Pedagogisk plan for personalet 2015-2017

2015-2017
re
”Haga barnehage – et godt minne i livet”
Pedagogisk plan for personalet
HAGA BARNEHAGE
Skolegata 7, 3070 Sande
Tlf 33 78 79 00
[email protected]
Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga
barnehage, og skal fungere både som en arbeidsplan for
personalet, og som et sted foreldre og andre interesserte kan
finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold.
Denne utgaven er godkjent juni 2015
Innhold
INNHOLD .............................................................................................................................................. 2
OM PLANEN ......................................................................................................................................... 4
VIRKSOMHETENS VISJON ............................................................................................................... 6
PEDAGOGISK GRUNNSYN ............................................................................................................... 6
VIRKSOMHETENS HOVEDMÅL ..................................................................................................... 7
TILTAK.................................................................................................................................................. 8
Humor ................................................................................................................................................................. 8
Anerkjennelse ..................................................................................................................................................... 8
Glede ................................................................................................................................................................... 9
Alle kan ............................................................................................................................................................... 9
FOLKEHELSE .................................................................................................................................... 10
Trafikksikkerhet ................................................................................................................................................ 10
TILVENNING ..................................................................................................................................... 11
MEDVIRKNING ................................................................................................................................ 11
OMSORG, TRIVSEL OG OPPLEVELSE AV MESTRING ........................................................... 11
LEK ...................................................................................................................................................... 13
BARNEHAGEN SOM LÆRINGS OG DANNINGSARENA ......................................................... 14
FOKUSOMRÅDER ........................................................................................................................... 15
Sosial kompetanse ............................................................................................................................................ 15
Språkutvikling ................................................................................................................................................... 16
OBSERVASJON OG KARTLEGGING ............................................................................................ 18
EVALUERING OG DOKUMENTASJON........................................................................................ 19
SAMARBEID MED BARNAS HJEM .............................................................................................. 20
SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER .................................................................................... 21
PERSPEKTIVER PÅ LIKESTILLING............................................................................................ 21
2 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
FLERKULTURELT MANGFOLD ................................................................................................... 22
SISTE ÅRET FØR SKOLESTART .................................................................................................. 23
OVERGANG TIL SKOLEN............................................................................................................... 24
Å VÆRE VOKSEN I HAGA BARNEHAGE ................................................................................... 26
LEDELSE ............................................................................................................................................ 27
INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN .................................................................... 28
PROGRESJONSBASERTE FAGOMRÅDER ................................................................................. 29
Progresjonsmodell ............................................................................................................................................ 30
REFERANSER ................................................................................................................................... 32
Litteratur ........................................................................................................................................................... 32
Utgivelser .......................................................................................................................................................... 32
Kommunale planer/ rutiner .............................................................................................................................. 32
3 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Om planen
”Pedagogisk plan for personalet – Haga barnehage 2015-2017”er vedtatt som en del av
årsplanverket i Haga barnehage i SU 15.6.2015. Planen er godkjent for to barnehageår,
men skal revideres ved behov våren 2016.
Haga barnehages pedagogiske plan er laget med utgangspunkt i formålsparagrafen for
barnehager, som definerer barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag
barnehagen skal bygge på:
”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle
former for diskriminering.” (barnehageloven §1)
Planen oppsummerer det pedagogiske innholdet i Haga barnehage, og definerer
virksomhetens hovedmål, og tiltak for å nå disse. Planen inneholder også beskrivelser
rundt hvordan kvalitet og systematisk arbeid ivaretas på ulike områder av vårt virke.
Planen skal fungere både som en arbeidsplan for personalet, og som et sted foreldre og
andre interesserte kan finne informasjon om vårt faglige ståsted og innhold. Planen er
skrevet av pedagoggruppen i barnehagen, og forankret i hele personalgruppen gjennom
diskusjon og arbeid med enkelttemaer.
4 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Årsplanen som deles ut til foreldrene er laget med utgangspunkt i denne planen, og skal
være kortfattet og enkel å forholde seg til. Årsplanen som deles ut til foreldrene skal
godkjennes i SU hvert år.
Planens oppbygging
5 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Virksomhetens visjon
”Haga barnehage – et godt minne i livet”
Visjonen skal ligge til grunn i alle Haga barnehages planer og dokumenter, og skal være utgangspunkt
for alle valg knyttet til arbeidet med barn.
Virksomhetens hovedmål og tiltak bygger på denne, og gir beskrivelser for det vi mener skal til for at
tiden i Haga barnehage skal bli til gode minner i barnas liv.
Pedagogisk grunnsyn
Ansatte i Haga barnehage er oppmerksom på at vi har kultur med oss fra egen oppvekst. Denne
kulturen kan være annerledes enn det gjeldende syn i dag, og kan også være annerledes en den
kulturen barnehagen vår har. Vi er bevisste vår profesjonelle rolle, og forholder oss til et felles
humanistisk syn på mennesket i vårt arbeid i barnehagen.
Vi ønsker å ta barn på alvor. Vi inkluderer barna i daglige prosesser, og lar barn erfare selv.
Vi vet at barn er forskjellige, og at de lærer på ulike måter. Vi vet videre at det å oppleve mestring gir
grobunn for videre utvikling og læring. Vi ønsker derfor å lete etter barnas sterke sider, og bygge på
disse. I dette arbeidet finner vi hjelp i H. Gardners teorier om mennesker 8 ulike klokskaper.
Danning handler om at barn ”settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde
seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større
fellesskap” (sitat; Rammeplanen). I Haga barnehage arbeider vi med fokus på medvirkning for å gi
barn en opplevelse av å bli sett og hørt og tatt på alvor. Dette er en tilnærming til det å vokse opp og
leve i et demokratisk samfunn og dermed et viktig bidrag i barnas danningsprosess. Demokrati
forutsetter slik vi ser det at menneskene i det tar ansvar for egen utvikling og egen handling. Barn
gjøres klare for dette ved å bli tatt på alvor og få lov til å medvirke i egen hverdag fra de er små.
Vi er bevisst barnehagens mandat i tidlig forebygging mot diskriminering og mobbing. Arbeidet med
å støtte barna i sin utvikling av sosial kompetanse er derfor viktig i vår pedagogiske virksomhet.
Godt samarbeid og god tone mellom hjem og barnehagen er avgjørende for at barna skal oppleve
barnehagen som et trygt og godt sted og være. Vi ser på dette som avgjørende for barns mulighet for
å lære å utvikle seg i barnehagen, og setter derfor samarbeidet med barnas hjem høyt. Når vi
opplever bekymring eller uro for barns omsorgssituasjon skal bekymringen meldes videre til
barnevernet. Dette gjøres så langt det er mulig og når det er forsvarlig i samarbeid med
omsorgspersonene i hjemmet.
6 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Virksomhetens hovedmål
Haga barnehage er et godt sted å være, leke og lære.
Ut i fra dette målet skal vi voksne i Haga barnehage se enkelt barnet. Alle barn er unike og vi skal ta
hensyn barnas individuelle behov. Med dette mener vi at barna skal få være aktive deltakere og
aktører i eget liv. Deres tanker og meninger må møtes med ANERKJENNELSE.
Vi blir kjent med barna ved å lytte aktivt, og ut fra dette kan vi la barna få påvirke sin egen hverdag.
Vi voksne må være gode på å ta barnas initiativ, legge til rette for at planer kan endres og være her
og nå. Allikevel må vi også ha fokus på de oppgavene vi faktisk skal gjennomføre, og barna skal lære å
følge regler, høre etter beskjeder og være aktive i voksenstyrte aktiviteter også.
Vi skal vise stolthet og respekt for egen tilhørighet og andres kulturelle verdi og ytringer. Dette betyr
at vi tar hensyn til andres livssyn og tilrettelegger for hvert enkelt barn/ familie. Det vil si at vi tar
hensyn til at noen barn ikke skal ha svinekjøtt, vi snakker med barna om ulikheter i gruppa det gjelder
både etnisitet og kjønn. Med et godt samarbeid og god dialog med barnas hjem, får vi til det beste
for barnet.
Vi skal arbeide for at alle i barnehagen får en god sosial kompetanse. Alle barn skal ha noen å leke
med og bli anerkjent i lek med andre. Vi skal gi barna omsorg og trygghet i hverdagen. Slik at de får
de beste utviklingsmuligheter, noe som styrker deres identitet og selvfølelse. Dette forankrer vi i H.
Gardners 8 utviklingsintelligenser. Der vi finner barnas styrker og deres muligheter til å utvikle seg på
best mulig måte.
Vi skal gi barna oppgaver som gir dem mestringsfølelse, for ALLE KAN. Det er en fin balanse mellom
det barna allerede kan, hva de er trygge på og hva de trenger og utfordres i. Vi voksne skal være
aktive og engasjerte i samspillet med barna. Vi må ”bruke oss selv” og gi barna utfordringer i forhold
til leketema og å utvide barnas lekerepertoar.
HUMOR i hverdagen er viktig. Det gir GLEDE, og skaper gode forutsetninger for læring.
7 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Tiltak
Humor
”Humor er en kilde til livsglede og livslyst. Og vi ler fordi vi er mennesker. Humoren frigir krefter og
kreativitet. Det gjør at vi får livsmot, og vi jobber og lærer bedre.”
I barnehagen er det de voksnes jobb å gjøre hverdagen til barna til et sted hvor lek og læring går
sammen, hånd i hånd. De voksne må legge tilrette for at lek og læring blir noe som er gøy. Barna skal
kunne glede seg til å komme til barnehagen og ha det moro sammen med vennene sine og de
voksne.
Humor er et viktig redskap. Humor kan brukes i alle sammenhenger i barnehagen, og gjøre noe som
kan bli en negativ situasjon til en positiv situasjon. Da lærer man at hvis man gjør en feil og kanskje
føler seg litt dum, er det greit at man ler av seg selv, at man ikke blir lei seg, og får en «alle ler med
meg, ikke av meg innstilling».
Humor er også med på og utvikle de sosiale ferdighetene hos barn. Det er viktig å kunne forstå vitser
og spøker, like mye som det er viktig å kunne for eksempel lekeregler. Humor kan være med på å
gjøre det enklere å komme i samspill med andre mennesker.
De voksne må vise at det å tulle og tøyse, vitse og spøke er en positiv ting, men man må være
forsiktig med at det ikke er på andre barn og voksnes bekostning.
De voksne må gi humor den tiden den trenger, da humor ofte oppstår i her og nå øyeblikket. Humor
skal være en del av hverdagen, skal oppstå naturlig i situasjoner, og være noe som er trygt og
forutsigbart. Det å kunne slippe seg løs og være seg selv gir barna selvsikkerhet.
Humor henger sammen med anerkjennelse. Når et barn spøker eller vitser er det reaksjonene de får
tilbake som forteller dem om det er morsomt eller ikke. For voksne gjelder det da og møte barna der
de er, smile og le sammen med dem og verdsette humoren deres.
Anerkjennelse
Anerkjennelse av barndommens egenverdi er sentral i barnehagen som pedagogisk virksomhet.
Anerkjennelse handler om at vi ser på barna som selvstendige individer med rettigheter, integritet og
en egen identitet. Det handler om lytting, forståelse, aksept, toleranse, bekreftelse og åpenhet. Alle
disse væremåtene henger sammen. For å kunne være åpen om ting som er vondt, leit eller vanskelig
trengs tillit og trygghet. Den voksne har da et ansvar for at barnet får følelsen av at ”det jeg sier har
verdi”.
Å bli møtt med et ”hei” om morgenen er alltid hyggelig.
8 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
I samtalene våre med barn har vi som mål at barna fritt kan utforske egne tanker, følelser og
opplevelser uten fare for å bli fortolket av de voksne. Vi må kunne stille gode, åpne og undrende
spørsmål. Den voksne må også kunne lytte med hele seg, med en følelsesmessig innlevelse for å
kunne tolke de signalene som barna gir. Vi lar barna få tid til å snakke ferdig før vi kommer med
respons, og legger stor vekt på de gode samtalene. Vi har respekt for den versjonen av historien som
blir fortalt av barna. Anerkjennende kommunikasjon vil si at vi på ulike måter viser barna at vi forstår
og aksepterer deres opplevelser av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjoner. Det
innebærer ikke at vi aksepterer alle handlinger som f.eks kan gå på bekostning av andre barn.
For å utvikle oss til selvstendige individer trenger vi hverandre. Vi leter etter andres reaksjoner på det
vi sier og gjør. Hva er akseptert eller ikke? Vi er alle forskjellige, og barna må også få kjennskap til at
ulike individer har ulike behov og reaksjoner på handlinger.
Glede
Glede er ett ord som er vanskelig å definere, dette fordi glede oppleves ulikt fra person til person.
Men de fleste av oss vil tenke på glede som humor, kjærlighet, å føle seg betydningsfull, meningsfulle
relasjoner, følelse av mestring og å tilhøre et felleskap. I barnehagen tilhører alle barn ett fellesskap,
vi skal se til at alle barn har noen å være sammen med hver dag. Vi skal legge til rette for opplevelse
av mestring, vi skal se hvert enkelts barns behov og utfordre de til å mestre nye ting utifra hvert
enkelts barns ståsted. Vi skal gi ro og rom for barns lek, bruke humor og le mye og vi skal skape en
god stemning i barnehagen- mellom barn, foreldre og ansatte. I hverdagen setter vi fokus på glede
og forstørrer de gylne øyeblikk. Vi skal oppmuntre barna til å tenke:” tenk om det går!!” Tenk om du
f.eks klarer å klatre opp i treet på egenhånd, eller tenk om du klarer å få på deg skoa selv,dette er
mestringsglede!
I barnehagen har vi engasjerte voksne som viser at de ser hvert enkelt barn og vi har voksne som tar
barnas innspill i f.eks samlingstund.
Alle kan
Som beskrevet i vårt pedagogiske grunnsyn vet vi at barn lærer på ulike måter. For at barna skal ha
de beste muligheter for utvikling vil vi lete etter barnas sterke sider, som vi med støtte i H. Gardner s
teorier videre kaller barnas ”klokskaper”. Vi vil fundere på det enkelte barn for finne ut hva som skal
til for at de skal oppleve mestring og lærelyst, og slik få de beste forutsetninger for læring og positiv
utvikling.
Pedagogene i Haga barnehage kartlegger rutinemessig alle barn i verktøyet ”alle med”. I dette
arbeidet er det å finne barnas sterke sider overordnet det å finne svakheter og utviklingsområder.
9 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Vår anerkjennelse av at barn har ulike klokskaper må prege vårt pedagogiske arbeid og måten vi
utfører dette på. Hverdagen må være preget av det Berit Bae kaller ”romslige interaksjonsmønstre”,
der barn møter velvillig fortolkende voksne som åpner for barns innspill og måter å se livet på.
Folkehelse
Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanning og helse, men at årsaksforholdene er
sammensatte. Folkehelseinstituttet fremhever likevel to hovedmekanismer som ligger til grunn for
sammenhengen
Den ene er at utdanning påvirker levekår og livssituasjon, og den andre at utdanning bidrar til
utvikling av psykologiske ressurser.
Forskning viser blant annet i følge st melding 24, at barnehager med høy kvalitet virker positivt på
barns utvikling og at virkningen varer hele livet. Gode barnehager har videre effekt både på barns
utdanningsnivå og på arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder.
Haga barnehagen skal være av en slik kvalitet at den påviker barn positivt resten av livet. Vi skal bidra
til at barn finner sine sterke sider eller ”klokskaper”, og til at de opplever motivasjon og lyst til å lære
mer, uavhengig av hvilken familie de kommer fra.
Trafikksikkerhet
Sande kommune er godkjent som ”trygt lokalsamfunn”. Trafikksikkerhet og fokus på god opplæring
er en viktig del av dette. I Haga barnehage har vi fokus på trafikksikkerhet i daglige situasjoner på alle
alderstrinn.
Siste år før skolestart foregår opplæringen mer systematisk, som en del av det pedagogiske
opplegget i førskolegruppen. Barna får i løpet av dette siste året kjennskap til ”Tarkus” som er barnas
trafikkvenn, og Trygg trafikk sitt opplæringsopplegg for barnehage.
Det er også laget rutiner for sikkerhet på parkeringsplassen, for håndtering av at barn av og til ikke er
tilstrekkelig sikret i foreldrenes bil, og for lukking av porten. Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å
få foreldregruppen med på laget for en tryggere bilhverdag for barna.
10 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Tilvenning
Når et barn starter i barnehagen for første gang er det viktigste at barnet skal få tilknytning til en ny
voksen, flere voksne og resten av barna i gruppen etter en tid. Det vil være en voksen som tar i mot
barnet de tre første dagene. På småbarnsavdeling forsøker vi to timer første dagen i fri lek, med en
fortsatt tilstede. Dagen etter vil det være naturlig å prøve seg på et måltid. Hvor lenge foresatte er
tilstede er individuelt, men det kan være lurt å prøve å gå litt i fra dag to. Dag tre forsøker vi vanligvis
å ha måltid og hviletid i barnehagen, maks fire timer. Foresatte må være tilgjengelig dersom barnet
trenger det. Vi ønsker å være fleksible i denne perioden, og alle barn er forskjellige. Det kan være
vanskelig å gå fra et barn som gråter, men vår erfaring er at det går fort over, og det er en naturlig
reaksjon. Dersom gråten vedvarer lenge ringer vi foreldrene.
I denne perioden skal voksne være ekstra observante både overfor barnet, men også foreldrene. De
må bli kjent med oss og kjenne seg trygge på at barnet vil få det godt hos oss, at voksne i barnehagen
viser forståelse og omsorg for barnets behov. Dette gjør vi ved å være fleksible i forhold til foreldres
behov. Vi gjør foreldre tryggere ved å fortelle de hyggelige historier fra barnets dag når de kommer å
henter. Det kan være fint å støtte historiene med bilder, eller med en liten videosnutt.
Medvirkning
Barn har i følge barnehageloven rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning. Hos oss er
medvirkning å oppleve å være regnet med, ha innflytelse i et fellesskap og være aktivt deltakende i
læringsprosesser. Barns rett til medvirkning fratar slik vi ser det ikke voksne noe ansvar, men gir
voksne forpliktelse til å respektere barns ulike deltakelser (Nordtømme).
Omsorg, trivsel og opplevelse av mestring
Skal barna oppleve trivsel må det være omsorgsfulle voksne og andre barn tilstede. Haga barnehage
har en visjon, og den handler om at alle barn som har vært hos oss skal ha et godt minne i livet. Til
dette trenger vi voksne som er med å legger til rette. Voksne skal bidra til at alle barn har en venn å
være sammen med. Dersom vi oppdager at et barn ikke har en venn må vi handle aktivt i forhold til
dette. Vi må finne ut av barnets interesser, legge til rette for at barnet får erfaringer, og at vi vekker
interessen hos andre barn. Det handler om å hjelpe barnet å bli sett av de andre barna. Hva det er
som kan gjøre at det har vanskelig for å få kontakt med andre barn kan være så mangt,
språkproblemer, sjenanse, lite sosial erfaring, sinne eller andre frustrasjoner. Voksne må finne ut av
dette i samarbeid med foreldrene og finne en metode som kan hjelpe barnet å finne en venn. Voksne
som arbeider i Haga barnehage må ha et våkent øye for om enkelte barn blir bevisst utestengt av
andre. Vi må være oppmerksom på om barn kan bli mobbet.
11 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Voksne i Haga barnehage er omsorgsfulle voksne som har evnen til å se, lytte og handle ut ifra hvert
enkelt barns behov. Voksne må ta seg tid å være oppmerksom og åpen overfor det unike hos hvert
barn og det unike i situasjonen og i gruppen(Rm.pl. s 29) I alle aktiviteter gjennom hele dagen skal
relasjonene være preget av innlevelse, nærhet og evne og vilje til samspill. Dette gjelder relasjoner
mellom barn og voksen, og barnas omsorg for hverandre. Skal vi få til det er vi igjen avhengige av
voksne som tar seg tid til å vise for barna og forklare i situasjoner hva andre opplever dersom de
gråter eller er lei seg. Dette er en del av barnets sosiale utvikling. Det er gjennom «steg for steg» vi
får satt ekstra fokus på utviklingen av barnas sosiale kompetanse.
Barna og foreldre må også oppleve trygghet i perioden barna er i barnehagen. Da har barnet
mulighet til å oppleve trivsel som igjen vil føre til læring og utvikling.
Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. (Rm.pl. s. 29). Vi arbeider for at barn skal oppleve
mestring hver dag. For å oppnå dette arbeider vi med individuell tilrettelegging for alle barn, slik at
de møter utfordringer som passer de der de er. De skal både oppleve å klare og å ha noe å strekke
seg etter. Vi er opptatt av at barn skal oppleve mestring både i læresituasjoner og i sin sosiale
samhandling med barn og voksne. Vi støtter barn i konflikt, og hjelper de til å klare selv også i disse
situasjonene. Voksne her hos oss skal så ofte de kan innta meglerrollen. Denne måten å være voksen
på hjelper barn til mestringsopplevelse og tar ikke fra barna muligheten til å lære selv. De skal
forsøke å finne ut hva barna selv tenker om situasjonen, og støtte dem i egen løsningsprosess. Når
barn utøver vold mot andre barn er det nødvendig at voksne griper inn og stanser konflikten.
12 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Lek
Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns
trivsel og meningsskapning. (kunnskapsdept. 2011:32,33)
Når barn leker utforsker og prøver de ut erfaringer de har gjort seg. Gjennom å late som, går barn inn
i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser (Kunskp.dpt.
2011:32)
Barn må kommunisere med hverandre for å kunne leke sammen. Noen barn trenger å lære dette via
voksne som støtter dem. Barn må kunne gi innspill ved å hevde seg selv i lek, barn må kunne lytte til
andre i lek. I leken må barn også være empatiske ved å sette seg inn i andres perspektiv, og kunne
vente på tur. De må kunne konsentrere seg alene og sammen med andre. Det blir lettere for dem å
leke sammen dersom de har kjennskap til et felles tema. Vi har barn fra forskjellige kulturer og det er
voksne sin oppgave å gi felles opplevelser/tema de kan leke ut. Ikke alle barn har vært på en sæter og
vet at det er masse gress og geiter der…. for eksempel.
Barn skal oppleve glede og spenning gjennom lek (Melaas 2014:31).
Så hos oss sier vi ikke at barna ”bare leker”. Vi ser at barna utvikler seg og lærer i leken. Voksne i vår
barnehage må sørge for at barna får nok tid til lek, barna skal så langt det er mulig få leke seg ferdig
med en lek før de skal over til en annen aktivitet. Og barn som strever med å leke skal få støtte av
voksne til å få det til.
13 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Barnehagen som lærings og danningsarena
I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig
utvikling (Kunnskps.dept 2011:16).
Læring og meningsskaping skjer mellom mennesker som deltar i et fellesskap. For eksempel skaper
det mening for barn å løpe frem og tilbake i garderoben. Dette kan være et uttrykk for glede, det kan
være en måte å invitere flere med i leken, det kan være en måte å finne ut hvordan det er å løpe
akkurat i denne garderoben…. I vår barnehage ser vi på læring som en livslang prosess. Mennesker
konstruerer sin identitet pga tilbakemeldinger vi får eller ikke får fra mennesker vi møter, denne
konstruksjonen kan endres ved nye tilbakemeldinger.
Barn er oftest nysgjerrige, de utforsker og oppdager nye ting de undrer seg over. Vi møter barna på
dette og undrer oss sammen for å finne ut. Barn lærer ved å oppleve og erfare selv, ikke få ferdige
svar fra voksne. Dette er vi bevisst i Haga barnehage. Voksne legger til rette for undring og
oppdagelser. Som eksempel barn som prøver å lage demninger i vårløsningen, hvor må det tettes,
hvilket materiale må brukes. Selv om de ikke lykkes har de allikevel lært noe (Nordtømme,
”Barnehagens læringsliv”).
Vi definerer danning som det å bli seg selv. Med all læring og erfaring og i alle møter med andre på
godt og vondt dannes barn og voksen her hos oss. Ved å være bevisste på barns mestringsopplevelse
og barns utvikling i samspill med andre vil vi støtte barnet i dets danningsreise, slik at de etter endt
barnehagetid står sterkere i møte med resten av samfunnet. Vi er opptatt av at danningsprosessen er
kontinuerlig, og ønsker derfor at barn også i konfliktfylte situasjoner skal oppleve mestring. Voksne
skal være veldig nær og skal støtte barna i konfliktsituasjoner, men skal ikke løse de for barna. Gå et
skritt bak – hold hånden varsomt på barnets rygg og støtt det igjennom ugreie situasjoner.
14 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Fokusområder
Haga barnehage følger felles satsninger i kommunen på sosial kompetanse og språkutvikling.
Sosial kompetanse
”Sosial kompetanse er kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere
og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse,
og er en forutsetning for sosial mestring, sosial akseptering og for vennskap (Terje Ogden)”
Vi arbeider med sosial kompetanse på flere måter. Den strukturerte delen er gjennom programmet
”steg for steg”. Dette er et program som er utarbeidet i USA, har som hensikt å styrke barns evne til
empati, problemløsning og mestring av sinne. Dette for å forebygge atferdsproblemer og vold. I
Norge har skoler og barnehager brukt dette i oversatt utgave siden 1998.
Sammen med barna 1-3 år handler det meste om å bli oppmerksom på forskjellige følelser, og å
kunne kjenne de igjen hos andre. Følelsene er glad, lei meg, redd, sint og overrasket. Vi bruker mye
bilder, øver på ansiktsuttrykk, historier blir fortalt via to hånddukker, en snegle og en hund.
Barna 3-6 år trener på konfliktløsning, strategisk tenkning og sinnemestring og har leksjoner som skal
følges i i forhold til dette. Som eksempel: ”Hva kan jeg gjøre når jeg ikke får det som jeg vil?” Det
følger med forslag til litteratur og sanger. Dramatisere ”Tuppen og lillemor” er et eksempel, samtalen
med barna i etterkant blir viktig.
Videre lærer vi sosial kompetanse hele dagen. Voksne i barnehagen er der for å hjelpe til da Oda på
1.5 år ikke skjønner hvorfor hun ikke kan ta boka fra Arne på 2 år. Atle og Oddveig trenger hjelp da
begge står å drar i den store sykkelen, og begge er så sinte at de ikke klarer å si annet enn ”min”!! De
trenger en voksen som støtter og hjelper de igjennom de ugreie situasjonene. Ola trenger hjelp til å
se hva han kan gjøre for Per som ligger å gråter og er lei seg. ”Kjempefint at du hentet en voksen,
men du, skal vi spørre nå hva Per er lei seg for, om det er noe vi kan hjelpe han med?”
I barnehagen er det også en del ganger vi må vente på andre, holde plassen vår i køen, sitte rolig på
plassen, ikke forstyrre andre, vente med å fortelle noe man brenner veldig for er ikke alltid lett. Da er
det godt å ha en voksen der som minner barna på å se de andre barna som også gjerne vil, NÅ 
15 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Språkutvikling
På samme måte som med sosial kompetanse er arbeidet med barns språkutvikling en integrert del av
hverdagen. Rammeplanen definerer barnehagens innhold og oppgaver, og beskriver det å støtte
barns språklige utvikling som en av hovedoppgavene.
Hvert barn har språk, begrepsforståelse og ordforråd relevant for dets alder, kultur og utvikling. Et
barns språk kan ha en stor spennvidde og variasjon da barna i barnehagen har ulikt erfarings- og
funksjonsnivå. For enkelte barn vil språket bestå av lyder, blikk o.l, mens flesteparten har mulighet
for verbalt språk og skriftspråk. Alle ansatte i barnehagen skal ha bevissthet om barnets språklige
progresjon.
Barnehagen skal legge til rette for at barnet kan bruke sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og
erfaringer og til å skape positive relasjoner og løse konflikter i lek og annet sosialt samvær.
Ansatte skal aktivt bruke språket gjennom hele dagen og benevne aktiviteter og begreper.
En god språkutvikling danner grunnlaget for den sosiale, kognitive og emosjonelle utviklingen – det
hele barnet. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap og for å kunne delta i vårt
utdannings- og kunnskapssamfunn.
Språkutvikling er en av barnehagens viktigste oppgaver (bhg.loven §2) og personalet i barnehagen
skal være bevisst sin rolle som språklig forbilde og skal bidra til å skape et kvalitativt godt
språkstimulerende miljø for alle barn. Vi legger til rette for spenning og glede ved høytlesing,
fortelling, sang og samtale og skal tilrettelegge for språkgrupper.
Forskning viser at det er stor sammenheng mellom barnets tidlige språklige ferdigheter og senere
utdannelsesløp. Personalet skal lytte til barna i hverdagen, og gi konstruktiv respons gjennom
kroppsspråk, talespråk og tekstskaping.
I forhold til barn med annet morsmål en norsk heter det i rammeplanen at ”barnehagen må støtte at
barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme barns norskspråklige
kompetanse” (Rammeplan for barnehager 2011, 29) . Barnehagen er en viktig arena for
språkopplæring for alle barn, og den viktigste språkopplæringsarenaen for minoritetsspråklige barn i
førskolealder (Språk bygger broer, St meld. Nr. 23, 9). Stortingsmeldingen konstaterer også at tiden
før skolestart for minoritetsspråklige barn er en viktig periode for innlæring av undervisningsspråket i
skolen.
16 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Mange av barna i Haga barnehage har annet morsmål en norsk. Språkarbeidet i barnehagen skal
være systematisk og godt, slik at alle barn gis like muligheter for utvikling av norsk språk før
skolestart.
17 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Observasjon og kartlegging
Haga barnehage har tatt i bruk kartleggingsverktøyet ”Alle med” som er utviklet av Eigersund
kommune og Senter for atferdsforskning.
Hensikten med den rutinemessige kartleggingen er å sikre at alle barn i barnehagen vår får et godt
individuelt tilpasset barnehageløp, slik at de er best mulig rustet til å møte hverdagene også etter
endt barnehagetid. Vi skal ha fokus på å finne barnets sterke sider eller klokskaper når vi kartlegger.
Ved å finne barnets klokskaper og bruke denne kunnskapen om barnet i det videre arbeidet mener vi
å kunne tilrettelegge for det enkelte barns utvikling på best mulig måte.
”Alle med” tar for seg områdene:
-
Lek
-
Trivsel
-
Hverdagsaktiviteter
-
Sansing/ motorikk
-
Språk
-
Sosio/ emosjonell utvikling
Her i barnehagen er det de pedagogiske ledernes ansvar at barn kartlegges ved hjelp at dette
verktøyet minst tre ganger i løpet av barnehagetiden.
Rutinemessig gjennomføres kartleggingen på småbarnsavdeling før overgang til ny avdeling, på stor
avdeling nest siste år før overgang til skolen samt våren før skolestart.
Observasjoner og pedagogiske vurderinger knyttet til denne skal gjøres kjent for- og drøftes med
foreldre/ foresatte i foreldresamtale.
Observasjonene skal følges opp med pedagogiske tiltak enten på individ- eller på gruppenivå når
dette vurderes til å være nødvendig/ ønskelig.
En pedagogisk vurdering vil i alle tilfeller ligge til grunn for hvorvidt kartleggingen av enkeltbarnet
gjennomføres eller ikke. Disse vurderingene gjøres i samarbeid med foreldrene.
18 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Evaluering og dokumentasjon
Dokumentasjon er et viktig hjelpemiddel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og
reflekterende praksis i barnehagen vår. Barnehagens dokumentasjon skal gi barn, foreldre,
lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og
gjør i barnehagen vår. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek,
læring og arbeid. I offentlig synlig dokumentasjon skal prosesser ha fokus – ikke enkeltbarn. Vi skal
ivareta barns frihet til å være og til å si, uten å tenke på om det de gjør eller sier vil bli hengt opp på
veggen til allmenn beskuelse. Vi er varsomme slik at barna ikke opplever seg vurdert og dokumentert
som enkeltpersoner.
Vi dokumenterer enkeltbarnets opplevelser, læring og utvikling gjennom å inkludere alle i
kartleggingsverktøyet ”alle med”, gjennom observasjoner og foreldresamtaler og i barnas permer.
Avdelingenes arbeid dokumenteres ved bruk av ulike metoder, som blant andre:
-
månedsbrev og månedsplaner
-
daglige tilbakemeldinger muntlig og i ”dagen i dag”
-
bilder
-
utstillinger av barnas arbeid på avdelingen
Dokumentasjonen vil være et viktig verktøy i arbeidet med å evaluere jobben vi gjør. Har vi gjort det
vi sa vi skulle? På den måten vi sa vi skulle? Har vi fått vist frem det vi har gjort og gitt andre mulighet
til å evaluere?
19 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Samarbeid med barnas hjem
”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær
forståelse med barnas hjem.” (Rammeplanen, § 1 Formål.)
”Barnehagen skal bistå hjemmet i deres omsorgs og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et
godt grunnlag for barns utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. (§ 2
Innhold)
”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg.” (§ 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg.)
Vi i Haga barnehage ønsker å ha et nært og godt samarbeid med barnets hjem. Det gjør vi ved å ha
regelmessig kontakt med foresatte, først og fremst i det daglige møtet med barnet og foresatte i
garderobesituasjon ved henting og bringing. Vi ønsker at barnet og foreldrene blir sett og at vi
utveksler informasjon om barnet som er viktig for oss og dere å vite. God kommunikasjon er
grunnleggende for et godt foreldresamarbeid. Det er ikke alltid mulig for ansatte å gå fra
avdelingen/barna, så foreldre bør derfor komme helt inn til oss dersom noe er viktig, eller spare det
til dagen etter om det er en mulighet. Finner du dette vanskelig er du velkommen til å ta kontakt
med styrer i barnehagen. Vi har foreldresamtaler høst (for alle) og vår (hvis ønskelig), men er det
behov for samtaler setter vi opp fler.
Vi vil fortelle hva vi gjør i hverdagen og dokumenterer gjennom å skrive om dagen i dag, bilder på
avdelingen, og oppslagstavler med informasjon.
Barnehagen og hjemmet har et felles ansvar for et åpent og nært samarbeid. Vi har flere
flerkulturelle familier, og det er spesielt viktig med gjensidig respekt, å lytte til hverandre og ha
innsikt i ulike kulturer og bakgrunner for å få størst mulig forståelse for hverandre.
Barnehagen har et foreldreråd og FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Videre er foreldrene representert
i SU (samarbeidsutvalg) med to representanter. Her er også ansatte og styrer representert. Disse
utvalgene er viktig for samarbeidet med hjemmet og barnehagen. Her har man gode muligheter til å
uttale seg om barnehagen og hvordan denne drives.
20 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Samarbeid med andre instanser
Barnehagen jobber for et mest mulig helhetlig tilbud i forhold til barns oppvekst og utvikling. For å få
til det kreves det et tett samarbeid med andre innstanser som f.eks barnevernet, PPT ( pedagogisk
psykologisk tjeneste) og helsestasjon.
I samarbeidet med barnevernet er alle som er ansatt i barnehagen pålagt opplysnings- og meldeplikt uten hinder av taushetsplikten (bhg loven §22 ), dette for å hjelpe hverandre hvis det er grunn
til bekymring. Samarbeidet med barnevernet skjer så langt det er mulig i samarbeid med barnets
hjem.
PPT er sakkyndig instans ved vurdering og tildeling av spesialpedagogisk hjelp. Ved slik hjelp må
barnehagen ha foreldrenes samtykke og foreldrene trekkes aktivt inn i dette arbeidet.
I Haga barnehage har vi et jevnlig samarbeid med disse instansene, gjennom BUFF ( barne- og
ungdoms faglige forum ). BUFF- møtene har vi ca en gang pr måned, der vi drøfter generelle
problemstillinger eller enkeltsaker. Blir det tatt opp enkeltsaker blir disse tatt opp anonymt eller med
skriftlig tillatelse fra foreldrene.
Dette er også et møte dere som foreldre er velkomne til å delta på, hvis dere har ting dere strever
med, er usikre på osv. Det kan være alt fra do- trening, grensesetting og vansker med søvnmønster til
større utfordringer knyttet til for eksempel adferd eller utvikling. Ta gjerne kontakt!
På møtene der foreldre deltar, er det kun pedagogen fra barnets avdeling som er tilstede sammen
med representanter fra samarbeidsinstansene, og disse møtene skrives det ikke referater fra. Ved å
drøfte sammen med flere kan dette bidra til tiltak, noen ganger enkle tiltak, man kan velge å prøve
ut.
Perspektiver på likestilling
For å kunne beskrive vårt syn på likestillingsarbeidet ønsker vi å referere til vårt definerte syn på barn
som likeverdige, selvstedige individer. Dette gjelder uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn,
og danner grunnlaget for arbeidet også på dette området.
Vi opplever at vårt ansvar i forhold til likestillingsarbeidet er å gi alle barn like muligheter til å utvikle
seg selv som den de er, uavhengig av kjønn og implementerte kjønnsrollemønstre, alder og kulturell
bakgrunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter og er med på å skape et likestilt samfunn.
Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar og
representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige.
21 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Flerkulturelt mangfold
Også med fokus rettet mot flerkulturelt arbeid ønsker vi å trekke parallellen fra vårt humanistiske syn
på barn. Vi har tidligere sakt at vi ser på barn som likeverdige og selvstendige individer, og at dette er
uavhengig av kjønn, alder og kulturell bakgrunn.
Vi ser med dette som bakteppet på vårt flerkulturelle mangfold, og arbeidet med dette som noe
positivt og viktig for barnehagen vår. Vi ønsker å gi både barn og voksne i barnehagen like muligheter
til utvikling og medvirkning uavhengig av kultur. Vi arbeider for dette på ulike måter. Vi;
-
synliggjør mangfoldet med å henge opp flagg fra nasjonene, og ”velkommen” på eget språk.
-
har alternativer til de som ikke ønsker å delta på kirkebesøk i høytidene
-
tilrettelegger så langt som mulig i forhold til ulike behov knyttet til mat
-
markerer og snakker om ulike høytidsdager som for eksempel same- dagen, ramadan og id.
-
tar i mot personer med ulik kulturell bakgrunn i språkpraksis i barnehagen vår
-
reflekterer over egne holdninger og handlinger
-
velger historier fra andre kulturer så ofte vi kan når vi jobber med tema- arbeid
22 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Siste året før skolestart
Det siste barnehageåret, har førskolebarna gruppe i barnehagen hver uke. Her blir barna introdusert
for aktiviteter som kan være med på å gjøre overgangen til skolen enklere.
Førskolegruppa er på tvers av avdelingene i barnehagen, dvs. at det er barn fra alle avdelinger samlet
der. Personale fra alle avdelinger med førskolebarn er også med.
Mål: ”Barna skal utvikle vennskap på tvers av avdelingene, gjennom lek, oppgaver og aktiviteter. I
tillegg skal de få kjennskap til skoleforberedende aktiviteter og lysten til å lære skal bli stimulert”.
Når barnet begynner på skolen, er det helt nødvendig at de har utviklet en viss grad av selvstendighet
og trygghet på seg selv. Det er for eksempel godt å vite hva som er lurt å ha på seg i ulikt vær, hva
man gjør når man blir våt og lignende. Så tema i løpet av førskoletiden er også å ha samtaler om
dette. Vi legger vekt på selvstendighetstrening i forhold til å klare å gå på do selv, få til automatikk i
forhold til håndvask og bidra til at barna i større grad blir i stand til å ta egne fornuftige valg til eget
beste.
I førskolegruppen følger vi også et opplegg utarbeidet av Drammensregionens brannvesen, hvor
barna får kunnskap om forebygging av brann
Progresjonsområdene for femåringene vil ha fokus i førskolegruppen. Vi arbeider med alt fra
begrepstrening til mengder, tall og telling, nærmiljø og ulike kreative inntrykk og uttrykk. Vi ønsker
også med førskolegruppen å arbeide slik at vi ivaretar vårt syn på læring. Dette innebærer færre
”skolske” oppgaver, og mer fokus på ”å gjøre og oppleve”.
I løpet av våren presenteres førskolebarna for ”Tarkus” som er Trygg trafikk sitt opplegg for
trafikksikkerhetsopplæring i barnehagen.
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle med andre i ulike situasjoner. Det er vesentlig for
å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing, og er et tema som må jobbes
med både på avdeling og i førskolegruppen.
23 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Overgang til skolen
Vi legger vekt på at barna skal få en så god overgang til skolen som mulig. Vi forstår at dette kan være
avgjørende for å få en god start på et langt skoleløp, og legger til rette som best vi kan. Under følger
den vedtatte rutinen for overføringsarbeidet. I tillegg til denne imøtekommer vi så langt vi kan
individuelle behov og tilpassinger i samarbeid med skolen.
Barnehage
Barneskole
Tidspunkt
Tiltak
Kapittel/ansvar Tidspunkt
Tiltak
Kapittel/ansvar
Aug.sept.okt.
Foreldremøte i barnehagen
Ansvar:
Innmelding SFO
Ansvar:
Informasjon om overgangsrutiner og
hvordan barnehagen forbereder
barna til skolestart.
Styrer
Før 1.mars
Foresatte
April/mai
Samarbeidsmøte ppt, barnehage,
skole. Planlegging av individuelle løp.
Informasjonsmøte på
barneskolen for ”nye”
foresatte.
Ansvar:
Informasjon om SFO,
skolens organisering og
innhold.
SFO leder
Rektor
Presentasjon av spes.ped
koordinator, helsesøster og
PP- tjenesten.
Før 1.nov
Mars
Innmelding grunnskole
Ansvar:
Eventuell fremskutt skolestart
vurderes. Sakkyndig vurdering fra
PPT kreves.
Foresatte
Avslutningssamtale
Ansvar:
Siste foreldresamtale i barnehagen
Pedagogisk leder
Mai-aug.
Fadderordning
Ansvar:
Rektor / kontaktlærer
Servicekontoret
(Utfylling av overføringsskjema)
Mars/april
1. Overføringsskjemaene sendes
barneskolen
2. Dialogmøte barnehage/skole/SFO
om overføringsskjema.
Ansvar:
Mai/juni
Besøksdag på barneskolen
for nye elever
Styrer / pedagogisk
leder
Ansvar:
Rektor
Ansvar:
PPT
April/mai
Utarbeide nye sakkyndige
vurderinger i forhold til overgang
skolen
Ansvar:
PPT
24 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
Lærer sender hver elev
kort. Fadder sender et brev
til sitt fadderbarn.
Ansvar:
Kontaktlærer
| Personalplan
April/mai
Eventuell utsatt skolestart vurderes.
(Kap.4.4) Sakkyndig vurdering fra
PPT kreves.
Ansvar:
August
Første skoledag
Ansvar:
PPT
Rektor
Aug.sept
Foreldremøte for foresatte
til nye elever
Aug.sep.okt
Oppstartssamtale med
foreldrene.
Ansvar:
Kontaktlærer
Hva vil foreldrene fortelle om
sitt barn?
Ansvar:
Kontaktlærer
(overføringsskjema) Skjemaet
settes inni IUP.
(Godkjent av Kommunalsjef for oppvekst, Bjørn Tollaas, 26.4.13)
25 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Å være voksen i Haga barnehage
Som voksne i barnehagen er vi bevisst vårt ansvar som barns rollemodeller. Derfor arbeider vi
bevisst med kommunikasjon mellom voksne. Vi tenker igjennom hvordan vi snakker med hverandre
og respekterer hverandre. Dette henger sammen med menneskesynet vårt, alle har like stor verdi og
har krav på respekt.
Voksne skal så ofte de kan agere i forhold til barn i konflikt ved å innta meglerperspektivet. Hva har
barna egentlig opplevd i konfliktsituasjonen? Har de selv forslag til løsning på problemet? Voksne i
Haga barnehage går et skritt bak barna med en støttende, varsom hånd på ryggen deres i
konfliktsituasjoner og tar ikke fra barna muligheten til å lære også her.
Voksne skal videre fange opp barnas initiativ til kontakt med andre eller initiativ til aktiviteter.
Barns initiativ er alt fra en pekefinger som retter seg ut og et blikk, til nysgjerrig undring og sprelske
kommentarer og spørsmål. Vi skal ta disse initiativene på alvor, vi vise barnet at vi ser det og
skjønner hva det ønsker. Det handler også om å se og anerkjenne barnet for det det er. Vi er alle
forskjellige og har ulike behov som skal tas på alvor.
Vi skal være bevisst barns adferd og være bevisst at barnet er en del av et større system som påvirker
adferd og væremåte. Vi tar ansvar og agerer når vi ser barn som ikke har det bra.
I barnehagen er det mange voksne som er skolert i forholdt til arbeid med barn i familier med
rusproblematikk. Vi kan hjelpe til, formidle annen hjelp, og har alltid barnets beste i fokus.
For å sikre at vi er gode rollemodeller for barna i vår måte å kommunisere med hverandre på,
forholder vi oss til kommunikasjonsregler utarbeidet av psykolog Jan Atle Andersen. De er sitert på
neste side.
Vi voksne i barnehagen er ansvarlig for kommunikasjonen og den gode samtalen, det er vi som skal
gi barna de gode minnene!
26 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Ledelse
Ledelse er det siste av tre satsningsområder i ”Handlingsplan for barnehager i Sande, 2014-2017.”
Her i barnehagen er alle voksne ledere enten for voksne eller for barn. Ledelse i barnehagen skal
være preget av relasjonsorientering og fokus på positiv atferd. Den ledelse som utøves skal fremme
positive egenskaper og gi opplevelse av mestring i hverdagen. Vi skal gi hverandre konstruktive
tilbakemeldinger, og vi skal ”ta hverandre i å gjøre gode ting.”
Ledere i barnehagen skal ha en støttende adferd både i forholdet til barn og i forholdet til andre
voksne. Ledere skal ta tydelige beslutninger som gir retning og forutsigbarhet for den enkelte.
Lederteamet i barnehagen består av pedagogiske ledere, assisterende styrer og styrer. Lederteamet
har et spesielt ansvar for ledelse av voksne. Vi skal være gode rollemodeller, forklare hva vi gjør og
hvorfor, gi andre ansatte konstruktive tilbakemeldinger og vi skal ”ta andre ansatte i å gjøre gode
ting.”
Lederteamet har videre hovedansvar for oppfølging/ veiledning i hverdagen både av faste ansatte, av
de som er i praksis hos oss og av vikarer som er innom en gang i mellom. Oppfølgingen skal som
annen ledelse være preget av relasjonsorientering.
Barnehagen skal preges av et åpent, inkluderende og godt læringsmiljø der barn og voksne motiveres
til innsats og utvikling.
Barn og voksne skal reflektere over egen praksis i lys av medvirkning og aktiv deltagelse.
Barnehagen skal ha ledere som ser ”sandebarnehagen” og kommunen som en helhet, har barnas
beste i fokus og gir de ansatte en opplevelse av å bli hørt og verdsatt.
27 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Informasjonssikkerhet og personvern
Barnehagen behandler personopplysninger. Behandlingen av disse reguleres gjennom
personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Regelverket forvaltes av datatilsynet. Det
gjennomføres årlig risikovurdering i forhold til barnehagens rutiner for innsamling, bearbeiding og
oppbevaring av personopplysninger.
All informasjon Haga barnehage har om barn med barnehageplass her oppbevares sikkert. Foreldre
og foresatte har innsynsrett i eget barns mappe.
Når barnet slutter i barnehagen kan noe av materialet i barnets mappe overføres til skole eller til ny
barnehage når samtykke fra foreldrene er innhentet. Dokumenter arkiveres ellers av Sande
kommune jfr krav i arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven.
Alle ansatte har undertegnet taushetserklæring.
28 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Progresjonsbaserte fagområder
Vi har valgt å strukturere rammeplanens fagområder i progresjonsmodellen under. Tanken bak dette
er at vi vil sikre en viss progresjon i barnas aktiviteter direkte knyttet til fagområdene, og modellen er
inspirert av Kari Papes tanker rundt progresjon i arbeidet. Det faglige innholdet skal være
utfordrende og utviklende for alle.
Vi ønsker at dette arbeidet skal være gjennomtenkt og tilpasset barnets utviklingsnivå. Vi har valgt å
formulere setningene i progresjonsmodeller som områder vi skal ha fokus på, ikke som mål. Dette for
å ta høyde for ulikheter i ulike grupper, ulike individuelle forskjeller hos både små og store. Detaljene
i arbeidet vil fremgå av mer detaljerte månedsplaner.
Fagområdene kan sees på som om en trapp. Det som har fokus i trinn 2 bygger på fokusområdene i
trinn 1 osv.
29 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Progresjonsmodell
Trinn 5
Trinn 4
Trinn 3
30 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Trinn 2
Trinn 1
31 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan
Referanser
Litteratur
Glaser, Vibeke og Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Frode Søbstad, red. 2011.
”Barnehagens grunnsteiner – Formålet med barnehagen” Universitetsforlaget
Hogsnes, Hilde Dehnæs (red), Angell, Mona- Lisa og Nordtømme, Solveig. 2010. ”Barnehagens læringsliv”
Fagbokforlaget
Ingeberg, Petter. 2013. ”Barnehageloven og forskrifter – Med forarbeid og kommentarer” PEDLEX Norsk
Skoleinformasjon
Kuvaas, Bård og Anders Dysvik. 2012. ”Lønnsomhet gjennom menneskelig ressurser
Evidensbasert HRM. Faktabokforlaget
Lunde stad, Magritt. 2002. ”Konflikter- bare til besvær? Konfliktløsning i barnehagen. Høyskoleforlaget
Marthinsen, Mette og May Britt Postholm. 2012. ”Personalutvikling i en lærende
organisasjon” Tapir Akademisk Forlag
Martinsen, Øyvind Lund, red. ”Perspektiver på ledelse”. Gyldendal Norsk Forlag
Moser, Thomas og Monica Rothle, red. 2008. Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk?
Universitetsforlaget
Pape, Kari. 2009. ”Fra plan til praksis 1 – Prosessorientert arbeid i barnehagen” Kommuneforlaget
Pape, Kari. 2009. ”Fra plan til praksis 2 – Dokumentasjon og vurdering i barnehagen” Kommuneforlaget
Pape, Kari. 2009. ”Fra plan til praksis 3 – Verktøy” Kommuneforlaget
Utgivelser
2013. Stortingsmelding nr. 24 ”Framtidens barnehage” Kunnskapsdepartementet
2013. ”Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat”. Utdanningsdepartementet
2013. ”Barns trivsel – voksnes ansvar”. Utdanningsdirektoratet
Kommunale planer/ rutiner
2010. ”GOD OPPVEKST I SANDE KOMMUNE - Overordnet strategisk plan 2010 – 2018”
2013. ”Handlingsplan for barnehagen 2013-2017”
2013. ”Rutine for overganger, Barnehage – Barneskole”
32 ”Haga barnehage – et godt minne i livet”
| Personalplan