Preparatomtale (SPC)

1. LEGEMIDLETS NAVN
Sarotex Retard 25 mg depotkapsel, hard
Sarotex Retard 50 mg depotkapsel, hard
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Amitriptylinhydroklorid 28,28 mg og 56,55 mg tilsvarende amitriptylin 25 respektive 50 mg.
For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1
3. LEGEMIDDELFORM
Depotkapsel, hard.
25 mg: Gul-orange kapsel, størrelse nr. 3, inneholdende off-white pellets.
50 mg: Orange kapsel, størrelse nr. 2, inneholdende off-white pellets.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1 Indikasjoner
Depresjon. Kroniske smerter. Forsøksvis ved enuresis nocturna.
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Depresjon: Voksne: Initialt: 25-50 mg 2-4 timer før sengetid. Etter 2-3 dager økes dosen eventuelt til 50-100 mg i enkelte tilfeller opp til
150 mg 2-4 timer før sengetid. Ved lettere tilfeller, f.eks. depressive neuroser gis laveste dose.
Etter inntrådt effekt bør dosen reduseres til laveste dose som opprettholder symptomlindringen, vanligvis 25-100 mg om kvelden.
Vedlikeholdsterapien bør fortsette 6 måneder eller så lenge som depresjonen erfaringsmessig ville ha vart uten behandling for å redusere
risikoen for residiv. Pasienter med gjentatte depresjoner (unipolar) kan fortsette vedlikeholdsbehandlingen i flere år.
Eldre: Initialt 25 mg 2-4 timer før sengetid. Etter 2-3 dager økning til 50 mg 2-4 timer før sengetid, i enkelte tilfeller ytterligere økning
til 100 mg. Forøvrig som angitt ovenfor.
Barn og ungdom (< 18 år):
Ikke anbefalt, da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt tilstrekkelig for denne aldersgruppen (se 4.4).
Enuresis nocturna: 7-12 år: 25 mg ½ time før sengetid. Over 12 år: 50 mg ½ time før sengetid. Behandlingen bør ikke overskride 3
måneder.
Kroniske smerter: Behandlingen starter vanligvis med Sarotex tabletter 10 mg 2 timer før sengetid og økes etter individuelle behov hver
3. kveld opp til 50 mg. Om nødvendig kan dosen økes opp til 100 mg. I vedlikeholdsbehandlingen kan man fortsette med Sarotex
Retard. Vedlikeholdsdosen vil normalt være 25-50 mg 2-4 timer før sengetid. Om nødvendig kan dosen økes opp til 75 mg.
Eldre: Behandlingen bør starte med halve dosen.
Redusert nyrefunksjon: Sarotex kan gis i vanlig doser.
Redusert leverfunksjon: Forsiktig dosering og om mulig serumkonsentrasjonsbestemmelser.
4.3 Kontraindikasjoner
Myokardaffeksjoner, spesielt i akutt fase og med tendens til arytmier. Ubehandlet trangvinklet glaukom. Akutte alkohol-, barbiturat- og
opiatforgiftninger. Kjent hypersensitivitet for noen av innholdsstoffene. Samtidig bruk av MAO-hemmer (se 4.5).
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Bør gis med forsiktighet til pasienter med krampetilstander, urinretensjon, prostatahypertrofi, nedsatt leverfunksjon eller kardiovaskulær
lidelse.
Selvmord/selvmordstanker eller klinisk forverring
Depresjon er assosiert med en økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Denne risikoen
vedvarer til det oppnås signifikant bedring. Siden bedring ikke alltid oppstår i løpet av de første ukene av behandlingen, bør pasienter
følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at risikoen for selvmord kan øke i de første fasene av bedringen.
Andre psykiatriske lidelser Sarotex Retard forskrives for, kan også være assosiert med en økt risiko for selvmordsrelaterte hendelser.
Disse lidelsene kan dessuten opptre i forbindelse med depresjon. Det bør derfor tas samme forholdsregler ved behandling av pasienter
med andre psykiatriske lidelser, som for pasienter med depresjon.
Det er kjent at pasienter med en historie med selvmordsrelaterte hendelser eller som har betydelig grad av selvmordstanker før oppstart
av behandlingen, har en større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under
behandlingen. En meta-analyse av placebokontrollerte kliniske forsøk på voksne pasienter med psykiatriske lidelser, viste en økt risiko
for suicidal atferd ved behandling med antidepressiva sammenlignet med placebo for pasienter yngre enn 25 år. Behandlingen av
pasienter, særlig de med høy risiko, bør ledsages av nøye oppfølging, spesielt tidlig i behandlingen og ved doseendringer. Pasienter (og
pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige
endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp omgående dersom disse symptomene oppstår.
Potensielt suicidale pasienter bør ikke ha tilgang på store mengder legemidler.
Bruk hos barn og ungdom under 18 år
Sarotex Retard bør ikke brukes til behandling av depresjon hos barn og ungdom under 18 år. Studier på depresjon i denne aldersgruppen
har ikke vist fordelaktig effekt ved behandling med trisykliske antidepressiva. Studier med andre typer antidepressiva, som for eksempel
SSRI/SNRIer, har vist at disse kan relateres til risiko for suicidalitet, selvskading og fiendtlighet. Denne risikoen kan heller ikke
utelukkes med Sarotex Retard. I tillegg kan Sarotex Retard forårsake kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Videre foreligger
det ikke sikkerhetsdata ved langtidsbruk hos barn og unge med hensyn til vekst, modning, samt kognitiv utvikling og adferdsutvikling.
Ved behandling av depresjoner hos psykotiske pasienter bør amitriptylin kombineres med et neuroleptikum.
Pasienter med hypertyroidisme eller samtidig behandling med thyroidapreparater må følges nøye, da arytmier kan utvikles.
Eldre pasienter er spesielt utsatt for ortostatisk hypotensjon.
Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig kontroll av øyelege for å utelukke anfallsglaukom før
behandling kan fortsette.
Etter lang tids behandling kan brå seponering gi seponeringssyndrom som hodepine, illebefinnende, søvnløshet og irritabilitet.
Hjelpestoffer
Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjelden galaktoseintoleranse, ”lapp lactase”- mangel eller
glukose/galaktosemalabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Amitriptylin metaboliseres via cytokrom P450 isoenzym CYP2D6. CYP2D6 er polymorft i befolkningen og isoenzymet kan inhiberes av
en rekke psykotrope legemidler og andre stoffer, f.eks. neuroleptika, SSRI (untatt citalopram som er en svak inhibitor), betablokkere og
nyere antiarytmika. Barbiturater og andre enzyminduserende stoffer kan senke plasmakonsentrasjonen av tricykliske antidepressiva og
redusere effekten.
Samtidig behandling med flukonazol eller valproinsyre gir økt effekt av amitriptylin. Kombinasjon med litium gir økt risiko for
litiumtoksisitet. Cimetidin og metylfendiat øker plasmakonsentrasjonen og dermed risikoen for toksisitet. Samtidig behandling med Ldopa kan resultere i redusert L-dopa effekt og økt risiko for kardiale bivirkninger. Tricykliske antidepressiva og antipsykotika viser
gjensidig metabolismehemming.
Samtidig bruk av amitriptylin og MAO-hemmere (ikke-selektive og selektive A (moklobemid) og B (selegelin)) kan gi serotonergt
syndrom (en kombinasjon av symptomer, f.eks. agitasjon, konfusjon, myoklonus og hypertermi). Behandling med amitriptylin skal ikke
starte før 14 dager etter seponering av ikke-selektive MAO-hemmere, og minimum en dag etter seponering av moklobemid og selegelin.
Behandling med MAO-hemmere må ikke starte før 14 dager etter seponering av amitriptylin.
Effekten av antikolinergika kan potenseres og samtidig bruk av disse bør unngås pga. økt risiko for paralytisk ileus, hyperpyreksi etc.
Amitriptylin kan øke den sedative effekten av alkohol, barbiturater og andre sentraldepressive midler.
De dempende effektene av direkte virkende adrenergika (adrenalin og noradrenalin) forsterkes og lokalanestetika som inneholder disse
stoffene som vasokonstriktorer bør brukes med stor forsiktighet. Generelle anestetika kan øke risikoen for hypotensjon og arytmier og
anestesi effekten potenseres. Antihypertensiv effekt av klonidin kan reduseres.
Amitriptylins antihistamineffekt er i samme størrelsesorden som difenhydramin og det kan muligens minske alkohol-disulfiram
reaksjonen.
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet: Tricykliske antidepressiva har gitt abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet i form av skjelvinger og kramper som har vart
i dager eller uker. Amitryptilin har i enkelte tilfeller gitt sløvhet hos det nyfødte barnet. En gradvis dosereduksjon og stopp i
behandlingen ca 14 dager før fødsel anbefales. Det er rapportert om enkelttilfeller av misdannelser ved bruk av trisykliske
antidepressiva. Tilgjengelige epidemiologiske studier vurderes imidlertid til ikke å kunne påvise noen økt risiko for misdannelser.
Preparatet skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. I siste del av svangerskapet må preparatet bare brukes på streng
indikasjon.
Amming: Amitryptilin går over i morsmelk. Dosen barnet får er ca 2% av den vektrelaterte dosen til moren. Det er ukjent om barnet kan
påvirkes. Preparatet bør ikke brukes ved amming.
4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Legemidlet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Amitriptylin har sederende egenskaper.
4.8 Bivirkninger
Bivirkninger er vanlige I begynnelsen av behandlingen og oppleves av ca. 30% av pasientene. Bivirkninger kan ofte kontrolleres ved en
individuell tilpassing av dosen. Noen bivirkninger, f.eks hodepine, tremor, konsentrasjonsforstyrrelser, munntørrhet, konstipasjon og
minsket libido kan også være symptomer på depresjon, og disse avtar vanligvis når den depressive tilstanden forbedres.
Sykdommer i blod og lymfatiske
organer
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000)
Benmargsdepresjon, agranulocytose, leukopeni,
eosinofili,
trombocytopeni
Stoffskifte - og ernæringsbetingede
sykdommer
Psykiatriske lidelser
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000)
Nedsatt appetitt
Vanlige (>1/100, <1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000)
Forvirring, minsket libido
Hypomani, mani, angst, søvnløshet, mareritt
Nevrologiske sykdommer
Øyesykdommer
Sykdommer i øre og labyrint
Hjertesykdommer
Karsykdommer
Gastrointestinale sykdommer
Sykdommer i lever og galleveier
Hud – og underhuds-sykdommer
Sykdommer i nyre og urinveier
Lidelser i kjønnsorganer og
brystsykdommer
Generelle lidelser og reaksjoner på
administrasjonsstedet
Undersøkelser
Svært vanlige (>1/10)
Vanlige (>1/100, <1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Svært vanlige (>1/10)
Vanlige (>1/100, <1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Svært vanlige (>1/10)
Vanlige (>1/100, <1/10)
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Svært vanlige (>1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Svært vanlige (>1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Svært vanlige (>1/10)
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Vanlige (>1/100, <1/10)
Delirium (eldre pasienter), hallusinasjoner
(schizofrene pasienter)
Somnolens, tremor, svimmelhet, hodepine
Konsentrasjonsforstyrrelser, smaksforandringer,
parestesi, ataksi
Kramper
Akkomodasjonsforstyrrelser
Mydriasis
Tinnitus
Palpitasjoner, takykardi
Atrioventrikulær blokk, forandringer i AV-ledning
Arytmier
Ortostatisk hypotensjon
Hypertensjon
Munntørrhet, forstoppelse, kvalme
Diaré, oppkast, ødem i tunge
Forstørrede spyttkjertler, paralytisk ileus
Gulsott
Økt svettesekresjon
Utslett, urtikaria, ødem i ansikt
Håravfall, fotosensitivitet
Urinretensjon
Impotens
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Vanlige (>1/100, <1/10)
Gynekomasti
Tretthet
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Svært vanlige (>1/10)
Vanlige (>1/100, <1/10)
Feber
Vektøkning
EKG-forandringer, forlenget QT-intervall,
QRS forlengelse
Mindre vanlige (>1/1,000,
<1/100)
Sjeldne (>1/10,000, <1/,1000
Økt intraokulært trykk
Vekttap
Endrede leverfunksjonstester, økning i transaminaser og
alkalisk fosfatase
Frekvens ikke kjent (kan ikke beregnes fra tilgjengelige data):
Tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd har vært rapportert i forbindelse med Sarotex Retard behandling eller like etter
behandlingsstopp (se pkt 4.4).
Epidemiologiske studier, hovedsakelig gjennomført på pasienter i aldersgruppen 50 år og eldre, viser en økt risiko for benfrakturer hos
pasienter som bruker SSRI- og TCA-preparater. Mekanismen bak denne risikoen er ukjent.
4.9 Overdosering
Vær oppmerksom på den store intoksikasjonsfaren med tricykliske antidepressiva. Symptomer: Søvnighet eller eksitasjon, agitasjon,
hallusinasjoner. Antikolinerge effekter: Mydriasis, takykardi, urinretensjon, tørre slimhinner, redusert tarm motilitet. Kramper. Feber.
Plutselig CNS depresjon, koma, respirasjonsdepresjon. Kardiale symptomer: arytmier (ventriklulær tachyarytmier, Torsade de Pointes,
ventrikkelflimmer), hjertesvikt, hypotensjon, kardiogent sjokk. Metabolsk acidose, hypokalemi.
Behandling: Hospitalisering. Symptomatisk og supportiv behandling. Ventrikkelskylling og behandling med aktivt kull, selv i et sent
stadium av absorpsjonen. Kontinuerlig EKG overvåkning i 3-5 døgn. Kramper kan behandles med diazepam.
Det er betydelig individuell variasjon i responsen. Hos voksne har mer enn 500 mg gitt moderat til alvorlig forgiftning og mindre enn
1000 mg har vært fatalt.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Tricyklisk antidepressium. Et tertiært amin med antikolinerge, antihistaminerge og sedative egenskaper.
ATC-kode: N06A A09
Depotkapslene er en spesiell formulering av amitriptylin med retardert absorpsjon. Gir jevnere blodkonsentrasjonskurver med
eliminering av toppkonsentrasjoner og reduserer derved de doseavhengige bivirkningene. Gir bedre søvn hele natten og hindrer
morgendepresjon. Gis i 2/3 dose av vanlig amitriptylin.
Virkningsmekanisme: Hemmer i lik grad gjenopptaket av noradrenalin og serotonin i nerveterminalen. Hovedmetabolitten nortriptylin er
relativt mer potent hemmer av noradrenalin, men blokkerer også for serotonin gjenopptaket. Amitriptylin hever patologisk senket
stemningsleie. Den sederende effekten er fordelaktig ved behandling av depresjoner kombinert med angst, agitasjon, rastløshet og
søvnforstyrrelser. Antidepressiv effekt inntrer vanligvis etter 2-4 uker. Den sedative effekten er ikke forsinket. Amitriptylin har effekt
ved kronisk smerte. Spesielt ved brennende smerte etter herpetisk neuralgi, kronisk smerte som følge av hjerneslag, diabetisk neuralgi og
cancer smerter. Analgetisk effekt skiller seg fra antidepressiv effekt ved rask inntreden, og ved lave doser.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon: Sammenliknet med tabletter viser serumkonsentrasjonen en jevn stigning til et lavere platå enn konsentrasjonstoppene etter
tablettinntak. Maksimal plasmakonsentrasjon når etter 7,1 ± 1,9 timer. Cmax etter inntak av 50 mg er 76 ± 32 nmol/l (tilsvarende 22 ± 9
ng/ml). Dermed unngår høye plasmakonsentrasjonstopper med økt risiko for kardiale komplikasjoner.
Distribusjon: Distribusjonsvolumet er 16 ± 3 l/kg. Plasmaproteinbinding er ca. 95%. Ved administrasjon av depotkapsler om kvelden
oppnås steady state plasmakonsentrasjon i løpet av en uke, og konsentrasjonen av amitriptylin er høyest sent på kvelden og avtar utover
dagen, mens konsentrasjonen av nortripylin er konstant. Terapeutisk plasmakonsentrasjon ved endogene depresjoner er 370-925 nmol/l
(100-250 ng/ml) for amitriptylin + nortriptylin. Nivåer over 300-400 ng/ml assosieres med økt risiko for ledningsforstyrrelser (forlenget
QRS-kompleks eller AV blokk).
Biotransformasjon: Metaboliseres via demetylering og hydroksylering fulgt av konjungering med glukuronsyre. Genetisk polymorfisme
av P450 enzymsystemet påvirker metabolismen. Hovedmetabolitten, et sekundært amin, nortriptylin, er aktiv. Andre metabolitter har
samme virkningsprofil som nortriptylin, men er betydelig svakere.
Eliminasjon: Halveringstid for amitriptylin viser betydelig variasjon (9-50 timer er rapportert). Systemisk clearance er 39,24 ± 10,18
l/time. Utskillelse: Hovedsakelig med urinen. utskillelsen av uomdannet amitriptylin er ubetydelig, ca. 2%.
Eldre: Lengre halveringstid og laver clearance pga. redusert metabolisme.
Redusert leverfunksjon: Alvorlig redusert leverfunksjon kan resultere i høyere plasmakonsentrasjoner.
Redusert nyrefunksjon:Ser ikke ut til å påvirke kinetikken.
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Akutt toksisitet av tricykliske antidepressiva, amitriptylin inkludert, er høy. Høye doser amitriptylin gitt til hund og katt i form av
depotkapsler, gir mindre toksiske manifestasjoner (elektrokardiografiske og kardiovaskulære) enn tilsvarende dose med konvensjonelle
tabletter.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Hver kapsel inneholder:
Sakkarose
Maisstivelse
Stearinsyre
Skjellakk
Talkum
Povidon
Etanol (96%)
Kapselskjellet inneholder:
Gelatin
Jernoksid, gul (E172) - gjelder kun 25 mg kapsler
Jernoksid, rød (E172)
Titandioksid (E171)
6.2 Uforlikeligheter
Ingen.
6.3 Holdbarhet
18 måneder.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares ved høyst 25 °C.
6.5 Emballasje (type og innhold)
Grå polypropylenboks eller hvit plastboks.
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
H. Lundbeck A/S
Ottiliavej 9
DK-2500 København-Valby
Danmark
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
25 mg:5708
50 mg:5709
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
25 mg:20.12.71 / 2004-10-19
50 mg:20.12.71 / 2004-10-19
10. OPPDATERINGSDATO
14.03.2011