Carl Gustav 84mm – Rekylfri kanon
Transcription
Carl Gustav 84mm – Rekylfri kanon
Carl Gustav 84mm – Rekylfri kanon Carl Gustav 84mm er et våpen system som brukes av det norske forsvaret. Systemet har vært produsert av den svenske våpenprodusenten Bofors helt siden 1946. Tekniske fakta: - Kaliber: 84mm - Vekt: 16,2 kg - Lengde: 113cm - Antall riller: 24 - Praktisk skuddtakt: 6sk/min Våpenet har et veldig enkelt design. Det er i prinsippet et rør, med en avtrekkermekkanisme og siktemidler. #5 #1 #7 , #6 #4 #2 #3 1. Rør – Våpenets «hovedkomponent, er rillet med 24 riller for å kunne rotasjon stabilisere granater. 2. Håndgrep – Hjelpemiddel for å holde våpenet rolig, samt gjøre det enkelt for skytter å flytte våpenet og målveksle under skyting. 3. Avtrekkermekkanisme – enkelt spent avtrekk, som slår på et tennstempel som ligger bakerst i røret. 4. Spennhake – Man må spenne spennhaken mellom hvert skudd. 5. Låsebøyle – Brukes til å åpne og lukke bakstykket, slik at man kan lade våpenet. Man får ikke åpnet bakstykket dersom våpenet ikke er spent. 6. Skulderstøtte – Skulderstøtte til skytter, samt feste for beinstøtten. 7. Bakstykke – Gir utløp for bakblåsten til våpenet etter skyting, det sitter også svingningsdemper bakerst på bakstykket (dette er egentlig bare en gummiring som sitter rundt bakstykket), for å dempe svingningene som forplanter seg i våpenet etter avfyring. Bruksområde: RFK er et våpen som oftest brukes av infanteriavdelinger. Våpenet bemannes av 2 personer, hvor den ene er skytter, mens den andre er lader. Ener bærer våpenet, mens toer har med seg ammunisjon og verktøy. Avhengig av ammunisjonstype kan våpenet brukes mot en rekke forskjellige mål og til taktiske formål. Vanlige mål er groper og stillinger, pansrede kjøretøy, personellgrupper. I en infanteritropp er det gjerne vanlig å ha ett ildstøttelag som er satt opp med tyngre våpen, som for eksempel MG3 og RFK. RFK’en brukes da gjerne mot pansermål (pansergranat), eller for å «myke opp» målet (sprenggranat) før innbruddslaget tar grop! RFK’en kan også brukes som en lysbase bak fremste linje for å lyse opp det område som resten av troppen ligger klare for å angripe. Kan også skyte røykgranater som legger et stort røykteppe som vil maskere troppens videre manøver for de fiendtlige styrkene. Ettersom man kan bruke våpenet til så mye forskjellig et dette våpenet mye brukt, både i øvelser i innland og i Afghanistan, med stort hell. Ammunisjon og ammunisjonstyper: Virkemåte: Granat: Selve granaten er det som er hovedforskjellen mellom de forskjellige ammunisjonstypene, som man ser på illustrasjonen sitter denne fremst på ammunisjonen. Hylse: Hylsen er det som sitter igjen inni våpenet etter avfyring. Den huser også drivladningen. Drivladning: Drivladningen er det sprengstoffet som antennes under avfyring og fysisk sender granaten ut av røret foran på våpenet. Tennladning og tennhette: Etter at tennstempelet slår på tennhetten, vi dette starte en reaksjon som setter av tennladningen og senere drivladningen. Hylsebunn: Blir blåst bort etter avfyring, og gir utløp for bakblåsten som dannes av drivladningen. Ammunisjonstyper: Røykgranat: Brukes som nevnt til å skjerme egen manøver, granatene detoneres ved anslag eller etter tids innstilling. Brukes hvit fosfor til å utvikle røyk. Lysgranat: Brukes for å belyse områder, granaten har en rekkevidde på 2km. Man stiller granaten inn etter hvor langt det er til målet man skal belyse er. Under «flygningen» vil bøssingen rundt lyselementet sprenges av, og lyselementet som er festet til en fallskjerm vil antennes og lyse opp området for ca 30sek. Sprenggranat: I likhet med en vanlig håndgranat, er også RFK sprenggranaten utstyret med mange små metallkuler som gir splinteffekt i målet. Brukes mot stillinger og personellgrupper. Detoneres på anslag eller ved tempering (tidsinnstilling). Denne temperingsfunksjonen gir oss mulighet til å detonere granatene over mål og få virkning ned i groper. Brukes gjerne å skyte tre sprenggranater med tempering, en bak, en over og en foran målet, for å gi best effekt, og størst sannsynlighet for å ta ut det målet man skyter på. Pansergranat: Brukes måt pansermål, lettpansrede kjøretøy eller stridsvogner. Denne granaten er i motsetning til de tre andre IKKE rotasjonstabilisert. Dette er en RPG, rocket propelled grenade, den er altså finnestabilisert og drives fremover av en liten rakettmotor. Selve stridshodet på granaten er en hulladning. H.E.A.T – High Explosive Anti-Tank (HULLADNING) Pansergranaten også kalt H.E.A.T er en finnestabilisert hulladnings granat. Prinsippet med granaten er at når den treffer målet vil nesepluggen presses inn og videre legge trykk på det piezoelektriske elementet som da gir fra seg en spenning. Denne spenningen antenner sprengladningen i granaten som ligger plassert bak en kobberkon. Idet ladningen går av vil kobberkonen begynne å vrenges og den blir til en jetstråle som er veldig varm og som går veldig fort. Det er denne jetstrålen som bryter panseret til målet, det er faktisk farten til stålen og ikke varmen som bryter panseret. Strålen har en hastighet på opptil 14km/s. Grunnen til at pansergranaten ikke er rotasjonsstabilisert er at rotasjon vil bremse ned og minske effekten til jetstrålen betraktelig, uten gjennombrytning vil hele meningen med granaten være borte. Hulladning: 1: Ballistisk hette: for å sørge for at granaten flyter godt gjennom luften samt skape hulrom foran ladningen og konen for at jetstrålen skal få stor nok fart før den treffer panseret. 4: Detonator: Det piezo-elektsike elementet som setter av ladningen. 5: Sprengstoffladning 6: Piezo-elektisk utløser: en sensor som påvirkes ved å trykkes inn, som igjen presser sammen det piezo-elektriske elementet som setter av sprengstoffladningen.