Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg

Transcription

Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg
Svigermor og Evensen og kjerringa og jeg
Mel: Kolbjørn Svendsen – Tekst: Arne Svendsen
Som vognmann har jeg slått så mangen drabelig rekord,
men nå var gampen blitt så gammel at jeg nesten gikk og skjøv’n.
Jeg selt’n til kommunen og fikk kjøpt en eldre Ford
og forleden dag så sku’ jeg ut og prøve’n.
Du veit han var litt gammaldags og kælvebeint i stil’n,
Men ellers trur jeg nesten det var bare fine bil’n.
Vi tok en liten knekkert før vi skulle dra i vei,
hu svigermor og’n Evensen og kjerringa og jeg.
Jeg ha’kke lært å kjøre, men det går nok, tenkte jeg.
Han jeg kjøpt’n av, han lærte meg litt åssen jeg sku’ starte’n.
Han sa den var litt lonete, men legger’n først i vei,
Er det neimen ikke no’ å si på farten!
Jeg fiffa litt på Forden min og satte på’n en NDu veit at godtfolk lurte fælt på hvor vi skulle hen.
Vi starta’n innpå gårdsplassen og va’kke lite brei,
hu svigermor og’n Evensen og kjerringa og jeg.
Vi hørte at det braka fælt idet vi dro av sted,
men det kom av det, vi hadde bare glemt og åpne porten!
Da jeg svingte’n uti gata va’kke Forden riktig med,
så han døtta fire kjerringer i lorten
”Prrro,”sa jeg ”prro,nå får du ta det litt med ro!”
da’n tok katta til mor Iversen og høna til fru Moe!
Men ellers bar det riktig flott og feiendes i vei
med ‘a svigermor og’n Evensen og kjerringa og jeg.
Men pluts’lig la’n av gårde med så frøktelig en fart
at jeg bleikna for meg sjæl og svetta over hele kroppen
Ja, jeg hadde lært å starte’n, men du veit, jeg skjønte snart
Det var gæ’rnt, jeg ikke hadde lært og stoppe’n!
Han hilste på en lyktepæl og døtta tel en trikk,
Og dermed tok’n gjenvei gjennom Pedersens butikk!
Vi vinka te’n i farten, men jeg trur han var litt lei,
bådà svigermor ‘n Evensen og kjerringa og jeg.
Jeg fikk vridd’n ut i gata, og nå gikk det nokså glatt,
men så fikk’n jammen øye på konstaber’n borti Grensen
Jeg skreik: ”Gå vekk, her er no gæ’rnt med bremser og med ratt,”
for De skjønner at jeg nødig ville ense’n!
Men purken var sta - sto’ og vinka som besatt
Vi hørte at’n sukka, men så’ke at’n datt.
”Nei, skulle du ha sett en sånn en overlegen blei,”
sa svigermor og Evensen og kjerringa jeg
Tre kuer utpå landet ga’ seg til å stå og glo
Forden oste rett imot dem, men dem bare sto’ og snufta,
men før dem visste ordet av det, var dem bare to,
som en engel fløy den tre’a gjennom lufta!
Så velta vi et grisefjøs, jeg lo meg mest i hjæl
De trur meg kanskje ikke , men da jeg kom til meg sjæl,
så satt vi fordundre meg på purkene og rei,
Hu svigermor og’n Evensen og kjerringa og jeg