referatet fra seminaret - Arendal-Grimstad

Transcription

referatet fra seminaret - Arendal-Grimstad
“Finnes det menneskehandel på Sørlandet?”
Referat fra åpent seminar i Fylkestingssalen i Arendal onsdag 11.2.2015
Arendal-Grimstad Soroptimistklubb stod som arrangør av seminaret med Arendal-Nedenes Inner Wheel klubb som
medarrangør.
Antall deltagere på seminaret: 130. Seminaret var også som klubbmøte for Arendal-Grimstad Soroptimistklubb. Antall
deltagere fra klubben: 17, fremmøteprosent: 65,4 %. Pressen ved Agderposten og Arendals Tidende var til stede. Det ble
solgt «Lilla sløyfer» for kr. 3830.
Velkommen ved Karin Guttormsen, president SI Arendal-Grimstad og Helene M. Torkildsen, rådspresident NIWR.
Møteleder: May Britt Lunde, SI Arendal-Grimstad.
Karin Guttormsen, president SI Arendal-Grimstad:
 Presenterte Soroptimist International (SI), forpliktet til å støtte FN’s menneskerettighetserklæring, NGO med
konsultativ status i FN/ECOSOC, lobbyister ved FN kontorene i NY, Paris, Wien, Genève, Roma og Nairobi.
 Menneskehandel er vår tids slavehandel og er alvorlig brudd på menneskerettighetene.
 Lilla sløyfer – soroptimistenes symbol for kampen mot menneskehandel.
 Takk til Arendal-Nedenes Inner Wheel klubb som medarrangør og til kveldens sponsorer.
Helene M. Torkildsen, rådspresident i NIWR takket for å være medarrangør og presenterte Inner Wheel (IW):
 Stiftet 1924 i England, største selvstendige kvinneorganisasjon i verden, har klubber i 103 land, første norske IW
klubb i Bergen i 1935. Norge: 1700 medlemmer fordelt på 86 klubber, 33 medlemmer i Arendal- Nedenes IW.
 IW ble dannet for kvinner i slekt med Rotarymedlemmer, men er i dag åpen for alle.
 Verdier: vennskap, hjelpsomhet, internasjonal forståelse, bedre livskvalitet for kvinner og barn. Aktuelt prosjekt:
Hjelp til kvinner med fistula i form av finansiering av bil til transport, utdanning av jordmødre for forebygging og
fødselshjelp.
 Engasjert i kampen mot narkotika, samler inn penger til narkotika hunder. Støtter Rotary i arbeidet for
handikappede ungdommer.
 Medlemstallene i ideelle organisasjoner synker i Norge, men stiger i øst, f. eks. i India - fordi de har problemene
rett foran seg, men er det sant? Har ikke vi problemene også rett utenfor døren?
Innlegg. Programmet følger som vedlegg
“Du ser det ikke før du tror det”
Berit Bulien Jørgensen, sosionom med 7 års erfaring fra PRO sentret i Oslo. Pro Sentret er et hjelpetiltak for menn og
kvinner med prostitusjonserfaring, samt nasjonalt kompetansesenter på prostitusjon. Jobbet i 2008 med 100 personer som
sa at de var utsatt for menneskehandel. Hvordan kan man se det? Hvordan kan man oppdage menneskehandel?
FN's definisjon av menneskehandel legger Palermoprotokollen til grunn. Den sier i korte trekk: menneskehandel er å utnytte
andre til prostitusjon eller for andre formål, til tvangsarbeid/ tvangstjenester, i slaveri/slaverilignende praksis eller til
fjerning av organer. Utnyttelsen skjer ved bruk av vold og/eller trusler, misbruk av mennesker i en sårbar situasjon eller ved
annen utilbørlig atferd.
Som eksempel nevnte hun den svensk/danske filmen fra 2002: «Lilja 4-ever». Den handler om ei litauisk jente som blir
kidnappet, tatt med til Sverige og tvunget til å selge sex. Lett å se at dette er menneskehandel. Hva med “frivillige”
prostituerte? To historier fra Berits jobb. Den ene om Sara, vokst opp i Romania med mor og bror, hadde akkurat det de
trengte, men ikke muligheter for arbeid. Venninnens kjæreste sier at han kan ta dem med til Norge. Sara kan tjene penger
ved å selge sex, må bare betale reisen. Sara var glad og fornøyd inn til de ble bedre kjent. Da hun kommer til Norge, får hun
vite at hun må ha så og så mange kunder i døgnet og må avlevere 70 % av lønna til ham. Kontrakten løper ikke ut. Hvis hun
skulle trekke seg, ble hun truet med at mor og bror ville bli skadet, truet med at vi vet hvem de er og hvor de bor... Hvis hun
ikke er på gaten, får hun ikke avbetalt på gjelden sin.
Berit var på foredragsreise i Romania med Den norske Helsingforskomité. Der tror man at alle rumenske jenter som er
prostituerte i Norge, er organisert. Folk er lettlurte: norsk mann som kjøpte sex av rumensk jente sa: “hun er ikke offer for
menneskehandel, hun danset på gaten”.
1
Den andre historien er om Joy fra Nigeria, rappkjeftet, morsom på gaten. Hun er eldst av ni søsken. En mann kom til
nabolaget, hadde tilbud om at hun kunne jobbe som frisør i Europa, måtte bare betale reisen. Kontrakten ble beseglet med
juju (svart magi). Gjennom juju har bakmennene sterk makt over henne, selv om de ikke er i nærheten. Hun kom til Italia,
skylder 40 tusen euro, kom i leilighet med flere kvinner, måtte selge sex fra første dag.
Hallik = bakmenn. Det er også kvinner som er halliker. I det nigerianske nettverket er «madammer» kvinner som går rundt
og samler inn penger fra jentene. Pengene blir sent til andre land. Joy ble tilbudt å være madam, da ble gjelden hennes
mindre. Hun takket ja, men da ble hun en kriminell. Hun er både offer for menneskehandel og “bakmann”.
Av de 100 personene som PRO sentret jobbet med i 2008, var 11 menn. PRO sentret delte ut kondomer til kvinnene, men
ikke til mennene. Disse kunne fortelle lignende historier, men hadde høyere gjeld. Det var ikke et etablert marked for
prostituerte menn, vanskelig å finne kunder til dem. De fleste menn ble også tvunget til å selge narkotika. De afrikanske
mennene som solgte hasj langs Akerselva, ble en forhatt gruppe som forpestet et nabolag med salg av dop. Unge menn som
forsvant fra asylmottak, endte opp som narkotikaselgere. Det er nærliggende å tro at dette er organisert.
Au pair er en klart definert ordning som fungerer godt for begge parter hvis den brukes som tenkt. Den som er au pair, skal
lære om mottakerlandets kultur og språk. Vertsfamiliens behov for hjelp skal komme i annen rekke, men mange au pair
kommer fra fattige kår og er i en sårbar situasjon, lett å utnytte. Oslo har opprettet et aupairsenter. Det har vært en sak med
dom for menneskehandel i Bærum, og flere anmeldelser om lange arbeidsdager, seksuell utnyttelse, frihetsberøvelse,
tvangsarbeid og fratatt pass.
Det har vært kun en dom på dette feltet fra tidligere, «Steinleggersaken» fra Vestlandet hvor en engelskmann rekrutterte
arbeidere på gaten i England. De måtte jobbe lange dager, hardt fysisk arbeid, minimal lønn, lite fritid. Flere personer er
siktet for menneskehandel, det handler om arbeidsforhold, lønn, arbeidstid, vilkår, grad av selvstendighet og frihet. Det er
utfordrende for politi og arbeidstilsyn å løse disse sakene. «Limesaken» er interessant.
Hvordan kan vi se at det er menneskehandel? Sette fokus, tilegne seg kunnskap, bli kjent med hvilke faktorer man skal se
etter. Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.
“Hva er spesielt i arbeidet med prostituerte kvinner utsatt for menneskehandel?»
Liv Bente Sunde, spesialsykepleier, feltsykepleier med helsefaglig fokus i Kristiansand kommunes tjeneste for
rusmisbrukere. Irene Sande, barnevernspedagog, driver med tiltak for å forebygge ungdomsprostitusjon i Kristiansand
kommune, sosialfaglig fokus. Begge er sexologiske rådgivere. De har 20 % stillinger, utfyller hverandre med kontakter til
helsevesen, NAV, osv. Bystyret i Kristiansand bestilte i 2004 kartlegging av gateprostitusjonen i Kristiansand. Da ble det
ikke avdekket gateprostitusjon der.
I 2006 var det en nettverkskonferanse om prostitusjonstiltak og en hurtigkart-legging som viste 200-250 kartlegginger med
sextilbud på nettet, to vanlige nettsider. 10 transseksuelle. Mye tyder på at det er fastboende, rusmiddelavhengige
ungdommer som tilbyr sex. Samarbeid med UDI, statlig asylmottak og politiet må koordineres bedre. Det er økt
hyppigheten av å møtes og med kontakt til KOM - Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel.
Siden i sommer (2014) var det nedgang i gateprostitusjonen, da 12-13 personer på gaten, nå rundt halvparten – kan skyldes
årstiden. Nå er den trukket til Mandal og Lyngdal. De prostituerte kommer ofte fra afrikanske land.
I 2012-13 ca. 20 som averterte på nettet, i oktober 2014 var tallet økt til 42. I går (10.2.2015) averterte 33 kvinner og fire
menn i Kristiansand og fire kvinner og en mann i Arendal på nettet. De som legger ut på nettet, er omreisende, i løpet av 21
dager har de vært i 16 byer, reiser sammen to og to. Ingen kan norsk heller ikke engelsk. Annonsene som er på norsk og
engelsk, bestemmes av andre. Det er grunn til å tro at flere av disse er utsatt for menneskehandel, ser det er organisert.
Prostitusjonen skjer på gaten, overnattingssteder, private hjem, barer, kafeer og i leiligheter. Ofrene har satt seg i gjeld. De
vet ikke om rettigheter Norge, de er redde for å bli sendt tilbake. Da blir livet mye verre.
Liv Bente Sunde og Irene Sande ønsker ny kartlegging i Kristiansand i samarbeid med politiet, mye kan ha skjedd på 8 år,
dvs. siden 2006. Siden 2007 har de fått en del erfaringer. Det er veldig hysj/hysj fra begynnelsen av. Ofre tilbys refleksjon
dersom bakmenn oppgis, men hvis det da ikke blir sak - blir det problemer for offeret siden hun har oppgitt bakmenn.
2
“Min tid som barnearbeider”
Hafso Ahmed Hussein fra Somalia fortalte sin historie intervjuet av Guro Bulien, lærer ved Arendal Voksenopplæring,
(Arendal VO).
 Hafso Ahmed Hussein går på grunnskole på Arendal VO
 Hafso er født i Somalia og er eldst av fire søsken.
 Familien flyktet til Kenya, først pappas familie, så resten av familien. Pappas familie måtte flykte fordi det var krig
mellom ulike somaliske grupper, pappas stamme (kabiil) var liten og i konflikt med mammas stamme.
 Da Hafso var 8 år: pappa var på jobb, mamma fikk barn igjen, ingen voksne var der for å hjelpe. Mamma døde
først og så det lille barnet.
 Pappa ble gift på nytt, fikk fire barn til, har ni barn til sammen. Han flyttet til den nye familien. Hafso som eldst,
måtte ni år gammel forsørge fire yngre søsken. De fikk ikke være med i den nye familien.
 Hun fikk ikke gå på skolen, men snakker nå fire språk: somalisk, swahili, engelsk og norsk.
 Hafso solgte kokte poteter, krydder og samosa. Hun klarte å tjene nok til å forsørge søsknene. Nå bor de i Kenya,
og pappa hjelper dem.
 Hafso kom til Norge fordi pappa sa at hun måtte gifte seg 16 år gammel med en mann på 40 år. Hun hadde
kjæreste. Hun ville ikke gifte seg med gammel mann. Venninnen hadde nettopp tatt livet sitt for å slippe å gifte seg
med en gammel mann.
 Dagen før bryllupet stakk hun av med søsteren til kjæresten. Kjæresten ble drept, Hafso flyktet, lang og vanskelig
reise via Uganda i lastebil, gjennom Sahara til Libya og med båt til Italia.
 Hafso har mistet familie, søsken, kjæresten og skolegang i barndommen. Hun får utdanning i Norge. Hun måtte
ikke gifte seg.
 Hva lærte det deg? Pappa fulgte kulturen i Somalia, pappa var i en vanskelig situasjon, jeg må forstå det. Bestemor
sa alltid: du må ikke stole på folk, de kan være både gode og dårlige.
 Hvorfor ble du med oss her i dag? Jeg så forestillingen “Hva skriver de hjem om” i oktober og tenkte: hva kan jeg
gjøre for å hjelpe? Det er mange i en vanskelig situasjon, de trenger hjelp.
 Det er viktig at barn i Norge forstår hvor heldige de er som har det så trygt og får gå på skole.
 Hafsos slagord: «Sånn er livet!»
Reza Afzali fra Afghanistan fortalte sin historie intervjuet av Guro Bulien, lærer ved Arendal Voksenopplæring,
(Arendal VO).
 Reza Afzali går på Arendal VO
 Familien flyttet til Iran da Reza var fire år på grunn av krigen i hjemlandet.
 Det er vanskelig for sunnimuslimer i shiamuslimske land.
 Han gikk på en dyr iransk skole.
 Da Reza var 12 år, ble pappa fengslet. Etter et år ble han drept.
 Mamma jobbet hardt. Reza jobbet mot morens vilje ved å selge og kjøpe ting av jern, jobbet i fabrikker med farlige
maskiner, var alene nesten hele dagen. Jernstengene luktet alltid diesel. Noen er rasister og slemme, noen er snille.
 Reza søkte asyl fra Iran til Norge, kom hit i februar 2011.
 Mistet: sin familie og sitt land. Fått: selvtillit, lære norsk og står her og snakker for en forsamling.
 Reza har sett forestillingen “Hva skriver de hjem om”.
 Reza liker å dele. Ungdom i Norge må forstå hvor heldige de er.
 Rezas slagord: «Du forstår verdien av ting når du mister dem.»
Arbeidet mot menneskehandel i Agder politidistrikt
Leif R. Vagle, stasjonssjef i Mandal, tidligere leder av organisert kriminalitet i Agder politidistrikt.
Han har vært i politiet siden 1986, da jobbet mest med narkotika, de siste årene med menneskehandel. Det er viktig og bør
ha høyeste prioritet. Det finnes menneskehandel på Agder uten tvil. Flere gateprostituerte er utsatt for menneskehandel.
Han fremholdt at bare litt mistanke om narkotika er nok til at politiet kan avlytte telefon f.eks., men det skal mye til før det
blir gjort tilsvarende ved mistanke om menneskehandel. Vi kan ikke dokumentere at vi har tatt bakmenn knyttet til
menneskehandel i Agder, men det finnes masse forskjellige former for arbeidsmarketskriminalitet. Det ser vi på losji og
lønn eller ikke lønn. Tvangen ligger i nøden i hjemlandene.
3
Gjennom menneskesmugling har noen organisert dem og utsatt dem for menneskehandel. I renholdbransjen finnes det
«vaskehalliker» som oppholder seg ulovlig i landet. Det gir stor fortjeneste til de som står bak. Det er mange håndverkere
fra øst Europa som tilbyr veldig billige tjenester, noen tjener godt, men de som gjør jobben sitter igjen med lite.
Menneskehandel rammes av straffelovens § 224 og straffes med fengsel i inntil 5 år, opp til 10 år dersom offeret er under 18
år, og det er brukt grov vold. Organhandel omfattes også, men er så langt ikke oppdaget her.
Vagle påpekte at lovverket setter begrensninger for politiets etterforskningsmetoder. F.eks. skal telefonavlytting benyttes,
må forbrytelsen ha en strafferamme på minst 10 år. Ofte vet ikke politiet i starten hvor grov saken er. Adgang til
telefonavlytting vil være nødvendig for å kunne ta bakmenn i menneskehandelsaker, men kan altså ikke benyttes. Dersom
det er organisert kriminalitet, kan straffen dobles. Ved 10 års strafferamme, kan avlytting brukes, men da må man vite
ganske mye tidlig i etterforskningen som må skaffes tilveie med vanlige metoder (spaning...).
Konkret i Agder politidistrikt er det ikke avdekket saker som omfattes av straffelovens § 224, men de har hatt mindre
straffesaker hvor halliken er blitt tatt, men ikke de som står bak menneskehandelen. De er det vanskelig å komme inn på.
Når politiet tar folk for menneskesmugling, aner de menneskehandel, men saken ender med straff for menneskesmugling.
Politiet i Agder har saker med sosial dumping, arbeidsmarkedskriminalitet og annen kriminell virksomhet.
Vagle fremhevet at politiet trenger mer kompetanse og kunnskap om menneskehandel. Det er dessuten ikke populært i
etaten å jobbe med disse temaene (ikke sexy nok). Politiet i Agder skal nå inn i et samarbeidsprosjekt med Hordaland,
Rogaland og Agder politidistrikter. Alle i etaten skal være med. Vi vil bli bedre på: kulturen, organiseringen, ressurser,
samarbeid, kunnskap og lovverket.
Historier ut fra politiets erfaringer
Eksempel på menneskehandel
Alice 37 år fra Ungarn svarte på annonse på jobb som servitør i Norge. Hun møtte en mann og en dame på en restaurant og
fikk vite om arbeidet. De skulle dra den og den dagen med fly. Hun hadde et lite barn og bodde sammen med en afrikaner
uten arbeid. Hun møter opp, i flyet var det en pilot og en eldre dame og en som var like gammel som henne. Stemningen var
rar. De kom til Kjevik og til en leilighet i Kristiansand. Hun skulle jobbe som prostituert, hadde gjeld. Hun måtte kle av seg
og ble tatt bilder av for presentasjon på nettstedet. Hun ble redd, men hadde ikke noe valg. Den eldre damen sa at hun måtte
tjene så og så mye og så mange kunder. Hun ble innelåst, turte ikke å snakke med de andre, men klarte å stikke av da de
skulle bytte leilighet. Dette fortalte hun til politiet.
Hun ville bistå politiet ved å angi bakmenn og etterlyse mannen og damen og flyet internasjonalt. Men hun visste at de
visste hvor hennes barn og afrikaneren med ulovlig opphold bodde i Ungarn. Hun valgte ikke å bistå politiet videre. Vi
trenger et apparat som ivaretar disse ofrene, hjelpe dem her i Norge eller i hjemlandet.
Eksempel på menneskesmugling
30 jordbær plukkere fra Østen. Passet ble tatt fra dem da de kom til Kjevik. De fikk kr. 50 pr. t, var lovet kr. 120. De levde
under dårlige forhold her i Norge. Hvis de protesterte, ble de truet med ikke å få jobb heller ikke familien.
Dom i Bergen tingrett 5. juli 2012 er hittil strengeste dom i Norge. Seks personer utnyttet jenter på 10 og 12 år til å stjele og
seksuell utnyttelse. En romfamilie hadde vært innom 23 politidistrikt. Siktede: hva har vi gjort galt – slik har vi alltid gjort!
Paneldebatt ved innlederne og Thor Åge Christiansen, Fellesforbundet, LO
Fellesforbundet, LO. Thor Åge Christiansen innledet med at en timelønn på kr 14,70 - ville du hatt det sånn?
Forvaltningsloven, vi kan godt leve uten den. På en arbeidsplass opereres det med tre typer arbeidskontrakter. F.eks. en etter
norsk lov, en etter litauisk lov og en reell. Det foregår mye illegalt arbeid. Av 664 rapporter avdekket 130
arbeidslivskriminalitet som luselønn, tvunget til å smugle narkotika, tvunget til livsfarlige arbeidsoperasjoner, betale deler
av lønna til arbeidsgiver, avtaler uten tidsomfang: jo snillere med sjefen - mer lønn. Det gjelder alle bransjer, bl.a.
restaurant, renhold, bygg og anlegg, i landbruket, deler av bilbransjen - vask og verksted. Det er så vanlig, ingen tenker over
det - for å slippe ubehageligheter. Hvor er kontrollmyndighetene?
Vi trenger et arbeidslivets UP mot arbeidslivskriminalitet, håpe at politi og etater kan jobbe sammen. Må slutte å snakke om
det fæle – begynne å snakke om å fikse det.
4
Spørsmål fra salen

Veslemøy Klingsheim, soroptimist Kristiansand: Hvor blir det av de forsvunne asylbarna? 250 enslige mindreårige
forsvunnet i løpet av de fire siste årene.
Svar fra Leif Vagle: Ingen har eksakt svar. Enkelte blir utnyttet, utvilsomt.

Olaf Bakke, politiker Arendal, Nei til EU: Hadde vi dette for 25 år siden? Nå har vi de 4 friheter og ikke riksgrense.
Myndighetene har derfor ikke kontroll på hva som går inn og ut av landet. 90 % av politikerne på Stortinget bryr
seg ikke. Dette er dessverre politikk. Gjelder folkeviljen eller politikken?
Svar fra LO: Ja politikk, men det handler desto mer om egne holdninger og viste til en situasjon i aug. 2014 der to
drosjesjåfører ble hetset fordi de opplyste om brudd på norsk lov med hensyn til konkurransevilkår. Hver enkelt må
være villig til å betale det det faktisk koster.
Svar fra Leif Vagle: Selv om det ikke er noen riksgrense med passkontroll, drives folk til vesten grunnet velstand
her og skjevhetene i verden, krig og konflikt.

Ingrid Skårmo, politiker Arendal: Hører om bakmenn for tigging. Det er tiggeforbud i Arendal og Lillesand.
Svar fra Berit Bulien Jørgensen: Saker fra andre steder i landet viser at organisert tigging ikke alltid er
menneskehandel, ikke slå alle over en kam. Tigging er ingen enkel sak, ikke svart - hvitt. Hvis det hadde vært så
enkelt å være bakmenn, hadde politiet hatt en enkel jobb.
Svar fra Åsta Ledaal: Markedet - hva med kundene, hva undersøkes der, hvilke holdninger?
Svar fra Irene Sande: Mødre med barn forsvinner fordi vi ikke klarer å gjøre det trygt nok for dem. Det er et
marked for kjøp av sex og følelsen av å ha makt, skape avhengighet.
Svar fra Berit Bulien Jørgensen: Undervise på videregående skoler for å skape bevissthet og forhindre
førstegangskjøpet, håper å få til lignende opplegg på Sørlandet som Pro og Ung Pro i Trondheim.

Benedikte Nilsen, politiker Arendal. Politikerne er ikke opptatt av dette. De vil vite hvordan forebygge, hva kan vi
gjøre fremover for å få ny utvikling? Vi er litt sene med å tenke at det skjer hos oss, få frem at dette ikke er greit.
Svar fra Leif Vagle: Politiet kan gjøre noe, mye politikk med hensyn til lovverket, det må bli kultur
i egen etat med å motivere for og jobbe på det feltet. Mange må bringe det frem i offentligheten. Dette
arrangementet er et bra tiltak for det. Når vi ser hvem som blir tatt, blir en overrasket. Menn aksepterer prostitusjon
i hvert fall i utlandet. Jo eldre menn blir, jo mer er det akseptert.
Svar fra Berit Bulien Jørgensen: Trenger ikke bare nye lover, organisert kriminalitet og menneskehandel er allerede
forbudt.
Svar fra Liv Bente Sunde: Vi trenger undervisning og kartlegging av hva må vi sette inn.
Svar fra Thor Åge Christiansen: Vi må begynne med oss selv, vet ikke om et eneste offentlig byggeprosjekt som er
fritt for menneskehandel. Du kan ikke dokumentere det – men hva har dere gjort for å sikre / kontrollere det? Hva
kan vi gjøre bedre? Hvis vi ikke innrømmer problemene, får vi aldri gjort noe.

Anja Kathrine Laland, Dahlske vg, Grimstad. Utsendelse av asylbarn. Hva er krav for at de skal få lov til å bli i
Norge? Pappa med små barn som må reise tilbake og kommer til forhold hvor det er lett å komme i fare.
Svar fra Leif Vagle: Asylinstituttet krever at du skal være forfulgt i hjemlandet, det skal være fare for livet. Det blir
undersøkt av norske myndigheter. Hvis ikke det kan dokumenteres, får man avslag. Hvis du ikke velger å reise, blir
du hentet og transportert ut.

Trond Vorhaug, Acta, normisjonens barne- og ungdomsarbeid Agder: Etterlyser merkevareordninger som funker,
definisjon på barnearbeid? Vite hva vi kjøper slik at vi ikke kjøper noe i Norge som kommer fra barnefabrikker.
Hvordan definerer vi hva som er barnearbeid?

Ragnar Lundstrøm: Tiggerne, forskere viser at det ikke er noe som tyder på at det er organisert. Alle de som de har
snakket med, sier det samme. Det er ofte familiegrupper, leid minibuss av patron, ungdom som kan engelsk er
sjåfører. Når de kommer tilbake, må de betale ytterlige 200 euro. Lån av penger for bil eller bussbillett til Norge,
det er organisert.
5
«Hva skriver de hjem om?»
17.3.2015 vises teaterforestillingen «Hva skriver de hjem om?» i Arendal kulturhus, Lille Torungen kl. 19. Møteleder May
Britt Lunde informerte om visningen og ønsket velkommen til den. Det er den samme forestillingen som Hafso og Reza ble
inspirert av. Den handler mye om utnyttelse for å produsere billige moteklær med stor fortjeneste til eierne/bakmennene.
Billetter til forestillingen bør bestilles på forhånd, på nettet.
Avslutning
Sokneprest Åsta Ledaal oppsummerte kvelden. Hun ville snakke om livet og syntes det var fantastisk å være her. Det burde
vært kø fra byen opp til fylkeshuset. Hun uttrykte stor respekt og takk til Hafso og Reza. Vi vet at det foregår ting som ikke
er bra, vi vet vi synes det ikke er greit, men vet ikke hva vi skal gjøre. Vi er sørlendinger.
Hun oppsummerte ved å sitere fra Arnulf Øverlands dikt Du skal ikke sove:
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!»
I kveld er vi blitt vekket til livet.
Foredragsholderne ble takket med en rød rose og sjokolade fra Heimdal Chokolade AS.
Referenter: Lisanne Prinz og Karin Guttormsen
Panelet: Innlederne og representanten for Fellesforbundet/LO som svarte på spørsmål fra salen.
6
Vedlegg:
Arendal-Grimstad soroptimistklubb og Arendal-Nedenes Inner Wheel klubb
inviterer til åpent seminar onsdag 11.2.2014.
”Finnes det menneskehandel på Sørlandet?”
Menneskehandel er dagens slaveri. Menneskehandel kan være tvangsarbeid, prostitusjon,
barnearbeid, maktovergrep og utnyttelse av barn og voksne.
INNLEGG
KL. 18.00.
Mingling.
KL. 18.30.
Velkommen
”Du ser det ikke før du tror
det.”
”Hva er spesielt i arbeidet med
prostituerte kvinner utsatt for
menneskehandel?”
Min tid som barnearbeider
HVEM
Stands med informasjon om prosjekter. Salg av
Lilla sløyfer og Rosekort. Kaffe og enkel servering
Karin Guttormsen, president SI Arendal-Grimstad og
Helene M. Torkildsen, Rådspresident NIWR
Møteleder: May Britt Lunde
Sosionom Berit Bulien Jørgensen. 7 års erfaring fra
PRO-senteret i Oslo.
Spesialsykepleier Liv Bente Sunde
Barnevernspedagog Irene Sande,
Hafso Ahmed Hussein fra Somalia forteller sin historie
Reza Afzali fra Afghanistan forteller sin historie
PAUSE
Enkel servering
Salg av Lilla sløyfer og Rosekort.
Arbeidet mot menneskehandel i
Leif R. Vagle, stasjonssjef i Mandal, tidligere leder av
Agder politidistrikt
organisert kriminalitet, Agder politidistrikt
Paneldebatt
Thor Åge Christiansen, Fellesforbundet, LO og
innledere.
Innledninger og samtale. Spørsmål fra salen
Oppsummering
Åsta Ledaal, sokneprest
Takk for i dag på vegne av arrangørene Slutt KL. 21.00
Seminaret er støttet av:
Grøm Rotary
Fellesforbundet
Norges unionens konto
for lilla sløyfer 2801 18 11835
Seminaret er også støttet av: Floriss Tusenfryd, K. G. PUNTERVOLD AS, Bergshaven bakeri,
Brødrene Rislå, Heimdal Chokolade AS
7