Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og
Transcription
Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og
Markedsbasert produktutvikling Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling • Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å ta utgangspunkt i definerte markeder ut fra egne fortrinn, og så skreddersy produkter som passer til disse • Må dele inn markedet i såkalte «segmenter», og så ta stilling til hvilke segmenter vi mener vi har best forutsetninger for å skape attraktive produkter for. Vellykket markedsbasert produktutvikling • «Produktet» er tilpasset… • …kundenes betalingsvilje og andre krav… • …samt alternativene fra konkurrerende verdikjeder… • …slik at det gir lønnsom produksjon og distribusjon i alle ledd • En slik posisjon kan selvfølgelig ikke oppnås i alle markedssegmenter… Markedsbasert produktutvikling i verdikjeden Biologi, teknologi, organisering… Innovasjonsmuligheter? Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Markedsbasert produktutvikling i verdikjeden Teknologi, kostnader…. Innovasjonsmuligheter? Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Markedsbasert produktutvikling i verdikjeden Ulike krav i ulike geografiske markeder, distribusjonskanaler, kunder. Hvordan bli foretrukken leverandør? Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Markedsbasert produktutvikling i verdikjeden Opptatt av smak, lettvinthet, sunnhet, pris… Hvordan påvirker man dem? Primærproduksjon Sjømatindustrien Profesjonelle kunder Konsumenter Må altså ha minst to tanker i hodet samtidig B-to-B: Industrielle kunder B-to-C: Konsumenter B-to-B markedsføring krever også kunnskap om konsumenter • Kunnskap om konsumenter og konsumentproduktene: – Gir mulighet til å skape større verdier for de profesjonelle kundene ved at man tilpasser seg deres behov – Gir et bedre kunnskapsgrunnlag i forhandlinger med kunder og potensielt økt forhandlingsstyrke – I noen tilfeller kan man faktisk gi kundene kunnskap som de selv ikke er i besittelse av og som kan bidra til at kunden klarer å skape økte verdier gjennom innovasjoner Hvem er kunden? 1. Konsumenter – hovedsakelig ”branded” produkter 2. Detaljist – ”branded” produkter, ingrediens mix’er 3. Food service (HoReCa) – delvis ferdige måltider, måltidsingredienser 4. Industrielle prosessbedrifter – differensierte ingredienser 5. Primær prosessbedrifter – ikke-differensierte råstoff (”commodities”) Innovasjonsmenyen er stor: Kundenes og konsumentenes krav og behov gir mange muligheter I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til ”normale” volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff-attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle-levetid. IV. Produktspekter og –differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. “easy-to-cook”, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings-, (b) planleggings-, (c) kontroll-, (d) transport- og (e) lager-kostnader. 11 Innovasjonsmenyen er stor: Konsumentenes krav og behov gir mange muligheter I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til ”normale” volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff-attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle-levetid. IV. Produktspekter og –differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. “easy-to-cook”, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings-, (b) planleggings-, (c) kontroll-, (d) transport- og (e) lager-kostnader. 12 For å lære om kjøpernes og konsumentenes krav og behov • Profesjonelle kunder: Kvalitative intervjuer med aktører i ulike deler av verdikjedene • Konsumenter: Spørreundersøkelse på minst 2000 konsumenter i flere land Forholdet mellom opplevd nytte og prisen man betaler er avgjørende for kjøp Nytte = Pris F(Smak, Helse, Tilgjengelighet, Lettvinthet) Pris Posisjon - Forbrukerne vurderer ikke laks og torsk veldig forskjellig Tilgjengelighet Lettvinthet Smak 7 6 5 4 3 2 1 0 Helse Laks Torsk Verdi for pengene Svin har en annen profil enn laks og torsk hos forbrukerne Tilgjengelighet Smak 7 6 5 4 3 2 1 0 Helse Svin Laks Torsk Lettvinthet Verdi for pengene Kylling har en sterkere posisjon enn laks og torsk i de fleste dimensjoner Tilgjengelighet Smak 7 6 5 4 3 2 1 0 Helse Kylling Laks Torsk Lettvinthet Verdi for pengene Laks konsumeres oftere hjemme av våre 2000 husholdninger enn torsk 100 90 80 70 60 50 Salmon 40 Cod 30 20 10 0 About once About once About once a week or in two a month more weeks Every second month 2 to 5 times Less than a year once a year or less Posisjon til torsk fordelt på konsumhyppighet Smak 7 6 5 4 3 2 1 0 Tilgjengelighet Lettvinthet Minst hver andre uke Helse Verdi for pengene En gang i måneden eller sjeldnere En gang i året eller aldri Posisjon til laks fordelt på konsumhyppighet Tilgjengelighet Lettvinthet Minst hver andre uke En gang i året eller aldri Smak 7 6 5 4 3 2 1 0 Helse Verdi for pengene En gang i måneden eller sjeldnere 0,7 Det er sterkere korrelasjon i posisjonene til torsk og laks enn i posisjonene til torsk og kylling 0,62 0,58 0,6 0,5 0,22 0,1 0 0,33 0,33 0,3 0,2 0,52 0,48 0,4 0,60 0,26 0,35 Torsk-laks Torsk-kylling Oppsummering torskens og laksens posisjon hos konsumentene • Laks og torsk har nokså samme posisjon i flere dimensjoner • Også i helse dimensjonen scorer torsk bra sammenlignet med laks • Kylling har generelt de sterkeste posisjonene i markedene • Det er spesielt på smak laks og torsk sliter i forhold til en del konsumenter Prosent andel som er enige i følgende påstander om torsk Raskt å tilberede 70 Familien liker det 60 Lett å tilberede 50 40 30 Verdi for pengene 20 Inspirerende å tilberede UK 10 Tyskland 0 Frankrike Sverige Miljøvennlig Smaker godt Trygt å spise Bra for helsen Mager mat Konsum hyppighet for ulike torske- produkter 100 90 80 How often do you eat cod at home? Prosent 70 Battered/breaded cod (including fish fingers) 60 50 Fillet of cod without bones 40 30 Slices/pieces of cod with skin and bones 20 Smoked/salted cod for warm meals 10 0 About About once a once in week or two more weeks About once a month Every second month 2 to 5 Less than times a once a year year or less Fresh/frozen readymeal (including gratin) Konsum hyppighet for ulike torske- produkter 70 60 Prosent 50 Battered/breaded cod (including fish fingers) 40 Fillet of cod without bones 30 Slices/pieces of cod with skin and bones 20 10 Smoked/salted cod for warm meals 0 About About About Every 2 to 5 Less once a once in once a second times a than week or two month month year once a more weeks year or less Fresh/frozen readymeal (including gratin) Videre arbeid • Foreta valg av – Markeder – Produkter – Måltidssituasjoner – Konsumentsegmenter – Konkurrerende produkter • Valg av hvilke «quality cues» som det skal fokuseres på: – Produktform, fysiske attributter, emballasje, informasjon om produktet, etc.