Solens døtre - Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

 Solens døtre Utarbeidet av Helgeland Museum ved Are Halse og Nasjonalt senter for kunst og kultur TITTEL Solens døtre -­‐Biejjen nieide (sør-­‐
samisk) BAKGRUNN Samisk kultur er generelt lite kjent for både voksne og barn i Norge. Kvinnenes rolle i den samiske kulturen er trolig enda mindre kjent. De fleste forbinder den samiske kulturen med aktiv reindrift. Den er det mannen som fronter gjennom gjeting, samling, merking og slakting. Kvinnene har vært litt mer ”bak i kulissene”, men har alltid hatt en viktig rolle i den samiske kulturen. Det gjelder både i den praktiske hverdagen, og som viktige tradisjonsbærere for bl.a. håndverk og immateriell kulturarv. Dette gjelder i samiske områder som har reindrift som viktigste næringsvei, men også i andre deler av den samiske kulturen. Solens døtre -­‐ Biejjien Niejth er en utstilling som er laget ved Helgeland Museum og som også er brukt i ulike undervisningssammenhenger i forhold til barn og unge. Dette dokumentet – og vedleggene/ linkene som det henvises til, kan brukes som bakgrunnsstoff og gi ideer til undervisning av samisk kultur-­‐ , og da særlig de sørsamiske kvinnenes kultur. Innholdet i dette støtte-­‐ og veiledningsmaterialet retter seg mot barnehage og grunnskole. Opplegget er først og fremst tilrettelagt for grunnskolen til og med mellomtrinnet, men kan også brukes i undervisning på ungdomsskole og da spesielt i valgfaget levande kulturarv. Ta kontakt med Helgeland museum for spørsmål knyttet til utstillingen og innholdet. MÅLSETTING Styrke formidlingen av samisk kultur i museum, skole og barnehage. Hovedfokus på sørsamisk kultur og de samiske kvinnenes rolle som kulturbærere. 1 Solens døtre PROSJEKTBESKRIVELSE Solens døtre -­‐ Biejjien Niejth er en ustilling som belyser ulike sider av den sørsamiske historien – sett gjennom kvinneøyne. Utstillingen gir et innblikk i tradisjoner fra eldre tid, og samtidig viser den hvordan tradisjonene blir ivaretatt i dag , og den immaterielle kulturarven. Gjennom å portrettere seks sørsamiske kvinner setter vi lys på håndverkstradisjoner, joik, matkultur, sagn og eventyr, språk og ikke minst noen av de sterke kvinnene som har vært med på å prege sørsamisk historie, deriblant Elsa Laula Renberg. Alle kvinnene har tilknytning til Helgeland, og har videre utmerket seg innenfor sine felt ved å være brobyggere mellom fortid og nåtid. Brurskanken samiske kvinneforening som stod bak det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. – 9. februar 1917. I dag blir dette markert hvert år som samefolkets dag den 6. februar. Anna Jacobsen (1924 – 2004) er kjent for sitt engasjement i det sørsamiske språket. Anna er oppvokst ved Majavatnet. Familien drev med reindrift i tillegg til å ha et lite småbruk. Hjemme snakket familien kun sørsamisk, og hun måtte lære seg norsk når hun begynte på sameskolen i Havika ved Namsos. Som åtteåring møtte hun en same som mente at det sørsamiske språket like godt kunne dø ut med en gang. Dette reiste en trass i henne som aldri forsvant. Kvinnene blir presentert på bannere, og på en interaktiv skjerm. Her er noen ord om deres bakgrunn. Mer info finnes ved å gå inn på linkene som nevnes under punktet om ”hjelpemidler” senere i dette dokumentet. Her finner man undertemaene: samisk organisering, språk, muntlig tradisjon, handverk, matkultur og joik. Da hun som godt voksen tok artium hadde hun sørsamisk som sidemål i stedet for nynorsk. Senere tok hun universitetsutdannelse, og var den første til å ta eksamen i sørsamisk. For sitt engasjement for sørsamisk språk og kultur ble Anna tildelt en rekke priser. Blant annet Kongens fortjenestemedalje i sølv. Elsa Laula Renberg (1877-­‐ 1931) er mest kjent for sitt arbeid med å organisere samene. Hun er født i Åsele lappmark i Sverige, med far fra Hattfjelldal i Norge. Allerede som ung kvinne gjorde hun seg bemerket med sterke og gjennomtenkte meninger. I 1903 talte hun flere ganger samenes sak, og ble i 1904 valgt av samene i Vesterbottens len som deres talsperson til kong Oscar. Sigbjørg Bergli (1906 – 1998) utmerket seg for sin store interesse for samiske historier. Sigbjørg er født i Grane kommune, og hadde seks søsken. De bodde i torvkåte om vinteren, og flyttet rundt med teltkåte i fjellene om sommeren. I 1908 giftet hun seg med reindriftssamen Thomas Renberg fra Grane i Norge, og fra nå av ble hun viktig for samepolitikken på norsk side. Med Elsa Laula Renberg i spissen var det Foreldrene døde tidlig, så Sigbjørg og søsknene måtte lære å ta vare på seg selv. I ungdomsårene arbeidet hun som reingjeter. Sigbjørg hadde et nært forhold til sin aahka (bestemor), og fikk gjennom henne interessen for samiske historier. Sigbjørg var en god formidler av samiske historier, men også en god formidler av det sørsamiske språket. Sigbjørg likte ikke å snakke om den samiske religionen og overnaturlige ting. Hun var 2 Solens døtre oppdratt i kristen tro, og mente at den samiske religionen var basert på overtro. Det hun likte best å snakke om var historier fra gamle dager, og ting hun opplevde i sin oppvekst. Arbeidet med å nedtegne den samiske historien kom ikke i gang før på begynnelsen av 1900-­‐tallet, derfor har den muntlige fortellertradisjonen vært svært viktig. Som sin bestemor og mor har Sigbjørg brakt sine kunnskaper om det sørsamiske videre til kommende generasjoner. Aina Daneborg Stenfjell (f. 1945) er kjent for sitt arbeid med samisk håndverk. Aina vokste opp i Nærøy kommune i Nord-­‐Trøndelag. Hun giftet seg med en reindriver fra Majavatn, og svigerfarens tinntrådbelte skulle bli starten på Ainas interesse for duedtie (samisk håndverk). Hun jobber med flere former for samisk håndverk. Spesielt har hun interessert seg for samedrakten. I 1995 tok hun svennebrev i samesløyd. Tidligere arbeidet hun mest med søm. Nå måtte hun prøve seg på andre typer materialer og teknikker, som tre, horn og tægersløyd. Fra 1981 var hun lærer i mjuksløyd ved Sameskolen i Hattfjelldal. I dag er hun pensjonist, og syr for det meste til privat bruk. Ragnhild Sparrok Larsen (f. 1974) anerkjennes for sin spesielle interesse for samisk matkultur. Ragnhild er opprinnelig fra en svensk reindriftsfamilie, men bor i dag i Hattfjelldal og driver med rein i Børgefjell reinbeitedistrikt sammen med sin mann. Hun har alltid vært interessert i mat, og har startet sin egen bedrift ”Byrkije Kjøtt”, som videreforedler reinkjøtt. Hun har gått flere kurs, blant annet” Helgelands vertskap” og ”Mat og matkultur”. ”Grunnutdanningen” har hun hjemmefra. Fra sin far har hun lært om slakting og bearbeiding, og fra sin mor og bestemor har hun lært matlaging og tilberedning. Ragnhild er opptatt av å formidle den samiske matkulturen til den oppvoksende generasjon. – Både den samiske og den ikke-­‐samiske. Det har blitt en tradisjon at de inviterer skoleklasser med på det som er årets høydepunkt, -­‐ slaktingen. Da er hun gjerne i klasserommet både før og etter slakting. For de fleste er det kanskje det første møtet med at man tar livet av et dyr, og det kan være en sterk opplevelse. Kaja-­‐Regine Sætermo Bientie (f. 1988) er kjent for sin interesse for joik. Kaja er fra Storforshei i Rana. Hun bor i dag i Oslo hvor hun studerer Drama og Teaterkommunikasjon. Hun er fra en sørsamisk familie, men har aldri lært å snakke sørsamisk. Kaja har opplevd dette som en tapt kamp om sin identitet. Gjennom joiken og teateret føler hun at hun likevel blir kjent med den samiske kulturen. Kaja begynte med joik da hun og storesøsteren ble spurt om å joike på en offentlig tilstelning. Etter hvert lærte hun seg flere joiker. Interessen økte, og i dag er hun en etterspurt joiker som opptrer rundt om i landet. Hun pleier å starte opptredenene med å fortelle om samisk kultur og joiketradisjoner. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Helgeland Museum laget utstillingen Solens Døtre for å formidle kvinnenes rolle i den samiske kulturen. Med god tilpasning kan utstillingen presenteres for alle aldergrupper fra barnehagebarn til voksne. 3 Solens døtre I Grane kommune ble utstillingen vist på en ”voksenkveld”, der det var et foredrag. Skolen (til og med 7. trinn) og barnehagen besøkte deretter utstillingen, og da var det følgende framgangsmåte: Helgeland Museums lokale leder kontaktet rektor på skolen, og barnehagebestyrer i barnehagen for å presentere utstillingen. Rektor og barnehagebestyrer la ideen fram for sine kolleger. Gjennom samtaler ble skole/barnehage enige med Helgeland Museum hvilke nivå man skulle legge seg på for de enkelte alderstrinn. Det ble satt opp en timeplan for besøkene. Gjennomføring for de minste (Barnehage og småtrinnet på grunnskolen) For de minste ble selve utstillingen mest ”kulisser” eller bakgrunnsteppe som de kunne se på og la seg inspirere av. Lydeksempler på joik ble brukt der man for eksempel skulle gjette hva som var harens joik, og hva som var bjørnens joik. Dans etter de forskjellige joikene der man etterlignet for eksempel harens og bjørnens bevegelser. Fargelegging av det samiske flagget, papirdukker med samiske drakter. Gjennomføring for de største. De fikk bruke god tid på å se utstillingen på egenhånd. Prøving av samiske drakter, med forklaring på hvordan man kan ”lese” av drakten om man for eksempel er konfirmert eller gift. Produksjon av enkle nøkkelringer. Samiske historier. Gjerne litt skumle om Stallon. Hjelpemidler til bruk i undervisningen og til bruk i planleggingen av undervisningen Interaktiv skjerm, der man kan fordype seg. Skjermens innhold kan sees på www.solensdotre.com og deles inn i følgende undertema: Samisk organisering, språk, muntlig tradisjon, handverk, matkultur og joik. Gå til denne siden for å hente informasjon til bruk i undervisningen. CD-­‐spiller med cd’er med samisk musikk, og eksempler på joik. Kontakt Helgeland museum for informasjon om cd`ene. Kontaktperson for Helgeland museum Grane, er Are Halse. ”Aktivitetskasser” med utstyr for å utføre enkelt håndverk og tegning. Hva må vi ha med i sekken når vi drar til fjells? Vi pakket en sekk med kaffekjele, kniv, fyrstikker osv. Link til videofilm som viser barn og unges undervisningsbesøk hos Helgeland museum, avdeling Grane: http://www.youtube.com/watch?v=j9hGigRjz
UI Prøving av samiske drakter. Noen samiske historier tilpasset de små. Fri lek med leker som er relatert til reindriften. 4 Solens døtre Hjelpemidler brukt i undervisning til barn og unge som besøkte Helgeland Museum, avdeling Grane (Dette var utstyr som ikke fulgte med utstillingen. Alt var lånt fra Sameskolen i Hattfjelldal.) Samisk dame-­‐ og herredrakt i barnestørrelse. Skaller og skobånd. Diverse leker, som for eksempel snøskuter, terrengmotorsykler, helikopter, reinsdyr. Viktige suksessfaktorer er: Grundige forberedelser, der en god dialog med skole og barnehage er viktig. Lærere som har satt seg litt inn i utstillingen før de kommer. En timeplan som følges, slik at de som tar i mot elevene er forberedt på hvilket klassetrinn som kommer. Det at en kvinne fra det samiske miljøet var med hevet kvaliteten betraktelig. Det gjør undervisningen og kulturformidlingen mer ”levende” og ”nær”. Dukkehus. Sekk med det som trengs for en fjelltur. Det som hørte med i kvinnen belte, som sysaker, saks osv. Catarina Utsi. Kulturperson i det samiske miljøet. Catarina Utsi var med på hele opplegget i Grane, og levendegjorde utstillingen på en måte en ”ikke-­‐ samisk” vil hatt store problemer med å gjøre. Utsi er en samisk kulturformidler i Helgelandsområdet. EVALUERING AV PROSJEKTET Utstillingen og opplegget rundt den ble svært godt mottatt. Det var tydelig at elever med samisk bakgrunn følte at de var på ”hjemmebane” – her var det noe de kunne som de andre hadde liten kunnskap om. Elevene bidro på denne måten som ”medlærere” og var en ressurs i undervisningen. FORANKRING TIL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Barnehagen som kulturarena Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Barns møte med ulike kulturer og tradisjoner legger grunnlaget for respektfull samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna -­‐
utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk 5 Solens døtre -­‐
Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna -­‐
utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna -­‐
-­‐
blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. -­‐
Musikk Lytte Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐
TILKNYTTING TIL KOMPETANSEMÅL I KUNNSKAPSLØFTET Prosjektet kan for eksempel knyttes til disse kompetansemålene innenfor et utvalg av læreplaner i ulike fag: Læreplan i kunst og håndverk samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke det som utgangspunkt for eget skapende arbeid bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider -­‐
gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer Norsk Språk og kultur Formål med faget Kompetansemål etter 4. årstrinn Opplevelse av kunst, design og arkitektur og bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Samisk kunst og håndverk, duodji, er en naturlig del av kulturarven. Forståelse for fortidens og nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling i vårt flerkulturelle samfunn. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Kunst Samfunnsfag Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐
samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer Historie Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 6 Solens døtre -­‐
fortelle om samene, urfolket i Norge, og om sentrale trekk ved samenes kultur og levekår fram til vikingtiden Mat og helse Mat og kultur Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -­‐
beskrive samisk mattradisjon og hvordan mattradisjoner har sammenheng med natur og levesett Valgfaget Levande kulturarv Valgfaget Levande kulturarv omfatter arbeid med den kulturelle arven innen et utvalg av kunst, handverk, mat, arkitektur, kulturminne, muntlig fortelling, musikk og lokal historie. Aktivitetene i faget skal være varierte og danne grunnlag for elevenes undersøkelser, praktiske utprøvinger og fremstillinger av ulike uttrykk og produkter. Arbeid med faget skal fremme samarbeid med lokalmiljøet, lokale aktører og kulturarbeidere. Støtte-­‐ og veiledningsmaterialet som følger med utstillingen Solens døtre -­‐ Biejjen nieide, burde danne et godt utgangspunkt for å lage et undervisningsopplegg for elever som følger valgfaget Levande kulturarv. De kan da fordype seg i samisk historie og kultur både innenfor mattradisjoner, lokale råvarer, musikk, handverk og ikke minst lokal historiefortelling og kontakt med lokale aktører innenfor samisk kulturformidling. Dette være seg eldre med tilknytning og kunnskap til lokale samiske kulturtradisjoner, kulturformidlere i museer og i andre kulturinstitusjoner. GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Elevene vil i arbeidet med utstillingen Solens døtre -­‐ Biejjen nieide, kunne tilegne seg å bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å innhente informasjon om prosjektet. I en slik innhenting av informasjon kan de til slutt sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer (som for eksempel innholdet i: www.solensdotre.com) til sine egne produkter. Som for eksempel en sammensatt tekst. Elevene vil også ha gode muligheter til å utvikle sine muntlige ferdigheter gjennom å lytte, tolke, respektere og vurdere blant annet det museumsformidleren og det Catarina Utsi beretter om fra den samiske kulturen og historien. I kjølvannet av de ulike oppgavene elevene jobber med, har de også mulighet til å gi respons, innspill og reflektere over egen og andres kunnskap. Både gjennom gruppearbeid og i muntlige fremføringer for hele klassen. Elevene kan i dette prosjektet utvikle sine leseferdigheter gjennom å lese ulike tekster som de videre skaper mening utav gjennom å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i. De kan også oppsøke andre tekstkilder enn det som her er oppgitt slik at de tolker og sammenligner tekstenes innhold. Biblioteket har for eksempel et mangfoldig utvalg av tekster knyttet til samisk kunst og kultur som kan brukes. Regneferdigheten kan også utvikles hos elevene i dette prosjektet. Gjennom å gå i dybden på for eksempel temaet samisk matkultur og samiske råvarer, kan man lete opp oppskrifter og lage matretter som bidrar til resonnering og bruk av matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy 7 Solens døtre for å løse problemer og for å forklare, beskrive og forutse hva som skjer. Elevene vil i dette prosjektet kunne bruke skriving som et redskap til å utvikle egne tanker og læring rundt det samiske: Hva er min samiske bakgrunn og identitet? Hvordan uttrykker og formidler jeg dette? Hva vet vi i Norge om den samiske kulturen generelt – og hvordan stemmer dette overens med det jeg har lært i dette prosjektet? Dette er spørsmål elevene kan utforme, reflektere over og drøfte i ulike skriftlige tekster. 8