Rjukan sykehus et næringsprosjekt

TINN KOMMUNE
Saksutredning
Rjukan sykehus et næringsprosjekt
Finn-Arild Bystrøm
Kommunalsjef-samfunn, Tinn kommune 15. mai 2015
Utarbeidet i samarbeid med;
Finn-Arild Bystrøm, prosjektleder og kommunalsjef samfunn
Audun Mogen, daglig leder Rjukan næringsutvikling
Oddvar Øygarden, overlege medisin Rjukan sykehus
Terje Bjerkehagen, kommunalsjef levekår
Sissel Bitustøyl , samhandlingskoordinator Vest- Telemark /sykehuset Telemark
Johannes Haukaas, samhandlingskoordinator Midt- og Øst- Telemark/sykehuset Telemark
Innholdsfortegnelse
Kapittel Innhold
Side
1.0
Innledning………………………………………………..
3
2.0
Fakta……………………………………………………..
4
2.1
Historien om Rjukan sykehus…………………………….
4
2.2
Rjukan sykehus et næringsprosjekt………………………
6
2.2.1 Rjukan sykehus sine arealer………………………………
8
2.2.2 Sykehuset Telemark HF sin aktivitet ved Rjukan sykehus.
8
2.2.3 Tinn kommune sin aktivitet ved Rjukan sykehus………...
9
2.2.4 Ibsen sykehuset Rjukan…………………………………..
10
2.2.5 Forretningsplan for Ibsen sykehuset Rjukan……………..
12
2.2.6 Synergieffekter……………………………………………
16
2.3
Andre næringsmuligheter ved Rjukan sykehus…………... 19
2.4
Velferdsteknologi………………………………………… 20
2.5
Rehabilitering…………………………………………….. 22
2.6
Omstillingsmidler………………………………………… 22
2.7
Andre sammenlignbare modeller…………………………
22
2.7.1 Vestre Viken HF, Hallingdal sjukestugu…………………
22
2.7.2 Fagernesmodellen, Valdres lokalmedisinske senter……...
23
3.0
Vurdering………………………………………………..
24
4.0
Konklusjon………………………………………………. 25
2
1.0 Innledning
Etter at Sykehuset i Telemark HF vedtok sin utviklingsplan, er driften ved Rjukan sykehus
kraftig redusert og viktige helsetilbud er fjernet fra sykehuset og plassert andre steder i
Helseforetaket.
Tinn kommunestyre vedtok i sak 130/14 å starte et næringsprosjekt som har som mål om å:
«Benytte Rjukan sykehus – bygninger, infrastruktur og utstyr som blir tilgjengelig etter
omstruktureringene i henhold til STHFs utviklingsplan - til nye helserelaterte virksomheter.
Målet er at en gjennom dette omstillingsprosjektet kan ivareta mest mulig av kompetanse,
arbeidsplasser og infrastruktur som i dag finnes på Rjukan sykehus (før gjennomføring av
utviklingsplanen).
Prosjektet skal identifisere og vurdere realistiske aktiviteter som kan legges til Rjukan sykehus.
Aktivitetene skal være faglig og økonomisk bærekraftige».
Det er jobbet systematisk gjennom forskjellige grupper i henhold til prosjektplanen, for å
identifisere aktuelle prosjekter. Det er et firma som fremstår som en troverdig hovedaktør til ny
helsevirksomhet i lokalene til Rjukan sykehus. Firmaet er Ibsen sykehuset AS og ved full
realisering av deres planer vil det være rundt 1500 operasjoner i året og det er behov for 35-40
arbeidsplasser i direkte drift. Det vil være muligheter for andre aktører å starte opp andre
komplementære helsetjenester slik som rehabilitering.
Følgende områder er undersøkt for ny virksomhet;
- Ny sykehusdrift, gjennom Nabben AS og Ibsen sykehuset AS
- Velferdsteknologi
- Annen komplementær virksomhet.
Arbeidet med næringsprosjektet skal ende ut i en anbefalende konklusjon til Tinn
kommunestyre om å gå videre, eller ikke gå videre, med næringsprosjektet. Ved en anbefaling
om å gå videre i prosjektet gis det en anbefaling om ny organisering av prosjektet med
engasjement av en fulltidsansatt prosjektleder/daglig leder som drar prosjektet videre.
Stortingsmeldingen, som ble lagt fram 7. mai 2015, "Fremtidens primærhelsetjeneste - Nærhet
og helhet", beskriver bl.a. hvordan det kan legges til rette for bedre koordinerte tjenester hvor
helsepersonell arbeider i flerfaglige team. I et utdrag fra St. mld står det at det skal stimulere til
samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Gjennom dette skal det kunne
legges til rette for etablering av ambulante behandlinger i form av flerfaglige ambulante team
der spesialist-helsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgtjenesten arbeider sammen på
en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetansedeling til rette
for primærhelsetjenesten.
3
2.0 Fakta
2.1 Historien om Rjukan sykehus:
Historien om Rjukan sykehus er sterkt forankret i historien til Norsk Hydro. Det var Hydro som
startet opp et sykehustilbud i et lite hus med et par rom på Vemorktoppen og to lasarettbrakker
ovenfor tomta til Ovnshuset i 1908, via en avdeling i Rødbyen og Villaveien 5, før det i 1913
ble besluttet å bygge et nytt sykehus ovenfor Einungdalen hvor plasseringen oppe i lia ble sett
på som en fordel, siden pasientene her fikk bedre utsikt, friskere luft og vakrere skogrike
omgivelser. Høye byggekostnader og 1. verdenskrig i perioden 1914-18, gav stadige utsettelser
for bygging, men lørdag 30. oktober 1920 kunne man offisielt åpne Rjukan sykehus.
Byggekostnadene var på 800 000 kr.
Perioden 1907-1920: Sykehuset og industrireisingen
Under de store anleggsarbeidene fra 1907 inntraff det stadig vekk ulykker, epidemier og andre
sykdommer blant alle menneskene som samlet seg i Vestfjordalen. Det falt av seg selv at det var
Hydro som måtte holde både sykehus og leger.
Det første sykehuset var et lite hus med et par rom ved Vemork. Nede i dalen innrettet Hydro i
1908 to lasarettbrakker eller paviljonger i området ved fabrikkene og et sykehus i et bolighus i
Villaveien med 11 senger. De to brakkene som tjente som epidemilasarett tok til sammen bare
12 pasienter og lå uheldig til med ferdsel av folk inne på fabrikkområdet. I 1913 ble det
innredet en avdeling til i Rødbyen. Sykehuset med sine 11 senger.
I 1913 gikk Hydro v/ bl.a generaldirektør Sam Eyde inn for bygging av et nytt sykehus på et
platå ovenfor Rjukan (der Rjukan sykehus i dag ligger), en plass som «byr på store fordeler ved
sin høie og frie beliggenhet og rene luft og vakre skogrike omgivelser samt efter forholdene vid
utsikt». En tenkte seg et lasarett i to avdelinger med 35 senger og sykehuset med to
operasjonssaler. Dette skulle senere utvides til 80 senger. På grunn av første verdenskrig som
startet i 1914, tok saken lenger tid enn planlagt.
I 1916 kom arbeidet med veien til platået og grunnmuren til lasarettet i gang. Det nye sykehuset,
med 60 senger, ble åpnet i 1920. Ved åpningen ble det uttalt at det nå ikke var en by i landet
som hadde sitt sykehusvesen slik i orden som Rjukan. Hydro var driver av sykehuset frem til
Telemark fylke overtok driften i 1971.
Perioden 1920-1970. Hydros drift av Rjukan sykehus
I 1921 åpnet Tinn kommune fødehjem med 8 plasser, i 1931 overtok sykehuset denne
funksjonen.
I 1952 ble sykehuset utvidet og modernisert. Tinn kommune var en betydelig bidragsyter til
dette og oppføringen av Søsterhjemmet.
I 1968 fikk Rjukan sykehus status som tredelt sykehus med kirurgisk, medisinsk og
røntgenavdeling.
4
Fra slutten av 60-talet startet Hydro nedbyggingen av industrien på Rjukan og vi fikk den
såkalte Rjukansituasjonen. Dette førte til et intenst engasjement for å bevare en så viktig
institusjon i et moderne samfunn, et engasjement for sykehuset som fortsatt er levende i Tinn i
dag.
Perioden 1970-2001. Telemark fylke overtar.
Etter lovendringer ble ansvaret for drift, bygging av de fleste typer sykehus lagt til fylkene.
Telemark fylke overtok Rjukan sykehus fra 1. januar 1970 mot 1,5 mill. kr. i vederlag til Hydro.
I den forbindelse frafalt kommunen sin rett i sykehusbygningen i forbindelse med at kommunen
hadde gitt tilskudd til moderniseringene i 1952 og til bygging av søsterhjemmet i 1960. I tillegg
forpliktet kommunen seg til å gi 2 mill. kr. i lån og til å skaffe gratis tomt for utvidelser av
sykehuset.
Fylkestinget gjorde i 1972 vedtak om at Rjukan sykehus måtte opprettholdes og få et nytt
anlegg. Statens sykehusråd ville derimot legge ned Rjukan sykehus og erstatte det med et utvidet
helsesenter. Dette var starten på tiår med kamp for å bevare Rjukan sykehus. 1 1974 bøyde
Sosialdepartementet av og gikk inn for nytt sykehus.
Fylkeskommunen gjentok og bekreftet sitt vedtak i 1975, 1977 og 1978, men fylkesrådmannen
holdt igjen og viste til en utfordrende økonomi. På midten av 80-tallet bevilget Telemark
fylkeskommune midler til modernisering og utbygging av eksisterende sykehus og dette stod
ferdig i 1989.
Striden om Rjukan sykehus blusset igjen opp midt på 1990-tallet. Mange prosesser ble satt i
gang samtidig og Rjukan sykehus sin framtid ble på nytt satt i spill. Fylkesrådmannen foreslo
store økonomiske innsparinger ved å omdanne sykehuset til en kombinert helseheim. Samtidig
kom det en Stortingsmelding som foreslo å redusere tallet på lokalsykehus med begrunnelsen:
«…geografisk nærhet til et sykehus er ikke så viktig som før, bedre kommunikasjoner…» og
«…moderne teknologi gjør det mulig å sørge for innbyggernes trygghet tross avstander…».
Telemark fylkesting opprettet, med økonomisk støtte fra departementet, et strukturutvalg som
skulle gå gjennom sykehusstrukturen Telemark. Strukturforslagene skapte stor strid og en ny
mobilisering blant befolkningen i Telemark. I desember 1995 fattet Telemark fylkesting, etter en
maratondebatt, med et knapt flertall å beholde sykehusstrukturen (0+ alternativet). I kjølvannet
av denne saken ble Lykkeliten fødestue (et samarbeidsprosjekt mellom Tinn kommunen og
fylket) åpnet i 1997.
Perioden 2001 – 2013. Under statlig styring - Helseforetaksmodellen
I 2001 ble sykehusene overtatt av staten ved innføring av helseforetaksmodellen. Rjukan
sykehus ble underlagt Blefjell sykehus HF som var eid av det regionale helseforetaket Helse Sør
RHF. I 2007 ble Helse Sør RHF og Helse Øst RHF slått sammen til Helse Sør Øst RHF. I 2009
ble Rjukan og Notodden sykehus lagt innunder Sykehuset Telemark HF.
Fødestua «Lykkeliten» på Rjukan sykehus ble nedlagt i 2008.
5
Perioden 2013 – 2015. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF
I desember 2013 la direktøren for Sykehuset Telemark HF fram en utviklingsplan som innbar
nedleggelse av akuttfunksjonene og døgnsengene ved Rjukan sykehus. Argumentene for dette
forslaget var en kopi av det som ble framført under den store sykehusstriden i Telemark for 20
år siden. Som den gang skapte forslagene på nytt en mobilisering blant lokalbefolkningen.
Tinn kommune utarbeidet en omfattende høringsuttalelse som gikk i mot hovedpunktene
Utviklingsplanen med begrunnelse i at denne planen i praksis langt på vei ville bety en
nedleggelse av lokalsykehuset. Imidlertid vedtok flertallet i styret for STHF utviklingsplanen, et
vedtak som ble akseptert både av styret i Helse Sør Øst HF, av foretaksmøtet i regionalt
Helseforetak (Statsråden) og i Stortinget 17. juni 2014.
2. 2 Perioden 2015 -> Rjukan sykehus, et næringsprosjekt
Gjennomføring av utviklingsplanen skal være sluttført i juni 2015 og fører til tap av rundt 100
kompetansearbeidsplasser og et lokalsykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap. Ut fra
utviklingsplanen vil Sykehuset Telemark sitt polikliniske fagområde ved Rjukan sykehus være:
•
•
•
•
•
•
Dialyse, 4 senger 3 dager pr uke
Onkologi, cytostatika behandling
Laboratorium
Ortopedisk poliklinikk
Bilde diagnostikk
Poliklinikker
-
Gastro
Kardiologi
Lunge
Nyre
Øre, nese, hals
Øyne
Tinn kommune har fått status som omstillingskommune som følge av sykehusnedleggelsen og
er også tildelt 10 millioner kr i omstillingsmidler for å få ny aktivitet som kan kompensere for
bortfalte arbeidsplasser. Tinn kommunestyre vedtok i sak 130/14 et næringsprosjekt og en
prosjektplan med mål om å skape ny helserelatert virksomhet i de tomme lokalene på Rjukan
sykehus. Prosjektplanen ligger som et vedlegg til saken.
Målsetning:
Næringsprosjektet sitt mål er å;
«Benytte Rjukan sykehus – bygninger, infrastruktur og utstyr som blir tilgjengelig etter
omstruktureringene i henhold til STHFs utviklingsplan - til nye helserelaterte virksomheter.
Målet er at en gjennom dette omstillingsprosjektet kan ivareta mest mulig av kompetanse,
arbeidsplasser og infrastruktur som i dag finnes på Rjukan sykehus (før gjennomføring av
utviklingsplanen).
Prosjektet skal identifisere og vurdere realistiske aktiviteter som kan legges til Rjukan sykehus.
Aktivitetene skal være faglig og økonomisk bærekraftige».
6
Arbeidet med næringsprosjektet skal ende ut i en konklusjon i en sak til kommunestyre med en
anbefaling om å gå videre, eller ikke gå videre med prosjektet. Ved en anbefaling om å gå videre
i prosjektet gis det en anbefaling om hvordan prosjektet skal organiseres videre.
Organisering:
Næringsprosjektet har en økonomisk ramme på 1,6 mill kr. Prosjektet drives frem med en
styringsgruppe, arbeidsgruppe, en ekstern referansegruppe og en lokal referansegruppe for
næringsprosjektet. I tillegg har tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen vært strategisk
rådgiver for styrings- og arbeidsgruppa.
Styringsgruppa består av:
Deltakere
Rune Lødøen (leder)
Steinar Bergsland
Birger Hovden
Finn Arild Bystrøm
Arbeidsgruppa består av:
Deltakere
Finn-Arild Bystrøm
Terje Bjerkehagen
Audun Mogen
Sissel Bitustøyl
Johannes Haukaas
Oddvar Øygarden
Funksjon
Prosjekteier/Rådmann
Ordfører
Opposisjonsleder
Prosjektleder/kommunalsjef
Funksjon
Prosjektleder og kommunalsjef samfunn
Kommunalsjef levekår
Daglig leder Rjukan næringsutvikling
Samhandlingskoordinator VestTelemark /sykehuset Telemark
Samhandlingskoordinator Midt- og ØstTelemark/sykehuset Telemark
Overlege medisin Rjukan sykehus
Den eksterne referansegruppa består av:
Deltakere
Funksjon
Steinar Bergsland (leder)
Ordfører
Ansgar Gabrielsen
Tidl. Nærings- og
helseminister/strategisk rådgiver
Stein Lier Hansen
Dir. Norsk Industri/styreleder Rjukan
Nær.utv.
Olav Ulleren
Dir. LHL
Terje Tønnessen
NAV-direktør Telemark Vestfold
Evy Anni Evensen
Fylkesrådmann
Per Arne Olsen
Tidligere stortingsrepr.
Knut Even Lindsjørn
Samhandlingsdirektør Helse Sør Øst HF
Bess Frøyshov
Direktør STHF
Reidar Åsheim
Samhandlingssjef i Vestre Viken HF
Per Lykke
Politiker
Rune Lødøen
Rådmann
7
Den lokale referansegruppa består av:
Deltagere
Funksjon
Reidun Martinsen
Brukerutvalg Sykehuset Telemark
Kjellfrid Neset
Fagforbundet – Rjukan sykehus
Tor Dale
Fagforbundet – Tinn kommune
Beate Helen Berg Lie
Norsk sykepleierforbund
Elin Haatvedt
Rjukan sykehus sine venner
2.2.1 Rjukan sykehus sine arealer
Det er Sykehuset Telemark HF som er eier av Rjukan sykehus og de arealene som der finnes.
Det totale bygningsmessige arealet estimeres til 7-8000 m2, dette inkluderer tekniske rom og
arealer som ikke kan leies ut. Bruksarealet beregnes til å være ca 4000 m2 og av disse sier
Sykehuset Telemark HF at de trenger rundt 1000 m2 for sin gjenværende virksomhet. Dette
begrenser seg til en etasje i gamlebygget.
Det er ca 3000 m2 bruksarealer som gjenstår til utleie for annen næring. Ibsen sykehuset AS har
anslått at de trenger rundt 1500 m2 for sin planlagte virksomhet i bygget.
Det er besluttet at bygget skal takseres av to takstmenn. En som Tinn kommune engasjerer og en
som Sykehuset Telemark HF engasjerer. De to takstene vil danne grunnlaget for videre
diskusjoner mellom Sykehuset Telemark HF, Tinn kommune og andre aktuelle
næringslivsaktører om pris på leie/eie lokaler ved Rjukan sykehus. Tinn komme sin takst er nå
klar, men det er ikke ønskelig å offentliggjøre denne før også Sykehuset Telemark HF sin
takstrapport er klar. Dette for å få så habile og uavhengige takstvurderinger som mulig.
2.2.2 Sykehuset Telemark HF sin aktivitet ved Rjukan sykehus
Etter gjennomføring av Utviklingsplanen er antall tjenester og ansatte ved Rjukan sykehus sterk
redusert i forhold til det opprinnelige. Tjenestene som er igjen er allikevel viktige og vil være til
stor fordel for de pasientene som kan få tilbud om disse type helsetjenester. Oversikten over
tjenester og årsverk tar utgangspunkt i tall og informasjon fra klinikksjef Per Urdal datert 11.
mai 2015.
8
Område
Dialyse
Medisinsk
poliklinikk
Kirurgisk
poliklinikk
Cytostatika
poliklinikk
Ledelse
ØNH audiograf
Autorisert
helsesekretær
Helsefagarbeider
Medisinsk
poliklinikk
Sum
Kompetanse
Autorisert spl m/ dialyse
kompetanse
Autorisert spl Kompetanse innen
fagområdene gastroskopi,
koloskopi, kardiologi, diabetes
Autorisert spl, kompetanse innen
Ortopedi og kirurgi
Autorisert spl
Kompetanse og sertifisering innen
cytostatika
Kompetansekrav i forhold til
stillingsannonse
Audiograf
Autorisert helsesekretær
Pasientrettet sekretærarbeid
Blodprøvetaking?
Autorisert helsefagarbeider
Overlege medisin
Tilstedeværelse
(6 dagers dialyse, 3
pasienter)
2 spl mandag til
torsdag, 1 spl fredag
Kl. 8 -15
Urolog 1 dag hver 4
uke. Ortoped 1 dag
hver eller hver 2 uke
1 spl mandag og fredag
2 spl tirsdag, onsdag,
torsdag
Årsverk
2,54
1,77
0,25
1,80
1,00
1 onsdag, torsdag og
fredag
2 mandag til torsdag, 1
fredag
0,59
1 mandag til fredag
1,13
Ukedager kl 08-16
1
1,77
11,85
2.2.3 Tinn kommunes sin aktivitet ved Rjukan sykehus
Gjennom vedtak av prosjektplanen i sak 130/14 har kommunestyre sagt at Tinn kommune skal
være en tilrettelegger og med i oppstarten av ny bærekraftig næring ved Rjukan sykehus. Det er
ikke Tinn kommunes mål eller ønske å overta driften av Rjukan sykehus.
Kommunestyre vedtok i sak 130/14 å legge Tinn kommunes legevakt til Rjukan sykehus, det
alternative valget var å legge legevakten til Eldres hus. Alle kommuner er pliktet gjennom helseog omsorgstjenesteloven å organisere og tilrettelegge for et øyeblikkelig-medisinsk-hjelp tilbud
24/7. Kommunen er ansvarlig for at det til enhver tid er nok kapasitet i allmennlegetjenesten ved
behov for øyeblikkelig helsehjelp for innbyggerne.
Gode helsetjenester når man måtte trenge det er en grunnleggende verdi, som allment vektes
høyt. Måten Tinn kommune har valgt å løse sine lovpålagte plikter innen legevakt, med nærhet
til innbyggerne og de som til enhver tid oppholder seg der, er av avgjørende betydning for liv og
helse til befolkningen. En godt organisert legevaktsordning med høy fokus på faglig kompetanse
i alle ledd, er viktig for befolkningens opplevelse av trygghet og hvordan deres rettigheter blir
ivaretatt.
Organisering av Tinn Legevakt
Legevakten har egen fast MFAL (medisinsk fagansvarlig) og avdelingssykepleier, betjenes
daglig av sykepleiere.
9
Legevakten – øyeblikkelig-hjelp tilbud er primært lokalisert på 2 driftssteder:
Mandag til fredag kl 08.00-14.00 Legesenteret Rjukan. Allmennleger er tilstede kontinuerlig. I
tillegg finnes et legekontor i Tinn Austbygd med allmennlege mandag – onsdag- fredag og
turnuslege alle ukedager.
Mandag til fredag kl 14.00 – 08.00 og 24/7 helger og høytider i egen legevaktavdeling lokalisert
i tidligere Rjukan sykehus. Det er en legevaktslege tilgjengelig. Legevaktslegen er organisert i
egen vaktplan og har hvilende vakt. Det vil si er alltid tilgjengelig på telefon og blir tilkalt ved
behov. Responstid er satt til «akseptabel utrykningstid»
Legevaktstelefonen i avdelingen besvares av sykepleier. Førstehåndsvurdering blir utført av
sykepleier. Det er samme sykepleieren som møter innringer/pasienten når behov for oppmøte
ved legevakten. Det er en god kvalitetssikring og trygghet for bruker.
Legevakten har et nært samarbeid med ambulansetjenesten og AMK og kan bistå i ambulansen
ved utrykning der det er behov. Legevakten har også samarbeid med Vinje Kommune, hvor
Tinn Kommune server svartjeneste/formidling av legevaktstelefonen for Vinje mellom kl 22.0008.00
I Kommunestyre 16. april 2015 under orienteringer fra rådmannen, opplyser han om at det er tatt
en beslutning på å flytte korttidsavdelingen fra Eldres hus til den nye kommunale avdelingen på
sykehuset. Dette for å løse en utfordring knyttet til bemanning av ny avdeling og legevakt.
Formålet med å legge deler av Tinn kommunes omsorgstjenester til Rjukan sykehus er å bedre
utnytte helseressursene gjennom plasseringen av legevakta og gjøre det mer attraktiv for
eventuelle nyetableringer, ved å bidra til å sikre fortsatt aktivitet i sykehusets lokaler.
Tinn kommunes aktivitet i Rjukan sykehus sine lokaler vil i løpet av 2015 være;
- Legevakt
- Ø-hjelpplass
- Korttids rehabilitering
2.2.4 Ibsen sykehuset Rjukan
Informasjon om Ibsen sykehuset Rjukan tar utgangspunkt i konsesjonssøknaden om
sykehusdrift ved Rjukan fra Ibsen sykehuset, en økonomisk foretaksanalyse utført av
Purehelp.no, samtaler med daglig leder, Leif Næss og styreleder Stein-Erik Bjørni i Nabben AS
og Ibsen sykehuset AS, revisor til selskapene Din revisor Telemark og fung. direktør eksterne
helsetjenester, Helse Sør-Øst RF, Beate Vik. Nødvendige dokumenter ligger vedlagt saken.
Ibsen sykehuset Rjukan eies av Nabben AS. Det er Nabben AS som er søker av
sykehuskonsesjon ved Rjukan sykehus. Formålet med sykehusdriften på Rjukan er å drive
medisinsk dag- og indreliggende virksomhet innenfor fagområdene:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ortopedi inkludert rygg og nakke operasjoner
Rehabilitering
Indre medisin (gastro, kardiologi, nevro)
Hud
Plastikk kirurgi
Gynekologi
Urologi
ØNH med søvn forstyrrelser
Øye
10
Det planlegges med en inneliggende kapasitet i sykehuset tilsvarende en post på 15 senger, i
tillegg kommer tekniske senger og tilbud for selvstellende pasienter i pasienthotell.
For å få starte opp ny sykehusvirksomhet ved Rjukan sykehus er Ibsen sykehuset AS avhengig
av å få innvilget konsesjon om sykehusdrift ved Rjukan. Denne søknaden er varslet sendt Helseog omsorgsdepartementet for behandling i uke 20, 2015.
Eierforhold:
Søker er Nabben AS som er 100 % eier av Ibsen Sykehuset AS (ISH) som er et ideelt
aksjeselskap. ISH ble tildelt sykehuskonsesjon i Skien 17. 6. 2005, da under navnet Medisinsk
Spesialistsenter. Selskapet endret navn til Ibsen sykehuset (ISH) etter at man flyttet til dagens
lokaler i Porsgrunn. ISH fikk sin konsesjon bekreftet av Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD) samt godkjenning av Fylkesmannen før oppstart i Vipevegen 51, 3917 Porsgrunn samme
år.
Daglig leder i Nabben AS og ISH, er spesialist i kirurgi Leif Næss. Næss er født 12.2.54, og har
øverste medisinsk ansvar for virksomhetene. Leif Næss har bred klinisk-, organisasjons- og
ledererfaring innen helse. Selskapenes styreleder er siviløkonom Stein-Erik Bjørni født 10.2.56.
Eierstruktur:
Nabben AS er morselskapet og har datterselskapene Ibsen sykehuset i Porsgrunn (ISH) og Ibsen
Sykehuset Rjukan (ISR).
Ibsen sykehuset Rjukan er et selskap under stiftelse og vil ha forretnings- og driftsadresse i
Sykehusveien, 3660 Rjukan.
Økonomisk foretaksanalyse
Det er gjennomført en enkel foretaksanalyse av selskapene Nabben AS og Ibsen sykehuset AS
(ISH). Oversikten gjelder for årene 2010-2013. Analysen er ikke grundig nok til å kunne
konkluderes med alene. Den tar kun for seg offentlige tall og ikke andre bakenforliggende
faktorer som for eksempel mulighet for oppkapitalisering eller nye investorer i 2014 og 2015.
Nabben AS har en aksjekapital på 900 000 kr og gjennom foretaksanalysen fremstår som et
solid selskap med karakter «Meget god driftscore».
Selskapet Ibsen sykehuset AS viser i 2013 tegn en utfordrende økonomi med et tap i
driftsresultatet på - 4 297 mill kr og tap i egenkapital på – 2 905 mill kr. I samtaler med daglig
leder, Leif Næss og Styreleder Stein-Erik Bjørni forklares tallene med at 2013 var et «Annus
horribilis», et fryktelig år. Selskapet varslet selv Fylkeslegen om feilbehandling fra en kirurg.
For å rette opp i feil utførte IHS 47 reoperasjoner og dekte alle utgifter ifm disse i 2013. Dette
medfører man gikk på et tap i de 47 av totalt 347 operasjonene man utførte i 2013.
Etter en emisjon på 2,7 mill kr i 2014 har ISH en aksjekapital på 4,9 mill kr. Revisjonsfirmaet
Din Revisor Telemark har signalisert at de vil ha klart et revidert regnskap for 2014 medio mai
måned, slik at det kan ligge ved saken til kommunestyrebehandlingen i juni måned 2015.
Etter refinansieringen og oppkapitaliseringen av ISH i 2014 økte driftsomsetningen til 12,5
millioner kr og selskapet gikk dette året i økonomisk balanse. I 2014 opplyser ISH at de fikk en
A-klassifisering på økonomi av Helse Sør-Øst.
11
Beate Vik, fungerende direktør eksterne helsetjenester, Helse Sør-Øst RF verifiserer disse
opplysningene med et tillegg;
«Leverandøren var ratet med B. Således måtte de inngi en morselskap-garanti, det ble gjort.
Morselskapet var ratet med A slik vi krevde i konkurransedokumentet».
Fra 2013 har selskapet økt antall operasjoner fra 347 stk til å være i rute med 1500 operasjoner i
2015. Denne økte aktiviteten øker omsetningen til å bli 20 mill kr og gi selskapet et overskudd.
Det presiseres her at disse opplysningene baserer seg på informasjon gitt av ISH, i skrivende
stund venter Tinn kommune på å få verifisert disse gjennom selskapets revisor Din revisor
Telemark.
2.2.5 Forretningsplan for Ibsen sykehuset Rjukan
Driftsplan
Driften av Ibsen sykehuset (ISH) baseres på en fast del av kjerne- og støtte personal. Faglig skal
man rette inn driften mot de fagområder hvor pasientbehovene er størst. Ibsen sykehuset Rjukan
(ISR) skal ha en kjerne av fast tilknyttede spesialister innenfor fagområdene og ved behov skal
det leies inn spesialister i prosjektengasjement for den perioden man trenger dem til de enkelte
delprosjektene.
Gjennom konsesjonssøknaden fremkommer det at ISR skal bidra til å redusere ventelistene til de
offentlige sykehus hvor Helseforetak (HF), Helfo og evt. andre aktører kan overføre pasienter
innenfor fagområder, og hvor det i dag er underkapasitet for raskere vurdering og behandling.
Tenkte fagområder vil være inneliggende kirurgi som f.eks ortopedi, postbariatrisk behandling
og mammareduksjoner basert på 4-5 døgnpost. Tilbudet innen dagkirurgi vil blant annet være
ortopedi, åreknuter, gastro. Tilbudet innen indremedisinsk poliklinikk og dagbehandling vil
blant annet være lunge, hjerte, hud.
Sykehuset har fasiliteter som ligger godt til rette for å drive rehabilitering, og det ansees at det er
både et lokalt- og nasjonalt behov for økt kapasitet innen dette fagområdet. Selskapet Ibsen
sykehuset (ISH) legger opp til å drive inneliggende kirurgi i begynnelsen av uken og dagkirurgi
mot slutten av uken. Videre ønsker ISH å gjøre utredning og behandling som både faller inn
under kirurgiske og indremedisinske fagområder.
Ibsen sykehuset har knyttet til seg en stab av faste personal med fagansvar som skal jobbe både
ved ISH og Ibsen sykehuset Rjukan (ISR).
•
Medisinsk ansvarlig: Spes Kir Leif Næss
100 %
•
Kirurgisk avd: Kar kirurg Øyvind Vennesland
100 %
•
Ortopedisk avd: Ortoped Ola Aarseth
100 %
•
Rehabilitering: Fys Med Dr. Tormod Løve
100 %
•
Gyn/Uro: Urolog Jens Bengen
100 %
•
Plastikk kirurgi: Plastikk Kirurg Svein Arthur Jensen
20 %
•
Anestesi/overvåk: Anestesilege Peter Linnè
100 %
•
Anestesi avd: Spesial sykepleier Audun Draugedalen
100 %
•
Operasjons avd: Operasjons spl Ruangchai Sukanya
100%
12
Ved Ibsen sykehuset Rjukan (ISR) planlegger man med en fast stab av spesialsykepleiere innen
operasjon, anestesi og intensiv:
Klinisk personale (til sammen 18 – 22 personer)
•
Koordinator
2 stillinger
•
Spesialsykepleier
- Operasjon
4 stillinger
- Anestesi
3 stillinger
- Intensiv/PO:
3 stillinger
- Gastro / kar
2 stillinger
•
Sykepleiere post
6 - 10 stillinger
I tillegg legges det opp til en fast stab innen administrativt personell (til sammen 6 personer)
•
Regnskap
2 stillinger
•
HR/ kval & IK
1 stilling
•
Ledelse
1 stillinger
•
Økonomi
1 stillinger
•
Med teknisk
1 stillinger
Andre tjenester slik som vedlikehold, kjøkkentjenester, vask og renhold vil bli søkt innkjøpt
lokalt.
Driften baseres på offentlig finansierte helsetjenester som Innsatsbasert finansiering (ISF), Fritt
Behandlingsvalg og prosjekter. Planlagt drift pr. år for de tre første driftsår, med en planlagt
måloppnåelse er på henholdsvis 60 og 80 % i år en og to. Ved full måloppnåelse etter denne
planen vil man årlig kunne gjennomføre;
•
•
•
1 500 operasjoner
4 000 konsultasjoner og kontroller
1 000 Rehabiliterings døgn
Antall rehabiliteringsdøgn er beregnet ut fra et relativt forsiktig estimat på et potensial Ibsen
sykehuset har identifisert innenfor rehabiliteringsbehov. Selskapet har som mål å starte opp egen
rehabiliteringsvirksomhet i regi av Ibsen sykehuset Rjukan.
Aktivitetstallene fra selskapet omgjort til budsjett og økonomiske rammer blir synliggjort i
tabellen på neste side;
13
Forutsetning; rekruttering av pasienter som venter på off behandling
Driftsamme 50 MNOK, full drift
Innl kirurgi (man - tirs)
antall operasjoner
Pr dag, antall
Pr uke (2) Pr mnd (8) Pr år (220) snitt inntekt års omsetn
8
16
64
640
37 000
23 680 000
Dag kir (ons - fredag)
antall operasjoner
Pr dag, antall
10
Pr uke (3)
30
Pr mnd (20) Pr år (220)
120
2 200
snitt inntekt års omsetn
10 000
22 000 000
Xtra (lør) Dag
Pr dag, antall
10
Pr uke (1)
10
Pr mnd (20) Pr år (220)
40
400
3 240
snitt inntekt års omsetn
10 000
4 000 000
49 680 000
Poliklinikk
antall operasjoner x 2
80
324
Pr år (220) snitt inntekt års omsetn
3 240
400
1 296 000
Omsetning full drift
50 976 000
Omsetning pr drifts år
År 1, 60%
30 585 600
År 2, 80%
40 780 800
Selskapet mener finansieringen er realistisk og baseres på tjenesteyting innen innsatsstyrt
finansiering (ISF), ordningen Fritt behandlingsvalg og prosjektmidler. Ibsen Sykehuset opplyser
at de gjennom lang og bred erfaring med å jobbe i det private segmentet har god kunnskap med
anbud og tredjepartsbetalere (forsikring, arbeidsliv, privat).
Organisering av Ibsen sykehuset Rjukan:
Driften på Rjukan vil være nært knyttet til Ibsen sykehuset sin kliniske drift i Porsgrunn med
tanke på eierskap, ledelse, administrasjon, og forvaltning av personalressurs gjennom
morsselskapet (Nabben AS).
Det skal være en lokal daglig leder ved Ibsen sykehuset Rjukan (ISR), samt en medisinsk
ansvarlig og et kvalitetsutvalg ved virksomheten, slik det er beskrevet i organisasjonskartet
under. ISR vil ha eget budsjett, mål- og resultatansvar, og man vil rapportere til adm. dir. og
styret i Nabben AS.
14
Driftsfaser og oppstart av Ibsen sykehuset Rjukan:
Det legges opp til fire faser for realisering av Ibsen sykehuset Rjukan (ISR).

Fase 0 (Planlegging)
 Starte opp samtaler, utarbeide driftsmodell i samarbeid med Tinn Kommune,
Sykehuset Telemark HF (STHF), Helfo og andre.
 Oppstart styrings gruppe og referanse gruppe for samarbeid på ISR.
 Søke prosjektstøtte Helse og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Tinn
Kommune og Innovasjon Norge.
 Utarbeide konsept for å få driftsmidler gjennom drift innen ISF eller egen
prosjektfinansiering
 Søke konsesjon for sykehusdrift ved Rjukan.

Fase I (Umiddelbar oppstart)
 Starte opp med kirurgisk aktivitet i nåværende fasiliteter, med fokus på åreknuter,
ortopedi, og håndkirurgi, for å sikre eksisterende kompetanse
 Oppstart gastro utredning, hud
 Planlegging og oppstart av rehabilitering
 Overnattingstilbud til pasientene, virksomhet som krever døgndrift som for
eksempel postbariatrisk kirurgi, hvor det er store ventelister.

Fase II
 Videre utvikling av samarbeidsmodell og avtaler med Tinn Kommune, STHF og
Helse Sør-Øst RHF (HSØ RHF).
 Finansiere evt nye fasiliteter og sikre driftskapital

Fase III
 Videre vekst, forberedelse til deltagelse i anbud
 FOU
 Nye arbeidsprosesser
15
Utkastet til konsesjonssøknad for drift ved Ibsen sykehuset Rjukan har vært gjenstand for
veiledning i Helsedirektoratet og er nå ferdigstilt. Søknad om konsesjons for sykehusdrift er
varslet sendt til Helse og omsorgsdepartementet uke 20, 2015.
Økonomi for drift og utvikling
Ibsen sykehuset er utfordret på å levere et investerings-, drifts- og likviditetsbudsjett for en drift
i et 5-8 års perspektiv, dette for å synliggjøre hvilke økonomiske behov selskapet har i nær- og
noe frem i tid for å drive Ibsen sykehuset Rjukan. Det er signalisert fra selskapet at denne
oversikten vil være klar til kommunestyrebehandling i juni mnd 2015.
2.2.6 Synergieffekter
I denne sammenheng brukes synergieffekt som et uttrykk for den mereffekt som kan oppnås ved
at to eller flere tiltak til sammen gir en større eller bedre resultater enn summen av tiltakene hver
seg vil gi. Investering på et felt kan gi innsparing på et annet felt, og kanskje vil satsningen på
sekundære tiltak betale seg selv. Det å synliggjøre mulige synergieffekter i næringsprosjektet må
med andre ord bestå av en beskrivelse av de forventede resultater man gjør ved sine
investeringer.
Tinn kommune legger betydelig resurser inn i næringsprosjektet ved å legge legevakta, ø-plass
og sin korttids rehabilitering til Rjukan sykehus sine lokaler. I praksis så betyr en lokalisering av
legevakta ved Rjukan sykehus fremfor Eldres hus en økt driftsramme på nesten 6 mill kr for
Tinn kommune. I tillegg kommer eventuelle nødvendige investeringer for å få i gang driften.
Disse økte utgiftene vil kunne ha konsekvenser for annen drift i Tinn kommune.
Det politiske verdivalget om å gjøre dette er enstemmig i Tinn kommunestyre, og i videre
drøfting vil dette være et 0-alternativ i forhold til synliggjøring av synergieffekter. Det er viktig
å ha med seg at den økte driftsrammen er der, men vi starter ikke på - 6 mill kr når man
fremover beskriver mulige synergieffekter.
Man ser for seg mulige synergieffekter blant annet innenfor disse områdene:
-
Samfunnsøkonomiske effekter
Arbeidsplasser og kompetanseutveksling mellom enheter/virksomheter
Helserelaterte synergier
Salg av tjenester til IBS slik som kjøkken, renhold, vaktmester
Andre?
Samfunnsøkonomiske synergieffekter
Ressursbruk slik som arbeidskraft og kapital, er en samfunnsøkonomisk kostnad enten den
foregår i privat eller offentlig sektor. Dersom et tiltak er finansiert gjennom offentlige budsjetter,
belastes kostnadene ved ressursbruken en skattekostnad i tillegg til kostnaden ved selve
ressursbruken. Verdiskapingen som utløses, er en samfunnsøkonomisk gevinst.
Ved å legge betydelig av egne resurser til Rjukan sykehus sine lokaler bidrar Tinn kommune
inni et samfunnsøkonomisk regnskap som styrker annen aktivitet i bygget. Man har en tro på at
mangfoldet som aktiviteten i bygget vil bety økt attraktivitet for annen virksomhet i de ledige
arealene som er igjen.
16
Ved full drift av Ibsen sykehus Rjukan, aktiviteten til Sykehuset Telemark HF og Tinn
kommune vil Rjukan sykehus fasilitere et rundt 60-65 arbeidsplasser. I dette perspektivet er det
viktig å ha med seg at det ennå er ca 1500 m2 med areal som fortsatt kan leies ut til ny
virksomhet, noe som betyr et ennå større potensial for antall arbeidsplasser i bygget.
Antall arbeidsplasser fordelt på virksomhet
Virksomhet
Sykehuset Telemark HF
Ibsen sykehuset AS
Tinn kommune
Annen ny virksomhet i ledige lokaler
Totalt
Antall stillinger
11,85
30-35
20-25
?
60-65
Arbeidsplass og kompetanseutvekslings synergieffekter
Å være samlet og konsentrert fremfor alene og isolert på hver sin tue har vært et utgangspunkt
for en rekke næringshager. Å finne sammen innenfor fagfelter som utfyller hverandre og
samtidig legger til rette for kunnskaps-utveksling og overføring gjør det mulig for en positiv
utvikling for alle. Kunnskap er makt, men kunnskapsdeling er mektigere.
Hvis man utvider begrepet «What’s in it for me?» til «Whats in it for we?», altså hva kan vi
sammen få ut av dette? Så flytter man perspektivet fra å få mest ut av egen virksomhet til en
fellesskapstanke rundt mulighetene i det å drive utvikling sammen med andre.
Å være et miljø hvor flere fagfelt møtes innfor det samme området kan man øke attraktiviteten
om å være i de samme lokalene. En som skal etablere seg vil se på mulighetene for å dele på
fellesutgifter man ellers måtte ha dekket alene. Man vil se på hvilket fagmiljø som er innenfor
arealene og vurdere disse opp mot egen virksomhet og muligheten for utvikling i samråd med
andre.
Helsetjeneste synergieffekter
Selv om enhetene er selvstendige virksomheter legger lokalene ved Rjukan sykehus godt til rette
for å drive utveksling av helsekompetanse, både gjennom fysisk hjelp til hverandre ved
tilstedeværelse av helsepersonell og kunnskapsoverføring. Det vil også være mulig at den enes
helsetjenester kan bidra til overføring av pasienter til andre enheter slik at den enkelte pasient får
en større mulighet for behandling på et sted.
Dette perspektivet er foreløpig noe vanskelig å se for seg et helt bilde på, da man ennå ikke vet
hele omfanget av de tjenestene som starter opp. På den andre side så åpner dette for store
muligheter for utvikling av gode og mangfoldige helsetjenester, dersom partene finner sammen
og løser oppgavene slik det senere blir beskrevet ved Hallingdal sjukustugu og Valdres
lokalmedisinske senter.
17
Inntjenings synergier - fellestjenester
Ibsen sykehuset AS opplyser at de ønsker å kjøpe andre sekundære tjenester slik som
vaktmester, renhold og kjøkken. Andre virksomheter i bygget har antagelig det samme eller
deler av det behovet. Tinn kommune leverer i dag alle disse tjenestene og kan også tilby disse
for andre virksomheter, all den tid vi allikevel skal levere disse tjenestene til vår egen
virksomhet på sykehuset.
Ved Eldres hus er det behov for å oppgradere det eksisterende kjøkkenet for ca 4 millioner
kroner. Ved befaring ved Rjukan sykehus ser man at kjøkkenet der har et potensiale til å drifte
alle Tinn kommunes institusjoner og i tillegg tilby kjøkkentjenester for andre virksomheter ved
Rjukan sykehus uten at dette kjøkkenet har det samme oppgraderingsbehovet. I Vinje har de i
mange år nå hatt et produksjonskjøkken som leverer til avdelingskjøkkener på sykeheimen, alle
hjemmeboende gjennom hjemmetjenesten, kantinemat, møtemat for kommunen osv.
Dette bygger på kok-/kjølprinsippet som alle hotell og institusjoner i dag driver.
Rehabiliteringssenteret AIR startet tidlige opp med dette prinsippet og løsning” Det er viktig å
presisere at det potensiale som her blir beskrevet, er i ferd med å bli utredet og er således ennå
ikke ferdig til konklusjon.
Andre tjenester slik som telefoni, resepsjon/merkantil og IKT-løsninger kan være områder hvor
det kan være muligheter for å dra ut synergieffekter. Tinn kommune har tidligere avsatt penger
og besluttet at man skal bytte ut sin telefonsentral som har fungert som en midlertidig løsning
siden 2008. En investering av ny telefonsentral er estimert til rundt 3 mill kr. Siden man uansett
skal ta denne investeringen vil man med dette også kunne få en inntektsside ved å tilby
telefonsentraltjenester for andre virksomheter enn Tinn kommune ved Rjukan sykehus. Dette
forslaget er ikke utredet, så det må sees på som en av flere muligheter i et større bilde, men
dersom tjenesten hadde blitt betjent fra Servicetorget ville man ytterligere ha styrket egen
virksomhet, hatt potensiale for en inntekt og samtidig yter nødvendige tjenester.
Kort om potensiale for andre synergieffekter;
Felles daglig legetilsyn
STHF sin daglige overlege vil på dagtid kunne betjene pasienter ved rehabilitering, ØHDplasser og korttidsavdelingen.
Laboratorium
Tinn kommunale legevakt og ISH trenger laboratorietjenester.
Legevakten benytter felles laboratorium med STHF – betjent av egen sykepleier på kveld og
natt. Ibsen Sykehuset AS (ISH) benytter felles laboratoriet betjent 24/7 (STHF og kommunen)
Røntgen
Kommunal, statlig og privat drift trenger røntgentjenester, her kan det ligge et grunnlag for et
selskaps-, eller samarbeidsform.
Opplæring
STHF skal ha sykepleier med spesialiteter innen ulike fagområder og gjennom felles opplæring,
kan kompetanse fra STHF og Tinn kommune sine ansatte brukes inn mot øyeblikkelig hjelp
døgnplasser (ØHD-plasser) som kommunen plikter å ha.
18
Kompetanseutveksling mellom STHF, TK og ISH sine ansatte
Alle tre tilbyr helsetjenester og vil ha høyt kompetente medarbeidere. Det ligger et stort
potensiale å kunne utnytte denne kompetansen gjennom praktisk utførelse eller via
kunnskapsutveksling.
2.3 Andre næringsmuligheter ved Rjukan sykehus
Gjennom næringsprosjektet har det vært et mål å identifisere mulige bærekraftige
næringsvirksomheter som kan legge sin virksomhet til Rjukan sykehus sine lokaler. Ibsen
sykehuset AS (ISH) har vært en slik identifisering og gjennom prosjektjobbingen det eneste
selskapet som har jobbet ut en plan av betydelig karakter. Dersom ISH setter i gang sin
virksomhet på Rjukan vil den være den største aktøren i lokalitetene og der gjennom førende for
annen aktivitet sammen med Sykehuset Telemark HF. ISH ønsker annen komplimentær
virksomheter inn i bygget som kan være med på å gi en ennå større bredde i tilbudet og
fagområder å spille på.
ISH er tydelige på at de ikke vil dele operasjonsstuene med andre selvstendige
aktører/virksomheter. Dette har med pasientsikkerhet og krav til drift av operasjonsstuer å gjøre.
Andre områder for ny virksomhet som prosjektet har tatt for seg er:
- Samle private, kommunale og statlige helseaktører
- Kontor for Sykehuspartner eller andre aktører
- Velferdsteknologi
- Rehabilitering.
Samle private, kommunale og statlige helseaktører
I all hovedsak har dette vært rettet inn mot de tjenestene som Tinn kommune, Ibsen Sykehuset
AS og Sykehuset Telemark HF kan/skal legge til Rjukan sykehus, men gjennom de erfaringene
som man gjør seg ved Hallingdal sjukestugu og Valdres lokalmedisinske senter kan det ligge et
større potensial her.
Det bør derfor jobbes videre med å se på mulighetene for å huse;
 Private tannleger.
 Kommunal tannlege. Fylkestannlegeklinikken skal overføres kommunene, jmf ny
stortingsmelding om primærhelsetjenesten.
 Kiropraktorer
Felleseffekter her kan være felles tannlegesekretærer, tannpleiere etc. i tillegg til andre
fellestjenester som kjøkken, renhold og røntgen.
Andre aktuelle tjenester kan være;
 STHF – ambulansen lagt til sykehuset
 Flere private spesialister
 Lærings- og mestringskurs for regionen
19
På sikt kan/bør det vurderes å:
 Flytte fastlegekontor
 Samle fysioterapiressurser og fagmiljøer som kan benytte det fysioterapirommet som er
ved sykehuset og samtidig kunne serve rehabiliteringsavdelingen/ korttidsavdelingen.
 Se på mulighetene for å legge et MR-tilbud til sykehuset, noe som både vil styrke
tjenestene der og være med å oppfylle målsetningen i Raskere tilbake.
 Se på mulighetene for en lindrende enhet for de som er i siste fase i livet.
 Å legge hjelpemiddelsentralen til Rjukan sykehus.
2.4 Velferdsteknologi:
Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men om mennesker,
(Nils Peter Nilsen, fagrapport; Velferdsteknologi, fagrapport om implementering av velferdsteknologi i
de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030).
Tema velferdsteknologi har høyt fokus om dagen, både fra regjering, KS, Fylkesmenn og
kommuner. Dett er et av punktene som blir nevnt i prosjektplanen som det er ønskelig å se på
mulighetene for ny virksomhet ved Rjukan sykehus. Definisjonen på velferdsteknologi er noe
flytende og avhengig av hvilket organ som uttaler seg. I Helsedirektoratets definisjon som
bygger på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, heter det:
«Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke
brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.»
Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier:
1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi
2. Kompensasjons- og velværeteknologi
3. Teknologi for sosial kontakt
4. Teknologi for behandling og pleie
Både Kommunenes interesse-, arbeidsgiver og medlemsorganisasjon (KS), Kongsbergregionen
og regjeringen har iverksatt programmer som skal se på standardisering og utvikling av
velferdsteknologitjenester.
Regjeringen meldte den 18. desember 2014 at man i arbeidet med velferdsteknologi har knyttet
seg til programmet Continua som har som mål om å utvikle standardiserte teknologiske
løsninger som snakker med hverandre på tvers av kommuner, virksomheter og leverandører. I
rammene til prosjektet legges det opp til en internasjonal standardisering og alle det jobbes med
å få med alle de Nordiske landene til knytte seg til utviklingsdelen av programmet.
Arbeidet har som mål om å innføre og implementere velferdsteknologi som en integrert del av
omsorgstjenesten innen 2020.
KS kjører i disse dager et velferdsteknologiprogram på vegene av Helsedirektoratet hvor 31
kommuner har fått muligheten til å delta i utvikling og implementering av velferdsteknologi i
helse- og omsorgstjenstestene innen 2020. I Telemark deltar Skien kommune som en av de 200
som søkte om å få delta i programmet.
20
Det starter snart opp et nytt stort prosjekt i regi av KS, som er en del av et nasjonalt
velferdsteknologiprogram. Prosjektet skal se på avstandsoppfølging av personer med kroniske
sykdommer ved hjelp av velferdsteknologi. KS er i sluttfasen med å velge ut hvilke
kommuner/helseforetak som skal delta, og skal i løpet av 2015 ha inkludert mellom 400 – 500
brukere i minst 4 fylker.
Tjenesten vil involvere kommunen, spesialisthelsetjenesten og fastlegene, men hovedaktør er
kommunen som ved hjelp av teknologi skal gi kronikere mulighet til å følge opp og mestre egen
helse hjemme. KS, ved Une Tangen melder tilbake at Tinn kommune ikke fikk anledning til å
bli med i disse to prosjektene.
Kommunene i Kongsbergregionen gjennomførte i 2012 en forstudie om velferdsteknologi. Man
undersøkte mulighetene for blant annet å digitaliserte trygghetsalarmer, bruk av roboter,
automatiserte tjenester, sporingsteknologi og telemedisin. I sluttrapporten til forstudiet blir det
anbefalt å jobbe videre med flere av handlingspunktene blant annet jobbes de i disse dager med
å digitalisere trygghetsalarmene i regionen. I mai 2015 ble det ansatt ei i regionen som skal
jobbe spesifikk opp mot velferdsteknologi for kommunene i regionen.
Utover det har også Fylkesmann fått ansvar for midler fra Helsedirektoratet til å finansiere nye
prosjekter/innovasjon innenfor velferdsteknologi. Fylkesmannsembetet er i gang med å etablere
et nettverk for alle kommunene i Telemark.
Noen utfordringer med velferdsteknologi;
Implementering av velferdsteknologi forutsetter samtidig en satsing på tjenesteinnovasjon og en
standardisering av tjenestene som det pr i dag jobbes med. Helsedirektoratet fraråder at det
iverksettes en satsing på velferdsteknologi hvis det samtidig ikke sikres at kommunene settes i
stand til/selv sørger for at det gjennomføres en nasjonal/internasjonal standardisering av
teknologien.
Markedet for velferdsteknologi fremstår ennå som noe umodent. Grunnen til det er at det
mangler resultater og standardiserte tjenester som igjen kan bunne ut i et marked med
etterspørsel. Prosjektene som KS jobber med nå har som mål å gi de nødvendige resultatene
innenfor standardiserte løsninger.
Oppsummering om velferdsteknologi:
Det er satt i gang store prosjekter i regi av KS og Kongsbergregionen for gi nasjonale og
internasjonale standardiserte og bærekraftige løsninger innen for velferdsteknologi. Tinn
kommune har ikke fått mulighet til å delta i disse prosjektene. Å starte opp eller ta i bruk
teknologitjenester i stort omfang lokal utenfor eller uten å ta hensyn til en nasjonal og
internasjonal standardisering vil kun gi kortsiktige løsninger. I Kongsbergregionen er det i dag
flere prosjekter innenfor temaet velferdsteknologi. Tinn kommune er med i disse prosjektene.
21
2.5 Rehabilitering
Rehabilitering generelt
Etter samhandlingsreformen trådde i kraft skal kommunene overta såkalt enkel rehabilitering.
Spesialisert rehabilitering skal utføres av spesialisthelsetjenesten. Sykehuset Telemark HF har
lagt ned de fleste rehabiliteringssenger i dag. For tiden pågår et samarbeid mellom Sykehuset
Telemark HF og kommunene i Telemark i å lage en plan for spesialisert somatisk rehabilitering.
Helse-Sør-Øst har avtaler med ulike institusjoner/klinikker om spesialisert rehabilitering.
Rehabiliteringstilbudene er inndelt i diagnosegrupper. Klinikkene må søke om fornyet
ytelsesavtale hvert år - for å få dekket døgnprisen for pasienten.
Raskere tilbake
er et tilbud fra HSØ, som får bevilget midler over Statsbudsjettet. Raskere tilbake kan være
nøkkelen tilbake til arbeidslivet for arbeidstakere som er sykmeldt eller står i fare for å bli det.
Målet med ordningen er å bringe sykmeldte raskere tilbake til jobb eller unngå sykmelding.
Sykehuset Telemark har flere tilbud innenfor raskere tilbake. Det er et ønske fra sykehuset å
søke om et pilotprosjekt på Rjukan med en poliklinikk innenfor arbeidsretta rehabilitering.
2.6 Omstillingsmidler
Tinn kommune fikk i 2014 status som omstillingskommune av Telemark fylkeskommune noe
som gir hvis økonomiske fordeler som skal brukes til omstilling. Stortinget bevilget 10 millioner
kr som omstillingsmidler knyttet opp til situasjonen ved Rjukan sykehus. Det har vært jobbet
politisk med å sikre 3x10 millioner kr fordelt på tre år. Det er viktig for videre omstillingsarbeid
at det fortsettes å jobbe for ytterligere omstillingsmidler til næringsprosjektet.
2.7 Andre mulige sammenlignbare helsemodeller
I Norge finnes det en rekke modeller som løser lokale utfordringer innenfor helsetjenester og
samhandling. For å sammenligne næringsprosjektet ved Rjukan sykehus presenteres det to
mulige sammenlignbare modeller for Tinn kommune sitt næringsprosjekt. Ikke alt er
nødvendigvis like sammenlignbart, men de kan være løsninger i disse modellene som viser at
samarbeid kan fungere svært godt.
De to modellene som presenteres er:
- Vestre Viken HF, Hallingdal sjukestugu – Nærsykehuset i Hallingdal
- Valdres lokalmedisinske senter
2.7.1 Vestre Viken HF, Hallingdal sjukestugu – Nærsykehuset i Hallingdal:
Har eksistert i over 30 år. Bakgrunnen for oppstart var lang vei til sykehus og behov for å samle
helsetjenester for 6 kommuner med totalt 20 000 innbyggere. I sammenheng med St.mld. nr 47
– Samhandlingsreformen startet de opp i 2009 et prosjekt for å videreutvikle Hallingdal
sjukestoge. Utviklingen var forankret i et vedtak fra regionsrådet og styret i Vestre Viken HF.
Tanken var at de lokalmedisinske tjenestene ved sjukustugu skal være bindeleddet mellom
behovet på de rene kommunale helsetjenestene og de behovene for spesialisthelsetjenestene.
Prosjektet ble en suksess og prosjekttiden ble forkortet et år tidligere enn forutsatt.
22
Hallingdal sjukestugu tilbyr i dag følgende tjenester;
- Spesialist poliklinikk, somatikk
- Dag og døgnbehandling, somatikk
- Ambulansestasjoner
- Luftambulanse
- Spesialist poliklinikk, psykisk helse og rus
- Ambulansetjenester psykiatri
- Digital røntgen
- Dialyse
- Cellebehandling
- Laboratorium
- Blodtappestasjon
Kommunene i Hallingdal utvikler og forbedrer sine samarbeidsområder gjennom et
samarbeidsutvalg med Vestre Viken HF på følgende områder:
- Legevakt
- Kommunale øyeblikkelighjelpsplasser (Ø-hjelpplasser)
- Radiologi
- Felles kompetanseutvalg
- Hospitering
- Beredskapsplaner
- Beredskap og ledsaging for gravide
- Prehospitale e-tjenester
- Arealforvaltning- og utvikling
Disse tjenestene gir 10 interkommunale og 10 spesialisthelsetjenester sengeplasser ved
sjukestugu.
Vestre Viken HF har med støttefunksjoner innenfor radiologi, laboratorium, prehospitale
tjenester og medisinsk teknisk kompetanse som understøtter virksomheten til Hallingdal
sjukustugu.
2.7.2 Fagernesmodellen - Valdres lokalmedisinske senter (VLMS)
Informasjonen er hentet ut fra Valdres lokalmedisinske senter sine nettsider.
Seks valdreskommuner med 18 000 innbyggere, har siden 2008 jobbet med å se på hva regionen
kan samarbeide om innenfor helse. Fra 2009 – 2012 ble forprosjekt og hovedprosjekt i Regionalt
helseprosjekt gjennomført.
Nytt Valdres lokalmedisinsk senter (VLMS) skal stå klart til overlevering til eier i januar 2015
og planen er at de første pasientene tas imot fra medio mars 2015. Siden 2013 har regionen hatt
prosjektet ”Samhandling i Valdres” Prosjektet er for å forberede implementering i drift med tre
arbeidsgrupper og tre prosjektledere.
1. Utvikling av behandlingslinjer basert på eHelse/IKT
2. Kompetanseutvikling.
3. Nye VLMS – sentrum for samhandling i regionen.
23
I januar/februar 2012 vedtok alle seks kommuner å bygge nytt Valdres lokalmedisinsk senter – i
fellesskap og opprettet et interkommunalt eiendomsselskap mellom Sykehuset Innlandet, NordAurdal kommune og Oppland fylkeskommune.
Tjenester som regionen skal samarbeide om som skal lokaliseres i VLMS er legevakt,
legevaktsentral, jordmortjeneste og intermediæravdeling med døgnkontinuerlig
øyeblikkelighjelp tilbud. I tillegg skal Oppland fylkeskommune leie areal til Valdres
tannklinikk, Sykehuset Innlandet skal leie areal til spesialistpoliklinikk, dialyse og røntgen samt
at Nord-Aurdal kommune skal leie areal til 30 institusjonsplasser, 20 omsorgsleiligheter,
kommunalt hjelpemiddellager samt lokaler til ergoterapeut og fysioterapeut. VLMS får også en
egen kantine og et auditorium for undervisning og kurs.
Oppsummert så tilbyr Valdres lokalmedisinske senter i dag følgende tjenester:
-
Dialyse
Røntgen
Følgetjeneste
Spesialistpoliklinikk
Legevakt
Intermediæravdeling med kommunale akutte døgnplasser
Legevaktsentralen
Intermediæravdeling med kommunale øyeblikkelighjelpsenger (KAD)
Kommunejordmortjeneste
Valdres tannklinikk
Det forefinnes totalt 12 døgnbaserte sengeplasser knyttet Valdres lokalmedisinske senter.
I tillegg er virksomhet for omsorg og rehabilitering lagt til sentret. Denne virksomheten består
av;
- 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning
- 30 institusjonsplasser
- Produksjonskjøkken og kantine
- Lokaler for ergo- og fysioterapi
- Kommunalt hjelpemiddellager
- Lokaler til hjemmetjenesten
3.0 Vurdering:
Næringsprosjektet sitt overordnet mål er å benytte Rjukan sykehus – bygninger, infrastruktur og
utstyr som blir tilgjengelig etter omstruktureringene i henhold til STHFs utviklingsplan - til nye
helserelaterte virksomheter. Målet er at en gjennom dette omstillingsprosjektet kan ivareta mest
mulig av kompetanse, arbeidsplasser og infrastruktur som i dag finnes på Rjukan sykehus (før
gjennomføring av utviklingsplanen). Prosjektet skal identifisere og vurdere realistiske aktiviteter
som kan legges til Rjukan sykehus. Aktivitetene skal være faglig og økonomisk bærekraftige.
Man har identifisert en realistisk aktivitet for ny virksomhet ved Rjukan sykehus gjennom
konsesjonssøknaden til Ibsen sykehuset AS. Driften legger opp til rundt 1500 operasjoner i året
og har et behov for rundt 35-40 ansatte i direkte drift. Andre tjenester som kjøkken, renhold og
drift av lokalitetene er tjenester man ser for seg å kjøpe av andre.
24
Ibsen sykehuset AS er avhengig av å få innvilget sin konsesjonssøknad i Helse og
omsorgsdepartementet (HOD) før man kan starte opp driften ved Ibsen sykehuset Rjukan.
Søknaden er sendt HOD i uke 20, 2015.
Gjennom drøftingen rundt Nabben AS og Ibsen sykehuset AS økonomiske muskler fremstår
selskapene som «trygge nok» siden 2014, i forhold til å kunne starte opp sykehusdrift ved
Rjukan. Selskapene bør slik de er oppfordret til fremlegge et investerings-, drift- og
likviditetsbudsjettet for å understøtte tallene og planene for drift på 5-8 år fremover.
Ibsen sykehuset driver lignende virksomhet i Porsgrunn i dag, men i mindre skala og omfang
enn det søkes om på Rjukan. Man har vist gjennom drift og resultater at man kan drive et
helsetilbud. Aktørene er svært erfarende med arbeidsfeltet det søkes drift om i konsesjonsavtalen
og man ønsker å legge en stedlig ledelse til Rjukan
Det har vært andre aktører som også har vist sin interesse for virksomhet ved Rjukan sykehus,
men ingen av disse har jobbet frem en konsesjonssøknad eller gitt uttrykk for en drift i det
omfang Ibsen sykehuset legger til grunn i sin konsesjonssøknad og samtaler med Tinn
kommune. De mest nærliggende og aktuelle aktiviteter er virksomheter som kan være
komplementere til Ibsen sykehuset og Sykehuset Telemark HF sin drift, slik som for eksempel
rehabilitering og bedrifter som jobber med velferdsteknologi og utvikling av dette opp mot
nasjonal og internasjonal standardisering.
En samlokalisering av tjenester fra Ibsen sykehuset, Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF
legger godt til rette for ytterlige næringsvirksomheter i ledige arealer. Fagmiljøet,
tjenestetilbudet og omfanget av virksomheter vil i seg selv være attraktive faktorer for andre
som ønsker å starte opp med komplimentær virksomhet i de ledige lokalene.
I presentasjonen av Valdres lokalmedisinske senter, Sykehuset Innlandet HF og Hallingdal
sjukestugu, Vestre Viken HF ser man at det finnes gode løsninger i samarbeid mellom
kommuner og helseforetak. Suksesskriteriene er at partene i gavn og ikke bare navn, vil
samarbeide om de helsetjenester det er naturlig å samarbeide med.
4.0 Konklusjon
Tinn kommunestyre viderefører næringsprosjektet med mål om å være en premissleverandør og
tilrettelegger for etablering av ny virksomhet ved Rjukan sykehus.
Det ansettes en prosjektleder for en tidsbegrenset periode som skal virke som stedlig ledelse og
har ansvar for å følge opp, koordinere, tilrettelegge for aktører som skal starte opp ny
virksomhet i lokalene til Rjukan sykehus. Vedkommende skal også markedsføre de mulighetene
som ligger i næringsprosjektet for ny virksomhet.
Dekning skjer gjennom allerede bevilgede omstillingsmidlene fra Stortinget.
25
Vedlegg:
1 Prosjektplan - Rjukan sykehus - næringsprosjekt
3 Søknad sykehuskonsesjon Rjukan (ISR)
4 Ibsen SH retningslinjer for kirurgi og anestesi
5 Kvalitetshåndbok Ibsen Sykehuset 2015
6 Finansanalyse Nabben AS
6 Foretaksanalyse Ibsen klinikken AS
26
Journalposter i saken:
1
X 16.01.2015 Prosjektplan - Rjukan sykehus næringsprosjekt
2
X 16.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgivning knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
3
U 16.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgiving knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
4
U 16.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgiving knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
5
U 16.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgiving knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
6
U 16.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgiving knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
7
I 21.01.2015 Tilbudsinnbydelse - anskaffelse av
strategisk rådgiving knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
8
I 21.01.2015 Tilbud - Strategisk rådgiving
knyttet til næringsprosjekt...
9
X 27.01.2015 Tilbudsinnbydelse - tilbakemelding
fra Agenda Kaupang
10 X 28.01.2015 Anskaffelsesprotokoll - strategisk
rådgivning knyttet til
næringsprosjekt for nye
helserelaterte virksomheter på
Rjukan sykehus
11 X 18.05.2015 Rjukan sykehus omstillings/næringsprosjekt informasjons til ekstern
referansegruppe
12 X 17.02.2015 Underskrevet avtale om
tjenestekjøp
13 U 18.05.2015 Deltagere i lokal referansegruppe
for Rjukan sykehus et
næringsprosjekt
'[email protected]'
[email protected]
Ansgar Gabrielsen
([email protected]) m.fl.
'[email protected]'
KS-konsulentene
Ansgar Gabrielsen
Rune Lødøen
Fagforbundet i Tinn m.fl.
27
14
X
24.02.2015
15
X
24.02.2015
16
17
X
S
05.03.2015
06.05.2015
18
X
13.05.2015
19
20
X
X
18.05.2015
18.05.2015
21
I
18.05.2015
Referat fra sonderingsmøte
23.02.2015 med Sykehuset
Telemark HF om lokalene ved
Rjukan sykehus
Referat fra oppsummeringsmøte
23.02.2015 etter sonderingsmøte
med sykehuset Telemark HF om
lokalene ved Rjukansykehus
Prosjektplan - oppdatert 28.02.15
Rjukan sykehus - et
næringsprosjekt
Rjukan sykehus næringsprosjekt utredning
Finansanalyse Nabben AS
Foretaksanalyse Ibsen klinikken
AS
Søknad om sykehuskonsesjon
Ibsen sykehuset Rjukan
Ibsen sykehuset Rjukan
28