Gebrauchsanweisung (pdf)

LAND ART REBILD
modeller og skitser
Siden sommeren 2012 er der arbejdet hen mod denne udstilling.
Den er afslutningen på Land Art Rebild fase 1, men også startskuddet på Land Art Rebild fase 2
Land Art Rebild er et ambitiøst projekt, der med udgangspunkt i
Rebild Kommune vil give alle 11 nordjyske kommuner mulighed
for at deltage i en kulturel satsning med land art som omdrejningspunkt.
Land Art Rebild er også et pilotprojekt i forhold til kulturaftalens
fyrtårnsprojekt, Land-Shape, Land Art North Denmark, der har
som mål, at udvikle land art til at være en af regionens styrkepositioner. Et mål, der ligger i direkte forlængelse af den langsigtede
vision for Land Art Rebild: “en samlet land art satsning i de 11 nordjyske kommuner, med markante og eksperimenterende kunstværker,
der bidrager til nye og overraskende nuancer i oplevelsen af Nordjyllands spektakulære natur.”
Tak til alle, der har rakt Land Art Rebild en hjælpende hånd. Til
Statens Kunstråd, Den Nordjyske Kulturaftale, Spar Nord Fonden
og Rebild Kommunes Kulturråd, der har støttet økonomisk og til
Rebildcentret, der har stillet sit nye formidlingscenter til rådighed for
udstillingen.
Også lokalt har der været stor opbakning. Både fra offentlige myndigheder, private grundejere og lokale ildsjæle. Land Art Rebild er
taknemmelig for den store velvilje, projektet er blevet mødt med i
lokalområdet.
Sidst men ikke mindst en stor tak til kunstnerne. Jeres forslag kommer nu til at danne udgangspunkt for Land Art Rebild fase 2, der
skal realiseres i de kommende år.
Lise Seier Petersen
(projektleder)
Amir Zainorin: Skibet ( The ship ) - Seeds of love
Skibet ( The ship )
Location: At the park near Rebild Convention Center or Rebild bakke
This work deals with memory and migration in which ‘skibet’ takes in a shape of a paper boat where I
used to play growing up as a child in Malaysia. The paper boat also reminds me of the different places
I lived all through my life migrating from one place to another.
By making the ship in a shape of a paper boat, I hope to be able to reach as many people as possible
and share something similar that many people could relate to.
The ship can be built in either wood or steel. It is made in a way that only the skeleton/outline of the
ship is constructed. Seen from a distance it looks as if the ship is built 3 dimensional but once near,
the ship is actually just made in one piece or one-dimensional.
The fact that thousands of people come here every year to celebrate the 4th of July, the American
Independence Day, seems to also fit with the idea about the ship being made here in Rebild. The
celebration is to commemorate with the 300 000 thousand Danes who migrated to America in search
for a better future starting in mid 19th century.
The migration issues are being talked and debated around the world. Perhaps to make this world a
better place to live, instead of constantly fighting over our differences, we should instead be looking
for things that we find in common.
Project / Workshop: Seeds of love
In collaboration with BMMK and School children between 8 - 15 years old
Length of workshop - 1 week
Location: The park near Rebild Convention Center
Why seeds of love?
Love is the most important element in life. In order for love to grow, it has to be planted at
an early age. Just like a plant, it begins with a seed and later it needs to be nurtured for it
to grow.
Seeds of love is a text based artworkshop where I will be working with the school children
for a week creating art from trash or found objects. They can be made from piece of paper,
milk carton, pap kasse, etc
The children will be guided how to carve or cut the word ‘ love’ and stick them on BBQ
sticks.
The target is to create as many words as possible that could fill a single field with the word
‘love’.
These artwork will then be installed in a field at the ‘ kalk miner’ .
Ane Øverås: Thingbæk Labyrinten
Panorama av synkehullet. Sett ca 90 meter opp bakken
Inspirasjonen til arbeidet er hentet fra synkehullet som er like over Rebildcenteret og litt bortenfor inngangen til Kalkminen. Går man 100 meter rett opp fra dette Synkehullet kommer man til
en høyde. Der er det en lysning oppå platået, som er like stor som synkehullet i diameter, som
er 11 m. Der ønsker jeg å lage en labyrint med den samme form, i positiv. Labyrinten skal også
minne oss om kalkminen. I likhet med gruver og huler kan de være litt som labyrinter. Labyrinter
er noe de fleste synes er moro og interessant. Labyrinten skal lages med staur eller stokker av lerketre. Lerken er naturlig impregnert og kan stå lenge. Stokkene kan også tenkes støpt i et annet
materiale, om man ønsker at det skal være evig.
Her er 360 gr. panorama over stedet der Thingbæk Labyrinten skal stå
En forenklet skisse:
Disse to områder ligger nesten i en Nord Syd retning. På tegningene indikeres det slik, selv om
det er 10-15 graders avvik mot vest. Det et 11 sirkler i Labyrinten og nesten ingen stokker er like
høye.
Nord-syd
Øst-Vest
Plasseringen i naturen: En nesten naturlig sirkel mellom trærne. Må bare hugge et par trær og rydde
litt og fjerne en stubbe. Inngangen er tenkt fra Nord.
Over er formen på labyrinten vist N-S og Ø-V. På det
høyeste er den 4 m og på det laveste ca. 1m. Tenk deg selv
inni den. Du er under halvparten så høy som de høyeste
stokkene. Du er kanskje like høy som det laveste punkt på
den 4. sirkelen, 1,8 m.
Ved siden av vises prinsippet på den type labyrint som
skal brukes. Det vil bli lagt inn irrganger. Vi kan lage lyder / musikk som indikerer om man går riktig eller galt,
sensorer i bakken eller i stokkene. Dette blir da et samarbeide med Rebild kommune, kommunens skolebarn og
Komponist Birgitte Alsted.
Som det skal være i en labyrint er det et objekt i midten. En skulptur, ett lite hus, som lager lyd, som tar i mot
drømmer og ideer….
Dette arbeidet er tenkt utført i samarbeide med lokale folk. Man trenger en person med et spett og
en som er god til å sette staur/stokker i bakken og kappe stokkene i rett høyde etter at stokkene er i
bakken. Noen som sorterer, og spisser stokkene. Labyrinten nedenfor består av 600 staur, den er laget
på to helger av en person på instrukser. Midt inni finnes kanskje en liten skulptur som denne under
i bronse
Anne Margrete Bergh: Who am I to deserve this Land?
En bue står alene i granskogen. Buen er bygget i rød murstein med en jernport. Den er lukket og
låst til noen finner nøkkelen slik at den kan låses opp og åpnes. Nøkkelen er gjemt et sted innenfor
grensene til Rebild kommune. Nøyaktig hvor er en hemmelighet. Noen kan finne den - eller kanskje
ikke.
Jeg så linjer og veier gjennom dette landskapet og jeg så spor etter mennesker som har levd og dødd
her gjennom generasjoner. Jeg så bronsealdergravhauger og bunkere fra siste verdenskrig. Jeg så granskog og bøkeskoger og jeg så åpent landskap under en bred og åpen himmel. Jeg så linjene som er
trukket som grenser på kartet.
Grensene på kartet markerer linjene mellom de som er ansvarlig for denne siden i motsetning til
de som bestemmer på de andre sidene av denne linjen. Akkurat disse grensene, rundt akkurat dette
landområdet, synes ikke å ha blitt trukket gjennom landskapet av en enkelt bestemmelse, men synes
heller å ha vokst frem nesten som en organisk prosess over tid. Det minner meg om en lek jeg ofte
lekte i min barndom kalt ”Kappe Land”. Deltakerne har fått tildelt et stykke land hver med en linje
trukket i jorden mellom dem ved en kniv. Hver deltaker kaster en kniv ned til jorden i landet som
tilhører de andre deltakerne, som i en krig, og hvis kniven står i jorda der den lander, har du lov til å
trekke en linje derfra til der den møter de andre linjene som allerede er etablert. Hvis du er i stand til å
gjøre dette uten å flytte føttene fra landet som allerede er ditt, kan du kreve dette nye stykke land som
en del av din eiendom. Man begynner med så mange land som det er deltakere i spillet, og ender opp
med land formet av deltakernes besluttsomhet, ferdigheter, grådighet, knivens tilfeldige fall, noens
hell og andres ulykke.
Våre grenser, våre porter og dører representerer potensielle åpninger og stengsler mellom mennesker
og mellom tid, fortid, nåtid og fremtid.
Jeg ønsker å bygge noe i skogen. Noe som taler til grantrærne og fuglene og til folk som tilfeldigvis
går forbi.
An arch stands alone in the spruce forest. The arch is built in red bricks with an iron gate. It is closed
and locked until someone finds the key so that it can be unlocked and opened. The key is hidden
somewhere within the borders of Rebild kommune. Exactly where it is is a secret. Someone may find
it - or maybe not.
I saw lines and roads through this landscape and I saw evidence of people who lived and died here
through generations. I saw Bronze Age barrows and bunkers from the last world war. I saw spruce
forest and beech forest and I saw open landscape under a wide and open sky. I saw the lines of borders
drawn on the map.
The borders on the map marks the lines between who are in charge of this side opposed to the other
sides of that line. These particular borders, around this particular area of land, do not seem to have
been drawn through this landscape by a single determination, but rather to have grown almost like
an organic process over time. It reminds me of a game I often played in my childhood called ”Cutting
Land” . The participants in the game have a piece of land each with a line drawn in the earth between
them by a knife. Each participant are throwing a knife down to the earth within the land belonging to
the other participants, like in a war, and if the knife stands up where it falls, you are allowed to draw a
line from there to where it meets the other lines already established. If you are able to do that without
moving your feet from the land which already is yours, you can claim this new piece of land to be part
of your property. You start with as many squares as there are participants in the game and it ends up
with pieces of land shaped by the participants determination, skills, greed, accidental landings of the
knife, someones luck and others misfortune.
Our borders and boundreries, our gates and our doors represent potential openings and closures
between people and between time, past, presence and future.
Mål av buen:
Utvendig høyde: 2,9 m. Ytre bredde: 2,5 m.
Dybde: 0,7m.
Høyde jernport: 2,2 m. Bredde jernport: 1,1 m
Measures of the arch:
External height: 2,9 m. External width: 2,5 m.
Depth: 0,7m.
Height iron gate: 2,2 m. Width iron gate: 1,1 m
Birgitte Alsted, Dorthe Grum-Schwensen, Helga Thagaard.
Birgitte Alsted og Dorthe Grum-Schwensen:
”Gefion, Sjællands moder,Younger than Yesterday” i Tingbæk Kalkmine
Et musikalsk lyd- og billedværk udfra myten om Gefion, der med sine omskabte jættesønner pløjer
land ud af Sverige.Myten udbygges fra den nordiske mytologi til nationalromantikken hvor Bundgaard skabte Gefionspringvandet.Lyd fra transformeret reallyd af vand, stemmer, fugle, raslen/pløjen,
jernbane, flagermus, sang.Minimodel Lille Gefion fra Bispebjerg ankommer med okser via Skørping Station til fødestedet, Bundgaards kalkmine i Tingbæk. Okserne/sønnerne omskabes til flagermus. Lille Gefion, uden springvand, er i dybet hos skulpturmodellerne - leger med flagermusene. I
minen skinner månen og blinker til Bundgaards kuppel i Søndermarken med huller op til himlen og
stjernerne. Gefion prøver forskellige positurer/ansigter, ser sig omkring i minen. Frygter hun for sin
fremtid?
“Agnete” i Buderup Ødekirke
“Agnetes Latter”
(“Hå, Hå, Hå”)- (musik/lyd og lys/billeder) Ned i dybet til bryllup med havmanden, føde syv ham sønner, lokkes af kirkens klokker oppe på land, få lov at besøge kirken mod at love at dykke ned igen - : “Ja
tænk paa de Store, ja tænk paa de Smaa, Ja tænk paa det Lille som i Vuggen laa…” - MEN så svarer Agnete: “Ret aldrig tænker jeg paa de Store eller Smaa, Langt mindre på det Lille som i Vuggen laa.”..”Haa,
Haa, Haa..” : = Omkvædet i folkevisen Agnete og Havmanden”. Et musikalsk lyd- og billedværk, der
med havbrus, harpeklang, havmænd i mange aldre, suk og latter og meget mere følger inspirationen
fra folkevisen.
“Kirke fra Vand til HimmerLand” (musik/lyd og lys/billeder):Agnete er endt i kirken, hvor hun må
sunde sig efter sit eventyr i havdybet. Hun sover lidt, drømmer, tænker, erindrer, håber, frygter, forbereder liv på land. Lyd fra det foregående sigtes ind, og billeder af kirken med omgivelser og vand.Nu
har publikum rejst med Agnete - ned i dybet til havmanden - op i ødekirken, længselens himmel,- og
får måske lyst at tænke hende med ud i landet og hjem?
Dorthe Grum-Schwensen og Helga Thagaard:
“Himmerruinen” i ST. Brøndum
Projektet er et kunst- og kommunikationsprojekt med landsbyens beboere. Det forudsættes at beboerne deltager i arbejdet med at gennemføre projektet. Domebyggeren, Jørgen Stendal Mortensen bygger den dobbelte dome/bikube med lokale børn.
I det 18. Århundrede byggede man i England og Frankrig ofte ruiner som et romantisk indslag i
havekunsten. Ruinen forbindes med tidens gang, altings undergang og forgængelighed. Ruinerne kan
på én gang være et undergangs - og længselsbillede, en parallel til andre meditationsobjekter i perioden
f. eks.: Kirkegården og gravhøjen.Karakteristisk for den romantiske have er oplevelsen. Man var også
meget bevidst om, at udsigten til det storslåede landskab udenfor haven var af afgørende betydning.
Vi finder, at ”HIMMERRUINEN” på Mølholmvejen kunne repræsentere et sådant romantisk indslag,
idet den giver associationer til Buderup Ødekirke og til de mange gravhøje på egnen. Få ledlys på
dobbeltdomen blinker til Bundgaards kuppel i Søndermarken med huller op til himlen og stjernerne.
De hornformede græsskråninger på siderne refererer til bronze - og vikingetidens kohorn. Bunken af
sten linker til hegnet på Buderup Ødekirkes gærde, hvor der er tiloversblevne sten fra kirkebyggeriet.
Stenbunken giver samtidig skjul til stendigernes dyreliv. Den store hvide kridtsten ovenpå stenbunken
spejler kridtforekomsterne i regionen. Hullerne er de ofte forekommende frugtbarshedshuller fra en
svunden fortid. Himmerruinen er således et sted, hvor eftertanken og forundringen i et splitsekund
får den til genbrugspladsen forbikørende til at undres. Tiden standses en kort overgang.
Bo Karberg: Blue Stone
Et kunstværk til den gamle Kalkovn ved Tingbæk Kalkmine
På dette sted er der i historisk tid blevet brændt kalk til fremstilling af mørtel.Her har ilden buldret
og braset i perioden fra ca. 1930 til 1960. Idag er ilden slukket, og man kan uden fare
gå ind i bygningen og mærke tidens vingesus
I dette rum forestiller jeg mig (metaforisk! ) en stor svævende sten.
Et antal kridtblokke (hård fossil koralkalk fra Faxe Kalkbrud),Sættes sammen til en kugleform der
måler ca. 180 cm.i diameter.De enkelte blokke monteres solidt på stænger der løber ind i midten,
hvor de svejses sammen inde i en mindre kugle (kugleskal ) i støbt aluminium.
Langs stængerne lyser farvet lys ud imellem kridtblokkene og videre ud i rummet.
Som udgangspunkt lyser kunstværket med en blå farve.
I samme øjeblik der træder mennesker ind i rummet ændres lyset.Tilfældige farver fra hele farvespektret introduceres i langsomme forløb. Publikum har desuden mulighed for ved lyd - feks sang og
klappen - at påvirke lyset til hurtige skift af farve.Lyset fremkommer ved LED / RGB styret lysdioder
inde i aluminiums kuglen, styret af en lille computer, sensor og mikrofon.
Foroven er bygningen forsynet med en kraftig kranbjælke der bærer kunstværket i en kraftig kæde
og “løbekat”.Kranbjælken er nedstøbt og fastgjort udenfor bygningen i terrænet ind mod den gamle
mine.Desuden findes en ring / inddækning af corten stål omkring den øverste del af bygningen.Udover deres praktiske funktion, skal disse elementer erindre om gamle industri-konstruktioner.
Inde i rummet er væggene kalket hvide.Der løber et smalt spejl rundt på væggen i øjenhøjde.
Dette vil spejle kuglen og rummet i et utal af forskellige vinkler.Farverne fra kunstværket i midten vil
ligeledes reflekteres på væggene omkring publikum.
Så ud over den monumental oplevelse af dette store objekt- i et lille rum - er der her lagt op til leg.
Den Hemmelige Kunsthal
Den Hemmelige Kunsthal laver hemmelige interventioner på hemmelige steder i det offentlige rum.
I dette værk kommer Den Hemmelige Kunsthal ud i alle kroge af Rebild Kommune. Ved at
inddrage et af hverdagens emballageprodukter som objekt *, etableres der 29 filialer af Den
Hemmelige Kunsthal. Et objekt / en filial i hver af kommunens 29 sogne.
Den, der giver sig tid, præsenteres for både spektakulære naturoplevelser, store landbrugsarealer, landsbyer der kæmper for overlevelse, landbyer der har givet op og meget meget
mere. Hvert sted har sin historie og den nysgerrige belønnes med visuelle og intellektuelle
oplevelser og udfordringer.
Værket refererer til egnens kulturarv, men det retter samtidig blikket mod smid-væk-hvordu-vil-kulturen, medens det mimer minimalismens præfabrikerede elementer og antyder
the-white-cube begrebet. Det er også et værk, der kræver aktiv medvirken af den besøgende,
for at foldes ud i sin helhed.
* Objekterne består af gipsafstøbninger af pizzakasser, der har Den Hemmelige Kunsthals
logo på låget.
* Objekterne består af gipsafstøbninger af pizzakasser,
der har Den Hemmelige Kunsthals logo på låget.
Den Hemmelige Kunsthal is to be found everywhere in Rebild Municipality. By involving an ordinary packaging product as an object * 29 branches of Den Hemmelige Kunsthal will be established. There will be one object/one branch in each of the municipality’s 29 parishes.
Anyone who takes the time will be introduced to both spectacular natural experiences,
large agricultural areas, villages that are fighting for survival, rural towns that have given
up and much more. Every place has its history and the curious person will be rewarded
with visual and intellectual experiences and challenges.
The work refers to the heritage of the area, but at the same time it focuses on the throwaway-where-you-will-culture, while it mimics minimalist prefabricated elements and
suggests the-white-cube concept. It is also a work that requires the active participation
of the visitors to unfold in its entirety.
* These items are plaster casts of pizza boxes that have the logo of Den Hemmelige Kunsthal on the lid.
Fraustück im Wald
Annette Skov, Bodil Brems, Gerda Thune Andersen: NOAHS PARK - i Kongens Tisted
En korridor for mennesker, bier, sommerfugle og andre levende væsener
Gerda Thune Andersen: Guldbæk Vingård.
Da jeg så, hvor smukt de snorlige rækker af
vinstokke var anlagt på de vestvendte skråninger og med vid udsigt over dalen, fik jeg
ideen til dette vartegn; KUBEN.
KUBEN bygges op i gule 2.sorteringsmursten,
som en livlig, dynamisk overflade. H. ca. 5 m.
diameter ca. 3,5 m.
Gerda Thune Andersen:
Rundkørsel i Rebild
5 bølgeslag med støttemure, der
kan udformes enten i corten
stål eller som støttemure bygget
op af natursten, f.eks. flint.
Ligegyldig hvilken indfaldsvej,
man kommer fra, vil man opfange en af bølgernes kurvede
forløb, få øje på en nye kurver,
nye vinkler og sådan fortsætter
det hele vejen rundt..
For at Rundkørslen kan ses om
natten kan man sætte en række
LED-lys i kanten af cortén stål
buerne.
Bodil Brems: Bjerbestigerske
Figuren er modelleret i fiberbeton og er i
halv størrelse. Den skal være 140 cm høj
og kan opstilles som en enkelt skulptur,
eller der kan opstilles flere på forskellige
bakker i kommunen. Den modelleres
hver gang, men så ens som den kan blive.
Materialet er vejrbestandigt og vedligeholdelsesfrit.
Mit forslag viser bjergbestigersken placeret på den lille høj oven over kalkminen.
Ingrid Duch og Floyd K. Stein: Land-art - Guldbæk Vingård
En Vingård er et kunstværk. Dette er vores udgangspunkt
De årtusinde gamle teknikker og viden om dyrkning
af druer og vinfremstilling, er vores udgangspunkt
for Land Art projektet.
Gennem forædlingens kunst indgik mennesket et
fællesskab med naturens levende væsen.
Vinfremstilling og dyrkning følger os mennesker
gennem tiderne.
Mennesket vælger stedet og skaber værket: parallelle
rækker af vinplanter der er podet på gamle, stærke
rødder. Planterne står i stramme linier som følger
terrænets fald mod syd. I sommerens vækstperiode
dannes et lysende grønt lag, svævende over jorden.
Vinavleren passer værket mens druerne vokser frem
og modnes.
Høsten i oktober er kulminationen på årets arbejde
- en rituel handling hvor alle deltager.
Vinavleren har som medie det grønne, solen og
landskabet.
Vi kan som kunstnere genkende processen. Vi har
set en udfordring i at gå ind i værket og skabe elementer, der styrker værket og gør historien synlig.
Her kan vi, med afsæt i det grønne værk og solens
bevægelser synliggøre dynamikken - samtalen mellem mennesket og naturens guder.
Vores samtaler med vinavlerene, familien Thyrsøe,
har udmundet i dette projektforslag.
Vinmarken er et levende værk. Ud af værket destilleres gode og strenge somre, der gemmes og genleves
når flasken åbnes.
RØD er menneskets og kulturens farve. Grøn er naturens grundtema.
Dansen/dialogen mellem disse to kvaliteter skaber
kunstværket.
De fem enkelte skulpturer I blok 3 & 4:
” 56 N ”
En støttemur af beton holder jordvolden tilbage og
markere stedet
56.937451 N. 9.8137629994 Ø.
på jorden I basrelief og indfarvet rødt. På murens
overflade. er en grøn plan over blok 3 & 4 som med
røde mærker viser placeringen af de 4 skulpturer. En
rødlakeret metal cirkel er indstøbt på tværs, et hul
viser punktet , 56 N. 9. Ø
“ Rammen “
Et dæk svæver over terrænet beliggende i kanten
mellem blok 3 og hestefolden. Scenen er en symbolsk og reel ramme hvorigennem hvilken nature og
kultur spejle hinanden. En anledning til fordybelse i
menneskets placering - tribune, fejring, ofring.
“ Himmelstræberen “
På den nordlige kant af blok 3 løfter himmelstræberen sig over vinstokkene mod solen og står
som vogter, syv-otte meter høj.
Skulpturen er opbygget af rødmalede træbjælker
(ca.25x25 cm) af variende længder. Skulpturen opbygges på en ankerplade af Corten stål nedstøbt på
stedet.
“ Birkedansere “
Skulpturerne hænger blandt birketræerne langs den
nordlige grænse til blok 4.
Birkedanserne består af tynde rødmalede træstolper, som ophængnes mellem birkestammerne De
bevæger sig i en bølgende rytme ved vindens påvirkning og udtrykker gentagelse og evighed.
“ Hviskerne “
Hviskerne opsættes spredt blandt vinstokkene.
De nejer og svajer og åbner for forbindelse mellem,
jorden, himlen og mennesket. Den enkelte hvisker
udstyres med fløjte- eller klanglyde der sættes i gang
af vinden. En hvisker består af glasfiber og er fastgjort til vinstok-espalierets stolper.
A vineyard is a work of art – This is our point of
departure.
There are ancient techniques and knowledge of the
cultivation of grapes and the making of wine.
Through the sofisticated art af refining naturel prosecces we have established a partnership with the
living forces of nature. Wine making and agriculture have followed us through mellenia.
The farmer chooses the location in the landscape
and creates the work: parallel rows of grapevines
which are graftet onto older, strong roots. The
plants stand in strict, rows which follow the terrain’s slope oriented towards the southern sun.
In the course of a summer’s growth period a bright
green layer is formed which hovers over the earth.
The vineyard farmer protects the work while the
grapes ripen.
The harvest in October is the culmiation of the
year’s work – a ritual where all are active.
The five individual works are as follows:
” 56 N ”
A retaining wall of concrete cuts through the berm
along the road, and marks the spot 56,937451 N
9,8137629994 Ø on earth in basrelief and painted
red. A green acrylic plan of blok 3 & 4 shows the
location of the other four sculptures with red marks.
A red metal cirkel with a hole at 56 N/ 9Ø is inserted
in the wall.
” The Frame ”
A wooden deck hovers over the terrain along the
southern edge of blok 3, overlooking the horse pasture. The scene is a symbolic and a factual frame
through which nature and culture mirror each other.
A possibility for comtemplation into humankinds
place - tribune, celebration, offer.
” The Heaven Extender ”
On the northern edge of blok 3 the Heaven Extender
liftsi tself over the vine stocks, the sun and stands as
watchman, seven-eight meters high.
The sculpture is built of red painted wooden beams
of various lengths.
” The Birch Dansers ”
These sculptures hang among the birch trees
along the northern edge of blok 4. The Birch
Dansers are built up of thin, red-painted elements, virtically connected. They move in a
wave-like rythmn in the wind and express repetition and eternity
.
” The Whisperers ”
The Whisperers are set up among the vine stocks.
They bough and sway and open for a connection between the earh, the sky and humans. The
whisperer is made of red-colored fiberglass and
has flute and chime instruments activated by the
wind.
Jan Anker Petersen: Bunker af Kultur - en videoinstallation
Prolog
Til Land Art Rebilds seminar 2014, var udarbejdet et kataloget over mulige lokaliteter man
ønsker at få aktiveret. Bunkeren på Rebild Kirkevej blev jeg straks tiltrukket af. Betaget af
dens tillukkethed, de dominerende indgange, de skarpe linier støbt i beton. Græsbevokset,
buske og små træer og kanterne var sat med randsten som en moderne udgave af en jættestue. Hvordan kunne dette blive et værk?
Senere, da jeg kom hjem, gik jeg ind på Google og skrev “Rebild”. Der var over 1.5 mill.
opslag.
Det jeg så var en flade af de mange aktiviteter der foregår i Rebild Kommune. Organisationer,
interessegrupper og personer med noget på hjertet. Jeg fik lyst til dykke ned, og se hvad der
foregår under overfladen. Hvad er det der er vigtigt for den enkelte, det der fylder og giver
fylde?. Kulturelle aktiviteter, synlige som usynlige. Det jeg umiddelbart ikke så, da jeg som
fremmed, turist eller rejsende kom til Rebild.
Metode
Efterhånden er det nemt at optage video, og nogle kan ses på nettet via sociale medier eller
forskellige formidlingstjenster. Mange så jeg, da jeg googlede “Rebild”. Et klip fra et bryllup,
et klip fra en tur i skoven, fra fodbold, ridning, eller fra en grillfest. Disse videoer viser når
det enkelte menneske udfolder sig i en privat eller socialt sammenhæng.
Ved at indsamle videoklip, lyd og billeder, og redigere dette sammen til en videoinstallation,
vil man kunne man danne en komprimeret oplevelse af hvad der rører sig i den del af landet
der pt. hedder Rebild Kommune. Indholdet har stor genkendelighed, nogle kender oprindelsen af et eller flere klip.
Værket får således både en lokal og en personlig forankring.
Fysisk sker forankringen i bunkeren på Rebild Kirkevej. Inde i bunkeren etableres den
førnævnte videoinstallation, som er tilgængelig for alle.
Bunkeren kan blive et nyt aktiv for Rold Skov, ligesom de nært liggende steder Røverknolden
og Vedsted Skovhus. Bynært og til glæde for både folk udefra og den lokale befolkningen i
Rebild Kommune.
Jens Chr. Jensen
Hvepsebo
Et hvepsebo er en bolig for nogle insekter, som de fleste har stor respekt for.
Når vi hører lyden fra beboerne i en sådan beboelse, er de fleste af os mennesker parate til et modangreb eller flugt.
Den dramatik som opstår, når vi mennesker opdager og / eller forstyrrer
hvepsenes bolig, har inspireret mig til dette projekt.
Projektet
Hvepseboet placeres i flere bøgetræer, gerne i træerne på vejen mellem
Skørping og Rebild Bakker.
Hvepseboet bygges i 4-5 meters højde oppe i træerne, - hvor grenene begynder på træet - de vil være ca. ½ - 1½ meter i diameter. Boet bygges omkring træstammen, men fastgøres ikke ind i selve stammen. Det bygges af
fyrretræ, som med tiden vil ændre farve, så det får den samme grålige farve,
som et naturligt hvepsebo har.
I forbindelse med hvepseboet vil der blive installeret en sensor, som aktiveres via bevægelse under eller tæt på træet. Sensoren starter en lyd fra en
skjult højtaler - en lyd optaget i et naturligt hvepsebo og en lyd, som giver
indtryk af, at hvepsene er aggressive og er parate til angreb. Lyden stopper
efter ca. 2 minutter.
Wasp Nest
A Wasp Nest is a habitat for an Insect, which
most people have a great deal of respect for.
At the sound of the inhabitats in a Wasp
Nest most people are ready to flee or fend
them off.
The Project
The Wasp Nests will be placed in multiple
tops of Beech Trees, preferably in the tree
tops along the road between Skørping and
Rebild Bakker.
The Wasp Nests will be build 4-5 meters up
in the Trees, where the first Branches are.
They will be approximately 0,5-1,5 meters in
diameter. The Nest will be build around the
Tree Trunk, but is not mounted directly into
the Trunk. They are made of Pinewood and
over time they will turn a more greyish colour similar to that of a natural Wasp Nest.
In the Wasp Nest a Sensor will be installed
which is activated by movement under or
close to the Tree. The Sensor starts a Sound
from a hidden Speaker, a sound recorded in
a natural Wasp Nest, and a Sounds that gives
the impression that the Wasps are agressive
and ready to attack. The Sound stops after
approximately 2 minutes.
En Brønd
En brønd er forbundet med både mystik,
dramatik og ikke mindst liv – og liv har været
omdrejningspunktet, når vi mennesker mødtes
ved en brønd (uden vand intet liv).
Det har også været disse elementer, som har
inspireret mig til at placere en brønd på et
højdepunkt i Rebild Bakker.
Brønden skal placeres på et sted, hvor der ikke
i forvejen er belysning ved mørkets frembrud,
da der inde i brønden bliver placeret en solcelle,
som giver strøm til glimtvis lys med jævne mellemrum på 1-2 sekunders varighed – dette lys
vil kunne ses igennem brøndens væg hele vejen
rundt.
Materialet til brønden er kasserede betonfliser
(genbrug), som bliver knækket, så man ser en
brudt betonflade. Jeg vil starte med de største
fliser i bunden og derefter bygge op hele vejen rundt på samme vis, som man byggede en
brønd i vores forfædres tid.
Brønden skal have en højde på 3 meter og være
5 meter i diameter. Jeg forestiller mig en aftale
med det kommunale genbrugscenter, som
løbende lægger indkomne kasserede betonfliser i depot til brug for projektet.
A Well
A Well is associated with both mystery, drama
and especially life – and life has been the focal
point, when people gathered at a well (whitout
water – no life)
It has also been these Elements which inspired
me to place a Well at a summit at Rebild Bakker.
The Well has to be placed at a spot where no
light is present after dark, because inside the
Well a Solar Panel is placed, that feeds power to
a sparkle of light. The sparkle of light will appear periodically with the duration of 1-2 seconds. The light will be visible through the wall
of the Well .
The Well will be build out of recycled Concrete
Slabs, which will be cracked with the intension
to show a broken concrete surface. I will begin
with the largest concrete slabs and continue to
build all the way up in like the way our ancestors
build a Well.
The Well will be 3 meters tall and 5 meters
wide. I imagine an arrangement with the local
Recycling Center, who will collect and store the
Concrete Slabs they recieve for later use.
Lars Waldemar: Lygtemænd / Will o’ the Wisp
Om Lygtemænd: Beretninger om lygtemænd kendes fra hele Europa. Der er tale om små
væsener, der er udstyret med en lygte. De kan ses i moseområder, hvor de forsøger at
lokke folk væk fra den sikre sti og med sig ud i mosen, når det bliver mørkt. Lygtemænd
tillægges oftest slette motiver men måske er det ikke helt retfærdigt. Har vi i et samfund,
hvor stort set alt er ordnet og tilrettelagt for os, ikke brug for lygtemænd til at lokke os
lidt væk fra den trygge sti?
Sted: Vest for Store Økssø, der ligger i den sydlige del af Rebild Kommune, er man ved at
at genskabe et 26 ha stort tidligere moseområde. På de 26 ha er eksisterende skov skåret
ned, vandstanden er hævet og vegetationen holdes nede. Området omkring Store Økssø
er et yndet udflugtsmål og let tilgængeligt.
Til projektet ønskes hele det kommende moseområde, der ligger vest for Store Økssø,
inddraget.
Projektbeskrivelse: Begiver man sig ud til Store Økssø ved skumringstide og går ad stien
langs søens sydlige bred, når man snart til den store træbevoksede høj, der ligger midt
i det nyetablerede moseområde. Bestiger man højen og sætter sig til at vente til det er
blevet mørkt så begynder der at ske noget. Et blink hist og et blink her. Lygtemændene er
kommet og har snart indtaget hele moseområdet. Blinkene kommer alle mulige steder
fra. Man ser det godt fra højen men uanset om man er på højen, på en af stierne eller i
selve mosen, så kan man ikke overskue hele moseområdet på en gang.
© Rebild Kommune
200m
Teknisk projektbeskrivelse: 300 lanterner opstilles fordelt ud over de 26
ha moseområde.
LED lanternerne er fremstillet til
maritimt brug. De er vandtætte og
egnet til ekstreme forhold. Hver lanterne har sit eget solcellepanel og
NiMH batteri indbygget. Hver lanterne afgiver et 1 sekunds blink hvert
5. minut. Der er ingen synkronisering mellem lanterne og det vil derfor
forekomme tilfældigt, hvor næste
blink kommer fra. Intensiteten af
blinkene er således, at de kan ses i en
afstand af ca. 500 meter. Lanternerne
er udstyret med en sensor som bevirker, at de begynder at blinke, når
det bliver mørkt og stopper igen, når
det bliver lyst.
Lanternerne er enkelt konstruerede
så de ses mindst muligt i dagslys.
Lanternerne monteres ved at en pæl
i lærketræ bankes ned i mosejorden
og solcellelanternen monteres herefter på pælen med et specialfremstillet
beslag.
terilevetid vil være ca. 5 år. For at undgå væsentlig vedligeholdelse foreslås det at projektets levetid begrænses
til 3-5 år.
About the Will o’ the Wisp: Stories of the Will o’ the Wisp are under different names known all over Europe. The
Will o’ the Wisp is a small creature that carries a lamp. They can be seen in marshes, where they try to lead people
away from the safe path and out into the marsh when it gets dark. The Will o’ the Wisp is mostly accused of having bad motives but maybe it’s not quite fair. Don’t we sometimes have to be lead away from the safe path in this
society where almost everything is organized and predictive?
Place: West of the lake Store Økssø, which is located in the southern part of Rebild Municipality, 26 acres of
former marsh is being restored. On these 26 acres the existing forest is cut down, the water level is raised and
the vegetation is held down. The area around the Store Økssø is a popular tourist attraction and easily accessible.
All the restored marsh west of Store Økssø is going to be used for the project.
Project: If you go down to Store Økssø at dusk time and you take the path along the lake’s southern shore, you
soon reach the large wooded hill, which is located in the marsh area. If you climb up the hill and wait until it gets
dark, something begins to happen. A flash appears here and a flash there. The Will o’ the Wisp has come and soon
they are at the entire marsh area. The flashes are coming from everywhere. You have a good sight from the hill
but whether you are on the hill, on one of the paths or in the marsh, you cannot overlook the whole marsh area.
Technical description: 300 lanterns are spread out over the 26 hectares of marsh area.
The LED lanterns are designed for marine use. It is waterproof and suitable for extreme conditions. Each lantern
has its own solar panel and NiMH battery built-in. Each lantern emits a 1 second flash every 5 minutes. There is
no synchronization between the lanterns. It will therefore occur randomly, where next flash is coming from. The
intensity of the flash is that it can be viewed at a distance of approx. 500 meters. The lanterns are equipped with a
sensor which causes them to start flashing when it gets dark and stops them again when it gets light.
The lanterns are simply designed so they can be seen as little as possible in daylight. A stake of larch tree is tapped
into the marsh soil. On this stake the lantern is fitted with a specially designed fitting.
Duration: There is a 3 year warranty on the lights and batteries. The lanterns are expected to last up to 12 years
while the average battery life time will be about. 5 years. To avoid major maintenance, it is proposed that the
project’s lifetime is limited to 3-5 years.
Line Helen Danielsen og Jon-Martin Kolnes: Naturscenen og Kvil
Vår gruppe har en faglig bakgrunnskombinasjon som billedkunstner, tømrer, arkitekt og kunsthistoriker. Den
tverrfaglige bakgrunnen påvirker våre forslag til prosjekt for Land Art Rebild, gjennom å være en hybrid mellom
skulpturelle objekter og funksjonelle former. Vi presenterer to ulike forslag til Land Art Rebild, ”Naturscenen” og
”Kvil”.
Naturscenen er en kombinasjon av et skulpturelt land art objekt og et arkitektonisk byggverk. Det er formet som
en liggende pyramideformet trakt, og ligger i en skråning med den smaleste delen øverst. Fra dette punktet kan
man kikke inn og igjennom naturscenen, som et slags vindu. I andre enden åpner den seg opp mot naturen, og
den nederste indre delen er formet som et amfi. Naturscenen er bygget i tre, og vil ha en naturlig overflate.
Kvil er inspirert av en bakke i Nord-Norge på vei opp fra fjorden. Midt i bakken er det en naturlig bergstein som
stikker ut, formet som en krakk. Denne steinen kalles kvilsteinen på nordnorsk dialekt. Under vår ekskursjon i
Rebild, var vi på vei opp bakken til utkikkstårnet i Rebild Bakker. Bakken opp er lang, bratt (til å være dansk) og
består av en granskog med mange rotveltede trær. Vår ide er å gjøre om enkelte rotveltede trær til kvilsteiner, et
sted å ta en naturlig kvil i naturen.
The Nature Scene is a combination
of a sculptural land art object and an
architectural structure. It is shaped
like a lying pyramidal funnel and is
located on a slope with the narrowest part at the top. From this point
one can peek in and through the
Nature Scene as through a window.
In the other end it opens up to the
nature outside, and is shaped like
an amphitheatre on the inside. The
Nature scene is built of wood and
has a natural surface .
Our group has the professional combination of skills as an artist, carpenter, architect and art historian. The multidisciplinary background affect our project for the Land Art Rebild, as a hybrid between sculptural objects and
functional forms. We present two different proposals for Land Art Rebild, "Naturscenen" (The Nature Scene) and
"Kvil" (Rest).
Kvil er inspirert av en bakke i Nord-Norge på vei opp fra fjorden. Midt i bakken er det en naturlig bergstein som
stikker ut, formet som en krakk. Denne steinen kalles kvilsteinen på nordnorsk dialekt. Under vår ekskursjon i
Rebild, var vi på vei opp bakken til utkikkstårnet i Rebild Bakker. Bakken opp er lang, bratt (til å være dansk) og
består av en granskog med mange rotveltede trær. Vår ide er å gjøre om enkelte rotveltede trær til kvilsteiner, et
sted å ta en naturlig kvil i naturen.
Rest is inspired by a hill in Northern Norway on the way up from the fjord. In the middle of the hill there is a natural stone sticking out, shaped like a stool. This stone is called Kvilesteinen on northern norwegian dialect (the resting stone in english). During our excursion in Rebild, we headed up the hill to the lookout tower in Rebild Bakker.
The walk up the hillside is long, steep (in danish terms) and consists of a spruce forest with many uprooted trees.
Our idea is to make individual uprooted trees into Kvilsteiner, a place to sit down and have a natural rest.
Karen Kirstine Ballegaard: Poesibog i Skoven / Poetry in Nature
Projektbeskrivelse:
Udgangspunktet for mit Landart projekt er min egen
poesibog og de visdomsord der findes der.
Poesibøger, små fine bøger med blanke sider,
cirkulerede hovedsageligt mellem pigerne i minbarndom. Venner, lærere og familie blev bedt om at skrive
i dem og de håndskrevne tekster var vers der indeholdt visdomsord, gode ønsker og leveregler.
Jeg vil bringe en poesibog ud i skoven, ud til andre, til
forundring og overvejelse.
Versene vil jeg male på en gruppe træstammer i
kanten skoven, gerne i nærheden af en P-plads eller
rasteplads, der hvor mange kommer og hvor folk begynder skovturen.
På den måde bringer jeg ord, der har gyldighed videre til andre mennesker - i en anden tid.
Teksterne vil hovedsageligt blive overført så de står
på stammerne med den håndskrift de er skrevet med
i poesibøgerne og med et vers på hver træstamme.
Antallet af træer afhænger af hvor mange egnede tekster jeg kan finde bevaret i poesibøger i Rebild.
Samarbejdspartnere:
Jeg vil kontakte ældre borgere i Rebild kommune,
for at finde poesibøger fra området der. Nogle har
måske, ligesom jeg, gemt poesibøger der indeholder
de visdomsord der er eller har været kendt mellem
mennesker her, eller måske kan de huske hvad der
blev skrevet.
I min søgning efter tekster er det min tanke at bruge Skørping Bibliotek som udgangspunkt, for derigennem at få kontakt til interesserede borgere.
Da jeg tænker mit projekt udført i Rold skov, vil jeg
i dialog med skovens folk, dels for at indhente tilladelse til at udføre projektet i skoven, dels for få hjælp
til at finde det bedst egnede sted med de bedst egnede
træer.
Lokal foankring:
Ved at finde tekster der har været brugt i lokalområdet og blande dem med mine, bliver der knyttet
en forbindelse til lokalområdet, og projektet bliver
forankret her, men samtidig skaber det linier ud i
verden.
Tidshorisont:
Efterhånden som vejr og vind nedbryder malingen
og træerne vokser, vil teksterne blive mere og mere
utydelige og vil til sidst forsvinde helt. Det vil efterlade skoven uforstyrret efter et stykke tid, hvor lang
tid der går er uvist.
Description of the Project:
The starting point for my Land art Project is my
own Danish ”Poesibog” and the words of wisdom in it.
“Poesibøger” are poetry books, small fine books
with blank pages. Friends in school (mostly
girls), teachers and family were supposed to fill in
the blanks with small verses, poems and rhymes.
These handwritten poems were words of wisdom, good luck wishes and rules for way of life.
I want to bring a “Poesibog” out into the woods,
out to other people for wondering and reflection.
The verses will be painted on a group of trees
near the entrance, close to parking or picnic areas, where many people come and start on a hike.
In this way I shall be able to bring out valuable
words to other people – in our days.
The text will mainly be transferred onto the tree
stems with the original handwritten words as in
the poetry books and with a poem on each tree
stem.
The number of trees is depending on how many
suitable texts I shall be able to find in available
poetry books in Rebild.
Working Partners:
I shall contact elderly people in Rebild Municipality and seek for poetry books in this area.
Somebody might have kept their poetry books
with texts telling about wisdom and life, well
known among people around there - or some
might even know the rhymes by heart.
Basis of locality:
In finding texts that have been used in the local
environment and mixing them with my own, the
connection to the local environment will be established. Furthermore, the project sets out from
here and draws lines to a wider world.
Time horizon:
As time goes by the trees will grow and wind and
weather will down grade the paintings, and the
texts will be less and less readable and at last completely disappear. After some time it will leave the
forest unaffected. How long time, it will take, is
however uncertain.
Mikael Hansen: Reservat
Som en kommentar til den eksisterende
miljødebat og længslen efter uberørt natur,
skal jeg hermed tillade mig at foreslå, at jeg, i
samarbejde med Skov- og Naturstyrelsen og
Land Art Rebild, opfører et ”naturreservat” på
en nærmere aftalt lokalitet i Rold Skov.
Det understreges, at forslaget ikke prætenderer
at have nogen form for videnskabelig interesse,
men at det udelukkende skal ses som en kunstnerisk installation, der har det irrationelle
formål at stille spørgsmål og kommentere aktuelle begivenheder.
Afhængig af den valgte lokalitet tilpasses installationen omgivelserne. Skitsematerialet skal
derfor ses som et eksempel på én løsningsmodel.
Det udvalgte område indhegnes med et trådhegn og af visuelle (og praktiske) grunde
monteres en aflåst låge, hvorpå der opsættes et
skilt med en forklarende tekst:
”RESERVAT – UBERØRT AF MENNESKER
SIDEN ??? (datoen hvor hegnet bliver lukket)
– KUNSTPROJEKT UDFØRT AF MIKAEL
HANSEN I FORBINDELSE MED LAND ART
REBILD OG I SAMARBEJDE MED SKOVSTYRELSEN – ADGANG FORBUDT”.
På vedlagte kort er placeringen, som skitsematerialet tager udgangspunkt i, markeret
med et X. Denne placering i Sønderskov syd for
Rebild by er valgt efter research i marts måned
2014, men skal ses som et forslag, da installationen i princippet kan opføres ”hvor som
helst”.
Det foreslåede område er imidlertid udvalgt
under hensyntagen til, at der ikke skal fældes
større træer for at give plads til installationen
- men lignende biotoper, der måtte passe bedre
ind i skovstyrelsens planer, findes naturligvis
mange steder i Rold Skov.
Det skitserede ”Reservat” har en udstrækning
på 30 x 30 m. Hegnet er 4 m højt (til knækket)
og udhænget med en vinkel på 450 måler 60
cm. Tilbuddet fra hegnsfirmaet er beregnet ud
fra disse mål.
Under arbejdet med opsætningen må hegnsfirmaet ikke komme inden for reservatets ydergrænser, der skal fremstå uberørt. De nødvendige maskiner vil derfor under opsætningen
skabe en rydning uden om og rundt om hegnet
– hvilket kun har den fordel at der således bliver skabt en sti, der giver publikum mulighed
for at gå rundt om indhegningen og dermed på
nærmeste hold iagttage ”den uberørte natur” i
reservatet.
Mireya Samper: Happy Tears
Sources and Pluvial are the most natural things, they
are a regular circle of life. In this installation Sources
and Pluvial translate to feelings and tears, or Happy
Tears. The double meaning allows us to experience
the Sources and the Pluvial at the same time. When
we see the floating Happy Tears we also experience a
reflection that forms a heart. So we have the Sources
or the heart and the Pluvial drops.
The material will be environmentally friendly. Painted fiberglass and the drops will be fastened to anchors. They will float and have a certain “liberty” but
not drift away from their chosen place. Sizes are from
4.5m – 9m each piece.
I originally made this installation in Japan in 2009
at an art festival called Abiko Open Air Exhibition.
Originally it was an ephemeral installation made of
bamboo, wheat, eight finger leaves, and wire. The
“sketches”/ photos have been adjusted from that installation to illustrate the idea of the installation being on a lake in Rebild and made of lasting material.
Pia Skogberg: ‘Wannabe-A-Birch-Tree’
‘Wannabe-A-Birch-Tree’ er titlen på mit landart projekt. Det vil kunne aflæses på
flere planer – visuelt og kommenterende. Med udgangspunktet i ”at–ville-være–etbirketræ” problematiserer jeg forholdet mellem det organiske kredsløb i naturen
og menneskets søgen for at fastholde det eksisterende liv.
​​
‘Wannabe-A-Birch-Tree’ består af to delprojekter, som begge arbejder med en slags
kunstig æstetisk overflade, som udfordrer beskuerens perception.
Det første projekt har en kulturhistorisk forankring, hvor jeg ’balsamerer’ et døende
birketræ i en handling af meditativ omsorg, genskaber overflade og placerer det i
nye omgivelser. Dermed ophøjes dens status samtidig med at dens oprindelige status ikke eksisterer mere, kun som illusion for betragteren. Ved at vælge forskellige
placeringer ønsker jeg at fremkalde et forhold, der kan simulere og symbolisere
vores egne menneskelige manerer indenfor sociale interaktioner. Som udgangspunkt tænker jeg at lave denne handling fireogtres gange.
Nøgleordet i det anden delprojekt er ’gensplejsning’. Af udvalgte birkedele laver jeg
en prototype som formstøbes, mangfoldiggøres, overfladebehandles og placeres i
en stram komposition. Udover den visuelle effekt ønsker jeg, med denne installation i landskabet, at lave en åben kommentar på menneskets dyrkning af monokultur både i planteverden og i en social kontekst. ‘Wannabe-A-Birch-Tree’ viser her
en ensretning, som illustrerer vores opfattelse og skjulte krav om evig forskønnelse
-overfladisk æstetik.
”ukrudtet i en monokultur er måske naturens forsøg på at stabilisere den kemiske
og mikrobiologiske cyklus på marken” (Nyt Asp. 1998)
English, shorten version:
The title of my land art project is ‘Wannabe-A-Birch-Tree’. It can be read in several
levels – visual and commentary. My current interest is between the relationship of
the natural cycles of nature with human’s quest for the preservation of life and with
it the controversies with artificial life.
‘Wannabe-A-Birch-Tree’ contains two parts. The first part has a culture historical
anchoring, and is an act of meditation and a form of consoling me as I nurse and
embalm a dying tree. The trees are placed within the natural environment to evoke
a relationship that may stimulate and symbolize our own human manners within
social interactions.
The headline of the second part is ‘genetic engineering’. By making a mould of selected birch trees, copy it, process the surface and place the installation in a tight
composition it will make a contrast in the natural surroundings. In this piece I
question the monoculture in which we exist and the alignment that illustrates our
perception and hidden demands of eternal beautification - superficial aesthetics.
Pia Græsbøll Ottesen: The Surprise - Children’s play - The past in the present
The Surprise.
Placeringen; et sted i ”Den jyske skovhave”. Nr. 3.
Et møde med det magiske, I et moderne samfund.
At, blive overrasket.
Materiale valget er af nedfaldet grene, rafter, som snøres med hamp tråd. Herefter bygges
kroppen op i en blanding af muld og blåler med chamotte.
Et værk som er 100 % organisk, vil forgår med tid. Et symbol over -og i harmoni med
enhjørningens væsen og natur. Et øjebliks billede på noget magisk og en reminder om at
naturen kun er til låns, at den skal bruges med værdighed og respekt.
Children’s play.
Placeringen er i gadekæret i St. Brøndum. Nr. 11
Værket er 2 legende ”børn”. Børnene er vist i hareskikkelser, fanget i børns adfærd.
At, lege i et gadekær i en romantisk ramme.
Værket bliver lavet i indfarvet fiberbeton, som kan tåle vand og er godkendt at natur afd..
Værket vil blive placeret i forehold til de sten som er der, men placeret på sikker afstand, så
børn eller andre barnlige sjæle ikke prøver at hoppe ud på de ”kunstige sten”.
Kunstig sten – forankringen vil være betonelementer som sænkes ned, og det som vil være
synligt, på betonelementet er de støbt, ”kunstige sten”. hvorpå harerne er monteret.
Værket placering er sted tænkt til St. Brøndum, men som projektet er skredet frem har
beboerne ændret mening, ang. at deltage i projektet Land art Rebild. Pga. gadekærets bundforhold har det kræve ekstra fundament, men et andet sted burde dette ikke være nødvendigt.
The past in the present.
Placeringen kunne være ved ”St. Økssø” eller ”Den Jyske have” eller andet sted.
Værket er en væltet træstamme som er i ”forrådnelses” processen. Det skal forstås således,
at det er stammen som ligger model til en ny i fiberbeton. Et blivende ”moment” over den
historie som er tilknyttet stedet.
Træstammen modelleres op i fiberbeton over et jernskelet/ kyllingetråd.
Indfarves i de farveskalaer som er i stammen.
Lige før fiberen sætter sig, ridses tegn / fortællinger ind i fiberen.
Fortællingerne kan være min fortolkning af den historie som er, har været på det stedet,
hvor stammen skal placeres. Stammen bliver en ”naturlig” bænk.
Men det kunne også være et samarbejde med beboerne der bor i det område hvor Træstammen skal placeres, eller en skoleklasse sammen med en børnehave. Hvis det er sidst nævnte,
vil det betyde et møde med dem som skal deltage, efterfulgt at en date line hvor der sendes
skitser/symboler til mig, der udvælger motiver, som skal bruges til skabeloner.
RÅBERI OVER HEGNET
En fem-personers kunstnergruppe som er dannet i primo 2013.
Gruppen består af billedkunstnerne Anne Marie Ploug (f. 1966), Maria Wæhrens (f. 1976),
Melou Vanggaard (f. 1967), Linda Bjørnskov (f. 1973) og Pernille Kløvedal Helweg (f.1946). I det første kunstneriske arbejdsår i Råberi over Hegnet har vi holdt mange møder og diskuteret hvilke værdier vi står for som gruppe. Nogle kendetegnende ord som samler gruppens
værdier er: Fortælling, aktivisme, undersøgelser, debat, rum, fællesskab, feminisme og studiegruppe.
Vi har arbejdet hen mod forskellige ideer i forbindelse med Land Art Rebild - ideer som
præsenteres her på de følgende sider.
Udover ideer til Land Art Rebild har vi også haft fokus på ideer til kunstprojekter specifikt til
Nordjylland som fx ‘Vesterhavsmur’.
Gruppens visioner for fremtiden er dels, at arbejde med fælles stedspecifikke kunstprojekter i
det offentlige rum med skulptur eller installation og dels at vise udstillinger og lave udsmykningsprojekter inden for maleri og grafik.
REBILD NATIONAL PARK SOCIETY
Et værk der placeres ved begge indgange til Rebild Nationalpark og består af en vejbom og en
billetautomat, hvor man kan trække et pas.
Værket har karakter af at sætte spørgsmålstegn ved grænser og nationalitet, og vil lege med
beskuerens opmærksomhed i forhold til hvad der er virkelighed eller hvad der er en manipuleret virkelighed.
LIGHEDSFORTORV
Et fortov der vil blive placeret et sted i Rebild Kommune, enten hvor der er et fortov som vil
blive ændret til et lighedsfortov eller et sted med spredt bebyggelse i et landsbyområde, hvor
det vil være rart med et lighedsfortov til at bringe husene visuelt tættere sammen.
Ideen med ’lighedsfortovet’ er at mænd og kvinder kan gå en tur, hvor de er i øjenhøjde med
hinanden, og at der leges med at det at være i øjenhøjde kan tillægges en værdi, som verden
måske ikke har tillagt værdi. Hvem ved hvad forskerne finder ud af om ti år?
Med vores ’lighedsfortov’ vil vi forsøge at lave en øjenåbner i Rebilds borgeres naturlig
færden. I det område, hvor vi laver ’lighedsfortovet’ vil vi måle højden på alle de kvinder og
mænd som har bopæl i området, og fortovets niveauforskel vil svare sig til det gennemsnitlige
niveauforskel der er i dette beboelsesområde.
KVINDEMETRO/METROKVINDE
’Kvindemetro’ er et værk vi gerne vil lave i et naturområde i Rebild Kommune.
Værket støbes i beton, og bliver i materialets råhed en flot kontrast til de bløde
lyngklædte bakker.
Værket ’Kvindemetro’ har både trapper som en nedgang til en metrostation, men giver også
associationer med sin trappeform som var det tilskuerpladser til et amfiteater. Her kan man
mødes i fælleskab fra hele verden.
Tulle Ruth: DRIVE IN - LYDKUNST - SOLKRAFT
DRIVE IN - SOUND ART - SUN POWER
My contribution for the Land Art Rebild
will be a sunpowered Drive In presenting
international sound artists to the car driving public. The Drive In will be looking
like a cocoon and placed along the road in
Rold Forrest in the south of Rebild council. During the summer months the car
driver can take a break, open the window
and listen to contemporary sound art and
for a while the car is turned into a gallery
space. When its time to leave the driver
can continue to listen by visiting the project web-site, where all the artists and
their sound pieces are presented. Use the
mobile phone, Ipad or likewise: listen and
watch the landscape change as a new play
between sight and sound and let viewing
and listening turn both special and common days into something else than usual.
Where will the Drive In be installed?
The first possible place I have chosen,
when visiting the council Rebild again
this summer, is in Rold Forrest at the very
border between Rebild and Mariagerfjod
councils (Hobroveien 180) and where
forrest called East and West meet.
Here is a place along the road like a buss stop and the forrest has an open spot of green fields and at the edges
the forrest surrounds which encapsulates the view-listener in a special and rather perfect setting. It has been
important to be able to create a distant view into the landscape. It has also been important to find a location that
somehow invites the Drive In to be installed without making any radical chance of the location itself (please look
at the images). The spot I found is like a natural opening for a meeting between local and international sounds and
invites to a moment of reflection and inspiration.
How will the Drive In look? and which materials are used?
For Land Art Rebild I have been inspired by who I met at the seminar and in Rebild itself when we talked to the
local people there. They were concerned and interested in their local environment and looking for new ideas and
ways of interpreting landscape and life there. Ecology has my focus, which was enriched at the visit and my mind
has circled around studies of bees, wasps and particular butterflies.
The shape of the Drive In will be inspired and interpreted by cocoons and will appear as an organic form related to
the practical dimensions, which are needed for a Drive In when presenting sounds to the car-drivers.
When it comes to materials polyester is so far the material that the Drive In will be created from but I´m in the
process of finding less “poisoning” materials which still can stand change in weather and be a proper protection
of the equipment.
The artists
During the project in Norway more than 20 artist have participated. Some of them will be invited to Rebild. A new
process will be started to invite particular Danish artists to join and create a specific sound piece for the Drive In
Rebild. In fact the process is already at its beginning since I have contacted new emerging artists at the Royal Danish Academy of Art in Copenhagen.
Til Land Art Rebild ønsker jeg at installere en Drive In for Lydkunst langs vejen. Her præsenteres internaional lydkunst til de forbipasserende billister. Drive Inén er tilegnet en lysning i Rold Skov og vil
se ud som en sommerfugle-pubbe. I løbet af sommermånederne vil billisterne kunne ta en pause, åbne
vinduet og lytte til samtidens lydkunst og opleve bilrummet transformeret til et gallerirum. Når det er
tid for at genoptage turen kan billisten fortsætte med at lytte ved at gå ind på projektets hjemmeside,
hvor kunstnernes værker er præsenteret. Brug mobiltelefon, Ipad el. lign. : lyt og se hvordan landskabet
forandrer sig i et spil mellem syn og hørelse og oplev hvordan såvel særlig som helt almindelige dage kan
fremstå på nye måder.
Hvor blir Drive Inén installeret?
Det første sted jeg har valgt efter et besøg i Rebild denne sommer, er i Rold Skov på grænsen mellem Rebild og Mariagerfjord kommune (Hobrovejen 180) og der hvor øst og vestskoven møder hinanden. Der
findes denne udefinerede holdeplads langs vejen og et perfekt sceneri er allerede iscenesat med grønne
marker til begge sider og omringet af den frodige danske skov. Det har været vigtigt at publikum kan
få et langt blik ind i landskabet. Det har også været vigtigt at stedet i sig selv inviterer en Drive In til sig
uden de store ændringer af stedet. Det valgte sted skaber et perfekt møde mellem lokale og internationale lyde og giver mulighed for et øjebliks reflektion og inspiration.
Hvordan vil Drive Inén se ud og hvilke materialer er brugt?
Jeg har været inspireret af alle dem jeg mødte på seminaret og af Rebild når vi talte med de lokale folk
der. De viste entusiasme og interesse for deres lokalmiljø og så efter nye måder at udvikle livet og landskabet der. Jeg har selv et fokus på økologi, hvilket blev beriget under besøget og siden da har mine
tanker kredset omkring studier af bier, hvepse og sommerfugle.
Formen på Drive Inén vil tage udgangspunkt i en sommerfugle-pubbe og vil på den måde fremstå som
en organisk form i relation til de dimensioner, som er nødvendige for at fungere som Drive In, når lyd
skal formidles til billisterne.
Materialer vil indtil videre være dem jeg er kendt med nemlig glasfiber, fordi det fungerer godt og
beskytter det tekniske udstår trods skiftende vind og vejr. Men at arbejde med polyester er ganske giftigt
og derfor er jeg på udkig efter alternativer.
Kunstnerne
Over 20 kunstenre har deltaget i det norske Drive In-projekt. Nogle af dem vil blive inviteret med til
Rebild samtidig som en ny process allerede er igang for at finde og engagere danske kunstnere gennem
en mer officiel ansøgningsproces (jeg har kontakter til nye spændende kunstnere på akademiet i København).
Urs R. Trinkler og Solfrid Olette Mortensen: from eARTh to air
SOMEWHERE
in a Rebild forest, passer-byes will notice
change of light. The curious observer might
stop to examine the situation: Along a tracking road tall tree trunks are white-washed
on one side from the ground up to the green
branches (10-15 meters) in such a way that
all white sides turns towards a defined imaginary center. An archite tonical clearing of light
comes into existence as the calsium carbonate
is brought from earth to air
site a dark forest where the trees grow so dense
that the sunshine does not reach the ground.
The site will be chosen in dialogue with local
authorities. Within a diameter of 50 meters
there might be more than 200 trees
materials
lime (calcium carbonate) white-washed on
tree trunks, most likely spruce (picea abies).
Lime will not assimilate through the bark of
the tree and will get washed off by rain without
causing damage to its growth. Run-off water
by the small amount of calcium used in this
project, will hardly influence the ecosystem
according to scientist
equipment
tall ladders, lifts, protection gear, security
equipment, transportation, buckets, brushes
and more
manpower
crew of skilled climbers
duration
temporary, will gradually wash off and fade
away depending on weather conditions, estimated gone after second winter
inspiration visiting the lime-stone quarry at the border to
Rebild, trigged the
idea of using this local resource for a land art
piece.
Viel Bjerkeset Andersen: OPUS GROMA
“Descend, bold traveller, into the crater of the jökull of Snæfell, which the shadow of Scartaris touches
before the Kalends of July, and you will attain the centre of the earth.”
Fra Jules Vernes’ science fiction roman “Journey to the Centre of the Earth” fra 1864.
Å entre Thingbæk kalkminer, som allerede på
1930-tallet ble benyttet som kulisser for en rekke
av billedhuggeren Anders Bunnegaards (18641937) egne skulpturmodeller, senere supplert med
gipsmodeller fra billedhuggeren C. J. Bonnesen
(1868-1933), ga meg assosiasjoner til Jules Vernes
klassiske roman “Reisen til Jordens Indre”
- å tre inn i en verden fra en annen tid.
Den absurde opplevelsen av heroiske og historiske
skulpturer og avbildninger plassert i de fascinerende
kalkhulene, med kropper og ansikter i relieff direkte
hugget i kalkveggene, dramatisk lyssatt, og slik med
dagens blikk, kunne oppholde seg i en historisk tid
med andre idealer.
Entering the Thingbæk limestone mine, used in the
1930s by sculptor Anders Bunnegaards (1864-1937)
as backdrop for his model scultures and later supplemented by plaster sculptures by C. J. Bonnesen
(1868-1933), gave me associations to Jules Vernes’
classic novel, “Journey to the Centre of the Earth”
– To step into a world from another time. It is an
absurd experience seeing the historical and heroic
portraits and sculptures standing in the fascinating
limestone caverns, with bodies and faces in relief
hewn from the limestone walls, and then dramatically lit. Seen with contemporary eyes, they exist in
a long lost era where other ideals prevailed.
Med denne erfaringen, ble det raskt klart for meg
at det nærliggende krateret, en 100 år gammel feilsprengning, kunne bli et interessant kunstprosjekt og
pendant til kalkminene slik de fremstår idag.
Based on this experience it soon became clear to
me that the proximate crater, the result of a century
old blasting mistake, could make an interesting art
project and complement to the limestone mine as it
exists today.
Groma er et gammelt latinsk instrument for å tegne
rette vinkler brukt i kartlegging av omgielser, og videre utviklet i bl.a solur.
Krateret ligger i en helning mot sydøst.
Kunstprosjektet Opus Groma inviterer deg ned i
krateret, og mens du vandrer nedover forsvinner utsikten og alle omgivelsenes lyder. Blikket søker nedover til en konveks kjerne som tar imot og speiler
himmelen.
I kunstprosjektet Opus Groma forholder utformingen av kraterets senter seg til kardinalretningene og
horisontalen. Slik får du en mulighet til å oppdage
subtile forandringer i himmelretningenes lys.
Alene her nede, kan sola føles intens og stillheten
påtrengende, men det kan også være et sted for nye
blikk, der du også kan åpne opp for andre tanker.
- Hvis du tar deg tid til en reise inn i ditt eget sinn.
The groma is an ancient Roman tool utilising right
angles that is used in surveying and that was later
developed in things like the sundial. The crater lies
on an incline towards the Southeast.
The art project, Opus Groma, invites you down into
the crater. As you descend the view and sounds of
the surroundings disappear. Your eyes
are drawn to a convex core that receives and reflects
the heavens.
In Opus Groma, the development of the crater’s
center relates to the horizon and the cardinal points.
One is afforded the opportunity to observe subtle
changes in the light overhead. Alone down here, the
sun can feel intense and the quiet intrusive. But it
can also be place for new vision, where you can open
your mind.
– If you take the time to journey into your being.
Ønsker du ikke å entre krateret, kan du sitte ved
kraterets toppkant og nyte både utsikten og prosjektet.
If you don’t wish to enter the crater you can sit at the
crater’s edge and enjoy both the view and the project.
Krateret renses for kratt, men tre store trær får stå.
Kunstprosjektet bygges av plasstøpt hvit betong, og
den konvekse kjernen av høypolert mørk grå eller
svart stein.
The crater will be cleared of undergrowth but the
three large trees will be preserved. The artwork will
comprise white concrete, cast on site with the convex core being of polished dark grey stone.
I forbindelse med land art seminaret i marts 2014 og på initiativ af
Annette Skov, blev fællesværket: “Helt hen i skoven” formuleret.
Annette Skov skriver om projektet:
Skilt; plade af fx metal, pap eller plastic som er forsynet med tekst, billeder eller symboler, og som er ophængt eller opstillet for at informere eller påvirke forbipasserende. (Den danske Ordbog)
Rebild Kommune bugner af natur. Træer og buske og lyng springer frem, uanset
hvor vi kigger hen. Plantager og bakker og istidshuller ligger på lur. Røverne fra
Rold er parat, og i skoven ved Boldrup Museum bor heksen i sit lille hus i udkanten
af området.
Det kan godt være vanskeligt at manøvrere i al det virvar. Vi må have hjælp. Vi må
have anvisninger og henvisninger, opråb, tilråb og påbud, vejledninger, opskrifter og
muligheder. Ord og billeder er gode til den slags. Vi må have en skov af skilte til at
hjælpe os i skoven.
Vi ønsker at forsyne skoven ved Boldrup Museum med en skilteskov: En samling af
ensartede, industrifremstillede skilte, der bærer hver sit udsagn og peger i forskellige
retninger. Op og ned, til højre og venstre. De er placeret tæt sammen, så skiltenes
pæle fremstår som moderne stammer af metal.
Processen er enkel:
Projektgruppen indhenter tilbud på design og produktion fra lokale producenter, og
derefter søges støtte til at realisere projektet.
Hver deltagende kunstner fra Land Art seminaret i Rebild i marts 2014 kan deltage
med et udsagn. Projektgruppen indhenter udsagn til skiltene fra de kunstnere, der
ønsker at deltage.
Skilteskoven produceres, opstilles og indvies på behørig vis. Og så har vi gjort vores
til at skabe ro og fordragelighed i naturen i Rebild Kommune.
Mere information om kunstnerne / more information about the artists:
Amir Zainorin - http://amirzainorin-artislife.blogspot.com/
Ane Vigdis Øverås
Anne Margrete Berg - www.annemabergh.com
Birgitte Alsted, Dorthe Grum-Schwensen og Helga Thagaard
www.alsted-music.dk - http://www.dotart.dk - http://www.helgathagaard.dk
Bo Karberg - www.bokarberg.dk
Den Hemmelige Kunsthal - www.hemme.li
Fraustück im Wald: Annette Skov - www.annetteskov.dk www.palabra.dk Bodil Brems - http://www.bodilbrems.dk/
Gerda Thune Andersen - http://www.gerdathuneandersen.dk/
Ingrid Duch, Floyd K. Stein - www.ingridduch.dk /
Jan Anker Petersen - www.gallerialstrup.dk
Jens Christian Jensen - www.jenschrjensen.dk
Karen Kirstine Ballegaard - http://karenballegaard.web.surftown.dk/karen2.htm
Lars Waldemar - www.larswaldemar.dk
Line Helen Danielsen og Jon-Martin Kolnes - http://linehelendanielsen.blogspot.no/
Mikael Hansen - www.mikael-hansen.dk
Mireya Samper - www.mireya.is
Pia Græsbøll - www.graesboll.dk
Pia Skogberg - www.piaskogberg.dk
Råberi Over Hegnet:
Pernille Kløvedal Helweg - www.pernillekloevedalhelweg.dk
Maria Wæhrens - www.mariawaehrens.dk
Linda Bjørnskov - www.lindabjornskov.dk
Melou Vanggaard - www.kunstdk.dk/kunstner/melou_vanggaard
Anne Marie Ploug - www.annemarieploug.dk
Solfrid Olette Mortensen, Urs R. Trinkler: www.solfridolette.no
Tulle Ruth - www.tulleruth.com
The homepgae for Galleri Ruth/Drive In is almost finished: http://galleriruth.com/index_new.php
Viel Bjerkeset Andersen - www.viel.no
Mireya Samper: Happy Tears