HISTORIEN - Reitangruppen

HISTORIEN
Viktige navn og årstall
Denne historiske gjennomgangen satt
sammen av Arne Holst, er i stor grad basert
på opplysninger tatt fra Jens Haukdals
«Busetnad og folkeliv i Soknedal» (1972).
NAVNET
Gården het opprinnelig Andfyndzhus eller Anffindshus etter Anfinn, som ryddet
og bygget gården. Skrivemåten på gårdens navn har variert noe gjennom
historien til det etter hvert ble til kortversjonen, Anshus. Gården ble til flere
bruk, og den gården vi beskriver her har det offisielle navnet Anshus, Flåtten,
eller Anshusflåtten, som på folkemunne har blitt til Fløtten eller Fløtta.
Sagnet sier at Aasenhus, Anshus, Hanshus,
og Presthus er deler av den opprinnelige
storgården Hoff, eller Hov som den heter i
dag. Her sto gudehovet, og bonden på Hov
hadde antakelig vervet som hersje og hovgode. Tempelhaugen ligger nå på grunnen
til Presthus, og gudehovet lå like ved.
Sønner på Hov fikk jordstykker fradelt fra
hjemgården, noe som ble starten til hele
grendelaget. Anshus ble ryddet og bygget
av Anfinn, en av sønnene på Hov.
FRA FLØTTAS HISTORIE
1520
Gårdsnavnet Andfyndzhuss eller Anfinnshus dukker opp i bøkene for første gang.
Navn etter Anfinn Hov som ryddet og bygget
gården.
1590
Anshus er delt i tre bruk, og Anshusflåtten,
som er bruk nr 2, er pålagt 1/2 pund smør og
1 pund mel i leidang. Brukeren heter Michel.
(Leidangskatten var en ordning for å få frie
bønder til å utruste og bemanne skip for
ekspedisjoner og krigssituasjoner).
1607
Tienden (skatten) er på 2 skjepper korn.
1624
Arne, som står som bruker, avgir 6 mark smør
og 12 mark mel i leidang. Da koppskatten
kreves inn i 1645 er Arne vurdert som fullgardsmann. Koppskatten var en engangsskatt som alle over 15 år måtte betale.
1650
Anshusflåtten er blitt krongods. Halduor og
Ole står oppført som drenger med full lønn.
1657
Da kvegskatten kreves inn står Flåtten oppført med to brukere, Ole og Michel. Ole Olsen
Anshus (1617–1709) gift med Ollaug Toresdotter (1630–1716) er bønder på Flåtten.
Dette er det første sikre slektsledd i Reitanfamilien. De fikk tre barn, Tore, Even og
Ingebrigt. Ole skatter for 14 hester og kyr, 5
geiter samt 7 sauer og svin. Michel har 12
hester og kyr, 4 geiter samt 5 sauer og svin.
1661
Landkommisjonen 1661. Michel til Kongen
1/2 øre, til Bispen 1 spann, eier selv 1/2 øre.
1667
Lauritz Michelsen (også bruker på Flåtten)
blir pålagt å plante hommelhage (alle bruk
måtte brygge øl hvert år, ellers kunne i verste
fall gården bli tatt fra dem). Lars Michelsen
(1626– e. 1701) var også bonde på Flåtten
fra 1667–1701.
1680
Ole Olsen Anshus og Lauritz Michelsen står
som brukere.
1709
Anshusflåtten er nå utlagt til ryttergård. Rytter og Dragon Even Olsen Anshus (ca.1673–
1745) gift første gang i 1703 med Guru Arensdotter (ca. 1675–1709). Gift andre gang,
etter Gurus død, med Marit Amundsdotter
Aarhaug (ca. 1686–1755). De var bønder på
Flåtten. Even og Guru hadde to barn, Siri og
Aren. Even hadde seks barn med Marit: Ole,
Amund, Anfind, Guru, Aren og Arnt.
1711
Skoskatten, en engangsskatt, kreves inn
dette året. Dragon Even Olsen Anshus står
som bruker. Han har en dreng med årslønn
6 riksdaler og 2 ort, og ei taus med årslønn
3 riksdaler og 2 ort.
SKOSKATT
Alle - både barn og voksne - ble ilagt en skatt for to
par nye sko i året. Da folk på landet stort sett laget
skoene sine selv, ble skatteinnkrevingen en annen
enn i byene. Hjemmelagede sko ble ikke verdsatt like
høyt som sko laget av skomakere, så man slapp med
å betale 3 skilling pr. par. I byene måtte man betale det
dobbelte.
1718
Karolinerne plyndrer gården.
Dragon Even Olsen Anshus ble ranet for:
2 tønner blandet korn – verdi 4 riksdaler
2 kyrverdi 7 riksdaler
1 hestverdi 8 riksdaler
10 lass høyverdi 5 riksdaler
1 nautfall kjøttverdi 3 riksdaler
1 pund smørverdi 1 riksdaler
Klærverdi 3 ort 12 skilling
2 fellerverdi 2 riksdaler
1817
Even Arntsen Anshus står fortsatt som eier
av Flåtten. Han kjøper bruk nr. 1, Sørstu,
av Anders Pedersen for 310 Speciedaler.
Tinglysing av skjøtet er datert 11.09.1817.
Dermed er Anshus, Flåtten ett bruk igjen.
Skadetakst på vårtinget i mars 1719:
23 riksdaler 3 ort 12 skilling
1745
Arnt Evensen Anshus (1726–1784) gift i
1753 med Berit Olsdotter Gorset (1722– e.
1784) var bønder på Flåtten. De hadde seks
barn: Ingeborg, Marit, Even, Olaug, Ole og
Amund.
1763
Arnt E. Anshus kjøper en del av gården Reitan.
1784
Even Arntsen Anshus (1758–1836) gift i
1786 med Kari Jensdotter Solberg (1756–
1843) var bønder på Flåtten. De hadde syv
barn: Arnt, Ingri, Ingebrigt, Jens, Ole, Ole
(ble bare 1/2 år) og Berit. Even får hånd om
resten av Reitan, som så blir drevet som underbruk under Flåtten.
1799
Even Arntsen Anshus bygger Soknedalens
første steinhus (fjøset) på Flåtten.
Inskripsjon på stein i fjøsmuren. Tydet til:
Even ArntSen AnsHus Den 21 MaI Anno 1799.
1836
Ingebrigt Evensen Anshus (1790–1871)
var ugift bonde på Reitan og Flåtten,
og han tok etter hvert etternavnet Reitan.
Han hadde en sønn, Ole, med Kjersti
Olsdotter Kjønnum (1796–1861) Hun døde
på Reitan. Han fikk en datter, Randi, med
Kari Hansdotter fra Frøya. Hun giftet seg
i 1866 med Ole Taraldsen Nyhus (1831–
1914). Randi og Ole var bønder på Nyhus.
Ole Ingebrigtsen Reitan
Kjersti Olsdotter Garli
ca. 1860
Ingebrigt Evensen Anshus selger sin eierandel av Flåtten til sønnen, Ole I. Reitan,
som etter hvert får kjøpt hele gården.
perioder ordfører i Soknedal, og en høyt respektert mann i bygda. Ole og Kjersti fikk
syv barn: Kjersti, Kari, Ingebrigt, Kersti, Olaf,
Berit og Marit.
Ole Ingebrigtsen Reitan (1833–1916) gift
i 1859 med Kjersti Olsdotter Garli (1830–
1915) var bønder på Reitan og Flåtten. De
var firmenninger: Oles farfar, Even, og Kjerstis farmor, Marit, var søsken. Ole var i flere
1899
Ole og Kjerstis sønn Olaf har tatt over
gården. Det utstedes kårbrev fra Olaf Olsen
Reitan til foreldrene Ole Ingebrigtsen Reitan
og Kjersti Olsdatter Garli. Datert 26.05.1899.
Olaf Olsen Reitan
Oline Larsdatter Sæther
-
Olaf Olsen Reitan (1867–1951) gift med
Oline Larsdatter Sæther, Strinda (1864–
1937). De var bønder på Flåtten. De fikk tre
barn: Ottar, Kristianne og Lars. Olaf gikk
under navnet «Go’fa» i familen.
1928
Skjøte fra Olaf O. Reitan og kone Oline Larsdotter til sønnen Ottar Olafsen Reitan på
Flåtten for kr 8000,-. I salget følger løsøre
for kr. 2000,-. Skjøtet er datert 12.12.1928.
Kjersti og Ottars barn:
Olaf
Birger
Kjersti
Ole
Lars
Kjell
1960
Siste år med Anshusflåttens sæterdrift i
Håkådalen. Sætersesongen varte vanligvis
fra 15.06. til 15.09.
1961
Skjøte til Kjell Ottarsen Reitan fra Ottar
Reitan for kr 25 000,-. Kjell blir den siste
som driver gården. Han døde i 2007.
2008
Colonialmajor Odd Reitan, sønn av odelsgutt Ole, kjøper gården. Tinglyst skjøte 12.
november 2008.
Kjersti B. Røe og Ottar O. Reitan
Ottar Olafsen Reitan (1901–1966) gift i 1924
med Kjersti Bersvendsdotter Røe (1899–
1961). De var bønder på Flåtten. De fikk seks
barn: Ole, Birger, Olaf, Kjell, Lars og Kjersti.
Odelsgutt Ole flytter i 1948 til Trondheim og
blir kjøpmann, og etter hvert flytter også de
andre søsknene, untatt Kjell, fra gården.
2011
Odd Reitan, leder av Reitangruppen,
starter restaurering av gården, som fra nå
av går under navnet Fløtta – et navn som
i flere årtier er blitt brukt av bygdefolket i
Soknedalen. Hovedmålet med gjenoppbygningen av gården er at den skal brukes
til å forsterke Reitangruppens filosofi og
kultur. En verdiskole
for gruppens ledere
skal til daglig holde
til på Fløtta med
ulike kulturbyggene
aktiviteter.
Odd Reitan