ER DET PENGER Å TJENE PÅ KJØTTFEPRODUKSJON Hans
Transcription
ER DET PENGER Å TJENE PÅ KJØTTFEPRODUKSJON Hans
Tema: ØKONOMI Er det penger å tjene på kjøttfeproduksjon? Dette er nok et av de mest spurte spørsmålene som stilles til meg som regnskapsfører og rådgiver innenfor landbruk. Her kan det nok være flere oppfatninger, meninger, driftsopplegg og forutsetninger knyttet til gården og brukeren, men som en kunde sa til meg «ettersom det er så mange regnskapsførere som også driver med ammeku, så må det da være økonomi i denne produksjonen». Tekst: Hans Petter Dobloug Som nevnt er det store forskjeller på gårder og gårdbrukere, og sånn sett så er det vanskelig å lage generelle kalkyler og driftsplaner. Jeg har derfor valgt å eksemplifisere dette gjennom et gjennomsnittlig gårdsbruk på indre Østlandet som har ca. 360 da dyrket mark og med en ammekuproduksjon på 30 mordyr med full oppfôring. Gårdens driftsbygning er av eldre karakter, men er fullt ut brukbar og kan brukes til denne produksjonen i mange år fremover. Gårdbrukeren går med byggeplaner (5 mill.) for å erstatte dagens driftsbygning og for å øke produksjonen opp til 60 mordyr, og er usikker på om han skal fôre opp alle kalvene selv, samtidig om det lønner seg å rekruttere alle mordyrene selv i forbindelse med utvidelsen. For å kunne gi et best mulig svar på dette, har jeg valgt å dele gården inn i fire virksomheter: 1. Utleie av areal; finne avkastningen på jorda. 2. Grasproduksjon; finne kostnaden med grovfôret og evt. inntjening på salg av overskuddsfôr. 3. Ammeku; finne ut hvor mye du tjener på ei ku ved salg av kalven etter ca. 7 mnd. 4. Oppdrett; finne verdien på egen oppfôring av kalvene. Forutsetninger 14 | TYRmagasinet · 2 · 2015 En rundball er ikke en rundball … Vi ser ofte at det er store variasjoner i prisen på å produsere en rundball, og hvilke faktorer du legger inn i beregningen. Samtidig er det også stor forskjell i innholdet og kvaliteten på fôret samt dyrenes evne til å ta dette opp og nyttiggjøre seg potensialet som ligger i det. Som vi ser av tabellen nedenfor, så ender vi opp med en pris per rundball på kr 273,- og en pris på kr 1,83 per FeM. Til sammenligning ser vi at Nortura i sine kalkyler opererer med en FeM på kr 1,95, som er en noe høyere pris enn våre kalkyler legger til grunn. En viktig faktor som vi ikke har tatt stilling til i denne sammenheng er fraktkostnadene på fôret. Mange er avhengig av tilleggsjord og sannsynligheten for at denne ligger rett inntil fjøsdøra er liten. Tema: ØKONOMI FOTO: VEGARD URSET ØkonomiRådgivning AS FA K TA • ØkonomiRådgivning AS er en frittstående sammenslutning av i alt 6 privateide regnskapsog rådgivningskontorer i Hedmark og Oppland. Ku er ku og kalv er kalv … Når vi setter opp beregningene for henholdsvis ammeku og oppdrett, er det som vist en kostpris på rundballer som legges til grunn for grovfôrkostnadene, mens det er salgsprisen på kalven som legges til grunn som kostnad for oppdrett korrigert for dødelighet. Det er lagt opp til en fôringsstrategi på ammekua hvor det i stor grad skal benyttes grovfôr av gras og noe halm, og lite bruk av kraftfôr (1 kg fra kalving til beiteslipp). Bruken av kraftfôr kontra grovfôr er det mange ulike oppfatninger rundt, og avhenger i stor grad av tilgangen på grovfôr, transportkostnader samt selve produksjonskostnaden. Vi ser også at mange gårder benytter areal til gras som ikke er egnet til kornproduksjon, og som gjør at forrentningen på arealet settes betydelig lavere og derav lavere grovfôrkostnader. • Hans Petter Dobloug er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI og er daglig leder i ØkCon AS. Dette er et heleid datterselskap av ØkonomiRådgivning Brumunddal AS som også holder til samme sted. ØkCon består av fem rådgivere som konsentrerer seg om økonomisk analyse, rådgivning og driftsledelse hos alle kundene til ØkonomiRådgivning AS. Dobloug holder også foredrag om driftsledelse i landbruket ved ulike anledninger bla. Norsvinskolen. I tillegg driver han ammekuproduksjon sammen med sin bror på hjemgården i Brumund. • ØkonomiRådgivning AS har sitt hovedkontor i Brumunddal med 20 ansatte. Selskapet har også avdelingskontorer på Gjøvik og Elverum samt i Solør og Næroset med ytterligere 25 ansatte. Plastplater til alle formål » Melkerom » Teknisk rom » Våtrom » Husdyrrom » egnet til ALLE dyreslag » upåvirket av fukt og skitt » enkle å holde rene/vaske » lette å bearbeide/montere Stort utvalg av lagerførte varer i Norge | Tykkelse 1,5 – 42 mm www.bergerud-gaard.no 1735 Varteig | Tlf. 918 45 004 ole @ bergerud-gaard.no Nå er TYR på facebook, søk oss opp og vær med i diskusjonene! TYRmagasinet ·2 · 2015 | 15 Tema: ØKONOMI Vil en fremtidig investering lønne seg? Oppsummert for gården får vi følgende beregnet resultat før renter og avskrivninger (før og etter investering): Hvordan vil da en investering på 5 mill. over 25 år med 4 % rente kunne forsvares med dette økte bidraget? For enkelhets skyld legger vi til grunn at avdragstid og avskrivningstid er lik og således at det bedriftsøkonomiske verditapet på driftsbygningen er lik hvert år. Jeg har valgt å fokusere kun på likviditetsvirkningen av investeringen (ikke egenkapitalutvikling, skattemessige regler og –tilpasninger), da likviditet erfaringsmessig er det området hvor gårdbrukeren sliter mest og hovedsakelig er det dette som også bankene er ute etter. 16 | TYRmagasinet · 2 · 2015 Det er jo ingen tvil om at investeringen er lønnsom fra første dag (merket gult), og skyldes mye at bruket har en produksjon og varebeholdning/buskap som allerede er på plass og er finansiert. Når det kommer til spørsmålet rundt egenrekruttering av økningen i antall ammekuer, så ser vi her at du taper nesten 320.000,- på å rekruttere selv (merket mørk blå). Hovedsakelig skyldes dette at du ikke får full effekt på fjøset fra første dag, og taper potensielt dekningsbidrag. Tiden som er lagt til grunn for egenrekruttering er beregnet over en 4 års periode, men dette avhengig i stor grad av hvor «heldig» du er på fjøset. Det som samtidig taler for å kjøpe ekstra dyr fra første dag er at du kan kjøpe kvalitetsdyr, og ikke drar med deg alle egne «utskudd» fra din egen produksjon som ellers bør slaktes ut. Imidlertid kan også god planlegging i årene før investeringen gjøre at du øke opp besetningen ved å leie plass hos andre produsenter, slik at du selv kan fylle opp fjøset når det står klart. Det som er litt skremmende ut ifra oversikten (merket lyseblå), er du bruker ca.16 år på å ta igjen den «tapte» likviditeten på investeringen kontra det å ha produksjonen med dagens driftsapparat. I denne sammenhengen er det ikke tatt hensyn til at det har vært en buskapsoppbygning, som ganske raskt kan omsettes i penger.