LO Stat kurs - Norsk Fengsels
Transcription
LO Stat kurs - Norsk Fengsels
Årsmelding 2009 www.LOMedia.NO www.fengselogfriomsorg.no Årsmelding NFF 2009 Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund . Innholdsfortegnelse: 1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) 7 2.1 Egen organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2.1.1 Foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2.1.2 Nedleggelse/sammenslåinger av foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 2.1.3 Opprettelse av foreninger/navnendringer . . . . . . . . . . . . . . 7 2.2 Medlemsbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3 Verving og profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3.1 Vervekonseptet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3.2 Ownersbuy - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3.3 Reisegavekort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 2.3 4 Forbundets dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.3.5 Verving av aspiranter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.4 Utmerkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.4.1 Forbundets gullmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.4.2 Forbundets hedersbevis . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.4.3 LOs jakkemerke med diplom . . . . . . . . . . . . . 9 2.4.4 Forbundets æresmedlemmer . . . . . . . . . . . . 9 2.5 Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2.5.1 D et sentrale arbeidsutvalget(AU) og administrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.6 Forhandlingsutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.7 Kontrollkomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.8 Suppleringsvalg hovedkasserer . . . . . . . . . . . . . . 10 2.9NFFs representasjon i diverse råd, utvalg og styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd . . . . . 10 2.9.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) . . . . . . . . . . . . 10 2.9.3 Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.9.4 Styringsgruppe - NEK . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.9.5 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen . . . 10 2.9.6 S entral likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt . . . . . . . . . . 10 2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) . 10 2.11Landsorganisasjonen i Norge (LO) . . . . . . . . . . . 10 2.11.1 LO s sentralbord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 2.11.2 Representantskap og kongress . . . . . . . . 11 2.11.3 Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.11.4 Komiteen for bank, personforsikring og sparing i SpareBank1 . . . . . . . . . . . . . . 11 2.11.5 Kontaktmøte NFF og SpareBank1 . . . . . . 11 2.11.6 Fellesutvalget for LOfavør produkter . . . 11 2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe . . . . . . . . . . .11 2.11.8 R eferansegruppe i LO for endringer i HMS-regelverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.11.9 LOs homoutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.11.10 Personvernprosjekt i LO . . . . . . . . . . . . . . 11 2.11.11 L Os utvalg for familieog likestilingspolitikk 2009-2013. . . . . . 11 2.11.12 LOs utvalg for rekruttering av arbeids takere med høyere utdanning . . . . . . . . .11 2.12LO Stat og Stiftelsen Aktuell . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.12.2 Styret i LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 2.12.3 Representantskapet i LO Stat . . . . . . . . . . 11 2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat . . . . . . . . . . . . 12 2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell . . . . . . . . . . . . . 12 2.12.6 LO Stats studieråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 2.12.7 Informasjonsstrategi for LO Stat . . . . . . . 12 3. Konferanser, seminarer, kurs m.m. . . . . . . . . 12 3.1.1 KROM konferansen på Spåtind . . . . . . . . . 12 3.1.2 LO Stats pensjonistkonferanse . . . . . . . . . . 12 3.1.3 Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.4 KITT-konferansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.5 Faget i fokus IX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.6 Gjestebud Ila fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.7 LO Stats fylkeskonferanse på Sørmarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.8 Kriminalpolitisk debatt på fengselsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 3.1.9 HMS seminar for kriminalomsorgen . . . . . 12 3.1.10 NFFs foreningslederkonfeanse på Sørmarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 3.1.11 Strafferettskonferanse i Østfold . . . . . . . 13 3.1.12 Konferanse om trakkasering og vold på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . 13 3.1.13 Strafferettskonferanse Oslo . . . . . . . . . . . 13 3.1.14 LO Stat 70. års jubileum . . . . . . . . . . . . . . . 13 3.1.15 Fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?» i region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 3.1.16 LO stats kartellkonferanse på Gol . . . . . . 13 3.1.17 KSFs ledersamling på Gardermoen. . . . . 3.1.18 LOs organisasjonskonferanse Sørmarka 14.-15.desember 2009. . . . . . . 3.2 Kursvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet . . . . . . . 3.2.2 Kursbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.3 Kurs for styret i tjenestegruppa på KRUS . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 LO Stat – kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 AOF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.1 LO stats utdanningsstipend første halvår 2009/2010 . . . . . . . . . . . . . . . 13 13 13 13 13 13 14 14 14 4. Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1 Informasjon fra forbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk . . . . . . . . 15 4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv . . . . . . . . . . 15 4.1.3 Pressemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.4 Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.5 Ukefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.6 Nyhetsbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.7 Forbundets hjemmeside www.fengselogfriomsorg.no . . . . . . . . . . . . . . . 15 4.1.8 Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund . . . . . . . 15 5. Bemanning, nye stillinger, turnus og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 5.1. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 5.1.1 Bemanningsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 5.1.2. Bemanningen ved Gjøvik fengsel . . . . . . . 18 5.1.3 Bemanningssituasjonen ved Arendal fengsel, avdelng Evjemoen . . . . . 18 5.1.4. Forsterkning av bemanning i Sandeid fengsel grunnet endret fangebefolkning. . . . . . . . . . . . . . . . 18 5.1.5. Prosjektet elektronisk kontroll – bemanningssituasjonen i EK i Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 5.2.Aspiranter i tromsøkullet - pliktårstjeneste . . . 20 5.3.Kartlegging av andelen vikarer/timelønnede uten fengselsskole i fengselsbetjentstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 5.4.Personalstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 5.5Skift/turnus og deltid – høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . 22 5.6Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene i kriminalomsorgen – oppsigelse . . . . . . . . . . . . . 23 6. Personalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 6.1 Pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 26 6.3.Personalreglementet i kriminalomsorgen . . . . . 27 6.3.1 Personalreglementets § 14 - tolkning . . . 27 6.4 Personalreglementet for aspirantene . . . . . . . . . 27 6.4.1Eksamensreglement ved fengselsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 6.5 Tilsettingsrådene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 6.5.1 Tilsetting av friomsorgsleder i Hordaland . . . . . . . . . . . 27 6.6 Yrkesskadeskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 6.6.1 Medlem 316 664 yrkesskade . . . . . . . . . . . 27 6.6.2 Medlem 400 6305 yrkesskade . . . . . . . . . . 28 6.6.3 Medlem 90 788 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 28 6.6.4 Medlem 90 735 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 29 6.6.5 Medlem 92 570 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 29 6.7 Andre saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 6.7.1 Overføring av personell fra kriminalomsorgen til Statsbygg . . . . . . . . . 29 6.7.2 M edlemmene 316 664 og 400 6305 - oppreisning etter gisseltakning . . . . . . . 30 6.7.3 Medlem 321 330 - personalsak . . . . . . . . . 30 6.7.4 Medlem 91824 – erstatning etter trafikkulykke . . . . . . . . . 31 6.7.5 Medlem 401 4869 – tilsettingsforhold . . . 31 6.7.6 M edlem 400 7428 - avskjedssak . . . . . . . . 31 6.7.7 M edlem 400 7407 - dekning av advokatutgifter . . . . . . . . . . . 31 6.7.8 M edlem 401 2784 - vitnemål fra KRUS . . 31 6.7.9 M edlem 93600 – bistand i forsikringssak ulykke . . . . . . . . 32 6.7.10Medlem 90400 - personalsak . . . . . . . . . 32 6.7.11 Medlem 90954 – bistand fra LO juridisk avdeling . . . . . . 32 6.7.12 Medlem 90479 - personalsak . . . . . . . . . . 32 6.7.13 Medlem 320 676 - trakasseringssak . . . . 33 6.7.14 Medlem 92 583 - personalsak . . . . . . . . . 33 6.7.15 Oppsigelsessak medlem 401 2506 . . . . . 33 6.7.16 Klage på vedtak om at innsatt skal tilbake til Ringerike fengsel – relasjon ansatt/innsatt . . . . . . . . . . . . . 34 7. Budsjett for kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 35 7.1. Budsjettet for 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 7.1.1. Tildelingsbrevet 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 7.1.2 Tildelingsbrevet 2009 for KRUS . . . . . . . . . 45 7.2 Revidert budsjett 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 7.3.Overføring av budsjettmidler fra 2008 til 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Kriminalomsorgens budsjett 2010 . . . . . . . . . . . 7.4.1. Politisk streik mot Regjeringens forslag til budsjett for 2010. . . . . . . . . . . . 7.4.2. Stormøte i Samfunnssalen i Oslo . . . . . . . 7.4.3. Justiskomiteens høring ifm budsjett 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.4. Justiskomiteens forslag til budsjett for kriminalomsorgen for 2010 . . . . . . . . . 7.4.5 Sentralstyrets oppsummering av ressurssituasjonen i kriminalomsorgen . . 10.2.1 Registrering og behandling av personopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . 10.2.2 Retningslinjer for varslingsrutiner i statstjenesten . . . . . . . 10.3 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen . . . . 10.4 Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 IA-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 48 51 52 53 54 56 8 Lønns- og tariffpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . 58 8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . 58 8.2 Forbundets lønnspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 8.3 Mellomoppgjør 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 8.4 Tariffkonferanser i LO Stat – høsten 2009 . . . . 60 8.5 Lokale lønnsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 8.6Forhandlinger etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 . . . . . . . . . . . . . . . . 60 8.7 Øvrige lønnssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 8.7.1 Lønnskrav for hovedverneombudet . . . . . 60 8.7.2 Oppsigelse av avtale om godtgjøring m.v. til tjenestemenn som utfører tjeneste med statseid hund . . . . . . . . . . . . 60 8.7.3 Aspirantenes lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 8.7.4 R evisjon av særavtale om økonomiske vilkår mv. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner . . . . . . . . . . . . . 61 8.7.5 Stillingen som overbetjent . . . . . . . . . . . . . 61 8.7.6 Stillingskode – 1072 Arkivleder . . . . . . . . . 62 9. R ekruttering – utdanningsspørsmål (KRUS) . . . . . . . . . . . 62 9.1 Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 9.1.1 Fordeling av pliktårsbetjenter 2009-2010 . . . . . . . . . . . . 62 9.1.2. Ny klasse ved KRUS «bergenskullet» . . . . . 62 9.2.Etter- og videreutdanning i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 9.3.KRUS-katalogen for 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 10. Arbeidsmiljøsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget for Kriminalomsorgen (SAK) . . . . . . . . . . . . . . . . 64 10.2 Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen «Trygg kriminalomsorg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 70 70 70 70 71 11. Kriminalomsorgen – faglige spørsmål . . . . 72 11.1. Samarbeid med politiske myndigheter . . . . . . . 72 11.1.1. Møter med politisk ledelse . . . . . . . . . . . . 72 11.1.2. Faglig/politisk regnskap . . . . . . . . . . . . . . 72 11.2. Samarbeid med kriminalomsorgen . . . . . . . . . . 75 11.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 11.2.2. Samarbeidsutvalg til St. melding nr 37 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 11.2.3. Forbundets krav om økt fokus på ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 11.2.4. Informasjonsmøter med KSF . . . . . . . . . . 80 11.3. Utlevering av medisiner samt bistand til helsetjenesten med å ta urinprøver av innsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 11.4. Barn i fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 11.4.1 NOU:15:2008 Barn og straffutviklingsstøtte og kontroll . . . . . . . . . . . 88 11.4.2 Ungdomstiltaket Bjørgvin fengsel . . . . . . 91 11.4.3. E tablering av barnefengsel i Arupsgate overgangsbolig i Oslo . . . . . 92 11.5. Smittevern i fengslene – sprøyter i fengslene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 11.6 U tlevering av medisiner samt bistand til helsetjenesten med å ta urinprøver av innsatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 11.7. Innsatte med psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . 95 11.8.Rusmestringsenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 11.9.Bruk av ufaglært i fengselsførstebetjentstilling ved Evje fengsel . . . . . . . . 97 11.10. Sammenslåing av fengslene Hamar, Ilseng og Bruvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 11.11. Kartlegging i kriminalomsorgen - pilotprosjekt i Halden fengsel . . . . . . . . . . . . 97 11.12 Uniformsavtalen i kriminalomsorgen . . . . . . . 98 11.12.1 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 11.12.2 Høring – forslag til nytt uniforms reglement i kriminalomsorgen . . . . . . . . 99 5 11.13 Styringsgruppa soning med elektronisk kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 11.13.1 Prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 11.14 Vedlikehold, modernisering og bygging i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . 104 11.14.1 Drammen fengsel – behov for nybygg . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 11.14.2 Lokalsituasjonen på KRUS . . . . . . . . . . . 104 11.14.3 Overgangsbolig på Hamar . . . . . . . . . . 104 11.14.4 O mbygging av flermannsrommene ved Åna fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 11.14.5 Ullersmo fengsel – oppdragsbrev . . . . 104 11.14.6 Avvikling av Moss og Fredrikstad fengsler . . . . . . . . 105 11.14.7 Forvaringsplasser ved Trondheim fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 11.14.8 Halden fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 11.15 Omstillingsavtale for kriminalomsorgen . . . . 105 11.16 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen . . . . . . 106 11.17 F elles datasystem for turnusberegning i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 11.18 IFI (Internett for innsatte) . . . . . . . . . . . . . . . . 107 11-19 F elles elektronisk saksbehandlingsog arkivsystem ESAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 11.20 Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av straff - overføring til KSF . . . . . . . . . . . . . . . . 109 12. Hovedavtalen i Staten . . . . . . . . . . . . . . . . 109 12.1. Revisjon av Hovedavtalen i staten og inngåelse av ny tilpasningsavtale . . . . . . . 109 12.2 Halden fengsel – medbestemmelse og partsrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 12.3. Permisjon etter § 33.3 for Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) . . . . 110 12.4. K Y ber om endring i fordelingen av permisjonsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 12.5. Permisjon etter HA § 33 – fordeling av kvoten for 2010 . . . . . . . . . . . . 111 13 Høringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 13.1 Høring – Tjenstlige behov i kriminalomsorgen – «hvem vet hva og hvordan vet vi hvorfor» . . . . . . . . . . . . . . . . 111 13.2 Høring – forslag endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven . . . . . . . . . . . . . . . 112 13.3 Høring - Revisjon av forskrift om prøveordning med narkotikaprogram 6 med domstolkontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 13.4 Høring – oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor . . . 113 13.5 Høring internkontroll i kriminalomsorgen - felles rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 14 Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 15Fengsel - og Friomsorgens Idrettsforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 16. Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 117 16.1. Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 16.1.1 Møter i 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 16.1.2 Forslag til kriminalpolitisk program . . . 120 17. Rådet for psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . 120 18. Forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 18.1 LOfavør Grunnforsikringen . . . . . . . . . . . . . . . . 120 18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . 121 18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring . . . . . . . . . . . 121 18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring . . . . . . . . . . . 121 18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene . . . 121 18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen . . . 121 18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring . . . . . . . . . 121 18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . 122 18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte . . . . . . . . . 122 18.10 LOfavør Barneforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 18.11 LOfavør Ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . 122 18.12 LOfavør Bilforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 18.13 LOfavør Husforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 19. J ustisvaktmester Arne Berger og hustrus legat . . . . . . . . . . 123 Vedleggene.................................................................125 Medlemsbevegelsen 2009..................................................127 Oversikt over medlemmene som er tildelt en utmerkese...............................................................128 Sentrale kurs .........................................................................130 LO Stat kurs .........................................................................138 Pressemeldinger.......................................................................140 Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen...........................147 Avtale om bruk av hundetjeneste i kriminalomsorgen.................................................................155 Oversikt over kvinneandelen i NFF..................................162 1. Innledning Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden 1. januar -31. desember 2009. Saker som var til behandling i 2009, og som først ble avsluttet mens årsmeldingen var under skriving i 2010 er tatt med i meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen. Mange av sakene er løpende saker og eksempler på dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering, vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet og representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2009. Plasshensyn har imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som omtales i meldingen. Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av sentralstyret. 2. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) 2.1 Egen organisasjon 2.1.1 Foreninger Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen har 70 lokalforeninger knyttet til seg. Disse foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling: NFF i region 11 øst: foreninger, NFF i region nordøst: 12 foreninger, NFF i region sør: 17 foreninger, NFF i region sørvest: 10 foreninger, NFF i region vest: 9 foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger. forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine respektive regionavdelinger. Videre er følgende foreninger utenfor regionavdelingene: KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens Tjenestegruppe og KITT NFF – forening. Det totale antall foreninger i forbundet er ved årets utgang er 74. 2.1.2 Nedleggelse/ sammenslåinger av foreninger 2 foreninger ble slått sammen til en forening (Berg og Larvik). 2 foreninger ble lagt ned i 2009 (Fredrikstad Fengselsforening og Moss Fengselsforening). 2.1.3 Opprettelse av foreninger/ navnendringer Følgende foreninger ble dannet i 2009: NFF Halden fengsel (12.10.09) NFF Søndre Vestfold fengsel (23.11.09 Berg og Larvik slått sammen) NFF Friomsorgen i Rogaland (27.11.09) Sør Rogaland Fengsels- og Friomsorgsforening skiftet navn til NFF Auklend overgangsbolig. Opprettelse av ny forening i forbindelse med åpningen av Halden fengsel Det var behov for å starte arbeidet med å danne en ny forening i forbindelse med oppstart av Halden fengsel. Forbundet hadde i samråd med NFF region øst innkalt til konstituerende møte i Strømstad 12. oktober 2009. Det møtte 15 medlemmer fra hhv Moss og Fredrikstad fengsel samt enkelte nye medlemmer som var ansatt i Halden fengsel. På møte ble Arve Tømmerberg valgt til leder av interimsstyret. Forbundet har via forbundssekretæren gjennomførte et kurs med interimsstyret i september samt kurs for medlemmene i oktober. Det ble laget vervemateriell rettet mot verving og rekruttering i NFF Halden fengsel. Aktiviteten har vært god i styret og NFF har markert seg godt overfor de som er tilsatt i Halden fengsel. Utover dette har forbundet følgende 4 foreninger: NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende 7 2.2 Medlemsbevegelsen Ved utgangen av 2008 hadde forbundet 3188 medlemmer. I løpet av 2009 har antallet medlemmer økt med 58 til 3246 medlemmer. Det har vært en oppgang i antallet pensjonister og fritatte på 17 fra året før. Ved årets begynnelse hadde forbundet 2308 betalende medlemmer og ved årets slutt 2349, som innebærer 41 flere betalende medlemmer. Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var det 983 kvinner som utgjør 42 prosent. Dette tallet er 2 prosent høyere enn ved årets begynnelse. Aspirantmedlemmene er studentmedlemmer i LO og er fritatte fra kontingent som medlemmer i forbundet. Ved årets begynnelse var det 169 studentmedlemmer og ved årets slutt var det 168. 88 av disse studentmedlemmene var kvinner ved årets begynnelse og slutt (samme antall). Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak, utgjorde ved utgangen av 2009, 897 medlemmer eller 28 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er den samme prosentandelen som året før. I 2009 meldte 275 ansatte seg inn i forbundet som betalende medlemmer og 90 aspiranter. Av disse 253 innmeldingene kom 63 fra Sosialtjenestemennenes landsforbund (STL) og Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF). I 2009 meldte 307 medlemmer seg ut av forbundet. Dette tallet omfatter bl.a. følgende: 111 medlemmer sluttet i etaten, 56 ” gikk over til STL/betalende medlemmer 12 ” gikk over til KLF 19 ” gikk over til STL/studentmedlemmer 11 ” gikk ut og var uorganiserte 33 ” gikk av med alderspensjon og 12 ” gikk av med uførepensjon. 21 ” døde Oversikt over medlemsbevegelsen for 2009, se vedlegg nr. 1. 8 2.3 Verving og profilering Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2009 arbeidet aktivt med verving og profilering i kriminalomsorgen. Forbundet har siden 2007 hatt et eget S-N-S prosjekt. Prosjektet ble formelt avsluttet juni 2009. De involverte ressurspersonene er tilknyttet sin egen enhet. Det var totalt 14 personer som fikk mer kunnskap om forbundet, fagbevegelsen og medlemsordningene. Hensikten med prosjektet var at de skulle være ressurspersoner på sin lokale enhet samt være tilgjengelige for regionen. Mange av de som var med har fått lokalt tillitsverv og i region sør har de inngått i en regional SNS gruppe. Prosjektet var finansiert med midler fra LO og LO Stat. S-N-S har opp til sak på alle sentralstyremøtene i 2009. 2.3.1 Vervekonseptet Forbundet la om sitt vervekonsept i 2008 og laget en egen vervebrosjyre. Tidligere kjøpte forbundet inn store lagre av vervepremier. Dette var både kostbart og krevde stor lagerplass. Dette medførte også at enkelte vervepremier «gikk ut på dato». Med dagens ordning er det større valgfrihet for ververen og premiene som kjøpes inn er etter dagens standarder. 2.3.2 Ownersbuy - eget fordelskonsept for NFFs medlemmer Forbundet inngikk i 2008 en avtale med Ownersbuy om egne fordeler for NFFs medlemmer. Det var ved utgangen av 2009 155 registrerte medlemmer. Ordningen er organisert ved at medlemmene må registrere seg selv. Forbundet er i en prosess knyttet til revidering av avtalen. Arbeidet er ikke avsluttet. 2.3.3 Reisegavekort Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på kr.10.000.- blant de som her vervet medlemmer i 2009. Vinneren i juni ble Trond Nilsen fra Oslo fengsel og i desember var det Johnny Olafsen, Sem fengsel som vant. 2.3 4 Forbundets dag Forbundet startet i 2005 opp med at forbundet besøker arbeidsplassene i kriminalomsorgen – forbundets dag. 2.4 Utmerkelser 2.4.1 Forbundets gullmerke Forbundets gullmerke for 25 års medlemskap ble i 2009 tildelt 15 medlemmer. Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra forbundskontoret sammen med regionale tillitsvalgte i NFF samt representanter fra SpareBank1/Forsikring sentralt og lokalt, møter lokalforeningens tillitsvalgte og medlemmer på arbeidsplassen. Det blir avholdt en spørrekonkurranse blant alle ansatte og vinnerne vinner flotte premier. 2.4.2 Forbundets hedersbevis I 2009 evaluerte sentralstyret ordningen med forbundets dager og konkluderte med at det var ønskelig å holde frem med tiltaket. Av forslag til forbedringer kom det frem behovet for bedre informasjon til medlemmene, en egen flyer, nye premier samt gave til de som besøker standen. Sentralstyret mente også at det bør også sendes informasjon til LO Stat om tiltaket og oppfordre de til å delta via distriktssekretærene. Sentralstyret mente at brosjyren bør kunne brukes av lokalforeningene til sine «lokale» forbundsdager. LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i 2009 delt ut til 20 medlemmer. Sentralstyret så ikke for seg at representanter fra SATS skulle være med på forbundets dag. Følgende enheter hadde forbundets dag i 2009: Tromsø Trondheim Ila Kristiansand Ullersmo 2.3.5 Verving av aspiranter Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Det var dessverre mange som valgte konkurrenten fremfor forbundet og det kan tyde på at konkurrenten tjente på at det var kaoslignende tilstander hvor uetterrettelig informasjon ble spredd blant aspirantene. Det er også ting som tyder på at mange av aspirantene var ferdig verva før de ankom gymsalen. I ettertid er det innkommet en klage fra et KY medlem på opplegget med vervingen i gymsalen. Det ble fra KRUS sin side besluttet at dagens ordning skulle endres og det blir lagt opp til en felles sekvens i auditoriumet før KY og NFF møter alle aspirantene på standen. Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles ut når medlemmet blir pensjonist. I 2009 fikk 15 medlemmer hedersbeviset. 2.4.3 LOs jakkemerke med diplom Oversikt over medlemmer som er tildelt utmerkelse, se vedlegg nr. 2. 2.4.4 Forbundets æresmedlemmer Forbundet hadde følgende æresmedlemmer i 2009: Anfinn Liland - æresmedlem i 1994 Dagfinn Nordlund - ” i 1996 Roar Øvrebø - ” i 2007 2.5 Sentralstyret Sentralstyret har i 2009 hatt følgende sammensetning: 1. Forbundsleder Geir Bjørkli 2. Forbundsnestleder Rita Bråten 3. Forbundssekretær Asle Aase 4. Hovedkasserer Harry Jakobsen 5. Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen 6. Leder NFF i region vest Jorunn Foss 7. Leder NFF i region nordøst Kai Oliver Næss. Per Olav Mobekk, Ila fengsel fra 9. juni 2009 8. Leder NFF i region sør Roar Stensnes 9. Leder NFF i region sørvest Arnfinn Haaland. Elin Sabine Hognestad fra 1. september 2009 10.Leder NFF i region øst Hilde Myhrer Kontrollkomiteen møter med èn representant som observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i sentral- 9 styret etter vedtak i sentralstyret den 17. april 2007. Sentralstyret hadde seks møter i 2009. 2.9 NFFs representasjon i diverse råd, utvalg og styrer 2.5.1 Det sentrale arbeidsutvalget(AU) og administrasjonen Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda, med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant. Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer Harry Jakobsen utgjorde forbundets administrasjon og det sentrale arbeidsutvalget i 2009. Arbeidsutvalget hadde seks møter i 2009. 2.6 Forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase. I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS forhandlingsutvalget. 2.7 Kontrollkomiteen Sammensetning i 2009: Leder May Lise Olsen, region øst medlem Terje Torbjørnsen, region nord medlem Kjetil Vevatne, region sørvest varamedlem Roger Johansen, region nordøst varamedlem Torbjørn Gjertsen, region sør Kontrollkomiteen hadde to møter i 2009. 2.8 Suppleringsvalg hovedkasserer Forbundets hovedkasserer varslet forbundet om at han ville gå ved oppnådd pensjonsalder på 60 år. Dette ville være 31. januar 2010. Forbundet iverksatte en prosess hvor vervet som hovedkasserer ble lyst ut blant forbundets medlemmer.Ved fristens utløp var det innkommet fire søknader til stillingen. AU fungerte som valgkomite og gjennomførte en intervjurunde med de fire søkerne den 7. oktober 2009. Etter en helhetsvurdering valgte sentralstyret Nina Bergene som ny hovedkasserer i forbundet fram til landsmøtet i november 2010. Den nye hovedkasserer tiltrådete stillingen 1. desember 2009 slik at det ble to måneders overlapping/opplæring. 10 2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd 2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) Forbundsnestleder Rita Bråten var fast representant i SAK, med forbundsleder Geir Bjørkli som personlig vararepresentant. Se for øvrig punkt 10.1 der omtalen av SAKs arbeid i 2009 fremgår. 2.9.3 Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen Forbundsnesteleder Rita Bråten var representant i det sentrale tilsettingsrådet, med forbundssekretær Asle Aase som vararepresentant. 2.9.4 Styringsgruppe - NEK Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets representant i styringsgruppen. 2.9.5 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformsutvalget med nestleder Rita Bråten som vara. 2.9.6 Sentral likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt Dan-Henning Ness er oppnevnt som forbundets sentrale likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt, med Jorunn Foss som vararepresentant. 2.10 Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) Danmark overtok leder vervet i NFU 9. juni 2007. Forbundslederen sitter i sekretariatet med nestleder Rita Bråten som vara. 2.11 Landsorganisasjonen i Norge (LO) 2.11.1 LO s sentralbord Styret i fagbevegelsens Tele-service har besluttet å gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge dagens løsninger og for å vurdere alternative tekniske og administrative løsninger. Prosjektets offisielle navn er «Forprosjekt telefoni» Forprosjektet er avsluttet og det er kommet en anbefaling fra styret i Fagbevegelsens Tele-service BA. I anbefalingen er det lagt vekt på: • Oppgradere dagens telefonsystem i Oslo og beholde eget sentralbord system. Det forutsettes en nedgang i antall fast telefoner og en økning i antall mobiltelefoner. • Etablere et felles sentralbordsystem for Tele Service og de tilknyttede organisasjoner • Løsningene kjøpes som tjenester av en tjenesteleverandør • Økonomisk besparelse på 5 år tilsvarende 14,4 millioner Forbundet har sett det som positivt at det blir gjennomført et prosjekt hvor det er fokus på både økonomi, brukervennlighet og fremtidige løsninger. Saken er ikke avsluttet fra LOs side. 2.11.2 Representantskap og kongress Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap og kongress. Som vararepresentant var forbundsnestleder Rita Bråten oppnevnt. 2.11.3 Sekretariatet Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs sekretariat. 2.11.4 Komiteen for bank, personforsikring og sparing i SpareBank1 2.11.8 Referansegruppe i LO for endringer i HMS-regelverket LO satte ned en referansegruppe i forbindelse med endringer i HMS- regelverket. Målet med gruppa var å sikre oversikt og samordning mellom HMS-regelverket i forhold til de bebudede endringene i arbeidsmiljøloven. Den nye loven ble iverksatt i 2006 uten at det nye HMS- regelverket var på plass. Forbundsnestleder Rita Bråten satt i referansegruppen. 2.11.9 LOs homoutvalg LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk vedtok at LOs ad hoc - utvalg for homofile og lesbiske arbeidstakere skal fortsette sitt arbeid som et underutvalg av dette. Det er vedtatt at underutvalget skal fungere i perioden 2005 – 2009 og har fått navnet LOs homoutvalg. Forbundet var representert med Mette Salicath. 2.11.10 Personvernprosjekt i LO Prosjektet har som siktemål å øke kunnskapen om utbredelse og konsekvenser av ulike kontroll- og overvåkingstiltak i ulike næringer og yrkesgrupper samt i forhold til arbeidsmiljømessige konsekvenser. Forbundet har oppnevnt forbundssekretær Asle Aase 2.11.11 LOs utvalg for familie- og likestilingspolitikk 2009-2013. Forbundet har meddelt LO at Hilde Myhrer er forbundets forslag til oppnevning. 2.11.12 LOs utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning Forbundet oppnevnte Sylvi Lund Andersen fra NFF i region øst som forbundets representant. Hovedkasserer Harry Jakobsen satt i komiteen. 2.12 LO Stat og Stiftelsen Aktuell 2.11.5 Kontaktmøte NFF og SpareBank1 Forbundsleder Geir Bjørkli satt i arbeidsutvalget. 2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer Harry Jakobsen og forbundssekretær Asle Aase deltok i møtene. 2.12.2 Styret i LO Stat 2.11.6 Fellesutvalget for LOfavør produkter Forbundsleder Geir Bjørkli satt i LO Stats styre med forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant. Hovedkasserer Harry Jakobsen satt i fellesutvalget. 2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe LO har satt ned en referansegruppe som utveksler informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnestleder Rita Bråten satt i referansegruppen. 2.12.3 Representantskapet i LO Stat Fra NFF var nestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og sentralstyremedlem Jorunn Foss forbundets representanter til representantskapet. 11 2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat Hovedkasserer Harry Jakobsen var medlem i kontrollkomiteen i LO Stat. 2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell Forbundsleder Geir Bjørkli satt i stiftelsens Aktuells styre i 2009. Vararepresentant var forbundsnestleder Rita Bråten. Forbundet har mottatt informasjon fra LO Media om at Stiftelsen Aktuell er gått inn i LO Media. 2.12.6 LO Stats studieråd Forbundet fikk melding fra LO Stats arbeidsutvalg om at NFF har fått en plass i studierådet. deltok forbundsnestleder Rita Bråten samt pensjonistene Einar Eriksen og Terje Nilsen. 3.1.3 Kriminalpolitisk konferanse på Sundvolden Årets konferanse ble avholdt i perioden 19.-20.mars. Det var 175 deltagere. Statssekretær Terje Moland Pedersen stilte opp da Justisministeren ikke kunne være tilstede. Tema for konferansen var «tilbakeføring med eller uten sikkerhetsnett.» Det er laget eget referat fra konferansen som ble sendt alle deltagerne og enhetene i kriminalomsorgen. AU oppnevnte forbundssekretær Asle Aase til å representere forbundet i studieutvalget og har oppnevnt Rita Bråten som vara. 3.1.4 KITT-konferansen Studierådet har siste halvdelen av 2009 arbeidet med studierådets arbeidsform og oppgaver. Rådet gjennomførte en 3 dagers samling på Skiphelle i august. Arbeidet ble ikke avsluttet i 2009. 3.1.5 Faget i fokus IX 2.12.7 Informasjonsstrategi for LO Stat Rådet for psykisk helse initierte til gjestebud 19. august og forbundsleder Geir Bjørkli deltok. På representantskapet på LO i 2008 ble det gjort endringer i vedtektene herunder LO Stats ansvar for å utgi fagbladene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på ulike tiltak innenfor de økonomiske rammer som stilles til rådighet. Informasjonsopplegget sees i sammenheng med forbundenes opplegg og implementeres etter 1. januar 2010. Arbeidsgruppen kom opp med et forslag til hvordan ordningen med dagens fagblader kunne videreføres. Arbeidet ble ikke avsluttet i 2009. 3 Konferanser, seminarer, kurs m.m. 3.1.1 KROM konferansen på Spåtind Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på KROM-konferansen på Spåtind. 3.1.2. LO Stats pensjonistkonferanse På LO Stats pensjonistkonferanse i Oslo den 27. januar 12 Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på KITT-konferansen den 21.- 22. april. Forbundets nestleder Rita Bråten deltok 10. – 11. juni på faget i fokus. 3.1.6 Gjestebud Ila fengsel 3.1.7 LO Stats fylkeskonferanse på Sørmarka Forbundet ble invitert til LO Stats fylkeskonferanse den 26.-28.august. Forbundssekretær Asle Aase deltok på konferasen. 3.1.8 Kriminalpolitisk debatt på fengselsskolen Fengselsskolens tjenestegruppe stod ansvarlig for en kriminalpolitisk debatt den 31. august hvor blant annet justisministeren og NFFs forbundsleder deltok. Debatten ble avholdt i det store auditoriumet på KRUS. Alle aspirantene hadde fått anledning til å overvære debatten. Opptak fra debatten ble publisert på hjemmesidene til KRUS. 3.1.9 HMS seminar for kriminalomsorgen På HMS-seminaret 15. – 16. september deltok forbundsleder Geir Bjørkli, nestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase. Rita Bråten var der som representant for SAK. 3.1.10 NFFs foreningslederkonfeanse på Sørmarka NFFs foreningslederkonferanse ble avholdt 21. – 23. september. Det var ca 70 deltagere til stede og det var 3 flotte dager med mange gode diskusjoner rundt temaer som verving og arbeidstid. Forbundet hadde invitert leder i Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen for å gi de tillitsvalgte et innblikk i PF striden om særavtalen om arbeidstid i politiet. 3.1.11 Strafferettskonferanse i Østfold På strafferettskonferansen 5. oktober deltok sentralstyremedlem Hilde Myhrer fra forbundet. 3.1.12 Konferanse om trakkasering og vold på arbeidsplassen Det sentrale hovedvernombudet i kriminalomsorgen Mette Salicath deltok på konferansen om trakkasering og vold på arbeidsplassen 20. oktober på vegne av forbundet. 3.1.13 Strafferettskonferanse Oslo På strafferettskonferansen 20. oktober deltok nestleder i region øst, Trond Pettersen på vegne av forbundet. 3.1.14 LO Stat 70. års jubileum Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på LO Stat 70. års jubileum 21. oktober. 3.1.15 Fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?» i region nord På fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?» den 11. – 12. november deltok regiontillitsvalgt Stein Olav Erlandsen på vegne av forbundet. 3.1.16 LO stats kartellkonferanse på Gol På LO stats kartellkonferanse på Gol 17.-19.november deltok Geir Bjørkli, Rita Bråten, Asle Aase og Jorunn Foss. desember deltok på dag 2 forbundssekretær Asle Aase. 3.2 Kursvirksomhet 3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for kursvirksomheten i regionene. I 2009 forlenget forbundet og AOF avtalen der det bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid gjeldende statstøtte. 3.2.2 Kursbudsjettet • Øst: 103 000.- + 60 000.- (kurs Oslo og Bredtveit) • Nordøst: 67 000.- + 60 000.- (kurs Ullersmo og Ila) • Sør: 120 000.- + 60 000.- (kurs Skien og Ringerike) • Sørvest: 65 000.- + 30 000.- (kurs Åna) • Vest: 130 000.- + 60 000.- (kurs Bergen og Bjørgvin) • Nord: 100 000.- + 30 000.- (kurs Trondheim) • Enhetslederforeningen 75 000.• AOF/toppskolering 75 000.• Kursmateriell 75 000.• Sentrale kurs130 000.- (inkl. kurs mellomlederne Oslo/aspirantene) • Verving – evaluering 60 000.• Totalt 1.300 000.- (1 200 000) • - OU-midler (180+255) 952 000,- (809 000) • Netto kursutgifter 348 000,- (391 000) 3.1.17 KSFs ledersamling på Gardermoen Forbundet fikk melding i juli 2009 at de ville få 490.000 i ekstra OU midler grunnet stor kursvirksomhet i 2008. Kriminalomsorgens årlige samling for etatens enhetsledere ble arrangert den 9.-10.desember. Forbundsleder Geir Bjørkli deltok fra forbundet. 3.2.3 Kurs for styret i tjenestegruppa på KRUS 3.1.18 LOs organisasjonskonferanse Sørmarka 14.-15.desember 2009. Det ble avholdt kurs for styret i perioden 9.-11.mars 2009. På LOs organisasjonskonferanse Sørmarka 14.-15. 13 Forbundssekretæren avholdt kurset og styret laget seg en årsplan for den planlagte aktiviteten. Deltagerne var fornøyde med kurset. 3.2.4 Medlemskurs 2009 Sentralstyret vedtok at forbundsskolene skulle «fryses» i 2009 og det skulle i stedet gjennomføres medlemskurs på utvalgte enheter. NFF er i en hard konkurransesituasjon om medlemmene, og det blir særdeles viktig at forbundet har en medlemsmasse som vet hva det vil si å være organisert i NFF. Tilbakemeldingene fra foreningslederkurset i 2008 gikk på at mange vegret seg for å verve og de var usikre på hvordan de skulle gå frem. LO har funnet ut at mange medlemmer og tillitsvalgte ikke verver grunnet denne usikkerheten. Dette var en situasjon som forbundet ikke kunne leve med. Det ble vedtatt at kursene i 2009 bør rettes inn mot fokusområdene: • Kunnskap om egen organisasjon • Hva står NFF for • Konsekvensene av færre medlemmer • Fagbevegelsens betydning • Forsikringsordninger • Hvordan organisere verve- og informasjonsarbeidet • Hvordan verve nye medlemmer • Hva kan den enkelte gjøre? Målgruppen ble de regiontillitsvalgt, lokalstyret samt ordinære medlemmer. Følgende enheter ble valgt ut: • Trondheim • Bergen • Bjørgvin • Åna • Skien • Ringerike • Ila • Ullersmo • Oslo • Bredtveit • Halden 14 Det ble i 2009 gjennomført kurs ved følgende enheter: Ullersmo Ila Trondheim Halden Åna Totalt var det ca 90 medlemmer og tillitsvalgte tilstede på kursene og det var gode tilbakemeldinger fra alle deltagerne. De resterende enhetene skal ha kurs i 2010. Oversikt over deltakere på kurs i regi av forbundet, se vedlegg nr. 3. 3.3 LO Stat – kurs Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere på kursene som arrangeres i LO Stat. Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat, se vedlegg nr. 4. 3.4 AOF Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr 3000,- pr. uke. Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr. 5. 3.4.1 LO stats utdanningsstipend første halvår 2009/2010 Forbundet har mottatt oversikt fra LO Stat over forbundets medlemmer som er innvilget stipend til etterutdanning. Totalt 32 medlemmer har blitt tildelt kroner 163 707,- og som utgjør 12 % av alle midlene LO Stat har delt ut. 26 medlemmer har fått stipend på kroner 6 000.-, 5 medlemmer har fått kroner 2 000,og ett medlem fikk kroner 3 717,-. 4 Informasjon 4.1 Informasjon fra forbundet 4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk Den 18. – 19. oktober 2006 vedtok forbundsstyret at forbundet skulle inngå avtale med Compendia om elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en treårsperiode. Forbundet ferdigstilte den elektroniske tillitsvalgthåndboken høsten 2007, der også avtalene vi har med KSF ble lagt inn. I 2009 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for de tillitsvalgte, da det fortsatt er en del som ikke er kjent med verktøyet. 4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv I 2009 sendte forbundet ut protokoller fra sentral styremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter, og diverse rundskriv. Protokollene ble sendt ut elektronisk. 4.1.3 Pressemeldinger Forbundet sendte ut 7 pressemeldinger i 2009 med følgende overskrifter: 1. Medisinutdeling i fengslene 2. Drammen fengsel - krav om nybygg 3. KYs ubetingede ja til mindre fritid 4. Forbryterbandene kan stoppes 5. Politisk debatt på fengselsskolen 6. Kriminalomsorgen er taperen i Soria Moria II 7. Politisk streik Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6. 4.1.4 Informasjon Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2009 i forbindelse med følgende saker: 1. Regjeringens krisepakkke 2. Massemønstring i Horten 3. Regjeringens budsjettforslag 4. Passiv tjeneste Det er viktig å ta med at det sendes jevnlig ut informasjon på ukefaksen. 4.1.5 Ukefaks I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut ukefaks videreført i 2009. Denne sendes ut hver fredag med oversikt over møteaktiviteten for administrasjonen i forbundet den påfølgende uken. Ukefaksen inneholdt også annen aktuell informasjon. 4.1.6 Nyhetsbrev I 2005 besluttet forbundet å sende ut elektronisk nyhetsbrev til medlemmene i forbundet. Medlemmene melde seg på nyhetsbrevet dersom de ønsker det tilsendt. Dette kan gjøres via forbundets hjemmeside eller via Internett eller intranett. Det ble sendt ut 5 nyhetsbrev i 2009. 4.1.7 Forbundets hjemmeside www.fengselogfriomsorg.no Forbundets nye hjemmeside ble lansert 1.februar 2009 og den ble finansiert ved hjelp av midler fra LO. Det skal være en informasjonskanal til medlemmer og andre interesserte. Det har vært fra 600-1200 besøkende hver dag. Forbundet inngikk avtale for 2009 med firmaet Retriever om levering av nyheter til en nyhetsfeed. Avtalen ble ikke forlenget da det på slutten av 2009 ble inngått en ny avtale med firmaet Meltwater news. Avtalen har en varighet på 5 år og utløper 31. desember 2014. 4.1.8 Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ga ut 10 nummer av fagbladet i 2009. Fagredaktør for forbundets fagblad er Jan-Erik Østlie. 5. Bemanning, nye stillinger, turnus og arbeidstid 5.1. Generelt Også i denne perioden har det vært stort fokus på bemanningsspørsmål. Forbundets sentrale, regionale og lokale tillitsvalgte har fått mange henvendelser fra medlemmer som viser at slitasjen på tjenestemennene er stor som følge av for liten bemanning. Dette gjelder både i fengslene og i friomsorgen. Det er tydelig at 15 prøveprosjektet Soning med elektronisk kontroll er underbemannet og at belastningen på de ansatte er meget stor. Dette har gått ut over både arbeidsmiljøet og kvaliteten og innholdet i denne straffegjennomføringsformen. 5.1.1 Bemanningsanalyse Saken er omtalt tidligere årsmeldinger under punktet om SAK, sist den for 2008. Historikk: Det er besluttet at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal gjennomføre en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) fattet beslutningen i september 2007, med oppstart i 2008. Beslutningen var enstemmig både fra organisasjonene og arbeidsgivernes side. En partssammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra organisasjonene, SHVO og KSF hadde møter i 2008, samtaler pr. telefon og elektronisk kontakt, hvor deler av bemanningsanalysens innhold og hva som skulle vektlegges, ble diskutert. Organisasjonene gav innspill til innholdet og valg av spørsmål i kartleggingen. For å kunne gjennomføre en landsdekkende analyse ble det i utgangspunktet lagt opp til å gjennomføre en pilotundersøkelse av noen utvalgte enheter i forkant av selve bemanningsanalysen av hele kriminalomsorgen. I SAK-møtet 21. februar 2008 var det enighet om å gjennomføre analysen i tre faser. - En pilotundersøkelse der 8 enheter i kriminalomsorgen kartlegges - En kartlegging av hele kriminalomsorgen - En analyse av forholdet mellom oppgaver og ressurser, på bakgrunn av kartleggingen I SAK-møtet 22. september 2008 ble KSF gitt utsatt frist til 1.06.09 med ferdigstillelse av analysen. I denne periode: I SAK-møtet 7. mai 2009 fikk KSF ytterligere utsatt frist, jmf vedtak: «Arbeidsgiver må ferdigstille en plan for gjennomføring innen 01.09.2009 og gjennomføre analysen innen 31.12.09. KSF skal presentere planen for gjennomføring på SAK-møtet 21.09.09.» I SAK-møtet 21. september 2009 ble følgende vedtatt: 16 «Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs forslag til plan med noen endringer av steder der pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen justeringer i kartleggingsskjemaene. I første fase gjennomføres en landsdekkende kartlegging av nåsituasjonen (faktabasert). Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet organiseres som foreslått i mandatet. Det skal utarbeides et nytt mandat for senere fase (analysedelen). SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.» I Soria Moria II-erklæringen sies det at «Regjeringen vil ha en bemannings- og kompetansegjennomgang i kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold». I Prop 1 S (2009-2010) er det uttalt: «I forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skal det gjennomføres en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen. Mandat for bemanningsrapporten vil bli drøftet med de tilsattes organisasjoner, men den vil måtte inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, og en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til utdanningskapasiteten ved KRUS». Arbeidet med bemanningsanalysen skal organiseres slik: Fase 1 – Kartlegging av nåsituasjon Det skal gjennomføres en kartlegging av alle landets enheter. Kartleggingen i fase 1 skal utelukkende være en objektiv kartlegging av utvalgte variabler som berører enhetenes virksomhet i forhold til bemanning, ressurser, kompetanse, innsatte/domfelte og andre relevante sider ved enhetene som det er mulig å kartlegge på en objektiv måte. Før den landsomfattende kartleggingen gjennomføres, skal det gjennomføres en pilotkartlegging ved 5 enheter for å teste kartleggingsskjemaene. Pilotundersøkelsen har som mål å kartlegge både fengsler med lavere og høyere sikkerhetsnivå, samt et friomsorgskontor og en overgangsbolig. Følgende enheter foreslås til å delta i pilotundersøkelsen: - Ringerike fengsel, avd. A – Fengselsavd. med høyt sikkerhetsnivå, Region sør -Bodø fengsel (56 plasser), fengsel med både høyt og lave sikkerhetsnivå, Region nord -Ilseng fengsel (80 plasser), fengsel som er åpent, Region nordøst -Sogn og Fjordane friomsorgskontor, hovedkontor og underkontor, Region vest - Sandaker overgangsbolig (frigang), Region øst - Arendal fengsel – flere avdelinger - Region sørvest Gevinstene med å gjennomføre en pilot var i første rekke å få testet ut de variabler/nøkkelfaktorer som var valgt i kartleggingen, og hvilke som er hensiktsmessige å ta med i den videre kartleggingen av hele kriminalomsorgen. Ved å gjennomføre en pilot vil en kunne luke ut eventuelle svakheter ved skjemaene og opplegget, og av den grunn ha større forutsetninger for å gjøre en god kartlegging av kriminalomsorgen som helhet. Fase 2 – Analysedel På grunnlag av blant annet resultatene av kartleggingen i fase 1 og føringer i St. meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker, skal det tas stilling til hvilke forhold det vil være interessante å analysere videre. Fase 2 skal inneholde både en analyse av nåsituasjonen og en analyse basert på forventninger til utvikling. Det skal utarbeides et mandat for det videre arbeidet i fase 2. Det kan være aktuelt å løfte frem særlige problemstillinger som skal kartlegges og analyseres. Det skal vurderes om delkartlegginger og temaanalyser skal gjennomføres av eksterne. Overordnet plan for fase 1 Det er en målsetning at pilotundersøkelsen skal være gjennomført innen 1. desember 2009. KSF vil legge frem oppsummering av pilotundersøkelsen innen 15. desember 2009 Det er en målsetning at en landsekkende kartlegging skal være gjennomført innen 31. januar 2010. En oppsummering av kartleggingen for alle enheter legges fram innen 1. mars 2010. Mandat for fase 2 skal være fastsatt innen 1. mars 2010. Organisering Fase 1 gjennomføres av KSF med støtte av en arbeidsgruppe: Fengselsleder Thor Brekke, Region sørvest Ass. fengselsleder Jan Gundelsby, Region øst Seniorrådgiver Jan Erik Fauske, Region vest Seniorrådgiver Hege Marie Hauge, Region nordøst Friomsorgsleder Tore Råen, Region nord Underdirektør Terje Weber, Region sør Seniorrådgiver Espen Røe, KSF Fengselsinspektør Ellen Ekhaugen, KRUS Arbeidsgruppa ledes av ass. regiondirektør Tryggve Fosse, Region sørvest og avd.dir. Unni Gunnes, KSF. Resultatene fra den landsdekkende kartleggingen behandles av et samarbeidsutvalg bestående av representanter fra ledergruppa i KSF, representanter fra regionledelsen, direktøren ved KRUS, NFF, KY, Akademikerne, (Unio) og SHVO. (Ikke nedsatt) Arbeidsgruppa skal komme med forslag til mandat til KSF for fase 2. Utkast til mandat fase 2 skal behandles av samarbeidsutvalget før det vedtas av KSF. I møte i Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget den 23. og 24. september redegjorde KSF for sitt forslag til mandat og kartleggingsskjemaer for bemanningsanalysen. Bemanningsanalysen i Kriminalomsorgen var nå også politisk besluttet og vil bli omtalt i Prop. 1S (20092010). KSF foreslo at analysen løftes ut av SAK, og opplyste at det skulle nedsettes et partssammensatt samarbeidsutvalg for oppfølging av St.meld. nr 37 (2007-2008), «Straff som virker», og videre behandling av bla bemanningsanalyseprosessen. SAK gjennomgikk mandatet og kartleggingsskjemaene og kom med noen endringsforslag. Organisasjonene mente at bemanningsanalysen også må beskrive bemanning i Kriminalomsorgen nå. KSF var enig, og en vurdering av fremtidig bemanningsbehov ville komme i en senere fase av bemanningsanalysen. Denne vurderingen måtte sees i forhold til nåsituasjonen og i forhold til de fremtidige konsekvenser av Stortingsmelding nr. 37. Dette sett i forhold til nåtid og fremtid. Sak fattet følgende vedtak: «Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs forslag til plan med noen endringer av steder der pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen justeringer i kartleggingsskjemaene. I første fase gjennomføres en landsdekkende kart legging av nåsituasjonen (faktabasert) Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet organiseres som foreslått i mandatet. Det skal 17 utarbeides et nytt mandat for senere fase (analyse delen). SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.» 5.1.2. Bemanningen ved Gjøvik fengsel I brev datert 7. sep fra NFF foreningen ved Gjøvik fengsel gis en beskrivelse av bemanningssituasjonen i fengselet. Det står bl.a.: «Vår bemanning vil på sikt skape frustrasjon og slitne tjenestemenn. Vi har allerede sett tendensen, da sett i forhold til sykefravær». AU mente at brevet fra tillitsvalgte ved Gjøvik ga en god og realistisk beskrivelse av forholdene i Gjøvik fengsel. 5.1.3. Bemanningssituasjonen ved Arendal fengsel, avdeling Evjemoen Forbundet mottok kopi av brev fra de tillitsvalgte og hovedvernombudet i Arendal fengsel, stilet til justisministeren og fylkesordfører. Brevet var åpent, dvs deler av brevet er gjengitt i media. Brevet gir en grundig og god beskrivelse av forholdene som har oppstått ved avd Evje som en følge av manglende bemanning. Forholdene for innsatte og arbeidsmiljøet for ansatte er ikke tilfredsstillende. AU ba administrasjonen arbeide videre med ressurssituasjonen. AU støttet de ansattes representanter i deres beskrivelse og så det som helt nødvendig å styrke fengselet bemanningsmessig. Forbundslederen besøkte Evje fengsel i september. 5.1.4. Forsterkning av bemanning i Sandeid fengsel grunnet endret fangebefolkning. NFF sørvest mottok den 22. oktober 2009 brev fra Sandeid fengselsforening. De ba om å få legge følgende uttalelse til budsjettforslag for 2010. «Sandeid fengsel er en åpen anstalt som ble opprettet i 1985 for å ta i mot domfelte med dommer inntil 3 mnd. Med tiden har dette endret seg og Sandeid tar i dag i mot mange langtidsdømte. Disse domfelte har først sonet i lukket anstalt og deretter blitt overført til Sandeid fengsel på slutten av soningen. Innsatte med lange dommer, store sosiale problemer og lite utviklet sosialt nettverk fører til betydelig merarbeid for ansatte både når det gjelder rehabilitering og sikker- 18 het. Det er også et politisk mål at ingen innsatte skal løslates direkte fra lukket anstalt, samt at terskelen for å sone i åpen anstalt er betraktelig senket. Vi mener at sikkerheten for ansatte og innsatte ikke er på det nivå som den var tidligere. I følge turnusplanen i Sandeid skal det være 3 på jobb i sikkerheten, men en minimumsbemanning på 2. Sandeid fengsel har plass til 88 innsatte. Når man er to ansatte på jobb må man prioritere gjøremål. Det blir vanskelig å jobbe med kontaktbetjentarbeid og sikkerhetsmessig mener vi det er uforsvarlig med en slik bemanning. Vi ber om at det utarbeides en sikkerhets- og bemanningsanalyse for Sandeid fengsel, som viser de økte utfordringene fengselet står overfor grunnet endringen i typer domfelte og soningsinnhold.» 5.1.5. Prosjektet elektronisk kontroll – bemanningssituasjonen i EK i Vestfold Forbundet mottok følgende brev fra tillitsvalgte ved Vestfold friomsorgskontor: «Vestfold Friomsorgsforening ønsker med dette brev å be sentralstyret om bistand i forhold til EK Vestfolds bemanningssituasjon og ressurser generelt. Bakgrunn: Vestfold friomsorgskontor startet med elektronisk kontroll som første fylke 1. september 2008. Det ble tilsatt 8 konsulenter i full stilling, samt teamleder i full stilling. EK Vestfold har døgnkontinuerlig drift som innebærer en tredelt 8 ukers turnus jevnt fordelt med dag, kveld og nattevakter. Videre innebærer det arbeid i 3 helger på 8 uker, altså annenhver og tredjehver helg. Helt fra starten har Vestfold Friomsorgsforening utrykt bekymring i forhold til bemanningssituasjon. Dette er utrykt tydelig til ledelsen ved friomsorgen, til regionsstyret NFF og til prosjekteier KSF. Det ble høsten 2008 fremmet krav om 3 nye stillinger til EK Vestfold fra NFF regionstillitsvalgt og det vises til dette kravet i brev av 21.9.2008. Videre vises det til NFF sine innspill i budsjettdrøftinger for 2009 på regionalt nivå. Bekymringen vår dreier seg om følgende forhold: 1. Våre medlemmer utsettes for et betydelig arbeidspress for å kunne utføre et forsvarlig arbeide som tilfredsstiller prosjektets faglige krav og sikkerhetsmessige krav synlig i lov, forskrift og retningslinjer. 2. Kriminalomsorgen region sør gir i sitt tildelingsbrev for budsjett 2009 et målkrav på 7500 døgn med Elektronisk kontroll. Dette innebærer et beleggkrav på 20.5 domfelte som til enhver tid soner EK i Vestfold. Vestfold friomsorgsforening vil med dette få utrykke at det er totalt urealistisk å kunne nå dette måltallet, uten at det vil gå ut over helheten i prosjektet og ansattes allerede hardt pressede arbeidssituasjon. 3.Fra dag 1 i prosjektet er det uttrykt behov for flere stillinger. Vi har valgt å være tålmodige, da det er satt fokus på at dette er et prosjekt og at det i prosjektperioden skal synliggjøres nettopp de ressursbehov som prosjektet avslører. For 2009 er EK Vestfold tilført 500.000 ekstra til å ansette fast avløser. Det er lagt inn som føring fra region sør at denne avløseren ikke skal gå inn i ordinær turnus, men er ment for å dekke opp driftsmessige og vikarmessige behov. Det totale budsjettet for EK Vestfold er ennå ikke helt klart men ut i fra det vi vet så er det også store utfordringer knyttet til øvrig drift av EK som for eksempel biler, vikarer, faglig veiledning m.m. Dette innebærer at den forventning våre medlemmer har hatt knyttet til nye ressurser, slik at vi får en 9 ukers turnus ikke blir realisert. Vi mener det er et edruelig krav å kunne jobbe tredje hver helg i turnus. Ut ifra det vi kjenner til så er dette en normal norm i Kriminalomsorgen. Det kan også synes som om at prosjektet elektronisk kontroll ikke har en god nok forankring i vårt regionale ledd utover ordinær tildeling og saksbehandling for vedtak i regionen. Vi viser da særlig til forholdet mellom målkrav, budsjettrammer og de saker som behandles i nasjonal prosjektgruppe. Det er derfor vår anbefaling at prosjekteier KSF forankrer ennå tydeligere det regionale ledd i prosjektet, da de etter vår oppfattning har en svært sentral rolle jamfør budsjett-tildeling, saksbehandling osv. 4. Når man tilsetter en avløser i 100 % stilling fast så oppleves det selvfølgelig som en ressurs men det løser allikevel ikke våre utfordringer. En ting er ret- ten til tredje hver helg. En annen ting er at det til en slik stilling ligger bestemmelser om forutsigbarhet og frister for når en skal jobbe. Fristen er til enhver tid 14 dager. Derfor løser dette ikke fullt ut det daglige vikarbehov som også eksisterer. 5. Vi mener EK Vestfold er i en særstilling sammenlignet med de andre regionene. Dette begrunnes med at vi har døgnkontinuerlig drift. Vi har ansvaret for hele landet på natten, samt etter kl 17 på helgedager. Vi mener derfor at det foreligger en klar uforholdsmessighet i det faktum at EK Vestfold, som dekker natten ikke har økte ressurser utover 1 avløser til dette. Sammenligner vi oss med for eksempel Hedmark og Oslo så har de like mange ansatte uten å måtte dekke opp natten. Selve natt tjenesten innebærer i seg selv ca 2 1/2 årsverk. Når vi da tar utgangspunkt i de forventninger og krav som ligger til oss, så blir denne uforholdsmessigheten veldig synlig. 6. I Stortingsmeldingen «straff som virker» benevnes elektronisk kontroll særlig. Dette ut i fra et ønske om å etablere en ny straffegjennomføringsform med fokus på innhold kombinert med kontroll. For å kunne oppfylle de forventninger og krav så er ressursene for små. For å eksemplifisere dette så innebærer et måltall på 20.5 følgende: Det skal gjennomføres 2 pliktige oppmøter pr domfelt pr uke. Dette innebærer totalt 40 treffpunkter Det skal gjennomføres uanmeldte kontroller i hjemmet jevnlig. Et anslag på et besøk pr uke i hjemmet betyr 20 besøk. Det skal gjennomføres uanmeldte kontroller på domfeltes sysselsetting også det med ett pr uke altså 20 stk. I tillegg skal det sikres å opprettholde måltallet gjennom egnethetsvurderinger, innstillinger til region, hjemmebesøk og bistand til å ordne akseptabel sysselsetting. Når vi i tillegg ser en tendens til at flere og flere domfelte sliter med sammensatte problemer, så ønsker man å tilrettelegge for et faglig godt innhold for den enkelte ut i fra nettopp de forventninger som ligger til EK prosjektet og nevnte stortingsmelding. Vestfold friomsorgsforening er derfor bekymret for at det på sikt ikke lar seg gjøre å ha fokus på kvalitet i EK, men kun kvantitet i forhold til nevnte måltall. 19 Vi er fremdeles svært positive til elektronisk kontroll som ny straffegjennomføringsform i Norge. Vi er også stolte av våre medlemmer og vår ledelse ved friomsorgen som gjør en forbilledlig jobb med dette hver eneste dag. Dette må fortsette og for å sikre kvalitativ god virksomhet og langsiktighet oppsummerer vi med følgende krav til prosjekteier KSF og kriminalomsorgen region sør: Kravet om 3 nye stillinger til EK Vestfold opprettholdes. Herunder 2 avløserstillinger og 1 i fast turnus. EK Vestfold tilføres 600.000 ekstra for budsjett 2009 for å sikre et forsvarlig driftsbudsjett herunder gode vikarløsninger, administrative funksjoner og nødvendige utgifter til biler, oppfølging av faglige behov og øvrig veiledning av ansatte. Kommunikasjonen mellom prosjekteier KSF og regionen styrkes, slik at man sikrer en felles oppfattning av prosjektet målsettinger, ressursbehov og målkrav». Etter forbundets oppfatning ga ovenstående brev et representativt uttrykk for bemanningen i EK-prosjektet ved de fleste prøveenhetene. 5.2. Aspiranter i tromsøkullet - pliktårstjeneste Forbundet mottok brev fra fire aspiranter i tromsøkullet hvor de ba forbundet om bistand. Tromsø/vadsøkullet ble tatt opp i mai 2008. Hensikten med dette kullet var å styrke rekrutteringen til Tromsø og Vadsø fengsel. Disse aspirantene oppfattet at de skulle fordeles til pliktåret samtidig som ordinært kull, som ble uteksaminert fire måneder før. Aspirantene ved tromsøkullet registrerte av aspiranter fra det ordinære kullet ble tilsatt i faste stillinger i pliktåret og bekymringen deres nå var at de frykter det ikke vil være stillinger til disse når de starter pliktåret. Administrasjonen tok saken opp med KRUS hvor det bl.a. ble foreslått at aspirantene ved dette kullet fikk tildelt pliktårssted samtidig med det ordinære kullet. Saken ble løst tilfredsstillende i løpet av perioden. 20 5.3. Kartlegging av andelen vikarer/ timelønnede uten Fengselsskole i fengselsbetjentstillinger Det er ustrakt bruk av ufaglært personell i fengslene og et relativt stort antall vakter blir ikke dekket opp. Det er ofte økonomiske årsaker til dette. Forbundet definerer begrepet ufaglærte slik: Personell som ikke har avlagt eksamen ved Fengselsskolen og som utfører fengselsbetjentoppgaver. De aller fleste er i lønnskode 1078, det kan imidlertid også være at noen er i lønnskode 0264. Forbundets målsetting er at andelen ufaglært personell og antallet ubesatte vakter skal reduseres så langt ned mot null som mulig. Det er mange grunner til at dette er viktig. Forbundet har tidligere foretatt kartlegginger i fengslene for gjennom dette å kunne dokumentere den faktiske situasjonen. AU besluttet i perioden å foreta en ny undersøkelse, denne gang med hovedvekt på å undersøke hvor stor andel av vaktene som var dekket med fagutdannet fengselsbetjenter. Av kartleggingen skulle det også være mulig å svare på spørsmålet om hvor stor andel av de vaktene som ikke var dekket med fagutdannede som var; a) udekket eller b)dekket med ufaglært Kartleggingen måtte nødvendigvis dekke en definert periode i fortid. Perioden skulle avspeile en normalperiode, noe som tilsa at sommerferien bør holde utenfor. AU foreslo at perioden defineres til 1. til 31. mai 2009. Til sentralstyremøte 1.- 2. september la AU fram saken slik: AU har diskutert om kartleggingen bør omfatte alle fengsler og overgangsboliger, eller om det skal foretas et mest mulig representativt utvalg av fengsler og overgangsboliger. I tilfelle det siste alternativet foretrekkes må det legges vekt på anstalttype (lukket/ åpen og størrelse), og geografiske forhold. Dersom man skal foreta en kartlegging i samtlige enheter er dette en relativ stor og ressurskrevende oppgave. AU foreslår likevel at alle enheter kartlegges. AU vurderer det slik at resultatet av kartleggingen vil avdekke det reelle behovet for antall fagutdannede fengselsbetjenter i kriminalomsorgen. Siden det er grunn til å anta at ufaglærte benyttes også av budsjettmessige årsaker, vil kartleggingen avdekke behovet for å styrke driftsbudsjettene til det enkelte fengsel/overgangsbolig. AU ser det slik at en for stor andel ufaglærte svekket fagligheten og sikkerheten i fengslene og gjør det vanskeligere å nå målsettingene i St.mld nr 37.» Sentralstyret ga AU i oppdrag å organisere kartleggingen. Kartleggingen legges til rette av administrasjonen i løpet av september. Resultatet av kartleggingen forelegges sentralstyret i møtet i oktober. Kartleggingen ble utført i perioden 27. september til 16. oktober. Kartleggingen viste at det var variasjoner mellom fengslene når det gjaldt andelen uoppdekkede vakter fra ca 6 % i region nord til ca 1 % i vest. Landsgjennomsnittet var ca 3 %. Andelen vakter dekket med ufaglærte var høyest i regionene nord og sørvest med 29 % og lavest i region øst med 18 %. Landsgjennomsnittet viste at 24 % av vaktene - altså en av fire vakter - i fengslene utføres av ufaglært personell. Hovedfunn i kartleggingen viste altså at i gjennomsnitt var 27 % av vaktene i fengselsbetjentenes turnus, enten besatt av ufaglærte (24 %) eller står udekket (3 %). Det var imidlertid store forskjeller mellom fengslene når det gjelder bruken av ufaglærte. Statssekretær Terje Moland Pedersen uttalte til media at han ikke trodde forbundets tall stemte og at politisk ledelse satt på andre tall. Forbundslederen ba om å få oversendt disse tallene til forbundet, men disse ble aldri mottatt. Personlig rådgiver for justisministeren Eirik Thorshaug ba i en e-post om forklaring på hva forbundet la i begrepet ufaglært. Dette fikk han svar på. AU anså kartleggingen som godt og forsvarlig gjennomført. Svarprosenten var over 95 % og kartleggin- gen ga derfor etter AU sin oppfatning et godt og riktig bilde av bruken av ufaglærte i etaten. Resultatet ble lagt fram for sentralstyret i møtet i oktober. Sentralstyret gjorde følgende vedtak: !Sentralstyret anser det som et svært nedslående resultat når hver 4. vakt i kriminalomsorgen utføres av personell uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning vil det ikke være realistisk å nå kriminalomsorgens målsettinger uten en betydelig økt andel fagutdannede. På denne bakgrunn er det svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun 150. Sentralstyret understreker at vikarene gjør en god innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for. Sentralstyret viser for øvrig til vedtak under saken om kriminalomsorgens statsbudsjett for 2010.» Nærmere om resultatet av kartleggingen: AU uttalte følgende: «AU anser det som et svært nedslående resultat når hver 4. vakt i kriminalomsorgen utføres av personell uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning vil det ikke være realistisk å nå kriminalomsorgens målsettinger uten en betydelig økt andel fagutdannede. På denne bakgrunn er det svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun 150. AU understreker at vikarene gjør en god innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for. Parallelt med denne utviklingen er det et klart politisk ønske å benytte annen fagkompetanse i det som er fengselsbetjentens oppgaver. Bl.a. ser en dette ved øket bruk av miljøterapeuter i fengselsavdelingene, endatil i fengselsbetjentens uniform. Samtidig framgår det av statsbudsjettet for 2010 at det tilføres 25 stillinger som skal arbeide med tilbakeføring av innsatte, mye tyder på at dette vil bli sosionomer. Samtidig kan stortingsmelding nr 37 forstås slik at betydningen av kontaktbetjentarbeidet tones noe ned, i hver fall er det ikke lenger slik at kriminalomsorgen baserer det fengselsfaglige arbeidet på kontakt- 21 betjenten, slik stortingsmelding nr 27 fra 1997 tok til orde for. En ser altså flere forhold som tyder på at fengselsbetjenten defineres ut av oppgaver som har med samhandling med innsatte å gjøre. Sentralstyret ønsker ikke – og vil aktivt motarbeide – en utvikling hvor fengselsbetjentens oppgaver til slutt er redusert til å bestå av sikkerhet, vakthold transporteringer og opprettholdelse av ro og orden. Den tiden er over. AU ser i det følgende tre forhold under ett: Soria Moria II, forslaget til statsbudsjett og forbundet egen kartlegging av bruk av ufaglærte. Disse tre forhold sett i sammenheng viser en utvikling som sentralstyret ikke kan akseptere, nemlig: Kriminalomsorgens ansatte og betydningen av deres profesjonalitet blir stadig mer nedprioritert av politiske myndigheter. Ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø nedprioriteres til fordel for fokus på innholdet i soningen Kriminalomsorgen rolle i strafferettskjeden nedprioriteres av politikerne.» 5.4. Personalstrategi Forbundet mottok brev av 11. mai 2009 fra KSF med informasjon om status i arbeidet med personal- og kompetansepolitikk for kriminalomsorgen. I brevet het det bl.a. «På grunn av resurssituasjonen i KSF i 2008 gikk det dessverre lang tid før KSF fikk ferdigbehandlet forslaget. Det har ført til at vi nå er i den situasjonen at mange av forutsetningene for valg av avgrensning og hovedfokus i strategien er betydelig endret. Blant annet foreligger kriminalomsorgsmeldingen, hvor blant annet høyskolespørsmålet er avklart. KSF finner det derfor ikke hensiktsmessig å implementere personalstrategien slik den nå foreligger. Innstillingen fra arbeidsgruppa legges imidlertid ikke bort. Flere av tiltakene som foreslås av prosjektgruppa følges allerede opp, som for eksempel å implementere et felles IKT-basert HMS-system, etablere rutiner for varsling, utarbeide årlige prognoser for etatsutdannet bemanningsbehov og utarbeide kvalitativt god personal- og lønnsstatistikk. KSF vil også vurdere om det er mer som kan gjennomføres som enkelttiltak. 22 Videre legges det i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen opp til å utarbeide en personalog kompetansepolitikk som tar innover seg de endringene meldingen innebærer. I dette arbeidet vil man benytte seg av utredninger og forslag som foreligger på personalfeltet, blant annet arbeidsgruppas forslag. Hvordan og når dette skal følges opp er foreløpig ikke avklart. KSF vil komme tilbake til oppfølgingen når prosjektleder for oppfølging av stortingsmeldingen er tilsatt.» AU behandlet brevet og uttalte: «AU er uenig i KSFs konklusjoner. Selv om KSF har tatt tak i en del av de områdene som strategien omtalte så burde etaten ha en egen personalstrategi, på lik linje med alle de andre strategiene som etaten har. At en måtte justere den noe i forhold til tiden som er gått har vi full forståelse for, men mener løsningen KSF skisserer i brevet ikke er godt nok i forhold til å sette personalet på dagsorden. Au ber administrasjonen ta saken opp med KSF. i møte 9. juni når partsamarbeidet skal evalueres». KSF sin beslutning om å legge bort arbeidet med personalstrategien var den direkte foranledningen til forbundet brev av 10. juni hvor det ble tatt et oppgjør med KSF manglende fokus på personalet. Denne saken er omtalt i et annet punkt i denne årsmeldingen. 5.5 Skift/turnus og deltid – høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det fremgår at forbundet mottok NOU 2008 17 – skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid (skift/turnusutvalget 2007/2008) ble sendt på høring. Mye i høringen var ikke aktuelt for oss i Staten da det går på reglene om ansettelse. Imidlertid var det to deler som var aktuelt; Punkt 9 HMS – alenearbeid og 10.4 Opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Fristen var satt til 1. januar 2009. Forbundet mottok ingen innspill til høringen og dermed ga forbundet ikke tilbakemelding på høringen. Forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven ble vedtatt i Stortinget våren 2009. 5.6 Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene i kriminalomsorgen – oppsigelse Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008. Der fremkommer det at arbeidsgruppen ikke ble ferdig med arbeidet med å revidere arbeidstidsreglementet. Våren 2009 var det flere møter i arbeidsgruppen og i september ble dokumentet oversendt KSF til behandling. På landskonferansen forbundet hadde for alle foreningslederne 21. – 23. september 2009 redegjorde nestleder Rita Bråten for arbeidet som hadde vært i arbeidsgruppen. Forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen orienterte også om det arbeidet som hadde vært i forbindelse med ny arbeidsavtale for politi- og lensmannsetaten som ble inngått 1. oktober 2009. Det ble også skrevet under på en enighet om at det gamle arbeidstidsreglementet prolongeres inntil eventuell nytt reglement/avtale for etaten var fremforhandlet. Tidsfrist ble satt til 30. juni 2010. Det ble også enighet om at det tidlig måtte berammes møter utover våren slik at det ikke ble forsinkelser i prosessen. Nestleder Rita Bråten gikk inn i arbeidsgruppen som forbundets representant. Det kom innspill fra region øst, sør og sørvest og Bergen Fengselsfunksjonærers Forening. Av innspillene fremgikk det at medlemmene ønsket å beholde muligheten for 12 timers vakter og at de fikk beholde kompensasjon i forbindelse med «tredje påfølgende», dvs. følge turnusen ved søn- og helgedager. NFF og KY sa opp avtalen om arbeidstidsreglementet med virkning fra og med 1. oktober 2009. Det var ikke møter i arbeidsgruppen i 2009. Bakgrunnen for dette er bl.a. at vi ønsker en særavtale istedenfor ett reglement og at det er punkter i avtalen som kunne forbedres, jfr. politiets særavtale. 5.6.1 Arbeidstidsbestemmelser for politiet eventuelle konsekvenser for kriminalomsorgen I møte i det sentrale arbeidsutvalget 5. oktober tiltrådte de administrasjonens behandling av saken og ba om at saken ble sendt ut på organisasjonsmessig behandling så raskt som mulig. Forbundet mottok 6. oktober arbeidsgruppens forslag som ble sendt KSF. Samme dag sendte forbundet ut et rundskriv i forbindelse med oppsigelsen av arbeidstidsreglementet. I rundskrivet ba forbundet om tilbakemeldinger på hva som var viktig blir videreført i arbeidstidsreglementet og hva som bør forbedres. Fristen for lokalforeningene til å spille inn til regiontillitsvalgte ble satt til 26. oktober. Regiontillitsvalgte ble gitt frist til 2. november. Fristene ble senere forlenget til 1. og 10. desember da møtet i KSF ble berammet til 13. desember. I møte 13. desember KSF ble det foreslått at det burde settes ned en arbeidsgruppe som så på endringer av arbeidstidsreglementet. Høsten 2009 ble det, etter at arbeidsgiver truet med en egen forskrift der politiet ble unntatt fra arbeidsmiljøloven, inngått ny arbeidstidsbestemmelse for politi- og lensmannsetaten. Forbundet mottok henvendelser fra medlemmer med spørsmål om hvorvidt forhandlingene mellom Staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelsene innen politiet hadde overføringsverdi for ansatte i kriminalomsorgen. Spørsmålet ble aktualisert bl.a. etter at KY umiddelbart gikk ut i media og krevde å få kopiert politiavtalen til å gjelde kriminalomsorgens ansatte. På møte i august viste det sentrale arbeidsutvalget (au) til at det i løpet av høsten skulle innledes forhandlinger mellom forbundene og KSF om endringer i arbeidstidsbestemmelsene for fengselsvesenet. Det forberedende arbeidet hadde pågått i lengre tid. Arbeidsgruppen hadde ikke avsluttet arbeidet i august. Etter AUs oppfatning var det i forhandlingene om nye arbeidstidsbestemmelser eventuelle krav kunne fremmes. Forbundet måtte også vurdere om arbeidstidsbestemmelsene burde reguleres i en særavtale med staten. 23 I avtalen mellom politiet og staten er det en kompensasjon for unntak fra AML. Disse unntakene er hjemlet i en egen forskrift fra staten. Bakgrunnen for forskriften var at staten hadde behov for å sikre tilstrekkelig beredskap ved akutte hendelser eller i krisesituasjoner. Au stilte spørsmål ved om staten anser det for nødvendig at det også foreligger slik beredskap innen kriminalomsorgen. Uten at dette anses nødvendig er det selvsagt vanskelig å nå fram med et krav om økonomisk kompensasjon for unntak. Avtalen som var inngått og som skulle kompensere for den merbelastningen som blir for tjenestemenn i politiet, hadde følgende hovedpunkter: – at 9 000 tjenestemenn, både sivile, påtalejurister og polititjenestemenn i heltidsstilling, skal jobbe en time ekstra fra 1.10.2009 til 1.8.2012. Dette godtgjøres med 15 000 kroner pr. år. – betydelig utvidet adgang til unntak fra arbeids miljølovens bestemmelser Som kompensasjon for unntak fra arbeidsmiljøloven vil – 6 200 operative polititjenestemenn få 25 000.kroner pr år fra 1.10.2009 – Påtalejurister, arrestforvarere (og ledende a.f.), grensekontrollører, transportledsagere, noen få polititjenestemenn og mange spesialfunksjoner får 20 000.- pr år. All kompensasjon for merarbeidstid og for unntak fra arbeidsmiljøloven er pensjonsgivende, og regulert i takt med lønnsutviklingen hvert år. Forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen var og redegjorde for avtalen på landskonferansen forbundet hadde for alle foreningslederne 21. – 23. september 2009. 5.6.2 Arbeidstidsreglementet omregning av passiv tjeneste Forbundet fikk 12. oktober 2009 informasjon om at LO juridiske hadde en sak til behandling i forbindelse med passiv/ hvilende vakt. Saken LO juridiske hadde var todelt. Den ene var berammet i Statens lønnsnemnd i januar 2010 og gikk på om Staten kunne bruke styringsretten i forhold til videreføring av at ansatte i barnevernsinstitusjoner bare fikk lønn for 1/3 av den 24 passive nattjenesten. Dette skjedde i forbindelse med at staten overtok ansvaret for barnevernet i 2009. Den andre saken var at de ansatte i BUF-etat bare fikk 1/3 av arbeidstiden regnet som arbeidstid når de har hvilende vakt dette mente LO juridisk var ulovlig, jfr. EF-domstolens dom av 09.09.03 som slår fast at arbeidstiden for passiv tjeneste på arbeidsplassen skal regnes som en time og ikke 1/3 del. De krevde at ordningen måtte opphøre. Etterbetaling burde fører til at den tiden de hadde jobbet ekstra ble regnet som overtid. Kriminalomsorgen har samme ordningen, jfr. arbeidstidsreglementets § 5 der det fremkommer at de ansatte får 20 eller 30 min. regnet som arbeidstid ved passiv nattevakt. Etter samtale med advokat SigurdØyvind Kambestad, LO juridiske ønsket han å ta ut stevning for våre medlemmer samtidig som for BUFetat. Forbundet sendte derfor ut fullmaktsskjema og informasjon til alle medlemmene som hadde passiv tjeneste på natt. Etter samtale med FO ble vi enig om at vi også skulle gi deres medlemmer fullmaktsskjema slik at de også ble ivaretatt. Forbundet sendte brev til KSF 14. oktober og informert om saken. 30. oktober ble fullmaktsskjemaene levert LO juridiske kontor v/advokat Sigurd-Øyvind Kambestad. Det var da ca 150 skjemaer. Forbundet mottok kopi av brev av 30. oktober fra KSF til KY der det bl.a. sto følgende; «Som følge av at arbeidstidsreglementet er oppsagt vil KSF i løpet av den nærmeste fremtid innkalle til et møte om den videre forhandlingsprosessen om arbeidstid i kriminalomsorgen. I denne forbindelse vil KSF foreslå i første møte at alle turnuser vedrørende hvilende vakt på arbeidsstedet, endres slik at en times hvilende vakt tilsvarer en klokketime i henhold til EU-domstolens domsavsigelse mot Norbert Jaeger. Kompensasjonen for hvilende beredskapsvakt på arbeidsstedet er en tvist som vil bli behandlet i rettsvesenet tidlig neste år. For ikke å foregripe rettsavgjørelsens utfall vil KSF foreslå at kompensasjon for hvilende vakt på arbeidsstedet foreløpig blir beregnet slik som den har vært beregnet inntil i dag i kriminalomsorgen, i henhold til gjeldende arbeidstidsreglement.» Saken ble ikke tatt opp i møtet som var med KSF i forhold til arbeidstidsreglementet 13. desember 2009. Advokat Kambestad sendte 5. november brev til KSF der det bl.a. het: «Det vil bli tatt ut søksmål med påstand om at omregningen er ulovlig og må opphøre, samt etterbetaling. Dersom jeg ikke hører fra KSF innen en uke fra i dag, vil det bli tatt ut stevning.» Administrasjonen sendte 22. desember 2009 ut følgende informasjon til de medlemmene som forbundet har e-postadresse til, samt regiontillitsvalgte; «Forbundet har fått inn nesten 200 fullmaktsskjema som er videresendt advokaten i LO som har tatt ut stemning mot bl.a. kriminalomsorgen. Det er ikke berammet tidspunkt for rettsaken enda. Det er Regjeringsadvokaten som har saken på vegne av FAD. Dette på grunn av at det er to departement (Barne- og likestillingsdep. og Justisdepartementet) samt at det er FAD som har ansvaret for alt som har med avtaleverket som går på de ansatte i Staten. Dermed jobber ikke Kriminalomsorgen med saken pr. dags dato. De må avvente det som skjer via Regjeringsadvokaten/FAD. NFF tror at det kan bli et forlik i saken. Dette på grunn av at det virker ganske opplagt at dommen som saken bygger på slår fast at en time passiv tjeneste skal beregnes som en time arbeidstid. Vi håper at det ved et forlik eller en rettssak også blir slått fast hvor lang etterbetaling som skal gis og om det skal regnes som overtid. Nå bare venter vi på hva som skjer og vil gi beskjed så snart vi hører noen fra advokat Sigurd-Øyvind Kambestad, LO juridiske. Det er også berammet en rettssak i arbeidsretten den 19. og 20. januar 2010. Der er ikke Kriminalomsorgen tatt med, men den vil antakelig også få betydning for dere som har eller jobber passiv tjeneste. Den rettssaken er om det er mulig i Staten å gi mindre lønn til ansatte som sover på jobb enn det som regnes som arbeidstid. Riksadvokaten mener at det er lov, mens LO Stat/LO juridiske mener at det er det ikke i henhold til Hovedtariffavtalens bestemmelser som sier at alt som regnes som arbeid skal betales i henhold til Hovedtariffavtalen. Når det i vårt arbeidstidsreglement står at vi får 20/30 min. betalt er det jo med bakgrunn i at det er den tiden som er definert som arbeidstid. Vi kommer tilbake med resultatet av den saken også. Hvis dere kjenner noen som ikke har sendt inn fullmaktsskjema er det ikke for sent siden saken fortsatt ligger til behandling i LO juridiske. Mens vi venter på at saken skal bli ferdig behandlet anbefaler vi at dere lager et oppsett på hvor mange timer dere har hatt passiv tjeneste. Dere bør lage en oversikt for hvert år bakover i tid (til 9.9.03). Dette siden vi ikke vet hvor langt bakover i tid som vil gi etterbetaling. Det kan i et evnt. forlik også bli spørsmål om hvor mye dette vil utgjøre og da er det fint om dere har laget noen oversikter som evnt. kan brukes som estimat. For dere som har tatt vare på lønnsslippene kan de være gode hjelpemidler, da det fremgår der hvor mange timer med passiv tjenesten en har hatt.» Det skjedde ikke mer i saken i 2009. 6. Personalpolitikk Personalpolitikken har et mangesidig innhold som rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet for de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en god personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt, regionalt og lokalt. I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold. 25 I årsmeldingen for 2008 fremkommer det at forbundet mottok en kopi av resultatet på hvor mange ufaglærte som var i etaten, men den personalpolitiske strategien ble ikke sendt ut i 2008. Forbundet mottok brev av 11. mai 2009 med informasjon om status i arbeidet med personal- og kompetansepolitikk for kriminalomsorgen. I brevet het det bl.a. «På grunn av resurssituasjonen i KSF i 2008 gikk det dessverre lang tid før KSF fikk ferdigbehandlet forslaget. Det har ført til at vi nå er i den situasjonen at mange av forutsetningene for valg av avgrensning og hovedfokus i strategien er betydelig endret. Blant annet foreligger kriminalomsorgsmeldingen, hvor blant annet høyskolespørsmålet er avklart. KSF finner det derfor ikke hensiktsmessig å implementere personalstrategien slik den nå foreligger. Innstillingen fra arbeidsgruppa legges imidlertid ikke bort. Flere av tiltakene som foreslås av prosjektgruppa følges allerede opp, som for eksempel å implementere et felles IKTbasert HMS-system, etablere rutiner for varsling, utarbeide årlige prognoser for etatsutdannet bemanningsbehov og utarbeide kvalitativt god personal- og lønnsstatistikk. KSF vil også vurdere om det er mer som kan gjennomføres som enkelttiltak. Videre legges det i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen opp til å utarbeide en personalog kompetansepolitikk som tar innover seg de endringene meldingen innebærer. I dette arbeidet vil man benytte seg av utredninger og forslag som foreligger på personalfeltet, blant annet arbeidsgruppas forslag. Hvordan og når dette skal følges opp er foreløpig ikke avklart. KSF vil komme tilbake til oppfølgingen når prosjektleder for oppfølging av stortingsmeldingen er tilsatt.» Det sentrale arbeidsutvalget var uenig i KSFs konklusjoner og uttalte at selv om KSF hadde tatt tak i en del av de områdene som strategien omtalte så burde etaten ha en egen personalstrategi, på lik linje med alle de andre strategiene som etaten har. At strategien måtte justere noe i forhold til tiden som var gått hadde forbundet full forståelse for, men mente løsningen KSF skisserer i brevet ikke var godt nok i forhold til å sette personalet på dagsorden. 26 Forbundet tok saken opp med KSF i møte 9. juni da partsamarbeidet ble evaluert, uten at KSF endret syn på saken. 6.1 Pensjon Saken ble også omtalt i årsmeldingen for 2008. Lønnsoppgjøret i 2009 dreide seg om den offentlige tjenestepensjonen (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor. Etter meklingen ble det enighet om at dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 etter 30 års opptjening. Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden - skal skje slik at tjenestepensjon ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealdersjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. FAD har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensen og fratreden ved disse. Det ble ikke avtalt endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2009. 6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger, sist i den for 2008 der det fremgikk at det ble inngått en sentral avtale om seniorpolitisk tiltak som varer frem til 30.april 2010. 6.3. Personalreglementet i kriminalomsorgen I årsmeldingen for 2008 fremgikk det at det ble det nedsatt en arbeidsgruppe i 2007som så se på endringer i Personalreglementet. Det sto videre at forbundet i begynnelsen av 2008 fikk tilbakemelding fra KSF om at FAD ikke godtok ordlyden slik partene var blitt enig om. Forbundet foreslo da at vi kunne ta den alternative teksten ut av avtalen og skrive den inn i forordet evnt. følgebrevet. Saken ble imidlertid ikke prioritert fra KSF i 2009. 6.3.1 Personalreglementets § 14 - tolkning KSF har i e-post av 30.10.2009 tatt opp fortolkningen av personalreglementets § 14 vedrørende fast tilsetting etter tidigere midlertidig tilsetting. KSF slo fast at tilsettingsrådet kan tilsette uten ny utlysning. KSF formaner imidlertid om at man utviser varsomhet i praktiseringen av denne paragraf. 6.4 Personalreglementet for aspirantene Denne saken har versert gjennom flere år uten at det ennå er enighet om et nytt personalreglement for aspirantene. Siste forsøk ble gjort i 2006. Heller ikke i 2009 ble saken prioritert fra KSF sin side. 6.4.1 Eksamensreglement ved fengselsskolen I årsmeldingen fra 2008 fremgår det at forbundet den 23. april 2008 ba om at eksamensreglementet ved KRUS ble endret slik at det var i samsvar med det som det var enighet om i forbindelse med arbeidet knyttet opp mot personalreglementet for fengselsskolen. 6.5.1 Tilsetting av friomsorgsleder i Hordaland Forbundet mottok brev av 25. juni 2009 fra LO organiserte (NFF og FO) ved Hordaland friomsorgskontor til forbundslederne i NFF og FO samt til leder i LO Stat. I brevet rettes det til dels sterk kritikk – og direkte mistillit - mot forbundets representant i tilsettingsrådet. Saken har utspring i tilsetting av leder for friomsorgen og brevskriverne var uenig tilsettingsrådets valg av ny leder. Videre hever de å ha fått manglende informasjon under prosessen. Det hevdes at «våre interesser er satt til side ved at vi nå har fått en leder vi ikke har tillit til.» Det framgår at det er manglende tillit til den tilsattes kompetanse. Vedkommende har Fengselsskole, og det er uenighet om hvorvidt dette samsvarer med ordlyden i utlysningsteksten hvor det stilles krav om høgskole eller annen relevant, høyere utdanning. De ansatte har også tatt opp saken med regiondirektøren i brev av 25. juni 2009. I brev av 1. juli til forbundet redegjør NFF tillitsvalgt i rådet for sin behandling av saken og svarer på innholdet i kritikken fra LO organiserte ved kontoret. Det sentrale arbeidsutvalget (au) behandlet saken i møte 24. august og så ingen grunn til å forfølge saken. Så langt saken er opplyst for forbundet har prosessen rundt tilsetting foregått i henhold til personalreglementet. Au uttalte imidlertid at det sikker hadde vært klokt at informasjonen fra direktøren og dialogen mellom direktøren og ansatte hadde vært tettere og god underveis i prosessen - med tanke på den tidligere uroen ved kontoret. Forbundet hørte ikke noe fra KSF i 2009 på tross av flere henvendelser om en avgjørelse av saken. Det sentrale arbeidsutvalget avviste anklagene mot NFF sin representant og anså grunnlaget for mistillit for å være grunnløs. 6.5 Tilsettingsrådene 6.6 Yrkesskadeskader Oversikt over forbundets tillitsvalgte i tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 7. Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2008. Medlemmet ble i 2006 sammen med et annet medlem (se sak 6.6.2) tatt som gissel og bakbundet og forlatt i en kjeller under en framstilling. Dette var en stor psykisk påkjenning og medlemmet kunne ikke fortsette i arbeid. Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen. 6.6.1 Medlem 316 664 yrkesskade 27 LOs juridiske kontor ved advokat Kristin Robberstad tok opp saken i juli 2008. Medlemmet hadde bl.a. fått avslag på yrkesrettet attføring. I desember 2008 kom det brev om at NAV Gamle Oslo i brev av 1. desember 2008hadde tatt klagen til følge slik at medlemmet får yrkesrettet attføring. Advokat Robberstad gikk 16. november ut i permisjon i tre måneder og advokat Lars Olav Skårberg overtok saken. Saken ble ikke løst i 2009. 6.6.3 Medlem 90 788 yrkesskade 9. oktober 2009 sendte advokaten brev til Statens Pensjonskasse om beregnet inntakstapet for 2008 og 2009 for medlemmet. Advokaten viser til at utbetalingene i mai 2009 var alt for lave i forhold til å dekke inntektstapet så langt. Hun ba om at Pensjonskassen utbetaler ytterligere à konto for inntektstapet. Forbundet sendte 8. november 2006 en henvendelse til LO juridiske i forbindelse med at medlemmet hadde fått avslag på yrkesskade fra Statens pensjonskasse. Bakgrunnen for saken var at medlemmet i 2005 hadde blitt skadet i forbindelse med at medlemmet prøvde å forhindre en rømning. Advokat Robberstad gikk 16. november ut i permisjon i tre måneder og advokat Lars Olav Skårberg overtok saken. Advokat Haakon Skaug ble oppnevnt som advokat 10. november 2006. 6.6.2 Medlem 400 6305 yrkesskade I 2007 innhentet advokaten journalene knyttet til skadene etter hendelsen. Det ble også utarbeidet en spesialisterklæring av dr. Carl Erik Næss, spesialist i generell og ortopedisk kirurgi. Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2008. Medlemmet var sammen med et annet medlem da de ble tatt som gissel under dramatiske omstendigheter under en framstilling i 2006 (se sak 6.6.1). 27. august 2007 ble saken oversendt Forsikringsklagekontoret og advokaten ba om at saken blir åpnet på nytt etter opplysningene som var kommet frem. Saken ble ikke løst i 2009. Advokat Kristin Robberstad i LOs juridiske kontor hadde saken. I 2009 fremmet advokaten krav overfor Statens Pensjonskasse om at medlemmet hadde hatt et inntektstap som følge av yrkesskaden. Det var en uenighet om hvor stort inntektstapet er og advokaten har sendt dokumentasjon på det som Statens Pensjonskasse har etterspurt. I brev av 24. september fra Statens Pensjonskasse fremgår det at de vil overføre et à kontobeløp til medlemmet den 30. september. I brev av 24. januar 2008 fra advokaten til medlemmet fremgår det at Forsikringsklagekontoret i brev av 17. januar 2008 til Statens Pensjonskasse signaliserer at Forsikringsskadenemnda kunne komme til å treffe en positiv avgjørelse i saken. Den 9. november oversendte advokat Robberstad en oversikt over inntektstapet for 2008. I brev av 13. november sendte hun oversikt over inntektstapet for 2009. I brev av 18. november fra Statens Pensjonskassen fremgår det at det så ut som om medlemmet ville ha et inntektstap og at de derfor utbetalte en ytterligere à kontobeløp til medlemmet. Erstatningen ville bli avregnet når de hadde tilstrekkelig dokumentasjon til å foreta et endelig oppgjør i saken. På grunn av uenighet mellom Statens Pensjonskasse og Forsikringsklagenemnda ble saken 21. mai 2008 sendt til behandling i Forsikringsskadenemnda. Advokaten mente at det kan være en tilfredsstillende behandling av uenigheten. 28 I brev av 29. februar 2008 fra advokaten til medlemmet fremgår det at Statens Pensjonskasse ikke godtok de synspunkter som Forsikringsklagenemnda har kommet med. I brev av 21. mai fra Statens Pensjonskasse til Forsikringsklagekontoret fremgår det at de er enig om at nemnda skal ta stilling til saken, men sier også at nemnda ikke kan ta stilling til om det er årsakssammenheng mellom en eventuell ulykke og dagens rygg- plager fordi dette spørsmålet ikke har Statens Pensjonskasse tatt stilling til. I brev av 9. september 2008 ber Forsikringsklagekontoret Statens Pensjonskasse om å ta stilling til årsakssammenhengen. Etter det jobbet Statens Pensjonskasse med å innhente medisinske opplysninger. Advokaten purret i 2009 på informasjon fra Statens Pensjonskasse om hvor saken sto med at Forsikringsklagekontoret hadde stilt saken i bero i påvente av utredning om spørsmålet om årsakssammenheng. I brev av 29. juli fra Statens Pensjonskasse opplyste de om at de måtte ha mer tid for å vurdere saken. 10. september stilte advokaten spørsmål om tidsperspektivet Pensjonskassen hadde for sine undersøkelser. I brev av 14. september fra Statens Pensjonskasse til advokaten tok de ikke stilling til kravet og skrev at de synes saken var vanskelig å vurdere. De kom med ulike syn på saken og ba i første omgang om en tilbakemelding på sine betraktninger. I brev av 30. november fra advokaten til Forsikringsklagekontoret fremgikk det at Forsikringsklagekontoret i brev av 13. november ba om at medlemmet redegjorde nærmere for hvilke tvistespørsmål som var aktuelle for vurdering ved kontoret. Advokaten viste til saksgangen som hadde vært og fastholdt det som hadde vært anført tidligere i saken. Advokaten avventet nemndas avgjørelse i saken. Saken ble ikke ferdig i 2009. 6.6.4 Medlem 90 735 yrkesskade Forbundet mottok brev av 19. februar 2009 fra medlem 90 735 til forbundet med anmodning om juridisk bistand i eventuell sak mot staten vedrørende yrkesskade den 9. september 2005. Statens Pensjonskasse har den 6. februar 2009 avslått krav om yrkesskade, mens NAV godkjente ulykkesskaden som yrkesskade den 24. januar 2007. Medlemmet har klaget på vedtaket i SPK den 19. februar 2009. Forbundet oversendt saken til LOs juridiske avdeling den 11. mars 2009. Ragnhild Hagen ble oppnevnte som advokat i saken. Advokat Ragnhild Hagen anbefalte i brev av 19. mai 2009 til forbundet at saken avsluttes på bakgrunn i bl.a. spesialisterklæring av 3. oktober 2008. Det sentrale arbeidsutvalget avsluttet saken i møte 2. juni 2009 etter en helhetsvurdering samt anbefaling fra advokaten. 6.6.5 Medlem 92 570 yrkesskade Forbundet mottok en sak 1. april 2009 fra medlem 92 570 vedr. yrkesskadesak som skjedde den 15. desember 2006. Saken ble først godkjent som yrkesskade i NAV i 2007. I 2008 trekk NAV tilbake godkjenningen. Forbundet tok saken opp med LOs juridiske kontor den 3. april 2009 og medlemmet har fikk Jan Arild Vikan som advokat. Det var møte i saken den 6. mai 2009. Den 10. juni 2009 klaget advokat Jan Arild Vikan på omgjøring av godkjennelsen av skade som yrkesskade. I brev av 10. november fra Nav til advokaten fremgår det at saken var tatt opp til ny vurdering, men at de ikke fant grunnlag for å omgjøre vedtaket. De sendte brev til NAV klage og anke der de redegjorde for saksforholdet og ga nærmere begynnelse for vedtaket. Fristen for merknader fra advokaten var satt til 9. desember 2009. Advokat Jan Arild Vikan anket avslag om yrkesskade. Den 11. desember 2009 behandlet NAV klagesaken. Saken ble avvist som for sent framsatt da vedtaket ble fattet 7. oktober 2008 og klagekristen var på 6 uker. Etter anbefaling fra advokaten, avsluttet forbundet saken. 6.7 Andre saker 6.7.1 Overføring av personell fra kriminalomsorgen til Statsbygg Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det fremgår at Statsbygg skulle overta bygningsmassen i kriminalomsorgen fra 1. januar 2009. 29 I årsmeldingen fremgår det at det i 2008 ble enighet om 26 personer som skulle overføres pr. 1. januar 2009. Alle skulle overføres pr. 1. januar 2009. Den 7. januar 2009 stilte forbundet spørsmål om retningslinjene som gjaldt i forhold til ansvaret for bl.a. hms og internkontroll etter at Statsbygg hadde overtatt ansvaret for bydningsmassen i kriminalomsorgen. 12. januar mottok vi informasjon fra Statsbygg om ansvaret og kopi av standardavtalen som skulle inngås med alle fengslene. Informasjonen ble sendt regiontillitsvalgte og enhetslederforeningen til orientering. 14. januar ble det enighet om at 5 personer til skulle overføres fra 1. februar 2009. Det var 3 personer fra region sør, 1 fra region øst og 1 fra region vest. 18. februar var det en siste runde med overføring av personell fra Kriminalomsorgen. I møtet ble det enighet om overføring av 6 personer, 4 fra 1. mars, 1 fra 1. april og 1 fra 1. mai. Det var 2 fra region sør, 1 fra region nordøst, 1 fra region sørvest og 2 fra region nord. 4. mars mottok forbundet kopi av brev fra KSF til Statsbygg i forbindelse med endringer i Statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid – oppdragsbrev. Brevet ble sendt ut elektronisk til regiontillitsvalgte til orientering. 6.7.2 Medlemmene 316 664 og 400 6305 - oppreisning etter gisseltakning Saken er tidligere behandlet i flere årsmeldinger sist den for 2008. Advokat Kristin Robberstad, LO juridiske har vært bistandsadvokat i saken. Det heter i årsmeldingen fra 2008 at advokaten avventer med å avslutte sakskomplekset til ankefristen er gått ut for de domfelte. Forbundet mottatt kopi av brev til medlemmene av 14. juli 2009 der det fremkom at ankesaken til en av de domfelte skulle opp i retten 19. oktober 2009. Det var avsatt tre dager til rettsaken. Advokat Robberstad var på nytt oppnevnt som bistandsadvokat for medlemmene under rettssaken. I brev av 28. oktober fra advokat Robberstad til medlemmene gikk det frem at den domfelte ble funnet skyldig i henhold til tiltalen. I brevet het det videre at oppreisningsbeløpet på kr 100 000.- kan synes noe lavt, men at den domfelte skal dømmes til å betale på linje med de andre gjerningsmennene. I brevet viste hun også til at hun hadde skrevet brev til Høyesterett i forhold til at de forsømte seg i forbindelse med behandlingen av saken der. Konsekvensen ble at medlemmene ikke fikk påklaget at oppreisningsbeløpet ble redusert fra 150 000.- til 100 000.-. I saken hadde forbundet en avtale med Oslo fengsel om at forbundet oppnevnte bistandsadvokat fra LO, og at fengslet skulle betale kostnadene. Grunnen var at i straffesaker vil ikke LO juridiske få betalt saksomkostningene fra Staten selv om saken avgjøres i favør til medlemmene. Forbundet mottok brev av 15. november fra advokat Robberstad der hun orienterer om at den domfelte hadde påklaget dommen. Han hadde krav på realitetsbehandling av anken og det betyr at medlemmene må vitne enda en gang om hendelsen. Spørsmålet var om forbundet vil dekke utgifter til bistandsadvokat også i denne runden. Advokat Robberstad ville gå ut i permisjon fra 16. november på grunn av et vikariat som dommer i Borgarting lagmannsrett, men saken ville bli overtatt av en av de andre advokatene. Forbundet svarte bekreftende på henvendelsen. Advokat Lars Olav Skårberg ble oppnevnt som ny advokat av LO juridiske. Saken ble ikke løst i 2009. 6.7.3 Medlem 321 330 - personalsak Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Saken gjelder et medlem som ble sykemeldt pga vanskelige arbeidsforhold. I brev fra advokaten 28. januar 2009 avsluttet advokaten saken med bakgrunn i at vi hadde fått innvilget de forutsetningene som ble stilt i forhold til nye arbeidsoppgaver for medlemmet. Saken ble dermed avsluttet fra forbundets side. 30 6.7.4 Medlem 91824 – erstatning etter trafikkulykke Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008. Det fremgår der at advokat Lars Olav Skårberg anbefaler medlemmet å akseptere tilbudet om erstatning. I brev av 13. juni 2008 fremgår det at oppgjøret var bekreftet og akontoutbetalingen nå var lagt til igjen slik det opprinnelig var forutsatt. Salæret til advokat Lars Olav Skårberg ble også dekket. Advokaten avsluttet ikke saken da det gjensto spørsmålet om tilbakebetaling av for mye betalt forsikringspremie. I brev av 2. oktober 2008 ble for mye innbetalt premie overført til medlemmet. 2. desember 2008 avsluttet advokaten saken siden medlemmet ikke hadde gitt tilbakemelding om at beløpet ikke stemte. 6.7.5 Medlem 401 4869 – tilsettingsforhold Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Det fremgår der at medlemmet ønsket hjelp til å få avklart hvilke rettigheter han hadde i forhold til at han hadde gått på midlertidige kontrakter. Saken ble sendt LO juridiske kontor og forbundet fikk oppnevnt advokat Elisabeth S. Grannes. Forbundet mottok brev av 29. mai 2009 fra advokat Elisabeth S. Grannes der det fremkommer at hun ikke kan se at det er rettsregler som kommer til anvendelse i denne saken for å kreve fast ansettelse av medlemmet. Hun ba om tilbakemelding på om saken kan avsluttes fra hennes side. Det sentrale arbeidsutvalget besluttet i møte 2. juni 2009 å avslutte saken med bakgrunn i advokatens brev. 6.7.6 Medlem 400 7428 - avskjedssak Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008 og saken ble avsluttet fra forbundets side. Det viste seg at medlemmet ikke fikk utbetalt sin tapte arbeidsfortjeneste innen fristene som var satt i forliket. I forliket står at kompensasjonen for tapt arbeidsfortjeneste skal utbetales innen 14 dager etter forlikets inngåelse. Pengene skulle vært utbetalt 16.12.2008. Forbundet tok saken opp med KSF og de skylder på treg saksbehandling fra regjeringsadvokaten. Vårt medlem hadde ikke mottatt noen penger til tross for at pengene var lovet utbetalt innen 7.januar og departementet har sagt at det påløper morarenter i vårt medlems favør. Saken ble tatt skriftlig opp med KSF og det ble den 17.3.2009 sendt krav til departementet om utbetaling av morarenter. Medlemmet mottok morarentene kort tid etter det fremsatte kravet. 6.7.7 Medlem 400 7407 - dekning av advokatutgifter Forbundet mottok en søknad om dekning av advokatutgifter i forbindelse med en hendelse som skjedde på fritiden i tiden medlemmet var aspirant i 2008. Forbundet tok saken opp med leder av Fengselskolens tjenestegruppe i 2007 og forbundet venter fra tilbakemelding på involverte personer i denne saken. Saken ble ikke avsluttet i 2009. 6.7.8 Medlem 401 2784 - vitnemål fra KRUS Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 401 2784 i april 2009 i forbindelse med at medlemmet for tiden søker faste stillinger i kriminalomsorgen, men hadde ikke vitnemål fra KRUS. Bakgrunnen var at medlemmet pådro seg en korsbåndskade i forbindelse med pasifiseringseksamen i praksisåret i 2007. For å kunne bli hundre prosent restituert, frarådet fastlege og fysioterapeut å delta på en slik test i 2008. Medlemmet slo opp samme skade november 2008, og kunne ikke gjennomføre ny test før tidligst desember 2009. Forbundet tilskrev KRUS i brav av 30. mars hvor de ble bedt om å dispensere fra kravet om fysisk test og gi vårt medlem vitnemålet. KRUS har besvart forbundets brev og avviser forbundets krav. De fant ikke å kunne utstede vitnemål til medlemmet før den obligatoriske fysiske funksjonstesten var bestått. Vårt medlem uttrykte frustrasjon over stivbenheten til KRUS. Skal medlemmet få fast jobb i fengslet hun 31 jobber i dag måtte testen gjennomføres i løpet av 2009. Dette innebar at opptreningen av kneet måtte forseres for å kunne klare en test. Medlemmet fryktet at hun ville oppleve et fysisk tilbakeslag som følge av «forseringen». Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte 2. juni og var ikke tilfreds med svaret fra KRUS. Au viste til en tidligere sak der KSF besluttet at en aspirant kunne bli gitt tilbud om en alternativ fysisk test tilpasset fengselsbetjentens fysiske problemer. Forbundet mottok informasjon fra medlemmet om at vedkommende hadde utført den fysiske testen våren 2010 og hadde fått fast stilling i etaten. Saken ble avsluttet. 6.7.9 Medlem 93600 – bistand i forsikringssak ulykke Leder viste til brev av 3.3.2009 fra medlemmet som ble skadet på vei til arbeid og som har fått avslag på erstatning fra forsikringsselskapet. Forbundet tok opp saken med Sparebank1 Skadeforsikring i brev av 12.3.2009 med anmodning om at saken tas opp til ny behandling ut i fra de nye opplysningene som foreligger. 6.7.10 Medlem 90400 - personalsak Forbundslederen har bistått medlemmet. Medlemmet er tildelt en skriftlig irettesettelse av tilsettingsrådet. Ordenssaken ble klaget inn for det sentrale tilsettingsrådet. Etter at de mest alvorlige påstandene som lå til grunn for irettesettelsen nå er tatt ut av grunnlaget for irettesettelsen, har medlemmer nå vedtatt reaksjonen. Medlemmet er nå pensjonist. 6.7.11 Medlem 90954 – bistand fra LO juridisk avdeling Forbundet mottok en henvendelse i mars 2009 fra medlemmet om juridisk bistand i forbindelse med en trakassering/mobbingssak. Med bakgrunn i sakens karakter og historie vedtok Det sentrale arbeidsutvalget i møte 23. – 24. mars at det var nødvendig å innhente juridisk bistand og rådgivning. 32 LO juridiske oppnevnte advokat Sigurd-Øyvind Kambestad som advokat i saken. I april var forbundsleder Geir Bjørkli og medlemmet i et møte med advokat Kambestad. Etter møtet tok advokaten saken opp med ledelsen i det aktuelle fengslet og ba om et møte. Det ble ikke berammet møte før i 2010. 6.7.12 Medlem 90479 - personalsak Forbundet mottok i mai 2009 en forespørsel fra medlem 90 479 om hjelp i forhold til at medlemmet følte seg dårlig behandlet av arbeidsgiver. Medlemmet hadde hatt behov for tilrettelegging av tjenesten fra 2001 til 2005 grunnet ryggplager. Denne saken ble behandlet av attføringsutvalget. I 2005 tok medlemmet opp sin arbeidssituasjon og ba om en mer permanent plassering. Arbeidsgiveren kaller inn medlemmet til 3 møter. I disse møtene deltok ikke hovedvernombudet eller bedriftshelsetjenesten. I denne prosessen mente medlemmet at arbeidsgiveren fattet vedtak som de etter loven ikke kunne fatte. Det var medlemmets klare oppfatning av at dette var en sak som burde vært håndtert av attføringsutvalget. Argumenter som økonomi, mangel på stilling og at det vil gå utover de andre faste tjenestemennene ble fremført overfor medlemmet. Det siste i forhold til at medlemmet ikke kunne gjøre alle arbeidsoppgavene tjenesteposten inneholder. Medlemmet ble også anbefalt å søke arbeid utenfor kriminalomsorgen til tross for at medlemmet ønsket å tjenestegjøre videre ved enheten. På et tidspunkt kom vårt medlem i kontakt med arbeidstilsynet. De gjennomførte et tilsyn på fengslet 18. april 2007 og ønsket konkret å se nærmere på hvordan AML § 4-6 var implementert og iverksatt i virksomheten. Etter tilsynet valgte enheten å imøtekomme vårt medlems ønske og begrunnet dette med at det var fremkommet nye opplysninger. Medlemmet tilskrev enheten og utba seg en unnskyldning for hvorledes enheten hadde håndtert saken herunder at den ikke ble håndtert i attføringsutvalget og det faktum at han ble bedt om å søke seg ut av etaten. Hele saken har vært til stor psykisk belastning for vårt medlem og medlemmet mener seg berettiget til en erstatning for tort og svie for det han hadde opplevd. Det sentrale arbeidsutvalgte vedtok i møte 2. juni 2009 at saken skulle sendes LO juridiske avdeling for en nærmere vurdering. Juridisk avdeling i LO informerte forbundet i brev av 22. juni 2009 om at advokat Philip Blom ville behandle saken. I sitt svar datert 6. juli 2009 anbefaler han ikke forbundet å gå videre med saken. Han begrunner dette med at forutsetningen for å fremme krav om tort og svie etter AML § 15-12, punkt 2, ikke er aktuelt. Dette omhandler usakelig oppsigelse, og dette var ikke tilfelle her. Advokaten så heller ikke at vilkårene i forhold til Skadeerstatningsloven § 3-5 var oppfylt, og kunne således ikke anvendes. Bestemmelsen i § 3-5 forutsetter at det er utført vold eller skade på person med forsett eller grov uaktsomhet. Advokaten vurderer det dit hen at dette vilkåret neppe var oppfylt, og det ville være medlemmet som har bevisbyrden for sine påstander. Det sentrale arbeidsutvalget (Au) uttalte i møte 24. august 2009 at de i all hovedsak følger de anbefalingene LO s juridiske avdeling kommer med. Au så imidlertid at enheten burde håndtert denne saken annerledes og kommet med en beklagelse overfor medlemmet. Enhetens håndtering har vært til stor belastning for medlemmet og vedtaket om tilrettelegging kom alt for sent i prosessen. Saken startet i mai 2009 da vårt medlem ble stilt spørsmål om sin psykiske helse. Dette reagerte vårt medlem sterkt på. Medlemmet utba seg en forklaring på hvem som var kilden, og hvem har sagt hva, hvordan og i hvilken hensikt. Det er flere involverte og på flere nivåer i denne saken og de involverte på arbeidsgiversiden var uklare i sine svar overfor medlemmet. Medlemmet krevde en offentlig beklagelse og at de involverte fortalte sakens fakta. Det sentrale arbeidsutvalget (AU) vurderte saken i møte 5. oktober. Au hadde forståelse for at medlemmet opplevde det som har hendt som en belastning og at medlemmet ønsket en beklagelse fra ledelsen. AU vurderte om saken skulle sendes til LOs. juridiske avdeling, men ba om at administrasjonen jobbet videre med saken for å se om de kunne bistå til å få en løsning lokalt. Forbundslederen deltok sammen med medlemmet og den regiontillitsvalgte på et møte 5. januar 2010 med den lokal ledelsen. Samme dag sendte ledelsen et brev der de beklaget hele saken, håndteringen av denne og belastningen saken måtte ha hatt for medlemmet. Ledelsen forsikrer at denne saken ikke på noen måte ville ha betydning for vårt medlems karrieremuligheter i kriminalomsorgen. Saken ble avsluttet. 6.7.14 Medlem 92 583 - personalsak AU så imidlertid ikke noen mulighet og nå frem i rettsapparatet i denne saken og saken ble avsluttet. I oktober 2009 fikk forbundet forespørsel om forbundsleder kunne være fullmektig for medlem 92 583 i forbindelse med at arbeidsgiver hadde opprettet en personalsak mot medlemmet. Forbundsleder møtte sammen med medlemmet i tilsettingsrådet og saken ble løst til medlemmet tilfredshet. 6.7.13 Medlem 320 676 - trakasseringssak Saken ble avsluttet. Forbundet mottok en sak fra region nord der de ba om en juridisk vurdering for medlem 320 675 i forbindelse med om det kunne være grunnlag for å kreve oppreisning, økonomisk kompensasjon eller annet i forbindelse med at medlemmet følte seg trakassert av ledelsen. 6.7.15 Oppsigelsessak medlem 401 2506 Forbundet mottok en sak i november 2009 i forbindelse med at medlem 401 2506 var sagt opp ved at kontrakten ikke ble fornyet, angivelig grunnet omorganisering. Det var imidlertid grunn til å stille spørs- 33 mål ved oppsigelsen idet vedkommende medlem tidligere samme år ble anholdt av politiet, mistenkt for innsmugling av narkotika i fengslet. Medlemmet var imidlertid helt utenfor mistanke. Saken ble sendt LO juridiske kontor 3. november 2009. Karen Sophie Steen ble oppnevnt som advokat fra LO juridiske. Advokaten ba om innsyn i politidokumentene. annet hjemmelsgrunnlag som kan føre til overføring av innsatte på bakgrunn av faktum i saken, og finner at klagen må tas til følge. Det viste seg der at saken var henlagt av politiet og konklusjon var at beskyldningene var grunnløse. Saken ble løst gjennom at det ble inngått en avtale om kompensasjon mellom ledelse og LO advokaten. Medlemmet var fornøyd med den inngåtte avtalen og saken ble avsluttet fra forbundet. Ringerike fengselsforening viste i brevet til at det ville bli en stor belastning for den ansatte hvis den innsatte kommer tilbake til Ringerike og at kvaliteten på arbeidsutførelsen og egen trivsel forringes kraftig. Alternative med at medlemmet blir overført til en annen anstalt med liknende arbeidsinnhold er ikke et alternativ, da Ila fengsel er nærmeste anstalt. Dette vil gi lengre reisetid og vil også medføre en belastning på familielivet. 6.7.16 Klage på vedtak om at innsatt skal tilbake til Ringerike fengsel – relasjon ansatt/innsatt Forbundet mottok brev av 7. august 2009 fra Ringerike fengselsforening i forbindelse med at de ønsker bistand fra NFF sentralt om å anke et vedtak KSF har tatt om at en innsatt skulle få komme tilbake til Ringerike fengsel. Bakgrunn for saken var at en innsatt som satt på Ringerike var dømt for drap på en tidligere svoger av en ansatt ved Ringerike fengsel og ble flyttet til Kongsvinger fengsel. Dette påklaget den innsatte med bakgrunn i at han hadde startet skolegang ved Ringerike fengsel. I brev av 3. juli 2009 tok KSF klagen til den innsatte til følge og besluttet at den innsatte skulle tilbake til Ringerike fengsel. I brevet het det følgende: «Det følger av straffegjennomføringsloven § 14 første ledd, bokstav e) at innsatte kan overføres til et annet fengsel dersom bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig. Bestemmelsen er i hovedsak ment å skulle løse praktiske problemer i kriminalomsorgens daglige drift, for eksempel «akutt» personalmangel, mangel på varetekstplasser, ombygging osv. jfr. forarbeidene til oven (Ot.prp. nr 5 (2000-2001).» Bakgrunnen for at innsatte ble flyttet fra Ringerike til Kongsvinger var begrunnet i hensynet til en ansatt, og det heter videre i brevet: «Straffegjennomføringsloven § 14 første ledd, bokstav e) kan ikke tolkes dit hen at den omfatter et slikt anvendelsesområde og KSF kan derfor ikke se at bestemmelsen er anvendelig. KSF kan heller ikke finne 34 KSF har forståelse av den ansattes situasjon, men forutsetter at det finnes en annen løsning på situasjonen.» De viste også til arbeidsmiljøloven som omhandler trivsel og ivaretakelse av ansatte og viste til at også Arbeidstilsynet og det sentrale hovedverneombudet har et syn på saken. De mener at hvis vedtaket blir stående kan det resultere i en lengre sykemelding som en konsekvens. 13. august sendte forbundet brev til KSF med krav om omgjøring av vedtak om at innsatte skal tilbakeføres til Ringerike fengsel. I brevet støttet forbundets foreningens krav og mente at KSF måtte ta større hensyn til den ansattes arbeidssituasjon enn at innsatte skulle få fortsette skolegangen på Ringerike fengsel. Forbundet var enig i at det er viktig at innsatte får muligheten til å ta skolegang under straffegjennomføringen, men mente at det i dette tilfelle burde skje i en annen anstalt enn Ringerike fengsel. Etter at forbundet sendte brevet fikk forbundet informasjon om at også ledelsen ved Ringerike fengsel har tatt saken opp med regionen der de klager på avgjørelsen til KSF. Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte 24. august og sa at de avventet den videre behandlingen av saken i KSF. Hvis KSF opprettholder klagen med begrunnelse i at de ikke har noen annet valg i forhold til straffegjennomføringslovens § 14, bør forbundet ta opp saken slik at straffegjennomføringsloven blir endret. Au mener at det kan ikke være slik at arbeidsgiver ikke kan ta hensyn til de ansatte i slike situasjoner. Forbundet mottok brev av 3. november fra KSF. I brevet het det bl.a.; «KSF har stor forståelse for at den tilsattes arbeidssituasjon oppleves som problematisk så lenge innsatte soner i Ringerike fengsel. Straffegjennomføringsloven § 14 inneholder imidlertid en uttømmende oppregning av situasjoner som kan begrunne tvangsoverføringa av innsatte. Det følger av straffegjennomføringsloven § 14 første ledd bokstav e) at kriminalomsorgen kan overføre en innsatt til et annet fengsel dersom «bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør det nødvendig.» Bestemmelsen omfatter de tilfeller der tvangsoverføring er nødvendig av praktiske årsaker slik som reparasjonsarbeider, ombygging, «akutt»” personalmangel, mangel på varetektsplasser osv. jf. Lovens forarbeider (Ot.prp. nr 5 (200-2001). Sivilombudsmannen er også enig i denne tolkingen av bestemmelsen, jfr. hans uttalelse fra 4. september 2007 (ska 2006/1125), der det uttales at «bestemmelsen i første rekke er ment å skulle løse praktiske problemer i kriminalomsorgens daglige drift.» På bakgrunn av ovenstående legger Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til grunn at straffegjennomføringslovens § 14 første ledd bokstav e ikke gir hjemmel for tvangsmessig overføring av en innsatt i et tilfelle som det foreliggende. Vi kan heller ikke se at det finnes annen hjemmel for slik overføring. KSF ser imidlertid at det kan være et behov for regler som kan løse tilfeller der slike situasjoner oppstår, og de derfor skal vurdere regelverket på dette området. Innsatte er dømt til forvaring og ankesaken pågår nå. Etter forvaringsforskriften § 6 første ledd følger det at senest når forvaringsdommen blir rettskraftig skal innsatte søkes overført til forvaringsavdeling. Dette innebærer at så sant domsslutningen på forvaring står ved lag etter den pågående ankebehandlingen, vil den ansattes situasjon endres når rettskraftig dom foreligger i saken.» 7. Budsjett for kriminalomsorgen 7.1. Budsjettet for 2009 Når det gjelder budsjett-tildelingen for 2009 og prosessen rundt denne, vises til årsmeldingen for 2008. Nedenfor tas inn AU og Sentralstyrets vurdering av de foreslåtte bevilgninger for 2009: Budsjettet for kriminalomsorgen ble sendt ut til regiontillitsvalgte. Følgende hovedpunkter i budsjettet tas inn her: Køproblematikk Regjeringen foreslo å bevilge 35 millioner kroner i 2009 til helårsdrift av de 87 nye fengselsplassene som åpner i 2008 og prøveordning med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Helårsdrift ga økt kapasitet også i 2009 og vil bidra til at målet om at soningskøen kan avvikles innen sommeren 2009, kan oppnås. Rusmestring Regjeringen foreslo til sammen syv millioner kroner på Justisdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter til å opprette tre nye rusmestringsenheten. De ble etablert i regionene som ikke har, for å gjøre tilbudet landsdekkende. Halden fengsel Regjeringen foreslo 81 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett til engangsinvesteringer og en byggebevilgning på 550 millioner kroner på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til Halden fengsel. Vedlikehold Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er viktige for kvaliteten på straffegjennomføringen. For å legge til rette for dette ville regjeringen innlemme fengselseiendommene i Statsbyggs husleieordning. Stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer Opprettes ved Bredtveit fengsel, forvarings-og sikringsanstalt. Barn i fengsel Regjeringen planla å etablere et særskilt tilpasset tilbud for de yngste lovbryterne der alle andre alternativer til fengsel var undersøkt. Det arbeides blant annet med å etablere et slikt tilbud i Bergen og i Oslo-området. 35 På Fornyings og administrasjonsdepartementet (FAD) sine sider kom det frem at Regjeringen foreslo en kraftig satsing på vedlikehold av fengsler ved å øke vedlikeholdsnivået med 105 millioner kroner. I tillegg var det satt av 9 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett til same formål. AU behandlet saken og vedtok følgende umiddelbare uttalelse: «NFF karakteriserer kriminalomsorgens budsjett for 2009 som en skuffelse. Den nylig framlagte stortingsmeldingen for kriminalomsorgen har store ambisjoner for innholdet i soningen og høyere kvalitet i det faglige arbeidet. Dette forutsetter en kraftig styrking av fengslenes og friomsorgens budsjett og bemanning. Budsjettet for 2009 inneholder ingen penger til styrking av bemanningen. Det er heller ikke bevilget nok penger til forsvarlig drift av tiltak som allerede er opprettet. Mest kritisk vil det bli for de nyopprettede fengslene i Fauske og på Evje, samt for forsvarlig bemanning av enhetene som skal drive med soning med elektronisk kontroll. Vi ser allerede nå at bemanningen i disse enhetene er for dårlig til at soningsformen kan fungere godt. Enkelte fengsler har en bemanningskrise med mangel på fagutdannet personell og mangel på vikarer til å dekke fravær. Forbundet ønsker seg langt større innsats fra bevilgende myndigheter enn det som framgår av budsjettforslaget. Det holder ikke å kun beskrive problemene, det må handling til. NFF protesterer mot planene om å bygge fengselsavdelinger med landsdekkende funksjon for barn slik regjeringen legger opp til i budsjettet. Dette er et fullstendig galt tiltak som vil medføre at barn og unge mellom 15 og 18 år for framtiden kommer til å forbli fengslenes ansvar. I budsjettet for inneværende år ble det avsatt 20 mill kroner for å styrke bemanningen, avskaffe alenevaktordningene, bedre arbeidstidsordningene og derved heve kvaliteten i straffegjennomføringen. Ved fordelingen av de ble det avdekket at behovet var mye høyere enn det som var bevilget og oppfattet at dette 36 skulle være en begynnelse for å forbedre bemanningen. Forbundet registrerer at dette ikke følges opp i 09-budsjettet. Vi konstaterer at det forbundet håpet var en forståelse fra justisministerens side for behovet en styrking av fengslenes og friomsorgens driftsmidler, viser seg å være et blaff. 2009-budsjettet er i så måte like svakt som tidligere års budsjetter. NFF støtter regjeringens kriminalpolitiske visjoner, bl.a. styrkes bibliotektjenesten og tiltak mot rus i fengslene. Dette er bra og er en oppfølging av tidligere løfter. Det legges stor vekt på å heve kvaliteten i soningen, noe forbundet er enig i. For å lykkes med dette, er det nødvendig å ha oppmerksomhet også mot de ansatte i kriminalomsorgen. Budsjettforslaget er i så måte ikke godt nok. Forbundsleder orienterte sentralstyret om at det var nødvendig å ta opp kriminalomsorgens behov for styrking av driftsmidler (til lønn og ordinær drift) med Stortingets justiskomite og med politisk ledelse i Justisdepartementet. Det var derfor bedt om møter med disse. Dato for møtene var ikke avklart. Sentralstyrets vedtak i desember 2008 lyder: «Sentralstyret slutter seg til AUs uttalelse og vil i tillegg til dette uttale følgende: Inneværende års budsjett (2008 red. anm.) gav grunnlag for – for første gang på mange år- en forsiktig optimisme mht. politisk forståelse for nødvendigheten av styrking av det enkelte fengsel og det enkelte friomsorgskontor sine driftsbudsjetter. Det viser seg nå at dette ikke blir fulgt opp i budsjettet for 2009. Dette faktum gjør at sentralstyret må konstatere at driftsåret 2009 vil bli vanskelig for flere enheter i kriminalomsorgen. Dette betyr: • Fortsatt for dårlig oppdekking av ledige vakter • Ingen mulighet for fortsettelse av arbeidet med avskaffing av alenevakter for fengsels- og verksbetjenter. • For dårlig bemanning i EK-prosjektene, bl.a. for å kunne etablere forsvarlige turnuser og styrke innholdet i hjemmesoningen • Ikke tilstrekkelig bemanning av nyåpnede avd. Fauske under Bodø fengsel og avd. Evje under Arendal fengsel. • Rekrutteringstiltak for fengsels- og verksbetjenter (i deler av landet) vil ikke kunne iverksettes • Det er behov for tre klasser til på KRUS, dvs til sammen 250 aspiranter i 2009. • Det vil ikke være rom for midler som sikrer veiledning for basispersonalet Sentralstyret konstaterer at dette er situasjonen samtidig som stortingsmeldingen «Straff som virker» foreligger. Selv om stortingsmeldingen skal ses i et 5-10 års perspektiv, gir ikke budsjettforslaget for 2009 kriminalomsorgen det nødvendige signal til etaten om at ambisjonene i meldingen vil bli fulgt opp med tilstrekkelig finansiering. Regiontillitsvalgte bes sende inn de mest prekære behov for 2009 til forbundet, dette som et ledd i det dokumentet som administrasjonen skal utarbeide til møte med politikerne. Denne årsmelding tar i det videre utgangspunkt i behandlingen av tildelingsbrevet fra KSF til regionene. 7.1.1. Tildelingsbrevet 2009 Forbundet mottok innspill til tildelingsbrevet fra OFF, NFF region sør og NFF region sørvest. Møtet med KSF ble avholdt den 21. januar 2009. Fra NFF ble følgende punkter tatt med inn i drøftingene: Kravet til kapasitetsutnyttelse var satt til 94 % av ordinær kapasitet for 2009. NFF ba om at kravet reduseres til 92 % for perioden 1.januar 2009 til 30. juni 2009 og 90 % for perioden 1.juli 2009 til 31.desember 2009. Det var bevilget kr 35 millioner til helårsdrift av de 87 nye fengselsplassene som åpnet i 2008 og til prøveordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Kravet til EK produksjon var for eks. 20 aktive gjennomføringer hver dag i 2009 i alle seks regioner. Forbundet stilte spørsmålet; Er dette realistisk? NFF fryktet at 35 mill kroner var for lite og ba om at beløpet øktes til minst kr 60 millioner. Det ble etterlyst omtale av planer ifm aktivitetsbygg/ erstatningsbygg ved Oslo fengsel. holde samme drift som i 2008. NFF antok at faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig drift av Eve fengsel ville bli vanskelig. Mange fengsler sliter med uoppdekkede vakter pga dårlig økonomi, i tillegg var det nødvendig å styrke bemanningen ved flere fengsler. Drammen, Sem og Hof fengsler i region sør var eksempler på dette. KSF la opp til at ca 50 stillinger ble overført fra kriminalomsorgen til Statsbygg. NFF antok at tallet var beregnet til 35 stillinger. Det er ressurskrevende med annet innhold i samfunnsstraffen. Forbundet så av forslaget til tildelingsbrev for 2009 at KSF ba om at andelen med annet innhold økes ytterligere. NFF antok at dette kunne medføre behov for nye stillinger til friomsorgen. Det framgikk at det var et mål at alle kontaktbetjenter (dvs alle fengselsbetjenter i kriminalomsorgen) skulle få veiledning og stilte spørsmål om KSF hadde en oppfatning av hva dette kom til å koste? Var tiltaket finansiert, eventuelt hvor mye penger var satt av? Eventuelt desentralisert utdanning av fengselsbetjenter skulle skje i region vest. Hva var begrunnelsen for det? Tildelingsbrevet var svært fattig på omtale av tjenestemennenes forhold. Det eneste som fantes var likestilling, kvinner i lederstillinger, statistikk for trusler og vold (ingen tiltak) og at bemanningen skulle holdes stabilt på samme nivå som i 2008. Kompetanse blant tjenestemennene var ikke omtalt. Nedenfor tas inn referatet fra drøftingsmøtet den 21. januar. «KSF viste til at det ikke legges føringer i tildelingsbrevet for 2009 knyttet til Stortingsmeldingen siden den ikke behandles i Stortinget før etter 26. februar når innstillingen fremlegges. I forbindelse med Stortingsmeldingen skal det nedsettes en lovgruppe som skal ledes av KSF. I tillegg skal det nedsettes en referansegruppe bestående av KSF, tjenestemannsorganisasjonene og personer fra ytre etat. Oppfølgingen av Trygg kriminalomsorg burde omtales. Region sørvest manglet kr 17 millioner for å opprett- 37 KSF opplyste at resultatindikatorene for 2009 stort sett følger samme opplegget som i 2008, men at det i løpet av 2009 tas sikte på en full gjennomgang av disse. KSF opplyste at tildelingen til Region øst er for høy pga at det er lagt til grunn 9 plasser for mye ved Ravneberget. Dette vil bli justert i endelig tildelingsbrev. Bemerkninger fra NFF Tildelingsbrevet er svært fattig på omtale av tjenestemennenes forhold. Likestilling, kvinner i lederstillinger, statistikk for trusler og vold (ingen tiltak) og at bemanningen skal holdes stabilt på samme nivå som i 2008 er omtalt. Kompetanse blant tjenestemennene er ikke omtalt. Det legges også opp til at kontakten med domfelte skal styrkes i 2009 uten at det legges opp til at det ligger penger til økt bemanning. Det skal også være opplæring i HMS, gjeldende regelverk for personopplysninger, MI m.m. uten at driftsrammene er økt. Tildelingsbrevet må inneholde formuleringer om arbeidet med bemanningsanalyse i kriminalomsorgen. Det framgår at det er et mål at alle kontaktbetjenter (dvs alle fengselsbetjenter i kriminalomsorgen) skal få veiledning. Har KSF en oppfatning av hva dette kommer til å koste? Og er tiltaket finansiert, eventuelt hvor mye penger er satt av? Mange fengsler sliter med uoppdekkede vakter pga dårlig økonomi, i tillegg er det nødvendig å styrke bemanningen ved flere fengsler. Drammen, Sem fengsler i region sør er eksempler på dette. Kravet til kapasitetsutnyttelse er satt til 94 % av ordinær kapasitet for 2009. NFF ber om at kravet reduseres til 92 % for perioden 1.1.09 til 30.6.09 og 90 % for perioden 1.7.09 til 31.12.09. Flere av de større, åpne anstaltene sliter med å holde belegget oppe (Trøgstad, Ilseng, Sandeid, Hof). KSF opplyste at så lenge det er soningskø er det ikke aktuelt å redusere kravet om 94 % kapasitetsutnyttelse. NFF har fått inn signaler om at det er bekymring om hvorvidt bevilgningene til husleie vil dekke de faktiske 38 utgifter, spesielt med tanke på at mye vedlikehold fortsatt vil være enhetenes ansvar. Er bekymret for hele husleieordning ved at det overføres for mange personer til Statsbygg. Mener at ikke flere enn 35 personer skal overføres. Dette fordi overføring av flere kan bli problematisk for noen fengsler. KSF opplyste at det er lagt opp til at den økte bevilgningen til husleie og det som kriminalomsorgen tidligere benyttet til vedlikehold skal kunne dekke opp husleia til Statsbygg. Det er iverksatt en ny runde med overføring av personell til Statsbygg og KSF kommer tilbake til dette. Det er bevilget kr 35 millioner til helårsdrift av de 87 nye fengselsplassene som åpnet i 2008 og til prøveordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Kravet til EK produksjon er for eks. 20 aktive gjennomføringer hver dag i 2009 i alle seks regioner. Til dette kommer kravet om økt faglig innhold og tett kontakt med domfelte. Er dette realistisk? NFF frykter at 35 mill kroner er for lite og ber om at beløpet økes til minst kr 60 millioner. EK i Vestfold trenger 2-3 stillinger. KSF orienterte om at Region sør har fått 0,500 mill. kr utover opprinnelig bevilgning til EK i Vestfold. Midlene er øremerket. Solholmen og Evje har til sammen 35 plasser, samtidig har Sandeid et belegg på 78 % i 2008, i siste halvår ned mot 60 % Evje og Solholmen, i tillegg til Åna har for knappe driftsmidler Fauske fengsel trenger minst to stillinger for å sikre forsvarlig drift. KSF opplyste om at slike prioriteringer må gjøres på regionalt nivå. NFF ønsker omtale av ønsket om å avskaffe dublering av tre celler ved Hamar fengsel. KSF viste til brev datert 10.01.2008. Der fremgår det bl.a. at dublering opphørte som et generelt køtiltak 15. april 2008. Dersom dublering tas i bruk, skal det foreligge særskilte forhold. Det etterlyses omtale av planer ifm aktivitetsbygg/ erstatningsbygg ved Oslo fengsel. Region sørvest mangler kr 20 millioner for å opprettholde samme drift som i 2008. NFF antar at faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig drift av Eve fengsel vil bli vanskelig. Midler til Fengsel og friomsorgens idrettsforbund. 600.000 settes av til region nord. KSF opplyste at Region nord vil bli tildelt kr 0,600 mill. kr, øremerket til FIF. Region vest har også opplyst at de mangler driftsmidler for å ha samme drift som i 2008 Ingen omtale av høyrisikoavdelingene - tilfredsstillende nivå - finansiering? NFF har forstått at det er foretatt en reduksjon av forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel. Dette er vi uenige i. Vi ber om KSFs vurderinger. Er post 45 ferdig behandlet? KSF opplyste at det for 2009 blir vesentlig mindre å fordele på post 45 i 2009. Årsaken skyldes husleieordningen med Statsbygg. Behov for investeringer og oppgradering av bygg ivaretas nå gjennom husleieordningen. Imidlertid er det fordelt noe «frie» post 45 midler til regionene for 2009, jf tildelingsbrevet KSF viser til vedlagte brev fra KSF til Region nord av 21.10.2008 og 01.12.2008 Det er ressurskrevende med annet innhold i samfunnsstraffen. Vi ser av forslaget til tildelingsbrev for 2009 at KSF ber om at andelen med annet innhold økes ytterligere. NFF antar at dette kan medføre behov for nye stillinger til friomsorgen. KSF opplyste at ikke er planer om å øremerke stillinger til dette. Fordeling av ressurser ligger på regionalt nivå Rusmestringsenheter. NFF er fortsatt negativ til at det etableres rusmestringsenhet på Evje. Grunnen er at fengslet ikke er etablert enda. En bør også evaluere de rusmestringsenhetene en har. NFF er fortsatt uenig i etablering av særskilt tilbud til barn og unge. Det skal etableres en i region øst også. Forbundet ønsker å være med på drøftinger på hvor i region øst. Er skeptisk til at det legges i tilknytning til Bredtveit hvis det skal være menn og ikke kvinner Eventuelt desentralisert utdanning av fengselsbetjenter skal skje i region vest. Hva er begrunnelsen for dette? KSF orienterte om at dette vil bli omtales i tildelingsbrevet til KRUS. Vi finner ingen omtale av overføring av sonings innkalling fra politiet til kriminalomsorgen KSF opplyste at det vil bli tatt inn i brevet. NFF etterlyste hybelhuset ved Ringerike fengsel NFF ber om at det tas inn formuleringer som sikrer framdrift i arbeidet med Innkjøp av IKT verktøy-felles HMS system- KSF sine vurderinger arbeidsgruppas innspill Punkt 1.3.1 - Burde ikke alle enheter ha en øvelse som dette i løpet av året? KSF viste til at det ikke nødvendigvis skjer innenfor et kalenderår, men innenfor en 12 måneders periode. Dette henger sammen med den øvrige planleggingen av aktiviteter i regionen (andre inspeksjoner, øvelse med brann og politi mv) Punkt 3.2.1 - Begrunne de lave ambisjonene for resultatkravene i oppfølging av KB arbeidet - mulig dette bør splittes opp - en KBs egen vurdering og krav til lederne - veilederne Punkt 4.3.1 - Høyt nivå løslatelser fra fengsel md høyt sikkerhetsnivå-eller? Punkt 5.4.1 - Lave ambisjoner i Øst og Nord vedr. bolig ved løslatelse Punkt 6.3.3 - Ambisjonen må være 100 % aktivitet for de under 23 år Punkt 6.3.5 - Svært lavt ambisjonsnivå- bør være opp imot 100 % Side 35 - Seriøse firmaer - hva inngår i HMS egenerklæring - innføre begrep som sosial dumping. KSF orienterte om at HMS-omtalen i tildelingsbrevet er en felles mal for justis-sektoren og at Statsbygg heretter vil ha mye av ansvaret for å følge opp dette. 39 NFF ønsker en gjennomgang av klassifisering av fengslene (lav, begrenset og høy sikkerhet jfr. strategien for enhetsstruktur) NFF er betenkelig ift at unge lovbrytere skal sone ved Bredtveit fengsel Hva gis av midler til KRAMI? KSF opplyste at det i tildelingsbrevet for 2009 er gitt 0,800 til region sørvest og 0,650 mill til region vest. Dette er en økning i forhold til 2008 Bemerkninger fra KY (slutter seg til de ovennevnte bemerkningene fra NFF) Ønsker ikke at fengslene skal få rammekutt dersom kapasitetsutnyttelsen er under 94 %. KSF opplyste om at den ordningen opphører i 2009. KY viste til at det står i St.prp.nr 1 at det skal etableres en overgangsbolig på Hamar, men dette er ikke omtalt i tildelingsbrevet. KSF vil sørge for at dette omtales under Region nordøst. Minner om at tjenestemannsorganisasjonene skal inngå i arbeidsgrupper som arbeider med Stortingsmeldinga Er bekymret over at så mange personer overføres til Statsbygg som følge av husleieordningen Ønsket å påpeke at geografikriteriet i budsjettfordelingsmodellen også skal dekke reise og kursvirksomhet, og at dette ikke måtte uteglemmes i drøftingene lokalt Ønsket å få en oversikt over hvilke ressurser (penger) forvaltningssamarbeid bruker på kriminalomsorgen KSF viste til at dette er en oversikt man ikke har. Bemerkninger fra SHVO Savner mer om tiltak i tildelingsbrevet rundt Grønn Stat Savner omtale og fremdrift av bemanningsanalysen Savner mer omtale om HMS og nødvendige tiltak Synes omtalen om likestilling vold og trusler, kvinnelige ledere bør skrives om i tildelingsbrevet. Den er ikke ryddig nok. Slutter seg til NFF sin bemerkning om skepsis i forhold til sammenslåing av enheter i kriminalomsorgen Savner en resultatindikator knyttet til personal (sykefravær, likestilling) 40 Ønsket en tilbakemelding for grunnlagene for sikkerhetsinspeksjonene” Tildelingsbrevet for 2009 ble sendt regionene den 13. februar 2009. Hovedprioriteringene og de økonomiske rammene framgår nedenfor: 1.1 Hovedprioriteringer Det var et mål at soningskøen var endelig avviklet senest innen 1. april 2009. Dette omfattet køen for ubetinget fengselsstraff, køen for samfunnstraff og køen for soning av bøter. Køen for ubetinget fengselsstraff var redusert fra 2 791 pr. 30. juni 2006 til 530 pr. 31. desember 2008. Bøtekøen var redusert fra 2 665 pr. 30. juni 2006 til 1 114 pr. 31. desember 2008 og køen på samfunnsstraff er redusert fra 306 pr. pr. 30. juni 2006 til 128 pr. 31. desember 2008. KSF opprettholder kravet på 94 % belegg ved alle fengsler i 2009. JD vurderer å senke beleggskravet andre halvår 2009 under forutsetning av at soningskøen var avviklet innen 1. april 2009. Ordningen med fremskutt løslatelse som køtiltak planlegges også avviklet. Når det gjaldt gjennomføring av elektronisk kontroll var målet for 2009 en total kapasitet på 130 plasser til enhver tid fordelt på de 6 enhetene. Budsjettrammene til kriminalomsorgen var styrket for å sikre helårsdrift av nye fengselsplasser og prøveordningen med elektronisk kontroll, som ble etablert i 2008, jf omtale under punkt 2. St.meld. nr. 37 (2007-2008) «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn», inneholder tiltak for å styrke innholdet i straffegjennomføringen og bidra til en omlegging av straffegjennomføringspolitikken. I tillegg til å sluttføre arbeidet med soningskøavvikling, vil arbeidet med å følge opp St.meld. nr 37 (2007-2008) ha høyeste prioritet i 2009. Stortinget avgir etter planen innstilling 24. februar 2009. KSF la opp til å ferdigstille en 5 årig oppfølgingsplan etter det. KSF ville starte noe av oppfølgingsarbeidet før meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget, blant annet å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra KSF og etaten som skulle utarbeide forslag til nødvendige endringer i straffegjennomføringsloven samt gjennomgå eksisterende regelverk på området. Oppfølgingsarbeidet skulle foregå i tett samarbeid med etaten og tjenestemannsorganisasjonene. KSF ville komme tilbake til oppfølgingsplanen i eget brev. Som et ledd i å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte, var det i 2009 gitt bevilgninger på Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) budsjetter til å etablere 6 nye rusmestringsenheter. Flertallet i justiskomiteen viste i den forbindelse til at flere innsatte kunne få hjelp med behandling for sin rusavhengighet, jf Budsjett-innst. S. nr 4 (2008-2009). Enhetene skulle gi innsatte og domfelte bedre mulighet for rusbehandling og rehabilitering i fengselet. Etableringen skulle også fremme innsattes og domfeltes mulighet til å gjøre seg nytte av straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12 i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Styrkingen på 120 mill. kr på HODs budsjett til å øke kapasiteten og kvaliteten på tjenestene og redusere ventetiden på spesialisert rusbehandling, vil også komme innsatte med rusproblemer til gode. På Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID) budsjett var det som en del av Handlingsplan mot fattigdom avsatt om lag 7,0 mill. kr i 2009 til et prosjekt for kvalifisering av innsatte i løslatelsesfasen. For å gi kvinner et likeverdig tilbud som det som eksisterer for menn ved Oslo fengsel, var det bevilget 2,5 mill. kr i 2009 til stifinnerprosjektet for kvinner som ble påbegynt ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt høsten 2008. Under Stortingets budsjettbehandling ble det omdisponert 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430 post 70 for å kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid. Komiteen anmodet om at det ble foretatt en totalgjennomgang av post 70 med sikte at tilskuddene ble sett imot tilbakeføringsgarantien, og sikre god kvalitet og spredning av tilbudene, jf Budsjettinnst. S. nr. 4 (2008-2009). Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til regjeringens planer om å etablere et særskilt tilpasset straffegjennomføringstilbud til de yngste lovbryterne, jf. nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Etableringen var en videreføring av Regjeringens ambisjon om at barn skal ut av fengsel og var i tråd med anbefalingene i NOU 2008:15 ”Barn og Straff” om å opprette egne enheter i kriminalomsorgen for unge innsatte. Enhetene var under planlegging, og skulle etableres i Region vest i tilknytning til Bjørgvin fengsel og i Region øst. Det vises til St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, der regjeringen foreslo å bevilge 80 millioner kroner mer til vedlikehold av fengslene, 30 millioner kroner mer til oppgradering av fengselseiendommene og 20 mill. kr til å starte bygging av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Midlene var foreslått bevilget på Statsbyggs budsjett. Under kap. 430, post 45 var det videre foreslått å bevilge 20 millioner kroner til å anskaffe videokonferanseutstyr, innføre et IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved Halden fengsel samt utvide ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. KSF ville komme tilbake til regjeringens forslag etter at proposisjonen var behandlet av Stortinget. Som et ledd i overgangen til statens husleieordning, ble 35 fengsler overført til Statsbygg fra 1.1.09. Statsbygg har inngått husleieavtaler for fengslene som regulerer gjennomføringen av eiendomsforvaltning i fengslene og som klargjør ansvarsforhold. Reformen medførte at Statsbygg fra 2009 får ansvar for store deler av drift og bygningsmessig vedlikehold av fengslene. Som følge av dette er det overført 25 tilsatte fra kriminalomsorgen til Statsbygg fra 1.1.2009 og ytterligere 5 personer fra 1.2.2009, og det forventes at flere tilsatte overføres snarest mulig. I 2009 skulle arbeidet med å avvikle flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte dem med enmannsceller, starte opp. Arbeidet forventes avsluttet i 2010. I budsjettet for 2009 var det lagt opp til et ordinært opptak av om lag 170 aspiranter ved KRUS. JD følger utviklingen i bemanningsbehovet nøye og vurderte å sette i gang ytterligere utdanningstilbud om det ble behov. Justiskomitéen viste under budsjettbehandlingen til flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr 4 (2008-2009) der det påpektes at neste desentraliserte utdanning måtte komme i Region vest. 41 Internkontroll, systematisk HMS-arbeid og Datatilsynets pålegg. Det var etablert krav om internkontroll for områdene helse, miljø og sikkerhet (HMS) og behandling av personopplysninger. Fra 2009 stilles det også krav om internkontroll med kriminalomsorgens kjernevirksomhet; gjennomføring av straff og varetekt. KSF har utarbeidet et utkast til felles rammeverk for de tre kravområdene som nylig har vært på høring. Høringen er en oppstart av implementeringsarbeidet av det systematiske internkontrollarbeidet i kriminalomsorgen. Det felles rammeverket skal sammen med HMSsystemet utgjøre stammen i det helhetlige og systematiske HMS-arbeidet i kriminalomsorgen. Omstilling og effektiviseringer KSF la til grunn at regionene fortsatte arbeidet med å vurdere sammenslåinger av enheter, som et ledd i å effektivisere ledelse og administrasjon og styrke samhandlingen. KSF ba om å bli holdt orientert. Navnendringer skulle godkjennes av KSF. KSF ville i 2009 vurdere organiseringen av administrative støttefunksjoner i kriminalomsorgen. KSF ville utarbeide en plan for enhetsstruktur basert på gjennomgangen av vedlikeholdsbehov, lokalenes egnethet for å kunne ivareta kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med forvaltningspartene og hensynet til effektiv drift. Det vises i den forbindelse til kartleggingen av fengslene som nå gjennomføres. Det skulle i løpet av 2009 innføres et IKT-system til støtte for det systematiske internkontrollarbeidet. KSF ville i løpet av 2009 iverksette arbeidet med å etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som var nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av personopplysningsloven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet, jf. personopplysningsloven § 14 om internkontroll. KSF vil gjennomføre opplæring i forkant av iverksettingen. Innkalling til soning Overføring av innkalling til straffegjennomføring fra politiet til kriminalomsorgen ble behandlet av Stortinget juni 2008, jf. Ot. prp. nr 34 (2007-2008). KSF tok sikte på å iverksette overføringen fra 1.1.2010, og ville komme tilbake til ordningen i eget brev. KSF hadde iverksatt arbeid for å sørge for at kriminalomsorgen hadde et rettslig grunnlag for å behandle informasjon om innsatte/domfelte. Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven ville bli sendt på høring. Nytt etatssystem Arbeidet med nytt etatsystem (NEK) fortsatte i 2009 med kvalitetssikring i henhold til fastsatte prosedyrer. Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser og til regjeringens tiltakspakke for arbeid, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009). Internett for innsatte i undervisningen (IFI) Ordningen skulle utvides i 2009. Det er bestemt at tilbudet skulle etableres ved fengslene Oslo, Bredtveit og Ullersmo. Det ville bli en ytterligere økning i antall fengsler, anslagsvis 20, i løpet av 2009, som følge av regjeringens tiltak for arbeid, jf. St.prp. nr 37 (20082009). KSF ville komme tilbake til utvidelsen i eget brev. 42 2 Budsjettrammer for 2009 2.1 Budsjettrammen Kap. 430, post 01 var økt med 691,3 mill. kr i forhold til saldert budsjett for 2008. Foruten pris- og lønnsjustering og andre tekniske endringer var posten styrket for å dekke utgifter til helårsdrift av 87 nye plasser som ble vedtatt opprettet i 2008 (35 mill. kr) og prøveordning med elektronisk kontroll (20 mill. kr). Kriminalomsorgens budsjett var i 2009 økt med 78 mill. kr til å øke nivået på drift og vedlikehold i fengslene og 308,9 mill. kr til dekning av kapitalelementet i husleien. Det var bevilget 81 mill kr til engangsutgifter og drift ved Halden fengsel på Justisdepartementets budsjett og 550 mill kr til byggingen på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Det var bevilget 2,5 mill. kr til stifinnertilbud for kvinner ved Bredtveit fengsel, sikring og forvaringsanstalt. I forbindelse med Stortingets budsjettbehandling ble det bevilget 5 mill kr utover regjeringens forslag til rusmestringsenheter. Det var til sammen satt av 12 mill. kr fordelt med 8,5 mill kr på JDs og 3,5 mill kr på HODs budsjetter til tiltaket. Det skulle etableres 3 rusmestringsenheter i regionene Nordøst (Ullersmo fengsel), Sør (Bastøy fengsel) og Vest (Bergen fengsel) så raskt som mulig. Videre planlegges det å etablere et rusmestringstilbud ved Indre Østfold fengsel, avde- ling Trøgstad, Arendal fengsel, avdeling Evje og Trondheim fengsel, avdeling Leira i løpet av andre halvår 2009. Prisjustering på posten utgjør 3,1 %, tilsvarende 16,058 mill. kr og lønnsjustering utgjorde 7,75 %, tilsvarende 132,56 mill. kr. Bevilgningen på kap. 430, post 21 og kap. 3430, post 02 var opprettholdt på omtrent samme nivå som i 2008. Prisjustering på kap. 430, post 21 utgjorde 4,4 %, tilsvarende 2,41 mill. kr og prisjustering på kap. 3430, post 02 utgjorde 4,4 %, tilsvarende 2,128 mill. kr. Kap. 430, post 45 var redusert med 141,126 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2008 som følge av overgangen til husleieordningen og at engangsinvesteringer til elektronisk kontroll var trukket ut av rammen for 2009. Prisjustering utgjorde 4,1 %, tilsvarende 4,52 mill. kr. Bevilgningen på kap. 430, post 60 var økt med 8,779 mill. kr som følge endrede prognoser mv. Prisjustering utgjorde 4,4 %, tilsvarende 1,021 mill. kr. Omdisponeringen av 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430 post 70 under budsjettbehandlingen i Stortinget, for å kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid, medførte at kap. 430, post 70 totalt var styrket med 2,1 mill. kr i 2009. Prisjustering på posten utgjorde 4,4 % tilsvarende 0,754 mill. kr. Bevilgningen på kap. 3430, post 03 var redusert med 11 mill. i forhold til saldert budsjett 2008 som følge av at det i saldert budsjett 2008 var tatt hensyn til forventet inntekt ved salg av eiendom. Prisjustering utgjorde 4,4 % tilsvarende 0,758 mill. kr. Bevilgningen på kap. 3430, post 04 er videreført på samme nivå som i 2008. Prisjustering utgjorde 4,4 % tilsvarende kr 66 000. I 2009 var bevilgningen til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige på HODs budsjett styrket med 120 mill. kr. Hovedformålet med denne satsingen var å øke kapasiteten og kvaliteten på tjenestene og redusere ventetiden. Dette ville lette tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten også for innsatte med rusproblemer, herunder gi økt mulighet for straffegjennomføring etter § 12 i institusjon for de innsatte som har rett til eller behov for tverrfaglig spesialisert behandling. Bevilgningen på 7 mill kr på AIDs budsjett skulle gå til et prosjekt med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet. Prosjektet skulle etableres som et samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og KSF. Prosjektbeskrivelsen var under utforming, men foreløpig la de opp til at prosjektet skulle knyttes opp til kvalifiseringsprogrammet og de kommunale NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsdirektoratet ville som prosjektansvarlig beslutte hvilke kommuner som skulle velges. Husleie I de husleiekontraktene som var inngått mellom JD og Statsbygg besto husleien av kapitalkostnadselementet og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). I tillegg ville indre vedlikehold og brukeravhengige driftskostnader (BAD-kostnader) bli fakturert fra Statsbygg. Regionene hadde fått kompensert utgifter til kapitalkostnadselementet, FDV-kostnader og indre vedlikehold gjennom rettede midler i 2009. BAD-kostnadene måtte finansieres innenfor regionenes rammer. Husleienivået var satt ut fra dagens tilstand på eiendommene. Ut fra husleiens størrelse i 2009 vil det bli gjennomført vedlikeholdsarbeider for om lag 60 mill. kr i 2009. Prioritering av vedlikeholdstiltak ville skje gjennom en prosess mellom Statsbygg og kriminalomsorgen. I utgangspunktet ville det innenfor dagens nivå på vedlikeholdsmidlene være rom for å gjennomføre tiltak som bidrar til å opprettholde dagens standard på eiendommen. Større utbedringer av vedlikeholdsetterslep eller å gjennomføre fengselsfaglige oppgraderinger av bygningsmassen måtte gjennomføres som egne utbyggingsprosjekter som ville medføre økt husleie, jf. avsnitt 7 om budsjettfullmakter. Reformen krevde at det ble gjennomført omstillinger på flere områder innenfor eiendomsforvaltning og arbeidsdrift på enhetene. Regionene måtte ha en aktiv rolle i dette arbeidet. Det måtte utvikles nye samarbeidsformer mellom kriminalomsorgen og Statsbygg, og kriminalomsorgen måtte bygge opp kompetanse ut fra at rollen endres fra å være eiere og forvaltere av fengslene til å bli profesjonelle leietakere. Arbeidsoppgavene til tilsatte innen eiendomsforvaltning og arbeidsdrift som fortsatt skulle ha kriminalomsorgen som arbeidsgiver, måtte gjennomgås og justeres. Det måtte sikres at kriminalomsorgens oppgaver innenfor eiendomsforvaltning ble gjennomført på en tilfreds- 43 stillende måte samtidig som at de innsatte fortsatt skulle få anledning til å delta i drift- og vedlikeholdsarbeid som en del av innholdet i straffegjennomføringen. Følgende rammer til disposisjon for regionene i 2009: Budsjettrammer for 2009 (beløp i 1000) Spesifisering av tildeling på kap. 430, post 01 (beløp i 1000) Tildeling ihht. Basis Rettede Justeringer budsjettfordetildeling midler postene 01, lings-modell 21 og 03 Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Sum 425 023 423 249 424 303 331 309 246 006 311 291 2 161 181 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 18 000 76 153 157 380 113 343 77 385 104 899 63 538 592 698 Justeringer diff. arb.giver avgift) 100 400 700 -200 860 479 2 339 Samlet tildeling kap. 430, post 01 0 -350 504 276 583 679 541 346 411 494 354 545 373 878 2 769 218 -220 -4 430 - 5 000 Kap. 430, post 01 KSF hadde holdt tilbake om lag 31,5 mill. kr i 2009. Tilbakeholdte midler i KSF skulle dekke utgifter til blant annet soningstilbud til barn og unge, prosjektkostnader til ESAK og NEK, internasjonalt fengselssamarbeid, yrkesskadeforsikring for innsatte, rådgivingspanel for programvirksomheten og SAK. Oversikt over rettede midler på kap. 430, post 01 (beløp i 1 000 kr) Øst Kompensasjon for husleie Rettede midler statens husleieordning Kompensasjon for overføring av lønn Narkotikaprogram med domstolskontroll Drift av rusmestringsenheter Nye rusmestringsenheter 2. halvår 2009 Internett i fengselsundervisningen Kompensasjon for merutgifter Hustad 3 600 58 943 810 1 900 1 600 950 1 600 Køavviklingstiltak Bruvoll, Ullersmo, Bjørgvin fengsler Kompensasjon merutgifter Halden KRAMI Felles narkotikatjeneste mellom Regionene øst og nordøst Elektronisk kontroll Idrettsutvalget Sum 44 Nordøst Sør Sørvest Vest 14 950 89 180 200 1 600 103 843 4 500 64 835 1 600 1 600 1 600 950 Nord 2 050 49 799 Sum 2 500 29 150 419 838 1 010 3 800 9 600 2 850 2 400 2 500 41 700 85 700 800 650 4 000 1 450 1 900 1 600 2 450 53 238 1 600 950 800 44 000 4 000 -1 950 1 950 4 700 4 700 6 300 4 700 4 700 76 153 157 380 113 343 77 385 104 899 4 700 600 63 538 29 800 600 592 698 7.1.2 Tildelingsbrevet 2009 for KRUS Nedenfor tas inn de hovedpunktene i tildelingsbrevet fra KSF til KRUS, datert 13. februar 2009 KSF har for 2009 fastsatt 8 resultatindikatorer for KRUS. Det var fastsatt et resultatkrav (ambisjonsnivå) for 2009 til hver resultatindikator basert på St.prp. nr. 1 (2008-2009), budsjettinnstillingen og dialog mellom KSF og KRUS. Resultatkravene skulle benyttes aktivt i styringsdialogen mellom KSF og KRUS for å vurdere måloppnåelse underveis i året. I tildelingsbrevet delegeres også nødvendige fullmakter og budsjettmidler til direktøren i budsjettåret. Det var viktig at brevet brukes aktivt internt på KRUS og at det gjøres kjent for alle slik at de ansatte hadde et klart innblikk i og forståelse for målene og resultatkravene. Det er også viktig at KRUS gjør seg kjent med innholdet i tildelingsbrevet til regionene og KITT. Regjeringen slo i Soria Moria-erklæringen fast at styrking av kriminalomsorgen var den største utfordringen i straffesystemet og at den ville avvikle soningskøen i 2009 og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen i løpet av stortingsperioden. Statsbudsjettet for 2009 og St.meld. nr 37 (2008 -2009) «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn» (kriminalomsorgsmelding) som ble lagt frem 26. september, var et ledd i dette arbeidet. 1.1 Hovedprioriteringer Det var et mål at soningskøen skulle endelig avviklet senest innen 1. april 2009. Dette omfatter køen for ubetinget fengselsstraff, køen for samfunnstraff og soning av bøter. Køen for ubetinget fengselsstraff var redusert fra 2 791 pr. 30. juni 2006 til 530 pr. 31. desember 2008. Bøtekøen var redusert fra 2 665 pr. 30. juni 2006 til 1 114 pr. 31. desember 2008 og køen på samfunnsstraff var redusert fra 306 pr. pr. 30. juni 2006 til 128 pr. 31. desember 2008. KSF opprettholder kravet på 94 % belegg ved alle fengsler i 2009. JD vurderer å senke beleggskravet andre halvår 2009 under forutsetning av at soningskøen er avviklet innen 1. april 2009. Ordningen med fremskutt løslatelse som køtiltak planlegges også avviklet. Når det gjelder gjennomføring av elektronisk kontroll er målet for 2009 en total kapasitet på 130 plasser til enhver tid fordelt på de 6 enhetene. Budsjettrammene til kriminalomsorgen er styrket for å sikre helårsdrift av nye fengselsplasser og prøveordningen med elektronisk kontroll, som ble etablert i 2008, jmf omtale under punkt 2. I tillegg til å sluttføre arbeidet med soningskøavvikling, vil arbeidet med å følge opp St.meld. nr 37 (2008-2009) ha høyeste prioritet i 2009. Stortinget avgir etter planen innstilling til 24. februar 2009. KSF la opp til å ferdigstille en 5 årig oppfølgingsplan etter det. KSF ville starte noe av oppfølgingsarbeidet før meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget, blant annet å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra KSF og etaten som skulle utarbeide forslag til nødvendige endringer i straffegjennomføringsloven samt gjennomgå eksisterende regelverk på området. Oppfølgingsarbeidet skulle foregå i tett samarbeid med etaten og tjenestemannsorganisasjonene. KSF ville komme tilbake til oppfølgingsplanen i eget brev. Som et ledd i å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte, var det i 2009 gitt bevilgninger på Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter til å etablere 6 nye rusmestringsenheter. Flertallet i justiskomiteen viste i den forbindelse til at flere innsatte kunne få hjelp med behandling for sin rusavhengighet, jf Budsjett-innst. S. nr 4 (2008-2009). Enhetene skulle gi innsatte og domfelte bedre mulighet for rusbehandling og rehabilitering i fengselet. Etableringen skulle også fremme innsattes og domfeltes mulighet til å gjøre seg nytte av straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12 i behandlings- eller omsorgsinstitusjon. Styrkingen på 120 mill. kr på HODs budsjett til å øke kapasiteten og kvaliteten på tjenestene og redusere ventetiden på spesialisert rusbehandling, vil også komme innsatte med rusproblemer til gode. På Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett var det som en del av Handlingsplan mot fattigdom avsatt om lag 7,0 mill. kr i 2009 til et prosjekt for kvalifisering av innsatte i løslatelsesfasen. For å gi kvinner et likeverdig tilbud som det som eksisterer for menn ved Oslo fengsel, var det bevilget 2,5 mill. kr i 2009 til stifinnerprosjektet for kvinner som ble påbegynt ved Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt høsten 2008. 45 Under Stortingets budsjettbehandling ble det omdisponert 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430 post 70 for å kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid. Komiteen anmodet om at det ble foretatt en totalgjennomgang av post 70 med sikte at tilskuddene blir sett imot tilbakeføringsgarantien, og sikre god kvalitet og spredning av tilbudene, jf Budsjettinnst. S. nr. 4 (2008-2009). Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til regjeringens planer om å etablere et særskilt tilpasset straffegjennomføringstilbud til de yngste lovbryterne, jf. nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Etableringen var en videreføring av Regjeringens ambisjon om at barn skal ut av fengsel og var i tråd med utvalget som i NOU 2008:15 om Barn og Straff foreslår at det skal opprettes egne enheter i kriminalomsorgen for unge innsatte. Enhetene var under planlegging og skal etableres i Region vest i tilknytning til Bjørgvin fengsel og i Region øst. I St.prp. nr. 37 (2008-2009) endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, foreslår regjeringen å bevilge 80 millioner kroner mer til vedlikehold av fengslene, 30 millioner kroner mer til oppgradering av fengselseiendommene og 20 mill. kr til å starte bygging av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Midlene er foreslått bevilget på Statsbyggs budsjett. Under kap. 430, post 45 var det videre foreslått å bevilge 20 millioner kroner til å anskaffe videokonferanseutstyr, innføre et IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved Halden fengsel samt utvide ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. KSF ville komme tilbake til regjeringens forslag etter at proposisjonen var behandlet av Stortinget. Som et ledd i overgangen til statens husleieordning, ble 35 fengsler overført til Statsbygg fra 1.januar 2009. Statsbygg hadde inngått husleieavtaler for fengslene som regulerte gjennomføringen av eiendomsforvaltning i fengslene og som klargjorde ansvarsforhold. Reformen medførte at Statsbygg fra 2009 får ansvar for store deler av drift og bygningsmessig vedlikehold av fengslene. I 2009 skal arbeidet med å avvikle flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte dem med 46 enmannsceller, starte opp. Arbeidet forventes avsluttet i 2010. Internkontroll, systematisk HMS-arbeid og Datatilsynets pålegg Det var etablert krav om internkontroll for områdene helse, miljø og sikkerhet (HMS) og behandling av personopplysninger. Fra 2009 stiltes det også krav om internkontroll med kriminalomsorgens kjernevirksomhet; gjennomføring av straff og varetekt. KSF hadde utarbeidet et utkast til felles rammeverk for de tre kravområdene som var på høring med frist 31.januar 2009. Høringen var en oppstart av implementeringsarbeidet av det systematiske internkontrollarbeidet i kriminalomsorgen. Det felles rammeverket skulle sammen med HMS-systemet utgjøre stammen i det helhetlige og systematiske HMS-arbeidet i kriminalomsorgen. Det skulle i løpet av 2009 innføres et IKTsystem til støtte for det systematiske internkontrollarbeidet. KSF vilel i løpet av 2009 iverksette arbeidet med å etablere og holde ved like planlagte og systematiske tiltak som var nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av personopplysningsloven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet, jfr. personopplysningsloven § 14 om internkontroll. KSF vil gjennomføre opplæring i forkant av iverksettingen. KSF hadde iverksatt arbeid for å sørge for at kriminalomsorgen hadde et rettslig grunnlag for å behandle informasjon om innsatte/domfelte. Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven ville bli sendt på høring. Nytt etatsystem Arbeidet med nytt etatsystem fortsetter i 2009 med kvalitetssikring i henhold til fastsatte prosedyrer. Internett for innsatte i undervisningen (IFI) Ordningen skulle utvides til ytterligere 3 fengsler i 2009. Tilbudet skulle etableres ved fengslene Oslo, Bredtveit og Ullersmo. Det forventes en ytterligere økning i antall fengsler i løpet av 2009, som følge av regjeringens tiltak for arbeid, jf. St.prp. nr 37 (20082009). Omstilling og effektiviseringer KSF la til grunn at regionene fortsetter arbeidet med å vurdere sammenslåinger av enheter, som et ledd i å effektivisere ledelse og administrasjon og styrke samhandlingen. KSF ber om å bli holdt orientert. Navnendringer skulle godkjennes av KSF. KSF ville i 2009 vurdere organiseringen av administrative støttefunksjoner i kriminalomsorgen. KSF vil utarbeide en plan for enhetene basert på gjennomgangen av vedlikeholdsbehov, lokalenes egnethet for å kunne ivareta kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med forvaltningspartene og hensynet til effektiv drift. Det vises i den forbindelse til kartleggingen som fengslene var i ferd med å gjennomføre. Innkalling til soning Overføring av innkalling til straffegjennomføring fra politiet til kriminalomsorgen ble behandlet i Stortinget i juni 2008, jfr. Ot. prp. nr 34 (2007-2008). KRF tok sikte på å iverksette overføringen fra 1. januar 2010, og ville komme tilbake til ordningen i eget brev. 2 Budsjettrammer for 2009 2.1 Budsjettrammen på kap 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter Følgende ramme stiltes til disposisjon for KRUS i 2009: Bevilgningen under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter er på 185,327 mill. kroner. Dette var en reduksjon på 3,4 % sammenliknet med saldert budsjett for 2008. Kap 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (i 1 000 kr.) Post 01 Driftsutgifter tildelt KRUS Driftsutgifter disponert av KITT 185 154 173 Sum 185 327 Kap 3432 Post 03 Andre inntekter (i 1 000 kr.) 835 Sum 1.2 Hovedutfordringer for KRUS i 2009 Det skulle ordinært tas opp 6 klasser eller ca 170 aspiranter ved KRUS i 2009. Departementet vurderte forløpende behovet for aspirantopptak på KRUS. KSF ville komme tilbake til om det skulle tas opp flere aspiranter senere i 2009 for å i møtekomme behovet for fagutdannet personell blant annet i forbindelse med økt antall fengselsplasser, straffegjennomføring med elektronisk kontroll og åpningen av Halden fengsel i 2010 etc. Utvidelser, kvalitetsutvikling og nye sikkerhetsutfordringer krevde både aktiv rekruttering og høy kompetanse hos kriminalomsorgens ansatte. Dette forutsatte en god dialog mellom KRUS, regionene, KITT, KSF og tjenestemannsorganisasjonene. Kunnskapsgrunnlaget skulle styrkes gjennom evaluering og forskning. I en stadig mer krevende arbeidshverdag skulle tilsattes kompetanse prioriteres. I regi av KRUS måtte tilsatte gis et etter- og videreutdanningstilbud som skulle møte etatens behov for kompetanse og kunnskap. Selv om nivået og innholdet i fengselsbetjentutdanningen som gis var meget godt, var det et mål å forbedre utdanningen i tråd med samfunnsutviklingen, både med hensyn til sikkerhet og rehabilitering av innsatte. 835 I vedtatt budsjett på kap 432 post 01 for 2009 eva det lagt til grunn et opptak på 170 aspiranter pr 1. januar 2009. Departementet vurderte om det skulle tas opp flere aspiranter senere i 2009. KSF hadde lagt til grunn at KRUS innenfor tildelt ramme i dette brevet, skulle gjennomføre en eventuell rekrutterings- og profileringskampanje dersom departementet besluttet at det skulle tas opp flere aspiranter i 2009. De ville komme tilbake til dette. KSF viste til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2008-2009) som har følgende bemerkning fra Justiskomiteens flertall: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det høye opptaket ved KRUS, på 250 aspiranter i 2008, mens det i 2005 var et opptak på kun 100 aspiranter. Flertallet er innforstått med at KRUS pr. i dag ikke har kapasitet til å øke den desentraliserte utdanningen ytterligere, men viser til flertallsmerknadene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) kap. 432, og påpeker at neste desentraliserte utdanning må komme i Region vest. Flertallet er informert om at departementet følger dette nøye og eventuelt setter i gang ytterligere utdanningstilbud om det blir behov og oppstår en mulighet.» 47 KSF forutsatte at KRUS også i 2009 stilte lokaler til rådighet og dessuten utbetalte lønn og andre utgifter til hovedverneombudet for kriminalomsorgen. KSF viste i den forbindelse til brev med belastningsfullmakt av 5.desember 2008. 7.2 Revidert budsjett 2009 Den 15. mai ble revidert budsjett behandlet i Stortinget. For kriminalomsorgen ble det ikke mye ekstra penger. Følgende fremkommer av St.prp. nr 67; «20 nyer aspiranter til bergensområdet. Det skal være en desentralisert utdanning. Det blir ikke bevilget friske midler, men er frigjorte midler med bakgrunn i at mange aspiranter har sluttet underveis i opplæringen. En stilling til kriminalomsorgens IT tjeneste i forbindelse med utvidelse av ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. Pengene tas fra post 45. Halden fengsel fikk mer penger til utstyr og inventar. Rusmestringsenhetene som etableres i 2009 fikk overført 0,6 mill kr fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbygget på Oslo fengsel blir forsinket som følge av at arbeidet med å ferdigstille forslag til kostnadsramme har tatt lengre tid enn forutsatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte. 7.3. Overføring av budsjettmidler fra 2008 til 2009 Forbundet mottok kopi av brev fra KSF til regiondirektørene datert 20. mai 2009 med orientering om statsbudsjettet 2008 – overføring til 2009. I brevet het det bl.a.: Kap. 430, post 1. Ved beregning av overført beløp fra 2008 til 2009 har KSF lagt til grunn prinsippet om at mer- og mindreforbruk videreføres som tillegg/trekk i tildelingen for 2009. Det er ikke foretatt avregning av døgnproduksjon i henhold til tildelingsbrevet for 2008. 48 Kap. 430, post 45 – Fengslene ble innlemmet i statens husleieordning fra 2009 og dette fører til at flere prosjekter som tidligere ble finansiert under kap. 430, post 45 fra 2009 blir finansiert under Statsbyggs budsjettkapitler. Dette gjelder rørprosjekt ved Oslo fengsel, ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel, aktivitetsbygg ved Vik fengsel, fjerning av flermannsrom ved Åna fengsel og ny forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel. Mindreforbruk på regionene i 2008 til disse prosjektene blir derfor ikke videreført til regionene i 2009. Som følge av husleiereformen blir frie midler som ikke ble disponert i 2008 kun overført til 2009 dersom midlene er bundet opp i konkrete prosjekter som er påbegynt og som kommer til utbetaling i 2009. Region øst har fått overført til 2009 budsjettet kr 5 536 000 post 01 og kr 600 000 post 45 Region nordøst har fått overført til 2009 budsjettet kr 4 105 000 post 01 i 2009 Region sør har fått overført til 2009 budsjettet 5 341 000 post 1 og 6 100 000 på post 45 Region sørvest har fått overført til 2009 budsjettet 8 917 000 post 1 og 3 350 000 post 45 Region nord har fått overført til 2009 budsjettet 12 105 000 post 1 (i beløpet er 2 mill til engangsutgifter til forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel) Region vest får trekk i rammen på kr 1 250 000 i post 1 og tilleggsbevilgning på kr 2 200 000 post 45 KITT har fått overført til 2009 budsjettet kr 6 000 og 3 500 000 på post 45. 7.4 Kriminalomsorgens budsjett 2010 Som følge av en alvorlig hendelse i Horten fengsel i slutten av august hvor en tjenestemann ble alvorlig skadet etter overfall av fire innsatte under en rømming, ble det fra forbundets side bedt om møte med politisk ledelse. På møtet ble det lagt fram en liste med navnene på fem fengsler som i statsbudsjettet for 2010 måtte foreslås styrket slik at det ble tre tjenestemenn på vakt. Fengslene var Horten, Larvik, Sandefjord, Kragerø og Mosjøen. Kravet ble innfridd ved at det ble lovet at det ville bli foreslått i alt 12 stillinger til de minste fengslene (se under). Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 ble framlagt 13.oktober 2009. Hovedpunktene i budsjettforslaget for kriminalomsorgen var: Foruten tekniske endringer foreslås bevilgningen økt med ca. 260 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009, hvorav ca. 230 mill. kroner til drift, engangsinvesteringer og husleie for Halden 75 2009–2010. styrke etter- og videreutdanningen. Departementet vil be NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) evaluere utdanningen med tanke på at den kan inngå i en fagkrets som leder frem til Bachelor-grad i universitets- og høyskolesystemet. Regjeringen foreslår at kriminalomsorgen styrkes med 20 mill. kroner i 2010 til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte. Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel skal prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor dagens kapasitet på 240 plasser beholdes, og at bygg som skole, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Justisdepartementet vil i 2010 igangsette neste fase i prosjektet der detaljene i et byggeprosjekt skal planlegges. Innføring av IKT i fengslene vil bli prioritert. Det foreslås opprettet ca. 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag. 12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet og ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet ved de minste fengslene. De 12 nye fengselsbetjentstillingene vil bli disponert og fordelt etter drøftinger med de tilsattes organisasjoner. 150 aspiranter skal tas opp på Fengselsskolen, hvorav 25 skal være øremerket Ravneberget. Justisdepartementet vurderer fortløpende størrelsen på klasseopptaket ved KRUS i forhold til kriminalomsorgens behov for personell Foreslått at kriminalomsorgen overtar ansvaret for soningsinnkalling og behandling av søknader om soningsutsettelse fra 1.4.2010. Foreslått bevilgning; 9,375 mill. Om lag 3 mill. kroner av økningen på 20 mill. kroner foreslås benyttet til: -prosjektering av fengselskapasitet i Midtre Hålogaland politidistrikt, -utredning av fremtidig løsning for Drammen og Mosjøen fengsler, -oppussing Hamar fengsel (St. Torfinn) og utvidelse og Hustad fengsel utvides med om lag åtte plasser, og i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablere ny rusmestringsenhet innen utgangen av 2010. KSF har fått i oppdrag å gjennomgå kriminalomsorgens struktur og utarbeide en samlet kapasitetsplan med forslag til omstrukturering av fengselskapasiteten. Fengselsplasser bl.a. der lokalene ikke egner seg for moderne fengselsdrift kan bli lagt ned i 2010. Bruvoll fengsel foreslås gjort permanent og det tas sikte på at også Bjørgvin fengsel, som eies av Hordaland fylkeskommune, gjøres til et permanent fengselHalden fengsel åpnes 1.4.2010, 251 innsatte og 350 ansatte. Skal også ha rusmestringsenhet. Målsetning å gradvis redusere belegget til 90 pst. Fengselsplasser, bl.a. der lokalene ikke egner seg for moderne fengselsdrift, kan bli lagt ned i 2010.Plasser kan bli lagt ned enkelte steder samtidig som kapasiteten kan bli økt andre steder. Fengselsplassbehovet vil bli sett i sammenheng med behovet for vedlikehold og oppgradering av eiendomsmassen. . Regjeringen går i St.meld. nr. 37 (2007-2008) inn for å videreføre dagens ordning med aspirantopptak og lønnet etatsutdanning, samtidig som det legges opp til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å Utarbeide en bemanningsanalyse. Forbundets administrasjon ga følgende umiddelbare uttalelse om budsjettforslaget: KRIMINALOMSORGEN BLIR JUSTISSEKTORENS FLASKEHALS! Styrkingen av politiet ved stillingsvekst og økte driftsbudsjetter og en satsning på DNA-reformen, samtidig 49 som kriminalomsorgen ikke på noen måte gis samme prioritet, gjør at det oppstår en ubalanse i strafferettskjeden. Kriminalomsorgen blir flaskehalsen og resultatet blir fulle fengsler, ny soningskø, svekket arbeidsmiljø og dårligere kvalitet i soningsinnholdet. NFF har bedt om en betydelig styrking av driftsbudsjettet for kriminalomsorgen for å dekke opp fravær i turnusen og for å styrke bemanningen, ikke minst i de større, åpne anstaltene. Budsjettet inneholder ingen slik styrking og det medfører mer tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelsen. Det er heller ikke lagt opp til en styrking av friomsorgen, noe som etter forbundets mening er helt nødvendig for å øke kvaliteten i oppfølgingen av klientene, ikke minst i løslatelsesarbeidet. Aspirantopptaket i 2010 blir på 150 aspiranter, noe som er alt for lite. Behovet er 250 aspiranter i 2010. NFF registrerer at regjeringen øker antallet fengselsbetjentstillinger med 12. Dette anses som et første skritt fot å bedre arbeidsforholdene og tryggheten for ansatte. Videre øker antallet stillinger av andre kategorier med 25 for å styrke tilbakeføringsarbeidet. Dette betyr i snitt en halv stilling pr anstalt i landet. Forbundet registrerer med skuffelse at heller ikke 2010 budsjettet møter behovet for en ressursøkning for den enkelte enhet i kriminalomsorgen. Sentralstyret vil behandle saken i møtet den 19. og 20. oktober og drøfte hvilke tiltak forbundet må iverksette. AU behandlet saken i møte i oktober og uttalte følgende: AU registrerer at kriminalomsorgens styrkes med 12 fengselsbetjentstillinger jfr tidligere signaler fra statsråden. I tillegg opprettes 25 stillinger for å styrke tilbaksføringsarbeidet. Det framgår ikke hvilken stillingskategori dette skal være og sentralstyret forutsetter at forbundet gis medbestemmelse i dette spørsmålet. Økningen i driftsbudsjettet er på ca 277 mill hvorav ca 230 mill går til drift av Halden fengsel. Det resterende går til de før omtale 37 nye stillinger og til rettede vedlikeholdsmidler. Sentralstyret konstaterer ut fra dette at forbundet ikke har blitt hørt i sitt krav om økte driftsmidler bl.a. til styrking av driftsbudsjettene 50 til de enkelte enheter. Dette er etter sentralstyret oppfatning det mest alvorlige med budsjettforslaget for 2010. Videre ser AU at bemanningsanalysen er omtalt i budsjettet. Dette er positivt. KSF har riktignok tidligere hevdet at bemanningsanalysen skal være gjennomført innen utgangen av 2009 og dersom dette er tilfelle har saken ingenting i budsjettet for 2010 å gjøre. AU er positiv til at belegget gradvis skal reduseres til 90 % og antar at dette skal skje i løpet av 2010. Det er videre en fordel at framtiden til Bjørgvin og Bruvoll avklares i budsjettet ved at disse fengslene blir permanente. AU merker seg at det i statsbudsjettet tas til orde for å vurdere å nedlegge fengsler. Sentralstyret viser til at det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med enhetsstruktur og fremtidig kapasitetsbehov og forutsetter at arbeidet til denne gruppen legges til grunn for diskusjonen om endringer i enhetsstrukturen. AU mener et opptak av kun 150 aspiranter i 2010 er alt for lite og at opptaket burde vært på om lag 250. 150 aspiranter svarer ikke på noen måte til det framtidige behovet for fengselsbetjenter. I denne sammenheng viser sentralstyret til forbundets kartlegging av bruk av ufaglærte i etaten, se sak vedrørende kartlegging av ufaglært personell. Etter AUs oppfatning vil konsekvensene på sikt av budsjettforslaget bli at det oppstår en ubalanse i strafferettskjeden hvor kriminalomsorgen ikke er i stand til å møte behovet for fengselsplasser til dom og varetekt. AU karakteriserer budsjettforslaget for 2010 som meget svakt fordi det på sentrale områder bevilges for lite penger for å kunne forbedre ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet. Vedrørende resultatet av kartleggingen: AU anser det som et svært nedslående resultat når hver 4. vakt i kriminalomsorgen utføres av personell uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning vil det ikke være realistisk å nå kriminalomsorgens målsettinger uten en betydelig økt andel fagutdan- nede. På denne bakgrunn er det svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun 150. AU understreker at vikarene gjør en god innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for. Parallelt med denne utviklingen er det et klart politisk ønske å benytte annen fagkompetanse i det som er fengselsbetjentens oppgaver. Bl.a. ser en dette ved øket bruk av miljøterapeuter i fengselsavdelingene, endatil i fengselsbetjentens uniform. Samtidig framgår det av statsbudsjettet for 2010 at det tilføres 25 stillinger som skal arbeide med tilbakeføring av innsatte, mye tyder på at dette vil bli sosionomer. Samtidig kan stortingsmelding nr 37 forstås slik at betydningen av kontaktbetjentarbeidet tones noe ned, i hver fall er det ikke lenger slik at kriminalomsorgen baserer det fengselsfaglige arbeidet på kontaktbetjenten, slik stortingsmelding nr 27 fra 1997 tok til orde for. En ser altså flere forhold som tyder på at fengselsbetjenten defineres ut av oppgaver som har med samhandling med innsatte å gjøre. Sentralstyret ønsker ikke – og vil aktivt motarbeide – en utvikling hvor fengselsbetjentens oppgaver til slutt er redusert til å bestå av sikkerhet, vakthold transporteringer og opprettholdelse av ro og orden. Den tiden er over. AU ser i det følgende tre forhold under ett: Soria Moria II, forslaget til statsbudsjett og forbundet egen kartlegging av bruk av ufaglærte. Disse tre forhold sett i sammenheng viser en utvikling som sentralstyret ikke kan akseptere, nemlig:Kriminalomsorgens ansatte og betydningen av deres profesjonalitet blir stadig mer nedprioritert av politiske myndigheter Ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø nedprioriteres til fordel for fokus på innholdet i soningen Kriminalomsorgen rolle i strafferettskjeden nedprioriteres av politikeren. Sentralstyremøtet den 20. oktober sluttet seg til AU sin uttalelse og fattet følgende vedtak: «Sentralstyret ber administrasjonen, i samarbeid med de regiontillitsvalgte, iverksette tiltak som viser at tålmodigheten til forbundets medlemmer er slutt. Tiltakene skal involvere flest mulig medlemmer av forbundet. Videre må tiltakene iverksettes før Stortinget behandler kriminalomsorgens budsjett for 2010.» 7.4.1. Politisk streik mot Regjeringens forslag til budsjett for 2010. Den 13. november ble alle forbundets medlemmer tatt ut i en politisk streik mot Regjeringens budsjettforslag for 2010. Streiken var meget effektiv og i to timer sto hele kriminalomsorgen stille. Streiken medførte stor medieomtale omkring situasjonen i kriminalomsorgen. I denne forbindelse ble det sendt brev til alle ansatte i kriminalomsorgen. Brevet lød slik: NFF KREVER FOKUS PÅ ANSATTE OG BER OM DIN STØTTE NFF mener politikerne over lang tid har nedprioritert ansatte i kriminalomsorgen. Nå er tiden inne for å si fra og derfor ber forbundet om din aktive støtte. I dette brevet – som alle medlemmer i forbundet mottar – orienterer vi om bakgrunnen for de tiltak vi nå iverksetter og hvordan du kan være med å vise justisminister Storberget din protest. Hvorfor? Statsbudsjettet for 2010 viser en stor satsing på politiet med økt bemanning og styrket driftsbudsjett. Domstolene skal effektiviseres og bruk av hurtigdomstol skal økes. Resultatet blir stort press på fengslene for å skaffe varetektsplasser og uholdbare forhold både for innsatte og ansatte. NFF har i mange år krevd økt bemanning og bedre driftsbudsjett, bl.a. for å kunne dekke opp vakter ved fravær. Vi har krevd større opptak av aspiranter for å kunne redusere bruken av ufaglærte. Vi har krevd flere ansatte i friomsorgen for å øke kvaliteten i det faglige arbeidet, ikke minst i arbeidet med løslatelser. Vi har bare i liten grad blitt hørt. Det er tragisk at kolleger må bli skadet i tjenesten før det skjer noe. Storberget har uttalt at han ikke ser for en kriminalomsorg uten ufaglærte. Det er en uakseptabel uttalelse fordi den er med å undergrave fengselsbetjentyrket. Forbundets kartlegging viser at ca 25 %, altså hver 4. vakt i fengslene blir gått av ufaglærte. I Soria Moria II er det stort fokus på innsatte og kvaliteten i straffegjennomføringen. Det er bra, men nok en gang er ansatte og deres arbeidsforhold nedprioritert. 51 Hva? NFF ønsker en kriminalomsorg som når sine målsettinger slik de bl.a. er beskrevet i stortingsmelding nr 37. Vår påstand er at uten et større fokus på ansatte og deres rammevilkår vil kriminalomsorgen aldri kunne oppfylle stortingsmeldingen. Derfor er våre krav til Storberget: • Økt opptak på Fengselsskolen i 2010 • Flere fengsels- og verksbetjenter for bedre sikkerhet, arbeidsmiljø og faglighet • Flere ansatte i friomsorgen for økt kvalitet, faglighet sikkerhet og arbeidsmiljø og for å unngå kø til samfunnsstraffen • Belegget ned til 90 % i 2010. aksjon i etaten. KSF varslet at det representerer et brudd på Uniformsreglementet i kriminalomsorgen å demonstrere i uniform. Hvordan? Fredag den 13. november ber vi alle ansatte i kriminalomsorgen om å legge ned arbeidet mellom kl 12 og 14. Det kommer detaljert informasjon om hvordan denne markeringen skal gjennomføres senere. 7.4.2. Stormøte i Samfunnssalen i Oslo Vi ber alle ansatte skrive under på vårt krav og fokus på ansatte. Våre lokale tillitsvalgte vil ta kontakt med deg med det første. Mandag den 16. november arrangerer forbundet et stort møte i Oslo hvor vi ber alle ansatte som har mulighet til det om å møte fram. Underskriftslistene vil bli overlevert til politisk ledelse, det blir taler og appeller. Det vil komme nærmere informasjon om disse tiltakene. Det vil komme flere tiltak utover. I denne omgang ber vi deg underskrive vårt opprop samt å merke deg datoene 13. og 16. november. Den 12. november kalte KSF inn NFF til møte vedrørende den varslede politiske streiken. Referat fra møtet er tatt inn nedenfor: «NFF overleverte orientering vedrørende politisk streik i kriminalomsorgen datert 31.10. 2009. KSF redegjorde for at tjenestemennene ikke ville bli trukket i lønn pga denne politiske streiken, ettersom Kriminalomsorgens Yrkesforbund ikke hadde blitt trukket i lønn under sin politiske markering tidligere i høst. KSF varslet at ved neste eventuelle aksjon i etaten ville det bli krevd navnelister over hvilke personer som faktisk blir tatt ut i streik fra tjenestemannsorganisasjonene. Det ble også varslet at lønn vil bli trukket ved en eventuell ny 52 NFF viste til at det ikke har vært praksis for å trekke i lønn under politiske streiker tidligere i etaten. NFF gjorde oppmerksom på at ekspedisjonssjefen kunne dispensere fra Uniformsreglementet og at dette har skjedd tidligere. KSF vil undersøke praksis rundt dispensasjon, men varslet uansett at brudd på uniformsreglementet vil bli skjerpet ved fremtidige aksjoner i etaten.» Medlemmer og sympatisører ble invitert til stormøte i Oslo den 16. november. Invitasjonen tas inn nedenfor: «Nok er nok! NFF inviterer deg til møte mandag den 16.nov. kl 1300 i Samfunnssalen i Oslo (v Sentrum kino) Tema for møtet er bemannings- og budsjettsituasjonen sett i forhold til arbeidsmiljø og faglighet. Alle ansatte i kriminalomsorgen er velkommen, uansett foreningstilhørighet. Vi vet allerede nå at MANGE vil møte fram, bl.a. fra vestlandet. Representanter fra Stortingets justiskomite er invitert, det blir innlegg fra forbundslederen, appeller og diskusjon om situasjonen i norsk kriminalomsorg anno 2009. Møtet er et ledd i forbundets arbeid med å vise politikerne og offentligheten at kriminalomsorgen har store utfordringer, men også mange muligheter. La oss sammen vise styrke. Derfor er det viktig at DU møter fram.» Møtet samlet ca. 180 ansatte. Seks av Justiskomiteens medlemmer deltok og forbundslederen overleverte til komiteen om lag 2000 underskrifter fra kriminalomsorgens ansatte hvor det ble protestert mot for lave bevilgninger til etaten og for lave opptak på KRUS. 7.4.3. Justiskomiteens høring ifm budsjett 2010 Forbundet deltok på høringen den 2. november og redegjorde her for forbundets oppfatning av situasjonen i kriminalomsorgen og de behov vi anså det som viktig å dekke. Følgende notat ble overlevert komiteen: «NORSK FENGSEL OG FRIOMSORGSFORBUNDS MERKNADER TIL BUDSJETTFORSLAGET 2010 FOR KRIMINALOMSORGEN Norsk kriminalomsorg anno 2009 preges av høye faglige ambisjoner om en sikker, human og effektiv straffegjennomføring hvor endring og rehabilitering har høg prioritet. Samtidig er kriminalomsorgens under et sterkt press grunnet mangel på plasser. Det er en politisk målsetting å redusere kapasitetsutnyttelsen fra 95 % til 90 % nå når soningskøen av avviklet. Etter forbundets oppfatning er det viktig å redusere den meget høye kapasitetsutnyttelsen for å øke kvaliteten i soningen og for å bedre arbeidsmiljøet til ansatte. Ansatte i kriminalomsorgen er motiverte og - sett i forhold til de fleste land - godt kompetente. Men kombinasjonen av høye faglige ambisjoner i arbeid med innsatte, fulle fengsler og nye, sikkerhetsmessige utfordringer som følge av internasjonalisering av kriminaliteten, medfører arbeidsmiljømessige utfordringer for de ansatte. Driftsbudsjett og aspirantopptak 2010 Det er i forrige stortingsperiode bevilget mye penger til investeringer av nye soningsplasser, innføring av rusmestringsenheter og innføring av soning med elektronisk kontroll i Kriminalomsorgen. Dette får Kriminalomsorgen til å fremstå som en budsjettvinner i de årlige budsjettene. Forbundets bekymring er at driftsmidler til de eksisterende enhetene ikke har økt og ber komiteen vurdere omdisponeringer som styrker driftsbudsjettet til kriminalomsorgen. Forbundet mener det er tvingende nødvendig å øke driftsbudsjettet for 2010 for å kunne bedre bemanningen. Forbundet har foretatt en kartlegging i alle fengslene over hvor stor del av tjenesten som utføres av etatsutdannet personell. Kartleggingen er utdelt til justiskomiteens medlemmer. Denne viser at om lag hver 4. vakt i fengslene utføres av midlertidig tilsatte uten etatsutdanning. Den viser også at det er mange vakter som blir holdt ledige for å spare penger. Årsaken til dette er mangel på etatsutdannede fengselsbetjenter og i noen enheter mangel på lønnsmidler til å tilsette tjenestemenn fast. Timelønnede vikarer uten Fengselsskole er billigere og gir enheten større rom for omdisponeringer innenfor trange budsjettrammer. Fordelingen av uteksaminerte fengselsbetjenter til fengslene ble foretatt i september. I forhold til behovet som fengslene hadde meldt inn, manglet det ca 100. Da må vi legge til at det var fengsler som ikke hadde meldt inn behov fordi de manglet lønnsmidler. Disse fengslene må basere avdelingstjenesten på ufaglærte som altså er billigere. Til tross for mangelen på etatsutdannede fengselsbetjenter foreslås det i budsjettet en reduksjon i opptaket på Fengselsskolen fra ca 200 i 2009 til 150 aspiranter i 2010. Forbundet foreslår at opptaket av aspiranter økes. Det er behov for i alle fall 250 aspiranter i 2010 for å møte behovet etter åpning av Halden fengsel tidlig i 2010. Det foreslår å tilsette 25 løslatelseskoordinatorer til fordeling i de største fengslene. Forbundet ber komiteen vurdere og i stedet benytte disse midlene til å opprette en ekstra klasse på 25 aspiranter. Friomsorgen Det er en politisk og faglig målsetting at samfunnsstraff skal ta en større del av det samlede straffevolum i framtiden. Friomsorgen har imidlertid ingen kapasitet til en større økning i bruk av samfunnsstraff. Allerede i dag ser vi at andre oppgaver som for eksempel arbeidet med løslatelse må nedprioriteres for å hindre kø av samfunnsstraffdømte. For å unngå kø og for stort press på de friomsorgskontorene som deltar i prosjektet med soning med elektronisk kontroll bør det også tilføres mer midler. Forbundet foreslår derfor en nasjonal opprustning av friomsorgen, og at dette omtales i budsjettinnstillingen fra komiteen. Forbundet foreslår konkret en ekstra bevilgning for å finansiere en stillingsvekst på 20 stillinger til friomsorgen 2010. 53 Straffesaks-kjeden må ses i sammenheng Nedenfor siteres innledningen i budsjettforslaget: Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2010 er å: • øke bemanningen i politiet styrke politiets arbeid innenfor utlendingsområdet • videreføre det høye aktivitetsnivået innenfor kriminalomsorgen og bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. De fleste ser den kriminalitetsforebyggende effekten av å styrke bemanningen i politiet. Det ligger imidlertid en lignende effekt i styrking av kriminalomsorgen. Den ligger i mindre tilbakefall etter løslatelse. Kriminalomsorgen kan redusere tilbakefallet dersom kompetansen til ansatte og ressursene økes. Forbundets påstand er at dagens ressurssituasjon ikke gjør det mulig å påvirke tilbakefallet slik som politikerne ønsker. Forbundet ser behov for at bevilgende myndigheter i større grad ser strafferettskjeden i sammenheng, ikke minst i det årlige budsjettarbeidet. Styrking av politiet skal gi flere oppklarte forbrytelser. Dette virker direkte inn på domsstolenes og kriminalomsorgens arbeid. En styrking av politiet og domstolene medfører et stort press på kriminalomsorgen. Noe en ser tydelig allerede nå. Det er ikke mulig for kriminalomsorgen å holde løftet til de ansatte i fengslene om 95 % belegg på grunn av press på varetektsplasser. Det diskuteres også å innføre dublering igjen uten at det er driftsmidler for å øke bemanningen. Forbundet foreslår at komiteen drøfter de framtidige konsekvensene av at det i budsjettet for 2010 legges opp til en storsatsning på det første leddet i straffesakskjeden. Rusmestringsenheter Forbundet mener at det er viktig med økt fokus på rusavhengige innsatte fordi rus ofte er en sikker vei tilbake til ny kriminalitet etter løslatelsen. Rusmestringsenhetene gir og vil gi resultater på sikt og det er riktig med en utvidelse av dette tilbudet. I dag foreligger det imidlertid ingen overordnet plan for hvordan rusmestringsenhetene skal organiseres og driftes. Derfor har disse utviklet seg svært forskjellig. Det kan i og for seg en fordel fordi det gir et godt grunnlag for valg av metode og organisering av fremtidige enheter, men det kan også føre til at det brukes mye energi 54 uten å vite hva som virker og ikke virker. Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de enhetene som har startet rusmestringsenheter har forbundet foreslått for kriminalomsorgen at de bør evaluere de allerede etablerte rusmestringsenhetene. Forbundet håper at komiteen tar til orde for at det i 2010 foretas en evaluering av de allerede etablerte rusmestringsenhetene. Resultatet av evalueringen bør danne grunnlag for hvordan framtidige rusmestringsenheter skal organiseres og hvilke kompetanse det er behov for. Det er også viktig å evaluere hvordan samarbeidet mellom kriminalomsorgen og helsemyndighetene fungerer. 7.4.4. Justiskomiteens forslag til budsjett for kriminalomsorgen for 2010 Den 28.november leverte Justiskomiteen sin innstilling til budsjett. Nedenfor tas inn det som berører Kriminalomsorgen i innstillingen: «Post 1 Driftsutgifter Løyvinga på posten dekkjer ordinære driftsutgifter i kriminalomsorga. Det vert foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 1 med 4,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i løyvinga under kap. 430 post 21. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 3. Ettersom inntekter frå husleige, sal og tilskot i 2009 er venta å bli høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga i 2009, vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 1 med 6,8 mill. kroner. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 4. Som følgje av at tilskot frå Utanriksdepartementet til internasjonalt fengselssamarbeid i 2009 er høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga for 2009, vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 1 med 0,4 mill. kroner. Samla vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 1 med 11,4 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 430 post 1 Posten omfattar utgifter arbeidsdrifta har til materiale, vanleg utskifting av mindre maskiner og utstyr, kursing av tilsette retta mot hjelpemiddel brukt i arbeidsdrifta samt vedlikehald og drift av maskinparken. Arbeidspengar til dei innsette inngår også i løyvinga. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 21 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 2. Inntektene som vert ført under posten er venta å bli høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga for 2009. Det vert derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 21 med 5,1 mill. kroner. Meirutgiftene i samband med arbeidsdrifta under kap. 430 post 21 er venta å bli lågare enn meirinntekta under kap. 3430 post 2. Det vert derfor foreslått å omdisponere 4,2 mill. kroner frå kap. 430 post 21 til kap. 430 post 1. Samla vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post 21 med 0,9 mill. kroner. Kap. 3430 Kriminalomsorga si sentrale forvaltning Post 2 Inntekter frå arbeidsdrifta Løyvinga på posten dekkjer inntekter frå sal av arbeidsdrifta sin produksjon. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 21 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 2. Inntektene som vert ført under posten er venta å bli høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga i 2009. På bakgrunn av rekneskapstal og venta utvikling vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 3430 post 2 med 5,1 mill. kroner. Post 3 Andre inntekter Løyvinga på posten dekkjer m.a. leigeinntekter for teneste- og leigebustad, refundert kost og husleige samt klientavhengige driftstilskot til overgangsbustadane. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 3. Inntektene frå sal og tilskot som vert ført under posten er venta å bli 6,8 mill. kroner høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga i 2009. Det vert derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 3430 post 3 med 6,8 mill. kroner. Post 4 Tilskot Løyvinga dekkjer tilskot til deltaking i internasjonalt fengselssamarbeid. Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 4. Ettersom tilskot frå Utanriksdepartementet til internasjonalt fengselssamarbeid er høgare enn det som var lagt til grunn for løyvinga i 2009 vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 3430 post 4 med 0,4 mill. kroner. 2. Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, leiaren Per Sandberg, og Tor Sigbjørn Utsogn, frå Høgre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, ogfrå Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at inntektene fra arbeidsdriften i kriminalomsorgen ligger an til å bli høyere enn forventet, og at merinntektene trolig vil overstige merkostnadene. Komiteen vil understreke at den anser det som positivt at arbeidsdriften genererer inntekter, og vil oppfordre kriminalomsorgen til å vektlegge dette også i det videre arbeidet med arbeidsdriften og de som jobber der. Komiteen merker seg at det fremmes forslag om å øke bevilgningen til politiet med 50 mill. kroner, begrunnet i at det tidligere fremlagte budsjettet ikke inneholder realistiske anslag for inntekter fra salg og innbytte av kjøretøy og lignende som skiftes ut. Komiteen ser positivt på at tilsvarende oppjustering er foreslått i statsbudsjettet for 2010. 3. Tilråding frå komiteen Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt vedtak: 55 I statsbudsjettet for 2009 vert det gjort følgjande endringar: Kap. Post Formål Kroner Utgifter 400 Justisdepartementet 1 Driftsutgifter, vert auka med … 1 100 000 430 1 Driftsutgifter, vert redusert med … 1 100 000 Kriminalomsorga si sentrale forvaltning 11 400 000 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1,vert auka med … I sin innstilling til sentralstyret sa AU følgende: «For forbundet er det viktig å fokusere på arbeidsmiljøet for ansatte og ansattes forutsetninger for faglighet i tjenesten. Leder viste til det arbeidet som forbundet har lagt ned i forbindelse med budsjettet for 2010: I møte med politisk ledelse i september ble det gitt lovnad om 12 fengselsbetjentstillinger. Dette er fulgt opp i budsjettforslaget for 2010 og i Stortingets behandling. Forbundet avventer innkalling til drøftingsmøte hvor stillingene blir endelig fordelt. Forbundet forutsetter at stillingene kan utlyses når tildelingsbrevet fra KSF til regionene foreligger. Driftsutgifter, vert auka med … frå kr 2 954 555 000 til kr 2 965 955 000 21 7.4.5 Sentralstyrets oppsummering av ressurssituasjonen i kriminalomsorgen AU så det som nødvendig at sentralstyret behandlet ressurssituasjonen i kriminalomsorgen, både i lys av statsbudsjettet for 2010 og på lengre sikt i lys av de oppgaver kriminalomsorgen står ovenfor. frå kr 261 146 000 til kr 262 246 000 1 aspiranter i 2010 og at dette finansieres ved at de 25 stillingene som løslatelseskoordinatorer ikke lyses ut før mot slutten av 2010. Dette er i tråd med forbundets innspill. I møte den 15.12. med KSF ble disse forskutterte aspirantene fordelt ut fra behovet for å styrke varetektskapasiteten. I samme møte ble 12 nyopprettede fengselsbetjentstillinger fordelt i henholdt til forbundets forslag. 900 000 Forbundet har hatt møter med justispolitikere fra Høyre, Arbeiderpartiet og SV om saken. Forbundet deltok på Stortingets høring den 2.11. om justisbudsjettet. Se eget notat under. frå kr 62 228 000 til kr 63 128 000 Forbundet har arrangert en to timers landsomfattende politisk streik for å markere forbundets krav til budsjettet. Budsjettet for kriminalomsorgen ble behandlet av et samlet Storting den 3. desember. Justiskomiteens flertalls innstilling ble her vedtatt. Forbundet har samlet inn ca 2000 underskrifter hvor det gis uttrykk for protest mot forslaget til budsjett. Underskriftene er overlevert til justiskomiteen. Det ble altså an til en styrking av driftsbudsjettet for kriminalomsorgen med 11.4 millioner kroner i 2010. Videre at det opprettes et forskuttert opptak av ca 25 Forbundet har arrangert stormøte i Oslo den 16.11. hvor om lag 180 ansatte i kriminalomsorgen deltok for å vise støtte til forbundets krav til budsjettet for 56 2010. 6 av 13 medlemmer av Stortingets justiskomite deltok og fikk overlevert underskriftene fra kriminalomsorgen. 11.4 millioner, dvs pengene er egentlig omdisponert innenfor kriminalomsorgens eget budsjett. Det er uansett alt for lite til å ha særlig effekt. Forbundet har hatt møte med LO hvor det ble oppnådd enighet om behovet for en styrking av kriminalomsorgens budsjett for 2010 for de kommende år. Det neste møtet med LO blir 8. januar hvor tema er en presentasjon av problemstillingene for samarbeidskomiteen. Kapasitetsutnyttelsen ligger på rundt 97 % nå. Det er et uttalt politisk mål at dette skal ned til i første omgang 92 % og deretter til 90 %. Forbundets krav er 90 % belegg i hver enhet i løpet av 2010. Som en del av tiltakene for å bedre varetektskapasiteten har KSF foreslått fortsatt høy kapasitetsutnyttelse utover året. Forbundet er invitert til å møte i samarbeidskomiteen i begynnelsen av februar hvor kriminalomsorgens budsjettsituasjon bli tema. Statsråd Storberget deltar på dette møtet. Ut fra det ovenstående er det et faktum at forbundet ikke har blitt hørt i de krav som var grunnlaget for den politiske streiken i høst. Forbundet har imidlertid gjennom LO et visst håp om å komme i en bedre dialog med politiske myndigheter, bl.a. skal forbundet i møte den 8. januar med LOs nestleder Tor Arne Solbakken for å forbedre møtet i samarbeidskomiteen i månedsskiftet januar/februar. Samarbeidskomiteen bør samle seg om en oppfatning om at kriminalomsorgen må styrkes budsjettmessig. Den 17. mars arrangerer forbundet og LO en justiskonferanse. Deltakere vil være regjeringspartienes representanter i justiskomiteen, justisminister Storberget, LO, FO og NFF. Tema vil bli utfordringene for kriminalomsorgen. Ressurssituasjonen generelt Forbundet har i løpet av høsten satt søkelyset på ressurssituasjonen i kriminalomsorgen. Forbundet har mottatt flere henvendelser som i sum viser at i kriminalomsorgen er i en økonomisk krise. Flere av regiondirektørene har ovenfor forbundet beskrevet situasjonen som svært problematisk, bl.a. kan det nevnes at en region vurderer full ansettelsesstopp i ledige stillinger. Nedleggelse av avdelinger og/eller enheter har også vært seriøst vurdert. En region hevder en underbudsjettering på om lag 27 millioner kroner i 2010. Forbundet har hatt fokus på tre områder: Økt aspirantopptak i 2010, styrket driftsbudsjett i fengslene og i friomsorgen og redusert belegg. Aspirantopptaket for 2010 er på 150, dette er minst 100 for lite. Et forskuttert opptak på 25 aspiranter må forstås slik at dette er forskudd på opptaket for 2011 og at disse 25 skal tjenestegjøre som fengselsbetjent ex i 2010. Det er grunn til å regne med at disse 25 blir regnet inn i opptaket for 2011. Av denne grunn er dette ikke med på å øke det totale antallet aspiranter. Når det gjelder styrking av driftsbudsjettene har det gjennom justiskomiteens behandling blitt lagt til kr Videre er det planlagt et miniseminar den 17. mars hvor FO, NFF, politisk ledelse og regjeringspartienes medlemmer av justiskomiteen deltar. Fra forbundets side er det nødvendig også her å sette søkelyset på budsjettsituasjonen bl.a. for om mulig påvirke revidert budsjett som legges fram i mai måned. Forbundet ser det slik at politisk ledelse ikke har den samme virkelighetsforståelsen av situasjonen i kriminalomsorgen som ansatte og forbundet har. Det er derfor nødvendig i tiden som kommer å fortelle politikerne om hvordan situasjonen fortoner seg for personalet i fengslene og friomsorgen. Situasjonen i kriminalomsorgen ble inngående diskutert med enhetslederne på dagseminaret på Gardermoen den 8.12. Det er ingen tvil om at også enhetslederne vurderer budsjettsituasjonen som svært problematisk og at de i det store og hele deler forbundets beskrivelse av situasjonen. I møte i desember 2009 gjorde sentralstyret følgende vedtak: «Det er positivt og viktig at LO ønsker å engasjere seg i ressurskampen for kriminalomsorgen. Møtet i samarbeidskomiteen 1.februar 2010 vil bli viktig. Utfallet 57 av dette møtet, hvor også justisministeren og statsministeren deltar, vil bli bestemmende for hvordan forbundet legger opp det videre arbeidet. Sentralstyret oversender møteplan til justisministeren og inviterer ham til alle møter i 2010. Sentralstyret tar i første omgang sikte på at revidert nasjonalbudsjett inneholder forslag om styrking av kriminalomsorgen og ekstraklasser ved Fengselsskolen. Sentralstyret ber administrasjonen om å kontakte politiske partier på Stortinget og be om møter om saken. Det er videre naturlig at justiskonferansen til NFF, LO og FO den 17. mars benyttes til å drøfte ressurssituasjonen. Sentralstyret ser det slik at det i tiden fram mot landsmøtet i november er helt nødvendig at de gis tydelige signaler fra politisk ledelse om at de forstår at kriminalomsorgen trenger en kraftig budsjettmessig styrking og at denne erkjennelsen har gitt seg utslag i bedre budsjetter. Dersom dette ikke skjer vil det etter sentralstyrets oppfatning bli tvingende nødvendig å legge vekk mange av målsetningene om faglig utvikling og styrket kvalitet i straffegjennomføringen (tilbake til basisavdelinger). I forhold til budsjettsituasjonen i kriminalomsorgen bør sentralstyret vurdere om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på programvirksomhet. Det er viktig at forbundet kommuniserer ut til medlemmene at dette ikke er en ønskelig situasjon. Sentralstyret viser til at forhandlingsutvalget i drøftingsmøtet om tildelingsbrevet tar opp med KSF om den budsjettsituasjonen som er i kriminalomsorgen gjør det mulig å ha et så høyt aktivitetsnivå. Sentralstyret oppfordret regionstillitsvalgte om at de må sende inn dokumenter knyttet opp mot drøftingsmøtene om tildelingsbrevet, evt. Om budsjettsituasjonen. 58 8 Lønns- og tariffpolitikk 8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen Etter avtale mellom partene skal den lokale lønnspolitikken som fremforhandles i regionene godkjennes av de sentrale partene. I 2009 ble ingen av de regionale lønnspolitikkene godkjent sentralt. 8.2 Forbundets lønnspolitikk Saken er behandlet i flere årsmeldinger, sist den for 2008. Der fremgikk det at sentralstyret hadde godkjent forbundets lønnspolitikk og at den var sendt ut til lokalforeningene. Det var også enighet om at lønnspolitikken skulle revideres hvert år. Den 6. januar 2009 sendte forbundet ut et rundskriv der forbundets lønnspolitikk var vedlagt. I rundskrivet fremgikk det at forbundet ønsket innspill til forbedringer innen 1. mars 2009. Innen fristen kom det innspill og kommentarer fra NFF Arendal fengsel som var enig i forbundets lønnspolitikk og derfor ikke har noen kommentarer eller endringer til den. Det kom også innspill fra NFF i region øst, Stavanger fengselstjenestemannslag, NFF i region sør, Nordland friomsorgsforening, Hof fengselsforening. Sentralstyret diskuterte i møte 1. og 2. april 2009 innspillene ba administrasjonen utforme forbundets lønnspolitikk for 2009 etter debatten og vedtakene som sentralstyret ble enige om i gjennomgangen av de innkomne forslagene. Lønnspolitikken ble sendt ut til alle lokalforeningene. 8.3 Mellomoppgjør 2009 I hovedtariffavtalen for Staten 2008 – 2010 sto følgende; «Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2.avtaleår. Dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1. mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, er partene enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for uravstemning. b) Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale år. Lønnsutviklingen i privat sektor vil bli vektlagt ved inntektsoppgjøret i 2009.» Forbundet mottok 14. januar 2009 brev av fra LO Stat der de ba forbundet oppnevne en representant til forhandlingsutvalget i forbindelse med kommende mellomoppgjør. • • Sentralstyret behandlet saken i møte 2. og 3. februar 2009 og viste til kravene som forbundet sendte i 2008 og NFFs målsetting for lønnsutviklingen i tariffperioden. Sentralstyret syntes det var vanskelig å fremme konkrete krav til lønnsoppgjøret på nåværende tidspunkt. Sentralstyret ønsket ikke lokale lønnsforhandlinger i 2009. • • Imidlertid burde en kreve at aspirantene blir plassert i lønnsramme 2. Kravet kunne fremmes i forhold til dagens kode 1429 eller det kan fremmes som en egen etatskode for aspirantene. Sentralstyret oppnevnte nestleder Rita Bråten til å sitte i forhandlingsutvalget. Odd Jørgen Sørengen fra LO Stat var i sentralstyremøte 1. og 2. april og ga en orientering om utfordringene knyttet til pensjon. Kravet fra LO Stat ble levert til FAD 3. april. Det var et felles krav fra LO Stat, UNIO, Akademikerne og YS Stat. Hovedsaken i oppgjøret var at arbeidsgiver ønsket endringer i pensjon. Partene ble ikke enig innen fristen og det ble mekling. Meklingen startet 4. mai med frist 27. mai. Da meklingsfristen gikk ut ble partene imidlertid enig om en «pause» i meklingen gjenopptok forhandlingene. Fristen ble satt til 3. juni. Partene ble utpå morgenkvisten 4. juni enig om følgende: • Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (brut- • toordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 etter 30 års opptjening. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealderjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Det vises til Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse. Det avtales ikke endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009. I tillegg til pensjon har det også vært forhandlet om penger i dette oppgjøret. Slik ble resultatet her. Det gis et kronetillegg på 2400 kroner fra lønnstrinn 1-45, et prosenttillegg på 0,68 prosent fra lønnstrinn 46-80 og et kronebeløp på 4800 kroner fra lønnstrinn 81-95. Inkludert et høyt overheng utgjør dette en ramme på rundt 4,4 prosent. Forhandlingsutvalget i LO Stat besluttet at det ikke var nødvendig å sende resultatet ut på uravstemning. Grunnen for det var at bakgrunnen for uravstemningen var at hvis det ble endringer i tjenestepensjon 59 måtte medlemmene ha muligheten for å si hva de mente. Det ble ikke endringer i pensjonen. 8.4 Tariffkonferanser i LO Stat – høsten 2009 LO Stat arrangert tariffkonferanser i hele landet høsten 2009. LO Stat la om gjennomføringen av tariffkonferansene og hadde en to dagers konferanse/kurs. Det var distriktssekretærene som var ansvarlig for konferansene og de ble arrangert i tidsrommet 29. oktober til 12. november. Tema for konferansene var utfordringer knyttet til neste hovedtariffoppgjør. 8.5 Lokale lønnsforhandlinger Det ble ikke satt av midler til lokale lønnsforhandlinger i 2009. Partene ble enig om at de resirkulerte midlene på 0,1 prosent kunne forhandles lokalt. Det var kun region øst som benyttet seg av dette. 8.6 Forhandlinger etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 I Hovedtariffavtalen het det bl.a. under punkt 2.3.4. Særlig grunnlag, at partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det 1. a)Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som var lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/ arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. b)Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som var satt for inngåelse av slik avtale. 2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlig vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes om protokoll fra møtet. 3.Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingsloven § 5. 60 Høsten 2007 ble fullmaktene til å forhandle lagt ut til regionene. Dermed hadde forbundet sentralt kun 2.3.4-forhandlinger for KITT. Det var ingen 2.3.4-forhandlinger i KITT i 2009. 8.7 Øvrige lønnssaker 8.7.1 Lønnskrav for hovedverneombudet Forbundet sendte 8. januar 2009 krav til KSF om lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalens § 2.3.4 for hovedverneombudet. Bakgrunnen for kravet var at hovedverneombudet ikke blir omfattet av de ordinære lønnsoppgjørene som er i kriminalomsorgen. Lønnen utbetalt fra KRUS, men budsjettmessig tas midlene fra KSF. Kravet var begrunnet. Forbundet ba også om at partene så på om det er mulig å finne en annen måte å regulere lønnen til hovedverneombudet på for fremtiden. I møte 3. mai 2010 ble partene enig om at det ikke var mulig å behandle krevet som et 2.3.4.krav idet det var snakk om et verv og ikke en stilling. Partene var imidlertid enig om at kravet kunne behandles i tilknytning til at retningslinjene for hovedverneombudet ble endret. Partene ble enig om at hovedverneombudet skulle få to lønnstrinn fra 1. januar 2009. I møtet ble det også enighet om nye retningslinjer for vervet som hovedverneombudet og fremtidig lønnsutvikling for vervet. Lønnen skal vurderes 1. desember og reguleres i forhold til lønnsutviklingen i Staten annen hvert år og gjelde fra 1. januar. Første gang i 2011. 8.7.2 Oppsigelse av Avtale om godtgjøring m.v. til tjenestemenn som utfører tjeneste med statseid hund Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Der fremgikk det at avtalen var sagt opp og at det var satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på endringer i avtalen. Den 30. januar 2009 var det forhandlingsmøte om avtalen. Forbundet fikk gjennomslag for at mange av forslagene som vi spilte inn. Selv om vi ikke fikk hevet hundeførertillegget så mye som vi ønsket, ble det i endret til et B-tillegg slik at det også teller med som en del av pensjonsgrunnlaget. Tillegget skal reguleres i de lokale lønnsforhandlingene som er i KSF. Forbun- det fikk gjennomslag for at KSF skal indeksregulere hundekostgodtgjørelsen hvert år pr. 1. mai. Forbundet fikk ikke gjennomslag for at instruktørtillegget ble en del av avtalen og tok derfor en protokolltilførsel på det sammen med KY. KSF mente det skulle reguleres i de lokale lønnsforhandlingene. Avtalen gjelder fra 1. januar 2009, mens hundeførertillegget gjaldt fra 1. august 2008. Avtalen ble undertegnet 16. mars 2009. Avtalen ligger som vedlegg nr 8. 8.7.3 Aspirantenes lønn Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det fremgår at koden for aspirantene ble endret ved at det ikke er lønnsramme 2 som skal gjelde, men et lønnsspenn. Det ble imidlertid enighet mellom partene i kriminalomsorgen om at aspirantene skal lønnsplasseres som om de var i lønnsramme 2 alt. stige 3. Det ble fremmet krav i mellomoppgjøret om endringer i koden. Da det ikke var endringer i stillingskodene i Staten ble det heller ikke endringer for koden aspirantene bruker. 8.7.4 Revisjon av særavtale om økonomiske vilkår mv. under tjenestegjøring i internasjonale operasjoner Forbundet mottok en henvendelse fra NFF i region nord i forbindelse med en henvendelse fra et medlem som for tiden er i Afghanistan. Medlemmet ønsket at forbundet tok opp regulering av satsene i avtalen. Medlemmet viste til at de som er ansatt i militæret har fått regulert sine satser, samt at den generelle situasjonen i Afghanistan har tilspisset seg. Det sentrale arbeidsutvalget viste i møte 24. august 2009 til at det i protokollen fremgår at beløpssatsene i avtalen kan reguleres i avtaleperioden uten at avtalen sies opp eller reforhandles. Arbeidsutvalget ba administrasjonen ta saken opp med Justisdepartementet. Den 4. september sendte forbundet brev til Justisdepartementet og ba om at satsene i avtalen ble justert. Den 18. september 2009 fikk forbundet tilbakemelding fra Politiavdelingen i Justisdepartementet om at de ønsket å sette ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå hele avtalen før det ble forhandlinger om den. Politiavdelingen innkalte til møte 15. oktober for å drøfte prosess og fremdrift. Det som skulle drøftes var arbeidsgruppens sammensetning, fremdrifts- og møteplan. Forbundet sendte ut avtalen til foreningene og ba om tilbakemeldinger. Det var fem møter i arbeidsgruppen. Nestleder Rita Bråten har vært på de fleste møtene som felles representant for kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen var enig i at avtalen som lages i Justisdepartementet bør være mest mulig lik den som de har i forsvaret når det gjelder kompensasjon og forsikringer. Avtalen til forsvaret skulle revideres i 2010. Med bakgrunn i dette var arbeidsgruppen enig om at det nå lages en midlertidig avtale. Arbeidsgruppen anbefalte også at etterbetalingen på tilleggene blir gjeldende fra 1.1.2009. Det var forhandlingsmøter i saken 22. desember 2009 uten av en ble enig om ny avtale. Forhandlingene ble ikke avsluttet i 2009 og partene ble enige om å fortsettes i 2010. 8.7.5 Stillingen som overbetjent Det fremgår av årsmeldingen for 2008 at det ble opprettet en ny etatskode i kriminalomsorgen - overbetjent. I årsmeldingen fremgår det også at partene sentralt er enig om at koden ikke skal tas i bruk før partene var enig stillingsbeskrivelse for stillingen. Forbundet mottok informasjon fra NFF i region øst om at det hadde vært et drøftingsmøte i region øst knyttet opp mot at lederen for Halden fengsel ønsket å kunngjøre stillinger som overbetjent. I møtet ble det enighet om at spørsmålet om hvordan den nye stillingsbetegnelsen skulle benyttes måtte avgjøres av de sentrale partene i kriminalomsorgen og saken var blitt oversendt KSF. I brev av 19. oktober fra KSF til region øst heter det: «KSF har tatt saken opp med NFF og KY. De sentrale 61 parter mener at det ikke er tilrådelig, på det nåværende tidspunkt, å ta i bruk stillingskoden fengselsoverbetjent i kriminalomsorgen. Dette skyldes blant annet at det ikke foreligger enighet om eventuelt innhold i en generell stillingsbeskrivelse knyttet til stillingen. fortsette i Tromsø/Vadsø, siden de var blitt lovet det da de ble tatt opp som aspiranter. KSF finner derfor at vi dessverre ikke kan gi tillatelse til at stillingskoden tas i bruk i Halden fengsel.» Det ble enighet om at alle aspirantene skulle konkurrere om hvor de ønsket å tjenestegjøre i pliktåret. 14 aspiranter skal øremerkes Tromsø/Vadsø og de 23 aspirantene som hadde vært på Ravneberget skulle til Halden fengsel. 8.7.6 Stillingskode – 1072 Arkivleder Forbundet mottok en henvendelse fra KSF i forbindelse med at region sørvest ønsket å ta i bruk stillingskoden 1072 Arkivleder i forbindelse med opprettelse av dokumentsentret. NFF ga tilbakemelding til KSF at vi ikke ville motsette oss at etaten benyttet kode 1072 Arkivleder. 9. Rekruttering – utdanningsspørsmål (KRUS) 9.1 Rekruttering 9.1.1 Fordeling av pliktårsbetjenter 20092010 Region vest og nord ønsket flere pliktårsbetjenter enn det som var foreslått. Ellers var det forslag om noen justeringer internt i regionene. Fordelingen ble slik: Region nord 20 (fikk en økning på 2), region vest 44 (fikk en økning på 8), region sørvest 20, region sør 29, region nordøst 33 og region øst 95 (fikk en reduksjon 10 knyttet til Halden fengsel). Partene var enig om at behovet for pliktårsbetjenter som ble sendt inn til KSF burde vært drøftet på regionalt nivå. Forbundet var fornøyd med resultatet av drøftingsmøtet, selv om det var en manko på over 100 pliktårsbetjenter i forhold til det som var rapportert inn. Forbundet var imidlertid klar over at behovet var enda større enn det som ble meldt inn, spesielt i forhold til at det går mange ufaglærte som vikarer på anstalter som ikke ba om pliktårsbetjenter. Forbundet ble innkalt til drøftingsmøte 26.august kl.1000. Aspirantene ved KRUS ble informert om det kommende møtet og ble forespurt om det etter deres mening var forhold forbundet bør ha spesielt fokus på. 9.1.2. Ny klasse ved KRUS «Bergenskullet» Forbundet mottok forslag til fordeling fra KSF før møtet. Dette ble oversendt regiontillitsvalgte til uttalelse. Forbundet fikk også tilbakemelding fra vår tjenestemannsgruppe på KRUS før møtet. I tillegg kunne ikke KY delta på møtet slik at forbundet fremla deres syn på forslaget i møtet. I revidert nasjonalbudsjett ble det fremmet forslag om en egen klasse på KRUS for på sikt å styrke bemanningen på vestlandet. Forbundet mottok navnliste over de 25 aspirantene som var tatt inn på det s.k. Bergenskullet. Aspirantene hadde første dag i Bergen 10.september og fra 14.september ville de møte opp på KRUS. Det var et gap mellom det rapporterte behovet ute på over 100 i forhold til det antallet som var til fordeling. Det var også en spesiell situasjon i 2009 da det var 70 aspiranter som ikke var ferdig med skolen før 1.04. 2010 fordi disse hadde 4 måneder igjen av praksisåret sitt. Aspirantene var opptatt av at de som ikke var ferdig før i 2010 også fikk konkurrere om praksisplassene på lik linje med de som var ferdig 1.12.09. De som var i Tromsø/Vadsø kullet ønsket at de som ville skulle få 62 9.2. Etter- og videreutdanning i kriminalomsorgen Forbundet viser til tidligere årsmeldinger og til det arbeidet som KRUS og organisasjonene har gjort for å etablere et etterutdanningstilbud for kriminalomsorgstilsatte. Behovet for slik etterutdanning var meldt inn til KRUS fra ansatte og fagforbundene gjennom lengre tid. Våren 2007 ble tema meldt inn til KRUS i forbindelse med KRUS-katalogen for 2008. Det ble i drøftingsmøtet enighet om at etterutdanningen skulle komme på plass høsten 2008, i første omgang ved en såkalt pilot. KRUS-katalogen for 2008 og 2009 inneholdt tilbud om etterutdanning, men så langt har det ikke blitt noe av gjennomføringen. På denne bakgrunn tok forbundet opp saken med KSF i brev av 30. april 2009. Brevet lyder: «Det vises til drøftingsmøte om KRUS - katalogen for 2009, samt de forberedende møter med utarbeidelsen av denne. I referatet fra drøftingene og i øvrige dokumenter i saken framgår det at KRUS i løpet av 2009 skal gjennomføre en pilot av etterutdanningskurset for fengselstjenestemenn. Det framgår videre at det tas sikte på å etablere etterutdanningen fra 2010. Forbundet er ikke informert om at fradriftsplanen en endret eller at etterutdanningen ikke vil bli etablert i 2010, men vi er kjent med at det foreligger planer om å utsette piloten. Dersom dette medfører riktighet ber vi om å bli informert snarest. Vi gjør imidlertid allerede nå KSF oppmerksom på at forbundet ikke vil akseptere en utsettelse eller endringer i framdriftsplanen. NFF ser det slik at etterutdanningen er avgjørende viktig for gjennomføringen av stortingsmelding nr 37. Kriminalomsorgen har tjenestemenn med etatsutdannelse fra -70, -80, -90 og 2000-tallet, altså over et tidsrom på fire tiår. Fortsatt har etaten tjenestemenn med ettårig etatsutdanning. Etter vår oppfatning er derfor etterutdanningen et av de viktigste tiltakene for å lykkes med å nå målsettingene i stortingsmeldingen. Forbundet har ved flere anledninger bedt om større fokus på personalgruppen i kriminalomsorgen, særlig er dette viktig nå når vi står foran endringer hvor tjenestemennenes kompetanse er viktigere enn noen gang. I dette lys er det et uheldig signal å utsette etterutdanningskursene. Vi ser heller ikke bort fra at en slik utsettelse kan oppfattes som en nedprioritering av personalgruppens betydning i det viktige arbeidet som er startet. Vi er kjent med at KRUS sliter med ressurser og kapasitet i forhold til etterutdanningen. Vi ser på dette som en prioriteringssak. Vårt forslag er at KRUS toner ned kurstilbudene knyttet til programvirksomheten i en periode. Dette er tilbud som går i dybden og er for de få, etaten trenger faglig påfyll for de mange. NFF ber om snarlig informasjon og ber om å bli innkalt til møte om saken dersom den enighet som framgår av referatet fra drøftingene om KRUS - katalogen ikke lenger står ved lag. Forbundet mottok beskjed fra KSF om at de ikke ønsket å behandle brevet fra forbundet, da de så det som en del av det som skulle tas opp i forbindelse med personalstrategien. Forbundet tok opp saken med politisk ledelse og ga uttrykk for behovet for etterutdanning og at denne må iverksettes snarest. Etter dette ble forbundet innkalt til møte den 9. oktober med KSF hvor bl.a. etterutdanningen skulle drøftes. AU behandlet saken og gjorde slikt vedtak: «AU anser KSF sin behandling av forbundets henvendelse fra april som uakseptabel. KSF har bedt KRUS om å nedprioritere etterutdanningen uten at forbundet er informert om dette, langt mindre er tatt med i beslutningen. Dette skjer til tross for forbundet henvendelse hvor det bes om slik informasjon. AU har grunn til å tro at politisk ledelse har bedt om at KSF prioriterer saken, men dette vites ikke. AU ser følgende som viktig når etterutdanningen kommer i gang: Den må være obligatorisk og omfatte alle fengselsbetjenter (skal tjenestemenn over 55 unntas eventuelt skal etterutdanningen være frivillig for disse?) Deltagerne må tilstås alle tillegg under kurset Etterutdanningen må omfatte minst 120 personer pr år De eldste tjenestemennene må innkalles først Innholdet og den praktiske gjennomføringen må drøftes med organisasjonene Etterutdanningen må inn i KRUS-katalogen for 2010. Saken ble behandlet i drøftingsmøtet om KRUS-katalogen for 2010. Følgende er hentet fra referatet fra dette møtet: «Når det gjelder etterutdanning tok NFF opp at det ut fra teksten ikke virker som om detter er en viderefø- 63 ring av det som står i kurskatalogen for 2009 og der derfor ikke enig i innholdet. KRUS påpekte at det ikke er tenkt noen annerledes. Det ble konkludert med at nytt innhold måtte defineres og det ble avtalt følgende; Organisasjonene og KRUS sender inn forslag på mandat til arbeidsgruppen innen utgangen av uke 42. KSF setter opp et mandatutkast på bakgrunn av dette snarest. Første møte settes til 3. november, alternativt 4. november etter kl. 12.00. Ramme for opplæringen skal være klart innen 1. februar 2010.» 9.3. KRUS-katalogen for 2010 Forbundet sendte 11. august ut spørsmål om det var tema som forbundet skulle ta med seg på samlingen knyttet til kurskatalogen 2010 den 19. august. Forbundet fikk flere innspill, bl.a. en kopi som våre medlemmer i Hedmark og Oppland friomsorgskontor hadde sendt til regionadministrasjonen. Nestleder Rita Bråten deltok på samlingen den 19. august og la frem ønskene som var kommet inn. På møtet deltok personal som har ansvaret for kursaktiviteten fra alle regionene, KSF, KRUS og organisasjonene. Tema var behovene ytre etat har for kurs samt informasjon fra KRUS/KSF om tiltak som de jobbet med samt kursene som er i katalogen for 2009. I drøftingsmøte 13. oktober ble forslaget til KRUSkatalogen for 2010 gjennomgått. I referatet fremgår det at det kan bli et hektisk år knyttet opp til opplæring, bl.a. på grunn av at etaten skal ha opplæring i det nye HMS-systemet samt opplæring av alle fengslene når det gjelder DocuLive. Det ble stilt kritiske spørsmålet ved kurset for «løslatelseskoordinatorene» som var nye stillinger som fremkom i budsjettforslaget som ble lagt frem samme dag som kurskatalogen ble drøftet. Forbundet mente at kurset kunne tas ut på nåværende tidspunkt, KY mente at dette burde gå som etterutdanningen og at utarbeidelsen bør skje på KRUS. Dette tilsluttet regionene seg og mente at kursene ble gjennomført regionalt/lokalt. KSF var enig med KY og regionene og konklusjonen ble at kurset ikke skulle tas bort, men at innholdet tydeliggjøres og at målgruppen for kurset fjernes inntil videre. 64 Når det gjaldt etterutdanning tok NFF opp at det ut fra teksten ikke virker som om detter er en videreføring av det som står i kurskatalogen for 2009 og er derfor ikke enig i innholdet. KRUS påpekte at det ikke er tenkt noen annerledes. Det ble konkludert med at nytt innhold måtte defineres og det ble avtalt følgende; Organisasjonene og KRUS sender inn forslag på mandat til arbeidsgruppen innen utgangen av uke 42. KSF setter opp et mandatutkast på bakgrunn av dette snarest. Ramme for opplæringen skal være klart innen 1. februar 2010. Endelig manuskript skal være ferdig i uke 45. Det ble videre enighet om at KSF og KRUS lager en kurskatalogen for 2010 med bakgrunn i tilbakemeldingene fra møte. Forbundet opplyste at Geir Bjørkli blir forbundets representant i arbeidsgruppen. Det var ikke møte i arbeidsgruppen i 2009. 10. Arbeidsmiljøsaker Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008 der det bl.a. fremkom at forbundet hadde svar på en høring om internkontroll – felles rammeverk som kom fra KSF. 10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget for Kriminalomsorgen (SAK) SAK består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeidsgiversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene velges for to år av gangen, og hvert medlem har en vararepresentant. I tillegg deltar en representant for bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeidsgiversiden fast på alle møter. Sammensetningen av SAK i 2009: Arbeidsgiversiden: Ekspedisjonssjef Vara direktør Avdelingsdirektør Vara avdelingsdirektør Direktør Marianne Vollan Harald Føsker Unni Gunnes Andreas Skulberg Asbjørn Roald KSF KRUS KSF KSF Region nord Vara direktør Gudmund Idsø Region sørvest Arbeidstakersiden: Nestleder Rita Bråten Vara forbundsleder Geir Bjørkli Forbundsleder Knut Are Svenkerud Vara nestleder Ann Heidi Bræck Hovedverneombud Mette Salicath Vara verksbetjent Terje Haugan Bedriftshelsetjenesten: Sykepleier Ingunn Tidemann Platou ble sett i sammenheng med innføringen av internkontroll, noe Arbeidstilsynet også hadde påpekt. NFF NFF KY KY BHT I 2009 var hovedverneombud Mette Salicath leder for SAK. I perioden byttet førstekonsulent Hanne-Cecilie Bjørka og prosjektleder Knut (Elstrøm) Borgmo (KSF) på å være sekretærer for SAK. SAKs arbeidsutvalg (AU) I 2005 ble det besluttet å etablere et eget arbeidsutvalg for SAK. Arbeidsutvalget består av leder for SAK, sentralt hovedverneombud og sekretær for SAK. Da hovedverneombudet var leder for SAK i 2009 gikk Unni Gunnes, KSF inn i au. Møtevirksomhet: 18. februar Ordinært møte 16. mars Oppfølging av Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon ble gjennomgått 7. maiBesøk i Halden fengsel og møte med RAMU i region øst. 19. august Ekstraordinært møte i tilknytning til mulig pandemi som følge av influensa A 23. - 24. september Besøk i Arendal fengsel avd. Evje og møte med RAMU i sørvest 18. desember Ordinært møte Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon ble behandlet på et eget møte 16. mars. I referatet fremgikk at KSF informerte om at prosjektet er ca 3 – 4 uker forsinket, men at det ikke ville påvirke fremdriften som var skissert i brevet til Arbeidstilsynet fra KSF og SHVO datert 8. januar 2009. KSF informerte om at HMS-systemet SHVO minnet om at mandat og etablering av arbeidsgrupper skulle vært klart innen utgangen av januar og at det er stor sannsynlighet for at Arbeidstilsynet ville foreta kontroller underveis. KSF ville snarest mulig kontakte Arbeidstilsynet for å diskutere hvordan det kan legges opp til en hensiktsmessig dialog underveis. SHVO stilte også spørsmål i forhold til SAKs rolle i prosjektet; skal SAK være styringsgruppe? KSF hadde ikke tatt endelig stilling til dette spørsmålet. Arbeidstilsynet hadde uttrykt at det er viktig at toppledelsen var godt representert i styringsgruppen. Uansett valg av styringsgruppe ville SAK ha en sentral rolle. Handlingsplan for HMS i kriminalomsorgen Implementering av nytt HMS-system var det primære satsningsområdet i 2009. I møte 16. mai understreket KSF at det var viktig at innføringen av HMS-systemet ble sett i sammenheng med innføringen av internkontroll, noe Arbeidstilsynet også hadde påpekt. Det innebar blant annet at det innføres et felles datasystem og at opplæringen innenfor de ulike områdene (HMS, personopplysning og straffegjennomføring) koordineres. Anskaffelsen av datasystemet var noe forsinket, men ville være på plass ved utløpet av sommeren. Målet var å starte arbeidet med å utvikle opplæringsopplegget i april og være ferdig før sommeren. Forsinkelsen ville innebære at opplæringspakken ikke ville være ferdig før utløpet av sommeren. Opplæringen ville likevel kunne starte som planlagt høsten 2009. KSF orienterte videre om at det er tilsatt en prosjektleder for implementering av HMS-systemet (Knut Ellstrøm) som tiltrådte 1. april. KSF ville ha en mer detaljert prosjektplan på plass innen 20. april. Gruppen som skal jobbe med opplæring ble etablert 1. mai. I møte 7. mai orienterte KSF om at det var anskaffelsen av IT-systemet som hadde prioritet. Frist for beslutning er 10. juni. Samtidig jobbet de med å etablere prosjektet som skal implementere hele internkontrollsystemet. Torgeir Heimli ledet prosjektet, mens Carl Fredrik Helgeland ville være ansvarlig for fagom- 65 rådet straffegjennomføring, Suzanne Five for personopplysning og Knut Ellstrøm for HMS. I tillegg ville SHVO og to representanter fra tjenestemannsorganisasjonene delta i prosjektgruppen. Arbeidsgiver ønsket SAK som styringsgruppe for HMS-delen av prosjektet. Det årlige HMS-seminaret 15. og 16. september ville være et «kick off» for utrullingen av systemet. Arbeidstakerrepresentantene understreket i møte 7. mai hvor viktig det er at prosjektet har god forankring, både hos ledere og tilsatte. SAK var enig om at det er viktig at både arbeidsgiver, tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten bidro til dette, blant annet ved å formidle hvilke fordeler det nye HMS-systemet ville gi i form av god tilgang på informasjon og kontinuerlig forbedring ved hjelp av avviksbehandling og risikokartlegging. Arbeidsgiver understreket at de vurderer både opplæring og informasjon som særdeles viktige elementer i implementeringen. KSF orienterte videre om at de ønsker å etablere en permanent gruppe, bestående av sentral og regionale HMS-koordinatorer og SHVO, som ville ha ansvaret for å ajourføre dokumentasjon og rutiner. SAK ga sin støtte til forslaget. Influensa A (H1N1) - en mulig pandemi På et ekstraordinært møte i SAK den 19. august orienterte arbeidsgiver om at det var regionene og de lokale enhetene som hadde ansvaret med å lage beredskapsplaner i tilfelle av influensapandemien. Sentralt ville de følge det som kom fra helsemyndighetene og forholde seg til det. I enhetsledermøte som hadde vært samme dag ble det gitt beskjed til regiondirektørene om at de måtte gå ut med mer informasjon da KSF hadde fått informasjon om at den hadde vært for dårlig. Informasjon ble sendt til regiontillitsvalgte, KRUS og KITT samt enhetslederne den 20. august. Vold og trusselrapporten I møte 18. februar presenterte KSF tallene for 2008 og utviklingen fra 2004. SAK hadde følgende merknader: Det er uholdbart at det for ca 10 % er ukjent om den 66 tilsatte er fulgt opp av leder eller ikke. Dette må registreres. • Har etaten et oppfølgingssystem for tilsatte som blir utsatt for psykisk vold? • Er det noen som har sett på om det er en sammenheng mellom disse tallene og yrkesskademeldinger? Det bør være en sammenheng. • Arbeidet med vold og trusler bør sees i sammenheng med arbeidet med sykefravær. • Handlingsplanen for vold og trusler skulle vært revidert i 2005. SAK anmoder KSF om å nedsette en partsammensatt arbeidsgruppe. • Kriminalomsorgen bør også registrere andre belastende hendelser, som for eksempel brann, selvmord, osv. (Merknad: SHVO påpekte at dette hører hjemme i HMS-systemets avviksbehandling.) • Vold og trusler bør være et tema i opplæring for aspirantene. Hva kan man som tilsatt i kriminalomsorgen forvente av situasjoner, hva skal man som arbeidstaker gjøre i en eventuell situasjon og hva kan man forvente av oppfølging fra arbeidsgiver? Sykefravær KSF presenterte tallene for 2008 i møte 18. februar, som viste en stigning i sykefraværet fra 2007 til 2008 hos samtlige regioner, med unntak av Region vest. Totalt har etaten hatt en økning fra 5,73 % i 2007 til 7,28 % i 2008. SAK uttrykte bekymring for utviklingen og diskuterte hva som kunne gjøres for å snu utviklingen. Diskusjonen i SAK munnet ut i følgende tiltak: • Revidere retningslinjene for oppfølging av sykefravær. • Utvikle bedre sykefraværsstatistikk som blant annet skiller på tilsatte som jobber dagtid og turnus, og sykefravær som er jobbrelatert. • Gi tillitsvalgte og verneombud tilgang til sykefraværsstatistikk. • Innhente regionenes vurdering av hvorfor det er spesielt høyt sykefravær hos enkelte enheter og hva den negative utvikling skyldes. • Kartlegge hva som gjennomføres av kompetansehevende tiltak for ledere i oppfølging av IA-avtalen. • Sette sykefravær på dagsorden på årets HMSseminar, evt neste år. • Lage mal for registrering av arbeidsrelaterte skader og sykdommer i HMS-systemet. Det ble samtidig understreket at det viktigste arbeidet er det som gjøres i hvert enkelt tilfelle og at IA-avtalen gir mange muligheter i forhold til å lage individuelt tilpassede løsninger. KSF hadde før møtet 7. mai sendt ut sykefraværsstatistikken fra 2004 til og med 1. kvartal 2009. Arbeidstakerrepresentantene etterlyste nok en gang sykefraværsstatistikk som skiller mellom tilsatte som jobber turnus og dagtid. Arbeidsgiver stilte spørsmål ved hvilken rolle SAK skal ha i sitt arbeid med sykefravær, spesielt i forholdet mellom å overvåke utviklingen kontra å gå i dybden i forhold til årsak. I utgangspunktet mener arbeidsgiver at SAK kun skal overvåke helhetsbildet, mens det er en oppgave for RAMU og LAMU å gå i dybden og finne årsaker. KSF orienterte om status i kartleggingen av regionenes vurdering av hvorfor det er spesielt høyt sykefravær hos enkelte enheter og hva den negative utviklingen skyldes. Frist for tilbakemelding fra regionene var satt til 12. juni. KSF ville orientere SAK om resultatene på neste møte. Kartleggingen var en oppfølging av SAK-møtet 18. februar. På møtet 23. - 24. september ble kartleggingen gjennomgått. SAK tok kartleggingen til etterretning og sa at den skulle vektlegges i det videre arbeid. KSF skulle arbeide for at alle enheter benytter GAT til sykefraværsregistrering snarest mulig. Muligheten for å registrere arbeidsrelatert sykefravær i GAT skulle også benyttes. IA modulen i GAT skal benyttes. Det utarbeides statistikk tilsvarende sykefraværsregistreringen der volds- og trusselstatistikk koples mot kapasitetsutnyttelse i perioden 2004-2009. I møte 18. desember orienterte KSF om at sykefraværet i årene fra 2004 til 2009 har variert mellom 6 og 8 %. Sykefraværet for 2009 pr 3.kvartal var 7,2 %, dette er omtrent som for samme periode i 2008 (7,8 %). Fra 1.1.2010 skal alt sykefravær registreres i GAT, og dette medfører at man skal kunne ta ut mer spesifikk statistikk på ulike yrkesgrupper. Bemanningsanalysen I møte 23. og 24. september redegjorde KSF for sitt forslag til mandat og kartleggingsskjemaer for bemanningsanalysen. Bemanningsanalysen i Krimi- nalomsorgen var nå også politisk besluttet og vil bli omtalt i Prop. 1S (2009-2010). KSF foreslo at analysen løftes ut av SAK, og opplyste at det skulle nedsettes et partssammensatt samarbeidsutvalg for oppfølging av St.meld. nr 37 (2007-2008), ”Straff som virker”, og videre behandling av bla bemanningsanalyseprosessen. SAK gjennomgikk mandatet og kartleggingsskjemaene og kom med noen endringsforslag. Organisasjonene mente at bemanningsanalysen også må beskrive bemanning i Kriminalomsorgen nå. KSF var enig, og en vurdering av fremtidig bemanningsbehov ville komme i en senere fase av bemanningsanalysen. Denne vurderingen måtte sees i forhold til nåsituasjonen og i forhold til de fremtidige konsekvenser av Stortingsmelding nr. 37. Dette sett i forhold til nåtid og fremtid. Sak fattet følgende vedtak: • Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs forslag til plan med noen endringer av steder der pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen justeringer i kartleggingsskjemaene. • I første fase gjennomføres en landsdekkende kartlegging av nåsituasjonen (faktabasert) • Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet organiseres som foreslått i mandatet. Det skal utarbeides et nytt mandat for senere fase (analysedelen). • SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser. Bruk av overtid I møte 18. februar informerte KSF om at de har nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med problemstillinger knyttet til personalstatistikk i kriminalomsorgen. Gruppen skal blant annet se på hvilke nøkkeltall etaten bør ha løpende oversikt over og hvordan disse tallene kan fremskaffes ved standardrapporter i Agresso eller GAT. Bruk av overtid er definert som en av disse nøkkeltallene. Målsettingen er å ha standardrapporter som viser hvor stor andel av den gjennomførte arbeidsmengden som gjennomføres ved bruk av overtid, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. KSF er positiv til at verneombud og tjenestemannsorganisasjonene også får tilgang til denne typen rapporter. Derfor har KSF gitt overnevnte 67 arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere hva slags tilgangsnivå som bør gis og hvordan dette kan løses rent praktisk. Andre problemstillinger som kom frem i møtet var: • Skal perioder telles løpende eller fast etter kalenderen? • Det er ikke systematikk i inngåelse av avtaler om utvidet bruk av overtid eller meldinger/søknader til Arbeidstilsynet. • Noen steder er årsaken til høy overtidsbruk at man ikke klarer fylle stillinger eller få vikarer. • Er de tallene vi får fra GAT korrekte? Registreres det likt på de ulike enhetene? • Når det brukes så mye overtid bør vi ikke heller ha en overskuddsbemanning? SAK anmoder videre arbeidsgiver om å gi SAK en oversikt over: - Hvordan arbeidsgiver registrerer og følger opp den enkeltes arbeidstid, særlig med tanke på merarbeid/ overtid. - Hvordan opplysninger om ansattes arbeidstid gjøres tilgjengelig for ansattes representanter. I møte 23. – 24. september orienterte KSF om at de ønsket en bedre oversikt med overtidsbruk i virksomheten for å behandle eventuelle tiltak for å begrense helseskadelig bruk av overtid. KSF ville analysere tallene og i samarbeid med regionene vurdere tiltak der overtidsbruken var kritisk. Tillitsvalgte, verneombud og KSF skulle gjennomgå opplæring i GAT for bedre å kunne overvåke bruk av overtid. SAK ba KSF kartlegge bruken av overtid og om funksjonen «ledige vakter» i GAT benyttes. Arbeidsmiljøprisen Å skape et godt arbeidsmiljø har høy prioritet kriminalomsorgen, derfor opprettet SAK i 2003 en arbeidsmiljøpris som deles ut årlig. Hensikten med prisen var å skape økt oppmerksomhet rundt arbeidet med arbeidsmiljø og stimulere til arbeidsmiljøfremmende tiltak. Prisen skal premiere et miljø som kan vise til ekstra gode tiltak og resultater innen Helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet. SAK avgjør hvem som får prisen, som består av et diplom og kr 50 000,-. Sandaker overgangsbolig fikk prisen i 2009. 68 Arbeidsmiljøundersøkelse i etaten I møte 7. mai orienterte hovedverneombudet om at forrige arbeidsmiljøundersøkelse for hele kriminalomsorgen ble gjennomført høsten 1997. Etaten har vært igjennom mange endringer siden. SHVO ønsker derfor at det gjøres opp en ny status i forhold til arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen. SAK støtter SHVO i dette. Det var enighet om å starte planleggingen mot slutten av 2009 og gjennomføre undersøkelsen høsten 2010. Det ble understreket at det er viktig med et grundig forarbeid slik at undersøkelsen blir godt forankret og har høy faglig kvalitet. 10.2 Arbeidsmiljøet i kriminalom sorgen «Trygg kriminalomsorg» Saken er omtalt sist i årsmeldingen for 2008. KSF besluttet våren 2008 at det skulle utarbeides et felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring, helse miljø og sikkerhet og bruk av personopplysninger, for å: • sikre like prosesser innenfor kravområdene, • unngå dobbeltarbeid, • unngå at flere likeartede systemer bidrar til forvirring og disse bør derfor forenes til ett som for eksempel avvikshåndtering, verne- og sikkerhetsrunder m.m. • bidra til kompetanseoverføring mellom de forskjellige kravområdene og slik øke kvaliteten på arbeidet Dette var initiert av følgende: • Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi for 2006 – 2010 gir føringer om at sikkerhetsstyringen skal revideres. Sikkerhetsstrategien fastslår videre at kriminalomsorgens sikkerhetsarbeid omfatter krav knyttet til både personopplysningsloven og HMSlovgivningen. • Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i september 2007 som skulle redegjøre for hva kravene som følger av personopplysningsloven innebar for kriminalomsorgen. I november 2007 gjennomførte Datatilsynet et tilsyn ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Etter tilsynet ga Datatilsynet kriminalomsorgen pålegg, hvor bl.a. mangler ved internkontrollen ble påpekt. • Arbeidstilsynets tilsyn i 2006 medførte flere pålegg som er i ferd med å bli fulgt opp av kriminalomsorgen. Et internkontrollsystem er utarbeidet og plan- lagt implementert i 2009. • I 2006 avga en arbeidsgruppe, nedsatt av Justisdepartementet, rapporten «Ja takk, begge deler». Denne rapporten anbefaler etablering av et internkontrollsystem for kriminalomsorgens kjernevirksomhet som i stor grad er hjemlet i straffegjennomføringsloven. • En arbeidsgruppe utarbeidet i 2008 et forslag til felles rammeverk for internkontroll i kriminalomsorgen. Dette forslaget ble sendt på etatsintern høring med høringsfrist 31. januar 2009. Dette rammeverket legges til grunn ved innføring av internkontroll i kriminalomsorgen. I 2009 ble det tatt en beslutning om å gå til anskaffelse av et dataverktøy som kalles KIKS. KIKS står for Kriminalomsorgens internkontroll system. Det ble arrangert en HMS konferanse på Gardermoen i september 2009 hvor ledelsen, vernetjenesten, regionale og sentrale tillistvalgte fikk et innblikk i hvordan dette ville se ut og ulike funksjoner systemet innehar. Det ble besluttet at det skulle oppnevnes en styringsgruppe for å sikre god forankring og styring av prosjektet og avklaringer i forholdet til tilhørende linjebehandling, skal oppdragsgiver støtte seg på en styringsgruppe. Gruppen bestod av: Deltakere: Sissel Kofoed, KSF (leder), Suzanne Five, KSF, Unni Gunnes, KSF, Per Nielssen, Region sør, Asle Aase, NFF, Tore Leirfall, KY, Mette Salicath, SHVO Styringsgruppens konkrete oppgaver vil være: 1. Koordinere arbeidet i delprosjekter/arbeidsgrupper 2. Utarbeide forslag til hvordan internkontrollen skal organiseres og avviksrutiner /revisjoner håndteres 3. Planlegge iverksetting av internkontroll for HMS, håndtering av personopplysninger og straffegjennomføringsloven i alle enheter Styringsgruppen gjennomførte 3 møter i 2009 og det ble arbeidet med de ulike rapportene fra delprosjektene og opplæringsplaner samt fremdriftsplanen. Det kom også tydelig frem at det ville bli krevende å innfri datoene som var gitt for påleggene. Det har vært en god dialog med arbeidstilsynet. Oversikt over de ulike delprosjektene i prosjektet felles rammeverk for kriminalomsorgen 1.HMS Oppgaver: 1. Gjennomgå, kvalitetssikre og, om nødvendig, supplere HMS-dokumentasjonen. 2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene. 3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er eksklusive for kravområdet HMS og hvilke som med fordel kan gjennomføres som en del av et felles rammeverk for internkontroll. 2. Personopplysningsloven Oppgaver 1. Gjennomgå, kvalitetssikre og, om nødvendig, supplere dokumentasjonen knyttet til Personopplysningsloven. 2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene. 3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er eksklusive for kravområdet Personopplysningsloven og hvilke som med fordel kan gjennomføres som en del av et felles rammeverk for internkontroll. 3. Straffegjennomføringsloven Oppgaver: 1. Gjennomgå de regler, veiledninger og rutiner som finne for krav området pr. i dag. 2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene. 3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er eksklusive for kravområdet straffegjennomføring og hvilke som med fordel kan gjennomføres som en del av et felles rammeverk for internkontroll. 4. Undervisningsopplegg Oppgaver: 1. Hva kan gjennomføres felles for de tre kravområdene og hva må gjennomføres separat. Hvordan kombinere dette i et helhetlig opplegg for alle 69 nivåer. Utarbeide forslag til gjennomføring. Opplæringen skal gjennomføreres mest mulig effektivt. 2. Utarbeide kursmateriell for opplegget som dekker alle områder og nivåer. Herunder kurshefter, powerpointpresentasjoner, oppgaver mv. 3. Det vurderes om kurs for regionale koordinatorer/ superbrukere kan kjøres som pilot og at disse kan delta i videre opplæring. Koordinatorer/superbrukere bør få en utvidet opplæring i veiledningskompetanse. Det bør innhentes erfaringer fra opplæringen i GATturnus. Delprosjektet må utarbeide en egen delprosjektplan med milepæler, ansvar og frister. 5. Referansegruppe Assisterende regiondirektører har en rådgivende funksjon som referansegruppe og skal bidra til å sikre kommunikasjon med linjeledelsen i etaten. Det legges opp til informasjon på alle assisterende regiondirektørmøter i prosjektperioden. Budsjett Regionene, fengslene, friomsorgskontorene, KITT, KRUS og KSF dekker egne personalkostnader ved deltakelse i prosjektet. KSF dekker reiseutgifter til eventuelle møter utenfor Oslo for tjenestemannsorganisasjonene. Grensesnitt mot andre pågående prosjekter Innføring av internkontroll berører: - Poverprosjektet Datatilsynet fattet 25.01.08 vedtak som inneholder åtte pålegg som KSF må utbedre innen ulike frister. KSF ble pålagt å utarbeide en detaljert plan. Det ble satt ned et prosjekt (en koordineringsgruppe), som utarbeidet ”Detaljert tiltaksplan for oppfølgning av Datatilsynets pålegg” av 29.02.08. Som et ledd i oppfølgingen er det etablert en ”Forvaltningsruppe” som ligger i linjen til KITT og som reviderer KIS (Kvalitetssystem for informasjonssikkerhet i kriminalomsorgen). Internkontrollen har berøring med dette. - Kartleggingsprosjektet - Halden fengsel I regjeringens tiltakspakke (St.prp. nr 37 (2008-2009)) ble det gitt penger til et kartleggingsprosjekt som skal etablere innhold, metode, regelverk, datasystem, arbeidsprosesser, rutiner og roller for kartlegging av 70 innsatte/domfelte i kriminalomsorgen. Systemet skal utprøves i Halden fengsel. Prosjektet berører internkontroll både i forhold til straffegjennomføringsloven og personopplysningsloven. Prosjektet ble ikke avsluttet i 2009. 10.2.1 Registrering og behandling av personopplysninger Datatilsynet hadde en kontroll på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i slutten av 2007. I brev av 25. januar 2008 fra Datatilsynet ble KSF gitt frist ut april 2008 med å iverksette tiltak for å følge opp påleggene vedrørende registrering og behandling av personopplysninger om innsatte. Forbundet var kjent med at KSF hadde oppfylt alle påleggene som ble gitt av datatilsynet og mottok brev fra KSF datert 30. juni om «policy for retting av informasjon og policy for sperring/sletting av informasjon i kriminalomsorgen» samt en ny versjon av «Kvalitetssystem i kriminalomsorgen (KIS)» 10.2.2 Retningslinjer for varslingsrutiner i statstjenesten KSF informerte i brev av 16.juni.2009 om implementering av ny HMS-rutine - varsling. Det er laget en varslingsplakat til oppslag på enhetene samt rutinebeskrivelsen. Varslingsrutinen gjelder fra 1.juli 2009 og for alle kriminalomsorgens tilsatte. 10.3 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der fremgår det at sentralstyret re-oppnevnte Mette Salicath som sentralt hovedverneombud for kriminalomsorgen for perioden 1.1.09 – 31.12.10. Videre ble Terje Haugan reoppnevnt som vara til hovedverneombudet for samme periode. 10.4 Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen Saksområdet har vært behandlet i flere årsmeldinger, sist i årsmeldingen for 2008. Dette har vært saker i tilknytning til enkeltsaker, volds- og trusselproblematikken i kriminalomsorgen og i forbindelse med arbeids- miljøundersøkelsen. Vold og trusselproblematikken er også en sak som blir behandlet i SAK, se sak 10.1 I 2009 mottok forbundet kopi av brev fra assisterende fengselsleder ved Indre Østfold fengsel og Sentralt hovedvernombud i kriminalomsorgen. Begge brevene tar for seg påtalemyndighetens og domstolenes oppfølging av vold og trusler mot kriminalomsorgens tjenestemenn. Det uttrykkes bekymring når ansatte som utsettes for vold og trusler innkalles til mekling i konfliktrådet, og dette som eneste reaksjon for de innsatte. Tjenestemennene følte ikke at de ble tatt på alvor når det ble skissert en så «mild» reaksjonsform som mekling i Konfliktrådet. Forbundet mottok kopi av brev den 9. juli 2009 til regionene der det fremkommer at det i 2008 ble innrapportert vold og trusselskjemaer fra regionene til både KRUS og KSF. Rapporteringen fra regionene til KSF ble innarbeidet i regnskaps- og resultatrapporteringen fra regionalt nivå pr. tertial. Bakgrunn var at KSF skulle ha en løpende oversikt over situasjonen, mens KRUS skal fremskaffe dybdekunnskap på feltet. I begynnelsen av 2009 ble tallene for 2008 fra KSF sendt regionene og presentert for SAK. I ettertid har det vist seg at det er et stort gap mellom antall skjemaer KRUS har mottatt for 2008 og antall skjemaer som er innrapportert til KSF. Det var vanskelig å finne årsaken og det ville være en omfattende jobb å rydde opp i tallmaterialet. KSF og KRUS har derfor i samråd kommet frem til at KRUS sine tall for 2008 skal benyttes. I det videre arbeidet vil det bli lagt vekt på å bedre rapporteringsrutinene og for første tertial i 2009 er det foreløpig overensstemmelse mellom rapporteringen til KSF og KRUS, men KRUS har kun mottatt skjemaer fra tre regioner. Regionene blir bedt om at de koordinerer og kvalitetssikrer trusselrapporteringene. Av tallene for 2008 fremgår det at det var totalt 227 (+ 6 rapporter som manglet enhetsnavn/hendelsestidspunkt) tilfeller av vold og trusler. Rapporteringsskjema fordelte seg slik på regionene: sør 70, nordøst 68, øst 29, sørvest 26, vest 21 og nord 13. 10.5 IA-avtalen Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2001 og sist i årsmeldingen for 2008. Arbeidsutvalget i LO Stat besluttet 26. oktober 2004 å nedsette kontakt grupper bestående av en representant fra hvert forbund. Fra forbundet har nestleder Rita Bråten deltatt i møtene. Kontaktgruppen hadde flere møter i 2009. LO sendte 11. februar 2009 ut en spørreundersøkelses til forbund, foreninger og tillitsvalgte som kartla hvor trykker skoen ifht dagens IA -avtale og tillitsvalgtes rolle. Rapporten var viktig for LO ifht forhandlinger om videreføring av avtalen som skulle begynne i slutten av 2009. Det ble satt ned en arbeidsgruppe for spørreundersøkelsen og videreføring av avtalen, som skulle se på omfang og virkemidler. Det var møte i referansegruppen 20. januar 2009. Forbundet har meldt forfall på grunn av møte i det sentrale arbeidsutvalget i forbundet. På møte 23. april fikk referansegruppen en oversikt over svarene. Det var totalt 2800 som hadde svart, hvorav 2000 jobbet i en IA-bedrift. 600 jobbet ikke i en IA-bedrift og 200 visste ikke om de gjorde det. Funnene ble sendt ut til regiontillitsvalgte, KRUS, KITT og enhetslederforeningen til orientering. Referansegruppen var klar på at det var viktig at det ble fremforhandlet en ny IA-avtale i 2009. Den 22. oktober var det møte i referansegruppen i LO. Forbundet sendte følgende rapport i forkant av møtet: « Forbundet har ikke en egen satsing på IAarbeidet sentralt. Vi har fortsatt et fokus på sykefraværet som er i kriminalomsorgen og som er ganske høyt. Dette blir tatt opp med departementet i det sentrale arbeidsmiljøutvalget og fokuset fremover blir å få ut informasjon om hvor mye av det som er arbeidsrelatert. Det er ikke mulig å få svar på pr. dags dato. Forbundet har etterlyst fokus på de ansattes arbeidssituasjon og fremover legger forbundet opp til at det skal bli et enda større trøkk fra forbundet på at arbeidsgiver må sette de tilsatte på dagsorden. Det vil 71 da være naturlig at også spørsmålet om hvordan IAarbeidet virker ute. Bl.a. er det mange i kriminalomsorgen som går turnus og spørsmålet er hvordan en tilrettelegger arbeidet for de som sliter. Spesielt i tider da driftsbudsjettene på enhetene er veldig stramme.» 11. Kriminalomsorgen – faglige spørsmål 11.1. Samarbeid med politiske myndigheter Forbundet har også i denne perioden lagt vekt på god kontakt med politiske myndigheter. Det har vært flere møter med justispolitikere på Stortinget fra de fleste politiske partiene, og et par-tre møter med politisk ledelse i JD. Nærmere om dette i avsnittet under. 11.1.1. Møter med politisk ledelse I 2008 opplyste justisminister Storberget at han hadde behov for flere og hyppigere møte med NFF i 2009 enn det som hadde vært tilfelle i 2008. Begrunnelsen var bl.a. at det var nødvendig med god kontakt i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmelding nr 37. I ettertid må en konstantere at det i 2009 ble færre møter og mindre kontakt med statsråden enn på lang tid. Det faglig/politiske samarbeidet var inn mot stortingsvalget i 2009 på et lavmål og kommunikasjonen foregikk i for stor grad gjennom media. Det var i alt to møter mellom NFF og Storberget i 2009. 11.1.2. Faglig/politisk regnskap Bakgrunn for faglig/politisk regnskap Etter stortingsvalget i 2005 var det klart at det ville bli en flertallsregjering bestående av de rød-grønne partiene. Den 15. september 2005 skrev forbundet brev til Arbeiderpartiet med følgende innhold: «KRIMINALOMSORGSPOLITIKK Forbundet gratulerer med valgresultatet. Kriminalomsorgen er et lite område som ikke fikk særlig omtale i valgkampen. Når kriminalpolitikk blir debattert blir det stort sett snakk om mer politi og lengre straffer. Viktigere for oss enn slike debatter blir derfor innholdet ide politiske vedtakene om kriminalomsorgen fra den nye regjeringen og fra Stortinget. Vi ber om en ny 72 kurs for kriminalomsorgen. I dokumentet «Tiltak som skal bidra til å bedre resultatoppnåelsen i kriminalomsorgen» er det lagt til rette for en slik ny kurs. Utvalget anbefaler i fem punkter følgende: «For å løse den akutte krisen i kriminalomsorgen må det bevilges 300 millioner kroner mer til drift i løpet av de neste to årene. For å løse soningskøen må det bygges 400 fengselsplasser. Dette bør skje ved utvidelse av kapasiteten ved eksisterende fengsler samt bygging av nytt fengsel i Halden og Bergen. Bruken av samfunnsstraff bør utvides. Norge bør ha som ambisjon å bruke alternative soningsformer i like stort omfang som andre nordiske land. En utvidelse av soningskapasiteten, både ved økning i antall fengselsplasser og alternative soningsformer, må følges opp med bevilgninger til drift i tråd med ambisjonene i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen og straffegjennomføringsloven. Utvalget finner det vanskelig å anslå eksakt antall kroner, men bevilgninger opp mot en milliard vil være et godt anslag. Ved utvidet soningskapasitet, kreves utdannelse av flere fengselsbetjenter. Antall studieplasser ved KRUS må økes. En utarbeidelse av bemanningsnorm for kriminalomsorgen vil tall feste hvor stor en slik utvidelse må være.» Kriminalomsorgen er stemoderlig behandlet. Vi setter vår lit til at den nye regjeringen vil sette kriminalomsorgen noe lenger frem på prioriteringslisten enn det Bondevik-regjeringen har gjort. Vi legger det vedlagte dokumentet til grunn for videre arbeid og samarbeid. På et senere tidspunkt kan det være hensiktsmessig å revidere dette dokumentet. I den grad justispolitikken skal inn i det politiske dokumentet som det skal forhandles om på Soria Moria er det viktig for oss å understreke kriminalomsorgens plass i straffesakskjeden. Den nye regjeringen bør gi et signal om en ny kurs for kriminalomsorgen. En ny kurs som bl.a. sørger for at soningskøen på 2600 personer blir avviklet, at det blir lagt frem en plan for bygging av nye fengselsplasser. De ansattes arbeidsmiljø har blitt skadelidende i de siste fire årene og som det fremgår ovenfor er det behov for flere personalpolitiske tiltak. Mye skal gjøres i løpet av de neste fire årene og arbeidet må begynne nå. Vi ser frem til samarbeid og ønsker lykke til i forhandlingene.» Brevet omtaler kun noen av de saker hvor forbundet hadde forventninger til den nye regjeringen. I perioden som har gått har forbundet fremmet en rekke forslag og krav innefor områder som har betydning for forbundets medlemmer og for kriminalomsorgen som helhet. Administrasjonen har - på bakgrunn av erfaringer gjort i tidsrommet fra landsmøtet i 2006 og fram til dags dato- laget et fagligpolitisk regnskap. Dokumentet inneholder en analyse over hvor langt forbundet har kommet i arbeidet med de viktigste sakene. Dette gjelder saker hvor forbundet har vært avhengig av politiske vedtak eller av politisk vilje for nå fram. Dokumentet har følgende ordlyd: «Faglig/politisk regnskap fra NFF Forbundet knyttet store forventninger til regjeringen Stoltenberg etter regjeringsskiftet i 2005. Etter mange år under skiftende regjeringer hadde forbundet håp om at den nye regjeringen skulle ta fatt på de mange utfordringer som kriminalomsorgen sto ovenfor og som ingen regjering og intet stortingsflertall hadde vært villige til å gå inn i. Dette var utfordringer som forbundet og Arbeiderpartiet var enige om; i et felles dokument utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av NFFs forbundsleder, LO og Arbeiderpartiets justispolitikere er utfordringene listet opp. Arbeidsgruppen var enig om at en kriminalomsorg slik den ble beskrevet i dette dokumentet, ville gi ansatte gode arbeidsforhold, innsatte større sjanser til å klare å leve et liv uten kriminalitet, og derigjennom; et tryggere samfunn for alle. Dokumentet ble utarbeidet da Arbeiderpartiet var i opposisjon. Ved regjeringsskiftet i 2005 så forbundet for seg en styrking av kriminalomsorgen med flere ansatte og styrket kompetanse hos disse. Arbeiderpartiet var i posisjon, og ikke bare det; de hadde statsministeren og justisministeren i en flertallsregjering. Denne regjeringsperioden er snart over og det er mulig for NFF å gjøre opp status. Er forholdene for kriminalomsorgens ansatte blitt forbedret? Er forutsetningene og de ansattes muligheter for faglig jobbutførelse bedret? Svaret på disse spørsmålene vil danne grunnlag for om vi ut fra en vurdering av de personalmessige forhold er tjent med en ny periode med Ap-regjering. Vi er nødt til å forutsette at justisminister Storberget etter fire år etterlater kriminalomsorgen i den stand han mener den bør være og at han har gjort de prioriteringer og politiske valg han mener var riktige. Han og regjeringen må bedømmes ut fra hva de har gjort, IKKE hva de hadde ønsket å gjøre. Det er naturlig fordi regjeringen ville fått vedtatt alle forslag de hadde forelagt Stortinget. Derfor må Storberget fullt ut ta ansvar for situasjonen i kriminalomsorgen slik den fortoner seg sett fra de ansattes side i august 2009. Situasjonen i kriminalomsorgen er slik regjeringen ønsker den skal være. Men situasjonen er IKKE slik de ansatte ønsker den skal være. NFF er skuffet over den rød-grønne regjeringens innsats for å gjøre kriminalomsorgen i stand til å løse sine oppgaver. Det skyldes først og fremst at regjeringen har glemt de ansatte og deres rammebetingelser. Som det eneste LO-forbundet som kun organiserer ansatte i kriminalomsorgen var det grunn til å tro at samarbeidet og kontakten med Storberget skulle være tett og godt, særlig ut fra tradisjonene i det faglig/ politiske samarbeidet. Forbundet har meget gode kunnskaper om etaten og har tett kontakt med ansatte som arbeider med innsatte og klienter. Vi hadde også grunn til å tro at samarbeidet ville bli godt fordi Storberget sjøl mange ganger har sagt at han var avhengig av samarbeid med NFF dersom han skulle få tatt de rette grepene og gjort de rette prioriteringene. Sett fra vårt ståsted har samarbeidet med 73 politisk ledelse vært preget av uttalte gode intensjoner og lovnader uten at forbundet har blitt hørt i de sakene som for oss er viktige. Og for NFF – som er en interesseorganisasjon for ansatte og dere vilkår – er det naturlig å forvente å bli hørt av en sosialdemokratisk statsråd, i alle fall i kraft av det faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Ap. Vi påstår at veien fra oktober 2005 til i dag er brolagt med løfter og gode intensjoner, men på de områdene som er viktige for NFF er vi like langt som vi var høsten 2005. Nettopp fordi det er en flertallsregjering og en Ap-statsråd, blir dette veldig tungt å registrere. - NFF har i mange år kjempet for en treårig høgskole for kriminalomsorgen. NFF har hatt LO og arbeidsgiversiden på sin side i denne kampen. Men LO og NFF er ikke blitt hørt av regjeringen. Etterutdanningen for ansatte har vært under planlegging, men er utsatt og nedprioritert. Ansatte har ingen systematisk etterutdanning, noe som er kritisk all den tid de arbeider tett med mennesker. - NFF har i mange år vist til at kriminalomsorgen har en bemanningskrise. Situasjonen i løpet av perioden har blitt verre, ikke bedre, bl.a. fordi bemanningen er den samme og oppgavene har økt kraftig. - Regjeringen etablerer fengsel for barn (15 til 18 år) til tross for at forbundet har advart mot dette. - Regjeringen oppretter nye soningsplasser som forbundet har vært imot, uten tilstrekkelig bemanning og med mangelfull finansiering. Eksempler på dette er fengslene i Fauske og Evje og barnefengselet ved Bjørgvin fengsel. Forbundet har advart mot dette, men blir ikke hørt. - Forbundet har støttet prøveprosjektet med soning med elektronisk kontroll og satte som klare krav at den faglige oppfølgningen av de domfelte må være tett og god. Dette forutsetter nok ressurser. Forbundet har ved flere anledninger tatt opp at det er for knappe ressurser i prosjektet til at de ansatte får gode arbeidsforhold (turnuser) og til at de kan følge opp de domfelte på en faglig god måte. Storberget har sagt at han ønsker at ordningen skal bli landsomfattende. NFF sier nei til dette dersom ikke soningsformen finansieres fullt ut. 74 - NFF har krevd styrking av driftsbudsjettene til fengslene og friomsorgskontorene. Kun ved statsbudsjettet for 2008 ble driftsbudsjettene øket (20 mill. kr fordelt på 70 enheter i landet og 14 mill til friomsorgen i 2007 grunnet økning i antall samfunnsstraffdommer). Situasjonen i dag er verre enn noen gang. NFF har ikke blitt hørt. - Regjeringen har hatt fokus på innsattes forhold, men har bortimot oversett vilkårene for ansatte. Dette kommer tydelig fram i St.meld. 37 Straff som virker. Forbundet har sluttet seg til de fleste forslagene i meldingen, men har pekt på viktige forutsetninger for å lykkes med oppfølgingen, noen av disse er nevnt over. Justisministeren har oversett forbundets forslag. Dette medfører at ansatte i kriminalomsorgen etter hvert har fått mindre tro på at målsettingene lar seg gjennomføre. Det kan også nevnes at justisministeren sjøl har gitt uttrykk for behovet for et nært samarbeid med organisasjonene i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen. Dette har ikke forbundet sett mye til. Forbundet har i perioden hatt flere møter med justispolitikere fra alle partier på Stortinget. Vår erfaring er at det er lite støtte å hente blant regjeringspartienes stortingsrepresentanter fordi disse i de fleste saker støtter statsråden. Dette tyder på et godt samarbeid mellom politisk ledelse i departementet og stortingsgruppen, men sett fra vår side er det ikke særlig demokratisk. For et LO-forbund er det underlig å måtte registrere større lydhørhet hos Høyre og FrP for våre hjertesaker. NFF har ved flere anledninger gitt støtte til regjeringens kriminalpolitikk og til det verdisyn som ligger bak politikken. Humanisme og rettssikkerhet er to viktige begreper denne bygger på. Normalitetsprinsippet betyr at innsatte skal ha de samme rettigheter som andre, men også at de skal stilles krav til – de skal vise vilje til endring av et liv i kriminalitet. Og ikke minst; kriminalomsorgen skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Dette er riktig og vil bringe kriminalomsorgen langt framover, og som sagt; NFF har gitt støtte til forslagene og vi tror Storberget har satt pris og har hatt nytte av støtten. Samtidig har vi hevdet at for og lykkes må flere forutsetninger imøtekommes, ikke minst hva gjelder ressurssituasjonen, kompetanse og organisering av kriminalomsorgen. Da lukker både statsråden og justispolitikerne på Stortinget øyne og ører. Et eksempel belyser situasjonen: Storberget sier at kriminalomsorgen skal være kunnskapsbasert. Han kjenner til – og har kunnskap om Arbeidstilsynets rapport «Trygg kriminalomsorg» hvor det flere steder går fram at det er en kraftig ubalanse mellom pålagte oppgaver og bemanning. Lite eller ingenting har blitt gjort for å rette opp i ubalansen. Så fremmes stortingsmeldingen «Straff som virker» hvor det framgår at oppgavene øker, og så toppes det hele av at ekspedisjonssjefen sier at kriminalomsorgen skal operere med de samme økonomiske rammer også i framtiden. Dette er det motsatte av en kunnskapsbasert drift, det er kunnskapsløst. Eller er det slik at Storberget kun vil følge opp den kunnskap som ikke koster noe? I så fall vil hans viktigste innsats for kriminalomsorgen – stortingsmeldingen om den framtidige kriminalomsorgen – bli en flopp og kriminalomsorgen vil aldri kunne leve opp til sin egen visjon: En aktiv kriminalomsorg – et tryggere samfunn. Det er frustrerende for forbundet å oppleve at en arbeiderpartistatsråd velger å se bort fra de sakene som for våre medlemmer er svært viktige. Det gjelder både bemanningen i fengslene og friomsorgen samt utfordringene som arbeidsdriften står ovenfor. Frustrasjonen hos de ansatte har økt. Samtidig registrerer vi at mye av Storbergets oppmerksomhet har vært rettet mot Politiets Fellesforbund. Nå har han riktignok ikke valgt dette sjøl, han kunne sikkert klart seg like godt uten hvis han fikk velge. Fengselsbetjentene har imidlertid mange av de samme utfordringene som politiet sliter med, vi har pekt på disse og ikke blitt hørt. NFF har trodd at dialog og samarbeid ville føre fram. Det som imidlertid ser ut til å føre fram er metoder Storberget kaller for udemokratiske og til dels ulovlige (politiaksjonen). For NFF er dette en erfaring vi må ta med oss i framtiden, men forbundet understreker at vi også i framtiden vil opptre ansvarlig og selvsagt benytte kun lovlige virkemidler. Når det gjelder hovedlinjene i kriminalpolitikken er alle realistiske alternativer til den sittende regjeringen ikke bedre, men adskillig verre. For eks. vil en FrP-dominert regjering for kriminalomsorgen bety et tilbakeskritt til 60- og 70 tallets fangebehandling. Det vil skape mer kriminalitet. Men på de områder som dette brevet tar opp, nemlig de ansattes forhold, så kan vi kun registrere at den rød-grønne regjering på langt nær har innfridd forbundets berettigede forventninger.” Dokumentet ble overlevert justisminister Knut Storberget i møte den 20. august. Han ble gjort oppmerksom på at dokumentet kan bli offentliggjort. Etter dette ble klima kjøligere og Storberget hadde liten kontakt med NFF. I forbindelse med overfallet på en tjenestemann i Horten fengsel, forlangte forbundet like før stortingsvalget i alt 15 stillinger for å styrke sikkerheten i de minste fengslene. Kravet ble imøtekommet av Storberget. Forbundet fant – etter en helhetsvurdering – det som ikke formålstjenelig å offentliggjøre det faglig/politiske regnskapet. Det ble imidlertid overlevert til LO og til forbundets organisasjonsledd. 11.2. Samarbeid med kriminalomsorgen 11.2.1 Generelt Samarbeidet mellom organisasjonene og KSF må anses å være nært og det preges av tillit mellom partene. Det er imidlertid som tidligere for lang saksbehandlingstid i KSF. Dessuten er det tydelig for NFF at KSF setter av for lite ressurser til partssamarbeidet noe som gjør det vanskelig å komme videre i mange saker. Nedenfor tas inn referat fra evalueringsmøte om partssamarbeidet i kriminalomsorgen den 9. juni 2009. «REFERAT FRA EVALUERINGSMØTE AV PARTSSAMARBEIDET I KRIMINALOMSORGEN DEN 9. JUNI 2009 JF HOVEDAVTALEN § 1 NR 11 1. KSFs syn på partssamarbeidet: Møtet ble innledet av ekspedisjonssjef Marianne Vollan som fremhevet enkelte suksessfaktorer for et godt partssamarbeid. Deretter så KSF på sin egen utøvelse av partssamarbeidet med et kritisk blikk. Det er viktig å få organisasjonene på banen så tidlig som mulig i ulike prosesser. KSF ser verdien av å få utarbeidet klare mandater, men samtidig må det være forståelse for at man er en del av et politisk system, og at det 75 derfor kan oppstå endringer. Gode eksempel fra siste års samarbeidsarenaer ble brukt for å illustrere partssamarbeid som har fungert godt, som for eksempel husleieprosjektet, elektronisk kontroll, felles opplæring osv. KSF ønsker mindre fokus på enkeltsaker og mer fokus på linjene, også i de uformelle møtene organisasjonene har med statsråden. Hyppighet og innhold av informasjonsmøtene og hvilket formål de skal tjene ble også fremhevet som viktig i evalueringen. 2. NFFs synspunkter på partssamarbeidet: NFF sluttet seg til KSFs selvkritiske momenter om tidlig involvering i ulike prosesser. NFF mener de kunne ha bidratt mer positivt i kriminalomsorgen dersom KSF hadde involvert organisasjonen tidligere. NFF er enige i at prosjektet om elektronisk kontroll var vellykket. Organisasjonene ble tatt med som likeverdige parter i dette prosjektet. I husleieprosjektet ble organisasjonen først involvert når det var blitt bestemt hvordan prosjektet skulle organiseres, men samarbeidet fungerte bedre etter hvert. NFF ønsker flere informasjonsmøter med oppfølgingen av stortingsmeldingen som et fast punkt på dagsordenen. NFF er uenig i at det tas unødige omkamper. Man må kunne gi varsel om uryddige prosesser uten at dette betegnes som en omkamp. Organisasjonen har notert seg KSF ønsker om mindre enkeltsaksfokusering, men vil ikke garantere at de vil unnlate å løfte enkeltsaker inn i de uformelle møtene med statsråden når behovet er tilstede. 3. KYs synspunkter på partssamarbeidet: KY ønsker seg en bedre ryddighet mellom politiske beslutninger og departementale beslutninger. Det bør avklares på informasjonsmøtene, om hva som er gjenstand for forhandling og ikke, slik at alle har en felles virkelighetsforståelse. KY ønsker å avklare hvilket handlingsrom partene har i en sak slik at man på informasjonsmøter avtaler videre fremdrift i forhold til hovedavtalen. Prosessen rundt elektronisk kontroll blir fremhevet som et eksempel til etterfølgelse. KY ønsker informasjon om politiske beslutninger så tidlig som mulig slik at de kan få et bedre eierforhold til sakene. Konsekvensene av politiske beslutninger, 76 oppfølging og på hvilket nivå oppfølgingene skal skje bør avklares. KY påpeker at det ofte er et mangelfullt saksgrunnlag forut for møter mellom partene. KY ser at de selv bidrar til dette ved at de fremskynder møter osv, men dette kan også bli bedre. KY er enig i at regionale saker skal behandles i det regionale leddet, men KSF som etatsleder, må akseptere at organisasjonene forventer uformell dialog for å få ryddighet i prosessene. 4. HVOs synspunkter på partssamarbeidet: HVO er fornøyd med å bli tatt med på informasjonsmøtene som observatør. Hun ønsker også å få delta på drøftings- og forhandlingsmøter. 5. Evaluering av informasjonsmøtene: Organisasjonene mener at informasjonsmøtene bør holdes like hyppig som ekspedisjonsjefsmøtene. Fast punkt på dagsordenen må være økonomi - kvartalsvis og tertialrapporter, oppfølging av Stortingsmelding 37 og nytt fra departementet. Organisasjonene ønsker å øke hyppigheten av informasjonsmøtene til en gang i måneden, men med unntak av sommermånedene. To timer avsettes til møtene. Samarbeidsmøte og evalueringsmøte vil bli holdt i januar i forbindelse med budsjettet. Konklusjon: KSF skal sende ut høstens møteplan til organisasjonene så raskt som mulig. 6. Prioriteringer av presserende saker: Organisasjonene etterlyser tilbakemelding fra KSF på henvendelser om at de er mottatt og hvilke saksbehandlere som har fått sakene tildelt. Det er mange restanser som ligger i KSF, men det er hovedsakelig ikke enkeltsaker, mener NFF. Dersom KSF er uenige i at saken skal behandles i KSF, så forventer organisasjonene at det gis en rask tilbakemelding på dette. Listen over liggende restansesaker ble gjennomgått av saksbehandler og organisasjonene. Man ble enige om at KSF sender ut en e-post hvor organisasjonene kan vise hvordan de prioriterer mellom restansene. KSF kan ikke love at prioriteringene følges, men det kan være en intensjon om å forsøke å få løst de høyest prioriterte sakene først. Konklusjon: KSF skal sender ut en e-post med en liste over ulike restanser som ligger i KSF knyttet til personalfeltet. Organisasjonene kan returnere listen hvor det fremgår hvordan de prioriterer mellom de ulike restansene som ligger i KSF. 7. Opplæring høsten 2009 Opplæring i medhold av hovedavtalen fastsettes til 8. og 9. oktober 2009. Opplæringen vil denne gang bare omfatte de sentrale partene i kriminalomsorgen. KSF vil sende ut en formell forespørsel på e-post over hvilket innhold organisasjonene ønsker skal være med i opplæringen. Konklusjon: KSF skal sende ut en formell forespørsel på e-post over hvilket innhold organisasjonene ønsker skal være med i opplæringen». 11.2.2. Samarbeidsutvalg til St. melding nr 37 Det ble i perioden besluttet å opprette et samarbeidsutvalg knyttet opp i mot Stortingsmelding nr.37 (2007-2008). Forbundslederen skal sitte i utvalget. Utvalget hovedoppgave er å gi råd om personalmessige spørsmål som oppstår i forbindelse ed oppfølging av Stortingemelding nr.37(2007-2008). Utvalget skal også sørge for oppfølging av * bemanningsrapport inkl. bemanningsanalyse * Kompetansekartlegging og utredning av fremtidig kompetansebehov Forbundet mottok 15. november 2009 følgende utkast til mandat og sammensetning: «Bakgrunn, hensikt og mål Stortingsmelding nr. 37 (2007-08) Straff som virker legger føringer for endringer av straffegjennomføringen, både mht innhold, oppfølging av den domfelte, struktur og organisering. Det er nedsatt arbeidsgrupper og prosjekter med ulik partssammensetning med utredningsmandater innenfor områder som vil ha personellmessige konsekvenser for etaten, blant annet innenfor personalforvaltning, kompetanse, ledelse og kultur. De nevnte gruppenes arbeider vil i variert grad innebære utredninger av personalmessige utfordringer for etaten. Det er besluttet å gjennomføre en bemanningsanalyse, vedlagt utkast til mandat. Knyttet til dette arbeidet skal kriminalomsorgens kompetansesammensetning og framtidige kompetansebehov også utredes. Det kan videre være aktuelt å igangsette ytterligere arbeidsprosesser for å utrede konsekvenser innenfor personalområdet, blant annet innenfor strategisk arbeid, reglementsutvikling, administrative ordninger med mer. Mangfoldet av pågående utredningsarbeid og forestående utfordringer innenfor HR -området nødvendiggjør et partssammensatt samarbeidsutvalg med representanter fra toppledelse og forbundsledelse. Samarbeidsutvalgets oppgave Samarbeidsutvalgets hovedoppgave er å gi råd om personalmessige spørsmål som oppstår i forbindelse med oppfølgning av Stortingsmelding nr. 37 (200708). Samarbeidsutvalget skal også sørge for oppfølging av • Bemanningsrapport inkl. bemanningsanalyse • Kompetansekartlegging og utredning av framtidig kompetansebehov Samarbeidsutvalget kan diskutere samtlige arbeidsgruppers og prosjekters del- og sluttrapporter i forhold til personalmessige områder, og gir sin innstilling om oppfølging av dette enten ved nedsettelse av ytterligere arbeidsgrupper eller prosjekter, eller ved å legge oppgaver til linjen. Samarbeidsutvalget gir råd til ekspedisjonssjefen i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Sammensetning Prosjektleder Jan-Erik Sandlie, KSF (leder) Unni Gunnes, avdelingsdirektør KSF Harald Føsker, direktør KRUS Ellinor Houm, direktør region øst Alf Raaum, direktør region nordøst Trygve Fosse, assisterende direktør region sørvest Idar Sylta, assisterende direktør region vest Geir Bjørkli, forbundsleder NFF Knut Are Svenkerud, forbundsleder KY Karl Karlsen, Akademikerne Jorunn Solgård, Unio Mette Salicath, Hovedverneombud Cilje Alexandersen, seniorrådgiver KSF (sekretær) Deltakelse i samarbeidsutvalget er personlig, og det benyttes ikke vararepresentanter. 77 Varighet Samarbeidsutvalget nedsettes snarest, og avvikles etter beslutning av ekspedisjonssjefen.» Det ble ikke avholdt møter i samarbeidsutvalget i 2009. 11.2.3. Forbundets krav om økt fokus på ansatte Forbundet skrev brev datert 10. juni til KSF med overskriften «NFF krever økt fokus på ansatte i kriminalomsorgen.» Brevet tar opp en rekke forhold som i sum viser det forbundet mener er manglende fokus på personalet i kriminalomsorgen. Brevet lød slik: «NFF KREVER ØKT FOKUS PÅ ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN Vi viser til brev datert 11. mai hvor KSF ensidig har trukket den konklusjon at det ikke anses «hensiktsmessig å implementere» produktet av partenes felles arbeid med utvikling av en personalstrategi. NFF har ikke vurdert dette ennå - vi vil komme tilbake til spørsmålet på et senere tidspunkt – men vi vil i denne omgang nøye oss med å gi uttrykk for at vi hadde sett det som naturlig at spørsmålet var blitt forelagt partene før KSF tok denne beslutningen. KSF sin beslutning er den direkte foranledningen til dette brevet. Etter vår oppfatning fyller den ut et mønster vi har sett avtegne seg over tid, nemlig en nedprioritering av de saksområder som direkte berører kriminalomsorgens ansatte. Forbundet har tidligere gitt uttrykk for bekymring vedrørende dette, senest ved skifte av ekspedisjonssjef hvor vi ga uttrykk for at personalområdet måtte få adskillig større fokus enn under tidligere ledelse. NFF er en tjenestemannsorganisasjon og våre hovedoppgaver knytter seg til ansattes sosiale, økonomiske og faglige forhold. Vi antar KSF har registrert at forbundet har økt sin fokus på kvalitet i straffegjennomføringen, samt at vi også legger ned betydelige ressurser for utvikling i kriminalomsorgen. Det er fordi Innholdet i straffegjennomføringen og ansatte faglige interesser henger sammen, og fordi NFF har tro på kriminalomsorgens muligheter for å nå vår felles målsetting; et tryggere samfunn. 78 Vår bekymring er knyttet til to forhold: • De ansattes muligheter innenfor gitte rammer til å nå målsettingene og samtidig opprettholde et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø, god trivsel og utvikling i jobben • Etatsledelsens (også politisk ledelse) mangel på strategier og langsiktig planlegging på personalområdet, samt manglende fokus på og initiativ til utvikling av vår viktigste ressurs; personalet. Det er forbausende for oss å registrere at NFF synes å være alene om å forstå sammenhengen mellom på den ene side kriminalomsorgens muligheter for måloppnåelse og, på den annen side de ansattes kompetanse, antall ansatte, ansattes motivasjon og ansattes lønns- og arbeidsforhold. Når vi sier det så sterkt er det fordi dette er områder som - sett fra vårt ståsted - ser ut til å være overlatt til tjenestemannsorganisasjonene. Vi skal nedenfor gi eksempler på saker som har fått dette inntrykket til å feste seg, men først: NFF krever en endring og vi ønsker å være tydelig: Vi hevder at forbundets medlemmer er avhengig av å se et sterkt engasjement og en oppriktig interesse for personalfeltet fra KSFs side dersom de fortsatt skal ha tro på kriminalomsorgen muligheter for å nå målene slik de framgår av bl.a. stortingsmelding 37. NFF krever en endring som bl.a. sikrer de forutsetninger som er nødvendige for en vellykket implementering av meldingen. Kriminalomsorgen har utarbeidet flere strategier i de senere år. Følgende kan nevnes: Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen 2004-2007. Kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi 20062007 Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 20052008 Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 20052008 Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi 2006-2010 Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi 2006-2010 Kriminalomsorgens russtrategi 2008-2011 Vi er nå blitt kjent med at KSF har utarbeidet mandat for flere arbeidsgrupper som skal arbeide med implementeringen, vi nevner her: Tolketjeneste for innsatte Kapasitetsplan inkludert enhetsstruktur samisk språklige innsattes forhold Implementering av tilbakeføringsgarantien Lovendringer Kartlegging av innsatte Forbundet har ikke så langt fått anledning til å uttale seg om valg av tema eller om innholdet i mandatene, vi antar at vi vil få anledning til å gjøre dette. Vi registrerer at det ikke er laget eller under utarbeidelse strategier som retter seg mot personalet, dvs hvor den ansatte er målgruppen. Selvsagt berører det meste av det ovenstående de ansattes arbeidssituasjon, men det er med utgangspunkt i innsatte/klienten forhold og behov. Personalstrategien rettet seg direkte mot ansatte, men den er besluttet lagt bort. Fra forbundets side var det et gammelt krav som ble innfridd når SAK i 2007 vedtok å be KSF om å utarbeide bemanningsanalyse for kriminalomsorgen. Siden formålet med analysen var å avdekke forholdet mellom bemanning og oppgaver, var dette prosjektet svært viktig for kriminalomsorgen. Resultatet vil legge grunnlag for politiske beslutninger, som igjen vil gjøre etaten bedre i stand til å nå sine mål. Arbeidet har imidlertid hatt svært liten framdrift og er vel på det nærmeste stoppet opp. SAK har som kjent vedtatt å gi utsettelse for iverksetting av piloten til 1.6.09. Fristen er etter dette utsatt nok en gang, denne gang ut året. Bemanningsanalysen er, slik vi ser det, nedprioritert til fordel for bl.a. overnevnte satsningsområder. Behov for etterutdanning for fengsels- og friomsorgsansatte er erkjent av alle parter. Jfr drøftingsreferatet fra møte om KRUS- katalogen for 2008 skal etterutdanning tilbys fra høsten 2008. Det skjedde ikke. Partene ble så enige om at en pilot for etterutdanningen skulle starte opp høsten 2009. Vi registrerer nå at piloten står i fare for nok en gang å bli utsatt. Forbundet har ikke mottatt noen informasjon om saken fra KSF eller KRUS, men vi er kjent med at KRUS vurderer utsettelse pga ressurssituasjonen. Vi har i brev til KSF advart mot utsettelse, men frykter vi ikke blir hørt. Vårt spørsmål er om NFF er alene om å se at tjenestemennenes kompetanse må styrkes for å kunne nå kriminalomsorgens mål. NFF registrerer at etaten forsøker å løse kompetansebehovet og mangelen på fengselsbetjenter ved å tilsette miljøterapeuter med høgskoleutdanning i det som hittil har vært fengselsbetjentstillinger. Forbundet ønsker ikke en slik løsning, vi ønsker tilført kompetanse til fengselsbetjentene og nok fagutdannede fengselsbetjenter slik at de kan utføre sitt eget arbeid. NFF ble ikke hørt i vårt krav om høgskoleutdanning, vi ber om å bli hørt i vårt krav om at etterutdanning etableres i år. Vår påstand er at etaten har en bemanningskrise. Uten en bemanningsøkning i friomsorgen og i fengslene vil kriminalomsorgen ikke nå sine målsettinger. Det er et faktum at NFF har kjempet for styrket bemanning i mange år. Vi vil påstå at KSF ikke har tatt bemanningsspørsmålet alvorlig nok. Vi spør hvordan KSF kan godkjenne drift av enheter som er så dårlig bemannet at de sikkerhetsmessig er på grensen av det forsvarlige, og at de i forhold til soningsinnhold er langt under uttalte målsettinger. Eksempler på slike nye enheter er avdeling Evje og avdeling Fauske, samt EK prosjektet. Vi etterlyser KSF oppmerksomhet og engasjement på området. Vi viser til Arbeidstilsynets rapport Trygg kriminalomsorg og partenes felles arbeid for å etterkomme de pålegg og merknader som framkommer i rapporten. Det er vår oppfatning at KSF har arbeidet godt med oppfølgingen. Når vi likevel nevner saken i denne sammenheng skyldes det følgende: Arbeidstilsynet peker flere steder i rapporten på ubalansen mellom bemanning og oppgaver, dvs bemanningen er ikke tilstrekkelig for å utføre de oppgaver som er pålagte, i alle fall dersom kvaliteten i det faglige arbeidet skal være høy. Kontaktbetjentordningen er et eksempel på dette; vi vet, og vi antar KSF også er klar over at det i mange fengsler er mye å hente når det gjelder kvaliteten i kontaktbetjentarbeidet. Dette skyldes bl.a. for liten bemanning. NFF ber om å bli tatt på alvor når vi hevder at våre interesser er en kriminalomsorg som blir satt i bedre stand til å løse sine oppgaver. Forutsetningen for å lykkes er motiverte ansatte. Ansatte blir ikke motiverte av å bli nedprioriterte samtidig som oppgavene øker i kompleksitet og antall. 79 For å tydeliggjøre vårt budskap vil vi gi eksempler på områder som ville hatt motiverende effekt dersom KSF hadde prioritert sakene: • Strategi for styrket rekruttering til kriminalomsorgen (herunder lønn) • Handlingsplan for økt trivsel og bedre arbeidsmiljø • Seniorpolitikk i kriminalomsorgen • Strategi for likestilling i kriminalomsorgen • Strategi for arbeidstidsordninger som gir redusert sykefravær • Strategi for etter- og videreutdanning av kriminalomsorgens personale. NFF ønsker som nevnt en endring. Vi ber om å bli innkalt til møte hvor ekspedisjonssjefen og øvrig etatsledelse deltar.» Brevet ble ikke besvart, men det ble avholdt møter med KSF hvor situasjonen ble drøftet. Videre ble saken tema på møte med politisk ledelse høsten 2009. 11.2.4. Informasjonsmøter med KSF Referat fra informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen 17. april 2009. «Gjensidige forventninger og bidrag Fordi dette var Marianne Vollans første informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene, ble første del av møtet brukt til å klargjøre hvilke forventninger partene har til informasjonsmøtene og hvordan hver enkelt kan bidra til at disse innfris. Det var enighet om at møtene bør brukes til gjensidig informasjonsutveksling om de store sakene, ikke enkeltsaker. Organisasjonene etterlyste den årlige evalueringen av partssamarbeidet, som foreløpig ikke har vært gjennomført på grunn av skifte av ekspedisjonssjef. I tillegg ønsket organisasjonen en gjennomgang av de sakene som ligger hos KSF, både med tanke på status og prioritering. Ellers tok organisasjonene opp at partssamarbeidet er en spesiell utfordring i de sakene politiske beslutninger er involvert. I tillegg uttrykte NFF et ønske om å være med på fagutvikling, og da spesielt i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen. 80 KY påpekte at fire informasjonsmøter i året er for lite med tanke på at det for tiden skjer mye. De ønsker oftere møter og heller færre saker pr. møte. Det var enighet om at det berammes et halvdagsmøte før sommeren hvor partene evaluerer partssamarbeidet, legger planer for det videre samarbeidet og har en gjennomgang av saker som ligger hos KSF. I tillegg vil KSF arrangere en felles opplæring i hovedavtalen for partene (både på sentralt og regionalt nivå) 3. september. Oppfølging av stortingsmeldingen (KSF) KSF vil tilsette en prosjektleder som skal koordinere oppfølgingsarbeidet av stortingsmeldingen. Det tas sikte på å ha ansettelsen klar før sommeren. For å sikre solid forankring og gode prosesser, vil det presiseres i mandatet at prosjektlederen skal sørge for samarbeid med blant annet tjenestemannsorganisasjonene. Organisasjonene vil inviteres til å drøfte mandatet. En detaljert handlingsplan for oppfølgingsarbeidet vil ikke være ferdig før etter sommeren. Den vil da drøftes med organisasjonene. Likevel er det besluttet at noen oppgaver skal iverksettes umiddelbart, blant annet et pilotprosjekt om kartlegging i kriminalomsorgen. Utkast til mandat vil bli sendt på høring. Undersøkelse om medisinutdeling (NFF) NFF informerte om at de har gjennomført en kartlegging om medisinutdeling i kriminalomsorgen, hvor blant annet spørsmål om opplæring og ansvar mellom kriminalomsorgen og helsesektoren belyses. NFF vil oversende rapporten til KSF når den er ferdigstilt, med anmodning om at KSF følger opp de problemene undersøkelsen avdekker. SHVO informerte om at hun stadig får henvendelser angående medisinutdeling og understreket hvilke konsekvenser feil på dette området kan medføre. Beskyldninger fra innsatte mot ansatte (NFF) Med utgangspunkt i en konkret sak etterlyste NFF rutiner for hvordan beskyldninger fra innsatte mot ansatte skal håndteres av kriminalomsorgen. SHVO hevdet at det spesielt kan være problematisk i de sakene hvor politiet er involvert. KSF er ikke i utgangspunktet sikker på om rutiner vil løse denne typen utfordringer og ønsker derfor å kartlegge problemstillingen først. Lokalisering av rusmestringsenheten ved Ullersmo fengsel (NFF) NFF uttrykte frustrasjon over at ledelsen ved Ullersmo fengsel har brukt styringsretten og besluttet å legge ned senioravdelingen for å etablere rusmestringsenheten. KSF vil be Region nordøst om en orientering. Sommerferieavvikling (NFF) NFF etterspurte gode rutiner og planer for sommerferieavviklingen. KSF informerte om at de ikke har vært fornøyd med sommerferieavviklingen de siste årene. Derfor er det sendt et brev til regionene hvor KSF ber om en oversikt over årets planer og regionenes vurdering av planene. Fristen gikk ut i dag (17. april), så situasjonen er foreløpig ikke gjennomgått av KSF. NFF ba om å få en oversikt over kartleggingen når den foreligger. KY informerte om at de har sendt et brev til KSF hvor de foreslår alternative måter å løse ferieproblematikken på, blant annet å redusere produksjonen. disposisjon av ressurser og teknologi for organisasjonene sentralt, jf hovedavtalen. Spesielt etterspørres tilgang til intranettet og ulike lisenser, som for eksempel Questback. NFF informerte om at partene må lage en tilpassingsavtale i forhold til dette, jf. ny hovedavtale. Omstillingsavtale (KY) KY etterlyste status i arbeidet med en ny omstillingsavtale for kriminalomsorgen. De påpekte at det allerede drives omstillingsarbeid i etaten, som for eksempel sammenslåing av enheter. KY stilte spørsmål ved hvilken avtale disse lokale omstillingsavtale har tatt utgangspunkt i. KSF informerte om at det skal lages en generell omstillingsavtale som skal være utgangspunkt for eventuell omstilling som måtte komme. KSF har foreløpig ingen konkrete planer for arbeidet, men vil komme tilbake til saken. Ansvarsforhold mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå (KY) KY etterlyste en avklaring av KSFs rolle i saker partene ikke klarer å løse på lokalt og/eller regionalt nivå. KSF poengterte hvor viktig det er at saker løses der de oppstår og på lavest mulig nivå. Etablering av pendlerboliger ved Ringerike fengsel (NFF) NFF informerte om at de var meget fornøyde med at det er etablert pendlerboliger ved Ringerike fengsel. NFF foreslo å ta tema opp på opplæringsmøtet 3. september hvor regiondirektørene også er til stede. De har en viktig rolle i flere av disse sakene. Aspiranter og lønnsforhandlinger (NFF) NFF ønsker å få aspirantene tilbake til lønnsplassering i ramme og informerte om at LO-stat ønsker at KOA tar dette opp med FAD. SHVO understreket hvor viktig det er at lokalt og regionalt nivå har kompetanse til å løse disse sakene. Det var enighet om å ta temaet opp på opplæringsmøtet 3. september. KS1-prosessen ved Ullersmo fengsel (KY) KY etterlyste status i arbeidet med KS1-prosessen ved Ullersmo fengsel. Karaktervitne (KY) KY etterlyste retningslinjer for betjenter som blir innkalt som karaktervitne for en innsatt. Straffegjennomføringsloven har ingen retningslinjer for dette. KSF vil spille problemstillingen inn til arbeidsgruppen som skal utrede og fremme forslag om lovendringer som er beskrevet i stortingsmeldingen. KSF informerte om at rapporten ventes ferdigstilt i neste uke (uke 17). Tilgang på ressurser og teknologi (KY) KY stilte spørsmål ved hva arbeidsgiver skal stille til 81 Omforent lønnsstatistikk (KY) KY etterlyste KSFs initiativ til å utvikle en omforent lønnsstatistikk. KSF informerte om at det er opprettet en arbeidsgruppe som jobber med statistikk på personalfeltet, deriblant lønnsstatistikk. KSF vil be arbeidsgruppen prioritere arbeidet med lønnsstatistikker. KSF vil forelegge statistikken for organisasjonene når den er ferdig. Bruk av ufaglærte (KY) KY anmodet KSF om å foreta en opprydding i etatens bruk av ufaglærte og bruk av personalreglementet, spesielt i forhold til midlertidig tilsetting. Det bør blant annet kartlegges hvor mange dispensasjoner som er gitt, jf. Forskrift til lov om straffegjennomføring § 2-2, og hvor mange midlertidige tilsatte som har opparbeidet et stillingsvern etter 4-årsregelen, jf. aml § 14-9, punkt 5? NFF anmodet om at kriminalomsorgen blir mer aktive i bruken av prøvetid for midlertidig tilsatte. Timebank og overtid (KY) KY stilte spørsmål om KSF har oversikt over hvor mange timer kriminalomsorgen skylder sine ansatte gjennom ulike timebankordninger. SHVO informerte om at slike ordninger kan være med på å skjule aml-brudd. Bruk av hundeekvipasje ved søk av eget personell (SHVO) SHVO orienterte om at Region sør antakelig bryter Arbeidsmiljøloven fordi de ikke har retningslinjer for bruk av hundeekvipasje ved søk på eget personell og anmodet om at all søk på egne ansatte stoppes til retningslinjer er utarbeidet. KSF orienterte om at arbeidet med retningslinjene er påbegynt. Vold og trusler SHVO informerte om at hun har sendt brev til ekspedisjonssjefen hvor hun stiller spørsmål ved hvordan politi og domstol ivaretar våre tjenestemenn i saker knyttet til vold og trusselhendelser. I følge SHVO har 82 det ved flere anledninger de senere årene kommet uttalelser fra påtalemyndigheten og domstolen med et innhold som tyder på at de mener at kriminalomsorgens tjenestemenn i større grad enn andre arbeidstakere må tåle slike hendelser. Årsrapport 2008 (KSF) KSF ga en presentasjon av årsrapporten for 2008 med hovedvekt på etatens leveranse i forhold til politiske bestillinger. Problemstillinger som ble diskutert, var blant annet prinsippet om at regionene tar med seg overskudd eller underskudd til året etter og hvordan enkelte regioner kan anmode om innsparing når de går med overskudd? Referat fra møte den 11. september Når det gjelder kapasitetsplan og enhetsstruktur orienterte KSF om at de hadde vurdert tjenestemannsorganisasjonenes innspill om at de ønsker å delta i arbeidsgruppen for kapasitetsplan og enhetsstruktur. KSF hadde besluttet at selve faggruppen skal bestå av regiondirektørene og KSF. Alle diskusjonsutkast som regiondirektørene skal diskutere med enhetslederne vil imidlertid også bli forelagt tjenestemannsorganisasjonene. Kapasitetsplanen er ikke en handlingsplan, men målet er å utforme ulike scenarioer av løsninger. Resultatet fra kapasitetsgruppen kan allikevel ende i konkrete forslag. Målet er å få ferdig et mandat i løpet av september. Både NFF og KY var uenige i den planlagte prosessen rundt kapasitetsplan og enhetsstruktur. Tjenestemannsorganisasjonene vil gjerne ha medvirkning på feltet og mener at med den skisserte arbeidsorganisering vil organisasjonene miste mye av diskusjonene som ligger bak avgjørelsene. Tjenestemannsorganisasjonene vil ha en partssammensatt arbeidsgruppe, og mener KSF trenger tjenestemannsorganisasjonene på dette feltet. De er de eneste aktørene som har nøytrale interesser i kapasitetsplanen. Stemmer dette? Konklusjon: KSF trekker tjenestemannsorganisasjonene med gjennom egne møter. Felles møter med kapasitetsarbeidsgruppen vurderes. Tjenestemannsorganisasjonenes generelle kommentarer: Personalmessige konsekvenser av meldingen. KSF orienterte om at det vurderes å opprette en egen gruppe som skal ha dette som tema. KSF ønsker å ha klart et utkast til mandat så snart som mulig og som skal legges til grunn for videre diskusjoner. NFF kommenterer at det er et stort gap mellom ressurser og oppgaver i dag. Det har vært en stor utvikling av kriminalomsorgen de siste 15 åra, og grupper har kommet inn i kriminalomsorgen uten at det er laget noe plan for dem. Endringene i Stortingsmeldingen er i stor grad allerede igangsatt, men spørsmålet er hvilken kompetanse personellet skal ha. KSF la frem regnskapsresultater fra første halvår. KSF var bekymret for region vest røde tall med 56 % forbruk. De la også frem beleggsfordelingene mellom fengslene. KSF var bekymret for skjevfordelingen i kapasitetsutnyttelsen mellom de ulike enhetene i kriminalomsorgen. KSF ønsket ikke å bestemme opprettelse av avløserstillinger, men vil oppfordre til at en vurderer muligheten for å tilsette fast isteden for midlertidig. Økonomi KSF la frem regnskapsresultater fra første halvår. KSF er bekymret for Kriminalomsorgen region vests røde tall med 56 % forbruk, men vil avvente regionens redegjørelse i andre tertialrapport. NFF mener at KSF også bør følge særlig med økonomiutviklingen i Kriminalomsorgen region sørvest. Beleggsfordelingen mellom fengslene: KSF er bekymret for skjevfordelingen i kapasitetsutnyttelsen mellom ulike enheter i kriminalomsorgen. Belastningen på personal må ses i sammenheng med beleggsprosenten. KSF har bedt regionene ta grep for å jevne ut beleggsprosenten. Mye av dagens lavere belegg er planlagt, men det er ikke tilfelle overalt. Det er et stort ønske i etaten om å bruke penger på vedlikehold etc. KSF vil styre dette slik at ikke alle prosjekter igangsettes samtidig. I møtet ble man enige om å holde en dags opplæring i henhold til Hovedavtalen § 1 den 8. oktober 2009 for de sentrale parter i kriminalomsorgen. NFF informerte om at -vi var opptatt av ressurser i kriminalomsorgen og at det er samsvar mellom bemanning og oppgavene. -det er et gap mellom det antall tjenestemenn som utdannes og kriminalomsorgens behov, jfr. bl.a. årets fordeling av pliktårsbetjenter der det var en manko på over 100. Etterlyste en oversikt fra KSF om behovet. -NFF har sendt brev til Justisdepartementet om å heve satsene på internasjonalt arbeid ihht til særavtale. -NFF gjennomførte en markering mot vold og trusler og ressursmangel i kriminalomsorgen lørdag 5. september 2009. Ca 200 ansatte møtte opp til støtte for fengselsbetjenten som ble slått ned i Horten fengsel. -12 nye stillinger tildeles kriminalomsorgen med friske midler etter faglig/politisk samarbeid. -NFF vil be KSF lage en statistikk hvor de reelle bruddene på arbeidsmiljøloven fremgår. KY informerte om Politisk markering skal holdes tirsdag 9. september 2009. KY ønsker at ufaglærte skal få fengselsskoleutdanning. Ufaglærte trenger dessuten en opplæringsplan og stillingsbeskrivelser. Ønsker en avklaring når helsepersonell kan anvende fengselsbetjenter ved medisinutlevering. Ønsker en tilbakemelding om hva KSF tenker om arbeidstidsreglementet. Orienterte om tobakksaken i Skien fengsel, hvor tilsatte kjøpte/ solgte røyk til mindreårige i strid med røykeloven. Etterlyste risikovurdering av sommerferieavviklingen i kriminalomsorgen. Ønsker et mer geografisk opptak på fengselsskolen Ønsker å utsette opplæringsseminaret sentrale tillitsvalgte og ledere KSF i Hovedavtale med tilpasningsavtale, til neste år. Referat fra møte 26. oktober 1. Økonomi: Det er fortsatt disiplin i forhold til budsjettrammene, med unntak Kriminalomsorgen region vest, som har et etterslep fra tre år tilbake i tid. KSF kan eventuelt nullstille region vest slik at etterslepet blir strøket mot ytterligere innstramninger i forhold til styring, men dette vil medføre at de andre regionene må dekke overforbruket i Kriminalomsorgen region vest. Økonomioversikt ble delt ut på møtet. Region Nordøst har brukt over 70 % av rammen, men har tatt noen grep i forhold til bruk av overtid som 83 gjør at man antar at regionen vil holde den økonomiske rammen ved årsskifte. 1. KSF informerer: 1.1. Varetektssituasjonen Varetektssituasjonen er en stor utfordring, og kan karakteriseres som ekstrem med over 800 varetektsinnsatte. Situasjonen har resultert i opprettelse av noen nye plasser: Oslo friomsorgskontor: 10 EK- plasser, og med disse plassene følger det 3 stillinger. Ravneberget fengsel: 10 plasser I tillegg kommer Halden fengsel hvor 56 plasser åpnes 1. mars 2010. (Inkludert 20 plasser - 1. februar 2010). Finansieringen av Halden kommer innenfor rammen av 2010 budsjettet. KSF skal ha møte med politidirektoratet for å få en større forståelse rundt varetektstallene, samt en god dialog rundt aksjoner mv. KSF vil ta opp eventuell bruk av varetekt i åpne fengsler med Riksadvokaten i et møte med ham denne uke. KY minner om at det foreligger en protokoll på hvem som skal tilsettes ved EK, ved utvidelsen i Oslo og Rogaland. 1.2. Arbeidstid En forhandlingsfullmakt må gis av Justisdepartementet til KSF. Dette er avklart med FAD. Tjenestemannsorganisasjonene og KSF må skriftlig prolongere arbeidstidsreglementet inntil et nytt er forhandlet ferdig. Begge organisasjonene er enige om dette, men KY ønsker at endelig sluttdato også skal settes. 1.3 Bemanningsanalyse En bemanningsanalysegruppe er opprettet i medhold av SAKs mandat. Gruppen består av ansatte fra regionadministrasjonene, KRUS og lokale enheter. Mandatet har blitt betydelig revidert, men det er fortsatt innenfor rammene til det opprinnelige mandatet til SAK. NFF reiser spørsmål om mandatet fanger opp forholdet mellom oppgaver og ressurser. Første fase er tenkt å være en ren faktakartlegging. I fase to er det tenkt å lage en analyse basert på fakta innhentet i fase 1. Bemanningsanalysen skal omfatte oppgaver som genereres av Stortingsmelding nr. 37. 84 1.4. Målstruktur: KSF har iverksatt en prosess i etaten i forhold til resultatindikatorene i tildelingsbrevene. 2. NFF: 2.1. Ressursavdelinger KSF forventer en rapport fra gruppen som utreder behovet for ressursavdelinger i kriminalomsorgen i løpet av 14 dager. Gruppen arbeider med ressursavdelinger for svake innsatte med lav IQ og personer med sterke personlighetsforstyrrelser, som kan påvirke hele fangemiljøet. Rapporten vil bli sendt på høring. KSF kan sende ut mandatet til arbeidsgruppen. NFF ønsker å ha medvirkning hvor disse ressursavdelingene legges, fordi det er en problemstilling som tjenestemannsorganisasjonen har jobbet med i mange år. Konklusjon: KSF kan sende ut mandatet til arbeidsgruppen til tjenestemannsorganisasjonene. 2.2. Politisk streik: NFF vil holde en politisk streik den 13. november fra klokken 12.00 - 14.00. Streiken er rettet mot opptak av aspiranter på KRUS, driftsbudsjettet i kriminalomsorgen og beleggsprosenten ved enhetene. NFF har kartlagt hvor mange ufaglærte som var på jobb i løpet av mai måned og avdekket at 1/4 av vaktene ble dekket av ekstrabetjenter/ studenter. Dette viser at det er mangel på faglærte i etaten, mener NFF. Konklusjon: KSF tar informasjonen om politisk streik til etterretning, og vil innkalle til et drøftingsmøte i saken. 2.3. Ullersmo fengsels senioravdeling. NFF reiser spørsmål om at Ullersmo senioravdeling skal avvikles, ettersom halvparten av enheten skal brukes til rusmestringsenhet, og den andre delen skal brukes som ressursavdeling. KSF er ikke kjent med dette, og må undersøke saken nærmere. Konklusjon: KSF må undersøke saken nærmere. 2.4. Oslo fengsels ungdomsavdeling NFF reiser spørsmål om Oslo fengsels ungdomsavdeling også skal omfatte innsatte som er barn. KSF viser til at man har gått seg på bygningsmessige utfordringer ved Arupsgate overgangsbolig. Det er allikevel ikke tenkt at avdelingen på Oslo fengsel skal erstatte barne- og ungdomsenheten i Oslo. 4.2 NOKUT-godkjenning: Etterutdanningen løftes ut av drøftinger om KRUSkatalogen, og gis en egen behandling i et separat møte. Konklusjon: Oslo fengsels ungdomsavdeling skal på sikt ikke omfatte barn. 4.3 Innkalling til soning: Lovregler vedrørende innkalling til soning skal ut på høring. KSF skal ha møte med politiet denne uke og vil vite mer om saken etter dette. 2.5. Passiv tjeneste/ hvilende vakt: En rettssak for BUF-etat vedrørende hvilende vakt på er berammet til nyåret. Advokaten i LO juridiske kontor ønsker å ta med kriminalomsorgen inn i samme søksmål. Konklusjon: KSF tar saken til etterretning. 3. KY: 3.1. Etterlysning av diverse saker: Hva skjer rundt medisinutdeling i fengslene? Hvordan er lønnsutviklingen i etaten? - KY tror at lønnsutviklingen er svært ulik i etaten og ønsker en statistikk på dette. Hva skjer med Aspirantreglementet? KY etterlyser drøftingsdato for permisjon med følge, jf HTA § 33.3. KY ønsker utlevert den prioriteringslisten som ble lovet i et tidligere møte med KSF. KY varsler at de vil kreve fungeringstillegg for 1078betjenter. KY ber om en oversikt over hvor det ble av de stillingene som ble bevilget med et tilskudd på 20 millioner i 2008. KY ber om at oversikt over belegg i fengslene fremlegges i informasjonsmøtet hver måned. Akademikerne: Akademikerne ønsker også at belegg på EK fremlegges i informasjonsmøtene hver måned. SHVO: SHVO har ingen merknader 4. Informasjon om oppfølging av stortingsmeldingen 4.1 Tilbakeføringsgarantien: En innkalling til drøftingsmøte vedrørende tilbakeføringsgarantien vil sendes ut. Drøftingsutkast vil sendes ut i god tid forut for drøftingene. Saksbehandlingsverktøyet vil være kompisbooking. Målgruppa er i ferd med å utforme maler til innkallingen. KSF har satt ned en saksflytsgruppe som består av Tony Rørbu (KITT), Kjell Pedersen (Kompis booking) og Signe Bruleite (DocuLive). Modellen som er tenkt rundt innkalling er en forenkling av dagens system: Politiet sender dommene til regionene, med mindre vedkommende allerede sitter i et fengsel, da sendes dommen direkte. Regionene må bestemme hvilke dommer som skal til hvilke fengsler. Lokalt nivå innkaller. Ordningen skal sendes på høring. Regionene må plukke ut en eller to enheter hver, som skal behandle soningsutsettelsessaker. Kriminalomsorgen skal bruke politilegen, og politiet skal fortsatt forkynne for domfelte. Fra 01.01. - 29.10.09 har omfanget på utsettelser fordelt seg slik: - Dom fengsel - 1515 - Dom friomsorgskontor - 66 - Bøter - 593 Totalt antall saker hittil i år er 2174 saker. (Tallene ble innhentet i etterkant, etter avtale i møtet) 4.4 Samarbeidsutvalg: KSF ønsker å etablere et samarbeidsutvalg vedrørende personalspørsmål ift oppfølging av stortingsmeldingen. KSF vil komme tilbake med dato for et konstituerende møte. Utvalget skal være rådgivende for KSF og bestå av regionledelse, samt representanter fra de 4 hovedsammenslutningen i kriminalomsorgen. 4. Plan over endelige mandater: Jan Erik Sandlie skal sende ut en samlet plan over alle mandatene til tjenestemannsorganisasjonene. 85 Referat fra møte 25.11.09 (NFF deltok ikke på dette møtet pga LO Sta t- konferansen) Oppfølging av stortingsmeldingen Samarbeidsutvalget: Et utkast til mandat har blitt sendt ut. Ettersom utvalgsdeltakelse er personlig, og det er mye forfall vil KSF sende ut en møteplan for 2010. Innkalling til soning: Et felles informasjonsmøte for politiets tjenestemenn og tjenestemennene i kriminalomsorgen vil arrangeres den 2. desember 2009. En omstillingsavtale må utformes for overføring av eventuelt personell. I de andre arbeidsgruppene er man godt i gang, til tross for at KSF sliter med å skaffe sekretærkraft til noe av arbeidet som skal gjøres. Økonomi: Kriminalomsorgen region vest har fortsatt en utfordring i forhold til de økonomiske rammene, og et eget oppfølgingsløp er satt i gang. Dette skal gi mer detaljerte analyser av situasjonen. Kriminalomsorgen region sørvest har varslet at de økonomiske rammene er altfor små. KSF har også lagt et oppfølgingsløp her. Varetektssituasjonen Varetektssituasjonen er fortsatt prekær og det er fullt belegg i fengslene. KSF er oppmerksomme på situasjonen og jobber med tiltak blant annet i forhold til Halden fengsel. I møte med Riksadvokaten ble det bekreftet at det har vært en 25 % økning i antall varetektsinnsatte på Østlandet., og det er ingen tegn til at situasjonen er kortsiktig. KSF vil vurdere om prognosene på KRUS for antall varetektsinnsatte er for lav. Arupsgates egnethet KSF har mottatt brev fra både Kriminalomsorgen region øst og Statsbygg som reiser spørsmål om Arupsgates egnethet som barne- og ungdomsenhet. Informasjon fra organisasjonene: KY: KY er stort sett fornøyd med KSF. KY tok opp brev fra region nordøst vedrørende ufaglærte i fengslene. Kontrakten som anvendes bør rettes i forhold til personer som allerede arbeider i fengslene. Konklusjon: KSF skal se på dette. KSF informerer: Internett for innsatte (IFI) – brudd på sikkerheten ved Osterøy fengsel Juridisk seksjon informerte om håndteringen av IFI saken på Osterøy, hvor innsatte hadde fått tilgang på 1900 navn på enkelte innsatte og løslatte siste 6 måneder, noe skolepersonell, samt navn på enkelte ansatte med ansvar for drift og logglesere. En liste over disse personene ble lagt ut med sladdet etternavn på internett. KSF ble gjort oppmerksom på feilen av Dagbladet, og feilen ble rettet allerede 12. november 2009. KSF har iverksatt ulike tiltak for å bedre sikkerheten. Resultatet er at alle fengsler fortsatt skal få rullet ut IFI i 2010, men innføringen kan bli noe forsinket da man har flyttet 5 personer i prosjektet til å jobbe mer med sikkerhet. IKT-direktør på KITT IKT direktørstillingen på KITT har blitt utlyst og KSF har mottatt 60 søkere. Tilsettingsprosessen vil gjøres i samarbeid med et rekrutteringsfirma. 86 Eventuelt: Inneklima ved Ullersmo fengsel Hovedverneombudet ved Ullersmo fengsel og sentralt hovedverneombud i kriminalomsorgen har i forståelse med regionledelsen i region nordøst, sendt et brev til justisministeren om den negative bygningsmessige kvaliteten ved Ullersmo fengsel for ansatte (og innsatte). Målet er å få forståelse for at KS2 prosessen må gå raskere, ettersom situasjonen er kritisk. Situasjonen skaper uvisshet for de ansatte. Konklusjon: Saken prioriteres høyt i KSF. Omstillingsavtalen i kriminalomsorgen Akademikerne melder at de har fått en tilbakemelding fra UNIO om at omstillingsavtalen for kriminalomsorgen vil underkjennes, ettersom den ikke er tidsavgrenset og ikke sier noe om hvilken omstillingsprosess avtalen gjelder for. Konklusjon: KSF vil undersøke dette. 11.3. Utlevering av medisiner samt bistand til helsetjenesten med å ta urinprøver av innsatte Forbundet har tidligere tatt opp krav om opplæring i forbindelse med at fengselsansatte er pålagt å dele ut medisiner når helsepersonell ikke er tilstede i anstaltene. Forbundet fikk i perioden henvendelser fra region sørvest om at ansatte i Haugesund fengsel blir pålagt å ta urinprøver på vegne av helsevesenet når det gjelder innsatte som bruker Metadon og Subutex. Dette ønsker ikke den lokale foreningen og saken er tatt opp i region sørvest. Sist forbundet tok saken opp skriftlig var i 2001. Da kom det brev fra Helsetilsynet der det i konklusjon het; «Statens helsetilsyn anser det ikke som sin oppgave å utarbeide et sentralt opplegg for opplæring av fengselstjenestemenn som bistår ved medisinutdelingen på sin arbeidsplass da vi ikke har noe operativt driftsansvar for helsetjenesten i fengslene. Helsetilsynet mener derimot at fengselsskolen bør ta dette opp på sin fagplan for å sikre at alle fengselstjenestemenn på sikt har samme grunnleggende opplæring. Helsetilsynet anbefaler at utdanningsinstitusjonen tar kontakt med annen helse- og sosialutdanning for å få innspill til hvordan dette kan gjøres. Et lokalt opplæringsprogram, og på lengre sikt et lokalt oppfriskningsprogram, vil måtte variere i innhold alt etter størrelsen på institusjonen, aktuelle helseproblemer blant fengselspopulasjonen og hvilken sykepleiefaglig kompetanse institusjonen har tilknyttet. Vi er likevel enige med Norsk fengsels- og Friomsorgsforbund at det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gi fengselstjenestemenn nødvendig opplæring. Alle kommuner hvor tjenestemenn deltar i medisinutdeling er forpliktet til å gi disse adekvat opplæring samt å vedlikeholde denne. Kommunehelsetjenesten skal, i samarbeid med fengselslege, tilsynsfarmasøyt og sykepleier, sette opp skriftlige retningslinjer og sørge for opplæring og instruksjon av det personell som deltar i legemiddelhåndteringen i forhold til de kvalifikasjoner den enkelte har og de oppgavene hun/han skal utføre. Myndighet til å delta i legemiddelhåndteringen skal være nedfelt i skriftlig avtale mellom fengselstjenestemenn og ansvarlig lege. Avtalen skal være tids- og stedsbegrenset i den forstand at den utelukkende gjelder tjenestemennenes nåværende arbeidssted i et gitt tidsrom. Fylkeslegen vil foreta tilsyn med deler av fengselshelsetjenesten over hele landet i løpet av 2001. Legemiddelhåndteringen eller deler av den vurderes som ett av tilsynstemaene i den forbindelse. Helsetilsynet har de siste årene arrangert landskonferanser for ansatte i fengselshelsetjenesten. Ved årets konferanse var også ansatte i landets fengselsanstalter invitert. Disse konferansene er et verdifullt forum for å diskutere forbedringsområder, og Helsetilsynet ser klart at opplæringen i forbindelse med legemiddelutdeling er et viktig tema å ta opp på kommende konferanser»” Forbundet orienterte KSF i møte 18. desember 2008 om at vi ville kartlegge saken. I møtet var det enighet om at det var behov for en kartlegging og en gjennomgang på hva som er forsvarlig opplæring. Når det gjaldt urinprøvetakning mente KSF at det var et større problemområde. Den 6. januar 2009 sendte administrasjonen ut et rundskriv til alle enhetene for å kartlegge hvordan situasjonen er ute. Vi stilte følgende spørsmål: • Har alle som har ansvaret for medisinutdeling fått en tilfredsstillende opplæring? • Hvis nei, skriv hva som mangler og hvorfor de ikke har fått det. • Blir det laget en skriftlig avtale mellom hver enkelt som deler ut medisin og ansvarlig lege der tids- og stedsbegrensingene fremgår? • Hvis nei, skriv hvorfor det ikke er blitt gjort. • Vedlikeholdes opplæringen? • Evnt. Hvor ofte får dere oppfriskningskurs? • Bistår dere helsetjenesten med urinprøvetakning? • Hvis ja, når da og er dette greit i forhold til andre arbeidsoppgaver som skal gjøres? • Andre problemstillinger som ønskes tatt opp i forbindelse med saken? • Fristen for tilbakemelding ble sett til 26. januar 2009. Sentralstyret behandlet saken i møte 19. januar og fikk her utlevert en oversikt over innkomne svar. Det ble fattet følgende vedtak: 87 «Sentralstyret ber regiontillitsvalgte om å få svar fra de lokale enhetene som enda ikke har svart. Når vi har fått inn svar fra alle tas saken opp med KSF. Bl.a. må ansvarsforholdet mellom fengselsbetjentene og helsearbeideren, taushetsplikten, opplæringen, ressursbruken som helsedirektoratet bruker i kriminalomsorgen.» Etter kartleggingen sendte forbundet brev til KSF den 30. april der det bl.a. het; «Det ble avdekket store forskjeller i forhold til om ansatte føler at de får tilfredsstillende opplæring når det gjelder medisinutdeling (1). Mange tillitsvalgte sa at de ikke har fått opplæring. En god del av de som hadde fått opplæring stilt spørsmål ved om den opplæringen de hadde fått, var tilfredsstillende. I noen av enhetene ble det også opplyst om at vikarene ikke har fått opplæring. Når det gjaldt spørsmålet om det blir laget en skriftlig avtale (2) var svarene sprikende. Her var det bare de som hadde fått opplæring som svarte. Noen enheter ble det laget en skriftlig avtale, men uten tidsbegrensning. Noen få steder var avtalen gyldig i to år og begrenset til anstalten de jobbet på. Noen fikk et kursbevis om at de hadde gått på medisinkurs. Andre skrev at avtalen ble automatisk fornyet når den går ut. På spørsmål om opplæringen vedlikeholdtes (3) svarte noen få om at det ble gjort hvert tredje år og noen få gjorde det annethvert år. De fleste som fikk opplæring svarte imidlertid at de aldri hadde fått oppfriskningskurs. På spørsmålet om bistand til helsetjenesten når det gjelder urinprøvetakning (4) sa noen at de gjorde det, mens andre sa at det gjorde de ikke. Under punktet andre ting som de ønsket at forbundet skulle ta opp (5) når vi først tok opp saken var at de fleste ønsket at helsetjenesten tok ansvaret fullt ut når det gjelder medisiner. Spesielt når det gjaldt utdeling av metadon og subutex. Det ble også stilt spørsmålet ved ansvarsfordelingen hvis noe går galt i forbindelse med medisinutdelingen. Det ble også stilt spørsmål ved dokumentasjonen i forbindelse med utdelingen av medisiner. Flere mente dokumentasjon var for dårlig, og stilte spørsmål ved om oppbevaringen av medisiner var forsvarlig. 88 Svarene på spørsmålene varierte innad i regionene. Dette tror forbundet kommer av at det er de kommunale helseforetakene som har ansvaret og at retningslinjene til Helsetilsynet ikke er godt nok kjent. Med bakgrunnen i funnene ber forbundet om at KSF tar saken opp til behandling med Helsedirektoratet. Forbundet krever at fengselsansattes ansvar avklares når det gjelder utdeling av medisin. Forbundet ber også om at rutinene som er laget følges og gjentar vårt krav om at opplæringen må bli bedre og standardiseres. Forbundet ønsker også å få en tilbakemelding på hva som ble avdekket i 2001 da Fylkeslegen foretok tilsyn i kriminalomsorgen og hvilke tiltak som ble satt i gang der tilsynet var samt i helsesektoren.» Forbundsleder Geir Bjørkli sendte også ut en pressemelding om saken. 11.4. Barn i fengsel 11.4.1 NOU:15:2008 Barn og straff- utviklingsstøtte og kontroll Justisdepartementet sendte NOU 15:2008 om barn og straff på høring den 23.10.2008. Høringsfristen ble satt til 29.januar 2009. NFF i region øst ble gitt ansvaret for å innhente synspunkter fra de øvrige regionene, og sende over et felles høringssvar til forbundet. På bakgrunn av innspillet fra region øst ble følgende forslag til høringssvar lagt fram for sentralstyret: «Norsk Fengsels og Friomsorgsforbunds (NFF) hovedinntrykk er at utvalgets forslag har gode intensjoner. NOU 2008:15 inneholder flere forslag som forbundet uten videre vil støtte. I denne høringsuttalelsen legger vi hovedvekten på de forslag som forbundet enten er uenige i eller som vi har kommentarer til. Innledende kommentar. Forbundet er enig med regjeringen i målsettingen om at barn ikke skal sitte i fengsel. Vi har registrert at dette er regjeringens utgangspunkt, men vi ser samtidig at det for tiden er under planlegging to institusjoner under kriminalomsorgen som har nettopp barn (15-18 år) som målgruppe. De to fengslene skal etter hva vi har fått opplyst driftes i en prøveperiode på to år. Tiltakene skal etter dette evalueres. Forbundet er sterkt kritisk til at dette skjer samtidig som denne NOU er til høring, all den tid NOUen inneholder forslag om opprettelse av tiltak for barn som begår lovbrudd. Forbundet er uenig i at det etableres egne barnefengsler, vi viser til vår begrunnelse for dette under pkt 9.5.. Straffegjennomføring foretas i dag av kriminalomsorgen, i særlige tilfeller blir straff gjennomført av eksterne samarbeidspartnere som ved bruk av straffegjennomføringsloven §§ 12 og 13. En uthuling av denne praksisen vil være uheldig. Utvalgets foreslåtte straffereaksjon ungdomsstormøte, kan oppfattes som samfunnsstraff. Det bør vurderes om ungdomsstormøte skal inngå som en del av innholdet i en samfunnsstraff. Punkt 9.5. Bruk av straff I dette høringssvaret tas inn vedtak gjort av sentralstyret i NFF vedrørende saken: Sentralstyrets prinsipielle syn er at barn mellom 15 og 18 år ikke skal dømmes til ubetinget fengsel. Dette er forbundets primære oppfatning. Når dette likevel skjer med hjemmel i eksisterende straffelov, er det kriminalomsorgens ansvar å sørge for at straffegjennomføringen ikke skjer i ordinære fengselsinstitusjoner. Unge straffedømte som samfunnet må skjermes mot bør, når et slikt tilbud er bygget opp, sone straffen etter Str.gj.lovens § 12, dvs i forsterkede institusjoner utenfor fengsel i regi av barnevernet. Barnevernsinstitusjonene må umiddelbart styrkes. Inntil et slikt tilbud er på plass, må kriminalomsorgen få nok ressurser til å fortsette dagens arbeid med å lage tilrettelagte opplegg rundt de unge som kriminalomsorgen har ansvaret for. Øvrige unge innsatte bør prioriteres til soning i hjemmet med eller uten elektronisk kontroll jfr Str.gj.lovens § 16. Sentralstyret mener arbeidet med ny alminnelig straffelov må ha som siktemål å utelukke fengsel som straffealternativ for unge under 18 år. Når det gjelder planene om å legge til rette for unge straffedømte ved Bjørgvin fengsel og i Oslo-regionen, er sentralstyret av den oppfatning at dette er prosjekter som bør skrinlegges. Sentralstyret mener det er feil å samle unge med grov og gjentatt kriminalitet i to enheter i kriminalomsorgen jfr avsnittet over. Særlig betenkelig er det at noen av disse skal sone langt fra hjemstedet. Sentralstyret ber administrasjonen gjøre dette synet kjent for politisk ledelse. Videre er det nødvendig å be justispolitikere fra flere politiske partier på Stortinget om et møte om saken. Sitat slutt. NFF mener på prinsipielt grunnlag at barn ikke skal sitte i fengsel. Det bør i utgangspunktet være barnevernet som tar seg av de under 18 år med egne forsterkede institusjoner slik at de ikke kommer i kontakt med eldre domfelte. Disse kan bli drevet i samarbeid mellom barnevernet og kriminalomsorgen der retningslinjene som ligger i straffegjennomføringsloven gjelder. Barnevernet må derfor opprustes slik at de kan takle barn med slike atferdsvansker. I kriminalomsorgen region sør har det tidligere vært to institusjoner som har vært for barn. Dette var Bastøy med sin historie og tidligere Berg ungdomsfengsel. Begge disse institusjoner er nå lagt ned. Ut i fra et faglig ståsted er slike institusjoner historie og bør være det for all fremtid. Derfor bør planene om bygging av nye «fengsler» for barn skrinlegges. NFF anbefaler en utbygging og opprustning av barnevernet, slik at barn kan få det tilbudet om hjelp som de måtte trenge. Forbundet ser det som særlig uheldig når 15åringer innsettes i varetekt eller soner dom i fengsel, og foreslår derfor at ubetinget fengsel som straff for 15åringer fjernes som straffealternativ i straffeloven. Samfunnsstraff, med tett oppfølging av kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet og soning etter Straffegjennomføringslovens § 16 (med og uten elektronisk kontroll) med tett oppfølging av kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet, bør benyttes for denne aldersgruppen. Også for barn mellom 16 og 18 bør disse soningsformene være de naturlige soningsformene. 9.5.3. Bruk av fengsel Det framgår av NOUen mange og vektige grunner til at barn ikke bør sitte i fengsel. Utvalget nevner at fengsel er særlig belastende for barn og at bruk av fengsel ofte har negative følger for barn. Selv om det er forskjell på modenhetsnivået på for eks15 eller16åringer, er det grunn til å tro at tapslisten ved feng- 89 selsoppholdet er betydelig lenger for barn enn for andre innsatte. Når utvalget likevel går inn for å bruke fengsel for barn synes det å være begrunnet med at man har vektlagt hensynet til samfunnsvern og til allmennpreventive årsaker tyngre enn hensynet til skadevirkningene for det enkelte barn. Etter forbundet oppfatning strider dette mot FNs barnekonvensjon artikkel 3 (1) hvor det står: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsordninger, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Sitat slutt. NFF mener at etablering av egne barnefengsler (i første omgang to) ikke kan forsvares dersom Norge har som intensjon å følge FNs barnekonvensjon. Det kan neppe hevdes at bruk av fengsel i enkelte tilfeller kan være til barnets beste fordi alternativene er anda verre. Det er nemlig ikke slik at man kan si at alt annet enn fengsel er prøvd og at fengsel dermed er absolutt nødvendig. Til syvende og sist er dette et spørsmål om hvor mye ressurser samfunnet er villig til å bruke på formålet. 9.5.5 Ungdomsstormøte Forbundet slutter seg i hovedsak til den foreslåtte ordningen med ungdomsstormøte. Vi forutsetter at dette er et alternativ hvor det ellers ville blitt brukt fengselsstraff, og ikke et alternativ til for eks påtaleunnlatelse. I så fall vil ungdomsstormøte virke skjerpende, noe vi antar ikke er hensikten. Det bør vurderes om ungdomsstormøte i særlige tilfeller bør inngå som en del av samfunnsstraffen, eller som en del av soningen etter § 16 i str.gj.l., dersom dette vurderes som hensiktsmessig for å hindre gjentakelse. 9.6. Gjennomføring av fengselsstraffen Forbundets utgangspunkt er som nevnt over at barn ikke skal sitte i fengsel. Utvalgets forslag om opprettelse av seks enheter hvor barn skal plasseres er uakseptabelt. Vi registrerer at dette neppe blir realisert når det gjelder antall, idet det i stortingsmelding nr 37 forslås to enheter av denne kategori. Dersom fengsel blir besluttet akseptert som virkemiddel er det viktig at barn ikke soner sammen med voksne. Det er i strid med FNs barnekonvensjon å plassere barn og voksne i samme enhet. Man kan for eks. tenke seg forsterkede boliger under barnevernet, bemannet med fagpersonell og med tilstrekkelig fysisk sikkerhet i bygget, som et alternativ til fengsel for de utagerende og krevende barna som har fått fengselsstraff eller skal utholde varetekt. For å ivareta nærhetsprinsippet kan man bygge flere slike boliger rundt i landet. Barnevernet må da styrkes kraftig bemanningsmessig. Bemanningen må være fleksibel og personalet kan i de periodene ingen barn oppholder seg i institusjonen arbeide i det ordinære barnevernet. Forbundet er enig i at dersom barn skal innsettes i fengsel er det riktig å benytte den mildeste soningsformen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er begrensede muligheter til å følge opp og ivareta den enkeltes behov i de store, åpne fengslene Ilseng, Sandeid, Verdal, Hof og Trøgstad. Dette skyldes at antallet innsatte er stort og det er relativt få ansatte. I et slikt miljø er det fare for uheldig påvirkninger av unge innsatte. Hvis man med mildeste soningsform legger vekt på kun sikkerhetsgradering av enheten vil dette kunne slå uheldig ut. En fordel med at barnevernet gis ansvaret for straffegjennomføringen er at barnevernsloven bygger på hensynet til det enkelte barns behov og på hensynet til barnas beste, mens straffegjennomføringsloven har flere hensyn å ivareta. Mange av bestemmelsene vil være direkte skadelige for barn dersom de kommer til anvendelse. Eksempler på dette er muligheten til utelukkelse fra fellesskap, disiplinærforføyninger, adgang til å nekte besøk, adgang til urinprøvetaking, bruk av tvangsmidler og sikkerhetscelle med mer. Punkt 9.7 – Kartlegging av siktede Kartlegging av den enkelte det tas ut tiltale mot, er åpenbart nødvendig, slik NOUen foreslår. Det bør for øvrig vurderes om det er nødvendig at dette skal gjelde alle siktede. NFF mener at det bør være et samsvar mellom lovbruddets alvorlighetsgrad og antall fakta som kartlegges. 90 Den siktedes modenhetsnivå bør etter forbundet mening forsøkes klarlagt. Modenhetsnivået er svært forskjellig for aldergruppen 15-18. Siktedes fysiske alder kan faktisk i noen tilfeller være mindre viktig enn den mentale alder når det gjelder strafferettslig tilregnelighet, valg av soningsform osv.» Sentralstyret ba administrasjonen å oversende høringssvaret til Justisdepartementet. 11.4.2 Ungdomstiltaket Bjørgvin fengsel Forbundet har ved flere anledninger gitt uttrykk for uenighet i planene om å bygge egne fengsler for barn og ungdom mellom 15 og 18 år. I forrige periode ble det imidlertid besluttet å opprette to slik; et i tilknytning til Bjørgvin fengsel i region vest og et i osloområdet i region øst. Regiontillitsvalgt Jorunn Foss i region vest ga ved flere anledninger uttrykk for bekymring over ressurssituasjonen i ungdomstiltaket. Bemanningen var en sentral del av dette. Det ble bl.a. ikke satt av penger til ferie, vikarer og overtid i ungdomstiltaket, noe som medfører en underfinansiering på over en million kroner. Forbundet hadde tidligere tatt opp saken vedrørende finansieringen av ungdomstiltaket med KSF. I brev til statsråden ba forbundet om at ungdomstiltaket utsettes og at det etableres to desentraliserte fengselsskoleklasser i området. I revidert statsbudsjett for 2009 framgikk det at det tas opp 20 aspiranter i et desentralisert opplegg tilknyttet Bergen fengsel. Det ble ikke bevilget penger til denne klassen. Statssekretæren skriver i sitt svarbrev datert 19.5. til forbundet at han også er opptatt av de bemanningsutfordringer som er ved enkelte fengsler. Utover dette redegjør han for sitt syn vedrørende behovet for slike institusjoner for barn. Arbeidet med institusjonen var preget av mange uklarheter og til dels stor uenighet mellom partene. Det var ikke enighet om sammensetningen av faggruppene og det har vært uenighet om tvisteløsningen rundt dette. Prosjektet ble blitt kraftig forsinket av ulike grunner. Videre var det usikkerhet omkring budsjettrammene for prosjektet og dette preget prosessen til tider. AU behandlet saken i møte våren 09 og vedtok: «AU gjentar sitt primære standpunkt om at ungdomstiltakene (barnefengslene) i Bergen og Oslo ikke skulle vært etablert, men må akseptere de beslutninger som er tatt. Det er imidlertid skuffende og nok en gang måtte registrere at det ikke er politisk vilje til forsvarlig finansiering av tiltakene. Evje fengsel, Fauske fengsel, EK-prosjektet og nå ungdomstiltaket i Bergen er eksempler på denne politikken. AU er skuffet over at dette skjer til tross for at forbundet i møte med statsråd Storberget, senest i april måned, påpekte nettopp disse forhold. AU ber administrasjonen arbeide videre med saken.» Forbundet sendte følgende brev til Justisminister Knut Storberget den 27. mars 2009 «ETABLERING AV UNGDOMSTILTAK I KRIMINALOMSORGEN REGION VEST Forbundet er kjent med foreliggende planer vedrørende det s.k. ungdomstiltaket tiltenkt barn mellom 15 og 18 år. Kriminalomsorgen region vest er bedt om at tiltaket gjøres klart til bruk innen 1. april. Forbundet ber deg om å utsette dato for oppstart av tiltaket til 1. september 2009. Vår begrunnelse for denne anmodningen er følgende: Kriminalomsorgen region vest har argumentert for en økonomisk ramme på kr 22 mill. Rammen er av KSF satt til kr 12 mill., senere øket til drøyt kr 14 mill. Regionen har på denne bakgrunn endret planene og skissert et opplegg innenfor denne rammen. Bl.a. er antall stillinger i turnus (fengselsbetjenter/miljøterapeuter) redusert fra 18-20 til 12, i tillegg kommer tre på dagtid. Pga. uklarhetene rundt den økonomiske rammen er det ennå ikke foretatt tilsettinger. Fra tilsettinger skjer vil de fleste av de som tilsettes, ikke kunne tiltre før tre måneder etter 1. april. Ass. regiondirektør i region vest skriver i brev av 24.3. til KSF at det ved oppstart den 1. april vil kun tre fengselsbetjenter kunne tiltre. Det framgår videre at på grunn av manglende fagutdannede fengselsbetjenter i bergensområdet er verken Bergen eller Bjørgvin fengsel i stand til å supplere med fagutdannet personell. Den 24. mars sitter det 10 innsatte i målgruppen i fengsel; 9 gutter og en jente. Fire er 16 år og resten er 17 år. Av disse ti sitter fem i varetekt. Oversikten er innhentet av ass. regiondirektør, som i sitt brev til KSF 91 hevder at man vanskelig kan overføre noen av disse til tiltaket den 1. april pga manglende sikkerhet. Bygningen ved Bjørgvin fengsel er på langt nær ferdigstillet. Det er derfor besluttet å benytte avd. D ved Bergen fengsel som midlertidig tilholdssted for tiltaket. Avd D er en åpen avdeling. Det framgår videre i brevet fra region vest at de behøves ca 6 uker for å gjennomføre sikkerhetsmessige forbedringer. Ass. regiondirektør konkluderer at det vil være uforsvarlig å starte opp ungdomstiltaket den 1.4.09 med de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn. Du kjenner til NFF oppfatninger vedrørende ungdomstiltaket. Vi har begrunnet vårt standpunkt om at det ikke bør opprettes barnefengsler. Når det er sagt har vi også vært tydelige på at når beslutningen er tatt og tiltaket nå skal realiseres, bør institusjonen bli så god som mulig. Da må bl.a. nødvendige ressurser stilles til rådighet, noe som etter vårt syn ikke er tilfelle nå. Region vest må dessuten gis bedre tid til å iverksette tiltaket slik at de bygningsmessige og bemanningsmessige forutsetninger ivaretas. Det er heller ikke tilfelle nå. Mangelen på utdannede fengselsbetjenter i bergensfengslene er prekær for tiden. Bergen fengsel har pr dags dato 16 ledige og ubesatte fengselsbetjentstillinger. Det er 34 ansatte i 100 % permisjon og 11 ansatte med delvis permisjon. Overtidsbruken ved fengselet er foruroligende høyt og ligger langt over forbruket de to foregående år. Vi nevner at i de tre første månedene i år er det brukt neste 5000 timer overtid og 11000 timer med ekstravaker/ ufaglærte vikarer. I denne situasjonen er vårt forslag at ungdomstiltaket utsettes til 1. september. Samtidig forslår vi at det opp to ekstraordinære klasser til KRUS, rekruttert fra vestlandet, og at disse settes inn i «opplæringstjeneste» ved fengslene i området. Dette forslaget harmonerer for øvrig godt med justiskomiteens merknad til budsjettet for 2009. På denne måten settes regionen i stand til å forberede oppstarten av ungdomstiltaket på en god måte, de økonomiske rammer for tiltaket i 2009 bedres, fagpersonalet i tiltaket vil være på plass og i bemanningssituasjonen bergensområdet styrkes.» 92 11.4.3. Etablering av barnefengsel i Arupsgate overgangsbolig i Oslo Forbundet ble kjent med at det i løpet av sommeren 09 ble startet arbeid med å etablere barnefengsel i Oslo da overgangsboligen i Arupsgate vil bli flyttet til andre lokaler. Region øst hadde da startet arbeidet med oppstart av barnefengslet så snart lokalene i Arupsgt ble frigjort. Kristin Tandberg ledet arbeidet med dette prosjektet. Arbeidsgruppa var på befaring flere steder i Oslo og omegn for å finne egnede lokaler og samlet seg om «Kasjotten Hotell» på Skedsmo. Lokalene var etter gruppas oppfatning godt egnet til formålet. Planene om å etablere overgangsbolig på stedet ble imidlertid møtt med motstand fra naboer og lokalpolitikere utover høsten 2009. AU behandlet saken i august og gjorde slikt vedtak: «AU ser at disse prosjektene vil bli svært kostbare sett i forhold til det antall barn som vil kunne sone i disse enhetene i stedet for i ordinære fengsler. AU er usikker på om lokalene i Arupsgt er egnet til denne type straffegjennomføring og frykter at det vil bli uforholdsmessig kostbart å gjennomføre prosjektet. AU ber administrasjonen bistå region- og lokaltillitsvalgte i saken dersom det anses nødvendig.» Det ble ingen avklaring i saken i løpet av 2009. Det vises derfor til årsmelding for 2010. 11.5. Smittevern i fengslene – sprøyter i fengslene Forbundet mottok brev av 19. mai 2009 fra Helse- og omsorgsdepartementet med overskrift Rapporten om smittevern i fengslene – høring. Av brevet fremgår det at departementet har mottatt en rapport fra Helsedirektoratet om tilgjengelighet i norske fengsler til sterile sprøyter og spisser for injiserende rusmiddelavhengige. På bakgrunn av rapporten anbefaler Helsedirektoratet at det innføres nye faglige retningslinjer og nødvendige rutiner som sikrer mot smitteoverføring mellom innsatte i fengsel. Videre het det i brevet: «Som ledd i Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med saken ber vi om høringsinstansenes uttalelse til rapporten og Helsedirektoratets anbefalinger slik de framgår av vedlagte brev av 2. februar 2009. Vi ønsker også informasjon om erfaringene med gjeldende ordning, blant annet om den ansees som et betryggende smit- teverntiltak. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet etter høringen finner grunn til å gå videre med saken vil departementet forelegge den for Justisdepartementet for vurdering.» Høringsfristen var 20. august 2009. Administrasjonen ba region nord om å stå ansvarlig for å samordne høringssvarene og sendte ut rundskrivet elektronisk til avdelingene og ba de om å sende høringen videre til enhetene. Fristen til forbundet ble satt til 14. august. Lokalforeningene fikk fristen 10. august til å sende inn svarene til region nord. Den 13. august mottok forbundet NFF i region nord sitt forslag til høringssvar på høringen – Rapport om smittevern i fengslene. 4 foreninger/avdelinger hadde svart; Enhetslederforeningen, Stavanger fengselstjenestemannslag, NFF i Arendal og NFF i region sørvest. Den 20. august ble følgende høringssvar sendt Helseog omsorgsdepartementet: «Forbundet har hatt rapport om smittevern i fengslene ute til høring blant forbundets lokale foreninger/ avdelinger i kriminalomsorgen. Ut fra innspillene kan vi trekke ut noen sammenfallende synspunkter: Kriminalomsorgen skal hindre ulovlig innførsel og bruk av rusmidler i enhetene og skal legge til rette for at de domfelte får hjelp til rehabilitering. De skal gjennom forskjellige tiltak bidra til at domfelte skal få hjelp til å leve et liv uten bruk av rusmidler og kriminalitet. Alle som har svart mener at utdeling av sprøyter ikke er forenlig med det arbeidet kriminalomsorgen bedriver i dag, både med hensyn til kontrolltiltak og motiverende og rehabiliterende tiltak. Det er ikke noe i statistikkene som tilsier at det er behov for noen endring av praksis. Statistikken viser nedgang i bruk av heroin og en økning i misbruk av legale medisiner. Samtidig beslaglegges det færre brukte sprøyter enn tidligere. Det er ikke påvist ett eneste tilfelle hvor innsatte er blodsmittet under fengselsoppholdet. Bedre tilgjengelighet gir økt forbruk. Hvis sprøytene er tilgjengelige i enhetene trenger man kun å innføre rusmidler. Det er også grunn til å tro at presset om å smugle inn rusmidler kan øke mot de som har permisjoner og de som skal inn til soning. At noen misbruker rusmidler påvirker også andre innsatte, både med tanke på motivering og fare for eget misbruk. Flere nevner at det bør satses mer på motiverende og rehabiliterende tiltak. Samarbeid med helsetjenesten blir også sett på som et godt virkemiddel. Konklusjonen er entydig: NFF er imot at det innføres nye retningslinjer for smittevern i fengslene som gir de innsatte tilgang til sterile sprøyter og spisser. Forslaget er uakseptabelt og vil undergrave kriminalomsorgens arbeid med en helhetlig russtrategi, hvor utgangspunktet er at innsatte skal motiveres til å avstå fra rusmidler. Forbundet kan ikke akseptere en ordning som nærmest legaliserer bruk av narkotika under fengselsoppholdet. Ordningen vil skade et tillitsfullt samarbeid mellom tilsatte i helsetjenesten og ansatte i kriminalomsorgen, et samarbeid som er viktig i arbeidet mot bruk av narkotiske stoffer i fengselet. Det er derved lite å oppnå ved ordningen, derimot er grunnene til ikke å innføre den mange og tungtveiende.” Den 1. oktober sendte forbundet følgende e-post til Helse- og omsorgsdepartementet: « Vi viser til høringen – Rapport om smittevern i fengslene av 19.5.2009, deres ref. 20090574. Forbundet svarte på høringen innen fristen som var 20. august 2009 og lurte på om det var truffet vedtak om hva Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med saken? Dette med bakgrunn i høringsbrevet der det het; «Dersom Helse- og omsorgsdepartementet etter høringen finner grunn til å gå videre med saken vil departementet forelegge den for Justisdepartementet for vurdering. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er som dere kjenner til via høringen en sterk motsander av forslaget som fremmes i høringen og ønsker derfor å følge opp saken.» 6. oktober mottok forbundet tilbakemelding fra Helseog omsorgsdepartementet om at de ikke var begynt å jobbe med høringssvarene og ba forbundet ta opp igjen saken i begynnelsen av november. 93 Saken ble ikke avsluttet i 2009 og det vises derfor til neste årsmelding der saken vil bli omtalt. 11. 6 Utlevering av medisiner samt bistand til helsetjenesten med å ta urinprøver av innsatt Saken ble sist omtalt i årsmeldingen for 2003. Forbundet har med jevne mellomrom tatt opp kravet om opplæring i forbindelse med at fengselsansatte er pålagt å dele ut medisiner når helsepersonell ikke er tilstede i anstaltene. Forbundet har også fått henvendelser fra region sørvest om at de i Haugesund nå også blir pålagt å ta urinprøver på vegne av helsevesenet når det gjelder innsatte som bruker Metadon og Subutex. Dette ønsker ikke den lokale foreningen og saken er tatt opp i region sørvest. Sist forbundet tok saken opp skriftlig var i 2001. Da kom det brev fra Helsetilsynet der det i konklusjon het; «Statens helsetilsyn anser det ikke som sin oppgave å utarbeide et sentralt opplegg for opplæring av fengselstjenestemenn som bistår ved medisinutdelingen på sin arbeidsplass da vi ikke har noe operativt driftsansvar for helsetjenesten i fengslene. Helsetilsynet mener derimot at fengselsskolen bør ta dette opp på sin fagplan for å sikre at alle fengselstjenestemenn på sikt har samme grunnleggende opplæring. Helsetilsynet anbefaler at utdanningsinstitusjonen tar kontakt med annen helse- og sosialutdanning for å få innspill til hvordan dette kan gjøres. Et lokalt opplæringsprogram, og på lengre sikt et lokalt oppfriskningsprogram, vil måtte variere i innhold alt etter størrelsen på institusjonen, aktuelle helseproblemer blant fengselspopulasjonen og hvilken sykepleiefaglig kompetanse institusjonen har tilknyttet. Vi er likevel enige med Norsk fengsels- og Friomsorgsforbund at det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gi fengselstjenestemenn nødvendig opplæring. Alle kommuner hvor tjenestemenn deltar i medisinutdeling er forpliktet til å gi disse adekvat opplæring samt å vedlikeholde denne. Kommunehelsetjenesten skal, i samarbeid med fengselslege, tilsynsfarmasøyt og sykepleier, sette opp skriftlige retningslinjer og sørge for opplæring og instruksjon av det personell som deltar i legemiddelhåndteringen i forhold til de kvalifikasjoner den enkelte har og de oppgavene hun/han skal utføre. Myndighet til å delta 94 i legemiddelhåndteringen skal være nedfelt i skriftlig avtale mellom fengselstjenestemenn og ansvarlig lege. Avtalen skal være tids- og stedsbegrenset i den forstand at den utelukkende gjelder tjenestemennenes nåværende arbeidssted i et gitt tidsrom. Fylkeslegen vil foreta tilsyn med deler av fengselshelsetjenesten over hele landet i løpet av 2001. Legemiddelhåndteringen eller deler av den vurderes som ett av tilsynstemaene i den forbindelse. Helsetilsynet har de siste årene arrangert landskonferanser for ansatte i fengselshelsetjenesten. Ved årets konferanse var også ansatte i landets fengselsanstalter invitert. Disse konferansene er et verdifullt forum for å diskutere forbedringsområder, og Helsetilsynet ser klart at opplæringen i forbindelse med legemiddelutdeling er et viktig tema å ta opp på kommende konferanser.”» Forbundet orientert KSF i møte 18. desember 2008 om at vi ville kartlegge saken. I møtet var det enighet om at det var behov for en kartlegging og en gjennomgang på hva som er forsvarlig opplæring. Når det gjaldt urinprøvetakning mente KSF at det var et større problemområde. Den 6. januar 2009 sendte administrasjonen ut et rundskriv til alle enhetene for å kartlegge hvordan situasjonen var ute. Vi stilte følgende spørsmål; 1. Har alle som har ansvaret for medisinutdeling fått en tilfredsstillende opplæring? H vis nei, skriv hva som mangler og hvorfor de ikke har fått det. 2. Blir det laget en skriftlig avtale mellom hver enkelt som deler ut medisin og ansvarlig lege der tids- og stedsbegrensingene fremgår? H vis nei, skriv hvorfor det ikke er blitt gjort. 3. Vedlikeholdes opplæringen? E vnt. Hvor ofte får dere oppfriskningskurs? 4. Bistår dere helsetjenesten med urinprøvetakning? Hvis ja, når da og er dette greit i forhold til andre arbeidsoppgaver som skal gjøres? 5. Andre problemstillinger som ønskes tatt opp i forbindelse med saken? Fristen for tilbakemelding ble sett til 26. januar. Sentralstyret ba i møte 2. til 3. februar regiontillitsvalgte om å få svar fra de lokale enhetene som enda ikke hadde svart. Når vi har fått inn svar fra alle tas saken opp med KSF. Bl.a. må ansvarsforholdet mellom fengselsbetjentene og helsearbeideren, taushetsplikten, opplæringen, ressursbruken som helsedirektoratet bruker i kriminalomsorgen. Forbundet sendte brev til KSF den 30. april der det bl.a. het; «Det som ble avdekket var at det er store forskjeller i forhold til om ansatte føler at de får tilfredsstillende opplæring når det gjelder medisinutdeling (1). Mange tillitsvalgte sa at de ikke har fått opplæring. En god del av de som hadde fått opplæring stilt spørsmål ved om den opplæringen de hadde fått, var tilfredsstillende. I noen av enhetene ble det også opplyst om at vikarene ikke har fått opplæring. Når det gjaldt spørsmålet om det blir laget en skriftlig avtale (2) var svarene sprikende. Her var det bare de som hadde fått opplæring som svarte. Noen enheter ble det laget en skriftlig avtale, men uten tidsbegrensning. Noen få steder var avtalen gyldig i to år og begrenset til anstalten de jobbet på. Noen fikk et kursbevis om at de hadde gått på medisinkurs. Andre skrev at avtalen ble automatisk fornyet når den går ut. På spørsmål om opplæringen vedlikeholdtes (3) svarte noen få om at det ble gjort hvert tredje år og noen få gjorde det annethvert år. De fleste som fikk opplæring svarte imidlertid at de aldri hadde fått oppfriskningskurs. På spørsmålet om bistand til helsetjenesten når det gjelder urinprøvetakning (4) sa noen at de gjorde det, mens andre sa at det gjorde de ikke. Under punktet andre ting som de ønsket at forbundet skulle ta opp (5) når vi først tok opp saken var at de fleste ønsket at helsetjenesten tok ansvaret fullt ut når det gjelder medisiner. Spesielt når det gjaldt utdeling av metadon og subutex. Det ble også stilt spørsmålet ved ansvarsfordelingen hvis noe går galt i forbindelse med medisinutdelingen. Det ble også stilt spørsmål ved dokumentasjonen i forbindelse med utdelingen av medisiner. Flere mente dokumentasjon var for dårlig, og stilte spørsmål ved om oppbevaringen av medisiner var forsvarlig. Svarene på spørsmålene varierte innad i regionene. Dette tror forbundet kommer av at det er de kommunale helseforetakene som har ansvaret og at retningslinjene til Helsetilsynet ikke er godt nok kjent. Med bakgrunnen i funnene ber forbundet om at KSF tar saken opp til behandling med Helsedirektoratet. Forbundet krever at fengselsansattes ansvar avklares når det gjelder utdeling av medisin. Forbundet ber også om at rutinene som er laget følges og gjentar vårt krav om at opplæringen må bli bedre og standardiseres. Forbundet ønsker også å få en tilbakemelding på hva som ble avdekket i 2001 da Fylkeslegen foretok tilsyn i kriminalomsorgen og hvilke tiltak som ble satt i gang der tilsynet var samt i helsesektoren. Det ble også sendte ut en pressemelding om saken. Forbundet mottok en tilbakemelding fra KSF om at de trengte tid til å sette seg inn i problematikken slik at det ikke kunne bli et møte om saken før til høsten. Forbundet ga tilbakemelding om at møtet med oss ikke var det viktigste, men at KSF tok saken opp med Helsedepartementet som har ansvaret for at regelverket som de selv har bestemt følges i hver enkelt kommune. Forbundet oversendte også oversikten over svarene som forbundet hadde fått slik at KSF skulle få innsikt i hva problematikken gikk på. Forbundet mottok informasjon fra KSF om at saken var tatt opp med Helsedepartementet, men at det var en komplisert sak. 11.7. Innsatte med psykiske lidelser Saker av denne karakter har ved flere anledninger vært til behandling i forbundet. Denne gangen ble forholdene for innsatte med behandlingsbehov fra psykiatrien aktualisert gjennom TV-programmet Brennpunkt på NRK. I den anledning skrev forbundet brev til regjeringen ved Statsministeren. Brevet lyder slik, sitat: «PSYKISK SYKE INNSATTE I NORSKE FENGSLER Jeg viser til programmet Brennpunkt på NRK tirsdag 3. februar. Programmet ga en skremmende, men dessverre fullt dekkende beskrivelse av forhold innsatte 95 med psykiske lidelser lever under. Jeg antar det er enighet om at forholdene er langt fra tilfredsstillende og at øyeblikkelige tiltak må settes i verk. Situasjonen er dessverre ikke ny. Forbundet har siden tidlig på 80-tallet vært nødt til å ta opp denne situasjonen med jevne mellomrom. Det er beklagelig at vi nok en gang er nødt til å be om handling fra ansvarlige myndigheter. Fra vårt ståsted ser vi at psykiatrien ikke er verken villig til - eller er rustet til å ta omsorg for innsatte med psykiatriske diagnoser, dersom de samtidig anses som utagerende og/eller farlige. Men det er ikke tvil om at mange av disse innsatte blir både sykere og farligere av fengselsoppholdet. NFF krever at regjeringen øyeblikkelig griper inn og sikrer denne pasientgruppen et menneskeverdig behandlingstilbud utenfor fengslene. Jeg vil opplyse om at ansatte i fengslene ikke lenger kan se på de lidelser disse innsatte må tåle. Forbundet vil derfor drøfte hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette fra vår side for å få rettet oppmerksomheten mot saken. Vi gjør også oppmerksom på at problemet ikke bare berører innsatte på Ila. Situasjonen er den samme ved flere av kriminalomsorgens ca 50 fengsler. I første omgang ber forbundet om et snarlig møte med deg, justisminister Storberget og helse og omsorgsminister Hansen hvor vi vil belyse situasjonen nærmere og drøfte mulige løsninger. Sitat slutt» I ettertid ble forbundet informert om at saken ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. AU behandlet saken og fattet slikt vedtak: «AU ser det som nødvendig at det settes i verk tiltak for å bedre situasjonen for behandlingstrengende innsatte med psykiske lidelser. AU ønsker å gi uttrykk for sterk støtte til direktør Knut Bjarkeid for den innsats han som direktør har lagt ned for å løse problemene. AU ønsket å sjekke ut med medlemmene på Ila om de var interessert i få til et møte på Ila der representanter fra HoD, justiskomiteen fikk høre hvordan de ansatte på Ila opplever problematikken med psykiske lidelser blant de innsatte» Av ulike grunner som forbundet ikke rår over ble det aldri noe av det tillyste møtet med HoD i perioden. 96 11.8. Rusmestringsenheter Etter forrige behandlingen av saken i 2008 ble i 2009 det politisk bestemt at det skal etableres rusmestringsenheter på Indre Østfold fengsel og Evje fengsel. Forbundets medlemmer i Arendal fengsel og medlemmene på Evje var i mot opprettelsen av en rusmestringsenhet da fengslet på det tidspunktet var nytt og ikke hadde bemanningen på plass. Forbundet støttet lokalforeningen i dette synet, men siden dette var et politisk vedtak var det lite som kunne gjøres. Det var forhandlingsmøte der lokal/regional ledelse og tillitsvalgte lokalt/regionalt behandlet opprettelsen av rusmestringsenheten ved Indre Østfold fengsel. Det ble enighet om at det opprettes tre årsverk som fengselsbetjent og at det skal være samarbeid med samme DPS som Ravneberget fengsel og at det forventes at det knyttes en psykolog til enheten. Når det gjaldt opprettelsen av de rusmestringsenhetene som ble drøftet 31. oktober 2008, fikk forbundet tilbakemelding fra Ullersmo at der har ledelsen - mot de tillitsvalgtes anbefalinger - tatt halve senioravdelingen til rusmestringsenhet. Når det gjelder opprettelsen av rusmestringsenhet på Bastøy ble de uenig om prosessen knyttet opp til opprettelsen av enheten og i Bergen ble det uenighet om hvilke type stillinger som skulle opprettes. NFF i region vest sendte referat fra møte om etablering av rusmestringsenheten i Bergen. Der bestemte ledelsen seg for at de tre stillingene som skulle etableres skal være miljøterapeuter som skulle gå inn i bemanningen ved avdelingen og gi god tverrfaglig kompetanse i rusmestringsenheten. Avd. B som rusmestringsenheten skal være har 48 plasser hvorav 18 skal gå inn i rusmestringsenheten. De ønsket noen med sosialfaglig kompetanse eller fengselsbetjenter med tilleggskompetanse. Organisasjonene var uenige og ønsket primært at det skulle tilsettes tre fengselsbetjenter, men kunne strekke seg til to fengselsbetjenter og en miljøterapeut. De mente at det var et rusmestringsteam og henviste til russtrategien der det fremgår hvilke stillinger som teamet skal bestå av. NFF mente at ledelsen ikke hadde fulgt opp strategien ved å sørge for at fengselsbetjentene hadde fått kompetanse i henhold til handlingsplanen og derfor ikke burde diskvalifiseres i forhold til å søke stillinger i rusteamet. Ledelsen viste til at stillingene ikke var et rusteam, men en del av rusmestringsenheten som inngår i den vanlige avdelingen. Videre ville de ved tilsetting se til tverrfaglig kompetanse og tilsette de som var best kvalifisert. Forbundsleder og lokale tillitsvalgte var i fengslet 21. august 2009. Redaktøren for NFFs fagblad, Jan Erik Østlie var også på fengslet. I oversendelsen stilte NFF region vest spørsmål om ledelsen bare kunne ignorere russtrategien og gjøre som de ville når det gjelder opprettelse av rusmestringsenheter. Forbundet mottok et skriv fra et regjeringsoppnevnt utvalg som skulle vurdere hvordan rusavhengige kunne få bedre hjelp og hvordan hjelpetilbudene kunne bli bedre. Utvalget ønsket å få svar på noen spørsmål som de sendte i brev av 18. august. Administrasjonen sendte den ut til forbundets avdelinger og ba om at de sendte det videre til de lokale foreningene eller andre de mente kunne ha interesse av å synliggjøre problemene som vi så var i kriminalomsorgen når det gjaldt de som var rusavhengig. 11.10. Sammenslåing av fengslene Hamar, Ilseng og Bruvoll 11.9. Bruk av ufaglært i fengselsførstebetjentstilling ved Evje fengsel Forbundet mottok den 23. juni 2009 melding fra tillitsvalgt i Arendal om situasjonen i Evje. Han skriver: «Fengselsleder vurderer å søke departementet om dispensasjon fra å ha personer med fengselsskole til å jobbe fast på Evje med begrunnelse av at det er vanskelig å få fagutdannede folk til å jobbe der. De tillitsvalgte mener at det er å undergrave utdanningen til fengselsbetjenten og at en bør se på andre alternativer som tilrettelegging av turnus, pendlerboliger evnt. lønn først.» Den 4. august var justisministeren på Evje for å åpne fengslet formelt. Det fremgikk da at Evje skulle ha 4 plasser for kvinner og 8 plasser på rusmestringsenheten som skulle etableres i høst. I tillegg var det 8 plasser til ordinær soning eller varetekt. Fengslet ble åpnet 19. desember 2008 og hadde femten ansatte. Etter besøket av justisministeren var de ansatte frustrert og sinte på grunn av at de ikke fikk muligheten til å orientere han om alle problemstillingene fengslet hadde bl.a. på grunn av mangel på faglærte og ressurser. Saken ble ikke løst i løpet av perioden. I region nordøst ble det igangsatt en prosess vedr sammenslåing av disse tre enhetene. Forslaget ble fremmet av regiondirektøren. Det ble brudd i regionale forhandlinger om saken i det begge organisasjonene på lokalt og regionalt nivå motsetter seg en sammenslåing. Saken ble sendt til avgjørelse i KSF etter drøfting med organisasjonene. Forbundsleder hadde samtaler med de lokale tillitsvalgte om saken og møte med regiondirektøren og KY sentralt. Forbundet ga beskjed til KSF om at saken ikke ville bli drøftet sentralt før forbundet hadde hatt møte med berørte ansatte. Slikt møte ble avholdt fredag 16.10. i Vikingskipet på Hamar. Alle medlemmer i de berørte enhetene var invitert. På møtet deltok ca 60 ansatte. Regiondirektøren redegjorde for sitt syn og svarte på spørsmål. Han forlot møtet og saken ble diskutert videre med ansatte, forbundsleder, regiontillitsvalgt og lokale tillitsvalgte. Forbundet ble rådet til å gå mot sammenslåingen i drøftingene i KSF. Forbundet ble innkalt til drøftingsmøte i KSF den 24. oktober som følge av brudd i lokale/regionale forhandlinger. Forbundets standpunkt i saken var at sammenslåing ikke burde finne sted, bl.a. begrunnet med at omtrent samtlige av forbundets medlemmer i de berørte fengslene var mot sammenslåingen. KSF besluttet etter møtet at sammenslåingen skal skje slik regionledelsen gikk inn for. 11.11. Kartlegging i kriminalomsorgen - pilotprosjekt i Halden fengsel Forbundet mottok 13. mai utkast til mandat for høring og involvering for pilotprosjektet for kartlegging i kriminalomsorgen. 97 I e-post av 20.mai 2009 oversendte forbundet svar på utkastet og meddelte samtidig at forbundsleder Geir Bjørkli går inn i styringsgruppen med nestleder Rita Bråten som vara. melsen kan ivaretas bedre ved at organisasjonene involveres sterkere i prosjektet.» Høringssvaret er inntatt i beretningen og lyder: «Forbundet er tilfreds med at det tas sikte på innføring av systematisk kartlegging av domfelte. Vi forutsetter at organisasjonene blir involvert i prosessen, bl.a. ved endelig valg av kartleggingsverktøy og områder som skal kartlegges. Vi ser videre for oss en diskusjon om hvorvidt det er hensiktsmessig at alle domfelte skal kartlegges, også domfelte med kortere dommer. Det ble avholdt tre møter i 2009. Kartleggingens hovedformål var å avdekke domfeltes situasjon og behov slik at innholdet i straffegjennomføringen er rehabiliteringsoptimalt, forbedrer løslatelsen og tilrettelegger for et kriminalitetsfritt liv. For en stor del har arbeidet i perioden dreid seg om budsjett, kravspesifikasjon ift anbudsinnhenting beslutninger knyttet til mandat for kartleggingsprosjektet. Det synes klart at kartleggingen ville ha fokus på innsatte/klientenes behov. Sikkerhet og risiko ville i denne omgang ikke omfattes av kartleggingen. Dette henger sammen med hva en kan påregne at Datatilsynet vil godta. Det ble imidlertid enighet om at risikokartlegging av innsatte og klienter skulle på plass på et senere tidspunkt. Mot slutten av 2009 ble det arbeidet med kartleggingsverktøyet, dvs utforming av den spørremal som skal benyttes. Videre er det fra vår side viktig at piloten avdekker det ressursbehovet som en systematisk kartlegging fører med seg i Halden fengsel, men også i kriminalomsorgen som helhet dersom det blir besluttet at dette skal innføres på landsbasis. Et annet spørsmål er hvem som skal foreta kartleggingen. Vårt utgangspunkt er at det er ansatte i kriminalomsorgen som skal gjøre dette, men vi forutsetter at forbundet blir gitt muligheten til å drøfte dette spørsmålet før beslutningene bli fattet. På side 5 er opplistet de overordnede effekter som ønskes oppnådd. Vi tror kulepunkt 1 bør utvides slik at kunnskapen om innsatte ikke begrenses til å kun gjelde de behov innsatte har, men også de muligheter, ressurser og kompetanse som kriminalomsorgen kan bygge på i rehabiliteringsarbeidet. Dessuten bør også for eksempel behov i tiden etter løslatelsen kartlegges (bolig, arbeid.m.m) Side 9: Vi er enig i prosjektorganisering av piloten. Det er imidlertid viktig at medbestemmelsen jfr Hovedavtalen ikke svekkes ved en slik organisering. Vi ser at forbundet er tildelt plass i styringsgruppen, men ikke prosjektgruppen eller referansegruppene. Vi ber om at dette vurderes på nytt. Dessuten kan det være aktuelt at tillitsvalgte deltar i delprosjektgrupper under prosjektgruppen, for eks organisasjonsutvikling. Et eget forhandlingsutvalg som skal ivareta hovedavtalens bestemmelser om forhandlinger er nevnt i høringsutkastet. Vi ber om svar på hvilken rolle dette utvalget skal ha i prosjektet. Spørsmålet er om medbestem- 98 Mandatet for prosjektet ble godkjent. Investeringskostnadene er beregnet til om lag 8,9 mill kroner. Det tas sikte på at kartleggingsverktøyet skal være klart til utprøving ved oppstart i oktober 2010. Saken ble ikke avsluttet i perioden. 11.12Uniformsavtalen i kriminalomsorgen 11.12.1 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008. Grete R Fodstad har ledet arbeidet i utvalget og utvalget har hatt 3 møter. Forbundssekretæren sitter i uniformsutvalget. Utvalget sluttførte sitt arbeid med det nye uniformsreglementet før sommeren 2009. Utvalget innstilte også på at ansatte i sikkerhetstjenesten skulle få anledning til å benytte blå piqueskjorte som sommerantrekk. Dette ble da også vedtatt av KSF. Imidlertid hadde ikke PDMT kjøpt inn nok piqueskjorter og det var da et fåtall av de ansatte som fikk benyttet seg av dette plagget. Utvalget har innstilt på at det bør gjennomføres en grundig diskusjon knyttet til distinksjonene som benyttes av det uniformerte personellet. 11.12.2Høring – forslag til nytt uniformsreglement i kriminalomsorgen Saken ble sendt ut til organisasjonsmessig behandling og NFF i region sørvest hadde ansvaret for å samordne høringssvarene. De skrev i sitt oversendelsesbrev: «Innen fristen 10. september var det kommet svar fra 10 foreninger: Region sør, Arendal, Kristiansand, Hof, Sandeid, Åna, enhetslederforeningen, Stavanger, lederforeningen sør og Vadsø. Ut fra svarene som er kommet er det noen gjennomgående synspunkter: Del C – Distinksjoner og merker Det bør være et skille mellom verksdrift og sikkerheten. Et forslag er at sikkerheten bærer distinksjoner i gull, mens verksdrift har sølvfarget. I dag blir fengselsbetjenter forvekslet med verksbetjenter, underverksmestre med førstebetjenter osv. Disse gruppene har vidt forskjellige arbeids- og ansvarsområder og med like distinksjoner kan det være forvirrende og uforståelig. Det er også ønskelig med «ansiennitetsdistinksjoner» etter samme modell som politiet. Det oppstår situasjoner i fengsel der kommandoforhold er avgjørende og det er nyttig og tydelig informasjon om det er en nyutdannet betjent eller en med lang erfaring. Del A – alminnelige bestemmelser pkt 13 Navneskilt De som har kommentert punktet vedrørende navneskilt ønsker ikke skilt med fullt navn. Hvis man måtte ha navneskilt er det ønskelig med kun fornavn eller etternavn. Det er også forslag om tjenestenummer istedenfor bruk av navn. Grunnen til dette er at man på den måten vil være litt beskyttet når det gjelder identifisering. De som ønsker å si sitt fulle navn til innsatte kan selv bestemme og gjøre dette. Del B – uniformsantrekk – sammensetning og bruk Klær for utendørs tjeneste Det er ønske om mer praktiske klær for utendørsbruk, eks. jakke og bukse i goretex. Det er også forslag om skinnjakke. De regnklærne vi har i dag er så tett at man blir svett og klam på innsiden. Jakke, TII, kort er ikke slitesterk i tillegg til at den har lite beskyttende effekt. Jakken mister passformen og blir rufsete når den har vært i bruk en stund. De siste årene har vi sett at fargen på uniformen ikke er lik som tidligere. Noen er mer «lilla» eller lysere i stoffet. Produsenten må sørge for at plaggene har lik farge. Del B – uniformsantrekk – sammensetning og bruk TI uniform Selv om det står i første avsnitt at «Ved representasjon og høytidelige anledninger skal T I bæres», ønskes en presisering om at ALLE SKAL ha T I uniform. Slik det er i dag styres innkjøp av uniform av budsjettet på enhetene og dermed får ikke «den vanlige tjenestemann» T I uniform. Del C – Distinksjoner og merker Miljøterapeuter Miljøterapeuter bør ikke bære uniform. De som evt. går i uniform bør ikke ha lik distinksjon som fengselsbetjenten. De har ikke etatsutdannelsen som fengselsbetjenten har og mange føler at det undergraver fengselsbetjentens oppgaver og yrkesstolthet. Et alternativ er eget tjenesteantrekk for miljøterapeutene. Tjenesteantrekk III - Flammehemmende kjeledress (kun hundeførere som kan bruke flammehemmende dress inne). Bør kunne ha flammehemmende kjeledress av sikkerhetsmessige grunner der det utføres sveising og annet varmt arbeid. Eks mekanisk verksted. - Piqueskjorte m/kort arm bør kunne brukes etter behov. Eks på mekanisk verksted brennes det forete hull i «blåskjorta», samt det er ofte for varmt til å jobbe i langarmet skjorte. - Varmedress med etatsmerke, reflekser og «fengsel» må tilbake. Noen steder er dagens praksis at det brukes lik varmedress som de innsatte bruker. Del B – uniformsantrekk – sammensetning og bruk Piqueskjorte med lang arm bør også kunne brukes av fengselsbetjenter i daglig tjeneste (med unntak av på høytidsdager). Dette fordi det er et mer hensiktsmes- 99 sig arbeidsantrekk i forhold til visitasjoner og andre gjøremål på avdeling.» Au behandlet saken i møte 5. og 6. oktober og sendte følgende svar til KSF på høringen; «Forbundet ber om å bli innkalt til møte i KSF for å drøfte det endelige uniformsreglementet. Forbundet har følgende kommentarer; Del A Alminnelige bestemmelser Forbundet stiller spørsmål ved hvordan pkt. 13 Navneskilt skal forstås. Er det hver enkelt enhetsleder eller regiondirektør som skal bestemme i hvilke tilfeller det skal brukes navneskilt? Bør det ikke tas opp med tillitsvalgte i hvert enkelt tilfelle? Forbundet har fått tilbakemelding på at medlemmene heller ønsker tjenestenummer på uniformen og hvis det skal brukes navn bør det bare være kun for eller etternavn og ikke hele navnet. høytidsdager). Dette fordi det er mest hensiktsmessig i forhold til visitasjoner og andre gjøremål på avdelingen. Under tjenesteantrekk III bør det innføres flammehemmende kjeldresser (noe hundeførerne kan bruke). Grunnen er av sikkerhetsmessige årsaker der det utføres sveising og annet varmt arbeid for eksempel på mekaniske verksteder. Piquet-trøye m/kort erme bør kunne brukes etter behov. Grunnen er at det brennes fort hull i «blåskjorta», samt at det ofte er for varmt å jobbe i langermet skjorte. Varmedress med etatsmerke, reflekser og «FengseL» må tilbake. Noen steder er dagens praksis at det brukes lik varmedress som de innsatte bruker. Del B Uniformsantrekk – sammensetning og bruk. Her har forbundet fått mange tilbakemeldinger bl.a. om at de siste årene har fargen på uniformen ikke lik farge som tidligere. Noen er mer «lilla» eller lysere i stoffet. Produsenten må sørge for at plaggene har lik farge. Del C Distinksjoner og merker Forbundet har fått innspill på at det burde være et skille mellom verksdriften og sikkerheten når det gjelder distinksjoner. Forbundet viser til at dette er tatt opp tidligere med KSF. Problematikken synes som at den fortsatt er den samme som tidligere. Forbundet mener at alle tjenestemenn bør ha TI uniform! Dette bl.a. i forhold til ordlyden i første avsnitt der det heter at uniformen skal brukes ved representasjon og høytidelige anledninger. Under punkt 3 må det forstås at TI uniformen også skal brukes ved høytidsdager. Forbundet har fått tilbakemelding om at medlemmer ikke har fått bestilt TI uniformen de siste årene med bakgrunn i enhetenes økonomi. Forbundet stiller spørsmålet ved om miljøterapeutene som en hovedregel skal ha uniform på lik linje med fengselsbetjentene og verksbetjentene. I dag er det kun forvaringsavdelingen på Ila og Trondheim som har denne ordningen. Bakgrunnen for at de skulle bruke uniform var at de hadde samme arbeids- og ansvarsbeskrivelse som fengselsbetjenten og at partene på Ila ikke ønsket at innsatte skulle kunne se hvilke utdanning de ansatte i forvaringsavdelingen hadde. Forbundet mener derfor at det heller bør fremkomme i Del A at det unntaksvis kan bestemmes at miljøterapeuter kan bruke uniform. Forbundet har også fått inn forslag om at det ønskes mer praktiske klær for utendørsbruk, for eksempel. Jakke og bukse i goretex. Jakke TII, kort er ikke slitesterk i tillegg til at den har lite beskyttende effekt. Jakken mister også passformen og blir rufsete når den har vært i bruk en stund. Det bør derfor innføres skinnjakke istedenfor. Når det gjelder regntøyet er det så tett at tjenestemenn blir svett og klam på innsiden. Piqueskjorte med lang erme bør også kunne brukes av fengselsbetjenter i daglig tjeneste (med unntak av 100 Forbundet har ingen anmerkninger på de andre endringene som er foreslått i reglementet.» Forbundet har fått opplyst at det skal være møte i uniformsutvalget 22. oktober der saken skal behandles. AU vedtok også at saken skulle tas opp i sentralstyret 19. og 20. oktober for å få frem hva forbundet skal gå for både i uniformsutvalget og på et møte i KSF. Sentralstyret behandlet saken og mente at det bør være skille mellom verksdriften og sikkerheten knyttet til distinksjoner samt at alle må få T1 uniform Sentralstyret ønsket ikke innføring av navneskilt, subsidiært med bruk av tjenestenummer og mener at miljøterapeutene IKKE skal omfattes av uniformsreglementet. Høringssvaret ble oversendt KSF, men det var ved utgangen av 2009 ennå ikke mottatt innkalling til forhandlingsmøte. 11.13 Styringsgruppa soning med elektronisk kontroll I årsmeldingen for 2008 fremgår det at det ble startet et toårig prosjekt med soning med elektronisk kontroll den 1. september 2008. Det var 6 fylker som skulle prøve dette ut; Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland, Troms og Sogn og Fjordane. Prosjektene var lagt inn under friomsorgskontorene. Den 18. september 2009 var det møte i styringsgruppen der følgende ble diskutert: Det skal foretas en grundig gjennomgang av mulighetene for en eventuell utvidelse av ordningen etter utløpt prosjektperiode. Dette vil i hovedsak dreie seg om: -geografisk utvidelse til hele landet, og hvordan dette best bør gjøres - utvidelse av målgruppen - utvidelse på nye områder Det er behov for en bred diskusjon om utvidelse for å sikre en bevisst og gjennomtenkt holdning til viktige etiske spørsmål. Diskusjonen skal forankres i evalueringen. Videre ble det foretatt en oppsummering av det året som har gått, bl.a. ga forbundet nok en gang uttrykk for nødvendigheten av en opprydding i forhold til bruk av private kontrollører. Det sentrale arbeidsutvalget i NFF gjentok i møte 5. oktober sin oppfatning av at en eventuell beslutning om utvidelse må tas etter evalueringen av prøveperioden. Ressurssituasjonen er en kritisk faktor som må ses nøye på i den sammenhengen. Det var satt ned en prosjektgruppe der alle friomsorgslederne, KSF, KRUS, KITT og organisasjonene ble invitert til å delta. NFF oppnevnte nestleder Rita Bråten som forbundets representant i prosjektgruppen. KY har ikke prioritert å sitte i prosjektgruppen og FO har deltatt på noen få møter. 11.13.1 Prosjektgruppa Den 11. – 12. mars deltok forbundet på en fellessamling der alle som jobber med elektronisk kontroll deltok. Det var en viktig samling der det ble utvekslet erfaringer fra de seks fylkene via arbeidsgrupper som fremla erfaringer på følgende områder: • Faglig innhold • Egnethetsvurdering • Delgjennomføring Hvordan øke antall delgjennomføringer? • Bruddhåndtering og rus • Tekniske forhold • Eksterne kontrollører og arbeidstidsordninger Opplæring og oppfølging av kontrollørene. Rutiner og omfang av bruk. Hva kan og bør kontrollører gjøre? Hvordan bruke kontrollørene best i forhold til egne arbeidstidsordninger og geografiske utfordringer? Det var representanter fra Sverige og Danmark som delte sine erfaringer med soning med elektronisk kontroll. Det ble også gitt informasjon om status for prosjektet, retningslinjene og arbeidet med faglige veileder. På samlingen kom det frem at det opplevdes veldig positiv at det var en tverrfaglig sammensetning i prosjektet. Det var også en stor enighet om at en felles samling var av stor faglig verdi, spesielt i forhold til at det som skjer faglig i prosjektet er det som skal danne grunnlaget når soning med elektronisk kontroll skal utvides til hele kriminalomsorgen. Sentralstyret behandlet saken på møte 1.-2. april der sentralstyret viste til forutsetningene for å gå inn i prosjektet. Sentralstyret viste til forbundets sin bekymring knyttet til finansiering og bruk av private kontrollører. Sentralstyret diskusjonen bl.a. • private kontrollører – kostnaden siden prosjektets start 1.9.2008. 101 • Kostnader og oppgaver for kontrollørene • Hva er grunnlaget for myndighetsutøvelsen de private kontrollørene utøver? • Burde alle som er knyttet til soning med elektronisk kontroll være ansatte i kriminalomsorgen? • Hvem er det som får tilgang til EK? Det var møte i prosjektgruppen 1. april 2009 ble bl.a. status i prosjektet gjennomgått, Kitt foreslo tiltak for å redusere antall ”falske” alarmer i forhold til teknikken, praksis på regionene når det gjelder klagesaker, eksterne kontrollører. Den 13. mai orienterte KSF og enhetene om statusen, det var en gjennomgang av rutinebeskrivelse på rutinebeskrivelse på saksbehandling i regionene, rapporteringsskjema, opplæring i GAT-turnus, gjennomgang av skjema for evaluering og samtaler og planlegging av neste møte i prosjektgruppen. På møtet kom det også opp at det var en stor belastning for de ansatte i Vestfold med at de har ansvaret for hele døgnet. Det er 8 som går i full turnus + en avløser som skal dekke fravær. Ledelsen for prosjektet i Vestfold mente dette var for dårlig og ønsker seg en fast stilling til i turnusen. De hadde fått signaler fra region sør om at de kunne bruke avløseren fast i turnusen, men da har de ingen vikar ved fravær. Forbundet mottok brev fra tillitsvalgte i Vestfold friomsorgsforening hvor det redegjøres for den situasjonen EK prosjektet Vestfold befant seg i og de utfordringer som er knyttet til den spesielle rolle fylket har i EK på landsbasis, bl.a. ved at enheten er døgnbemannet. Saken ble tatt opp med NFF i region sør for å høre hva som var gjort regionalt med saken. NFF i region sør skrev at de så at ansatte slutter i prosjektet og at turnusen var en del av grunnen. Sammen med lokalavdelingen i friomsorgen fikk de til en stilling i 2009, men den blir brukt som avløser. De trenger en fast stilling til som må være øremerket den faste turnusen, slik at regionledelsen og friomsorgsleder ikke bruker den til avløser. De har registrert at EK ansatte ofte er alene på jobb i deler av ”vaktene” sine pga. mangel på utdannet personalet. Friomsorgen har ikke noen kompetanse på oppdekking og turnus. 102 Et annet spørsmål var permisjon for de ansatte som er tilsatt i prosjektet, noen har fått permisjon i 2 år, mens andre har fått signaler om at stillingene var faste og dermed fikk de kun permisjon i 1 år. De ansatte sa at de kun ønsker å jobbe med EK og ikke ønsker en stilling i friomsorgen som en tradisjonell saksbehandler. Kunne forbundet tatt dette opp med KSF ellers var det en risiko for at folk ville slutte hvis ikke de fikk permisjon ut prosjekttiden. Denne saken hastet det å komme med en prinsippavgjørelse på. Det sentrale arbeidsutvalget uttalte at de flere ganger har uttalte at de var bekymret for bemanningssituasjonen i Vestfold og syntes det var et stort problem at det ikke var nok bemanning i ek- prosjektene, spesielt i den enheten som er ansvarlig for å ha en bemanning hele døgnet. Når det gjaldt permisjonsspørsmålet burde det også tas opp. Det var viktig at prosjektet beholdt dyktige medarbeidere hele prosjektperioden og at ingen slutter på grunn av dårlig turnus eller at ikke fikk permisjon ut prosjektperioden. Saken ble tatt opp med KSF. Forbundet mottok svar på forbundets henvendelse om at ansatte som var ansatt i prøveprosjektene burde få permisjon. I svarbrev av 1. juli 2009 het det; «I vedlagte brev har vi på bakgrunn av henvendelsen fra NFF anmodet regionene og KITT om å søke å etablere en felles praksis i forbindelse med permisjoner for ansatte i prøveprosjektet med elektronisk kontroll.» Det sentrale arbeidsutvalget tok i møte 24. august brevet til etterretning, men var orientert om at en del av de som ikke fikk innvilget permisjon nå hadde sagt opp jobben sin på fengslet de hadde permisjon fra. I prosjektgruppens møte 1. september fremgår det at følgende saker ble tatt opp; Informasjon fra KSF om status andre aktuelle saker, status fra enhetene med erfaring fra sommeren. De fleste rapporterte at det er behov for å se på turnusen slik at det er to personer på jobb til en hver tid. En del sliter med økonomien som er for stram. Det var kommet inn 101 skjema til KRUS. Det er mye positiv tilbakemelding om domfeltes opplevelse av soningen. Det var noe tilbakemelding om at kontrollene var forutsigbare og noen ganger helt fraværende. Status fra KITT. Ferieavviklingen gikk fint inntil august da det ble noen bemanningsproblemer. Det er et inntrykk om at det er mange falske alarmer som kunne vært unngått. I prosjektgruppens møte 7. oktober ble følgende saker tatt opp: - Regnskap for 2009, budsjett for 2010. Informasjon om brevet som i disse dager sendes ut fra KSF, hvor regionene bes om å levere regnskap og budsjett for ek. Dette er for videre diskusjon i styringsgruppen. - Kø og saksbehandlingstid: Gjennomgang av kø-situasjonen. Innføring av saksbehandlingsfrister ble diskutert på møte med juristene i forrige uke. Det var ikke ønske om felles del-frister i saksbehandlingsprosessen, men at tidsbruken i større grad bør styres fra den enkelte region. Målet er 60 dager, og dersom det tar mer enn 90 dager var det ønske om en redegjørelse til regionen. Hvordan dette styres avgjøres i den enkelte region. - Saker fra møte med juristene i regionene: Om urinprøver, hurtigtester, anmeldelse. Anmeldelse skal gjøres dersom positiv prøve kommer etter løslatelse, slik at administrativ reaksjon ikke kan ilegges. Vi trenger mer kunnskap om de ulike virkestoffene og hensiktsmessig tidspunkt for oppfølgingsprøve. KSF vil se nærmere på dette. Ansvarsovergang ved brudd og overføring: ikke regulert i lovverket, og praksis er ulik i de forskjellige regionene. Dette er forhold som bør reguleres bedre. I prosjektgruppens møte 11. november fremgår det at følgende saker ble tatt opp: «Bøter: Kort oppsummering av status hva gjelder domfelte som søker straffegjennomføring med EK og som har ubetalte bøter. «Det var enighet om at bøter primært skal fullbyrdes før EK, men det skal ikke stilles krav om det. Regionen bør innkalle så raskt som mulig, og samtidig «pushe» på fengslene slik at bøtesoning er fullbyrdet før EK påbegynnes. Det er ikke avslagsgrunn ved søknad om EK at bøter må sones først, selv om dette betyr at EK-saken blir liggende en stund. Tar dette for lang tid kan man imidlertid la bøtene ligge i påvente av gjennomført EK.» Kommunikasjonsproblemer/Tolketjenester: Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som utreder tolketjenester opp mot Kriminalomsorgen. EKprosjektet må avvente hva arbeidsgruppen kommer til. Det er ikke mulig å avslå en søknad om EK med økonomi (pga. tolkeutgifter) som grunnlag, men det skal likevel vurderes opp mot muligheten til å gjennomføre tilfredsstillende kontroller. Varetekt: Informasjon EK delgjennomføring må gis til varetekstinnsatte på samme måte som de som soner dom. Urinprøver/Folkehelseinstituttet: Det vil ikke være hensiktsmessig å be Folkehelseinstituttet prioritere i behandling av EK-prøver, alle tar like lang tid. Det er et pågående samarbeid mellom departementet og Folkehelseinstituttet, bl.a. i forhold til å forbedre dagens hurtigtester, samt uttesting av nye typer. Ønskes mer informasjon og kunnskap om feltet, kan enheten ta kontakt med narko-koordinatorene i hver region, evt. KRUS. Informasjon om EK i samfunnet for øvrig: Det jobbes bra med informasjon om ordningen utad, både fra lokalt, regionalt og sentralt hold. I den sammenheng må alle være bevisst på hvordan det informeres om elektronisk kontroll, og være i forkant om hva som kan møtes av kritikk. Kommentarer til delevalueringen Mange kommentarer og innspill som tas til etterretning og til diskusjon. Det ble satt fokus på enkelte viktige prinsipielle spørsmål som bør diskuteres nærmere i prosjektgruppa, men som også vil få mer fokus ved kommende delevalueringer. Viktig å huske at delevalueringene er til internt bruk, og de ulike tolkningene ikke er allmenngyldige, men et godt utgangspunkt for diskusjon. 103 Kvalitetssikring av kontroller utenfor ordinær arbeidstid Omdisponering versus planlagt overtid. Prosjektledelsen ved KSF kommer ikke til å pålegge kontroller i helgene, men regelverket legger til grunn at kontrollene er tilfredsstillende, så må enhetene i de forskjellige situasjonene selv finne ut hva det vil innebære og hvordan dette administreres. 11.14Vedlikehold, modernisering og bygging i kriminalomsorgen Saken er omtalt i flere årsmeldinger sist den for 2008. I 2009 overtok Statsbygg ansvaret for bygningsmassen som Kriminalomsorgen eide. I den forbindelse ble det overført ansatte fra Kriminalomsorgen til Statsbygg. De ansatte skulle fortsatt jobbe på anstaltene, men fikk ny ledelse. Kriminalomsorgen betalte husleie til Statsbygg fra 2009. 11.14.1 Drammen fengsel – behov for nybygg Forbundet mottok brev dater 23. januar 2009 fra Drammen Fengselsforening hvor de ba om støtte fra forbundet til kravet om nytt fengsel. Det var laget en rapport - Forstudie Drammen fengsel som hadde vurdert ulike alternativer til løsning. Konklusjonen er at det tilrådes å bygge nytt fengsel. Spørsmålet var under behandling i Justisdepartementet og i Statsbygg, men det var ikke trukket konklusjoner på nåværende tidspunkt. Fra forbundets side er det sendt ut p ressemelding hvor det tas til ordet for bygging av nytt fengsel i Drammen med plass til 80-100 innsatte. 11.14.2 Lokalsituasjonen på KRUS Forbundet mottok kopi av oppdragsbrev som KSF har sendt Statsbygg. Dages leieavtale med for KRUS går ut 31.12.2010. Det vises til at dagens lokalsituasjon for KRUS ikke er optimal og det er skissert ulike alternativer som ønskes vurdert. 104 11.14.3 Overgangsbolig på Hamar Forbundet mottok kopi av en henvendelse som NFF i region nordøst har sendt regiondirektør i region nordøst. I brevet het det at NFF lokalt og regionalt ønsker at det skal opprettes en egen overgangsbolig i Hamar som blir underlagt Hamar fengsel, som videreføres i dagens struktur, som består av avd. lukket og avd. åpen på St. Torfinn. I en pressemelding 15. august het det at den åpne avdelingen ved Hamar fengsel, St. Torfinn, blir videreført og pusset opp. Bygningsmassen er nedslitt og ikke tilpasset moderne fengselsdrift. Justisdepartementet ønsker derfor å gjennomføre nødvendig oppussing og videreføre avdelingen med dagens kapasitet på 25 åpne plasser. 11.14.4 Ombygging av flermannsrommene ved Åna fengsel Forbundet mottok kopi av brev av 31. mars 2009 fra KSF til Statsbygg i forbindelse med ombygging av flermannsrom til enkeltceller ved Åna fengsel. I brevet het det at det nå er utarbeidet kravspesifikasjon og byggeprogram for prosjektet. Statsbygg har foreslått en styringsramme på 54 mill. kr og kostnadsramme på 66 mill. kr for prosjektet og har bedt om en godkjenning fra KSF. Konkurransen er nå utlyst og forventet byggestart er før sommeren 2009. KSF godkjente i brevet prosjektet da det var i tråd med prosjektets innhold og den økonomiske rammen som KSF la til grunn. KSF la til grunn at Statsbygg dekker investeringskostnadene til gjennomføring av prosjektet. Kriminalomsorgen ville dekke økt husleie som følge av prosjektet i henhold til omforent leiekontrakt (tillegg) ved prosjektets avslutning. 11.14.5 Ullersmo fengsel – oppdragsbrev Forbundet mottok kopi av brev datert 30. mars 2009 fra KSF til Statsbygg i forbindelse med at det er overført 10 mill kr til vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter fra kap. 430, post 45 til Statsbyggs kap. 2445. KSF gir Statsbygg i oppdrag å gjennomføre tiltakene ved Ullersmo fengsel i 2009. Rammen skal dekke kostnader til sluttføring av vedlikeholdsprosjekter som ble påbegynt i 2009, reklamasjoner og div. rehabilitering ved Ullersmo fengsel, avdeling Kroksrud. KSF vil dekke økt husleie etter at tiltakene er avsluttet i henhold til omforent leiekontrakt. 11.14.7 Forvaringsplasser ved Trondheim fengsel Saken ble omtalt i årsmeldingen i 2008. Rammen på 10 mill.kr kommer i tillegg til de 18 mill. kr som ble satt av til Ullersmo fengsel i Regjeringens tiltakspakke. Innenfor rammen på 28 mill. kr. Legges det foreløpig opp til at om lag 12 mill kr. settes av til vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved avdeling Kroksrud og 16 mill. kr til reklamasjoner, utbetaling av tiltak som ble påbegynt i 2008 og andre vedlikeholdstiltak knyttet til Ullersmo fengsel. 10. juni 2009 mottok forbundet Kvalitetssikring fase 1 (KS1) av prosjekt Rehabilitering av Ullersmo fengsel, en rapport til Finansdepartementet og Justisdepartementet. Rapporten er utarbeidet av Metier AS og Møreforskning Molde AS. Rapporten skisserer 5 alternativer som er vurdert knyttet til hva som bør skje med hensyn til Ullersmo fengsel. Rapporten var unntatt offentligheten. 11.14.6 Avvikling av Moss og Fredrikstad fengsler Forbundet mottok kopi av brev av 3. juni 2009 fra KSF til Kriminalomsorgen region øst der de orienterte om at det gir region øst fullmakt til å starte avviklingsprosessen med sikte på at Moss og Fredrikstad fengsler legges ned fra 1.oktober 2009. I brevet het det videre at når det gjelder varetektssituasjonen i Østlandsområdet må det legges vekt på å finne løsninger som bidrar til at den ikke svekkes i perioden 1. oktober 2009 og frem til åpningen av Halden fengsel i april 2010. Det skal gjenåpnes 20 plasser ved Oslo fengsel og de 8 plassene som gjenstår må søkes kompensert med at for eksempel fengslene i Vestfold må øke andelen varetektskapasitet i perioden. Forbundet mottok også referat fra drøftingsmøte 10. juni 2009 i region øst der det er laget en omstillingsavtale i forbindelse med nedleggelsen i de to fengslene. Forbundet mottok kopi av brev datert 23. april 2009 fra KSF til Statsbygg i forbindelse med nytt forvaringsbygg i Trondheim fengsel. Statsbygg har i samarbeid med Kriminalomsorgen i region nord og Trondheim fengsel utarbeidet et byggeprogram/ kravspesifikasjon. Styringsramme foreslås satt til 60 mill. kr og kostnadsramme foreslås satt til 70 mill. kr. I brevet godkjenner KSF byggeprogrammet med unntak av planene om å etablere to sikkerhetsceller i byggets kjelleretasje. KSF ber om at det settes av arealer til to rom i kjelleretasjen som angitt i byggeprogrammet, men at det på et senere tidspunkt tas stilling til hva disse rommene skal benyttes til. Det påløp 1 mill. kr til prosjektet i 2008. KSF legger opp til at 24 mill. kr finansieres under Justisdepartementet og ytes som tilskudd til Statsbygg. Resterende beløp forutsettes finansiert under Statsbygg. KSF forplikter seg til å betale økt husleie ihht. omforent leiekontrakt. KSF legger til grunn at tilskudd som ytes til Statsbygg til finansiering av byggekostnader reduserer husleien i prosjektet. 11.14.8 Halden fengsel Halden fengsel åpner for ordinær drift i april 2010, men høsten 2009 var det ansatte på plass i fengslet. Moss og Fredrikstad fengsel stengte ned driften 1. oktober og ansatte ble overført til Halden fengsel. 11.15 Omstillingsavtale for kriminalomsorgen Forbundet mottok et forslag til omstillingsavtale for kriminalomsorgen den 9. september 2009 fra KSF. De ba om tilbakemelding innen 18. september 2009. Etter samtaler med LO Stat ga vi tilbakemelding om at en del av henvisningene de hadde til avtaleverket var feil. Vi stilte også spørsmål ved at det står at det er regiondirektørene som er ansvarlig for gjennomføringen av omstillinger og ikke sa noe om at det kunne være tilfeller der de sentrale partene burde trekkes inn for eksempel hvis det ble endringer som berørte flere regioner. KRUS og KITT sa avtalen heller ikke noe om. 105 I forhandlingsmøte 15. oktober ble det enighet om en omstillingsavtale. Avtalen skulle være gjeldende fra 15. november 2009. Representanten fra UNIO ville ikke skrive under avtalen, da de var redd for at den kunne begrense mulighetene som staten la opp til knyttet til omstilling. UNIO hadde ikke vært med på noen av møtene som de var innkalt til eller gitt utrykk for at det var punkter de var uenig i før de skulle skrive under protokollen. De ønsket at det skulle fremgå at partene kun anbefalte avtalen. Etter informasjon fra KSF 30. november hadde FAD ikke godkjent omstillingsavtalen med bakgrunn i UNIO sin anmerkning. Forbundet mottok 16. desember 2009 e-post fra KSF der de informerte om at de hadde mottatt en e-post fra FAD datert 14. desember. I e-posten går det frem hva partene sentralt mener om kriminalomsorgens nylig inngåtte omstillingsavtale. Partene sentralt har, på prinsipielt grunnlag, kommet til at det ikke bør inngås omstillingsavtaler som fraviker sentral mal for omstillingsavtaler. Det er den sentrale malen for omstillingsavtaler som skal legges til grunn ved alle statlige omstillinger, jf heftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser». Det er flere grunner til ikke å være fornøyd med tilbakemeldingen fra FAD, men KSF mente likevel vi måtte følge oppfordringen fra partene sentralt om å si opp avtalen. KSF ba derfor om at partene i kriminalomsorgen sier opp «Omstillingsavtale for kriminalomsorgen» datert 01. november 2009 med øyeblikkelig virkning. Den 6. januar 2010 mottok forbundet en e-post fra KSF der de orienterte om at de hadde mottatt oppsigelse av «Omstillingsavtale for kriminalomsorgen» fra samtlige organisasjoner som hadde underskrevet avtalen. KSF sa dermed opp avtalen med øyeblikkelig virkning. 11.16 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Der het det bl.a. at forbundet mottok en orientering om status i 106 NEK -prosjektet den 12. desember, der var det enighet om at NEK-prosjektet burde fortsette, men med en trinnvis realisering og tilnærming i forhold til stortingsmeldingen. Det forventes at denne diskusjonen fortsetter over nyttår, og at debatten også taes i styringsgruppen. Den 13. mai 2009 sendte prosjektleder ut informasjon i forhold til status på prosjektet til styringsgruppen. I rapporten het det som en konklusjon at; «Det må beklages at styringsgruppen har vært såpass lite involvert det siste året. Dette skyldes prosessen rundt KS1 samt den knytningen prosjektet da har til programmet og programmets styringsgruppe som ar det samlede ansvaret for å styre programmet. NEK-prosjektet går nå over i ny fase med realisering av Kartlegging og Styringsinformasjon gjennom to pilotprosjekter. I denne forbindelse vil det etableres egne prosjektorganisasjoner inklusive styringsgrupper for de to pilotene. Den nåværende styringsgruppen er det derfor hensiktsmessig å oppløse.» Når det gjelder KS1-prosessen vil den bli fulgt opp av KSF og informasjon underveis om prosessen og til slutt utfallet, vil gis via ledergruppen i KSF og etatsledergruppen. 11.17 Felles datasystem for turnusberegning i kriminalomsorgen Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008. I brev av 7. november 2009 fra KSF til regionene, KRUS og KITT fremgår det at det var satt ned en arbeidsgruppe som skulle se på problematikken knyttet til personalstatistikk i kriminalomsorgen. I mandatet fremgikk det bl.a. at arbeidsgruppen skulle se på tilgangsnivå tillitsvalgte burde ha for å få relevante rapporter i GAT turnus og hvordan dette kunne løses rent praktisk. Arbeidsgruppen var oppnevnt for to år og besto av en representant i KSF Hanne-Cecilie Bjørka. De andre i arbeidsgruppen var; Hege Marie Hauge, region nordøst, Jahn Thomas Lind, Ullersmo, Jan Erik Fauske, region vest og Turid Verkland, region nord. På KITT-konferansen 22. april 2009 orienterte ass. fengselsleder Rune Trahaug bl.a. om at IA-modulen var klar for bruk. Enkelte hadde tatt den i bruk, men utrullingen var opp til den enkelte region. Hensikten med modulen var å kunne ta i bruk fraværsstatistikk. Det kom også frem at de nå jobbet med et flexitidssystem. Dette skulle integreres i fraværsregistreringen i GAT og kommer i høst. Regionene kunne selv bestemme om de ville benytte den. I brev av 20. juli 2009 fra KSF fremgikk det at de hadde besluttet å gi verneombud og tillitsvalgte tilgang til utvalgte rapporter i GAT-turnus. I første omgang vil det gjelde tillitsvalgte på sentralt og regionalt nivå, sentralt hovedverneombud og et verneombud fra hver region. Organisasjonene kunne velge en representant fra sentralt nivå og en representant fra hver region. Det ble satt som betingelse for tilgangen i GAT at brukerne hadde opplæring i systemet og de tilbydde derfor opplæring 6. oktober for verneombudene og 7. oktober til tillitsvalgte. Kostnadene til transport måtte organisasjonene selv ta da det bare var et tilbud. ved Ila, Skien, Hustad og Indre Østfold har vært pilotanstalter. Det skal i 2009 innføres IFI i 20 fengsler. De resterende fengslene skal innføres i 2010. I brev av 17. mars 2009 fra KSF fremgikk det at internett for innsatte skal etableres ved Oslo, Bredtveit, Ullersmo inkl. Kroksrud, Ilseng, Hamar, Bastøy, Horten, Hof, Berg, Sem, Ringerike, Bergen inkl. Osterøy, Bjørgvin, Åna, Stavanger, Trondheim inkl. avd. Leira og Tromsø. Forbund har fått en melding om at det den 18. november ville bli en erfaringssamling for de fengslene og regionene som har fått IFI-internett for innsatte våren 2009, samt pilotfengslene. Når det gjelder tilgangen på sentralt nivå jobbet de for å finne en løsning på dette. Forbundet mottok brev datert 15. november fra et medlem hvor det ble gitt uttrykk om den uroen som også forbundet har vedrørende sikkerheten rundt internett-tilgangen for innsatte. Medlemmet hevder at de ansattes personvern og sikkerhet ikke ble gitt høy nok prioritet i prosjektet. Det sentrale arbeidsutvalget (au) uttalte at det var fornøyd med at det nå ble åpnet for at tillitsvalgte fikk tilgang til å ta ut rapporter fra GAT og at det også ville bli mulig for tillitsvalgte på sentralt nivå. Alle regionene ønsket å bli med på opplæringen, men region sørvest måtte stille med nestleder på grunn av ferie. I brev av 16. november 2009 fra KSF framgikk følgende: Det hadde blitt avdekket et alvorlig avvik i løsningen. IFI er den teknologiske løsningen som kombinerer innsattes lovmessige krav på undervisning, herunder internett-tilgang, og kriminalomsorgens behov for kommunikasjonskontroll. Forbundet ga KSF beskjed om at det måtte være mulig å gi regional opplæring for tillitsvalgte i sørvest slik at hun også fikk tilgangen. Forbundet ga også beskjed om at de sentrale tillitsvalgte ble gitt opplæring når de får tilgangen. Det har vært fortatt mange tester av sikkerheten på denne løsningen. De har vært rettet inn mot aktiviteter på internett. Det viser seg nå at løsningen har vært sårbar for angrep på brukerdatabasen. En eller flere personer har klart å hente navn på innsatte, tidligere innsatte lærere og enkelte tilsatte i kriminalomsorgen fra tilgangsstyringsprogrammet i Windows. Det kreves kompetanse for å klare dette, men ved innsmuglet programvare har dette blitt gjort. De av våre tilsatte som er berørt, er de som har hatt en funksjon i IFI-løsningen, enten som administrator eller loggleser. Dette er i snitt 1 til 2 ansatte i de enheter hvor IFI er rullet ut. Til sammen 19 enheter. 11.18 IFI (Internett for innsatte) KSF og Fylkesmannen i Hordaland hadde informasjonssamlig i Oslo den 11.mars 2009 der hovedkasserer deltok fra forbundet. Det ble gått gjennom gjeldene lovverk og regelverk for IKT og digital kompetanse hos innsatte i norske fengsler. IFI skal innføres i alle norske fengslet og KITT har ansvaret for framdrift og videre utvikling. Fengslene 107 Dette hullet i sikkerhetsbarrierene er nå tettet, men hendelsen har skjedd. De av våre tilsatte som er berørt vil bli tilskrevet. De beklaget hendelsen. 11.19 Felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem ESAK Saken er omtalt i flere årsmeldinger tidligere, sist den i 2005. Der fremgår det bl.a. at det ble jobbet med å innføre et felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem i friomsorgen. I den forbindelse var det satt ned en styringsgruppe i region sørvest. Etter at prosjektet hadde vært underlagt NEK-prosjektet ble det i 2008 påbegynt igjen. Styringsgruppen besto av Trygve Foss, region sørvest, Gro Øi fra NEK prosjektet, Arnfinn Haaland, NFF region sørvest, Bjørn Gunnar Helmsgård, KY region sørvest og Bjørn Holstad. KITT Signe Bruleite var sekretær for utvalget. Styringsgruppen har hatt flere møter. DocuLive er innført og fungerer bra i regionadministrasjonene og i friomsorgen. Nå står fengslene for tur. Styringsgruppen har foreslått at det opprettes et sentralt postmottak for alle enhetene i kriminalomsorgen og at dette lokaliseres i Sandnes tilknyttet lokalene til regionadministrasjonen i sørvest. Det er estimert et bemanningsbehov på 14 medarbeidere. De fleste av disse stillingene skal etter forslaget overføres fra enhetene i kriminalomsorgen. Det er beregnet at det er en potensiell nytte knyttet til innføring av ESAK på 39 millioner kroner dersom et sentralt mottak etableres. Forbundet mottok referat fra møte den 15. oktober 2008 i styringsgruppen. Det framgår her bl.a. at ved regionadministrasjonen, KITT og KRUS kan dagens ordning fortsette som i dag inntil de ved naturlig avgang eller omdisponering av stillinger kan frigjøre hjemler som overføres Dokumentasjonssenteret. For at overgangen ikke skal bli for lang bør det settes en dato for når alt skal være samlet på ett sted – for eksempel 1.1.2010. Overføring fra enhetene (12 stillinger) skal skje etter en fordeling etter forholdstall på antall soningsplasser i hver region. Ressurser/hjemler bør overføres i takt med innføringen og dermed vil senteret bygges opp gradvis. 108 Det sentrale arbeidsutvalget drøftet saken i møte 19. januar 2010 og uttalte at det er viktig at forbundet sentralt må komme i posisjon i forhold til KSF slik at saken kan behandles i henhold til Hovedavtalens regler om medbestemmelse og hvor alle innspillene kan tas opp og drøftes. Organisasjonene har vært representert i styringsgruppen, det er imidlertid viktig at sentrale parter involveres i prosessen og i de endelige avgjørelser. Saken ble tatt opp med KSF og 27. april 2010 var det forhandlingsmøte mellom partene. Partene ble enig om følgende protokoll fra møtet; Det opprettes et felles dokumentsenter i kriminalomsorgen som plasseres i Sandnes. Dokumentsenteret legges midlertidig organisatorisk under Region sørvest. Det skal utarbeides og forhandles en sentral omstillingsavtale som legges til grunn i det videre arbeidet med å innføre DocuLive i fengslene og sette dokumentsenteret i drift. Det skal foretas en nærmere kartlegging av hvem som blir berørt av denne omstillingen ved fengslene og regionkontorene og hvor stor stillingsandel disse i dag bruker på arkiv-/dokumentbehandling. Det legges til grunn at ingen skal sies opp som en konsekvens av omleggingen. De personene som i dag arbeider med arkiv/dokumentbehandling ved regionkontorene skal fortsatt ha arbeidsplass ved regionkontorene, men arbeide faglig i forhold til dokumentsenteret. Personalansvaret ivaretas av regionadministrasjonene. Ved ledighet i stillingene skal overføring av ressurser til dokumentsenteret vurderes. Stillingen som sentral arkivansvarlig/arkivleder i Region sørvest overføres til dokumentsenteret.” Det sentrale arbeidsutvalget uttalte i møte 2. juni at de var veldig fornøyd med at det ble enighet om at de ansatte som i dag jobber med post- og arkiv i regionadministrasjonene fikk fortsatt ha sin arbeidsplass i regionene, samt at det er ingen som vil bli oppsagt i forhold til at en innfører et sentralt post- og arkivsystem. Au avventer innkalling til møte i forbindelse med omstillingsavtalen og oversikten over hvor mange som vil bli berørt av endringen. Hvis prosjektgruppens tidsplan følges vil fengslene og overgangsboligene bli overført fra 2010. AU viser også til at hvor stor endringene for de ansatte som er berørt vil bli, vil avhenge av erfaringene fra pilotene som skal settes i gang i 2009. Forbundet mottok 20. oktober en henvendelse fra KSF der de ba forbundet oppnevne en representant i styringsgruppen innføring av DocuLive i fengsel. De andre som var med i styringsgruppen var regiondirektør Bjørn Krogsrud, ass.dir. Unni Linekro, KSF Gro Øi, leder, ass. regiondir. Trygve Fosse, prosjekteier og direktør Tor Løver, KITT. Forbundet oppnevnte Hilde Myhrer til å sitte i styringsgruppen. Første møte skulle være i januar 2010. Nestleder orienterte om en henvendelse fra en av de ansatte som jobber i region nordøst i forbindelse med informasjon hun hadde fått fra ass. regiondirektøren i forbindelse med innføringen av DocuLive i fengsle og opprettelse av et dokumentsenter i sørvest. Hun sendte også med kopi av et brev som er sendt fra region nordøst til KSF om saken. Medlemmet orienterte om at også andre som jobber i arkivene i de andre regionene har samme opplevelsen som hun hadde. Administrasjon sendte en forespørsel til KSF v/Torgeir Heimli for å spørre om det var bestemt noe annet enn det som partene ble enig om i møte 27. april 2009: «Det legges til grunn at ingen skal sies opp som en konsekvens av omleggingen. De personene som i dag arbeider med arkiv/dokumentbehandling ved regionkontorene skal fortsatt ha arbeidsplass ved regionkontorene, men arbeide faglig i forhold til dokumentsenteret. Personalansvaret ivaretas av regionadministrasjonene. Ved ledighet i stillingene skal overføring av ressurser til dokumentsenteret vurderes. Stillingen som sentral arkivansvarlig/arkivleder i Region sørvest overføres til dokumentsenteret.». Han bekreftet i e-post 13. november at det var ingen endringer av avtalen og at så snart omstillingsavtalen er på plass vil de følge opp kartleggingen blant berørte tilsatte. 11.20 Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av straff - overføring til KSF Forbundet mottok forskrift og retningslinjer for innkalling til og utsettelse av fullbyrdelse av straff på høring. Fristen var satt til 31. januar 2010. Forbundet har sendt høringen ut til regionavdelingen 2. desember 2009. Fristen til forbundet ble satt til 25. januar 2010. Den 7. desember var det informasjonsmøte i KSF der også forbundene i politiet og politidirektoratet deltok. I møtet kom det frem at overføringen av innkalling til soning fra politiet til kriminalomsorgen skulle skje fra 1. april 2010. Det var overført 9,75 mill. fra budsjettet til politiet til kriminalomsorgen. Det skal lages en omstillingsavtale i politiet slik at de som har disse oppgavene i politiet får tilbud om å begynne i kriminalomsorgen hvis de ønsker det. KSF la frem en liste der Kriminalomsorgens regioner hadde gitt tilbakemelding på hvilke enheter de ønsket skulle styrkes med ett eller flere årsverk. I møtet ble det sagt at dette skulle i hovedsak være jurister. Denne listen ble også sendt politiet i forbindelse med at de tjenestemennene som vurderte å skifte arbeidsgiver kunne vite hvor det eventuelt var mulighet for dem å jobbe. Det skjedde ikke mer i saken i 2009. 12. Hovedavtalen i Staten 12.1. Revisjon av Hovedavtalen i staten og inngåelse av ny tilpasningsavtale Forbundet mottok brev av 16. desember 2008 fra LO Stat om at de har satt ned et forhandlingsutvalg som skulle se på Hovedavtalen i Staten da det skal være forhandlingsmøte med FAD 19. januar 2009. Nestleder Rita Bråten gikk inn i forhandlingsutvalgte på vegne av forbundet. Det ble enighet om ny hovedavtale i Staten etter forhandlinger den 19. januar 2009. Forbundet sendte 16. 109 februar brev til KSF der vi gjorde oppmerksom på at hovedavtalen i Staten var endret og at partene i kriminalomsorgen dermed måtte endre tilpasningsavtalen i kriminalomsorgen. Det ble ikke behov for vesentlige endringer i forhold til at Hovedavtalen var endret, med unntak av at tilpasningsavtalen nå måtte inneholde hvilke kontortekniske utstyr som tillitsvalgte skulle ha adgang til jfr § 32 nr. 4. I ettertid viste det seg at det var en faktisk feil i Tilpasningsavtalen og det allerede var en tilpasning til 32.4 nr.4. KSF ble gjort oppmerksom på dette. Forbundssekretæren var i et møte med KSF 3. august og det ble tatt en gjennomgang av innspillene fra regionene til ny tilpasningsavtale. Det ble sendt ut et bearbeidet forslag til Tilpasningsavtale. Det var drøftingsmøte i KSF 15. november der en gikk gjennom arbeidsgruppens forslag til ny tilpasningsavtale i kriminalomsorgen. I møte ble en enig om det meste, men organisasjonene ønsket å komme tilbake til hvem som skulle være klageinstans i forbindelse med uenighet om turnus, jfr. § 18 etter at partene ble enig om å fjerne avsnittet om at RAMU skulle behandle saken før den behandles på regionalt nivå. Dette ble tatt opp i sentralstyremøtet i desember. 18. desember mottok forbundet e-post fra KSF der de orienterte om at de hadde snakket med FAD som orienterte om at partene kun kunne lage tilpasningsavtale for del 1 i hovedavtalen. Det var ett unntak og det var til § 34 punkt 4. Forbundet bestilte 500 eksemplarer slik at den kunne sendes ut når tilpasningsavtalen var ferdig trykket. 12.2 Halden fengsel – medbestemmelse og partsrettigheter I perioden var det et møte mellom hovedvernombud Salicath, KY og NFF hvor det ble diskutert hvordan organisasjonene best kunne ivareta rettighetene jfr Hovedavtalen i perioden fram mot åpning av fengslet i Halden i april 2010. Fra de regionale tillitsvalgtes side var det uklart på hvilke nivå fullmaktene lå; hos regiondirektøren eller hos fengselsleder ved Halden fengsel. AU behandlet saken i møte 23. mars og så det som viktig at Hovedavtalens bestemmelser ble fulgt også i den denne fasen fordi det skulle tas mange avgjørelser fram mot åpningen som helt åpenbart omfattes av reglene om medbestemmelse. AU så det som en fordel om det ble nedsatt en partsammensatt IDF gruppe (informasjon, drøfting, forhandling) på regionalt nivå med deltakelse fra lokale parter. Gruppen burde etter AU sin mening bestå av regiondirektør, regiontillitsvalgte, fengselsleder og lokaltillitsvalgte i Halden. Gruppen behandler alle saker som reguleres av §§ 11, 12 og 13 i Hovedavtalen. Forslaget fra AU ble oversendt regiontillitsvalgt i region øst. 12.3. Permisjon etter § 33.3 for Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) Forbundet tok saken opp med LO Stat som støttet FAD sin tolkning. Forbundet sendte e-post 18. desember og uttalte i forhold til § 18; NFF aksepterer taksten slik den nå er. NFF har lite eller kanskje ingen erfaringer med behandling av lokale turnusbrudd på driftsenhetsnivå, men dersom det i kommende avtaleperiode viste seg at regiondirektørene nærmest konsekvent avgjør disse sakene til fordel for enhetslederne, ville forbundet ved neste korsvei igjen vurdere å kreve at KSF avgjør brudd i turnusdrøftinger. Forbundet mottok kopi av brev av 21. juli 2009 fra KSF til Kriminalomsorgen lederforbund (KLF). I brevet avslår KSF anmodningen fra KLF om frikjøp jfr. Hovedavtalens § 33.3. I brevet het det: ”STL skulle i henhold til referatet opptre på vegne av KLF og KY i drøftingsog forhandlingsmøter. I ettertid har KLF meldt seg ut av STL og i stedet sluttet seg til STAFO. KY og KLF er allikevel fremdeles knyttet til samme hovedorganisasjon YS. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ønsker generelt sett ikke å øke omfanget av frikjøp i kriminalomsorgen for tillitsvalgte, utover den ramme som ble fremforhandlet med organisasjonene i drøftingsmøte den 14. desember 2007. Forbundet mottok e-post 7. januar (2010) med beskjed om at tilpasningsavtalen nå var klar til undertegning og at protokollen lå til undertegning i KSF. KY (STL) har med sin medlemsmasse uavhengig av KLF partsrettigheter etter hovedavtalen § 9 første ledd. KLF har per i dag ikke en medlemsmasse som alene gir 110 organisasjonen partsrettigheter etter hovedavtalens § 9. KSF kan derfor ikke se at KLF uten partsrettigheter etter hovedavtalen har tilsvarende behov for frikjøp som KY og NFF. Før frikjøpsordningen eventuelt kan vurderes drøftet med organisasjonene, finner KSF det mest naturlig at KLF først avklarer med KY om det er tenkelig med en omfordeling innenfor STLs tildelte ramme eller alternativt tar saken opp med hovedorganisasjon YS.” Etter dette har det, etter hva forbundet har kjennskap til, ikke skjedd mer i saken. 12.4. KY ber om endring i fordelingen av permisjonsdager Forbundet mottok brev datert 30. oktober 2009 fra KSF der det heter: «KSF har mottatt brev fra KY datert 25. september 2009, hvor det ønskes endring i permisjonsordningen for tillitsvalgte i kriminalomsorgen. Før KSF innkaller til drøftingsmøte i saken ønsker vi å innhente regionenes erfaring med ordningen slik den praktiseres i dag. Vi vil derfor innkalle til et drøftingsmøte i desember, når vi har mottatt en orientering fra regionene.» KY skrev i brevet at de ønsker endringer i avtalen. Forbundet har ikke mottatt innkalling til møte i 2009. 12.5. Permisjon etter HA § 33 – fordeling av kvoten for 2010 Fordelingen av 33.3. kvoten for 2010 ble foretatt av sentralstyret i desember 2009. Forbundet disponerte 640 dager til fordeling for tillitsvalgte på lokalt/regionalt nivå. Dette kom i tillegg til frikjøpet forbundet har fått til bruk for de regionale tillitsvalgte. Sentralstyret vedtok i 2008 at 33.3-kvoten skal fordeles i forhold til medlemstallet i hver enkelt region, inklusivt aspirantene. Medlemstallet pr 1. desember ble lagt til grunn. Pr. 1. desember 2009 hadde regionene, KITT og KRUS følgende medlemstall: NFF i region øst 452 NFF i region nordøst 438 NFF i region sør 501 NFF i region sørvest 330 NFF i region vest 287 NFF i region nord KRUS KITT 319 19 19 Under behandlingen av saken drøftet sentralstyret utfordringene ved åpningen av Halden fengsel og hvordan forbundet kunne legge til rette for at foreningen i Halden fengsel får forsvarlige arbeidsbetingelser. Sentralstyret vedtok denne fordelingen av § 33.3 daget for 2010. NFF i region øst 120 NFF i region nordøst 116 NFF i region sør 132 NFF i region sørvest 89 NFF i region vest 79 NFF i region nord 87 Sentralt inkl. KRUS/KITT 17 Den 28. august oversendte forbundet bruken av kvoten for 2008 til KSF. 13Høringer Saken har vært til behandling i tidligere årsmeldinger sist den for 2008 der det fremgår at Sentralstyret vedtok at forbundet sentralt gir ansvaret for høringene til en region. Sentralt nivå sender høringen ut til avd./forening med opplysninger om hvem som har ansvaret. Regionene avgjør selv hvordan de ønsker å gjennomføre behandlingen av høringene. Forbundet mottok til høring følgende saker som årsmeldingen ikke har omtalt som egne saker: 13.1 Høring – Tjenstlige behov i kriminalomsorgen – hvem vet hva og hvordan vet vi hvorfor Forbundet fikk e-post fra KSF i 9. februar 2009 der de orienterte om at de hadde sendt ut høringen - Tjenstlige behov i kriminalomsorgen – hvem vet hva og hvordan vet vi hvorfor 4. november 2008. KSF ville gjerne ha tilbakemelding fra organisasjonene og eventuelt en begrunnelse på hvorfor de ikke hadde hørt noe. Forbundet kunne ikke se at vi hadde fått saken på høring og ba 13. februar om å få den oversendt.19. februar mottok forbundet høringen. 111 Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte 23. mars og viste til at grunnen til at forbundet ikke hadde svart på høringen var at forbundet ikke hadde fått den til høring. Forbundet tilskrev departementet, og orienterte om hvorfor vi ikke hadde svart på høringen. både innsatte, ansatte og samfunnet utenfor. Vi opplever organisert kriminalitet inne i fengslene, kriminelle under soning som styrer kriminelle nettverk ute i samfunnet osv. I dette bildet har ikke kriminalomsorgen råd til å være naiv. En del av jobben vår er å motvirke nye straffbare handlinger. 13.2 Høring – forslag endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven Kriminalomsorgen har mulighet til å registrere tredje personer, spesielt når den videreformidles til politiet. Kriminalomsorgen kan ikke basere seg på at tilsatte husker situasjoner der en får informasjon om tredje personer. Dette fordi tilsatte slutter, de går over i nye stillinger osv. Informasjonen bør kunne registreres for senere bruk dersom en tredje persons navn dukker opp også i andre sammenhenger. Kriminalomsorgen skal ikke etterforske, men bør kunne medvirke til å forhindre kriminelle handlinger utført av de innsatte, uten at dette betyr at kriminalomsorgen overtar politiets oppgaver. De ansatte får mye informasjon og kunnskap gjennom observasjon, analyse og ved å være i de innsattes miljø. Kriminalomsorgen har allerede en form for etterretning gjennom fagfeltene narkotika og sikkerhet. Alle tilsatte i kriminalomsorgen vil få slik informasjon ved å jobbe i kriminalomsorgen, men det bør være spesialistfunksjoner som vurderer om informasjon skal registreres og hvordan den skal behandles. Forbundet mottok 24. mars 2009 forslag om endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven på høring fra Justisdepartementet. Høringsfristen var satt til 24. juni 2009. NFF i region vest fikk ansvaret for høringen og de orienterte om at de hadde fått svar fra NFF i regionene sør, øst samt fra en fengselsbetjent fra Oslo fengsel, Arendal fengselsforening og NFF Sem fengselsforening. Med bakgrunn i forsalget fra NFF i region vest ble følgende høringssvar sendt Justisdepartementet den 30. juni 2009: «Forbundet synes at arbeidsgruppen har gjort et solid og grundig arbeid, men har noen kommentarer knyttet til høringsnotatet. Pkt 2.4.1 - Utkastet § 4 a Her støtter forbundet departementet. Det bør primært bare inntas regler i strgjfl som supplerer eller legger opp til en annen løsning enn personopplysningsloven. Det og bare å implementere en likelydende tekst fra annet lovverk er meningsløst. Pkt 2.4.3 - Sikkerhetsvurderinger, kartleggingsverktøy mv. Når det gjelder registrering av tredje personer uten tilknytning til kriminalomsorgen, konstaterer forbundet at arbeidsgruppen ikke har foreslått hjemmel for en slik registrering, da de mener at dette punket må utredes atskillig grundigere før det er forsvarlig å konkludere. Forbundet forstår at det kan være grunn til å utrede det ytterligere, men mener at dette er noe som det haster å få utredet. Kriminalitetsbildet har endret seg dramatisk. Det er en helt annen hverdag blant innsatte enn for bare få år siden. Miljøet har blitt hardere og mer organisert, noe som går ut over sikkerheten til 112 Karteleggingsverktøy ifht risikonivå og behov for rehabilitering (arbeidsgruppen kap.) 8.2) (Arbeidsgruppen 8.2.3) Det er et stort behov for et felles standardisert kartleggingsverktøy. Vi støtter for øvrig arbeidsgruppens innstilling. (Arbeidsgruppen 8.2.4) Vi støtter også arbeidsgruppens innstilling vedrørende PU. (Arbeidsgruppen 8.2.5) Vi ønsker å bemerke at i praksis har vi størst problemer i forhold til utveksling av taushetsbelagte opplysninger med helsepersonell. Det er kommet et innspill om at det bør være en felles opplysningsplikt for eksterne tjenester. Vi støtter for øvrig arbeidsgruppens forslag om å tilføre strgjfl § 7 a) at kriminalomsorgen også kan «behandle» taushetsbelagte opplysninger. Arbeidsgruppen har ikke behandlet problemstillinger rundt usikkerhet i etaten om hvilke taushetsbelagte opplysninger en kan utveksle mellom kriminalomsorg og politi. Det lå utenfor gruppens mandat å foreslå regler som ville avklart denne usikkerheten. Vi synes at dette er et tema som bør behandles snarest og det bør utarbeides et regelverk. Pkt 3.3 – Departementets foreløpige vurderinger Endret formulering i strgjfl § 7 h, som medfører at enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen, uavhengig om straffen gjennomføres i eller utenfor fengsel har taushetsplikt om sikkerhetsmessige forhold finner vi noe ufornuftig. Det blir et litt uheldig og stort fokus på fengsel i setningen. Er ikke det enkle, det beste? Vårt forslag: Enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen, har taushetsplikt om det vedkommende i tjenesten får vite om av sikkerhetsmessige forhold. Kapittel 5 – Innsyn i benådningssaker Vi føler ikke behov for å kommentere kapittelet om innsyn i benådningssaker. Det har heller ikke kommet innspill i forhold til dette temaet. Kapittel 6 – Administrative og økonomiske konsekvenser Vi setter som en forutsetning at det kommer friske midler når det gjelder for eksempel kartleggingsverktøy. Det må avsettes penger til opplæring og folk må tas ut av ordinær tjeneste for å få opplæringen gjennomført.» Forbundet mottok kopi av brev 2. juli 2009 fra LO Stat til Justisdepartementet der de tilsluttet seg forbundets høringssvar. 13.3 Høring - Revisjon av forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolkontroll. I brev av 3. juli 2009 mottok forbundet revisjon av forskrift om prøveordning med narkotikaprogram med domstolkontroll. Fristen for tilbakemelding var satt til 7. september 2009. Administrasjonen sendte den ut til regionavdelingene, enhetslederforeningen, KRUS og KITT og informerte om at hvis noen hadde noen anmerkninger måtte de sende de inn innen 1. september slik at de kunne videreformidles til Justisdepartementet. Forbundet mottok en tilbakemelding på høringen og videresendte følgende kommentar til høringen den 7. september 2009: «Forbundet mener at det i § 10 bør fremkomme at det bør være lik praksis ved prøvedomstolene i Bergen og Oslo. Forbundet mener at den praksisen som er i Bergen er fornuftig og at men ved en slik praksis vil ha mer kontinuitet i arbeidet med straffedømte. Vi mener derfor at det vil være fornuftig å ha møter mellom faseovergangene.» 13.4 Høring – oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Forbundet mottok 25. november 2009 høring – oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra LO Stat. Fristen til LO Stat var 4. januar 2010. Administrasjonen sendte den ut til regiontillitsvalgte 2. desember og ba om at høringen ble sendt ut til lokalforeningene. Frist ble satt til 3. januar 2010. Forbundet mottok to innspill på høringen, fra NFF på Hamar og Hof fengselsforening. Hof fengselsforening tok i høringen også opp at AID ikke hadde tatt opp tema om hvordan virksomhetene følger opp sine arbeidstakere og spesielt nært forestående pensjonister. De peker også på ulikheter omkring oppfølging av senioransatte. 4. januar 2010 sendte forbundet følgende svar på høringen til LO Stat: «Forbundet har hatt saken til høring og har fått tilbakemelding bl.a. om at det er vanskelig for tillitsvalgte ute å sette seg inn i det omfattende dokumentet som var sendt ut på høring. Bakgrunnen er at de har problemer med å se fremtidige konsekvensene for våre medlemmer med bakgrunn i høringen. Dette har forbundet forståelse for da vi har medlemmer som kan gå av etter særaldersgrensene, AFP og offentlig tjenestepensjon. Vi vil imidlertid kommentere og si noe om noen av punktene i høringen. Til punkt 3.4 – Individuell garanti: Personer født i 1958 eller før har garanti på 66 % pensjon ved full opptjening, såkalt grunnlovsvern, mens de som er født i 1959 eller senere ikke har denne garantien. Det må arbeides for at forskjellene mellom de som er født i 1958 og 1959 eller senere ikke blir for store. 113 Til punkt 4.2 – Levealderjustering av alderspensjon etter særaldersgrense: Det er vedtatt at alderspensjon fra offentlige pensjonsordninger skal omfattes av levealderjustering. Når det gjelder de med særaldersgrense bl.a. kriminalomsorgen, er det ikke ennå bestemt når levealderjusteringen skal starte og hvordan forholdstallene for perioden før fylte 67 år skal beregnes. I folketrygdens forholdstall ved pensjon fra 67 år er 1943-kullet basis i beregningene(67 år i 2010). Vi støtter departementet ved at alderspensjon etter særaldersgrense først levealderjusteres ved 67 år på samme måte som ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordning. Til punkt 4.3 – samordning med folketrygdens alderspensjon: Vi foreslår at det ikke foretas noen samordninger av pensjoner før 67 år. Til punkt 5.2 – levealderjustering av AFP i off. sektor: Vi er enige med departementet om at AFP ikke levealderjusteres, da dette er en midlertidig pensjon fra 62 til 67 år. Til punkt 6.1 – Regulering av AFP: Stortinget har bestemt at fra 1.1.2011 skal off. tjenestepensjonsordning reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 %. Det er ikke bestemt regulering av AFP. Vi er enige med departementet om at AFP i off. sektor reguleres tilsvarende. Til punkt 6.2 – Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon: I folketrygden er det bestemt at uføre- og etterlattepensjon fortsatt skal reguleres med lønnsveksten fram til 67 år da en går over på alderspensjon. I tjenestepensjonsordningene går en over til alderspensjon først ved 70 år for de uten særaldersgrense. Etterlattepensjon i folketrygden gjelder til 67 år, mens i tjenestepensjonsordningen er livsvarig. 114 Vi går imot departementets forslag om at uførepensjon skal reguleres med lønnsveksten fra til 67 år for så å gå over på alderspensjon under utbetaling. Dette vil svekke vår uførepensjonsordning bl.a. ved at personer uten full opptjening taper 3 års opptjening. Uførepensjonen bør imidlertid levealderjusteres fra 67 år lik alderpensjonen. Det samme forslaget har departementet til etterlattepensjon. Dette vil vi gå sterkt imot da dette også vil svekke dagens ordning. Til punkt 7.2 – overgang fra uføre- til alderspensjon. Vi viser til vårt svar til punkt 6.2. og mener at overgangstidpunktet fra uførepensjon til alderspensjon fortsatt skal være uendret 70 år for de uten særaldersgrense.» 13.5 Høring internkontroll i kriminalomsorgen - felles rammeverk Region sør hadde ansvaret for å sammenfatte høringssvarene. Svaret er konkret til de enkelte punktene i planen. Utdrag fra høringsnotatet. «Dette dokumentet inneholder kriminalomsorgens felles rammeverk til internkontroll på følgende tre fagområder: • Gjennomføring av straff og varetekt • Helse-, miljø- og sikkerhet • Behandling av personopplysninger Disse fagområdene reguleres av et omfattende lovog regelverk, men utgangspunktet er først og fremst gitt i henholdsvis straffegjennomføringsloven (strgjfl.), arbeidsmiljøloven (aml.) og personopplysningsloven (pol.). Kriminalomsorgens sentrale forvaltning besluttet våren 2008 at det skulle utarbeides et felles rammeverk for de kravområdene som er nevnt ovenfor. I tillegg skulle det utarbeides nødvendige styringsdokumenter og veiledere innenfor hvert område. Implementering av internkontrollsystemet, med opplæring på alle nivåer, er planlagt i løpet av 2009. Innen utgangen av 2012 skal systemet gjennomgås i sin helhet og revideres. På tross av ulikhetene er kravene til internkontrollen, og hvilke elementer den skal inneholde, felles for alle de tre områdene. Grunnen til at det er valgt et felles rammeverk er muligheten for å samkjøre viktige sider ved internkontrollarbeidet, blant annet; • Opplæring i metode (tilnærmingen er den samme selv om områdene er forskjellige) • Informasjonsstruktur (innhenting, behandling og rapportering av informasjon) • Organisering av arbeidet, for eksempel; • Ansvars og oppgavefordeling • Møtestruktur • Dokumentstyring • Ressursplanlegging (blant annet utnyttelse av faglig ekspertise) • Kontroll og oppfølging (for eksempel felles inspeksjonsrunder) • Bruk av verktøy (spesielt IKT-verktøy, for eksempel til avviksregistrering) Det er kun prosjektets overbygning «Felles rammeverk» som skal høres i denne omgangen». Punkt 2.2: Under punktet «kontrollerer» står det: «Et område som kan være problematisk å følge opp er når tilsatte gjør bevisste feil eller unngår å utføre oppgavene.» NFF mener det bør stå: «Et område som kan være problematisk å følge opp er når tilsatte på ulike nivåer gjør bevisste feil eller unngår å utføre oppgavene» Der det er skrevet advarsel burde det heller vært et eget uthevet avsnitt med ramme rundt, og ordet advarsel burde vært tatt bort. I fjerde avsnitt på side 19 står det, i siste setning, etter siste komma: ikke «ta» syndebukker NFF mener apostrofen bør flyttes og det her bør stå: ikke «ta syndebukker» NFF mener at vi ikke har syndebukker, og derfor bør dette også stå i apostrof. NFF viste til høring - internkontroll i kriminalomsorgen datert 5. desember 2008. NFF så på det fremlagte dokument som et godt utgangspunkt i arbeidet med å etablere et felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og brukere av personopplysninger. NFF savner under punkt 2.2, der det beskrives tiltak og tiltaksvurderinger, at det også skal beskrives tiltakene som avsluttet og dokumenteres som avsluttet. Forbundet omtalte kun de punkter hvor det ble forslått endringer. Siste setningen i dialogboksen nederst på side 20, har falt bort. Viktig at alle setninger kommer med. Punkt 1.2: Under overskriften «Forskjeller mellom enhetene», bør siste setning endres, samtidig bør ordet overgangsfengsel endres til overgangsbolig. Fra: I mindre enheter trenger ikke internkontrollsystemet være særlig omfattende eller komplisert. Punkt 3: Innledningen er litt omstendelig, og det kan virke forvirrende med ordene i parantes. Bør vurderes omskrevet, slik at leseren får en klar oppfatning av hva dette omhandler. Kanskje forsøke å synliggjøre begrepene skal, bør og kan Til: I mindre enheter trenger ikke internkontrollsystemet være så omfattende. Punkt 3.1: Mener at ordet «operasjonaliseringer», som blir brukt under overskriften «egendefinerte mål/standarder» bør byttes ut med tilpasninger. Slik at setningen lyder: Slike tilpasninger kan være hensiktsmessige for å nå overordnede mål. Uttrykket «Best practice» skal gjøres om til norsk og heller kalles «Gode lokale løsninger» «Gode lokale løsninger» bør så gjøres tilgjengelig for hele kriminalomsorgen gjennom en HMS idè-bank. Under punktet IKT-verktøy, mener forbundet at det må utformes en felles IKT-plattform med felles nasjonale skjemaer for IKT. 115 NFF mener at det i siste avsnitt under «Utarbeiding av rutinebeskrivelser» står det: «Det er rutinebeskrivelsene som viser om vi klarer å operasjonalisere mål, faglige krav og brukerbehov.» Her mener forbundet at ordet operasjonalisere bør byttes ut med oppnå, slik at setningen blir lydende: Det er rutinebeskrivelsene som viser om vi klarer å oppnå mål, faglige krav og brukerbehov. NFF mener at første avsnitt side 22, bør endres. Ordene Delegasjon og delegasjonsoversikter bør byttes ut da dette er meget tungt og gir liten oversikt. Det anbefales at første avsnittet blir lydende slik: «Delegering må være i overensstemmelse med gjeldende regler. Vi anbefaler at det utarbeides en oversikt over de fagområder hvor dette forekommer.» Punkt 3.4: Ta inn en definisjon av brukere i setningen. I siste setning i andre avsnitt på side 25, bør ordet «fagorientert» byttes med «inkluderende». Ordlyden i siste setning blir da: Når de tilsatte skal delta i kvalitetsforbedringsarbeidet er det behov for en lederstil som er delegerende, veiledende, inkluderende, og lederen må ha god faglig innsikt. Punkt 3.5: NFF mener at forklaringen på ordet «brukere», som står under punkt 3.5, bør stå under punkt 3.4.(begrepsavklaring) Punkt 3.6: NFF mener at ordet «risikostyring» bør vurderes på nytt. Ordet risikovurdering er et innarbeidet begrep innen SIK og risikovurdering kan virke som et mer riktig begrep å benytte i denne sammenheng. Punkt 3.7: Under kulepunktene savnes – Vernerunder. Punkt 3.8: NFF mener at ordene «Slukke «branner», i andre setning i siste avsnitt på side 28, bør byttes ut med 116 «lukke avvik». Ordlyden i setningen blir da: For at internkontrollen skal fungere som et styringssystem er det imidlertid ikke nok at man bruker tilbakemeldingene til å lukke avvik. NFF mener at punktet som står under Anbefalinger, bør flyttes opp som punkt nummer tre under Krav, og endre ordlyden i teksten til: Lederen som har ansvar for virksomheten i region eller på en enhet skal gjennomføre en årlig gjennomgang med utgangspunkt i kravet ovenfor. Det kan også være hensiktsmessig med hyppigere gjennomganger, eventuelt med en redusert agenda. Punkt 4: Forbundet mener at det første avsnittet bør endres til: Det er viktig å tilrettelegge for gode, hensiktsmessige måter å dokumentere på. Dokumentasjon må ikke ta mer tid eller ressurser enn nødvendig, den bør derfor være enkel og forståelig. Gode IKT-verktøy bør utarbeides nasjonalt, med muligheter for lokale tilpassninger. (Jfr gruppas innspill til punkt 2.2.) NFF mener at ordet «policy» bør fjernes fra nummerpunkt 4, tilsattes medvirkning, og det kun skal benyttes plan. Punkt 5: Kan nok beskrives på en mer lettfattelig måte. 14 Likestilling Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger som vedlegg nr. 9. 15 Fengsel - og Friomsorgens Idrettsforbund Asle Aase var forbundsleder i Fengsel - og Friomsorgens Idrettsforbund. 16. Internasjonalt samarbeid 16.1. Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) 16.1.1. Møter i 2009 NFU avholder sekretariatsmøte i dagene 22.-24 juni. Møtet avholdes denne gang på Island. Forbundslederen deltok ikke på møtet da han var sykemeldt. Til stede var: Kim Østerbye (Danmark) – formand Roal Nilssen (Sverige) – næstformand Rita Bråten (Norge) Jari Tuomela (Finland) Einar Andrésson (Island) Reynir Hjålmarson (Island næstformand) Christer Henriksson (Sverige) Ahti Granat – tolk Hanne Elbaum – sekretær/kasserer Følgende saker ble behandlet: Formandens beretning om unionens virksomhed Beretning fra medlemsorganisationerne Aflæggelse/godkendelse af regnskab Repræsentantskabsmøde 2010 (4.– 8. september i København) Fastlæggelse af endeligt tema. (Ved sekretariatsmødet i Oslo blev det besluttet, at temaet for repræsentantskabsmødet 2010 skal være rollen som tjenestemand/fængselsbetjent i en eller anden form) Kriminalpolitisk program Eventuelt 16.1.2 Forslag til kriminalpolitisk program NFU-leder Kim Østerbye har sendt ut forslag til NFUskriminalpolitisk program. Forslaget skal vedtas på møte i 2010. Forslaget tas inn på dansk nedenfor: NFU mener, at der bør være tre bærende principper for retspolitikken i de nordiske lande: Den skal være retfærdig, sikker og konsekvent. Retfærdig retspolitik At retspolitikken skal være retfærdig, betyder, at den skal genspejle de værdier om ligeværd, solidaritet og humanitet, der er en del af den politiske tradition i de nordiske lande. NFU går ind for en retspolitik, som forebygger og begrænser alle former for kriminalitet. Forældre, omsorgsansvarlige og det øvrige samfund har et ansvar for, at en person undgår at komme ud i en kriminel løbebane. Mange sociale problemer kan forebygges, hvis der tages fat i tide, og hvis mennesker har tilstrækkelige netværk, der kan hjælpe. Indsatsen i forhold til børn og unge skal prioriteres. Det er vigtigt, at skoler og sociale myndigheder samarbejder og tilbyder hjælp og støtte så tidligt som muligt. Man bør være opmærksom på de risikofaktorer, der i dag fører til kriminalitet. I det juridiske system er Kriminalforsorgens resocialiserende funktion central. Der skal være ordentlige afsoningsforhold og gode tilbud til de indsatte. De, der har behov for det, skal kunne komme i behandling og afgiftning. Og hvis det er relevant, bør alternativer til afsoning i fængslerne benyttes. Personalets grundholdning til de indsatte skal bygge på respekten for det enkelte menneske. Personalet skal være bevidste om deres professionelle rolle med respekt for de indsattes sociale, kulturelle og religiøse baggrund. Der skal være ordentlige forhold til personalet. Man skal kunne udføre sit job og tjene sin løn uden urimelig risiko for at tære på psyke og krop. Et godt arbejdsmiljø er en grundlæggende forudsætning for, at medarbejderne i kriminalforsorgen kan løse deres opgaver. De fysiske rammer skal desuden være tidssvarende. Bygninger skal løbende vedligeholdes og moderniseres. Sikker retspolitik At retspolitikken skal være sikker, betyder, at man skal kunne stole på, at de indsatte bliver bag murene, indtil de har udstået deres straf. Den statiske sikkerhed skal være i orden. Antallet af undvigelser fra fængslerne bør holdes på et lavt niveau. Det skal også være sikkert for de indsatte at færdes i fængslerne uden at risikere overgreb fra medfanger. Den dynamiske sikkerhed – som opnås ved tæt personlig kontakt mellem personalet og de indsatte – bør styrkes. Og NFU understreger, at det også skal være sikkert at være ansat i Kriminalforsorgen. Alle midler bør tages i 117 brug for at hindre overfald, vold og trusler mod personalet. Konsekvent retspolitik At retspolitikken skal være konsekvent, betyder, at sanktionssystemet bør sikre og forbedre ofrets stilling. Der bør være en høj opklaringsprocent for alle betydelige forbrydelser. NFU ser det som undergravende for den generelle retsfølelse, når kriminalitet ikke bliver mødt med en reaktion fra myndighedernes side. Indsatsen mod kriminalitet bør styrkes. Det er vigtigt, at de nordiske lande arbejder tæt sammen om den politimæssige indsats. Den teknologiske udvikling har betydet, at kriminaliteten i dag i højere grad går på tværs af de nordiske grænser og den øvrige verden. Det gælder for eksempel narkokriminalitet og den organiserede kriminalitet. Retspolitikken skal være konsekvent i retssalene. Strafudmålingen skal stå i forhold til den kriminalitet, der er begået og bør understrege den enkeltes ansvar for egne handlinger. Der bør være pladser nok i de nordiske fængsler. Dømte skal udstå deres straf i umiddelbar forlængelse af dommen. Ventetid er et problem både af hensyn til retsbevidstheden og for lovbryderen, som har krav på at få sit liv mindst muligt spoleret før og efter afsoningen. Og de indsatte skal behandles med konsekvens i fængslerne. Omgængelighed og samarbejde bør belønnes med flere frihedsgrader. Mens der bør sættes hårdt ind imod trusler og vold. Tilsvarende skal der sættes hårdt ind imod narkotika i fængslerne. Fokusområder i kriminalforsorgen NFU peger på tre områder, som der især bør fokuseres på i Kriminalforsorgen i de kommende år: arbejdsmiljø, uddannelse og klientel. Arbejdsmiljø Alle medarbejdere i de nordiske fængsler har krav på en tryg arbejdsplads. Desværre er det ikke alle, der oplever arbejdsdagen på den måde. Fængslerne er i sagens natur fyldt med mennesker, som er blevet spærret inde imod deres vilje. Det sæt- 118 ter sit præg. Hverdagen kan være hård og belastende for medarbejderne. Højt sygefravær og stor nedslidning er desværre et stort problem for fængselsbetjentene i alle nordiske lande. Undersøgelser viser gang på gang, at arbejdet som fængselsbetjent er et af de hårdeste på arbejdsmarkedet. Hvis kriminalforsorgen skal løfte sine opgaver, kræver det, at personalet har rimelige arbejdsbetingelser. NFU mener derfor, at forbedring af det psykiske og fysiske arbejdsmiljø skal have højeste prioritet i alle nordiske lande. Der bør sættes ind over for: • Vold og trusler fra de indsatte • Højt arbejdspres • Dårlig ledelse • Ringe fysiske rammer I forhold til vold og trusler er den dynamiske sikkerhed vigtig. Begyndende konflikter opdages bedst, når der er tæt kontakt mellem de indsatte og personalet. Intet tyder dog på, at man kan komme vold og trusler til livs. I takt med at kriminaliteten i samfundet ændrer sig, sidder der flere og flere hårde lovbrydere i fængslerne. Samtidig har en større del af de indsatte sammensatte problemer. For eksempel misbrugsproblemer og psykiske problemer. Og mindre lovovertrædelser bliver oftere afsonet via alternative strafformer. Udviklingen har medvirket til, at risikoen for vold og trusler fra de indsatte er steget. Der er desværre medarbejdere, der er blevet dræbt af indsatte i de nordiske lande. NFU mener, at personalet skal være bedre rustet til kritiske situationer. Personalet skal uddannes bedre i konflikthåndtering. De skal så vidt muligt ikke være alene med indsatte. Og når der sker episoder, skal der efterfølgende stå hjælp og behandlingstilbud klar til personalet. Desuden skal vold og trusler politianmeldes hver gang. Der skal straks iværksættes sanktioner over for den voldelige indsatte. Og institutionerne bør indrettes med moderne udstyr, der fremmer personalets sikkerhed. I forhold til arbejdspres er det afgørende, at kapacitetsproblemer i fængslerne løses. Højt belæg i fængslerne øger arbejdsmængde og tidspres for den enkelte medarbejder. Samtidig har generelle strafskærpelser i de nordiske lande øget presset på kapaciteten. NFU mener derfor, at der skal garanteres en høj personaletæthed i de nordiske fængsler. Alenevagter skal afskaffes. Og der skal være pladser nok til de indsatte. Der bør ikke være dobbeltbelæg. Desuden bør der løbende foretages bemandingsanalyser for at kortlægge behovet for mandskab. I forhold til god ledelse er det vigtigt, at alle kriminalforsorgens ledere har et fælles grundlag for at udøve god ledelse. I lederuddannelserne og i dagligdagen bør der lægges vægt på, at lederne er i stand til at motivere medarbejderne. At lederne sikrer, at samarbejdet med medarbejderne bygger på tillid og troværdighed. Og at lederne er åbne over for kritik og dialog. Der bør lægges vægt på, at lederne informerer klart. At lederne udstikker klare retningslinier i hverdagen. Og at den enkelte medarbejder ved, hvad der forventes af ham eller hende. Der bør desuden lægges vægt på, at lederne yder støtte og vejledning til medarbejderne. At lederne giver medarbejderne mulighed for at påvirke deres arbejdssituation. Og at lederne giver medarbejderne gode udviklingsmuligheder. I forhold til fysiske rammer er der stadig alt for mange utidssvarende fængsler i de nordiske lande. Mange bygninger er over 100 år gamle og dårligt vedligeholdt. Bygningerne lever mange steder ikke op til de krav, der i dag stilles til kriminalforsorgen. Der er ikke plads til at tilbyde de indsatte ordentlige tilbud for eksempel i form af værksteder. Det er vanskeligt at skabe mindre enheder og adskille forskellige grupper af indsatte. Desuden kan der opstå sikkerhedsproblemer, når bygninger og tekniske installationer ikke er vedligeholdt. NFU mener derfor, at der bør afsættes flere penge til vedligeholdelse og modernisering af de nuværende fængsler. Renoveringer skal tage højde for, at der i dag stilles højere krav til arbejdsmiljø, sundhed og sikkerhed. Der bør bygges nye fængsler og alt nybyggeri skal kunne deles op i større og mindre sektioner. Uddannelse Fængselsbetjenten er kernemedarbejderen i Kriminalforsorgen. Betjenten har en afgørende rolle i forhold til sikkerhed og resocialisering i fængslerne. Det er fængselsbetjenten, der i det daglige sikrer, at indsatte afsoner under kontrollerede forhold, og som motiverer de indsatte til at leve en kriminalitetsfri tilværelse. Det indebærer, at den enkelte betjent udfylder en meget bredere rolle, end tidligere. I dag handler det ikke alene om, at den statiske sikkerhed er i orden. Fængselsbetjentene samarbejder med Kriminalforsorgens øvrige medarbejdergrupper om de indsattes sagsbehandling, beskæftigelse og fritidsaktiviteter. Uddannelse – både grund- og efteruddannelse – er helt afgørende for at skabe og bevare et velfungerende og professionelt korps af fængselsbetjente. NFU mener, at Kriminalforsorgen bør tilrettelægge en målrettet uddannelsespolitik, som sikrer fagligt dygtige og engagerede medarbejdere. Uddannelsen bør bygge på en vekselvirkning mellem teori og praktik. Den teoretiske del af undervisningen bør løbende forstærkes og udvikles i forhold til de ændringer, der sker med klientellets sammensætning og adfærd. Fag om konfliktløsning, psykologi og samspil mellem mennesker skal prioriteres i uddannelsen. Efteruddannelse, som er på forkant med behovene, er afgørende for en fortsat professionel løsning af opgaverne. Uddannelsestilbudene skal medvirke til at sikre inspiration og udvikling for fængselsbetjentene. Klientel Kriminalforsorgen tager imod alle borgere, der har fået en dom til afsoning samt arresterede. NFU understreger dog, at der er undtagelser og grænser for, hvem der bør placeres i bygninger, der er fyldt med kriminelle. 119 Psykisk syge bør ikke fængsles. Det gælder de, der har fået lægens ord for, at de er syge og indlæggelse er nødvendig. De bør sikres plads i egnede behandlingsinstitutioner. Asylsøgere bør ikke sættes i fængsel, når grundlaget for fængslingen alene er asylsagen. Unge under 18 år bør holdes adskilt fra øvrige kriminelle. De nordiske lande bør overholde FN’s børnekonvention. Konventionen anbefaler, at der iværksættes andre tiltag end fængsling over for kriminelle børn og unge. NFU mener ikke, at den kriminelle lavalder bør ligge under 15 år. Over for øvrige dømte bør man være opmærksom på alternativer til afsoning i fængslerne. For eksempel behandling, samfundstjeneste, weekendfængsel og elektroniske fodlænker. Strafudmåling skal som hovedregel ske i faktisk tidsbestemt form. Tidsubestemt straf bør være en undtagelse, der kun anvendes i få tilfælde. I forhold til indsatte med misbrugsproblemer bør der være flere behandlingstilbud. Samtidig med at der er nultolerance over for hash, narko og illegale lægemidler. Kriminalforsorgen i friheden skal have en fremskudt plads i kriminalforsorgens arbejde. Samarbejdet mellem fængsler og kriminalforsorgen i frihed skal styrkes. Saken ble behandlet av sentralstyret i møte 1. – 2. september. Administrasjonen oversendte lederen i Nordiske fengselsfunksjonærers union (NFU) de merknader som framkom i møtet. Det endelige programmet skal vedtas på representantskapsmøtet i Danmark i 2010. 17. Rådet for psykisk helse I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet meldte seg inn i Rådet for psykisk helse. Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og medlemsmøte i Rådet for psykisk helse med hadde ikke anledning til å delta. 120 18. Forsikringer Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i SpareBank1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene to ganger i året gjennom avtale med Telecomputing AS. Alle medlemmene fikk forbundets forsikringsbrosjyre i 2009 hvor alle forsikringene står omtalt. 18.1 LOfavør Grunnforsikringen Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp» ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/ samboer og barn under 21 år. Erstatningssummene er fra kroner 6 34,.- opp til 60 330,- kroner avhengig av alder på avdøde. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien som er kr 20,- pr. måned 8økt med kr 2,- pr mnd siden 2008), trekkes i lønnen sammen med LOfavør Fritidsulykkesforsikring. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. I 2009 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 657 305,-. 18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien som er kroner 5,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen med LOfavør Grunnforsikring. I 2009 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 138701. Fra 2010 er medlemmene frikjøpt for premie til denne forsikringen. 18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974 og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55 pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble innført i 1974. som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 440,- i året kan du få toppsikring på reiseforsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til overnatting på reise opphevet, dvs. at du ikke trenger overnatting for å være på reise. Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til forbundet. Månedlig premie i 2009 var kroner 62,som er en økning i premien på èn krone fra året før. Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 1 975,- i året, eller til 180 dager med en tilleggspremie på Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien kr.200,- pr. år pr. medlem for aspirantenes kollektiv hjemforsikring. kr 6 269,- i året. Medlemmene kan også tegne toppsikring på reise 90 dager med en tilleggspremie på kr 2 264,- i året, eller reise 180 dager med en tilleggspremie på kr 7 723,- i året. I 2009 betalte medlemmene og forbundet en samlet forsikringspremie på kroner 2 119 537,-. 18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring 18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for yrkesaktive medlemmer siden Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet med familie, inkludert avbestillingsforsikring. 1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) som er kroner 334.060,- ved medlems død. Forsikringen opphører ved alderspensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer. Premien for 2009 var kroner 498,- i året som er en økning i premien fra året før på kr. 33 i året. Premien trekkes hvert år i februarlønnen, mens nyinnmeldte medlemmer trekkes premie måneden etter innmeldelse for den resterende del av året. Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom forbundet. I 2009 betalte medlemmene og forbundet en samlet forsikringspremie på kroner 1 519 040,-. 18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra 1.april 2008 kunne disse medlemmene tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie kr. 498,- som de andre medlemmene i forbundet. 18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004 Premien for 2009 var kroner 95,- i måneden, som trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som er tilsluttet forsikringen. Dette er en reduksjon i premien fra året før på kroner 3,- i måneden. Forsikringen har passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere seg mot forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å bli med i forsikringen trenges ikke helseerklæring. Unntaket er hvis en tidligere har reservert seg. Samlet premie for 2009 var kroner 2 499 878,-. I 2009 omfattet forsikringen 2 246 medlemmer, en tilslutning på 92 prosent av de som kan tilslutte seg forsikringen. 18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra 1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april 1991 og 1. januar 2004. Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding. Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet 121 dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G, som utgjør kr 255 083,- og varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 437 286,-. Premien for 2009 var kroner 44 i måneden, og den trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien økte med 2 kroner måneden fra året før. Samlet premie for 2009 var kroner 212 327,-. I 2009 var 388 medlemmer tilsluttet forsikringen, det vil si 17 prosent av medlemmene, som er en nedgang på 1 prosent fra året før. 18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter som foreningene eier. Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den også en underslagsforsikring for forbundet og de lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte. Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis for forbundet. 18.10 LOfavør Barneforsikring Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er frivillig for forbundets medlemmer, og kan tegnes individuelt ved henvendelse til Sparebank 1. Forsikringen dekker bl.a. medlemmets barn under 18 år ved varig medisinsk invaliditet som følge av sykdom eller ulykke, med 30 G ved 100 prosent invaliditet og 1 G ved barns død. Det kreves ingen helseerklæring, og dette er en viktig medlemsfordel. Premien, som betales direkte til Sparebank1, var for 2009 kroner 1 495,-, en økning på kroner 123,- fra året før. 18.11 LOfavør Ulykkesforsikring Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er frivillig. Forsikringen må ikke forveksles med forbundets egen ulykkesforsikring. LOfavør Ulykkesforsikring er en forsikring forbundets medlemmer kan tegne individuelt ved henvendelse til Sparebank 1. Forsikringen gjelder for medlemmet, ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 21 år. Den dekker ulykkesskader i fritiden som fører til varig medisinsk invaliditet eller død. Ytelsene ved invaliditet er fra kroner 200 000,- til kroner 700 000,- og ved død fra kroner 30 000,- til kroner 120 000,-, avhengig av familiesammensetning. Premien for 2009 var kroner 423,- i året og den betales direkte til SpareBank1. Dette er en økning på kr. 12,- fra året før. 18.12 LOfavør Bilforsikring LOfavør Bilforsikring kom på markedet i 2005. Dette som et resultat av at LO, forbundene og Sparebank1 Forsikring i flere år har ytret ønske om et bilforsikringsprodukt for LOs medlemmer. I dagens samfunn er det vanlig med både en og to biler i familien. Fordelene med denne bilforsikringen er følgende: Standard bilforsikring i SpareBank1 innholder det vanlige med kasko, minikasko eller ansvarsforsikring. I LOfavør Bilforsikring satses det på at medlemmene skal ha helt topp forsikringsvilkår. Her er noen av fordelene: • LOfavør Bilforsikring priser LOfavør Topp Kasko lik dagens kasko med leiebil. • Markedets beste bonussystem – startbonus 30 %, også for ungdom (i dag 20 %). • Markedets beste egenandel kr 3000,- (i dag kr 4000,-). • For familier med to biler får bil nr. 2 inntil 70 % bonus (i dag 50 %). • Ubegrenset leiebil. • Doble summer på løsøre og fastmontert utstyr kr 20 000,-. Premien på bilforsikring i SpareBank1 avhenger av bilmerke, hvor i landet en bor og alder. 122 Derfor er det ikke noe ensartet svar på hvor mye det enkelte medlem sparer i kroner, men det kan fort bli en tusenlapp eller to i året. var i 2009 kr. 11 479,- i overskudd som ble tillagt egenkapitalen. Kapitalen var ved årets slutt kr 120 486,-. For de som i dag har forhøyet kaskoegenandel for å få lavere premie, viderefører LOfavør Bilforsikring dette med reduserte egenandeler. 18.13 LOfavør Husforsikring Denne LOfavør husforsikring kom på markedet i 2005. LOfavør Husforsikring er en fullverdiforsikring for huset og til en rimeligere pris enn ordinær husforsikring i SpareBank1. Vilkårene omfatter bl.a.: • sopp- og råteskader • redusert egenandel kr 3000,• skade på bygning ved innsekter og dyr • utgifter til utryddelse av skadedyr eller innsekter 19.Justisvaktmester Arne Berger og hustrus legat Forbundet har administrert dette legatet siden 1993. Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole. Legatets styre har i 2009 består legatets styre av; leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Harry Jakobsen, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are Svenkerud, STL. Legatets revisor er Tom Røisi, Asker, som arbeider vederlagsfritt. Det har vært avholdt ett styremøte i legatet i 2009. Legatets kapital pr. 1. januar 2009 var kroner 109 007,- Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked for kr 68 000,-. Det har vært avkastning på rentefondet i 2009 på kr 11548 (fra 2002-2009). Årsresultatet 123 124 Vedleggene til Årsmeldingen 2009 125 126 127 24 927 91 57 88 19 1182 NFF i region sør NFF i region sørvest NFF i region vest NFF i region nord Direkte tilsluttede SUM BETALENDE MEDLEMMER Alderspensjonister Uførepensjonister Studentmedlemmer Andre fritatte medl. SUM MEDLEMMER 03 04 05 06 07 113 127 121 195 167 NFF i region nordøst 02 2006 15 81 91 438 138 23 209 155 188 291 274 241 M T 3188 34 169 148 529 2308 47 322 282 309 486 441 421 1208 15 105 56 91 941 23 119 127 119 198 173 182 2000 15 100 93 442 1350 25 202 160 185 282 265 231 M K 180 K NFF i region øst 1. april 2009: 3208 30 205 149 533 2291 48 321 287 304 480 438 413 T 1226 13 111 56 94 952 23 120 118 126 195 177 193 K 1995 15 103 91 452 1334 26 202 150 182 285 257 232 M 1. oktober 2009: Medlemsbevegelsen 2009 1. januar 2009: T= Totalt 01 Avd. nr. Navn: K = Kvinner M=Menn Vedlegg 1 3221 28 214 147 546 2286 49 322 268 308 480 434 425 T 1238 15 88 57 95 983 23 116 129 135 202 171 207 K 2008 14 80 87 461 1366 25 201 150 191 293 264 242 M 31. desember 2009: 3246 29 168 144 556 2349 48 317 279 326 495 435 449 T Vedlegg 2 Oversikt over medlemmer som er tildelt en utmerkelse i 2009 Forbundets gullmerke er i 2009 tildelt følgende medlemmer: Navn: Forening: Innmeldt dato: Gry A.W.Andersen Oslo Feng.funk.Forening 01.04.84 Gunnar Johansen Moss Feng.forening 01.11.84 Wenche Tanum NFF Ila 01.02.84 Mari L.Aarø Berg Fengselsforening 01.02.84 Henning Kaarud Berg Fengselsforening 01.01.84 Karl M. Terray Berg Fengselsforening 01.01.84 Ståle J. Olsen Lederfor. I Reg. Sørvest 01.10.84 Marit Bjørge Bergen Feng.funk.For. 01.12.84 Tore Hjulstad Trondheim Feng.tj.M.Lag 01.06.84 Bength H.Lamo Trondheim Feng.tj.M.Lag 01.09.84 Tommy Røen Trondheim Feng.tj.M.Lag 01.01.84 Rolf A. Sletvold Trondheim Feng.tj.M.Lag 01.12.84 Tove A. Burchardt Nordland Krim.oms.for. 01.01.84 Eirik Skurdal Tromsø Fengselsforening 01.01.84 Cato I. Frantzen Dir.tilsluttet 01.06.84 Forbundets hedersbevis er i 2009 tildelt følgende medlemmer: Navn: Forening: Innmeldt NFF Sigbjørn N. Nevland Lederfor. Reg. Sørvest 01.05.74 Jan Svendsen NFF Ila 01.03.78 Odd A. Haugen Oslo Feng.funk.For. 01.11.75 Svein Vestskogen Lederfor. Reg. sør 01.01.78 Stein B. Pedersen Stavanger Feng,tj.M.L. 01.11.73 Arnfinn Haaland Åna Funk.forening 01.02.75 Raymond Trondsen Nordland Krim.for. 01.03.78 Svein A. Alsvik Tromsø Feng.forening 01.02.77 Svein O. Lauvseth Trondheim Feng.tj.M.L 01.01.77 Gunnar Øverby NFF Kongsvinger feng. 01.08.79 Øyvinn Leren NFFs enhetslederfor. 01.03.75 Arvid Høvik Oslo Feng.funk.For. 01.01.79 Ola Vasli Trondheim Feng.tj.M.L 01.01.79 Per a. Hansen NFF adm.for. nordøst 01.05.75 Stig H. Øveraas NFF Ullersmo feng. 01.06.78 128 Pensj.dato 01.01.09 01.01.09 01.01.09 01.03.09 01.05.09 01.09.09 01.09.09 01.09.09 01.09.09 01.09.09 01.09.09 01.11.09 01.10.09 01.11.09 01.11.09 LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2009 tildelt følgende medlemmer: Navn: Forening: Innmeldt i LO: Jon R. Ulen Oslo Feng.funk.Forening 01.05.69 Kristian Aarvåg NFF Ila 01.03.69 Åge Moen NFF Ila 01.03.69 Geir Ivar Svee NFF Ullersmo 01.01.69 Roger Larsen Ilseng Feng.forening 01.06.69 Arve Kristiansen NFF Hamar fengsel 01.06.69 Øivind R. Kisen NFF Kongsvinger fengsel 01.01.69 Magnar O. Jystad NFF Vestoppland f, Gjøvik 01.05.69 Roger V. Midtgård Drammen Feng.forening 01.04.69 Oddvar Andersen Berg Feng.forening 01.05.69 Tormod Hansen Bastøy Fengselsforening 01.01.69 Birger L.Bråthen Dir.tilsluttet reg. sør 01.01.69 Ruth I. Vold Åna Funk. Forening 01.03.69 Terje J. Haugstad Åna Funk.Forening 11.10.68 Odd Håvardstein Stavanger Feng.tj.M.lag 01.05.69 Petter L. Digernes Ålesund Feng.tj.M.Lag 01.04.69 Odd B. Haukås Hustad Feng.-og Fri.for 01.04.69 Torill A.H.Pettersen Hordaland Friomsorg.for 01.03.69 Fredrik H.Strand Trondheim Feng.tj.M.Lag 01.04.69 Stein O. Hellesvik Lederfor. Reg. Nord 01.01.69 129 Vedlegg 3 Sentrale kurs Medlemskurs Ullersmo fengsel 26.-27.mai 2009 Ole Morten Grove Dag Anfindsen Ellen Steffensen Thomas Engebretsen Tore Roar Grytbakk Kathrine Malvik Frode Sunde Per Olav Grønningen Bjørn Arild Wilhelmsen Kjetil Kristiansen Mona Seilfaldet Jan Arve Sunde Greta Karlsen Bjørn Steinar Hansen Kai Oliver Næss Geir Bjørkli, kursholder Asle Aase, kursholder Medlemskurs Ila fengsel 15.-16.juni 2010 Bjørn Steinar Hansen Kai Oliver Næss Jan Arve Blom Tronn Kjær Kjell Selvik Solveig Dyrhovden Cato Gjølga Øyvind Ottesen Joakim Torgersen Per Olafsen Christian Eng Marianne Strøm Gundersen Mette Storrud Synnøve Strand Linn Hoflandsdal Geir Bjørkli kursholder Torstein Moe, foredragsholder Asle Aase kursholder Medlemskurs Trondheim fengsel 7.-8.9.2009 Ivar Ole Grindstad Tarek Th. Elyahyaoui Narve Lund Einar Brøske 130 Pål E Pedersen Marit Solligård Lisbeth Solem Hilde Bottengård Peder Myran Stein Olav Erlandsen Bengt lamo Geir Bjørkli, kursholder Asle Aase, kursholder Medlemskurs Åna fengsel 13.-14.oktober 2009 Tom Ivar Liland Robert O. Johansen Stig Holm Svein Ueland Trond Nilssen Olav Levin Johansen Bernt Ove Brattetveit Livar Tjensvoll Marit Orstad Waldeland John Inge Haugstad Jan Magne Aanestad Rune Johansen Ole Johan Askvik Fredrik Kræmer Roar Johnsen Anne Kydland Frode Bergene Kjersti Kolltveit Gro Beate Hamre Stangeland Linda Høie Medlemskurs Skien fengsel Kristian Brænsrud Aina Lunde Cathrine Skjei Jostein Larsen Jørn Helge Austad Geir Emanuelsen Aina Ødegård Martin Kollstad Arnhild Knudsen Stig D Nilsen Dina Brenne Renate Gunnerød Wenche Schønberg Kristin Wedding Heidi Korntvedt Kjell Arne Jensen Trond Thorsen Tom Ivar Sannerholt Morten Aasland Anders Kjendalen Venke Aasheim Thomas Midtbøen Maren Anne sletten Patrick Eftedal Terje Aas Ingeborg Kivle Geir Bjørkli, kursholder Torstein Moe Roar Stensnes Terje Henriksen Terje Randin Terje Olsen Lars Erik Olsen Oddbjørn Larsen Janne Wammeli Arve Tømmerberg Ola Solberg Svein Olsen Ann Kristin Leivann Freddy Hansen Nina Garnaas Runar Eidissen Stine Bye David Bakkevig Hilde Myhrer Asle Aase, kursholder Samarbeidskurs HA i staten i Vadsø 9.-10.september 2009 Lisbeth Sollied Ronald Henriksen Bjørn-Petter Baggeråsnås John-Erik Hagen Ann Mari Korvanen Anne-Grethe Ittelin Svein Egil Eriksen Olaug Seltveit Roar Olsen Thomas Korvanen Ulf Gamnes Roald Nilsen Kurs NFFs enhetsledere 8.12.2009 Alnæs Øyvind Aunet Per Kristian Bjørkli Geir, kursholder Bjørkli Johnny Brekke Thor Broen Geir Bråten Rita Espedal Reidar Johansen Frank M. Jørstad Hans Inge Lie Frank Ivar Mathisen Hein Arne Melvold Håkon Moberg Erling-Ivar Nilsen John Olsen Alf Bjarne Skaug Leif Sollied Lisbeth Stadheim Roy Sudland Kay Tjore Audun Tronstad Idar Vibe Magnus Øster Lars Aaby Helge Åsaune Harald Aase Asle Kurs styret Halden fengsel 28.-29.mai 2009 Arve Tømmerberg Lars Erik Olsen Runar Eidissen Hilde Myhrer Asle Aase Kurs styret for Fengselsskolens tjenestegruppe 9.-11.3.2009 Styret i arbeid og organisasjonskunnskap Anton Inge Fedje Grete Johansen Benedicte Larsen Soad Hirkjølen 131 Kristian Hesthagen Jan Nils Rudolf Abrahamsen Søgni Skår Judith Maan Espen Hals Kurs/evaluering for SNS gruppa 10.-11.6-2009 Asle Aase Elin Sabine Hognestad Silje Nymoen Tanja Farstad Ole B Soltvedt Peder Myran Inger M Ulsanden Terje Haugan Bjørn Steinar Hansen Elin M Berntsen 132 NFFS LANDSKONFERANSE PÅ SØRMARKA 21.-23.SEPTEMBER 2009 Jan Arvid Ljøstad Kristiansand Geir Bjørkli Forbundsleder Arnstein Kulseth Verdal Rita Bråten Nestleder Trond Erik Vollen Helgeland friomsorg Harry Jakobsen Hovedkasserer Johnny Olafsen Sem Asle Aase Forbundssekretær Marianne Kilaas Østfold friomsorg Per Olav Mobekk Nordøst Gry Flakstad Stavanger Stein Olav Erlandsen Nord Anton Inge FedjeFengselsskolens tjenesteElin Sabine Hognestad Sørvest gruppe Jorunn Foss Vest Bjørge Hjelmeland Sarpsborg Roar Stensnes Sør Torgeir BergNordland kriminalomTrond Pettersen OFF sorgsforening Jan Arve Blom Ila Thomas Engebretsen Ullersmo Gro Håheim Hordaland friomsorg Rita Henriksen Kongsvinger Hilde H Aabel Lederforeningen Sørvest Johan Benitez Bodø Bård Ivar Forberg Åna Arild Minde Kragerø Asbjørn Skogland Haugesund Roar Nordbø Telemark friomsorg May Lise Olsen Arupsgata Robert Langevei Larvik Tanja Farstad Hustad Lars Eritsland Drammen Kjell Grøtting Hassel Siri Sørlie Ringerike Reidar Havås Sandeid Harald Åsaune Enhetslederforeningen Jan Knutsen Indre Østfold Jan Birger Sveen Hamar Hanne Wahlberg Sandefjord Bjørn Steinar Hansen Bruvoll Håkon Mjelde Bergen Ståle Mensen Lederforeningen nordøst Trond Sørensen Berg Tove Tj. Eek NFF Aukland Johnny G Jørgensen Drammen OB Hans Kristian Tvedte Akershus friomsorg Håkon Rygseter Sandaker Svein Ueland Åna Einar Seierstad Lederforeningen Sør Trond Hansen KITT Ingeborg Kivle Skien Terje Haugan Fellesgruppa Finn Viggo Moland Bastøy Svein Michelsen Fellesgruppa Kjell Andresen Buskerud friomsorg Ingvar Kjørum Fellesgruppa Levi Tyreberget Ilseng Ragne Steensrud Sparebank1 Oslo Sten Kristian Brath HOF Torstein Moe Fengselsbetjent Øystein Øhrling Horten Arne Johannessen Forbundsleder PF Elin Dahle Oslo friomsorg Ståle Dokken Avdelingsleder LO Live Jetlund Arendal Johnny Olsen Salgssjef ODIN fondene Egil A Johnsen Ålesund Jan- Erik Østlie LO media Thomas Korvanen Vadsø Terje Skaar Bjørgvin Johnny Bäckstrøm Trøndelag friomsorg Lars Erik Olsen Fredrikstad Frank Pedersen Solheim Tromsø Anita Skoglund Troms friomsorg Henriette Solberg Vik Marit Loraas Bredtveit Olav frivoll Vestfold friomsorg Ellen M Næss Hald NFF Agder friomsorg Inger Irene Næss NFF reg.adm sør Per Erik Bjune Vestoppland avd. Gjøvik 133 Kurs i regi av regionavdelingene Region øst Kurs for tillitsvalgte Medlemspleie og verving 16.4.2009 Marianne Kilaas Bjørn Vestly Bjørge Hjelmeland Elin Berntsen Svein Michelsen Inge Marie Ulsanden Marit Loraas Espen Hvidsten Trond Pettersen Trond Nilsen Jill Espe Hilde Myhrer Anne M Åstad LO favør konseptet 18.6.2009 Svein Michelsen Anne M Åstad Ola Åfløydal Inger Marie Ulsanden Trond Pettersen Hege Wike Stig Rune Karlsen Marit Loraas Elin Døving Freddy Gustavsen Anne Kristin Leivann Hilde Myhrer Organisasjonskunnskap 8.11-11.11.2009 Therese Grønbech Elin Engebretsen Stian Hellerud May Torunn Storaas Espen Hvidsten Miriam Lauvland Linn Sørensen Rune Ulfeng Aleksander Gonzales Gazi Mikail Trine Tveita Hilde Myhrer Rita Bråten 134 Arbeidstidsreglementet i kriminalomsorgen 27.11.2009 Bjørge Hjelmeland Hilde Myhrer May Lise Olsen May Torunn Storaas Marit Loraas Pål Endresplass Ellen Eliassen Kolbjørn Rushfeldt Merete Bekken Jill Espe Tove Husevåg Kristin Gullaksen Bjørn Kyrre Johansen Gunn Kristin Osdal Anita M Hermansen Trond Pettesen Bjørn Vestly Eva Rønning Roar Willumsen Anne M Åstad Terje Nagelset Region sør Organisasjonskunnskap, HA og HTA 5.-7.5.2009 Finn Viggo Moland Christer Andersen Gun Inger Heibø Thorbjørn R Gjertsen Trond Hansen Mona Berge Geir H Nisja Olav Frivoll Ole- Jørgen Haugen Silje Nymoen Siri Elin Sørlie Jan Frode Stangeby Jan Erik Mundal Terje Haugan Morten Pedersen Roar Bugge- Hansen Atle Njøten Linda Mathisen Sten Kristian Brath Marianne Holmquist Kjell Grøtting Trond Sørensen Ingeborg Kivle Inger Irene Næss Kristin Bjarkøy Roar Stensnes Stig Damgaard Nielsen Terje Strøm Terje Emil Bendiksen Torstein Moe Ingvar Kjørum Johnny Olafsen Thorbjørn R Gjertsen Johnny G Jørgensen Aksel Bjune Tommy Fredriksen Marianne Holmquist Terje Aas Rollen som leder og medlem av NFF samt organisasjonskunnskap og avtaler i staten 25.-27.mai 2009 Tor Dalva Odd O Grønlid Stein R Nygård Andre Enerhaugen Stig Berntsen Runar Jensrud Kay Henning Sudland Marit Sjølie Øiestad Per Jørgen Thowsen Siv Helen Thomassen Terje Paulsen Terje Haugan Einar Seierstad Aksel Bjune Per Arne Holmøy Robert Fremstad Brede Granli Tor- Martin Pettersen Organisasjonskunnskap og avtaler i staten 22.25.11.2009 Terje Haugan Roar Stensnes Per Nielssen Mari L Aarø Ole Tommy Akerholt Erik Andersen Anniken Berg Roger Bjørgvik Liv A Eliassen Tom H Enger Henning Kaarud Anne M Moen Turid Røer Nina Skarpaas Bjørg T Solstad Trond Thomassen Astrid V Enger Maggie Tanner Robert Langevei Hege Kommandantvold Anne Strøm Trond Sørensen Svein H Jakobsen Karl M Terray Frode Svendsen Gun Inger H Heibø Christian G Teal Alf H Nilsen Dagfinn Albrigtsen Ingeborg Kivle Erik Halvorsen Arild Minde Atle Njøten Linda Mathisen SNS 28.5.2009 Roar Stensnes Terje Haugan Roar Nordbø Espen H Jambak Kjell Andresen Finn Viggo Moland Hanne Kirsti Wahlberg Jeanett Foyn Moe Sølvi A Barth Thor Pedersen Liv Eliassen Olav Frivoll Dagfinn Albrigtsen Siri Elin Sørlie Silje Nymoen Sten Kristian D Brath 135 Organisasjonskunnskap HA og HTA Nina Fuglvik Tirid Sivertsen Rita F Aaman Thorild Øksenholt Aina Sæther Linda Moen Turid Nyerød Inger I Næss Ingunn Tveitan Marit Solheim Jan Erik Mundal Linda Brattkverne Tom Brynhildsen Sten Kr. Brath Geir Bjørkli Roar Stensnes Foreningssamling 7.-9.12.2009 Siri Elin Sørlie Kjell Andresen Olav Frivoll Anne Paulsen Per Nielssen Finn Viggo Moland Johnny Olafsen Dagfinn Albrigtsen Thorbjørn R Gjertsen Espen H Jambak Jeanett Foyn Moe Silje Nymoen Terje Haugan Hanne Kirsti Wahlberg Maren Anne Sletten Sten kr. Brath Inger Irene Næss Trond Sørensen Sølvi A Barth Gun Inger H Heibø Anita Jensrud Ingeborg Kivle Runar Jensrud Lars Eritsland Kjell Grøtting Sørvest Tillitsmannskurs 16.-18.mars 2010 Arnfinn Haaland 136 Hilde H Aabel Bård Ivar Forberg Bjørn Tore Gundersen Margunn Fjetland Gro Olsson Ann Helen Hansen Siri Aasheim Egil Espeland Fredrik Axelsen Ståle Kvalevåg Torill Thorsen Tove T Eek Gry Flakstad Anders Løvik Asbjørn Skogland Svein Ueland Karen A Røyneberg Jan Arvid Ljøstad Nina K Haarberg Frode Strømmen Reidar Havås Geir Bjørkli Ingeir Klemetrud Elin Sabine Hognestad Kurs for lederforeningene 25.-26.09.2009 Siri Aasheim Egil Espeland Leif Magne Guttormsen Margit E Kise Morten Røer Kjetil Vevatne Bjørn Otto Warhuus Øyvind Haralstad Knut Magne Dalland Hilde H Aabel Leif Magne Viste Tor Kåre Langeland Geir Bjørkli Kurs for lokale styremedlemmer 8.-10.desember 2009 Joachim Bertholdsen Hilde H Aabel Gunhild Hageland Ellen N Hald Frode Bergene Roar Johnsen Margrete Nessa Steinar Olsen Marit Andersen Jane Elin Owe Jorunn S Bådsvik Randi T V Løvdah Merete Henriksen Arne Andreassen Ann Helen Hansen Fredrik Axelsen Ståle Kvalevåg Tove T Eek Gry Flakstad Waage Asbjørn Skogland Svein Ueland Jan Arvid Ljøstad Nina K Haarberg Frode Strømmen Reidar Havås Elin Sabine Hognestad Vest Styret i arbeid- Hustad 6.-7.april 2009 Tanja Farstad Tove Ramstad Hanne Lise Olsen Arnt Morten Berget Jorunn Roaldset Trude Aarseth Laila Sakariassen Tor Åge Langås Jannicke Popelka Sykmeldte og KIKS 17.11.2009 Margrethe R Ådland Ivar Øyen Kjartan Helland Bjørn Knudsen Ronny Sleire Henriette Solberg Hanne Lise Olsen Egil Johnsen Haakon Mjelde Terje Skaar Bjarne Elvheim Gro Håheim Roy Egil Tenold Jan Henry Halvorsen Jann Martin Fjellbakk Atle Hansen Nord Økonomiarbeid 16.-17.11.2009 Svenn Egil Eriksen Frank Pedersen Solheim Nina Sørensen Katrin Gjelset Hanne Hagen Arnt Åge Rønning Trond Egil Vollen Svanhild Sørlie Arnstein Kulseth Peder Myran Daniel F Johnsen Stein Olav Erlandsen Anne Lise Berg Per Kristian Aunet Vibeke Frøyland Jens Holand Lars Høines Frank Ivar Lie Magnus Vibe Odd Petter Woll Anne Kristine Sivertsen Lisbeth Sollied Pål Fredriksen Snorre Storli Guttorm Nilsen Thomas Ulvund Frode Johansen Inger Steine Hans Arne Nordvik Trygve Jølstad Jan Ivar Olsen Greta Jensen Toril A Furnes 137 Vedlegg 4 LO Stat kurs NAVN Ukekurs: Grøtting Kjell Sleire Ronny Thowsen Per Jørgen Brath Sten Kristian Larsen Kristine Bondehagen Ørjan Hofsøy Tobias Julsrud Alf Kulseth Arnstein Petterson Eva L. Backstrøm Jonny Blom Jan Arve Bondal Britt Eriksen Svenn Egil Håvås Reidar Fjelly-Johnsen Daniel Ottesen Øyvind Vestbø Rune Winther Jørgen Lorås Marit Rypeng Anette Ueland Svein Vollen Trond Erik Rushfeldt Jostein Sørensen Nina Skoglund Anita Stenslet Anne Kristin Skårdal Annie Larsen Kristine Løvik Anders Borg Anne Marit Kivle Ingeborg Bondal Britt Kjær Tronn Kulseth Arnstein Ottesen Øyvind Farstad Tanja Grønningen Per Olav Mundal Jan-Erik Ramstad Tove Elisabeth Rypeng Anette Stangeby Jan Frode 138 KURS DATO MERKNAD Skift og Turnus Skift og Turnus Skift og Turnus Personalpolitikk Personalpolitikk Lover og avtaler i Staten Lover og avtaler i Staten Lover og avtaler i Staten Lover og avtaler i Staten Lover og avtaler i Staten Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Skift og turnus Skift og turnus Skift og turnus Skift og turnus Fagbevegelsen og samfunnet Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Personalpolitikk Personalpolitikk Forhandlinger i Staten Forhandlinger i Staten Forhandlinger i Staten Forhandlinger i Staten Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap Organisasjonskunnskap 19.- 22.januar 2009 19.- 22.januar 2009 19.- 22.januar 2009 26. - 30.januar 2009 26. - 30.januar 2009 16.-20.mars 16.-20.mars 16.-20.mars 16.-20.mars 16.-20.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 23.-27.mars 20-23.april 20-23.april 20-23.april 20-23.april 27.april - 2.mai 4.-8.mai 4.-8.mai 4.-8.mai 4.-8.mai 4.-8.mai 4.-8.mai 25.-29.mai 25.-29.mai 14.-18.september 14.-18.september 14.-18.september 14.-18.september 12.-16.oktober 12.-16.oktober 12.-16.oktober 12.-16.oktober 12.-16.oktober 12.-16.oktober fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Fullført Birkeland Greta Engebretsen Thomas Vestly Bjørn Barth Sølvi A. Skift og turnus Skift og turnus Skift og turnus Personalpolitikk Forvaltn.politikk: Viste, Leif Magne Aanensen, Ole Martin Hald, Ellen M Næss Forvaltningspolitikk III ODIN Forvaltningspolitikk III ODIN Forvaltningspolitikk II ODIN Toppskolering: Cecilie Pletten Knut M. Sørensen Knut M. Sørensen Sylvia Lund Andersen Knut M. Sørensen Arbeidsmiljøskolen I Arbeidsrett Modul 2 Arbeidsrett Modul 4 Arbeidsrett Modul 5 Ind.arb.rett 2 Arbeidsrett Modul 5 Ind.arb.rett 2 Espen Hvidsten Grunnkurs i pedagogikk 27.-30.oktober 27.-30.oktober 27.-30.oktober 9.-13.november Fullført Fullført Fullført Fullført vår og høst sluttet ila året.men gått de fleste samlinger 8.-20.februar 11.-16.januar 11.-16.oktober 1.-6.mars 1.-6.mars 9.-13.3.+ 20.-24.04. 25.-29.5. fullført fullført fullført fullført fullført + fullført 139 Vedlegg 5 PRESSEMELDINGER 2009 Drammen trenger et nytt fengsel. Forbundet ber myndighetene starte planleggingen av et nytt fengsel i Drammensområdet. Forbundsleder Geir Bjørkli: Vår erfaring er at det tar opptil 10 år fra man bestemmer seg til fengselet står klart. Så lang tid kan vi ikke vente, til det er arbeids- og soningsforholdene for dårlige. Beslutningen må tas raskt dersom fengselet skal stå ferdig om fire, fem år fra nå. Fengselet bør ligge innenfor en radius på 15-20 km fra sentrum og utformes som et moderne fengsel, dvs ikke en ”høyblokk”. NFF mener at fengselet bør ha god kapasitet til varetekt og dom. –Vi ser for oss en kapasitet på 80-100 innsatte, sier Bjørkli. Forbundet er svært kritiske til forholdene ved dagens fengsel. Av 54 celler er det 39 som mangler toalett, noe som gjør de hygieniske forholdene langt fra akseptable. I tillegg har de ansatte regnet ut at de bruker ett årsverk kun til avvikling av ”toalettkøen”. Forbundet er optimistiske når det gjelder mulighetene for å nå målet om å få erstattet dagens fengsel. –Vi har registrert at ordfører er innstilt på å stille tomt til disposisjon, dette er positivt, sier Bjørkli. – Men vi trenger en politisk beslutning snart. Det hadde sikkert passet justisministeren godt om denne kom før stortingsvalget. Det hadde passet de ansatte og de innsatte i Drammen fengsel også, sier Bjørkli. Forbundet fraråder en rehabilitering av dagens bygningsmasse. – Det bli altfor dyrt og dessuten blir det aldri et moderne fengsel i et slikt bygg som tinghusbygningen, sier Bjørkli. Oslo, 4. mai 2009 140 Geir Bjørkli forbundsleder telefon 977 197 36 Ulovlig medisinutdeling til innsatte i fengslene Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund advarer mot uforsvarlig medisinutdeling i norske fengsler. Fengslene har ikke helsepersonell til stede utenom ordinær arbeidstid, derfor pålegges fengselsbetjenter å dele ut medisin til innsatte. I følge bestemmelsene skal fengselsbetjentene ha tilfredsstillende opplæring før han/hun kan dele ut medisin, men dette brytes daglig. Det er kommunene som har ansvaret for fengselshelsetjenesten og for opplæringen av fengselsansatte. Forbundsleder Geir Bjørkli i NFF: -Helst så vi at all medisinhåndtering ble gjort av helsepersonell. Når fengselsbetjentene likevel må gjøre dette krever NFF en bedre og mer systematisk opplæring, hvis ikke kan vi ikke gjøre denne jobben lenger. Vi er redd for feilmedisinering. Hvem sitter med ansvaret hvis en innsatt dør eller blir skadet? Også dette må avklares. Forbundet har foretatt en undersøkelse i alle norske fengsler og har funnet store mangler på rutinene. -Et fåtall fengsler klarer å følge forskriftene, resten har ett eller flere brudd. Noen av disse er alvorlige, som at ekstrapersonell i fengslene får beskjed om å handtere livsviktig medisin uten noen form for opplæring, sier Bjørkli Forbundet har i dag bedt Justisdepartementet ta opp saken med Helsedirektoratet som øverste ansvarlige for fengselshelsetjenesten. Oslo, 30. april Forbundsleder Geir Bjørkli telefon 977 197 36 141 Drammen trenger et nytt fengsel. Forbundet ber myndighetene starte planleggingen av et nytt fengsel i Drammensområdet. Forbundsleder Geir Bjørkli: Vår erfaring er at det tar opptil 10 år fra man bestemmer seg til fengselet står klart. Så lang tid kan vi ikke vente, til det er arbeids- og soningsforholdene for dårlige. Beslutningen må tas raskt dersom fengselet skal stå ferdig om fire, fem år fra nå. Fengselet bør ligge innenfor en radius på 15-20 km fra sentrum og utformes som et moderne fengsel, dvs ikke en ”høyblokk”. NFF mener at fengselet bør ha god kapasitet til varetekt og dom. –Vi ser for oss en kapasitet på 80-100 innsatte, sier Bjørkli. Forbundet er svært kritiske til forholdene ved dagens fengsel. Av 54 celler er det 39 som mangler toalett, noe som gjør de hygieniske forholdene langt fra akseptable. I tillegg har de ansatte regnet ut at de bruker ett årsverk kun til avvikling av ”toalettkøen”. Forbundet er optimistiske når det gjelder mulighetene for å nå målet om å få erstattet dagens fengsel. –Vi har registrert at ordfører er innstilt på å stille tomt til disposisjon, dette er positivt, sier Bjørkli. – Men vi trenger en politisk beslutning snart. Det hadde sikkert passet justisministeren godt om denne kom før stortingsvalget. Det hadde passet de ansatte og de innsatte i Drammen fengsel også, sier Bjørkli. Forbundet fraråder en rehabilitering av dagens bygningsmasse. – Det bli altfor dyrt og dessuten blir det aldri et moderne fengsel i et slikt bygg som tinghusbygningen, sier Bjørkli. Oslo, 4. mai 2009 forbundsleder 142 Geir Bjørkli telefon 977 197 36 Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) sitt ubetingede ja til mindre fritid. I et intervju med NRK i dag sier forbundsleder Knut Are Svenkerud i KY at han ubetinget ville takket ja til det samme tilbudet som YS Stat. LO Stat, Unio og Akademikerne avslo. Han uttaler: Jeg hadde sagt ubetinget ja. Det er fordi vi i dag har null, og da er det klart et mye bedre tilbud enn det vi allerede har. Det framgår videre at han ber Storberget gi kriminalomsorgens ansatte samme tilbud som han har gitt politiet. Forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF): -Jeg er ikke sikker på om KY har satt seg inn i hva de ber om. Dersom NFF skulle kreve forlenget arbeidstid og redusert hviletid mellom vaktene, i tillegg til svært ugunstige beredsskapsordninger, så måtte det være fordi våre medlemmer ga tydelige signaler om dette i en organisasjonsmessig behandling av saken. Vi skal huske at dette ikke kun dreier seg om penger, men også forverrede vilkår for arbeidstid. Fritid og helse er for de fleste mer og mer viktig. Bjørkli viser også til at alle hovedsammenslutningene sa nei til statens tilbud til politiet. – Vi merker oss at også KYs hovedsammenslutning YS Stat sa nei. – Og det gjorde de ikke fordi tilbudet om penger var for dårlig, men fordi ulempene for turnuspersonalet samlet sett ville blitt for store. Arne Johannessen i PF påpeker at det spesielt var antall hviletimer mellom jobbøkter som var avgjørende for at de måtte avslå tilbudet. Men KY ville altså takket ja, og krever nå å få akkurat det samme tilbudet fra justisminister Knut Storberget. -Det skulle bare mangle, vi er jo under samme departementet. Det bør være en likhet, vi deler vel ikke inn i storebror og lillebror, en arving og en som er arveløs, sier Svenkerud. Bjørkli sier at NFF ikke kommer til å akseptere at politiet eller andre har bedre kompensasjonsordninger enn forbundets medlemmer. Da kommer dette som krav når tiden er inne for det. Og det er definitivt ikke nå. Fengselsbetjentene og andre som er nødt til å gå turnus sliter og belastningene øker jo eldre man blir. Akkurat dette kan jo ikke løses med penger, men med mindre helseskadelige arbeidstidsordninger. Når NFF krever økt lønn og bedre kompensasjonsordninger for turnuspersonalet er det fordi disse tilleggene relativt sett er redusert i verdi, samtidig som fritid og samvær med familie oppfattes som viktig for god livskvalitet. Her er link til forskriften som unntar polititjenestemenn fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/lover_regler/forskrifter/2009/forskrift-om-unntak-fra-arbeidsmiljolove.html?id=570272 143 Forbryterbandene kan stoppes Det har vært stort fokus på kriminelle bander fra øst-europa som begår organisert og systematisk vinningskriminalitet i landet vårt. I kun et fåtall av sakene blir forbrytelsene oppklart og gjerningsmennene dømt. Raseriet blant folk er stort, men handlingslammelsen hos myndighetene virker større. FrP hevder imidlertid å ha løsningen når de foreslår lengre straffer og strengere soningsforhold. Men lengre straffer virker ikke. Forskning viser nemlig at lengre straffer ikke reduserer denne type kriminalitet. Strengere soningsforhold av typen færre permisjoner, mindre besøk, mer isolasjon m.m., virker direkte kriminalitetsfremmende. Dette er et faktum, og det bør også for FrP være en for høy pris å betale for å oppnå strengere soningsforhold. Det som vi vet faktisk vil redusere denne typen kriminalitet er følgende: Det må være større sjanser for å bli tatt enn for å unnslippe. Oppklaringsprosenten må økes fra i dag ca 15 % til et nivå hvor en må regne med å bli dømt dersom lovbruddet begås. Siktede må stilles for retten så å si umiddelbart, eller max tre-fire dager etter pågripelse. Når rettskraftig dom foreligger må dømte transporteres direkte til fengsel for soning av dommen eller forsøkes overført til soning i hjemlandet. En slik ambisiøs målsetting krever en stor satsning på etterforskningskapasiteten, og at effektiviteten i politiets saksbehandling bedres. Kapasiteten ved hurtigdomstolene må styrkes og det må sikres at det er ledig fengselsplass. Kriminalomsorgen bør vurdere å opprette egne enheter for denne type kriminelle og hvor basisbehovene til den enkelte innsatte ivaretas. Geir Bjørkli, forbundsleder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund Telefon 977 197 36 Oslo, 14.8.09 144 Kriminalomsorgen er taperen i Soria Moria II. LO-forbundet Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund er skuffet over manglende satsing på kriminalomsorgen i regjeringsplattformen. -Hvis dette er regjeringens ambisjoner for å bedre forholdene for ansatte i fengslene og friomsorgen, går vi inn i en “fireårs-natt”, sier forbundsleder Geir Bjørkli i NFF NFF registrerer at Soria Moria II inneholder klare forpliktende formuleringer når det gjelder satsning på politi og domstolene. Økt bemanning og økning i driftsbudsjettene i politiet, effektivisering av domstolene, mer bruk av hurtigdomstol og videre satsning på DNA-reformen vil sette kriminalomsorgen under et kraftig press. I tillegg står det i regjeringsplattformen at innholdet i soningen skal forsterkes. Det er uforståelig at regjeringen ikke ser at dette utløser behov for en kraftig satsning på kriminalomsorgen. Uten flere ansatte, større aspirantopptak og økte driftsmidler vil kriminalomsorgen bli en «flaskehals» i strafferettskjeden. NFF mener Storberget svikter kriminalomsorgen, og prisen for dette må ansatte betale, bl.a. i form av dårligere arbeidsmiljø. NFF avventer statsbudsjettet for 2010. Uten en kraftig økning i budsjettrammen vil forbundet vurdere en politisk streik for å markere sin protest mot nedprioriteringen av kriminalomsorgens ansatte. Geir Bjørkli forbundsleder 977 197 36 145 POLITISK STREIK I KRIMINALOMSORGEN Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund er tilsluttet LO og organiserer de fleste ansatte i fengslene og friomsorgen i landet. Forbundets medlemmer legger ned alt arbeid fredag den 13. nov. kl 12-14 for å markere sin sterke misnøye med regjeringens forslag til budsjett for kriminalomsorgen for 2010. I dette tidsrommet vil tillitsvalgte ved fengslene ha møte med medlemmene. Kl 1330 vil forbundets tillitsvalgte informere media og svare på spørsmål. Ved de største fengslene vil ansatte i uniform samles utenfor fengselsporten. Vi ber media ta kontakt med den lokale NFF-tillitsvalgte på fengselet for nærmere avtale og mer informasjon. Tillitsvalgt:___________________________ Telefonnr:____________________________ Hvorfor streik? Regjeringen sultefôrer kriminalomsorgen. Fengslene og friomsorgen er underbemannet og underfinansierte. Hver 4. tjenestemann i fengslene har ikke etatsutdanning. I en situasjon med stor mangel på utdannede fengselsbetjenter, foreslår regjeringen å redusere opptaket til etatsutdanningen i 2010. Forbundet krever en reduksjon i plassutnyttelsen fra dagens 97 % til maks 90 %. Dette for å bedre arbeidsmiljøet for ansatte og soningsmiljøet for innsatte. Driftsbudsjettet til fengslene og friomsorgen må styrkes betydelig. En stor satsning på politietaten skaper et enda større press på kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen blir flaskehalsen i straffesaks-kjeden. Vi ønsker media velkommen den 13.11. kl 1330. Sted________________ Dato___________ __________________________ Underskrift 146 Vedlegg 6 Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene. I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2009: Sentralt tilsettingsråd i kriminalomsorgen: Representant: Rita Bråten Vararepresentant: Asle Aase til 31.12.09 til 31.12.09 Kriminalomsorgens Utdanningssenter/KRUS: Representant: Knut M. Sørensen Vararepresentant: Geir Eskeland til 31.12.09 til 31.12.09 Kriminalomsorgens IT-Tjeneste/KITT: Representant: Magne Johansen Vararepresentant: Trond Åge Kvalø til 31.12.09 til 31.12.09 NFF i region øst: Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst: Representant: Hilde Myhrer til 31.12.10 Vararepresentant: Trond Pettersen til 31.12.10 Oslo fengsel: Representant: Vararepresentant: Ingebjørg Nytrøen Jon Eivind Bakke til 31.12.09 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig: Felles representanter for begge enhetene: Representant (Sand): Glenn Andersen til 31.12.10 Vararepresentant: Vivian Gundersen til 31.12.10 Representant (Arup): Dag Sandham til 31.12.09 Vararepresentant: Egil-Martin Gulla til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Fredrikstad fengsel : Representant: Arve Tømmerberg Vararepresentant: Tommy Kjelvik til 31.12.09 til 31.12.09 Østfold Friomsorgskontor: Representant: Elisabeth Grøndahl Vararepresentant: Birger F.Hauger Representant: Helge Råberg Vararepresentant: Jorid Rishaug til 31.12.10 til 31.12.10 til 31.12.09 til 31.12.09 147 Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel: Representant: Ove Rishaug Vararepresentant: Asle Schultz til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor Representant: Aneeta Johnsen Vararepresentant: Elin Dale Tilsettingsrådet ved Moss fengsel Representant: Oddbjørn Larsen Vararepresentant: Ola Solberg til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel: Representant: Rino Andersen Vararepresentant: Tom Herman Bye Andersen til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Bjørge Hjelmeland Lars Helgesen til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel: Representant: Kjell Sandmo Vararepresentant: Lise Andersen til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel: Representant: Thomas Monstad Vararepresentant: Chris Larsen til 31.12.10 til 31.12.10 til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst: Representant: Jan Popelka til 31.12.09 Vararepresentant: Otto Løvik til 31.12.10 NFF i region nordøst: Tilsettingsrådet ved Ila fengsel: Representant: Frank Eide Vararepresentant: Tronn Kjær Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel: Representant: Jøran Thoresen Vararepresentant: Terje Litzheim til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Akershus friomsorgskontor: Representant: Inngunn B.Børke Vararepresentant Cecilie Finsal til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel: Representant: Tommy Wang Vararepresentant: Kjell E. Baanerud til 31.12.09 til 31.12.09 148 til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Ilseng fengsel: Representant: Torfinn Stensrud Vararepresentant: Per Inge Martinsen til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Hamar fengsel: Representant: Tore De Flon Vararepresentant: Jan Birger Sveen til 31.12.10 til 31.12.10 Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor: Representant: Egil Brustuen til 31.12.09 Vararepresentant: Liv Skogly til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Valdres: Representant: Arvid Fystro til 31.12.09 Vararepresentant: Per Erik Bjune til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Gjøvik: Representant: Per Erik Bjune til 31.12.09 Vararepresentant: Arvid Fystro til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved Bruvoll fengsel: Representant: Bjørn-Steinar Hansen Vararepresentant: Rebekka Brovold til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i nordøst: Representant: Liv Henly til 31.12.10 Vararepresentant: Ingen Representant: Vararepresentant: Stig E Karlsen Pär Trygve Lie til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst: Representant: Kai Oliver Næss til 31.12.09 Vararepresentant: Jan Henning Opsahl til 31.12.09 NFF i region sør: § 11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn i regionadministrasjonen region sør: Representant: Anita Kjeldsen til 31.12.09 Vararepresentant: Tom Arne Nilsen til 31.12.09 Tilsettingsrådet for ass. direktører og lokale enhetsledere i region sør: Representant: Roar Stensnes til 31.12.09 Vararepresentant: Anne Rørvik Ringerike fengsel til 31.12.09 Ringerike fengsel Representant: Vararepresentant: Ørjan Bondehagen Anne Marit Borg til 31.12.10 til 31.12.10 149 Hassel fengsel: Representant: Vararepresentant: Anne Solveig Johannessen Aina Sæther til 31.12.10 til 31.12.10 Drammen fengsel: Representant: Vararepresentant: Terje Torvet Torbjørn Garmo til 31.12.10 til 31.12.10 Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor: Representant: Jonny Gunnar Jørgensen til 31.12.10 Vararepresentant: Birgit Midtgård til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Kjell Andresen Elin Kjersti Stein til 31.12.09 til 31.12.09 Berg fengsel: Representant: Vararepresentant: Erik Andersen Finn O Moskvil til 31.12.09 til 31.12.09 Bastøy fengsel: Representant: Vararepresentant: Torbjørn Gjertsen Siv Laila Kippe til 31.12.09 til 31.12.09 Horten fengsel: Representant: Vararepresentant: Toril A. Pettersen Jan Smith Andersen til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Dagfinn Albrigtsen Karin Dimmen til 31.12.09 til 31.12.09 Sandefjord fengsel: Representant: Trond Martinsen Vararepresentant: Liv M Rise til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Jeanett Foyn Moe Marit Evju til 31.12.09 til 31.12.09 Larvik fengsel: Representant: Vararepresentant: Stian Hovstø Robert Langevei til 31.12.09 til 31.12.09 Sem fengsel: Representant: Vararepresentant: Johnny Olafsen Lisbeth Martinsen til 31.12.09 til 31.12.09 Hof fengsel: Representant: Vararepresentant: Sølvi Herland Linda Mathisen til 31.12.10 til 31.12.10 150 Vestfold friomsorgskontor: Representant: Inger Johanne Solbue Vararepresentant: Kristin Bjarkøy til 31.12.09 til 31.12.09 Representant: Vararepresentant: Heidi Bull Dahl Ingvar Kjørum til 31.12.10 til 31.12.10 Skien fengsel: Representant: Vararepresentant: Stig D Nielssen Arnhild Gjærum Knudsen til 31.12.09 til 31.12.09 Kragerø fengsel: Representant: Vararepresentant: Eirik Halvorsen Arild Minde til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Jan Gundersen Anund Bratlid til 31.12.09 til 31.12.09 Telemark friomsorgskontor: Representant: Roar Nordbø Vararepresentant: Marit Staakan Gundersen til 31.12.09 til 31.12.09 NFF i region sørvest: Tilsettingsrådet for tjenestemenn ved regionadministrasjonen i region sørvest: Representant: Liv Ohrstrand til 31.12.10 Vararepresentant: Grete Saurdal til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Bjørg Lindebø Sigbjørn Nevland til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet for ass .direktører og lokale enhetsledere region sørvest Representant: Arnfinn Haaland til 31.12.09 Vararepresentant: Margunn Fjetland til 31.12.09 Arendal fengsel: Representant: Vararepresentant: Roar Haaberg Live Jetlund til 31.12.10 til 31.12.10 Kristiansand fengsel: Representant: Kjetil Kallevik Vararepresentant: Tore Sørensen til 31.12.10 til 31.12.10 Agder friomsorgskontor: Representant: Torill Thorsen Vararepresentant: Bente Berg til 31.12.09 til 31.12.09 151 Åna fengsel: Representant: Vararepresentant: Anne Kydland Svein Ueland til 31.12.10 til 31.12.10 Stavanger fengsel: Representant: Vararepresentant: Tage Tovan Grete Krogstie til 31.12.09 til 31.12.09 Haugesund fengsel: Representant: Hege Kipperberg Vararepresentant: Anders Skattkjær til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Frank Karoliussen Marit Andersen til 31.12.09 til 31.12.09 Sandeid fengsel: Representant: Vararepresentant: Ivar Tokheim Torbjørn Indrebø til 31.12.10 til 31.12.10 Representant: Vararepresentant: Rune Vestbø Edvin Marvik til 31.12.09 til 31.12.09 Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor Representant: Ove B Wilson til 31.12.09 Vararepresentant: Ann Helen Hansen ti 31.12.09 NFF i region vest: Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest: Representant: Jorunn Foss til 31.12.09 Vararepresentant: Margrethe Ådland til 31.12.09 Hordaland friomsorgskontor: Representant: Gro Håheim Vararepresentant: Anne Elin Kobbeltvedt Vik fengsel: Representant: vararepresentant: Representant: Vararepresentant: til 31.12.09 til 31.12.09 Sigbjørn Strand til 31.12.10 Tord Håvardstun Tommy Haukeland til 31.12.09 til 31.12.10 Sogn og Fjordane friomsorgskontor: Representant: Synnøve Melvær vararepresentant: Tord Håvardstun til 31.12.09 til 31.12.09 Hustad fengsel: Representant: vararepresentant: til 31.12.10 til 31.12.10 152 Jannicke Popelka Odd Bolme Møre og Romsdal friomsorgskontor: Representant: Bjørn Kjetil Larsen Vararepresentant: Thrine Bromstad til 31.12.09 til 31.12.10 Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Arne Toft Vararepresentant: Arne Bruun til 31.12.10 til 31.12.10 Bjørgvin fengsel: Representant: Vararepresentant: Arild Eldholm Janne Teigland til 31.12.10 til 31.12.10 Ålesund fengsel: Representant: Vararepresentant: Anders Wangsmo Rolf Gunnar Slinning til 31.12.09 til 31.12.09 Regionadministrasjonen region vest: Representant: Jan Ove Kollanes Vararepresentant: Ellen Svendsen til 31.12.09 til 31.12.09 NFF i region nord: Regionadministrasjonen i region nord: Representant: Per Holm Vararepresentant: Stein Olav Erlandsen til 31.12.09 til 31.12.09 Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nord: Representant: Stein Olav Erlandsen til 31.12.10 Vararepresentant: Svanhild Sørli til 31.12.10 Trondheim fengsel: Representant: Vararepresentant: Lisbeth Solem Martin Staur til 31.12.10 til 31.12.10 Verdal fengsel: Representant: Vararepresentant: Arnstein Kulseth Knut Roar Grande til 31.12.09 til 31.12.09 Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag: Representant: Johnny Bäckstrøm til 31.12.09 Vararepresentant: Wenche Bjugan til 31.12.09 Mosjøen fengsel: Representant: Vararepresentant: Arnt Åge Rønning Yngvar A. Hansen til 31.12.10 til 31.12.10 Bodø fengsel: Representant: Vararepresentant: Janne Liss Jonassen Jon Inge Tangstad til 31.12.10 til 31.12.10 153 Nordland friomsorgskontor: Representant: Greta Grubstad Vararepresentant: Tonje Wierdalen til 31.12.09 til 31.12.09 Bodø overgangsbolig: Representant: Snorre Storli Vararepresentant: Bjørnar Jensen til 31.12.09 til 31.12.09 Tromsø fengsel: Representant: Vararepresentant: Nils Dahl Trond Bjørnar Pedersen til 31.12.09 til 31.12.09 Vadsø fengsel: Representant: Vararepresentant: Roar Olsen Stig Vigen til 31.12.10 til 31.12.10 Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark: Representant: Nina Sørensen Vararepresentant: Marte Breisjøberg 154 til 31.12.09 til 31.12.09 Vedlegg 7 155 156 157 158 159 160 161 Vedlegg 8 Oversikt over kvinneandelen i NFF Tallene er fra 31.12. 2009 1. Antall medlemmer Alle medlemmer Yrkesaktive medlemmer Totalt 3246 2349 Kvinner 1238 983 Menn 2008 1366 Totalt 1 1 3 Kvinner Menn 1 2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse Leder Nestleder Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn leder 1 1 2 Totalt 10 3 Kvinner 4 1 Menn 6 2 Totalt 6 6 39 51 Kvinner 3 3 15 21 Menn 3 3 24 30 Totalt 72 70 267 409 Kvinner 27 25 137 189 Menn 45 45 130 220 3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå Sentralstyret Forhandlingsutvalget 4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene Ledere Nestledere Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.) Totalt i regionstyrene (Ikke varamedlemmer.) 5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene Leder Nestleder Øvrige styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.) Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.) 162