Planbeskrivelse med konsekvensvurderinger

Transcription

Planbeskrivelse med
konsekvensvurderinger - tilleggshøring
Kommuneplan for Sandnes 2015-2030
1
Innhold
1. Innledning ............................................................................................................................................ 3
1.1 Hva høres ....................................................................................................................................... 3
1.2 Frist ................................................................................................................................................ 3
1.3 Videre prosess ............................................................................................................................... 3
2. Endringer i arealkartet......................................................................................................................... 4
2.1 Generelt ......................................................................................................................................... 4
2.2 Bussvei- supplert beslutningsgrunnlag .......................................................................................... 4
2.3 Sandnes øst- supplert beslutningsgrunnlag gjennom transportutredning ................................... 7
2.4 Ny stadion...................................................................................................................................... 9
2.5 Sandnes øst – supplerende beslutningsunderlag kulturminner ................................................... 9
3. Oppsummering .................................................................................................................................. 10
4. Vedlegg: ............................................................................................................................................. 10
Vedlegg 1. Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 – Endringsliste plankart til ny begrenset høring11
Vedlegg 2. Endringer i bestemmelser og retningslinjer .................................................................... 25
2
1. Innledning
Hovedhøring av ny kommuneplan for Sandnes 2015-2030 ble gjennomført i perioden maiaugust 2014. I høringsperioden mottok Sandnes Kommune en rekke merknader til
planforslaget, både fra private, interne avdelinger, organisasjoner/lag, bydelsutvalgene,
interne resultatenheter og kommunale foretak og offentlige instanser.
I etterkant av høring er det foretatt en gjennomgang av alle merknader og vurdert
oppfølgingsbehov. Omdisponeringer og forslag hvor det er mottatt innsigelse fra regionale
myndigheter/statlige instanser har vært drøftet med overordnede myndigheter med tanke på å
finne løsninger. Det er også utført tilleggsutredninger for å supplere beslutningsgrunnlaget for
utleggelse av Sandnes øst og valg av bussveikorridor.
Kommuneplankomiteen vedtok i møte 23.3.2015 forslag til revidert planplanforslag for
kommuneplan for Sandnes 2015-2030, arealkart med tilhørende bestemmelser og
retningslinjer med underliggende utredningsmateriale 1. Ihht Plan og bygningslovens § 11-14
legges revidert forslag ut til ny begrenset tilleggshøring.
1.1 Hva høres
Gjennom ny tilleggshøring av kommuneplan for Sandnes 2015-2030 ønsker Sandnes
Kommune å få tilbakemelding på justeringer i kommuneplanforslaget som er gjort etter
hovedhøringen sommer 2014. Endringene som høres nå gjelder arealdelen av
kommuneplanen, dvs justeringer i kart og bestemmelser, og oppfølging av supplert
utredningsmateriale og anbefalinger for videre håndtering av bussveikorridorene og Sandnes
Øst.
Sandnes kommune vurderer at endringene i kommuneplanens samfunnsdel og i Miljøplanen i
hovedsak er så begrenset at disse ikke omfattes av kravene om ny høring. Endringene her
innarbeides i det endelige planforslaget som sluttbehandles i juni. Kapittel om arealstrategi i
kommuneplanens samfunnsdel oppdateres basert på tilleggshøring og meklingsresultat slik at
denne samsvarer med omforente løsninger.
1.2 Frist
Frist for å gi uttale til endringer og justeringer i tilleggshøringen er 12. mai 2015
1.3 Videre prosess
Etter tilleggshøringen er avsluttet vil alle mottatte merknader gjennomgås med rådmannens
forslag til oppfølging før planens legges fram for bystyret til sluttbehandling og endelig
vedtak (egengodkjenning). Sluttbehandling er planlagt i bystyret 16. juni 2015.
1
Kommuneplankomiteen er av bystyret delegert myndighet til å vedta ny utleggelse av planen(Bsak 5/15).
3
2. Endringer i arealkartet
2.1 Generelt
Sandnes kommune har foreslått en rekke endringer i kommuneplanens arealdel, herunder kart
og bestemmelser, som følge av høringsinnspill og dialog med regionale myndigheter etter
hovedhøring. De samlede endringene i plankartet fremgår av Endringsliste plankart, trykt
vedlegg 1. De samlede endringene i bestemmelser og retningslinjer fremgår av trykt vedlegg
2, samt vedlegg 5 Arbeidsdokument bestemmelser.
I hovedsak opprettholdes byutviklingsstrategien i revidert arealdel med hovedvekt på
fortetting og konsentrert byvekst langs kollektivaksen Forus/Lura- Sentrum- Sandnes øst.
Arealene utenom prioritert byutviklingsakse er imidlertid redusert i revidert planforslag. I
tidligere behandlinger har kommuneplankomiteen vedtatt å redusere omfanget av
utbyggingsområder i Hommersåk, på Brattabø og på Gramstad. Som oppfølging av innspill i
hovedhøring har også kommuneplankomiteens godkjent rådmannens forslag om å supplere
noen nye områder som bygger opp under vedtatt byutviklingsstrategi med fortetting og
transformasjon langs kollektivaksene og/ eller bedrer planforutsetningene for påfølgende
detaljregulering.
Sandnes kommune vurderer at samlet konsekvens av endringene som foreslås i revidert
planforslag i størst grad omhandler en sterkere prioritering av byvekst i den definerte
byutviklingsaksen Forus/Lura – Sandnes sentrum og Sandnes Øst ettersom tidligere foreslåtte
områder utenfor aksen trekkes ut av denne kommuneplanrevisjonen. Når det gjelder nye
områder vurderes det at disse bygger opp under prioritert byutviklingsakse og/ eller gir en
bedre håndtering for påfølgende plannivå.
Når det gjelder bussveikorridorene videreføres begge alternativene i tilleggshøringen.
Sandnes kommune ønsker tilbakemelding på korridoralternativene basert på oppdatert
beslutningsgrunnlag før endelig beslutning om valgt bussveikorridor fattes i bystyret 16. juni.
Oppdaterte konsekvensvurderinger følger av pkt 2.2 i planbeskrivelsen, samt vedlegg 9.
Når det gjelder Sandnes Øst videreføres opprinnelig planforslag i arealplankartet, men med
endringer i bestemmelser blant annet knyttet til utbyggingstempo, innfasing og infrastruktur
som må være på plass før utbygging.
Oppdaterte konsekvensvurderinger og kommunens forslag til transporthåndtering for Sandnes
Øst og Sandnes kommunes forslag til oppfølging fremgår av pkt 2.3 i planbeskrivelsen.
Vurderingene er basert på oppdaterte trafikktallberegninger i transportutredning for Sandnes
Øst (vedlegg 10) .
Konsekvensvurdering av nye enkeltområder er samlet under vedlegg 7 og 8.
2.2 Bussvei- supplert beslutningsgrunnlag
I hovedhøring av kommuneplanen ble to korridoralternativ foreslått som aktuelle, bussvei
over Varatun/Smeaheia eller gjennom Strandgata. Kommunen har mottatt et stort antall
høringsinnspill fra berørte naboer på dette tema og det ble også fremmet en innsigelse fra
4
Rogaland fylkeskommune på at alternativet Strandgata ikke var tilstrekkelig utredet med
hensyn til gjennomførbarhet.
Politisk og administrativt har det vært fremholdt at begge korridorene skulle høres på nytt
gjennom tilleggshøring med oppdatert beslutningsgrunnlag før beslutning om
korridoralternativ fattes. Revidert planforslag inneholder derfor begge korridoralternativene,
men rådmannen har oppdatert kunnskapsgrunnlaget med supplert konsekvensvurdering av
bussveikorridorene. Rapporten inkluderer opprinnelig konsekvensvurdering av
korridoralternativene og nye trafikale utredninger som konkluderer at Strandgata er teknisk
gjennomførbar som bussveitrase. I tillegg er vedlagt grunnundersøkelse i område for eventuell
kulvert over Varatun/Smeaheia.(Vedlegg 9)
Etter hovedhøring har det vært tett dialog med regionale myndigheter knyttet til
gjennomførbarhet for alternativene og ulike konsekvenser av trassevalg. Det har vært en
intensjon fra rådmannens side å fremskaffe mer informasjon om mulige fremtidige
planløsninger og konsekvenser innenfor de forskjellige korridoralternativene.
Rådmannen erkjenner at det ikke har vært mulig å konkretisere mer detaljerte opplysninger
om aktuelle og sannsynlige trasealternativ og planløsninger for fremføring av bussveien
ettersom ytterligere utredning og detaljering av trasealternativene innenfor de to
bussveikorridorene tilligger påfølgende plannivå. For å opplyse beslutningen noe ytterligere
har rådmannen likevel gitt noe mer opplysninger om mulige utfall basert på vurderinger av
potensielle planløsninger, dialog med SVV og RFK og opplysninger som fremgår i rapportene
nevnt ovenfor.
Generelt sett vurderer rådmannen at bussvei er positivt med hensyn til mål om endret
reisemiddelfordeling og null vekst i biltrafikken. De store byutviklingsområdene vil kunne
planlegges sammen med, og bygges ut samtidig med at det tilrettelegges et godt
kollektivtilbud. Gjøres dette på en god måte på byens premisser og i en skala hvor mennesket
settes i sentrum for planleggingen, kan Bussveien bli et viktig byutviklingsgrep som også gir
gode utslag for både beboere, brukere og utbyggingsinteressene.
Det er imidlertid viktig at valg av kollektivkorridor vurderes opp mot hva som er viktige mål
for Sandnes kommune med hensyn til dagens og fremtidig håndtering av kollektivtransport,
endret reisemiddelfordeling og hva som er god byutvikling. Etablering av bussvei er ikke et
mål i seg selv, men skal være et virkemiddel for bærekraftig utvikling, null vekst i
biltransport, høy kvalitet og bidra til videreutvikling av en attraktiv og levende by å bo og
drive næringsaktivitet i. Rådmannen mener i denne sammenheng det er viktig at byen og
utviklingen ikke tilpasses bussvei, men at transportsystemet i stor grad tilpasses byen. Dette
betyr at den videre detaljeringen innenfor korridoralternativene må håndteres helhetlig med
fokus på hvordan transportsystemet kan bli effektivt samtidig som man bringer fordeler av et
fungerende transportsystem inn som et viktig element i attraktiv byplanlegging.
Rådmannen mener en viktig forutsetning for et vellykket kollektivtransportnett er at Ruten
fungerer som et regionalt kollektivknutepunkt som betjener alle busslinjer som kommer inn
og går ut, og at Ruten fungerer som et knutepunkt for omstigning mellom busslinjer og
5
mellom tog og buss. Jernbanen med betjening fra Ruten har en viktig funksjon for reiser med
målpunkt langs bybåndet og til Stavanger sentrum. For å sikre hensynet til et attraktivt
sentrumsmiljø og prioriterte byutviklingsgrep har rådmannen gitt noen tydelige anbefalinger
på trasealternativ innenfor Strandgatakorridoren. Basert på en foreløpig gjennomgang av
aktuelle trasealternativer vurderer rådmannen at traseen bør føres via Langgata og
St.Olavsgata til Ruten, på strekket fra Schanche Olsen til Ruten.
Med forutsetningene beskrevet ovenfor legger rådmannen til grunn at begge
korridoralternativene kan gjennomføres, men avventer anbefaling frem til alle høringsparter
har uttalt seg om korridoralternativene gjennom tilleggshøring
Det forventes at negative konsekvenser som kan oppstå vil håndteres best mulig med tett
involvering av Sandnes kommune i påfølgende område- og/eller reguleringsplan.
Rådmannen vurderer og forutsetter at følgende oppfølgingsoppgaver må håndteres i
påfølgende regulering ved beslutning av kollektivkorridor via Strandgata eller Varatun:
•
Ulike trasealternativer må vurderes og avveies grundigere i påfølgende planarbeid,
også for trasealternativer utenfor den definerte korridoren dersom dette viser seg
nødvendig.
•
Finansieringsplan må håndtere relevante problemstillinger
•
Avklare plansituasjon for Olasgata. Trafikkanalysen viser at begge
korridoralternativene forutsetter tiltak i Oalsgata.
•
Håndtering av samlet kollektivrutenett med hensiktsmessig flatedekning for Sandnes
kommune som helhet. Dersom Strandgatakorridoren legges til grunn må
kollektivtilbud på Smeaheia forsterkes og dagens kollektivtransporttilbud i Roald
Amundsgate håndteres best mulig i et helhetlig kollektivnett.
•
Sikre hensyn til stedsutvikling, attraktivitet, myke trafikanter og kobling til øvrig
kollektivrutenett som del av bussveiprosjektet
•
Håndtering av sårbarhets- og risikoforhold knyttet til mer detaljerte planløsninger.
•
Håndtering av konsekvenser av tungt anleggsarbeid i etablerte by- og boligområder
Rådmannen vurderer og forutsetter at følgende oppfølgingsoppgaver må håndteres særskilt
ved eventuelt valg av Varatunkorridor for bussvei:
•
Sikre trasealternativ som best mulig ivaretar kundegrunnlag, utbyggingspotensiale og
kvaliteter i sentrale by- og transformasjonsområder.
•
Innløsning av eiendom og håndtering av anleggsarbeid ved eventuell kulvertløsning.
•
Håndtering av negative konsekvenser som følge av oppsplitting av parkdrag Varatun
og ny langsgående trafikkbelastning med betydning for beboere, brukere, barnehager
og skoler.
6
•
Utforming av kollektivprosjekt tilpasset bussveikonseptet. Varatunalternativet var
opprinnelig vurdert til bybane uten kulvert.
•
Håndtering av veibredder og utforming som særskilt ivaretar barn og unge,
trafikksikkerhet, attraktivitet og parkdrag.
Rådmannen vurderer og forutsetter at følgende oppfølgingsoppgaver må håndteres særskilt
ved eventuelt valg av Strandgatakorridor for bussvei:
•
Sikre trasealternativ som best mulig ivaretar by – og bokvalitet i eksisterende
sentrumsmiljø og pågående sentrumsprosjekter
•
Sikre trasealternativ som best mulig ivaretar gjennomføringen av prosjektet ”Lysning”
på Ruten.
•
Sikre trasealternativ som best mulig ivaretar kundegrunnlag, utbyggingspotensiale og
kvaliteter i sentrale by- og transformasjonsområder.
•
Håndtering av overflytting av trafikk fra regionalt til kommunalt vegnett, for eksempel
økt trafikk i Postveien.
•
Håndtering av veibredder og utforming som ivaretar attraktivitet og sentrumsmiljø.
•
Håndtering av adkomst for bil og mye trafikanter til eksisterende og nye
utviklingsprosjekter i sentrum og langs korridoren.
•
Håndtering av krevende grunnforhold mht flom, utglidning, ras og VA.
I politisk behandling av revidert kommuneplanforslag 23.03.15 vedtok
kommuneplankomiteen å forutsette et trasealternativ via Langgata/St.Olavsgate for
Strandgatakorridoren. Dette basert på konsekvensvurderinger i oppdatert utredning.
Forutsetningen er innarbeidet i kommuneplanens bestemmelser under pkt. 2.5.3.1, med
følgende formulering:
Fremføring av Strandgata-alternativet mot Sandnes sentrum forutsetter trasevalget gjennom
Langgata/St. Olavsgate.
Basert på vedtaket nevnt ovenfor vurderer rådmannen at ovennevnte forutsetning om
trasealternativet Langgata/St. Olavsgate skal ligge til grunn for videre planarbeid dersom
Strandgatakorridoren besluttes. Dersom høringspartene har motforestillinger til en slik
forutsetning ber vi om at dette fremkommer tydelig av høringsuttalelsene.
2.3 Sandnes øst- supplert beslutningsgrunnlag gjennom transportutredning
Statens vegvesen fremmet innsigelse til mangler i trafikkvurderingene for byutviklingsretning
Sandnes Øst i forbindelse med høring av kommuneplanforslaget. Mer konkret etterspurte
SVV en trafikkanalyse som belyser trafikale konsekvenser for definerte veileker og kryss
basert på dagens reisemiddelfordeling og reisemiddelfordelingen slik den er fremskrevet i
regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren
7
Som oppfølging av innsigelsen har rådmannen gjennomført en oppdatert transportutredning
for Sandnes Øst ved bruk av en standardisert modell for regionale transportordninger (se
vedlegg 10). Oppdraget er gjennomført ved hjelp av konsulent med tett oppfølging fra
Sandnes kommune og representanter fra Rogaland fylkeskommune og statens vegvesen. Det
har vært en vesentlig forutsetning i denne prosessen å koordinere og kvalitetssikre metodikk
og datasett i analysen slik at hovedfunn og anbefalinger kan benyttes som et felles relevant
kunnskapsgrunnlag for vurdering og håndtering av trafikale konsekvenser og utbyggingstakt i
Sandnes Øst i tilleggshøringen. Vurderingen av resultatene håndteres imidlertid separat av de
enkelte høringspartene i tilleggshøringen.
Rådmannen i Sandnes anerkjenner at trafikkmengdene som beskrives i rapporten gir
vesentlige trafikale utfordringer for realisering av både Vatnekrossen og fase 2 og 3 av
Sandnes Øst, med dagens trafikktall og stengning av Skippergata. Som oppfølging av
rapporten har rådmannen vurdert å innarbeide rekkefølgekrav til 4-felt på RV13 og utbedring
av kryss på E-39 før utbygging av Sandnes Øst fase 1 og øvrige detaljerte rekkefølgekrav til
ny veikapasitet og utbedring av kryss før utbygging av Sandnes Øst fase 2 og 3 for å sikre en
forsvarlig håndtering av økte trafikkmengder.
Rådmannen har imidlertid konkludert at trafikkmengdene i stedet bør håndteres gjennom
rekkefølgebestemmelser som forutsetter at høyverdig kollektivtilbud et etablert før
innflytting, nedskalering av næringsarealet som genererer mest biltransport til Vatnekrossen
og gradvis innfasing av ny bebyggelse i Vatnekrossen gjennom områdeplanlegging.
For Sandnes Øst fase 2 og 3 innarbeides rekkefølgebestemmelser som forutsetter håndtering
av fremtidige trafikk og kollektivløsninger for fase 2 og 3 ved bruk av avsatte midler til
Sandnes Øst i Bypakke Nord Jæren slik den ble vedtatt i Fylkestinget desember 2014.
Bestemmelsene for utbyggingsretning Sandnes Øst er endret i tråd med tilnærmingen slik den
er beskrevet ovenfor og fremgår i sin helhet av § 2.6.2 i oppdatert bestemmelseshefte. I tillegg
ligger enighetsprotokollen fra møtene mellom Fylkesutvalget og kommuneplankomiteens
meklingsutvalg fortsatt til grunn i bestemmelsene.
Slik rådmannen vurderer revidert planforslag med endrede bestemmelser for Sandnes Øst er
dette enda mer ambisiøst enn opprinnelig planforslag med hensyn til kollektivsatning og mål
om 0-vekst i biltransporten.
Rådmannen erkjenner at planforslaget innebærer er en risiko for kødannelse og trafikale
utfordringer ettersom ny utbygging i Vatnekrossen ikke forutsetter økt veikapasitet.
Rådmannen legger til grunn et endret reisemønster med en betydelig økning i kollektivreiser i
nær fremtid. Det vektlegges imidlertid at forventede trafikktall er basert på dagens
reisemiddelfordeling som ikke ivaretar mål om økte kollektiv, gang og sykkelandeler. Videre
opplyser rådmannen at rekkefølgekrav til ny veikapasitet som ikke inngår i forslag tilbypakke
for nord Jæren kan gi en betydelig utsettelse av Vatnekrossen som et viktig startpunkt for
byutviklingsretning Sandnes Øst og svekke kundegrunnlag for bussvei 2020.
8
Oppsummert anbefaler rådmannen at utbygging i Vatnekrossen kan igangsettes uten krav til
ny veiinfrastruktur som kan utkonkurrere kundegrunnlaget for kollektiv. Det anbefales i
stedet at Sandnes kommune sikrer en forsvarlig etappevis utbygging av Vatnekrossen
gjennom områdeplanlegging, basert på eksisterende veikapasitet og nytt høyverdig
kollektivtransporttilbud.
Det anbefales at behov for ny veikapasitet i form av rekkefølgekrav i stedet knyttes til fase 2
og 3 basert på fylkestingets vedtak av forslag til Bypakke Nord-Jæren i desember 2014:
For å møte planlagt utbygging i Sandnes Øst, forankret i Regionalplan Jæren, settes det av inntil 50
millioner til planlegging av nødvendig vei og kollektivinfrastruktur (eksempelvis Gandsfjord bru,
Riksvei 13, Bussvei og tilknytning E39).
Regionale myndigheter gjennomfører tilsvarende vurdering av hovedfunn i trafikkanalysen
for Sandnes Øst og gir tilbakemelding på løsningen slik den blir politisk vedtatt gjennom
innspill i tilleggshøringen.
I politisk behandling av revidert kommuneplanforslag 23.03.15 vedtok
kommuneplankomiteen å legge rådmannens forslag til endrede bestemmelser for Sandnes Øst
til grunn i tilleggshøringen. Dersom høringspartene har motforestillinger til håndtering av
oppdaterte trafikktall og planhåndtering av Sandnes Øst gjennom endrede bestemmelser ber vi
om at dette fremkommer tydelig av høringsuttalelsene.
2.4 Ny stadion
Fylkesmannen har fremmet innsigelse til lokalisering av stadion begrunnet i hensyn til barn
og unge, sammenhengende grøntstruktur, støy og trafikkutfordringer. Løsning på innsigelsen
er søkt gjennom administrativ drøfting og senest gjennom møte mellom politisk ledelse og
fylkesmann. Det er enighet mellom kommunen og fylkesmann om at det legges en
hensynssone felles plan over området i stedet for omdisponeringen. Det er samtidig en
forståelse mellom partene at lokaliseringen av ny stadion skal skje innenfor området. Med
dette vil innsigelsen på lokalisering fra fylkesmannen trekkes i begrenset høring. Løsningen er
innarbeidet i kart og bestemmelser.
2.5 Sandnes øst – supplerende beslutningsunderlag kulturminner
Rogaland fylkeskommune – kultur fremmet ved hovedhøringen administrative innsigelser til
Sandnes øst fase 2 og 3 grunnet konflikt med automatisk freda kulturminner. Det har vært
gjennomført dialogmøter med regional kulturmyndighet og arbeidet med løsningsalternativer.
Resultater fra innledende kulturhistoriske registreringer/ overflateregisteringer som er
gjennomført jfr bestilling fra kommunen er brukt og grunnlaget for kommuneplankartet er
oppdatert med justeringer og nye minner. Kulturminner/områder er innarbeidet i revidert
arealkart og endringer er utarbeidet. Registrerte konfliktområder er løst i dialog med
kulturminnemyndigheten. Nødvendige sammenhenger og forbindelser ift registeringene er
innarbeidet. Forslaget til plankart er bearbeidet og revidert del av Temarapporten Sandnes øst
– kap. om kulturminner og kulturmiljø utarbeidet(vedlegg 11). Bestemmelser til arealkartet er
tilsvarende oppdatert i forslaget.
9
3. Oppsummering
Sandnes kommune vurderer at samlet konsekvens av endringene som foreslås i revidert
planforslag i størst grad omhandler en sterkere prioritering av byvekst i den definerte
byutviklingsaksen Forus/Lura – Sandnes sentrum og Sandnes Øst ettersom tidligere foreslåtte
områder utenfor aksen trekkes ut av denne kommuneplanrevisjonen. Når det gjelder nye
områder vurderes det at disse bygger opp under prioritert byutviklingsakse og/ eller gir en
bedre håndtering for påfølgende plannivå.
Når det gjelder bussveikorridor for fremtidig bussvei videreføres begge alternativene i
tilleggshøringen. Sandnes kommune vurderer at supplerte konsekvensvurderinger opplyser
saken bedre i denne høringen og ønsker tilbakemelding på korridoralternativene basert på
oppdatert beslutningsgrunnlag før endelig beslutning om valgt bussveikorridor fattes i
bystyret 16. juni d.å. Når det gjelder Sandnes Øst har Sandnes kommune supplert
transportutredningene og håndtert disse med endrede bestemmelser som sikrer en enda mer
ambisiøs kollektivsatsning for Vatnekrossen og påfølgende utbyggingsfaser i Sandnes Øst
4. Vedlegg:
Vedlegg 1 og 2 er trykte vedlegg i planbeskrivelsen. Øvrige vedlegg er lagt inn som
elektroniske linker.
1. Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 – Endringsliste plankart til ny begrenset
høring(trykt)
2. Endringer i bestemmelser og retningslinjer (trykt)
3. Revidert plankart datert 23.3.2015
4. Reviderte temakart datert 23.3.2015
5. Arbeidsdokument bestemmelser
6. Vurdering av nye områder hovedhøring
7. KU og ROS nye områder
8. KU og ROS med underlag Riaren
9. Konsekvensvurdering bussveikorridor, inkl. trafikkanalyse Strandgata
10. Transportanalyse Sandnes øst
11. Temarapport Sandnes øst revidert- kulturminner
12. Protokoll møte Kommuneplankomiteen 23.3. 2015
Vedlegg 1. Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 – Endringsliste plankart
til ny begrenset høring
Forklaring til tabellene:
Under følger en oversikt over de endringene som er gjort i plankartet siden kommuneplanen
var til offentlig ettersyn i 2014. Hovedtilfanget av endringer er forsøkt samlet på en
oversiktlig måte i tabell-form nedenfor.
For å lette lesbarheten er tabellene organisert slik at endringene er gruppert etter formål, det
vil si at alle boligområder er oppstilt for seg, alle næringsområder for seg osv.
De ulike formålene er igjen delt inn i tre kategorier: 1) Områder som utgår, 2) områder som er
uendret fra hovedhøring og 3) områder som er endret.
Kommuneplanen blir nå utlagt til tilleggshøring, det vil si en begrenset høring. Det vil si at
det bare er de områder som foreslås endret som nå er til høring og som en ønsker innspill
og merknader til.
Områdene som utgår og områdene som er uendret fra hovedhøring er tatt med i tabellen for
oversikten sin del, selv om disse ikke er gjenstand for høring.
Behandlingen av enkeltområder er tidligere behandlet av kommuneplankomiteen. Den
politiske gjennomgangen og behandlingen av endringene er i hovedsak gjort i møte den 26.
januar i sak 2/15 der det går frem hvilke områder som ble endret og hvilke som utgår. En viser
til denne saken for videre informasjon og bakgrunn for endringene.
Boligområder
Områder som foreslås utgår:
Område
navn
Au25
Eiendom /
Sted
Brattebø
Forslagsstiller
Fi05
Figgjo, gnr
28, bnr 8/18
Nedre Livei,
Riska,
Hommersåk
Hetland,
Hommersåk
Grunneier/
UBU
Oversendelse fra UBU, omgjøring av
mindre del av gårdsbruk fra LNF til bolig.
Pva 4 grunneiere v/ark
L.O.Larsen Gnr. 109 bnr 16
bnr 221 og 222, bnr 46
Fra LNF til bolig, ca 19 boenheter
Søknad av 01.07.2010
Ulf Larsen v/ arkitekt Leif O
Larsen,
gnr. 100 bnr 142
Fra LNF til bolig, 2,7 daa
Ho15
Ho20
Beskrivelse
Sandnes tomteselskap KF v/ Fra LNF innenfor markagrensa til bolig,
Asplan Viak
anslag 234 daa
11
Boligområder
Områder som er uendret:
Forslagsstiller
Beskrivelse
Jan Monsen
v/Veidekke
Gnr 33 bnr 7
Sandnes kirkelige
fellesråd
Området omdisponeres fra LNF til bolig, ca 64
daa.
Område
navn
Au24
Eiendom /
Sted
Austrått,
Høyland
Au26
Høyland
Ho17
Hommersåk,
Hetland
Ho18
Hommersåk,
Hesthammer
Ho19
Hommersåk
vågen
Sa10
Ada Irene
Omdisponering fra næring til bolig
Gramstad, m fl v/
Adv. Simonsen Vogt
Fra næring/gartneri til bolig
Gartneritomt, Trond J. Vik. Gnr.
69/359
Lura
Fra LNF/gartneri til bolig,
Gartneritomt, Andreas Hauge v/
Prosjektil
Areal,
gnr.
8,099 daa.
Hana
38/30
Sandnes
Området ble omdisponert fra parkering til bolig i
Sentrum/
Kommune
reguleringsplan for Oalsgata. Dette planarbeidet
parkeringsble satt på vent pga bussvei.
plass
KPK/Oppfølg
Ble lagt inn i gjeldende kommuneplankart som
Tronesingsgult. Ifbm reguleringsplan ble
haugen
oppgave fra
saksbehandlingsfeil avdekket.
forrige
Forslag om omdisponering av 4,5 daa fra
revisjon.
friområde til bolig ble prøvd på nytt ifbm høring
mars 2014.
Lu10
Ha15
Se12
Se13
Sandnes
tomteselskap KF v/
Asplan Viak
Kjetil Aanestad, gnr
101, bnr
363, 179
og 396
Sandtransport AS v/
Berge M. Bertelsen
AS v/Rambøll
Omdisponering av Høyland menighetssenter til
boligformål. Ønskes solgt til kommunen/ private
for å investere i nytt kirkebygg på Austrått
Fra LNF til bolig, ca 43 daa
Fra LNF til boligformål Søknad ble fremmet ved
forrige revisjon.
Fra LNF (grønt) til bolig, ca
1,2 daa og makebytte
Søknad om innfasing av 3. blokk ble fremmet ved
forrige revisjon.
Åsedalen
Boligområder
Områder som foreslås endret:
12
Område- Eiendom Forslagsstiller. Opprinnelig Høringsforslag
Opplysninger
navn
/ Sted
Ha11
Grams Front Bolig.
Området er
tad
redusert fra
440 dekar til 23
dekar
Ha14
Ho16
Bo04
I1e
Ga19
(endret
feltnavn
fra Au27)
Mindevei
en,
Gnr 38/
bnr 99
Østerhus.
Hommer
såk,
Frøyland
slia
Sandnes
tomteselskap
KF v/ Asplan
Viak
Bogafjel
l felt
G4 og
G5
Sandnes
tomteselskap
KF v/ Asplan
Viak
Hove
Plantesalg,
Hoveveie
n
Jadarhus AS
og Teambygg
Forslag Begrenset høring
1 dekar
grøntstruktur.
Boligområdet
redusert fra 5
til 4 dekar
Nytt areal er
redusert med
ca 29 dekar til
82 dekar
Endret
avgrensing
Endret
utforming.
I tillegg endret
formål (13 da
fra bolig til
kombinert
formål)
13
Grøntstruktur
Område
navn
Ga 17
Eiendom /
Sted
Åse gård, Gnr
46, bnr2
Forslagsstiller
Beskrivelse
Sandnes
Kommune
32 daa fra boligformål til grøntstruktur
GaA2
Vagleskogen
gnr 52, bnr9
Sandnes
Kommune
Vagleskogen (563 daa) fra LNF til Grøntstruktur.
Bekrefter reguleringsplanen og i samsvar med
vedtatt plan for bybåndet sør.
Idrettsanlegg
Område
navn
HOA5
SvA1
Eiendom / Sted
Forslagsstiller
Beskrivelse
Riska rideklubb
Riska
Gnr.109,
bnr.92
Sandnes
Kommune
Endring fra LNF til idrettsanlegg – ridesenter.
Sviland
idrettspark
Fra LNF til Idrettsformål 31 daa. Ligger ikke i
kjerneområde landbruk.
Område- Eiendom Forslagsstiller Opprinnelig Høringsforslag
navn
/ Sted
Sandnes
HoA6
Hesthammar, Tomteselskap
KF v/ Asplan
Hommer- Viak.
såk
Redusert
areal, ca 2
dekar i nordre
del
SeA5
Sandnes
Stadion
Sandnes
kommune
Formålet
idrettsanlegg
utgår.
Hensynsone
for felles
planlegging
H810
14
Transformasjonsområder. Kombinert formål:
Område- Eiendom / Sted
navn
Tfr2
Priortomta
Trf5
Tronsholen
Trf6
Lura
Trf7
Forussletta
Forslagsstiller
Beskrivelse
Sandnes
kommune
Sandnes
Tomteselskap
Sven Kvia AS
v/ Rambøll
Sandnes
Kommune
Fra næring til kombinert formål
Fra LNF til bolig/næring ca 47 daa.
Omdisponering til bolig, kontor og annen
servicevirksomhet.
Fra næring til kombinert formål. Bygger opp
under høyverdig kollektivtrasse.
Området som foreslås endret:
Område /
Eiendom
Trf9
Midtberg
myra.
Forus.
Gnr. 69/2340
M fl.
Trf8
Hoveveien
Gnr 39/1013
m fl
Forslag
stiller
Opprinnelig Høringsforslag
Smedvig
Eiendom
Fra næring til
kombinert
formål.
34 dekar
Sandnes
kommune
Fra næring til
kombinert
formål
11 dekar
15
Næringsområder
Område Eiendom /
navn
Sted
HaN2
Vatne
Gnr.37,
bnr.57,75,32
HoN6
SvN1
LuN14
1)
Maudland,
Bjellandsletta
Hommersåk
Sviland,
Torsteins
fjellet
Forus,
Stokka
Forslagsstiller
Beskrivelse
Kronengruppen AS
v/Kluge
Advokatfirma DA
Trond Selvikvåg
Arbeidsfellesskap
Kronengruppen AS v/Trond Selvikvåg søker om
omdisponering av eiendommene gnr.37, bnr.57, 75
og 32 fra LNF-område til næringsområde og bolig.
Tor Lomeland
Deler av eiendom nyttes til
masseuttak.
Westco Miljø AS v/
AROS,
gnr. 67 bnr. 195
og
Fra LNF til næring, ca 8 daa
Fra LNFR til næring ca 110 daa
1)Området LuN14, utvidelse av Westco Miljø AS: Formålet er endret fra Næring til formålet ”Andre typer
bebyggelse og anlegg (kode 1500)”. Dette fordi kommuneplanen har endret formålet for gjenvinningsanlegget
slik at det samsvarer med regulert formål.
Næringsområder
Områder som er foreslås endret:
Område /
Eiendom
SvN4
Næring
Sviland
Utvidelse av
næringsareal
Torsteinfjell
Forslag
stiller
Sandnes øst
utvikling AS.
Endret
avgrensning:
8 dekar til LNF.
12 dekar til
næring.
16
SoN4
Næring
Stangeland
Rambøll
Fra LNF til
næringsformål.
4 dekar
Offentlig privat tjenesteyting
Forslag
stiller
Område /
Eiendom
Sandnes
kommune
Riaren
Off. priv
tjenesteyting
Område foreslås
endret jf.
økonomiplanen
sak 138/14 i
Bystyret.
Endring 1: Arealet
som går over fra
offentlig til idrett
er 13 dekar. Dvs
som i gjeldende
plan (KP 2011)
Endring 2: Arealet
som går over fra
formål
grøntstruktur
til off. privat
tjenesteyting er
3,5 dekar.
Offentlig privat tjenesteyting
Område
navn
Eiendom /
Sted
Forslagsstiller
Beskrivelse
GaA1
Vagleleiren
Sandnes Kommune
HoA4
Maudland
skole
Soma
Sandnes Kommune
Omdisponering fra forsvarsformål til offentlig.
Arealet kjøpt opp av Sandnes Kommune.
Omdisponering fra LNF til offentlig. Endring i
samsvar med opparbeidet skoleområde.
SoA3
Sandnes Kommune
Endret utforming av eksisterende areal
17
Småbåthavn
Områder som utgår:
Område
navn
HøF6
Eiendom /
Sted
Breivik, vest
for
Ørnahammer
en
Forslagsstill
er
Beskrivelse
Favoritthytten Felles småbåtanlegg og turvei
AS
Søknad av 09.09.2010 og
v/Teknaconsult 08.03.2011
Gnr 89 bnr 2
Småbåthavn
Område
navn
HøF4
HøF6
Eiendom /
Sted
Dreggjavik,
Bersagel Gnr
88, bnr 29
Breivik, vest
for
Ørnahammer
en
Forslagsstiller
Beskrivelse
David Riska v/
Prosjektil
Areal.
Ny småbåthavn, tilknytning til Brannvesenets ferieheim
Favoritthytten Felles småbåtanlegg og turvei
AS
Søknad av 09.09.2010 og
v/Teknaconsult 08.03.2011
Gnr 89 bnr 2
Småbåthavn
Områdenavn
HøF3
1)
Eiendom /
Sted
Engjavika,
Bergsagel
Gnr 88, bnr
11 m.fl.
Forslagsstiller
Favoritthy
tten As v/
Teknacons
ult
Endret
utformin
g
1)Kommentar: Området for småbåthavn HøF3 er gitt ny avgrensing. Rettet i tråd med forslagsstillers innleverte
data. Skulle vært rettet tidligere.
18
Fritidsbebyggelse
Områdenavn
HøF1
Eiendom /
Sted
Apalstø, Høle
HøF2
Foreholmen,
Høle
HøF3
Engjavika,
Bergsagel
HøF5
Breivik
Forslagsstiller
Beskrivelse
Apalstø
Hytteeierlag v/ Sjur
Lærdal m fl.
Gnr 72, bnr
342,
Hege A. Lunde og
Ove Lunde Gnr 93,
bnr 1 v/Siv.ark. Leif
O. Larsen
Favoritthytten As v/
Teknaconsult Gnr
88, bnr 11
m.fl.
Marie og Jostein
Bersagel,
gnr. 88/4
Fra LNF til fritidsbebyggelse, ca 30 daa
Søknad fremmet ved forrige
revisjon.
2 nye fritidsboliger i sørvestre del av Foreholmen.
10 hytter fordelt på 2 nye hytteområder
Søknad fremmet ved forrige
revisjon.
Fra LNF til fritidsbebyggelse, ca 76 daa
Andre formål
Områder som utgår:
Område navn
SvN3
Eiendom / Sted
Råstoffutvinning
Kylles
Beskrivelse
Området godkjent i reguleringsplan men
begrenset driftstid. Innsigelse.
A2
Skytebane Hogstad
Fra LNF til skytebaneformål.
Andre formål
Område Eiendom /
navn
Sted
SvN2
Kylles
Formål:
Råstoffutvinni
ng
P35
Stokkeland,
Ganddal
Formål: LNF
Beskrivelse
Videreutvikling av deponi på Kylles ved å utvide
regulert areal for masseuttak og massedeponi.
gnr 49 bnr 4 fra grøntstruktur til LNF
19
Andre formål
Område /
Eiendom
I2
Somaneset,
havneområde
Forslag
stiller
Sandnes Havn
KF.
Utvidelse ca 1
dekar nord på
kaien.
20
Sandnes Øst
Område /
Eiendom
Forslagsstiller
Sandnes kommune
Sandnes Kulturminner:
Nye og oppgraderte
Øst
registreringer av
fornminnefeltene fra
høsten 2014 har medført
at hensynssoner for
båndlegging etter
kulturminneloven H730
er vesentlig
endret/utvidet flere
steder.
Avgrensing byggområder
/ grøntstruktur:
Båndleggingsområder
kulturminner er i all
hovedsak lagt i formål
grøntstruktur med en
buffersone (20m).
Byggeområdene er
tilsvarende justert og
redusert.
Unntak fra dette er
allerede regulerte
byggeområder.
Hensynssone båndlegging
for regulering H710
(kollektivtrase):
Hensynssonen er justert
pga kulturminnefelt.
Hensynssone båndlegging
H710 (vegtrase):
Hensynssonen er justert
pga kulturminnefelt.
Utvidet hensynssone i
sørlig del.
21
Hensynssone 710 Båndlegging for regulering etter pbl.
Område /
Eiendom
Hensynsone
710
Båndlegging
for regulering
etter PBL.
(Hovedrute
kollektiv,
Bussvei og
E39)
Forslagsstiller
Sandnes
kommune.
Hensynssonene
for båndlegging
for regulering er
endret og
justert en del
steder for å gi
en mer
hensiktsmessig
avgrensing.
Oppgraderinger og rettinger i plankartet
I tillegg til de foreslåtte endringene i plankartet (som er reelle endringer) er det gjennom
innspill og kvalitetssikringsarbeid kommet frem at det er feil i plankartet, unøyaktigheter som
gjør det nødvendig å gjøre oppgraderinger. Også vedtatte reguleringsplaner som er vedtatt
med noe justert avgrensing gjør at kommuneplankartet må oppgraderes slik at
formålsgrensene er entydig lik i begge plannivåer.
Det er viktig å understreke at disse oppgraderingene er å anse som rettelser, og som derfor
ikke er reelle endringer, og oftest er det små og tekniske endringer som knapt nok er synlige.
Plankartet er blitt oppgradert og kvalitetsforbedret på flere steder, og det er ikke
hensiktsmessig å føre en komplett liste over alle disse. En vil heller legge frem eksempler på
endringer som er blitt gjort for å vise hvilke tekniske oppgraderinger og kvalitets forbedringer
det er snakk om. I hovedsak gjelder dette endringer som kan grupperes i tre kategorier:
1. Feilrettinger.
Eksempel: LNF formålet ved grensa mot Sola kommune rekker ikke helt til kommunegrensa. Er nå
rettet. (Marginal endring)
Forslagsstiller
Område /
Eiendom
Gnr. 64/114
Soma.
Næringsområde T
Stangeland
Rettet slik
at det er
samsvar
mellom
eiendoms
grense/ko
mmunegr
ense og
LNF
formål i
KP kartet.
22
2. Justeringer/retting i samsvar med nylig vedtatte reguleringsplaner
Eksempel: Bogafjell. Boligområdet ble lagt inn i kommuneplanen for flere perioder siden, med nokså
skissepreget avgrensing. Detaljreguleringen har gitt boligfeltet en mer hensiktsmessig avgrensing og
terrengtilpasset arrondering. KP kartet rettes derfor slik at det er i samsvar med regulert situasjon.
Område /
Eiendom
Bogafjell.
Regulerings
plan for to
delfelt
vedtatt
31.05.2011
Forslagsstiller
Grønstruktur er
oppgradert i
samsvar med
vedtatt
reguleringsplan
situasjon.
3. Justering som følge av oppgradering
Eksempel: Vannlinje/kystlinje. Sjø og vann har i KP kartet blå farge og i hovedsak utlagt til formålet
”Bruk og vern av sjø og vassdrag”. LNF formålet følger i hovedsak det som i grunnkartet er
landområde. Grunnkartene blir med visse mellomrom oppgradert, og vannbasen kom ny i 2014. Det
vil si at grunnkartet viser en ny, oppgradert grense mellom land- og vannområdene. KP kartet
oppgraderes derfor slik at det er samsvar mellom vann/ kystlinjen i grunnkartet og formålsgrensen
mellom LNF og sjø i KP kartet. (Marginal endring).
Område /
Eiendom
Heståvatnet
Hommersåk.
Strandlinje i
nytt
grunnkart
avviker med
den gamle
grensa for
LNF
områdene.
Forslagsstiller
Sandnes
kommune.
Formålsgrensa
mellom LNF og
vann er
oppgradert iht.
grunnkartet
(vann).
23
4. Andre endringer. Endringer som følge av faktisk bruk
I tillegg er det gjort noen endringer
Område /
Eiendom
Hogstad
IVAR
komposterin
gs-anlegg
Beskrivelse
Eiendommen
gnr. 105/139
ble regulert til
sentral
komposterings
anlegg i 1998.
Er ikke endret
formål i KP
kartet.
29 dekar
Hana skole
Gnr. 38/297
Eiendommen
er en
kommunal
eiendom fra
1960 tallet.
Gammel sak.
Endres fra bolig
til off.
tjenesteyting.
Ubebygd.
Ca 2 dekar
Forus
forbrennings
anlegg.
Westco.
IVAR
gjenvinning
stasjon.
Endre formål til
”Andre typer
bebyggelse og
anlegg”Kode
1500.
Nåværende
formål
”offentlig
privat
tjenesteyting”
er ikke korrekt.
Transformator
anlegg.
Stokkeland og
andre el
anlegg.
Gjelder
eiendommene
67/99, 40/92,
44/37, 51/35
og 49/14
Endre formål til
”Andre typer
bebyggelse og
anlegg” Kode
1500.
Nåværende
formål
”offentlig
privat
tjenesteyting”
er ikke korrekt.
Gjelder i alt 5
eiendommer i
kommunen.
24
Vedlegg 2. Endringer i bestemmelser og retningslinjer
Under følger reviderte bestemmelser og retningslinjer med endringer fra hovedhøring markert
i rødt. Alle endringer fremkommer med begrunnelse i Arbeidsdokument
bestemmelser(Vedlegg 5).
25
KOMMUNEPLAN FOR SANDNES 2015-2030
GENERELLE BESTEMMELSER
§1 GENERELLE BESTEMMELSER
1.1. Bestemmelsenes avgrensning og rettsvirkning
1.2. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt. 1)
1.3. Rekkefølgen i utbyggingen (pbl § 11-9, pkt. 4)
1.4. Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur
(pbl § 11-9, pkt. 4 og 8)
1.5. Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt. 2 og 8 jfr. § 17-2)
1.6. Bestemmelser om områdekvalitet, estetikk, identitet og landskapstilpasning
(pbl § 11-9, pkt. 5,6 og 8)
1.7. Universell utforming (pbl § 11-9, pkt. 5 og 8)
1.8. Krav om risiko – og sårbarhetsanalyse (pbl § 11-9, pkt. 8 jfr. § 4-3)
1.9. Flomkapasitet for vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 8 jfr § 4-3)
1.10. Håndtering av overflatevann (pbl § 11-9, pkt. 3 og 8)
1.11. Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl § 11-9, pk.t 3 jfr. § 27-1)
1.12. Støy (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)
1.13. Tetthet og bokvalitet (pbl § 11-9)
1.13.1. Krav til minstestørrelse for felles uteoppholdsareal per boenhet(pbl § 11-9, pkt 5)
1.13.1.1. Bestemmelser om felles lek – og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser og
aktivitetssoner i felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.13.1.2. Kvalitetskrav for felles lek- og uteoppholdsareal
1.13.2. Privat uteoppholdsareal (§ 11-9, pkt. 5)
1.13.3. Håndtering av reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad (pbl § 11-9, pkt. 9)
1.14. Grønnstruktur (pbl § 11-9, pkt. 6)
14.1. Bestemmelser om grønnstrukturen (pbl § 11-9, pkt. 4)
14.2. Bestemmelser om turveier (pbl § 11-9, pkt. 3)
14.3. Naturområder(pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)
1.15. Parkering (§ 11-9, pkt. 5)
1.15.1. Fellesbestemmelser for alle parkeringssoner (§ 11-9, pkt. 5)
1.15.2. Parkeringskrav i soner(§ 11-9, pkt. 5)
1.15.2.1. Boligbebyggelse (jfr temakart - parkering)
1.15.2.2. Næring – og handelsvirksomhet1 (jfr temakart - parkering)
1.15.3. Parkeringskrav for annen bebyggelse(§ 11-9, pkt. 5)
1.16. Mobilitetsplan(pbl § 11-9, pkt.5 og 8)
1.17. Kulturminner og – miljøer (pbl § 11-9, pkt. 7)
1.17.1. Automatisk freda kulturminner (pbl § 11-9, pkt. 7)
1.17.2. Nyere tids kulturminner(pbl § 11-9, pkt. 7)
1.17.3. Istandsetting av bygninger og objekter(pbl § 11-9, pkt. 7)
1.18. Bestemmelser om kyststi (pbl § 11-9, pkt. 8)
1.19. Mobile og midlertidige anlegg (pbl § 11-9, pkt. 6)
1.20. Byggegrense mot jernbane (pbl § 11-9, pkt. 3)
1.21. Energiløsninger (pbl § 11-8, pkt. 8)
1.22. Fjernvarmeanlegg (pbl § 27-5)
1.23. Skilt og reklame (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.1. Generell bestemmelse (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.2. Virkeområde (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.3. Felles skiltplan (pbl § 11-9, pkt. 5)
1
s.4
s.4
s.4
s.4
s.5
s.5
s.5
s.6
s.6
s.6
s.6
s.6
s.7
s.7
s.7
s.8
s.8
s.9
s.9
s.9
s.10
s.10
s.10
s.10
s.11
s.11
s.11
s.12
s.12
s.12
s.12
s.12
s.13
s.13
s.13
s.13
s.13
s.13
s.14
s.14
s.14
s.14
Unntak for nærbutikk jfr 3.4 annen bebyggelse.
1
1.23.4. Krav til plassering og utforming av skilt og reklameinnretningen (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.5. Følgende tillates ikke(pbl § 11-9, pkt. 5)
§ 2 HENSYNSSONER
2.1. Hensynssone sikringssone (pbl § 11-8, bok a)(H130_123)
2.2. Hensynssone støysone (pbl § 11-8, bok a) (H210 og H220)
2.3. Hensynssoner faresone (pbl § 11-8, bok a)
2.3.1. Ras- og skredfare (pbl § 11-8, bok a)(H310)
2.3.2. Flomfare (pbl § 11-8, bok a) (H320)
2.3.2.1. Havstigning
2.3.3. Brann og eksplosjonsfare (pbl § 11-8, bok a) (H350)
2.4. Sone med særlige krav til infrastruktur (pbl § 11-8, bok b) (H 410)
2.5. Soner med båndlegging (pbl § 11-8, bok d)
2.5.1. Sone med båndlegging etter lov om naturvern (pbl § 11-8, bok d) (H720)
2.5.2. Sone med båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8, bok d) (H730)
2.5.3. Båndlegging for regulering (pbl § 11-8, bok d)(H710)
2.5.3.1 Bestemmelse til sone båndlegging høyverdig kollektiv- Bussvei 2020 Lura- StrandgataSentrum H710_18
2.6. Soner med krav om felles planlegging (pbl § 11-8, bok e)(H800)
2.6.1. Bestemmelser til hensynssonen Forus/Lura – omforming og byfornyelse
(pbl § 11-8, bok e)(H800_1 )
2.6.2. Bestemmelser til hensynssonen byutvikling Sandnes Øst– felles plan
(pbl § 11-8, bok e)(H810_1, H810_2 og H810_3)
2.6.2.1 Generelle rekkefølgekrav (pbl § 11-9, pkt 4)
2.6.2.2 Rekkefølgekrav for de 3 utbyggingsfasene
2.6.2.3. Kulturminner - og kulturmiljø i utbyggingsfase 2 og 3
2.6.3. Bestemmelse til hensynssone for felles plan for Sandnes idrettspark og
lokalisering av Sandnes Stadion/fotballanlegg H810_16
2.7. Hensynssoner med angitte hensyn(pbl § 11-8, bok c)
2.7.1. Retningslinje - Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c)(H510)
2.7.2. Retningslinje - Hensyn friluftsliv(pbl § 11-8, bok c)(H530)
2.7.3. Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø(pbl § 11-8, bok c)(H560)
2.7.4. Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c)(H570)
2.7.5. Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H570)
s.14
s.14
s.15
s.15
s.15
s.15
s.15
s.15
s.16
s.16
s.16
s.16
s.16
s.16
s.16
s.17
s.17
s.17
s.18
s.19
s.20
s.20
s.20
s.20
s.20
s.20
s.20
BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL
§ 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG
3.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
3.1.1. Garasje/carport/bod og lignende(pbl §§ 11-10, pkt. 1 og 11-9, pkt. 5)
3.1.2. Terrasse(pbl §§ 11-10, pk.t 1 og 11-9, pkt. 5)
3.1.3. Mindre tiltak utenfor regulert byggesone
3.1.3. Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg(pbl § 11-10, pkt. 1og 2)
3.1.4. Gjennomføring av disposisjonsplan – Sandnes idrettspark (pbl § 11-10, pkt. 1og 2)
3.1.5. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder (pbl § 11-10, pkt. 1)
3.2. Sentrumsformål og handel (pbl § 11-9, pkt. 5)
3.2.1. Handelslokalisering (pbl § 11-9, pkt. 5)
3.2.2. Senterstruktur (pbl § 11-9, pkt. 5)
3.2.3. Nærbutikk(pbl § 11-9, pkt. 5)
3.2.4. Ganddal bydelssenter ved jernbanen og stasjonsområde
3.3. Næringskategorisering(pbl § 11-9, pkt. 5)
3.4. Bestemmelser til boligformål (pbl §§ 11-9, pkt. 4 og 11-10, pkt. 3)
s.21
s.21
s.21
s.21
s.21
s.21
s.22
s.22
s.22
s.22
s.23
s.23
s.23
s.24
2
3.5. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (pbl §§ 11-9, pkt. 5 og 11-10, pkt. 3)
3.6. Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-10, pkt. 3 og 11-9, pkt. 5 )
3.7. Idrettsanlegg (pbl § 11-9, pkt. 1,5 og 8)
3.8. Råstoffutvinning (pbl § 11-9, pkt. 1)
s.25
s.26
s.27
s.27
§ 4 OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE
4.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1)
4.2. Plassering og utforming av bygg (pbl § 11-9, pkt. 5 og 6)
4.3. Utforming av fritidsboliger (pbl § 11-11, pkt. 1)
4.4. Utforming av terrasser (pbl § 11-11, pkt. 1)
4.5. Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag
4.5.1. Fritidsboliger(pbl § 11-9, pkt. 5)
4.5.2. Brygger(pbl § 11-9, pkt. 5)
4.5.3. Naust(pbl § 11-9, pkt. 5)
4.6. Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller spesifiserte vassdrag(pbl § 11-9, pkt. 5)
4.7 Parkering
s.27
s.27
s.28
s.28
s.28
s.28
s.28
s.28
s.29
s.29
§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.1. Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl § 11-10, pkt. 2 og 4)
5.2. Sykkel (pbl § 11-10, pkt. 2)
5.3. Rammeplan for avkjørsler (pbl § 11-10, pkt. 4)
5.4. Logistikknutepunkt – Ganddal godsterminal(pbl § 11-9, pkt. 8)
s.29
s.29
s.29
s.30
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
§ 7 LNF-OMRÅDER
7.1. Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø (pbl § 11-11, nr. 4)
7.2. Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl § 11-11, nr. 5)
7.3. Bestemmelser om eksisterende spredt bolig- og fritidsbebyggelse (pbl § 11-11 nr. 2)
7.3.1. Lokalisering (pbl § 11-11, pkt. 1)
7.3.2. Boligbebyggelse (boligeiendommer)(pbl § 11-9, pkt. 5)
7.3.2.1. Terrasse
7.3.2.2. Garasje
7.3.3. Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9, pkt. 5)
7.4. Garasje på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
7.5. Terrasse på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt.5)
7.6. Framtidig område for universitet/offentlig tjenesteyting (AU24)
s.30
s.30
s.30
s.30
s.30
s.31
s.31
s.31
s.31
s.31
s.31
§ 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE
8.1. Oppankring (pbl § 11-11)
8.2. Farleder (pbl § 11-11, pkt. 3)
8.2.1. Farleder-Småbåthavn
8.3. Ferdsel(pbl § 11-11, pkt. 3)
8.4. Fiske(pbl § 11-11, pkt. 3)
8.5. Akvakultur (pbl § 11-11, pkt. 3)
8.6. Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (pbl § 11-11, pkt. 3)
s.31
s.31
s.31
s.31
s.32
s.32
s.32
§ 9 ØVRIGE RETNINGSLINJER
9.1. Retningslinje - Vesentlig terrenginngrep (pbl § 11-9, pkt 6 jfr. pkt. 1)
9.2. Retningslinje - Bevaring og gjenbruk av matjord og produksjonsevne (pbl § 11-9,pkt. 8 )
9.3. Retningslinje- Klimaendringer
9.4 Retningslinje – Høyhus
s.32
s.32
s.32
s.32
s.30
3
§ 1 GENERELLE BESTEMMELSER
1.1. Bestemmelsenes avgrensning og rettsvirkning
Bestemmelsene og plankartet gjelder alle områder i kommunen.
Kommuneplanens arealdel fastsetter bruken av kommunens arealer, gir rammer for reguleringsplaner
og er bindende for alle nye tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6.
For areal som inngår i Interkommunal kommunedelplan for bybåndet sør gjelder i tillegg egne
bestemmelser. Ved motstrid gjelder bestemmelsene i Interkommunal kommunedelplan for bybåndet
sør foran kommuneplanens ordinære bestemmelser.
Retningslinje – øvrige relevante planer og styringsdokumenter
Sammen med kommuneplanens samfunnsdel, legges øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner og
relevante styringsdokumenter til grunn ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette omfatter
blant annet:
- Miljøplanen
- Energi og klimaplanen
- Kommunedelplan for kulturminner – vel bevart
- Kommunedelplan landbruk Sandnes
- Økonomiplan
- Boligsosial handlingsplan
- Utbyggingsprogrammet
- Aktive Sandnes
- Gravlundsmeldingen
Fullstendig oversikt over øvrige kommunedelplaner, tema- og fagplaner og relevante
styringsdokumenter finnes i en hver tid gjeldende planstrategi for Sandnes kommune.
1.2. Krav om reguleringsplan (pbl § 11-9, pkt. 1)
I områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens § 20-1
og § 20-2 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.
For følgende senterområde skal det utarbeides samlet områderegulering, før detaljregulering kan
vedtas: Ganddal.
I tillegg skal det utarbeides områdeplan for følgende områder, før detaljplan kan vedtas: Li, Hana (HA
07 og 08), Norestraen (TrF4) og samtlige 3 faser av Sandnes Øst inkludert senterområder (jfr. § 2, pkt.
2.6.2).
1.3. Rekkefølge i utbyggingen (pbl § 11-9, pkt. 4)
Sandnes øst fase 2 og 3 skal ikke bygges ut før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før
min 80 % av Sandnes øst fase 1 er utbygd. I tillegg skal høyverdig kollektivtilbud være etablert.
Retningslinje krav til rekkefølge i utbyggingen:
Følgende områder skal prioriteres i planperioden: Forus/Lura, Sandnes Sentrum og Sandnes Øst fase
1 (Hana/Vatne). For disse områdene prioriteres fortetting, transformasjon og ny utbygging innenfor
500 meters influensområde til høyverdig kollektivakse jfr. temakart – kollektivakser med
influensområde, foran åpning av nye områder/felt.
Sandnes sør og Hommersåk prioriteres utbygd i perioden 2020-2030. Opparbeidelse av nødvendig
teknisk infrastruktur kan påstartes tidligere.
1.4 Rekkefølgekrav – samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur (pbl § 11-9, pkt.
4 og 8)
Utbygging kan ikke finne sted før samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur, som bla
vei, vann, avløp, trafikksikker skolevei, skole og friområder er opparbeidet eller sikret opparbeidet.
4
I bolig og transformasjonsområder med minimum 100 boliger skal det sikres mulighet for et areal på
3-8 daa til offentlig/privat tjeneste yting, fortrinnsvis til omsorgsboliger, øvrige boligsosiale tiltak og
barnehage. Areal til offentlige formål må være hensiktsmessig plassert i forhold til kollektivnett og
annen infrastruktur.
I områderegulering/detaljregulering skal det gjennom planens rekkefølgebestemmelser sikres
dokumentert skoleløsning som følge av utbyggingen i bydelen. Planbestemmelsen gir grunnlag for
konkretisering i etterfølgende forhandling om utbyggeravtale.
Retningslinje - samfunnsservice, teknisk infrastruktur og grønnstruktur
Avklaringer vedrørende behov for arealer til offentlig/privat tjenesteyting vil bli gitt i forbindelse med
oppstartsmøte. Løsninger med bruk av eksisterende og planlagt ny tilførsel av skolekapasitet inngår
her. Av plansaken som fremmes til 1.gangsbehandling skal anbefalte løsninger fremgå. Endelig
bekreftelse utstedes ved søknad om ramme-/igangsettingstillatelse.
For nye og transformerte boligområder skal det innenfor en avstand på 500 meter være tilgjengelig et
sammenhengende turområde på minst 20 daa.
1.5. Innholdet i utbyggingsavtaler (pbl § 11-9, pkt. 2og 8 jfr. § 17-2)
Utbyggingsavtalen skal sikre gjennomføring av planen og dens rekkefølgebestemmelser.
I samsvar med planen skal utbyggingsavtalen fastsette endelig bolig andel for boligsosialt formål,
boligantall, boligenes minste/største størrelse og bruk av fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene
til markedspris. Utbyggingstakt som hensyntar teknisk planlegging og gjennomføring og som sikrer
gjennomføring i samsvar med tilgjengelig eksisterende og ny tilført skolekapasitet fastsettes i
forhandlingen om utbyggingsavtalen.
En overordnet utbyggingsavtale for et større område, kommunedelplaner og områderegulering, kan
inngås når denne gir bedre gjennomføring av planområdet samlet og for delområdene. Det skal inngås
tilleggsavtaler, for hvert delområde, etter hvert som delområdene detaljreguleres.
Retningslinje - Utbyggingsavtaler
Før rammetillatelse kan gis for områder avsatt til utbyggingsformål, skal det være inngått
utbyggingsavtale for omsøkt område.
1.6. Bestemmelse om områdekvalitet, estetikk, identitet og landskapstilpasning (pbl § 11-9, pkt.
5, 6 og 8)
I område- og detaljplaner skal nærmiljøet i og rundt planområdet tilføres nye eller forbedrede
områdekvaliteter.
Bebyggelsen skal ha en helhetlig form - og volumoppbygning og fremme gode gate- og uterom. Den
skal ikke sperre for viktige siktlinjer og skal underordne seg betydningsfulle enkeltbygg, viktige
landskapstrekk som høydedrag og kulturlandskap.
Det skal sikres oversiktlige og godt belyste adkomstforhold, møteplasser, uteoppholdsarealer og
gårdsrom. Sjekkliste for forebygging av kriminalitet i utbyggingsområder skal legges til grunn for
detaljplanleggingen.
1.7. Universell utforming (pbl § 11-9, pkt. 5 og 8)
Reguleringsplan skal ivareta forholdet til universell utforming, både internt i planområdet og i
tilknytning til nærliggende områder/målpunkt/grønnstruktur, med hensyn til bebyggelse,
kollektivtransport, veiinfrastruktur, og felles lek- og uteoppholdsareal.
I forbindelse med behandlingen av reguleringsplaner skal følgende forhold dokumenteres og vurderes
i forhold til kommunens målsetning om gode og likeverdige livsvilkår for alle:
• Andel tilgjengelige boliger samt plassering og størrelsesfordeling.
5
•
Plassering i forhold til viktige omkringliggende målpunkt som private og offentlige
servicefunksjoner, friområder, parkdrag, trafikknutepunkt og lignende samt tilgjengelighet
(stigningsforhold og barrierer til disse).
• I detaljplaner skal det også dokumenteres organiseringen av interne målpunkt som parkering
for bil og sykkel, postkassestativ, søppel, betjenende fellesanlegg samt tilgjengeligheten til
disse.
I alle reguleringsplaner skal minst 50 % av nye småhus, herunder eneboliger, to- firemannsboliger,
rekkehus og kjedehus være tilgjengelige boliger i samsvar med teknisk forskrift. Planforslaget skal
vise hvilke boliger som tilfredsstiller kravene til tilgjengelig boenhet.
For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt mellom bevaringshensyn og bystrukturen
generelt skal kravene til universiell utforming kunne fravikes.
1.8. Krav om risiko – og sårbarhetsanalyse (pbl § 11-9, pkt. 8 jfr. § 4-3)
Det skal utarbeides risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i alle reguleringsplaner.
1.9. Flomkapasitet for vassdrag. (Jfr. Temakart for nedslagsfelt).
Ved planlegging og nye tiltak i nedslagsfeltene for vassdragene -Figgjo, Ims-Lutsi- og Frøyland,
Storånå og Stangelandsåna skal flomkapasitet for vassdraget opprettholdes.
For områder i nedslagsfeltet til Storånåvassdraget kan regulering ikke starte før utredning av
flomsituasjonen for hele Storånavassdraget er gjennomført.
Planer som er under utarbeiding skal håndtere flomrisiko og overvannshåndtering for vassdraget i sitt
planarbeid.
1.10. Håndtering av overvann (pbl § 11-9, pkt. 3 og 8)
a. Overvann skal håndteres lokalt.
b. Utbygging skal ikke medføre økt eller raskere avrenning til innsjø, vassdrag eller eksisterende
avløpssystem. Utbygging skal ikke medføre utslipp til sjø, innsjø eller vassdrag som kan ha negativ
påvirkning på vannmiljøet. Tiltak for å forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og
fordrøyning. Åpne løsninger skal benyttes.
Ved transformasjon skal overvannsavrenning i størst mulig grad tilbakeføres til et naturlig
avrenningsmønster
Endring i arealformål skal ikke medføre økt overvannsbelastning på eksisterende avløpssystem.
c. Håndtering av overvann skal være et utrednings tema i alle planer for utbygging. Til
førstegangsbehandling av alle reguleringsplaner skal det inngå rammeplan for vann og avløp. Planen
skal vise prinsippløsninger for vann og avløp i området samt sammenheng med eksisterende system.
Overvannshåndtering og alternative flomveier skal vises i rammeplanen. Eksisterende flomveier i
tilknytning til planområde må kartlegges. Disse må hensynstas og behov for forlengelse av disse
gjennom planområde skal vurderes ved regulering.
Det skal i reguleringsplan sikres tilstrekkelig areal for overvannshåndtering. Areal for
overvannshåndtering kan inngå som del av felles uteoppholdsareal/lekeareal.
1.11 Krav om tilknytning til offentlig vann og avløp (pbl § 11-9, pkt. 3 jfr. § 27-1).
I alle områder hvor offentlig vann- og avløp er eller blir gjort tilgjengelig, er det i henhold til pbl §§
27-1 og 27-1, 2. og 4. ledd, tilknytningsplikt. Dette gjelder også for fritidsbebyggelse jfr. pbl § 30-6.
6
Ved tilknytning til offentlig vann og avløp stilles det krav om definerte løsninger i henhold til
kommunens til enhver tid gjeldende regelverk.
1.12. Støy (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)
Kommunal- og moderniseringsdepartementets anbefalinger for støygrenser skal legges til grunn ved
planlegging og bygging til støyfølsom bruk (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler
og barnehager), og etablering av støyende virksomheter. Avvik fra anbefalingene i veilederen kan bare
gjøres gjennom plan der nødvendige vurderinger er gjort, og avbøtende tiltak er sikret.
Tiltak som medfører økt støynivå i friområder og/eller grønnstruktur, kan bare tillates etter at
nødvendige vurderinger er dokumentert og plan sikrer avbøtende tiltak. Støyskjerming skal føre
til at støybelastningen for friområdet reduseres.
1.13 Tetthet og bokvalitet(pbl § 11-9)
Bestemmelsen omfatter bolig og kombinerte bolig – og næringsområder og senterområder.
1.13.1. Krav til minstestørrelse for felles uteoppholdsareal per boenhet(pbl § 11-9, pkt. 5)
Tabellen fastsetter krav til minste felles uteoppholdsareal M2 MFUA på terreng pr. boenhet innenfor
planområde. Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til felles uteoppholdsareal.
Størrelse på minste felles uteoppholdsareal på terreng:
Områdetype
Innenfor senterområdene, bydelssenter og lokalsenter
Øvrige områder
Krav til M2 MFUA 2 pr.
boenhet på terreng
16 m2
30 m2
1.13.1.1. Bestemmelser om felles lek – og uteoppholdsarealer og arealkrav til lekeplasser og
aktivitetssoner i felles uteoppholdsarealer (pbl § 11-9, pkt 5)
Bestemmelsen omfatter kvalitetskrav for felles lek – og uteoppholdsarealer samlet, og krav til
minimumsstørrelse på felles lek- og uteoppholdsareal basert på antall boenheter.
Type
Nærlekeplass
(SandLekeplass)
Områdelekeplass
(Kvartalslekeplass)
Aktivitetsflate
(Ballfelt)
Utløses av
antall
boenheter
4
Dekker inntil
antall
boenheter
25
Hoved
Aldersgruppe
25
200
150
600
Barn, unge og
eldre
5-13 år
Alle
1200
Alle
Rekreasjonsområde 600
Barnehagebarn
0-6 år
Minimumsstørrelse
lekeareal
150 m2
Anbefalt
avstand til
bolig
50 meter
1,5 dekar
150 meter
3 dekar
Dimensjoneres for
bane på 40x60m
med tilhørende
sikkerhetssone.
6 dekar
400 meter
500 meter
2
Definisjon MFUA (minste felles uteoppholdsareal): Minste felles uteoppholdsareal er areal som er egnet til lek,
opphold og rekreasjon og omfatter den ubebygde delen av tomten som ikke er avsatt til trafikkareal. Restareal og
arealavsatt til fellesfunksjoner som avfallshåndtering, sykkelstativ og lignende er ikke egnet til opphold og
medregnes ikke. Areal til private uteplasser medregnes ikke.
7
(Sentralt lekefelt)
1.13.1.2. Kvalitetskrav for felles lek- og uteoppholdsareal
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha en sentral og attraktiv lokalisering, være samlet og ha en
utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for uteopphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av
aldersgrupper. Felles lek – og uteoppholdsarealer skal etableres der som forholdene er best iht.
områdekvalitet, støy, solbelysning, vind, trafikksikkerhet og universiell utforming.
I reguleringsplan skal det legges ved sol- og skyggediagram som viser både før og etter utbygging for
kl 15.00 ved vårjevndøgn og kl 18.00 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov. For begge
disse tidspunktene skal det være sol på minimum 50 % av utearealet
Areal der støynivået er over 55db i brukshøyde 2 m, samt arealer med helning brattere enn 1:3 skal
ikke regnes med i totalt areal av lekeplasser og felles uteoppholdsarealer.
Dekket på eventuelt underbygd uteoppholdsareal skal dimensjoneres for å tåle en jordoverdekning på
minimum 120 cm.
Felles lek- og uteoppholdsareal skal ha trafikksikker adkomst fra boligene, være skjermet for trafikk
og forurensning og utformes etter prinsippene om universell utforming.
Lokal overvannshåndtering skal etterstrebes som en integrert del i utformingen av felles
uteoppholdsarealer og lekeplasser. Utformingen av anlegg for lokal overvannshåndtering skal ivareta
arealenes hovedfunksjon og kvaliteter som leke- og uteoppholdsareal.
Det stilles krav til utomhusplan for felles lek- og uteoppholdsarealer.
Ved realisering av reguleringsplanen skal eieren/festeren opparbeide arealet i samsvar med godkjent
teknisk plan.
Retningslinje felles lek og uteopphold
Opparbeidingen av utomhusanlegget bør ferdigstilles samtidig med bebyggelsen og senest første
vekstsesong etter ferdigstilling av første bolig.
Der det er mulig, bør uteoppholdsarealer for lek, rekreasjon og idrett vurderes samlokalisert, i
tilknytning til øvrig grønnstruktur, eller bindes sammen gjennom trafikksikker infrastruktur.
Retningslinje for sammenslåing av lek – og uteoppholdsareal
• Sandlekeplass og kvartalslekeplass kan slås sammen for opp til 30 boliger. Størrelsen bør
minimum være 500m² og gangavstand til bolig bør være mindre enn 100m.
• Kvartalslekeplass og ballfelt kan slås sammen for opptil 175 boliger. Størrelsen bør
minimum være 4 dekar og gangavstand til bolig bør være mindre enn 300meter.
• Ballfelt og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 700 boliger. Størrelsen bør være
minst 5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn 450m.
• Kvartalslekeplass og sentralt lekefelt kan slås sammen for opptil 200 boliger. Størrelsen
bør være minst 5000m² og avstanden til bolig bør være mindre enn 150m.
• Lekeplasser og ballfelt kan samordnes på tvers av reguleringsplaner
1.13.2 Privat uteoppholdsareal (pbl § 11-9, pkt. 5)
Alle boenheter skal ha uteplass. Privat uteoppholdsareal kommer i tillegg til kravene til minste felles
uteoppholdsareal.
For småhusbebyggelse skal det etableres tilfredsstillende privat uteplass på bakkeplan.
8
For boenheter i blokkbebyggelse og sekundærleiligheter i eneboliger skal uteplassen være minimum
6m2.
For privat uteopphold skal det være sol på minimum 50 % av utearealet kl 15.00 ved vårjevndøgn og
kl 18.00 ved sommersolverv og andre tidspunkt etter behov.
Retningslinjer for privat uteoppholdsareal ved regulering
For eneboliger og sammenbygde småhus/rekkehus bør uteoppholdsarealet være 80 m2
sammenhengende og ha en hagedybde på minimum 8 meter. Hagedybden bør ikke være mindre enn 6
m og arealet ikke mindre enn 60m2 sammenhengende.
Ved blokkbebyggelse bør avstand fra hoved fasade leilighet på bakkeplan til fellesareal og offentlige
areal ikke være mindre enn 6 m. Avstand til vei bør ikke være mindre enn 8 m.
Retningslinje - tetthet og utnyttelse (pbl § 11-9, pkt 5 og 6)
Ved regulering av utbyggingsprosjekter større enn 10 boenheter eller mer enn 1000m2 BRA, bør
utnyttelsesgraden være i tråd med følgende føringer:
Områdetype
Innenfor 500 meters avstand til høyverdig kollektivtrase 4
og Jærbanens holdeplasser.
Innenfor 500 meters avstand til hovedkollektivtraseene 5
Innenfor lokalsenter utenom influensområde for høyverdig
kollektiv
Områder i sykkelavstand
(<3 km) til senterområder
Områder i gangavstand
(<1 km) til senterområder.
Øvrige områder
bol/daa
(min –
maks)
6-15
% BRA 3
(min –
maks)
70 – 180
4-10
Ikke
aktuelt
4-10
70-140
Min 3
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Ikke
aktuelt
Min 3
2-4
Retningslinje – boligstørrelse
I reguleringsplaner bør boligtyper fastsette ut fra å kunne tilby et bredt spekter av boligtyper og
boligstørrelse i alle bydeler.
1.13.3. Håndtering av reguleringsplaner uten utnyttelsesgrad
For reguleringsplaner vedtatt i perioden 1985-2008, som ikke inneholder bestemmelser om
utnyttelsesgrad, tillates det en maksimal utnyttelsesgrad på 25 % inkludert, garasje, bod og lignende.
Er eiendommen ikke bebygd gjelder retningslinje for tetthet og bokvalitet.
1.14 Grønnstruktur
14.1. Bestemmelser om grønnstrukturen(pbl § 11-9, pkt. 4)
Det skal sikres god og sammenhengende grønnstruktur i bebyggelsen og denne skal knyttes til den
overordna grønnstrukturen.
3
Definisjon BRA (bruksareal): Bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) er definert som summen av
bruksarealet for alle bygninger og konstruksjoner, åpent overbygget areal og nødvendig parkeringsareal/
biloppstillingsplasser på tomta. % BRA (prosent bruksareal) = (BRA/ tomteareal) X 100.
4
500 meter gang- og sykkelavstand fra holdeplass legges til grunn når lokalisering av holdeplass er
avklart.
5
500 meter gang- og sykkelavstand fra holdeplass legges til grunn når lokalisering av holdeplasser
avklart.
9
Overordnet grønnstruktur i kommuneplanen skal ikke nyttes til dekning av utbyggingsområders behov
for interne utomhusareal (leke- og oppholdsareal). Område- og detaljplaner skal i nødvendig grad sikre
grønnstruktur og andre oppholdsarealer.
Retningslinjer for grønnstruktur
I nye utbyggingsområder skal minste bredde på hovedgrøntdraget være 40 m. Unntaksvis kan bredde
ned til 20 m tillates på kortere strekninger hvor bebyggelse, og ikke gjør 40 m bredde mulig. Største
avstand mellom bolig og nære friområder eller regional grønnstruktur skal være 500 meter. Minste
størrelse på nære friområder skal være 15 dekar.
Det skal sikres ferdselsårer i tettbebygde områder som skal bindes sammen til trafikksikre nettverk.
Disse skal søkes bundet sammen med grønne områder som marka- og friområder. Ålgårdsbanen
foreslås etablert som turvei inntil traseen er aktuell for banedrift, forutsatt at Jernbaneverket
midlertidig frigir området.
Følgende prinsipper legges til grunn for tilrettelegging av grønnstruktur ved planlegging av nye større
utbyggingsområder:
• 500 meter som lengste gangavstand mellom bolig og nære friområder.
• Anbefalt minste lengde er 3 km på overordnet turvei.
• Anbefalt minimums bredde på grønnkorridor som binder områder sammen, er 40 meter.
• Arealstørrelse og minimumsbredde kan måtte økes der naturmangfold skal ivaretas.
• Områder med særskilte kvaliteter skal sikres, for eksempel stille områder, utfordrende lekeområder
eller områder med rikt artsmangfold.
1.14.2. Bestemmelser om turveier (pbl § 11-9, pkt. 3)
Regulert bredde skal være 3 m.
Retningslinjer for turveier
Turveiene skal opparbeides med grusdekke i 2-3m bredde. Regulert bredde skal være minimum 3
meter. Alle turveier skal som hovedregel tilfredsstille prinsippet om universell utforming. Utforming
av turveiene må vurderes opp mot andre hensyn, herunder landskap, kulturminner, biologisk mangfold
og jordvern og kan derfor ikke gjelde fullt ut. Stigningsforhold skal også være tilpasset det
eksisterende terrenget. Deler av turveinettet vil derfor kun være tilgjengelig med motorisert rullestol.
Informasjon om spesielle stigningsforhold må skiltes. Turveier som inngår i det kommunale
turveinettet skal ha parkbelysning.
I nye anlegg skal turveier legges gjennom eller langs idrettsanlegg og gravlunder, i grøntdrag med en
korridorbredde på minimum 10 m. Minste lengde på overordnet turvei skal være 3 km. Turvei skal
etableres gjennom den regionale grønnstrukturen i vest og sør. Turveien skal binde sammen
nabokommunene i et regionalt turveinett. Det må sikres adkomst til korridoren fra boligområdene
1.14.3. Naturområder (pbl § 11-9, pkt. 6 og 8)
Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk
Områder som er viktige for å bevare lokalt biologisk mangfold, skal avsettes som naturområde i
reguleringsplan.
§ 1.15 PARKERING
1.15.1. Fellesbestemmelser for alle parkeringssoner(pbl § 11-9, pkt. 5)
Plassering og fordeling mellom plasser for biler og sykler skal vises på egen parkeringsplan, som skal
følge planforslag og søknad om tiltak.
Sykkelparkeringsplasser skal etableres i tilknytning til inngangspartiet og være opparbeidet før bygget
tas i bruk. Det skal reguleres areal til overdekket og innelåst sykkelparkering på egen grunn.
10
Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes opp til
nærmeste hele plass.
I alle parkeringsanlegg skal 5 % av parkeringsplassene være opparbeidet og tilrettelagt for
bevegelseshemmede. I tillegg skal 10 % av parkeringsplassene i parkeringsanlegg opparbeides og
tilrettelegges for lading av elbil.
For bygninger der det forventes hyppige besøk av personer med nedsatt bevegelsesevne (sykehus,
NAV osv.) og for tilgjengelige boliger, skal behovet for tilrettelagte plasser vurderes særskilt.
Retningslinje – fellesbestemmelser for alle parkeringssoner
Det bør etableres parkeringsplass for bil og sykkel (park og ride) ved enkelte kollektivholdeplasser
utenfor sentrum.
1.15.2. Parkeringskrav i soner (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.15.2.1. Boligbebyggelse (jfr temakart - parkering)
For boligbebyggelse skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med tabellene og temakart
parkeringssoner.
Beboere parkering
Gjesteparkering:
- Felles
- Individuell
Individuell parkering
Felles parkering
Antall bilparkeringsplasser per boenhet
Sone 2
Sone 3
1,0
Min 1,0
Areal til parkeringsformål skal begrenses.
0,2
1,0
0,2
1,0
Antall sykkelparkeringsplasser per boenhet
Sone 2
Sone 3
Min 4,0
Min 4,0
Min. 3,0
Min. 3,0
Retningslinje - boligbebyggelse
Ved regulering i sone 2 skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg.
1.15.2.2. Næring – og handelsvirksomhet 6 (jfr temakart - parkering)
For næringsbebyggelse- og handelsvirksomhet skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med
tabellene og sonekart parkering.
Bilparkering
Sykkelparkering
Antall parkeringsplasser per 100m2 BRA
Sone 2
Sone 3
Maks 1,2
Min 1,0
Min 2,0
Min 1,5
Ved regulering i sone 2 skal parkering planlegges samlet og primært være løst i fellesanlegg. I sone 3
skal areal til parkeringsformål begrenses.
For området merket sone Forus- Lura i Temakart parkeringssoner avklares parkeringsbestemmelser i
egen plan. Inntil parkeringsbestemmelsen blir avløst av ny plan, gjelder parkeringsbestemmelsene i
gjeldende reguleringsplaner. For nye reguleringsplaner frem til ny plan er vedtatt, vil
6
Unntak for nærbutikk jfr 3.4 annen bebyggelse.
11
parkeringsbestemmelsene følge Regionalplan Jæren, dvs. 0,75 – 1 parkeringsplasser pr. 100 m2 BRA
for den delen av Forus som ligger i kategori I.
1.15.3. Parkeringskrav for annen bebyggelse (pbl § 11-9, pkt 5)
Parkeringskrav for skoler, barnehager, kirker/andre forsamlingslokaler, kulturbygg, museumsanlegg,
sykehjem, omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, nærbutikk og idrettsanlegg skal vurderes i
mobilitetsplanen og fastsettes av Sandnes kommune.
Retningslinjer - parkering
Ved planlegging av felles anlegg for sambruk mellom bolig og næring, bør det vurderes lavere
parkeringsdekning enn normen for bolig og næring sammen.
Felles parkeringsanlegg bør plasseres i områder som har fortettingspotensial/større utbygginger.
I videre arbeid med organisering og etablering av felles parkeringsanlegg og frikjøpsordning legges
følgende retningslinje til grunn: Det må tilstrebes lik eller større avstand mellom arbeidssted og
parkeringsanlegg som mellom arbeidssted og kollektivholdeplass.
1.16. Mobilitetsplan (pbl § 11-9, pkt 5 og 8)
Ved utbyggingsprosjekter større enn 1.000 m² BRA eller etableringer av offentlige og private
virksomheter over 50 ansatte, skal det utarbeides mobilitetsplan for den samlede transporten som
skapes.
Mobilitetsplanen skal analysere muligheter for minst bilavhengighet og gi føringer for utforming og
valg av planløsninger som sikrer mål for ønsket reisemiddelfordeling
I tillegg skal planen vurdere og dokumentere følgende:
Bolig
• Antall boenheter
• Antall beboere
• Fordeling av transport
gjennom døgnet
• Fordeling av
boligprosjektets samlede
transport per
transportmiddel
• Tiltak for å nå ønsket
reisemiddelfordeling
Næring
• Antall ansatte
• Besøksintensitet
• Omfang av vareleveranser og eventuelt godstransport
• Transport inn og ut av virksomheten: personreiser til/fra jobb,
reiser i arbeid, besøksreiser, varelevering, godstransport
• Fordeling av transporten gjennom døgnet
• Fordeling av virksomhetens samlede transport per
transportmiddel
• Tiltak for å nå ønsket reisemiddelfordeling
1.17 Kulturminner og – miljøer (pbl § 11-9, pkt 7)
1.17.1 Automatisk freda kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Før område- og detaljplaner kan bli vedtatt må kulturminnemyndighetene vurdere om foreslått arealdisponering
vil føre til konflikt i forhold til automatisk freda kulturminner, jfr. kulturminneloven §§ 3, 8 og 9. Dette gjelder
alle områder i kommuneplanen som ikke tidligere er frigitt av kulturminnemyndighetene.
Tiltak unntatt det generelle plankravet (mindre utbyggingstiltak, idrettsanlegg, område for fritidsbebyggelse og
lignende) skal sendes kulturminnemyndighetene for vurdering iht. Lov om kulturminner §§ 3,8 og 9. Dette
gjelder også for tiltak innenfor formålene grønnstruktur og LNF.
Alle tiltak i sjø og vassdrag skal avklares med kulturminnemyndighetene iht. kulturminneloven §§ 9, 10
og 14.
1.17.2 Nyere tids kulturminner (pbl § 11-9, pkt 7)
Kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i byutviklingen. Målet for vern er å bevare kulturminner og
12
kulturmiljøer mest mulig autentisk, som kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Gjeldende
kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes gir premisser for byutviklingen i Sandnes.
Kulturminneplanens retningslinjer fungerer retningsgivende for alle tiltak som berører områder og objekter i
nevnte plan.
Ethvert tiltak som berører et kulturminne og dets omgivelser skal utformes slik at hensynet til kulturminne blir
ivaretatt. Tiltaket skal ha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til tiltakets funksjon og dets bygde
omgivelser og plassering.
Byantikvaren skal ha alle saker til uttalelse når tiltaket berører kulturminner.
1.17.3 Istandsetting av bygninger og objekter (pbl § 11-9, pkt 7)
Verneverdige bygninger skal bevares og settes i stand i samsvar med gjeldende antikvariske retningslinjer slik at
bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet utbedres og/ellers bevares.
Retningslinje kulturminner- og miljøer.
Alle tiltak i nærheten av automatisk fredete kulturminner skal klareres med regional kulturminnemyndighet,
herunder avklaring av sikringssone. Bebyggelse, anlegg og/eller andre tiltak som grenser inn mot områder, som
omfatter automatisk freda kulturminner og nyere tids kulturminner, skal tilpasse seg terreng og kvalitetene i
kulturminneområdene. Dette gjelder blant annet bygningshøyde, utforming av bygg og estetisk utrykk. Ved
nybygg og utvidelse av eksisterende bebyggelse som berører kulturminner, skal dette registreres og
dokumenteres.
1.18. Bestemmelser om kyststi (pbl § 11-9, pkt 8)
Det skal etableres kyststi til bruk for allmenn ferdsel langs kystlinjen i tråd med plankartet. Kyststien skal søkes
plassert langs sjøen utenfor bebyggelsen og plasseres med minst mulig inngrep og på en skånsom måte i
terrenget. Det skal tas hensyn til naturkvaliteter, kultur og landskap. I alle plan- og byggesaker ved sjøen skal
mulighet for opparbeidelse av kyststi sikres gjennomført.
1.19. Mobile og midlertidige anlegg (pbl § 11-9 pkt, 6)
Mobile og midlertidige anlegg tillates ikke innenfor 100m beltet langs sjø og spesifiserte vassdrag (hensynssone
naturmiljø – 100 m), Sandnesmarkå (H530_01) og regional grønnstruktur (H540_01 og H540_02).
1.20. Byggegrense mot jernbane (pbl § 11-9, pkt. 3)
Byggegrense mot jernbanen er 30 m, jfr. Jernbanelovens § 10.
1.21 Energiløsninger (pbl § 11-9, pkt 8)
Det stilles krav om energieffektive bygg. Energibesparende og fleksible løsninger, fortrinnsvis
kollektive, og løsninger som minsker utslipp til luft og vann, vektlegges. Samlet energibehov for det
enkelte byggeområdet skal kartlegges og alternativer for energiforsyning skal utredes, herunder også
løsninger med fornybar.
Retningslinjer for energikrav
Ved områderegulering skal det vurderes ulike energiløsninger i samsvar med tilgjengelig infrastruktur
i/til området.
I områdeplaner, nye utbyggingsområder og ved transformasjon bør kjøling, varmt vann løses på en
mest mulig helhetlig, konkret og miljøvennlig møte. Det bør settes av plass til eventuelle lokale
energisentraler/tekniske installasjoner tilknyttet valg av miljøvennlig energiforsyning.
1.22. Fjernvarmeanlegg
Hvis et byggverk 7 oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme, skal byggverket knyttes til
fjernvarmeanlegget.
7
Med byggverk menes bygninger som oppføres eller hvor det foretas hovedombygging jfr pbl § 20-1.
13
Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av
alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.
1.23 Skilt og reklame (pbl § 11-9, pkt. 5)
1.23.1 Generell bestemmelse
Fasader og uterom i nye og eldre omgivelser og miljøer, skal sikres høy kvalitet gjennom en estetisk
og funksjonell utforming av skilt- og reklameinnretninger
1.23.2. Virkeområde (pbl § 11-9, pkt. 5)
Skilt og reklame på vinduer som; plakater, maling eller folier og lignende, omfattes også av
bestemmelsene. Skiftende, midlertidig vindusutstilling omfattes ikke avbestemmelsene. Det legges
vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på gateplan.
Midlertidig skilt- og reklame, tiltak med mer enn en (1) ukes varighet, omfattes av bestemmelsene.
Retningslinje virkeområde: Skilt- og reklameinnretninger, til bruk ved fellesskapsarrangementer,
kan få en større fleksibilitet med hensyn til farger, dimensjoner, plassering etc. enn disse
bestemmelsene tillater.
1.23.3. Felles skiltplan (pbl § 11-9, pkt. 5)
Dersom tiltaket gjelder flere virksomheter skal dette vises på en felles skiltplan. Bestemmelsene
gjelder også for tiltak som ikke er søknadspliktige jf pbl. §20-3, 4.
For næringsbygg-/eiendommer og bygninger med to eller flere leietakere/virksomheter, skal det
utarbeides en felles skiltplan.
I næringsområder med flere virksomheter samlet, skal det utarbeides en helhetlig plan for eventuelle
orienterings-/ henvisningsskilt.
1.23.4. Krav til plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger (pbl § 11-9, pkt. 5)
Skilt- og reklameinnretninger skal i form og farge tilpasses bygningens utforming og omgivelsens
karakter. Skilt skal henvise til den (de) virksomhet (er) som bygningen/ eiendommen inneholder.
Informasjons- og henvisningsskilt bør samles på frittstående tavler. Informasjonsskilt som ikke
dominerer fasaden kan monteres på bygning.
Uthengskilt på bygninger skal ha en maksimumsdybde på 1 m fra veggliv og fri høyde på minst 2,5 m
over terreng. Der det er fortau skal det likevel ikke stikke lengre ut enn at det er minst 0,5 m fri,
horisontal avstand til fortauskant.
Skiltbelysning av neon- eller diodelys kan tillates i form av gjennomlyste enkle bokstaver og symboler
eller innpasset i en skiltflate. Indirekte belysning med godt avskjermet lyskilde, kan tillates. Slik
belysning skal ikke virke blendende.
Signalfarger skal ikke brukes som bakgrunnsfarge for skiltflater.
Tett foliering av vinduer på bakkeplan tillates ikke. Delvis, transparent foliering av vinduer på
bakkeplan kan tillates. Det legges vekt på åpenhet og samspill mellom inne- og uterom på gateplan.
1.23.5. Følgende tillates ikke (pbl § 11-9, pkt. 5):
• Skilt- og reklameinnretninger som kan være til hinder for fri ferdsel.
• Skilt- og reklameinnretninger montert over høyeste gesims/ hovedgesims.
• Flaggborg/ flaggstenger med reklamevimpler. Et begrenset antall flaggstenger samlet ved
inngangsparti kan tillates i nærings- og industriområder utenfor sentrumssonen.
14
• Bevegelig reklame/ utskiftbar reklame for produkter, tjenester, priser eller lignende. Det kan søkes
om å få plassere digitale/ interaktive skjermer med et omsluttende areal på maks 0,75 m2 i ett vindu
pr. fasade.
• Skiftende reklameplakater og ”boards” tillates ikke oppført på bygninger, støyskjermer, murer, veiog jernbanefyllinger, gjerder eller lignende bygningselementer. Slike oppslag kan tillates oppført på
frittstående spesialutformede plakatsøyler, veggtavler eller lignende konstruksjoner.
§ 2 Hensynssoner (pbl § 11-8)
2.1. Hensynssone sikringssone - (pbl § 11-8, bok a) (H190_1 og H190_2)
Restriksjonssone for Stavanger Lufthavn Sola.
Samferdselsdepartementet har den 30.06.2010 fastsatt restriksjonsplan for Stavanger lufthavn Sola i henhold til
luftfartsloven §§7-13. Innenfor ytre vurderingssone i restriksjonsplan for Stavanger lufthavn Sola angitt på
arealplankartet, er det fastsatt bestemmelser for flyplassen og dens omgivelser. Dette er vist i eget temakart.
Når områder skal tas under regulering eller det skal utføres søknadspliktige tiltak innenfor denne planens
begrensning, skal høyderestriksjoner og rådighetsinnskrenkninger som følger av restriksjonsplanen etter
luftfartsloven hensyntas.
Det kan ikke utføres bygge- og anleggstiltak i strid med ”Restriksjonsplan for Stavanger Lufthavn Sola”,
fastsatt av Samferdselsdepartementet 30.06.10 i henhold til luftfartsloven.
2.2. Hensynssone støysone (pbl § 11-8, bok a) (H210 og H220)
I hensynssone for støy skal kommunal- og moderniseringsdepartementet retningslinje for behandling
av støy i arealplanlegging legges til grunn ved planlegging og bygging (nybygg, tilbygg og påbygg) av
støyfølsom bruk (boliger, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager) og støyende
virksomheter.
2.3. Hensynssone faresone (pbl § 11-8, bok a)
2.3.1. Ras- og skredfare (pbl § 11-8 a) (H310)
I hensynssone ras- og skredfare tillates ikke etablering av nye tiltak, med mindre det foreligger en
fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet.
2.3.2. Flomfare (pbl § 11-8 a) (H320)
I hensynssone for flomfare tillates ikke etablering av nye tiltak langs vann og vassdrag lavere enn
nivået for 200 årsflom, med mindre det utføres tiltak som sikrer denne bebyggelse mot flom. Særskilt
sårbare samfunnsfunksjoner skal være sikret mot flom med gjentaksintervall 1/1000. For flomutsatte
byggeområder må sikkerhet mot flom dokumenteres. Utredning av flomfare må gjøres av en
fagkyndig.
Dersom det er behov for sikringstiltak og/eller risikoreduserende tiltak i beredskapsmessig
sammenheng, skal dette være etablert før byggingen kan igangsettes.
2.3.2.1. Flom og havstigning
All bebyggelse som har gulv lavere enn kote 3.0 meter over havet og bølgeutsatte områder skal
vurderes og håndteres med hensyn til flomfare (havstigning og stormflo).
I forbindelse med regulering skal faresone flom (hensynssone H320) og bølgeutsatte områder
innarbeides med bestemmelser om håndtering og avbøtende tiltak.
I nye utbyggingsområder skal golv 1. etasje ligge på minimum kote +3,0. Underetasje tillates kun hvis
det er truffet nødvendige tiltak som hindrer oversvømmelse.
Ved nybygg, ombygging eller rehabilitering skal det iverksettes tiltak som sikrer mot varig skade på
bygg eller installasjoner som følge av flom og havstigning.
15
2.3.3. Brann og eksplosjonsfare (pbl § 11-8 a) (H350)
Innenfor fareområde sprengstoffanlegg, kan nye tiltak bare tillates på bestemte vilkår, relatert til DSBs
sikkerhetsavstander for det enkelte sprengstoffanlegg.
Innenfor sikkerhetsavstand til sykehus, skole, barnehage, høyhus, boliger og forsamlingslokaler tillates
denne type bebyggelse ikke, med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er
trygt.
Innenfor sikkerhetsavstand til offentlig vei, kai, jernbane og lignende tillates denne type anlegg ikke,
med mindre det kan dokumenteres ved ROS-analyse at dette likevel er trygt.
2.4. Sone med særlige krav til infrastruktur (pbl § 11-8 b) (H410).
Det skal ikke etableres nye veger annet enn til parkeringsareal lokalisert ved eksisterende vegstruktur.
Vann- og avløpsanlegg skal anlegges etter de mest skånsomme prinsippene i kommunens
retningslinjer for vann og avløp i hytter.
2.5. Soner med båndlegging (pbl § 11-8, bok d)
2.5.1. Sone med båndlegging etter naturvernloven (pbl § 11-8, bok d) (H720)
I disse områdene gjelder vernevedtaket med tilhørende verneforskrifter.
2.5.2. Sone med båndlegging etter lov om kulturminner (pbl § 11-8, bok d) (H730).
Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller arbeid innenfor disse områdene uten tillatelse fra
kulturminnemyndighetene, jfr. kulturminnelovens §§ 3 og 8.
Automatisk freda kulturminner som ligger innenfor områdene vist som utbyggingsområder skal, med
tilstrekkelig vernesone jfr. kulturminneloven § 6, søkes bevart gjennom hensynssoneregulering i
kombinasjon med grøntområde/friområde eller lignende. Det skal i forbindelse med framtidig
reguleringsplanarbeid utarbeides skjøtselsplan for det arealet som avsettes til hensynssone kulturminne
innenfor avsatt planområde.
2.5.3. Båndlegging for regulering (pbl § 11-8, bok d) (H710)
Innenfor denne sonen båndlegges arealet til fremtidig samferdselsanlegg. Det tillates ingen tiltak i strid
med dette formålet før endelig regulering av samferdselsanlegget.
Dette gjelder for følgende områder:
• AuestadomkjøringH710_01
• Gandsfjord bro H710_02
• Rv13 H710_03
• Tverrforbindelse Fv505-E39 H710_4
• E39 H710_05
• Fv505 H710_06 og H710 _07 (Avkjøring E39)
• Sykkelstamveg H710_9
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020 Lura-Varatun-Sentrum – H710_11
• Høyverdig kollektiv – Bussvei 2020 Lura- Strandgata – Sentrum H710_18
• Høyverdig kollektiv - Bussvei 2020, Sentrum – Vatnekrossen – Sandnes Øst H 710_12
• Dobbeltsporet kommunegrense Klepp – Brueland H710_13
• Kjøreveg Sandnes Øst H 710_15
• Hovedkollektiv H710_16 og H710_17
2.5.3.1 Bestemmelse til sone båndlegging høyverdig kollektiv- Bussvei 2020 Lura- StrandgataSentrum H710_18
Fremføring av Strandgata- alternativet mot Sandnes sentrum forutsetter trasévalget gjennom
Langgata/St.Olavsgate.
16
Retningslinje - Framtidige samferdselsanlegg
Endelig valg av trasé vil bli avklart i egne prosesser. Innenfor hensynssonene kan det utredes flere
alternative traseer. Ved planlegging innenfor/i nærheten av disse hensynssonene, må forholdet til
pågående planlegging avklares og eventuelle konflikter løses.
Det skal sikres at trase for bussvei 2020 kan konverteres til bybane.
2.6. Soner med krav om felles planlegging eller byfornyelse/omforming (pbl § 11-8 e)(H810 og
H820)
• Forus/Lura - omforming og byfornyelse H 820_01 (2.6.1)
• Sandnes Øst/Vatnekrossen – felles plan/områdeplan H 810_01 (2.6.2)
• Sandnes Øst/Sviland nord – felles plan/områdeplan H 810_02 (2.6.2)
• Sandnes Øst/Sviland sør – felles plan/områdeplan H 810_03 (2.6.2)
• Ganddal senterområde og stasjon–felles plan/områdeplan H810_04
• GaB01– felles plan H810_05 og H810_06
• Brueland – felles plan H810_07
• Oalsgata m.m. – felles plan H810_08, H810_09 og H810_10
• Forussletta H810_11 og H810_12
• Hana – felles plan H810_13, H810_14 og H810_15
• Hensynssone for felles plan for Sandnes idrettspark og lokalisering av Sandnes
Stadion/fotballanlegg H810_16
2.6.1 Bestemmelser til hensynssonen Forus/Lura – omforming og byfornyelse (H820_1)
Regulering skal være i tråd med arealformålet i kommuneplan.
Retningslinjer ved regulering:
Ved regulering og utbygging skal nærmiljøet tilføres nye eller forbedrede områdekvaliteter. Dette
gjelder grøntområder, felles uteoppholdsareal, torg/ parkområde, lekearealer, møteplasser,
grønnstruktur, sammenhengende gang- og sykkelforbindelser, støyskjerming, estetisk utforming,
adkomst/ veistandard/ kapasitet og trafikksikkerhet.
Hotellformål kan inngå i næringsområdet innenfor 500 meter gangavstand fra høyverdig
kollektivakse. Bevertning kan inngå som integrert del av hotelletableringer.
2.6.2 Bestemmelser til hensynssonen byutvikling Sandnes Øst – felles plan (H810_01, H810_02
og H810_03)
2.6.2.1 Generelle rekkefølgekrav (pbl § 11-9, pkt 4)
Rekkefølge i utbygging. Sandnes øst fase 2 og 3 skal ikke bygges ut før etter 2032. I tillegg skal
høyverdig kollektivtilbud være etablert. Mer detaljerte rekkefølgekrav for transportinfrastruktur for de
enkelte fasene fremgår av pkt 2.6.2.2.
Følgende rekkefølge for utbygging av de tre fasene av Sandnes øst gjelder:
•
Første fase: Vatnekrossen - SØ 1(H810_1)
•
Andre fase: Sviland nord - SØ 2 (H810_2)
•
Tredje fase: Sviland sør - SØ 3 (H810_3)
Plankrav. Det skal utarbeides områdeplan for hver enkelt fase av Sandnes Øst.
Transportinfrastruktur. Områdereguleringsplan for fase 2 og 3 skal inkludere ny felles adkomstvei
til området i vest. Adkomstveien skal ikke være gjennomkjøringsvei for personbiltransport, men skal
17
sikre tilgjengelighet for blant annet utrykningskjøretøy, renovasjon og varetransport til senterområdet.
Øvrige rekkefølgekrav for transportinfrastruktur for de enkelte fasene fremgår av pkt 2.6.2.2.
Teknisk infrastruktur. Det tillates ikke legging av teknisk infrastruktur, ledninger etc i kjøreveien for
høyverdig kollektiv.
Gange - og sykkeltilbud. Gange og sykkeltilbud til/fra området skal etableres langs høyverdig
kollektivtrase og bygges etappevis samtidig med høyverdig kollektivtrase. Interne ferdselsruter for
gange og sykkel fra holdeplasser for høyverdig kollektiv og til boområdene og sentrale målpunkt skal
etableres e i hver fase.
Grøntstruktur. Grøntstrukturen internt i planområdet og langs høyverdig kollektiv skal opparbeides
etappevis i tilknytning til de 3 fasene og sikre gjennomgående strukturer i Sandnes Øst som helhet.
Grønstrukturen skal sikre tilgjengelighet til regional grøntstruktur i vest og tverrgående
sammenhengende områder øst-vest gjennom området.
2.6.2.2 Rekkefølgekrav for de 3 utbyggingsfasene
Fase 1 - Vatnekrossen (H810_1)
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til Vatnekrossen
bydelssenter før brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 1 - Vatnekrossen gis.
•
Områderegulering kan ikke starte, før det er gjennomført en forstudie som utreder, avklarer og
håndterer forholdene til våtmarksområdet Grunningen og forbindelser til verna vassdrag Ims-Lutsi
mht konsekvenser av akutt utslipp, grunnvannstand og biologisk mangfold.
•
Rød støysone for skytebanestøy må være er fjernet før utbyggingen kan starte.
•
Områdeplan for Vatnekrossen skal sikre en etappevis innfasing av utbyggingsareal basert på
tilgjengelig kollektivtransporttilbud og veikapasitet.
•
Behov for økt kapasitet på RV13 med utvidelse til 4 felt og økning i kapasitet i kryss RV13 X
E-39 skal vurderes som del av områdeplan for Vatnekrossen.
•
Området som er avsatt til kombinert bebyggelse og anlegg skal ha hovedvekt på bolig og
offentlig/privat tjenesteyting.
Fase 2 – Sviland nord (H 810_02)
•
Skal ikke utbygges før etter 2032 eller igangsettingstillatelse skal ikke gis før min 80 % av
Sandnes øst fase 1 - Vatnekrossen er utbygd.
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til bydelssenter
Sviland Nord før brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 2 – Sviland Nord gis.
•
Detaljregulering kan ikke igangsettes før veiog transportinfrastruktur er vurdert og håndtert
gjennom utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke Nord-Jæren og områdeplan for Fase 2 – Sviland
Nord.
•
Kan ikke igangsettes før rød støysone for skytebanestøy er fjernet.
•
Det skal sikres veiforbindelse til Noredalsveien.
•
Adkomst for varetransport til senterområdets funksjoner skal sikres både fra samlevei i vest og
fra Svilandsveien.
•
I områdeplan skal det sikres muligheter for å etablere et større gravlundsareal med tilhørende
kirkebygg nord i området. Anlegget skal sikres gode og effektive adkomstløsninger for tilreisende og
kunne nås via høyverdig kollektivtrase for befolkningen innenfor området.
•
Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i
tilknytning til senterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud.
Mindre områder som f.eks. urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for
kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker kulturminnevernet.
18
•
Eksisterende masseuttaksområde på Torsteinsfjell tillates ikke arealmessig utvidet. Utvidet
driftsperiode tillates ikke. Området skal opphøre som masseuttaksområde i løpet av 2024, og
tilbakeføres til byggegrunn for næringsareal – næringskategori 2.
Fase 3 - Sviland sør (H810_03)
•
Skal ikke bygges ut før etter 2032.
•
Høyverdig kollektivtransporttilbud/ bussvei skal være ferdig opparbeidet til bydelssenter
Sviland Sør før brukstillatelse for ny bebyggelse i Fase 3 – Sviland Sør gis.
•
Detaljregulering kan ikke igangsettes før veiog transportinfrastruktur er vurdert og håndtert
gjennom utredningsoppdrag Sandnes Øst i Bypakke Nord-Jæren og områdeplan for Fase 3 – Sviland
Sør.
•
Igangsettingstillatelse for fase 3 skal ikke gis før 80 % av arealene innenfor influensområdet
på 500 m for kollektivtrasen senterområdet i fase 2 Sviland nord er utbygd.
•
Utbygging kan ikke igangsettes før sprengstofflageret på Espeland er avviklet eller flyttet til
annen lokalisering.
•
Biladkomst til boligområder i vest skal planlegges og opparbeides som felles intern vei.
•
Det skal sikres veiforbindelse til Svilandsveien/Espelandsveien/Søredalen.
•
Menighetshus og seremonielle lokaler for kirken og andre trossamfunn skal lokaliseres i eller i
tilknytning til senterområder og innenfor influensområdet på 500m fra høyverdig kollektivtilbud.
Mindre områder som f.eks. urnelund og minnelund kan etableres i tilknytning til buffersonen for
kulturminner/kulturmiljø der dette forsterker kulturminnevernet.
2.6.2.3. Kulturminner - og kulturmiljø i utbyggingsfase 2 og 3
• Områder med registrerte freda kulturminner fremgår i arealkartet som del av
sammenhengende grøntområder og grønne akser. Av buffersonen i kommuneplankartet skal
minimum 15 meter opprettholdes i områdereguleringsplan for fase 2 og 3.
• Bebyggelsen som vender seg mot store sammenhengende kulturminne-/kulturmiljøområder
skal tilpasses stedskvalitetene i kulturlandskapet og bygge opp om disse.
• Naturlig sammenhengende kulturminner -og kulturmiljø landskap inngår som felles
tilgjengelig grøntområder uten tiltak. Området gjøres tilgjenglige som stedskvalitet for del av
området i samarbeid med byantikvaren og regional kulturmyndighet.
• Spredte og eller enkelt minner som er automatisk freda skal inngå som felles tilgjengelig
grøntområde for allmennheten fortrinnsvis inngå om del av uteområde i tilknytning til
offentlige bygg og anlegg og offentlige møteplasser og nærparkområder. Området gjøres
tilgjengelige som stedskvalitet i samarbeid med byantikvaren og regional kulturmyndighet.
Retningslinjer – planleggingsprinsipp ved regulering:
Følgende prinsipper skal legges til grunn for planutviklingen av alle tre fasene innenfor
byutviklingsretning Sandnes øst:
• Høyverdig kollektivtrase danner den overordnete arealstrukturerende funksjonen for
senterstruktur og tilhørende by- og stedsutvikling.
• Det må sikres høy område- og bokvalitet med attraktive møteplasser/torg, steds- og
senterstruktur med kvalitet, grønnstruktur, friluftsområder og naturkvaliteter.
• Kulturmiljø/kulturminner og naturmangfold må ha høy prioritet som kvalitetselementer i by
og stedsutviklingen
• Bratte områder i sør og sørvest i fase 2 og 3, som må bearbeides skal gis en skånsom
terrengbearbeidelse og god landskapstilpasning. Planløsninger skal sikre god tilgjengelighet
og kvalitet i utbyggingsarealet.
• Lokalsentrene skal fungere som sosiale møteplasser og sikre muligheter for daglige gjøremål i
gang- og sykkelavstand fra boområdene
• Området skal planlegges for lav bilavhengighet i og til/fra området
• Planleggingen skal sikre høy gange- og sykkeltilgjengelighet i og til/fra området.
19
•
Utbyggingstempo skal fastsettes i områdereguleringsplanen og sikre samordnet utbygging,
etablering av sosial infrastruktur og høy grad av variert boligbygging i hele
gjennomføringsperioden
• Planløsninger skal sikre at byutviklingsretning Sandnes øst bygger opp om Sandnes sentrum
gjennom funksjonsblanding i senterområdene og utviklingen av næringsområdene
• For den enkelte områdereguleringsplan i Sandnes øst anbefales en gjennomsnittlig
boligtetthet på ca 9 bol/daa for fasen som helhet.
2.6.3 Bestemmelse til hensynssone for felles plan for Sandnes idrettspark og lokalisering av
Sandnes Stadion/fotballanlegg H810_16
Ny stadion skal anlegges på eksisterende gresstreningsfelt ved Ormaskogen og skal benyttes til
idrettsanlegg for bredde og toppidrett, tilrettelagt for stor publikumskapasitet. I tillegg skal
stadionområdet fungere som en attraktiv møteplass for beboere i nærområdet, med gode
gjennomganger som knytter Ormaskogen og øvrige deler av idrettsparken sammen.
Det skal tilrettelegges for et lek- og uteoppholdsareal for barn, unge og voksne i tilknytning til stadion.
Retningslinjer ny stadion Sandnes idrettspark
Integrering av øvrige publikumsrettede funksjoner i stadionbygget på bakkeplan vurderes gjennom
reguleringsplan. Bevertning kan vurderes integrert som del av stadionbygget, i tilknytning til felles
uteoppholdsareal.
2.7. Hensynssoner med retningslinjer(jfr. pbl § 11-8, bok c)
2.7.1. Retningslinje – Hensyn landbruk/kjerneområde landbruk (pbl § 11-8, bok c) (H510)
I denne sonen, blant annet på Jødestad og Bråstein/Tjessheim/Håland, tillates bare tiltak knyttet til
stedbunden næring. Spredt utbygging er ikke tillatt. Ved forvaltning av områdene skal det legges
særlig vekt på å bevare ressursgrunnlaget i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.
Tiltak som splitter opp landbruksjord eller forringer driftsgrunnlaget på det enkelte bruk skal unngås.
Tiltak som forringer jordvernet eller hensynet til landbruksinteressene i området skal unngås.
2.7.2. Retningslinje- Hensyn friluftsliv(pbl § 11-8, bok c) (H 530)
Soner med særlige hensyn langs strandlinja i sjø og vassdrag
Sonen omfatter avgrensede områder der det ligger godt til rette for friluftsliv med badeaktiviteter. Her
skal det legges særlig vekt på friluftsinteressene både ved saker etter plan- og bygningsloven og ved
kommunens forvaltning etter annet lovverk.
Sandnesmarkå (H530_01)
I sonen Sandnes markå skal ”Retningslinjer for Sandnesmarkå” legges til grunn for forvaltning av
arealene, i samspill med landbruksinteressene jfr. Miljøplanens kap 4.1.
2.7.3. Retningslinje – Hensyn landskap (pbl § 11-8, bok c) (H550)
Disse områdene gjelder særlig verdifulle kvartærgeologiske landskapsformasjoner, der løsmasser,
overflatestruktur og topografiske hovedtrekk bør bevares. For viktige
landskaps- og kulturlandskapsområder for øvrig, bør retningslinjer i miljøplan og kommunedelplan
for kulturminner/kulturminnemiljøer følges.
2.7.4. Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H560)
a. Verna vassdrag
Figgjovassdraget skal forvaltes iht. ”Forvaltningsplan for Figgjo”. I området mellom Bråstein og
Foss-Eikeland må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for elvemusling. For inngrep
og virksomhet i nedslagsfeltet som kan medføre tilslamming av elvebunnen, skal tiltak som hindrer
forurensning vurderes og gjennomføres.
b. Naturmiljø på land
20
Områdene viser prioritert arealer som er særskilt viktig for det biologiske mangfoldet. All forvaltning
og virksomhet, både etter plan- og bygningsloven og særlover, skal utøves med hensyn til å bevare
livsmiljøet og artsmangfoldet i områdene.
c. ”Gytefelt”
Viser areal i sjø der det er registrert gyting i perioden april-juli (Hølefjorden), apriloktober(Gandsfjorden og Riskafjorden) og februar-mai (Høgsfjorden). Her skal det ikke foretas tiltak
på bunn, i vannsøylen eller på overflaten som kan forstyrre eller ødelegge for gyting.
2.7.5. Retningslinje – Hensynssone bevaring kulturmiljø (pbl § 11-8, bok c) (H570)
Områder med viktig kulturlandskap/kulturmiljø framgår av kommunedelplanen for kulturminner og
kulturmiljøer. Disse skal forvaltes i samsvar med retningslinjene i nevnte plan. Arbeid og tiltak som
berører kulturminneinteressene, enten i form av kulturmiljøer eller enkeltobjekter, kan ikke utføres
uten særskilt tillatelse fra kulturminnestyresmaktene.
BESTEMMELSER TILAREALFORMÅL
§ 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG
3.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
3.1.1. Garasje/carport/bod og lignende (pbl §§ 11-10, pkt. 1 og 2)
Utformingen av garasje/carport/bod og lignende skal tilpasses boligen. Bygget skal ha et maksimalt
bebygd areal på 45 m2 (BYA), maksimal gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m,
begge målt fra overkant garasjegulv. Det tillates flere bygg innenfor denne ramme, dersom dette totalt
ikke overstiger 45 m2 BYA. For seksjonerte tomannsboliger tillates samlet garasje og bodareal på
inntil 45 m2 BYA for hver boenhet. Bestemmelsen går ikke foran gjeldende reguleringsplan, vedtatt
etter 01.01.20000, når garasjestørrelsen er regulert mindre enn kommuneplanens begrensninger.
Når garasjen plasseres vinkelrett mot vei, skal avstanden til veikant være minimum 5 m. Når garasjen
plasseres parallelt med vei, skal avstanden til veikant være min 1 m.
Ved plassering av bygg/tiltak skal det legges vekt på tilpasning til terrengforhold, synlighet i
landskapet og at naturen i området ikke blir skadelidende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i
størst mulig grad bevares.
3.1.2. Terrasse (pbl §§ 11-10, pkt 1 og 11-9, pkt. 5)
Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden
er mer enn 50 cm over bakken. Dette i tillegg til tomtens tillatte utnyttelse.
3.1.3. Mindre tiltak utenfor regulert byggesone
Mindre tiltak som forstøtningsmur, levegg, hobbydrivhus, hagestue, uthus, grillplass, terrasse,
terrengendring og lignende tiltak kan tillates etablert utenfor regulert byggesone.
3.1.4. Mindre tiltak innenfor idrettsanlegg (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
Mindre anlegg knyttet til den totale bruken av idrettsanlegget, som for eksempel nærmiljøanlegg som
ballbinger og sandvolleyballbaner, redskapsboder, mindre klubb/servicefunksjoner, bytte av underlag
på aktivitetsflater og turveger.
Dette gjelder ikke anlegg der det er behov for parkering, klubbhus, større tribuneanlegg, idrettshaller
og større idrettsanlegg.
21
3.1.5. Gjennomføring av disposisjonsplan – Sandnes idrettspark (pbl § 11-10, pkt. 1 og 2)
Giskehallen 2 i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten krav om regulering, når tiltaket gjennomføres i
samsvar med vedtatt disposisjonsplan for Sandnes idrettspark (vedtatt i bystyret 14/10 – 2008).
En eventuell fremtidig fotballhall i Sandnes idrettspark kan bygges ut uten regulering, men på
bakgrunn av en revisjon av disposisjonsplan for Sandnes idrettspark.
3.1.6. Mindre tiltak innenfor grav og urnelunder(pbl § 11-10, pkt. 1)
Mindre tiltak som redskapsboder, turveier og lignende. Bygningene skal harmonisere med
eksisterende bygninger/anlegg.
3.2. Sentrumsformål og handel (pbl § 11-10, pkt. 2)
3.2.1. Handelslokalisering
Detaljhandel (handel til privat sluttbruker) skal lokaliseres i senterområder og innenfor rammene for
m2 BRA 8. Endringer i avgrensning eller dimensjonering av tillatt m2 BRA handelsareal i
senterområdene skal skje på kommuneplannivå eller gjennom områderegulering for lokalsentre.
Handelsanalyse skal benyttes og begrunne senterets handelsomland, virkninger av handelsetablering
for nærliggende sentre, inkludert Sandnes sentrum, og påvise at handelsetablering ikke utkonkurrerer
kundegrunnlaget for andre senterområder.
Detaljhandel med biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer kan lokaliseres i
næringsområder kategori 2, med tilsvarende krav til utnyttelse/parkering som fremgår av pkt 1.13 og
1.14. Innenfor Sandnes øst tillates ikke etablering av detaljhandel med biler, båter, trelast eller andre
større byggevarer i kategori 2 områder.
I fase 2 og 3 i Sandnes Øst defineres rammene for handel for det enkelte senterområde gjennom neste
kommuneplanrevisjon.
Engroshandel (salg for videresalg til andre) omfattes ikke av bestemmelsen.
Senter
Senteret i Sandnes Øst fase 1 Vatnekrossen
Senteret i Sandnes Øst fase 2
Senteret i Sandnes øst fase 3
Lura
Ganddal
Hommersåk
Bogafjell
Figgjo
Sørbø-Hove
Høle
Sentertype
Bydelssenter
Bydelssenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
Lokalsenter
MAX m2 BRA til detaljhandel
Defineres i områdeplan
Defineres i neste kommuneplanrevisjon
Defineres i neste kommuneplanrevisjon
16 000 m2
10 000 m2
4000 m2
3500 m2
3000 m2
Retningslinje: Når regional metodikk for handelsanalyser foreligger benyttes denne.
3.2.2. Senterstruktur (pbl § 11-9, pkt. 5)
Innenfor senterområdene skal det tilrettelegges for attraktive felles uteoppholdsareal for barn, unge og
voksne, offentlig og privat tjenesteyting, barnehage, handel, bolig, næring, kultur, interne gater og
plasser, anlegg for lek, grønnstruktur med mer. Første etasje skal forbeholdes handel og
publikumsrettet service.
8
Bruksareal (BRA) til detaljhandel defineres som summen av salgsareal, lagerlokale, spiserom/kantine
og kontorareal. Areal til parkering og varelevering regnes ikke med i BRA.
22
Bydelssenter og lokalsenter betjener innbyggere i gang- og sykkelavstand fra senteret. Her tillates
etablering av handel som er dimensjonert for innbyggerne i senterets nærområde. Lokalsentrenes
tyngdepunkt er ved kollektivstopp.
Skoler, barnehager, idrettsanlegg og øvrige offentlige tjenesteytende funksjoner i Sandnes øst, skal
lokaliseres i og i tilknytning til senterområdene og holdeplassene.
Retningslinje senterstruktur:
Familiens hus
Familiens hus bør lokaliseres som en integrert del av senterområdene. Med Familiens hus menes
samlokalisering av flere offentlige funksjoner i en felles enhet, bla. helsestasjon, lege-/fysio
/ergotjenester, bolig- og veiledningstjenester, offentlig service, frivillighetssenter/møteplass.
3.2.3 Nærbutikk (pbl § 11-9, pkt. 5)
Nærbutikker med dagligvareprofil og et forretningsareal på inntil 1000m2 BRA kan etableres i
tilknytning til boligområder eller kombinerte bolig/næringsområder utenfor sentre og da fortrinnsvis i
tilknytning til kollektivholdeplass. I Sandnes Øst fase 2 og fase 3 skal lokalisering skje i tilknytning til
kollektiv stoppested.
Avstand mellom nærbutikker og mellom nærbutikker og bydels-lokalsentre skal være minst 800
meter. Kortere avstand kan vurderes der høy befolkningskonsentrasjon gir grunnlag for tettere
lokalisering og der barrierer som sterkt trafikkerte veier eller terreng gjør det hensiktsmessig.
Nærbutikk i tråd med arealbegrensningen på inntil 1000m2 BRA utløser ikke krav om handelsanalyse.
3.2.4 Ganddal bydelssenter ved jernbanen og stasjonsområde
Området skal tilrettelegges for blandet formål med kombinert bebyggelse og anlegg. Det skal legges
vekt på fleksibel utforming som bygger opp om knutepunktet og som kan tjene forskjellige formål
over tid. Det skal tilpasses offentlig tilgjengelig langtids parkeringsanlegg for park & ride og sykkel
samt god tilgjengelighet for myke trafikanter til Ganddal holdeplass. Planen skal sikre overordnet
gangforbindelse mellom Stokkelandsvatnet og Sandvedparken samt langsgående turvei sør for
Kvernelandsveien.
Retningslinjer for utvikling av Jernbaneverkets areal på Ganddal
Ganddal stasjon skal videreutvikles og tilrettelegges for vendespor. Alternativ lokalisering sør for
Kvernelandsveien skal vurderes. Framtidig utforming av stasjonen inngår i felles plan for
senterområdet sør for Kvernelandveien ev ved dagens stasjon. Det må ses på alternativ løsning for
pukkverket.
3.3 Næringskategorisering(pbl § 11-9, pkt. 5)
Type
Minimums utnyttelse Maksimumsutnyttelse Parkering
virksomhet
BRA
BRA
Jfr § 1.14
Næringsvirksomhet med høy arbeidsplass – og besøksintensitet og høy
Næringskategori 1
arealutnyttelse.
Sandnes sentrum
Høy
160- 200 %
200-250 %
Sone 1
urbaniseringsgrad
Forus/Lura –
Høy
160- 200 %
200-250 %
Sone 2
innenfor 500 m
urbaniseringsinfluensområde
grad
bussvei
Vatnekrossen – fase Høy
Begrenset
Begrenset
Sone 2
1 – Sandnes øst
urbaniseringsomfang/avklares i
omfang/avklares i
senterområde
grad
områdeplan
områdeplan
23
Næringskategori 2
Lokalsenter
500 m fra stoppested
for
hovedkollektivnett
Sviland Nord – fase
2 – Sandnes øst
senterområde
Næringskategori 3
Mer enn 500 meters
avstand fra
kollektivaksene
Sviland Nord – fase
2 – Sandnes øst
senterområde
Næringsvirksomhet med middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels
arealutnyttelse.
Virksomheter
60- 70 % BRA
130-140 % BRA
Sone 2
med allsidig
virksomhet
Virksomheter
60- 70 % BRA
130-140 % BRA
Sone 2
med allsidig
virksomhet
Høy
Defineres i neste
Defineres i neste
Sone 2
urbaniseringskommuneplanrevisjo kommuneplanrevisjon
grad
n
Næringsvirksomhet med lav arbeidsplass og besøksintensitet og lav
arealutnyttelse.
Arealkrevende
40- 50 % BRA
90- 100 % BRA
Sone 3
virksomheter
Høy
urbaniseringsgrad
Begrenset omfang/
Defineres i neste
kommuneplanrevisjo
n
Begrenset omfang/
Defineres i neste
kommuneplanrevisjon
Sone 2
3.4. Bestemmelser til boligformål (pbl §§ 11-9, pkt. 4 og 11-10, pkt. 3)
I tillegg til de generelle bestemmelsene gjelder særskilte bestemmelser for følgende områder:
a. Hetland (Ho14)
Utbygging kan ikke skje før FV 318 er utbedret og g/s-vei og kryss er opparbeidet/utbedret.
b. Austrått – (Au15)
Hensynet til kulturmiljøet og bevaringsverdig tun, skal vies særskilt oppmerksomhet ved regulering.
Adkomsten skal skje fra Ålgårdsveien.
c. Bogafjell – (Au02)
Eksisterende tursti skal bestå.
d. Sørbø - (Au 27)
Innenfor området skal det avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål,
eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
e. Austrått (Au 24)
f. Bogafjell (Bo04)
g. Frøylandslia (Ho16)
Det skal sikres gangforbindelse mellom grøntområdet ved Stemmen og fjellet, i tillegg til buffer
mellom gravlund og boligene. Det skal foretas geotekniske undersøkelser av området før arbeidet med
reguleringsplan igangsettes.
h. Åse gård (Ga17)
24
Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting - boligsosiale formål, eksempelvis
bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg og et areal på minimum 6 dekar til
barnehage.
i. Gramstad (Ha11)
Overordnet teknisk infrastruktur inkludert Gandsfjordforbindelsen og omlegging av Daleveien skal
være opparbeidet før utbygging kan tillates. Omlegging av Daleveien skal skje i samarbeid med
utbyggerne av Daleområdet. Området skal ha tilfredsstillende kollektivtilbud.
j. Nedre Li (Ho15)
Før tiltak og utbygging skal realiseres må infrastrukturtiltak, herunder vei, vann og avløp mot sentrum
være sikret.
i. Menighetshuset Høyland(Bo4)
Risiko ved ekstremnedbør og flom skal avklares i reguleringsplan. Høyspentlinje som krysser
området må håndteres.
3.5. Kombinert bebyggelse- og anleggsformål (§§ 11-9, pkt. 5 og 11-10, pkt. 3)
a. Åsedalen boligpark (TrF3)
Området skal planlegges med bolig, næring, offentlige friområder. Naturpreget skal sikres for
friområdet/grøntdraget med minimum bredde på 40 meter ved at boligene søkes trukket bort fra og
trappes av mot parkdraget.
Det skal vurderes barnehage innenfor området.
Det gis anledning til å gå direkte fra kommuneplan til detaljregulering.
b. Austrått – Solheim (AuN5)
Området skal planlegges med næring og offentlig/privat tjenesteyting. Handel tillates ikke.
Flom og grunnforhold skal utredes ved regulering. Endelig avgrensning av Sandnesmarkå skal
avklares ved regulering.
Adkomsten skal skje fra FV 334 Ålgårdsvei. Nytt kryss må være opparbeidet før området kan tas i
bruk.
c. Norestraen (TrF4)
Området skal planlegges med bolig, næring og offentlig/privat tjenesteyting. I områdeplanen skal det
settes av et offentlig friområde (Altona park) på minimum 10 daa og BOAS med 60-120 plasser, inkl
parkering.
d. Dale (Ha10)
Området skal planlegges med bolig, næring offentlig/privat tjenesteyting m.m. Det skal gjennomføres
geotekniske undersøkelser for å avklare faren for ras. Det må utarbeides egen beredskapsplan som en
del av videre planlegging.
Forholdet til automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering (jfr. KML §§ 3.8,9).
Reguleringsplan kan ikke godkjennes før det foreligger dokumentert analyse med plan for bevaring
(DIVE-analyse) av bygg og landskap og denne er integrert i planforslaget.
Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med stille område, landskap og naturopplevelser i
Sandnesmarkå. Endelig avgrensning mot edellauvskog skal avklares ved regulering. Elva skal inngå
som del av grønnstrukturen.
e.”Vibemyr transformasjonsområde”.
25
Det skal avsettes 3 dekar til offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis
bofellesskap eller andre botilbud tilknyttet heldøgnsomsorg.
f. Tronsholen (Trf5)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det skal sikres en grønn buffer
med mulighet for tiltak for gående og syklende mot elva, 20 meter.
g. ”Svein Kvia” (Trf 6)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling. Det skal avsettes 3 dekar til
offentlig/privat tjenesteyting for boligsosiale formål, eksempelvis bofellesskap eller andre botilbud
tilknyttet heldøgnsomsorg.
h. Prior (TrF2)
Området skal planlegges med bolig/næring. Andel bolig skal avklares i reguleringsplan. Området tillates ikke
bygd ut før rampe fra E39 og kollektivfelt langs Hoveveien er etablert.
i. Forussletta (TrF7)
Området skal planlegges med bolig/næring med ca 50/50 fordeling.
3.6. Bebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting (pbl §§ 11-10, pkt. 3 og 11-9, pkt. 5)
a. Somaheimen (SoA3)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (helseinstitusjon). Anlegg for den kommunale
rusomsorgen rives og gjenoppbygges innenfor samme driftsomfang. Tilkobling til FV 509
Sandnesveien skal avklares ved regulering.
b. Forsøksgården på Høyland (Au52)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting (høyskole/-undervisning kombinert med
forskning). Det skal innarbeides buffersone mot flom mellom byggeområdet og Høylandsåna.
Reguleringsplanen må inkludere trafikksikker adkomst og kryssløsning med Gamle Ålgårdsvei. Ny
bro over Høylandsåna må vurderes.
Det tillates studenthybler for temporært opphold og forpakterbolig tilknyttet virksomheten.
c. Skogsbakken (SaA2)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting, med samlokalisering og effektiv arealutnyttelse.
Primærformål er grunnskoletilbud og fritidslokaler for ungdom. Det tillates bygging av bo- og
aktivitetssenter i området. Det må utarbeides en trafikkfaglig vurdering av alternativ adkomstvei før
regulering.
d. Skaarlia område nord (Au06) og sør (Au07)
Området Au06 nord i Skaarlia planlegges for offentlig/privat tjenesteyting
(grunnskolebarnehage/omsorg/ kirkelokaler/idrettsanlegg).
Området Au07 sør i Skaarlia planlegges for offentlig tjenesteyting med grunnskole. samlokalisering av
barnehage og skole og eller bo- og aktivitetssenter. Det tillates utbygging av liten idrettshall
flerbrukshall i tilknytning til skolen.
Formålsavklaring av de to områdene skal skje gjennom et felles forprosjekt, før planarbeidet kan
igangsettes. Lokalisering av idrettsfunksjoner til et av områdene skal avklares i forprosjekt, utfra
egnethet og krav om sambruksfunksjoner.
26
e. Nina Forsøksstasjon, Imsavika
Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller
endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates
det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur med
hensynssone flom og vernet vassdrag.
f. Samfunnssikkerhetssenter for nødetater, Vagleleiren (GaA1)
Området tillates utnyttet til samfunnssikkerhetsopplæring og trening for nødetater. Forholdet til flom
må avklares ved regulering.
g. Stokka gjenvinningsanlegg (LuN13)
Området skal planlegges for offentlig tjenesteyting - etablering av sorteringsanlegg for avfall,
eventuell utvidelse av gjenvinningsstasjonen, utvidelse av forbrenningsanlegget og eventuell
avfallsrelatert virksomhet. Akutt forurensning og risikofylt industri må utredes ved regulering. Ved
eventuelt opphør av virksomheten, skal området tilbakeføres til LNF-område.
h. Riaren- Iglemyr området på Austrått (Au42)
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for idrettsområdet på Iglemyr, skal arealet i Riaren
avsatt til privat/offentlig tjenesteyting reguleres til kirke mens øvrig del av Riaren skal reguleres til
friområde. reguleres.
3.7. Idrettsanlegg (pbl § 11-9, pkt. 1,5 og 8)
Sviland hestesportanlegg (SvA01)
Området skal planlegges for hesteanlegg. Det tillates inntil 3 boenheter (maks 200 m2) knyttet til
driften. Området kan ikke tas i bruk før etter at det er anlagt planskilt kryssing av Fv333. Det må
iverksettes avbøtende tiltak ift sprengstofflageret før området kan tas i bruk. Forholdet til nærliggende
automatisk freda kulturminnefelt skal avklares ved regulering.
Idrettsområde (Riska Trail) (HoA6)
Området kan benyttes til Trail aktiviteter i naturlig terreng. Terrenget skal ikke bearbeides og det er
ikke tillatt å oppføre bebyggelse. På dette området tillates opplærings-, trenings- og
konkurranseaktiviteter innenfor motorsportgrenen Trial. Ved opphør av motorsykkelaktivitet - Trail,
skal arealet endre formål og tilbakeføres til LNF område.
Øvrige retningslinjer for idrettsanlegg og nærmiljø
Idrettsanlegg
Idrettsanlegg er ulike typer utendørs- og innendørs aktivitetsanlegg i tråd med gjeldende krav til den
enkelte idrett og iht. krav fra Kulturdepartementet. Idrettsanlegg skal primært samlokaliseres med
skole og andre offentlige tjenestefunksjoner slik at det kan tilrettelegges for felles adkomst og
møteplassfunksjoner.
Nærmiljøanlegg
Nærmiljøanlegg er uteanlegg tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig plassert der
folk bor. Disse skal dekke behovet for unge og gamle som beveger seg på egenhånd, ikke for de
etablerte klubbene. Nærmiljøanlegg kan med fordel lokaliseres i tilknytning til skoler og idrettsanlegg.
3.8. Råstoffutvinning (pbl § 11-9, pkt. 1)
Reguleringsplanen skal avklare mengden masse som kan tas ut, uttaksperiode og krav til
terrengbearbeiding når anlegget avsluttes.
§ 4 Områder for fritidsbebyggelse
Bestemmelsene i § 4 gjelder ikke for områder som er regulert. For reguleringsplaner som ikke angir
utnyttelse gjelder imidlertid bestemmelsene i § 4.
27
4.1. Mindre utbyggingstiltak som ikke krever ytterligere plan (pbl § 11-10, pkt. 1)
Plankravet i 1.2 gjelder ikke for erstatning av bygg/tiltak som er lovlig oppført, og heller ikke tilbygg/påbygg til
disse, samt bod og terrasse, forutsatt at disse ligger innenfor de rammer som fremkommer av reglene i §§ 4.2, 4.3,
4.4, 4.5 og 4.6.
4.2. Plassering og utforming av tiltak (pbl § 11-9, pkt. 5 og 6)
Ved plassering av tiltaket skal det legges vekt på tilpasning til eksisterende terreng og vegetasjon, synlighet i
landskapet, og at naturen i området ikke blir skadelidende. Tiltaket skal ikke plasseres på markerte
terrengformasjoner. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares.
Tiltak skal ha god arkitektonisk kvalitet, og innordne seg landskapet på en mest mulig dempet måte. Eventuell
endring av terreng skal fremkomme ved søknad om byggetillatelse. Bygg skal utformes med takfall på tvers av
lengste fasadelengde, og parallelt med kotene i terrenget.
Ved valg av farge skal det nyttes farger som ikke fremhever tiltaket i forhold til omgivelsene. Det skal ikke
benyttes reflekterende overflater.
Hensynet til tilgjengelighet for allmennheten, samt tilgangen til og langs 100 meters beltet i sjø og vassdrag må
sikres.
Innhegning er ikke tillatt (§ 11-9, pkt. 6).
Alle høyder regnes i henhold til sentralt regelverk (jfr MD-veileder T-1459).
4.3. Utforming av fritidsboliger og bod (pbl § 11-11, pkt. 1)
Høydeangivelse fritidsboliger:
Tak:
• Saltak: Maksimal mønehøyde 5,5 meter og maksimal gesimshøyde 3,8 meter. Takfall på minst 23 grader.
• Pulttak: Største gesimshøyde maksimalt 4,5 meter, og minste gesimshøyde maksimalt 3,5 meter.
• Flatt tak: Største gesimshøyde maksimalt 3,5 meter.
Andre takformer kan tillates innenfor tilsvarende rammer.
Takutstikk mer enn 1 meter regnes med i tillatt areal.
Høydeangivelse bod:
Bod tillates med maksimal mønehøyde 3 meter, og gesimshøyde 2,5 meter. Der bod sammenbygges med
fritidsbolig, gjelder høyder angitt for fritidsboliger.
Kjeller, underetasje:
Kjeller tillates ikke i 100 meters beltet til sjø, vann og vassdrag. Utenfor 100 meters beltet tillates kjeller dersom
dette kan tilpasses terrenget på en god måte. Rom for varig opphold i kjeller tillates ikke. Dersom det tillates
kjeller kan det ikke oppføres bod. Kjeller i denne sammenheng defineres som volum under gulv i 1 etasje med
høyde fra terreng/gulv til underkant gulv på min 1.3 m.
4.4. Utforming av terrasser (pbl § 11-11, pkt. 1)
Terrasser tilpasses terrenget på en god måte. Det tillates ikke terrasser høyere enn gjennomsnittlig 0,5 meter over
planert terreng og ikke større enn 30 m2. Terrasser skal knyttes til fritidsbolig, det tillates ikke frittliggende
terrasser. Plasseringen skal ikke hindre allmenn ferdsel.
Inntil 12 m2 av terrasse ut fra hyttevegg kan overbygges. Overbygd terrasse regnes ikke med i bruksarealet angitt
for hytte/bod.
4.5. Sonen nærmere enn 100 meter fra sjø eller spesifiserte vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)
4.5.1. Fritidsboliger
Lovlig oppførte fritidsboliger nærmere sjøen eller spesifiserte vassdrag enn 100 meter inngår i byggeområdet.
28
Allemannsretten og hensynet til naturkvaliteter /kulturlandskapet skal være ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Erstatningsbygg og tilbygg til eksisterende fritidsboliger tillates med samlet bruksareal på inntil 60 m2 med
tillegg av bod inntil 14 m2. Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 70 m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg.
Det tillates kun en boenhet per fritidsbolig.
4.5.2. Brygger
Lovlig oppførte brygger tillates erstattet med en bredde inntil 2m. Lengde ut i sjø er avhengig av dybdeforholdene
på stedet, slik at adkomst for en båt på nøktern størrelse sikres. Det skal vektlegges tilpasning til synlighet i
landskapsbildet og at ferdselsforhold på land og vann ikke blir skadelidende.
4.5.3. Naust (pbl § 11-9, pkt. 5)
Eksisterende lovlig oppførte naust inngår i planen. Erstatning for lovlig oppført naust tillates der eksisterende
bygg ikke er bevarings- eller verneverdig. Nye allerede godkjente naust/erstatningsnaust kan oppføres med BRA
inntil 35 m2, mønehøyde inntil 4,5 meter og takfall minst 23 grader. Naustet skal ikke inneholde rom til varig
opphold. Vindusflate på naust skal ikke være større enn 1m2. Det tillates ikke innlagt vann eller etablering
våtrom/toalettanlegg.
Ved oppføring av naust skal det sikres fri ferdsel for gående langs sjøen, primært i framkant av bygget.
4.6. Sonen utenfor 100 meter fra sjøen eller vassdrag (pbl § 11-9, pkt. 5)
Lovlig oppførte fritidsboliger kan oppføres med bruksareal på inntil 80 m2. I tillegg kan det oppføres bod med
bruksareal inntil 18 m2. Boden bør bygges sammen med fritidsboligen, men ikke lengre borte fra fritidsboligen
enn 6 meter. Bruksarealet for fritidsboligen kan utvides til 90 m2 forutsatt godkjent avløpsanlegg.
4.7 Parkering
Det skal etableres parkering på egen eiendom. Der det ikke kan etableres parkering på egen eiendom, må det
foreligge tinglyst rett til parkering på egen grunn før tillatelse til erstatningshytt kan gis.
§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
5.1. Kollektivtrafikk, stoppesteder og knutepunkt (pbl § 11-10, pkt. 2 og 4)
a. Langs hovedårene for kollektivtrafikk skal buss sikres god framkommelighet gjennom egne felt eller andre
prioriteringstiltak.
b. Det skal sikres separate kollektivfelt i høyverdig kollektivtrase. Dersom dette ikke er gjennomførbart, skal
andre kollektivprioriterende tiltak sikres.
c. Kollektivknutepunkt og stoppesteder for buss skal utformes iht. krav om universell utforming og det skal lages
korte og effektive omstigningsmuligheter for alle kollektivmidler. Det skal sikres gode gang- og
sykkelforbindelse fram til holdeplassene / kollektivknutepunktene.
d. Det skal etableres god sykkelparkeringsdekning ved alle kollektivknutepunkter, viktige holdeplasser for
kollektivtrafikk og sentrale møteplasser.
5.2. Sykkel (pbl § 11-10, pkt. 2)
a. Det skal sikres areal og påkoblingspunkter for Sykkelstamveien langs E39 fra Stavanger grense til Stangeland
v/Sandnesveien/Oalsgata.
b. Det skal etableres sykkelparkering ved alle trafikk-knutepunkt og sentrale møteplasser.
c. Sykkelveinettet skal planlegges ut fra to standarder; hovedrutenett og bydelsnett. Hovedrutenettet skal ivareta
transportsyklistenes behov for framkommelighet og sikkerhet. Bydelsrutenettet skal ivareta lokale transportbehov
internt i bydelene, samt gode forbindelser til hovedrutenettet.
d. Ved planlegging av sykkeltilbud i hovedrutenettet innenfor boligsonen/byområde skal den separeres fra gående
29
og motorisert trafikk.
d. Ved etablering av nye boligområder skal det sikres trygge gang- og sykkelforbindelser til bla skole,
idrettsanlegg, stoppesteder for offentlig kommunikasjon og bydelssenter.
Retningslinje sykkel:
Trygge skoleveier og forbindelser til lokale og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet
skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i
Sykkelhåndboka (håndbok 233).
5.3. Rammeplan for avkjørsler (pbl § 11-10, pkt. 4)
Hovedveier skal gi tilstrekkelig framkommelighet for bil, buss og sykkel/gange. Dette skal sikres gjennom en
restriktiv holdning til nye avkjørsler, og vektlegging av planskilt kryssing.
5.4. Logistikknutepunkt - Ganddal godsterminal (pbl § 11-9, pkt. 8)
Ganddal godsterminal skal tilrettelegges med tilstrekkelig areal til å ivareta en utvikling av områdets funksjon
som logistikknutepunkt. Tilgrensende areal skal gis en arealdisponering som muliggjør videreutvikling av
logistikkfunksjonene og bør ikke legge uønskede begrensninger på logistikkfunksjonen. Publikumsrettede
funksjoner i området skal tilrettelegges for høy kollektivandel og parkeringsdekning tilpasset høye
kollektivandeler.
§ 6 GRØNNSTRUKTUR
Overordnet grønnstrukturen skal ikke nyttes til dekning av utbyggingsområders behov for felles uteoppholdsareal.
I grønnstrukturen kan det bygges turveier med belysning, aktivitets- og lekeområder, oppholdsarealer og lignende
uten reguleringsplan.
Kommunen skal i samarbeid med nabokommuner sikre en sammenhengende regional grønnstruktur og bidra til å
etablere et sammenhengende nett av turveier gjennom denne.
§ 7 LNF-OMRÅDER
7.1. Unntak fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø (pbl § 11-11, nr. 4)
I 100-metersbeltet langs sjø kan eksisterende landbruksbebyggelse utvides.
Ny landbruksbebyggelse kan oppføres i 100-metersbeltet der det ikke finnes alternativ lokalisering på
eiendommen, og der lokaliseringen er nødvendig av hensyn til den næringsmessige landbruksproduksjon.
Landbruksveier omfattes av byggeforbudet.
I områder i 100 m beltet langs sjø vist med hensynssone – friluftsinteresser (F), kan enkle tiltak som bygger opp
om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og
tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p-plass for allmennheten for tilkomst til disse
områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for landbruk,
landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må behandles som selvstendige saker.
Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.
7.2. Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl § 11-11, nr. 5)
I 100 m-beltet i nærmere avgrensede deler av vassdragene Figgjo, Ims-Lutsi og Storåna, er det av hensyn til
landskap og natur ikke tillatt med nye landbruksveier og masseuttak i utmark (areal som ikke er dyrka eller
gjødsla). Forbudet er avgrenset til klasse 3-sonene (jf. miljøplanen) rundt vann og tjern innenfor Markaavgrensningen av Ims-Lutsi-vassdraget, og ellers innenfor Figgjovassdragets hovedløp, samt Skas-Heigrekanalen, og Storåna/Høylandskanalen hovedløp t.o.m. Bråsteinsvatnet.
I områder i 100 m beltet langs vassdrag spesifisert som hensynssone F (friluftsinteresser), kan enkle tiltak som
bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates i medhold av planen. Dette gjelder toalett,
renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p-plass for
30
tilkomst for allmennheten til disse områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås
vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må
behandles som selvstendige saker. Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.
7.3. Bestemmelser om eksisterende spredt bolig- og fritidsbebyggelse (pbl § 11-11 nr. 2)
7.3.1. Lokalisering (pbl § 11-9, pkt. 1)
Lovlig oppført bolig- og fritidsbebyggelse i LNF-områder defineres som spredt bebyggelse i samsvar med § 11-7,
nr 5 b. Lokalisering er vist med bygningskroppens avgrensing i kommuneplankartet. Nye boenheter/boliger
tillates ikke.
7.3.2. Boligbebyggelse (boligeiendommer) (pbl § 11-9, pkt. 5)
Erstatningsboliger, tilbygg, påbygg eller underbygning på eksisterende lovlig etablert bolig kan tillates med inntil
150 m2 samlet BYA i 100-metersbeltet til sjø og spesifiserte vassdrag (jf. temakart naturmiljø). Utenfor 100metersbelste tillates en størrelse på 200 m2 samlet BYA. Erstatningsbolig må plasseres på samme sted som
eksisterende bebyggelse.
7.3.2.1. Terrasse
Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden er mer enn
50 cm over bakken. Dette i tillegg til boligens bebygde areal.
7.3.2.2. Garasje.
Det tillates frittliggende garasje/carport/bod på maksimal størrelse 50 m2 samlet BYA, maksimal gesimshøyde på
2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv. Det kan tillates flere bygg
innenfor denne ramme, dersom dette totalt ikke overstiger 50 m2 BYA.
7.3.3. Fritidsbebyggelse (pbl § 11-9, pkt. 5)
For tilbygg, påbygg og bod til lovlig etablert fritidsbebyggelse og lovlig etablerte brygger gjelder tilsvarende som
i § 4.
7.4. Garasje på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
For hver boenhet på gårdsbruket tillates det etablert en garasje med bebygdareal på 50 m2, maksimal
gesimshøyde på 2,75 m og maksimal mønehøyde på 4,5 m, begge målt fra overkant garasjegulv.
7.5. Terrasse på gårdsbruk (pbl § 11-9, pkt. 5)
Det tillates oppført maksimalt 50 m2 terrasse når denne er sammenbundet med bolig og hvor høyden er mer enn
50 cm over bakken.
7.6. Framtidig område for universitet/offentlig tjenesteyting (AU52)
Området skal omdisponeres til offentlig tjenesteyting knyttet til aktivitetene ved Høyland Forsøksgård
(høyskole/undervisning kombinert med forskning). Hensynssoner for flom og vernet vassdrag inngår i området.
Det skal sikres grønnkorridor mellom regional grønnstruktur og Høylandsåna.
Retningslinje – Tilleggsnæringer i landbruket
Ved søknad om godkjenning av tiltak i landbruket som ikke kan defineres som stedbunden næring legges det til
grunn at tiltaket i hovedsak skal være knyttet juridisk og eiermessig til produksjonen på landbrukseiendommen
sin natur-, areal og bygningsressurser og til det behovet produksjonen har for varer og tjenester. Det skal også
vurderes om tiltaket er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk,
yrkesfiske eller lignende. Utleiehytter kan bare oppføres i områder avsatt til ordinær fritidsbebyggelse i
kommuneplanen. Det vises for øvrig til retningslinjer i rapporten ”Tilleggsnæringer i landbruket i Sandnes” som
har innarbeidet momentliste for vurdering av konkrete saker.
§ 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE
8.1. Oppankring(pbl § 11-11)
Oppankring av bemannede fartøyer kan skje inntil 1 uke. Ubemannede fartøyer tillates ikke.
31
8.2. Farleder (pbl § 11-11, pkt. 3)
All framtidig arealdisponering skal ta høyde for at farleder blir forbeholdt sjøverts ferdsel. Hovedleden sør for
Gandsfjord bro omklassifiseres til biled når Indre Havn legges ned som Havneområde.
a. Farleder-Småbåthavn
Areal avsatt til småbåthavn skal inkludere nødvendig manøvreringsareal. Før tiltak kan gjennomføres skal
forurensningsfaren mht. miljøgifter i sedimentene være avklart.
8.3. Ferdsel (pbl § 11-11, pkt. 3)
a. Oppankringsområde for skip og offshoreinstallasjoner
Området kan brukes til midlertidig oppankring/opplag for skip, rigger og tilsvarende offshore-installasjoner. Tillatelse
til oppankring gis av Sandnes kommune.
8.4. Fiske (pbl § 11-11, pkt. 3)
Allmenn flerbruk er tillatt når dette ikke er til hinder for utøvelse av kommersielt fiske.
8.5. Akvakultur (pbl § 11-11, pkt. 3)
Områdene med kombinert formål i sjø og vassdrag inkluderer natur, friluftsliv, ferdsel og akvakultur. Søknad om
nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Fortøyningssonen for
akvakulturanlegg skal ligge innenfor avsatt område. Fortøyninger skal ikke være synlige.
Allmenn ferdsel er forbudt 20 meter fra anleggets nærmeste overflatedel, men anleggslokalisering må samtidig
sikre at allmenn ferdsel kan skje i en 100 meters sone fra land. Ved lokalisering av skjelloppdrettsanlegg må det
tas hensyn til utslippstillatelser som er gitt eller vurderes gitt bebyggelsen på land. Mattilsynets krav om
1000meters avstand fra utslipp legges til grunn.
8.6. Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (pbl § 11-11, pkt. 3)
Graving, mudring, utfylling, terrenginngrep, endring i vannstand og andre tiltak som kan endre/redusere områdets
verdi for biologisk mangfold og kvaliteter som naturområde er ikke tillatt.
9. Øvrige retningslinjer
9.1. Retningslinje - Vesentlig terrenginngrep (pbl § 11-9, pkt. 6 jfr. pkt. 1)
Tiltak som medfører vesentlige terrenginngrep som for eksempel utfylling i sjø og vassdrag,
landskapsopparbeidelse osv., kan ikke iverksettes uten at det foreligger godkjenning og eventuell plan for slike
tiltak. For alle nye uttak og fyllinger skal det utarbeides driftsplan, som skal godkjennes av Direktoratet for
mineralforvaltning. Direktoratet for mineralforvaltning skal med grunnlag i driftsplanen også føre tilsyn med
uttakene/fyllingene.
9.2. Retningslinje - Bevaring og gjenbruk av matjord og produksjonsevne (pbl § 11-9, pkt 8)
Matjord som blir overflødig ved utbygging må sikres forsvarlig gjenbruk, primært til jordbruksformål og økt
matproduksjon. All jord som flyttes mellom områder må være fri for smittestoff og potetcystenematoder.
All opparbeidelse og skjøtsel må skje på måter som ivaretar landskapets karakter og egenart.
9.3. Retningslinje - Klimaendringer.
Omfang av skader på liv, helse eller miljø som følge av klimaendringer (havstigning, ekstremvær, stormflo,
jordras, leirskred, sterk vind og høy nedbørs intensitet) skal reduseres til et minimum.
9.4 Retningslinje høyhus.
Dersom det dokumenteres gode bymessige kvaliteter kan det tillates enkelte høyhus i bybåndet SandnesStavanger. Byggehøyder vurderes individuelt ut fra tomtens karakter, tilstøtende omgivelser og prosjektets
arkitektoniske utforming. Endelig byggehøyder avklares i reguleringsplan.
32
Elektroniske vedlegg
3. Revidert plankart datert 23.3.2015
4. Reviderte temakart datert 23.3.2015
5. Arbeidsdokument bestemmelser
6. Vurdering av nye områder hovedhøring
7. KU og ROS nye områder
8. KU og ROS med underlag Riaren
9. Konsekvensvurdering bussveikorridor, inkl. trafikkanalyse Strandgata
10. Transportanalyse Sandnes øst
11. Temarapport Sandnes øst revidert- kulturminner
12. Protokoll møte Kommuneplankomiteen 23.3. 2015
1

Planbeskrivelse med konsekvensvurderinger

Transcription

Similar documents

Varsel om oppstart av detaljreguleringsarbeid for

Kommuneplanens arealdel

Gebyrregulativ for plan og byggesaker 2015

Planbestemmelser 2011-2022

Orientering - Plan- og bygningsloven

SKI KOMMUNE Feil! Fant ikke referansekilden.

VEILEDNING FOR SØKER

Søknad garasje og fasadeendrig Ferdahaugen 22.pdf

Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk

BERGEN KOMMUNE - Statens vegvesen