La bekken leve! - Høgskolen i Oslo

2 leder
Oslostudenten nummer 2-2007
Uprofesjonelt av klagenemda
OSLOSTUDENTEN kan i dette numme-
ret fortelle om andreårsstudentene på
bachelorstudiet i økonomi som må ta
eksamen i Stats- og forvaltningsrett på
nytt.
Dette skjer etter at en elev har klaget på at løsningsforslaget til oppgaven
tidligere var brukt i undervisningen på
utdanningen – og at studentene dermed
kunne ha brukt denne i besvarelsen.
LEDELSEN VED avdeling for samfunns-
fag mente i utgangspunktet at man ikke
skulle gi elevene ny eksamen, fordi besvarelsen av den aktuelle eksamen bare
skulle telle ti prosent av totalkarakteren
i faget.
Klagenemnda ved høgskolen er imidlertid av en annen oppfatning, og har
vedtatt at alle studentene nå skal gjøre
eksamen på nytt.
STUDENT ARIANE PETERS vil ta klage-
nemndas vedtak videre til Sivilombuds-
mannen. Hun mener det er uakseptabelt
at et helt kull må ta om igjen eksamen
fordi høgskolen har gjort en formell feil.
Ledelsen på både Universitetet i Oslo
og Handelshøyskolen BI har i lignende
saker utvist skjønn – og ikke latt skolens
eksamensrot gått ut over studentene.
– Vi konkluderte med at når skolen
gjør en tabbe, er det en grense for hvor
mange studenter man kan la det gå utover, sier leder Inge Unneberg i klagenemda ved BI.
DEN KONKLUSJONEN kom klagenemn-
da ved Høgskolen i Oslo ikke fram til.
Oslostudenten mener det er beklagelig.
Det er trist at klagenemnda går imot anbefalingen til avdelingen.
Men vi mener også det er trist at klagenemnda i denne saken har vist at de ikke
er kompetent nok til å behandle saker de
skal være kompetente nok til å behandle:
Studentens eksamener.
La bekken leve!
Utidig angrep fra Oslostudenten kan ikke aksepteres
debatt 3
Oslostudenten nummer 1-2007
Vidar Holum
Fem påVi gjør oppmerksom på at
Frydenlund
Valgleder av Bisletbekken
EkstremRaftelag
Det var med forundring og
skrekk jeg åpnet nummer 1 av
Oslostudenten og fant nyhetsredaktør Trelleviks leder om vann
til forskjellig bruk – utvortes og
innvortes.
Men å trekke inn Bisletbekken som alternativt sparetiltak
for å realisere ressurser til allmenn vannlating, er uhørt.
Som valgt leder av Bisletbekken EkstremRaftelag finner jeg
det riktig å gjøre alle ansatte
og studenter oppmerksomme
på den ressurs Bisletbekken er
– både rekreativt, energimessig
og sportslig.
Når søkelyset oftere og oftere
settes på miljø og global oppvarming, er det viktig å verne om
de få vassdragene vi har innenfor Ring 2. Det neste blir vel
at Oslostudenten foreslår å slå
av Akerselva for å dekke Oslos
vannbehov til urinaler og annet.
Her må vi stå sammen og ikke
la nok et vassdrag gå i rør.
vassdraget i århundrer skaffet
vann til Spikersuppa.
De dannet seg et naturlig
drag ned mot Piberviken, som
ble et naturlig hekkeområde alt
på slutten av den attende århundre.
Fornøyd med
gratisposene?
Dan Aspen (27), velferdsfag
– Den var bra, mye nyttig i den. Eneste jeg
ikke hadde bruk for var bind.
ILLUSTRASJON: Cecilie C. Ø. Aslagsen
Ikkje vatn? Det stinkar jo!
Alle som hAr lAtA vAtnet ståande,
veit at lukta vert verre når vatnet forsvinn. Steng heller av tullebekken som
renn gjennom skoleplassen om målet
er å spare vatn, skriv nyheitsredaktør
Amund Trellevik.
eit firmA frå mAlvik i Sør-Trøndelag har utvikla ein heilt ny og revolusjonerande type urinal; ein urinal som ikkje
spyler vatn etter at ein har lata vatnet.
Det er denne urinalen som har fått
høgskolens blåruss til å bli våte i munnen. For denne urinalen kan ifølgje professor Oddbjørn Sjøvold ved avdeling for
ingeniørutdanning spare høgskolen for
mykje pengar, fordi «de (urinalane) ikke
trenger vanntilkopling, og de forbruker
ikke vann til spyling når de er i drift»,
står det å lese på høgskolens eigne informasjonssider på internett.
Sjøvold er, for ordens skuld, mannen
som har undersøkt kva som er den beste
metoden for reinhald av spylefrie urinalar. For å unngå lukt, sjølvsagt.
heime hos oss lærte vi at vi skulle sitje
når vi skulle på do. Å stå var noko som
ikkje fans. Eg har derfor ikkje i vaksen
alder heilt klart å venne meg til å stå ved
sidan av andre menn og late vatnet, sjølv
om det ofte er den kjappaste måten.
Men ein ting har eg lært: Ikkje kødd med
vatnet. For utan vatn, kjem lukta.
Gjennom den nesten 4000 teikn
lange skrivne internettannonsen for
vatnfrie urinalar får professor Sjøvold
ganske ukritisk skryte av dette meisterverket frå Trøndelag. Riktig nok har det
snike seg inn ein liten kritisk merknad
til den vatnlause urinalane:
«Den beste scoren for lukt isolert sett
får imidlertid vanlig vannspylt urinalt
rengjort bare med vann, selv om forskjellene ikke er store.»
Der Sjøvold i den føljande setninga igjen
argumenterer for den vatnlause.
«Men her er det viktig å ta i betraktning
«Men ein ting har eg
lært: Ikkje kødd med
vatnet. For utan vatn,
kjem lukta. »
de mye lavere installasjons- og driftskostnadene ved spylefrie urinaler, og også at
man unngår avleiringer og forsteininger
i avløpsrørene. Samlet sett er derfor spylefrie urinaler klart å foretrekke, argumenterer Sjøvold.»
Problemet er at han ikkje argumenterer med andre enn seg sjølv.
sjølvsAGt kAn vi ArGumentere
med at mykje vatn vert sløsa bort i spyling av urinalar kvart år, at dette kostar
høgskolen mykje pengar som dei kunne
brukt på andre ting og betre studietilbod og velferd for studentane og eit betre
klima i verda og så vidare.
Det er derfor interessant at høgskolen
ser seg råd til å ha ein «bekk» rennande
gjennom plassen på skolen, i tider der
det byrjar å gå inflasjon i bruken av
omgrepa kostnadseffektivitet og budsjettinnsparing. For det dei færraste er
klar over, er at denne «bekken» gjennom
plassen på høgskolen er laga fordi nokon tykkjer det hadde vore fint å ha ein
bekk rennande gjennom plassen på skulen. Ein bekk med vatn som vert pumpa
rundt og rundt.
Kva dette kostar i straumutgifter
kvart år, er ikkje godt å vite. Men at det
er nok straum til å halde ein stakkars
urinal med vatn, er heva over kvar tvil.
om høGskolen trenG hjelp til å
finne andre måtar å tene pengar på, kan
det kanskje vere å innføre kvote på toalettpapir. Skal du drite meir enn normalt
eit semester, må du kjøpe ny kvote på
Penelope.
Amund Trellevik
nyhetsredaktør
FAKSIMILE: Oslostudenten 1-2007
Kampen mot vannet. For på
midten midten av 1850 oppstod
det flere flommer i Bisletbekken
som har sin kilde på Ullevål-jordene. Derfor ble vassdraget lagt
i rør.
Kampen mot Bisletbekkens
til dels store vannmasser måtte
temmes, siden det mot slutten
av 1800-tallet ble mer og mer
bebyggelse og industri langs Bisletbekken vannløp.
Imad (20), bibliotekog informasjonsfag
– De fikk jeg ikke, men de pleier å være bra og
et godt tilskudd til husholdningen.
Hvor var pressen? Bisletbekken EkstremRaftelag gjennomførte sommeren 2006 en
vellykket prøverafting med
Bigsethbåten i den nedre del
av vassdraget mellom P48 og
forbi P46. Arrangementet samlet mange deltakere, men hvor
var pressen da. I OL-år lider nasjonale arrangementer ofte over
mangel på oppmerksomhet.
Laget har også i flere år kjempet en forgjeves kamp for å få
Bisletbekken med på oversikten
over badetemperaturer i Nitimen. De har fra 2006 gjennomført et rigid registreringssystem
hvor man må rapportere temperaturen direkte til et firma i
Bergen, noe som har vist seg å
være et sjansespill. Bli med til
sommeren, dere, og ring inn til
Nitimen.
Kenneth Korsvold (29), bibliotekog informasjonsfag
– Jeg så det var noe styr på plassen her, men
jeg var ikke engasjert nok til å få den med
meg.
Håvard Therkelsen (22), journalistikk
– Jeg er ikke fornøyd, jeg fikk en jentepose
med bind, og stiller spørsmål om likestillingen
har gått for langt.
Madeleine Bjørnebye (24), journalistikk
– Det var litt bedre innhold enn i høst. Det
beste var pakken med bind, men egentlig liker
jeg ikke studentposene. Det er masse ting man
kan fikse selv hvis man trenger.
Oslostudenten
www.oslostudenten.no
Postadresse: Oslostudenten, Høgskolen i Oslo,
Postboks 4 St. Olavs Plass, 0130 Oslo
er en avis av og for studenter ved Høgskolen i Oslo. Oslostudenten er partipolitisk
uavhengig, og vil drive kritisk og uavhengig journalistikk. Oslostudenten jobber etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å
kontakte redaksjonen.
Tips oss! [email protected]. Ønsker du å annonsere? [email protected]. Debatt- og
kronikkinnlegg sendes [email protected]
Oslostudenten
LA BEKKEN LEVE: Det neste blir vel at Oslostudenten foreslår å slå av Akerselva
for å dekke Oslos vannbehov til urinaler og annet. Her må vi stå sammen og ikke la
nok et vassdrag gå i rør en gang til, skriver artikkelforfatteren.
Bisletbekken EkstremRaftelag planlegger et nytt stevne i
2007. I løpet av vinteren har det
skjedd en stor utvikling i båter,
og vi satser på en brukerbåt for
å holde kostnadene nede på utvikling og produksjon. Siden vi
opplevde flere dramatiske kantringer, i 2006 arbeides det mye
med materiale båten bygges av.
Så kjære leser av Oslostu-
denten: Bli med på vernet av
Bisletbekken som en HiO-ressurs. Ikke la pressens til tider
utbyggingskåte oppfordringer
bli virkeliggjort.
Jeg oppfordrer derfor, sammen
med Kariann Bigseth, Lene
Leikvoll og Berit Mathisen: La
Bisletbekken leve.
 [email protected]
Ansvarlig redaktør
Korrekturansvarlig
Nyhetsredaktør
Redaksjonen dette nummer:
Amund Trellevik
[email protected]
41 44 05 65
Kristian Mykleset (konst.)
47 61 96 27
Kulturredaktør
Ole-Tommy Pedersen
[email protected]
93 61 11 07
Herman Prein Moestue
[email protected]
90 80 45 59
Erik Brandsborg, Martin Wright, William Graham, Ida Dahl Sæter, Hilde
Marie Tvedten, Trine Saugestad Hatlen, Martin Lerberg Fossum, Anne
Victoria Frogner Bøen, Tonje Finvold Lacher, Cecilie Aslagsen og Knut
Eirik Braaten.