Krigsskolen (KS) er landets eldste institusjon for høyere
Transcription
Krigsskolen (KS) er landets eldste institusjon for høyere
Krigsskolen (KS) er landets eldste institusjon for høyere utdanning og er en offentlig akkreditert høyskole som gir bachelorgrad (180 studiepoeng) i det sivile universitets- og høyskolesystemet. Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbyttet som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av. Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises, og hvordan undervisning skal skje. Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede. Utdanningstilbud 2016 KS skal i 2016 ta opp elever til følgende studieretninger på 3-årig utdanning. Det bemerkes at studiene og antall plasser lyses ut med forbehold. Oppgitte kvoter er det reelle antallet skoleplasser tilgjengelig i søknadsrunden. KS Operativ (bachelor i militære studier, ledelse og landmakt) KS Ingeniør (bachelor i ingeniørfag) KS LOG (bachelor i logistikk og ressursforvaltning, ved SKSK) Krigsskolen Operativ (ca. 40 plasser) Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan utfordre sine egne og andres synspunkter, idéer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er utvilsomt studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler. Hver av kadettene blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere – både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar også til å utvikle den enkelte kadett, derfor foregår en betydelig del av utdanningen i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen. Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom faktorene utfordring, tilbakemelding og støtte, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse tre faktorene lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging. Emnene i studiet er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (karaktersettingen) skjer. Studiet er bygget opp av følgende emner Emne: Lederutvikling Emne: Profesjonsgrunnlaget Emne: Metode Emne: Ledelse av operasjoner Emne: Militær trening Emne: Virksomhetsledelse Emne: Utdanningsledelse Emne: Fordypning Krigsskolen Ingeniør (ca. 6 plasser*) Dette er et ingeniørstudium i bygg- og anleggsfag eller militær geografi som leder frem til tittelen bachelor i ingeniørfag. I tillegg til ingeniørfag får kadettene en krigsskoleutdanning ved at de gis deler av de samme fag og aktiviteter som KS operativ. Militær bygg- og anleggsteknikk handler om å integrere bygg- og anleggsteknikk inn i en militær ramme. Fagfeltet Militær geografi (Milgeo) er geomatikk satt i et militært system. Geomatikk er kort fortalt kunnskap om terrenget og omgivelsenes påvirkning, og utgjør en vesentlig faktor i planlegging av alle militære operasjoner. Kadettene velger en av de to fordypningene før tredje studieår. Sannsynlige tjenestesteder etter endt utdanning er indre troms og Rena. I tillegg til avdelinger i Hæren kan aktuelle avdelinger for kadetter med spesialisering i mil.geo. være FSK/HJK, Etterretningstjenesten og FLO. Studieretningen stiller krav til fordypning i matematikk (R1+R2) og fysikk (FYS1). I innledningen av studiet blir kadettene introdusert for hva lederutvikling innebærer og det blir lagt til rette for god tilbakemeldingskultur. De skal identifisere hvor de står faglig og personlig gjennom refleksjon, tilbakemeldinger og tydeliggjøringsverktøy. Her legges grunnlaget for etablering av læringsgrupper og en tilværelse som student. Neste steg er å sørge for gode læringsforhold i grunnlagsfagene som undervises av Høgskolen i Oslo og Akershus. Her settes det ingeniørfaglige i sentrum, samtidig som lederutviklingen introduserer oppdragsledelse for å arbeide med lagets etablering og fungering. Dette gjennomføres som ledd i forberedelsen til den kommende øvelsesperioden for vinterøvelsene og mestringsøvelsene. For å sikre et godt grunnlag for disse periodene samarbeider lederutviklingen og emnet den militære profesjon slik at kadettene får et grunnlag i krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Hensikten er at kadettene skal se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Personlig utvikling sikres gjennom en lederutviklingskontrakt som oppdateres for hvert semester. Når kadettene er blitt kjent med seg selv og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som student og offiser. Oppgaven som offiser utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Hensikten med å lære å lede, bidra og drifte er at kadettene skal tilegne seg de generelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves for å fylle de rollene de kan virke i, gjennom offisersprofesjonen. Studiet er bygd opp av følgende emner Emne: Offisersutvikling Emne: Militær geografi Emne: Militær anlegg Emne: Geomatikk Emne: Matematikk 2000 og statistikk Emne: Fordypning *Merk! Én av skoleplassene innen militær bygg og anlegg disponeres i Luftforsvaret etter endt utdanning: Luftforsvarets ingeniører utdannes ved Krigsskolen Linderud og følger felles utdanningsløp med Hærens ingeniører. Etter 3 årig utdanning som gir Bachelor i Bygg og Anleggsingeniør vil tjenestested være 138 Luftving, som i dag er på Ørland utenfor Trondheim. Viktige fagområder for Luftforsvarets bygg ingeniører er reparasjon av Luftmilitær infrastruktur samt etablering og vedlikehold av base infrastruktur, herunder etablering av feltstillinger, shelter med mer. Krigsskolen Logistikk (ca. 5 plasser) Utdanningen gjennomføres ved Sjøkrigsskolen. Den fører frem til tittelen bachelor i lederskap med fordypning i logistikk og ressursforvaltning. Utdanningen gir grunnlag for å kunne bekle stillinger i forvaltningsbransjen samt fellesstillinger i logistikk og ressursstyring. Etter endt utdanning kan kadettene få spesialist- og rådgivningsoppgaver innenfor det logistiske, økonomiske og administrative emneområdet, f.eks. administrasjonsoffiser, ass S-4 og ass S-8 i Hærens bataljoner. Utdanningen er basert på et solid fundament av metode, logistikk, jus og økonomi, som sikrer et tilstrekkelig høyt kunnskapsnivå innenfor fagområdet. Første studieår Dette året er felles for alle studieretninger ved Sjøkrigsskolen. Hovedfokus er karakterbygging, individuell lederutvikling og gruppeprosess. Året består i stor grad av øvelser, med fokus på bevissthetstrening, caseløsning og mestring både i maritimt og landmilitært miljø. Det gjennomføres et internasjonalt tokt med Statsraad Lehmkuhl (ca 3 mnd), vinterøvelse, lederskapsseminar og andre øvelser og seminarer. Andre og tredje studieår I disse to årene foregår bransjeutdanningen. Hovedfokus er realfag og ledelsesfag. Det gjennomføres noen øvelser, men færre enn det første året. Det undervises i emner som bedriftsøkonomisk analyse, administrasjonsfag, samfunnsøkonomi, metode, forbruks- og produksjonslogistikk, prosjektstyring, logistikk i operasjoner og innkjøp og kontrahering. Kontaktinfo Spørsmål kan rettes til: Henrik Sørlie Kaptein / opptaksoffiser Hærens senter for rekruttering og seleksjon Krigsskolen Tlf mil: Epost (ugradert): Epost (fisbasis): 0510 9309 (23 09 93 09) [email protected] HÆREN KS OPPTAK (postboks)