Hydrocephalus og shunt - Oslo universitetssykehus

Hydrocephalus og shunt - Oslo universitetssykehus

Hydrocephalus og shunt
Foreldreinformasjon
Kirurgisk avdeling for barn, post 1
Klinikk for kirurgi og nevrofag
BEHANDLINGSALTERNATIVER
Hydrocephalus er en tilstand med økt
hjernevæske (CSF) og dermed utvidelse
av hjernens naturlige hulrom (ventrikkel­
systemet). Her produseres hjerne­væsken
kontinuerlig og sirkulerer gjennom hul­
rommene til hjernens overflate og ned i
ryggmargskanalen. Hindres sirkulasjonen,
øker væskemengden i hulrommene. Dette
fører til et forhøyet hjernetrykk.
1. Behandling av grunnsykdommen
medisinsk eller kirurgisk, ved f.eks
kir­urgisk fjerning av hjernesvulst.
Forhøyet hjernetrykk
1. Ikke-kommuniserende hydro­cephalus,
som betyr at det er full blokkering
av sirkulasjonen mellom hjernens
hulrom.
2. Kommuniserende hydro­cephalus,
der de naturlige vannveiene er
intakte, men sirkulasjonen går tregere
enn normalt.
Målet med behandlingen er å normalisere
hjernetrykket og sirkulasjonen av CSF.
Uten komplikasjoner vil barnet kunne leve
med samme shunt hele livet.
3. Shuntbehandling innebærer å operere
inn et rørsystem (shunt), et tynt silikon­
dren som drenerer overflødig spinalvæske
ut av hjernens hulrom (ventriklene) og
leder væsken enten til buken, Ventriculo­
Ventriklene
© Birgitte Lerche-Barlach 2014
Etter grad av avløpshinder deles hydro­
cephalus inn i to ulike kategorier:
Normalt hjernetrykk
2. Ventrikulocisternografi
(3.ventikkel stomi), hvor det ved bruk av
kikkehullsteknikk lages et hull (stomi) i
bunnen av 3. ventrikkel for å danne en ny
vannvei. Omkring 70 % av pasienter med
Ikke-kommuniserende hydrocephalus vil
ha effekt av et slikt inngrep.
peritoneal-shunt (VP shunt) eller til
hjertet, ventriculo­atrial-shunt (VA shunt).
Det finnes forskjellige shuntsystemer med
ulike ventiler og innstillinger. Shuntmodell
velges av nevrokirurgen i hvert enkelt
tilfelle etter beste egnethet.
© Birgitte Lerche-Barlach 2014
Hydrocephalus oppstår hos omtrent 200
barn årlig og noen av årsakene til hinder i
de naturlige vannveiene kan være; hjerne­
svulst, hjernehinnebetennelse, ryggmargs­
brokk eller hjerneblødning hos for tidlig
fødte barn.
© Birgitte Lerche-Barlach 2014
KORT OM HYDROCEPHALUS (”VANNHODE”)
Shunt til buken
Shunt til hjertet
MULIGE KOMPLIKASJONER VED SHUNTBEHANDLING
Shuntsvikt kan skyldes at drenet har gått
tett, knekk på drenet, plasseringen av
drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for
shuntsvikt er størst like etter at det er
foretatt en shuntoperasjon.
Trykksymptomer vil i en tidlig fase gi økte
plager om morgenen og bli bedre utover
dagen.
Tegn på shuntsvikt hos spedbarn
Tidlige trykksymptomer:
• Unormal hodeomkretsutvikling
hos barn under 2 år , dette
følges opp på helsestasjonen
• Irritabilitet, mistrivsel
• Tretthet, slapphet
• Nedsatt matlyst
• Gulping
• Forsinket utvikling
Sene trykksymptomer:
• Tydelige blodårer i pannen
• Solnedgangsblikk
• Sprutoppkast
• Opistotonus (barnet ligger i
”bro”og lener hodet bakover)
• Anfall/kramper
• Nedsatt bevissthet
Symptomer på overdrenasje eller shunt­
svikt kan ofte være diffuse og opptre
forskjellig fra barn til barn. Sammen
med bildediagnostikk som Røntgen, CT
(Computer­tomografi) eller MR (Magnetisk
Resonansbilde), er kliniske observasjoner
viktige for å stille riktig diagnose.
Tegn på shuntsvikt
hos småbarn og eldre barn
Tidlige trykksymptomer:
• Hodepine, slapphet
• Kvalme, oppkast
• Irritabilitet
• Nedsatt konsentrasjon,
dårligere skoleprestasjoner.
Sene trykksymptomer:
• Dobbeltsyn
• Lysskyhet
• Ustøhet
• Sprutoppkast
• Anfall/kramper
• Nedsatt bevissthet
Overdrenasje kan oppstå og det er mulig
ventilmotstanden må justeres for å slippe
igjennom riktig mengde væske. Ventilen
fungerer som en slags ’demning’ og med
en høyere ventil-motstand, slippes mindre
hjernevæske igjennom.
På den andre side kan underdrenasje opp­
stå. Da vil ventilmotstanden justeres ned
for å slippe igjennom mer hjernevæske,
uten at dette skyldes shuntsvikt.
Ved overdrenasje vil plagene være økende
utover dagen og barnet vil oppleve
bedring når det ligger flatt.
Illustrasjonsfoto: Frank Hofslundsengen
Tegn på overdrenasje
•
Infeksjon forekommer med økt risiko
inntil ca. 3 mnd etter operasjonen. God
håndhygiene er svært viktig frem til såret
er tilhelet.
Kontakt lege, evt. sykehus på hjemstedet,
dersom følgende symptomer oppstår etter
hjemreise.
Tegn på infeksjon
•
•
•
•
Rødhet, varme eller hevelse
langs shunten.
Feber
Puss/sekret fra operasjonssåret
CSF-lekkasje fra operasjonssåret
•
•
•
•
•
Spedbarn vil få innsunket
fontanelle
Irritabilitet, utilpasshet
Slapphet, tretthet
Hodepine
Kvalme
Gulping/Oppkast
Shuntbehandling er for mange barn livs­
nødvendig og det er derfor viktig at foreld­
re, lærere og andre omsorgspersoner er
kjent med overnevnte symptomer dersom
shuntkomplikasjoner skulle oppstå. Mange
av symptomene kan være kjennetegn på
vanlige sykdommer, men siden de også
kan være tegn på shuntkomplikasjoner
er det viktig å oppsøke lege/legevakt for
vurdering.
OPPFØLGING
CT/MR- kontroll tas ved poliklinisk
oppfølging etter 2 mnd og etter et år,
deretter kun på klinisk mistanke om
shuntsvikt. Oppfølging skjer fortrinnsvis på
lokalsykehus­/barneavdeling, og tilpasses
den enkelte.
I spedbarnstiden vil normal hodeomkrets­
utvikling samt en normal utvikling være
gode tegn på en velfungerende shunt. Ved
kontroller av barn med shunt skal alltid
hodeomkrets måles.
VANLIGE SPØRSMÅL
Hvor tidlig kan barnet komme
opp etter operasjonen?
Etter 1. gangs-shunt kan barnet gradvis
opp etter 2-3 dager. Ved revisjon vil barnet
kunne komme opp samme dag.
Når kan barnet dusje etter operasjonen?
Ca. 1 uke etter operasjonen. Barnet bør
ikke bade før ett døgn etter stingene er
fjernet.
Når skal stingene fjernes?
Stingene fjernes 10-12 dager etter opera­
sjonen. Det avtales før hjemreise om dette
gjøres på avdelingen eller lokalt.
Vil hydrocephalus/shuntbehandling
påvirke barnets utvikling?
De fleste som får anlagt shunt kan leve et
fullgodt liv dersom ikke grunnsykdommen
som er årsaken til hydrocephalus gir en
annen prognose.
ORDFORKLARINGER
Vil shunten være synlig?
Etter hvert som barnet vokser til og får
hår, vil ikke shunten være synlig.
Kan barnet delta i all type
aktivitet/idrett?
Det oppmuntres til all aktivitet og idrett.
Bør likevel være forsiktig med kontakt­
sport.
Kan shunten gi utslag i sikkerhetskontrollen på flyplassen og er det trygt å fly?
Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhets­
kontrollen. Ja, det er trygt å fly.
Klinikk for kirurgi og nevrofag: www.oslo-universitetssykehus.no
Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen: www.ryggmargsbrokk.org
Tidsskrift for Den norske legeforening: www.tidsskriftet.no
Neurosurgery online: www.neurosurgery-online.com
Sunn Skepsis: www.sunnskepsis.no
Norsk helseinformatikk: www.nhi.no
Ventrikkelsystemet
De fire hulrommene i hjernen
(se illustrasjon).
Hjernevæske (CSF/ Cerebrospinal fluid)
Væsken som fyller ventriklene og som
omslutter hjernen og ryggmargen.
Ryggmargsbrokk
En medfødt skade på ryggvirvlene.
Kan ventilen endre innstilling
i MR maskinen?
Ja, de som har justerbar ventil må
i de fleste tilfeller kontrollere ventilen
etter MR.
LINKER
Helsebiblioteket: www.helsebiblioteket.no
Hydrocephalus
Kommer av det greske ordet
”hydro”(vann) og ”kephale”(hode), derav
betegnelsen ”vannhode”.
EGNE SPØRSMÅL
Hjernehinnebetennelse (Meningitt)
En infeksjon av hinnene rundt hjernen og
ryggmargen.
Fontanelle
Det bløte partiet på hodet til spedbarn
hvor skallebena ennå ikke har vokst
sammen.
Solnedgangsblikk
Manglende evne til å løfte blikket oppover.
Sprutoppkast
Oppkast med uvanlig kraft.
Illustrasjonsfoto: Ellen Beate Engebretsen
Kirurgisk avdeling for barn, post 1
Klinikk for kirurgi og nevrofag
Besøksadresse: Sognsvannsveien 20, 0372 Oslo
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo
Telefon pasientkoordinator: 23074333
Målgruppe: Pårørende
Brosjyren er utarbeidet av: Sykepleier Ellen Beate Engebretsen
Faglig ansvarlig: Overlege Bernt Due-Tønnessen
Dato: Høst 2014
www.oslo-universitetssykehus.no
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst
og har en rekke nasjonale funksjoner. Post til foretaksledelsen: Oslo universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo.
Sentralbord: 02770