docPresentasjoner fra fagnettverkssamlingen
download 
Report Transcription
Presentasjoner fra fagnettverkssamlingen
mHelse helsefilm.no, eLæring, kunnskapsbasen Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring, RK-PPO i HSØ Mirjam Smedsrød Vesterålen 2.juni 2015 Helse Sør-Øst • Helse Sør-Øst RHF sørger for spesialisthelsetjenester til 2,8 millioner mennesker i regionen • Helse Sør-Øst RHF eier 11 helseforetak (=foretaksgruppen) • Det arbeider tilsammen 77.000 medarbeidere i helseforetakene • Samlet budsjett for foretaksgruppen er omlag 77 milliarder kroner RK-PPO oppgaver Tjenestens kjerneområde; Pasient- og pårørendeopplæring (PPO) Hovedfokus ; Formidle og bygge opp kompetanse innen PPO, samt bidra til kompetansespredning og implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Komplementære oppgaver/områder Pasientopplæring er nært knyttet til områder som kommunikasjon, informasjon, samvalg m.v. Derfor skal tjenesten aktivt involvere seg i tilgrensende fagområder. RK-PPO skal bidra til oppbygging og spredning av kompetanse som setter helsetjenesten i stand til å tilrettelegge for, og støtte pasienter og pårørendes medvirkning i behandlingsforløpet. Å samhandle om pasienters helseutvikling relasjonskompetanse helsefremming sykdom og behandling Kompetanse i pasient- og pårørende opplæring berører mange områder…… helsepsykologi pedagogikk og didaktikk brukermedvirkning helsekommunikasjon Forankringen av arbeidet • PPO er en av spesialisthelsetjenestens lovpålagte hovedoppgaver. NB se forarbeidene til loven, Ot.prp.nr.10 (1998-99) • Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2013-2016. • Egen retningslinje for kompetansetjenesten, i Helse Sør-Øst. • Andre regionale og nasjonale styrende dokumenter. Kompetanseutvikling i helsepedagogikk (HP) HP kan forstås som alt som angår læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson Regional strategi for pasient og pårørendeopplæring 2013-2016, HSØ Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. Wikipedia Kompetanseutvikling i helsepedagogikk Hovedtema for dagene Innføring i helsepedagogikk Pasient- og pårørendeopplæring Læring, motivasjon og mestring Empatisk kommunikasjon Veiledning som metode, gruppe/individuelt Brukermedvirkning Hva fremmer læring? Utvikling av mestringskurs (planlegging, gjennomføring, evaluering) Grupper og gruppeprosesser Konfluent pedagogikk Rolle som gruppeleder Læring- og mestring, kunnskapssyn Metoder Enkelt tematikk • hva er helsepedagogkikk? • hva fremmer læring? • bearbeiding av tap • planlegging • gruppe og gruppeprosess • undervisningstakster • å lage presentasjoner PPT • forelesningsteknikk • flerkulturelt perspektiv, • empatisk kommunikasjon • veiledning • empowerment • holdninger • å snakke om intimitet og seksualitet • motiverende intervju • dialog / kommunikasjon • hvorfor brukermedvirkning, lover, føringer, normer, etikk, LMS ideologi • følelser som hemmer og fremmer læring • hjelperollen – egne følelser i møte med andres tap • hvordan lærer voksne? • pedagogisk sol • sansing, tolking og reaksjoner • makt/ avmakt • kursledelse • prosess og resultat evaluering • forskningsresultater på effekt • kognitiv tilnærming • salutogent perspektiiv og konsekv • helsefremmende perspektiv • KBP • kroppskunnskaping • livsstyrketrening • avspenningsteknikker • dialogkonferanse som metode • kafedialog • avklarende samtale • oppmerksomhetstrening Ved å strukturere alle temaene som kompetanseutviklingen i HP inneholdt, ble det slik: Helsefremming Pedagogikk Salutogenese/ SOC Didaktisk relasjons- modell Helsebegrepet Gruppe som metode Brukermedvirkning Læring Mestring Endring Metoder Andre tema Standard Metode Teori Modeller Forskning Kunnskaps-basert praksis Styrende dokumenter Metoder Narrativer Dialogen Mestrings prosessen Aktiv deltagelse Livskvalitet Kommunikasjon Relasjon Undervise Menneskesyn Empowerment Minoritets- helse Veiledning Roller og kompetanse Presentasjonsteknikk Erfaringsutveksling Selvbilde Motivasjon Endring Stress Utvikle opplæring Intimitet seksualitet Rapport om helsepedagogisk kompetanse i våre helseforetak • For å få til god kvalitet i arbeidet med informasjon til og opplæring av pasienter og pårørende • For at pasientmøtet skal preges av respekt, tillit, god dialog og mestringsstøtte • Slik at fagpersoner utvikler en helsefremmende forståelse og tilnærming Rapport helsepedagogikk 2014/06. Videre følger eksempler på hvordan RK-PPO bygger og sprer kompetanse ved hjelp av mHelse, til pasienter og fagpersoner Helsefilm.no målgruppe helsepersonell og pasienter/brukere helsefilm.no o Eier er Sørlandet sykehus HF o Driftsansvaret: RK-PPO - og informasjonsavdelingen o Distribusjonsplattform: Norgesfilm AS - arkivtjeneste, masterfiler - administrasjonsverktøy metadata rettighetsforvaltning økonomihåndtering - 2.linje support Redaksjonelt arbeid o Administrative oppgaver (avtaler, metadata, teksting, 1.linjesupport mv) o Kvalitetssikring av filmene - Helsefaglig - Filmfaglig - Etisk - Juridisk o Produksjon av nye filmer (tester ulike formater) o Helsetjenesteutvikling (kompetanseutvikling, kvalitet og pasientsikkerhet) o Videreutvikling av funksjonalitet Inneholder ca 200 filmer, leverer film i mange kanaler og plattformer Nærmere 180 brukere hver dag! Et stort antall hvert år: 42.000 unike brukere! Stadig nye brukere! - og 30% kommer tilbake! Her kan du spille av film om samvalg Nye filmer - målgruppe fagpersoner. En vei til å mestre. Hvordan gjennomføre god PPO? Empowerment. Hva innebærer det å praktisere empowerment? Et filmforedrag om salutogenese Hva er e-læring? Film Introduksjon eLæring E-læring målgruppe helsepersonell og erfarne pasienter/brukere E-læring i helsepedagogikk •Kommunikasjon •Brukermedvirkning •Helsefremming •Pedagogikk Nytt e-Læringskurs. Trykk på linken og ta kurset! E-Læring primærmålgruppe pasienter eKurset Fra uro til mestring Bruker velger og klikker Mer informasjon presenteres visuelt Kompleks kunnskap blir lettere forståelig når stoffet deles opp og visualiseres. Den som tar kurset involveres og må aktivt velge og kan ta kurset i eget tempo. Kurset blir også som et oppslagsverk. Gjennom film kan vi dele brukeres erfaringer Tilbakemeldinger fra brukere Jeg lærte meg utrolig mye etter å ha tatt dette kurset. Og jeg er veldig glad for at jeg kunne fortsette der jeg slapp uten å måtte bla igjennom alt jeg hadde vært igjennom en gang før og jeg mener og at dette burde vært et obligatorisk kurs for alle leger Vil bare takke for et supert e-kurs! Fikk påvist lavt stoffskifte for mindre enn 1 år siden, men føler ikke at fastlegen har tatt skikkelig tak i dette. Nå har jeg flere spørsmål til fastlegen, slik at jeg kan sjekke om nivåene mine riktig. Har lært masse nå med hvordan og når man skal ta medisin, og hvordan medisinen påvirker kroppen. Tusen takk!! Vintermøte for Norsk endokrinologisk forening Har dere hørt om det nye elæringskurset om høyt stoffskifte? Det er veldig bra! - Vi har begynt å bruke det nye e-læringskurset om høyt stoffskifte - Dette kurset ber jeg mine pasienter ta før de kommer til konsultasjon www.sshf.no/stoffskifte www.mestringforalle.no Kunnskapsbasen En praktisk og teoretisk veileder på nett for fagpersoner, mestringforalle.no Eks: Økonomi & rutiner knyttet til PPO www.helsedirektoratet.no www.lovdata.no www.pasientreiser.no www.nav.no TIPS KRONISK SYKDOM I ET LIVSLØPSPERSPEKTIVMED FOKUS PÅ PSYKISK HELSE Kursdag om læring- og mestringsarbeid Sortland 3.juni 2015 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk Institutt Oslo, Norsk Diabetikersenter DETTE VIL JEG SNAKKE MED DERE OM Sykdom gjennom, kanskje hele livet Akutt og kronisk sykdom Livets faser Hva gjør oss til ”gode hjelpere”? Sliten av, og med, sykdom ”OTTAWACHARTERET” Helsefremmende arbeid er en prosess som har til hensikt å gjøre folk i stand til å ta kontroll over eget liv og egen helse (WHO, 1986) NÅR SYKDOMMEN IKKE ER AKUTT, MEN KRONISK STILLES MAN OVERFOR SÆREGNE PSYKOLOGISKE UTFORDRINGER Kjenner man ikke alltid tydelig at noe er galt, men man vet det Behandler man seg ikke først og fremst for å bli frisk, men for å unngå å bli sykere Ønsker man å fungere som før – opprettholde det ”gamle og normale” livet som man kjenner og er fortrolig med Må man selv ta ansvaret for behandlingen – den kan ikke bare overlates til ekspertene Stilles man ofte overfor krav om livsstilsendringer Kan helsetilstanden og sykdommen forverre seg KROPP/SINN OG MEDISIN/PSYKOLOGI ER ULØSELIG KNYTTET SAMMEN Mennesket kan ikke deles i to ”Jeg føler meg frisk, men jeg har en kronisk sykdom” Psykologiske konsekvenser kan være ”naturlige” og ”normale” og ikke bare negative tilleggsbelastninger De psykologiske utfordringene er forankret i det som kjennetegner sykdommen Sykdommen behøver ikke å føre til psykologiske tilleggsproblemer De psykologiske egenskapene som vi mennesker har, er gode hjelpemidler ”DET GODE LIV” SKAPES NÅR MENNESKET LEVER I SAMSVAR MED DEN MENNESKELIGE NATUR (ARISTOTELES) ”Den menneskelige natur” Gjør oss i stand til å treffe selvstendige valg Gjør oss i stand til å ta ansvar for våre handlinger Gjør oss i stand til å utvikle vår særegne identitet Gjør oss i stand til å forme det livet vi ønsker å leve Gjør oss i stand til å leve et fritt liv Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse egenskapene ved sykdom? SYKDOM I LIVETS FASER Den betydningen som sykdommen har, er avhengig av hvilken fase i livet man befinner seg i Selv om sykdommen medisinsk sett er den samme gjennom livet, så endres betydningen når man går fra en fase til den neste Den personlige betydningen kan beskrives gjennom de tankene, følelsene, erfaringene og opplevelsene man har, og de handlingsrettede utfordringene man står overfor i den aktuelle fasen man befinner seg LIVSHJULET Psykologisk sett så går vi ikke fra en fase til den neste før vi er ”modne” for det. Modenheten består av en kombinasjon av både fysiske/fysiologiske og psykologiske forhold, jmfr. seksualitet Det betyr også at hver enkelt fase krever en særegen kompetanse. Kompetansen er knyttet til evnen til å leve helt og fullt i den fasen man befinner seg i, og til å mestre de utfordringene og kravene som kjennetegner hver enkelt fase FASEINNDELING Som et hjelpemiddel/metode for inndeling i faser kan fenomenene slutt og begynnelse brukes: Alle livets faser innebærer noe nytt og samtidig en adskillelse fra, eller opphør av noe gammelt, dvs. fra noe som er kjent til noe som er ukjent (fra noe trygt til noe usikkert) Hvis man våger å slippe taket i det gamle vil alltid noe nytt oppstå, som for eksempel når ansvaret som foreldre har hatt for behandlingen av sykdommen til barnet skal avsluttes på grunn av barnets alder. Da blir prosessen med barnets/ungdommens egen ansvarstaking særdeles viktig OVERGANGER FRA FASE TIL FASE Satt litt på spissen så er vi egentlig i en overgangsalder hele livet, og det fine med avslutninger er at de også rommer en ny start Gjennom livet drilles vi på overganger, og gradvis blir vi bedre til å takle dem, både de frivillige overganger og de som tvinger seg fram SMÅBARNSTIDEN (0-3 ÅR) BEHOV FOR TRYGGHET NÅR BARN BLIR SYKE SÅ TRENGER DE: Enkle forklaringer på konkrete spørsmål Svar på spørsmål om nåtiden Støtte og omsorg når de er usikre og redde Ros gitt på en riktig måte Både forklaringer og kjærlighet BARNEÅRENE (3-6 ÅR) UTFORSKING AV VERDEN SKOLEALDER (6-13 ÅR) SOSIABILITET UNGDOMSTIDEN (13-18 ÅR) LØSRIVELSE OG IDENTITET Aker University Hospital HbA1c- values, DCA- 2000(n= 36) Time group 1 group 2 group 3 group 4 group 5 group 6 Start 12 mnd. 10.8% 10.1% 10.8% 11.7% 11.6% 9.3% 10.6% 10.2% 10.9% 11.2% 10.6% 9.5% GROUPE 3 Month 0 10 12 14 |-----------------------------------------------------------------| HbA1c 11,6 % 11,3 % 9,3 % 11,2% BIG FIVE - PERSONLIGHETSTEST Definisjon av faktorene: faktor 1 vennlig, varm, omsorgsfull kvalitet i samvær kynisk, kald, egoistisk omsorgsfull og godhjertet med andre, behov for nærhet og mistenksom faktor 2 pratsom, aktiv, utadvendt kvantitet av samvær med andre innadvendt, passiv, og dominerende behov for oppmerksomhet stille og tilbaketrukket faktor 3 strukturert, disiplinert orden og struktur, behov for | upresis, upålitelig, lat velorganisert og presis kontroll uryddig – la det skure faktor 4 avslappet, rolig, grad av følelsesmessig anspent, nervøs, ubekymret og tilfreds tilpasning ustabil og hårsår faktor 5 kreativ, fantasifull, oppfinnsom behov for variasjon i praktisk, vanlig, og intellektuell opplevelser konvensjonell, jordnær Å BLI SIN BESTE VENN Spørsmål til etter tanke: Ville du gjøre det du gjør mot deg selv hvis du hadde ansvaret for din beste venn? Hvem venn? er din beste UNG VOKSEN (18-30 ÅR) ETABLERING MIDDELALDRENDE (30-50 ÅR) KARRIERE GODT VOKSEN (50-65 ÅR) VEDLIKEHOLD OG KONSOLIDERING PENSJONIST (65- 80 ÅR) NYTELSE GAMMEL (80- ?) LIVETS AVSLUTNING HVA GJØR OSS TIL ”GODE HJELPERE”? FORSTÅELSE ER IKKE TILSTREKKELIG FORDI Drivkraften bak gjennomføringen av daglige behandlingstiltak er av følelsesmessig karakter: Positive følelser øker sannsynligheten for at behandlingen gjennomføres Negative følelser svekker sannsynligheten for at behandlingen gjennomføres DEN ”GODE SAMTALEN” SAMTALEN Fagpersoner med svak kontakt og kommunikasjonsevne forblir ”dårlige” hjelpere selv om de har god medisinsk kunnskap og får mye pasienterfaring. Ungdom kan være spesielt utfordrende å kommunisere med SMS MELDING ” samme hvor lite du kan FORDRA meg – for det har jeg alltid følt på – takk for alt du har bidratt med av kunnskap og velvilje” KOMPETANSE FOR MESTRING etablering av kompetanse gjennom tilegnelse av psykologisk forståelse for det som sykdommen krever: Spesifisitetsteorien (Haug J: Diabetes i kropp og sinn, 2009) ”KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN” Endringsfokusert rådgivning Motiverende intervju Motiverende samtale/terapi Empowerment fokusert behandling Mestrings-indukativ behandling Relasjonelt behandlingsarbeid Fokus på Locus of control Kognitiv terapi GEB (guidet egen – beslutning. Metoden guider begge parter i relasjonen) ARON ANTONOVSKY (1923-1994) Har utviklet en salutogen teoretisk modell Han tar avstand fra en inndeling mellom syk og frisk, og ønsker i stedet å se helse som et kontinuum mellom alvorlig syk og fullstendig frisk. Det salutogenetiske perspektivet styrer interessen mot de faktorer som bringer en så nær den friske polen som mulig ”å leve er et møte med alle livets utfordringer” PROCHASKA OG DICLEMENTES MODELL FOR ENDRINGSPROSESSEN Tilbakefall Føroverveielse Vedlikehold Overveielse Handling Forberedelse NOEN IKKE UVANLIGE LØSNINGER Gi dem innsikt…. Viss du bare kan få folk til se hva de holder på med, vil de forandre seg (?) Gi dem kunnskaper… Viss folk bare vet nok, vil de forandre seg (?) Gi dem ferdigheter… Viss folk bare vet hvordan de skal gjøre det, vil de forandre seg (?) Gi dem ”helvete”… Viss folk bare føler seg dumme, triste, eller redde nok, vil de forandre seg (?) Argumenteringsfellen: Det er oss selv som blir mest påvirket av det vi sier ØVELSE – VERSJON A 1. Nå vil jeg gjerne snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker 2. Hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker spiser du per dag? 3. Du burde spise minst 5, og helst 7, porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsa 4. Det eneste du behøver å gjøre er å spise grønnsaker til alle måltider, og ta en frukt iblant som mellommat 5. Har du for eksempel prøvd å ta med deg et eple og en appelsin i vesken? Det er så greit å ha om man skulle bli sulten. Det er ikke vanskeligere enn som så! 6. De fleste forklaringer på at man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig ufornuftig vegring. Man kan hvis man vil! 7. For at du skal ta vare på helsen er det nødvendig med egeninnsats ØVELSE – VERSJON B 1. Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker 2. Det er en helsegevinst i å spise 5 porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Hvordan høres dette ut for deg? 3. Hva synes du er bra med å spise frukt og grønnsaker? 4. Hva er du ikke så glad i når det gjelder frukt og grønnsaker? 5. I tilfelle du har bekymringer om ditt inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle de være? 6. Hvilke forandringer kan du tenke deg å gjøre når det gjelder frukt og grønnsaker? 7. Som helserådgiver vil jeg gjerne oppmuntre deg til å spise frukt og grønnsaker. Det kan bedre helsen og gi motstandskraft mot sykdommer. Hvis du ønsker det så kan vi snakke mer om dette. Hva synes du? TIDSRAMMEN SOM SETTES I SAMTALEN ER AVGJØRENDE Temporal self – regulation theory (Hall & Fong, 2007) Handlinger som på lang sikt kan vurderes som skadelige vil i et kortere tidsperspektiv kunne innholde svært positive gevinster ”Betydningen av en handling er bestemt av den tidsmessige rammen som handlingen settes inn i” TIDSPERSPEKTIVETS VIKTIGHET The construal Level theory (Trope & Libermann, 2003) Verdien av måloppnåelse er lovmessig forbundet med den tidsmessige avstanden mellom nåtidige handlingsvalg og målet: ”Mål i et langsiktig perspektiv har vanligvis begrunnelser som ligger på et mer overordnet og betydningsfullt verdiplan enn grunnene som benyttes ved valg i her og nå situasjonen” ”SYKDOMS SLITENHET” – PSYKOLOGISKE ÅRSAKER kompliserte behandlingsoppgaver aldri helt fri – være i balanse både kroppslig og mentalt Negativt kroppsfokus Synlige skader og sosial stigmatisering Forverring av helsetilstanden Smerter og negative tanker og forestillinger om framtida ”Kronisk” mangel på energi Sliten av å være sliten – den vonde sirkel m.m. PSYKOLOGISK PARADOKS ”Når vi trenger mest krefter til behandlingen har vi ofte minst av dem” ALDRING OG SLITENHET Aldring og sykdom er to forskjellige ting selv om energien kan være redusert med så mye som 50% ved 70 års alder I følge Statistisk Sentralbyrå har 44% av alle som er over 67 år plager i skjelett og muskelsystemet Sykdommer og plager fra muskel og skjelett systemet er i dag den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygd, og den vanligste årsaken til å oppsøke lege. Det er også plager fra disse to systemene som oftest nevnes av folk som begrensende, smertefulle og energitappende (Tidsskr Nor Lægeforen, 2001) DEN ONDE SIRKEL Jeg tror dette blir bare verre Jeg er så sliten, utmattet Jeg har lite glede av noe Jeg orker så lite Jeg har lett for å sette meg til DEN GODE SIRKEL Jeg er så sliten, utmattet Beslutningen gjør meg sterkere Jeg gjennomfører det jeg har bestemt meg for Jeg vil gjøre dette til en vane Jeg blir fornøyd fordi jeg gjorde det SLITENHETSOPPLEVELSEN Slitenhetsstigen har flere trinn, og når du nærmer deg toppen så blir det ustøtt Den enkleste måten å svekke slitenhetsopplevelsen på er å øke tidsbruken på å gjøre ”gode ting” ER DET NOE JEG KAN GJØRE FOR Å FÅ MER OVERSKUDD? Bryte ut av en negativ prosess Endre dårlige vaner - uvaner ENDRING AV DÅRLIGE VANER Kartlegge vaner og uvaner (vaner utgjør nærmere 50% av våre handlinger i dagliglivet) Prøv å skift ut utmattende uvaner Etablere nye gode vaner som ikke er så krevende Ta regelmessige pauser – aktiv hvile Slutte med slitsomme aktiviteter i tide Gjøre noe som kan gi deg glede hver dag Energifremmende medisinske tiltak ETISKE PRINSIPPER - HELSEPERSONELL Vise respekt for pasientens rettigheter, integritet og verdighet Tilstreb å ha en høy faglig kompetanse i arbeidet Ta ansvaret for hjelpearbeidet som utføres Vis klarhet og tydelighet i rollene i hjelperelasjonen TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 4 8 Læring og mestring hvorfor? hvordan? Hvorfor kom metoden til Danmark • Kommunalreformen 2007 • Sundhedsfremme og forebyggelse skulle foregå i kommunerne • Kunne vi lære mennesker at leve med en kronisk sygdom? • Vi gik sammen om at udvikle metoden Læring og Mestring – et langt sejt sjovt træk • Kunne vi ‘overbevise’ samarbejdspartnerne om den gode ide? 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Visionen • At give borgere med en kronisk sygdom det rette tilbud på det rette tidspunkt på det rette sted 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Metode: Læring og Mestring Udviklet i Norge Er en patientuddannelse for mennesker med kronisk sygdom Er en sundhedspædagogisk metode, der sidestiller faglig viden og erfaringsbaseret viden Fagpersoner og erfarne patienter uddannes sammen Fagpersoner og erfarne patienter planlægger, underviser og evaluerer forløbene sammen Lykkes, når læringen udmønter sig i evnen til at mestre ændringer og overgange i livet => handlekompetence 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Om projektet Baggrund • Et regionalt samarbejde mellem de seks vestlige kommuner, Hospitalsenheden Vest, patientforeninger, praktiserende læger, Regionalt Sundhedssamarbejde og Center for Folkesundhed Projektet • Et tre-årigt udviklingsprojekt der anvender lærings- og mestringsprincipper i uddannelsestilbud til mennesker med kroniske sygdomme • Projektet omfatter et fælles uddannelsestilbud for personale på sygehuset og i kommunerne – 4 dage for fagpersoner – 2 dage for erfarne patienter • Afsluttet med udgivelse af en håndbog i Læring og Mestring 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Lille opgave Snak med din ‘nabo’ Fortæl om hvordan forstår du læring? 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Læring • Handler om tilegnelse af færdigheder og kundskaber • Er en livslang proces der sker i samspil med omgivelserne • Sker ved aktiv deltagelse i – og bearbejdning af – undervisningen • Den lærende er medansvarlig for at få udbytte af undervisningen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Mestring • Oplevelsen af at have kræfter til at møde udfordringer • Følelsen af at have kontrol over eget liv • At kunne se forskel på - det du må leve med - det du selv kan ændre på 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Uddannelsen Den individuelle afklarende samtale Fagpersoner 2 dage 28-05-2015 Læring og læreprocesser Mestring og mestringsprocesser Fagpersoner 2 dage Samarbejde erfaren patient og fagperson Hverdagsfortællinger Fagpersoner og erfarne patienter 2 dage Inga Bøge Sundhedsantropolog Samarbejde Planlægning af uddannelsesforløb Fagpersoner og erfarne patienter 2 dage Uddannelsen for fagpersoner Afklarende samtale Rette tilbud, rette tid, rette sted Læreprocesser Hvordan skabe læring Underviserens rolle Deltagerinvolvering Kreativitet 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Uddannelsen for fagpersoner og erfarne patienter Samarbejde Hvordan kan vi samarbejde? Hvordan vil erfarne patienter gerne indgå i undervisningen? Hvad passer ind i de forskellige verdener? Hverdagsfortællinger Hvad er de ‘gode’ fortællinger Hvilke spørgsmål skal vi stille Finde ind til fortællinger, der skaber refleksion og eftertanke 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Udvælgelse erfarne patienter • Vi spotter dem på holdene – Deres fortællinger gør indtryk • De evner at mestre en sygdom … og de ved også det er svært • Eksperter på at leve et helt almindelig liv med en sygdom … de er ikke sygdommen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Udvælgelse fagpersoner • Et menneske med et fag • Bringe fortællinger i spil • Professionelle kompetencer • Kompetencer som menneske – forståelse, nærvær, ægthed • Ville det/brænde for det • Have den rette udstråling/tilgang 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Udvælgelse fagpersoner De nødvendige personlige forudsætninger – Menneskesyn, der møder og anerkender mennesket som det er – Et bredt og positivt syn på sundhed – Nysgerrighed på mennesker – En evne til at være sig selv foran og sammen med andre – En evne og et mod til at lede gruppeprocesser • Kernekompetencer – En faglig kompetence – En forandringskompetence – En social kompetence 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Pause.. en lille gåtur 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Metoden - at synge duet i kor Vi kan noget forskelligt og vi kan noget sammen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog At komponere et nodeblad 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog At komponere et nodeblad – planlægge undervisningen • Vi komponerer det nodeblad, som passer til den sang, vi som udgangspunkt skal synge i dag i dette kor • Hvornår synger den ene og den anden • Hvornår synger vi sammen • Hvordan kan vi få koret til at stemme i – deltagelse • Hvordan kan koret få deres forskellige stemmer i spil • Sopranen – synge sopran • Solisten – synge solo 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Duetten 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Duetten – at undervise sammen • Synge sammen – planlægger, underviser, evaluere • Bidrager med hver vores komposition – fortællinger og faglig viden komplimenterer hinanden • Byder ind, når det passer i duetten – planlagt og ikke planlagt • Koncentrerer os den tid sangen varer – også når den anden er på • Bedst ikke at være tonedøv – Synge efter gehør – der sker altid noget andet vigtigt i undervisningen • Kunstpauser på rette tid – klimakset hvor den erfarnes patients fortællinger, deltagernes oplevelser og den faglige viden går op i en højere enhed -> forandring 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Deltagerne skifter toneart undervejs … opdager egne ressourcer Nogle opdager de har en stemme – hvad er det gode liv for mig Hvad skal jeg lære at leve med – hvad kan jeg ændre på Nogle opdager, de ikke skal stemme i hele tiden… opdager værdien i at lytte til andres fortællinger om det levede liv … og alt det vi ikke kan gætte os til Det gode liv for den, hvis liv det er Kenneth Gergen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Dirigentrollen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Fagpersonen har dirigentrollen • Viden om processer • Styre koret – styre processen • Hvilken stemme har jeg selv • Give plads til den erfarne patients stemme/fortællinger på det rette tidspunkt i duetten • Bringe teoretisk viden/praksisviden ind på det rette tidspunkt • At kunne reflektere over egen praksis i praksis 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Dirigentrollen • Undgå disharmoni – anerkende • At alle stemmer får sin plads – tilpas taletid • Give solister og primadonnaer tilpas plads • At vi falder ind på det rette tidspunkt i sangen • At noderne følges – nogle gange er der et nodeblad vi ikke når at vende • Inspirere • Anvende humor 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog At være til stede i undervisningen Man skal kunne lide at være …hvor alt er uforudsigelig og foranderlig 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Adgang til fortællinger • Oprigtig interesse i deres verden • At forstå deres verden kræver at turde at skabe relationer som professionel– er det uprofessionelt? • Relationer opstår ikke af sig selv, de skal forhandles – Undervisere skal turde at dele det betydningsfulde i andre menneskers liv – Turde at mærke deres liv – Turde at skabe et midlertidigt engagement – og så ’forlade’ de mennesker, hvor man har skabt en relation 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog 26 Lille opgave • Snak med din ‘nabo’ • Fortæl om en oplevelse med en bruger eller en gruppe af brugere, som har gjort særlig indtryk på dig • Hvad skete der • Hvad gjorde størst indtryk • Hvad var din rolle 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog At synge videre på sangen Omsætte undervisningen - skabe Læring og Mestring af hverdagslivet 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Hvad har vi fundet ud af? • Forskellige målgrupper Forskellige indsatser Forskellige tilgange • Forventninger til deltagerne Pas på med at have forventninger … de bliver ofte indfriet • De er i vores regi for en tid … at give slip igen … til hvad 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Hvad er i spil …på kanten af kaos og orden 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Fortællinger fra Ingenmandsland • Ingenmandsland Der hvor mennesker ingen retning eller landkort har at styre efter Et socialt tomrum – hvordan skal livet leves nu? • Social navigation Kampen for livsmuligheder og social tilblivelse Mangle mål at navigere efter Evne at trække navigationslinjer gennem det kaos de befinder sig i Vigh 2004 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Pause … kaffe? 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Samarbejde på tværs • Vi skulle lære noget sammen • Vi skulle blive klogere sammen 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Forløbsprogrammer Formål • Beskrive den samlede tværfaglige tværsektorielle og koordinerede indsats for en given kronisk sygdom Kommune Hospital • Sikre anvendelse af evidensbaserede anbefalinger for den sundhedsfaglige indsats • Beskrive opgavefordelingen, koordinering og kommunikation mellem de involverede parter 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Egen læge Hvordan får vi det til at ske? • Interessantanalyse: – Hvem kan borgeren være i kontakt med? • Samarbejde - Hospitalet og almen praksis - På tværs af forvaltninger og afdelinger i kommunen - Patientforeninger, Aarhus Universitet, DGI, VIA, skov og natur … og mange flere… • Udvikling af forløb KOL samarbejdsflader - Cafédebatter med borgere - Patientforeninger - Besøg på afdelinger • Indlæggelse • Diagnosticering • Behandling • Rehabilitering svær – middelsvær KOL Rehabiliteringscenteret og dagscentre • Fysisk træning • Lokaler • Ambassadører • Kompetenceudvikling - Fælles Skolebænk - Lærings og mestringsuddannelse - Temadage 28-05-2015 Hospital/lungeteam Inga Bøge Sundhedsantropolog Visitationsenheden • Bufferbevilling Arbejdsmarkedsafdelingen KOL-sygeplejerske • Udekørende funktion • Vejledning • Mobil spirometri Praktiserende Læger • Diagnosticering • Tidlig opsporing • Behandling • Tovholder Nøglepersoner Borger med KOL Pårørende KOL konsulent • Kommunens kontaktperson • Indledende samtale • Sikre besøg på afdelingen M2 • Koordinator for borger • KOL forløb • Mobil spirometri • Deltage ad hoc i teammøder • 6 dagvagter • 6 aftenvager • Fælles skolebænk • Kompetenceudvikling af øvrige personale • Kontakt/støtte • Ambassadører Interessantanalyse Hospital/lungeteam KOL-sygeplejerske • Indlæggelse • • Diagnosticering • Behandling • Rehabilitering svær – middelsvær KOL Rehabiliteringscenteret og dagscentre • Fysisk træning Udekørende funktion • Vejledning • Mobil spirometri Borger med KOL Pårørende • Lokaler • Ambassadører Visitationsenheden •Bufferbevilling •Visitation Arbejdsmarkedsafdelingen 28-05-2015 KOL konsulent Praktiserende Læger • Diagnosticering • Tidlig opsporing • Behandling • Tovholder • Informerer om/henviser til kommunens tilbud Nøglepersoner • 6 dagvagter • 6 aftenvager • Fælles skolebænk • Kompetenceudvikling af øvrige personale • Kontakt/støtte • Ambassadører • Kommunens kontaktperson • Indledende samtale • Sikre besøg på afdelingen M2 • Koordinator for borger • KOL forløb • Mobil spirometri • Deltage ad hoc i teammøder Hospitals regi Kommunalt regi Almen praksis Skabe samarbejdsrelationer • Møde de virkelige mennesker – ansigt til ansigt • Forme indsatsen sammen =>ejerskab • Slå en handel af - hvad kan vi gøre for jer - hvad kan I gøre for os 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Procesarbejde • For at kunne fastholde samarbejdet kræver det en konstant næring => én skal tage opgaven • At kunne holde indsatsen på sporet og samtidig være villig til at rette indsatsen til • At gøre indgangen i de ”forskellige verdener” enkle • Fastholde konstant undren – – undgå forudindtagethed 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Hvordan bliver vi klogere på hinanden? Fælles skolebænk • 3-dages uddannelsesforløb • Diagnosespecifikt • Personale fra sygehuse, kommune og almen praksis uddannes sammen … nåh det er sådan de er på sygehuset 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Hvorfor Fælles skolebænk? • Vi skal lære at samarbejde på tværs af sektorer • Nyeste viden om sygdommen • KRAM – faktorerne • Sundhedspædagogik • Hvem har de forskellige opgaver • Implementering og forankring …skal blive til gavn for borgere med kronisk sygdom… 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Hvad er vigtigt? • At holde fokus på borgeren- indsatsen skal hænge sammen for borgeren • Interessere sig for …det levede liv… • Driftssikring – holde gryden i kog… • Ildsjæle, realister, spejdere, drømmere 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Procesarbejde Finde vej … holde fast … følge op … starte igen … holde fast … følge op … finde ny vej… starte igen … følge op … 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog I er kun en ’del’ af brugernes vej? der foregår også noget …udenfor behandlersystemet 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Never ever give up 28-05-2015 Inga Bøge Sundhedsantropolog Pasientforløp, pasient- og pårørendeopplæringen Helhetlige pasientforløp • Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgssektoren. • Pasientopplæring skal inngå i hele pasientforløpet • I samhandlingensreformens ånd betyr hele pasientforløpet nettopp hele pasientforløpet Pasientforløp i kommunene • • • • • Funksjon – ikke diagnose Overgangene Epikriser Systemer for å melde avvik Dialog om det som ikke fungerer Styrking av tilbud til kronikergruppene • Rehabiliteringsinstitusjonene skal tilby kompetanseutvikling i kommunene, og ambulante tjenester • Regionale planer for hab og rehab: Styrker ambulante tjenester • Generell styrking av rehabiliteringsfeltet • Regionale planer for diabetes, revmatologi mv, ressursstyrking i 2015 og videre Regional plan for rehabilitering – noen av tiltakene • • • • • • • • • Styrke de private, og lengre avtaleperiode Private institusjoner må også tilby dagopphold, ”kompleks rehabilitering”, utredninger/funksjonsvurdering, poliklinikk, veiledningsoppgaver Styrke avdelingene for fysikalsk medisin og rehabilitering Rehabiliteringspoliklinikker i alle HFene Utredningskapasitet og mestringstilbud - CFS/ME Styrke ambulante rehabiliteringsteam LMS-tilbud for pårørende til kreftpasienter, og temakurs som fatigue, ernæring mv Regionalt pasientforløpsprosjekt Plan vedtatt juni 2014, settes i verk fra slutten av 2015 Regional plan for habilitering • • • • • • • • Medisinskfaglig ressurstilgang til habiliteringstjenesten Styrke fagkompetanse innen habilitering for den samiske befolkningen. Styrke ambulante habiliteringsteam Styrke de private også innen habilitering. Tettere samarbeid med HFene Arbeide for professorat i habilitering Fagråd, og styrke regionale fagnettverk Styrke forskning Plan vedtatt oktober 2014, settes i verk fra andre halvår 2015 Hva skjer videre i Helse Nord RHF? • Planlegger satsing på rehabilitering i samhandlingsreformen • Plan for rus og psykisk helse • Helhetlige pasientforløp viktig perspektiv • LMSene viktig i samarbeidet Dokumentasjon av og kvalitetsindikatorar for lærings-‐ og mestringstenesta Dokumentasjonsprosjektet Ne$verk • Behov for samordning og samarbeid på tvers av tenestene • Lø9e systemspørsmål Prosjektgruppe Tove-‐Lill Falstad, Helgelandssykehuset Anne Hellum, Stab samhandling, OUS Maria Ljungløf, Helse Førde (Unni Heimestøl, Helse Fonna) Tora Lovise Kvande, UNN Toril Kvisvik, Helse Møre og Romsdal (Ann Kathrin Hagen Røstad, Helse Nord-‐ Trøndelag) Mirjam Smedsrød, Regional kompetansetjeneste for pasient-‐ og pårørendeopplæring, Helse Sør-‐Øst Brukarrepresentant oppnemnt av SAFO og FFO Bente Berg, NK LMH Kari H Eika, NK LMH (prosjektleiar) Avgrensing GruppePlbud for personar med langvarige helseuQordringer og deira pårørande Brukarmedverknad Spesialisthelsetenestene Dokumentasjon på individnivå – registerdata • Ne$verk Siktemålet med prosjektet • God og einskapleg dokumentasjon av tenesta • God: – Tenleg – Tilpassa behova og særtrekka i tenesta – SomaPkk, rus og psyk, barn og pårørande • Tilgjengeleg • E$erspurt Problems4llingar • Kartlegge nå-‐situasjonen • Kva bør vi dokumentere? • Elektroniske registreringssystem, kodeverk og finansiering/ISF-‐satsar • Saman med NK LMH dialog på systemnivå. • Kva er (vikPg for) kvalitet? • BrukarperspekPv • Kva kan standardiserast? Dokumentasjon Kvalitetsindikatorar Kartlegging • Kva har vi av (register) data i dag? • Kor mykje blir ikkje registrert? • Stor variasjon (?) • SomaPkk, rus og psykiatri, barn REGIONAL RÅDGIVERS TIME Elsa Hamre 4. juni 2015 Regional fagnettverksamling 2015 Oppfølging av Strategisk plan – i lys av diverse reformer, meldinger og planer… Planen videreføres i sin form fram til 2020 ? Samhandlingsreformen / samarbeidsavtaler Diverse regionale fagplaner / fagråd Regional kompetanseplan utviklet i samarbeid med universiteter og høgskoler Folkehelsemeldingen / Nordlandsprosjektet Primærhelsemeldingen Div. andre plan og utviklingsarbeid, bl.a «Samvalg» og ehelse Pasientforløp i nord Pasient- og pårørendeopplæring / Implementering i sykehus både individuelt og gruppebasert. Operasjonalisere konkrete tiltak i de regionale planene for å få samarbeid med pasientopplæringsansvarlige i kommuner og klinikker. Utvikling i samarbeidsrommet mellom kommuner og sykehus ( ulike modeller) og /eller i samarb. med folkehelse? Dialog og systemutvikling med Pasientreiser Felles dokumentasjon / registreringer i DIPS (om utvikling og rekruttering) Samhandling i nord Et resultat av at pasientforløpsarbeidet: 1. I Spesialisthelsetjenesten: Samhandling med klinikker og i fagrådsarbeid (funksjonsfordeling?) 2. Eksternt: Samhandling med kommuner og brukerog interesseorg. (Eks fra Helse Midt) Utvikling av fagnettverket? Hvordan strukturere samarbeidet med bruker / interesseorganisasjoner og kommunene? Brukermedvirkning Utvikle prosjektsøknad i samarbeid med FFO til 2016 Kartlegging av hvordan samarbeidet fungerer innenfor LMS? En evalueringsrapport som grunnlag for videreutvikling av samarbeidet? Rekruttering/ Opplæring av brukerrepr? Felles rutiner i Helse Nord for brukerhonorering. Helsepedagogikk i nord Videreutvikling av studiet i Helsepedagogikk (30 stp.) i samarbeid med Universitet i Nordland Nasjonalt? NKLMH ( konferanser og prosjektarb.) Regionalt? Fagnettverk kurs? E- læring? Konferanser? Hvert HF? eks. etter mal fra UNN? 2- 4 dagers kurs Hvert LMS? Lokale møteplasser for påfyll og erfaringsutveksling I hvert eneste møte med pasient og pårørende og samarbeidspartner i kurs / opplæringstilbud Plan for kompetanseheving hos ansatte ved LMS? Kvalitet Fokus på forskning, fagutvikling og nettverksbygging Å få fram indikatorer som kan synliggjøre aktivitet og kvalitet (NKLMH og utvikling av Helse Norge.no) Å være med å medvirke hvordan dokumentasjon av vår tjeneste skal utformes (Forskerstillingen ?) Bruk av E- helse? Utstyr, lokaler, handlingsplan innen hvert HF? Utvikling til den samisktalende del av befolkningen? Framtiden ? Å holde fast på planens satsningsområder i utviklingsarbeidet. Vi må være gode LMS ambassadører i alle fora og initiere til samarbeid der vi er. Bygge stein på stein Hvor er vi om 20 år???? Læring og mestring i pasienForløp. Hvordan kan vi samarbeide for å utvikle gode Ilbud? Sortland, 2. juni 2015 Kari Hvinden Spesialrådgiver/prosjektleder kommunesatsingen Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) Lærings-‐ og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten er en vikIg ressurs! mestring.no 2 Ulike forståelser av forløp Lærings-‐ og mestringskjede? mestring.no 3 Samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid mestring.no 4 Kompetanseoppbygging – helsepedagogikk og formidling av praksiseksempler UForsk muligheter for samarbeidsprosjekter www.mestring.no mestring.no 6 Kommunale lærings- og mestringstjenester Hovedmål • å stø&e opp under etablering av kommunale og interkommunale lærings-‐ og mestringstjenester, og samhandling mellom helseforetak og kommuner • utarbeide og formidle kunnskapsbaserte faglige anbefalinger for kommunale lærings-‐ og mestringstjenester mestring.no 7 Organisering av arbeidet • arbeidsgruppe med representanter fra alle regioner (fra to helseforetak og to kommuner), KS og to brukerorganisasjoner (Mental Helse og LHL) • nasjonalt neVverk og regionale neVverkskontakter mestring.no 8 Nettverk, nettverkssamlinger og regionale nettverkskontakter • • • • Lars Elverum, Narvik kommune, Nord Tone Finvold, Vestre Viken HF, Sør-‐Øst Hilde Børve Blindheim, Helse Bergen HF, Vest Bente Sandvik, Trondheim kommune, Midt mestring.no 9 • Treff meg! – kompetansehevings-‐program for fagpersoner (refleksjonsfilmer) • Helt sjef! – lærings-‐ og mestringsIlbud for unge og foreldre • alt materiell Ilgjengelig på mestring.no/umm • evaluert av Rambøll 2014 mestring.no 10 Last ned eller bestill materiell fra oss! • brosjyrer og hecer • skriveblokker Vil du bidra til en bedre helsetjeneste for unge? KOMMUNALE LÆRINGS- OG MESTRINGSTJENESTER SMAKEBITER PÅ SAMHANDLING TREFF MEG! / HELT SJEF! – kompetansehevingsprogram for fagpersoner som møter unge som har langvarige helseutfordringer, og deres foreldre – lærings- og mestringstilbud for de unge og foreldrene Det er bra å møte fagfolk som snakker et språk som jeg forstår! Få pakke i posten fra sekretær Beathe Christensen mestring.no 11 Takk for oppmerksomheten! Besøk www.mestring.no og meld deg på nyhetsbrev! 2013 – 2015 0 Sammendrag Bakgrunn: Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Opplæring skal være en integrert del av fagfolks ansvar og oppgaver. Opplæring av pasienter og pårørende skjer både individuelt og i gruppebasert. Rapportens hovedfokus er gruppebasert opplæring. Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid. Ved innføring av Samhandlingsreformen skal sykehusene i Helse Nord samarbeide om opplæring med 88 kommuner. I dette samarbeidet er det ønskelig at læringsog mestringssentrene i Helse Nord framstår kongruent med felles rammer, mål og innhold. Fagnettverket for ansatte ved lærings- og mestringssentre i Helse Nord og regional rådgiver har etter oppdrag fra fagsjefene i Helse Nord utarbeidet denne rapporten med status og utfordringer for dagens virksomhet samt utviklingsmuligheter fremover. Dagens status og utfordringer: Det er lærings- og mestringssenter ved alle sykehus i Helse Nord. Organisering, lokaler, forankring, ressurser, og bemanning til gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring har utviklet seg ulikt i helseforetakene. Lærings- og mestringssentrene har mange samarbeidspartnere internt og eksternt. Flere har påbegynt et samarbeid med kommunale lærings- og mestringstjenester. Feltet er utfordrende å forske på, og det er foreløpig lite sluttført forskning på gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring med hensyn til effekt og kvalitet. Satsningsområder: Andre del av dokumentet er en beskrivelse av satsningsområder med utgangspunkt i fem overordnede temaer som viste seg særlig essensielle i statusbeskrivelsen: pasientforløp, samhandling, brukermedvirkning, helsepedagogikk og kvalitet. Hovedkonklusjoner: Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene og ha fokus på kvalitet. Helsepedagogisk kompetanse og systematisk brukermedvirkning må styrkes og videreutvikles. Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i hensiktsmessig samhandling og funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes lærings- og mestringstjenester. Dette vil styrke mulighetene for å nå helsepolitiske mål om brukermedvirkning og satsning på helsefremmende og forebyggende arbeid både i kommuner og helseforetak. I tillegg er det viktig at opplæring av pasienter og pårørende er tilstrekkelig forankret i helseforetakenes drift og prioriteringer. 1 Innhold Sammendrag ........................................................................................................................... 1 Begrepsavklaringer: ............................................................................................................... 3 DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene: ............................................................. 4 Innledning............................................................................................................................... 4 Oppbygning og avgrensning: ............................................................................................. 5 Status i andre regionale helseforetak .................................................................................. 5 Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i helseforetakene ....................... 5 Lærings- og mestringssenteret og Standard metode .......................................................... 6 Ressurser og organisering av LMS .................................................................................... 7 Gruppebaserte tilbud til den samisktalende del av befolkningen ....................................... 8 Aktivitet ved LMS .............................................................................................................. 8 Helsepedagogisk kompetanse ............................................................................................ 9 LMS Fagnettverk Nord og regional rådgiver ................................................................... 10 Samhandling ......................................................................................................................... 11 Samhandling med kommuner........................................................................................... 11 Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) .................................... 12 Samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner ......................................................... 12 Forskning .............................................................................................................................. 13 Kvalitet ................................................................................................................................. 13 DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak ................................................................................. 15 Mål ................................................................................................................................... 15 Pasientforløp..................................................................................................................... 15 Samhandling ..................................................................................................................... 16 Brukermedvirkning .......................................................................................................... 17 Helsepedagogikk .............................................................................................................. 17 Kvalitet ............................................................................................................................. 17 Avslutning ............................................................................................................................ 18 Relevant kildeliste: ................................................................................................................. 20 Vedlegg .................................................................................................................................... 21 Vedlegg 1. Saksutredning ved rådgiver Knut Tjeldnes.................................................... 21 Vedlegg 2. Status i andre helseforetak. ............................................................................ 22 Vedlegg 3. Presentasjoner av LMS ved hvert HF ............................................................ 23 Vedlegg 4. Samlet opplæringsaktivitet LMS 2010 .......................................................... 33 Vedlegg 5. Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg pr. okt.2011 ........................ 34 2 Begrepsavklaringer: Pasient- og pårørendeopplæring: I rapporten brukes begrepet ”opplæring” fordi det er begrepet som brukes i lovteksten til spesialisthelsetjenesten. Lærings- og mestringstjenesten har en utvidet forståelse av begrepet opplæring som innbefatter undervisning, rådgiving og veiledning. Videre legger vi til grunn en erkjennelse av at læring er noe som skjer i den enkelte og som ikke kan utføres av andre. Lærings- og mestringssenter: Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og pårørende for utvikling og deling av informasjon, kunnskap og erfaring. Målet er at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon for å bedre mestre hverdagen (www.mestring.no). Pasientforløp: Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som til sammen utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene (Samhandlingsreformen). Helsepedagogikk: Helsepedagogikk er pedagogisk virksomhet basert på fagkunnskaper, erfaringskunnskaper og kunnskaper om endringsfokusert arbeid hvor undervisningen har som mål å styrke mestringsmuligheter, bevare / fremme helse og velvære hos individet, i familien og i samfunnet (Stamnes, 2002). E-helse: E- helse er en samlebetegnelse som omfatter bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet med mål å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet innenfor helsetjenestene (NOU:11, Innovasjon i omsorg). Kvalitet: Med kvalitet forstås i hvilken grad aktiviteter og tiltak i helsetjenestens regi øker sannsynligheten for at individ og grupper i befolkningen får en ønsket helsegevinst, gitt dagens kunnskap og ressursrammer (Helse Nord`s Kvalitetsstrategi 2011- 2014). Forkortelser: PPO = Pasient og pårørendeopplæring LMS = Lærings- og mestringssentrene RHF = Regionalt Helseforetak HF = Helseforetak NST = Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin RBU = Regionalt brukerutvalg NK LMS = Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring 3 DEL 1: Status og utfordringer for helseforetakene: Innledning Pasient- og pårørendeopplæring har fra 2001 vært en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Formålet med opplæringen er at pasienter og pårørende skal tilegne seg kunnskaper som skal fremme læring, mestring og helse. Fagsjefene i Helse Nord har gitt LMS fagnettverk Nord og regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i oppdrag å utarbeide en rapport med to hovedfokus: 1) Beskrive status for dagens pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord 2) Beskrive utviklingsmuligheter for pasient- og pårørendeopplæring Bakgrunnen for utviklingen av rapporten var et initiativ fra LMS fagnettverk Nord (fagnettverket består av alle lærings- og mestringssentrene i Helse Nord) om å få en beskrivelse av dagens situasjon, og en strategi for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring. Behovet kom i kjølvannet av Samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Saken ble fremmet i fagsjefmøte i Helse Nord i mars 2011 (vedlegg 1). Utdrag fra referatet (sak 010-2011): LMS-planprosess v/ Knut Tjeldnes • Fagnettverket ved Lærings- og mestringssentrene ønsker gjennomgang av hvilken plass LMSene, og opplæring av pasient og pårørende skal ha i foretakene. • Fokus på oppgave- og rollefordeling mellom LMS og Kommunehelsetjenesten. • Likeverdig tilbud til befolkningen. • Viktig at alle faggrupper er representert. Farmasøyter i Sykehusapotek Nord HF driver opplæring av pasienter og pårørende, må inkluderes. Primærhelsetjenesten inviteres inn i arbeidet. • Innhold og faglig utvikling i fokus. LMSene, klinikkene og primærhelsetjenesten bør ses i helhet. • Kartlegge om andre regioner har gjort liknende arbeid. • Spesielle pasientgrupper vektlagt i oppdragsdokumentet i fokus. Fagsjefene støtter en slik gjennomgang. Saken tas opp igjen til fagsjefmøtet ved utgangen av året 2011. Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord har ledet prosessen med utvikling av rapporten. På bakgrunn av oppdraget fra fagsjefmøtet ble det opprettet prosjektgruppe og arbeidsgruppe som har bidratt i utforming av rapporten. Følgende personer har deltatt i arbeidsprosessen: Regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord, Elsa Hamre Lærings- og mestringssenteret UNN: Tone Nøren (Tromsø) og Renate Remlo (Narvik) Lærings- og mestringssenteret Helgelandssykehuset: Tove Lill Røreng Falstad (Mo i Rana) 4 Lærings- og mestringssenteret Nordlandssykehuset: Gøril Salomonsen Klette, Lena Karlson (Bodø) og Kirsten Hammer (Lofoten) Lærings- og mestringssenteret Helse Finnmark: Aud Ramberg (Kirkenes) Regionalt brukerutvalg i Helse Nord: Mildrid Pedersen og Ragnar Moen Kommunerepresentanter: Grete Willumsen (Bodø) og Leif Tore Stenersen (Hamarøy) Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (UNN): Vibeke Flytkjær Sykehusapotek Nord HF: Margaret Aarag Antonsen Oppbygning og avgrensning: Med utgangspunkt i oppdraget er rapporten inndelt i to hoveddeler: Del 1 gir et bilde av dagens status og utfordringer for tjenestene og tilbudet. Del 2 peker ut mål og tiltak for videre utvikling. Vi har valgt å behandle opplæring av pasienter og pårørende generelt og tone ned fokuset på spesielle pasientgrupper fra oppdragsdokumentet fordi oppdragene endres årlig og formidles via styringsdokumentene. Status i andre regionale helseforetak Underveis i arbeidet med rapporten er det kartlagt hva som er gjort i andre helseregioner av lignende arbeid. Innspill fra andre regioner har inspirert til tiltak i denne rapporten. Status fra de øvrige helseregioner er oppsummert i vedlegg 2. Status og utfordringer for pasient- og pårørendeopplæring i helseforetakene Opplæring av pasienter og pårørende skjer hver dag på sykehusene i Helse Nord både individuelt og i grupper. Den individuelle delen av opplæring knytter seg til informasjon og veiledning ved diagnostisering, behandling og rehabilitering av pasienter. Opplæring i grupper skjer både i regi av fagklinikkene alene, og i samarbeid med lærings- og mestringssentrene. Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende innenfor kroniske diagnoser har flere fordeler: Deltakerne får møte andre som er i samme situasjon og utveksle erfaringskunnskap. Videre er det ressursbesparende at fagpersonene møter flere pasienter og pårørende samtidig istedenfor å gjenta samme informasjon flere ganger individuelt. Kronikersatsningen i Helse Nord har bidratt til økt fokus på tjenestetilbudet til pasienter og deres pårørende innenfor kronikergruppene. Diabetessatsningen i Helse Nord er et godt eksempel på at økte ressurser gir økt pasient- og pårørendeopplæring (55 pasientkurs i 2010). 5 Lærings- og mestringssenteret og Standard metode Spesialisthelsetjenestens ansvar for pasient- og pårørendeopplæring er tillagt de kliniske avdelingene. Lærings- og mestringssenteret er en ressurs for de kliniske avdelingene i dette arbeidet, med helsepedagogikk som sitt fagområde. Hovedaktiviteten ved lærings- og mestringssenteret er å koordinere gruppebaserte opplæringstilbud for pasienter og pårørende i et likeverdig samarbeid mellom fagfolk og brukere. Målgruppen for den gruppebaserte opplæring i LMS er pasienter og pårørende med kronisk/langvarig sykdom og/eller funksjonsnedsettelser innenfor somatikk, psykisk helse og rus. Målet med opplæringen er å fremme læring, mestring og helse. Pasient- og pårørendeopplæring fordrer at helsepersonell tar i bruk fagkunnskap og helsepedagogisk kompetanse. LMS er et viktig redskap i utviklingen av gruppebaserte opplæringstilbud for pasienter og pårørende, og arbeider for at opplæring skal bli en integrert del av medisinsk behandling og rehabilitering. Det første lærings- og mestringssenteret i Norge ble opprettet i 1997 ved Aker sykehus, og Standard metode ble fra starten en arbeidsmåte for sentrene. Standard metode er en arbeidsmåte som bygger på tre hovedelementer: • • • Planlegging, gjennomføring og evaluering skjer i et likeverdig samarbeid mellom brukere og fagfolk. Dette innebærer en anerkjennelse av brukerne som kunnskapsleverandør til spesialisthelsetjenesten. Erfarne brukere bidrar i gjennomføring av opplæringstilbudene som gode rollemodeller i møte med kursdeltakerne. Opplæringstilbudene evalueres av deltakerne. Dette bidrar til systematisk kvalitetsutvikling av tilbud. (Standard metode, se: www.mestring.no/om_lms/standard_metode ). Lærings- og mestringssentrene har også ansvar for å være en tilgjengelig møteplass for brukere og fagfolk med et informasjonssenter. I informasjonssenteret skal det være tilgjengelig informasjon om diagnoser og brukerorganisasjoner. I tillegg til planlegging, gjennomføring og evaluering av gruppebasert opplæring utfører LMS andre oppgaver på ulike nivåer lokalt, regionalt og nasjonalt via ulike nettverk, høringer, utvalg, utviklings- og undervisningsoppgaver. Eksempler på dette er fagnettverk for læringsog mestringssentrene i Helse Nord, nasjonale prosjektgrupper i ulik regi, og undervisning ved høgskoler og universitet. Samarbeidspartnere for lærings- og mestringssentrene er først og fremst fagfolk i sykehuset, bruker- og interesseorganisasjoner samt kommuner. I tillegg samarbeider lærings- og mestringssentrene i varierende grad med blant annet rehabiliteringsinstitusjoner, Helfo, NAV, NST, Statped Nord, fylkeskommuner og fylkesmenn. 6 Ressurser og organisering av LMS Nordlandssykehuset Bodø etablerte landets andre LMS i 1999. I 2011 er det 63 LMS i Norge, hvorav 11 er i Helse Nord. Det er opprettet LMS ved alle sykehusene i Helse Nord. Det er stor variasjon i rammevilkår for tjenesten. Tabell 1 viser en oversikt over LMS med etableringstidspunkt, stillinger, antall personer i sykehusenes nedslagsfelt, antall kommuner og organisering. Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Helseforetak: Sted/ Etablert år: Fag-/ rådgiver stillinger: Merkantil t personell: Sykehusets nedslagsfelt (personer): Ansvarskommuner: Organisatorisk plassering av LMS: Mosjøen 2006 1 0 17000 3 Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Sandnessjøen 2006 Mo i Rana 2004 Vesteråle n 2005 Lofoten 2006 Helse Finnmark Universitetssykehuset Nord Norge Bodø 1999 Tromsø 2002 Harstad 2005 Narvik 2006 Hammerfest 2005 Kirkenes 2004 0,2 1 0 0 0 28500 34000 33000 11 4 5 1 0,65 2,8 0 0 3 1 1 0,35 1 0,5 1 25000 78 000 4 12 31 0,25 Lokalsykehus for 185000 og universitetssykehus for 465000. 0 50000 12 0 23000 Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert på foretaksnivå. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Samorganisert LMS med felles ledelse. 7 Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS med felles ledelse. Organisatorisk plassert i klinisk avdeling. Ikke samorganisert LMS 7 med felles ledelse. Kommentar til tabell 1: Hovedforskjellen mellom LMS’ene i Helse Nord er todelt: • Stillingsressurs er sprikende mellom LMS, spesielt i lokalsykehus. Lavest bemannede LMS har 0,2 stilling og 11 kommuner i sitt nedslagsfelt. • Formell organisering av sentrene er ulik. På tross av at LMS har foretaks- og klinikkovergripende ansvarsområde, er de fleste organisatorisk plasser i en klinisk avdeling. I tillegg er det kun ett helseforetak i Helse Nord som har samorganisert sine LMS med en felles leder. For å synliggjøre utfordringer ved hvert LMS gis det i vedlegg 3 en utfyllende beskrivelse av LMS virksomheten i hvert HF. Gruppebaserte tilbud til den samisktalende del av befolkningen LMS UNN gjennomførte i 2006 – 2009 et prosjekt rettet mot opplæring i samisk perspektiv som var finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Prosjektet munnet ut i økt kunnskap og forståelse for hvordan gruppebaserte opplæringstilbud til den samisktalende delen av befolkningen kan planlegges, gjennomføres og evalueres for å tilpasses samisk språk og kultur. Samisk legeforening søkte prosjektmidler fra Helse Nord RHF for å utvikle lærings- og mestringstilbud til den samiske befolkningen lokalisert til Karasjok. I Helse Nords styresak 54- 2009, Planrammer 2010, fikk Helse Finnmark HF kr 600 000 for en videre oppfølging av denne oppgaven i kronikerplanen. Helse Finnmarkk har pr i dag ikke utviklet opplæringstilbud tilpasset målgruppen, og det er ikke opprettet samarbeid med eksisterende LMS i Helse Nord. Aktivitet ved LMS Hovedaktiviteten ved alle LMS er koordinering og utvikling av gruppebasert opplæringsaktivitet for pasienter og pårørende. Tabellen i vedlegg 4 viser en enkel fremstilling av den totale aktivitet innen gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i regi av LMS’ene i Helse Nord i 2010. Tabellen viser kurs inndelt etter diagnosegrupper og viser ikke kursenes varighet, omfang eller ressursbruk. Det ble i 2010 gjennomført totalt 278 opplæringstilbud i samarbeid med LMS i Helse Nord, og ca 3300 personer deltok på gruppebasert opplæring. Aktiviteten er dominert av tilbud til voksne personer med somatiske diagnoser og deres pårørende. Det er færre tilbud innen psykisk helsevern og rus, og tilbud til barn, ungdom og familier. Det er mange forhold som påvirker antall opplæringstilbud ved et lærings- og mestringssenter. I arbeidet med å dokumentere læringstilbudene kom det fram momenter som viser i hvor stor 8 grad interne og eksterne forhold påvirker aktiviteten. Vi har valgt å vise en oversikt over disse momentene for å synliggjøre feltets kompleksitet: • Grad av implementering av opplæringstilbud i pasientforløp • Fagpersoners helsepedagogiske kompetanse og tilgang på fagressurser i klinikkene • Brukerorganisasjoners ressurser • Nærliggende kommuners ressurser for opplæringsaktivitet • Stillingsressurs, kompetanse og stabilitet i arbeidskraften på LMS, samt tidspunkt for etablering av senteret. • Prioritering av aktiviteten i klinikkledelsen • Tilbudets målgruppe (pasienter og/eller pårørende, barn, ungdom eller hele familien), diagnosens kompleksitet og utbredelse. • Opplæringstilbudets varighet og omfang • I hvilken grad opplæringstilbudene er integrert i avdelingenes ordinære aktivitet • Ulik grad av ressursbruk fra LMS i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene • Geografiske forhold • Tilgang til kurslokaler Aktiviteten i LMS ble evaluert av SINTEF Helse i 2007 med Helse Nord RHF som oppdragsgiver. SINTEF Helse kom med følgende konklusjoner i rapporten: LMS og Standard metode som ideologi og praksis har betydelig støtte både blant fagfolk og brukere. Helse Nord bør styrke evaluering av læringstilbudene og forskning på læringstilbudene Helse Nord bør styrke forskning, fagutvikling og fagnettverket Opplæring av pasienter og pårørende står overfor store prioriteringsutfordringer. Opplæring av pasient og pårørende må få en tydeligere rolle i helseforetakene og forankres i ledelse. Man bør se på formell organisasjonsplassering av sentrene i foretakene fordi dette er sprikende. Et kritisk minstenivå for bemanning av sentrene må defineres og det må sikres ressurser for å oppnå dette. Anbefalingene i rapporten fra SINTEF Helse i 2007 trekker fram problemstillinger som fortsatt er like aktuelle. Helsepedagogisk kompetanse Helsepedagogikk forstås her som bruk av pedagogiske virkemidler for å fremme læring, mestring og helse. Temaer innenfor helsepedagogikk er for eksempel: Kommunikasjon, 9 læringsog mestringsteorier, gruppeprosesser, veiledning, helsepsykologi, samhandlingskompetanse og brukermedvirkning. Nordlandssykehuset og Høgskolen i Bodø (nå Universitetet i Nordland) initierte i 2002 en 15 studiepoengs samlingsbasert og desentralisert videreutdanning i helsepedagogikk for helse- og sosialpersonell. Utdanningen er delvis nettbasert og utvides til 30 studiepoeng fra 2012. Videreutdanningen i helsepedagogikk har hatt betydning for fagutviklingen i sykehus, brukerog interesseorganisasjoner, kommuner og rehabiliteringsinstitusjoner. Det har også over flere år vært fremmet konkrete behov og arbeidet for å få et lignende studium etablert ved Universitetet i Tromsø. Blant annet har det vært møter mellom Helse Nord RHF, høgskoler, universitet og UNN. Innspillene har ikke foreløpig resultert i et studium i Tromsø. Lokale helsepedagogiske kompetanseprogram av kortere varighet er utviklet ved flere helseforetak. Tilbudene er lokale tilpasninger av en veileder utgitt av NK LMS i 2010. Utvikling av lokale kurs er ressurskrevende. Evaluering viser at de lokale helsepedagogiske kompetanseprogrammene får god tilbakemelding fra deltakerne. Det er også utviklet helsepedagogiske møtesteder i lærings- og mestringssentrene for erfaringsutveksling og undervisning for fagpersonell og erfarne brukerrepresentanter, disse møteplassene kalles fagforum, helsepedagogisk forum og brukerforum. Flere ansatte ved LMS underviser ved grunnutdanninger i helsefag om lærings- og mestringsvirksomheten, brukermedvirkning og helsepedagogikk. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner om videreutdanning innen helsepedagogikk har medført et utvidet teoretisk grunnlag for praksisfeltet. Videreutdanning i helsepedagogikk er et eksempel som løftes fram som vesentlig i fagutviklingen fordi det er en sammenheng mellom teoretisk grunnlag og praksis. LMS Fagnettverk Nord og regional rådgiver Samhandling mellom lærings- og mestringssentrene i Helse Nord er en sentral del av fagutviklingen innenfor pasient- og pårørendeopplæring. Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord har et eget fagnettverk. Samhandlingen i fagnettverket foregår både elektronisk via videokonferanse, via nettstedet www.helsekompetanse.no, pr. e-post og fysisk ved årlige fagsamlinger. Nettverket har selv utarbeidet følgende mandat, her er et utdrag: • Sikre erfaringsutveksling og kvalitetsutvikling av lærings- og mestringstilbud. • Fremme fagutvikling og muligheter for samarbeid og utvikling. • Bidra i samordning og funksjonsfordeling av opplæringstilbud i Helse Nord. (Vedlegg 4) Fagnettverket er organisert med et arbeidsutvalg som jobber på oppdrag fra nettverket. Arbeidsutvalget har en representant fra LMS i hvert HF. Representantene velges inn i AU for to år av gangen. For å sikre kontinuitet velges det inn to nye representanter for hvert år. 10 Pr. 2011 er det Tove Lill Falstad (leder) Helgelandssykehuset, Renate Remlo (nestleder) UNN, Lena Karlson (sekretær) Nordlandssykehuset, og Aud Ramberg (medlem) Helse Finnmark. LMS Fagnettverk Nord har, og har hatt, stor betydning for fagutvikling og utvikling av en felles identitet. I 2010 opprettet Helse Nord RHF en regional rådgiverstilling for pasient- og pårørendeopplæring som en del av kronikersatsningen. Oppdraget ble gitt til Nordlandssykehuset og rådgiver har kontorsted i Bodø. Rådgiver samarbeider med LMS Fagnettverk Nord, Helse Nord RHF og lokale, regionale og nasjonale fagmiljøer med utvikling av tjenesten. Regional rådgiver deltar på AU-møter og nettverkssamling, og har der en rådgivende funksjon. Regional rådgiver har økonomiadministrasjon for LMS fagnettverk nord, og er fagnettverkets bindeledd mot Helse Nord og NK LMS. Samhandling Samhandling er sentralt i opplæring av pasienter og pårørende i Helse Nord. Lærings- og mestringssentrene har flere samarbeidspartnere både internt og eksternt. Samarbeidet inneholder fagutvikling innen helsefremmende og forebyggende arbeid, og utvikling av opplæringstilbud. Her omhandles samhandling med kommuner, bruker- og interesseorganisasjonene, og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. I begrunnelsen for Samhandlingsreformen legges det blant annet vekt på en ny framtidig kommunerolle, styrket brukerrolle, et mer helhetlig tjenestetilbud og etablering av økonomiske insentiver for å få dette til. Reformen legger opp til tettere samarbeid mellom tjenestenivåene. Det er pr i dag lite struktur og formelle avtaler i arbeidet som gjør at samarbeidet varierer fra sted til sted. Det er ikke et samlet regionalt perspektiv på samarbeidet. Samhandling med kommuner Helseforetakene har i varierende grad samarbeidet med kommunene om pasient- og pårørende opplæring. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2012 styrker kommunenes ansvar for forebygging, behandling og tilrettelegging for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, og fordrer dermed økt samarbeid. I Helse Nord er det 88 kommuner av ulik størrelse og med ulike ressurser, noe som fordrer rom for fleksibilitet i samarbeid og avtaler. Flere av kommunene er i gang med å etablere lavterskeltilbud for endring av levevaner (Frisklivssentraler), og å utvikle lærings- og mestringstjenester. Samhandling vil være viktig for å funksjonsfordele tilbud og styrke kompetanseutveksling på området. 11 Man kan skissere følgende mulige kombinasjoner for en framtidig funksjonsfordeling / samordning mellom LMS i spesialisthelsetjenesten og kommuner: • Pasienter- og pårørende får korte intensive diagnosespesifikke tilbud i spesialisthelsetjenesten, og får videre oppfølging i kommunen for endring av levevaner. Et eksempel kan være opplæring etter hjerteinfarkt, MS, hjerneslag osv. • Kommunale tilbud på tvers av diagnoser vedr. endring av levevaner og kunnskap om å leve med en langvarig tilstand, f.eks ”lære seg å leve med…”-kurs • Kommunale lærings og mestringstilbud til diagnosegrupper som gjelder mange personer, eksempelvis diabeteskurs eller KOLS-kurs. • Lærings- og mestringstilbud utviklet i et samarbeid mellom kommune og sykehus. Helgelandssykehuset Mo i Rana har i flere år samarbeidet med Rana Kommune om ulike tilbud f. eks kurs for familier med barn med overvekt. Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) NK LMS er organisert under Oslo Universitetssykehus HF. De har hatt avgjørende betydning for oppbygging av lærings- og mestringsvirksomheten i landet bl.a. gjennom stimuleringsmidler som ble tildelt gjennom mange år. Senterets hovedoppgave er i følge deres Strategiplan å initiere og lede nasjonale utviklingsprosjekter innen LMS, lede forskningsprosjekter, og spre kompetanse og utvikle nettverkssamabeid. I 2009 gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet en gjennomgang av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. I rapporten var hovedkritikken mot NK LMS mangel på forskning, fag- og metodeutvikling. Omorganisering og endret oppgavefordeling som følge av Samhandlingsreformen kan endre dette og øke betydningen av NK LMS oppgaver for landet som helhet. Gjennom www.mestring.no tilbyr senteret blant annet redskap og verktøy for å etablere og drive mestringsaktiviteter som også kan benyttes av kommuner. Dialogforum er samarbeidsorganet mellom regionale kontakter (regional rådgiver for OPP) og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NKLMS). Dialogforum er et redskap for NK LMS og de regionale kontaktene til å fange opp og diskutere aktuelle saker/tematikk knyttet til feltet opplæring av pasienter og pårørende. Helse Nord RHF er representert i NK LMS sin referansegruppe ved Tove Klæboe Nilsen, rådgiver i fagavdelingen med ansvar for fag og forskning. Referansegruppen har representanter fra alle regionale helseforetak, kommunenes sentralforbund, brukerorganisasjoner og universitet. Samarbeid med bruker- og interesseorganisasjoner Bruker- og interesseorganisasjoner er viktige samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører for pasient- og pårørendeopplæring, spesielt for lærings- og mestringssentrene. Brukermedvirkning er en strategi og et virkemiddel for å oppnå god kvalitet på tjenestene. Brukermedvirkning er en sentral del av LMS-arbeidsmåten Standard metode der man er avhengig av brukernes kompetanse for utvikling av tilbud som svarer til brukernes behov. 12 Brukermedvirkning skal være en sentral del av pasient- og pårørendeopplæringen i Helse Nord, og opplæringstilbudene skal videreutvikles i samarbeid med bruker- og interesseorganisasjonene. Forskning I 2010 ble landets første doktoravhandling som er knyttet konkret til lærings- og mestringssentrene ”Samarbeid i Lærings- og mestringssenteret – brukermedvirkning og makt” levert ved Universitetet i Oslo av Anita Strøm. Det at landets første doktoravhandling i feltet ble levert i 2010 viser at pasient- og pårørendeopplæring så langt er et felt med et utviklingspotensiale hva forskning angår. Forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, Aslak Steinsbekk har fra 2006 samarbeidet med LMS ene i Helse Midt om et forskningsprosjekt : ”Iverksette en felles beskrivelse og evaluering av opplæringstiltak i Helse Midt”. Tiltaket var vedtatt i regional handlingsplan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Midt (2006 – 2010). De foreløpige resultatene viser en signifikant bedring i mestringsevnen hos de som har deltatt på opplæringstilbud. Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke publisert. Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for effekt av opplæring, både generelt og relatert til sykdomsspesifikke områder. Kunnskapssenterets rapport ”Effekt av gruppeundervisning” Rapport nr 09- 2011 sier at kvaliteten på dokumentasjonsgrunnlaget er lav eller svært lav for de fleste sammenligningene, og at dokumentasjonen er for mangelfull til å trekke konklusjoner, derfor er det viktig å forske på effekt. Et annet område er å arbeide strategisk med helsepedagogikk slik at det er sammenheng mellom teoretisk grunnlag og pedagogisk praksis. Forskning på brukermedvirkning og metoder for å implementere erfaringskunnskap i opplæring er også et satsningsområde. Denne type forskning er omtalt som helsetjenesteforskning i Helse Nords forskningsstrategi. SINTEF’s rapport fra 2007 anbefaler Helse Nord å styrke forskning og fagutvikling. Kvalitet Det er gjort flere grep for å forbedre kvaliteten ved pasient- og pårørendeopplæringen i Helse Nord. Det er utarbeidet system for felles evaluering av opplæringstilbudene via QuestBack (leverandør av feedback-løsninger). Dette brukes i varierende grad av foretakene. Noen foretak måler også pasientopplevd kvalitet ved opplæringstilbudene via QuestBack. Videre er det utviklet felles rutiner/prosedyrer for rekruttering og ivaretakelse av brukerrepresentanter. I tillegg er det utarbeidet felles informasjonsbrosjyre for brukerrepresentanter i Helse Nord. Det er utviklet forslag til felles regionale prosedyrer for gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring for Docmap kvalitetssystem. Dette er i varierende grad implementert i det enkelte helseforetak. Gode og målbare indikatorer på kvalitet ved pasient- og pårørendeopplæring bør videreutvikles. Det er ikke laget retningslinjer med en samlet oversikt over krav til 13 dokumentasjon, ledelsesforankring, systematikk, standardisering, brukermedvirkning med mer. 14 DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak DEL 2: Utviklingsmuligheter og tiltak Del 2 i Strategiplanen beskriver mål og tiltak for prioriterte utviklingsområder for framtidens pasient- og pårørendeopplæring. Det er tatt utgangspunkt i fem utviklingsområder hvor det er beskrevet hovedmål for pasient- og pårørendeopplæringen og tiltak som vi anbefaler iverksatt for å nå målene. De fem utviklingsområdene er: Pasientforløp, samhandling, brukermedvirkning, helsepedagogikk og kvalitet. Mål Overordnede mål for fremtidens pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord: 1. Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene 2. Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i samhandling, og med hensiktsmessig funksjonsfordeling, mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, og andre aktuelle aktører 3. Sikre reell brukermedvirkning og styrke brukerrollen 4. Styrke tilbud om helsepedagogisk kompetanse for fagpersonell 5. Pasient- og pårørendeopplæring skal utvikles systematisk og være av god kvalitet Målene gjelder for RHF, HF, LMS og regional rådgiver i Helse Nord. Videre presenteres tiltak som er virkemidler for å nå ovenstående mål. Tiltak merket med RHF og * ( stjerne) har regional rådgiver et spesielt oppfølgingsansvar for. Pasientforløp Mål 1: Pasient- og pårørendeopplæring skal være en integrert del av pasientforløpene. Tiltak Nr. 1.1 Pasient- og pårørendeopplæring skal integreres som en del av pasientforløpet og fremgå i klinikkenes planlegging og ressursbruk. Ansvar HF 1.2 I samarbeid med Pasientreiser påse at det utvikles lik praksis for pasienter og pårørende for deltakelse på gruppebaserte opplæringstilbud. RHF * 1.3 Systemutvikling av DIPS for å gjøre opplæring til en integrert og dokumentert del av pasientforløpet. RHF * 1.4 Etablere pasientopplæringsansvarlige for individuell og gruppebasert opplæring i hver klinikk / avdeling. Pasientopplæringsansvarlige skal i samarbeid med ledelse ha oversikt og ansvar for opplæringstiltak. HF 15 Samhandling Mål 2: Pasient- og pårørendeopplæring skal skje i samhandling, og med hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, og andre aktører. Nr Tiltak 2.1 I Helse- og omsorgstjenesteloven fremgår det av § 6-2-2 at retningslinjer for samarbeid om lærings- og mestringstilbud skal innbefattes i samarbeidsavtalene mellom kommunene og HF. Ulike modeller for samarbeid vil være aktuelle. Ansvar RHF HF 2.2 Jobbe strategisk med funksjonsfordeling av gruppebaserte opplæringstilbud i spesialisthelsetjenesten lokalt, regionalt og nasjonalt, i samarbeid med kommunehelsetjenesten og andre aktører. RHF HF 2.3 Opprette samarbeidsorgan for pasient – og pårørendeopplæring som skal bestå av pasientopplæringsansvarlige, kommunerepresentanter, brukerrepresentanter og LMS. Samarbeidsorganet skal ha en overordnet rådgivende og fagutviklende funksjon for pasient- og pårørendeopplæring. HF LMS 2.4 Benytte E-helse for kompetanseutveksling mellom lærings- og mestringstjenestene i kommune- og spesialisthelsetjenesten. HF LMS 2.5 Det bør vurderes et regionalt samarbeid eller nettverk mellom lærings- og mestringstjenester i sykehus og kommuner i hht § 6-2-6 i Helse- og omsorgstjenesteloven. RHF HF LMS 2.6 Vurdere formalisering og videreutvikling av samarbeid med Sykehusapotek Nord, rehabiliteringsinstitusjoner, NAV og NST. RHF LMS 2.7 Kartlegge og eventuelt initiere et samarbeid med utgangspunkt i Helse Nords handlingsplan for folkehelsearbeid fra 2008. RHF 16 Brukermedvirkning Mål 3: Sikre reell brukermedvirkning og styrke brukerrollen Nr 3.1 Tiltak Vedta felles retningslinjer i Helse Nord for honorering og møtegodtgjørelse av brukerrepresentanter i gruppebaserte opplæringstilbud i regi av LMS. Ansvar RHF HF 3.2 Samarbeide med bruker- og interesseorganisasjoner for å styrke opplæring av brukerrepresentanter. LMS 3.3 Initiere prosjekt mellom LMS Fagnettverk Nord og RHF * Regionalt brukerutvalg (RBU). Prosjektet skal vurdere utvikling av RBU avtaleverk mellom bruker - / interesseorganisasjoner og helseforetakene og LMS vedrørende funksjon, kompetansedeling og samarbeid. Helse Nords ” Plan for brukermedvirkning fra 2006 ” skal hensyntakes i arbeidet. 3.4 Videreutvikle lærings- og mestringssenteret som informasjonssenter i sykehuset. HF LMS Helsepedagogikk Mål 4: Styrke tilbud om helsepedagogisk kompetanse for fagpersonell og ansatte ved LMS Nr Tiltak 4.1 Bidra med helsepedagogisk kompetanse til fagpersonell. Gjennom eksempelvis relevante kurs, tema dager, nettbaserte kurs og studier. Ansvar HF LMS 4.2 Øke helsepedagogisk kompetanse i grunn- og etterutdanninger i samarbeid med høgskoler og universiteter HF LMS 4.3 Styrke relevant formell kompetanse hos ansatte ved LMS RHF HF 17 Kvalitet Mål 5. Pasient- og pårørendeopplæring skal utvikles systematisk og være av god kvalitet. Nr 5.1 Tiltak Avklare behov for egen handlingsplan for opplæring av pasiener og pårørende i hvert helseforetak. Ansvar HF 5.3 LMS fagnettverk nord skal i samarbeid med regional rådgiver videreutvikle pasient- og pårørendeopplæring gjennom målrettet nettverksarbeid og fagutvikling. RHF LMS 5.4 Utvikle og implementere felles kvalitetsindikatorer for rapportering av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i henhold til Helse Nords kvalitetsstrategi. Arbeidet skal foregå i samarbeid med andre helseregioner og NK LMS. Blant annet gjennom deltakelse i prosjekt Nasjonal kursdatabase. RHF 5.5 Ny vurdering av formell organisering og bemanning for læringsog mestringssentrene i hvert helseforetak. HF 5.6 Tilgjengelig utstyr og tilpasset lokale for gruppebasert opplæring. HF 5.7 Avklare samarbeid med eksisterende LMS for utvikling av pasient- RHF * og pårørendeopplæring til den samisktalende del av befolkningen. 5.8 Øke fokus på om opplæring av pasienter og pårørende, helsepedagogikk og brukermedvirkning kan utvikles gjennom bruk av E- helse. RHF 5.9 Etablere forskerstilling i Helse Nord med regionalt ansvar for å sette fokus på pasient- og pårørendeopplæring og brukermedvirkning. Stillingen anbefales tilknyttet et eksisterende forskermiljø i Nord-Norge. RHF 5.10 Ta initiativ til regional fag- og forskningskonferanse med opplæring av pasienter og pårørende som fokusområde. RHF * Avslutning Rapporten er en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og tiltak for å oppnå en ønsket framtidssituasjon for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord. Dagens lærings- og mestringssentere er et resultat av en utvikling fra 1998 der samhandling og nettverksarbeid har vært viktige grunnsteiner. I oppfølgingen av Samhandlingsreformen er videreutvikling av pasient- og pårørendeopplæring en viktig faktor for å nå målene med 18 reformen. Nye rammer og strukturer må utvikles mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner for å oppnå god funksjons- og oppgavefordeling, kompetanseutveksling og samhandling. Pasient- og pårørendeopplæring er ikke tilstrekkelig integrert i dagens pasientforløp. Dette vil være et naturlig samarbeidsområde i fremtiden mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Andre viktige samarbeidsområder mellom sykehus og kommuner vil være kompetanseutveksling innenfor helsepedagogikk og overføring av Standard metode som arbeidsmodell. Ansvaret for pasient- og pårørendeopplæring oppleves av lærings- og mestringssentrene som variabelt forankret i de kliniske avdelingene. Videre er det et sterkt behov for en gjennomgang av et kritisk minstenivå for bemanning. Det er i beste fall utfordrende å drive et lærings- og mestringssenter med 20 % stilling. Til sist er det fortsatt sentre som ikke har tilgang på tilstrekkelige eller egnede lokaler. Arbeidsgruppen takker alle bidragsytere og ønsker at rapporten skal benyttes som et verktøy for spesialisthelsetjenesten og samarbeidspartnere for å styrke og videreutvikle en etablert og hensiktsmessig praksis i en ønsket retning i Helse Nord. Helt til slutt ønsker vi å rette en stor takk til fagfolk og brukerrepresentanter som bidrar med sin kompetanse og erfaring slik at det gjennomføres opplæringstilbud med god kvalitet hver dag i Helse Nord. 19 Relevant kildeliste: • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Evaluering av LMS – aktiviteten i Helse Nord SINTEF Helse. Rapport nr.A689( 2007) Forskningsstrategi i Helse Nord (2010-2013) Gjennomgang av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Rapport. HOD: (2009) Handlingsplan for Diabetes i Helse Nord”Fra kunnskap til handling” (2008 -2013) Handlingsplan for habilitering og rehabilitering i Helse Nord (2004-2010) Handlingsplan for revmatologi i Helse Nord”Fra varme pakninger til biologisk behandling” (2008- 2013) Handlingsplan for folkehelsearbeid i Helse Nord. Helse Nord RHF(2008) Kunnskapssenterets rapport ”Effekt av gruppeundervisning” Rapport nr 09- 2011 Kommunal helse og omsorgslov (2011) Lov om folkehelsearbeid (2011) Lov om Helsepersonell § 1 og 10 (2001) Lov om spesialisthelsetjenester § 3-8 Sykehusenes oppgaver. ( 2001) Midt- Troms i møte med Samhandlingsreformen. Lærings- og mestringstjenester. LØKTA (Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og sosialtjenesten i Midt – Troms) Prosjektrapport. (2011) Modell for interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Prosjektrapport (2011) Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse- og omsorgsdepartementet. ( 2011-2015) Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten. ”og bedre skal det bli!” Helsedirektoratet (2005- 2015) NOU Innovasjon i omsorg (2011:11) Pasientrettighetsloven § 3-1, 3-2,3-3.( 2001) Plan for brukermedvirkning i Helse Nord (2006) Pårørende- en ressurs ”Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester” Helsedirektoratet (2008) Samhandlingsreformen St. meld. nr. 47”Rett behandling – på rett sted – til rett tid” Helseog omsorgsdepartementet. ( 2008 – 2009) Samhandlingsreformen – Nasjonal veileder Helse og omsorgsdepartementet (2011) 20 Vedlegg Vedlegg 1. Saksutredning ved rådgiver Knut Tjeldnes Sak til fagsjefmøte Helse Nord RHF 4. mars 2011. Fagnettverket ved Lærings- og mestringssentrene (LMS) har tatt initiativ til at det utvikles et grunnlagsdokument for gruppebasert opplæring av pasient- og pårørende. Helse Nord RHF ønsker å drøfte utspillet med fagsjefene og ta beslutningen i samråd med disse. Forslag til mandat: • • • • • • • Overordnede føringer og bakgrunn for utviklingen av gruppebasert pasient- og pårørende opplæring. Rammer og strukturer for gruppebasert pasient- og pårørende opplæring i Helse Nord. LMS rolle og funksjon. Opplæring som del av pasientforløp. Kvalitetskriterier. Forskning og utviklingsperspektiver. Samhandlingsstrategier ift bruker /interesseorganisasjoner, Spesialpedagogisk senter, NAV, fylkeskommuner, Utdanningsinstitusjoner m.fl. Utvikling av samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin. Initiativet kommer fra det regionale fagnettverket for LMSene. Det er viktig å gå opp grenseganger for innhold og struktur på pasient- og pårørende opplæring i samarbeidet mellom kommuner og sykehus. Dette som en forberedelse til at Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen. ”Rett behandling – på rett sted - til rett tid” skal iverksettes i 2012. Det er et stort fokus på utvikling av helsefremmende og forebyggende arbeid på alle nivå. En tydeliggjøring av spesialisthelsetjenestens rolle og funksjon i utviklingen vil være nyttig. Prosessen bør foregå på fgl måte: • • • • • • Det nedsettes ei arbeidsgruppe med en LMS –leder fra hvert HF, samt 2 representanter utpekt fra Regionalt brukerutvalg. Arbeidsgruppen og arbeidsprosessen ledes av regional rådgiver Elsa Hamre. Pasient - og pårørende opplæring under Lærings- og mestringssentrenes paraply blir planlagt, gjennomført og evaluert av fagfolk fra sykehuset og brukerrepresentanter. For å involvere de ulike parter i utviklingsarbeidet skal det i hvert sykehus avvikles et møte / idedugnad med repr. fra ledelse, fagfolk, kommuner, LMS, brukerrepresentanter (gjerne fra brukerutvalget) og regional rådgiver. Arbeidsgruppen har ansvaret for å sy sammen det endelige forslaget. Grunnlagsdokumentet skal godkjennes hos Helse Nord RHF. Arbeidet skal være sluttført i løpet av november 2011. Arbeidet skal finansieres innenfor de gjeldende rammer. Sluttproduktet skal være et kortfattet dokument som er lett tilgjengelig i det framtidige utviklingsarbeidet. Det presiseres at dette skal være et grunnlagsdokument, og at de øvrige oppdrag og prioriteringer vil framgå i de årlige oppdragsdokumenter og årsbudsjetter. Knut Tjeldnes, rådgiver Helse Nord RHF 21 Vedlegg 2. Status i andre helseforetak. Oppsummering av status fra de øvrige helseregioner: 2.2.1 Helse Sør-Øst: Helse Sør-Øst etablerte i 2005 et regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring (Regionalt LMS). I dag har Regionalt LMS 3,3 stillinger og jobber med fag- og strategiarbeid på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Nettverket av LMS i helseregionen er de nærmeste samarbeidsaktørene. Dagens publisering gjøres på www.helsedialog.no, og snart vil ny publiseringsløsning bli publisert direkte under Helse Sør-Øst sine websider. Det utvikles en regional veileder for opplæring av pasient og pårørende som skal behandles av styret i Helse Sør- Øst RHF. Denne veilederen vil foreligge i en webbasert utgave og vil fungere som en teoretisk og praktisk veileder for fagfeltet. 2.1.2 Helse Midt: Helse Midt RHF vedtok en Handlingsplan for pasient- og pårørendeopplæring i 2004. Handlingsplanen revideres høsten 2011 av RHF i tråd med Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan. Opplæring av pasienter og pårørende er omtalt i Strategi 2020 for Helse Midt-Norge. I 2010 ble et regionalt fagråd for opplæring av pasienter og pårørende oppnevnt som et rådgivende organ for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF Regional funksjon - opplæring av pasienter og pårørende – Helse Midt er knyttet til LMS Helse Møre og Romsdal og har 1,5 stillinger. Regional funksjon har nettverk innen forskning regionalt, nasjonalt og internasjonal, og er sekretær for ovennevnte fagråd. I 2005 ble det etablert en forskerstilling innen pasientopplæring og brukermedvirkning ved NTNU (finansiert av Helse Midt RHF). I samarbeid med LMS driver forskergruppen et evalueringsprosjekt av resultatene av opplæringen. I tillegg er det et velfungerende regionalt fagnettverk av ansatte på LMS. 2.1.3 Helse Vest: Helse Vest RHF har gitt midler gjennom prosjekt Såkorn i 3 år for å utvikle et LMS Nettverk for LMS ansatte og fagfolk som jobber med opplæring av pasienter og pårørende. Arbeidet skal gi en felles retning og forståelse for opplæring av pasienter og pårørende i pasientforløp på tvers av helsetjenestenivåene. Arbeidet skal munne ut i et forslag til mandat og organisering av et formelt regionalt LMS-nettverk. Prosjektet er forankret hos regional fagdirektør. Rapporten sendes på høring i regionen og drøftes i det regionale fagsjefmøtet. Rapporten fra gjennomgangen vil kunne danne grunnlag for en regional handlingsplan for pasient- og pårørendeopplæring som legges fram for styret i Helse Vest RHF. 22 Vedlegg 3. Presentasjoner av LMS ved hvert HF Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bemanning: 20 % leder/rådgiverstilling på LMS. Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) I fagklinikk: LMS er organisert i FRM under medisinsk område. Ansvars kommuner (antall): 11 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: LMS er bemannet med kun 20 % stilling og er ikke involvert i noe samhandling med kommunene. Aktiviteter: Koordinerer gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring hovedsaklig innen somatisk område rettet mot voksne pasienter. Noe involvert i læringstilbud til pårørende innen rus i samarbeid med Alstadhaug kommune. Utfordringer / begrensinger: • Leder/ rådgiverstilling på senteret må økes. • Tydeligere forankring av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i ledelse og fagavdelinger. • Undervisningslokaler til pasientkursene lånes hos Den Norske Kirke. • Leder/rådgiver har kontor i kontorlandskap. Utviklingsplaner: Flere bestillinger på opplæringstilbud, men ingen utviklingsplaner kan iverksettes uten økt leder/rådgiverstilling. 23 Helgelandssykehuset Mosjøen Bemanning: 100 % Leder/rådgiverstilling. Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) I fagklinikk: LMS er organisert under Med. Dagenhet i Medisinsk område. Ansvars kommuner (antall): 3 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: LMS er ikke involvert i prosjekt eller annen samhandling om samhandlingsreformen. Aktiviteter: Koordinerer gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring hovedsaklig innen somatisk område. Både familierettede tilbud og tilbud for voksne. Utfordringer / begrensinger: • Tydeligere forankring av gruppebasert pasient- og pårørendeopplæring i ledelse og fagavdelinger. • Behov for merkantile ressurser. • Har ikke egne tilpassede undervisningslokaler til opplæringstilbudene. Utviklingsplaner: Involvert i samhandlingsprosjekt om IKT som verktøy for livsstilsendring ved sykelig overvekt. Prosjekteier Landsforeningen for overvektige. Samarbeidet involverer også regional rådgiver for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord og NST. 24 Helgelandssykehuset Mo i Rana Bemanning: 100 % leder/ rådgiverstilling. Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) I fagklinikk: LMS er organisert i Dagenheten under Medisinsk område Ansvars kommuner (antall): 4 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: Involvert i delprosjekt ”Forebyggende helsetjenester – Regional Helsepark”. Aktiviteter: Koordinerer gruppebasert opplæringstilbud for pasienter og pårørende innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Både familierettede tilbud og tilbud for voksne. Underviser om LMS ved universitetet i Nordland og arrangerer lokale helsepedagogiske kurs. Leder i arbeidsutvalget for fagnettverket for LMS i Helse Nord. Involvert i eksterne prosjekter /utviklingsarbeid. Utfordringer / begrensinger: • Behov for merkantile ressurser. • Vidt arbeidsfelt. Behov for rådgiverstilling for videreutvikling innen psykisk helsevern og rus. • Har ikke egne tilpassede undervisningslokaler til opplæringstilbudene. Utviklingsplaner: Mange bestillinger på opplæringstilbud, men få konkrete utviklingsplaner uten tilførte ressurser. 25 Nordlandssykehuset Bodø Bemanning: • 280 % rådgiverstilling inkl lederressurs Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • Organisert klinikkovergripende i Fagavdeling Ansvars kommuner (antall): 12 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: • Samhandler med kommuner om langvarig oppfølging til mennesker med overvekt, både barn og voksne Aktiviteter: • Opplæringstilbud: ca 40 ulike tilbud som arrangeres 1 til 8 ganger pr år, i tillegg kommer temakvelder/dager, informasjonsarbeid og møteplasser for pårørende. • Undervisning: på forespørsel fra blant annet Universitetet i Nordland, diverse interesseorganisasjoner og avdelinger i sykehuset. • Utviklingsarbeid: gir ut nyhetsbrev, infomateriell til brukerrepresentanter og kursdeltakere, utvikling av hjemmeside på nett, utvikle nye opplæringstilbud som blant annet ”dropp inn” tilbud til personer med type 2 diabetes. • Andre aktiviteter: Samhandler med Bodø kommune, Universitetet i Nordland og ulike interesseorganisasjoner om et stort arrangement til høsten med fokus på folkehelse. Diverse arrangement med fokus på helsepedagogikk. Tilbud til brukerrepresentanter. Utfordringer / begrensinger: • Lokaler: skal inn i nye lokaler i det nye sykehuset. • Bemanning: mangler merkantilt personell, dette gir begrensninger i forhold til rådgivers arbeidskapasitet. Leder har rådgiverfunksjon, dette begrenser muligheten til utvikling av tilbud og det gir mindre tid til lederoppgaver. • Andre: behov for gode løsninger for henvisning av deltakere til tilbud, markedsføring av tilbud, funksjonsfordeling mellom foretakene, opplæring som del av pasientforløp. Utviklingsplaner: • Jobbe for å utvikle et nytt og spennende LMS i nye lokaler i det nye sykehuset. • Samhandle med nærliggende kommuner med fokus på opplæring til pasienter og pårørende. 26 Nordlandssykehuset Lofoten Bemanning: • 65 % leder Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • I enhet FMR (fysioterapi, mestring og ReHabilitering) under Hode- og bevegelsesklinikken. Ansvars kommuner (antall): 4 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: • Deltar i Kompetansenettverket i Lofoten. • Samarbeider med kommunene om kurs/oppfølging til familier med barn med overvekt. • Arrangerer røykesluttkurs i samarbeid med Vestvågøy kommunes Frisklivssentral. Aktiviteter: • Opplæringstilbud: ca. 8 forskjellige tilbud som arrangeres en til to ganger pr år, avhengig av etterspørsel. To av tilbudene er til familier. Temakvelder i samarbeid med ADHD foreningen. • Undervisning hos interesseorganisasjoner, helsefagutdanningen. • Utviklingsarbeid: Mål om å bidra til økt forankring av pasient og pårørendeopplæringen i klinikkene. Gir ut nyhetsbrev sammen med de to andre LMS’ene i NLSH. • Andre aktiviteter: Holder på å planlegge et tilbud til mennesker med kroniske smerter som skal gå over 12-14 uker. Utfordringer / begrensinger: • Lokaler: Holder til i kjelleretasjen. Kunne gjerne vært mer synlig. • Bemanning: Burde vært til sammen to personer fordelt på 100 % stilling. • Andre: Utfordrende å få opplæring integrert inn i avdelingene. Også utfordrende å bare ha 65 % stilling som begrenser muligheten til oppstart av så mange nye tilbud. Utviklingsplaner: • Jobbe for å få LMS mer synlig. Bli bedre på å få ut informasjon om LMS og ulike tilbud. 27 Nordlandssykehuset Vesterålen Bemanning: • 100 % leder. Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • Rus og Psykiatriklinikk. Vesterålen DPS. Ansvars kommuner (antall): 5 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: • Deltar i plangruppe i Andøy Kommune vedr. Frisklivssentral. Aktiviteter: • Opplæringstilbud: Både innen somatikk og psykiatri: Diabetes type 1. og 2. Til sammen ca 7.opplæringstilbud i året. En gang i året: Fibromyalgi, Stoffskiftesykdom, Kreft, Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt, Parkinson, foreldre til barn med ADHD, Temakvelder innen psykisk helse. Samarbeid med Selvhjelp Norge Selvhjelpsseminar. Andre opplæringer kan være mer varierende, annet hvert år eller sjeldnere, avhengig av etterspørsel og henvisninger. • Undervisning: Hadsel videregående skole. UiN avd. Stokmarknes for sykepleiestudenter. • Andre aktiviteter : Informasjon på sykehusavdelinger. Foredrag vedr. pasient- og pårørendeopplæring i lag og foreninger. Utfordringer / begrensinger: • Andre : Det virker som en utfordring å få pasient og pårørendeopplæring integrert i avdelingene, som en del av avdelingenes arbeid og ansvar. Vi har godt samarbeid med de av helsepersonell som deltar i opplæringen, men det virker som den enkeltes interesse er avgjørende og ikke avdelingen. 28 Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Harstad og Narvik Bemanning: • 400 % rådgiverstilling (200 % Tromsø, 100 % Harstad, 100 % Narvik) • 160 % merkantil- ressurs (100 % Tromsø, 35 % Harstad og 25 % Narvik) • 100 % 1eder (felles leder for alle tre lokalisasjonene) Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • I stab i Rehabiliteringsklinikken. LMS UNN er samorganisert med felles ledelse. Ansvars kommuner (antall): UNN har 31 kommuner. Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: • Prosjekt, Etablering av Tromsø kommunale Lærings- og mestringssenter – deltagelse i prosjektgruppen. • LØKTA (midt Troms- 8 kommuner) ”Midt Troms i møte med Samhandlingsreformen” med fokus på lærings- og mestringstjenester – deltagelse i prosjektgruppen. • Lærings- og mestringssenteret UNN Harstad skal delta i arbeidsgruppe under etablering av kommunal lærings- og mestringstjeneste. • Prosjekt kommunalt Lærings- og mestringssenter Narvik, deltakelse i prosjektgruppe og utvikling av kurs i helsepedagogikk. • Prosjektlederne fra ovenstående prosjekter og LMS UNN har i tillegg faste møteplasser for å etablere samarbeid og funksjonsfordeling rundt pasient- og pårørendeopplæring. Aktiviteter: • Opplæringstilbud i hovedsak til voksne med somatisk sykdom, også tilbud innenfor rus, psykisk helse og barn. LMS UNN hadde totalt 117 tilbud i 2011. • Undervisning: o Sykepleie grunn- og videreutdanning, ergoterapiutdanning og sosionomutdanning (LMS UNN Tromsø). o Tverrfaglig miljøarbeiderutdanning ved Narvik fagskole og sykepleierutdanning (LMS Narvik). o I tillegg arrangerer LMS UNN 2-dagers Grunnkurs i helsepedagogikk ved alle tre lokalisasjoner, rettet mot fagfolk i UNN. • Utviklingsarbeid o Forankringsarbeid i direktørens ledergruppe og klinikkledelsen ved UNN. o Prosess for å få pasient- og pårørendeopplæring som en integrert del av pasientforløpet gjennom blant annet opprettelse av pasientopplæringsansvarlige og fagråd. o Utvikle prosedyrer for pasient- og pårørendeopplæring i UNN (DIPS-registrering). o Videreutvikle kvalitetsindikatorer og måle pasientopplevd kvalitet samt opprettelse av kursregistrering for statistikk. o Videreutvikle bruk av Questback som evalueringsverktøy. o Delta i utforming av brukerkontor, en egen møteplass for pasienter og pårørende. o Videreutvikle og utvikle flere opplæringstilbud innenfor rus og psykisk helse, barn som pårørende, familierettede tilbud og det flerkulturelle - spesielt det samiske perspektivet. o Satelittvirksomhet, spesielt med tanke på Nordreisa og Finnsnes. 29 • • o Arbeide for etablering av videreutdanning ved UiT innen helsepedagogikk. o Deltakelse på vegne av Helse Nord i forprosjekt Nasjonal kursdatabase. o Samarbeid med brukerorganisasjoner, faste møteplasser for utvikling av tjenesten sammen med brukerorganisasjonene. o Implementering av honorar for brukerrepresentanter gjeldende fra 2012. Andre prosjekter: o Starthjelp-kurs, målgruppe foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. o Prosjekt kompetansebroen. Deltakelse i referansegruppe. o SMIL-prosjekt rettet mot barn som pårørende. Forskning: o Cathrine Arntzen har et pågående postdoktorprosjekt rettet mot blant annet opplæringens betydning for pårørende til slagpasienter hvor LMS UNN har inngått som en del av denne forskningen. Utfordringer / begrensinger: • Lokaler: LMS UNN’s lokaler har delvis manglende kapasitet, manglende tilrettelegging for bevegelseshemmede og uhensiktsmessig plassering i sykehuset. • Bemanning: o Videreutvikling av tjenesten spesielt med tanke på utvikling av kommunale lærings- og mestringstjenester og andre utviklingsoppgaver. o Behov for etablering av flere opplæringstilbud • Forskjellige rutiner/prosedyrer for, og varierende prioritering av, pasient- og pårørendeopplæring i avdelingene. • Ulik tilgang på fagpersoner til gjennomføring av opplæringstilbud (særlig utfordrende i Harstad og Narvik). • Brukergruppen innenfor rus og psykisk helse etterspør ikke opplæring i samme grad som brukergruppen innenfor somatisk helse. • Økonomi: o Dekning av utgifter til pårørende er en utfordring med hensyn til pasientreiser. o Budsjett tar høyde for dagens drift og begrenser muligheter for utvikling. 30 Helse Finnmark, klinikk Hammerfest Bemanning: • 50 % koordinator. Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • Direkte underlagt ass.klinikksjef. Ansvars kommuner (antall): 12 Aktiviteter: • Mestringskurs i klinikk Hammerfest uten medvirkning fra kommuner. • Mestringskurs som avholdes i andre kommuner, men som organiseres og gjennomføres av klinikk Hammerfest uten medvirkning fra kommuner. • Livsstilsendring: oppstartkurs med oppfølging ukentlig (trening) og månedlig (møte og undervisning) over 8 måneder er et samarbeid mellom klinikk Hammerfest og Hammerfest kommune (samarbeid begrenset til en kommune pga reisetid). Utfordringer / begrensinger: • Lokaler: har ikke egne lokaler. Koordinator deler kontor med en fra en annen avdeling, ikke fagfelleskap. • Bemanning: vanskelig å få til utvikling av tilbud ved så lav bemanning. • Andre : koordinator samarbeider med forskjellige fagpersoner i de forskjellige tiltak. Alt initiativ kommer fra koordinator. Savner lokal fagtilhørighet. 31 Helse Finnmark, klinikk Kirkenes Bemanning: • 100 % leder Organisering (i fagklinikk eller klinikkovergripende) • Blir etter omorganisering flyttet til Med. Poliklinikk i løpet av våren 2012 Ansvars kommuner : 7 Prosjekt eller annen samhandling med kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen: Har i ett års tid hatt et prosjekt mot Gamvik og Lebesby kommuner (som ikke ligger innenfor vårt ansvarsområde). Prosjektet blir sannsynligvis avsluttet mars 2012, men har rettet seg mot personer med Diabetes type II og KOLS. Diabetesteam og lungelege og lungesykepleier har hatt mestringskurs for pasienter og pårørende, og opplæring/kompetanseoverføring til helsepersonell. Her har man i løpet av denne perioden laget pasientforløp for disse pasientgruppene hvor mestringskurs er implementert. Diabetesteamet har også ambulert til Båtsfjord/Berlevåg. Dette fortsetter i 2012. Her er også undervisning til helsepersonell en viktig del. Aktiviteter: • Opplæringstilbud: Dia type II, KOLS, foreldrekurs til personer m barn som har astma, Hjerteskole, IBD, Bechterev og RA. • Undervisning: Sårseminar. Utfordringer / begrensinger: • Har manglet klinisk ernæringsfysiolog siden juni 2011. • Vansker med å få henvisninger til oss. Fagavd ”glemmer” oss. • Pasientforløp savnes. • Utfordring å få til tilbud innen psykisk helse og rus. • Utfordring å få til tilbud innen sykelig overvekt. • Ingen med helsepedagogisk kompetanse knyttet direkte til LMS. Utviklingsplaner: • Har lagt planer for et par nye tilbud: Diabetes type I og hjerneslag. Håper å komme i gang med dette. 32 Vedlegg 4. Samlet opplæringsaktivitet LMS 2010 Tabellen viser den totale aktivitet innen gruppebasert lærings- og mestringstilbud i Helse Nord i 2010. Voksne Diabetes Barn / Ungdom Kreft Nyre Voksne Astma allergi Barn / Ungdom Voksne Mage/tarm Barn / Ungdom Voksne Nevrol. Barn / Ungdom Sanseapparatet Muskellidelser Voksne Revmatisk Barn / Ungdom Kols Hjertelidelse Habilitering Voksne Psykisk helse / rus Barn / Ungdom Voksne Overvekt Barn / Ungdom Treff / Temakveld Annet Sum 45 10 55 9 9 3 3 4 8 12 9 1 10 10 2 12 7 7 12 12 8 1 9 10 10 17 17 7 7 5 16 21 11 2 13 50 50 31 31 278 278 33 Vedlegg 5. Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg pr. okt.2011 Retningslinjer for fagnettverk og arbeidsutvalg (AU) for lærings- og mestringssentre ved helseforetakene i Helse Nord, LMS fagnettverk Nord Fagnettverket Mandat. • Sikre erfaringsutveksling og kvalitetsutvikling av lærings- og mestringstilbud. • Fremme fagutvikling og muligheter for samarbeid og utvikling. • Bidra i samordning og funksjonsfordeling av opplæringstilbud i Helse Nord. Møtefrekvens fagnettverket • 3 nettverksmøter i året, herunder 2 telestudiomøter og 1 fysisk samling. Det praktiske arrangementet fordeles på de enkelte lærings- og mestringssentre. Finansiering. Nettverkssamlinger og representasjon i AU dekkes av nettverksmidlene finansiert fra Helse Nord RHF. Reise og opphold dekkes av de respektive helseforetak. Arbeidsutvalget Mandat. AU og regional rådgiver skal samarbeide etter oppdrag fra nettverket. AU har beslutningsmyndighet, regional rådgiver har en rådgivende funksjon overfor AU og fagnettverket. AU skal: • • Være pådriver for fagutvikling, kvalitetsutvikling og erfaringsutveksling i lærings- og mestringssentrene i Helse Nord. Ha hovedfokus på følgende områder relatert til LMS-virksomhet i henhold til nettverkets prioriteringer: 1. Gruppebasert opplæring til pasienter og pårørende. 34 • • • • • • 2. Helsepedagogikk 3. Samarbeidsverksted 4. Informasjonssenter På oppdrag fra fagnettverket diskutere saker i samråd med regional rådgiver. Være høringsinstans i aktuelle saker. Være faglig koordinator for nettverkets møter. Skrive arbeidsutvalgets årsrapport, og legge den fram for nettverket, RHF og HF-ene med kopi til regionalt brukerutvalg og NK LMS. Sette opp budsjett for nettverksmidlene i samarbeid med regional rådgiver. Ha økonomiansvar for nettverksmidlene. Regional rådgivers oppgaver i samarbeid med AU og fagnettverket: • • • • • • • • Være pådriver for fagutvikling og forskning i pasient- og pårørendeopplæringsfeltet i Helse Nord. Være fagnettverkets felles-adresse for regional informasjon fra offentlige instanser vedr. pasient- og pårørendeopplæring. (f. eks. NK LMS, Helse- og omsorgsdep., Regionalt brukerutvalg, HF, og RHF) Videresende mottatt informasjon vedrørende pasient- og pårørendeopplæring til fagnettverket. Ha koordineringsansvar og attestasjonsmyndighet for nettverksmidlene. Innkalle til AU – møtene. Delta på dialogforum sammen med andre regionale rådgivere og NK LMS samt oppdatere fagnettverket med informasjon fra dialogforum. Oppdatere og være kontaktperson for www.helsekompetanse.no Bruke www.helsekompetanse.no som en informasjonsplattform overfor og sammen med fagnettverket. Møtefrekvens arbeidsutvalget. AU skal ha minimum 4 møter i året, hvorav 2 skal være fysiske møter. Representanter. • • • • • AU skal ha 4 representanter som arbeider i lærings- og mestringssentre i Helse Nord, 1 fra hvert helseforetak. Representantene velges av hvert enkelt foretak blant de ansatte i lærings- og mestringssentrene i Helse Nord. Dersom en representant går ut av AU før perioden er over, skal denne erstattes av en ny representant fra det gjeldende helseforetak. Hver representant velges for en periode på 2 år. Det skal velges minst 1 ny AU- representant hvert år for å sikre kontinuitet i AU. 35 Ledelse. • • • • AU konstituerer seg selv og velger leder, nestleder, sekretær og styremedlem. Dersom leder i løpet av perioden går ut av vervet, rykker nestleder opp som midlertidig leder. Ny leder velges så snart som mulig, av og blant representantene i AU for resterende del av valgperioden. Dersom nestleder går ut av vervet, velges ny nestleder av og blant representantene i AU, for resterende del av valgperioden. I perioder hvor nestleder fungerer som midlertidig leder, vil nestledervervet stå ubesatt. 36 37
