Behandlingsmålenes psykologiske sider. Tallenes psykologi

Nasjonalt Diabetesforum, 2223.04.15
PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider:
BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet.
Tallenes psykologi-behandlingens tyranni
v/psykologspesialist Randi Abrahamsen
 Kliniske eksempler.
 Litt teori.
 Helsepersonell og kommunikasjonsferdigheter.
 Hvordan forholder vi oss til behandlingsmålene? Hvem er personen bak
tallene?
 Tallenes positive betydning.
 Tallenes negative betydning
Det målbare får all oppmerksomhet!
 Hvordan påvirkes vi av tall? Kan vi kvantifisere det
kvalitative?
 Kan vi kvantifisere følelser og opplevelser?
 En matematiker er en som tror at verden kan forkortes til
2 desimaler.
 Tall sitter. Hjallis sin 10000 meter på Hamar i 1952, 16.32.6
Tenke, fort og langsomt. Daniel
Kahneman
 Han snakker om to systemer i hjernen:
 System 1.
 Virker automatisk og hurtig, med liten eller ingen
anstrengelse og ingen opplevelse av viljekontroll.
 System 2.
 Tildeler oppmerksomhet til de anstrengende mentale
aktiviteter som krever det, inkludert f. eks. komplekse
utregninger. Aktiviteten til system 2 assosieres ofte med en
subjektiv opplevelse, valg og konsentrasjon.
 Når vi tenker på oss selv, identifiserer vi oss med System 2,
det bevisste, resonerende selvet som har overbevisninger,
som treffer valg og som bestemmer hva det skal tenke og
gjøre.
 System 2 tror at «det er i begivenhetenes sentrum», men det
er System 1 som ofte ender «med å være helten».
Eksempler:
 System 1:
 Snu seg etter en plutselig lyd.
 Svare på 2+2.
 Kjøre bil på en øde landevei.
 Forstå enkle setninger, etc.
 System 2:
 Lete i hukommelsen for å identifisere en overraskende lyd.
 Passe på korrekt opptreden i en sosial sammenheng.
 Fylle ut selvangivelsen, etc.
 Tenk diabetes!!!!!!!
 Det engelske uttrykket «pay attention» er treffende:
 Du råder over et begrenset oppmerksomhetsbudsjett som du
kan fordele på aktiviteter, og hvis du overskrider budsjettet,
går det galt. Anstrengende aktiviteter er kjennetegnet ved at
de kommer i veien for hverandre.
 Å trekke forhastede slutninger er effektivt hvis
konklusjonene stort sett er riktige, kostnadene ved en og
annen feilslutning er akseptable og du sparer mye tid og
krefter på det.
 Det er imidlertid risikabelt når du ikke er fortrolig med
situasjonen, innsatsen er høy og det er ikke tid å innhente
mer informasjon. Det er under slike omstendigheter intuitive
feil er sannsynlige og kan unngås med en bevisst inngripen fra
system 2.
 Når system 2 er opptatt med andre ting, tror vi nesten hva
det skal være. System 1 er godtroende og har en tendens til å
tro. System 2 er ansvarlig for å tvile og ikke-tro, men system
2 er iblant opptatt og ofte lat.
 System 1 er blitt formet av evolusjonen til å gi en
kontinuerlig vurdering av hovedproblemene en organisme
må løse for å overleve. Hvordan går det? Finnes det en
trussel? Er alt normalt?
 System 1 vinker farvel til
fakta for å konstruere et
avrundet bilde basert på
fragmenter av informasjon.
 System 1 er en maskin for
forhastede slutninger og vil
opptre som om den trodde på
de små talls lov. Apropos
tidligere kliniske eksempler!
 Sannsynlighetsberegning.
 Feilberegning.
 Bruk av statistikk. Statistisk viser det ingen endring,
psykologisk sett skjer det en endring.
…eller man kan oppnå resultater på andre måter
 Barn misbrukes i voksenkonflikter
Kommunikasjonsferdigheter hos
helsepersonell.
 I helsevesenet
undervurderer vi
kompleksiteten i
medisinske dialoger. Vi
glemmer at
menneskemøtet skaper all
forståelse og misforståelse.
 Den nye pasientrollen krever omstilling også i
legerollen/behandlerrollen med mere vekt på kommunikasjonsog samhandlingsferdigheter.
 Dagens sykdomsbilde med stadig flere som får kroniske
sykdommer gir ikke bare pasienten, men også helsevesenet, andre
utfordringer som følge av dette.
 Pasientens evne til å ta vare på egen helse, være sin egen
behandler, er sentral for livskvalitet og for prognose.
 Dette innebærer at vi ikke bare kan rette oppmerksomheten mot den
syke kroppen, men også mot personen som skal ta vare på den.
Kommunikasjon som verktøy i klinisk
hverdag.
 Fire gode vaner:
 Investere i begynnelsen
 Utforske pasientperspektivet
 Vise empati
 Investere i avslutningen
4 gode vaner.
 1. Invester i begynnelsen.
 Bygge tillit gjennom å være høflig, til stede og henvendt til
pasienten, samtidig som man skaffer seg en oversikt over
pasientens helseproblem.
 Åpne spørsmål
 Lage en agenda sammen med pasienten for konsultasjonen og
hva som skal prioriteres.
 Sjekk ut pasientens egne forventninger.
4 gode vaner fortsetter:
 2. Utforske pasientperspektivet.
 Få tak i pasientens egne forestillinger, tanker og måter å
forstå helseplagene/diagnosen på.
 Prøve å forstå hvordan dette griper inn i hverdagslivet.
 Må spørre konkret om pasientens egne tanker og hvordan
han/hun forstår tilstanden. Spør gjerne også om pårørendes
forståelse.
4 gode vaner fortsetter:
 3. Vise empati.
 Være følelsesmessig til stede, få tak i pasientens følelser og
gjennom ord og kroppsspråk validere pasientens opplevelse.
 Må også lytte etter pasientens følelser eller hint som gis
verbalt eller uten ord.
 Det fordrer øyekontakt og at man er oppmerksom på egne
følelsesmessige reaksjoner.
4 gode vaner fortsetter:
 4. Invester i avslutningen.
 Søke å gi relevant informasjon, involvere pasienten i beslutningene
og sjekke ut hva som eventuelt kan hindre etterlevelse.
 Må sjekke ut om pasienten har forstått informasjonen, noe som er
spesielt krevende ved alvorlig sykdom og dårlig prognose.
 Denne siste vanen innebærer å anerkjenne pasientens egne
ressurser. Det er tross alt pasienten som skal etterleve
behandlingen, kanskje endre vaner, holde motivasjon vedlike og
mestre hverdagen.
Hvordan holde motivasjonen oppe?.
Tilbake til behandlingsmålene:
 Hvordan bruke måltall på en positiv måte?
 Hvordan bruke de negativt?
 Betydningen av tall på papiret? F.eks. HbA1c 9,2.
«Kvalifiserer ikke til sykemelding».
 Du har 6,9 i HbA1c. «Det betyr at du har det bra». Avslag på
sensor.
Hva gjør tallene med oss?
 Tall er et mål på om man treffer.
 Tall kan si noe om i hvilken retning vi skal bevege oss.
 Tall som karakter. Lykkes-mislykkes.
 Konsekvenser for selvbilde/selvfølelse.
 Helsemoralisme.
 Veien kan fort gå videre til depresjon eller desperasjon.
Press og tvang fungerer ikke!
 Det fører til frustrasjon,
irritasjon, skyld og
motstand
En prøve på utholdenhet.
 Hva når hard innsats ikke
fører til målet?
 Hvor lenge orker man å
holde på uten synlige
resultater?
 Hvem definerer
målet/tallet?
 Hvem oppnår
behandlingsmålene?
Det kan føre til utmattelse.
 Ulike varianter av
samarbeid mellom
pasient og
helsepersonell.
 Hvordan se på behandlingsmålene som en rettesnor og
mulighet til god helse og et langt liv med diabetes?
 Hvordan unngå tallenes negative psykologi og tyranni?
 Et lys for alvoret.
 Et lys for håpet
Visdomsord.
• Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et
bestemt
mål må jeg først finne det, der det er og begynne akkurat
der…
 …All ekte hjelpsomhet begynner med ydmykhet for den jeg
vil hjelpe og dermed må jeg forstå at det å hjelpe ikke er å ville
herske, men å ville tjene.
 Kan jeg ikke dette, så kan jeg heller ikke hjelpe noen.
 Kierkegaard, S (1851) Om min forfattervirksomhed 1:
Samlede verker, bind 18
 Takk for meg!