Tiltak i skolen for elever med tilknytningsvansker

Transcription

Tiltak i skolen for elever med tilknytningsvansker
TILTAK I SKULEN FOR DEI
SÅRBARE BORNA:
ELEVEN MED
TILKNYTNINGSVANSKAR
PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT
PPT ØYGARDEN, JANUAR 2015
DEI SÅRBARE BORNA
•  Kven er dei?
•  Borna som
viser åtferd
som er
vanskeleg å
forstå og som
ikkje er tilpassa
situasjonen!
•  Dei stille borna
og dei ville
borna!
DEN TRYGGE OG DEN UTRYGGE
ELEVEN
•  Den som er trygg kan
koste på seg luksusen ved å
vere åpent nysgjerrig på seg
sjølv og andre
•  Den som er trygg inngår i
relasjonar som gjer at ein får
styrka sitt sjølvbilde, og at ein
forblir trygg på kven ein er,
på at ein er verdifull, og på
at verda er ein trygg plass å
vere
•  Den som er trygg klarar
seg betre på skulen, og får
lettare ein god relasjon til
dei vaksne på skulen
•  Den som er utrygg må
snevre inn sitt felt for å
kunne overleve
•  Den som er utrygg inngår
i relasjonar som gir risiko for
at det vonde blir forsterka;
eit svekka sjølvbilete,
forvirring på kven ein er, og
ei kjensle av at verda er
utrygg
•  Den som er utrygg brukar
kreftene på ”overleving”, og
får ofte omfattande vanskar
i relasjonen til vaksne på
skulen
KASUS: IDA
Kilde:
Susan Hart: Den
følsomme
hjernen
•  Vokste opp med en psykisk syk og alkoholisert mor, hadde aldri
kjent sin far, og hadde ikke annet familienettverk
•  Når Ida ble lei seg og gråt kunne ikke moren ”romme” det og
låste henne i avmakt inn på toalettet.
•  Når Ida ble sint ble moren truende og kunne finne på å slå
henne
•  Når Ida ble redd ble hun hånet og møtt med likegyldighet
•  Hun utviklet desorganisert tilknytning, som varte ved selv etter at
hun ble flyttet ut av hjemmet som 5-åring
•  Som 10-åring var hun en sammenbitt jente uten ansiktsuttrykk
•  Når hun ble sint var hun som et vilt dyr som ingen kunne komme i kontakt
med
•  Hun viste aldri tegn på å være redd
•  Når hun var trist eller redd krøp hun under dynen og tillot ingen å komme
nær henne
SPØRSMÅL
• Korleis oppfører Ida seg på skulen?
• Korleis kjem vanskane til syne?
• Kva er god tilrettelegging frå skulen
si side?
UTVIKLING AV TRYGG ELLER
UTRYGG TILKNYTNING?
NB!
•  I møte med born med
tilknytningsforstyrringar
er det å etablere
gode, varige og
trygge relasjonar med
vaksne på skulen eit
heilt avgjerande tiltak
• Men… er
relasjonen så
viktig då?
LITT TEORI OM TILKNYTNING…
•  No skal me sjå nærare på:
•  Kva er spegling / inntoning? Kvifor er dette
så viktig?
•  Kva er tilknytning? Kva er god tilknytning?
Kva kjenneteiknar tilknytningsvanskar?
•  Kva er affektregulering? Kva er god
affektregulering og kva er dårleg
affektregulering?
•  Kven ønsker du å vere ovanfor dine
elevar?
SPEGLING / INNTONING
Daniel Stern:
„ Studerte tidleg emosjonelt samspel mellom mor og
barn, det vil seie den kjenslemessige kontakten og
kommunikasjonen som pågår heilt tidleg i barnets liv.
„ Han meiner at grunnlaget for barnet si sjølvkjensle vert
danna allereie i dei første månadene av barnets liv.
„ Han understrekar betydninga av omsorgsgivaren som
ein som lærer barnet ”sjølvregulering".
„ Intoduserer begrepet ”spegling”
„ Jf. Still Face: omsorgssvikt = når det aldri skjer speiling
•  https://www.youtube.com/watch?v=apzXGEbZht0
VIDEOEN VISER…
•  At barn er ekstremt sensitive for korleis
omsorgsgivarane forheld seg til det!
•  At barn instinktivt søkjer ”del glede med
meg”-øyeblikk med sine omsorgsgivarar
•  At sutring og klaging kan vere barnets
strategi nr. 2 når det ikkje har lukkast med
å bli ”sett” på den naturlege måten
ME SØKJER ALLE EIN OMSORGSPERSON SOM SOM ER
STØRRE, STERKARE, KLOKARE OG GOD
MEN KVA SKJER NÅR DENNE
OMSORGEN SVIKTAR?
•  https://www.youtube.com/watch?v=e5I6d_vq-Cc
TILKNYTNINGSSYSTEMET
•  Barnet utviklar sin
tilknytningsstrategi basert på
erfaringar av korleis
omsorgsgivarane responderer
på barnet
•  Kor sensitive er foreldrene på
barnet?
•  Klarar foreldrene å lese barnets
behov på ein god måte?
•  Deler barnet glede og
oppmerksomhet på barnet?
•  Beskyttar foreldrene barnet når
det kjenner seg utrygt?
•  Trøystar foreldrene barnet?
TILKNYTNINGSSYSTEMET
•  Trygg tilknytning:
•  Tryggleik på at
omsorgspersonen alltid er der
for meg, tilgjengeleg,
responderande, og i stand til å
hjelpe og beskytte meg
•  Utrygg tilknytning:
•  Manglar tryggleiken på at
omsorgspersonen alltid er der
for meg, tilgjengeleg,
responderande, og i stand til å
hjelpe og beskytte meg
AFFEKTREGULERING
•  Trygg tilknytning er kjenneteikna
både av:
•  Å gjenetablere tryggleik etter at noko
belastande har skjedd (trøyste, hjelpe,
roe ned, finne løysingar)
•  Å vere saman om og forsterke positive
kjensler (dele glede med barnet, glede
seg over barnet)
•  Dette kan også kallast
affektregulering, og omfattar:
•  Å hjelpe barnet til å minimere
ubehagelege / vonde kjensler
•  Å hjelpe barnet til å forsterke
behagelege / gode kjensler
AFFEKTREGULERING BLIR LÆRT I
RELASJONEN MED
OMSORGSPERSONANE
•  https://www.youtube.com/watch?v=N9oxmRT2YWw
DØME PÅ GOD AFFEKTREGULERING
•  Inntoning på barnet
•  Snakke på ein måte som er tilpassa
barnet
•  Fange opp barnets kjensler
•  Hjelpe barnet til å regulere kjenslene
ved å setje ord på dei og vere ”ilag
med barnet” om dei
•  Ikkje vere skremt sjølv om barnet er
skremt
•  Utfordre barnet innanfor ”nærmaste
utviklingssone”; dvs. gje utfordringar
som det kan tåle og vokse på
DÅRLIG AFFEKTREGULERING
•  https://www.youtube.com/watch?v=Y11gzve9Fhg
DØME PÅ DÅRLEG
AFFFEKTREGULERING
•  Skarp stemme
•  Ingen inntoning på barnet sine
kjensler og på barnets behov
•  Skremmande åtferd
•  Fysisk avstraffing
•  Tar ikkje signaler om at barnet
har det vondt
•  ”Den som skal vere
omsorgsperson er kjelden til frykt”
•  Ein slik foreldreåtferd kan vere
skadeleg for barnet
SPØRSMÅL…
•  Kven av desse liknar du?
•  Kven av desse ønsker du å likne?
•  Kven av desse treng eleven med
tilknytningsvanskar?
SAMANHENGEN MELLOM
HJERNEUTVIKLING OG TIDLEG
OMSORG
BASISKUNNSKAP OM HJERNEN
•  Hjernen er bruksavhengig
•  I løpet av dei fem første leveårene
vert hjernens masse tredobla; det
skjer ein overproduksjon av
koblingar i hjernen
•  Dvs. det trengs ei omfattande
omprogrammering!
•  Å styrke nokon ”løyper”; å svekke andre
•  Hjernen vert organisert gjennom
barnets erfaringar i livet (spes ifht
samspel med omsorgsgivarar)
•  Det blir gått opp ”stiar” i hjernen:
•  Koblingar som vert mykje brukt, vert
sterkare
•  Koblingar som vert lite brukt, forsvinn
eller blir svake
BASISKUNNSKAP OM HJERNEN
•  Hjernens storleik, fungering og
utvikling vert bestemt av
samspelet mellom arv og miljø
Korleis vil
denne
datamaskina
utvikle seg?
•  Dvs det er aldri kun gener som
gjer at ein person utviklar seg til
å bli akkurat slik eller slik
•  Det er heller aldri kun miljøet
som gjer at personen utviklar seg
til å bli som han / ho er
•  Det er samspelet,jf. datamaskin
(software + hardware)
•  Spedbarnets nervesystem vert
påverka av samspelet med
omsorgsgivarane frå fødselen
av og framover
KAMP-FLUKT-SYSTEMET
•  Det er normalt å reagere på
fare / trussel med frykt
•  Normale symptomer er:
•  Svette, hjertebank, høg puls,
svimmelhet, huden blir kvit, vondt i
magen, følelse av skrekk,
nummenhetsfølelse,
uvirkelighetsfølelse, etc
•  Problemet er
•  når ”kamp-flukt-responsen” ikkje slår
seg av, dvs ein får ikkje roa ned
•  Når ”kamp-flukt-responsen” slår seg
på utan at ein skjøner grunnen
KAMP-FLUKT-SYSTEMET
•  Når kamp-flukt-systemet ikkje slår seg av
etter ein ”akutt krise”, men held fram
med å halde ein høg aktivitet, kan me
kalle det å vere i ein
”konstant
alarmberedskap.”
•  Dette inneber at nivået av kortisol i
blodet vert høgt, noko som har
negative effekt på m.a. immunsystemet
•  Er eit vanleg symptom på omsorgssvikt
TRAUMER OG HJERNENS
”OVERBELASTNINGSVERN”
•  Barn som har opplevd traumer, kan
difor få bråe humørendringar, og det
kan skje som ”lyn frå klar himmel”
•  Ofte vil dei ha vanskar med å setje
ord på kva dei opplever, og det kan
ta form av raseriutbrot eller ekstreme
angstanfall
•  Dei går i slike tilfeller inn i
”alarmberedskap”, kor kamp-fluktsystemet har slått seg på, og det vil
ta tid å roe ned
DEN ”TREEINIGE” HJERNEN
Tenkehjernen
Følelseshjernen
Sansehjernen
•  https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c
KVEN ER ELEVEN MED
TILKNYTNINGSVANSKAR?
ALLE BARN HAR BEHOV FOR VAKSNE SOM
GIR OMSORG, TRYGGHET, TRØST!
•  …men nokre barn blir gode til å skjule det!
BORN I RISIKOSONEN FOR
TILKNYTNINGSVANSKAR
•  Born som er utsatt for
omsorgsskifte
•  Adoptivbarn
•  Fosterbarn
•  Flyktning og asylsøkerbarn
•  Born som tidlegare har
opplevd alvorlege traumer
•  Barn som lever under ein
pågåande omsorgssvikt
KVA ER EI
TILKNYTNINGSFORSTYRRING?
•  Forstyrrelse som oppstår i tidlig barndom (i løpet av de 5 første
årene).
•  Kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjons- og
tilknytningsmønster
•  Ulike grader av tilknytningsvansker
•  Kroppslig aktivering
•  I beredskap •Urolig •Irritabel •Problem med oppmerksomhet og
konsentrasjon •Søvnvansker
•  En følelsesmessig forstyrrelse som kan gi
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
Fryktsomhet og økt vaktsomhet
Dårlig sosialt samspill med jevnaldrende
Aggresjon rettet mot seg selv eller andre
Tristhet og angst
Kort oppmerksomhet
Impulsivitet
Dårlig selvfølelse
Enormt kontrollbehov
Veksthemming ved noen tilfeller
•  Umoden emosjonell
fungering
•  Benytter lett tydelige
aggresjonsstrategier ved
frustrasjon og konflikt
•  Opplevelsen av avvisning
er grunnleggende ved
alle tilknytningsforstyrrelser
•  Behovet for bekreftelse
og betingelsesløs
kjærlighet
AVVISNING SKAPER AVVISNING
•  Eleven er livredd for å bli avvist, og er difor
hypersensitiv for ein kvar form for avvisning
•  Det oppstår vonde sirklar av avvisning
•  Eleven er redd for å bli avvist av den vaksne
•  Eleven opptrer sjølv avvisande (ein forsvarsmekanisme)
gjennom sinne, angrep, flukt
•  Den vaksne blir såra, oppgitt, kjenner seg maktesløs
•  Den vaksne avviser tilbake – trekker seg tilbake, gir opp,
blir sjuk
•  Resultatet er eit nytt BRUDD
•  Brudd gir næring til eleven sin grunnleggjande frykt for å
bli avvist
«DEI STILLE BORNA»
•  Borna har ein tilknytningsstil prega av
ein låg forventning om å bli møtt i
høve til eigne behov
•  Det har erfaringar med at det å syne
kjensler er noko farleg, og heile deira
kontaktstil er prega av å ”hemme”
eigne reelle kjensler
•  Dei kan få ”påtatte” kjensler, som ikkje
er autentiske, men som blir eit slags
spel for å blidgjere dei vaksne
•  Jf. Finn Skårerud: ”Det flinke barnet”
DØME: ”DEI STILLE BORNA”
Spørsmål til Jesper Juul
•  Jeg har en liten datter som vi adopterte fra Kina 14
måneder gammel, og nå som 8-åring har hun - etter
mye om og men - fått konstatert
tilknytningsforstyrrelse.
•  Flere ganger hos legen i forbindelse andre ting har vi
fått høre at hun kanskje har ADHD. Symptomene kan
jo være nokså like etter hva jeg forstår, men nå har vi
altså landet på tilknytningsforstyrrelse.
•  Hun er så rastløs og urolig, hun har alltid vært sånn.
Videre er hun veldig aktiv, rett og slett slitsom. Hun
maser hele tida om nye ting og aktiviteter og later til
å være ute av stand til å slå seg til ro i en situasjon.
•  Modningsnivået generelt er høyt, hun har et utrolig
vokabular, men hun har en tendens til å si det hun
tror folk vil høre, noe hun i stor grad lykkes med. Hun
går nå i 2. klasse og faglig sett gjør hun det veldig
bra i alle fag.
•  Jeg synes vi møter lite kompetanse på feltet. Skolen
later ikke til å ha erfaring, eller ønske, om å skaffe
seg det.
http://www.dagbladet.no/2010/06/10/magasinet/jesper_juul/
adopsjon/12075672/
Svar:
•  Den første øvelse for alle rundt din datter, er å sette seg i hennes
sted, empatisk inntoning heter det. Det handler ikke om å utrede
«hva hun har», men å lære seg «hvem hun er». Hvordan er det å
tilbringe sine første 14 måneder på et kinesisk barnehjem? Hva må
man lære seg for å overleve - det vil si få den kontakt,
oppmerksomhet, omsorg og mat som man trenger?
•  I en slik situasjon må man lære seg akkurat det samme som din
datter mestrer, å tilpasse seg omgivelsenes ønsker, som en
kameleon.
•  Deres datter er først og fremst en dyktig overlever, som har lært seg
å overleve uten å bli avhengig av bestemte mennesker. Denne
overlevingsstrategien har selvfølgelig også en bakside, spesielt for
henne og spesielt etter hvert som hun blir eldre.
•  Dere foreldre må først og fremst slutte å sammenlikne med andre
barn. Forsøk å elske henne uten forbehold eller skjulte forventninger
om at hun skal bli annerledes. Først da er muligheten til stede for at
dere kan oppleve at hun etter hvert gir mer enn det hun nå krever.
•  Skal hun ha noen mulighet til å utvikle sin evne til empati og evne til
å tåle og trives med følelsesmessig nærhet, må dere være så ekte
som mulig. Ikke sett grenser for henne i tradisjonell forstand, men
vær gjerne klare og vennlige om egne grenser. Prøv om dere kan
tenke på hennes begrensninger som en fysisk funksjonshemning, det
er som det er
•  Dere trenger mer profesjonell støtte enn deres datter, og kan
profittere mer på det.
”DEI VILLE BORNA”
•  Nokre barn brukar
beskyttelsesstrategien om å vere
”utagerande”
•  Det er desse barna som bekymrar skulen
mest.
•  Fokus ligg ofte på borna si åtferd – ikkje
på den psykiske tilstanden som ligg
under åtferden: «kven barnet er»!
•  Borna er i realiteten svært sensitive for
angst, og brukar ”fight-or-flight”reaksjonen i møte med det som vekkjer
angst
•  Symptomer hos eleven:
•  Eleven reagerer på måtar som er
uforutsigbare og uforståelige for andre
”DEI VILLE BORNA”
•  Småting kan minne barnet om tidlegare
traumer / avvisning, og det kan på eit
blunk gå inn i ”kamp”-tilstand kor det
prøver å beskytte seg imot (forventa)
traumatisering
•  Hjernen ”desintegrerer”. Tenkehjernen
koblar ut, og følelseshjernen koblar inn.
•  Barnet opplever ikkje at andre kan
hjelpe, det føler seg overlatt til seg sjølv
og sitt eige kaos
•  Barnet opplever
konsentrasjonsproblemer pga at det i
overdrivent stor grad er ”på vakt”
ovanfor mulige truslar i miljøet
DØME: ”DEI VILLE BORNA”
•  På tomannshånd kunne Preben være
«verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at
han hadde handlet galt og lovet dyrt og
hellig å ta seg sammen. Men minuttet
etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen,
og begynte å slenge stoler og bord rundt
seg mens han hylte ut banneord og
tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble
«en annen», han var som to personer. En
stund hadde de forsøkt å roe ham ved å
legge ham i gulvet. Preben ble
fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte
om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt.
Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt
ham. I det minste appellerte de om
en ADHD-diagnose, slik at han kunne
bringes under kjemisk kontroll
•  Kjelde: Dag Nordanger, RVTS
ANBEFALTE TILTAK FOR DEI
SÅRBARE BORNA
BARNETS UTGANGSPUNKT
•  Livredd for å bli avvist
•  ”Best å vere avvisande slik at eg ikkje er den som blir
avvist” (sjølvoppfyllande profeti)
•  Dei grunnleggjande spørsmålene som eleven lurer
på:
•  Er eg noko verdt?
•  Kan eg våge å stole på deg?
•  Måten å besvare desse spørsmålene er å halde ut over
tid
NB!
• ”Kanskje den viktigste
spisskompetansen vi
bør fremme er: Å klare å gi
normal omsorg til et barn eller
en ungdom som støter en fra
seg”
•  Psykolog Dag Nordanger, RVTS Vest
RÅD 1:
LÆRAREN SOM
TILKNYTNINGSPERSON
BARN HAR BEHOV FOR AT NOKON
VAKSNE ER ”SPESIELLE” FOR DEI
•  Når foreldre sviktar blir andre
vaksne desto viktigare!
•  Dei vaksne på skulen er dei
viktigaste personane i livet til
barnet, når foreldra ikkje lenger er
det!
•  ”Løvetannbarna”: Mange barn
utviklar seg normalt til trass for
omfattande svikt i omsorgen
heime. Det har som regel sin
grunn i at andre vaksne vart
”komplementerande
tilknytningspersonar”
•  Dvs. den vaksne på skulen er
svært viktig for barnet
TRØYST OG BESKYTTELSE
•  Borna treng dei vaksne for å fylle to
grunnleggjande behov: Behovet for
trøyst og behovet for beskyttelse
Trøyst
•  Når barnet er emosjonelt opprørt,
treng det ein vaksen som ”rommar”
desse kjenslene, og som tilbyr trøyst
Beskyttelse
•  Når barnet ikkje er emosjonelt opprørt
og difor i stand til å utforske / leike,
treng det dei vaksne til å ”sjå barnet”
og tydeleg signalisere at dei ”er der”
for barnet og tilbyr beskyttelse
HUSKEREGEL (COS)
• Større
• Sterkare
• Klokare
• God
Unngå å oppføre deg umodent som vaksen
sjølv om barnet oppfører seg umodent!
Husk at du er profesjonell
Unngå å la barnet ta ifrå deg autoriteten
som du skal ha som ein vaksen! Set
naturlege grenser ovanfor ikkje-akseptabel
åtferd
Unngå å bli fanga i barnets kaosfølelse og
kjensle av håpløyse! Ver klok og finn
praktiske løysingar når alt har rast saman for
barnet
Unngå å handle i affekt, vær ”god” imot
barnet sjølv når du må bruke disiplin. Vis at
du likar barnet og at barnet betyr noko
spesielt for deg
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
http://www.sovlillebaby.com/
praksis.htm
RÅD 2:
SKJERMING
BEHOVET FOR SKJERMING!
•  Eleven treng først og fremst å oppnå
TRYGGHET på skulen!
•  Eleven treng hjelp til å ”romme” sitt eige
psykiske stress (høge nivåer av aktivering),
noko som må skje i relasjonen / samspelet
med dei vaksne
•  Når eleven er fanga i
”overlevingsmodus” (”alarmberedskap”;
”fight-or-flight”-responsen) er han / ho styrt
av umodne hjerneområder knytta til å
unngå fare
•  Då kan det vere behov for å skjerme
eleven – slik at han / ho kan roe seg ned!
PRAKTISK OMKRING SKJERMING
•  Skjerming kan gis ved å lage til mindre
grupper i klassen, og ved behov å gje
barnet pausar i frå heile elevgruppa (ilag
med ein vaksen som barnet er trygg på)
•  Unngå at skjerming vert oppfatta som
straff (!!!)
•  Skjerming må gis systematisk, regelmessig og
så sant det er mogleg før barnet har gått inn
i eit raseriutbrot
•  Sørg for å sikre god nok vaksendekning til
at det let seg gjere å tilby ei slik
konstruktiv skjerming! (Rektor må syte for at det er
god nok vaksendekning i klassen som det gjeld; om
nødvendig med hjelp frå PPT)
RÅD 3:
VAKSNE SOM TAR LEIINGA
STRUKTUR, RAMMER OG
FORUSTIGBARHET
VAKSNE SOM TAR LEIINGA
•  Høg grad av forutsigbarhet og struktur er
viktig for dei sårbare borna:
Korleis dagen ser ut, aktivitet for aktivitet
Kven eleven skal vere med
Kva grenser / reglar som gjeld i klassen / på skulen
Korleis det vil bli reagert når elven misser kontrollen
eller gjer noko han/ho ikkje har lov til!
•  Kva goder / belønningar som er tilgjengeleg ved
ønska åtferd!
• 
• 
• 
• 
•  Grenseutprøvande åtferd er eleven sitt
forsøk på å finne ut kor forutsigbar verda
faktisk er.
•  Ikkje ta dette personlig!
•  Sørg for å ha ein konkret åtferdsplan som er
realistisk å gjennomføre i praksis
•  Så lenge dei vaksne sin respons er uforutsigbar, har
barnet ein god grunn til stadig å prøve ut kor
grensene går!
STRUKTUR
•  Ha ein klar struktur / oversikt / plan
over skuledagen
•  Ved behov: ha konkrete
belønningsystemer som fremjer
motivasjon for å gjere det barnet
synst er vanskeleg!
•  La det vere svært forutsigbart kva som
er forventa åtferd, kva belønninga er,
og kor tid belønninga skal skje
•  På dårlige dagar / dårlige periodar:
Ekstra viktig med ein god struktur og
plan over dagen
•  Er det ikkje mogleg å vere i klassen
heile dagen? Kva alternative
aktivitetar skal eleven ha? Kor tid?
•  Viktig at dette er så tydeleg som
mogleg
RÅD 4:
FINN FRAM TIL BARNETS
GRUNNLEGGJANDE BEHOV
FINNE FRAM TIL BARNET SINE
GRUNNLEGGJANDE BEHOV
•  ”Ethvert barn er særegent og det
er viktig at omsorgspersonen
responderer på barnets faktiske
behov.” (Susan Hart)
•  Barnets behov er gjerne ubevisste
for barnet sjølv, det vil seie at dei
vaksne må vere nysgjerrige og
prøve å finne nøklane inn til
korleis barnet eigentleg har det,
og kva dei eigentleg treng
•  ”Terapeutisk omsorg”. De lærer
eleven å kjenne, og tilrettelegg
skuledagen utifrå dei heilt
særlege behovene som eleven
har.
Å FINNE ”NØKLANE” TIL DET
AKTUELLE BARNET
•  Elevar med tilknytningsvanskar er aldri like
•  Dvs. for den eine eleven artar vanskane seg på ein
heilt annan måte enn frå ein annan elev
•  Det er difor viktig å ha eit individuelt fokus på
tiltakene for det aktuelle barnet
Viktig:
•  Lytt til dei som kjenner barnet best!
•  Tett ”hólene”: Er det nokon vaksne på
skulen som ikkje heilt har forstått barnet
(og kor eleven hyppigare enn andre
stader får problematisk åtferd)? Er det
nokon vaksne som har funne nøklane?
•  Del erfaringar på tvers – mellom dei
vaksne på skulen
RÅD 5:
TENK INTEGRERING PÅ
SAME MÅTEN SOM VED
FUNKSJONSHEMMA ELEVAR
INTEGRERING
•  Å ha alvorlege
tilknytningsvanskar skaper behov
for tilrettelegging på skulen på
same måten som andre former
for funksjonshemming (f.eks
psykisk utviklingshemming,
Downs, døve/blinde)
•  Behov for:
•  Større vaksendekning i gruppa
•  At eleven i større grad får inngå i
mindre grupper / åleine med
vaksne
•  God relasjonskompetanse hjå dei
vaksne: Ein må lære å forhalde seg
til desse borna på riktig måte!
RÅD 6:
STØTTE / RETTLEIING TIL SKULEN
UTANFRÅ
STØTTE / RETTLEIING TIL
SKULEN UTANFRÅ
Rettleiing til skule
•  Søk rettleiing frå hjelpeapparatet for
korleis skulen kan tilrettelegge for
eleven med tilknytningsvanskar
•  Rettleiing til skulen kan ikkje ha som
mål å ”fikse” eleven, men for å
byggje opp tiltak rundt eleven –
med dei vanskane som eleven har
per i dag
Hjelp til barnet / familien
•  NB: Ta bekymringar på alvor: hugs
meldeplikta til barnevernet
•  Elles: ver aktive i å etterspørje at det
vert oppretta reglemessige
ansvarsgrupper rundt eleven