftelsen deler vi ut brosjyren om barn og unges rettigheter
ved plassering i institusjon fra Fylkesmannen i Hordaland. Vi informerer om samarbeidet vi har
med Fylkesmannen og at ungdommene har rett til å ringe til dem når det er noe de lurer på om vi
ved institusjonen har rett til å gjøre, eller ved de tilfeller de ønsker å klage på en avgjørelse vi har
vedtatt.
20
Når ungdommene fyller 18 år må de samtykke til at vi ved avd. Bergen kan samarbeide med
foreldre/foresatte. Uten dette samtykket påberoper vi oss taushetsplikt.
Ungdommer over 18 år, må samtykke til at vi kan ta urinprøver rutinemessig eller ved
stikkprøver.
Avd. Bergen har tilsyn av Fylkesmannen i Hordaland. De kommer til oss regelmessig, uanmeldt
og anmeldt.
TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD
FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER.
Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med
positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker
og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker,
reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale
kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser. Ungdom i vår målgruppe er ofte usikre i
mange sosiale sammenhenger. De mangler ofte ferdigheter for å mestre nødvendige utfordringer
for å delta i samfunnslivet. Ved å ha en aktiv fritid sammen med andre jevnaldrende får de
trening i sosiale relasjoner.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til
side. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Vi anser
det som sentralt for den enkelte å gjenoppta kontakten med personer som er positive og
støttende. Imidlertid har vi klare holdinger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø.
Det forventes og legges til rette for at ungdommene skaffer seg en aktivitet utenfor avd. Bergen.
Gjennom deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet får ungdommene mulighet til å bli kjent med andre
ungdommer. Slike sosiale arenaer er ofte utgangspunktet for å få seg gode venner.
Ungdommer som kommer til oss er ofte usikre på hvordan de skal forholde seg til personer
utenfor et rusmiljø. De blir usikre på hvordan en skal oppføre seg og hva en skal snakke om.
Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemelding på egen atferd –
hvilke signaler de sender ut, samt tips fra andre ungdommer og voksne på ulike måter å nærme
seg et ukjent og nytt sosialt nettverk.
SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS – OG ARBEIDSTILTAK
Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering:
Stiftelsen Klokkergården har egen skole som er en offentlig godkjent privat grunnskole etter
Opplæringslova § 2-12. Stiftelsen Klokkergården videregående skole er en privat videregående
skole etter Opplæringslova.
Ved plassering i avdelingen kan Stiftelsen Klokkergården skole v/rektor etablere kontakt med
skolen eleven går på ved plassering. Stiftelsen Klokkergården skole kan foreta pedagogisk
kartlegging av alle elever for å kunne planlegge videre skoleløp.
21
Det avholdes faste skolemøter mellom avdelingen og skolen som eleven går på. Dette blir gjort
for å sikre samarbeidet mellom skole og foresatt, samt at elevens faglige og sosiale utvikling på
skolen er ivaretatt i forhold til læreplanen, Kunnskapsløftet og Opplæringslova.
Det vil kunne etableres et internt skoletilbud for enkeltungdommer. De vil få tilbud om å tette
faglige hull for å gjøre dem klar til å fortsette ordinær skole og/eller opplæringsforløp.
Ved opplæring i bedrift utarbeides en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift. Skolen har
det formelle ansvaret. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena, som oftest i
kombinasjon med skolegang. Opplæringsavtaler er utviklet etter premisser for
lærerkandidatordningen og bygger på elevens IO-plan/OLA-plan. Skolen kvalitetssikrer
opplæringen som skjer både på skolen og i bedrift.
Rektor og lærere står ofte for kontakten mellom våre avdelinger og ungdomsskole/videregående
skole, blant annet når det gjelder søknader om utvidede rettigheter i forhold til grunnskole og
tilrettelagt undervisning i grunnutdanning og videregående opplæring. I enkelte tilfeller overtar
vi ved avd. Bergen denne kontakten. Rektor og lærere samarbeider tett med eksterne skoler,
PPT, samt våre vertsfylker. Rektor har ansvar for at det blir søkt om skoleplass i videregående
opplæring innen fastsatte frister. Ungdommer som blir vurdert utskrevet, eventuelt videre
plassert, skal ha et tilbud om skoleplass.
Ungdom som er plassert i avd. Bergen vil primært være elever ved eksterne skoler i Bergens
område. Avd. Bergen vil sikre at de nødvendige rapportene og opplæringsplaner blir videreført
til ungdommens skole ved flytting til Bergen. Vi har et tett samarbeid med de ulike skolene
ungdommene våre er elever med. Dette for å sikre at nødvendig informasjon blir videreført til
skolene og for å påse at elevene får den tilrettelagte opplæringen de har krav på.
FAMILIE - OG NETTVERKSARBEID
Familiearbeidet på avdelingene
En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av
omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av
vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte. Ved avd.
Bergen motiverer vi til samvær mellom familie og ungdom. Familiearbeidet i Stiftelsen foregår
både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes og får hjelp til å
bearbeide forholdet dem i mellom. Dette er vårt utgangspunkt. Det er likevel slik at det er
barnevernstjenesten som ved innsøking til Stiftelsen legger føringer på om det skal være kontakt
med familie i det hele tatt og evt omfang og hyppighet av kontakten.
Samarbeid med foreldre/foresatte
Under oppholdet skal foreldrene/foresatte, der dette er hensiktsmessig, gis nødvendig
informasjon om hvordan ungdommen har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes
med på målarbeidet. I den tiden ungdommen er plassert i avd. Bergen, er det ønskelig med
ukentlig kontakt mellom foreldre/foresatte og avdelingen. Den som har hatt individuell samtale
med ungdommen er ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport. Utover
dette tar vi kontakt dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Det er viktig for oss at
foreldre/foresatte er informert om ungdommens utvikling og er delaktig i behandlingen og i
planene videre.
22
Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi personalet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette
ser avdelingen på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor
foreldre/foresatte. Vi ønsker at foreldrene tar del i, og er kjent med hvordan det går med
ungdommene under oppholdet. Dette skjer gjennom deltagelse i ansvarsgruppemøter, jevnlige
telefonsamtaler og ved at de er velkommen til besøk på avdelingene.
Dette utgangspunktet gjør at vi vektlegger arbeidet med hver enkelt ungdoms familie, og
metodene vi bruker i dette arbeidet er:
§ Forvern
§ Familieforeningen
§ Ukentlige telefonsamtaler med foreldre
§ Oppklarende samtale
§ Familieseminarer
§ Besøk av den enkeltes familie i avdelingen
§ Organiserte hjemreiser og besøk
Det er en målsetting at ungdommen under oppholdet opprettholder formålstjenlig kontakt med
sine familier. Det arbeides aktivt for å gjennomføre oppklarende samtaler mellom foreldre og
ungdommen slik at forholdet kan styrkes og/eller avklares.
Familiene får muligheten til å møte de andre familiene, ungdommene og de ansatte jevnlig
gjennom hele oppholdet. Dette gjøres ved at det arrangeres familieseminarer to ganger i året, der
ungdommene med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og de
voksne fra avd. Bergen, samles. Samlingene avholdes ved Sanner hotell på Hadeland med
planlagte faglige temaer og diskusjoner og der ungdommene kan fortelle sin historie. Disse to
samlingene gjennomføres sammen med Stiftelsen øvrige kollektiv i region vest.
Ungdommens øvrige nettverk
Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer
i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å
lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg.
Avd. Bergen viderefører arbeidet med den enkeltes nettverk. Det er viktig å ha en jevnlig
gjennomgang av både positive og negative deler av nettverket. Faseprogrammet gir rammer og
muligheter for en progresjon der nyervervede ferdigheter kan utprøves. Når en ungdom kommer
fra en langtidsavdeling til avd. Bergen vil ungdommene få mulighet til å synliggjøre sine
ferdigheter. En sentral del av arbeidet med ungdommene ved avd. Bergen er derfor å veilede,
realitetsorientere, motivere og oppfordre ungdommene til å oppsøke nytt nettverk og gjenoppta
kontakten med personer som er støttende og positive. Imidlertid har vi klare holdinger til at de
skal bryte med gammelt rusmiljø. Dette er særlig viktig, da mange av ungdommene som flytter
inn på avd. Bergen har sin oppveksthistorie fra Bergensområdet, noe som innebærer uunngåelig
kontakt med gammelt nettverk. Ved at ungdommene etablerer et positivt nettverk står de sterkere
rustet til å møte utfordringer.
Nettverkskart er et nyttig verktøy for å kartlegge ungdommens familie og nære bekjentskaper.
Ved inntak ved avd. Bergen kartlegges nettverket til den enkelte ungdom. Ofte har destruktive
kontakter erstattet et positivt nettverk. En sentral oppgave ved Avd. Bergen er derfor å motivere
og oppfordre ungdom til å oppsøke nytt nettverk og gjenoppta kontakter som er støttende og
positive. For ungdommer fra Bergensområdet innebærer dette ofte store utfordringer. Mange
møter på gammelt nettverk når de er utenfor huset og de trenger ofte ekstra motivasjon og
23
veiledning på hvordan de skal bryte ut av gammelt nettverk og fokusere på å knytte til seg
positive venner istedenfor.
Gjennom oppveksten har ungdommene både skapt og brutt mange relasjoner. Noen av disse er
blitt brutt pga ungdommene har utviklet atferds – og rusproblem. Ved å kartlegge relasjonene og
mulighetene, kan ungdommen gjenoppta eller fortsette å bygge på kontakt med personer som
kan være positive bidragsytere i deres nettverk.
FAGLIG NETTVERK
Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv og er med i Ideelt
barnevern-nettverk.
Eksterne instanser med formalisert samarbeid
Veiledning og psykologer
Avd. Bergen har tilknyttet Institutt for psykologisk rådgivning v/ Jan Reidar Stiegler som bistår i
eventuelle kritiske situasjoner, har veiledning med personalgruppen. Det er flere psykologer ved
Instituttet og alle våre ungdommer får tilbud om å gå til timer hos noen av disse.
Barneverntjeneste
Avd. bergen samarbeider med barneverntjenestene som er ansvarlige for de ungdommene som til
enhver tid er plassert i våre avdelinger.
Bufetat
Stiftelsen Klokkergården har etter anbudskonkurranser inngått avtaler om kjøp av faste plasser
med alle regionene i Bufetat og med Bufdir. Sjekke dette!!!
Lege
Ungdommene tilknyttes fastlege ved plassering.
Andre samarbeidsinstanser
Avd. Bergen har vært i drift siden 2003. I 2008 startet vi oppfølgingsbolig i Morvik i Åsane. Her
har vi godkjenning for fire plasser. I tillegg følger vi opp ungdommer som bor i selvstendig
hybel eller i foreldrehjemmet.
Media
Stiftelsen Klokkergården gir informasjon så langt det lar seg gjøre når ulike representanter fra
media tar kontakt. Henvendelser fra media avklares med administrasjonen.
Skole
Ved inntak ved Avd. Bergen blir det avklart med barnevernstjenesten, ungdommen og eventuelt
foresatte om omfanget av kontakten med skole og/ eller praksissted. Når ungdommen er under
18 år, eller over 18 år med samtykke, innleder Avd. Bergen samarbeid med skolen. Vi
oppfordrer ungdommer over 18 år til å samtykke til dette. Samarbeidet består i telefonkontakt
eller møter der Avd. Bergen blir informert om ungdommens faglige utvikling, hjelpebehov og
eventuelt fravær.
24
Stiftelsen Klokkergården skole kan bistå Avd. Bergen og den enkelte ungdom i skolerelaterte
spørsmål.
NAV
Vi har i noen saker samarbeidet nært med NAV. Vi ser at dette etter hvert blir mer og mer
aktuelt for ungdommer ved Avd. Bergen. Dette samarbeidet dreier seg ofte om bostønad,
opplæringstiltak, arbeid mm.
Politi, barnevernsvakt
Avd. Bergen har utviklet et formålstjenlig samarbeid med politi og barnevernsvakten i Bergen.
RAPPORTERINGSSYSTEMER
Det er viktig for avd. Bergen å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På denne måten vil vi lettere kunne drøfte
problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. De ansatte ved
Avd. Bergen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe
uforutsett vil saksbehandler bli informert.
Ungdomsansvarlig utarbeider halvårsrapporter på ungdommene. Denne rapporten beskriver
ungdommens utvikling i forhold til skole, fritid, familie, rusmidler og sosialt. I tillegg beskriver
vi ungdommenes innsikt i egen situasjon og perspektiv på fremtid. Halvårsrapporten og
handlingsplanen blir skrevet i samme dokument.
Sluttrapportene skrives ved endt behandlingstid, eller dersom ungdommer av annen grunn
skrives ut av avdelingen. Sluttrapporten oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde en
faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov.
I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutinene vil det fra tid til annen oppstå hendelser som krever
egne rapporter. Dette kan feks være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming,
skjermingsturer, urinprøver og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og
tiltakene som blir iverksatt i forbindelse med den aktuelle hendelsen.
Ved Avd. Bergen skriver vi fortløpende overlappingsrapport på hver enkelt ungdom.
Ukesansvarlig har ansvar for å sammenfatte alle opplysninger om ungdommene til
overlappingsmøtene.
Fosterhjem/beredskapshjem/ungdomsfamilier
Avd. Bergen vil ha mulighet til å koble på familiehjem dersom dette er aktuelt for ungdommer
som kommer til oss. I så tilfelle er dette en prosess som krever å finne et familiehjem som kan
matche den aktuelle ungdom for så å få godkjenning hos Bufetat til dette.
§ 3 MATERIELLE KRAV
Avdeling Bergen
Vi overtok huset til Avdeling Bergen i Torvbakken 24, 5122 Morvik, 3. januar 2008. Avdeling
Bergen er et hus med 3 etasjer. Det er totalt 4 ungdomsrom fordelt på alle etasjene.
1 etasje: gang, 1 ungdomsrom, bod, kontor, bad og hall.
25
2 etasje: kjøkken, voksensoverom, ungdomsrom, spisestue, vaskerom, bad og gang til 3 etasje.
3. etasje: 2 ungdomsrom, voksenleilighet m bad, uinnredet loftsstue.
a. Bruksområder for de ulike rommene
Alle ungdommer som kommer til avd. Bergen vil få eget rom, fullt møblert. Ungdommene vil
dele bad.
Avdeling Bergen er en vanlig stor enebolig, med mye fellesareal. De største fellesrommene er
stue, spisestue og kjøkken. Dette er de rommene som er de naturlige samlingspunkt for
ungdommer og voksne. Det er her venner og familie oppholder seg når de er på besøk. Dersom
familien ønsker å være mer skjermet i forbindelse med for eksempel samtaler, er det eget rom for
dette. Huset har tre bad, og seks soverom. Det er en stor garasje som kan brukes til verkstedplass
for ungdommene. Familie og venner som trenger overnatting, vil få tilbud om å overnatte på
huset, dersom det er ledig soverom.
b. Uteareal
Tomten ligger i et villastrøk, og har tre terrasser og egen hage. Eiendommen ligger også i
gangavstand til sjøen. Dette gir rom for tilrettelegging av ulike aktiviteter både til lands og til
sjøs. Hagen blir brukt til aktiviteter og grilling. På grunn av beliggenheten har vi mulighet til å
bruke sjøen til mange ulike aktiviteter.
c. Leke- og fritidsmateriell
Huset er utstyrt med diverse hobbymateriell, som for eksempel male- og tegneutstyr, perler,
strikkegarn og puslespill. Vi har gitar og ulike spill.
Ungdommene ved avd Bergen har mulighet til å benytte seg av sykler, telt og turutstyr.
Ungdommer med dykkersertifikat ved avd. Bergen, ha muligheter til å være med på arrangerte
dykkerturer med dykkerselskaper i Bergen og på Måløy.
d. Prosedyre for vedlikehold
Vaktmesteren på våre avdelinger i vest har hovedansvar for vedlikehold av bygningsmassen
både utvendig og innvendig. Personalet og ungdommene deltar også i vedlikehold av huset, og
får lære seg ulike ferdigheter om dette som kan komme til nytte senere.
e. Prosedyre for hygiene
Matlaging og hygiene har de ansatte miljøterapeutene ved avd. Bergen ha ansvar for.
Ungdommene som kommer til avd. Bergen fra langtidsavdelingene har vært igjennom et
program i forhold til mat, hygiene, renhold og lignende ved de ulike kollektivene. Dette vil
videreføres ved avd. Bergen. Ungdommene er selv med å lage mat, vaske opp og på rengjøring
av huset. De har ulike plikter fra uke til uke. Fredager er det storrengjøring, da vasker
ungdommene også rommet sitt.
§ 4 INSTITUSJONENS LOKALISERING
Avdeling Bergen
a. Lokalisering i forhold til skole, fritidsmuligheter og arbeid
26
Avd. Bergen ligger i Bergen kommune, i bydelen Åsane, ca. 14 km fra Bergen sentrum. Det er
flere skoler som ligger i Åsane bydel, både på grunnskole – og videregående trinnet. I tillegg
finnes det mange skoler rundt om i de andre bydelene som vil kunne være aktuelle for
ungdommer som bor hos oss. I Bergen kommune finnes de fleste linjene innenfor den
videregående opplæringen. Avd. Bergen vil ha et nært samarbeid med de ulike skolene
ungdommene er tilknyttet.
I Bergen kommune vil en også finne Høgskoler og Universitet som ligger i Sandviken, Bergen
sentrum og Landås.
Ungdommene tar buss til skolen. Bussen stopper like oppe ved veien til boligstrøket der huset
ligger. Ca. 3 km fra huset, ligger Åsane Terminal, som er et viktig kollektivt knutepunkt til andre
bussrutenett.
Ved behov samarbeider også avdeling Bergen med Oppfølgingstjenesten i kommunen.
Ungdommer som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud, kan få tilrettelagt
praksisplass/arbeid.
Fritidsmuligheter
Ungdommene ved avd. Bergen benytter seg av de fritidstilbud som finnes i kommunen, som
fotball, håndball, basketball, klatring, bueskyting, svømmehall, sang og musikk. Ungdommene
vil hovedsakelig ta buss til og fra aktivitetene, men vil kunne bli kjørt når det er behov for det. I
nærområdet ligger flere fotballbaner og idrettsanlegg som ungdommene kan benytte seg av.
Ungdommene har mulighet til å trene ved treningssenter, hvor de kan trene på apparater, aerobic
og spinning. Det er mulig å leie ulike baner og tid i klatrevegg. Det vil være mulig for
ungdommene å delta i dansegrupper, musikkgrupper, kunstgrupper, teatergrupper, ungdomskafé
med internett, biljardgruppe, kino og andre rusfrie arrangement.
I vinterhalvåret benytter avd. Bergen seg av skibakkene som finnes i området. Nærmeste
skibakke ligger på Kvamskogen, 45 minutters kjøring fra huset, i tillegg har vi Voss skisenter
som ligger ca. 1 times biltur unna.
Arbeidsmuligheter
Noen av ungdommene kan ha ekstra arbeid ved siden av skolen. Det blir tilrettelagt for
praksis/arbeid for ungdom som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud og for de som er
ferdig med videregående skole.
Ungdommene kan ha sommerjobb på ulike arbeidsplasser i kommunen. For ungdom som har
vansker med å skaffe seg sommerjobb, legger avd. Bergen til rette for arbeid i tilknytning til
huset noen uker hver sommer, slik at ungdommene blant annet kan spare ekstra lommepenger til
ferie.
b. Offentlig kommunikasjon
Det går buss fra boligområdet til Åsane Terminal. Fra terminalen går det buss til de andre
bydelene og nabokommunene. Inn til Bergen sentrum bruker bussen 15 minutter. Fra Bergen
sentrum går ulike båter både i innlandsruter og utenlandsruter. Det går ekspressbusser til
Trondheim, Oslo og Stavanger mm. Det går tog til Oslo. Nærmeste flyplass er Flesland
Lufthavn.
27
Besøkende utenbys fra vil kunne bli hentet i Bergen sentrum eller ved Flesland lufthavn. Vi vil
også kunne hente besøkende som bor i Bergensområdet for øvrig hvis det er behov for det.
§ 5 KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE
a. Kompetanse på nåværende ledere
Daglig leder;
Chatrine Elholm, Sosionom, 2 årig økonomi og administrasjon og
Helseledelse 30 sp.
Ansatt i Stiftelsen fra 27.07.98
Avd.leder;
Thomas W. Johannesen, Barnevernspedagog og ART trener
Helseledelse 30 sp. Ansiennitet i Stiftelsen; 6 år
Miljøterapeut Garnestangen; 30 mnd
Konsulent, stedfortreder;
Stine Steinsbø, Sosionom, 2 årig jus, 1 årig administrasjon – og
organisasjonsvitenskap og ART trener
Ansatt i Stiftelsen fra mai 2006
Miljøterapeut;
Bettina Walde, Barnevernspedagog, Kognitiv terapi
trinn1,coaching og Helseledelse 30 sp
Ansatt i Stiftelsen fra 01.12.97
Miljøterapeut;
Vegar Haavik, Barnevernspedagog. Ansatt i Stiftelsen i 30 mnd.
Miljøterapeut;
Nikolai Anmarkrud, Sosionom, ansatt i Stiftelsen i 18 mnd.
Miljøterapeut;
Ansettes ved 1. Kvartal i 2011.
b. Oppfølging av familiehjem
Det er ingen familiehjem tilknyttet avdeling Bergen pr. idag. Vi kan likevel sette i gang prosesser
rundt å knytte til oss familiehjem dersom det blir vurdert som akuelt for en ungdom som kommer
til vår avdeling. Vi må således finne et egnet og passende familiehjem for den aktuelle ungdom
og deretter søke om godkjenning.
c. Intern og ekstern veiledning
Stiftelsen ønsker at alle ansatte skal utvikle seg og bli bedre i sitt arbeid. En videreutvikling av
det faglige grunnlaget skal alltid skje med utgangspunkt i den ideologi og de grunnleggende
metoder som utgjør den faglige basisen.
Uavhengig av utdanningsbakgrunn trenger alle som arbeider som miljøarbeidere å ha
kontinuerlig veiledning av fagperson med spesielle forutsetninger. Veiledningen vil vanligvis ha
fokus på metodeopplæring/ferdigheter innen:
- Relasjonsarbeid
- Samtalekompetanse/kommunikasjon
- Strukturering/grensesetting
- Sosiale ferdigheter
28
Det utarbeides program for temaer og framdrift i opplæringen. Ledelsen har kontinuerlig
veiledning av ansatte. Avdelingsleder og konsulent har ansvar for daglig oppfølging av
miljøterapeutene.
Individveiledning skjer kontinuerlig med avdelingsleder. Fokuset i slik veiledning er av generell
karakter, men hovedsaklig knyttet opp mot medarbeidernes forståelse av behandlingsideologi,
behandlingsrelasjon og konkret utførelse av arbeidsoppgaver. Medarbeidersamtale finner sted en
gang i året.
Ansatte ved avdeling Bergen er aktivt deltakende i gruppeveiledninger (interne og eksterne) og
overlappinger. Miljøterapeutene har kveldsrunde hver kveld der det blir gitt konstruktive
tilbakemeldinger til hverandre. I tillegg til fortløpende overlappinger, har vi fast overlapping
hver mandag når nye medlevere kommer på jobb. Dette er et forum der vi overlapper hendelser
med ungdommene den siste uken, men der det også er rom for tilbakemeldinger og veiledning til
hverandre.
Intern veiledning kan også skje fra ansatte fra andre avdelinger i Stiftelsen. Vi har brukt
konsulentene ved administrasjonen mye i forhold til faseprogrammet, målarbeid og generell
veiledning.
Avdeling Bergen har benyttet seg av psykologer ved Institutt for psykologisk rådgivning, både til
ungdommer og til veiledning av de ansatte i gruppe. Dette var et samarbeid som ble startet våren
2008, da vi startet videreføring – og oppfølgingsboligen i Morvik. Frem til i dag har vi fått
veiledning fra Jan Reidar Stiegler, etter forespørsel. Vi har hatt et opphold i veiledningen og
brukt andre relevante samarbeidspartnere det siste året. Vi starter i februar 2011 opp igjen med
faste veiledningstimer ved Institutt for psykologisk rådgivning.
oversikt over veiledninger/temaer
veiledning ved psyk inst:
smih
politiet: tegn og symptom
nav: 19.01.11
De ansatte får i tillegg til dette tilbud om eksterne kurs. Dette kan også defineres som veiledning,
da ansatte som har vært på kurs bidrar med informasjon til resterende personalgruppe.
d. Opplæringsplaner, kompetansestrategi og medarbeidersamtaler
Det er utarbeidet opplæringsplaner for avdelingen og alle ansatte på avdelingen. Planene skal
sikre at alle ansatte får opplæring i lov og forskrifter, bruk av tvang, konflikthåndtering,
førstehjelp og tegn og symptomer på rusmisbruk. I tillegg dekker planen opplæring i Stiftelsens
metoder og ideologi.
Stiftelsen vil satse på å benytte egne ansatte med lang erfaring som får ansvar for å holde faget i
hevd og for å bistå med opplæringstiltak ute på avdelingene og gjennom personalsamlinger.
Stiftelsen gjennomfører i månedsskiftet november/desember hvert år et personalseminar hvor så
mange som mulig av de ansatte i hele organisasjonen deltar. Seminarene har ofte blitt
29
gjennomført med en båtreise. På denne måten sikrer vi en samling av alle på ett sted, og at det er
fasiliteter for å gjennomføre gode personalseminarer både samlet og avdelingsvis. Dette er et
høyt prioritert arrangement, hvor det understrekes at selv om de ansatte tilhører ulike avdelinger,
er vi en stiftelse. Seminarene blir gjennomført som en blanding av fagutvikling og sosialt
samvær. I det faglige arbeidet benyttes både eksterne og interne forelesere.
Stiftelsen Klokkergården arrangerer en til to ganger årlig seminar for nyansatte i de ulike
avdelingene. Tema for seminaret er gjennomgang av Lov om barneverntjenester og andre
aktuelle lover og forskrifter som regulerer Stiftelsens virksomhet, en presentasjon av
organisasjonen, vår personalhåndbok, gjennomgang av Basisdokument Fag og Håndbok,
fagteorier, samt diskusjoner om praksisen i de ulike avdelingene. Seminaret varer i 3 dager og
holdes i Stiftelsens administrasjonslokaler.
Stiftelsen gjennomfører felles temadager/fagmøter der ansatte fra alle avdelingene deltar.
Alle avdelingene gjennomfører opplæring for sine ansatte i henhold til sine opplæringsplaner.
Alle avdelinger gjennomfører medarbeidersamtaler med alle ansatte en gang i året.
Det vil bli valgt ut spesielle temaer til fordypning som vil bli satsingsområder for et felles
opplæringsprogram.
Stiftelsen har to ansatte konsulenter som har som oppgave å sørge for spesiell opplæring på
avdelingene og for en mer generell opplæring.
Det er utarbeidet fagdokument, Basisdokument – fag som det forutsettes skal være kjent av
samtlige ansatte. Dette dokumentet uttrykker det minimum av fagkunnskap som alle som
arbeider i Stiftelsen skal kjenne til og arbeide ut ifra.
Basisdokumentet inneholder fagteori om bl.a.:
- Ungdommenes situasjon og behov
- Metoder i miljøarbeid
- Kommunikasjonsmetoder
- Familie-/nettverksarbeid
- Organisasjonsforståelse
- Etikk
- Kvalitetssikring
Basisdokument – fag er gjenstand for regelmessig evaluering og er et levende dokument i alle
avdelingene.
Årsplan arrangeres en gang i året. Her kartleges fokusområder vi vil forbedre oss på i løpet av
kommende år.
e. Deltaking i faglig nettverk
Stiftelsen Klokkergården er medlem i Samarbeidsforum norske for kollektiv og er med i Ideelt
barnevern- nettverk.
ARBEIDSTIDSORDNING
30
Arbeidstidsordningen i Stiftelsen Klokkergården sine avdelinger bygger på bo- og levefelleskap.
Medleverskapet er helt avgjørende for Stiftelsens faglige arbeid, og understreker at Stiftelsen
Klokkergården er et alternativ til offentlige institusjoner.
Avd. Bergen er et bo- og levefellesskap hvor miljøaterapeutene bor på avdelingen sammen med
ungdommene. Avd. Bergen har fire miljøarbeider- stillinger. Det er to miljøteraputer på
avdelingen til enhver tid. I tillegg er avdelingsleder og konsulent primært på dagtid på huset,
med unntak av et par ettermiddager i uken, da jobber de på ettermiddagen, enten på huset eller
følger opp ungdommer som bor på hybel eller hjemme.
Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i
arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte lever og bor på huset blir det få personer å forholde
seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet gir et stabilt
bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og ungdommer.
En av oppgavene til de voksne er å hjelpe ungdommene med oppbygging av relasjonsevne,
selvhjelp og sosial læring. De voksne skal være modeller for ungdommene, og i tillegg hjelpe de
til å se seg selv i forhold til andre. De vil få råd og veiledning til å finne andre mulige reaksjonsog handlingsmønstre. Fellesskapet blir dermed en viktig arena for ny læring.
Medleverskapet gir avdelingen en hverdag der det er enkelt å opprettholde rammer og rutiner. At
voksne bor sammen med ungdommene over tid skaper trygghet og forutsigbarhet.
Medleverskapet er med på å skape relasjoner på naturlig vis, med ærlighet, åpenhet, omsorg og
støtte.
At voksne til enhver tid er i miljøet med ungdommene gjør at vi i stor grad kan avdekke
manipulasjon fra ungdommen. Miljøarbeiderne tilbringer mye tid sammen med ungdommen
over en relativt lang periode av gangen. Dette gjør at de kan observere ungdommen i mange
ulike situasjoner, og på en bedre måte få et helhetlig bilde av den enkelte ungdom. På denne
måten vil de være i stand til å gi ungdommen tilbakemeldinger på egen atferd og hjelpe til med
eventuelt nye handlingsstrategier. Den samme voksne kan følge ungdommen i hele
utviklingsprosessen.
Ved å ha bo- og levefellesskap ønsker vi at avdelingen skal være en trygg og forutsigbar
omsorgsbase for ungdommen. Voksne som lever her skal også ha et forhold til avdelingen, og vi
lever alle etter enkle husregler som fremmer et godt miljø.
Boperiodene for ansatte på alle avdelingene i Stiftelsen Klokkergården er på 14 dager med en
etterfølgende friperiode på 14 dager, sist endret i 2007.
Arbeidstiden i våre avdelinger er ikke den samme som boperiodene. Det er tilrettelagt fleksible
ordninger der de ansatte har mulighet og tid til private gjøremål, samt at det er tilrettelagt for at
medleverne kan få besøk av familie og venner i arbeidsperiodene.
Stiftelsen Klokkergården samarbeider med Fagforbundet og FO om en tariffavtale.
Organisasjonskultur
Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i
ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging.
31
Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som
skal være styrende for kulturen i organisasjonen.
Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene
og der de ansatte har innflytelse.
Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på.
Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte.
Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på avdelingsnivå.
Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett.
Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å
bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer.
Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker.
§ 6 Oppbevaring av private eiendeler og penger.
Rutiner for oppbevaring av private eiendeler og penger
Vi oppfordrer ungdommen til ikke å ha store pengebeløp liggende på rommet på grunn av egen
sikkerhet. Ungdommene har mulighet til å låse pengene inn på kontoret slik at økonomiske
midler blir oppbevart på en forsvarlig måte. Avdelingen er også behjelpelig med å opprette konto
i banken for ungdommen.
Eiendeler som blir beslaglagt fra ungdommen blir oppbevart i avlåst rom på avdelingen og levert
tilbake ved utflytting. Dersom ungdom av annen grunn ønsker å legge vekk eller låse inn
eiendeler er det også muligheter for dette.
Se vedlegg som er sendt tidligere; prosedyre for oppbevaring av økonomiske midler
Prosedyren finnes i Basisdokument – håndbok fag.
§ 7 Medisinsk tilsyn og behandling
a. Avtale om eget medisinsk tilsyn ved institusjonen
Det er ikke inngått avtale om eget medisinsk tilsyn ved institusjonen.
b. Fast avtale med lege
Avdelingen benytter fastlegeordningen.
c. Tannlege
Det er ikke inngått avtale om egen tannlege, men ungdommene får tilbud om tannlege i fht.
grunnskole.
Vedlegg til institusjonsplanen;
- Prosedyre for medisinsk tilsyn og behandling av barn/unge ved innflytting og
under oppholdet.
32
-
Prosedyre for oppbevaring og utlevering av medisiner.
Prosedyre vedrørende særlig smittsomme og farlige sykdommer.
§ 8 Oppbevaring og behandling av personopplysninger
Konsesjon fra Datatilsynet
Konsesjon fra Datatilsynet ble gitt i brev derfra 21.10.04. Fortsatt konsesjon er gitt 14.02.07.
Beboerens rett til innsyn i egne dokumenter
Ungdommen blir i begynnelsen av oppholdet opplyst om sin rett til å lese egne papirer.
Alle personopplysninger og dokument angående en ungdom oppbevares i låst skap på kontoret.
Alle offentlige dokument blir gått gjennom sammen med ungdommen. Ungdommen kan til
enhver tid be om å få lese offentlige dokument som er skrevet om ungdommen. Vi oppfordrer
ungdommen til å lese sine rapporter, utredninger og handlingsplaner sammen med voksne slik at
eventuelle misforståelser og spørsmål kan besvares.
Opplæring vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger inngår som en del
opplæringen av nyansatte ved avdelingene.
Prosedyren for informasjon om beboerens rettigheter, finnes i Basisdokument- håndbok fag.
Prosedyrene for oppbevaring og behandling av personopplysninger, opplæring av ansatte og
taushetsplikten finnes i Basisdokument- håndbok organisasjon.
§ 9 Beboerne sin medverkning
Avdeling Bergen har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive
mestringsopplevelser. Ungdommene oppfordres til å fylle sin egen hverdag med ulike aktiviteter,
enten organiserte eller uorganiserte. Avdelingen arrangerer egne aktiviteter, men ungdommen
har også mulighet til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet.
Ungdommene skriver ukeplaner der de har mulighet å komme med ønsker om gjøremål og
aktiviteter. Gjennom handlingsplansarbeidet har den enkelte ungdom stor innflytelse på sin egen
behandling, skole, kontakt med familie, venner og øvrig nettverk.
For å opprettholde hyggelige og hjemmekoselige omgivelser må alle ta del i den daglige driften
av huset. Alle har faste plikter, som renhold, middagslaging og oppvask, slik at vi til enhver tid
har det ryddig og pent i huset.
§ 10 Internkontroll
Stiftelsens internkontroll er tilpasset gjennom avdelingens størrelse, egenart, aktiviteter og
risikoforhold. Internkontrollen har det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i
eller i medhold av Lov om barneverntjenester.
Internkontroll innebærer at Avdeling Bergen har utarbeidet;
- Årsplan for Avdeling Bergen 2011.
- -Opplæringsplan
- Lovverk og forskrifter ligger lett tilgjengelig inne på felle kontor og i
administrasjonen.
33
Plan og bygningsloven, arbeidsmiljøloven, brann – og eksplosjonslov m.m
- Det gjennomføres årlig kontroll med det elektriske anlegget av Ing. Hans
Pettersen AS.
- Kontroll av bygningsmasse foretas av vaktmester i Stiftelsens avdelinger i vest,
Arve Per Kvalheim.
- Det gjennomføres vernerunder etter gjeldende lovgivning.
- Kontroll av det branntekniske gjennomføres av brannvesenet i Bergen.
Prinsipp for ledelse;
1) Definisjon av ” ledelse”
Som leder i Stiftelsen Klokkergården forventes det av deg at du:
- gjennom samspill med dine medarbeidere og kolleger når målene som er avtalt med din leder.
- uttrykker og etterlever Stiftelsens verdigrunnlag og fagteorier.
- er et eksempel til etterfølgelse.
- oppmuntrer til teamspirit.
2) Resultatområder
Kjernen i ledelse er å oppnå resultater. Ledere i Stiftelsen Klokkergården skal, innenfor gitte
rammer (lovmessige, faglige, etiske og økonomiske), oppnå resultater på følgende områder:
- mål fastsatt innenfor eget ansvarsområde.
- bidra til Stiftelsen som helhet.
- utvikle egen kompetanse både faglige og ledelsesmessige.
- utvikle medarbeidernes kompetanse.
- realisere Stiftelsens normer og verdier.
3) Prinsipper for samspill
Lederansvar
Lederansvar innebærer at ledere påtar seg ansvar for alt som utføres innenfor eget
ansvarsområde, og å bidra til utvikling av Stiftelsen Klokkergården som helhet. Dette betyr at:
- ledere kan ikke delegere fra seg sitt ansvar.
- lederansvaret er forbundet med stort personlig ansvar.
- lederansvaret innebærer høy grad av tilgjengelighet.
- ledere gir hverandre tilbakemeldinger.
Lojalitet
For at Stiftelsen Klokkergården skal lykkes med sin virksomhet, krever dette at ledere lojalt
følger opp mål, beslutninger og vedtak som er fattet. Ledere skal:
- argumentere for sitt standpunkt før det tas beslutning.
- bidra til iverksettelse av beslutninger selv om disse ikke er i samsvar med egne vurderinger.
Mål
Utarbeidelse av mål er viktig for at ledere og medarbeidere skal vite hva de skal arbeide mot.
Målene skal avspeile at Stiftelsen Klokkergården er til for ungdommene og deres familier.
Ledere har ansvar for:
34
- at det utarbeides mål innen sitt ansvarsområde i samsvar med overordnede mål og rammer.
- å sikre motivasjon og forpliktelse ved å involvere medarbeidere ved fastsettelse av mål.
- at alle arbeider målrettet.
- oppfølging og tilbakemelding til ansatte for å sikre at målene nås.
- at målene er S-M-A-R-T-E (spesifikke-målbare-aktuelle-realistiske-tidsavgrensede-enkle).
Kommunikasjon
Ledelse utøves gjennom samhandling med andre i organisasjonen. God samhandling krever god
kommunikasjon som innebærer at:
- kommunikasjon mellom leder og medarbeider skal preges av respekt og tillit, saklighet og
åpenhet.
- leder skal oppmuntre til stimulerende meningsutveksling.
- ledere skal tilrettelegge for god dialog og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser.
Delegering
Det forventes at ledere bruker delegering aktivt, fordi dette fører til utvikling av medarbeidere
og effektiv tidsutnyttelse. Delegering innebærer at medarbeider gis myndighet til å utføre
bestemte oppgaver og ut fra følgende forutsetninger:
- når medarbeider har kompetanse og er motivert.
- delegering fritar ikke leder for ansvar.
- leder må holde seg à jour med oppgaver som er delegert.
Rollemodell
Realisering av Stiftelsens normer og verdier er en sentral målsetting. Det forventes at ledere
utviser høy etisk og moralsk standard i sitt daglige arbeid og at de:
- handler i samsvar med Stiftelsen normer og verdier.
- er eksempel for etterfølgelse.
- oppmuntrer kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme.
Utvikling av medarbeidere
For å sikre gode resultater er det nødvendig at ledere kontinuerlig bidrar til å utvikle og bygge
opp sine medarbeideres kompetanse gjennom å:
- gi utfordrende oppgaver under veiledning og oppfølging.
- gi tilbakemelding på arbeidsutførelse.
- sørge for opplæringstilbud.
- utarbeide planer for opplæring.
EVALUERING AV VIRKSOMHETEN
For å sikre kvaliteten ved den enkelte avdeling og med den enkelte ungdom gjennomfører
Stiftelsen Klokkergården en årlig evaluering av arbeidet ved avdelingene. Dette gjennomføres
ved årlige brukerundersøkelser på våre avdelinger
Undersøkelsen er utarbeidet av psykolog John Agnar Johansen.
De som svarer på spørsmål i evalueringen er foreldre/foresatte, barneverntjenestene, fagteamene,
ungdommene, avdelingslederne, medleverne og faglig/administrativ ledelse.
35
Alle informantene fyller ut et spørreskjema som er utarbeidet spesielt for hver gruppe og alle
besvarelsene er anonyme og blir behandlet konfidensielt.
På bakgrunn av svarskjemaene utarbeider John Agnar Johansen et skåringsskjema for hver
gruppe informanter og en rapport for hver avdeling som oversendes Stiftelsens faglige og
administrative ledelse. I rapporten blir resultatene samlet og framstilt som et gjennomsnitt med
vekt på hva som bør endres og hva som fungerer bra. Rapportene blir gjennomgått med alle
ansatte på hver avdeling i fbm. årsplansarbeidet.
Evalueringen gjennomføres regelmessig, og årets resultat blir sammenlignet med de foregående.
Målet er å få jevnlig tilbakemeldning på kvaliteten av det arbeidet som utføres, og om
avdelingene utvikler seg i positiv retning. Skårene i evalueringene vil gjenspeiles i målsettingene
i avdelingenes årsplan.
Ut i fra resultatene vil vi kunne danne oss et bilde av hvilke områder som fungerer som forutsatt
og hvilke områder som bør forbedres.
HMS ARBEID
Stiftelsen Klokkergården har valg tre verneombud som har ansvar for å ivareta HMS arbeidet.
Det er et Hovedverneombud som har et overordnet ansvar, og to verneombud hvor det ene
verneombudet har ansvar for avdelingene på vestlandet, og det andre har ansvar avdelingene
våre på østlandet. Hovedverneombud blir valgt for 2 år på det årlige personalseminaret for hele
Stiftelsen. De regionsvise verneombudene blir valgt for 2 år om gangen ved regionsvise
personalseminar.
Verneombudet for region vest har ansvar for den direkte kontakten med de ansatte. Dette blir
fulgt opp ved at verneombudet har regelsmessig telefonkontakt med den enkelte avdeling. I
tillegg har vi faste treffpunkt, personalmøter, hvor HMS arbeidet er et tema. Det gjennomføres
vernerunde ved de enkelte avdelingene en gang i året hvor en representant fra ledergruppen
deltar sammen med verneombudet. Referat fra vernerunden er tilgjengelig for de ansatte på HMS
– Pro. Verneombud har også ansvar for å utarbeide en handlingsplan for avdelingene på
bakgrunn av tilbakemeldinger fra personalgruppen og vernerunden. Handlingsplanen er
tilgjengelig for personalet på HMS – Pro.
Stiftelsen har opprettet Arbeidsmiljøutvalg hvor alle verneombudene deltar sammen med en
representant fra ledergruppen og to fra administrasjonen. Referat fra AMU møtene ligger
tilgjengelig for personalet på HMS – Pro.
VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN
Stiftelsen har ikke utarbeidet HMS – perm. Vi har valgt å bruke dataprogrammet HMS – Pro
som det ligger link til på stiftelsens hjemmeside, www.klokkergarden.no,
Dette er et dataprogram hvor vi har samlet all informasjon om HMS arbeidet i stiftelsen, bl.a.
handlingsplaner, referat fra vernerunder, tilgang til aktuelt lovverk, info mm. Forsiden på HMS –
Pro programmet er vedlagt. Ved behov kan daglig leder Chatrine Elholm kontaktes for å få
tilgang til brukernavn og passord slik at programmet kan taes i nærmere øyesyn.
Andre punkt som skal inn i institusjonsplanen
1. "Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnverninstitusjoner"
36
2. Andre forhold.
- Prosedyre om bekymring for suicidalitet
- Prosedyre om suicidalitet
- Prosedyre om seksuelle overgrep mot ungdom
Prosedyrene blir oppbevart i Basisdokument – håndbok fag
Særskilt for private og kommunale institusjoner - Rekneskap og revisjon
I hht. Avtale om kjøp av plasser med region Vest blir regnskap oversendt innen frist.
37

institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

Transcription

Similar documents

Akvarell- og akrylmaling på vakre Rødøya

Protokoll. UNGB, 210915 0900, Ungdommens

Stiftelsen Tønsberg Ishall Årsberetning 2010

1. institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

institusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

Hornsignalet sept 13.pdf

Hornsignalet mars12.pdf

Last ned årsrapport for 2011 - Sparebankstiftelsen Ringerike

Her er semifinaleresultatene - Ungdommens Musikkmesterskap

Årsrapport 2012 - Sparebankstiftelsen SR-Bank

View/Open - teora - Høgskolen i Telemark

Handlingsplan ved ulykke Handlingsplan ved ulykke