Juryrapport
Transcription
Juryrapport
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen Juryrapport — 2 Innhold 1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING 4 2. KONKURRANSEOPPGAVEN 5 3. JURYARBEIDET 6 4. EVALUERINGSKRITERIENE 7 5. JURYENS GENERELLE KRITIKK 8 6. JURYENS KONKLUSJON 11 7. KRITIKK AV DE PREMIERTE FORSLAGENE 12 Hovinbyen fra A til Å 12 Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte 16 Hovinbynatur 20 PLUSSBY2050 24 8. JURYENS ANBEFALING FOR DET VIDERE ARBEIDET 28 9. ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTENE 30 10. JURYENS UNDERSKRIFTER 31 1. Konkurransens gjennomføring Konkurransen er gjennomført som en åpen plan- og idékonkurranse. Konkurranseprogrammet ble RIIHQWOLJJMRUWSn'RI¿Q Norske arkitekters landsforbund (NAL) har bistått Plan- og bygningsetaten i planlegging og gjennomføring, og anonymitetsprinsippet er konsekvent håndhevet. Innleveringsfristen for NRQNXUUDQVHQYDU,QQHQ IULVWHQEOHGHWOHYHUWIRUVODJ Konkurranseforslagene var utstilt i .DEHOJDWHQSnNHUQIUD INNLEVERTE FORSLAG (motto i alfabetisk rekkefølge): - — 4 Byen som gror Context Oslo Diamanter og Kirsebær Forbindelser Foresturbia Fra Hovinbyen til Stor-Oslo Fra trafikkflyt til hverdagsflyt High five Hovinbyen fra A til Å Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte Hovinbynatur Hovinfjorden Hovinveven Idrettsbyen Hovin – fra eksos til O2 Jaby Looptopia More Hovinbyen! O&LO PLUSSBY2050 Prosum Where people meet 2. Konkurranseoppgaven Oppgaven var tre-delt, og samtlige deloppgaver skulle besvares. 1) BYPLANGREP Overordnet grep for Hovinbyen i VNDOD PROBLEMSTILLINGER/TEMA SOM SKULLE BELYSES: - Hva er Hovinbyens identitet, og hvordan kan den utvikles? - Hvilke roller, identitet og funksjoner skal de ulike delområdene ha? - Byform – sammenhengende bymessige områder og forholdet til etablert bebyggelse og grøntstrukturer - Hvilke områder er spesielt godt egnet til lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner (alt fra ny plassering av NRK-bygget til høgskoler, kulturinstitusjoner e.l.). - Mobilitet - Forbindelser, koblinger og tilgjengelighet, både innenfor sammenhengende byområder, mellom dem og til indre by. - Overordnet samferdselsstruktur – fra veg til gate, tilrettelegging for gående og syklende, kollektiv-, gods- og tungtransport. - Overordnet grøntstruktur og sammenhengende forbindelser tilrettelagt for gående og syklende, med spesielt fokus på hvordan eksisterende barrierer kan reduseres. - Utviklingsstrategi (for eksempel rekkefølge, synergieffekter, prinsipper for bruk av midlertidigheter o.l.). 2) SELVVALGT AVGRENSING MED KJERNEOMRÅDE Selvvalgt avgrensing, men med kjerneområde (den øvre delen av Valle Hovin) som var felles for alle LVNDOD 3) DYPDYKK Dypdykk i selvvalgt område/tema (uavhengig av avgrensingen valgt i GHORSSJDYH Her stod deltakerne fritt til å velge hvor/hva/hvordan. PROBLEMSTILLINGER/TEMA SOM SKULLE BELYSES: - Utdyping av rolle og identitet - Hvilke funksjoner er ønskelig å etablere i området for å vitalisere Hovinbyen - Hvordan kan eksisterende elementer (positive og negative) innlemmes i en helhetlig utvikling av området (utforske tanken om mer utradisjonell funksjonsblanding) - Sammenhengende grøntstruktur og tilrettelegging for gående og syklende - Bymessig utforming av veg- og gatenett - Hvordan kan barrierer håndteres for å knytte områder bedre sammen - Byform - gate- og byromsstruktur, tetthet, høyder, form, funksjoner og prinsipiell plassering av bebyggelse mot gater og byrom - Hvordan kan området fungere i en transformasjonsfase — 5 3. Juryarbeidet JURY De innkomne forslagene har vært EHG¡PWDYHQMXU\EHVWnHQGHDY Marianne Skjulhaug (juryleder) Arkitekt Instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Helle Søholt Arkitekt Partner i Gehl architects Lars Böhme Landskapsarkitekt Malmö kommune Alv Skogstad Aamo Arkitekt Partner i Dark arkitekter (oppnevnt av NAL) Lars Eivind Bjørnstad Prosjektleder og avdelingssjef i bydel Bjerke, Oslo kommune Erling Dokk Holm Statsviter og dekan ved Markedshøyskolen i Oslo Gerrit Mosebach Arkitekt Plan- og bygningsetaten — 6 JURYMØTER -XU\HQKDUKDWW¿UHKHOGDJVP¡WHUL SHULRGHQ,WLOOHJJ har juryen hatt en felles befaring i konkurranseområdet. JURYSEKRETÆR Juryens sekretær har vært Karen Rognstad, seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten. KONKURRANSEFUNKSJONÆR Per Rygh og Gisle Nataas fra NAL har vært konkurransefunksjonærer. 4. Evalueringskriteriene Juryen har bedømt forslagene på grunnlag av evalueringskriteriene i konkurranseprogrammet. I programmet er kriteriene sortert XQGHUWUHGH¿QHUWHKRYHGPnO for utviklingen av Hovinbyen, og viktige elementer er utdypet. Kriteriene er ikke vektet. Hovinbyen skal være en del av en nytenkende og framtidsrettet byutvidelse med bærekraft i sentrum Viktige elementer er - Bærekraft - I hvilken grad lar de forslåtte byplangrepene seg realisere - Rollefordeling, både mellom delområder og Hovinbyens rolle i Oslo - Funksjonslokalisering som bidrar til bymessig utvikling av Hovin byen og som er i tråd med over ordnede føringer om samordnet areal- og transportplanlegging - Utvikling av visjon og identitet for Hovinbyen som gjør området til noe særegent, men samtidig at det utvikles som en del av indre by - Forlengelse av bymessig struktur og tilbud og integrering av Hovin byen i resten av byen - Utviklingsstrategi og skille mellom kortsiktige og langsiktige planer JURYENS BRUK AV KRITERIENE Juryen mener at evalueringskriteriene er altomfattende og lite konkrete, og derfor gir rom for fortolkninger. Juryen har valgt å fokusere på hvordan forslagene bidrar til å nå de overordnede målene som er satt for utviklingen av Hovinbyen, og i hvilken grad de kan være nyttige innspill i den videre planprosessen. Hovinbyen skal være et mangfold av unike, attraktive, tette, flerfunksjonelle og grønne byområder tett sammenvevd og sømløst knyttet til dagens indre by Kollektiv, gange og sykkel skal være de enkleste og mest attraktive måtene og ferdes på, både i og mellom, til og fra områdene Viktige elementer er - Lokalisering av samfunnsnyttige funksjoner/institusjoner som bidrar til at Hovinbyen blir selvforsynt med bymessige funksjoner og samtidig en naturlig destinasjon for innbyggerne i Oslo for øvrig Viktige elementer er - Vei- og gateutforming som stimulerer til økt gange og sykkelandel i, mellom og til/fra Hovinbyen og resten av Oslo - Bruk av kulturminner og eksisterende strukturer - Nytenkende funksjonsblanding (radikal blanding av nytt og eksisterende, utfordringer og kvaliteter) - Utvikling av lokale sentra som reduserer behov for å reise lange avstander for daglige gjøremål - Etablering av grønne forbindelser og styrking av grøntstruktur - Tiltak for å redusere barrierer innenfor Hovinbyen, og mellom Hovinbyen og den øvrige del av byen - Nytenkende boligsammensetning (robuste, stabile bo-områder, livsløpsstandard på områder) - Hvordan fastlagt samferdselsinfrastruktur kan bli mer bymessig innenfor dagens geometri) - Etablering/styrking av forbindelser — 7 5. Juryens generelle kritikk Forslagene viser et stort faglig og idémessig spenn innenfor kravet til innlevert materiale. Forslagene avslører at det er stor variasjon i forfatternes kunnskap om den konkrete fysiske situasjonen i dag, vedtatte planer og kompleksiteten i pågående prosesser i planområdet. Dette fører til ulik oppfatning av utfordringer og handlingsrom. Hvilke forhold som vektlegges, og i hvor stor grad løsningene konkretiseres, varierer. Spesielt ved gjennomgang av de separate beskrivelsene er dette tydelig. I valg av metode og planform viser forslagene i hovedsak to tilnærminger; det klassiske, fysiske byplangrepet og den strategiske og prosessorienterte besvarelsen. En undergruppe av forslag har vektlagt ett bestemt tema som eksempelvis grønnstruktur eller tilrettelegging for sykkel. Juryen har vektlagt at forslagene både har en overbevisende forståelse for planområdets utfordringer, og inneholder gode forslag til løsninger. Det er også vektlagt at forslagene skal være operasjonelle (brukbare/ anvendelige) i forhold til det pågående planarbeidet, hvor mye fortsatt er uforløst og uavklart, både fysisk og prosessmessig. Forståelse for at Hovinbyen vil utvikles over lang tid, planområdets kompleksitet og generell usikkerhet om fremtiden, er avgjørende faktorer for en god planstrategi. Konkurranseforslag som i stor grad baserer seg på en «tabula rasa»-situasjon er vurdert som mindre aktuelle. Juryen anser disse forslagene som — 8 lite operasjonelle. Juryen er RYHUUDVNHWRYHUDWLNNHÀHUH forslag i større grad har integrert eksisterende bebyggelsesmønstre og enkeltbygninger. Forslag som har løst Hovinbyens utfordringer ved å tegne helt nye byformer og strukturer, uten å drøfte eller forholde seg til eksisterende strukturer, eller gi noen form for prioritering, har etter juryens mening liten verdi. De kan vise en framtidsvisjon og utfordre oppfatningen av det mulige, men for det konkrete planarbeidet som skal gjennomføres i etterkant av konkurransen, er de lite anvendbare. I så måte kan konkurransebidrag som i hovedsak fokuserer på ett tema eller prioriterte tiltak være mer anvendelige for det videre arbeidet, nettopp fordi de prioriterer og viser vei. På den andre siden kan slike prosjekter tolkes som «onelinere» som ikke makter å fange kompleksiteten i oppgaven. Selv om forslagene skal være operasjonelle og til hjelp for det videre planarbeidet, mener juryen at utopiske, abstrakte eller ambisiøse forslag også er viktige bidrag. Forslagene som løfter ambisjonsnivået for tema som miljø og bærekraft, kan vise vei i «det grønne skiftet». Ved transformasjon av et stort byområde som Hovinbyen, har man en sjelden sjanse til å tenke bærekraft i et større perspektiv. Et gjennomgående trekk i forslagene er nettopp innspill som peker i retning av en bærekraftig byutvikling, med innovative løsninger for transport, nabolag og produksjon. TRAFIKALE BARRIERER Juryen har i evalueringen vektlagt romlige proporsjoner, forbindelser og konkretisering av lokale NYDOLWHWHU%ODQWIRUVODJHQH¿QQHV JRGHLGHHUWLOXWIRUPLQJDYÀHUH av enkeltområdene, men få forslag som makter å løse det vanskelige byområdet omkring det nye YHLV\VWHPHWSnNHUQ'HWHUHW paradoks at en slik omfattende infrastrukturinvestering etterlater det mest sentrale knutepunktet i Groruddalen i en situasjon som fortsatt er dominert av store og arealkrevende veianlegg, lite byggbare restarealer og et godsspor på tvers av områdets nye ryggrad Ulvenveien. Trondheimsveien, Ring 3, VWUH$NHUYHLRJ(KnQGWHUHV svært ulikt i forslagene. Flere forslag forutsetter utstrakt bruk av lokk og tunnel, uten at konsekvensene for eksisterende kryss og lokalveitilkobling er drøftet. Juryen skulle ønske at ÀHUHDYWHDPHQHLVW¡UUHJUDG problematiserte gjennomføringen av tiltakene de foreslår, med tanke på økonomiske forhold, mulig utbyggingsrekkefølge og avklaring DYLQWHUHVVHNRQÀLNWHUPHOORP aktørene i og utenfor planområdet. Mange av forslagene lar seg ikke løse rent fysisk, eller i forhold til WUD¿NNDYYLNOLQJ Andre forslag er basert på en nedskalering av hovedveiene og omforming av disse til bygater. Dette er en tilnærming juryen har stor tro på. Samlet sett viser konkurranseforslagene at det er åpenbare motsigelser mellom kommunens mål om tette og attraktive byområder, og områdets rolle som hovedinnfartsåre til Oslo. Planområdet er i dag en viktig nasjonal gjennomfartsåre og logistikk-knutepunkt for gods. )RUGL+RYLQE\HQVWUD¿NNVLWXDVMRQ er kompleks, må man se utenfor SODQRPUnGHWIRUn¿QQHKHOKHWOLJH løsninger. Likevel er det få konkurranseforslag som har sett på RYHURUGQHGHWUD¿NNO¡VQLQJHUIRU den langsiktige utviklingen i Oslos nordøstre del. analyse og videreføring av ulike nabolag, noder eller ”bydeler”, som til sammen utgjør planområdet. Konkurranseforslagene viser at Hovinbyen best forstås som en abstrakt størrelse uten spesiell relevans til fysiske forhold eller eksisterende identitet. Hovinbyen er en arbeidstittel som er formålstjenlig for organisering av kommunens satsing, men grensene er ellers lite relevante for fremtidig avgrensing av bydeler eller nabolag. NYE FORBINDELSER 'HÀHVWHIRUVODJHQHIRNXVHUHU på nye forbindelser internt i planområdet, enten som bygater, sykkel- og gangforbindelser eller grøntstruktur, mens få tematiserer og bearbeider forbindelsene til indre by og Groruddalen. Spesielt sett i lys av den overordnede målsetningen om at Hovinbyen skal være en utvidelse av indre by, hadde man forventet at de romlige og funksjonelle sammenhengene mellom Hovinbyen og indre by øst ble tillagt større vekt. Planområdet er kjennetegnet av mange potensielle knutepunkt (i forståelsen krysningspunkt mellom ÀHUHNROOHNWLYWUD¿NNIRUPHU som bane og buss), med mange VWDVMRQHUSnEDQHQHWWHW'HÀHVWH forslagene registrerer disse og lar knutepunktene danne basis for en foreslått arealstrategi. Det er derimot få som drøfter om det bør være et hierarki mellom de ulike knutepunktene, og om det er riktig eller nødvendig å prioritere i tid og rom mellom knutepunktene og stasjonene. )RUKROGHWHUDYÀHUHDGUHVVHUW i analysene, hvor forskjellen mellom den fysiske og «mentale» avstanden mellom Hovinbyen og Oslo sentrum beskrives. Få forslag har vist tydelige grep for å RYHUYLQQHXWIRUGUHQGHWRSRJUD¿RJ infrastrukturelle barrierer, for å gi Hovinbyen en bymessig kontinuitet og tilknytning mellom den historiske bykjernen i sentrum og det transformerte «mellomlandet». PROGRAM OG AREALBRUK Områdets identitet er i dag knyttet til noen bestemte felt av næringslivet – bil, logistikk og gjenvinning. Fraværet av kunnskapsbedrifter, viktige offentlige institusjoner eller kulturvirksomheter er tydelig. Det er naturlig å anta at den ønskede byutviklingen må knyttes opp mot et større spekter av arealbruk og virksomheter, som er et kjennetegn ved et velfungerende byområde. Juryen savner en mer dyptgående drøfting av hvordan Q ULQJVSUR¿OHQWLO+RYLQE\HQ eventuelt skal endres, ivaretas eller videreutvikles. HOVINBYEN OG NABOLAGENE 'HÀHVWHIRUVODJHQHEDVHUHU sine løsninger på en oppfatning, Juryen ser det som avgjørende at det i det videre planarbeidet lages HQÀHNVLEHOXWYLNOLQJVSODQVRPNDQ følge grunneiernes evne og vilje til å utvikle sine enkelte eiendommer i en helhetlig sammenheng. I forlengelsen av dette ligger det etter juryens vurdering et fortsatt behov for å drøfte hva som ligger i beskrivelsen «utvidelse av indre by» vs. «identitet som gjør området til noe særegent», og programmets oppfordring til å vise «nytenkende funksjoner - radikal blanding av nytt og eksisterende». UTNYTTELSE OG URBANITET Forventet befolkningsvekst og det fremtidige boligbehovet er drivkreftene bak kommunens tenkning om Hovinbyen, og dermed også konkurransen. Forslagene viser nye bebyggelsesmønstre med ulik grad av fortetting. Det er dessverre få som har gjennomført systematiske og komparative tetthetsstudier som problematiserer hvor tett, og med hvilke funksjoner, man kan bygge den nye byen. Juryen vil understreke behovet for en grundig diskusjon i det videre arbeidet av hva en ny urbanitet kan innebære. — 9 — 10 6. Juryens konklusjon Juryen har enstemmig valgt å utpeke fire forslag til likestilte «vinnere» av konkurransen. Forslagene belyser tema eller arbeidsmetoder som juryen mener bør stå sentralt i det videre arbeidet med Hovinbyen. Sett i lys av områdets kompleksitet, mener MXU\HQDWNRPPXQHQWUHQJHUÀHUH perspektiv og innfallsvinkler til det videre arbeidet, og at vinnerne samlet sett gir verdifulle bidrag til GHW'H¿UHIRUVODJHQHNDQVDPPHQ være med på å gjøre Hovinbyen til ett av de mest interessante bylaboratoriene i Europa de neste nUHQH Juryen anbefaler Oslo kommune å vektlegge en åpen og kunnskapsbasert planprosess for å skape en moderne, bærekraftig by. DE PREMIERTE FORSLAGENE (i alfabetisk rekkefølge) - Hovinbyen fra A til Å Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte Hovinbynatur PLUSSBY2050 'H¿UHIRUVODJHQHNDQJURYWGHOHV LWRNDWHJRULHUGHVWUDWHJLVNH forslagene og byformforslagene. Juryen mener at det i et så stort og komplekst område som Hovinbyen, er behov for å arbeide VWUDWHJLVNRJÀHNVLEHOWRYHU tid. Samtidig er det behov for ÀHUHURPOLJHDUNLWHNWRQLVNHRJ landskapelige målbilder, med et høyt ambisjonsnivå. De to strategiske forslagene, +RYLQE\HUQHRJ3/866%< har begge en svært god analyse av området, inkludert en forståelse av drivkrefter og prosesser. De beskriver strategier for hvordan området kan utvikles og hva som skal til for å oppnå formulerte mål, men forholder seg relativt abstrakt til den fysiske utformingen. De to byformforslagene, Hovinbyen fra A til Å og Hovinbynatur, er forankret i en klassisk byplantenkning, og bruker analysen av området til å underbygge konkrete forslag til en fysisk utforming. $OOH¿UHIRUVODJHQHKDULQGLYLGXHOOH styrker som supplerer og komplementerer hverandre. PREMIESUM Premiesummen er fordelt likt. +YHUWWHDPPRWWDU12.L premie. — 11 7. Kritikk av de premierte forslagene Hovinbyen fra A til Å Forslaget fokuserer på grønn mobilitet og styrking av forbindelser i Hovinbyen. Det lanserer «Hovinbynettet», et nettverk av gater og offentlige rom, som skal forbinde Hovinbyen på kryss og tvers og være et premiss for den langsiktige utviklingen. Forfatterne mener man bør etterstrebe å få lagt mest mulig av JMHQQRPIDUWVWUD¿NNHQLWXQQHO men fordi man er avhengig av store investeringer og statlige aktører, viser de tiltak som er mulig å gjennomføre selv om hovedveiene ligger som de gjør i dag. Forfatterne mener at Hovinbyens største utfordring i dag, er nabolagene som fremstår som isolerte øyer mellom tunge infrastrukturbarrierer. Selv om de fysisk sett er nære hverandre, opplever man at avstanden mellom dem er stor. Forfatterne peker på paradokset ved at en overordnet målsetting om banebasert utvikling, som «alle» ønsker og synes er bra, kan være med og forsterke dette. For å motvirke fragmenteringen, foreslår de å «sy» Hovinbyen sammen på bakkenivå, og tilrettelegge for gange og sykkel. 3ODQRPUnGHWVÀDWHWRSRJUD¿OHJJHU spesielt godt til rette for det. Forfatterne mener at «Hovinbynettet» kan være en mekanisme som forløser videre byutvikling, og at man gjennom å bedre mobiliteten i området gradvis kan endre Hovinbyens identitet fra fragmentert bilby til sammenhengende bydel. «Hovinbynettet» består av fem gater og «Hovinringen», et gjennomgående, ringformet grønnbelte som binder nabolagene sammen. Forbindelsene tar utgangspunkt i eksisterende kommunale veier og offentlige rom, for at utviklingen kan starte i de områdene kommunen selv har kontroll på, og dermed også størst mulighet til å styre. Veiene skal transformeres til bygater, tilrettelagt IRUDOOHW\SHUWUD¿NDQWHU Det foreslås mindre broer eller lokkløsninger over de store hovedveiene, som bidrar til å fullføre «Hovinbynettet». — 12 JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i fokuset på «grønn mobilitet» og idéer om enkle tiltak som er gjennomførbare på kort sikt. Forslaget har en god analyse av pågående planer og eiendomsforhold, og tar utgangspunkt i hvordan man kan utvikle området innenfor de SODQHQHVRP¿QQHVLGDJ'HWWH viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og en god forståelse for hvilke mekanismer som ligger til grunn for byutvikling. Juryen vil fremheve forslagets strategiske inngang til oppgaven, hvor de velger å ta utgangspunkt i gater og byrom som kommunen eier og har kontroll over. Forslagene kan gjennomføres relativt raskt, og kan bidra til å få i gang byutviklingen i områder hvor private grunneiere, eller store statlige aktører, enda ikke har startet transformasjon. Forslaget viser en troverdig bebyggelsesstruktur med gode proporsjoner som inkluderer eksisterende planer. Utviklingsstrategien går ut på at Hovinbyen kan utvikle seg langs strøksgatene. Ikke minst er grepet som omdanner gjennomgående veier til høyverdige bygater godt. Det viser at identiteten til området gradvis kan endres. )RUVODJHWKDUÀHUHJRGHHQNHOWLGpHU og juryen har spesielt merket seg forslaget om å lage en byportal ved Helsfyr. Juryen synes det er fornuftig, både fordi det kan bedre forbindelsene lokalt i området, men også fordi et høybygg på ¡VWVLGHQDY(NDQIXQJHUHVRPHQ stedsmarkør i Hovinbyen. Hovinbyen fra A til Å - plangrep — 13 Fra drabantbyer til bydel: å sy Hovinbyen sammen Fra bilnett til bynett: å endre Hovinbyens identitet Dagens hovedstruktur Analyse: gjennomført, planlagt og potensiell utbygging mot 2030 Fremtiden? Dagens identitet Hovinbyen 2030 Hva mangler? Grønn mobilitet: nøkkelen til en levende bydel + PLQ nylig ferdigstilt (<5 år) bygg som antas revet i neste 20 år planlagt - planforslag / regulert / rammetil. + Hovinbyens transformasjon mot 2030: planlagt - VPOR / planprogram ikke planlagt enda Hovinbyen: ikke langt unnå 2010: Drabantbyer og industriområder mobilitet: + + 2030: Grønn, tilkoblet og varierende bydel + mobilitet: program: + + + program: *MHOGHQGHNRPPXQDOHSODQHURJSODQIRUVODJ Eldre etablerte boområder og offentlig formål 5HIVWDG $NHUV\NHKXV ³6¡VWHUEROLJHQH´ Relevante kommunale planer og planforslag* %MHUNHWUDYEDQH /XQGHQ+DJHE\ 3ODQSURJUDP9ROOHEHNN $NHUFDPSXV UHKDELOLWHULQJXWYLGHOVH 5LVO¡NND 6LQVHQ 9325/¡UHQNHUQ GLYHUVHUHJSODQHULQQHQIRURPUnGHW NHUQVYLQJHQ EROLJQ ULQJ 3ODQSURJUDP+DUDOGVUXG +DVOH .H\VHUO¡NND 9DOOH+RYLQ /LOOH7¡\HQ 8OYHQ 3ODQSURJUDP%UHLYROO$OQDEUX 9DOOH+RYLQSDUNHQ LGUHWWRJSDUN 9325%UHLYROO 3ODQSURJUDP(QVM¡E\HQ 9325%U\Q (WWHUVWDG 0DQJOHUXGSURVMHNWHW669 etablert boområde Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene 6WRUXOYHQ¡VWEROLJQ ULQJSDUN 7UDIRE\HQEROLJQ ULQJORNN +HOVI\UEXVLQHVVSDUN VWDGLRQQ ULQJ 7HLVHQYHVW 0DOHUKDXJHQ etablert område m/ offentlig formål — 14 +DVOHYDQJHQ Q ULQJSDUN 3ODQSURJUDP7HJOYHUNVWRPWD VWUH$NHUNLUNHJnUG 2VOR&OHDQ7HFKIDVH LQQRYDVMRQVQ ULQJSURGXNVMRQ 2VOR&OHDQ7HFK LQQRYDVMRQVQ ULQJSURGXNVMRQEROLJ +DUDOGVUXGEROLJ 3ODQIRUVODJGHWDOMUHJ8OYHQ 7HLVHQ¡VW VWUH*UDYOXQG Utbyggingspotensial utover eksisterende planer Q\HXWYLNOLQJVIRUVODJ Q\WRONQLQJDYHNVLVWHUHQGHSODQSURJUDP * høringsutkast ** for kart over gjeldende KDP, se heftet større gjeldende planer og planforslag VW¡UUHJMHOGHQGHSODQHURJSODQIRUVODJ HWDEOHUWRPUnGHPRIIHQWOLJIRUPnO HWDEOHUWHERRPUnGHU /¡UHQYHLHQ.DEHOJDWHQ 0LQ 0LQ 0LQ 6WUHNQLQJHQ 1\JDWHIRUELQGHOVHU (NVLVWHUHQGHIRUELQGHOVHPHGRSSJUDGHULQJ %866 (NVLVWHUHQGHIRUELQGHOVH (NVLVWHUHQGH%XVVVWDVMRQHU 1\%XVVVWDVMRQHU NP 7LOWDN %866 6WUHNQLQJHQWDUGHJIUD6LQVHQLYHVWWLO+DUDOGVUXGL¡VWRJHUXQLNWLDWGHQELQGHUWRDY+RYLQE\HQVYLNWLJVWHVWU¡NVJDWHU/¡UHQYHLHQRJ.DEHOJDWHQVDPPHQ 6WUHNQLQJHQHULNNHJMHQQRPJnHQGHIRUELORJEXV.M¡ULQJHUWLOODWL/¡UHQYHLHQPHQV.DEHOJDWHQEOLUJnJDWH1¡NNHOHOHPHQWHUSnVWUHNQLQJHQHU%URSODVVHQ HQQ\JDQJRJV\NNHOVWLODQJVWRJVSRUHWV¡UIRUNHUQVKRSSLQJVHQWHUHWRJ&OHDQ7HFK7RUJHWL¡VW6WUHNQLQJHQNDQLIUHPWLGHQWHQNHVYLGHUHI¡UWWLO*UHIVHQ VWDVMRQVE\LQRUGYHVWRJIRUEL%UREHNNYHLHQL¡VW 1 PnO Per Gynt parken Økern kafe Økern shopping Portalparken CleanTech Torget 7 Vollebekk %866 Oslo Clean-Tech (2030 30) 7 %866 ien kve bek Bro %866 %866 Clean-Tech showroom & kulturhus 7 %866 Clean-Tech Torget Løren (2016) Økern .(51 JU¡QQFRQHFWRU 7 %866 en ei nv ve Ul 7 Ulven (2025) Eksisterende gangbro oppgraderes til «grønn bro». Ref: VPOR Løren Etableres ny gangbro Eksisterende bro utvides til gangbro CleanTech Torget ( +nybygg ) SURJUDPQ ULQJNRQWRUVKRZ URRPNXOWXUSURJUDP Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene — 15 Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte Forslagets motto henspiller til en forståelse av planområdet VRPHQVDPOLQJDYÀHUH©E\HUª Dette beskrives i den innledende analysen, hvor en rekke ulike NYDOLWHWHULGHQWL¿VHUHVLORNDOH kulturspor, landskap og arealbruk. Forslaget tar utgangspunkt i at den kommende bytransformasjonen skal forholde seg til områdets spesielle arkitektur, industriarv og landskapstrekk. Analysen leder til tre elementer for en utviklingsstrategi. «Det grønne hjertet» er det sentrale området rundt Valle Hovin som videreutvikles med nye kvaliteter og stisystemer, slik at de tilliggende bydelene får tilgang til et grønt rekreasjons- og DNWLYLWHWVRPUnGH©'HE\GHOHª WDUXWJDQJVSXQNWLHNVLVWHUHQGH eller nye knutepunkt som skal danne grunnlag for bærekraftig byutvikling og fortetting omkring VSHVLHOOHE\URP©LGHQWLWHWHUª eller «korridorer», er elementer som binder bydelene og grøntstrukturen sammen. Strategien legger opp til ulike utviklingsetapper og utviklingsområder. Hvert område utvikles unikt i forhold til bygningsstruktur og karakter. %\GHOHQHHUGH¿QHUWPHGQDYQVRP sier noe om områdets identitet, for HNVHPSHONHUQ©'HQ&HQWUDOH Hub», som har den største tettheten, og Breivoll «Vand Kvarteret», Bryn «Blå-Grøn Bydel» og Helsfyr «Knudepunktet» som har de nest største arealkonsentrasjonene. — 16 «Korridorene» er en videreutvikling av kvaliteter som er til stede i dag, men som fremstår fragmentert og uten sammenheng. De «korridorene» som foreslås utviklet er ulike former for grønne nettverk eller sosiale og kulturelle nettverk. Blant de viktige fysiske forbindelsene som fremheves er ©2VORNHUQIRUELQGHOVHQªRJ «Den grønne loop», mens «Det Nord-Sydgående offentlige bånd» og «Den industrielle kulturarvs Akse» er forslag til programmatiske korridorer. «Det grønne Hjertet» bygger videre på eksisterende sportsarenaer og grønstruktur i Valle Hovin- og Ulvenområdet. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i beskrivelsen av fysiske plangrep og programmatiske tiltak som kan inngå i en «verktøykasse» for en strategisk utviklingsplan for Hovinbyen. Forslaget har en god analyse av stedets utviklingshistorie og eksisterende situasjon. Framfor å vektlegge uttegning av en illustrasjonsplan som viser en mulig framtid, viser forslaget enkle redskap som kan være anvendbare i den lange utviklingsprosessen som Hovinbyen skal gjennom. Den overordnede strategien, med et hierarki av nabolag knyttet til knutepunkt og lokalisering av ulike former for forbindelser, gir et grunnlag for de bymessige kvalitetene man ønsker realisert i Hovinbyen. Flere av «korridorene», eller «identitetene», viser elementer som juryen har savnet i øvrige IRUVODJ)RUHNVHPSHO©2VORNHUQ forbindelsen», som viser den viktige forbindelsen til indre by. «Det Nord-Sydgående Offentlige bånd» mellom Bjerke og Valhall er en interessant inngang til å drøfte hvordan offentlige institusjoner og publikumsrettede funksjoner kan organiseres, og «Det Urbane Netværk» og «Det Rekreative loop» kan bli nye og viktige forbindelser. Forslaget om å fjerne Ulvensplitten er interessant, da det kan bidra til å styrke grøntstrukturen og frigjøre areal til ny bebyggelse. )RUVODJHWVNLOOHUVHJJUD¿VN fra de andre forslagene. Abstraksjonsnivået etterlater spørsmål om hvordan plangrepet forholder seg til eksisterende situasjon og vedtatte planer. Oversiktsperspektivene sier lite om URPOLJHNYDOLWHWHURJWRSRJUD¿VN variasjon, og en mer realistisk visualisering av byform og karakter ville kunne synliggjøre forslagets mål om varierte og identitetssterke nabolag på en mer overbevisende måte. Det er også behov for en mer prinsipiell drøfting av hvilke kvaliteter som kan oppnås i «Det Grønne Hjertet», med Ring 3 og (LGDJHQVWUDVHRJPHGGDJHQV WUD¿NNPHQJGHU Hovinbyerne - plangrep — 17 Grønne Hjerte Bydele Korridorer Vollebekk Risløkka Alnabruterminalen Løren Økern Haraldrud Carl Berners plass Hasle Breivoll Ensjø Helsfyr Hellerud Brynseng Bryn Oslo bymønster og de nye bymønstre Infrastruktur knudepunkter 10 bydele — 18 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene # 10 Løren Livet omkring Kulturturarvs aksen og centerområdet Motiv fra Økern Center Perspektivtegning Boliggade og udadvendte stueetager kig mod Økern Center Motiv fra forbindelsen til Oslo S - Økern Perspektivtegning Tema ”Have Bydelen” # 8 Økern # 9 Hasle Tema ”Bybolig Kvarteret” Tema “Den Centrale Hub ” # 1 Ensjø Beboelse langs det åbne vand Akers Elva Motiv fra Ensjø Perspektivtegning Stier og Rum mellem offentlige programmer kig mod Symbiose Center Motiv fra Det Grønne Hjerte Perspektivtegning Hovinbyerne Tema ”Kvartals Bydelen” Dybdykk 1:6000 Panel 04/04 Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene — 19 Hovinbynatur Hovinbynatur har en visjon om å gjøre byen og naturen til ett nettverk, og bruke byens infrastruktur og landskapets kvaliteter som byutviklingsstrategi. Forslaget introduserer «Naturnettverket», en forbindelse for gående og syklende som knytter eksisterende og nye blå og grønne strukturer sammen, og «Bynettverket», et tett nettverk av bebyggelse, gater og byrom. Nettverkene krysser hverandre i sentrale byrom og kollektivknutepunkt, hvor fremtidig byutvikling skal konsentreres. Møtet mellom by og natur skal gi disse nye urbane sentra kvalitet og identitet. og ny T-banestasjon ved Breivoll. Langs Alnabanen etableres det en gang- og sykkelsti på begge sidene av sporet, «Alna Highline», som blir en ekspressrute gjennom Hovinbyen. «Naturnettverket» består av «Markaforbindelsen», en sammenhengende nord-sør-gående grøntforbindelse som kobler /LOORPDUNDRJVWPDUNDJMHQQRP Hovinbyen. «Markaforbindelsen» krysser Hovinbekken og Alnaelva, som foreslås åpnet. «Markaforbindelsen», elvene og eksisterende grøntområder suppleres av miljøgater, turstier og nye grøntområder, som til sammen danner et sammenhengende naturnettverk på kryss og tvers. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i en systematisk og godt formidlet analyse, og en realistisk tilnærming til oppgaven. Forslaget har en grundig analyse av de fysiske strukturene i Hovinbyen. Presise diagrammer og stemningsfulle og troverdige illustrasjoner formidler forslagets idéer på en klar og tydelig måte, noe som bidrar til at kompleksiteten i området blir mer angripelig. «Bynettverket» består av et veisystem hvor Trondheimsveien RJVWUH$NHUYHLHUQHGJUDGHUW og omgjort til urbane hovedgater, PHGGHOHUDYVWUH$NHUYHLL tunnel. Ring 3 beholdes, men foreslås med to miljølokk, ett ved Valle Hovin og ett ved Teisen. Ulvensplitten beholdes som i dag, PHQV(IRUHVOnVODJWLWXQQHO under Alnaelva ved Breivoll. .ROOHNWLYWUD¿NNHQIRUVWHUNHVYHG at det introduseres nye trikkelinjer — 20 Forslaget beskriver Hovinbyen som en del av Oslos karakteristiske urbane lappeteppe; en fragmentert og sammensatt samling mindre bydeler og nabolag med tydelig egenart og identitet. Forfatterne er opptatt av at dette må videreutvikles og forsterkes, og at man for å oppnå det må foredle eksisterende strukturer, gater og bygninger, i tillegg til å legge til nye elementer. Grunnideen i forslaget, natur-/ bynettverket, er forankret i en romlig tenkning, og resulterer i helt konkrete fysiske strukturer. Juryen synes ideen om «Markaforbindelsen» er god, og sammen med de gjenåpnede bekkene knytter det Hovinbyen til den overordnede landskapskonteksten. Forslaget ODQVHUHUHQUREXVWRJÀHNVLEHO utviklingsstrategi, fordi nettverket kan etableres etappevis. Det viser en realistisk tilnærming til oppgaven, og er en stor styrke ved forslaget. Analysen peker på Hovinbyens mange delområder, og juryen mener forslagets strategi om å foredle eksisterende strukturerer, gater og bygninger kan bidra til å forsterke delområdenes identitet og karakter. Forslagets fokus på å forsterke forbindelsene fungerer godt internt i området, men juryen savner tydelige urbane forbindelser til Oslo indre by. )RUVODJHWKDUÀHUHLQWHUHVVDQWH enkeltidéer, for eksempel fortetting av Alnabruterminalen. I forslaget er det dessverre ikke løst på en overbevisende måte. Terminalområdet ligger utenfor planområdet og er derfor ikke en del av konkurransen, men fordi konsekvensene av aktiviteten på terminalen er så store for Hovinbyen, mener juryen det er relevant og svært interessant å undersøke hvilke muligheter som ligger i en mer kompakt terminal, slik forslaget foreslår. Juryen skulle gjerne sett en studie av den overordnede WUD¿NNVWUXNWXUHQRJ konsekvensene av nedprioritert 7URQGKHLPVYHLRJVWUH$NHUYHL Juryen mener det er en svakhet i IRUVODJHWDWVWUH$NHUYHLOHJJHVL tunnel i planområdet, uten at dette drøftes nærmere. Det virker som en lettvint og defensiv løsning. Gevinsten av tiltaket ser heller ikke ut til å maksimeres, da bebyggelsen som foreslås langs tunnelen synes å ha svært lav utnyttelse. Det hadde også vært interessant å se forslaget bearbeidet uten Ulvensplitten. Hovinbynatur - plangrep — 21 Breivoll Økern Ri sl øk ka se Brynseng Rekreasjon lle H as le Tetthet Identitet Ulvenkrysset ø sj En el H ss ka p Fellesskap ,PMMFLUJWUSBlLL Utdannelse Fe ta ga Sp or t l be Ka on sj uk od pr at Identitet M Mobilitet NATURNETTVERKET BYNETTVERKET URBANITET/IDENTITET NATURNETTVERKET BYNETTVERKET T T T T T T T T T T T T S T T T T T T T T T T VEISYSTEM OFFENTLIG TRANSPORT TRANSFORMASJONSGATER URBANITET OG IDENTITET BJERKE SINSEN RISLØKKA VOLLEBEKK LØREN ØKERN HASLE HARALDSRUD NYE ULVEN ØSTRE KIRKE LILLE TØYEN HOVIN ULVEN BREIVOLL TEISEN ENSJØ ØSTRE GRAVLUND HELSFYR HOVINS EGENART — 22 Hovinbynatur - illustrasjoner fra plansjene BRYN LOKAL IDENTITET BYNATUR Hovinbynatur - illustrasjoner fra plansjene — 23 PLUSSBY2050 3/866%<HUHWUHQG\UNHW strategisk prosjekt med en klart GH¿QHUWDPELVMRQDW+RYLQE\HQ VNDOEOLSOXVVE\L)RUIDWWHUQH mener at Oslo har en unik mulighet til å starte «det grønne skiftet» gjennom utviklingen av Hovinbyen. De mener at forventet befolkningsvekst, i kombinasjon med Oslo kommunes vedtatte mål om å redusere byens NOLPDJDVVXWVOLSSPHGSURVHQW LQQHQE¡UJM¡UH+RYLQE\HQ til et bærekraftig foregangsområde, som ikke bare har nullutslipp, men produserer et overskudd av HQHUJL,3/866%<HUE\HQV teknikk, energiforsyning, grønn mobilitet, blågrønne verdier, ressursgjenvinning og sosiale arenaer vesentlige infrastrukturer for en bærekraftig byvev. Gjennom en grundig analyse av konkurranseområdet, deles Hovinbyen inn i en rekke enklaver. En enklave er GH¿QHUWVRPHWRPUnGHVRP oppleves som en enhet, eller har potensiale for å kunne oppleves som en enhet. Enklavene skal utvikles til selvforsynte mikrobyer, med sluttede kretsløp for avfallshåndtering og energigjenvinning. 3/866%<VNDOXWYLNOHV ved bruk av redskapsboken og enklaveatlaset. Redskapsboken er verktøy som beskriver infrastruktur og delkomponenter som er nødvendig for 3/866%<(QNODYHDWODVHW er utviklingsstrategien som GH¿QHUHU+RYLQE\HQVGHORPUnGHU - enklavene - hvor enklavenes — 24 utviklingspotensial beskrives sett i lys av deres eksisterende identitet. Til sammen utgjør redskapsboken og enklaveatlaset verktøy som vil forløse områdets potensial og gjøre det mulig å arbeide målrettet med å skape en sammenhengende byvev i hele området. Det skisseres en tidslinje som er delt opp i tre utviklingsperspektiv, RJnU)RU hver enkelt enklave, og for hvert tidsperspektiv, formuleres et sett av tiltak (fra redskapsboken). Redskapsboken foreslår konkrete infrastrukturtiltak (redskaper) LWUHVNDOHUPDNURPHVRRJ enklavenivå. Infrastruktur GH¿QHUHVLYLGIRUVWDQGRJGHNNHU mobilitet, energi, biologi, råvarer, sosiale behov og teknologi med et overgripende mål om å utvikle en bærekraftig bydel. JURYENS VURDERING Juryen mener forslaget har sin styrke i et uttalt høyt ambisjonsnivå og en svært grundig analyse av området. Tiltakene som foreslås i de ulike skalaene og tidsperiodene er etterrettelige og godt begrunnet. Forfatterne viser både god lokalkunnskap og forståelse for pågående prosesser, og en bevissthet om hvilke nye forslag som trenger tid til å modnes. Juryen synes enklavetankegangen er interessant, både fra et fysisk og et strategisk perspektiv. Hovinbyen som et lappeteppe av enklaver er kanskje det som best beskriver området i dag, hvor et mangfold av identiteter og funksjoner er til stede. Mange av villaområdene, blokkbebyggelsen, næringsområdene og grøntområdene vil med sitt særpreg også være der i fremtiden, mens andre vil transformeres eller fortettes. Den fysiske inndelingen i enklaver vil derfor også prege Hovinbyen i fremtiden, og forslagets romlige strategi er ikke å etterstrebe homogenisering eller kopiere kvartalsstrukturen i indre by, men heller å rendyrke særpreget i hver enkelt enklave. Juryen støtter denne tankegangen, og merker seg at forfatterne betegner Hovinbyen som en «arbeidstittel». Fra det strategiske eller operasjonelle perspektivet er enklavetanken spennende fordi den bryter ned en del problemstillinger i håndterbare størrelser. Enklavene kan utvikles på sine egne premisser, uavhengig av hverandre og i tilfeldig rekkefølge. Dette gjør «planen» mer robust. Juryen savner en romlig ambisjon i forslaget, og skulle gjerne sett at forfatterne hadde utforsket de romlige konsekvensene av den foreslåtte strategien. Det har forfatterne ikke vektlagt. PLUSSBY2050 - plangrep — 25 PLUSSBY2050 // HOVINBYEN Lun sen Ton hage skole den Meso d kup Utsalg Biofo Bond rsk Koop ens erativ Marke et-pic pssid Opplø vgs gsmid t Bjerke nærin torate s Bjerke vgs sdirek Brobekk vgs ehu Nofim Sertifi Bjerke a sering Refstadsvingen en og Enklave natur delfag bruk- r syk Ake Retning Nydalen n age leh Sko en pen ban top rke rke Bje Bje Brobe kk Makro sen Sin Bjerkedalen Lunden ter ekk leb Vol ressu Geria rssen trisk Vollebekk Aker sykehus n rhus Bjerke Sinse kultu Løren idrettsplass Øke Trikk Risløkka Spireahagen ark ss a nKano hallen Komp Hage ost avfall splass asjon Innov ost Komp lgata Kabe Verks ted bygn uk Ombr ruks- Haslevangen Ret nin g Hasle hageby Sto rga ta ivo ll Lille Bre Pilgrimstorvet Byskogen g Ret nin Romeriksleden Ulven Nord Haralds rydning le Has Kabe lgata Car et nkt n spu Vei vange Hasle ing 025 Bo2 ata elg Kab last Om A-h us r Gjenb sente ingsm ateria ler r l sente By-de nlegg ringsa Sorte ntral uksse ntral nløkk n Bioga stasjo g- innin Energ sanle igjenv gg tral legg sssan Bioga sjon gssta Gjenv tak emot Råvar Repar asjon n Kube tek Ombr eien drudv t uksse Haraldrud Frydenberg Jernbane Haral ere ent Ombr Sinse Rense park Glass Sente sGrønt innov sente asjon r innin innin bygg - og Konfe hotel ranse l Fram tidsby igjenv Energ forsk Kube n Energ Solce ipark ller forsk Klima i og Energ gssen Plasts Sopp enter plastn brytin baser legg edgsan- t hage vekst e Nytte plant Løren iger Stude ntbol en rns drud Økern Løren veien Ulven Løren aktivitetspark a Aln Kub Øke biblio T-bane veien le Haral Sinsen Løkkadammen Løren sko eskol Ret nin g rud ald Har en Lør en Lør ega len ner Supersykkelvei r for grønn enter Plasts a mobi litet økk Risl en Dæ l Ber Algep sente r Frukt grønn - og torg saks- Meta llsent g Tor er rn yen enb Lør ass terr sen Sin Tor gga ta Refstad Keyserløkka Lossen ++ en Tøy Østre Aker Kirkegård Uteanlegget BO2025 Breivoll Torg Hasle skole Kar affs l Sta vei Biostreng Lille Tøyen le Val Ulven Sør in Hov Tiedemannsparken Breivoll øst Valle Hovin Valle Torg øya fikk Tra Retning Nylandsbrua Breivoll vest ls Vah e gat Fordrøyningsbasseng Søndre Fjellhus Innspurten en Grenseveien g ita Tve le sko Gar der n mo Bry en Teis en Tøy Ret nin Teisenparken Teisenplassen Identitet Fyrstikkaleen skole Teisenløkka Ensjø Brynbanen Bekk jø Ens Teisen Fyrstikktorget sfyr Hel eie jøv ens Øst Fyrstikktorget Østre gravlund t rge eto Zinkh plasse vidtn Ret Gang-/sykkel-/biostreng ien sjøve Østen nin d g Jern leru Hel ban n veie ten Tve n Gravlunden Grønt omlastingspunkt Brynslia Malerhaugen Etterstadsletta Hov Matstreng Enklaver Strøksgate Brynseng Torg Etterstad parsellhage NyB dal Jor en ort inp Etterstad kokeskole Bryn ryn Brynsengfaret skole Olsen på Bryn Retning Dronning Eufemias gate Haraldrud PLUSSpark / Bo2025 Møteplass Brynseng PLUSSBY2050 // REDSKAPER Utfyllende informasjon om redskapene finnes i leseheftet MOBILITETSVEV ENERGIVEV RÅVAREVEV BIOVEV SOSIALVEV TEKNOVEV Mobilitetsveven er et nettverk av raske og langsomme mobilitetsårer som innbyr og skaper interesse rundt utslippsfrie fremkomstmidler. Mobilitetsveven gjør det attraktivt å gå, å sykle og å reise sammen og forsterker kontakten mellom enklavene. Energiveven er et robust og fleksibelt energinett av fossilfrie energikilder og som har produksjon på lokalt nivå for å sikre PLUSSBY2050 Råvareveven skal bidra til et bærekraftig kretsløp for Hovinbyen, og skal fremme en tankegang om at alt avfall og eksisterende strukturer regnes som råvarer for ressursforedling og byutvikling Bioveven er nettverket som sikrer sammenhengende blågrønne strukturer med biologisk mangfold og som tilfører attraksjon og rekreasjon i PLUSSBY2050 Sosialveven i PLUSSBY2050 er et nettverk av offentlig byrom som inviterer til bruk og opphold gjennom program og destinsjoner utviklet “fra stedet” som gir naturlige møteplasser og stimulerer til kunnskapsheving Teknoveven er det fysiske nettverket som drifter byen. I PLUSSBY2050 er nettverket oppgradert for å håndtere fremtidsbyen PLUSSBY2050 // UTVIKLINGSSTRATEGI DEL 2 Kort sikt (2020-2025) +5 til +10år Mellomlang sikt (2025-2035) +10 til +20 år Lang sikt (2035-2050) +20 til +35 år Epilog (>2050) >35 år Infrastruktur som etableres umiddelbart eller på kort sikt, og som vil håndtere dagens største utfordringer og initiere transformasjon av 2015 Hovinbyen. Infrastruktur som vil komplettere etablerte nettverk og systemer, og som vil være en base for all senere transformasjon. Infrastruktur som muliggjør ytterligere vekst, koblinger og endelig - PLUSSBY2050. Enklavene av eneboliger og funksjonalistiske blokkbebyggelse er modne for oppgradering. 2020 +5år 2025 Byskogen +10år Haraldrud PLUSSpark: senter for grønn produksjon Haraldrud PLUSSpark: senter for grønn innovasjon Supersykkelvei Vahls gate – Vollebekk Fjernvarmenett Supersykkelvei Dronning Eufemias gate - Breivoll Biostrengen - Hovinparken Grønt omlastingspunkt Supersykkelvei Ring 3 Biostreng – Hovinbekken Supersykkelvei Trondheimsveien Haraldrud solcellepark Trikk til Tonsenhagen 2035 Hovintrikken Aker sykehus Togstasjon Breivoll T-bane Økern-Breivoll Tog Bryn - Lillestrøm/Gardermoen Overvannshåndtering i MESO T-bane Breivoll - Ahus Finmasket gang og sykkelnett i MESO Supersykkelvei Volebekk - Grorud 2025 +10år Supersykkelvei Brynslia – Tveita Refstadsvingen +35år 2050 Boenklaver transforemeres E6 og Ring 3 transformeres til strøksgater 2035 Refstadsvingen +20år Supersykkelvei Breivoll – Furuset +20år 2050 Brobekk Refstadsvingen +35år Refstadsvingen Brobekk Brobekk Bjerke Lunden Bjerke Bjerkedalen Refstad Aker sykehus Vollebekk Refstad Bjerkedalen Refstad Aker sykehus Vollebekk Vollebekk Re tn in in Lunden Bjerkedalen Refstad Aker sykehus Aker sykehus Re tn Lunden Bjerke Bjerkedalen g Gr or g Gr or ud ud Brobekk Lunden Bjerke Vollebekk Aker sykehus Aker sykehus Aker sykehus Risløkka Risløkka Sinsen Risløkka Risløkka Sinsen Sinsen Sinsen Inno vasjo Inno vasjo Haraldrud Frydenberg ss Haraldrud Frydenberg Frydenberg Hasle Hageby Ulven Nord Ulven Nord Uteanlegget Uteanlegget Ulven Sør Teisenløkka Breivoll øst oen /G Østre gravlund st Lille nin g Malerhaugen Ret Ret nin g Malerhaugen Brynslia Brynslia Bryn Brynslia Bryn Etterstadsletta Bryn Etterstadsletta Brynseng Brynseng — 26 Brynslia Bryn Etterstadsletta Etterstadsletta PLUSSBY2050 - illustrasjoner fra plansjene Brynseng Brynseng Tv ei ar der Teisen Lille Malerhaugen Malerhaugen ta m Fyrstikktorget Ensjø g oen ta m /G Østre gravlund Tv ei Teisen st Østre gravlund Fyrstikktorget Ensjø Søndre Fjellhus Teisenløkka ar der Teisen Østre gravlund m Ensjø Teisen Teisenparken Søndre Fjellhus Teisenløkka Fyrstikktorget Breivoll vest Ulven Sør Innspurten Teisenparken Fyrstikktorget Østre Aker kirkegård Valle Hovin Ulven Sør Søndre Fjellhus g Søndre Fjellhus Lille Tøyen Innspurten Teisenparken Teisenløkka Bo2025 Breivoll vest Breivoll øst Innspurten Ulven Sør Innspurten Teisenparken Østre Aker kirkegård Valle Hovin m Lille Tøyen nin Breivoll øst Breivoll øst Keyserløkka Bo2025 Breivoll vest rø Keyserløkka Østre Aker kirkegård Valle Hovin nin Lille Tøyen rø Valle Hovin Breivoll vest Ret Østre Aker kirkegård Ret Bo2025 Uteanlegget Uteanlegget Ensjø Haslevangen Romeriksleden Keyserløkka Bo2025 Lille Tøyen Hasle Hageby Ulven Nord Ulven Nord Keyserløkka Haslevangen Ret nin Haslevangen Haslevangen Ret Hasle Hageby Hasle Hageby nin g g Ah us Frydenberg nspla Økern Løren ss ss Økern Løren Haraldrud Haraldrud nspla Inno vasjo nspla Økern Løren Økern Løren PLA Pe st a or sis Micro tiop sp alo 6TARRI1G Nærmere bestemt ved en kontorpult i et IT-selskaps hovedkontor på Lillestrøm: Samtidig, et helt annet sted... - Vel, hvor var vi... Jo. Det jeg skulle fortelle deg om... Nei, vent... Jo! I 2008, ja. Det virker sikkert usannsynlig på deg, men på den tiden var gigantiske søppelberg et vanlig skue; og hvordan man skulle bli kvitt dem et på samme tid velkjent og ignorert problem. Søppel ble gravd ned. Søppel ble dumpet i havet. Noen levde, arme sjeler, av og på disse søppelfjellene. Her i landet hadde vi det, som du sikkert har hørt om, fortsatt ganske romslig. Produksjonen av billige varer i lavkostland gjorde det ytterligere unødvendig å fokusere på tingene vi kjøpte sin levetid og kvalitet. Og derfor kastet vi altså mer og mer. Gamlegutta her på Haraldrud sier at de pleide å finne ubrukte gjenstander og elektroniske dingser med emballasjen - sågar innpakkingspapiret inntakt. Rart å tenke på det i dag, ikke sant? I dag som avfall er å regne som råvare og vi har fått en hel økonomi ut av det... En liten, - Henger du med? en klassisk kjærlighetshistorie om tilfeldige møter og plussproduksjon ii - Strålende, Harald. Tusen takk. - Med glede. - Ja? - Jeg møtte på Yngve fra biogassanlegget i kantina. Hvis det er sånn at du skal opp til bybønda på Bjerke videregående med biogass-subtratet hans i dag, kanskje du kan tømme returbeholderen for plast samtidig? Jeg kan se på moinitoren her, at den snart er full. Harald? Acc. Ez volt olyan jó, hogy van valaki megosztani a mindennapi kis örömökEz volt olyan jó, hogy van valaki megosztani az élet. Akk og sukk. Visst hadde det vært fint å ha noen å dele flere av slike hverdagslivets små gleder med. PLUSSnett sier: BIP-BIP Vi har registrert ditt salg av 746kWh tilbake til PLUSSnett. Betaling er nå overført til din konto. Du har 1 ny melding Takk for at du deler ditt overskudd! men ikke ubetydelig, kuriositet: Romsøppel... Så iii langt gikk det faktisk at ... Vel, har vi egentlig tid til det... Altså, det jeg egentlig ville spørre deg om... Har du Bjerkebanen, litt senere. Vår helt er på vei til den videregående skolen for å levere biogass-subrater: + + + Hovintrikken Supersykkelvei su p Ko n op disjo u p n ers nna nåd be yk på d: dre ke 1 7 t o lve 9 kilo g i ti min m mo l B u ete b jerk tte r g ilite eto r la jort t pp ngs en p K hje luk oop m ket era til op tiv Ett p e e o t-p m rsta g b ose ed ds ra trik lett gt ke a n E o le ru vers v ve ks k d lin ud B je ja til dsp rke fo ro v rb d gs ip uk . s as sjo o se n lg re fra t nd e rb na tu Frøya Magdalena Matazzi på jobb i skolens utsalg og Bondens Marked 18:27 / D5 ‘ Forelsker seg Fruktgård Bjerke vgs. Harald på vei til Bjerke 18:23 / D5 Leverer nedfallsfrukten til bytte- og delestasjonen ved Bo2025 og møter Sálina for andre gang +$5$/'¬%¬&$33(/(1588' Fikser, ordner, raker, samler inn og fyller på - historiens helt, med andre ord Skoleåker Bjerke vgs. 17:02 / F1 Møter Sálina for første gang i sykkelhotellet ved det nye knutepunktet på Bryn + + Margit Bogerud Jackson utenfor barndomshjemmet på Risløkka 16:11 / H5 Plukker nedfallsfrukt fra plommetrærne utenfor Grønt omlastingspunkt på Breivoll Str åle gu varm ns tig e fr e a ve s sk ks ola ole tfo sk -d rho apt riv ld hu i s 15:37 / E9 Tømmer plastcontainer ved trikkestoppet Bjerkebanen Nytteveksthage + R¬ 15:31/ F9 Leverer biogass-subrater fra Haraldrud PLUSSpark til testdrivhus på Bjerke vgs. g as ttin tid se am erd rs v fo s t e ida p ss rt ka re s fo el s Inte rsu øpp ve v s a ¬JO ID¬PÅ BB¬FO LLT fra tilin sa Po te nert lyu re tg jort 20 ta n ve 00-t i is ne d h alls ola db jelp fu sjo n n ry tn av kis sp ing b pa late sp iolo sti ro gis sj se k ss tid til å hjelpe meg med å få laget denne ... ¬¬* Sjauer på anlegget for soppbasert plastnedbryting på Haraldrud PLUSSpark A + - ... Anlegget vårt her på Haraldrud kom i drift så tidlig som i 2034. Dengang var vi mer eller mindre alene om å satse på Pestalotiopsisen. Siden har vi videreutviklet og finpusset på teknologien. Så mye at vår venn, soppen, nå står for nedbrytning av så å si alt plastavfall fra Hovinbyen. I - Hmm. Mm. fjor begynte vi sågar å ta i mot plastsøppel fra T¬R NE O resten av byen. S CK '$¬+$5$/'¬ 077(¬6É/,1$ ... og som jeg vil tro du har hørt før: Soppen Pestalotiopsis Microspora, ble oppdaget av noen amerikanske studenter i en regnskog i Equador allerede i 2008. Pestalotiopsisen evner å vokse på plast helt uten tilførsel av luft eller annen næring. Kom her, skal jeg vise deg. Der spiser den og koser seg helt til polyuretanen i plastproduktet er omgjort til en klar veske. Er det ikke fantastisk? Bo 20 fra O 25 plu vers str so Va ssb ku øm lgt lle o dd leve tilb Ho lig i a vi ra ke n nd til ør i Haraldrud PLUSSpark, en helt ordinær torsdag i en nokså fjern framtid, mer eksakt i 2050: 14:52 Ved kontorpulten på Lillestrøm og selger overskudds-kWh tilbake til strømleverandøren - Beter? Hemm. Mener du disse her? Det er nok neper. Og de er dyrket fram av oss her på naturbrukslinja. 876$/* Bjerke vgs. linje for natu ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ AL en hyggelig, smart og produktiv by En Å JO B OR¬ B¬F Bioforsk Skoleåker Fruktgård Overvann renset, magasinert og benyttet i skoleåkers vanningsssystem Bybirøkteri Nofima Direktoratet for matsertifisering Va re bil vs Tun to gtr pro lade ff du t m ho ans se ed ld po t u rt rt en loka te av nfo h erg l r H eng i ig se ovin a ntr by v fo um en ss s s o ilt ga g te r Sedumtak dri + * Forteller opprømt om soppbasert plastnedbryting til Kuben-elev + 18:21 / F3 Hjemme på Teisen )5<$¬0$*'$/(1$¬0$7$==, Elev ved Bjerke vgs., linje for naturbruk Det bør gå fint. Setter meg i el-varebilen nå. Må en tur nedom Breivoll først. (Det bugner visst der nede.) Men så kan jeg godt kjøre innom NyBryn også, ja. + BREIV OLL mulighet til å fikse en ting til i dag? I så fall hadde det vært glimrende om du kunne stikke innom sykkelhotellet ved NyBryn for å reparere Fo rn hv øy itk d itto Ro st m til erik Bo s nd bon By en de bie s M lev be ark ert stø ed ve te ple blo Brobekk skolehage m st + T s. vg e r rk pe Bje t ne på t a ja is en lin jon ili ks s m ru en fa rb p ete tu de b rt na en ke se fra tt , ik aly v rt ly ålan Ele rkla r k ne fo øre ev tilh ire sp gs m + jeru riu ed to sv ora av ab rn k-l ko rs se Så iofo as iB m t gs tite nin + en id elig byg k l ris nn ti to pri ert his op rm av m sfo or so an Sp nlig p tr sy avlø tr + + BREIV OLL Harald ved gjenbruksstasjon - Virkelig? Da jeg var ung fikk vi norske neper kun på forsommeren. åmedvirkende: Ogs 17:15 / E5 På sykkelen langs Supersykkelveien gjennom Byskogen BIP-BIP hyggelig, smart og produktiv by For noen fantastiske beter! Hvor kommer de fra? Bjerke vgs., natrubruk- og næringsmiddelfag Alnaparken erg git ip ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ AL en 18:27 / D5 Forelsker seg 15:11 / F8 Selger neper fra naturbrukslinjas overskuddsproduksjon til forbipasserende pensjonist - Imponerende. La meg få to kilo beter, da. - Neper mener du vel. Fint, to kilo skal bli! G t in rø nh nn old va re og dis liv trib til us by jo ro n m ro du se rt av so lce lle Ba an rr leg og iere g sy ffek kle t nd for e gå Bio re en du d log se e isk rt m an gfo ld sk ap t Byskogen t Supersykkelvei lag re CO 2 + + Pendler motstrøms fra NyBryn til IT-jobb på Lillestrøm og flyttet til Bo2025 fra ungarske Szeged i 2037 18:19 / D5 Leverer den gamle prosjektormodulen til bytte- og delestasjonen ved Bo2025 møter Harald for andre gang + 17:27 / E5 Drikker en kaffe ved Haralds Rydning og mottar pakke med ny prosjektormodul til Phonebloks-en sin +259É7¬6É/,1$ Vel, vi driver dem fram i skolens egne veksthus på denne tiden av året. Veksthuset får energi og næring fra by-gården vår. I tillegg har vi akkurat fått i stand en avtale med biogassanlegget i Haraldrud PLUSSpark. Vi prøver ut bruken av restproduktene derfra som gjødsel. Imponerende. La meg få to kilo beter, da. + 17:15 / E5 På sykkelen langs Supersykkelveien gjennom Byskogen iv Breivoll Harald plukker nedfallsfrukt ved Lossen, torget utenfor grønt omlastingspunkt + 17:02 / F1 Møter Harald for første gang i sykkelhotellet ved det nye knutepunktet på Bryn Breivoll tog- og T-banestasjon 16:59/ F1 Går av toget på NyBryn stasjon og oppdager at sykkelen er punktert 17:15 / E5 Passerer Byskogen på Hovintrikken noCO en hyggelig, smart og produktiv by noCO2 forutsigbar levering 24/7 noCO 2 /(9(5,1*66('' noCO2 24/7 Avsender: Phonebloks 2 24/7 Mottaker: Sálina Horvát -Da tror jeg vi kaller det fullt, Magnor. - Den er god, det ser greit ut. Da er det vel bare for meg å gi bånn gass. %-( 5. (¬9 A Leveringsadresse: Bo2025 Valle Hovin - Stemmer, Magnor. La meg bare få en kikk på den leveringsseddelen først. )5('(5,&¬0817+(/25(17=(1¬-5 Elev ved Kuben yrkesarena, linje for gjenbruksnæring 15:11 / F8 Forlater barndomshjemmet på Risløkka noCO - La meg hjelpe deg med den der Pakkenr.: 2194 3209 610 Avsender: More Gadgets 24/7 v A vi ¬JO ID¬PÅ BB¬FO LLT Byskogen, kort tid senere R¬ NyBryn, litt senere, ved en punktert sykkel 15:24 / F1 Kjøper neper ved Bjerke vgs for naturbruk og næringsmiddelfag ¬JO ID¬PÅ BB¬FO LLT 2 + Mobiltelefon: 743 87 920 *6 Nytteveksthage ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ Pakkenr.: 3297 7234 919 forutsigbar levering 24/7 en hyggelig, smart og produktiv by R¬ / 18:21 / F3 Serverer kaffe på Kabelgata Konditori ved Haralds Rydning noCO2 ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ Veksthus - Den er grei, Aud-Maud. Så er det vel bare for det å komme deg på hjul. * Lytter nikkende til dr.ing. som sier noe om plast som spiser sopp eller var det omvendt Solcelleanlegg 'ULQJ,QJH5LQJVWDG Forsker som snakker på inn- og utpust om nedbryting av polyuretaner Dr.ing ved Nofima undervist elever ved næringsmiddellinja på Bjerke vgs. i sensorikk og total matopplevelse 16:01 / E5 Hopper på Hovintrikken ved trikkestoppet Bjerkebanen 16:23/ E5 Ved mannens grav på Østre Aker kirkegård %(5,7¬%2*(58'¬-$&.621 16:57 / H5 Setter seg i el-varebilen og kjører ut av Breivoll DS¬KA AL vi A - Men vent... Drop´n swap! noCO2 ...denne prosjektormodulen virker jo å være i grei nok stand. Hvis du ikke har bruk for den lenger, er jeg helt sikker på at den kan komme til nytte for noen andre. forutsigbar levering 24/ DS¬KA AL E FF $8'0$8' og hennes bil 17:31 / D6 På vei mot Kjelsås - Hei. Dette er Aud fra noCO2. Jeg kommer med en pakke til deg. - Ja, jo. Denne embalasjen kan du legge i containeren for soppnedbrytbare plastprodukter. I Haraldrud PLUSSpark har nemlig et anlegg der en sopp fra Amazonas spiser opp plasten. Drop´n swap! en hyggelig, smart og produktiv by 24/7 Ukjent nummer ringer ¬JO ID¬PÅ BB¬FO LLT - Skal du gå? Vi sees kanskje i morgen da? BIP-BIP 17:27 / E5 Harald Rydnings plass HARALD Deg igjen? ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ AL noCO2 og hans bil ¬JO ID¬PÅ BB¬FO LLT La meg få se på den! 2 Drop´n swap! forutsigbar levering 24/7 hyggelig, smart og produktiv by Iik. På tide å komme seg hjem for å teste ut denne gadgeten. noCO 17:14 / E4 Karl Staffs vei 17:15 / E4 Passerer gjennom Byskogen ¬PŬJOBB¬FO LTID R¬ AL en Prosjektormodul til din Phonebloks HA R På jobb for distribusjonsfirmaet noCO2 E FF Haralds Rydning, på fortauet utenfor Sálinas Bo2025-leilighet 17:02/ F2 Brynseng Torg $8'0$8'¬+(,1¬/$89/, - Åja, stemmer. Det hadde jeg helt glemt. Jeg sitter på Haralds kaffe rett utenfor, har du anledning til å... Vent der ser jeg deg! R¬ Eek. Ideje, hogy haza kell a vizsgálatot elvégezni ezt a modult. 16:11 / H5 Setter seg inn i dagens utkjøringsliste og lesser bilen full ved Grønt omlastingspunkt på Breivoll O2 R¬ noC A 17:15 / E5 Spaserer gjennom Byskogen Mobil pensjonist - Kanskje du tar med deg den dingsen og emballasjen bort på bytte- og returstasjonen der borte? Kom her, la meg vise deg dele-avdelingen. Selvsagt. God plan. Gjenstander av bionedbrytbar plast 6/877 Gjenstander av annen plast PLUSSBY2050 - illustrasjoner fra plansjene — 27 8. Juryens anbefaling for det videre arbeidet Juryen anbefaler Oslo kommune nDUEHLGHYLGHUHPHGDOOHGH¿UH forslagene og forslagstillerne. En strategisk plan for Hovinbyen kan GHOHVLQQLÀHUHGHORSSJDYHURJ DOOHGH¿UHIRUVODJHQHKDUYHVHQWOLJH styrker som kan bidra til en større helhet. Basert på gjennomgangen DYGHLQQVHQGWHIRUVODJHQH mener juryen at følgende elementer og ideer utpeker seg som viktige og spesielt anvendbare i det videre byutviklingsarbeidet for +RYLQE\HQ PLUSSBY2050-AMBISJONEN 3/866%<DPELVMRQHQJLU Oslo kommune en strategi for å tenke bærekraft for et stort byområde, og teste ut innovative og fremtidsrettede løsninger som kan bidra til at kommunen når sine miljømål. SATSE PÅ GRØNN MOBILITET En viktig forutsetning for en få til en fremtidsrettet by, er en opprydding i fortidens WUD¿NNO¡VQLQJHU)RUn¿QQHJRGH løsninger må man jobbe med HQRYHURUGQHWWUD¿NNVWUDWHJL som strekker seg langt utenfor planområdets avgrensning. En vesentlig belastning for Hovinbyen er nærheten til godsterminalen. En fortetting av terminalfunksjonene, opprydding i veisystemet og lokalisering av logistikkbedriftene, — 28 må på plass for å få til en god utvikling av området. Man må redusere miljøbelastningen fra de store infrastrukturanleggene, minske barrierevirkninger og fjerne restarealer med dårlig kvalitet. Fremfor å legge enorme investeringer i tunnelløsninger som tilsynelatende «fjerner problemet», mener juryen man må tilrettelegge for gange og sykkel og investere i LQIUDVWUXNWXUIRUNROOHNWLYWUD¿NN %LOWUD¿NNHQPnVWUXSHVRJ reduseres, fremfor å gjemmes bort. Avgrensede miljøtiltak, som fartsreduksjon, brede broer og nedbygging eller fjerning av kapasiteten på kjøreveiene, er realistisk å få til, både i et økonomisk perspektiv og innenfor en kort tidshorisont. For eksempel kan fjerning av Ulvensplitten være et slikt tiltak. ETABLERE NYE FORBINDELSER 'HWPnHWDEOHUHVHW¿QPDVNHWQHWW av gater og grøntforbindelser som knytter Hovinbyen sammen og lager effektive forbindelser til indre by for P\NHWUD¿NDQWHU*DWHQHHUYLNWLJH offentlige rom, som må utformes slik at de tilrettelegger for aktivitet, opphold og sosial interaksjon. De urbane og grønne nettverkene må kobles til hverandre, slik at de virker sammen. VIDEREUTVIKLE BLÅGRØNN STRUKTUR Kvalitetene som ligger i Hovinbyens landskap og grøntstruktur må styrkes og videreutvikles. Åpning av Hovinbekken og videreutvikling av Alnaelva vil være viktige miljø- og landskapstiltak. Valle Hovin utpeker seg som et naturlig tyngdepunkt i en fremtidig blågrønn struktur, og kan med sine viktige idrettsanlegg og aktivitets- og rekreasjonstilbud bli Hovinbyens nye sentrale parkområde. UTVIKLE HOVINBYENE +RYLQE\HQEHVWnUDYÀHUH områder med ulik identitet, bygningskarakter, attraksjon og rolle i Hovinbyen og Oslo. Særegenhetene må videreutvikles og styrkes. Noen tyngdepunkt må velges ut og utvikles med en K¡\HUHWHWWKHWNHUQSHNHUVHJXW som et tyngdepunkt i Hovinbyen. I tyngdepunktene kan landemerker bidra til å øke områdets attraktivitet, sette området i fokus og få i gang investeringer. NYE SAMARBEIDSFORMER For å få til en byutvikling i Hovinbyen må stat, kommune RJXWE\JJHUH¿QQHQ\H samarbeidsformer. Det statlig-/ kommunale samarbeidet om miljøopprusting i Groruddalen bør forsterkes, spesielt innen miljøvennlig samferdsel. Groruddalen påføres store miljøbelastninger, både fra JMHQQRPIDUWVWUD¿NNWXQJWUDQVSRUW og avfallshåndtering, og en forutsetning for byutvikling er å redusere denne belastningen. Da må også staten bidra med betydelige investeringer. For å håndtere kompleksiteten i området, og de ulike aktørenes planer for fremtiden, er det svært viktig at det settes i gang en bred medvirkningsprosess. Denne bør inkludere næringsliv, beboere og andre interessegrupper. En slik prosess kan gi både nødvendig informasjon og forankring av planarbeidet lokalt. Ikke minst vil den kunne påvirke og akselerere utviklingen. I det videre arbeidet må man utvikle nye fremtidsbilder, planredskaper og strategiske verktøy, og man må etablere nye samarbeidsformer. Kanskje kan Oslo, gjennom en åpen, kunnskapsbasert prosess og utstrakt samarbeid mellom ulike aktører, gå foran for å skape et forbildeprosjekt for en mer bærekraftig byform? Ikke en by som baserer seg på et «tabula rasa», men en by som tar utgangspunkt i, og videreutvikler, stedets karakter og mangfold. Slik kan Hovinbyen bli en ny type by, som hverken er indre by, industriområde eller drabantby, men noe helt eget. FINNE EN NY BYFORM? Konkurransen har ikke vist et entydig svar for hvordan Hovinbyen bør utvikles. I en nordisk og europeisk kontekst er det etter juryens mening få, om noen, eksempler på tilsvarende områder med lignende kompleksitet RJVNDODVnWHWWSnHWJHRJUD¿VN sentrum av en hovedstad. Mangelen på relevante referanser, gjør planarbeidet i Hovinbyen til et nybrottsarbeid. — 29 9. Åpning av navnekonvoluttene -XU\HQIDWWHWVLQHQGHOLJHDYJM¡UHOVHSnMXU\P¡WHGHQ 1DYQHNRQYROXWWHQHEOHnSQHWHWWHUDWMXU\UDSSRUWHQYDU ferdigstilt. Navnesedlene viste at følgende team stod bak de premierte IRUVODJHQH HOVINBYEN FRA A TIL Å Topic Architecture & Design Ralph Bertram &RQVWDQWLQ%RLQFHDQ Aleksandra Danielak HOVINBYERNE – «PUNKT, KORRIDOR & HJERTE» SLETH A/S Søren Leth Rasmus Therkildsen Dace Gurecka Jens Bager &OpPHQW/REEHQV Sarah Maria Thorup Anders Precht Jensen Arkitekt maa / Partner Arkitekt maa / Partner MA in architecture Arkitekt maa 0$LQDUFKLWHFWXUH BA in architecture BA in architecture HOVINBYNATUR JAJA Architects ApS -DNRE&KULVWHQVHQ Jan Tanaka Kathrin Gimmel Anders Kobstrup Jensen Audun Andresen Laurenz Berger $UNLWHNW3DUWQHU Arkitekt / Partner Arkitekt / Partner Praktikant Praktikant Praktikant PLUSSBY2015 Rambøll Oslo / Rambøll Energi / To romturister AS — 30 10. Juryens underskrifter __________________ __________________ __________________ __________________ Marianne Skjulhaug, juryleder Helle Søholt __________________ Lars Eivind Bjørnstad Lars Böhme __________________ Erling Dokk Holm Alv Skogstad Aamo __________________ Gerrit Mosebach Karen Rognstad Jurysekretær 2VOR — 31 Del Hovinbyen med oss på: Facebook: http://www.facebook.com/planogbygningsetaten Twitter: http://www.twitter.com/planogbygning Instagram: https://instagram.com/planogbygning/ Bruk gjerne #hovinbyen — 32