1. institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

Transcription

INSTITUSJONSPLAN
Jf.
Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i
barneverninstitusjoner
Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 10.juni 2008 nr 580 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.
100 om barneverntjenester § 5-10.
Klokkergårdenkollektivet
Sist revidert august 2013
1
Innhold
§ 1. INSTITUSJONSPLAN ...................................................................................................................... 3
GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN .........................................................................................................3
§ 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .................................................................................... 4
MÅLGRUPPE .............................................................................................................................................................................4
MÅLSETTING ............................................................................................................................................................................4
AVDELINGENS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UTOVER INSTITUSJONSPLASSENE .............................5
ETIKK .........................................................................................................................................................................................5
FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETNING ...........................................................................................7
BEHANDLINGSPROSESSEN ...................................................................................................................................................9
OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK .................................................................................................. 14
TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV UNGDOMMENE I OVERGANG MELLOM
INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL. ............................................................................. 17
FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV
UNGDOMMENE ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER............................................................................................ 18
BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING) ................................................................... 19
IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN ........................................................................................................... 22
TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE
ARENAER................................................................................................................................................................................. 23
SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK ............................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID ....................................................................................................................... 25
RAPPORTERINGSSYSTEMER............................................................................................................................................... 27
INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER ................................................................ 28
GODKJENNING AV ENHETENE ........................................................................................................................................... 28
BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING ..................................................................................................................... 30
INNTAKSENHET ..................................................................................................................................................................... 30
ENETILTAK ............................................................................................................................................................................. 31
MOTIVASJONSENHETER ...................................................................................................................................................... 32
FAGLIG NETTVERK ......................................................................................................................... 34
EKSTERNE INSTANSER MED FORMALISERT SAMARBEID .......................................................................................... 34
§ 3 MATERIELLE KRAV .................................................................................................................... 36
§ 4 AVDELINGENS LOKALISERING .................................................................................................... 38
§ 5 KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE ............................................................... 39
INTERN OG EKSTERN VEILEDNING. ................................................................................................................................. 41
OPPLÆRINGSPLANER, KOMPETANSESTRATEGI OG MEDARBEIDERSAMTALER .................................................. 41
ARBEIDSTIDSORDNINGEN OG VALG AV TURNUS OPP MOT MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK .....43
STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN ............................................................. 44
§ 6 OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER .................................................................... 45
§ 7 MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING........................................................................................... 46
§ 8 OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ........................................................ 47
§ 9 UNGDOMMENES MEDVIRKNING .................................................................................................. 48
§ 10 -14 INTERNKONTROLL ............................................................................................................... 49
ORGANISERING AV STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN /KLOKKERGÅRDENKOLLEKTIVET ..................................49
ORGANISERING OG LEDELSE ............................................................................................................................................. 50
ANSATTE TILGANG TIL OG KUNNSKAP OM AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER SOM GJELDER FOR
INSTITUSJONEN ..................................................................................................................................................................... 52
HMS ARBEID ........................................................................................................................................................................... 54
VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN ............................................................................................... 56
2
§ 1. INSTITUSJONSPLAN
”Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for
hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i
regelverket for øvrig.”
GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN
Organisasjonen/institusjonens navn: Stiftelsen Klokkergården, Klokkergårdenkollektivet
Adresse: Økernveien 99, 0579 Oslo
Telefon: 23 25 60 70
Telefaks: 23 25 60 71
E-postadresse: [email protected]
[email protected]
Selskapsform: Stiftelse
Foretaksnummer: 869 281 832
Avdeling Klokkergårdenkollektivet
2266 Arneberg
Telefon: 62 95 51 00
Telefaks: 62 95 38 33
Eier: Stiftelsen Klokkergården
Klokkergårdenkollektivet er en av Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger
Oppstartsår:1980
Ansvarlig leder for Stiftelsen
Adm.sjef Dan Brovold
Stedfortreder
Ass.adm.sjef Kristin Holmemo
Daglig leder avdelingene i øst
Øystein Skoglund
Avd.leder Klokkergårdenkollektivet
Mona Solberg
3
§ 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK
MÅLGRUPPE
Klokkergårdenkollektivet er godkjent for plasseringer av ungdom i alderen 13-18 (23) i henhold
til Lov om barneverntjenester §§ 4-24, 4-26, eventuelt i kombinasjon med § 4-12. Etter opphold
på ovennevnte hjemler kan ungdom eventuelt bli boende med hjemmel i § 4-4, 5. ledd.
Klokkergårdenkollektivet er videre godkjent for akuttplasseringer i henhold til §§ 4-25 og 4-6.
Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsbehandling.
Avdeling Klokkergårdenkollektivet er godkjent med 13 (15) langtidsplasser på kollektivet. I
tillegg kan ungdommer bo i familiehjem, jf. Lov om barneverntjenester § 4-27, samt hybel, jf.
Lov om barneverntjenester §§ 4-26 og 4-4, 2. ledd.
MÅLSETTING
Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rusog atferdsproblemer.
Institusjonene skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen
som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam,
barneverntjeneste og foreldre/foresatte.
Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og
muligheter til å:
 leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller.
 klare å ta ansvar for eget liv.
 våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker.
 klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet.
 mestre utdanning/arbeid.
 ha en fritid som oppleves meningsfylt.
Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og
ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter.
Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til
deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger).
Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid.
Klokkergårdenkollektivet er et miljøterapeutiske boog levefellesskap som har som mål å
rehabilitere ungdom fra 13-årsalderen med rusog atferdsvansker. Kollektivet gir et langtids boog behandlingstilbud. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å
hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet.
Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra.
Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere
arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid.
4
AVDELINGENS OPPGAVER ETTER BARNEVERNSLOVEN UTOVER
INSTITUSJONSPLASSENE
Hvilke oppgaver og hvilke paragrafer som gjelder
Familiehjem
Antall:
Etter behov
Hybler, oppfølging
Antall:
Etter behov
Avlastingstiltak
Antall:
Hjemmebaserte tjenester
Antall:
Paragrafer
Paragrafer
Paragrafer
Paragrafer
4-24, 4-26
4-4, 2. og 5. ledd
ETIKK
Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper
danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og
deres familier.
Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger,
sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:
”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på
humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter
menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for
å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for
sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.”
Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene.
I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår
etiske bevissthet og handling.
Troverdighet og pålitelighet
Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet.
Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra
individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid
være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger.
Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtakning fra rus
og rusmiljø.
Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.
Ungdommenes egenverd
Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for
utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon,
deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en
prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og
forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for
utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på
samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering.
5
Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig
skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske
integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen
som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer.
Likeverd og ikke-diskriminering
Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være
inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av
nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller
undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det
ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring.
Mellommenneskelige relasjoner
Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og
omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og
komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige
relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre
seg behandlingen.
Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry
seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil
si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt
med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene.
Solidaritet
Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har
ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som
viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes
velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det.
Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og
vennenettverk.
Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang
Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom
prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye
opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en
grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang.
Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske
og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap,
solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt.
Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten
i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik
det fremstår i dag.
Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen
få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som
institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne
sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter
seg av i behandlingen i kollektivene.
6
FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETNING
Relasjoner og felleskap som metode
En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i
kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av
de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen
automatisk sammenheng mellom boog leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt
terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet
betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper
og på samlinger.
Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike
deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre
holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det
grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I
dokumentene til Stiftelsen blir boog levefellesskapet definert som både konteksten og metoden
for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle
vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene
fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor
den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og
emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den
hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene.
Et helhetlig (økologisk) perspektiv
Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse
som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en
interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter.
Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i
ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de
miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra.
Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og
lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i
eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre
ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil
være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte.
Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra
sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet
styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell
tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å
etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø.
7
Sosial læringsteori
Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller
avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som
tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og
inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å
mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den
enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet
istedenfor hele gruppen.
Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv
om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der
den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling.
Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på
grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å
tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal
lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man
utfører en handling.
Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis
muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer.
Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være
overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen.
Et utviklingspsykologisk perspektiv
Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at
Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om
ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om
hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse
kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer
ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor
i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og
modning som også er med å påvike behandlingsforløpet.
De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av vanlig omsorg og
tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende
adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne
omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg
erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte.
Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med
andre ungdommer.
8
Kognitiv atferdsteori/Kognitiv miljøterapi
Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv
atferdsterapi og kognitiv miljøterapi.
Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen
felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik
grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at
læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt
av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser.
Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk
behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å
finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter.
Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk
trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet
systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen
velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer.
Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det
arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være
forutsigbare for den enkelte ungdom. Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv
atferdsterapi og kognitiv miljøterapi.
BEHANDLINGSPROSESSEN
Arbeid før inntak.
Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak foregår tre ganger i året til
kollektivene, og kan skje fortløpende ved ledig kapasitet til minikollektivene.
Klokkergårdenkollektivet kan også gjennomføre inntak utenom felles inntak.
Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte
aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe
i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernsaken oversendt
administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste,
foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere
søknaden.
Når ungdom får tilbud om plass i et av kollektivene (og eventuelt minikollektivene), starter
plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom
Klokkergårdenkollektivet, Stokkekollektivet, Måløykollektivet og Nyseterkollektivet, og
gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak
samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne.
Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket.
Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift.
9
Metodikk i inntaksfasen
Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som
allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø,
og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på
kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Ved å ha gruppeinntak i stedet for individuelle inntak til
kollektivene, reduserer vi hyppigheten av at nye ungdommer kommer inn. Gruppeinntak gir
muligheten til å skape samhold i ungdomsgruppa og det gis mulighet til å sette de standardene vi
mener er nødvendige for utvikling. Gruppeinntaket begynner med innkjøringsleir der vi
begynner å jobbe med de prosesser som skjer i en gruppe, og som er viktig i det videre
terapeutiske arbeidet på kollektivene. Vi ønsker å etablere en gruppefølelse og et samhold i
ungdomsgruppa fra starten av.
Innkjøringsleiren gjennomføres i skjermede omgivelser med base på Breisjøseter turisthytte som
ligger i Alvdals Vestfjell. Bufetat, region øst har godkjent at Stiftelsen Klokkergården bruker
Breisjøseter til innkjøringsleir. Vi har valgt dette stedet for å redusere mulighetene for at
ungdommen skal ruse seg, og for å redusere rømningsfaren. Det er alltid flere voksne enn antall
nye ungdommer som er med på inntaket. Dette gjøres for å skape trygghet i ungdoms- og
voksengruppa.
Innkjøringsleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot- eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter
eller telt.
Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en
besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med
normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige,
positive rollemodeller for ungdommene.
Viktige faktorer på en innkjøringsleir
Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape
trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er.
Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer, og blir kjent med noen av de
behandlingsmetoder som blir brukt i kollektivene, f.eks. samlinger. Faseprogrammet blir
introdusert, og ungdommene setter opp de første målene de vil jobbe med.
Gjennom samvær og samtaler får ungdommene anledning til å dele erfaringer, og gi hverandre
råd og veiledning som kan være til hjelp for deres forståelse og strukturering av egen
behandlingsprosess.
Mange av ungdommene har et lavt selvbilde, og de kan ha tanker om at de ikke har noe verdifullt
å tilby andre. Ved å oppleve støtte og omsorg kan de få korrigert denne oppfatningen. Gjennom å
vise følelser og dele hemmeligheter med de andre ungdommene og de voksne, kan de få
tilbakemeldinger om at det de sier og viser har verdi for andre.
Det er viktig at ungdommen utvikler en gruppetilhørighet hvor de oppnår trygghet på at det de
forteller forblir i gruppa. Det som blir fortalt skal ikke bringes videre ut av gruppa før
ungdommen selv føler seg klar til å videreformidle opplysningene. Det er viktig at medlemmene
i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette er sentrale
verdier som voksengruppa og de ”gamle” ungdommene bidrar til å formidle. Det er også viktig
at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt
at normene i gruppa opprettholdes.
10
Prosessen med å fortelle historien sin påbegynnes på innkjøringsleiren. Det vesentlige er ikke at
ungdommen forteller alt på innkjøringsleiren, men at de får en opplevelse av at de nå er i en
sammenheng hvor det de forteller blir hørt, og hvor det skapes trygghet til å fortsette å åpne seg
og til å fortelle mer etter hvert. Når man setter ord på, bekjentgjør og deler egne erfaringer kan
det bidra til å snu ungdommens følelse av å være den eneste som har opplevd eller har det slik.
Ungdommene blir oppfordret og får hjelp til å fortelle om erfaringer som har vært vanskelige,
smertefulle eller skammelige, noe som er nødvendig både for den enkelte ungdoms utvikling og i
relasjon til ungdomsgruppa. Gjennom å dele erfaringer og ved prosessen i gruppa, kan
ungdommen få hjelp gjennom andre som har kommet lengre med å bearbeide traumatiske
opplevelser, og spre håp og optimisme ved å formidle hvilke strategier som har hjulpet dem
videre.
Ved siden av de prosesser som skjer i ungdomsgruppa, er det viktig at den enkelte ungdom blir
bevisstgjort med tanke på sin egen utvikling. Ungdommene må erkjenne at det er grenser for den
støtte og veiledning de kan få fra andre, og at den enkelte har det endelige ansvar for hvordan de
lever livet sitt og tar egne valg.
Målsettingen for gruppeprosessen på innkjøringsleir
Det er avgjørende for miljøet på kollektivene at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og
regler som gjelder. På innkjøringsleir jobbes det blant annet med å innarbeide forståelse for
hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter, og
vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i
kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine
problemer allerede fra starten av.
For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve
å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til
aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av
enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne
som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å
finne ut hvor mye konflikt, angst, uttrygghet og aggresjon voksengruppa tåler.
Med et gruppefokus er man opptatt av stemningen, temaene og samspillet mellom aktørene i
gruppa, samt at de voksnes tilbakemeldinger til den enkelte også bevisst vil ta fellesskapets totale
situasjon i betraktning. Signaleffekten av våre handlinger i forhold til det enkelte individ i
miljøet/på samlinger vil bli opplevd som en beskjed til hele gruppa.
Enkeltindividet i ungdomsgruppa vil hele tiden forsøke å komme i posisjon og få en rolle som de
er trygge på fra før, og som de sannsynlig har lært seg som overlevelsesstrategi i oppveksten og i
de ulike miljøene de har vanket. Dette betyr at ungdommen i starten vil aktivere sitt forsvar, og
vise atferd som hun/han har bygd opp rundt dette. Ofte ser man forsøk på å skape allianser i
ungdomsgruppa og på å påvirke gruppa for å skape et ”klima” som den enkelte føler seg kjent og
trygg med. Hver enkelt ungdom kommer altså til gruppa med sin historie og bakgrunn som har
lært ungdommene hvem de er og hvordan de skal forholde seg til menneskene rundt seg. Ut fra
ungdommens historie, egne svakheter, ressurser, problemer og konflikter har de utviklet sin
personlige stil og overlevelsesstrategi som tydeliggjøres i ungdomsgruppa. På innkjøringsleiren
begynner ungdommene å utvikle ansvar for hverandre, og ta hensyn til både de andre
ungdommene og de voksne. Gjennom de prosesser som settes i gang begynner ungdommene å få
11
innsikt i egen situasjon, og utfordres til å utvikle vilje til å skape forandring fra tidligere
atferdsmønstre.
Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe gruppa til å skape trygghet, formidle håp og gi
mening til det som utspiller seg i gruppa. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få
tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan få en opplevelse
av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er
akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg.
Krise- og akuttmetodikk
I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien
som er rusmisbruker gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide
opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil
være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger.
Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som
dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet.
Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen.
Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte
å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil
oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne
krisebearbeidingen.
Kartlegging og utredningsmetodikk
Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og
ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte
ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon,
utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå
ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre.
Vår bruk av kartleggingssystemet i EuroADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i
starten av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette
er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å
få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål.
For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På
nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente.
Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nære
personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se
hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket
sitt.
Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes
tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og
ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og
dødsfall.
Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ
illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars.
12
Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne
komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt
betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre
forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli
kjent.
En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å
oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt
over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst,
sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på
underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin
livssituasjon og bli rusfri.
Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp
som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å
ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre
oversikt over utviklingen i historien sin.
Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere
dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er
med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen.
Handlingsplanarbeid
Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva
ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen
med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid.
Handlingsplanen er ungdommens dokument.
Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner
og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADADintervju. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker.
Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert
halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og
evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter.
Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og
kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat.
Hovedkontaktarbeid
Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og
arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at
kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha
trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille
på.
Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, og hver ungdom har to ungdomsansvarlige,
ungdomsansvarlig 1 og 2. De går i motsatt turnus av hverandre. Det er ungdomsansvarlig som
har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at
handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter
13
og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal
ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig
behandlingsmøte.
Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid
I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale
livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets
oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder
oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering
etter oppholdet.
Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger
knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging.
Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en
ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert.
Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I
tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold
til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter
innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr.
Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse
ungdommen hos det lokale lensmannskontor, og evt. det lensmannskontor hvor man har
mistanke om at ungdommen har rømt til. Barneverntjenesten må også bekrefte etterlyningen
skriftlig til politet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir,
må de kjøpe denne tjenesten av andre.
Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse
møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og
eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor
ofte man holder slike møter. Som regel hver 3. - 4. måned. Barneverntjenesten skal skrive referat
fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet
for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling.
Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene.
Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette
for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet,
barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På
disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.
OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK
På kollektivene legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter
man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivene. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på
framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en
grunnholdning ved kollektivene å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre
ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og
14
fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og
kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger kollektivet at
fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og
emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv
ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet.
Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og
ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som
en arena for læring og personlig vekst.
Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge et miljø som
inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre.
Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser.
Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med
skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos
ungdommen.
Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets
kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være
inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge.
Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og
oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene
muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg
som mennesker.
Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha
sin egen individuelle plan for behandlingen.
En vesentlig del av behandlingsprogrammet på kollektivet er ungdommenes arbeid med sin
historie. Allerede på innkjøringsleir starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn.
Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i
den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og
vil ha behov for hjelp til å sortere i denne.
Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og
bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og
identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om
seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen.
Vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie”, ”skolehistorie” og ”livshistorie”. Dette gjør
arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig
tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv.
Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av kollektivets metoder i arbeidet med ungdommene.
Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret
utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes.
Sentralt i arbeidet med ungdommene som gruppe, er at de skal lære å gi hverandre konstruktive
tilbakemeldinger på den problematikk den enkelte ungdom har. Ungdommene skal erfare at den
15
enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en
erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv.
Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av
hvorfor problemer blir til og hvorfor man velger de løsningsstrategier man gjør for å takle
situasjonen
Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke
er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i
samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre.
Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg
igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å
oppleve at man er ”i samme båt”. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del
av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre
ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte
og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige
forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få,
og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov.
Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er
ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for
behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer
systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie.
Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til
innhold og lengden av den enkelte fase.
Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes av de voksne på kollektivet. Vanligvis kommer
ungdommer fra samme inntak opp i fase 1 samtidig. Årsaken ligger i at ungdommene som
faseløse skal lære å fungere som en gruppe; ta hensyn til hverandre, samarbeide og hjelpe
hverandre til en positiv endring. Likevel skal det gjøres individuelle vurderinger, og god
fungering fra kortidsavdelingen skal vektlegges.
Allerede på kortidsavdelingen vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på
kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på
kortidsavdelingen videreføres når ungdommene overføres til kollektivet. Ungdommen tar med
seg sin fase over på kollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens
korttidsavdeling settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir.
Stiftelsen Klokkergårdens seks ulike faser:
 Fase 0 – ”Innkjøringsfasen”
 Fase 1 – ”Kartleggingsfasen”
 Fase 2 – ”Grovryddingsfasen”
 Fase 3 – ”Nettverksfasen”
 Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen”
 Fase 5 – ”Fasen for egne valg”
Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås
faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp
i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del.
Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et
16
uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig
faseløshet er en konsekvens av dette.
Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal
inneholde:
 En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og
kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det
skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden.
 En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase.
 Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase.
Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte.
Ungdommen leser deretter sin fasesøknad høyt på fasemøte, og mottar konstruktive
tilbakemeldinger fra ungdommene og voksne.
Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen
skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og
situasjoner som ligger i den nye fasen.
Faseprogrammet ble evaluert i 2012.
TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV
UNGDOMMENE I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG
FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL.
Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring
mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling, og det er hjemlet i
ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak.
I tillegg er familiehjem en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud. Familiehjemmene
er ansatt i Stiftelsen, og på Klokkergårdenkollektivet er det knyttet 4 familiehjem til avdelingen.
Familiene godkjennes i forhold til den enkelte ungdom. I overføringsfasen gjennomfører
ungdomsansvarlig overlappingssamtaler med familiehjems/hybelkonsulentene. I tilegg skriver
overføringsnotat fra kollektivet. Klokkergårdenkollektivet har 2 familiehjems/hybelkonsulenter
tilknyttet seg. Disse føler opp ungdommer i familiehjem etter overføring hit. Ungdommen og
familiehjemmet får tildelt en fast konsulent som følger opp plasseringen. De har ukentlig
oppfølging med ungdommen etter utflytting i familiehjem. I tillegg gis familiehjemmene
månedlig gruppeveiledning felles, samt individuell veiledning av konsulenten etter behov.
Ungdommene bor en kortere eller lengre periode på kollektivet før utflytting i familiehjem blir
vurdert. Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, barneverntjeneste, fagteam og etter
eget ønske fra ungdommen.
I løpet av den tiden de tilbringer på kollektivet, lærer ungdommene å forholde seg til en del
normer, holdninger og regler som ligger til grunn for behandlingen. Disse skal videreføres og
holdes i hevd, selv om læringsarenaen er en annen. Familiehjemmene må derfor ha kjennskap til
Stiftelsens faglige forankring og metodikken som ligger til grunn for arbeidet.
17
Klokkergårdenkollektivet har også mulighet til å gi et tilbud til ungdommer som trenger
selvstendighetstrening på hybel i Åsnes kommune etter kollektivplassering eller i kombinasjon
med kollektivplasseringen. Klokkergården har en hybel med tilsyn knyttet til seg, og skaffer
ellers tilveie hybler da det er behov for dette. Enkelte av ungdommene flytter direkte fra
kollektivet og inn på hybel, mens andre først bor i familiehjem. Overføringsrutiner fra kollektivet
og direkte ut i hybel, er de samme som ved overføring i familiehjem. Ungdommen vil få
oppfølging fra konsulenten på hybel ut i fra individuelle behov, og da gjerne kombinert med
oppfølging av ansatte på kollektivet.
Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, saksbehandler, fagteam og etter eget ønske
fra ungdommen.
Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer.
Dette innebærer trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst
utvikle og ivareta et sosialt nettverk.
Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være
langt på vei ”ferdig” med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon. Det
er et krav at ungdommen skal være i fase 4 før han/hun flytter på hybel.
Stiftelsen gir også tilbud om oppfølging i Oslo- og Bergensområde som en avslutning på et
opphold i Stiftelsen Klokkergården. Det gis tilbud om familiebasert hjelp både i Osloområdet og
Bergensområdet. Familier som har fått et tilbud om slik hjelp, og der dette viser seg ikke å være
tilstrekkelig, kan også få tilbud om avlastning i kortere perioder eller et mer permanent opphold i
en av våre avdelinger.
Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i
overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer
planlagt og gradvis.
FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT
IVARETAKELSE AV UNGDOMMENE ETTER EKSTRAORDINÆRE
HENDELSER.
Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid
unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som
forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge
voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene.
Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller
håndtere vanskelige situasjoner. Tiltaket inneholder som oftest en tur med en del fysisk aktivitet,
for eksempel ski - eller fottur.
Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser
konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte
ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og
fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Et slikt tiltak gjennomføres alltid
med to voksne, - en av hvert kjønn, eller to av samme kjønn som ungdommen.
18
Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til
ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og
snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk.
Et slikt tiltak er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har
gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne
frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid.
Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra det tidsbegrenset individuelle tiltaket
utenfor avdelingen med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått
omsorg fra de voksne.
Det er viktig at tiltaket har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så
konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet
endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å
oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter
tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som
dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra tiltaket.
Det skrives referat etter endt tur som ungdommen skal skrive under på, og som legges i permen
til ungdommen.
Praksis for å forebygg/hindre at det skjer seksuelle overgrep på avdelingen
Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok – Organisasjon og
administrasjon. Se vedlegg nr: 25.
Praksis for å forebygge/hindre uhensiktsmessige brudd i oppholdet
Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for
behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk.
Vi mener det er viktig og ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta
tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser
at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til
bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste.
Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i
tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten.
BRUKERMEDVIRKNING (INNFLYTELSE PÅ EGET LIV OG UTVIKLING)
Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon
for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte
ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra
starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål.
Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare
er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært
19
avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv
utvikling.
For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste
ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og
integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe
den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling.
For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med
ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som
grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i
behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen
er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær
forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og
med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte.
På daglige morgensamlinger, ukentlig fredagssamling etter skoletid og på kveldssamlinger, har
ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se
ut i forhold til aktiviteter og lignende.
Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha
medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for
sine handlinger og de konsekvensene det medfører.
Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme
positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom.
Hvordan ungdommene blir informert om institusjonsoppholdet
Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen
saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i fbm. innsøkingsprosessen. Noen
foresatte tar også kontakt pr. telefon for utdypende informasjon. Det er mulig å komme på besøk til
avdelingen, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, og få informasjon og for å se stedet.
Ansatte ved Klokkergårdenkollektivet besøker også ungdom som er plassert i korttidsinstitusjon, i
påvente av inntak i kollektivet, dersom dette er ønskelig.
De fleste plasseringer på våre langtidsavdelinger begynner med en innkjøringsleir. En av
innkjøringsleirens målsettinger er å informere og forberede ungdommen om kollektivoppholdet. I
tillegg til avdelingenes rutiner, regler og forventninger, blir også ungdommenes rettigheter og regler for
bruk av tvang gjennomgått med ungdommen.
Forvern/foresatte
I løpet at den tiden ungdommene er på innkjøringsleir, blir foresatte invitert til et forvernmøte i
Stiftelsen Klokkergårdens administrasjon i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om
behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å
tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har
liten kunnskap om stiftelsen før plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir
tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud.
20
Ungdommenes involvering i arbeidet med handlingsplaner, i refleksjoner om, og
formulering av individuelle mål og evaluering av målene.
Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva
ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanarbeid er et verktøy for målarbeid og
evaluering av endringsarbeidet.
Handlingsplanen utarbeides på bakgrunn av tiltaksplan, tidligere rapporter, EuroADAD
kartlegging og observasjoner i fellesskapet. Dette sammen med samtaler med ungdommen og
foreldre/foresatte danner grunnlaget for handlingsplanen. Handlingsplanen skal være en ramme
for målarbeidet i det daglige.
Målsetningen er at handlingsplanen skal være en felles plattform i endringsarbeidet, slik at alle
impliserte parter er inneforstått med hvilken retning behandlingen skal ha det kommende halvår.
Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner
og samtaler med ungdommen og referat fra ADAD-intervjuet. Handlingsplanen skrives så tidlig
som mulig etter inntak og senest 6 uker etter plassering. Ungdommer som kommer fra Torpet har
med seg en gjeldende handlingsplan som skal evalueres et halvt år etter at den er skrevet.
Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasesamlinger. Hvert
halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og
evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter.
Ungdommenes mål blir oppført i handlingsplanen og evaluert hvert halvår. Handlingsplanen blir
gjennomgått sammen med ungdommene og hun/han får mulighet til å gi tilbakemeldinger på
endringer som bør gjøres, eventuelt legge ved et notat med ungdommenes kommentar.
Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og
kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat.
Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av kollektivenes viktigste metoder. Gjennom
målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang.
Målarbeidet definerer blant annet innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er
gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. At ungdommen har nye
utviklingsmål er en forutsetning for at kveldssamlinger blir brukt til å gi konkrete
tilbakemeldinger.
Målarbeidet er også knyttet opp mot familiehelgene på Sanner. Alle ungdommene skal ha minst
et mål som angir hva de skal få ut av familiehelgen og hvordan de skal oppnå dette.
Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås
på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede
mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå.
På samlingsrommet henger ungdommenes måltavler. Alle ungdommer skal til enhver til ha
aktuelle og konkrete mål. Disse målene evalueres i individuelle samtaler, samt på egne
målsamlinger annenhver mandag.
Det hender at ungdommene setter seg alt for mange eller for urealistiske mål. De klarer ikke å
huske alle, langt mindre å arbeide med dem. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde
antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen skal oppleve målarbeid som nyttig.
21
Det er viktig at det er samsvar mellom de ulike målnivåene til ungdommene. En tid etter inntak
av nye ungdommer har vi målarbeid-undervisning. Her forklarer/underviser vi med tavle,
rollespill og gir eksempler på hvordan og hvorfor vi arbeider med ulike mål. Dette arbeidet blir
så overført på målsamlinger som gjennomføres hver 14. dag. Da kan ungdommer selv ta opp mål
for evaluering og nye til drøfting, og få innspill fra medlevere og ungdommer.
IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN
Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot
egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig redskap i endringsprosessen. Tvang
gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for
eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste
ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer
med mange negative konsekvenser.
Stiftelsen Klokkergårdens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i
forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-24 og
4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av
tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før
plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene
i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje,
om nødvendig med bistand av politi.
Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å
bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta
sine valg på egenhand og uten den støtten vi kan gi.
I det daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er
nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning blant annet til kontroll av post, begrensninger i
bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøking av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at
ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter
vi oss i stor grad av disse tvang-/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med
plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å forsette den
destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere
negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte
ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll.
Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes
kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er,
og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa.
Brukes tvang skal tvangsprotokoller føres og distribueres i henhold til forskriftene, til
tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende
viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt
måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det
endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et
22
hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et
avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig.
Ungdommene får utdelt ”barns rettigheter” på innkjøringsleiren og folderen som henger på
oppslagstavla på alle avdelingene. Om ungdommen har spørsmål rundt punktene som står på
denne kan de spørre voksne. Om de ikke er enige eller har spørsmål, har de mulighet til å ringe
Fylkesmannen. Oppslag med informasjon om Fylkesmannen henger på oppslagstavla på
kjøkkenet.
TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR
MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER
Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med
positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker
og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker,
reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale
kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til
side. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Vi anser
det som sentralt for den enkelte å gjenoppta kontakten med personer som er positive og
støttende. Imidlertid har vi klare holdinger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø. Vi kan
avgrense ungdommenes muligheter til å ringe venner den første tiden i kollektivet.
Det forventes og legges til rette for at ungdommene skaffer seg en aktivitet utenfor kollektivet.
Gjennom deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet får ungdommene mulighet til å bli kjent med andre
ungdommer. Slike sosiale arenaer er ofte utgangspunktet for å få seg gode venner.
Stiftelsens ulike avdelinger fokuserer på aktiviteter som fremmer samarbeid og ansvarsfølelse og
gir trygghet.
Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen
atferd/hva slags signaler de sender ut og råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg i
samhandling med venner.
Målsettingen er at alle ungdommene ved Klokkergårdenkollektivet har en fast aktivitet i
lokalmiljøet. Dette synes vi er viktig for at ungdommene skal få positive mestringsopplevelser
og trene seg i et sosialt miljø utenfor kollektivet.
SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK
Stiftelsen Klokkergården har samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune om drift av
internskolen knyttet til våre avdelinger. Skole og utdanning er en vesentlig del av
behandlingsprogrammet ved Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen i Stiftelsen
23
Klokkergården vil gjøre ungdommene i stand til å tilegne seg kunnskap som kvalifiserer for
samfunns- og arbeidsliv.
Ved å ha samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune ønsker vi å gi
ungdommene et helhetlig behandlingstilbud. Lærerne ved internskolen er ansatt ved
Solør videregående skole.
Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt undervisningstilbud.
Mål for opplæringen
- Få innsikt i og erkjennelse om egen skolehistorie.
- Motivere ungdommene for skole og opplæringstiltak.
- Sørge for at ungdommene får ivaretatt sine rettigheter til opplæring i samarbeid
med hjemkommune og PPT.
- Gjennomføre individuell undervisning for kvalifisering til videregående opplæring.
- Fullføre utdanningsløpet på egne premisser, samt benytte nye arenaer for sosialisering.
- Følge opp utdanningsløp knyttet til videregående utdanning.
- Legge til rette for alternativ opplæring gjennom avtaler med gode arbeids- /praksisplasser
Alle ungdommer som plasseres i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger får tilbud om
opplæring og/eller arbeid.
Før elevene starter opp med teoretisk undervisning, får elevene praktisk opplæring på mindre
grupper i arbeidslag. Elevene blir i denne perioden kartlagt i forhold til skolefaglige
ferdigheter.
Varigheten på arbeidslag er avhengig av elevenes motivasjon for videre skolegang, samt om
de er elever tilhørende grunnskolen (plikt til opplæring) eller videregående opplæring (rett til
opplæring).
Grunnskole
Solør videregående skole har delegert ansvar for undervisning av grunnskoleelevene.
Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen fører tilsyn med skolen for å ivareta elevenes
rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når grunnskoleelevene starter opp på internskolen har de
30 timer teoretisk undervisning pr uke.
Videregående opplæring
Solør videregående skole har ansvar for å gi våre ungdommer undervisning på videregående
skole nivå.
Ungdommene får tilbud om å gjennomføre Vg1/Vg2 over 2 år.
For elever som ønsker teori kombinert med opplæringsavtale i bedrift, er dette mulig å få til.
Stiftelsen Klokkergården har samarbeidet med flere arbeidsgivere som har tatt imot
ungdom som har ønsket praksis som en del av sitt undervisningstilbud.
Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering
Alle ungdommer som er elever i Stiftelsen Klokkergården blir henvist til pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). I samråd med PPT og eleven selv blir videre skolegang planlagt.
Alle ungdommer får på bakgrunn av sakkyndig vurdering utarbeidet en individuell
24
opplæringsplan. Dette blir gjort for å sikre at alle elever ved Stiftelsen Klokkergården skole
skal få et tilrettelagt opplæringstilbud ved våre avdelinger.
Individuelle opplæringsplaner blir kontinuerlig vurdert, samt justert hvis det er behov for dette.
Ungdommer på eksterne skoler
Stiftelsen Klokkergården har oppfølgingsansvar for elever som går på eksterne grunn- og
videregående skoler. Det er faste samarbeidsmøter mellom eksterne skoler og Stiftelsen
Klokkergården. Dette blir gjort for å sikre at elevene får den tilrettelagte opplæringen de har
krav på.
FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID
En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av
omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av
vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi
motiverer til samvær mellom familie og ungdom på kollektivet. Familiearbeidet i Stiftelsen
foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får
hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom.
De fleste foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og de fleste ungdommer
ønsker et godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe
med hele familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse
konfliktene har ofte utviklet seg over tid og kan virke overveldende og vanskelig å komme ut av.
De fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og
nye samværsformer.
En viktig del av dette arbeidet er å opprette et godt og nært samarbeid med foreldrene/foresatte.
Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og
opplever seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen.
Dette utgangspunktet gjør at vi vektlegger arbeidet med hver enkelt ungdoms familie, og
metodene vi bruker i dette arbeidet er:
- Forvern
- Familieforeningen
- Ukentlige telefonsamtaler med foreldre
- Oppklarende samtale
- Familieseminarer
- Besøk av den enkeltes familie i kollektivet
- Organiserte hjemreiser, med eller uten en voksen fra kollektivet.
Det er en målsetting at ungdommen under oppholdet opprettholder formålstjenlig kontakt med
sine familier. Det arbeides aktivt for å gjennomføre oppklarende samtaler mellom foreldre og
ungdommen slik at forholdet kan styrkes og/eller avklares.
Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern.
De ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med førstelinjen, korttidsavdelingen og
langtidsavdelingene, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern
inneholder felles informasjonsmøte, pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg
25
til den kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i. Forvernets
intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra
foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig
fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om avdelingen før plasseringen.
Familiene får muligheten til å møte de andre familiene, ungdommene og de ansatte jevnlig
gjennom hele oppholdet. Dette gjøres ved at det arrangeres felles familieseminarer to ganger i
året, der ungdommene med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og
de voksne fra kollektivet, samles. En av samlingene avholdes utenfor kollektivet med planlagte
faglige temaer og diskusjoner og der ungdommene kan fortelle sin historie. Den andre er en
sosial sammenkomst på det kollektivet ungdommen bor.
Høytidsmarkeringer
Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener
derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en
god opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar.
Bursdager markeres med god middag og gave.
Julen er en viktig høytid i kollektivet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med
seg sine egne tradisjoner inn i kollektivet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at
ungdommene skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider.
Ferier
Avdelingene arrangerer ferieturer sommer og vinter. For ungdom som skal tilbringe sin andre
sommer på kollektivet, går ferieturen utenlands. For nyere ungdommer blir det arrangert en
innenlandstur. Avhengig av hvor ungdommen er i utviklingsprosessen har de mulighet til å reise
på ferie med sine egne familier.
Samarbeid med foreldre/foresatte
Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen
har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. I den tiden
ungdommen er plassert på kollektivet, er det ønskelig med ukentlig kontakt mellom
foreldre/foresatte og kollektivet. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen er
ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport. Utover dette tar vi kontakt
dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Det er viktig for oss at foreldre/foresatte er
informert om ungdommens utvikling og er delaktig i behandlingen og i planene videre.
Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi kollektivet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette
ser kollektivet på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor
foreldre/foresatte.
Vi ønsker at foreldrene tar del i, og er kjent med hvordan det går med ungdommene under
oppholdet. Dette skjer gjennom deltagelse i ansvarsgruppemøter, ved at de inviteres til å være
med på å utarbeide handlingsplanene, jevnlige telefonsamtaler og ved at de er velkommen til
besøk på avdelingene.
Ungdommens øvrige nettverk
Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer
i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å
26
lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig
er dette i tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen.
I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt.
Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenelig
kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og
besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er
hensiktsmessig.
Det arbeides også for at ungdommen skal kunne ha kontakt med sine positive venner og for at
disse relasjonene styrkes.
I vårt behandlingsopplegg vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale
kompetanse. Vi har både fokus på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og
hvilket nettverk de bør knytte seg til i fremtiden. Når ungdommene kommer til kollektivet har vi
en inntakssamtale med dem hvor vi kartlegger nettverket deres og får en oversikt over hvilke
ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg.
Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi ungdommene til å avslutte kontakten med
dem. Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som
venter dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker
hjelp, og gamle rusvenner vil være en stor fristelse for dem når de flytter hjem igjen.
Den første perioden på kollektivene får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de
oppfordres til å bryte kontakten gjennom brev.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til
siden. Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet.
Arbeidet med å skaffe seg nytt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de
finner en aktivitet utenfor kollektivet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening.
Kollektivet har åpne dører for venner som ungdommene får i Åsnes og omegn, slik at vi kan
introduseres for ungdommens nye nettverk, og ha en oversikt over dette. Vi mener det er viktig å
ha et nettverk i nærheten av kollektivene slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger.
Ungdommene er ofte usikre på hvordan de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial
trening. Gjennom å få sosial trening mens de er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning
på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og
få styrket troen på seg selv.
Stiftelsen mener også at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen.
Ved å ha rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man
tidligere oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk
på hjemreiser eller få besøk på avdelingene.
RAPPORTERINGSSYSTEMER
På kollektivet skrives en fortløpende overlappingsrapport på den enkelte ungdom. Den enkelte
medlever har ansvar for å skrive inn nødvendige opplysninger. Ledende miljøterapeut har ansvar
27
for å sammenfatte disse opplysningene til hver onsdag. Denne leses da opp på overlappingsmøter
med de som kommer på jobb.
Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger
knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Dersom det skjer noe uforutsett
vil saksbehandler bli informert.
Ungdomsansvarlig utarbeider halvårsrapporter (handlingsplan) på ungdommene. Denne
rapporten beskriver ungdommens utvikling i forhold til skole, fritid, familie, rusmidler og sosialt.
I tillegg beskriver vi ungdommenes innsikt i egen situasjon og perspektiv på fremtid, mål.
Ungdomsansvarlig har ansvar for å skrive overføringsnotat på ungdom som skal ha videre i
familiehjem/hybel. Denne inneholder informasjon fra handlingsplan, overlappingsrapporter og
andre rapporter.
Sluttrapportene skrives ved endt behandlingstid, eller dersom ungdommer av annen grunn
skrives ut av kollektivet. Sluttrapportene oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde
en faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov.
Kollektivet skriver også egne rapporter knyttet til enkeltungdommers fylkesnemndssaker, da på
forespørsel fra barneverntjenesten.
I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutiner vil det fra tid til annen oppstå hendelser som vil
kreve egne rapporter. Dette kan f.eks være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming,
motivasjonsturer og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og tiltakene som
blir iverksatt i forbindelsen med den aktuelle hendelsen. Enkeltvedtak og tvangsprotokoller blir
kontrollert av tilsynet ved hvert besøk.
Ved forespørsel tilbyr vi psykologisk utredning. Utredningen utføres av psykolog tilknyttet
kollektivet og vil faktureres barneverntjenesten etter avtale. Pedagogisk utredning utføres av
lærerne ved Stiftelsens skole eller av den lokale PP-tjenesten.
INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER
GODKJENNING AV ENHETENE
Klokkergårdenkollektivet (15 godkjente plasser), Torpet korttidskollektiv (5 godkjente plasser),
Nyseterkollektivet (6 godkjente plasser) og Lilletorpet minikollektiv (3 godkjente plasser) har
følgende enheter tilknyttet: Korntorpet, Kvernbakken, Austad og Torpet kortidskollektiv.
Enheter
Korntorpet
Godkjente hjemler
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og
5. ledd i kombinasjon med §§
4-12 og 1-3.
Kvernbakken
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og
Antall godkjente plasser
(2) – godkjent som egen enhet
når den ikke brukes som
motivasjonsenhet (vedtak
19.12.11)
28
Austad
4-12 og 1-3.
§§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og
4-12 og 1-3.
motivasjonsenhet.
motivasjonsenhet.
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 29 (33) plasser i Region øst.
Godkjenningen er gjort med hjemmel i lov om barneverntjenester § 5-8 og
godkjenningsforskriftens § 5 av Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst.
-
Vedtak av 30.09.10 godkjenner bruk av Korntorpet til behandlingsformål (motivasjonsturer
og enetiltak) for kollektivene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet
korttidskollektiv, Lilletorpet minikollektiv for en beboer av gangen.
-
Vedtak av 28.03.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til ferie- og fritidsmål. Det stilles krav
om at Kvernbakken brukes frivillig av ungdommene tilknyttet institusjonene.
-
Vedtak av 01.08.11 godkjenner bruk av Torpet som motivasjonsenhet for kollektivene
Klokkergårdenkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Nyseterkollektivet for en beboer av
gangen. Ungdommen på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg lengre enn 14
dager om gangen.
-
Vedtak av 11.08.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til motivasjonsturer for kollektivene
Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv. Ungdom på
motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg ut over 14 dager.
-
Vedtak av 18.12.11 godkjenner bruk av Korntorpet som inntaksenhet for inntil to
ungdommer i de periodene enheten ikke er i bruk som enetiltak eller motivasjonstur.
-
Vedtak av 22.02.12 godkjenner bruk av Kvernbakken som selvstendig enhet med en plass.
-
Vedtak av 02.07.13 godkjenner bruk av Austad en selvstendig enhet med en plass, og som en
del av kollektivene som er lokalisert i Åsnes når enheten ikke brukes som egen selvstendig
enhet, herunder behandlings- og motivasjonsopphold, ferie- og fritidsopphold.
Det heter i godkjenningsbrevene at enhetene er en del av det aktuelle kollektivet som
ungdommen tilhører. Antall plasser er ikke utvidet ved noen av kollektivene. Enhetene kan kun
brukes midlertidig for en ungdom av gangen. Når Korntorpet, Kvernbakken eller Austad
benyttes som enetiltak eller inntaksenhet økes antall godkjente plasser for institusjonen
(kollektivene i øst) fra 29 til 33.
I sin godkjenning av motivasjons- og enetiltakene har godkjenningsmyndigheten vektlagt
følgende: ”Blant de målgruppene som institusjonen er godkjent for vil det fra tid til annen være
behov for å kunne differensiere innholdet i behandlingen. For å kunne individualisere tilbudet er
det nødvendig med fleksibilitet og handlingsrom. Slik godkjenningsmyndigheten ser det, vil det
være en fordel at avdelingene har flere hus enn selve institusjonshuset som kan brukes i
behandlingsøyemed. Gamle Lilletorpet har en avstand til de aktuelle avdelingene som muliggjør
at den ved behov kan brukes faglig som en del av avdelingen.” (Vedtak av 30.09.10)
29
BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING
Korntorpet
Korntorpet er en enebolig beliggende i skjermede omgivelser på Hof Finnskog ca. 12 km fra
Klokkergårdenkollektivet, og ca. 10 km fra riksvei 20.
Fysisk utforming av tiltaket:
1. etg.: Stue, kjøkken, entre, hall, 3 soverom og bad; 84 m2.
Kjeller: Kjellerstue, trapperom, arbeidsværelse/soverom, vaskerom og kjøl/matforåd; 76,8 m2.
Kvernbakken
Kvernbakken har beliggenhet Grue Finnskog i Hedemark. Kvernbakken ligger 51 km fra
Klokkergårdenkollektivet, og ca 25 km fra riksvei 25 (Svullrya).
1 egt.: kjøkken, gang og to soverom; 57,72 m2
2. egt.: Oppholdsrom og soverom; 39,15 m2 (i tilegg lager 18,57 m2)
Kjeller: trapperom, vaskerom, do tillegg til lagerrom; 57,72 m2
Annekset: Stue, kjøkken, gang og tre soverom.
Austad
Austad har beliggenhet 4 km fra Klokkergårdenkollektivet, i sørlig retning (Kirkenær), med tomt
inntil riksvei 2. Det er ca 9 km til kommunesenteret Flisa.
Boligen har et areal på ca. 160 kvm i første etg. Og ca. 50 kvm i 2. etg.
Boligen inneholder bad/wc, fire soverom, stue og andre fellesareal.
INNTAKSENHET
Korntorpet er godkjent med bruksformål som inntaksenhet med inntil to plasser.
Stiftelsen Klokkergården baserer inntak av ungdom i hovedsak via innkjøringsleire. Dette er en
sikker måte å motta ungdom på, og ordningen er med på å sikre de ungdommene som bor på de
ulike kollektivene stabilitet og god forberedelse ved innflytting av nye ungdommer.
For å imøtekomme behovet for å kunne motta ungdom fortløpende har Stiftelsen en egen
avdeling; Torpet korttidskollektiv, for korttidsopphold i påvente av neste innkjøringsleir. Denne
ordningen har vist seg meget vellykket. Behandlingen av ungdommene starter på Torpet, og det
gis relevant skoletilbud ved Stiftelsens skole.
Ungdommene får roet seg, for en periode uten rus, blir adferdskorrigert og er godt forberedt på
hva en kollektivplassering innebærer.
I perioder har det vist seg at kapasiteten på Torpet ikke er tilstrekkelig. Søknadene om plassering
kommer ikke jevnt gjennom året, det er to til tre topper i månedene mars, juni og november. For
å kunne imøtekomme behovene for rask plassering i forbindelse med ekstra stor pågang av
søknader benytter vi i perioder Korntorpet som inntaksenhet for inntil to plasser.
30
Administrasjon og bemanning
Korntorpet vil i de periodene den benyttes som korttidsenhet være administrativt underlagt
Torpet og ha en bemanning på minimum fire ansatte i medleverturnus. Som hovedregel vil 4
medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri. Turnusen vil være
med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med neste som kommer på
jobb. Det vil bli gitt veiledning og opplæring som for ansatte ved Torpet og skoletilbudet vil
tilsvare tilbudet på Torpet.
Målgruppe, målsetting og metodikk
Målgruppe, målsetting og metodikk vil være som for Torpet korttidskollektiv i de periodene
Korntorpet benyttes som inntaksenhet.
ENETILTAK
Korntorpet, Kvernbakken og Austad er godkjent med enetiltak som bruksformål.
Administrasjon
Enetiltakene vil være en del av Stiftelsen Klokkergårdens kollektiv; Klokkergårdenkollektivet,
Torpet, Nyseter og Lilletorpet og administreres fra det kollektivet som har ungdom plassert.
Dette betyr at fag- og personalansvar vil ligge til avdelingsleder ved det kollektivet som benytter
tiltaket.
Ansatte og turnus
Som hovedregel vil 4 medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri.
Turnusen vil være med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med
neste som kommer på jobb.
Oppfølging psykolog
Enetiltakene har tilgang til psykolog som er ansatt i Stiftelsen Klokkergården og som vil følge
opp den enkelte plassering, samt gi veiledning til personalgruppen.
Skole
Stiftelsen Klokkergården har Stiftelsen Klokkergården har samarbeidsavtale med Hedmark
fylkeskommune om drift av internskolen knyttet til våre avdelinger. Skoletilbudet er både på
grunn- og videregående nivå.
Dersom det er mulig å gjennomføre undervisning på skolen vil dette bli gjennomført, men det vil
også kunne gis undervisning i tiltaket.
Målgruppe
Målgruppen tilsvarer avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet og
enetiltaket er godkjent for like plasseringshjemler. Enetiltaket benyttes ved følgende anledninger:
- Ved innsøking til Stiftelsen får vi ved noen anledninger forespørsel om vi kan tilby enetiltak
for ungdommer i en periode før overføring til et større kollektiv.
- For ungdommer plassert i langtidskollektiv hvor det avdekkes behov for tettere og mer
skjermet behandling for en periode. Eventuell overføring til enetiltak foregår i nært
samarbeid med barneverntjenesten, fagteam og foresatte.
31
Målsetting og metodikk
Å plassere ungdom i enetiltak skal som regel ha begrenset varighet. Det vil være to hovedformål
med slik plassering: Forberede ungdom over lenger tid og med tettere oppfølging enn Torpet kan
tilby før overføring til en av Stiftelsens andre kollektiv eller med formål å bryte opp langvarige,
fastlåste situasjoner for ungdommer som allerede er plassert og komme fram til nye veier
framover i Stiftelsen.
Metodene ved enetiltaket er tilsvarende metodene beskrevet under § 2 i dette dokumentet.
Metodene vil naturligvis tilpasses enetiltakets muligheter, begrensninger og den enkelte
plasserings formål.
MOTIVASJONSENHETER
Korntorpet, Kvernbakken og Austad er godkjent for motivasjonstur som bruksformål.
Administrasjon
Motivasjonsturen vil gjennomføres slik som beskrevet i institusjonsplanen og administreres av
det kollektivet som benytter den til motivasjonstur.
Ansatte
Når en ungdom er på motivasjonstur vil det alltid være to medlevere sammen med han/henne.
Innholdet i en motivasjonstur
En motivasjonstur er et individuelt behandlingstiltak utenfor kollektivet for en tidsbegrenset
periode inntil 14 dager. Det er alltid to voksne med på tiltaket sammen med en ungdom.
Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne arbeide konsentrert og uten forstyrrelser med
konflikter eller problemer som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte
ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og
fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten.
Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner, samt å komme i posisjon til
En motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som
har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det
kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid.
Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt
ivaretatt og fått bearbeidet bakgrunnen for turen.
Hvis ungdommen hentes fra rømming, skal ungdommen alltid innom lege for legeskjekk, før
man reiser videre til motivasjonstiltaket.
32
En av hovedhensiktene med tiltaket er relasjonsbygging, samt å komme i posisjon til
En ungdom kan også be om et slikt tiltak hvis han/hun føler behov for å bli ivaretatt alene.
Det er viktig at hvert tiltak har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal
gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at
målet endres i løpet av turen. Ungdommens arbeid med oppsatte mål er helt sentralt. Det er
viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid
etter tilbakekomst til kollektivet. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål
som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra oppholdet utenfor kollektivet.
33
FAGLIG NETTVERK
Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv.
http://samarbeidsforum.org/
og Ideelt barnvernforum www.ideelt.no.
EKSTERNE INSTANSER MED FORMALISERT SAMARBEID
Breisjøseter
Breisjøseter turisthytte er en privateid hytte tilknyttet Den Norske Turistforening, som ligger i
Alvdal Vestfjell.
Region øst har i brev av 16.05.07 godkjent Breisjøseter for bruk i forbindelse med inntak av nye
ungdommer (innkjøringsleir) og for individuelt tilrettelagt tiltak utenfor huset.
Stiftelsen avtaler med vertskapet før hvert inntak, slik at stedet kun er i bruk av Stiftelsen i disse
periodene. Stiftelsen har hatt et langvarig samarbeid med Breisjøseter og vertskapet der.
Skole/praksisplasser
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med egen privatskole. Det er laget tilpassede avtaler med
skolemyndighetene i de tre fylkene hvor kollektivene ligger.
Det er godt samarbeid mellom vår skole og eksterne skoler i kollektivenes nærmiljø. Rektor og
lærere i Stiftelsen Klokkergården skole har også nært samarbeid med et utvalg ulike
arbeidsgivere i nærmiljøene til våre avdelinger, slik at det er et stort utvalg i praksissteder for
ungdom som ønsker å kombinere skole og arbeid.
Barneverntjeneste
Stiftelsen samarbeider med barneverntjenestene som er ansvarlige for de ungdommene som til
enhver tid er plassert i våre 10 avdelinger.
BUFetat
Stiftelsen Klokkergården har etter anbudskonkurranser inngått avtaler om kjøp av faste plasser
med regionene øst, vest og sør i Bufetat, og med Bufdir.
Lege
Ungdommene tilknyttes fastlege ved plassering.
Psykolog
Alle ungdommene får tilbud om psykologbehandling. Klokkergårdens avdelinger på Østlandet
har ansatt egen psykolog med tilholdssted Klokkergårdenkollektivet, men benytter også en
ekstern psykolog. Alle ungdommene som plasseres oppfordres til å gå til individuell terapi hos
psykolog, men tilbudet er frivillig.
Fylkesmannens tilsyn
Det er godt samarbeid med tilsynsmyndighetene fra Fylkesmannen i Hedmark. Vi etterkommer
de pålegg som blir gitt, og har konstruktive meningsutvekslinger. Tilsynet kommer på to
uanmeldte, og to meldte tilsyn pr. år.
34
BUP
Enkelte ungdommer henvises til BUP fra enten fastlege eller barneverntjeneste. Kollektivet har
da hovedansvaret for å følge opp at ungdommen kommer til samtale eller utredning.
Høgskoler
Det er samarbeid med Høgskolen på Lillehammer og i Akershus, som benytter Klokkergårdens
avdelinger på øst som praksisplass for studenter.
Forhold til media
Stiftelsen Klokkergården gir informasjon så langt det lar seg gjøre når ulike representanter fra
media tar kontakt.
Nærmiljø og lokalsamfunn
For oss er det viktig å ha et godt forhold til lokalmiljøet, og en av hovedreglene er ”bygda er
hellig”. Vi har i løpet av årene opparbeidet et godt forhold til både naboer og
samarbeidsinstanser i kommunen. Vi ønsker å benytte oss av naturen, og delta i og være en
ressurs for lokalmiljøet. Det har blitt en fast tradisjon at kollektivet hvert år inviterer naboer og
samarbeidspartnere på julekaffe, samt en grillkveld på sommerstid.
35
§ 3 MATERIELLE KRAV
Klokkergårdenkollektivet - består av 3 bolighus, skolestue med boliger og låve:
Hovedhuset inneholder fellesrom, som stuer, kjøkken, vaskekjeller, samlingsrom, mørkerom og
trimrom. Kjøkkenet har inventar tilpasset storhushold. Stuen er innredet med store sofagrupper.
Spisestuen har langbord og stoler, samt anretningsbenk. I TV- stuen er det murt peis, samt stor
TV, videospiller og DVD- spiller. Trimrommet brukes hovedsakelig til å spille bordtennis og
andre aktiviteter, og innehar for øvrig et utvalg sportsutstyr. Trimrommet kan ryddes og brukes
til samlinger samt kurs/temadager for ansatte. Vaskekjelleren er godt utstyrt, med 4
vaskemaskiner, tørketromler og oppbevaringsplass. I tillegg huser hovedhuset 5 ungdomsrom, 6
kontorer og 5 leiligheter for personale. Det er lagt vekt på en hjemmekoselig atmosfære, uten
”institusjonspreg”. I hovedhuset har vi også badstue. Det er gode muligheter for familien å
benytte seg av stuer og samlingsrom for samvær og tid med hverandre.
”Gamlehuset” inneholder 5 kontorer, 3 ungdomsrom og 1 leilighet for personale. I tillegg er det
to bad i huset. Gamlehuset er det opprinnelige huset på gården, og er koselig, med spesielle rom
og egen atmosfære.
”Rødhuset” rommer 3 store leiligheter for personalet, samt 3 ungdomsrom og 1 gjesterom. I
tillegg har kjelleren lagringsrom for alt sport- og fritidsutstyr.
Låven inneholder stall med plass til 5 hester, båser til kaniner og høner, samt lagringsplass for
dyrefor. Her finnes et velutstyrt ”verksted”, og stor lagringsplass for møbler, bildekk, maskiner,
kanoer etc. I en del av låven finnes også musikkrommet, med instrumenter og annet teknisk
utstyr. Det er også innredet et kontor i låven som disponeres av leder for arbeidslaget ute. Bak
låven er det overbygd parkering for kollektivets biler.
Skolestua sto ferdigbygd i 2006 og inneholder tre kontorer for lærerne, vaskerom, toalett og to
klasserom i første etasje. I andre etasje er det en voksenleilighet, en hybel-leilighet for ungdom,
2 ungdomsbad og 4 ungdomsrom. Den ene av disse leilighetene benyttes i perioder som en
hybelleilighet for ungdommer. I kjelleren er det et stort hobbyrom, samt to store rom som
inneholder alt turutstyr til bruk på motivasjonsturer og innkjøringsleire.
Avdelingens uteareal
Institusjonens uteareal består av hage rundt hovedhuset på to kanter, og en parkeringsplass foran
låven, samt parkeringsplasser ved ”rødhuset” og skolebygget. Det er opparbeidet plen mellom
skolebygg og ”rødhuset”.
Vedlikehold
Klokkergårdenkollektivet er har mye bygningsmasse hvor vedlikehold av bygninger og uteareal
er en kontinuerlig prossess. Det er ikke utarbeidet noen prosedyre for vedlikehold da dette
kontinuerlig blir utført i arbeidslag med ungdommene. Det er ansatt en vaktmestet som har et
delegert ansavar for å følge opp vedlikehold.
Noen oppgaver er for store og tidkrevende til at man kan pålegge arbeidslagene dette. Da blir
fagfolk leid inn, f.eks til maling av huset og store oppusningsoppgaver innvendig. Vi har et fast
firma som vi leier inn til slike oppgaver.
Gjennom årsbudsjettet fastsettes hvilke store vedlikeholdprosjekter/byggeprosjekter som skal
gjennomføres i løpet av året.
36
Fritidsaktiviteter
I nærmiljøet finnes akebakker, skiløyper, badeplasser. Skogen har fine turmuligheter og det
finnes mange fiskeplasser. Budor og Trysil, samt Bränes i Sverige, blir brukt til skiaktiviteter i
vinterhalvåret.
Avdelingens fritidsmateriell
Avdelingen har et godt lager av utstyr til aktiviteter. Det finnes flere par langrennski, snowboard,
kjelker og akebrett. Avdelingen har egen skærgårdsjeep med plass til mange personer, og som
ofte blir brukt om sommeren til vasski og tube. Som inneaktiviteter finnes playstation med
forskjellig tilbehør, mange forskjellige spill og materiell til f.eks jule- og påskeaktiviteter,
symaskin m.m. Det finnes også bordtenninsbord og et velutstyrt hobbyrom.
Det finnes ulike aktivitestilbud i kollektivets nærmiljø; ulike sportsaktiviteter som fotball,
håndball, klatring, innebandy og svømming. Det finnes ulike lag og foreninger som for eksempel
skytterlag, kor, jakt- og fiskeforening etc. Det finnes også et stort aktivitetssenter i kommunen,
med treningssenter, aerobics, spinning, biljard, bordtennis og bowling, samt kafe. Kino finnes
også på Flisa. I tillegg finnes et ungdomshus på Flisa som gir tilbud om konserter,
musikkverksted og rusfritt diskotek.
Kollektivet har klatring som satningsområde. Kollektivet har samarbeid med klatreklubb på Flisa
som gjennomfører både klatrekurs og sikringskurs for ansatte og ungdommer. Dette
gjennomføres i klatreveggen på aktivitetssentret
Prosedyre for å holde tilfredsstillende hygienisk standard
- Fellesareal vaskes hver ukedag. I helgene blir bad og kjøkken vasket av fellesarealet. Dette
gjøres av medlevere og ungdommer.
- Ungdomsrom blir vasket hver tirsdag og fredag av ungdommen selv. Medlevere sjekker at
vasken er utført tilfredsstillende.
- November og deler av desember benyttes til husvask av hele kollektivet.
- Alle ungdommer har egen skittentøyskurv på rommet sitt. Ungdommene får tildelt faste
vaskedager gjennom uken.
- Fellesklær og utstyr (som sengeklær) vaskes fortløpende.
37
§ 4 AVDELINGENS LOKALISERING
Klokkergårdenkollektivet ligger 7 km fra nærmeste tettsted som er Flisa. Flisa har skoletilbud til
og med videregående skole med flere studieretninger. Kommunen (Åsnes) har et godt
barnehagetilbud, og har et overskudd av barnehageplasser.
Klokkergårdenkollektivet ligger landlig til, men er likevel sentralt med dagens offentlige
kommunikasjonsmuligheter. Det er 16 mil til Oslo, 8 mil til Budor og ca. 10 mil til Trysil. Fra
kollektivet til Oslo Lufthavn er det 13 mil.
Timeekspressen har rute mellom Hamar og Oslo via Flisa, og har avganger hver time på
ukedager. Denne korresponderer med busser til Oslo Lufthavn.
Ansatte kommer seg lett til Flisa, og blir hentet på bussterminalen dersom de ikke kommer med
bil.
38
§ 5 KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE
Se vedlegg 35: Oversikt over ansatte.
OVERSIKT OVER ANSATTES KOMPETANSE
Stillingsplan Klokkergårdenkollektivet:
1 avdelingsleder
2 ledende miljøterapeuter
1 dag miljøarbeiderstillinger
12 medleverstillinger (miljøarbeider/miljøterapeut)
1 ungdomspraktikant (regnes inn i tabell under)
Stillingsplan administrasjon øst:
1 daglig leder
2 familiehjem/hybelkonsulenter
1 psykolog
1 fagkonsulent
1 kontorfullmektig
1 vaktmester
Faktisk arbeidsstyrke per dato 18.03.2013
Fyll ut tabellen med faktisk arbeidsstyrke i miljøet per avdeling per dato.
Avdeling
Administrasjon region Øst
Kategori
Totalt antall
Herav
Herav
Totalt antall
ansatte i
menn
kvinner årsverk i
kategorien
kategorien
Har 3-årig
barnevernfaglig
og/eller
sosialfaglig
utdanning eller
mer*
Har ikke 3-årig
barnevernfaglig
og/eller
sosialfaglig
utdanning eller
mer.
Gjennomsnittlig
arbeidserfaring
i kategorien
5
2
3
5
10 år
2
1
1
2
10 år
*Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har
barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse.
39
Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv:
Kategori
Totalt antall
Herav
Herav
Totalt antall
Gjennomsnittlig
ansatte i
menn
kvinner årsverk i
arbeidserfaring
kategorien
kategorien
i kategorien
0
0
Fyll ut tabellen med faktisk arbeidsstyrke i miljøet per avdeling per dato.
Avdeling
Klokkergårdenkollektivet
Kategori
Totalt antall
Herav
Herav
Totalt antall
ansatte i
menn
kvinner årsverk i
kategorien
kategorien
Har 3-årig
barnevernfaglig
og/eller
sosialfaglig
utdanning eller
mer*
Har ikke 3-årig
barnevernfaglig
og/eller
sosialfaglig
utdanning eller
mer.
Gjennomsnittlig
arbeidserfaring
i kategorien
11
3
8
11
2,5 år
6
4
2
6
2,5 år
*Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har
barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse.
Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi,
samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller
sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det
samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen
retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes
med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe.
Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv:
Kategori
Totalt antall
Herav
Herav
Totalt antall
Gjennomsnittlig
ansatte i
menn
kvinner årsverk i
arbeidserfaring
kategorien
kategorien
i kategorien
Lærer m/
videreutdanning
spes.ped
40
INTERN OG EKSTERN VEILEDNING.
Individveiledning utføres kontinuerlig av hver enkelt avdelingsleder. Fokuset for slik veiledning
er knyttet til medarbeiderens forståelse av behandlingsideologi, behandlingsrelasjon og konkret
utførelse av arbeidsoppgaver. Individveiledning kan ønskes av medarbeider og settes opp i fast
syklus.
Gruppeveiledning utføres av intern fagkonsulent avhengig av hva hver enkelt avdeling har behov
for til enhver tid. Veiledningen har følgende fokus:
- Avdelingenes diskusjonsprosess knyttet til behandlingsfokus for hver enkelt ungdom.
- Gruppa og enkeltmedarbeiders forståelse av interne metoder.
- Fagfokus på interne og eksterne metoder/teorier
- Fokus på gruppe som metode; samkjøring og teamutvikling
Avdelingene benytter seg også av både ekstern psykolog og psykolog ansatt i Stiftelsen for
veiledning i forhold til psykologiske problemstillinger.
Ekstern veiledning blir brukt ved behov og i opplæringsplan.
OPPLÆRINGSPLANER, KOMPETANSESTRATEGI OG
MEDARBEIDERSAMTALER
Opplæringsplan
Opplæring av nyansatte:
Alle nyansatte skal gjennomgå et introduksjonsprogram. Dette er et strukturert opplæringsprogram over 5 måneder som skal bidra til at den nyansatte får nødvendig informasjon og
opplæring. Opplæring skal blant annet gis i interne rutiner, lovverk, forskrift, metoder, innføring
i Basisdokument og tariffavtale. Alle nyansatte får en introduksjonsmappe hvor nyttig og viktig
informasjon gjøres lett tilgjengelig for den enkelte ansatte.
Nyansattseminar del 1 og 2:
Begge arrangeres to ganger i året (vår og høst) av Stiftelsens fag- og opplæringskonsulenter.
Seminarene varer i 3 dager, trinn 1 holdes i administrasjonen, trinn 2 holdes fortrinnsvis på
Måløykollektivet.
Seminar trinn 1 inneholder opplæring i:
- Stiftelsens historie og organisatoriske oppbygning
- Barnevernslov og rettighetsforskriften
- opplæring i faseprogram
- medleverskap/voksenrollen på kollektivet
- historie- og målarbeid
- samlingsstrukturer og -teknikker
- arbeidslag.
I tillegg inviteres tidligere ungdom for å si noe hvordan de opplevde tiden hos oss; hva som var
nyttig i behandlingen.
Utekontakten i Oslo kommer og informerer om hva som rører seg i ungdomsmiljøene.
41
Seminar trinn 2 inneholder opplæring i:
- Stiftelsens metodegrunnlag
- Voksenrollen
- Aktuelle fagteorier
- Øvrig innhold er basert på den enkelte avdelingen sin kompetansekartlegging og behov sett ut i
fra dette.
Innføring i lovverk; rettighetsforskriften
Det gis innføring i Barnevernloven og rettighetsforskriften på nyansattseminar. I tillegg
arrangeres temadager knyttet til lov og forskrift. Personalseminarene blir også brukt til
gjenomgang og drøftinger rundt dette temaet.
Personalmøter blir også jevnlig benyttet til å drøfte problemstillinger knyttet til lov og forskrift.
Ansatte i Stiftelsen er opptatt av å være ryddig i forhold til lovverk, dette bidrar til at vi fremstår
som troverdige voksne overfor ungdommene. Vi er opptatt av å begrense tvangsbruken i størst
mulig grad, og disse drøftingene er med på å bidra til dette.
Klokkergårdenkollektivet har en god dialog med tilsynet, og tar kontakt for å drøfte ulike
juridiske problemstillinger man kommer opp i.
Innføring i lovverk og forskrift er en del av den introduksjonsprogrammet, samt skriving av
enkeltvedtak og tvangsprotokoll. I tillegg får hver nyansatt en introduksjonsmappe med mye
nyttig informasjon, og i denne mappen ligger barnevernloven, samt rettighetsforskriften med
kommentarer.
Generell opplæring
Alle ledere som ikke har helselederutdanning, gis tilbud om denne på BI.
Det gjennomføres personalseminar hvert år, og her har man blant annet intern kursing i tegn og
symptomer, førstehjelp, rettighetsforskriften, konflikthåndtering og andre aktuelle temaer.
Psykologen gjennomfører temadager knyttet til temaer som utviklingspsykologi, krisepsykologi,
selvskading m.v. Personalet melder selv behov for temaer.
Det gjennomføres temadager med fokus på interne metoder avholdes jevnlig. Man prøver å få til
en temadag i måneden. Det siste halvåret har fokus vært innføring i arbeidslag og målarbeid.
Avdelingen vil fremover jobbe med voksenrollen og gruppeprosesser på kollektivet, da
kollektivet har flere nyansatte og man trenger derfor et høyt faglig fokus på disse områdene.
Av ekstern opplæring ligger konflikthåndtering ved Vergegruppen og tegn- og symptomkurs
ved Politihøyskolen fast inne i opplæringsplanen.
Det gjennomføres årsplansarbeid en gang hvert år. Da benytter man velkjente analyseverktøy for
å kartlegge hva som er avdelingens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ut fra denne setter
man opp en årsplan med ulike fokusområder. Ut i fra dette setter man opp hovedmål og tiltak
som man jobber etter. Arbeidet evalueres da man er ferdig med et fokusområde for å se om man
har nådd de målsettingen man har satt seg.
42
Medarbeidersamtaler
En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på
gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventningar og samordne den
ansatte og arbeidsplassens behov.
Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid
og det settes av rikelig med tid. Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder.
Det lages en skriftlig avtale/plan når samtalen har funnet sted med gjensidige forpliktelser og
forventninger mellom leder og den ansatte.
Klokkergårdenkollektivet gjennomfører minst en medarbeidersamtale med samtlige ansatte i
løpet av året.
ARBEIDSTIDSORDNINGEN OG VALG AV TURNUS OPP MOT MÅLGRUPPE,
MÅLSETTING OG METODIKK
Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i
arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få
personer å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet
gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og
ungdommer.
Vi mener at forandring av enkeltindividet skjer i fellesskapet, ingen skal behøve å gjennomgå
denne endringsprosessen alene. Medleverskapet gir ungdommene mulighet til deltagelse i et
fellesskap.
Medleverskapet gir unike rammer for behandling. Boformen gjør at ungdom og voksne møtes
over tid, de voksne vil være tilstede for ungdommen i hele behandlingsforløpet. Det at voksne er
med ungdommen i ulike settinger, og står sammen med ungdommene når situasjoner blir
vanskelige, gjør at de voksne oppleves som trygge og gode voksenmodeller. Andre faktorer som
fremmer relasjonsbyggingen er nye erfaringer og positive mestringsopplevelser. Totalt sett får
voksne et helhetlig bilde av den enkelte ungdom, og kan gi åpne og direkte tilbakemeldinger på
ungdommens utvikling. Dette gjør at voksne kommer i god posisjon til den enkelte ungdom.
Medleverskapet gjennomføres ved at mannlige og kvinnelige miljøterapeut/miljøarbeider jobber
i team i to uker. I den første uka jobber de sammen med et annet team og uke to med et tredje
team. Ved at teamene stadig overlapper hverandre med en uke skaper det stor kontinuitet og
samkjøring for både ungdom og voksne.
Medleverskapet skaper et trygt bomiljø både for voksne og ungdom da voksne er tilgjengelige 24
timer i døgnet.
Gjennom medleverskapet blir forholdene lagt til rette for å bygge relasjoner til ungdommene.
Oppfølgingen blir kontinuerlig, og langt mer helhetlig en det som ville være mulig med skift
ordning eller kortere arbeidsperioder. Vi ser relasjonene som en av de viktigste faktorene i
behandlingen vår, og mener det er gjennom disse vi har best mulighet til å veilede og påvirke
ungdommene.
43
Relasjonsbygging gjennomføres ved at voksne er deltagende i ungdommens hverdag og fritid. I
løpet av dagen prates det om ting/temaer ungdommen lurer på eller jobber med. På samling og i
løpet av dagen får ungdommen positive og konstruktive tilbakemeldinger både fra voksne og
andre ungdommer. Ved å følge ungdommen over en lengre periode blir de sikrere på voksne og
får nye mestringsopplevelser.
STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN
Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i
ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. Det er Stiftelsens overordnede mål om
å gi tilbud til ungdom med rusog atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i
organisasjonen. Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i
beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. Det skal herske en kultur der materielle
og personlige ressurser skal tas vare på. Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt
og nøktern måte. Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på avdelingsnivå.
Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett.
Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å
bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. Det skal være rask og effektiv
behandling av alle vesentlige saker.
Det er også utarbeidet ledelsesprinsipper og samspillsprinsipper som benyttes i Stiftelsen: Ledere
på alle nivåer skal utføre sitt lederansvar med vekt på: mål og resultater, faglig ideologi, tydelig
kommunikasjon, reelt samarbeid, utvikling av medarbeidere, delegering, å skape entusiasme og
forbedringer. Alle ledere må være åpne for en vurdering av hvordan de fungerer både av sin
overordnede og sine underordnede.
Vi arbeider med vår organisasjonskultur kontinuerlig, gjennom utarbeidelse og evaluering av
ledelsesprinsippene, veiledning, personalmøter og seminarer, medarbeidersamtaler og
ledersamtaler, temadager, HMS-arbeidet, brukerundersøkelsene og gjennom hele tiden å holde
Stiftelsen mål for arbeidet med ungdommene i fokus.
Stiftelsen har en kultur for aktivt å bruke vår internkontroll som et verktøy for kontroll og styring
av den daglige driften. Dette for å bidra til kvalitetsforbedring og forebygge svikt og uheldige
hendelser. Vi ser det som viktig å kontinuerlig utvikle og fremme kvaliteten på våre tjenester,
slik at ungdommene som bor på avdelingene får god behandling og at deres rettigheter blir
ivaretatt.
44
§ 6 OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER
Vi oppfordrer ikke ungdommen til å ha store pengebeløp liggende på rommet. For oppbevaring
av og penger får ungdommen et eget pengeskrin når han/hun kommer til
Klokkergårdenkollektivet. En nøkkel til skrinet oppbevares av ungdommen selv, reserevenøkkel
holdes innelåst på kontoret til kontorfullmektig. Pengeskrinet oppbevares også på dette kontoret.
Dette kontoret er alltid låst når det ikke er noen til stede.
Verdigjenstander tilhørende ungdommer blir låst inne på kontoret til avdelingsleder, eiendeler
oppbevares her i et eget låst arkivskap. Alle eiendeler kvitters ut og inn av ansatt og ungdom på
egne skjemaer.
Avdelingene er også behjelpelig med å opprette konto i banken for ungdommen. Til denne
kontoen overføres ungdommens barnetrygd, og eventuelle penger ungdommen ønsker å spare til
senere.
Eiendeler som blir beslaglagt fra ungdommen blir oppbevart på samme sted som
verdigjenstandene, og levert tilbake ved utflytting. Ungdommen kvitterer på egen skjemaer for
de innleverte/beslaglagte gjenstander.
Rutine knyttet til dette finnes i Basisdokument prosedyrer som er ligger lett tilgjengelig på
kontoret til de ansatte, samt hos avdelingsleder og daglig leder.
45
§ 7 MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING
Stiftelsen har ikke inngått avtale om medisinsk tilsyn; det er ikke knyttet en institusjonslege til
kollektivet.
Klokkergårdenkollektivet etterser at alle ungdommene meldes inn i kommunens fastlegeordning
ved inntak. Dette skjer ved at medlever og ungdommen ordner dette via NAVs hjemmesider.
Det er i hovedsak to leger som blir benyttet, en kvinnelig og en mannelig lege.
Klokkergårdenkollektivet inviterer fastlegene til samarbeidsmøter en gang pr. kvartal, i
samarbeid med de andre kollektivene i kommunen.
Klokkergårdenkollektivet benytter seg av den offentlige tannhelsetjenesten i Åsnes kommune.
Vedlegg til institusjonsplanen:
- Faste rutiner ved inntak på langtidsavdeling – se vedlegg nr. 1
- Prosedyre for medisinsk bistand under innkjøringsleir – se vedlegg nr. 2
- Prosedyre for ivaretakelse av ungdommens somatiske helse – se vedlegg nr. 3
- Prosedyre for medisinhåndtering – se vedlegg nr. 4
- Prosedyre for ivaretakelse av ungdommer med særlig farlige og smittsomme og sykdommer
– se vedlegg nr. 5
- Prosedyre for ivaretakelse av ungdommenes psykiske helse – se vedlegg nr. 6
Rutine og prosedyrer knyttet til dette finnes i ”Basisdokument prosedyrer” som er ligger lett
tilgjengelig på kontoret til medleverne, samt hos avdelingsleder og daglig leder.
46
§ 8 OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Konsesjon fra Datatilsynet ble gitt i brev derfra 21.10.04. Fortsatt konsesjon er gitt 14.02.07.
Ungdommen blir i begynnelsen av oppholdet informert om innsynsrett i egne eksterne
dokumenter. Alle offentlige dokumenter blir gjennomgått sammen med ungdommen.
Ungdommen kan til enhver tid be om å få lese eksterne dokumenter som omhandler dem. Vi
oppfordrer ungdommen til å lese sine rapporter, utredninger og handlingsplaner sammen med
voksne slik at eventuelle misforståelser og spørsmål kan oppklares.
Alle personopplysninger og dokument i forhold til den enkelte ungdom oppbevares i låst
arkivskap på kontoret.
Opplæring vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger inngår som en del av
opplæringen av nyansatte ved avdelingene.
Prosedyren for informasjon om beboerens rettigheter, blir oppbevart i Basisdokument- håndbok
fag.
Prosedyrene/rutine for oppbevaring og behandling av personopplysninger, opplæring av ansatte
og blir oppbevart i Basisdokument/personalhåndbok for organisasjon.
Ved brudd på taushetsplikt blir det gitt skriftelig advarsel, eller det vil bli vurdert ut i fra
alvorlighetsgrad en politianmeldelse.
47
§ 9 UNGDOMMENES MEDVIRKNING
Kollektivene har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive
mestringsopplevelser. Ungdommene oppfordres til å fylle sin egen hverdag med ulike aktiviteter,
enten organiserte eller uorganiserte. Avdelingene arrangerer egne aktiviteter, men ungdommen
har også mulighet til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet, og avdelingen er behjelpelig med å
finne ut hva som finnes ut fra den enkeltes interesser.
Hver morgen gjennomføres det en morgensamling der ungdommen har mulighet til å komme
med ønsker om gjøremål og aktiviteter. I tillegg skriver ungdom fra fase 2 egne ukeplaner i
samråd med kollektivet for å planlegge sin egen uke.
For å opprettholde hyggelige og hjemmekoselige omgivelser må alle ta del i den daglige driften
av huset. Alle har faste plikter, som renhold, middagslaging og oppvask, slik at vi til enhver tid
har det ryddig og pent i kollektivene.
Ungdommer i høyere faser kan også få ansvar for å lede samlinger på kollektivet. Dette er en
utfordrings ungdommen ønsker seg og som det ligger en stor mestringsopplevelse i.
Det gjennomføres også temasamlinger på kollektivet som kan omhandle en gjennomgang og
drøfting av regler og rutiner, hvordan vi ønsker å ha det på kollektivet, hvordan alle kan bidra til
en trygg og god ramme rundt samlinger etc. Ungdommenes medvirkning på disse type samlinger
er helt essensiell slik at de selv kan føle at de har et eierforhold til hvordan de vil ha det i
hjemmet sitt.
Ungdommer kan også bli gitt ansvar for å arrangere en helgetur eller aktivitet. De får da et
budsjett som de må forholde seg til, og arrangerer da tur/aktivitet ut i fra dette.
Ved Klokkergårdenkollektivet har man innført en ordning med en valgt tillitsvalgt blant
ungdommene. Denne leder møter med ungdommene til stede, hvor alle blant annet kan komme
med ønsker i forhold til fellesaktiviteter, at man ønsker endringer/drøftinger i forhold til regler
og rutiner ved kollektivet – og ellers andre temaer som angår ungdomsgruppa. Ungdommene
skriver selv referat fra disse møtene, og den tillitsvalgte har etter møte med ungdomsgruppa,
møte med avdelingsleder. Det gis her tilbakemelding på de sakene ungdommene har tatt opp på
møtet.
48
§ 10 -14 INTERNKONTROLL
Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha
det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om
barneverntjenester.
Internkontroll innebærer at institusjonen blant annet skal:
ORGANISERING AV STIFTELSEN KLOKKERGÅRDEN
/KLOKKERGÅRDENKOLLEKTIVET
Styret er Stiftelsen Klokkergårdens øverste organ. Det har seks medlemmer hvorav en er
styreleder, en er representant fra Aksjonen mot narkomani (LMS), og to er ansattes
representanter. Administrasjonssjefen er styrets sekretær. Assisterende administrasjonssjef har
møterett. Økonomisjef møter i budsjett- og regnskapssaker. Administrasjonssjef er delegert
myndighet på alle områder. Myndighet er videre delegert til daglig leder øst og vest, og til
avdelingsledere.
Administrasjonssjefen innkaller til ALT (administrativt lederteam), hvor ass. adm.sjef, de
daglige lederne og rektor møter. Møtene gjennomføres ca. seks ganger i året.
ALT skal:
- drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker
- drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene
- fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter m.v.
- en kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og
lederutvikling.
- drøfte mål og strategier.
UALT (utvidet administrativt lederteam) innkalles også av adm.sjef, og avholdes ca. fire ganger
i året. Møtene avholdes som regel over to – tre dager. I disse møtene drøftes faglige og
administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde vår felles forståelse og
samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en stiftelse. Ledergruppas ansvarsområde er:
- drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker
- drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene
- utarbeide mål og strategier
- delta i drøftinger om organisasjon -, fag- og lederutvikling
- ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i stiftelsen.
I det daglige er det avdelingslederne som har det faglige ansvaret for ungdommene. De er
delegert økonomi- og personalansvar. Avdelingslederne i hver region deltar i lederteam med
daglig leder, hvor faglige og personalmessige spørsmål diskuteres. Avdelingslederne har ansvar
for sin avdelings budsjettoppfølging, og de har ansettelsesmyndighet i sin avdeling.
Avdelingslederne har ansvar for å sikre at de ansatte har tilgang til og kunnskap om aktuelle
lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. Avdelingslederne har ansvar for å sørge for at
de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen fagområdet, samt om institusjonens
internkontroll. Avdelingslederne skal sørge for at de ansatte samarbeider godt med
barneverntjeneste og fagteam i oppfølgingsansvaret for den enkelte ungdom.
49
Fullstendig organisasjonskart, se vedlegg nr: 27.
Klokkergårdenkollektivet har en avdelingsleder som jobber mandag 14.00-22.30 og tirsdagfredag kl. 08.00 – 15.30. Avdelingsleder er utover dette tilgjengelig på telefon. Når
avdelingsleder ikke er tilstede er det ledende miljøterapeut som har ansvar for å følge opp det
behandlingsmessige og at strukturen opprettholdes på avdelingen. Det er to med dette ansvaret
på kollektivet, som går i motsatt medleverturnus. Ledende miljøterapeut har ikke personalansvar.
I tillegg bytter medleverne på å ha ukesansvaret, dette ansvaret består av å lede samlinger og
styre det daglige som skjer.
Det er en dagansatte på kollektivet, som har fagansvar for arbeidslag. I tillegg er det en
vaktmester og en kontorfullmektig, organisert under ad. Region Øst, fysisk plassert inne på
kollektivet.
Målgruppe for kollektivet er ungdom fra 13-18 år med rusog atferdsproblemer. Noen
ungdommer har behov for en umiddelbar plassering for å komme bort fra et destruktivt miljø, og
kan da plasseres på Torpet, kortidsavdelingen. Alle ungdommer gjennomfører innkjøringsleir før
de plassers på kollektivet.
Plasseringene er hjemlet i Lov om barneverntjenester §§ 4-25, 4-24, 4-26, noen ganger i
kombinasjon med § 4-12. Ungdommer i hybel/familiehjem plasseres etter § 4.4, 2. og 5. ledd.
Klokkergården benytter ungdomsansvarlige, og det skal tilstrebes at disse går i motsatt turnus.
Ved en slik fordeling har ungdommen hovedsakelig en ungdomsansvarlig på jobb til enhver tid.
Ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen
frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med
barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens
utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte.
I tillegg til ungdomsansvar har de ulike medarbeiderne mer ansvar i forhold til ulike
ansvarsområder som bil/båt, utelag, innelag, kontor, tur/fritid, brannvern, hobby, turkjeller.
ORGANISERING OG LEDELSE
1) Definisjon av ” ledelse”
Som leder i Stiftelsen Klokkergården forventes det av deg at du:
• gjennom samspill med dine medarbeidere og kolleger når målene som er avtalt med din
leder
• uttrykker og etterlever Stiftelsens verdigrunnlag og fagteorier
• er et eksempel til etterfølgelse
• oppmuntrer til teamspirit
50
2) Resultatområder
Kjernen i ledelse er å oppnå resultater. Ledere i Stiftelsen Klokkergården skal, innenfor gitte
rammer (lovmessige, faglige, etiske og økonomiske), oppnå resultater på følgende områder:
• mål fastsatt innenfor eget ansvarsområde
• bidra til Stiftelsen som helhet
• utvikle egen kompetanse både faglige og ledelsesmessige
• utvikle medarbeidernes kompetanse
• realisere Stiftelsens normer og verdier
3) Prinsipper for samspill
Lederansvar
Lederansvar innebærer at ledere påtar seg ansvar for alt som utføres innenfor eget
ansvarsområde, og å bidra til utvikling av Stiftelsen Klokkergården som helhet. Dette betyr at:
• ledere kan ikke delegere fra seg sitt ansvar
• lederansvaret er forbundet med stort personlig ansvar
• lederansvaret innebærer høy grad av tilgjengelighet
• ledere gir hverandre tilbakemeldinger
Lojalitet
For at Stiftelsen Klokkergården skal lykkes med sin virksomhet, krever dette at ledere lojalt
følger opp mål, beslutninger og vedtak som er fattet. Ledere skal:
• argumentere for sitt standpunkt før det tas beslutning
• bidra til iverksettelse av beslutninger selv om disse ikke er i samsvar med egne
vurderinger
Mål
Utarbeidelse av mål er viktig for at ledere og medarbeidere skal vite hva de skal arbeide mot.
Målene skal avspeile at Stiftelsen Klokkergården er til for ungdommene og deres familier.
Ledere har ansvar for:
• at det utarbeides mål innen sitt ansvarsområde i samsvar med overordnede mål og
rammer
• å sikre motivasjon og forpliktelse ved å involvere medarbeidere ved fastsettelse av mål
• at alle arbeider målrettet
• oppfølging og tilbakemelding til ansatte for å sikre at målene nås
• at målene er S-M-A-R-T-E (spesifikke-målbare-aktuelle-realistiske-tidsavgrensedeenkle).
Kommunikasjon
Ledelse utøves gjennom samhandling med andre i organisasjonen. God samhandling krever god
kommunikasjon som innebærer at:
• kommunikasjon mellom leder og medarbeider skal preges av respekt og tillit, saklighet
og åpenhet
• leder skal oppmuntre til stimulerende meningsutveksling
• ledere skal tilrettelegge for god dialog og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser
51
Delegering
Det forventes at ledere bruker delegering aktivt, fordi dette fører til utvikling av medarbeidere
og effektiv tidsutnyttelse. Delegering innebærer at medarbeider gis myndighet til å utføre
bestemte oppgaver og ut fra følgende forutsetninger:
ledere kan delegere oppgaver når medarbeider har kompetanse og er motivert
delegering fritar ikke leder for ansvar
leder må holde seg à jour med oppgaver som er delegert
Rollemodell
Realisering av Stiftelsens normer og verdier er en sentral målsetting. Det forventes at ledere
utviser høy etisk og moralsk standard i sitt daglige arbeid og at de:
• handler i samsvar med Stiftelsen normer og verdier
• er eksempel for etterfølgelse
• oppmuntrer kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme
Utvikling av medarbeidere
For å sikre gode resultater er det nødvendig at ledere kontinuerlig bidrar til å utvikle og bygge
opp sine medarbeideres kompetanse gjennom å:
• gi utfordrende oppgaver under veiledning og oppfølging
• gi tilbakemelding på arbeidsutførelse
• sørge for opplæringstilbud
• utarbeide planer for opplæring
ANSATTE TILGANG TIL OG KUNNSKAP OM AKTUELLE LOVER OG
FORSKRIFTER SOM GJELDER FOR INSTITUSJONEN
På hver avdeling er det utarbeidet oversikt over dokumenter, lover og forskrifter som inngår i
internkontrollen.
Se § 5e: opplæringsplan
Lovverk og forskrifter ligger lett tilgjengelig inne på felles personalkontor, avdelingsleders
kontor og daglig leders kontor. Alle nyansatte får kopi av rettighetsforskriften i sin
introduksjonsmappe. Ellers er Lovdata.no alltid tilgjengelig for alle ansatte.
I forhold til kunnskap om aktuelle lover og forskrift – se § 5 e: opplæringsplan.
Behandlingsmøter avholdes en gang i uken for å sikre progresjon i behandlingen til den enkelte
ungdom. Det er behandlingsmøtets mandat å bestemme hvilke nye eller endrede tiltak som skal
iverksettes. Målsettingen med møtet er å planlegge behandlingsforløpet for den enkelte ungdom,
legge strategier og samkjøre voksengruppa i arbeidet overfor den enkelte ungdom. Kollektivets
ledelse og miljøarbeidere/-terapeuter deltar på behandlingsmøtene. På hvert møte blir det videre
behandlingsforløpet for ungdommer diskutert. Utover dette blir akutte spørsmål og situasjoner
rundt enkelte ungdommer diskutert. Ved å gjennomføre reflekterende team voksen og ungdom
får voksne delt sin erfaring og opplevelser med hverandre og får en større felles plattform for
videre behandling. Avdelingsleder leder eller ledende miljøterapeut møtet og har ansvar for å
sikre at alle ungdommenes behandlingsforløp blir jevnlig vurdert.
52
Ukesansvarlig har ansvar for å skrive en overlapping på alle ungdommene. I overlappingen
skrives det hvordan ungdommene har fungert, spesielle situasjoner som har oppstått og om
eventuelle viktige samtaler med foreldre/foresatte, saksbehandler eller andre personer. I tillegg
har ukesansvarlig overlapping muntlig med alle som kommer på jobb etter en friperiode.
Hensikten med dette er å sikre at informasjon om ungdommen videreføres til de nye som
kommer på jobb.
Ansvarsgruppemøter har barnevernstjenesten ansvar for å innkalle til. På disse møtene deltar
ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt
kollektivets skoleansvarlig og ledelse. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor
ofte man holder slike møter. Som regel hver 3-4.mnd. Barneverntjenesten skal skrive referat fra
møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle impliserte er samlet for å
evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og
handlingsplaner gjennomgås på disse møtene.
Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere
hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten
og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene
kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.
I tillegg til de ulike møtene ringer vi foreldre/foresatte og saksbehandlere ukentlig for å
informere om hvordan det går.
For å sikre kvaliteten ved den enkelte avdeling og med den enkelte ungdom gjennomfører
Stiftelsen Klokkergården en årlig evaluering av arbeidet ved avdelingene. Dette gjennomføres
ved årlige brukerundersøkelser på våre avdelinger
Undersøkelsen er utarbeidet av psykolog John Agnar Johansen.
De som svarer på spørsmål i evalueringen er foreldre/foresatte, barneverntjenestene, fagteamene,
ungdommene, avdelingslederne, medleverne og faglig/administrativ ledelse.
Alle informantene fyller ut et spørreskjema som er utarbeidet spesielt for hver gruppe og alle
besvarelsene er anonyme og blir behandlet konfidensielt.
På bakgrunn av svarskjemaene utarbeider John Agnar Johansen et skåringsskjema for hver
gruppe informanter og en rapport for hver avdeling som oversendes Stiftelsens faglige og
administrative ledelse. I rapporten blir resultatene samlet og framstilt som et gjennomsnitt med
vekt på hva som bør endres og hva som fungerer bra. Rapportene blir gjennomgått med alle
ansatte på hver avdeling i fbm. årsplansarbeidet.
Evalueringen gjennomføres regelmessig, og årets resultat blir sammenlignet med de foregående.
Målet er å få jevnlig tilbakemeldning på kvaliteten av det arbeidet som utføres, og om
avdelingene utvikler seg i positiv retning. Skårene i evalueringene vil gjenspeiles i målsettingene
i avdelingenes årsplan.
Ut i fra resultatene vil vi kunne danne oss et bilde av hvilke områder som fungerer som forutsatt
og hvilke områder som bør forbedres.
53
Det gjennomføres jevnlig kontroll av det elektriske anlegget av Arneberg Elektro.
Det gjennomføres jevnlig kontroll av bygningsmasse av BB Eigedom.
Det gjennomføres vernerunder etter gjeldende lovgivning.
Mattilsynet gjennomfører rutinemessige kontroller.
Kontroll av branntekninsk gjennomføres av GH Brannsikring.
HMS ARBEID
Stiftelsen Klokkergården har valgt hovedverneombud og tre verneombud som har ansvar for å
ivareta HMS arbeidet. Hovedverneombudet har et overordnet ansvar, og de tre verneombudene
har ansvar for avdelingene på vestlandet, Oslo og Vestfold, og østlandet.
Hovedverneombud og verneombudene blir valgt for 2 år på det årlige personalseminaret for hele
Stiftelsen.
Verneombudet for region øst har ansvar for den direkte kontakten med de ansatte. Dette blir fulgt
opp ved at verneombudet har regelsmessig telefonkontakt med den enkelte avdeling. I tillegg er
det faste treffpunkt, personalmøter, hvor HMS-arbeidet er et tema.
Det gjennomføres vernerunde ved de enkelte avdelingene en gang i året hvor en representant fra
ledergruppen deltar sammen med verneombudet. Referat fra vernerunden er tilgjengelig for de
ansatte på HMS-sidene våre på nettet.
Verneombud har også ansvar for å utarbeide en handlingsplan for avdelingene på bakgrunn av
tilbakemeldinger fra personalgruppen og vernerunden. Handlingsplanen er tilgjengelig for
personalet på HMS-sidene.
Det gjennomføres minst fire AMU-møter (arbeidsmiljøutvalg) hvert år. Her deltar fire fra de
ansatte og fire ledere. (Fra de ansatte møter hovedverneombud og verneombudene for de ulike
avdelingene). Dersom avvik oppdages, lages det en plan for hvordan dette skal rettes opp. Planen
fastsetter tidspunkt for når endringene skal være gjennomført, og hvem som har ansvaret.
Referat fra AMU møtene ligger tilgjengelig for personalet på HMS-sidene.
-
Reviderer institusjonsplan.
Revidere prosedyrehåndbok fortløpende, samt håndbok fag.
Ansettelsesrutiner sikrer 50 % faglærte på kollektivet til enhver tid.
Tilrettelegger for kompetanseheving gjennom intern og ekstern kursing/skolering.
Byggtekniske kontroller og ettersyn annet hvert annet år, og vi gjør kontinuerlige
utbedringer etter behov.
Kontinuerlig gjennomgang av uterområder, innemiljø, fritidsmateriell og annet
nødvendig utstyr. Dette gjøres ved bruk av egen ansatt vaktmester, bruk av
personalmøter, lederteam og evaluering på årsplan.
Tilrettelegger for en aktiv fritid for ungdommene i nærmiljø.
Sikker innlåsing av personalopplysninger i godkjente arkivskap. Kontorene er til
enhver til låst.
Egen tillitsvalg i ungdomsgruppa som tar opp fellessaker som gjelder hele gruppen.
Ungdommer er selv delaktige i valg av egen aktivitet, de deltar aktivt på samlinger
og i utførelese av oppgaver gjennom dagen.
Ungdommer gis ansvar for planlegging og gjennomføring av helgeaktiviteter og
54
turer.
55
VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN
Stiftelsen har ikke utarbeidet HMS – perm. Vi har valgt å bruke dataprogrammet HMS fra Info
Tjenester AS som det ligger link til på stiftelsens hjemmeside, www.klokkergarden.no,
Dette er et dataprogram hvor vi har samlet all informasjon om HMS arbeidet i Stiftelsen, bl.a.
handlingsplaner, referat fra vernerunder, tilgang til aktuelt lovverk, info mm.
Forsiden på HMS-programmet er vedlagt. Om ønskelig kan administrasjonen kontaktes for å få
brukernavn og passord som gir lesetilgang til programmet.
Andre punkt som er vedlagt institusjonsplanen:
Prosedyrer knyttet opp mot "Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i
barnverninstitusjoner"
-
Prosedyrer vedrørende mottak av post – se vedlegg nr. 9.
Prosedyrer vedrørende telefonbruk – se vedlegg nr 8.
Prosedyrer vedrørende kroppsvisitasjon – se vedlegg nr. 11.
Prosedyrer vedrørende ransaking av rom og eiendeler – se vedlegg nr. 10.
Prosedyrer vedrørende beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler og farlige gjenstander –
se vedlegg nr. 10.
Prosedyrer vedrørende tvang i akutte faresituasjoner - se vedlegg nr 13.
Prosedyrer rundt medbestemming for beboer og grensa mellom tvang/frivillighet – se
vedlegg nr. 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34.
Prosedyrer ved voldsutøvelse/trusler: Håndtering av hendelsen og oppfølging av beboer og
ansatte i etterkant – se vedlegg nr. 15.
Prosedyrer vedrørende rømming/tilbakeføring – se vedlegg 16 og 17.
Prosedyrer vedrørende urinprøver – se vedlegg nr. 14.
Prosedyrer vedrørende begrensning av besøk i institusjonen – se vedlegg nr. 12.
Prosedyrer vedrørende begrensning av muligheter til å bevege seg utenfor institusjonens
område – se vedlegg nr 7.
Alle prosedyrer innenfor nevnte områder finnes i Basisdokumentet som ligger lett tilgjengelig på
avdelinga.
Andre forhold
Andre prosedyrer:
- Prosedyrer ved suicidal atferd dersom dette er nødvendig: Håndtering av hendelsen og
oppfølging av beboer og ansette i etterkant – se vedlegg nr. 18 og 19.
- Prosedyrer vedrørende rusfrihet/brudd/sanksjoner/avrusing – se vedlegg nr. 17 og 20.
- Prosedyrer ved overgrep/mistanke om overgrep: Håndtering av hendelsen og oppfølging av
beboer og ansette i etterkant – se vedlegg nr. 25.
Alle prosedyrer innenfor nevnte områder finnes i Basisdokumentet som ligger lett tilgjengelig på
avdelinga.
56

1. institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

Transcription

Similar documents

institusjonsplanen. - Stiftelsen Klokkergården

institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

Protokoll. UNGB, 210915 0900, Ungdommens

Stiftelsen Tønsberg Ishall Årsberetning 2010

UNGDOMMENS BYSTYREMØTE

View/Open - teora - Høgskolen i Telemark

Hornsignalet sept 13.pdf

Årsmelding 2012 - Samarbeidsforum for norske kollektiv

Hornsignalet mars12.pdf

Her er semifinaleresultatene - Ungdommens Musikkmesterskap

Last ned årsrapport for 2011 - Sparebankstiftelsen Ringerike