docStudiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009
download 
Report Transcription
Studiehåndbok LKSK kull 57 - 2006-2009
Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 64 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour per 10. juli 2015 1 studieår 2013 – 2014 Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 2 studieår 2014 – 2015 Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 2 studieår 2014 – 2015 Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 3 studieår 2015 – 2016 Forsvarets bachelorstudie i logistikk og ressursstyring 3 studieår 2015 – 2016 Postadresse: Luftkrigsskolen Trondheim/ Værnes MIL Postboks 4133 7450 Trondheim Besøksadresse: Persaunevegen 61 7046 Trondheim Nettadresse: www.luftkrigsskolen.no E-post: [email protected] Telefon: 73 99 54 02 Telefax: 73 99 54 99 Copyright: Luftkrigsskolen © 2015 Luftforsvarets treårige krigsskoleutdanning Luftkrigsskolens oppdragsgiver er Generalinspektøren for Luftforsvaret, og Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer for Luftforsvaret og Forsvaret. Dette oppdraget, sammen med nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier og kravene som er definert gjennom Universitets- og høgskoleloven, setter rammene for skolens aktivitet. Utdanningen ved Luftkrigsskolen skal kvalitativt tilfredsstille de krav som stilles til en akademisk utdanning i lov og forskrifter. Utdanningen gir graden ”Bachelor i militære studier”. Luftkrigsskolen skal utdanne offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. En offiser i Luftforsvaret skal være en solid fagperson, en god medarbeider og en dyktig leder i fred, krise og krig. Offiserer skal forstå luftmilitær maktanvendelse og hvordan denne påvirker samfunnet, samt inneha god selvinnsikt og bred lederkompetanse. Luftkrigsskolen vektlegger å utvikle kunnskapsrike, ansvarsfulle, robuste og fleksible individer, med solid faglig og personlig integritet. En helhetlig utvikling av både profesjon og person vil øke kadettens handlingskompetanse og møte de krav som stilles til en offiser. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og personlig utvikling. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Oberst Morten Henriksen Førsteamanuensis Karl Erik Haug Sjef Luftkrigsskolen Dekan Luftkrigsskolen 3 Innholdsfortegnelse Innledning................................................................................................................................................7 Nyttige linker ...........................................................................................................................................7 Studiet ved Luftkrigsskolen ..................................................................................................................8 Gjennomføring av fag og moduler ......................................................................................................13 GJENNOMGÅENDE FAG OG MODULER ....................................................................................................14 MODULER I FØRSTE STUDIEÅR ..............................................................................................................17 MODULER I ANDRE STUDIEÅR................................................................................................................18 MODULER I TREDJE STUDIEÅR ..............................................................................................................19 Undervisningsplan – Første studieår .................................................................................................20 Fagplaner – Første studieår ................................................................................................................22 MODUL 1 – METODE ...........................................................................................................................22 Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk ...........................................23 Modul 1, emne 2 – Naturvitenskapelig metode, matematikk ......................................................26 MODUL 2 – LEDELSE OG MESTRING – INDIVID OG GRUPPE ......................................................................27 MODUL 3 – LUFTMAKT .........................................................................................................................33 ENGELSK FØRSTE STUDIEÅR ................................................................................................................36 IDRETT OG TRENING .............................................................................................................................40 MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................43 Undervisningsplan andre studieår .....................................................................................................46 Fagplaner – Andre studieår .................................................................................................................48 MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................48 Modul 1, emne 3 – statistikk ........................................................................................................48 MODUL 4 – LUFTMAKT OG LUFTOPERASJONER – TEORI OG ANVENDELSE ................................................50 MODUL 4 – ENGELSK ...........................................................................................................................57 MODUL 5 – LEDELSE AV LUFTMILITÆRE ORGANISASJONER .....................................................................60 MODUL 5 – ENGELSK ...........................................................................................................................65 .MILITÆR IDRETT OG TRENING ..............................................................................................................66 MILITÆRE FERDIGHETER ......................................................................................................................70 Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i tredje studieår ..........................................73 Basistimeplan .......................................................................................................................................76 Fagplaner tredje studieår.....................................................................................................................77 MODUL 1 – METODE ............................................................................................................................77 Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging ......................................................................78 Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling .......................................................80 MODUL 6 – FAGUTDANNING OG REFLEKSJON OVER LUFTMILITÆR PRAKSIS..............................................82 MODUL 6 – EMNEPLAN LUFTVERN ........................................................................................................84 MODUL 6 – EMNEPLAN BASEFORSVAR ..................................................................................................88 MODUL 6 – EMNEPLAN KONTROLL OG VARSLING...................................................................................91 MODUL 6 – EMNEPLAN TEKNISK ...........................................................................................................96 MODUL 6 – EMNEPLAN MISSION SUPPORT – KADETT DAHLEN..............................................................103 MODUL 6 – EMNEPLAN MISSION SUPPORT – KADETT ERIKSEN .............................................................108 MODUL 6 – EMNEPLAN LUFTMILITÆR PRAKSIS.....................................................................................111 MODUL 7 – BACHELOROPPGAVE.........................................................................................................114 MODUL 8 – LEDELSE AV LUFTMILITÆRE OPERASJONER ........................................................................116 ENGLISH IN AIR OPERATIONS .............................................................................................................121 MILITÆR IDRETT OG TRENING .............................................................................................................123 FERDIGHETER I MILITÆRE DISIPLINER (FIM) ........................................................................................127 Vedlegg ................................................................................................................................................131 FORSKRIFT OM KRAV TIL BACHELORGRAD VED LUFTKRIGSSKOLEN........................................................131 NASJONAL RAMMEPLAN FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER ................................................................133 KARAKTERSKALA FLYTREKAMP ...........................................................................................................139 5 Endringer Dato for endring Referanse til endring Endret av 30.06.14 Lagt inn undervisningsplan og fagplaner for andre studieår G Haugum samt gjort små endringer i de innledende kapitlene i studiehåndboken 15.01.15 Endringer i arbeidskrav og pensum modul 5 etter vedtak i faglig styre 15.01.15 Endring i emner og pensum modul 5, engelsk etter vedtak A Langøigjelten i faglig styre 26.06.15 Fagplaner for tredje studieår lagt inn A Langøigjelten A Langøigjelten Innledning Nyttige linker Denne studiehåndboken beskriver all faglig aktivitet som gjennomføres for Luftkrigsskolens kull nr. 64 i perioden høsten 2013 til våren 2016. Det foretas en årlig revisjon samt mindre justeringer underveis i skoleåret. INTERNETT Luftkrigsskolens nettsider Luftforsvarets nettsider Det gjennomføres et treårig bachelorprogram med to ulike fagretninger: Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse og luftmakt, og Luftkrigsskolens bachelorprogram i militære studier: ledelse, luftmakt og teknologi. I tillegg gjennomfører Luftkrigsskolen Forsvarets bachelorprogram i ledelse, logistikk og ressursstyring i samarbeid med Sjøkrigsskolen, og forskjellige bachelorstudier i ingeniørfag i samarbeid med nasjonale universitet og høyskoler. Forsvarets nettsider Lovdata VEDLEGG Forskrift til krav om bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Nasjonal rammeplan for Bachelor i militære studier Luftkrigsskolen – Luftforsvarets høgskole Luftkrigsskolen ble akkreditert under Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2005-04-0115) 6. juni 2003. Luftkrigsskolen har noen unntak fra loven, og disse tilpasningene er beskrevet i en egen forskrift. Akkrediteringen innebærer at Luftkrigsskolen er underlagt Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler(FOR-2005-12-161574), og kan dermed gi følgende akademiske grader til kadetter som oppfyller følgende krav: Graden høgskolekandidat til kadetter som graduerer fra en toårig utdanning (120 studiepoeng) Graden bachelor i militære studier for kadetter som graduerer fra en treårig utdanning på 180 studiepoeng og som oppfyller kravene som er beskrevet i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen (FOR 2006-09-11 nr. 1206). 7 Studiet ved Luftkrigsskolen Studiets innhold og struktur Studiet inneholder åtte fag som er modulbasert og tre gjennomgående fag som har avsluttende evalueringer hvert studieår. Modulene er i innhold satt sammen slik at de gir en faglig progresjon i utdanningsløpet. Det skal være en tydelig rød tråd mellom modul 2, 5 og 8, samt mellom 3,4 og 8, i respektivt første-, andre- og tredjeavdeling. Luftkrigsskolens førsteavdeling utgjør grunnplattformen for kadettene. Skoleåret har fokus på de strategiske satsningsområdene luftmakt og ledelse, og grunnleggende fag som metode, engelsk og idrett. Skoleåret er meget undervisningsintensivt og krever mye av kadettene. Fagene er godt integrerte, og skoleåret er bygd opp som en selvstendig enhet. Skoleåret benyttes også som kvalifiseringskurs for personell som har gjennomført annen komplett bachelorutdanning. Gjennomført førsteavdeling (eller tidligere KS I) er en forutsetning for å få tildelt graden Bachelor i militære studier fra Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolens andreavdeling er modulbasert, med fordypning innen luftmaktsstudier og organisasjon og ledelse. I høstsemesteret på tredjeavdeling skal kadettene gjennomføre fagutdanning ved Luftforsvarets fagskoler. Dette skal sikre at alle kadettene har et godt faglig grunnlag for tjeneste innen sin våpenart etter endt utdanning. Siste semester består av en praktisk rettet modul med fokus på planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner. I løpet av tredje studieår skal kadettene også skrive og levere en bacheloroppgave. Offisersutvikling Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes offisersidentitet, med særskilt fokus på de ferdigheter og holdninger som er særegne for luftforsvarsoffiseren og som er viktige for virket som offiser i Luftforsvaret og Forsvaret. Dette gjøres gjennom all aktivitet ved skolen, både i de akademiske fagene, øvelser, militære enkeltmannsferdigheter, prosjekter, egenstyrte kadettaktiviteter og ulike sosiale arenaer. I utdannelsen inngår også militær tradisjon og kultur, muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling. Alle ansatte og den enkelte kadett har i fellesskap ansvar for at offisersutvikling finner sted (se eget punkt om refleksjon og veiledning). Personlig utvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på kadettenes egenutvikling. Egenutviklingen skapes i samspill mellom teori, praksis og refleksjon. Ved oppstart av hvert skoleår skal den enkelte kadett, basert på sin selvinnsikt sette seg konkrete mål for sin egen utvikling i kommende skoleår. Målene settes i samarbeid med lagsveileder i førsteavdeling og kullsjef i andre- og tredjeavdeling, og skal nedskrives i en egenutviklingskontrakt. Denne kontrakten skal være kjent for medkadetter og ansatte. Den enkelte kadett skal vurdere målets relevans, og om målet er oppnådd underveis i studieåret og ved årsavslutning. Målene kan revideres i løpet av skoleåret. Kadettenes erfaring med egenutvikling beskrives i en leder- og egenutviklingsrapport som skal leveres mot slutten av hvert skoleår. Rapportskrivingen baseres på et faglig fundament i lederskapsmodulene på hvert årstrinn (modul 2, 5 og 8), og inngår formelt i disse modulene. Leder- og egenutviklingsrapporten i første studieår (modul 2) teller 6 studiepoeng og vurderes med karakter. I andre studieår (modul 5) teller rapporten 5 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. I tredje studieår (modul 8) skriver kadettene en rapport som teller 3 studiepoeng og som vurderes med bestått/ikke bestått, i tillegg skal kadettene holde et foredrag kalt “Min ledelsesfilosofi”, som teller 2 studiepoeng og vurderes med bestått/ikke bestått. Kullsjef, og lagsveileder i førsteavdeling, er sentrale for å gi kadettene veiledning når det gjelder faglig og personlig utvikling. Egenutviklingsmål og rapporter er ikke målepunkter for karakter i militært forhold, men er hjelpemidler til en systematisk egenutvikling. Refleksjon og veiledning Kontinuerlig og systematisk refleksjon og veiledning er sentrale element i den personlige utviklingen. Dette gir kadettene mulighet til å øke sin selvinnsikt (bevissthet om egen påvirkning på andre og andres påvirkning på en selv), sin etiske bevissthet og kulturforståelse. Handlingskompetansemodellen legges til grunn for den enkeltes læring og utvikling (jfr. skolereglement for Luftkrigsskolen) og skolens kullsjefer, øvrige ansatte og kadetter gir veiledning og tilbakemelding på løsning av oppdrag og kadettens egen utvikling. Skolens ansatte og den enkelte kadett (ved selvinnsikt) danner grunnlaget for at en bevisst utvikling kan skje. De øvrige kadettene er også viktige bidragsytere til sine medkadetters utvikling. Refleksjon og veiledning skal gjennomføres gjennom hele studietiden for personlig vekst. Det er derfor avsatt tid til refleksjon og veiledning ved øvelser og prosjekter og etter hver modul. Gjennom refleksjon skal kadetten sette tilegnet kunnskap og erfaring i kontekst av rollen som offiser. Veiledning er et behov og en prosess som ikke nødvendigvis kan planlegges, og foregår derfor også fortløpende på kadettens og skolens initiativ. Veiledere tildeles når kadettene får muntlige og skriftlige oppgaver samt i gjennomføring av pålagte prosjekter. I første skoleår deles kadettene inn i lag som får tett oppfølging av en lagsveileder utpekt blant skolens ansatte. Lagsveilederne arbeider tett opp mot kullsjef for å skape en best mulig oversikt over kadettene, samt å sikre en best mulig veiledning. I andre og tredje skoleår forventes det at kadettene selv tar mer ansvar for egen utvikling, både i grupper og individuelt. Dette skjer i samarbeid med kullsjefen og fagansvarlige. Systematisk tilbakemelding om kadettenes utvikling ivaretas av kullsjef gjennom faste samtaler. Disse samtalene er en arena hvor kadettene kan ta opp aktuelle tema som berører den enkelte og skolesituasjonen generelt. I første skoleår gjennomføres ”bli kjent-”, ”midtveis-” og årsavslutningssamtale. For de to påfølgende årene gjennomføres “midtveis-” og årsavslutningssamtale. Gjennom disse samtalene skal kadetten meddeles sitt eget utviklingspotensial i rollen som individ, medarbeider og leder i Forsvaret. Militært forhold (MF) og evaluering: Kadettene gis skriftlige tilbakemeldinger på sin læring og sitt utviklingspotensial i henhold til skolereglement for Luftkrigsskolen. Obligatoriske innleveringer Dersom en modul, eller et fag har obligatoriske innleveringer innebærer dette at kadetten må levere disse for å få lov til å gå opp til eksamen. Dersom obligatoriske innleveringer ikke leveres blir kadetten ikke oppmeldt til eksamen, og stryker i det aktuelle faget/modulen. Særegne emner Militær tradisjon og kultur Offisersutviklingen innbefatter også opplæring innen, og erfaringer med militære tradisjoner og kultur, deriblant: sluttet orden, kårdereglement, flagg og fanereglement, paradeoppstillinger, 8. maimarkering, høytidsmarkeringer (inkl. kransenedleggelser), bårevakt, skikk og bruk, messemiddager og ball, Luftforsvarets tradisjonelle arrangementer, vakttjeneste, representasjon, kadettutveksling osv. Kullsjef utarbeider plan for gjennomføring. Mangfold i Forsvaret – genderperspektiv Mangfold handler om å ha en variert personellsammensetning med hensyn til både synlige og usynlige forskjeller. Synlig mangfold refererer til variabler som kjønn, etnisitet, alder og fysiske evner. Usynlige variabler viser til faktorer som utdanning, erfaringer, seksuell orientering, religion, tankesett, kompetanse, sosial eller geografisk bakgrunn. Mangfold, forskjellighet og variasjon er en forutsetning for kompetansebredden og tilpasningsevnen som er nødvendig i moderne kunnskapsorganisasjoner og for virksomheter som skal operere i en verden som endrer seg hurtigere enn tidligere. Det er også en forutsetning for at et høyteknologisk forsvar skal mestre komplekse situasjoner, oppgaver og utfordringer. Forsvaret har siden 2010 hatt et særskilt fokus på forståelsen av gender og genderperspektivet. Dette har sin bakgrunn i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og de forpliktelser denne innebærer. Internasjonale operasjoner øker behovet for flere ulike og utfyllende genderperspektiv og et mangfold i 9 alle deler av Forsvaret. Mangfoldet vil øke situasjonsforståelse og motvirke kulturell blindhet i møte med andre samfunn og fremmede kulturer. Mangfolds- og genderperspektivet er derfor en viktig og gjennomgående del av undervisningen ved Luftkrigsskolen. Mangfolds- og genderperspektivet implementeres i flere øvelser og modulene ved Luftkrigsskolen. Holdninger, etikk og ledelse (HEL) Forsvarssektoren er en viktig samfunnsaktør, og forvalter store materielle, menneskelige og økonomiske ressurser. Samfunnet må ha tillit til at disse ressursene brukes til fellesskapets beste. Det er viktig at alle medarbeidere i forsvarssektoren løser sine arbeidsoppgaver på en slik måte at det bidrar til at tilliten i våre omgivelser, både ute og hjemme, opprettholdes. Alle ledere og medarbeidere skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å håndtere etiske utfordringer. Det er derfor et fokus på holdninger, etikk og ledelse i undervisningen ved Luftkrigsskolen. Luftkrigsskolen skal bidra til å utvikle kadettene som kulturbærere og gode rollemodeller i Forsvaret, slik at de kan bidra til å utvikle en god organisasjonskultur ved avdeling. Jus – Krigens folkerett Undervisningen i jus (inkludert krigens folkerett) skal være et integrert og gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, både i den teoretiske og den praktiske delen (øvelser). Målet er å gi kadettene nødvendig kunnskap om de rettsregler som regulerer militær maktanvendelse, blant annet i henhold til de krav NATO stiller til offiserer i STANAG 2449, Annex D. Dette inkluderer blant annet kunnskap om vilkårene for bruk av militær luftmakt (jus ad bellum); herunder menneskerettigheter og intervensjon med eller uten FN-mandat samt territorialrett, suverenitetshevdelse og retten til selvforsvar. I tillegg inkluderer dette kunnskap om regler for opptreden i krig (jus in bello), herunder kunnskap om regler som gjelder for bruk av makt i selvforsvar og angrep, målvalg (targeting), valg av stridsmetoder og våpen, bruk av Rules of Engagement (ROE), særskilt beskyttede personer og objekter, fangebehandling og offiserers ansvar. Kadettene skal kunne anvende reglene i praksis for å sikre at luftoperasjoner planlegges og gjennomføres innenfor det rettslige rammeverket. Muntlig fremstillingsevne og skriftlig formidling Et viktig aspekt ved offisersutviklingen er å utvikle kadettenes muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Konkret gjennomfører kadettene appeller i første- og andreavdeling, i tillegg blir kadettene utfordret på mange arenaer i de fleste fag. Skolen har som ambisjon og håper at hver kadett i løpet av studiet publiserer minimum en artikkel på Luftkrigsskolens/Luftforsvarets/Forsvarets nettsider, eller i et etablert tidsskrift, herunder en faglig relevant artikkel i JetSet. Denne kan ha utgangspunkt i en av de obligatoriske skriftlige oppgavene fra en av modulene. Kullsjef har det koordinerende ansvar for appellene, og skal utfordre samt oppmuntre kadettene til skriftlig formidling. Egenstyrte kadettaktiviteter Kadettene er ansvarlige for drift av Kadettsamfunnet med underliggende enheter og tradisjonelle aktiviteter. Luftkrigsskolen støtter og legger til rette for aktivitetene. Kadettaktivitetene er egenstyrte, og skolen oppfordrer kadettene til å benytte arenaene til erfaringslæring og egenutvikling. Luftkrigsskolen har en utdanningsmodell som kombinerer teoretisk undervisning med praktiske oppgaver. Herunder øvelser og refleksjon, veiledning og oppfølging. Dette måles gjennom kontinuerlig oppfølging av tildelte veiledere samt øvingsstaben for øvelsene. Alle øvelsene har innarbeidet fast refleksjon underveis og et miniseminar etter øvelsen, hvor veileder bidrar inn i læringsprosessen for den enkelte og i gruppen som helhet. Hensikten med å gjennomføre prosjekter er i tillegg til prosjektets konkrete mål, å gi kadettene trening i og kunnskap om å arbeide i grupper. Videre lede grupper, utvikle samarbeidsformer, planlegge og iverksette et pålagt oppdrag. Kadettene vil i løpet av de tre årene, hovedsakelig i 2. avdeling, være 10 ansvarlig for planlegging, gjennomføring og etterarbeid av ulike prosjekter ved skolen. Kadettene vil også være deltakere på prosjekter som gjennomføres av andre klassetrinn, avhengig av prosjektets art og tidsfasing. Kadettene i prosjektgruppen tildeles en veileder/prosjektansvarlig som følger prosjektet. Prosjektgruppen måles i forhold til planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Det skal leveres to rapporter, hver på 3-4 sider. Den ene rapporten skal være en erfaringsrapport om den tekniske gjennomføringen av prosjektet, og den andre rapporten skal være en læringsrapport som har fokus på gruppens interaksjon og prosesser. Den siste rapporten kan fremstilles muntlig for kullet, i den hensikt å dele erfaringene internt med alle. Prosjektrapportene vurderes av veileder/prosjektansvarlig. Gjennomføring av særegne emner og kadettaktiviteter Første skoleår Kadettene ved førsteavdeling vil i samarbeid med kadettene ved andreavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer og seremonier som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Kadettene ved førsteavdeling planlegger, organiserer og arrangerer Luftkrigsskolens høstsoare. Dette skal gi trening og innføring i å jobbe med et prosjekt, gi innsikt i Luftkrigsskolens og Luftforsvarets tradisjoner, stil og etikette samt bidra til kadettutveksling med andre krigsskoler. Kadettene skal i løpet av første studieår gjennomføre et rekrutteringsoppdrag i sitt lokalsamfunn, i samråd med rekrutteringsoffiser og VPV. Oppdraget skal, såfremt det er mulig, gjennomføres ved den ungdomsskole eller videregående skole kadetten selv har vært elev ved, og skal gi lederskapsmessige utfordringer enten i form av foredrag/orientering om utdanningsmuligheter i Forsvaret eller bidrag som veileder i VPVs konsept for rekruttering, eksempelvis teambuilding med Forsvaret (TMF). I tillegg skal kadettene i førsteavdeling gjennomføre 8.mai-arrangementet, som planlegges av andreavdeling. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å utvikle den muntlige fremstillingsevnen samt utvikle trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. Jus: Kadettene gis en oversikt over hele rammeverket: menneskerettigheter, jus ad bellum, jus in bello og territorial rett. Øvelser: Det gjennomføres en øvelse "Referanse" i forbindelse med skoleoppstart, og en øvelse "Gruppeutvikling" og øvelse "Ledelse i operativt miljø" i forbindelse med modul 2. I tillegg gjennomføres det en vinterøvelse. Andre skoleår I andre skoleår skal kadettene, etter en introduksjon til prosjektarbeid (i regi av modul 5-ansvarlig), planlegge, organisere og gjennomføre følgende prosjekter: Flytrekamp, kreftaksjon, graduasjonsball og ICCS. I tillegg skal kadettene ved andreavdeling planlegge 8.mai-arrangementet, som gjennomføres av førsteavdeling. Modul 5-ansvarlig vil i samråd med kullsjef og oppnevnte prosjektoffiserer støtte kadettene. Kadettene ved andreavdeling vil i samarbeid med kadettene ved førsteavdeling planlegge og gjennomføre ulike arrangementer som Luftkrigsskolen blir pålagt, og som profilerer Luftkrigsskolen som institusjon. Dette kan for eksempel være rekrutteringskampanjer og ulike seremonier. Det skal gjennomføres faglig relaterte appeller i alle modulene, hvor hensikten er å videreutvikle den muntlige fremstillingsevnen og å utvikle enda større grad av trygghet og trening i å presentere et budskap for et større publikum. På slutten av andreavdeling skal kadettene delta på og være med på å arrangere studietur. Turen skal sementere kunnskaper fra modul 4 og 5, i et internasjonalt perspektiv. Studieturens mål er å skape forståelse for hvordan multinasjonale militære og luftmilitære organisasjoner fungerer og gi inspirasjon til utvikling av eget lederskap. 11 Jus: Kadettene skal tilegne seg mer spesifikk kunnskap om det rettslige rammeverket for luftoperasjoner, med særlig vekt på vilkårene for bruk av luftmakt og reglene for hva luftmakten kan rettes mot (targeting). Kadettene ved andreavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. Øvelser: På grunn av at kullsammensetningen endres vesentlig andre skoleår, arrangerer kullsjef øvelse "Læringsmiljø" over to til tre dager i forbindelse med oppstarten av skoleåret. I tillegg gjennomføres øvelse "Innsikt" som en del av modul 4, og øvelse "Luftmilitær organisasjon" som en del av modul 5. Tredje skoleår Det gjennomføres et forvaltningskurs/”peacetime survival”. Dette kurset skal bidra til at kadettene blir best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning ved Luftkrigsskolen. Kurset skal ha et grunnleggende fokus på FIF/SAP, ”linjelederkurs” med spesiell vekt på godkjenning av arbeidstid og reise samt ATM som er relevant opp mot dette. Det vil også bli gitt en generell innføring i de viktigste styrende regelverk som for eksempel: Fredsregulativet, Statens Personalhåndbok og arbeidsmiljøloven spesielt rettet mot HMS. Luftkrigsskolen har sammen med Sessvollmoen ansvaret for gjennomføringen. Jus: Hovedfokuset i tredje skoleår ligger på praktisk anvendelsen av regelverket i luftoperasjoner, herunder bruk av Rules of Engagement (ROE). Øvelser: I forbindelse med modul 8 gjennomføres det en rekke øvelser, hvor den mest omfattende er øvelse "Grid Falcon". Kadettene ved tredjeavdeling vil i økende grad blir benyttet som instruktører og veiledere i forbindelse med aktiviteter i førsteavdeling. 12 Gjennomføring av fag og moduler Første studieår Kjennskapskurs Semester Ferdigheter 1 i militære disipliner Modul 1 Metode (7 sp) Semester 2 Modul 2 Modul 3 Luftmakt Idrett Ledelse og Engelsk og og mestring (8 sp) sikkerhetspolitikk trening individ og (22 sp) (4 sp) gruppe (19 sp) Andre studieår Semester 3 Ferdigheter Modul 4 Militærmakt og luftmakt - teori og i militære anvendelse (27 sp) disipliner Semester Modul 5 Ledelse av organisasjon 4 (20 sp) Engelsk (3 sp) Modul 1 BachelorMetode Engelsk oppgave Statistikk (3 sp) (oppstart) (3 sp) Idrett og trening (4 sp) Tredje studieår Semester 5 Modul 6 Fagutdanning (25 sp) Idrett og Modul trening 1 (4 sp) Metode (5 sp) Semester 6 Engelsk (3 sp) Modul 8 Ledelse av luftmilitære operasjoner (16 sp) 13 Modul 7 Bacheloroppgave (7 sp) Ferdigheter i militære disipliner Gjennomgående fag og moduler I bachelorutdanningen er fagene idrett og trening, engelsk og metode fag som er gjennomgående ved at de går over alle tre studieårene. Modul 1 – Metode (15 studiepoeng) Modulen skal gi en innføring i vitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Vitenskapsteori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår. Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i første studieår. Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) – Gjennomføres i andre studieår. Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår. Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) – Gjennomføres i tredje studieår. Engelsk (17 studiepoeng) Det overordnede målet for faget engelsk er å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger der engelsk er arbeidsspråk. For å oppnå dette skal faget både formidle kunnskap om hvordan engelsk brukes for å kommunisere om relevante militærfaglige emner, og skape arena som gir nødvendig øvelse i å omsette kunnskapen i praktisk handling. Målsetting Hensikten med engelskopplæringen ved Luftkrigsskolen er å utvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som innebærer at Luftforsvarets offiserer kan A: delta med utbytte og bidra aktivt i militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk B: drive og administrere militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk C: med frimodighet og på en forbilledlig måte lede militær virksomhet der engelsk er arbeidsspråk. Luftkrigsskolen forutsetter at alle offiserer etter endt utdanning har hatt et læringsutbytte som gjør at de besitter de egenskaper som er nødvendige for å fungere på nivå A. Luftkrigsskolen forventer at et stort flertall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan løse de oppgaver som er beskrevet under B. Luftkrigsskolen har et uttrykt ønske om at et visst antall av offiserene etter endt utdanning kan dokumentere et læringsutbytte som gjør at de kan gå inn i den rollen som er beskrevet som nivå C. Overordnede læringsmål Offiserene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som gjør at de kan anvende engelsk til å: gjøre rede for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner analysere og drøfte taktiske, operasjonelle og strategiske termer og begreper lede og veilede kolleger og undergitte på en hensiktsmessig måte kommunisere effektivt oppover, nedover og sidelengs i en militær organisasjon delta i stabsarbeid og utføre operasjonsplanlegging diskutere kulturelle, organisasjonsmessige og samfunnsmessige utfordringer knyttet til allianser og områder der Luftforsvaret opererer framstå som gode ambassadører for Luftforsvaret i alle sammenhenger der engelsk benyttes Engelsk er et gjennomgående fag i utdanningen og er strukturert på følgende måte: Engelsk første studieår (8 studiepoeng) Hovedvekten det første året ligger på grunnleggende militær engelsk, Basic Military English (BME). Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg episoder fra det 20. århundre der militærmakt har kommet til anvendelse, og tilstreber å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes på personell og organisasjon, våpen og teknologi, taktikk og operasjoner. Parallelt med undervisningen i BME drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet Engelsk andre studieår, modul 4 (3 studiepoeng) Hovedvekten ligger her på leseforståelse og skriveferdighet. Stoffet man skal arbeide med skal så langt det språkpedagogisk hensiktsmessig hentes fra pensum i modul 4, Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse Engelsk andre studieår, modul 5 (3 studiepoeng) I vårsemesteret i andre skoleår gjennomføres engelskfaget sammen med modul 5, Ledelse av organisasjon. Engelsk setter fokus på praktisk anvendelse av engelsk i organisasjonssammenheng: diskusjon og argumentasjon. Engelsk tredje studieår, modul 8 (3 studiepoeng) Engelskundervisningen i tredje studieår i vårsemesteret skal utvikle evnen til å anvende engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner og er integrert med modul 8, Ledelse av luftmilitære operasjoner. Det gis her en innføring i en høyt spesialisert form for militær engelsk som i tråd med språkpedagogisk tradisjon benevnes English for Special Purpose (ESP). Aktuelle temaer/ kontekster er i denne sammenhengen internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, brief og presentasjoner. Militær idrett og trening (12 studiepoeng) Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i og, forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Det er i tillegg et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Idrett og trening er gjennomgående for alle de tre studieårene, og faget er strukturert på følgende måte: Første studieår: De fleste timer er styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne "sin" idrett og inspirasjon til å utvikle seg på et eller flere områder. Andre studieår: Det legges i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. Tredje studieår: 5. semester gjennomføres ute på avdeling med større grad av egentrening og månedlig treningsrapportering. Her skal kadetten evaluere aktuell avdelings perspektiv med de begrensninger og muligheter tjenesten gir med tanke på å utvikle den militære trenings- og 15 prestasjonskultur. Kadettene skal levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. Innleveringene er obligatoriske. Militære ferdigheter Deltakelse i internasjonale operasjoner er noe våre framtidige offiserer må påberegne. Derfor er økt fokus på enkeltmannsferdigheter riktig og viktig for våre kadetter. Gjennom faget ferdigheter i militære disipliner (FIM) vil kadettene få nødvendig kompetanse, kunnskaper og holdninger slik at de er i stand til å ivareta seg selv og andre under krevende operasjoner. Det gjennomføres hvert år utdanning innen enkeltmannsferdigheter, gjennom FIM, med tre uker på første- og andreavdeling samt en uke ved tredjeavdeling. Utover FIM, får kadettene ved Luftkrigsskolen utviklet sine militære ferdigheter gjennom øvelser (som gjennomføres i forbindelse med ulike moduler), årlig ICCS, skytetrening og militære idretter (i regi idrettskontoret). Mål og hensikt med øvelsesaktiviteten ved Luftkrigsskolen utvikles i samarbeid mellom øvings- og kadettavdelingen og de respektive moduleiere. Øvelsene skal, hvor mulig, søke å gi kadettene militære ferdighetsutfordringer i tillegg til de aktuelle mål for modulene. Minst en øvelse gjennomføres på vinterstid og en på sommerstid, i tillegg skal minimum en øvelse gjennomføres i en luftoperativ setting. Dette for å sikre en bredde av ferdighetsutfordringer gjennom øvelsesaktiviteten. Alle øvelser er obligatoriske. Det kreves at kadetten har et tilfredsstillende læringsutbytte (i henhold til øvingsordren) av vinterøvelsen (modul 2) og øvelse «Grid Falcon» (modul 8) for å bestå de respektive modulene. Alle øvelser skal ha klart definerte læringsmål og krav. Om det er tvil om kadetten har nådd øvelsens læringsmål skal saken behandles i skoleråd. Skolerådet baserer sin beslutning på grunnlag av en vurdering gitt av øvingsansvarlig og kullsjef. Undervisningen er fordelt slik gjennom utdanningsløpet: Første studieår: Kadettene gjennomfører militær nærkamp, pistolskyting, skyting med håndvåpen (HK 416) og stridsteknikk over tre uker. Grunntreningen fra FIM videreføres og inkluderes i øvelse ”Referanse” ifb. skoleoppstart og øvelse ”Ledelse i operativt miljø” vinterstid ifb. modul 2. Andre studieår: Kadettene gjennomfører repetisjon av ferdigheter fra førsteavdeling, sanitet (First Responder), eskortetjeneste og Counter Improvised Explosive Device (C-IED) over tre uker. Tredje studieår: Det gjennomføres skyting over en uke, som har som formål å sertifisere kadettene som lokal skyteinstruktør. 16 Moduler i første studieår Modul 2: Ledelse og mestring – Individ og gruppe (19 studiepoeng) Modul 2 skal gi kadettene kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner. Modulen skal blant annet tilføre kadettene kunnskaper om sammenhengene mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av lederskap, og kunnskaper om menneskelig samhandling og gruppeutvikling, stressbelastninger og mestringsstrategier relatert til utøvelsen av offisersyrket. Kadettene skal i løpet av modulen få innsikt i sine individuelle forutsetninger og kapasiteter som offiser og leder i en militær organisasjon og bli bevisst betydningen av holdninger, normer og verdier for utøvelsen av militært lederskap. Modulen skal gi kadettene militær profesjonsforståelse, herunder forholdet mellom ledelse og militær maktanvendelse samt kunnskap om kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Det legges opp til fire øvelser i løpet av modul 2. Disse øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene i første studieår. I tillegg kommer 2-4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres det en refleksjonsfase/miniseminar, der fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse Øvelse "Referanse" Øvelse "Gruppeutvikling" Øvelse "Vinter" Øvelse "Ledelse i operativt miljø" Dagsøvelser innen stressbevissthet Modul 3: Luftmakt og sikkerhetspolitikk (22 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskap om, og forståelse for, de politiske institusjoner og de beslutningsprosesser som former det samfunnet som Forsvaret er en del av, og som offiseren skal utøve sin profesjon innenfor. Modulen skal gi kunnskap om nasjonale og internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingstrekk de siste hundre årene som en ramme for innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge og det internasjonale samfunnet har stått og står overfor. Videre skal modulen gi kunnskap om det som har vært definert som norske sikkerhetsinteresser. Gjennom studiet av emner i internasjonal politikk, skal kadettene gis kunnskap om internasjonale konflikter, og militærmakten og luftmaktens rolle i løsningen av disse. Faget skal gi forståelse for de forutsetningene som ligger til grunn for bruk av militær makt, og de samfunnsmessige forhold militærmakten virker innenfor. Studiet av Forsvarets rolle som sikkerhetspolitisk virkemiddel vil derfor stå sentralt, der vekten vil bli lagt på luftmakt og Luftforsvaret. 17 Moduler i andre studieår Modul 4: Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse (29 studiepoeng) Modulen skal gi kadettene kunnskaper om moderne luftmakt spesielt og militærmakt generelt. Kadettene skal også tilegne seg kunnskaper om de politiske, samfunnsmessige og teknologiske forhold som former utviklingen og bruken av militærmakt og luftmakt, i verden og i Norge. Modulen bygger videre på modul 3. Modulen skal gi kadettene en helhetsforståelse for hvordan militær makt anvendes og virker som et av flere politiske instrumenter i fred, krise og krig. Dette gjøres gjennom et historisk og teoretisk studium av militærmakt og luftmakt. For å skape forståelse for hva egen forsvarsgren kan og ikke kan bidra med, legger modulen hovedvekt på bruken av luftmakt. Kadettene skal imidlertid også gis kunnskap om land- og sjømakt for å utvikle en fellesoperativ forståelse. Modulen skal gi kadettene innsikt i teorier om luftmaktens mulige anvendelsesområder og luftmaktens virkning. Evnen til å sette disse inn i en større samfunnsmessig sammenheng skal utvikles, herunder maktanvendelsens virkning i ulike kulturelle sammenhenger. Det skal også utvikles kunnskap om og holdninger til de rettslige og politiske begrensninger som settes til anvendelsen av luftmilitær maktbruk. Denne kunnskapen skal settes inn i en grunnleggende forståelse for kommando- og kontrollproblematikk. Modulen skal videre gi kunnskap om de militærteknologiske utviklingstrekk, og hvordan teknologien påvirker luftkrigen. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Luftmaktsteori og begrepsapparat Emne 2. Case-studier av moderne luftkrig Emne 3. Luftmakt i praksis – Øvelse “Innsikt” Emne 4. Krigsbegrepet og militærteori Emne 5. Luftmakt i Norge og i nordområdene Emne 6. Luftmakt i fremtiden Emne 7. Luftmakt og teknologi Emne 8. GILs Luftmaktseminar Modul 5: Ledelse av luftmilitære organisasjoner (21 studiepoeng) Modulen skal gi økt helhetsforståelse og handlingskompetanse når det gjelder å utvikle og lede enheter i Forsvaret. Dette innebærer mellom annet innsikt i de krefter og dilemmaer som virker i organisasjoner i endring, innsikt i kulturutfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner og hensiktsmessig ressursforvaltning til virksomhet i Luftforsvaret og Forsvaret. Hensikten med modulen er å gi kadettene forståelse for styring og ledelse av organisasjoner i praksis samt innsikt i ulike metoder og teorier for å utforske og analysere organisasjoner. I modulen kombineres forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid vil kadettene gis et betydelig ansvar knyttet til både planlegging, gjennomføring og erfaringslæring. Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis Emne 2: Ledelse av organisasjon Emne 3: Virksomhetsstyring Øvelse “Læringsmiljø” Øvelse “Luftmilitær organisasjon” 18 Moduler i tredje studieår Modul 6: Fagutdanning og refleksjon over luftmilitær praksis (25 studiepoeng) I høstsemesteret på tredje studieår skal kadettene gjennomføre fagutdanning innenfor det tjenestefeltet de hører til: baseforsvar, luftvern, kontroll og varsling, mission support, flyoperativ og teknisk bransje. Målet med fagutdanningen er å sikre at alle kadetter som uteksamineres fra Luftkrigsskolen har et godt faglig grunnlag for lederstillinger innen sitt tjenestefelt etter endt utdanning. Det faglige innholdet i fagutdanningssemesteret bestemmes av den enkelte fagskole i tett samarbeid med Luftkrigsskolen. Fagutdanningen vil gjennomføres følgende steder: Baseforsvarstaktisk skole, Luftverntaktisk skole, Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole og Luftforsvarets tekniske skole. Fagutdanning innen mission support utarbeides som et individuelt utdanningsopplegg for den enkelte kadett i samarbeid med Luftforsvarets utdanningsavdeling og Luftoperativt inspektorat. Fagutdanning for flyoperativt personell bestemmes av Luftoperativt inspektorat. Ledelse er et gjennomgående element i utdanningen ved Luftkrigsskolen, og kadettene vil derfor få muligheten til å utvikle seg som ledere i løpet av fagutdanningen. Utviklingsprosessen drives gjennom at kadettene skal bruke den teoretiske kunnskapen de har tilegnet seg ved Luftkrigsskolen til å analysere utviklingsområder for seg selv og den bransjen de tjenestegjør ved. Gjennom å skrive refleksjonsnotater i løpet av fagutdanningen skal kadettene identifisere og begrunne hensiktsmessige endringstiltak hos seg selv og i egen bransje som vil bidra til økt stridsevne. Kullsjef ved Luftkrigsskolen vil veilede kadettene i dette arbeidet. Modul 7: Bacheloroppgave (10 studiepoeng) Bacheloroppgaven skal bidra til å utvikle evnen til selvstendig tenkning, analyse og metodikk, og gi den enkelte kadett muligheten til å realisere egne ønsker om studier på felter som er av interesse for Luftforsvaret. Bacheloroppgaven er tenkt som en praktisk øvelse i et selvstendig forskningsarbeid. Hensikten med å skrive en bacheloroppgave som et individuelt selvstendig arbeid, er å utvikle kadettens fremstillingsevne, selvstendige analytiske tenkning og vurdering. Modul 8: Ledelse av luftmilitære operasjoner (16 studiepoeng) Hovedhensikten med modul 8 er å gi kadettene en arena der kunnskap fra alle tidligere moduler kan anvendes for å øke forståelsen for ledelse av luftmilitære operasjoner. Samtidig skal kadettene gis et relevant innblikk i luftmilitære utfordringer og gis muligheten til å sette dette inn i sin fremtidige rolle som offiser og leder i Luftforsvaret. Modul 8 skal ha hovedfokus på luftmilitære operasjoner, men skal også gi innsikt i ledelse i en fellesoperativ kontekst. I dette ligger teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse, beslutningsdilemma og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Modulen skal samtidig gi kadettene kunnskap om de nyeste operative konsepter i det norske Forsvaret, som Nettverksbasert forsvar (NbF), Effektbaserte operasjoner (EBO) og Luftforsvarets M2N konsept. Kadettene skal også tilføres kunnskap om sentrale NATO-konsepter og prosedyrer, samt om etterretningstjeneste. Samlet skal kadettene gis metodisk, teoretisk og praktisk kunnskap som skal anvendes til å planlegge og gjennomføre et detasjement som ledd av en større kampanje/øvelse. I dette skal det gis anledning til anvendelse av kunnskap om bruk og ledelse av luftstridsmidler samt bransjemessig og individuell kompetanse. Modulen omfatter følgende emner: Emne 1. Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse Emne 2. Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner Emne 3. Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 4. Refleksjon/oppsummering 19 Undervisningsplan – Første studieår Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Undervisningsplan LKSK kull 64, skoleåret 2013/2014: Fag Start Slutt Tentativ timeford eling Tenta tivt Antall uker Modul 1, emne 1 3 sept 10 sept 28 1 Ingen eksamen. Innlevering av metodeoppgaver underveis i studiet 2 jan 16 jan 32 2 Gruppebasert eksamen (48 t), som skal skrives som en stabsstudie. Gjennomføres medio januar 2014 7 okt 11 april 64 16 1. Skoleeksamen medio april 2014, 3 timer 24 aug 30 mai 232 29 1. Individuell hjemmeeksamen (48 t) (emne 1), leveres ultimo mai 2014 Samfunnsvitens kapelig teori Modul 1, emne 1 Stabsmetodikk Modul 1, emne 2 Eksamensdato Matematikk Modul 2 2. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, leveres primo mai 2014 (emne 1) 3. Muntlig eksamen primo juni 2014, (emne 2) Modul 3 16 sept 30 mai 200 25 1. Skoleeksamen, 6 timer, medio desember 2013 2. Individuell hjemmeeksamen (48 t) medio mai 2014 3. Muntlig eksamen ultimo mai 2014 Idrett og trening 2 sept 30 mai 136 34 1. Eksamensrapport, innlevering medio mai 2013 2. Flytrekamp Engelsk 9 sept 30 mai 174 29 20 1. Skoleeksamen består av en lytteprøve på 1 time og skriftlig eksamen, oversettelse og essay på 5 timer. Gjennomføres medio mai 2013 Basistimeplan 1 avd (kull 64) 16 sept – 4 okt og 22 april – 30 mai: Mandag Basistimeplan 1 avd (kull 64) 7 okt – 11 april: Mandag 0800-0840 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0800-0840 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0845-0925 ’’ 0845-0925 ’’ 0935-1015 ’’ 0935-1015 ’’ 1020-1100 ’’ 1020-1100 ’’ 1230-1310 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1230-1310 Engelsk A kl/ Idrett og trening B kl 1315-1355 ’’ 1315-1355 ’’ 1405-1445 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1405-1445 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1450-1530 ’’ 1450-1530 ’’ Luftmakt og sikkerhetspolitikk ’’ Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl 0800-0840 Luftmakt og sikkerhetspolitikk 0845-0925 ’’ Luftmakt og sikkerhetspolitikk B kl Engelsk A kl 1020-1100 1230-1310 ’’ Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl 1315-1355 ’’ 1315-1355 ’’ 1405-1445 Selvstudium 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium Tirsdag 0800-0840 0845-0925 0935-1015 1020-1100 Tirsdag Onsdag 0935-1015 1230-1310 ’’ Luftmakt og sikkerhetspolitikk A kl Engelsk B kl Onsdag 0800-0840 Selvstudium 0845-0925 Selvstudium 0935-1015 Selvstudium 1020-1100 Selvstudium 1230-1310 Til skolens disp 1315-1355 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp Torsdag 0800-0840 Matematikk B kl/Selvstudium A kl 0845-0925 ’’ 0935-1015 Matematikk A kl/Selvstudium B kl 1020-1100 ’’ 1230-1310 Til skolens disp 1315-1355 Til skolens disp 1405-1445 Til skolens disp 1450-1530 Til skolens disp Torsdag 0800-0840 Ledelse individ/gruppe 0845-0925 ’’ 0935-1015 ’’ 1020-1100 ’’ 1230-1310 ’’ 1315-1355 ’’ 1405-1445 ’’ 1450-1530 ’’ Fredag 0800-0840 Til skolens disp 0845-0925 Til skolens disp 0935-1015 Engelsk A kl/Idrett og trening B kl 1020-1100 ’’ 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 ’’ 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium 0800-0840 Ledelse individ/gruppe 0845-0925 ’’ 0935-1015 ’’ 1020-1100 ’’ 1230-1310 ’’ 1315-1355 ’’ 1405-1445 ’’ 1450-1530 ’’ Fredag 0800-0840 Matematikk 0845-0925 ’’ 0935-1015 Engelsk A kl/Idrett og trening B kl 1020-1100 ’’ 1230-1310 Engelsk B kl/ Idrett og trening A kl 1315-1355 ’’ 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium Modul 1 emne 1 gjennomføres tentativt i uke 37 og 38. Tidsbruk avklares i samarbeid med kullsjef og de øvrige modulansvarlige Fagplaner – Første studieår Modul 1 – Metode Modulansvarlig: Studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Førsteamanuensis Hilde Fjellvær 2013-2014 15 Faget er gjennomgående Målsetting Modulen skal gi en innføring i samfunnsvitenskapsteori, forskningsmetodikk og stabsmetodikk. De metodiske tilnærmingene vil i hovedsak være i samsvar med samfunnsvitenskapelig og historisk fagtradisjon, samt stabsmetodikk inkludert operativ planlegging. I tillegg vil modulen gi grunnleggende kunnskap innen matematikk og statistikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene fra enkle diskusjoner og framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk (4 studiepoeng) Emne 2: Matematikk (3 studiepoeng) Emne 3: Statistikk (3 studiepoeng) Emne 4: Vitenskapelig produksjon (3 studiepoeng) Emne 5: Operativ planlegging (2 studiepoeng) Læringsmål Kunnskaper: Etter gjennomført modul har kadetten: kjennskap til sentrale begrep som brukes i ulike forskningsløp, metodiske prinsipper som er felles og særegen for en historisk, samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig fagtradisjon kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike forskningstradisjoner kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy kunnskap om stabsstudien som verktøy med vekt på ordreskriving, belysende og løsningsorientert stabsstudie og operativ planlegging grunnleggende kunnskap i matematikk kunnskap i statistikk som samfunnsvitenskapelig verktøy Ferdigheter Etter gjennomført modul kan kadetten: reflektere over den metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur anvende den metodiske kunnskapen til kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser anvende matematisk kunnskap som grunnlag for studier innen økonomi, teknologi, operasjonsanalyse og statistikk som praktisk analytisk verktøy anvende de ulike arbeidsteknikkene og presentasjonsformene for stabsstudien som verktøy i ordrer, analyser, anbefalinger og operasjonsanalyser tolke statistiske fremstillinger samt fremskaffe og anvende statistisk materiale i egne undersøkelser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for de etiske krav som stilles til forskning har en metodisk forståelse for faglige prosjekt og planlegge luftoperativ virksomhet alene og i team kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger og utøvelsen av offisersyrket både skriftlig og muntlig Modul 1, emne 1 – Samfunnsvitenskapelig teori og stabsmetodikk Delemne: Samfunnsvitenskapelig teori (2 studiepoeng) Emneansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Førsteamanuensis Hilde Fjellvær Kull 64, 2013-2014 2 Målsetting Læringsmål Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kjennskap til grunnleggende begrep og metodiske prinsipper innen samfunnsvitenskapelig forskning kjennskap til den vitenskapelige utviklingen og sentrale paradigmer kunnskap om formelle krav, struktur og språk i skriftlige framstillinger slik det praktiseres i ulike forskningstradisjoner kunnskap om litteratur- og kildesøk og bruk av IKT-verktøy Ferdigheter Etter gjennomført delemne kan kadetten: reflektere over metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærminger i pensum og øvrig litteratur i grunnleggende grad beskrive metodiske tilnærminger i egne arbeider forstå betydningen av metodisk kunnskap for kritisk lesing, refleksjon og produksjon av skriftlige arbeider i de øvrige modulene finne informasjon, kilder og litteratur i bibliotek og databaser Generell kompetanse Den utdannede kadett: har forståelse for etiske krav til forskning har en metodisk forståelse for faglige prosjekt 23 kan formidle metodisk fagstoff som er sentralt i problemløsninger Emner Sentrale begrep innen forskningsforløpet, blant annet teori, empiri, kvalitative og kvantitative metoder Særegenheter og likheter innen samfunnsvitenskapelig og historisk metodetradisjon Sammenhengen mellom problemstilling, metode og teori i empirisk forskning Bruk av kilder, og vitenskapelig redelighet og etterprøvbarhet Krav til innhold, struktur og språk i skriftlige framstillinger Bruk av bibliotek Bruk av IT Studieteknikk Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen Samfunnsvitenskapelig teori og metode: for å få godkjent dette emnet kreves at kadetten består en skriftlig innlevering og en metodeoppgave. Den skriftlige innleveringen er del av den endelige metodeoppgaven. Kurset vektes 2 studiepoeng. Pensum Thuren, Torsten et. al. (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kapitlene 1-15 s. 9-132. Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser (3.utg.). Kristiansand: HøyskoleForlaget. Kapitlene 3-6. Totalt sideantall: 191 Delemne: Stabsmetodikk (2 studiepoeng) Emneansvarlig: Kull og studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: ENO Kull 64, 20132014 2 Emner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Gjennomføring Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner/ -arbeider og kadettpresentasjoner av fagstoff og øvinger. Eksamen En gruppebasert eksamen over 48 timer, som skal skrives som en stabsstudie. Oppgavetekst samt orientering om grad og omfang av veiledning, vil bli gitt av faglærerne. Besvarelsen evalueres som bestått/ikke bestått og gis 2 studiepoeng. 24 Pensum Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s. 95-143 (48 sider) 25 Modul 1, emne 2 – Naturvitenskapelig metode, matematikk Emneansvarlig: Førsteamanuensis Karl Selanger Kull og studieår: Kull 64, 2013-2014 Antall studiepoeng 3 Andre opplysninger: Målsetting Kadettene skal få en felles plattform med grunnleggende kunnskap og ferdigheter i matematikk. Temaene er tilpasset kadettens videre studier og offiserens lederjobb med ulike utfordringer innen økonomi, teknologi, personell, operasjonsanalyse, samfunnsvitenskap og statistikk. Anvendelser knyttes til relevante problemstillinger innen Luftforsvaret, og det legges vekt på forståelse og metodikk. Kadettene skal også gis kompetanse i metodisk analyse. Matematikkens systematikk og stringente språk skal utvikle praktisk analytisk kompetanse samt evne til abstrahering og presis formulering. Matematikk inngår også som en del av den allmenndannelse Luftkrigsskolen vil gi kadettene. Offisersutvikling integreres således i matematikkundervisningen både gjennom den faglige innretningen og kravet til kadettene om at de gjennom samarbeid skal gjøre hverandre gode. Gjennomføring Emnet undervises over 2 semester og undervisningen vil foregå i klasserom. Undervisningsopplegget inkluderer problemløsing og oppgavegjennomgåing, samt selvstudium av teori og øving i oppgaveløsing. En øving til hvert hovedemne utdeles med fasit og kan leveres for retting innen en dato fastsatt etter nærmere avtale. Tre skriftlige tester inngår i undervisningstiden. Testene er ikke obligatoriske og gis en veiledende evaluering av faglærer. Emner Kurset gir grunnleggende innføring og trening i: Lineær algebra Ligninger Grafisk avbildning Funksjoner: Sinus, eksponential, logaritme Asymptoter Geometri, areal og volum Vektorer Derivasjon, endringsbeskrivelse Integrering Eksamen 3 timer skriftlig eksamen med karakter A – F. Pensum Oldervoll, T., et al. 2003: SINUS matematikk forkurs for ingeniørutdanning og maritime høgskole. Kap, 1, 2, 3, 4.1-3, 4.7-8, 5.3-4, 6.5-8, 7.1-2, 7.5-7, 8.1-3, 8.7, 9.1-2, 9.4, 9.8-9, 10.1, 10.3-4, 11.1-5, 11.7, 15.1-3, 16.1-3 Selanger, Karl. 2009: Parabel, polynom av 2. grad. Vektorer. Notat. 21 s. Til sammen 246 sider inkl. eksempler, ekskl. kalkulatorinstruksjon. 26 Modul 2 – Ledelse og mestring – individ og gruppe Modulansvarlig: Førsteamanuensis Kristian Firing Kull og studieår: Kull 64, 2013-2014 Antall studiepoeng: 19 Andre opplysninger: Målsetting Målet med lederutviklingen er å realisere den enkeltes lederpotensial slik at det kommer til uttrykk i møte med andre. Modulen bygger på autentisk ledelse, der vi gjennom introspeksjon utvikler den enkeltes bevisstgjøring og evne til regulering, der målet er å utvikle ledere som balanserer relasjonskompetansen og handlingskompetanse for å løse oppdrag i relasjon til andre. Hovedhensikten med modul 2 er å utvikle kadettenes kompetanse til å lede og ivareta seg selv og grupper i militære operasjoner i fred, krise og krig. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne forstå og regulere seg selv gjennom bruk av selvoppfatnings- og identitetsbegreper ha innsikt i stressteori, herunder stressorer, stressreaksjoner og mestringsstrategier ha innsikt i gruppepsykologi i relasjon til ulike situasjoner ha innsikt i organisasjonsnivået, herunder struktur og kultur, og dennes betydning for ledelse ha innsikt i pedagogikk, herunder veilednings- motivasjons– og læringsteorier ha innsikt i lederteorier og militær oppdragsbasert ledelse ha innsikt i etiske teorier, rettferdig krig og kulturforståelse ha innsikt i krigens folkerett og operasjonell rett Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne gjennomføre oppdrag på individ– og gruppenivå i situasjoner preget av stress kunne anvende kunnskap om krigens folkerett og operasjonell rett til å ta beslutninger i situasjoner preget av juridiske og moralske dilemma kunne gjennomføre refleksjonsprosesser, herunder loggskriving, veiledning og kollegastøtte Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne lede seg selv og grupper i stressrelaterte situasjoner, løse oppdraget og ivareta personellet kunne ivareta seg selv og personellet etter operasjoner gjennom kollegastøtte kunne integrere etisk og juridisk forsvarlige handlinger og holdninger under operasjoner og i organisasjoner Gjennomføring Modulen gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon. Innsikt i teoretisk begreper gir kadettene briller og språk til å fortolke virkeligheten med. Praktisk trening i form av øvelser, der kadettene møter situasjoner, bringer kadettene til vippepunktet der ubalansen gjør at de både kan miste seg selv og oppdage seg selv. Refleksjon, både loggskriving og veiledning, gjennomføres for å skape mening, herunder konstruere erfaring av opplevelsen. Intensjonen er at denne tredelte 27 tilnærmingen vil skape en helhet i læringen, og utvikle handlingskompetanse for å løse militære oppdrag. Emner i modulen Modulen omfatter følgende emner og øvelser: Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner (15 studiepoeng). Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse (4 studiepoeng). Øvelser som tverrfaglige aktiviteter. Emne 1: Egenutvikling, gruppeutvikling og lederutvikling i stressituasjoner Hensikten er å utvikle mestring i de ulike roller man blir satt til å utøve som offiser. Emnet skal gi kadettene innsikt i selvoppfatning, identitet og personlighet som menneske og leder. Sentralt står kunnskap om emosjonelle og kognitive prosesser i møte med "den andre" og seg selv. Emnet skal gi innsikt i de prosesser og faktorer som påvirker utvikling, motivering og effektivitet i grupper. Videre skal emnet gi innsikt, kunnskap og bevissthet om menneskelige reaksjoner, herunder stress og mestringsprosesser, i en militær kontekst. Delemner Selvoppfatning, identitet og personlighet Jungiansk type index (JTI) Læringsteori Refleksjon, veiledning og loggskriving Helhetlig debrifing/Kollegastøtte Kommunikasjon Motivasjonsteori Utvikling av grupper (FIRO-modellen) Sosial identitetsteori, lydighet og konformitet Operativ beslutningstaking Stress, stressreaksjoner og mestringsstrategier Affektbevissthet og affektregulering Å ta liv i tjeneste Autentisk ledelse Ledelse i militær kontekst Emne 2: Militæretikk, krigens folkerett og ledelse Emnet skal gi grunnleggende kjennskap til etisk metode og de viktigste normative teoriene, med spesiell vekt på forholdet mellom etikk og militærmakt. Emnet skal også gi grunnleggende kjennskap til regler for opptreden i krig (jus in bello) og operasjonell rett, samt regler knyttet til utøvelse av militær politimyndighet og disiplinærrett. Hensikten er å skape trygge og robuste offiserer som evner å opptre etisk og juridisk forsvarlig i organisasjoner og under operasjoner. Dette gjøres best med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og ferdighetstrening. Delemner HEL (Holdning, etikk og ledelse), Forsvarets verdigrunnlag og Forsvarets kjerneverdier Etikk, luftmakt og militær ledelse Etisk tenkning og profesjonsetikk Forsvarets samfunnsmessige legitimitet 28 Forholdet mellom soldatkultur og krigerkultur Rettferdig krig-tradisjonen Moralsk robusthet og moralsk refleksjonsevne Tverrkulturelle utfordringer Forvaltningsetikk Mening, skyld og skam Mytologi, menneskesyn og virkelighetsforståelse Krigens folkerett (jus in bello) og operasjonell rett Militær politimyndighet og disiplinærrett Øvelser som tverrfaglige aktiviteter Det legges opp til fire større øvelser av ca. en ukes varighet i løpet av Modul 2, og øvelsene utgjør hovedtyngden av de praktiske arenaene ved førsteavdeling. I tillegg kommer 2 til 4 dagsøvelser spredt utover i modulen. Etter hver øvelse gjennomføres en refleksjonsfase/miniseminar, hvor fokus rettes mot hendelsesforløpet og prosessrelaterte emner. Refleksjon står sentralt i læringsprosessen, og gjennom øvelsene vil kadettene få teoretisk og praktisk erfaring med loggskriving og veiledning. Øvelsene er obligatoriske og en viktig del av de praktiske arenaene i utdanningen, og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det være individuelle tilnærminger innenfor de enkelte øvelsene og praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved fravær fra øvelser vil Luftkrigsskolen vurdere behov for ny deltakelse i hvert enkelt tilfelle. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Øvelse "Referanse" har til hensikt å starte ulike lærings- og refleksjonsprosessene, både individuelt og i gruppe, og vil således gi kadettene en felles referanseramme for videre lederutvikling. Kadettene blir introdusert for skolens pedagogiske filosofi, hvor lederutvikling og læring er tuftet på samspillet mellom teori, praksis og refleksjon. Den enkelte skal bli kjent med egne kapasiteter under fysisk belastning, og forstå problemløsning og beslutninger i ulike situasjoner. Videre skal den enkelte bli kjent med dynamikken som utspiller seg i en gruppe og hvordan dette påvirker motivasjon og samarbeidet under oppdragsløsning. Det vil rettes fokus mot lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål for øvelse "Referanse": Kadettene skal kunne anvende skriving og veiledning i refleksjon for egen læring. Kunne anvende militære ferdigheter under praktisk oppdragsløsning. Kunne lede små grupper i oppdragsløsning. Øvelse "Gruppeutvikling" har til hensikt å øke kadettens selvbevissthet og kunnskap om gruppeutvikling, herunder utvikle større innsikt i lederrollen og lederatferd. Dette er en øvelse med individuelle og grupperelaterte prosesser med fokus på hvordan mellommenneskelige relasjoner påvirker oppgaveløsning og beslutning. Det teoretiske fundamentet bygger på anerkjent forskning og metodikk innenfor gruppedynamikk og teamprosesser. Under denne øvelsen er refleksjonen overveiende prosessbasert, noe som stiller ekstra krav til veiledernes forberedelse og kompetanse. Mål for øvelse "Gruppeutvikling": Kadettene skal kunne gi og ta i mot tilbakemeldinger, for å forstå mellommenneskelige relasjoner i utøvelsen av ledelse. Kunne anvende teori om gruppeutvikling for å forstå egen og andre gruppers modenhetsnivå. Øvelse "Vinter" har til hensikt å øke kunnskap og ferdigheter om gjennomføring av militære oppdrag i kaldt klima. Øvelsen bygger videre på den praksis kadettene allerede har om emnet, samt at de viderefører tidligere erfaringer inn i vinterøvelsen. Treningen skal inneholde elementer av overlevelsestrening med tanke på de vanskelige klimatiske forhold i Norge. Videre skal kadettene trene evnen til å planlegge samt gjennomføre en militær øvelse, med tilhørende ordregang og fokus på sikkerhet. Ved siden av å få erfaring med planlegging og ledelse av en militær øvelse, vil de også styrke kunnskapen om ledelse av undergitt personell. Gjennom å utføre dette i vinterfjellet med få ressurser, vil øvelsen også gi verdifull mulighet for 29 personlig utvikling og mestring av vanskelige klimatiske forhold. Det vil videre rettes fokus mot lederrollen under krevende fysiske forhold, og hvordan løse et oppdrag og nå et mål. Mål for øvelse "Vinter": Kadettene skal kunne anvende kunnskap om vinterdisipliner, for å ta vare på seg selv og underlagt personell, samt drive militære operasjoner i kaldt klima. Kunne lede operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Kunne planlegge og lede tjeneste i vinterdisipliner med underlagt personell. Øvelse "Ledelse i operativt miljø" skal gi kadettene en kompleks arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. Kadettene skal videreføre elementene rundt planlegging og ledelse av en militær øvelse fra tidligere. Kompleksiteten økes ved denne øvelsen gjennom å etablere et eget scenario med en kulturell kontekst, samtidig som kadettene skal håndtere et pågående oppdrag. Dette for å synliggjøre de kulturelle forutsetninger og utfordringer for ledelse i en militær kontekst. Øvelsen vil være en arena for praktisk trening av lederskap under skiftende forutsetninger og stress. Kadettene skal se sammenhenger mellom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelsen av sitt lederskap, samtidig som de forstår betydningen av verdier for utøvelsen av militært lederskap. Videre vil øvelsen, gjennom refleksjon, ha til hensikt å øke kadettenes bevissthet om egne affekter og mestringsstrategier, og på den måten utvikle kadettenes kapasitet som individ, medarbeider og leder. Øvelsen skal ha et luftmilitært perspektiv som fokuserer på relevante utfordringer for Luftforsvaret i dagens militære kontekst. Dette innebærer trening på drift av operasjonsrom og operativ beslutningstaking. Mål for øvelse "Ledelse i operativt miljø": Kadettene skal kunne kjenne til egne stressorer og reaksjoner, og kunne anvende ulike mestringsstrategier Kadettene skal kunne lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar Kadettene skal kunne anvende kunnskap om kulturelle, etiske og juridiske dilemma knyttet til en militær internasjonal operasjon Kadettene skal kunne lede operasjoner under operativt krevende forhold. Dagsøvelser innen "Stressbevissthet" har til hensikt å gi kadettene økt bevissthet knyttet til egne og andres mønstre og grenser ved stressrelaterte situasjoner. Øvingsmomentene skal gi erfaringer på reaksjoner og håndtering av stressituasjoner for den enkelte, gjennom stress- og mestringsteori og praktisk aktivitet. Øvingsmomentene vil være varierte for å treffe de individuelle forskjellene. Felles vil være en stram regi på dagen med «organisert» refleksjon, hvor synliggjøring av stressor, reaksjonsformer samt mestringsstrategier står sentralt. Mål for dagsøvelsene: Kadettene skal kunne være bevisst egne stressorer og reaksjoner Kadettene skal kunne være bevisst og anvende ulike mestringsstrategier Eksamen Emne 1 evalueres ved: Obligatoriske arbeidskrav underveis, herunder føring av loggbok og skriving av papers. Paperene må være innlevert for å få gå opp til eksamen. Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 48 timer, gjennomføres i slutten av høstsemesteret. Besvarelsen skal være på 3000 ord +/- 20%, gir 6 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Individuell leder- og egenutviklingsrapport, utlevers i september og innleveres i slutten av vårsemesteret. Besvarelsen skal være på 5000 ord +/- 20%, gir 9 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Emne 2 evalueres i en muntlig presentasjon/foredrag av et selvvalgt og på forhånd godkjent emne. Tidsramme for presentasjonen er 10 – 15 min, med påfølgende diskusjon. Den gjennomføres i vårsemesteret, gir 4 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. 30 Pensum Pensum emne 1 – Selvledelse, gruppeutvikling, ledelse og mestring under stress. Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to Theory and Practice. London: Sage Publications. Kap 1. (40s) Eid, J. & Johnsen B.H. (2005): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 6, 8, 9, 10,13, 17. (150s) Firing, K. Hellemsvik, K.& Haarberg, J. (2007): Kryssild. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. Kapittel 8, 10. (35 s) Flin, R. (1996): Sitting in the Hot Seat. Chichester: John Wiley & Sons. Kap 4. (36 s) Forsvarsstaben (2007): Forsvarets Felleoperative Doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarsstaben. Kapittel 4, 6. (40 s) Grossman, D (1996): On Killing, Back Bay Books. section I, III – IV. (87 s) Moldjord, C. Arntzen, A. Firing, K. Solberg, O A. & Laberg, J C (2007): Liv og lære i operative miljøer. Tøffe menn gråter! Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 8, 9, 10, 17, 19. (96 s) Moldjord, C. Nordvik, H. & Gravråkmo, A (2005): Militær ledelse og den menneskelige faktoren, Trondheim: Tapir forlag. Kapittel 3, 7, 13, 14 (80 s) Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005): Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget AS. Kap 1-3. (175s) Tveiten, S. (2002): Veiledning: mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1,2. (100s) Kompendium modul 2, emne 1 Bartone, P. T., Snook, S. A., Forsythe, G. B., Lewis, P., & Bullis, R. C. (2007): “Psychosocial development and leader performance of military officer cadets”, Leadership Quarterly, 18(5), 490504 (15 s) Gardner, W. L., Avolio, B. J., Luthans, F., May, D. R., & Walumbwa, F. O. (2005): “Can you see the real me? A self-based model of authentic leader and follower development”. Leadership Quarterly, 16(3), 343-372 (30 s) Firing, K., Karlsdottir, R., & Laberg, J. C. (2011): “Identity in situation: Differences between police and military”. Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1), 9-28. Scutz, W. (1998): FIRO: A Three Dimensional Theory of Interpersonal Behaviour. Muir Beach, Calif.: Will Schutz Associates (13 s) Solberg, O. A. (1998) Emosjonell Debriefing. Kompendium Luftkrigsskolen. (20 s) Pensum emne 2 – Militæretikk, krigens folkerett og ledelse Forsvarsdepartementet (2009): Holdninger, etikk og ledelse. Revidert handlingsplan for forsvarssektoren for perioden 2009–2012, Oslo: Forsvarsdepartementet. (20 s.) Johansen, S. R., Staib J.T. (2009): “Regler i krig”, Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 163 - 215 (52 s) Lunde, N. T. og Mæland, Bård (red) (2005): Militæretikk, Trondheim: Tapir forlag (190 s) Kompendium modul 2, emne 2 Bellamy, A.J. (2006): Just Wars. From Cicero to Iraq. Cambridge: Polity Press, kap 6 (19 s) French, S (2003): The Code of the Warrior. Exploring Warrior Values Past and Present. Lanham: Rowman & Littlefield. kap 1 (17 s) Olsen, O. K. (2005): ”Mellom svik og moral – den vanskelege danninga. Om moral som militærpedagogisk utfordring”, PACEM, årg. 8 (nr. 2) (16 s) Olsen, O. K. (2011): ”Den som sover, synder ei: En studie av hvordan mangel på søvn påvirker offiserers evne til moralsk tenkning”, PACEM, årg 14 (nr 2) (14 s) 31 Ydstebø, P (2009): ”Kriger eller soldat? Strategiens krav til den militære profesjon” i Edström, H., Lunde, N. T., og Matlary, J. H. (red) (2009): Krigerkultur i en fredsnasjon. Oslo: Abstrakt forlag (25 s) Totalt sider pensum: 1350. 32 Modul 3 – Luftmakt Modulansvarlig: Kaptein Steinar Sanderød Kull og skoleår: Kull 64, 3013-2014 Antall studiepoeng: 22 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Målsetting Modul 3 skal gi kunnskap om og forståelse for militærmakten og luftmakten som redskap for å fremme, understøtte og forsvare politiske interesser og mål. Studiet tar sitt utgangspunkt i sentrale politiske og krigshistoriske utviklingstrekk de siste hundre år, der luftmaktens utvikling, teori og praksis står i sentrum. I dette ligger de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige sammenhengene luftmakten anvendes innenfor, og de virkningene maktmidlet gir. Modulen skal videre gi kunnskap om Luftforsvarets utvikling, organisering, oppgaver og doktriner. Denne kunnskapen skal danne et faglig fundament for evnen til å forstå bruken av luftmakt. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadettene: ha kunnskap om internasjonale aktører, systemer, interesser og virkemidler ha kunnskap om norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk og Norges forhold til sentrale internasjonale aktører gjennom det siste hundre år ha kunnskap om norske beslutningsprosesser og spesielt de som angår forsvarsspørsmål ha kunnskap om militærmaktens anvendelse i kriger og konflikter og luftmaktens begrepsapparat, teorier og doktriner ha kunnskap om Luftforsvarets historie, kapasiteter og roller ha kunnskap om det folkerettslige rammeverket som regulerer staters rett til bruk av militærmakt (Jus ad bellum) ha kunnskap om forholdet mellom teknologi og krigføring Ferdigheter Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om luftmakt i kriger og konflikter på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt kunne bruke kunnskapen de har tilegnet seg om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor sitt eget fagfelt kunne anvende kunnskap om luftmakt og sikkerhetspolitikk for å foreta begrunnede valg i de deler av den luftmilitære virksomhet kadetten selv er en del av på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag kunne gjenkjenne teorier og tilnærmingsmåter når de leser, vurderer og velger ut relevant faglitteratur til egne undersøkelser og presentasjoner Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadettene: kunne formidle kunnskap om luftmakt som et sikkerhetspolitisk virkemiddel muntlig og skriftlig kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver i den luftmilitære virksomheten de selv er en del av på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag kunne anvende kunnskapen for å fremme egne synspunkter og erfaringer i grupper for å bidra til problemløsning og utvikling av god praksis 33 Gjennomføring Modulen gjennomføres som en kombinasjon av forelesninger, gruppeoppgaver, styrte diskusjonsgrupper, skriftlige arbeider, ekskursjoner, seminarer, kadettpresentasjoner og praktiske caser. Arbeidskrav og eksamen Obligatorisk innlevering av et skriftlig arbeid hvert semester. Tre evalueringspunkter i modulen (alle må bestås): 1. Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) i slutten av første semester, vektes 30%. 2. Individuell 48 timers hjemmeeksamen i slutten av andre semester, vektes 40%. 3. Individuell muntlig eksamen i slutten av andre semester, vektes 30%. Det gis en samlet karakter i modulen. Pensum Boyle, Kevin og Simonsen, Sigmund (2004): “Human Security, Human Rights and Disarmament.” UNIDIR Disarmament Forum, s. 5-14 (9 sider). Boot, Max (2006): War Meade New, Technology, Warfare, and the Course of History. New York: Gotham Books, s 196-204, 295-306, 419-473 (samlet 73 sider). Buckley, John (1999): Air Power in the Age of Total War. Bloomington: Indiana University Press, 1-21, 198-222 (45 sider). Børresen, Jacob et al. (2004): Allianseforsvar i endring, 1970-2000 [Norsk forsvarshistorie, bind 5]. Bergen: Eide forlag, s. 11-236, 371-385 (samlet 172 sider). Duvsete, Svein (2004): Kalde krigere og barmhjertige samaritaner. [Bind 3 av Luftforsvarets Historie]. Oslo: Gyldendal, s. 256-278, 379-382, (samlet 25 sider). Dyndal-Knutsen (2012): Exit Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget, s. 23 – 86, del 2: s. 129 – 137, s. 186 – 211, s. 252 – 271. (samlet 113 sider). Espenes, Øistein og Naastad, Nils E. (1999): “Luftforsvaret – et flerbruksverktøy for den kalde krigen?” Luftkrigsskolens skriftserie, vol 1 (22 sider) Forsvarets Høgskole/ Forsvarets Stabsskole (2013): Norsk manual i krigens folkerett. Oslo: MerkurTrykk AS, Kapittel 1 (21 sider) Forsvarets Stabsskole (2002): Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, s. 13-94 (81 sider) Hanssen, Gro Sandkjær et al. (2005): Politikk og demokrati: En innføring i stats- og kommunalkunnskap (1. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s. 57-66, og s. 96-122 (samlet 34 sider). Hobson, Rolf og Kristiansen, Tom (2001): Total krig, nøytralitet og politisk splittelse, 1905-1940 [Norsk forsvarshistorie, bind 3]. Bergen: Eide forlag, s. 11-14, 29-33, 68-80, 126-318, 326-330 (samlet 146 sider). Johansen, Sigrid R. og Staib, Jacob T. (2009): Jus og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag, s. 81 – 107, 127-163 (samlet 61 sider). Johansson, Alf W. (1988): Europas Krig. Stockholm: Tiden Förlag, s 11-23 (12 sider). Knutsen, Torbjørn (2004): ”Amerikas fire fremtider.” Internasjonal politikk 62 (3), s. 303-322 (20 sider) Nye, Joseph S. and Welch, David A. (2011) Understanding Global Conflict and Cooperation – an Introduction to Theory and History (8th ed.). New York: Longman, s. 71-324 (233 sider). 34 Naastad, Nils E. (2006): “Luftmaktens utviklingslinjer.” Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 22 (4), s. 393415 (22 sider). Naastad, Nils E. (1993): “Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet?” Norsk Militært Tidsskrift 163 (10), s. 3-9 (5 sider) Olsen, John Andreas (2010): A History of Air Warfare. Washington D.C: Potomac Books (samlet 250 sider). Part I (1914 – 1945): s. 3 - 52 Part II (1945 – 1990): s. 81 – 155 Part III (1990 – 2000): s. 175 – 252 Part IV (2000 – 2006): s. 253 – 278 Part V (Perspectives): s. 325 - 350 Riste, Olav (1991): ”Isolasjonisme og Stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990.” Forsvarsstudier (3), s. 4-45 (40 sider). Ruud, M og Ulfstein, G. (2006): Innføring i folkerett. Oslo: Universitetsforlaget, s. 233-248 (15 sider). Skogrand, Kjetil (2004): Alliert i krig og fred, 1940-1970 [Norsk forsvarshistorie, bind 4]. Bergen: Eide forlag, s. 11-52, 156-290, 324-330, 338-377 (samlet 154 sider). Totalt sider pensum:1553 s. 35 Engelsk første studieår Fagansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Høgskolelektor Einar Tore Larssen Kull 64, 2013-2014 8 Målsetting Hensikten med Engelsk første studieår er å gi kadettene et språklig grunnlag som gjør at de på rimelig korrekt engelsk kan redegjøre for planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kunnskaper som innebærer at de: behersker reglene for det engelske språkets morfologi, syntaks, ortografi og uttale har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk Ferdighet Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg ferdigheter som innebærer at de: kan synliggjøre i praksis at de kan anvende den ervervede kunnskap til å redegjøre for militære operasjoner på engelsk, skriftlig og muntlig Generell kompetanse Etter å ha gjennomført faget skal kadettene ha tilegnet seg kompetanse som innebærer at de: viser evne til å omgås andre i ulike situasjoner der engelsk benyttes Gjennomføring Engelsk Første Studieår omfatter to emner: Språklære og Basic Military English. Språklære: Studieåret starter med et kort kurs i praktisk grammatikk der fokus er rettet mot språklige forhold som erfaringsmessig faller vanskelige for nordmenn. Kurset gjennomføres som en kombinasjon av miniforelesninger og tilrettelagte praktiske øvelser. Kurset avsluttes med en informativ test som gir individuell tilbakemelding. Basic Military English: Hovedvekten det første året ligger på Basic Military English. Med dette forstås et studium av hvordan engelsk språk kan brukes til å kommunisere i og om militær virksomhet i kontekster som går fra det taktiske til det operasjonelle nivå. Undervisningen tar utgangspunkt i et utvalg konflikter fra 1939 og fram til i dag, der militærmakt har kommet til anvendelse. Hensikten er å formidle og utvikle relevant språkkunnskap som kan anvendes til å redegjøre for personell og organisasjon, våpen og teknologi, planlegging og ledelse, taktikk og operasjoner. Parallelt med kunnskapsformidlingen drives det praktiske øvelser som skal stimulere til ferdighetsutvikling. Disse vil være av ulike typer og omfatte både lytteforståelse, leseforståelse, skriveferdighet og taleferdighet. Eksamen Ved studieårets avslutning skal kadettene ved eksamen kunne dokumentere et læringsutbytte som viser at de kan anvende engelsk til å redegjøre for hovedtrekkene i hvordan en gitt militær operasjon planlegges, ledes og utføres. Skoleeksamen er på 8 studiepoeng, har en varighet på seks timer og består av tre delprøver: Lytteprøve Skriftlig oversettelse fra norsk til engelsk 36 Skriftlig essay over et pensumrelatert tema Prøven i lytteforståelse gjennomføres etter reglement for muntlig eksamen. Prøvene i oversettelse og essay gjennomføres etter reglement for skriftlig eksamen. Alle prøvene er likeverdige og må bestås. Lytteprøven gjennomføres uten hjelpemidler. Ved prøvene i oversettelse og essay har kadettene adgang til å bruke engelsk-engelsk ordbok. De tre eksamensdelene vektlegges likt og det blir satt én samlet karakter. Pensum Pensum for emnet Basic Military English utgjør 8 studiepoeng, pensum er på ca. 540 tekstsider. Litteraturlista er todelt og består av kortere tekster av taktisk og teknologisk art samlet i et kompendium (Tactical and Technological Compendium: TTC ) samt utvalgte kapitler av fem referanseverk som vil gi oversikt og dypere forståelse (Reference Reading: RR ). UNIT 1: War and Peace Main focus: The language we need to discuss how wars begin and how they end. Context chosen: The Outbreak of the Second World War, 1939-40. Type of battle: Invasion. TTC: Bishop, A.C., and MacNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II: Day by Day. London: Amber, p. 10 Hauge, A. (1978): Kampene I Norge, Bind 1, ”The Campaign in Norway”. Oslo: Dreyer, pp 254-267 Kersaudy, F. (1990): Norway 1940. London: Collins, Chapter 4: “The Longest Day”, pp. 67-80. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp.74, 76, 77, 79. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 40-51 UNIT 2: Fall Gelb Main focus: The language we need to discuss manoeuvre warfare. Context chosen: The German offensive in the West, May-June 1940. Type of battle: Land battle. TTC: Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Dunkirk” pp. 71-74, “Eben Emaël” pp. 75-76 and “Sedan” pp. 139-142. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 80, 85, 87, 89, 92, 98. Mrazek, J.E. (1970): The Fall of Eben Emaël. London: Robert Hale, “Opening the Road to Dunkirk” pp. 87-92. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 54-87 UNIT 3: The Battle of Britain Main focus: The language we need to discuss offensive and defensive air operations. Context chosen: England, July-October 1940. Type of battle: Air battle. TTC: Bishop, A.C. and McNab, C., eds. (2003): Campaigns of World War II, Day by Day. London: Amber, pp. 30-33. Chandler, D.D. (1989): Battles and Battlescenes of World War Two. London: Arms and Armour Press, “Battle of Britain” pp. 42-45. Deighton, L. and Hastings, M. (1990): Battle of Britain. London: Penguin, pp. 96, 101, 110-111, 141, 151. Dundas, Hugh. (1998): Flying Start. London: Century Hutchinson, pp. 32-35. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 115, 121, 720-721. Parsons, I. (1975): Purnell’s History Special, The War in the Air, 1939-1945. London: Salamander Books, pp. 12 - 14 RR: 37 Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 88-102 UNIT 4: The Battle of the Atlantic Main focus: The language we need to discuss naval and maritime operations. Context chosen: The North Atlantic 1939-43. Type of battle: Sea battle. TTC: Forester, C.S. (1959): pp. 1, 5-13, 43-45, 73-74, 82-83, 93-97, 117-118 Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 31, 40, 63, 192, 225, 272, 287, 341, 393, 403, 730-732, 734-735, 736-737. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.103-123 UNIT 5: Comeback Main focus: The language we need to discuss combined operations. Context chosen: Normandy and the Netherlands, June-September 1944. Type of battle: Sea and airborne invasion and airborne battle. TTC: Graver, B.D. & Hoyle, K.J.T. (1967): English Studies Series 5, “Arnhem-The Post Mortem”. London, Oxford University Press, pp. 79-82. Man, J. (1994): The Penguin Atlas of D-Day and the Normandy Campaign. London: Penguin, pp. 3337, 46-54. Mercer, D., ed. (1990): Chronicle of the Second World War. London: Longman, pp. 523, 528, 530, 538, 543, 547, 555, 565-567. Wilmot, C. (1952): The Struggle for Europe. London: Collins. pp. 498-528. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp.369-395 & 436-439 UNIT 6: Striking from the Skies Main focus: The language we need to discuss bombing. Context chosen: WW II bombing campaigns from the London Blitz to Nagasaki 1940 -1945. Type of battle: Offensive use of air power from the tactical level and upwards TTC: Encyclopedia Britannica (2008): “Manhattan Project”, pp. 1-2. Harvey, M. (1992): The Allied Bomber War, 1939-45. Turnbridge Welles, Spellmount, pp. 134-136, 143-147, 195-197, Ray, J. (1996): The Night Blitz 1940-41. London: Arms & Armour, pp. 150-158 Sullivan, J.J. (2003): Air Support for Patton’s Third Army. New York: Mac Farland, pp. 42-50 Wainstock, D.D. (1996): The Decision to Drop the Atomic Bomb. Westport: Praeger, pp. 83-87, 9093,121-124. RR: Keegan, J. (1989): The Second World War. London: Arrow Books, pp. 415-447 & 574-585 UNIT 7: Renaissance and Survival Main focus: The language we need to discuss missiles. Context chosen: Middle East 1973. Type of battle: Ground-to-air, air-to-ground, air-to-air, tank and anti-tank. TTC: Sunday Times Insight Team (1975): The Yom Kippur War. London: André Deutsch Limited, pp. 1-2, 133-147, 154-172, 184-189, 289-298 RR: Dunstan, S. (2007): The Yom Kippur War –The Arab-Israeli War of 1973. Oxford: Osprey Publishing, pp.7-15. UNIT 8: Sailing to Port Stanley 38 Main focus: The language we need to discuss long-range power projection. Context chosen: The Falklands 1982. Type of battle: Sea, air and land. TTC: Sunday Times Insight Team, eds. (1983): The Falklands War, The Full Story. London: Sphere Books Ltd., pp. 151-167 RR: Anderson, D. (2002): The Falklands War 1982. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-40, 49-55, 69-71 UNIT 9: Before the Rain and After Main focus: The language we need to discuss political disintegration and ethnic cleansing Context chosen: former Yugoslavia 1991-99. Type of battle: Civil war and international intervention TTC: Finlan, A. (2004): The Collapse of Yugoslavia. Oxford: Osprey Publishing, pp. 7-18, 26-55. RR: Judah, T. (2008): Kosovo, What Everyone Needs to Know, New York: OUP, pp. 75-92 Totalt sider pensum: 540 s. 39 Idrett og trening Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Studieår: 2013-2014 Antall studiepoeng: 12 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er gj.gående med 4 st.p. pr. studieår. Målsetting Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring med å utvikle egen prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på læring gjennom praktisk trening. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner ha kjennskap til naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i faget Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter ha ferdigheter i å bruke og behandle både militære og sivile ski ha ferdigheter i militær flytrekamp og feltløp ha ferdigheter i å drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold ha ferdigheter i å bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4 ha ferdigheter i å gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen ha ferdigheter i å gjennomføre skolemesterskapene; Orientering,”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil ha ferdigheter i å beherske turn og nærkamp ha ferdigheter i å beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål 40 Generell kompetanse Etter å ha fullført faget skal kadetten ha: innsikt i positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form innsikt i treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike ervervet både fysisk og mental robusthet til å kunne lede og trene andre i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen, i den hensikt å bevisstgjøre kadetten om sin egen treningspraksis satt i et teoretisk perspektiv. Innleveringen av treningsrapportene er obligatorisk. Det vil bli gitt tilbakemeldinger på utvalgte treningsrapporter og ved behov. I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Kadetten får innsikt i og kunnskap om aktuell idrettsforskning og nye bevegelsesformer. I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres. Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement. Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. I forbindelse med implementering av ny GOU kan det forekomme endringer i fagplanen. Emner i modulen Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering – test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp 41 Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og feltløp Uteaktivitet og inneaktivitet Undervisning, instruksjon og øvelser; herunder kadettinstruksjoner Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng). Kadettene skal levere alle månedsrapportene sammen med årsrapporten. Pensum BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp). 8 sider. Hallén, J., Ronglan, L. T. (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. 50 sider. Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006): Treningslære. 558 sider. Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”. 15 sider. Totalt sider pensum: 631 sider. 42 Militære ferdigheter Ansvarlig: Major Bjørn Magne Smedsrud, sjef øving og kadettavd. Kull og studieår: Kull 64, 2013-2014 Antall studiepoeng: - Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden Bachelor i militære studier. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, geografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske operasjoner utenfor fast infrastruktur Ferdighet Kadettene skal kunne: utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen 43 Gjennomføring Emner i faget Faget består av to elementer: Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i Rammeplan for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM). Kurset gjennomføres over tre perioder fordelt på første, andre og tredje skoleår. I forbindelse med omlegging til ny GOU, må det påregnes endringer i både innhold og gjennomføringstidspunkt for FIM. Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes som integrert del av faget militære ferdigheter. Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL 400-11) Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11) Øvrige skyttermoduler gjennomført Patrulje-/nærstrid Kurset gjennomført Sanitet/First responder Kurset gjennomført C-IED Kurset gjennomført Pågripelse/Nærkamp Kurset gjennomført Kursene er obligatoriske, og bestått kurs inntas på vitnemålet – Bachelor i militære studier. Hvis kurs ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal de gjennomføres snarest mulig i samarbeid med ny avdeling. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref FOBID): HFL 400- 11 Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 44 UD 6 -1 UD 5-21 UD 5 – 22 UD 5-31 UD 6 -86 Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Leksjonshenvisning T5, San nivå 2 Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen Håndbok C-IED 45 Undervisningsplan andre studieår Årsplanen viser hele Luftkrigsskolens faglige aktivitet gjennom skoleåret. For hvert kull er det utarbeidet en undervisningsplan som viser når de ulike fag startet og slutter, omfanget av dem og hvilke eksamensdatoer som gjelder. Tentativ undervisningsplan LKSK kull 64, skoleåret 2014/2015: Fag Modul 4 Start 8 sept 2014 Slutt 6 febr 2014 Tentativ timeford eling Tentativt 372 19 Eksamensdato Antall uker 1. Skoleeksamen, 8 timer medio januar 2015 2. Individuell semesteroppgave, innlevering medio desember 2014 3. Muntlig eksamen, 1 time pr kadett medio januar 2015 Engelsk høst 8sept 2014 20 des 2014 60 15 1. Skoleeksamen, 2 timer, medio desember 2014 Modul 5 9 febr 2015 29 mai 2015 268 14 1. Skoleeksamen, 5 timer, medio april 2015 (Emne 1) 2. Individuell semesteroppgave, innlevering primo mai 2015 (Emne 1) 3. Skoleeksamen, 4 timer, primo mai 2015 (Emne 2) 4. Skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, innlevering primo juni 2015 Engelsk vår 9 febr 2015 29 mai 2015 54 14 1. Skoleeksamen, 3 timer, ultimo mai 2015 Idrett og trening 12 aug 2014 30 mai 2015 136 36 1. Forskningsrapport, innlevering primo juni 2015 2. Flytrekamp 3. Årlig fysisk test gjennomføres ila skoleåret 46 Basistimeplan 2 avd 8 sept – 6 febr: Basistimeplan 2 avd 9 febr – 29 mai: Mandag Selvstudium Mandag 0845-0925 Selvstudium 0800-0840 0935-1015 Til skolens disp* 0845-0925 Selvstudium 1020-1100 Til skolens disp* 0935-1015 Til skolens disp* 1230-1310 Modul 4 1020-1100 Til skolens disp* 1315-1355 Modul 4 1230-1310 Modul 5 Modul 4 1315-1355 Modul 5 Modul 4 1405-1445 Modul 5 Tirsdag 1450-1530 Modul 5 0800-0840 Modul 4 Tirsdag 0845-0925 Modul 4 0800-0840 Modul 5 Modul 4 0845-0925 Modul 5 1020-1100 Modul 4 0935-1015 Modul 5 1230-1310 Modul 4 1020-1100 Modul 5 Modul 4 1230-1310 Modul 5 1405-1445 Fysisk fostring** 1315-1355 Modul 5 1450-1530 Fysisk fostring** 1405-1445 Fysisk fostring** 1450-1530 Fysisk fostring** 0800-0840 1405-1445 1450-1530 0935-1015 1315-1355 Onsdag Selvstudium Engelsk Onsdag Engelsk 0800-0840 Engelsk 0935-1015 Modul 4 0845-0925 Engelsk 1020-1100 Modul 4 0935-1015 Modul 5 Til skolens disp* 1020-1100 Modul 5 1315-1355 Til skolens disp* 1230-1310 1405-1445 Til skolens disp* 1315-1355 Til skolens disp* Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* 1405-1445 Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* 0800-0840 0845-0925 1230-1310 Torsdag Engelsk Torsdag 0845-0925 Engelsk 0800-0840 0935-1015 Fysisk fostring** 0845-0925 Engelsk 1020-1100 Fysisk fostring** 0935-1015 Fysisk fostring** 1230-1310 Modul 4 1020-1100 Fysisk fostring** Modul 4 1230-1310 Modul 5 1405-1445 Modul 4 1315-1355 Modul 5 1450-1530 Modul 4 1405-1445 Modul 5 Fredag 1450-1530 Modul 5 0800-0840 Modul 4 Fredag 0845-0925 Modul 4 0800-0840 Modul 5 0935-1015 Modul 4 0845-0925 Modul 5 1020-1100 Modul 4 0935-1015 Modul 5 Modul 4 1020-1100 Modul 5 1315-1355 Modul 4 1230-1310 Selvstudium 1405-1445 Selvstudium 1315-1355 Selvstudium Selvstudium 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium 0800-0840 1315-1355 1230-1310 1450-1530 47 Engelsk Fagplaner – Andre studieår Modul 1 – Metode Modul 1, emne 3 – statistikk Antall studiepoeng 3 Fagansvarlig 1.am Karl Selanger År og kull Andre opplysninger/nødvendig informasjon: PC med Windows 7/8 og MS Office 2010 Excel vil bli benyttet. 1. Målsetting Emnet skal i gi en generell og grunnleggende forståelse av utvalgte emner i statistikk. Kadettene skal kunne anvende og fordype seg i statistisk metodikk innen anvendt luftmakt og lederskap i videre utdanning og tjeneste. 2. Læringsmål Kunnskap Etter bestått eksamen skal kadetten ha forståelse for betydningen av statistisk analyse innen militært relevant disipliner ha kunnskap om informasjonsbehandling innen planlegging, kontroll, tolkning og beslutning ha kunnskap om statistisk metodikk forstå sentrale statistiske begrep og funksjoner ha kunnskap om informasjonen i statistiske data og parametre Ferdighet Etter bestått eksamen skal kadetten kunne bruke kombinatorikk, beskrivende statistikk, sannsynlighetsregning og sannsynlighetsfordelinger planlegge og samle inn data ved observasjon, spørreundersøkelser og eksperiment velge statistisk metodikk og gjennomføre en analyse vurdere sjanser og sammenhenger i enkle daglige sammenhenger bruke dataverktøy til analyse og dokumentasjon (presentasjon) Generell kompetanse Etter bestått eksamen skal kadetten ha følgende generelle kompetanse og holdninger forståelse for utbytte av og begrensninger ved statistisk metodikk være fortrolig med usikkerhet og feilmarginer vurdere premissene for eget eller andres valg av statistisk modell ha utbytte av og bidra i samtaler der statistisk blir berørt 3. Gjennomføring Statistikkundervisningen gjennomføres som et intensivkurs. Undervisning og regneøvinger gjennomføres i klasserom. Ved oppstart gjennomføres en test i statistisk forsøksmetodikk og ferdighet i bruk av Excel som skal være bestått før eksamen kan avlegges. 4. Emner Hovedstrukturen er en faglig todeling i ikkeparametrisk og parametrisk statistikk. Herunder inngår følgende emner: Hending, sannsynlighet, forventning, middelverdi, standardavvik og varians Stikkprøver og observatorer Forsøksplanlegging, spørreundersøkelse Kombinatorikk Utvalg Fordelinger, normal, z- og t-fordeling Korrelasjon Konfidens og signifikans Hypotesetesting Regresjon Bruk av dataverktøy 5. Eksamen 3 timers skriftlig eksamen med karakter A - F. Tillatte hjelpemidler: PC og kalkulator, samt pensumlitteraturen, oppgavesamling fra LKSK og egne notater på papir. 6. Pensum Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Universitetsforlaget. s.15-160, 201-229, 237-246 og 287-303, totalt 164 sider. 49 Modul 4 – Luftmakt og luftoperasjoner – teori og anvendelse Antall studiepoeng 27 Fagansvarlig Førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø År og kull Andre opplysninger/nødvendig informasjon: Målsetting Hensikten med modulen er å gi kadettene kunnskap om anvendelsen av moderne luftmakt og den pågående luftmaksteoretiske diskusjonen, både nasjonalt og internasjonalt. Sentralt i modulen står diskusjonen om hvordan luftmakt best kan eller bør anvendes. I denne sammenheng sikter modulen mot å bygge kunnskap om både det politiske, strategiske, operasjonelle og taktiske nivå og sammenhengen mellom dem. Hovedfokus vil imidlertid ligge på det operasjonelle nivået. Kadettene skal også tilegne seg kunnskap om de politiske, samfunnsmessige, teknologiske og folkerettslige forhold som former utviklingen og bruken av luftmakt. Det er også et mål med modulen å drøfte hvorvidt lærdommer fra ulike konflikter kan generaliseres. Finnes det generelle trekk ved vellykket anvendelse av luftmakt som gjør det mulig å trekke allmenngyldige slutninger? Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadetten ha: kunnskap om militærmaktens og luftmaktens teoretiske fundament og begrepsapparat. kunnskap om norsk og alliert luftmilitær doktrine. kunnskap om hvilke forhold som påvirker luftmakten – som folkerett, etikk, politikk, media og kultur. kunnskap om Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser og Luftforsvaret som system. kunnskap om forholdet mellom luftoperasjoner og folkerett. kunnskap om muligheter og begrensninger ved dagens og fremtiden teknologi. kunnskap om gjennomføringen og ledelse av luftoperasjoner kunnskap om de utfordringer som knytter seg til å vurdere effekten av luftoperasjoner. kunnskap om luftmaktens samspill med landmakten og sjømakten i fellesoperasjoner. Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne: prinsippene for ledelse og gjennomføring av luftoperasjoner. bruke kunnskapen til å sikre at maktanvendelsen på vedkommendes nivå ikke overskrider rettslige, etiske og politiske rammer. avholde en briefing om et luftmaktrelatert tema. Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadetten kunne: formidle luftmaktens potensial, bruksområder, styrker og svakheter muntlig og skriftlig i militære sammenhenger og i det offentlige rom. forstå og vurdere sin egen rolle i den luftmilitære virksomhet vedkommende deltar i, og dermed finne begrunnede løsninger på praktiske, teoretiske og etiske problemstillinger. Gjennomføring Modulen gjennomføres som en blanding av forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og praktisk øvelse. I løpet av modulen skal kadetten besøke operative miljøer på Ørlandet og Sørreisa. 50 Offisersutvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 4, og i samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 5, legges det i perioden til rette for dette. Konkret gjennomføres dette ved øvelse «Læringsmiljø» (før modulens oppstart), 2 undervisningsdager avsatt til offisersutvikling (ansvar kullsjef), samt at kadettene i løpet av modulen skal levere inn et utkast av sin offisersutviklingsrapport til kullsjef (endelig versjon leveres på slutten av skoleåret). Innlevering av rapporten i utkasts form er et obligatorisk arbeidskrav. Øvelse læringsmiljø har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling, både individuelt, for å sette sammen hensiktsmessige team og for å skape gode relasjoner, prosesser og arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse «Læringsmiljø»: Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling Kadettene skal kunne sette sammen hensiktsmessige team for prosjekter og oppdrag Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap Studietur I samarbeid med modul 5 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer. Emner Emne 1: Introduksjon og militærteori (10 %) Hensikten er å gi kadettene kunnskap om, og forståelse for grunnleggende problemstillinger rundt bruken av militærmakt, det vil si gi en kort grunninnføring i militærteori. De samfunnsmessige og teknologiske forhold som driver utviklingen av strategi og doktriner skal også diskuteres. Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter (35 %) Emnet innledes med en innføring i luftmaktens begrepsapparat med en påfølgende drøfting av teorier om hvordan luftmakt best kan anvendes. I emnet drøftes forhold som luftmaktens natur, dens kampmiljø, dens muligheter og begrensinger, dens roller og funksjoner. Luftmaktteoriens mest omstridte tema er spørsmålet om hva makten skal rettes mot. Emnet skal gi kadettene kunnskap om de ulike ståstedene i denne debatten, herunder teorier om tvangsmakt. Sentralt i diskusjonen vil stå de forhold som påvirker anvendelsen av (luft)makt (politikk, teknologi, etikk, folkerett osv) og de forhold som luftmakten kan påvirke. Målsettingen er å gi kadettene en innføring i luftmaktens anvendelse for strategiske formål, mot andre luftforsvar, mot bakkestyrker eller som et ledd i en maritim operasjon. Anvendelse av verdensrommet til militære formål samt den økende bruken av UAVer, skal også drøftes. Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter (20 %) Det er allment akseptert i tenkningen omkring krig og anvendelsen av luftmakt at såkalte lavintensitetskonflikter representerer andre utfordringer for militærmakten enn konvensjonell krigføring. Dette emnet skal forsøke å rydde opp i begrepsjungelen som hersker innenfor feltet, og videre diskutere om maktbruken preges av en konflikts intensitetsnivå og i så fall hvordan. Videre skal teorier omkring anvendelse av (luft)makt i lavintensitetskonflikter drøftes, samt at kadettene skal få kunnskap om både internasjonale og nasjonale erfaringer fra slike konflikter etter den kalde krigen. Det overordnede spørsmålet som skal drøftes er om det finnes generelle slutninger om anvendelsen av (luft)makt i lavintensitetskonflikter? Innen dette emnet skal kadettene også gis innsikt i den norske Hærens kapasiteter og doktrine og moderne tenkning omkring landoperasjoner, samt få innblikk i spesialoperasjoner. Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise (20 %) Dette emnet skal fokusere på Luftforsvarets rolle i forsvar av nasjonale interesser over norsk territorium og i Norges nærområder. Emnet vil således gi en innføring i Luftforsvarets kapasiteter og daglige operasjoner, samt en spesiell innføring i maritim luftmakt. I dette ligger også en innføring i Sjøforsvarets kapasiteter og doktrine og moderne sjømaktstenkning. I emnet ligger også en innføring i russiske luftmaktkapasiteter og tenkning. 51 Emnet skal skape forståelse for hvordan Luftforsvaret er bygget opp som et system for å håndheve kontroll av norsk luftrom, og hvordan dette er knyttet opp mot nasjonens utøvende fellesoperative og strategiske nivå. Praktisk arena I: øvelse “Luftforsvar”: Som ledd i økt forståelse for luftforsvarssystemet og for å få et operativt innblikk i planlegging, utøvelse og ledelse av luftoperasjoner, gjennomføres øvelse “Luftforsvar” ved CRC Sørreisa. Øvelsen skal gi praktisk erfaring med luftmaktens egenart og de følger det gir for operativ ledelse av pågående luftoperasjoner og beslutningsprosessen(e) i en luftoperativ setting. Øvelsen skal også skape forståelse for egen lederrolle, hvordan relasjonell kompetanse virker i operative sammenhenger og hvordan en luftmilitær organisasjon virker, og skal derfor samkjøres med perspektiver fra både offisersutvikling og modul V. Emne 5: Luftmakt i fremtiden (15 %) Den forståelsen for luftmakt modulen gir, skal i dette emnet brukes for å diskutere fremtidens konflikter og den rolle norsk og internasjonal luftmakt kan tenkes å få fremover. Emnet skal gi kadettene kunnskap om ulike teorier om fremtidig luftmakt og den teknologiske utvikling som kan forutses. Praktisk arena II: øvelse “UNAPO” Denne øvelsen skal utgjøre en kunnskapsmessig finale på modulen. Hensikten er at kadettene skal få anvendt sin kunnskap om luftmakt og luftoperasjoner inn i diskusjoner om maktbruk i en multinasjonal luftoperativ setting. Øvelsen skal øke kadettenes innsikt i ulike og utvalgte prosesser på politisk, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå knyttet til anvendelsen av militærmakt generelt og luftmakt spesielt. Øvelsen er en “papir-øvelse der hovedvekten vil legges på debatter om hvordan luftmakt best kan anvendes stilt overfor ulike konkrete praktiske utfordringer, og hvilke muligheter og begrensinger luftmakt som maktredskap innehar. Kadettene skal få innsikt i den praktiske prosessen med målutvelgelse (targeting) og den praktiske anvendelsen av luftmakt på taktisk nivå (utvalgte deler). Også denne øvelsen vil bli koordinert opp mot hhv offisersutvikling og modul V. Som en avslutning på modulen skal kadettene bidra aktivt i gjennomføringen av GILs luftmaktseminar. Dette vil gi dem en oppdatering på dagens tenkning rundt bruken av luftmakt i Norge, og også en mulighet til å diskutere aktuelle problemstillinger med Luftforsvarets og Forsvarets militære og luftmaktfaglige ledelse. Eksamen Det gjennomføres tre evalueringer: En veiledet individuell semesteroppgave, som har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske evne, selvstendige tenkning og skriftlige fremstillingsevne. Den enkelte kadett velger emne i samråd med modulansvarlig. Semesteroppgaven evalueres med karakter og vektes med 10 studiepoeng. Omfanget skal være på maksimalt 5000 ord, der innholdsfortegnelse, noter, litteraturliste og eventuelle vedlegg ikke telles med. En 6 timers skoleeksamen, som har til hensikt å evaluere utviklet kunnskap i modul 4 og kadettenes evne til å anvende kunnskapen i en større sammenheng. Evalueres med karakter og gis 9 studiepoeng. En muntlig eksamen, som har til hensikt å evaluere kadettenes analytiske evner, selvstendige tenkning og muntlige framstillingsevne. Denne gjennomføres som en briefing omkring et emne fra pensum. Hver kadett trekker en oppgavetekst fra pensum og får 4 timer til å lage en brief omkring problemstillingen. Briefen skal være på maks 15 minutter. Etter avholdt brief følger 10-15 minutters spørsmålsrunde/diskusjon med sensorene knyttet til tematikken. Evalueres med karakter og gis 8 studiepoeng. Pensum Emne 1: Introduksjon og militærteori Drew, Dennis et.al. Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, Overview, samt essay C og E (17 s). 52 Clausewitz, Carl von. On War. Edited and translated by Michael Howard and Peter Paret. London: Everyman’s Library, 1976 (1832), Book One, Chapter One: What is War?, s. 83-101, (18 s). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets fellesoperative doktrine. Utkast juni 2014, Oslo: Forsvarsstaben, 2014, s. 1-77 (77 s). Luttwak, Edward. Strategy. The Logic of War and Peace. London: The Belknapp Press, 1987, s. 3-17, (14 s). Emne 2: Luftmakt i konvensjonelle konflikter Douhet, Giulio. “The Command of the Air”. i The Impact of Air Power upon national security and world politics, Eugene Emme red. Princeton, N.J. Van Nostrand, 1959 (1922), (7 s). Drew, Dennis (et.al). Air Force Manual 1-I, Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force. Washington: Department of the Air Force, 1991, essay H, I, J, L, M, O, P, Q, S, T, (72 s). Gray, Colin S. Understanding Airpower. Bonfire of the Fallacies. Airpower Research Institute Papers [Research Paper 2009-3], Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University, 2009, (65 s). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, 2002, s. 9-128, (120 s). Henriksen, Dag. “Norges erfaringer fra operasjonene over Libya. Suksess uten innflytelse?”. Internasjonal Politikk 71, nr. 1 (2013): s. 29-56, (27 s). Høiback, Harald. “Luftmakt – høyde, hastighet og rekkevidde”. I Krigens vitenskap – en innføring i militærteori, Harald Høiback og Palle Ydstebø (red). Oslo: Abstrakt forlag, 2012, s. 253-301 (48 s). Meilinger, Philip. “Ten Propositions Emerging Air Power”. Airpower Journal 10, Spring (1996): s. 1-18, (18 s). Meilinger, Philip. “Air Targeting Strategies: An Overview”. I Air Power Confronts an Unstable World, Richard P. Hallion (red)., London: Brassey’s, 1997, s. 51-80 (30 s). Maaø, Ole Jørgen. “Moderne luftmakt – ni observasjoner og fem paradokser”. I Kryssild. Militært lederskap i ny tid, Kristian Firing, Karl Hellemsvik og Johan Haarberg (red)., Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2007, s. 47-75 (27 s). NATO. AJP 3-3(A) Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations (2009), kap 4 og Annex 4A –C, (43 s). Pape, Robert A. Bombing to Win. Air Power and Coercion in War. Ithaka: Cornell University Press, 1996, kapittel 3: Coercive Air Power, s. 55-87, (32 s). Pape, Robert A. “The Limits of Precision-Guided Air Power”. Security Studies 7, nr. 2 (1997/1998), s. 93-114, (21 s). nd Phinney, Todd R. “Reflections on Operation Unified Protector”. Joint Forces Quarterly 73, 2 Quarter (2014), s. 86-92, (7 s). Sæveraas, Torgeir (red.). Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse?. Luftkrigsskolens skriftserie 27, 2012: s. 47-56, Jens Gunnar Dragsnes: “Trenger vi å forstå effekten av bomber vi slipper? Om operasjonell bruk av luftmakt” (12 s). s. 103-109, Hans Jørgen Nordskog: “Målvalg (targeting) og kommando og kontroll: Norges innflytelse”, (7 s.). s. 111-118, Hans Ole Sandnes: “Detachment Commander – det norske bidraget: en ubetinget suksess? ” (8 s). s. 127-137, Charles Bouchard: “Lessons learned from Operation Unified Protector – a Commander’s Perspective” (11 s). s. 139-147, Stephen L. Hart: “Operation Odyssey Dawn – planning, leading and executing” (9 s). s. 149-154, Kometer, Michael: “NATO/US/Coalition Airpower in Libya: lessons learned” (6 s). s. 155-165, Haugen, Trond: “Libya 2011 – hva har vi lært som kan påvirke Luftforsvarets fremtid?» (11 s). Vallance, Andrew G. B. The Air Weapon. Doctrines of Air Power Strategy and Operational Art. London: Macmillan, 1996, kapittel 7: “Force Multipliers: Combat Support Air Operations” og kapittel 8: “The Sinews of Air Power: Ground Combat-Support Activities”, s. 128-169, (42 s). 53 Warden, John. “The Enemy as a System”, Airpower Journal 9, Spring (1995), s. 40-55, (16 s). Emne 3: Luftmakt i lavintensitetskonflikter Beck, Glen. “Offensive Air Power in Counterinsurgency Operations: Putting Theory into Practice”. I Friends in High Places. Air Power in Irregular Warfare, Sanu Kainikara (red)., Canberra: Air Power Development Centre, 2009, s. 29-80 (52 s). Corum, James. “Airpower Roles and Missions in Counterinsurgency”. I No Clear Flight Plan. Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March (red)., Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s. 203-219 (17 s). Drew, Dennis. “Air Theory, Air Force, and Low-Intensity Conflict: A Short Journey to Confusion”. I The Paths of Heaven – The Evolution of Airpower Theory, Phillip Meilinger (red)., Maxwell, Alabama: Air University Press, 1997, s. 321-357 (36 s). Dunlap, Jr., Charles J. Shortchanging the Joint Fight? An Airman's Assessment of FM 3-24 and the Case for Developing Truly Joint COIN Doctrine. Air University Monograph, Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University, 2007, s.1-28, (28 s). Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power Competence Centre, 2014, kapittel 2, (52 s). Henriksen, Dag. “Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009”. Internasjonal Politikk 67, nr. 4 (2009), s.611-644, (33 s). Lambeth, Benjamin S. “Counterinsurgency in Airpower Thought”. I No Clear Flight Plan. Counterinsurgency and Aerospace Power, James Fergusson & William March (red). Winnipeg, Canada: The Centre for Defence and Security Studies, 2008, s.147-166 (20 s). United States Air Force. Irregular Warfare, Air Force Doctrine Document 2-3, 1 August 2007: Chapter One: Understanding Irregular Warfare (IW) (13 s). Chapter Two: Air Force Applications in IW (12 s). Chapter Three: Air Force Capabilities in IW (20 s). Chapter Four: Strategy and Planning, s.47-49 (2 s). Emne 4: Nasjonal luftmakt i daglige operasjoner og krise Børresen, Jacob. Polhavsdiplomatiets strategiske utfordringer. Oslo: NORISS, 2006, (13 s). Barth Eide, Espen. “Forsvarets oppdrag i nordområdene.” Foredrag ved Nordområdekonferansen i Bodø 29. mars 2006, (5 s..). Dyndal, Gjert Lage. “Nordområdene og luftmakt”. I Norsk Luftmakt – tilbake til fremtiden?, Torgeir E. Sæveraas og Albert Jensen (red)., Luftkrigsskolens Skriftserie 19, 2008, s. 137-147 (11 s). Dyndal, Gjert Lage og Sigmund Simonsen. “Krisehåndtering i Fiskevernsonen – mellom jus og interessepolitikk”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 1 (2013), s. 12-22, (11 s). Eikenes, Torstein. Det russiske luftforsvaret og offensive operasjoner. Bacheloroppgave ved Luftkrigsskolen, kull 62, 2013, (33 s). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, 2002, s. 97-102, (6 s). Generalinspektøren for Hæren. Håndbok for Plan- og beslutningsprosess for kompani og eskadron. Rena: Hærstaben, 2010, (29 s). Konovalov, Ivan (2008): “Russian Air Power: Rebirth and Role in Pursuing the National Interest”, I Norsk Luftmakt – tilbake til fremtiden?, Torgeir E. Sæveraas og Albert Jensen red. s. 83-92, Luftkrigsskolens Skriftserie 19, 2008, (10 s). Luftforsvaret (udatert): Luftforsvarets stridside for nasjonal krisehåndtering og kollektivt forsvar, ukjent sted og utgiver, (7 s). Luftforsvarets utdannings og kompetansesenter. Luftforsvarets konsept for styrkeproduksjon av Mobilt, Modul- og Nettverksbasert Innsatsforsvar. Rygge: LKKI, 2004, (35 s). Masorin, V.V. “The Navy and Russia's Security”. Military Thought 15, nr 1 (2006), s. 229-233, (5 s). NATO. AJP-3.9 Allied Joint Doctrine for Joint Targeting. (2008), s. 1-1 til s. A-6, (36 s.). Naastad, Nils. “Luftmakt til sjøs”. Norsk Militært Tidsskrift 173, nr. 12 (2003), s. 26-33, (8 s). Svendsen, Tore. “Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering”. I Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering, Tormod Heier og Anders Kjølberg (red)., Oslo: Universitetsforlaget, 2013, s. 126-141 (16 s). 54 Tsygichko, V.N. og Piontkovsiy, A. A. “Russia's National Security in the Early 21st Century”. Military Thought 10, nr. 2 (2001), s. 75-82, (7 s). Watkins, James D. “The Maritime Strategy”. Bilag til Proceedings of the U.S. Naval Institute, January 1986, s. 2-17, (16 s). Zysk, Katarzyna. “Mot et moderne russisk forsvar? Utviklingstrender i militær modernisering og strategisk tenkning”. Norsk Militært Tidsskrift 183, nr. 3 (2013), s. 4-13, (10 s). Åtland, Kristian. “Interstate Relations in the Arctic: An Emerging Security Dilemma?”. Comparative Strategy 33, nr. 1 (2014), s. 145-166, (22 s). Emne 5: Luftmakt i fremtiden Diesen, Sverre. “Manøverkrigføring i det 21. århundre: Er mekaniserte styrkers storhetstid forbi? Første artikkel: Nettverksteknologiens konsekvenser”. Norsk Militært Tidsskrift 182, nr. 2 (2012), s. 4-12, (8 s). Diesen, Sverre. “Manøverkrigføring i det 21. århundre: Er mekaniserte styrkers storhetstid forbi? Andre artikkel: Nettverks- og ISTAR-konseptets spesielle relevans for norsk forsvar”. Norsk Militært Tidsskrift 182, nr. 3 (2012), s. 12-19, (7 s). Forsvarets Stabsskole. Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, 2002, s. 129-150, (21 s). Future Vector Project. Present Paradox – Future Challenge. Kalkar, Germany: Joint Air Power Competence Centre, 2014, kapittel 1, 3, 4 og 5, (89 s). Gray, Colin S. The Airpower Advantage in Future Warfare. The Need for Strategy. Airpower Research Institute Papers [Research Paper 2007-2], Maxwell Air Force Base, Alabama: Air University, 2007, (40 s). Henriksen, Dag. “Airpower – and the need for more analytical warriors”. I Conceptualising Modern War, Ole Jørgen Maaø og Karl Erik Haug (red)., London: Hurst Publishing, 2011, s. 205-229 (25 s). Luftforsvarstaben. Norsk luftmakt: Luftmaktens kapabiliteter. Oslo: Luftforsvaret, 2013, (23 s). Perspektiv A Teknologi Andås, Harald Erik (et.al.). Miltech report 2012. FFI-rapport 2013/01139: Part 2.2.5 Situational Awareness (SA) Decision support, s. 20-23 (3 s). Part 2.4 Ground Based Air Defence Systems, s. 24-26 (2 s). Part 3.1.1 Wide Area Surface Surveillance, s. 29-30 (1 s). Part 3.2 Ship-launched UAS, s. 30 (1 s). Part 3.8 Missile Defence, s. 41-43 (2 s). Part 4 Air Platforms and air delivered weapons s. 53-82 (30 s). Part 6 Developments in Space, s. 83-93 (11 s). Part 8 Information Operations and Electronic Warfare, s. 107-124 (18 s). Part 9 CCIS systems, s. 125-132 (8 s). Part 10.5 Modelling, Simulation and Games Technologies, s. 138-139 (1 s). Creveld, Martin Van. Technology and War. From 2000 B.C. to the Present. New York, The Free Press, 1989: Chapter 5: “Irrational Technology”, s. 67-78 (11 s). Chapter 15: “The Invention of Invention”, s. 217-232 (15 s). Conclusion “The Logic of Technology and of War”, s. 311-320 (9 s). Perspektiv B Folkerett Forsvarets høgskole/Forsvarets stabsskole. Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarsstaben, 2013, s. 5- 44, 139-153 og 219-236, (70 s). Ponti, Christian. “Air Operations against Afghanistan (2001-2002)”. I The Law of Air Warfare. Contemporary Issues, Natalino Ronzitti og Gabriella Venturini, red. s. 299-324, Utrecht: Eleven International Publishing, 2006, (25 s). Dahl, Arne Willy. Håndbok i militær folkerett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2008, s. 5373, (21 s). 55 International Commission on Intervention and State Sovereignty. The responsibility to protect. Report of the international Commission on Intervention and state Sovereignty. 2001, Synopsis, s. xi-xiii, (3 s). Ulfstein, Geir og Christiansen Hege Føsund. “The Legality of the NATO Bombing in Libya”. International and Comparative Law Quarterly 62, nr. 1 (2013), s. 159-171, (13 s). Simonsen, Sigmund. “Rettslige utfordringer og muligheter ved bruk av droner i fredstid og i væpnede konflikter”. I UAV – bare ny teknologi eller en ny strategisk virkelighet? Torgeir E. Sæveraas og Marianne Eidem red. s. 35-58, Luftkrigsskolens Skriftserie 29, 2013, (23 s). Pensumet utgjør i alt 1813 sider. Det angitte pensumet vil kunne bli supplert med maksimalt 180 sider aktuell litteratur. 56 Modul 4 – engelsk Antall studiepoeng: 3 Studieår og kull: 2013-2014, kull 63 Emneansvarlig: Høgskolelektor Einar Tore Larsen Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Emnet er en integrert del av modul 4 Målsetting Hensikten er å utvikle kadettenes evne til å anvende engelsk i militærfaglig sammenheng ut over det taktisk-operasjonelle nivå. Læringsmål Kadettene skal ved semesterets slutt dokumentere evne til å analysere og drøfte operasjonelle og strategiske prinsipper og begreper på engelsk. Kunnskap Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne dokumentere at de: forstår hva det vil si å analysere og drøfte prinsipper og begreper har utviklet et ordforråd som er nødvendig for og tilstrekkelig til å redegjøre for operasjonelle og strategiske problemstillinger på engelsk Ferdighet Etter å ha fullført semesteret skal kadettene ha utviklet ferdigheter som dokumenterer at de: kan anvende den ervervede engelskkunnskapen til å belyse relevante sider ved militær maktanvendelse, skriftlig og muntlig Generell kompetanse Etter å ha fullført semesteret skal kadettene kunne vise evne og vilje til: å delta aktivt i diskusjoner om ulike militærfaglige spørsmål på engelsk Gjennomføring I høstsemesteret i andre skoleår inngår engelskstudiet som et eget emne i modul 4, Militærmakt og luftmakt – teori og anvendelse. Stoffet man arbeider med, forsøkes, så langt det er språkpedagogisk fornuftig, å relateres til modulens øvrige pensum. I sum skal opplæringen bidra til at kadettene utvikler et solid grunnlag i Advanced Military English. Det drives en omfattende øvingsvirksomhet gjennom semesteret. Emner Krig og krigsprinsipper Makt og maktanvendelse Tyngdepunkt Manøver Etterretning, villedning og overraskelse Maktanvendelsens etikk Friksjon Eksamen Eksamen er en skriftlig prøve i leseforståelse med varighet 3 timer. Utgangspunktet er to eller flere tekstutdrag fra pensum som skal belyses og drøftes. Ingen hjelpemidler er tillatt. 57 Pensum. Pensum i de syv emnene består av følgende tekster: 1. War and its ”Principles” AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay B, pp 916 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 75-77 Leonhard, Robert R. (1999) The Principles of War for the Information Age, pp. 3-5 & 252 Sun Tzu, Art of War, english translation by Ralph D. Sawyer, 1994, p. 177 2. Varieties of Power AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay Q, pp. 161-172 AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay R, pp. 173-183 Baylis, John et al.. (2002): Strategy in the Contemporary World, pp. 161-164 Schelling, Thomas C. (1966): Arms and Influence, pp.1-11 & 69-78 3. Centres of Gravity AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay P, pp. 147-160 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, english translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 484-487, 595-600, Olsen, John (2000): Operation Desert Storm, An Examination of the Strategic Air Campaign, pp.82-86 Warden, John (1995): ”The Enemy as a System”, Airpower Journal, Spring 1995, pp.40-55 4. Manoeuvre Chandler, David G. (1980/1998): Atlas of Military Strategy, pp. 12-13 Hurley, Matthew M. (1989):The Bekaa Valley Air Battle, June 1982: Lessons Mislearned?, Airpower Journal, Winter 1989. Leonhard, Robert R. (1999): The Principles of War for the Information Age, pp. 53-79 5. Intelligence Deception and Surprise Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 117-118 & 198-201 Goldberg, Jay H. (1989): “The Secret Shape of Things to Come”, National Defense. July/August 1989, pp. 18-23. Herzog, Chaim & Gichon, Mordechai (1978/2002): Battles of the Bible, pp. 48-54 Leonhard, Robert R. (1994): Fighting By Minutes, pp.135-159 The Holy Bible, Authorised King James Version, “The Book of Joshua”, Chapters 7 & 8 6. War and Morality: The Dark Side. 41 Geneva Conventions 1 - 4, ”Article 3” Levinson, Sanford. (2010): ”Oath Betrayed: America‟s Torture Doctors”, Journal of Military Ethics, Volume 9, No. 1, pp. 115-118. Mayer Jane, The Dark Side, pp. 101-110 & 336-345. 7. Fog, Friction and Fratricide AFM 1-1 Volume 2: Basic Aerospace Doctrine of the United States Air Force, Essay C, 17-24 Clausewitz, Carl von (1832/1984): Vom Kriege / On War, English translation by Michael Howard & Peter Paret, pp. 119-121 & 140 58 Snook, Scott A. (2000): Friendly Fire, The Accidental Shoot-down of US Black Hawks over Northern Iraq, pp. 3-7, 19, & 71-98 Totalt sider pensum Ca. 250 59 Modul 5 – Ledelse av luftmilitære organisasjoner Antall studiepoeng 20 Fagansvarlig Førsteamanuensis Ingunn Hybertsen Lysø År og kull Andre opplysninger/nødvendig informasjon: Målsetting Hensikten med modulen er å gi kadetten kunnskap om og ferdighet i ledelse av organisasjoner, samt innsikt i ulike metodiske og teoretiske tilnærminger for å utforske organisasjon og ledelse. Fokuset vil være på både organisasjon, ledelse av organisasjon og styring av virksomheter i Forsvaret for å utvikle forståelse fagområdet med tanke på god praksis. Modulen skal bidra til utvikling og dannelse av kadetten som leder gjennom økt bevissthet om egne holdninger og handlingskompetanse når det gjelder å lede individer og grupper i prosjekter og oppdrag i luftmilitære organisasjoner. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført modulen skal kadetten: ha bred kunnskap om ulike temaer og teorier innen ledelse av organisasjoner, inkludert sentrale problemstillinger, prosesser og verktøy ha innsikt i ledelses- og organisasjonsfagets egenart, historie og tradisjoner, og plass i samfunnet, samt betydningen av norsk kontekst ha kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon generelt, og luftmilitær organisasjon og ledelse spesielt, herunder kultur, beslutninger, makt og kommunikasjon ha kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen HR-ledelse og mangfold, ledelse av endringsprosesser, organisatorisk læring og innovasjon ha kunnskap om virksomhetsstyring i Forsvaret med forvaltning av materielle, menneskelige og økonomiske ressurser, inkludert forståelse for økonomiske begreper og sammenhenger Ferdighet Etter å ha fullført modulen skal kadetten: kunne bruke ulike teorier og metoder for å belyse problemstillinger innen organisasjon og ledelse av organisasjon gjennom å finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff kunne anvende teknikker og verktøy for å involvere individer og grupper i kommunikasjons- og beslutningsprosesser i ledelse og styring av mangfold av mennesker og organisasjoner kunne oppdatere sin kunnskap innen fagområdet organisasjon, ledelse og styring, og kunne reflektere over egne holdninger og evne til faglige utøvelse Generell kompetanse Etter å ha fullført modulen skal kadetten: kunne lede planlegging, gjennomføring og erfaringslæring fra et oppdrag eller prosjekt, og forstå ulike praksiser og prosesser i organisasjoner som påvirker ledelse og styring kunne utforme en problemstilling innen fagområdet som utforskes på en metodisk måte, og formidle fagstoff og løsninger både muntlig og skriftlig for å utvikle god praksis. Gjennomføring Luftkrigsskolens modell for kobling av teori, praksis og refleksjon skal benyttes som rammeverk for undervisningen i alle emner. Dette gjennomføres ved å kombinere forelesninger, gruppearbeid, erfaringsdeling, selvstendig arbeid og praksisarenaer (øvelse/case/prosjekt). I forbindelse med øvelser, case og prosjektarbeid (beskrevet under offisersutvikling) vil kadettene gis et betydelig ansvar knyttet til planlegging, gjennomføring og erfaringslæring. I løpet av modulen skal kadetten besøke operative miljøer i Luftforsvaret. 60 Offisersutvikling Luftkrigsskolen har et gjennomgående fokus på offisersutvikling. Som en integrert del av modul 5, og i samarbeid med kullsjef og ansvarlig for modul 4, legges det i perioden til rette for dette. Konkret gjennomføres dette ved øvelse «Læringsmiljø» (før oppstart modul 4), 2 undervisningsdager avsatt til offisersutvikling (ansvar kullsjef), samt at kadettene skal levere inn endelig versjon av offisersutviklingsrapport til kullsjef på slutten av skoleåret. Øvelse «Læringsmiljø» har en varighet på 2-3 døgn og gjennomføres i forbindelse med oppstart av andre studieår. Øvelsen har til hensikt å skape et grunnlag i kullet for læring og utvikling, både individuelt, for å sette sammen hensiktsmessige team og for å skape gode relasjoner, prosesser og arbeidsmiljø i en organisasjon. Mål for øvelse «Læringsmiljø»: Kadettene skal kunne formidle egen utvikling, samt mål og strategier for videre lederutvikling Kadettene skal kunne sette sammen hensiktsmessige team for prosjekter og oppdrag Kadettene skal ha innsikt i mangfold i menneskelige ressurser for å skape et praksisfellesskap Studietur I samarbeid med modul 4 arrangeres det i løpet av 2. skoleår en studietur. Studieturen skal ha en klar og tydelig faglig forankring i modul 4, modul 5 og i offisersutvikling. Studieturens hovedmål er å øke innsikten i hvordan multinasjonale (luft)militære organisasjoner fungerer. Emner i modulen Modulen omfatter følgende emner: Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis (10 studiepoeng). Emne 2: Ledelse av organisasjon (5 studiepoeng). Emne 3: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng). Faget engelsk gjennomføres med ukentlig undervisning gjennom hele modulen, og integreres med undervisning i emnene organisasjonsforståelse i teori og praksis og ledelse av organisasjon. Emne 1: Organisasjonsforståelse i teori og praksis (10 studiepoeng) Emnet skal gi kadettene en generell innføring i teorier omkring organisasjon, der kadettene skal utvikle en forståelse av sentrale begreper i organisasjonsteori og anvende faglig kunnskap for å forstå luftmilitære organisasjoner i praksis. Kadettene skal utvikle selvstendig innsikt i organisasjons- og ledelsesfagets egenart, historie og tradisjoner, og plass i samfunnet, samt betydningen av norsk kontekst. Emnet skal bidra til innsikt i forskningstilnærminger innen HR-ledelse, endringsledelse og organisatorisk læring og innovasjon. Sentralt står betydningen av mangfold, organisasjonskultur og makt for kommunikasjon og beslutningstaking i organisasjoner. Fokuset vil være på luftmilitære organisasjoner hvor anvendelse av teknologi er et sentralt aspekt. I forbindelse med semesteroppgaven forventes det at kadetten utformer en selvstendig problemstilling, og evner å finne, vurdere og henvise til kunnskap innen fagfeltet og anvende denne på en metodisk måte for å belyse empiri. Her vil det samarbeides med modul 1 (metode) og modul 4 (luftmakt). Semesteroppgaven skal også presenteres muntlig foran sensorer og kullet med tanke på egen og andres læring. Det legges vekt på forståelse av prosesser i organisasjoner generelt, og luftmilitære organisasjoner spesielt, med bruk av praksisarena (øvelse «luftmilitær organisasjon») og erfaringsbaserte oppgaver og 61 case. Det vektlegges læring av ulike teknikker, verktøy og metoder for å involvere individer og grupper i planleggings-, kommunikasjons- og beslutningsprosesser i ledelse av organisasjoner. Det vil bli gitt ulike obligatoriske innleveringer underveis knyttet til både undervisningen og skriving av semesteroppgave. Tema: Organisasjonsstrukturer og luftmilitære organisasjoner Organisasjonskultur og særtrekk ved norsk kultur Omstilling og endringsledelse Kommunikasjon og forhandlinger Beslutningstaking, makt og innflytelse Organisatorisk læring og praksisfellesskap Strategisk HR-ledelse Øvelse “luftmilitær organisasjon” har en varighet på ca. en uke hvor kullet arbeider sammen som organisasjon i planlegging og gjennomføring av en feltstudie ved en avdeling i Luftforsvaret for å forstå organisasjon i praksis fra ulike perspektiv. Etter øvelsen gjennomføres refleksjon og erfaringslæring gjennom helhetlig debrief, hvor hovedfokuset er på samarbeidsprosessen i kullet som organisasjon, tilbakemeldinger men også på den enkeltes læring til bruk i leder- og egenutvikling. Øvelsen gir også muligheter for problemstillinger og empirisk materiale til semesteroppgaven. Mål for øvelse luftmilitær organisasjon: Kadettene skal utvikle organisasjonsforståelse gjennom praktisk innsikt i utfordringer en luftmilitær organisasjon kan stå ovenfor i dagens operasjonsmønster og omstilling, og utforsking av disse fra ulike teoretiske perspektiv Kadettene skal opparbeide praktisk erfaring med bruk av teknikker, verktøy og metoder i planlegging, gjennomføring og erfaringslæring fra et oppdrag Kadettene skal kunne lede og samarbeide i løsing av et oppdrag gjennom praktisk trening i å fungere som en organisasjon med ulike roller og ansvar Emne 2: Ledelse av organisasjon (5 studiepoeng) Innsikt i ledelse av organisasjon vil utvikles gjennom ulike perspektiv på ledelse og lederskap, og bruk av teorier for å forstå faktorer som gir muligheter og begrensninger for ledelse av prosjekter, oppdrag og organisasjoner i et mangfold av situasjoner, kontekster og kulturer. Egen- og lederutvikling har som målsetting å bevisstgjøre samt utvikle kadettens forståelse av egne kapasiteter, preferanser og reaksjonsmønstre når man innehar ulike roller og ansvar og/eller opererer i ulike kontekster. Fokus vil være på læringsmiljø, helhetlig debrief og veiledning for å skape refleksjon over egen lederrolle. Dette vil være basert på erfaringslæring fra planlegging og gjennomføring av øvelser, verv og prosjekter, og justering av egen faglig utøvelse gjennom veiledning for å utvikle god praksis. Det vil legges til rette for trening på å være veileder og å lede helhetlig debrief gjennom en dagsøvelse. Kadettenes egen- og lederutvikling vil bygge på arbeidet i modul 2 (eller tilsvarende for påbygningskadetter) og det skal jobbes med dette gjennom hele året i samarbeid med kullsjef og modul 4 (se offisersutvikling). Tema: Ulike perspektiv på ledelse og lederskap Muligheter og begrensninger for ledelse Ledelse og mangfold Ledelse av prosjekter Oppdragsbasert ledelse Helhetlig debrief Leder- og medarbeiderutvikling Emne 3: Virksomhetsstyring (5 studiepoeng) Emnet skal gi kadettene grunnleggende kunnskap om premisser, prosesser og praksiser for styring av Forsvarets virksomhet. Det fokuseres på forvaltningen av menneskelige, økonomiske og materielle 62 ressurser i Luftforsvaret, med vekt på virksomhetsstyrings-modellen. Dette gjøres gjennom å kombinere teori, praksis fra Luftforsvaret samt praktiske caser og dagsøvelse i logistikk. Tema: Organisasjonsstruktur inkludert beskrivelse av Forsvarssektoren / Forsvaret Forhandlinger / Tjenestemannsorganisasjoner / Møteledelse Personellforvaltning Kvalitetsledelse Forsvarets virksomhetsstyringsmodell Økonomistyring med fokus på budsjettering, regnskap og revisjon Økonomistyring i Luftforsvaret med hovedvekt på innkjøp Militær logistikk inkludert dagsøvelse «Log-Man-X» Arbeidskrav Emne 1 Organisasjonsforståelse i teori og praksis: Obligatorisk innlevering av gruppebasert rapport i forbindelse med øvelse "luftmilitær organisasjon". Emne 2 Ledelse av organisasjon: Obligatorisk innlevering av et paper hvor kadetten drøfter et styrende dokument om militær ledelse eller et ledelseskonsept (for eksempel Forsvarssjefens Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret, Holdninger, Etikk og Ledelse (HEL), og/eller oppdragsbasert ledelse i FFOD) ved bruk av ledelsesteorier. Paperet er et arbeidskrav for å gå opp til eksamen i egen- og lederutvikling. Eksamen Emne 1 Organisasjonsforståelse i teori og praksis: Eksamen er en individuell semesteroppgave som har til hensikt å evaluere kadettenes evne til skriftlig framstilling basert på en selvstendig problemstilling. Omfanget på oppgaven skal være på 5000 ord +/20% (minus innholdsfortegnelse, noter, litteraturliste og vedlegg). Arbeidet med oppgaven vil legges opp som prosessbasert skriving med ulike frister for problemstilling, prosjektskisse, utkast og ferdig semesteroppgave. Veiledning forgår i form av organiserte skriveworkshops, men det vil også bli gitt tilbud om individuell veiledning. Semesteroppgaven vektes med 10 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Det gjennomføres en muntlig presentasjon for kullet som brukes til å justere karakteren på oppgaven. Emne 2 Ledelse av organisasjon: Eksamen er en individuell skriftlig leder- og egenutviklingsrapport, som har til hensikt å evaluere kadettenes evne til refleksjon på en metodisk måte over egen læring og utvikling. Gjennomføring av en muntlig presentasjon i lag er obligatorisk i forbindelse med innlevering av rapporten i slutten av studieåret. Omfanget skal være på 3000 ord +/- 20%, og vektes med 5 studiepoeng og evalueres med bestått/ ikke bestått. Emne 3 Virksomhetsstyring: Gruppebasert skriftlig hjemmeeksamen over 48 timer basert på praktiske problemstillinger innen styring og forvaltning av virksomheter. Eksamen vektes med 5 studiepoeng og evalueres med bokstavkarakter A-F. Pensum Emne 1 og 2 Clegg, S., Kornberger, M. & Pitsis, T. (2011): Managing & Organizations: An Introduction to Theory and Practice. London: Sage Publications. Intro og kap 1, 4-10, 12, 14 (400 sider) Haaland, F.H. & Dale, F. (2005). På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk (utvalg av 100 sider) Irgens, E. J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke. (utvalg av 100 sider) Klev, R. & Vie, O.E. (2014): Et praksisperspektiv på ledelse. Cappelen Damm Akademisk (165 sider) 63 Mintzberg, H. (2009): Managing. San Francisco: Berrett-Koehler Publishing. Kap 1-5 og appendix (230 sider) Kompendium med utvalgte artikler på ca. 100 sider innen ledelse av organisasjon. Totalt 1100 sider I tillegg vil det anvendes støttelitteratur på følgende områder: - styrende dokumenter i Forsvaret (FSJ Grunnsyn på Ledelse i Forsvaret, FFOD 2014, HEL, Stortingsmeldinger etc) - ledelse av prosjekter - egen- og lederutvikling Emne 3 Busch, T., Johnsen, E., Vanebo, J.O. (2009): Økonomistyring i det offentlige. S. 11-34, 41-64, 77-94, 113-128, 135-152, 159-194, 195-237 (172 sider) Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Kap 1, 2 og 8 (63 sider) Forsvarsstaben (2007): FFOD – Forsvarets fellesoperative doktrine. S. 73-74 og 150-153 (6 sider) Forsvarsstaben (2009): DIVØ – Direktiv for virksomhets- og økonomistyring. S. 1-33 (32 sider) Irgens, Eirik J. (2011): Dynamiske og lærende organisasjoner: Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 5 (39 sider) Mikkelsen, Aslaug (2014): Strategisk HRM. Kap 1(30 sider) Rognes, Jørn K. (2001): Forhandlinger. Universitetsforlaget. S. 13-18, 20-73 (58 sider) Totalt 400 sider Totalt sider pensum modul 5: 1500 64 Modul 5 – engelsk Antall studiepoeng: 3 Skoleår og kull 2014/2015, kull 64 Emneansvarlig: ENO Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er en integrert del av modul 5 Målsetting Engelsk er integrert i modul 5, “Ledelse av organisasjon”, og er en del av det overordnede mål for faget, nemlig å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk. Læringsmål Kunnskap Kadettene: har kunnskap om hvordan engelsk skal brukes i ledelses- og organisasjonssammenheng har kunnskap om hvordan forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og konsepter innen ledelsesfaget skal kommuniseres Ferdigheter Kadettene: kan bruke engelsk i ledelses- og organisasjonssammenheng kan kommunisere forståelsen av relevante aspekter av terminologi, tanker og konsepter innen ledelsesfaget på engelsk Generell kompetanse Kadettene: kan bruke engelsk som leder i Luftforsvaret og Forsvaret kan som leder formidle sentralt fagstoff på engelsk i en organisasjon Gjennomføring Kurset inneholder muntlige elementer som presentasjon, diskusjon, kritisk drøfting osv., men siden ferdighetsutvikling av engelskfagets 3-årige studium på LKSK innrettes slik at skriveferdighet sluttevalueres etter andre studieår, vil undervisningen også inneholde skriftlige øvinger av praktisk art, med tilbakemelding. Emner i modulen Organization: Structure & Purpose Management and Leadership Human Resources & Strategy Culture & Esprit de corps Power: Goals, lnstruments & Ethics Communication: Rhetoric & Polyphony Knowledge & Learning Innovation, Creativity & Chaos Proficiency Eksamen Eksamen er en skriftlig skoleeksamen på 3 timer som består av en stiloppgave og en oversettelsesoppgave. Det er tillatt å bruke Cobuild English Language Dictionary. Pensum Pensumlitteraturen i engelsk sees i sammenheng med Modul 5, emne 1, med faglig fokus 65 på den framstilling som gis i Clegg, S., Kornberger, M., & Pitsis, T. (2011): Managing and Organizations: An Introduction To Theory & Practice. London: Sage Publications, kapittel 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9 & 10. Følgende litteratur benyttes for å koble engelsk tett mot dette fagemnet: Kompendium: ca. 80 sider. Shirley Jackson. “The Lottery” William Shakespeare. Utdrag fra Julius Caesar Winston Churchill. “Wars are not won by evacuations”, “Blood, Toil, Tears and Sweat”. George Orwell. Utdrag fra 1984. Gustav Hasford. Utdrag fra The Short-Timers. Reginald Rose. Utdrag fra Twelve Angry Men. Ray Bradbury. Utdrag fra Farenheit 451. William Golding. The Lord of the Flies. Faber & Faber, 2012. ISBN: 9780571295715 Caryl Churchill. Cloud Nine. Nick Hern Books, 1989. Utdrag. 50 sider. ISBN: 9781854590909 Totalt sider pensum: ca. 350 sider . 66 Militær idrett og trening Antall studiepoeng: 12 Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er gj.gående med 4 st.p. pr. studieår. Målsetting Faget idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring med å utvikle egen prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på læring gjennom praktisk trening. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner ha kjennskap til naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver i faget Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter ha ferdigheter i å bruke og behandle både militære og sivile ski ha ferdigheter i militær flytrekamp og feltløp ha ferdigheter i å drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold ha ferdigheter i å bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4 ha ferdigheter i å gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen ha ferdigheter i å gjennomføre skolemesterskapene; Orientering,”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil ha ferdigheter i å beherske turn og nærkamp ha ferdigheter i å beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Generell kompetanse Etter å ha fullført faget skal kadetten ha: innsikt i positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form innsikt i treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike ervervet både fysisk og mental robusthet til å kunne lede og trene andre i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling 67 Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen, i den hensikt å bevisstgjøre kadetten om sin egen treningspraksis satt i et teoretisk perspektiv. I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Kadetten får innsikt i og kunnskap om aktuell idrettsforskning og nye bevegelsesformer. I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres. Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement. Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. I forbindelse med implementering av ny GOU kan det forekomme endringer i fagplanen. Emner i modulen Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering – test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og feltløp Uteaktivitet og inneaktivitet 68 Undervisning, instruksjon og øvelser; herunder kadettinstruksjoner Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst og vår (2 studiepoeng), hvor den beste er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamen i vårsemesteret (2 studiepoeng). Kadettene skal levere alle månedsrapportene sammen med årsrapporten. Pensum BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp). 8 sider. Hallén, J., Ronglan, L. T. (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. 50 sider. Gjerset, A., Haugen, K. & Holmstad, P. (2006): Treningslære. 558 sider. Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)”. 15 sider. Frøyd, Christian et. al. (2010): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles. Støttelitteratur. Totalt sider pensum: 631 sider. 69 Militære ferdigheter Antall studiepoeng: - Ansvarlig: Sjef øving og kadett avdeling, major Bjørn Magne Smedsrud. Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden ”Bachelor i militære studier”. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, geografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, sanitet, C-IED, overlevelsesfag og planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsanalyse og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav som følger av at Luftforsvarets offiserer skal operere sammen med andre forsvarsgrener, nasjonalt og internasjonalt, herunder kunne delta i taktiske operasjoner utenfor fast infrastruktur Ferdighet Kadettene skal kunne: utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller planlegge og lede beskyttelsestiltak av eget operasjonsområde, herunder kunne organisere vakthold og nærforsvar av fast og mobil infrastruktur ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, geografisk og operative krevende forhold utenfor fast infrastruktur Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen 70 Gjennomføring Emner i faget Faget består av to elementer: Det ene elementet er et syv-ukers kurs med fokus på ferdighetstrening som beskrevet i “Rammeplan for ferdigheter i militære disipliner for Luftkrigsskolen (FIM)”. Kurset gjennomføres over tre perioder fordelt på første, andre og tredje skoleår. I forbindelse med omlegging til ny GOU, må det påregnes endringer i både innhold og gjennomføringstidspunkt for FIM. Det andre elementet er trening i militære ferdigheter koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, men vil anvendes som integrert del av faget militære ferdigheter. Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men syv-ukers kurset skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL 400-11) Bestått lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11) Øvrige skyttermoduler gjennomført Patrulje-/nærstrid Kurset gjennomført Sanitet/First responder Kurset gjennomført C-IED Kurset gjennomført Pågripelse/Nærkamp Kurset gjennomført Kursene er obligatoriske, og bestått kurs inntas på vitnemålet - ”Bachelor i militære studier”. Hvis kurs ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal de gjennomføres snarest mulig i samarbeid med ny avdeling. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref FOBID): HFL 400- 11 Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 UD 6 -1 UD 5-21 UD 5 – 22 71 UD 5-31 UD 6 -86 Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Leksjonshenvisning T5, San nivå 2 Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO InfBn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen Håndbok C-IED 72 Gjennomføring av fag/ moduler og pålagte oppgaver i tredje studieår Tredje studieår1 Hovedområde Modul/ fag Emner og øvelser Studiepoeng Obligatoriske arbeidskrav Vurdering Oppstart/slutt (eksamen) Tentativ ukefordeling (timer) Bransjespesifikk utdanning Modul 6 Fagutdanning Emneplan Baseforsvar 15 I henhold til emneplanene Helhetlig vurdering. Bestått/ ikke bestått. 5.8.15 – 18.12.15 Se fagplan (sluttidspunkt vil bli endret) Emneplan Luftvern 10.8.15 – 6.12.15 Se fagplan Emneplan Kontroll og varsling 11.8.15 – 6.12.15 Se fagplan Emneplan Mission Support Dahlen: 3.8.15 – 18.12.15 Se fagplan Eriksen: 3.8.15 – 11.12.15 Emneplan Teknisk Luftmilitær ledelse Modul 6 Refleksjon over praksis (gjennomføres parallelt med fagutdanning) 10 3 refleksj.not. (2000-3000 ord) Bestått/ikke bestått. Innlevering: Notat 1: 30.9 Notat 2: 30.10 Notat 3: 30.11 1 Det kan komme endringer i denne planen 10.8.15 – 6.12.15 Se fagplan 5.8.15 – 4.12.15 - Ledelse av luftmilitære operasjoner Modul 8 – ledelse av luftmilitære operasjoner Emne 1: NB: English in Air Operations og Militær idrett og trening er en integrert del av modulen, men beskrives i egne fagplaner. Øvelse «Minister» 16 Strategisk nivå (rammeverk og ledelse) Øvelse «Grid Falcon» må gjennomføres for å få godkjent modulen Skriftlig eksamen (emne 1). A-F. Gjennomføres medio februar. 18.1.16 – 3.6.16 19 uker (360 timer) Skriftlig gruppeeksamen 48 timer (ordreskr. + opr.a.). Bestått/ ikke bestått. Gjennomføres medio mai. Emne 2: Operasjonelt nivå (planlegging av luftmilitære operasjoner) Emne 3: Muntlig eksamen (opr.a. + engelsk). A-F. Gjennomføres medio mai. Taktisk nivå (Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag) Øvelse «Grid Falcon» Rapport «min ledelsesfilosofi» (5000 ord +/- 20%). A-F. Innlevering medio mai. E 4: Refleksjon og oppsummering Øvelse «læringsmiljø II» Muntlig presentasjon av «min ledelsesfilosofi» (just. av karakter) Øvelse «Syntese» Gjennomføres primo juni. Metode Modul 1 Emne 2 – vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (integrert i modul 7) Metodisk forstudie til bacheloroppgave - Gjennomføres i juni 2015 (2.avd) og desember 2015 (3.avd) Operativ planlegging (integrert i modul 8) 2 - Integrert i skriftlig gruppeeksamen 48 timer modul 8 18.1.16 – 3.6.16 Innlevering av bacheloroppgave. 7.12.15-18.1.18 Modul 7 Bacheloroppgave 10 Dato for innlevering ENO. Militær engelsk English in Air Operations - 3 - Integrert i muntlig eksamen modul 8 (Integrert i modul 8) 74 19 uker (32 timer) - (vil variere for enkelte fagutdanninger) 18.1.16 – 3.6.16 19 uker (64 timer) Militær idrett og trening 4 Månedlige innleveringer av treningsrapporter (dette gjelder også under fagutdanning) Ferdigheter i militære disipliner I henhold til fagplan - Treningsrapport, medio mai 2016 7.12.15 – ENO mai 2016 Flytrekamp våren 2016 Årlig fysisk test, ultimo mai 2016 I henhold til fagplan ENO - 2 Pålagte oppgaver i tredje studieår : Hovedområde Emne/ oppgaver Formål Forvaltningskurs/ «peacetime survival» FIF/SAP Gjøre kadettene best mulig forberedt i forvaltningsmessige saker til sin tjeneste etter endt utdanning Innføring i styrende regelverk (fredsregulativet, statens personalhåndbok, arbeidsmiljøloven) Offisersutvikling 2 Bidra inn i alle offisersutviklingsarenaer som skissert i år 1 og 2. Som eldste kull hviler et spesielt ansvar på erfaringsoverføring innenfor de ulike arrangementer. Videreføring av tradisjoner mm. Det kan komme endringer i denne planen 75 Basistimeplan Basistimeplan 3 avd. 18. jan – 3. juni: Mandag 0800-0840 Til skolens disp* 0845-0925 Til skolens disp* 0935-1015 Modul 8 1020-1100 Modul 8 1230-1310 Modul 8 1315-1355 Modul 8 1405-1445 Fysisk fostring 1450-1530 Fysisk fostring Tirsdag 0800-0840 Modul 8 0845-0925 Modul 8 0935-1015 Modul 8 1020-1100 Modul 8 1230-1310 Modul 8 1315-1355 Modul 8 1405-1445 Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* Onsdag 0800-0840 Modul 8 0845-0925 Modul 8 0935-1015 Modul 8 1020-1100 Modul 8 1230-1310 Til skolens disp* 1315-1355 Til skolens disp* 1405-1445 Til skolens disp* 1450-1530 Til skolens disp* Torsdag 0800-0840 Modul 8 0845-0925 Modul 8 0935-1015 Modul 8 1020-1100 Modul 8 1230-1310 Modul 8 1315-1355 Modul 8 1405-1445 Fysisk fostring 1450-1530 Fysisk fostring Fredag 0800-0840 Modul 8 0845-0925 Modul 8 0935-1015 Modul 8 1020-1100 Modul 8 1230-1310 Til skolens disp* 1315-1355 Til skolens disp* 1405-1445 Selvstudium 1450-1530 Selvstudium * Enkelte perioder vil basistimeplanen bli sterkt modifisert på grunn av planleggingsaktiviteter, dagsøvelser, ekskursjon og døgnøvelser. Engelsk og metode undervisning er integrert i modul 8. Fagplaner tredje studieår Modul 1 – Metode Modulansvarlig: Studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset 2015-2016 15 Faget er gjennomgående Modulen skal gi en innføring i ulike sider ved produksjon og formidling av militær kunnskap med hovedvekt på vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling. De metodiske og vitenskapsteoretiske tilnærmingene vil vise bredden i fagtradisjoner som anvendes i militær kunnskapsproduksjon, men i hovedsak være basert på samfunnsvitenskap og historie. En innføring i statistikk inngår i samfunnsvitenskapelig metode. Modulen gir en innføring i matematikk, stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk. Den metodiske forståelsen vil i hovedsak være verktøy for produksjon av skriftlige arbeider og muntlig formidling, fra diskusjoner og enkle framstillinger, til semesteroppgaver og bacheloroppgave. Modulen skal danne grunnlag for videreutvikling av metodisk kunnskap og forståelse til bruk i de øvrige modulene, og gi en basis for kritisk lesning av pensumlitteratur i disse. Modulen skal også danne grunnlag for ulike utredninger og analyser i forbindelse med stabsarbeid, samt operativ planleggingsmetodikk. Modul 1, metode, er et gjennomgående fag i utdanningen og er delt inn i følgende emner: Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planlegging (4 studiepoeng) – første, andre og tredje studieår Emne 2: Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (8 studiepoeng) første, andre og tredje studieår Emne 3: Matematikk (3 studiepoeng) – første studieår Emne 1 og 2 presenteres samlet i en tabell for de tre studieårene, før hvert emne beskrives hver for seg. Emner Ansvarlige Studieår Første studieår: emneinnhold Gjennomføring Emne 1: Stabsmetodikk og operativ planleggingsmetodikk (Kjell Solbakk og Freddy Moland) I første studieår gir emnet en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene, med en innføring i: 1. stabsmetodikk 2. operativ planleggingsmetodikk Emne 2: Militær kunnskapsproduksjon vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling (Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset) Stabsmetodikk gjennomføres komprimert (høst) Operativ planleggingsmetodikk kobles til modul 2 og 3 Undervisningen er gjennomgående (høst) og kobles til fagtradisjoner og oppgaveskriving i modul 2 og 3, samt engelsk (høst/ vår). 77 I første studieår gir emnet grunnleggende begrepsforståelse ved sentrale sider ved flere fagtradisjoners kunnskapsproduksjon og ulike formidlingsformer, med en innføring i: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode – grunnleggende begreper og metodiske prinsipper Studiepoeng og eksamensform Andre studieår: emneinnhold Gjennomføring Studiepoeng og eksamensform Tredje studieår emneinnhold 2 studiepoeng Stabsmetodikk (gruppeeksamen 48 timer, bestått) I andre studieår gir emnet en videreføring i operativ planlegging Operativ planleggingsmetodikk kobles til modul 4 Operativ planleggingsmetodikk med vekt på operasjonsanalyse og ordreskriving (se fagplan modul 8) 2 studiepoeng Obligatorisk: militær brief (innhold kobles etikk, A-F) Skoleeksamen 3 timer (A-F) I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode. Emnet legger mer vekt på en analytisk tilnærming gjennom å vurdere informasjon hvor statistikk inngår. I tillegg gis en innføring i: 1. formidlings- og forståelsesformer – muntlig og skriftlig 2. statistikk – grunnleggende begreper og forståelse av praktisk anvendelse Undervisningen gjennomføres komprimert (høst) og den praktiske anvendelsen kobles til skriving av semesteroppgaver i modul 4 og 5 (høst/ vår) 3 studiepoeng Skoleeksamen 4 timer (A-F) Metodisk forstudie bacheloroppgave (se fagplan bacheloroppgave) Gjennomføring Operativ planleggingsmetodikk er en integrert del av modul 8 Oppstart ved avslutning av andre studieår og høst tredje studieår, integrert med bacheloroppgave Studiepoeng og eksamensform 2 studiepoeng (bestått/ikke bestått) 3 studiepoeng (del av bacheloroppgave) Emne 1 – Stabsmetodikk og operativ planlegging Emneansvarlig: Kull og studieår Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Kjell Harald Solbakk og Freddy Moland Kull 66, 2015-2016 4 Målsetting Emnet skal gi kadettene en grunnleggende forståelse av ulike analytiske metoder og de viktigste elementene i stabsmetodikk med hovedfokus på løsningsorientert- og belysende stabsstudie. Operativ planleggingsmetodikk gir en forståelse for utarbeidelse av operasjonsanalyser og luftkampanjeplaner på operasjonelt nivå, samt operativ planlegging på det taktiske nivået slik som operasjonsvurderinger, operativ logistikk, deployerings- og re-deployeringsplanlegging og ordreskriving. Gjennomføring Undervisning i stabsmetodikk gjennomføres komprimert over 1-2 uker, og vil bestå av en kombinasjon av forelesninger, gruppediskusjoner og gruppearbeid. Undervisning i operativ planleggingsmetodikk er gjennomgående og kobles til skolens øvrige moduler første og andre studieår, men med hovedvekt på modul 8 (se fagplan for detaljer). Læringsmål Læringsmålene som beskrives er for stabsmetodikk. For læringsmål operativ planlegging se fagplan Modul 8. 78 Kunnskaper Etter gjennomført delemnet har kadetten: kjennskap til begrepet stabsmetodikk kjennskap til ulike problemløsningsmodeller samt ulike analytiske metoder kunnskap om stabsstudiens formål, oppbygning og struktur Ferdigheter Etter gjennomført delemnet kan kadetten: anvende belysende- og løsningsorientert stabsstudie som verktøy i en analyse- eller beslutningsprosess anvende en stabsstudie som grunnlag for anbefalinger og tiltak Generell kompetanse Etter å ha fullført delemnet skal kadetten: kunne bidra inn i en gruppesammensatt stabsstudie Emner Forskjellige analytiske metoder Stabsstudiens oppbygging Belysende og løsningsorientert stabsstudie Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide militær ordre (individuell oppgave). Eksamen: Første studieår: Det vil bli gjennomført en gruppebasert eksamen over to virkedager, som skal skrives som en stabsstudie. Besvarelsen evalueres som bestått / ikke bestått og den gir 2 studiepoeng. Hensikten med eksamen i gruppe over 48 timer, er å gi kadettene en eksamensform som gir rom for å gjennomføre en komplett skriftlig stabsstudie. I tillegg får kadettene praktisert arbeid i team innenfor en definert tidsramme, en arbeidsform de også vil møte ute i sitt fremtidige virke i Luftforsvaret. Tredje studieår: I Modul 8 gjennomføres en skriftlig gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving som inkluderer 2 studiepoeng fra metode. Denne eksamen gir 2 studiepoeng i modul 8 som evalueres med karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1 som evalueres bestått/ikke bestått. Pensum Stabsmetodikk: Forsvarets Stabsskole (2010): Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets Stabsskole, s. 55-143 Operativ planlegging: I henhold til modul 8 – Ledelse av luftmilitære operasjoner. 79 Emne 2 – Vitenskapsteori, forskningsmetode og formidling Emneansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Ingunn Dahler Hybertsen og Frode Lagset Kull 65, 2015-2016 8 Målsetting Emnet gir en grunnleggende begrepsforståelse, praktisk anvendelse og analytisk tilnærming til sentrale sider ved ulike fagtradisjoners kunnskapsproduksjon (historiske, teknologiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fag), samt ulike formidlings- og forståelsesformer i vitenskapelig produksjon. Emnet har følgende hovedtema: 1. skriveteknikk (formelle krav, litteratur- og kildesøk, IKT-verktøy) og leseteknikk 2. vitenskapsteori – grunnleggende begreper og ulike paradigmer 3. forskningsmetode – grunnleggende begreper og metodiske prinsipper 4. formidlings- og forståelsesformer – muntlig og skriftlig 5. statistikk - grunnleggende forståelse av utvalgte emner Emnet har som målsetting å skape progresjon i kadettenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i sentrale sider ved militær kunnskapsproduksjon. Det gis en innføring i tema 1-3 på første studieår og i tema 4-5 andre studieår. I andre studieår legger emnet vekt på praktisk anvendelse av kunnskaper og ferdigheter i vitenskapsteori og forskningsmetode fra første studieår, men med mer vekt på en analytisk tilnærming. Emnet avrundes med en metodisk forstudie til bacheloroppgaven basert på den fagtradisjonen som velges. Gjennomføring Undervisningen er gjennomgående med komprimerte innføringer i de ulike tema på første og andre studieår, og kobles til skriving av oppgaver i øvrige moduler og bacheloroppgave. Undervisningen er en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og trening i formidlingsformer (både skriftlig og muntlig). Læringsmål Første studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i vitenskapsteori og vitenskapelig utvikling kunnskap om grunnleggende begreper og metodiske prinsipper i ulike fagtradisjoner Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: skriveteknikk, gjennom å anvende formelle krav, utføre litteratur- og kildesøk, bruke IKTverktøy leseteknikk, kritisk lesing av litteratur i ulike fagtradisjoner, herunder kildekritikk praktisk anvende metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å beskrive metodiske tilnærminger i egne skriftlige arbeider Andre og tredje studieår Kunnskaper: Etter gjennomført delemne har kadetten: kunnskap om grunnleggende begreper i retorikk i ulike formidlings- og forståelsesformer kunnskap om grunnleggende begreper i statistikk og statistiske analyser 80 Ferdigheter Etter gjennomført emne skal kadetten kunne: anvende ulike muntlige formidlingsformer, inkludert formidling av faglig argumentasjonsrekke reflektere over vitenskapsteoretiske tilnærminger i ulike fagtradisjoner analysere metodiske tilnærminger i ulike typer skriftlige arbeider analysere informasjon hvor statistiske analyser inngår Generell kompetanse Etter gjennomført emne skal kadettene ha: kompetanse i å vurdere faglighet i ulike formidlingsformer forståelse for etiske krav til forskning, og krav til troverdighet i ulike fagtradisjoner forståelse for konsekvenser ved valg av ulike metodiske og vitenskapsteorietiske tilnærminger evne til å anvende kunnskap på en selvstendig måte i egne skriftlige arbeider Obligatorisk oppgave Første studieår: Utarbeide og holde militær brief, som har til hensikt å demonstrere muntlig formidling (innholdet kobles etikk, vurderes A-F) Eksamen Første studieår (2 studiepoeng): En 3 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere grunnleggende begrepsforståelse i vitenskapsteori og forskningsmetode, samt å vurdere kadettens evne til skriveteknikk. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Andre studieår (3 studiepoeng): En 4 timers skoleeksamen, som har til hensikt å vurdere kadettens evne til å analysere bruk av metodisk og vitenskapsteoretisk tilnærming i et utvalg tekster, samt vurdere kadettens evne til å forstå krav til troverdighet og etikk i forskning. Vurderes med bokstavkarakter A-F. Tredje studieår (3 studiepoeng): Prosjektbeskrivelse og metodisk forstudie bacheloroppgave. Hensikten er praktisk anvendelse av faglig kunnskap i valgte fagtradisjon på en selvstendig måte. Pensum Første – tredje studieår: Jakobsen, Dag Ingvar (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, 3.utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 1-7 (125 sider) Kjeldstadli, K. (1999): Fortida er ikke hva den en gang var, Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1-3, 7, 20 (70 sider) Thuren, Torsten (2009): Vitenskapsteori for nybegynnere, 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. (180 sider) Andre studieår: Jor, Finn Eivind (2003): Ordenes herre, en innføring i praktisk retorikk, Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 sider) Wenstøp, Fred (2006): Statistikk og dataanalyse, 9.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kap 81 Modul 6 – Fagutdanning og refleksjon over luftmilitær praksis Modulansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Dekan Karl Erik Haug i samarbeid med kullsjef Pål Fredriksen Kull 64, 2015-2016 15 sp. fagutdanning + 10 sp. Luftmilitær praksis Utdanningen gjennomføres ved bransjeskole med tett oppfølging, veiledning fra kullsjef LKSK Denne fagplanen er et overordnet dokument til de enkelte fagskolenes emneplaner samt Luftkrigsskolens emne «Luftmilitær praksis». Fagplanen identifiserer det som er felles for hele fagutdanningssemesteret, uavhengig av bransje. Underordnet denne fagplanen er følgende emneplaner: Emneplan Luftvern (gjennomføres ved LVTS Ørland) Emneplan Baseforsvar (gjennomføres ved BFTS Ørland) Emneplan Kontroll og varslingsutdanning (gjennomføres ved LKVS Mågerø) Emneplan Teknisk fagutdanning (gjennomføres ved LTSK Kjevik) Emneplan Mission Support – individuelt opplegg for kadett Øyvind Eriksen Emneplan Mission Support – individuelt opplegg for kadett Adrian Figenschau Dahlen Emneplan Luftmilitær praksis (gjennomføres i regi Luftkrigsskolen parallelt med fagutdanning) Luftoperativt personell får fritak fra fagutdanningsbiten som inngår i modulen (15 sp.). Grunnen til dette er at de allerede har gjennomført sin fagutdanning i USA og er sertifiserte flygere/ navigatører. De gjennomfører emnet «Luftmilitær praksis» (10 sp.) på lik linje med de øvrige kadettene samtidig som de gjennomfører OJT/ kurs ved avdeling i regi av LOI. Målsetning Gjennom utdanningen ved fagskolene skal kadettene bli i stand til å lede på sitt nivå innen sitt fagfelt/sin bransje. Fagutdanningen skal sikre at alle kadetter som uteksamineres fra Luftkrigsskolen har et godt faglig grunnlag for lederstillinger innen sitt tjenestefelt etter endt utdanning. Det faglige innholdet i fagutdanningssemesteret bestemmes av den enkelte fagskole. Ledelse skal være et gjennomgående element i hele krigsskoleutdanningen, derfor skal kadettene også få muligheten til å utvikle seg som ledere i løpet av fagutdanningen. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene: ha kunnskap om teorier, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor sin bransje ha kunnskap om ledelse innenfor sin bransje Ferdigheter Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene: kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om sin bransje til å løse sine oppgaver i en jobbsituasjon kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje Generell kompetanse Etter å ha fullført fagutdanningen skal kadettene: 82 kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg innen sin bransje på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i sitt yrkesliv Gjennomføring Fagutdanningen gjennomføres ved Luftforsvarets fagskoler og varer fra ca. 1. august til og med 6. desember (ca. 4 måneder). Fagskolene står fritt til å gjennomføre prøver og tester for kadettene som en del av sitt pedagogiske opplegg. Luftkrigsskolen vurderer gjennomført og bestått fagutdanningssemester som godkjent og vekter dette med 15 studiepoeng. Se emneplanene til de enkelte fagskolene for nærmere informasjon. Parallelt med fagutdanningen gjennomfører kadettene emnet «Luftmilitær praksis» (10 studiepoeng). Dette emnet gjennomføres av Luftkrigsskolen og det er kadettenes kullsjef som har ansvaret for oppfølging av kadettenes arbeid i dette emnet. Emnet er lagt opp slik at kadettene kan bruke den innsikten de får i bransjen under fagutdanningen i arbeidet med emnet. Se emneplan for emnet «Luftmilitær praksis» for nærmere informasjon. Eksamen Fagutdanning: fagskolene gjennomfører de eksamener de mener er nødvendige for å prøve kadettene i den kunnskapen de har tilegnet seg. Gjennomført og godkjent fagutdanning, vurderes av Luftkrigsskolen som bestått og vektes med 15 studiepoeng. Dersom en kadett ikke får godkjent fagutdanningen iht. de kravene fagskolene har satt, vurderer Luftkrigsskolen fagutdanningen som «ikke bestått»/ stryk. Se emneplan for emnet «Luftmilitær praksis» for beskrivelse av vurderingsform. Pensum Iht. fagskolenes emneplaner og emneplan for «Luftmilitær praksis». 83 Modul 6 – Emneplan Luftvern Ansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Luftverntaktisk skole (LVTS) Kull 64, 2015-2016 15 Gjennomføres ved LVTS på Ørland Målsetting Målet med fagutdanningssemesteret innen Luftvern er at offiserene etter endt semester skal ha generell og grunnleggende kunnskap om luftvern. Denne fagkunnskapen skal være tilstrekkelig for å kunne fungere i rollen som troppssjef i en luftvernavdeling, eller tilsvarende stillinger på det gradsnivå som er definert for offiserer etter fullført GOU. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: ha grunnleggende kunnskap om Luftvern generelt ha grunnleggende kunnskap om rollene og oppgavene til luftvernsystemet NASAMS II. ha kunnskaper om gjeldende doktriner og bestemmelser for bruk og utnyttelse av NASAMS II. ha kunnskaper om våpensystemets oppbygning og virkemåte ha kunnskaper om aktuell trussel og kunne utnytte relevante planverk, ordrer og direktiver. ha kunnskap om bakketrygging ha kunnskap om kommunikasjonsmateriellet i NASAMS II. Ferdigheter Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: ha opparbeidet grunnleggende praktiske ferdigheter i stridsklargjøring, betjening og brukervedlikehold av NASAMS II systemet. Generell kompetanse Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen luftvern på en selvstendig måte i ulike situasjoner kunne planlegge, gjennomføre og lede luftvernaktivitet som troppssjef. Gjennomføring Utdanning innen luftvern gjennomføres i to hoveddeler, som igjen er delt opp i mindre moduler. Del 1 er grunnleggende luftvernutdanning og gjennomføres som en del av GOU. Del 2 er luftvern spesialisering og gjennomføres ved behov etter endt GOU. Den grunnleggende luftvernutdanningen skal sikre riktig kvalitativ dimensjonering og faglig kompetanse når det gjelder tjenesten på sikt som luftvernoffiser. Dette er kunnskaper som er avgjørende å ha gjennom hele karrieren og er lærdom som i utgangspunktet er uavhengig av 84 luftvernsystem. Kunnskapene danner derfor grunnlag for alle tjenestefunksjoner som skal dekkes i en luftvernstridsgruppe. Disse basiskunnskaper skal danne “den røde tråden” i luftvernoffiserenes fremtidige utdanning og tjeneste, og gjøre offiseren skikket til å operere i forskjellige funksjoner og på forskjellige nivåer. Utdanningen i Luftvern er i sin helhet modulbasert, og er åpen for hospitanter, enten for hele utdanningen, eller for deler av denne (enkeltmoduler). De enkelte modulplaner angir elevkapasiteten, og antall hospitantplasser er avhengig av denne, samt antall GOU elever. Dersom kadetten tidligere har gjennomført deler av grunnleggende luftvernutdanning, vil fagsemesteret tilpasses den enkelte, og bestå av en kombinasjon av moduler som ikke er gjennomført tidligere og «on the job training» ved Luftvernavdelingen. Del 1 – Grunnleggende Luftvernutdanning Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs (1 uke) Modul 2: Luftvern Grunnkurs (7 uker) o Kommando/kontroll luftvern o Planlegging av luftvernoperasjoner o Operativ planverk o Trussel o Realfag/Radarteori o Bakketrygging o Eksamen Modul 3: KKIS (3 uker) o Samband o Kryptograd II o Eksamen Modul 4: NASAMS II Grunnkurs (7uker) o NASAMS II hovedkomponenter (CTOC, ADR, EOS, LCHR) o Luftvernoperasjoner i felt, inkludert øvelser, felttrening, SIM-trening. o Eksamen Del 2 – Luftvern spesialisering (ved behov etter endt GOU) TCO-spesialisering Sambands-spesialisering Moduler i del 1: Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs I modul 1 vil elevene bli gitt grunnleggende forståelse for luftvern og NASAMS II. Modul 2: Luftvern Grunnkurs I modul 2 vil kadettene få en grunnleggende luftvernfaglig teoretisk plattform. Modulen vektlegger fag som planverk, realfag/radarteori, luftvernoperasjoner generelt og trussel. Kunnskaper og forståelse for de grunnleggende prinsipper og regler for bruk og utnyttelse av luftvernsystemer blir vektlagt. Modul 3: KKIS 85 I modul 3 vil elevene få grunnleggende utdanning innen kommunikasjonstjeneste i luftvernet. Modulen er brukerrelatert og gir ingen spesialistutdannelse. Modulen beskriver, demonstrerer og gir trening i bruk av alt relevant kommunikasjonsmateriell i NASAMS II. Dette omfatter TADKOM, linjesamband, radiosamband, radiolinjesamband og datakommunikasjon. Kadettene vil i denne modulen gjennomgå et kryptograd II kurs. Kryptograd II er et eget kurs med egen eksamen. Modul 4: NASAMS Grunnkurs I modul 4 vil elevene få grunnleggende utdanning på NASAMS II. Modulen bygger på tidligere gjennomførte moduler. Det legges vekt på inngående beskrivelse av muligheter, begrensninger og praktisk bruk av NASAMS II. Modulen er brukerrelatert og gir ingen spesialistutdannelse. Ledelse: Kadettene vil i løpet av modulene bli satt til ulike ledelsesoppgaver. Dette vil variere fra å være lagførere under etablering av NASAMS materiell og til å spille stridsgruppeledelse under planleggings caser/kommandoplass caser. Arbeidskrav og eksamen Modul 1: Luftvern/NASAMS II kjennskapskurs o Modul 2: Luftvern Grunnkurs (7 uker) o Ingen eksamen. Krever kun oppmøte. Teoretisk eksamen Modul 3: Samband/kryptograd II (3 uker) o Praktisk sambands eksamen o Egen teoretisk eksamen for kryptograd II kurs Modul 4: NASAMS II Grunnkurs (7uker) o Praktisk og teoretisk eksamen. Pensum/Bibliografi Norwegian Ground Based Air Defence Interactive Electronic Technical Manual (NASAMS IETM) (omfatter all dokumentasjon for NASAMS II våpensystem) Luftvernartilleriets Generiske Planverk (AGP) BFL 200-1 Bestemmelser for operativ luftverntjeneste HFL 200-2 Konsept for Bakkebasert Luftvern, Luftoperativt inspektorat HFL 200-3 NASAMS Operasjoner, Luftoperativt inspektorat HFL 200-4 NASAMS Taktisk håndbok, Luftoperativt inspektorat HFL 230-1 Årlig treningsprogram for luftvernbefal, Luftoperativt inspektorat Beredskapssystem for Forsvarssektoren(BFF), Det kongelige forsvarsdepartement Generic OPLAN 01200 JOINT NORWAY, Forsvarets Operative Hovedkvarter AIRCOM SUPLAN 24600D”Constant Effort”, NATO AIRCOM SUPLAN 24610M”Copper Canyon”, NATO Allied Command Operations (ACO) Forces Standards Vol VI – Shape Tactical Evaluation Manual (STEM), NATO APP-6 (C) Nato Joint Military Symbology, NATO 86 APP-7 (D) Joint Brevity Words Publication, NATO BI-SC Reporting Directive ACE Supplement Volume III, NATO MC 362 NATO Rules of Engagement, NATO NATO Crisis Response System Manual (NCRSM), NATO AMRAAM FMS PRODUCT INFORMATION GUIDE (PIG), Raytheon Lov om Forebyggende Sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) samt forskrifter Bestemmelser for sikkerhetsrapportering i Forsvaret Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret Håndtering av taktiske kryptosystemer Totalt sider pensum 1050 sider 87 Modul 6 – Emneplan Baseforsvar Ansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Baseforsvarstaktisk skole (BFTS) Kull 64, 2015-2016 15 Gjennomføres ved BFTS på Ørland Målsetting Fagutdanningen innen Force Protection skal gi kadettene i fagfeltet den nødvendige innsikt og kunnskap til å planlegge, gjennomføre og lede tverrfaglige FP-operasjoner på troppsnivå eller som offiser ved stab. Fagutdanningen skal være tilstrekkelig for å gjøre kadettene skikket til å fungere i rolle som troppssjef/NK eller assistent i stab i en baseforsvarsavdeling, eller tilsvarende stillinger på det gradsnivå som er definert etter fullført GOU. Utdanningen skal videre gi en forståelse for hvordan fagfeltet opererer på kompani / stridsgruppenivå. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: ha grunnleggende kunnskaper om en militær flystasjon som et system, og herunder forstå det grunnleggende trusselbildet mot stasjonen i et bakkebasert perspektiv ha kunnskap om roller, kapasiteter og funksjoner innen fagfeltet Force Protection ha kunnskap om gjeldende doktriner og operasjonskonsept for fagfeltet Force Protection, herunder spesielt virkeområdene aktiv forsvar, passivt forsvar og skadereparasjon ha kunnskap om oppbygning, innretning og ressurser i luftforsvarets baseforsvars organisasjon, inkludert K2 struktur og samband Ferdigheter Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: kunne planlegge, gjennomføre og lede en tverrfaglig FP-operasjon på troppsnivå kunne planlegge, tilrettelegge og koordinere tverrfaglige FP-operasjoner som del av stab ved stridsgruppe eller detasjement/stasjonsnivå (TOC/COC). Generell kompetanse Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadettene: kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen Baseforsvar på selvstendig vis i ulike situasjoner kunne lede på troppsnivå innenfor Baseforsvar organisasjonen Gjennomføring Fagutdanning Force Protection gjennomføres i to hoveddeler, som hver for seg består av flere delmoduler. Del I er generellsystemforståelse og ledelse, og gjennomføres som del av GOU. Del II er spesialiseringsutdannelse innen ett spesifikt fagområde innen FP, og gjennomføres etter endt GOU, etter behov med utgangspunkt i tjenestefeltets behov og elevenes utgangspunkt. Fagutdanningens del I vil dekke en generell systemforståelse og ha en tverrfaglig tilnærming til FP. Kadetter uten spesialisering innen enkeltfagfelt i FP vil ha behov for grunnleggende spesialist utdanning som fagutdanningens del II, mens kadetter med fagspesialisering vil ha behov for reautorisering, repetisjon og evt spesialisering på høyere nivå, etter endt GOU. 88 Fagutdanningens del I skal sikre et tilstrekkelig faglig og lederskapsmessig kompetansenivå for å kunne tiltre i stillinger tiltenkt GOU. Fagmodulen fokuserer på en grunnleggende forståelse for beskyttelse og sikring av et komplekst system, samt praktisk ledelse av et bredt spekter av spesialister tilhørende funksjonen FP. Kompetansen vurderes som sentral for en livslang karriere og er i utgangspunktet uavhengig av funksjonens tekniske løsninger. Kompetansen skal derfor danne grunnlag for alle tjenestefunksjoner i en baseforsvarsstridsgruppe. Utdanningen er i sin helhet modulbasert, og er åpen for hospitanter for deler av utdanningen (enkeltmoduler/emner). De enkelte modulplaner angir elevkapasiteten, og antall hospitantplasser er avhengig av denne, samt antall GOU elever. Moduler i fagutdanningen Modul 1: Systemforståelse – Luftforsvarets baser og plattformer Luftforsvaret opererer i dag en rekke plattformer som sine stridskapasiteter, herunder kampfly, transportfly, maritim overvåking, flere typer helikopter, og EK fly. I tillegg opererer kontroll og varsling, Luftvern og logistikk på bakken som del av Luftforsvarets stridsmessige infrastruktur. En flybase er et komplekst integrert system med en rekke kritiske funksjoner. FP funksjonen er trussel drevet, og utvikling av risiko og sikkerhetsanalyse / trusselvurdering for de understøttede plattformer er sentral for dimensjonering, innretning og drift av FP ressursene. I modulen får kadettene en innføring i oppbygningen av plattformene, hvordan de samvirker og deres betydning for sikkerhet og operativ evne. Dette settes i sammenheng med deres grensesnitt mot baseforsvar og identifisering av kritisk infrastruktur med tanke på beskyttelse og reorganisering. Videre vil utvikling og oppdatering av risiko og sikkerhetsanalyse / trusselvurdering, samt en grunnleggende forståelse for etterretning vektlegges. Modulen legger videre vekt på kartlegging og en praktisk forståelse av det bakkebaserte trusselbildet mot luftforsvarets plattformer og installasjoner. Modul 2: Force Protection – Konsept og kapasiteter Som bransje favner FP en rekke høyt spesialiserte kapasiteter som hver for seg er krevende med tanke på utdanning, trening og erfaring for å beherske. Integrering og samkjøring av disse kapasitetene er avgjørende for effektiviteten for FP som system, og er et suksesskriterium for at Luftforsvarets baseforsvarsorganisasjon skal kunne fungere effektivt på alle nivåer på konfliktskalaen. Fokus for fagutdanningens del I er systemforståelse og tverrfaglig integrering av bransjens nisjekapasiteter. I modulen får kadettene innføring i bransjens mest sentrale kapasiteter, deres grensesnitt og samvirke internt i bransjen samt eksternt med luftforsvarets øvrige stridskapasiteter. Modulen mål er å gi kadettene oversikt over nisjekapasitetenes virkeområder og kapabiliteter, samt hvordan disse anvendes i samvirke under operasjoner. Videre vil modulen gi en planlegging og ordreutvikling på troppsnivå. Den grunnleggende forståelsen for FP sine kjerneoppgaver utledes gjennom basisdriller hvor stridsledelse og praktisk anvendelse av fagfeltets våpentyper settes i fokus. Modul 3: Baseforsvarsoperasjoner En avgjørende faktor for luftforsvarets evne til å levere luftmakt er å kunne beskytte virksomheten på bakken uten å være til hinder for den luftoperative virksomheten. Dette krever en samkjørt og integrert baseforsvarsorganisasjon i tett koordinering med den øvrige luftoperative organisasjonen og dens støtteelementer. Modulen har fokus på operasjonsledelse, herunder organisering og drift av kommandoplass / SKS på skvadrons- og detasjementsnivå, samt planlegging og gjennomføring av operasjoner. Forståelse og anvendelse av baseforsvarets K2IS systemer vil bli vektlagt, herunder innføring i bruk av BMS, NEC CCIS, MARIA og XO mail, samt tjenestens sambandssystemer. Modulen vektlegger videre å kunne anvende og lede/koordinere FP kapasitetene i en operativ kontekst, herunder som tverrfaglige troppsoperasjoner og i rolle som skadekontrollsenter (SKS) fra plattformens stridshovedkvarter, på stridsgruppe eller detasjement/stasjonsnivå (TOC/COC). Modulen anvender objektsikring på tropps/Kp nivå som en katalysator for å bygge kunnskap og forståelse for baseforsvarsoperasjoner ved større installasjoner. Ledelse 89 Elevene vil i løpet av modulene få praktiske ledelsesoppgaver, fra lagfører rolle under stridsdriller, som troppssjef / Task Force (TF) sjef og stab under tropps og TF operasjoner, samt lede og støtte drift av kommandoplass / SKS på skvadrons- og detasjementsnivå. Ledelse av soldater, herunder både vernepliktige og profesjonelle grenaderer vil inngå i flere av oppgavene, og Skikkethet som Militær Leder (SML) følges opp gjennom hele kurset. Ledelsesoppgavene vil bli evaluert og gjenstand for tilbakemelding og refleksjon for elevene. Arbeidskrav og eksamen Modul 1: Systemforståelse – Luftforsvarets baser og plattformer o Teoretisk eksamen Modul 2: Force Protection – Konsept og kapasiteter o Teoretisk eksamen o Praktisk eksamen Modul 3: Force Protection Operasjoner o Teoretisk eksamen o Praktisk eksamen Ledelse o Kadettene evalueres i SML gjennom alle modulene. Pensum Snakes in the eagles nest Angrep på camp bastion, Afgh – Ugradert rapport AJP 3-14 NATO Force Protection Doctrine Stabshåndbok for Hæren (des. 2010) Air Publication 3241B “RAF Force Protection for Air Operations: Operations Manual.” Comprehensive Planning Directive (COPD) 90 Modul 6 – Emneplan Kontroll og Varsling Ansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS), Carl Waldemar Wilhelmsen Kull 64, 2015-2016 15 Gjennomføres ved LKVS på Mågerø Målsetting Fagutdanningen innen Kontroll og Varsling skal gi kadettene utdanning i fagfeltet for å bemanne operative funksjoner i et Control and Reporting Center, CRC, innen spesialiseringsretning Kontroll eller Varsling i henhold til Bestemmelser for Luftforsvaret, BFL 301 Bestemmelser for operativt personell i tjeneste innen Luftforsvaret – Kontroll og Varsling, og Reglement for Luftforsvaret, RFL 301 serien. Dette forutsetter at elevene har Grunnleggende Kontroll- og Varslingsutdanning, GKV, fra tidligere. For kadetter som ikke innehar GKV vil fagutdanningssemesteret bestå av spesialisering Kontroll. Spesialistutdanningen i Kontroll og Varsling er en 12 måneders utdanning, og resterende utdanning må påregnes gjennomført etter graduering fra Luftkrigsskolen. Dette er i hovedsak praktisk trening, med noen enkeltstående kurs. Hensikten med spesialisering Kontroll er å gi kadettene teoretisk og praktisk kunnskap for å kunne autoriseres som Qualified Fighter Controller (Q FC) i henhold til RFL 301-3 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen kontrollfunksjonen–K&V. Hensikten med spesialisering Varsling er å gi kadettene teoretisk og praktisk kunnskap for å autoriseres i henhold til RFL 301-2 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen varslingsfunksjonen–K&V. Autorisasjonene som gjennomføres er Qualified Remote Sensor Controller (Q RSC), Link Operatør (LO) på Ship Shore Ship Buffer (SSSB), og CRC System Interface (CSI) Link 16. Kadetter som innehar spesialistutdanning vil primært følge et re-autorisasjons program ved CRC Mågerø, og gis tilleggsutdanning i form av videregående kurs innen sin spesialisering. Hensikten med programmet for kadettene som innehar spesialistutdanning fra tidligere, er re-autorisering i sine tidligere oppnådde utsjekker i henhold til RFL 301-2 og RFL 301-3, samt videreutvikling og spissing av kompetanse innen fagfeltet gjennom deltakelse på tilgjengelige fagkurs og praktisk og teoretisk opplæring i et operasjonsroms miljø. Dette for og hurtigere kunne tiltre regulær bemanning etter endt offisersutdanning. Læringsmål Spesialistutdanning Kontroll (kan gis elever uten GKV) Kunnskaper Etter å ha gjennomført denne modulen skal kadetten ha: kunnskap om hvilke prosedyrer og reglement som gjelder for jagerflyoperasjoner og utøvelse av taktisk kontroll av jagerfly i Norge kunnskap om luftrom og luftromsklassifisering i Norge kunnskap innen jagerflykontroll med hovedvekt på avskjæringsteknikker hvor fokuset vil ligge på utøvelse av taktisk kontroll for air policing oppdrag kunnskap om hvordan man bruker radio og radioprosedyrer kunnskap om oppbygning og utførelse av taktisk kontroll av luftstrid i begrensede scenarioer grunnleggende kunnskap om støttefunksjonene for luftstrid, eksempelvis Air to Air Refueling (AAR) og recovery prosedyrer Ferdigheter Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: 91 inneha grunnleggende ferdigheter for å kunne utøve taktisk kontroll av jagerfly i avskjæringsoppdrag inneha grunnleggende ferdigheter for å kunne utøve taktisk kontroll av jagerfly i begrensede scenarier med inntil 6 fly inneha grunnleggende ferdigheter for å gjennomføre AAR, samt forstå de grunnleggende prinsippene bak Recovery-kontroll ha ferdigheter som gjør kadetten klar for videre trening mot fremstilling til Q FC utsjekk Generell kompetanse: Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: ha dannet seg et grunnlag for videre trening mot autorisering Qualified Fighter Controller i henhold til HFL 301-3 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen kontrollfunksjonen–K&V ha innsikt og god forståelse for gjeldende planverk innen luftstridskamper, samt hvordan luftromsstrukturen er i Norge ha en helhetsforståelse for bransjens og egen rolle i luftoperasjoner Spesialistutdanning Varsling (krever GKV før oppstart) Kunnskaper ha kunnskap om de forskjellige militære radarsensorene vi har i Norge ha kunnskap om bruk og styring av alle militære radarsensorer i Norge ha kunnskap om hvordan K&V-systemet utveksler informasjon med andre enheter gjennom linkoperasjoner ha kunnskap om hvordan vi bruker radio og radioprosedyrer ha innsikt i hvordan linkoperasjoner utøves mot maritime styrker og enheter Ferdigheter kunne bruke og styre alle militære radarsensorer i Norge utsjekk Qualified Remote Sensor Controller (Q RSC) i henhold til HFL 301-2 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen varslingsfunksjonen– K&V kunne operere SSSB-systemet selvstendig utsjekk LO SSSB i henhold til HFL 301-2 Generell kompetanse Utdanningen gir elevene en bredere forståelse av varsling i henhold til BFL 301, og omfatter mer inngående kunnskap om sensor, datasystemer og gir innblikk i alternative eksisterende og fremtidige løsninger, samt utsjekk som Qualified Remote Sensor Controller (Q-RSC) og Link Operator Ship Shore Ship Buffer (LO-SSSB), samt innføring i bruk av Link-16 CRC System Interface i henhold til RFL 301-2. Re-autorisasjon (Krever gjennomført spesialistutdanning innen kontroll eller varsling) Kunnskaper ha kunnskap i henhold til RFL 301-2 og 301-3 på det utsjekksnivået de hadde før oppstart på LKSK videreutvikle kunnskap innen sitt fagfelt i henhold til RFL 301-2 og 301-3 kunnskap på neste utsjekksnivå i henhold til RFL 301-2 og 301-3 92 Ferdigheter re-autorisert i henhold til RFL 301-2 og 301-3 innen de utsjekkene de hadde før oppstart på LKSK videreutvikle ferdigheter innen sitt fagfelt i henhold til RFL 301-2 og 301-3 ferdigheter på neste utsjekksnivå i henhold til RFL 301-2 og 301-3 Generell kompetanse Re-autorisasjonsløpet vil gjøre kadettene i stand til å bemanne i henhold til RFL 301-2 og 301-3 i de funksjonene de hadde før de startet på LKSK. I tillegg skal kadettene videreutvikle sin kompetanse og forberede seg til neste utsjekksnivå. Gjennomføring Fagutdanningssemesteret ved LKSK gjennomføres i høstsemesteret av den ordinære spesialistutdanningen ved LKVS, hvorpå de kursmoduler som ikke er dekket må påberegnes gjennomført etter tilbakeføring til CRC. Utdanningen vil gjennomføres som en kombinasjon av teori i form av klasseromsundervisning, praktisk trening enten i simulator eller live i operasjonsrom og egenstudier/egentrening. Høstsemesteret for Kontrollutdanningen består av 4 emner: Emne 1: Procedures and regulation. Emne 2: Air Policing. Emne 3: Air Combat. Emne 4: Support Functions. Høstsemesteret for Varslingsutdanningen består av 3 emner: Emne 1: Sensor Management. Emne 2: Link management. Emne 3: HF-kurs. Re-autorisasjonsløpet gjennomføres i henhold til RFL 301-2 og 301-3 med en kombinasjon av selvstudie, open- og closed-book tester, samt mye praktisk trening med instruktør i posisjon. Det vil også være mulig å følge deler av undervisningen ved LKVS som repetisjon i tillegg til selvstudier. Emner i fagutdanningen Spesialistutdanning Kontroll Emne 1: Procedures and regulation Faggruppen vil gi elevene kunnskap om hvilke prosedyrer og reglement som gjelder for jagerflyoperasjoner, og utøvelse av taktisk kontroll av jagerfly i Norge. Faggruppen vil hovedsakelig bestå av teori, og blir kombinert med praktisk trening innen faggruppen Air Policing. Emne 2: Air Policing Faggruppen vil gi elevene kunnskaper og ferdigheter innen jagerflykontroll, med hovedvekt på avskjæringsteknikker. Faggruppen vil bestå av en del teori og mye praktisk trening. Den praktiske delen vil hovedsakelig gjøres simulert, etter bestått første deleksamen vil det være mulighet for live AP trening om situasjonen tillater det. Faggruppen skal gi elevene det grunnlaget som trengs for å bestå Air Policing delen av en Q FC autorisasjon i henhold til RFL 301-3. Emne 3: Air Combat Faggruppen bygger videre på elevenes kunnskaper og ferdigheter fra emnegruppe 2, og utvikler elevenes kunnskaper og ferdigheter innen luftstrid i begrensede scenarioer. Faggruppen vil bestå av 93 en del teori, og mye praktisk trening. Den praktiske delen vil hovedsakelig gjøres simulert, men vil også utføres under live trening avhengig av tilgjengeligheten på egnede oppdrag. Faggruppen skal gi elevene det grunnlaget som trengs for å bestå Air Combat delen av en Q FC utsjekk, som igjen gir grunnlaget for å drive kvalifiserende trening mot Combat Ready (CR) FC utsjekk. Emne 4: Support Functions Faggruppen vil gi elevene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen støttefunksjonene som omfatter luftstridsoperasjoner. Air to Air Refueling (AAR) treningen vil gi det grunnlaget som trengs for å oppfylle AAR delen av treningskravet før Q FC utsjekk. Faggruppen introduserer Recovery Control (RC) for å gi elevene innsikt i hvordan denne funksjonen utøves, og hva den gir av fordeler ifm store scenarioer. RC treningen sikter også på å øke elevenes forståelse og ferdigheter innen håndtering av flybevegelser. Spesialistutdanning Varsling Emne 1: Sensor Management Faggruppen vil gi elevene kompetanse på bruk og styring av alle militære radarsensorer i Norge. Etter som radarsensorene er våre øyne og ører i luftrommet, er det å kunne beherske og utnytte den teknologien som er tilgjengelig av stor betydning innen alle nivåer i Luftforsvaret. Det er derfor lagt stor vekt på kunnskap om de enkelte radarsensorene vi har tilgjengelig i K&V-systemet i Norge. Videre skal modulen videreutvikle den enkelte elevs kunnskap om de mest brukte radartypene via typekurs på Sindre 1 og 2 og On the Job Training (OJT) for å kunne utnytte radarteknologien fullt ut ved CRC. Faggruppen er delt inn i følgende fag: Remote Sensor Controller kurs Sindre I typekurs Sindre II typekurs OJT på radarhodene Remote Sensor Controller praktisk trening og utsjekk Emne 2: Link management Faggruppen gir elevene kunnskap om hvordan K&V-systemet utveksler informasjon med andre enheter. Denne informasjonsutvekslingen er essensiell for å kunne opparbeide en god situasjonsoversikt over større områder, samt koordinere operasjoner mellom plattformer, avdelinger og forsvarsgrener. Faggruppen er delt inn i følgende fag: Link Foundation Radio og radioprosedyrekurs Link Operator (LO) SSSB Re-autorisering Emnene i re-autoriseringsløpet vil variere ut i fra hvor mange utsjekker kandidaten skal re-autoriseres i. Krav for re-autorisering er spesifisert i RFL 301-2 og 301-3. I hovedsak vil emnene listet opp under spesialistutdanningene være gjenstand for gjennomgang i form av selvstudier, klasseromsundervisning/en til en kunnskapsoverføring fra instruktør og open-book-tester. Arbeidskrav og eksamen Begge spesialistutdanningene er lagt opp med avsluttende teoretisk og/eller praktisk eksamen etter hvert emne eller fag. Spesialistutdanning Kontroll Det gjennomføres 5 evalueringer i modulen: 1) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 1. 94 2) 3) 4) 5) Individuell praktisk eksamen som dekker den første delen av praktisk trening fra emne 2. Individuell praktisk eksamen som dekker hele den praktiske treningen fra emne 2. Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 3 Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening fra emne 3. Spesialistutdanning Varsling Det gjennomføres 8 evalueringer i modulen: 1) Individuell skriftlig eksamen som dekker første halvdel av Remote Sensor Controller kurs under emne 1. 2) Individuell skriftlig eksamen som dekker andre halvdel av Remote Sensor Controller kurs under emne 1. 3) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra type kurs på SINDRE I under emne 1. 4) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra type kurs på SINDRE II under emne 1. 5) Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening fra emne 1. 6) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra Link Foundation i emne 2. 7) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra Link Operator (LO) SSSB kurs i emne 2. 8) Individuell praktisk eksamen som dekker praktisk trening på SSSB i emne 2. Re-autorisering Det gjennomføres 2 evalueringer pr utsjekk (i tillegg til kontrollprøver gjennomført som praktisk gjennomføring, closed- og open-book som alle er gjenstand for evaluering.) 1) Individuell teoretisk utsjekksprøve 2) Individuell praktisk utsjekksprøve Pensum I henhold til RFL 301-2 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen varslingsfunksjonen–K&V og RFL 301-3 Program for trening, autorisering og vedlikeholdstrening av operativt personell innen kontrollfunksjonen–K&V. 95 Modul 6 – Emneplan Teknisk Ansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Luftforsvarets tekniske skole (LTSK) Kull 64, 2015-2016 15 Gjennomføres ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK). Emnet kvalitetsledelse gjennomføres i regi av Universitetet i Agder – Grimstad. Målsetting Kadettene skal etter fullført LKSK Teknisk ha kunnskap om våpensystemer i Luftforsvaret, med henblikk på teknisk vedlikeholdsledelse. Kunnskap om utnyttelse av logistikk- og vedlikeholdssystemer under alle forhold, vil være siktemål for utdanningen. Det vil si at man søker å oppnå en helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i Luftforsvaret, slik at man kan yte en effektiv støtte til operativ virksomhet i fred, under operasjoner og krise/krig. Kadettene ved LKSK teknisk vil gjennom femte semester øke egen fagkompetanse slik at de sammen med lederutviklingen og øvrige fagemner fra LKSK skal ha nødvendig kompetanse for å bekle sentrale stillinger i teknisk bransje i Luftforsvaret. For nærmere detaljer vises det til emnebeskrivelsen. Emner Alle emner ved LKSK Teknisk blir gjennomført med parallell undervisning i flere emner samtidig. Oversiktstabell er satt opp for et semester basert på 15 uker a 40t (ca. 600 timer). 96 KURSETS NAVN: LKSK Teknisk Oversiktstabell for emner med timefordeling Emne 1 Delemne nummerering Delemner Eksamen Studie type poeng Timer Teori Åpning/Admin/Fysisk fostring 40 Input LKSK 20 0 100 2.1 Fly-/bakketrygging i Luftforsvaret S 15 2.2 Human Factors S 20 2.3 Oppgave fly-/bakketrygging/Human Factors S 2 28 30 1 37 28 65 15 20 Kvalitetsledelse (UIA) 3.1 Teoriundervisning 48 3.2 Øving / prosjekt 0 S 10 5 1 10 53 48 48 48 48 101 5 Luftdyktighet 4.1 Sivil luftdyktighet S 4.2 Militær luftdyktighet Eksamen SUM 25 25 20 20 S 1 1 46 1 0 46 Teknisk ledelse 5.1 Luftbaserte systemer 34 34 5.2 Luftstøttesystemer 29 29 5.3 Teknisk vedlikehold 35 35 5.4 Teknisk forvalting 24 24 5.5 Informasjonssikkerhet 35 35 5.5 Oppgave teknisk ledelse SUM Emne 6 80 Fly- og bakketrygging SUM Emne 5 100 0 Eksamen Emne 4 80 0 SUM Emne 3 Sum Oppgave gitt av LKSK: Prosesslogg 20 Emne 2 Praksis 0 10 30 40 167 0 197 50 50 Ekskursjon / OJT Besøk ved operativ flystasjon SUM SUMMER 50 Eksamen Studie ant poeng 3 97 Timer Teori Praksis Sum 323 206 599 Emne 1 Refleksjon over luftmilitær praksis Emnet beskrives lenger ned i denne studiehåndboken. Emne 2 Fly- og bakketrygging Læringsmål Delemne 2.1 Fly- og bakketrygging i Luftforsvaret Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Kjenne til den historiske utvikling i tryggingsarbeid. Kunne beskrive hvordan Luftforsvarets fly- og bakketryggingsorganisasjon er satt sammen. Kunne beskrive hvordan fly- og bakketryggingsarbeidet i Luftforsvaret foregår. Ha kjennskap til regelverket om fly- og bakketrygging i Luftforsvaret. Kunne bidra ved utferdigelse av rapporter etter hendelser og anvende prinsippene for Luftforsvarets tryggingsarbeid i sitt daglige virke. Delemne 2.2 Human Factors Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Ha forståelse for betydningen av Human Factors – den menneskelige dimensjon i flytrygging ut fra teorier. Ha kjennskap til fysiologiske reaksjoner ved ytre påvirkninger som varme/kulde, søvnmangel, støy, stress, lufttrykksendringer, mv. Delemne 2.3 Oppgave Fly-/bakketrygging/Human Factors Kadettene skal skrive en 10 siders oppgave hvor fly-/bakketrygging og/eller Human Factors diskuteres opp mot aktuelle problemstillinger i sivil eller militær luftfart. Generell kompetanse Etter endt utdanning skal kadetten vite hva begrepet fly-/bakketrygging innebærer og hvordan moderne tryggingsarbeid foregår. Faget skal også bevisstgjøre studentene mot sikkerhetskulturen i Luftforsvaret og gjøre dem i stand til å være en aktiv bidragsyter i tryggingsarbeidet. Gjennomføring Kurset gjennomføres som klasseromsundervisning. Det skrives også en gruppeoppgave på temaet, denne vurderes bestått/ikke bestått. Pensum HFL 075-1 Flytrygging i Luftforsvaret Lufthansa Technical Training package Modul 10 Emne 3 Kvalitetsledelse (UIA) Læringsmål Delemne 3.1 Teori og 3.2 øving/prosjekt Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Kunne beskrive sammenheng mellom kvalitetsstyringssystem og oppnådde forbedringer i en organisasjon. Kunne beskrive typiske kvalitets- og styringssystemer i teknologiske virksomheter. Vite hvordan enkle pålitelighetsbaserte analyser og risikovurderinger gjennomføres. Ha forståelse for forskjellige vedlikeholdsfilosofier og forstå forskjellige vedlikeholdsplaner i forhold til dette. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: 98 Kunne bidra i arbeid med å etablere, analysere, vedlikeholde og utvikle hensiktsmessige kvalitetsstyrings- og kontrollsystemer av teknisk art. Kunne utføre enkle pålitelighetsanalyser og risikovurderinger i tilknytning til teknologisk virksomhet. Kunne være med i revisjonsarbeid og bidra aktivt til å utvikle kvalitetsledelsessystem for enheter. Generell kompetanse Studenten skal kunne bidra i ledelse av kontroll- og revisjonsarbeid innenfor teknologisk virksomhet. Gjennomføring og arbeidsformer Forelesning 4 t/u og øving inntil 4 t/u. Øvingene vil omfatte både metodeøving og prosjektoppgave som utføres og presenteres som gruppearbeid. Vilkår for å gå opp til eksamen Gruppearbeid må være presentert og bestått for å kunne gå opp til skriftlig eksamen. Krav til gruppearbeid gis underveis i kurset. Eksamen Skriftlig eksamen, 5 timer, gradert karakter. Pensum Emnet omfatter: Relevant standarder for kvalitetssystemer, kvalitetsledelse, risikoanalyser og forbedringsarbeid, med fokus på AS/EN9100 for luftfart. Hensikt med kvalitetsstyring, forebyggende sikkerhetsarbeid for å redusere risiko for feil, sikkerhetsfilosofi, feilfinning og årsaksanalyser, skadestatistikker, sikkerhetsstyring og kontinuerlig forbedring. Organisasjon og ledelse for styring av risiko og oppnåelse av kvalitet. Grunnleggende krav i hht. ISO 9001. Planlegging og gjennomføring av kvalitetsmål, krav om ytelse og måloppnåelse med produkter og/eller tjenester. Oppbygning av kvalitetsstyringssystemer med hensyn på prosessorientering og kundefokus; prosessflytskjema og kontrollplaner som tar hensyn til spesifikasjoner og krav, herunder definerte spesielle egenskaper. Egnede metoder: Statistisk kvalitetsanalyse og statistisk prosesstyring. Problemløsningsprosesser, verktøy og metoder, bl.a. FMECA, DMAIC, Feiltre, 8D. Sannsynlighet og frekvens, akseptkriterier, pålitelighet, driftssikkerhet og risikoanalyser, levetidsmodeller, tilgjengelighet, inspeksjons- og vedlikeholdsplanlegging. Styring av vedvarende eller plutselige feil, umiddelbare tiltak, analyse av hendelsesforløp og årsaksanalyse, konsekvensanalyse, utarbeidelse av varige korrektiver og etterprøving. Kvalitetsrevisjoner og sertifisering. Emne 4 Luftdyktighet Læringsmål Delemne 4.1 Sivil luftdyktighet Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Kunne forklare hensikt og virke til ICAO Kunne forklare hvordan Luftdyktighet reguleres igjennom EASA regelverket. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: Kunne nytte og vise til riktig regelverket i situasjoner hvor regler for sivil luftdyktighet kommer til anvendelse. Delemne 4.2 Militær luftdyktighet Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Ha kjennskap til EDSTAR (European Defence Standards Reference system) anbefalinger om militær luftdyktighet , EMAR 66 Kunne forklare hvordan militær luftdyktighet reguleres i regelverket i Forsvaret. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: 99 Kunne nytte og vise til riktig regelverk i situasjoner hvor regler for militær luftdyktighet kommer til anvendelse. Generell kompetanse Teknikere i Luftforsvaret utdannes ihht European Aviation Safety Agency (EASA). Kadettene må ha kunnskap om dette og andre relevante sivile regelverk for luftfart. De får også grunnlag for å forstå det militære regelverk for luftdyktighet, og samspillet mellom det militære og sivile regelverk. Gjennomføring Klasseromsundervisning og gruppearbeid. Eksamen Skriftlig eksamen 1 time. Eksamensform Multiple choice, gradert karakter. Pensum Basic regulation 216/2008 Initial Airworthiness Part 21 and CS (Certification Specifications) Continuing Airworthiness: Part M, Part 145, Part 66 and Part 147 BML 1000 BMF (Bestemmelse for Materiellforvaltning i Forsvaret) BMF/Luft 750-1(A) og 759-serien med FK-dokumentene 1720 Forvaltning av tekniske håndbøker for Forsvarets Luftmateriell EDSTAR (European Defence Standards Reference system) anbefalinger om militær luftdyktighet , EMAR 66. Emne 5 Teknisk Ledelse Læringsmål Delemne 5.1 Luftbaserte systemer Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Overordnet kunnskap om Luftforsvarets luftfartøy, kapasiteter og bruken av disse, og de bakkebaserte systemer som er knyttet opp mot luftfartøy. Kjennskap til vedlikehold, typiske problemområder samt kostnadsdrivere forbundet med drift og vedlikehold. Overordnet kunnskap om oppbygning; flysystem, flymotor, avionikk og våpensystem. Kjennskap til typiske problemområder av teknisk art og om det er spesielle logistikkutfordringer forbundet til disse. Kjennskap til ny teknologi blant annet gjennom informasjon om pågående relevante prosjekter. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om de luftbaserte systemer til å løse sine oppgaver i jobbsituasjon. Kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje. Delemne 5.2 Luftstøttesystemer Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Overordnet kunnskap om om LF´s luftstøttesystemer, kapasiteter og bruken av disse. Kjennskap til vedlikehold, typiske problemområder samt kostnadsdrivere forbundet med drift og vedlikehold. Overordnet kunnskap om oppbygning, drift og bruk av de bakkeelektroniske-/støttesystemer i Luftforsvaret. 100 Kjennskap til typiske problemområder av teknisk art og om det er spesielle logistikkutfordringer forbundet til disse. Kjennskap til ny teknologi blant annet gjennom informasjon om pågående relevante prosjekter. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om de luftbaserte systemer til å løse sine oppgaver i jobbsituasjon. Kunne lede på sitt nivå innenfor sin bransje. Delemne 5.3 Teknisk vedlikehold Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Ha grunnleggende kunnskap om vedlikeholdsfilosofi/konsept i Luftforsvaret. Ha kjennskap til Luftforsvarets vedlikeholdsorganisasjon og kvalitetsarbeid. Kjenne til en vedlikeholdsplan og hvordan denne utarbeides og anvendes. Kjennskap til typiske logistikkutfordringer og bruk av databaseløsninger som styringsverktøy. Ha kunnskap om sammenhengen mellom vedlikeholdsplanlegging, ressursplanlegging og operative krav (ressursstyring). Ha kunnskap om kvalitetsarbeid ifm ettersyn utført ved Luftforsvarets avdelinger og ved bortsetting til eksterne aktører. Ha kunnskap om logistikkforberedelser og log-drift under operasjoner. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: Forstå anvendelsen av Luftforsvarets konsept for teknisk vedlikehold og kunne delta i planlegging av teknisk vedlikehold utført ved Luftforsvarets avdelinger så vel ved bortsetting til eksterne aktører. Forstå kvalitetsavdelingens funksjon og oppgaver i en luftving, og delta under en kvalitetsrevisjon og ved kvalitetskontroll av bortsatt arbeid. Kunne bidra i å utarbeide en vedlikeholdsplan og forstå omfanget ved endring av planen. Delemne 5.4 Teknisk forvaltning Etter endt utdanning skal kadettene ha kunnskaper om forvaltningstjenesten ved Luftforsvarets vedlikeholdsskvadroner, herunder styrende dokumenter og hvordan skvadronen er organisert for å ivareta fagmyndighetens krav til forsvarlig forvaltning. Dette innebærer kunnskaper om følgende tema: Fagmyndighetens styrende dokumenter, herunder Fagmyndighetsrollen, generelt fagansvar holdt opp mot systemansvar Krav til forvaltning av luft- og landmateriell Publikasjonstjenesten (USAF TO, NAVAIR, WAP, IETP, TCTO…) Prinsippene i TO.00-20-5001 Anskaffelser og autorisasjon av flydeler Grensesnitt mellom FLO som teknisk fagmyndighet og Luftoperativt Inspektorat Materiellregistreringssystemer, flåtestyring og datakvalitet Risikovurdering Krav til kompetanse og autorisasjon Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: Kunne være med og lede en teknisk avdeling. Kunne bruke kunnskapene de har tilegnet seg om teknisk forvaltning og bidra til løsing av oppgaver innenfor fagmyndighetsrollen. Ha oversikt over hvilke dokumentasjonskrav som kreves for å erklære et fly luftdyktig. Delemne 5.5 Informasjonssikkerhet Etter endt utdannelse skal kadetten ha følgende kunnskaper: Kunnskap om de lover og regler som gjelder for informasjonssikkerhet i Forsvaret, samt forstå hva som er styrende for bruken av graderte datasystem i Forsvaret. Etter endt utdannelse skal kadettene ha følgende ferdigheter: 101 Kunne ivareta sambandssikkerhet gjennom kjennskap til de kryptofunksjoner og sikkerhetsmekanismer som er nødvendig ved tjeneste som teknisk mellomleder. Delemne 5.6 Oppgave Teknisk ledelse Studentene skal skrive en 10 siders oppgave hvor de skal vise helhetsforståelse for sammenhenger mellom vedlikehold, kvalitetssikring og ledelse. Oppgaven kan også diskutere militær luftdyktighet opp mot aktuelle problemstillinger i Luftforsvaret. Generell kompetanse Teknisk ledelse gir en overordnet teknisk kunnskap om våpensystemene i Luftforsvaret sammen med kunnskap om oppbygning, drift og vedlikehold av luftsystemer og luftstøttesystemer. Faget gir også kunnskap om vedlikeholdsorganisasjon, de systemer som nyttes til planlegging og dokumentasjon og regelverket som sikrer informasjonssikkerheten. Etter endt utdanning skal elevene kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene de har tilegnet seg innen sin bransje på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i sitt yrkesliv Gjennomføring Klasseromsundervisning, gruppearbeid og oppgaveskriving. Pensum For delemnene 5.1 og 5.2 utgis egne LSK kompendier. Direktiv for logistikkvirksomhet Direktiv for sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv for materiellsikkerhet BFL 010-1 Bestemmelse om sikkerhetsstyring i Luftforsvaret 1250 Reglement om forvaltning av landmateriell 1000 Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret BMF/Luft 750 og 759 serien TO 00-20-5001, - 5002, -5004 (IMAS), -5005 Bestemmelser for defektrapportering i Luftforsvaret,TO 00-35D-5054 TO 00-5-19 (Publikasjonstjenesten, TCTO) BFL 600-serien, utdanning i Luftforsvaret Sikkerhetsloven BFL 015-1 Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret Emne 6 Ekskursjon / OJT Målsetting Søke å få innblikk i hvordan en vedlikeholdsskvadron er organisert for å ivareta teknisk forvaltningsansvar. Herunder hvordan kvalitetsledelsesbegrepet ivaretas igjennom organiseringen og prosedyrer. Hvordan for eksempel; autorisering av personell, vedlikeholds- konsept, planlegging av vedlikehold og materialdataregistrering ivaretas og organiseres i perspektiv av kvalitetsledelse. Øvingsoppgaver/ fellesaktiviteter Kadettene leverer en skriftlig rapport etter oppholdet. 102 Modul 6 – Emneplan Mission Support – kadett Dahlen Ansvarlig: Kull og studieår: Studiepoeng: Andre opplysninger: LOI Mission Support/ LFTS (LUI/ALF) Kull 64, 2015-2016 15 Dette er en individuell emneplan for kadett Dahlen innen fagutdanning etterretning. Målsetting Målet med fagutdanningssemesteret innen etterretning er at offiseren etter endt semester skal ha en generell og grunnleggende kunnskap om utøvelsen av fagfelt etterretning i Luftforsvaret, samt etter fagutdanningssemester 2015 ha inngående kunnskaper om innhentingsdisiplinen IMINT. Denne fagkunnskapen skal, i tillegg til fagkurser ved FEH, være tilstrekkelig for å kunne fungere i rollen som etterretningsoffiser ved en skvadron, samt som IMINT-analytiker ved NAOC. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten: ha grunnleggende kunnskap om etterretning generelt ha grunnleggende kunnskap om rollene og oppgavene til etterretning i Luftforsvaret ha kunnskaper om gjeldende doktriner og bestemmelser for etterretning ha kunnskaper om innhentingsdisiplinen IMINT, herunder: o Forstå rollen til IMINT i NATO o Avgjøre hvilken type bilde som sikrer en måloppnåelse o Ha kjennskap til NATOs ulike sensorer, plattformer samt IMINT dokumentasjon o Avgjøre egnet sensor og plattform for rekognoseringsoppdrag o Ha kunnskaper om fjernanalyse og multi-sensor bilder (Visible, IR, SAR) Ferdigheter: Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten: ha opparbeidet grunnleggende praktiske ferdigheter rollen som etterretningsoffiser ved en skvadron, samt kunne utføre oppgaver som IMINT analytiker kunne anvende multi-sensor bilder til å oppdage, beskrive og analysere mål og STANAG 3596-kategorier, og utarbeide rapporter etter NATO standarder kunne oppdage og identifisere militært utstyr fra bilder tatt av satellitt-/ og flybårne sensorer kunne anvende NATO GIS og IMINR software for å lage IMINT rapporter Generell kompetanse: Etter å ha fullført fagsemesteret skal kadetten: selvstendig kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter innen etterretning i ulike situasjoner kunne planlegge, gjennomføre og lede etterretningsaktivitet ved en skvadron 103 Gjennomføring Utdanning innen etterretning gjennomføres i 5 hoveddeler, hvor noen igjen er delt opp i mindre moduler. Del 1 er On-the-job-training (praksis) ved 132LV/332 skv. Del 2 er Materiellkjenningsinstruktørkurs ved FEH, som forberedelser til NATO Imagery Analyst course. Del 3 er en planlagt hospitering hos ETJ/E-14 IMINT seksjonen, før to-ukers skriving av Bachelor-oppgave tentativt i ukene 39-40. Del 5 er ytterligere en ukes OJT ved 132 LV, før del 6 som er deltakelse ved NATO JISR Imagery Analyst course ved Creil i Frankrike Se kursplan og kursbeskrivelse for FEH for materiellkjenningsinstruktørkurs på Forsvarets intranett. Del 1 – On-the-job-training (OJT) Ved 132 Luftving / 332 skvadron i perioden uke 32-36 (5 uker) Del 2 – Materiellkjenningsinstruktørkurs ved FEH Uke 37 (1 uke) / Oslo Del 3 – On-the-job-training (OJT) Ved 132 Luftving / 332 skvadron i perioden uke 38 (1 uke) Del 4 – Skriving av Bachelor oppgave Uke 39-40 (2 uker) / Bodø Del 5 – On-the-jo-training (OJT) ved Etterretningstjenesten Uke 41 (1 uke) / Oslo Del 6 – NATO Imagery Analyst Course 2/15 Uke 42-51 (10 uker) / Creil Moduler i del 5: Modul 1: Introduksjon til E-tjenesten Organisasjon IMINT-kontoret Etterretningsloven Etterretningsdoktrinen Bestemmelser for Etterretning i Forsvaret IMINT reglementet (fagmyndighet, definisjoner, utfordringer, utdanning m.m.) Norsk IMINT policy Møte med Luft-gruppa/fremtidige samarbeidspartnere Modul 2: Norsk IMINT i praksis Norske sensorer/plattformer Prosess (analyse, verktøy) Rapporteringsprosedyrer (maler, ulike rapporter, Luftforsvarets egne rapporter) Samarbeid mellom E og Luftforsvaret (RFI, info utveksling, rapporter) Modul 3: Materiellkjenning med utgangspunkt i norske interesseområder 104 Land Sjø Luft Ikke dekt av NATO JISR IMINT course Moduler i del 6: Modul 1: Distant Learning (DL) (e-learning) Modul 1 består av en DL-pakke på 6 måneder, hvor kadetten skal studere hjemmefra. Denne består av læring om materiellkjenning, for å kunne gjenkjenne militære fly, kjøretøy og skip. Den inkluderer også generell teori om geografi samt NATO forkortelser og fagspråk. Modul 2: NATO JISR IMINT course (4 uker) Geografisk støtte til IMINT: Kart og koordinater 4 timer Forbedret utnyttelse av IMINT ved bruk av NATO GIS 13 timer Fundamentale teknikker innen IMINT: EO/visible og fjernstyring-/analyse 4 timer EO/IR 4 timer SAR / MTI 4 timer Full motion video (FMV) prinsipper og anvendelse 4 timer NATO IMINT policy, strukturer og kapasiteter: NATO IMINT sensorer / plattformer 8 timer NATO IMINT støtte til operasjoner 2 timer NATO IRM & CM 3 timer NATO dokumenter og meldinger 5 timer NATO IMINT kategorier, introduksjon 23 timer NATO IMINT software exploitation 8 timer Identifikasjon av spesielle mål 3 timer Teknikker for skjul og forledelse 1 time JISR / IMINT støtte til targeting 2 timer Materiellkjenning 21 timer IMINT Studieturer / besøk: CF-3 besøk 3 timer IED konferanse 2 timer 105 Modul 3: NATO JISR IMINT Advanced course (6 uker) Geografisk støtte til IMINT: NATO GIS avansert nyttig gjøring 10 timer Avanserte IMINT teknikker og praktisk anvendelse: EO / visible og fjernanalyse 10 timer EO / IR 10 timer SAR 20 timer FMV applikasjoner 4 timer Studie av IMINT kategorier og mål, beskrivelse og analyse 76 timer Analyse av kommunikasjonslinjer (jernbane, vei, etc) 12 timer Identifikasjon av spesielle mål 3 timer IMINT rapporter samt praktiske øvelser 24 timer Gjenkjenning i Area of Interest (NAI) 7 timer IMINT: Arbeidskrav og eksamen Del-2 Materiellkjenningsinstruktørkurs o Se kursplan og kursbeskrivelse for FEH på Forsvarets intranett. Del-6 Modul 1: DL-pakke (6 måneder) o Teoretisk eksamen ved oppmøte i Frankrike for å vurdere nivå etter fullført DLstudium Modul 2: NATO JISR IMINT course (4 uker) o Praktisk og teoretisk eksamen o eksamen Modul 3: NATO JISR IMINT Advanced course (6 uker) o Praktisk og teoretisk eksamen. Pensum STANAG 3596 Etterretningsdoktrinen Beredskapssystem for Forsvarssektoren(BFF), Det kongelige forsvarsdepartement Generic OPLAN 01200 JOINT NORWAY, Forsvarets Operative Hovedkvarter Allied Command Operations (ACO) Forces Standards Vol VI – Shape Tactical Evaluation Manual (STEM), NATO 106 APP-6 (C) Nato Joint Military Symbology, NATO APP-7 (D) Joint Brevity Words Publication, NATO BI-SC Reporting Directive ACE Supplement Volume III, NATO Lov om Forebyggende Sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven) samt forskrifter Bestemmelse for forebyggende sikkerhet i Luftforsvaret Bestemmelser for etterretning i Forsvaret (BEF) Reglement for IMINT Reglement for HUMINT Reglement for SIGINT 107 Modul 6 – Emneplan Mission Support – kadett Eriksen Ansvarlig: Kull og studieår: Studiepoeng: Andre opplysninger: LOI Mission Support/ LFTS Kull 64, 2015-2016 15 Dette er en individuell emneplan for kadett Eriksen innen Mission Support. Målsetting Målsetningen med fagsemesteret er å gjøre kadetten kompetent til å bekle stillinger innen Mission Support. Semesteret består av kurs som gjennomføres ved Luftforsvarets flytaktiske skole og «On job training» (OJT) ved skvadron. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha fullført semesteret skal kadetten ha: grunnleggende kunnskaper om de kapasiteter og begrensninger som finnes i Luftforsvaret innen elektronisk krigføring (EK). kunnskaper om luftoperativ pedagogikk og en-til-en instruksjon i simulator og fly kunnskap om sivile og militære luftoperative prosedyrer i et felles europeisk luftrom kjennskap til Luftforsvarets operative organisasjon kunnskap om egenskaper ved geografisk informasjon samt kunne tolke og bruke den kunnskaper om ulike metoder for å fremstille kart grunnleggende kunnskaper om geografiske informasjonssystemer (GIS). kunnskaper om forsyningsprosessen for geografiske data fra anskaffelse til distribusjon til sluttbruker ha kunnskaper om ”geosupporten’s” organisasjon og oppgaver ved internasjonale operasjoner Ferdigheter Etter å ha fullført semesteret skal kadetten: ha tilegnet seg ferdigheter til å kunne støtte flyskvadroner/ flyavdelinger til å løse sine operative oppdrag gjennom å bistå i planlegging, utførelse og avslutning av oppdragene ha praktisk erfaring i å arbeide med geografiske informasjonssystemer (GIS) Generell kompetanse Etter å ha fullført semesteret skal kadetten kunne bruke de kunnskapene og ferdighetene han har tilegnet seg innen fagfeltet Mission Support i sitt virke som offiser i Luftforsvaret. Gjennomføring Semesteret består av kurs som gjennomføres ved Luftforsvarets flytaktiske skole (LFTS) og OJT ved 339 skvadron avd. Rygge og OJT ved 338 skvadron på Ørland. 108 Emner/ kurs Grunnkurs i elektronisk krigføring (EK) – 2 uker (fagplan BEGRENSET) Luftoperativt instruktørkurs – 2 uker Hensikten med kurset er å utdanne luftoperative instruktører innen alle kategorier luftpersonell i Luftforsvaret. HMS, ORM og CRM i en luftoperativ rolle er en integrert del av utdanningen. Utdanningen skal gi en teoretisk innføring i luftoperativ pedagogikk og en-til-en instruksjon i simulator og fly. Den første uken består primært av klasseromundervisning og gruppeoppgaver. I den andre uken blir dette komplimentert med praktisk øving i simulator. Introduksjonskurs for besetningsmedlemmer – 2 uker og tre dager Kurset skal gi kunnskap i sivile og militære luftoperative prosedyrer i et felles europeisk luftrom samt kjennskap til Luftforsvarets operative organisasjon. Nordisk kurs i Geografiske informasjonssystemer (GIS)– 3 uker Kurset gjennomføres i Norge, Sverige og Danmark. Danmark uke 41, Norge uke 45, Sverige uke 50. Kurset er delt inn i tre deler: Kartet, Geografiske informasjonssystemer (GIS) og Informasjonsforsyning og internasjonale operasjoner. Emne 1: Kartet: Kartografi, Geodesi, Fotogrammetri og fjernanalyse, Digitale kart, Kartprodukter og Juridiske forhold. Emne 2: Geografiske informasjonssystem GIS: GIS-teori, Arbeide med GIS, Fjernanalyse og Webtjenester. Emne 3: Informasjonsforsyning og internasjonale operasjoner: Langsiktig kartlegging, Dataforsyning, Standardisering, Forsyning av system, Forsyning ved innsats, Taktisk kartlegging, Internasjonalt samarbeid, Åpne kilder, Internasjonale operasjoner, Geosupport, Godkjente produkter ved internasjonale operasjoner og Aktuelle operasjoner. FIM SERE (Survive, Evade, Resist, Extract) Denne modulen av SERE utdanningen gir grunnlaget for å mestre overlevelse for et besetningsmedlem. Treningen er lagt opp til å dekke teknikker og prosedyrer som er nødvendig for å overleve (i fredstid), og danner grunnlaget for videre utdanning til SERE LVL C. FIM Hovedinstruktørkurs håndvåpen Instruktørutdanning for hånd og avdelingsvåpen i Luftforsvaret er organisert etter et «Train the trainer» konsept. Instruktører på øverste nivå er «Train the trainer» instruktøren. «Train the trainer» utdanningen gjennomføres av fagskolene. I Luftforsvaret er dette Baseforsvarstaktisk skole (BFTS) og Luftforsvarets fly taktiske skole (LFTS). Han utdanner og sertifiserer/autoriserer skyteleder /sikkerhetskontrollører i avdeling/tropp tilvarende. (Utdrag fra RFL 400-11) OJT 339 skvadron avd. Rygge On the job training skal gi han kjennskap til hvordan de forskjellige skvadronene jobber ut i fra det daglige virket. Han skal få en forståelse og kjennskap til hvordan Mission Support organisasjonen fungerer/jobber, uavhengig om de tilhører multi- jager- eller helikopter miljøet. Han skal få ett innblikk i hvilke prosedyrer og bruker verktøy som er gjeldende for hvert enkelt miljø. 109 OJT 338 skvadron Ørland On the job training skal gi han kjennskap til hvordan de forskjellige skvadronene jobber ut i fra det daglige virket. Han skal få en forståelse og kjennskap til hvordan Mission Support organisasjonen fungerer/jobber, uavhengig om de tilhører multi- jager- eller helikopter miljøet. Han skal få ett innblikk i hvilke prosedyrer og bruker verktøy som er gjeldende for hvert enkelt miljø. Arbeidskrav og eksamen Obligatorisk oppmøte i alle kurs og OJT Grunnkurs i elektronisk krigføring: Obligatorisk oppmøte. Luftoperativt instruktørkurs: Holdningene og kunnskapene som demonstreres av deltakerne under undervisning, gruppearbeid og rollespill vil danne grunnlaget for en tilråding om vedkommendes skikkethet som instruktør. Introduksjonskurs for besetningsmedlemmer: Fullført og bestått kurs gir kursbevis og blir dokumentert i elektronisk rulleblad. Pensum I henhold til kursplanene 110 Modul 6 – Emneplan Luftmilitær praksis Ansvarlig: Kull og studieår: Antall studiepoeng: Andre opplysninger: Kullsjef kull 64 – kaptein Pål Fredriksen Kull 64, 2015-2016 10 Emnet gjennomføres parallelt med fagutdanningsperioden til kadettene. Målsetting Hensikten med modulen er at kadetten skal anvende den teoretiske kunnskapen som har vært undervist ved Luftkrigskolens 1. og 2. avdeling til å analysere utviklingsområder for seg selv og den bransjen kadetten tjenestegjør ved. Modulen skal bidra til at kadetten kan identifisere og begrunne hensiktsmessige endringstiltak hos seg selv og i egen bransje som vil bidra til økt stridsevne. Læringsmål Kunnskapsmål: Etter å ha fullført emnet skal kadettene: ha kjennskap om krav til offisersrollen i egen bransje evne å reflektere over fordeler og ulemper med eksisterende bransje-praksis opp mot relevante luftmakt- og organisasjonsteorier kunne identifisere relevante utviklingsområder for egen offisersutvikling Ferdighetsmål Etter å ha fullført emnet skal kadetten: kunne formidle selvstendige refleksjoner i skriftlig refleksjonsnotat kunne drøfte egne erfaringer opp mot relevant luftmakt- og organisasjonsteori kunne formulere konkrete utviklingsmål for seg selv eller egen avdeling basert på analyse av erfaringer i fagperioden Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet skal kadetten: ha utviklet en generell kompetanse på å analysere arbeidskrav og forventninger i en yrkesrolle, og evne å iverksette konstruktive tiltak for å innfri disse ha utviklet en generell kompetanse til å analysere nå-situasjonen ved en arbeidsplass ved bruk av luftmakt- og organisasjonsperspektiver, og kunne identifisere mulige utviklingsområder for å bedre eksisterende praksis Gjennomføring Modulen gjennomføres som en skriftlig refleksjonsprosess, hvor kadetten leverer inn obligatoriske refleksjonsnotater i Its learning iht. mal. Det vil bli lagt til rette for minimum 2 veiledningssamtaler i løpet av modulen. 111 Arbeidskrav og eksamen I løpet av modulen skal kadetten levere inn 3 refleksjonsnotater som vurderes med karakteren bestått/ikke-bestått. Kadetten må få bestått på alle 3 refleksjonsnotatene for å få godkjent modulen. Kadetten velger selv problemstilling for refleksjonsnotatet ut i fra tabell 1. En problemstilling kan kun behandles en gang, men det er tillat å velge alle problemsstillinger fra samme tema. Refleksjonsnotatene skal leveres inne etter følgende tidsskjema: Refleksjonsnotat 1: 30. september kl 15:30 Refleksjonsnotat 2: 30. oktober kl 15:30 Refleksjonsnotat 3: 30. november kl 15:30 Refleksjonsnotatene leveres i egne mapper på Its learning (som stenger på angitt tidspunkt). Levering etter fristen er ikke mulig. Andre retningslinjer: 1. Skrives med utgangpunkt i mal for vitenskapelig rapport, men tilpasses iht. oppgavens tema. 2. Times New Roman, 12pkt, halvannen linjeavstand 3. Omfang 2000-3000 ord. Tema Problemstillinger Luftmakt 1. Drøft din bransjes rolle i utviklingen av Luftforsvaret. Ta gjerne utgangspunkt i historien for å drøfte mulige roller i fremtiden. 2. Drøft din bransjes rolle og bidrag i nasjonale krisehåndteringsoperasjoner. 3. Hvordan foregår og hvilken betydning har operativ planlegging i din bransje? 4. Drøft din bransjes rolle og bidrag i løsningen av forsvarets hovedoppgaver. 5. Drøft hvordan fremtidig teknologisk utvikling kan tenkes å påvirke din bransje. Organisasjon og ledelse 1. Drøft hvordan din avdeling ivaretar læringsprosesser? (Lærende organisasjon) 2. Beskrive sentrale sider ved din bransje sin kultur. Drøft hvordan denne kulturen påvirker bransjens utvikling. 3. Hva gir makt i din bransje? 4. Drøft viktige kompetansekrav til ledelse i din bransje. Offiserrollen 1. Drøft hvordan din bransje jobber med å videreutvikle kampferdigheter hos personell med erfaring (ikke nybegynnere). 2. Beskriv krevende forhold/krav i din bransje og hvilke mentale strategier som kan bidra til at du mestrer disse kravene. 3. Beskriv hvordan utvikling av andre foregår i din bransje, og drøft hvilke krav det setter til deg i rollen som veileder. 4. Drøft hvilke verdier som er mest verdsatt i din bransje og hvordan du etterlever disse i offisersrollen. Tabell 1 112 Pensum N/A Totalt sider pensum N/A 113 Modul 7 – Bacheloroppgave Modulansvarlig: Kapt. Pål Fredriksen Kull og studieår: Kull 64, 2015-2016 Antall studiepoeng: 10 Andre opplysninger: - Målsetting Bacheloroppgaven skal gi den enkelte kadett mulighet til å fordype seg i et selvvalg tema innenfor Luftkrigsskolens fagområder. Modulen legger vekt på å utvikle kadettenes evne til å besvare en problemstilling ved bruk av vitenskapelig metode, forstå styrker og begrensninger i egne analyser og evne å formidle kunnskap gjennom en skriftlig og muntlig fremstilling. Arbeidet skal være relevant for Luftforsvaret. Læringsmål Kunnskaper Etter fullført modul skal kadettene: ha generell kunnskap om fremgangsmåten i en forskningsprosess ha kunnskap om forskningsmetode med fordypning knyttet til den aktuelle metoden relevant for oppgavens problemstilling erverve seg teoretisk kunnskap relevant for den selvvalgte problemstillingen ha kjennskap til etiske problemstillinger knyttet til forskning Ferdigheter Etter fullført modul skal kadettene: kunne formulere en forskbar problemsstilling kunne forfølge en vitenskapelig metode for å besvare en problemsstilling kunne analysere frem konkrete resultater av empirisk materiale kunne drøfte resultatene av empirisk materiale kunne vurdere styrker og svakheter ved egne analyser Generell kompetanse Kadetten skal etter endt modul ha generell kompetanse i prosessen med å besvare problemstillinger ved bruk av vitenskapelig metode, og kunne fremstille resultater av en slik prosess skriftlig og muntlig. Gjennomføring Modulen gjennomføres som en selvstendig vitenskapelig arbeidsprosess. Kadetten arbeider individuelt eller i gruppe på 2 kadetter, og mottar faglig veiledning av en tildelt fagansatt ved Luftkrigsskolen iht. Veiledningskontrakt ved Luftkrigsskolen. Som en del av modulen gjennomføres et oppstartsseminar hvor kadetten avklarer tema for oppgaven, inngår veiledningskontrakt med veileder, og gis et vitenskapsteoretisk fundament for gjennomføring av bacheloroppgaven gjennom innføring i vitenskapsteori og metode relevant for arbeidsprosessen. Eksamen Eksamen er en innlevering av en skriftlig oppgave (bacheloroppgave). 114 Kravene til oppgaven: 1. Oppgavens er et selvstendig arbeid som skal skrives med en struktur som er i tråd ved vitenskapelig arbeid innenfor den fagtradisjonen oppgavens tema belyser. 2. Oppgaven skal ha et omfang på minimum 8000 ord, maksimum 12000 ord (12000-15000 ord hvis 2 kadetter skriver sammen). 3. Oppgaven skal inneholde metodiske vurderinger i tråd med fagtradisjonen oppgaven skrives under. 4. Oppgave skal tydelig tilkjennegi hvilket empirisk grunnlag den bygger på. Empirien kan fremskaffes gjennom alle anerkjente metoder innenfor den fagtradisjonen oppgavens skrives. Pensum Oppgavens teoretiske fundament kan hentes fra teori undervist i tidligere moduler ved Luftkrigsskolen. Kadetten skal selv fremskaffe et relevant tilleggspensum. Litteraturen (pensumet) som er benyttet skal fremkomme i oppgavens referanseliste. 115 Modul 8 – Ledelse av luftmilitære operasjoner Modulansvarlig: Major Freddy Moland Kull og studieår: Kull 64, 2015-2016 Antall studiepoeng: 16 Andre opplysninger: Engelsk, militær idrett og trening samt operativ planlegging er integrert i modulen. Målsetting Hensikten med modulen er å gi kadettene økt helhetlig forståelse for hvordan luftmilitære operasjoner planlegges og ledes, og konteksten dette skjer innenfor. Modulen skal gi kadettene metodiske- og teoretiske kunnskaper, samt praktiske ferdigheter i planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner. I dette inngår kunnskaper og ferdigheter innen luftoperative planprosesser. Modulen skal i tillegg være en syntese av tidligere moduler, hvor det forventes at kadettene skal kunne anvende kunnskap som er tilegnet i utdanningens øvrige fagmoduler. Læringsmål Kunnskaper Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten ha: kunnskap om det strategiske, operasjonelle og taktiske ledelsesnivået i Norge, samt det strategiske og operasjonelle ledelsesnivået i NATO kunnskap om det nasjonale krisehåndteringssystemet og prinsippene for kontroll og håndhevelsen av norsk suverenitet og suverene rettigheter kunnskap om og forståelse av hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske Forsvare og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn kunnskap om beslutningsprosessen forut for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner, og de rettslige og politiske rammene slike operasjoner skjer innenfor kunnskap om operative planleggingsprosesser generelt, og planlegging av luftmilitære operasjoner spesielt kunnskap om hvordan kommunikasjon, beslutningstagning og forhandlinger foregår i en operativ militær kontekst og hvordan dette virker inn på en gruppe kunnskap om medias rolle, og hvordan media kan innvirke på planlegging, ledelse og gjennomføringen av militære operasjoner Ferdigheter Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten: kunne forstå hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for deltagelse i og planlegging av militære operasjoner kunne reflektere over og aktivt delta i en operativ planleggingsprosess og veilede en planleggingsgruppe kunne anvende faglig kunnskap for å planlegge, organisere, lede og drifte et luftoperasjonsrom på avdelingsnivå kunne anvende faglig kunnskap for å fungere som liaisonoffiser nasjonalt og internasjonalt kunne anvende faglig kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse for å utøve lederskap i ulike roller 116 kunne gjennomføre helhetlig debriefing i en avdeling Generell kompetanse Etter å ha gjennomført modulen skal kadetten ha: innsikt i strategiske beslutningsprosesser, nasjonal og internasjonal krisehåndtering, samt forståelse for sivil styring av militærmakten innsikt og forståelse for hvordan ulike aspekter – som doktriner, planverk, nasjonale- og allierte beredskapssystemer, folkerett, etikk, genderperspektivet med mer – påvirker planlegging og ledelse av luftmilitære operasjoner innsikt og forståelse for hvordan et nettverksbasert forsvar og teknologiske løsninger påvirker og kan utnyttes i planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner Gjennomføring Modulen starter opp medio januar 2016 og består av fire emner: Emne 1: Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse Emne 2: Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner Emne 3: Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 4: Refleksjon og oppsummering Hvert emne gjennomføres som en kombinasjon av teoretisk undervisning, praktiske øvelser, ekskursjoner, refleksjon og veiledning. Engelsk og idrett er en integrert del av modulen, men blir beskrevet nærmere i egne fagplaner. Emner Emne 1: Strategisk nivå – Rammeverk og ledelse Emne 1 omhandler hvordan det politiske- og strategiske ledelsesnivået setter rammer for og innvirker på utøvelsen av luftmakt. Emnet gir kadettene økt innsikt i strategiske beslutningsprosesser i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale militæroperasjoner og nasjonal krisehåndtering, herunder kunnskap om aktører, roller, oppgaver og ansvarsdeling. I den forbindelse gjennomføres det en studietur til Oslo, med besøk til sentrale aktører i forbindelse med nasjonal og internasjonal krisehåndtering (Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben, Utenriksdepartementet og Etterretningstjenesten). I tillegg gjennomføres det et strategispill om nasjonal krisehåndtering i form av en utvidet dagsøvelse (Øvelse Minister). Hensikten og målet med øvelsen å øke kadettenes kunnskap og forståelse for den nasjonale strukturen for krisehåndtering, herunder belyse sentrale problemstillinger og dilemmaer knyttet til denne. Emne 2: Operasjonelt nivå – Planlegging av luftmilitære operasjoner Emnet gir en innføring i nasjonale og allierte operative planleggingsmetoder, -prosesser, -prosedyrer og produkter. Undervisningen vil være en kombinasjon av teoriundervisning, «produktstudier» og gruppearbeid i operative plangrupper (OPG-er) – med hovedvekt på sistnevnte. Emnet gir også kadettene en innføring i luftkampanjeplanlegging, samt kunnskaper om hvordan blant annet etterretning- og målutvelgelsesprosesser, logistikk, media, folkerettslige forhold og engasjementsregler påvirker slik planlegging. I forbindelse med emne 2 gjennomføres det en studietur til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC). Hensikten med studieturen er å øke kadettenes kunnskap om hvordan luftmilitære operasjoner planlegges og ledes nasjonalt. 117 Emne 3: Taktisk nivå – Planlegging og gjennomføring av luftmilitære oppdrag Emne 3 fokuserer på praktisk planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære oppdrag på taktisk nivå. Emnet skal legge til rette for bruk av teori, erfaringsoverføring og praktisk trening i luftmilitær maktanvendelse, beslutningstaking og operativ ledelse av luftmilitære avdelinger. Kadettene skal planlegge, lede og gjennomføre oppdrag som en luftmilitær taktisk avdeling. Det hele munner ut i en obligatorisk deployeringsøvelse av inntil én ukes varighet (Øvelse Grid Falcon). Øvelsen har følgende læringsmål, som støtter opp under modulens overordnede læringsmål: Kunnskap om praktisk ledelse av luftoperasjoner på taktisk nivå. Kunnskap om hvordan blant annet etterretning- og målutvelgelsesprosesser, logistikk, media, folkerettslige forhold og engasjementsregler påvirker ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner på taktisk nivå. Kunnskap om hvordan kommunikasjon, beslutningstagning og forhandlinger foregår i en operativ militær kontekst og hvordan dette virker inn på en gruppe Kunne planlegge, organisere, lede og drifte et luftoperasjonsrom på avdelingsnivå Kunne utøve lederskap i ulike roller som leder basert på kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse, samt kunne gjennomføre helhetlig debriefing i en avdeling. Emne 4: Refleksjon og oppsummering Emne 4 bygger på Luftkrigsskolens pedagogiske modell og strekker seg gjennom hele modul 8. Emnet skal bidra til økt bevissthet om ledelsesutfordringer på ulike nivå, og i ulike deler av konfliktskalaen, i forbindelse med planlegging, ledelse og gjennomføring av luftmilitære operasjoner. Refleksjon og bevisstgjøring av egen og andres atferd i rollen som undergitt, medarbeider og leder står sentralt. Som et ledd i dette skal kadettene blant annet organisere og gjennomføre veiledning og helhetlig debriefing av medkadetter. Emnet er en arena hvor kadettene både skriftlig og muntlig skal sette ord på det de har lært i de øvrige deler av modulen. Både innledningsvis, underveis og avslutningsvis gjennomføres det aktiviteter hvor refleksjon og bevisstgjøring av egen utvikling som individ, medarbeider og leder står i fokus. Disse refleksjonene skal munne ut i en individuell offisersutviklingsrapport («Min ledelsesfilosofi»), med en påfølgende justerende muntlig presentasjon. Emnet innledes med en oppstartsøvelse i begynnelsen av modulen (Øvelse Læringsmiljø II), hvor forventningsavklaring, rolleavklaring og kadettenes egne læringsmål står sentralt. Emnet avrundes med en avsluttende øvelse etter at siste eksamen er avlagt (Øvelse Syntese). Hensikten med denne øvelsen er «å samle trådene» og reflektere rundt kadettenes læring som individ og gruppe – både i løpet av modul 8 og under utdanning ved Luftkrigsskolen som helhet. Arbeidskrav Øvelse Grid Falcon er obligatorisk og må gjennomføres for å få godkjent modulen. Eksamen Det gjennomføres det fire evalueringer i modulen: 1) Individuell skriftlig eksamen som dekker pensum fra emne 1. Denne eksamen gir 4 studiepoeng og evalueres med karakter. 2) Skriftlig 48 timers gruppeeksamen i operasjonsanalyse og ordreskriving. Denne eksamen gir 2 studiepoeng i modul 8 som evalueres med karakter, samt 2 studiepoeng i modul 1, emne 5 som evalueres bestått/ikke bestått. 3) Individuell muntlig eksamen i operasjonsanalyse og engelsk. Denne eksamen er todelt. Første del er en individuell muntlig fremføring på engelsk relatert til den fagmilitære operasjonsanalysen fra gruppeeksamen i punkt 2). Denne deleksamen gir 4 studiepoeng og evalueres med karakter. Andre del er en individuell muntlig eksamen i engelsk i form av diskusjon over en ukjent engelsk tekst. Denne deleksamen gir 3 studiepoeng i engelsk og evalueres med karakter. Det gis med andre ord to separate karakterer på denne eksamenen én for operasjonsanalysen og én for engelsk. 118 4) Individuell offisersutviklingsrapport «Min ledelsesfilosofi». I rapporten skal kadetten reflektere over egen læring og utvikling som luftmilitær leder. Kadetten skal presentere sin filosofi for hvordan han/hun tenker å utøve ledelse i Luftforsvaret basert på selvinnsikt om styrker og utviklingsområder som person, teoretisk forståelse av ledelse, samt kunnskap om luftoperative krav. Rapporten skal være basert på kunnskap og erfaringer ervervet i modulen, samt tidligere utviklingsarbeid fra utdanningen ved Luftkrigsskolen. Omfanget skal være på 5000 ord +/20 %. Rapporten gir 6 studiepoeng, og evalueres med karakter. Endelig karakter fastsettes ved påfølgende justerende muntlig presentasjon. Pensum Pensum er ordnet tematisk etter emner. Deler av pensumet er overgripende mellom emnene i modulen. Emne 1: Dyndal, Gjert Lage (red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Oslo: Fagbokforlaget. Kapitlene 1,3,4,7,10,11,12, 15,16,17,18,19 og 20 (172 sider). Dyndal, Gjert Lage og Sigmund Simonsen (2013). Krisehåndtering: Sentralisert over-departemental ledelse eller desentralisert sektoransvar? Minervanett.no, 10. oktober, 2013 (5 sider). Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid – en beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: 2015. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 (55 sider). Heier, Tormod og Kjølberg, Anders (red.) (2013). Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitlene 1, 2, 3, 4, 8 og Epilog (95 sider). FOR-2012-06-22-581: Instruks om Forsvarets bistand til politiet. (5 sider). LOV 1997-06-13 nr. 42: Lov om Kystvakten (kystvaktloven) (5 sider). Emne 2 og 3: Forsvaret (u.å.). Dette er NbF. Forsvaret, INI-stab (8 sider). Forsvaret (2013). Etterretningsdoktrinen. Oslo: Forsvaret. (47 sider). Forsvaret (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets stabskole. Kapitlene 2, 3 og 4 (56 sider). Forsvarets Høgskole/Forsvarets Stabsskole (2013). Norsk manual i krigens folkerett. Oslo: FHS/FSTS. Kapitlene 11, 12 og 15 (38 sider). Forsvarets Stabsskole (2002). Forsvarets Doktrine for Luftoperasjoner. Oslo: Forsvarets Overkommando, vedlegg A (18 sider). Forsvarets stabskole (2014). Forsvarets Fellesoperative Doktrine. Oslo: Forsvarsstaben. Kapitlene 3, 5, 6, 7 og 8.2 (146 sider). 119 Hærens våpenskole (2015). Stabshåndbok for Hæren – Plan- og beslutningsprosessen. Heggelia: Hæren. Kapitlene 2, 5 og Vedlegg A (135 sider). NATO (2010). AJP-01 (D), Allied joint doctrine. Brussel: NATO. Kapitlene 4, 5, 5A og 6 (53 sider). NATO (2009). AJP-3-3 (A), Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Brussel: NATO. Kapitlene 1, 2, 4 og 4A (49 sider). NATO (2013). AJP-05, Allied Joint Doctrine for Operational-level Planning. Brussel: NATO. Kapittel 1 (23 sider). NATO (2013). Comprehensive Operational Planning Directive (COPD Interim V2.0). Mons: SHAPE. Kapittel 4 (126 sider). NATO (2012): Concept of Operations for Alliance Command and Control (Air C2 CONOPS), (NATO RESTRICTED). Mons: SHAPE (53 sider). Emne 4: Antonacopoulou, E.P. and Sheaffer, Z. (2014). Learning in Crisis: Rethinking the Relationship between Organizational Learning and Crisis Management. Journal of Management Inquiry, 23 (1), s. 5-21 (17 sider). Folland, Rolf (2009). Holistic Debriefing: A Paradigm Shift in Leadership. Alabama: Air University, s. 1–29 (29 sider). Totalt pensum: 1135 sider. 120 English in Air Operations Fagansvarlig: F.am. Camilla Hoel Kull og studieår: Kull 64, 2015-2016 Antall studiepoeng: 3 Andre opplysninger: Faget er en integrert del av modul 8 Målsetting Engelsk er integrert i modul 8, “Ledelse av luftmilitære operasjoner”, og er en del av det overordnede mål for faget, nemlig å sikre at Luftforsvaret har offiserer som kan lede og drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført emnet: har kadettene kunnskap om bruken av NATO/COPD-terminologi og ESP (English for Special Purposes) kan kadettene formulere seg godt i muntlig engelsk Ferdigheter Etter å ha fullført emnet: kan kadettene bruke engelsk under planlegging og utførelse av operasjoner kan kadettene bruke engelsk i internasjonalt stabsarbeid, operasjonsplanlegging, operasjonsordre, briefer og presentasjoner. kjenner kadettene luftoperasjonenes engelske språkbruk (gjennom bruk av NATO/COPDterminologi) evner kadettene å formidle sine tanker og idéer i god muntlig engelsk Generell kompetanse Etter å ha fullført emnet kan kadettene: drive militær virksomhet i sammenhenger hvor engelsk er arbeidsspråk, og hvor språket er anvendt under planlegging og gjennomføring av luftoperasjoner. formulere sine tanker og idéer i god muntlig engelsk Gjennomføring Kurset inneholder elementer som forelesninger, presentasjoner, par- og gruppearbeid, diskusjoner, og lignende. Det gjør bruk av øvelser som skal styrke evnen til å kommunisere muntlig i engelsk språk, men har også stor vekt på NATOs luftmilitære språk, gjennom øvelser sentrert i COPD-terminologi. Alle aspekter er rettet mot eksamensformen som benyttes, og gir grunnlag for den avsluttende karakter i muntlig engelsk, men fungerer også som forberedelse til den muntlige komponenten i STANAG. Emner i modulen English for Special Purposes Proficiency Eksamen Muntlig eksamen – diskusjon omkring en ukjent engelsk tekst. Eksamen skal primært måle evne til å kommunisere på engelsk og evne til å ta inn og gjøre nytte av informasjon formidlet på engelsk språk Se fagplan for modul 8 ref. muntlig fremføring av en fagmilitær operasjonsanalyse. 121 Pensum Kadettene forventes å lage eget pensum ved å daglig lese engelskspråklige aviser av høy standard, og skal i forbindelse med undervisningen hente ut og diskutere relevante artikler, hvor krigssituasjoner eller militære organisasjoner er fokus, da fortrinnsvis med vekt på det luftmilitære. Disse artiklene skal godkjennes av faglærer, og må hentes ut i god tid før undervisningen. I tillegg brukes NATOdokumenter og pensum fra modul 8. Totalt sider pensum: ca. 100 sider 122 Militær idrett og trening Fagansvarlig: Major Øystein Sæther Kull og studieår: Kull 64, 2015-2016 Antall studiepoeng: 12 Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Faget er gj.gående med 4 st.poeng pr. studieår. Målsetting Faget militær idrett og trening skal gi kunnskap og økt innsikt i, og forståelse for fagets plass i Luftforsvarets virksomhet, og om forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket. Kjennskap til menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger skal gi varig bevissthet om evnen til å lede seg selv og andre, og bidra til å utvikle gode treningsvaner. I tillegg er det et mål å utvikle fysisk og psykisk robuste offiserer, som forstår forholdet mellom fysisk yteevne og utøvelsen av offisersyrket, både i fred, krise og krig. Faget skal være basert på generell idrettsvitenskapelig kunnskap og viderekommende erfaring. Faget skal gi motivasjon og erfaring som fører til en livslang aktiv livsstil. Offisersyrket er et fysisk krevende yrke. Det er derfor et mål med krigsskoleutdanningen at kadettene skal utvikle sin egen fysiske form og hardførhet. Kadettene skal gis erfaring i å utvikle egen prestasjonsevne innen militære og sivile ferdigheter. Undervisningen legges opp til en kombinasjon av teoretisk og praktisk undervisning med hovedvekt på læring gjennom praktisk trening. Kadettene skal være i stand til å trene/lede andre i faget militær idrett og trening, og å se fagets plass i en større organisasjon. Læringsmål Kunnskap Etter å ha fullført faget skal kadetten: ha kunnskap om menneskets fysiologiske muligheter og begrensninger ha kunnskap om menneskets fysiske kapasitets betydning i ulike situasjoner forstå faget både i naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver Ferdighet Etter å ha fullført faget skal kadetten: kunne vedlikeholde fysisk form og idrettslige ferdigheter kunne treningsplanlegging – riktig trening med riktig mengde i riktig tid kunne bruke og behandle både militære og sivile ski kunne beherske grenene i militær flytrekamp og kommandoløp kunne drive undervisning, instruksjon og øvelser på annet personell, både innendørs og utendørs i ulike tjenestemessige forhold kunne gjennomføre og bestå kravet til fysisk test for militært personell, til minimum karakter 4 Kunne gjennomføre og bestå fysiske tester med samme krav som ved inntak til skolen Kunne gjennomføre ”Luftkrigsskoleløpet” og 10 km langrenn klassisk stil kunne beherske turn og nærkamp kunne beherske sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Generell kompetanse 123 Etter å ha fullført faget skal kadetten ha: kunnskap om positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form kunnskap om treningsplaner, og å utarbeide og gjennomføre slike Fremstå som et godt forbilde både fysisk og mentalt og kunne lede og trene andre i den hensikt å øke den fysiske kapasiteten og den operative evnen ved egen avdeling. Gjennomføring Idrett og trening er et gjennomgående fag som gjennomføres parallelt med den øvrige utdanningen. I første studieår er de fleste timer styrt av idrettsavdelingen. Undervisningen er variert, slik at den enkelte kadett kan finne “sin” idrett og inspirasjon til å utvikle seg på ett eller flere områder. I andre studieår legges det i større grad opp til egentrening, men fortsatt en del obligatorisk undervisning. I tredje studieår er det en større grad av egentrening som forberedelse til tjeneste ved avdeling, hvor det er stor grad av egentrening. I tillegg skal kadettene levere en treningsrapport for hver måned gjennom studietiden ved Luftkrigsskolen. I starten av 2. avdeling gjennomføres en idrettsuke ved Norges idrettshøgskole/Forsvarets institutt, med teoretisk og praktisk idrettsundervisning. Her gjennomføres teoretisk og praktisk undervisning som danner et viktig fundament for videre undervisning i faget. I 3. avdeling bør også egne samlinger med fokus på idrett gjennomføres. Det oppfordres til å delta på militære og sivile idrettsarrangement. Faget søkes integrert i øvelser ved skolen. Under slike forutsetninger får offiseren erfare betydningen av operativ yteevne sett i relasjon til operative krav. Faget må sees i sammenheng med lederskapsundervisningen og som en integrert del av all øvingsaktivitet. Flere av idrettsarrangementene er kadettprosjekter, og dette er nært knyttet til offisersutviklingen. I faget gjennomføres en praktisk og en teoretisk eksamen. Den praktiske eksamen gjennomføres som militær flytrekamp, som inneholder flere ferdigheter som er viktige for en Luftforsvarsoffiser. Den teoretiske eksamen gjennomføres med en skriftlig treningsrapport som et metodisk arbeid. Emner i faget 1. semester 2. semester Militær flytrekamp, egenferdighet Treningsplan Turn, stress og mestring Militære fysiske tester og militæridrett Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester Idrettsuke ved Norges idrettshøgskole Skiaktivitet inkl. militær vintertrening, herunder egen-, lags- og avdelingsferdighet Flytrekamp Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 3. semester Klatring i militær kontekst Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 4. semester Militær vinter- og ferdighetstrening Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett Nærkamp 5. semester Militær idrett og trening ved Luftforsvarets avdelinger Eksamen gjennomføres ikke dette semester Månedsrapporter innleveres pr nett 6. semester Militær vinter- og ferdighetstrening Kadettinstruksjoner Månedsrapporter Militære fysiske tester og militæridrett 124 Faget er tematisk strukturert i tre emner: 1. Kropp og energi 2. Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse 3. Militær ferdighetstrening og militær idrett Kropp og energi Emnet skal danne det teoretiske grunnlaget for økt innsikt og forståelse om kroppen og dens yteevne, og består av følgende delemner: Fysisk form og fysisk aktivitet Kvantitet og kvalitet Evaluering – test og opplevelse Bevegelsesformer og opplevelse av bevegelse Emnet skal gi den enkelte kadett en personlig bevegelsesopplevelse som grunnlag for kunnskap om menneskets muligheter og begrensinger. Følgende delemner inngår: Regler og frihet Turn og nærkamp Deler og helheter Lukkede og åpne ferdigheter Militær ferdighetstrening og militær idrett Emnet skal gi den enkelte kadett en innsikt i og forståelse for fagets plass og rolle i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. Følgende delemner inngår: Sportsskyting og bruk av våpen til militære formål Langrenn og bruk av ski i Forsvaret Flytrekamp og kommandoløp Uteaktivitet og inneaktivitet Undervisning, instruksjon og øvelser Eksamen Modulen utgjør totalt 12 studiepoeng fordelt på tre år. Det gjennomføres 3 evalueringer pr. studieår: To individuelle praktiske eksamener i flytrekamp, høst (pistolskyting, hindersvømming, hinderbane og orientering) og vår (pistolskyting, hindersvømming, hinderbane og 10 km langrenn klassisk) (2 studiepoeng), hvor den beste i samme studieår er tellende. Link til karakterskala for flytrekamp En individuell skriftlig eksamensrapport i vårsemesteret (2 studiepoeng) Fysiske krav 3000 m og styrketester gjennomføres hvert semester. Ved graduering skal samme krav som ved opptak til Luftkrigsskolen bestås. Premier Ved graduasjon etter tredjeavdeling utdeles 2 premier i faget. 125 Premie beste skytter tredjeavdeling: Premien går til den kadetten som har oppnådd de beste resultatene i skyting i løpet av tredjeavdeling. Det legges opp til flere og varierte skytekonkurranser med flere typer våpen. Premie idrett tredjeavdeling: Premien gis til den kadetten som i løpet av skoletiden på Luftkrigsskolen har vist stor personlig fremgang i idrettslige prestasjoner, gode prestasjoner i konkurranser og vært en foregangsperson på den idrettslige arenaen. Herunder vektlegges også evnen til å motivere andre til økt innsats innenfor idretten. Pensum BFL 40 – 13 A (Reglement for Flytrekamp) Frøyd, Christian et. al. (2008): Utholdenhet – trening som gir resultater (2. oppl.). Oslo: Akilles. Hallén, Jostein, Ronglan, Lars Tore (2011): Treningslære for idrettene. Oslo: Akilles. Gjerstad, Asbjørn Treningslære Reglement for “Grunnleggende militære enkeltmannsferdigheter (ICCS)” Totalt sider pensum: 560 s. 126 Ferdigheter i Militære disipliner (FIM) Ansvarlig: Sjef øving og kadett avdeling, major Bjørn Magne Smedsrud. Kull og studieår: Kull 64, 2015-2016 Antall studiepoeng: - Andre opplysninger/ nødvendig informasjon: Bestått kurs inntas på vitnemålet og er en forutsetning for tildeling av graden ”Bachelor i militære studier”. Målsetting Kadettene skal gjennom det treårige utdanningsløpet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser i militære ferdighetsdisipliner ved Luftforsvarets avdelinger på lags-, tropps- og skvadrons/batterinivå. Luftkrigsskolen skal utvikle og vedlikeholde kadettenes grunnleggende militære ferdigheter slik at de kan ivareta seg selv i krevende operative, topografiske og klimatisk situasjoner. Som grunnleggende militære ferdigheter regnes enkeltmanndisipliner innenfor stridsteknikk, våpentjeneste, overlevelsesfag samt planlegging og ledelse av militære operasjoner tilsvarende skvadrons-/batterinivå (stabsmetodikk, operasjonsplanlegging og kommandoplasstjeneste). Læringsmål Kunnskap Kadettene skal kunne: forklare hensikt og målsetting med krav til kompetanse i grunnleggende militære ferdigheter beskrive krav og innhold til militære ferdigheter og kunne sette kravene i sammenheng med tjenesten som offiser i nasjonale og internasjonale operasjoner identifisere kompetansekrav samt kunne lede og gjennomføre trening og øving innenfor militære disipliner, herunder kunne delta i taktiske operasjoner i felt Ferdighet Kadettene skal kunne: utdanne vernepliktige i grunnleggende våpendisiplin gjennomføre skyteøvelser som hjelpeinstruktør med Luftforsvarets håndvåpen gjennomføre grunnleggende stridsdriller og makkerdriller ivareta seg selv og gjennomføre operasjoner under klimatisk, topografiske og operative krevende forhold i felt Generell kompetanse Kadettene skal kunne: forstå og anvende prinsippene for å planlegge, lede og gjennomføre trening og øvelser opp til skvadrons/batterinivå eller tilsvarende, herunder kunne anvende prinsippene i stabsmetodikken og operasjonsanalysen Gjennomføring 127 Emner i faget Faget består av følgende: 4 uker skytterkurs i ht HFL 400-11, som innehar skyttermoduler opp til skyteinstruktørnivå. Kurset gjennomføres i løpet av de to første årene i utdanningen i tett samarbeid med BFTS. 2 døgn tilvenning til felt før øvelse referanse, hvor basiskunnskaper innenfor enkle feltdisipliner repeteres. Formålet er å gjøre den enkelte og laget i stand til å ta vare på seg selv, samt gjennomføre oppdragene som blir gitt underveis på en best mulig og sikker måte. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. Hvert år settes av 2 dager til individuell ferdighetstrening for alle kadetter (ICCS). Formålet her er repetisjon av grunnleggende og nødvendige ferdigheter som alle i uniform må inneha, på tvers av bransjer. Her vil områder som sanitet, stridsteknikk, CIED, og brannvern være elementer som øves. Det er kadetter fra 2. avdeling som planlegger og gjennomfører treningen, under veiledning av en prosjektoffiser. Det skal legges et program for denne treningen, slik at det i løpet av en treårsperiode gir en best mulig helhetlig trening i enkeltdisipliner. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. En vinterøvelse («overlevelse og militære operasjoner i kaldt klima») gjennomføres i løpet av 2. semester for 1 avdeling, hvor hensikten er å gi nødvendig kunnskap og trening i hvordan overleve under krevende forhold på vinterfjellet. Videre skal øvelsen gi nødvendig kunnskap om hvordan vinterforhold virker inn på personell og militære operasjoner, samt gi kadettene en arena hvor de kan omsette teori til praktisk handling. LKSK gjennomfører dette hovedsakelig selv, men kan også leie inn nødvendig kompetanse. Gjennomføring av militær idrett, hvor fokus rettes mot nærkampteknikker og nødvendig robusthetstrening. Videre fokus på fysisk kapasitets betydning relatert til mental yteevne i militære operasjoner. LKSK planlegger og gjennomfører dette, samt leier inn nødvendig kompetanse. Tid som avsettes er 5 dager, men må tilpasses undervisningen og instruktørtilgjengelighet for øvrig ved skolen. Ved siden av de avsatte periodene skissert ovenfor, vil trening i militære ferdigheter også være koblet mot skolens øvrige praksisarenaer. Slik trening gjennomføres ved at skolens øvelser og praksisarenaer vil fokusere både på modulbaserte læringsmål og trening i militære ferdighetsfag. Et eksempel er vinterøvelsen, hvor et mål er å gi erfaring i vintertjeneste samt planlegging og gjennomføring av en militær øvelse. Stabsmetodikk og operasjonsplanlegging undervises som del av andre moduler, og vurderes i de respektive moduler. Under planlegging av øvelser vil kadettene nytte denne kunnskapen i praksis, og bruker verktøyet til å utarbeide operasjonsordrer og risikovurderinger knyttet til øvelsen. Således anvendes noe av stabsmetodikken i praksis som en integrert del av faget militære ferdigheter. Luftkrigsskolens tilnærming til offisers- og lederutvikling gjennom teori, praksis og refleksjon integrerer alle disse elementene i en helhetlig utdanning. Den praktiske treningen er derfor obligatorisk og kan ikke velges bort. Imidlertid vil det tidvis være individuelle og bransjerelaterte tilnærminger innenfor enkelte praksisarenaer som det må tas hensyn til. Ved uklarheter nyttes skoleråd for vurdering av den enkelte kadett. Da Luftforsvaret er i omstilling, med innføring av fagutdanning under studietiden ved Luftkrigsskolen, må det påregnes endringer i fagplan FIM. Eksamen Det er ikke eksamen i faget, men FIM skal bestås i henhold til følgende kriterier: Skyting: 128 Bestått FSA skytetest på rifle og tilfredsstillende gjennomføring av pistolskyteprogram (Iht HFL 400-11) Bestått/gjennomført lokalt skyteinstruktørkurs (kode 711 iht HFL 400-11) Øvrige skyttermoduler gjennomført Årlig ICCS og gjennomføring av militær trening i felt Gjennomført Ordreskriving og risikovurdering i fm praktiske øvelser. Gjennomført Militær idrett kurs. Gjennomført FIM er obligatorisk, og bestått settes på vitnemålet - ”Bachelor i militære studier”. Hvis deler av FIM ikke kan gjennomføres som oppsatt under utdanningen, skal det gjennomføres snarest mulig i samarbeid med ny avdeling. Individuelle vurderinger tas med bakgrunn i tidligere erfaring og utdanning. Pensum Det er ikke utarbeidet egen pensumliste i dette faget, men henvisninger til relevant litteratur og håndbøker følger under. Henvisninger (ref FOBID): HFL 400- 11 Luftforsvarets nivåinndeling, skyteutdanning nivå 3 og 5 UD 2 -1 UD 6 -1 UD 5 -21 UD 5 – 22 UD 5-31 UD 6 -86 Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret Håndbok for fotlaget i felt, Hæren Retningslinjer for stridsteknikk, IVECO Inf Bn i fredsstøtteoperasjoner, hefte 5, geværtroppen. FIM søkes lagt i forkant eller etterkant av utdanningsmodulene, eller tilknyttet øvelser. Forslag gjennomføringsplan. NB tilpasses årlig i ft gjennomføringsstøtte. Semester 1 Modul 1, 2 og 3 2 uker skyting. BFTS og LFTS 2 dager tilvenning i Semester 2 Modul 1, 2 og 3 1 uke vinterøvelse (LKSK) 1 uke FIM/ rep skyting. (BFTS) 2 dager ICCS Semester 3 Modul 1 og 4 Semester 4 Modul 1 og 5 1 uke skyteinstruktør kurs 711/712 (BFTS) 2 dager ICCS (LKSK) 129 Semester 5 Fagutdanning Modul 6 Bransjevis utdanning Semester 6 Modul 7 og 8 Modul 8 2 dager ICCS (LKSK) felt (LKSK) (LKSK) 1 uke militær idrett/fysisk robusthet (LKSK) 130 Vedlegg Forskrift om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen Fastsatt av skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. september 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 1-2 tredje ledd og forskrift 16.desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift av 16.desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 41. § 1 Virkeområde Forskriften gjelder for tildeling av graden bachelor ved Luftkrigsskolen § 2 Definisjoner Rammeplan: plan for studier der øverste myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiet er nærmere konkretisert i en fagplan Fagplan: en nærmere konkretisering av rammeplanen der mål, innhold og gjennomføring av hvert emne er beskrevet Studieplan: plan for studier som ikke er regulert av rammeplan. Planen er konkretisert tilsvarende en fagplan Studieprogram: studieløp med et definert innhold etter fagplaner eller studieplaner som kadettene/studentene tas opp til, og som fører frem til en avsluttende eksamen eller grad Studiepoeng: måleenhet for normalarbeidsbelastning i studier. Ett studieår med fulltidsstudium gir 60 studiepoeng Fag/fagområde: beslektede emner som er samlet under en felles fagbetegnelse Emnegruppe: kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom fagplan eller studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet Emne: den minste selvstendige enheten målt i studiepoeng som inngår i et studieprogram, fag, emnegruppe eller grad § 3 Krav til bachelorgraden Graden bachelor blir gitt ved Luftkrigsskolen på grunnlag av eksamen i fag eller emner/emnegrupper på til sammen minimum 180 studiepoeng etter følgende bestemmelser: 1. Treårig integrert studieprogram på minimum 180 studiepoengs omfang etter fagplaner for grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen. 2. Studium etter nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, hvorav minst 60 studiepoeng er gjennomført ved Luftkrigsskolen. 3. Integrert studieprogram på minimum to år fra Luftkrigsskolen (minimum 90 studiepoeng) kombinert med godkjent studium fra annen utdanning som til sammen gir 180 studiepoeng. Luftkrigsskolen gir nærmere bestemmelser. For godkjenning av annen utdanning som nevnt i pkt. 3, gjelder: a. Fag og emner/emnegrupper fra høyskoler, vitenskapelige høyskoler eller universiteter i Norge, eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre land, kan godkjennes som tillegg som nevnt ovenfor. Utdanningen må anses å være relevant for krigsskolenes utdanningsmål og offisersyrkets krav. b. Frittstående emner som kan inngå i graden, må ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. c. I annen utdanning må inngå godkjent emnegruppe som har et omfang på minimum 30 studiepoeng. d. Dersom tilleggsutdanning er gjennomført ved en militær høgskole anses kravet i pkt c som oppfylt. 131 § 4 Emner som helt eller delvis dekker hverandre Faglig overlapping mellom fag som skal inngå i bachelorgraden, må kompenseres dersom overlappingen utgjør mer enn 10 studiepoeng. § 5 Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve kan gis etter søknad når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-5. § 6 Vitnemål og vitnemålstillegg For oppnådd bachelorgrad utstedes vitnemål på norsk. Vitnemålet skal angi gradens faglige innhold. Et eget vitnemålstillegg (”Diploma Supplement”) skal gi en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatenes utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet. § 7 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 11. september 2006. Samtidig oppheves forskrift 20. november 2003 nr 1389 om krav til bachelorgrad ved Luftkrigsskolen. 132 Nasjonal rammeplan for bachelor i militære studier Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1. Innledning Krigsskolene er forsvarsgrenenes profesjonsutdanning som skal utdanne yrkesoffiserer med relevans for forsvarsgrenene, og fellesstillinger i Forsvaret. Utdanningen skal legge tilfredsstillende grunnlag for videre utdanning i Forsvaret. Innholdet i krigsskoleutdanningen skal dekke Forsvarets behov. Nasjonale rammeplaner for utdanning i Forsvaret fastsettes av sjef Forsvarets høgskole etter delegasjon fra Forsvarsdepartementet, jf. § 3-2 (2) i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om Forsvarets høyskoler. Krigsskolene er delvis underlagt lov om universiteter og høyskoler gjennom kongelig resolusjon av 16. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (univl.) § 1-2 tredje ledd, jf. forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under univl. Krigsskolene har derved faglige fullmakter på linje med andre høgskoler og rett til å tildele graden bachelor. Høgskolene i Forsvaret er for øvrig underlagt Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT, som er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUT skal bl.a. føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningene ved norske høgskoler. 2. Hensikt Krigsskolene skal: Utdanne offiserer for dagens og fremtidens norske forsvar Utdanne et antall offiserer som dekker de grenvise behovene for profesjonskompetanse, og som har et solid grunnlag for tjeneste i Forsvaret i leder- og avdelingsstillinger Tilby utdanning som kvalifiserer for yrkestilsetting i Forsvaret, og som gir solid basis for videre utdanning og karriere Tilby profesjonsutdanning som har høy akademisk kvalitet i kombinasjon med praktisk rettet lederutdanning som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger, og som gjør offiserene i stand til å handle etisk bevisst og effektivt Tilby utdanning som gir kadettene personlig og ferdighetsmessig utvikling over en lengre sammenhengende periode hvor de skal skaffe seg innsikt i – og forståelse for – Forsvarets og forsvarsgrenenes funksjon og anvendelsesmuligheter nasjonalt og internasjonalt Utgjøre relevante fagmiljøer for Forsvaret som bidrar til intern og ekstern utvikling og debatt 3. Varighet og nivå Krigsskoleutdanningen skal utgjøre et grunnstudium med et omfang på minimum 180 studiepoeng som gjennomføres som et fulltidsstudium. Etter fullført studium tildeles graden bachelor i militære studier. 4. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe for bachelorstudiet i militære studier er søkere som ønsker en yrkeskarriere i Forsvaret. Det skal ved opptak til studiet søkes å oppnå et mangfoldig offiserskorps som representerer det norske samfunn. Krav til opptak er: a. Gjennomført grunnleggende befalsutdanning (GBU) b. Generell studiekompetanse etter regler gitt av Kunnskapsdepartementet c. Spesielle krav til alder, fysisk og psykisk skikkethet og egnethet for yrket fastsatt for Forsvaret og nedfelt i Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF) d. Særkrav kan komme i tillegg for enkelte programmer 5. Oppdrag og læringsutbytte 5.1 Krigsskolenes hovedoppdrag Krigsskolene skal tilby en akademisk profesjons- og lederutdanning av høy kvalitet og relevans, der en kombinerer praksis og teori. Målet er å utdanne reflekterte offiserer som er kompetente til å løse sine oppgaver og lede sitt personell i militære operasjoner i fred, krise og krig. Gjennom oppbygging av et bredt faglig fundament kombinert med omfattende lederutvikling skal kadettene tilegne seg den nødvendige kompetanse til å møte sine fremtidige utfordringer. I tillegg til yrkets krav og Forsvarets behov, skal rammen rundt utvikling av kadettenes ferdigheter, holdninger og kunnskaper være Forsvarets verdigrunnlag og samfunnets verdioppfatninger. Utdanningen skal bygge på de krav til etikk og moral som samfunnet og Forsvaret stiller og de krav krigens folkerett setter. Kadettene skal utvikle evne og vilje til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsning som gjør at de kan løse oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Krigsskolenes bachelorprogrammer skal være profesjonsutdanning for yrkesoffiserer tilpasset den aktuelle forsvarsgren, men også danne grunnlag for tjeneste i fellesavdelinger. 5.2 Læringsutbytte Kunnskaper Den krigsskoleutdannede offiser har: Bred kunnskap om Forsvarets virke innenfor de overordnede utenriks- og sikkerhetspolitiske rammer, og kjennskap til sentral forsknings på feltet Grunnleggende kunnskaper om militærmaktens muligheter og begrensninger med vekt på forsvarsgrenens funksjon og krigens legale grunnlag som krigens folkerett og militærrett Grunnleggende kunnskap om betydningen av kulturforståelse og gender i militære operasjoner Grunnleggende kunnskap om det politiske og etiske grunnlag samfunnet og Forsvaret er tuftet på 134 Kunnskap om sentrale ledelses- og organisasjonsteorier, hvordan motivasjon skapes og vedlikeholdes og hvordan militære team med kohesjon bygges og ledes Kunnskap om sentrale metoder for å oppdatere, videreutvikle og anvende sine profesjonskunnskaper Kunnskap om militær historie, utvikling, tradisjon og egenart som plasserer den militære profesjonen i samfunnet Bred kunnskap som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Ferdigheter Den krigsskoleutdannede offiser kan: Velge og anvende teoretiske og praktiske ledelsesverktøy, samt reflektere over sitt lederskap for å kunne forutse, mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner Anvende kunnskaper om militærmakt og tekniske profesjonsferdigheter til å planlegge og lede militære operasjoner i ulike konflikter på et etisk og folkerettslig forsvarlig grunnlag I planlegging og gjennomføring av militære operasjoner vurdere ulike kulturelle faktorer av betydning for oppdraget og anvende et genderperspektiv Fremskaffe, velge ut og analysere informasjon på et relevant metodisk grunnlag, og formidle teoretiske og praktiske problemstillinger med løsningsforslag Utvise teknisk og taktisk profesjonalitet i utnyttelsen av avansert teknologi Bygge team og enheter som kjennetegnes ved sterkt samhold og gjensidig respekt Kommunisere effektivt på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, ved tjeneste og øvelser innenlands, i NATO-sammenheng og som deltaker i internasjonale operasjoner Beherske ferdigheter som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Generell kompetanse Den krigsskoleutdannede offiser: Har innsikt i profesjonens verdigrunnlag og de etiske problemstillinger som omgir offisersrollen, og kan handle i tråd med disse verdiene Er fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å virke i kritiske situasjoner preget av kaos og usikkerhet Er seg bevisst etiske, økonomiske og miljømessige konsekvenser av militær virksomhet, og har evne til å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke som offiser Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt, alene eller i team, innenfor egen avdeling eller i samarbeid med nasjonale og internasjonale enheter og ta medansvar for både prosess og produkt 135 Kan delta aktivt i faglige diskusjoner, dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til ny kunnskap og utvikling av god praksis Har generell kompetanse som beskrevet på programnivå/bransjevis fordypning Den enkelte høgskole utarbeider læringsutbyttebeskrivelser på program- og emnenivå i sine fagplaner som er i overensstemmelse med rammeplanens beskrivelse av det læringsutbytte en krigsskoleutdannet offiser skal ha. 6. Innhold Innholdet i utdanningen skal organiseres slik at det er integrasjon mellom fagene og mellom teoretiske studier, øvelser og operativ praksis. Utdanningen skal omfatte personlig utvikling, fagkunnskap og den kontekst offisersrollen skal utøves i. 6.1 Kjerneområder i bachelorgraden Utdanningen skal konsentreres om kjerneområdene Militærmakt (land, sjø- og luftmakt) Militær ledelse Operasjoner Med militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Dette innebærer at norsk og internasjonal politikk, militærhistorie, militær tenkning (militærteoretiske grunnlagsproblemer) og teknologi inngår i fagområdet militærmakt. Med militær ledelse menes her 1) å utvikle og disponere militært personell i fred, krise og krig og 2) å omgjøre tilgjengelige ressurser til et militært styrkepotensial. Dette innebærer at både lederskap i mellommenneskelig forstand og i tilknytning til Forsvarets virksomhetsstyring og forvaltning inngår i fagområdet. Lederutvikling skal være et sammenhengende og prioritert område gjennom hele utdanningen. Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære operasjoner enten grenvis, eller der flere forsvarsgrener samvirker. Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter og stabsmetodikk. Innenfor dette fagområdet inngår også den bransjevise operative og praktiske utdanningen. De felles kjerneområdene skal utgjøre minimum 60 studiepoeng i bachelorgraden i militære studier, og lederutvikling skal følge hele utdanningsløpet. I første studieår skal militær ledelse, ledelsesteorier, lederutvikling, etikk og rettsregler utgjøre minimum 15 studiepoeng. Militærmakt, sikkerhetspolitikk, internasjonal politikk og folkerett, militærteori, krigshistorie og militærteknologi med vekt på hhv. land, sjø og luftmakt skal utgjøre 15 studiepoeng. I tillegg skal følgende tre fagområder inngå i studiet: Vitenskapsteori og metode Språk 136 Fysisk fostring Første studieår skal inneholde grunnleggende innføring i vitenskapelig metode med vekt på vitenskapsteori og kritisk tenkning, samt stabsmetodikk. Til sammen skal grunnleggende emner innenfor stabsmetodikk og vitenskapsteori utgjøre minimum 5 studiepoeng. De som skal videre på annen utdanning etter første studieår, må sikres kompetanse i stabsmetodikk tilsvarende 3 studiepoeng. Språk skal minimum utgjøre 8 studiepoeng i første studieår, mens fysisk fostring/idrettsfag skal være gjennomgående fag i utdanningen. 6.2 Forskningsbasert utdanning I løpet av utdanningen skal det gjennomføres metodeopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Metodefaget skal da inneholde ulike verktøy og tilnærminger innen vitenskapelig metode, herunder samfunnsvitenskapelig metode og stabsmetodikk, inkludert operativ planlegging. Utdanningen skal inneholde et større selvstendig fordypningsarbeid, bacheloroppgave, basert på et relevant militærfaglig tema som behandles på en forskningsbasert tilnærming. Krigsskolene, som selvstendige høyere utdanningsinstitusjoner, har selv ansvar for at utdanningspersonalet som kollegium har tilfredsstillende relevant akademisk kompetanse, samt tidsmessig profesjonskompetanse. Fagansatte skal gis mulighet til å drive FoU-arbeid i henhold til normer og krav til forskningsbasert høyere utdanning. Nyere forskning og forskningsresultater skal trekkes inn i undervisningen. Kadettene skal gis anledning til å knytte sitt fordypningsarbeid til skolens FoU-aktiviteter når dette er mulig. 7. Pedagogiske prinsipper – arbeids- og undervisningsformer Bachelorgraden i militære studier skal baseres på synergien mellom praktisk militærkunnskap og forskningsbasert kunnskap. Læringsmiljøet skal bestå av teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. Kravet om en utdanning av høy akademisk kvalitet kombinert med praktisk rettet ferdighetsutvikling og kunnskapsdanning forutsetter en utdanningsmodell der den teoretiske undervisningen søkes integrert i de praktiske læringsarenaer. For å knytte den teoretiske utdanning opp mot det yrket kadettene utdannes til, bør det legges inn perioder med praksis/trening. Praksisformer skal beskrives i den enkelte fagplan. Tverrfaglige problemstillinger skal inngå i studiet, da de er egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og fagenes innhold i forhold til hverandre, noe som vil gi et godt grunnlag for forberedelse til offisersyrket. Den enkelte høgskole skal legge til rette for arbeids- og undervisningsformer der kadettene kan øve opp og utvikle sin evne til å se Forsvaret og militærmakten i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Arbeids- og undervisningsformer skal også sikre at kadettene skaffer seg det læringsutbytte de skal ha etter fullført studium. Studiet på krigsskolene er en helhetlig profesjons- og lederutdanning som både vektlegger kadettenes faglige og personlige læring og utvikling. Hver kadett skal derfor følges opp kontinuerlig og få tilbakemelding som gjelder personlig utvikling, lederutvikling og faglige forhold. Følgende pedagogiske prinsipper skal legges til grunn: 137 Kadettaktivitet bør være en vesentlig del av arbeidsmetodene. Dette innebærer at studieopplegget gir tilstrekkelig tid til bl.a. selvstudier, oppgaveløsning, diskusjoner og skriftlige arbeider. Krigsskolene skal legge til rette for at kadettene selv kan ta ansvar for å prioritere sin arbeidstid, og skolene kan legge til rette for dette blant annet ved at deler av undervisningen er frivillig. Krigsskolene skal legge til rette for at kadettene har mulighet til individuell veiledning. Den enkelte krigsskole må legge forholdene til rette for at kadettene skal ta ansvar for egen læring. Utdanningen krever at kadettene alene eller i gruppe arbeider selvstendig med fagene i tillegg til den planfestede undervisning som gis. Dette innebærer at kadettene i tillegg til ansvar for sin egen læring, også skal bidra til læring hos sine medkadetter ved engasjement, diskusjon og samarbeid. I undervisningsopplegget skal det legges vekt på å integrere emner og øke motivasjonen ved å påvise sammenhenger og bruke eksempler fra andre fag og tjenesten. Det kan oppnås økt læringsutbytte ved at det arbeides med de samme emner i ulike fag, slik at kadettene ser sammenhenger og utvikler helhetsforståelse. Når teoretiske emner relateres til helheten og yrket i Forsvaret kombinert med påvirkning av holdninger og ferdighetstrening, bidrar det til å utdype innholdet i fagene og aktivitetene. Et viktig prinsipp ved organisering av studieprogrammene er å unngå oppsplitting av det faglige innholdet i for små emner. Med større faglige enheter oppnår man at kadettene får færre emner å konsentrere seg om samtidig, bedre integrering og færre avsluttende vurderinger/eksamener. Den enkelte krigsskole har ansvar for utvikling av undervisningsformer. Dette innebærer at hver krigsskole enten hver for seg eller i samarbeid prøver pedagogiske modeller som prosjektbasert læring, problembasert læring, bruk av IKT, bruk av simulator, fjernundervisning, virtuelt klasserom osv. Krigsskolene bør etablere pedagogiske fora der undervisningspersonell får anledning til å utveksle erfaringer og informere om nyvinninger, bl.a. ved å invitere gjesteforelesere eller arrangere seminarer. 8. Vurderingsordning Vurderingsordningene fastsettes i den enkelte fagplan for hvert emne el. hver emnegruppe. Det skal benyttes varierte vurderingsformer relatert til det læringsutbytte kadettene skal ha ved fullført emne/emnegruppe. 9. Vitnemål Ved fullført og bestått studium mottar kadetten vitnemål for graden bachelor i militære studier. Karakterutskrift skal inngå som del av vitnemålet. I tillegg skal det utstedes et vitnemålstillegg på engelsk (Diploma Supplement), jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-11. Hvis hovedkarakter føres på vitnemålet, kan det tas hensyn til andre forhold enn bare eksamensresultater. Fysisk fostring og militært forhold kan regnes inn etter regler gitt i fagplanen for studieprogrammet. 138 Karakterskala flytrekamp Flytrekamp karakterskala menn: A 2700 B 2200 C 1700 D 1400 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Flytrekamp karakterskala kvinner: A 2200 B 1700 C 1200 D 700 E Gjennomført og bestått F Ikke bestått to eller flere øvelser Av flytrekampens 4 øvelser teller de 3 øvelsene med høyest poengsum til eksamen. Det gis ingen respitt for kvinner i noen av øvelsene. 139
