Se juryens rapport med begrunnelse her.
Transcription
Se juryens rapport med begrunnelse her.
Ulsetstemma bro – Juryens rapport BAKRUNN OG JURYERING Broen over Ulsetstemma skal gi tilkomst til det nye boligområdet Ulsetstemma. Området ligger sentralt i Åsane med kort gangavstand til Åsane senter. Kjøreatkomst er av topografiske årsaker lagt via Salhusvegen, i et område der man opplever å være utenfor det sentrale Åsane. Broen over Ulsetstemma skal signalisere boligområdet Ulsetstemma mot Salhusvegen. Den skal ha en karakteristisk utforming, og være et landemerke og et symbol som bidrar til å markedsføre boligområdet Ulsetstemma. Bergen tomteselskap as har som mål at Ulsetstemma skal bli et attraktivt boligområde. Området skal ha urbane kvaliteter i landlige omgivelser, der sosial tilhørighet og høy kvalitet på fellesområdene skal vektlegges. Selve Ulsetstemma har regional verdi som våtmarksområde og skal bevares. I reguleringsplan for området er det derfor lagt vekt på minst mulig tekniske inngrep i Ulsetstemma ved bygging av atkomstvei til området. På denne bakgrunn arrangerte Bergen tomteselskap en begrenset designkonkurranse om ny bro over Ulsetstemma. Konkurransen ble utlyst på Doffin 18.02.2010 med frist for å melde seg innen 4.3.2010. Totalt 10 firma / fagmiljø ønsket å bli prekvalifisert. Bergen tomteselskap inviterte 4 av søkerne til å delta i designkonkurransen. DELTAKERE: Hvidt arkitekter / Rambøll Norge Moe & Løvseth / COWI Selberg arkitektkontor Arne Eggen arkitekter /siv.ing Haug og Blom-Bakke Frist for innlevering var 20.08.2010. Ved fristens utløp var det kun kommet inn to forslag som begge ble tatt opp til bedømmelse. Motto: 7460 HVIDT ARKITEKTER A/S, Danmark v/ Marius Lorentzen Masato Matsushita Hanne Hostrup-Pedersen Syreen Louise Kihm RAMBØLL Drammen v/ Jan Halden Runar Sørensen Motto: FERRARI Arkitekt LØVSETH + PARTNERS as v/ Morten Løvseth, ark. MNAL Stephane Camilo, ark. MNAL Anne-Marie Lööf, ark. MNAL COWI as v/ Lars Vallevik, siv. ing. Tormod Gullichsen, siv. ing. Juryen vurderte begge forslagene grundig, men kunne på bakgrunn av det innleverte materialet ikke kåre en vinner. For å få et bedre beslutningsgrunnlag ba derfor juryen om at forslagstillerne utdypet sine forslag på hver sine spesifikke punkt. Frist for innlevering av supplerende opplysninger var satt til 13. 11.2010. 19.11.2010 Side 1 av 5 Ulsetstemma bro – Juryens rapport JURY Bergen kommune, Plan og geodata Bergen kommune, Samferdselsetaten Bergen tomteselskap AS Åsane bydelssyre Bergen Arkitektforening (BAF) Sivilarkitekt MNAL Bente Florelius Saksbehandler Eva-Beate Rundereim Torsvik Prosjektleder Per Aas Moen Bydelstyreleder Guttorm Alvsaker Sivilarkitekt MNAL Morten Ramm Salbu (til 14/10-10) BAF sin representant trakk seg fra juryen før juryens arbeid var avsluttet. Årsaken var at anonymiteten i konkurransen ble brutt, ved at Bergensavisen i en reportasje om Ulsetstemma boligområde offentliggjorde forfatterne bak bidragene. Konsulenter for juryen: Sivilingeniør Svein Søvik, Multiconsult AS har vært engasjert for å bistå juryen med teknisk/økonomisk kontroll av forslagene. Sivilarkitekt MNAL Marit Mienna, Multiconsult AS har vært engasjert som sekretær for juryen. KRITERIER FOR BEDØMMELSE Følgende punkt er vektlagt i juryens vurdering (ikke i prioritert rekkefølge): • Kreativitet • Forholdet til omgivelsene og Ulsetstemma • Utforming. o Broen skal fremstå som et landemerke og identitetsskaper for boligområdet. o Det er ønskelig med potensial for å videreføre elementer fra brokonstruksjonen til boligområdets fellesrom. • Konstruksjon og funksjon • Økonomi JURYENS GENERELLE KOMMENTAR Juryen er skuffet over at det kun kom inn to forslag og mener at ingen av de to forslagene gir et fullgodt svar på oppgaven. De to forslagene er svært forskjellige. Dette har gjort juryens arbeid utfordrende. Juryen kunne ikke kåre en vinner etter å ha vurdert forslagene. De to forfatterne ble derfor invitert til å utdype sine forslag. For Ferrari ønsket juryen et bedre grunnlag for å kontrollere økonomien i prosjektet, samt en oppgradering av broen til gjeldene lastforskrift. 7460 ble bedt om å bearbeide forslaget til å bli en mer distinkt og tydelig identitetsskaper. Forslagene viser at det er krevende å utforme en bro med ønsket signaleffekt innenfor den budsjetterte kostnadsrammen på 10,5 mill. Broen er forholdsvis kort og omgivelsene er komplekse, for at broen skal bli et landemerke må den fremheves mer enn lengden på brospennet tilsier. 19.11.2010 Side 2 av 5 Ulsetstemma bro – Juryens rapport Ingen av broene har valg utradisjonelle materialer i konstruksjonen. De er begge formet som stålkonstruksjoner med betongdekke. Begge har også valg en formalt stram konstruksjon som strammer opp de sleipe veikurvene, der konstruksjonen skal formes for å bli et landemerke. Begge forslagene forholder seg til gjeldende reguleringsplan når det gjelder fysiske inngrep i omgivelsene rundt stemma, men 7460 går utover forutsetningene når det gjelder inngrep i selve våtmarken Ulsetstemma. Broen ligger i bunnen av et sluttet landskapsrom omgitt av fjell og åser. Den trafikkerte Salhusvegen, en trafostasjon med tilhørende høyspentmaster samt BIR sitt gjenvinningsanlegg preger opplevelsen av området. I fremtiden vil tekniske inngrep sette enda sterkere preg på omgivelsen når kryss til nye E39 blir bygget like nordøst for Ulsetstemma. Broen vil primært oppleves fra Salhusvegen. Kjørende fra sentrale Åsane vil, på grunn av terrenget, ikke se broen før man nesten er på høyde med den. Dette gjør det spesielt utfordrende å designe en kort bro som samtidig skal bli en identitetsskaper eller et ikon. JURYENS KRITIKK FERRARI Broen er utformet med kraftige stålplatebærer på sidene og tversgående stålbjelker mellom platebærerne. Mellom de lineære platebærerne og betongdekket, som er formet av veiens kurvatur, oppstår et variert romforløp der tverrbærerne eksponeres. Juryen har tro på at de kraftige stålplatebærerne der kjørebanen bæres i en ”stålkurv” vil gi den ønskede signaleffekten og forslaget har potensial til å bli et landemerke. Ferrari har et spennende grep der stålbærerne gis en egenartet form og farge, og danner en skjerm langs begge sider av broen. Skjermen krever en god utforming for at broen skal fremstå som en attraktiv portal inn i området. Slik forslaget er presentert fremstår ikke det formale uttrykket som ferdig bearbeidet. En videreutvikling av utsparingene ville gitt fotgjengerne bedre sikt til sidene. Selv om stålplatebærerne skal fremstå som kraftige for å fungere som ikoner, mener juryen at en videre bearbeiding ville gitt skjermene et lettere uttrykk og at utsparingene også ble vinduer fra broen til landskapet omkring. Juryen mener at forslaget har et godt potensial til å videreføre elementer fra broen i gatemøbler eller lekeapparater i boligområdet. Broen er bygget med stål hovedbæresystem og betongdekke. Spennet er angitt til ca 29-30 m på hoveddragerne. Siktforholdene i krysset mot Salhusvegen er førende for landkarplasseringen. Løsningen kan optimaliseres slik at spennvidden kortes ned. Slike stålkonstruksjoner er svært tunge og må skjøtes på stedet. Det er beskrevet sveising på stedet, noe som er krevende siden dårlig arbeid vil føre til rust. Broen har en mer sammensatt konstruksjon enn 7460 og vil være mer krevende å vedlikeholde. Rør for vann, avløp, fjernvarme og ledninger er ført gjennom utsparinger i tverrbjelkene. De kraftige sidedragerne fører til at rørene ikke vil være synlige. 19.11.2010 Side 3 av 5 Ulsetstemma bro – Juryens rapport Det oppdaterte kostnadsoverslaget viser at broen ikke vil kunne bygges innefor den budsjetterte rammen på 10,5 mill. Ferrari har en kalkyle på 11,3 mill og i overslaget uttrykkes fremdeles stor usikkerhet knyttet til gjennomføringskostnad. Med en nødvendig post for uforutsett på minst 25 % gir det en totalkostnad på vel 14,1 mill. for dette prosjektet. 7460 Broen er bygget med to 3-leddbuer (triangler) av stål plassert på hver side av brobanen. Veigeometrien fører til at triangelkonstruksjonen får et trapesformet asymmetrisk uttrykk. Tre tverrbjelker av stål bærer det plasstøpte betongdekket. Den midterste bjelken henges i trekantens toppunkt, de øvrige forbindes til tre-leddbuen. Tre-leddbuene har 18 m spenn og avstanden mellom landkarene er 27 m. Trianglene er tenkt å stå frem som en signatur i landskapet. Terrengforholdene tilsier at det primært er den delen som stikker opp over veibanen som vil være eksponert. I det første forslaget synets trianglene for stillferdige til å oppfattes som et landemerke i et landskap der både terreng og høyspentmaster rager høyere. Etter bearbeidingen har broen blitt høyere og fått en djervere form. Juryen mener at man gjennom en videre bearbeiding, f. eks. også ved at en vurderer å ta ut tverrstaget i toppen, kan få en bro som formalt står tydeligere frem og som på en god måte signaliserer at man ankommer til et sted med klare kvaliteter (Ulsetstemma boligområde). Forfatteren har vist at belysning er viktig både for signaleffekten i vinterhalvåret og for at broen skal oppleves attraktiv for fotgjengere i området. Det bør arbeides videre med belysningen og vurderes om den kan samordnes med belysningen i boligområdet for øvrig. De geometriske figurene er etter juryens mening mindre godt egnet til å videreføres i byinventaret i boligområdets fellesarealer. Forslaget har en løsning der tre-leddbuen sitt fundament er trukket inn mot midten av broen. Det medfører at fundamenteringen på nordsiden går 3-4 m lengre ut i stemma enn det som ligger inne i vedtatt plan. På sørvestsiden vil fundamentet ligge ca 3 m ute i våtmarken. På sørøstsiden tilsier terrenget at fundamentet for den symmetriske tre-leddbuen ligger på land. Det medfører at vannspeilet mellom fundamentene reduseres med 20-30 % fra 22-24 m i reguleringsplanen til 16-19 m i 7460 sitt forslag. På grunn av den symmetriske bærekonstruksjonen kan ikke fundamentene trekkes lenger inn mot land. Broen har en konstruksjon som er uproblematisk å bygge og med få usikkerhetsmomenter. Det er en konstruksjon som er enkel å vedlikeholde. Rør for vann, avløp, fjernvarme og ledninger er ført gjennom utsparinger i tverrbjelkene. Rørene vil til en viss grad være synlige under broen, ved å benytte lik størrelse på trekkerørene får en likevel et ryddig inntrykk. Kostnadsoverslaget har en kalkyle på 9,2 mill. med et tillegg på 25 % for uforutsett. Det gir en totalkostnad på 11,5 mill. 19.11.2010 Side 4 av 5 Ulsetstemma bro – Juryens rapport JURYENS ANBEFALING Forfatterne bak 7460 har vist stor vilje til å løse oppgaven innenfor de rammene som er stilt til disposisjon. Broen har den enkleste og mest økonomiske konstruksjonen av de to forslagene. Juryen vil gi forfatteren honnør for å belyse hvordan man kan benytte lys for å ivareta broen sin funksjon som landemerke, også i den mørke årstiden. Ved videre detaljering vil broen kunne fremstå som det ønskede ikonet for Ulsetstemma. Juryen anbefaler at forfatteren av utkast med motto 7460 engasjeres til oppdrag med design og prosjektering av bro over Ulsetstemma. Bergen 19. november 2010 19.11.2010 Side 5 av 5