Regning i musikk – komposisjon av joik

Transcription

Regning i musikk – komposisjon av joik
Regning i musikk – komposisjon av joik
TITTEL
Regning i musikk - Komposisjon av egen
joik.
TILKNYTTING TIL
KOMPETANSEMÅL
5-7 trinn
MÅLSETTING
Undervisningsopplegg for 5-10 trinn.
Dette undervisningsopplegget omfatter
komposisjon med joik. For å sette seg
dypere inn i joikens bruksområder kan
man for eksempel se filmen «Joikefeber»
av Ellen A. Lundby eller lese
undervisningsopplegget «Med nytt blikk på
joik» som tar utgangspunkt i
filmdokumentaren. Opplegget er
utarbeidet av KKS og Lundby.
I Kunst og kultursenteret sin ressursbase
finner man også undervisningsopplegget
«Joikeprosjektet i Sør-Varanger». Opplegget
formidler fire praktiske eksempler på
hvordan man som lærer kan komme i gang
med innhold og fremgangsmåte i
undervisning av joik i barnehage og skole.
Musisere:

Komponere:


Lage egne komposisjoner med
utgangspunkt i enkle musikalske
former og motiver og lage grafisk
notasjon til å lage skisser av
komposisjonene
Komponere og gjøre lydopptak ved
hjelp av digitale verktøy
Lytte:

PROSESSBESKRIVELSE
Dette undervisningsopplegget går over 3-4
skoletimer.
Læreren bør sette av litt tid på forhånd til
å utforske notasjonsprogrammet
Noteflight som skal brukes i opplegget, slik
at man bruker minst mulig tid på å lete
etter verktøyene man trenger.
Programmet låter pent, er enkelt å bruke,
og er billig.
Delta i fremføring med sang, spill
og dans der egenkomponert
musikk og dans inngår
Diskutere særtrekk ved
kunstmusikk, norsk og samisk
folkemusikk, folkemusikk fra andre
land og rytmisk musikk.
8-10.trinn
Musisere:



Bruke musikkens grunnelementer,
symboler for besifring og
akkordprogresjoner i spill på
instrumenter
Velge uttrykk og formidlingsform i
egen musisering og grunngi
valgene
Øve inn og framføre et repertoar
av musikk og dans fra ulike
1
Regning i musikk – komposisjon av joik

sjangere med vekt på rytmisk
musikk
Bruke relevante faglige begreper i
presentasjon av et arbeid med
selvvalgt musikk
Komponere:


Notere egenprodusert musikk ved
hjelp av grafisk eller tradisjonell
notasjon
Bruke digitalt opptaksutstyr og
musikkprogram til å manipulere lyd
og sette sammen egne
komposisjoner
Spill deretter et eller flere eksempler med
modernisert joik i samspill med andre
instrumenter og musikere.
(For eksempel musikk av Frode Fjellheim)
Mens elevene lytter til denne joiken, skal
de forestille seg en ting i naturen som de
tror blir joiket. Hva kan elevene tenke seg
til å joike? Presenter ulike eksempler hvor
joik inngår i dagens populærmusikk, jazz
eller rockemusikk. Her finner du mange
eksempler i musikken til Mari Boine eller
det samiske heavy metal bandet
«Intrigue»,
Lytte:

Diskutere særtrekk ved rytmisk
musikk, kunstmusikk og norsk,
samisk og andre kulturers
folkemusikk og gjøre rede for egne
musikkpreferanser
PLAN FOR GJENNOMFØRING
1.time: Lytte til og diskutere joik.
Diskuter med elevene om hva de mener
en joik er.
En joik er ikke til noen, om noen eller noe
på generell basis. Derimot joiker man den
eller det. Det er en «sang» som inneholder
identiteten til den eller det man joiker.
Til slutt gjennomgår læreren
pentatonskalaen som er skalaen/de
tonene elevene skal bruke i
komposisjonen. Fortell litt om
pentatonskalaen. Hva betyr penta?
Har elevene hørt ordet penta- i andre
sammenhenger? (Pentagram, Pentagon).
Hva er så spesielt med pentatonskalaen?
Hvordan låter den og hvordan noteres
den?
(Se notasjon på neste side)
Bruk litt tid på å lytte til ulike eksempler
og typer joik.
Først tradisjonell joik sunget a cappella.
Gi elevene i oppgave å prøve å beskrive
denne neste joiken med et ord. En følelse.
For eksempel glede, sorg, ensomhet eller
lignende).
2
Regning i musikk – komposisjon av joik
Vise pentaton skala på noter:
4.time: Øving og fremføring
CDEGA
Elevene øver på sine joiker. De som ikke
ønsker å fremføre sin joik med stemmen,
kan gjøre opptak/lydfil som kan spilles av
for resten av klassen. De elevene som
ønsker det, kan bruke instrumenter som
klokkespill, xylofon eller piano til innøving
og presentasjon av sin egen joik.
ACDEG
EVALUERING
Vis elvene hvordan de spiller en pentaton
skala på piano. Først kun med de svarte
tangentene, så med tonene:
C D E G A.
Etter hvert også fra C til C (C D E G A C), og
til slutt med start på A (A C D E A).
2-3.time: Komponering
Gi elevene en kort innføring i programmet
Noteflight på datamaskinen. (Noteflight er et
gratis og åpent notasjonsprogram, det kan være
nødvendig å sette seg inn i dette programmet på
forhånd. Programmet kan kjøpes billig som klassesett av
skolen eller av enkeltlærer)
Elevene kan så komponere og arrangere
sin egen joik med programmet. Denne kan
spilles av som lydfil eller danne grunnlag
for notasjon til samspill.
Kriterier for komposisjonen:
 16 takter i 4/4 eller 3/4-takt
 Lag et A og et B tema med ulike
Utarbeid på forhånd noen kriterier for hva
du som lærer mener er en god
komposisjon i denne sammenhengen.
Har eleven brukt pentatonskalaen eller
gjort egne valg? Har de fulgt oppskriften
på antall takter i A og B temaet? Eller har
de gjort andre vurderinger.
Er målet med oppgaven å variere med
ulike tonehøyder og verdier eller er målet
å kunne lage en sammensatt og helhetlig
melodi med gode temaer?
Kanskje er det beste en kombinasjon av
alle disse?
Lærer skal sammen med elevene evaluere
alle joikene når de presenteres. Bruk tid
på hver enkelt presentasjon og få frem
refleksjoner fra de andre elevene om hva
som var bra på hver enkelt joik. Hvilke
følelser og assosiasjoner klarte
komposisjonen å fremkalle hos hver
enkelt?
lengder. (For eksempel 8 takter A del
4 takter B del og 4 takter med A-del,
repetisjon).
 Bruk noteverdiene 1/8-note, 1/4note, 1/2-note og helnote
 Bruk pentaton-skala
 Ha med «Tekst» på vokallyder.
3
Regning i musikk – komposisjon av joik
REGNING I
UNDERVISNINGSOPPLEGGET
I læreplanen for musikk står følgende om den
grunnleggende ferdigheten å kunne regne:
”Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent
med musikkens grunnelementer og ulike
musikalske mønstre, variasjoner og former
og å kunne beregne tid og rom i musikalske
og kroppslige uttrykk. Gjennom
gjenkjennelse og anvendelse av musikkens
grunnelementer utvikles forståelse for
hvordan ulike mønstre og strukturer preger
kunstneriske og musikalske uttrykk”.
I dette opplegget kommer regning spesielt
til syne under komponeringen. Her skal
elevene sette sammen ulike musikalske
grunnelementer til et helverdig
musikkstykke. Ved å bruke ulike
noteverdier i et gitt takt-system med en
bestemt skala skal elevene komme opp
med egne uttrykk i musikken. Elevene må
ta hensyn til utvikling av 2 ulike tema i
komposisjonen, hvorav den ene delen
utgjør et hovedtema og den andre
fungerer som et sidetema. Delene må
likevel passe til hverandre. Det vil si ikke
være helt ute av kontekst. Å repetere
melodimønstre, speiling av melodier og
tonerekker som motsetninger er ofte
virkemidler som brukes for å gi musikken
identitet og struktur.
Sammensetningen av disse ulike
musikalske grunnelementene ”tegner”
opp musikkens lydlige former og figurer.
Gjentatte erfaringer, og bevisstgjøring
gjennom refleksjon og samtale, viser at
musikk i stor grad preges av mønstre og
strukturer.
Utviklet av Arild Johnsen- Kunst og kultursenteret
og Bård Vinje - Matematikksenteret på skisse fra
Morten S Selnes og Jarle T Hansen.
4