1. LEGEMIDLETS NAVN Burana 800 mg tablett, filmdrasjert 2
Transcription
1. LEGEMIDLETS NAVN Burana 800 mg tablett, filmdrasjert 2
1. LEGEMIDLETS NAVN Burana 800 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Èn tablett inneholder 800 mg ibuprofen. Hjelpestoffer med kjent effekt: 2,3 mg sukrose og 240 mg laktosemonohydrat. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert. Hvit eller nesten hvit, filmdrasjert, kapselformet tablett, 20 x 10 mm, delestrek på èn side. Tablettene kan deles i to like doser. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Akutte smertefulle tilstander av lett til moderat intensitet, f.eks. hodepine, tannpine, ryggsmerter, muskel- og leddsmerter. Feber i forbindelse med infeksjoner i øvre luftveier. Dysmenoré uten organisk årsak. Symptomatisk behandling av smerte og inflammasjon ved reumatoid artritt og slitasjegikt. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Behandling bør startes med lavest mulig effektive dose, slik at den senere kan justeres på bakgrunn av terapeutisk respons og mulige bivirkninger. Ved langtidsbehandling er målet å bruke en lav vedlikeholdsdose. Bivirkninger kan minimaliseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.4). Akutte smertefulle tilstander og feber i forbindelse med infeksjoner i øvre luftveier: Voksne og barn over 12 år: 200 mg-400 mg som en enkeltdose eller 3-4 ganger daglig. Maksimal daglig dose er imidlertid 1200 mg. Intervallet mellom to doser bør være minst 4 timer. Enkeltdoser over 400 mg har ikke vist å gi ytterligere analgetisk effekt. Dysmenoré Ved behov 400 mg 1-3 ganger daglig. Intervallet mellom to doser bør være minst 4 timer. Behandlingen startes når første tegn til dysmenoré inntrer. Reumatiske sykdommer Vanlig dose er 400 mg-600 mg tre ganger daglig. En vedlikeholdsdose på 600-1200 mg daglig kan være effektiv for noen pasienter. I akutte og alvorlige tilstander kan dosen økes til maksimalt 2400 mg fordelt på 3-4 doser. Den første dosen kan tas på tom mage for raskere å redusere morgenstivhet. Eldre Eldre har høyere risiko for alvorlige konsekvenser av bivirkninger. Dersom NSAID vurderes som nødvendig behandling, skal den laveste effektive dosen brukes i kortest mulig tid. Pasienten bør kontrolleres jevnlig for gastrointestinal blødning under behandling med NSAIDs. Ved nedsatt nyreeller leverfunksjon skal dosering bestemmes individuelt. Nedsatt nyrefunksjon Forsiktighet bør utvises ved bruk av ibuprofen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dosering skal bestemmes individuelt. Dosen bør holdes så lav som mulig og nyrefunksjonen bør overvåkes (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2). Nedsatt leverfunksjon Forsiktighet bør utvises ved dosering av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosen bør bestemmes individuelt og holdes så lav som mulig (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2). 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor ibuprofen eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. På grunn av fare for kryssreaksjoner skal Burana ikke gis til pasienter med tidligere symptomer på astma, rhinitt eller urtikaria forbundet med bruk av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs). Tilstander med økt blødningstendens. Tidligere gastrointestinale blødninger eller perforasjoner relatert til tidligere behandling med NSAIDs. Aktive magesår eller duodenalsår eller tidligere gjentatte ulcerasjoner/blødninger (to eller flere påviste hendelser av sårdannelse eller blødning). Alvorlig leversvikt. Alvorlig hjertesvikt og alvorlig nyresykdom (glomerulær filtrasjonshastighet under 30 ml/minutt). Tredje trimester av svangerskap. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Samtidig bruk av Burana med andre NSAIDs, inkludert selektive cox-2-hemmere bør unngås. Bivirkninger kan minimaliseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.2 og gastrointestinal og kardiovaskulær risiko under). Laveste effektive dose bør derfor tilpasses individuelt til hver enkelt pasient. Eldre Eldre har høyere frekvens av NSAIDs-relaterte bivirkninger, dette gjelder særlig gastrointestinale blødninger og/eller perforasjoner, som kan være fatale. Eldre pasientene har oftere nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon. Gastrointestinal blødning, sår og perforasjon Pasienter, spesielt eldre, med tidligere gastrointestinale bivirkninger bør melde alle uvanlige abdominale symptomer (spesielt gastrointestinal blødning), særlig i starten av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre pasienter, som generelt har hyppigere bivirkninger. Konsekvensene, f.eks. gastrointestinal blødning og/eller perforasjon, er ofte mer alvorlige hos eldre og kan oppstå uten advarende symptomer og selv om de ikke er sett tidligere. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig bruker legemidler som kan øke risikoen for sårdannelse eller blødning, slik som orale kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere eller midler som virker hemmende på plateaggregasjonen slik som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5). Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med høyere NSAIDs-doser, og er økt hos pasienter med tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), og hos eldre. Disse pasientene bør starte behandling med laveste tilgjengelige dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende middel (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes til disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser (se under og pkt. 4.5). Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner, som kan være fatale, har vært rapportert for alle NSAIDs på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten advarende symptomer eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Dersom gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling med Burana, bør behandlingen avsluttes. NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med gastrointestinal sykdom i anamnesen (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da deres tilstand kan forverres (se pkt. 4.8). Renale effekter Ibuprofen bør brukes med forsiktighet og lavere doser hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og hos eldre. Nyrefunksjon bør kontrolleres jevnlig ved langtidsbehandling. Ibuprofen bør unngås hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.3). Forsiktighets bør utvises hos dehydrerte pasienter. Som med andre NSAIDs, har langtidsbruk av ibuprofen resultert i papillær nekrose og andre patologiske endringer av nyren. Nyretoksisitet har også blitt sett hos pasienter der prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i opprettholdelsen av normal nyreperfusjon. Hos disse pasientene kan bruk av et NSAID forårsake en doseavhengig reduksjon i dannelsen av prostaglandiner og som sekundært reduserer renal blodgjennomstrømning, noe som kan medføre nyresvikt. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som bruker diuretika eller ACE-hemmere, har størst risiko for dette. Symptomene er normalt reversible ved seponering av NSAIDet. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter Riktig overvåking og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller lett til moderat kongestiv hjertesvikt ettersom væskeretensjon og ødem er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs. Klinisk studie og epidemiologiske data viser at bruk av ibuprofen, spesielt ved høy dose (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag). Samlet sett viser ikke epidemiologiske studier ved lave doser med ibuprofen (f.eks. ≤ 1200 mg daglig) noen økt risiko for myokardinfarkt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med ibuprofen etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Hudreaksjoner Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk NSAIDs (se pkt. 4.8). Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen; de fleste tilfellene oppstår i løpet av første behandlingsmåned. Burana bør seponeres ved første tegn til hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Vannkopper kan unntaksvis gi opphav til alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. Så langt kan det ikke utelukkes at NSAIDs medvirker til forverring av slike infeksjoner. Det anbefales derfor å unngå behandling med Burana ved vannkopper. Pasienter med gastrointestinale sykdommer, SLE, hematologiske- eller koagulasjonsforstyrrelser og astma bør behandles med forsiktighet og overvåkes nøye under behandling med NSAIDs, siden NSAID kan forverre tilstanden hos disse. Ibuprofen kan hemme plateaggregasjon og forlenge blødningstiden. Luftveissykdommer Bronkospasme kan fremkalles hos pasienter som har eller har hatt bronkialastma eller allergi. Aseptisk meningitt Sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt har blitt observert hos pasienter behandlet med ibuprofen. Selv om det er mer sannsynlig at dette skjer hos pasienter med systemisk lupus erythematosus og liknende vevssykdommer, har det blitt rapportert hos pasienter uten underliggende kronisk sykdom. Fertilitet Bruk av Burana kan redusere fertilitet og anbefales derfor ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Dette gjelder alle legemidler som hemmer syntesen av syklookygenase/prostaglandin. Denne effekten er reversibel og opphører når eksponeringen av denne typen legemidler avsluttes. Burana 800 mg tabletter inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktose malabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Burana 800 mg tabletter inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Unngå følgende kombinasjoner sammen med Burana: Acetylsalisylsyre. NSAID-preparater bør ikke kombineres med acetylsalisylsyre pga. økt risiko for blødninger. Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose aspirin på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. Dataenes begrensing, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen (se pkt. 5.1). Andre NSAIDs. Samtidig bruk av NSAIDs og ibuprofen bør unngås på grunn av økt risiko for gastrointestinale bivirkninger. Samtidig bruk av to eller flere ulike NSAIDs bidrar ikke til behandlingseffekten og er potensielt skadelig. Metotreksat. NSAIDs hemmer tubulær sekresjon av metotreksat og metabolsk interaksjon med redusert clearance av metotreksat kan også forekomme. Derfor bør man alltid unngå å forskrive NSAIDs ved høydosebehandling med metotreksat. Lavdose metotreksatbehandling kan være kompatibelt med NSAIDs, forutsatt nøye overvåkning av nyrefunksjon. Tiklopidin. NSAID-preparater bør ikke kombineres med tiklopidin pga. additiv inhibering av platefunksjonen. Antikoagulantia. NSAIDs kan øke effekten av antikoagulantia, slik som warfarin (se pkt. 4.4). Eksperimentelle studier viser at ibuprofen forsterker warfarins effekt på blødningstid. Interaksjonen kan også ha en metabolsk årsak da NSAID-preparater og warfarin metaboliseres via samme CYP 2C9-enzymet. Digoksin: NSAIDs kan forverre hjertesvikt, redusere glomerulær filtrasjon og øke plasmakonsentrasjonen av digoksin. Sulfonylurea: Det finnes enkelte rapporter om hypoglykemi hos sulfonylureapreparat-brukere som tar ibuprofen. Zidovudin: Det finnes bevis for økt risiko for hemartroser og hematom hos HIV-positive pasienter med hemofili som behandles samtidig med zidovudin og ibuprofen. Følgende kombinasjoner med Burana kan gi behov for dosejusteringer: NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og andre antihypertensive legemidler. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. Risikoen for akutt nedsatt nyrefunksjon, som vanligvis er reversibel, kan være økt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter og/eller eldre pasienter) når ACE-hemmere eller angiotensin IIreseptorantagonister kombineres med NSAIDs, inkludert selektive syklooksogenase-2-hemmere. Denne kombinasjonen bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon, spesielt til eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes om nyrefunksjon skal overvåkes etter oppstart med samtidig behandling og periodevis senere (se pkt. 4.4). Betablokkere. NSAID type antiinflammatoriske midler reduserer den antihypertensive effekten av betablokkere. Dette er hovedsakelig undersøkt for indometacin. Midler som virker hemmende på plateaggregasjonen. Samtidig behandling øker risikoen for gastrointestinal blødning (se pkt. 4.4). Selektive serotoninreopptakshemmere, SSRIer. SSRI og NSAID gir hver for seg økt risiko for gastrointestinal blødning. f.eks. fra gastrointestinaltraktus. Risikoen øker ved samtidig bruk. Mekanismen kan være knyttet til redusert opptak av serotonin i trombocyttene (se pkt. 4.4). Kortikosteroider. Økt risiko for gastrointestinal sårdannelse eller blødning (se pkt. 4.4). Ciklosporin og takrolimus. Det antas at administrering av NSAID-preparater sammen med ciklosporin eller takrolimus kan øke risikoen for nefrotoksisitet pga. nedsatt prostasyklinsyntese i nyrene. Nyrefunksjon bør derfor overvåkes nøye ved kombinasjonsbehandling. Litium. Ibuprofen reduserer renal clearance av litium. Dette kan føre til forhøyede nivåer av litium i serum. Kombinasjonen bør unngås dersom hyppige kontroller av litiumnivåer og potensiell reduksjon av litiumdosen ikke er mulig. Kolestyramin. Samtidig bruk av ibuprofen og kolestyramin forsinker og reduserer (med 25 %) absorpsjonen av ibuprofen. Disse legemidlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Diuretika. NSAID-preparater (indometacin- og propionsyrederivater) kan redusere den diuretiske effekten av furosemid eller bumetanid (loopdiuretika), muligens ved hemming av prostaglandinsyntesen. De kan også redusere den antihypertensive effekten av tiazider. Diuretika kan øke nefrotoksisiteten av NSAIDs. Antimykotika (flukonazol og vorikonazol). Samtidig bruk av ibuprofen med flukonazol og vorikonazol (CYP2C9-hemmere) kan øke eksponeringen for ibuprofen (CYP2C9-substrat). I en studie med vorikonazol og flukonazol (CYP2C9-hemmere) ble det vist 80 til 100 % økt eksponering av S(+)-ibuprofen. Reduksjon av ibuprofendosen bør vurderes ved samtidig bruk av potente CYP2C9-hemmere, spesielt ved bruk av høydose ibuprofen sammen med enten vorikonazol eller flukonazol. Aminoglykosider. NSAIDs kan redusere utskillelsen av aminoglykosider. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Data fra epidemiologiske studier indikerer en økt risiko for abort og for kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis ved bruk av en prostagladinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis økte fra under 1 % til ca. 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og varighet av behandlingen. Administrering av prostaglandinsyntesehemmer til dyr er vist å gi økt tap av pre- og postimplantater og økt embryonal/føtal dødelighet. Hos dyr som har fått prostaglandinsyntesehemmer under organogenetisk periode er det i tillegg observert økt forekomst av ulike misdannelser, inkludert kardiovaskulære. Ibuprofen bør ikke gis under første og andre trimester av svangerskapet med mindre det er helt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av en kvinne som forsøker å bli gravid, eller er i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav som mulig og behandlingstiden så kort som mulig. I svangerskapets tredje trimester kan alle prostaglandinsyntesehemmere eksponere fetus for: kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) renal dysfunksjon som kan føre til nyresvikt med oligohydramnion. Ved slutten av svangerskapet kan alle prostaglandinsyntesehemmere eksponere mor og det nyfødte barnet for: forlengelse av blødningstid pga. hemmende effekt på plateaggregasjonen, som kan oppstå allerede ved svært lave doser. hemming av uteruskontraksjoner som kan føre til forsinket eller forlenget fødsel. Burana er derfor kontraindisert under tredje trimester av svangerskapet. Amming: Ibuprofen skilles ut i morsmelk, men ved terapeutiske doser er det lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes. Ved forskrivning av langtidsbehandling bør tidlig avvenning likevel vurderes. Fertilitet: Bruk av ibuprofen kan redusere fertiliteten og anbefales derfor ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering av ibuprofen bør vurderes hos kvinner som har vansker med å bli gravid eller som gjennomgår infertilitetsundersøkelse. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Behandling med ibuprofen kan gi synsforstyrrelser som en bivirkning. Disse bivirkningene er mindre vanlige, men det bør tas hensyn til dette når skjerpet oppmerksomhet kreves f.eks. ved bilkjøring. 4.8 Bivirkninger Bivirkninger knyttet til behandling med Burana er hovedsakelig relatert til den farmakologiske effekten av ibuprofen på prostaglandinsyntesen. De vanligste bivirkningene er av gastrointestinal natur, dyspepsi og diaré, som antas å forekomme hos 10-30 % av behandlede pasienter. Ved sporadisk bruk, med en maksimal daglig dose på 1200 mg, er bivirkninger mindre vanlige. Bivirkninger muligens relatert til ibuprofen er presentert av MedDRA frekvenskonvensjon og organsystemklasse. Følgende frekvensgrupperinger er brukt: Svært vanlige (≥ 1/10), Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), Mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), Svært sjeldne (< 1/10 000), Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Organklassesystem Frekvens Vanlige (≥1/100) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Forstyrrelser i immunsystemet Psykiatriske lidelser Nevrologiske sykdommer Hodepine Øyesykdommer Sykdommer i øre og labyrint Hjertesykdommer Karsykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Mindre vanlige (1/100 til 1/1000) Sjeldne (<1/1000) Aplastisk anemi, leukopeni, trombocytopeni Insomni, lett angst Synsforstyrrelser Hørselseffekter Anafylaktiske reaksjoner Depresjon, forvirring Aseptisk meningitt, svimmelhet, optisk nevritt Toksisk amblyopi Tinnitus Hjertesvikt Hypertensjon Astma, rhinitt Oppkast, diaré, abdominalsmerter, dyspepsi, kvalme, konstipasjon Blødninger, ulcus, ulcerøs stomatitt Sykdommer i lever og galleveier Hud- og underhudssykdommer Eksem Angioødem, urtikaria, purpura, kløe Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner Tretthet på administrasjonsstedet Perforasjoner, pankreatitt, hematemese, melena, kolitt, forverring av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, gastritt, flatulens Leverskader, hepatitt, gulsott og forhøyet nivå av leverenzymer Bulløse reaksjoner inkludert StevensJohnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme, fotosensitivitet, alopeci Akutt nyresvikt og interstitiell nefritt, renal papillær nekrose, nedsatt nyrefunksjon Ødem, væskeretensjon Magesår, perforasjoner eller gastrointestinale blødninger, som kan være fatale, særlig hos eldre, kan forekomme (se pkt. 4.4). Pasienter med kjent allergi eller astma har større risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner har blitt rapportert unntaksvis i forbindelse med vannkopper. Ibuprofen kan forårsake forlenget blødningstid ved reversibel hemming av trombocyttaggregasjonen. I de fleste tilfellene der aseptisk meningitt er rapportert var en eller annen form for underliggende autoimmun sykdom (slik som systemisk lupus erythematosus og tilsvarende bindevevssykdommer) tilstede. Det har også blitt rapportert hos pasienter uten underliggende kronisk sykdom. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i samband med NSAIDs-behandling. Kliniske studier og epidemiologiske data viser at bruk av ibuprofen, spesielt ved høy dose (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag, se pkt. 4.4.). 4.9 Overdosering Toksisitet: Det er risiko for symptomer ved doser >80-100 mg/kg. 560 mg/kg forårsaket alvorlig forgiftning hos et barn på 15 måneder. 3,2 g til et barn på 6 år ga lett til moderat forgiftning, 2,8-4 g til et barn på 1½ år og 6 g til et barn på 6 år etter mageskylling forårsaket alvorlig forgiftning. 8 g til en voksen ga moderat forgiftning og >20 g til en voksen ga svært alvorlig forgiftning. 8 g til en 16 åring og 12 g i kombinasjon med alkohol gitt til en tenåring ga akutt tubulær nekrose. Symptomer: Kvalme, abdominalsmerter, oppkast (etter hvert blodig). Hodepine, tinnitus, ørhet, bevisstløshet, kramper. Nystagmus, tåkesyn. Bradykardi, hypotensjon. Metabolsk acidose, hypernatremi, nyrepåvirkninger, hematuri, eventuelt svekket leverfunksjon. Hypotermi. Isolerte tilfeller av sjokklunge (ARDS). Behandling: Ventrikkelskylling, aktivt kull, dersom nødvendig. Antacida ved behov. Tilførsel av intravenøs væske, inotrop støttebehandling hvis nødvendig ved blodtrykksfall. Sørg for god diurese. Korrigering av syre-basebalanse og elektrolyttforstyrrelser. Generell symptomatisk behandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider, ATC-kode: M01AE01. Burana tilhører en gruppe ikke-steroide antiinflammatoriske/antireumatiske midler (NSAID). Det inneholder 2-(4-isobutylfenyl) propionsyre som har det generiske navnet ibuprofen. Ibuprofen har antiinflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt. Den antiinflammatoriske effekten kan sammenlignes med effekten av acetylsalisylsyre og indometacin. De farmakologiske egenskapene for ibuprofen er trolig et resultat av dets evne til å redusere prostaglandinsyntesen. Ibuprofen forlenger blødningstid ved reversibel hemming av trombocyttaggregasjonen. Ibuprofen hemmer prostasyklinsyntesen i nyrene. Denne effekten er ikke av stor betydning hos pasienter med normal nyrefunksjon. Hos pasienter med kronisk nedsatt nyrefunksjon, nedsatt hjertefunksjon eller nedsatt leverfunksjon, samt i situasjoner med endringer i plasmavolum, kan redusert prostaglandinsyntese føre til akutt nedsatt nyrefunksjon, væskeretensjon og hjertesvikt (se pkt. 4.3 og 4.4). Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose acetylsalisylsyre på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. I én studie, hvor det ble gitt en enkeltdose ibuprofen 400 mg innen 8 timer før eller innen 30 min etter dosering av acetylsalisylsyre (81 mg) med umiddelbar frisetting, ble det vist en redusert effekt av acetylsalisylsyre på dannelsen av tromboksan, eller oppstått plateaggregering. Dataenes begrensning, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Ibuprofen absorberes raskt fra gastrointestinal traktus med en biotilgjengelighet på 80-90 %. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås én til to timer etter administrasjon av formuleringer med umiddelbar frisetting. Studier med et standardmåltid viser at mat ikke påvirker den totale biotilgjengeligheten markant. Distribusjon Ibuprofen er i stor grad bundet til plasmaproteiner (99 %). Ibuprofen har et lite distribusjonsvolum, omtrent 0,12-0,2 l/kg hos voksne. Biotransformasjon Ibuprofen metaboliseres raskt i leveren via cytokrom P450, hovedsakelig CYP2C9, til to primære inaktive metabolitter, 2-hydroksyibuprofen og 3karboksyibuprofen. Etter oralt inntak av legemidlet, kan i underkant av 90 % av dosen detekteres i urin som oksidative metabolitter og glukoronkonjugater. Svært lite ibuprofen blir utskilt uforandret i urinen. Eliminasjon Utskillelsen via nyrene er både raskt og komplett. Eliminasjonshalveringstiden er omtrent 2 timer. Utskillelsen av ibuprofen er tilnærmet komplett 24 timer etter den siste dosen. Spesielle populasjoner Eldre Det er kun små, ubetydelige forskjeller i den farmakokinetiske profilen og urinutskillelsen mellom unge og eldre, forutsatt normal nyrefunksjon. Barn Systemisk eksponering av en vektjustert terapeutisk dose (5 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt) ibuprofen hos barn over 1 år, er tilsvarende lik som hos voksne. Barn 3 mnd til 2,5 år så ut til å ha et større distribusjonsvolum (l/kg) og clearance (l/kg/time) av ibuprofen enn barn > 2,5 til 12 år. Nedsatt nyrefunksjon Hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon har økt ubundet (S)-ibupofen, høyere AUC-verdier for (S)-ibuprofen og økt enantiomerisk AUC (S/R)- ratioer blitt rapportert, sammenliknet med friske kontroller. Den gjennomsnittlige frie fraksjonen ibuprofen var omtrent 3 % hos dialysepasienter med terminal nyresykdom, sammenliknet med omtrent 1 % hos friske frivillige. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan gi akkumulering av ibuprofenmetabolitter. Betydningen av denne effekten er ukjent. Metabolittene kan fjernes med hemodialyse (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4). Nedsatt leverfunksjon Leversykdom på grunn av alkohol med lett til moderat nedsatt leverfunksjon ga ingen vesentlig endring i farmakokinetiske parametere. Hos cirrhosepasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh’s score 6-10) behandlet med rasemisk ibuprofen ble det gjennomsnittlig sett en dobling av forlengelsen av halveringstiden. Den enantiomeriske AUC-ratioen (S/R) var signifikant lavere sammenliknet med friske kontroller, noe som tyder på en nedsatt metabolsk endring av (R)-ibuprofen til den aktive (S)-enantiomeren (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4). 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Ingen prekliniske data anses som klinisk relevante med hensyn til klinisk sikkerhet utover de data som allerede er inkludert i andre avsnitt i denne preparatomtalen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Laktosemonohydrat Gelatin Makrogol Silika, kolloidal vannfri Krysskarmellosenatrium Cellulose, mikrokrystallinsk Filmdrasjering: Sukrose Hypromellose Polysorbat 80 Titandioksid (E 171) Glyserol (85 prosent) Magnesiumstearat 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser PVC/Al blister: Oppbevares ved høyst 30 °C. HDPE-boks: Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/Al blister: 10, 20, 30 eller 50 tabletter. HDPE-boks med HDPE-skrukork: 100 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Orion Corporation Orionintie 1 FI-02200 Espoo Finland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 11-8615 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 27.06.2012 10. OPPDATERINGSDATO 27.06.2012