Eierforhold i Larsgård Kiendes jeg Christopher Svalessen, boendes
Transcription
Eierforhold i Larsgård Kiendes jeg Christopher Svalessen, boendes
Eierforhold i Larsgård Kiendes jeg Christopher Svalessen, boendes på Vig i Stanvigs kirkesogn udi Sundhordlen, och hermed for alle vitterliggjør udi dette mitt obnebrev, at eftersom min kjære og salieg fader Svale Christopherson til Wambenn, for noget lang tid siden, nemlig in anno 1610, haver pantsatt til salig afgangne Clemmet Erichsøn, tilforne boendes på Laugesgard i Hoffuedt i Aals prestegjeld i Hallingdalen, den halve part av ald forne Laugesgård, for tressintyve rdlr., og siden derefter anno 1624 haver forbemelte min salige faders moder, nu salig avgangne Magdalene Joensdtr.. illigemåde pantsatt, til forskrevne Clemmet Erichson ombrerørte halve part i ald Laugesgård, med ald dess herlighed for firsindtive Rixdaler, eter derom derses riktige utstedte pantebrevers videre formelding. Så er jeg nu kommen udi en venlig forening og forligning med min kjære frende og slegt: forne sl: Clemmet Laugesgårds sønn: ærlig og velfornuftig mann Johannes Klemmetson, nu boendes på bemelte Laugesgård, således, at eftersom end og hans kjære hustru Ronnau Oluffsdatter, er min slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgård, da have forskrevne Johannes Clemmetsen nu givet meg udi odelsløsen, stadfestelse og adgangspenger åtte (uleselig ord) Rixdalerrede penger-----Hvorfore jeg af egen fri vilje og velberåd hu, så og med min hustrus berådføring, ja og samtykke, haver aldeles skjødt og avhendt --- og fullkommelig tilstår forgedagte min kjære frende og slegt Johannes Clemmetsen, hans kjære hustru, barn og deres arvinger omberørte halvepart av ald Laugesgård.' datert Vik, men tinglest på Hol annex tingstue 5.9.1564Professor Lars Reinton og hans bror Sigurd Reinton som gjengir dette brevet i Hol IV konkluderer med følgende:'Etterdi Rønnaug Olsdtr.., kona til Johannes Klemmetson Larsgard, var Christopher Svalesons 'slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgård', må ho ha vore ein etterkommar etter biskop Jon Guttormson og kona Anna Eiriksdtr. Orm. Og Johannes Klemmetson har vore av same ætta. Dette er en mulig far til Rønnaug det rimer seg at han er prest da hans far er Biskop i Stavanger. Kilde: Roald Undheims notater s.36. Ætt&Heim 1964 s.115. "Son til biskop i Stavanger Jon Guttormson og kona Anna Eriksdtr. Orm til Vatne, Stord. Gift 1)med Helga Tollaksdtr. Årstad, Egersund, død før 1594. Stavanger Domkap.prot.s.176 nevner:"Anno 94, 11 octobris, bleff h: Joen Oluffsøn (skal være Oluf Joensøn) affsat aff sit kald for sit løsachtigt leffnet med en quinde vdj Eggersund, saa faderen belaa den ene oc sønnen den anden syster." I 1597 er det nevnt at "herr Oluf Jonsøn, fordom spr. i "Eckundsund" stevnet Knut Lauritssøn paa Aasz med sin quinde och beggis deris døttre", for de noen tid siden skulle ha samtykket å gi ham deres datter, Marite Knudsdtr, og hadde oppeholdt ham uten svar. Men faren møtte ikke for retten, så vi får ikke greie på om han ble gift med henne. Han må da iallefall ha vært temmelig gammel. Han levde ennå i 1625, da hans odel i Store Ege er nevnt (Tingboka s.268)=. Det spørs da om ikke det var hos Knud Åse far og sønn hadde vært i 1594» I fra GENI I fra en bruker. Jeg vil gjerne det skal være sant og det virker jo ikke så usannsynlig når man ser på navngivning og det faktum at Knut Ormsen, presten i Helleland og Jon Guttormsen var nære venner at de også har giftet seg med hverandres familier. Helga Tollaks/Tollefsdatter Årstad sin mor var Kari Knutsdatter, Knut Ormsons datter. Og hun var beviselig gift med Oluf Jonsen. Det gikk etter alt å dømme svært seint med reformeringen i Helleland Prestegjeld. Den første evangeliske presten var Knut Ormson, son av Orm på Årstad i Egersund, og etter mangt å dømme av Bjerkreims-slekt. Etter alt å dømme var han en konservativ sjel som både i oppfostring og opplæring hørte gamletida til – og solide slektrøtter i soknefolket hadde han. Noen virkelig evangelisk luthersk prest fekk derfor ikke prestegjeldet før i 1580-åra, da kappelanen Peder Mikkelsen vart prest. Denne Peder Mikkelsen var prest i 58 år. http://www.bjerkreim.info/pdf/Bjerkreim%20Skipreide.pdf Gårdsnavnet Årstad er sammensatt av mannsnavnet Orm og nevnelsen stad. Orm var den som ryddet eller bosatte seg først på Ormstadir, slik gården er nevnt både i 1438, 1442, 1478 og flere ganger etter det. Gården Årstads grunn omfatter hele Hestneshalvøya og på sjøsiden strekker den seg inn Søra Sundet, langs Vågen, opp langs Lundeåne til Slettebøvatnet. På landsiden grenser den mot Puntervoll, Skåra og Veshovda. Unntaket fra dette er grunnen som tilhører Husabø. Årstad var den største og en av de eldste gårdene i distriktet. Hele det gamle Egersund sør for Lundeåne vokste fram på gårdens grunn. Den var altså i høy grad en gammel storgård. De mange rægene som leder mot Årstad bare bekrefter dette. Årstad og Husabø var de sentrale gårdene i det som skulle bli Egersund. Det er godt mulig at de opprinnelig har vært en gård, men da så tidlig som før vikingtiden (800 – 1050) og med et annet navn enn dagens. De aller fleste stad-navn regner en nemlig med er fra vikingtiden.1) 1) Kilder: Arvid Midbrød: Der Egersund ble lagt. Dalane Folkemuseums årbok nr. 11, s. 8; I. Mehus: Stedsnavnene i og omkring Egersund - hvad de forteller os. Særtrykk av Egersundsposten 1938; Eigersund kommunes kartløsning; Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon; http://snl.no/vikingtid Årstadska(en Årstadskatten. Foto: Dokpro, UiO Under arbeid med nyrydning på Sandbakken1) på gården Årstads grunn i februar 1836 fant Ole Sivertsen Aaberg mer enn 1 300 mynter og andre gjenstander av sølv. Senere fant han ytterligere flere hundre mynter. Til sammen utgjorde funnet 2,3 kilo sølv. I årene etterpå dukket det opp enda flere mynter på funnstedet. Funnet, som ble kalt Årstadskatten, har vært flittig studert både i Norge og i utlandet – og blir det enda. Det komplette funnet utgjør 1 849 sølvmynter, 40-50 blanketter av sølv, en brosje, noen ringer og biter av sølvgjenstander. Skatten inneholder særlig mange mynter preget med navnet til Knud den store, den gang konge over både Danmark og England. Disse Knudmyntene har blitt satt i sammenheng med det Snorre forteller om kong Knuds reise til Norge i 1028. I sluttkampen mot Olav Haraldsson hører vi at Knud benyttet penger og klingende mynt som politisk middel for å skaffe seg støtte blant norske stormenn. På ferden lå kongeflåten en stund i Eikundasund (Egersund). Den yngste mynten i funnet tyder på at skatten ble nedlagt omkring år 1030. Årstadskatten oppbevares nå i Universitetets Myntkabinett.2) 1) I området der Sandbakkveien 18 og 20 ligger i dag. Kilde: Tønnes Årstad. 2) Kilder: Professor Kolbjørn Skare: Vikingtidsskatten fra Årstad i Egersund – et 150 års-minne. http://www.dokpro.uio.no/umk/funn/aarstad.html ORM ÆTTA Orm Erikson omtales første gang i et dokument på Vossevangen 29.5.1482. En kan tolke dokumentet som om at han var sønn til Erik Tostason. Det er ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik Torsteinson var åpenbart død på dette tidspunktet. Når han levde vet vi ikke så mye om. I 1463 ble det i Munkeliv klosters jordebok oppført en innbetaling fra en Erik Torsteinson. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert. Erik Torsteinson synes å være nesten usynlig i kildestoffet. Orm Erikson Orm Erikson var blitt væpner mellom 1490 og 1509. Han ble henrettet i 1521. Han var gift med Astrid Ormsdatter. De hadde sønnen Erik Ormson. Asgaut Steinnes mente at de også hadde en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var et skifte i 1497. Ivar på Tokheim har trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble solgt til Ivar på Tokheim. Erik Ormson Orm til Vatne og Valvatne Erik Ormson møter vi første gang 12. august 1523 da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormson også lensherre i Sogn, men blir trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde Erik Ormson uten hell å bli lagmann i Stavanger. Erik Ormson omtales som væpner (adelsmann) fra 1533. I 1555 er Erik Ormson ført som lensherre – han hadde da en forlening, men uten at det ble oppgitt hvor det var. 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eiendel i Støle i Etne. Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormson ble da eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormson til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Han var trolig gift med Kirstine Torsteinsdatter. Erik Erikson Orm Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung). Han ble forlent med Tjore i Ryfylke i 1565. Anna Eriksdatter Orm Anna Eriksdatter Orm ble gift med superintendenten i Stavanger Jon Guttormsen. Eline Eriksdatter Orm Eline Eriksdatter Orm ble gift med Jon Gauteson til Sveen.