Vil du jobbe i Norges største studentavis?

Transcription

MOSUL:
Vi har testet
årets juleøl
OUIJA-BRETT OG
ÅNDEMANING?
Slik er IS-
Bli med til
universitetet spiritistene
– så du slipper
Anmeldelser
side 24 og 25
Omverden side 22 og 23
Kultur side 18 og 19
Fermentizzleiof
Mener globalsheconvallizzleia phasellus
ppvarm
inghendreer
ezyosagittizzle
pede
rizzlei p
tortor
ølsevev.
Norges største studentavis
|
årgang 69, utgave 33
|
www.universitas.no
|
onsdag 25. november 2015
facilisizzleii
mofo
REPORTASJE
N SIDE 10 TIL 13
FO
ULTRICIZZLE A AWAY PURUS THIS
11
måneder
studiestøtte
Overraskende seier til studentene i årets
statsbudsjett
– Nå er vi sikre på at dette går gjennom,
sier NSO-leder Therese Eia Lerøen.
Nyhet side 4 og 5
Vil du jobbe i Norges største studentavis?
Vi søker journalister, fotografer og designere til vårsemesteret.
Søknad, CV og arbeidsprøver sendes til [email protected]
FRIST 17. JANUAR. SE WWW.UNIVERSITAS.NO FOR MER INFO
| LEDER |
2
redaktør:
[email protected]
redaksjonsleder:
[email protected]
fotosjef:
Magnus Newth
404 70 501
Julia Kalager
936 29 873
Patrick da Silva Sæther
desksjef:
magasinredaktør:
Gi meg meir av det HiOA og UiO gjer
for flyktningane no, så kjem me oss ut
av denne krisa òg.
Marthe Olstad
nettredaktør:
Magnus Braaten
Thea Storøy Elnan
MENINGER
Tidlig julegave?
E
ndelig har regjeringen bestemt seg for å gi
studentene elleve måneders studiestøtte. Det
betyr at eksamen ikke lenger vil sammenfall
med den måneden du har minst penger. Det har vært
en lang kamp, og seieren har aldri vært nærmere.
Norsk Studentorganisasjon og studentbevegelsen har
jobbet lenge og hardt for elleve måneders støtte, men
det kom likevel som en stor overraskelse da regjeringen mandag kunngjorde statsbudsjettet.
I forkant av kunngjøringen var det ingen hint om
at studentenes ønsker skulle oppfylles. Riktignok har
det vært bred enighet blant de politiske partiene om
at studiestøtten bør utvides, men enigheten har lenge
fremstått som et tomt studentfrieri uten tilstrekkelig
med penger bak.
Det kan være mange grunner til at det skjedde. Kanskje så støttepartiene sitt snitt til å presse gjennom
noen hjertesaker i forhandlinger som var gått grovt på
overtid. Kanskje ble regjeringen skremt etter å ha sett
hvordan de unge stemte ved kommunevalget i år.
Universitas’ sak om Frp-studenter som følte seg
mobbet for sitt politiske syn kan også ha vært tunga
på vektskålen – men redaksjonen vil ha alle korta på
bordet før vi konkluderer her.
En undersøkelse gjennomført av NSO viser uansett at studenter er like bekymret for økonomien
etter to år med ny regjering som de var før. Det var
med andre ord på tide å ta grep for de blå-blå.
Dette er int å se studentpolitikk hvor noe står på
spill og som faktisk nytter. Likevel har alle godt av litt
is i magen. Det er nemlig noen år, en del statsbudsjetter som skal vedtas, og et mulig regjeringsskifte
innen året er 2020 og full støtte blir utbetalt i juni
måned. Frem til da skal støtten trappes opp med én
uke i året fra 2017. Studenbevegelsen har sprettet
champagnen på forskudd tidligere, og Universitas
holder sin på kjøl noen år til.
God jul!
I hånden holder du årets siste Universitas. Vi tar
juleferie, og håper våre lesere også får en vel fortjent
pause fra studier og eksamener nå som året går mot
slutten. Men frykt ikke – vi holder trykket oppe på
nett. Ingen skal slite med studentnyhetsabstinenser
så lenge Universitas består.
Universitas er en avis for og av
studenter. Universitas er et nyhetsog debattorgan for lærestedene
tilknyttet Studentsamskipnaden i
Oslo og Akershus (SiO). Universitas
skal drive kritisk og uavhengig
journalistikk, og være partipolitisk
nøytral. Universitas arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk. Den som
mener seg rammet av urettmessig
omtale oppfordres til å kontakte
redaksjonen.
Daglig leder:
Louise Faldalen Prytz
[email protected]
22 85 33 36
Annonseansvarlig:
[email protected]
Besøksadr.:
Postadr.:
Epost:
Web:
Geir Dorp
22 85 32 69
Moltke Moes vei 33
Boks 89 Blindern, 0314 Oslo
[email protected]
www.universitas.no
Ein lesande asylsøkar
er ein god asylsøkar
Kommentar
Anders Veberg, debattredaktør i
Universitas
Dei siste månadane i 2015 har tæra på. Flykt-
ningstraum og terror har vore umogleg å unngå,
og det overskygger nesten alt anna i samfunnsdebatten. Med rette – dette er den største krisa
verda har sett på mange tiår.
På desse spaltene pleier
«
Akademisk dugnad er ei bokinnsamling der
lyktningane skal få tilgang til både pensum og
skjønnlitteratur, på engelsk og morsmålet, for
å halda fram med læringa medan dei ventar på
opphaldsløyve. Det er eit døme på strålande integreringspolitikk, og slike tiltak kan gjera mykje
for å hindra gnissingane som gjer ein vanskeleg
situasjon vanskelegare.
Flyktningkrisa har fått fram det verste og det
beste i Noreg. Norsk kvardagsrasisme har utvikla
seg til noko mørkare, samstundes som Oslo-folk
har stått i kø på Tøyen for å
donera tepper til lyktningane som kjem til landet før
ein kald vinter.
Det viktigaste me
kan gjera for å nytta
oss av denne ressursen
er å ikkje lata dei rotna
på rot medan misnøya
aukar i heile landet.
ofte leiinga ved både Universitetet i Oslo (UiO) og
Høgskulen i Oslo og Akershus (HiOA) å få kritikk,
men det skal dei sleppa
no. I staden skal dei få eit
velfortent klapp på skuldra.
Akademisk dugnad, som
blir arrangert saman med
studentar ved begge institusjonane, er ein genistrek
for integreringa. Det bør
kopierast over heile landet,
og vera eit grunnlagg for integreringspolitikken
framover.
Meninger
Noko av det som har skapt
hardast reaksjonar i Noreg,
er asylsøkarar som kritiserer
dårlege forhold ved mottaka.
Kravstore og lite takknemlege, blir dei kalla, fordi dei
er kritisk til dårleg mat,
manglande reinhald og manglande internett. Dette skjer
på asylmottak der mat og
reinhald blir levert på døra – av leverandørar som
kan gjera jobben billeg. Samstundes har mottaka
som aktiviserer lyktningane medan dei ventar
»
Universitas gir deg meninger fra verdens studentaviser
LUNDS UNIVERSITET
Ro ned drikkinga: Äntligen hade jag vågat säga det. Det som jag hade gått omkring och funderat på hur
jag skulle säga medan vi badade, grillade och pratade om framtiden i sensommarregn.
«Jag tycker att du dricker för mycket.« (...)Visar man tydligt där att det är alkohol som är den ultimata
belöningen eller handlar 80 procent av låtarna i ens sångbok om berusning så sänder det vissa signaler. Det
positiva med det är dock att det betyder att vi kan börja skicka ut andra signaler. Från kår- och nationshåll
görs i dag mycket för att alla studenter ska känna sig välkomna och för att motverka alkoholhets. Men det
får inte betyda att man nöjer sig. Vägen framåt kräver nämligen att vi alla vågar prata öppet om de problem
som vi ser fortfarande återstår.
STORBRITANNIA
Media må skjerpa seg mot kvinner: Following the news this week that Labour leader candidate Liz
Kendall was asked about her weight in an interview with the Daily Mail, it seems about time to evaluate
how the media treats women. Beware: the indings are disheartening. (...) Even male celebrities seem to be
facepalming at some of the questions their female counterparts are asked by the media. This list shows how
some men in the industry expertly shut down the sexism, with (...) celebrities such as Simon Pegg, Mark
Ruffalo and Benedict Cumberbatch asking the questions normally reserved for women, and in doing so
demonstrating just how ludicrous they are. The bottom line is this: women are treated entirely differently to
men by the media, often pressured to discuss irrelevant topics to the projects they are currently working on.
But the only way to combat inequality is to call it out, so here’s to challenging the imbalance!
| KOMMENTAR |
3
ILLUSTRASJON: ØIVIND HOVLAND
jamt over har hatt betre resultat enn på mottaka der ein
berre skal sitta og glo i veggen.
I oktober skreiv Narges Pourzia, som jobbar med lyktningar i Rælingen kommune, om kva ho meinte var nøkkelen
til god integrering hos NRK Ytring. Ein kombinasjon av
omsorg og strenge krav er vegen gå, meiner ho. Det får
nesten integrering til å høyrast ut som ei enkelt oppgåve
– det er det ikkje, men det treng ikkje å vera så vanskeleg
heller.
Asylsøkararane kan vera ei byrde for samfunnet, men
Øyeblikket
på same tid kan dei bli ein ressurs. Det viktigaste me kan
gjera for å nytta oss av denne ressursen er å ikkje lata dei
rotna på rot medan misnøya aukar i heile landet. I konliktområder som Syria snakkar dei om «brain-drain» – dei
høgt utdanna rømmer frå landet. Om dei hamnar her, må
ikkje den kompetansen forsvinna i dårleg integrering.
NOKUT, som er ansvarlege for å mellom anna godkjenna
utdanning frå utlandet til bruk i Noreg, har allereie opplevd
lange køar med asylsøkjarar som vil få godkjent utdanninga
si frå heimlandet, for å halda fram i Noreg. Arbeidet kan
vera komplisert – for vitnemålet er kanskje ikkje det første
du pakkar når det smell utanfor dørstokken. Dokumentasjonen kan ofte vera eit problem, og i eit system som allereie
er i tyngste laget, er det tydeleg at det må endringar til.
Den lange vegen til Noreg er ikkje over når asylsøkarane
kryssar grensa. Integrering er ikkje ein jobb for pingler,
og mykje må gjerast med tunga beint i munnen. Men det
første steget på vegen kan du vera med på å ta allereie 1.
desember. Lat Akademisk dugnad vera eit minstekrav for
deg sjølv i integreringsarbeidet. Så vil me faktisk landa på
beina denne gongen òg.
[email protected]
av Matthis Kleeb Solheim
Tips oss
tips@
universitas.no
Følg oss
På papir hver onsdag,
på nett hele tiden:
www.universitas.no
facebook.com/UniversitasOslo
twitter: @universitas_no
instagram: Universitassen
For oppdaterte studentnyheter.
Prisvinnerklem: Årets vinner av UiOs menneskerettighetspris, Deeyah Khan, gir musiker Mari Boine en lang klem etter hennes musikalske innslag under
utdelingen. At det var nettopp hun som skulle stå for musikken, var etter prisvinnerens eget ønske. Les intervjuet med Deeyah Khan på Nyhet, side 10.
| NYHET |
4
Innfører ellev
måneder stud
nyhetsredaktør:
Torgeir Mortensen
[email protected]
454 72 320
NYHET
UiO får senter for forskning
på høyreekstremisme
EKSTREM FORSKNING:
Det nyopprettede Senter for forskning på
høyreekstremisme skal de neste årene holde til ved Universitetet i Oslo.
Nærmere bestemt Institutt for statsvitenskap, instituttet der blant annet
terroristen Anders Behring Breivik studerer. Forskningsrådet har bevilget
50 millioner kroner til det nye senteret de neste fem årene.
– Flyktningstrømmen har ført til hatkriminalitet, vold og påsatte branner
på asylmottak i Sverige, men også i Norge. I tillegg har vi terroren, som for
en drøy uke siden rammet Paris igjen. Det dreide seg om jihadistisk terror,
men vi regner med at terroren også vil føre til mer høyreekstrem vold, sier
påtroppende leder Tore Bjørgo til UiOs nettsider.
Forskere
fremstilles som
landssvikere
NEVNER NAVN: Nettstedet
milorg lister opp en rekke forskere, journalister og andre som
nettstedet kaller for kollaboratører. Listen inkluderer noen forskere ved Universitetet i Oslo, inkludert rektor Ole Petter Ottersen.
Oddbjørn Jonstad, ansvarlig
for milorg, beskriver listen sin til
studentavisa Studvest. Personene som havner på listen, er personer som har sagt eller gjort noe
i det offentlige rom som tilsier at
de fremmer innvandring og islamisering, ifølge Jonstad
– Vi ønsker at de som står på
listen skal tenke seg litt om. På et
eller annet tidspunkt vil det dessuten bli et slags oppgjør, og da vil
vi kunne se hvem som er ansvarlig for å ha sveket landet, sier han
til studentavisa.
Gærne finner
skyldes genfeil
FINSK MUTASJON: En ny undersøkelse har oppdaget en helt
spesiell mutasjon i den inske
befolkningen. Det skriver nettstedet forskning.no. Resultatet
viste at bærerne av denne mutasjonen endrer seg spesielt når
de er beruset. De blir impulsive,
får aggressive utbrudd, havner i
håndgemeng, eller kjører i fylla.
Disse trekkene virker å være permanente.
Forskerne fant også at mutasjonen henger sammen med tendenser til depressive symptomer,
humørsvingninger og vanskeligheter med å håndtere følelser,
skriver forsker Roope Tikkanen i
en e-post til forskning.no.
UNIVERSITAS FOR 25 ÅR SIDEN
En årelang studentkamp er vunnet. I
2020 får studenter én ekstra måned
studiestøtte.
Studentøkonomi
tekst Ingrid Nagell og Magnus Newth
Universitas nr. 16, 1989
UNIVERSITAS FOR 50 ÅR SIDEN
ɚ
Scheigaard og The Rolling Stones: Vi har i sannhet gjennomlevd
hektiske septemberdager. Avisenes førstesider har grint mot oss med
dramatiske overskrifter om krigen i Kashmir, krigen om folkepensjonen,
krigen mellom brødrene Gabrielsen og Samuelsen og endelig krigen
mellom våre rotløse langhårede venner i Studenterlunden og det stedelige politi. Men vi er blitt blaserte og blar sindig om til de neste sidene
for å studere fagfolkets vurderinger av Lyns sjanser i Europa-cupen eller
for ganske enkelt å konstatere at Alskande Par endelig forevises alt
folket i sin ubeklipp.
Universitas nr. 11 1965
Etter forhandlinger på overtid la
regjeringen og støttepartiene fram
nytt statsbudsjett på mandag den
ne uka. Budsjettforlikets store over
raskelse er en opptrapping av studi
estøtten med én uke i året i ire år.
Opptrappingen starter i 2017 og fra
og med 2020 får studentene fulle el
leve måneder studiestøtte.
– Det lå ingenting i de opp
rinnelige
budsjettforslagene
som antydet dette, så vi er mildt
sagt gledelig overrasket, sier en
fornøyd leder i Norsk Student
organisasjon, herese Eia Lerøen.
– Utgjør en forskjell
Studentene Tora Øiom og Mai
Nayeli Hauge er svært positive til
forlengelsen av studiestøtten.
– Det kommer til å utgjøre en
forskjell. En måneds studiestøtte
dekker husleien for én til to måne
der, og det vil komme godt med i
eksamenstiden, sier Øiom.
Begge har deltidsjobb ved si
den av studiene i spesialpedago
gikk ved Universitetet i Oslo. Å
leve på studielånet krever streng
disiplin og færre goder, ifølge pe
dagogikkstudentene.
«
– Mange må ha deltidsjobb for
å være komfortable. Dårlig øko
nomi i studietiden kan føre til at
enkelte dropper ut fordi de heller
vil jobbe og tjene penger, tror Nay
eli Hauge, og legger til:
– Mer støtte gir større frihet til
å velge om man vil jobbe eller ikke.
Fornøyd
Høyrepolitiker Kristin Vinje sit
ter i Kirke, utdannings og fors
kningskomiteen på Stortinget.
Hun er fornøyd med et budsjett
forlik som hun tror vil bedre situa
sjonen til studentene.
– Jeg tror mange ser at regje
ringen og samarbeidspartiene har
løftet satsingen på studentboliger
og studiestøtten ett brått hakk
siden regjeringsskiftet i 2013. El
leve måneders studiestøtte vil gi
»
Vi er mildt sagt gledelig overrasket
Therese Eia Lerøen, leder av NSO
| NYHET |
ve
diestøtte
5
Undersøkelsen
FOTO: ADRIAN NIELSEN
Sentio Research samler
inn data fra studenter
over hele landet på vegne
av NSO og Universitas.
Høstens undersøkelse ble
gjennomført i november
og er basert på et tilfeldig
utvalg av 1005 studenter.
Av disse har 32 prosent i
stor eller svært stor grad
relevant jobb; 49 prosent
i svært eller liten grad.
Studenter bekymret
over egen økonomi
88 prosent tror de kommer
til å få relevant jobb innen
5 år etter fullførte studier.
37 prosent av studenter bekymrer seg over
egen økonomi. Leder i NSO, Therese Eia
Lerøen, mener en ekstra måned med studiestøtte er et etterlengtet steg i riktig retning.
tekst Ingrid Nagell
Studentenes økonomiske situasjon er en kilde til stor eller
veldig stor bekymring for mer
enn én av tre studenter. Det viser resultatene fra en helt fersk
undersøkelse utført av Sentio på
vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas.
– Det er veldig synd at så
mange studenter bekymrer seg
over økonomien sin. Vi ønsker
at studenter hovedsakelig blir
stilt faglige og ikke økonomiske
krav. Studentene har mange bekymringer fra før, det er unødvendig at økonomien skal være
enda en stressende faktor, sier
leder i NSO herese Eia Lerøen.
Ved en tilsvarende undersøkelse foretatt på samme tid for
to år siden svarte 33 prosent
at de var bekymret på samme
Feiring med stor F: Studentpolitikerne
samlet seg på Luna Park i Oslo
for å feire seier i kampen om
elleve måneders studiestøtte.
37 prosent er bekymret i
stor eller svært stor grad
over egen økonomisk
situasjon; 33 prosent i liten
eller svært liten grad.
64 prosent har deltidsjobb
ved siden av studiene.
Overrasket: Leder i Norsk Studentorganisasjon, Therese Eia
Lerøen, gleder seg over utvidelsen av studiestøtten.
Studentøkonomi
Sentrale funn:
spørsmål. Etter to år med ny regjering er Lerøen fornøyd med
at det tas grep for å bedre studentenes økonomiske situasjon.
– Tvinges ut i jobb
Ifølge undersøkelsen har over
60 prosent av studenter deltidsjobb ved siden av studiene,
og nesten halvparten av dem er
i en jobb som er lite eller svært
lite relevant for studieretningen
de går. Ifølge Lerøen dekker ikke
dagens studiestøtte mer enn det
mest elementære, og viser til
Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2010 hvor ett
funn er at 74 prosent av studiestøtten går til boutgifter.
– Løsningen blir ofte en ekstrajobb, støtte fra foreldre eller
begge deler. Vi ser og at studentene tvinges ut i deltidsjobber
som ikke er relevante for utdannelsen de tar. Det går utover tid
brukt på studiene, og tilhørighe-
ten til studiestedet. Tilhørighet
i studietiden viser seg å være
viktig både for motivasjon og
gjennomføring av studier, sier
NSO-lederen.
– Riktig retning
NSO har lenge etterlyst et større
løft for studiestøtten. Lerøen
kaller regjeringen og samarbeidspartienes studentboliginitiativ, og nå utvidelsen av studiestøtten, «historisk».
– Den ellevte måneden med
studiestøtte betyr at studenter
får dekket husleien sin i juni.
Det er et viktig bidrag for at studentene skal kunne fokusere på
studiene og mange er glade over
beslutningen, sier hun.
– Var det mange som senket
skuldrene sine litt da beskjeden om
elleve måneder studiestøtte kom?
– Nå er det først og fremst
nye studenter og studenter tidlig i studieløpet som vil nyte
godt av dette. Men med nye studentboliger og en ekstra måned
med studiestøtte er vi på vei i
riktig retning, mener Lerøen.
[email protected]
Eksamenstid: Studentene Tora Øiom og Mai
Nayeli Hauge mener man må være smart og
disiplinert for å klare seg kun på studielån.
Man kan heller ikke stille høye krav til komfort.
FOTO: PATRICK DA SILVA SÆTHER
– Seier for studentene
Stortingsrepresentant Sveinung
Rotevatn fra Venstre har i mange
år kjempet for opptrapping av studiestøtten.
– Dette er en sak mange har
jobbet lenge med og det er veldig
godt å omsider være i mål. Jeg gikk
til valg på dette i studentpolitikken. Nå får jeg gleden av å stemme
for dette på Stortinget. Dette er
en seier for studentbevegelsen og
for Venstre, sier Rotevatn.
Han mener opptrapping av studiestøtten har vært en viktig prio-
ritering for Venstre.
– Særlig fordi det er med på å
sikre lik studierett. Det er altfor
mange studenter som har dårlig
råd og som må jobbe ved siden
av studiene. I tillegg studerer folk
lengre enn før og eksamenene
kommer sent i semesteret.
– Et taktskifte
– Hvordan har samarbeidet med regjeringen om studentvelferdspolitikken gått?
– Vi er veldig fornøyd med resultatene innen forskning, kunnskap
og utdanning. Vi mener det har
manglet på studentvelferden. Nå
leverer vi også der, sier Rotevatn.
Seier til tross, Rotevatn er klar
på at det fortsatt er mange kamper som må tas før man er i mål.
– Venstre er for å justere opp
studiestøtten. Men vi er veldig
fornøyd med det vi nå har fått til,
og vi tar en kamp av gangen.
FOTO: MATTHIS KLEEB SOLHEIM
studentene enda bedre mulighet
til å fokusere ytterligere på studiene, sier Vinje.
Hun mener mandagens budsjett er en forlengelse av politikken
regjeringspartiene, Venstre og Krf
har samarbeidet om de siste årene.
– Vi har styrket studieinansieringen gjennom hele regjeringsperioden, i tillegg til å ha utrettet
mye på kunnskapsfeltet.
Fortsatt en jobb å gjøre
NSO-leder Lerøen er ikke bekymret
over å gå arbeidsledig nå som kampen om studiestøtte er vunnet.
– Det vi har nå er en forplikten-
de plan, og det er et utrolig viktig
steg. Nå må vi sikre at også mengden økes slik at vi får studiestøtten opp til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, sier hun.
Regjeringen og støttepartienes
budsjettvedtak skal videre legges
fram for Stortinget. Forliket betyr
i praksis at vedtaket går gjennom.
[email protected]
6
| NYHET |
Utvider foreles
Det er ingen hemmelighet at en del forelesere
nøyer seg med å lese opp pensum i timelange
monologer, men heldigvis finnes også de foreleserne som gir det lille ekstra. Hva med et
kyss, eller vil du ha en ball kastet etter deg?
Undervisning
tekst Philip André Johannesborg
foto Amanda O. Berg
og Evelyn Pecori
I forrige Universitas kunne du
lese at forelesningformen er
«antikvarisk». Foreleser snakker
og studentene sitter passivt og
hører på, så glemmer de innholdet
rett etterpå. Universitas har snakket med forelesere som utvider
rammene, og viser at forelesningen ikke er død likevel.
1. Nina Ronæs:
Baller på seg
Foreleser Nina Ronæs ved Handelshøyskolen BI har lenge vært
kjent som «Nina med ballen». Hun
kaster en ball til studentene sine,
og studenten som fakker den må
bidra med noe faglig. Å møte opp
uforberedt er derfor ikke en så god
idé.
– Jeg begynte vel med denne
metoden for 18–19 år siden. Først
brukte jeg Twist som jeg kastet,
men det ble fort litt dyrt og mye
avfall. Dessuten kunne det mer bli
sett på som en slags belønning,
noe som ikke alltid er meningen,
forklarer Ronæs.
Ballen blir først og fremst brukt
i diskusjoner, etter at studentene
har pratet seg i mellom. Ronæs
mener at ballen er inkluderende,
engasjerende og fryktet.
– Jeg merker at det er mange
studenter som liker å bli sett,
og hørt. Mange elsker å høre sin
egen stemme. Det er ikke noe hokuspokus. De færreste studenter
vil være en enkel brikke i et spill,
men du har jo også de studentene
som vil sitte der å være anonyme.
Det skal de få lov til. Jeg sier ifra
på forhånd at du ikke behøver å si
noe om du får ballen, men det kan
jo fort bli litt kleint.
Det har vist seg at lere studenter lovpriser denne metoden for
engasjerende undervisning. Tredjeklassestudenter har kommet
tilbake og fortalt at de nå endelig
kan snakke i store forsamlinger.
For inntil ett år siden benyttet
Ronæs seg av en tennisball. Ballen har nå fått seg en teknologisk
overhaling og blitt kubeformet,
med en innebygget mikrofon slik
at stemmene nå kan bli hørt av
alle de 350 studentene i forelesningssalen. Den nye ballen har
hun betalt for selv, og foreløpig er
det ingen studenter som har fått
fysisk varige men.
– Har det skjedd noen ulykker
noen gang?
– Ikke enda! Men det står jo
PCer, Macer og kafekopper på
bordene. Som oftest sier jeg ifra
før vi skal begynne å kaste ball,
slik at de som har kafekopper får
lyttet disse vekk. Det skal sies at
jeg ikke bruker ballen hver time.
Den må ikke misbrukes. Først og
fremst er det et kommunikasjonsmiddel, ikke noe som skal være
morsomt, selv om det ofte blir
morsomt likevel.
«
Jeg merker
at det er mange
studenter som
liker å bli sett,
og hørt. Mange
elsker å høre sin
egen stemme.
»
Professor Nina Ronæs ved BI
2. Henning Bang:
Tuller ikke med alt
– Jeg husker at jeg kysset noen
mannlige studenter på kinnet,
men akkurat nå kommer jeg ikke
på hvorfor, forteller en lattermild
Henning Bang. Han foreleser i
gruppepsykologi på Institutt for
psykologi ved UiO.
– Når jeg underviser har jeg
veldig lyst til å illustrere hvordan
folk i grupper kan fungere, «show,
don’t tell». Rollespill er noe jeg
ofte bruker. Da får jeg studentene
til å si det og det, så ser vi hvordan
gruppen reagerer, sier han.
Bang forteller at han tar sitt
fag på alvor, både i teori og i praksis. I gruppepsykologi er det ofte
vanskelig å forklare de forskjellige
idealtypene. Da tar han tak i studenter på første rad, og gir dem
konstruerte personlighetstrekk
som at de er late, ufokuserte eller
kun detaljorienterte. Studentene
spiller rollen de har fått, og resten
av gruppens reaksjoner blir etterpå analysert.
Han peker på at forelesninger
generelt ikke er emosjonelt ladet.
Studentene husker dem ikke. Der-
| NYHET |
7
ningsrammen
Engasjerende: Nina Ronæs
har klart å få studenter til å
forberede seg til timen. Med
en terningformet ball får
hun studentene til å snakke.
Ingen tør å stille uforberedt
når terningen er kastet.
Sang med Bang: Henning
Bang har av lere studenter blitt
trukket frem som noe utenom
det vanlige. Her øver han på
«Ferje Over Mjøsa» av Vazelina
Bilopphøggers, en sang som
skal spilles på julebordet.
Leser fortsatt Donald:
Snutetute er en igur som
Klaus Høiland fant på allerede
i barnehagen. Siden har den
fulgt med han, også inn i
forelesningsfoilene. Karakteren
er visstnok inspirert av Petter
Smart sin lille hjelper.
for sverger han til overraskende
elementer og forjamsende påfunn som får ting litt ut av balanse. Løping opp og ned benkeradene er hverdagskost.
– Jeg er helt sikker på at studentene mine sitter igjen med
mer kunnskap etter en slik forelesning. Tilbakemeldingene har
vært overveiende gode og 99 prosent mener at det er både forfriskende og engasjerende. De husker
forelesningene, mener Bang.
Kvinnelige studenter har han
derimot ikke kysset, da ville studentene reagert, mener han. Selv
om de leste er fornøyde med undervisningen han fremmer, så er
det ikke alt som burde tulles med.
– Av og til kan jeg bomme, noen
har sikkert blitt støtt i visse tilfeller.
Han sikter til den gangen en tilfeldig student ble tildelt uheldige
og lite sjarmerende karakteristikker. Bang visste ikke at han hadde
plukket ut den samme studenten
tre forelesninger på rad. Studenten kom bort til Bang etter forelesningen og uttrykte sin redsel
for at de andre studentene skulle
tro at han faktisk var slik.
3. Klaus Høiland: Snutetute
Professor Klaus Høiland ved institutt for biovitenskap på UiO har
funnet sin egen vri på det. Han
tar i bruk en bamselignende igur
som han diktet opp i barnehagen i
1954. I forelesningene kan iguren
poppe inn i powerpointen, spise
litt leinsopp og gå ut igjen av
neste lysark med hallusinasjoner
som bare he Beatles kan matche.
Figuren har fått navnet Snutetute
og skal illustrere, konstruere og
forenkle akademiske vanskeligheter med en noe naiv tilnærming.
– Snutetute er først og fremst
et uromoment som dukker opp i
tide og utide. Han er en gjenganger
i foilene og stiller de vesentlige, og
uvesentlige spørsmålene, som jeg
selv ikke tør å stille. Han er blitt en
slags kult-igur som bio-studentene setter pris på, sier han.
Figuren er altså en bamse. På
midten av 50-tallet ble Klaus Høiland ilagt et forbud mot å snakke
om bamsen, både hjemme og i
barnehagen. Det har likevel ikke
stanset ham i å bruke Snutetute i
forelesningene.
– Snutetute er en igur som alle
kan le av, på tvers av alle etnisiteter, noe jeg føler er viktig. Den
er litt ufarlig, en slags Pippi-igur
som jeg tror alle kan kjenne seg
igjen i. Donald er noe jeg fortsatt
leser og tar inspirasjon fra, som
realister lest.
Høiland har skrevet lere bøker
om Snutetute, alle med et faglig
preg. Funksjonen til bøkene er å
konkretisere, forenkle og forhåpentligvis få deg til å se på faget
med nye øyne.
[email protected]
8
| NYHET |
Vil ha overgrep på pensum
Kunnskapsdepartementet ønsker at
lærerstudentene skal
få mer og bedre informasjon om vold og
overgrep mot barn.
Forslaget blir godt tatt
imot av både forelesere og studenter.
Lærerutdanning
tekst Marte Helene Mellerud
foto Amanda O. Berg
– Dette var på tide!
Det sier Andrine Haugejorden,
som studerer til å bli barnehagelærer ved Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA).
– Vi trenger å få kunnskap om
et så viktig tema, og hvordan vi
skal håndtere det. Det er på høy
tid at det kommer inn i lærerplanen, sier hun.
Masterstudent Camilla Obrenovic er helt enig. Hun studerer
naturfag og idrettsfag, og forteller
at kunnskap om overgrep er noe
hun har savnet i undervisningen.
– I gymtimer kan det være vi
møter elever som ikke vil dusje,
gjemmer seg, eller ikke vil ta av
seg klær når det er glovarmt ute.
Det blir viktig for oss å vite hvilke
tegn og signaler vi skal se etter, og
hvordan vi skal håndtere slike situasjoner, sier hun.
Ønsker endringer
– Hva går forslaget deres ut på?
– Endringen innebærer at det
er et krav at lærerutdanningene
skal sikre at deres studenter har
kunnskap om barn i vanskelige
livssituasjoner, inkludert vold og
seksuelle overgrep mot barn.
Det forteller statssekretær i
Kunnskapsdepartementet (KD),
Trenger mer kunnskap: Andrine Haugejorden og de andre studentene er glad for at det nå kommer lovendringer. -Det er veldig viktig at studenter får kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge.
Birgitte Jordahl. Hun sier at forslaget er en oppfølging av Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementets tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep
mot barn og ungdom.
Tiltaksplanen ble lansert i november 2014.
– Med grunnlag i faglige vurderinger skal lærere være i stand til å
følge opp og melde ifra mistanke
om overgrep til rette instans for
oppfølging, forteller Jordahl. Hun
håper endringene kommer på
plass så fort som mulig.
– Vi forutsetter at endringene
kan tre i kraft umiddelbart og for-
venter at alle institusjonene har
dette på plass i sine planer senest
høsten 2016.
Frist for høringssvar er på fredag.
For mange tema?
Dekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
ved HiOA, Knut Patrick Hanevik,
er godt fornøyd med tiltakene og
intensjonen til departementet.
– Det er viktig å holde studentene informert og kunnskapsrike
på området. Problematikken er
ikke fremmed for oss i undervisningssammenheng, og vi har
forståelse for at departementet
ønsker å styrke lærerutdanningen
på dette området.
Selv om HiOA utelukkende er
positive til høringsforslaget, er
det fremdeles bekymringer knyttet til tid og omfang av temaet.
– Generelt har lærerutdanning
svært mange områder som skal
dekkes. Når alle skal ha oppmerksomhet, blir det lite tid til å gjennomgå temaene, sier Hanevik.
Han forteller at
studenter som har
fravær, ikke alltid
får med seg temaer
som blir gjennomgått.
– Vi blir av og
til beskyldt for å
ikke belyse enkelte
tema, men vi kan
ha det i læreplanene og gitt undervisning uten at
studentene har fått
med seg dette på
grunn av fravær i
to-tre dager, dessverre.
Enig med HiOA
Bentzen forteller at
det i dag er forskjeller på høyskoler og
institusjoner i hvilken grad de belyser
problematikken i
undervisning.
– HiOA har ikke
overgrep i planen
sin, men legger om
til å arrangere konferanser og kurs
om temaet utenfor
emneplanen. Lokallagene våre er
også linke til å arrangerer konferanser hvor dette har
Pedagogstuvært tematikken.
dentene jubler
At lærerutdanLeder for pedagogningene
dekker
studentene,
mange
områder
Silje Marie Bentog tema, og at det
Silje Marie Bentzen, leder for
zen,
berømmer
derfor blir lite tid
pedagogstudentene
regjeringen for tiltil gjennomgang, er
takene og gir sin
Bentzen enig i.
fulle støtte til lov– Man bør utvide
endringsforslaget.
lærerplanen. Det betyr ikke nød– Lærerstudenter kommer til vendigvis at man trenger å ha manå møte problemer knyttet til vold ge forelesninger, men man trenger
og seksuelle overgrep mot barn og kunnskap og det er for dårlig lagt
unge, både i barnehage og i skole. opp slik som det er i dag.
Bentzen forteller at [email protected]
«
Lærerstudenter
kommer til å
møte problemer knyttet til
vold og seksuelle overgrep
mot barn og
unge, både i
barnehage og
skole.
»
Viktig endring: Camilla Obrenovic har savnet tematikken i undervisningen. Hun mener lærerstudenter må vite hvordan de skal håndtere situasjoner i arbeidslivet knyttet til vold og overgrep.
studentene sender sitt høringssvar til KD denne uken.
– I vårt høringssvar har vi fokus på viktigheten av kjennskap
til overgrep, og språk knyttet til
kropp og seksualitet. Det er nødvendig at barn og unge får en
større bevissthet rundt sin egen
kropp, og da er det viktig at voksne ikke bruker språk knyttet til
skam rundt emnet.
| NYHET |
9
Ulovlig blodforskning
Oslo Universitetssykehus ga
blod til forskning
uten samtykke: –
Kan misbrukes,
sier ekspert på
helseforskningsetikk. Sykehuset
beklager.
Forskningsetikk
tekst Ole-Fredrik Lambertsen
foto Amanda O. Berg
I juli mottok Statens Helsetilsyn
en klage på Oslo Universitetssykehus (OUS). Sykehuset hadde
tatt blod fra en pasient uten å informere om at blodprøven skulle
brukes til forskning. Blodprøvene
ble gitt til en forskningsbiobank
for kreft.
Pasienten var innlagt for en
ordinær behandling. Ifølge forklaringen ble det tatt en ekstra blodprøve, uten at det ble det gitt noen
informasjon om formålet med
den blodprøven. Først da pasienten på eget initiativ spurte om hva
som var meningen, ikk vedkommende opplyst hva prøvene skulle
brukes til. Legen mente at pasienten hadde fått tilsendt et informasjonsskriv om dette i forkant, noe
pasienten avviste.
– Rutinene sviktet
I oktober konkluderte Helsetilsynet med at OUS har brutt to
paragrafer under helseforskningsloven. Det kommer frem i et dokument Universitas har fått innsyn
i. Seniorrådgiver Susanne Lie ved
Statens Helsetilsyn behandlet
denne saken.
Hun mener at OUS begikk en
alvorlig feil, men forteller at Helsetilsynet ikke valgte å gå videre
med saken.
– OUS har skjerpet inn sine rutiner, og vi fant det ikke nødvendig å gi noe pålegg eller å følge opp
saken på annen måte, sier Lie.
Lie forteller at sykehuset selv
har vært åpne om feilen de har
gjort.
– Sykehuset har forklart at de
har hatt rutine for å sende ut informasjonen, men at dette sviktet
ovenfor pasienten i denne saken.
Beklager feilen
Ved OUS beklager de det som har
skjedd. Leder ved Kreft-, kirurgiog transplantasjonsklinikken, Sigbjørn Smeland, bekrefter at de har
gjennomgått rutinene sine.
– Vi hentet ikke samtykke fra
pasienten, det beklager vi, sier
han.
OUS sender ut informasjon
med samtykkeskjema til pasientene på forhånd. Dette pleier de å
Biobank
En biobank er en samling av
biologisk materiale fra levende
og døde personer, samt aborterte
fostre. Materialet kan være blod,
vev eller hele organer. Også
de opplysningene som fås når
man analyserer det organiske
materialet kan være en biobank.
Blodig alvor: En blodprøve kan inneholde
mye og kompleks informasjon om en person
og være sporbar: – Jo mer kompleks den er,
jo mer entydig er den, forteller Nils Jørgen
Langtvedt, ekspert på helseforskningsetikk.
Kilde: forskning.no
få tilbake enten via post eller ved
at pasienten tar det med seg til
sykehuset. Det er disse rutinene
OUS har måttet se på.
– Innskjerpningene er i form
av at vi nå spør pasientene om de
har svart på denne når de kommer til sykehuset. Hvis det ikke er
samtykke, så vil vi da ikke ta blodprøve til biobank.
– Hvor viktig er det for dere å
følge de etiske retningslinjene for
helseforskning?
– Det er veldig viktig for oss å
opprettholde den gode tilliten til
sykehuset og forskningen gjennom å følge det lovverket som ligger til grunn.
Blod kan bli misbrukt
Nils Jørgen Langtvedt er juridisk
rådgiver i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin
og helsefag (NEM).
På spørsmål om det innes
spesielle tilfeller hvor man kan
innhente biologisk materiale uten
samtykke, er Langtvedt klar.
– Ikke når det gjelder biologisk
materiale. Der er reservasjonsretten og kravet til informasjon absolutt, sier han.
Langtvedt forklarer at en av
grunnene til absolutt reservasjonsrett, er fordi biologisk materiale anses som spesielt informasjonsbærende og sensitivt.
– Ja, det er alvorlig. Det er den
potensielle risikoen for at det man
får ut av analyser kan misbrukes
mot pasienten og i uvettige sammenhenger. Det er der faren ligger. Hvor stor faren reelt er, er
vanskelig for meg å si.
[email protected]
Stilling ledig
Markedskoordinator i Gyldendal Akademisk
50 % stilling, 1 års engasjement
Ny kunnskap fører verden framover og utvikler oss både som mennesker og som
samfunn. Vi i Gyldendal Akademisk brenner for å utvikle og tilrettelegge god
faglitteratur og pedagogiske verktøy som gir ny kunnskap til så mange som mulig.
Det er vi stolte av.
Gyldendal Akademisk er Norges ledende universitets- og høgskoleforlag. Vi søker
en engasjert medarbeider til stillingen som markedskoordinator.
Arbeidsoppgaver
Ønskede kvalifikasjoner/egenskaper
• sende ut vurderingseksemplarer
og oppfølgingsarbeid i forbindelse
med dette
• vedlikeholde og videreutvikle
CRM-data
• koordinere bruk av forlagets
markedsmateriell
• ansvar for å koordinere forlagets
informasjonsarbeid i sosiale medier
• vedlikehold og oppdatering av
webelementer på www.gyldendal.no
• håndtere kundehenvendelser og
produktsupport
• planlegging og gjennomføring av
kurs og lanseringer
• gode kommunikasjons- og
samarbeidsevner
• evne til å arbeide systematisk og
strukturert
• god og positiv serviceinnstilling
• god systemforståelse og
IT kompetanse
Vi tilbyr:
• Et godt arbeidsmiljø med mye
engasjement og stor faglig dyktighet
• Fleksibilitet til at stillingen kan
kombineres med f.eks. studier
• Flotte lokaler sentralt i Oslo sentrum
Noe reisevirksomhet må påregnes. Stillingsbrøk: 50 %
Ønsket tiltredelse: 4. januar 2016
For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt med salgs- og markedssjef
Christian Haugsnes, [email protected], eller tlf 97 58 51 48
Kortfattet søknad med CV sendes til innen 10. desember 2015
gyldendal.no/akademisk
10 | NYHET |
Ubrukelig gjennv
Universitetet i Oslo lanserte i høst
en historisk satsing på kildesortering, men forskere er skeptiske til
universitetets miljøprioriteringer.
Kildesortering
tekst Torgeir Mortensen
foto Matthis Kleeb Solheim
Den nye miljøsatsingen til Universitetet i Oslo (UiO) er lett synlig.
Når studenter ved Det samfunns-
vitenskapelige fakultet skal kaste
noe, må de velge mellom ire typer
søppelbeholdere: papir-, plast-, mateller restavfall. I jor sorterte universitetet totalt 32 prosent av avfallet
sitt. Målet innen utgangen av 2018
er å øke andelen til 80 prosent.
– Du kan si at kildesortering er
den største miljøsatsingen vår siden den omfatter så mange mennesker, sier miljørådgiver Jorulf B.
Silde ved UiO.
Satsingen til universitetet er
ambisiøs og konkret, med etterprøvbare resultater. Samtidig mener lere forskere at miljøefekten
av kildesortering er tilnærmet null.
Stikk i strid med det folk lest tror.
Sorteringens miljøeffekt
Så tjener egentlig kildesortering
miljøet? Professor Michael Hoel
på Økonomisk institutt ved UiO
er ekspert på miljøøkonomi.
Han synes satsingen på kildesortering ved universitetet er et lite
fornuftig miljøtiltak.
– Farlig avfall må sorteres, det
er alle enig om. Men det er så vidt
jeg vet ingen forskning som sier at
å sortere plast og mat fra restavfall har noe for seg.
– Tror vi at gjenvinning har
større betydning på miljøet enn det
faktisk har?
– Ja, det tror jeg nok. Folk
tror at de hjelper miljøet mye
ved å kildesortere. Oslo kommune bygger opp under dette
med sine informasjonskampanjer. Nylig ikk vi en lyer der det
stod at kommunen skal begynne
med søppelsnokere som skal følge med om vi sorterer godt nok.
For meg virker det helt hinsides,
sier miljøøkonomen.
Feil medisin
Annegrete Bruvoll er samfunnsøkonom i forsknings- og analyseselskapet Vista Analyse og tidligere forskningsleder i Statistisk
sentralbyrå. Hun er også sterkt
kritisk til alle ressursene som går
til kildesortering, og mener det er
problematisk at folk bruker miljøengasjementet sitt på tiltak som
ikke virker.
– Det er som jeg stadig vekk
sier: Vi må konsentrere oss om
de faktiske miljøproblemene, som
blant annet er utslipp fra transport. I dag fanger renseanleggene
opp så og si alle skadelige utslipp
fra forbrenning og deponering av
avfall, sier hun.
| NYHET | 11
2
1
3
nvinning?
Hun viser til at tall fra Statistisk
sentralbyrå slår fast at utslippene
fra avfall er mindre enn to prosent
av de nasjonale utslippene.
– Miljøproblemene ligger altså
helt andre steder, sier hun.
Upopulære tiltak
Bruvoll mener at problemet med
dagens miljøengasjement er at tiltakene som faktisk virker er upopulære. En analyse viser at du må kildesortere plast i 10–15 år for å gjøre opp
for en lytur tur-retur Bergen-Oslo.
– Her sammenlignes energibruken fra lyturen med energiinnholdet i plast. Eksemplet at
illustrerer at avfall dessverre ikke
er vesentlig som løsning verken på
klimaproblemer og ressursknapphet, sier samfunnsøkonomen.
Vekk fra «bruk og kast»
Likevel kildesorterer universitetet
mer og mer, i takt med kildesorteringen ellers i samfunnet. Så hvordan begrunner de selv sorteringen?
Miljørådgiver Silde ved UiO mener det beste argumentet for kildesortering er ressursperspektivet.
– Vi må bryte det lineære perspektivet der du bruker og kaster.
Gjenvinning innebærer at ressursene går inn i et sirkulært løp,
sier han.
Han mener også at ved å ta
kontroll over avfallet og sortere
det, får vi et mer bevisst forhold
1
Tidlig morgen: Deividas Mazeika har jobbet som søppelsjåfør i to år. En
vanlig arbeidsdag for ham varer fra klokka fem på morgenen til seks-syv på
kvelden. Klokka er 8.15, og vi står utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Han anslår at han besøker 40–50 steder om dagen for å hente søppel.
2
Kildesorterer han?: Noman Abdullah har jobbet på gjenvinningsstasjonen på
Lørenskog i ti år. Han viser oss rundt, og introduserer oss til mennene som jobber
på stasjonen. På spørsmål om han kildesorterer selv, smiler han lurt tilbake.
3
På bondegård: Klokka 16.30 er Mazeika framme ved matavfallets endestasjon.
Matavfallet går til Ole Haug, en lokal bonde på Lørenskog, som omdanner avfallet til
biobrensel. Råtne poteter har den verste lukten, sier bonden. Mazeika sier seg enig.
til hva vi forbruker.
– Nå får vi mer kontroll over
avfallet vårt, slik at vi forurenser
mindre.
Dessuten peker han på kostnadssiden. Med god sortering kan
universitetet minimere avfallet de
må betale for å få hentet, og maksimere det avfallet noen er villige
til å betale for.
– Det er grunnen til at det er
mulig å satse så stort. De mindre
kostnadene kan være med å inansiere de andre tiltakene vi gjør.
Kjemper for sortering
Studentparlamentet ved UiO har
kjempet for økt kildesortering ved
universitetet i lere år. Leder Julie
Paus-Knudsen synes det er bra at
universitetet endelig tar tak og viser handlingsevne.
– Målet vårt er 100 prosent
kildesortering. Vi vil at universitetet skal være så miljøvennlig
som mulig, sier hun.
– Hvorfor er det bra å skille plasten og maten fra restavfallet?
– Å sortere søppel er først og
fremst en god start, og skaper
positive ringvirkninger. For å
lykkes med det grønne skiftet
må vi starte med holdninger.
Når vi ser miljøarbeidet som blir
gjort hver eneste dag, så kan vi
ikke unngå å bli mer bevisste på
problemstillingen, sier hun.
Lønnsomt prosjekt
Satsingen til universitetet vil
i år koste ni millioner kroner.
Det samme vil prislappen ligge
på til neste år. Mesteparten av
pengene de to første årene går
til utstyr som søppelpresser og
mangfoldige beholdere til papir-, mat-, plast- og restavfall.
Men planen er at universitetet
skal tjene penger på kildesorteringen på lang sikt.
– Kildesortering er ikke det
mest lønnsomt prosjekt vi har
hatt. Men vi regner med å være
lønnsomme etter ti år, sier underdirektør Åke Appelqvist
i drift og vedlikeholdsavdelingen ved UiO.
12 | NYHET |
Stram lukt: Mazeika forteller at han tar med seg søppellukten hjem fra
jobb. Lukten setter seg fast i klærne og i kroppen. Han bruker derfor å
ta seg en dusj på kvelden. Han sier at det blir færre og færre sjåfører,
og at han må ta lere og lengre ruter enn han gjorde før. Nordmenn vil
ikke ha slike type jobber, så de leste sjåførene er polakker, sier han.
Mannsdomminans: Blant søppelsjåførene og de som jobber på gjenvinningstasjonen er det knapt nok en kvinne å se. Flere av arbeiderne har
jobbet der i lang tid. Én vi møter har jobbet der i tjue år. De jobber i en
kakofoni av lyder. Vi hører varselsignaler, metall som slår mot metall,
og store mengder søppel som helles ut av lastebiler ned i containere.
| NYHET | 13
Jihad som
ungdomsopprør
Deeyah Khan har vunnet UiOs menneskerettighetspris og laget dokumentar om jihadister. Nå
lever hun på flukt fra det norsk-pakistanske miljøet.
Menneskerettigheter
tekst Benjamin Aarø
foto Matthis Kleeb Solheim
I forrige uke ble Deeyah Khan tildelt Universitetet i Oslos (UiO)
menneskerettighetspris. Til tross
for å ha mottatt lere prestisjefylte priser før, som en Emmy for
sin første ilm, innrømmer Khan
at prisen fra UiO er spesiell.
– Det er virkelig et privilegium. Jeg er beæret, men også
ganske desorientert. Det høres
kanskje rart ut, men jeg er så besatt av det arbeidet jeg gjør at når
noe som dette hender så blir man
helt satt ut.
Dagen etter prisutdelingen
holdt hun en introduksjon til en
privat visning av «Jihad», dokumentarilmen hennes som kom ut
i sommer. Dette er den andre dokumentaren som har gitt Khan internasjonal oppmerksomhet. Som
hennes første ilm «Banaz, a love
story», gir den et innblikk i livet til
unge muslimer.
– Jeg ville komme nærmere
hva realiteten er for disse menneskene og ikke bare hva ekspertene
sier om dem, forteller hun.
Veien inn i hverdagen til disse
sinte unge menneskene viste seg å
være svært utfordrende.
– Til slutt kom vi likevel til et
punkt hvor ungdommene jeg intervjuet innså at jeg faktisk var
der for å lytte. Jeg har personlig
mye imot dem, men jeg klarte å se
dem som mennesker til slutt.
– Bedre muslim enn deg
Mye av arbeidet til Khan har vært
i jakten på hva som egentlig driver unge, radikaliserte menn og
kvinner inn i hendene på organisasjoner som IS. Et kjennetegn er
at fremmedkrigerne ofte kommer
fra liberale og sekulære familier i
vesten. Selv om disse hjemmene
ikke nødvendigvis praktiserer islam lengre, så er kulturen fortsatt
svært patriarkalsk.
– Kulturer i Midtøsten og SørAsia har et tolags-hierarki. Det er
et skille mellom menn og kvinner,
men også mellom gammel og ung.
Mange unge mennesker har ingen
rett eller mulighet til å si nei til
sine foreldre.
«
Det trenger
ikke å være en
sivilisasjonskræsj, det kan
være et møte av
mennesker.
»
Deeyah Khan, vinner av UiOs menneskerettighetspris 2015
Når barn av innvandrere vokser
opp og skal gjøre opprør, prøver de
ofte å bevise for foreldrene at de er
vestlige. De identiiserer seg som
norske, men dette blir ikke akseptert og barna faller fortsatt for foreldrenes autoritet. Den nye generasjonen har derimot tilpasset seg.
– Det den nye generasjonen
har lært, og dette er ganske brilliant, er å bruke religion. «Far, du
er ikke engang en god muslim. Jeg
er en bedre muslim enn deg». Helt
genialt. De kan få legitimitet ved
å snakke med radikale imamer
og komme tilbake med tidenes
trumfkort, selv om spiritualitet
også naturligvis spiller en rolle.
Vinner: Deeyah Khan vant UiOs Menneskerettighetspris for 2015. Hun er for tiden også aktuell med dokumentarilmen «Jihad».
Universitetet i
Oslos menneskerettighetspris
En årlig pris på 10.000 euro.
Tildeles personer som har
vist stor personlig innsats
innen menneskerettigheter.
Prisen ble utdelt for første
gang i 1986, til den jødiske
forfatteren Elie Wiesel.
Pengene kommer fra Lisl
og Leo Eitingers fond. Leo
Eitinger var en Tjekkiskfødt, norsk jøde som ble
deportert under andre
verdenskrig. Han var en
av 23 norske jøder som
overlevde Auschwitz og
Buchenwald. Etter krigen
jobbet han iherdig med
menneskerettigheter, med
særlig vekt på holocaustofre og krigsveteraner. Leo
Eitinger jobbet etter krigen
som professor i psykologi
ved Universitetet i Oslo.
Fondet ble opprettet i 1984.
IS: Den tredje vei
Khan forteller at vi ofte snakker
om en marginalisering mange av
disse barna føler i det hun kaller
«det hvite samfunnet». Men hun
mener at de også føler på denne
marginaliseringen i sine egne
hjem. De tar derfor avstand fra
begge deler. Og i dag har de en
tredje retning de kan snu seg til,
nemlig mot IS og liknende grupper, ifølge Khan.
– Terroristgrupper sier: Kom
hit. Du kan få gifte deg med den
du vil. Du kan eie det du vil. Du
kan faktisk være med å bygge noe.
Dette ender naturligvis med å appellere til veldig mange, sier Khan.
For hva betyr det å være norsk?
Etter at alle sidene av debatten har
fått sitt verdensbilde snudd på hodet, mener Khan at vi må omdeinere identiteten vår helt.
– Det kan inkludere oss alle og
da vil det inkludere talentet, kreativiteten og potensialet til alle.
Det trenger ikke å være en sivilisasjonskræsj, det kan være et møte
mellom mennesker. Vi tenker hele
tiden: «Å herregud, hva er det Profetens Ummah eller hva nå enn idiotene heter inner på», men de er
ikke de eneste som er her. Den typen mennesker vil alltid eksistere,
som da jeg var ung og det hele tiden var snakk om A- og B-gjengen.
Var i Paris
Under innspillingen av «Jihad»
reiste Khan blant annet rundt i
Midtøsten. Hun tilbragte da en
del tid i Palestina.
– Da jeg møtte palestinere og
fortalte dem at det er lere unge
i vesten som reiser ut for å dø for
dem som fremmedkrigere, så er
reaksjonen alltid den samme. Sinne. «Kom heller hit og bygg noe!
Kom hit med bøker eller klær eller
lærdom i stedet».
Filmskaperen var i Paris fredag
13. november. Hun tilbragte dagen i byen og satt på et ly på vei
hjem til London da terrorangrepene fant sted.
– Det føles annerledes denne
gangen.
– Hva tror du det kommer av?
– Jeg vet ikke, men det er som
om at noe nytt har blitt satt i gang.
[email protected]
14 | IDÉ OG DEBATT |
debattredaktør:
[email protected]
Frist:
God undervisning er
en samfunnsplikt
Anders Veberg
906 92 963
søndag klokka 17
Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkorte innleggene.
IDÉ OG DEBATT
KØYR DEBATT
Universitas gir deg eit lite innblikk i andre
debattar om studentar, utdanning og akademia.
Studentar mot nettroll
Terroraksjonar over heile verda og
framvekst av organisasjonar som
IS bekymrar også studentar. Max
Årstad Knutsen i Studvest er også
bekymra over ei gruppe norske
nettdebattantar som irriterer seg
over lyktningane. Desse debattantane kallar Årstad Knutsen «feige rebellar i norske kjellarleiligheiter, som hamrar laus på tastaturet,
tilsynelatande utan sjølvinnsikt».
Undervisning
universitet, og heller ingen forskere for framtiden.
Heidi Bang,
Studentparlamentet ved UiO
Heldigvis kan det se ut som at mange tar dette
Universitas serverte dommen over den tradi-
sjonelle forelesningen som undervisningsform
– den er antikvarisk og lite engasjerende. Mange
forelesere har elendig formidlingsevne, som ofte
blir ekstra tydelig i en passiv forelesningssituasjon.
Vi må stille strengere krav til de ansatte på uni-
Til denne gruppa stiller han eit fornuftig spørsmål: «Kvifor skal me
ekskludera når den beste medisinen er inkludering?» I kommentaren føyer også Årstad Knutsen til
nokre nyttige tal frå FNs høykommisær: 12 millionar syrarar er på
lukt, og av desse lyktar åtte internt i landet. Av dei ire som har
komme seg ut, har berre éin av
tjue komme seg til EU.
versitetet om hva som forventes av dem, ikke bare
som forskere, men også som undervisere. Samtidig
må vi stille like strenge krav til ledelsen om å legge
til rette for at de ansatte blir så gode undervisere
som mulig. Disse to tingene er tross alt kjernen i
universitetets oppgave. Studentene er en del av
det akademiske fellesskapet – uten studenter intet
Signe Bakke Johannessen,
Grønn Liste, UiO
Studentparlamentet har vedtatt å fokusere mer
på universitetets samfunnsansvar. Det er vi i
Grønn Liste svært fornøyd med, og det er på høy
tid å relektere skikkelig over hvilken rolle UiO bør
ha i samfunnet.
Vi lever i en verden med store utfordringer:
Konsertbøller – ein folkefiende
Dusken-journalist Eirik Angård tek
opp kampen mot dårleg konsertkultur – kvalitetsartistar blir motarbeida av publikum. Forventingane
til Pstereo-festivalen neste år er
allereie no øydelagd på grunn av
ukulturen. – Jeg vet med en gang
at lere konserter kommer til å bli
ødelagt av fulle, uinteressante folk
som ikke klarer å holde kjeft, skriv
Angård. Han er nok ikkje åleine om
den oppfatninga, og norsk konsertpublikum har fått pepper før. Angård avsluttar med ei oppmoding
til publikum: – Ta deg sammen! Slå
av mobilen. Hald kjeft og nyt for
ein gongs skuld musikken. Den er
jævla bra.
Vekas tweet
@Landsbroderen: Lurer på hvem som
var den aller første amanuensisen.
22. nov
klimaendringer, fattigdom, krig, sult og lyktningstrøm. Problemene er globale, og kan virke
uangripelige lokalt. Å inne løsninger vil kreve
pågangsmot, samarbeid, forståelse og kunnskap. Som forvalter av kunnskap og produsent
av forståelse, har UiO derfor et særskilt ansvar
som problemløsere. Vi bør være en foregangsinstitusjon og bruke forskningen vi produserer
der den trengs aller mest.
Studentdemokrati
Julie Sørlie Paus-Knudsen og Hans
Christian Paulsen, Leder og nestleder av
Studentparlamentet UiO
I forrige utgaves leder stiller Universitas spørs-
– Vet du hvordan appelsinen ble til juice?
– Nei – Han ble presset til det.
Sendt frå ei anonym vitsebok
Ta sms-en tilbake!
Me vil få inn sms-ar frå deg. Det kan vera alt mogleg. Lesarinnlegg i kortform, vitsar, etterlysingar
– eller du kan erklæra kjærleiken din til nokon,
om du ønskjer det. Send det herlege bodskapet
ditt til 90 69 29 63. Me følgjer med, og tek med
dei beste sms-ane i avisa. Lovar!
SMS:
90 69 29 63
ikke i tvil om at mennesker som bedriver forskning på høyt nivå klarer å lære seg å formidle til
studenter. Sammen kan vi kreve at dere får verktøyene dere trenger for å mestre utfordringen.
Universitetets samfunnsansvar handler også om
å ta inn over oss den påvirkningskraften vi får
ved å huse så mange anerkjente stemmer i samfunnsdebatten. Vi har en stemme, derfor har vi
makt. Makten må brukes til å spre kunnskap om
hvordan vi skal løse verdensproblemer, men også
ta kunnskapen på alvor nok til å la den få endre
vår egen praksis. Det handler om å stille de riktige
spørsmålene uten å frykte svaret.
Som liste har vi allerede noen meninger om
hvilken rolle UiO skal spille, men vi er ikke ferdigtenkte. For å komme i mål, trenger vi hjelp fra
studenter. Sånne som deg.
I februar 2016 blir studentkonferansen arrangert
– der vil vi invitere deg til å ta stilling til skikkelig
vanskelige spørsmål. Her er noen eksempler, som
oppvarming: Hva er vitenskapens rolle i møte med
hungersnød? Er klimavennlig adferd obligatorisk
for alle universitetsansatte? Hvilke fag bør UiO
tilby for å skape fred?
Urimelige krav til
studentdemokratiet
Det lurer me også på. God jul!
Vekas sms
Forskere – kom dere ut av elfenbenstårnet! Jeg er
Det er vi som må ta ansvar
Studentpolitikk
FOTO: KIM ERLANDSEN, NRK P3
ansvaret mer seriøst enn før. I Uniforum kunne
vi forrige uke lese at ansatte på UiO står i kø for å
ta universitetspedagogikk. Der det tidligere var et
pliktløp er det nå etterspørsel etter å tilegne seg
kunnskap om hvordan man bedriver god undervisning. Det er viktig at denne motivasjonen blir
møtt med det samme engasjementet fra universitetets side. Det krever at undervisningen blir et
samarbeidsprosjekt – mellom ledelse, studenter og
ansatte, og at det legges til rette for at de som vil
lære har mulighetene og tilretteleggingen.
målet om studentvalg: Når er et valg legitimt?
Dessverre gis det ikke et tydelig svar på eget
spørsmål. Hvilket tall er godt nok? Ligger listen
ved oppslutningen fra høstens kommune- og
fylkestingsvalg, som var på 60 prosent? Spørsmålet er om det er rimelig å stille det samme kravet
til et studentdemokrati. Studentparlamentet har
ikke, og kommer heller aldri til å ha, i nærheten
av de ressursene som brukes i nasjonale valg.
Strukturen er også annerledes, det er kanskje mer
fornuftig å se studentdemokratiene som interesseorganisasjoner enn som et mini-storting. I så fall
er oppslutningen tilsvarende den de leste interesseorganisasjoner har blant sine medlemmer.
Vi synes det er interessant at Universitas mener
at situasjonen blir uholdbar hvis oppslutningen
fortsetter å synke. Vår oppslutning på 14,5 prosent bør selvfølgelig bli bedre, men det kan ikke
karakteriseres som en uholdbar situasjon. I 2008
var oppslutningen under 10 prosent, det samme var
den i år 2000. Det er altså ikke snakk om en fallende
trend i oppslutningen. Ei heller en stigende trend,
og målet må være å få til jevn vekst i oppslutningen.
Oppslutning er noe vi er opptatt av, og vi har
fokus på det gjennom hele året. For tiden har vi en
kampanje der vi spør om studenter vil signere på
hva som er viktig for dem, i bytte mot en kopp kakao. Vi håper at den typen tiltak gjør studentene
oppmerksomme på hva vi jobber med, og stemmer
i studentvalget til våren!
Når Universitas bestemmer seg for hvilket stem-
metall som er godt nok kan vi begynne å diskutere
hvordan dere mener Studentparlamentet skal sikre
legitimitet. Kom innom Villa Eika, vi diskuterer mer
enn gjerne studentpolitikk og stemmetall med dere.
Inntil videre setter vi pris på deres gode arbeid med
å informere om og løfte viktige studentsaker.
| IDÉ OG DEBATT | 15
FOTO: HENRIK EVERTSSON
FORSKERINTERVJU
På scenen: Andreas Ihlang Berg har drevet med teater hele livet og inner glede i rollen han går inn i som dragqueen.
Andreas Ihlang Berg er prest, dragartist og
nyansatt stipendiat i queer teologi
En skakk prest
Queer teologi
Reidar Schei Jessen,
journalist i Universitas
F
or to uker siden sto Andreas Ihlang Berg på scenen
i paljetter og fargesprakende dragutstyr. Nå sitter
han betydelig mindre glamorøst kledd på kontoret
sitt ved Teologisk fakultet og forteller om hvordan han
skal utfordre den heteroile dominansen i teologien. Han
forlot nylig prestejobben i Tromsø for å skrive doktorgrad
i queer teologi: Han vil revolusjonere kirken og ekteskapet.
Doktorgradsavhandlingen kommer til å utfordre
tradisjonelle kjønnsroller og forståelsen av likekjønnede ekteskap.
– Normen har vært at en må bli gift og reprodusere seg for å bli lykkelig. Debatten rundt likekjønnet
ekteskap foregår på feil premisser når den handler om
hvordan homoile og andre skeive skal bli mest mulig
like heteroile og opprettholde normen.
Berg mener at ekteskapet ikke bare bør romme
homoile og heteroile forhold.
– Hvorfor kan ikke for eksempel ekteskapet åpne
opp for polyamorøse forhold, altså at lere kan gifte
seg, spør Berg på vei inn i kapellet.
Han vil bruke queer teori, som utfordrer det vi ser
på som «normalt», til å se på hvordan forståelsen av
ekteskapet kan bli mer inkluderende for alle. Queer
teori er kritisk til tradisjonelle kjønnsroller og at heteroili ansees som den eneste formen for samliv.
Skapt i Guds bilde
Teologi er studiet av religiøse tekster og det levde
liv, mens queer teori utfordrer antakelser om at
det heteroile er mest naturlig. Ifølge Berg er det to
hovedretninger innen queer teologi. En retning ønsker
å styrke diskriminerte personer og baserer seg på at
alle er skapt i Guds bilde, uavhengig av kjønnsidentitet
og seksualitet. Den andre retningen tolker de bibelske
tekstene i et queer-perspektiv.
– At Gud kom til verden, som Jesus, gjennom en
kvinne, jomfru Maria, og vokste opp med en fosterfar,
Josef, er et eksempel. De er langt fra noen tradisjonell
heteroil kjernefamile, og de brøt med tradisjonelle
kjønnsroller, forteller Berg. Det er et eksempel på en
bibelsk tekst som er ganske «queer», fordi den problematiserer hva vi ser på som unormalt og viser samtidig
at realiteten er mye mer mangfoldig enn mange tror.
Nye identiteter
Et annet eksempel er den bibelske iguren Paulus, som
snakker om at en ikke er jøde eller greker, men først og
fremst menneske. Paulus ville bort fra å dele mennesker inn i tradisjonelle kategorier, og heller inne nye
former for fellesskap.
Dette faller sammen med den queer-teoretiske
kritikken av at marginaliserte minoriteter ofte sees
på som noe annerledes og unaturlig enn majoriteten,
fordi de bryter med det som ansees som normalt.
– Paulus åpner opp for at våre identiteter skal bygge
på noe nytt når han sier at dåpen skal forene oss,
enten man er jøde eller greker, og at gamle kategorier
skal opphøre, forklarer Berg.
Gud er skeiv
I doktorgradsprosjektet sitt vil Berg løfte skeive stemmer frem for å belyse de bibelske tekstene og hvordan
Den norske kirke kan få en lykkenorm som passer
bedre med dagens virkelighet.
– Jeg vil bort fra premisset om at lykke for alle
handler om å få barn og bidra til at lere menneskers
lykke og deinisjon på det gode liv skal bli inkludert i
teologien og ekteskapet. Seksualiteten er i realiteten
mer lytende.
Ifølge Berg undertrykker dagens praksis også heteroile. Som prest møtte han mange par som skulle gifte
seg, og som uttrykte helt andre ønsker enn det kirken
la til rette for. Normene hindrer folk fra å utforske
alternative samlivsformer, blant annet polyamorøse eller åpne forhold. Berg løfter frem et kjent queer-sitat:
– Heteroseksualitet er ikke naturlig, men ansett
som normalt. Det er altså en sosial konstruksjon som
vi kan plukke fra hverandre.
Queer teologi og queer teori
Queer teori utfordrer tradisjonelle syn
på kjønn, seksualitet og samliv.
Teologi er læren om Gud, og ser på forholdet
mellom det levde liv og religiøse tekster.
Queer teologi undersøker hvordan forståelsen av bibelske tekster er preget av et
tradisjonelt syn på kjønn og seksualitet.
16 | KULTUR |
kulturredaktør:
[email protected]
Julestemning på Kringsjå
Pia Sandved Berg
995 96 050
ER DET MULIG?: Er du innlytter
i Oslo? Savner du julegateåpning,
julepynta hjem, lukta av hjemmelaga
julekaker og andre julerelaterte goder som blir luksusopplevelser når
man bor på hybel og har familien ute
i distriktet eller i en annen by? Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har
endelig satt seg inn i studentenes
julebehov, og arrangerer julegran-
KULTUR
tenning med julegløgg, pepperkaker
og korsang den 1. desember, på
Kringsjå. Arrangementet er utvilsomt
et resultat av prosjekt «gjør Kringsjå
hyggelig, kult og attraktivt», men kan
kanskje få utilsiktede positive ringvirkninger for studenters mentale helse også? Adventstid er eksamenstid
for studenter, kanskje kan en kopp
gløgg og noen julesanger lytte fokus
FOTO: JUNPEI ABE/FLICKR
til det som faktisk er den store gulrota
for alle studenter: Ferie. God jul!
Hvilestund er
gull i grunn
Alle de tre største lærestedene i Oslo har hvilerom som studenter kan disponere fritt. Hvor
mye de faktisk brukes er heller usikkert.
Cowboystrekk
tekst Pia Sandved Berg
og Lina Christensen
foto Evelyn Pecori
Du har kanskje sittet på lesesalen
siden klokka 08.00, og nå er klokka 16.00. Kanskje har du tatt deg
råd til en løsvektsmiddag på Frederikke, og du kjenner at du blir
søvnig og slapp. Frykt ikke! Det
innes nemlig hvilerom på Uni-
versitetet i Oslo (UiO), Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og
Handelshøyskolen BI. Standarden
og tilgjengeligheten er varierende,
men de innes, og er til for studenter som trenger en liten cowboystrekk mellom slaga på lesesalen.
Hvilevennlige SV
– Det kommer ukentlig studenter
innom for å bli låst inn på et av
hvilerommene, forteller en vennligsinnet medarbeider i Det sam-
funnsvitenskapelige fakultetets
(SV) infoskranke når Universitas
ringer. SV har tre hvilerom, og kan
dermed smykke seg med tittelen
UiOs mest hvilevennlige fakultet.
Hvilerommene er låst, så studentene må henvende seg i skranka
for å bli låst inn. Man skulle kanskje tro at det gjorde terskelen for
å ta seg en blund litt høyere enn
hvis de var fritt disponible, men
det kommer altså en jevn strøm
med studenter som ønsker å benytte seg av fasilitetene.
Mulig å ta seg en blund
Også på HiOA er det gode muligheter for en lien pust i bakken hvis man kjenner behovet.
De har ire rom tilgjengelige for
studenter som vil hvile, amme, be,
meditere eller sove litt. Hvilerommene er innredet for at studenter
skal kunne slappe av i en kort periode.
– I disse rommene inner man
gjerne en benk man kan legge seg
ned på, enten for å ta seg en pause
fra hverdagen eller om man føler
seg litt dårlig, forteller Christian
Trampe-Ewert, overingeniør ved
Avdeling for eiendom på HiOA.
Akkurat hvor populære hvilerommene til HiOA er, er vanskelig
å si. Ettersom de er fritt disponible, så trenger man ikke å låses
inn eller få nøkkel som på UiO.
Dermed har man ingen oversikt
over hvordan studentene kommer
og går.
– Det sies at de brukes en del,
men det er vanskelig å si akkurat
hvor ofte, sier Trampe-Ewert.
Yogamatter og
dempet belysning
– Hvilerommet kan brukes av alle
studenter, men det er for det meste studenter med behov for en eller annen form for tilrettelegging
som bruker det, forteller leder
for Studentpartner på BI, Trude
Tanum. Heller ikke på BI trenger
studentene å dra hjem for å hvile.
I likhet med HiOA og UiO har også
BI et rom for religiøs praksis. Akkurat som på UiO heter rommet
| KULTUR | 17
En sjelden dag
SKUDDÅR: Kalenderen snegler seg
mot 2016, et år som blir litt utenom
det vanlige. 2016 er nemlig skuddår,
så i stedet for å hoppe rett til mars etter 28. februar får vi én ekstra kald og
fæl vinterdag før årets første vårmåned setter inn med alt det innebærer av drømmer om sommer og sol.
Foreningen Unge Funksjonshemmede har funnet en måte å gi dagen,
som kan føles ganske meningsløs,
mening. I 2016 markeres «En sjelden dag» på skuddårsdatoen. Unge
Funksjonshemmede vil bruke «sjeldendagen» til å sette søkelys på
uvanlige diagnoser, i håp om at økt
bevissthet omkring slike diagnoser
vil bidra til å gjøre hverdagen til de
som lever med en sykdom eller et
syndrom som er ukjent for de leste,
litt lettere. En bra måte å gi mening til
en dag som ellers bare føles ekstra
lang og ekstra unødvendig.
Unge, lovende og motbydelige
NRK: NRKs Unge lovende har fått
elleville tilbakemeldinger. Sammenligninger med HBO-serien Girls har
lydd veggimellom, og serien har fått
mye skryt for å gi troverdige portretter
av hvordan det er å være ung, kreativ
kvinne i Norge i dag. Notisredaksjonen tar ikke bølgen for NRKs nye påfunn. Serien er underholdende nok, i
svært korte strekk og hvis man bruker
spolefunksjonen liberalt. For først og
fremst er Unge lovende en pinlig og
smertefull seeropplevelse som gjør
tafatte forsøk på å ta en generasjon
på kornet, samtidig som den insisterer
på å ironisere over forsøket på å ta en
generasjon på kornet. Se heller Paradise Hotel. Der er folk 110% seg sjæl.
Dersom målsetninga er å ta fra folk
trua på den oppvoksende generasjon
Hundeterapi
Hvilevinnerne: På Det
samfunnsvitenskapelige fakultet
ved UiO har de satt Oslo-rekord
i antall hvilerom per fakultet. Om
det er fordi studier ved SV er mer
slitsomme enn andre vil de lærde
ikke uttale seg om, men en ting
som er sikkert er at studentene
har gode forutsetninger for å
møte uthvilte til eksamen.
«Rom for tro og tanke» og er utstyrt med forskjellige møbler og
materialer som gjør det mulig for
studenter med ulike religiøse bakgrunner å benytte seg av det. Det
er god plass, dempet belysning og
yogamatter til utlån.
– Rommet for tro og tanke er
mye i bruk, sier Tanum.
Hvor mye hvilerommet er i
bruk, vites ikke. Det er åpent og
fritt tilgjengelig innenfor vanlig
arbeidstid, men har mer begrenset plass enn stillerommet.
– Hvilerommet er laget for en
student av gangen og er tilgjengelig mellom 7.30 og 16.00, forteller
Tanum.
[email protected], [email protected]
tekst Mari Mjaaland
foto Amanda O. Berg
– Det var kjempegøy, sier Marta
Krawczyynska og ler.
Hun har akkurat tilbrakt tre
kvarter med terapihunden Beauty som botemiddel mot høye
skuldre og eksamensstress. Danielle Stephan er enig.
– Det er bra med et avslappende avbrekk før jeg skal tilbake på
lesesalen. Det var gøy og Beauty
er veldig søt, sier hun og smiler.
Viktig dyrevelferd
Tilbudet er i regi av studentutvalget ved Det humanistiske fakultet (HFSU).
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger etter første runde
med terapitimer, forteller Helén
Rummelhof Karlsen fra HFSU.
Hun ikk ideen om å hente inn
en hund fra medieoppslag om
lignende tiltak i utlandet.
– Det tok litt tid før jeg fant
et tilbud som passet. Dyrevelferd
var veldig viktig, sier Karlsen.
Valget falt på terapihunden
Beauty, en Border Collie med
lang trening innenfor feltet. Høstens terapitimer blir et prøveprosjekt. Det ble satt opp tre dager,
med to økter per dag der 30 studenter har fått kose med Beauty.
Høyt utdanna hund
– Jeg har satt sammen et eget
opplegg spesielt for anledningen, sier Anne Marit Stakkestad,
trener og eier av Beauty. Stakkestad har selv vært student og
tror opplegget er noe som vil
passe stressa studenter. Beauty
er sertiisert terapihund gjennom Norske Terapihundskolen,
og er også utdannet barnehund
og lesehund. Beauty har jobbet
på omsorgssenter, barneskole
og bibliotek, men dette er første
gang hun er på en institusjon for
høyere utdanning. Det å være
terapihund er noe annet enn å
være en besøkshund, og det er
mer enn bare kosing og klapping.
Opplegget består av oppgaver og
leker som gruppen på fem og Be-
fungerer Paradise Hotel cirka like godt
til det formålet som Unge lovende.
Terapihund: Beauty er en tillitsfull
og snill hund med høy utdannelse.
I tillegg til å få studenter til å senke
skuldrene, hjelper hun barn med
å lære å lese. Begge deler gjøres
ved at hun får barn og voksne til
slappe av og å føle mestring.
En dose kos
Stress og angst i eksamenstiden er kjent for de
fleste. På Det humanistiske fakultet ved UiO kan du
kose med en hund for å roe nervene.
FOTO: SKJERMDUMP
auty skal løse sammen, i tillegg
til at de kan sette seg ned og kose
med henne
– Det skal være en time hvor
man stresser ned ved å legge
vekk mobilen og lytte fokus til
her og nå, sier Stakkestad.
Studentengasjement
– I vår så jeg at BI spurte sine
studenter på Facebook om
de var interessert i valpeterapi mot eksamensstress. Da
tenkte jeg at det her skal jeg få
til hos oss, forteller Karlsen.
Det skulle ikke mye overtalelse til
før hun ikk med seg både resten
av studentutvalget og fakultetsstyret. Fakultetet var så positive
at de gikk med på å betale for en
av dagene.
– Tilbakemeldingene vi har
fått fra de som har prøvd så langt
har vært veldig positive, og alle
timene er fylt opp, sier Karlsen
og smiler.
Til våren håper de både å fortsette og å utvide tilbudet.
[email protected]
Hvordan har du det
– egentlig?
Ring eller skriv. Vi er her.
Alltid.
Du når oss døgnet rundt på 22 40 00 40.
Passer det bedre å skrive
til oss, kan du gjøre det
på kirkens-sos.no
eller soschat.no.
18 | KULTUR |
Ikke akkurat ånde
Den Norske Spiritistiske Studentforening ved Universitetet i Oslo forteller oss hva spiritisme egentlig er.
Spiritisme
tekst Benedicte Tobiassen
foto Amanda O. Berg
Hva er spiritisme? De leste av
oss får assosiasjoner til et mørkt
rom, ouija-brett, stearinlys og
tenåringer som gru-gleder seg til
å komme i kontakt med ånder når
vi hører ordet. Gjør du et raskt
søk på google, dukker det opp
lere advarsler mot å prøve ut den
skumle leken og en rekke fortvilte
gjenfortellinger om lyspærer som
glimrer og glass som beveger seg.
– Spiritismen handler blant annet om evolusjon og inkarnasjon.
Man gjenfødes på nytt, og sjelen
dør aldri, forteller de tre medlemmene i Den Norske Spiritistiske
Studentforening.
Ikke noe leketøy
De møtes en mandag i måneden
i Rom for tro og tanke. Det ligger
vegg i vegg med Blindern Athletica
i Frederikkebygget. Det er ingen
stearinlys eller ouija-brett i sikte.
Ingen ånder tilkalles. For å komme
i kontakt med åndeverdenen trenger du mange års kursing, og det
krever høy kompetanse, skal vi tro
spiritistene. De understreker at det
ikke er noen lek, og at man kan
ende opp i situasjoner som er vanskelige å håndtere hvis man velger
å gjøre det på egenhånd. I verste
fall kan det forårsake ubalanse og
besettelse.
– Vi har ikke som mål å gå inn i
åndeverdenen. Vi er opptatt av å
sette en dråpe av godhet og kjærlighet. Man kommer hit for å få et
løft i hverdagen. Vi er venner, vi er
sammen. Vi er ikke alene, det er det
som er poenget her, forteller foreningsleder «Kari». Hun studerer ved
Universitetet i Oslo (UiO), men ønsker å forbli anonym i frykt for sin
fremtidige karriere.
Opptatt av moral
I dag skal det først leses et utdrag
fra boken Et lykkelig liv. Deretter
diskuteres Per Fugellis kronikk i
Aftenposten tidligere i høst, Gleden ved å være vanlig.
– Mye av poenget bak spiritisme
er selvutvikling. Vi må begynne
med oss selv, for deretter å spre det
videre. Det er godheten og kjærligheten som står sterkest, sier Kari.
I det siste har det vært de tre
medlemmene i studentforeningen, men de forteller at det er lere
som har vært innom.
– Man må ikke være her fast.
Man kan følge med en stund, for
så å gå videre. Det viktigste er at
man er glad og har det bra når
man er her, forteller Kari.
Spiritisme
Grunnlagt og formalisert av
franskmannen Allan Kardec
Læren om ånder og
det åndelige
Kontakt med åndeverden
skjer gjennom et medium, en
person som virker som mellomledd mellom den åndelige
og den materielle verden
Viktigste formål: menneskenes forbedring
Alle aktiviteter skal være gratis
Grunnsetning: «Uten
kjærlighet og barmhjertighet
innes det ingen redning»
«Bli født, dø, bli gjenfødt og gå
stadig fremover: det er loven»
«Spiritismen er vitenskapen
som omhandler Åndenes
natur, opprinnelse og skjebne,
samt deres samvirke med
den legemlige verden»
Søker å bryte skillet
mellom menneskelivet og
den åndelige verden
Kristi moral, nedskrevet i Evangeliet, er veien for en sikker
utvikling for alle mennesker.
Praktisering av denne moralen
er løsningen på alle menneskelige problemer, og målet menneskeheten bør strebe etter
Er en forlengelse av kristendommen på vitenskapelig
basis, men spiritistisk
ilosoi tror ikke på helvete
Spiritistene forteller at de ofte
drøfter viktige og samfunnsaktuelle temaer på møtene sine, og
knytter dem opp mot etikk og
moral.
Spennende forskning
Else Marie Nerland er cand.
philol. fra UiO, sitter i styret for
Norsk Parapsykologisk Selskap
og forsker på spiritismen i Norge.
Det var også slik hun fant frem hit.
– Det er så int at vi møtes her.
Det sosiale er veldig koselig, sier
Nerland.
For noen år siden var hun på
Litteraturhuset da et medium (se
faktaboks) fra Brasil, invitert av
Gruppen for Spiritistiske Studier
Allan Kardec, holdt et foredrag.
– Det var nesten bare brasilianere der. Det var noe med atmosfæren og de nydelige menneskene
som nesten var litt unorskt, fortel-
«
Aktuelt: Else Marie Nerland leser kronikken Gleden
ved å være vanlig av Per Fugelli. Medlemmene i
Den Norske Spiritistiske Studentforening diskuterer
ofte samfunnsaktuelle temaer på møtene.
ler Nerland.
Men selv om Nerland trives på
de månedlige mandagsmøtene, er
hun ikke så dypt engasjert i det
religiøse aspektet ved spiritismen.
For henne er spiritisme et interessant forskningsobjekt.
Møtet med spiritismen
Kari har derimot lang fartstid i det
religiøse miljøet, og ble spiritist i
1996. Hun er født inn i en protestantisk familie, men følte seg aldri
helt hjemme, verken i kirka eller i
Mye av poenget bak spiritisme er
selvutvikling. Vi må begynne med oss
selv, for deretter å spre det videre
»
«Kari», Foreningsleder for Norske Spiritistiske Studentforening
religionen. Det var da hun lyttet
hjemmefra for å studere at hun
fant fram til et spiritistisk senter.
– Det var kjærlighet ved første
møte, sier hun og smiler.
Samtidig understreker hun viktigheten av toleranse. For Kari er
det viktig å respektere andres religion og livssyn.
– Man skal aldri kritisere eller
være uvenner med noen fordi de
tilhører en annen tro, sier hun.
Foreningens tredje medlem,
som også ønsker å være anonym,
er født og oppvokst med det spiritistiske livssynet.
Hjelper med healing
Vanligvis avsluttes møtet med
healing og et glass med vann.
Healing er noe som gjøres for å
hjelpe sin neste. Det ligner en
slags bønn hvor man ønsker noen
godt. I spiritistisk lære er healing
«en overføring av luidic-energien
fra en person til en annen, i en atmosfære av bønn, med bistand av
åndelige på høyt nivå». Siden det
ikke blir tid denne mandagen, demonstrerer Kari kort hvordan det
foregår. Hun holder hendene sine
over hodet til et av foreningens
medlemmer.
– Healing er håndspåleggelse
hvor man overfører det beste man
har av positive energier.
Hun forteller om folk som har
kommet på møtet og gått ut med
ny gnist.
– Jeg vet ikke om vedkommende følte seg bedre av det å
komme hit og bli sett, eller om det
er håndspåleggelsen som hjelper.
Men vi tror på at healing har en
efekt, sier Kari.
[email protected]
| KULTUR | 19
nes makt
tekst: Ida Andersen
foto: Evelyn Andora Pecori
MIN STUDIETID

Hvem:
Bård Torgersen

Når:
1985–1988

Hvor:
Tømmerfag ved Rud videregående skole

Aktuell med:
Diktsamlingen «Romaner» + bok-albumet
«Universet»
Lykkelig
permittert
Arbeiderklassegutten Bård Torgersen har verken
fagbrev eller annen formell utdannelse, men endte
opp som forfatter og førstelektor ved en av Norges
ledende kreative høyskoler.
Forebyggende? Foreningsleder «Kari» demonstrerer hvordan healing foregår. –Det handler
om å gi det beste man har til den andre, forteller
hun. Om det er selve healingen som hjelper, eller
om det er det sosiale, er hun usikker på.
Året er 1988. Førstelektor,
forfatter og musiker Bård Torgersen går tredjeåret i yrkesskolen. Han jobber mot å få fagbrev
som tømrer. Så kommer boligkrakket i Norge, som forårsaker
høye renter og voldsom overprising av boliger. Torgersen blir
permittert, og fagbrevet uteblir.
– Jeg ble glad da jeg ble permittert, sier Torgersen.
– Da kunne jeg heller drive
med noe jeg faktisk var interessert i.
Det var nemlig hans foreldre
som overtalte ham til å ta tømrerutdanningen, ironisk nok
med baktanken om at det var
en trygg jobb. Det var imidlertid
verken praktiske yrker eller akademia Torgersens interesse pekte mot. Lidenskapen for kunst,
spesielt musikk og litteratur,
hadde Torgersen allerede før han
i slutten av tenårene begynte på
yrkesskolen.
– For meg var tanken om fast
jobb og studering et mareritt,
forteller han.
– Jeg tenkte at det bare var
nerder og folk som var livsudyktige som studerte.
Torgersen forteller at han aldri selv hadde noen fagbrevambisjoner.
– Jeg visste hele tiden at det
var kunst jeg ville drive med. Det
å gå tømrerfag føltes ut som en
straf hver dag, og jeg kan fortsatt den dag i dag ha mareritt om
tekniske prøver jeg ikke har svar
på, sier han og rister på hodet,
oppgitt over tanken.
Tiden som tømrerlærling var
imidlertid ikke helt bortkastet,
mener Torgersen. Det tvang
ham til å bli mer praktisk anlagt,
samt å bruke viljestyrken.
– Skriving handler jo om å
ikke gi opp. Det handler om å
sette seg ned, og å ikke gi seg,
fastslår han.
Det var skrivingen som ble
inngansportalen til Westerdals og førstelektorrollen. Da
Torgersen var redaksjonssjef i
tidsskriftet Kreativt Forum, og
delte lokaler med Westerdals,
ble han en gang spurt om å veilede et prosjekt. Deretter ble
han spurt om å gjesteundervise. Da Westerdals for tre år
siden ikk høyskolestatus ikk
Torgersen stilling som førstelektor. Rollen som underviser
har for ham gitt stort læringsutbytte.
Han mener det er en god misjon å rekruttere folk til Westerdals på bakgrunn av kunstnerisk
driv, fremfor at familiehistorikken tilsier at de bør ta en akademisk utdannelse.
– Jeg ønsker at studentene
skal få tillit og tro på seg selv. De
bør få plass til å bli sett, sier den
dedikerte førstelektoren.
Han er skeptisk til at høyere
utdanning tar over arbeidslivet.
– Det er synd om man er nødt
til å ta en mastergrad for å få
sitte i kassa på Rimi.
Westerdalslektoren ønsker å
kjempe for uttelling for praksis.
Evnen til å produsere selv bør stå
over evnen til å kunne metaforklare innen kunsten, mener han.
– Vi bør kunne tørre å bedømme kunsten i seg selv, og
ikke hvilken utdanning som ligger bak.
[email protected]
20 | UTENRIKS |
utenriksredaktør:
[email protected]
Ingri G. Bergo
405 51 189
Yale-studenter i het rasedebatt
POLITISK KORREKT
HALLOWEEN: En heftig rasede-
UTENRIKS
batt herjer for tiden campus til det
amerikanske prestisjeuniversitetet
Yale. Høsten har vært preget av en
rekke demonstrasjoner der forargede studenter krever at universitetsledelsen viser mer «følsomhet»
når det kommer til rasespørsmål.
Senest forrige uke marsjerte hun-
drevis av studenter i protest, skriver
Time. Bakgrunnen denne gangen
var et brev fra universitetsledelsen
der studentene ikk oppgitt retningslinjer for Halloween-kostymer.
Ledelsen ba studentene om å velge
Halloween-kostyme med omhu,
for å unngå å støte studenter
med afro-amerikansk bakgrunn.
Problemene blusset opp da en ung,
kvinnelig student reagerte med et
tilsvar som hun sendte til hele skolen – hun ville vite om det virkelig
ikke var lov til å tråkke utenfor den
svært så politisk korrekte sirkelen
hun mente ledelsen hadde tegnet.
Så var debatten i gang. Studentdemonstrantene kaller på Jonathan
Holloway, for øvrig Yales første
svarte rektor, og ber han om å
innføre skjerpende tiltak for å gjøre
universitetet til et bedre sted for
fargede studenter.
Livsfarlig stude
Demonstrasjonstogene deres blir beskutt.
Likevel fortsetter studentene å marsjere for en
bedre fremtid.
Tyrkia
tekst Marte Helene Mellerud
Tyrkia er et land av kontraster.
Med sine kritthvite strender og
turkise vann er landet et yndet feriemål for turister fra hele verden.
Samtidig er Tyrkia et arnested for
konlikt og terror, og en populær
transportrute for europeiske islamister på vei mot Syria og Irak.
For bare fem uker siden ble Ankara rystet da to selvmordsbombere fra den Islamske Stat (IS)
gikk til angrep under en fredelig
demonstrasjon og drepte mer enn
hundre demonstranter. Likevel
trosser tyrkiske studenter farene
og fortsetter marsjen for samfunnsendring. Det har sin pris.
– Hver dag kan vi høre om
mennesker som dør på grunn av
politisk vold, sier Tuğçe Ercetin,
aktivist og politikkstudent ved
Istanbul Bilgi Universitet.
Dødelige demonstrasjoner
Tuğçe forteller at urettferdighet,
polarisering og ønske om politisk
endring er noen av grunnene til at
så mange ønsker å demonstrere.
Men å være politisk aktiv student
i Tyrkia kan være livsfarlig, og
skrekkhistoriene er mange. Tuğçe
forteller om en gravid kvinne som
i forrige uke ble skutt og drept av
det tyrkiske militæret. En annen
jente ble skutt av politiet i Istanbul fordi hun ikke ville ta av seg
skoene innendørs.
– Slik som situasjonen er i dag
må jeg vurdere hvilke demonstrasjoner jeg som aktivist kan delta i.
Jeg kan bli drept, eller så blir jeg
arrestert av politiet, sier Tuğçe.
På tross av den politiske volden
og grusomhetene, er det viktig for
Tuğçe å fortsette å være aktivist.
Mangel på empati mener Tuğçe er
grunnen til mye av elendigheten
i landet. Hun føler sterk tilknytning til verdenssamfunnet, mer
enn til staten Tyrkia og sin egen
nasjonalitet. Fordi hun er privilegert og har mange muligheter,
mener hun det er nødvendig å
trosse de potensielle farene knyttet til demonstrasjoner.
– Vi har et ansvar som borgere.
Jeg mener det ikke er rett at mennesker utsettes for urettferdighet,
vold og brudd på menneskerettigheter. Det er mennesker som skaper situasjonene, og derfor er det
også vårt ansvar å løse dem.
Aktivist tross alt
Til tross for den politiske brutaliteten i landet, er hverdagen
til Tuğçe Erçetin og medstudent
Ozan Karaçam som regel fylt med
politiske diskusjoner, latter, kafe,
raki og sigaretter. Begge studerer internasjonale relasjoner ved
Istanbul Bilgi Universitet, og er
aktive i det politiske miljøet blant
studenter i Istanbul. På fritiden
er det kunst, dans og musikk som
gjelder, men vennegjengen møtes
ofte over et godt måltid med tyrkisk mat og drikke, og diskuterer
heftig den politiske situasjonen i
landet.
Tuğçe og Ozan forteller at
skoler, ungdomspartier, familie
og venner er arenaer hvor unge
kan engasjere seg politisk. Tuğçe
har vært engasjert fra en ung alder. Som 12-åring gikk hun på en
kunstskole, og ble mer integrert i
samfunnet gjennom skolen. Hun
har tatt deler av utdanningen i
England, men har de siste årene
bodd i hjembyen Istanbul hvor
hun har blitt mer og mer politisk
aktiv. Både hun og Ozan opplever dagens situasjon i Tyrkia som
skremmende.
– Studenter er mer redde for å
demonstrere nå enn tidligere, sier
Ozan.
Konflikter i øst
Tre uker etter terroraksjonen i Ankara gikk tyrkerne til valgurnene,
hvor sittende president Erdogan
fortsatt hadde støtte blant folket.
Flere har pekt på at frykten som
preget landet under valget hjalp
den tyrkiske presidenten med å
gjenvinne grepet om makten.
Tuğçe er likevel undrende til
hvorfor tyrkerne fortsetter å
stemme på Erdogan, som fører en
nasjonalistisk, konservativ og populistisk politikk.
– Det regjerende partiet frem-
hever retorikken «oss» og «dem».
De er ute etter å skape kaos.
Med IS som nærmeste nabo
Tyrkia er et polarisert land, hvor
det er store forskjeller mellom
vest og øst, også når det kommer
til utdanning. Samtidig gjør frykten for den IS det lettere for regjeringen å samle makten.
– Mye er forandret med IS, men
her i de vestlige delene av Tyrkia
er ikke utdanningsinstitusjonene
preget i stor grad. Her er det staten som har kontroll, ikke IS, men
i øst har IS en stor innlytelse på
områdene, sier Ozan.
Konliktene i øst med økende
trusler fra IS gjør at lere studenter må bytte ut pennen med våpen
for å beskytte områdene. Mange
støtter den kurdiske opprørsgruppen PKK og andre geriljagrupper i
| UTENRIKS | 21
Britiske universiteter vender
oljebransjen ryggen
FOSSIL-DETOX:
i Paris – symbolsk viktig, men den
svir også økonomisk. Svimlende 115
millioner britiske pund ut trekkes ut
av bransjen. Notisredaksjonen applauderer initiativet og oppfordrer
alle andre akademiske institusjoner
til å gjøre det samme. På verdensbasis kan vi nå telle 2000 fossilfrie
institusjoner – god jul!
SPESIALISERING: Nylig sendte
den finske utdanningsministeren
Sanni Grahn-Laasonen ut et offentlig brev der hun ba landets universiteter om å tenke nøye gjennom hvilket felt de vil spesialisere
seg i innen 2025. Spesialiseringen
er et ledd i Laasonens plan om å
gjøre finske universiteter til blant
de beste i verden, ifølge den finske avisen Yle. Utdanningsministeren vil nemlig at Finland skal ta
igjen det akademiske forspranget
mange av de andre EU-landene
har. Da er spisskompetanse veien
å gå, mener hun. Men samtidig
reduseres universitetenes pengesekk betraktelig, og Laasonens
krav møtes derfor med bismak av
mottakerne.
FOTO: JUKKA KOPRA/FLICKR
Hele 10 britiske
universiteter har bestemt seg for å
trekke ut sine investeringer i fossile
brensler, melder The Guardian. Dermed dobles antall universiteter på de
britiske øyer som snur ryggen til den
klimaiendtlige bransjen. Først og
fremst er beslutningen – som kommer i forkant av klimaforhandlingene
Kaller på
sylspiss finsk
kompetanse
FOTO: LADY STEPHANIE HUERTA HERNANDEZ
entaktivisme
AKP og valget i
Tyrkia 2015
Rettferds- og utviklingspartiet (AKP)
har hatt makten i
Tyrkia siden 2002.
Ved valget 1. november
2015 ikk AKP og president Tayyip Erdogan
lertall av stemmene,
og sikret dermed videre
maktposisjon med 317
av totalt 550 seter i
nasjonalforsamlingen.
AKP har nok stemmer
til å danne en ettpartiregjering, men
ikke nok til å foreta
grunnlovsendringer. 4.
november, tre dager
etter valget, foreslo
president Erdogan å
avholde folkeavstemning om grunnlovsendringer, noe som vil
styrke presidentens
maktposisjon.
I november har det
pågått store kamper
mellom tyrkiske
regjeringsstyrker og
kurdiske opprørsstyrker øst i landet. 4.
november ble minst
18 kurdere drept av
regjeringsstyrkene.
Kilde: NRK
Demonstrasjon: Tyrkiske studenter demonstrerer mot politivold i Tyrkia. Mange studenter er
misfornøyde med sittende president Tayyip Erdogan,
som fører en nasjonalistisk og populistisk politikk.
kampene, forteller Tuğçe. Ozan er
enig. Han mener den tyrkiske staten har et stort oppdrag foran seg.
– Regjeringen må sørge for at
alle har like rettigheter, også når
det gjelder utdanning.
Han sier at polariseringen også
er tydelig blant universitetene i
landet.
– Det er lite akademisk frihet
og ytringsfrihet blant universitetene. Vanligvis er det utdanningsinstitusjoner og akademisk
ansatte nært knyttet til staten
som bidrar til å løse politiske uenigheter.
Tyrkere mot kurdere
Et brennhett tema for de unge
studentaktivistene er situasjonen
med kurderne. Tuğçe er av den
oppfatning at Tyrkia bør samarbeide med kurderne i stedet for å
kjempe mot dem – særlig slik situasjonen er nå.
– IS truer ikke bare de kurdiske
områdene i landet. Likevel må
kurderne kjempe mot IS ved grensen uten å få støtte fra den tyrkiske regjeringen. Regjeringen velger
heller å bruke vannkanoner og
tåregass mot en befolkning som
prøver å overleve mot bomber og
andre ødeleggelser.
Tuğçe referer til tyrkiske regjeringsstyrker som ved grensen til
Syria utsetter den kurdiske befolkningen for trusler og vold, samt
frarøver menneskene rettigheter.
Unge har ikke rett til utdanning
og den tyrkiske staten har innført
portforbud i områdene. Det skjer
samtidig som mer enn én million
studenter lenger vest i landet studerer ved tyrkiske universiteter.
Både Tuğçe og Ozan mener
utdanning er viktig for å utjevne
forskjeller og gjøre det tyrkiske
samfunnet likere for alle.
– Hvis folk ikke får det de trenger av grunnleggende nødvendigheter og rettigheter, vil konliktene fortsette. Gatene vil fylles med
mer død, det blir mindre sannsynlighet for forhandlinger, og unge
vil bli fratatt mulighetene til å ta
utdanning, forteller Tuğçe.
[email protected]
22 | UTENRIKS |
Om zip-offbukser og
iranske neser
Eksamens
Melding hjem
A
I
R
Y
S
Endre Stangeby,
journalist i Universitas
Universitas’ institutt for syltynn forskning
melder: Flere turister gir mindre neser.
– Det har blitt mange lere
turister siden Rouhani ble president. Ahmadinejad var ikke så
bra for vestlig turisme, sier den
unge selgeren i en klesbutikk i
Yazd, en ørkenby midt i Iran.
Ifølge guideboka fra Lonely
Planet er det unge, vestlige
backpackere som har oppdaget
Yazd. Fra en plakat på hotellveggen henvender ayatollah
Ali Khamenei, Irans øverste
leder, seg direkte til ungdom
fra vesten og ber oss se forbi
stereotypier og møte islam
med et åpent sinn. Men både
guidebok og ayatollah bommer litt på publikum. Vel er
turistene europeiske, og ja, de
har ryggsekk, men de har også
(minst) 60 år
på baken, tysk
pass, litt røfe
jellstøvler, høy
solfaktor, zipof-bukse og
solskjerm over
hijaben. De er
tyske utgaver
av mamma. På
gruppetur. Og
vips, der ryker
illusjonen om
at jeg er eventyrlysten og
blittelitt modig
som drar på
ferie til Iran.
«
Hjemme i Norge kan min litt
Landet er fullt av severdigheter,
men økonomiske sanksjoner og
et heller rufsete rykte i vesten
har hindret Iran i å utnytte potensialet. Bankrestriksjonene
gjør at vestlige turister i dag
må ha med alle feriepengene de
planlegger å bruke i kontanter.
Antall turister har økt siden
Rouhani kom til makten i 2013.
Atomavtalen og færre sanksjoner gjør at Iran regner med
langt lere turister i årene som
kommer. Hotellkapasiteten
er allerede under press og nå
lover myndighetene å bygge
400 nye hoteller i Teheran i
løpet av ti år, ifølge Al Monitor.
Målet er å øke antall besøkende
fra 5 millioner til 20 millioner
i året. Med lav
oljepris og høy
arbeidsledighet
ønskes ekstra
turistinntekter
hjertelig velkommen. Land
som operer med
millionsedler
har vel gjerne
vært gjennom
litt økonomisk
ruskevær. Da
kommer 60 år
gamle tyskere
med rial i zipof-bukselomma
og persiske
tepper på ønskelista godt med.
Vel er turistene europeiske,
og ja, de har
ryggsekk, men
de har også
(minst) 60 år
på baken, tysk
pass, litt røfe
jellstøvler, høy
solfaktor, zipof-bukse og
solskjerm over
hijaben.
engstelige mor
puste lettet ut.
Det er lite som
beroliger henne
mer enn at
sønnen ferierer
på samme sted
som folk med zip-of-bukse.
Folk med zip-of-bukse tar ikke
unødige sjanser. Folk med zipof-bukse låner gjerne bort solkrem med høy faktor. Folk med
zip-of-bukse er godt forberedt,
kan mamma tenke. Og jeg kan
la være å fortelle henne at de
neppe er så godt forberedt, for
zip-of-bukse er liten vits i et
land hvor det slett ikke er greit
å zippe of og vandre rundt i
shorts.
Et av president Rouhanis
viktigste løfter har vært å gjenopplive Irans turistindustri.
Og kanskje vil
økt turisme
bane vei for
enda mer av
Irans mest synlige statussymbol: nose jobs.
Slanke MJ-aktige oppstopperneser. Overalt. Både blant
kvinner og menn. Fra ine fruer
i Nord-Teheran med et lite
plaster på neseryggen, til de to
kameratene på en tostjerners
hotellfrokost med bandasje fra
øre til øre, blåmerker fra panne
til overleppe, og den skjærende
lyden av hammer og meisel
fortsatt dirrende i hørselsnerven. he Guardian skrev for
to år siden at 200.000 iranere
operer nesen – hvert eneste år.
Jeg tror jeg har sett alle.
»
[email protected]
IS vil diktere alle aspekter av livet i områdene de kontrollerer
– også utdanning. I
disse dager skulle det
vært avholdt eksamener i okkuperte Mosul.
Les om forsøket på å
drive et terroruniversitet.
Utsatt utdanning
tekst Magnus Newth
Det mest overraskende ved slaget om byen Mosul i jor var
hvordan 30 000 mann fra den
irakiske hæren kunne drives
på lukt av mellom 800 og 1300
krigere fra Islamsk Stat (IS). At
terrorkalifatet erobret Iraks nest
største universitet havnet imid-
lertid i skyggen av den spektakulære ofensiven som fulgte, hvor
IS erobret store landområder i
Syria og Irak.
Tvangsundervisning
Siste nytt fra universitetet i
Mosul er ifølge den kurdiske avisen Rudaw at IS sprengte lere av
universitetets bygg i oktober. Til
tross for at IS hevder at de driver
et islamsk universitet i byen, skal
byggene inntil da ha vært militære treningsleirer. Utover det
rapporterte lere medier i jor om
at IS brant alle «ikke-islamske»
bøker i universitetsbibliotekets
store boksamling.
Ellers er det meste usikkert
rundt skjebnen til universitetet,
men lite tyder på at det har vært
noen sammenhengende undervisning i «tillatte» emner.
«Ammar» underviste i engelsk
og litteratur i åtte år, fram til
Mosul falt. Universitas har snakket med ham gjennom organisasjonen Institute of International
Education – Scholar Rescue Fund
(IIE-SRF, se faktabok). Han ønsker å være anonym.
Ifølge Ammar er det et propagandahensyn bak IS’ forsøk på å
drive høyere utdanning:
– Ingen av IS’ forsøk på å åpne
universitetet har lykkes. Ingen
skikkelige forelesninger har blitt
gjennomført, og når IS forsøker å
holde eksamener er det veldig få
studenter som møter opp.
Statsbygging
At en terrorgruppe som IS i
det hele tatt forsøker å drive
et universitet virker kanskje
selvmotsigende. Kjetil Selvik er
seniorforsker på Christian Michelsen-instituttet og arbeider
med stater og komparativ politikk i Midtøsten. IS’ forsøk på
å drive høyere utdanning rimer
med bevegelsens selvforståelse,
forklarer han:
– IS ser på seg selv som den
eneste legitime staten, og en
stat må ha et utdanningssystem. Mer enn det handler det likevel om å forme et verdensbil-
| UTENRIKS | 23
tid i Islamsk stat
Mossoul
Scholars Rescue Fund
Fond i regi av utdanningsstiftelsen Institute of International
Education i New York
Kirkuk
Gir ut stipender, og
hjelper utsatte forskere og
akademikere med å inne
universiteter i trygge land
som kan ta dem imot
Fikk sin begynnelse i 1919,
hjalp særlig mange under
andre verdenskrig
Har siden 2007 jobbet særlig
med Irakiske akademikere
Bagdad
IRA
K
de, om å forme en kulturarv, om
å forme en nasjon. IS ønsker seg
et utdanningssystem av mange
av de samme årsakene som at
man ønsker et utdanningssystem i en vanlig stat.
Utdanningspolitikken til IS
avslører at tidsperspektivet deres
er langt, forklarer Selvik. Kalifatet vil være et fullstendig brudd
med dagens Syria og Irak, og for å
omskape disse områdene må bevegelsen gå grundig til verks med
å utdanne hele generasjoner.
– IS tar ideologisk produksjon
veldig på alvor. Når man vil gjenskape verden på en så grunnleggende måte er det naturlig at
man styrer hva studentene skal
lære, sier Selvik.
Etter Sharia
Statsviteren Aymenn Jawad AlTamimi, knyttet til den amerikanske tenketanken Middle East
Forum, oversetter oisielle ISdokumenter og publiserer dem.
Dette er en av få kilder til kunnskap om administrasjonen i de ok-
kuperte områdene.
En lekket kunngjøring fra Diwan al-Ta’aleem, et slags kunnskapsdepartement i IS, avslører
noen av forsøkene på detaljstyringen av universitetet i Mosul.
Ifølge kunngjøringen skal fakultetene og instituttene som underviser i statsvitenskap, kunst, arkeologi, ilosoi og turisme stenges.
I tillegg er all undervisning i
emner som demokrati, menneskerettigheter og ikke-islamsk kultur,
forbudt.
Selv om en del studier er tillatt,
som medisin, rådes alle forelesere til å holde seg unna spørsmål
knyttet til renter, nasjonalisme,
rasisme, «pseudohistoriske hendelser» og geograiske grenser
som går på tvers av «Islamsk Sharia». Kunngjøringen er bindende,
står det, og den som ikke lystrer
vil holdes til ansvar.
Går etter barn
Ifølge eks-professor Ammar er det
hele bare et spill for galleriet:
– Sympatisører kan peke på
Mosul og si at de har alle deler av en
stat på plass – også et universitet.
Det er bare enda en måte for IS å
villede omverden på. Alt de ønsker
seg er overskrifter i media som sier
at de har et velfungerende utdanningssystem, noe som ikke stemmer.
«
Barn er lettere å
hjernevaske.
»
«Ammar», tidligere professor ved Universitetet i Mosul.
Han har fortsatt kontakt med
gamle kolleger ved satellittcampusen i Kirkuk som også er under
kontroll av IS.
– Professorene og dekanene
tvinges til å møte opp på universitetet med jevne mellomrom,
men siden de leste studentene
ikke dukker opp til forelesninger
og eksamener har IS stort sett
gitt opp.
Den militære situasjonen tvinger uansett kalifatet til å nedprioritere ressurskrevende prosjekter
som høyere utdanning, mener
den tidligere professoren.
– Nå kjemper de for overlevelse,
og da kommer utdanning i andre
rekke. Ettersom voksne med utdanning er vanskeligere å kontrollere ser IS til grunnskolen. Barn er
lettere å hjernevaske, sier Ammar.
Ikke akkurat UiO
Ammar lyktet fra Mosul samme
natt som IS inntok byen. Noen
dager senere, i en lyktningeleir
i de kurdiske områdene, ikk han
en telefon fra en kollega som advarte ham om at okkupantene
hadde fått fatt i arkivene til universitetet. Der sto det at han
hadde vært tre måneder i USA
på et stipend, og at han hadde
vært sentral i å drive internasjonalt arbeid sammenw med den
amerikanske ambassaden. Nå er
han ettersøkt av IS, og livet hans
står i fare om han vender tilbake.
Ved hjelp av IIE-SRF er han nå i
sikkerhet i USA, og knyttet til et
amerikansk universitet.
Han ser IS’ fall som uunngåelig
– og universitetet som uunnværlig for gjenoppbyggingen av Irak
– men ser ikke for seg å vende tilbake til Mosul.
– Det var vanskelig også før IS
kom. Universitetet i Mosul fungerte som en rugekasse for informanter, etterretningsagenter,
partisaner og terrorister. Kolleger
av meg ble drept på grunn av sine
politiske holdninger. Det var ekstremt utfordrende å leve et normalt akademisk liv.
Det er heller ikke bare IS som
kan være interessert i å ramme
ham og familien på grunn av båndene til USA.
– Vi har levd i frykt siden 2003.
I lys av kaoset som preger landet
mitt nå ser jeg ikke noen framtid
hvor det er trygt for meg eller familien min å vende tilbake. Etter
12 år med frykt og lidelse er hele
ideen urimelig.
[email protected]
24 | ANMELDELSER |
Den store juleøltesten
Jula er i full anmarsj og butikkene bugner av forskjellige sorter sesongøl. Tradisjon
tro veileder Universitas’ dedikerte panel deg gjennom jungelen av juleøl og akevitt.
tekst: Birk Tjeldlaat Helle
D
foto: Evelyn Pecori
Ladegaards juleøl: Med en gammeldags las-
Hansa Juleøl: Lukter vannmaling og smaker
Aass Juleøl: Den glinsende etiketten minner
ke som tatt ut fra en kolonihandel i Røros på
50-tallet var forventningene til testens første
juleøl høye. Det starter bra med deilig aroma
av karamell, men dessverre står ikke smaken
til forhåpningene. Noen får fornemmelse av
kafegrut, andre blodsmaken som følger av å
slikke på en kald lyktestolpe. Julestemningen
er der, men særlig godt er det altså ikke.
lite. Virker som om Hansa har prøvd seg på
juleølets svar på Farris Bris – et skikkelig
mislykket konsept. Det eneste dette ølet kan
hjelpe deg med er å bli brisen. Dette blir for
pregløst.
mye om de stjernesjeldne Pokemonkortene.
Men skinnet kan bedra. Dette smaker ikke
juleøl, bare helt vanlig Aass. Smaker saltvann
og klor. Det er faktisk bedre med en time
i Drammen, enn en Aass Juleøl i timen.
D
D
Sagene Sterk jul: Sterk jul? Minus for vil-
Austmann Vintersolverv: Har Tim Wendel-
B
boe startet med ølbrygging? Kanskje ikke,
men smaken av kafe er i hvert fall slående.
Det er nemlig så bittert at man blir tørr i
øynene. Skummet er meget bra, men den litt
rare ettersmaken av nellik trekker ned. Som
en paneldeltager sier: «100 % jul, 100 % øl,
men kanskje bare 50 % godt».
C
ledende markedsføring. Middels jul maks.
Smaker brent, men ikke så mye mer. Ekstra
minus for ikke-julete design, men designet
matcher teakbordet. Sånn sett som skapt for
Løkka. Ølet er ikke spesielt godt, men heller
ikke spesielt vondt – bryggeriet kjenner i
hvert fall sitt publikum.
B
Ringnes Juleøl: «Oi, spennende!» utbryter en
Ladegård Juleøl sterk type: Med smak av
B
knekk og brente mandler er julestemningen
i boks. «Himmelsk», ropes det ut. Ølet er
lettdrikkelig, noen vil kanskje si kvalmende.
Assosiasjonene til sjampanjebrus er i hvert
fall sterke. Et juleøl et barn ville elsket – pass
på unga!
B
i panelet. Her er vi tilbake i honningland. Et øl
som utgjør en berg-og-dal-bane av smak: Den
kommer sterkt, forsvinner, og smeller tilbake
igjen. Rett i ganen! Her er bælmefaktor og julesmak kombinert og integrert. Dette er et juleøl
alle vil ha. I sosialdemokratisk ånd er dette noe
Reiulf Steen og Gerhardsen kunne ha forsonet
seg over.
E
7 Fjell – St. Nikolaus: «Det kom et skip til
E
C
Bjørgvin i 1349, og det hadde med seg litt av
dette. Dette er svartedauden på laske», sies
det, men alle er ikke helt enige. «Dette var
faktisk veldig godt». Smaken er besk, litt som
skorpen på et nystekt brød. Fargen er in og
rød. Noen mener den minner om julebrus. En
ting er sikkert og det er at panelet er delt. Det
vitenskapelige måleinstrumentet sier C, men
det relekter ikke spredningen i panelet.
Dahls julebrygg: En søtlig aroma damper
Nøgne Ø Julekveld: Nøgne Ø på boks?
C
Dette lover ikke godt, men med en gang
boksen åpnes spres en deilig aroma av honning i testlokalet. «Dette er som å være på
Godisfabrikken i Charlottenberg igjen», sier
en. Bare synd smaken ikke står i stil med
lukten. Fennikel, sirupsnipper og sjokolade
er nemlig sjelden en god kombinasjon.
Aass Juleøl Vellagret: «Det står Aass på etiketten, men jeg ville heller sagt ass (det engelske ordet for rumpe, red.anm.)» sier en paneldeltager
misfornøyd. Smaken av surdeigsbrød er lytende
og kommer i kast. Den kvalmende lukten av sure
leggskinn veier heller ikke opp. Det smaker ikke
jul, det smaker ikke øl, det smaker ikke godt.
Jacobsen Red Christmas Ale: Smaken av
Hansa Julebrygg: Kroppslige reaksjoner
melder seg umiddelbart i panelet. Folk
vrir seg i avsmak. Det er som om jorårets bergenske pepperkakelandsby har
blitt pisket inn i brygget. En i panelet
nekter å smake. Hun sier at bismaken
satt helt til april forrige gang, og det
gidder hun ikke en gang til. Det er
greit med en smak av jul, men her blir
det litt i overkant.
Aass Juleøl Premium: «Ettersmak av sengetid», sier en i panelet som begynner å få nok.
Resten av panelet skryter derimot uhemmet
av hva Aass har fått til her. Det smaker som
vanilje-karamell og lukter som sjokolade. På
mange måter er Juleøl Premium som Spotify
Premium – man slipper de irriterende faktene
og sitter igjen med pur kvalitet.
D
B
Tjuvholmen er umiddelbar. Dette er overklasse-øl som prøver seg på arbeiderklasse-greier,
og klarer det. Deilig smak av korn og fruktig
som få. Litt syrlig og beskt, men likevel velbalansert. «Dette er brygget på like mye kjærlighet som da Gud skapte verden, » sier panelets
kristne alibi. Dritdigg!
7 fjell – syv sorter: Dette ølet skapte
a
fra Dahls julebrygg. Det er lukten av fyll som
sprer seg i lokalet. Noen mener den smaker
svidd, litt som rakett og raclette på nyttårsaften. En paneldeltaker forteller nostalgisk om
da hun jobbet i ostebutikk og trodde racletteost het rakettost. Om ikke annet vekker i
hvert fall Dahls julebrygg gamle minner.
C
like stor stemning i panelet som stjerneskudd på nyttårsaften. Smaken av
ristet kastanje og julekake er tydelig.
En salig ettersmak av sjokolade og
karamell sprer seg etter hvert på
tunga. Dette er selve essensen av jul!
Jacobsen Golden Naked: Golden Naked er
først og fremst imponerende med sine 75 cl.
Ølet lukter deilig karamell, men smaker vingummi og anis. Emmen og sint som en lemen.
Pluss for bra skum. Golden Naked heter ølet.
Det stemmer at ølet er nakent, men mye godvilje skal legges til for å kalle dette gull.
Fredrikstad juleøl: Dette er et ekte arbeiderSagene Rød Jul: Rød jul. Panelet gjennom-
B
skuer med en gang forsøket på arbeiderklassekredibilitet og østkantsentimentalitet. Det
eneste som er enkelt og ekte med dette ølet
er lettdrikkeligheten. Sannheten er likevel at
dette faktisk smaker ganske godt. Forfriskende og deilig, som en oase i juleørkenen. Passer
for deg som trenger mer enn en sixpack på
julaften.
B
klasse-øl! Ølet er enkelt, men likevel spennende. Utløpet til Glomma er i Fredrikstad og
det merkes. «Dette smaker litt som pepperkakene til bestemor, hun er for øvrig vokst opp
ved siden av bryggeriet», sier en østfolding
som også gir ølet en inhabil A, og løfter ølet
fra en C til en syltynn B.
C
Nordlands juleøl: «Skikkelig skufende», kommer det fra en ekte nordlending. Dette er nemlig
et sommerøl i vinterdrakt. Med smak av sevje
og bjørk virker det som om ølet er laget for å
kompensere for den dystre mørketiden. Det er
ikke det at ølet ikke er så godt, problemet er bare
at det ikke har noe som helst med jul å gjøre.
| REPORTASJE | 25
Ringnes Julebokk: En mektig lukt brer
Ægir Hod: Ægir har virkelig knekt
a
C
juleøl-koden. Ølet er rikt på smak av
pepperkaker og røkt julepølse. Likevel
er det fruktig, og litt syrlig med en
tone av sitron. Dette passer både alene
og til ribba. Perfekt sammen med en
neve hasselnøtter foran Grevinnen og
Hovmesteren kvelden før kvelden.
D
seg i lokalet. «Dette er som brent sukkerspinn på Tøyen under Cirkus Arnardo»,
sier en. Heller som den søtlige lukten av øl
og svette i Sirkus på Øyafestivalen, mener
andre. Smaken er som sukkerlake blandet
med pii. «Hvis jeg hadde hatt sukkersyke
hadde jeg dødd». En slurk bukk er mer en
nok.
CB Juleøl: «Det eneste jeg kan anbefale
dette med er snus». Ølet er tynt, beskt
og kjedelig. Sørlandet kan sommer, men
når det kommer til julestemning har de
litt å gå på. En smule imponerende at de
har klart å lage et øl med papirsmak, men
ellers er årets juleøl fra Kristiansand lite å
skryte av.
D
Grimsbergen Brassin de Noel: Flasken
Nøgne Ø Underlig Jul: Det smaker under-
Ringnes Juleøl Sterk: Med et utseende
ser ut som en sjampis-laske og gir med
en gang et meget eksklusivt preg. Ikke
nok med det – dette smaker faktisk
sjampanje! Det er noen hint av kafe
og pepperkake for de mest oppmerksomme, men utover det er smaken av
jul nesten fraværende. «Like grimt som
Bergen, » sier en gretten paneldeltager.
Men de leste er enige om at dette ikke
er noe øl å spare på.
lig, det smaker gråsprengt og det smaker
Nøgne Ø. Men ville Ibsen vært fornøyd?
Tja. En sunnmøring mener det smaker
like dritt som Nordmøre, mens resten av
panelet ønsker å holde seg nøytrale til
norsk distriktspolitikk. Pepperkakedeig
med gløgg er derimot en god beskrivelse
av ølet. Et helt middels juleøl.
mer likt eggedosis enn øl, blir Ringnes
Juleøl Sterk testens mest proteinrike øl.
Egner seg med andre ord ikke for veganere. For bolere derimot, er ølet perfekt,
uten at det nødvendigvis er positivt. Pinlig
og destruktivt, mener noen. Mye muskler,
lite kraft, sier andre.
C
C
Ægir Julebrygg: For et øl! Smaken av
hvete er fremtredende med hint av
både appelsin og røkelse. Dette er noe
de tre hellige konger kunne tatt med
til Jesus-barnet. Både gull, røkelse
og myrra på en gang. En ny maktdemonstrasjon fra vestlendingene bak
Ægir!
Nøgne Ø Rød Jul: «Å helvete, denne var
Nøgne Ø Hvit Jul: Tittelen kan bedra
C
for dette er ikke noe alkoholfritt øl.
Er dette et utspekulert triks for å
få julekvelden til bibelbeltets glade
avholdsfolk litt morsommere? Ølet
er meget krydret, med masse nellik.
Men alle er ikke like imponerte: «Hvis
Starbucks hadde lagd juleøl hadde det
vært dette her».
B
svart». Lukten av røkt pølse og eple slår
deg umiddelbart i ansiktet. Smaken heller
mer mot rosin og rawfood. Denne må være
lagret på whisky-fat, mener en deltager
bestemt. En annen fotball-romantiker er
sikker på at dette er juleølet Sol Campbell hadde foretrukket med det sterke og
nådeløse preget.
a
Alkoholfritt:
Sagene Hvit Jul: Hvis man må være edru
på julaften er dette ølet. «Ikke la det du
glemmer bli det barnet husker». står det på
etiketten. «En gang da jeg var liten var jeg i
Italia og ble spurt av en kelner hva jeg ville
ha å drikke. Birra, sa jeg entusiastisk. Jeg
ikk alkoholfritt. Det glemmer jeg aldri»,
forteller en i panelet. Pluss for dette alkoholfrie navnet. Dette er smaken av fornuft.
Brewdog Hoppy Christmas: I tråd
B
med den overhippe proilen Brewdog
legger opp til med deres nye bar på
Grünerløkka, er årets juleøl selvfølgelig en IPA. En kjip IPA, mener en, men
utover det er det bred konsensus om
at dette er godt. Det smaker aprikos,
blomster og glir ned i kjeften som deilig lynghonning. Et ekte jule-IPA!
Aass Uten: «Nå stikker jeg». Aass Uten
D
imponerer ikke. Det smaker som saft med
helt feil blandingsforhold. Veldig tynn og
tam. Litt som Westerdals, pen på utsiden,
men lite utbytte på innsiden, med mindre
du heter Løvenskiold. Smaker advent når
det egentlig er julaften.
B
Akevitt:
Lysholm Aquavit: «Fru Lysholm?
Linie Lysholm, Double Cask:
Denne lukter så vondt at noen
måtte holde seg for nesen. «Det
smaker jo som vademecum!» roper
en deltager like forferdet som da
herrens engel åpenbarte seg for
gjeterne på marken. Panelet er ikke
imponerte.
D
D
Gilde Juleaquavit 2015: Dette
B
smaker lakrisbåt og våt bikkje, uten
at det er noe problem i det. Denne
akevitten er faktisk veldig god.
«Tenk å få helle en slant av denne
inn i en kjeft stappfull av ribbe!»
sier en paneldeltager entusiastisk.
Man kan si det sånn at hvis jenta
med svovelstikkene hadde drukket
litt av dette hadde hun vokst opp og
blitt kvinnen med svovelstikkene.
a
Hun vil vi gjerne stifte et nærmere
bekjentskap med», sier en paneldeltager slibrig når han ser skreppa
som pryder etiketten. Han blir raskt
skufet når smaken brer seg i munnen. «Dette minner meg om gangen
jeg ble lurt av Tinder-Martine. Hun
var jævlig pen, men innholdet sto
ikke i stil til det man forventet» Fru
Lysholm brenner nemlig i munnen,
men smaken er nesten fraværende.
Her har krydderet blitt glemt, alene
igjen står spriten.
Gilde Smaladram Aquavit: Dette her
traf spikeren på smalahovet! «Som
sauebonde hadde jeg faktisk drept
en sau for dette», sier en ellers sindig
vestlending. Balansen mellom enebær
og anis er strålende, med en rik smak
av ristede kastanjer. Akevittens svar
på rødvinens amarone. Den vekker
smaksløkene og passer med den
søtlige smaken utmerket til salt
kjøtt. Soleklar toppkarakter!
Linie Aquavit Løiten: «Jeg håper
a
C
dette ikke er sånn akevitt skal
smake», sier en middelklasse-gutt fra
Nesodden under tyve. Men jo, dette
er faktisk akkurat sånn en juleakevitt skal smake. Mye julekrydder,
fruktig og deilig smak av klementin. Dette er akevitt på sitt beste.
Gammel Opland: Gammel Opland?
Eller gammel loppland, hvert fall
langt fra toppland. Dette var ikke så
ille, mye bedre enn Oppland. Kanskje
litt som leinsopp-land? Kvelden
begynner å bli lang og det blir lengre
og lengre mellom seriøse innspill.
Noen mener dette smaker som kvae
og lønn, mens andre trekker assosiasjonene mot tigerbalsam. De leste er
enige i at dette er en særegen akevitt.
Dagens sterkeste C.
26 | ANMELDELSER |
anmelderredaktør:
Benedicte Tobiassen
[email protected] 997 74 772
Radio Nova
Lytt til Oslos studentradio på FM 99.3 eller radionova.no
Mandag
ANMELDELSER
06.00:
07.00:
09.00:
10.00:
10.30:
11.00:
12.00:
19.00:
20.30:
21.30:
22.00:
23.00:
23.30:
00.00:
Tirsdag
Democracy Now!
Frokost
Novarkivet
Das Kapital
Novamusikk
A-lista
Novamusikk
Bra Trommis
Sort Kanal
Lillesalen konsertserie
Overkill
Rolige Vibber
Électronique
Fri Form Radio
06.00:
07.00:
09.00:
10.00:
10.30:
11.00:
11.30:
21.30:
Democracy Now!
Frokost
Skumma Kultur
Vitenselskapet
Grenseløst
Teknova
Novamusikk
Dag for dag
Onsdag
06.00:
07.00:
09.00:
10.00:
Democracy Now!
Frokost
Skumma Kultur
Tekstbehandlingsprogrammet
11.00:
16.30:
17.30:
19.00:
20.30:
21.00:
22.00:
23.00:
Novamusikk
Snakker ikke norsk
Novamusikk
Kvegpels
Country Barn
Spillmatic
Funkiga Timmen
Neu
Torsdag
06.00:
07.00:
09.00:
10.00:
12.00:
17.00:
Democracy Now!
Frokost
Skumma Kultur
Nova Noir
Det Fiktive Selskab
Ærlig talt
Fredag
06.00:
07.00:
09.00:
10.00:
11.00:
12.00:
12.30:
13.00:
19.00:
20.00:
21.00:
22.00:
23.00:
Democracy Now!
Frokost
Skumma Kultur
Opplysningen 99.3
Nyhetsfredag
Radiotjenesten
Skallebank
Novamusikk
Nova Nedstrippa
Goodshit
Nova Amor
Dub Dubhead
XO Hiphop
Lørdag
01.00:
09.00:
11.00:
16.00:
17.00:
18.00:
Novanatt
Best of Frokost
Novamusikk
Reservebenken
Lillesalen konsertserie
Pils og plater
Søndag
01.00:
07.00:
12.00:
12.30:
14.00:
15.00:
16.00:
17.30:
Novanatt
Tanketog
Dokunova
Klagenemnda
Du skulle ha vært der
Sorgenfri
Snakker ikke norsk
Novamusikk
Spill:
Show:
Lunken julelatter
Adam Schjølberg og Tore
Petterson, kabaretduoen kjent
fra NRKs underholdningsserie
Sofa, kommer dansende opp
på scenen. Det er de som står
for introduksjonen av showet,
og fremstår som kveldens hovedpersoner ikledd prangende
røde dresser, i motsetning til
Bjørn-Henning Ødegaard og
Christer Torjussen i streite,
mørke dresser. Schjølberg og
Petterson serverer obligatoriske homovitser fra første
stund, og spøker med ting som
at «Mariah Carey gjør så det
klinger i homohjertet» og «den
konstante knekken i håndleddet».
Til tross for at vitsene til tider
fremstår som meget forutsigbare, gjør de
ires selvironi
og stereotyper
at magemusklene får noe å
jobbe med i ny
og ne. Julelatter
2015 er imidlertid på sitt aller
sterkeste når
Schjølberg spøker med homofobi og frykten
for «sniknormalisering» av
homoili. Det er
i løpet av disse
minuttene en
trekker mest på smilebåndet.
Schjølberg vitser elegant om
hvordan «homokriminalitet»
ikke ekstisterer og tegner et
scenario der homoile aldri
kunne gjennomført et innbrudd; de hadde blitt distrahert
Julelatter 2015
Med: Tore Petterson, Adam
Schjølberg, Christer Torjussen
og Bjørn-Henning Ødegaard
Scene: Latter
Regi: Vemund Vik
av interiørdesign, og endt opp
med å tenne duftlys og rette på
sofaputer.
Torjussen og Ødegaard for-
svinner litt i skyggen av Schjølberg og Pettersons ekstroverte og glamorøse fremtoning.
Ironisk nok forankres dette i
en sketsj der Ødegaard ikke får
kore sammen med Schjølberg
og Petterson, ettersom duoen
ønsker spotlighten for dem
selv. Vitsene til Torjussen og
Ødegaard handler om ekteskap
og barn, og blir
dermed litt for
interne for dem
som verken
er gift eller er
forelder.
Julelatter 2015
er litt dårlig sydd
sammen, og
man tar seg selv
i å ønske at Sofaduoen returnerer med mer
Mariah Carey og
«homokriminalitet». Showet
hadde kanskje
vært mer fullkomment om det
utelukkende hadde bestått av de
eksentriske kameratene Schjølberg og Petterson.
Teater:
Ida Andersen
[email protected]
Bærbar bæsj
Det er bare å gratulere. Bergenserne i
Turbo Tape Games har klart å lage et
av tidenes dårligste mobilspill.
Falske forhåpninger: Dette
bildet er skumlere enn spillet.
Villmark Sanatoriet
Av: Turbo Tape Games
Plattform: Iphone
Men selv dårlig mekanikk kunne vært unnskyldt
Man forventer ikke mye når man setter seg ned
med et mobilt skrekkspill basert på en norsk
ilmlisens. Men man forventer i det minste at man
skal bli litt skremt, at innholdet skal gi mening og
at spillet skal henge sammen rent teknisk. Villmark
Sanatoriet klarer ingen av delene.
Du befinner deg i et nedlagt sanatorium og må
inne en vei ut. Det oppsummerer egentlig handlingen i Villmark Sanatoriet. Som navnet tilsier er spillet basert på skrekkilmen Villmark 2. Det skumleste med hele opplevelsen er imidlertid traileren
fra ilmen som spilles av hver gang du åpner appen.
Det hele lukter bestillingsverk lang vei; dette er
noe som er slengt sammen i løpet av et par uker
som en del av ilmens markedsføringsapparat.
av godt innhold. Dessverre kan Villmark Sanatoriet
knapt sies å ha noe innhold i det hele tatt. Alt du
gjør er å gå inn i et rom for å inne en gjenstand
som kan få deg gjennom en låst dør eller opp en
blokkert trapp. Man inner blant annet en lommelykt som kan hjelpe deg å se bedre, og underveis
må du plukke opp batterier for å unngå at lommelykten går tom for strøm.
I tillegg til et udugelig kontrollsystem, dukker det
stadig opp tekniske feil som gjør det nesten umulig
å komme videre i handlingen. Det eneste som ikke
holder lavmål i Villmark Sanatoriet er lyddesignet.
Det er ikke spesielt bra, men er til gjengjeld ikke
helt katastrofe heller.
Det er litt trist å slakte spillet til en ellers ganske
Det første som slår deg når du spiller Villmark
Sanatoriet er det elendige kontrollsystemet. Du
skal liksom bevege deg fram og tilbake ved å trykke
på skjermen, men i ni av ti tilfeller registrerer ikke
spillet at du har gjort noe. Dette er frustrerende,
og man bruker trolig mer tid på å febrilsk hamre
over skjermen i et desperat forsøk på å drive spillet
videre enn på noe annet.
spennende norsk indieutvikler. Turbo Tape Games
kan utvilsomt bedre, og det mistenkes at en kort
utviklingstid og få ressurser er årsaken til denne
katastrofen. Det er dessverre ingen unnskyldning,
og man kan ikke annet enn å fraråde alle på det
sterkeste å kaste på bort ni kroner på dette.
Adrian Simen Holm
[email protected]
Overbevisende undergrunnsdrama
Kun et lite skilt og tre beskjedne ballonger
ved inngangen avslører at den mørke kjelleren på Jaeger er åsted for teaterversjonen
av Farvel til Eddy Bellegueule, den kritikerroste romanen til Edouard Louis.
nesten som å være i den klaustrofobiske
og fattigslige rønna i Nord-Frankrike hvor
Eddy vokste opp sammen med alkoholiserte foreldre og ire søsken i en tilværelse
preget av vold og usikkerhet.
På en scene innerst i lokalet har regissør
Det er kombinasjonen av ekstrem fat-
Kjersti Horn plassert Emil Johansen som
eneste skuespiller – i rollen som Eddy. Johansen står med røde øyne og litt rufsete
klær mellom kulissevegger av sammenteipede og lekkete sponplater. Med den
svake kloakklukten i Jaeger-kjelleren er det
tigdom og det faktum at den inner sted
i Frankrike på 2000-tallet (Louis er født i
1992), som gjør Eddy Bellegueule til en så
gripende fortelling. Historien funker også på
teaterscenen. Johansen nipper til en drink,
snakker i mikrofon og ser ut mot publikum.
Det gir en følelse av å være på et show eller
en festaften som ikke gikk helt som planlagt.
Johansens monolog er mer eller mindre
et resymé av boka – en «rett fram»-regi.
Dette valget føles helt riktig – mye på
grunn av Johansens sterke innlevelse. Det
er som om Eddy har trådt ut av boka og
nå står foran oss med keitete bevegelser,
feminine fakter og en hjerteskjærende
historie. Johansen får det til å virke som
om han henter frem hver eneste historie
fra sin egen hukommelse – som om det var
Eddy Bellegueule
Med: Emil Johansen
Scene: Jaeger
Regi: Kjersti Horn
Emil Johansen selv som har blitt trakassert av ekle gutter i landsbyen i Picardie.
Farvel til Eddy Bellegueule spilles frem til 5.
desember. Det er ingen forestilling du heller burde se mellom nå og da.
Vilde Sagstad Imeland
[email protected]
| ANMELDELSER | 27
Benedicte Tobiassen, anmelderredaktør
Ikke vær en bambi
Brodder
Hvor: På
skoene dine
Når: Det
er glatt
Det snødde i går, regna i natt og nå har
alt fryst til is. Å nei! Hvordan skal du nå
komme deg til studiestedet/jobben/
vennen din/festen med din unge hofte
i behold? Det er på tide å putte image
til side og omfavne din indre bestemor
(eller far). Det er på tide å gå til innkjøp
av brodder, min venn. Gode brodder
skal ha en smidig gummi, sitte som
Ukas anbefaling
Ukas advarsel
Kristina Holt, journalist i Universitas
klistret til skoen og ta godt tak i isen.
Det eneste minuset er at alle kan høre
deg komme gående på lere kilometers avstand (eller er det et pluss?).
Uansett – hva er vel det når du veier
det opp mot de fatale følgene et møte
med isen kan ha? Hvis du ikke er en
av dem som stadig leter etter grunner
til å utsette eksamen, da. Brodder er
uansett den perfekte julegaven til den
som har alt. Velbekomme.
Sjok-hadet!
Sjokade
Hva: Pålegget
Når: 1999
Hvem:
Nostalgiske
studenter
På butikken, som vanlig med lavt
blodsukker, oppdager du til din store glede et kulinarisk pålegg fra en
svunnen tid: Sjokade, bestevennen
til nugatti! (Eller var de bitre iender?)
Med smaken fra den mørke, klissete
sirupen som alltid la fra seg spor i
munnvikene til Knut i fjerde klasse
varmt i minnet, klarer du knapt å ven-
Bok:
te på gjenforening. Skuffelsen oppstår imidlertid allerede på kniven når
du innser at konsistensen ikke er like
rennende og at smaken – muligens
på grunn av fraværet av palmeolje –
er annerledes. Skjerm dere derfor for
en av livets store skuffelser og gjør
det mest fornuftige: Si ha det på badet til den gamle sjokade.
Kulturkalender
Kunsten å le gjennom tårene
Undrende, humoristisk og vakkert. Denne diktsamlingen bør du få med deg.
T. Harry Schjerven har kommet med en etterlengtet diktsamling. Det er nesten ti år
siden forfatteren ga ut noe sist, men årene
er blitt godt brukt. Samlinga Harrys lille
tåre har en stor spennvidde: Det er korte
og lange dikt, lyrikk og kortprosa. Flere av
diktene er selvrefererende og Harry Schjerven skriver seg selv inn i jeg-form. Mange
kretser rundt dikter-Harrys tap av sin mor.
I en liten robåt isker han
og betrakter øya der moren
vokste opp. Eller han står
på graven hennes:
Den levende skyggen av
navnet hennes/ inn i stemmen min, og ikke slippe det,
ikke slippe/ det ut. Jeg vil
svelge navnet,/ jeg vil svelge
navnet hennes og bære det/ i
meg til parkeringsplassen, og
ta det med på en biltur,/ for
hun har ikke sertiikat
er ydmyk, og havet som igurerer i
lere av diktene skaper en kontrast til
tittelen Harrys lille tåre. Det minner
oss om at selv om vår egen sorg eller
våre egne følelser kan være altoppslukende, innes det også en nærmest uendelig stor verden utenfor.
Harrys tåre er bare en dråpe i et stort hav
av menneskenes tårer.
Harrys lille tåre
27
Hvorfor blir man avhengig av heroin
på gata, men ikke på sykehus? Johann
Hari, forfatter av bestselgeren «Chasing the
Scream: The First and Last Days of the War
on Drugs», kommer til Chateau Neuf. Han
møter Minerva-redaktør Nils August Andresen, psykologiprofessor Fanny Duckert og
rusforsker Helene Jensvoll til samtale om
narkotikapolitikk. Inngang: gratis.
Chateau Neuf, kl. 19: 00
Av: T. Harry Schjerven
28
Forlag: Gyldendal
Krigen mot narkotika
fre
Steinerjulemarkedet
lør
De kanskje fineste tekstene i samlingen
er et dikt og et tilhørende brev i to deler
som Schjerven kaller «Jeg
vet ikke akkurat hvordan
du har det. (Sorgnotat i
3dje person entall ubestemt
form, og et vedlagt brev)».
Sorgnotatet åpner slik:
Man står opp man/ står
opp og åpner kanskje/ en
gammel rose/ Man trekker
gardinet fra/ man trekker
gardinet fra/ og åpner kanskje en gammel rose
Steinerskolen på Hovseter
arrangerer sitt årlige julemarked. Her kan du
oppleve kuriositeter som korpset Gjallarhorn
og karusellen Barnegrillen. Dessuten selges
et stort utvalg håndlagde julegaver.
Steinerskolen på Hovseter, kl. 11–17: 00
29
Julegrantenning
søn
Frelsesarmeen står for arrangementet når Oslos største julegran tennes. Det
blir folkefest og ordføreren skal snakke. I
forkant, kl. 16: 30, går det fakkeltog fra Oslo
S til Universitetsplassen.
Universitetsplassen, kl. 17: 00
så tydelige at man får lyst
til å synge det. Men det er
brevet som er mest interessant. Her kommenterer
og fortolker Schjerven sitt
eget dikt, og innskriver
dermed litteraturkritikken i
diktsamlingen. Også brevet
har poetiske kvaliteter, og
eksempliiserer den store
spennvidden i Schjervens
nye utgivelse.
passasjer som dette er det
lere av i samlingen. De
leste diktene har en løs
rimstruktur og er svært
lyriske: De mange gjentagelsene i Schjervens litteratur skaper en distinkt
rytme som gjør lyrikkens
sangtradisjon tydelig.
Hos Schjerven kan man
også ane en undrende holdning og en respekt for alt
han skriver om. Dikterjeget
Julie Kalager
[email protected]
FOTO: TOM SANDBERG
Faarlund gjør en god jobb med
å formidle praktisk kunnskap
på en muntlig og lettfattelig
måte. Språket er opplevelsesnært, han velger for eksempel
å bruke ord som nedbørsområde i stedet for lavtrykk. Tonen
er den til en bestefar som
ønsker å dele av sin opparbeidede erfaring til sine barnebarn, uten at den tipper over og
blir irriterende eller belærende.
Det er fordi han er god til å
holde seg til sak, og lar fakta
tale. Faarlund, som er utdannet
ingeniør og forlot forskningen
for å jobbe innen friluftsliv, vet
hva han snakker om når han
kritiserer naturvitenskapen
og tar til ordet for å la det
subjektive få forrang i
diskusjonen om natur.
Friluftsliv er, i sin form,
en teoretiske inngang til
praktisk friluftsliv og vil nok
særlig trefe øvre middelklasse.
En klasse som allerede bedriver
en del friluftsliv, eller har et
lengtende, nostalgisk forhold
til det, men som kanskje ikke
vet hvordan man best bygger
en snøhule eller leser skyer.
Dans med Unge Ferrari
lør
Klubbkonseptet Get Dancy!
avslutter sesongen med ekstra høy
glowstick-faktor, for her skal det danses når
Norges eneste hip-hop stjerne, Unge Ferrari,
kommer for å synge om Bulmers og babes.
Inngang: kr. 150,–
Parkteatret, kl. 23: 00
National teaterquiz
man
Norgesmestre i juniorquiz og
Universitas’ faste quizmastere, Vegard
og Anders Røneid Erikstad, inviterer til
teaterquiz, julespesial, i Nationaltheatrets
ærverdige bar. Hovedpremien er eksklusive
premierebilletter til vårens første oppsetning
på hovedscenen. Maks 6 deltakere per lag,
eventuelt minuspoeng hvis man vil være
lere. Gratis inngang.
Nationaltheatret, kl. 20: 00
Friluftsliv er både en håndbok i friluftsliv og et innlegg i miljødebatten.
natur med sin bok om erfaringsbasert friluftsliv. Denne
lille perlen av en guide bør kunne slå godt an blant hipstere,
Harvest-lesere og MDG-velgere
– og andre som er opptatt av
friluftsliv og miljø.
05
08
Kjekt og greit fra Faarlund
Faarlund ønsker å redde norsk
FOTO: MARK_K_/FLICKR
Her er diktets gjentagelser
Såre og humoristiske
Friluftsliv
Av: Nils Faarlund
Forlag: Ljå Forlag
Her kan de få tips til hvordan
de skal bli en naturens mann
(eller kvinne), en slags hakkespettbok for de privilegerte
akademikerne.
14
Kvitebjørn Kong Valemon
man
Cinema Neuf ringer julen inn
med en skikkelig eventyrklassiker. Filmen
Kvitebjørn Kong Valemon ble lenge sendt
på NRK hver eneste julaften, og nå har du
sjansen til å få fart på førjulsstemningen når
den vises på det store lerretet i Lillesalen.
Inngang: kr. 60,–
Chateau Neuf, kl. 19: 00
Mari Mjaaland
[email protected]
Gi oss beskjed om arrangementer på epost:
[email protected]
Ad notam

Universitas oppsummerer uka
Blod på tann
Saka om blodtjuveriet ved
Oslo Universitetssjukehus
har fått ei uventa vending. I
eit rykande ferskt blogginnlegg frå Det statlege vampyrinstituttet avslører rektor
Nostradolus Petrus Ottorutulus at det er han som står
bak det snedige tjuveriet, og
at han no har rømt heim til
fødelandet Transylvania. Ein
profesjonell vampyrjegar er
no på saka, og ber frivillige
om å levera inn trestakar dei
har liggande.
Fis på flaske – redd
verda

Ny forsking viser at kjeldesortering ikkje har den store
klimaefekten me håpa på,
og endå nyare forsking viser
Vi spør
av Boom Lorizzle
Vår frelser
Martin
Gundersen
tre ting som har noko større
efekt.
1. Å isa på laske av nedbrytbar plast, i staden
for å sleppa det ut i friluft
2. Å gå fort over gata på
raud mann, så du ikkje
kastar vekk energi på å
frysa medan du ventar
3. Å trykka opp færre brosjyrar om kor viktig det
er med kjeldesortering.
SISTE: Blodet er
tilbake!

Ad Notam-redaksjonen fekk
beskjed rett før avisa gjekk
i trykken om at vampyrjegaren har lukkast i å fanga
blodtjuven
Ottorutulus.
Den store helten, Torbo Van
Helsaksen, opplyser om at
han tok igjen Ottorutulus
på grensa til Romania, og at
situasjonen vart avvæpna
utan stor dramatikk. Samstundes var han veldig oppteken av å skjula to hol på
halsen, og fekk ein plutseleg
bråhast då sola sto opp. Ad
Notam-redaksjonen
konkluderer med at det betyr
at blodet er på veg tilbake i
rette hender i full fart.
Studentavisa Under Dusken trues med nedleggelse og har denne måneden gått til motangrep. På forsida er avisa fremstilt som Jesus på korset,
mens NTNU er de stygge romerne. Vi tok en telefon for å høre om redaktør
Gundersen lar redaktørvervet gå til hodet på ham.
Hva skal egentlig denne forsiden
forestille, Gunderud?
– På tegningen ser man Berit
Kjeldstad, prorektor, Knut Jørgen
Vie og Gunnar Bovim er glade romere som stikker spyd i pegasusen,
som er et symbol på Under dusken.
jeg få sitatsjekk?
Okei, okei, vi har en hest med vinger spikret på et kors som formodentlig forestiller Under Dusken.
Er jeg på viddene hvis jeg sier at en
viss Jesus var inspirasjonskilden?
– Eh, ikke nødvendigvis at Jesus
er inspirasjonskilden, du trenger
ikke skrive det ned. Jeg skal prøve
å forklare deg. I bakgrunnen er studentmediene representert med oss
på korset. Man kan tolke det på lere
ulike måter. Ehm... Studentmediene
er hengt på tørk. Skikkelsene stikker spyd og forestiller maktovertramp. Det handler om det... Kan
Og disse lure romerne i hjørnet som
stikker heste-jesus-avisen – hvem er
de?
– Pontius Pilatus og så videre,
dette må du kunne. Ærlig talt. Jeg
tror du legger for mye i det.
Tony
Ehe, joda. Så dere er en kristen avis,
da?
– Du ringer fra Universitas, sant?
Jeg vil kalle det en livssynsnøytral
avis.
Har kunsthistorikere og teologer
fått gå berserk på forsida deres?
– Nei.
Er dette en offerrolle dere spaserer
inn i nå, Gunderud?
– Du kan tolke det som du vil,
men jeg vil si at jeg, eh, ikke nødven-
av Tim Ng Tvedt
digvis kun er et ofer. Jesus klarte å
leve i to tusen år til. Han sto opp fra
de døde også.
Nettopp, nettopp. Jesus lever... Men
det er NTNU som romerne liksom,
som drepte Jesus og studentradiorøvervennene hans, ser det ut som?
(stille) (lenge). –Jada. Nå vil jeg
understreke for deg at ingenting er
avgjort. Studentmediene kan ikke
legge seg for å dø.
Din hybrisbefengte redaktør – vil du
vurdere din hellige stilling på korset?
– Hehe, eeeeh. Jeg vil nok ikke
gå, nei, jeg kommer til å henge med
videre. Er dette baksida på Universitas?
Stemmer det. Og du får ikke noen
sitatsjekk!
[email protected]
UniversitasQuiz
av Anders R. Erikstad og Vegard R. Erikstad
Tidligere juniornorgesmestre i quiz
LAIKA
VOF
LAIKA
LAIKA
LAIKA
VOF
LAIKA!
VOF
VOF
VOF!
1. Hvilket mikrobryggeri holder til i Florø og lager øl som Pilegrim,
Dampen og Jubileum?
2. Australias lengste elv deler navn med en kjent britisk tennisspiller.
Han tok OL-gull i London og har vunnet Wimbledon-turneringen,
som den første briten siden 1936. Hva er navnet?
3. I løpet av 1981 hadde Norge tre forskjellige statsministrere. Hvem?
4. Hvilken canadisk artist, født i 1943, har gitt ut album som Blue,
Court and Spark og The Hissing of Summer Lawns?
5. Hva ble i 1872 USAs første nasjonalpark? Det er sannsynligvis
verdens første nasjonalpark, og den er kjent for sine geysirer.
6. Hvilken nerve, som går fra korsryggen og ned til føttene, er den
lengste nerven i menneskekroppen?
Rebus
av Marthe Olstad
7. Hva heter forfatteren av romanen Tatt av vinden (1936), som ble
ilmatisert i 1939?
8. Og hvem spilte hovedrollene i ilmatiseringen av romanen?
1.
2.
3.
6.
7.
8.
9.
10.
Isjiasnerven
Margaret Mitchell
Clark Gable og Vivien Leigh
Linford Christie
Finland
HINT: Husk at vi innes på nett! Send ditt svar til [email protected]
FORRIGE UKES LØSNING: «Preeksamensstressyndrom» Det klarte Danielle Stephan og Nina Hagen Kaldhol, gratulerer!
M !
Kinn
Murray River (Andy Murray)
Odvar Nordli (Ap), Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kåre Willoch (H)
Joni Mitchell
Yellowstone
N
10. Til hvilket nordisk land hører øygruppen Åland?
4.
5.
A ER
9. Hvilken britisk sprinter, som var aktiv på 1980- og 90-tallet, var den
første europeer til å løpe 100-meter på under ti sekunder?