Juryrapport

Transcription

Juryrapport
Oslo kommune
Plan- og bygningsetaten
Plan- og idékonkurranse om Hovinbyen
Juryrapport
—
2
Innhold
1. KONKURRANSENS GJENNOMFØRING
4
2. KONKURRANSEOPPGAVEN
5
3. JURYARBEIDET
6
4. EVALUERINGSKRITERIENE
7
5. JURYENS GENERELLE KRITIKK
8
6. JURYENS KONKLUSJON
11
7. KRITIKK AV DE PREMIERTE FORSLAGENE
12
Hovinbyen fra A til Å
12
Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte
16
Hovinbynatur
20
PLUSSBY2050
24
8. JURYENS ANBEFALING FOR DET VIDERE ARBEIDET
28
9. ÅPNING AV NAVNEKONVOLUTTENE
30
10. JURYENS UNDERSKRIFTER
31
1. Konkurransens gjennomføring
Konkurransen er gjennomført som
en åpen plan- og idékonkurranse.
Konkurranseprogrammet ble
RIIHQWOLJJMRUWSn'RI¿Q
Norske arkitekters landsforbund
(NAL) har bistått Plan- og
bygningsetaten i planlegging
og gjennomføring, og
anonymitetsprinsippet er
konsekvent håndhevet.
Innleveringsfristen for
NRQNXUUDQVHQYDU,QQHQ
IULVWHQEOHGHWOHYHUWIRUVODJ
Konkurranseforslagene var utstilt i
.DEHOJDWHQSn‘NHUQIUD
INNLEVERTE FORSLAG (motto i alfabetisk rekkefølge):
-
—
4
Byen som gror
Context Oslo
Diamanter og Kirsebær
Forbindelser
Foresturbia
Fra Hovinbyen til Stor-Oslo
Fra trafikkflyt til hverdagsflyt
High five
Hovinbyen fra A til Å
Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte
Hovinbynatur
Hovinfjorden
Hovinveven
Idrettsbyen Hovin – fra eksos til O2
Jaby
Looptopia
More Hovinbyen!
O&LO
PLUSSBY2050
Prosum
Where people meet
2. Konkurranseoppgaven
Oppgaven var tre-delt, og samtlige deloppgaver skulle besvares.
1) BYPLANGREP
Overordnet grep for Hovinbyen i
VNDOD
PROBLEMSTILLINGER/TEMA
SOM SKULLE BELYSES:
- Hva er Hovinbyens identitet, og
hvordan kan den utvikles?
- Hvilke roller, identitet og
funksjoner skal de ulike
delområdene ha?
- Byform – sammenhengende
bymessige områder og forholdet
til etablert bebyggelse og
grøntstrukturer
- Hvilke områder er spesielt
godt egnet til lokalisering av
samfunnsnyttige funksjoner (alt
fra ny plassering av NRK-bygget
til høgskoler, kulturinstitusjoner
e.l.).
- Mobilitet - Forbindelser, koblinger
og tilgjengelighet, både innenfor
sammenhengende byområder,
mellom dem og til indre by.
- Overordnet samferdselsstruktur –
fra veg til gate, tilrettelegging for
gående og syklende, kollektiv-,
gods- og tungtransport.
- Overordnet grøntstruktur og
sammenhengende forbindelser
tilrettelagt for gående og
syklende, med spesielt fokus på
hvordan eksisterende barrierer kan
reduseres.
- Utviklingsstrategi (for eksempel
rekkefølge, synergieffekter,
prinsipper for bruk av
midlertidigheter o.l.).
2) SELVVALGT AVGRENSING
MED KJERNEOMRÅDE
Selvvalgt avgrensing, men med
kjerneområde (den øvre delen av
Valle Hovin) som var felles for alle
LVNDOD
3) DYPDYKK
Dypdykk i selvvalgt område/tema
(uavhengig av avgrensingen valgt i
GHORSSJDYH
Her stod deltakerne fritt til å velge
hvor/hva/hvordan.
PROBLEMSTILLINGER/TEMA
SOM SKULLE BELYSES:
- Utdyping av rolle og identitet
- Hvilke funksjoner er ønskelig å
etablere i området for å vitalisere
Hovinbyen
- Hvordan kan eksisterende
elementer (positive og negative)
innlemmes i en helhetlig
utvikling av området (utforske
tanken om mer utradisjonell
funksjonsblanding)
- Sammenhengende grøntstruktur
og tilrettelegging for gående og
syklende
- Bymessig utforming av veg- og
gatenett
- Hvordan kan barrierer håndteres
for å knytte områder bedre
sammen
- Byform - gate- og byromsstruktur,
tetthet, høyder, form, funksjoner
og prinsipiell plassering av
bebyggelse mot gater og byrom
- Hvordan kan området fungere i en
transformasjonsfase
—
5
3. Juryarbeidet
JURY
De innkomne forslagene har vært
EHG¡PWDYHQMXU\EHVWnHQGHDY
Marianne Skjulhaug (juryleder)
Arkitekt
Instituttleder ved Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo
Helle Søholt
Arkitekt
Partner i Gehl architects
Lars Böhme
Landskapsarkitekt
Malmö kommune
Alv Skogstad Aamo
Arkitekt
Partner i Dark arkitekter
(oppnevnt av NAL)
Lars Eivind Bjørnstad
Prosjektleder og avdelingssjef i
bydel Bjerke, Oslo kommune
Erling Dokk Holm
Statsviter og dekan ved
Markedshøyskolen i Oslo
Gerrit Mosebach
Arkitekt
Plan- og bygningsetaten
—
6
JURYMØTER
-XU\HQKDUKDWW¿UHKHOGDJVP¡WHUL
SHULRGHQ,WLOOHJJ
har juryen hatt en felles befaring i
konkurranseområdet.
JURYSEKRETÆR
Juryens sekretær har vært Karen
Rognstad, seniorarkitekt i Plan- og
bygningsetaten.
KONKURRANSEFUNKSJONÆR
Per Rygh og Gisle Nataas fra NAL
har vært konkurransefunksjonærer.
4. Evalueringskriteriene
Juryen har bedømt forslagene på
grunnlag av evalueringskriteriene
i konkurranseprogrammet. I
programmet er kriteriene sortert
XQGHUWUHGH¿QHUWHKRYHGPnO
for utviklingen av Hovinbyen,
og viktige elementer er utdypet.
Kriteriene er ikke vektet.
Hovinbyen skal være en del av
en nytenkende og framtidsrettet
byutvidelse med bærekraft i
sentrum
Viktige elementer er
- Bærekraft
- I hvilken grad lar de forslåtte
byplangrepene seg realisere
- Rollefordeling, både mellom
delområder og Hovinbyens rolle
i Oslo
- Funksjonslokalisering som bidrar
til bymessig utvikling av Hovin
byen og som er i tråd med over
ordnede føringer om samordnet
areal- og transportplanlegging
- Utvikling av visjon og identitet
for Hovinbyen som gjør området
til noe særegent, men samtidig at
det utvikles som en del av
indre by
- Forlengelse av bymessig struktur
og tilbud og integrering av Hovin
byen i resten av byen
- Utviklingsstrategi og skille
mellom kortsiktige og
langsiktige planer
JURYENS BRUK AV
KRITERIENE
Juryen mener at evalueringskriteriene er altomfattende og lite
konkrete, og derfor gir rom for
fortolkninger. Juryen har valgt å
fokusere på hvordan forslagene
bidrar til å nå de overordnede
målene som er satt for utviklingen
av Hovinbyen, og i hvilken grad
de kan være nyttige innspill i den
videre planprosessen.
Hovinbyen skal være et
mangfold av unike, attraktive,
tette, flerfunksjonelle og grønne
byområder tett sammenvevd og
sømløst knyttet til dagens indre by
Kollektiv, gange og sykkel
skal være de enkleste og mest
attraktive måtene og ferdes
på, både i og mellom, til og fra
områdene
Viktige elementer er
- Lokalisering av samfunnsnyttige
funksjoner/institusjoner som
bidrar til at Hovinbyen blir selvforsynt med bymessige funksjoner
og samtidig en naturlig
destinasjon for innbyggerne i Oslo
for øvrig
Viktige elementer er
- Vei- og gateutforming som
stimulerer til økt gange og
sykkelandel i, mellom og til/fra
Hovinbyen og resten av Oslo
- Bruk av kulturminner og
eksisterende strukturer
- Nytenkende funksjonsblanding
(radikal blanding av nytt og
eksisterende, utfordringer og
kvaliteter)
- Utvikling av lokale sentra som
reduserer behov for å reise lange
avstander for daglige gjøremål
- Etablering av grønne forbindelser
og styrking av grøntstruktur
- Tiltak for å redusere barrierer
innenfor Hovinbyen, og mellom
Hovinbyen og den øvrige del av
byen
- Nytenkende boligsammensetning
(robuste, stabile bo-områder,
livsløpsstandard på områder)
- Hvordan fastlagt
samferdselsinfrastruktur kan
bli mer bymessig innenfor dagens
geometri)
- Etablering/styrking av
forbindelser
—
7
5. Juryens generelle kritikk
Forslagene viser et stort faglig og
idémessig spenn innenfor kravet
til innlevert materiale. Forslagene
avslører at det er stor variasjon
i forfatternes kunnskap om den
konkrete fysiske situasjonen i dag,
vedtatte planer og kompleksiteten i
pågående prosesser i planområdet.
Dette fører til ulik oppfatning av
utfordringer og handlingsrom.
Hvilke forhold som vektlegges,
og i hvor stor grad løsningene
konkretiseres, varierer. Spesielt
ved gjennomgang av de separate
beskrivelsene er dette tydelig.
I valg av metode og planform
viser forslagene i hovedsak to
tilnærminger; det klassiske, fysiske
byplangrepet og den strategiske og
prosessorienterte besvarelsen. En
undergruppe av forslag har vektlagt
ett bestemt tema som eksempelvis
grønnstruktur eller tilrettelegging
for sykkel.
Juryen har vektlagt at forslagene
både har en overbevisende
forståelse for planområdets
utfordringer, og inneholder
gode forslag til løsninger. Det er
også vektlagt at forslagene skal
være operasjonelle (brukbare/
anvendelige) i forhold til det
pågående planarbeidet, hvor mye
fortsatt er uforløst og uavklart, både
fysisk og prosessmessig. Forståelse
for at Hovinbyen vil utvikles over
lang tid, planområdets kompleksitet
og generell usikkerhet om
fremtiden, er avgjørende faktorer
for en god planstrategi.
Konkurranseforslag som i stor
grad baserer seg på en «tabula
rasa»-situasjon er vurdert
som mindre aktuelle. Juryen
anser disse forslagene som
—
8
lite operasjonelle. Juryen er
RYHUUDVNHWRYHUDWLNNHÀHUH
forslag i større grad har integrert
eksisterende bebyggelsesmønstre
og enkeltbygninger. Forslag som
har løst Hovinbyens utfordringer
ved å tegne helt nye byformer
og strukturer, uten å drøfte eller
forholde seg til eksisterende
strukturer, eller gi noen form for
prioritering, har etter juryens
mening liten verdi. De kan vise
en framtidsvisjon og utfordre
oppfatningen av det mulige, men
for det konkrete planarbeidet som
skal gjennomføres i etterkant av
konkurransen, er de lite anvendbare.
I så måte kan konkurransebidrag
som i hovedsak fokuserer på ett
tema eller prioriterte tiltak være
mer anvendelige for det videre
arbeidet, nettopp fordi de prioriterer
og viser vei. På den andre siden kan
slike prosjekter tolkes som «onelinere» som ikke makter å fange
kompleksiteten i oppgaven.
Selv om forslagene skal være
operasjonelle og til hjelp for
det videre planarbeidet, mener
juryen at utopiske, abstrakte eller
ambisiøse forslag også er viktige
bidrag. Forslagene som løfter
ambisjonsnivået for tema som miljø
og bærekraft, kan vise vei i «det
grønne skiftet». Ved transformasjon
av et stort byområde som
Hovinbyen, har man en sjelden
sjanse til å tenke bærekraft i et
større perspektiv.
Et gjennomgående trekk i
forslagene er nettopp innspill som
peker i retning av en bærekraftig
byutvikling, med innovative
løsninger for transport, nabolag og
produksjon.
TRAFIKALE BARRIERER
Juryen har i evalueringen vektlagt
romlige proporsjoner, forbindelser
og konkretisering av lokale
NYDOLWHWHU%ODQWIRUVODJHQH¿QQHV
JRGHLGHHUWLOXWIRUPLQJDYÀHUH
av enkeltområdene, men få forslag
som makter å løse det vanskelige
byområdet omkring det nye
YHLV\VWHPHWSn‘NHUQ'HWHUHW
paradoks at en slik omfattende
infrastrukturinvestering etterlater
det mest sentrale knutepunktet i
Groruddalen i en situasjon som
fortsatt er dominert av store og
arealkrevende veianlegg, lite
byggbare restarealer og et godsspor
på tvers av områdets nye ryggrad
Ulvenveien.
Trondheimsveien, Ring 3,
‘VWUH$NHUYHLRJ(KnQGWHUHV
svært ulikt i forslagene. Flere
forslag forutsetter utstrakt
bruk av lokk og tunnel, uten at
konsekvensene for eksisterende
kryss og lokalveitilkobling er
drøftet. Juryen skulle ønske at
ÀHUHDYWHDPHQHLVW¡UUHJUDG
problematiserte gjennomføringen
av tiltakene de foreslår, med tanke
på økonomiske forhold, mulig
utbyggingsrekkefølge og avklaring
DYLQWHUHVVHNRQÀLNWHUPHOORP
aktørene i og utenfor planområdet.
Mange av forslagene lar seg ikke
løse rent fysisk, eller i forhold til
WUD¿NNDYYLNOLQJ
Andre forslag er basert på en
nedskalering av hovedveiene og
omforming av disse til bygater.
Dette er en tilnærming juryen har
stor tro på.
Samlet sett viser
konkurranseforslagene at det er
åpenbare motsigelser mellom
kommunens mål om tette og
attraktive byområder, og områdets
rolle som hovedinnfartsåre til
Oslo. Planområdet er i dag en
viktig nasjonal gjennomfartsåre
og logistikk-knutepunkt for gods.
)RUGL+RYLQE\HQVWUD¿NNVLWXDVMRQ
er kompleks, må man se utenfor
SODQRPUnGHWIRUn¿QQHKHOKHWOLJH
løsninger. Likevel er det få
konkurranseforslag som har sett på
RYHURUGQHGHWUD¿NNO¡VQLQJHUIRU
den langsiktige utviklingen i Oslos
nordøstre del.
analyse og videreføring av ulike
nabolag, noder eller ”bydeler”, som
til sammen utgjør planområdet.
Konkurranseforslagene viser at
Hovinbyen best forstås som en
abstrakt størrelse uten spesiell
relevans til fysiske forhold eller
eksisterende identitet. Hovinbyen
er en arbeidstittel som er
formålstjenlig for organisering av
kommunens satsing, men grensene
er ellers lite relevante for fremtidig
avgrensing av bydeler eller
nabolag.
NYE FORBINDELSER
'HÀHVWHIRUVODJHQHIRNXVHUHU
på nye forbindelser internt i
planområdet, enten som bygater,
sykkel- og gangforbindelser eller
grøntstruktur, mens få tematiserer
og bearbeider forbindelsene til
indre by og Groruddalen. Spesielt
sett i lys av den overordnede
målsetningen om at Hovinbyen
skal være en utvidelse av indre by,
hadde man forventet at de romlige
og funksjonelle sammenhengene
mellom Hovinbyen og indre by øst
ble tillagt større vekt.
Planområdet er kjennetegnet av
mange potensielle knutepunkt (i
forståelsen krysningspunkt mellom
ÀHUHNROOHNWLYWUD¿NNIRUPHU
som bane og buss), med mange
VWDVMRQHUSnEDQHQHWWHW'HÀHVWH
forslagene registrerer disse og lar
knutepunktene danne basis for
en foreslått arealstrategi. Det er
derimot få som drøfter om det bør
være et hierarki mellom de ulike
knutepunktene, og om det er riktig
eller nødvendig å prioritere i tid
og rom mellom knutepunktene og
stasjonene.
)RUKROGHWHUDYÀHUHDGUHVVHUW
i analysene, hvor forskjellen
mellom den fysiske og «mentale»
avstanden mellom Hovinbyen
og Oslo sentrum beskrives. Få
forslag har vist tydelige grep for å
RYHUYLQQHXWIRUGUHQGHWRSRJUD¿RJ
infrastrukturelle barrierer, for å gi
Hovinbyen en bymessig kontinuitet
og tilknytning mellom den
historiske bykjernen i sentrum og
det transformerte «mellomlandet».
PROGRAM OG AREALBRUK
Områdets identitet er i dag
knyttet til noen bestemte felt
av næringslivet – bil, logistikk
og gjenvinning. Fraværet av
kunnskapsbedrifter, viktige
offentlige institusjoner eller
kulturvirksomheter er tydelig. Det
er naturlig å anta at den ønskede
byutviklingen må knyttes opp
mot et større spekter av arealbruk
og virksomheter, som er et
kjennetegn ved et velfungerende
byområde. Juryen savner en mer
dyptgående drøfting av hvordan
Q ULQJVSUR¿OHQWLO+RYLQE\HQ
eventuelt skal endres, ivaretas eller
videreutvikles.
HOVINBYEN OG
NABOLAGENE
'HÀHVWHIRUVODJHQHEDVHUHU
sine løsninger på en oppfatning,
Juryen ser det som avgjørende at
det i det videre planarbeidet lages
HQÀHNVLEHOXWYLNOLQJVSODQVRPNDQ
følge grunneiernes evne og vilje til
å utvikle sine enkelte eiendommer
i en helhetlig sammenheng. I
forlengelsen av dette ligger det
etter juryens vurdering et fortsatt
behov for å drøfte hva som ligger
i beskrivelsen «utvidelse av indre
by» vs. «identitet som gjør området
til noe særegent», og programmets
oppfordring til å vise «nytenkende
funksjoner - radikal blanding av
nytt og eksisterende».
UTNYTTELSE OG URBANITET
Forventet befolkningsvekst og
det fremtidige boligbehovet er
drivkreftene bak kommunens
tenkning om Hovinbyen, og
dermed også konkurransen.
Forslagene viser nye
bebyggelsesmønstre med ulik grad
av fortetting. Det er dessverre få
som har gjennomført systematiske
og komparative tetthetsstudier
som problematiserer hvor tett, og
med hvilke funksjoner, man kan
bygge den nye byen. Juryen vil
understreke behovet for en grundig
diskusjon i det videre arbeidet av
hva en ny urbanitet kan innebære.
—
9
—
10
6. Juryens konklusjon
Juryen har enstemmig valgt å
utpeke fire forslag til likestilte
«vinnere» av konkurransen.
Forslagene belyser tema eller
arbeidsmetoder som juryen mener
bør stå sentralt i det videre arbeidet
med Hovinbyen. Sett i lys av
områdets kompleksitet, mener
MXU\HQDWNRPPXQHQWUHQJHUÀHUH
perspektiv og innfallsvinkler til
det videre arbeidet, og at vinnerne
samlet sett gir verdifulle bidrag til
GHW'H¿UHIRUVODJHQHNDQVDPPHQ
være med på å gjøre Hovinbyen
til ett av de mest interessante
bylaboratoriene i Europa de neste
nUHQH
Juryen anbefaler Oslo kommune
å vektlegge en åpen og
kunnskapsbasert planprosess for å
skape en moderne, bærekraftig by.
DE PREMIERTE FORSLAGENE (i alfabetisk rekkefølge)
-
Hovinbyen fra A til Å
Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte
Hovinbynatur
PLUSSBY2050
'H¿UHIRUVODJHQHNDQJURYWGHOHV
LWRNDWHJRULHUGHVWUDWHJLVNH
forslagene og byformforslagene.
Juryen mener at det i et så stort
og komplekst område som
Hovinbyen, er behov for å arbeide
VWUDWHJLVNRJÀHNVLEHOWRYHU
tid. Samtidig er det behov for
ÀHUHURPOLJHDUNLWHNWRQLVNHRJ
landskapelige målbilder, med et
høyt ambisjonsnivå.
De to strategiske forslagene,
+RYLQE\HUQHRJ3/866%<
har begge en svært god analyse av
området, inkludert en forståelse
av drivkrefter og prosesser. De
beskriver strategier for hvordan
området kan utvikles og hva som
skal til for å oppnå formulerte mål,
men forholder seg relativt abstrakt
til den fysiske utformingen. De to
byformforslagene, Hovinbyen fra A
til Å og Hovinbynatur, er forankret
i en klassisk byplantenkning, og
bruker analysen av området til å
underbygge konkrete forslag til en
fysisk utforming.
$OOH¿UHIRUVODJHQHKDULQGLYLGXHOOH
styrker som supplerer og
komplementerer hverandre.
PREMIESUM
Premiesummen er fordelt likt.
+YHUWWHDPPRWWDU12.L
premie.
—
11
7. Kritikk av de premierte forslagene
Hovinbyen fra A til Å
Forslaget fokuserer på grønn
mobilitet og styrking av
forbindelser i Hovinbyen. Det
lanserer «Hovinbynettet», et
nettverk av gater og offentlige rom,
som skal forbinde Hovinbyen på
kryss og tvers og være et premiss
for den langsiktige utviklingen.
Forfatterne mener man bør
etterstrebe å få lagt mest mulig av
JMHQQRPIDUWVWUD¿NNHQLWXQQHO
men fordi man er avhengig av store
investeringer og statlige aktører,
viser de tiltak som er mulig å
gjennomføre selv om hovedveiene
ligger som de gjør i dag.
Forfatterne mener at Hovinbyens
største utfordring i dag, er
nabolagene som fremstår som
isolerte øyer mellom tunge
infrastrukturbarrierer. Selv om
de fysisk sett er nære hverandre,
opplever man at avstanden mellom
dem er stor. Forfatterne peker på
paradokset ved at en overordnet
målsetting om banebasert utvikling,
som «alle» ønsker og synes er bra,
kan være med og forsterke dette.
For å motvirke fragmenteringen,
foreslår de å «sy» Hovinbyen
sammen på bakkenivå, og
tilrettelegge for gange og sykkel.
3ODQRPUnGHWVÀDWHWRSRJUD¿OHJJHU
spesielt godt til rette for det.
Forfatterne mener at
«Hovinbynettet» kan være en
mekanisme som forløser videre
byutvikling, og at man gjennom
å bedre mobiliteten i området
gradvis kan endre Hovinbyens
identitet fra fragmentert bilby til
sammenhengende bydel.
«Hovinbynettet» består av
fem gater og «Hovinringen»,
et gjennomgående, ringformet
grønnbelte som binder nabolagene
sammen. Forbindelsene tar
utgangspunkt i eksisterende
kommunale veier og offentlige
rom, for at utviklingen kan starte i
de områdene kommunen selv har
kontroll på, og dermed også størst
mulighet til å styre. Veiene skal
transformeres til bygater, tilrettelagt
IRUDOOHW\SHUWUD¿NDQWHU
Det foreslås mindre broer eller
lokkløsninger over de store
hovedveiene, som bidrar til
å fullføre «Hovinbynettet».
—
12
JURYENS VURDERING
Juryen mener forslaget har
sin styrke i fokuset på «grønn
mobilitet» og idéer om enkle tiltak
som er gjennomførbare på kort sikt.
Forslaget har en god analyse
av pågående planer og
eiendomsforhold, og tar
utgangspunkt i hvordan man
kan utvikle området innenfor de
SODQHQHVRP¿QQHVLGDJ'HWWH
viser en realistisk tilnærming til
oppgaven, og en god forståelse for
hvilke mekanismer som ligger til
grunn for byutvikling.
Juryen vil fremheve forslagets
strategiske inngang til oppgaven,
hvor de velger å ta utgangspunkt
i gater og byrom som kommunen
eier og har kontroll over.
Forslagene kan gjennomføres
relativt raskt, og kan bidra til å få
i gang byutviklingen i områder
hvor private grunneiere, eller store
statlige aktører, enda ikke har
startet transformasjon.
Forslaget viser en troverdig
bebyggelsesstruktur med
gode proporsjoner som
inkluderer eksisterende planer.
Utviklingsstrategien går ut på at
Hovinbyen kan utvikle seg langs
strøksgatene. Ikke minst er grepet
som omdanner gjennomgående
veier til høyverdige bygater godt.
Det viser at identiteten til området
gradvis kan endres.
)RUVODJHWKDUÀHUHJRGHHQNHOWLGpHU
og juryen har spesielt merket seg
forslaget om å lage en byportal
ved Helsfyr. Juryen synes det er
fornuftig, både fordi det kan bedre
forbindelsene lokalt i området,
men også fordi et høybygg på
¡VWVLGHQDY(NDQIXQJHUHVRPHQ
stedsmarkør i Hovinbyen.
Hovinbyen fra A til Å - plangrep
—
13
Fra drabantbyer til bydel: å sy Hovinbyen sammen
Fra bilnett til bynett: å endre Hovinbyens identitet
Dagens hovedstruktur
Analyse: gjennomført, planlagt og potensiell utbygging mot 2030
Fremtiden?
Dagens identitet
Hovinbyen 2030
Hva mangler?
Grønn mobilitet: nøkkelen til en levende bydel
+
PLQ
nylig ferdigstilt (<5 år)
bygg som antas revet i neste 20 år
planlagt - planforslag / regulert / rammetil.
+
Hovinbyens transformasjon mot 2030:
planlagt - VPOR / planprogram
ikke planlagt enda
Hovinbyen: ikke langt unnå
2010: Drabantbyer og industriområder
mobilitet:
+
+
2030: Grønn, tilkoblet og varierende bydel
+
mobilitet:
program:
+
+
+
program:
*MHOGHQGHNRPPXQDOHSODQHURJSODQIRUVODJ
Eldre etablerte boområder og offentlig formål
5HIVWDG
$NHUV\NHKXV
³6¡VWHUEROLJHQH´
Relevante kommunale planer og planforslag*
%MHUNHWUDYEDQH
/XQGHQ+DJHE\
3ODQSURJUDP9ROOHEHNN
$NHUFDPSXV
UHKDELOLWHULQJXWYLGHOVH
5LVO¡NND
6LQVHQ
9325/¡UHQ‘NHUQ
GLYHUVHUHJSODQHULQQHQIRURPUnGHW
‘NHUQVYLQJHQ
EROLJQ ULQJ
3ODQSURJUDP+DUDOGVUXG
+DVOH
.H\VHUO¡NND
9DOOH+RYLQ
/LOOH7¡\HQ
8OYHQ
3ODQSURJUDP%UHLYROO$OQDEUX
9DOOH+RYLQSDUNHQ
LGUHWWRJSDUN
9325%UHLYROO
3ODQSURJUDP(QVM¡E\HQ
9325%U\Q
(WWHUVWDG
0DQJOHUXGSURVMHNWHW669
etablert boområde
Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene
6WRUXOYHQ¡VWEROLJQ ULQJSDUN
7UDIRE\HQEROLJQ ULQJORNN
+HOVI\UEXVLQHVVSDUN
VWDGLRQQ ULQJ
7HLVHQYHVW
0DOHUKDXJHQ
etablert område m/ offentlig formål
—
14
+DVOHYDQJHQ
Q ULQJSDUN
3ODQSURJUDP7HJOYHUNVWRPWD
‘VWUH$NHUNLUNHJnUG
2VOR&OHDQ7HFKIDVH
LQQRYDVMRQVQ ULQJSURGXNVMRQ
2VOR&OHDQ7HFK
LQQRYDVMRQVQ ULQJSURGXNVMRQEROLJ
+DUDOGVUXGEROLJ
3ODQIRUVODJGHWDOMUHJ8OYHQ
7HLVHQ¡VW
‘VWUH*UDYOXQG
Utbyggingspotensial utover eksisterende planer
Q\HXWYLNOLQJVIRUVODJ
Q\WRONQLQJDYHNVLVWHUHQGHSODQSURJUDP
* høringsutkast
** for kart over gjeldende KDP, se heftet
større gjeldende planer og planforslag
VW¡UUHJMHOGHQGHSODQHURJSODQIRUVODJ
HWDEOHUWRPUnGHPRIIHQWOLJIRUPnO
HWDEOHUWHERRPUnGHU
/¡UHQYHLHQ.DEHOJDWHQ
0LQ
0LQ
0LQ
6WUHNQLQJHQ
1\JDWHIRUELQGHOVHU
(NVLVWHUHQGHIRUELQGHOVHPHGRSSJUDGHULQJ
%866
(NVLVWHUHQGHIRUELQGHOVH
(NVLVWHUHQGH%XVVVWDVMRQHU
1\%XVVVWDVMRQHU
NP
7LOWDN
%866
6WUHNQLQJHQWDUGHJIUD6LQVHQLYHVWWLO+DUDOGVUXGL¡VWRJHUXQLNWLDWGHQELQGHUWRDY+RYLQE\HQVYLNWLJVWHVWU¡NVJDWHU/¡UHQYHLHQRJ.DEHOJDWHQVDPPHQ
6WUHNQLQJHQHULNNHJMHQQRPJnHQGHIRUELORJEXV.M¡ULQJHUWLOODWL/¡UHQYHLHQPHQV.DEHOJDWHQEOLUJnJDWH1¡NNHOHOHPHQWHUSnVWUHNQLQJHQHU%URSODVVHQ
HQQ\JDQJRJV\NNHOVWLODQJVWRJVSRUHWV¡UIRU‘NHUQVKRSSLQJVHQWHUHWRJ&OHDQ7HFK7RUJHWL¡VW6WUHNQLQJHQNDQLIUHPWLGHQWHQNHVYLGHUHI¡UWWLO*UHIVHQ
VWDVMRQVE\LQRUGYHVWRJIRUEL%UREHNNYHLHQL¡VW
1
PnO
Per Gynt parken
Økern kafe
Økern shopping
Portalparken
CleanTech Torget
7
Vollebekk
%866
Oslo Clean-Tech (2030
30)
7
%866
ien
kve
bek
Bro
%866
%866
Clean-Tech showroom
& kulturhus
7
%866
Clean-Tech Torget
Løren
(2016)
Økern
‘.(51
JU¡QQFRQHFWRU
7
%866
en
ei
nv
ve
Ul
7
Ulven
(2025)
Eksisterende
gangbro
oppgraderes til «grønn
bro». Ref: VPOR Løren
Etableres
ny gangbro
Eksisterende bro utvides
til gangbro
CleanTech Torget ( +nybygg )
SURJUDPQ ULQJNRQWRUVKRZ
URRPNXOWXUSURJUDP
Hovinbyen fra A til Å - illustrasjoner fra plansjene
—
15
Hovinbyerne – Punkt, korridor & hjerte
Forslagets motto henspiller til
en forståelse av planområdet
VRPHQVDPOLQJDYÀHUH©E\HUª
Dette beskrives i den innledende
analysen, hvor en rekke ulike
NYDOLWHWHULGHQWL¿VHUHVLORNDOH
kulturspor, landskap og arealbruk.
Forslaget tar utgangspunkt i at den
kommende bytransformasjonen
skal forholde seg til områdets
spesielle arkitektur, industriarv og
landskapstrekk.
Analysen leder til tre elementer
for en utviklingsstrategi. «Det
grønne hjertet» er det sentrale
området rundt Valle Hovin
som videreutvikles med nye
kvaliteter og stisystemer, slik
at de tilliggende bydelene får
tilgang til et grønt rekreasjons- og
DNWLYLWHWVRPUnGH©'HE\GHOHª
WDUXWJDQJVSXQNWLHNVLVWHUHQGH
eller nye knutepunkt som skal
danne grunnlag for bærekraftig
byutvikling og fortetting omkring
VSHVLHOOHE\URP©LGHQWLWHWHUª
eller «korridorer», er elementer
som binder bydelene og
grøntstrukturen sammen.
Strategien legger opp til
ulike utviklingsetapper og
utviklingsområder. Hvert
område utvikles unikt i forhold
til bygningsstruktur og karakter.
%\GHOHQHHUGH¿QHUWPHGQDYQVRP
sier noe om områdets identitet, for
HNVHPSHO‘NHUQ©'HQ&HQWUDOH
Hub», som har den største tettheten,
og Breivoll «Vand Kvarteret»,
Bryn «Blå-Grøn Bydel» og Helsfyr
«Knudepunktet» som har de nest
største arealkonsentrasjonene.
—
16
«Korridorene» er en
videreutvikling av kvaliteter som
er til stede i dag, men som fremstår
fragmentert og uten sammenheng.
De «korridorene» som foreslås
utviklet er ulike former for grønne
nettverk eller sosiale og kulturelle
nettverk. Blant de viktige fysiske
forbindelsene som fremheves er
©2VOR‘NHUQIRUELQGHOVHQªRJ
«Den grønne loop», mens «Det
Nord-Sydgående offentlige bånd»
og «Den industrielle kulturarvs
Akse» er forslag til programmatiske
korridorer. «Det grønne Hjertet»
bygger videre på eksisterende
sportsarenaer og grønstruktur i
Valle Hovin- og Ulvenområdet.
JURYENS VURDERING
Juryen mener forslaget har sin
styrke i beskrivelsen av fysiske
plangrep og programmatiske tiltak
som kan inngå i en «verktøykasse»
for en strategisk utviklingsplan for
Hovinbyen. Forslaget har en god
analyse av stedets utviklingshistorie
og eksisterende situasjon. Framfor
å vektlegge uttegning av en
illustrasjonsplan som viser en
mulig framtid, viser forslaget enkle
redskap som kan være anvendbare
i den lange utviklingsprosessen
som Hovinbyen skal gjennom.
Den overordnede strategien, med
et hierarki av nabolag knyttet til
knutepunkt og lokalisering av
ulike former for forbindelser,
gir et grunnlag for de bymessige
kvalitetene man ønsker realisert i
Hovinbyen.
Flere av «korridorene», eller
«identitetene», viser elementer
som juryen har savnet i øvrige
IRUVODJ)RUHNVHPSHO©2VOR‘NHUQ
forbindelsen», som viser den
viktige forbindelsen til indre by.
«Det Nord-Sydgående Offentlige
bånd» mellom Bjerke og Valhall er
en interessant inngang til å drøfte
hvordan offentlige institusjoner
og publikumsrettede funksjoner
kan organiseres, og «Det Urbane
Netværk» og «Det Rekreative
loop» kan bli nye og viktige
forbindelser. Forslaget om å
fjerne Ulvensplitten er interessant,
da det kan bidra til å styrke
grøntstrukturen og frigjøre areal til
ny bebyggelse.
)RUVODJHWVNLOOHUVHJJUD¿VN
fra de andre forslagene.
Abstraksjonsnivået etterlater
spørsmål om hvordan plangrepet
forholder seg til eksisterende
situasjon og vedtatte planer.
Oversiktsperspektivene sier lite om
URPOLJHNYDOLWHWHURJWRSRJUD¿VN
variasjon, og en mer realistisk
visualisering av byform og karakter
ville kunne synliggjøre forslagets
mål om varierte og identitetssterke
nabolag på en mer overbevisende
måte. Det er også behov for en
mer prinsipiell drøfting av hvilke
kvaliteter som kan oppnås i «Det
Grønne Hjertet», med Ring 3 og
(LGDJHQVWUDVHRJPHGGDJHQV
WUD¿NNPHQJGHU
Hovinbyerne - plangrep
—
17
Grønne Hjerte
Bydele
Korridorer
Vollebekk
Risløkka
Alnabruterminalen
Løren
Økern
Haraldrud
Carl Berners plass
Hasle
Breivoll
Ensjø
Helsfyr
Hellerud
Brynseng
Bryn
Oslo bymønster og de nye bymønstre
Infrastruktur knudepunkter
10 bydele
—
18
Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene
# 10 Løren
Livet omkring Kulturturarvs aksen og centerområdet
Motiv fra Økern Center
Perspektivtegning
Boliggade og udadvendte stueetager
kig mod Økern Center
Motiv fra forbindelsen til Oslo S - Økern
Perspektivtegning
Tema ”Have Bydelen”
# 8 Økern
# 9 Hasle
Tema ”Bybolig Kvarteret”
Tema “Den Centrale Hub ”
# 1 Ensjø
Beboelse langs det åbne vand Akers Elva
Motiv fra Ensjø
Perspektivtegning
Stier og Rum mellem offentlige programmer
kig mod Symbiose Center
Motiv fra Det Grønne Hjerte
Perspektivtegning
Hovinbyerne
Tema ”Kvartals Bydelen”
Dybdykk 1:6000
Panel 04/04
Hovinbyerne - illustrasjoner fra plansjene
—
19
Hovinbynatur
Hovinbynatur har en visjon
om å gjøre byen og naturen til
ett nettverk, og bruke byens
infrastruktur og landskapets
kvaliteter som byutviklingsstrategi.
Forslaget introduserer
«Naturnettverket», en forbindelse
for gående og syklende som
knytter eksisterende og nye blå
og grønne strukturer sammen,
og «Bynettverket», et tett
nettverk av bebyggelse, gater
og byrom. Nettverkene krysser
hverandre i sentrale byrom og
kollektivknutepunkt, hvor fremtidig
byutvikling skal konsentreres.
Møtet mellom by og natur skal gi
disse nye urbane sentra kvalitet og
identitet.
og ny T-banestasjon ved Breivoll.
Langs Alnabanen etableres det
en gang- og sykkelsti på begge
sidene av sporet, «Alna Highline»,
som blir en ekspressrute gjennom
Hovinbyen.
«Naturnettverket» består av
«Markaforbindelsen», en
sammenhengende nord-sør-gående
grøntforbindelse som kobler
/LOORPDUNDRJ‘VWPDUNDJMHQQRP
Hovinbyen. «Markaforbindelsen»
krysser Hovinbekken og
Alnaelva, som foreslås åpnet.
«Markaforbindelsen», elvene
og eksisterende grøntområder
suppleres av miljøgater, turstier og
nye grøntområder, som til sammen
danner et sammenhengende
naturnettverk på kryss og tvers.
JURYENS VURDERING
Juryen mener forslaget har
sin styrke i en systematisk og
godt formidlet analyse, og en
realistisk tilnærming til oppgaven.
Forslaget har en grundig analyse
av de fysiske strukturene i
Hovinbyen. Presise diagrammer
og stemningsfulle og troverdige
illustrasjoner formidler forslagets
idéer på en klar og tydelig måte,
noe som bidrar til at kompleksiteten
i området blir mer angripelig.
«Bynettverket» består av et
veisystem hvor Trondheimsveien
RJ‘VWUH$NHUYHLHUQHGJUDGHUW
og omgjort til urbane hovedgater,
PHGGHOHUDY‘VWUH$NHUYHLL
tunnel. Ring 3 beholdes, men
foreslås med to miljølokk, ett ved
Valle Hovin og ett ved Teisen.
Ulvensplitten beholdes som i dag,
PHQV(IRUHVOnVODJWLWXQQHO
under Alnaelva ved Breivoll.
.ROOHNWLYWUD¿NNHQIRUVWHUNHVYHG
at det introduseres nye trikkelinjer
—
20
Forslaget beskriver Hovinbyen
som en del av Oslos karakteristiske
urbane lappeteppe; en fragmentert
og sammensatt samling mindre
bydeler og nabolag med tydelig
egenart og identitet. Forfatterne
er opptatt av at dette må
videreutvikles og forsterkes, og
at man for å oppnå det må foredle
eksisterende strukturer, gater og
bygninger, i tillegg til å legge til
nye elementer.
Grunnideen i forslaget, natur-/
bynettverket, er forankret
i en romlig tenkning, og
resulterer i helt konkrete fysiske
strukturer. Juryen synes ideen
om «Markaforbindelsen»
er god, og sammen med de
gjenåpnede bekkene knytter det
Hovinbyen til den overordnede
landskapskonteksten. Forslaget
ODQVHUHUHQUREXVWRJÀHNVLEHO
utviklingsstrategi, fordi nettverket
kan etableres etappevis. Det
viser en realistisk tilnærming til
oppgaven, og er en stor styrke ved
forslaget.
Analysen peker på Hovinbyens
mange delområder, og juryen
mener forslagets strategi om å
foredle eksisterende strukturerer,
gater og bygninger kan bidra til å
forsterke delområdenes identitet
og karakter. Forslagets fokus på å
forsterke forbindelsene fungerer
godt internt i området, men juryen
savner tydelige urbane forbindelser
til Oslo indre by.
)RUVODJHWKDUÀHUHLQWHUHVVDQWH
enkeltidéer, for eksempel
fortetting av Alnabruterminalen.
I forslaget er det dessverre ikke
løst på en overbevisende måte.
Terminalområdet ligger utenfor
planområdet og er derfor ikke en
del av konkurransen, men fordi
konsekvensene av aktiviteten
på terminalen er så store for
Hovinbyen, mener juryen det er
relevant og svært interessant å
undersøke hvilke muligheter som
ligger i en mer kompakt terminal,
slik forslaget foreslår.
Juryen skulle gjerne sett en
studie av den overordnede
WUD¿NNVWUXNWXUHQRJ
konsekvensene av nedprioritert
7URQGKHLPVYHLRJ‘VWUH$NHUYHL
Juryen mener det er en svakhet i
IRUVODJHWDW‘VWUH$NHUYHLOHJJHVL
tunnel i planområdet, uten at dette
drøftes nærmere. Det virker som
en lettvint og defensiv løsning.
Gevinsten av tiltaket ser heller ikke
ut til å maksimeres, da bebyggelsen
som foreslås langs tunnelen synes
å ha svært lav utnyttelse. Det hadde
også vært interessant å se forslaget
bearbeidet uten Ulvensplitten.
Hovinbynatur - plangrep
—
21
Breivoll
Økern
Ri
sl
øk
ka
se
Brynseng
Rekreasjon
lle
H
as
le
Tetthet
Identitet
Ulvenkrysset
ø
sj
En
el
H
ss
ka
p
Fellesskap
,PMMFLUJWUSBlLL
Utdannelse
Fe
ta
ga
Sp
or
t
l
be
Ka
on
sj
uk
od
pr
at
Identitet
M
Mobilitet
NATURNETTVERKET
BYNETTVERKET
URBANITET/IDENTITET
NATURNETTVERKET
BYNETTVERKET
T
T
T
T
T
T
T
T
T
T
T
T S
T
T
T
T
T
T
T
T
T
T
VEISYSTEM
OFFENTLIG TRANSPORT
TRANSFORMASJONSGATER
URBANITET OG IDENTITET
BJERKE
SINSEN
RISLØKKA
VOLLEBEKK
LØREN
ØKERN
HASLE
HARALDSRUD
NYE ULVEN
ØSTRE KIRKE
LILLE TØYEN
HOVIN
ULVEN
BREIVOLL
TEISEN
ENSJØ
ØSTRE GRAVLUND
HELSFYR
HOVINS EGENART
—
22
Hovinbynatur - illustrasjoner fra plansjene
BRYN
LOKAL IDENTITET
BYNATUR
Hovinbynatur - illustrasjoner fra plansjene
—
23
PLUSSBY2050
3/866%<HUHWUHQG\UNHW
strategisk prosjekt med en klart
GH¿QHUWDPELVMRQDW+RYLQE\HQ
VNDOEOLSOXVVE\L)RUIDWWHUQH
mener at Oslo har en unik
mulighet til å starte «det grønne
skiftet» gjennom utviklingen
av Hovinbyen. De mener at
forventet befolkningsvekst, i
kombinasjon med Oslo kommunes
vedtatte mål om å redusere byens
NOLPDJDVVXWVOLSSPHGSURVHQW
LQQHQE¡UJM¡UH+RYLQE\HQ
til et bærekraftig foregangsområde,
som ikke bare har nullutslipp,
men produserer et overskudd av
HQHUJL,3/866%<HUE\HQV
teknikk, energiforsyning, grønn
mobilitet, blågrønne verdier,
ressursgjenvinning og sosiale
arenaer vesentlige infrastrukturer
for en bærekraftig byvev.
Gjennom en grundig analyse
av konkurranseområdet,
deles Hovinbyen inn i en
rekke enklaver. En enklave er
GH¿QHUWVRPHWRPUnGHVRP
oppleves som en enhet, eller har
potensiale for å kunne oppleves
som en enhet. Enklavene
skal utvikles til selvforsynte
mikrobyer, med sluttede
kretsløp for avfallshåndtering og
energigjenvinning.
3/866%<VNDOXWYLNOHV
ved bruk av redskapsboken og
enklaveatlaset. Redskapsboken
er verktøy som beskriver
infrastruktur og delkomponenter
som er nødvendig for
3/866%<(QNODYHDWODVHW
er utviklingsstrategien som
GH¿QHUHU+RYLQE\HQVGHORPUnGHU
- enklavene - hvor enklavenes
—
24
utviklingspotensial beskrives sett i
lys av deres eksisterende identitet.
Til sammen utgjør redskapsboken
og enklaveatlaset verktøy som vil
forløse områdets potensial og gjøre
det mulig å arbeide målrettet med å
skape en sammenhengende byvev i
hele området.
Det skisseres en tidslinje som er
delt opp i tre utviklingsperspektiv,
RJnU)RU
hver enkelt enklave, og for hvert
tidsperspektiv, formuleres et sett
av tiltak (fra redskapsboken).
Redskapsboken foreslår konkrete
infrastrukturtiltak (redskaper)
LWUHVNDOHUPDNURPHVRRJ
enklavenivå. Infrastruktur
GH¿QHUHVLYLGIRUVWDQGRJGHNNHU
mobilitet, energi, biologi, råvarer,
sosiale behov og teknologi med et
overgripende mål om å utvikle en
bærekraftig bydel.
JURYENS VURDERING
Juryen mener forslaget har sin
styrke i et uttalt høyt ambisjonsnivå
og en svært grundig analyse av
området. Tiltakene som foreslås i
de ulike skalaene og tidsperiodene
er etterrettelige og godt begrunnet.
Forfatterne viser både god
lokalkunnskap og forståelse
for pågående prosesser, og en
bevissthet om hvilke nye forslag
som trenger tid til å modnes.
Juryen synes enklavetankegangen
er interessant, både fra et fysisk
og et strategisk perspektiv.
Hovinbyen som et lappeteppe av
enklaver er kanskje det som best
beskriver området i dag, hvor
et mangfold av identiteter og
funksjoner er til stede. Mange av
villaområdene, blokkbebyggelsen,
næringsområdene og
grøntområdene vil med sitt særpreg
også være der i fremtiden, mens
andre vil transformeres eller
fortettes. Den fysiske inndelingen
i enklaver vil derfor også prege
Hovinbyen i fremtiden, og
forslagets romlige strategi er ikke
å etterstrebe homogenisering eller
kopiere kvartalsstrukturen i indre
by, men heller å rendyrke særpreget
i hver enkelt enklave. Juryen støtter
denne tankegangen, og merker seg
at forfatterne betegner Hovinbyen
som en «arbeidstittel».
Fra det strategiske eller
operasjonelle perspektivet er
enklavetanken spennende fordi den
bryter ned en del problemstillinger
i håndterbare størrelser. Enklavene
kan utvikles på sine egne premisser,
uavhengig av hverandre og i
tilfeldig rekkefølge. Dette gjør
«planen» mer robust.
Juryen savner en romlig ambisjon
i forslaget, og skulle gjerne sett
at forfatterne hadde utforsket
de romlige konsekvensene av
den foreslåtte strategien. Det har
forfatterne ikke vektlagt.
PLUSSBY2050 - plangrep
—
25
PLUSSBY2050 // HOVINBYEN
Lun
sen
Ton
hage
skole
den
Meso
d
kup
Utsalg
Biofo
Bond
rsk
Koop
ens
erativ Marke
et-pic
pssid
Opplø
vgs
gsmid
t
Bjerke
nærin
torate
s
Bjerke
vgs
sdirek
Brobekk
vgs
ehu
Nofim
Sertifi
Bjerke
a
sering
Refstadsvingen
en
og
Enklave
natur
delfag bruk-
r syk
Ake
Retning Nydalen
n
age
leh
Sko
en
pen
ban
top
rke
rke
Bje
Bje
Brobe
kk
Makro
sen
Sin
Bjerkedalen
Lunden
ter
ekk
leb
Vol
ressu Geria
rssen trisk
Vollebekk
Aker sykehus
n
rhus
Bjerke
Sinse
kultu
Løren
idrettsplass
Øke
Trikk
Risløkka
Spireahagen
ark
ss
a
nKano
hallen
Komp
Hage
ost
avfall
splass
asjon
Innov
ost
Komp
lgata
Kabe
Verks
ted
bygn
uk
Ombr
ruks-
Haslevangen
Ret
nin
g
Hasle hageby
Sto
rga
ta
ivo
ll
Lille
Bre
Pilgrimstorvet
Byskogen
g
Ret
nin
Romeriksleden
Ulven Nord
Haralds rydning
le
Has
Kabe
lgata
Car
et
nkt
n
spu
Vei
vange
Hasle
ing
025
Bo2
ata
elg
Kab
last
Om
A-h
us
r
Gjenb
sente
ingsm
ateria
ler
r
l sente
By-de
nlegg
ringsa
Sorte
ntral
uksse
ntral
nløkk
n
Bioga
stasjo
g-
innin
Energ
sanle
igjenv
gg
tral
legg
sssan
Bioga
sjon
gssta
Gjenv
tak
emot
Råvar
Repar
asjon
n
Kube
tek
Ombr
eien
drudv
t
uksse
Haraldrud
Frydenberg
Jernbane
Haral
ere
ent
Ombr
Sinse
Rense
park
Glass
Sente
sGrønt
innov
sente
asjon
r
innin
innin
bygg
- og
Konfe
hotel
ranse
l
Fram
tidsby
igjenv
Energ
forsk
Kube
n
Energ
Solce
ipark
ller
forsk
Klima
i og
Energ
gssen
Plasts
Sopp
enter
plastn
brytin baser
legg
edgsan- t
hage
vekst
e
Nytte
plant
Løren
iger
Stude
ntbol
en
rns
drud
Økern
Løren
veien
Ulven
Løren
aktivitetspark
a
Aln
Kub
Øke
biblio
T-bane
veien
le
Haral
Sinsen
Løkkadammen
Løren
sko
eskol
Ret
nin
g
rud
ald
Har
en
Lør
en
Lør
ega
len
ner
Supersykkelvei
r for
grønn
enter
Plasts
a
mobi
litet
økk
Risl
en
Dæ
l Ber
Algep
sente
r
Frukt
grønn
- og
torg
saks-
Meta
llsent
g
Tor
er
rn
yen
enb
Lør
ass
terr
sen
Sin
Tor
gga
ta
Refstad
Keyserløkka
Lossen
++
en
Tøy
Østre Aker Kirkegård
Uteanlegget
BO2025
Breivoll Torg
Hasle
skole
Kar
affs
l Sta
vei
Biostreng
Lille Tøyen
le
Val
Ulven Sør
in
Hov
Tiedemannsparken
Breivoll øst
Valle Hovin
Valle
Torg
øya
fikk
Tra
Retning Nylandsbrua
Breivoll vest
ls
Vah
e
gat
Fordrøyningsbasseng
Søndre Fjellhus
Innspurten
en
Grenseveien
g
ita
Tve
le
sko
Gar
der
n
mo
Bry
en
Teis
en
Tøy
Ret
nin
Teisenparken
Teisenplassen
Identitet
Fyrstikkaleen
skole
Teisenløkka
Ensjø
Brynbanen
Bekk
jø
Ens
Teisen
Fyrstikktorget
sfyr
Hel
eie
jøv
ens
Øst
Fyrstikktorget
Østre gravlund
t
rge
eto
Zinkh
plasse
vidtn
Ret
Gang-/sykkel-/biostreng
ien
sjøve
Østen
nin
d
g
Jern
leru
Hel
ban
n
veie
ten
Tve
n
Gravlunden
Grønt omlastingspunkt
Brynslia
Malerhaugen
Etterstadsletta
Hov
Matstreng
Enklaver
Strøksgate
Brynseng Torg
Etterstad
parsellhage
NyB
dal
Jor
en
ort
inp
Etterstad
kokeskole
Bryn
ryn
Brynsengfaret
skole
Olsen på Bryn
Retning Dronning Eufemias gate
Haraldrud PLUSSpark / Bo2025
Møteplass
Brynseng
PLUSSBY2050 // REDSKAPER
Utfyllende informasjon om redskapene finnes i leseheftet
MOBILITETSVEV
ENERGIVEV
RÅVAREVEV
BIOVEV
SOSIALVEV
TEKNOVEV
Mobilitetsveven er et nettverk av raske
og langsomme mobilitetsårer som innbyr
og skaper interesse rundt utslippsfrie
fremkomstmidler. Mobilitetsveven gjør det
attraktivt å gå, å sykle og å reise sammen
og forsterker kontakten mellom enklavene.
Energiveven er et robust og fleksibelt
energinett av fossilfrie energikilder og som
har produksjon på lokalt nivå for å sikre
PLUSSBY2050
Råvareveven skal bidra til et bærekraftig
kretsløp for Hovinbyen, og skal
fremme en tankegang om at alt avfall og
eksisterende strukturer regnes som råvarer
for ressursforedling og byutvikling
Bioveven er nettverket som sikrer
sammenhengende blågrønne strukturer
med biologisk mangfold og som tilfører
attraksjon og rekreasjon i PLUSSBY2050
Sosialveven i PLUSSBY2050 er et nettverk
av offentlig byrom som inviterer til
bruk og opphold gjennom program og
destinsjoner utviklet “fra stedet” som gir
naturlige møteplasser og stimulerer til
kunnskapsheving
Teknoveven er det fysiske nettverket som
drifter byen. I PLUSSBY2050 er nettverket
oppgradert for å håndtere fremtidsbyen
PLUSSBY2050 // UTVIKLINGSSTRATEGI DEL 2
Kort sikt (2020-2025)
+5 til +10år
Mellomlang sikt (2025-2035)
+10 til +20 år
Lang sikt (2035-2050)
+20 til +35 år
Epilog (>2050)
>35 år
Infrastruktur som etableres umiddelbart eller
på kort sikt, og som vil håndtere dagens største
utfordringer og initiere transformasjon av
2015
Hovinbyen.
Infrastruktur som vil komplettere etablerte nettverk
og systemer, og som vil være en base for all senere
transformasjon.
Infrastruktur som muliggjør ytterligere vekst,
koblinger og endelig - PLUSSBY2050.
Enklavene av eneboliger og funksjonalistiske
blokkbebyggelse er modne for oppgradering.
2020
+5år
2025
Byskogen
+10år
Haraldrud PLUSSpark: senter for grønn produksjon
Haraldrud PLUSSpark: senter for grønn innovasjon
Supersykkelvei Vahls gate – Vollebekk
Fjernvarmenett
Supersykkelvei Dronning Eufemias gate - Breivoll
Biostrengen - Hovinparken
Grønt omlastingspunkt
Supersykkelvei Ring 3
Biostreng – Hovinbekken
Supersykkelvei Trondheimsveien
Haraldrud solcellepark
Trikk til Tonsenhagen
2035
Hovintrikken
Aker sykehus
Togstasjon Breivoll
T-bane Økern-Breivoll
Tog Bryn - Lillestrøm/Gardermoen
Overvannshåndtering i MESO
T-bane Breivoll - Ahus
Finmasket gang og sykkelnett i MESO
Supersykkelvei Volebekk - Grorud
2025
+10år
Supersykkelvei Brynslia – Tveita
Refstadsvingen
+35år
2050
Boenklaver transforemeres
E6 og Ring 3 transformeres til strøksgater
2035
Refstadsvingen
+20år
Supersykkelvei Breivoll – Furuset
’
+20år
2050
Brobekk
Refstadsvingen
+35år
Refstadsvingen
Brobekk
Brobekk
Bjerke
Lunden
Bjerke
Bjerkedalen
Refstad
Aker sykehus
Vollebekk
Refstad
Bjerkedalen
Refstad
Aker sykehus
Vollebekk
Vollebekk
Re
tn
in
in
Lunden
Bjerkedalen
Refstad
Aker sykehus
Aker sykehus
Re
tn
Lunden
Bjerke
Bjerkedalen
g Gr
or
g Gr
or
ud
ud
Brobekk
Lunden
Bjerke
Vollebekk
Aker sykehus
Aker sykehus
Aker sykehus
Risløkka
Risløkka
Sinsen
Risløkka
Risløkka
Sinsen
Sinsen
Sinsen
Inno
vasjo
Inno
vasjo
Haraldrud
Frydenberg
ss
Haraldrud
Frydenberg
Frydenberg
Hasle Hageby
Ulven Nord
Ulven Nord
Uteanlegget
Uteanlegget
Ulven Sør
Teisenløkka
Breivoll øst
oen
/G
Østre
gravlund
st
Lille
nin
g
Malerhaugen
Ret
Ret
nin
g
Malerhaugen
Brynslia
Brynslia
Bryn
Brynslia
Bryn
Etterstadsletta
Bryn
Etterstadsletta
Brynseng
Brynseng
—
26
Brynslia
Bryn
Etterstadsletta
Etterstadsletta
PLUSSBY2050 - illustrasjoner fra plansjene
Brynseng
Brynseng
Tv
ei
ar
der
Teisen
Lille
Malerhaugen
Malerhaugen
ta
m
Fyrstikktorget
Ensjø
g
oen
ta
m
/G
Østre
gravlund
Tv
ei
Teisen
st
Østre
gravlund
Fyrstikktorget
Ensjø
Søndre Fjellhus
Teisenløkka
ar
der
Teisen
Østre
gravlund
m
Ensjø
Teisen
Teisenparken
Søndre Fjellhus
Teisenløkka
Fyrstikktorget
Breivoll vest
Ulven Sør
Innspurten
Teisenparken
Fyrstikktorget
Østre Aker
kirkegård
Valle Hovin
Ulven Sør
Søndre Fjellhus
g
Søndre Fjellhus
Lille Tøyen
Innspurten
Teisenparken
Teisenløkka
Bo2025
Breivoll vest
Breivoll øst
Innspurten
Ulven Sør
Innspurten
Teisenparken
Østre Aker
kirkegård
Valle Hovin
m
Lille Tøyen
nin
Breivoll øst
Breivoll øst
Keyserløkka
Bo2025
Breivoll vest
rø
Keyserløkka
Østre Aker
kirkegård
Valle Hovin
nin
Lille Tøyen
rø
Valle Hovin
Breivoll vest
Ret
Østre Aker
kirkegård
Ret
Bo2025
Uteanlegget
Uteanlegget
Ensjø
Haslevangen
Romeriksleden
Keyserløkka
Bo2025
Lille Tøyen
Hasle Hageby
Ulven Nord
Ulven Nord
Keyserløkka
Haslevangen
Ret
nin
Haslevangen
Haslevangen
Ret
Hasle Hageby
Hasle Hageby
nin
g
g
Ah
us
Frydenberg
nspla
Økern
Løren
ss
ss
Økern
Løren
Haraldrud
Haraldrud
nspla
Inno
vasjo
nspla
Økern
Løren
Økern
Løren
PLA
Pe
st
a
or
sis Micro
tiop
sp
alo
6TARRI1G
Nærmere bestemt
ved en kontorpult
i et IT-selskaps
hovedkontor
på Lillestrøm:
Samtidig,
et helt annet sted...
- Vel, hvor var vi... Jo. Det jeg skulle fortelle
deg om... Nei, vent... Jo! I 2008, ja. Det virker
sikkert usannsynlig på deg, men på den tiden
var gigantiske søppelberg et vanlig skue; og
hvordan man skulle bli kvitt dem et på
samme tid velkjent og ignorert problem.
Søppel ble gravd ned. Søppel ble dumpet i
havet. Noen levde, arme sjeler, av og på disse
søppelfjellene. Her i landet hadde vi det, som
du sikkert har hørt om, fortsatt ganske
romslig. Produksjonen av billige varer i
lavkostland gjorde det ytterligere
unødvendig å fokusere på tingene vi kjøpte
sin levetid og kvalitet. Og derfor kastet vi
altså mer og mer. Gamlegutta her på
Haraldrud sier at de pleide å finne ubrukte
gjenstander og elektroniske dingser med
emballasjen - sågar innpakkingspapiret inntakt. Rart å tenke på det i dag, ikke sant? I
dag som avfall er å regne som råvare og vi
har fått en hel økonomi ut av det... En liten,
- Henger du med?
en klassisk kjærlighetshistorie om
tilfeldige møter og plussproduksjon
ii
- Strålende,
Harald. Tusen
takk.
- Med glede.
- Ja?
- Jeg møtte på Yngve fra biogassanlegget i kantina.
Hvis det er sånn at du skal opp til bybønda på
Bjerke videregående med biogass-subtratet hans i
dag, kanskje du kan tømme returbeholderen for
plast samtidig? Jeg kan se på moinitoren her, at den
snart er full.
Harald?
Acc. Ez volt olyan jó,
hogy van valaki
megosztani a
mindennapi kis
örömökEz volt olyan
jó, hogy van valaki
megosztani az élet.
Akk og sukk. Visst
hadde det vært fint å
ha noen å dele flere
av slike
hverdagslivets små
gleder med.
PLUSSnett sier:
BIP-BIP
Vi har registrert ditt
salg av 746kWh
tilbake til PLUSSnett.
Betaling er nå
overført til din konto.
Du har
1 ny melding
Takk for at du deler
ditt overskudd!
men ikke ubetydelig, kuriositet: Romsøppel... Så
iii
langt gikk det faktisk at ... Vel, har vi egentlig tid til
det... Altså, det jeg egentlig ville spørre deg om... Har du
Bjerkebanen,
litt senere. Vår helt er på vei til den
videregående skolen for å levere
biogass-subrater:
+
+
+
Hovintrikken
Supersykkelvei
su
p
Ko
n
op disjo
u p n
ers nna nåd be
yk på d: dre
ke 1 7 t o
lve 9 kilo g
i ti min m mo
l B u ete b
jerk tte r g ilite
eto r la jort t
pp ngs
en
p K
hje luk oop
m ket era
til op tiv
Ett p e
e o t-p
m rsta g b ose
ed ds ra
trik lett gt
ke a
n
E
o le
ru vers v ve
ks k d
lin ud B
je
ja
til dsp rke
fo ro v
rb d gs
ip uk . s
as sjo o
se n lg
re fra t
nd
e
rb
na
tu
Frøya Magdalena Matazzi
på jobb i skolens utsalg og
Bondens Marked
18:27 / D5
‘ Forelsker seg
Fruktgård Bjerke vgs.
Harald på vei til Bjerke
18:23 / D5
Leverer nedfallsfrukten til bytte- og delestasjonen ved
Bo2025 og møter Sálina for andre gang
+$5$/'¬%¬&$33(/(1588'
Fikser, ordner, raker, samler inn og fyller på
- historiens helt, med andre ord
Skoleåker Bjerke vgs.
17:02 / F1
Møter Sálina for første gang i sykkelhotellet ved det nye
knutepunktet på Bryn
+
+
Margit Bogerud Jackson utenfor barndomshjemmet på Risløkka
16:11 / H5
Plukker nedfallsfrukt fra plommetrærne utenfor Grønt
omlastingspunkt på Breivoll
Str
åle
gu varm
ns
tig e fr
e a
ve s
sk ks ola
ole tfo sk
-d rho apt
riv ld
hu i
s
15:37 / E9
Tømmer plastcontainer ved trikkestoppet Bjerkebanen
Nytteveksthage
+
R¬
15:31/ F9
Leverer biogass-subrater fra Haraldrud PLUSSpark til
testdrivhus på Bjerke vgs.
g
as ttin
tid se
am erd
rs v
fo s t
e ida p
ss rt ka
re s fo el s
Inte rsu øpp
ve v s
a
¬JO
ID¬PÅ BB¬FO
LLT
fra
tilin sa Po
te nert lyu
re
tg
jort 20 ta
n
ve 00-t i is
ne d h alls ola
db jelp fu sjo
n n
ry
tn av kis sp
ing b pa late
sp iolo sti
ro gis sj
se k
ss
tid til å hjelpe meg med å få laget denne ...
¬¬*
Sjauer på anlegget for soppbasert plastnedbryting på
Haraldrud PLUSSpark
A
+
- ... Anlegget vårt her på Haraldrud kom i drift så
tidlig som i 2034. Dengang var vi mer eller mindre
alene om å satse på Pestalotiopsisen. Siden har vi
videreutviklet og finpusset på
teknologien. Så mye at vår
venn, soppen, nå står for
nedbrytning av så å si alt
plastavfall fra Hovinbyen. I
- Hmm. Mm.
fjor begynte vi sågar å ta i
mot plastsøppel fra
T¬R
NE O
resten av byen.
S
CK
'$¬+$5$/'¬
0‘77(¬6É/,1$
... og som jeg vil tro du har hørt før: Soppen
Pestalotiopsis Microspora, ble oppdaget av
noen amerikanske studenter i en regnskog i
Equador allerede i 2008. Pestalotiopsisen
evner å vokse på plast helt uten tilførsel av
luft eller annen næring. Kom her, skal jeg
vise deg. Der spiser den og koser seg helt til
polyuretanen i plastproduktet er omgjort til
en klar veske. Er det ikke fantastisk?
Bo
20 fra O
25 plu vers
str so Va ssb ku
øm lgt lle o dd
leve tilb Ho lig i
a vi
ra ke n
nd til
ør
i
Haraldrud PLUSSpark,
en helt ordinær torsdag i
en nokså fjern framtid,
mer eksakt i 2050:
14:52
Ved kontorpulten på Lillestrøm og selger overskudds-kWh
tilbake til strømleverandøren
- Beter? Hemm. Mener du disse her?
Det er nok neper. Og de er dyrket
fram av oss her på naturbrukslinja.
876$/*
Bjerke vgs. linje for natu
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
AL
en
hyggelig, smart
og produktiv by
En
Å JO
B
OR¬
B¬F
Bioforsk
Skoleåker
Fruktgård
Overvann renset, magasinert
og benyttet i skoleåkers vanningsssystem
Bybirøkteri
Nofima
Direktoratet for matsertifisering
Va
re
bil
vs Tun
to gtr
pro lade
ff
du t m
ho ans
se ed
ld po
t u rt
rt
en loka
te av
nfo h
erg l
r H eng
i
ig
se ovin a
ntr by v fo
um en ss
s s o ilt
ga g
te
r
Sedumtak
dri
+
*
Forteller opprømt om soppbasert plastnedbryting til
Kuben-elev
+
18:21 / F3
Hjemme på Teisen
)5‘<$¬0$*'$/(1$¬0$7$==,
Elev ved Bjerke vgs., linje for naturbruk
Det bør gå fint. Setter meg i el-varebilen
nå. Må en tur nedom Breivoll først. (Det
bugner visst der nede.) Men så kan jeg
godt kjøre innom NyBryn også, ja.
+
BREIV
OLL
mulighet til å fikse en
ting til i dag? I så fall
hadde det vært
glimrende om du
kunne stikke innom
sykkelhotellet
ved NyBryn
for å reparere
Fo
rn
hv øy
itk d
itto Ro
st m
til erik
Bo s
nd bon
By
en de
bie
s
M lev
be
ark ert
stø
ed
ve
te
ple
blo
Brobekk skolehage
m
st
+
T
s.
vg
e r
rk pe
Bje t ne
på t a
ja is en
lin jon ili
ks s m
ru en fa
rb p ete
tu de b
rt
na en ke
se
fra tt , ik
aly
v rt ly ålan
Ele rkla r k
ne
fo øre
ev
tilh
ire
sp
gs m
+
jeru riu
ed to
sv ora
av ab
rn k-l
ko rs
se
Så iofo
as
iB
m
t
gs
tite
nin
+
en
id elig byg
k
l
ris nn ti
to pri ert
his op rm
av m sfo
or so an
Sp nlig p tr
sy avlø
tr
+
+
BREIV
OLL
Harald ved gjenbruksstasjon
- Virkelig?
Da jeg var ung fikk vi norske
neper kun på forsommeren.
åmedvirkende:
Ogs
17:15 / E5
På sykkelen langs Supersykkelveien gjennom Byskogen
BIP-BIP
hyggelig, smart
og produktiv by
For noen
fantastiske beter!
Hvor kommer de
fra?
Bjerke vgs., natrubruk- og næringsmiddelfag
Alnaparken
erg
git
ip
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
AL
en
18:27 / D5
Forelsker seg
15:11 / F8
Selger neper fra naturbrukslinjas overskuddsproduksjon til
forbipasserende pensjonist
- Imponerende.
La meg få to kilo
beter, da.
- Neper mener du vel.
Fint, to kilo skal bli!
G
t in rø
nh nn
old va
re
og dis
liv trib
til us
by jo
ro n
m
ro
du
se
rt
av
so
lce
lle
Ba
an
rr
leg
og iere
g
sy ffek
kle t
nd for
e gå
Bio
re en
du d
log
se e
isk
rt
m
an
gfo
ld
sk
ap
t
Byskogen
t
Supersykkelvei
lag
re
CO
2
+
+
Pendler motstrøms fra NyBryn til IT-jobb på Lillestrøm
og flyttet til Bo2025 fra ungarske Szeged i 2037
18:19 / D5
Leverer den gamle prosjektormodulen til bytte- og
delestasjonen ved Bo2025 møter Harald for andre gang
+
17:27 / E5
Drikker en kaffe ved Haralds Rydning og mottar pakke med
ny prosjektormodul til Phonebloks-en sin
+259É7¬6É/,1$
Vel, vi driver dem fram i skolens egne veksthus på denne tiden av året.
Veksthuset får energi og næring fra by-gården vår. I tillegg har vi akkurat
fått i stand en avtale med biogassanlegget i Haraldrud PLUSSpark. Vi
prøver ut bruken av restproduktene derfra som gjødsel.
Imponerende.
La meg få to kilo beter, da.
+
17:15 / E5
På sykkelen langs Supersykkelveien gjennom
Byskogen
iv
Breivoll
Harald plukker nedfallsfrukt
ved Lossen, torget utenfor
grønt omlastingspunkt
+
17:02 / F1
Møter Harald for første gang i sykkelhotellet ved det nye
knutepunktet på Bryn
Breivoll tog- og T-banestasjon
16:59/ F1
Går av toget på NyBryn stasjon og oppdager at sykkelen er
punktert
17:15 / E5
Passerer Byskogen på Hovintrikken
noCO
en
hyggelig, smart
og produktiv by
noCO2
forutsigbar levering 24/7
noCO
2
/(9(5,1*66(''
noCO2
24/7
Avsender: Phonebloks
2
24/7
Mottaker: Sálina Horvát
-Da tror jeg vi kaller
det fullt, Magnor.
- Den er god, det ser
greit ut. Da er det vel
bare for meg å gi bånn
gass.
%-(
5.
(¬9
A
Leveringsadresse: Bo2025 Valle Hovin
- Stemmer, Magnor. La
meg bare få en kikk på
den leveringsseddelen
først.
)5('(5,&¬0817+(/25(17=(1¬-5
Elev ved Kuben yrkesarena, linje for gjenbruksnæring
15:11 / F8
Forlater barndomshjemmet på Risløkka
noCO
- La meg hjelpe
deg med den der
Pakkenr.: 2194 3209 610
Avsender: More Gadgets
24/7
v
A
vi
¬JO
ID¬PÅ BB¬FO
LLT
Byskogen,
kort tid senere
R¬
NyBryn,
litt senere, ved en
punktert sykkel
15:24 / F1
Kjøper neper ved Bjerke vgs for naturbruk og
næringsmiddelfag
¬JO
ID¬PÅ BB¬FO
LLT
2
+
Mobiltelefon: 743 87 920
*6
Nytteveksthage
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
Pakkenr.: 3297 7234 919
forutsigbar levering 24/7
en
hyggelig, smart
og produktiv by
R¬
/ 18:21 / F3
Serverer kaffe på Kabelgata Konditori ved Haralds Rydning
noCO2
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
Veksthus
- Den er grei,
Aud-Maud. Så er det
vel bare for det å
komme deg på hjul.
*
Lytter nikkende til dr.ing. som sier noe om plast som spiser
sopp eller var det omvendt
Solcelleanlegg
'ULQJ,QJH5LQJVWDG
Forsker som snakker på inn- og utpust om
nedbryting av polyuretaner
Dr.ing ved Nofima undervist elever ved
næringsmiddellinja på Bjerke vgs. i
sensorikk og total matopplevelse
16:01 / E5
Hopper på Hovintrikken ved trikkestoppet Bjerkebanen
16:23/ E5
Ved mannens grav på Østre Aker kirkegård
%(5,7¬%2*(58'¬-$&.621
16:57 / H5
Setter seg i el-varebilen og kjører ut av Breivoll
DS¬KA
AL
vi
A
- Men vent...
Drop´n swap!
noCO2
...denne prosjektormodulen virker
jo å være i grei nok stand. Hvis du
ikke har bruk for den lenger, er jeg
helt sikker på at den kan komme til
nytte for noen andre.
forutsigbar levering 24/
DS¬KA
AL
E
FF
$8'0$8'
og hennes bil
17:31 / D6
På vei mot Kjelsås
- Hei. Dette er Aud fra
noCO2. Jeg kommer
med en pakke til deg.
- Ja, jo. Denne embalasjen kan du
legge i containeren for soppnedbrytbare plastprodukter. I
Haraldrud PLUSSpark har nemlig
et anlegg der en sopp fra
Amazonas spiser opp plasten.
Drop´n swap!
en
hyggelig, smart
og produktiv by
24/7
Ukjent
nummer
ringer
¬JO
ID¬PÅ BB¬FO
LLT
- Skal du gå? Vi sees
kanskje i morgen da?
BIP-BIP
17:27 / E5
Harald Rydnings plass
HARALD
Deg igjen?
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
AL
noCO2
og hans bil
¬JO
ID¬PÅ BB¬FO
LLT
La meg få se på den!
2
Drop´n swap!
forutsigbar levering 24/7
hyggelig, smart
og produktiv by
Iik. På tide å komme seg
hjem for å teste ut denne
gadgeten.
noCO
17:14 / E4
Karl Staffs vei
17:15 / E4
Passerer gjennom Byskogen
¬PŬJOBB¬FO
LTID
R¬
AL
en
Prosjektormodul til din
Phonebloks
HA
R
På jobb for distribusjonsfirmaet noCO2
E
FF
Haralds Rydning,
på fortauet utenfor Sálinas
Bo2025-leilighet
17:02/ F2
Brynseng Torg
$8'0$8'¬+(,1¬/$89/,
- Åja, stemmer. Det hadde
jeg helt glemt. Jeg sitter på
Haralds kaffe rett utenfor,
har du anledning til å...
Vent der ser jeg deg!
R¬
Eek. Ideje, hogy haza kell a
vizsgálatot elvégezni
ezt a modult.
16:11 / H5
Setter seg inn i dagens utkjøringsliste og lesser bilen full
ved Grønt omlastingspunkt på Breivoll
O2
R¬
noC
A
17:15 / E5
Spaserer gjennom Byskogen
Mobil pensjonist
- Kanskje du tar med
deg den dingsen og
emballasjen bort på
bytte- og
returstasjonen der
borte?
Kom her, la meg vise
deg dele-avdelingen.
Selvsagt. God plan.
Gjenstander av bionedbrytbar plast
6/877
Gjenstander av annen plast
PLUSSBY2050 - illustrasjoner fra plansjene
—
27
8. Juryens anbefaling for det videre arbeidet
Juryen anbefaler Oslo kommune
nDUEHLGHYLGHUHPHGDOOHGH¿UH
forslagene og forslagstillerne. En
strategisk plan for Hovinbyen kan
GHOHVLQQLÀHUHGHORSSJDYHURJ
DOOHGH¿UHIRUVODJHQHKDUYHVHQWOLJH
styrker som kan bidra til en større
helhet. Basert på gjennomgangen
DYGHLQQVHQGWHIRUVODJHQH
mener juryen at følgende elementer
og ideer utpeker seg som viktige
og spesielt anvendbare i det
videre byutviklingsarbeidet for
+RYLQE\HQ
PLUSSBY2050-AMBISJONEN
3/866%<DPELVMRQHQJLU
Oslo kommune en strategi for
å tenke bærekraft for et stort
byområde, og teste ut innovative
og fremtidsrettede løsninger som
kan bidra til at kommunen når sine
miljømål.
SATSE PÅ GRØNN MOBILITET
En viktig forutsetning for
en få til en fremtidsrettet by,
er en opprydding i fortidens
WUD¿NNO¡VQLQJHU)RUn¿QQHJRGH
løsninger må man jobbe med
HQRYHURUGQHWWUD¿NNVWUDWHJL
som strekker seg langt utenfor
planområdets avgrensning. En
vesentlig belastning for Hovinbyen
er nærheten til godsterminalen. En
fortetting av terminalfunksjonene,
opprydding i veisystemet og
lokalisering av logistikkbedriftene,
—
28
må på plass for å få til en god
utvikling av området.
Man må redusere miljøbelastningen
fra de store infrastrukturanleggene,
minske barrierevirkninger og
fjerne restarealer med dårlig
kvalitet. Fremfor å legge enorme
investeringer i tunnelløsninger som
tilsynelatende «fjerner problemet»,
mener juryen man må tilrettelegge
for gange og sykkel og investere i
LQIUDVWUXNWXUIRUNROOHNWLYWUD¿NN
%LOWUD¿NNHQPnVWUXSHVRJ
reduseres, fremfor å gjemmes
bort. Avgrensede miljøtiltak,
som fartsreduksjon, brede broer
og nedbygging eller fjerning
av kapasiteten på kjøreveiene,
er realistisk å få til, både i et
økonomisk perspektiv og innenfor
en kort tidshorisont. For eksempel
kan fjerning av Ulvensplitten være
et slikt tiltak.
ETABLERE NYE
FORBINDELSER
'HWPnHWDEOHUHVHW¿QPDVNHWQHWW
av gater og grøntforbindelser som
knytter Hovinbyen sammen og lager
effektive forbindelser til indre by for
P\NHWUD¿NDQWHU*DWHQHHUYLNWLJH
offentlige rom, som må utformes
slik at de tilrettelegger for aktivitet,
opphold og sosial interaksjon. De
urbane og grønne nettverkene må
kobles til hverandre, slik at de virker
sammen.
VIDEREUTVIKLE BLÅGRØNN
STRUKTUR
Kvalitetene som ligger i
Hovinbyens landskap og
grøntstruktur må styrkes og
videreutvikles. Åpning av
Hovinbekken og videreutvikling
av Alnaelva vil være viktige
miljø- og landskapstiltak. Valle
Hovin utpeker seg som et naturlig
tyngdepunkt i en fremtidig
blågrønn struktur, og kan med
sine viktige idrettsanlegg og
aktivitets- og rekreasjonstilbud
bli Hovinbyens nye sentrale
parkområde.
UTVIKLE HOVINBYENE
+RYLQE\HQEHVWnUDYÀHUH
områder med ulik identitet,
bygningskarakter, attraksjon
og rolle i Hovinbyen og Oslo.
Særegenhetene må videreutvikles
og styrkes. Noen tyngdepunkt
må velges ut og utvikles med en
K¡\HUHWHWWKHW‘NHUQSHNHUVHJXW
som et tyngdepunkt i Hovinbyen.
I tyngdepunktene kan landemerker
bidra til å øke områdets
attraktivitet, sette området i fokus
og få i gang investeringer.
NYE SAMARBEIDSFORMER
For å få til en byutvikling i
Hovinbyen må stat, kommune
RJXWE\JJHUH¿QQHQ\H
samarbeidsformer. Det statlig-/
kommunale samarbeidet om
miljøopprusting i Groruddalen
bør forsterkes, spesielt innen
miljøvennlig samferdsel.
Groruddalen påføres store
miljøbelastninger, både fra
JMHQQRPIDUWVWUD¿NNWXQJWUDQVSRUW
og avfallshåndtering, og en
forutsetning for byutvikling er
å redusere denne belastningen.
Da må også staten bidra med
betydelige investeringer.
For å håndtere kompleksiteten i
området, og de ulike aktørenes
planer for fremtiden, er det svært
viktig at det settes i gang en bred
medvirkningsprosess. Denne bør
inkludere næringsliv, beboere og
andre interessegrupper. En slik
prosess kan gi både nødvendig
informasjon og forankring av
planarbeidet lokalt. Ikke minst vil
den kunne påvirke og akselerere
utviklingen.
I det videre arbeidet må man
utvikle nye fremtidsbilder,
planredskaper og strategiske
verktøy, og man må etablere
nye samarbeidsformer. Kanskje
kan Oslo, gjennom en åpen,
kunnskapsbasert prosess og utstrakt
samarbeid mellom ulike aktører, gå
foran for å skape et forbildeprosjekt
for en mer bærekraftig byform?
Ikke en by som baserer seg på et
«tabula rasa», men en by som tar
utgangspunkt i, og videreutvikler,
stedets karakter og mangfold.
Slik kan Hovinbyen bli en ny
type by, som hverken er indre by,
industriområde eller drabantby,
men noe helt eget.
FINNE EN NY BYFORM?
Konkurransen har ikke vist
et entydig svar for hvordan
Hovinbyen bør utvikles. I en
nordisk og europeisk kontekst er
det etter juryens mening få, om
noen, eksempler på tilsvarende
områder med lignende kompleksitet
RJVNDODVnWHWWSnHWJHRJUD¿VN
sentrum av en hovedstad. Mangelen
på relevante referanser, gjør
planarbeidet i Hovinbyen til et
nybrottsarbeid.
—
29
9. Åpning av navnekonvoluttene
-XU\HQIDWWHWVLQHQGHOLJHDYJM¡UHOVHSnMXU\P¡WHGHQ
1DYQHNRQYROXWWHQHEOHnSQHWHWWHUDWMXU\UDSSRUWHQYDU
ferdigstilt. Navnesedlene viste at følgende team stod bak de premierte
IRUVODJHQH
HOVINBYEN FRA A TIL Å
Topic Architecture & Design
Ralph Bertram
&RQVWDQWLQ%RLQFHDQ
Aleksandra Danielak
HOVINBYERNE – «PUNKT, KORRIDOR & HJERTE»
SLETH A/S
Søren Leth
Rasmus Therkildsen
Dace Gurecka
Jens Bager
&OpPHQW/REEHQV Sarah Maria Thorup
Anders Precht Jensen
Arkitekt maa / Partner
Arkitekt maa / Partner
MA in architecture
Arkitekt maa
0$LQDUFKLWHFWXUH
BA in architecture
BA in architecture
HOVINBYNATUR
JAJA Architects ApS
-DNRE&KULVWHQVHQ Jan Tanaka
Kathrin Gimmel
Anders Kobstrup Jensen
Audun Andresen
Laurenz Berger
$UNLWHNW3DUWQHU
Arkitekt / Partner
Arkitekt / Partner
Praktikant
Praktikant
Praktikant
PLUSSBY2015
Rambøll Oslo / Rambøll Energi / To romturister AS
—
30
10. Juryens underskrifter
__________________ __________________ __________________ __________________
Marianne Skjulhaug,
juryleder
Helle Søholt
__________________
Lars Eivind Bjørnstad
Lars Böhme
__________________
Erling Dokk Holm
Alv Skogstad Aamo
__________________
Gerrit Mosebach
Karen Rognstad
Jurysekretær
2VOR
—
31
Del Hovinbyen med oss på:
Facebook: http://www.facebook.com/planogbygningsetaten
Twitter: http://www.twitter.com/planogbygning
Instagram: https://instagram.com/planogbygning/
Bruk gjerne #hovinbyen
—
32