" Tidligere tiders retts- bevissthet er forvandlet til en slags
Transcription
" Tidligere tiders retts- bevissthet er forvandlet til en slags
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SN H O het ved å straffe noen få tilfeldige når de fleste går frI, selv om altså straffen for den enkelte riktignok blir stadig mindre? Det er Iallfall en kjensgjerning at en strafferettsdommer undertiden føler seg mer som en slags lotteri bestyrer Elnn som en rettferdighetens tjener. A være strafferettsdommer føles etterhvert å være en både nytteløs og meningsANDERS løs gjerning. MELTEIG Og det er sett på denne bakgrunn likefrem komisk når politikerne, etBorIsett fra å utdele parkeringsbøter kan ter en oppri vende hendelse, foreslår det virke som om samfunnet egentlig har og vedtar en høyning av strafferamgitt opp kampen mot kriminaliteten. Etter· men for en eller anneh type forbryforskede saker blir Ikke lagt frem for domtelse. Alle innviede vet jo at domstolene, og straffer utmåles ikke etter for· merne av grunner som nevnt bryteisens alvor, men etter allikevel må krype langs den nederste del av strafferammen og at en plass/orholdene I fengslene. Kronikk/or· høyning av strafferammen ikke tjefatteren ser tilbake på sine år som byretts· ner noe annet formål enn å dempe dommer I Oslo. gemyttene blant dem som fremdeles tror at vi her i landet har en virkningsfull strafferettspleie. ar samfunnet egentlig gitt Det er sett på denne bakgrunn opp kampen mot kriminaliimidlertid i og for seg naturlig at et teten? Det er iallfall et flertall i Stortinget nylig gikk til avspørsmål som en norsk strafferetts· skaffelse av dødsstraffen, også i dommer stadig oftere stiller seg. Og krig. Men det er selvfølgelig helt for- KRIMINALMELDING: Mye startet med tidligere Justisminister Valles kriminalmelding, som hun her legger frem for landets politimestre i det er mange grunner til det. kjært når justiskomiteens daværen- 1979. Det stadig stigende antall forbryde formann i et fjernsynsprogram telser har tatt makten fra politiet. ken i sin egen hånd og både avsier forsøkte å begrunne opphevelsen av Det er da nærliggende å tenke på ningsanstalter for narkotika og et Enkelte anmeldelser fører Ikke til og fullbyrder dødsdommer over ek- sted hvor narkomane nesten ufordødsstraffen med at det norske folk I tidligere justisminister Inger Louise noen etterforskning i det hele tatt, temenn og fedre som finnes for plag- styrret kan fortsette og vedlikeholde Valle og hennes «Kriminalmelding», årene etter krigen har gjennomgått men blir bare - eller knapt nok - re- en «rettsutvikling» og nådd et høyere hvor det gjaldt å vise forståelse, somme. sitt narkotikamisbruk. gistrert. Av de forbrytelser som førikke bare for forbryteren, men også I denne klasse - «skuebrødklasmoralsk nivå. Den riktige begrunner til etterforskning, blir stadig færsen» - stiller også Regjeringens forelse er selvsagt den stikk motsatte, for selve forbrytelsen. Denne epoke re oppklart. Og av de ferdig etterhar Iallfall hatt sine virkninger. Ikke at tidligere tiders rettsbevissthet er slag i disse dager om rapprettholde " Fengslene er blitt forskede og oppklarte saker klarer forvandlet til en slags moralsk bebare slik at .. vaneforbrytere» har de siste rester av juryordningen, politiet Ikke engang å føre alle frem forsyningsanstalter for vi~stløshet, og at det er meningsløst følt seg frigjort og oppmuntret til å som I den senere tid altså har gitt så , for domstolene, men holder isteden å ha en dødsstraff I loven når straffbegå flere forbrytelser, men også mange opprørende frifinnelser. Det «loftsrydding» og henlegger saker I narkotika " slik at andre - «godtfolk» - ikke lenen ellers som nevnt mer eller minder riktignok så at en fjerning av jutusenvis for å få dem ut av verden. re er gått av bruk som kampmiddel ger har funnet at det er betydningsryordningen også betyr fjerning av Var det ikke Romerike politikammot forbrytelsene. fullt å være lovlydig, og etterhvert den siste redningsplanke - det siste Mye tyder altså på at samfunnet mer som for noen år siden etter denhar innrettet seg etter det. Hva var halmstrå - for enkelte skyldige. eller iallfall politikerne egentlig ne virkningsfulle fremgangsmåte det Ikke som ble sagt I radioen for en fjerning av juryordningen har gitt opp kampen mot kriminali- Men «dumpet» 11000 uavgjorte, men delvis betyr også fjerningen av det store siden: «Når du kommer hjem et" Vaneforbrytere har følt litt teten, når bortses da fra parkerings- «spøkelse» for mange uskyldige som oppklarte, straffesaker? ter påske, kan din gamle videospillovertredelsene, som en sverm av Allikevel er mengden av forbry' seg frigjort og opper være blitt naboens nye.» Ja, ifølge trekkes for retten. For en uskyldignidkjære trafikkbetjenter besørger telser som når frem til domstolsbeutallige avisoppslag i de siste parfor eksempel i Incestsaker, som all unntagelsesfritt avstraffet. De forhandling, selvmotsigende nok så muntret til å begå flere tre år er selv myndighetspersoner verdens sosionomer så grundig har slag som politikerne av og til komstor at det for en strafferettsdomog polItikere blitt grepet a v den nye bragt på moten - kan det være den mer med, synes først og fremst å ta reneste .. bingo» å bli overlatt til den forbrytelser " mer ofte føles slik at det gjelder å ånd og har utviklet sin egen .. kultur» sikte på å bortlede oppmerksomhe· utmåle straffen, ikke etter forbrytelnår det gjelder befatningen med beskjebne en jury i enerom og uten beten fra tingenes tilstand, og er oftest grunnelse måtte finne for god. Og sens grovhet, men etter hvilken trodde offentlige midler. Det rettslige og moralske forfall forøvrig mer egnet til å påskynde straff samfunnet har mulighet for å Men det er nok også andre forhold det kan spørres: Hvis det er det bessetter også sitt preg på selve arbeienn til å stanse kriminalitetsutvikfullbyrde etter plassforholdene i te for rettssikkerheten at legfolk det og livet innenfor domstolene. Det enn den tidligere justisminister og lingen. fengslene. Den straffmengde samtreffer avgjørelse I skyldspørsmålet hennes kriminalmelding som forkjennetegnes av skjødesløshet, funnet til enhver tid kan «tilby», må klarer denne sørgelige utvikling. i straffesaker, hvorfor skal vi da ha I denne klasse - «skuebrødklaspå en rpåte fordeles på eller rasjone- uhøytidelighet og uverdighet. NorEtter Innføringen av fri abort må advokater, og endog berømte høyesske rettssaler virker rett og slett sen» - stiller de nye bestemmelser i res mellom dem som blir tatt og hvert år 15000 utvilsomt uskyldige subbete, uten betjening og uten prostraffeloven, som gir anledning til å terettsadvokater, som forsvarere I trukket for domstolene og dømt. Jo Individer bøte med på livet i vårt ofslike saker? Er det Ikke I så fall bedtokollførere til avlastning aven idømme samfunnstjeneste i inntil flere forbrytelser, jo mindre straff fentlige helsevesen. Det er vanskelig 360 timer for forbrytelser som ellers re å overlate saken I sin helhet til blir det å utmåle for den enkelte for- dommer som burde ha bare en ting I legfolket? Og det kan videre spørres: å tenke seg at denne abortbølge kan hodet, å nå frem til den riktige avville ha medført Inntil ett års ubebryter eller forbrytelse. Og dermed Hvorfor er det så gildt at jurylovgivha gått sporløst hen over et folks gjørelse og dom. I sin tid fikk vi såtinget fengsel, altså inntil en times er den onde sirkel sluttet. retts- og moralfølelse. ledes eksempelvis fremført på fjernsamfunnstjeneste istedenfor en dags ningen er over hundre år gammel, når for eksempel særlig skattelovsVi har iallfall aldri før opplevd en synsskjermen en embedsdommer fengsel. Den trøsterike begrunnelse bestemmelser Ikke duger lenger enn volds- og drapsmengde Ilk den vi som hadde funnet det for godt å oppfor ordningen er at det er bedre for " Tidligere tiders rettset par år før de på nytt må endres står overfor I dag. Mens avisene før tre I kortermet frItIdsskjorte, da han både forbryteren og samfunnet at og skjerpes? krigen kunne leve et par år på et bevissthet er forvandlet fradømte Ludvig Nessa Ikke bare forbryteren får gjøre opp for seg I uoppklart drap (_Rustad-mordet» l, Det mangler l grunnen bare at pohans presteembede, men I gavnet form av arbeid for samfunnet enn til en slags moralsk be- også kreves det nå flere drap på samme .. kappe og krave». Det skal væved å sitte I et kostbart fengsel. Den litikerne som kronen på verket gir dag for et skikkelig avisoppslag. Og re usagt om dommeren hadde funvirkelige begrunnelse er veiimidler- politiet - selve samfunnsviljens visstløshet " maktutøver - streikerett, altså admens drap I nødverge nærmest var net dette å være en særlig passende tid at det - som nevnt - ikke finnes noe som bare forekom I rettslærebøanledning til å avføre seg sin egen fengselsplasser nok for de stadig fle- gang til fra tid til annen å legge ned sitt allerede mangelfulle arbeid, for ker, godtar I dag lagretten - den Og samtidig stilles en strafferetts- dommerkappe. re forbrytere, og dessuten at fengsledommer overfor et nytt tankekors. norske «folkedomstol» - gang på Så kan det spørres om hvorfor det ne - som forsvarerne ofte påpeker - å kjempe for sine lønnssaker Istegang at hustruer og sønner tar saUtøver han likefrem en urettferdiger blitt slik. mer eller mindre er blitt rene forsy- denfor å bekjempe kriminaliteten