TEKNISKE KULTURMINNER OG VANNKRAFTHISTORIEN
Transcription
TEKNISKE KULTURMINNER OG VANNKRAFTHISTORIEN
TEKNISKE KULTURMINNER OG VANNKRAFTHISTORIEN Statkrafts forvaltning av sine nasjonale kraftanlegg v/Martin Eek Burud, Statkraft Energi AS Riksantikvaren 12.5.15 1 Statkraft i norsk vannkrafthistorie side 2 1895: Staten kjøper fallrettigheter i Paulenfoss 1906: Panikklovene 1907-1920: Store statlige oppkjøp og industrialisering 1920-1945: Elforsyning i krig og fred 1945-1970: Landet bygges opp igjen 1970-1990: De siste store utbyggingene 1990-p.t.: Markedskrefter, internasjonal satsing og innovasjon Statkrafts landsverneplan Bygger på NVE sin temaplan «KINK» utarbeidet i 2006 LVP skal sikre at et representativt utvalg kulturminner og miljøer fra forskjellige epoker i vårt selskap blir bevart Utvalget av anlegg skal dokumentere: - Statkrafts historie - Tekniske løsninger/utvikling - Geografisk utbredelse - Funksjon - Arkitektur Statkraft sin verneplan er et resultat av en omfattende prosess som har involvert; - Interne miljøer - NVE - Riksantikvaren side 3 Klasse I: Viktige og vakre 4 Klasse II: Prins Valiant møter Luke Skywalker 5 Klasse III: «De siste store utbyggingene» 6 Positive effekter av LVP prosessen side 7 Økt kunnskap om vår kultur og historie, og fått synliggjort våre kulturhistoriske- og arkitektoniske verdier ved våre bygg Etablert gode samarbeidsformer med RA og NVE Utfordringer knyttet til kulturminnevern Vi må finne balansen mellom økonomisk riktig vedlikehold og ansvarlig kulturminneforvaltning «Skolere» våre vedlikeholdsmiljøer som kan ivareta tekniske kulturminner på en bærekraftig og kulturminnefaglig riktig måte Dokumentasjon av kulturminner blir viktig som såkalt «avbøtende tiltak» der vern ikke er mulig Etterbruk av utfasede anlegg side 8 Anlegg utenfor landsverneplan 9 Flere steder er våre anlegg en del av lokalbefolkningens identitet Trallebaner som eneste adkomst til hytter Trapper brukes til rekreasjon og trim Rørgater er landemerker Pålegg fra myndigheter om å fjerne nedlagte vassdragsanlegg Slike anlegg kan representere en sikkerhetsrisiko og krever vedlikehold «Verdens farligste trapp» 10 Flørli kraftstasjon i Lysefjorden fra 1918 TAKK