FRA TRAFIKKFLYT TIL HVERD A GSFLYT

FRA TRAFIKKFLYT FRA TRAFIKKFLYT
TIL HVERDAGSFLYTTIL HVERDAGSFLYT
2
Hovedgrepet går ut på å bygge en sterk identitet knyttet til et internasjonalt næringssentrum med 100 000 arbeidsplasser, som kobler
Hovinbyen med verden.
Vår visjon for Hovinbyen er å bruke dette området for å transformere
Oslo og Norge til et europeisk sentrum for teknologisk utvikling og
verdiskapning.
I dag består Hovinbyen av selvstendige celler. Når cellene samles, er
det med hensikten å skape en helt ny organisme. For å utvikle seg til
en sunn og velfungerende by, trengs næring, trivsel og en tilgjengelig
omverden. På mange måter kan man si at Hovinbyen skal få nytt liv.
Vi skal derfor bygge en by som er designet for et aktivt mangfold
og likeverd, der kvinner og menn jobber like mye. Et samfunn som
skaper flyt i hverdagslogistikken, slik at barn og foreldre får maksimalt
med tid sammen. Et system som samler og forener, for å skape
produktivitet og trivsel.
Den moderne velferdsmodellen ligger som et stødig fundament i vår
visjon og våre løsninger for Hovinbyen. Dette er fordi vi ser det som en
forutsetning for å utnytte vårt globale potensiale som en bærer og et
forbilde innen verdiskapende og bærekraftig byutvikling.
Hovinbyen representerer neste generasjon Oslo. Som et av de
viktigste byutviklingsprosjektene i Norges hovedstad, representerer
Hovinbyen også neste generasjon Norge. Derfor har vi stilt oss
spørsmålet: Hva ønsker vi at skal kjennetegne Norge ute i verden?
VELFERDSSTATEN 2.0
VISJONER
Flexicurity er betegnelsen på den norske modellen der man i et
tillitsbasert system med flate strukturer, kombinerer fleksibiliteten i en
markedsøkonomi der bedrifter lett kan vokse eller gå konkurs, med et
fellesskapsfinansiert forsikringssystem som sikrer inntekt, omsorg og
helsehjelp til de som måtte trenge det. Hovinbyen konkretiserer disse
verdiene, og gjør dette til en merkevare i konkurransen om de mest
attraktive arbeidstakerne.
Work-life balance i det norske arbeidslivet gjør det mulig for unge
ambisiøse mennesker å kombinere en spennende jobb med familieliv.
Ved å bygge barnas storby med gode muligheter for å bo og jobbe i
Hovinbyen med korte avstander og barnevennlig miljø, blir Hovinbyen
en merkevare for bevisste arbeidstakere med høye krav til alle deler av
livet.
Høy tetthet av økonomisk aktivitet gir økt produktivitet og verdiskaping. Derfor legger vi opp til et business district på Økern med
100.000 arbeidsplasser og svært god kollektivbetjening. Det vil bli
Oslos fremtidige økonomiske tyngdepunkt, med god kontakt til store
bostedskonsentrasjoner – i Hovinbyen, Groruddalen, Oslo sør og
Romerike – i tillegg til direkte togforbindelse til Gardermoen.
Hovinbyen er et av de områdene i Europa som ligger best tilrette
for å bygge en 100% klimanøytral og bærekraftig bydel. Med god
infrastruktur, muligheter for høy tetthet, befolkningsvekst, store
grøntområder, Haraldrud gjenbruksstasjon og Alnabruterminalen kan
Hovinbyen la absolutt alle ressurser gå i kretsløp og all energi kan
komme fra fornybare kilder. Vårt forslag er en skisse til hvordan vi kan
sikre god levekår for framtidige generasjoner.
Hovinbyen er et av de områdene i Europa hvor det ligger best til
rette for å bygge en 100% klimanøytral og bærekraftig bydel. Med
god infrastruktur, muligheter for høy tetthet, befolkningsvekst, store
grøntområder, Haraldrud gjenbruksstasjon og Alnabruterminalen kan
Hovinbyen la absolutt alle ressurser gå i kretsløp og all energi kan
komme fra fornybare kilder. Vårt forslag er en skisse til hvordan vi kan
sikre god levekår for framtidige generasjoner.
Når et så stort byområde skal transformeres – og et globalt forbildeprosjekt skal skapes – må vi ta utgangspunkt i regionen hovedutfordringer:
Strategisk areal- og transportplanlegging er Oslos viktigste virkemiddel for å lykkes i den globale konkurransen med andre storbyregioner.
Vårt løsningsforslag viser hvordan Hovinbyen kan bidra til at hovedstadsregionen kan utnytte sine fordeler til å bygge kunnskapsnæringer
som kan tiltrekke seg fremtidens mest attraktive bedrifter og arbeidstakere.
BÆREKRAFT
NÆRINGSUTVIKLING
3
4
Området utvikles som et sentrumsområde med et stort handelsog opplevelsessenter ved kollektivknutepunktet. Langs Østre Aker
vei og Kabelgaten videreføres dagens funksjoner, og det fortettes
med kontorer og handel i 6-20 etasjer. Kabelfabrikken kan utvikles
til en basarhall for kjøp, salg og reparasjon av antikk og brukt. Nord
etableres en rekke boliger, hovedsakelig i karréstruktur med 4-6
etasjer. Økern blir et knutepunkt for infrastruktur, med flytog/tog/Sbane-stasjon, t-baneholdeplass for to linjer, trikkeholdeplass og
bussholdeplass. Den planlagte Manglerudtunnelen kobles direkte på
Lørentunnelen og dagens veisystem bygges ned fra vei til gate. Én
stor-rundkjøring erstatter dagens 5 rundkjøringer og kobler sammen
alle gatene i området.
ØKERN
Området mellom Økern og Valle Hovin utvikles til et urbant
sentrumsområde med svært høy tetthet, lameller 10-20 etasjer,
funksjonsblanding med handel, kontor og bolig med hovedvekt på de
to første. Mindre trafikk med lavere hastighet gjør det mulig å
transformere veiene til gater slik at restauranter, cafeer og butikker
med aktiv fasade mot gata kan etablere seg. Den nye jernbanestasjonen og trikkelinjen gjør både lokale og regionale klimanøytrale
reiser lett tilgjengelig.
HOVIN
DELOMRÅDER
HOVIN
ØKERN
5
Området utvikles i henhold til vedtatte planer som et urbant område
med funksjonsblanding av handel, kontor, bolig, grunnskole (1-10)
og stor barnehage. Åpen struktur og karréstruktur, 4-8 etasjer. Det
etableres gang- og sykkelvei mellom Vollebekk t-banestasjon og Alna
jernbanestasjon.
VOLLEBEKK
Vestre del av området utvikles i henhold til vedtatt reguleringsplan.
Nedbygging/fjerning av Ulvensplitten og Manglerudtunnelen frigjør
store arealer, det samme gjør flytting av trafostasjonen. Området vil
transformeres fra bebygde øyer i et asfalthav til å bli en del av en
blågrønn struktur. Vi foreslår etablering av en rekke boligkvartaler i
karréstruktur, 4-6 etasjer, med noe næring i 1. etasje. Det etableres
grunnskole og barnehage ved parken. En ny t-banestasjon etableres
midt i boligområdet.
ULVEN
6
ULVEN
VOLLEBEKK
Travbanen bevares med dagens funksjon, men områdene som
brukes til dyrehospital og parkering utvikles med boligbebyggelse
i karréstruktur i sør og punkthus i nord i tilknytning til eksisterende
punkthus. Ny trikkelinje gjennom området kobler seg på trikken i
Trondheimsveien.
BJERKE
Området utvikles i henhold til vedtatte planer som et urbant område
med funksjonsblanding av handel, kontor og bolig. Åpen struktur og
karréstruktur, 4-8 etasjer. Jernbanesporet legge i tunnel og binder
de to sidene sammen og åpner for flere gjennomgående gater med
strøksgatekvalitet. Ny t-banestasjon sentralt i området.
LØREN
LØREN
BJERKE
7
Dagens park på Valle Hovin koples til et blågrønt drag nordover mot
Bjerke og Lillomarka. Sørøst utvides parken til Østre Aker kirkes gravlund. Et grøntdrag over E6 og Breivoll knytter parken sammen med
Alnaelvas blågrønne drag til fjorden, Lillomarka og Østmarka. Ny bebyggelse avgrenser parken tydeligere, og attraktive boliger etableres i
randen av parken.
VALLE HOVIN
8
VALLE
HOVIN
Dagens gjenbruksstasjon får en nøkkelrolle i jobben med å gjøre
Hovinbyen til en 100% klimanøytral bydel. Dagens funksjoner videreføres og suppleres med produksjons- og salgsenheter. En logistikk- og distribusjonshub fordeler store enheter på mindre varebiler.
På den måten trenger man ikke å dimensjonere alle gater for vogntog.
Snødeponi etableres i forbindelse med fjernvarmeanlegget slik at også
fjernkjøling kan leveres. Nærhet til Alnabru-terminalen gjør klimanøytral
varetransport et lønnsomt valg.
HARALDRUD
HARALDRUD
9
Området utvikles i henhold til VPOR som et urbant område med
funksjonsblanding med handel, kontor, bolig. Åpen struktur og karréstruktur, 3-6 etasjer. På grunn av høy luftforurensingen i dagens
situasjon er det viktig å bevare mulighetene for utlufting av forurenset
luft. Utviklingen av bilparken kan påvirke situasjonen slik at problemstillingen vil fortone seg annerledes i framtiden.
BREIVOLL
10
BREIVOLL
Området utvikles i henhold til vedtatte planer som et urbant område
med funksjonsblanding av handel, kontor og bolig. Åpen struktur
og karréstruktur, 4-8 etasjer evt. med høyhus ved stasjonen. Jernbanestasjon flyttes fra Lille Tøyen til Ensjø.
ENSJØ
Området utvikles i henhold til “Bryn - rammer for videre knutepunktutvikling” som et urbant område med funksjonsblanding av handel,
kontor og bolig. Åpen struktur og karréstruktur, 4-8 etasjer. Jernbanestasjon, flere T-banestasjoner og ny bussterminal gjør området
svært godt tilgjengelig. Tvetenveien og Adolf Hedins vei nedbygges
fra vei til gate, og Teisenkrysset bygges om til kryss i plan.
BRYN
ENSJØ
BRYN
11
Omklassifisering av Østre A. vei, Nedre Kalbakkvei ++
• Østre Aker bygges ned til en 2 felts veg
• Nedre Kalbakkvei med tilknytning til E6 oppgraderes
Veier
• Nytt Teisen kryss
• Nytt miljølokk/tunnel mellom Bryn og Økern
Ny dobbeltsporet Jernbane fra Alna til Grefsen
• Ny dobbeltsporet jernbane lagt i tunnel på hele strekningen
• Ny stasjon på Økern med kobling til buss, T-bane og trikk
• Nye ramper både mot sentrum og Gjøvik
Ny T-bane fra Breivoll til Økern
• Ny T-bane lagt i tunnel på hele strekningen
• Ny stasjon på Breivoll og Ulven
• Tilknyttes eks. stasjon på Økern
Ny Trikketrasè fra Schweigaardsgate til Bjerke
• Traseen vil i sin helhet bli liggende "i dagen"
• Det er antatt 7 stoppesteder
Det er knyttet stor usikkerhet til anleggskostnadene, men basert på
erfaringstall fra liknende prosjekter og allerede gjennomførte prosjekter
i området antas anleggskostnadene for ovennevnte arbeider å ligge
på 20 milliarder kroner. Kostnadene er inkl. byggherrekostnader og
mva, men eks grunnervervskostander.
Blant de viktigste forutsetningene lagt til grunn for kostnadsberegningene bør nevnes.
De "tunge" kostnadsbærerne er knyttet til etablering av ny/endret
overordnet infrastruktur. Dette omfatter:
• Ny trikketrasè fra Schweigaardsgate til Bjerke
• Ny T-bane fra Breivoll til Økern
• Ny dobbeltsporet jernbane fra Alna til Grefsen (tilkobling til Gjørvikbanen)
• Nye/ombygde veger; blant annet nytt Teisen kryss, miljølokk/
tunnel mellom Bryn og Økern, omklassifisering av Østre Aker vei,
Nedre Kalbakkvei mm
KOSTNADER
12
Delsum
Delsum
USPESIFISERT/AVRUNDING
2.000
2.740
5.400
2.600
2.835
20.000
4.425
2.000
500
2.240
2.000
3.400
Mill. kr
TOTAL
800000
1000000
500
500
1.600
2.835
MILL. KR.
4.425
RS
RS
RS
2800
RS
3400
800000
450000
KR/LM
Delsum
Delsum
OMKLASSIFISERING AV ØSTRE A. VEI, NEDRE KALBAKKVEI ++
NYTT TEISEN KRYSS
MILJØLOKK/TUNNEL ØKERN - BRYN
VEGER
NY ØKERN STASJON
TUNNEL
NY DOBBELTSPORET JERNBANE FRA ALNA TIL GREFSEN
RS
ULVEN STASJON
2000
RS
Delsum
Delsum
6300
BREIVOLL STASJON
TUNNEL
NY T-BANE FRA BREIVOLL TIL ØKERN
NY TRIKKETRASÈ FRA SCHWEIGAARDSGATE TIL BJERKE
ENHET
LM/RS)
En illustrasjon på hvilket omfang dette elementet kan ha, kan det
nevnes at for utbygging av Fornebubanen (15 000 arbeidsplasser)
ble grunneierbidraget satt til 500 mill. kroner i 2000. Med samme
bidrag per arbeidsplass vil det gi et bidrag på om lag 5 mrd. kroner. Vi
foreslår her et noe lavere nivå som gir 3,0 mrd.
MEDFINANSIERING
Øvrige kostnader, 8,5 mrd. kroner, må finansieres gjennom en kombinasjon av trafikantbetaling, medfinansiering fra utbyggere og bevilgninger fra Oslo kommune. Fordelingen mellom disse bør stå i samsvar
med gevinsten ulike aktører har fra utbyggingen.
Det forutsettes at statlig finansiering av viktige fylkeskommunale
investeringstiltak for kollektivtransporten i de fire største byområdene,
inkludert Oslo og Akershus, vil gjelde for kollektivprosjektene i Hovinbyen.
Kostnaden for disse prosjektene summeres til 20 mrd. kroner. Statlig
andel blir derfor 10 mrd. kroner. I tillegg skal staten være med på
finansiering av riksveginvesteringer. Manglerudtunnelen ligger allerede
inne i Nasjonal Transportplan. Vi anslår at staten vil dekke 25 prosent av
veginvesteringene, 1,5 mrd. kroner. Totalt blir det 11,5 mrd.
• Uspesifisert, 4,4 mrd. kroner
• Nye/ombygde veger; blant annet nytt Teisen kryss, miljølokk/
tunnel mellom Bryn og Økern, omklassifisering av Østre Aker vei,
Nedre Kalbakkvei mm, 4,7 mrd. kroner
Hvis statlig finansiering, grunneierbidrag og trafikantbetaling ikke
dekker alle utgifter, må resterende bevilgninger dekkes over kommunens budsjett, i eksempelet 0,5 mrd.
BEVILGNINGER FRA OSLO KOMMUNE
I tillegg kan det være aktuelt med direkte trafikantbetaling gjennom
parkeringsavgift i området.
For Fornebubanen er bidraget fra Oslopakke 3 satt til 1176 mill.
kroner av anslått totalkostnad på 4,5 mrd. kroner. Hvis vi forutsetter
samme andel av de totale kostnadene til transportinfrastrukturen i
Hovinbyen, gir det et bidrag på drøyt 5 mrd. kroner.
En samlet utbygging av arbeidsplasser og boliger som gir høy utnyttelse av arealene i Hovinbyen vil redusere transportbehovet i regionen
vesentlig, sammenlignet med en mer desentralisert utbygging. Det vil
også bidra betydelig til å skape grunnlag for et forbedret kollektivtilbud
i regionen. Begge disse elementene er viktige argumenter for at
infrastruktur i Hovinbyen kan delfinansieres med bidrag fra trafikantbetaling i bomringen rundt Oslo.
TRAFIKANTBETALING
2,8 2,6 5,4 4,7 4,4
TRIKK
Finansieringsmodellen bør konstrueres slik at den gir insentiver til
rask utbygging i kollektivknutepunktene for å sikre trafikkgrunnlag for
kollektivtilbudet, f.eks. gjennom å etablere en medfinansieringsmodell
som gir et høyere bidrag ved senere realisering.
T-BANE
• Ny dobbeltsporet jernbane fra Alna til Grefsen (tilkobling til
Gjørvikbanen), 5,4 mrd. kroner
JERNBANE
• Ny T-bane fra Breivoll til Økern, 2,6 mrd. kroner
VEI
• Ny trikketrasè fra Schweigaardsgate til Bjerke, 2,8 mrd. kroner
11,5 5 3,5 0,5
STAT
Grunneierbidrag må avklares før utbyggingstillatelser gis, og innlemmes i regulering av områdene. Etter at utbyggingstillatelser er gitt
vil det være svært vanskelig å få med private utbyggere på finansiering av infrastruktur. Det er også mulig å se for seg en løsning der dette
innkreves gjennom eiendomsskatt i området.
TRAFIKANTER
Transportinfrastrukturen som er foreslått i Hovinbyen er anslått å koste
om lag 20 mrd. kroner. Kostnadene fordeler seg som følger:
GRUNNEIERE
FINANSIERING AV INFRASTRUKTUR
USPES.
13
KOMMUNE
Når Hovinbyen utvikles til et funksjonsblandet bymiljø vil dette ha
ringvirkninger ut over områdets grenser. Med beliggenhet nær
attraktive bo- og jobbmiljøer vil omkringliggende næringsarealer blir
mer attraktive for eiendomsutviklere. De minst sentrale områdene
utvikles sannsynlig med hovedtyngde på boliger, og jevner slik ut den
skeve fordelingen mellom bosatte og ansatte i mer sentrale strøk som
Hovinbyen.
Beregninger med utgangspunkt i våre forutsetninger muliggjør
omtrent 60 000 bosatte og 120 000 ansatte. Ettersom det er stor
usikkerhet i både forutsetninger og utbygging i Hovinbyen anslås
potensialet til å være noe mer konservativt, nærmere 50 000 bosatte
og 100 000 ansatte. Totalt sett vil det i fremtiden kunne bo og jobbe
nesten dobbelt så mange i Hovinbyen som det gjør i dag - 195 000
(88 000 bosatte og 157 000 ansatte).
For å beregne potensialet for antall nye bosatte og ansatte i
Hovinbyen her vi tatt utgangspunkt i en standard kvm-størrelse på
boliger og arbeidsplasse. Delområdene har ulik utnyttelsesgrad og
fordeling mellom bolig, kontor og forretning, som til slutt er summert i
antall bosatte og ansatte. Eksisterende utbygging på Løren og Ensjø
er ikke tatt med i beregningene, da det er usikkert hva som allerede er
inkludert i dagens tall her. På kartet til høyre har Løren og Ensjø fått en
50-50 fordeling mellom de to kategoriene.
I dag bor og jobber det nesten 100 000 i Hovinbyen (ca 38 000
bosatte og 57 000 ansatte), men potensialet er mye høyere. Bydelene
Frogner og Sagene tilsvarer Hovinbyen i størrelse, har lik avstand fra
Oslo sentrum, og har til sammenlikning ca 88 500 bosatte og 67 500
ansatte. Bydelene har ikke særlig høy tetthet.
BOSATTE OG ANSATTE I HOVINBYEN
BOSATTE / ANSATTE
14
ANSATTE
BOSATTE
8.
9.
6.
7.
3.
4.
5.
1.
2.
T-bane Sinsen-Økern ferdigstilles
Utbygging på Løren, Refstad og Ensjø ferdigstilles,
jernbanestasjon etableres på Ensjø
Ring 3 legges i tunnel, nytt Teisenkryss, Ulvensplitten fjernes.
Utbygging på Bryn, Ulven vest og langs Ring 3 ved Hovin.
Jernbanetunnel, trikk Helsfyr – Bjerke, fjerning av trafo på
Ulven
Utbygging rundt Økern senter, Ulven øst, Bjerke
Etablering av sammenhengen parkdrag fra Valle Hovin til
Østre Aker gravlund. Østre Aker vei bygges om til gate,
direkte forbindelse mellom Vollebekk og Alna stasjon
etableres.
Utbygging Vollebekk og langs Østre Aker vei
T-bane Økern-Breivoll, etablering av jernbanestasjon på
Breivoll, utbygging på Breivoll
I et utviklingsområde som Hovinbyen er det uendelig mange forhold
som avhenger av hverandre. Under har vi laget en sannsynlig rekkefølge for utviklingen. For at mange av områdene skal kunne utvikles
i henhold til visjonen vil noen tiltak først kunne realiseres når andre er
ferdigstilt.
UTVIKLING I FASER
6
7
2
9
4
15
43 lakrismeltblåvinger i
bio-hotspoten, et av de
to siste habitatene for
arten.
Bo på den ene side
av parken, jobbe på
den andre.
16
WORK
/ LIFE BALANCE
Intervall-løype
for sprekinger i
pappaperm....
...og mammaperm!
Herlig å lufte tærne i
en park, bare 5 min fra
kontoret!
100 000 nye arbeidsplasser i
Hovinbyen. Det er her det skjer!
WORK / LIFE BALANCE
Nå rekker vi å høste
gulrøttene før
svømmingen kl seks.
Bysyklene er
både med
el-motor, kjekt!
Fortere mamma,
fortere! Her er god
plass i sykkelfeltet!
Det er 50%
syklende internt i
Hovinbyen!
17
18
Det er likevel sjelden anbefalt i dagens praksis i Norge. Manglerudtunnelen langs Ring 3 ligger inne i NTP fram til Ulven. Det bør gjøres
beregninger og politiske vurderinger som kan kaste lys over om det
er hensiktsmessig å la Ring 3 nedskaleres og gå i dagen som en gate
eller om Manglerudtunnelen bør kobles direkte til Lørentunnelen.
Ring 3 skjærer gjennom området og skaper en dag en grense for det
bymessige Oslo, og en barriere for sammenheng og nettverk i Hovinbyen. Vi foreslår nedgradering av traseen og ombygging til aveny med
midtstilt trikketrasé på deler. Gaten får fortau, sykkelfelt, kollektivfelt
og ett kjørefelt i hver retning. Alle kryss er i plan. Fartsgrensen reduseres til 50 km/t. Dette vil øke kapasiteten vesentlig for antall mennesker som kan transporteres langs Ring 3, og det vil sterkt redusere
kapasiteten for antall personbiler. Noe som vil gjøre kollektivreiser
relativt sett raskere og vri reisemiddelfordelingen vekk fra personbil
og over på kollektiv, gange og sykkel. Det fins vellykkede eksempler
på å bruke kapasitetsreduksjon i traseen som et tiltak for å begrense
trafikken, som for eksempel på Carl Berners plass.
RING 3
Blant de aller viktigste grepene for en transformasjon av Hovinbyen er
endring av infrastruktursystemene. Området er i dag svært preget av
trafikk, både personbiler, lastebiler og jernbane.
FRA VEI TIL GATE
Hovin aveny er en ny sammenhengende trase sør-nord gjennom
Hovinbyen. Traseen går fra Helsfyr til Ring 3 forbi Valle Hovin, følger
Ring 3 fram til Ulven, i ny trasé mot Refstad øst for Økern senter og
langs Økern torgvei til Bjerke hvor den kobler seg på trikken i Trondheimsveien. Trikken vil gå i grønn separat trasé hele veien. Det må
gjøres nærmere vurderinger om egen felt for biler og busser.
HOVIN AVENY
Østre Aker vei har i dag en profil som er en mellomting mellom en
motorvei og en gate. Det foreligger planer om å bygge om fra vei til
gate. Vi har forutsatt at Nedre Kalbakkvei brukes som tverrforbindelse
mellom Østre Aker vei og E6, ÅDT og hastighet reduseres på Østre
Aker vei sørvest for Kalbakken. Vi foreslår alle kryss i plan, fortau, sykkelfelt, kollektivfelt og ett kjørefelt i hver retning. Det vil øke kapasiteten
for mennesker, og redusere den vesentlig for biler og lastebiler.
Det bør vurderes å la biler som har mer enn 3 personer kjøre i kollektivfeltet.
ØSTRE AKER VEI
ØKT KAPASITET FOR MENNESKER
RING 3 - 2045, 50 KM/T
RING 3 - 2015, 80 KM/T
ØKT KAPASITET FOR MENNESKER
ØSTRE AKER VEI - 2045, 50 KM/T
ØSTRE AKER VEI - 2015, 80 KM/T
19
4,0
SVEVESTØVFANGER
7,0
KJØREFELT
1,5 2,0
2,0
TRIKKETRASÉ
I midten av store rundkjøringer og i lommeparker etableres bio-hotspoter. Det er steder med stort biologisk mangfold av både plantearter og små dyrearter. Bio-hotspotene vil være viktige for å bevare det
biologiske mangfoldet, både in-situ bevaring av habitater som allerede
finnes på stedet, og ex situ bevaring av arter som har mistet sine
opprinnelige habitater.
6,0
TEKNISK KULVERT
Gatene vil har mange flere funksjoner enn en transportåre. Gaten skal
også fungere som en møteplass og næringsarena, den skal også
levere en rekke økosystemtjenester. Grønne vegger og tak skal rense
luften for svevestøv og dempe støy. Trær er habitat for mange små
dyrearter og suger opp regnvann. Det bør være en blanding av vintergrønne og løvfellende trær slik at det vintergrønne løvverket og nålene
fanger svevestøv om vinteren. Rabattene utformes som regnbed med
plantearter som tar opp tungmetaller, slik at de både vil utføre in situ
bioremedering (rensing av forurenset grunn på stedet), sørge for at
styrtregn fordrøyes og levere rent grunnvann.
2,0
7,0
KOLLEKTIVFELT
UTESERVERING
GATESNITT FOR HOVIN AVENY
2,0
SYKKELFELT
20
1,5
FORTAU
BIO-HOTSPOT
KJØREFELT
FORDRØYNING
VANNRENSING
KOLLEKTIVFELT
SYKKELFELT
4,0
Egne signaler for syklister i kryss innføres. Sykkelfelt og sykkelveier
har fysisk avgrensing mot kjørefelt. Når en god sykkelinfrastruktur er
etablert, ligger det til rette for en bedre trafikkkultur i forholdet mellom
bilister og syklister. Politiet håndhever loven på lik linje for syklister,
som for bilister.
Sykkelveinettet gjøres vesentlig mer finmasket. Ingen skal ha mer enn
200 meter til en tilrettelagt sykkletrasé.
SYKKELVEIER
SYKKELVEIER
Sykkelveier tilrettelagt for alle mellom 8 - 80 år
2015
2045
21
2015
Lørensvingen som nå etableres mellom Sinsen og Økern forlenges til
Breivoll, deretter til Alna og videre mot A-hus. Det kan også vurderes
en enklere løsning der den nye traseen kobles til eksisterende t-bane
ved Hellerud eller Tveita.
T-BANE
22
2045
2015
I tillegg til planlagte trikketrasé i Trondheimsveien foreslår vi én ny trikkelinje fra sentrum til Tonsenhagen,
TRIKK
2045
23
24
Den blågrønne strukturen skal ha høy verdi for både mennesker, flora og fauna. Når grøntområder bindes sammen gjøres store
grøntområder tilgjengelig for mange flere. For en del dyrearter er det
helt nødvendig med store nok sammenhengende grøntområder for
å overleve. VI forslår en grønn bro over E6 mellom Breivoll og Østre
Aker gravlund, hvor både mennesker og dyr kan ferdes.
Arbeidet med et sammenhengene blågrønt drag med turstier
langs Alnaelva har kommet langt. Det har en stor verdi både for
biomangfoldet og for brukeren. Arbeidet med å løfte Hovinbekken
fram i dagen har også kommet langt, med nye åpne bekketraseer
i Bjerkedalen park, Teglverkstomta og Ensjø. Refstadbekken ligger
primært i rør, vi foreslår å legge et vassdrag i grøntdraget vest for
Økern torg, forbi Løren skole og ned til Teglverkstomta hvor den
møter Hovinbekken. Dette vil ikke være i bekkens opprinnelige trasé.
Den bør derfor bygges som en kunstig bekk som tar i mot takvann
og deler av vannet fra kulverten hvor bekken renner i dag. Vi foreslår
også en overvannsbekk gjennom Valle Hovin parken fra Østre Aker
kirke og ned til den eksisterende dammen ved Valle.
Ved å knytte de tre vassdragene Alna, Hovin og Refstad etableres et
blågrønt nettverk mellom markene og fjorden. Et nettverk som det
har vært planlagt mange ganger, blant annet i forbindelse med “Plan
for parksystem” fra 1949. Illustrasjonen viser hvordan den foreslått
blågrønne strukturen forholder seg til planforslaget fra 1949.
BLÅGRØNN STRUKTUR
25
Acer platanoides
Fagus sylvatica
Quercus robus
Quercus petrea
Tilia cordata
Prunus avium
Populus tremula
Prunus padus
Busker/ klatreplanter: Lonicera periclymenum
Hedera helix
Lonicera xylosteum
Taxus baccata
Rhamnus frangula
Viburnum opulus
Juniperus communis
‘Oskeladden ‘ E
Corylus avellana
Stauder:
Hepatica nobilis
Convallaria majalis
Edelløvskog
Trær:
Vaccinium vitis-idaea
ssp vitis-idaea
hassel
Blåveis
liljekonvall
eføy
leddved
barlind
trollhegg
Krossved
einer
spisslønn
bøk
sommereik
vintereik
lind
søtkirsebær
osp
Hegg
vivendel
tyttebær
Under følger et forslag til plantearter som kan brukes til etablering av
naturhermende vegetasjon på forskjellige områder.
Det bør etableres felt for ex situ bevaring av utrydningstruede arter,
der noen av de artene som er i ferd med å miste sitt habitat andre
streder kan omplasseres og vokse i bio-hotspots i Hovinbyen.
Oslo har et spesielt ansvar som den kommunen i Norge med størst
biomangfold. Ved etabelering av nye parkområder bør bør det derfor
kunne brukes hjemmehørende arter (arter som ikke er innført).
BIOMANGFOLD
26
Markdekkere
Busker/ klatreplanter
Trær:
Bjørke- og furuskog
Betula pubescens
Pinus sylverstris
Sorbus aucuparia
Salix caprea ssp.
caprea
Alnus incana
Alnus glutinosa
Picea abies
Salix caprea ssp.
sericea
Juniperus communis
Rhamnus frangula
Viburnum opulus
Coryllus avelana
Anemone nomorosa
Vaccinium uliginosum
‘Nona® Hovden’
Luzula sylvatica
25/30 cm Storfrytle
Vaccinium myrtillus
Athyrium filix-femina
Drypoteris filix-mas
Botanisk navn
blåbær
skogburkne
Ormetelg
storfrytle
einer
trollhegg
Krossved
Hassel
Hvitveis
Blokkebær
gråor
svartor
gran
silkeselje
dunbjørk
furu
rogn
selje
Norsk navn
Kantvegetasjon vassdrag
Botanisk navn
Markdekkere:
Matteuccia struthioperus
Polypodiaceae vulgare
Phegopteris connectilis
Drypoteris filix-mas
Iris pseudacorus
Valerina sambucifolia
Filipendual ulmaria
Lysmachia vulgaris
Calta paulistris
Ranunculus ficaria
Chelidonium majus
Eupatorium cannabinum
Juncus effusus
Luzula sylvatica
Filipendual ulmaria
Phragmites australis
Typha angustifolia
Typha latifolia
Phalaris arundinacea
Busker:
Salix daphnoides
Salix pentandra
Salix phylicifolia
Salix triandra
Salix lapponum
Salix glauca
Salix repens repens
Betula nana
lyssiv
Storfrytle
Mjødurt
takrør
smalt dunkjevle
bredt dunkjevle
Strandrør
doggpil
Istervier
Grønnvier
Mandelpil
Lappvier
Sølvvier
Krypvier
Dvergbjørk
Ormetelg
sverdlilje
Vendelrot
mjødurt
fredløs
bekkeblom
Vårkål
Svaleurt
hjortetrøst
Hengeving
Sisselrot
Norsk navn
Strutseving
27
28
14 PREMISSER FOR 100% BÆREKRAFT
7
6
Fleksible bygningsstrukturer. Det er enkelt og lite
ressurskrevende å transformere arealer mellom bolig og
næring.
“Felles-biler” som drives av fornybar energi i
alle størrelser etter bysykkelmodellen, krav til
oppstillingsplass for bybiler i alle større byggeprosjekter.
5
Urban matproduksjon på tak, i parker og gårdsrom.
Dyrkning av frukt og grønnsaker, som brukes
lokalt. Kjøtt- og proteinproduksjon som kaninfarm,
insektsklekkeri mm.
Bio-hotspots med høyeffektive økosystemtjenester,
habitat for insekter og fugler, biomangfold av plantearter,
produksjon av oksygen, rensing av luft og vann.
Alle gaterabatter er grønne og skålformede og tar i mot
overvann, fungerer som regnbed, vannet renses og
fordrøyes, vegetasjonen vannes.
Bysykkelordningen utvides til også å gjelde lastesykler
med el-motor og lasteplan, hvor det er mulig å frakte
varer eller personer.
4
3
2
1
Vegetasjon på fasader samt vintergrønne gatetrær
reduserer luftforurensingen med 40-60%. (Mose, eføy,
grønne vegger med lyngplanter, furu, hemlokk, sypress,
einer.)
N
14
12
13
10
11
NOx
9
8
Mikromatproduksjon innendørs, CO -rik luft fra
kontorbygg utnyttes til å dyrke frukt å grønnsaker
som i dag transporteres fra et varmere klima.
Snødeponi hvor kulden lagres til sommeren
og brukes til kjøling av bygg, i forbindelse med
fjernvarmeanlegget på Haraldrud.
Lokale kretsløpsanlegg med anaerobe bakterier
hvor svartvann og matavfall omdannes til elektrisitet,
varme og kompostjord.
Overflatevann og gråvann samles, renses og brukes
til spyling i toaletter, vasking av biler etc.
Ledige tak- og fasadeflater leies ut til
solcelleprouksjon. God kombinasjon med vannkraft
som er en regulerbar kilde til fornybar energi.
Forurenset luft fra tunnelene filtreres. Nitrogen
utvinnes fra NOX og brukes som gjødsel for
matdyrkningen.
Kretsløpstankegang ligger til grunn for valg av
byggematerialer. Alle materialer er resirkulerte
(biologisk eller teknisk) og kan resirkuleres.
For. eksempel resirkulert stål, sjøgress som
isolasjonsmateriale, Cradle2Cradle-produkter.
29
LOKALE SOLCELLER/-FANGERE
EKSPORT MED TOG VIA ALNABRU
FORBRUK
TAKVANN
OVERFLATEVANN
MAT FOR MENNESKER
FORURENSET JORD
LUFT OG JORD
MAT
VASSDRAG MED FISK
GRUNNSTOFFER
BIOREMEDERING
HUSDYRHOLD
NITROGENGJØDSEL
AVFALL
METALLER
MINERALER
GLASS
PLAST
SEPARERING OG RENSING
ØVRIGE FRAKSJONER
EL-AVFALL
GLASS OG METALL
BLÅ POSER
MATAVFALL
DYRKNING
FILTRERING OG UTVINNING
HAGEAVFALL
GRØNNE POSER
KONTROLLERT KOMPOSTERING
MATJORD
VARME OG KJØLING TIL BRUK I BYGG
ELEKTRISITET TIL BRUK I BYGG OG TRANSPORT
BIODRIVSTOFF
FORURENSET TUNNNELLUFT
BIODIGESTER
REGIONAL VANN- OG VINDKRAFT
SALG
NATURBASERT RENSEANLEGG
HARALDRUD FJERNVARMEANLEGG
PRODUKSJON AV SALGSVARER
GRÅVANN
HARALDRUD FJERNKJØLING FRA SNØDEPONI
ENERGI
IMPORT MED TOG VIA ALNABRU
NÆRING
SVARTVANN
VANN
KRETSLØPSDIAGRAM FOR HOVINBYEN
30
Råstoff fra separering og rensing av avfall går inn i produksjon av nye
produkter av alle slag. Råstoffer og varer kan importeres med tog via
Alnabru. Produkter av resirkulerte råvarer selges og bruke lokalt.
ENERGI
Snøen lagres på Haraldrud og brukes til fjernkjøling om sommeren. Restavfall som ikke kan gjenvinnes brukes i fjernvarmeanlegget
på Haraldrud. Solceller og solfangere på tak og fasader produserer
varme og elektrisitet.
Alt avfall blir separert og renses. Råstoffene brukes til produksjon av
nye produkter. Matavfallet og hageavfallet går til produksjon av biodrivstoff og kompost.
MAT
Kompostjorden brukes til dyrkning av frukt og grønnsaker. Dyrehold i
mikroskala i gårdsrom og parker. Rester fra grønnsaksdyrking og rent
matavfall brukes som dyrefôr. Ekskrementer fra dyren brukes som
gjødsel. Maten selges og spises lokalt.
Gråvann, takvann og overflatevann renses i naturbaserte rensanlegg
i grøntarealene og gjenbrukes til spyling i toaletter, vanning av planter
mm.
Svartvann fra toalettene sendes til en biodigester som i et lukket
system hvor anaerobe bakterier omdanner organisk avfall til varme,
metangass og kompost. Metangassen omdannes til elektristet i en
biogassreaktor.
VANN
Forurenset tunnelluft renses i pipene og grunnstoffene samles i
filterene. Nitrogen kan for eksempel brukes som gjødsel. Forurenset
jord renses gjennom in situ bioremedering der planter og andre organismer renser jorden ved hjelp av organiske prosesser på stedet.
LUFT OG JORD
NÆRING
AVFALL
31
32
Kollektivknutepunkt
i Økern sentrum
med flytog,
lokaltog, S-bane,
T-bane, trikk, buss
og by-el-sykler
med lasteplan.
LYNRASK
KLIMANØYTRAL
MOBILITET
Hovinbyen knyttes
sammen av et
nettverk av skinnegående kollektivtransport og gater
med gode opplevelseskvaliteter.
ALT HENGER
SAMMEN
Trikkelinje fra byen
til sjøen og skogen,
Bjørvika– Vålerenga
– Valle Hovin – Økern –
Bjerke –Lillomarka.
FJORDEN, BYEN
OG MARKA
OSLOS
HASLE
SINSEN
I den anledning har vi søkt løsninger som gir:
B
T-
E
HELSFYR
ø KERN
BREIVOLL
ALNA STASJON
VOLLBEKK
Lorem ipsum dolor sit amet,
consectetur adipiscing elit.
Vestibulum interdum id
lacus ullamcorper hendrerit.
Aliquam sed magna vulputate, consectetur ex nec,
sollicitudin mi. Nam lacinia
sed diam vel varius.
AN
FLYTOG
TBA
NE
BJERKE
FRA TRAFIKKFLYT TIL HVERDAGSFYT
Hovinbyen er et av de områdene i Europa som ligger best
til rette for å bygge en 100% klimanøytral og bærekraftig
bydel. God infrastruktur, arealer med muligheter for
høy tetthet, høy befolkningsvekst, store grøntområder,
Haraldrud gjenbruksstasjon og Alnabruterminalen er
elementer som bidrar til at Hovinbyen kan la ressurser
gå i kretsløp og hente all energi fra fornybare kilder. Vårt
forslag er en skisse til hvordan vi kan sikre gode levekår
for framtidige generasjoner.
• God tilgjengelighet til marka og fjorden
• Førsteklasses gang- og sykkelveinett
• Sammenhengende blågrønt nettverk
• Tilrettelegging av sosial infrastruktur
• God kollektiv kommunikasjon i Hovinbyen – til resten av
verden
• Redusert bruk av personbil – fra motorveier til gater
• Effektiv hverdagskommunikasjon
• Et næringsområde med tydelig profil og et mangfold av
arbeidsmuligheter
• Kort vei mellom jobb og fritid
• Kvalitetstid med familie og venner
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur
adipiscing elit. Vestibulum interdum id lacus
ullamcorper hendrerit. Aliquam sed magna
vulputate, consectetur ex nec, sollicitudin mi.
Nam lacinia sed diam vel varius.
Hovedgrepet går ut på å bygge en sterk identitet knyttet til et internasjonalt
næringssentrum med 100 000 arbeidsplasser, som kopler Hovinbyen til
resten av verden.
Hovinbyen designes for et mangfoldig og likestilt samfunn, med den moderne
nordiske velferdsmodellen som et stødig fundament. Som forbilde innen
verdiskapende og bærekraftig byutvikling kan Oslo få utnyttet sitt globale potensiale, slik at de klokeste hodene og innovative bedriftene ønsker å etablere
seg her.
Et premiss for Hovinbyen er å kunne tilby et samfunn som skaper flyt i hverdagslogistikken og harmoni mellom familie- og karriereliv. Et system som
samler og forener, for å skape produktivitet og trivsel.
Vår visjon er at Hovinbyen kjennetegner Oslo og Norge som et europeisk
sentrum for teknologisk utvikling og verdiskapning.
I dag består Hovinbyen av selvstendige celler. For å transformeres til en sunn
og velfungerende by, trengs næring, trivsel og en tilgjengelig omverden. Når
cellene koples sammen er det med hensikten å skape en helt ny organisme,
på mange måter kan man si at Hovinbyen får nytt liv.
Hovinbyen representerer neste generasjons Oslo, og som det viktigste byutviklingsprosjektet i Norges hovedstad, representerer Hovinbyen også neste
generasjons Norge. Derfor har vi stilt oss spørsmålet: Hvordan ønsker vi at
Hovinbyen skal representere neste generasjons Norge?
FRA TRAFIKKFLYT
TIL HVERDAGSFLYT
TAKK
STRØ
TRØKSGA
TRØ
KSG
SG
G TER
ER
E
R
Et samme
Et
mme
me
m
enhen
hen
ngend
g de
e
g enett
ga
gate
net
ett
et
ttverk
v k med
med
me
str
strø
trrøksga
ksga
sga
gater
ga
te
er i n
nye H
Hovin
aven
ven
en
nyy, Kabel
abe
ab
abe
b gate
ga
gat
ate
a
en o
og
Ulv nvei
Ulve
Ulv
vei
ve
e en
en.
n.
n
TAKHAGER
TAK
TAKH
GER
GER
R
Alle
Alle
e nye
y byg
ye
byyg
ygg ha
har
ttak
takh
akh
a ager
ag
ger hvo
ge
ger
vo
or de
det er
er
ma
matp
ma
mat
att rodu
rod
odu
du
ukksjo
kssjo
on,
n, bikub
kub
uber
elle
e
lle
er ha
hab
bita
itaterr fforr
utry
utrydnin
try
ryyd
dningstr
dnin
g ruede
gs
ued
ue
ed
e
de art
d
a te
er.
r.
FR
FRIT
F
RIT
R
TTG
TGÅ
TGÅE
T
GÅEND
NDE
N
D
DE
E
KANI
KA
AN
A
NI
N NE
NER
NER
E
R u
Re
Res
Ress
urs
urse
rrse
rs
eff
ffek
ffe
ekkttiv
e
ivv
kjjøttpro
kjøt
pro
p
rodu
duk
duks
ksjjon,
ks
on,
on
n, res
r ster
err fra
fra
a
matd
ma
atd
a
tdyyrkn
yrrrkn
kkn
ning
ing
n e
er fô
ôrr o
og
g
eks
eksk
ek
e
kskkremt
rem
re
emter er gj
em
g ødse
dsell
ffor
fo
or plan
pl tene
pla
tten
te
ene
ne..
PIKN
P
IKN
NIKPA
KPA
K
PARK
K
Rek
Rekr
R
ekr
ekk e
easj
asjon
onsa
o
ons
nssarreal
nsa
n
eal og
og
møte
m
øte
ø
øtte
teplas
pla
plas
p
las
asss le
ett
tt tiilgj
gjen
eng
enge
ge
g
elig
liig
g
ffra
ra Ho
ra
Hovi
ovin se
sen
ntru
ntr
tr m.
tru
m.
Fest
F
esttiival
iva
vala
arrren
aren
are
en
na fo
for Valle
Va
alle
e
Hovi
Hovi
vviin.
n.
IDRE
IDR
RETTR
TT- OG
TT
HELS
ELS
SESEN
ESE
S NTER
SEN
SENTER
TE
ER
Idre
dre
dre
ettsa
tsa
sa
arena,
r n , tr
ren
rena
tren
trenin
enin
ng
ngsse
gsss nter
gss
gsse
ntter
err,
videregå
vide
deregå
re
e ående
en
end
nd
nde
de sko
sk
kole
e med
d
id
idre
drrettsf
d
ts ag
tsf
ag,
g ut
uten
utendørs
tendørs
dørs tre
dør
tre
ening
ing
ing
g,
idre
dre
d
ettsr
ttsr
tts
tsr
tts
srela
elatterte
elat
tte
e bed
bed
edrrif
rift
i ter.
er.
er
HO
HOV
HOVI
H
OV N SE
SENT
NTRU
N
TRU
T
TR M
Urb
Urba
Ur
rrba
bant,
b
nttt, man
mang
ma
m
ang
an
an fold
old
ld
dig,,
inno
inn
in
nno
n
n vati
a vvtt og fr
ati
at
fo
odi
od
odig
dig
dig
g.
Velf
V
elferds
rds
rd
dssstat
atten
en 2.0
.0.
0. Svær
0.
ærrt
ært
høy
øyy tett
tet
te
etthet
ett
ett a
avv kkonto
ontor og
ontor
onto
og
en
e
n dell bolig
bo
olig
li er
er
er.
BLÅG
BLÅ
LÅ
LÅG
ÅGRØ
ÅG
RØN
RØNN
ØNN
Ø
ØN
N
NN
FO
FORB
FOR
ORB
O
RBIIND
INDE
NDE
D LS
LSE
SE
S
E
Forg
org
rg
grein
r ing
re
ng
ga
avv
Hov
Ho
Hovi
o nbek
nbekkens
kens
nss grø
grø
øn
ntd
ntdr
tdr
d ag
g fra
ra
fjorrden,
fjor
d
den
ove
vve
err Ø
Økkern,
ern
ern,
rn, Lør
rn
rn,
Løren
Lø
n
og
g tilil Bjerk
jer
erk
e
rrk
ke.
ke.
e.
AKTI
AKTI
AK
KT VITE
VIT
V
ITE
TETS
TE
TS
TSS
TSSK
SSK
S OG
G
Syk
Sykk
Sy
ykkk
yykk
kke
elba
elb
lb
b ner,
ner,
klatre
kl
klat
rei
rein
ein
e
in
instal
stallasj
sta
las
asjoner
asj
jo
on
oner
one
ner og
n
og
hop
ho
hopp
h
op
opp
pp i dett skr
p
kkrån
rå ende
end
n e
te
tterr
errenge
en
nge
ng
ge
g
et i skog
skog
sko
kko
ogen.
en.
n.
Tililknytt
Ti
Tilk
kny
nyt
nytt
yttte
ytt
yt
ett flerbruks
erb
e
rbru
ruks
uks
u
ksh
ha
hall
hal
alll .
PARS
PAR
A EL
AR
ELLH
LLH
L
LLHAGER
LH
HAGE
AGER
A
GE
E
Re
Ress
essssu
ess
urse
urs
rse
seffffek
ffe
ektiv
tivv fru
fruk
ukktu
t
og
o
g grø
rønn
ønn
nnsakp
sakkp
kprodu
ro
rodu
odu
o
uksjo
ksj
ksjo
ssjo
sj
jjo
on,,
kort
ort
rrttreis
eis
isst gj
gjø
ødse
dsel
se
el og
og kor
ko
o t ve
ei
fra
ra jord
jo
ord till bor
ord
borrd.
bo
d.
BY
BYSY
Y KKEL
KKEL
KKE
E
m elmo
med
me
elm
lm
mottor
mo
to
or og
or
g
last
ast
ste
st
ep
epla
plan
pllan
p
“FEL
LLE
LES
LESLES-BILE
E BILE
BILER”
BI
BIL
R
i kjelle
kkjjelle
e re
e på al
a le
e sstore
tore
ore
bygg.
b
bygg
I TR
RE PL
LA
AN
N
Tr kk,
Tri
Tr
Trik
k buss
uss,
u
ss,
s, elb
s,
ellb
e
bysyk
bysyk
ysy
syyykkke
syk
ke
kel
ell
2 tt-b
bane
ba
ban
ane
nelilin
ne
liinj
linj
njjer
er
Fly
F
Flyt
lyt
yto
og
g og lo
loka
kaltog
kalt
al og
o
KNUT
KNU
K
NUT
UTEPUN
U
PUN
UNKT
UN
KT
BIOB
IOO--HO
O
HOTS
H
OTS
OTS
OT
TSPO
POT
POTS
OTS
S
Urba
Urb
rb
ban bi
bio
o-h
o-ho
-ho
otspo
tsp
tsp
ts
sp t
spo
hvvvo
hvor
hvo
or luf
or
llu
u
ufft og
g van
va
ann rre
enses
nssses
se
ess i
e
bla
blad
bl
lad
adverk
ad
adverk
ver
erk
e
rkk og i jo
ord
rd h
rd,
habi
ha
hab
abi
a
ab
biitat
b
tatt
tat
f in
for
ins
inse
nssektn
kt og
gp
plant
lant
n ea
nt
ea
eart
arter.
art
er.
e
er
r
Gangavstand til holdeplasser i forhold til hastighet på reisemidlet (se
tegnforklaring). Med angitte radiuser
er ca 50% av Hovinbyen i dag uten
gangavstand til skinnegående kollektivtransport. I den framtidig situasjonen vil 80% ha gangavstand til
holdeplass for skinnegående transport. Økern og Hovin er lett tilgjenglig for brukere av både tog, t-bane
og trikk og dermed arbeidstakere fra
både nærmiljøet og regionen.
TILGJENGELIGHET
Reise med kollektivtransport skal
være mer effektiv enn reiser med bil i
Hovinbyen. Jernbane og t-bane går i
egen trasé og har et konkurransefortrinn foran bil og buss. Med nye holdeplasser for jernbane på Økern, Breivoll
og Ensjø og ferdigstilling av t-bane til
A-hus vil kollektiv være et mer effektivt
alternativ enn bil for et stort omland.
Ny trikkelinje Grønland – Valle Hovin –
Bjerke -Lillomarka vil binde sammen
marka, Hovinbyen, Oslo sentrum og
fjorden.
KOLLEKTIVTRANSPORT
Hovinbyen har fram til i dag hatt en
viktig funksjon i Oslo som industri-,
logistikk- og transportområde.
Slike områder har en grovmasket
struktur og store dimensjoner.
Befolkningsvekst og klimautfordringer
krever at vi løser disse oppgaven på
en mer kompakt måte. Vi foreslår at
ca. 2600 daa av den grovmaskede
byen deles opp i et mer finmasket
nett, tilpasset menneskelige dimensjoner. Dette kan gjøres på en
ressurseffektiv måte ved at infrastrukturen nedskaleres, og materialressurer gjenbrukes.
BYSTRUKTUR
Fortetting med kvalitet svarer på
mange av vår tids utfordringer med
befolkningsvekst, klimautfordringer,
nedbygging av dyrkbar mark og tap
av biologisk mangfold. Derfor er det
svært høy tetthet på Økern og Hovin
(Økern sør) med bygninger på 10-20
etasjer. De mindre knutepunktene
Bjerke og Teisen-Helsfyr har også
høy tetthet. Boligområdene er
grønnere og har lavere tetthet, med
rom for idrett, rekreasjon, biologisk
mangfold og matproduksjon.
TETTHET OG HØYDE
Infrastrukturen skaper de klart største
utfordringene i Hovinbyen i dag. Det
er en forutsetning for utvikling av
Hovinbyen at veiene bygges ned.
Diagonal mellom RV4, RV163 og
E6 i Nedre Kalbakkvei muliggjør
nedbygging av RV4 og RV163.
Manglerudtunnel planlegges og vil
avlaste Ring 3 i dagen for trafikk,
vi foreslår at den kobles direkte på
Lørentunnelen. Jernbanens spor
bygges om til dobbelspor i tunnel og
kobler Hovedbanen sammen med
Gjøvikbanen.
BARRIERER
16
RV
3
E6
500 m radius fra T-banestasjon
1000 m radius fra jernbanestasjon
300 m radius fra trikkeholdeplass
Trikk
Jernbane
T-bane
Finmasket by
Grovmasket by
Bygninger over 10 etasjer er markert
Vei/jernbane som er en barriere
Gater med god opplevelseskvaliteter
Tunnel for vei/jernbane
RV4
2015
g3
Rin
FRA TRAFIKKFLYT TIL HVERDAGSFYT
2045
33
34
%-BRA
150%
%-BRA
200%
%-BRA
200%
%-BRA
400%
• i et grid med tilsvarende typologi
• halvprivate gårdsrom
• felles halvprivate grønne tak
• bolig, noe næring i 1. etasje
• 3-6 etasjer
CARRÉSTRUKTUR
• i grid med tilsvarende typologi
• halvoffentlige uterom
• felles halvprivate grønne tak
• bolig, noe næring i 1. etasje
• 4-8 etasjer
ÅPEN STRUKTUR
• offentlige uterom i randen
av grønne områder
• felles halvprivate grønne tak
• 10-20 etasjer bolig
PUNKTHUS
• den korte fasaden mot gaten
• offentlige uterom
• hovedsaklig næring, noe bolig
felles halvprivate grønne tak
• 10 -15 etasjer, noen lavere
LAMMELLER
WORK / LIFE BALANCE
Work-life balance i det norske arbeidslivet gjør det mulig for unge
ambisiøse mennesker å kombinere en spennende jobb med familieliv. Hovinbyen har korte avstander mellom områder med
forskjellige typer kvaliteter og kan bli attraktiv for bevisste
arbeidstakere, fra hele verden, med høye krav til alle deler av livet.
Flexicurity er betegnelsen på den norske modellen der man i et
tillitsbasert system med flate strukturer, kombinerer fleksibiliteten i
en markedsøkonomi der bedrifter lett kan vokse eller gå konkurs,
med et fellesskapsfinansiert forsikringssystem som sikrer inntekt,
omsorg og helsehjelp til de som måtte trenge det. Hovinbyen
konkretiserer disse verdiene, og gjør dette til en merkevare i
konkurransen om de mest attraktive arbeidstakerne.
FLEXICURITY
Vi foreslår å fullføre arbeidet med å binde sammen Alnaelva,
Hovinbekken og Refstadbekken. Ikke bare til glede for fotgjengere og syklister, men også for dyre- og plantearter. Oslo er
den kommuen i Norge med størst biomangfold, og vi vil
etablere habitater for arter som er utrydningstuet.
TRE VASSDRAG BINDES SAMMEN
Arbeidsreiser skal ta kort tid. Bostedet
skal ha nærhet til både urbane og
grønne kvaliteter. Disse kvalitetene
finnes i stor grad i Hovinbyen i dag,
men på grunn av barrierene som
infrastrukturen skaper oppleves de i
liten grad. Bedre utvalg av arbeidsgivere i bydelen, bedre blågrønne
områder og bedre mobilitet øker attraktivitene hos boligsøker. Vi foreslår
boliger til ca. 50.000 nye i Hovinbyen.
TETTHET AV BOSATTE
Helsfyr og Bryn har høy tetthet av
arbeidsplasser i dag, men ikke stor nok
til å oppnå en agglomerasjonseffekt der
tetthet genererer innovasjon og verdiskapning. Kraftig etablering av næringsbygg på Økern og Hovin kan skape
en agglemerasjoneffekt som tiltrekker
framtidsrettede bedrifter som Google,
Tesla og NRK. Kombinasjonen av svært
høy tetthet og svært god kollektivdekning gjør i kombinasjon med
bærekraftige løsninger Hovin attraktiv
også i et kortsiktig økonomisk marked.
TETTHET AV ANSATTE
Hovinbyen har i dag så godt som ingen
offentlige byrom med mange
mennesker i gatene. Ved å innføre ca.
100.000 nye arbeidsplasser og ca.
50 000 bosatte i Hovinbyen øker
aktiviteten vesentlig. Når jernbanesporet legges i tunnel, og veien til
gater blir nettverket sammenhengene.
Det ligger til rette for at Kalbelgaten,
Ulvenveien, den nye Hovin avenyen,
Peter Møllers vei mm. blir gater med
mange mennesker og godt kundegrunnlag for butikker.
AKTIVITET I GATENE
Bosatte pr. km²
Lys grønn = 5 000 - 15 000
Mørk grønn = over 15 000
Ansatte pr. km²
Lys grønn = 10 V000 - 25 000
Mørk grønn = over 25 000
Tetthet av gående og syklende i gatene.
Rødt = høy tetthet, gul = middels tetthet,
grønn = lav tetthet.
2015
2045
WORK / LIFE BALANCE
OSLOFJORDEN
Trikken ender
ved fjorden der
man kan hoppe
på fergene til
Oslofjordens
øyer.
TUR
Turveier etableres i skog
og park for å
skape varierende
opplevelsesforløp.
PIKNIKLUNSJ
Like ved arbeidsplassen
ligger et større
grøntområde
for avkopling og
lunsj.
HØYT OG TETT
Hovin sentrum
bygges høyt og
tett med god
tilgjengelighet til
byen og resten
av verden.
NETTVERK
God tilgjengelighet gjør det
enkelt å ta
miljøvennlige
reisevalg.
BYROM
Gater og byrom
utformes med
sæpreg og en
spennende
opplevelse av
Hovinbyen.
MARKA
Marka er like
ved og brukes til
trening og friluftsliv, samt undervisning i skole og
barnehage.
FRA TRAFIKKFLYT TIL HVERDAGSFYT
Variert arkitektur
skaper spennede
miljø for beboere
og besøkende i
Hovinbyen.
VARIASJON
AKTIVITET
Det legges
til rette for
aktiviteter som
passer hele
familien i aktivitetsparken.
HØY
INTENSITET
100 000 arbeidsplasser skaper et pulserende
liv, som mange vil
være en del av.
AKTIVITET I
GATENE
Strøksgatene er
samlingspunkt
for beboerne.
URBANE
HAGER
Skoler og
barnehager
bruker hagene i
undervisning og
bedrifter dyrker
egen kantinemat.
LAVT OG TETT
Boligområdene
er lave og tette.
Mellomrom
mellom husene
skiller tydelig
mellom arealer,
og bidrar til et
trygt og godt
bomiljø for alle.
VALLHALL ARENA
TRIKKEHOLDEPLASS
BY-EL-SYKKLER
FESTIVALARENA
VALLHALL TRENING
MATFORSK.
AQUAFORSK.
Lysaker, Økern,
35 min 40 min
Oslo S,
19/22 min
2015
Lillestrøm,
12 min
7
5
3
1
Fleksible bygningsstrukturer, enkelt å
endre funksjon.
6
“Felles-biler” på
fornybar energi etter
bysykkelmodellen.
Bysykler med el-motor
og lasteplan.
4
Urban matproduksjon på
tak, i parker og gårdsrom.
Bio-hotspots for høyt
biomangfold.
2
Bedre lokalklima med
blågrønne rabatter i gatene.
80% grønne tak og
20% grønne vegger.
PIKNIKPARK
SIGNALBYGG
TRENINGSLØYPE
BY-EL-SYKKLER
TRIKKEHOLDEPLASS
Oslo S,
19/22 min
N
CO2-rik luft fra
kontorbygg utnyttes
til matproduksjon.
Snødeponi på
Haraldrud gir
fjernkjøling.
Svartvann og matavfall
omdannes til elektrisitet,
varme og kompostjord.
Gråvann renses
og gjenbrukes.
Tak- og fasader leies
ut til solceller.
NOx
BILDELEPARK
Lillestrøm,
12 min
GOOGLE KONTOR
Nitrogengjødsel
utvinnes fra forurenset
luft fra tunnelene.
Livssyklusanalyser
grunnlag for valg av
byggematerialer.
9
10
11
12
13
14
8
BOLIGBLOKK 20 ETG
2045
Lysaker, Økern,
35 min 27 min
KANINOPPDRETT
14 PREMISSER FOR 100% BÆREKRAFT
For å reise med skinnegående fra
Oslo lufthavn til Økern må man
bytte reisemiddel, noe som gjøre
det til et vesentlig mindre attraktivt
valg. Vi foreslår å øke frekvensen på
hovedbanen og legge en forgreining
av traseen forbi Økern. Det gjør det
mulig å reise med flytog direkte fra
Gardermoen til Økern. Reisen vil
ansalgsvis ta 27 minutter. Linjen kan
også brukes til S-tog som trafikkerer
strekningen med T-bane-frekvens.
REISETIDER TIL
OSLO LUFTHAVN
BOLIGBLOKK 12 ETG
GRÜNDERKONTOR
MATPRODUKSJON
ØKOLOGISK CAFE
INNOVASJON NOR
T/BANE 5 TIL VESTLI
T-BANE 7 TIL A-HUS
FLYTOG + LOKALTOG
ØKERN SENTRUM
BIO-HOTSPOT
Lysaker
RENSEDAM
E18
Motorvei i dagen
Motorvei i tunnel
Drammen
Asker
E16
TESLA DEVELOP.
ÜBER LOGISTICS
E6
E6
E18
Ski
Alnabru
Økern
Oslo S
RV4
FORBRUK
GRUNNSTOFFER
PRODUKSJON
TEKNISK
KRETSLØP
RESIRKULERING
NEDBRYTNING
BIOLOGISK
KRETSLØP
VEKST
BY-EL-SYKKLER
BILDELEPARK
FELLESFUNKSJONER
E6
E6
E18
Ski
Økern
Oslo S
Alnabru
RV4
2,8 2,6 5,4 4,7 4,4
11,5 5 3,5 0,5
FORURENSET JORD
LUFT OG JORD
MAT
VASSDRAG MED FISK
MAT FOR MENNESKER
GRUNNSTOFFER
BIOREMEDERING
BLÅ POSER
HUSDYRHOLD
NITROGENGJØDSEL
AVFALL
METALLER
MINERALER
GLASS
PLAST
EL-AVFALL
35
ØVRIGE FRAKSJONER
FRA TRAFIKKFLYT TIL HVERDAGSFYT
SEPARERING OG RENSING
GLASS OG METALL
MATAVFALL
DYRKNING
HAGEAVFALL
GRØNNE POSER
KONTROLLERT KOMPOSTERING
MATJORD
FORURENSET TUNNNELLUFT
VARME OG KJØLING TIL BRUK I BYGG
ELEKTRISITET TIL BRUK I BYGG OG TRANSPORT
FILTRERING OG UTVINNING
BIODIGESTER
BIODRIVSTOFF
LOKALE SOLCELLER/-FANGERE
EKSPORT MED TOG VIA ALNABRU
FORBRUK
TAKVANN
OVERFLATEVANN
REGIONAL VANN- OG VINDKRAFT
SALG
NATURBASERT RENSEANLEGG
HARALDRUD FJERNVARMEANLEGG
HARALDRUD FJERNKJØLING FRA SNØDEPONI
ENERGI
• Kommunal bevilgning, 0,5 mrd.
• Grunneierbidrag, 3,5 mrd.
• Trafikantbetaling, 5 mrd.
• Staten dekker 50% av totalkostnad, pluss
25% for riksveitiltak. 11,5 mrd.
FINANSIERING
• Uspesifisert, 4,4 mrd. kroner
• Teisenkryss, tunnel ring 3, Østre Aker vei,
Hovin aveny mm, 4,7 mrd. kroner
• Dobbeltsporet jernbane i tunnel fra Alna til
Grefsen og Tøyen, 5,4 mrd. kroner
• T-bane fra Breivoll til Økern, 2,6 mrd. kroner
PRODUKSJON AV SALGSVARER
IMPORT MED TOG VIA ALNABRU
BOLIGBLOKK
• Trikketrasè fra Schweigaardsgate til Bjerke,
2,8 mrd. kroner
KOSTNADER
EKS. BOLIGBLOKKER
GRÅVANN
SVARTVANN
NÆRING
KRETSLØPSDIAGRAM FOR HOVINBYEN
VANN
Lysaker
Drammen
Asker
E16
BOLIGKVARTALER
E18
GRUNNSTOFFER
FORBRUK
PRINSIPP FOR HVORDAN
AVFALL BLIR OVERFLØDIG
Tre langsgående trafikkårer i dalen
reduseres til én. RV4 og Østre
Aker vei kobles til E6 gjennom
Bredtvedtdiagonalen og Nedre
Kalbakkvei. Manglerudtunellen
realiseres fram til Økernkrysset.
Motorveinettet gjøres om til gatenett.
Ring 3, Østre Aker vei, RV4 og E6
skaper barrierer og bidrar til luft- og
støyforurensing i Hovinbyen i dag.
VEINETT
IDRETTSHALL
BILDELEPARK
TRIKK
2045
BY-EL-SYKKLER
T-BANE
2015
TRIKKEHOLDEPLASS
JERNBANE
BJERKE
VEI
BLÅGRØNT DRAG
STAT
ØKERN
TRAFIKANTER
HOVIN
GRUNNEIERE
BARNESKOLE
USPES.
BOLIGKVARTALER
KOMMUNE
VALLE HOVIN
TRIKKEHOLDEPLASS
36
I arbeidet har vi latt oss inspirere av arkitekter,
byplanleggere, tenkere, politikere, prosjekter og naturen.
Til perspektivillustrasjonene har vi lånt bilder fra mange
forskjellige steder på internett. Det samme gjelder
eksempelbildene. Vi kan om nødvendig framskaffe en
referanseliste.