Full text - Nils Johan Ringdal

Transcription

som journalister i Berlin. Forfatterene kjenner teknomusik
�!��
og house-kulturen fra innsiden, og de har et omfatten
kontaktnett til tekno· og popmagasiner, DJ·er, plateselskap
og ungdom av XTC-generasjonen.
Foto: Michael Schultz
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
•\11MN1·1�··•••••••••••••••••••••••••••••••
...............................
....................................
i41·-
.
.
Friedhelm Bopple
Ralf Knilfer
XTC-GENERASJONEN
Ungdom, tekno, dans og ekstase
Norsk utgave ved Nils Johan Ringdal
Aschehoug
Originalens tittel: Generation XTC. Techno und Ekstase
Copyright © 1996 by Verlag Volk und Welt Gmb H, Berlin
Norsk utgave 1997 : © H. Aschehoug & Co.
(W.
Nygaard), Oslo
Satt med Frutiger og Times i Aschehougs Bokverksted
Papir: 100 g Naturbok ekstra 1.5
Printed in Norway
AiT Enger AS, Otta 1997
ISB N 82-03-22180-7
In n h o l d
Oslo 1996: House-party! 9
Av tekno- og house-musikkens historie
Vår tids musikk
15
«Frippertronikk>> i California
Zulu Nation
17
20
Acid Tracks fra Chicago
21
Tyske teknorebeller og cyborgere
«Den tredje bølge>>
Cybotron
11
13
En disko-diva fra New York
22
24
25
Detroit- byen og musikken
Englands Summer of Love
26
29
Jack to the Sound of the Underground!
Heng plateprateren!
37
Et fu/lmJneparty i Thailand
41
PJ tur! Og det skikkelig!
Tripp-erfaring
31
32
43
Fra beatnicks og hippier til XTC-generasjonen
47
Jøss, som du tar av!
l-verste-fall-scenariet
48
Den private revolusjonen
House Nation
51
54
Ungdommens undergang
XTC-bølgen
Prozac Nation
E-volusjon
61
G-U-D selv
64
59
Erstatningsreligion
Forvirring
57
58
65
68
Bevissthetsforandringer
Skrekk og fryd
70
DJ som sjaman
72
70
45
Drømmene og det forgangne 76
Drømmedanserne
Nyheter!
77
79
82
Litt i berg- og dalbane
84
Alltid noe nytt om dansetabletten
86
Tims verden
87
Newton og treet
Eksistensialisme på moro
En annen synsvinkel
91
93
Svetten forener der ånden skiller
95
House og rave som mediesjokk
97
Tyske massemedia - og raver nummer en
99
Hva journalisten og raveren virkelig opplevde
En tv-kveld med teknodebatt
CD og vinyl
106
110
Raving Society
111
Sint forfatter på bedre tanker
115
Forsøk på å gi teknoen et språk 118
Makta ter seg
120
Teknoens sjel
125
127
Historien om Klaus
Ekte tid
128
l want to leave my Body 130
Det andre rommet
132
Veien inn i mysteriet
Sansenes tempel
134
135
Den magiske krets
137
Jonas og sjelen hans
137
To hjernehalvdeler 139
Synestesi og identitet
140
Fuckin' with people's head
Kjønn, dans og respekt
På dansegulvet
145
141
143
102
Diskorevolusjonen
145
148
Hvilken kroppsdel er det rocken rir?
Teknoen oppgraderer dansegulvet
150
Dans og stimulans 152
153
Et «hus>> for kvinnefrigjøring
Nei til slåsskamp! Ja til gode manerer! 155
Sex og svette mannfolk
Faresignaler
157
160
Narkissos danser
161
Fete typer, supre babes og kule sopere
Oss menneskemaskiner imellom
Cybersex
Etterord
165
167
171
Litt norsk house-historie
173
Ecstasy og legevitenskapen
174
Tekno, disko- og historien
177
Frigjøringen av mannskroppen
Litteratur i utvalg
183
180
163
Os l o
1996:
H o use-pa rty
Tenk deg at du, en nysgjerrig nattevandrer en tidlig søndags
morgen, forviller deg inn på klubben Pure i Storgaten, Betong
på Majorstua eller Waterfront i Vika. Det skuespill som utfol
der seg der, ville nok få en antropolog til å tenke på kultiske
fester på øyer i Polynesia eller en afrikansk stamme fjernt fra
all bysivilisasjon. Et religiøst orientert menneske ville kanskje
forestille seg å ha funnet en snarvei like ned i Helvete.
Så er det verken Afrika eller Helvete man opplever, men livs
bejaende norsk ungdom fra Oslo, Bærum og Lillestrøm. Mange
vil forbauses over unge gutter med danseferdigheter, tempo og
en finmotorikk som deres mødre, som strevde med twist, cha
cha-cha og fugledansen, aldri ville ha drømt om hos sine sønner.
Men disse ungdommene har vokst opp på rollerblades, med
MTV og dataspill. Hvorfor skulle de danse slik man gjorde i
1 960-årene? Den nye dansekulturen må derfor delvis forstås
som et ungdommelig opprør mot foreldregenerasjonens kjed
sommelige pratemani og tv-titting.
Vårt høyteknologiske samfunn har frembrakt en helt ny lyd
og musikk . I samspill med nye rusmidler utgjør dette lydbildet
noe av bakgrunnen for en ny ungdomskultur. Den house-kultu
ren man kan iaktta i Oslo - og periodisk i andre byer - eksiste
rer side om side med annen og mer tradisjonell ungdomskul
tur. Den er slett ikke særegent norsk, men finnes i 1 990-årene
blant både hvit urban middelklasseungdom og unge innvandrere
i Europa og Australia, men i USA fortrinnsvis blant svart og
homoseksuell byungdom. Man snakker om teknomiljøer, om
house-kultur, men bruker også andre begreper. Det er først og
fremst når store grupper av teknomusikkinteressert ungdom
samler seg utendørs, i parker og på gater eller i idrettshaller, at
man snakker om ravere og rave-parties .
Vi kunne søke både til Tyskland, USA og England for å finne
forklaringer på hvordan og hvorfor denne ungdomskulturen har
oppstått. Men i denne boken velger vi å begynne i Berlin.
Nils Johan Ringdal
Av tekno- og
house-musikkens
historie
En d i s ko-d iva fra New York
FORAN OSS T E N K E R V I M E N BAR E D ET E N E V E NT E N LITE N STU N D LE N G E R
SØN DAG E R V E N D E PU N KTET A K K U RAT PÅ SAM M E M ÅTE SOM D U L Ø P H E R
FRA OG DIT F O R Å V E N D E D E G M OT M E G K O M M E R N Å K E L N E R E N LØPE N D E
T I L OG S K R I K E R K O M S NART TI LBAKE E R DET M U LI G H E NT All BAGASJ E
TYV E N TYV E N
Robert Wilson, Death, Destruction and Detroit 11
Den va kre j e nta f l øy som en so m m e rf u g l ove r d a nseg u lvet.
H u n s m i lte h e nført, øyn e n e h e n nes va r v i d å p ne, med jern
g rå p u p i l l e r store som k l i n ke k u l e r. Stro boskopets lysstrå l e r
k l a rte ba re i korte øye b l i k k å fa nge i n n d e l ette, rytm iske
d a nset r i n n e n e h e n nes.
A n n e, som hun h et, va r kom m et fra N ew York to d a g e r
t i d l i g e re . H u n s n a k ket uavbrutt og strå lte neste n ove rj o rd isk.
Tett inn i ø ret m itt hvisket hun meg hvorfor hun va r kommet
t i l oss: <d eg er på j a kt etter fremtiden overalt hvor jeg ka n
f i n n e d e n . Og h e r i B e r l i n h a r jeg fu n net en f l i k av d e n ! »
Det va r u n d e r l i g , ten kte jeg fo r meg selv. Fo l k fl est få r j o
konta kt med fremt i d e n fø rst v e d utg a n g e n av l ivet, a k k u rat
n å r de s l ett i kke ønsker å kom me d e n n æ r m e re .
M e n A n n e va r på l et i n g etter fremt i d e n , j a , h u n påsto
n este n at h u n va r en d e l av d e n . Vi befa nt oss a ltså i B e r l i n,
på en nyå p n et d a m e k l u bb, å ret va r 1 99 1 . Og hvis m a n s k u l l e
ta a k k u rat d e n «fremt i d e n » som o m g a oss d e r og da på
a lvor, så den i kke d i rekte ven n l igsin net ut, men dyster og tung.
B e r l i n va r i k ke desto m i n d re d et gje nfore nte Tys k l a n d s
ko m m e n d e hovedstad , en m øte p l ass f o r øst o g vest, g a m
m e lt og nytt, e n b y i o p p b r u d d , e n b y d e r fo rt i d og fremtid
satte hver s i n e l i ke tyd e l i g e preg på gate b i l d et, på l ivsføl e lsen
og m us i k k e n .
H o use- og te k n oentusi aste n e i bye n p l e i d e på d e n n e
t i d e n å sa m l es i kj e l l e re n u n d e r e t f o r l e n gst avd a n ket va re
magas i n . Det l u ktet sopp, veg g e n e va r f u kt i g e, g u lvet
d e k ket av tynt s l a m som ette r en l a n g d a nsenatt hadde s u g d
14
•
XTC-G E N E RASJ O N E N
seg inn i b u ksene til l a ngt over k n æ r n e . D e som befa nt seg
her nede, m åtte h a lært å m estre fob i e r av m a n g e s l a g .
M e n A n n e va r s o m e n e n g e l , e n å pe n b a r i n g f o r oss i
h ouse- og te k n o m i ljøet. l 1 99 1 va r d et fa kti s k i kke bare
A n n e, men o p pti l f l e re a n d re h i m me lske s k a p n inger uten
bekym r i n g o m fo rt i d e n som søkte nettop p t i l B e r l in.
Den som m øter e n e n g e l , befi n ne r seg norma lt sett h e l l e r
i kke med b e g g e b e i n a på j o rda, k u n n e m a n k a n s kj e s i . O g
jeg ska l i n n rø m m e a t se lv o m d et bor a d s k i l l i g fremtid i d e
fleste av oss, e r d et fordømt va nske l i g å h a n s kes med frem
tiden n å r m a n treffer på d e n første gang. S l i k følte j eg det
d e n n e natte n . For A n n e va r s i m pelthen for rask for meg . Det
skyl dtes i k ke på noen m åte at m i n engelsk i kke va r god nok.
Det hun sa, f i k k meg t i l å ten ke både m a n g e og nye ta n ker.
M e n stra ks jeg begynte å ten ke en ny ta n ke ferd ig, var d et
som om jeg m istet begy n n e lse n på hen n es neste utsag n .
E t p a r g a n g e r i l ø pet av n atte n d r istet j e g m e g t i l å p l a n
l e g g e e n u påfa l l e n d e fl u kt m a n øver, d e re kj e n n e r s i k ke rt
o p p l eg get: « A n ne, n å e r k l o k ke n a lt h a lvt fem . J eg tror
æ r l i g ta lt d et e r på tide fo r oss å d ra hjem n å , u a n sett o m
d et e r l ø rd a g i morge n . » J eg vet i kke h e lt hvord a n h un
k l a rte d et, m e n h u n l u ktet a l lt i d l u nten og fortsatte å for
te l l e s i n e eg n e h isto r i e r på s i n kj a p pe, men sa mti d i g ro l i g e
m åte :
H u n p l u d ret o m e p i so d e r f r a N ew York, o m D J - e n e
d e r, o m natte l ivet og o m sitt a rb e i d som g rafisk d es i g n e r.
Jeg m e r ket at h u n reg i strerte d et k l a rt, se l v om j e g p røvde
å s kj u l e m i n fo rba u se l se ove r at j e g l ot m e g ove rru m p l e .
Og hve r g a n g d ette gj e ntok seg, sen dte h u n e t b e krefte n d e
sm i l i n n over m ot s e g se lv.
Rett som d et var fo rsva nt A n n e ut på d a nseg u l vet uten
meg . H u n kom ti l ba ke ka nskj e tj u e m i n utter senere, våt og
svett, men l i ke va k k e r og t i l sy n e l ate n d e u a n strengt. D enne
j e nta l ot seg v isst i k ke affisere av noe som h e l st ! J eg b l e fa k
t i s k g a n s ke i rr itert hver g a n g h u n forsva nt ute n å s i g n a l isere
d et til m e g på fo rh å n d . For h u n sa i k ke « l a oss danse l itt mer
sa m me n , d a », e l l e r «jeg går ba re fo r å d a nse l itt » . H u n sa
AV T E K N O- OG HOUSE-MUSI K K E N S HISTO RIE
•
15
i k ke e n g a n g : <d eg kom m e r s n a rt t i l ba ke . » N e i , H u n ba re
fo rsva nt - og d a n set.
A n n e va r n e m l i g en d isko-d iva, som d et h et i 1 980-å rene,
e n h ouse-babe v i l l e vi k a n s kj e he l l e r s i i d a g . Jeg ska l i n n
røm m e a t j e g før j e g m øtte h e n n e, i k ke h e lt visste hva d e
uttrykkene i n ne b a r. M e n med ett v isste jeg det. For A n n e
d a n set med h v e r og en på d a nseg u lvet s o m o m h u n h a d d e
kjent d e m i a l l e s i n e d a g e r. De fl este av d e a n d re g utta
e l s ket det. For A n n e fremførte sitt eg et, g r a n d i ose s p i l l, fu l l
a v d i sta nse o g i nt i m itet p å e n o g sa m m e t i d . J eg kj ente sj a
l us i e n f l a m m e opp i meg d a jeg op pfattet at h u n d a n set h u d
mot h u d m e d e n a n ne n fyr. J e g v isste g odt a t j e g s i kkert
vi rket teit, m e n k l a rte ba re i kke å holde s i n net m itt i sj a k k .
H u n reg istrerte d et s i k ke rt, m e n s m i lte l i keve l strå l e n d e o g
m i l dt d a h u n k o m ti l ba ke med typen i h å n d e n o g h øfl i g
i ntrod u se rte o s s f o r hvera n d re .
Senere satt vi tett s a m m e n på e n nedsl itt sofa . La ngt u t
på m o rg e n e n sa d e n n e ti l sy n e l ate n d e uford e rvede, e n g le
a kt i g e å pe n b a r i n g e n ved m i n side: « l was d ow n . l was u p
l was l ow. B ut n ow l a m h i g h . »
O mtrent s l i k k a n k a n s kj e d et første stev n e m øtet med
fremt i d e n h a fortonet seg for l a ngt f l e re e n n meg .
Vå r t i d s m us i kk
Dr. Motte heter e n DJ fra Berlin som har vært med i teknokul
turen fra begynnelsen av. Han mener å ha gjort seg fortjent til
en doktortittel fordi han lager så syk-vakker musikk, har han
uttalt i et intervju. Og hvem vet, kanskje må folk som han fore
skrive oss teknomusikk som medisin for å overleve? Det fin
nes i hvert fall ikke i dag noe annet forum enn house- og tekno
kulturen der unge mennesker kan oppleve musikk så intenst,
henført og løssluppent.
16
•
Teknomusikken produserer nemlig en rus. Det er først og
fremst musikken som er rusmiddelet, påstår DJ-ene. I media
spør man seg likevel om tekno skaper avhengighet og forder
ver ungdommen. Noen maler fanden på veggen, andre erklæ
rer musikkformen for hellig. Sannsynligvis er begge påstander
like lite oppklarende.
Greil Marcus er tidligere medutgiver av magasinet Rolling
Stone og en av verdens fremste pop-essayister. Han har i artik
kelsamlingen Lipstick Traces, som på tysk har fått den mer
politi ske og provoserende tittelen fm fas chistischen Bade
zimmer, påpekt at det er umulig for et menneske å la seg
bevege av musikalske klisjeer. Virkelige mennesker kan selv
sagt ikke påvirkes av klisjeer. De lar seg derimot influere av de
lydene som de faktisk hører.
Alle som har lyttet - virkelig lyttet - til teknomusikk, inn
rømmer at den trollbinder. Det er da heller ikke slik som
mange tror, at man ikke kan lytte til teknomusikk hjemme. De
som påstår det, kjenner heller ikke denne musikken. En venn
uttalte nylig: «Jeg hater tekno. Men jeg kan ikke holde ut å
høre på andre former for musikk.» Kanskje det er av den
grunn en av Berlins mest kjente DJ-er, Westbam , kan være så
selvbevisst at han rett og slett snakker om at vi i dag befinner
oss i et rave-samfu n n . S l i k han ser det, refl ekterer dagens
elektroniske dance music bedre enn noen annen musikk i den
tiden vi lever i akkurat nå. Westbam kan lyde like selvsikker
som Bill Gates, data-alderens store profet. Det er som om
begge di sse profetene vet at de til slutt vil ha gjort oss alle til
troende .
Teknomusikken stiller utilslørt sin makt til skue, den skjuler
verken sine gode eller onde sider. Tekno kan sende fæle,
slemme og farlige signaler helt ned i den minste del av kroppen.
På noen virker dette beroligende, på andre skrekkinngydende,
det kommer an på utgangspunktet deres. De som erkjenner tek
noens dimensjoner, men likevel ikke vil la seg bevege av den,
frykter denne musikkformen fordi de har mer å tape enn å
vinne . Angst for tekno er alltid angst for musikalsk overlegen
AV T E K N O- OG HOUS E -MUSI K K E N S HISTO RIE
•
17
het, frykt for ikke å kunne slå gjennom i en ungdomsgenera
sjon, og dermed en redsel for å tape maktposisjoner.
«Enhver ny popmusikk blir utsatt for kommentarer av
typen det-klinger-helt-likt-alt-sammen,» skrev pop-teoretikeren
Diedrich Diedrichsen i 1 994. I virkeligheten er tekno vel så
innfallsrik som noen annen musikkform. Tekno kan klinge
både brutalt, ukunstlet, uskyldig eller rett og slett idiotisk.
Noen ganger klinger den metallisk og tung, andre ganger rått
sexy, åndelig florlett, ømt tiltrekkende eller uendelig beroli
gende. Teknoens repertoar omfatter et vidt spekter av stem
ninger. Og det er selve mangfoldet av muligheter i musikken
som i siste instans har ført til de mange retninger eller «sko
ler» som ambient, trance, hardtrance, hardhouse, gabba, euro
tekno - og hva de nå velger å kalle det alt sammen.
Virkelig gode musikere har aldri latt seg forlede til slik
navnemagi, og de har da heller ikke villet la seg i nnesperre i
ett avgrenset musikkfelt. Den forføreriske kraften som tekno
og house representerer på sitt beste, ligger nemlig i mulighe
ten til å skape en atmosfære som gjenspeiler samtlige mennes
kelige sjelsstemninger.
La oss derfor forsøksvis åpne ørene for denne musikken
gjennom å prøve å erkjenne betingelsene for dens fremvekst.
« F r i p pe rt ro n i kk » i Ca l ifo r n i a
Mot slutten av 1 970-tallet skj edde det en revolusjon innen de
tekniske produksjonsbetingelsene for popmusikken. Pønk var
da allerede i ferd med å gj ennomlide sin berømmelige død. I
Julien Temp les film The Great Rock 'n' Roll Swindle erklærer
Malcolm McLaren at pønk rett og slett bare var et genialt triks
av en flink manager. Pønkrockeme var marionetter, de danset
bare rundt på scenen under sin PR-managers kontroll .
Etter pønkens død strevde man med nyskapning overalt i
18
•
verden. Forventningene til den aller nærmeste fremtiden var
ganske realistiske. De fleste forsto nok at 1 980-årene ikke
ville kunne bringe med seg noe godt, lite annet enn Reagan,
Thatcher eller Kohl .
Greil Marcus følte seg for s i n del innelåst i det han kalte e t
«fascistisk badeværelse» o g forsøkte å bryte opp døren. Man
kan selvsagt mene at det å skrive bøker er en langsom metode
å ta i bruk hvis man ønsker å sprenge dører. På den annen side
kan man jo nettopp med litterære midler tydeliggjøre sammen
henger som ellers truer med å gå til grunne i vår hverdags
mediestyrte desinformasjon på den ene side, og popkulturens
«easy listening» på den annen.
Popkulturen har selv dårlig hukommelse. Nettopp derfor
må man se seg tilbake, slik at det blir tydelig hva som egentlig
har skjedd. Greil Marcus har gitt et viktig historisk bidrag ved
å beskrive et møte han i 1 979 hadde med Robert Fripp i et pla
testudio i Berkeley, California. Fripp var den gang 33 år og
hadde en fortid som gitarist for King Crimson. Greil Marcus
traff Fripp på Tower Records' filial i Berkeley, og Fripp skis
serte da en strategi for popmusikken som man først mange år
senere skulle forstå, for han lå rundt ti år foran de fleste.
Foran en bredt sammensatt musikkpresse pludret Fripp
begeistret om sine visjoner. Samtidig lot han platestudioet
oversvømmes av noen høyst uvanlige klanger som han kalte
for «frippertronikk» . Frippertronikken var instrumental og
eksperimentell, og Fripp produserte musikken på stedet, med
to lydbåndopptakere som var forbundet med hverandre, samt
en gitar. Gitaren var konstruert på en måte som fikk tonene til
å ligne bruset fra en synthesizer. Gitaren spilte en tone som ble
tatt opp på den ene båndopptakeren og deretter sendt over til
den andre. Derfra ble tonen igjen kastet tilbake til den første
opptakeren i en uendelig loop. «Urtonen» ble på den måten
stadig regenerert og tapte i tiltakende grad sin klarhet. Fripp
føyde så til en eller flere nye toner, samtidig som den første
tonen ble stadig sterkere revet i stykker av den prosessen som
pågikk mellom de to båndopptakerne.
AV T E K N O - OG HOUS E -MUSI K K E N S HISTO RIE
•
19
«Musikken l a fullstendig beslag p å hele platestudioet. Den
bruste gjennom rommet med en ynde som gjorde all teknikk
til skamme, og den feide vekk alle assosiasjoner som tidligere
hadde vært forbundet med dette studioet. » Det var som om
studioet ble ommøblert fullstendig, helt på nytt.
Marcus fortsatte sin hymne til dette nye slik: «Tenk at jeg
skulle få oppleve å høre slik vakker lyd på en het California
ettermiddag, i et platestudio jeg hadde mistet troen på for lenge
siden. Tonene fløy i buebevegelser, de hang i luften, klang som
klokker før de smøg seg tilbake til høyttalerboksen. »
V i kan i dag hevde a t Greil Marcus, trass s i n begeistring,
likevel ikke helt begrep sin opplevelse i hele dens omfang. I
hans bok er ikke begrepet tekno benyttet en eneste gang. Like
fullt kunne man neppe beskrive teknoens første eksperimenter
bedre. Robert Fripp hadde nemlig en visj on som han tilkjen
nega denne ettermiddagen. Nå, i annen del av l 990-årene, er
den for lengst blitt til realitet. Men alt i slutten av 1 970-årene
hadde Fripp startet en kamp mot de multinasjonale platepro
dusentene for å lage musikk med minimale økonomiske inves
teringer, musikk som likevel skulle kunne fornemmes over
hele verden .
Denne nye musikken mente han at enhver kunne skape
selv. Men for å bli popstjerne i datidens betydning av ordet,
trengtes som kjent mye, mye mer. Det virker derfor ironisk når
Greil Marcus siterer Fripps fra Ti bud for vordende musikk
stjerner: « Kjøp dine egne grønnsaker ! Vask klærne dine selv !
Benytt offentlige kommunikasjonsmidler ! » Og så videre . . .
Fripp ante allerede i 1 979 at noe kom til å bygge seg opp
mot begynnelsen av 1 990-tallet. Han forsto også at 1 980-tallet
bare skulle tjene til å forberede det nye som skulle komme.
Tekno skulle i hvert fall utvikle seg slik: Ved hjelp av den nye
produksj onsteknologien skulle nær sagt hvermann kunne for
vandle sin egen bolig til musikkstudio. Man ville med tiden bli
uavhengig av de store, internasjonale plateselskapene og
kunne i mellomtiden begynne å bygge opp en egen infrastruk
tur. DJ -ene kjøpte plater med de nye klangene, mixet dem
·
20
•
selv. Straks all kommersiell møkk var fjernet eller gjort ugjen
kjennelig, måtte de gjenværende mu sikkrester kunne utnyttes
videre - som allemannseie.
Zu l u N at i o n
Svært mange teknofans og DJ-er pleier å trekke frem Afrika
B arnbaataa og hans 1 982-hit Planet Rock som en felles inspi
rasjonskilde. B ambaataa var i lang tid medlem av en kjent
gatebande som kalte seg Black Spades. Til slutt fikk han nok
av all den volden i gettoen han så hver eneste dag. Inspirert av
en film med Michael Caine tok han navn etter en zuluhøvding
fra 1 800-tallet. Filmen Zulu handlet nemlig om zuluene, et
sørafrikansk bantutalende folk som gjorde opprør mot den
engelske kolonimakten.
B ambaataa ble under sitt nye navn grunnlegger av New
York-nettverket Zulu Nation, som via en strikt æreskodeks
skulle forsøke å forvandle bandevesenet og volden i gettoen til
kulturell motaksjon. Han organiserte breakdance-konkurran
ser og store musikalske samlinger med fred som motto og
prekte sterkt og hyppig om at det var mulig å nå frem til rase
messig toleranse . I noen grad kom disse konkurransene til å
erstatte gatekamper gjenger imellom. I lang tid forble likevel
arr a ngementene, som vi siden kan se som begynnelsen til hip
hop, rene gettofenomener. Gjennombruddet kom da B ambaataa
og Soul Sonic Force lanserte Planet Rock.
Bambaataa lånte mange sentrale elementer i Planet Rock
fra den tyske gruppen Kraftwerk, han brukte melodien fra
Trans Europa Express og rytme-sporet fra Nummern. Planet
Rock var slik sett rett og slett syntetisk katapultert hiphop som
steg rett fra undergrunnen til hitlistene . Planet Rock forente
elektro og rap og kom til å dominere utviklingen av hiphop
inntil midten av 1 980-tallet.
AV T E K NO- OG HOUSE-MUSI K K E N S HISTO RIE
•
21
Kraftwerk følte seg imidlertid bestjålet. Bambaataa hadde
nemlig glemt å «sitere» sine kilder. Av hans «tyveri » utviklet
det seg en rettslig strid som endte med at Kraftwerk fikk øko
nomisk kompensasjon, og at tittelen på det populære musikk
stykket ble endret til Planet Rock/Trans Europe Express.
Sampling-teknikken gikk ikke av moten av den grunn.
Mange produsenter skaffet seg regelrett elektroniske bibliote
ker, samlinger av klanger og lyder. Kraftwerk tilhørte stan
dardutstyret for dem alle.
Teknoens tid var likevel ennå ikke kommet. «Jack-fever» ,
som siden skulle bli kjent som Chicago house-musikken, grep
vidt om seg. Chicago house var likevel egentlig bare en vide
reutvi kling av diskomusikken. Nile Rodgers fra diskogruppen
Chic hevdet at house ikke bare er avledet av diskomusikken,
men at den rett og slett er disko.
Men i Detroit strevde man parallelt med dette med å utvikle
et lydbilde som skulle uttrykke en ny intensitet hinsides Chicago
hou se. En helt ny musikergenerasjon vokste frem under de
rammevilkårene denne byen bød på. De definerte seg alle helt
og fullstendig som elektronikere, Jeff Mills, Richie Hawtin,
Kenny Larkin, Carl Craig, Claude Young . . . og mange flere.
Aci d Tra cks fra C h i ca g o
Ved årsskiftet 1 985- 1 986 var det acid som lå i luften, ikke
tekno. Warehouse i Chicago, som hadde eksistert siden 1 977,
var sammen med Music Box i samme by USAs mest oppfinn
somme og fornyende klubber. I 1 985 kjøpte Nathan Jones
alias DJ Pierre og hans venn Spanky en analog bass-synthes
izer med betegnelsen Roland TB 303 for å programmere et par
basselementer. Det kom til å provosere frem ulike musikalske
impulser som satte mye nytt i bevegelse.
Ifølge DJ Pierres egen historie var det som om maskinen
22
•
gjorde seg uavhengig av dem. Som han trykket rundt på knap
pene, undret DJ Pierre seg over de egenartede lydmodulasjo
nene. Han produserte et kutt og ga det til en venn som spilte
både på Warehouse og Music B o x . På dansegulvet begynte
man å stirre forvirret på hverandre. Folk visste liksom ikke
lenger hvordan de skulle bevege seg.
Ron Hardy spilte dette s amme kuttet hele tre ganger til denne
første natten. Funk-lyden mistet liksom kraften med ett. Det fikk
enkelte til å flippe helt ut. Det passet godt for dem som hadde tatt
LSD eller ecstasy. For noe slikt som dette, hadde ingen hørt tidli
gere. Nå danset folk videre og videre, og kort etterpå begynte
man å snakke om acid-kutt. Samtidig var mange forvirret over
den virkningen musikken hadde på dem. Og mange trodde på
ryktene om at drikkevannet var blitt tilsatt LSD.
Etter disse første prøveturene på klubbene ble det Marshall
Jefferson som videreførte lydbildene til DJ Pierre. Under pro
sjektnavnet «Phuture» utkom Acid Tracks i 1 987 på vinyl. På
B -siden plasserte man et kutt som het Your only Friend og
handlet om en kokainists død av overdose. Det er tenkelig at
det var for å demme opp for den dop-propagandaen man ellers
lett kunne bli anklaget for.
Tys ke te k n o re be l l e r og cyborg e re
Innenfor teknomusikkens tidsregning symboliserte Kraftwerk
mer enn noen annen gruppe symbiosen mellom menneske og
maskin. Kvartettens selvoppnevnte ledelse besto av to perso
ner, Ralf Htitter og Florian Schneider, begge karer med solid,
klassisk musikkutdannelse. Hiitter hadde studert klaverspill i
ti år, Schneider spilte fløyte. Sin første plate spilte de inn i
1 969, da kalte de seg Organisation. Men den debuten kom
ikke akkurat til å henrykke publikum.
Først etter et år døpte de seg om til Kraftwerk. Schneider
AV T E K NO- OG HOUSE-MUSI K K E N S HISTO RIE
•
23
erklærte da programmatisk at gruppen hadde til hensikt å bli et
akustisk svar på Baader-Meinhof-gruppen, men reduserte senere
sine pretensjoner til «et akustisk uttrykk for Ruhr-området» .
Sounds, det den gang mest innflytelsesrike musikktidsskriftet i
Tyskland, betegnet det første Kraftwerk-albumet som et forsøk
på «å blande raffi nementet i samtidens elektroniske musikk med
rockemusikkens dynamikk>> .
Kraftwerks neste, programmatiske album, Die Mensch
Maschine, lekte seg med den irrasjonelle angsten menneskene
har overfor den stadig fremskridende mekaniseringen av alle
livsforhold. Men musikerne ville ikke gjøre denne angsten til
sin egen. En irrasjonell angst for teknologi var det ikke rom
for i dette albumet. Die Mensch-Maschine, lansert i mai 1 978,
var fremtidsrettet og lå langt foran sin tid. Tittelstykket gjen
nomsyrer hele albumet gjennom en brutt akkord der ordene
fremsies igjen og igjen. De to ordene kløves opp i sine enkelt
elementer på en måte som nok virker lett å gripe hos
Kraftwerk, men som i den senere teknomusikken skulle frem
stå som hemmelige budskap som bare kunne forstås hvis man
hadde inntatt de riktige rusmidler. Med Die Mensch-Maschine
hadde Kraftwerk nådd frem til en universalitet som kunne
overskride politiske, språklige og kulturelle barrierer. Den
talende ikke-tale i musikken munnet her ut i et nytt musikk
språk som den senere teknomusikken skulle videreutvikle.
Kraftwerk hadde oppdaget en slags sjel i maskinene, og
dette skulle inngå som en fast bestanddel av deres musikk, for
gjennom den ønsket de å gi «Uttrykk for den moderne soul».
Ved hjelp av improvisasjoner og utvelgelsesmekanismer satte
Kraftwerk i gang en musikalsk prosess der musikerne spilte på
maskinene og maskinene på dem, en forbindelse som til slutt
munnet ut i en slags transe.
Tidsskiftet manifesterte seg i musikken til Kraftwerk. I USA
ble dette, til overraskelse for de tyske musikerne, først og
fremst forstått av de svarte musikk-kj ennerne.
Juan Atkins, som senere skulle prege begrepet tekno sterkt,
var begeistret for det nye, tyske lydbildet. S amme n med Richard
24
•
Davies forsøkte han, nå under navnet Cybotron, å knytte an til
den musikken han hadde hørt.
Atkins var gammel Vietnam-veteran og er den dag i dag en
sterkt myteomspunnet figur, eksepsjonelt intelligent og en ein
støing par excellence. Innenfor sine egne fire vegger startet
han den prosessen som munnet ut i en av de første Roland
sekvensene, MSK 100.
« De n tredj e bø l g e »
Cybotron-prosjektet var inspirert av Alvin Tofflers bok The
third Wave. Toffler var fremtidsforsker og tidligere marxist.
Han beskriver de maktkampene som elektroniske og teknolo
giske revolusjoner har utløst i det moderne industrisamfunnet.
Industrisamfunnet, for Toffler et produkt av den andre men
neskelige innovasjonsbølgen, har avløst agrarsamfunnet i nes
ten alle deler av verden. Men nå blir verden konfrontert med
den elektroniske revolusjon. Usikkerheten sprer seg, mange
len på faste holdepunkter kjennes sterk. Alle samfunnets insti. tusjoner blir utfordret og overbelastet av den forandringen
som pågår, og politikerne viser seg i tiltakende grad hand
lingslammet.
Tofflers teorier baserer seg ikke på historisk kontinuitet,
men på diskontinuitet, på forestillinger om innovasjoner og
bruddflater i historien der det nye forkynnes. I slike snittfelt
mellom verdener finner fremtiden sin form. Toffler søker etter
muligheter for å humanisere det teknologiske fremskrittet.
Han skisserer bildet av et samfunn der den nye teknologien tas
i bruk til beste for samfunnet og slik at potensielle feilutvik
linger unngås. For Atkins og Davies var denne boken blitt en
slags bibel. Over den trøstesløse himmelen i Detroit malte den
en demring av håp.
Cybotro n
I likhet med Kraftwerk hadde Cybotron sine vesentlige musi
kalske tilknytningspunkter til George Clintons fremtids-funk.
Og Cybotron ga seg fullstendig maskinene i vold, slik som
Kraftwerk. I 1 98 1 sendte de et demo-bånd til en radio-DJ i
Detroit som kalte seg Electrifying Mojo, det var hos ham de
første gang hadde hørt Kraftwerk. Mojo nølte da heller ikke
lenge, og lot kuttet Alleys of your Mind jage ut over eteren.
Tittelen ga et klart uttrykk for hva det her skulle handle om:
Hva foregår egentlig i de krumme og kryssende stiene i våre
hoder?
Da Cybotron i 1 985 fikk produsert en plate, het ett av kut
tene Techno City. Teknobyen sto her for den fremtiden man
følte var kommet til Detroit for lengst. Og denne fremtiden
avlet angst.
Atkins ble etter dette tildelt den teknokratiske tittelen «The
Originator» . Men slike æresbetegnelser hadde liten betydning
for ham, fremtidstenkning var viktigere. Atkins sier den dag i
dag om seg selv at han er en mann med visjoner: Hvorfor skal
ikke menneskene kunne foreta tidsreiser? Han kjenner til den
faren som enhver tidsreise kan innebære. Hvem vet om man
ikke rett og slett ønsker å bli kvitt oss der ute i fremtiden fordi vi bringer strid og ubehag med oss. Kanskje er det best å
holde seg i ro, vente, drikke te og håpe at alt vil gå godt.
Men teknorebellen har selv annet i sinne. Atkins mener i
likhet med Hans Nieswandt at man snarere skal sette opp mot
toet: Gjør noe ! B idra til forandring ! Og hvis det nå er slik at
man ikke føler at man passer til samfunnssystemet, sier han:
Glem systemet !
Kuttet No UFOS laget Atkins i 1 985 under prosjektnavnet
«Modell 500». Her kom frykten for fremtiden tydelig til
uttrykk: Det betyr i praksis at man ikke kan vente seg noe
hjelp fra oven, verken fra et eller annet sted mellom stjeme
nene eller fra Gud. For når det ikke en gang eksisterer ufoer,
hvordan skulle det da kunne eksistere en gud?
Detro it- bye n og m us i k ke n
Detroit var det første stedet der fremtiden ga seg til kjenne
utilslørt og bredspektret. Alle som studerer teknoens veier, må
søke tilbake til Detroit, for det var der teknoen i 1 985 fant sin
begynnelse. Hver gang teknomusikken så ut til å bevege seg
inn i et dødvann, kom nye, friske tilførsler fra Detroit, i mpul
ser som ga musikken nytt liv og sendte nye signaler ned i
kroppene og beina på dem som danset. Detroit ble på den
måten som et slags motstandsreir et sted i ruinene av den
industrielle sivilisasjon.
Teknostorbyen var samtidig motorstorbyen, General
Motors ' , Chryslers og Fords land. To av tre arbeidere i byen
tilbrakte dagene ved samlebåndene i bilindustrien. Gjennom
75 år hadde bilfabrikantene satt sitt sterke preg på Detroit. Da
Henry Ford bygget sitt Chrystal Palace i Highland Park i 1 9 1 3,
ble det moderne fabrikkvesenet født, for der var det både sam
lebånd og masseproduksjon i stor stil. Detroit vokste og vok
ste - stadig flere biler forlot fabrikkhallene. Nye fabrikkbyg
ninger kom til. byen bredte seg utover.
I byens umiddelbare naboskap grodde det frem virksomhe
ter som baserte seg på leveranser til bilindustrien, Detroit for. vandlet seg til en eneste gedigen maskinpark. Mellom de
«metalliserte» delene av byen lå arbeidernes boligområder - i
de landskapsrestene som ikke var blitt erobret av fabrikkene
eller omgjort til rikmannsbebyggelse. Arbeiderkvartalene
besto av enkle trehus, forretninger og skoler kunne ofte ligge
kilometervis unna, og det fantes ikke spor av offentlige kom
munikasjonsmidler.
Byutviklingen var i ferd med å sprenge sine grenser i 1950og 1960-årene, da Detroit nådde sitt høyeste befolkningstall.
Alle som hadde råd til det, flyttet da ut i forstedene. Den gamle
bykjernen begynte å skrante, dens forfall var allerede for
håndsprogrammert.
Det var på denne tiden, nærmere bestemt i 1 962, at Juan
Atkins ble født i det vestlige Detroit. Mer enn tjue år senere
AV T E K N O- OG HOUSE -MUSI K K E N S HISTO RIE
•
27
skulle han bli far til en ny musikk og en ny dansekultur som
skulle fascinere ungdom over hele verden. Hans livsløp er
som livet til en neger i en amerikansk B -film . Ikke før var Juan
satt til verden, så satt hans far på cella på grunn av mord. Hans
mor var da så vidt fylt femten. Derfor ble det bestemoren som
oppdro ham. Da han var ti år gammel, kom faren ut av fengse
let og begynte å tjene sitt brød med lyssky virksomhet i
Detroits bakgater. Men Juan Atkins lærte i det minste av sin
far at det var mulig å være uavhengig. Finansiell uavhengighet
var en absolutt nødvendighet for en ung svart gutt som ville
komme seg ut av sine beklemmende og perspektivløse omgi
velser.
Detroits krise og forfall skulle prege det verdensbilde
Atkins kom til å danne seg . I Detroit kolliderte den industrielle
verden og morgendagen, den nye teknologiens verden, og kol
lisjonen ble her mer massiv enn noe annet sted i verden. For
Detroit ble på en gang symbol på industrisamfunnets krise og
et synonym for politikkens feilslag.
Midt i 1970-årene satte en massiv kapitalflukt inn i Detroit.
Automatisering og rasjonalisering var tidstypiske fenomener.
Rundt 250 000 arbeidere mistet jobben, og i håp om å finne
arbeid annetsteds forlot en femtedel av byens befolkning åste
det. Byen sank hen i en gedigen krise. Tretti prosent av befolk
ningen hadde ingen egeninntekt, seksti prosent levde på
offentlig støtte i en eller annen form. Men billigsalget av
Detroit fikk likevel fortsette uhindret.
I 1980 nådde den amerikanske bili ndustrien sitt til da stør
ste underskudd, igjen ble 250 000 arbeidere oppsagt. USAs
bilindustri hadde ikke lenger råd til å ansette arbeidere i sitt
eget land. B are forvaltning, forskning og høyteknologi skulle
heretter skape nye arbeidsplasser. Oakland teknologipark i
Detro i t sku l l e fremstå som det 2 1 . århu ndres arbeidsplass
- selve teknobyen, Teknopolis.
Men Detroits krise lot seg ikke løse av den grunn, arbeids
løsheten er den dag i dag ekstremt høy. Ut av motorbyen
Detroit vokste det frem flere «nye byer» , et Detroit for de fat-
28
•
tige og et Detroit for de rike, en by for de svarte og en for de
hvite, en by for dem med utdannelse og en for dem uten.
Den såkalte Detroit-mafiaen rundt Juan Atkins tilhører
house-musikkens pionerer. En legendepreget vandrehistorie
vet å berette om et nærmest konspirativt møte mellom de med
sammensvorne Juan Atkins, Kevin Saunderson og Derrick
May i en ettromsleilighet i et nattevåkent kvartal i det østlige
Detroit - der Derrick May kom fra.
Hvordan kan det så ha føltes for Derrick May å se ut av
vinduet denne natten i 1 987 . Detroit var bilindustriens avdan
kede, vrakede første kjærlighet, hele bydeler lignet slagmar
ker, mengder av fabrikker var stengt, menneskene fattige.
Byen var en tenåringssøppelplass, slik var Mays virkelighets
bilde. Tekno ble hans språk, det lydbildet som kunne gi
uttrykk for en ødelagt storbykultur. Musikken kunne skape
klarhet i dette bildet. It is what it is het det sporet som May
laget av denne visjonen.
It is what it is er for lengst blitt en teknoklassiker. Mays
trosbekjennelse lyder da også: «Vi er ikke interessert i å rive
dere i stykker med scratch og kutt. Vi er langt mer interessert i
å forberede dere på fremtiden ! ))
I likhet med Atkins orienterte Derrick May seg i ungdoms
årene sterkt i retning Kraftwerk. Men han var samtidig sterkt
opptatt av undergrunnsutgivelsene til det tysk-franske kult
bandet Les Liaisons Dangereuses, for eksempel et stykke som
Los Ninas del Parque, som Gabi Delgado og Saba Komossa
sendte ut på markedet i tre parallelle versjoner på en gang og
innvarslet en tidsalder preget av DJ-er og remix : «l . . 2 . . 3 . . .
4 . . . this . . . is . . . now . . . the . . . age . . . o f . . . dj . . . mixing . . . ))
.
.
Eng l a n d s Su m m e r of Love
I 1 988 var det som om det brøt ut en eneste lang kjærlighets
sommer i England, og dansernes lystskrik lød «acieeed» !
Skriket var så høyt at det nådde de borgerlige engelske media,
som lyktes i å skape en skrekkhistorie med utgangspunkt i
ac id-house og Warehouse-festene . I oktober skrev av i sen
The Post: «Forby denne mordermusikken ! » , og The Sun kunne
skildre en verden av «dopgale acid-house tilhengere».
Men ungdommen så det ikke slik, de trakk på seg Smiley t
skjorter med spørsmålet «Hvor er acid-festen?» Gule Smiley
ansikter med brede flir spaserte gjennom byen - det var ikke
de, men media som flippet ut, mente de. Den strålende Smiley,
et hippie-symbol på fryd og glede, ble en salgsbonanza i t
skjorteversjon. Like fullt følte mange engelske teksti lkjeder at
de måtte stanse alt salg fordi forbindelsen mellom Smiley,
acid-house-fester og rusmiddelbruk nå var offentlig kjent.
Politiet appellerte til anstendige borgere om straks å informere
dem dersom de fikk høre om et party i en tom lagerbygning.
Den engelske ungdommen festet i Manchester, Liverpool,
Sheffield og Leeds. Acid-house-fester ble avholdt uten tilla
telse i gamle fabrikker og lagerskur, fysiske minner om den
industrielle nære fortid. Gjennom et nettverk av telefonsamta
ler, og ved flyers, som ble delt ut på enkelte kjente treffesteder,
ble det gjort kjent hvor festene skulle arrangeres . Etter hvert
skulle den lille, kulørte flyer med informasjon bli det viktigste
informasjonsmedium for den nye ungdommelige subkulturen.
I begynnelsen av 1 980-tallet hadde slike flyers for første gang
dukket opp på den amerikanske pønkscenen.
Nå dreide alt seg om moro , sex, og dop . På Warehouse
festene var i utgangspunktet alt tillatt. Dette var begynnelsen
på en ny klubbkultur som med sin åpne aksept av den nye
hedonismen, kom til å adskille seg klart fra 1 980-tallets chice
og stive jappediskoteker.
Hva enten det var på tross av eller i kraft av alle skrekkmel
dingene i den engelske løssalgspressen om LSD i drin-
30
•
kene, nytt design-dop, sex på toalettene, nådde D-mobs single
We ca/l it Acieed topplasseringen på de britiske hitlistene i
oktober 1 988.
Teksten inneholdt noen berømmelige linjer av LSD-ypper
stepresten fra 1 960-årene, Timothy Leary: «You turn on, you
tune in, you drop out.» Acid - syre - har nettopp den effekten,
het det videre i teksten.
B B C, som forsto hva dette refererte til, reagerte prompte
og bannlyste We ca/l it Acieed fra alle Top-of-the-Pops-sen
dinger. Men Dancing Danny D, som var DJ i D-mob-teamet,
erklærte at han ikke tok noen form for dop, j a, at han ikke
engang gikk til legen for å få seg medisin hvis han ble forkjø
let. Ingen tok naturligvis sjansen på å stå offentlig frem for å
forklare på hvilken måte de nye musikk-klangene hang sam
men med rusmiddelbruk.
I England tvang det økende politiske trykket dansemiljø
ene til å bevege seg vekk fra den tankeløse hedonismen, der
kunsten å feste var viktigst, og man begynte å ta den politiske
represj onen mer på alvor. I j u n i 1 990 presset Toryene, de
britiske konservative, en lov om Pay-Party gjennom i
Parlamentet. I loven ble Warehouse-festene og rave-festene i
friluft ikke bare definert som ordensforstyrrelser, de ble rett og
slett kriminalisert.
Enhver som uten tillatelse omfunksjonerte en lagerhall til
festlokale, risikerte å havne i fengsel. B are de fikk tillatelse
som kunne bekrefte at de hadde tilfredsstillende sanitæranlegg
og tilstrekkelig antall utganger. Men loven forente den farge
rikt sammensatte gjengen av unge ravere til en langt mer
enhetlig politisk opposisjon. Ut av de til da isolerte befolk
ningsgruppene, hvite som svarte, arbeidstakere eller arbeids
løse, vokste det frem en bevegelse med et felles anliggende,
retten til å glede seg, retten til nytelse.
Acid-house-musikk propaganderte for bruk av rusmidler,
men noe eksplisitt politisk budskap kunne man ikke finne i de
skjeve lydbildene. «Fight-for-your-right-to-party» kom like
vel snart parolen til å lyde. For den nye party-loven i England
AV T E K N O- OG HOUSE-MUSI K K E N S HISTO RIE
•
31
sørget snart for at festarrangementene ble lagt i hendene på
forretningsfolk. Sikkerhetstiltak og sanitæranlegg kostet jo
penger som den dansende undergrunnsbevegelsen ikke hadde
tilgang til.
J ack to the Sou nd of the
Underg ro u n d
Allerede i 1 987 hadde engelske diskj ockeyer tatt med seg
hjem den nye måten å feste på fra Ibiza. Gjennom hele 1 980tallet hadde det på Ibiza hersket en utflippet festekultur der
bruk av rusmidler var fullstendig normalisert. Diskoteket
Amnesia hadde et nærmest legendarisk rykte i så henseende.
Hvilken betydning kj ærlighetssommeren 1 988 skulle
komme til å få, var det til å begynne med få som forsto. For
først fortonte det seg som om «fenomenet)) bare hadde fore
gått over en lang-weekend, eller som det engelske nattelivs
magasinet i-D uttrykte det - i tre uker og to dager.
«Fest og mor dere til dere faller sammen,)) lød budskapet,
og det slo an hos ungdommen. Etter acid-house danset de
videre til en musikkform som hadde fått sitt navn av de
ledende musikkfolkene i Detroit - nemlig tekno.
Det første house-party ble en erfaring som ingen skulle
glemme. Ungdommene følte seg frigjort og imøteså en fremtid
som ikke tillot kompromisser, og som rett og slett hadde en
dekadent karakter. Hvis de tidligere hadde følt seg som ofre
for historien, følte de seg nå midt inne i den, og ønsket ikke å
gi opp den posisjonen. Det trengtes bare ett party - og temme
lig umiddelbart ble festen til ritual.
Fredag kveld dro de av gårde. Når de søndag rundt mid
dagstider forlot festen, stirret de på hverandre og sa: «Jøss,
dette er den beste festen jeg noensinne har vært på. Tenk at det
32
•
finnes noe slikt som dette ! Og i kveld bærer det veiløs igjen.»
Før mandag morgen var det bare de færreste som vendte hjem.
Mange av dem trengte bare å oppleve ett party, så hadde deres
liv endret seg. «Hei, folkens, veit dere hva klokka er? Nå er det
tid for house. Jack til lydene fra underverdenen . . . » Verbet
«Jack» betydde å dra i gang, gire, eller fyre opp folk, så de falt
inn i rytmen: «Jack har den rytmen som er stamfar for alle andre
rytmer. I overmodig skaperkraft er det Jack som har skapt
house, først for selv å bruke det som sitt hus, siden for å inn
lemme alle andre i det, slik at hans hus får eiendomsrett til krop
pene deres. Jack personifiserer rytmen - the Groove - og frem
står på den måten som en gude- eller djevellignende skaper som
kan ta alle menneskekropper i besittelse. Både seksualdriften og
trangen til å danse etter musikkens rytmer blir på den måten
definert som noe grunnleggende, fundamentalt og eksistensi
elt». Slik definerer i hvert fall diskjockey og forfatter Ulf
Poschardt i boken DJ-Culture den hemmelighetsfulle «Jack» .
H e ng p l ate p rate re n !
Det gj aldt å henge alle platepratere. Det ville de aller fleste av
Europas rocketilhengere i 1 987 si seg enige i . For platepra
terne var som symboler på diskomusikken. Og disko, det var
John Travolta, slik han fremsto før Pulp Fiction kom til å
endre hans betydning i ungdomskulturens tidsregning .
Sett fra den uavhengige rocke-scenens synspunkt var da
heller ikke diskokulturen noe verdt. Da var det langt lettere å
identifisere seg med Morrisey, Smith-sangeren, som opprinne
lig formulerte parolen: «Heng diskjockeyen ! » Morrisey led
under verdens fortredelighet, og verden hadde han fullstendig
gjennomskuet. Og fordi verden var så slett som den var, fikk
man for Guds skyld ikke lov til å more seg. For det ville slett
ikke være politi sk korrekt.
AV T E K N O- OG HOUSE-MUSI K K E N S HISTORIE
•
33
I første halvdel av 1 9 80-årene var det innen de venstre
orienterte grupperingene av ungdomskulturen absolutt forbudt
å more seg åpenlyst. Overalt forelå det jo problemer. For å
arrangere en fest trengte man en grunn, bare den meningsfulle
fest kom inn på programmet. Verdens motsetninger, om de
fremsto aldri så vanskelige å ta hånd om ute i verden, fikk en
naturlig plass som et tema for en fest. Mannssjåvinisme,
kjønnsrelasjoner, utbytting av den tredje verden og kapital
ismens farlige fasader var temaer som på den måten kom til
å spolere et utrolig høyt antall fester. I private selskaper disku
terte man, enhver nykommer forble en fremmed, men ble pin
lig nøyaktig gjort til gjenstand for meningsmåling og menings
veiing. Venstresiden drev nemlig bevissthetsovervåking - til
ost og rødvin.
Verden var kald, anonymiteten og fremmedgjortheten var
på alles lepper, av dette fulgte et påbud om nærhet og intimitet.
De som best kunne drøvtygge noen trivielle erkjennelser fra
psykologien, sto høyest i kurs på venstresiden.
Den som gikk ut for å more seg, måtte først av alt over
vinne sin dårlige samvittighet. Løssluppenhet og ren og skjær
livsglede ble regnet for tegn på manglende politisk innsikt. Og
politisk måtte man selvsagt være.
Det var ikke opportunt å ha det moro. Mange gikk derfor ut
alene for å unngå gruppedynamikken og alle de problemene
som hang sammen med den.
Mens England i 1 988 feiret sin kjærlighetssommer, kunne
man i Hamburg gå på klubben Front, som allerede da spilte
acid-house. På Front var det homoseksuelle menn som domi
nerte. Mange danseglade musikkfans kunne komme i forle
genhet hvis de traff kjente og begynte å forklare at de ikke var
homoseksuelle, men bare kom på grunn av musikken. I
Hamburg hadde man dessuten Kellerclub, Unit - samt Macht
der Nacht-arrangementene med DJ Westbam, som i 1 988 dro
på turne gj ennom Tyskland. Men han lyktes den gang best
med sine danse-mix nettopp i Hamburg. Publikum var verken
her eller i noen av de andre byene Westbam besøkte, noe ube-
34
•
tinget house- og teknopublikum. Alt natteliv i Tyskland, hva
enten det appellerte til hetere- eller homoseksuelle, minnet
fortsatt altfor sterkt om diskomusikkens mainstream.
Mens man i Hamburg først og fremst spilte hissige rytmer,
hadde man i Frankfurts Teknoklubb Dorian Gray litt andre
forestillinger om hva house-musikk egentlig var. I det gledes
løse Berlin dominerte «de uavhengige» - svarte lærjakker,
øldrikkende, introverte og ubarberte typer som stirret på en og
undret seg: «Øhh, hva vil du ' a?»
De første house-parties i Berlin fant sted i Ex und Pop, i
Space-Center og senere i UFO-klubben i bydelen Kreutzberg,
der Love Parade-oppfinner Dr. Motte spilte. Siden fulgte Krik
i det tradisjonelle homokvarteret i B erlin rundt Nollendorf
plass. Både der og i Chez Konrad, hvor Westbam var fast DJ,
begynte det heteroseksuelle og homoseksuelle publikumet å
blande seg . Mellom disse miljøene hadde det inntil da vært
skarpe grenser.
Noe lignende kunne man observere i Koln, der et lett
utlevd klubb-publikum begynte å blande seg inn i den homo
seksuelle subkulturen. Kokain var tidens dop, man tok litt i
nesen her og litt der, og på en eller annen måte viste det seg at
de fleste av dem man ellers kjente, var i ferd med å innfinne
seg. På den måten skulle Tyskland begynne å oppleve en gå
ut-kultur, en «dubbing» som man ellers først og fremst kjente
fra USA og i noen grad fra Paris og London.
Forskjellene var store mellom de ulike tyske byene, det som
imidlertid forente dem, var tiden, for alt dette skjedde omtrent
samtidig. De lokale klubb-miljøene utvekslet ikke direkte
impulser, men det var en rekke overlappinger og møter miljø
ene imellom som man i dag kunne ønske fremdeles fantes.
Dimitri Hegemann, som er mannen bak den eksperimen
telle Berlin-klubben Fischlabor, organiserte i 1989 en atonal
festival som man fremdeles snakker om. I 1989 kom folk som
Jeff Mills, Clock DVA eller Baby Ford til Berlin, og den ato
nale festivalen ble begynnelsen på en fruktbar utveksling av
impulser mellom Detroit og Berlin. Dimitri Hegemann skapte
AV T E K N O- OG HOUS E -MUSI K K E N S HISTORIE
•
35
et forum for en musikkform som ennå var ung, og han la for
holdene til rette for en global videreutvikling av tekno- og
house-musikken. Den for sin tid så avanserte musikken fra
Detroit hadde neppe funnet så mange tilhengere uten
Hegemanns engasjement, og den videre musikalske utvik
lingen av teknoen hadde helt sikkert gått annerledes uten ham.
Gjennom plateselskapet Tresor, som mange mennesker
allerede har begynt å sammenligne med Blue Note Records,
har Dimitri Hegemann frem til denne dag ført en konsekvent
offentliggjøringspolitikk som har gitt Detroit-musikerne en
verdig ramme.
Vest-Berlin ble også på andre måter skjellsettende for folk
som likte utelivet. Før Murens fall, i 1 980-årene, var byen
såvisst ikke kjent for å være en by der det ble festet mye.
Berlin var «det uhyggelige sted» der hus ble okkupert, der
hunder dreit på gatene og husene ennå hadde toaletter i bak
gårdene. B yen var full av forsofne folk fra Syd-Tyskland som
reiste dit i feriene. Det kom alltid folk som på et eller annet vis
hadde et «prosj ekt», oftest kunstnere som verken ville eller
kunne bevege kroppene sine. Dans var så godt som utelukket,
og forsøkte de seg, var det med tunge hopp og sprett. Ikke rart
at mange nærmest hadde en panisk angst for dansegulvene.
Men det kom ny svung svevende fra byens østlige kvarterer
med folk som DJ Paul van Dyk og festarrangør Wolle
Neugebauer. Det var de som satte i gang de nye house-arran
gementene og hindret B erlin i å synke ned i sin egen gjørme.
I andre byer gikk utviklingen annerledes, for hver by hadde
sine egne helter, sin egen «sound» . Alle puslet på denne tiden
med sin egen versjon av tekno. Disse første forsøkene var jo
ikke styrt av plateselskaper og forløp derfor forskjellig, selv
om man delvis også kunne høre nøyaktig den s amme musik
ken, slik som det ble dokumentert på samleplaten Techno -The
New Dance Sound of Detroit.
Fra første platekutt av var den nye musikken annerledes,
abstrakt, men forsynt med en klar linje og en utrolig intensitet.
Det første sporet var It is what it is, som klang som en profeti.
36
•
Rammene for den nye musikken var langt fra fast definerte.
Diskoteker som Logo i Bochum og Wolkenkratzer i MUnchen,
hva hadde de egentlig til felles, og hva skilte dem? Først og
fremst lå det alltid en forskjell i hvorvidt DJ-en spilte i sin
egen hjemby eller et annet sted, der han nærmest hadde til
oppgave å forsvare sin egen bys «sound» .
I tillegg kom nattelivets egen infrastruktur, platebutikker,
studioer, DJ-er, distributører, lokale og nasjonale magasiner
og radiosendinger. Alt dette fantes bare i hele sin bredde i
Berlin, og best ble det på de stedene der man virkelig kunne
prøve seg frem og eksperimentere. Slike «locations» fantes
det egentlig bare i Tysklands nye hovedstad. For eiendomsfor
holdene der var uklare, og leieforholdene i den østlige delen
av byen var lave. De offentlige myndighetene blandet seg lite
inn, de brydde seg ennå ikke om de nye festlokalene som
grodde frem. Og hvis det til slutt ble foretatt en kontroll, åpnet
man bare et nytt sted noen gater høyere opp i byen.
Dette var teknoens villeste tid. De nye forholdene måtte
kartlegges, og denne kartleggingen må ikke bare forstås musi
kalsk. Musikalsk var man i årene 1 988- 1 989 kommet mye
lenger i Chicago og Detroit. Hvis man i dag hører på samle
platen Techno - The New Dance Sound of Detroit, trenger
tonene seg like klart og friskt inn i øregangene som i 1 988 da
den kom ut. Derrick May snakket om «å legge seg ned for å se
på at hundene dreper hverandre». Først måtte klinten skilles
fra hveten. Detroit- og Chicago-musikken var rett og slett
langt foran sin tid.
Tekno lærte seg å løpe. Alt ble prøvet ut. De som danset
rundt med hvite hansker og lysende fosforstaver, og altså ennå
ikke hadde forstått så mye, kunne lese i det første teknomaga
sinet Frontpage at det skulle de virkelig holde seg for gode til.
Et fu l l må nepa rty i Th a i land
D i etma r va r i 1 989 p å r u n d re ise i Asia, o g i Tha i l a n d e n dte
h a n opp på Ko Phangan, n a boøya ti l Ko Sa m u i , som D i etma r
o g d e h a n reiste sa m m e n med, syntes smakte for mye av
massetu risme.
E n kve l d f i k k D i etmar for seg at en ny bekje nt, en j a pa n e r,
sta k k h o d et sitt ut av h øytta l e ren på d et l o k a l e d i skote ket.
Den o p p l eve lsen og den kve l d e n sku l l e for D ietma r i n n e bære
at h e l e l ivet h a ns e n d ret seg, og han så a lt med nye øy n e .
l utg a n g s p u n ktet h a d d e D i etm a r te n kt s e g v i d e re t i l
I n d onesia, t i l B a l i og e n d a l itt v i d e re . P å B a l i h a d d e h a n
p l a n lagt å kj øpe s m y k k e r s o m h a n s i d e n v i l l e se l g e ti l tu ris
ter for å ha noe å l eve av. Så k u n n e h a n ka nskje d ra t i l
B a n g ko k for å skaffe seg e d e l ste n e r, te n kte h a n , s o m h a n
k u n n e s e l g e i H o n g K o n g f o r å beta l e f o r flyb i l l ette n t i l
I n d i a . l G o a i I n d i a s k u l l e d et være s k i k k e l i g e pa rt i es . D e rfra
ten kte han seg ti l ba k e ti l E u ropa .
Tu ren D ietm a r p l a n la, va r en k l assisk h i pp ie-rute. M a nge
f u l gte a k k u rat denne rute n . D i etmar visste d et, det va r derfor
han hadde lagt i ve i . Han vi l le treffe fo l k, feste og s l a p pe av.
Så f i k k h a n h ø re at d et s k u l l e a r ra n g e res et « G oa-pa rty»
på H at-R i n n -stra n d e n sa m m e kve l d . H a n h a d d e visse forest i l
l i n g e r om h v a som foreg i k k på s l i ke pa rties. Den l i l l e l a nds
bye n han bod d e i , va r også tyd e l i g preget av e n viss u ro før
d ette pa rtyet.
l Tha i la n d k u n n e m a n få ta k i såka lte « mag iske sopper».
Vi r k n i ngen av dem va r nær sagt identisk med v i rkn i ngen av
LSD . S l i ke sopper va r lette å skaffe seg, d e fa ntes i te-form,
k u n n e b l a ndes i omeletter e l l e r i n ntas i ren form. M a n g e
resta u ra nter hadde dem såg a r på spise ka rtet. De gj orde d et i
så fa l l k l i n kende k l a rt for s i n e gjester: « Dagens spes i a l :
F u l l må nepa rty. Fu l l moro. Bare 20 baht (ca . 8 kroner}, G oa-sti l . »
D i et m a rs nye ve n n, j a pa neren, h a d d e fo rta lt h a m a t h a n
n etto p p va r k o m m et fra G o a i I n d i a . M e n h a n syntes fa kti s k
a t Goa va r b l itt f o r k o m m e rs i e l l , h v a n å d et m åtte bety. H a n
k l a g et d essute n ove r at p o l itiet n å k u n n e avbryte e t beach-
38
•
pa rty, og at e n ke lte h i p p i e r i kke kom seg v i de re ford i a n d re
t u r i ster stj a l t i n g og penger fra d e m . «Vi b rasj o n e n e » d e r va r
i k ke gode l e n g e r, sa h a n på p i d g i n-engelsk. G oa va r i visse
k retser synonymt med vi l l e feste r, i hvert fa l l b l a nt fo l k på
I b iza, B a l i, Tha i l a n d og i m a n g e m i ljøer i E u ro pa . l Tys k l a n d
a rra n g e rte m a n fø rste g a n g e t G oa-pa rty i 1 988.
D i et m a r og ve n n e n e h a ns hadde a ltså h ø rt o m kve l d e n s
fest. Og n å r så m a n g e s p i ste av d isse soppene, hvorfo r sku l l e
så i kke de også ? Hva g a lt k u n ne s kj e ? « Pass o p p, » sa j a pa
neren, « n å r et m e n n eske i n nta r et rusm i d d e l , i n nt a r rusm i d
d e l et samt i d i g m e n n esket ! » A k k u rat d e t s a h a n . Og å pen
b a rt fo rsto h a n seg på d isse t i n g e n e : «Soppen har e n
ste m m e s o m trekker deg med s e g , Stra ks s o p p e n begy n n e r å
vi rke, trer vi sa m m e n i n n på d e n re n e erkj e n n e lsens j a kt m a r
ker, » sa h a n s nye ve n n . « De n n e stem m e n vi l hj e l pe deg med
å b l i kvitt a l l e d e g a m l e d efi n isj o n e n e og foresti l l i n g e n e som
samfu n n et har pådyttet deg, » adva rte h a n . « D et e r d e rfor
n este n a l l bruk av psykofa r m a k a e r straffbart i d e fleste
moderne sa mfu n n . Det er fo rd i de spre n g e r a l l e pa ra d i g
m e r. » J a p a n e ren h a d d e sti rret utprøve n d e på h a m og sagt:
«Te n k ove r d ette : D i n bevi sst h et k a n egent l i g i kke utv i d es,
d e n g å r a l lt i d på m a ks i m a l hast i g h et. Men rusm i d l e r ka n
fe i e t i l s i d e va nte foresti l l i n g e r som h i n d re r deg i å utnytte
bevissth ete n . Va n s ke l i g h eten l i g g e r i kke i d et å fi n n e sva r,
m e n i å f i n n e seg t i l rette med de sva r som f i n nes. Th i n k
a bout it. » Men D i et m a r fo rsto i k ke h e lt .
D e n n e n atte n va r d et som o m e n ny ve rden å p n et s e g f o r
D i et m a r. l d a g , sj u å r senere, e r h a n fortsatt o pptatt av å for
te l l e o m hva h a n o p p l evd e på sitt første s k i k ke l i g e pa rty. S l i k
forte l l e r h a n selv: « På stra n d e n h a d d e m a n st i lt o p p h øytta
l e ra n l e g g og d e k o re rt d e m med ste rke fa rg e r. Musi k k e n va r
uva n l i g konvensj o n e l l, d et b l e s p i lt B o b Ma r l ey ut og i n n,
frem og t i l ba ke, I N XS, U 2 , Bowie - ' p ut on yo u r red s h oes
a n d d a nce the b l ues'. S l i k m us i k k h ø rte m a n jo overa lt, d e n
va r rett o g s l ett m a i n strea m o g l ø d a l lt i d l i kt . »
D i et m a r og ve n n e n e h a ns orket i k ke å h ø re m e r på s l i k
AV T E K N O- OG HOUS E-MUSI K K E N S HISTO RIE
•
39
m u s i k k . De hadde ve ntet seg l a ngt m e r av de vi l l e feste n e .
H e r va r d e t s l ett i k ke vi lt. E n l e"l. t s k u ffet ste m n i ng b redte
seg . Me n soppen ha d d e i d et m i nste s m a kt godt. Dessuten
va r d et fu l l må ne . «Og d a s m a kte soppene særl i g g odt, »
hadde j a pa n e re n sagt. J a pa n e re n h a r D i et m a r i k ke g l emt
den d a g i d a g : « Fo r d e n fyren sta k k en kom p l ett rusm i d d e l
f i l osofi o p p i n esa på meg . H a n s n a kket o m m a g iske k a n a l e r,
om Ma rsha l l Mclu ha n, om p l a ntemed i s i n som å pn et t i l g a n g
t i l p a ra l l e l l e verd e n e r og gj orde i m mate r i e l l e t i n g syn l i g e .
Jeg va r d e rfor g a n s ke forv i rret a l l erede f ø r d e t b a r l ø s » .
På beach-pa rtyet va r d et etter gje n n o m s n ittse u ropeisk
sta n d a rd o p pfatn i n g svært mange m erkverd i g e i n d iv i d e r til
stede, N ew Age-profete r som m åtte hvi l e seg etter
a nstre n g e n d e lavprisreise r, e n post-pø n k- h i p p i e-aktig b l a n
d i ng av 68-ere, Woodstock og H otel Ca l ifo r n i a- g e n erasj o n e n
i s kj ø n n fore n i n g med B hagwa-g utter, helse kostfre a k e r o g
S m i l ey-T-shi rt-u n g d o m m e r som så u t o m o m d e kom d i re kte
fra kj æ r l i g hets-som m eren i E n g l a n d i 1 988.
For D i et m a r v i r ket d et den g a n g som o m d isse fo l ke n e
k o m f r a e n a n ne n p l a n et. O g s å j a pa neren va r d e r. H a n
had d e e t pa r k a m uflasj e b u kser og t u n g e m i l itærstøvl e r p å
seg . Den m u s k u l øse ove r k ro p pe n va r p rydet med e n t
s kj o rte fra d e n tyske hær, m i dt i s i n ba re n a v l e had d e ha n
p l assert en s m a ra g d g rø n n ste i n . Ute n på t-skj o rte n had d e
ha n d ratt på seg e n f l o rtyn n s i l keskj o rte i Tha i -st i l so m ra k k
ha m t i l k n æ r n e . l t i l l e g g had d e h a n pyntet s e g med sølv
smykker fra B a l i, som ha n om d a g e n g i k k r u n dt og sol gte t i l
t u riste n e . N o e n av d e a n d re pa rty-fo l ke n e va r h a lvn a k n e,
m e n had d e m a lt seg på kroppen med selvlysen d e neonfa rger.
På d e n i nter n a sj o n a l e pa rty-sce n e n i Tha i l a n d va r i 1 989
a l l e sti l e r og m ote r representert. Og d e i nte rnasj o n a l e reise
n o m a d e n e festet, fo l k kom fra a l l e steder for å være med .
De kom fra Austra l i a, U SA, N ew Zea l a n d , E n g l a n d , Tys k l a n d
og Sve its. I nformasj o n h a d d e d e fått v i a k ro n g l ete i ns i d e r
konta kte r, for øvrig f i k k d e hj e l p av a n nonser i ett og a n n et
m a g a s i n . l d a g bru ker m a n I nte r n ett t i l s l i kt.
40
•
« M a r i h u a n askye n e hang t u n gt i l uften, » forta lte D i et m a r
senere, «og de fl este va r n o kså h øye, fo r t h a i-g resset e r
b å d e sterkt og godt. Dessuten h a d d e m a n g e s p ist s o p p e l l e r
tatt LSD, som va r lega lt i Tha i l a n d . l 1 989 h a d d e m a n i n gen
ting å være redd for, rent l e g a lt. »
Tha i l a n d h a r f i n a n s i e rt en sto r d e l av s i n ø k o n o m i ske
fre m g a n g med tu risme, sex og rus m i d l e r. Soppene har vokst
d e r så l a ngt t i l ba ke som m a n n s m i n ne g å r, hva s k u l l e d a
være g a lt med d e m ? Og n å r d e n m e rkverd i g e h æ rska ren a v
fre m m e d e vi l l e beta l e f o r d ette, så m y e d esto bed re . E n hver
er a nsva r l i g fo r seg selv, d et sa d a v i r ke l i g B u d d h a også !
På Ko P h a n g a n k u n n e pa rtyet nærmest se ut som en
re k l a m e fo r fi l m e n Mytteriet på Bounty. H at R i n-stra n d e n e r
l ett k r u m met og ra m mes i n n av t o m ass ive k l i p pe r, stra n d e n
selv e r flat og oversk u e l i g . Stra n d e n h a r i særl i g g ra d
tru k ket t i l s e g såka lte a c i d - h ea d s og t u r i ster som a l lt i d h a r
en n ese fo r d e sted e n e som noen å r senere s ku l l e b l i C l u b
M e d-stamste d e r. Det va r s l i ke steder a lte rnat i vtu rismen
a l lt i d prøvd e å re kke - før p e n g e n e f u l gte etter. D e n n e
forsa m l i n g e n va r i k ke ba re o pptatt av fest, m e n også a v
med itasj o n ste k n i kker, massasje, b u d d h i s m e - og sopper m e d
h a l l us i nerende effe kt. For s l i ke fo l k va r stra n d e n i d ee l l ,
o g d e i n d re k retse r vi sste g re i beskjed o m d ette . H e r k u n n e
m a n t a seg en tri pp, ufo rstyrret a v pol iti e l l e r a n d re
a utoriteter, og d e rfor ute n pa ra n o i a .
l e t m a g as i n h a d d e D i etm a r l est a t d et p l e i d e å b l i s p i lt
a c i d - h o use-m u s i k k . M e n han h a d d e h att v a n s ke l i g for å
foresti l l e seg hva det i n n e b a r. « B a re vent, » sa j a pa n e r e n .
« Late r ! » Fortsatt var d et Buffa lo 5o/dier o g U 2 s o m strøm m et
ut gj e n n o m h øytta l e r n e . Dette g i k k D i et m a r på n e rve n e .
Det b l e e n t u n g o p pta kt ti l d et s o m f o r h a m senere s k u l l e
b l i stå e n d e som e n h e lt ufo rg l e m m e l i g
På tu r ! Og d et ski kkel ig !
Mi d n att. Må nen henger fu l l over b u kten . Med ett e n d rer
musikken seg, som ved et signa l . Fest l i g berusende, men l i ksom
revn et og s a mt i d i g fu l l av d r iv. D i skom u s i k k ? N e i . Va n l i g
d isko m u s i k k va r d et i hvert fa l l i k ke. For rett som d et va r,
sta nset e n hver beat, så fu l gte en re kke u n d e r l i g e to n e r som
i sted et kom i n n e nfra . Ton e n e k u n ne være s p i sse, h øye og
lyse e l ler nesten fa lske og g re l le, som om de fa lt fra hvera n d re.
Basse n k u n n e p l utse l i g lyde morderi sk, som o m den vi l l e
ma ltra ktere a l l e i n d re o rg a n e r ved å l a d e m s l e n g es r u n d t
i n ne i kroppe n . Ufatte l i g ! Te k n o ? H v a e r så te k n o ?
«Th is is Ac i d . l a m g i v i n ' y o u Aci d . » B a Ba D i D i P l o n k
Tj u u i-Ac i d . K r o p p e n rystet. Hjernen e k s p l oderte. H a d d e vi
i k ke erfa r i n g med psykede l iske m i d l e r? J o 'a, se lvsagt. Men
denne gangen va r d et a n n e r l edes. Det va r i k ke tri p pe n i seg
selv. Det va r m u s i kken som forv i r ret . Mus i k ke n m a g n etiserte
oss, s l i k ko rset m a g n etiserer e n n o n n e . B a re d et å d a n se
m e l l o m h øytta l e rbokse n e ! DJ-en d re i d e på s i n e s p a k e r som
om han h a d d e dj eve l e n selv i rygg e n . H øye toner og en
m o n oton bass, den d rø n net d u m pt og bruste dystert
gj e n n o m natten .
DJ-en va r e n busem a n n med l a ngt h å r o g en g rø n n o r a n g e
bat i k k T-trøye f r a B a l i . M u s i k k - k utte n e f l øt i n n i hvera n d re
og vevde et te ppe av fu l l k l a n g . Men hvor o p p h ø rte d e n e n e
to n e n , og h v o r begynte d e n n este ? Det va r i n g e n begyn
n e l se e l l e r s l utt i m us i k k e n . En flod . Jeg k u n n e se to n e n e
etter som d e f i k k fa rge og f l øy fo rbi meg . Bassen k u n ne jeg
kje n n e på m i n egen tunge. De skarpe to n e n e b l e ti l treka n
t e r s o m lyste i a l l e reg n b u e n s fa rg e r. V i befa nt oss dypt n e d e
i e t hav av m us i k k . A l l e sanser g l ed ove r i hvera n d re, forente
seg . Syn estesi ka l l es v isst d ette fe n o m e n et i med isi n e n .
J a a , d ette l i kte v i . Det va r j o i n g e n a n n e n m e n i n g i
m u s i k ke n uten d et at d e n va r m u s i kk, k n a p p på str u kt u r,
i n g e n te kst, i hvert fa l l i n g e n Buffa lo Soldier e l l e r Sta n d up
for ett e l l e r a n n et form å l : I ng e n t i n g , i hvert fa l l i k ke n å r d et
gj a l dt befa l i n g e r. I n g e n t i n g k u n n e d e rfor i nf l u e re oss d e r
42
•
og da. Stru kt u re n va r ba re å pe n og fri . Musikken k u n n e b l i
rask, m e n p å u n d e r l i g vis b l e d e n u m i d d e l b a rt l a ngsom
i gj e n . K l a n g e n e lød bemerkelsesve rd i g korte . Lyd e r fra u n i
verset, b isa rre rytmer, lyst i g e o g estetiske h e l t t i l s i ste p l o n g .
Så b l e d e psykede l iske m ø n stre i g j e n nærmest m o r b i d e, som
o m d e styrte oss frem mot et h øyd e p u n kt som i m i d l e rt i d fo r
s kj øv seg igjen og i gj e n . K a n s kj e d et skyl dtes et e l l e r a n n et
m o nste r som l u rte på oss b a k neste ton e . N å va r vi på t u r !
Ti l å begy n n e m e d v isste v i i kke hvord a n v i s k u l l e d a nse.
J a pa n eren tje nte som en slags g o-go-g utt for oss. H a n
pad l et m e d a rm e n e i l ufte n s o m o m h a n j a g et e n i m a g i n æ r
b i sverm på fl u kt. F i n g re n e h a n s beveget s e g med . Hver
e neste f i n g e r va r med på å d i r i g e re, d e n e n e uavh e n g i g av
d e n a n d re . Mus i k ke n . Han s m i lte l ett forstyrret m e n s øyne n e
h a n s ru l l et, h a n va r e n som m e rfu g l , m e n m a lte som e n t i g e r.
Det b l e t i l at vi da nset etter ham, overtok h a ns bevegelser,
som vi gj orde t i l vå re eg n e før vi ga d e m v i d e re t i l a n d re
d a nsere. Og j a pa n e re n va r en god i n s p i rasj o n sk i l de, h a n
s m i ttet oss, m e n m e d e n sm itte s o m fø ltes god .
Vi visste at vi va r l a ngt av g å rd e n å . Men i n g e n i lte t i l for
å tra nsporte re oss ve k k og p u m pe bero l i g e n d e m i d l e r som
taxi l a n e l l e r h a l d o l i n n i oss, h e l d i gvis va r h e l l e r i ng e n
tva ngstrøye r t i l gj e n g e l i g e . S p rå ksente ret i d et e n e hjerne
ka m m e ret kom m u n i serte med h øresente ret i d e n a n d re . Vi
h ø rte ste m m e r, vi l l e man ve l sagt, mer fo l ke l i g . Vi fa nt s n a rt
e n a n n e n o g bed re beteg n e lse. N å va r v i på t u r ! Og d et
s k i k ke l i g !
Tri p p-e rfa r i n g
De første teknoentusiastene opplevde den nye musikken som
en forløsning. For house og tekno betydde ikke bare et farvel
til konvensjonell pop- og rockemusikk. Det som foregikk på
de første, store festene, virvlet opp såpass mye at det måtte
oppstå noe nytt. Noe nytt ! Musikk og dop utfylte hverandre
gj ensidig. «Soppens budskap» var at det ikke var nødvendig å
lete etter en dypere mening. «Stop making Sense b> var paro
len. House og tekno skapte et rom for musikken alene, for
lengsler, projeksjoner eller fantasier. Tilhørerne oppdaget «en
annen kropp» enn sin egen. Og hvor immateriell og akustisk
denne kroppen enn var, så fremkalte den også ømhet, nærhets
følelse, lyst og kjærlighet hos dem.
« Å trippe» kalte man det den gang. Og det som Dietmar
opplevde som en unik rus, som et magisk overrislingsanlegg,
er i dag alt blitt hverdagskost for store mengder av ungdom
mer. Tekno var raskere enn alt annet man til da hadde kjent.
Musikken redefinerte alle begreper om hurtighet.
Fra beatnicks
og hippier til
XTC-generasjonen
Jøss, som d u ta r av !
H a n s å n d svevde r u n dt og m oret seg . H a n va r d e r oppe
h i n s i d es g odt og ondt. For meg va r det d e r i m ot l ø rd a g for
middag.
J u l i m å n e d va r så h et s o m a l d ri før. Vi va r på v e i ti l stra n
d e n , og han s n a k ket u avbrutt. K l o k k e n åtte sa m m e morgen
hadde han ri ngt på h os meg og revet meg ut av søvn e n . H a n
g a seg i k ke se l v o m j eg i k ke å p n et m e d e n g a n g .
- J eg o p p l ever a k k u rat n å e n å n d e l i g s u n n h et s o m d u m å
f å d e l e, påsto h a n d a h a n sto rmet i n n i l e i l i g h ete n .
- Såså, m u m l et jeg m e n s jeg forsø kte å g n i søv n e n u t a v
øyn e n e .
- Dette e r e n gave, i ns i sterte h a n , m e n jeg vet i k ke hvor
l e n g e jeg få r beho l d e d e n . Kom, så d ra r v i for å bad e .
- M e n H e rreg u d , k l o k k e n e r j o ba re åtte. Og jeg h a r i k ke
e n g a n g sovet i f i re t i m e r.
- Det få r sa n n e l i g være n o k ! E n hver m otsta n d va r tyd e
l i gvis forgjeves. Et p a r m i n utte r se n e re satt jeg sa m m e n med
ham i b i l e n m e n s han p ratet og p ratet.
- J eg fø l e r meg så e n estå e n d e og spes i e l l , sa h a n . Da vi
sta nset fo r rødt l ys, s m i lte han t i l et e kte p a r i femtiå rene, og
s m i l et v i r ket s m itte n d e . E ktepa ret s m i lte b redt ti l ba ke og
v i n ket ove r t i l h a m .
- D u h a r tatt d o p !
- Dop. Ka l l d et hva d u v i l . Jeg ka l l e r d et for s m a rt- p i l l e r.
H o d et m itt fu n g e re r ba re to p p ! J eg e r e n d e l i g kvitt a l l
d r itten som e l l e rs h o l d e r p å å g r u mse h e l e hodet m itt ti l .
Jeg h a r tatt e n k u r for å forf r i s ke hje r n ece l l e n e ! For m itt
i n d re øye løser d e n m e n n eske l i g e ta n kes l a byri nte r seg o p p .
Jeg ta r i kke fe i l m e r. Å h , så d e i l i g d et e r å v æ r e kvitt a l l e d e
g a m l e p ro b l e m e n e . Alt t u l l ba l l et, a l l d u mska pe n . A l t
sa m me n b l i r a k k u rat n å s u g d bort av e n kos m isk støvs u g e r.
- D u h a r tatt d o p !
- Alt er bevisst h et. Me n e r kj e n n e lsens l y n n e d s l a g varer
ba re et t i e n d e d e l s se k u n d ! Og vi m e n n eskedyr b l i r så fasc i
n e rt at vi tror at v i d a ser e n sa n n h et som ka n fo r k l a re m e r
48
•
e n n seg selv. Lyn n edslaget e r ba re et s e k u n d av å n d e l i g
k l a rsyn, men d et fo rføren d e ved d et e r a t vi m å a nta a t d e n
å n d e l i g e i n ns i kt s o m d a o p p nås, v i l g å l a ngt utove r d et e n e
k l a re øye b l i k ket.
- Fy fa ' n som d u h a r tatt d o p !
- Jaja, jeg har det. Hva er d et d u vi l ? Ska l vi sta nse bi len s l i k
a t d u kan ringe mora m i ? J e g kan love deg a t h u n først i kke v i l
t r o e t o r d av det d u s i e r. M e n etterptJ k a n jeg fors i kre deg a t
h u n v i l begy n n e å bekym re seg . E r d et d et d u v i l, e l l e r . . . ?
- J eg synes d u er avskye l i g p rag matisk.
- J ave l, så ring m o ra mi, da. Så ska l d u n o k få l æ re av
h e n n e hva pragmatisme v i r ke l i g e r.
1 -ve rste-fa l i -sce n a r i et
. . . EXCUSE M E . . . E X C U S E M E . . . E X C U S E M E l ! C O M E O N , B U D DY, CO M E ON,
YOU'RE STE P P I N ' ALL OVER MY SHOES H E RE, CO M E O N ... STOP IT ... STOP
PUSHING . . . WE'RE H E RE ! ! !
K raze, The Party
Det finnes ting som ikke finnes fordi de ikke har lov til å fin
nes. Om beatnikene på 1 950-tallet påsto man, akkurat som om
X-generasjonen, at de egentlig ikke fantes.
En av beat-pionerene, Gary Snyder, vitset ofte med at beat
generasjonen bare besto av tre eller fire personer. Han tenkte
da på deres senere talsmenn, beat-forfatterne og poetene Jack
Kerouac, Al len Ginsburg og William S Burroughs.
Canadieren Douglas Coupland fra Vancouver er mannen
som tildelte dagens ungdom dens X-stempel. Han sa en gang:
«Det er vel ikke noe som er mindre X-generasjonsaktig enn en
generasjon-X-t-skjorte.» .Det var hans svar til en ungdom som
F R A B E ATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
49
hadde bedt ham om lov til å fremstille en t-skjorte med gene
rasjon X på.
Paradoksalt nok gjentar denne holdningen seg igjen og
igjen. Man fornekter eksistensen av en generasjon, men sikrer
seg selv en plass blant de innvidde. Slik var det med «beat
generasjonen» som beatnikene selv lenge ikke kjente til, enda
den tross alt fantes. Slik er det også nå i 1 990-årene - med
XTC-generasjonen.
For tretti år siden stilte Hannah Arendt spørsmålet om hva
som ville skje dersom en håndfull velutdannede yngre og slett
ikke dumme mennesker setter seg i gaten og bare begynner å
slikke sine sår? Hva gjør egentlig alle de som bare har begre
per om alt det de ikke vil?
I slutten av 1 980-årene, da den ville verden var som
utdødd, hva kunne da i beste fall skje hvis man så ut av vin
duet og fikk øynene opp for det som utfoldet seg: At ingen
ting beveget seg, at alt forble akkurat slik det var, nei, verre,
enda verre, at alle så ut til å ende som sine egne foreldre. Man
fortsatte med å arbeide inntil man sluttet å føle noe som helst.
Den ene reklamekampanjen etter den andre forkynte «det kon
sumeriske manifest» : Arbeid og kjøp, så blir du tilfreds, like
tilfreds som en premieku.
X-ungdommen iakttok illusjonsløs gjennom oppveksten en
verden i ferd med å tape ansikt. Glansen fra den skjønne ver
den j appene hadde trodd på i 1 980-årene, hadde falmet. Den
gang fantes det en mengde mennesker som trodde de skulle
kunne erobre en plass for seg selv i det kapitalistiske samfunn
med triks og råttent maktspill . De var, for å si det bibelsk, på
alle vis villige til å vie sine liv til Mammon. Deres forvent
ninger til virkeligheten ble akkompagnert av MTV-videoer og
amerikanske filmer som viste en verden akkurat slik som den
de drømte om.
Men for generasjon X sprakk den rosa såbebobleforvent
ningen om en plass i kapitalismens sentrum mot slutten av
århundret. Det illusjonsløse blikk i nn i fremtiden åpnet ikke
for annet enn et moderne slaveri : «Du har valget mellom
50
•
XTC- G E N E RASJ O N E N
smerte og slit,» heter det hos Douglas Coupland om X-genera
sjonens utgangssituasjon. For å unngå slitet besluttet en del
mennesker å velge smerten. De valgte seg halvdagsjobber for
å kunne holde seg vekk fra arbeidet i det minste fra fredag til
mandag, eller de ga blaffen i enhver form for arbeid.
Richard Linklaters lavbudsjettfilm Slacker, som det bare
kostet 23 000 dollar å produsere, er et minnesmerke over
denne typen arbeidsløs ungdom. Slacker, som også hovedper
sonen i filmen heter, lever et begivenhetsløst liv. En dag går
som den neste, Slacker ligger i sin seng, ser på tv, leser aviser
og piller seg i nesen. Og Slacker sier: «Selvsagt har jeg det for
j ævlig. Men det er godt å tenke på at jeg i det minste ikke også
må arbeide for å ha det slik.»
Grunges musikk uttrykte også den depressive livsfølelsen til
typer som Slacker. I begynnelsen av 1 990-årene ble Grunge stor
gjennom Kurt Cobain og Nirvana, og han laget rebellrock på
MTV-nivå. Skuespilleren River Phoenix ble stilisert som en ny
James Dean, et symbol på den amorfe rebell. Faktisk døde også
River Phoenix ung. Mens James Dean i overensstemmelse med
den amerikanske drømmen fra 1 950-årene omkom i en bil
ulykke, døde River Phoenix like tidsriktig - av en overdose.
I sin ballade Loser satte den amerikanske musikeren B eck
X-generasjonens ubehagelige situasjon på spissen: «l am a
· loser, so why don't you kill me. » Dette er en tvers gjennom
troverdig oppfordring om å bli spart for en umenneskelig
eksistens i sivilisasjonens randsone. Mea maxima culpa ! Beck
var også en slacker-type eller «loker», som vi ofte sier på
norsk. Verdens likegyldighet og selvtilfredshet naget ham.
Hva kunne man så gjøre. Hva var riktig og hva var galt? Beck
hadde utelukkende ett svar på det: «MTV får meg rett og slett
til å ønske å røke crack ! »
Etter beatnikene kom hippiene. Men hva hadde de med beat
nikene å gjøre? Etter generasjon X fulgte generasjon XTC bare et
par skritt i hælene på X-ene. Mellom beatniker, hippier og XTC
generasjonen finnes mange paralleller. De reagerer nemlig alle
på beslektet vis på den følelsesmessige uttørking i samfunnet.
D e n private revo l u sj o n e n
Beat-generasjonen ble dødserklært tusen ganger. Likevel står
det fast at beatnikene var hippienes forløpere.
Den amerikanske journalisten Michael Fallon fortalte
leserne av San Francisco Examiner i september 1 965 at beat
bevegelsen likevel ikke var død, slik ryktet tilsa. Han hadde
nemlig oppdaget et ungdomsmiljø i San Francisco med en
livsfølelse og innstilling som knyttet tett an til beat-generasjo
nen. De ville heller ikke følge de vanlige spillereglene. Et av
treffstedene deres var en kafe som het Blue Unicorn i Haight
Ashbury -distriktet.
De ungdommene Michael Fallon støtte på i og rundt
Haight Ashbury, hadde på seg vide klær i grelle farger og
snakket konstant om «love», om sann, kosmisk og evig kjær
lighet samt om seksuell frigjøring . På Blue Unicorn gikk tiden
langsomt, for ingen interesserte seg for den stressede livsstilen
som preget arbeidslivet. Hippiene røkte hasjisj og eksperimen
terte med LSD. Det var i deres rekker den psykedeliske beve
gelsen begynte.
Michael Fallon så på seg selv nærmest som en vitenskaps
mann, og ønsket å finne et navn til det fenomenet han hadde
oppdaget. Den amerikanske forfatteren Norman Mailer hadde
i 1 957 benyttet begrepet «hipster» i en reportasje han kalte
White Negro, og slik Mailer brukte dette ordet, var en hipster
en hvit drap-out, bohem og livskunstner.
Journalisten Fallon relanserte nå hipster-ordet i formen
«hippie» og brukte det nettopp om San Francisco-folkene.
Han mente at han i hippiene hadde funnet en slags annen
generasjons beatniker som på nytt søkte å virkeliggjøre en
drøm om en alternativ kultur. Mannen som eide kafeen B lue
Unicorn, Bob Stubbs, mente at det kom til å finne sted en
«privat revolusjon» . Stubbs delte ut flygeblader som forkynte
det nye budskapet: «En revolusjon av individualitet og mang
fold som bare kan bli privat. »
Allerede i 1 965 mente kafeeieren at den revolusjonen han
52
•
så for seg, ikke kom til å ta form av en stor bevegelse, men til
gjengjeld ville bli etterapt av svært mange. Selve hemmelig
heten bak formelen for en privat revolusjon lå i forbindelsen
mellom marihuana, LSD, meditasjon, fengende musikk og et
nytelsesorientert seksualliv. I 1 965 var det mindre enn tjue hus
stander rundt om i Haight Ashbury-distriktet som ble bebodd
av hippier. Bare ett år etter dreide det seg om minst 1 5 000.
Hippienes viktigste middel i kampen mot det etablerte
samfunn var LSD. For de første hippiene opplevde hele det
amerikanske samfunnet som tvers gj ennom korrupt og mani
pulert. LSD ble det middelet man kunne bruke for å kvitte seg
med alle gamle oppfatninger og kaste all ballasten fra sin opp
dragelse over bord.
Amerikaneren Ken Kesey, som skrev romanen Gjøkeredet,
siden filmet med Jack Nicholson i hovedrollen, var en av dem
som propaganderte for LSD i stor stil. Kesey hadde selv gjort
erfaringer med stoffet som psykiatrisk pasient. Det å skrive
bøker ble stadig mindre viktig for ham. I stedet grunnla han en
ny, multi medie-aktig «kunstform>> , de såkalte «acid-testene» .
Sammen med gruppen The Merry Pranksters, «de glade
spilloppmakere», en LSD-avantgarde på rundt tretti nokså
utflippede personer, arrangerte Ken Kesey i 1 966 en serie med
store LSD-fester langs California-kysten. Det møtte ofte frem
oppimot ti tusen mennesker til disse acid-testene. Og sammen
ga man seg så de psykedeliske reiser i vold. Til grunnutrust
ningen for festene hørte ekstrem musikk, lysanlegg av strobo
skop-typen samt naturligvis LSD. Parallellene til de første
ansatsene til acid-house og tekno er altså klare. XTC-genera
sjonen har videreført hippienes betoning av «love» som livs
kvalitet og budskap.
Så snart Kesey og The Pranksters hadde fått skrudd i gang
hippiene på California-kysten, ga de seg i vei i sin «magiske
buss» på kryss og tvers over resten av USA. Budskapet deres
var tydelig, de ville ha en psykedelisk revolusjon. Og hvor de
enn kom, arrangerte de nye acid-tester.
En annen amerikansk forfatter, Tom Wolfe, har beskrevet
FRA B EATN I C K S OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJO N E N
•
53
Kesey og The Pranksters og deres hysterisk morsomme merit
ter i boken The Electric Kool-Aid Acid Test (norsk overset
telse: Syreprøven): «Bussen var super-rigget for anledningen,
hele lydanlegget, to store høyttalere på taket, plater og lyd
bånd, og dessuten hele Prankster-bandet oppe på busstaket,
George Walkers trommer og basser og gitarer og tromboner og
røykskyer ut gjennom vinduene og sprakende DayGlo og bla
frende epåletter, vanvittig lynende epåletter, og Beatles-låtene
fra filmen He/p! på full guffe over høyttalerne, og oppe på
taket: Kesey og Sandy, Mountain Girl , Walker, Zonker og en
ny Prankster, et lite frø ved navn Mary Mikrogram, og gitarer
og trommer - He-e-e-elp I ne-e-e-e-ed somebody - idet hele
det flaksende jublende karnevalet av en buss skumper og rister
og kreker seg opp over Skylonda . . . »
Tretti år senere kan vi konstatere at det har blitt mer enn
hundre busser ut av denne ene. En halv million ravere bare på
Berlins Love Parade - i fargerike kjøretøyer. De danser som
engler, med armene opp i luften. Slik hilser de resten av ver
den med sitt budskap om kj ærlighet til og glede over seg selv.
«Show me love ! » Tanken om en motkultur lever altså fortsatt.
Og når dagens teknotilhengere begir seg ut i sollyset etter
en gjennomfestet natt, er de nærmest Pranksters de også: « . . .
o g The Pranksters toger u t i Los Angeles' skarpe sollys.
Djevelen med sølvstjemer i sitt oransje ansikt, en høy krøll
topp med halvt sølv-, halvt gullfarget ansikt, en bøling
DayGlo-gæminger som tumler ut i solskinnet klokken ni om
morgenen, ut av det hustrige pandemonium-klekkeriet . . . »
I 1 960-årenes USA var hippie-bevegelsen og motstanden
mot Vietnam-krigen to nokså ulike sider av en ellers beslektet
sak, kampen for å forandre den amerikanske innstillingen.
Hippiene trodde på Flower Power, de politiske aktivistene
befant seg på spranget over i åpen, militant aktivisme.
Begge sider ønsket forandring, om enn på ulikt vis. Men
enhver ungdom som forberedte seg på å bryte ut for å være
med på å skape en ny tid, ble konfrontert med ti andre ung
dommer som hadde satt seg fore å fortsette på skole og univer-
54
•
si tet og ellers leve livet helt normalt, få seg jobb og familie og
bli sedat. Den som lot håret vokse, begynte å røke marihuana
og ta et klart oppgjør med samfunnet, ble mer enn oppveiet av
de ti som drakk øl, spilte baseball og så på tv.
Alle forsøk på å bryte ut av roller som er stanset ut på for
hånd, virker hjelpeløse sett med borgerlige øyne. Og igjen og
igjen fortsetter man å le av dem som forsøker. Riktignok pre
ker ikke XTC-generasjonen revolusjon, de forsøker likevel så
langt det er mulig å gi kapitalismen en på snuten og nekter i
hvert fall å selge seg med hud og hår. For mange synes løs
ningen å ligge i en dårlig betalt deltidsjobb - og så mye fritid
som mulig. Generasjonens hovedbudskap blir slik sett nær
mest en slags fomektelsesmoral, hvis grunnerkjennelse lyder:
Aldri i verden vil vi ha et liv som ikke er et liv. Individuell fri
het ! Så mye av den som bare mulig !
H ouse N at i o n
Alain Touraine er en ledende fransk tenker på venstresiden, og
han har definert det nye venstres linje på denne måten:
«Venstresidens oppgave ligger i dag i å forsvare de individer
og minoriteter som står i opposisjon til det flertallet av rene
konsumenter som staten ellers er orientert mot å tilfredsstille . »
Imidlertid legger ikke Touraine noen spesiell vekt p å den tra
disjonelle venstre-betoning av «likhet» . Han mener snarere at
«venstresiden må skrive individuell frihet og kulturelt mang
fold på sine faner» .
Touraine har sikkert ikke hatt XTC-generasjonen spesielt i
tankene. Like fullt forkynner de samme budskap innen ung
dommens subkultur, slagordet er «House Nation» og formule
res ofte slik: «My house is your house and your house is
mine». Begrepet «house» stammer fra den svarte subkulturen i
USA, og begrepet har lite med en vanlig bolig å gjøre, minst av
FRA B EATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
55
alt betyr det husokkupasjon, hva media enn finner på å hevde !
«House» betegner snarere et sosialt sted eller forum. Svarte
homoseksuelle, som kaller seg «Kids», finner sammen i sitt
«eget hus» og danner en slags «erstatningsfamilie» . Det skjøre
samholdet i «familien» eller «huset» hjelper dem til å unngå
prostitusjon og uteliggerliv. Å være med «in the house» inne
bærer altså beskyttelse og støtte i den daglige kampen for å
overleve.
Men ulikhetene mellom USA og Europa er mange og store.
I Europa har tekno- og house-kulturen til forskjell fra USA
langt på vei blitt et hvitt middelklassefenomen. Raver-prosjek
tet «Eve & Rave» offentliggjorde i september 1 994 en bro
sjyre der det ble slått fast at det «innen subkulturen åpenbart
foreligger et visst spenningsforho1d mellom den tredjedelen av
rave-ungdommen som kommer fra sterkt belastede miljøer, og
de rundt to tredjedeler som kommer fra 'vinnerfamilier' innen
middelklassen» .
Innen Europas teknokultur trenger ikke «huset» bidra så
mye til sosial støtte og hjelp, men tilbyr til gjengjeld ungdom
men et forum der de kan få leke frem og leve ut egne behov,
noe som bare kan finne sted i et sosialt rom der borgerlig
moral blir satt til side og alle forskjeller nokså betingelsesløst
blir akseptert. Innen rammen av Europas teknoklubber fikk
den generelle aksept for kulturelle forskjeller bre seg. Med
B erlins Love Parade og tilsvarende arrangementer har ung
dommen gitt offentlig uttrykk for sin nye livsholdning.
Etter Love Parade i 1 994 ga en tysk sosiolog som deltok i
et talk-show, uttrykk for sterk forbauselse over hvor mange
som var med, alt den gang rundt hundre tusen. De to følgende
årene vokste tallet på deltakere til fire hundre tusen og seks
hundre tusen ungdommer. Tiltrukket av forventninger om
moro og musikk demonstrerte de alle for «Love, Peace and
Freedom».
Slett ikke alle deltakerne på slike arrangementer er i besit
telse av noen utpreget politisk bevissthet utover det at de
mener man bør la naboene få være naboer og falle dem venn-
56
•
lig om halsen. Det er en slik livsinnstilling XTC-generasjonen
forsøker å kultivere, som om de aner at alt hatet i samfunnet i
siste instans vil kunne vende seg mot dem selv.
For å kunne virkeliggjøre verdiene til House Nation: kjær
lighet, fred og samhold, forutsettes det imidlertid en viss for
ståelse for disse verdiene. Etter kort tid fikk begrepene mer
innhold og fremsto ikke lenger som tomme ord. Tekno var
ikke noe talk-show, ei heller et parti som trenger et program.
Jtirgen Laarmann, redaktør av magasinet Frontpage, uttalte
i 1 995 : «Teknogenerasjonen kommer til å forandre samfunnet
mer enn 68-eme gjorde. For tekno benytter seg av andre meto
der. 68-eme brukte kjeft til stemmen sprakk, og krevde at det
og det og det skulle forandres med politiske midler. De opp
nådde riktignok ett og annet ved å gå bakdører, men langt min
dre enn det som egentlig hadde stått på programmet deres.
Teknogenerasjonen er i første omgang opptatt av å få sine ting
gjennom på sin egen måte, langt mer diskret, og uten teoretisk
overbygning. 68-eme var koherente til det absurde. 89-eme er
det logiske tilsvar til dem. Teknogenerasjonen blir ofte sam
menlignet med hippiene og kalt high-tech-hippier. Det stem
mer godt for mange av dem. »
Frontpage ble grunnlagt i 1 989 o g ble XTC-generasjonens
viktigste organ i Tyskland. Første utgave omfattet bare åtte
sider og var et typisk hjemmeprodukt, helt ukommersielt,
laget av og for fans. I løpet av 1 990-årene har magasinet
vokst, det har i dag et opplag på l 00 000. Magasinet har i gra
fisk henseende blitt mer innflytelsesrikt enn noe annet tysk
magasin. Reklameindustrien lånte en mengde impulser fra
dets estetikk. Fra begynnelsen av 1 994 har Frontpage samar
beidet med sigaretti ndustrien og kan dermed finansiere en fel
les månedlig terminkalender for hele den tyske teknokulturen.
Teknoen har brakt frem fra glemselen en rekke gamle idea
ler, men gitt dem en ny form. «Under brosteinen ligger stran
den» - det finnes altså håp ! Det gamle slagordet fra de franske
situasjoni stene på 1 950-tallet fikk ny betydning for APO
ge nerasj onen i 1 96 8 . I dag er slagordet på ny tatt opp av
FRA B E AT N I C K S OG HI PPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
57
teknoungdommene, som tolker det slik at det gjelder å rive seg
løs fra denne verdens tilsynelatende realiteter, legge de
tvangspregede sidene ved hverdagen bak seg og prøve å fore
stille seg en annen, ny og transcendental verden umiddelbart
og uten filter. «La fantasien ta makten ! » Det gjelder ikke først
og fremst ordene selv, men å formidle det man vil si - så raskt
og virkningsfullt som mulig.
U n g d o m m e ns u n d e rg a n g
I 1 985 så det ut til at rockekulturen var i ferd med å gå under i
England. Det kunne virke som om engelske trendmagasiner
helst ville gravlegge all ungdomskultur.
«Ungdommen går knapt på popkonserter, tar i ngen drugs
og er jomen blitt motstandere av å leve promiskuøst også,»
skrev popskribenten Toby Young med en spissformulering. På
de popkonsertene han selv gikk, traff Toby Young bare folk
som var over 25 år. Han sluttet ut fra dette at samtlige av hans
tids ungdommer hadde kastet alle tidligere ungdomskulturers
idealer på båten. Men Toby Young tok feil, blant annet fordi
han feilvurderte rocken ved inngangen til 1 980-årene - etter
pønkens fall . Da var ikke rocken mer enn et musikkuttrykk, i
virkeligheten hadde ikke rocken særlig mye mer den skulle ha
sagt overhodet.
Hvis en kultur dør, hjelper ikke engang de største navn,
selv om det dreier seg om en god sak. I Berlin arrangerte fag
foreningen IG Metall i november 1 995 en konsert for Amnesty
International. Meningen var at inngangspengene - 1 50 kroner
- skulle øke beholdningen i Amnestys slunkne kasse. Men den
tyske ungdommen var ikke villig til å betale selv en såpass lav
inngangsbillett for å få høre folk som Bob Geldof & The
Happy Clubsters, Fury in the Slaughterhouse, Ulla Meinecke
B and, John Watts og Miriam Makeba - enda det var for en god
58
•
sak. I 1 980-årene ville slike navn ha garantert fullt hus. I
1 990-årene går det dårlig.
Rocken gjengir ikke lenger en allmenn livsoppfatning og
har dermed degenerert til målgruppemusikk. I pønkens æra
var alle rockens myter blitt avslørt, og rockens tilbakekomst
ble bare et trØtt surrogat i en trist tid dominert av den paralyse
rende politikken til folk som Kohl, Thatcher og Reagan. Det
var i rockens skygge at den virkelige nye undergrunnen ble til .
Slik begynte revolusjonen i popmusikken, som for første gang
skulle gi Tyskland en popkultur som maktet å stå på egne bein.
XTC-bø l g e n
ECSTASY M A D E TH E WHOLE T H I N G HAPPE N
La u rent G a r n i e r, Mixmag-CD # 1 9
Den legendariske kj ærlighetssommeren i England i 1 988 la
forholdene til rette for en renessanse for LSD. De engelske
ungdommene slukte nemlig de fargerike små papirbitene eller
mikroene uten stort forbehold inntil XTC, en etter alt å dømme
sikrere dopvariant, avløste LSD.
Det britiske innenriksdepartement har offentliggjort tall
som tydeliggjør hvilken ny narkotikabølge som begynte i
1 988 og siden oversvømmet det europeiske kontinentet. I
1 98 1 beslagla det britiske politiet LSD i ulike mengder 3 84
ganger. Men i årene frem til 1 99 1 ble tallet firedoblet.
MDMA, som er hovedstoffet i ecstasy, var i 1 98 1 fortsatt
legalt og ble først svartelistet i 1 986. Sist på 1 980-tallet tiltok
ecstasy-konsumet i USA drastisk, ikke minst i studentmiljø
ene, hvor ecstasy så ut til å kunne gjøre kokain rangen stridig
som jappe-dopen par excellence.
Forfattere som Bret Easton Ellis og Elizabeth Wurtzel har i
FRA B EATN I C K S OG H I P P I E R T I L XTZ-G E N E RASJ O N E N
•
59
sine bøker skildret amerikansk ungdom på 1 980-tallet som en
passiv, livstrøtt generasjon. Derfor er for eksempel personene i
Ellis' roman Less than Zero (norsk oversettelse: Under null
punktet) stadig på søken etter et nytt kick. Livet er i og for seg
godt, det mangler ikke på tilbud. Man går på kino, men det
spiller liten rolle hvilken film man ser. Personene i Under null
punktet husker sjelden navnet på den filmen de sist så, vet det
kanskje heller ikke. Straks filmen er over, har de glemt den.
Clay, bokens jeg-forteller, ligger regelmessig på sofaen hos sin
psykiater for å lære seg å hanskes med sine depresjoner og sin
tiltaksløshet. Men Clay befinner seg definitivt under nullpunk
tet. Han hører ikke engang det legen sier.
Bret Easton Ellis har skrevet romaner, altså rent fiktive for
tellinger. Både Clay og de andre pillebrukeme i disse roma
nene er derfor langt fra identiske med forfatteren. Sannynligvis
har Bret Easton Ellis også fortegnet og forsterket skildringene.
Likevel gir hans romaner en klar anelse om den gru som ligger
i fremtiden, dersom alt får fortsette som før.
Ecstasy forekommer knapt hos Bret Easton Ellis. Da han
skrev boken, var ikke desto mindre ecstasy fremdeles lovlig i
USA. Men Ellis beskriver ellers amerikansk ungdoms bruk av
dop svært inngående. Douglas Coupland, som opprinnelig lan
serte begrepet generasjon X i boken med tittelen Generation
X, (norsk oversettelse: Generasjon X) skrev lite konkret om
rusmidler, men han antydet likevel nokså klart at amerikansk
ungdomskultur temmelig lenge har vært en dopkultur.
Prozac N at i o n
Elizabeth Wurtzels bok Prozac Nation står i en annen stilling,
for den er rent selvbiografisk. Boken kom ut i 1 99 1 og forfat
teren viser med den klart at USAs dopkultur er omfattende,
både når det gjelder de pillene som foreskrives av leger og de
60
•
stoffene man får kjøpt illegalt. I USA ble Wurtzels bok en
bestseller, blant annet fordi den knyttet så sterkt an til de far
makologiske realitetene ungdom flest var fortrolige med.
Prozac-pillen ble en enorm salgssuksess i USA. Den er
utviklet av det medisinske konsernet Lilly og selges i Tyskland
under navnet fluctin, av mange rett og slett kalt ecstasy-light.
Prozac ble i 1 988 omsatt for et samlet beløp på rundt 800 milli
oner kroner. Omsetningen var i 1 993, bare fem år senere, steget
til nærmere åtte milliarder kroner. To hundre tusen tyske pasi
enter ble inntil begynnelsen av 1 994 behandlet med fluctin.
Elizabeth Wurtzel skriver inngående om både prozac og en
rekke andre piller, illegale som legale, og det virker som om
hun har prøvd dem alle. For pillene ga løfte om redning,
mulighet for å holde ut livet eller i det minste unnfly kjedsom
meligheten. Midt i 1 980-årene var ecstasy blitt motedrug ved
USAs universiteter. Elizabeth Wurtzel forklarer dette delvis
med at de amerikanske helsemyndigheter da ennå ikke hadde
svartelistet disse pillene . Mens Elizabeth Wurtzel gikk på col
lege, kunne hun derfor kjøpe pillene helt legalt: «Pillene så ut
som vitamintabletter, men virket som en nitroglyserinaktig
kjærlighetsbombe som eksploderte inne i hjernen. Jeg likte
verken hasjisj eller kokain, og følte meg heller ikke vel med
alkohol , men brukte likevel litt av alt sammen. Men det var
ecstasy som ga meg 'den myke forløsning ' . Hvis jeg tok E,
kunne jeg regne med å komme unna meg selv for en tid. »
I studentmi ljøet ble Elizabeth Wurtzel o g venninnene hen
nes snart kjent som ecstasy-gudinner: «Når vi var under inn
flydelse av ecstasy, ble vi godvenner med alle, klassebarri e
rene på Harvard angikk oss liksom ikke slik som før. Selv følte
vi oss verken fattige eller stygge lenger. Slik bygde vi en bro
over den sosiale kløften ved universitetet.» Elizabeth Wurtzel
var selv et skilsmissebam, opptatt av at alle måtte like henne
og plaget av angst for å bli forlatt. Hun hadde derfor ikke de
beste utsikter for å komme heldig fra disse pilleerfaringene:
«Underl ig nok følte jeg aldri noen spesiell fest- eller for
nøyelsesstemning når jeg tok drugs, uansett i hvilke mengder.
FRA B EATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
61
På en eller annen måte føltes det alltid litt trist og psykotisk.
Jeg stappet i meg alt det jeg kunne komme over, utelukkende i
den hensikt å skjalte ut mitt eget hode. Min venn Noah, som
var et lykkebam fra et harmonisk hjem, kom derimot i strå
lende feststemning med både koka og ecstasy. »
Librium og prosac tilhørte hverdagskosten til Elizabeth
Wurtzel - sammen med det ristede brødet hun spiste til fro
kost. Pillene fikk hun foreskrevet av leger med god inntekt, og
de ble produsert av en medisinsk industri som stadig nådde ny
rekordomsetning. Wurtzels bok er historien om en depresjon
som hun selv sto hjelpeløs overfor: «Alt fulgte hele tiden de
gamle, vel innarbeidede reglene. Ingen ting skjedde før man
ble så syk at man ble sendt på sykehus. Først da kunne man
regne med å få hjelp, fordi forsikringen betalte. Inntil det var
gått så langt, hadde man bare seg selv å stole på. »
Elizabeth Wurtzel kjempet mot sine depresjoner med pro
zac og andre drugs som eneste hjelp i seks år. Slik hun ser det,
er imidlertid ikke hennes depresjoner en privatsak, men uttrykk
for en dyp sosial krise som ikke lar seg mestre med de tradisjo
nelle forståelseskategoriene vi ellers bruker på samfunnet.
E -vo l usj o n
DON'T B E AFRAI D O F YO U R F R E E D O M
The Soup D ragons
Forbudet mot ecstasy forhindret ikke pillens seiersgang gjen
nom Europa. De britiske myndighetene gj orde 1 7 3 5 beslag
av ecstasy i 1 99 1 , og mengden beslaglagt MONA tilsvarte
365 000 porsjoner, noe som neppe utgjorde mer enn en brøk
del av det samlede konsum det året. Seriøse beregninger har
konkludert med at det i løpet av en gjennomsnittlig weekend i
62
•
England deltar 1 00 000 ungdommer på rave-parties. Og
ecstasy inngår som et selvfølgelig innslag i disse arrangemen
tene både i England og andre land.
Det fantes netter hvor man følte seg hensatt til 1 960-årene,
til den psykedeliske bevegelsens verden, slik man for eksem
pel kjenner den fra den første LSD-filmen, Peter Fondas The
Trip eller fra musicalen Hair.
1 990-årene ble på mange måter en renessanse for 1 960-tal
let. Moten ble igjen fargerik, det ble atter populært med både
slengbukser og platåsko. Oliver Stone klarte med sin film The
Doors å gi nytt liv til dionysiske og sjamanistiske myter. På
lerretet kunne man følge den legendariske Jim Morrison inn i
hans hallusinatoriske LSD-verden. Alt dette var tegn på at en
ny bølge av psykedeliske drugs var underveis. Kj ærlighets
sommeren 1 988 var derimot bare et vindkast i forhold til den
stormen som skulle komme.
Engelske ungdommer har helt siden begynnelsen av 1 990årene vært heftig underveis. I oktober 1 990 satte magasinet
Spex «Rave-o-lotion» på omslaget og utropte rave til den nye
«thing» fra England: «Det som gjelder nå. er å ta piller, danse
og spille remix av gamle popsanger, danse videre og ta mer
piller, drikke gatorade og andre energidrikker. Jøss som det
smaker. Spis designer-mat, hallusiner, blås på fløyte og svett
enda mer - videre, av sted ! »
Ungdommen har e n hemmelighet som den voksne verden
ikke kan berøve dem: XTC . Rave-miljøene utvikler seg som
forrykt. Ungdommene hører ikke bare tekno og acid-house,
den nye dop-bølgen får også konsekvenser for engelske band.
Rundt 1 990 oppsto det en psykedelisk rave-musikk, som
fremdeles ble produsert med tradisjonelle instrumenter.
B andet Happy Mondays laget den grandiose dobbeltplaten
Pills 'N ' Trills And Belly Aches. Primal Scream sendte i 1 99 1
ut et album som virkelig inspirerte ungdommens drøm om et
nytt liv. Spor som Slip inside this House, Come together, Don 't
fight it, feel it og Inner jlight ble den moderne versjonen av
1 960-tallets LS D-kultur. Men dobbeltalbumet vekket samtidig
FRA B EATN I C K S OG H I P P I E R TIL XTC- G E N E RASJ O N E N
•
63
midlertidig til live noen av de repetitive elementene som alt
fantes i tradisjonell rockemusikk.
Sporet Loaded begynner med et kort intervju som straks
fanger inn ungdommens stemning. Man hører en voksen
stemme som spør: «Just what is it that you want to do?» «We
wanna be free. We wanna be free to do what we wanna do and
we wanna get loaded and we wanna have a good time. And
that's what we gonna do. We gonna have a good time. We
gonna have a party ! »
Akkurat denne samtalen m å nok ha vært en ren bløff. For
hvem spurte vel ungdom ved inngangen til 1 990-tallet hva de
egentlig helst ville? Og selv om det knapt fantes noen ung
domsbevegelse som var i stand til å formulere krav til samfun
net, tok i det minste Prima} Scream initiativ til en. For inter
vjuerens stemme klinger på en måte som gir inntrykk av at det
fantes et enkelt svar på spørsmålet om hva man egentlig helst
ville. Han får da også et svar, men forstår det ikke. Svaret
dreier seg om å ha det topp og feste skikkelig. Fest var altså
satt på dagsorden. Hva ellers? Og fest ble det sannelig !
I 1 99 1 begynte mange house- og teknoklubber å spille
rave-hymnen Move any Mountain av The Shamen. Nå ville
man begynne å flytte fjell, det var oppbruddsstemning å spore.
The Shamen var et indisk-inspirert band som dro på «synerge
tisk turne» gj ennom England mellom 1 990 og 1 992. I ettertid
er det lett å konstatere at bandet fikk stor betydning fordi de
var glamorøse og ekstravagante. I motsetning til vanlige rocke
konserter varte deres opptredener mange timer. Men The
Shamen hadde lagt rocken bak seg. De hadde med seg en DJ
som het Morris, Mixmaster-Moms, som hadde arbeidet med
remix helt siden 1 983 og introdusert et eget navn på sin egen
DJ -teknikk : «weirdcore».
I 1 992 laget britiske massemedia en mengde ståk rundt The
Shamen. Det var fordi en av deres låter, Ebeneezer Goode,
erobret førsteplassen på den engelske listetoppen. På denne
platen lød det: «E's are good, E's are good, E's are ebeneezer
good. E måtte bety XTC, konkluderte man i media. Resultatet
64
•
ble heftige angrep fra den britiske presse. Angivelig hadde
imidlertid The Shamen ment noe helt annet med sin tekst. For
de befant seg egentlig hinsides den euforien som ecstasy
hadde igangsatt. Colin Angus hevdet i overensstemmelse med
det i en artikkel i det engelske magasinet Mixmag at
Ebeneezer Goode hadde vært ment som en parodi , en spøk, for
låten var nærmest beregnet på småbarn og bankfunksjonærer,
ikke partyfolk. Det var derfor alle ble så sinte : «Slemt, stygt,
sexy ! Jeg tror jaggu meg alle bankansatte i hele dette jævla
landet elska den plata, trass alle slips og hvite skjorter. Denna
biten bare digga de. »
Slik Colin Angus analyserte situasjonen, var Ebeneezer
Goode ment som en slags kritikk av house-miljøet, og det
enda The Shamen hadde vært med på å bygge det opp i en tid
svært få var i stand til å forstå deres egentlige budskap. Men
racet etter XTC ble ikke stanset. For ungdommen var som gale
etter mer av nettopp dette stoffet.
G-U-D selv
På e n e l l e r a n ne n m åte va r a l lt i d G ud med i b i l d et : « S e r du
lyset n å ? » d r ø n n et ofte e n s u g g e re re n d e røst gj e n no m
h a l l e n e i d a n sete m p e l et. S l i ke spørs m å l k a n ofte føre t i l
f i l osofiske erkj e n n e l se r, i k ke m i nst n å r d et va r b l itt l a ngt
ut på m o rg e n kviste n .
- Se r d u lyset n å ?
- Hva fo r l y s d a ?
- Mj a . Lyset p å d e n a n d re s i d e n av t u n n e l l e n .
- Ååj a . Lyset i e n d e n av t u n n e l l e n . Det, j a . Men, h a r d u d et
e l l e rs b r a ? Hva ? H a p py-e n d-stemt?
- Hva venter du deg egent l i g av e n h a p py e n d ?
- Jeg? Det e r d a d u s o m ønsker fre lse, kj æ re ven n . M e n d et
k o m m e r d u a l d r i ti l å o p p l eve . Forresten er d et a l d ri noen
som har b l itt fre lst. For h e l e d e n h isto r i e n ender som kj ent
på korset . F i k k du med deg d et?
F RA B E ATNICKS OG H I PP I E R TIL XTC-G E N E RASJO N E N
•
65
- J øss ! H ø r nå h e r. Hvem av oss to er d et nå som h a r fått fo r
mye. Du e l l e r j e g ?
Forvi rri n g e n va r ofte påta ke l ig . Jeg h a r rett s o m d et e r
o p p l evd å treffe fo l k som h å rd n a k ket påsto at de, h e r n e d e
i skyg g e n es l a n d , i k ke ba re h a d d e sett lyset, m e n m øtt G u d
perso n l ig, n ærmest befu n net seg øye t i l øye m e d h a m .
B iv i r k n i n g e n e av s l i ke m øter va r ofte d e gje ntatte
påsta n d e n e om at «Jeg vet a lt ! » De retter k u n ne d e n n e e l l e r
h i n u n d e rj o r d i s ke s k a p n i n g fly v i d e re, m e kt i g , gj e n n o m
natten , fu l l av d et e l e n d i g e h å p o m a t d e n n e storm a n nsga l e
ferd a l d ri , vær-så-s n i l l, a l d ri , måtte t a s l utt .
J a , for s l i k k u n n e d et g å . Et p a r d a g e r senere k u n n e jeg
d a ka nskje g r i pe til te l efo n e n , rett og s l ett ford i jeg va r
bekym ret.
l d e n a n d re e n d e n av t rå d e n h a r jeg så o p p l evd at noen
har m e l dt seg med et u n nsky l d e n d e utb rud d : « G ud ! »
«Javel, » h a r jeg d a sagt t i l meg selv som jeg la på røret. N å
h a r d a j e g også s n a k ket m e d G u d - på te lefonen i d et m i nste.
E rstatn i ngsre l i g i o n
Etter «fusjonen» mellom tekno og house i 1 990 utviklet det
seg forskjellige stiler. Trance var en av dem.
Tekno og house kunne mange ganger nesten bli for mye av
det gode. Trance-musikken fungerte alltid. Dr. Matte, Love
Parade's far, utga i 1 992 et stykke som han kalte Der Klang
der Familie, et høydepunkt i den fremdeles nokså unge tyske
teknomusikken. Stykket var utpreget minimalistisk, og det
kunne se ut til at Dr. Matte hadde funnet Berlins svar på utfor
dringen fra Detroit.
Inntil videre ble Dr. Mottes musikk for et unntak å regne.
For det var trance som satte trenden, og denne musikkret
ningen førte til at teknoen forsvant inn i sin første bakgate. Det
66
•
ble nå laget adskillige låter som definitivt innebar musikalske
tilbakeskritt for teknomusikken. For trance utviklet og spesia
liserte seg i form av happy-trance, acid-trance eller hard
trance. Tendensen til spesialisering fikk svært mange innvidde
til å ane at teknomusikkens kommersielle suksess nå var ved å
rykke nærmere i høyt tempo. Ikke minst kunne trance, med
ytterligere polish, lett bli musikk for massene.
På dansegulvet fikk dette et tvetydig resultat. Aldri før har
så mange fløyet så lett og lykkelig over dansegulvene som i
trance-musikkens første tid. På den annen side kunne det virke
som om masseekstasen nå var innøvd, direkte koreografert.
Eksperimenter med drugs av alle slag satte inn parallelt, og
det i et omfang som ingen hadde kunnet forutse bare ett år tid
ligere. XTC og LSD ble konsumert i slike mengder at man
skulle tro folk ikke forsto forskjellen på dop og halvlitere med
øl ! Men utfluktene inn i de ukjente, åndelige regionene slet
sterkt på nervene til mange.
Det kunne virke som om en fatal nødlanding snart måtte
komme. Det kan nemlig lett ta alt for lang tid å innrømme
overfor seg selv at man rett og slett ikke ønsker å komme ned
fra slike formidable høyder som mange nå svevde i . Og hvilke
underlige følelser dukket ikke opp under lyset fra strobosko
pene ! Man undret seg over så mangt der man svevde, mens ens
legemsdeler kjempet for å komme tilbake til den materi
elle verden de hørte hjemme i . De essensielle erfaringene og
de glimtene av dype tanker som man opplevde ute på danse
gulvet, de måtte vel gjøre en virkelig innsiktsfull og vis, tenkte
mange - og fortsatte derfor enda litt til.
Hver gang man igjen ble tvunget til å forlate sitt kunstige
paradis, etterlot gjensynet med hverdagen dype sår. Med ett
virket nemlig alt falskt. Og det var dessuten helt umulig, selv
rent tilnærmelsesvis, å ta med seg de omgangsformer som her
sket på teknofestene over til den normale verden.
Andreas, som studerer teatervitenskap, innrømmer i dag at
han i en periode ble svært fortvilt, delvis fordi han tok for
mange drugs: «Gjensynet med hverdagen ble til rent stress.
FRA B EATN J C K S OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
67
Jeg måtte konstant spørre meg selv hvorfor folk ikke kunne
omgås mer normalt. Nå begynte jeg å betrakte alle de mennes
kene jeg møtte i hverdagens sammenhenger nøyere enn før.
Jeg kunne ikke begripe at de kunne ta i bruk slike forbitrede og
destruktive metoder overfor hverandre. Alle deres handlinger
fremsto som meningsløse og overfladiske for meg. Samtidig
begynte jeg å tvile på meg selv.»
Andreas visste liksom ikke lenger helt hvordan han skulle
omgås såkalt normale mennesker og følte seg lettet ved synet
av hver raver han så: «Hvert nytt party ble en avkobling fra all
den møkka der ute i samfunnet. Men inne i meg ruget jeg
undrende på hvor langt jeg kunne svømme fra land uten å
miste muligheten til igjen å få fast grunn under føttene.»
I en artikkel i Frontpage betegnet DJ Westbam i 1 993
trance-renessansen som «et meningsfullt skritt tilbake» - der
som man ville se utviklingen fra en rent musikalsk synsvinkel.
Men han beklaget seg samtidig over at Zombie-showet i
trance-stilen grov altfor mange lik opp av gravene.
Westbam forsøkte slik å argumentere for sin utfordrende
teori om at teknomusikkens historie forløp parallelt med den
øvrige historien. Hardcore representerte middelalderen, med
trance inntrådte etter hans oppfatning en renessanse preget av
symmetri, proporsjonalitet og skjønnhet. Slik Westbam så det,
representerte DJ-ene innenfor trance musikere, som dypest
sett var orientert mot autentisk musikk, men som var i det
dilemma at de ikke kunne skape denne musikken. Akkurat
som sine ur-forfedre, diskjockeyene på 1 960-tallet, spilte
trance-DJ-ene nemlig alle plater helt i stykker, brummet
Westbam. Han tok disse DJ-ene litt i skole, nærmest fordi de
hadde en for stor respekt for «det fullendte musikkverk» .
De som representerte trance - «renessansefolkene» - ville
naturligvis heller bevare det som en gang var vunnet enn for
søke seg på ustø skritt videre. Her hadde nok Westbam, når alt
kom til alt, rett. B erlineren Cosmic B aby var for eksempel
utdannet konsertpianist fra Niirnberg-konservatoriet. På alle
måter var han langt mer musiker enn han var DJ. En annen
68
•
berliner, dubbe-spesialisten Paul van Dyk, begynte samtidig å
bevege seg mot hitlistene.
Man må konkludere med at trance-musikken nok førte med
seg musikalsk stillstand. På den annen side innførte retningen en
mer edruelig trend på dansegulvet. Akkurat det er ikke å beklage.
Fo rvi rri n g
Ekstatisk rus blir ofte sammenlignet med temporær åndelig
sunnhet.
Det eksisterer en rekke ulike teknikker man kan benytte seg
av, for å nå frem til en tilstand utenfor seg selv. Den enkleste
vei inn i ekstasen er i vår kultur gjennom rusmidler. De stiller
brukerne i utsikt å nå den tilstrebede tilstand - uten større
omveier.
Narkotiske stoffer har dessuten den fordel at man slipper å
meditere i årevis eller slutte seg til spiritistiske grupper uten å
være sikker på å nå målet, som jo må være å trenge inn i eks
tasens land. V år verden raser fremover i stort tempo, mange
anstrenger seg derfor for å gripe fatt i tiden for å forstå den.
For den som inntar psykedeliske drugs, rykker tiden i bak
grunnen, og klokkene i den mekaniske verden flyter fra hver
andre, som på maleren Salvador Dalis bilde, Hukommelsens
standhaftighet.
Selvsagt er det en misforståelse å tro at man kan vinne tid
ved å innta psykedeliske drugs . Sannsynligvis stjeler dop mer
tid enn fjernsynet fra moderne mennesker. Riktignok kan
drugs av typen LSD på kort sikt øke hjernens evne til å regi
strere og bearbeide inntrykk.Til gjengjeld trenger hjernen
siden flere dager på å gjenvinne sin naturlige kapasitet og
respondere adekvat på hverdagslivets utfordringer. I hvilken
grad LSD faktisk i tillegg forårsaker irreversible skader i hjer
nen, er fremdeles nokså omstridt. Når såpass mange har vært
K J Ø N N , DANS OG R E S P E KT
•
69
konstant uenige om et så viktig spørsmål i så mange år, burde
det skremme selv de modigste til forsiktighet.
På den annen side bør det ikke by på noe problem å forstå
at mange mennesker griper til former for drugs som både fører
med seg moro og samtidig gir løfter om bevissthetsutvidelse
for brukerne. Hvem har ikke trodd at de i sin aller «høyeste))
tilstand er i besittelse av overnaturlige krefter - eller noe til
svarende.
S igmund Freud brukte selv kokain til han følte seg besatt
av guden Eros. Siden skrev han sjelfulle brev til sin forlovede.
Aldous Huxley etterlot seg et notat til sin kone ved sitt døds
leie der han oppfordret henne til en gang å prøve l 00 milli
gram LSD . Timothy Leary forklarte sine tilhengere i detalj om
«den kj ærlighetsaffære mellom stjernene)) som han mente at
LSD kunne gi ham . Det var i kraft av slike utsagn han fremsto
som selve ypperstepresten i 1 960-årenes dopverden.
En av Timothy Learys etterfølgere er Terence McKenna,
som mener å ha oppdaget at «de vises sten)) egentlig er iden
tisk med psykoaktive drugs som LSD. Han har sågar påstatt at
ethvert menneske som har inntatt fem eller seks gram psylocy
bin-sopp, vil komme til å befinne seg på samme erkjennelses
nivå som hellige menn som Jesus og B uddha.
Menneskene har alltid hatt en gammel drøm om å trenge
inn i alle sine bevissthetsformer samtidig og med det skape en
mangedobbelt mulighet for erfaring inne i den menneskelige
hjerne. Men kanskje er det en ren misforståelse å tro at alle
forhold lar seg begripe? Kanskje er det derfor folk griper til
drugs. Det paradiset menneskene en gang har forlatt, lar seg i
alle fall aldri erobre tilbake.
Og ved langvarig rusmisbruk vil både den ene og den andre
form for desorientering oppstå. Noen ganger kan vrangfore
stillingene nærmest anta paranoid karakter. Jo flere drugs man
konsumerer, desto sterkere blir gj eme bevisstheten om at man
har begått en straffbar handling. Og jo mer man tar, desto mer
føler man seg forfulgt.
B evi ssth etsfo ra n d ri n ge r
De første flyers med reklame for teknoparties løy ikke når de
fortalte om hvordan teknomusikken og øvrige ritualer på fes
ten ville kunne forandre deltakernes bevissthet.
For noen av teknoentusiastene tok LSD. Dermed risikerte
de at deres egoer nærmest gikk i oppløsning. Kjemikaliene
oppløste seg nemlig og forsvant ut i uante regioner av kroppen
før de etter en tid inngikk i nye kombinasjoner.
Man antar at LSD blokkerer hjernecellene i en bestemt
region av hypoptalamus, den del av hjernen der blant annet
nervesystemet og kjønnsfunksjonene blir koordinert. Og det er
særlig den delen av hjernen som regulerer den visuelle regio
nen av hjernebarken, som kan blokkeres. B lokkaden kan føre
til at de lysimpulser som når frem, utfolder seg med mange
dobbelt styrke slik at det oppstår hallusinasjoner som mest av
alt ligner drømmer. LSD-tripper tar «de reisende» med tilbake
til ur-erfaringer: fødselen, skjellsettende opplevelser, indre
omveltninger, seksuelle opplevelser, sykdom og død.
Trass gleden og de kjærlige erfaringer folk gjorde i løpet av
en stor fest, skulle en del mennesker etter hvert erfare at de
rusmidlene de hadde inntatt, etterlot seg psykiske spor. Det
fikk mange til å ta skrekken. For det var få av festdeltakerne
som ønsket å forandre sin bevissthet permanent - i akkurat det
henseende skilte de seg ikke fra menneskene i det spissborger
lige samfunnet som de ellers opponerte mot.
Skrekk og fryd
Forho l d et m e l l o m K a r i n og Matt h ias g i k k n este n over styr
på g r u n n av d e res e rfa r i n g e r med d o p . På s i n e fø rste fester
i 1 99 1 i n ntok Ka r i n b a re e n halv ecstasy p i l l e hve r wee ke n d .
Li keve l begynte h u n etter hvert å føl e d et s o m om h e n nes
perso n l i g h et forble en s m u l e e n d ret d e første dagene etter
en h a rd wee ke n d . H u n h a d d e i utga n g sp u n ktet n æ r mest
F R A B E ATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
71
flyktet i n n i n atte n fra e n verd e n h u n m i strivdes i . M e n d e i
og for seg positive o p p l evelse n � h u n f i k k på hve r fest, for
ste rket d et presset h u n følte t i l ti l pasn i n g n å r h u n igjen
vendte ti l ba ke til hve r d a g e n . Og p resset for å k o m m e t i l
b a k e t i l d e n va n l i g e ve rden måtte h u n j o l e g g e på seg hve r
e neste m a n d a g .
Ka r i n s o p p l evelser i tek n o k u ltu ren f i k k he n n e på d e n e n e
s i d e n t i l å se på verd e n r u n dt s e g med a n d re øyn e . M e n a lt
det nye hu n o bse rve rte, f i k k he n n e sa mt i d i g i k ke ba re t i l å
fø l e seg k l o k, d et gj orde he n n e også skrekks l a g e n : « D e n n e
skrekken f i k k j e g problemer m e d å bea rbeide. Virke l i g og
perm a n e nt bekym ret b l e jeg i m i d lertid først da jeg merket at
Matthias f i k k p roblemer. Saken va r at ha n neste n b l e heng
ende igjen i en LSD-tripp ha n hadde tatt. l den situasjonen
visste jeg overhodet i kke hva jeg sku l le gjø re med ha m . Jeg
syntes også d et va r he lt forferd e l i g når ha n gang på gang for
ta lte meg at han i kke va r i sta n d t i l å forkla re noe men neske
hva han hadde opp levd . For ve rken jeg e l l e r noe a n net m e n
n e s k e vi l l e forstå ha m i noe fa l l . »
Den kve l d e n Matthias had d e s i n første « badtr i p », had d e
ha n først tatt e n he l ecstasy, men va r b l itt skuffet over hvor
sva kt d e n v i rket. Ford i h a n vi l l e ha m e r ut av n atte n, skaffet
ha n seg sen e re l itt LSD og konsu m erte he l e dosen u m i d d e l
b a rt .
M e d ett b l e d e n sa m l ede v i r k n i n g e n Matt h i a s o p p l evde,
utro l i g i nten s : <d eg trodd e at jeg så et helt liv passe re, og
d et s kj e d d e i l ø pet a v b a re noen sek u n d e r. M i dt oppe i d et
som foreg i kk, ten kte jeg konsta nt på hvo rd a n jeg s k u l le
k l a re å forte l l e a n d re om d et j e g o p p l evd e . M e n d et b l e
ba re a ltfo r sterkt f o r meg a lt sa m m en, d e rfor a nte jeg i kke
hvo r jeg s k u l l e begy n n e . Ti l s l u tt begynte jeg å tro at d e n
i ntense o p p l eve lsen jeg h a d d e, a l d ri kom t i l å ta s l utt. Og j o
m e r j eg ten kte på d et, d esto sterkere ø n s ket j e g n etto p p at
d et va r over. N å r m a n begy n n e r å te n ke s l i k, e r d et som om
m a n tror at m a n a l d ri ska l k o m m e ut av d et m a n e r i n ne i .
O g e n s l i k fø l e lse v i rker u e nd e l i g , » s i e r M att h i a s o g l e r.
72
•
Ka r i n bes l u ttet etter d e n badtr i p e n Matt h i a s h a d d e hatt,
at h u n ba re m åtte h o l d e h a m u n n a a l l e fo rmer for d rugs.
Hun b l e tota lt hysterisk, j a verre enn sin egen m o r, fø lte
h u n . l t i d e n som fu l gte, forsøkte h u n å passe på kjæ resten
sin som om h u n voktet et l ite ba rn, noe som selvsagt ba re
gjorde h e l e fo r h o l d et d e res l a ngt va n s ke l i g e re . Det va r fø rst
da h u n o m s i d e r l ot Matt h i as i fred at prob l e m et fakt i s k l øste
seg, nærm est av seg selv.
DJ som sj a m a n
Mange har forklart at de under transe føler at deres eget liv lik
som passerer forbi . Transepregede bevissthetstilstander har
menneskene kjent til i uminnelige tider. Oftest inntrer transen
når en sj aman, medisinmann, prest eller hva man nå velger å
kalle lederen av ritene, legger forholdene til rette for den, for
eksempel ved dans. Transe i denne opprinnelige varianten kan
man den dag i dag observere i primitive stammesamfunn i
ulike deler av verden. Det er med utgangspunkt i slike paral
leller at DJ ofte blir betegnet som teknosamfunnets sjaman.
Sosialantropologen Ursula Knoll-Greiling har beskrevet
sjamanen som et menneske «som i kraft av sine særegne talen
ter klarer å bibringe stammens medlemmer en unntakstilstand,
en ekstase . . . som gjerne har en religiøs-terapeutisk funksjon i
stammen eller 'menigheten' . Men terapien, den religiøse opp
levelsen eller hva man enn kaller det, er selvsagt bundet til de
til enhver tid foreliggende samfunnsmessige rammer som
stammen lever under. Og det er kun stammens medlemmer
opplevelsene kan gi den nødvendige sosial-psykologisk for
løsningen» .
Ursula Knoll-Greiling mener at sjamanene har en sosial
psykologisk funksjon som setter dem i stand til å virke inn på
det kollektivt ubevisste hos folk i sin egen stamme. Dermed
FRA B EATNICKS OG HIPPI E R Tl XTC-G E N E RASJO N E N
•
73
kan de både erkjenne og helbrede psyki ske forstyrre lser.
Antropologene har vært mest opptatt av å studere og
beskrive sjamaner og medisinmenn blant nordamerikanske
eski moer og indianere, blant malaiiske og polynesiske folk i
Stillehavet og mongolske folk i Nordøstasia. Men beslektede
fenomener har vært studert både i Afrika, Asia, Australia og
Melanesia.
B lant tungus-folket, som er fjerne slektninger av Skandi
navias samer og alltid har drevet med reindrift og j akt i Nord
Kina og Sibir, har antropologene observert hvordan massepsy
koser av forskjellig karakter kan inntre hvis deres sj amaner
dør eller mister sin kraft. Disse kollektive psykosene kan vari
ere fra «imitativ mani» til ødeleggelseslyst og direkte farlige
aggresjoner.
Noen av dem som har studert transetilstander, mener at det
ved transe handler om en slags bevissthetsløs oppgivelse av
beslutningsevnen. For de som deltar i kollektiv transe, opp
lever «tankeløs klarhet» - uten innhold.
Den amerikanske psykologen Julian Jaynes mener at eks
treme transetilstander fysiologisk sett vitner om rester av en
gammel indre orden i hjernen. Han hevder at høyre hjernehalv
del, som han kaller en nevrologisk rest, er eldst, og at venstre
hjernehalvdel har utviklet seg senere, sannsynligvis i løpet av
de siste ni tusen år. Hvis dette stemmer, vil det si at mennesket
først i siste del av sin historie har utviklet en reflekterende
selvbevissthet. Men restene av en tenkning, som ifølge Haynes
knapt kan kalles «menneskelig tenkning», sleper vi fortsatt på.
Hver gang det oppstår usikkerhet og uvisshet, gjør disse
restene i vår psyke seg gjeldende. Og inntil vi er i stand til å
finne oss selv igjen slik vi virkelig er, individuelle «jeg», i
prinsippet helt alene og ensomme i verden, gj enopplever vi
spontant våre urgamle, mer primitive bevissthetsformer og
instinkter.
Ensomhetsfølelse er et fenomen all ungdom i våre vestlige
gjennomindustrialiserte land lærer seg å kjenne nærmest
fysisk på kroppen. Teknogenerasjonens ungdom deler selvsagt
74
•
XTC-G E N E RASJO N E N
denne grunnerfaringen med alle andre siviliserte mennesker.
Men kanskje er det noe nytt og spesifikt for dem at de forsøker
å reagere mot dette. Kanskje er det grunnen til at så mange av
dem er sterkt opptatt av å få erfare opprinnelig menneskelig
naturlighet og fellesskap. Teknoklubbene både skaper og
utvikler ritualer der deltakerne for en natt sveises og svettes
sammen til et ideelt, ja nesten svermerisk følelsesmessig kol
lektiv.
Alle de elementene som estetisk-suggestive sinnsbevegel
ser krever, er nemlig integrert i teknokulturen. Natten og
musikken er primære og svært sentrale elementer. Men det
som hos de urgamle forfedrene var fakler og bål, har i dag
antatt form av lysanlegg og blinkende stroboskop.
De nesten magiske forbindelsene mellom musikk og lys
forenkler reisen tilbake i tid til primitive tider. Den symbolver
dien som er knyttet til de steder rave-parties eller teknofester
arrangeres, har også en klart magisk virkning i seg selv. Rave
parties kan derfor også minne oss om den orakelkultur man
praktiserte i antikkens mysteriereligioner.
Julian Jaynes er for eksempel av den oppfatning at orakel
kultene opprinnelig har hatt sine utgangspunkter i påfallende
steder i naturen. Oraklet i Delfi fikk plass høyt oppe i dalsiden,
mellom steile fjellvegger. Og heller ikke i Delfi kunne oraklet
fungere uten hjelp av rusmidler. For at alle skulle kunne for
nemme visdomsytringene klart og tydelig, søkte man i Delfi
hjelp av piggeplene, datura, som disse hallusinogene, giftige
plantene av søtvierfamilien kalles på latin. Symptomene på
daturaforgiftning ligner de erfaringene man kan gjøre på et
rave-party, tidsfølelsen forsvinner, det inntrer desorientering i
tid og rom, pupillene utvider seg, man opplever synsforstyrrel
ser og heftig hjertebank.
Underlige fjellformasjoner og dype sluk har alltid fylt men
neskene med ærefrykt. Vindens lyder og underlige, nye lys
vinkler vil alltid forsterke dette grunninntrykket hos oss .
Samspillet mellom slike elementer taler, mener Julian Jaynes,
langt sterkere ti l den høyre hj ernehalvdelen v år enn til de
F R A B E ATN I C K S OG H I P P I E R T I L XTC-G E N E RASJ O N E N
•
75
analytiske funksjonene som har sete i den venstre, og som vi
fortrinnsvis benytter i våre hverdagsaktiviteter. Teknokulturen
forsøker å etterape denne form for samspill mellom natur
elementene i og utenfor mennesket - om det enn skjer i et
menneskeskapt interiør.
Julian Jaynes formoder at transetilstanden innebærer en
korttidsdominans fra den høyre hjernehalvdel, der vår urgamle
fortid slumrer, over den venstre og «moderniserte» hjerne
halvdel. Når man tar alt dette i betraktning, blir det lettere å
forstå hvordan teknofantastene lett ser seg selv forbundet med
en verden av guder, eller føler at de er med på et spirituelt til
bakeskritt inn i fortiden. Og det gjør de gjerne med et bredt
farvelsmil til den «Brave new World» som de tror de legger
bak seg. I stedet føler de seg som moderne zuluer eller urmen
nesker og gir seg modig i vei på en reise inn i fortiden for å
møte sine forfedre. Der håper de at de vil kunne få løsningen
på alle kosmiske gåter like i hendene.
Noen house-parties kan optisk sett ligne på ritualene til de
primitive stammene i Nuba-fjellene i Sudan, som mellom
krigstidens kjente tyske filmregissør, Leni Riefenstahl, var så
fascinert av. Nuba-stammene dyrker «Det store intets orakel» .
Enorme blåseinstrumenter skaper intense hørehallusinasjoner
som er en viktig del av deres kult.
Når man sier at teknoen har talt, mener man noe ganske
annet. Og begrepet «teknoens talende taushet» innebærer bare
tilsynelatende et paradoks, fordi svaret kanskje er rent nevro
logisk. Musikken oppfattes nemlig fortrinnsvis via den høyre
hjernehalvdel, mens språksentrene sitter i den venstre.
Instrumentell musikk taler derfor - men altså til den ikke
talende hjernehalvdel .
Musikk har vanligvis en beroligende virkning. Studier fra
et barnesykehus i Boston i 1 976 har vist at straks små barn får
høre musikk, slutter de å gråte og frigjør blikket fra sin mors
øyne. De forholder seg med ett så konsentrert som om de var
voksne som vil unngå distraksjon. B likket retter seg mot frem
tiden, oppmerksomheten synes ikke lenger rettet mot det
76
•
XTC-G E N ERASJ O N E N
behov for sikkerhet mor kan gi dem. Kanskje dreier det seg
om en tilstand hvor fri tenkning begynner. Orienteringen mot
fremtiden er neppe en søken etter «bortkomne guder» eller
andre autoriteter, men må forstås som et skritt på vei mot uav
hengig selvbevissthet.
Hvem vil vel resten av livet hyle mot fullmånen fordi ens
bønner ikke blir hørt? På den annen side - hvem husker ikke
med glede den overdoserte DJ som en sen morgen stilte seg
opp på podiet på diskoteket E-Werk, rev av seg både t-skjorte,
bukser og undertøy og brølte ut: «l am the Light b>
D røm mene og det forgangne
H a n l e nte s e g t i l ba k e . Alt h a n s å , va r fa rgesterke, fl i m re n d e
b i l d e r. D e t sa h a n i d et m i nste - etterpå - e n d a øyn e n e h a ns
va r l u k ket. J e nta h a n va r sa m m e n med, s n a k ket i ve i i fu l lt
tem po, m e n h a n h ø rte h e n n e i k ke, ste m m e n h e n nes b a re
trengte seg frem gj e n n o m en u e n de l i g h et av t i d og rom .
H a n hadde å p e n b a rt fu l lt opp med ba re å være seg se lv.
Da h u n omsider i n nså at h a n i kke kom t i l å sva re på noe av
d et h u n forsø kte å form i d le, la h u n seg ta us ved s i d e n av
h a m . Og s l i k h a n lå der, h e lt utstra kt og med l u kkede øyne,
k u n n e d et så a bso l utt se ut som om han sov. Det hadde seg
ba re s l i k at han fra tid ti l a n n e n rettet seg l itt opp, s m i lte
.
bredt, små l o og sa: « Sykt ! » l dagene som f u l gte, k u n n e h a n
ba re svært vagt h uske enkelte elementer a v d et h a n hadde
sett og opplevd . Men h a n sna kket mye o m k r i n g s i n opplevelse
og forsøkte l i ksom å ka l le b i l l ed i n ntrykkene ti l ba ke i erin
d ri ng e n . For d et var bi lder fra fortiden h a n hadde sett, mente
han, bi lder av en fortid l a ngt forut for det l iv h a n og a l le h a n
kjente nå, l evde. Hvem vet om h a n fa ktisk h a d d e opplevd a lt
d et h a n syntes å h uske? Drømmens a l l e r siste sta d i u m er opp
vå k n i ng e n . Den som i kke ønsker å vå k n e, vil i k ke g odta at
samtiden, eksistensen, e r det p u n kt d e r m a n fysisk befi n ne r
seg . Drømmeren forsøker d e r i m ot å l eve u t h e l e s i n i l l usj o n .
D rø m m ed a nse r n e
Som 1 990-årene skred fremover, utviklet teknotrenden seg
videre i størstedelen av Europa. Men trance, som det etter
hvert ble spilt mest av, hadde som sitt særmerke en lett spiri
tuell lykksalighet som forårsaket mange mi stroiske uttrykk og
reaksjoner i teknomiljøet. Trance var nok egentlig ikke dårli
gere musikk enn annen house eller tekno, men stilarten hadde
definitivt en standardiserende innvirkning på dansegulvet.
Mange steder vaktes motstanden mot trance delvis fordi
denne musikkvarianten ble sett på som kommersialisering av
tekno. For mange var trance det klareste tegnet på at «huset»
falt fra hverandre, og at tekno- og house-kulturen ble splittet
opp i ulike disipliner. Og mange kunne ikke med sin beste
vilje la være å registrere den sløvheten som begynte å inntre
på dansegulvene rundt i Europa.
Franskmannen Laurent Garnier produserte et både godt og
skjellsettende stykke teknomusikk i 1 993. Garner arbeidet i en
stil som sto i sterk gjeld til Chicago house og den opprinnelige
tradisjonen fra Detroit, men det betydde ikke at han stilte seg
avvisende til den harde retningen innen trance. Åpenbart iakt
tok imidlertid også han utviklingen på dansegulvene med uro.
I et i ntervj u med Dresden- magas inet Schicht uttalte han at
teknokulturen i Tyskland var gjenstand for en konstant hjerne
vask. Med dette siktet han til den typiske dundringen i bass
trommene man ofte hører i hardcore - selv om han tydelig
ikke på noen måte syntes særlig bedre om ren trance.
Hva han enn opprinnelig har ment, ble resultatet iallfall at
han laget en remix av den gamle Hymn av Moby og døpte den
om til Wake up. Den klubben han vanligvis spilte på i Paris,
het for øvrig det samme.
Hver gang dette musikkstykket ble spilt for første gang på
en klubb, hadde det, i hvert fall i Tyskland, en nærmest elektri
fiserende virkning på drømmedanseme. Stykket begynner
nemlig langsomt - med en dyp brummende bass. Alene på
grunn av det langsomme tempoet foranlediget den DJ som
78
•
spilte dette stykket, alltid en umiddelbart skjerpet qppmerk
somhet. Selve rytmen forvirret i seg selv mye av den rent
nytelsessyke tumlingen på gulvet. Bruddet kommer idet en
mørk, forvrengt stemme griper inn og sier: «Wake up ! » Et tynt
ekko seiler deretter skjevt gj ennom rommet, så stiger spen
ningen i kraft av en fin, hemmelighetsfull og knapt hørbar
.
strykergruppe, hvis entonige spill liksom truer med å sette en
knirkende, dårlig oljet dør på vid vegg. Tonen sitrer bare
videre. Folk ser seg gjeme nærmest forskrekket omkring mens bassen vakler videre mellom to ulike klangbunner.
Etter det andre «wake up» begynner folk ute på dansegul
vet gjeme å smile igjen. Etter det tredje styrter en pulserende
beat inn i musikken. Men den forvrengte stemmen gj entar
«wake up» . Og så følges oppfordringen av et tillegg: «No
more Sleep ! »
Danserne er på dette tidspunktet kommet ut av hver sine
små hus uten å fortape seg eller bli redde, for den ekstasen
som nå er i gang, virker nærmest kontrollert. Det kan synes
paradoksalt. For hvor kontrollert kan en ekte ekstase forløpe?
Musikken utvikler etter hvert en uhyre mangfoldighet, trom
melinjer setter inn, avløser hverandre eller legger seg oppå
hverandre. Over det hele svever en materiell lydlinje, og man
aner en helt uvanlig form for nytelse i den. Så bryter musikken
med de rytmene som i mellomtiden er innført for å vende til
bake til sin første, langsomme takt. Siden gjentar det hele seg.
Enda en ny linje i bassen kommer til slik at musikken stiger
mot stadig mer finmasket kompleksitet. Nå snakker musikken.
Gamers musikkstykke er betegnende for en utvikling som
forsøkte å bekjempe det rene livsnyteriet innen teknokulturen
- med alle sine spirituelle overtoner. Det fantes nemlig andre
og viktigere verdier. Garner ga uttrykk for det med to enkle
ord : «wake up» . Hvor intelligent teknomusikken enn hadde
vært i utgangspunktet, var den, delvis i kraft av det konstant
økende dopkonsumet, nå i ferd med å utvikle seg til å bli hver
dagskost for en generasjon av ungdommer som så ut til å ori
entere seg mer og mer mot seg selv - og seg selv alene.
Nyhete r !
England, 22. juli 1 995 . Det er lørdag og fullt på dansegulvet.
Ungdom i varierende alder, fra femten til tretti, beveger seg på
det trange dansegulvet med armene utstrakt i luften over seg og
med brede smil om leppene. Det er lørdagskveld og full fest !
Litt etter klokken 22.00 blir det plutselig politirazzia.
Musikken stanser, lysene skrus på. Rundt sytti politifolk
begynner å undersøke samtlige dansende, barbetjeningen - og
sikkerhetsvaktene. Etter hvert sender de ut alle som ikke er i
besittelse av dop. Slik blir dansegulvet langsomt tømt. Det var
på selve dansegulvet politiet først og fremst gjorde funn:
Ecstasy-tabletter, amfetamin, ja til og med crack, skrev over
konstabelen i sin rapport. Han beklaget sterkt at det var mulig
å gj øre slike funn når loven faktisk påbød at enhver besøkende
på diskoteket skulle ransakes av sikkerhetsvaktene ved
ankomst, slik at de ikke skulle ta med seg narkotiske stoffer
inn på diskoteket.
Men slike kontroller skremmer ikke dagens ungdom. En
ecstasy-pille kan man slenge i seg like før man går inn på dis
koteket, eventuelt gjemme den i underbuksen, som vanligvis
ikke blir undersøkt. Det ville være nokså ekstremt å kreve at
alle besøkende skulle kle seg fullstendig nakne idet de ankom
diskoteket. Akkurat denne natten kunne da heller ikke politiet
ta mer enn åtte personer i varetekt. B are en av dem ble siden
formelt satt under påtale for noe som kunne defineres som en
forbrytelse.
Tyskland 1 993 : Kriminalpolitisentralen rapporterer at den
mengden ecstasy og beslektede drugs som er konfiskert, er
steget med 1 1 9 prosent i forhold til året i forveien. Etter deres
oppfatning er det delstatene B ayern, Saarland og Rheinland
Pfalz som er høyborgene for dop i Tyskland.
KOln 1 994: Klubben Warehouse i Koln utsettes på sensom
meren for en storstilt politirazzia. Trass streng kontroll ved
inngangen har drugs nådd inn på klubben. Politiet beslagleg
ger 1 80 piller og ti gram hasjisj . B åde politiet og øvrige påta-
80
•
lemyndigheter er av den oppfatning at innehaverne av stedet
har forsynt enkelte selgere med «lisens». Det skulle i så fall
eksistere «house-dealers» som forsynte festglad ungdom med
de drugs de foretrakk. Men politiet klarer ikke å finne bevis
eller føre vitner i marken for dette. Likevel blir klubben stengt.
Frankfurt 1 994: I byens største dansetempel Omen blir sju
personer anholdt etter lengre spaning. Til sammen 1 30 piller
samt enkelte andre substanser blir beslaglagt.
Frankfurt 1 994: Margarete Nimsch, som representerer øko
partiet Die Grtinen, er Frankfurts folkevalgte sunnhetsråd.
Hun tar initiativ til å utgi en opplysningsbrosjyre om party
drugs, og planen er opprinnelig å distribuere brosjyren på
byens diskoteker. Men med ett blir den et brennbart politisk
tema. For i bystyret i Frankfurt hevder det konservative, kris
telig-demokratiske partiet, CDU, at dette initiativet represen
terer et forsøk på å «nedbygge alle samfunnets hemninger mot
narkotikamisbruk»> .
Margarete Nimsch blir så anklaget for ikke å ville forbedre
«folkehelsen» i Frankfurt, men i stedet forverre den. Rusmiddel
ansvarlige helseautoriteter for det samlede Tyskland samt
rusmiddelpoliti ske talsmenn innen Det sosialdemokratiske
partiet og Fridemokratene kobles inn i Frankfurt-debatten.
Opplysningsbrosjyren er på dette tidspunkt ferdig trykt.
Kompromissløsningen blir derfor til slutt å klebe inn det eneste
politisk akseptable budskapet i hver brosjyre: Først etter seks
ukers forsinkelse kan brosjyrene deles ut på byens klubber og
diskoteker. Statistiske overslag viser at minst ti prosent av ung
dommen i Frankfurt regelmessig tar «party-drugs» .
Hannover 1 994: Senteret for ungdoms- og rusrniddelrådgiv
ning i Hannover offentliggjør dette året en brosjyre som er ment
å redegjøre for virkninger og risiko ved bruk av ecstasy.
Førsteopplaget på fem tusen ble revet bort før det var gått en uke.
Berlin 1 994 : I begynnelsen av oktober lager «Eve &
Rave»-prosjektet, initiert av sosiologen Helmut Ahrens, en
brosjyre med «party-drugs» som tema. Heftet blir trykt i et
opplag på tj ue tusen og er sponset av teknoklubbene i Berlin.
FRA B E ATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
81
Budskapet e r enkelt: V i vet at dere bruker dop. Derfor tilbyr vi
dere informasjon om de drugs som finnes på markedet: XTC,
LSD, speed, kokain, og kunnskap om hvordan de virker i
kombinasjon. For deler av miljøet er dette realitetsnær infor
masjon, blandingsbruk er nemlig nokså utbredt. Men «Eve &
Rave» lanserer en akseptlinje - og stiller seg dermed i opposi
sjon til den allmenne anti-drugs-propagandaen som de fleste
vet at ungdommer flest ikke i noe fall lenger tar på alvor.
Ifølge «Eve & Rave»-brosjyren hadde en omfattende rund
spørring i hele Tyskland fra 1 99 1 konkludert med at over en
halv million ungdommer da hadde erfaring med syntetiske
drugs. Tallet hadde sannsynligvis flerdoblet seg i mellomtiden.
England 1 995 : Institute of Drug Dependency konkluderer
med at bruk av drugs snarere er regel enn unntak blant engel
ske tenåringer. Ifølge deres undersøkelser har 76 prosent av
alle spurte ungdommer fått tilbud om å kjøpe dop, og mer enn
femti prosent har takket ja til tilbudet. Undersøkelsen slår nøk
ternt og saklig fast at den eldre generasjonen ikke har det
fnugg kjennskap til hvor utbredt drugs er blant engelsk ung
dom, sannsynligvis har man heller ingen mulighet til å stoppe
drugkonsumet. Undersøkelsens kanskje mest urovekkende
konklusjon er at voksenverdenen har mistet enhver kontakt
med ungdommen.
Ved siden av «legale rusmidler» som for eksempel nikotin,
alkohol og antidepressiva, er illegale rusmidler for lengst blitt
et fast innslag i samfunnet. Konsumet av illegale substanser
foregår med like stor selvfølgelighet som bruken av de medisi
ner legene foreskriver. Men det er fremdeles få som vedgår at
de bruker for eksempel antidepressiva. En raver derimot, snak
ker gjeme åpent om sitt dopforbruk i weekenden.
Kriminalpolitiet i delstaten Hessen gir i en rapport uttrykk
for forundring over at de mange ungdommene mellom femten
og tjuefem år som vanker i teknomiljøene, ikke har mer
bevissthet om hva som er lovlig og ulovlig. Hva kan så årsa-·
ken være til at ungdommen er så lite opptatt av hvorvidt de
gjør noe ulovlig?
Litt i berg- og dalbane
J eg s p u rte e n 2 3 -å r i n g på e n tek n o k l u b b i B e r l i n h v a h a n
egent l i g d rev med h e r i l ivet. H a n m ø n stret m e g l itt f ø r h a n
t o k s i n bes l utn i n g og sva rte m e g l i ke o p p i a n s i ktet: <d eg ta r
d o p ! » Se lvfø l g e l i g h a d d e j eg ment noe a n n et med spørsmå
l et. M e n å p e n b a rt s p i lte dop d e n sentra l e ro l l e n i hans l iv,
d et va r m e r e n n en fritidsa ktivitet, og l i ke v i kt i g for h a m
s o m fotba l l e l l e r ten n is k u n ne være f o r a n d re .
Trass i at h a n påsto at d ru g s va r d et v i kt i g ste i l ivet h a ns,
v i ste det seg at d e n n e 2 3 -å ri n g e n i m i d l e rt i d ba re tok d rugs
hver tredje wee kend, han s p i ste s u nt, d ra k k u hyre l ite a l ko
h o l og røkte b a re i h e l g e n e . H a n h a d d e exa m e n a rt i u m og
e n toå r i g ø k o n o m i utd a n n e l se, va r fu n ksj o n æ r i et stø rre
sped isj o n sfi rma, g i kk reg e l mess i g på k i no, stemte på p a rt i et
« D i e G r a n e n » og m o ret seg e l l e rs a d s k i l l i g med s i n d ata m a
s k i n . H a n h a d d e noen g a n g e r s p i lt d atasp i l l med sj efen s i n ,
s o m va r 4 2 å r og i og f o r s e g e n hyg g e l i g fyr, m e n te m m e l i g
streit o g s k i k ke l i g av seg . D e rfor k u n n e d et i kke fa l l e h a m
i n n å d is k ute re et tema s o m d ru g s m e d sj efen : « M a n vet j o
tross a lt a l d ri hvord a n s l i ke g a m l i n g e r reagerer. »
E n j e nte jeg e n kve l d s n a k ket med, 28-å r i g e M a r i a n ne, e r
fo rt ro l i g med kj e m iske s u bsta nser a v u l i ke s l a g - o g h evd e r
h u n h a r p røvet d et meste - « m ed u n nta k av h e ro i n , da, som
j eg a l d r i vi l l e fi n n e på å røre » . M a r i a n n e har s i d e n 1 990
reg e l mess i g besøkt teknod i skote ker, men synes i kke l e n g e r
h u n o p p l ever d e n f o r m f o r e n vi l l , n y verd e n som f o r fem
seks år s i d e n . Men fo rtsatt har M a r i a n ne sto r g l ede av
h o u se- og te k n ofeste n e . På spørs m å l o m hvord a n h u n
« e g e nt l i g » fø l e r seg i forh o l d t i l d op, sva re r h u n n ø kternt:
« Det er i orden - selv o m s l i kt a l lt i d går l itt i berg- og d a l ba n e .
Jeg h a r sta d i g så a bsol utt g l ede av d et, men s p ø r j o i kke
a k k u rat noen o m l ov. Men med å rene b l i r jeg se lvsagt mer og
mer opptatt av å vite så n øya kti g som m u l i g hva jeg få r m eg . »
M a r i a n n e h a r e n kj æ reste som h eter M i ke o g e r tretti å r
g a m m e l . M i ke h a r s å l a ngt ba re h a lwe i s l yttet t i l samta l e n
vå r. N å k a n h a n forte l l e a t M a r i a n n e o g h a n m øtte hvera n d re
•
83
på et stø rre te k n o a r ra n g e m ent for f i re å r s i d e n , i k ke i baren,
m e n på d a nseg u lvet: « A k k u rat d a va r jeg i j æv l a f i n form,
med d o p, a ltså, jeg ba re da nsa . Og så va r d et ba re p l utse l i g
sl i k a t d et va r h e n n e j e g d a nsa med . Det ba re skjed de, a lt
skj e d d e av seg selv. Fø rst m e rka jeg d et egent l i g i k ke, kan
s kj e e r d et mag i i s l i kt. Det va rte h e lt s i kkert e n t i me før vi
overhodet veks l a ett o rd . Men a lt va r ba re h e lt u ko m p l isert.
Siden p rata v i til l a ngt ut på m o rg e n kvisten, og spør meg
i kke n å hva d et va r om, m e n d et va r s i kkert o m a lt m u l ig,
sex og kj ærl i g h et, kvi n n e r og m e n n , Gud og a l lverd e n . Det
va r ba re så n n at a lt fu n ka m e l l o m oss, a ltså . » Og d et h a d d e
å pe n b a rt fortsatt å fu n k e m e l l o m d e m i d e å re n e s o m va r
g ått i m e l lomtiden også, fo rsto j e g .
Hvord a n h a r s å M i ke d et med dop, u n d re r jeg meg . « Det
er jo g a nske m o ro å være d e r o ppe, d a . Samfu n nsmessi g sett
er d et h e l e jævla ko m is k . Vi h a r d rugs, a l ko h o l , n i kot i n , j a
fj ernsynet også, o m d u v i l , og a lt e r d et l i ksom m e nt å gj øre
oss godt. E n hver norma l u ng d o m b l i r i d a g før e l l e r senere
konfro nte rt med d o p - og d et s i e r h a n enten ja e l l e r n e i t i l .
O g svært m a n g e s i e r j a , vet v i . F o r d ru g s vi rker j o spen
n e n d e, l ove r l i ksom eve ntyr. Det va r i hvert fa l l så n n d et va r
med meg . Jeg va r rett og s l ett nysgj e rr i g ! »
« Rusm i d ler h a r m a n a l ltid hatt, » t i l føyer M a r i a n n e nøk
ternt. «Og rusm i d l e r v i l a l ltid fortsatt f i n nes. Følgel i g v i l også
en god del mennesker b r u ke d e m . Ka nskj e sku l l e man se
d rugs som en utford r i n g på l i nj e med t i n debesti g n i ng . Noen
k l atrer et stykke opp, noen ytterst få helt til topps, derfra få r
de g leden av å se ned og i a ktta hvorda n a l le t i n g ta r seg ut.
Noen d etter ned, men ba re d e færreste. O m tretti, femti e l ler
h u n d re å r vi l d et være n oe a n n et vi er mer opptatt av. Etter
a lt å dømme vi l d et som en kelte nå brekker n a kken på, sa n n
syn l igvis da være lega l isert. San nsyn l igvis vi l fo l k da s i k kert si
at rev må m a n gjerne røke, og 'E' må m a n kunne t i l l ate seg .
M e n fri og beva re m e n n eskeheten for nymotens des i g n e r
d rugs. H o l d dere for en hver pris u n na d e m , v i l fo l k s i , d a . »
O g M a r i a n n e avsl uttet s i n l i l le eneta l e s l i k: « I kke d esto
84
•
m i n d re vi l det n etto p p d e r og d a fi n nes fo l k som e kspe r i
m e nterer med d et a l l e r nyeste på rusfronte n _ For d et v i l
a l lt i d være n o e n m e n nesker som e r m e r nysgj errige e n n
a n d re n å r d et gje l d e r fe n o m e n e r vi m e n nesker e n n å i kke
vet a lt om ! »
Al lti d n oe nytt o m d a nseta b l ette n
I dag er det lenge siden XTC mistet sin nesten magiske karak
ter som spesielt rusmiddel for tekno-underverdenen. Til og
med i «pene» og borgerlige selskaper kan man nå om dagen
risikere å få servert en XTC-bowle, der et par piller er mikset
inn i drinken, for moro skyld. De som vil ha mer, får betjene
seg selv. Dette har svært lite med teknokultur å gjøre.
I september 1 994 satte det tyske tidsskriftet Tempo seg fore
å drive litt opplysningsarbeid om rusmidler og lovet på omsla
get « Klarhet om ecstasy» . Undertittelen lød: «Skal man koste
på seg de fargerike pillene?» Som tillegg brakte bladet 76. 507
bokstaver om teknokulturen av kultforfatteren Rainald Goetz.
På forsiden av magasinet var det avbildet en ungjente med
kort, rødt hår og den obligatoriske ringen i nesen samt så strå
lende hvite tenner at de hadde kunnet tj ene som tannpasta
reklame Jenta smilte naturligvis, pupillene hennes var store.
Inne i pupillene svømte den lille bokstaven «e» omkring.
I England var da forfatteren Nicolas Saunders bok E for
Ecstasy nettopp utkommet. Boken hadde med urette fått folk til
å begynne å sammenligne Saunders med Timothy Leary, LSD
profeten fra 1 960-tallet. Det er ikke på noen måte tenkelig at
fenomenet ecstasy egentlig kunne være noen nyhet for Tempo
redaksjonen i 1 994. Etter alt å dømme hadde de bare valgt å
vente på en anledning som denne bokutgivelsen innen de våget
å bringe ecstasy-temaet frem for en bredere offentlighet.
Engelske magasiner som The Face og i. D hadde åpnet
•
BS
debatten om temaet flere år tidligere. Selv om Tempo var «sent
ute», må man kunne si at deres dekning både hadde en viss
sjarm og tilkjennega noen nye synspunkter. Det mest kuriøse
bladet gjorde, var å la to anonymiserte journalister fortelle om
sine personlige erfaringer med pillen. De to historiene var
meget balansert, redaksjonen ønsket å fremtre vel avveid, slik
at både «litt gode» og «litt dårlige>> erfaringer kom frem.
I den «positive>> fortellingen kunne man blant annet lese
om hvordan journalisten forsøkte å forklare en 25 -årig kvinne
lig jusstudent at han mente hun måtte være en gudinne. Den
andre journalisten hadde hatt en skrekkopplevelse. Det var
åpenbart slik at samfunnets generelle dophysteri hadde slått
røtter i ham. Han så nemlig edderkopper, troll, krøplinger og
en krokodille som forsøkte å bite av ham foten. Et monster av
en blondine med kjempebryster ga ham ørefiker med puppene.
Monstre, edderkopper, krøplinger. Man spør seg hva han
egentlig hadde fått i seg.
De mange hundre tusen tyskere som kjøpte Tempo, ble
imidlertid mest opptatt av artikkelen til kultforfatteren Rainald
Goetz der han blant annet fortalte fra en reise til Tokyo, hvor
han hadde vært «på E» nesten hele sommeren gjennom.
I artikkelen reflekterte Goetz også om hvordan mange ung
dommer forholder seg til de voksnes verden og verdier når de
tenker sine egne tanker: «Alt det de forteller meg, gjør jeg rett
og slett omvendt. Og når de voksne sier at alt er vel og bra
bare jeg ikke tar dop, så . . . blir det jo nettopp det jeg først for
søker.»
Goetz sier videre: «Er 'e sant? Å ssen veit du det 'a? Hva
kommer det av, da, at de voksne aldri kan forstå at ungdommen
er mer enn sterke nok til å gjøre sine egne valg? Jeg husker
ikke nøyaktig hvor besluttsom jeg selv var som femtenåring.
Men gamlingene kunne jo tross alt fortelle meg ett og annet.
Og jeg valgte selv å tru på akkurat det jeg ville tru på. Og det
jeg ikke gadd tru på, glemte jeg bare. Rett og slett ! »
Tims verden
S E LG A L L D I N FLI N K H ET. OG KJ Ø P D E G T I L G J E N GJ E LD FORVI R R I N G . F O R
F LI N K H ET E R J O B A R E M E N I N G . FORV I R R I N G D E R I M OT E R U M I D D ELBAR
E R KJ E N N E L S E .
Dj a l a l a l - d i n R u m i
Hvem e r det som foretrekker å reise annen k lasse n å r d e ska l
t i l verdens ende? l hvert fa l l i k ke en fyr som Ti m . J eg møtte
h a m første g a n g på et pa rty i 1 99 1 . H a n skravlet uavbrutt, som
så ofte. Ru ndt h a m befa nt d et seg a l ltid en k l ase men nesker,
ven ne r og ven n i n ne r e l ler beu n d rere, som forme l i g h a n g ved
leppene ha ns, som om h a n forkynte et nytt eva nge l i u m .
De h istoriene Ti m k u n n e forte l l e n å r h a n h a d d e tatt
d rugs, pend let m e l l o m dypt a lvor og s kj e mt . Ofte k u n ne d et
være va nske l i g å avgjøre n å r spøken m u n net ut i a lvor - e l ler
omvendt. Kanskj e h a d d e h a n i k ke a l lt i d fu l l kontro l l over
a k k u rat d et selv h e l l e r.
På d e n n e t i d e n befa nt Ti m seg u n d e r ste rk påvi r k n i n g av
ecstasy hver e n este weeke n d . N atte n m e l l o m l ø rd a g og
s ø n d a g va r h a n a l d r i i seng, for d a befa nt h a n seg på tekno
d i skote kene, og Ti m va r a l ltid rede til å ta seg e n ny p i l le,
hvis m o rg e n e n n æ r m et seg for kj a pt . Han d ro gj e r n e v i d e re
t i l en After H o u rs-k l u b b e l l e r re i ste ut for å bade, h ø re m e r
te k n o, r ø k e n o k e t p a r j o i nte r, ja, l eve e n d a l itt v i d e r e . F o r
d et h a n h atet mest av a lt, va r å fø l e s e g a l e n e m i dt i m y l d e
ret av m e n n esker. De som kje nte Ti m godt, visste at h a n va r i
sitt onde hj ørne n å r h a n kom med en av s i n e ynd l i n gsbemerk
n i nger: «Nå k a n d et kanskj e være på tide å begyn n e å
reflektere ove r d u m hetens vesen i gj e n . »
M e l l o m s l a g e n e, m i dt i u ke n , stu d e rte Ti m med i s i n . Det
h e rsket n o kså kaotiske fo r h o l d i l e i l i g h eten h a n s . Lære
bøkene l å i sta b l e r på s k rivebo rd et, noen l est, a n d re u l est.
M e n så måtte h a n avs l utte stu d i e n e . l 1 99 1 b l e h a n bete g n et
som n a rkoma n .
Ti m forta lte m e g e n h i storie o m noe h a n h a d d e o p p l evd
•
87
på en av s i n e XTC-tri ps. For da så h a n h e l e verd e n hvi l e på
b l a d et på et sto rt tre, d et va r i sa n n h et en u n d e r l i g h isto r i e !
Newton og treet
Treet ta lte i kke. l hvert fa l l i k ke s l i k m a n i fa nta s i e n h a d d e
k u n net forest i l l e s e g at e t tre v i l l e ta l e . Treet h a d d e i kke n o e
a n s i kt, i n g e n ø y n e og i ng e n m u n n e l l e r n e s e . O m treet
for h o l dt seg taust, k u n n e Ti m h e l l e r i k ke egent l i g påstå .
Ka nskj e va r d et s n a rere s l i k at treet h ø rte på h a m ? Det va r
h a n s l ett i kke s i kker på . l skyg g e n u n d e r treets l øv lå en
g r u ppe ven ne r s a m m e n med h a m , og d e p ratet og l o, m u n
tert og ivri g . De s n a k ket om m us i kken som b l e s p i lt d e n n e
kve l d e n , o m n atte n etter Love Pa rad e, og om a n d re fester
de h a d d e d e ltatt på . l l ufte n h a n g noen ryt m e r fra DJ Sve n
Vaths lyd a n l eg g . B å d e Ti m og de a n d re va r vel fortro l i g e
med d e n m u s i kken h a n l ag et.
« Hvo r lenge har han s p i lt d ette stykket nå, jeg synes d et
h a r va rt i en evi g h et, » sa Ti m . <d eg h a r fa kti s k i k ke sett på
k l o kken, » sva rte A n d rea - og fl i rte .
Men sl i k Ti m opplevde det der o g d a , hvi lte fa ktisk h e l e
verden p å e t av bladene p å det treet h a n så opp på . Ti m
hadde i k ke k u n net få dette syn s i n ntrykket vekk fra øynene
s i n e den siste ha lve timen. De a n d res samta le hadde h a n l i ksom
ba re ha lweis vært med på, ven nenes stemmer k l a n g som om
de kom fra en a n nen, fjern verden, som han k u n n e velge å
vende t i l ba ke t i l n å r h a n eventuelt måtte ønske det, og uten å
føl e at h a n hadde gått g l i p p av noe i mel lomtiden. B ladet som
han studerte, va r fu l lste n d i g egena rtet, det å pen ba rte en hel
h i storie. Og a ld r i hadde h a n trodd at et l ite blad som va r ment
å fa l l e ned fra treet sitt en gang om høsten, hadde en hel h is
torie å forte l l e . H istorien lå rett u nder overflaten på bladet.
Sku l l e han forsøke å forkl a re de a n d re hva han så, e l l e r v i l l e de
da mene at han va r b l itt fu l lstend ig forrykt?
« A k k u rat n å ser jeg en g a nske m e rkverd i g f i l m , » forsøkte
88
•
Ti m å si, s o m f o r å trekke d e a n d re i n n i s i n verd e n . N etto p p
d a te n kte h a n s e l v mest på fysi k k u n d e rv i s n i n g e n h a n h a d d e
h att på u n ive rs itetet. Og d et h a n s å , f i k k h a m t i l å m i n n es
N ewton og d e n eksperi mente l l e metode h a n utforsket lyset
med . Med ett m i ntes Ti m s i n fys i k k l æ re rs faste s l a g o rd : B a re
ved å se k a n vi få i n n -s i kt.
Ti m sa n k l itt sa m m e n nå. Han vi sste at hvis han begynte å
utv i k l e s i n e u n i ve rsitets pregede u t l eg n i n g e r om N ewton for
de a n d re, v i l l e d e f l i ppe h e lt ut. l sted et forsøkte han å b l i
ko n k ret . «Se n øye p å d et b l a d et d e r o p pe, » s a h a n i sted et
og pekte på a l l e b l a d e n e på treets g re n e r.
« Å hå, nå l øs n e r det for' n ! Hva for et b l a d va r d et egent l i g
d u ten kte på, » s p u rte Morten og la seg over på ryg g e n .
«Akku rat det, d et der op pe, » s a Ti m . « Å d et, » sva rte
M o rten, som om h a n i k ke h a d d e noe pro b l e m med å forstå
n øya kt i g hvi l ket b l a d i treet over dem Ti m h a d d e pekt på .
<d a, nå ta r d et n o k s k i k ke l i g av, » sa Ca rsten og ru l l et seg over
på ryg gen h a n også : « Forte l l , forte l l ! » A l l e ve ntet seg stor
sti lt u nd e r h o l d n i n g n å .
« Hvis dere s e r n øye på d ette b l a d et e n stu n d, vi l d e re se
at d et fora n d re r seg, » sa Ti m . «Og med vå r ten k n i ng k a n vi
tre n g e ned u n d e r ove rf l aten på b l a d et og i n n i d et . » Ti m
f u n d e rte l itt på om d e n n e form u l e r i n g e n va r h e lt velva lgt.
· Og igjen kom han ti l å ten ke på N ewto n . Man m åtte j o
p røve å beskjefti g e s e g med d et u e n d e l i g l i l l e og d et u e nde
lig sto re på sa m me t i d . A k k u rat n å d re i d e det seg o m den
l i l l e u e n d e l i g h ete n . Men som han spant v i d e re på d e n n e
tan ken, k o m d e t f o r h a m a t k a n s kj e d e n l i l l e u e n d e l i g h eten
førte d i re kte ove r i d e n sto re u e n d e l i g h ete n . Og i g j e n
h a d d e h a n N ewton tyd e l i g med seg i n n e i hodet : « P u n ktet
er en u e n d e l i g kort l i nj e . P u n ktet er en k r u m l i njes øye b l i k
ke l i g e vekst. P u n ktet er i beveg e l se . »
Ti m m åtte sto k ke ta n ke n e s i n e n å . Så pass m e r ke l i g e va r
de, tross a lt: « Det er n æ r m est som om m a n s k u l l e k u n n e vri
på e n s p a k e . P u n kter sa m l e r seg t i l l i nj e r. L i nj e n e i n n k retser
fl ater. F l atenes beveg e l s e r skaper kropper. Te n k b a re på d et
FRA B E ATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJO N E N
•
89
m a g iske øye, » sa Ti m h øyt. <d eg te n k e r nå på a l l e de i l l u
sj onsb i l d e n e m a n h a r g e n e r e rt v i a d ata m ask i ne r. Så sant
man fi kserer et bestemt p u n kt lenge nok, b l i r b i l d et tred i
m e n sj o n a lt. Alts å . S l a p p av nå, og fi kser ett p u n kt på b l a
d ets ove rfl ate ! » l e t p a r m i n utter l å a l l e ta use og u n d re n d e .
« U -tro- l i g , » p l ystret M o rte n . « A l t e r v i r ke l i g utro l i g
ska rpt o g h a r e n u - hy-re bred d e sa mt i d i g - e l l e r dybde, e l l e r
hva m a n n å v i l ka l l e d et . H i m m e l e n e r i ng e n fl ate l e n g e r,
d e n er k r u m som en reg n b u e . Det fore k o m m e r meg at jeg
k a n se hvord a n d e n stre kker seg ut i a l l e ret n i n g e r. »
S å overtok Ti m i gj e n : « M a n ka n vri seg frem o g ti l bake
mellom forskj e l l i g e o pt i s ke synsmåte r. Som m a n selv vi l . Det
ka n fu n g e re som n å r m a n trykker på en k n a p p . M e n m a n
k a n også fi ksere ett p u n kt i d et tred i me nsj o n a l e b i l det og
d e rmed b r i ng es med ove r i en helt ny rea l itet. S l i k går det
videre og videre . M a n er i ideenes o ptisk s i ktba re ve rd en ! »
Den siste setn i ng e n l i ksom ba re smatt ove r Ti ms lepper uten
at h a n egent l i g h a d d e ruk ket å tenke d e n .
« Det e r se lvsagt s l i k a t e n s o m ute l u k k e n d e beskjeft i g e r
s e g med små t i ng, i k ke l e n g e r b l i r i sta n d ti l å gj øre d e
stø rre. For d et stø rre h e n g e r j o sa m m e n med d et m i n d re
og omvendt. D e n som beskjeft i g e r seg for mye med s mått,
b l i r forv i r ret av d et . M e n de må selv forsøke å e r kj e n n e d et
som er å rsaken t i l at de fo rv i rres. »
Ti ms egen forvi r r i n g begynte nå l a ngsomt å øke på . H a n
m e nte å spore a t a l l e ta n kene truet m e d å g l i vek k . M e n
hvorfo r h a d d e h a n egent l i g h a tt d e n n e m e d d e l e l sestra n g e n ?
I n ne i b l a d et s å h a n m e d ett e n h e l hær s o m kj e m pet seg
frem gj e n n o m i s og s n ø . H a n trodd e k n a pt s i n e e g n e øyne
nå. For hvord a n kom d isse b i l d e n e i sta n d ? Hvor kom d e fra ?
Og hva betydde d e ?
Ti m ten kte på N ewton - i d et h a n truet med å forsv i n n e
i n n i b l a d et på treet. Så følte h a n m e d ett a t h a n n æ rmet
seg en g re nse som h a n k a nskje i kke k u n n e ove rs k r i d e ustraf
fet. Kanskj e va r d et d e rfo r h a n h a d d e sett so l d ater. Med ett
skrek Ti m h øyt. Så p ustet h a n dypt f l e re g a n g e r, i n n - ut -
90
•
i n n - ut. Det fikk h a m til å fø l e seg mye l ettere: <d eg f i k k
a k k u rat fø le lsen a v å b l i h e l t vekk. Å h herreg u d ! M ed e tt f i k k
j eg tota l dødsa ngst. »
Ti m va r v isst t i l ba ke med de a n d re u nd e r treet i gj e n . l
a l les nærvæ r fo rs i k ret h a n seg i hvert fa l l om at h a n befa nt
seg a k k u rat d e r. Kort etterpå sovnet h a n . Først fem t i m e r
sen e re vå k n et h a n . Dagen va r g rydd i m e l l omti d e n . M e n
m u s i kken va r fortsatt d e r. Ti m re i ste s e g og ristet l iv i bena .
Det va r Sven Vath som s p i lte, a k k u rat s l i k som t i d l i ge re på
natte n . Men for Ti m h a d d e t i d e n stått sti l l e .
P l e n e n d e va r p å , h a d d e u n d e r n atte n s d a n s forva n d l et
seg t i l sa n d . Et ty nt l a g av støv h a d d e d e rfor l agt seg på
h u d e n t i l Ti m og d e a n d re.
Ti m i a kttok Sven Vath oppe i DJ-bokse n . Med s i n ka ra kte
ristiske i n d i a n e rfrisyre så h a n fortsatt frisk og o p p l agt ut d e r
h a n satt konse ntrert om s i n e p l ater og s i n m u s i k k, trykket
h ørete l efo n e n e på p l a ss ove r ørene og reg u l erte spakene på
m i ksebordet. Sven Vath ta lte fortsatt til dem som d a n set, Ti m
k u n n e l ese ordet « l ø p » på leppene h a n s . Kort etter h ø rte
h a n det sa m me, « 1-ø-p», hve r bo kstav k l a n g iso lert. Men i
d e n ti l sta n d Ti m befa nt seg, h a d d e h a n i n gen p ro b l e m e r
med å sette dem sa m m e n . Og u m i d d e l b a rt f 6 r e t s itat av
A l bert Ca m u s gj e n n o m hj e r n e n på h a m : «Vi m å k u n n e
forest i l l e oss S isyfos s o m e t lykke l i g m e n n es ke . »
D e r l å sa n n h ete n . Børen gj enfi n n e r m a n a l lt i d ved foten
av berget . Ti m ble være n d e på k l u bben enda et p a r t i m e r,
h e n s u n ket i d e n evi g e gj e nta kelsens rytm e r. Så begynte h a n
i g j e n ferd e n o p pove r berget.
E ks i ste n s i a l i s m e på m o ro
D ET ER A B S U R D Å I N N D E LE M E N N ES K E N E l G O D E OG D Å RLI G E .
M E N N ES K E N E E R E NT E N FASC I N E R E N D E E L L E R KJ E D E L I G E .
Osca r W i l d e
House-kulturen øver en særlig tiltrekning på to typer mennes
ker, de nytelsesorienterte: hedonistene - samt de som er mer
nysgjerrige : myteutforskerne.
Myten om dop, som kanskje er teknoens viktigste myte,
bebuder innsikt i en annen verden - som synes skjult for men
neskene i deres normale psykiske tilstand. Myten om DJ som
sjaman og om danserne som primitive stammemedlemmer er
også inkorporert i teknoens mytologi. Myteutforskende sjeler
drives mot teknokulturen ut fra ønsker om å skaffe seg innsikt
og visdom som skal kunne hjelpe dem i dagliglivet, noe som
sjelden blir tilfelle.
Hedonistene derimot, er livsnytere som betrakter sine him
melferder i helgene primært som avkobling. De trives bedre
når sikten er lett tåkelagt enn med klarsyn, for de synes virke
ligheten er tung nok å holde ut som den er.
I forsøket på å tilfredsstille hedonister og mytikere på
samme tid, pendler teknoens verden derfor mellom søken og
glemsel.
Til å begynne med var house og tekno et storbyfenomen.
Fremmedgjøring og anonymitet preger det moderne storby
livet, som setter funksjonell effektivitet som alle tings mål.
Langt ute på landet, der verden i det minste er i orden hver
morgen klokken sju, ville knapt noen ha kunnet forstå tekno
slik som i B erlin eller Frankfurt.
Det å være «naturlig» i storbyen er noe man nærmest pose
rer med. B are de færreste kan klare det i lang tid ad gangen.
Dette må man ha i tankene når man skal tolke slagord som
«Vårt livs lydbilde» . For tekno- og house-musikken fortolker
tiden med de tekni ske midler som er for hånden. Selvsagt var
92
•
det en av grunnene til at mange mennesker umiddelbart forsto
det formspråket «en så syk-vakke r musikk» tok i bruk. For
fester og klubber både var og er fora der man kan søke avlast
ning, det er der det skapes ramme betingelser for eskapisme.
Hedonist-fraksjonen innen XTC-generasjonen verdsetter at
man på en teknofest ikke spør og graver så mye, i hvert fall
ikke på vanlig måte. Og alle er enige om at det ville være for
ferdelig om man til fest skulle tute ørene på hverandre fulle
med traurige hverdagsproblemer. For slikt er vel de fleste for
trolige med fra før. Hverdagens traurighet bør holdes vekk fra
festen, der har den ikke noen plass.
Det er med slike ord vår venn Tim har beskrevet den fata
lismen som han personlig har gitt seg festen, natten og dopen i
vold med, uke etter uke, år etter år: «Hittil har jeg overlevd alt.
Derfor regner jeg med å klare neste fest også. I klubbenes
avkjølingssoner sirkulerer jointene. Og teknomusikken trom
mer fortsatt mykt mot min hjernes venstre og høyre halvdeler
samtidig. Dermed overlever jeg.))
Det finnes utrolig mye ubestemmelig grums der ute i sam
funnet som folk ikke klarer å hanskes med. Men når festen
bryter løs, inntrer en unntakstid, og folk kan stige opp i et
vaklevorent utsiktstårn og skue utover et annet slags liv - selv
om de kanskje bare får en anelse av det. En virkelig fest får
betydning nettopp fordi den åpenbart ikke har noen egentlig
hensikt og tilsynelatende er helt absurd, slik at helgen blir til
en happening.
Hans Nieswandt, som både er DJ og skribent i bladet Spex,
har rett når han forklarer teknoens store suksess i Tyskland
med at det tyske samfunnet mangler ekstreme motsetninger,
det er for strømlinjeformet.
Hvis teknoen imidlertid kun var en fullstendig meningsløs
flukt inn i hedonismen, måtte den sammenlignes med brød og
sirkus i keisertidens Roma og bare karakteriseres som en kom
pensasjon for den kjedsommelighet som samfunnet preges av,
og som man måtte prise seg lykkelig over å kunne unnfly,
Faktisk oppløser teknoen samtidig gamle identiteter og fri-
•
93
gjør fra det borgerlige samfunns dogmer. Tekno- og house
musikkens språkløse oppbrudd fra meningsslaveriet har hos
ungdom flest stort sett foregått nærmest ubevisst. De søkte
nemlig i utgangspunktet ikke annet enn et sted der de kunne
unnslippe all sosial kontroll. Om natten kan man være som man
vil. For natten setter alle reglene fra de voksnes verden ut av
kraft, hvis man ser bort fra det lille «problem» som ligger i at
man dessverre må betale for drikkevarer og inngangsbilletter.
Natten kan hales ut og trekkes over i den nye dagen, ja man
kunne i verste fall holde på fra fredag kveld til mandag mor
gen. Slik brøt man ut av banaliteten og tok korte utflukter vekk
fra en bedøvende, uendelig kjedsommelighet og intethet, og
over i nye opplevelser som utfordret både kroppen og sjelen.
«Du kan bli din egen stjerne for en natt,» lød en parole som
opprinnelig skriver seg fra maleren og filmskaperen Andy
Warhol . Hans parole står i sterk kontrast til strukturene innen
teater, showbusiness eller rock ' n ' roll, der forholdet mellom
megastjerner og tilskuere alltid er redusert til et minimum. For
popindustriens stjerner er objekter for lengsler tilskuerne bare
passivt får pleie, lengsler etter penger, berømmelse og status.
En rockekonsert med en megastjerne er uten liv. Alt innhold
forsvinner nemlig i symbiosen mellom stjerne og publikum - i
den grad det overhodet finnes noe innhold å ta på alvor.
Teknoen bryter ned den illusjonen også.
E n a n n e n synsvi n ke l
I �eknomusikkens tidlige år interesserte ikke festdeltakerne
seg for hvilken DJ som styrte musikken. DJ-en var en ukjent
størrelse for de fleste. Kanskje var dette en av årsakene til at
en umiddelbar fellesopplevelse kunne oppstå.
Den massive oversvømmelsen av skjønnhet og nytelse,
samspillet mellom lys, musikk og dans sørget for at folk med
94
•
ett begynte å fortelle hverandre om sine opplevelser, like
begeistret som småbarn. På rockekonserter derimot var alle
tilhørere fanget i sine roller som passive tilhørere. Langt der
fremme var podiet med stjernen, det var hans musikk og
adferd man måtte forholde seg til. På et skikkelig party er det
dansegulvet som er sentrum for alles oppmerksomhet.
Dansegulvet erstatter altså podiet eller scenen.
På denne måten kom teknoen til å omf� nksjonere forholdet
mellom musikalsk lytteropplevelse og v isuelle opplevelser.
Alle skapte seg nå sine egne bilder, noe som samtidig ga større
plass for musikken. De som virkelig åpnet seg for musikken,
danset, og med egne øyne så hvordan stroboskopets værom
slag optisk kunne ødelegge eller sammenføye alle dansernes
bevegelser, falt lett inn i en slags transe selv uten drugs. B are
hastigheten alene, som kunne variere fra 1 30 slag i minuttet til
over 200, alarmerte nødvendigvis alle kroppens organer hvis
man ville forsøke å danse til den.
I de situasjoner der musikken liksom fløt ut over sidelin
jene, når kroppene ikke kom i gir, når festen rett og slett ikke
fungerte, begynte folk å søke etter forklaringen på dette - og
de begynte å diskutere musikken. Delvis tok de i bruk begre
per som de egentlig ikke selv eksakt visste betydningen av.
Med sterke og nye bilder forsøkte de å beskrive hva de hadde
gått glipp av denne kvelden. Det var ikke så viktig at begre
pene var helt presist definert, for først og fremst dreide det seg
jo om hvorvidt DJ-en lyktes med å skape en atmosfære som
fikk danserne til å gi seg hen til ham - og til musikken.
Strengt tatt var det ikke så vanskelig. For teknoen var ny.
Alle gamle og tilvante lyttervaner måtte i alle fall kastes over
bord for at man skulle komme nærmere saken selv. Enten var
man for house og tekno eller mot. Det virket lenge som om et
mellomstandpunkt nærmest var utelukket.
I 1 99 1 var teknoen ennå temmelig «uoppbrukt» . Å spille et
teknotrack var en fundamental sjanse å ta for enhver radiosta
sjon fordi musikken ikke lot seg innpasse i en normal radiosen
ding. Tekno la ikke vekt på harmonier eller lettgjenkjennelig-
F R A B EATNICKS OG HIPPI E R TIL XTC-G E N E RASJ O N E N
•
95
het, enda mindre føyde teknostykkene seg inn i det foreskrevne
treminutters singel-formatet som radiostasjonene foretrakk.
Tekno dekonstruerte lyttervanene, tekno gjorde rent bord.
Svært mange av de tidlige deltakerne på house-parties var
sine egne regissører, designere og koreografer. Her fant man
alt innen det som kunne kalles ungdomskultur, fra James Dean
via hippier til utenomjordiske fremtidsvesener.
Først senere kom det til et gjennombrudd i den rent gra
fiske utformingen av teknoens tidsskrifter. I den eksperimen
telle fasen av teknomagasinet Frontpage ville uøvde øyne
bare med store problemer kunne forstå hva alt sammen egent
lig dreide seg om. For skrift og bilde leiret seg på hverandre,
bare det å tyde en tekst kunne formelig fremtre som en fysisk
utfordring. Men som tiden gikk, trådte skriften igjen tydeli
gere frem. For teknoen lærte seg langsomt å tale og vendte til
bake til det mer konvensjonsbestemte - som om det var for å
forsvare de skanser som allerede var erobret.
Svette n fo re n e r d e r å nd e n ski l l e r
Mot slutten av 1 99 1 fant det sted e n smaksutvikling som ikke
bare ga seg uttrykk rent musikalsk, men også har satt spor etter
seg i mote og andre estetiske innslag ved teknoens fysiske kul
tur. For tekno var nå på vei fra undergrunnen til stuene og uke
magasinene.
Tekno- og house-musikken hadde i utgangspunktet nær
mest overkjørt ungdommen. Nå begynte festdeltakerne å mar
kere seg gj ennom å understreke forskjeller: Dette er for hardt
for meg, dette klinger en smule for vilt, denne musikken tram
per gulvet for brutalt for meg, nå kleber føttene mine nærmest
til dansegulvet - eller omvendt. På samme tid begynte DJ-ene
temmelig massivt å søke seg frem til sin «egen» sound.
De akustiske attakkene fra teknoen satte alle tidligere skil-
96
•
ler som hadde hatt å gjøre med kultur og klassetilhørighet, til
side. For teknoen stilte spørsmål ved alle etablerte skiller.
Slik lyktes house og tekno med å trikse seg vekk fra alle
fortolkninger og kunne fortsatt fremstå med et avantgardistisk
program. Vanligvis dreier all avantgardisme seg om å eksperi
mentere med form på bekostning av innhold. Det gj aldt å la
det mest spesielle ved den nye musikken, formen, få komme
til syne, sterkt og klart. Alle som ønsket endring, måtte befri
seg fra overflødig ballast. Teknoen måtte i forkant forsvare seg
mot enhver fortolkning som forsøkte å komme den i forkjøpet.
Taushet ble derfor en nødvendig strategi mot alle etablerte for
søk på innlemmelse.
Svetten forener der ånden skiller.
H ouse og rave
som med iesjokk
Tyske m a sse m ed i a - og rave r
n u m mer en
Høsten 1 99 1 oppdaget avisen Bild-Zeitung nok en gang hvor
ting skjedde. Avisen kunne opplyse sine lesere at det var en
nyutvikling i gang på dopmarkedet. Bild hadde nemlig vært på
rave-party. «Med pillen til helvetesdans,» lød overskriften.
Med den var løpet lagt.
Siden fulgte en serie sjokkrapporter fra teknomiljøet både i
Bild og andre tyske aviser. Men artikkelforfatteren i Bild, som
skrev under signaturen B arnS, hadde satt alle de spørsmål på
dagsorden som alle andre aviser senere skulle terpe på. For å
få samtlige tyske medier interessert, trengte han bare en dob
beltside i Bild og et par temmelig middelmådige fotografier.
Bild-artikkelen risset opp en kurs som begeistret ble over
tatt av hele den borgerlige pressen. Litt avhengig av politisk
profil modifiserte, intellektualiserte eller trivialiserte øvrige
medier i større eller mindre grad det som først hadde stått i
Bild. Unntaksvis kunne man sågar støte på aviser som ikke
bare var ute etter sensasjon, men som like frem forsøkte å
gjøre trenden forståelig for sine lesere.
Musikkmagasinet Spex laget for eksempel sin egen dek
ning av teknomiljøet nå som det var kommet så mange medie
oppslag rundt det. Det som sto i Spex, gikk det stort sett an å
leve med. Men også der ble det brukt for enkle ord om hva
house og tekno egentlig dreide seg om: «Helvetesdans ! Ja nett
opp. Ekstase. Pille ! Høhø. Hva ellers driver vi med, for Satan.
Nå legger vi i vei ! » På mange måter ble det siden mulig å lese
den opprinnelige Bild-artikkelen som noe nær en bruksanvis
ning på hvordan man skulle danse seg gjennom en hel helg med
drugs og tekno. En sydtysk kriminalsjef ble riktignok også sitert
i artikkelen. Han kom som vanlig med en advarsel mot den
fryktelige ecstasy-pillen. Denne politiembedsmannen var leder
for rusmiddelavdelingen ved Stuttgart-politiet og var av den
oppfatning at «ecstasy var en blanding av kokain og LSD».
1 00
•
I 1 99 1 visste den europeiske offentlighet svært lite om hva
som foregikk i dunkle kjellere rundt om i storbyene_ Opplysning
sto derfor på dagsordenen. Journal i sten B arnS fra musikk
redaksjonen i Bild hadde ant dette, og sammen med en ung
mann sist i tjueårene som het Holger, hadde han vært på en
rundtur til Berlins teknoklubber.
Den samme Holger, som var Bild-artikkelens hovedkilde,
skulle bli stående som den «første raver, pasient nummer en»
for den tyske offentlighet. I Bild-artikkelen forklarte Holger
for journalisten alt det en virkelig raver pleide å gjøre og ha på
seg . Og alt det Holger hadde fortalt Bild-journalisten denne
ene kvelden, kom til å sette avgjørende preg på både unge
teknotilhengere og den samlede tyske opinion i mange år
fremover. Snakk om å få være med å spille en rolle i historien !
Mange av de tanker og forestillinger som inntil da helst
hadde svevet dunkelt omkring i subkulturen, ble med ett et
begrep, ja meislet i granitt: «I løpet av de siste 42 timene har
ikke Holger hatt blund på øynene, han har slett ikke sovet,
men danset så godt som hele tiden . Nå er det søndag ettermid
dag og klokken er tre. Fortsatt befinner Holger seg sammen
med oss på en danseklubb, denne gangen dreier det seg om
Walfisch, en klubb i det tidligere Øst-Berlin. Holgers ansikt
lyser nå kalkhvitt mot oss, hans røde t-skjorte kleber tett til
hans gjennomsvette overkropp . . . Danseeksessene . . . » Og så
videre . Og så videre .
Bild-artikkelen var egentlig et storartet stykke prosa. Et
forbilde for kommende ravere ble den for øvrig også. ( «42
timer a' gitt. Tøft ! » ) Artikkelen ble samtidig en skattkiste for
andre skribenter. Den inneholdt nemlig alle de beskrivelser
som senere skulle bli til stereotypier. Klisjeaktige forestil
li nger om teknodansere og DJ-er ble snart gjengangere i
media: «Svettende kropper ormer seg i stroboskob-tåken», «en
ekstatisk cocktai l av lydeffekter», «DJ - nattens ypperste
prest» , «monomane maskinlyder» et cetera, et cetera.
I Siiddeutsche Zeitung kunne man for eksempel lese om
hva som skjer «når dansegulvet eksploderer» og «kattejammer
HOUSE- OG RAVE SOM M E DI E S J O K K
•
101
smyger seg inn i datamaskinrytmene. >> Denne avisen hadde for
øvrig satt en kompetent spåmann på jobben. Journalist Jorg
Burger slo i sin artikkel fra 1 99 1 fast at teknomusikken ikke
ville bli et forbigående fenomen, men snarere «den viktigste
musikken i 1 990-årene» . Slike utsagn bidro i det minste til at
mer «voksne» og intellektuelle mennesker ikke ble tatt for å
være helt tett i nøtta om de innrømmet at de besøkte house
klubber. Men det var et bestemt spørsmål som likevel aldri lot
vente på seg: «Siden du går på slike steder, må du vel ha
begynt å bruke drugs du også, ikke sant?»
Prinsipielt har lite endret seg i media siden den gang. Selv i
de nye, spesialiserte teknotidsskriftene, som for eksempel
Deep, et magasin som utgis i den sydtyske småbyen Krefeld, er
forbindelsen mellom house-parties og dop blitt stående som
selve det inkarnerte onde. De bruker ikke Holger som skrekk
eksempel, men lot for eksempel Grete, 22 år, stå frem og for
telle om alle de ville festene hun hadde vært med på: «De folka
jeg var sammen med, ville bare være fjerne hele dagen og
glemme hverdagen. De ville aldri forlate en fest og forsto slett
ikke at selv den beste festen i verden en gang må være over.
Vennene mine tok så mye dop at de nesten tok knekken på seg
selv.» Det hører også med til historien at Grete siden har fått en
datter og angivelig lever lykkelig og rolig med henne.
Det må i ettertid slås fast at Bild-journalisten BarnS i
utgangspunktet behandlet temaet dop og tekno nokså redelig.
Åpenbart hadde journalisten fått med seg en smule mer av tek
noens budskap enn mange mediefolk som senere har skrevet
om det samme. Reporteren som skrev den første «story» om
teknoscenen, hadde i kke skylapper, intellektuelt sett, men der
imot meget god nese for hva som ville selge.
Når akkurat BarnS ' oppslag ble den suksess det ble, skyldtes
det kanskje mest av alt det skjebnens lune som ga ham slik en
innfallsrik medspiller - nemlig Holger - den unge mannen som
for ettertiden har blitt stående som Tysklands raver nummer l .
Hva journ a l i sten og raveren vi rke l i g opplevde
H o l g e r ka n man treffe på rave-parties den dag i dag, fo r h a n
e r sta d i g i farta r u n dt i te k n o m i ljøet. H a n b o r i e n vel i n n
redet treroms l e i l i g h et i en e l d re m u rg å rd i Vest- B e r l i n, og
ta r i m ot oss meget avs l a ppet, med en gj estfri h et som e r
l a n gt stø rre e n n d e n m a n m øter h os berl i n e re f l est.
På en vegg i H o l g e rs l e i l i g h et h e n g e r Bild- a rt i k k e l e n i
g l ass og ra m m e . Vi spør h a m om h a n h a d d e forutsett at d e n
reportasj e n s k u l l e k o m m e t i l å f å så stor i n nflytelse ove r
a n d re tyske med i e r som d e n f i k k . Ti l d et sva rer h a n :
« Eg e nt l i g va r h e l e g re i a e n s m u l e konstruert. J e g va r b l itt
kj ent med Bild-j o u r n a l i sten gj e n nom en fe l l es ve n n som
visste at han va r på j a kt ette r e n god story. N oe for d e n
sto re masse. N oe m e d sex, d rugs og rock ' n ' ro l l . Fo rest i l l
d e re tek noverd e n e n i første h a lvd e l a v 1 99 1 . Dette va r j o før
Mayday, te k n o va r e n ren u n d e rg r u n nsbeveg else. På Love
Parade d e ltok o mtrent 6000 m e n n esker. Ja mes Brown is
dea d va r d e n fø rste te k n o p l aten som overhodet n å d d e o p p
på h itl i ste ne i Tys k l a n d . N etto p p i 1 99 1 begynte d e fø rste
Detro it-o p pta kene å b l i s p i lt r u n dt om på k l u b b e n e .
+8-me rket satte en sta n d a rd som h a r gy l d i g h et d e n d a g i
d a g . Og g l em i k ke B e ltra ms Energy Flash - XTC, XTC. F o l k
g i k k i s p i n n n å r d e n n e b l e s p i lt. E l l e r S peedy J 's : Someth ing
for your Mind. »
l dag er svært m a n g e opptatt av å avg rense tekno fra
« norma l e » d i skoteker. D i skoteket U n ity, som H o l g e r og h a ns
ven n e r va n ket på den gang, h a r s i d e n nærmest bl itt helgen
erklært: «Akku rat d e n n e k l u bben h a r jeg for min d e l et l a n gt
mer nøkternt syn på. Der va n ket stort sett fo l k som kje nte
stedet og m u s i kken helt s i d e n 1 989. Alt va r nokså i nt i mt og
svært m a n g e kje nte hvera n d re perso n l i g . A l l e de faste
gjestene s l a p p å beta le i n ng a n gspenger, d et va r ba re d e
' a n d re', s l i ke s o m jeg, s o m måtte d et. A k k u rat d et i r r iterte
meg svært. Jeg hadde oppri n n e l ig for b u n d et tekno med h e lt
a n d re t i n g . Dette med Love, Peace og U n ity tok jeg svært
a lvorl i g . Jeg h a r m a n g e g a n g e r senere s p u rt meg hva som
HOUSE OG RAVE SOMM E DI E S J O K K
•
1 03
va r så u n i kt og enestående med a k k u rat dette m i ljøet.
Selvsagt va r m u s i kken defi n itivt a n nerledes enn den de spi lte
på a l le a n d re k l u b ber. Fo l k hadde ti l d e l s a n d re klær og
effekter e n n på tra d i sjone l l e d i skoteker, og de spiste ecstasy
i mengder. l begy n n e lsen k u n n e m a n kjøpe a lt sa m m e n i
g a rderoben e l l e r av d ø rva kta . Det h a r dagens k l u bbeiere fått
sl utt på. La oss u n n g å å nevne navn på en keltk l u bbe r, men
jeg e r av den oppfat n i n g at a l le de store stedene som eksisterer
i Berl i n i dag, tross alt har nettopp d isse små p i l lene å takke
fo r sin eksiste n s . »
Så kom ka p ita l k reftene t i l . Det va r jo nødve n d i g fo r å
byg g e o p p en te!most r u kt u r, d et va r nødve n d i g med både
merker, klær og m a g as i n e r. l begy n n e lsen va r for øvr i g
p i l l e n e d e l v i s l e g a l e . M OA b l e først forbudt i 1 990, M D M A
a l l e rede i 1 986. « M e n n å r situasj o n e n va r s l i k a t e n k e lte
p i l l e r fortsatt va r l ovl i ge, » fo rtsetter H o l g e r, « betyd d e d et
at m a n k u n ne ha e g n e ' h ouse-dea l er', fo l k som selvsagt
egent l i g i kke h ø rte med t i l d e a nsatte, men som ble to l e re rt
av k l u bben selv. Forstå meg rett, jeg ve rken h a r e l l e r h a r
h att n oe i m ot a k k u rat d et. B l a nt a n n et m u l i ggjorde d et
n e m l i g kva l itetskontro l l . P i l l e n va r bed re på d e n t i d e n . De
fl este av d e m som se l g e r d o p i d a g , h a r l ite e l l e r i k ke noe
med m i ljøet å gjøre. N å e r den orga n iserte k ri m i n a l itete n
så ste rkt i n n e i b i l d et at kva l itetskontro l l b l i r va nske l i g , j a
n æ r mest u m u l i g . »
O m s l i ke e m n e r k u n ne H o l g e r sna kke n este n i d et u e n d e
l i g e . M e n h a n s utleg n i n g e r va r n o k en s m u l e n osta l g iske, og
h a n b l e n æ r mest ove rve l d et av sent i m enta l g l ede n å r h a n
ten kte t i l ba ke på te k n o m i ljøets t i d l i g e å r : <d eg h a d d e d e n
g a n g b å d e i d ea l e r og fo rve ntn i n g e r t i l tek n o . J eg trodde, o g
t r o r f o r s å v i dt e n n å , a t d et s kj e r g a nske a n d re t i n g h os oss
e n n i rockem i lj ø e n e . M e n n øya kti g h va h a r i n gen t i l d e n n e
d a g k l a rt å d o k u m e ntere. Den k u l ø rte p ressen k l a rte selvsagt
h e l l e r i kke å få med seg a k k u rat d et . »
O m selve Bild-a rt i k k e l e n o g d e n s fo r h i sto r i e h a d d e
H o l g e r o g s å a d sk i l l ig å be rette : « Det h a d d e s e g a ltså s l i k a t
1 04
•
jeg b l e kj ent med en reporter fra Bild-Zeitung. Det var j o s l i k
d et begynte . D a v i møttes, s n a k ket vi fø rst o m både d ette
og h i nt. H a n kom fra H a m b u rg og var b re n n e n d e i nte resse rt
i B e r l i n s n atte l iv. Straks jeg forta lte h a m hvor jeg p l e i d e å
va n ke og hva s l a g s m u s i k k som b l e s p i lt d e r, b l e h a n
beg e i stret. J eg merket a t d et v a r en sa n n o g e kte begeist
ring, for fyren va r s k i k k e l i g nysgjerri g . Jeg tok utg a n g s p u n kt
i d et og b r i efet h a m først l e n g e og g ru n d i g om m i n e e g n e
synsp u n kte r på te k n o . Og d et jeg m e nte d e n g a n g , va r d et
så l a n gt fra a l l e i m i lj øet som va r e n i g e i . M e n jeg i n nså at
jeg nå h a d d e sj a nsen t i l å g r i pe i n n i en p rosess som a l l erede
va r i g a n g - hvis j eg a ltså k l a rte å styre h a m . »
Te k n o m i lj øet h a d d e for H e l g e r betydd e n tota lt ny
verd e n . Og s l i k han fø lte d et, va r t i d e n n å i n n e fo r å b r i n g e
teknoens eva n g e l i u m u t i verd e n : « Det va r å b r i n g e frem
budska pet som va r m i n hoved ide. Bild s k u l l e bli m itt red s k a p, »
forest i lte H e l g e r seg .
Va r h a ns i d e fu l lste n d i g forrykt? M e nte H e l g e r d ette
a lvorl i g ? Trodde h a n d et va r m u l i g å b r u k e Bild som s i tt
i nstru ment? l hvi l ken h e ns i kt s k u l l e h a n k u n n e gj ø re d et?
« På j o u r n a l istens h ote l l ro m sørget jeg fo r at v i beg g e
k o m i ste m n i n g . Vi va r i v i rk e l i g h eten f i re person e r sa m m e n
d e n n e n atte n . F o r jeg h a d d e e n k a m e rat med m e g , og Bild
typen h a d d e med seg en fotog raf fra Østso n e n , en k a r m i dt
i fø rt i å re n e et steds. H a n va r hygge l i g nok, h a n , m e n h a d d e
i n g e n a n e l se o m h v a s o m ve ntet h a m d e n n e n atte n . De
fo l ka d e r trod d e vi sst d e g a nske e n kelt ba re k u n n e g å rett
i n n på k l u bben uten v i d e re og begyn n e å fotog rafere. J eg
er tem m e l i g s i k k e r på at de i k ke f i k k tatt et e n este godt
b i l d e d e n n e natte n . Og d e n ecstasy p i l l e n d e bra kte et b i l d e
av, va r rett og s l ett e n asp i r i n - re n b l øff. »
Selve d e n h i sto r i e n som Bild se rverte, va r i fø l g e H o l g e r
l a n gt på ve i forskru d d : « Det va r j e g s o m l i ksom va r gje n n o m
g a n gsfi g u re n i h isto r i e n . M e n a l le d e a n d re perso n e n e som
han tra k k inn i h i sto r i e n sin, va r også egentl i g meg, selv o m
reporteren utstyrte d e m med a n d re navn . B å d e j e g o g
HOUSE OG RAVE SOM M E DI E S J O K K
•
1 05
k a m e raten m i n forsø kte i f l e re t i m e r å få d e n n e Bild- k i sen
til å fo rstå hvord a n tingene så ut fra vå rt ståsted . Jeg tror
fo r så vidt at d et vi sa, va r tem m e l i g rep resentat i vt fo r
m i ljøet. Først k l a rgj orde vi forskj e l l e n m e l l o m te k n o m i lj øet
og n o rm a l e d iskote ker. Vi viste t i l fe l l esnettet m e l l o m te kno
t i l h e n g e re, cyberspace og cyberpø n k . Vi fo rk l a rte ham også
at te k n o va r e n e ufo r i s k bevege l se som gjæret i avfa l l et fra
sto rsa mfu n n et. Vi d a n set som på e n v u l ka n . For te k n o- og
house- k u lturen va r i k ke e n ren u n gd o m s bevege lse, sna rere
et resu ltat av d et tek n iske fre m s k rittet - samt nye d rugs og
godt g a m m e l d a g s l ivsnyte ri . »
H o l g e r forta lte Bild-j o u r n a l iste n o m te k n o u n g d o m mens
sta mfed re l a n gt t i l ba k e i p r i m itive sta m mesamfu n n, o m d e n
nonfi g u rative o r n a m e nta l e estet i kken i teknoen, og om D J
s o m sta m m e n s sj a m a n : « G u d vet hva jeg i k ke va r i n n e p å . l
det i ntervj uet h a n o p p r i n n e l i g gj orde med meg, va r a lt
d ette med, l a ngt m e r stoff e n n d et som k u n n e k o m m e med
på 1 50 l i nj e r. Det va r noe av p ro b l e m et. Ti l s l utt e n dte h a n
opp m e d å t a med ba re d et s o m h a d d e m e d d o p å gj øre.
S l i kt g i r gode o p p l agsta l l . Det gj ø r i k ke e n d is k usj on o m
hvorv i d t tekno rep resente re r e n pos itiv tre n d , fo r ekse m p e l
v e d å være e t test l a bo rato r i u m fo r så m a ngt. E l l e r e n d i s k u
sj o n o m h v o rv i d t k u l t u re n re p rese nterer e n reaksj o n æ r,
n este n fasc i st i s k beveg e l s e . Vi d is k uterte a ltså både d et e n e
o g d et a n d re, m e n samti d i g reiste vi i t i mevis med taxi
gj e n n o m bye n . H e l e t i d e n h a d d e v i fotog rafen med oss,
og h a n kom i k ke i n n noen steder, a bsol utt i ng e n steder. »
I m i d l e rt i d va r d e n n e n atte n g a nske d ø d . Det foreg i k k
i ng e n t i n g ! S l i kt ka n j o d repe e n hver story. H o l g e r, re porte
ren og fotog rafe n h a d d e e l l e rs fått i seg mer e n n nok og
h a d d e d et r i kt i g m oro, men d et fa ntes k n a pt med m erkver
d i g e og u nd e r l i g e m e n nesker ute d e n n e n atten . Det va r i kke
festste m n i n g noe sted , selv på et sted som Wa lfisch va r det
d i rekte l a be r ste m n i n g . S l i kt fo re ko m m e r jo. Noen kve l d e r
e r rett og s l ett d øde, e n e rg i l øse: « N etto p p d e rfor b l e
ka n s kj e j o u r n a l i ste n henvist t i l s i n e g e n fa nta s i f o r i d et
1 06
•
h e l e tatt å k u n n e l a g e e n story. Det va r vel også d e rfo r h a n
kastet seg u t i dophyster i et, for d et visste h a n v i l l e b l i tatt
ve l i mot. Og d e rmed s kj e d d e d et, som jeg h a d d e forest i lt
m e g . Overalt kom d et n å a rt i k l e r o m te k n o m i ljøet. Det
gj a l dt a l l e de største avisene og m a g a s i n e n e, som Der
Spiegel, Berliner Zeitung og SOddeutsche Zeitung. Ti l og
med Spex refererte d i rekte t i l vå r a rt i k ke l . S i d e n trykket de
den på n ytt, sa m m e n med i nte rvj u e r med Ta n ith, J O rg e n
Laa rma n n f r a Fron tpage - og Wa l l e N e u g e b a u e r.
S l uttresu ltatet b l e at l a ngt m e r kom frem av d et som jeg
o p p r i n n e l i g h a d d e v i l l et si. Lite har e n d ret seg siden, og d et
er l ite nytt som h a r k o m m et t i l i m e l l o mt i d e n . S l i k ser i hve rt
fa l l j e g d et. S e l v f i k k jeg t i lfredsst i lt m itt behov fo r å fo r
m i d l e et b u d s k a p . Te k n o og h o use b l e n å tatt på a lvor av e n
l a ngt b redere m a sse . S i d e n f i k k jeg g a n g på g a n g o p p r i n g
n i n g e r f r a d iverse b l a d e r og a v i s e r s o m h a d d e fått m itt
te l efon n u m m e r av B ild type n . A l l e vi l l e n å s k r ive om d e n
-
fo rry kte d a n se k u ltu re n og o m p i l l e n . M e n jeg awiste a l l e
t i l b u d . Det jeg h a d d e v i l l etbevise for meg selv, h a d d e jeg fått
bekreftet. M a n k a n benytte seg av med i a , p l assere tem a e r
på d e res dagsord e n . M e n hvord a n d et s i d e n b æ r e r av sted,
har man l ite n i n nflyte lse ove r. D e rfor ser jeg i ette rt i d h e l l e r
i ngen grunn t i l å klage.»
E n tv-kve l d m ed te knode batt
Teknokultur og medieoppmerksomhet er nesten i seg selv en
selvmotsigelse. For det første er det ikke uproblematisk å kate
gorisere tekno som ungdomskultur i samme forstand som for
eksempel pønk. Pønken var det problemløst for offentligheten
å hanskes med : « Kultur fra slummen. B rutal og heslig ! » Slik
lød den overskriften Der Spiegel i 1 978 brukte på en reportasje
om pønken.
HOUSE OG RAVE SOM M E DI E SJ O K K
•
1 07
Pønken var de arbeidsløses rock, den var eksotisk og
smakte litt av «nei til enhver fremtid» med sine si kkerhets
nåler og øvrige rebellsymboler. Men i samme øyeblikk pres
sen trakk de symbolene som hang sammen med pønken, ut av
sin sosiale kontekst, bidro de til å nedgradere pønken til en
ungdomsskolebevegelse.
Samtidig bidro media til å bringe pønksymboler videre til
hele verden : fargesprakende hår, istykkerrevne klær, smykker
av sikkerhetsnåler fra London (der de opprinnelig hadde sitt
utgangspunkt) . Budskapet var enkelt: Du må ha nettopp denne
frisyren ! Kle deg på akkurat denne måten. For da blir du en
pønker. Pressens uskadeliggjøring av pønken besto først og
fremst i videreformidlingen av dens symboler. Jo lenger disse
symbolene ble fjernet fra senteret i den opprinnelige pønk-kul
turen, desto sterkere ble virkningen av medie-formidlingen.
Dermed var pønkeme brakt under kontroll .
Hittil har XTC-generasjonen fulgt et totalt annet mønster.
For disse ungdommene lar sine foreldre forbli foreldre. De gir
ikke mange og lange forklaringer på sin adferd og fremtrer
heller ikke som politisk påfallende. De anser Greenpeace for å
være en ganske kul organisasjon, men har ikke på noen måte
utviklet en hip-hop gangsterstil i slekt med den man kjenner
fra svarte ungdomsmiljøer i USA. Den europeiske rave-ung
dommen formulerer ikke noe budskap som smaker av opprør
eller protest.
Ungdommene drar bare plutselig av gårde en hel week-end
for å delta på en fest et sted langt borte. Phil Collins vil de ikke
høre på. Det er tekno. Og forklaringer vil uansett bli misforstått
av foreldrene. Tausheten er deres styrke, og det vet tekno
ungdommen. Jo mer hemmelighetsfullt de opptrer, jo mindre
påfallende de er, desto mer frihet oppnår de. Tekno forklarer
ikke seg selv. «Tekno er språkløs,» uttalte den tyske essayisten
og kritikeren B arbara Kirchner i bladet Konkret tidlig i 1 995 .
Gjennom å utelukke seg fra medieoffentligheten viste tek
noen seg lenge som nesten ugjennomtrengelig. Dermed fikk
den forenklende interpretasj onen i media løpe på tomgang.
1 08
•
I den populære tyske tv-serien Einspruch, ledet av Ulrich
Meyer, kom midt i 1 994 et program om tekno der rock 'n' roll
artisten Ted Herold var invitert for å beklage seg over ensomhe
ten på dansegulvet i teknomiljøene: «Enhver danser bare for
seg selv,» klaget han. I programmet deltok også en altfor tidlig
aldret formann i Berlins konservative ungdomsunion.
Ungdomspolitikeren fastslo uten videre at man i house- og tek
nomiljøene utelukkende var opptatt av drugs. Han innrømmet
at han selv inntil da aldri hadde vært med på noe teknoarrange
ment, men ikke desto mindre visste han nøyaktig beskjed om
hva som foregikk. Ett år ønsket den organisasjonen han repre
senterte, å få være med på Love Parade med sin egen seksjon,
men ble avvist. Arrangørene syntes ikke de hadde noe å vinne
på å ha dem med.
En rockekommentator fra Chemnitz i det tidligere Øst
Tyskland beklaget i samme tv-program selve teknifiseringen
av teknomusikken og hevdet at musikken nærmest var hevet
over enhver debatt nettopp fordi alt var så teknisk. I s amm e
program deltok ellers også en overordnet politiembedsmann
fra det konservative Syd-Tyskland.
De som stilte opp for å forsvare teknoen i dette tv-program
. met, var først og fremst den kjente DJ Westbam fra Berlin og
Jtirgen Laarmann, redaktør av Frontpage. De fikk også støtte
fra en ung kvinnelig raver, som begeistret fortalte at hun spilte
tekno også til frokost «på grunn av musikkenergien, altså . . . »
Det ble motstanderne av teknoen som fikk det hardest
denne tv-kvelden. De var åpenbart preget av angst for ikke å
forstå det de uttalte seg om. Dermed fikk de heller ikke grep
på sine argumenter.
Noen år tidligere, da det var pønken det gj aldt, var alt langt
enklere. For pønkens budskap hadde de fleste forstått, og der
med kunne man reagere i overensstemmelse med det: Opp
mot «No Future» satte man den tyske modell: Husokkupanter
ble kriminalisert, alle de «grønne» var dypest sett å regne for
kommunister. Slik kunne man holde sitt allerede fastlagte ver
densbilde i orden.
HOUSE OG RAVE SOM M E DI E SJ O K K
•
1 09
Tekno var imidlertid vanskeligere å kategorisere. Alle de
som var til stede i studio, syntes på en måte å innse det. Fra
den engelske debatten om teknomusikken siterte man utsagn
av typen «tekno er pur dumskap,» som rock-leksikon-utgive
ren B arry Graves hadde sagt. Og Ted Herold fortsatte hard
nakke t å betegne teknoen som «lyd som fra et pressluftbon>
- og han påberopte seg mange utenlandske meningsfeller for
en slik karakteristikk. Men tv-debatten ga likevel tilskuere
flest et inntrykk av at teknomusikken kunne ha et budskap og
en betydni ng som motstanderne ikke hadde fått med seg. l
mellomtiden har flere tatt innover seg det enorme mangfoldet
teknoen har brakt til veie.
Like fullt blir spørsmålet stående: Har teknoen egentlig et
budskap? Finnes det en teknoteori? I tv-sendingen spurte Ted
Herold hvor det ble av revolusjonen. Ja, akkurat det spurte han
faktisk om ! Hva var det egentlig han ventet seg? Innen tekno
miljøet snakker man verken om å være rebeller eller å lage
revolusjon i klassisk forstand. En ekte revolusjon er en volds
handling, i hvert fall om vi skal holde oss til utsagn av for
mann Mao og folk av hans kaliber. Men en slik revolusjon var
det vel neppe Ted Herold ønsket seg av teknoen. I så fall ville
det være over og ut med ham. Musikalsk representerer inidler
tid musikkformen et opprør, og selv om deler av teknomusik
ken er i ferd med å falle i hendene på de store mediekonser
nene, forblir en vesentlig del av musikken fortsatt opprørsk og
klarer å opprettholde et så stort spillerom at den fortsatt skiller
seg klart fra hovedstrømningene.
CD og vi nyl
De store plateselskapene planlegger på lang sikt og investerer
enorme summer i s i ne stj erner. Av den grunn ønsker de å
kunne forhåndskalkulere dem - mange år i forveien. Og hvis en
av deres stjerner gjør seg umulig, skyves han eller hun raskt inn
på et sidespor.
Til de siste eksemplene fra musikkens elitelag i så hense
ende hører Prince, som har forsøkt å gjenvinne kontrollen over
sin egen musikk og av den grunn i dag er blitt til et rent «sym
bol». George Michael førte for sin del en årelang prosess mot
plateselskapet Sony. I begge disse tilfellene dreide det seg om
muligheten for å vinne frem med sin egen musikalske smak.
Men verken Wamer eller Sony ville finne seg i å la kontrollen
gli ut av hendene på seg. Også på andre områder innen
musikkindustrien finnes det altså bestrebelser på å oppløse
statiske maktkonstellasjoner. Om motivene kan være andre
enn i teknoen, er i denne sammenhengen likegyldig.
Opposisjonen mot de hierarkiske strukturene i musikkver
denen har imidlertid teknoen utviklet inntil det ekstreme.
Teknoens opposisjon begynner nemlig alt i det øyeblikk
musikken produseres, og den fortsetter når musikken spilles
på klubbene. For DJ endrer musikkproduktene i kraft av den
helt bestemte kontekst han setter dem inn i. Danseren gjør
også det han vil. Og teknoen blir bare virkelig god når det ska
pes noe nytt. Musikken må nemlig alltid gå videre, om det enn
går med små skritt. Det er det som skjer. I prinsippet kan en
teknomusiker produsere sine plater meget gunstig i kraft av
den nye produksjonsteknologien, og er dermed ikke henvist til
de store plateselskapene.
U n der g u n s t i g s t m u l i g e b e t i n g e l s e r koster det rundt
200 000 kroner å produsere en rockeplate. En teknoplate i
vinyl kan faktisk lages for 20 000 kroner. Vanskelighetene
oppstår selvsagt når det kommer til distribusjonen. For de
enkelte platebutikkene eller de store handelskjedene har nes
ten uten unntak innstilt seg fullstendig på cd-markedet og
HOUS E OG RAVE SOM M E D I E SJ O K K
•
111
ønsker ikke å formidle vinylprodukter. Men vinylprodukter er
nå som før alfa og omega innen teknokulturen.
Når det selges mellom 1 000 og 1 500 eksemplarer av en
gjennomsnittlig teknoproduksjon, er formidlingen av slikt salg
uinteressant for den allmenne platehandelen. Hvis en plate
imidlertid selger mer enn 5000 eksemplarer, snakker man i
tekno-subkulturen i kke desto mindre om en «hit» - om vi skal
tro Lothar Zimmer i boken Localizer 1 . 0 fra 1 995 : «Innen
tekno og house dreier det seg om dagsfenomener og kjapt salg.
Varen selger enten umiddelbart, det vil si innen to eller tre
uker, eller aldri. Men i fall den magiske grensen på l O 000
solgte eksemplarer mot formodning skulle overskrides, kan
man uten videre regne med at de første talentspeiderne fra de
store plateselskapene vil banke på døren. »
Ravi n g Soci ety
Ved slutten av 1 993 rykket to tyske tekno- og house-skriben
ter, Peter Huber og Thomas Koch, ut i Frankfurt-magasinet
Groove for å forkynne parolen «Keep the Spirit alive» . Med
sin artikkel ønsket de å skjerpe folks bevissthet og minne om
noe viktig: «House er i prinsippet et folkelig initiativ hinsides
all kommersialisering. »
Det d e to teknoentusiastene mente med «spirit» , var viss
heten om at tekno, i motsetning til pønk eller new wave, ikke var
en ren protestmusikk, tekno var heller ikke bare destruktiv og
nihilistisk. I langt større grad, mente de, dreide teknoen seg om
en ny, positiv og tidsmessig bevissthetsutvikling og om en ny
mennesketype som virkelig fortjener en fremtid på vår planet,
fordi denne mennesketypen hadde forstått visse elementære
regler for humant samliv og forsøkt å omsette dem i praksis.
Flertallet av Grooves lesere var enige i kjemeuttalelsene i
artikkelen. Å nden var slik sett levende nok. Men det var gan-
112
•
ske mange lesere som mislikte uttalelsen om en «ny mennes
ketype» og mente det tjente til å understøtte de anklagene om
fascisme som teknomiljøet periodevis var blitt utsatt for. Men
magasinet Groove tilbakeviste denne kritikken.
Den «nye mennesketypen» artikkelforfatterne siktet til,
beveget seg angivelig hinsides tradisjonen, og skilte seg fra de
«gamle» mennesketypene for så vidt som man ikke sa: «Legg
under dere jorden, andre folkeslag og alle minoriteter.» Tvert
om forsøkte teknotilhengeme å unngå å gjøre nettopp den fei
len igjen.
I 1 99 3 hadde Groove utelukkende en regional leserkrets .
Den omdiskuterte artikkelen fi kk derfor vesentlig mindre opp
merksomhet enn det manifestet som bar navnet «Raving
Society», og som gjorde furore ett år senere, i mai 1 994.
Det var redaktøren av Frontpage, Jiirgen Laarmann, som i
dette manifestet tok opp og videreførte diskusjonen fra
Groove og i tillegg fant på det provoserende, men pregnante
uttrykket «Raving Society». Forestillingen om et fremtidig
avslappet og nærmest konstant dansende samfunn kan nok i
dag, bare et par år senere, forekomme noe stormannsgal. Ikke
desto mindre lyktes Laarmann med denne Frontpage-artikke. len å ta sin samtid på pulsen. Med ett fikk han hele teknome
nigheten til å begynne å reflektere over hvor langt man egent
lig var nådd. For alle visste at når nettopp han uttalte seg, var
det i egenskap av sin innsats for «sakem> som han var stolt av.
Laarmann var i tvil om hvor det bar videre . I artikkelen sa
han «ja» til fremtiden, minnet sine lesere om vår digitale ver
den og hvordan vi alle ble vevet stadig tettere til hverandre :
«Vi lever her og i dag. Det er derfor vi interesserer oss for tek
nologiens aktuelle nivå og for de mulighetene den gir oss til å
nyttiggjøre oss vår samtids teknikker til å bli lykkelige . . . Det
er moro vi vil ha, kj apt og uten omveier. »
«We want the world and w e want i t now ! » Slik lød det alle
rede hos The Doors på 1 960-tal let. Den nihili stiske gledes
jakten denne låten oppfordrer til, er det ikke i første omgang
altfor mye å innvende mot. Laarmanns artikkel vakte ikke
HOUSE OG RAVE SOM M E D I E S J O K K
•
113
desto mindre stor diskusjon. I september samme år spurte
Sven Vath uskyldig i Tempo: «Er det kanskje meningen at jeg
bare skal ta dette som en spøk?>>
I artikkelen om «Raving Society» ga nemlig Jtirgen Laarmann
uttrykk for at han mente teknomusikken allerede hadde realisert
sine musikalske mål. I mai 1 994 fantes det ikke flere barrierer å
passere: «Vi ville jo ha denne musikken, vi ønsket å overbevise
andre om at de også måtte høre på den og siden informere all
fansen . Det var en god nok målsetting i seg selv. »
Teknoen var nemlig på det tidspunkt blitt stueren. Og
Laarmann erkj ente, før noen andre, at den ville følge i fote
farene til den «uavhengige rocken» . Kommersialiseringspro
sessen var allerede i gang.
Fra dette øyeblikk av var alle talemåter om «One house»
bannlyst. Det som Frontpage-redaktøren skrev i sitt manifest,
ble delvis klart formulert, delvis sto det mellom linjene: Det
var ikke lenger noe identitetsdannende i teknoen, der finnes
det flere, uavhengige verdener.
Forståelig nok kjempet Vath og flere med ham hardt for å
beholde sine surt tilkjempede førerstillinger innenfor tekno
land. Groove-skribenten Thomas Koch kritiserte i Localizer 1 . 0
selve holdningen til denne gudeskikkelsen innen Frankfurts
subkultur: «Teknoaktivister fra andre byer har alltid rystet på
hodet hver gang de har vært i Frankfurt og opplevd hvordan
hele miljøet er fiksert på noen få opinionsledere - spesielt på
personen Sven Vath.» Ifølge Koch burde man helst henvende
seg til Vath personlig hvis man hadde til hensikt å forsøke å
arrangere noe som helst i Frankfurt på en fredag. For det var
nemlig fredagskveldene Vath personlig var ansvarlig for
musikken på klubben Omen. Og det måtte visst alle respektere.
Jtirgen Laarmann ville på sin side ikke vite av småkriger
DJ-ene imellom. Slik han så det, var ikke DJ-ene noen inkar
nasjon av tekno, ei heller interesserte han seg spesielt for dan
serne, som tross alt bare danset seg gjennom weekendene.
Tekno var for ham nemlig ikke en ny type diskotek. «Raving
Society» innebar mer: «Det dreier seg nemlig om forandring
1 14
•
av samfunnet. Og det må man ikke glemme. Teknoen er selv
sagt for mange en ren avspenning, men dens oppgaver er langt
større. Ære være alle fritids-eksesser som kompensasjon for
det fattige livet en stakkars arbeidende knekt ellers lever ! Men
det er bare bunn-nivået i teknoen, og bunn-nivået fremtrer
bare som et biprodukt av kulturen. All denne bedritne sjelen
ut-av-kroppen-dansinga fordi livet er så stressende, det har
alltid forekommet meg å være en ynkelig feiltolkning.»
Innen teknoverdenen ble reaksjonene på dette manifestet
store. Den inneholdt jo adskillig sprengstoff. Hva hadde
skjedd på bare tre år som kunne forårsake så mange og sterke
emosjoner?
Teknoen hadde satt spor etter seg som ikke alle deltakere
satte like stor pris på. Hinsides nattens rus etablerte det seg en
mangfoldighet av teknolivsstiler. Selve festen muliggjorde
korttids fluktveier ut av familiens, utdanningsinstitusjonens
eller arbeidsplassens sosiale kontroll. Men for enkelte gjaldt
det samtidig å flykte fra de sterkt besvergede «nattens sj ama
ner» , DJ-ene, som svært mange begynte å føle hadde overtatt
for mye styring innen subkulturen.
For når alle de vanlige samfunnsmessig forpliktende
adferdsmønstrene forsvant, slik man opplevde det på et virke
lig party, skulle man jo ideelt sett kunne nyte fruktene av det i
normalhverdagen . Til en viss grad slo det tilbake på DJ-ene at
det ikke gikk slik. For ettersom man, om enn aldri så mye via
bakveier, bygde enkelte DJ-er opp til «stars», kom dette i en
tiltakende konflikt med teknoens opprinnelige ideal og bud
skap. Parallellene til rockeindustrien, som man trodde man
hadde unnsluppet, ble tydelige.
På den annen side fantes det folk som forsto teknoen used
vanlig godt. For tekno foregår ikke bare i den kommersielle
verden. Simon Reynolds, mannen bak boken The Sex Revolts:
Gender, Rebell ion and Rock 'n ' Roll, skrev i oktober 1 995 en
artikkel i Spex om teknokulturens fremtid: «Musikken kropps
liggjør på en og samme tid både motstand og hengivenhet,
likeså utopisk idealisme og nihilistisk hedonisme. Teknoen er
•
115
på en og samme tid fluktvei og blindgate, multiorgasme og
verdenspanorama - den gir totalt utsyn, uansett om det jor
diske ståsted er lite og prosaisk. Når alt kommer til alt, er tek
noen fortsatt det beste vi har å fare med i dette landet. Men
heller ikke det er nok.»
S i nt fo rfatte r på bed re ta n ke r
De sterke, nærmest sjokkartede opplevelsene fra teknoens før
ste år, sitter dypt.
Man må ha opplevd det for å forstå det: Vilt fremmede
mennesker la seg i armene på hverandre og begynte å gråte av
lykke, rett og slett fordi de ikke kunne fatte og begripe at det
virkelig fantes brorskap, kj ærlighet, samhold og vilje til fred
og forståelse.
Marx' drøm om «den ene saken» ble faktisk til virkelighet,
om enn bare for et øyeblikk. Men når drømmen om brorskap
bare forblir en drøm, når man bare forholder seg til den i ende
løse diskusjoner, da vil drømmerne nødvendigvis bli lammet.
Når drømmen «bare» gir seg uttrykk i tredje-verden-solidaritet
eller i et generelt engasjement for «en bedre verden», da blir
de som drømmer sjelløse papirtigre og apparatryttere. Og
drømmen vil utvikle seg til et mareritt hvis den aldri kan vir
keliggjøres, om enn «bare» på et rave-party.
Den tyske kultforfatteren Rainald Goetz ble født i 1 954 og
utdannet seg opprinnelig som lege. Men alt i 1 983 vakte han
betydelig oppsikt med sin storartede debutroman, Irre, som
tok utgangspunkt i en psykiatrisk sykdomshistorie. I 1 986 ble
to skuespill av Goetz fremført ved tyske teatre samtidig som
de kom i bokform, to år senere fulgte nok en roman, i 1 993 en
kollasj kalt Festung, som blant annet inneholdt monologen
Katarakt. Alle bøkene hans utkom på det prestisjetunge
Suhrkamp forlag.
1 16
•
I 1 994 var Rainald Goetz på reise i Japan sammen med DJ
Sven Vath og skrev i september samme år om denne turen i
Tempo: «De moderne former for fest som i de senere år har
utviklet seg i teknomiljøet, har ført lykken mange hakk lenger
mot uendeligheten for svært mange. Mange av dem som nat
testid kan vie seg til et liv som tidligere bare var forbeholdt
vismenn og guder, er naturligvis nokså utslitt dagen derpå, de
er sitrende anspente eller helt flate. Likevel klarer de å få en
slags start på dagen. Et liv i eksesser og utmattelse som likevel
ikke umuliggjør normale livsfunksjoner, slår ikke beina under
seg selv. Langt på vei er det det som er selve normaliteten.»
Katarakt ble lagt ved som bonusgave til de første tusen
kjøperne av en dobbelt-cd som het Word. På denne platen leste
Goetz tekster som dreier seg om teknomusikk . En lang vei
hadde ført ham dit. Goetz hadde alltid befattet seg med samti
dige uttrykk fra popkulturen. I en årrekke skrev han i musikk
tidsskriftet Spex. Tekstene hans besto av en vill blanding av
teori , litteratur og personlig erfaring, ildfulle, slagkraftige tek
ster. Samtidig representerte de et litterært angrep, fullt av hat,
uten medlidenhet. Tekstene var dypt polemiske, men samtidig
på høyt litterært nivå.
Goetz så på koryfeene innen det etablerte kulturlivet som
«Utsultede og følelsesløse filologtanter. » Det var stilen hans å
si det slik, og folk flest kvapp til når de leste det. Samtidig
lurte de på hvor lenge han ville klare å holde ut, når han ville
skyte seg en kule for pannen som en siste reaksjon på verdens
dumskap.
Hodet og hjernen var de kroppsorganene han først og
fremst var fiksert på. Så tidlig som i 1 983 hadde han deltatt på
den berømmelige opplesningskonkurransen i Klagenfurt, et
arrangement til minne om forfatteren Ingeborg Bachrnann. På et
bestemt sted i en tekst kalt Subito, lyder det: «Jeg trenger ingen
hjerne, ikke mer. Det har skjedd en kortslutning i mitt hode.
Dere har feilkoblet meg, dere svin. Bare fordi jeg var på jakt
etter å forstå noe av det som det egentlig dreier seg om i dette
bedritne livet. Ja ! Hvordan er så dette drittlivet?» I det øyeblikk
HOUS E OG RAVE SOM M E DI E SJ O K K
•
1 17
Goetz leste disse ordene, skar han seg et dypt kutt i pannen og
lot blodet fosse nedover de papirene han leste opp fra.
Han ville finne uttrykk for ren destruksjon og aggresjon,
skape ren litteratur, totalitær, full av store, patetiske gester. Og
ut av dette skulle det skapes noe nytt. Et krav om å dominere
verden kom i tillegg. Heftige reaksj oner hos publiku m , hat
reaksj oner: « Frem for hatet ! Ja til tenkning, ja til hat ! » På
lignende vis klarte Rainald Goetz å sette sitt preg på mer enn
dette ene litterære evenementet.
Denne verbale slåsskjempen, som både hadde slagkraft nok
til knock-out og evne til å vinne folk over på sin side, skulle
mange år senere offentlig stå frem som et bevis på hva tekno
dopen kunne gjøre med en som hadde vært så preget av hat.
Text, Bier, Ecstasy heter en tekst fra 1 989 som Goetz
offentliggjorde i Spex. I mellomtiden hadde nemlig vår hat
forfatter blitt fortrolig med ecstasy. I London hørte han acid
house for første gang: «Jeg ble så lykkelig,» skrev han senere
om denne tiden. Snart ble det da også slutt på hans hat-kon
flikter med litteraturredaksjonene i tyske aviser og tidsskrifter.
Tidligere hadde han uttalt om kulturjournalistikken at den i
dumhetens tjeneste gjorde alle sannheter falske .
Nå spiste Goetz ecstasy med skjelvende hender og avsluttet
sin disputt med erkefienden, sosiologen Niklas Luhmann:
«For øvrig tar Luhmann feil når han mener at systemkritikken
ikke har mulighet for å ta utgangspunkt i 'et ståsted utenfor' .
For det finnes et ståsted utenfor, og det er der ungdommen er.
Der kan det uventet blusse opp ett eller annet i visse øyeblikk .
Fra innsiden er det usynlig. Likt kornmo. For når man ser det
er lynet for lengst historie ! » Goetz forvandlet seg fra Saulus til
Paulus. Og med ett, en dag drogene hadde hatt særlig god inn
flytelse på ham, var alt hat borte: «Alle kunne vi forstå hver
andre, enten vi tiet, gjorde tegn eller talte. Vi var nemlig men
neskebarn. »
Forsøk på å g i te knoen et språ k
I og for seg var det logisk at nettopp en dikter som Rainald
Goetz i 1 990-årene oftere og oftere dukket ned i teknoverde
nen. Det er naturlig å sette et skillemerke ved hans tekno-cd
Word fra 1 994. Oliver Lieb produserte første del av platen.
Lieb utga vanligvis sine ting hos et plateselskap i Frankfurt
kalt Harthouse, en underavdeling av Eye Q, der ed-en til
Goetz kom ut.
I februar 1 995 fortalte Goetz i et intervju med Frontpage at
han hadde hatt en interessant konfrontasjon med Lieb. For
Lieb ville gjeme skrive store operaer. Men Goetz, som på
mange vis fungerte som det viktigste intellektuelle alibi for
Frontpage, ville ikke være med på noe slikt: «De beste resul
tatene oppnådde vi hvis mitt forenklingsraseri støtte bort i et
mer eller mindre nøyaktig uttenkt berikelsesbehov hos Oliver
. . . Sluttresultatet ble sosial praksis, som nærmest programma
tisk var produkt av en konflikt.»
Den andre ed-en, den rolige og avslappede delen av Word,
ble produsert av Stevie Be Zet, som mange ellers vil kjenne fra
Recycle or Die. Et av kuttene på denne ed-en er forresten blitt
brukt av Phil Collins som åpning på et par konserter. Stevie B e
Zet har uttalt seg o m samarbeidet med Rainald Goetz til tek
nomagasinet Tendance som utgis i Frankfurt/Oder: «Vi pleide
mange ganger å prate i timevis om morgenen, og det er i slikt
samvær man forstår hvor innholdsrike tekstene hans egentlig
er. Av den grunn blir det lett å engasjere seg sterkt i å finne en
riktig musikalsk ' oversettelse' til dem. Hvis man så under lyt
tingen finner ut at det er mulig nærmest å fjerne all tale fordi
de samme stemningene blir formidlet via musikken, da må
man kunne si seg ganske fornøyd.»
Forfatteren Goetz leste altså selv opp sine tekster og hadde
til hensikt å gi teknoen et språk. Men han lyktes ikke. Spex
gjorde det i november 1 994 helt klart at hans dobbelt-cd ble
«et svært privat dokument . . . som verken vil evne å gjøre eldre
og etablerte teknofolk stuerene i det mer litterære miljø, eller
HOUSE OG RAVE SOM M E D I ESJ O K K
•
1 19
vil forlede ung-ravere til å begynne å se seg selv som urbe
folkning på vår tids teater» .
På den ed-en Oliver Lieb produserte, ble musikken mye
sterkere enn talen. Derfor får de færreste med seg ordene eller forstår teksten. På den ed-en som Stevie Be Zet produ
serte, gikk det motsatt. Goetz' tekst og stemme feier rett og
slett all musikk vekk. La oss forestille oss at man rev tekst og
musikk fra hverandre og plasserte det etter hverandre i stedet,
da, kanskje da, ville det fungere.
Goetz sier selv om den platesiden som har fått tittelen Aste
tisches System, at den er ment å formidle ren stemning, basert
på full harmoni . Han har rett for så vidt som musikken er super
og teksten sterk. Men sammen fungerer det bare ikke. Platen
etterlater inntrykket av at noen rett og slett ikke har trodd
sterkt nok på sin egen ide.
Men til gj engjeld hadde jo Goetz samtidig utgitt teksten
Katarakt, ren tekst, og det preget tredje del av platen. Her var
Goetz ved målet, her var det tekno, her gjorde han det han i
andre s amme nhenger hadde oppfordret andre til, og som han
selv kunne best: «Få fram historien. Det er det man må. Helt
greit, helt enkelt. Det er da det blir virkelig kult ! » Tekno
snakket.
Rainald Goetz er et j anusansikt i det moderne Tyskland.
Han er som et grensesnitt mellom to ulike komponenter i en
datamaskin. Mange formidlere og mediefolk har villet forstå
hva det innebærer «å virkelig feste» eller «føle den nye musik
ken på pulsen». Goetz gjør det helt klart for dem at de for
lenge siden har latt seg føre bak lyset hvis de noen gang har
trodd at de skulle finne ut hvordan det kom til å gå. For nett
opp der mediefolkene tror neste party vil finne sted, har det i
mellomtiden grodd frem et rødvinssamfunn.
M a kta te r seg
I England utløste rave-fenomenet langt større uro enn i
Tyskland. Myndighetene følte seg tvunget til motaksjon, og
det ikke bare mot rusmiddelmisbruk. Man forsøkte generelt å
forby rave-parties.
Resultatet ble en lov kalt «Criminal Justice and Public
Order Act», som kom til å føre med seg en endring i synet på
rave-ungdommen. Ravemes protestholdninger hadde inntil da
bare vært latente. Men nå begynte offentligheten å oppfatte
aktivitetene deres som rene protestaksjoner. Det kunne ikke
være bare fryd og glede som drev ungdommen når de danset,
de danset nok mot noe.
Den nye loven forbød halvspontane rave-parties og «frie fes
tivaler», som hadde vært vanlig i England helt siden Summer of
Love. Riktignok hadde «frie festivaler» en tradisjon tilbake til
hippietiden, og var dermed ikke helt ukjente før kjærlighets
sommeren, men ingen hadde følt seg forstyrret av at noen få
hippier samlet seg og markerte revir i en eller annen park.
I mai 1 992 forandret situasjonen seg. I Castlemorton hadde
det nemlig samlet seg 40 000 ungdommer til et stort, gratis
rave-arrangement som skulle gå over fem dager. En løst orga
nisert gruppe som kalte seg Spiral Tribe sto bak arrangementet.
Den besto opprinnelig av rundt 70 drop out-ungdommer fra
storbyene som reiste frem og tilbake gjennom England i god
gammeldags hippie-stil. Gruppen kalte seg Spiral Tribe fordi
de følte seg i slekt med en stamme med det navnet som skal ha
levd 4000 år før Kristi fødsel . Fordi Spiral Tribe hadde organi
sert rave-parties i friluft, ble gruppen nå forbudt. Siden har de
reist med busskaravaner gjennom Europa og tjent til livets opp
hold som gatemusikanter - med moderne teknologi til hjelp.
Til Castlemorton kom en inntil da tilsynelatende uforenlig
blanding av anarko-pønkere som kalte seg Crusties - fordi de
ikke la noen vekt på kroppspleie - og storbyungdom som fort
satt bar på «ånden» fra Summer of Love. Denne «ånden», som
svært mange ikke tok helt på alvor, var blitt holdt i live i kraft
•
121
av rus- o g fellesskapsopplevelsene fra 1 988, og gjennom den
klubbkulturen som i mellomtiden hadde utviklet seg på for
skjellig vis i ulike byer. Og mens pressen utropte ecstasy til
kjærlighetspillen som angivelig medførte en uhemmet kopula
sjonslyst, oppsto det i virkeligheten en ny erfaringsverden et
sted mellom dopen og dansen.
I Castemorton hersket oppbruddsstemning. De forskjellige
undergrunnskulturene i Storbritannia oppdaget snart at for
skjellene dem imellom var langt mindre viktig enn den felles
kampen som var nødvendig for å bevare friheten. Britiske
myndigheter oppfattet på sin side den nye koalisjonen som et
kraftig slag i bakhodet. Trendforskerne var overrasket over
hvor utrolig store mengder av ungdom som satte hverandre
stevne i Castlemorton. Politi og annen øvrighet hufset nervøst
frem og tilbake på festområdet inntil det omsider ble satt inn
en politistyrke som til slutt arresterte rundt sytti mennesker.
Budskapet fra Castlemorton fikk i midlertid ringvirkninger
landet over. I månedene som fulgte, fant det sted illegale rave
parties overalt.
Den engelske loven var et karakteristisk uttrykk for borger
lig dobbeltmoral. Man fornektet en samfunnsmessig realitet
og mente samtidig å kunne undertrykke denne realiteten ved å
true med straff. Helt siden Summer of Love hadde Det konser
vative partiet, toryene, opphøyd den nye dansekulturen til
samfunnsonde nummer ett. For Margaret Thatcher og hennes
parti representerte raveme selve kardinalsynden. De var en
tom i øyet når det gjaldt bestrebelsene hennes på å gjenopplive
tradisjonelle familieverdier og Manchester-liberalismen.
Den nye loven fikk med hensikt en så løs form at den vir
kelig kom til å åpne på vidt gap for statlig vilkårlighet. I det
puritanske England skal det fortsatt ikke mye til før politiet
kan sikte en person etter anklager om obskøn adferd eller por
nografikjøp.
Loven vendte seg sågar mot selve teknomusikken, som ble
karakterisert slik i en egen klausul: «Music that includes
sounds wholly or predominately characterised by the emission
1 22
•
of a succession of repetitive beats. » Straks mer enn tjue men
nesker samler seg og hører på slik repetitiv musikk, har man å
gjøre med et illegalt arrangement. Loven truet med inntil tre
måneders fengsel for deltakelse i slike arrangementer. Politiet
trengte ikke å vente på en klage for brudd på ro og orden før de
skred til verket. Ungdommene som spilte slik musikk, var
åpenbart til offentlig forargelse allerede før de hadde begynt å
forstyrre noen - utelukkende i kraft av den musikken de spilte.
Rent teoretisk sett ble tekno- og house-musikken altså
bannlyst fra offentligheten. Enhver som ikke fjerner seg og
forlater skueplassen umiddelbart etter en oppfordring fra poli
tiet, kan bli satt fast. Alle tekniske anlegg kan dessuten bli
beslaglagt hvis de blir brukt til å fremføre repetitiv musikk.
Derfor må man være svært forsiktig hvis man har tenkt å drive
omkring i en engelsk park med en kassettspiller under armen
som for eksempel spiller Maurice Ravels klassiker Bolero, for
den må uten tvil klassifiseres som repetitiv musikk.
Men den britiske undergrunnen lot seg ikke skremme av
lovgiverne. Fremdeles arrangeres det rave-parties i England,
og det skjer ikke så ofte at politiet griper inn. Loven ble første
gang benyttet til å forby et rave-party i Corby i grevskapet
Northamptonshire i begynnelsen av juli 1 995 . Partyet skulle
gå under navnet «Mother» og arrangørene hadde regnet med
flere deltakere enn i Castlemorton. I månedsvis hadde man i
det skjulte gjort forberedelser til festen, men ikke skjult nok.
Straks de første tilreisende innfant seg, dukket politiet opp og
forbød enhver videre forberedelse av arrangementet. Man
sperret sågar hele veistrekninger for å forhindre at ravere
nådde frem til Corby.
I samme måned fant det sted et gateparty en søndags etter
middag i London. «Rave against the Machine,» lød parolen,
arrangører var en gruppe som kalte seg Reclaim the Streets.
Etter forbilde fra Love Parade, ville man «erobre det offentlige
rom». Selvsagt søkte man ikke om tillatelse for arrangementet.
Via undergrunnen fikk alle potensielle ravere beskjed om å ta
seg frem til en av hovedgatene i nordre del av London.
HOUS E OG RAVE SOM M E D I E SJ O K K
•
1 23
Tidlig på ettermiddagen startet festen. Stadig flere mennes
ker strømmet til, tiltrukket både av musikken, dansen og den
fargerike menneskemengden. Politiet ble ikke bare ovenump
let, men følte seg tallmessig totalt utmanøvrert. Først sent på
kvelden oppløste gatepartyet seg. Sytten personer var da arres
tert. Politiet stilte i full kamputrustning, men et gateslag, som
kunne ha fått uante dimensjoner, ble så vidt unngått.
Teknoens sjel
H i storien om Klaus
T H E E N D O F T H E WO R LD I S U P O N U S
PR ETTY SOON IT ALL WILL T U R N T O D U ST
GO A T H O U S A N D M I L ES IN A J ET P LA N E
G O OUT I N Y O U R M I N D - G O I N SAN E !
T O A PLACE THAT YOU N EV E R B E E N B E FO R E . . .
GOOD-BYE M Y F R I E N D S . G O O D-BYI: WO R L D .
l S E E YOU I N TH E N E XT L I F E .
U n d erg rou n d sound of Lisbo n : S o get up
K l a u s e r e n n itte n å r g a m m e l outs i d e r. For to å r s i d e n avbrøt
h a n utda n n i n g e n s i n på g r u n n av a l ko h o l p ro b l e m e r. H a n
syntes l ivet va r h e lt u ut h o l d e l i g . Hver kve l d d ra k k h a n som
e n sva m p sa m m e n med gj e n g e n s i n , o m morg e n e n kom h a n
seg k n a pt u t av seng e n .
S i d e n h a r K l a us k o m m et i n n i ho use- m i ljøet o g begynt å
tj e n e pe n g e r på å se l g e d o p i små m e n g d e r. Det h a r fa kti s k
fø rt ti l at d et g å r l itt b e d r e for h a m . H a n fi k k ideen om d et
for et å r s i d e n , da h a n p røvde XTC for første g a n g : « På
g r u n n av m i ne e rfa r i nger med d e n n e p i l l e n , tre n g e r jeg i kke
d ru k n e meg i a l ko h o l hver en este dag l e n g e r, » sier h a n . H a n
b r u k e r i sted et a n d re rusm i d l e r : speed o g XTC.
K l a us tå l e r nå a l ko h o l bed re e n n før, og h a r k l a rt å
beg rense sitt forb r u k t i l å b l i «som a l l e a n d res» . Fø l g e l i g
n yter h a n k u n a l ko h o l i h e l g e n e . « Fy l l a e r i kke l e n g e r så
v i kt i g fo r meg . M e n d et er ford i jeg h a r fu n n et noe som e r
bed re, » s i e r K l a us. Og d et s o m b l e bed re fo r h a m , va r e n ny
ve n ne k rets . l h o use- m i lj øet fant han nye k a m e rate r som
« i kke var h e lt høl i h u ' e »
s l i k som hans g a m l e fyl l e-ve n n e r.
K l a u s s i e r i d a g at h a n i kke h a r t i l h e ns i kt å fortsette småsa l g
av d o p h e l e l ivet. M e n noe m e r kon k ret h a r h a n e n n å i k ke
k l a rt å d ri ve d et t i l .
K ri m i n a l po l itiet i d e l state n H esse n s k rev i e n rapport
d atert 2 9 . a u g u st 1 994: «Te k n o b ø l g e n har s k a pt e n ny ten
d e n s i u n gdomsm i lj ø e n e . A l l erede torsd a g s kve l d e n begyn-
1 28
•
n e r helgen for e n k e lte. Fra d a av fo rtsette r noen å d a nse
helt t i l søndag form i d d a g . Det s i ste a rra n g e m e ntet d e ivrig
ste e r med på, e r gj erne et 'afte r h o u rs-pa rty', som ta r ti l
søndag morgen ved sekst i d e n og e n d e r en g a n g ut på etter
m id d a g e n . Da h a r de h o l dt på i tre d ø g n med l ite søvn og
sterk kropps l i g belastn i n g . Det er d ette m a n k a l l e r ' raves ' . »
Po l it i et va r ove rrasket ove r hvor selvfø l g e l i g dette kjø ret
va r for u n g d o m m e n e i m i ljøet :
«
. . d i sse t i l d e l s svært u n ge
.
m e n n eskene . . . vi rker i kke i sta n d til å se noe som h e l st p ro
b l ematisk ved en s l i k l ivssti l . På g ru n n av a ld e rssa m m e n set
n i n g e n i n nta r de dessuten en t i l d e l s svæ rt d i stansert h o l d
n i ng t i l a l l a uto ritet, d et være s e g fore l d re e l l e r offent l i g e
i nsta nser. »
K l a us va r i d et m i nste k l a r ove r s i n egen situasj o n . H a n
sø kte seg e n ve i ut a v s i tt d i l e m m a o g h a r i h o u se- m i ljøene
f u n net ve n n e r h a n fø l e r seg trygg p å .
E kte t i d
I tekno- og house-miljøene hersker en holdning som kan virke
anakronistisk i forhold til resten av samfunnet. I dette miljøet
pleier man nemlig «loving contact», i hvert fall om vi skal tro
forfatteren Hakim Bey, mannen bak boken TAZ -Die Temporiire
autonome lime.
I et intervj u med Spex i juli 1 992 definerte Bey begrepet
«loving contact» som «en fri og åpen omgangstone mellom
mennesker som ikke nødvendigvis kjenner hverandre» . For
ham innebærer en slik omgangstone at man virke lig trer i
kontakt med andre mennesker - ansikt til ansikt.
I intervjuet sier Bey videre : «De mest verdifulle øyeblikk i
livet, er de når man er totalt avslappet og ikke lar problemer
med foreldre, arbeid, kjærlighet, hat eller lignende gå en på
nervene, men virkelig opplever «real time» - ekte tid. For
T E K N O E N S SJ E L
•
1 29
noen kan den bestå av sex, for andre av en fest, for atter andre
er denne ekte tiden av mer spirituell karakter. »
«Real time)) er et uttrykk Hakim Bey har plukket opp i
fengselskulturen. I kri minelle miljøer står dette begrepet i
motsetning til «hard time)), som er den tiden det bare gjelder å
karre seg gjennom på beste vis.
Dagens ungdom er truet av «faren) fra mange hold. Krav
fra familie og utdanningssystem berører hver enkelts privatliv.
Derfor forsøker ungdommen å skape seg egne rom for person
lighetsutvikling. Men også i den ekte tiden lurer farer. På sitt
eget vis må derfor den unge raveren forsøke å snekre sammen
sin egen verden midt oppe i de tusen tilbud han står overfor.
En indisk guru uttalte nylig på fjernsyn: « You must create
your own reality. ))
Hvert menneskes individuelle bestrebelser på å skape
mening, konkurrerer til enhver tid med alle de «menings
dannelsestilbud)) som andre kommer med. Dermed blir den
enkelte ungdoms individuelle prosjekt relativisert. Men med
teknomiljøet som referanse føler mange at det «ekte)), virke
lige liv lar faktisk seg skape.
Mediefilosofen Friedrich Kittler slår i essayet Fiktion und
Simulation fast at det på mange felter i vår tid har gått slik at
det som er kunstig fremstilt, oppfattes som mer autentisk enn
den «egentlige)) virkelighet, at det simulerte dermed blir satt
identisk med virkeligheten. Nåtidens tekniske hjelpemidler
gjør nær sagt all manipulasjon mulig. Mannsstemmer kan bli
til kvinnestemmer, strykere til blåsere - det skjer også innen
for den ekte tiden.
Mange mennesker i dag hører for første gang Martin
Luther Kings berømte tale «l have a Dream)) på et diskotek.
Det kan også være der de første gang får høre We shall over
come, den berømte borgerrettshymnen som Kenny Larkin
skrev i 1 960-årene. Reaksjonene er ofte de samme: « Å h ! Kul !
Den var ny ! ))
Rundt midten av 1 980-tallet fantes lite informasjon om den
nye dansemusikken. Gabi Delgado (DAF) og hans kvinnelige
1 30
•
partner Saba Komossa var med på å organisere et av de første
house-parties og uttalte i september 1 988 til Spex: «Det var
neppe mer enn mellom hundre og tre hundre mennesker til
stede. Tekno og house var den gang noe helt nytt og kaltes
gjeme 'dance' . Dance var noe man ganske enkelt måtte kunne,
enten man nå var DJ, produsent, danser, servitør, sto i kø ved
baren eller var på vei inn i danselokalet. Kulturen var høyspe
sialisert og inneholdt en rekke koder, et eget kroppsspråk og et
utall av spesielle gester.»
Til å begynne med var det bare noen få som forsto alt dette.
Teknomiljøet besto av forskjellige byggestener, et felles «tek
nohus» var ennå ikke bygd. Og ingen visste helt hvor mange
andre det var som prøvde å bygge det. Tekno- og house-kultu
ren hadde ennå ikke definert seg. Desto større plass var det for
eksperimenter. En intern kodeks for adferd og oppførsel fantes
ennå ikke, mye skjedde nokså tilfeldig. De første teknoentusi
astene var ennå nokså uklare i forhold til sine «egne» motiver
og følelser.
l want to leave my Body
DJ-ene B l eep & Tri p l e har e n fast spa lte i Spex der d e o mta
ler nye p l ate r. De e r av den oppfatn i n g at ethvert te k n o
a rra n g e m e nt i k ke ba re må gj ø res e kstremt « swi n g i n g », m e n
at m a n o g s å må k reve at d et ska l fø re t i l « dy ptg r i pe n d e
k ro p ps l i g e o g s p rå k l i g e e n d r i n g e r og b i d ra ti l å fora n d re
fo l ks v i r ke l i g hetsb i l d e » . l a l l e fa l l må m a n k reve at fol k
etter et pa rty ska l h a fø l e lsen a v at « G ud h a r berørt d e m » .
Hvorfor s k u l l e m a n e l l e rs d e lta i e t s l i kt pa rty?
M a r i us er e n av de vi l l este d a nserne jeg h a r truffet. S l i k
o p p l ever h a n d et n å r « G u d h a r rørt ved h a m » : « N å r bass
m us i k k e n k i l e r ømt r u n dt i h e l e kroppen, n å r DJ H e l l s p i l l e r
m u s i kkstyk ket Sprung a us dem Wolken o g sa mti d i g s k r u r
bassen e n d a l itt m e r o p p, s l i k at d a n sefo l ket begy n n e r å
h y l e t i l m us i k k e n , da begy n n e r d u å a n e l itt om d ette .
•
131
M u s i k kmas k i nens lyder e r d a b l itt d i n e ve n n e r, og i fø rste
o m g a n g tj e n e r de t i l å fy re opp seksu a l itete n d i n . Etter
hvert g l i r du med i e n en este l a ng, fel les seksua l a kt sa m m e n
med d e a n d re d a nse n d e . D u styre r mot d itt k l i m a ks, m e n
forsø ker å utsette det, a k k u rat s o m n å r d u h a r va n l i g s e x . E n
g a n g t i l - og e n d a l itt l e n g e r. Hvord a n sta nser DJ d ette ? Kan
d et fortsette ev i g ? D u h e n g i r deg til d a nsen, l a r deg d r ive
v i d e re. Å h ! Er d et det styk ket n å ? Er d et a n d re a lt s l utt ? N e i ,
. d e r e r d et igj e n . DJ l a r t o m u s i k kstykker l ø pe para l l e lt, h a n
beveg e r seg ove r fra det ene t i l d et a n d re - o g gje nta r det.
Bassen e r nå hje rtet d itt, som h a m re r vi lt. D u svetter fra a l l e
porer på kroppen, d u sta m pe r i g u lvet . M ed h e n d e n e h a lv
ve is knyttet, ha lwe i s å p n e kje m per d u deg rundt på d a n se
g u lvet. Men neskemas k i n e r er i fu l l f u n ksjon overa lt rundt
d eg . M us i kken bruser som en sto rm . Tordenen r u n g e r. Det e r
kj øn nsorg a n e n e s o m d a nser n å . Snart k l a rer jeg i k ke l e n g e r å
puste . J eg ser a n s i kte r rundt meg overa lt. Lyseffe kte ne river
neste n i stykker d e kroppene som beveg e r seg o m k r i n g . En
da nser stre kker tungen sin ut mot meg og brø l e r noe. Ja ! ! .
J eg s k r i ke r t i l ba ke. Med ett e r vi oppe på et av pod iene, det
er et hav av kropper u n der oss. Styk ket sl utter ga nske e n kelt
i k ke, basse n blir k raft i g e re og k raft i g e re. N å h a r h e l e h u set
l att seg rive med . l bakgru n n e n flyr et flykte nde b i l d e r u n dt,
noen forsø ker å g r i pe d et med h e n d e n e . Spe n n i n gen øker.
M ed ett b l i r bassen m e kt i g vred, ste m n i ngen neste n dyster.
Forte re, h øyere, skri ker noe n . DJ sitter ved spakene. Hvord a n
ska l d e t n å g å v i dere ? Pa use. D u trenger en p a u se. M e n hvis
d u går fra da nseg u lvet nå, går d u g l i p p av eksiste n s i e l l e ti n g .
Orgasme n ! P å e tt e l l e r a n net v i s m å d u u t a v dette sporet.
Men hvord a n k o m m e r d u deg ve k k h e rfra . Det skj e r i n gen
o p p l øs n i ng, kommer i kke t i l noen fo r l øs n i n g . P i a n o a k kord e r
kom m e r og g å r. Lette tro m m e r o g ta m b u r i ne r l a ngt borte.
E n hver ti dsfø l e lse er ve k k . Så, l a n gsomt, kj e n n e r du i gjen
M a u r i z i os Domina : Syng en ny sang fo r H e rren ! Hjernen l øser
seg fra kroppen d i n . Den ønsker å se hvord a n d et fo rto ner
seg n å r kroppen eksploderer. Det bevrer i h e l e kroppe n .
1 32
•
Så b ryte r en d i g ita l stem m e - g a m m e ltesta mentl i g dyster,
samti d i g u n g og h i p - i n n i M a u rizios melod L Det s l å r fo l k
f u l lste n d i g i svi m e . Det eksp loderer r u n dt deg overa lt. Solen
og stjernene sprenges. F o l k søker d e k n i n g for s p l i nte ne fra
h i m m e l rommet. Men det er DJ som h a r truffet deg . »
M a r i us sitter senere sa m m e d a g med meg o g noen fe l l es
ve n n e r på en ned kj ø l i n gs kafe som t i l byr korrekt atmosfære
og rave- r i kt i g n æ r i n g for d e m som e r på nedtu r etter e n
l a n g n atts fest.
A
g å på s l i ke p a rties e r nærmest d e n e neste
fo rm for avspe n n i ng M a r i us t i l later seg fra hverd a g e n . H a n s
j a kt på øye b l i k k av r e n lyk ke, h a n s stre ben etter e kte o p p l e
velse h a r fu l l b ragt seg for h a m i form av tek n o p a rt i es. H a n
st u d e re r teate rvitenska p, o g h a n setter d e rfor i særl i g g rad
p r i s på sce n og rafien og reg i e n på d e gode tekn ofeste ne.
M e n etter at h a n oppdaget te k n o k u lturen, h a r h a n nesten
h e lt m i stet i nte ressen for mer trad i sj o n e lt teater.
M ot s l utte n av sa mta l e n res iterer M a r i us Wa lt Wh itma n s
d i kt l sing the Body Electric f o r m e g . Det va r fø rst etter at
jeg begy nte å danse, at jeg virke l i g forsto d e n n e tekste n, sier
M a ri us:
l S I N G T H E BODY E L E G R I C,
TH E A R M l E S OF T H O S E l LOVE E N G I RTH ME A N D l E N G I RTH T H E M ,
TH EY W l l l N OT L E T M E OFF T l l l l G O W I T H TH E M, R E S P O N D TO T H E M ,
AND D I S CO R R U PT T H E M , A N D C H A R G E TH E M F U l l
WITH T H E C H A R G E O F T H E S O U L .
Det a n d re ro m m et
Folk flest har sin yndlingssang. Alle har et eller annet musikk
stykke som de forbinder med et bestemt øyeblikk fylt av dyp
glede eller sorg . Noen kan bryte ut i tårer når de hører Lean on
me av Bill Whithers. John Lennons lmagine symboliserer for
•
1 33
mange forestillingen om et mulig paradis der alle mennesker
kan leve som venner.
Følelsene for bestemte melodier skaper en egen sanselighet
inne i oss, et rom som er vårt høyst private . Rommet tilhører
hver og en av oss alene, og er viktig for formingen av vår per
sonlighet og vår utvikling som mennesker. Akkurat da jeg
hørte denne melodien var det jeg ble kjent med min kjæreste,
det var da denne musikken ble spilt, at vi første gang gikk til
sengs sammen.
Den intense symbiosen hver og en av oss kan få med vår
egen yndlingsmusikk, beholder vi hele livet. I dette henseende
spiller det ingen rolle om vi er tro mot vår tidligere musikalske
smak eller forandrer oppfatning og begynner å like ny musikk.
Som voksne vil vi alle fortsette å elske vår egen ungdoms
musikk. Kanskje var det til musikk av Rolling Stones man
gjorde sine første seksuelle erfaringer? Eri ndringen om det vil
aldri gå tapt. Den individuelle forbindelsen mellom følelse og
musikk preger ens videre musikksmak.
Den musikken man en gang elsket, kan likevel vende til
bake i andre former for musikk. For smak bygges, forfines og
raffineres i tråd med personlighetsutviklingen. Mellom smak
og personlighet finnes det dessuten en vekselvirkning .
De som ikke gjennomgår noen slik utvikling, vil i en alder
av førti fortsette å tro at all musikk døde med Buddy Holly.
Det er i så fall neppe bare et uttrykk for en musikalsk stagna
sjon.
Egentlig ligger det ikke noe problem i å la seg vekke av
radioens oldies-sendinger om morgenen, høre heavy metal ved
middagstider, gå i operaen om kvelden og i teknotempelet sent
på natten. I dag byr det ikke på store problemer å verdsette
svært ulike musikkretninger, det ligger heller ikke noen selv
motsigelse i det. De musikkhemmelighetene man bærer i sitt
hjerte, deler man med millioner av andre «sanne» musikkel
skere. Akkurat der skiller ikke en pønker seg fra en raver, en
jazzentusiast eller en tilhenger av klassisk musikk. Hovedsaken
er at musikkopplevelsen er intens og har skapt seg et eget rom.
1 34
•
Musikkopplevelsen etablerer altså en forbindelse mellom den
egne, indre livssfære og resten av samfunnet_
Det gj elder ikke bare house-musikken, men enhver
musikkform, at den «dirigerer» en bestemt kroppssone .
Hoftebevegelsene i rock ' n ' roll , hendene i blues, «head
banging>> , som man sier i heavy metal, knipsende fingre i
j azzen. Musikken overtar føringen.
For det er viktig at musikk ikke utelukkende er hørbar, men
også lar seg føle. Ideelt sett imiterer og regulerer musikken
selve den menneskelige puls - gjennom hjertet.
Musikkens angrep på kroppen begynner i ytterpunktene,
ørene og føttene . Dermed kan musikk gjennomstrømme hele
kroppen, som ved elektrisk massasje.
Følelsen av å være sjel og kropp på en gang, bare være der
og ha det godt, er den elementære lykkeerfaring, det er noe
alle barn vet_ Og deres foreldre blir minnet om dette igjen når
de kan høre og føle musikk drønne ut fra tenåringsrommet
med et lydnivå på kanten av smertegrensen.
· Ve i e n i n n i myste r i et
Men hjertebank starter veien inn til mysteriene. Hjertet slår
fordi man mest av alt frykter et «Nei, du slipper ikke inn ! » .
For det er dørvakten som bestemmer hvem som skal få bli med
- og hvem ikke.
Det er nytteløst å diskutere med dørvakten. Hvis han avvi
ser noen, kan han ha ulike grunner. Kanskje er det fordi folk
har tatt på seg feil effekter eller klær, kanskje er de for gamle,
for unge . . .
Men de som først blir funnet verdige, får tre inn i de hellige
haller. Først er det kassen, siden garderoben, der man kvitter seg
med overflødige klær. Slik stemmer man seg gradvis selv inn.
Valfarten til selve helligdommen, dansegulvet, begynner
•
1 35
siden . I første omgang hersker det både en materiell og åndelig
dunkelhet der, for dansesalen er fylt av forventninger.
Vurderingen av selve klubben - og av DJ-en - begynner
etterpå: Vil vertskapet klare å innfri forventningene eller ikke?
Bare hvis de klarer det, kan festen kalles vellykket.
Det gjelder å få den kroppslige og åndelige ekstasen blant
de dansende til å korrespondere i tid med musikken. Hvor vidt
det i denne sammenhengen er kroppens egne kjemikalier eller
ytre tilførte substanser som virker, spiller en uvesentlig rolle.
Rom og tid må forsvinne, og natten må tilhøre de dansende.
«De andre» sover. Bare hvis dette inntrer, kan man skape seg
sin egen verden.
Ved perfekt samspill mellom lys, musikk og stroboskop
oppløses massen av dansende i skikkelsesløs energi. Den indi
viduelle kroppen blir hakket i stykker av stroboskopet og lar
seg bare kjenne igjen i form av vinkende hender, armer som
ror, ben som galopperer, torsoer som roterer.
Monoton beat kan legge forholdene til rette for ekstase. Og
det som i dag blir produsert teknoteknisk i form av minimalis
tisk repetitiv musikk, har dype røtter i den menneskelige kul
tur, noe antropologene vil vite bedre enn de fleste andre .
Ekstasen har en urgammel formel . Både dervisjene, som
kunne dreie seg om sin egen akse, og sjamanene i Sibir har all
tid visst at oppvarmingen til deres transcendentale reiser måtte
bestå av rytmisk monoton puls.
Sa nse n es te m pe l
En konsertsal og et diskotek har det til felles at de represente
rer et «Sansenes tempel». Under et teknoparty på et velinnre
det sted dreier det seg i like stor grad som på en rockekonsert
eller et diskotek om å komme hinsides den barrieren som
består i å bare lytte til musikken.
1 36
•
Hvis man må konsentrere seg sterkt om åforstå en bestemt
musikkform, må man anstrenge seg, være rolig. Man må gå i
seg selv, være alene med seg selv. Og denne nødvendige kon
sentrasjonen fører til at kommunikasjon med andre under
selve høreprosessen er nesten umulig. Slik sett er utgangs
punktet for en musikalsk fellesopplevelse dårlig. Musikk blir
som oftest ikke eifart i fellesskap, men diskutert etterpå. Når
man lytter andektig til musikk, er man inntil siste tone aldri
sikker på om man klarer å komme på innsiden av musikken.
Det er fordi man er redusert til sine egne ører. De andre sanse
organene trekkes, hvis overhodet, først senere inn i den sam
lede erfaring.
En slik lyttermentalitet står i sterk kontrast til de erfaring
ene man kan gjøre i en dansesal eller på en «live» konsert. På
et teknoparty er ideelt sett musikk og kropp en enhet.Musikk
anlegget og kroppens egne kjemikalier, eventuelt forsterket av
tilførte substanser, vil skjerpe kroppens sanseevner. Det er
slike faktorer som blir avgjørende for masseekstasen. Når man
overvinner den rene hørebarrieren og ikke lenger lytter
anspent til musikken og forsøker å konsentrere seg, først da
begynner kroppen å reagere .
Musikkens karakter bør falle sammen med tilhørernes
hverdagslige erfaringsverden. Fordi den private virkeligheten
ti l de fleste i våre dager i tiltakende grad preges av tekniske og
maskinelle faktorer, vil den «beste>> musikken være den som
tar denne psykiske tilstanden på alvor - altså «maskinmusikk» .
All musikk kroppsliggjør stemningen i en tidsepoke, og det er
som uttrykk for sin tid den må forstås. Musikeren Eberhard
Schoener, som oppdaget Sting, gjorde i 1 970-årene furore med
sin fusjon av klassisk musikk, rock og etniske klanger og rytmer.
I artikkelsamlingen Teckno- Tekkno-Textasy, redigert av
Henning Breuer, skriver Eberhard Schoener: «Musikk kan for
andre folks levemåte . La oss si at de lever på landet og prakti
serer et levevis som ligner det man hadde for to hundre år
siden . Et slikt liv stimulerer til helt bestemte gjenkjennelses
prosesser. Egentlig kan ingen forstå en pastorale uten å ha hørt
•
1 37
et fryktelig tordenvær ute på landet. Men etter å ha kommet i
befatning med teknomusikk, kan også folk med bakgrunn fra
landsbygda med ett begynne å interessere seg for det moderne
livet - parallelt med den moderne musikken.»
D e n m a g i ske krets
Trenger menneskene ritualer og religioner? Hittil har de fær
reste menneskesamfunn gitt avkall på slikt. Og vi mennesker
har alltid laget oss nye ritualer hver gang de gamle var brukt
opp, utdødd eller gått av moten.
Teknotempelet overtar med sin musikk og sine ritualer
mange funksjoner som kirke og religion tidligere hadde, men
som nå for mange er gått tapt. Tekno- og house-kulturen ska
per i dag tidsmessige muligheter for kollektiv, mystisk trans
cendens . Det kan i enkelte tilfeller faktisk inspirere kirkens
folk direkte : I landsbyen Rhondorf Riedenberg, der det bare
bor tusen mennesker, innbød den katolske landsbykirken i
1 995 til gudstjeneste med teknomusikk og alt som hørte til. I
stedet for vigselsrøk brukte man nå tørris-tåke.
Ekstatisk dans gir rom for en lekende overskridelse av sam
funnets grenser, av seksuelle tabuer og av jeg-bevisstheten.
Når man overtrer grenser på den måten, kan det tjene til inn
syn inn i ens egen sjel og dermed bidra til selverkjennelse og til å hele sjelelige sår og problemer.
Jonas og sjelen h a n s
J o nas, e n 27-å r i g i ng e n i ø r, tvi lte på h o l d e pu n ktene i l ivet
s itt: « S o m stu d ent o p p l evde jeg at d et l ivet som sto fora n
meg, s l ett i k ke sva rte t i l m i n e forventn i n g e r. Det va r i k ke på
g r u n n av selve stu d i et, m e n jeg f i k k tva ngsta n ke r når jeg
1 38
•
ten kte på d et yrket som ve ntet meg . For det e r vel i k ke s l i k
a t m a n få r et l iv se lv o m m a n få r en j o b b ? E l l e r e r k a n s kj e
a rbeid d e n m est utbredte fo rm f o r sch i zofre n i i vå rt sa m
fu n n ? Jeg fø lte meg p resset i n n i et hj ø r n e - og kj e m pet fo r
å få beho l d e m i n sj e l . »
Sitt første teknopa rty opplevde Jonas etter Berl i n- m u rens
fa l l - i et g a m m e lt k u l l kraftve rk. Da han kom i n n i h a l len og så
hvord a n fo l k d a n set som vi l l e ti l den va nvittig h øye musi kken,
sa han til en ven n at d et va r n øyaktig s l i k h a n hadde foresti lt
seg h e lvete .
Etter sitt første besø k begynte J o n a s å eksperi m e nte re
m e d d ru gs, se l v om h a n « h a d d e sto r res pekt for s l i kt», som
han se lv utt rykte d et. Da han p røvde ecstasy, fant han at
stoffet høynet hans selvfo rståelse: «Jeg nådde en tra nsea kti g
eksiste nsfo rm uten å fo rtape m e g i d e n . J eg h a r a l d r i
o p p l evd e n m e r i ntens se l v i a ktta k e l se e n n på d a nseg u lvet.
M a n g e g a n g e r e n dte jeg i e n s l a g s pa ra n o i d t i l sta n d og
u n d ret meg over o m d et va r d o p e n som h a d d e b ra kt d ette
frem, e l l e r om d e n b a re fo rste r ket fø l e l se r jeg a l l e rede
hadde. Li keve l fant jeg i d ette e n fo rk l a r i ng på m i n e g e n
s itu asj o n , og d et førte med s e g f l e re t i n g som ved ko m m itt
fo r h o l d t i l sa mfu n n et. For nå fo rsto jeg at jeg e g e nt l i g i k ke
v i l l e vite av d et samfu n n som o m g a meg d e r ute. Fremfor a lt
v i l l e jeg forb l i et m e n n eske . »
J o n a s s e r i d a g ti l ba k e p å d e e rfa r i n g e r h a n h a r gj o rt
med e tt l e e n d e og ett g råte n d e øye . « J eg h a r sto rt sett h att
d et h e lt top p . M e n dypest sett e r j e g ve l fø rst og fre mst b l itt
m e r s i nt. K a n s kj e er i k ke d et i og for seg så i l l e . M e n n å r
m a n e r ute etter v i rke l ige sva r p å hva som e r r i ktig, e r d et
i kke t i l strekke l i g . »
J o n a s g å r fo rtsatt av og t i l p å te k n o k l u b be r. D o p ta r h a n
sj e l d n e re n å . D o p va r e n v i kt i g e rfa r i n g fo r h a m o g h a r
gj o rt l i vet h a n s ri kere. Samfu n n ets hysteri r u ndt d isse spørs
m å l e n e kan han i k ke ta h e lt på a lvor: « D et s k a p e r mer b l est
om d o p e n e n n d e n stre ngt tatt fortj e n e r. Fo l k b u rd e
fo r h o l d e s e g m e r avs l a p pet t i l h e l e p ro b l e mati k ke n . »
To hj e r n e h a lvd e l e r
XTC-generasjonen har åpenbart en spesiell og bevisst relasjon
til hver av sine to hjernehalvdeler. Teknoskribenter har forsøkt
å gjengi indre monologer - eller dialoger - der begge hjerne
halvdeler er med. I et eksempel diskuteres prisen på et hotell
rom i Hong Kong: «Venstre hjernehalvdel (var det den venstre?)
sier: En av din fars bedritne månedslønner - ja, to bedritne
månedslønner til en gjennomsnittlig industriarbeider - vil du
altså bruke på din bedritne weekend. Å hold kjeft nå, hjerne
halvdeler, (begge to ! ) . »
E t nummer av det engelske musikkmagasinet Tense listet
opp det de kalte «moderne følelser» og tok med paranoia, stor
mannsgalskap, sult, gjerrighet, lyst, kjedsommelighet, rus,
trøtthet, schizofreni, misunnelse, sjalusi, angst, kynisme,
sabotasje, maktlyst, moro - og kj ærlighet. Listen gir et visst
innblikk i house- og teknoungdommens følelsesverden og vit
ner tydelig om at galskap og avvik er noe man koketterer med.
«Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i riket her» ?
Kanskje er det Aphex Twin, en sanger som med en antydning
av e t smil beteg ner seg s o m s c h i zofre n ? Aphex Tw i n
eller Richard James, som hans navn egentlig lyder - er «beru
set til evig tid», sier ryktene. Sannheten er at han nesten ikke
sover, og når han sover, sover han svært lett. Det synes å ha
den fordelen at han husker alle sine drømmer. Og drømmene
hans er ren musikk. Hver gang han våkner, fester han den
drømte musikken på papiret. Musikken hans oppstår altså i en
tilstand av fraværenhet fra verden: «Jeg forsøker å hensette
meg i en spirituell særtilstand ved å unngå søvn. Lærer man
det knepet, kan man oppleve de forunderligste ting. » Mannen
uttaler seg i meget nøkterne vendinger om en arbeidsmetode
som andre mennesker ville anse som ren pine.
Det lyder genialt og besatt på en og samme tid. B erlins DJ
Rok, Ji.irgen Rokitta, snakker med stor beundring om Aphex
Twin: «Egentlig har han laget alle sine plater fra scratch.
Kanskje hører han heller ikke med til kategorien teknomusi-
1 40
•
kere, men til de store, moderne komponister i vårt århundre.
På platen I care because you do finnes musikkstykker som er
så vakre at man kunne gråte, side om side med stykker så
harde og klirrende iskalde at jeg virkelig mange ganger har
lurt på hvilke drugs denne mannen egentlig tar. »
Syn estes i og i d e ntitet
Mange dansere opplever etter eget utsagn en verden der det
ofte forekommer synestetiske assosiasjoner, sansene s amme n
veves. Der noen ser farger, ser andre former. Hver og en proji
serer sin egen verden, ikke noen ser helt det samme.
Når kritikere av house- og teknokulturen påstår at teknoen
gir folk en falsk følelse av identitet fordi kulturen bare stimu
lerer overfladisk, sanselig erfaring, må man spørre seg hva
som er så forkastelig ved akkurat det?
Spørsmålet om identitet spiller en stor rolle i teknokultu
ren, som i alle ungdommelige subkulturer. En ny tid har meldt
sin ankomst. Tekno tar maskiner i bruk for å gjøre opprør mot
maskinenes herredømme, og det er samtidig et opprør for å
bevare en menneskelighet som synes å gå mer og mer tapt.
Sosialfilosofen Lewis Mumford ga i sin bok The Transfor
mation of Man fra 1 956 uttrykk for frykt for at spenningen
mellom det overrasjonelle - representert ved maskinene - og
det irrasjonelle, skulle bli så stor at det en gang ville komme til
en plutselig kortslutning . Han snakker om «det posthistoriske
menneske» som blindt underkaster seg maskinene.
Allerede for førti år siden lød Mumfords oppfordring:
Mennesket må skape seg et nytt selv for å tøyle de «målløse og
omskiftelige kreftene som er i virksomhet» .
Tekno representerer en eksplosiv blanding av maskiner og
urinstinkter, av fremtid og fortid. Og tekno har til hensikt å
skape en forsoning mellom disse tilsynelatende motsetningene.
Fucki n ' with people's heads
På et te knoa rra n g e m e nt i e n g a m m e l fa b r i k k byg n i n g i
B e r l i n kom jeg en g a n g sent på n atte n i s n a k k med to u n g e
m e n n som o p p h i sset d i s k uterte lyssett i n g e n i l o k a l et. De va r
s l ett i k ke h e lt k l a re i toppe n . B e g g e påsto h å rd n a k ket at d e
a l l e re d e i å n d e n befa nt seg i e n v i rt u e l l v i r ke l i g h et. De for
ventet nok e g e nt l i g i k ke at jeg s k u l l e k u n n e fø l g e med i
samta l e n .
Det rom m et vi befa nt oss i, va r d e l t i t o av lyset, påsto d e .
F r a d e n e n e e n d e n a v l o k a l et kastet e n lyskaster et va rmg u lt
lys på en hvit veg g . M i dt i ro m m et h a n g et fo r h e n g som
d e k ket to tredj e d e l e r av ro m met. Et lysb i l d e a p p a rat proj i
se rte et stra n d b i l d e p å forhe n g et. De t o g utte n e sto på
h øyde med fo r h e n g et: sa den e n e . Jeg fu l gte b l i k ket h a n s t i l
d e n a n d re d e l e n av rom m et. D e r va r n o e n h a l m b a l l e r kastet
l i ksom t i lfe l d i g bort i et hj ørne, i n n hy l l et i et rødt-o ra nsj e lys
som av og t i l s k a r ove r i et m e r b l å l i g lys fra et spot l i g ht. De
fl este i l o k a l et o p p h o l dt seg d e r, l å på h a l m ba l l e n e og p ratet.
En j e nte og en g utt h a d d e stått i to t i m e r m i dt i rom met,
tett o m s l y n g et, de kysset hvera n d re og hvisket h e m m e l i g he
te r i ø ret på hvera n d re . D e to k a m e raten e fortsatte sin sam
ta l e h e lt u påvi rket: « S e r du at d e rom me n e ove rhodet i k ke
passer sa m me n ! På den hvite veg g e n m a n g l e r d et ba re en
k u nst i g ka m i n og et fj e r n sy n med d i n e fore l d re fora n . Det
a n d re rom m et få r meg t i l å te n ke på en s p a n s k f i esta . Det e r
i k ke noe ra rt at a l l e e r d e r, » sa d e n e l d ste av d e t o og beve
g et h o d et l a n gsomt fra venstre mot høyre. Så f i k k h a n øye
på meg, og sa: « U n n s ky l d oss, v i er v isst l itt ute å kj ø re . Vi
sveve r i ta n ke n e gj e n n o m d isse rom mene, m e n jo l e n g e r vi
o p p h o l d e r oss i våre e g n e ta n ke r, d esto ste rkere fø l e r vi oss
h e n satt t i l en k u n st i g verd e n . Det skyldes n o k XTC . Ste rke
s a k e r. Få r meg t i l å b l i va nvitti g ska rpsynt ! »
I m po n e rt a v s i n e e g n e ska rpe b l i k k og fylt av s itt eget
verd e n sb i l d e va n d ret d e to k a r e n e ru ndt i e n d a n o e n t i m e r.
K a n s kj e e r d et n ettop p i d e n t i l sta n d e n m a n b ø r befi n n e seg
fo r at te k n o m u s i k k e n s k a l få m a ks i m a l vi r k n i n g ?
1 42
•
« F uck i n g ' with peop l e's heads» e r et uttry k k Detroit-DJ
R i c h i e H a wt i n - a l i as P l astic M a n - b r u ke r o m sitt h å n dverk.
Og med et s l i kt uttrykk m e n e r h a n h e lt s i kkert i k ke et
a l m i n n e l i g sa m l e i e . På d et p l atese lska pet Hawti n bru ker,
+8, utkom i 1 99 1 a l bu m et From our Minds to yours.
l tek n o k u ltu ren s n a kker m a n gjerne og h øyt o m te l e pat i .
Og hvem vet, k a n s kj e e r d et fa ktisk s l i k a t m a n i n n i me l l o m
ka n lykkes med å eta b l e re e n slags fel l es bevissthet - a k k u rat
s l i k som de pa rty-g utten e i fa bri k k h a l le n i B e r l i n fo rest i lte
seg d et?
Kjøn n, dans
og respekt
På d a n seg u lvet
Dansegulvet er det stedet der teknomusikkens seksuelle betyd
ning kommer tydeligst til uttrykk. Det er hovedscenen, platt
formen for den nye ungdomskulturen.
Tidlig i dette århundret begynte den vestlige hvite middel
klassen å føle seg tiltrukket av afroamerikanske rytmer. Det
startet en prosess som i årenes løp skulle komme til å skape ny
musikksmak og nye normer for omgangsformer kjønnene
imellom overalt i den vestlige verden. Swing, twist og rock 'n'
roll forsterket kroppsbevisstheten hos svært mange . Dans og
populærmusikk ble mer og mer knyttet sammen .
Det var særlig kvinner som likte å danse . Storbyenes dan
sesteder var ikke bare møteplasser der man muligens kunne
møte en eventuell fremtidig ektemann, men i like stor grad fri
steder der man kunne unnslippe den åndelige sneverheten i
hjemmet. Dansestedene var lekeplasser hvor kvinnene fikk
kropp og attraksjonsverdi vurdert. Siden mennene ofte bare
hang initiativløse rundt dansegulvet, var det vanlig at kvinnene
danset med hverandre.
D i skorevo l u sj o n e n
Da diskotekene gjorde sitt inntog i den vestlige dansekulturen,
kom man etter hvert til å bekymre seg mindre om tradisjonelle
oppfatninger og adferdsregler.
Et diskotek var i utgangspunktet ethvert sted hvor det ble
spilt plater i stedet for levende musikk. Det revolusjonerende
nye var imidlertid ikke at det ble spilt plater, men at diskokul
turen fant sin utforming rundt om på klubbene - ikke i et eller
annet platestudio. Nå skulle selve dansestedet, «diskoteket» ,
skape s i n egen musikkdefinisjon. Disko e r den første pop
musikkform som ble definert og initiert av tilhørerne. «For når
1 46
·
•
folk på klubbene danset til musikken, da, og bare da, var
musikken disko. Hvis ikke, var det ikke disko.» Slik beskriver
Ulf Poschardt diskoteket i sin bok DJ-Culture. Denne nye kul
turinstitusjonen var musikkskaper og fornøyelsessenter på en
og samme tid. Hvis musikkformene tidligere alltid var blitt
bestemt via innholdet, var det med ett blitt omvendt: B ruken
av musikken, anvendeligheten, ble nå det styrende prinsipp.
Diskotekene utviklet seg først i USA, delvis på de klub
bene der den svarte ungdommen samlet seg, men i enda større
grad på steder der homoseksuelle menn møttes.
I 1 960-årenes USA gj aldt det for majoriteten av svarte
amerikanere, men også for flertallet av de åpent homoseksu
elle, at de var diskriminert - og dermed i liten grad hadde rea
listiske grunner til å gj øre seg forhåpninger om særlig karriere.
For de svarte levde segregert, og homoseksualiteten var tabu
belagt. Diskotekene ble dermed for både svarte og homosek
suelle en verden hinsides det ellers dominante hvite middel
klassesamfunnet. Og innen rammen av diskotekene ble det
vesentlig lettere å spille ut sine ambisjoner og erotiske interes
ser, aller lettest for menn som interesserte seg for andre menn.
I dag kan det være vanskelig for mange å forestille seg hva
1 970-tallets diskotekkultur egentlig innebar - før Hollywood
med Saturday Night Fever nyttiggjorde seg trenden kommer
sielt og dermed halvveis temmet et opprør som opprinnelig lå
iboende i diskoteket som kulturfenomen.
På 1 960- og 1 970-tallets diskoteker kunne man innstudere
og utprøve nye adferdsmønstre. B egrepet disko innebar nem
lig ikke bare musikk i seg selv, men også - i likhet med tek
noen i dag - en særegen livsfølelse, mote, design - og et sær
skilt rusmiddelkonsum. Det utviklet seg en helt ny livsstil.
Diskotekkulturen ville ikke forandre verden, men skape
muligheter for et annet levesett og en ny livsfølelse i den
eksisterende verden.
At den opprinnelige homoseksuelle estetikken i diskoteket
siden ble overtatt av den hvite heteroseksuelle middelklasse,
burde ikke overraske noen. For diskotekene og deres verden
KJ Ø N N , DANS OG R E S P E KT
•
1 47
besto jo av glitrende fargerike lys, av roterende speilkuler og
seksuelt frisinn, en-natts-numre, kokain, poppers og speed .
Hollywood-filmen Looking for Mr. Goodbar med Diane
Keaton og Al Pacino lot det brede publikum få del i hva en slik
livsstil egentlig innebar. Diane Keaton spilte i denne filmen en
ung kvinne som på dagtid var tekkelig lærerinne, men som
nattestid jaktet på flyktige seksuelle kontakter. Tiden var san
nelig moden for disko !
Tilsynelatende tilfredsstilte da også diskotekene kravene til
seksuell frigjøring. Mange heteroseksuelle ønsket i like stor
grad som homoseksuelle å ha mange partnere og leve promis
kuøst. De ønsket seg også en seksualitet som ikke var bundet
av ekteskapelige bånd. De nye idealene dreide seg om eventyr
og nytelse. Her og nå gj aldt det å nå paradiset, ikke senere,
hinsides døden. Man trengte ikke forplikte seg selv om man
ville oppleve sex. Diskotekene ga muligheter for flukt vekk fra
den grå hverdagen for en natt. Dette var eskapisme uten over
bygning.
Men denne eskapismen skulle senere bli skjebnesvanger
for diskokulturen. For eskapismens problem ligger ikke i fluk
ten selv, men i det som blir til overs etter flukten, når mandag
morgen gryr. For da regner det fortsatt, slik det alltid har gjort.
Hvis man har tatt til seg noe i løpet av helgen, er straffen
ekstra hard. Mange trenger stadig nytt påfyll av rusmidler, sta
dig nye erfaringer, mer rus, mer sex. Diskotekene var derfor,
slik insidere har påpekt, alt i slutten av 1 970-årene blitt direkte
avhengighetsskapende for svært mange. Innenfor rammen av
den fritidskulturen som diskotekene representerte, oppstod det
en kultur preget av fortvilelse, om vi skal tro Simon Frith i
hans bok The Sociology of Rock fra 1 98 1 . Det bidrar til å for
klare at kulturen ikke overlevde - i sin daværende form.
I likhet med tekno og house i 1 990-årene lot diskomusik
ken gj ennom hele 1 970-tallet rock 'n' roll få hvile i fred et sted
til venstre. Rocken hadde ført en slags dialog med samfunns
støttene, det kom tydelig til uttrykk i de utallige protestsang
ene. Diskomusikken var derimot ikke interessert i dette.
1 48
•
1 970-årenes vestlige samfunn var forkrøplet på svært mange
vis. Kanskje var det særlig karakteristisk at det eksisterte en
seksualmoral som ikke på noe vis harmonerte med tidens
øvrige utviklingstrender. Diskomusikken hadde overtatt rock
ens rytmiske puls, men ikke kopiert dens fallosfiksering. Dens
forhold til sexualitet var lekende, ikke aggressiv.
Hvi l ke n k ro p psd e l e r d et rocke n ri r?
Rockemusikken hadde allerede midt i 1 960-årene forsøkt seg
på et slags opprør mot den rigide seksualmoralen. Også rock
ken representerte på den måten både et begjær etter seksuell
frihet og en bedre verden.
Men rocken mistet adskillig av sin uskyld bare ett år etter
Woodstock-festivalen. Under en av friluftskonsertene til
Rolling Stones ble den 1 8-årige svarte gutten Meredith Hunter
drept av et fanatisk Hells Angels-medlem. Og drapet foregikk
rett for øynene på både Mick Jagger og hans filmkameraer.
Trass all angivelig seksuell frigjøring besto rockebandene
· av menn som på scenen kroppsliggjorde den sterke, potente
mann - og intet annet. Rockemusikerne var fullstendig fiksert
på sine instrumenter. Både gitarer og mikrofoner fremsto som
erstatnings-falloser - slik man i dag ser det, nesten parodisk,
hos et mannssjåvinistisk rockeband som Guns ' n Roses.
Jimi Hendrix var et stort unntak, ellers dreide det seg ikke
om noen symbiose av kropp og instrument, men om en ren
blotting av aggressiv mannlig seksualdrift. Tatoverte manns
kropper ble vist frem, musikerne skrøt av sine spilleferdig
heter. I gitarsoloer ble gitaren holdt i en helt åpenbar mastur
basjonsstilling, og det vergeløse instrumentet ble ofte
fullstendig maltraktert.
Rockemusikken er høy, har en inntrengende rytme og fun
gerer i tråd med mannskroppens egen mekanisme - oppreis-
K J Ø N N , D A N S OG R E S P E K T
•
1 49
ning og utløsning. Dette seksuelle aspektet blir også under
streket gjennom antrekket: trange bukser, nakne overkropper
eller dypt utringede skjorter som fremhever brystkassen .
Tekstene er jeg-fikserte, arrogante og ensformige. Ordene er
mindre viktige i denne musikkformen, av langt større betyd
ning er fremføringen, en overdreven syngestil som mer ligner
skrik enn sang.
Sangerinnen Kim Deal har uttalt om rockeband som for
eksempel Red Hot Chili Peppers, at de selvsagt er sexistiske :
«Men likevel liker jeg dem. De må for all del ikke slutte med
det. Kroppslig er de mer bedritne enn alle andre, og det er de
for å presse absolutt alt ut av seg selv og musikken sin. Kropp,
musikk - alt dette pulserende testosteronet. Man kan ganske
enkelt ikke oppleve dem uten alt dette. Sammenlignet med
Chili Peppers virker til og med Madonna som en kunstneri nne
i den høye musikalske stil.»
I mannssjåvinistisk rockemusikk dominerer forestillingen
om macho-seksualitet, om animalitet og aggressivitet. Den
som har grep om gitaren, har like god føring i senga. Menn
utgjør størstedelen av rockepublikumet. De står forrest og
spiller «luftgitar» . Huuuu-iiii-eee-aaa. Ikke noe vondt om luft
gitarer, men teitere kan det ikke bli ! Om den offentlige opptre
denen finner sted foran scenen eller på den, er for dem like
gyldig. Kvinner har store vanskeligheter med å overleve i
rocke-bransjen og fortsetter derfor stort sett i den passive rol
len, som fans - eller groupies.
I opposisjon til mannsmusikken lages det på den annen
side «kvinnelig musikk, jentemusikk» , for eksempel av grup
per som Take That. Denne musikken appellerer til sårbarhet,
selvmedlidenhet og uforløste behov. Medlemmene i slike
grupper levendegjør unge pikers romantiske idealer. Hvert
enkelt gruppemedlem har sin egen image, sangene dreier seg
om ensomhet, usikkerhet og sann kjærlighet.
Først med pønkmusikken brøt rocken med tradisjonen om
å sette l i khetstegn mellom sex og fornøyelse på kvinnenes
bekostning. Diskomusikken, med opphav i homoseksuelle og
·
1 50
•
svarte miljøer, var i utgangspunktet ingen reaksjon mot rocke
musikken_ Rockefans flest anså likevel diskomusikken som et
angrep på sitt overherredømme. For disko var dans. Og det
gjennomsnittlige, hvite rockepublikumet kunne ganske enkelt
ikke danse, i hvert fall ikke til slik musikk. B åde diskotek og
dans gikk følgelig for å være noe kvinnelig.
John Travolta anno 1 980 var en jentehelt. Guttene hatet
ham som pesten blant annet av den enkle grunn at han rett og
slett kunne danse. Diskomusikken var musikk for hele krop
pen, og ikke bare for en bestemt kroppsdel. Diskodanseme
brukte da også hele kroppen til å uttrykke seg. Det skulle imid
lertid gå omtrent ti år innen flertallet av hvite ungdommer for
sto hva det egentlig innebar å danse.
Te knoen o p pg ra d e re r d a n seg u lvet
Tekno- og house-mus ikk avgrenser seg vanligvis klart fra
rocken. Wolle Neugebauer, en berliner som er blitt legendarisk
berømt på grunn av sine teknoparties, og som ellers på alle
måter tilhører teknoens pionerer, har for eksempel levert
sterke angrep på rockekulturen: «Rock er reaksjonært. Folk
som i dag hører på rock, er reaksjonære og lever i fortiden.
Først med teknomusikken ble det slutt på denne tiden . »
Neugebauer anser teknoen som nødvendig for å få folk til å
oppleve en viss kroppslig befrielse - den ekstatiske dansen.
Derfor erklærer han dansegulvet for et hellig sted.
De store festene Wolle Neugebauer arrangerte, kom til å
sette en standard. Han satte seg som mål å legge forholdene til
rette for «ekstatisk dans på massebasis, uavhengig av hvert
enkelt individ som befinner seg på dansegulvet. Alt som er
unødvendig, utelates. Det som er nødvendig, forsterkes . Tekno
er kontrær i forhold til tradisjonell disko. Tekno er ikke en
annen type disko».
•
151
House o g tekno gikk mye lenger enn disko. For denne
musikken kjenner ingen grenser, men tvinger folk til å gjøre
noe. Nøyaktig hva de skal gjøre, overlates hver og en. De inn
skrenkninger som finnes, gjelder primært romlig. Teknosteder
ser da også helt annerledes ut enn diskoteker. Dansegulvet
dominerer, for det er det som er senteret. Publikum gjør derfor
det som er mest nærliggende - å danse. Og litt etter litt danser
de seg, med eller uten rusmidler, inn i ekstasen.
Å penbart har den ekstatiske dansen for enkelte kommet til
å representere en verdi som langt overgår både sex og
orgasme. I et nyhetsmagasin fra Munchen offentliggjorde man
i 1 994 en forskningsrapport som redegjorde for tyskernes til
takende sextrøtthet. Orgasme korresponderer rent fysiologisk
med en intens økning i hjernens aktivitet. Under målinger i
1 978 hadde den gjennomsnittlige hjerneaktiviteten ved
orgasme en skalaverdi på 1 90, i 1 994 var den sunket til 1 70.
Når aktivtiteten synker under 1 50, begynner sextrøttheten. Og
da vil man normalt søke andre aktiviteter som gir større til
fredsstillelse ved samme energiforbruk. Artikkelen endte med
å slå fast at det kick man tradisjonelt har oppnådd gj ennom
sex, i våre dager vel så enkelt kan oppnås med andre midler,
og på andre scener enn soverommet.
I det øyeblikk ekstasen man opplever på dansegulvet over
stiger lykkefølelsen man oppnår ved sex, begynner det tradi
sjonelle seksuallivets betydning langsomt å minske.
Jtirgen L aarm ann har i Frontpage ganske tørt uttalt om sam
menhengen mellom tekno og sex: «Det dreier seg om å opp
leve noe. Tekno har avseksualisert folk, rett og slett fordi andre
ting i våre dager har blitt viktigere enn tørr og avstumpet sex.»
Om den kroppsfølelsen mange kjenner når dansegulvet vir
kelig vibrerer og musikken gjennomsyrer alle muskler og ner
ver, bemerker Laarmann lakonisk: «Tekno er tusen ganger mer
intens enn 68-generasjonens musikk. I tekno vibrerer alle
kroppens deler med i dansen. Tekno gir oss derfor et uhyre
stort og nytt energifelt. Det er det som er det virkelig gode
kicket. »
·
Dans og sti m u l a n s
Ange l i ka, 2 7 å r, s m i lte t i l meg . Li keve l k u n n e jeg a n e p å
h e n n e a t h u n i k ke følte s e g h e l t v e l t i l mote . M e n d a h u n
d a nset frem o g t i l ba ke fora n meg i n ne p å tek n o k l u bben, sa
h u n o m s i d e r : «Jeg e r så l y k ke l i g . For d et å d a nse her e r jo
bed re e n n å h a sex. » Og som for spøk ti lføyde h u n : « O g
d essuten u n ng å r m a n jo a lt b ryet med typen ette rpå . . . »
Syl v i a h a r a l lt i d h att ufl a ks med m e n n . H u n fo re l s ket seg
i å revis a l lt i d i d e g a l e - og d et va r d e g a l e som fa lt fo r
h e n n e . Sy l v i a stu d erte « k u nst uten i n nte ktsm u l i g h eter»,
som h u n gje r n e uttrykte d et : Litteratu r- og teate rvite n s k a p,
re n e « p ratefa g » a ltså, p l e i d e h u n å føye t i l .
H e n n es favo rittforfatter va r l s a be l l e E berha rdt, e n kvi n n e
som rundt å r h u n d reskiftet reiste ru ndt i Nord-Afrika i tu nesisk
mannsdrakt. Hun hadde va lgt å opptre forkledd som mann fordi
h u n v i l l e spionere på den isla mske m a n nsverdenen i n nenfra .
Sylvia oppsøkte for sitt ved kom mende house- k l u bbene i
Berl i n n å r h u n trengte å koble av. Da jeg møtte hen ne, va r det
to år siden h u n hadde oppdaget denne venti len, og la ngsomt
var h u n begynt å føl e at h u n l i g n et sitt ideal, forfatterinnen
lsa b e l l e E berha rdt: « Egentl ig befi nner jeg meg visst i g a lt sam
f u n n, jeg også . Det er kanskj e m itt hoved problem. Jeg holder
rett og slett i k ke ut med de kjed e l i g e typene fra u n iversitetet
lenger! Vet d u forresten hva som har begynt å skje med meg
den siste tide n ? Hver eneste wee ken d fore lsker jeg meg på
nytt. Men de ka rene jeg nå fa l ler for, er nesten a l ltid homosek
sue l l e . Det overrasker meg selvsagt i k ke lenger å observere at
en kjekk kar kommer e l ler g å r med en m a n n l ig kjæreste. S l i k
sett h a r jeg visst endt o p p som l itt a v en 'fag hag' - o g a k k u rat
d et ønsker jeg egent l ig slett i kke. På den a n nen side er det jo
ga nske u n d erholdende med a k k u rat d isse homog utta. l tidens
løp h a r det seksuel le b l itt mer l i kegy l d i g for meg, forresten .
Dersom jeg sku l le fø le for det l i kevel, k a n j e g i a l le fa l l temm e
l ig l ett p l u kke ut en av de g utta som h a r tatt E - et stykke ut
på morgen kviste n . Men det er i kke dermed sagt at d et n ødven
d igvis b l i r så mye mer enn s m å kosi ng med dem h e l ler. »
Et « h us » fo r kvi n n efr i gj ø ri n g
Kvinner flest fremhever at de nyter den ikke-seksuelle atmo
sfæren som råder i house-miljøet, de trives med at mye av
pågåenheten faller bort. Mennene i house-miljøet blir - uav
hengig av kropp og utseende for øvrig - ikke opplevd som
macho i samme forstand som karene innen rockemiljøet, som i
stor grad betrakter kvinner som rene sex-objekter.
Både kvinner og menn som kommenterer house-kulturen,
er primært opptatt av å beskrive de situasjonene som inntreffer
mens partyet pågår. På festen får man i større eller mindre grad
føling med seksualitet. Så lenge den pågår, kan en jente i et
fast forhold uten problemer - og foran øynene på sin partner både leke og tulle rundt med andre. Mange av festdeltakerne ·
har tatt XTC, noe som bidrar til at slike avvik fra de normer
som ellers råder, blir akseptert. Retten til å leke og prøve seg
frem, oppfattes som en del av individets frihet - det er hver
enkelts egen sak.
Mange kvinner setter pris på at det ikke bare dreier seg om
sex. Nicholas Saunders ' bok Efor Ecstasy gir informasjon om
akkurat det. Mye av denne informasjonen har han hentet hos
rådgivningstjenesten for dop i Manchester, kalt Lifeline.
Fra oktober 1 99 1 til oktober 1 993 foretok Sheila Henderson,
på oppdrag fra Lifeline, en undersøkelse av seksuell adferd og
rusmiddelbruk blant engelske jenter som var med på rave-par
ties. Hennes rapport er bemerkelsesverdig, for Henderson
avstår fra den tradisjonelle, fundamentalistiske bannlysning av
alle drugs i utgangspunktet. Hun fastslår i stedet at bruk av
drugs ikke bare har negative effekter, men åpenbart medfører
både moro, fornøyelse og endrede relasjoner mellom kjønnene.
Hennes undersøkelse bekrefter manges inntrykk fra både
store rave-parties og mindre klubber, nemlig at det finner sted
svært få voldspregede episoder. Og etter festene kan man
observere hvordan folk holder sammen i mindre grupper for å
hjelpe hverandre med å komme til rette når rusen langsomt
forsvinner.
1 54
•
Alle de ungjentene som var med på denne undersøkelsen,
understreker at både det seksuelle presset og andre krav fra
guttene, er minimalt i rave-miljøet s amme nlignet med andre
ungdomsmiljøer. Det fremgår av intervj uene at de opplever en
«Seksuell sikkerhet» på rave-parties som virker positivt på
dem. Denne situasjonen står i skarp kontrast til den tradisjo
nelle diskotekkulturen, der kvinnene følte seg mer og mer som
premierte - eller upremierte - dyr på fesjå i takt med at alko
holprosenten steg i mennenes blodårer.
All den moro og alt det liv som utfolder seg på tekno- og
house-scenens dansegulv, trenger sex i bakgrunnen så lenge
festen varer. Mange kvinner finner ikke desto mindre at sex
etter at rusens høydepunkt er passert, er svært behagelig. Det
fremgår blant annet av en undersøkelse fra San Francisco i
tidsrommet 1 985- 1 986. Undersøkelsen ble foretatt mens
MDMA ennå var fullstendig legalt - og tallene viser at 70 pro
sent av de spurte hadde erfaringer med sex under innflytelse
av MDMA. 88 prosent av kvinnene - mot 70 prosent av men
nene - mente at dette rusmidlet forårsaket en vesentlig ster
kere sanseopplevelse. Halvparten av mennene i undersøkelsen
innrømmet imidlertid at de hadde større vanskelighet enn nor
malt med å oppnå ereksjon, og hele 62 prosent av mennene
hadde større eller mindre problemer med å få utløsning.
De forskere som var ansvarlige for San Francisco-under
søkelsen, konkluderte derfor: «Det er besynderlig at et rusmid
del, som fremmer emosjonell nærhet, og som regnes som et
seksuelt stimulus, ikke øker trangen til å bli seksuelt aktiv.»
Den engelske regissøren Julien Temple, som står bak både
The Great Rock 'n ' Roll Swindle og Absolute Beginners, laget
i 1 986 den sannsynligvis første filmen om en XTC-kj ærlig
hetsaffære. Temple var med på et fellesprosjekt kalt «Aria»
sammen med regissører som Robert Altman, Ken Russel, Jean
Lue Godard og andre, og han valgte å forplante Verdis Rigoletto
�il et billig sex-motell i vår tid. Temple viser oss en suksessrik
forretningsmann som vil slå i hjel en weekend med sin elsker
inne. For å være garantert både hennes og sin egen seksuelle
•
1 55
appetitt, «finner» han plutselig to «kjærlighetspiller» på toa
lettet som han serverer til champagnen. Han skryter henført av
pillenes virkning, men hans mistroiske venninne smugler sin
pille opp i hans glass. Høydosert og «gal av kjærlighet» tumler
mannen siden rundt på sex-motellet. Å gjennomføre et sam
leie er overhodet ikke lenger aktuelt for ham. Han begynner i
stedet å omfavne vilt fremmede mennesker og løpe etter kel
nerne, som selv på et motell med slikt rykte åpenbart finner
hans adferd både overraskende og uvanlig.
Nei ti l slåsska m p ! Ja ti l gode ma nerer !
Tekno- og house-kulturen kan tjene som et forsøkslaborato
rium for menneskelig seksualitet. All gammel visdom har
kjent til sammenhengen mellom seksualitet og aggressivitet.
For den amerikanske forfatteren og kritikeren Susan
Sontag er seksualitet «en demonisk kraft som på nytt og på
nytt vekker til live forbudte og farlige ønsker i oss . . . hinsides
det gode og det onde, h i n sides både kj ærlighet og enhver
sjelelig normaltilstand» .
Den italiensk-amerikanske kulturhistorikeren Carnille Paglia
tar i sine teorier utgangspunkt i at mannen er en kasteball med
helt uforutsigbare bevegelser - fordi det er følelser som styrer
den. Mannlig seksualitet er etter sin natur manisk-depressiv,
mener hun. Og menn befinner seg etter Paglias oppfatning i en
tilstand av konstant seksuell uro. MDMA, det stoffet XTC er
avledet av, nivellerer. Dermed virker stoffet i siste instans tem
mende på maskulin aggressivitet.
Når man inkluderer de farmakologiske realitetene som
stort sett inngår i house-kulturen, ser man klarere hvordan
tekno- og house-miljøene er egnet til å holde mennenes seksu
elle aggresjon under kontroll. House og tekno fungerer på den
måten som en ventil for mannlig aggresjonstrang samtidig
1 56
•
som denne kulturen tilfredsstiller helt legitime ungdommelige
behov for nærhet, fellesskap og kommunikasjon. Uten en slik
kultur kunne utbruddene av formålsløs vold lett bli mange
flere.
Nynazisten Norbert Weidner tilhørte det forbudte høyre
radikale «Freiheitliche Deutsche Arbeiterpartei» , men sa opp
medlemsskapet etter at han var blitt «omvendt» på et house
party. Weidner var da bare 22 år gammel, men hadde tilhørt
den indre sirkel blant de militante nynazistene og tilbrakte sine
weekender med gevær- og kamptrening.
Berlinavisen Tagesspiegel kunne i juni 1 995 slå bredt opp
en reportasje der de redegjorde for den forvandling nynazist
lederen hadde gått gjennom. Overskriften lød: «Stift familie
og lytt på tekno ! » For nå hadde også Weidner prøvd XTC, han
var blitt begeistret for alt han opplevde innen house-kulturen:
«På house-arrangementene forekommer det ikke slagsmål,
ungdommen danser hele natten, de har ingen klare fiendebil
der. » Man kunne ut fra dette si at house i mange tilfeller nær
mest fungerer som en slags ambulerende redningstjeneste. For
innen house- og teknokulturen finner det konstant sted en kul
tiverende sosialiseringsprosess.
Hvor ellers i samfunnet kan egentlig majoriteten av dagens
ungdom trene seg i sosiale ferdigheter? I overfylte klasserom
under veiledning av utslitte og overarbeidede lærere? På ano
nyme masseuniversiteter? På kabel-tv ? Politikerne reagerer
overhodet ikke på ungdommens behov. Når over en halv mil
lion tyske ungdommer hver sommer reiser til Berlin for å delta
i Love Parade, blir det ikke forstått. De bruker en weekend til
å demonstrere, de opplever fliker av et bedre liv og ser eksem
pler på at svært mye i livet egentlig kunne bli helt annerledes.
Den som har et våkent analytisk blikk for sin samtid, vil forstå
at denne ungdommen er i ferd med å skolere og trene seg selv
sosialt og kulturelt, kompensere for den treningen samfunnet
ellers har unnlatt å gi dem.
Under Love Parade oppløses alle hierarkiske maktkonstel
lasjoner for en weekend. Selv kult-institusjonene innen tekno-
T KJ Ø N N
D A N S OG R E S P E K T
•
1 57
verdenen har de siste par årene måttet innse at de ikke kan lure
de siste skillingene ut av teknofolkets slunkne lommebøker.
Noen av arrangementene ble for dyre. På tross av godt innhold
ble de, til enkeltes forbauselse, rene fiaskoer. l stedet trakk
ungdommen ut på gatene for å feire på sin egen og ri mel igere
måte .
«Love, Peace and Unity>> er de tre begrepene som hyppigst
blir trukket frem når teknofreakere blir spurt om hva som er
«the spirit», ånden i bevegelsen . Og denne ånden kunne man
neppe forestille seg uten XTC : «Til diskotekene gikk man jo
nesten bare for å sjekke damer,» uttalte Col in Angus fra The
Sharnen i 1 990 til Spex, «men nå, nå dreier alt seg mye mer om
den sosiale erfaringen vi har felles, om en ny livsfølelse. Hvis .
man vil se det på den måten, har nok også vi våre røtter på
1 960-tallet . . . Selvsagt finnes det mange elementer av eska
pisme og hedonisme også innen house-kulturen. Men det
avgjørende nye er felleskapet, dette med fred, kj ærlighet,
vennskap og samhold - eller noe deromkring . »
Sex o g svette m a n nfol k
Ecstasy gjø r d et l ettere å nærme seg, t i l g i o g fo rstå s i n e
m ed m e n n esker: « l d o n 't know what is g o i n g o n with me,
l f l oat in a d re a m of XTC, » lyder d et på et te k n o kutt .
A være
« på E » b l i r av m a n g e o p p l evd s o m e n t i l sta n d i
s l e kt med d et å være fore l sket. B e rø r i n g e r og l u kt b l i r ofte
mye sterke re, fo l k stryker hvera n d re både ofte og gj e r n e .
« M a n g e g a n g e r b l i r d et s l i k på d isse feste n e a t j eg i k ke
l e n g e r d a nser, s e l v om m u s i k k e n er god, » s i e r Rolf. l stedet
p l e i e r h a n ofte å h e n g e r u n dt i avs l a p n i ngsom råd e n e og
små kose med ve n n e n e s i n e . <deg h a r t i l og med t i l b ragt h e l e
festen på e n m a d rass og syn es d et e r h e lt d e i l i g . »
Ti l å begy n n e m e d k u n ne Rolf sl ett i k ke få seg ti l s l i kt,
h a n g i k k ba re ut for å d a nse: « l d a g b l i r d et gj e r n e l itt av
hvert. M a n g e g a n g e r ta r jeg meg en ru n k før feste n, rett og
1 58
•
s l ett fo r å kvitte meg med det seksu e l l e p resset i n ne i m eg .
A
kose l itt r u n dt i putene synes j e g e r h e l t h e r l i g . M e n jeg
orker ba re i kke å l a k u k ken ødelegge både meg og feste n
fu l l sten d i g . »
M a n g e heterose ks ue l l e m e n n nyte r også m u l i g h eten av
å k u n n e i n n l ate seg på m i n d re a ngstfrie re l a sj o n e r med
kvi n n e r. Ch rist i a n e r e n 2 8 å r i g g rafi ker som « satt k l i n fast
n ettet i sj u å r » ifø l g e h a m selv. Kj æ resten h a ns for l ot h a m
ford i h u n i k ke vi l l e h a n o e m e d h o use- m i lj øet å gj øre.
O p p r i n n e l i g hadde d e b l itt kj ent i e n h e lt a n n e n verd e n
via s i n fe l l es i nteresse for g itarspi l l .
l forb i n d e lse med praksisperioden i utd a n ne lsen måtte
C h rist i a n bo seks m å n e d e r i B e r l i n m e n s kj æ resten M a r i a
b l e boe n d e i Vest-Tys k l a n d . S l i k k o m d e t i l å l eve e t typ i s k
wee kend-forh o l d .
N o e n ko l l eger i det g rafikk-byrået Ch rist i a n a rb e i d et fo r,
tra k k h a m etter hve rt med i n n i h o use-m i lj øet. Ti l å begy n n e
m e d k l a rte h a n i k ke å fo r h o l d e s e g t i l m us i k ke n . M e n fra
fø rste øyeb l i k k va r h a n fasc i n e rt av den avs l a p pede atmo
sfæ ren på sted et. Så tok h a n s i n fø rste ecstasy: «Jeg k u n n e
ove rhodet i k ke fo rstå d et s o m foreg i k k, j eg va r h e lt ove rve l
d et av m e n neskene r u n dt m e g , i k ke m i n st av a rb e i d s ko l l e
g e n e m i ne, som va r så hygge l i ge og i nte resse rt i n ettopp
meg . A k k u rat d e n n e fø rste p i l l e- o p p l eve lsen ble fa kt i s k e n
av d e f i n este o p p l eve lsene jeg h a r hatt i h e l e m itt l iv. »
C h rist i a n b l e e m osj o n e lt overve l d et av s i n fø rste p i l le
o p p l eve lse. Kj æ resten hans k u n n e i k ke u n n g å å l e g g e m e rke
t i l d et, og neste g a n g va r h u n m e d . M e n for h e n n e ble d e n
fø rste p i l l e n e n r i kt i g u b e h a g e l i g e rfa r i n g , h u n tå lte d e n
i k ke o g f i k k m a g e s m e rte r. Da h u n kom ti l ba k e f r a toa l ettet,
så h u n C h r i st i a n sitte på en sofa med en a n n e n j e nte. Da
vi l l e h u n fo r l ate hele feste n, og d et stra ks. « M a ri a va r h e lt
bort i veg g e n e, » forte l l e r C h r i sti a n , « h u n fo rsto a bsol utt
i k ke n oe, h u n trod d e n e m l i g at p i l l e n s k u l l e gj ø re h e n n e lyk
ke l i g uten at h u n selv måtte b i d ra med noe som h e l st. Og så
så h u n meg ' med e n a n n e n ' - men d et va r b a re e n j e nte fra
KJ Ø N N , D A N S OG R E S P E K T
•
1 59
a rb e i d s p l asse n ! H u n og jeg satt ka nskj e l itt tett i sofaen,
særl i g m e r va r d et i hvert fa l l i k i<e i situasj o n e n . M e n på en
eller a n nen måte f i k k M a r i a h e l e greia tota lt i vra ngstru pen . »
Ette r d e n n e ep isode n fortsatte M a ri a o g C h r i sti a n sitt
sa m l iv i e n d a tre m å neder. M e n d et g i k k sl ett i k ke b ra .
Seksuelt va r d et i n gen t i n g som vi rket l e n g e r : <d eg fortsatte
å b l i med kol legene på feste ne, og i l ø pet av d e n n e t i d e n
m e r ket jeg a t j eg fora n d ret m eg . På en e l l e r a n ne n m åte b l e
jeg å p n ere. H e l e d et sj a l us i d ra m aet som M a ri a fo rsøkte å
s p i l l e ut i t i d e og utide, k l a rte jeg i k ke l e n g e r å d e lta i på
d e n g a m l e måte n . M i n verd e n va r l i ksom i k ke s l i k l e n g e r. »
P å d e n n e t i d e n b l e Ch rist i a n d essuten kj ent med utro l i g
m a n g e a n d re kvi n ner: « Fø r h a d d e j e g a l d ri våget å s i noe
som h e lst til j e nter, særl i g i k ke til d e m som så spes i e lt fl otte
ut. M e n på ' E ' g i k k d et. Pl utse l ig er m a n bare d e r og spør om
hun har en s i g a rett e l l e r hva som h e lst a n net. Uten b a ktan
ker, man e r g a nske e n kelt d e r. På d e n m åten b l i r m a n jo
kjent med utro l i g mange spen n e n d e m e n n esker. Og i n gen
- n esten i n gen - ta r d et h e l l e r i l l e opp når m a n s k rav l e r i vei
på denne jovia l e måte n . »
Egent l i g v i l n o k C h ri st i a n bete g n e seg selv s o m en natu r
l i g sje n e rt og sky type: « M e n d et er noe med d i sse v i d u n d e r
p i l l e n e som få r meg t i l å se på meg selv som en slags helt fra
en g a m m e l tv-se rie. Nå om d a g e n må jeg selvsagt passe på at
jeg f i n n e r en fornuftig ra m m e for m i ne nye sos i a l e e ksesser.
l d et s i ste h a r jeg forresten også forsøkt å gå ut også ute n å
ta n oe, d et g å r også bra . For n å r ste m n i n g e n fø rst er god, så
sm itter d e n a l l e som er d e r. » S l i k som d et g i k k med Ch rist i a n ,
h a r d et fa ktisk gått med m a n g e a n d re også .
Fa res i g n a l e r
Den tyske sosiologen Helmut Ahrens er hittil en av de få som
har interessert seg direkte vitenskapelig for house, tekno og
lignende kulturfenomener. I 1 992 fikk han et oppdrag av den
tyske AIDS-hjelpen om å studere homoseksuelle menns for
hold til alkohol, drugs og andre medikamenter.
I mai 1 995 kunne Ahrens oppsummerende fortelle Front
page at «sannsynligvis . . . har 30-40 prosent av de deltakerne
på house- og rave-arrangementer som ofte eller hyppig benyt
ter party-medikamenter, først og fremst speed og ecstasy, fra
tid til annen mistet kontrollen. En gruppe på mellom fem og ti
prosent må regnes som mer eller mindre avhengige i den for
stand at det kan spores permanente adferdsendringer hos
dem» . Men ifølge undersøkelsen til Ahrens kunne bare tre
prosent av party-folket betraktes som regulære misbrukere
eller «narkomane» - med en identifiserbar ruskarriere.
Ahrens skriver regelmessig i Frontpage. I sine mange artikler
har han flere ganger tatt for seg den generelle livssituasjonen
blant ungdom i tekno- og house-miljøene : «Mange innen natte
livet uttrykker en til dels ekstrem ambivalens overfor både fes
tingen, dansen, flørten og rusmiddelbruken. Av den grunn er
det vanskelig å finne en fellesnevner for de oppfatningene som
råder. De fleste synes imidlertid å være klar over at party
dopens virkninger både kan være berusende og bedøvende. Og
nettopp fordi både de psykiske og fysiske sanseevnene presses
mot sine yttergrenser, øker faren for både fysiske og psykiske
skader. »
Det er den bedøvende effekten av denne typen rusmidler
som for noen timer av gangen omskaper kroppen til en maskin
som underkaster seg den menneskelige vilje og dens drifter og
ønsker. Utmattelsesreaksjonene blir forskjøvet fremover i
tiden og inntrer tidligst den følgende dag. Inntil det har nådd
så langt, står kroppen til disposisj o n . Det er sannsynligvis
nettopp i dette tidsintervallet den største faren ved dop-bruken
i house-miljøet ligger.
•
161
Det engelske dance-magasinet Mixmag kunne i desember
1 994 redegjøre for hvordan overoppheting måtte være den
aller mest sannsynlige årsak til de dødsfall man inntil da hadde
observert i forbindelse med inntak av XTC, først og fremst på
grunn av det store væsketapet kroppen utsettes for gjennom
mange timer med dansing. Kroppens egne faresignaler uteblir
hos mange. Pillene kan nemlig undertrykke følelsen av både
sult og tørst.
Før teknomusikkens tid hadde ingen klart å påvise noen
tydelig sammenheng mellom dødsfall og bruk av XTC, frem
går det av engelske undersøkelser. Men etter 1 990 mener det
britiske medisinalrådet å kunne påvise nærmere femti dødsfall
der kombinasjonen av XTC og dans til teknomusikk har vært .
utslagsgivende.
Mixmag har derfor flere ganger referert en spissformule
ring fra dr. John Henry, en av legene i landets medisinalråd:
«Man bør ikke fortsette å danse særlig lenge etter at svettepro
sessen er kommet i gang. For allerede da er det fare på ferde. »
N a rkissos d a nser
T H E R E I S N O OTH E R
l WAN NA K I S S MYSELF
Human Resou rce, Dominator
Motstandere av house-kulturen pleier ofte å fremheve den
selvforelskelsen som synes å prege mange av de dansende. De
anklager danserne i teknotempelet for å bedrive en slags selv
forherligende masturbasjon - i full offentlighet.
House- og teknokulturens dansestil «ligner da også mer på
unggutters fellesonani enn på de ball-ritualer som de fleste
andre av våre moderne danseformer kan tilbakeføres til». Det
1 62
•
skriver for eksempel den engelske popskribenten Simon
Reynolds. Andre anklager de «ensomme danserne» for
autisme og narsissisme. Den lystbetonte fremvisningen av
egen kropp har sågar blitt brennmerket som en ny form for
sexisme !
Under Love Parade i B erlin danser tusener på tusener på
gaten, og både menn og kvinner viser frem hva de har. Man ser
mye naken hud. Mange billedskjønne mennesker stiller åpent
og selvbevisst ut sine velskapte kropper for skrekkslagne
turister både på Kurfiirstendarnm og andre paradegater.
Våre vestlige kristne samfunn har lyst menneskenes egen
kjærlighet i bann. Oppvisningen av lek og lyst under Love
Parade er av den grunn en slags politisk demonstrasjon fordi
det å vise egenkj ærlighet offentlig, i seg selv er blitt å anse
som en politisk handling. Kristendommens jordiske hjelpere
beter seg naturligvis som ungdommens verge. De forbyr egen
kjærlighet og påbyr nestekjærlighet.
Forfatteren Aldous Huxley angrep denne «superhumanis
tiske sedelighetslæren» i et av sine essays. Den holdningen
som preger kirkens menn, skyldes rett og slett selvrettferdig
het: «De føler skyldfølelse på grunn av egne lidenskaper og er
fortvilet over at deres egne kropper består av et altfor hardt og
jordisk kjøtt. Av den grunn er det helt naturlig at alle deres
driftsmessige, følelsesmessige og fysiske livskvaliteter for
ringes. Det man har begynt å tenke negativt om, vil tvangs
messig måtte utvikle seg i stadig mer negativ retning.»
Kristenhetens sammenblanding av hykleri, skyldfølelse og
selvforakt tynger mengder av mennesker ned til de brekker
ryggen. Men den ekstatiske danseren, som finner glede i seg
selv, gjør en elementær erfaring som blir værende i kroppen.
Et menneske med slike erfaringer lengter verken etter å under
kaste seg andre og sterkere personer - eller selv å undertrykke
dem som er svake. De erfaringene man gjør i teknoland har
nemlig en intensitet som varer langt utover weekenden.
Erfaringene har også samfunnsmessige konsekvenser: Den
som har glede av seg selv og sin egen kropp, trenger ikke
•
1 63
knytte seg til en ideologi eller en profet. Ideologien og profe
ten ville ikke i noe fall kunne love mer enn det som teknoen alt
har gitt sine tilhengere i gave - uavhengighet og selvtillit.
Teknonarsissisten reagerer på fremmedgjøringen og mang
elen på orienteringspunkter i et samfunn som i tiltakende grad
blir teknifisert. Midt oppe i et samfunnsmiljø som domineres
av fordommer, åpent og skjult hat mot alt som er fremmed,
arbeider teknonarsissisten med å utvikle den evnen Nietzsche
en gang betegnet som «hel og sunn kjærlighet».
Fete type r, su p re ba bes og
ku l e so pere
De siste årene har man i USA, Nord-Europa og Australia opp
levd et nytt fenomen som angår forholdet mellom kjønnene:
Ungjenter, «babes» som mange nå kaller dem, våger å begi
seg til nattens klubber uten mannlig følge. Oftest går de ut
med en venninne. Men i house-miljøet går de faktisk ut helt
alene også. Jentene blir i dette miljøet dermed i langt mindre
grad enn i andre ungdomsmiljøer avhengig av å ha en fast
partner. Sheila Hendersons undersøkelser fra England forteller
om det samme og konkluderer med at unge kvinner ser dette
som en befrielse.
Men naturligvis er ikke alt solskinn innen XTC-generasjonen
heller. Når nøden melder seg, kan idealet om en angstfri seksua
litet skyves til side. Derfor må man passe nøye på at man ikke
blander nivåene samme n. At det oppleves som normalt å kunne
berøre andres kropper på et house-party uten at det derved ligger
noe seksuelt i det, er et gebrekkelig faktum. Muligheten for mis
forståelser kan aldri utelukkes. Kvinner beklager seg da også
innen house-kulturen over «sløve tilnærmelser>> fra typer som
helt åpenbart ikke har forstått «noe som helst» .
1 64
•
XTC-generasjonen gir ved første øyekast inntrykk av en
viss innlatenhet: Jentene beter seg nemlig ofte svært sexy og
nyter åpent sine egne kropper. Men dette er ikke på noen måte
ment som et signal om at rask og billig sex er tilgjengelig. Det
gjelder nemlig å være sexy - uten at det fører en inn i en rolle
som sexobjekt.
For XTC-generasjonen gjelder det å nyte hverandre gjen
sidig: Transseksuelle, homoer, svarte, lesbiske eller andre som
avviker fra en selv i hudfarge og seksuell legning, må man
akseptere dersom man skal kunne kreve respekt for sitt eget
følelsesrepertoar.
Berlin-klubben Bunker, som stengte i 1 995, var i helt
eksepsjonell grad et sted der ulike motsetninger utspilte seg .
Klubben kalte seg da også Europas «hardeste» teknoklubb,
noe som på en gang var paradoksalt og forståelig.
Bunker eksperimenterte med de forskjelligste partykonsep
ter. Hvis man i en etasje spilte opp til Gabba-Nation-miljøet,
noe som først og fremst innebar at alt ble spilt over 1 80 Bpm,
hadde man i en annen etasje lagt forholdene til rette for s-m og
fetisjisme. I en kort periode arrangerte man i de samme lokali
tetene også «rent» homoseksuelle sex-parties, men disse ble
annonsert som «perversjonsdemonstrasjoner», det vil si en
blanding av teknoparty og sexorgier.
Alle rom var innredet på sitt vis. Hvis det var latex overalt i
ett rom, var den uunngåelige gynekolog-stolen sentralt plas
sert i neste. I et rom med badekar satt alltid en mann med lær
maske. noe naturist-sekteristene, menn som kvinner, alltid
satte stor pris på. I et fjerde rom var det stilt opp et militærtelt
med ferdig oppredde feltsenger, dem var det mange som
benyttet.
I løpesedlene som sirkulerte før hver nye store fest, het det
nærmest programmatisk: «Her har man lykkes i å samle fest
glade mennesker fra miljøer som man egentlig skulle tro ikke
lot seg forene . Tykkmagede, bartebevokste slaktere i gummi
og elegante kvinner i lakk svinser forbi unggutter med mørke
ringer under øynene . » Når så forskjellige folk møttes på toa-
•
1 65
lettet eller dansegulvet, følte mange at de var med i en absurd
film - ikke at de befant seg på diskotek i Berlin, hovedstaden i
det gjenforente Tyskland.
Mennesker med andre seksuelle preferanser enn ens egne,
ble her ikke ansett som noen trussel, men tatt på alvor som
berikende og utfordrende innslag. De symboliserte jo samlet
hvor viktig det var for hver og en å prøve å gjøre sine egne,
nye erfaringer.
I det aller siste har slike «tabufrie» arrangementer igjen
kommet på moten innen den homoseksuelle fraksjonen av
house-kulturen, kanskje delvis som en reaksjon mot de kose
pregede liksom-orgiene som har bredt seg i miljøet.
Oss m e n n es kemaski n e r i m e l l o m
House-kulturens farmakologiske realiteter har forandret
manges innstilling til sin egen kropp. Den franske legen Julien
Offray de la Mettrie ga allerede i 1 748 ut boken, L 'Homme
machine, og beskrev i den menneskekroppen som en maskin
sammensatt av tallrike mekanisk bevegelige deler. Han påbe
ropte seg 1 600-tallsfilosofen Descartes som sin inspirator, for
han var den første som hadde sett analogien mellom menneske
og maskin.
Julien Mettrie så hoveddrivfjæren i denne maskinen i den
menneskelige hjerne, der han også antok at sjelen måtte
befinne seg. Helt siden Descartes har debatten om menneske
kroppen samtidig vært en debatt om maskiner, og sammenlig
ningen mellom menneske og maskin virker alltid sjokkerende
og fascinerende på en og samme tid. For på den ene side er
menneskene misunnelige på maskinene på grunn av deres
utholdenhet, pålitelighet og rasjonelle uavhengighet av emo
sjoner. På den annen side representerer maskinene en helt liv
løs, ren funksjonalitet.
1 66
•
Denne debatten griper rett inn i teknoverdenens tenkning
og erfaringshorisont. I de mest ekstatiske tidsbolkene på et
house-party fungerer kroppen rent midlertidig omtrent som en
maskin. I dette ligger i hvert fall en av årsakene til den kropps
kultus man kan observere hos enkelte dansere.
Kroppen blir holdt sterk og sprek for at den skal kunne tåle
den påkj enningen det er å danse time etter time: «Den sterke
anspennelse og psykiske konsentrasjon som skal til for å gjen
nomføre de motoriske bevegelsene som dansen krever, er i
sannhet en både kroppslig og psykologisk prestasjon som for
utsetterr en sunn og veltrenet kropp,» bemerket Ahrens i
augustutgaven av Frontpage i 1 995 .
Han løfter også en advarende pekefinger: «Mange overvur
derer sin kroppslige kapasitet og gir seg ikke før de styrter
bokstavelig talt.»
På rave-parties ser man en mengde slanke, spreke og vel
trente kropper, noen har både muskulatur og kroppsspråk som
bodybuildere. Likevel brysker ikke raveme seg med kroppene
sine på den måten bodybuildere gjør det når de poserer i blitz
lys på en scene foran hundrevis av tilskuere.
Ravemes kroppsspråk er langt mer lekent enn bodybuilde
rens posering. For de dansende ungdommene forsøker å synk
ronisere kroppene sine med musikken uten å berøve seg selv
for all sin menneskelighet. Mange utenforstående betraktere
klarer ikke å se annet enn maskiner når de iakttar hvordan
kroppene lar seg rive med av den hissige mekanikken i ryt
mene. Men det er fordi de bare oppfatter rytmen gjennom
ørene. De ser ikke den livsgleden som gjenspeiler seg i ansik
tene til danserne.
Hvis evnen til å gjøre sanselige erfaringer forsvinner,
begrenser det menneskets muligheter til å iaktta. Evnen kan
svekkes langsomt, uten at man merker det. Og et menneske
som rammes av et slikt tap, vil en dag «bo» i en kropp som
ikke lenger oppfattes som en kropp, men som en maskin,
pansret mot alle inntrykk fra utenverdenen. Sinnets opplevel
sesevne er dermed blitt ødelagt. Jo lenger tapet av sanseevner
•
1 67
har utviklet seg, desto mer ekstrem blir den anstrengelsen som
skal til for å gjenvinne kontakten med sansene. I dag manifes
terer slike «gjenvinningsforsøk» seg i en rekke varianter, blant
annet i form av «egotrips» .
Ekstreme, grenseutprøvende sportsgrener opplever i våre
dager en massiv oppslutning. Strikkhopp er et eksempel på
det. Den belønningen man får, om man kommer uskadd fra
eksperimentet, er en følelse av å ha overvunnet egen angst, av
å ha plassert seg selv i en av tilværelsens randsoner. Med det
har man lagt forholdene til rette for å erfare sin egen kropp fra
grunnen av - som om man nettopp hadde fått den. Folk i dag
kjemper på mange måter en uavbrutt kamp for å bevise for seg
selv at kroppen fortsatt eksisterer - i en tid som nesten har
gjort den overflødig.
Den rituelle dansen har siden tidenes morgen tjent til å
bekrefte menneskenes sansning av egen kropp. I 1 990-årenes
house-kultur blir denne opplevelsen igjen innlemmet i store
festritualer - som i så mange primitive samfunn. På den store
festen kan enkeltindividet bli ett med festens masse. Teknoens
tiltrekningskraft har ikke først og fremst sammenheng med at
den gir mulighet for felles eifaringer, men at den tilbyr en fel
les opplevelse, som hverdagen ikke kan gi . Der råder indivi
dualismen, og den skaper barrierer mellom menneskene.
Cybe rsex
De kroppslige erfaringene fra house-partyets dansegulv har
ikke bare forandret forholdet mellom kjønnene i randsonen av
vårt samfunn, men har også revolusjonert vår forståelse av
seksualitet. Det nye med tekno og house er at man med musik
ken som hjelp ikke lenger bare tiltvinger seg kontroll over sin
egen kropp, men at man også samtidig eksperimenterer med
sentralnervesystemet.
1 68
•
I oktoberutgaven av magasinet Spex skrev Simon Reynolds
i 1 995 : «Rave er en slags tilvenningsprosess som er nødvendig
før vi mennesker kan ta steget inn i den digitale verden og
samtidig bevare kontrollen over oss selv_ For nervesystemet
vårt blir langsomt tilpasset teknologien, slik sett utvikler vi oss
i retning av en posthuman subjektivitet_ Og det er jo dette den
digitale teknologien både fordrer og fremmer.»
Menneskekroppen er en særdeles kompleks maskin. Vi vet
at seksuell stimulans kan oppnås gjennom direkte elektrisk
manipulasjon av nervecellene. Og i våre dager opplever
mange åpenbart et forstadium til fremtidens cybersex - på
dansegulvet.
Helmut Ahrens skrev i 1 995 en artikkel i Frontpage om
interaksjonen mellom danserne på et house-party : «- Jeg sier
deg ingen ting . Jeg viser deg noe . - Og hver og en tar inn over
seg det de blir vist, de tar imot den ballen som blir spilt til
dem. Slik går leken videre som en gigantisk såpeboble man
sender fra mann til mann i transetilstand. Den går videre og
videre inntil den stadig voksende fantasien til slutt eksploderer
i form av et energeti sk sentrum i et heftig dansende party
fellesskap. Og det fortsetter inntil fantasiene begynner å
krysse hverandre og kroppene på nytt må styres mot hverandre
� dog uten at de berører hverandre direkte. Fra et erotisk syns
punkt har vi a l l erede å gj øre med forstadier t i l cybersex
gjennom blikk som smelter i et teknoteknisk konstruert kunst
laboratorium . »
Slike «leker» blir utprøvd hver eneste helg n år tusener på
tusener av XTC-brukere driver eksperimenter med seg selv.
Dette er en del av årsaken til at trangen til kroppslig sex går
over og med ett fremstår som en bagatell når festen beveger
seg mot de store høyder. Mange er jo ellers av den generelle
oppfatning at kroppslige tilnærmingsforsøk må regnes som
uærlige hvis man ikke tidligere har funnet frem til hverandre
på mer åndelig vis. Også i dette henseende viser imidlertid
tekno seg som en lek for viderekomne .
Vår virkelighet er, som så ofte, alltid mer banal enn en hvil-
•
1 69
ken som helst teori som tilbyr oss en «ny)) form for kommuni
kasjon - som likevel bare viser seg å være en døgnflue. Den
franske filosofen Jean Baudrillard pleier fra tid til annen å gå
på diskotek for å observere driftenes utfoldelse på dansegul
vet. Han hevder: «La nå være å engste dere, mine kjære. Det vi
ser på et dansegulv, er i realiteten langt mindre vitenskapelig
og formålstjenlig enn det ser ut til. Det vi trollbindes av, er
ganske enkelt hjernens fyrverkeri - og resultatene av det. Vi
har et ønske om å gjennomskue all vår tankevirksomhet. Men
det er ren og skjær overtro å håpe på at det vil skj e b)
Etterord
Litt n o rsk h o u se-h i sto r i e
Alle som i dag be� øker house- og teknoklubber i Oslo, j a selv
mer tradisjonelle diskoteker der det spilles tekno, hiphop,
dance, goa, funky house og annen moderne lyd, vil observere
ungdom som beveger både ben og kropper utrolig mye mer
presist og rytmisk enn for ti år siden. Mye har skjedd på kort
tid innen ungdomskulturen, internasjonalt såvel som i Norge.
Mitt inntrykk er at heteroseksuell norsk ungdom første
gang fikk høre house-musikk på Project-arrangementer i
Lillestrøm i 1 989. For der spilte nemlig DJ Geronimo, Øyvind
Aarild, house-musikk - fordi han likte det selv. På samme tid
eksperimenterte imidlertid DJ Cosmic, Espen Myren, med
house og tilgrensende lyd på homoklubber som Why Not og
Querelle i Oslo sentrum. Trenden hadde altså nådd Norge, og
det gikk bare ett år før man spilte tilsvarende musikk mange
steder i og rundt Oslo: på Confusion i Akersgaten og på lov
lige og ulovlige nachspiel rundt sentrum fra Skøyen til Ensjø
mest konsekvent på Månefisken i Sagveien . Andre DJ-er bør
av den grunn innlemmes blant pionerene innen norsk tekno og
house: DJ Matti!Mr.Q/DJ Pierre alias Per Martinsen og DJ
Per/Wizard, Per Osmundsvaag.
Det fasjonable diskoteket og utestedet Kristiania åpnet
høsten 1 99 1 . DJ Geronimo spilte her house-musikk helt fra
starten av, og snart gjorde den første kvinnelige house- og tekno
entusiasten i Norge, DJ AK/Anne Karine, det samme. Det ble
dermed tidlig klart at house-musikk i Norge ikke ble forstått
som et motkulturelt eller protestaktig fenomen. For pen ung
dom fra Oslo Vest og Bærum ble snart interessert i både
house- og teknokulturens lydbilde og dansestil .
Med årene forsto kommersielle interesser både i Norge og
internasjonalt at tekno- og house-musikken hadde fremtiden
for seg. I Oslo ble derfor Zone Production AS etablert. Etter
hvert skulle selskapet feste grepet om en stadig bredere del av
norsk ungdom, og større house-arrangementer kom dermed i
gang på Rockefeller og Sentrum Scene.
1 74
•
Hamar-gutten Pål Nyhus, som mange vil kjenne som DJ
Strangefruit, hadde vært plateinteressert siden begynnelsen av
tenårene - og sågar vunnet Norgesmesterskap i mix. Men han
hadde ikke hørt house- og teknomusikk før han deltok på et fri
luftsarrangement i Maridalen sommeren 1 992. Flere rundturer
til steder der de spilte house- og teknomusikk fulgte. Nyhus ble
på en og samme tid slått av den nye lyden som møtte ham og av
de nye og frie omgangsformene som hersket. 40-åringer og 20åringer danset nemlig side om side, og hetero- og homoseksu
elle kvinner og menn så ut til å integreres på en måte han ikke
hadde trodd var mulig. DJ Strangefruit skulle bli den som kan
skje mest konsekvent forsøkte å få andre til å forstå verdien av
en slik åpen og mangfoldig utelivskultur.
Selvsagt tok det tid å innarbeide house- og teknomusikken
også i Norge. Kanskje var det først i 1 995 det virkelig fant sted
et mer allment gjennombrudd. Den tidligere eksperimentelle
Hard Club flyttet da over fra Brenneriveien til Chateau Neuf
samtidig som danseklubben Pure åpnet i Dovrehallens gamle
lokaler i Storgaten med et klubbkonsept som innebar en mer
åpen, «proff» eller «hard» stil enn noen gang før. Her ble det
danset og festet bedre og villere enn på for eksempel homo
klubbene - som få år i forveien hadde blitt oppfattet som lan
dets mest avanserte og eksperimentelle scener. Trendstedet
Soda Club startet samtidig med et mykere, mer moteorientert
og fasjonabelt konsept. Både der og på de «harde» stedene
blandet det heteroseksuelle og homoseksuelle segment av
ungdommen seg etter trendy, internasjonale forbilder.
Ecstasy og l e g evite n ska pen
Parallelt med house- og teknomusikkens fremmarsj har drugs
blitt en stadig viktigere del av norsk urban ungdomskultur. De
fleste, men ikke alle, vil kanskje beklage det.
E TT E R O R D
•
175
Her skal v i heller diskutere konsekvensene - som e r flere
og ulike. For nye rusmidler vil for det første alltid føre med
seg nye helseproblemer, problemer vi i dag ennå ikke er helt
forberedt på.
Fordi «party-drugs» bare eksisterer på det illegale marke
det, blir dessuten mange ungdommer lovbrytere, noe som i
neste instans kan svekke den allmenne moralen i samfunnet.
Norsk narkotikapolitikk vil sannsynligvis ikke kunne virke
avgjørende inn på ungdommens rusvaner. Forbildene fra
England og Tyskland gjør nok sterkere inntrykk enn anti
drugs propaganda og sporadiske kontroller.
Medisinere - og ungdom som bruker drugs til fest - vil
være enige om at det er store forskjeller på de ulike, ulovlige
medikamentene som brukes. Det farligste og mest belastende
stoffet, heroin, får størstedelen av oppmerksomheten i norske
media og hos politiet, og det er ikke bare av det gode. Heroin
stimulerer ikke til dans og klubbliv og eksisterer bare høyst
sporadisk i periferien av house- og teknokulturen.
Det er vanlig å anta at mellom halvparten og tredjeparten
av de ungdommer som deltar på house- og teknoarrangemen
ter, bruker andre rusmidler enn alkohol . I Norge er amfetamin
og ecstasy vanligst, men i noen grad brukes også kokain, spo
radisk røkes hasjisj , i små mengder.
B åde i Norge og ellers i Europa er mange av drugs-bru
kerne veltilpassede ungdommer med fast jobb eller studier. De
fleste har så langt håndtert sin rus uten problemer, derfor har
verken helse- og sosialetaten eller politiet fått særlig erfaring
med denne gruppen av brukere.
Det etter hvert nærmest mytiske ecstasy-stoffet har den
medisinske formel 3 ,4 methylenedioxymethamphetamin,
forkortet MDMA. Stoffet er nytt i Norge i 1 990-årene, men
har i nternasj onalt vært i bruk lenger enn forfatterne av
denne boken impliserer. Jeg fikk føling med stoffet i New
York i 1 98 1 , men med sin daværende pris på 1 2 dollar var
pillen mer enn dobbelt så dyr som l ignende piller med
beslektede amfetami n stoffer i kombinasj on med andre
1 76
•
kj emikalier. Jeg kj ente få som spanderte ecstasy til annet enn
helt store anledninger.
Siden 1 987 har ecstasy vunnet innpass i ungdomsmiljøer
over hele Vest-Europa. Følgelig har den medisinske vitenskap
fått bedre kjennskap til virkningene av stoffet. Stadig flere leger
har måttet behandle pasienter med akutt MDMA-forgiftning,
kunnskapen om mulige langtidsvirkninger er også stigende.
De aller fleste vil få en merkbar effekt av en halv ecstasy
tablett, meget følbare virkninger av en hel pille. Likevel tar
mange flere, opp til ti på en gang, har det vært rapportert, i den
vantro at dobbel eller trippel dose gir tilsvarende økning av
lykkefølelsen . Men forholdet mellom dose og respons er
komplekst, vil farmasien lære oss. Når dosen dobles, er det
primært bivirkningene som øker tilsvarende.
Hos noen forårsaker ecstasypillen primært en lykkerus,
andre oppnår en lett hallusinerende effekt. Det kan i sin tur
forårsake akutt frykt eller angst. Den gode følelsen varer tre
fire timer, og det er vanlig å ville forlenge rusen ved en ny
pille, noe som selvsagt fordobler belastningen på kroppen og
kan føre til akutt hjertesvikt med døden tir følge.
De som bruker drugs når de fester og danser, vil være mer
tilbøyelige til å danse lenger og mer hektisk enn andre. Noen
vil spare pengene til øl eller leskedrikk for å bruke dem på mer
drugs, andre glemmer bare å ta til seg væske. Følgelig er
muligheten for overoppheting og uttørking stor. Svært mange
ungdommer er imidlertid bevisst denne faren. Derfor drikker
de da også vann, men ofte brått og i store mengder. For stort
og for brått inntak av vann kan dessverre også være farlig, for
det kan forårsake alvorl ige forstyrrelser i nyrenes væskeregu
lerende funksjon, i si ste instans ødemer i hjernen. Saken er
nemlig at ecstasy/MDMA har en hemmende effekt på de hor
moner i kroppen som styrer væskereguleringen .
En lett depresjon et par dager etter inntak av ecstasy er rap
portert fra mange brukere. Den nærliggende forklaringen på
dette er at kroppens eget «lykkehormon», serotonin, hemmes i
noen dager etter inntak av ecstasy.
E TI E R O R D
•
1 77
I den senere tid har legene også gjort studier i hj ernen på
avdøde storforbrukere av ecstasy. Dessuten har man gjort
eksperimenter med aper og rotter. Selv om resultatene er
spredte og foreløpige, tyder mye på at ecstasybruk over tid vil
medføre langtidsskader i hjernen, i verste fall et Parki nson-lig
nende syndrom. En annen type langtidsvirkning av ecstasy kan
være permanente depresjoner.
Belastningen på hjernen blir selvsagt størst ved stort og
regelmessig forbruk. Men det er store individuelle variasjoner
mellom brukere, ser det ut til. De som «tåler» ecstasy best og
er minst tilbøyelige til å få akutte forgiftninger av store doser,
ser, tilsynelatende paradoksalt, ut til å være mer utsatt for lang
tidsskader enn de som tåler ecstasy dårligere.
Ennå vet ikke legevitenskapen alt som er verdt å vite om
ecstasy og andre «party-drugs». Men teknoentusiaster og leger
synes å kunne enes om at man, inntil mer viten foreligger, må
konkludere med at selv en pille i måneden grenser mot over
forbruk. «Less is more» lyder derfor slagordet i en av de siste
engelske kampanj ene mot bruk av drugs. Det er lett å slutte seg
til .
Te k n o, d i sko - og h istor i e n
Denne bokens tyske forfattere har det til felles med mange
andre pop- og musikkskribenter at de legger svært stor vekt på
det nærmest revolusjonerende nye som de mener skjedde med
musikk- og ungdomskulturen i årene 1 987- 1 99 1 . Tilsvarende
forestillinger dominerer blant norske tekno-entusiaster, om
man skal dømme etter Oslo-magasiner som Holografic eller
Natt og Dag. Å penbart har mange skribenter og DJ-er selv
opplevd et psykologisk og kulturelt «gjennombrudd» akkurat i
disse årene. Men sterke erfaringsinntrykk kan forblinde, slik at
man ikke evner å se historisk kontinuitet.
1 78
•
Selv mener jeg det er en temmelig sterk, nærmest ubrutt
kontinuitet fra diskotek- til teknokulturen. Jeg opplevde årene
rundt 1 990 som lite revolusjonerende. Trass i at jeg hadde hatt
mine vesentligste livserfaringer i tidligere tiår, var jeg fortsatt
ungdommelig av innstilling, levde og reiste omtrent like mye
som før og endret verken rusvaner, musikksmak eller dansestil.
B åde i 1 990 og 1 99 1 besøkte jeg Berlins teknoklubber sam
men med forfatterne av denne boken. Det mest revolusjone
rende ved Berlin ble for meg Murens fall, trykket fra øst og
den uvisse fremtid som lå foran det gjenforente Tyskland.
Musikken og dansen på teknoklubbene var bedre enn det man
var vant med i Tyskland, syntes jeg - og tok det som et godt
tegn. Tysk diskotekkultur på 1 980-tallet var som den norske:
traurig og usofistikert.
Pål Nyhus - DJ Strangefruit - skrev nylig svært vittig om
den «klassiske DJ» ved overgangen mellom 1 970- og 1 980-tal
let: «På den tiden var DJ-en synonym for en skallet, alkoholisert
tulling som spilte ønskelåter og listetopper på lokal-disko' n . . .
e n slave for animerte som insisterte på å høre låta s i nå ! . . . DJ-en
skulle ikke bare tilfredsstille folkene på dansegulvet. Han skulle
i tillegg tilfredsstille sjefen (som gjeme hadde dårlig smak),
kona til sjefen, hunden hans, dørvakta, bartenderen og folka som
drakk i baren enten de var 1 9 eller 52. Alle eide DJ-en. »
Strangefruits kvikke beskrivelse treffer mange mindre dis
koteker i Norge og Tyskland, ja, verden over på den tiden, og
mange klubber av i dag for den saks skyld. Men den som
ønsker å gi en historisk evaluering av diskotekkulturen, må
dømme den etter dens beste eksempler, ikke de dårligste.
Jeg har personlig hatt fornøyelsen å diskodanse på Sound
City i Skippergata i 1 970, på Club 7, Chateau Neuf, B aronen
og Baronessen, Metropol og Gud vet hvor - i Oslo og andre
deler av landet. Mitt «gjennombrudd» i forhold til moderne
dansekultur skjedde imidlertid ikke i Oslo, men på diskoteker i
New York som det «svarte» Paradise Garage, det «hvite»
Studio 54 og det homoseksuelle The Saint. Ved inngangen til
1 980-tallet kunne man gjøre lignende erfaringer i Chicago,
E TI E R O R D
•
1 79
Los Angeles, San Francisco - og Detroit. I Europa var det ikke
bare på Ibiza det virkelig svingte, men i London og Paris også.
På de fremste etablissementene i den klassiske diskoæra
var det ingen som «eide» DJ. For han - eller hun - var en godt
betalt stjerne som forberedte seg i dagevis før hver opptreden.
I kapitlet «Diskotekets antropologi» i Lystens Død? skrev jeg i
1 99 1 med referanse til det tidlige 1 980-tall : «Det ble stilt like
skyhøye krav til en Roy Thode, en Sharon White eller en
Robbie Leslie som til Kiri Te Kanawa eller Mirella Freni på
Metropolitan - og publikum var til dels det samme.» DJ
Strangefruit uttaler seg respektfullt om en DJ i New York på
denne tiden, nemlig Larry Levan på Paradise Garage. Akkurat
det er ikke rart, for Levan har siden blant musikkentusiaster
blitt stående som en av house-musikkens fedre, mens
«garage» har blitt en betegnelse på flere ulike retninger innen
house-musikken. Kanskje er det et rent tilfelle at man kjenner
ham i Norge nå. Men i Levans glanstid fantes mange DJ-er av
samme høye kvalitet. Ingen av dem anså seg som slave av
noen klubbeier, men som dansekulturens yppersteprester.
Denne boken om XTC-generasjonen leverer både godt
begrunnede og velformulerte teorier om hvordan unge dansere
innen dagens teknokultur kan føle seg som primitive stamme
medlemmer og se diskjockeyen som sjaman. Boken beskriver
forestillinger og erfaringer om kollektiv «orgasme» på danse
gulvet. Verken denne ideologien eller erfaringene som sådanne
er nye for teknodiskoteket, men har vært kjent og drøftet i
amerikansk diskotekkultur siden 1 970-tallet.
Jeg hadde tidlig i 1 980-årene gleden av å treffe flere kjente
DJ-er i New York som ofte ga uttrykk for at de visste de spilte
på kollektive følelser. Derimot kan ikke jeg erindre at noen
snakket om kontroll, men om «det kollektivt ubevisste», slik
som denne bokens forfattere. Til gjengjeld var de kollektive
følelser i det homogene og gjennomsiktige homoseksuelle
miljøet desto lettere å manøvrere i stor detalj . En DJ som
kjente sitt publikum, fikk dermed enorm innflytelse over folks
følelse av lykke - og ulykke.
1 80
•
Sommeren 1 987 besøkte jeg for n'te gang feriestedet Fire
Island utenfor New York. Den sommeren var jeg nærmest
terapitrengende og hadde mye sorg å bearbeide, for altfor
mange AIDS-syke i min omgangskrets i Norge og USA var
døde denne våren. Jeg fikk terapi på dansegulvet om natten
- gjennom kollektiv gråt mens vi danset. For det var mange
flere enn jeg som savnet dem vi tidligere hadde danset med.
Og felles emosjonsutladning til musikk og med kroppen i
bevegelse ble en langt mer tilfredsstillende rite enn de begra
velser jeg så altfor ofte har måttet gå i på dagtid.
Oppsummeringsvis mener jeg at teknokulturen ikke er så
«ny» eller revolusjonerende som bokens forfattere og mange
musikkjournalister i dag påstår. Ikke desto mindre har house
og teknokulturen utviklet teorier og gjort erfaringer som før
var esoteriske, utbredt og akseptert på kort tid. Og som mine
ører lærer å oppfatte flere detaljer, blir også jeg villig til å
innse at det i tekno- og house-kulturen har utviklet seg et fas
cinerende nytt lydbilde.
F r i gj ø r i n g av m a n nskro p pe n
Ved siden av endringene innen musikken og ruskulturen, er
nok det mest påfallende nye ved house- og teknokulturen at en
hvit heteroseksuell middelklasse igjen har lært seg å danse.
1 990-årenes unggutter er ikke avhengige av å danse med «Sin»
jente, må ikke by opp noen til dans om de vil slå seg løs . For
dans er noe videre og friere enn et forstadium til sex. Ungdom
i dagens Oslo kan derfor gå ut på dansegulvet alene eller med
venner, det anses ikke lenger som tegn på femininitet eller
homoseksualitet. Slik frihet lover godt for fremtiden - sett
både fra mannlig og kvinnelig synsvinkel.
Men om menn av hvit middelklasse har forandret seg, var
det mange som ikke trengte det: Svarte i USA og Afrika, mus-
ETTE R O R D
•
181
limske menn o g asiater - samt homoseksuelle menn og kvin
ner i alle kulturer - har vanligvis danset både kollektivt og
alene siden tidenes morgen .
Den hvite middelklassekulturen dominerer imidlertid stør
stedelen av verden, det er bare av den grunn man kan hevde at
house- og teknokulturen har ført til en frigjøring av «manns
kroppen» . Dypest sett er ikke det essensielle i denne frigjø
ringen en læring av nye ferdigheter, det er mer nærliggende å
betone erkjennelsen av de primitive røtter og frigjøringen av
«urdanseren» i mennesket. Teknisk sett har imidlertid denne
kroppslige og sjelelige frigjøringen av den hvite middelklasse
mannen skjedd ved opplæring eller «smitte» fra svarte og fra
homokulturen. For først begynte avantgardistene fra den hvite
middelklasse å imitere homoseksuelle menn og svarte i US A .
I neste omgang klarte avantgarden å overbevise sin omgangs
krets om at man kan danse uten kvinner - uten å tape sin
manndom.
Læringsprosessen strekker seg tilbake gjennom hele 1 980tallet, ja kanskje enda lenger. Også i Oslo «spionerte» hetero
seksuelle avantgardister lenge på homoseksuelle - i sin leting
etter fest-forbilder. Men mangelen på glamorøse diskoteker
vanskeliggjorde «smitten» på 1 980-tallet. Til unntakene hørte
søndagsarrangementene på Regnbuen i 1 984- 1 985 , og tors
dagsarrangementene på Smuget i de følgende par år. Danse
opplæring foregikk også på Studio 26 i Universitetsgaten og
andre steder søstrene Kari og Merete Jaquesson drev på 1 980tallet, her utvekslet kvinner og menn, homo- som heteroseksu
elle, trinn og danseferdigheter.
I Sydney skapte denne «dansesmitten» fra homokulturen til
de heteroseksuelle miljøer i en periode gnisninger. De
homoseksuelles paradearrangementer i Australia er Mardi
Gras og Sleaze Ball, grandiose fester som i overgangen mel
lom 1 980- og 1 990-tallet ble invadert av avantgardistene blant
den heteroseksuelle ungdommen. En tid var det som om de
mest av alt ville danse og ta dop til de ekstatisk falt i transe
- sammen med de homoseksuelle arrangører. Dette vakte
1 82
•
anstøt i de mer usikre og separatistiske fraksjonene av homo
miljøet. Det homopolitiske lederskapet ble presset til å innføre
kvoter for heteroseksuelle, noe som både ble teknisk og
emosjonelt problematisk. Etter en tid med gnisninger oppsto
de første house-arrangementene i Sydney. Arrangørene hen
vendte seg nå primært til de heteroseksuelle, men slapp inn
homoseksuelle også - uten kvotering.
House- og teknokulturens inntog i Norge og det kollektive
dansegjennombruddet i Oslo skyldtes internasjonale trender
og konjunkturer, kulturelle og musikalske - samt et visst opp
sving på det ellers avstengte norske dopmarkedet. Og med tek
noens ankomst og de heteroseksuelles forbedrede danseferdig
heter, har tradisjonelle homodiskoteker blitt redusert til
levninger fra tidli gere tider - med pri mær appell til førti
åringer o g landsungdom, i hvert fall i Nord-Europa.
Trendsetterne blant de homoseksuelle har for lengst søkt
seg andre lekeplasser, på klubber som Soda Club eller Pure i
Oslo, der inndeling av folk etter seksuell legning oppleves som
avlegs - delvis også til mer konvensjonelle diskoteker influert
av teknokulturen, som Barock og Kristiania. På Europas mest
avanserte klubber, som E-Werk i Berlin og Trade i London, er
det helt klart at homo- og heteroseksuelle i dag fester vennlig
sinnet, side om side - uten hevede øyenbryn.
Det er, tross alt, ikke noe dårlig tidssignal for 1 990-årene.
Nils Johan Ringdal
Litte ratu r i utva l g
Her er tatt med de bøker som antas å vekke størst interesse og
samtidig er lett tilgjengelige for en bredere norsk leserkrets.
En fullstendig bibliografi måtte inkludere en rekke referanser
til spesialartikler i tyske og engelske musikkmagasiner som er
vanskelige å skaffe i Norge. I den tyske originalutgaven finnes
en langt mer omfattende bibliografi : Generation XTC, Techno
und Ekstase, Verlag Volk und Welt, Berlin 1 996
A m e n dt, G u nt h e r : Die Droge, der Sta a t, der Tod. Auf dem
Weg in die Drogengesellschaft, H a m b u rg 1 992
Anz, Ph i l i pp, Wa l d e r, Patri c k : Techno, Zurich 1 99 5
B e nj a m i n , Wa lter: Ober Haschisch, F ra n kf u rt 1 97 2
B ussy, Pasca l : Kraftwerk. Syn thesizer, Sounds und Sa mples - die
ungewohnliche Karriere einer deu tschen Ban d, M u nc h e n 1 99 5
C a n ett i . E l i a s : Masse u n d Ma ch t, F ra n kf u rt 1 980. N orsk ove rsettelse
ved N i e l s M a g n u s Bugge: Masse og makt, O s l o 1 99 5
Cha rte rs, A n n (red . ) : Bea t Reader, N ew Yo rk 1 992
Cou p l a n d , D o u g l a s : Genera tion X. Ta les for a n a ccelerated Culture,
N ew York 1 99 1 . N o rs k oversettelse ved K n u t Ofstad : Generasjon
X. Historier for en a kselerert kultur, Oslo 1 994
D i e d r i chsen, D i e d r i c h : Freiheit macht a rm. Das L eben nach
Rock 'n ' Roll 1 990-93, K ø l n 1 993
D i e d richsen, D i e d r i c h : Sexbeat, Køln 1 98 5
E l l is, B ret E a sto n : Less tha n Zero, N ew Yo rk 1 986. N o rsk
oversettelse ved I s a k Rogde: Under nullpunktet, Os l o 1 988
Frith, S i m o n : The Sociology of Rock, Lo n d o n 1 978. D a n s k
ove rsettel s e : Rocksociologi, K ø b e n h a v n 1 980
F u l l er, M atthew (red .): Unnatural Techno Theory for a contaminated
Culture, Lo n d o n 1 994
H offm a n n , Al bert: LSD - Mein Sorgenkind, Stuttg a rt 1 974
K r i m , Sey m o u r : The Bea ts, G reenwich Co n n ect i c ut, 1 960
Lea ry, Ti mothy: lnfo-psychology, Sa nta M o n i ca 1 987
Lee, M a rt i n A., S h l a i n , B ruce: Acid Dreams. The CIA, LSD &
the Sixties Rebellion, N ew York 1 985
1 84
•
M a rcus, G re i l : L ipstick Tra ces. A Secret H isto ry of the twentieth
Century, Ca m b r i d g e 1 989. Tys k oversette lse: fm faschistischen
badezimmer. Punk unter Reagan, Tha tcher und
Koh/ 1 977-1 994, H a m bu r g 1 994
McLu h a n, M a rsha l l : Understanding Media. The Extensions
of Ma n, Lo n d o n 1 964/ 1 994. N orsk oversettelse ved
O l av Ang e l l : Mennesket og media, Oslo 1 968/1 997
McLu h a n , M a rsh a l : The Global Vi/lage. Tra nsforma tions in
World L ife and Media in the 2 1 st Cen tury, Oxford 1 989
M c N a l ly, D e n n i s : Ja ck Kerouac, the Beat Genera tion a n d
America, N ew Yo rk 1 979
M c N a l l y, D e n n i s : Desolate Angel, N ew Yo rk 1 980
M u mford, Lewis: The Transforma tions of Man, New York 1 9 5 6
Pag l i a , Ca m i l l e : Sex, Art and American Culture, Lo n d o n 1 993
Pag l i a , Ca m i l l e : Vamps & Tramps. New Essays, N ew York 1 994
Poscha rdt, U lf: DJ-Culture, H a m b u rg 1 99 5
R i n g d a l , N i l s J o h a n : Lystens død ? Bekjennelser fra en mann
a v gay-generasjonen, O s l o 1 99 1
R u s h k off, D o u g l a s : Cyberia. L ife in the Trenches of
Hyperspace, N ew York 1 994
S a u n d ers, N i col as, Wa l d e r, Pat r i c k : E for Ecstasy, Lon d o n 1 994.
Tysk oversett e l s e : Ecstasy, Zurich 1 994
Savage, J o h n : England's Drea ming. Sex Pistols and Punk Rock,
Lo n d o n 1 99 1
Schwichten berg, Cathy (red . ) : The Ma donna Connection,
B o u l d e r Colorado 1 993
Toffl e r, Alvi n : The third Wa ve, N ew Yo rk 1 980. Dansk
oversett e l s e : Den tredje bølge, Købe n havn 1 98 1
Toffl e r, Alvi n : Powershift: Knowledge, Wea lth and Violence
at the Edge of the 2 1 st Century, New York 1 990. N o rsk
oversettelse ved F i n n B. Larse n : Ma ktskifte, O s l o 1 99 1
Wo lfe, Tom : The Electric Kooi-Aid Acid Test, N ew York 1 994. N o rs k
oversettelse v e d Dag H eyerd a h l La rse n : Syreprøven, Oslo 1 99 5
W u rt z e l , E l i za beth : Prozac Na tion, B osto n 1 994. Tysk
o versettelse: Verda mm te, schone Welt. Mein Leben mit der
Psycho-Pille, B e r l in 1 994
Vi e l e n d a n k
De tyske forfatterne sender en særskilt takk til Don Christian
Bernal, til den gale professor K., til sin kjære S. for god potet
salat, til Matthias - som selv vet hvorfor, og til Holger både for
hans parykker og gærne festevenner. Peace ! Vielen Dank også
til Spex, Frontpage, Groove, Schicht, Flyer, House Attack.
Respekt !
Ta kk
Forfatterne Friedhelm Bopple og Ralf Kni.ifer og forlaget Volk
und Welt skal ha takk for at de stilte oversetteren helt fritt i
spørsmål om tekst og overskrifter. Den norske utgaven står
ellers i gjeld til DJ Cosmic!Espen Myren, DJ Strangefruit/Pål
Nyhus og DJ Local Patron/Espen H; Johan Gjestland og
Therese Zameczic, Morten, Andre U og Rune J - samt til Dag
Heyerdahl-Larsen for den trendsettende oversettelsen av
boken om Syretesten . Takk skal dere ha ! And thank God that
not everybody is in to the Zone !
Nils Johan Ringda(<f. 1952) er
orfatter. Ve.d siden avhistoriske fa
f
har han og�å s�evet om d,ans, rusog ri�er
ibo en Lystensdød•'7 Bekjennelser
bla.nt annet
aen manravgay-generasjonen (1991).
r
Y
R i ngda! er venn av de tyske forf tte....
deltaker og o�s
h a { l T � �rJ111ovært
�ra �
1 t
use-miljøer
�
SørJ!'clm'w Oslo, London1og Be
if l
�H il
jlt
r ti �
Foto�
M�msy Møller
1
l',,
,®f l!)�
omslagsdesign: Astronaut
,.................
, . . . . . . . . . . . . . . . ..
,. . . . . . . . . . . . . . . ..
, . . . . . . . . . . . . ..
,. . . . . . . . . . . . . .
..
,..........
.Jlli
ISBN 82-03-22 180-7
.1m��t�� m11

Full text - Nils Johan Ringdal

Transcription

Similar documents

Program og informasjon.pdf

Last ned "Legemidler og Rusmidler "

TRENGER JEG Å BEKYMRE MEG?

Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg

SANGER, RIM OG REGLER, EVENTYR