Ernæring for rus - og avhengighetsbehandling
Transcription
Ernæring for rus - og avhengighetsbehandling
Ernæring for rus og avhengihetsbehandling Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Selvrealisering Respekt /annerkjennelse Sosiale behov Trygghet Fysiologiske behov. Vann, mat , husly, søvn, fysisk bevegelse, Eliminasjon Kosthold og ernæring • Stor innvirkning på fysiske og kognitiv funksjon • Tilstrekkelig ernæring er et grunnleggende behov • Underernæring øker risikoen for medisinske komplikasjoner – Reduserer immunforsvaret – Øker tiden for rehabilitering fra andre sykdommer eller skader ( f.eks. sårtilheling) • Underernæring kan redusere psykisk funksjonsevne Rusavhengighet • • • • • Rusavhengige er en voksende pasient gruppe Dårlig økonomi Dårlig somatisk helse Kostholdet består ofte av få måltider, lite frukt og grønnsaker og mye sukker og ferdigmat Personer som er rusavhengige utvikler ofte flere psykiske lidelser, – – – – Depresjon Angst Schizofreni Psykoser Mangler av næringsstoffer • Prioritering av rusmidler fremfor mat • Nedprioritering av næringsrike matvarer • Høyere forbruk av matvarer med høyt sukkerinnhold Ernæringstrappen • • • Ernæringstrappen er en modell for prioritering av ernæringstiltak på en systematisk måte. Som ansatt er det viktig å arbeide systematisk og målrettet. Med utgangspunkt i Ernæringstrappen innebærer det tverrfaglig samarbeid og god dialog med bruker, kolleger og pårørende. 1. trinn: Underliggende faktorer Faktorer som kan påvirke matlyst og evne til å spise eller drikke – noen ganger er tiltak på 1.trinn nok Munnhelse Fysisk funksjon Adferd og sosiale faktorer 2. trinn: Måltidsmiljø Måltidsatmosfære og møtet mellom mennesker Møtet mellom mennesker •Kommunikasjon og kjennskap om bruker Maten som serveres •Måten maten bys frem på •Tradisjon, religion •Fellesskap •Behov og variasjon Rommet •Møblering og belysning •Lyd og støy •Hvor man spiser •Oppdekning 3. trinn: Mattilbudet • Standard kost • Spesialkoster • Hvor mange måltider som tilbys Variasjon i mattilbudet og riktig type mat til rett person •Tilrettelegge ved behov for spesialkost 4. trinn: Berikning og mellommåltider Tilføre ekstra energi og protein i maten samt tilby små måltider i mellom hovedmåltidene Gjennomføring av berikning •Bruk naturlig energitette matvarer til berikning •Proteinrik mat •Unngå lettprodukter (light, lett, lettere, mager) Kriteriene for underernæringsdiagnose • Moderat underernæring • En person er definert som moderat underernært (tilsvarer ICD-10 koden E.44: Moderat underernæring, eller TO5; Ernæringsproblem hos voksen) hvis han/ hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: • • • Ufrivillig vekttap > 10 % siste 3-6 måneder eller > 5 % siste 2 måneder KMI < 18.5 kg/m2 (> 70 år: KMI < 20) KMI < 20 kg/m2 (> 70 år: KMI < 22) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke • Kriteriene for underernæringsdiagnose • Alvorlig underernæring. • En person er definert som alvorlig underernært (tilsvarer ICD-10 koden E.43 alvorlig underernæring) hvis han/hun oppfyller minst ett av følgende kriterier: • 15 % ufrivillig vekttap siste 3-6 måneder eller mer enn 5 % ufrivillig vekttap siste måned KMI < 16 (> 70 år: KMI < 18.5) KMI< 18,5 (> 70 år: KMI < 20) og samtidig ufrivillig vekttap > 5 % siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke. • • • Faresignaler for re-ernærings syndrom • • • • • • • • • • • Kriterier for vurdering av personer i høy risiko for utvikling av reernærings syndrom Alle som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: KMI < 16 kg/m2 Utilsiktet vekttap >15 % de siste 3-6 måneder Lite eller manglende matinntak i > 10 dager Lave serumnivåer av kalium, fosfat og magnesium før ernæring igangsettes eller: Alle som oppfyller to eller flere følgende: KMI < 18,5 kg/m2 Utilsiktet vekttap > 10 % de siste 3-6 måneder Lite eller manglende matinntak i > 5 dager Overforbruk av alkohol, samt noen medisiner f.eks. insulin, cellegift, antacider /diuretika • • Psykiske lidelser er en stor belastning for enkeltmennesket, de pårørende og samfunnet. Det har generelt vært lite fokus på forebygging, og behandlingen har hovedsakelig fokusert på en kombinasjon av medikamenter og samtaleterapi. Medikamenter og samtaleterapi mer vanlig enn kostbehandling Dijana Stupar er klinisk ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmet sykehus Angst – kroppslige reaksjoner • Raske hjerteslag • Skjelving • Tørrhet i munnen • Svetting • Hetetokter/Frysninger • Kvalme • Urolig mage • Aggressivitet • Endret adferd Sult • Hjertebank • Indre uro / skjelvinger • Svetteutbrudd • • • • • Kvalme Sult / urolig mage Aggressivitet Nedsatt oppmerksomhet Endret adferd Tilskudd av fett? • Det gjort en del forskning i Norge og mye mer i USA på matens innvirkning på rusmiddelbrukere. – omega-3 fettsyrer gitt til stoffmisbrukere reduserer angst og sinne. – tilskudd av anbefalte mengder næringsstoffer og fettsyrer blant innsatte førte til en betydelig reduksjon i antall voldsepisoder. • Det er ingen tvil om at maten har en innvirkning på atferden vår – – ikke tilstrekkelig med næringsstoffer kan føle en uro. Denne uroen kan for mange dempes med rusmidler. Somatisk helse i psykiatrien • • Personer med psykiske lidelser har også en somatiske helse Økt risiko for – – – – • Overvekt Hjerte og kar lidelser Metabolsk syndrom Diabetes type 2 Omlegging av kostholds rutiner, tilrettelegging av faste fysiske aktiviteter er gunstige tiltak Case • • • Kvinne 32 år Innlagt med funksjonssvikt og dehydrering Vekt 42 kg, BMI 16 – – – – – Knapt spist siste 8 uker Lite samarbeidsvillig Mye følelsesutbrudd Til tider ikke helt tilstede Tidligere heroinmisbruker – Ingen hadde sett henne inne i munnen! Etter undersøkelse av munn og munnhygiene • • • Funn av oral candidose med utbredelse til store deler av spiserøret Bruk av jerntilskudd, store sår i munnhule og svelg Kronisk bruk av paracet • Etter behandling: – – – – Økt matinntak, økt væskeinntak Kognitivt mye bedre Godt humør Vektøkning på 4 kg Legemidler og underernæring • NSAIDs • • Påvirker slimhinnene – irriterer slimhinner i magesekken. Kan gi kvalme Diuretika • • Dehydrering – Munntørrhet og svelgevansker Lite spyttproduksjon – karies, munnhelse Bisfosfonater (behandling for osteoporose) • Erosjoner i munnhule og spiserør Jern • • Erosjoner i munnhule og øsofagus Obstipasjon Forebygging/behandling • Se inn i munnen (under tunga, munnhulen) • Godt daglig munnstell er essensielt • Behandle de forløpene man kan (candidose, infeksjon, karies etc) • Spør og grav om matinntak (ofte kan man stille samme spørsmål flere ganger og få mer informasjon) Tilrettelegging av mat • Tilpasset konsistens: – – – – – Most mat Supper Grøt Yogurt Smoothies Berikning: – Fløte – Smør – Matolje Næringsdrikker • • • Mone Sælands studier om rusmiddelmisbrukere i Oslo fra 2001-2003 viste at rusmiddelmisbrukere i Oslo hadde lavere BMI enn befolkningen for øvrig Studier har vist at rusmiddelmisbruk, og særlig misbruk av heroin, gir søthunger For å beskrive omfanget av denne søthungeren, kan rusmiddelmisbrukere fjerne halve innholdet av yoghurt fra et beger og erstatter dette med sukker, flere spiseskjeer sukker som tilsettes 1 dl kaffe og en 1 dl te som tilsettes 12 suketter. • Det er beskrevet i studier at perioder uten rusmisbruk kan forlenges når rusmiddelmisbrukeren har et høyt inntak av sukker. Det høye inntaket av sukker fungerer altså her som en erstatning for rusen • Videre er det beskrevet at et høyt inntak av sukker kan forbedre rusopplevelsen, noe som kan forklares ved at rus fra narkotiske stoffer og sukker berører samme belønningssystem i hjernen. Ulike rusmidler har ulik virkning på kroppen • Heroin kan gi kvalme, forstoppelse, munntørrhet, økt risiko for hudinfeksjoner på stikksteder og virusinfeksjoner (som hepatitt og HIV) • Metadon kan gi kvalme, oppkast og forstoppelse • Amfetamin og metamfetamin gir økt puls, blodtrykk, åndedrett og temperatur • Cannabis, hasjisj og marihuana gir økt puls, munntørrhet og økt matlyst • Alkohol kan gi direkte skader på fordøyelsessystemet og gir endret transport, lagring, omsetning, tilgjengelighet og eliminering av næringsstoffer. Matvarer • • • • • • Melk? Saft? Sukker? Frukt? Grønnsaker? Fullkorn? Sjekk hva sulten gjør med deg • Her er en god grunn til ikke å la det gå for lenge mellom hvert måltid. • Blir lunta kortere og kortere i takt med antall timer som har gått siden forrige måltid? Det er ikke bare noe du innbiller deg. Nå er sammenhengen mellom sult og sinne påvist, melder vitenskapstidsskriftet Science. – Sint og urimelig – Smartere med mat i magen