CO2-UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG

Transcription

CO2-UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG
GJENVINNINGSFLASKER I PLAST
R-2011-003
Utarbeidet for Dagligvarehandelens Miljøforum AS
CO2-UTSLIPP FRA GJENBRUKS- OG GJENVINNINGSFLASKER I PLAST
Dokumentdetaljer
Econ-rapport nr.
R-2011-003
Prosjektnr.
5Z100007.10
ISBN
978-82-8232-172-3
ISSN
0803-5113
Interne koder
KTV/KGB/ahe, EIW/HEB
Dato for ferdigstilling
20. januar 2011
Tilgjengelighet
Offentlig
Kontaktdetaljer
Oslo
Econ Pöyry
Pöyry Management Consulting (Norway) AS
Postboks 9086 Grønland,
0133 Oslo
Besøksadresse:
Schweigaards gate 15B
0191 Oslo
Telefon:
45 40 50 00
Telefaks:
22 42 00 40
e-post: [email protected]
Stavanger
Econ Pöyry
Kirkegaten 3
4006 Stavanger
Telefon:
Telefaks:
e-post:
45 40 50 00
51 89 09 55
[email protected]
Web: http://www.econ.no
Org.nr:
960 416 090
Copyright © 2011 Pöyry Management Consulting (Norway) AS
R-2011-003
R-2011-003
DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER
Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS (”Pöyry”)
for Dagligvarehandelens Miljøforum AS (”Mottakeren”) i samsvar med Avtalen mellom
Pöyry og Mottakeren.
Skulle en hvilken som helst tredjepart unntatt Mottakeren velge å stole på informasjonen
denne rapporten inneholder, er dette denne partens egen vurdering og skjer utelukkende
for egen risiko. Pöyry påtar seg intet ansvar for handlinger (eller unnlatelser) av noe slag
foretatt av en hvilken som helst part som er forårsaket av at parten stoler på eller på noen
måte benytter seg av informasjonen denne rapporten inneholder. Pöyry påtar seg ikke
under noen omstendigheter ansvar for skader eller tap av noe slag som et resultat av at
parten stoler på eller benytter seg av slik informasjon.
Pöyry garanterer eller innestår ikke, verken eksplisitt eller implisitt, for nøyaktigheten eller
fullstendigheten til noe av informasjonen i denne rapporten og ingenting i denne rapporten
er eller skal anses som en lovnad eller en inneståelse i forhold til fremtiden.
Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og
Mottakeren.
R-2011-003
R-2011-003
INNHOLD
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
1 1 INTRODUKSJON
5 1.1 5 1.1.1 2 3 4 Historisk utvikling og tidligere analyser
Andre studier
6 METODE OG DATAGRUNNLAG
7 2.1 Miljøregnskap
7 2.2 Datagrunnlag
7 2.3 Avgrensinger av prosjektet
7 2.4 Sentrale forutsetninger
9 2.5 Flaskenes produktkjede
9 PRODUKSJON OG GJENVINNING AV FLASKER
11 3.1 Energimiks og klimagassutslipp
11 3.2 Tripptall, svinn og returandel
11 3.3 Sortering og vasking av gjenbruksflasker
12 3.4 Gjenvinning
13 3.5 MIljøregnskap for produksjon og gjenvinning av drikkeflasker
14 3.6 Transport- og distribusjonsemballasje
15 3.6.1 Forbruk av kasser/brett, papp og plast
15 3.6.2 CO2-utslipp knyttet til produksjon og avfallsbehandling av transport- og
distribusjonsemballasje
16 TRANSPORT
19 4.1 19 Metode for utregning av transportutslipp
4.1.1 Beregning av utslipp
19 4.1.2 Beregning av avstand
20 4.1.3 Beregning av vekt- og volumendring
20 4.1.4 Generalisering
21 4.2 Transport av flasker til tapperi
22 4.3 Mellomtransport av drikke
23 4.4 Distribusjon av drikke
24 4.5 Returtransport av tomgods
25 4.5.1 Returtransport av gjenbruksflasker
25 4.6 Returtransport av gjenvinnbare flasker
26 4.7 Utvekslingstransport
27 4.8 Transport til gjenvinning
28 R-2011-003
5 6 SENSITIVITETSANALYSER
29 5.1.1 Forutsetninger for gjenvinningsprosessen
29 5.1.2 Endret returprosent og tripptall
30 5.1.3 Opprettelse av gjenvinningsog produksjonsanlegg for PET
på Østlandet
30 5.1.4 Arealeffekt ved overgang til 100 prosent gjenvinningsflasker
31 5.1.5 Ulik sammensetninger av flaskene
34 OPPSUMMERING
35 6.1 Utslippene oppsummert
35 6.2 Usikkerheten i analysen
37 REFERANSER
39 VEDLEGG 1: DEFINISJONER OG FORKORTELSER
41 VEDLEGG 2: HISTORISK UTVIKLING FOR GJENBRUKS- OG
GJENVINNINGSFLASKER I NORGE
43 VEDLEGG 3: DATAINNSAMLING OG -GRUNNLAG FOR ANALYSEN
45 VEDLEGG 4: PRODUKSJON AV PET-FLASKER
47 VEDLEGG 5: BEREGNING AV CO2-UTSLIPP FOR ULIKE TRANSPORTFORMER
51 VEDLEGG 6: FORSKJELLER FRA TØI (2005)
53 R-2011-003
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Resymé
Econ Pöyry er engasjert av Dagligvarehandelens Miljøforum AS for å sammenligne miljøregnskapet for gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast. Våre utregninger viser at
innføring av gjenvinningsflasker for brus- og kullsyreholdig vann vil gi rundt 18 prosent
lavere utslipp av CO2, per liter drikke, i forhold til gjenbruksflasker som i dag dominerer
markedet. Dette tilsvarer rundt 7.000 tonn CO2 årlig nasjonalt.
Gjenvinningsflasker har marginalt lavere utslipp av CO2 i produksjonen enn gjenbruksflasker. I de ulike transportleddene har gjenvinningsflaskene lavere CO2-utslipp ettersom
de er lettere og krever mindre volum. I tillegg unngår man transport av ekstra tomkasser til
butikk, og transport i forbindelse med utveksling av tomgods mellom tapperiene.
Vi har hatt en konservativ tilnærming til anslagene for besparelser knyttet til en eventuell
overgang til gjenvinningsflasker.
Bakgrunn
I et miljøregnskap sammenstilles den miljøpåvirkning et produkt har i hele forløpet
gjennom uttak av råmaterialer, produksjon, distribusjon, bruk, gjenbruk, vedlikehold,
resirkulering – og til produktet endelig kasseres. Regnskapet inkluderer også alle transportene mellom de ulike leddene. I dette miljøregnskapet har vi fokusert på klimagassutslipp, uttrykt i standardenheten kg CO2, og på prosessene produksjon, transport og
gjenvinning.1 Problemstillingen blir da:
Hvor stor er miljøpåvirkningen, primært i form av utslipp av klimagasser, ved
produksjon, transport og håndtering av gjenbruks- og gjenvinningsflasker i plast?
Konklusjon
Tabellen nedenfor summerer opp CO2-utslippene knyttet til produksjon, gjenvinning og
transport av flasker og transportemballasje.
Tabell A
Totale CO2-utslipp i antall kg for 1000L drikke
Moment
Kg CO2-utslipp
gjenvinning
Kg CO2-utslipp
gjenbruk
Produksjon av flasker, inkl. blåsing
122
52
Vasking og sortering
1
4
Reduksjon ved gjenvinning av flasker
-88
-18
Produksjon og retur av transportemballasje
10
10
Inntransport av nye flasker
0,5
0,7
Mellomtransport tapperi til mellomlagring
4
4
Distribusjon til DVH/KBS og innhenting av
tomflasker
20
25
Returtransport
1
2
Utvekslingstransport
1
6
Transport til gjenvinning
0,3
<0,1
Totalt CO2-utslipp per 1000L drikke
≈ 70
≈ 86
Utslipp knyttet til uttak og transport av råvarer er ikke med i analysen primært grunnet at disse prosessene
erfaringsmessig er marginale i et miljøregnskap.
R-2011-003
1
Dersom vi kun ser på transportutslippene isolert, ser vi at gjenvinningsflaskene har rundt
10 kg lavere CO2-utslipp per 1000L drikke. Tilsvarende har gjenvinningsflaskene omtrent
3 kg lavere CO2-utslipp per 1000L drikke fra produksjon, vasking, sortering og
gjenvinningsgevinst. Vi ser videre at utslippene knyttet til produksjon og retur av transportemballasje er relativt like.
Gruppert oversikt over CO2-utslipp
Figur A
45
Gjenvinningsf lasker
Gjenbruksf lasker
30
15
0
Produksjon, vasking,
sortering og
gjenvinningsgevinst
Transportemballasje
Transport
Gjenvinningsflaskene er lettere og mer volumeffektive enn gjenbruksflaskene. Dette betyr
at produktiviteten i transporten går opp, ettersom det transporteres mer drikke per lasteenhet. Et annet moment er at det må transporteres ut tomkasser og brett for å hente inn
overskytende tomgods av gjenbruksflasker fra dagligvarehandelen, og at denne tomme
transportemballasjen gjør at tapperiene kan transportere mindre fullvarer per bil.
Bakgrunnen for dette er at dagligvarebutikkene tar i mot flere flasker i pantesystemet enn
de selger over disk, ettersom det er en tendens til at flasker kjøpt i kiosker og bensinstasjoner ender opp med å bli pantet i dagligvarebutikker. I tillegg blir gjenvinningsflaskene komprimert ved panting i butikk, og transporteres effektivt til gjenvinning. Denne
effektiviseringen reduserer utslippene i transporten med omtrent 6 kg CO2 per 1000L
drikke.
Det foregår en omfattende utvekslingstransport av tomgods for at tapperiene skal få
tilbake de riktige typene av gjenbruksflasker til sin produksjon. Utvekslingstransporten og
transporten av tomkasser og tomme brett faller bort ved en eventuell overgang til
gjenvinningsflasker. Bortfallet av denne utvekslingstransporten reduserer utslippene med
6 kg CO2 per 1000L drikke.
De totale utslippene av CO2 for gjenbruksflasker og gjenvinningsflasker i det norske
markedet for brus og kullsyreholdig vann (totalt ca 454 millioner liter) er oppsummert i
tabellen under. Som vi ser vil en overgang medføre en reduksjon i de totale utslipp på
omtrent 7.000 tonn.
R-2011-003
2
Tabell B
Totale CO2-utslipp i det norske markedet for brus og kullsyreholdig vann
per år
CO2-utslipp gjenvinning
CO2-utslipp gjenbruk
Utslipp CO2
32 000 tonn
39 000 tonn
Forskjell
-7 000 tonn
Sentrale forutsetninger
For å beregne klimagassutslippene må det gjøres sentrale forutsetninger. Den viktigste
parameteren er knyttet til gjenvinningsprosessen, hvor vi har gått ut fra at gjenvinningsflaskene inngår i et meget effektivt system med lavt energiforbruk, mens tilsvarende ikke
gjelder for gjenbruksflaskene. På den andre siden har vi ikke tatt hensyn til at plasten som
gjenvinnes, kan gjenvinnes flere ganger og dermed bidra til ytterligere besparelser i
energibruk og CO2.
I beregningen av klimagassutslippene har vi forutsatt at halvparten av produksjonen av
plast til flaskene skjer i Europa (og at halvparten av gevinsten ved gjenvinning av plasten
også ”tilfaller” Europa), mens øvrige prosesser (halvparten av plastproduksjonen,
produksjon av flasker, vasking mv) skjer i et nordisk land (Sverige, Danmark eller Norge).
Forutsetning om hvor energien kommer fra er en annen viktig parameter. Det diskuteres
hvorvidt økte volum av gjenvinningsflasker vil medføre opprettelse av et mottaks- og
produksjonsanlegg for gjenvinningsflasker på Østlandet. I vår hovedanalyse har vi imidlertid valgt å forutsette at produksjonen fortsatt skjer i Norden/Europa, med en nordisk/
europeisk energimiks.
I rapporten er returandelen på gjenvinningsflasker satt til 95 % - som er lik returandelen
for gjenbruksflasker. I dagens marked er det slik at pantegraden er høyere for gjenbruksflasker enn for gjenvinningsflasker. Mulige forklaringer på dette er mangel på kunnskap
om pant på gjenvinningsflasker, at gjenvinningsflasker i hovedsak brukes til mindre
enheter som generelt har en lavere returandel, og at gjenvinningsflasker må ha tilnærmet
sin originale form med strekkoden intakt for at man skal få pant i de fleste panteautomater.
Ved en storskala overgang til bruk av gjenvinningsflasker er det grunn til å anta at
kunnskap om at det er pant på disse flaskene, og fokus på at pantet emballasje faktisk går
til gjenvinning, vil øke og at panteautomatene justeres slik at de i større grad kan lese
profil på gjenvinnbare flasker, og tolerere flasker uten strekkode og med en noe modifisert
form.
Dersom det hadde blitt opprettet et mottaks/produksjonsanlegg for gjenvinningsflasker på
Østlandet ville vi lagt til grunn en nordisk energimiks. Estimerte utslipp ville da bli redusert
med omtrent 13 kg CO2-utslipp per 1000L drikke for gjenvinningsflasker2.
2
Hvis man endrer energimiksen til en ren norsk energiproduksjon, med svært lave CO2-utslipp pr kWh produsert,
reduseres CO2-utslippene med ytterligere 15 kg.
R-2011-003
3
Tabell C
Samlet effekt ved opprettelse av produksjonsanlegg i Oslo (nordisk
energiproduksjon)
Gjenvinning
Gjenbruk
57 kg
86
Forskjell i prosent
-33 %
Totalt utslipp CO2
Forskjell
26 000 tonn
39 000 tonn
- 13 000 tonn
For transportdelen er det viktig hvordan endret flasketype vil påvirke logistikken for
flaskene, hvordan frigjort returkapasitet og frigjort areal til flaskesortering og oppbevaring
av tomgods vil utnyttes. Vi har her ikke beregnet disse effektene i basisalternativet (Figur
A) men gjort egne sensitivitetsanalyser som illustrerer effektene.
Maksimalt volum per pall spiller en vesentlig rolle for mellomtransporten av drikkevare.
Her opererer aktørene med ulike tall, men vi har lagt til grunn et konservativt anslag for
gjenvinningsflaskene, basert på erfaringer med denne flasketypen i Sverige.
Våre data på tapperisiden er innhentet fra Coca-Cola Norge, Mack Ølbryggeri AS, Grans
Bryggeri AS og Telemark Kildevann. I tillegg har Lerum bidratt med innspill i prosessen.
Disse leverandørene representerer rundt 50 prosent av det norske totalmarkedet. Vi har
forutsatt at dette er representativt for bransjen. Vi finner det ikke sannsynlig at markedet
totalt har vesentlig mer effektive og miljøvennlige transporter enn en av de store og
dominerende aktørene, ettersom større aktører vil ha mer fleksibilitet, og bedre anledning
til å organisere sine transporter effektivt.
R-2011-003
4
1
INTRODUKSJON
Econ Pöyry har, på vegne av Dagligvarehandelens Miljøforum, utarbeidet et miljøregnskap med fokus på CO2-utslipp for gjenbruksflasker og gjenvinningsflasker laget av
PET (plast) i markedet for brus og kullsyreholdig vann.
Problemstillingen vår er:
Hvor stor er miljøpåvirkningen, primært i form av utslipp av klimagasser, ved
produksjon, transport og håndtering av hhv. gjenbruks- og gjenvinningsflasker i
plast?
For å besvare problemstillingen har vi først sett på CO2-utslipp knyttet til produksjon, og
gjenvinning av flaskene og emballasjen de transporteres i. Vi har så sett på ulikheter i
produktiviteten i transporten av de ulike flasketypene.
Om oppdragsgiver
Oppdragsgiver har vært Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF), som er et
koordineringsforum for saker som er felles for dagligvarehandelen. Ett av hovedområdene
til DMF er miljøbelastning knyttet til emballasje og logistikk. Medlemmene i DMF er ICA
Norge AS, Norgesgruppen ASA, COOP Norge AS, og REMA 1000 Norge AS.
Styringsgruppen
Prosjektet har hatt en styringsgruppe som har bistått med faglige innspill, og i koordineringen av datafangst. Styringsgruppen har bestått av:
Bjørn Bunæs, administrerende direktør i Telemark Kildevann AS
Jens Olav Flekke, administrerende direktør i Dagligvarehandelens Miljøforum AS
Torbjørn Johannson, konserndirektør logistikk og miljø, Norgesgruppen ASA
Halvor Nassvik, logistikkdirektør COOP Norge AS
Stein Rømmerud, direktør for omdømme, kommunikasjon og samfunnskontakt, CocaCola Drikker Norge AS.
1.1
HISTORISK UTVIKLING OG TIDLIGERE ANALYSER
Gjenbruksflasker i plast ble introdusert på det norske markedet i 1989, mens panteordningen for gjenvinningsflaskene (Resirk) ble innført i 1999. I løpet av denne perioden
har både gjenbruks- og gjenvinningsflasker blitt ”lightweighted”, dvs blitt tynnere og lettere,
noe som har ført til redusert levetid og færre trips for gjenbruksflaskene. Regranulat og
biomasse har blitt introdusert som råstoff til gjenvinningsflaskene, mens gjenbruksflaskene
ikke har hatt en tilsvarende teknologisk utvikling. En av årsakene til dette er at man med
innblanding av biomateriale ikke har klart å tilfredsstille de svært strenge hygienekravene
som stilles til flasker som skal gjenbrukes. I Vedlegg 2 har vi fremstilt den historiske
utviklingen grafisk.
Klimagassutslippene fra de to flasketypene har blitt analysert i to tidligere rapporter.
Østlandsforskning gjennomførte en livsløpsanalyse av gjenvinnbare og gjenbruksflasker
av PET brukt som drikkevareemballasje i Norge i 2003, hvor man konkluderte med at
forskjellen var marginal (Østfoldforskning, 2003). Transportøkonomisk Institutt (TØI) har
analysert logistikkløsninger, kostnader og CO2 utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje for drikkevaremarkedet, inkludert øl, i 2005 og 2007 (TØI 2005, 2007).
R-2011-003
5
Resultatet når det gjelder CO2-utslippene fra Østfoldforskning stemmer godt overens med
våre funn, mens TØI (2005) sine resultat avviker fra våre resultat. En del av forklaringen
på dette er forskjeller i metode, forutsetninger og avgrensinger. Det er gjort en grundigere
diskusjon av forskjellene i Vedlegg 6.
1.1.1
Andre studier
Foruten disse to studiene (TØI og Østfoldforskning) finnes lite nyere forskning på området,
verken i Norge eller internasjonalt. Gjenbruksflasker i plast for brus- og kullsyreholdig
vann er i stor grad et norsk fenomen. Dette kan være en forklaring på at det finnes få
internasjonale studier som sammenligner disse flasketypene.
De senere år har det vært en rask teknologisk utvikling i produksjonen av gjenvinningsflasker, og det er derfor være interessant å gjennomføre en ny analyse. I tillegg til ny
teknologi, inkluderer denne analysen også parametre som ikke har vært inkludert i
tidligere studier, som kjøring av ekstra tomkasser og tomme brett til butikkene.
R-2011-003
6
2
METODE OG DATAGRUNNLAG
2.1
MILJØREGNSKAP
Et miljøregnskap består av en sammenstilling av miljøpåvirkning i form av utslipp til luft og
vann for et produkt eller en virksomhet. Avhengig av avgrensningene vil et miljøregnskap
gå gjennom hele, eller deler av produktets/virksomhetens livsløp, hvor det mest
omfattende er et ”vugge-til-grav” perspektiv. For et produkt betyr dette at man følger hele
forløpet fra uttak av råmaterialer, produksjon, distribusjon, bruk, gjenbruk, vedlikehold,
material- eler energigjenvinning og endelig kassering, inkludert all transport involvert.
En livsløpsanalyse er en systematisk analyse for å evaluere miljømessige konsekvenser
knyttet til et produkt, et produktsystem, eller en aktivitet, ved å identifisere og beskrive
energi- og materialforbruket (kvantitativt og kvalitativt), samt avfall og forurensning til
miljøet, og ved å analysere konsekvensene av dette. I prinsippet er dette det samme som
gjøres i et miljøregnskap med et ”vugge-til-grav” perspektiv, og i dagligtale brukes gjerne
livsløpsanalyse og ”vugge-til-grav” parallelt.
For livsløpsanalyser, eller LCA (Life Cycle Assessment), er det utarbeidet en rekke
standarder (ISO 14040). En fullstendig LCA som følger disse standardene er både
tidskrevende og komplisert.
Vi bruker begrepet ”vugge-til-grav” for å gjøre klart at vår analyse har visse metodiske
forskjeller fra ISO-standarden for livsløpsanalyser (LCA). Vi har begrenset oss til å se på
miljøpåvirkningen i form av CO2-utslipp. Den viktigste grunnen til denne avgrensningen er
at øvrige miljøeffekter sannsynligvis er små i Norge, og at disse er forutsatt å bli
forskriftsmessig håndtert på aktuelle produksjonsanlegg mv.
Det er også et vesentlig poeng at gjenbruks- og gjenvinningsflaskene består av samme
stoff (polyetylentereftalat - PET), og at det ikke er andre tilsetningsstoffer i gjenvinningsflasker i forhold i gjenbruksflasker. Forskjellen i utslipp i produksjonen kan således først og
fremst tilskrives volumet av plast som blir produsert, og råmaterialet som benyttes i
produksjonen.
2.2
DATAGRUNNLAG
Miljøregnskapet er basert på informasjon og data fra Coca-Cola, Mack, Grans og
Telemark Kildevann på produsentsiden. Til sammen dekker disse rundt halvparten av
brus- og vannomsetningen i Norge. På grossistsiden har alle de ”fire store” bidratt, det vil
si Coop, Ica, Norgesgruppen og Rema. Hva gjelder gjenvinning, har først og fremst Norsk
Resirk, Rexam og Cleanaway bidratt med informasjon og data.
Datagrunnlaget er også nærmere beskrevet i de enkelte kapitlene.
2.3
AVGRENSINGER AV PROSJEKTET
Vi ser på flasker laget av en plasttype kalt Polyetylentereftalat (PET) for brus og
kullsyreholdig vann, inkludert emballasjen denne transporteres i.
Vi ser på flasker solgt i dagligvarehandelen (DVH) og i kiosker og bensinstasjoner (KBS).
Vi ser ikke på hotell, restaurant og kafé (HORECA). Vi forutsetter at markedsfordelingen
forblir uendret ved en eventuell overgang til gjenvinningsflasker.
Vi har ikke inkludert ølmarkedet i vår analyse. DVH og KBS-segmentet er i dag kjennetegnet ved at det allerede har skjedd en overgang fra gjenbruksflasker (glassflaske) til
gjenvinningsemballasje (boks). Boksene har i dag omtrent 70 prosent av dette markedet.
R-2011-003
7
Vi har ikke inkludert inntransport av ”nye” råvarer (dvs. i prinsippet råolje) til flaskeproduksjon i vår analyse. Det betyr at vi ikke har inkludert inntransport av råolje til
produksjonen. Denne typen transport har i de aller fleste miljøregnskap eller LCA liten
betydning, ettersom mesteparten av denne transporten skjer med skip hvor utslipp pr.
tonn frakt er lave pr tonnkilometer. En annen grunn er at disse råvarene blir omsatt på
verdensmarkedet hvor kjøperen ikke alltid har kontroll over hvor råvaren er tatt ut (og at
dette vil variere over tid for en og samme kjøper). Vi har likevel inkludert transporten av
flaskene til gjenvinning, som er det samme som gjenvunnet materiale inn i produksjonen.
Totalmarkedet for brus og kullsyreholdig vann i markedene DVH og KBS var i 2009 på
499 millioner liter. Vann uten kullsyre (stillvann) må leveres i gjenvinningsflasker ettersom
gjenbruksflaskene ikke blir rene nok for vann uten kullsyre. Stillvann, som utgjør rundt 25
millioner liter (ca 5 prosent av totalmarkedet), holdes derfor utenfor analysen.
Det finnes mange typer drikkevareemballasje med pant, men vi har konsentrert oss om de
vanligste som er 0,5L og 1,5L flasker for brus og kullsyreholdig vann. Andre størrelser,
bokser og glassflasker er holdt utenfor. Totalt har vi utelatt anslagsvis 20 millioner liter (ca
4 prosent av totalmarkedet for brus og kullsyreholdig vann).
Tabell 2.1
Fordeling av flasketyper
Kategori
Volum (1000L)
Andel
0,5L
82 470
18 %
1,5L
371 650
82 %
Totalt
454 120
100 %
I analysen opererer vi med en standardenhet på 1000L drikke. Vi fordeler denne på 0,5L
og 1,5L PET flasker, og sammenligner den totale miljøbelastningen mellom bruk av
gjenvinningsflasker (også kalt Non-Refillable eller NR-PET) og gjenbruksflasker (også kalt
Refillable PET eller REF-PET). Standardenheten 1000L drikke blir da fordelt som følger:
Tabell 2.2
Fordeling av standardenheten på flaskestørrelse
Kategori
Volum (liter)
Antall flasker
0,5L
182
363
1,5L
818
546
Totalt
1000
909
Miljøregnskapet er sammenstilt for to tenkte markeder: Ett med 100 prosent gjenbruk og
ett med 100 prosent gjenvinning. Ingen av disse alternative er realistiske, men brukes for
å illustrere forskjellene mellom de ulike flasketypene. Det er imidlertid viktig å være klar
over at det er visse begrensninger i dette valget: Hvis en realistisk fordeling etter bortfall
av grunnavgiften er 80 prosent gjenvinningsflasker og 20 prosent gjenbruksflasker, kan
man ikke slutte seg til miljøpåvirkningen gjennom å ta 80 prosent av miljøpåvirkningene av
100 prosent gjenvinning og 20 prosent av gjenbruksalternativet. Dersom man sitter igjen
med en mindre andel gjenbruksflasker vil man på transportsiden måtte beholde en del
funksjoner som ikke har de samme stordriftsfordelene som tidligere.
Likevel kan vi si at jo større andelen gjenvinningsflasker blir, jo større blir miljøgevinsten i
form av reduserte klimagassutslipp.
R-2011-003
8
2.4
SENTRALE FORUTSETNINGER
I prosjektet forutsetter vi at distribusjonen fra grossist og drikkevareprodusent skjer på
samme måte, og med samme fordeling, som i dag.
Vi forutsetter samme forbruksmønster, det vil si at kunden vil etterspørre samme mengde
av samme produkt, selv om flasketypen endres.
Vi forutsetter at returandelen (andel solgte flasker som pantes) for brus og vannflasker vil
være den samme selv om gjenbruksflasker erstattes med gjenvinningsflasker.
Ett sentralt emne er ny teknologi for produksjon av flasker. Vi har i analysen lagt til grunn
at alle produsentene tar i bruk beste tilgjengelige teknologi (BAT).
2.5
FLASKENES PRODUKTKJEDE
I beregningene har vi utgått fra ulike produktkjeder (vugge-til-grav) for gjenvinningsog
gjenbruksflasker, se Figur 2.1 og Figur 2.2. Den viktigste forskjellen mellom disse
produktkjedene er at gjenbruksflaskene vaskes etter innsamling og går tilbake til tapping.
Hvor mange ganger hver gjenbruksflaske går tilbake til tapping varierer med flasketype,
og vi har i analysen forutsatt at 0,5 litersflasker i gjennomsnitt går 9 runder (tripptall), mens
1,5 liters flasker går 12,5 runder før de kasseres.
R-2011-003
9
Figur 2.1
Produktkjede for gjenbruksflasker
Produksjon
av råvarer
Transport til emballasjefabrikant
Produksjon av
ferdig emballasje
Transport inn til tapperi
Tapping
Mellomtransport og distribusjon
Salgsledd
Returtransport til tapperi
Innhenting av tomgods
Transport til sortering
Sortering, flasketype
Transport til riktig tapperi
Vasking, kvalitetssikring
Figur 2.2
Utsortert
emballasje
Gjenvinning
Produktkjede for gjenvinningsflasker
Produksjon
av råvarer
Transport til emballasjefabrikant
Produksjon av preformer
Transport inn til tapperi
Blåsing av preformer,
tapping av drikke
Mellomtransport og distribusjon
Salgsledd
Transport til tapperi
Innhenting av tomgods
Transport til Resirk
Komprimering
Transport til gjenvinner
Materialgjenvinning
R-2011-003
Input til preformproduksjon
10
3
PRODUKSJON OG GJENVINNING AV FLASKER
Produksjon og gjenvinning av flasker medfører en rekke miljøpåvirkninger knyttet til bruk
av energi, forbruk av naturressurser og utslipp fra de ulike stegene i flaskenes livssyklus.
3.1
ENERGIMIKS OG KLIMAGASSUTSLIPP
I analysen har vi fokusert på klimagassutslipp, og i produksjon og gjenvinning av flasker vil
det i hovedsak være bruk av energi som bidrar til økte klimagassutslipp. For å beregne
energiforbruk ved produksjon og gjenvinning har vi sett på energiforbruk ved produksjon
av råmateriale, ved produksjon av de ulike flaskene, ved vasking av gjenbruksflaskene,
samt energiforbruk ved håndtering av flasker som går til gjenvinning, og gevinsten som
oppstår når gjenvinningsflasker og utrangerte gjenbruksflasker blir gjenvunnet.
For beregning av klimagassutslipp som følge av energiforbruk har vi, så langt det har vært
mulig, tatt utgangspunkt i energimiksen i det landet produksjonen finner sted. Med et
integrert kraftmarked i Nord-Europa kan man i og for seg argumentere med at man bør
legge utslippene fra den såkalt marginale energiproduksjonen for hele dette markedet,
som i prinsippet er kullkraft, til grunn for beregning av utslippene. Dette pga at økt eller
redusert energiforbruk påvirker bruken av den marginale kraftproduksjonen og ikke den
gjennomsnittlige. I miljøregnskap er det imidlertid vanlig å basere seg på den gjennomsnittlige energiproduksjonen.
I denne analysen har vi forutsatt at halvparten av produksjonen av PET skjer i Europa (og
at halvparten av gevinsten ved gjenvinning av plasten også ”tilfaller” Europa), mens øvrige
prosesser (halvparten av PET-produksjonen, produksjon av flasker, vasking mv) skjer i et
nordisk land (Sverige, Danmark eller Norge). Vi har videre utgått fra at produksjonsprosessene i Europa bruker en europeisk energimiks (tilsvarende 0,56 kg CO2/kWh),
mens produksjonsprosesser i Norge og Norden for øvrig benytter en energimiks som i de
nordiske land sett under ett (tilsvarende 0,21 kg CO2/kWh), se også Klimakalkulatoren.3
3.2
TRIPPTALL, SVINN OG RETURANDEL
Tripptall er det gjennomsnittlige antall ganger en gjenbruksflaske brukes før den kasseres.
Gjenvinningsflasker brukes kun én gang og har derfor et tripptall lik én. For gjenbruksflasker bestemmes tripptall av returandel (hvor stor andel av flaskene som blir pantet og
dermed kan benyttes igjen) og teknisk utsortering av pantede flasker som ikke kan brukes
om igjen. Det finnes ingen oversikt over eksakte tripptall for gjenbruksflaskene i dag. Våre
tall er basert på undersøkelser gjort av en stor drikkevareprodusent, der man har merket
et utvalg flasker for å kunne følge livssyklusen til disse. Man har da fått informasjon om
hvor fort flaskene slites. Denne informasjonen kombineres med informasjon om
returandel, produksjonsvolum, antall nye flasker som drikkevareprodusentene må fylle på
med i systemet og teoretiske beregninger av hvor mange tripp de ulike flaskene skal tåle.
Med denne metoden er tripptallene og svinn på gjenbruksflaskene vi har sett på i denne
analysen, beregnet til:

0,5 liter ref-PET: 9

1,5 liter ref.PET: 12,5
0,5-litersflasker har et lavere tripptall enn 1,5-litersflasker. Dette kan forklares delvis ved at
mindre flasker har en lavere returandel (høyere kundesvinn) enn større flasker, og delvis
3
klimakalkulatoren.no
R-2011-003
11
ved at mindre flasker brukes og behandles på en annen måte av forbrukere og dermed
tåler færre tripp før de blir sortert ut og sendt til gjenvinning av drikkevareprodusent. 1,5
litersflaskene kjøpes stort sett gjennom dagligvarehandelen og transporteres, oppbevares,
brukes og returneres på en mer skånsom måte og med en høyere returandel. En større
andel av 0,5-litersflaskene kjøpes andre steder enn i dagligvareforretninger, og har et
bruksmønster som gir høyere slitasje og lavere returandel.
Returandel og pantegrad er andre sentrale elementer i analysen både for gjenvinningsog
gjenbruksflasker. Returandel for gjenbruksflasker er beregnet ut fra andel flasker som blir
pantet og andel flasker som antas å gå til material- eller energigjenvinning etter å ha blitt
samlet inn via renovasjonssystemet.
I dagens marked er det slik at pantegraden er høyere for gjenbruksflasker enn for
gjenvinningsflasker. En mulig forklaring på dette er at gjenvinningsflasker i hovedsak
brukes til mindre enheter som generelt har en lavere returandel. Videre er det også slik at
gjenvinningsflasker må ha tilnærmet sin originale form, og at strekkoden må være intakt
for at man skal få pant i de fleste panteautomater. I tillegg kan faktorer som manglende
kunnskap om at det faktisk er pant på gjenvinningsflasker og en psykologisk oppfatning
om at det er greit ikke å pante flasker som uansett ikke brukes på nytt, spille inn. Ved en
storskala overgang til bruk av gjenvinningsflasker er det grunn til å anta at kunnskap om at
det er pant på disse flaskene, og fokus på at pantet emballasje faktisk går til gjenvinning,
vil øke.
Likeledes er det grunn til å forutsette at panteautomatene justeres slik at de i større grad
kan lese profil på gjenvinnbare flasker, og tolerere flasker uten strekkode og med en noe
modifisert form. I analysen er det derfor forutsatt at pantegrad for gjenvinningsflasker vil
være lik pantegraden for gjenbruksflasker. Basert på resonnementet ovenfor, og på
informasjon fra Norsk Resirk, er returandelen for begge flasketypene (og begge størrelser
på flaskene) satt til 95 prosent.
Når det gjelder kasser og brett som brukes til distribusjon av flasker, har det også vært
vanskelig å få nøyaktige tall på hvor mange ganger kassene brukes, men ved normal bruk
kan de vare i flere år. I analysen har vi forutsatt at kasser og brett brukes 50 ganger før de
kasseres. Her har vi også forutsatt at alle kasserte kasser går til plastgjenvinning.
3.3
SORTERING OG VASKING AV GJENBRUKSFLASKER
Sortering og lagring av gjenbruksflasker er arealkrevende. En vurdering av miljøeffekten
ved endret arealbehov er gjort i avsnitt 5.1.4.
Når det gjelder vasking av gjenbruksflasker, er dette også en prosess som krever energi.
Gjenbruksflasker i PET vaskes ved 58 grader Celsius. Også PET-flasker som går til gjenvinning, gjennomgår en vaskeprosess for å sikre renhet og kvalitet på sluttproduktet.
Energiforbruket i denne vaskeprosessen er inkludert i tallene for gjenvinning (dvs. ikke
skilt ut som en egen prosess). Miljøpåvirkninger knyttet til utslipp til vann som følge av
vaskeprosessene er utelatt fordi det benyttes samme type vaskemiddel (i hovedsak
kaustisk soda) i de to vaskeprosessene4.
Kasser og brett som brukes til distribusjon av flasker, vaskes også på tapperiene, og
energiforbruk knyttet til dette er også inkludert i analysen.
4
Se Østfoldforskning (2003) s. 16.
R-2011-003
12
3.4
GJENVINNING
Både gjenvinningsflasker og gjenbruksflasker som ikke kan brukes flere ganger, går til
materialgjenvinning. På grunn av et gjennomsnittlig 5 prosent kundesvinn (dvs. 95 prosent
returandel) i hver tripp for gjenbruksflasker, er det kun 56 prosent av PET fra
gjenbruksflasker som materialgjenvinnes til slutt.5 Hva som skjer med flaskene som ikke
leveres tilbake, dvs. som kasseres hos sluttbrukeren, har vi ikke tatt hensyn til i analysen.
Dette er primært begrunnet med at det er usikkert hvor mye av dette som materialgjenvinnes, energiutnyttes eller håndteres på annen måte, samt at det er usikkert hva som
skjer med plast fra husholdningene som går til materialgjenvinning (dvs. hvilke ressurser
plasten som er gjenvunnet, erstatter).
Innsamlede gjenvinnbare flasker (begge typer PET-flasker) fraktes til Norsk Resirk sine
anlegg. Her blir flaskene presset til baller før videre transport. Energiforbruket er knyttet til
forbruk av elektrisk kraft i maskinene, samt forbruk til oppvarming, belysning etc. Ifølge tall
fra Norsk Resirk er totalt kraftforbruk på anlegget på Alnabru på 97 kWh per tonn håndtert
materiale, mens det er vesentlig høyere på andre mindre anlegg. 66 prosent av innsamlet
gjenvinningsflasker blir i dag sendt direkte fra grossist til Alnabru. Vi forutsetter at innføring
av 100 prosent gjenvinnbare flasker vil gi stordriftsfordeler på alle anlegg. Vi velger derfor
å sette energiforbruket avrundet til 100 kWh per tonn håndtert materiale. Andre
miljøeffekter av anleggene er små, og er ikke inkludert i denne analysen.
Fra Norge blir komprimerte baller med tomflasker fraktet til gjenvinnere i Sverige og
Danmark. På gjenvinningsanleggene blir flaskene sortert for å sikre best mulig kvalitet på
det ferdige produktet. Deretter blir flaskene kuttet i flak som gjennomgår en vaskeprosess
som sikrer at sluttproduktet har godkjent kvalitet til produksjon av matvareemballasje.
Både blanke og lyseblå gjenvinningsflasker egner seg til å produsere nye blanke
drikkeflasker.
Gjenvunnet PET blir malt opp til små flak kalt regranulat. Tradisjonelt har dette blitt brukt til
å produsere tekstilfibre, lastestropper, plastikkfilm mv, men økte mengder regranulat internasjonalt har medført at de tradisjonelle markedene ikke klarer å absorbere alt regranulat
fra drikkeflaskene. De siste årene har imidlertid bruken av PET i flaskeproduksjonen økt
kraftig, og det er utviklet lukkede systemer for flaske-til-flaske gjenvinning. Noen av disse
systemene er svært energieffektive, dvs. at gevinsten sammenlignet med å bruke
opprinnelige6 ressurser er stor.
Gjenvinningen betyr at man sparer opprinnelige ressurser, og i et miljøregnskap vil denne
besparelsen fremkomme som et fratrekk. For gjenvinningsflasker, som er fremstilt av 50
prosent opprinnelig plast og 50 prosent gjenvunnet plast, har vi kun tilgoderegnet miljøregnskapet med den andelen som opprinnelig plast utgjør, mens vi for gjenbruksflasker
som er fremstilt av 100 prosent opprinnelig plast tilgoderegner alt. Videre har vi ikke tatt
hensyn til at plasten som gjenvinnes kan gjenvinnes flere ganger og dermed bidra til
ytterligere besparelser i energibruk og CO2. Grunnen til det er primært usikkerhet om hvor
mye av denne plasten som gjenvinnes på nytt og hva den i tilfelle erstatter. Så lenge vi
forutsetter at gjenvinningsflaskene inngår i et lukket system, gjelder denne usikkerheten
primært gjenbruksflaskene.
En eventuell storskala overgang til gjenvinningsflasker i Norge vil gi grunnlag for å
etablere et produksjons- og gjenvinningsanlegg her i landet. Dette vil medføre at den
totale energimiksen som benyttes til produksjon og gjenvinning av PET, endres fra
europeisk (inkl. svensk og dansk) energimiks til norsk energimiks med vesentlig lavere
5
I første runden samles 95 prosent inn, i neste runde 95 prosent av disse 95 prosent (90,3 prosent) osv. Endelig
gjenvinningsgrad er beregnet som returandel opphøyet i gjennomsnittlig tripptall for hhv. 0,5 og 1,5 literflasker.
6
Opprinnelige ressurser vil si nye ressurser (ikke gjenvunnet).
R-2011-003
13
CO2-utslipp. Transport av flasker til gjenvinner vil også bli redusert. Dette omtales
nærmere i avsnitt 5.1.3.
3.5
MILJØREGNSKAP FOR PRODUKSJON OG GJENVINNING AV
DRIKKEFLASKER
I Tabell 3.1 har vi oppsummert forutsetningene ved beregning av miljøregnskap for de
ulike drikkeflaskene, og i Tabell 3.2 har vi vist energiforbruket i de ulike stegene i
prosessen fra produksjon av PET til gjenvinning av flaskene. Energiforbruket ligger til
grunn for beregning av CO2-utslipp som presenteres i kapittel 3.8.
Tabell 3.1
Forutsetninger
Moment
100 % gjenvinningsflasker
100 % gjenbruksflasker
Andel gjenvunnet PET i
flaskene
50 prosent
0 prosent
Returandel (innsamlingsgrad)
95 prosent
95 prosent
1
9 (0,5 l) / 12,5 (1,5 l)
Tripptall
Tabell 3.2
Energiforbruk i de ulike prosessene for produksjon og gjenvinning
av drikkeflasker, kWh per 1000 liter drikke
Moment
Produksjon av PET
354
151
Produksjon av flasker
21
5
Sortering og vasking
3
17
Gjenvinning
-262
-53
Totalt
116
120
Isolert sett krever produksjonen av en gjenbruksflaske omtrent 5 ganger så mye energi
som for en gjenvinningsflaske, ettersom gjenbruksflaskene kun består av jomfruelig plast
og i tillegg er tyngre enn gjenvinningsflaskene. Men siden gjenbruksflasken kan brukes
flere ganger, blir energibruk knyttet til produksjon av PET og flasker per tripp under
halvparten av energibruken for en gjenvinningsflaske. Når man tar hensyn til gjenvinning,
og dermed spart energiforbruk sammenlignet med bruk av jomfruelig PET, reduseres
dette, slik at samlet energiforbruk blir marginalt lavere for gjenvinningsflasker enn for
gjenbruksflasker.
Grunnen til at gjenbruksflaskene har en forholdsvis lav gevinst ved gjenvinning er, som
pekt på tidligere, at det kun er drøyt 50 prosent av disse flaskene som blir samlet inn og
gjenvunnet til slutt. Videre har vi antatt at energibesparelsen ved denne gjenvinningen
ikke er like stor som ved gjenvinning av gjenvinningsflaskene som inngår i et meget
energieffektivt flaske-til-flaske kretsløp. Det kan ikke utelukkes at en del av den andelen
som ikke samles inn via butikkene også går til materialgjenvinning, dvs. at tallet for
gjenvinning i Tabell 3.2 reelt sett er noe større (i absolutte tall). Vi har imidlertid ikke tall for
hvor mye som går til hhv. material- og energigjenvinning og for nettobesparelser i disse
prosessene, og har derfor valgt å ikke ta med usikre anslag på dette.
For å beregne CO2-utslippet har vi forutsatt at halvparten av jomfruelig PET produseres i
land hvor sammensetningen av det totale energiforbruket (dvs. energimiksen) er lik den
R-2011-003
14
gjennomsnittlige europeiske energimiksen, som gir et CO2-utslipp på 0,56 kg/kWh.
Resterende halvpart produseres enten i Sverige eller Danmark med et gjennomsnittlig
CO2-utslipp pr. kWh på 0,21 kg.7 Det samme gjelder for gjenvinningen. Gjenvunnet PET
produseres i Sverige, med en CO2-koeffisient på 0,21 kg/kWh. Produksjon av gjenbruksflasker og preformer til gjenvinningsflasker skjer også i Sverige. For vasking og sortering
av flaskene legger vi også til grunn energimiksen fra det nordiske energimarkedet, til tross
for at dette skjer i Norge hvor den gjennomsnittlige energimiksen har et CO2-utslipp på
0,05 kg/kWh (se diskusjon om valg av energimiks ovenfor). Samlede CO2-utslipp for de to
alternativene blir da som vist i Tabell 3.3. Gitt våre forutsetninger har gjenvinningsflaskene
marginalt lavere CO2-utslipp enn gjenbruksflaskene. Usikkerhetene i disse tallene blir
nærmere diskutert i kapittel 3.1.
Tabell 3.3
Samlede CO2-utslipp ved produksjon og gjenvinning, kg CO2 per
1000 liter drikke
Moment
Gjenvinningsflasker
Gjenbruksflasker
122,0
51,8
0,6
3,5
Gjenvinning av flasker
-87,5
-17,7
Totalt
35,2
37,6
3.6
TRANSPORT- OG DISTRIBUSJONSEMBALLASJE
Det benyttes ulike former for, og kombinasjoner av, transport- og distribusjonsemballasje
for ulike flasketyper og -størrelser. Det dreier seg i hovedsak om:

plastkasser og -brett som er produsert i HDPE (high density polyethelene),

pappbrett som brukes for å stable multipakk og six-pack av papp

krympeplast rundt multipakk og plastfolie rundt paller

paller
Miljøpåvirkninger som følge av produksjon og resirkulering/avfallshåndtering av paller er
utelatt fra analysen fordi dette antas å være uavhengig av hvilke flasketyper som benyttes.
3.6.1
Forbruk av kasser/brett, papp og plast
Nøyaktig hvor mye emballasje som brukes per pall, varierer noe mellom produsentene i
forhold til hvordan de pakker pallene. Basert på informasjon vi har fått fra flaskeprodusenter og drikkevareprodusenter, har vi estimert at det forbrukes8 1,5 kg kasse/brett,
0,5 kg annen plast og 0,1 kg papp for å distribuere 1000 liter brus og kullsyreholdig vann
med 100 prosent gjenbruksflasker, mens det i et marked med 100 prosent gjenvinningsflasker vil gå med 0,5 kg kasse/brett, 1,6 kg annen plast og 1,1 kg papp. Disse estimatene
er basert på en forutsetning om at flaskene pakkes for distribusjon som beskrevet i listen
under:

0,5 liter gjenbruksflasker – 90 % i kasser og 10 % i multipakk

0,5 liter gjenvinningsflasker – 100 % i multipakk
7
Dette er et gjennomsnitt av utslippskoeffisientene i de to landene. Ifølge den danske energistyrelsen er gjennomsnittlig
utslipp pr. kWh elektrisitet 0,547 kg/kWh. I det svenske Klimatkontot (en klimakalkulator utviklet av IVL Svenska
Miljöinstitutet) brukes en utslippskoeffisient lik 0,28 kg/kWh e.l.
8
For kasser og brett, samt emballasje som benyttes ved transport av gjenbruksflasker inn til tapperi, er
emballasjebehovet delt på gjennomsnittlig antall tripp.
R-2011-003
15

1,5 liter gjenbruksflasker – 28 % i kasser og 72 % på brett

1,5 liter gjenvinningsflasker – 28 % i multipakk og 72 % på brett

Krympeplast rundt all multipakk

Viklefolie rundt alle paller

Pappbrett mellom lagene med multipakk på en pall
Tabell 3.4 Forbruk av transport- og distribusjonsemballasje pr 1000L drikke ved bruk av
gjenvinningsog gjenbruksflasker
Kasser/brett
0,5 kg
1,5 kg
Annen plast
1,6 kg
0,5 kg
Papp
1,1 kg
0,1 kg
Forbruket av kasser/brett blir kraftig redusert ved en overgang til gjenvinningsflasker.
Dette kommer av en antagelse om at kassene vil forsvinne fordi det ikke lenger vil være
bruk for dem til returtransport av tomgods, og at gjenvinningsflasker isteden vil pakkes i
multipakk. Det er videre forutsatt at samme andel 1,5-litere som distribueres på brett i dag,
vil distribueres på brett selv om flasketypen endres til gjenvinningsflasker. Samtidig som
bruken av kasser/brett blir redusert vil bruken av papp og annen plast øke. Totalmengden
transport- og distribusjonsemballasje vil øke fordi kassene og brettene brukes mange
ganger, mens papp og annen plast kun benyttes en gang, men forskjellen er marginal. I
beregningene over er det forutsatt at kasser og brett i gjennomsnitt benyttes 50 ganger.
Dersom de brukes 46 ganger eller mindre, vil total mengde forbrukt plast (kasser/brett
pluss annen plast) bli lavere i en situasjon med 100 prosent gjenvinningsflasker enn i en
situasjon med 100 prosent gjenbruksflasker.
3.6.2
CO2-utslipp knyttet til produksjon og avfallsbehandling av transport- og
distribusjonsemballasje
Produksjon og avfallsbehandling av emballasjen som brukes ved transport og distribusjon
av flasker medfører også CO2-utslipp, mens gjenvinning av plast reduserer netto CO2utslipp ettersom det erstatter produksjon av ny plast fra opprinnelig materiale. Det er ingen
tilsvarende gevinst ved gjenvinning av papp. I tillegg medfører energiforbruket9 som går
med til vasking av kasser og brett noe utslipp av CO2. Størsteparten av papp- og plast vil
oppstå hos drikkevareprodusenter og i butikker, og vil dermed samles inn gjennom
etablerte systemer. Noe av krympeplasten som benyttes rundt multipakk vil bli tatt med
hjem til forbrukere og gå inn i systemet for kildesortering hos forbruker.
Basert på mengdene transport- og distribusjonsemballasje som er beregnet over, er
korresponderende CO2-utslipp10 estimert til 10,3 kg i en situasjon der det benyttes
gjenvinningsflasker og 9,7 kg i en situasjon med gjenbruksflasker. Denne forskjellen er
marginal og basert på at kasser og brett i gjennomsnitt benyttes 50 ganger. Dersom de
brukes 43 ganger eller mindre vil resultatene tippe i favør av gjenvinningsflaskene.
Beregningene er basert på følgende forutsetninger:

Det går med 2 kg olje for å produsere 1 kg plast, 1 kg som råstoff og 1 kg som energi
9
Basert på at det benyttes nordisk energimiks.
10
CO2-utslipp knyttet til transport av plastavfall til sluttbehandling er inkludert i tallene.
R-2011-003
16

Kasser og plastbrett vaskes mellom hver tripp

50 prosent av krympeplasten blir tatt med hjem til forbruker, mens all annen plast
samles inn i butikk eller hos drikkevareprodusent

Av brukt plastemballasje som oppstår hos forbruker, går minst 30 prosent til materialgjenvinning og maks 70 prosent til forbrenning11

Av brukt plastemballasje som oppstår hos drikkevareprodusent eller i butikk, går 70
prosent til materialgjenvinning og 30 prosent til forbrenning
Tabell 3.5
CO2-utslipp knyttet til produksjon og materialhåndtering av transport- og
distribusjonsemballasje til 1000 liter brus og kullsyreholdig vann
Kg CO2 per 1000L drikke gjenvinning
Kg CO2 per 1000L drikke gjenbruk
11,3
10,9
-
0,1
Produksjon papp
0,1
0 - 0,1
Gevinst resirkulering plast
(innsamlet i butikk)*
-1,1
-1,3
Gevinst resirkulering plast
(forbruker)**
0 - -0,1
0 - -0,1
10,3
9,7
Produksjon plast
(kasser/brett, krympeplast, folie)
Vasking kasser
Totalt CO2-utslipp per 1000L (kg)
* 70 prosent til materialgjenvinning og 30 prosent til forbrenning
** 30 prosent til materialgjenvinning og 70 prosent til forbrenning
11
Kilde: Grønt Punkt Norge – www.gpn.no
R-2011-003
17
R-2011-003
18
4
TRANSPORT
Transport er det andre av to hovedelementer som utgjør miljøeffektene fra ulike flasketyper. I Figur 2.1 og Figur 2.2 har vi illustrert de ulike transportene som hører inn under
syklusene til gjenbruks- og gjenvinningsflasker. I vår analyse har vi med følgende
elementer:

Inntransport av nye flasker til tapperi

Eventuell mellomtransport fra tapperi til mellomlagring

Distribusjon fra tapperi/lager til handelssted

Returtransport av tomgods, inkludert transport av tomgods til sortering (utveksling)

Transport av tomgods til gjenbruk eller gjenvinning
Som vi skal vise har flasketypen konsekvenser for transportomfanget for alle elementene,
men det er særlig to av transportkategoriene som slår ut.
Som tidligere nevnt inkluderer ikke vår analyse inntransport av alle råvarer til flaskeproduksjonen. Transport av flasker til gjenvinning er inkludert, og som vist er gjenvunnet
materiale en sentral komponent for gjenvinningsflasker.
Vi vil nå kort gå gjennom metoden for utregning av transportutslipp fra de ulike transportformene. Nærmere beskrivelse av metoden finnes i vedlegg 3.
4.1
METODE FOR UTREGNING AV TRANSPORTUTSLIPP
4.1.1
Beregning av utslipp
Vi har gått gjennom de ulike transportleddene, og sammenligner transportbehov,
transportform og miljøutslipp for standardenhetene 1000L gjenbruksflasker og 1000L
gjenvinningsflasker. For å få kunnskap om miljøeffekten har vi samlet informasjon om:

Transportmiddel

Hvor mange liter drikke som blir transportert per bil eller container (tog/skip)

Transportavstand, og transportavstand per 1000L transportert
Veitransporten er den viktigste utslippskilden i vår analyse, og det er også den transporten
vi har det beste tilgjengelige tallgrunnlaget for. For å beregne utslippet, har vi satt opp tall
for kjørte km med lastebil, og lastevekt på de ulike transportene. Dette har vi gjort både for
gjenbruks- og gjenvinningsflaskene.
En vanlig fremgangsmåte for å beregne transportutslipp, er å beregne tonnkilometer
(antall tonn x antall km), og videre beregne utslipp ved hjelp av standard utslippskoeffisienter. Vi benytter denne metoden for å estimere utslipp fra båt og tog.
Å bruke tonnkm for beregning av utslipp har visse svakheter når det gjelder å estimere
effekten av volum for godset. Eksempelvis vil en bil fullastet med tomflasker (lav vekt) få
et estimert utslipp som er brøkdelen av en bil lastet med fulle flasker (høy vekt), mens de
reelle forskjellene i utslipp er vesentlig mindre.
Vi har derfor kontaktet Scania, og fått oppgitt gjennomsnittstall for fast forbruk (2,3 liter
diesel per km) og variabelt forbruk (0,11 liter diesel per km per tonn nyttelast) av diesel på
de bilene Coca-Cola opererer med. Vi har fått tilbakemelding fra flere av aktørene om at
tallene for vogntogtransport er i overkant følsomme for vekt. Tunge vogntog får i vårt
regnestykke et forbruk på over 0,5 l per km, noe som kan være for høyt. Gjenbruks-
R-2011-003
19
flaskene, som har høyere transportutslipp, vil ha en større reduksjon i miljøutslippene med
redusert forbruk. Dette er illustrert i sensitivitetsanalysen i Tabell 5.1.
Ved å ta hensyn til volumet av godset, får vi generelt et mer presist tallgrunnlag for
biltransporten, og spesielt for å kvantifisere utslippsendringene der volum har vært begrensningen for transporten.
4.1.2
Beregning av avstand
Vi har fått oppgitt transportruter og transportmiddel av de ulike aktørene vi har vært i
kontakt med. Transportavstandene er så kalkulert med verktøyet www.viamichelin.com for
veitrafikk, med www.searates.com for sjøtransport og på bakgrunn av opplysninger fra
Jernbaneverket for banetransport. I tillegg har vi fått tilgang til detaljerte transporttall fra
ulike typer aktører, som er lagt til grunn i kalkulasjon av mellom- og distribusjonstransport,
og innhenting av tomgods. Dette er nærmere beskrevet i de aktuelle avsnittene nedenfor.
For en del av transportene har vi satt Oslo som referansedestinasjon. Dette gir ikke et helt
presist bilde av de totale transportavstandene, ettersom det nok vil være høyere for
produsenter som er lokalisert andre steder i landet. Vi får likevel et bilde av forskjellen
mellom de to flasketypene, og tallene det her er snakk om er relativt små i forhold til
totalbildet.
Vi har i vår analyse tatt utgangspunkt i data vi har fått oppgitt fra flaskeprodusenter, fra
tapperi og fra Resirk. Leverandører av flasker og mottakere av tomgods til gjenvinning kan
variere fra år til år, men vi har tatt utgangspunkt i situasjonen i 2009. Miljøeffekten vil
følgelig endres om destinasjonen til leverandør/mottaker endrer seg, og antall kjørte km
dermed endres vesentlig.
4.1.3
Beregning av vekt- og volumendring
Vekt og volumendringer for flaskene er sentrale elementer i analysen av transportutslipp.
Vektendringen påvirker mellomtransportene, ettersom disse transportene har en
vektbegrensing i dag. Volum er i dag begrensingen for distribusjonskjøringen.
Tabell 4.1
Produkt
Vekt og volumendringer
Snittvekt
Flaskevekt D-emballasje- Transportvekt Maks antall Snittpall 1000L
(kg) per L vekt (kg) per L (kg) per L
L per pall
antall L drikke
Gjenbruk
0,5L
0,049
0,13
1,231
480
Gjenbruk
1,5L
0,107
0,066
1,138
512
Gjenvinning
0,5L
0,024
0,03
1,088
648
Gjenvinning
1,5L
0,043
Effekt
0,02
1,069
506
1154
589
1053
576
+ 16,4 % - 8,7 %
Vektendring
Vektbegrensingen kommer av at prisen for transport av container med tog går vesentlig
opp dersom vekten overskrider 16 tonn. En container har en egenvekt på omtrent 4 tonn,
og nyttelasten kan således ikke være over 12 tonn. Flaskevekten har vi fått oppgitt fra
produsenter.
R-2011-003
20
Som vi ser er all emballasjen (flasker og transport- og distribusjonsemballasje) for 1000L
drikke 8,7 prosent lettere for gjenvinning enn emballasjen for 1000L gjenbruk. Dette
kommer av lettere flasker, og overgang til krympeplast istedenfor kasser. Andelen plastbrett (som er lettere per L distribuert) er den samme.
Volumendring
Volum vil i denne sammenheng si hvor mange liter som går på en europall av hhv 0,5L og
1,5L. Her har vi kontaktet Coca-Cola i Sverige, som har erfaring med denne typen flasker.
Tabell 4.2
Type
flaske
Gjenvinning
0,5L
Gjenbruk
0,5L
Gjenvinning
1,5L
Gjenbruk
1,5L
Volum drikke per pall
Flasker
pr.Dpak
Høyde
D-pak
(cm)
Antall Dpak pr.
lag
Lag pr.
distr.
pall
D-pak pr.
distr.pall
Volum pr. Høyde
distr.pall distr.pall
(liter)
(cm)
24
22,7
9
6
54
648
151
24
30
8
5
40
480
165
8
32,3
12
4
48
576
144
10
38
8
4
32
512
12
Volum
gjenvinning
ift gjenbruk
135 %
112,5 %
167
Som vi ser, pakker de ved Coca-Cola i Sverige bare fire lag med gjenvinningsflasker på
en pall. Dette forklarer de med at pallen vil kollapse dersom det stables høyere. Lerum har
på sin side erfaring med å pakke fem lag per pall med 1,5L flasker. Forskjellen i transportbehovet er naturlig nok vesentlig, og vi har beregnet at man volummessig får opp mot 30
prosent mer med per bil med 5, kontra 16 prosent med 4 lag.
Effekten av dette vil komme på distribusjonstransporten, ettersom det er denne
transporten som har volumbegrensing i dag. Gitt at man greier å ta ut hele effektiviseringsgevinsten på opp mot 30 prosent, vil dette utgjøre 2,6 kg CO2 per 1000L drikke for
distribusjonskjøringen.
En annen løsning kunne være at man gikk ned til 3 lag med 1,5L og 4 lag med 0,5L per
pall. Man ville da få plass til to høyder (med nytt gulv mellom høydene) med paller i bilen
Dette ville forutsatt at man anskaffer andre typer pallejekker (”sniler”). Ved å gjøre dette
ville man få vesentlig mer med i hver distribusjonsbil, noe som igjen vil slå ut i redusert
transportbehov og lavere utslipp. Dette kunne man også gjort med dagens gjenbruksflasker, men effekten ville ikke blitt like stor.
4.1.4
Generalisering
Vi har generalisert data samlet inn fra Coca-Cola, Mack, Grans og Telemark Kildevann til
å gjelde hele det norske markedet.
12
Forutsetter en miks av 2/3 i kasser og 1/3 på brett.
R-2011-003
21
Figur 4.1
Markedsfordeling for brus og kullsyreholdig vann i Norge
Kilde: Canadean – Market overview Norway 2010 Cycle
Som vi ser er det to aktører som dominerer det norske markedet, og vårt datagrunnlag
representerer samlet rundt halvparten av markedet. Etter hva vi kjenner til, foregår
transporten hos de andre tapperiene i hovedtrekk på samme måte som i de tapperiene vi
har hentet vårt datagrunnlag fra. Et viktig skille er at Ringnes tapper sine produkter ved
flere anlegg enn Coca-Cola, som kun har ett. Dette betyr mindre mellomtransport av varer
for Ringnes. Det kan derfor tenkes at våre beregninger av transportutslipp fra mellomtransporten er noe høyere enn det virkelige landsgjennomsnittet.
4.2
TRANSPORT AV FLASKER TIL TAPPERI
Den første transporten vi ser på er transport av flasker/preformer til tapperiene. Alt svinn
av gjenbruksflasker må erstattes, og gjenbruksflaskene blir produsert i full størrelse, for så
å bli transportert til tapperiene.
Vi tar utgangspunkt i at flaskene fraktes til Oslo, mens en del av flaskene i virkeligheten
går til tapperi andre steder i landet. Det totale transportvolumet er dermed for lavt, men
det relative forholdet skulle likevel bli riktig. Vi har fått oppgitt at all inntransport av flasker
på de produksjonsstedene vi har valgt, foregår med vogntog.
Gjenbruksflasker som ikke blir returnert, eller som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene, blir
erstattet. Det vektede snittet for kundesvinn og teknisk utsortert svinn er 8,5 prosent for
0,5L og 1,5L. I våre beregninger er det tatt utgangspunkt i at disse produseres i Lidköping,
og at de transporteres i full størrelse inn til Oslo (307 km) med bil. Hvert vogntog har da
med seg flasker til 24.000 liter drikke. Denne transporten genererer et CO2-utslipp på 0,73
kg CO2 per 1000L drikke.
Alle gjenvinningsflaskene må transporteres inn, men flaskene transporteres som kapsler,
som siden blir blåst opp på tappested. Dermed kan emballasje til 650.000 liter drikke
transporteres per vogntog. Dersom flaskene blir levert fra Lidköping (307 km), som de kan
bli i dag, vil utslippene for 1000L være 0,53 kg.
R-2011-003
22
Tabell 4.3
CO2-utslipp per 1000L drikke ved inntransport av nye flasker til tapperi
Lidköping - Oslo
Avstand
(km)
Flasker
(1000L)
Netto lastevekt (tonn)
Kjørte km per 1000L
justert for behov for
nye flasker
Dieselforbruk
(per km)
CO2-utslipp
per 1000L
Gjenbruk
307
24
1,7
1,1
0,25
0,73
Gjenvinning
307
650
16,0
0,47
0,41
0,53
4.3
MELLOMTRANSPORT AV DRIKKE
Tapperiene distribuerer direkte i sitt nærområde. Dersom destinasjonen er lengre unna blir
drikken mellomtransportert med vogntog, tog eller båt til mellomlagring. Denne transporten kaller vi for mellomtransport. Vi har fått oppgitt at det er vekten som er begrensningen på denne transporten.
Vi har basert oss på tall for Coca-Cola sine mellomtransporter. Henholdsvis 58 prosent og
70 prosent av deres mellomtransport til Ålesund (Åndalsnes) og Kristiansand går med tog.
Rundt 98 prosent av transporten til Stavanger, Bergen, og Trondheim utføres med tog. All
transport videre til Namsos og Mo i Rana skjer med dieseltog. All transport til Tromsø
foregår med båt (fra Oslo).
Vi forutsetter i vår analyse at andre drikkevareprodusenter har samme andel bane/båt/bil
for sine mellomtransporter, og at tallene våre således gjelder for hele det norske
markedet. Dette er en forenkling. Det er for eksempel trolig at andre produsenter
(Ringnes, Hansa, Oscar Sylte, Mack), leverer en større andel av sine varer til lokalmarkedet, og således har mindre mellomtransport. I tillegg kjenner vi ikke til om andre
aktører har samme andel båt og bane i sine mellomtransporter.
Ved å vekte utkjørt volum og avstander med de ulike transportmidlene, finner vi at en
container med drikke gjennomsnittlig mellomtransporteres 53 km med vogntog, 225 km
med el-tog, 8 km med dieseltog og 161 km med skip. Biltransporten foregår med to
containere som hver inneholder 8800 liter drikke, og tallene kan således deles på 17,6 for
å få tall per 1000L drikke, og så omregnes til utslipp av CO2.
Vektforskjellen mellom emballasjen
Ved overgang til gjenvinningsflasker går transportvekten ned med 8,7 prosent (se avsnitt
4.1.3.), ettersom flaskene blir tynnere og transportemballasjen lettere. Siden mellomtransporten har en vektbegrensing, vil vektreduksjonen gi bedret produktivitet i form av
mer volum med drikke på hver rute, noe som igjen gir færre transporter. Ved at selve
emballasjen knyttet til hver liter utkjørt vare blir lettere, vil dette også medføre mindre
drivstofforbruk per liter utkjørt vare. Som vi ser i tabellen under, reduseres transportbehovet og utslippene tilsvarende vektreduksjonen (8,7 prosent).
R-2011-003
23
Tabell 4.4
CO2-utslipp per 1000L drikke ved mellomtransport
1000L per
transport
Netto
lastevekt
(tonn)
Km bil
per
1000L
Tonnkm skip
Tonn-km
eltog
Tonnkm
dieseltog
Kg CO2 per
1000L
distribuert
Mellomtransport
gjenbruk
17,6
20,3
3,0
9
13
0,5
4
Mellomtransport
gjenvinning
19,2
20,3
2,8
8,4
11,7
0,4
3,7
4.4
DISTRIBUSJON AV DRIKKE
Distribusjon av drikke skjer direkte fra tapperiene i nærområdet. Ved lengre avstander
mellomtransporteres drikke med vogntog, tog eller båt, for så å distribueres videre med
mindre distribusjonsbiler. Vi har innhentet tall fra hele landet for kjørte km, i tillegg til målt
dieselforbruk for Coca-Colas distribusjonsbiler. Det er trolig ikke de store forskjellene
mellom distribusjonskjøringen til de ulike produsentene som distribuerer selv. Distribusjon
av drikke forgår i vår analyse som nå, det vil si at det i hovedsak er drikkevareprodusentene som distribuerer til butikk, og distribusjonen skjer utelukkende med bil.
Vi har basert våre estimater på en distribusjonsbil med 22,5 pallplasser og 15,6 tonn
nyttelast. Disse bilene har i dag en volumbegrensing. Ettersom gjenvinningsflaskene er
mer volumeffektive, blir transportbehovet redusert. Dette gir noe tyngre biler, og høyere
dieselforbruk, men øker samtidig produktiviteten i transporten med rundt 16,4 prosent.
Den andre forskjellen knytter seg til transport av ekstra tomkasser og plastbrett til
butikkene. Årsaken til dette er at det oppstår en mangel på emballasje til å transportere
tomgods i. Det skjer fordi drikke kjøpt i kiosk og bensinstasjoner (KBS-segmentet) stort
sett returneres i dagligvarebutikkene, og at butikkene således får inn flere flasker enn de
selger. Tapperiene må derfor kjøre ut tomgods til butikkene. Tall vi har innhentet viser at
det i snitt utgjør 16,3 prosent av transportvolumet ved gjenbruksflasker. En del av dette
blir lagt på toppen av pallene med fullvarer, og ”spiser” således ikke vesentlig av
transportkapasiteten. Vi anslår at halvparten, dvs. 8,15 prosent av tomkasser og tomme
brett, opptar transportkapasitet som ellers ville blitt brukt til fullvarer. Ved en overgang til
gjenvinningsflasker vil mellomtransporten og distribusjonen kunne forventes å bedre
effektiviteten med 8,15 prosent som følge av at flaskene blir transportert i sekker og
pappesker, istedenfor plastkasser og -brett.
Dersom vi fordeler kjørte km på Coca-Colas totale volum (inkludert hotell, restaurant og
cafe - HORECA-markedet), får vi at Coca-Cola i dag i snitt kjører rundt 26 km i distribusjon per 1000L. Med 30 prosent mer drikke i hver bil reduseres transportbehovet til rundt
20 km per 1000L. CO2-utslippet reduseres noe mindre, ettersom bilene blir tyngre og
bruker mer drivstoff.
R-2011-003
24
Tabell 4.5
CO2-utslipp per 1000L drikke ved distribusjon av drikke
L per
pall
Tomgods
distribuert
Vekt (kg)
per bil
(22,5
paller)
Gjenbruk
480
8,15 %
11600
9900
26
0,35
24,7
Gjenvinning
590
0%
14000
13250
20
0,38
19,7
L
drikke
per bil
Transportkm
bil per 1000L
Drivstoffforbruk
per km
Totalt kg
CO2 per
1000L
drikke
4.5
RETURTRANSPORT AV TOMGODS
4.5.1
Returtransport av gjenbruksflasker
I dag kjøper tapperiene tur-retur transport, og fyller returtransporten med tomme
gjenbruksflasker. Retur av gjenvinningsflaskene tar grossisten og Resirk seg av. Antall km
med de ulike transportformene blir således den samme som for uttransporten, men med
lavere vekt, og således noe lavere dieselforbruk og CO2-utslipp.
Tabell 4.6
Mellomtransport
– retur av
gjenbruksflasker
CO2-utslipp per 1000L drikke ved returtransport av gjenbruksflasker
1000L
per
transport
Netto
lastevekt
(tonn)
Km bil
per
1000L
Tonnkm
skip per
1000L
Tonnkm
eltog per
1000L
Tonnkm
dieseltog
per 1000L
Totalt
CO2
17,6
1,7
3,0
9
13
0,5
2,4
Rundt 3,5 prosent av gjenbruksflaskene blir teknisk utsortert, og går til gjenvinning. Denne
transporten er beskrevet i kapittel 4.8.
Prinsipielt om frigjort kapasitet på returtransport
Ettersom vi har forutsatt at det er tapperiene som transporterer drikke ut, mens det er
grossistene som tar seg av returtransporten av gjenvinningsflasker, vil bilene til tapperiene
stå uten returlast.
Dersom man greier å fylle bilene med annet gods, skal ikke den ledige kapasiteten i
returtransporten belastes hovedtransporten. Men ettersom retningsbalansen for gods er
skjev, og det skal mer gods ut fra Oslo enn inn til Oslo, er det ikke sikkert at man greier å
fylle transportene med annet gods.
Vi har likevel valgt å ikke inkludere returtransporten i analysen. Alle utslipp knyttet til
returtransport av tomgods blir da kalkulert inn som en miljøgevinst ved en overgang til
gjenvinningsflasker.
Dersom man ser på de marginale endringene ved en overgang, kan det argumenteres for
at det ikke er behov for transportkapasitet som går mot retningsbalansen. Den ledige
kapasiteten som oppstår vil da ikke medføre reduksjoner i utslippene, ettersom eventuelt
gods man skulle ta med alternativt kunne gått med andre transporter med ledig kapasitet.
For å illustrere hva det ville bety om vi inkluderte denne faktoren i regnestykket, har vi sett
nærmere på fyllingsgraden til transportene inn mot Oslo. Vi har innhentet informasjon fra
transportører som viser at transporter mellom Oslo og resten av Østlandet, samt
Sørlandet, har en nøytral retningsbalanse, dvs. at det er omtrent like mye gods om skal
inn til, som ut fra Oslo. På enkelte strekninger er det mer gods som skal inn til Oslo enn ut.
For resten av landet er bildet mer blandet, med fyllingsgrader fra 40-90 prosent.
R-2011-003
25
I tabellen nedenfor har vi gjennomført en sensitivitetsanalyse der vi har satt fyllingsgraden
på returtransporten til 50 prosent. Vi belaster uttransporten med halvparten av miljøutslippene ved kjøring av en tom bil tilbake til utgangspunktet. Bilen er da ikke tom, og vil
ha et dieselforbruk i tråd med vekten, men hovedturen skal ikke belastes det ekstra
dieselforbruket som kommer av ekstra vekt av annet gods. Tonnkm for båt og tog blir
halvert.
Tabell 4.7
Effekt for CO2-utslipp per 1000L drikke av endret prinsipp for fordeling
av miljøbelastning ved frigjort returtransport
1000L per
transport
Netto
lastevekt
19,2
0
Mellomtransport –
frigjort kapasitet ved
gjenvinningsflasker
4.6
Km bil
per
1000L
1,2
Tonn- Tonn-km
km skip
eltog
4,2
5,8
Tonn-km
diesel-tog
Totalt
CO2
0,2
0,5
RETURTRANSPORT AV GJENVINNBARE FLASKER
Grossistene transporterer sekkene eller pappkassene med gjenvinningsflasker og -bokser
tilbake til sitt lager. Denne transporten er relativt volumeffektiv. I tillegg har grossistene
ledig kapasitet i returtransporten etter varelevering. På grossistlageret blir emballasjen
lagret i to krokkasser, en for boks og en for flaske.
Norsk Resirk sender en bil for å hente begge krokkassene når de nærmer seg fulle.
Krokkassene blir så fraktet til et av Resirk sine anlegg i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim eller Narvik. Vektet gjennomsnittlig distanse for innkjøring fra grossist til Resirk sine
anlegg er 64 km.
Når flaskene og boksene kommer inn til Resirks anlegg, telles eller sorteres de før de
presses og buntes for videre transport i containere. Containervekten er 22,7 tonn, noe
som tilsvarer emballasje til rundt 540 000 liter drikke. Unntaket er Rogaland der flaskene
og boksene blir sendt usortert i krokkasser (7,5 tonn) med bil til Oslo.
Fra Bergen, Trondheim og Narvik blir containerne med presset tomgods transportert inn til
Oslo med tog. Ved å vekte transportavstand og volum for hhv Bergen, Trondheim og
Narvik får vi at gjennomsnittlig transportlengde til Oslo blir 32 km med bil, inklusive innkjøring til togterminal, og 203 km med el-tog.
Tabell 4.8
CO2-utslipp per 1000L drikke ved returtransport av gjenvinnbare flasker
Km
bil
Fra grossist
til Resirk
64
Mellomtransport
Resirk
32
Totalt
R-2011-003
Km
eltog
203
1000 ”liter”
transportert
Netto
lastevekt
Km bil per
1000L justert
for behov for
ny emb.
69
2,9
0,9
0,26
0,65
540
22,7
0,06
0,48
0,08
Dieselforbruk
per km
Totalt
CO2
0,7
26
4.7
UTVEKSLINGSTRANSPORT
Vi har til nå fulgt transporten av flaskene tilbake til tapperiet. Dagens gjenbruksflasker er
en blanding av flasker som er knyttet til en produsent, og standardiserte flasker. Når
tapperiene henter inn returflaskene, får de inn en usortert miks av de ulike variantene. Det
er ulike løsninger når det gjelder sortering av flaskene. Ringnes og Coca-Cola
transporterer sine flasker til et felles sorteringsanlegg i Oslo, og kjører tilbake med
ferdigsorterte flasker. Avstanden tur/retur mellom tapperiene og sorteringsanlegget er ca
18 km.
Tall vi har innhentet tilsier at tapperiene har en transportkostnad som utelukkende kan
tilskrives utvekslingstransporten, på i overkant av 100 kroner per 1000L drikke. Kostnadene for Coca-Cola fordeler seg med omtrent 15 prosent til sjøtransport, 25 prosent til
jernbanetransport og resten til veitransport. Dersom vi legger til grunn en gjennomsnittlig
transportkostnad på 10 kroner per vognkm, 9 kr per båtkm og 8 per jernbanekm, finner vi
at 1000L drikke i gjennomsnitt genererer følgende transport med tilhørende CO2-utslipp:
Tabell 4.9
CO2-utslipp per 1000L drikke ved Coca-Colas utvekslingstransport
1000 "liter"
transportert
Netto
lastevekt
Km bil
per
1000L
Tonnkm
skip per
1000L
Tonnkm
eltog per
1000L
Totalt
CO2
17
5,4
6,1
1,7
3,4
4,8
basert på tall fra
Coca-Cola
Coca-Cola dekker hele landet, og er således representativ for totalmarkedet.
Lokaliseringen og markedsposisjonen tilsier at deres kostnader også er sammenlignbare
med den andre store aktøren som er Ringnes. Det er likevel et vesentlig moment at
mange andre leverandører er lokalisert lengre fra sentrale sorteringsanlegg og andre
produsenter. Telemark Kildevann (lokalisert i Fyresdal i Telemark) er et eksempel på
dette. I et scenario med kun gjenbruksflasker ville denne produsenten måtte hente inn, og
få sortert, gjenbruksflasker tilsvarende sin egen produksjon. For å få tak i nok flasker,
måtte man da trolig transportere tomgods til Oslo, for så å hente ferdigsorterte flasker
tilbake til Fyresdal, en avstand på rundt 500 km tur retur, noe som tilsvarer 29 km per
1000L drikke. Tilsvarende vil transportmønsteret være for Farris (Larvik – 268 km t/r),
Grans (Sandefjord – 242 km t/r) og en rekke andre mindre bryggerier.
Tabellen under viser hvordan Telemark Kildevann og Farris sine transporter slår ut på
totalregnskapet for utvekslingstransporten.
Tabell 4.10
CO2-utslipp ved Farris og Telemark Kildevanns utvekslingstransport
Ekstra km
Påslag i km for
vogntransport total-markedet
i forhold til CC
(per 1000L)
Påslag CO2
for totalmarkedet per
1000L
Volum
(1000L)
Markedsandel
Km til
Oslo
Km per
1000L
TKV
16800
3,7 %
498
29,3
24,6
0,9
0,7
Farris
50000
11,0 %
268
15,8
11,0
1,1
0,8
2,1
1,5
Sum
Det finnes andre produsenter som også ville kunne representere et mindre påslag på
totalt CO2-utslipp for utvekslingstransport, men disse er ikke inkludert i analysen. Vi har
heller ikke tatt stilling til at andre større tapperier, som Hansa Borg og Mack, har høyere
transportkostnader og -utslipp enn hva tilfellet er for Coca-Cola. Ved å inkludere utslipp fra
R-2011-003
27
de to produsentene Farris og TKV (1,5 kg), finner vi et estimert totalt gjennomsnittlig CO2utslipp på 6,3 kg CO2 per 1000L drikke distribuert på det norske markedet som følge av
utvekslingstransport av gjenbruksflasker.
4.8
TRANSPORT TIL GJENVINNING
Etter at gjenvinningsflaskene er transportert inn til Oslo, blir den komprimert ytterligere, og
sendt videre til gjenvinning. Det varierer hvor gjenvinningen finner sted, men i 2009 forgikk
den 50/50 i Danmark og Sverige. Våre utregninger er basert 50/50 på vogntogtransport
(Sverige) og skip (Danmark).
Fra Oslo til Norrköping i Sverige er det 465 km med vogntog. Til Horlev i Danmark blir
gjenvinningsflaskene transportert 251 km med båt og totalt 52 km med bil.
3,5 prosent av gjenbruksflaskene blir teknisk utsortert, og går til gjenvinning. Vi har ikke
fått sikker informasjon om hvor denne gjenvinningen foregår. Trolig vil den skje flere
steder i verden, blant annet i Europa og i Asia. Vi har satt opp Nederland som et tenkt
gjenvinningspunkt. Selv om vi hadde valgt Asia som gjenvinningspunkt for gjenbruksflaskene ville endringene i CO2-utslipp bli marginale.
Tabell 4.11
CO2-utslipp per 1000L drikke ved transport til gjenvinning
Destinasjon
Km
bil
Km
skip
1000L
transportert
Netto
lastevekt
(tonn)
Km bil
per
1000L
Tonnkm
skip per
1000L
CO2
gjenbruk
Gjenbruk
Nederland
90
1024
540
22,7
0,1
0,01
0,01
Gjenvinning
Norrköping
Sverige
233
540
22,7
0,215
Gjenvinning
Horlev,
Danmark
26
540
22,7
0,02
Totalt
251
CO2
gjenvinning
0,28
5
0,22
0,01
0,5
Vi vil senere gjøre en sensitivitetsanalyse som viser hvordan det vil slå ut dersom et
gjenvinningsanlegg for plast ble lokalisert på Østlandet.
R-2011-003
28
5
SENSITIVITETSANALYSER
Det er flere sentrale parametre som vil kunne endres i forhold til beskrivelsen foran. Vi har
i dette kapitlet simulert hvordan endringer i forutsetningene vil slå ut i endrede CO2utslipp. Endringene er oppsummert i tabellen nedenfor.
Oversikt - ulike sensitivitetsanalyser, endring i CO2-utslippper 1000L
drikke i forhold til basisberegning
Tabell 5.1
Kg CO2 – 100 %
gjenvinningsflasker
Kg CO2 – 100 %
gjenbruks
flasker
35,2
37,7
Hensyn til at PET kan gjenvinnes flere ganger (antar at
30 % gjenvinnes i hver runde)
-15,5
-7,7
100 % gjenvunnet PET i gjenvinningsflasker (i realiteten 10
% jomfruelig PET grunnet erstatning av svinn i prosessen)
-4,7
-
30 % gjenvunnet PET i gjenvinningsflasker
+2,6
-
Lik besparelse ved gjenvinning
+20,4
-2,3
-5,2
-6
+10,2
+7,8
Høyt (11 for 0,5l, 15 for 1,5l)
-
-4,3
Lavt (7 for 0,5l, 10 for 1,5l)
-
+6
Endret energiforsyning
-13
-
Redusert transportbehov
-0,8
-
Forutsetning
Basis (som oven)
Forutsetninger i gjenvinningsprosessen
Endret returprosent
97,5 %
90 %
Endret tripptall
Opprettelse av gjenvinningsog produksjonsanlegg for
PET på Østlandet
-
Andre transportsensitivitetsanalyser
Redusert distribusjonsfrekvens som følge av økt
lagerkapasitet i handelsleddet
-2,5
5 lag med 1,5L gjenvinningsflasker (kontra 4 lag)
-2,6
-
Lavere dieselforbruk for vogntog - økning på 0,05L mer km
per tonn kontra 0,11 L per km
1,2
1,8
-
Som vi ser vil endringer av enkelte av parametrene slå kraftig ut i vår analyse. Vi
presenterer nå de ulike parametrene nærmere.
5.1.1
Forutsetninger for gjenvinningsprosessen
Som tabellen viser, vil hensynet til at PET kan gjenvinnes flere ganger trekke til fordel for
gjenvinningsflaskene, i hvert fall gitt at energibesparelsen i gjenvinningen av disse
flaskene er høy, og høyere enn energibesparelsen ved gjenvinning av gjenbruksflaskene.
Hvis andelen gjenvunnet plast i gjenvinningsflaskene er 100 prosent vil CO2-utslippene bli
redusert med 5 kg/1000L drikke (grunnet svinn i bruken av flaskene og i gjenvinnings-
R-2011-003
29
prosessen forutsetter vi at det uansett må inn 10 prosent opprinnelig (jomfruelig) plast i
produksjonen av PET). Hvis andelen gjenvunnet plast isteden reduseres til 30 prosent vil
CO2-utslippene for gjenvinningsflaskene øke med 2,6 kg, og utslippene fra hhv. Gjenvinnings- og gjenbruksflasker vil bli omtrent likt.
5.1.2
Endret returprosent og tripptall
Endret returprosent vil påvirke begge flasketypene, og det relative forholdet endres kun
marginalt. Hvis tripptallet, dvs. antall runder i systemet, for gjenbruksflaskene øker med 2
vil gjenbruksflasker få noe lavere CO2-utslipp enn gjenvinningsflasker, men hvis tripptallet
blir redusert med 2 øker CO2-utslippene for denne type flasker med omtrent 6 kg. Hvis vi
antar at energibesparelsen ved gjenvinning er lik for begge typer flasker, og at denne
prosessen kun krever 25 prosent av den energi som kreves ved bruk av jomfruelig plast,
så øker CO2-utslippene vesentlig for gjenvinningsflaskene, mens de blir marginalt redusert
for gjenbruksflaskene.
Hvis man forutsetter at det blir etablert et norsk produksjons- og gjenvinningsanlegg, at
besparelsen i gjenvinningen er lik for begge flasketypene og at gjenvinningsflasken består
av 90 prosent gjenvunnet PET vil utslippene for gjenvinningsflaskene være omtrent 20
kg/1000l drikke, mens det vil være 35 kg for gjenbruksflaskene.
5.1.3
Opprettelse av gjenvinningsog produksjonsanlegg for PET på
Østlandet
En overgang til 100 prosent gjenvinningsflasker (NR_PET) kan medføre at det blir aktuelt
å etablere et gjenvinningsog produksjonsanlegg i Norge, og trolig på Østlandet der det
største markedet er.
Den viktigste endringen i for CO2-utslippene ville være knyttet til endret energiforsyning i
den energikrevende PET-produksjonen til preformer (se avsnitt 3 for mer om forskjellene
mellom ulike markeder for energiforsyningen). Ettersom estimert CO2- utslipp per kWh er
vesentlig lavere ved norsk vannkraftbasert energiforsyning enn ved europeisk kullkraftbasert energiforsyning, vil CO2-utslippene reduseres med 13 kg per 1000 liter drikke
dersom all produksjon av PET til preformer ble gjort i Norge (forutsatt en nordisk energimiks, med et CO2-utslipp på 0,21 kg/kWh). Hvis man isteden operer med en ren norsk
energimiks (med et CO2-utslipp på 0,05 kg /kWh) blir reduksjonen hele 30 kg per 1000
liter drikke.
Også transportbehovet ville endres. Det ville være naturlig at Resirk sitt mottak lå i
tilknytning til dette anlegget. Dette ville ført til bortfall av en del av transportene knyttet til
gjenvinningsflaskene. I den grad det gjenvunne materialet kunne bli benyttet i Norge ville
dette hatt en miljøeffekt i form av redusert transport tilsvarende kjørte km med bil til Norrköping og med båt og bil til Horlev. Transport til gjenvinning fra Oslo ville helt falt bort for
gjenvinningsflaskene.
Avstanden fra produksjonssted for gjenvinningsflaskene (preformene) til tapperiene vil
også bli vesentlig redusert dersom produksjonen lå på Østlandet heller enn i Sverige.
Dersom vi antar at gjennomsnittlig avstand til tapperiet ble 40 km istedenfor 307, vil CO2utslippene for gjenvinningsflaskene bli redusert med 0,80 kg per 1000L drikke. Tallene er
sammenstilt i tabellen under:
R-2011-003
30
Tabell 5.2
Endret CO2-utslipp per 1000L drikke ved opprettelse av mottaks- og
produksjonsanlegg for gjenvinningsflasker på Østlandet
Avstand bil (km)
per 1000L drikke
Faktor
Reduksjon i CO2-utslipp
per 1000L drikke
Endret energiforsyning
13
Lidköping - Oslo
40
0,46
Transport til gjenvinning, fra Resirk i Oslo til
Norrköping, Sverige (50 % av totalvolum)
0
0,28
Transport til gjenvinning, fra Resirk i Oslo til
Horlev, Danmark (50 % av totalvolum)
0
0,06
Totalt
5.1.4
13,80
Arealeffekt ved overgang til 100 prosent gjenvinningsflasker
Ved en overgang til 100 prosent gjenvinningsflasker vil noen sentrale funksjoner knyttet til
retur bli endret, og dette vil gi et redusert behov for lokaler. Dette dreier seg om lokaler
som i dag er brukt til vask av flasker på tapperi, sortering av flasker i eget anlegg, og til
oppbevaring av tomgods i kasser, og sorteringsbord i handelsleddet. Vi vil nå beskrive
mulige miljøeffekter av redusert arealbehov, men vi inkluderer ikke effektene i vårt miljøregnskap. Årsaken er at det er knyttet for stor usikkerhet til den alternative bruken av
arealene.
Arealeffekt knyttet til tapping og vasking av flasker
En produksjonslinje for gjenbruksflasker krever langt større areal enn en tilsvarende
produksjonslinje for gjenvinningsflasker. En gjenvinningslinje må riktignok ha utstyr til å
blåse opp preformer til riktig størrelse, men til gjengjeld spares areal som går med til
lagring av nye flasker før de tas i bruk, sortering og lagring av brukte flasker og arealer
som går med til maskiner som klargjør flasker og så vasker dem. Ved nyetablering eller
ombygging av tapperier vil det derfor være naturlig å redusere arealet hos produksjonsleddet ved en overgang til gjenvinningsflasker. Hva som vil skje med arealer på eksisterende tapperier, og hvordan dette vil påvirke energiforbruk er det imidlertid vanskelig å
tallfeste, men det er grunn til å anta at dersom dette for eksempel blir omgjort til
lagerlokale vil det kreve mindre energi til oppvarming og belysning enn det som er tilfellet i
dag.
Arealeffekt ved bortfall av sorteringsanlegg
De ulike drikkevareprodusentene har forskjellige flasketyper, men det sorteres ikke etter
dette i butikker og kiosker som mottar panteflasker. Det betyr at flaskene må sorteres før
de går til vasking og gjentapping hos riktig produsent. I Osloområdet skjer dette ved at alle
flasker blir transportert til et eget sorteringslokale. Her blir flasker som ikke oppfyller
kvalitetskravene til gjenbruk kassert og sendt til gjenvinning, mens de resterende flaskene
blir sortert og sendt til de ulike produsentene der de vaskes og klargjøres for ny bruk. Hele
dette sorteringsleddet vil falle bort ved en storskala overgang til gjenvinningsflasker. For
sorteringsanlegget i Oslo betyr dette at det spares energi tilsvarende energiforbruk for
7500 m2 lagerlokale, som i følge Enovas gjennomsnittstall for lagerbygg tilsvarer omtrent
2,2 GWh. Delt på omtrent 180 millioner flasker og omgjort til en gjennomsnittlig 1000L blir
dette ca 13 kWh per 1000L, noe som for vår 1000-liter betyr 2,7 kilo redusert CO2-utslipp,
R-2011-003
31
dersom vi legger den nordiske energimiksen for produksjonsprosesser mv til grunn
(tilsvarende 0,21 kg CO2/kWh), se også Klimakalkulatoren.13
Redusert arealbehov i handelsleddet ved komprimering av tomgods
Utsalgsstedene har ansvar for å sortere tomgodset de har fått inn. På større utsalgssteder
tar pantemaskinen seg av det meste av sorteringen, i tillegg til å komprimere gjenvinningsflaskene. Gjenbruksflasker blir sendt inn til et bord der de må sorteres manuelt.
Dersom man hadde gått over til gjenvinningsflasker for brus og kullsyreholdig vann ville
arealbruken i butikken relatert til håndtering av tomgods bli redusert vesentlig, ettersom
sekkene/kassene med de komprimerte flaskene ville kreve adskillig mindre plass enn
dagens system med kasser. For butikker som ikke har panteautomat ville tomgodset
upresset bli fylt i sekker.
Gjennom besøk hos et utvalg middels store dagligvarebutikker, har vi observert at arealet
som er brukt lagring av brus- og vannflasker er på rundt 5-10m2, avhengig av butikkstørrelse.
Et relevant spørsmål er hva som vil skje med den gjenværende drikkevaren med pant.
Ølflasker og glassflasker har i dag omtrent 10 prosent av det totale drikkevaremarkedet
(øl, brus og vann). Kostnaden for å opprettholde ordningen med panteautomater og
sorteringsbord vil derfor måtte fordeles på et relativt lite volum, og det kan tenkes at
dagligvarebutikker finner andre, og mer arealeffektive løsninger for mottak av gjenbruksflasker med pant. Usikkerheten knyttet til dette er uansett stor, og vi har ikke inkludert
denne effekten i det videre resonnementet.
Spørsmålet i en miljøsammenheng er hva den alternative bruken av det frigjorte arealet
blir for eksisterende butikker. Vi ser her på tre muligheter for eksisterende butikker:
a. Arealet blir omgjort til butikkområde.
Vi antar at kraftbehovet knyttet til belysning, oppvarming og kjøledisker mv er marginalt
større for butikklokale enn for det aktuelle lagerarealet. Miljøbelastningen vil øke
marginalt. Dette gir også muligheten for lavere frekvens på levering, noe som igjen
medfører mindre behov for transport.
b. Fremtidige ombygginger eller nybygg tar hensyn til redusert lagerbehov på
15m2. i gjennomsnitt
Man kan således si at en overgang til gjenvinningsflasker på kort sikt ikke fører til endring i
energibehovet for butikkene, men at dette vil ha en betydning på lengre sikt i forbindelse
med nybygg/ombygginger. Dersom arealet blir omgjort til lager kan dette gi redusert
leveringsfrekvens, og således redusert transportbehov.
Det er i dag registrert i overkant av 4000 dagligvarebutikker i Norge. Differansen mellom
dagens arealbehov og arealbehovet ved en overgang til 100 prosent gjenvinning er 7,5
m2. Det totale arealbehovet ved 100 prosent gjenvinning er således 30 000 m2 lavere for
norske dagligvarebutikker enn for 100 prosent gjenbruksflasker.
Redusert arealbehov vil i dette scenariet gi redusert miljøbelastning, men på grunn av
usikkerheten knyttet til den alternative bruken av arealet, og innfasingen av endringen, har
vi ikke estimert hvor stor den miljømessige effekten vil være.
c. Arealet blir omgjort til lager.
Plassmangel i butikk fører til økt frekvens på transporten. Økt lagerkapasitet gjør det mulig
med lavere frekvens på levering, noe som igjen medfører mindre behov for transport.
13
klimakalkulatoren.no
R-2011-003
32
I de ulike løsninger vi har skissert har arealet en alternativ anvendelse som er gunstig
med tanke på utslipp av CO2. Som vi ser kan det frigjorte arealet i alternativ a og c gi seg
utslag i redusert frekvens i distribusjonen. Om reduksjonen i frekvens blir tatt ut for drikkevare eller andre varer spiller ikke så stor rolle. Hovedpoenget i denne sammenhengen er
at endringen kan tilskrives en eventuell overgang til gjenvinningsflasker.
Ettersom tapperiene tar med vel så mye tomgods (jfr. retur av flasker kjøpt i KBSsegmentet) som de leverer fullvarer, vil butikkene få frigjort plass til en tilsvarende mengde
drikkevarer på bakrommet som det som i dag blir plassert direkte i butikk. Dersom man
innfører en slik lagringsordning, kan distribusjonsfrekvensen til hver butikk halveres.
En halvering av frekvensen vil ikke gi en halvering av kjørte km i distribusjon, ettersom
bilene kan betjene halvparten så mange leveringssteder per tur. Effekten vil avhenge av
fyllingsgraden på bilen i dag og kjøremønster. 20 prosent reduksjon i antall kjørte km
distribusjon er et grovt, og relativt konservativt, anslag basert på dagens mønster for
distribusjonskjøring.
R-2011-003
33
Tabell 5.3
Endret CO2-utslipp per 1000L drikke som følge av redusert
transportbehov som følge av frigjort lagerareal i handelsleddet
L drikke
per bil
Transportkm bil per
1000L
Drivstofforbruk
per km
Totalt
CO2 per
1000L
drikke
L per
pall
Tomgods
distribuert
Vekt per
bil (22,5
paller)
Gjenvinning
590
0%
14000
13250
12,7
0,38
12,9
Gjenvinning
justert for halvert
frekvens
590
0%
14000
13250
10,2
0,38
10,4
Som vi ser av tabellen ovenfor vil 20 prosent reduksjon i kjørte km i distribusjon utgjøre en
miljøbesparelse på 2,5 kg CO2 per 1000L distribuert drikke.
Konklusjon – miljøeffekt ved alternativ anvendelse av frigjort lagerplass i butikk
Som vi har vist vil de fleste scenarier vi har vist gi en redusert miljøeffekt ved en overgang
til gjenvinningsflasker, men effektene er usikre ettersom de knytter seg til spekulasjoner
om hvordan næringen vil tilpasse seg nye rammebetingelser. Vi har derfor ikke inkludert
disse beregningene i vår hovedanalyse, men finner det likevel riktig å omtale effekten av
de mulige alternative anvendelsene av det frigjorte arealet.
5.1.5
Ulik sammensetninger av flaskene
Det skjer stadig en teknologisk utvikling i forhold til råvarebruken i gjenvinnbare flasker. Et
eksempel er bruk av biomateriale i flasker. Vi har ikke nok informasjon om CO2-utslippene
i produksjonen av biomaterialet til å kunne gjøre en analyse av effekten av en slik endring
i råvaresammensetningen for flaskeproduksjonen.
R-2011-003
34
6
OPPSUMMERING
6.1
UTSLIPPENE OPPSUMMERT
De totale CO2-utslippene for 1000L drikke med de ulike flasketypene er oppsummert i
tabellen og figuren under.
Tabell 6.1
Totale utslipp CO2 i kg for 1000L drikke
Moment
Kg CO2-utslipp
gjenvinning
Kg CO2-utslipp
gjenbruk
122
52
1
4
Reduksjon ved gjenvinning av flasker
-88
-18
Produksjon og retur av transportemballasje
10
10
0,5
0,7
Mellomtransport tapperi til mellomlagring
4
4
Distribusjon til DVH/KBS og innhenting av
tomflasker
20
25
Returtransport
1
2
6
Transport til gjenvinning
0,3
<0,1
≈ 70
≈ 86
R-2011-003
35
Figur 6.1
Totale CO2-utslipp i antall kg for 1000L drikke
150
Kg CO2-utslipp gjenvinning
122
Kg CO2-utslipp gjenbruk
100
52
50
20 25
6
0
-18
-50
-100
Transport
til gjenvinning
Returtransport
Distribusjon
til/f ra DVH/KBS
Mellomtransport tapperi
til mellomlagring
Inntransport av
ny emballasje
Produksjon og retur
av transportemballasje
Gjenvinning av f lasker
Produksjon av f lasker,
inkl. blåsing
-88
På produksjonssiden ser vi at gjenvinningsflaskene har vesentlig høyere utslipp knyttet til
selve produksjonen, men at dette blir kompensert for i gevinsten man får ved gjenvinning.
Transportemballasjen til gjenvinningsflaskene har et høyere utslipp enn for gjenbruksflaskene, ettersom denne emballasjen krever mer råvarer enn dagens gjenbrukskasser.
I neste figur har vi oppsummert energibalansen mellom de to flasketypene, og sett på hhv
forbruk av kWh og diesel. Tallene inkluderer ikke energiforbruk for jernbane og båt. Som
vi ser har gjenvinningsflaskene lavere forbruk av begge per 1000 liter.
Dersom vi regner om energiforbruket til megajoules (MJ) tilsvarer kWh og diesel rundt 510
MJ per 1000L drikke for gjenvinningsflaskene og rundt 570 MJ for gjenbruksflaskene.
R-2011-003
36
Figur 6.2
Energiforbruk per 1000L drikke – kWh og diesel
140
Gjenvinningsf lasker
Gjenbruksf lasker
120
100
80
60
40
20
0
kWh
Liter diesel
For transport ser vi at gjenbruksflaskene har høyere utslipp av CO2 i alle ledd, unntatt for
transport til gjenvinning. Dersom vi ser mellomtransport og transport til Resirk under ett
blir disse relativt jevne. Forskjellen i CO2-utslipp mellom de to flasketypene kommer i
hovedsak fra redusert distribusjonskjøring, og bortfall av utvekslingstransport. Som vi har
vist skriver endringene i distribusjonskjøringen seg fra økt volum per pall, og bortfall av
kjøring av tomkasser.
I neste tabell har vi på bakgrunn av vår analyse regnet ut hva den totale utslippsendringen
vil være i tonn for det norske totalmarkedet.
Tabell 6.2
Totale CO2-utslipp per år i det norske markedet for brus og
kullsyreholdig vann
CO2-utslipp gjenvinning
CO2-utslipp gjenbruk
Utslipp CO2
32 000 tonn
39 000 tonn
Forskjell
-7 000 tonn
6.2
USIKKERHETEN I ANALYSEN
Det er selvsagt en del usikkerhet i de presenterte tallene, hvor den største er knyttet til
gjenvinningsprosessen, der vi gått ut fra at gjenvinningsflaskene inngår i et meget effektivt
system med lavt energiforbruk, mens tilsvarende ikke gjelder for gjenbruksflaskene. På
den andre siden har vi ikke tatt hensyn til at plasten som gjenvinnes kan gjenvinnes flere
ganger og dermed bidra til ytterligere besparelser i energibruk og CO2.
For transportdelen er spørsmålet hvordan endret flasketype vil påvirke logistikken for
flaskene sentralt. Et moment her er hvordan frigjort returkapasitet vil utnyttes, og hvordan
frigjort areal til flaskesortering og oppbevaring av tomgods vil utnyttes. I tillegg har det
konsekvens for transportavstandene om det, med vesentlig økt volum, blir opprettet et
mottaks- og produksjonsanlegg for NR-PET (som gjenvinningsflaskene er laget av) på
Østlandet. I tillegg har vi forutsatt at dagens distribusjonsmønster opprettholdes.
Våre data på tapperisiden er innhentet fra Coca-Cola, Mack, Grans og Telemark Kildevann, og vi har forutsatt at disse tallene er representative for den totale produksjonen. Vi
finner det likevel ikke sannsynlig at markedet totalt har vesentlig mer effektive og
miljøvennlige transporter enn en av de store og dominerende aktørene, ettersom større
aktører vil ha mer fleksibilitet, og bedre anledning til å organisere sine transporter effektivt.
R-2011-003
37
R-2011-003
38
REFERANSER
Bryggeri- og drikkevareforeningen (2010): Omsetningstall for brus, omsetningstall for vann
i 2009, www.brom.no.
Coca-Cola: PlasticsEurope (2008): Poly-ethyleneterephthalate (PET) Bottle grade,
Environmental Product Declaration of the European Plastics Manufactures.
Rømmerud, Stein, Coca-Cola Norge (2010): Innspill på styringsgruppemøter og data
innhentet til prosjektet.
Bunas, Bjørn, Telemark Kildevann (2010): Innspill på styringsgruppemøter og data innhentet til prosjektet.
Bockmühl, Stephen, Cleanaway (2010): E-post mottatt 03.03.2010.
Canadean Soft Drinks Service 2010 Cycle.
Enova (2008): Enovas byggstatistikk 2008.
Grønt Punkt Norge – www.gpn.no
Johansson, Anneli, Petainer Lidköping AB (2010): E-post mottatt 10.03.2010.
Johansson, Patrick, Ardagh Glass Nordic (2010): E-post mottatt 12.04.2010.
Klimakalkulatoren.no
Møreforskning (2008): Sjøtransport og utslipp til luft – utviklingstrekk 1997-2007. Rapport
0708, Foss, Bråthen og Husdal.
Norsk Resirk (2010): Innhentet materiale fra Norsk Resirk. v/Maldum, Kjell Olav, Norsk
Resirk (2010): Telefonsamtaler og e-post.
SSB (2008): Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport
Stiftelsen Østfoldforskning (STØ) (2003): Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare
PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge.
Transportøkonomisk institutt (2005): Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PETflasker brukt som drikkevareemballasje i Norge.
Transportøkonomisk institutt (2007): Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av
drikkevarer.
Vinje, Rønnaug, Coca-Cola (2010): Telefonsamtaler og e-post.
R-2011-003
39
R-2011-003
40
VEDLEGG 1: DEFINISJONER OG FORKORTELSER
PET = Polyetylentereftalat, et termoplastprodukt i polyesterfamilien. Både gjenvinningsog gjenbruksflasker blir laget av PET. Produktet er lett gjenvinnbart, og oppnår høyeste
skala (1) for gjenvinnbarhet.14
REF-PET. Står for ”refillable PET”. Blir brukt om gjenbruksflasker laget av PET.
NR-PET. Står for ”non-refillable PET”. Blir brukt om gjenvinningsflasker laget av PET.
HDPE – high density polyethelene. Blir brukt til å lage kasser og brett for transport av
gjenbruksflasker til brus og kullsyreholdig vann.
Tripptall er gjennomsnittlig antall ganger en gjenbruksflaske benyttes som
drikkevareemballasje. Tripptallet avhenger av innsamlingsgrad fra forbruker til handel og
teknisk utsorteringsgrad hos drikkevareprodusent.
DVH = Dagligvarehandel. Er med i analysen.
KBS = Kiosk, Bensinstasjoner, Storhusholdning. Er med i analysen.
HORECA = Hotell, Restaurant, Cafe. Er ikke med i analysen.
CO2 – CO2-ekvivalenter blir i rapporten omtalt som CO2, målt i kg eller gram.
14
www.wikipedia.no
R-2011-003
41
R-2011-003
42
VEDLEGG 2: HISTORISK UTVIKLING FOR GJENBRUKS- OG
GJENVINNINGSFLASKER I NORGE
Figur V2.1
Historisk utvikling for gjenbruks- og gjenvinningsflasker i Norge
75
Returgrad
75
Returgrad gjenvinningsf lasker
50
50
Returgrad gjenbruksf lasker
Andel regranulat gjenvinningsf lasker
25
25
10
2
1989
3
1993
4
1997
5
0
6 7
2001
2005
2009
% Andel regranulat i gjenvinningsflasker
100
100
1)
0,5L og 1,5L gjenbruksflasker i plast blir introdusert i Norge
2)
Standardisering av kasser (fra 70-80 ulike kassetyper til 4 standardtyper)
3)
Norsk Resirk etableres (returordning for gjenvinning)
4)
Regranulat i gjenvinningsflasker innføres
5)
Coca-Cola lanserer 0,5L med 50 % regranulat
6)
2004-2009: "Lightweighting" av både gjenbruks- og gjenvinningsflasker. Gjenbruksflaskene veier nå 49 gram for 0,5L og 107 gram for 1,5 L. 0,5L gjenvinningsflasker 1824 gram (med kullsyre) og 15 gram (uten kullsyre). 1,5L flasker har gått ned til 34-39
gram (med kullsyre) og 30 gram (uten kullsyre).
7)
Coca Cola lanserer "Plant Bottle" – gjenvinningsflaske som består av 50 % resirkulert
PET-materiale og 50 % plantebasert PET-materiale.
R-2011-003
43
R-2011-003
44
VEDLEGG 3: DATAINNSAMLING OG -GRUNNLAG FOR
ANALYSEN
Produksjon av PET-flasker
Data for produksjon av PET fra råolje er hentet fra en miljødeklarasjon for PET-materiale
produsert i Europa (PlasticsEurope, 2008). For PET produsert av gjenvunnet materiale og
PET produsert av biomateriale er data fremskaffet av Coca-Cola (Rømmerud, 2010) og
Cleanaway (Bockmühl, 2010).
Data angående produksjon av gjenbruksflasker er levert av Petainer (Johansson, A.,
2010) som er en stor leverandør av gjenbruksflasker til det norske markedet og produsent
av preformer til gjenvinningsflasker. Data for produksjon av preformer og blåsing av
gjenvinningsflasker er innhentet fra Petainer og fra Telemark Kildevann (Johansson, A.,
2010 og Bunæs, 2010).
Vasking av gjenbruksflasker
Informasjon om kjemikalie- og energiforbruk ved vask av gjenbruksflasker er levert av
Coca-Cola (Vinje, 2010).
Håndtering av flasker som skal til gjenvinning
Energiforbruk knyttet til håndtering av innsamlede PET-flasker som skal videre til
materialgjenvinning er levert av Norsk Resirk (Maldum, 2010).
Gjenvinningsprosessen
Data knyttet til energiforbruk i gjenvinningsprosessen for PET er levert av Cleanaway
(Bockmühl, 2010).
Beregning av energibruk i bygg
Vi har tatt utgangspunkt i Enova sin statistikk for energibruk i bygg. Denne baserer seg på
bedrifter som rapporterer til Enova, noe som i følge Enova medfører at gjennomsnittlig
energiforbruk er litt lavere enn gjennomsnittet for bygningskategorien.
CO2-utslipp knyttet til energiforbruk
I den grad det har vært mulig har CO2-utslipp knyttet til energiforbruk blitt beregnet basert
på energimiksen i det markedet produksjonen faktisk finner sted. Beregningene vi har
brukt er hentet fra klimakalkulatoren.no
Transport- og distribusjonsemballasje
Total bruk av transport- og distribusjonsemballasje er beregnet basert på informasjon
hovedsakelig fra Telemark Kildevann (Bunæs, 2010) og Coca-Cola (Vinje, 2010), men
også ved observasjon av hvordan andre drikkevareprodusenter pakker sine produkter.
R-2011-003
45
R-2011-003
46
VEDLEGG 4: PRODUKSJON AV PET-FLASKER
PET (PolyEthylene Terephthalate) er en sterk og lett form for gjennomsiktig polyester som
egner seg godt til produksjon av flasker. PET smelter ved ca 250 grader celsius og kan da
formes etter ønske, og holder ønsket form ved avkjøling. PET brukes både i gjenvinningsog gjenbruksflasker, og er et stoff som egner seg godt til gjenvinning. PET regranulat kan
brukes både til å produsere nye flasker og til å produsere andre plastikkprodukter. Ved å
bruke regranulat som input i produksjonen av nye flasker reduseres både energimengden
som går med til å produsere råstoffet og bruken av råolje som er en ikke-fornybar ressurs.
Produksjon gjenbruksflasker av PET
På grunn av kvalitetskrav til materiale for gjenbruksflasker blir disse produsert kun av
jomfruelig PET (STØ, 2003). Ettersom Norge nå er et av få land som fremdeles benytter
denne typen flasker er det lite trolig at det vil skje store endringer knyttet til
produktutvikling i årene fremover, bortsett fra at flaskene eventuelt kan bli noe tynnere og
lettere. Når flaskene blir tynnere blir de også mindre robuste, og antall tripp blir dermed
noe redusert. Alle gjenbruksflasker produseres ferdig til original størrelse hos
flaskeprodusenten før de fraktes til tapperiene.
Produksjon gjenvinnbare PET-flasker
Gjenvinningsflasker kan produseres både av jomfruelig PET granualat, av regranulat
(gjenvunnet PET) eller av ulike kombinasjoner av disse. I tillegg er det en utvikling i
retning av å erstatte en andel PET med biomateriale. I analysen forutsetter vi i utgangspunktet at gjenvinningsflasker produseres av 50 prosent jomfruelig granulat og 50 prosent
regranulat. Dette er en materialblanding som er typisk for dagens gjenvinningsflasker på
det norske markedet.
I analysen har vi utgått fra at de gjenvinnbare flaskene veier 24 gram (0,5 liter) og 40 gram
(1,5 liter), dvs. at de veier mindre enn halvparten av gjenbruksflasker.
En av fordelene med PET er at oppvarmings- og formeprosessen kan gjentas flere
ganger. Dette utnyttes ved produksjon av gjenvinnbare flasker. Først produseres
preformer som ser ut som prøverør med plass til skrukork i ene enden. Preformene
transporteres på en plasseffektiv måte til drikkevareprodusent der de varmes for andre
gang og blåses opp til riktig form og størrelse. I analysen forutsetter vi at alle drikkevareprodusenter vil blåse sine egne gjenvinningsflasker. Denne antagelsen baserer seg på at
det er mindre kostnadskrevende å investere i en gjenvinningslinje enn en gjenbrukslinje
dersom man ønsker å starte opp produksjon av drikkevarer eller skal investere i nytt
produksjonsutstyr. Det finnes også utstyr som er tilpasset både små og store drikkevareprodusenter og det er muligheter for å leie blåseutstyr dersom man ikke ønsker å anskaffe
eget. I prinsippet er det heller ingen ting i veien for at mindre drikkevareprodusenter kan
fortsette med sine egne gjenbruksflasker til de eventuelt skal investere i nytt produksjonsutstyr selv om majoriteten av markedet går over til gjenvinning.
Produksjon av biobasert PET
Det er de senere årene blitt utviklet biobasert PET som kan erstatte bruken av oljebasert
PET i gjenvinningsflasker. De fysiske og kjemiske egenskapene til biobasert PET er
identiske med egenskapene til oljebasert PET, og det er derfor ingen kvalitetsmessige
forskjeller på produktene. Flasker produsert med biobasert PET kan både produseres ved
hjelp av de samme produksjonslinjene og gå inn i eksisterende resirkuleringssystemer
uten at det er behov for spesielle tilpasninger. Biobasert PET fremstilles i dag ved bruk av
platemateriale fra sukkerrør og melasse som er biprodukter fra sukkerproduksjon. Det
R-2011-003
47
jobbes med at det i fremtiden også skal kunne anvendes for eksempel treflis, restprodukter fra mais eller hvetestrå i produksjonen. Ved å bruke plantemateriale som kan
reproduseres i naturen som erstatning for et oljebasert produkt reduseres bruken av en
ikke-fornybar ressurs. En LCA utført for flasker med inntil 30 prosent biobasert PET
indikerer at CO2-utslipp blir redusert med opptil 25 prosent sammenlignet med oljebasert
PET. Den første flasken som inneholder biobasert PET, den såkalte planteflasken, vil bli
introdusert på det norske markedet i løpet av 2010. Denne flasken vil bestå av 15 prosent
biobasert PET, 50 prosent regranulat og 35 prosent.
Grunnet manglende data om energibruk og utslipp i de ulike stegene for biobasert PET
har det ikke vært mulig å beregne samlede utslipp hvis dagens gjenvinningsflasker blir
erstattet med planteflasker.
Massebalanser
I Figur V4.1 og V4.2 har vi illustrert materialbruken i de ulike produksjonsstegene, og
øvrige prosesser for hhv. gjenbruks- og gjenvinningsflasker. Prosesser merket med grått
inngår ikke i miljøregnskapet, primært grunnet at ressursbruk og andre miljøeffekter er
antatt å være like for begge typer flasker i disse prosessene.
Figur V4.1
R-2011-003
Massebalanse for gjenbruksflasker
48
Figur V4.2
R-2011-003
Massebalanse for gjenvinningsflasker
49
R-2011-003
50
VEDLEGG 5: BEREGNING AV CO2-UTSLIPP FOR ULIKE
TRANSPORTFORMER
Vogntog og distribusjonsbil
For en del av transportene vi beregner har vi fått oppgitt målt forbruk fra Coca-Cola. Her
tar vi utgangspunkt i dette, men korrigerer for endret lastevekt ut fra regnestykket
nedenfor.
For andre transporter bruker vi gjennomsnittstall for de typene vogntog og distribusjonsbiler som står for hoveddelen av transportene vi har sett på. Tallene vi opererer med har vi
fått oppgitt fra Scania.
•
•
•
Fast forbruk (tom bil) = 0,229 liter per km
Variabelt forbruk = + 0,011 liter per km per tonn nyttelast
Forbruk per km = 0,229 + (0,011 * ant tonn nyttelast)
Utregningen av CO2-utslippet per 1000L drikke blir da:
•
Dieselforbruk per 1000L drikke = (kjørte km * dieselforbruk)/antall 1000 liter
drikkevareemballasje transportert
En liter diesel tilsvarer i følge energikonvertereren på www.energilink.tu.no 2,7 kg CO2.
Utslippet blir da:
•
Utslipp CO2 = Ant liter diesel forbrukt * 2,7
Kystgodsskip
En del av transportene går langs kysten, og noen til Europa. Vi bruker tall fra en
undersøkelse gjort av Møreforskning (2008) der utslippene fra kystgodsskip er målt.
Basert på visse forutsetninger er forbruket i liter tungolje per tonnkm for kystgodsskip
0,010-0,012. Vi bruker 0,011 i våre beregninger. I følge energikonvertereren er 1 liter
tungolje 3,2 kilo CO2. Utslippet blir da 0,035 kg CO2 per tonnkm, utregnet som følger:
Kg CO2-utslipp per tonnkm for kystgodsskip = 0,011 * 3,2
I rapporten påpekes det at forbruket per tonnkm for godsskip kan variere betydelig.
Tog
SSB (2008) har på bakgrunn av informasjon fra Cargonet beregnet utslipp per tonnkm for
tog. For elektriske tog er det tatt utgangspunkt i en norsk tilpasset energiforsyningsmiks
med 7 g CO2 per kWh. Forbruket er da estimert til:
Elektrisk jernbane 0,0005 kg CO2per tonnkm
Dieseldrevet jernbane 0,036 kg CO2per tonnkm
Det pågår en modernisering av lokomotivstallen til Cargonet som vil redusere energiforbruket fra både elektriske og dieseldrevne lokomotiv, men dette er ikke inkludert i vår
analyse.
R-2011-003
51
R-2011-003
52
VEDLEGG 6: FORSKJELLER FRA TØI (2005)
TØI (2005) fant at norske klimautslipp ville reduseres med 22.400 tonn CO2 pr år dersom
man erstattet gjenbruksflasker av glass- og plast med gjenvinnbare bokser og flasker.
Reduksjonen ble forklart med redusert transportbehov. Vår konklusjon (rundt 7000 tonn
reduksjon i CO2-utslipp) avviker således fra TØI (2005).
En viktig forskjell mellom TØI (2005) og våre beregninger er beregningen av totale
transportutslipp, hvor TØIs tall er vesentlig høyere enn våre tall. Den prosentvise
reduksjonen i utslippene er i størrelsesorden 50 prosent både i TØI (2005) og vår
beregning.
I tabellen under har vi sammenholdt resultatene for 1000L drikke fra TØI (2005) med vår
egen undersøkelse. Vi går så gjennom noen mulige forklaringer på forskjellene.
Figur V6.1
Forskjellene mellom transportutslippene beregnet i TØI (2005) og Pöyry
2011 – kg CO2 per 1000L drikke
TØI (2005)
Pöyry (2011)
Gjenbruk
Gjenvinning
Gjenbruk
Gjenvinning
Innhenting fra butikk til
distribusjonsterminal
50,9
30,5
12,4
9,8
Returtransport til tapperi
28,5
2,4
6,8
6,3
Inntransport av ny
emballasje
5,1
0,7
0,5
Transport til Resirk
2,7
0,00
0,7
Transport til gjenvinner
1,4
0,01
0,5
39,7
21,8
11,6
Totalt
86,2
Metode
En sentral forskjell er den metodiske tilnærmingen. TØIs beregninger er gjennomført ut fra
logistikkostnadsberegninger, hvor en har forutsatt at all transport foregår med bil, mens vi
opererer med omtrent 40 prosent jernbane- og båtandel på mellomtransport.
Med utgangspunkt i transportdelen av logistikkostnadene, og en antatt transportpris på 12
kr per km for en gjennomsnittsbil, har man estimert antall kjørte km, drivstofforbruk og
CO2-utslipp.
Bakgrunnsdata for kostnadene er ikke tilgjengelig i rapporten ettersom disse er
konfidensielle, noe som gjør det umulig å bryte ned tallene ytterligere for å konkretisere
forskjellene.
Forutsetninger
Det opereres også med ulike forutsetninger i de to rapportene. En sentral forutsetning i
TØI (2005) var at all frigjort transportkapasitet (inkludert distribusjon) for returtransporten
ble benyttet til alternative transportoppdrag. Vi har beregnet en gevinst for frigjort
returkapasitet på mellomtransport, men ikke på distribusjon. Dette er med å forklare at
TØI har beregnet en større absolutt reduksjon i utslippene enn hva vi har kommet frem til.
R-2011-003
53
Avgrensingen
Avgrensingen av prosjektet kan være en av årsakene. TØI (2005) inkluderte øl- og
vannmarkedet i sin analyse, og således beregnet effekten for 676 mill liter drikke, mens vi
har sett på rundt 500 mill liter. På den annen side har ikke TØI inkludert utslipp fra
transport til butikk i sin studie, noe som trekker i retning av at TØI (2005) burde hatt et
lavere utslipp enn vi kommer frem til. I tillegg har ikke TØI sett på produksjonsdelen, der vi
har kalkulert med en liten gevinst for gjenvinningsflaskene.
TØI-tallene i tabellen gjelder for pressete gjenvinningsflasker, mens det i rapporten også
opereres med ikke-pressete flasker og pressete bokser. Vi har tatt utgangspunkt i en miks
av disse. I tillegg opererer TØI med glassflasker i sitt regnestykke for gjenfyllbare flasker.
Disse er særlig transportintensive i returtransporten.
Dersom vi avgrenser vårt prosjekt tilsvarende som ble gjort i TØI (2005), finner vi at ut fra
vårt datagrunnlag og vår modell vil en overgang til gjenvinningsflasker redusere CO2utslippene med rundt 3500 tonn CO2, kontra TØI sine 22400 tonn.
R-2011-003
54
Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap
Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om
å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere
integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse
prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår
ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og
vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land.
Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne
løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi
bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og
ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder,
og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke
utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i
Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet.
Econ Pöyry
Schweigaards gate 15B
Tlf: 45 40 50 00
0191 Oslo
Faks: 22 42 00 40
E-post: [email protected]
www.econ.no / ww.poyry.com
Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med
kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom
marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking
for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr
tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse,
Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste
kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima.