X - Vennesla kommune

Transcription

VENNESLA
KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget
Dato: 05.02.2015 kl. 9:00
Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling
5/15 15/00072‐1
Årsmelding ‐ Vennesla eldreråd 2014
6/15 15/00071‐2
Årsmelding ‐ Rådet for funksjonshemmede 2014 7/15 13/01432‐2 Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming 8/15 15/00142‐1
Revidering av vedtekter for kommunale barnehager 9/15 14/03297‐7 Søknad om skjenkebevilling for perioden frem tom. 30.06.2016 ‐ Campino Vennesla AS 10/15 14/01201‐10 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015 Referatsaker
4/15 14/03112‐1 Høring ‐ Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 5/15 15/00176‐1
Høring ‐ forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager
1 6/15 15/00177‐1 Vennesla, 28.01.2015 Torhild Bransdal ordfører Høring – Samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov 2 Saker til behandling 5/15 Årsmelding ‐ Vennesla eldreråd 2014 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00072‐1 033 Dagne Ropstad 3 6/15 Årsmelding ‐ Rådet for funksjonshemmede 2014 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00071‐2 033 Dagne Ropstad 4 7/15 Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 13/01432‐2 ‐‐‐ Dagne Ropstad 5 8/15 Revidering av vedtekter for kommunale barnehager Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00142‐1 216 Wenche Nordli 6 VEDTEKTER
KOMMUNALE BARNEHAGER
gjeldende fra 1. mars 2013
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA
Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013
§ 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE
De kommunale barnehagene eies og drives av Vennesla kommune. Barnehagene skal drives i
samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, de av departementets til
enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak.
Styrer/enhetsleder har det daglige ansvaret for at barnehagen drives etter gjeldende lover og
forskrifter.
§ 2 FORMÅL
Lov om barnehager, § 1, definerer formålet slik:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
§ 3 OPPTAK
Vennesla kommune har samordnet opptak som gjelder alle private og kommunale barnehager.
Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år. Barnehageplass søkes på søknadsskjema på
Vennesla kommunes hjemmeside, www.vennesla.kommune.no. Det må sendes en søknad for
hvert barn man søker plass for.
Søknader som kommer etter fristen blir vurdert ved suppleringsopptak iht lov om barnehager
med forskrifter.
Ønsker en å søke om interne endringer i egen barnehage for neste barnehageår er frist for
dette 15. febr. Til dette har barnehagen internt skjema.
2
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass,
har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med
forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt.
3.1 Opptakskrets
Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune.
3.2 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge
1. Rett til prioritet ved opptak etter barnehageloven § 13:
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en
sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og
fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
2. Søsken av barn med barnehageplass og som skal fortsette neste barnehageår.
3. Barn som allerede har en barnehageplass i Vennesla, og som søker overflytting til annen
barnehage.
4.
4. Barn av unge enslige foreldre under videregående utdanning. Dokumentasjon fra skole.
5. Barn fra familier med alvorlig sykdom hos foresatte/søsken. Dokumentasjon fra lege /psykolog.
Barn med rett som ikke kommer inn under prioriterte kriterier tildeles plass etter alder. De eldste
barna (etter fødselsdato) tildeles plass først. Alderskriteriet kan, i særskilte tilfeller, fravikes for
at barnegruppen kan få en hensiktsmessig kjønnssammensetning.
Er det ledig plass, og ingen søkere innen kommunen, kan barn bosatt i annen kommune få
plass for ett barnehageår av gangen, forutsatt at bostedskommunen godkjenner å refundere
offentlig tilskudd for denne plassen.
3.3 Opptaksperiode
Barnehageåret starter 15. august og varer til og med 14. august neste år.
Hovedopptak skjer etter søknadsfrist 1. mars. Tilbudsbrev blir sendt fortløpende (vedlagt
barnehagens vedtekter ogreglement,). Foresatte må bekrefte tilbudet med svarbrev.
Plassen tildeles fra opptakstidspunkt fram til 14.august det året barnet begynner på skolen.
Det signerte svarbrevet foresatte sender barnehagen for å takke «ja» til tildelt plass er
kontrakten som viser størrelsen på plassen barnet er tildelt og foresatte har akseptert. Det kan
ikke sies opp deler av tilbudet, men det kan søkes endring, enten redusert eller økt plass.
Endringssøknader vil stå på venteliste og være med i vurderingen styrer gjør ved eventuelle
endringer i barnegruppa i løpet av året. Det presiseres at det omsøkte tilbudet må være
tilgjengelig.
3
Ved flytting fra Vennesla kommune må plassen sies opp, men kan beholdes i 3 mnd.
3.4 Oppsigelse
Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til styrer på eget skjema som finnes på
www.vennesla.kommune.no under Skjema A-Å. Den gjensidige oppsigelsesfristen er 1 måned
fra den 1. eller 15. i hver måned. Det betales for hele oppsigelsestiden selv om barnet blir tatt ut
av barnehagen og et annet barn begynner. Hvis oppsigelsen kommer etter 1. april, må det
betales t.o.m. 14. juli.
Blir barnehageplassen ikke benyttet over en lengre periode (over 1 mnd) lages det en avtale
ang. fraværet mellom styrer og foreldre/foresatte.
Om tildelt plass ikke benyttes i lengre periode (over 1 mnd) uten avtale, vil styrer varsle
oppsigelse av plassen.
Skulle det oppstå endrede forhold etter at det er sagt ja til barnehageplass etter hovedopptaket,
må plassen skriftlig sies opp senest 1. juni. Er dette ikke gjort, må det betales for Neste
fakturaperiode, 15. aug – 14. sept.
§ 4 BARNS OG FORELDRES MEDVIRKNING
4.1 Barns rett til medvirkning (barnehageloven § 3)
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å
tolke barns uttrykk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og
verbale språk.
Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet
og mellom personalet og foreldrene.
4.2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg, jfr. barnehageloven § 4 med merknader.
Foreldrerådet består av foresatte til alle barna.
Foreldrerådet velger 2 foresatte som representanter til samarbeidsutvalget.
Samarbeidsutvalget skal minimum bestå av 2 foresatte og 2 ansatte i barnehagen (like mange
fra hver gruppe). I tillegg møter 1 politisk representant/ eierrepresentant (uten stemmerett) som
følger kommunestyreperioden. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Styrer/enhetsleder
møter fast med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
4
Samarbeidsutvalget er ansvarlig for at barnehagen har et reglement som gir nærmere
opplysninger om praktisk håndtering av barnehagedagen. Styrer har ansvar for å gjøre
reglementet kjent for ansatte og foresatte.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan
for barnehagen som pedagogiske virksomhet.
Det er barnehagens styrer/enhetsleder som er ansvarlig for at samarbeidsutvalget og
foreldrerådet sammenkalles første gang om høsten og konstituerer seg.
§ 5 ÅPNINGSTID OG FERIE
5.1 Åpningstid
Åpningstiden er 10, 5 time daglig, og kan variere innenfor tidsrommet 06.30 – 17. 00.
Barnehagens åpningstid presiseres i den enkelte barnehages reglement.
Barnehagene er åpne 11,5 mnd i året. Uke 29 og 30 er det felles sommerstenging (pkt 5.2).
Barnehagene er også stengt 5 planleggingsdager (pkt 5 3)
5.2 Ferie
De kommunale barnehagene i nedre Vennesla samarbeider om sommerbarnehage. Eikeland
oppvekstsenters barnehage har ingen nærliggende barnehage å samarbeide med.
Ved høytider og ferier vil foresatte kunne bli spurt om behov for barnehagetilbud. Barnehagene
vil holde stengt de dagene det er 5 eller færre barn til stede. Åpnings- og oppholdstider vil være
behovsprøvd.
I løpet av et barnehageår (15.8 – 14.8) skal alle barn ha 4 uker ferie, hvorav 3 uker skal være
sammenhengende i forbindelse med sommerlukket barnehage.
5.3 Planleggingsdager
Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret hvor det holdes stengt for
barna. 3 av dagene er felles for de kommunale barnehagene og skolene: En dag i oktober,
første dag etter nyttår og dagen etter Kristi Himmelfartsdag. Hvilke dager dette er blir presisert i
barnehagens årsplan/reglement hvert år
§ 6 FORELDREBETALING
Kommunen følger departementets forskrift om foreldrebetaling. Kommunestyret fastsetter ut fra
denne foreldrebetaling og søskenmoderasjon.
Ved opptak fra og med 1. til og med 14. i måneden betales full månedspris, og ved opptak fra
og med den 15. til og med den 31. betales halv pris.
Det betales for 11 måneder i året. Perioden 15. juli – 14. august er betalingsfri.
5
Ved for sen henting må det betales et gebyr fastsatt av kommunestyret. Gebyrets størrelse
vises i barnehagens reglement.
Skulle foreldrebetaling utebli blir det sendt inkassokrav. Blir ikke kravet innfridd innen fristen,
mister barnet barnehageplassen. Etter å ha betalt utestående, kan man igjen søke om ny
barnehageplass.
Betaling for kost og tur/fest-penger kommer i tillegg til foreldrebetalingen Sum vises i
barnehagens reglement.
§ 7 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL
Vennesla kommune følger departementets veiledende norm for barns leke- og oppholdsareal:
Netto leke- og oppholdsareal inne i barnehagen er minimum 4 m2 pr. barn over 3 år, og 5,3 m2
for barn under 3 år. Uteområdet skal være om lag 6 x større enn netto leke- og oppholdsareal
inne.
§ 8 FORSIKRING
Barna er dekket av kollektiv ulykkesforsikring for opphold og reise til/fra barnehagen.
(Dette omfatter: Behandlingsutgifter kr 50 000, medisinsk invaliditet 5 G, dødsfall 1 G).
§ 9 HELSE
Etter Lov om barnehager § 23, skal det legges fram erklæring om barnets helse når barnet
begynner i barnehagen. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på
helsestasjonen, kan slik erklæring gis av barnets foresatte.
Foresatte plikter å gjøre barnehagen oppmerksom på barns helsetilstand / alvorlige,
smittsomme sykdommer som krever spesiell oppfølging.
Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll iht gjeldende regelverk.
§ 10 POLITIATTEST
Etter Lov om barnehager § 19, må alle som arbeider og oppholder seg regelmessig i
barnehagene legge fram tilfredsstillende politiattest før tiltredelse.
§ 11 TAUSHETS- OG OPPLYSNINGSPLIKT
Medlemmene i barnehagenes samarbeidsutvalg og barnehagenes personale, skal følge Lov
om barnehagers § 20 om taushetsplikt.
Barnehagepersonalet er også forpliktet på § 21: Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den
kommunale helseog omsogstjenesten, og
§ 22: Opplysningsplikt til barneverntjenesten.
§ 12 ØVINGSOPPLÆRING
6
Etter lov om barnehager § 24, stilles barnehagene til disposisjon for øvingsopplæring for
studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer/enhetsleder og pedagogiske
ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring.
§ 13 INTERNKONTROLLSYSTEM
Barnehagene skal ha system for internkontrollrutiner for de til en hver tid gjeldende lover og
forskrifter som kommer til anvendelse for barnehagevirksomhet. Barnehagene har rutiner for
dokumentasjon/sjekklister i forhold til kommunens vedtatte HMS system, brann og i forhold til
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
Endringer i vedtektene kan bare gjøres av eier v/ Vennesla kommunestyre.
Siste endring er foretatt i kommunestyremøte 28.2.2013.
7
VEDTEKTER
KOMMUNALE BARNEHAGER
gjeldende fra 1. mars 2015
VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA
Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2015
§ 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE
De kommunale barnehagene eies og drives av Vennesla kommune. Barnehagene skal drives i
samsvar med Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, de av departementets til
enhver tid gjeldende forskrifter og retningslinjer, samt kommunale vedtak.
Styrer/enhetsleder har det daglige ansvaret for at barnehagen drives etter gjeldende lover og
forskrifter.
§ 2 FORMÅL
Lov om barnehager, § 1, definerer formålet slik:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
§ 3 OPPTAK
Vennesla kommune har samordnet opptak som gjelder alle private og kommunale barnehager.
Søknadsfrist for hovedopptak er 1. mars hvert år. Barnehageplass søkes på søknadsskjema på
Vennesla kommunes hjemmeside, www.vennesla.kommune.no. Det må sendes en søknad for
hvert barn man søker plass for.
Søknader som kommer etter fristen blir vurdert ved suppleringsopptak iht lov om barnehager
med forskrifter.
Ønsker en å søke om interne endringer i egen barnehage for neste barnehageår er frist for
dette 15. febr. Til dette har barnehagen internt skjema.
2
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass,
har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med barnehageloven med
forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen det er bosatt.
3.1 Opptakskrets
Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune.
3.2 Opptakskriterier i prioritert rekkefølge
1. Rett til prioritet ved opptak etter barnehageloven § 13:
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en
sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og
fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
2. Søsken av barn med barnehageplass og som skal fortsette neste barnehageår.
3. Barn som allerede har en barnehageplass i Vennesla, og som søker overflytting til annen
barnehage.
4. Barn av unge enslige foreldre under videregående utdanning. Dokumentasjon fra skole.
5. Barn fra familier med alvorlig sykdom hos foresatte/søsken. Dokumentasjon fra lege /psykolog.
Barn med rett som ikke kommer inn under prioriterte kriterier tildeles plass etter alder. De eldste
barna (etter fødselsdato) tildeles plass først. Alderskriteriet kan, i særskilte tilfeller, fravikes for
at barnegruppen kan få en hensiktsmessig kjønnssammensetning.
Er det ledig plass, og ingen søkere innen kommunen, kan barn bosatt i annen kommune få
plass for ett barnehageår av gangen, forutsatt at bostedskommunen godkjenner å refundere
offentlig tilskudd for denne plassen.
3.3 Opptaksperiode
Barnehageåret starter 15. august og varer til og med 14. august neste år.
Hovedopptak skjer etter søknadsfrist 1. mars. Tilbudsbrev blir sendt fortløpende (vedlagt
barnehagens vedtekter ogreglement,). Foresatte må bekrefte tilbudet med svarbrev.
Plassen tildeles fra opptakstidspunkt fram til 14.august det året barnet begynner på skolen.
Det signerte svarbrevet foresatte sender barnehagen for å takke «ja» til tildelt plass er
kontrakten som viser størrelsen på plassen barnet er tildelt og foresatte har akseptert. Det kan
ikke sies opp deler av tilbudet, men det kan søkes endring, enten redusert eller økt plass.
Endringssøknader vil stå på venteliste og være med i vurderingen styrer gjør ved eventuelle
endringer i barnegruppa i løpet av året. Det presiseres at det omsøkte tilbudet må være
tilgjengelig.
Ved flytting fra Vennesla kommune må plassen sies opp, men kan beholdes i 3 mnd.
3
3.4 Oppsigelse
Oppsigelse av barnehageplass skal skje skriftlig til styrer på eget skjema som finnes på
www.vennesla.kommune.no under Skjema A-Å. Den gjensidige oppsigelsesfristen er 1 måned
fra den 1. eller 15. i hver måned. Det betales for hele oppsigelsestiden selv om barnet blir tatt ut
av barnehagen og et annet barn begynner. Hvis oppsigelsen kommer etter 1. april, må det
betales t.o.m. 14. juli.
Blir barnehageplassen ikke benyttet over en lengre periode (over 1 mnd) lages det en avtale
ang. fraværet mellom styrer og foreldre/foresatte.
Om tildelt plass ikke benyttes i lengre periode (over 1 mnd) uten avtale, vil styrer varsle
oppsigelse av plassen.
Skulle det oppstå endrede forhold etter at det er sagt ja til barnehageplass etter hovedopptaket,
må plassen skriftlig sies opp senest 1. juni. Er dette ikke gjort, må det betales for Neste
fakturaperiode, 15. aug – 14. sept.
§ 4 BARNS OG FORELDRES MEDVIRKNING
4.1 Barns rett til medvirkning (barnehageloven § 3)
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å
tolke barns uttrykk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og
verbale språk.
Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet
og mellom personalet og foreldrene.
4.2 Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg, jfr. barnehageloven § 4 med merknader.
Foreldrerådet består av foresatte til alle barna.
Foreldrerådet velger 2 foresatte som representanter til samarbeidsutvalget.
Samarbeidsutvalget skal minimum bestå av 2 foresatte og 2 ansatte i barnehagen (like mange
fra hver gruppe). I tillegg møter 1 politisk representant/ eierrepresentant (uten stemmerett) som
følger kommunestyreperioden. Samarbeidsutvalget konstituerer seg selv. Styrer/enhetsleder
møter fast med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Samarbeidsutvalget er ansvarlig for at barnehagen har et reglement som gir nærmere
opplysninger om praktisk håndtering av barnehagedagen. Styrer har ansvar for å gjøre
reglementet kjent for ansatte og foresatte.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget fastsette en årsplan
for barnehagen som pedagogiske virksomhet.
4
Det er barnehagens styrer/enhetsleder som er ansvarlig for at samarbeidsutvalget og
foreldrerådet sammenkalles første gang om høsten og konstituerer seg.
§ 5 ÅPNINGSTID OG FERIE
5.1 Åpningstid
Åpningstiden er 10, 5 time daglig, og kan variere innenfor tidsrommet 06.30 – 17. 00.
Barnehagens åpningstid presiseres i den enkelte barnehages reglement.
Barnehagene er åpne 11,5 mnd i året. Uke 29 og 30 er det felles sommerstenging (pkt 5.2).
Barnehagene er også stengt 5 planleggingsdager (pkt 5 3)
5.2 Ferie
De kommunale barnehagene i nedre Vennesla samarbeider om sommerbarnehage. Eikeland
oppvekstsenters barnehage har ingen nærliggende barnehage å samarbeide med.
Ved høytider og ferier vil foresatte kunne bli spurt om behov for barnehagetilbud. Barnehagene
vil holde stengt de dagene det er 5 eller færre barn til stede. Åpnings- og oppholdstider vil være
behovsprøvd.
I løpet av et barnehageår (15.8 – 14.8) skal alle barn ha 4 uker ferie, hvorav 3 uker skal være
sammenhengende i forbindelse med sommerlukket barnehage.
5.3 Planleggingsdager
Barnehagene har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret hvor det holdes stengt for
barna. 3 av dagene er felles for de kommunale barnehagene og skolene: En dag i oktober,
første dag etter nyttår og dagen etter Kristi Himmelfartsdag. Hvilke dager dette er blir presisert i
barnehagens årsplan/reglement hvert år
§ 6 FORELDREBETALING
Kommunen følger departementets forskrift om foreldrebetaling. Kommunestyret fastsetter ut fra
denne foreldrebetaling og søskenmoderasjon.
Ved opptak fra og med 1. til og med 14. i måneden betales full månedspris, og ved opptak fra
og med den 15. til og med den 31. betales halv pris.
Det betales for 11 måneder i året. Perioden 15. juli – 14. august er betalingsfri.
Ved for sen henting må det betales et gebyr fastsatt av kommunestyret. Gebyrets størrelse
vises i barnehagens reglement.
Skulle foreldrebetaling utebli blir det sendt inkassokrav. Blir ikke kravet innfridd innen fristen,
mister barnet barnehageplassen. Etter å ha betalt utestående, kan man igjen søke om ny
barnehageplass.
Betaling for kost og tur/fest-penger kommer i tillegg til foreldrebetalingen Sum vises i
barnehagens reglement.
5
§ 7 LEKE- OG OPPHOLDSAREAL
Vennesla kommune følger departementets veiledende norm for barns leke- og oppholdsareal:
Netto leke- og oppholdsareal inne i barnehagen er minimum 4 m2 pr. barn over 3 år, og 5,3 m2
for barn under 3 år. Uteområdet skal være om lag 6 x større enn netto leke- og oppholdsareal
inne.
§ 8 FORSIKRING
Barna er dekket av kollektiv ulykkesforsikring for opphold og reise til/fra barnehagen.
(Dette omfatter: Behandlingsutgifter kr 50 000, medisinsk invaliditet 5 G, dødsfall 1 G).
§ 9 HELSE
Etter Lov om barnehager § 23, skal det legges fram erklæring om barnets helse når barnet
begynner i barnehagen. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på
helsestasjonen, kan slik erklæring gis av barnets foresatte.
Foresatte plikter å gjøre barnehagen oppmerksom på barns helsetilstand / alvorlige,
smittsomme sykdommer som krever spesiell oppfølging.
Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll iht gjeldende regelverk.
§ 10 POLITIATTEST
Etter Lov om barnehager § 19, må alle som arbeider og oppholder seg regelmessig i
barnehagene legge fram tilfredsstillende politiattest før tiltredelse.
§ 11 TAUSHETS- OG OPPLYSNINGSPLIKT
Medlemmene i barnehagenes samarbeidsutvalg og barnehagenes personale, skal følge Lov
om barnehagers § 20 om taushetsplikt.
Barnehagepersonalet er også forpliktet på § 21: Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den
kommunale helseog omsogstjenesten, og
§ 22: Opplysningsplikt til barneverntjenesten.
§ 12 ØVINGSOPPLÆRING
Etter lov om barnehager § 24, stilles barnehagene til disposisjon for øvingsopplæring for
studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer/enhetsleder og pedagogiske
ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring.
§ 13 INTERNKONTROLLSYSTEM
Barnehagene skal ha system for internkontrollrutiner for de til en hver tid gjeldende lover og
forskrifter som kommer til anvendelse for barnehagevirksomhet. Barnehagene har rutiner for
dokumentasjon/sjekklister i forhold til kommunens vedtatte HMS system, brann og i forhold til
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
Endringer i vedtektene kan bare gjøres av eier v/ Vennesla kommunestyre.
Siste endring er foretatt i kommunestyremøte 28.2.2013.
6
9/15 Søknad om skjenkebevilling for perioden frem tom. 30.06.2016 ‐ Campino Vennesla AS Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/03297‐7 ‐‐‐ Beate Fjellestad 7 10/15 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015 Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 14/01201‐10 144 Steinar Harbo 8 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune
Vår ref: 2014/51409
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Mulighetenes hus
Navn på tiltaket
En innholdsrik hverdag for flere
Informasjon om søker
Kommune/bydel:
Vennesla kommune
Org.nr.
994507249
Kontonr.
31001283548
Type søker:
Frivillig organisasjon
Adresseinformasjon
Postadresse:
venneslaveien 257
Postnummer:
4700
Poststed:
vennesla
Besøksadresse:
Postnummer besøksadresse:
Poststed besøksadresse:
Kontaktperson
Kontaktperson for tiltaket:
Raymond Bærø
Tlf. kontaktperson:
98299890
E-post kontaktperson:
[email protected]
Kort beskrivelse av søker (valgfritt)
Mulighetenes Hus er en tverrkirkelig, frivillig organisasjon som ønsker å være til hjelp og støtte for
mennesker i ulike livssituasjoner.
Sentralt i vårt arbeid er relasjonsbygging, undervisning, Ressursgruppe for mødre, samtaler og
veiledning, samt arbeidstrening.
Vi samarbeider bredt både med kommunen (NAV, barneverntjenesten og fritidsetaten), A3 ressurs,
Vennesla frivilligsentral, samt med ulike organisasjoner.
Mulighetenes Hus drives i hovedsak av frivillige hjelpere. Vi opplever at mange i Vennesla ønsker å
bidra for å hjelpe til når oppgavene er tilrettelagt av ansatte. Ledelsen (4 sosionomer) lønnes i delte
stillinger i tilsammen 130% stilling for å skape kontinuitet og forutsigbarhet i arbeidet.
Vi har et styre som det øverste organet med p.t. 6 medlemmer med ulik organisasjonsmessige
erfaringer. Styret påser at det er en ansvarlig økonomisk drift, samt videreutvikling av
organisasjonen.
Hva gjør vi?
Vi har i dag drift i huset 4 dager i uken med disse hovedområdene:
«Ressursgrupper for mødre»:
Dette er et tilbud til mødre som er avhengig av sitt livsopphold fra det offentlige. Hovedmålet er
kompetanseheving og selvutvikling i eget liv, der mødrene får mot til å leve, og etter endt løp i
gruppene også er istand til å håndtere egen økonomi og jobb.
Gruppene møtes ukentlig og ledes av en sosionom. Noen ganger møtes de til middag sammen med
barna. Vi har per i dag 3 slike grupper med til sammen 14 deltakere. Gruppearbeidet varer i 2 år, der
muligheten for etteverngruppe også er tilstede for de som trenger det. allerde har 19 mødre fullført
opplegget, 10 av disse er i dag i arbeid. Nav og barnevernstjenesten er svært fornøyd med
reultatene og har selv adoptert mye av metodematerialet til sitt gruppearbeid. Samtlige av de
fullførte deltagerne medler selv om stor tilfredshet med opplegget og at dette har hjulpet dem i
forhold til egen helse, oppdragelse av barna, jobb og studiemuligheter.
Innholdet i gruppene skal passe for alle, uavhengig av tro. Det forekommer derfor aldri noe av
religiøst innhold i dette arbeidet.
Åpen dag:
Hver onsdag er huset åpent fra 11-14.00 hvor det serveres lunsj og de som kommer får med seg en
«dagens oppmuntring» av ulike bidragsytere.
Dette tilbudet er åpent for alle der, målet er å skape en møteplass hvor også mødrene kan bygge
nettverk i positive omgivelser. Dette har inntil nå først og fremst vært et tilbud for de voksne.
Samtaler/veiledning:
Dette er et tilbud hvor mennesker kan ta kontakt for ulike samtaler, veiledning og coaching. Vi har
flere utdannede coacher som gir et omfattende tilbud til gruppedeltagerne. Dette er også et tilbud
som retter seg ut til andre interesserte i bygda. Ledere eller andre som arbeider mennesker og
privatpersoner som ønsker en personlig mentor.
Hvis tiltaket er en
videreføring, oppgi
tidligere støttebeløp
Type tiltak
a) Kultur- og fritidsaktiviteter
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
c) Alternative mestringsarenaer
Ja
2013
2014
Beskrivelse av målsetting
Vennesla kommune har i en årrekke slitt med store levekårsutfordringer knyttet til psykisk uhelse,
høy grad av uførhet i befolkningen, mye rusmisbruk og mange unge alenemødre. De fleste av de
familiene vi jobber med har alle disse faktorene. I tillegg har de fleste lite nettverk. Det gjør barna i
familiene svært utsatt for utenforskap og fattigdom. Vårt mål med tiltaket er å kompensere for noen
av disse faktorene og tilby de 37 barna til de mødrene som er i grupper nå(tilbudet vil også gjelde for
de nye deltagerne som starter neste høst):
- en bedre hverdag der man møter ansvarlige trygge voksenmodeller.
- Middag hver 14. dag og tett oppfølging med samtaler og hyggelige famiiesammenkomster.
- oppfølging med lekser og annet som foreldrene ikke klarer å følge opp i skolen.
- et variert og omfattende tilbud av kultur, ferie og fritidsopplevelser
- tilbud om onsdagskafe med barneopplegg
- individuell oppfølging
I tilegg vil vi gi de 34 barna til de 19 mødrene som har gjennomført programmet:
- tilbud om å delta på flere av kultur, ferie og fritidsopplevelsene
- tilbud om leksehjelp
- tilbud om onsdagskafe med barneopplegg
Vi tror at disse tiltakene vil gi disse barna en bedre hverdag og bedre fremtidsutsikter.
Beskrivelse av aktivitet
Bakgrunnen for målgruppe og prosjekt:
I Norge handler barnefattigdom mye om at barn som vokser opp i fattige familier ikke har de samme
mulighetene til å delta på viktige arenaer og i sosiale sammenhenger på lik linje med andre barn. Vi
ønsker å gi vår målgruppe likere muligheter til utvikling, og kompensere for noen av de manglene de
har i sin oppvekstsituasjon.
I
L
V -A
A
at fylket og
Vennesla i særdeleshet har en overrepresentasjon av marginaliserte som står utenfor utdanning og
R
B
barna i blandt annet Vennesla kommune. Rapporten peker på en rekke årsakssammenhenger som vi
har tatt utgangspunkt i, når vi har utarbeidet forslaget til dette prosjektet.
Rapporten tar opp at barn med skilte foreldre har dårligere psykisk helse og strever mer med skolearbeidet enn barn som ikke har opplevd foreldres samlivsbrudd. Vi tenker at dette i gjør seg ekstra
gjeldene i situasjoner der kommunikasjonen mellom foreldrene er dårlig og der familien sliter med
vold i nære relasjoner, rusmisbruk, dårlig økonomi og psykiske problemer. Alle våre brukere er i
denne kategorien, det er hovedårsaken til at vi har valgt målgruppen barn av fattige alenemødre.
Rapporten peker på at det er en bred oppfatning av at familiebakgrunn spiller en meget viktig rolle
for hvilke valg man tar og hvordan man håndterer livet sitt. Den sier videre at spørsmål knyttet til
familiebakgrunn, som foreldres yrke, inntekt og utdanning spiller en stor rolle. Den slår også fast at
foreldrenes verdier og preferanser fremstår som en normativ rettesnor som barn styrer sin adferd
ut fra. Våre mødre som starter opplegegt er utenfor arbeid, har lite eler ingen utdanning og har ikke
vært i stand til å starte en yrkeskarriere, eller har ikke maktet å stå i den. Et av hovedmålene er
derfor å få mødrene videre i jobb og utdanning. Vi tror at det å arbeide med både foreldrene og
barna paralellt vil gi oss enda bedre resultater enn vi har hatt når vi har hatt hovedfokus bare på
mødrene.
Rapporten sier også at barn som vokser opp i fattige familier har økt risiko for å oppleve en rekke
uheldige for
D
å utvikle dårlig helse, de har større dødelighetsrisiko, selvmordsrisiko, større risiko for å oppleve
problemer på skolen og for å få rusproblemer. Det er også større sannsynlighet for at barn som
vokser opp i fattigdom selv havner i en vanskelig livssituasjon når de blir voksne (som for eksempel å
Denne generasjonsproblematikken opplever vi som høyst reel i Vennesla. Når vi velger oss ut
kandidater er derfor dette et viktig bakteppe. Vi ønsker å satse på disse barna, slik at historien i den
enkelte familie har en sjanse til å endre seg i positiv retning.
Som beskrevet tidligere har vi i flere år drevet et omfattende og vellykket arbeid med mødrene i
disse familiene. Nå ønsker vi i tillegg å sette inn en rekke tiltak for barna. I dag driver vi et arbeid
tilsvarende 2,5 årsverk direkte inn i disse mødregruppene. Kun et av årsverkene er lønnet, resten er
frivillige timer gjort av sykepleiere, sosionomer , en jordmor og en lege, men også av ufaglærte som
hver for seg setter av noe tid til å følge opp en eller flere av brukerne. Vi ønsker nå å satse like
omfattende på barna i disse familiene. For å få til dette trenger vi en ansatt som kan drive barne- og
ungdomsarbeidet. Denne barne- og ungdomslederen vil på samme måte knytte til seg frivillige
medarbeidere som vil bidra inn i arbeidet. Den ansatte vil være høyskoleutdannet som sosionom,
sykepleier, barnevernspedagog eller lignende. Vi har flere som ønsker å tiltre stillingen.
Tilbudet kommer til å være som følger:
1. Hver 14. dag tilbyr vi middagssamling for mødregruppene sammen med barna. Her får familiene
servert et skikkelig middagsmåltid og en rekke familierelaterte temaer tas opp på barnas premisser.
Dette har vi prøvd ut i mindre utrekning tidligere med stort hell. Barna selv ønsker å gjøre dette
oftere. Til og med ungdommene spør om vi kan møtes på middag oftere.
2. Alle våre familier opplever et stort kommersielt press på feiring av barnebursdager. Dette er også
en problemstilling agderforskning tar opp. De har ikke råd og flere tør ikke invitere barna hjem til
seg. Dette resulterer faktisk i at flere av disse barna ikke har bursdagsfeiringer. Vi vil gi alle barna i
gruppene tilbud om å feire bursdagen sin hos oss. Vi har svært egnede lokaler og vår barne- og
ungdomsleder vil stille med kaker, pølser og underholdning. Dette tilbudet vil vi også gi de familiene
som har konfirmanter.
3. Våre brukere reiser sjelden og aldri på ferie og fritidopplevelser. Det koster for mye og flere har
ikke kapasitet til å planlegge og gjennomføre. Vi ønsker derfor å legge til rette muligheter for
opplevelser gjennom hele året og alle tilbud vil være gratis. Tilbudet blir som følger:
Februar: Vi ønsker å gi alle ungdommene tilbud om å reise med på fritidsklubbens
vinterferieklubb på Hovden feriesenter. Mange trenger motivasjon til dette og de fleste har ikke
anledning til å betale for turene. Vi vil motivere og betale turen for våre ungdommer.
Påsken: Påsken er en tid for familien. Mange reiser bort. Det gjør ikke våre. Vi ønsker å gi et
tilbud om samlinger på huset, spesielt lagt til rette for barna med påskeegg og aktiviteter.
Mai: Besøk i Kristiansand dyrepark. Vår barne- og ungdomsleder blir med slik at barn som ikke
har foreldre som makter å være med også kan delta.
Juni: Dagstur til Fårup sommerland i Danmark. Vår barne- og ungdomsleder organiserer tur med
Colorline til Fårup. Vannaktiviteter og karuseller. Alle barna får med 100kr hver i lommepenger.
Juli: I samarbeid med Vennesla aktivtetsklubb arrangerer vi en dagstur i skjærgården utenfor
Kristiansand. Aktivtetsklubben stiller med båt og utstyr til vannaktiviteter. Vi avslutter med pizza på
Dolly dimples på fiskebrygga.
August: Vi reiser på en 4 dagers familieleir på et lokalt leirsted. Her ønsker vi å få med alle
familiene. Vi vet at noen av mødrene ikke vil klare en slik tur, derfor er det ekstra viktig at vi har en
barne- og ungdomsleder som kan ta ansvar for deres barn. Barne- og ungdomslederen organiserer
det hele i samarbeid med en lokal menighet. Leiren vil ha et omfattende underholdningsopplegg
med konkurranser, lek og konserter. Her vil det også delta andre familier, der tanken om integrering
gjør seg gjeldene. Leiren skal som alt annet vi arrangerer for disse familiene passe for alle og ikke ha
en evangeliserende profil som tradisjonelle menighetsleirer.
Oktober: Høstferien tilbringer samtlige av disse barna hjemme. Mange foran tven. Vi ønsker å ta
med familiene ut på heia å oppleve høstens kvaliteter. Barne og ungdomsarbeideren vil arrangere
en dag på heia med bål, sopplukking og pølsegrilling.
Desember: Vi vil lage den gøyeste juletrefesten for disse barna. Med julenisse, spekemat,
julegrøt og konsert. Vi vil få med oss våre sponsorer i næringslivet på skikkelige julegaver til barna.
Disse kan foreldrene velge å gi med hilsen fra seg selv. Den lokale mc- klubben shelter mc, vil hjelpe
oss med gjennomføringhen og spandere maten til arrangementet. Barne- og ungdomslederen
koordinerer det hele.
Desember: Juletre er dyrt for disse familiene. Vi har avtale med en juletreleverandør i
nabobygda om at vi kan ta med barna og mødrene på juletrehogst før jul. Treet spanderer de, mens
vår barne- og ungdomsarbeider arrangerer tur med transport.
H
D
F
V
D
er et vellykket inkluderingsprosjekt. Dette koster 2000kr per måned. Vi ønsker å betale inn de barna
som ønsker det og ikke kan få dekket det andre steder. Det er en reell problemstilling i dag.
5. Alle barneskolene i Vennesla kommune stenger kl 12.00 på onsdager. Da vil vår barne og
ungdomsleder ønske barna velkommen på mulighetenes hus for å spise lunsj sammen med de
voksne. Etter maten vil det bli et eget opplegg for barna. Det vil bestå i et show som barna selv
steller i stand sammen med barne-og ungdomslederen og frivillig voksne. Showet vil være et "vis
hva du kan" - show , med sang, dans, turn, forballtriksing, klovn, tryllekunstner, fortell en vits osv.
Showet vil være åpent for alle barn, slik at det blir en god miks av barn på opplegget.
For de minste vil det bli lagt til rette for tegning, perling og andre passende aktiviteter.
Denne dagen vil det også bli et opplegg for leksehjelp. Alle barna i målgruppen som ønsker hjelp
med leksene kan delta. Barne og ungdomsarbeideren vil sammen med frivillige legge hjelpe barna.
Her ønsker vi å rekruterre pensjonerte lærere. Vi har allerede en som ønsker å være med. Noe av
ideen er også at barna kan hjelpe hverandre.
6. Barne- og ungdomsarbeideren vil være tilgjengelig for samtale og individuell oppfølging etter
behov for det enkelte barn. Disse barna har mange behov og vi ønsker å være med å kompensere
der foreldrene ikke strekker til.
Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket
I utarbeidelsen av tiltaket har samarbeid med barn og unge og erfaringsbasertt kunnskap om behov
og ønsker i målgruppen vært sentral. ansvarlig for prosjektet har i i 15 år ledet det kommunale
ungdomsarbeidet i kommunen, de siste årene som SLT(samordning av lokale
kriminalitetsforebyggende arbeid) koordinator. Vedkommende har nå permisjon fra stillingen i
kommunen for å videreutvikle arbeidet i vår organisasjon. Vedkommenes kunnskap om behovet i
målgruppen har vært sentral i utformingen. Barna til mødrene i gruppene har selv utrykt ønske om
flere av tiltakene. Hvis prosjektet blir en realitet vil brukermedvirking stå helt sentralt. Barna vil selv
bli engasjert som medarbeidere og vil bli hørt og muligheten for å endre tilbudene underveis vil
alltid være tilstede.
Målgruppe
Tiltaket retter seg mot barna til våre gruppedeltagere i mødregruppene. Samt barna til de mødrene
som har gjennomført gruppedeltagelse(2års varighet) eller går i ettervernsgrupper. Alle barna
kvalifiserer til barnefattigdombegrepet. Alle familiene er blant de aller mest stigmatiserte og utsatte
familiene i Vennesla.
I alle familiene er mor aleneforsørger og barna er spesiellt utsatt i forhold til at mor eller far har
problemer med rus, voldadferd, ulik overgrepsproblematikk og eller psykiske problemer.
På noen av arrangementene vil det for å bidra til inkludering være åpent for andre barn. For
eksempel sommerleiren, onsdagslunsjen og muligens noen av turene. Disse er regnet inn i "utenfor
målgruppen" og vil måtte betale for aktivitetene selv når foreldrene har anledning og vil ikke bruke
ressursene som er omsøkt til hovedmålgruppen. I målgruppen er det også regnet med et estimert
antall på 20 nye deltagere i gruppene fra høsten 2015.
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
I målgruppen:
41
50
60
151
Utenfor
målgruppen:
30
30
Alder:
0-5
ja
6-12
60
ja
13-19
ja
20-25
Plan for rekruttering
Familiene blir håndplukket i samarbeid med barneverntjeneste og nav. Alle familiene har på ulikt vis
hatt befatning med disse tjenestene eller er aktive saker. I de fleste sakene betaler kommunen for
deltagerne, vi håper at det på sikt, etter prosjektperioden også kan bli slik for barna.
Samarbeid
Vi vil ha et tett samarbeid med nav, barnevernstjenesten og det kommunale miljøarbeiderteamet
om oppfølgingen av barna. Som beskrevet over vil vi etablere samarbeid med frivillligsentralen,
fritidsetaten(moonlight), shelter mc klubb og vennesla aktivitetsklubb om ferie og fritidstilbudet. Vi
vil også samarbeide med sponsorer i næringslivet om gaver og utstyr til barna og fortsette
samarbeidet med flere av bygdas menigheter. Vi vil også ha kontakt med flere av bygdas frivillige lag
og foreninger i forhold til oppfølging av det enkelte barns fritidsinteresser.
Evaluering
Tiltaket vil bli evaluert i samarbeid med nav og barneverntjenesten på samme måte som arbeidet
med mødrene. Vi møtes med jevne mellomrom for å evaluere og videreutvikle opplegget. Begge
instanser er opptatt av resultater og stiller derfor hele tiden krav til hva som forventes av gruppene.
Budsjett
Type kostnader
Lønn og godtgjørelse til
ansatte
Evt. lønn og godtgjørelse
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Husleie/strøm/renhold
Andre
aktivitetskostnader
Andre
administrasjonskostnade
r
Annet:
lommepenger til barna
på tur
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
500 000 Søknadsbeløp
490 000
Egenfinansiering
60 000
Evt. egenandel fra
18 000 deltakere
Andre inntekter/tilskudd (spesifiser):
12 000
10 000 sponsorer
60 000
33 000
8 000
25 000
4 000
610 000 Sum inntekter
Egeninnsats beskrivelse
Egeninnsats estimert beløp
Prosjektet vil utløse en mengde frivillige timer.
Vi tenker at dette vil komme til å dreie seg om
minimum et årsverk tilsammen. 2000timer med
en betaling på 150kr per time danner grunnlag
for summen under.
300000
610 000
Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2015, Vennesla kommune
Vår ref: 2014/51409
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Frivilligsentralen i Vennesla
Navn på tiltaket
Sommerjobbprosjektet
Kommune/bydel:
Vennesla kommune
Org.nr.
993349291
Kontonr.
31001272775
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Røde Kors huset Koldalsveien 26
Postnummer:
4700
Poststed:
Vennesla
Besøksadresse:
Kontaktperson
Daglig leder Jorunn Sagen Olsen
Tlf. kontaktperson:
90877133
[email protected]
Vennesla Frivilligsentral har kommunen og frivillige lag og foreninger som medlemmer. Den er
møteplass for båxe frivillige og brukerer i allle aldre, kjønn, sosial og økonimisk sitiasjon, kulturell,
religiøs og etnisk bakgrunn. Den har utviklet et godt internt samarbeid, både politisk, administrativt
og faglig om kommunens utfordringer. For eksempel er det et tett samarbeid med skoler, SLT
koordinator, barnevern, helsestasjon/familiesenteret og NAV om tiltak for å hjelpe barn, unge og
unge voksne som har ulike behov og begrensede kultur og fritidsaktiviteter. Frivilligsentralen har
blitt en møteplass mellom offentlige tilbud og frivillige og lag og foreninger i samarbeid om å
integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle,
om en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og
brukere med flerkulturell bakgrunn. Grenser forsvinner og det menneskelige fellesskap er
hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge gjennom Kompis, Jentiz,
Brettspillklubben, Ungdomsvenner, Lyttevenn, Leksehjelp. Frivilligsentralens aktivitetstilbud av ulike
slag er blitt normalisert og et lavterskeltilbud.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
70000
2014
Målsetting: Gjennom sommerjobb og kontakt med ulike grupper mennesker, utvikle sosiale
ferdigheter, kommunikasjonsevner, styrket selvtillit gjennom å få oppgaver og stilt forventninger til.
Resultatmål: 25 ungdommer i alderen 14-18 år får erfaringer med sommerjobb.
Å ha sommerjobb er en del av unges utvikling for senere deltagelse i arbeidslivet. Unge som kommer
fra ressurssterke familier kan lettere få sommerjobb gjennom foreldrenes nettverk i sine
arbeidsforhold enn unge fra inntekstfattige familier. Ofte er årsak til barnefattigdom at foreldre ikke
har tilknytning til arbeidslivet, de er mottaker av trygd eller sosialhjelp. Videre har vi erfaringer med
at mange unge som ikke får ferieopplevelse, verken reiser eller sommerjobb, begynner å ruse seg.
Faginstanser som har god innsikt i rusmiljøer blant ungdommen sier at sommer uten innhold er den
største risiko for å starte som rusmisbruker. En særlig viktig målgruppe er innvandrerungdom. De har
ofte lite nettverk i lokalmiljøet og problemer med å få sommerjobb. Sommerjobbprosjektet vil gi de
et bedre grunnlag for integrering og og erfaring med norsk arbeidsliv
Vennesla kommune driver et forebyggende arbeid blant barn og unge i Moonlight, som er
organisatorisk underlagt kommunens kulturetat. Det drives forebyggende arbeid både på primær,
sekundær og tertiær nivå. Moonlight har ansvar for gjennomføringen av Ungdata undersøkelsen og
har inngående kjennskap til hvilke problemer ungdommene sliter med og deres sosiale, familiære og
kulturelle bakgrunn. De driver ungdomsklubber, kulturelle aktivitet og har stor tillit blant
ungdommen. De har et godt kulturelt tilbud generelt til ungdom uten at de er i en spesiell
risikogruppe. Deltagelse i Moonlight gir et god mulighet for integrering uavhengig av sosial og
kulturell bakgrunn. Om sommeren organiserer Moonligt i samarbeid med andre kommunale etater,
som park, teknisk, kultur, helse og omsorg, sommerjobb aktiviteter for ungdom som ikke får ordinær
sommer jobb. Sommerjobbprosjektet det søkes om midler til vil omfatte:
1.
15 av brukerne av Kompis og Jentiz får tilbud om sommerjobb i regi av Moonlight.
Sommerjobben omfatter deltagelse i 5 uker, pris pr plass er 10.000, samlet sum 150.000.
2.
Sommerukeprosjektet. 10 ungdom med innvandrerbakgrunn rekrutert gjennom
videregående skole/NAV får mulighet til sommerjobb 5 uker a 20.000, tilsammen 100.000
Frivillige som deltar på Kompis og Jentiz og ansatte ved Frivilligsentralen, vil også delta på
sommerjobbprosjekt, fortrinnsvis i forbindelse med sosiale aktiviteter, lage gode rammer som
Når ungdommene har fått tilbud om å delta i sommerjobb prosjektet, vil en som en forberedelse til
jobben i 5 uker, kartlegge hvilke interesser de har, hva de har lyst til å jobbe med, hvilke mennesker
de har lyst til å møte. Det er viktig at den unge får god opplevelse med å gjøre noe han/hun har lyst
til og anlegg for. Det gir en viktig opplevelse av å mestre, og det vil stryke selvtilliten. Metoden som
en har gode erfaringer med er først logg, hvor ungdommene skriver sine ønsker, deretter
rundeveiledning. Det er gode erfaringer med først å starte med logg, for ikke alle er like gode til å
være delaktig i samtaler i grupper.
Målgruppe
Frivilligsentralen i Vennesla eies av frivillige foreninger og kommunen og har utviklet et stort nettverk
av frivillige og et godt samarbeid med kommunale tjenester til ulike grupper vanskeligstilte.
Kompis er en organisert aktivitet for barn/unge 10-16 år som av ulike grunner er ensomme. Målet er
gjennom aktivitet i trygge rammer sammen med andre jevngamle å øke de sosiale ferdigheter.
Jentiz er organisert jentekveld for jenter 14-18 år, som av ulike årsaker ikke er aktive på fritiden.
De fleste som deltar på aktivitetene får pga dårlig familieøkonomi og lite nettverk i familien ikke
ferieopplevelse eller sommerjobb. Frivilligsentralen har mange både frivillige og brukere med
innvandrerbakgrunn. Vi får informasjon om ungdom som blir gående uten mulighet for sommerjobb.
De er elever ved videregående skole ogller i kontakt med NAV.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
15
10
0-5
6-12
Familier
Totalt
25
Utenfor
målgruppen:
Alder:
13-19
ja
20-25
Frivilligsentralen vil invitere alle deltagere ved Kompis og Jentiz til å søke om deltagelse ved
Sommerjobbprosjektet ved Moonlight. Deretter vil en i samarbeid med frivillige ved Kompis og
Jentiz og leder av Moonlight, velge hvem skal få tilbud. Når det gjelder ungdom med
innvandrerbakgrunn vil en i samarbeid med rådgiver ved videregående skole og
flyktningekonsulent/NAV finne aktuelle undommer en vil invitere til å søke om plass på
Sommerjobbprosjektet. En må og vurdere generell utlysing i lokalavisen for Vennesla.
Samarbeid
Frivilligsentralen samarbeider med SLT koordinator, Barnevern, Helsestasjon, Familiesenteret, NAV,
Viderregående skole, Ungdomsskolen og Moonlight med jevnlige møter. Det er god struktur og
system for samarbeid. Frivilligsentralen informerer om tilbud og de aktuelle aktører informerer om
aktuelle brukere og hva kan være hensiktsmessige opplegg.
Evaluering
Styret for Frivilligsentralen har utarbeidet et evalueringsskjema som brukes for alle
prosjekter/opplegg. I skjema er oppført punkter for målsetting, innhold, gjennomføring, resulteter,
erfaring. To av styrets medlemmer er ansvarlig for at evalueringen gjennomføres og innhenter
informasjon fra daglig leder og frivillige, og samarbeidsaktører etter behov.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Beløp
Type inntekter
Beløp
290 000
150 000 Egenfinansiering
7 000
Evt. egenandel fra
5 000 deltakere
NAV
10 000
307 000
2 000
100 000
20 000
Daglig leder vil bruke ca 20% av sin stilling, ca 11/5 mnd, i det forberedende arbeid med å
rekruttere, og velge ut. I tillegg, følge opp
deltagerne i løpet av Sommerjobbprosjektet
gjennom å planlegge og administrere frivillige
som deltar på "arbeidsmiljøtiltak". Svært mange
av deltagerne har få eller ingen ferieoplevelser i
løpet av sommeren. Derfor blir det arrangert
aktiviteter i form av turer i løpet av noen helger
og ellers aktiviteter på kveldstid, som kinobesøk,
festivalbesøk etc.
60000
Vår ref: 2014/51409
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Anja Skaiå
Navn på tiltaket
SOMMERPROSJEKTET 2015
Kommune/bydel:
Vennesla kommune
Org.nr.
936846777
Kontonr.
81110552084
Type søker:
Kommunalt foretak
Adresseinformasjon
Postadresse:
postboks 25
Postnummer:
4701
Poststed:
Vennesla
Besøksadresse:
Granlivegen 25
4700
Vennesla
Kontaktperson
Anja Skaiå
Tlf. kontaktperson:
91143261
[email protected]
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Ja
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Ja
2013
2014
Moonlight ble startet i 2000 og er et aktivitetshus som driver sosialt, kulturelt og rus- og
kriminalitetsforebyggende arbeid. Vi har ca. 200-500 ungdommer på besøk hver uke og pr. dags dato
5 årsverk. Hovedmålsettingen er å gi ungdom økt selvtillit. Vi tror at det å bygge selvtillit er noe av
det viktigste forebyggende arbeidet en kan gjøre. Vi tror at alle mennesker har ressurser som
blomstrer om de får mulighet. På Moonlight ønsker vi å gi ungdommene selvtillit gjennom aktivitet.
På denne måten blir de sett for sine ressurser og opplever mestring. Vi har åpent man-fredag og hver
dag tilbyr vi ulike aktiviteter og grupper. Pr dags dato har vi 12 ulike grupper, og aktiviteter. i tillegg
har vi sommerprosjekt og ferietilbud gjennom hele sommeren.
Moonlight har et mål om at barn av fattige familier ikke skal havne utenfor fellesskapet. Vi blir stadig
minnet på hvor viktig det er å føle seg som en del av et fellesskap. Det er synd at barn ikke deltar på
aktiviteter fordi de ikke har råd. Målet er at vi kan utvide kapasiteten på tiltakene våre og gjøre
ferietilbudene kostnadsfrie.
Vår målgruppe vil være ungdom i alderen 12-18 som står i fare for å havne utenfor fellesskapet. I
vårt forebyggende arbeid treffer vi ofte ungdom i risikosonen, som vi dessverre ser havner i
«utenfor skapet». Vi ser en risikogruppe bestående av barn med manglende oppfølging fra sine
foreldre. De har lite nettverk og sliter sosialt. Dette resulterer ofte i psykiske vansker, dårlige
skoleresultater, og utagerende atferd. Disse barna er også ekstra sårbare for å havne ut i rus og
annen kriminalitet.
Vi søker om midler til
1. Sommerprosjektet
2. Ferietilbudet
I vårt arbeid treffer vi ofte ungdom i risikosonen, og vi vet at sommeren er en ekstra sårbar tid når
det gjelder debut av rus eller andre kriminelle handlinger. Mange familier har ikke råd eller mulighet
til å reise på ferie og dermed blir mange unge overlatt til seg selv hele sommeren. Vi ser et stort
behov for at ungdommene får mulighet til å delta i organiserte aktiviteter også i sommerferien. Hvis
vi får de etterspurte midlene kan vi tilby 30 ungdommer jobb i sommerprosjektet. I fjord fikk vi inn
70 søknader, og i budsjettet har vi kun plass til 15 av disse. Hvis vi får de etterspurte midlene vil barn
som lever i fattigdom bli første prioritet. Prosjektet er et alternativ for dem som ikke klarer å skaffe
seg ordinær sommerjobb. Arbeidsuka vil være 4 dager i uka. Arbeidsstedet vil være fordelt rundt
forbi i kommunen. Vi har et samarbeid med parkvesenet og teknisk avdeling som gir god
arbeidstrening. Prosjektet tenkes en varighet på 4 uker og ungdommene får en godtgjørelse
samtidig som de får masse opplevelser gjennom sommeren. I løpet av de første dagene reiser vi på
en overnattingstur for at ungdommene skal bli bedre kjent og skape relasjoner med hverandre. Vi
ser absolutt viktigheten av å ha ungdom i arbeid gjennom en lang sommerferie. Vi ser hvordan
ungdommene vokser gjennom skryt og mestring på en slik arena. Ungdommene vil få de oppleve
sosialt fellesskap med jevnaldrende og et trygt miljø sammen med engasjerte voksne.
I tillegg til sommerprosjektet vil vi tilby ferieaktiviterer kostnadsfritt. Vi har opplevd familier som
synes egenandeler er for kostbare som gjør at de av den grunn ikke sender barna sine på turene og
aktivitetene vi arrangerer i ferien. Ungdom kjeder seg lett og trenger å være sosial også i feriene. Vi
ønsker derfor tilskudd til turer og aktiviteter som resulterer i at vi kan ha en egenandel på kr 0,Vi ønsker at familier som er berørt av fattigdomsproblemer skal kunne gi sine barn og ungdom
mulighet for å delta i ferieaktiviterer:
- overnattingstur på Grønningen Fyr
- Overnattingstur til Furrebanen
- Vandretur
- havrafting
- Ta dykkersertifikatet
- Overnattingstur på Skottevik
- båtturer i skjærgården
- paintball
- go-cart
- grillfest
- (osv..)
Vi tar ungdommene med på råd når vi legger planene for hva innholdet i Moonlight skal være både
når det gjelder åpningsdagene, men også aktiviteter og grupper. Det er et eget ungdomsteam som
har ansvaret for de ulike dagene, sammen med voksne ansatte på Moonlight. En av de voksne
fungerer som en teamleder som er ungdommenes kontaktperson. De voksne, sammen med
ungdommene, er med og skaper et trygt og inkluderende miljø for de unge mellom 12-18 år.
Når det gjelder sommerprosjektet bruker vi ungdommene som ressurser. Vi har valgt å kjøre en
struktur hvor en miljøterapeut (kalt teamleder) har ansvar for 2 grupper bestående av ungdommer.
Det er 3 ungdom i hver gruppe, og en av disse blir utnevnt til gruppeleder. Gruppelederen er med på
gruppeledermøte med alle teamlederne før arbeidsdagen begynner, og når den slutter. På denne
måten kan vi diskutere utfordringer vi møter, hvordan skal vi motivere resten av gruppen, hva gjør
de bra, hva kan de gjøre bedre og lignende. Dette ser vi er en stor suksess, og ungdommene vokser
veldig i denne rollen. Vi ser at ungdommene tar ansvar og at dette gir de en mestringsfølelse.
Målgruppe
Tiltaket er rettet mot ungdom som av ulike grunner ikke har økonomiske midler til å kunne bli med i
vanlige aktiviteter gjennom foreninger eller ha muligheter til å reise på ferie med familie eller annet.
Turene vi legger opp til på sommeren er fra juni til august. Mange av disse ungdommene er knyttet til
barnevernet, er innvandrere og/eller har familie med dårlig råd. Disse gruppene er særdeles sårbare i
forhold til utvikling av rus og kriminalitet og derfor et av våre satsningsområder.
Gutter
Jenter
Familier
I målgruppen:
45
45
90
Utenfor
målgruppen:
20
20
40
Alder:
0-5
6-12
ja
13-19
ja
Totalt
20-25
ja
Rekrutering til våre tiltak skjer gjennom skole, barnevern, miljøarbeiderteamet, familier,
ungdommene. osv.
Vi får gjennom hele året en rekke nye ungdommer som ønsker å være en del av Moonlight, vi prøver
også og ta godt vare på de ungdommene som er passert 18 år og gir de ansvar i forhold til yngre
deltakere samt at noen av dem også får lederansvar.
Samarbeid
Våre samarbeidspartnere: SLT koordinator, skole, politiet, barnevernet, foreldre, lag og foreninger,
VAK.
SLT koordinator har ansvaret for å koordinere rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for ungdom i
Vennesla.
Skole er en viktig samarbeidspartner vedr kjernegruppe arbeid for ungdom, det er ofte gjennom
sosiallærere/ kontaktlærere at forhold som er bekymringsverdige blir avdekket. Kjernegruppe
arbeidet blir også holdt på skolene.
Politiet har en egen avdeling som jobber med forebyggende arbeid for ungdom.
Foreldre er alltid en viktig samarbeidspartner for vårt arbeid i kommunen.
Lag/ foreninger samarbeider vi med i forhold til og utnytte hverandres ressurser.
VAK - Vennesla aktivitesklubb (VAK) har siden midten av 90 tallet vært en viktig frivillig aktør i barne
og ungdomsmiljøet i Vennesla. Hvert år legges det ned flere tusen timer med dugnadsarbeid.
Evaluering
Vi evaluerer arbeidet vårt jevnlig. I forhold til sommerprosjektet og ferietilbudet vil det evalueres
med møter underveis i planleggingsprosessen, men også i gjennomføringsprosessen og etter endt
gjennomføring. Dette for å sikre tett samarbeid med de involverte partene, og for at vi kan lære og
forbedre oss. På Moonlight er vi opptatt av kvalitet og ser derfor viktigheten av oppfølging både av
ungdommene men også av prosjektene som sin helhet.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
250 000
150 000
Evt. egenandel fra
25 000 deltakere
20 000
40 000
Vi har en gjeng med voksne frivillige som vil
bidra i tilknytning til sommerprosjektet og
ferietilbudet. Når vi reiser på turer og utflukter
er vi avhengig av frivillig arbeidskraft. Vil anslå
de frivillige timene i forholdt til prosjektet
fordelt på juni-august er på ca. 500-700 timer.
150000
400 000
Vår ref: 2014/51409
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Frivilligsentralen i Vennesla
Navn på tiltaket
Ferieopplevelser for alle barn og unge
Kommune/bydel:
Vennesla kommune
Org.nr.
993349291
Kontonr.
31001272775
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Røde Korshuset Koldalsveien 26
Postnummer:
4700
Poststed:
Vennesla
Besøksadresse:
Kontaktperson
Jorunn Sagen Olsen
Tlf. kontaktperson:
90877133
[email protected]
integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle, om
en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og
hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge gjennom Kompis, Jentiz,
Brettspillklubben, Ungdomsvenner, Lyttevenn, Leksehjelp. Frivilligsentralens aktivitetstilbud av ulike
slag er blitt normalisert og et lavterskeltilbud.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Ja
2012
Nei
2013
2014
Målsetting med tiltaket:
Barn og unge som deltar på Frivilligsentralens aktiviteter, Kompis og Jentiz, drevet av frivillige, som
ellers ikke har mulighet til ferieopplevelse, får en god ferieopplevelse.
Resultatmål: 40 barn og unge i alderen 9-20 år kan delta på turer og/eller ferieaktiviteter med et
innhold de har interesse for og som er vanlig for barn og unge i Vennesla.
For noen av barna kan turen også inkludere foreldre. Det kan være pga barnets alder eller at det vil
være viktig for forholdet barn/foreldre å få en felles god ferieopplevelse.
Frivillige vil delta på alle tur- og ferieopplegg. Noen av oppleggene er i samarbeid med de lokale
foreninger og positiv opplevelse for barn og unge kan senke terskel og gi de lyst til/motivere de til å
bli medlem av en fast aktivitet.
Å oppleve noe i ferien gir barn og unge nye og andre erfaring enn bare å gå hjemme. Det vil gi de en
større trygghet og styrke som de trenger for sin sosiale utvikling og integrering i annen
fritidsaktivitet.
Røde Kors i Vennesla arrangerer en fire dagers tur til Danmark. Det er veldig populært og vanlig at
familier i Kristiansand og omkringliggende kommuner reiser til Danmark på ferie. For noen barn
skjer ikke dette pga dårlig økonomi i familien. Frivilligsentralen ønsker å kunne betale for 10 plasser,
utgift pr. plass ca 4.000. Aldersgruppen 10-16 år. Samlet sum.40.000.
To-tre dagers hyttetur med naturopplevelser, inkl fiske, fjelltur, 10 unge i aldersgruppen 14-18 år,
pris pr plass, 2.000. Samlet sum 20.000.
Ukentlige sommerutflukter en-to dagers tur, for deltagerne i begge grupper, Kompis og Jentiz som
tur til Dyreparken, båtturer, tur i samarbeid med lokal Jeger og fiskeforening og speideren. Kan
omfatte ca 20 barn og unge (ikke på hver tur) og samlet utgift kr. 30.000.
Topptur til Gaustad toppen, kan omfatte 6 barn og unge, 1.500 pr. tur, samlet 9.000
Høstturer i høstferien og enkelte kvelder i løpet av høsten. Omfatter samlet ca 20 barn og unge, 500
pr. tur, samlet kr. 10.000.
Juleutflukter. Det er mye som foregår i tiden før jul av teater, kinoforestillinger, opplegg i
Dyreparken og ellers arrangementer. Tiltaket er for barn og unge både i Kompis og Jentiz om
omfatter ca 40 deltager på ulike juleutflukter, pris pr. deltager 500. samlet sum 20.000
For noen av turene og arrangementer/utflukter kan det være aktuelt med bare familietur med 6-8
deltagere.
Utvelgelsen av hvem får delta på ferieopplevelse og arrangementer, skjer i samarbeid med
representant fra skolen, NAV/flyktningtjenesten, Mulighetenes Hus og Moonlight, som er senteret
for kommunens virksomhet for forebyggende barn - ungdomsarbeid. Moonlight har ansvar for
gjennomføringen av Ungdata undersøkelsen og har inngående kjennskap til hvilke problemer barn
og unge sliter med og deres sosiale, familiære og kulturelle bakgrunn. De driver ungdomsklubber,
kulturelle aktivitet og har stor tillit blant barn og unge. Utvelgelsen skjer på grunnlag av at barn og
unge ikke har andre muligheter til ferieopplevelse pga familiens økonomi.
Frivilligsentralen har flere års erfaring med Kompis og Jentis. De frivillige lederne vil invitere alle
deltagerne på de ukentlige aktiviteter til å komme med forslag og ønsker til turopplegg og mål for
D
F
E
som logg og rundeveiledning ved denne kartleggingen.
Videre vil en invitere deltagerne til å velge en gruppe på fem barn og unge som utgjør en komite
som går igjennom alle forslag og lager en innstilling til de ansvarlig frivillig lederne og daglig leder.
Målgruppe
Vennesla kommune har store levekårsutfordringer. Statistikker viser at vi ligger blant de laveste i
Vest Agder fylke mht antall trygdede, sykemeldinger, rusproblematikk, sosialhjelpsutbetalinger,
barnevern og befolkningens utdanningsnivå. Eks viser SSB statistikk 2013 at andel
sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år av innbyggerne 20-66 år er 4,7 landsgjennomsnitt er 4,1.
Dårlig økonomi i familien medfører store begrensinger mht barn og unges mulighet til
ferieopplevelse.
Tiltaket retter seg mot barn og unge som en har kontakt med gjennom Kompis og Jentiz, samt barn
og unge som barnevern/Nav/ familiesenteret/Mulighetenes hus/Moonlight melder inn ikke har
mulighet til ferieopplevelser. Vennesla kommune har jevnlige mottak av flyktninger for bosetting. De
sist ankomne fra Syria, Kongo, Afganistan, vil være en særlig viktig målgruppe for ferieopplevelse som
derved kan gi nettverk og bedre integreringsprosess.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
Familier
Totalt
15
15
10
40
0-5
6-12
Utenfor
målgruppen:
Alder:
ja
13-19
ja
20-25
Oversikter over alle planlagte turer, i nærmiljøet, hytteturer, Dyreparken, Danmarkstur vil bli slått
opp på Frivilligsentralens oppslagstavle. Da kan de som er interessert melde seg på. Videre vil en
sende denne oversikt til alle samarbeidsinstanser som kan opplyse om mulighetene i sitt nettverk
evt gi informasjon til Frivilligsentralen om hven kan være aktuell for en ferie/tur opplevelse.. Videre
kan det være at noen en vet kan ha behov for en ferietur, men ikke har fått kunskap om muligheten.
Da vil de bli kontakte med forespørsel om de ønsker å delta.
Samarbeid
Vennesla kommene har ca 14.000 innbyggere og dette er ikke større enn at det er en god oversikt i
relevant nettverk. Frivilligsnetralen samarbeider med Barnevern, flyktningetjenesten, NAV, psykisk
helse, Helsestasjonen, Familiesenteret, Moonlight og en frivillig stiftelse for enslige mødre,
Mulighetens Hus. Det er jevnlige møter med utveksling av informasjon om aktuelel brukere og
opplegg.
Evaluering
En har gjort visse erfaringer tidligere år og evaluering er foretatt gjennom intervju med hver av barn
og unge som har deltatt. De blir stilt de samme type spørsmål. Videre har styret for Frivilligsentralen
utarbeidet evalueringsskjema som brukes for alle prosjekter som gjennomføres i regi av
Frivilligsentralen.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Innkjøp av mat
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
160 000
Egenfinansiering
10 000
Evt. egenandel fra
60 000 deltakere
20 000
NVA
10 000
180 000
2 000
40 000
18 000
20 000
Ved alle ferieturer og reiser, endags eller over
flere dager vil frivillige delta med planlegging og
administrering, i samarbeid med daglig leder
som har det overordnede ansvar. De frivillige vil
videre delta på opplegg og ha oppgaver med
aktivisering og tilrettelegging. Daglig leder har
det overordnede ansvar for alt forarbeid med å
informere til aktuelle brukere og
samarbeidspartnere og i samarbeid med
relevante representanter, velge ut deltagerne.
50000
Vår ref: 2014/51409
Nøkkelinformasjon
Navn på søker
Vennesla Frivilligsentral
Navn på tiltaket
Sommerjobb i frivillighetsarbeid
Kommune/bydel:
Vennesla kommune
Org.nr.
993349291
Kontonr.
31001272775
Type søker:
Adresseinformasjon
Postadresse:
Koldalsveien 26
Postnummer:
4700
Poststed:
Vennesla
Besøksadresse:
Kontaktperson
Jorunn Sagen Olsen
Tlf. kontaktperson:
90220440
[email protected]
integrere barn og unge i fritidsaktiviteter. Den har etablert seg som en god plass å møtes for alle, om
en er frivillig bidragsyter eller bruker/mottaker. Spesielt har den mange både bidragsytere og
hovedasken. Spesielt har den utviklet gode aktiviteter for barn og unge. Det er også mange ulike
aktiviteter for alle aldersgrupper, eks kvinneklubb, besøksvenner, treningsvenner, handy mann
tjeneste etc.
Hvis tiltaket er en
Type tiltak
Nei
2011
b) Ferieaktiviteter
Nei
2012
Ja
2013
2014
Målsetting: Gjennom sommerjobb i frivillighetsarbeid og kontakt med ulike grupper mennesker,
utvikle sosiale ferdigheter, kommunikasjonsevner, styrket selvtillit gjennom å få oppgaver og stilt
forventninger til. Videre, bli motivert til frivillig arbeid.
Resultatmål: 15 ungdommer i alderen 14-18 år får erfaringer med frivillig arbeid.
Sommerjobb i frivillighetsarbeid. 15 ungdommer får to ukes teoretisk og praktisk innføring i frivillig
arbeid, samt en liten utflukt og noen sosiale aktivi
D
1000 kr pr uke. Frivilligsentralen gjennomførte et forsøk på opplegget med noen brukere av våre
K
J
D
var
P
hvem jeg møter eller snakker med- rusmisbrukere eller mennesker i rullestol, kan jeg snakke til dem
i denne verden
Pris pr plass, 4.000, samlet sum 60.000.
Når ungdommene har fått tilbud om å delta i sommerjobb i frivillighetsarbeid, vil en som en
forberedelse til jobben i frivillig arbeid, kartlegge hvilke interesser de har, hva de har lyst til å gjøre,
hvilke mennesker de har lyst til å møte. Det er viktig at den unge får god opplevelse med å gjøre noe
han/hun har lyst til og anlegg for. Det gir en viktig opplevelse av å mestre, og det vil stryke
selvtilliten. Metoden som en har gode erfaringer med er først logg, hvor ungdommene skriver sine
ønsker, deretter rundeveiledning. Det er gode erfaringer med først å starte med logg, for ikke alle er
like gode til å være delaktig i samtaler i grupper.
Målgruppe
Ungdom i ungdomsskolen og videregåendre skole som ikke har sommerjobb, som ikke deltar i kultur
og fritidsaktiviteter og som har få venneer og er sosialt isolert. En viktig målgruppe vil være ungdom
med flerkulturell bakgrunn.
I målgruppen:
Gutter
Jenter
7
8
0-5
6-12
Familier
Totalt
15
Utenfor
målgruppen:
Alder:
13-19
ja
20-25
Informasjon om mulighet til å delta i Sommerjobb i frivillig arbeid, legges ut på Frivilligsnetralens
hjemmeside, sosiale media, videre kontakt med sosiallærer, ungdomsskolen, videregående skole og
flyktningetjenesten/Nav. Inviterer tilø å melde seg som interessert eller at de faginstanser som ser
behovet melder inn aktuelle deltagere som får tilbudet.
Samarbeid
Sosiallærer, ungdomsskolen og videregående skole og flyktningetjenesten Nav, informasjon om
mulighet for å delta, møte for å drøfte aktuelel deltagere og velge ut de som får tilbud.
Evaluering
Intervju med hver av ungdommene som har deltatt og evalueringsskjema. De blir stilt de samme
type spørsmål. Videre har styret for Frivilligsentralen utarbeidet evalueringsskjema som brukes for
alle prosjekter som gjennomføres i regi av Frivilligsentralen.
Budsjett
Type kostnader
ansatte
til deltakere
Transportutgifter
Beløp
Utgifter til
inngangsbilletter
Innkjøp av utstyr
(investering)
Andre
aktivitetskostnader
Andre
r
Annet:
Mat til sosiale samlinger
etc
Sum kostnader
Type inntekter
Beløp
60 000
5 000
Evt. egenandel fra
1 000 deltakere
2 000
5 000
15 000
5 000
Daglig leder vil forberede sommerjobb i
frivillighetsarbedi gjennom anavar for og
tilrettelegging av informasjon, planlegging og
gjennomføring. Frivillige vil delta sammen med
ungdommen i opplegget, informere og veilede.
15000
65 000
Referatsaker Saknr Arkivsak
Tittel 4/15 14/03112‐1 Høring ‐ Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 9 From:
Sent:
To:
Cc:
Subject:
Fosby Geir
2. desember 2014 08:11:07
Lauvvik Marit; Tobias Ane Berge
Fosby Geir
Høring - Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Kunnskapsdepartementet har i dag sendt på høring forslag om endringer i forskrift om
foreldrebetaling i barnehager. Forskriftsendringene som foreslås vil gi et nasjonalt
minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt.
Vennligst se høringsbrev og høringsnotat på regjeringens hjemmeside:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing---Forslagom-endring-av-forskrift-om-foreldrebetaling-i-barnehager.html?id=776465
Vi ber om at høringsinnspill sendes oss innen 23. februar 2015. Det kan ikke påregnes
utsatt høringsfrist. Innspill sendes elektronisk til [email protected]
Med vennlig hilsen
Kunnskapsdepartementet
Barnehageavdelingen
Høringsinstanser, jf. liste
Deres ref
Vår ref
Dato
14/- 5859
01.12.14
Høring – forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag om endringer i forskrift av 16.
desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager på høring.
Regjeringen vil gjøre barnehagen billigere for familier med lav inntekt, jf. Prop 1 S
(2014-2015). De forskriftsendringer som her foreslås vil, i tråd med budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti, jf. Innst. 2 S (2014-2015)
Tillegg 1, gi et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for
familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av
familiens samlede kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til
maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn videreføres dagens
bestemmelser om søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50
prosent av foreldrebetalingen for første barn.
I høringsnotatet oppstilles to alternative forslag til hvilke personers inntekt som
kommunen skal legge til grunn i sin beregning, om det skal være husholdningens eller
forsørgerenes inntekt. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av
beregningsgrunnlag, og hører derfor begge alternativer. Departementet ber særlig om
innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt,
og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig
søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes det også
om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer
dersom det er forsørgerenes inntekt som legges til grunn.
Høringsnotat med forslag til lovtekst er lagt ut på departementets hjemmeside på
følgende adresse:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer.html?id=1976
Postadresse
Postboks 8119 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Barnehageavdelingen
Saksbehandler
Ane Berge Tobias
97731820
Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsintansene
vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt
på listen.
Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til [email protected]
innen mandag 23. februar 2015. Det kan ikke påregnes utsatt høringsfrist.
Av hensyn til departementets behov for gjenbruk av tekst er det ønskelig å ikke motta
uttalelsene som skannede PDF-filer.
Med hilsen
Matias Nissen-Meyer (e.f.)
avdelingsdirektør
Ane Berge Tobias
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Vedlegg: liste over høringsinstanser
Vedlegg: Liste over høringsinstanser
Side 2
Departementene
Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Aktive Foreldre
Alle landets ikke-kommunale barnehager
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Delta
Husbanken
Espira
Fagforbundet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnskolen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handikappede Barns Foreldreforening
Human-Etisk Forbund
Høyskoler
IKO - Kirkelig pedagogisk senter
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI)
Kanvas
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kommunalansattes fellesorganisasjon
Konkurransetilsynet
KS
Kvinnefronten
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
Longyearbyen Lokalstyre
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Norges Bygdekvinnelag
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
Side 3
Norsk Montessoriforbund
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Norsk studentunion
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Private barnehagers landsforbund
REFORM -ressurssenter for menn
Samediggi/Sametinget
Samisk Høgskole - Sámi allaskuvla
Statistisk sentralbyrå
Steinerbarnehagene i Norge
Studentenes Landsforbund
Sysselmannen på Svalbard
Statped
Trygge barnehager A/S
Tvillingforeldreforeningen
Unge Funksjonshemmede
Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og
Universitetene
Universitets- og høgskolerådet
Utdanningsforbundet
Velferdsforskningsinstituttet
Virke
Side 4
Forslag om endring av forskrift om
foreldrebetaling i barnehager
Høringsnotat
om
endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Forslag om endring av forskrift om
foreldrebetaling i barnehager ....................................... 1
1.
Innledning ................................................................................................................ 2
2.
Bakgrunn .................................................................................................................. 3
3.
Gjeldende rett ........................................................................................................... 4
4.
Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land .............................................. 5
5.
Departementets vurderinger og forslag .................................................................... 5
6.
Økonomiske og administrative konsekvenser ....................................................... 11
7.
Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling .............................................. 12
1
1. Innledning
Regjeringen legger vekt på at barnehagene skal være tilgjengelig for alle barn uavhengig av
foreldrenes økonomi. I Sundvolden-plattformen fastslår regjeringen at det skal innføres en
bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage, og at regjeringen vil legge til rette for
at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert
foreldrebetaling.
I Innst. 14 S (2013-2014) uttales følgende: ”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Arbeiderpartiet, viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin
budsjettavtale ber regjeringen om i revidert nasjonalbudsjett å vurdere skjermingsordninger
for barnefamilier med dårlig råd og med barn i barnehage. Flertallet er opptatt av å redusere
barnefattigdommen i Norge, og da er rimeligere barnehage for familier med dårlig råd et
godt virkemiddel som bør innføres raskt.”
I Prop. 1S (2014-2015) står følgende: ”Regjeringa vil også innføre ein betre sosial profil på
foreldrebetalinga i barnehagen, og foreslår å løyve 112 mill. kroner til å innføre eit nasjonalt
minstekrav til redusert foreldrebetaling for familiar med låg inntekt. Ordninga sikrar at
foreldrebetalinga per år for ein heiltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjere 7 pst. av den
samla person- og kapitalinntekta til familien. Departementet tek sikte på ikraftsetjing 1.
august 2015. Forslaget vil medverke til at fleire får moglegheit til å nytte tilbodet om
barnehageplass. Regjeringa legg til grunn at den auka løyvinga kjem i tillegg til dei
ressursane kommunane allereie brukar på moderasjons- og fritaksordningar, slik at
barnefamiliane får tilsvarande eller høgre moderasjon enn dei har i dag. Forslag om
endringar i forskrift om foreldrebetalinga i barnehagen vil bli sendt ut til høyring hausten
2014.”
I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti er det enighet
om at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 6 pst. av familiens samlede person- og
kapitalinntekt, og at ikraftredelsestidspunkt for ordningen skal være 1.mai 2015. Det er i
Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 foreslått å bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover
regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S (2014-2015). Det vil si at det totalt er
foreslått å bevilge 235 mill. kroner i 2015 for å dekke kommunenes utgifter knyttet til
innføring av denne ordningen. Helårseffekten i 2016 er 384 mill. kroner.
For å følge opp Sundvolden-plattformen, og regjeringens og samarbeidspartienes
budsjettforslag, legger Kunnskapsdepartementet med dette frem forslag til endring i forskrift
av 16. desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling i barnehager. Departementet tar forbehold
om budsjettmessig dekning. De foreslåtte endringene gir et nasjonalt minstekrav til reduksjon
i foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Forslaget regulerer kommunens
ordning for reduksjon, med nasjonalt fastsatte prosentsatser for maksimal andel av kapital- og
personinntekt som skal brukes på foreldrebetalingen. I samsvar med Innst. 2 S (2014-2015)
Tillegg 1 tar departementet sikte på ikraftsetting 1. mai 2015.
Forslaget regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor
kommunens betalingssystem for barnehageplass, berøres ikke av forslaget til endringer i
forskriften.
2
2. Bakgrunn
I barnetilsynsundersøkelsen (BTU) fra 2010 ble foreldrenes faktiske utgifter til barnehage
undersøkt. Undersøkelsen viste at lavinntektsfamiliene brukte 12 pst. av inntekten etter skatt
på utgifter til barnehage. Tilsvarende tall for øvrige husholdninger var 5 pst.
I undersøkelsen ”Åpne barnehager i Norge: Organisering, bruk og betydning”(2014) utført av
Trøndelag Forskning og Utvikling finner man at noen brukere av åpen barnehage ønsker å
benytte seg av ordinær barnehageplass, men opplever det som for dyrt. Dette gjelder særlig
hjemmeværende foreldre som ufrivillig står utenfor arbeidsmarkedet.
Barnehagelovutvalget vurderte forskrift om foreldrebetaling i barnehager i NOU 2012:1 Til
barnas beste. Utvalget påpekte at det var for stor variasjon i kommunenes praktisering av
moderasjonsordningene. Det var bekymret for at det var reglene i sosialtjenesteloven og
barnevernsloven som ga familiene reduksjon i foreldrebetalingen, og ikke regelverket gitt
med hjemmel i barnehageloven. Utvalget stilte spørsmål ved om en slik ordning ivaretar alle
behovene i en kommune. Dette med bakgrunn i at det kan antas at vedtak etter annet lovverk
enn barnehageloven verken vil eller skal omfatte mange familier. Mange familier med sterkt
behov for moderasjon vil derfor ikke kunne nyttiggjøre seg barnehageplass når kommunen
ikke har en egen form for inntektsgradering. Utvalget mente videre at det bør være et mål at
det nasjonalt er likeverdige moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier, men at lokale
variasjoner i levekostnadene for barnefamilier i ulike deler av landet ikke gjør det ønskelig å
utarbeide en felles nasjonal inntektsgradering. For å tydeliggjøre at kommunen skal gi reelle
reduksjoner til disse gruppene, foreslo utvalget at forskriftens bestemmelser om moderasjoner
skulle flyttes til loven. Videre foreslo utvalget at det bør defineres et minstebeløp for når
familiene skal få betalingsfritak, samt veiledende nasjonale satser for inntektsgradering.
Statistisk sentralbyrå publiserer årlig en undersøkelse om foreldrebetalingen i barnehagene.
Undersøkelsen publisert i juni 2014 viser at om lag 24 pst. av kommunene opererer med et
system med inntektsgradering for foreldrebetalingen. De resterende kommunene oppgir at de
ikke har betalingssatser som er differensiert etter inntekt. Mange av disse kommunene har
ulike ordninger innenfor og utenfor sitt eget betalingssystem, som friplasser eller en reduksjon
i foreldrebetalingen etter en skjønnsmessig vurdering. 15 pst. av kommunene oppgir at de
ikke har noen form for inntektsgradert foreldrebetaling utover søskenmoderasjon.
Undersøkelsen viser også at den gjennomsnittlige månedssatsen for et barn med
fulltidsopphold i kommunal barnehage var 2 366 kroner. Dette gjelder for husholdninger med
brutto årsinntekt på 500 000 kroner. Tilsvarende tall for husholdninger med brutto årsinntekt
på 375 000 kroner og 250 000 kroner var henholdsvis 2 296 kroner og 2 187 kroner. I disse
beløpene er kostpenger og tilleggsutgifter fjernet, så langt de kan identifiseres.
I Riksrevisjonens undersøkelse om barnefattigdom (Dokument 3:11 (2013-2014)) er et av
hovedfunnene at flere barn enn tidligere vokser opp i lavinntektsfamilier, 8 pst. av alle barn i
2012 mot 5 pst. av alle barn i 2002. I rapporten påpekes manglende deltagelse i arbeidslivet
som den viktigste årsaken til lavinntekt. Deltagelse i arbeidslivet er derfor viktig for å
bekjempe fattigdom, herunder barnefattigdom. Både internasjonal og norsk forskning viser at
mødrenes arbeidstilbud påvirkes av prisreduksjoner i foreldrebetalingen1.
1
Hardoy. I., Schøne. P. (2010) Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud? Søkelys på arbeidslivet 04/2010.
Kornstad. T., Thoresen. T. (2003) Barnehageforliket –effekter på arbeidstilbud og inntektsfordeling. Økonomiske analyser
5/2003.
3
3. Gjeldende rett
En vurdering av hvordan søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling kan gjøres
regelstyrt, inngikk som et element i barnehageforliket, jf. St. meld. nr. 24 (2002-2003) og
Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Barnehageforliket forutsatte at det fra 1. mai 2004 skulle
innføres en ordning med maksimalpris i foreldrebetalingen. Det ble fattet vedtak om en ny
bestemmelse i barnehageloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetaling. I
tillegg til innføring av ordning med maksimalpris, ga komitéinnstillingen føringer om regler
for moderasjonsordninger: ”Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte
overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntektsgradert foreldrebetaling
mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby
barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på heleller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag. Det vises til dagens
muligheter for friplass med hjemmel i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og
barnevernloven.) ... Komiteen går inn for å gi departementet den nødvendige hjemmel for å
gjennomføre regulering av foreldrebetaling.”
Foreldrebetaling i barnehager er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, som er
gitt med hjemmel i barnehageloven § 15. Kommunens plikt til å ha moderasjonsordninger
omtales i forskriften § 3, tredje ledd:
”Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en
reduksjon i eller fritak for foreldrebetalingen.”
Bestemmelsen er generelt formulert, med utgangspunkt i vilkårene om kommunens plikt til å
tilby ”ordning” til ”familier med lavest betalingsevne”. Ordningen som kommunen forpliktes
til å ha, skal gi reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Det er opp til den enkelte
kommune å finne egnede løsninger for slike ordninger. Det presiseres i høringsnotat av 23.
desember 2003 om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehager, at ordningene også
skal omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunen.
Ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser) har kommunen også gjennom øvrig
regelverk. I høringsnotatet av 23. desember 2003 vises det blant annet til friplass med
hjemmel i barnevernloven. Tilbyr kommunen friplass til familier med lavest betalingsevne,
fattet med vedtak etter øvrig regelverk, oppfyller kommunen plikten til å gi fritak for
foreldrebetaling etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager.
3.1 Kommunen plikter å ha ordninger som gir reduksjon i foreldrebetalingen.
Kommunen har plikt til å tilby ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen. Forskriften § 3
fastsetter ikke innholdet i ordningen som den pålegger kommunen å tilby. Det er opp til den
enkelte kommune å avgjøre hvor stor reduksjon som gis. Kommuner kan i dag tilby liten
reduksjon i foreldrebetalingen og likevel oppfylle kravet etter forskriften.
I departementets rundskriv F – 08/2006 er det uttalt at ”kommunene bør opprettholde eller
innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser
slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert.” Ordlyden i forskriften § 3
oppstiller imidlertid ikke en plikt til å tilby slik inntektsgradert foreldrebetaling. Kommunen
er kun pliktig å tilby en ordning som gir reduksjon i foreldrebetalingen.
3.2 Barnefamilier med lavest betalingsevne
Målgruppen som kommunen i dag har plikt til å tilby ordning for reduksjon i
foreldrebetalingen, er ”barnefamilier” med ”lavest betalingsevne.” Regelverket omtaler ikke
4
hvem som skal regnes som barnefamilier. Det er opp til den enkelte kommune å definere
hvilke familier som faller inn under begrepet, og videre hvordan dette skal defineres når for
eksempel foreldre har delt omsorg for barn i barnehage.
Dette skal videre ses i sammenheng med vilkåret om lavest betalingsevne. Regelverket
omtaler ikke hva som skal regnes som lavest betalingsevne. Definisjonen av lavest
betalingsevne, herunder inntektsgrunnlaget som skal legges til grunn ved beregningen, skal
også fastsettes i den enkelte kommune.
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer med dette ikke hvor stor reduksjon
kommunen skal gi, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon.
4. Regulering av foreldrebetaling i andre nordiske land
4.1 Svensk rett
I Sverige er det ordning med maksimal avgift (”maxtaxa”) for foreldrebetaling i barnehager.
Den er satt som en maksimal prosentandel av foreldrenes inntekt, og utgjør 3 pst. for det
første barnet, 2 pst. for det andre og 1 pst. for det tredje. Fjerde barn er gratis. Det er frivillig
for kommunene å ha en slik ordning. Kommuner som har ordningen for maksimal
foreldrebetaling, har rett til statstilskudd som skal kompensere for inntektstap, og kan også
søke om statsbidrag til kvalitetssikrende tiltak. Alle kommuner i Sverige har innført slik
maksimalavgift/betaling.
4.2 Dansk rett
Ved plass i dagtilbud skal kommunen gi et tilskudd på minimum 75 pst. av utgiftene til
plassen – såkalt grunntilskudd. Beregningen skjer på bakgrunn av enten de samlede utgifter
for den enkelte daginstitusjon, eller på grunnlag av de gjennomsnittlige samlede utgifter for
daginstitusjoner av samme type i kommunen. Utover grunntilskuddet gis også
friplasstilskudd, søskentilskudd, behandlingsmessig tilskudd og sosialpedagogisk tilskudd.
4.3 Finsk rett
I Finland er det fastsatt maksimalpris for foreldrebetaling i barnehager. Avgiften for
heldagsbarnehage kan maksimalt være 283 euro i måneden per barn.
5. Departementets vurderinger og forslag
Regjeringen vil innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, og legge til
rette for at flere får mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass gjennom differensiert
foreldrebetaling. Dette fremheves også i samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og
Venstre, hvor det fastsettes at partiene er enige om at ”..det utarbeides en tiltakspakke rettet
mot barn i fattige familier (jf. felles representantforslag) og differensieringen av
foreldrebetaling i barnehager og SFO økes.”
Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke hvor stor reduksjon
kommunen skal tilby, og heller ikke hvilke familier som skal tilbys reduksjon. Regelverket
legger opp til stor grad av kommunalt skjønn når det gjelder valg av, og innhold i, ordningene
for reduksjon i foreldrebetalingen. I dag er det derfor stor kommunal variasjon i ordninger for
reduksjon i foreldrebetalingen. Hvem som tilbys slike ordninger, og videre hvor stor
reduksjon som gis, varierer fra kommune til kommune. Flere kommuner gir ingen eller lav
reduksjon i foreldrebetalingen. Departementet vurderer også at inntektsgrensen er
uforholdsmessig lav i flere av kommunene som har inntektsgraderte satser for rett til
reduksjon. Departementet vurderer derfor at det er et behov for endring i forskrift om
5
foreldrebetaling i barnehager, slik at regelverket i større grad sikrer en reduksjon av en viss
størrelse til de med lavest inntekt, og slik sikrer en bedre sosial profil på foreldrebetalingen.
Departementet foreslår en nasjonal regulering av kommunens ordning for reduksjon i
foreldrebetaling, der kommunen forpliktes til å ha inntektsgradert foreldrebetaling. Det
foreslås at det i forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsettes en maksimal prosentsats
av inntekt som skal brukes på foreldrebetaling. Ordningen for reduksjon skal være
søknadsbasert på tilsvarende måte som dagens ordninger, og det foreslås at det skal søkes for
ett år av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen,
skal være siste års selvangivelse.
Endringene som foreslås vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager,
tilsvarende ordningene etter gjeldende regelverk. Forslaget regulerer kommunens ordning for
reduksjon i foreldrebetalingen. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for
barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass med hjemmel i barnevernloven, berøres
ikke av forslaget til endringer i forskriften.
Departementets forslag til kommunens ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen bør ses i
sammenheng med at maksimalpris for foreldrebetaling og søskenmoderasjon er nasjonalt
regulert, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager §§ 1 og 3 første ledd. Formålet med
ordninger for reduksjon i foreldrebetaling for familier med lav inntekt, tilsier at også dette
reguleres nasjonalt. Departementet vurderer det som tungtveiende at forslaget medfører at
kommunens praktisering av regelverket blir mer forutsigbart for målgruppen, og med lik
praktisering uavhengig av hvilken kommune aktuelle foreldre er bosatt i.
Forslaget innebærer at foreldrebetalingen skal tilsvare en maksimal andel av inntekten med
fastsatt maksimalpris som et øvre tak. Kostpenger betales ekstra som i dag. Forslaget
viderefører også dagens regler for søskenmoderasjon. Foreldrebetalingen for en heltidsplass
per år i barnehage (dvs. 11 måneder) vil da settes til høyest å være 6 pst. av inntekten for
første barn, men skal ikke overstige maksimalprisen fastsatt av Stortinget. For andre og
tredje/flere barn er foreldrebetalingen hhv. 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen for første
barn, slik at den gir tilsvarende reduksjon for søsken som gitt gjennom gjeldende regulering
av søskenmoderasjon. Forslaget viderefører også dagens regler for betaling av deltidstilbud,
slik at foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et
heldagstilbud, jf § 2 i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Departementet vil også
presisere at kommuner står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn
departementets forslag, og forslaget til endringer i regelverket vil ikke være til hinder for at
kommuner kan gi reduksjon utover det som fastsettes i ny bestemmelse. Kommunene må
følge det foreslåtte systemet for ordning for reduksjon i foreldrebetaling, men står altså fritt til
å ha lavere foreldrebetaling ved eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det
departementet fastsetter, eller tilby friplasser.
Forslaget sikrer familier med lav inntekt en lav betaling for en barnehageplass, og at ingen
bruker mer enn 6 pst. av inntekten sin på en heltidsplass i barnehage. Samtidig gir ikke
forslaget høye marginalskattesatser ved en eventuell økning i foreldrenes inntekt, siden man
betaler en andel av inntekten sin. Dersom man hadde hatt ulike betalingssatser for ulike
inntekter, ville en familie fått høy marginalskattesats idet den kom over i en annen
inntektsgruppe og dermed fikk et hopp i foreldrebetalingen for barnehageplassen. Forslaget
stimulerer dermed både til økt barnehagedeltakelse og redusert barnefattigdom gjennom økt
yrkesaktivitet. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å redusere barnefattigdommen i
Norge. Foreldrene som har rett til en reduksjon i foreldrebetalingen med denne ordningen, får
det basert på at de har lav inntekt, og ikke lav betalingsevne som tidligere. I mange tilfeller vil
6
dette være samme målgruppe, men ved å kun se på inntekter, forenkles dokumentasjonskravet
til søkeren og behandlingen i kommunene.
Departementet har vektlagt at ordningen for reduksjon i foreldrebetalingen skal være så enkel
som mulig å administrere for kommunen, og at ordningen på samme tid skal være enkel og
tilgjengelig for foreldrene. En nasjonal regulering av ordningen innebærer mindre rom for
kommunal skjønnsutøvelse i praktiseringen av forskriften. Ved at alle får lik rett til reduksjon
i foreldrebetalingen, sikrer forslaget økt forutsigbarhet og likebehandling av de aktuelle
familiene.
Det foreslåtte regelverket for reduksjon i foreldrebetaling vurderes som enklere enn det
eksisterende for kommunen å administrere, med tilsvarende enklere og mer standardisert
saksbehandling. Forslaget vil også kunne bidra til et mindre antall klagesaker i kommunen,
ved at kommunens plikt til å gi reduksjon er klarere definert. Departementet har fått innspill
om at det for noen familier kan oppfattes som stigmatiserende å søke om reduksjon i
foreldrebetalingen. Departementet vurderer at foreslåtte nasjonale regulering, og tilsvarende
standardiserte saksbehandling i kommunene, kan bidra til mindre stigmatisering ved at det
ikke legges opp til en lokal skjønnsmessig vurdering. Dette bidrar også til at det er enklere for
foreldrene å vite hvilke rettigheter de har knyttet til foreldrebetalingen.
På denne bakgrunn foreslår departementet at forskrift om foreldrebetaling § 3 endres slik at
det fastsettes en nasjonal prosentsats for maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling,
med den fastsatte maksimalprisen som en øvre grense. Kommunene plikter, som et minimum,
å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen.
5 .1 Målgruppen for reduksjon i foreldrebetalingen
For å nå ønsket målgruppe for reduksjon i foreldrebetalingen, må det fastsettes hvilke
personers økonomi og hvilke deler av personenes økonomi som skal regnes med
(inntektsgrunnlag), samt hvor innslagspunktet for å ha rett på moderasjon skal være.
Målgruppe etter gjeldende regelverk er ”barnefamilier med lavest betalingsevne”. Ettersom
betalingsevne er et uttrykk for likviditet, må både utgifter og inntekter omfattes for å vurdere
om en familie har lav betalingsevne. Det betyr at når kommunen skal gjøre en
betalingsevnevurdering, må den se på alle inntektene til familien, herunder stønad(er) som
familien mottar etter øvrig regelverk, og alle betalingsforpliktelsene familien har. I praksis
kan det se ut som om mange kommuner i dag vurderer familienes betalingsevne kun etter
hvilken inntekt familien har, dette ut fra en forutsetning om at lav inntekt automatisk betyr lav
betalingsevne.
Departementet foreslår å endre forskriften § 3, tredje ledd, fra å omfatte familier med ”lavest
betalingsevne” til at det er den samlede kapital- og personinntekten som skal utgjøre
inntektsgrunnlaget. Foreldrebetalingen for en heltidsplass i barnehage per år kan maksimalt
utgjøre 6 pst. av dette. Maksimalprisen som regjeringspartiene og samarbeidspartiene har
foreslått fra 1. mai 2015, er for første barn 2 580 kr per måned (28 380 kroner i året med 11
betalingsmåneder). Dette betyr at de med en samlet kapital- og personinntekt opp til 473 000
kroner vil ha rett på en reduksjon i foreldrebetalingen.
Tabellen under illustrerer hva foreldrebetalingen for en heltidsplass vil være per måned for
første, andre og tredje barn ved noen gitte inntekter med denne forskriftsendringen og at
7
maksimalprisen blir satt til 2 580 kroner per måned. Vi framhever at det vil være en unik
betaling for alle inntekter, noe som forhindrer høy marginalskattesats ved en eventuell økning
i inntekt.
Kapital- og
personinntekt
Foreldrebetaling
første barn
Foreldrebetaling
andre barn
Foreldrebetaling
tredje barn
500 000
2 580
1 806
1 290
450 000
400 000
2 455
2 182
1 718
1 527
1 227
1 091
350 000
1 909
1 336
955
300 000
1 636
1 145
818
200 000
1 091
764
545
100 000
545
382
273
50 000
273
191
136
5.2 Inntektsgrunnlag
For å fastsette målgruppens inntektsgrunnlag, må det fastsettes hvilke inntekter som skal tas
med i kommunens beregning, herunder hvilke inntekter som skal tas med når foreldrene ikke
bor sammen.
I forslaget vil inntektspostene som skal tas med, fastsettes i forskrift. Departementet foreslår
at det er familiens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel 12, som skal
legges til grunn i behovsprøvingen. Både kapitalinntekt og personinntekt kan gjenfinnes på
selvangivelsen, som er lett å bruke som dokumentasjonsgrunnlag. Kapitalinntekter (renter,
leieinntekter, utbytte m.m.) er som hovedregel, på lik linje med inntekter fra arbeid og
lignende, likvide midler som kan brukes til løpende finansiering av livsopphold. En
inkludering av kapitalutgifter vil føre til forskjellsbehandling av familier som leier bolig
sammenlignet med familier som eier bolig med boliglån. Familiene som eier med boliglån vil
ha høyere kapitalutgifter til boliglån, og dermed krav på mer moderasjon enn de som leier
bolig, gitt at alt annet er likt. Departementet har derfor foreslått å inkludere kapitalinntekter,
og ikke kapitalutgifter i inntektsgrunnlaget. Bruk av brutto kapitalinntekt og personinntekt
som grunnlag, vil balansere ønsket om å utforme en enkel, men samtidig treffsikker ordning.
Ordningen vil være søknadsbasert. Familier med lav kapital- og personinntekt vil derfor ikke
automatisk falle innunder ordningen, men vil ha rett til å få en reduksjon dersom de søker om
dette. Dokumentasjonskravet for den som søker om reduksjon er siste års selvangivelse.
Departementet vurderer at det er viktig at søkeprosessen er enkel slik at de som har rett til en
reduksjon ikke hindres av en vanskelig søkeprosess. I utredningsfasen har departementet fått
innspill om at krevende søkeprosesser, og lokal vurdering av inntektsgrunnlaget, kan
oppfattes som stigmatiserende, og at mange familier av den grunn ikke søker om moderasjon.
Departementet vurderer at en enkel søkeprosess kan bidra til å motvirke dette.
I de tilfeller der foreldrene ikke bor sammen, må det gjøres en vurdering av om begge
foreldrenes inntekter skal inkluderes i behovsprøvingen. Det oppstår også et spørsmål om
inntekter til en eventuell ny samboer/ektefelle skal tas med. Det vil være to ulike alternativer
som kan legges til grunn i kommunens inntektsberegning; enten at det er husholdningens
inntekt som legges til grunn, eller at det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. I de
tilfeller hvor barnet bor med begge foreldrene, vil det i praksis ikke medføre noen forskjell
om det er husholdningens eller forsørgernes inntekt som legges til grunn.
8
Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av beregningsgrunnlag, og velger
derfor å høre begge alternativer.
5.2.1 Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt
Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved behovsprøvingen, vil det si at det er
inntekten til de voksne der barnet bor som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om
de er foreldre til barnet eller ikke. Dersom foreldrene er separert eller skilt, eller bor alene, er
beregningsgrunnlaget husholdningens inntekt. Ved delt omsorg der barn bor fast hos begge
foreldre, beregnes betalingen ut i fra inntekten til husholdningen der barnet er folkeregistrert.
Inntektsgrunnlag basert på husholdningens inntekt er i tråd med dagens regler om
søskenmoderasjon i foreldrebetalingen.
Begge foreldrene har etter barneloven ansvar for å bidra til forsørgelsen av barnet. Ved å se på
husholdningens inntekt, vil i de tilfeller foreldrene ikke bor sammen, bare inntekten til den av
foreldrene som barnet er folkeregistrert hos, inngå i beregningen av foreldrebetalingen. I
tillegg medregnes inntekten til eventuelt ny ektefelle/samboer som ikke har forsørgeransvar
for barnet.
I den nærmere definisjonen av husholdning, har departementet valgt å likestille personer som
er gift og personer som er samboende med barnets foreldre. Det legges til grunn at det ikke er
særlige forskjeller i hvordan disse to ulike familiesammensetningene disponerer sin økonomi.
Forutsetningen er at samboerforholdet er av varig karakter. Dette er i samsvar med øvrig
regelverk.
Departementet foreslår at som en husholdning regnes gifte, registrerte partnere og samboende.
Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd
sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 måneder de siste 18 måneder eller har felles
barn. I de tilfeller der barn bor fast hos begge foreldre, for eksempel en uke hos hver,
beregnes oppholdsbetalingen ut fra inntekten i husholdningen der barnet er folkeregistrert.
Etter hva departementet erfarer, er det allerede i dag flere kommuner som bruker en form for
husholdningsprinsipp i deres ordninger for reduksjon i foreldrebetaling.
At det er husholdningens inntekt som skal legges til grunn ved inntektsberegningen, berører
ikke lovregulert forsørgelsesplikt etter andre regelverk (eksempelvis har samboere ikke
gjensidig forsørgelsesplikt, og ektefeller har ikke plikt til å forsørge ny ektefelles
særkullsbarn), men bygger på hensynet til at andre personer enn de med formelt
forsørgeransvar også kan ha en faktisk forsørgerrolle overfor barnet. Foreldre som har ny
ektefelle/samboer som tilhører samme husholdning, vil ha fordelen av å dele fellesutgifter
med en annen voksenperson og i mange tilfeller også få hjelp til forsørgelse og omsorg for
barnet.
Dersom husholdningens samlede kapital- og personinntekt legges til grunn, vil ikke
økonomien til den forelderen som barnet ikke bor sammen med inkluderes i
inntektsberegningen og heller ikke eventuelle barnebidrag. Departementet ser at dette kan gi
et upresist inntektsgrunnlag dersom denne forelderen bidrar til barnets forsørgelse. Det kan
imidlertid også være tilfeller der den forelderen barnet ikke bor sammen med, ikke bidrar og
det ikke utbetales bidragsforskudd. I slike tilfeller gir modellen et riktig inntektsgrunnlag. Det
blir dermed en avveining mellom å sikre at ordningen treffer alle familier/husholdninger som
trenger det og å unngå at det er noen familier som i prinsippet har så høye inntekter at de ikke
burde falt inn under ordningen. Departementet understreker at forslaget til ny ordning for
reduksjon i foreldrebetaling fortsatt vil være søknadsbasert. Foreldre som etter forskriften har
rett til en reduksjon vil ikke automatisk få det, men må søke kommunen om dette.
9
Barnebidrag skal tilkomme barnet og skal ikke brukes til annet enn forsørgelse av barnet.
Barnebidraget kan derfor ikke betraktes som inntekt. Departementet ber særlig om innspill på
om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt ved kommunens
beregning av foreldrebetaling, og hvordan dette eventuelt best kan gjøres uten at det medfører
en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for den som søker og i kommunens
saksbehandling.
5.2.2 Inntektsgrunnlag basert på forsørgernes inntekt
Dersom forsørgernes inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil det si at det er
foreldrenes inntekt som tas med i beregningsgrunnlaget, uavhengig av om de bor sammen
eller ikke. Alternativet vektlegger forsørgerplikten som foreldre har, og legger derfor til
grunn at det er foreldrenes inntekt som skal utgjøre inntektsgrunnlaget, også der hvor barnet
ikke bor sammen med begge foreldrene. Ordningen med barnebidrag og bidragsforskudd i de
tilfeller der den ene forelderen ikke betaler bidrag, taler for at begge foreldrenes inntekt skal
ligge til grunn, uavhengig av om de bor sammen eller ikke.
Dokumentasjonskravet vil være siste års selvangivelse til begge foreldrene. Der foreldrene
ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært
krevende for den forelderen som søker.
Å legge til grunn forsørgernes inntekt ved inntektsberegningen ivaretar ikke hensynet til at ny
ektefelle/samboer kan ha en faktisk forsørgerrolle for barnet og bidra økonomisk til
husstanden ved å bidra til fellesutgifter, samt forsørgelse og omsorg for barnet. Departementet
vurderer derfor at inntekten til eventuell ny ektefelle/samboer i de tilfeller foreldrene til barnet
ikke bor sammen, uansett bør inngå som en del av i inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til økt
administrasjonsbyrde for kommunene i behandlingen av søknader. Etter departementets
vurdering, vil en slik inkludering av samboer/ektefelles bidrag til husholdningen kunne
håndteres som et flatt påslag som er uavhengig av inntekt. Det betyr at det ikke tas hensyn til
den faktiske inntekten til ny ektefelle/samboer. Dette kan gi et uforholdsmessig stort påslag i
de tilfeller der ny ektefelle/samboer har lav inntekt. Dersom en andel av inntekten til ny
ektefelle/samboer skal inngå i inntektsgrunnlaget, gir det økte dokumentasjonskrav for
søkeren og økt saksbehandling for kommunen.
Departementet ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til
økonomien kan fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den
nye ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for
ny ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et
slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune.
5.3. Administrasjon for kommune og foreldre
Forslaget til ny ordning for reduksjon i foreldrebetaling vil fortsatt være søknadsbasert.
Foreldre som har rett til en reduksjon, vil ikke få det automatisk, men må søke til kommunen.
Ved valg av kapital- og personinntekt som inntektsgrunnlag, foreslår departementet at
dokumentasjonskravet skal være siste års selvangivelse. Dersom husholdningens inntekt
legges til grunn ved inntektsberegningen, vil dokumentasjonskravet være siste års
selvangivelse til forelder og denne forelderens eventuelt nye samboer/ektefelle i den
husholdningen der barnet bor/er folkeregistrert. Dersom forsørgers inntekt legges til grunn, vil
dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til begge foreldrene, uavhengig av om de
10
bor sammen eller ikke. Der foreldrene ikke bor sammen og samarbeidet er dårlig, kan dette i
noen tilfeller gjøre søkeprosessen svært krevende for den forelderen som søker. Dersom
foreldrene bor sammen, vil ikke valg av om det er husholdningens eller forsørgers inntekt
som legges til grunn, utgjøre noen praktisk forskjell.
Departementet vektlegger at ordningen skal være så enkel som mulig å administrere for
kommunen, og at ordningen skal være enkel og tilgjengelig for foreldrene. Dette hensynet må
veies opp mot andre hensyn ved endelig utforming av en ny ordning.
Departementet foreslår at foreldre må søke om reduksjon i foreldrebetaling for et barnehageår
av gangen. Det sikrer at opplysninger i dokumentasjonen er oppdaterte, og at
foreldrebetalingen reflekterer eventuelle endringer i inntekt. Kommunen slipper å etterprøve
og etterspørre oppdatering av inntektsopplysninger, endringer i husholdningen og lignende.
Søknadsbehandlingen er relativt enkel og standardisert for kommunen, og departementet
anser at det vil medføre lite merarbeid å måtte behandle søknader hvert år.
Eventuelle klager til kommunen på foreslåtte ordning for reduksjon i foreldrebetaling, skal
omfattes av kommunens klageordning som i dag følger av forvaltningsloven § 28.
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 5 oppstiller at fastsetting av foreldrebetaling kan
påklages til fylkesmannen. Bestemmelsen gir klageadgang på fastsettelse av foreldrebetaling
utover maksimalprisen. Kommunens moderasjonsordninger eller vedtak om redusert
foreldrebetaling etter foreslåtte endringer i forskriften om foreldrebetaling, omfattes ikke av
fylkesmannens klagebehandling etter § 5. Klageadgangen følger derfor av forvaltningsloven §
28. At foreslåtte endringer regulerer innholdet i ordningen som kommunen plikter å ha i dag,
medfører ikke endringer i foreldrenes klageadgang eller tilhørende klagebehandling i
kommunen. Forslaget medfører derfor ingen endring i kommunens klagebehandling
Departementet foreslår på denne bakgrunn at dokumentasjonen fra foreldre som søker om
reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste tilgjengelige selvangivelse. Videre at det skal
måtte søkes om reduksjon i foreldrebetaling for ett barnehageår av gangen.
6. Økonomiske og administrative konsekvenser
Regjeringspartiene og samarbeidspartiene har i Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 foreslått å
bevilge ytterligere 123 mill. kroner utover regjeringens forslag på 112 mill. kroner i Prop. 1 S
(2014-2015). Det er derfor totalt i statsbudsjettet for 2015 foreslått å bevilge 235 mill. kroner
til kommunene for å finansiere ordningen. I samsvar med Innst. 2 S (2014-2015) Tillegg 1 tar
departementet sikte på ikraftsetting 1. mai 2015. Helårseffekten i 2016 utgjør 384 mill.
kroner.
Når det gjelder de administrative konsekvensene, vektlegger departementet at kommunen
allerede i dag har et krav om å ha ordninger for reduksjon i foreldrebetalingen for familier
med lavest betalingsevne. Departementets forslag til nasjonal regulering, legger føringer for
ordningen som kommunen allerede i dag er forpliktet til å ha. Forslaget innebærer derfor ikke
innføring av nye plikter for kommunen. Forslaget legger til grunn en enkel
søknadsbehandlingsprosess for kommunene. Etter departementets vurdering vil det være
behov for mindre manuell behandling av søknader enn det mange kommuner legger opp til i
dag.
Forslaget vil ikke medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene.
11
7. Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne
fritak for foreldrebetalingen.
Ved forsørgernes inntekt som inntektsgrunnlag
§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen.
Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av
forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel12, og være
begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter §1. For andre, tredje og flere
barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis
70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i
foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets
selvangivelse.
§ 3 nytt femte ledd lyde:
Inntekten til en ny ektefelle eller samboer skal inngå i kommunens fastsettelse av
inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som
bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18
månedene, eller har felles barn.
Alternativt:
Departementet fastsetter et påslag for en ny ektefelle eller samboers inntekt, som skal
inngå i inntektsgrunnlaget etter fjerde ledd. Som samboere regnes to ugifte personer over 18
år som bor sammen, og som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold i minst 12 av de
siste månedene, eller har felles barn.
Ved husholdningens inntekt som inntektsgrunnlag
§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kommunen skal ha ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen.
Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av
husholdningens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel.12, og være
begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter §1. Barnebidrag skal inngå i
inntektsberegningen. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med
bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av
foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett
barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse.
§ 3 nytt femte ledd skal lyde:
12
Som en husholdning etter fjerde ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere.
Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd
sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles
barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten
til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.
8. Merknader til forskrift om foreldrebetaling § 3
Tredje ledd
Viderefører gjeldende regelverk og praksis når det gjelder kommunens ordninger for fritak for
foreldrebetaling (friplasser).
Fjerde ledd
Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen og ber om innspill når det
gjelder inntektsgrunnlaget.
Departementet ber spesielt om innspill på om barnebidrag skal inngå i inntektsgrunnlaget
dersom det er husholdningens inntekt som legges til grunn. Basert på høringsinnspill vil
derfor barnebidrag eventuelt fjernes eller settes inn i ordlyden i forslaget til ny § 3 fjerde ledd.
Kommunens reduksjon i foreldrebetalingen fastsettes som en nasjonal prosentsats for
maksimal andel av inntekt brukt på foreldrebetaling, med den fastsatte maksimalprisen som
en øvre grense. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf forskrift
om foreldrebetaling i barnehager § 1. Kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at
foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks pst. for
første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak. Kommunene plikter, som et
minimum, å tilby reduksjon i foreldrebetalingen som er tilsvarende denne satsen.
Ordninger for reduksjon skal fortsatt være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av
gangen. Foreldre søker til kommunen som beregner foreldrebetaling ut i fra
husholdningens/forsørgerens inntekt. Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er siste års
selvangivelse.
For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om
søskenmoderasjon, jf forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 første ledd.
Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og
tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 pst. og 50 pst. av foreldrebetalingen
for første barn.
Bestemmelsen berører ikke ordninger for fritak og moderasjon etter annet regelverk, og
departementet oppfordrer kommunen til å videreføre slike ordninger. Departementet legger til
grunn at økt bevilgning kommer i tillegg til midlene som kommunen i dag benytter på
moderasjons- og fritaksordninger, slik at barnefamiliene får tilsvarende eller større reduksjon
enn de har i dag. Departementet presiserer at bestemmelsen gir en minstestandard for
reduksjon. Kommunene står fritt til å gi en større reduksjon i foreldrebetalingen enn
prosentsatsen fastsatt i bestemmelsen. Kommunene må følge føringene for ordningen for
reduksjon som fastsettes i forskriften, men står fortsatt fritt til å ha lavere foreldrebetaling ved
eksempelvis å sette prosentsatsene lavere enn det departementet fastsetter eller tilby friplasser.
Femte ledd
Departementet hører begge alternativer for inntekstberegningen.
13
Departementet etterspør innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny
ektefelle/samboer dersom det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. Basert på
høringsinnspill vil ordlyden derfor endres i samsvar med høringsinnspillene. Departementet
ber om innspill på hvordan en inkludering av ny ektefelle/samboers bidrag til økonomien kan
fastsettes: Om det bør være et flatt påslag, en andel av inntekt eller om den nye
ektefelle/samboers inntekt skal legges til grunn i sin helhet. Om påslaget bør beregnes for ny
ektefelle/samboer der barnet bor og/eller også eventuell samværsforelder, og videre om et
slikt påslag bør fastsettes nasjonalt eller i den enkelte kommune.
14
5/15 15/00176‐1 Høring ‐ forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager 10 Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager
Side 1 av 27
VÅR SAKSBEHANDLER
FRIST FOR UTTALELSE
PUBLISERT DATO
VÅR REFERANSE
Line Gabrielsen Brovold
18.03.2015
17.12.2014
2014/6572
Høringsbrev - forslag til ny forskrift om
politiattest i barnehager
INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN
1. INNLEDNING
Utdanningsdirektoratet sender på høring et forslag om ny forskrift om politiattest i
barnehager. Forskriften erstatter forskrift 16. desember 2005 nr. 1509 om politiattest i
henhold til barnehageloven.
Forslaget innebærer i stor grad en videreføring av dagens regler om politiattest for ansatte
og andre som oppholder seg i barnehager, men med noen innholdsmessige justeringer.
Forskriften er endret for at forskriftsreguleringen skal samsvare med nye regler om
barneomsorgsattest i politiregisterloven, ny straffelov og endringer i barnehageloven § 19.
I tillegg foreslår vi en del endringer av struktur og formuleringer i forskriften. Endringene er
gjort for å gjøre reglene om politiattest klarere og lettere tilgjengelig for eiere og ansatte i
barnehager og for kommunen som barnehagemyndighet. Dessuten har vi presisert
enkelte krav for bedre å ivareta barnas behov for beskyttelse.
En av de største innholdsmessige endringene, sammenlignet med gjeldende forskrift fra
2005, er at ikke alle anmerkninger på politiattesten lenger medfører et absolutt
yrkesforbud ved ansettelse. Forslaget til forskrift regulerer derfor hva slags vurdering
barnehageeier skal gjøre hvis en attest viser anmerkninger som ikke innebærer
yrkesforbud. Andre endringer vi foreslår er å fjerne 14-dagersregelen slik at også
personer som innehar kortvarige vikariater må levere attest, å synliggjøre adgangen til
fornyet vandelskontroll samt enkelte endringer i hva kommunen som
godkjenningsmyndighet kan og skal gjøre ved innhenting av attester.
https://hoering.udir.no/Hoering/16
22.01.2015
Høring - forslag til ny forskrift om politiattest i barnehager
Side 2 av 27
Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 18. mars 2015. Vi ber
om at høringsuttalelser leveres elektronisk på dette skjemaet. Våre høringer er åpne for
alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss.
Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden.
Departementet tar sikte på at forskriften trer i kraft i forbindelse med ikrafttredelsen av ny
straffelov.
2. BAKGRUNN FOR FORSLAGET
Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrev 23-14 bedt Utdanningsdirektoratet om å
utarbeide et forslag til ny eller revidert forskrift om politiattest i henhold til barnehageloven
(forskrift om politiattest i barnehager). Det framgår av oppdragsbrevet at direktoratet skal
• harmonisere ny eller endret forskrift med ny politiregisterlov med forskrift og
straffeloven av 2005
• ta stilling til om det er behov for gjeldende og eventuelt nye særreguleringer om
politiattest på barnehageområdet som ikke framgår av det alminnelige regelverket i
politiregisterloven
Bakgrunnen for oppdraget er at barnehageloven § 19 ble endret med virkning fra 1.
august 2013 og at den nye politiregisterloven trådte i kraft 1. juli i år. Direktoratet har
tidligere vurdert at lovendringene gjør det nødvendig å gjennomgå gjeldende forskrift om
politiattest.
Direktoratet har gjennomgått dagens forskrift og vurdert hva det er behov for at en forskrift
på området regulerer framover. I den forbindelse har vi fått innspill fra fylkesmennene, KS
og PBL om utfordringer med gjeldende forskrift og behovet for regulering.
3. GJELDENDE RETT OG LOVENDRINGENE
Formålet med reglene om politiattest for personer tilknyttet barnehager er å forhindre
overgrep eller skadelig innflytelse på barna, samt bidra til å øke tilliten til at barna tas hånd
om av skikkede personer, jf. forarbeidene til § 19 (Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.3.2).
Barnehageloven § 19 inneholder derfor krav om å legge fram politiattest for alle som skal
ansettes fast eller midlertidig i barnehage. I tillegg kan barnehageeier og kommunen som
barnehagemyndighet kreve attest for andre personer som regelmessig oppholder seg i
barnehagen eller har vesentlig innflytelse på driften. Politiattesten som skal legges fram,
er en barneomsorgsattest. Den skal inneholde opplysninger om personen er siktet, tiltalt,
har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av bestemmelser nevnt i
politiregisterloven § 39. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er
utelukket fra ansettelse i barnehager. Hvis politiattesten viser andre anmerkninger, må
barnehageeier eller kommunen vurdere konsekvensene konkret. Bestemmelsen er også
hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om politiattest i forskrift.
Bestemmelsen ble endret i fjor med virkning fra 1. august 2013. Før endringen skulle
attesten for barnehageansatte kun inneholde opplysninger om seksuelle overgrep mot
barn, jf. tidligere § 19. Bakgrunnen for endringen var at den nye politiregisterloven krever
at det på politiattester til personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til
mindreårige (barneomsorgsattest), skal anmerkes flere lovbrudd enn det som fulgte av
barnehageloven. Barnehageloven § 19 er fremdeles hjemmel for utstedelse av attest på
barnehageområdet og regulerer yrkesforbudet, mens hva som skal anmerkes på attesten
22.01.2015
Side 3 av 27
følger av politiregisterloven. Forhold som skal anmerkes på attesten, omfatter
seksuallovbrudd, drap, grove voldslovbrudd, ran, mishandling i nære relasjoner,
menneskehandel og grove narkotikalovbrudd.
Barneomsorgsattesten er en politiattest som er spesielt rettet mot personer som skal ha
omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Det er en avgrenset utvidende attest, slik
at den viser nærmere bestemte straffbare forhold og både verserende og avsluttede
saker. Den er uten tidsbegrensning for straffbare forhold som gjelder seksuelle overgrep
og med tidsbegrensning for andre forhold. I høringsbrevet her bruker direktoratet begrepet
politiattest i betydningen barneomsorgsattest etter politiregisterloven § 39.
4. UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERINGER
4.1. INNLEDNING
Utgangspunktet i revideringsarbeidet har vært det generelle regelverket om politiattester i
politiregisterloven og politiregisterforskriften. I tillegg har det vært naturlig for direktoratet å
sammenligne reglene om politiattest for barnehageansatte med reglene for ansatte i
skolen. Reglene om politiattest i opplæringsloven § 10-9 og forskrift til opplæringsloven
kapittel 15 ble endret i 2011 som følge av forslaget om ny politiregisterlov.
Skoleregelverket er dermed allerede tilpasset politiregisterloven. I forslaget til ny forskrift
har direktoratet blant annet lagt vekt på behovet for like regler om politiattest for ansatte i
barnehage og skole der det ikke er grunn til ulik regulering. Vi har også lagt vekt på
behovet for å videreføre mange av gjeldende forskrifts særreguleringer på
barnehageområdet.
4.2. NY ELLER REVIDERT FORSKRIFT
Politiregisterloven gir regler om utstedelse av politiattester. Det er derfor i utgangspunktet
ikke behov for at forskriften på barnehageområdet regulerer det som allerede følger av
politiregisterloven med forskrift. Endringene i barnehageloven § 19 medfører også at en
del regler i forskriften må formuleres annerledes. Et sentralt eksempel er bestemmelsen
om virkningene av at det er anmerkninger på en attest. Den må endres fordi alle
anmerkninger ikke lenger medfører yrkesforbud. I tillegg har tilbakemeldinger fra
fylkesmennene vist at mange embeter og kommuner ønsker en klarere regulering av hva
barnehager og kommuner skal og kan gjøre, både i forbindelse med innhenting av attest
og når de skal vurdere hvilke konsekvenser anmerkninger skal få.
Behovet for å framheve noen regler spesielt for sektoren gjør at vi foreslår enkelte regler
som medfører en dobbelregulering. Det er enten ved å forskriftsfeste noe som delvis
følger av politiregisterloven eller politiregisterforskriften eller ved å henvise direkte i
forskriften til de generelle reglene om politiattest. Se våre vurderinger om framgangsmåte
ved ansettelse (punkt 4.7), behandling og taushetsplikt (punkt 4.10) og fornyet
vandelskontroll (punkt 4.11.1).
Samlet sett har våre forslag til endringer et slikt omfang at vi har utarbeidet forslag om ny
forskrift. At vi foreslår ny forskrift i stedet for å revidere den gamle, betyr at vi også har
kunnet endre oppbygging av forskriften og inndeling av bestemmelsene basert på hva
som naturlig hører sammen.
22.01.2015
Side 4 av 27
4.3. FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE
4.3.1. GJELDENDE RETT
Forskrift om politiattest i barnehager § 1 inneholder forskriftens formål og virkeområde.
Formålet i forskriften § 1 er å «bidra til å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep i
barnehagen». Forskriftens virkeområde er «alle godkjente og godkjenningspliktige
barnehager».
4.3.2. DIREKTORATETS VURDERINGER
Dagens formålsbestemmelse er snevrere enn formålet for utstedelse av
barneomsorgsattester etter politiregisterloven § 37 første ledd nr. 4, jf. § 39.
Politiregisterloven § 39 om barneomsorgsattest regulerer hvilke straffebud som skal tas
med på en slik attest. Etter denne bestemmelsen skal for eksempel brudd på straffeloven
§ 162 (befatning med narkotika) anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 40.
Anmerkninger om brudd på volds- og narkotikalovgivningen oppfyller ikke forskriftens
formål om «å bidra til å hindre at barn utsettes for seksuelle overgrep i barnehagen». Vi
mener derfor at dagens formålsbestemmelse i forskriften ikke lenger er dekkende.
Formålsbestemmelser har som hovedhensikt å framheve og skape bevissthet om hvilke
verdier, hensyn og mål loven eller forskriften særlig er ment å fremme. Videre kan
formålsbestemmelser brukes som tolkningsmoment for enkelte bestemmelser i den
gjeldende lov eller forskrift. Der brukere av forskriften her skal foreta skjønnsmessige
vurderinger, angis vurderingstemaet i bestemmelsen. Vi mener at det derfor ikke er
nødvendig å angi et eget formål i forskriften.
Det følger av § 1 at forskriftens virkeområde er «alle godkjente og godkjenningspliktige
barnehager». Utdanningsdirektoratet mener det er viktig med en klar forskrift som gjør
regelverket om politiattest lett tilgjengelig for barnehager og kommuner. En bestemmelse
om virkeområde gjør det klart at vernet for barna gjelder uavhengig av hvilken type
barnehage barna går i, og vi foreslår derfor å videreføre en bestemmelse om
virkeområde.
? Spørsmål 1: Støtter dere forslaget om å fjerne formålsbestemmelsen og videreføre
en bestemmelse om virkeområde?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







22.01.2015
Side 5 av 27
s LAGRE
4.4. PERSONKRETS
Kravet om attest i barnehageloven § 19 første ledd gjelder den som «skal ansettes fast
eller midlertidig i barnehage». Ved lovendringen i 2013 ble ordlyden endret fra
formuleringen «[d]en som skal arbeide i barnehage» til «[d]en som skal ansettes fast eller
midlertidig i barnehage». Det følger av forarbeidene at departementet ikke mente å endre
personkretsen det skulle kreves politiattest av, se Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2.
Ordlyden omtaler ansettelse «i barnehage», og ikke «i barnehagen». Etter direktoratets
syn må derfor første ledd forstås slik at det er krav om attest for personer som er fast eller
midlertidig ansatt for å arbeide i barnehage, og ikke nødvendigvis ansatt i en bestemt
barnehage. Det er liten grunn til at kravet kun skal gjelde for personer som formelt er
ansatt i en bestemt barnehage, men ikke for eksempel for personer som formelt er ansatt i
et barnehagekonsern eller i et vikarbyrå for å arbeide i barnehage generelt. At § 19 første
ledd gjelder for alle personer som enten fast eller midlertidig er ansatt for å arbeide i
barnehage, er for øvrig i tråd med departementets merknader til bestemmelsen. Her
påpekes det at første ledd gjelder for «alt barnehagepersonale som har ulike
arbeidsoppgaver i barnehagen, herunder personer i kortvarige vikariater, vikarer tilknyttet
en mer etablert vikarordning (...)».
Det er i denne sammenhengen uten betydning om vedkommende er ansatt for å jobbe
direkte med barna i barnehagen eller ikke. Kravet om attest før ansettelse gjelder med
andre ord både for personer som skal jobbe direkte med barna og for personer som for
eksempel skal drive renhold av barnehagen, utføre vaktmestertjenester i barnehagen eller
være kjøkkenpersonell i barnehagen.
Etter forskriften § 2 andre ledd er det et unntak for kortvarige vikariater. Unntaket
innebærer at det i dag ikke oppstilles noe krav om å innhente politiattest for vikarer med et
vikariat på under to ukers varighet, se merknadene til bestemmelsen og departementets
rundskriv F-08/2006.
Paragraf 19 andre ledd oppstiller i tillegg en regel om at barnehageeier kan kreve attest
fra «andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har en
vesentlig innflytelse på barnehagens drift». Det var også etter den gamle barnehageloven
§ 19 tredje ledd adgang til å kreve politiattest for andre personer som regelmessig
oppholdt seg i barnehagen. Den nye § 19 andre ledd utvider denne personkretsen til å
gjelde andre personer som har en vesentlig innflytelse på barnehagens drift.
De to personkategoriene som er nevnt i § 19 andre ledd, er sidestilte. Det er følgelig ikke
noe vilkår for å kreve politiattest av personer som har en vesentlig innflytelse på
barnehagens drift, at de også regelmessig oppholder seg i barnehagen. I forarbeidene er
det pekt på at anvendelsesområdet til § 19 andre ledd er personer som oppholder seg i
barnehage og som over tid er i kontakt med barna. Dette innebærer for eksempel at det vil
kunne kreves politiattest av en ansatt i en vaktmestertjeneste organisert utenfor
barnehagen og som tilbringer mye tid i én eller flere barnehager, eller av en person som
22.01.2015
Side 6 av 27
ikke er ansatt i barnehagen, men som for eksempel gir spesialpedagogisk hjelp i én eller
flere barnehager. I tillegg kan bestemmelsen komme til anvendelse på blant annet «eier
av barnehagen, eier av barnehagelokalet og familiemedlemmer som er til stede i
familiebarnehagens åpningstid», se departementets rundskriv F-08/2006.
Vurderingstemaet for om det skal innkreves attest i medhold av § 19 andre ledd er om
personene som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig
innflytelse på barnehagens drift, har mulighet til å være i direkte kontakt med barna, se
Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2.
Gjeldende forskrift § 2 andre ledd er etter endringen av barnehageloven § 19 blitt upresis
og til dels utdatert, blant annet viser bestemmelsen til sivilarbeiderordningen som ble
avviklet i 2012.
Videre er det etter direktoratets vurdering ikke lenger grunnlag for å opprettholde dagens
unntak om at det ikke er krav til innhenting av politiattest for vikarer i kortvarige vikariater
på under to ukers varighet. Ordlyden i barnehageloven § 19 første ledd angir fast eller
midlertidig ansettelse som to likeverdige grunnlag for at det skal innhentes politiattest. Det
er ikke nevnt i forarbeidene til lovendringen at det bør være et unntak for kortvarige
vikariater på under to uker. Til sammenligning er det ikke et tilsvarende unntak etter
opplæringsloven § 10-9, som oppstiller krav om politiattest for fast eller midlertidig ansatte
i skolen.
Også i kortvarige vikariater er det mulig å opparbeide seg et tillitsforhold hos barna i
barnehagen. Kravet om innhenting av politiattest er satt nettopp for å forhindre at slike
tillitsforhold misbrukes. Vi mener derfor at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende
grunner for å videreføre dagens unntak. Eventuelle praktiske ulemper en slik unntaksfri
regel vil innebære for barnehageeiere som trenger vikarer på kort varsel, kan etter
direktoratets syn ikke veie tyngre enn barnas beskyttelsesbehov. At beskyttelses- og
tillitshensyn skal ha avgjørende vekt i denne forbindelse, framgår klart av forarbeidene, se
Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2 siste avsnitt.
På denne bakgrunn foreslår direktoratet ikke å videreføre dagens forskrift § 2 andre ledd.
Etter vårt syn er hvem det skal innhentes attest av etter barnehageloven § 19 første ledd,
tilstrekkelig presisert i ordlyden sammenholdt med lovforarbeidene. Vi foreslår imidlertid
en presisering av hva det skal legges vekt på i vurderingen av om det skal innhentes
attest for personer nevnt i barnehageloven § 19 andre ledd. Presiseringen er tatt inn i ny
forskrift § 2 andre ledd.
? Spørsmål 2: Hva mener dere om forslaget om å kreve politiattest for personer som
er ansatt i kortvarige vikariater?
J POSITIV
/ HVERKEN ELLER
j NEGATIV
KOMMENTAR
T







22.01.2015
Side 7 av 27
s LAGRE
4.5. KRAV TIL ATTESTEN
Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. forskriften § 2 første ledd andre
punktum. Tilsvarende krav gjelder attesten for ansatte i grunnskole og videregående skole
og ved opptak til studier der studentene kan komme i kontakt med mindreårige, jf. forskrift
til opplæringsloven § 15-1 første ledd andre setning og forskrift om opptak til høyere
utdanning § 6-3 fjerde ledd.
Vi mener at regelen om at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder, bør videreføres,
se forslagets § 3. Med dette kravet sikrer man at nyere siktelser, tiltaler, vedtagelser og
domfellelser kommer med. Kravet bør gjelde alle politiattester som kan kreves med
hjemmel i § 19 og forskriften, herunder attester for personer som oppholder seg
regelmessig i barnehagen og attester som kommunen som barnehagemyndighet skal
eller kan kreve etter gjeldende forskrift § 4 andre og tredje ledd.
? Spørsmål 3: Støtter dere forslaget om å videreføre at attesten ikke skal være eldre
enn tre måneder?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
4.6. YRKESFORBUD
22.01.2015
Side 8 av 27
Yrkesforbudet for personer med en viss type anmerkninger er hjemlet i barnehageloven §
19. Tidligere var formuleringen at personer som var dømt for «seksuelle overgrep mot
barn», var utelukket fra arbeid i barnehager. Ved lovendringen i 2013 ble ordlyden endret
til «seksuelle overgrep mot mindreårige». Endringen er ikke direkte kommentert i
forarbeidene, og direktoratet legger til grunn at den ikke var ment å innebære noen
realitetsendring. Tilsvarende endring er gjort i opplæringsloven § 10-9 for å harmonisere
med begrepsbruken i politiregisterloven.
For personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, åpnes det ikke for en
vurdering av egnethet fra arbeidsgiveren ved ansettelse. Slike anmerkninger vil innebære
et absolutt yrkesforbud i barnehager. Forskriften § 3 andre ledd angir «seksuelle overgrep
mot barn» som overtredelser av straffeloven § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201
bokstav c og § 204a. De fire første bestemmelsene har vilkår om at fornærmede var
under 14 eller 16 år. I § 204a defineres barn som personer som er eller framstår som
under 18 år.
Opplæringsloven § 10-9 har samme yrkesforbud for ansatte i grunnskolen,
skolefritidsordningen, leksehjelp, musikk- og kulturskolen og skolelignende aktivitetstilbud.
Tidligere regulerte forskrift til opplæringsloven § 15-2 nærmere hvilke straffebud som
medførte yrkesforbud. Etter revideringen av forskriften kapittel 15 i 2011 er «seksuelle
overgrep mot mindreårige» ikke lenger nærmere regulert.
Direktoratet legger til grunn at departementet ved endringen av ordlyden fra «barn» til
«mindreårige» ikke ønsket å endre yrkesforbudet for ansatte i barnehage. Yrkesforbudet i
§ 19 videreføres derfor for personer som er dømt for overtredelse av straffeloven § 195, §
196, § 200 andre ledd, § 201 bokstav c og § 204a. Videre mener vi at straffeloven § 201a,
som ble inntatt i straffeloven etter at forskriften trådte i kraft, omfattes av ordlyden og
medfører yrkesforbud. Disse bestemmelsene tilsvarer etter vår vurdering §§ 299, 301,
302, 303, 304, 305, 306 og 311 i den nye straffeloven av 2005.
Direktoratet har videre vurdert om yrkesforbudet bør være nærmere regulert i forskriften,
slik det er i dag.
Vi mener at det ikke er behov for en oppramsing av alle forhold attesten skal inneholde,
da dette framgår av politiregisterloven § 39. Når det gjelder hvilke overtredelser som er
«seksuelle overgrep mot mindreårige», taler hensynet til tilgjengelighet for barnehageeier
og en ensartet praksis i landets barnehager for at dette bør reguleres i forskrift. På den
andre siden vil forskriftsregulering være mindre fleksibelt ved endringer i
straffelovgivningen enn for eksempel et rundskriv fra direktoratet. Det tilsvarende
yrkesforbudet for ansatte i grunnskole er heller ikke nærmere presisert i forskrift til
opplæringsloven.
Direktoratet har fått flere henvendelser fra fylkesmenn og kommuner som også etter
lovendringene ønsker klarhet i hvilke bestemmelser som medfører yrkesforbud. Vi mener
derfor at det er behov for enten forskriftsregulering eller veiledning knyttet til hvert enkelt
straffebud. Et yrkesforbud i barnehager er svært inngripende for personen det gjelder. Det
er viktig at forbudet er klart definert, slik at regelen er lett å praktisere for den som skal
22.01.2015
Side 9 av 27
vurdere anmerkningene og er forutsigbar for den som skal framlegge attest. Vi har derfor
utformet et forslag til bestemmelse om yrkesforbud, se forslagets § 5 første ledd. Vi
ønsker høringsinstansenes syn på om det er behov for en slik regulering i forskriften.
I oppdraget fra departementet er vi bedt om å harmonisere forskriften med ny straffelov.
Straffeloven av 2005 har ikke trådt i kraft ennå, men skal etter planen tre i kraft i løpet av
2015. I forslagets § 5 første ledd har vi derfor lagt inn henvisninger til den nye
straffelovens bestemmelser som skal erstatte bestemmelsene det vises til i dagens
forskrift. For å sikre at oppramsingen i ny forskrift stemmer med hva som skal anmerkes
etter politiregisterloven § 39 når henvisningene der endres til ny straffelov, anbefaler
direktoratet at forskriften trer i kraft samtidig med ny straffelov og endringer i
politiregisterloven § 39.
? Spørsmål 4: Er det behov for å regulere i forskrift hvilke overtredelser av
straffebestemmelser som medfører yrkesforbud?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
? Spørsmål 5: Har dere andre kommentarer til reguleringen av yrkesforbudet?
KOMMENTAR
T







22.01.2015
Side 10 av 27
s LAGRE
4.7. FRAMGANGSMÅTE VED ANSETTELSE
Dagens bestemmelse om framgangsmåte regulerer hva barnehageeier må gjøre når det
gjelder politiattest i en ansettelsesprosess. Etter § 4 skal arbeidsgiver informere i
stillingsutlysningen om at politiattest kreves. En slik attest skal ikke legges ved søknaden,
og det er kun den som blir tilbudt stillingen som skal legge fram attest. Dette følger
forutsetningsvis av politiregisterforskriften § 36-1 om hvem som kan få utstedt attest. Etter
politiregisterforskriften § 37-1 «bør» søker få informasjon om kravet til attest gjennom
utlysningen. Fjerde ledd i forskriften § 4 understreker at det må framgå av
saksdokumentene at tilfredsstillende politiattest er levert.
Det framgår av rundskriv F-08/2006 at attesten «skal legges fram for ansettende
myndighet. I private barnehager blir dette normalt barnehageeier eller styrer».
Forskriften § 4 andre ledd inneholder krav om at kommunen skal innhente politiattest av
barnehagens eier ved godkjenning, mens tredje ledd regulerer adgangen til å kreve slik
attest av barnehagelokalets eier. For omtale av disse reglene, se punkt 4.8 under.
Utdanningsdirektoratet mener at dagens bestemmelse er med på å gjøre kravene til
barnehageeier i ansettelsesprosessen lett tilgjengelige, og foreslår å videreføre innholdet
med ett tillegg. Vi vil presisere i forskriften at arbeidsgiver må opplyse om at anmerkninger
på attesten kan føre til endring i tilbudet om stillingen, på samme måte som i forskrift til
opplæringsloven § 15-1. Barnehagen må også anmerke i sine dokumenter knyttet til
ansettelsen at den ansattes politiattest er innhentet og vurdert.
Kravet til attest i barnehageloven § 19 er knyttet til fast eller midlertidig ansettelse i
barnehage. Av hensyn til barnas behov for beskyttelse, har direktoratet tidligere tolket
reglene slik at politiattest må legges fram for hver enkelt barnehage der en person skal
arbeide. Med en slik forståelse vil ikke en person bare kunne framlegge attest for et
konsern når vedkommende blir ansatt for å arbeide i barnehage, for senere å arbeide i
andre barnehager i samme konsern uten først å levere attest for disse barnehagene. Vi
har imidlertid fått informasjon om at politiet ikke utsteder attest i tilfeller der det ikke
foreligger et nytt ansettelsesforhold, jf. politiregisterforskriften § 36-1 nummer 3. Vi legger
derfor til grunn at det kun kan stilles krav om politiattest når det foreligger et nytt
ansettelsesforhold. Dette innebærer at personer som formelt er ansatt i
barnehagekonsern, bemanningsbyråer eller som tilkallingsvikarer i kommunen, kun må
levere attest når vedkommende blir ansatt.
Når det gjelder bytte av stilling innad i en barnehage, mener direktoratet at det kan være
unødvendig å kreve ny attest for en person som allerede er ansatt i barnehagen og har
levert attest tidligere. Vi foreslår derfor at personer som skal tiltre en ny stilling i samme
barnehage ikke må levere ny attest etter forskriften, selv om stillingen lyses ut offentlig. Vi
ber om høringsinstansenes syn på problemstillingen.
22.01.2015
Side 11 av 27
? Spørsmål 6: Støtter dere forslaget til framgangsmåte ved ansettelse?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
? Spørsmål 7: Bør det være krav om ny politiattest ved bytte av stilling innenfor
samme barnehage når stillingen lyses ut offentlig?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
4.8. GODKJENNING AV BARNEHAGER
22.01.2015
Side 12 av 27
Forskriften § 4 andre og tredje ledd og § 6 andre ledd regulerer politiattest ved
godkjenning av barnehager. Bestemmelsene er et virkemiddel for å bidra til å hindre at
barn utsettes for seksuelle overgrep i barnehagen.
Kommunen skal sørge for at det foreligger tilfredsstillende politiattest for eier hvis eier selv
skal arbeide i eller oppholde seg regelmessig i barnehagen, jf § 4 andre ledd. Dette
gjelder i dag kun for eier av private barnehager. Kommunen kan også kreve politiattest fra
eier av barnehagens lokaler eller fra familiemedlemmer som er til stede i barnehagens
åpningstid. Dette gjelder for både kommunale og private barnehager, jf. rundskriv
F-08/2006.
Hvis det ikke legges fram tilfredsstillende politiattest for eier av privat barnehage eller
familiemedlemmer, skal kommunen ikke gi godkjenning, jf. forskriften § 6 andre ledd.
Ifølge merknadene til § 6 kan dette også gjelde politiattest fra eier av barnehagens lokaler
eller fra familiemedlemmer som er hjemme i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid.
Formuleringen «ikke legges fram tilfredsstillende politiattest» omfatter både tilfeller der
attesten har anmerkninger som faller inn under forskriften § 3 og der det ikke legges fram
attest i det hele tatt.
Samling av bestemmelser
Det er kommunen som barnehagemyndighet som skal eller kan innhente attest etter § 4
andre og tredje ledd, og som skal nekte godkjenning etter § 6 andre ledd. Resten av
dagens §§ 4 og 6 omhandler derimot yrkesforbudet og arbeidsgivers ansvar ved
ansettelse. Direktoratet mener at det er naturlig å samle bestemmelsene i § 4 andre og
tredje ledd og § 6 andre ledd i én bestemmelse om kommunens myndighetsrolle. Dette vil
trolig gjøre reglene lettere å bruke for kommunen som godkjenningsmyndighet.
Krav om politiattest fra eier av lokaler og familiemedlemmer
I dag kan kommunen «kreve politiattest fra eier av barnehagens lokaler eller fra
familiemedlemmer som er til stede i barnehagens/familiebarnehagens åpningstid», jf.
forskriften § 4 tredje ledd. Som følge av at bestemmelsen bruker ordet «kan», har
kommunen ikke plikt til å innhente attest for eier av barnehagens lokaler eller
familiemedlemmer av barnehageeier eller eier av lokalene, i motsetning til for
barnehageeier.
Både § 4 andre og tredje ledd i forskriften regulerer tilfeller hvor nærmere angitte personer
har en viss fysisk tilstedeværelse i barnehagen. Et av virkemidlene for å forhindre
overgrep mot barn er at man krever politiattest for de som er fysisk til stede i barnehagens
lokaler. Eier av lokaler og hans eller hennes familiemedlemmer kan, i likhet med eier av
barnehagens virksomhet og hans eller hennes familiemedlemmer, være mye til stede i
barnehagen. Det betyr at barna kan ha like stort behov for vern overfor eier av lokalene
som overfor barnehageeier.
Når kommunen kan velge om den skal innhente politiattest for eier av lokalene, er barnas
vern avhengig av om kommunen velger å innhente det eller ikke. Hvis en kommune ikke
velger å innhente attest fra eier av lokalene, kan barnas vern mot overgrep være svekket.
I tillegg kan det være ulik praksis mellom kommuner. For at vernet skal være likt for alle
barn som går i barnehage, mener direktoratet at det bør innhentes politiattest for eier av
22.01.2015
Side 13 av 27
lokalene hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i
barnehagen.
På bakgrunn av vurderingene ovenfor, mener vi at det er gode grunner til at kommunen
ved godkjenningen ikke bare skal kreve attest fra eier av barnehagevirksomheten, men
også fra eier av lokalene og familiemedlemmer av begge eiere. Vi har derfor laget et
forslag til bestemmelse som pålegger kommunen å kreve attest fra alle disse personene,
se forslagets § 6 første ledd. Etter forslaget skal kommunen kun kreve attest når
personene har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen. Vi ber om
innspill fra høringsinstansene på om det er behov for å pålegge kommunene å innhente
attest disse personene.
Ikke bare private barnehager
I dagens § 4 andre ledd er det kun krav om at eier av private barnehager som arbeider
eller oppholder seg i barnehagen, må framvise politiattest. Direktoratet mener at behovet
for vern av barna er tilsvarende i kommunale barnehager og foreslår derfor at krav om
attest for eier av virksomheten, lokalene og familiemedlemmer av disse også skal gjelde
for kommunale barnehager.
Et krav om politiattest for eier av en kommunal barnehage kan være upraktisk fordi det
kan være vanskelig å fastslå hvilke personer i kommunen dette vil omfatte. Vi mener det
avgjørende her vil være hvem i kommunen som utøver eierrollen dersom den er delegert
fra kommunestyret. Kravet om attest vil kun aktualiseres hvis den eller de som utøver
eierrollen, oppholder seg eller har en innflytelse som gir mulighet til å være i direkte
kontakt med barna i barnehagen, jf. forslagets § 6 første ledd. Vi ber om tilbakemelding
fra høringsinstansene på denne problemstillingen.
? Spørsmål 8: Bør kommunen ved godkjenning av barnehager ha plikt til å innhente
attest for eier av barnehagelokalene og familiemedlemmer, i tillegg til eier av
barnehagevirksomheten?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
22.01.2015
Side 14 av 27
? Spørsmål 9: Bør kravet om å levere attest ved godkjenning være det samme for
kommunale og private barnehager?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
4.9. VIRKNINGER AV ANMERKNINGER PÅ ATTESTEN
I forskriften § 6 står det i dag at personer som «ikke kan framlegge tilfredsstillende
politiattest, er utelukket fra arbeid i barnehager». Det følger av merknadene til
bestemmelsen at en attest ikke er «tilfredsstillende» dersom den ikke legges fram eller
dersom den viser merknader som nevnt i forskriften § 3.
Paragraf 6 andre ledd sier at kommunen skal nekte godkjenning av barnehagen hvis det
ikke legges fram tilfredsstillende politiattest for eier eller familiemedlemmer, jf. forskriften §
4 annet ledd. Hvis kommunen velger å kreve attest for personer nevnt i § 4 tredje ledd og
den inneholder anmerkning som nevnt i § 3, skal kommunen også nekte godkjenning, jf.
merknadene til bestemmelsen.
Det følger av barnehageloven § 19 tredje ledd at det kun er personer som er «dømt for
seksuelle overgrep mot mindreårige», som er utelukket fra arbeid i barnehagen. Etter § 19
tredje ledd andre punktum må konsekvensene av andre anmerkninger på politiattesten
vurderes i det enkelte tilfellet.
22.01.2015
Side 15 av 27
Begrepet «tilfredsstillende» er tatt ut av barnehageloven § 19, og direktoratet mener at § 6
i dagens forskrift ikke lenger er tilstrekkelig harmonisert med § 19. Hvis forskriften skal ha
en bestemmelse om virkningen av ikke tilfredsstillende politiattest, bør den legges
nærmere opp til barnehageloven § 19 tredje ledd og angi hvordan ulike anmerkninger skal
vurderes.
Direktoratet foreslår å skille ut reglene som gjelder for kommunen som
barnehagemyndighet ved godkjenning i en egen bestemmelse, se punkt 4.8.2 over og
forslaget til § 6. Bestemmelsen vil inneholde plikt for kommunen til å innhente attest for
visse personer før godkjenning gis, samt konsekvenser av eventuelle anmerkninger på
attester som kommunen mottar.
Etter endringene i barnehageloven § 19 er personer som er dømt for seksuelle overgrep
mot mindreårige, «utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager». Det
lovfestede yrkesforbudet er med andre ord kun koblet til ansettelse. I alle andre tilfeller er
det ikke et absolutt yrkesforbud. Konsekvensene av anmerkninger må i stedet vurderes
konkret av barnehageeier eller kommunen. Direktoratet mener at formuleringene i § 19
tredje ledd første og andre setning gjør at vi ikke har hjemmel for å kreve at kommunen
skal nekte godkjenning dersom eier eller andre er dømt for seksuelle overgrep mot
mindreårige. Hvis attest er levert, er det kun hjemmel for å kreve at kommunen skal nekte
godkjenning dersom vedkommende er ansatt i barnehagen og dermed omfattes av § 19
tredje ledd første setning, jf. første ledd. Vi foreslår derfor at kommunen ved godkjenning
skal ha plikt til å innhente attest for visse personer, men at kommunen må gjøre en
konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om anmerkningene skal føre til avslag på søknad
om godkjenning eller ikke.
Videre foreslår direktoratet en ny bestemmelse som gjelder for tilfellene der det er
barnehageeier som innhenter attest, se forslag til § 5. Bestemmelsen vil angi
konsekvensene av anmerkninger for tilfellene der barnehageeier skal innhente attest etter
barnehageloven § 19 første ledd og tilfellene der barnehageeier kan innhente, jf. § 19
andre ledd. Det er kun i de førstnevnte tilfellene at anmerkning om dom for seksuelle
overgrep fører til et absolutt yrkesforbud etter loven.
? Spørsmål 10: Har dere kommentarer til forslaget til regulering av virkninger av
anmerkninger når
- barnehageeier skal gjøre vurderingen (forslagets § 5)
- kommunen som godkjenningsmyndighet skal gjøre vurderingen (forslagets § 6
andre ledd)?
KOMMENTAR
T







22.01.2015
Side 16 av 27
s LAGRE
4.10. BEHANDLING AV POLITIATTEST OG TAUSHETSPLIKT
Reglene om behandling av politiattest i barnehager og taushetsplikt følger i dag av
forskriften § 5. Innhentet attest skal makuleres umiddelbart etter at den har vært brukt i
ansettelsessaken eller ved godkjenningen. Den som får kjennskap til opplysninger
gjennom en politiattest, plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til
opplysningene på noen som helst måte. Reglene i dagens forskrift er tilnærmet identiske
med bestemmelsene om makulering og taushetsplikt i forskrift til opplæringsloven kapittel
15.
Politiregisterloven og politiregisterforskriften inneholder også regler om oppbevaring,
tilintetgjøring og taushetsplikt, se loven §§ 47 og 50 og forskriften § 37-2, som i hovedsak
tilsvarer dagens regulering på barnehageområdet. Politiattester kan bare oppbevares så
lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, jf. politiregisterforskriften § 37-2.
Attester som ikke lenger er nødvendig for formålet, skal tilintetgjøres. Attesten kan uansett
ikke oppbevares etter at vedkommende slutter i stillingen som gir grunnlaget for
vandelskontrollen.
Flere fylkesmannsembeter har kommet med innspill om at regelen om makulering kan
være i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av arkivloven. Riksarkivet har truffet
kassasjonsvedtak for politiattester. Det innebærer at attestene ikke skal leveres til et
arkivdepot, men kan makuleres når det ikke lenger er behov for dem. Som følge av
kassasjonsvedtaket er en regel om makulering ikke i strid med arkivloven.
Vi har videre vurdert om det er behov for dobbeltregulering av bestemmelser om
makulering og taushetsplikt i egen forskrift til barnehageloven, når tilsvarende regler følger
av politiregisterloven med forskrift. Etter direktoratets vurdering foreligger det et slikt
behov, blant annet ut ifra hensynet til lett tilgjengelig og konsekvent regelverk for sektor,
samt for å unngå tvil om og ulik praktisering av regelverket.
Forslaget til ny forskrift inneholder derfor regler om behandling av politiattest og
taushetsplikt på samme måte som gjeldende forskrift, se § 7. Forskrift til opplæringsloven
§§ 15-2 og 15-3 inneholder også regler om dette. For å sikre sammenhengen med de
generelle reglene i politiregisterregelverket, har vi valgt å henvise i forskriftsteksten til de
relevante bestemmelsene i politiregisterloven eller -forskriften. I tillegg gjengir vi krav som
vi mener det er særlig viktig at barnehageeier og kommunen har kunnskap om av hensyn
til personvernet.
En politiattest kan som nevnt kun oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med
attesten. I denne sammenheng er formålet med attester som er innhentet med hjemmel i
barnehageloven § 19, å få informasjon for å kunne ta stilling til om en person skal
ansettes eller en barnehage skal godkjennes, se formuleringen i dagens forskrift § 5
første ledd. Formålet kan også være å gjøre en vurdering av en person nevnt i
22.01.2015
Side 17 av 27
barnehageloven § 19 andre ledd. Så snart oppbevaringen ikke lenger er nødvendig for
formålet, skal attesten tilintetgjøres. Vi viderefører derfor kravet i forskriften § 5 om
umiddelbar makulering. Innholdet skal samsvare med politiregisterforskriften § 37-2. Ordet
«umiddelbart» er endret til «straks», slik som i forskrift til opplæringsloven § 15-2, men
innebærer ingen realitetsendring.
I tillegg har vi videreført dagens bestemmelse om taushetsplikt etter sitt innhold.
Opplysningene som framgår av en politiattest, er sensitive personopplysninger, jf.
personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b, noe som taler for at bevaring av taushet er
spesielt viktig. Noe annet vil være svært inngripende for den enkelte søker. Etter
direktoratets syn er det utelukkende de som trenger opplysningene i en politiattest for å
kunne ta stilling til spørsmål om ansettelse eller godkjenning, som bør få innsyn i denne.
? Spørsmål 11: Støtter dere forslaget til regler i forskriften om behandling av
politiattest og taushetsplikt?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
4.11. ANDRE VURDERINGER
4.11.1. FORNYET VANDELSKONTROLL
Barnehageloven § 19 og forskriften inneholder regler om politiattest før ansettelse, men
har ikke regler om attest i det løpende ansettelsesforholdet. Av hensynet til barnas behov
for beskyttelse, kan både barnehageeier og kommunen som myndighet ha behov for
opplysninger om nye straffbare forhold etter at attesten er utstedt.
Politiregisterloven § 43 åpner for at arbeidsgiver eller annen mottaker av opprinnelig
politiattest kan forsikre seg om at kravene til personens vandel fremdeles er oppfylt.
Grunnvilkåret for slik fornyet vandelskontroll er at det må foreligge en allerede utlevert
attest for personen. Dette innebærer at arbeidsgiver eller annen mottaker har anledning til
22.01.2015
Side 18 av 27
å forvisse seg om at kravene til vedkommendes vandel fremdeles er oppfylt, for eksempel
dersom arbeidsgiver har fått tilgang til informasjon som gir han grunn til å tro at det
foreligger nye opplysninger av betydning for innholdet i attesten. Politiet kan ikke utlevere
andre opplysninger enn det som framgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den
opprinnelige attesten. Det betyr at man bare kan få opplysninger om straffbare forhold
som nevnt i politiregisterloven § 39.
I forbindelse med endringen av barnehageloven § 19 foreslo Kunnskapsdepartementet å
henvise til politiregisterloven § 43 direkte i § 19. Etter høringen vurderte departementet
imidlertid at en slik henvising var overflødig, ettersom barnehagen allerede har en adgang
til å få nye opplysninger med hjemmel i politiregisterloven. Direktoratet vet at mange
kommuner og barnehager ikke er klar over denne adgangen til å få nye opplysninger om
ansatte eller andre som oppholder seg i barnehagen. Kunnskap om en slik mulighet kan
potensielt være svært viktig for barnas sikkerhet i barnehagen. Vi foreslår derfor at det
inntas en henvisning til politiregisterloven § 43 i forskriften, se forslagets § 8.
? Spørsmål 12: Er det behov for en henvisning i forskriften til muligheten for fornyet
vandelskontroll?
Ø JA
× NEI
VET IKKE
KOMMENTAR
T







s LAGRE
4.11.2. ATTEST FOR PERSONER SOM HAR BODD I ANDRE LAND
I forskriftsarbeidet har direktoratet ikke vurdert et krav om attest for personer fra utlandet.
Bakgrunnen er at barnehageloven § 19 inneholder krav om politiattest som nevnt i
politiregisterloven § 39 første ledd. Med politiattest etter politiregisterloven, herunder
barneomsorgsattester, menes norsk attest med opplysninger som finnes i det norske
strafferegisteret. Kravet om politiattest i § 19 er dermed kun et krav om norsk attest, og
det kan ikke kreves framleggelse av attester utstedt i andre land.
Departementet vurderte problemstillinger knyttet til personer som har bodd i andre land i
Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.7, men valgte ikke å innføre ytterligere krav om attest
eller krav om botid. Det er derfor kun hjemmel for å kreve utenlandsk attest for personer
22.01.2015
Side 19 av 27
som søker om godkjenning som styrer/pedagogisk leder i Norge på bakgrunn av
utenlandske yrkeskvalifikasjoner.
4.12. ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG ANDRE KONSEKVENSER
Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende regulering i forskrift om politiattest i
barnehager. Direktoratet foreslår noen endringer og presiseringer sammenlignet med
dagens forskrift. Blant annet foreslår vi å fjerne unntaket for politiattest for personer med
vikariater under 14 dager, noe som vil medføre en viss økning i administrasjon for politiet
og barnehageeier.
Forslaget innebærer at barnehageeier må gjøre noen flere skjønnsmessige vurderinger
enn gjeldende forskrift legger opp til, men noen av vurderingene skyldes nye
formuleringer i barnehageloven § 19. Når det gjelder kommunen som
godkjenningsmyndighet, må den potensielt innhente attest for flere personer enn etter
gjeldende forskrift samt gjøre en konkret vurdering av alle anmerkninger på attester den
innhenter. Dette kan føre til noen flere klagesaker. Samlet sett antar vi at endringene som
foreslås ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
5. FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER
Forskrift om politiattest i barnehager
Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx.2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64
om barnehager (barnehageloven) § 19 fjerde ledd.
§ 1 Virkeområde
Forskriften gjelder alle godkjente og godkjenningspliktige barnehager.
§ 2 Krav om politiattest
Kravet om å legge fram politiattest etter barnehageloven § 19 første ledd gjelder før
personen begynner å arbeide i barnehage.
I vurderingen av om det skal innhentes politiattest for personer som nevnt i
barnehageloven § 19 andre ledd, skal barnehageeier og kommunen som
barnehagemyndighet legge vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende
mulighet til å være i direkte kontakt med barna.
§ 3 Krav til attesten
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder når den leveres til mottaker.
§ 4 Framgangsmåte ved ansettelse
Arbeidsgiver skal i utlysningsteksten gjøre søkere oppmerksom på at det vil bli krevd
politiattest ved ansettelse, men at denne ikke skal legges ved søknaden. Attest skal kun
kreves av den søkeren som får tilbud om stillingen. Det skal i tilbudet tas forbehold om at
anmerkninger på politiattesten kan føre til endring i tilbudet om stilling. Politiattest skal
foreligge før arbeidstakeren tiltrer stillingen.
Det skal framgå av saksdokumentene at søker som tiltrer stillingen har levert politiattest til
arbeidsgiver.
22.01.2015
Side 20 av 27
§ 5 Yrkesforbud og egnethet
Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for
overtredelse av straffeloven §§ 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306 og 311, er utelukket fra
fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.
Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om
anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.
§ 6 Godkjenning av barnehage
Kommunen skal ved godkjenning av barnehagen innhente politiattest fra eier av
barnehagen, eier av barnehagens lokaler og deres familiemedlemmer, hvis
vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i barnehagen.
Kommunen skal vurdere anmerkninger på attesten i det enkelte tilfellet.
Det skal framgå av kommunens saksdokumenter at politiattest er levert.
§ 7 Behandling av politiattest og taushetsplikt
Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Den skal makuleres
straks etter at den har vært brukt til det formålet den er innhentet for, jf.
politiregisterforskriften § 37-2.
Den som får kjennskap til opplysninger i en politiattest, skal hindre at uvedkommende får
adgang eller kjennskap til opplysningene, jf. politiregisterloven § 47.
§ 8 Fornyet vandelskontroll
Fornyet vandelskontroll kan foretas i samsvar med politiregisterloven § 43.
§ 9 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft xx.xx.2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember
2005 nr. 1509 om politiattest i henhold til barnehageloven, fastsatt med hjemmel i lov 17.
juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) § 19 fjerde ledd.
6. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE I FORSLAGET
Til § 1 Virkeområde
Bestemmelsen er en videreføring av virkeområdet i dagens forskrift. Forskriften gjelder for
ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager som enten er godkjent etter
barnehageloven § 10 eller § 11, eller godkjenningspliktig etter § 6.
Til § 2 Krav om politiattest
Første ledd
Første ledd er en presisering av kravet til politiattest i barnehageloven § 19 første ledd.
Ingen kan ansettes fast eller midlertidig uten først å legge fram politiattest for arbeidsgiver.
Politiattesten må være levert og vurdert før personen begynner å arbeide i barnehage.
Plikten til å levere attest gjelder alle som skal ansettes fast eller midlertidig for å arbeide i
barnehage, og er ikke avhengig av lengden på ansettelsesforholdet. Det avgjørende for
22.01.2015
Side 21 av 27
når det kreves attest er dermed om det etableres et ansettelsesforhold. Attest må
framlegges selv om vedkommende har vært ansatt i en annen barnehage tidligere.
Personer som har framlagt attest for å arbeide i skole, må også legge fram attest hvis
vedkommende senere blir ansatt i barnehage.
Det er i denne sammenhengen uten betydning om vedkommende er ansatt for å jobbe
direkte med barna i barnehagen eller ikke. Kravet om attest før ansettelse gjelder med
andre ord både for personer som skal jobbe direkte med barna og for personer som for
eksempel skal drive renhold av barnehagen, utføre vaktmestertjenester i barnehagen eller
være kjøkkenpersonell i barnehagen.
Andre ledd
Barnehageloven § 19 andre ledd gir barnehageeier og kommunen som
barnehagemyndighet en adgang til å kreve politiattest for personer som regelmessig
oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift. Det
sentrale vurderingstemaet for om attest skal kreves for disse personene er om oppholdet
eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med barna, jf.
Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.2. Begrunnelsen er at det er personer som har
mulighet til direkte kontakt med barna, som potensielt kan begå overgrep eller ha skadelig
innflytelse på dem. Vurderingstemaet er det samme uansett hvilken personkategori i § 19
andre ledd vedkommende faller inn under.
Med regelmessig opphold menes om vedkommende vil oppholde seg i barnehagen
jevnlig eller over tid. For personer med vesentlig innflytelse på barnehagens drift stilles det
ikke noe krav om at oppholdet i barnehagen er regelmessig.
Bestemmelsen gjelder både barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet sin
vurdering av om attest skal innhentes, jf. barnehageloven § 19 andre ledd. Når det gjelder
hvem kommunen skal kreve attest av ved godkjenningen av barnehagen, se § 6 første
ledd.
Studenter som er under øvingsopplæring i barnehager, omfattes av barnehageloven § 19
andre ledd, og barnehageeier har adgang til å kreve attest av disse. Dette gjelder selv om
de har levert attest i forbindelse med opptak til studiet, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173
om opptak til høyere utdanning § 6-1.
Til § 3 Krav til attesten
Kravet om at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder er en videreføring fra tidligere
forskrift. Med dette sikrer man at nyere siktelser, tiltaler, vedtagelser og domfellelser
kommer med. Personen som attesten gjelder, må levere den til mottaker senest tre
måneder etter utstedelse.
Kravet gjelder alle attester som kan kreves med hjemmel i § 19 og forskriften, herunder
attester for personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen og attester som
kommunen som barnehagemyndighet skal eller kan kreve.
Til § 4 Framgangsmåte ved ansettelse
Første ledd
Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tidligere forskrift § 4 første og fjerde ledd.
Noen formuleringer er endret, blant annet for å samsvare med tilsvarende bestemmelse
for ansatte i skolen, se forskrift til opplæringsloven § 15-1.
22.01.2015
Side 22 av 27
Politiattesten skal legges fram for arbeidsgiver/ansettende myndighet. I private
barnehager er dette normalt barnehageeier eller styrer hvis styrer handler på vegne av
eier. Personer som skal arbeide i barnehage og formelt er ansatt i kommunen, et
barnehagekonsern, et vikarbyrå eller lignende, skal også levere attest til arbeidsgiver ved
ansettelse.
Politiattesten skal ikke legges ved søknadspapirene, men framlegges før stillingen kan
tiltres. Dette følger også forutsetningsvis av politiregisterforskriften § 36-1 nummer 3. Det
må framgå i utlysningen av stillingen at slik attest vil bli krevd av den man ønsker å
ansette. Søker skal også gjøres oppmerksom på at attesten ikke skal sendes med
søknaden. Denne type opplysninger kan kun kreves av den som skal arbeide i
barnehagen, med andre ord av den som barnehageeier ønsker å ansette.
Stillingen blir tilbudt under forutsetning av at attesten ikke viser anmerkninger som enten
fører til utelukkelse fra ansettelse eller som gjør den som er tilbudt stillingen uegnet etter
barnehageeiers vurdering. Den som er tilbudt stillingen, har ikke fått stillingen endelig før
attesten er framlagt og vurdert av arbeidsgiver. Det er arbeidssøkeren selv som må
innhente politiattesten, jf. politiregisterloven § 44.
Det avgjørende for når det kreves attest er om det etableres et ansettelsesforhold. Bytte
av stilling innad i en barnehage utløser ikke krav om ny attest, selv om stillingen lyses ut
offentlig.
Andre ledd
Barnehagen må i sine dokumenter knyttet til ansettelsen anmerke at den ansattes
politiattest er innhentet og vurdert. Barnehagen skal av personvernhensyn ikke anmerke
hva som står i attesten.
Til § 5 Yrkesforbud og egnethet
Første ledd
Bestemmelsen presiserer at personer som ikke legger fram politiattest, eller legger fram
politiattest med bestemte anmerkninger, er utelukket fra ansettelse. Bestemmelsene
definerer hvilke overtredelser som regnes som «seksuelle overgrep mot mindreårige» i
barnehageloven § 19 tredje ledd. Omfanget av yrkesforbudet er en videreføring av
tidligere forskrift § 3 andre ledd, men henvisningene er endret for å vise til straffebudene i
den nye straffeloven. I tillegg er § 306 i straffeloven av 2005, som tilsvarer § 201a i den
gamle straffeloven, tatt med. Denne bestemmelsen gjelder avtale om møte med et barn
under 16 år for å begå seksuelt overgrep, noe som ble kriminalisert i 2007.
Yrkesforbudet i § 19 tredje ledd gjelder kun personer som er domfelt. Personer som er
siktet eller tiltalt for overtredelse av bestemmelser nevnt her, vil i praksis få et midlertidig
ansettelsesforbud inntil saken er avgjort, selv om de formelt kan ansettes etter loven.
Straffeloven §§ 299, 301, 302 og 303 gjelder seksuell omgang med barn under 14 eller 16
år. Straffeloven § 304 gjelder seksuell handling med barn under 16 år. Straffeloven § 305
gjelder seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år. Straffeloven § 306 gjelder
avtale om møte med barn under 16 år for å begå seksuelt overgrep. Straffeloven § 311
gjelder framstilling av seksuelle overgrep mot barn eller framstilling som seksualiserer
barn.
Hvis en person på grunn av andre straffbare forhold er uegnet til å arbeide i barnehage,
kan retten til å inneha slik stilling fradømmes, jf. straffeloven § 56.
22.01.2015
Side 23 av 27
Andre ledd
Bestemmelsen regulerer barnehageeiers vurdering av personer i forkant av ansettelsen
når attesten viser andre anmerkninger enn dom for seksuelle overgrep mot mindreårige,
og er en utdyping av barnehageloven § 19 tredje ledd andre setning. Dersom
vedkommende har anmerkninger på politiattesten som ikke ubetinget utelukker
vedkommende fra å arbeide i barnehage, vil det være opp til barnehageeier å vurdere
hvilken betydning anmerkningen skal få.
Barnehageeier må vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i
barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å se eventuelle anmerkninger på politiattester
i sammenheng med de opplysninger som framkommer i intervju og gjennom referanser.
Forarbeidene til § 19 (Prop. 120 L (2012-2013) punkt 3.5.4) angir følgende momenter som
kan ha betydning i vurderingen: Type anmerkning, hvor lang tid det er gått siden forholdet
og vedkommendes alder på det aktuelle tidspunktet.
En tilsvarende vurdering må for øvrig gjøres i de tilfellene hvor barnehageeier har krevd
inn politiattest etter barnehageloven § 19 andre ledd, og den viser seg å ha merknader. I
disse tilfellene må alle anmerkninger vurderes konkret fordi det lovfestede yrkesforbudet
kun gjelder personer som skal ansettes, og ikke andre personer som oppholder seg i
barnehagen eller har innflytelse på barnehagens drift.
Til 6 Godkjenning av barnehage
Første ledd
Kravet til kommunen om å innhente attest gjelder eier av barnehagen, eier av
barnehagens lokaler og familiemedlemmer av begge, og gjelder både ved godkjenning av
kommunale og private barnehager. Kommunen skal kun kreve attest av en eller flere av
disse personene hvis vedkommende har mulighet til å være i direkte kontakt med barna i
barnehagen. Attesten skal i så fall foreligge før godkjenning gis. Bestemmelsen må ses i
sammenheng med barnehageloven § 19 andre ledd og forskriften § 2 andre ledd. Det
avgjørende er om oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i
direkte kontakt med barna.
At barnehageeier allerede har startet eller driver flere barnehager, er ikke grunnlag for å
slippe å levere attest dersom vedkommende skal arbeide i den nye barnehagen. Eier skal
da levere attest på lik linje med andre som skal arbeide eller oppholde seg i barnehagen.
Der barnehagen eies av en juridisk person, for eksempel et aksjeselskap, skal politiattest
kreves framlagt av personene som står bak selskapet hvis de har mulighet til å være i
direkte kontakt med barna.
Andre ledd
Kommunen skal, i forbindelse med behandlingen av søknad om godkjenningen av
barnehagen, vurdere anmerkninger på attester til personer nevnt i første ledd. Kommunen
skal ikke godkjenne barnehager dersom attest er krevd, men ikke levert. Kommunen skal
heller ikke godkjenne barnehager der personer nevnt i § 6 første ledd skal ha et
ansettelsesforhold i barnehagen og leverer attest med anmerkninger som nevnt i § 5
første ledd. I andre tilfeller skal kommunen vurdere om anmerkningene skal føre til avslag
på søknad om godkjenning av barnehagen eller ikke, jf. barnehageloven § 19 tredje ledd
andre setning.
22.01.2015
Side 24 av 27
Vurderingen av politiattest ved godkjenning er en del av godkjenningen etter
barnehageloven §§ 10 og 11. Det følger av barnehageloven § 10 og forskrift om
familiebarnehager § 7 at vedtak om godkjenning kan påklages til fylkesmannen.
Kommunen kan som barnehagemyndighet kreve politiattest etter barnehageloven § 19
andre ledd for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har
vesentlig innflytelse på barnehagens drift, jf. barnehageloven § 19 andre ledd.
Kommunens adgang etter § 19 andre ledd er ikke begrenset til godkjenningstidspunktet,
og kan omfatte også andre personer enn dem som er nevnt i forskriften § 6 første ledd
hvis vilkårene i § 2 andre ledd er oppfylt.
Det innebærer at kommunen kan kreve politiattest for visse personer etter at godkjenning
er gitt. I vurderingen av om kommunen som barnehagemyndighet skal innhente attest for
personer nevnt i § 19 andre ledd etter godkjenningen, skal kommunen legge vekt på om
oppholdet eller innflytelsen gir vedkommende mulighet til å være i direkte kontakt med
barna, jf. forskriften § 2 andre ledd. Hvis politiattesten viser anmerkninger, må kommunen
vurdere disse konkret. Kommunen kan ved tilsyn vurdere om forholdene i barnehagen er
uforsvarlige, jf. barnehageloven § 16.
Tredje ledd
Godkjenningsmyndigheten må sørge for å gjøre påtegning i sine papirer om at attest er
innhentet og vurdert. Påtegningen skal av hensyn til etterprøvbarhet og kontroll dateres
og signeres.
Til § 7 Behandling av politiattest og taushetsplikt
Første ledd
Regelen er innholdsmessig en videreføring av tidligere forskrift § 5 første ledd. Ordet
«umiddelbart» er endret til «straks», men innebærer ingen realitetsendring. Attesten skal
ikke oppbevares i barnehagen eller i kommunen over tid, men skal makuleres straks etter
at den er brukt til formålet den er innhentet for, jf. politiregisterloven § 50 og
politiregisterforskriften § 37-2.
En politiattest kan kun oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med attesten.
Så snart den har vært brukt til det formålet den er innhentet for, skal mottakeren
makulere/tilintetgjøre den. Formålet med attester innhentet med hjemmel i
barnehageloven § 19 er å få informasjon for å kunne ta stilling til om en person skal
ansettes eller en barnehage skal godkjennes, se formuleringen i dagens forskrift § 5
første ledd. Formålet kan også være å gjøre en vurdering av en person nevnt i
barnehageloven § 19 andre ledd.
Attesten skal med andre ord ikke oppbevares i barnehagen eller i kommunen over tid.
Kravet om makulering gjelder etter at attesten har vært benyttet i en ansettelsessak, ved
godkjenning av en barnehage eller i andre tilfeller der barnehageeier eller kommunen har
innhentet attest i medhold av barnehageloven § 19. Makulering skal skje uavhengig av om
attesten inneholder anmerkninger eller ikke og uavhengig av hvilke anmerkninger som
framkommer. Dette er begrunnet i personvernhensyn.
Attesten skal ikke returneres til søker. Tilbakelevering av politiattest vil være i strid med
politiregisterforskriften 20. september 2013 nr. 1097 § 37-2. Begrunnelsen for dette er å
forebygge eventuelt misbruk fra søkers side.
Andre ledd
22.01.2015
Side 25 av 27
Regelen er innholdsmessig en videreføring av tidligere forskrift § 5 andre ledd. Det er
viktig at uvedkommende ikke får adgang til eller kjennskap til opplysninger i politiattesten.
Forskriftens bestemmelse legger opp til en generell plikt til å bevare taushet om
opplysninger fra politiattester, jf. forvaltningsloven §§ 13 - 13e og politiregisterloven § 47.
Opplysningene som framgår av en politiattest, er sensitive personopplysninger, jf.
personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b. Bevaring av taushet er derfor spesielt viktig.
Det er kun de som trenger opplysningene i en politiattest for å kunne ta stilling til spørsmål
om ansettelse eller godkjenning, som bør få innsyn i denne. Dette innebærer at
«uvedkommende» i forskriftens forstand er alle andre enn de som faktisk skal ta stilling til
ansettelses- eller godkjenningsspørsmålet.
Tidligere forskrift § 5 andre ledd inneholdt en henvisning til straffeloven § 121. Denne
henvisningen er tatt ut av forslaget til ny forskrift fordi det allerede er vist til
straffebestemmelsen i politiregisterloven § 47. Det betyr at enhver som bryter
taushetsplikten om opplysninger i en politiattest, fremdeles kan straffes etter gjeldende
straffelov § 121 eller ny straffelov av 2005 § 209.
Straffeloven av 2005 § 209 første og andre ledd lyder:
«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som røper opplysning som han har
taushetsplikt om i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en slik
opplysning med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig instruks for
tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.»
Til § 8 Fornyet vandelskontroll
Bestemmelsen inneholder en henvisning til politiregisterlovens regler om adgang til
fornyet vandelskontroll. Henvisningen er tatt inn av tilgjengelighetshensyn.
Politiregisterloven § 43 åpner for at arbeidsgiver eller annen mottaker av opprinnelig
politiattest kan forsikre seg om at kravene til arbeidstakers vandel fremdeles er oppfylt.
Grunnvilkåret for slik fornyet vandelskontroll er at det må foreligge en allerede utlevert
attest for personen. Dette innebærer blant annet at dersom arbeidsgiver har mottatt
politiattest i forbindelse med en ansettelse, kan han senere be politiet om eventuelle nye
opplysninger av betydning. Det kan ikke utleveres andre opplysninger enn det som
fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige attesten. Det betyr at
man bare kan få opplysninger om straffbare forhold nevnt i politiregisterloven § 39 første
ledd.
Til § 9 Ikrafttredelse
Ingen merknader.
? Spørsmål 13: Samlet sett - hva mener dere om forslaget til ny forskrift?
J POSITIV
/ HVERKEN ELLER
j NEGATIV
KOMMENTAR
T
22.01.2015






Side 26 av 27

s LAGRE
Vennlig hilsen
Annemarie Bechmann Hansen
divisjonsdirektør
Einar Simonsen Plahter
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent.
VEDLEGG:
a Høringsliste barnehage 12.12.14.xlsx
GENERELL KOMMENTAR







s LAGRE
LAGRE OG SEND INN
s LAGRE UTKAST
VIDERESEND
T
22.01.2015
» Om direktoratet
» Kontaktinformasjon
» Tlf: 23 30 12 00
» Bruk av informasjonskapsler
Side 27 av 27
» [email protected]
Ansvarlig redaktør: Helge Lund
22.01.2015
6/15 15/00177‐1 Høring – Samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov 11 From:
Sent:
To:
Elin Østli
23. januar 2015 13:32:01
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]';
'[email protected]'; post; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'
Cc:
Subject:
KORRIGERT VERSJON 14/7458-Høring – Samarbeid mellom helseog
omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med
habiliteringsbehov
Hei,
Vi sendte i går en e-post med tre dokumenter vedlagt for høring i kommunene.
Dessverre inneholdt utkastet til veilederen mange feilformateringer. Vi har nå rettet opp
dette og beklager veldig det ekstra bryderiet postmottakene nå får med å sende en ny
versjon. Vi ber fortsatt om at e-posten sendes til både helseog omsorgstjenesten for
barn og unge og til utdanningssektor, inkludert PP-tjenesten.
Med vennlig hilsen
Elin Østli
Seniorrådgiver
Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander
Helsedirektoratet
Tlf. 24 16 35 13
v2.2-18.03.2013
Til høringsinstansene
Deres ref.:
Vår ref.:
Saksbehandler:
Dato:
14/7458-16
Elin Østli
23.01.2015
Høring – Samarbeid mellom helseog omsorgstjenesten og utdanningssektor
om barn og unge med habiliteringsbehov
Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet ber med dette om tilbakemelding på
utkast til veileder: Samarbeid mellom helseog omsorgstjenesten og utdanningssektor om
barn og unge med habiliteringsbehov.
Tilbakemeldingene bes gitt på vedlagte svarskjema innen 27. februar 2015.
Bakgrunn for veilederen
Denne veilederen er en oppfølging av Handlingsplan Habilitering av barn og unge, IS-1692,
utgitt av Helsedirektoratet i 2009. Veilederen er også omtalt i Meld. St. 18 (2010-2011) Læring
og fellesskap – tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særskilte
behov der det heter «… kan bidra til å gi et oversiktlig og helhetlig tjenestetilbud til barn og
unge og deres familier, samt sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle.»
Veilederen legger særlig vekt på å beskrive barns og unges rettigheter og sektorenes plikter
og tilbud slik at tjenesteytere i både utdanningssektoren og helseog omsorgstjenesten kan
planlegge for og samarbeide om et koordinert tilbud. Den kanskje viktigste forutsetningen for å
kunne samhandle er at man kjenner til og forstår hverandres ansvar, oppgaver og
begrensninger.
Direktoratene er klar over at andre sektorer også er viktige i samarbeidet rundt barn og unge
med særskilte behov, for eksempel tjenester fra NAV og barnevern. Veilederen omhandler
barn og unge fra fødsel og til de er ferdige med videregående skole.
Spørsmål om utkastet til veileder og høringsinnspill kan rettes til Midia Aminzadeh
[email protected]
Vennlig hilsen
Bente Moe e.f.
avdelingsdirektør
Anne-Stina Nordmo
avdelingsdirektør
Vedlegg: Høringsutkast og svarskjema
Helsedirektoratet - Divisjon spesialisthelsetjenester
Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander
Elin Østli, tlf.: 24163513
Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no
Høringsinstanser:
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fylkesmannsembetene
Fylkeskommunene
Landets kommuner
Habiliteringstjenester for barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge
Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Statped
Barneombudet
Kommunenes sentralforbund
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner
Unge funksjonshemmede
Norsk sykepleierforbund
Norsk fysioterapeutforbund
Norsk ergoterapiforbund
Fellesorganisasjonen
Utdanningsforbundet
Den norske legeforening
Norsk psykologforening
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Private barnehagers landsforbund
Forum for friskoler
Norsk Montessoriforbund
Steinerskoleforbundet
Norske fag- og friskolers landsforbund
Kristne Friskolers forbund
Private handelskolers landsforbund
Espira
Kanvas
-2-
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helseog omsorgstjenesten og
utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvaret er sendt fra:
Generelle spørsmål:
Er tittelen dekkende for veilederens innhold?
Svar:
Dersom veilederen er for lang, hva kan det være hensiktsmessig å fjerne?
Svar:
Er det synspunkter på hovedkapitlenes rekkefølge?
Svar:
Er eksemplene relevante? Hvis ikke, har dere forslag til andre eksempler vi
kan bruke?
Svar:
Kapittel 1
1.1
Kapittel 2
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
Kapittel 3
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
Kapittel 4
Tema: Innledning
Leseveiledning og avgrensninger
Tema: Informasjon om tilbud i
helseog omsorgssektoren
Om habilitering
Barn og unge med
habiliteringsbehov
Kommunale helseog
omsorgstjenesters oppgaver
Spesialisthelsetjenestens
oppgaver
Både kommunene og
spesialisthelsetjenesten skal tilby
en koordinator
Individuell plan
Helhetlige tjenester
Informasjon om tilbud i
utdanningssektoren
Før skole
Grunnskole
Videregående opplæring
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Statped
Sosialpedagogisk rådgivning og
yrkes- og utdanningsrådgivning
Oppfølgingstjenesten
Tegnspråkopplæring,
punktskriftopplæring m.m.
Når regnes et tiltak som
opplæring?
Samarbeidet
Kommentarer, evt. konkret forslag til ny tekst
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
4.10
4.11
4.12
4.13
4.14
Sentrale prinsipper
Taushetsplikt og samtykke
Forholdet mellom
barnehagetilbud/opplæringstilbud
Og behandling
Overganger mellom faser
Legemiddelhåndtering når barnet
går i barnehage, skole og SFO
Det første leveåret
Barnehagealder
Grunnskolealder
Ungdom i videregående
opplæring
Helsehjelp i en skolehverdag
Langvarige og/eller hyppige
sykehusinnleggelser opplæring i
helseinstitusjoner
Opplæring i hjemmet på grunn av
sykdom
Bruk av tvang og makt i helseog
omsorgssektoren
Bruk av tvang og makt i
utdanningssektoren
Samarbeid mellom helseog
omsorgstjenesten og
utdanningssektoren om barn og unge
med habiliteringsbehov
Samarbeid om barn og unge som trenger samordnet bistand fra helse og
utdanning
Veileder - utkast 23.01.2015
1
Forord
Alle barn og unge har rett til omsorg, utvikling, læring og deltakelse i samfunnet. Det innebærer rett
til å leve et fullverdig liv under forhold som sikrer deres verdighet og fremmer respekten for den
enkeltes liv, integritet og menneskeverd. Barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske
sykdommer har rett til nødvendig bistand.
Barn og unge som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, må sikres livskvalitet og
muligheter på lik linje med den øvrige befolkningen. Vår nasjonale politikk tar utgangspunkt i FNs
barnekonvensjon. Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har
til å gi barnet veiledning og støtte (FNs Barnekonvensjon artikkel 5). For å innfri barn og unges
rettigheter, må det etableres gode samhandlingsrutiner mellom de ulike tjenesteyterne slik at
brukerne erfarer god kvalitet i tjenestene.
Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet ønsker med denne veilederen å bidra til at barn og unge
med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer får mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. Vi
ser betydningen av å samordne tilbudet fra de to sektorene. Derfor har vi utarbeidet denne
veilederen sammen.
I veilederen legges det særlig vekt på å beskrive brukernes rettigheter og sektorenes plikter slik at
tjenesteytere i både utdanningssektoren og helseog omsorgssektoren kan planlegge og samarbeide
om et koordinert tilbud. For å oppnå et best mulig resultat for bruker, må tilbud og tjenester ses i
sammenheng, og aktørene må understøtte hverandres innsats på tvers av sektorene.
Direktoratene ønsker å inspirere til samarbeid, klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles
plattform som gir forutsigbare og godt koordinerte tilbud og tjenester.
2
1 INNLEDNING
6
1.1 LESEVEILEDNING OG AVGRENSNINGER
1.1.1 MÅLGRUPPEN FOR VEILEDEREN
1.1.2 DISPOSISJON
1.1.3 BRUK AV BEGREPER
7
7
7
8
2 INFORMASJON OM TILBUD I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN
9
2.1 OM HABILITERING
9
2.2 BARN OG UNGE MED HABILITERINGSBEHOV
9
2.3 KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER
10
2.3.1 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE
10
2.4 SPESIALISTHELSETJENESTEN
11
2.4.1 TO VEIER INN I SPESIALISTHELSETJENESTEN
11
2.4.2 SPESIALISTHELSETJENESTENS VEILEDNINGSPLIKT
11
2.4.3 HABILITERINGSTJENESTEN
11
2.4.4 BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK POLIKLINIKK
12
2.4.5 LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTRE
12
2.4.6 NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR BARN OG UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE – AKTIV UNG OG FRITID
FOR ALLE
12
2.4.7 KOORDINERENDE ENHET FOR HABILITERING OG REHABILITERING I SPESIALISTHELSETJENESTEN
13
2.5 BÅDE KOMMUNEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN SKAL TILBY KOORDINATOR
13
2.5.1 KOORDINATOR I KOMMUNEN
13
2.5.2 KOORDINATOR I SPESIALISTHELSETJENESTEN
14
2.6 INDIVIDUELL PLAN
15
2.6.1 ANSVAR FOR Å UTARBEIDE INDIVIDUELL PLAN
15
2.6.2 INDIVIDUELL PLAN GIR ENKLERE TILGANG TIL HJELPEMIDLER
16
2.7 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE
16
2.7.1 STØTTEKONTAKT
17
3 INFORMASJON OM UTDANNINGSSEKTOREN
19
3.1 FØR SKOLE
19
3.2 GRUNNSKOLE
19
3.2.1 SKOLEFRITIDSORDNING
20
3.2.2 LEKSEHJELP
20
3.3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
21
3.4 PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE
22
3.5 STATPED
22
3.6 SOSIALPEDAGOGISK RÅDGIVNING OG UTDANNINGS- OG YRKESRÅDGIVNING
23
3.7 OPPFØLGINGSTJENESTEN
23
3.8 TEGNSPRÅKOPPLÆRING, PUNKTSKRIFTOPPLÆRING M.M., ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON OG
TRENING PÅ DAGLIGLIVETS AKTIVITETER
24
3
3.8.1 TEGNSPRÅK
3.8.2 PUNKTSKRIFT, MOBILITET OG BRUK AV TEKNISKE HJELPEMIDLER
3.8.3 ALTERNATIV OG SUPPLERENDE KOMMUNIKASJON
3.8.4 AKTIVITETER I DAGLIGLIVET
3.8.5 SKOLENS PLIKT TIL Å DELTA I ARBEIDET MED INDIVIDUELL PLAN
3.9 NÅR REGNES ET TILTAK SOM OPPLÆRING?
24
24
24
24
25
25
4 SAMARBEIDET
26
4.1 SENTRALE PRINSIPPER
4.1.1 LIKEVERDSPRINSIPPET
4.1.2 INKLUDERING
4.1.3 UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING
4.1.4 TIDLIG INNSATS – TIDLIG INTERVENSJON
4.1.5 RETT TIL MEDVIRKNING OG RETT TIL Å BLI HØRT
4.2 TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE
4.2.1 TAUSHETSPLIKT I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN
4.2.2 TAUSHETSPLIKT I UTDANNINGSSEKTOREN
4.2.3 SAMTYKKE
4.2.4 OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN
4.3 FORHOLDET MELLOM BARNEHAGETILBUD/OPPLÆRING OG BEHANDLING
4.3.1 FOREBYGGING
4.4 OVERGANGER MELLOM FASER
4.4.1 BARNEHAGESTART
4.4.2 SKOLESTART
4.5 RUTINER FOR LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SFO
4.6 DET FØRSTE LEVEÅRET
4.6.1 ANSVARET FOR Å OPPDAGE SYKDOM ELLER FUNKSJONSNEDSETTELSE
4.6.2 SPESIALPEDAGOGISK HJELP I FØRSTE LEVEÅR
4.7 BARNEHAGEALDER
4.7.2 BARN MED HABILITERINGSBEHOV I BARNEHAGE
4.7.3 PRIORITERT BARNEHAGEPLASS TIL BARN MED HABILITERINGSBEHOV
4.7.4 HJELPEMIDLER I BARNEHAGEN
4.7.5 SPESIALPEDAGOGISK HJELP TIL BARN FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER
4.8 GRUNNSKOLEALDER
4.8.2 RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING
4.8.3 HJELPEMIDLER PÅ SKOLEN
4.9 UNGDOM I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
4.9.1 UNGDOMMENS MEDVIRKNING OG SELVBESTEMMELSE
4.9.2 HELSETJENESTER I UNGDOMSFASEN
4.9.3 HELSESTASJONEN FOR UNGDOM
4.9.4 RETTEN TIL SPESIALUNDERVISNING
4.9.5 HJELPEMIDLER I SKOLEN
26
26
26
27
28
28
29
29
30
30
31
31
32
33
33
33
36
36
36
37
39
39
39
39
40
40
42
42
42
43
45
45
45
46
46
46
4
4.10 HELSEHJELP I SKOLEHVERDAGEN
4.10.1 FYSIOTERAPEUT OG ERGOTERAPEUT
4.10.2 ASSISTENTER
4.11 OPPLÆRING I HELSEINSTITUSJONER
4.11.1 OPPHOLD PÅ TRENINGS- ELLER HABILITERINGSINSTITUSJON
4.12 OPPLÆRING I HJEMMET PÅ GRUNN AV SYKDOM
4.13 BRUK AV TVANG OG MAKT I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN
4.14 BRUK AV TVANG OG MAKT I UTDANNINGSSEKTOREN
5
46
47
47
49
49
50
50
51
1 Innledning
Med denne veilederen vil Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet legge grunnlag for bedre
samarbeid mellom helseog omsorgssektoren og utdanningssektoren. Barn og unge med
funksjonsnedsettelser har ofte behov for tjenester fra begge sektorene samtidig. God kvalitet i det
samlede tilbudet forutsetter strukturert samarbeid og fleksibilitet. Bedre samordning av tjenestene
innebærer ikke at fagfolk skal gjøre hverandres oppgaver, men at de skal utfylle hverandre og
nyttiggjøre seg hverandres kompetanse og erfaring. I dette ligger det at samarbeidet må bygge på
innsikt og respekt for aktørenes faglige og organisatoriske ståsted. Veilederen kan også være nyttig
for andre samarbeidspartnere.
I forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er habilitering og
rehabilitering definert som ”tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor
flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best
mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.”
Barn og unge med habiliteringsbehov skal ha mulighet til å oppnå og beholde størst mulig
selvstendighet og utnytte sitt fysiske, mentale og sosiale potensial fullt ut. De skal videre ha mulighet
til å oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. For å nå dette målet skal tjenestene
opprette, styrke og videreutvikle tverrfaglige habiliteringstjenester.
Staten og kommunene skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak, herunder gjennom
brukerorganisasjonenes likemannsarbeid, slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppnå
og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige
potensial fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder.
Målgruppen for habilitering relateres til funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlig
ervervede tilstander. Kjennetegn ved målgruppen er at de ikke følger et forventet utviklingsforløp.
Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i
utgangspunktet ikke har hatt. Målet er å utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte
på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet. Forebyggende tiltak for å bevare eksisterende
funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt. Barn og unge med tidlig ervervede
funksjonsnedsettelser med behov for tjenester og tilbud fra flere sektorer omtales i denne veilederen
som å ha et habiliteringsbehov. Tverrsektoriell samhandling er et viktig kjennetegn ved habilitering.
Veilederen skal bidra til at





barn og unge får nødvendig bistand av god kvalitet tilpasset den enkeltes behov
tjenestenes roller, funksjon og ansvar tydeliggjøres
gode samhandlingsrutiner etableres
det skapes gode overganger mellom ulike tilbud og tjenester
leseren får oversikt over relevante lover, forskrifter og aktuelle offentlige dokumenter
Sektorene har ulike oppgaver og ulik juridisk forankring, men har felles mål om at barn og unge med
funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer skal få gode tilbud og kunne delta i samfunnet på lik
linje med jevnaldrende.
6
Veilederen dreier seg om samarbeidet mellom ansatte i utdanningssektoren og helseog
omsorgssektoren når det gjelder habilitering av barn og unge. Den er ikke uttømmende, for eksempel
når det gjelder faglig tilnærming og metodikk, og den må sees i sammenheng med andre offentlige
dokumenter. Veilederen omhandler habilitering av barn og unge fra fødsel og fram til og med
videregående opplæring (i utgangspunktet 0-19 år).
Selv om barn, unge og deres foreldre ikke er den primære målgruppen for veiledere, kan den være til
nytte også for dem. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet understreker betydningen av å ta
deres erfaringer og meninger på alvor, slik at de blir aktive deltagere i utviklingen av tjenestene.
Dette er avgjørende for å oppnå gode resultater.
1.1 Leseveiledning og avgrensninger
1.1.1 Målgruppen for veilederen
Veilederen skal gi bedre grunnlag for samarbeid mellom utdanningssektor og helseog
omsorgssektor og retter seg primært til aktørene i disse to sektorene. Både Helsedirektoratet og
Utdanningsdirektoratet er klar over at det også er andre viktige aktører som har betydning for gode
prosesser, for eksempel NAV.
Barn, unge og foreldre eller andre foresatte kan også ha nytte av veilederen. Den kan for eksempel gi
innsikt i hvordan sektorene forplikter hverandre i samhandlingen.
1.1.2 Disposisjon
Veilederen er bygget opp med en kortfattet beskrivelse av aktuelle tjenester i helseog
omsorgssektoren og utdanningssektoren og et kapittel om hvordan sektorene kan samarbeide.
De innledende kapitlene beskriver rettigheter, tilbud og tjenester i de to sektorene, og de er ment for
at aktørene skal få informasjon om hverandres områder. Målet er å skape felles forståelse for
hverandres oppgaver og ansvar og avklare forventninger. Dette er avgjørende forutsetninger for et
godt samarbeid.
Henvisninger til internasjonale konvensjoner, lov og forskrift er oppgitt i grønne bokser. Mer
utdypende informasjon finnes i offentlige dokumenter som det henvises til i røde bokser. Eksempler
for å vise hvordan aktørene kan samarbeide finnes i blå bokser.
Internasjonale konvensjoner, lover og forskrifter
Offentlig informasjon som rundskriv, veiledere, nettsider etc.
Eksempler
7
1.1.3 Bruk av begreper
De to sektorene bruker i praksis forskjellige ord i omtalen av målgrupper og aktører. I helseog
omsorgssektoren brukes ofte ordene pasient, bruker og tjenesteyter. I utdanningssektoren brukes
ordene barn, elev, foreldre, ansatte og personale. I denne veilederen vil derfor disse ordene bli brukt
noe ulikt, avhengig av om det er med utgangspunkt i helse- eller en utdanningssammenheng.
Begrepet «aktører» anses å være dekkende for de som gir tilbud og tjenester i begge sektorer.
8
2 Informasjon om tilbud i helseog omsorgssektoren
2.1 Om habilitering
Habilitering omfatter flere tiltak som inngår i planlagte og avgrensede prosesser med definerte mål.
Et habiliteringsbehov kan for noen vare livet ut, men det vil variere hvilke tiltak som er aktuelle til
enhver tid. Varigheten må tilpasses behovet. I perioder hvor det skjer mye, både relatert til
helsetilstand og livsfase, kan det være nyttig med korte prosesser for å sikre hyppige evalueringer og
justering av mål. I mer stabile perioder kan prosessene gå over lengre tid. Individuell tilpasning
gjennom livsløpet er sentralt for å oppnå best mulig måloppnåelse.
Habiliteringsprosesser forutsetter at alle involverte aktører, uavhengig av hvilken instans de
representerer, samarbeider for å gi sine tjenester på en samordnet måte.
Habiliteringstiltak skal være tilpasset brukerens behov og tilrettelagt for dennes forutsetninger og
muligheter.
Habilitering innebærer bistand til å oppøve nye funksjoner og ferdigheter som vedkommende i
utgangspunktet ikke har hatt. Det har som mål å utvikle funksjonsevnen, eller mestringsevnen,
med sikte på størst mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Forebyggende tiltak
for å bevare eksisterende funksjoner og bremse utvikling av funksjonstap er sentralt.
2.2 Barn og unge med habiliteringsbehov
Barn og unge med behov for habilitering er en sammensatt og mangfoldig gruppe. De kan ha svært
ulike medisinske tilstander eller kroniske sykdommer. Felles for deres tilstand er at den påvirker
deres funksjonsnivå, læringsevne og livskvalitet i en slik grad at de har behov for tverrfaglig og
tverrsektoriell bistand med ulik grad av spesialisering både fra kommunale og statlige aktører.
Medisinsk og eventuelt fysikalske behandling relatert til somatisk eller psykisk sykdom vil være
elementer i en habiliteringsprosess. Behov for habilitering vil i stor grad også ha konsekvenser for
barnets og den unges øvrige familie. Tiltakene må derfor også ha oppmerksomhet mot familiens
fungering og deltakelse i samfunnet.
De fleste barn som trenger habilitering, har en diagnose med ulike symptomer. Diagnosen sier
vanligvis lite om dens konsekvenser for barnets funksjonsnivå og evne til selvstendighet og
deltakelse, som er det helt sentrale spørsmålet i habilitering. Arbeidet må dermed baseres på flere
kriterier enn de diagnostiske.
To mennesker med samme diagnose kan ha helt ulik funksjonsnedsettelse. For eksempel kan to barn
som begge har diagnosen cerebral parese ha ulike funksjonssvikt, og utviklingen over tid vil også
variere.
Barnets vekst og modning krever fortløpende tilpasning av omgivelsene og eventuelle hjelpemidler
for å minimere konsekvensene av funksjonsnedsettelsen. I tilfeller hvor barnets utvikling stagnerer,
vil arbeidet med familiens endrede forventninger også være viktig. Gjennom hele livsløpet må
endring av behov fanges opp gjennom kontinuerlig tverrfaglig kartlegging.
9
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 punkt 5
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3
2.3 Kommunale helseog omsorgstjenester
Habiliteringstjenestene i kommunene er viktig for at hverdagen til barn unge og deres familier skal
fungere. Hvorvidt tjenestene er organisert samordnet under én virksomhet som omtales som
habiliteringstjenester, varierer. Uavhengig av organisering vil et bredt spekter av kommunale tilbud
og tjenester være sentrale elementer i habiliteringsforløp.
Fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie, avlastningstiltak, støttekontakt, brukerstyrt personlig
assistanse (BPA), barneboliger og treningsboliger er eksempler på tjenester som kan være
nødvendige for brukergruppen. Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering
av et forsvarlig tjenestetilbud i samsvar med den enkeltes behov.
Fastlegen har ansvaret for den medisinskfaglige koordineringen for pasientene på sin liste og har
dermed en sentral rolle i en habiliteringsprosess. Fastlegen henviser til og samarbeider med andre
helsetjenester og tjenester fra NAV arbeidsog velferdsetaten, inkludert økonomiske ytelser.
Kommunen har ansvar for utarbeidelse av individuell plan for pasienter og brukere med behov for
langvarige og koordinerte tjenester. Videre skal kommunen også tilby koordinator uavhengig av om
bruker ønsker en individuell plan.
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 5 og kapittel 7
Fastlegeforskriften §§ 8 og 19
2.3.1 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunene
Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet
skal bidra til helhetlige tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial og medisinsk
habilitering og rehabilitering. Enheten skal ha overordnet ansvar for individuell plan og for
oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Koordinerende enhet skal være et sted å
henvende seg til, et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere og en pådriver for
kartlegging, planlegging og utvikling av habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten generelt.
Koordineringsfunksjonen skal være tydelig plassert og lett tilgjengelig både for tjenestemottakerne
og for samarbeidspartnere. Enhetene har en viktig rolle i å etablere og eventuelt formalisere
samarbeidet med andre sektorer. De er også et kontaktpunkt for samhandlingen med
spesialisthelsetjenesten. Som ledd i det overordnede ansvaret for individuell plan bør de også utvikle
enhetlige rutiner for samarbeid og kompetanseutveksling på tvers av nivåer og sektorer.
10
Lov om kommunale helseog omsorgstjenester § 7-3
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator kapittel 3
2.4 Spesialisthelsetjenesten
2.4.1 To veier inn i spesialisthelsetjenesten
Det er to veier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som øyeblikkelig hjelp eller etter henvisning fra
fastlege. Når spesialisthelsetjenesten mottar en henvisning, skal tjenesten vurdere om pasienten har
rett til nødvendig helsehjelp. Dersom en pasient har rett til slik hjelp, skal det settes en frist for når
spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp. Vurderingen skal gjøres innen 30 virkedager. For
pasienter under 23 år med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser er vurderingsfristen 10
virkedager fra henvisningen er mottatt.
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 b første ledd, andre ledd og 2.2 femte ledd
Prioriteringsforskriften § 4a
Spesialisthelsetjenesteloven § 3-1
Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1
2.4.2 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt
Plikten til å gi veiledning etter spesialisthelsetjenesteloven gjelder «helsemessige forhold» som
er «påkrevet for at den kommunale helseog omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver
etter lov og forskrift». Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal blant annet understøtte
kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse og kapasitet slik at helsehjelpen kan utføres
forsvarlig. Veiledningsplikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold
knyttet til enkeltpasienter eller brukere som kommunen har eller overtar tjenesteansvaret for.
Råd og veiledning vil ofte foregå som ambulant virksomhet i tett samarbeid med helseog
omsorgstjenesten i kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere.
Rundskriv 1 – 3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale
helseog omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet
2.4.3 Habiliteringstjenesten
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) og habiliteringstjenestene for voksne over 18 år
(HAVO) er tilknyttet helseforetakene og skal yte tjenester som krever særskilt kompetanse. HABU har
ansvar for å gi tverrfaglige spesialisthelsetjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Tilbudet skal omfatte utredning, diagnostikk, nødvendig behandling og, ved behov, intensiv
spesialisert trening. Et viktig aspekt er pasientopplæring som også skal omfatte pårørende, samt
rådgivning og veiledning til kommunene. HABU finnes i alle fylker. Tjenesten har en tverrfaglig
11
bemanning, og de største profesjonsgruppene er spesialpedagoger, fysioterapeuter, sosionomer og
psykologer.
2.4.4 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir tilbud i psykisk helsevern til barn og unge. BUPs
hovedoppgaver er å hjelpe barn fra 0-18 år, men der det er påbegynt behandling før 18 år kan
tilbudet videreføres til fylte 23 år. Tilbudet gjelder også barnas familier og består av utredning,
behandling, rådgivning og tilrettelegging knyttet til psykiske vansker, atferdsvansker og
læringsvansker.
BUP tar hånd om problemer som ikke kan løses i de kommunale helseog omsorgstjenestene, som
fastlege, kommunepsykolog, helsesøster, hos utekontakten eller i barnevernet. BUP vektlegger
samarbeid i tverrfaglige team. Sentrale fagpersoner er psykolog, barnepsykiater, familieterapeut,
nevropsykolog, klinisk pedagog og klinisk sosionom. BUP samarbeider med primære
omsorgspersoner og førstelinjetjenester. Hos BUP kan man få hjelp med å takle det som gjør
hverdagen vanskelig, for eksempel tristhet, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker,
ettervirkninger etter ubehagelige hendelser og søvnproblemer. Også vanskelige relasjoner, for
eksempel til foreldre, søsken, venner eller lærere kan BUP hjelpe med. Noen barn og unge har
psykisk lidelse av mer alvorlig karakter.
Lege eller leder for barneverntjenesten kan henvise til BUP.
Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet
Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet
Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet
2.4.5 Lærings- og mestringssentre
Lærings- og mestringssentrene er sykehusenes helsepedagogiske ressursmiljø. Sentrenes
hovedoppgave er å strukturere og styrke det faglige arbeidet med pasient- og
pårørendeopplæringen. Læringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom fagpersoner og brukere
som deler sine erfaringer og kunnskaper. Hovedaktiviteten ved Lærings- og mestringssenteret er
gruppebasert opplæring for pasienter og pårørende i alle aldre.
2.4.6
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med nedsatt funksjonsevne – Aktiv
ung og Fritid for alle
For å styrke og løfte kunnskapsgrunnlaget om alle barn og unge med funksjonsnedsettelser ble
Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, «Aktiv ung», etablert i
2012. Helse Nord RHF er ansvarlig for tjenesten. Å styrke habiliteringsfeltet gjennom tilpasset fysisk
aktivitet i tett samarbeid med kommunene er en av hovedoppgavene. «Fritid for alle» er en annen
satsning for å gi barn og unge med habiliteringsbehov tilrettelagte fritidsaktiviteter.
www.aktivung.no
www.fritidforalle.no
12
2.4.7 Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Det skal være koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ved alle helseforetak. Enheten i
helseforetak skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbud i helseregionen. De
skal ha oversikt over, og nødvendig kontakt med habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i
kommunene. I tillegg skal enheten ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for
oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Den koordinerende enheten skal bidra til å
sikre helhetlig tilbud til pasienter med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og
rehabilitering. Enheten er et sentralt kontaktpunkt for samhandlingen med koordinerende enheter i
kommunene.
I spesialisthelsetjenesten er det også koordinerende enheter på regionalt nivå. Disse er å finne i hver
av de fire helseregionene. Disse har i samarbeid utviklet informasjon om habiliterings- og
rehabiliteringstilbud i helseregionen og nasjonalt gjennom informasjon på sine hjemmesider og drift
av den nasjonale informasjonstelefonen - 800 300 61 - for pasienter, pårørende og helsepersonell.
De regionale enhetene har også en sentral rolle i å drifte regionale nettverk og møteplasser
bestående av enhetene både i kommuner og helseforetak.
Lov om spesialisthelsetjenester § 2-5 b
Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet
2.5 Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator
Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om
de ønsker en individuell plan. For de som ønsker individuell plan, oppnevnes koordinator i
forbindelse med igangsetting av planprosessen. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av
den enkelte samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
Koordinator kan ikke oppnevnes uten samtykke fra bruker eller den som kan samtykke på vegne av
vedkommende.
I så stor grad som mulig må tjenestemottakeren selv få innflytelse på valget av koordinator..
Kommunen og helseforetaket har plikt til å tilby koordinator til pasienter og brukere med behov for
langvarige og koordinerte tjenester, men pasient og bruker må samtykke til oppnevnelsen.
2.5.1 Koordinator i kommunen
Koordinator i forbindelse med individuell plan vil som hovedregel oppnevnes i kommunen. Dette
følger av at det er kommunene som har ansvar planarbeidet når det er tjenester fra både
helseforetak og kommuner. Koordinerende enhet har overordnet ansvar for oppnevning, opplæring
og veiledning av koordinator. Koordinator skal som hovedregel velges blant tjenesteyterne.
Sentrale oppgaver for koordinator er

å sikre informert samtykke fra pasient og bruker – planprosess og informasjonsutveksling
13









å legge til rette for at pasient og bruker deltar i arbeidet
å sikre god informasjon og dialog med pasient og bruker, og eventuelt pårørende, gjennom
hele prosessen
å sikre helhetlig kartlegging med utgangspunkt i pasient og brukers mål, ressurser og behov
å sikre god samhandling med relevante tjenesteytere
å avklare ansvar og forventninger
å sikre samordning av tjenestetilbudet og god fremdrift i arbeidet med individuell plan
å initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til individuell plan og koordinering
å følge opp, evaluere og oppdatere plandokumentet
å følge opp og evaluere arbeidsprosessen
2.5.2 Koordinator i spesialisthelsetjenesten
Barn og unge som har behov for flere tjenester i spesialisthelsetjenesten, skal tilbys en koordinator
der. Koordinatoren skal i følge spesialisthelsetjenesteloven «sørge for nødvendig oppfølging av den
enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsoppholdet og
overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan».
Koordinator skal dermed




følge opp pasienten og brukeren
samordne tilbudet under institusjonsoppholdet
samhandle med andre tjenesteytere
sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan
Det er som regel kommunene som oppnevner koordinator i forbindelse med individuell plan. Derfor
er oppgaven til koordinator i sykehus i større grad å koordinere internt under oppholdet og videre
eksternt med de som skal følge opp etter utskrivning. Eksempler på sentrale samarbeidspartnere er
fastlege, koordinator i kommunen, hjemmesykepleie eller spesialist i annet helseforetak.
Helseforetakets koordinerende enhet har overordnet ansvar for å oppnevne og veilede
koordinatorer. Det anbefales at det er den avdelingen hvor pasienten er innlagt som peker ut
koordinator.
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §?
Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på
rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet.
Rundskriv Q-21/2012 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet
Rundskriv IS-5/ 2013 § 2-5a, Helsedirektoratet
14
2.6 Individuell plan
Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helseog omsorgstjenester, har
rett til å få utarbeidet en individuell plan, ofte forkortet IP. Planen skal bidra til et helhetlig,
koordinert og tilpasset tjenestetilbud på tvers av fag, nivåer og sektorer. Utarbeidelse av individuell
plan krever samtykke.
Erfaringen viser at tjenestene oppleves som mer målrettede når individuell plan tas i bruk som et
verktøy for koordinering og samarbeid mellom tjenesteytere og -brukere. Individuell plan er i tillegg
et godt verktøy for å styrke brukermedvirkningen.
Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når
det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset
tjenestetilbud. Barnehageloven har ikke en slik bestemmelse.
Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og har en individuell
opplæringsplan (IOP), kan den individuelle opplæringsplanen være en del av den individuelle planen.
En individuell opplæringsplan kan ikke erstatte en individuell plan eller omvendt. Pasient eller bruker
har rett til å delta i arbeidet med den individuelle planen, og det skal legges til rette for dette.
Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning brukeren og pårørende ønsker det.
Alle personer som har fylt 16 år har formelt samtykkekompetanse til helsehjelp. Dersom brukeren på
grunn av fysisk eller psykisk funksjonshemning eller utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å
forstå hva samtykket omfatter, bortfaller helt eller delvis samtykkekompetanse. Da har
vedkommendes nærmeste pårørende rett til å medvirke. Den individuelle planen gir ikke pasienten
eller brukeren større rett til helseog omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket.
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-5, 3-1 tredje ledd og 4-3
Spesialisthelsetjenesteloven kapittel 2-5
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, kapittel 5
Tipshefte for Individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet
Jeg har en plan! IS-1672, Helsedirektoratet
Perspektiver på god praksis, IS-0288, Helsedirektoratet
Veilederen Spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet
www.udir.no/tidliginnsats
NOU 9/2011 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet
2.6.1 Ansvar for å utarbeide individuell plan
Kommunens helseog omsorgstjeneste og helseforetaket har plikt til å sørge for at individuell plan
utarbeides for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har det overordnede ansvaret for
individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer.
15
Dersom en pasient eller bruker har behov for tjenester fra både helseforetak og kommune, er det
kommunen som har ansvar for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet
koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunens koordinerende enhet for
habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter
tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. Spesialisthelsetjenesten skal i slike tilfeller
medvirke i kommunenes arbeid med individuell plan.
Har pasienten eller brukeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller sektorer, skal
kommunens helseog omsorgstjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Intensjonen er at det bare skal utarbeides en individuell plan som omfatter tjenester og tilbud fra alle
sektorer og nivåer. Med dette menes ett samordnet dokument som skal være resultatet av en
planprosess der utgangspunktet er tjenestemottakers mål og helhetlige behov for tjenester.
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §§ 6 og 11
Individuell plan er hjemlet i flere lover:









Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
Psykisk helsevernloven § 4-1
Helsepersonelloven §§ 4 og 38 a
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 15 sjekk disse!!!
Sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen § 28
Barnevernloven § 3-2a
2.6.2 Individuell plan gir enklere tilgang til hjelpemidler
En individuell plan omfatter mange tiltak på ulike livsområder. Ofte er behov for hjelpemidler nedfelt
i planen. Individuell plan kan erstatte søknad om hjelpemidler for barn med sammensatte behov.
Hjelpemiddelsentralen kan låne ut hjelpemiddel uten søknad dersom behovet for disse er beskrevet i
en individuell plan, og den individuelle planen er godkjent av hjelpemiddelsentralen i form av et
vedtak.
Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene,
NAV
2.7 Brukerstyrt personlig assistanse
Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA innebærer en annen måte å
organisere personlig assistanse på, i form av praktisk bistand og opplæring. Også andre tjenester kan
inngå i en BPA-ordning dersom det kan gjøres forsvarlig og kommunen vurderer det som
hensiktsmessig. BPA gir brukeren større innflytelse på organisering og styring av tjenestene.
16
Som for de øvrige tjenestene som inngår i kommunens ansvar, skal BPA tildeles på bakgrunn av en
vurdering av om brukeren har rett til nødvendige helseog omsorgstjenester. Tildeling av BPA følger
forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Det må søkes om tjenesten, og kommunen skal fatte
enkeltvedtak. Vedtaket skal inneholde opplysninger om søknaden innvilges helt eller delvis. Hvis
søknaden avslås, skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og hvor klage kan sendes.
For personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring kan kommunen ta egenbetaling etter
nærmere fastsatte satser. Hvis det gis bistand til personlig stell og pleie, kan det likevel ikke kreves
egenbetaling for dette.
Brukeren bestemmer både hva assistentene skal bistå med og når de skal gjøre det. Kommunen
plikter å gi opplæring i rollen som arbeidsleder. Assistentene kan være ansatt i kommunen, i et
andelslag eller av brukeren selv. Det er kommunen som bestemmer hvor assistentene skal være
ansatt. Organiseringen av tjenesten kan derfor variere noe fra kommune til kommune.
Personer under 67 år med langvarige og stort behov for personlig assistanse etter helseog
omsorgstjenesteloven, har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig
assistanse. Rettigheten gjelder for brukere med et tjenestebehov på minst 32 timer per uke, og som
vil vare utover 2 år. Rettigheten gjelder videre for brukere med et tjenestebehov på minst 25 timer
per uke, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt
kostnad for kommunen.
Retten til brukerstyrt personlig assistanse omfatter avlastningstiltak etter helseog
omsorgstjenesteloven for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med
nedsatt funksjonsevne, men ikke helsetjenester i avlastningstiltak. Videre omfattes ikke tjenester
som krever mer enn en tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren har
kontinuerlig behov for slike tjenester.
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 2-2, 3-1, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og 3-8
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a og 2-7 andre ledd
Forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester, kapittel 2 §§ 8-10
Håndbok om helseog omsorgstjenester i kommunen, IS-1579, Helsedirektoratet
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? IS-1298,
Helsedirektoratet
Rundskriv 1-20/2000 og 1-15/2005
2.7.1 Støttekontakt
Støttekontakt er en person som får godtgjørelse fra kommunen for å hjelpe et annet menneske, slik
at han eller hun kan ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Aktiviteter kan være å komme på besøk
hjemme, bli med på kafé, kino, konserter, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter.
Kommunene organiserer sin støttekontakttjeneste på ulike måter, og ordningen blir kalt
fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. Tjenesten kan gis individuelt eller i grupper. Det er
ingen hindringer for at en bekjent kan være støttekontakt. Brukeren dekker egne utgifter ved
17
fritidsaktivitetene, og ordningen er fritatt for egenandel. Kommunen dekker støttekontaktens
utgifter ved aktivitetene. De som ønsker å få en støttekontakt, må søke hjemkommunene om dette.
18
3 Informasjon om utdanningssektoren
I denne veilederen viser vi til opplæringsloven som gjelder opplæring i offentlige skoler og
lærebedrifter. Det som sies om opplæringsloven gjelder så langt det passer også for elever i private
skoler.
3.1 Før skole
Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året foreldrene søker om barnehageplass, har
rett til plass i en barnehage fra august samme år. Barn som fyller ett år i september eller senere, har
rett til plass fra august året etter. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i
barnehage.
For barn med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom gjelder vanlige regler for foreldrebetaling for
barnehage. Foreldrebetalingen for en plass i barnehage skal ikke være høyere enn en
maksimalgrense. Grensen fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Betaling for kost (matpenger)
kan komme i tillegg.
Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik
hjelp uavhengig av om de går i barnehage eller ikke. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder fra
fødsel og frem til barnet begynner på skolen. Barn som oppholder seg i asylmottak, har rett til
spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.
Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis. Får barna spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, skal
foreldrene ikke betale for disse timene.
Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp.
Fylkeskommunen har plikt til å sørge for spesialpedagogisk hjelp i helseog barneverninstitusjoner.
Barnehageloven §§ 12 a og 13
Opplæringsloven §§ 5-7, 13-1, 13-2 og 13-3a
Veilederen Spesialpedagogisk hjelp, Utdanningsdirektoratet
3.2 Grunnskole
Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring.
Grunnskoleopplæringen begynner vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år. Etter sakkyndig
vurdering og med skriftlig samtykke fra barnets foreldre kan kommunen i særlige tilfeller utsette
skolestarten ett år. Rett og plikt til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Loven
omfatter også barn av asylsøkere når det er sannsynlig at det blir gitt oppholdstillatelse, eller når
tiden det tar å behandle en søknad om asyl er mer enn tre måneder.
19
Alle elevene i grunnskolen har rett til en plass på nærskolen. Det vil si den skolen som ligger nærmest
hjemmet og som eleven sokner til.
Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner, forutsetninger og behov. Elever som ikke har
eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til
spesialundervisning.
Det er et grunnleggende prinsipp i norsk skole at elevene skal få oppfylt retten til
grunnskoleopplæring uavhengig av økonomisk bakgrunn, bosted og geografi. Gratis skyss er ett av
elementene for å oppfylle lik rett til opplæring. Om eleven har rett til skyss er avhengig av det
årstrinnet eleven går på og avstanden mellom hjem og skole. Elever som på grunn av
funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten
uavhengig av avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet.
Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Samarbeidet med foreldrene skal bidra til elevens
faglige og sosiale utvikling.
Barn og unge i barneverns- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter
opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen.
Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er
bosatt i kommunen. Fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring i helseog
barnevernsinstitusjoner.
3.2.1 Skolefritidsordning
Alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) både før og etter skoletid for 1.-4.
årstrinn. For barn med særskilte behov skal det også være tilbud for elever på 1.-7. årstrinn.
SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Det skal tas utgangspunkt i barnas alder,
funksjonsnivå og interesser. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis
gode utviklingsmuligheter.
Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser. Det betyr at elevene ikke har
rett til plass i SFO. Kommunen kan kreve at utgiftene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling. Denne
er begrenset til å dekke kommunens utgifter.
3.2.2 Leksehjelp
Alle kommuner skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen. Elevene har rett til å delta på
leksehjelptilbudet, men det er frivillig. Leksehjelpen skal tilrettelegges slik at elever med
funksjonsnedsettelser også kan delta.
Formålet med leksehjelpen er å gi elevene støtte til læringsarbeidet, følelse av mestring, gode
rammer for selvstendig arbeid, og leksehjelpen skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller i
opplæringen.
Tilbudet om leksehjelp skal utgjøre totalt 8 timer per uke. Kommunen avgjør hvordan disse timene
fordeles på årstrinnene 1-10 i grunnskolen. Leksehjelpen skal være gratis.
20
Opplæringsloven §§ 1-1,1-3, 2-1, 5-1, kapittel 7, §§ 8-1, 13-3d, 13-7, 13-7a, 13-1,13-2 og 13-3a
Forskrift til opplæringsloven kapittel 1A og 20
Nettressurs om kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen (SFO) Utdanningsdirektoratet,
www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/
Rundskriv Udir-6-2010: Informasjon om leksehjelp i grunnskolen
3.3 Videregående opplæring
Elever som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til 3 års heltids
videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har eleven
rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Elever som har
fylt 15 år søker selv om opptak i videregående opplæring. Videregående opplæring er ingen plikt.
Fylkeskommunen har ansvar for den videregående opplæringen, et opplæringsløp som skal føre frem
til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på et lavere nivå. Alle som søker
videregående opplæring, har rett til opptak på ett av de tre utdanningsprogrammene som de har
søkt på. Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil 2 år
ekstra når eleven trenger det for å nå sine læringsmål.
Opplæringen skal tilpasses den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidatens evner, forutsetninger
og behov. Elever og lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
Elever i videregående opplæring kan også ha rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse dersom de
bor mer enn seks kilometer fra skolen. Elever som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig
skade eller sykdom har behov for skyss, har denne retten uavhengig av avstanden mellom hjemmet
og skolen.
Skolen er også her forpliktet til å samarbeide med hjemmet med det formål å bidra til elevens faglige
og sosiale utvikling.
Ungdommer i barnevern- og helseinstitusjoner beholder uavkortet sine rettigheter etter
opplæringsloven med forskrifter i den tiden de er i institusjonen.
Opplæringsloven §§ 1-1, 1-3, 3-1, 5-1, kapittel 7, §§ 13-2,13-3 og 13-3a
Forskrift til opplæringsloven kapittel 20
21
3.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste).
Tjenesten kan organiseres sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner gjennom
interkommunale løsninger.
PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det, blant
annet før kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller
spesialundervisning.
Tjenesten skal også hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å
legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.
Barnehagen, kommunen, fylkeskommunen, helseog omsorgssektor, foreldre eller skolens rektor
kan ikke instruere om hva de faglige vurderingene skal gå ut på. Dersom PP-tjenesten selv ikke har
nok fagkompetanse i en sak, må det hentes kompetanse utenfra, for eksempel fra den statlige
spesialpedagogiske tjenesten Statped, andre sakkyndige eller andre kommunale tjenester, for
eksempel helseog omsorgstjenesten i kommunen.
Opplæringsloven § 5-6
3.5 Statped
Statped er en statlig tjeneste organisert i fire regioner og underlagt Utdanningsdirektoratet.
Tjenesten skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner. For å gi likeverdige tilbud og opplæring av
barn, unge og voksne med særskilte behov, skal Statped gi spesialpedagogisk bistand i samarbeid
med PP-tjenesten. Tjenestene kan være både individ- og systembaserte. Statped utvikler også
læremidler og produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker.
Hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne en helhetlig, likeverdig, inkluderende og tilpasset
opplæring ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Statped skal yte tjenester når kommuner og
fylkeskommuner har behov for bistand i dette arbeidet. Statped kan også selv ta initiativ overfor
kommuner og fylkeskommuner med tilbud om tjenester der dette synes hensiktsmessig. Det blir lagt
vekt på å yte de tjenester som kommunene spør etter. Tidlig innsats er et grunnleggende prinsipp i
opplæringen og i Statpeds arbeid.
22
Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder; syn, hørsel, døvblindhet (kombinert
syns- og hørselstap), språk/tale, sammensatte lærevansker og ervervet hjerneskade.
3.6
Sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning
Den enkelte elev, både i grunnskolen og videregående opplæring, har rett til nødvendig rådgivning.
Elevene har rett til to former for rådgivning; sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og
yrkesrådgivning.
Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg
til rette i opplæringen og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha
noe å si for opplæringen og elevens sosiale forhold på skolen. Personalet på skolen skal ha tett
kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og med hjemmet slik at det blir
sammenheng i tiltakene rundt eleven.
Utdannings- og yrkesrådgivingen har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning
og yrke, og å utvikle den enkeltes kompetanse i å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig
perspektiv.
3.7 Oppfølgingstjenesten
Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, men som
ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.
Tjenesten omfatter også ungdom som har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning
eller vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt.
Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen, får tilbud
om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak eller en kombinasjon av disse. Tilbud
som formidles gjennom oppfølgingstjenesten, skal først og fremst ta sikte på å føre frem til
studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående
opplæring.
Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og
statlige instanser som har ansvar for målgruppen og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike
instanser. Aktuelle samarbeidspartnere for oppfølgingstjenesten er skolene, PP-tjenesten, arbeidsog velferdsforvaltningen og helseog omsorgstjenestene. Oppfølgingstjenesten skal ha en
koordinerende funksjon, og skal ikke overta oppgavene til andre sektorer.
23
3.8 Tegnspråkopplæring, punktskriftopplæring m.m., alternativ og
supplerende kommunikasjon og trening på dagliglivets aktiviteter
3.8.1 Tegnspråk
Elever som har tegnspråk som sitt førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik
opplæring, har rett til opplæring i og på tegnspråk. Barn som er under opplæringspliktig alder og som
har særlig behov for tegnspråkopplæring, har også rett til slik opplæring.
Opplæringsloven §§ 2-6, 3-9
Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet
3.8.2 Punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og
opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring
i å ta seg fram på skolen, ferdes til og fra skolen og i hjemmemiljøet (mobilitet).
Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10
Rundskriv Udir-9-2012: Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar, Utdanningsdirektoratet
Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler,
Utdanningsdirektoratet
3.8.3 Alternativ og supplerende kommunikasjon
Elever, lærlinger og lærekandidater som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for
alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), har rett til å bruke egne kommunikasjonsformer og
nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen.
For barn under opplæringspliktig alder som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, kan hjelpen
omfatte bruk av ASK.
Opplæringsloven §§ 2-16, 3-13, og 5-7
3.8.4 Aktiviteter i dagliglivet
Noen elever trenger langt større oppfølging enn andre. Dette gjelder blant annet elever som kan
trenge hjelp til aktiviteter i dagliglivet, for eksempel til av- og påkledning, hjelp i forbindelse med
måltider, toalettbesøk og annen trening i dagliglivets aktiviteter (ADL). Dette kalles ADL-trening.
Mange av aktivitetene disse elevene får er viktig hjelp og læring som de har rett til med hjemmel i
flere lovverk. ADL-trening kan regnes som opplæring når tiltaket gis under skolens ansvar og ledelse,
og tiltaket er en del av den individuelle opplæringsplanen og hjemlet i enkeltvedtaket om
24
spesialundervisning. ADL-treningen vil da være en del av elevens spesialundervisning etter
opplæringsloven og skal fremgå av elevens enkeltvedtak om spesialundervisning.
3.8.5 Skolens plikt til å delta i arbeidet med individuell plan
Skolen skal delta i samarbeid om utarbeidelsen og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan, når
det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
Hvis barnet eller ungdommen har vedtak om spesialundervisning og en individuell opplæringsplan
(IOP), kan IOP være en del av den individuelle planen (IP), men en IOP kan ikke erstatte en IP eller
omvendt.
3.9 Når regnes et tiltak som opplæring?
Når barnet begynner på skolen, vil alle tiltak som faller inn under opplæringslovens virkeområde
regnes som opplæring.
Opplæringen (ordinær opplæring og /eller spesialundervisning) skal også legges til rette for elever
med nedsatt funksjonsevne. Skolen skal innredes slik at den tar hensyn til elever med nedsatt
funksjonsevne og ved at arbeidsplassene skal tilpasses deres behov. Tilpasninger og hjelp til elever
med nedsatt funksjonsevne og habiliteringsbehov og andre med særskilte behov må i noen tilfeller
regnes som en del av opplæringen.
Det daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet har i et brev av 22.01 2001
forsøkt å konkretisere hva som skal til for at et tiltak skal regnes som opplæring:
1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Herunder må det også være en tilsatt lærer som
står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til
opplæringsloven kapittel 14 (om kompetanse).
2. Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet
lokalt fastsatt timetall).
3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som fremgår av
lovens formålsparagraf.
4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller
innebære en oppfyllelse av en IOP som er fastsatt i henhold til § 5-5.
Opplæringsloven §§ 5-1, 5-5 og kapitlene 10 og 14
25
4 Samarbeidet
Godt verktøy og gode samarbeidsrutiner er viktig for at den enkelte og deres familier kan erfare
helhet og sammenheng i tjenestene. Det er den enkeltes behov som skal legges til grunn. I
samarbeidet er det viktig å avklare grensene mellom helseog omsorg og utdanning, slik at sektorene
ikke overtar hverandres oppgaver, men utfyller hverandre med kompetanse. Utdanningssektorens
arbeid er hjemlet i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven, mens helseog
omsorgssektoren reguleres av helseog omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven,
helsepersonelloven, psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
I dette kapittelet beskrives viktige faser i barnets liv, og det gis eksempler på hvordan samarbeidet
mellom helseog omsorgstjenesten og utdanningssektoren kan utføres.
4.1 Sentrale prinsipper
Her omtales ulike prinsipper og begreper som er sentrale når helseog omsorgssektoren og
utdanningssektoren skal gi tjenester til barn og unge med habiliteringsbehov.
4.1.1 Likeverdsprinsippet
Prinsippet om likeverd ligger til grunn for tilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelser og/eller
kroniske sykdommer. Det gjelder både innenfor helseog omsorgssektoren og utdanningssektoren.
Prinsippet om likeverd må forstås slik at tilbudet er likeverdig når barn og unge med
funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer har lik sjanse til realisering av mål, som andre barn
og unge. Prinsippet om likeverdighet i tjenester og tilbud gjelder uavhengig av bosted, alder, kjønn,
etnisitet, forutsetninger og behov.
4.1.2
Inkludering
Mange barn og unge med habiliteringsbehov møter barrierer som gjør det vanskelig å delta i
samfunnet på lik linje med andre. Et sentralt prinsipp i utdanningssektoren er inkludering. Alle barn
og unge skal tilhøre fellesskapet.
Barnehagens innhold, omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og
følelse av egenverd. Barnehagen må inkludere og gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra
egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.
Barnehagen skal i sitt pedagogiske arbeid ta hensyn til barnas funksjonsnivå. Barnehagen må tilby
alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn,
funksjonsnivå og sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må
tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen.
Skolen må organisere og tilrettelegge opplæringen slik at den er inkluderende overfor alle
elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt tar hensyn til barns og unges ulike
forutsetninger og behov – i organisering, innhold og pedagogikk. Dette er et verdigrunnlag som har
sterk oppslutning i samfunnet vårt, og det er nedfelt i opplæringslovens formålsparagraf.
26
Elever skal oppleve gode læringsmiljøer hvor det faglige og sosiale fellesskapet er utviklende og godt.
I noen sammenhenger krever det utstrakt individuell tilrettelegging.
Opplæringsloven § 1-1 og kapittel 9a
Barnehageloven § 2
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet
4.1.3 Universell utforming og tilrettelegging
Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse og mestring. Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven stiller krav om universell utforming av omgivelser og supplerende krav om
tilgjengelighet på arbeidsplasser og i skoler og barnehager. Universell utforming skal bidra til å gjøre
omgivelser, informasjon og tilbud tilgjengelige for alle mennesker.
Kommunen skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av barnehager og skoler for å gi barn med
nedsatt funksjonsevne likeverdige muligheter for utvikling og aktiviteter.
Planlegging, lokalisering og bygging av nye barnehager skal være basert på prinsipper om universell
utforming. Det betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle
mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger
eller hjelpemidler.
Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Skolene skal dermed planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevens
sikkerhet, helse, trivsel og læring.
Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det
blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Skolen skal også ha tilgang til
nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Et samarbeid mellom NAV Hjelpemiddelsentral, helseog
omsorgstjenesten i kommunen, skole/barnehage og PP-tjenesten er viktig for at løsningene skal bli
gode. Barn med varig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til hjelpemidler fra NAV
Hjelpemiddelsentral til lek, trening og stimulering, hjelpemidler i dagliglivet og hjelpemidler til å
redusere praktiske problemer knyttet til barnehage, skole- og lærlingesituasjon.
Helse- og omsorgstjenestene skal innrettes og tilbys slik at de fremmer likeverd. Lik tilgang til
tjenester uavhengig av egne forutsetninger er sentralt. Sentrale prinsipper om likeverdige
helsetjenester er nedfelt i formålsbestemmelsene i helselovgivningen.
Spesialisthelsetjenesteloven § 1
Helse- og omsorgstjenesteloven § 1
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1
Opplæringsloven §§ 9a-1, 9a-2, 9a-3 og 9-3
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 13 til 17
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet
27
4.1.4 Tidlig innsats – tidlig intervensjon
Begrepet «tidlig innsats» gjelder i et livslangt perspektiv, både innen utdanningssektoren og i helseog omsorgsektoren. I helseog omsorgstjenestene brukes ofte begrepet tidlig intervensjon. Tidlig
innsats må forstås både som konsentrert innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og som tidlig
inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i forskjellige stadier i barnets liv. Det skal mobiliseres
beredskap for å yte ekstra støtte med én gang det oppstår behov for det.
Alle skal ha mulighet til gode utviklings- og læringsprosesser. Tidlig innsats kan også innebære et
tilrettelagt og tilpasset tilbud uten unødig ventetid.
Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419, Helsedirektoratet
Meld. St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn,
unge og voksne med særlige behov.
4.1.5 Rett til medvirkning og rett til å bli hørt
Retten til medvirkning er fastsatt i FNs barnekonvensjon og følger også av bestemmelsene i
barneloven.
Det er fastsatt i FNs barnekonvensjon at barn skal bli hørt i saker som berører dem. Dette følger også
av barneloven. Barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ
saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ,
på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Medvirkning skal sikre at barnet eller den unge og foreldrene til ikke myndige, blir hørt i saken og får
innflytelse over egen og familiens situasjon.
Etter hvert som barnet blir i stand til å ta egne standpunkt om det saken dreier seg om, skal
foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, høre hva barnet har å si før det treffes avgjørelser
om barnets personlige forhold. I tillegg til rett til medbestemmelse har barnet også rett til økende
grad av selvbestemmelse frem til han/hun er myndig. Barn som er fylt 15 år, avgjør selv spørsmål om
valg av utdanning. Etter fylte 16 år er barnet helserettslig myndig.
Det er viktig at den det gjelder og foreldrene, erfarer at medvirkningen er reell. Den enkeltes
synspunkter er viktige i utarbeidelsen av for eksempel individuell plan, valg av koordinator og i
saksgangen ved spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.
Offentlige tjenester må ta høyde for at det kan være behov for språklig tilrettelegging, som tolking og
oversettelser av skriftlig materiale, slik at ansatte og brukere i tjenesteapparatet kan kommunisere
med hverandre, og slik at brukeren får et godt tjenestetilbud.
Behovet for tolking følger av informasjons- og veiledningsplikten og plikten til å høre partene i en sak.
Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår pasientens og brukerens rett til medvirkning og
informasjon.
28
FNs barnekonvensjon artikkel 12
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2
Barneloven §§ 31, 32 og 33
Forvaltningsloven § 17
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien? IS-1298,
Helsedirektoratet
Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helseog omsorgstjenestene,
IS-1924, Helsedirektoratet
Meld St. nr. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap
4.2 Taushetsplikt og samtykke
Alle som er involvert i samarbeid om helseog omsorgstilbud og barnehage- eller opplæringstilbud til
barn med habiliteringsbehov, må ha kjennskap til reglene om taushetsplikt. De må også være
oppmerksomme på at opplysninger kan være taushetsbelagt. Overføring av informasjon og
samarbeid innen og mellom forvaltningsorganer må følge de lovbestemte rammene for taushetsplikt,
personvern, opplysningsrett og opplysningsplikt.
4.2.1 Taushetsplikt i helseog omsorgssektoren
Taushetsplikt for ansatte i helsetjenesten kan være lovbestemt eller avtalebasert. De viktigste er
lovbestemte og kan deles inn i tre hovedkategorier; den profesjonsbaserte taushetsplikten etter
helsepersonelloven, den alminnelige taushetsplikten etter forvaltningsloven og de særlige
taushetspliktreglene i tjenestelovgivningen.
Alt helsepersonell som yter helsehjelp har taushetsplikt etter helsepersonelloven, enten det skjer i
offentlig eller i privat virksomhet. Med mindre pasient eller bruker motsetter seg det, kan
opplysninger som er belagt med taushetsplikt gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig
for å gi forsvarlig helsehjelp.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang
eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige
forhold (forvaltningsmessig taushetsplikt).
Den yrkesmessige taushetsplikten er beskrevet i helselover og i forvaltningsloven. Bestemmelsene
går i korthet ut på at enhver som gjør tjeneste for offentlige helseinstitusjoner eller for
kommunehelsetjenesten har taushetsplikt etter de alminnelige reglene om taushetsplikt i
forvaltningen.
Taushetsplikten har etter disse bestemmelsene også betydning for helsepersonell som ikke yter
helsehjelp, men for eksempel utfører administrativt arbeid, Dette gjelder også andre arbeidstakere
eller tjenesteytere som ikke er underlagt den profesjonsbaserte taushetsplikten. Dette kan for
eksempel dreie seg om administrativt personell, tolker, renholdere og annet servicepersonell.
29
Helsepersonelloven §§ 21 og 25
Forvaltningsloven §§ 13 og 13 a til e
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6
4.2.2 Taushetsplikt i utdanningssektoren
Personalet i barnehager, skoler og i PP-tjenesten har på samme måte taushetsplikt etter
forvaltningsloven. Også barnehageloven og opplæringsloven omtaler taushetsplikt i tjenesten.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har plikt til å hindre at andre får
adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten får vite om noens personlige
forhold.
Forvaltningsloven §§ 13 og 13a til e
Barnehageloven § 20
4.2.3 Samtykke
Taushetsplikten er primært begrunnet i hensynet til å beskytte den eller de opplysningene gjelder.
Derfor oppheves taushetsplikten der den som har krav på taushet, eller dennes foreldre, samtykker i
at opplysningene kan gjøres kjent for andre.
Når det skal innhentes samtykke, er det viktig at det opplyses om følgende:
•
det er frivillig å gi samtykke
•
hvilke opplysninger man samtykker til at deles
•
hvem opplysningene blir gitt til
•
hensikten med overføringen av opplysningene er klar
•
konsekvenser det vil kunne ha å gi samtykke
•
konsekvenser av eventuelt ikke å gi samtykke
Den som har gitt samtykke kan når som helst trekke samtykket tilbake. Det er praktisk at et
samtykke er gjort skriftlig. Et muntlig samtykke er imidlertid like bindende som et skriftlig.
Forvaltningsloven § 13a nr. 1
Helsepersonelloven kapittel 5
4.2.3.1 Hvem kan samtykke?
Hvem som skal gi samtykket, vil avhenge av barnets alder og hvilke opplysninger det gjelder. For barn
vil det vanligvis være foreldre eller andre med foreldreansvaret som samtykker. Barn har rett til
medbestemmelse og selvbestemmelse. Foreldrene og andre som har med barnet å gjøre, skal høre
hva barnet har å si før det treffes avgjørelser om barnets personlige forhold.
Den helserettslige myndighetsalderen er 16 år. Når barnet er over 16 år, er det barnet selv som kan
samtykke til at opplysninger om egen helse gis videre. Kompetansen til å samtykke kan bortfalle ved
for eksempel psykisk utviklingshemning og kognitiv svikt som gjør at vedkommende åpenbart ikke er
i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
30
Et barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Når barnet er fylt 15 år, er det
barnet selv som blant annet samtykker til sakkyndig vurdering og vedtak om spesialundervisning.
Barneloven §§ 31-33
Pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4
4.2.4 Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Staten skal beskytte barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller
utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner.
Den som yter helsehjelp og personalet i barnehager og skoler, skal i sitt arbeid være oppmerksom på
forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal
helsepersonell og personalet i barnehager og skoler av eget tiltak gi opplysninger til
barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger
andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og
alvorlige atferdsvansker.
Helsepersonelloven § 33
Barnehageloven §§20 og 22
Opplæringsloven §§ 15-1, 5-4 og 15-3
Barneverntjenesteloven § 6-4
Rundskriv Udir-10-2012: Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.
Helsepersonells taushetsplikt, Rundskriv, Helsedirektoratet 2010
4.3 Forholdet mellom barnehagetilbud/opplæring og behandling
Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og
psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene
skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen helse.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal bidra til at miljøet fremmer helse,
trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade.
Rådgivningstjenesten for barnehageog skoleanlegg (tidligere rådgivingstjenesten for skoleanlegg) er
en tjeneste for alle andre som søker informasjon om barnehageog skoleanlegg. Tjenesten gir
informasjon og faglig råd om utforming, planlegging, drift og bruk av barnehageog skoleanlegg.
Barnehageloven § 2
Opplæringsloven § 9a-1
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
31
Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet
Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet
http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2432.0
Miljø Forebygging
og helse i barnehagen
4.3.1
Forebygging handler om å unngå at sykdom eller skade oppstår, mens behandling finner sted etter at
Miljø har
og helse
i barnehagen
sykdom
oppstått.
Helsetjenesten både forebygger og behandler sykdom og skader.
Utdanningssektoren har ansvar for at alle barn og unge får et likeverdig og inkluderende barnehageog opplæringstilbud som også innebærer forebygging.
Godt forebyggende arbeid krever tidlig innsats og langsiktig planlegging og handling. Gode
fellesskapsløsninger er et godt utgangspunkt for et inkluderende oppvekstmiljø. Tidlig forebyggende
innsats kan settes inn på alle nivå. Et godt system rundt barnehageansatte og lærere, som for
eksempel veiledning fra helsetjenesten, gir redskaper til forebygging.
Utdanningssektorens ansvar og oppgaver kan på denne bakgrunnen deles inn i tre:



Universell forebygging rettet mot alle barn og unge, utvikle et godt omsorgs- og læringsmiljø,
gode relasjoner, trygghet, mestring og forebygging av krenkelser som mobbing, rasisme og
diskriminering.
Tidlig innsats for utsatte barn og unge, det vil si oppdage, iverksette tiltak, sørge for kontakt
med helsetjenestene eller annet hjelpeapparat.
Følge opp barn og unge med særskilte behov og samarbeid med helseog omsorgstjenestene
ved behov.
Helsestasjonen og skolehelsetjenesten samarbeider med barnehager og skoler om slike typer
forebygging.
Kommunen skal ved å yte helseog omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom,
skade og sosiale problemer. Dette skal skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og
omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid og arbeide for at det blir satt i verk
velferds- og aktivitetstiltak for barn og unge som har behov for det.
Etter helseog omsorgstjenesteloven skal kommunen blant annet tilby helsefremmende og
forebyggende tjenester, som helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste
Etter spesialisthelsetjenesteloven skal det regionale helseforetaket sørge for at helseinstitusjoner
som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å
fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade.
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 og 3-3
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a
Opplæringsloven § 1-3 og kapittel 9 a
32
4.4 Overganger mellom faser
Overganger mellom faser i livet kan være både spennende og utfordrende. For barn og unge med
nedsatt funksjonsevne som har behov for spesiell tilrettelegging, kan overganger være spesielt
utfordrende. Gode overganger krever godt samarbeid mellom familien, involverte fagfolk og
tjenester om planlegging, overføring av informasjon og kompetanse i rett tid. Godt samarbeid
mellom ulike instanser gjør det nødvendig med samtykke fra foreldre til å dele informasjon.
I overganger mellom ulike faser dukker det opp mange spørsmål som det skal tas stilling til. Hvordan
kan barnehagen eller skolen legge til rette for den enkelte? Hvordan kan tilbudet organiseres slik at
det blir best mulig? Hvordan kan nærskolen ivareta barnets særskilte behov? Hvilke alternativ finnes?
Individuell plan og koordinator er verktøy som nå med fordel tas i bruk. Koordinator bør vite hvem
det kan henvises til og hvem en må samarbeide med og hvordan tjenesteytere i de ulike instansene
og sektorene jobber, hvilke regler som gjelder og hvilken myndighet aktørene har.
4.4.1 Barnehagestart
Den første store overgangen for mange barn – og deres foreldre – er oppstarten i barnehage. Den
krever godt samarbeid mellom foreldre, barnehagepersonalet, helsestasjonen, PP-tjenesten,
habiliteringstjenesten, eventuelt fysioterapitjenesten, og Statped. Også overgang mellom forskjellige
avdelinger eller baser i barnehagen kan by på utfordringer. Barnehagen har ansvaret for at slike
overganger er gode.
4.4.2 Skolestart
En god overgang fra barnehage til skole krever overføring av informasjon og kompetanse mellom
barnehage, foreldre og skole. Igjen kreves det samtykke fra foreldrene. Barnehagen og skolen har et
felles ansvar for at overgangen fra barnehage til skole er så smidig som mulig.
Ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan det være aktuelt å flytte til en annen skole. Da
er det igjen aktuelt å involvere foreldre, ulike fagfolk og tjenester for å sikre at overføring av
informasjon og kompetanse skjer til rett tid.
Ved overgang til videregående kan det hende at man må gå på skole i en annen kommune.
Informasjon om enkeltelever kan bare overføres til den videregående skolen med samtykke fra
eleven. Det samme gjelder der eleven skal til lærebedrift. I begge tilfeller skal for eksempel
opplysninger formidles fra kommunal PP-tjeneste til fylkeskommunal PP-tjeneste. I enkelte tilfeller
har kommunen en særskilt meldeplikt (etter samtykke fra eleven) per 1. oktober til fylkeskommunen.
Hvis endring av skole innebærer flytting til ny kommune, vil det være viktig at fylkeskommunen og ny
bostedskommune involveres i planleggingen av denne overgangen.
Ofte innebærer slike overganger også bytte av koordinator. Bytte av koordinator kan være naturlig
dersom koordinatoren er fra helsestasjonen eller barnehagen og barnet skal starte på skolen. Den
tjenesten som best kan ivareta barnets konkrete behov, bør ha koordineringsansvaret, og dette vil
variere fra sak til sak. Når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et koordinert og
individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal skolen delta i samarbeidet om utarbeidelsen av individuell
plan. Skolen har plikt til å delta i arbeidet, ikke plikt til å lede eller koordinere. Bestemmelsen er
imidlertid ikke til hinder for at også ansatte i skolen har rollen som koordinator for individuell plan.
33
Dette er forutsigbare overganger hvor det bør være gode rutiner for overlapping ved bytte av
koordinator.
Forskrift til opplæringsloven §§ 6-15 flg.
Veileder Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller
spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet
34
Case Peder
Peder er 6 år og går i første trinn ved nærskolen. Peder har cerebral parese, type dystoni med
mye spastisitet i hele kroppen. Han blir kjørt i rullestol og er avhengig av hjelp til lek med
andre barn, kommunikasjon, personlig stell og spising. Peder har ikke tale, men bruker
kommunikasjonsbok og talemaskin slik at han kan formidle at han er en gutt som er
interessert i sport og som vil være med på det meste.
Peder trenger oppfølging av spesialisthelsetjenesten blant annet til epilepsimedisinering og
injeksjoner for å få avspenning i musklene. Han har ukentlig kontakt med kommunal
fysioterapeut som trener med Peder og veileder hans assistenter i daglige øvelser og bruk av
stå- og/gå-hjelpemidler for å motvirke stivhet i leddene. Hjemme har Peder stå- og gåhjelpemidler slik at han også kan være fysisk aktiv hjemme.
Peder har vedtak om spesialundervisning og av enkeltvedtaket hans fremgår det at han skal
ha en assistent som følger han gjennom hele skoledagen for at han skal ha et forsvarlig
utbytte av opplæringen. En spesialpedagog med videreutdanning i alternativ og supplerende
kommunikasjon er ansvarlig for hans opplæring.
To år før overgangen til nærskolen startet koordinator og ansvarsgruppe arbeidet for å sikre
Peder en likeverdig opplæring der personalet har nødvendig kompetanse. Det var behov for
langsiktig kompetanseoppbygging for å sikre videre utvikling av kommunikasjon og språk.
Peder må være i et språkmiljø der voksne og barn forstår og bruker hans
kommunikasjonsformer. Kommunikasjonsløsningene krever tverrfaglig samarbeid og må
jevnlig bygges ut for å sikre deltagelse i all undervisning og annen aktivitet. Det må også
sikres at skolen er tilpasset bruk av rullestol og har bad og stelleforhold som fungerer. Skolen
skal innredes slik at det blir tatt hensyn til at Peders funksjonshemning. Individuell plan ble
her det sentrale arbeidsredskapet som sikret samarbeid mellom foreldre, skole og
helsepersonell.
35
4.5 Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO
En del barn og unge som bruker legemidler i det daglige, har behov for bistand til å få tatt
legemidlene. Det er i utgangspunktet barnas foreldre som har ansvaret for dette. Når barnet
oppholder seg i barnehagen, på skolen eller i skolefritidsordningen (SFO) har ikke foreldrene
mulighet til å gi barnet eller ungdommen den hjelpen de trenger.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av
legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
I dag er legemiddelhåndtering i barnehagen ikke direkte regulert i verken lov eller forskrift. Hvis et
barn har behov for legemidler mens det oppholder seg i barnehagen, må foreldrene i hvert enkelt
tilfelle inngå avtale om hjelp med legemiddelhåndteringen. Foreldrene kan ikke pålegge barnehagen
å gi barnet legemidler. Hvis barnehagen bistår med legemiddelhåndtering, anbefales det at det
inngås skriftlige avtaler.
Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Kommunen
har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring. Denne retten og plikten skal være reell for
alle barn, og det er kommunens overordnede ansvar å sørge for at elever med behov for hjelp med
legemiddelhåndtering, får det. Barn som har behov for hjelp med å ta legemidler har også rett til å
benytte seg av skolefritidsordningen (SFO), og det er kommunens ansvar å sørge for slik hjelp også i
SFO.
Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående skoler, og det er kommunens helsestasjons- og
skolehelsetjenestes ansvar å skape rutiner for legemiddelhåndtering også der.
Opplæringsloven §§ 2-1 og 13-1 første ledd
Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten § 2-4
Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning,
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 2011
Rundskriv I-5/2008 Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, Helseog omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet
4.6 Det første leveåret
Hjemmet er som regel barnets hovedarena, og foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barnets
liv. Foreldre og barn etablerer grunnleggende kontakt og kommunikasjon, noe som medvirker til å
bygge en trygg og god relasjon. Dette danner et viktig grunnlag for barnets videre utvikling. I denne
fasen bør tjenesteytere i helseog omsorgstjenesten samarbeide godt med foreldrene om å avklare
barnets behov.
4.6.1 Ansvaret for å oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelse
Helsestasjonen mottar fødselsmelding om alle nyfødte i kommunen og får informasjon fra sykehuset
dersom et barn blir født med sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Helsestasjonen har derfor
36
mulighet til å oppdage barn med spesielle behov tidlig og bidra til at det settes i gang en
habiliteringsprosess. Melding om mulig behov for habilitering skal meldes til kommunene
koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
Hjemmebesøk til familier med nyfødte barn er ofte den første kontakten familien har med
helsestasjonen. Det er forskriftsfestet at alle nybakte foreldre skal tilbys hjemmebesøk.
Hjemmebesøket tilbys helst innen to uker etter fødsel. Gjennom kontakten med nær familie og
barnet skal tjenesten gi tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om å forebygge
sykdom og skader og støtte til mestring og positiv utvikling. Det kan gis råd og veiledning om blant
annet amming, ernæring og stell, samt regulering av søvn og spising. Helseundersøkelser av barnet
ved helsestasjonen innebærer undersøkelse av syn, hørsel, oppmerksomhet og kontakt, samt
oppfølging og eventuelt videre henvisning til andre tjenester.
Helsestasjonen samarbeider med foreldre, og ved behov med fastlege, spesialisthelsetjeneste,
barnevern og andre aktuelle tjenesteytere og sektorer i kommunen eller fylkeskommunen.
Foreldrene må som hovedregel samtykke til utveksling av informasjon mellom tjenestene. Personell
ved helsestasjonen skal melde fra til koordinerende enhet i kommunen ved behov for individuell plan
og koordinator.
Helsepersonelloven § 25
4.6.2 Spesialpedagogisk hjelp i første leveår
Barnet kan ha behov for spesialpedagogisk hjelp i det første leveåret. Det er ingen nedre
aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene eller helseog omsorgspersonell kan,
med foreldrenes samtykke, i aktuelle tilfeller henvende seg til kommunen for å få informasjon om
henvisningsrutiner.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er knyttet opp mot det enkelte barns behov for slik hjelp. På
bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at
spesialpedagogisk hjelp enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som
avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene kan klage på enkeltvedtaket, og
Fylkesmannen er klageinstans. Den spesialpedagogiske hjelpen kan gis i hjemmet, eller andre steder,
for eksempel i en barnehage eller i en medisinsk institusjon. Et nært samarbeid mellom hjem, PPtjenesten, utøver av spesialpedagogisk hjelp og helseog omsorgstjenesten er nødvendig for å kunne
utforme et godt tilbud for det enkelte barn og den enkelte familie.
37
Abid er født blind og har fra fødsel vist forsinket utvikling innen alle livsområder uten
at han har fått noen definert diagnose. Sykehuset hvor Abid ble født og foreldrene
informerte helsestasjonen i hjemkommunen om situasjonen i god tid før familien
skulle skrives ut og reise hjem. Helsesøster og fysioterapeut på helsestasjonen deltok
på oppsummeringsmøte på sykehuset før hjemreise, og de fulgte familien tett etter
hjemkomst. Med samtykke fra Abids foreldre henviste sykehuset Abid og familien til
habiliteringstjenesten for oppfølging.
Sykehuset meldte behov for omfattende tjenester til koordinerende enhet habilitering
og rehabilitering i hjemkommunen allerede på oppfølgingsmøtet. Kommunen tildelte
familien en koordinator på bakgrunn av Abids varige og sammensatte behov for
habilitering. Med samtykke fra foreldrene kontaktet kommunen PP-tjenesten. PPtjenesten vurderte at de ikke hadde nødvendig kompetanse, og med samtykke fra
foreldrene sendte kommunen henvisning til Statped. Statped tilbød tverrfaglig
utredning, som omfattet observasjon, kartlegging av Abids synsfunksjon og motoriske
funksjon samt hans utviklingsmessige status. Statped ga så råd til PP-tjenesten,
familien og nettverket rundt Abid som omhandlet synsfunksjonen og om taktil og
auditiv stimulering.
PP-tjenesten utarbeidet en sakkyndig vurdering, og kommunen fattet på denne
bakgrunnen et enkeltvedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp. Abid hadde ikke
startet i barnehage, men familien og fagpersonene ønsket at den spesialpedagogiske
hjelpen skulle iverksettes så raskt som mulig. Dette ble løst ved at en spesialpedagog
ansatt ved skole- og barnehagekontoret i kommunen innledningsvis jobbet med Abid
hjemme. Foreldrene fikk også foreldreveiledning.
Abid fikk barnehageplass den våren familien søkte om dette. Barnehageplassen var
tilrettelagt og hadde forsterket personalressurs.
I begynnelsen ønsket mor å være tilstede i barnehagen. Abid og mor var i barnehagen
ti timer pr uke, og de jobbet sammen med spesialpedagogen som også skulle jobbe
fast med Abid fra høsten av, når Abid skulle ha heltidsplass. Den oppfølgingen som
helsesøster og fysioterapeut hadde hatt med Abid og familien, ble lagt vekselvis til
hjemmet, barnehagen og helsestasjonen. Dette resulterte i tverrfaglig samarbeid og
veiledning til familien og barnehagepersonalet, slik foreldrene ønsket det.
38
4.7 Barnehagealder
I denne fasen vil vanligvis barnets selvstendighet øke, og de fleste barn gjennomgår en omfattende
utvikling. Gradvis vil andre arenaer enn hjemmet, og andre personer enn foreldrene, bli viktigere i
barnets liv.
En sentral oppgave for helsestasjonen er å fange opp tidlige signaler på bl.a. utviklingsavvik.
Helsestasjonen følger opp alle barn fra fødsel til skolepliktig alder. Helsestasjonen samarbeider tett
med foreldrene og følger et anbefalt helsestasjonsprogram, systematisert etter alder. Helsestasjonen
har et tett tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester. Helsestasjonslegen vurderer
dessuten behov for videre utredning og henvisning til spesialisthelsetjenesten. Koordinerende enhet
for habilitering og rehabilitering bør involveres. Også barnehageansatte, PP-tjeneste og fastlege eller
annet helsepersonell kan oppdage sykdom eller funksjonsnedsettelser hos barnet. Ved slik mistanke
skal det veiledes og henvises videre. Det er vesentlig med systemer og rutiner for tverrfaglig
samarbeid for å gi tidlig intervensjon. Foreldrenes bekymringer skal alltid tas på alvor.
4.7.2 Barn med habiliteringsbehov i barnehage
De fleste barn med habiliteringsbehov går i barnehage. Barnehagen skal tilby alle barn et rikt, variert,
stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og
kulturell bakgrunn. Dette betyr at det enkelte barn skal motta et tilpasset og likeverdig tilbud. Det er
barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for dette.
Kommunen er barnehagemyndighet og har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med
nedsatt funksjonsevne får plass i barnehage. Barnehagen skal, enten den er kommunal eller ikkekommunal, gi et tilpasset tilbud til hvert enkelt barn.
Barnehagepersonalet må få nødvendig informasjon om sykdom eller funksjonsnedsettelser som fører
til behov for tilrettelegging. Slik informasjon kan gis av foreldrene eller av PP-tjenesten eller helseog
omsorgstjenesten, med samtykke fra foreldrene. Barnehagepersonalet kan bidra med viktig
informasjon om barnets trivsel og utvikling i barnehagen til samarbeidspartnere, både innenfor
utdanning og helseog omsorgstjenesten, etter samtykke fra foreldrene. Personopplysninger og
sensitiv informasjon kan kun overføres etter samtykke. Det må gjøres en vurdering av hvilken
informasjon som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle.
Barnehageloven § 13
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet
Helsedirektoratet
4.7.3 Prioritert barnehageplass til barn med habiliteringsbehov
Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har rett til
barnehageplass fra august. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i
barnehage. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike typer funksjonsnedsettelser. Det er en
sakkyndig instans som vurderer om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et
39
større behov for barnehageplass enn andre barn har. Sakkyndig instans kan for eksempel være
barnets fastlege, helsestasjonen eller PP-tjenesten.
Barnehageloven §§ 12a og 13
4.7.4 Hjelpemidler i barnehagen
Barn med habiliteringsbehov kan ha behov for hjelpemidler når de er i barnehagen. Hvem som har
ansvaret for å dekke utgiftene til hjelpemidler avhenger av hensikten med hjelpemiddelet. Hvis
hjelpemiddelet er knyttet til den spesialpedagogiske hjelpen, er det kommunen som har ansvar for å
dekke utgifter til hjelpemidlene.
Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og skal vurdere hjelpemidler som
ett av flere mulige tiltak på grunnlag av barnets samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be
om bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral.
Helsedirektoratet
4.7.5 Spesialpedagogisk hjelp til barn før opplæringspliktig alder
Barn under opplæringspliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til
dette. Det er ikke noe krav om at barnet må gå i barnehage for å ha rett til spesialpedagogisk hjelp.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er ikke knyttet opp mot en eventuell diagnose, men det enkelte
barns behov for slik hjelp. Det er ingen nedre aldersgrense for når retten inntrer. På bakgrunn av en
sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten fatter kommunen enkeltvedtak om at spesialpedagogisk hjelp
enten innvilges eller avslås. Dersom kommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens
tilrådning, må dette begrunnes. Foreldrene har klagerett på enkeltvedtaket, og Fylkesmannen er
klageinstans.
I de tilfellene der barnets helsetilstand gjør at barn ikke kan delta i et daglig barnehagetilbud, er det
særlig viktig med samarbeid mellom familien, helseog omsorgstjenesten og utdanning slik at barnet
får et godt og samordnet tilbud.
40
Sara, snart to år gammel, blir henvist til fysioterapeut av helsesøster på grunn av sen motorisk
utvikling. Fysioterapeuten kartlegger Saras motoriske ferdigheter og tar kontakt med
helsestasjonslegen. Sammen henviser de Sara til habiliteringstjenesten (HABU). I henvisningen
til HABU krysser de av for ønske om utredning og diagnostikk, forslag til behandling og andre
tiltak samt veiledning av familien.
PP-tjenesten er også en sentral instans i denne saken. Sara er allerede henvist dit og er under
utredning. PP-tjenesten tar kontakt med helsestasjonen om utredningen på HABU med
samtykke fra Saras foreldre. PP-tjenesten vurderer at Sara har behov for spesialpedagogisk
hjelp i barnehagen. Kommunen fatter enkeltvedtak om dette.
I barnehagen blir det lagt til rette for oppfølging av spesialpedagog og samarbeid med
fysioterapeut. De utarbeider et tilbud til Sara som skal støtte hennes videre motoriske
utvikling. I samråd med familien har helsesøster meldt behov for koordinator for familien til
koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen. Koordinator som blir
oppnevnt i saken, tar kontakt med familien og planlegger en individuell plan sammen med
dem. De vurderer også behovet for felles møter med barnehagen og helsestasjonen. HABU og
PP-tjenesten deltar i møtene etter behov og ønske fra familien.
I den tiden Sara er under utredning, vil det være mange nye mennesker og instanser å
forholde seg til. En av koordinatorens viktige roller er å hjelpe familien til å få oversikt over de
involverte, slik at familien lettere kan orientere seg i hjelpeapparatet rundt barnet sitt.
Dernest skal koordinator sørge for at alle tjenesteyterne rundt Sara samordner sine innsatser,
i henhold til hennes individuelle plan.
41
4.8 Grunnskolealder
I denne fasen gjennomgår barnet en stor motorisk, sosial og språklig utvikling. Vennskap og
relasjoner med jevnaldrende får stor plass i barnets liv. Ulikhetene og avstanden elevene imellom
øker og kan bli mer synlig i denne fasen. Fritidsarenaer blir stadig viktigere i denne fasen.
Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn kan gjøre barnet spesielt sårbart med betydelig
større krav både faglig og sosialt. Ved funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer kan
utfordringene knyttet til puberteten være spesielt store, noen barn kommer f.eks. ekstra sent i
puberteten.
Grunnlaget for en god ungdoms- og voksentilværelse dannes i denne perioden.
Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i igangsetting og videreføring av habiliteringsprosessen og i
samhandlingen rundt barnet og familien.
Ved rutineundersøkelser, observasjoner, melding om bekymring fra foreldre, kontakt med barnet
eller ungdommen selv eller henvendelse fra skolen med samtykke fra foreldrene, kan
skolehelsetjenesten avdekke behov for tiltak. Bekymringer drøftes med foreldrene og barnet eller
ungdommen som bør anbefales å kontakte fastlege ved behov. Fastlegen utreder, eventuelt i
samarbeid med øvrig helseog omsorgstjeneste i kommunen og kan vurdere henvisning til
spesialisthelsetjenesten for videre utredning.
En informasjonspakke som blant annet inneholder informasjon om tjenester i kommunen, er nyttig.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er et fast kontaktpunkt for meldinger om
mulige behov for habilitering i kommunen. Her kan både interne og eksterne samarbeidspartnere
henvende seg også for å få nødvendig informasjon. Helsepersonell har plikt til å gi informasjon om
helseog omsorgstjenester barnet og familien kan ha rett til. Dette skal skje på et tidlig tidspunkt.
Avlastningstilbud, støttekontakt, individuell plan og brukerstyrt personlig assistent kan være
eksempler på aktuelle tjenester.
Diagnostisering og helseoppfølging skal foregå i helseog omsorgstjenesten, mens problemstillinger
knyttet til gode utviklings- og læringsbetingelser for barn og unge uavhengig av medisinske tilstander
skal følges opp innenfor utdanningssektoren.
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 7, kapittel 4 og
kapittel 5
4.8.2 Retten til spesialundervisning
Dersom undervisningspersonalet ser at en elev ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det
ordinære opplæringstilbudet, har vedkommende en plikt til å vurdere om eleven trenger
spesialundervisning og melde fra til rektor. Det er skolen, som med foreldrenes samtykke sender en
henvisning til PP-tjenesten dersom eleven ikke får et tilstrekkelig utbytte av opplæringen, og kan ha
behov for spesialundervisning. Skolen skal også sende en henvisning til PP-tjenesten dersom
foreldrene eller eleven ber om spesialundervisning. Med samtykke fra foreldrene involveres
eventuelt skolehelsetjenesten.
42
På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten fatter kommunen eller
fylkeskommunen et enkeltvedtak, hvor spesialundervisning enten innvilges eller avslås. Dersom
kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak som avviker fra PP-tjenestens tilrådning, må
dette begrunnes. Foreldrene eller eleven har rett til å klage på vedtaket. Fylkesmannen er
klageinstans.
Skoleeier kan søke om tjenester fra statlig spesialpedagogisk tjeneste (Statped) i saker hvor
kommunen eller fylkeskommunen selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det understrekes at det er
nødvendig med samtykke fra elev eller foreldre, før Statped involveres i saken.
Det er utarbeidet egne skjema for henvisning til psykisk helsevern, til habiliteringstjenesten for barn
og unge og til Statped som skal fylles ut slik at nødvendige opplysninger følger med henvisningen.
Hvis foreldrene og barnet ønsker det, kan skolehelsetjenesten veilede personalet og informere
klassen der eleven går om elevens tilstand.
Opplæringsloven kapittel 5
4.8.3
Hjelpemidler på skolen
Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres. Skolen skal innredes slik at
den også passer for elever ved skolen som har funksjonshemninger. Dersom det er nødvendig med
bygningsmessige endringer på skolen, er dette skolens og skoleeiers ansvar. Det kan for eksempel
være fastmonterte teleslynger, kontraster, ramper, heiser og vasker som kan heves og senkes.
Elevene har rett til nødvendig utstyr, inventar og læremidler.
Skoleeier har ansvaret for å stille til rådighet de hjelpemidlene og det utstyret som er nødvendig for
at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må skilles mellom pedagogiske
hjelpemidler som skoleeier har ansvaret for, og tekniske hjelpemidler som NAV
Hjelpemiddelsentralen kan være ansvarlig for.
Skoleeier vil uansett ha et restansvar når NAV ikke dekker hjelpemiddelet, og det er nødvendig for at
eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Utgifter til læremidler og programvare som brukes i
opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal dekkes av skolene.
Rett til spesialundervisning omfatter også utstyr som er nødvendig for å gjennomføre
spesialundervisningen og for at eleven skal få forsvarlig utbytte av opplæringen.
Opplæringsloven §§ 9a-2 og 9-3
43
Eva er 7 år og har cerebral parese. Hun sitter i rullestol og har få viljestyrte bevegelser. I tillegg er
hun blind og har ikke talespråk. Hun får mat og drikke via sonde og en knapp på magen.
Undersøkelser har vist at hun har kontinuerlig epileptisk aktivitet i hjernen, og hun har stadig
anfall som krever medisinering. Nedsatt lungefunksjon krever at hun får behandling i form av
pustemaske flere ganger gjennom dagen.
Eva tilhører en klasse ved en lokal barneskole. Hun har enkeltvedtak om spesialundervisning, og
der fremgår det at hun skal ha opplæringen sin i en mindre gruppe for å få et forsvarlig utbytte av
opplæringen. Her tilbringer hun skoledagen sammen med tre jevnaldrende barn med store
funksjonsnedsettelser.
Opplæringen ledes av undervisningspersonalet, og en av assistentene bistår Eva gjennom dagen.
Både skole-, leksehjelp- og SFO-tiden tilbringes på samme sted med de samme assistentene, men
i SFO og i leksehjelp har hun ikke spesialundervisning.
Eva har rett til skyss både til og fra skolen og SFO. Når Eva er i avlastningsbolig, kjøres hun også
med drosje til og fra skolen. For at Eva skal få en opplæring som er tilpasset henne, har det vært
behov for omfattende avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Eva har i utgangspunktet rett
til det samme totale undervisningstimetall som gjelder andre elever. Av enkeltvedtaket fremgår
det imidlertid at hennes totale undervisningstimetall er redusert på grunn av hennes særlige
utfordringer. Enkeltvedtaket om spesialundervisning viser omfanget, organiseringen, innholdet i
opplæringen og personalets kompetanse.
I den individuelle opplæringsplanen (IOP), som er utarbeidet på bakgrunn av enkeltvedtaket om
spesialundervisning, er målene for opplæringen angitt. Det er også angitt hvordan opplæringen
skal organiseres, bruk av tid, bruk av personalressurser, læremidler og utstyr.
Av Evas enkeltvedtak og individuelle opplæringsplan fremgår det at hun har en assistent som
jobber med henne på skolen. Dette er nødvendig for at Evas skolehverdag skal fungere bra.
Assistenten gir henne mat og drikke gjennom sonde, gir pustemaske flere ganger daglig, sørger
for stillingsendringer, setter Eva opp i ståhjelpemiddel, beveger leddene etter veiledning fra
fysioterapeut for å unngå stivhet i leddene, deltar på ukentlige fysioterapikonsultasjoner og i
bassenggruppe med Eva. Assistenten jobber også med stimulering etter veiledning fra pedagog og
utfører nødvendig stell og bleieskift. Ved epilepsianfall som varer ut over forventet tid, gir
assistenten medisin. Medisiner oppbevares på skolen. Eva har kommunal koordinator som etter
avtale med foreldrene innkaller involvert personale som assistent, pedagog, fysio- og
ergoterapeut, ansatte ved habiliteringstjenesten og i avlastningsboligen til ansvarsgruppemøte
om lag to ganger pr. år. Foreldrene synes den individuelle opplæringsplanen fungerer godt for
arbeidet rundt Eva i skoletiden og ser ikke behov for Individuell plan i tillegg på nåværende
tidspunkt.
Siden Eva er blind og mangler verbalt språk, er kommunikasjon en stor utfordring. Det jobbes med
rutiner for at alle som er sammen med Eva bruker de samme kroppstegn og konkreter som
representerer steder og aktiviteter i dagliglivet. Assistenten fra skolen er med Eva til kontroller
hod fysioterapeut og ergoterapeut i habiliteringstjenesten. Da Eva gikk i barnehagen, søkte
kommunen om tjenester fra Statped. Statped veiledet personalet i barnehagen over tid og har
også vært inne og observert Eva og veiledet de ansatte på skolen.
44
4.9 Ungdom i videregående opplæring
I denne fasen legges grunnlag for senere studier, yrkesvalg og voksenliv. Det stilles større krav til
selvstendighet og egen mestringsevne. Nye arenaer gir nye sosiale relasjoner. Skolehelsetjenesten
kan bidra til tilrettelagt informasjon og veiledning om tema de unge spør om.
Den unge får flere rettigheter i denne perioden. Myndighetsalder er 18 år og medfører større
rettigheter og plikter, men helserettslig myndighetsalder er 16 år. Barn som har fylt 15 år avgjør selv
spørsmål om valg av utdanning.
4.9.1 Ungdommens medvirkning og selvbestemmelse
Helserettslig myndighetsalder innebærer at ved fylte 16 år er det den unge selv som skal samtykke til
helsehjelp. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldrenes omsorgsplikt skal likevel gis
foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år.
Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Dette innebærer at foreldrene
ikke kan motsette seg at ungdommen velger bort videregående opplæring eller bestemmer hvilket
utdanningsprogram han eller hun skal søke på. Men det understrekes at 15 år ikke er en generell
skolerettslig myndighetsalder. Foreldreansvaret gjelder frem til fylte 18 år.
Skolen er forpliktet til å samarbeide med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal bidra til elevens faglige
og sosiale utvikling. Skolen skal holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige
gjennom hele opplæringsåret.
Ungdommen har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan. Dersom den unge ikke har
samtykkekompetanse, har pårørende rett til å medvirke sammen med ungdommen. Fra fylte 16 år er
det som hovedregel ungdommen selv som deltar i utarbeidelsen av individuell plan når det gjelder
helserettslige spørsmål, og det er ungdommen som samtykker til overføring av informasjon mellom
dem som samarbeider.
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3, 4-4 og 4-5
Forskrift til opplæringsloven § 20-4
Rundskriv Udir-7-2010: Foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring
4.9.2 Helsetjenester i ungdomsfasen
Mange forhold omkring helse vil på dette tidspunktet være avdekket allerede. Mye av det som
avdekkes i denne fasen vil gjelde tilleggsdiagnoser og eventuelle følgetilstander. Det er viktig å gjøre
tverrfaglige kartlegginger for å fange opp endringer i behov.
Fastlege, fysioterapeut, barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og psykolog er tjenester som ungdom kan
ha behov for. Forebyggende og helsefremmende tjenester er også aktuelt for ungdom med
funksjonsnedsettelse. Skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom skal tilby tjenester også til
denne gruppen.
45
For utredningsrutiner i forbindelse med avdekking av nedsatt funksjonsevne, se grunnskolealder,
kapittel 4.7.
4.9.3 Helsestasjonen for ungdom
Helsestasjonen for ungdom i alderen 13 til 20 år er et supplement til skolehelsetjenesten. En del
steder er aldersgruppen for ungdom utvidet til 25 år, fordi man har sett et behov for et lett
tilgjengelig lavterskeltilbud i overgangsfasen mellom ungdom og voksenliv.
Helsestasjonen for ungdom er et drop in-tilbud hvor ungdom kan komme med sine små eller store
helseutfordringer.
Aktuelle tema er seksuell helse og prevensjon, inkludert seksuell legning og seksuelle overgrep og
fysisk og psykisk helse. Andre tema kan være trivsel, kropp, fysisk aktivitet, ernæring,
spiseforstyrrelser, vold, forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, mobbing, rus og
røyking.
4.9.4 Retten til spesialundervisning
Elever i videregående opplæring og lærekandidater har rett til spesialundervisning dersom de ikke
har, eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Her gjelder de
samme reglene som for elever i grunnskolen, se kapittel 4.7.2.
4.9.5 Hjelpemidler i skolen
For elever i videregående opplæring gjelder de samme reglene som for elever i grunnskolen. Se
kapittel 4.7.3.
4.10 Helsehjelp i skolehverdagen
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til
videregående opplæring. Opplæringen skal være i samsvar med fag- og timefordelingen. Det betyr at
elevene har rett til et bestemt antall timer i de ulike fagene. Dette gjelder også for elever som har
enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er derfor viktig at helseog omsorgssektoren tar hensyn til
dette når de planlegger helsehjelp til eleven. Dersom nødvendig helsehjelp ikke kan legges utenfor
skoletiden, bør behandlingen legges til ulike tidspunkter slik at eleven ikke går glipp av de samme
fagene ved hver behandling.
Dersom en elev er fraværende fra timene, regnes dette som fravær. Det gjelder uavhengig av hva
som er årsaken. Fra og med 8. trinn vil fraværet føres på vitnemålet. Elever som har dokumentasjon
(legeerklæring) på at fraværet skyldes helsemessige årsaker, kan kreve at fravær inntil 10 skoledager
i et skoleår ikke skal føres på vitnemålet. Dette gjelder hele dager, ikke timefravær. Når elevene har
lagt fram dokumentasjon på årsaken til fraværet, kan eleven eller foreldrene kreve at årsaken til
fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet.
Tilpasninger og hjelp til elever med særskilte behov, for eksempel ADL-trening, mobilitet eller
bevegelighetstrening, må i noen tilfeller regnes om en del av opplæringen. Foreligger det
enkeltvedtak om spesialundervisning, kan det fremgå av enkeltvedtaket hvilken hjelp og støtte
eleven skal ha for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Helsepersonell kan i slike
tilfeller bidra til utformingen av mål og tiltak i den individuelle opplæringsplanen.
46
Forskrift til opplæringsloven §§ 1-1, 1-3, 3-41 og 3-47
4.10.1 Fysioterapeut og ergoterapeut
Fysioterapeuten er en viktig samarbeidspartner for tilrettelegging av aktivitet i skolen, tilrettelegging
av kroppsøvingstimer og veiledning av personalet. Fysioterapeuten kan samarbeide med
kroppsøvingslæreren og lage forslag til treningsøkter i kroppsøvingen i grupper eller individuelt.
Fysioterapeuten samarbeider med ergoterapeut i utprøving og tilpasning av tekniske og ortopediske
hjelpemidler. Veiledning til ungdommen og dennes foreldre og tjenesteytere er en viktig del av
oppfølgingen.
4.10.2 Assistenter
Bruk av assistent kan være en del av tilpasningen skolen gjør for å legge til rette for at opplæringen
skal kunne gjennomføres. Elever som har behov for praktisk bistand fra assistent for å kunne fungere
i skolehverdagen, bør ikke måtte gå veien om sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om
spesialundervisning for å få hjelp og støtte. Det følger av retten til videregående opplæring at elever
som har behov for det, får nødvendig bistand.
Assistenter kan både ivareta enkeltelevers behov for hjelp og avlaste lærerne med å bidra til å skape
et godt Iæringsmiljø i klassen eller i gruppen. De kan assistere undervisningspersonalet, gi praktisk
hjelp til elevene eller følge opp elevene utenfor klassen eller gruppen. Kommunen har en plikt til å ha
tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, men avgjør selv hvilke tjenester som skal tilbys den
enkelte bruker, og om de skal gis i form av brukerstyrt personlig assistanse. Kommunen skal rådføre
seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.
Både en assistent som er ansatt på skolen og en BPA kan ha oppfølgingsoppgaver mens eleven er på
skolen. Assistentene har ulike funksjoner og bør ikke overta hverandres oppgaver ettersom de begge
er viktige i elevens skolehverdag. BPA er brukerstyrt og kan brukes på den arenaen bruker ønsker
det. Kommunen bevilger et antall timer til BPA.
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-8 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 annet ledd
47
Pål går på VG1 og har cerebral parese, hemiplegi med venstresidig utfall. Pål deltar i ordinær
kroppsøving med klassen sin og har ikke avvik fra læreplanen for kroppsøving. Han har ikke
vedtak om spesialundervisning, slik at tilpassingen skjer innenfor ordinær opplæring. Når
det er aktiviteter som klassen skal gjennom og som ikke egner seg for Påls funksjonsevne,
gir læreren Pål tilrettelagte aktiviteter som er med på å utvikle kompetansen hans innenfor
samme tema.
Når lærer planlegger undervisningen har han diskutert målene i læreplanen med
fysioterapeut som kjenner Påls muligheter. Lærer og fysioterapeut legger periodeplaner for
hvilke aktiviteter Pål kan delta i, hvilke aktiviteter lærer må tilrettelegge i, samt forslag til
alternative opplegg til Pål slik at han har mulighet for å nå de samme målene som resten av
klassen. Lærer og fysioterapeut har faste møter med foreldrene og Pål. Dette skjer ved
oppstart av ny periodeplan, som er hver 6. uke. Foreldrene og Pål deltar aktivt med å
utforme planene basert på forslag fra lærer og fysioterapeut. Kroppsøvingslærer har ansvar
for underveisvurderingen og å fastsette standpunktkarakteren til Pål.
48
4.11 Opplæring i helseinstitusjoner
Barn og unge som er innlagt i helseinstitusjon eller annen institusjon har rett til opplæring og skal i
utgangspunktet følge et ordinært opplæringstilbud. Pasientenes rettigheter til opplæring etter
opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon. Dette betyr at skolevirksomheten i institusjonene er
omfattet av de samme lov- og forskriftsbestemmelser som ordinær grunnskole og videregående
opplæring. Pasienter i institusjon har krav på opplæring i samsvar med Læreplanverket for
Kunnskapsløftet og fag- og timefordeling og læreplanene for fag.
Retten til opplæring gjelder først og fremst heldøgnspasienter, men kan også omfatte dagpasienter
og polikliniske pasienter. Det må da foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om behovet.
Dette vil kunne gjelde når pasientens tilknytning til institusjonen kan likestilles med det å være
heldøgnspasient fordi pasienten av helsemessige årsaker ikke kan motta opplæring innenfor det
ordinære systemet. Dette kan f.eks. gjelde barn eller unge som regelmessig må reise til en
helseinstitusjon for behandling, selv om oppholdet er kortvarig
Det er fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring,
både grunnskoleopplæring og videregående opplæring.
Opplæringsloven § 13-3a
Rundskriv Udir-6-2014: Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved
langvarig sykdom
4.11.1 Opphold på treningseller habiliteringsinstitusjon
Innen habilitering i spesialisthelsetjenesten kan det i noen tilfeller være aktuelt å tilby såkalt intensiv
trening. Med intensiv trening mener Helse- og omsorgsdepartementet tilbud om daglige treningseller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv
trening skal være målrettet og bidra til utvikling av barnet, både motorisk, sosialt og mentalt.
Intensive trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i
tidsavgrensede perioder. Treningsperiodene vil danne grunnlag for tilrettelegging av det videre
treningseller aktivitetstilbud i barnets hverdag, for eksempel i barnehage og skole.
Det regionale helseforetaket skal sørge for tilbud om intensiv trening som inngår i en individuell
habiliterings-/rehabiliteringsplan. Det regionale helseforetaket har også ansvar for å sørge for tilbud
om trening og oppøving av funksjon og ulike individuelle ferdigheter som krever spesialisert
tilrettelegging og veiledning. Det er etablert tilbud om intensiv trening innenfor alle helseregioner,
vanligvis i regi av habiliteringstjenesten for barn og unge.
En elev som har opphold på en treningseller habiliteringsinstitusjon, har rett til opplæring. Barnets
rettigheter til opplæring etter opplæringsloven gjelder uavkortet i institusjon.
Barn og unge har vanligvis med seg foreldre under opphold i spesialisthelsetjenesten for intensiv
tening. Ansatte i kommunen kan også få tilbud om å delta. Intensiv trening omfatter ofte motorikk,
spising, ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) og mestringsgrupper hvor målsetningen kan
49
være læring om egen funksjonshemning, mestring, selvstendighet og forberedelse til ungdom og
voksenliv.
Perioder med intensiv trening i spesialisthelsetjenesten kan forbedre barnets funksjonsnivå og
samtidig gi læring til ansatte i kommunen. Samarbeid og felles planlegging både før, under og etter et
slikt intensivt treningsopphold av stor betydning. Dersom det av andre årsaker enn intensiv trening
er nødvendig med langvarige eller hyppig gjentagende innleggelser i spesialisthelsetjenesten, må det
også samarbeides godt.
Opplæringsloven § 13-3a
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 13 annet ledd b
4.12 Opplæring i hjemmet på grunn av sykdom
Dersom elever har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen eller fylkeskommunen ha
plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel hjemme hos eleven. Retten til
opplæring i hjemmet ved langvarig sykdom må vurderes ut fra reglene om spesialundervisning i
opplæringsloven.
Rundskriv Udir-6-2014: Rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved
langvarig sykdom
4.13 Bruk av tvang og makt i helseog omsorgstjenesten
De fleste barn og unge med habiliteringsbehov vil kunne motta nødvendige tjenester uten ekstra
tiltak som inkluderer bruk av tvang og makt. Enkelte er likevel i den situasjonen at de kan utsette seg
selv eller andre for vesentlig skade, enten ved utagerende atferd eller ved at de motsetter seg
nødvendige hjelpetiltak. Den som blir gjenstand for bruk av tvang og makt, skal ha diagnosen
utviklingshemmet. Helse- og omsorgstjenesteloven regulerer bruk av tvang og makt i slike
situasjoner.
Bruk av tvang og makt defineres som et tiltak som skal få personen til å utføre eller unnlate å utføre
en handling. Det omfatter også situasjoner der et tiltak griper direkte inn i personens handling ved å
stoppe eller korrigere gjennom bruk av fysisk makt.
Forholdene skal legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, og det er krav om
forebyggende tiltak og faglig og etisk forsvarlighet. Andre løsninger skal være prøvd først. Kommunen
skal påse at det er oppnevnt verge eller hjelpeverge.
50
Tvang og makt kan anvendes som planlagt tiltak i (gjentatte) nødsituasjoner eller for å dekke
brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig
trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak.
Den som har det daglig ansvaret for tjenesten skal fatte vedtak om tidsbegrenset bruk av tvang og
makt. Habiliteringstjenesten skal bistå ved utforming av tiltakene og bistå ved gjennomføringen.
Vedtaket skal straks sendes til Fylkesmannen for overprøving. Vedtaket skal samtidig sendes til
habiliteringstjenesten, verge og pårørende, som kan uttale seg til Fylkesmannen.
Gjennomførte tiltak der det brukes tvang og makt, skal dokumenteres i journal.
Ot.prp. nr. 55 (2002-2003) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om
helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte
personer med psykisk utviklingshemning)
4.14 Bruk av tvang og makt i utdanningssektoren
Barnehageloven og opplæringsloven åpner ikke for bruk av tvang. Likevel kan det oppstå situasjoner
hvor den som griper inn må bruke fysisk makt, for eksempel for å hindre at barnet eller den unge
skader seg selv eller andre, eller skader eiendom. Personalet har dessuten en særlig plikt til å ha
omsorg for barna eller den unge i barnehageog skoletiden. Personalet har derfor ikke bare rett,
men også plikt til å gripe inn for å hindre at barnet eller den unge skader eller plager andre, eller
skader seg selv eller eiendom. Reglene om nødrett og nødverge kan i ekstraordinære tilfeller kunne
komme til anvendelse. Adgangen til å bruke nødrett og nødverge er meget snever, og dette vil alltid
bli utført for å forsvare noen eller noe.
51
Litteratur det er henvist til
Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på
rehabiliteringsområdet, IS-1947, Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet
Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten, IS-1820, Helsedirektoratet
Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten, IS-1739, Helsedirektoratet
http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/id/2432.0
Håndbok om helseog omsorgstjeneste i kommune, IS-1579, Helsedirektoratet
Meld. St. nr. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap
Meld. St.18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn,
unge og voksne med særlige behov
Miljø og helse i barnehagen, IS-2072, Helsedirektoratet
Miljø og helse i skolen, IS-2073, Helsedirektoratet
Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn, IS-1419,
Helsedirektoratet
Ot. prp. nr. 55 (2002-2003) Om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om
helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte
personer med psykisk utviklingshemning)
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet
Samhandlingsdokument til rammeavtale mellom NAV Hjelpemiddelsentral og kommunene,
NAV
Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom og familier, Veileder,
KS
Tipshefte for individuell plan, IS-1544, Helsedirektoratet
Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming, Utdanningsdirektoratet
Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, IS-1570, Helsedirektoratet
52
www.aktivung.no
www.fritidforalle.no
www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/
www.udir.no/Regelverk
53

X - Vennesla kommune

Transcription

Similar documents

2014-2.pdf - Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

Se mottakerliste Vår referanse Deres referanse Dato

TAUSHETSERKLÆRING

etningslinjer politiattest for fylkeslag.

Brev med varsel

Politiattest

Andungen barnehage - Kristiansand kommune

Veiledning for medlemmsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest

Vil vinne med alternative hekserier, Vennesla Tidende

Liste over noen alminnelige legeerklæringer og