Budsjett for 2015 og Handlingsplan 2015

Transcription

Seksjon for
Regulering og teknisk drift
Handlingsplan 2015-2018
og budsjett 2015
Vedtatt i Teknisk utvalg
11.12.2014 – 02.03.2015
2014/18691-24
med korrigerte tabeler driftsrammer, mars 2015
INNHOLD
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIT............................................................................. 1
Kjerneoppgaver ..................................................................................................................................... 1
Organisering .......................................................................................................................................... 1
Endrede styringssignaler/rammebetingelser ..................................................................................... 1
Prioriterte områder ................................................................................................................................ 2
Dagens virkelighet og utviklingstrekk................................................................................................. 2
Sammenligninger og nøkkeltall ........................................................................................................... 5
Målekort .................................................................................................................................................. 7
Mål og strategier i planperioden .......................................................................................................... 7
Bystyrets verbalforslag og bestillinger............................................................................................... 9
Økonomi ................................................................................................................................................. 9
Driftsrammer og inntektsgrunnlag........................................................................................................ 9
Brutto utgifter og inntekter for virksomheter og etater ....................................................................... 11
Selvkostområdene ............................................................................................................................. 12
Investeringer ........................................................................................................................................ 13
Egenbetalinger og gebyrer ................................................................................................................. 14
Bemanningsplaner .............................................................................................................................. 15
VIRKSOMHETSPLANER ..................................................................................................................... 16
Virksomhet BOFU Boligforvaltning og utvikling.............................................................................. 16
Virksomhet Maskinsentralen.............................................................................................................. 17
Virksomhet FBRK Fredrikstad brann- og redningskorps ............................................................... 17
Virksomhet Renovasjon...................................................................................................................... 18
Virksomhet Parkering og transport ................................................................................................... 19
Virksomhet Regulering og byggesak ................................................................................................ 19
Stab RTD............................................................................................................................................... 20
Etat BE Bygg og eiendom................................................................................................................... 21
Virksomhet Grunneiendom ................................................................................................................ 21
Virksomhet Forvaltning formålsbygg ................................................................................................. 22
Virksomhet Drift av bygg.................................................................................................................... 22
Virksomhet Renhold........................................................................................................................... 22
Virksomhet Utbygging........................................................................................................................ 22
ETAT PVVA – PARK, VEI, VANN og AVLØP ..................................................................................... 24
Virksomhet Park................................................................................................................................. 24
Virksomhet Vei ................................................................................................................................... 25
Virksomhet Vann og avløp................................................................................................................. 26
Virksomhet Prosjektadministrasjon.................................................................................................... 26
ORGANISASJONSKART SEKSJON RTD .......................................................................................... 28
Vedlegg:
1. Detaljoversikt investeringer
2. Detlaljoversikt boliginvesteringer
3. Budsjettnotat selvkost
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver:









Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne
bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet
Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk
forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til
innbyggere i kommunen
Forvaltning av kommunens samlede bilog maskinpark
Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak,
feiing og tilsyn med fyringsanlegg
Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming
Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter
kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og
lekeplasser
Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter
Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av
reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven
Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal
grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier
Organisering
Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab, stabsavdeling prosjektadministrasjon
og åtte virksomheter. De to største virksomhetene, Bygg og eiendom (BE) og Park, vei, vann og avløp
(PVVA), er fra 2015 foreslått definert som etater, med prosjektadministrasjon som del av PVVA. Fem
avdelinger ved BE, tre avdelinger ved PVVA og prosjektadministrasjon blir virksomheter i de to nye
etatene.
Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Boligsosial handlingsplan
Ny boligsosial handlingsplan forutsetter at det gjennomføres en omfattende investeringsplan for
boligprosjekter.
Eierstrategi for bygg
Utredning om eierstrategi for bygg som var bestilt av bystyret, er behandlet av teknisk utvalg i april
2014. Utredningen gir anbefalinger om ressursmessige behov og belyser utfordringer i forhold til
eiendomsforvaltning.
Klimamål for bilog maskinparken
Bystyret vedtok i 2014 i sin klimaplan et mål om at 20 prosent av bilog maskinparken skal gå på
alternativt drivstoff innen 2020.
Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked
Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. Med virkning
fra 2014 er det innført skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et privat marked. Dette
skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre aktører i det private
avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Det nye er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som næringsavfall,
RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015
side 1
inkludert avfall fra skoler og lignende. Dette vil omfatte næringsdelen av renovasjonstjenestene.
Miljøverndepartementet skal utarbeide en forskrift som gir nye retningslinjer.
Prioriterte områder
Fredrikstad kommune har et mål om at kommunen alltid skal ta hensyn til sikkerhet og beredskap, og
at vi skal ha sikker drift innen tjenesteområdene. Seksjonen skal bidra til at det er pent rundt
oss, at vi har det trygt og sikkert, gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og
levekår, økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene, og sikre klima og miljø og en rasjonell,
kostnadseffektiv drift. Seksjonen vil prioritere å delta i byutviklingsprosjekter.
Sikkerhet, beredskap og løpende drift er områder bystyret ønsker å prioritere i handlingsplanperioden.
Det betyr blant annet at det vil bli prioritert drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne,
brøyting av veier og utbedring av trafikkfarlige asfalthull. Vi må utnytte statlige ordninger til beste for
Fredrikstad slik at vi får en større andel statlige midler til byen. Statlige belønningsordninger og
fylkeskommunale tilskuddsordninger skal så langt som mulig benyttes for utbygging av kollektivtiltak,
gang- og sykkelveier. Oppfølging av belønningsordningen og prosjekter i Bypakke Nedre Glomma blir
viktig i forhold til dette. Gratis fergedrift vil bli videreført.
Fredrikstad skal fremstå som en god sykkelby. Vintervedlikehold på sykkelveier er blant de områder
bystyret ønsker å prioritere.
Økt kildesortering av avfall vil være et prioritert område. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på
tilsyn og ulovlighetsoppfølging.
Et område som bystyret ønsker skal ha spesielt fokus er forvaltning av eksisterende boligmasse og
en økning av antall tilgjengelige utleieboliger. Kommunen er en betydelig boligeier og aktør på
utleiemarkedet. I planperioden vil det bli satset på forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall
tilgjengelige utleieboliger og bidra til trygge nærmiljøer og gode naboskap.
FREVAR KF og RTD skal i fellesskap utrede bygging av nytt sentralsorteringsanlegg for økt
gjenvinning av avfall. Flere kommune vil bli invitert til å delta.
Dagens virkelighet og utviklingstrekk
Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår.
Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens
virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for
nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg burde fått
større oppmerksomhet.
Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier, etterslepet beløper seg til flere
hundre millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende, og for å stanse og redusere etterslepet er
det behov for økte driftsmidler. Forvaltningsrevisjonsrapport for eiendomsforvaltning ble lagt frem for
Bystyret i november. I rapporten er det gjort en vurdering av prioriteringer og mulige konsekvenser av
manglende vedlikehold.
De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift
og utvikling i en organisasjon. Det er ingeniørmangel i Norge og det er spesielt vanskelig å rekruttere
ingeniører innen vann og avløp, vei og bygg og anlegg. Kommunen konkurrerer både med privat
sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små
fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder – og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig
arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder.
Virksomhet bygg og eiendom har driftsansvar for alle kommunale bygg, både egne og innleide. Driftsansvaret er økende. Netto areal for skolelokaler økte med 6,4 % fra 2012 til 2013. Fra høsten 2013
har virksomheten fått ansvar for energi, renhold og husleie for 6 900 m2 nytt helsehus.
side 2
Areal utvalgte formålsbygg
Bruttoareal per 31.12 i m2
Administrasjonslokaler
Førskolelokaler
Skolelokaler
Institusjonslokaler
Kommunale idrettsbygg
Kommunale kulturbygg
Eide bygg
2012
27 111
9 391
152 144
56 435
32 745
26 997
Innleid areal
2012
2 559
1 469
1 209
0
180
2 452
Sum areal
2012
29 670
10 860
153 353
56 435
32 925
29 448
Eide bygg
2013
25 306
9 645
163 029
57 477
35 997
26 917
Innleid areal
2013
2 863
1 469
1 209
0
263
2 492
Sum areal
2013
28 169
11 114
164 238
57 477
36 260
29 409
Sum utvalgte formålsbygg
304 823
7 869
312 238
318 371
8 296
326 667
Note:
Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Pålitelige arealdata for
øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som skoler, barnehager,
idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg.
Arealøkningen er i hovedsak et resultat av at det er satt av ressurser til å kvalitetssikre tegningsgrunnlaget for formålsbygg. Hovedfokuset i 2013 og 2014 har vært på skolelokaler og idrettsbygg som
har medført en oppjustering av bruttoarealet fra 2012 til 2013. Sammenligningstall for energikostnader
har vist høye utgifter per m2 i forhold til andre kommuner, noe som har hatt sammenheng med for lave
anslag for areal. Sammenligning av energiforbruk forutsetter kvalitetssikrede arealdata. Digitaliseringen av tegningsgrunnlaget for formålsbygg vil også være en viktig faktor i det videre arbeidet med
tilstandsregistrering og planlegging av vedlikeholdsprosjekter.
1. januar 2014 eide og forvaltet Fredrikstad kommune omtrent 970 boliger og 30 personalbaser.
Kommunen har i tillegg planlagt selvfinansierte boliginvesteringer tilsvarende omtrent 300 enheter,
jamfør Boligsosial Handlingsplan. Disse skal tilkomme både gjennom at man bygger nye boliger, men
også ved kjøp av egnede objekter.
Forvaltningsrevisjon og tilstandskartlegging i 2013 viser et betydelig vedlikeholdsetterslep i boligmassen. I 2014 startet et planmessig arbeid som i løpet av handlingsplanperioden skal bidra til å
komme ajour med det mest prekære vedlikeholdsbehovet. Alle som leier ut leiligheter skal i 2014 ha
gjennomført radonmåling og iverksette tiltak der verdiene er høye. Radonmålingene er ferdige og
foreløpige resultater viser at tiltakene kan bli omfattende og kostbare.
Det planlegges å fjerne ytterligere parkeringsarealer på plasser, torv og gategrunn i sentrum. Dette
betyr at inntektspotensialet for parkering vil bli redusert. Gratis ferge og utvidet fergetilbud har medført
en betydelig økning av antall reisende med fergene. I 2014 forventes det å nå 950 000 passasjerer
med fergene. Det planlegges å anskaffe ytterligere en ny ferge som skal erstatte den eldste ferga.
Fornyelse av fergemateriell bidrar til å opprettholde frekvens og gi den forutsigbarheten som kreves for
å levere god kollektiv transport for flere år fremover.
Teknologisk utvikling og samarbeid over landegrensene innenfor parkeringstjenesten medfører endret
teknologi på parkeringsautomater ved overgang til lovpålagt ny standard. I 2013 var kommunen ajour
når det gjelder ombygging av automater i parkeringshus. Høsten 2014 var ombyggingen av automater
på gateplan også fullført.
Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. I tillegg har det vært
en mangeårig tendens at avfallsproduksjonen per innbygger har økt. Det er også helt tydelig at hytter i
kommunen blir brukt mer og av flere en tidligere, som også generer en del mer avfall. I henhold til
klimaplanen skal det fokuseres på økt kildesortering og gjenvinning. Miljøkrav, økende avfallsmengde
og krav i forhold til effektiv oppsamling og innsamling av avfall krever at renovasjonsområdet stadig
utvikles. Dette kan konkretiseres gjennom eksempelvis smartere innsamlingslogistikk, samt færre og
større hentepunkter som overflatecontainere og nedgravde oppsamlingsbeholdere.
Fornyelse av gammelt ledningsnett følger oppsatt Hovedplan vann og avløp. I snitt er det de siste
årene fornyet 7,6 kilometer ledningsgrøft per år i eksisterende bebyggelse. Denne fornyelsestakten
må minst opprettholdes dersom kravene i Fylkesmannens driftstillatelse skal innfris, jamfør omtale
under Gebyr- og selvfinansierende investeringer. For å oppnå en sikrere og bedre vannforsyning
gjenstår det å fornye ringledningen på strekningen fra vannverket til Ørebekk. Første etappe,
strekningen Veumdalen – Ørebekk, er sluttført høsten 2014. For å oppnå en sikrere og bedre
vannforsyning til Torsnes har Fredrikstad kommune i samarbeid med Hvaler kommune bygget en ny
sjøledning fra Øra til Torsnes.
side 3
Arbeidet med å åpne Veumbekken i Holmengata har startet. Dette er et omfattende arbeid og
eksisterende vann og avløpsnett i området må fornyes før bekken kan åpnes. Detaljregulering av dette
arbeidet har startet og de fysiske gravearbeidene vil trolig starte opp i 2015. Samtidig med åpning av
bekken planlegges et omfattende områdeløft som vil kunne bli enestående i Norge.
Kommunen har et lovpålagt krav om å bygge om til målte gatelysanlegg innen utgangen av 2018.
Seksjonen mottar en del henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe kommunalt eide bolig- og
næringstomter. Frem til boligfeltet på Brønnerød blir ferdig opparbeidet, vil det bli lagt ut få kommunale
tomter for salg. Kommunen har et begrenset antall næringstomter. Det mottas også en del
henvendelser fra kabel- og ledningseiere som ønsker å legge deres infrastruktur på kommunal
eiendom. Det arbeides med å få på plass en standardavtale for slik rett.
Bil og maskinparken tilhørende Fredrikstad kommune bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Vi har i dag to
renovasjonsbiler og 14 små tjenestebiler på biogass, samt 22 små tjenestebiler med el-drift. I
planperioden vil innkjøp av biler og maskiner med miljøvennlig drivstoff bli prioritert for å oppnå målet
om at 20 prosent av bilog maskinparken skal gå på alternativt drivstoff innen 2020.
Utvikling plan- og byggesaker
Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger)
Antall innkomne delingssaker
Antall innkomne planforslag/KU
Antall innkomne klager på vedtak
Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen
2010
2 011
100
20
70
20 %
Historikk/status
2011
2012
2 251
1 857
90
95
23
20
91
75
25 %
20 %
2013
1 833
84
23
30
23 %
Antall innkomne byggesøknader er redusert fra 2012 til 2013, som antas å skyldes en tilfeldig
svingning. Årsaken til et relativt høyt antall byggesøknader i 2011 skyldes søknadsplikt for våtrom.
Denne søknadsplikten falt bort i 2012. Innkomne delingssaker og planforslag ligger på et relativt stabilt
nivå. Antall klagesaker har gått ned med omtrent 50 prosent fra 2012. Det er ingen åpenbare
forklaringer på denne utviklingen.
side 4
Sammenligninger og nøkkeltall
KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og
måloppnåelse i kommuner. I tabellen vises utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-databasen hos Statistisk
sentralbyrå.1 Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet (Aggregerte styringsdata for
samarbeidende storkommuner). Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og
KS. ASSS-snittet i tabellen under er beregnet uten Oslo og uten egen kommune.
KOSTRA nøkkeltall
Fr.stad
Fr.stad
Fr.stad
Kr.sand
ASSS
2011
2012
2013
2013
2013
2013
2013
3 628
-32
3 811
-69
3 955
-32
3 756
519
3 850
173
4 040
51
4 307
-138
560
238
604
227
591
250
644
340
677
554
586
437
645
305
77 272
67 075
68 343
94 704
323 552 183 118
161 976
Vann
Gebyrgrunnlag3) per innbygger
1 230
1 173
1 235
991
1 169
761
1 008
Avløp
Gebyrgrunnlag3) per innbygger
1 467
1 444
1 547
1 256
1 993
1 123
1 240
715
737
744
639
860
1 067
965
Eiendomsforvaltning
Netto driftsutgifter/inntekter per innb
- utvalgte formålsbygg
- kommunalt disponerte boliger1)
Brann- og ulykkesvern
Netto driftsutgifter per innbygger2)
Årsgebyr for feiing og tilsyn
Samferdsel - kommunale veier og gater
Netto driftsutgifter i kroner per kilometer
Avfall og renovasjon
Gebyrgrunnlag3) per årsinnbygger
Sarpsborg Drammen
Fysisk planlegging – plansak og byggesak
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager)
505
461
425
644
250
359
411
- vedtatte reguleringsplaner
- byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager)
..
394)
68
54
67
43
46
- byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager)
21
..
20
195)
..
26
29
Note:
1) Negative tall er netto inntekt. 2) KOSTRA-funksjon 338 og 339, brann- og feiertjenester totalt. 3) Gebyrgrunnlaget
fra årets selvkostberegning. 4) Tallet er korrigert i forhold til rapportering til SSB og viser den reelle
saksbehandlingstiden. 5) Stavanger og Drammen er ikke med i beregningen av ASSS-snitt på grunn av manglende
KOSTRA-tall.
Økningen i netto driftsutgifter per innbygger for utvalgte formålsbygg skyldes i hovedsak prisendringer
og til dels kostnader som kan relateres til nytt Helsehus.
KS i samarbeid med ASSS-kommunene har i 2014 satt i gang et prosjekt for å kvalitetssikre KOSTRAtallene innenfor samferdsel, med mål om å få bedre kvalitet på sammenligningen mellom kommunene.
Hittil viser tallene at Fredrikstad kommune ligger lavt på ressursbruk i drift og vedlikehold av
kommunale veier, men mye tyder på at tallene viser en større forskjell enn det som er virkelig.
Vann- og avløpsgebyrene ligger noe over snittet for ASSS-kommunene. Dette skyldes i hovedsak
store investeringsprosjekter med lånefinansierte midler som igjen fører til høye kapitalkostnader. Fra
2011 til 2013 har vanngebyret vært uforandret mens avløpsgebyret har økt med kun 5 prosent over to
år. Den moderate økningen for VA-avgifter skyldes bruk av tidligere oppsparte fond og gjenspeiler ikke
den reelle kostnadsøkningen.
Fredrikstad kommune ligger godt under ASSS-snittet på gebyrgrunnlaget per innbygger for renovasjon
både i 2011, 2012 og 2013. Fredrikstad kommune sin praksis og prestasjoner er gjennom deltagelse i
Avfall Norges benchmarking blitt sammenliknet med 27 av Norges ledende renovasjonsselskaper på
syv resultatområder for året 2013. Kommunen skårer høyt på de fleste resultatområdene, og også på
gebyrnivå.
1
Databasen er tilgjengelig hos SSB: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/
side 5
Fra 2013 har Fredrikstad ført statistikk for byggesøknader uten dispensasjon, som gir et riktigere bilde
av reell saksbehandlingstid for denne type søknader. Saksbehandlingstiden ligger godt innenfor
lovpålagt tidsfrist, men er høyere enn ASSS-snittet. Saksbehandlingstiden for saker med 3 ukers frist
ligger noe over lovpålagt tidsfrist og ASSS-snittet. Det arbeides målrettet mot mer korrekt registrering
og kortere saksbehandlingstid.
Tjenesteprofilene ASSS viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet for
områder hvor det er etablert ASSS-nettverk. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 (vist med rød
linje) og er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser prosent av
dette snittet.
Energikostnader per kvadratmeter var en indikator Fredrikstad kommune toppet i fjor, men etter å ha
arbeidet med kvaliteten på innrapporteringen så viser denne nå et riktigere bilde. Videre arbeid med
arealdata forventes å gi ytterligere effekt på måletallene. Bortsett fra energikostnader og –forbruk
ligger Fredrikstad omtrent likt eller noe under ASSS-snittet på øvrige indikatorer.
Kommunens utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter ligger 2 prosent høyere enn den laveste av
ASSS-kommunene. Utgiftene til vedlikehold er lave, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er stort. Det
er igangsatt arbeid med tilstandsvurderinger og det vil etter at dette arbeidet er utført legges frem en
langsiktig plan for forvaltning, utvikling og vedlikehold av bygningsmassen.
Note:
Det er noe usikkerhet om kvaliteten på tallet for sykefravær. Dette knytter seg spesielt til mulige forskjeller i
registreringen av sykefraværet etter stillinger knyttet til KOSTRA-funksjoner.
side 6
For byggesak har innkomne søknader per 1 000 innbyggere gått noe ned siden 2012 og ligger nå nær
snittet for ASSS. Dette samsvarer med at den totale søknadsmengden for 2013 er noe lavere enn for
2012. Det har vært bevisst satsning på tilsyn i 2013. Ressursbruk i målt årsverk per søknad er
fremdeles lavt, men noe høyere enn for 2012. Det kan være en konsekvens av at antall søknader er
redusert.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ettrinnssøknader, er på 68 dager i 2013 og
er 42 prosent høyere enn ASSS-snittet. Halvparten av ASSS-kommunene har hatt en nedgang i
saksbehandlingstid fra 2012 til 2013.
ASSS-nettverk for vei ble etablert høsten 2013. De første sammenligningstall for dette nettverket vil
komme når tall for 2014 er klare, det vil si i løpet av 2015.
Målekort
Fokusområde
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Godt arbeidsmiljø
-
Økt tilstedeværelse
Medarbeidere1)
Læring og utvikling
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Økonomi
God økonomistyring
Interne
prosesser
Positiv avvikskultur
Medarbeidertilfredshet
Inngåtte lederavtaler
Nærvær
Medarbeidernes opplevelse
av hjelp og støtte på jobben
Status
siste
måling
4,14
..
93,1
4,31
Mål
Skala
2014
2015
4,2
..
93,0
4,3
4,2
100
93,0
4,3
1-5
%
%
1-5
- Medarbeidernes opplevelse
av læring og utvikling
gjennom utfordrende
oppgaver
4,01
4,0
4,0
1-5
-Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
- Budsjettavvik brutto utgifter
- Budsjettavvik brutto inntekter
- Budsjettavvik netto ramme
- Avvik- HMS
- Avvik- Informasjonssikkerhet
- Avvik- Tjenestekvalitet
- Forbedringsforslag
- Ubehandlede avvik over 14
dager
4,62
4,7
4,7
1-5
0,6
0,5
2,8
55
2
42
10
11
0,0
0,0
0,0
90
2
200
20
0
0,0
0,0
0,0
90
2
200
20
0
%
%
%
antall
antall
antall
antall
antall
Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best.
Mål og strategier i planperioden
Et overordnet mål er at kommunen alltid skal ta nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil
og sikker drift innen tjenesteområdene er også et overordnet mål.
Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er:
 Strategi for eiendomsforvaltning, 2014
 Boligsosial handlingsplan, 2014
 Hovedplan for vann og avløp, 2013
 Klima- og energiplan, 2013. Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43
konkrete tiltakene i planen
 Trafikksikkerhetsplan, 2011
 Sykkelhovedplan, 2009
 Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011)
 Overvannsrammeplan, 2007
 Avfallsplan, 2003
 Belønningsordningen og Bypakke Nedre Glomma
side 7
For seksjonen er det definert mål i tråd med kommuneplanens satsingsområder. Strategier er
redegjort for under hvert mål. Konkrete tiltak planlegges og iverksettes ved den enkelte virksomhet.
Et vakrere Fredrikstad.
 Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med
investeringstiltak for bedre bymiljø.
 Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris.
 God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker.
 Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølging for bygge- og plansaker.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad.
 Gjennomføre blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier, gang- og sykkelveier
og vedlikehold/sikring av lekeplasser.
 Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps.
 Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering.
 Det gjennomføres en tilstandsvurdering/-registrering av bygningsmassen for å få en total
oversikt over eiendommer og vedlikeholdsbehov.
Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager.
 Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til
aktivitet, lek og læring.
Bedre folkehelse og gode levekår.
 Brøyting og strøing av fortau, veier og gang- og sykkelveier.
 Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og andre kommunale
bygg.
 Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger.
 Øke antall kommunale boliger.
 Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale
boliger. Inntekter fra utleieboliger brukes til drift, vedlikehold og investeringer innen
boligområdet.
 Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal transporteres
på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget.
Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene.
 Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved
friområder, lekeplasser og kommunale bygg.
Sikre klima og miljø.
 Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig
infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde.
 Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av
parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp.
 Mer innsamling av plastemballasje fra husstander. Økt hjemmekompostering. Informasjon om
avfall og kildesortering i grunnskolen.
 20 prosent av kommunens bilog maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen 2020.
 Innenfor rammen av belønningsavtalen gjennomgås parkeringstider og priser og tilpasses bedre
til mål om å redusere arbeidsreiser med bil og fremme handel. Prismekanismer skal bidra til å
styre parkeringsbehov inn i parkeringshus.
Rasjonell og kostnadseffektiv drift.
 Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr
og maskiner.
 Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det
tas hensyn til behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold.
side 8
Bystyrets verbalforslag og bestillinger
Formannskapets innstilling til Bystyret, for budsjett og handlingsplan, inneholder følgende
verbalforslag og bestillinger:
1. Rådmannen bes om å vurdere om ny ferge kan benytte mer miljøvennlig drivstoff som f.eks.
biogass.
2. Rådmannen bes om legge til rette for bedre fremkommelighet for gående og syklende i
Gamlebyen på vinterstid. (F.eks. mer strøsand).
3. Rådmannen bes om å finne en løsning for toalett- og stellerom ved lekeplassen i Kirkeparken.
4. Rådmannen bes om å legge fram en sak som ser på muligheter og kostnader ved en
eventuell utvidelse av fergetilbudet til Seut/Ørebekk.
5. Vann- og avløpstraseen langs RV 116 fra Skjæløy til Skåra er til tider overbelastet og med
store luktproblemer til følge. Dette skyldes overvann som ledes inn i systemet fra private
stikkledninger. Det må framprioriteres tiltak for å skille overløpsvann fra kloakk i private
stikkledninger. Det må prioriteres tiltak for å fjerne lukt.
Bestillingene og forslagene vil bli utredet av administrasjonen. Det vil bli lagt frem egne saker til
politisk behandling for hvert av de fem punktene.
Økonomi
Driftsrammer og inntektsgrunnlag
Tall i tusen kroner
(I 2015-kroner)1)
Vedtatt ramme 2014
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2014-2017
Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018
2015
2016
2017
2018
336 164
4 497
-309
336 164
4 512
-689
336 164
4 512
-689
336 164
4 512
-689
Rammeendringer
Økt vedlikehold formålsbygg
Nye lokaler arkiv
Vedlikehold formålsbygg, FSK forslag 20.11
5 200
1 900
7 000
1 900
1 000
7 000
1 900
1 000
7 000
1 900
1 000
Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen
3 400
3 400
3 000
3 400
-725
-3 112
-3 400
-725
-3 112
-3 400
-725
-3 112
-3 400
-725
-3 112
-3 400
Innsparingstiltak/økte inntekter for:
Sentralisert økonomifunksjon
Generell rammereduksjon 2)
Omprioriteringer/nye aktiviteter
Vedtak i Bystyret
Rammestyrking
1 400
2 300
2 300
2 300
Netto ramme
344 715
347 151
347 151
347 151
Note:
1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent.
2) Rammereduksjon 3,112 millioner i rådmannens forslag redusert til 2,012 millioner i innstilling fra Formannskapet.
(økt vedlikehold vei)
Netto rammeendring i vedtatt handlingsplan 2014-2017 gjelder kompensasjon for driftsutgifter til økte
arealer for kommunal virksomhet. Kompensasjonen gjelder arealøkninger som var kjent til og med
april 2014. Rammeøkninger gitt i første tertialrapport 2014 på 5,4 millioner til vedlikehold og fergedrift,
er ikke videreført.
Nye foreslåtte rammeendringer er kompensasjon for kostnadsøkning som følge av nye lokaler for
kommunearkivet og rammeøkning for vedlikehold av formålsbygg. Overføring til Seksjon for økonomi
og organisasjonsutvikling gjelder lønnskostnader for 1 årsverk som følge av sentraliseringen av
økonomifunksjonen.
Det opprettes et nytt årsverk, med årseffekt siste tertial 2015, finansiert ved omprioriteringer etter
organisasjonsjusteringen i 2014. Til denne nye stillingen vil det ligge oppgaver knyttet til belønnings-
side 9
ordningen og Bypakke Nedre Glomma. Inntektsbortfall som følge av endringer i gebyrregulativet
(PBL) kompenseres med 0,3 millioner kroner.
Bruttoutgifter og inntekter per tjenesteområde
Tall i tusen kroner
(I 2015-kroner)1)
Justert budsjett 20142)
Budsjett 2015
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
256 844
42 807
Administrasjon og virksomheter
305 516
264 959
40 556
299 650
Bygg og eiendom
359 213
111 823
247 390
361 034
110 035
250 999
PVVA
316 078
261 556
54 522
316 108
264 899
51 209
631 778
345 015
Sum
980 806
638 338
342 468
976 793
Note: 1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent.
2) Forskjeller mellom vedtatt og justert budsjett gjelder eventuelle oppgaveendringer i 2014.
Driftsbudsjettet ved seksjon RTD er 35 prosent rammefinansiert og 65 prosent finansiert med
inntekter. Bruk av selvkostfond (bundne driftsfond) og interne overføringer inngår i brutto inntekter.
De største inntektspostene er:
 gebyrinntekter fra vann, avløp, renovasjon og feier (VARFS)
 gebyrinntekter fra reguleringssaker og byggesaker
 bruk av selvkostfond
 overføring for kalkulerte indirekte kostnader VARFS
 inntekter fra festeavgifter (grunnleie)
 intern overføring fra KMB/idrett, for drift av idrettshaller
 interne overføringer for biler og maskiner
 overføring for driftsutgifter statlig del av NAV-bygget
 ekstern utleie av lokaler
 husleieinntekter fra kommunens omsorgs- og utleieboliger
 inntekter og gebyrer fra kommunal parkeringsvirksomhet
Omprioriteringer og nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen
2015
Tall i tusen kroner
Inntektssvikt parkering
Videreføring av fergetider Lisleby-Sellebakk
Økte kostnader knyttet til parkeringsteknisk utstyr og rehabilitering
parkeringshus
Sum omprioriteringer/nye aktiviteter
2016
2017
2018
2 400
400
2 400
400
2 400
400
2 400
400
600
600
600
600
3 400
3 400
3 400
3 400
Selv med økte parkeringsgebyrer og leiepriser har det gjennom flere år vært en nedgang i parkeringsinntektene. Årsaken til reduserte parkeringsinntekter er at attraktive parkeringsplasser med god
inntjening i sentrum gradvis har forsvunnet over tid, samt at effekten av gratis ferge også har redusert
bilbruken i sentrum. Utviklingen medfører at kravet for parkeringsinntekter må reduseres med omtrent
fire millioner kroner. Det er da forutsatt justering av gebyrsats og innføring av egne satser for
sentrumssoner.
Utvidet fergetider for strekningen Lisleby-Sellebakk er videreført i handlingsplanperioden. Tilbudet ble i
2014 dekket ved en engangsbevilgning. Kapitalkostnadene knyttet til selvfinansierende investeringer i
nytt parkeringsteknisk utstyr i 2014 og rehabiliteringen av St. Croix parkeringshus øker i 2015.
Oppgradering av parkeringsautomater til ny standard har i tillegg gitt noe høyere driftskostnader.
Overføring til sentralisert økonomifunksjon, generell rammereduksjon og andel finansiering av nye
lokaler for arkivet utgjør 2,7 millioner kroner, det vil si at totalt behov for innsparingstiltak blir 7,7
millioner kroner. Disse innsparingene er fordelt slik:
Innsparingstiltak/økte inntekter
Tall i tusen kroner
2015
2016
2017
2018
Redusert driftsbudsjett vei
- 100
- 100
- 100
- 100
Redusert driftsbudsjett
park
-150
-150
-150
-150
Konsekvenser/kommentarer
Redusert kvalitet for kommunale veier
og redusert beredskap for snøbrøyting.
Redusert kvalitet
side 10
Tall i tusen kroner
Redusert driftsbudsjett
bygg og eiendom
Budsjettkalkyle VARFS1)
Omdisponering
brannsikringsmidler
Reduserte stillinger
administrasjon/stab med
mer
Sum i anslåtte beløp
Note:
2015
2016
2017
2018
-4 200
-4 200
-4 200
-4 200
-500
-500
-500
-500
-500
-500
-500
-500
-650
-650
-650
-650
- 6 100
- 6 100
- 6 100
- 6 100
Konsekvenser/kommentarer
Redusert kvalitet for drift av kommunale
bygg. Økt risiko knyttet til budsjettet.
Overføring for indirekte kostnader
VARFS justert i henhold til
budsjettkalkyle selvkost.
Ugifter 2015 dekkes av fond.
Ny stilling belønningsordning kun fire
mndr. samt diverse reduksjoner.
1) VARFS: Vann, Avløp, Renovasjon, Feier og Slamtømming.
For 2015 styrkes byggvedlikehold med 5,2 millioner kroner samtidig som drift av bygg får en
rammereduksjon på 4,2 millioner kroner.
Planlagte brannsikringstiltak Gamlebyen er finansiert i driftsbudsjettet for 2014, samt med eksterne
tilskuddsmidler. Ubrukte midler fra 2014 knyttet til brannsikringstiltak kan overføres til 2015 (jfr
tertialrapport). Videre driftskostnader dekkes av inntekter fra frimarkedet i Gamlebyen.
Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for:
 Oppfølging av vedtatt eierstrategi for formålsbygg og nødvendige vedlikeholdstiltak formålsbygg,
(tiltak som ikke kan belastes investeringsbudsjetter). Noen konkrete eksempler:
Fasader og vinduer bystyresalen, garderober Stjernehallen, Utbedring av tak Britannia, Hvite hus,
Strandstua, St. Croix hovedscene, utskifting av vinduer Biblioteket, 1911-bygget Trara skole,
generelt utvendig maling, asfaltering Kongstenhallen og Sentralidrettsanlegget.
 Økt renholdsfrekvens i helsehuset.
 Videreføring av arbeid med merking av elektriske tavlerom og opplæring av personell som skal ha
tilgang til tavlerom.
 Nødvendige vedlikeholdstiltak på kommunale veier.
 Faglige og administrative ressurser til planlegging av tiltak mot overvann på kommunale veier og
midler til gjennomføring av tiltak mot overvann.
 Prioritert feiing og brøyting av sykkelruter for helårssykling og vedlikehold av Glommastien for
vintersykling.
Brutto utgifter og inntekter for virksomheter og etater
Administrasjon og virksomheter. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme
2014-tall
justert budsjett 2014
Tall i tusen kroner
utgifter inntekter netto 1)
Ledelse og adm. stab
15 659
-1 558 14 101
Boligforvaltning
65 773
-70 940
-5 167
Maskinsentralen
15 263
-15 263
- Brann avd Fredrikstad
52 279
-6 625 45 654
- Brann avd Hvaler
3 423
-3 423
- Feier
7 289
-8 064
-775
- IUA
1 685
-1 685
Sum Brann og feier
64 676
-19 797 44 879
- Renovasjon selvkost
66 315
-68 539
-2 224
- Næringsrenovasjon
6 936
-11 747
-4 811
Sum Renovasjon
73 251
-80 286
-7 035
- Parkering
31 815
-47 159 -15 344
- Ferge
11 496
-2 285
9 211
- Bro, off.eiendom
1 124
-462
662
Sum Parkering og ferge
44 435
-49 906
-5 471
Regulering og byggesak
17 560
-19 492
-1 932
Sum ledelse og virksomheter
296 617 -257 242 39 375
Note: 1) Negative tall er netto inntekt.
2015-tall
budsjett 2015
utgifter inntekter
15 265
-1 947
70 470
-75 700
14 934
-14 934
53 110
-5 786
3 434
-3 434
7 298
-8 255
1 685
-1 685
65 527
-19 160
61 125
-63 481
7 195
-12 150
68 320
-75 631
31 920
-45 009
12 581
-2 875
1 334
-598
45 835
-48 482
19 300
-20 990
299 650 -256 844
side 11
netto 1)
13 318
-5 230
47 324
-957
46 367
-2 356
-4 955
-7 311
-13 089
9 706
736
-2 647
-1 690
42 807
Budsjetterte inntekter for fergedrift gjelder inntekter fra belønningsordningen.
Etat Bygg og eiendom. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme
2014-tall
Tall i tusen kroner
utgifter
- Ledelse og stab
- Vaktmestertjenester
- Renhold
- Formålsbygg
- Utbygging
- Grunneiendom
4 572
53 654
87 752
188 364
5 549
8 859
Sum Bygg og eiendom
348 750
2015-tall
budsjett 2015
netto 1)
utgifter
-400
-7 800
-11 477
-68 070
-5 549
-15 270
4 172
45 854
76 275
120 294
-6 411
4 075
72 417
95 918
173 262
6 292
9 070
-745
-7 950
-11 938
-66 940
-6 292
-16 170
3 330
64 467
83 980
106 322
-7 100
-108 566
240 184
361 034
-110 035
250 999
inntekter
netto 1)
inntekter
Etat PVVA. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme
2014-tall
Tall i tusen kroner
utgifter
- Ledelse og stab
..
- Park
19 989
- Vei
52 596
- Vann og avløp
223 952
- Prosjektadministrasjon
10 335
Sum PVVA
306 872
2015-tall
budsjett 2015
inntekter
netto 1)
utgifter
inntekter
netto 1)
..
-4 820
-12 667
-228 340
-8 111
-253 938
..
15 169
39 929
-4 388
2 224
52 934
1 981
20 444
51 946
233 473
8 264
316 108
-4 970
-12 979
-238 686
-8 264
-264 899
1 981
15 474
38 967
-5 213
51 209
Selvkostområdene
Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i samsvar med retningslinjene for beregning av
selvkost for kommunale betalingstjenester. Nye retningslinjer gjeldende fra 2015 fastsetter at
kommunene skal bruke 5-årig SWAP-rente tillagt 0,5 prosentpoeng. Ved etterkalkyle for 2014 er det
opp til kommunene om de vil følge de nye retningslinjene eller bruke rentesats for 3-årig
statsobligasjon tillagt 1 prosentpoeng.
Kalkylerente selvkost
Tall i tusen kroner
Rente 3 år statsobligasjon
Budsjett 3 år statsobligasjon
Bud/prognose SWAP-rente
Tillegg
Rentesats budsjett/kalkyler
Etterkalkyle
Budsjett
Prognose
Budsjett
2013
1,63 %
2014
2014
2015
2016
2017
2018
2,28 %
0,5 %
2,78 %
2,62 %
0,5 %
3,12 %
2,91 %
0,5 %
3,41 %
3,17 %
0,5 %
3,67 %
3,36 %
0,5 %
3,86 %
2,6 %
1%
2,63 %
1%
3,6 %
Gebyrområdene VARF er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og selvkostfond.
Årsgebyr for slamtømming var opprinnelig budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer
og bruk av fond i henhold til regelverk. Gebyrregulativet er nå forslått endret slik at gebyr for tømming
av felles oppsamlingstank deles mellom husstandene knyttet til fellestanken. Dette vil gi mindre
inntekter til gebyrområdet slamtømming, høyere bruk av fond i 2015 og gebyrøkninger fra 2016.
For bygge- og eierseksjoneringssaker er det budsjettert med 300 000 kroner i kommunalt tilskudd
som skal dekke frafall av gebyr ved sanering av punktutslipp. Øvrige tjenester innen bygge- og
eierseksjonering er budsjettert finansiert med gebyrer, noe som tilsvarer 91,1 prosent
gebyrfinansiering av området. For gebyrområde plansak har kostnadsdekning fra gebyrer ligget rundt
50 prosent. For 2014 er det ikke foretatt beregning gjennom selvkostmodellen, men foreslått justering
av gebyrsatser ut fra lønns- og prisvekst.
side 12
Selvkostfondene i kommunen er i ferd med å bygges ned. Dersom det kommer uforutsette kostnadsøkninger eller renteøkninger i handlingsplanperioden kan kommunen få et underskudd ved etterkalkyler for selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier, det vil si et såkalt «negativt fond».
Selvkostfond (bundne driftsfond)
Tall i tusen kroner
Saldo 31.12
2010
Vann
Avløp
Renovasjon
Renovasjon slam
Feier
Byggesak
Sum selvkostfond
9 921
58 804
3 803
622
1 296
52
74 498
2011
3 362
50 522
2 469
937
1 166
58 456
Prognose saldo 31.12.
2012
2 231
38 213
2 945
1 413
590
1 179
46 571
2013
846
25 467
3 533
1 408
541
3 986
35 781
2014
3 222
9 374
1 678
1 096
981
5 121
21 472
2015
1 961
818
480
440
3 870
7 569
For at et underskudd skal fremføres til neste års selvkostberegning, det vil si dekkes over kommende
års gebyrer, må kommunen ha gjort vedtak om dette før underskuddet oppstår. Dersom det ikke er
gjort vedtak om fremføring av underskudd for selvkostområdet må underskuddet dekkes fra
kommunekassen.
Investeringer
Alle investeringsbudsjetter vedtas av Bystyret. Seksjon RTD har ansvar for gjennomføring av
investeringsprosjekter både under eget budsjettkapittel og en stor del av investeringene som er
oppført i budsjettkapittel for øvrige seksjoner. Oversikt over RTDs investeringer, samt investeringer
hvor RTD forventes å få prosjektansvar, følger som eget vedlegg. I det følgende er kommentert
enkelte av investeringsprosjekter.
Energiøkonomisering og sentral driftsstyring (ENØK og SD-anlegg)
Investeringsrammen er økt for å kunne følge opp vedtatt klima- og energiplan. Investeringene omfatter
skoler, sykehjem, idrettsbygg og administrasjonsbygg, og det er beregnet at dette vil kunne gi en
positiv effekt på driftskostnader allerede fra 2016. Dette følges nærmere opp gjennom en månedlig
rapportering fra og med januar 2015.
Elvebredder, kaier og brygger
Investeringsrammen er økt med 0,7 millioner kroner for 2015 og 1,5 millioner kroner for 2016 og er
knyttet til forprosjekt og rehabilitering av Molvigkaia. Rammen for opprustning av Dampskipsbrygga er
økt med 8 millioner kroner i 2016 slik at den får en kvalitet som tilsvarer viktigheten i bybildet.
Trafikksikring og gatelys
Rammen er økt med 3 millioner kroner i 2016 og 7 millioner kroner i 2017, som kommer av ombygging
til målte gatelysanlegg og sikring av skoleveier. Tilskudd fra Fylkeskommunen økes med 1 million
kroner fra 2016.
Ny ferge
Ny ferge vil sikre god fergedrift for flere år fremover og gjør det ikke nødvendig med oppgradering av
en eldre ferge, som fortsatt er fullt brukbar som reserveferge. Samtidig muliggjør dette salg av en
tredje ferge, men det er foreløpig stor usikkerhet om salgssum/restverdi.
Vann og avløp
Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008, rullert i 2012 og vedtatt i bystyret i 2013. Planen
beskriver en årlig investering på 140 millioner kroner per år til fornyelse, forsterkning og utvidelse av
ledningsnettet. I perioden 2008-2012 har de årlige investeringene vært lavere enn forutsatt.
Investeringsrammene for perioden 2015-2017 er derfor justert for å oppnå planlagt investeringsvolum
totalt. Mattilsynet og Fylkesmannen peker begge på behovet for fornyelse av ledningsnettet i
Fredrikstad kommune. Fylkesmannen setter krav i kommunens utslippstillatelse om nullutslipp av
kloakk til alle bekker og vassdrag unntatt Glomma innen 2028. Kommunen har også krav om bygging
av nytt rensetrinn ved kloakkrenseanlegget på Øra. Fylkesmannen har imidlertid gitt utsettelse på
dette kravet, forutsatt at kommunen klarer å fornye 7 kilometer eksisterende ledningsgrøft per år.
side 13
Eiendomsinvesteringer
Innenfor eiendomsinvesteringer er det også satt av midler til innløsing av festeforhold hvor kommunen
er fester. Innløsing av slike avtaler vil redusere driftsutgiftene. Avhengig av avtaler og forhandlingsmuligheter vil det forsøkes å innløse kontrakter som vil kunne medføre store kostnader i fremtiden.
Utleieboliger
I perioden framover er det planlagt for store investeringer med utgangspunkt i Boligsosial
handlingsplan 2014-2017. Planen omhandler både tiltak for utbygging av boliger og for tjenester
knyttet til boligene. Målet er at kommunen til en hver tid skal ha en mest mulig tilstrekkelig, egnet og
fleksibel boligportefølje tilgjengelig for innbyggere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære
boligmarkedet.
Budsjettallene er prisjustert i henhold til dagens byggekostnader og prosjekter som ikke er
realiserbare, eller der forutsetningene for prosjektet har endret seg, er tatt ut og vil bli erstattet av
andre prosjekter. Regulerings- og tomteutfordinger har gjort at enkelte prosjekter har byttet adresse og
dermed også navn. Til enkelte prosjekter knytter det seg fortsatt usikkerhet. Man vet ikke når, eller om
de kan bli gjennomført på antatt adresse, da regulering av de aktuelle tomtene ennå ikke er avklart.
Stadig endrede forutsetninger nødvendiggjør et løpende arbeid med å få på plass en realistisk
boliginvesteringsliste. Boligmarkedet, husbankens retningslinjer, den boligsosiale handlingsplanen,
beslutning om fullt ut selvfinansierende boliginvesteringer og leietakernes potensielle betalingsevne
har betydning for omfang og innretning på boliginvesteringene. Den boligsosiale handlingsplanens
måltall for økning i antall boliger i planperioden opprettholdes.
For å kompensere for bortfalte prosjekter, og langsom fremdrift på utbyggingsprosjektene, har
rådmannen forutsatt økt budsjettramme til kjøp av brukte og nye boliger i det vanlige markedet. Dette
gir kommunen en større fleksibilitet til å handle på det private markedet, og investere i gode prosjekter.
Fra tid til annen får kommunen tilbud om kjøp av større objekter med flere egnede boenheter. Disse
investeringene kan man ikke forutse og de vil være selvfinansierende i tillegg til kjøpsrammen avsatt i
budsjettet. Disse kjøpene vil i det enkelte tilfellet bli lagt frem for politisk vedtak.
Egenbetalinger og gebyrer
Husleiene i kommunale boliger skal i planperioden gradvis oppjusteres til gjengs leie. Arbeidet med å
utjevne utilsiktede forskjeller videreføres, andel av fellesarealer legges inn i leieprisen, samt at de
fleste kontrakter som har løpt mer enn tre år justeres mot gjengs leie. Ved nytegning av husleiekontrakt, samt fornyelse av husleiekontrakt, vil husleien bli justert til gjengs leienivå. Der det foreligger
tvil om hva gjengs leie er, benyttes autorisert takstmann. Resterende husleier indeksreguleres i
henhold til husleielovens bestemmelser om husleieregulering.
Rådmannens tidligere forslag om å innføre parkeringssoner i sentrum er trukket tilbake. Rådmannen
vil i stedet så raskt som mulig på nyåret fremme egen politisk sak for Bystyret hvor prinsippene med
soneinndeling og gebyrfastsetting blir ytterligere drøftet. Fredrikstad Næringsforening, og evt andre
organisasjoner, vil få administrasjonens utredning og forslag til modell til uttalelse før Bystyret endelig
gjør sitt vedtak. I saksutredningen vil det også bli gjort en vurdering av muligheten for en samordning
av p-politikken med Sarpsborg kommune. Dette fordi p-poltikken er et viktig virkemiddel for å oppnå
målene i belønningsavtalen. Gjeldende avgiftssystem blir derfor videreført med prisjustering.
Gebyrer for byggesak er foreslått justert ned med omtrent fire prosent fordi prognoser for selvkostregnskap 2014 viser at kommunen vil få et overskudd på selvkostregnskap byggesak for 2014.
Overskuddet vil bli satt at til fond som blir brukt til finansiering av byggesaksbehandling i 2015 og
kommende år. Det er usikkerhet knyttet til kalkylene, blant annet fordi indirekte kostnader varierer fra
år til år. Plansakgebyrene foreslås justert med 3,5 prosent, tilsvarende lønns- og prisvekst.
Gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feier er foreslått budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning
fra gebyrer og selvkostfond. Fra 2014 til 2015 er beregnet en samlet gebyrøkning på rundt 6,6
prosent for å dekke kommunens kostnader på områdene. Diagrammet under utvikling av
«normalgebyr» i perioden 2013-2018. «Normalgebyret» er beregnet for en husholdning med
vannmåler og et årlig forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkludert merverdiavgift.
side 14
Gebyret for avløp øker med 13,1 prosent mens gebyret for feiing reduseres med 4,4 prosent. I
perioden 2013 til 2018 øker samlet gebyr med 2 706 kroner, fra 7 979 kroner i 2013 til 10 685 kroner i
2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på seks prosent. Ujevn prisutvikling skyldes
at det må tas hensyn til regelverk for bruk av selvkostfond.
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
336
284
2 604
299
313
361
349
2 785
2 735
2 685
2 584
2 435
4 845
4 574
4 308
3 304
3 737
2 001
2 191
2 166
2 389
2 541
2 694
2013
2014
2015
2016
2017
2018
3 090
2 000
0
Vann
Avløp
Renovasjon
Feiing
Gebyrregulativet endret slik at gebyr for tømming av felles oppsamlingstank deles mellom husstandene knyttet til fellestanken. Dette vil gi mindre inntekter til gebyrområdet slamtømming og det må
da påregnes en kostnadsøkning for alle fra 2016.
Bemanningsplaner
Årsverk og antall ansatte
Virksomheter
Stab og ledelse
Boligforvaltning og utvikling
Maskinsentralen
Brann- og redningskorps
Renovasjon
Parkering og transport
Regulering og byggesak
Etat Bygg og eiendom
Budsjett
årsverk
2013
16,7
4,0
8,5
64,0
41,0
21,6
25,2
Brukte
årsverk
2013 1)
16,4
4,7
8,5
61,0
38,2
21,4
20,8
Antall
ansatte
2013
16
7
9
61
40
25
21
Budsjett
årsverk
2014
16,6
7,0
8,5
63,7
42,0
23,2
21,8
Budsjett
årsverk
2015
17.0
8,5
8,5
63,9
42,0
22,9
22,8
233,3
215,3
257
237,9
246,0
Etat PVVA
71,8
71,9
76
74,8
Prosjektadministrasjon
10,8
9,5
10
9,5
I alt
496,9
467,7
515
505,2
Note:
1) Stillingsstopp høsten 2013 medførte flere vakante stillinger siste halvår 2013.
90,0
515,9
RTD har budsjettert med ca 515 årsverk for 2015. Hovedårsak til økning hos BE er renholds- og
vaktmestertjenester for økte arealer og drift av stadion. Det kan bli mindre endringer når endelige
budsjettrammer er innarbeidet. Erfaringsmessig blir brukte årsverk også noe lavere enn budsjettert,
pga midlertidige vakanser.
side 15
VIRKSOMHETSPLANER
Virksomhet BOFU Boligforvaltning og utvikling
Ansvaret for bygningsmasse, investeringsplaner, kontrakter og løpende drift ligger hos RTDBoligforvaltning,- og -utvikling.
Boligforvaltningen har tre hovedmål som man jobber mot
 Trygghet for leietakere, naboer og nærmiljø
 Forsvarlig verdiforvaltning
 Økt boligtilbud gjennom å skaffe til veie flere boliger
1. januar 2015 vil Fredrikstad kommune eie og forvalte ca 985 boliger og 30 personalbaser.
Økte inntekter og reduserte kostnader
Man har startet en oppregulering av husleiene til gjengs leie. Denne vil være ferdig 1. januar 2018.
Effektivisering, redusert tomgang og husleieregulering har bedret boligforvaltningens økonomiske
handlingsrom.
Resultatkrav
Boligforvaltningens inntekter er husleie fra leietakerne og av dette skal man også bidra med 5,2
millioner kroner inn i kommunens øvrige drift. Det er ønskelig at dette resultatkravet fjernes i
fireårsperioden slik at boligområdet fult ut blir selvfinansierende. Rådmannen har ikke funnet rom for
en reduksjon i 2015.
Vedlikeholdsetterslep
Forvaltningsrevisjon sommer 2013 og tilstandskartlegging høsten 2013 viste et betydelig vedlikeholdsetterslep også i boligmassen. Vedlikeholdsetterslepet i boligmassen er på ca 55 millioner kroner
hvorav 35 millioner er helt prekært. I 2014 startet et planmessig arbeid for å, i løpet av handlingsplanperioden, komme i kapp med det mest prekære vedlikeholdsbehovet.
Utvendig dreier det seg særlig om tak som må skiftes og kledninger som må males, eller i verste fall
skiftes helt ut. I tillegg foreligger et stort behov for å bytte ut en del (svært) gamle kjøkkeninnredninger.
Særlig i de eldste eldreboligene. Dette arbeidet vil fortsette i 2015.
Krav om radonmålinger og evt. tiltak
Alle som leier ut leiligheter skulle i 2014 ha gjennomført radonmåling og iverksette tiltak der verdiene
er høye. Radonmålingene er stort sett ferdige og foreløpige resulter viser at tiltakene kan bli
omfattende og kostbare.
Krav om energimerking
Krav til å energimerke alle utleieboliger trådte i kraft i 2010. De fleste boligene i kommunen har
fremdeles ikke energiattest. Man søker å komme ajour med dette arbeidet i løpet av 2015. Mengden
av boliger gjør dessverre denne oppgaven veldig omfattende og den er derfor prioritert ned ved flere
anledninger. Når energimerking av ca 1000 enheter er gjennomført, vil vi prioritere noen boliger for
energioptimalisering i handlingsplanperioden.
Når man er ajour med det prekære vedlikeholdsbehovet og de lovpålagte investeringene, kan
vedlikeholdsbudsjettet økes ytterligere og det blir rom for nye boliginvesteringer.
Innvesteringer
Kommunen har i planlagt selvfinansierte boliginvesteringer i handlingsplanperioden for ca 338
millioner kroner. Disse skal tilkomme både gjennom at man bygger nye boliger, men også ved kjøp av
egnede objekter.
Økte innvesteringer foreslås i sin helhet finansiert gjennom en reell kostnadsdekkende husleie. Det
betyr at inntektene av boligene fortsatt må opp, og at kostnadene fortsatt må ned.
side 16
Dette krever også gradvis fjerning av resultatkravet, fortsatt regulering til gjengs leie i eksisterende
boligmasse, fastsetting av full kostnadsdekkende husleie for nye etableringer, bruk av
garantiordninger, og strengere oppfølging av innboforsikring og erstatningskrav i leieforholdene.
Virksomhet Maskinsentralen.
Maskinsentralen forvalter kommunens samlede bilog maskinpark. Tildelte investeringsmidler har de
siste årene vært forutsigbare og gitt mulighet for langsiktig planlegging.
Bil- og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. To renovasjonsbiler og 14 små tjenestebiler
bruker biogass. Kommunen har økt andelen av elbiler og har nå 22 elbiler med tilhørende
ladeinfrastruktur. Ved rullering av kommunens tjenestebiler i planperioden vil det bli innfaset el- og
biogassbiler der det er formålstjenlig og når infrastrukturen er på plass. Målet er at minst 20 % av bilog maskinparken skal bruke miljøvennlig drivstoff innen 2020.
Maskinsentralen vil i planperioden satse på kursing av ansatte på eget verksted. Dette for å møte
behovet for vedlikehold og reparasjoner på biler og maskiner som går ut av serviceavtaler. Vi vil også
øke innsatsen ute ved avdelingene på skadeforebyggende tiltak.
Virksomhet FBRK Fredrikstad brann- og redningskorps
FBRK har flg. brann- og eksplosjonslovens § 11 følgende primæroppgaver:
- Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann,
brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker.
- Gjennomføre brannforebyggende tilsyn.
- Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved
transport av farlig gods på veg og jernbane.
- Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og
krisesituasjoner.
- Være innsatsstyrke ved brann.
- Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens
risiko- og sårbarhetsanalyse.
- Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske
territorialgrensen.
- Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
I tillegg ivaretar FBRK flg. oppgaver:
- Vertskommune og sekretariat for IUA Østfold med et særskilt ansvar for akutt forurensing sjø.
- Redningsdykkerberedskap.
- Utføre restverdiredningstjeneste i Østfold ihht. avtale med FNS avd. Restverdiredning.
- Brannteknisk byggesaksbehandling ihht. avtale med Regulering og byggesak.
Budsjett 2015 blir strammere enn 2014 da det kun er prisjustert i forhold til 2014-budsjettet og det er
bare delvis kompensert for endrede forutsetninger.
Det er utarbeidet ny risiko- og sårbarhetsanalyse ihht. brannvernloven § 9 i 2014 som grunnlag for å
vurdere brannordningen og dimensjoneringen av brannvesenet. ROS-analysen er gjennomført som et
samarbeid med nabokommunene Hvaler og Sarpsborg. Arbeidet med ny brannordning skal utføres i
2015, men det er sendt en anmodning til DSB om å avvente dette arbeidet inntil den sentrale
brannstudien er behandlet politisk på sentralt hold. (skal behandles politisk i løpet av vårsesjonen
2015).
Det er planlagt innkjøp av ny mannskapsbil til 4,5 mill. i 2015. Det er planlagt innkjøp av ny
kommandobil på Hvaler i 2015. For å gjøre brannstasjonen sikrere skal det lages skallsikring og
adgangskontroll med kort og kortleser.
Arbeidet med kvalitetssystemet prioriteres.
side 17
Nytt vaskerom til forurenset utrykningstøy og utstyr er ferdigstilt i 2014 som planlagt og det er
innkjøpes to sett utrykningsdresser pr. ansatt. Arbeidet med implementering av nye rutiner for
behandling av forurenset vernetøy og annet utstyr som har vært benyttet i brann fortsetter.
Kompetanseheving er prioritert. Det er søkt om 5 kursplasser på beredskapsutdanning trinn 1 ved
Norges brannskole, men det er også søkt om deltakelse på forebyggende kurs, beredskapsutdanning
trinn II og beredskapsutdanning trinn III.
Det er ikke avgjort hvilke kursplasser FBRK har fått tildelt når dette skrives. Det planlegges også et
TAS-4-kurs (tverrfaglig akutt samarbeidskurs på ledelsesnivå)
Det vil bli flere utskiftninger i ledelsen i 2015 pga oppnådd aldersgrense og arbeidet med
nyrekruttering av bl.a. brannsjef vil påbegynnes i januar 2015.
Forebyggende arbeid
Gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt etter brannvernloven § 13 er avdelingens
hovedoppgave og har førsteprioritet i 2015. Videre vil følgende bli prioritert;
- Videreføring av 6. klasseprosjektet (brannvernopplæring og bruk av slokkeapparater for 6. klasse
elever i kommunen).
- Videreføring av eldreprosjektet (samarbeidsprosjekt med åpen omsorg om sikring av boliger for
eldre pleietrengende med røykdetektorer direkte tilknyttet alarmsentralen).
- Tilsyn med farlig stoff.
- Tilsyn i eldre leilighetsbygg.
- Videreføring av prosjekt «Brannsikring av Gamlebyen» i samarbeid med Bygg og eiendom.
Feiertjenesten
Feierlærlingene som begynte sin læretid i 2013 fortsetter sitt lærlingeløp på 3 år med bl.a. del 3 av
opplæringen på Norges brannskole. Det er planlagt at disse lærlingene skal erstatte eldre feiere som
slutter i løpet av perioden.
Målsettingen er å gjennomføre feiing og tilsyn med piper og fyringsanlegg ihht. brannvernloven. Det vil
si behovsprøvd feiing (men minimum hvert 4. år) samt tilsyn hvert 4. år på til sammen 29 000 pipeløp i
Fredrikstad og Hvaler kommuner.
Feieravgiften går noe ned i 2015. Tilsyn med piper og fyringsanlegg vil bli prioritert.
Virksomhet Renovasjon
Renovasjonsvirksomheten forvalter og utfører lovpålagte selvkostbaserte renovasjonstjenester som
husholdningsrenovasjon og slamtømming. I tillegg leveres renovasjonstjenester for næring både til
kommunale og private virksomheter. Det stilles strenge krav til at det ikke foregår kryssubsidiering
mellom husholdnings- og næringsrenovasjon.
Folketallet i Fredrikstad øker for hvert år og har medført en økning i antall renovasjonsabonnement,
men avfallsmengden samlet inn fra husholdningene har flatet ut siden 2011.
Lovverk med mer spesifiserte krav til avfallshåndtering og gjenvinning er i utvikling. EUs rammedirektiv
for avfall er vedtatt i Norge og er implementert i norsk rett. EUs avfallshierarki har som høyeste
prioritet å inngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge
til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. Direktivet angir at det blir krav om
minst 50 % materialgjenvinning av papir, plast, glass og metall innen 2020. I tillegg har EUkommisjonen i 2014 kommet med forslag om nye og ambisiøse mål i avfallspolitikken, som vil påvirke
norsk avfallspolitikk fram mot 2030. Dette er et sterkt signal om å tenke nytt med avfallspolitikken. EU
sier selv at de nye målene ikke lar seg nå med tradisjonelle metoder.
Fredrikstad kommune har utfordringer med å nå sine klimamål vedrørende kildesortering og
materialgjenvinning av husholdningsavfall. Kommunen har etablerte innsamlingsordninger papir/papp,
glass-, metall- og plastemballasje, men problemet med dagens innsamlingsordninger er at man ikke
oppnår gode nok resultater. Innbyggernes innsats holder generelt sett ikke til å kildesortere godt nok
med dagens ordninger.
side 18
RTD-Renovasjon skal derfor i samarbeid med FREVAR KF utrede bygging av sentralsorteringsanlegg
for husholdningsavfall i Fredrikstad kommune. Utredningen skal være ferdig i mars 2015.
Virksomhet Parkering og transport
Etter mange år med mindre inntjening enn budsjettert er det for 2015 lagt ned et betydelig arbeid med
å kvalitetssikre historikk, beleggsprosent og realistiske inntjeningstall på billettinntekter. Vi ser generelt
en nedgang på parkeringsfrekvensen på våre parkeringsplasser. De siste årene har virksomheten
jobbet målrettet med å redusere driftsutgifter, og vi har nå nådd en bunn i forhold til ytterligere
innsparinger.
Fergedriften har blitt vesentlig dyrere som følge av økt fergetilbud og bredere rutetilbud. Det er viktig å
understreke at fergedriften er i sin helhet finansieres av parkeringsinntekter. For 2015 beløper
fergedriften seg til over 13 millioner kroner.
Virksomheten hadde store utfordringer med å klare å saldere budsjettet. Opprinnelig ramme, med et
inntektskrav på 6 millioner kroner, ga en underdekning på 5,5 millioner kroner. Da hadde vi allerede
redusert virksomheten med ett årsverk. Det ble foretatt interne justeringer i seksjonen og ny ramme
ble gitt. Fortsatt gjensto det å saldere over én million kroner.
For å klare dette måtte vi redusere virksomheten med ytterligere 1,6 årsverk, som fordelte seg på 0,6
årsverk på skranken i Britannia (ett års verk delt 60/40 med BOFU) og ett årsverk i ferga som fast
vikar. I tillegg har vi beregnet noe mere gebyrinntekter. Oversendt budsjett er meget stramt og
risikonivået er høyt. Det er svært små avvik på driften som skal til før det vil få konsekvenser for
resultatet.
Kritiske suksessfaktorer:
 Høyere parkeringsavgifter kan medføre at beleggsprosent på parkering ikke opprettholdes,
som følgelig vil gi lavere inntekter enn budsjettert
 Mangel på vikar ressurser i ferga kan medføre avvik på tjenesteleveranser i form av
periodevis redusert rutetilbud
 Høyere energiforbruk i p-hus enn budsjettert
 Materiell brekkasjer på ferge materiell
 Motivasjonen til ansatte i virksomheten vil bli redusert som en konsekvens av knallhard styring
for å nå budsjett
I opprinnelig forslag til budsjett hadde virksomheten foreslått en ny, helhetlig parkeringsforvaltning.
Rådmannen har gitt i oppdrag at dette forslaget skal legges frem politisk i begynnelsen av 2015. Det
er grunn til å tro at dersom ny parkeringsforvaltning godkjennes, så vil inntjeningen bli noe høyere enn
det som ligger i saldert budsjett. Det har primært sammenheng med at vi forventer høyere
beleggsprosent på by-perifere parkeringsplasser og hyppigere frekvens på parkeringsplasser i
sentrum sonen.
Virksomhet Regulering og byggesak
Utvikling plan- og byggesaker
Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger)
Antall innkomne delingssaker
Antall innkomne planforslag/KU
Antall innkomne klager på vedtak
Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen
2010
2068
100
20
70
20 %
Historikk/status
2011
2012
2251
1857
90
95
23
20
91
75
25 %
20 %
2013
1833
84
23
30
23 %
Prognoser per august 2014 tyder på at antall innkomne byggesaker og reguleringsplaner vil ligge
omtrent på samme nivå som i 2013.
side 19
Antallet saker forventes å synke noe i løpet av 2. halvdel av 2015, som følge av endringer i
byggesaksforskriften (SAK10) og bygningsdelen av plan- og bygningsloven - som trer i kraft 1. juli
2015. Endringene innebærer blant annet at enkelte byggetiltak som tidligere har vært søknadspliktige,
nå skal unntas søknadsplikt.
Tall fra ASSS-nettverket viser at antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 19,3 i 2012 til 14,4
i 2013. Det er usikkert om nedgangen fra 2012 til 2013 var en tilfeldig svingning, eller om dette er en
tendens i byggemarkedet i Fredrikstad.
I samme periode sank snittet i hele ASSS fra 15,7 i 2012, til 14,9 i 2013. Åtte av ti ASSS-kommuner
har fallende søknadstall i perioden. Samtidig blir sakene gradvis mer komplekse. Det er økende
innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling,
formalkrav fra fylkesmannen mv.
Virksomheten forventer at lov- og forskriftsendringer fra 01.07.2015 vil utløse behov for økt innsats
innen ulovlighetsoppfølging og tilsyn i byggesaker. Virksomheten har i løpet av 2014 styrket området
ulovlighetsoppfølging med ett årsverk, og vil i 2015 styrke området tilsyn med ett årsverk. Områdene
tilsyn og ulovlighetoppfølging vil etter dette utgjøre et team på 4 årsverk. Stillingene er fullt finansiert
innenfor selvkostområdet byggesak.
Byggesaksgebyrene for 2015 er foreslått redusert med 4 %, som følge av overskudd i
selvkostregnskapet. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr 17 200 i 2013. Dette er
under snitt i ASSS, hvor gjennomsnittet er kr 21 019. Selvkostgraden for Fredrikstad er 100 %, noe
over snitt i nettverket som er 96 %.
Gebyrene i reguleringssaker er foreslått økt med 3,5 %, i samsvar med forventet lønns- og prisvekst.
Stab RTD
Seksjonens administrative stab har følgende hovedarbeidsområder:
 Felles støttefunksjoner innen økonomi, personal, kvalitet, HMS og lønn
 Rapportering, budsjett- og handlingsplanarbeid
 Fakturering av kommunale avgifter
 Fakturering av husleier
 Administrasjon av bensinkort med mer for kommunens kjøretøy
 Sekretærfunksjon for teknisk utvalg og for plan- og byggekomite
 Løsningsansvar for kommunens IT-løsninger for kommunal fakturering (Visma fakturering) for
Fredrikstad og Hvaler kommune
 Løsningsansvar for fagsystemet KomTek for Fredrikstad og Hvaler kommune
 Løsningsansvar for Visma DVPro (intern ressursstyring)
 Oppfølging av og støtte til kvalitetsarbeid i seksjonen
Fra 2015 er det opprettet en ny stilling med controllerfunksjoner for investeringer. Stillingen finansieres
ved belastning av investeringsprosjekter. Resursstyringsprogram Visma DVPro vil i løpet av 2015 bli
erstattet av GatSoft. Omleggingen vil kreve ressurser fra staben. Andre prioriterte oppgaver i HPperioden vil være utvikling og oppfølging av kvalitetssystem.
Økonomimedarbeidere fra staben deltar i ASSS-nettverk eiendomsforvaltning og i ASSS-nettverk vei.
side 20
Etat BE Bygg og eiendom
Organisering
Bygg- og
eiendomssjef
(etatsjef)
Stab
Virksomhet
Virksomhet
Forvaltning
grunneiendom
Forvaltning
formålsbygg
Virksomhet Drift
Virksomhet
Virksomhet
Utbygging
Renhold
Stab Bygg og eiendom
Har som hovedoppgave å følge opp alle brannpålegg og initiere/følge opp branntekniske utbedringer
basert på branntekniske rapporter. Videre skal avdelingen ha hovedansvaret for ENØK arbeidet og
foreslå tiltak for formålsbygg, samt følge opp rapportering til ENOVA. Avdelingen skal også følge opp
heiskontroll og ha kontakten mot rammeavtalepartner vedrørende oppfølging av påpekninger i
heiskontrollrapporter.
Avdelingen har ansvar for oppfølging av energimerking av bygningsmassen. Det blir utarbeidet
tiltakslister som prissettes. Disse skal benyttes i budsjettarbeidet i HP – perioden.
Avdelingen skal bistå utbygging og formålsbygg i forhold til FDV – dokumentasjon, energispørsmål og
branntekniske spørsmål.
Virksomhet Grunneiendom
Virksomhetens primære oppgaver er å forvalte den kommunale grunneiendomsmassen, herunder
forvaltning av både inn- og bortfestekontrakter.
Konkrete arbeidsoppgaver:
 Bistår i områdereguleringen av Trosvikstranda
 Bistår i oppkjøp/grunnerverv av eiendommer i Holmegata (åpning av Veumbekken)
 Selger arealer til utbygging av 4-felt Rv 110 Ørebekk- Simo
 Innløser festetomter på Høyendal
 Rydder i eiendomsforhold Kronos Titan – Øra
 Salg av boligtomter på Manstad (2 tomter igjen)
 Klargjøre noen næringstomter for salg etter forlengelse av Tomteveien
 Klargjøre næringstomt for salg i Evjebekkveien/Produksjonsveien
 Klargjøre næringstomt i sentrum for salg (Asylgata 1)
Kontinuerlige arbeidsoppgaver:
 Behandler søknader om innløsning av boligtomter
 Behandler et økende antall nabovarsler i bygge- og delesaker (der vi er berørt i egenskap av
eier av nabogrunn)
 Behandler henvendelser om felling av trær på kommunal grunn
 Avdelingen mottar en del henvendelser fra kabel- og ledningseiere som ønsker å legge sin
infrastruktur på kommunal grunn. Det arbeides med å få på plass en standardavtale for slike
rettigheter
 Behandler henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe bolig- og næringstomter
 Bistår andre kommunale virksomheter i forhold til eiendomsrettslige problemstillinger.
side 21
Kommunen har for øvrig få ledige nærings- og boligtomter.
Forvaltning av kommunens jord- og skogarealer er fra 2014 overført til avdeling Miljø og landbruk.
Dette medfører at forvaltningen av jord- og skogarealene gjennomføres på en mer helhetlig og bedre
måte enn tidligere. Flyttingen av forvalteransvaret har frigjort arbeidskapasitet på avdelingen. Vi har for
øvrig et godt samarbeid mot Miljø og landbruk i forhold til rydding av søppel på kommunal grunn.
Virksomhet Forvaltning formålsbygg
Avdelingen har som oppgave å ivareta kommunens eierinteresser i formålsbyggene, bestående av ca.
330.000 m2. Det skal gjennomføres tilstandsanalyser for 25 % av bygningsmassen i 2015. Dette
arbeidet vil pågå i en fire års periode. Vi vil da få et godt grunnlag for planlagt vedlikehold.
Godkjenning av paviljonger. ISY: tegningsgrunnlaget for skoler og idrettshaller er lagt inn i FDVsystemet. Målet for 2015 er å legge inn resterende bygningsmasse.
Virksomhet Drift av bygg
Virksomhetens primære oppgaver er å drifte den kommunale eiendomsmassen.
 HMS arbeidet er en prioritert oppgave. Nærværsmøter er viktig for å opprettholde samarbeid
og god trivsel i avdelingen. I år har vi gjennomført idémyldring som vi skal ha fokus på i 2015.
Har fokus på sykefraværet, tett oppfølging av de sykemeldte og prøver og tilby tilrettelagt
arbeide der det er mulig. Vi utfører opplæring og kursing av avdelingen i den grad det er
midler.
 Kvalitetssystemet. Vi er i gang med kvalitetssystemet i henhold til fremdriftsplan.
 Virksomhet bolig og driftsavdelingen er i gang med et godt samarbeid, vi utfører mange
oppdrag for bolig og bidrar til at tomgangsleien er lavest mulig.
 Forvaltningen av formålsbygg og driftsavdelingen. Mye av budsjettet er fordelt slik at det
krever et tett samarbeid. Driftsavdelingen overtar en større del av drifts og servicebudsjettet
fra 2015.
 E-handel. Driftsavdelingen er godt i gang.
 Legionella forebygging. Driftsavdelingen har tatt over årskontrollene i egen regi. Prosedyrene i
kvalitetssystemet er implementert.
 Ventilasjon. Driftsavdelingen skal fra 2015 utføre filterskift og ta en del av servicen i egen regi.
 Feiebil. Driftsavdelingen disponerer egen feiebil, vi kan da ta på oss en del feiing av
gårdsplasser på bygningsmassen i egen regi. Vi utfører også feiing av parkeringshusene på
oppdrag.
Virksomhet Renhold
Virksomheten er ansvarlig for renhold av kommunale bygg, samt tilfeldige og periodiske
renholdsoppdrag i kommunen. Planer for 2015:






Oppgradering og utskifting av vaskemaskiner og renholdsmaskiner. Det er et økende behov
for utskiftning av gamle maskiner i avdelingen.
Vurdering av renholdsprogram for avdelingen. Dette mht til dokumentasjon og fordeling av
oppgaver innenfor avdelingen.
Fokus på HMS arbeid, og sykefravær. Gjennomført idémyldring med egen gruppe i
avdelingen. Utfallet av dette arbeidet skal implementeres i HMS-kalender og være
fokusområder å jobbe videre med i 2015.
Økende fokus på renhold i idrettshaller i helgene.
Fokus på nærværsfaktorer, som for eksempel svømming til ansatte, strikkekafé og faste
kvartalsvise møter.
Arbeide med kvalitetssystemet, ihht fremdriftsplan.
Virksomhet Utbygging
Virksomhetens hovedoppgave er gjennomføring av prosjekter innen nybygg og rehabilitering.
Utbyggingsavdelingen har ansvar for gjennomføring av alle investeringsprosjekter innen bygg.
side 22
Portefølje pr november 2014 for 2015, for nybygg er følgende:
 Nytt sykehjem på Østsiden. med et areal på ca. 7345 m2 og en budsjettramme på 232
millioner.
 Utleieboliger Kreutz gate med en prognose på 15,4 millioner.
 Utleieboliger Gamle Kirkevei med en prognose 6,3 millioner.
 Utleieboliger Gunnesvei med en prognose på 10,5 millioner.
 Ny Borge ungdomsskole med et areal på ca. 7250 m2 og en budsjettramme på 224 millioner.
 Flerbrukshall/skole/SFO med et samlet areal på ca. 2990 m2 og en budsjettramme på 121
millioner. Prosjektet antatt ferdig 2015.
 Utleieboliger Traraveien 19 boliger men en budsjettramme på 37,5 millioner.
 Utleieboliger Bråten/Begby med budsjettramme på 35,5 millioner.
 Utleieboliger Citrintunet med en prognose på 22,6 millioner.
 Utleieboliger Manstad med prognose på 26.,1 millioner.
 Nytt sentralvaskeri med en budsjettramme på 25 millioner.
Portefølje pr november 2014 for 2015, for rehabiliteringsprosjekter. er følgende:
 Kongstenhallen. Utskifting av vannrenseanlegg og bygningsmessige tiltak. Budsjettramme på
94 millioner.
 Rehabilitering utleieboliger Gunnesvei med en prognose på 2 millioner.
 FRIIS. Ombygging av Institutt for Journalistikk for FRIIS. Budsjettramme 24 millioner.
 Bibliotekets Aula. Budsjettramme 15 millioner,
 Sprinkling Biblioteket med en budsjettramme på 8 millioner.
 Utleieboliger Nedre Bommen
 Skifte av taktekking på Gudeberg skole
I tillegg forventes det en rekke nye bestillinger innen nybygg og rehabilitering i forbindelse med vedtatt
budsjett for 2015.
side 23
ETAT PVVA – PARK, VEI, VANN og AVLØP
Virksomhet Park
Parkavdelingen har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av fem tjenesteområder. Det er økte
krav og forventninger til våre omgivelser, dette krever økte rammer og rett kompetanse på rett plass.
God gjennomføringsevne er avhengig av at tiltak gjennomføres etter god, helhetlig planlegging – både
av hensyn til drift og forvaltning. En utvikling av tjenestene avhenger av god planlegging. Avdelingen
har knappe ressurser, og er underbemannet i forhold til ansvar, forventninger og oppgaver. Det
budsjetteres med en ny fagarbeiderstilling og en ny forvalterstilling, med inntredelse medio 2015.
Parker og grøntområder
Det er økt fokus på sentrumsområder og gode rekreasjonsområder for brukerne av byen. Samtidig er
det er press på arealene, og særlig graving er en trussel for å ivareta betrer og holde kvaliteten i
sentrumsparkene. Avdelingen har gjennomført historisk gransking av sentrumsparkene, funnene i
denne ligger til grunn for prioritering av tiltakene de kommende årene. Oppgradering og gjenåpning av
grusganger er gjennomført i Cicignonparken, og i løpet av 2015 vil «trekanten» i Domkirkeparken bli
restaurert ihht de gamle kartene over parken. Biblioteksparken er fredet. Avdelingen har godt
samarbeide med fylkesantikvar, og planlegger restaurering av parken når anleggsarbeidet og
opprusting av bibliotekbygningen er ferdig.
Det er bevilget 1,5 millioner kroner for opparbeidelse av park i området mellom Minnestøtta og
Kråkerøyveien. Prosjektet er forsinket, men parken antas ferdigstilt i 2015.
Skjærgårdstjenesten
Kommunens skjærgårdstjeneste er svært veldrevet. Tjenesten legger til rette for båtlivet og brukere av
skjærgården, samt oppsyn og tiltak i naturreservat/fuglereservat. Tett samarbeide med Statens
Naturoppsyn (SNO), fylkeskommune, fylkesmann og Oslofjordens friluftsråd (OF), tjenesten
rapporterer til SNO. Det er planer om å fortsette samarbeid om utlegging av blå bøyer for fortøyning av
fritidsbåter, utvikling/informasjon av området på Store råholmen, bedre fortøyningsmuligheter ved
Flatskjæra, vedlikehold brygger på Djupeklo og Flåtaviken. Tjenestebåten vil få en overhaling av skrog
og overflater ila vinteren 2014/2015, kostnadsoverslag rundt 200.000 kroner dekkes via driftsmidlene.
Friluftsområder
Forvaltningsplanen for de statlig sikrede friluftsområdene ble vedtatt i 2012 og danner grunnlag for
tiltak på de enkelte plassene. Vi søker årlig på tilretteleggingsmidler fra staten via Fylkeskommunen,
forvaltningsplanen legger grunnlag for tildeling, og midlene deles ut første halvår 2015. Avdelingen har
godt samarbeid med fylkeskommunen. Årlig påkjøring av sand på strender, sikring av badeflåter,
badetrapper, vedlikehold brygger og bruer o.l.
Nytt kafebygg på Foten er foreslått som investering, med ferdigstillelse sesongen 2016. Det har vært
svært stor interesse for utviklingen av kafebygget, med til tider stort mediepress. I den forbindelse er
det opprettet kontakt med velforeninger og lokalsamfunnsutvalg, og de holdes løpende orientert under
prosessen. Det åpnes for å kjøre kioskdrift fra brakke e.l. i sommersesongen 2015 i påvente av nytt
bygg.
Lekeplasser/skøytebaner
Handlingsplan for fireårsperioden 2015-2018 legges frem for politisk behandling desember 2014,
denne skisserer tiltak for at kommunens lekeplasser skal oppfylle lovpålagte krav til sikkerhet.
Sikkerhetsrapport utarbeidet sommeren 2014 ligger som grunn for prioritert rekkefølge.
I forrige periode ble 40 kommunale lekeplasser lagt ned og lekeplassutstyret fjernet, i neste
planperiode foreslås fem lekeplasser gjenåpnet. Anslått kostnadsramme for kommunale lekeplasser
beløper seg til 4,7 millioner kroner i fireårsperioden, det forutsettes avsatt investeringsmidler for å
kunne gjennomføre tiltakene. Det er i tillegg avsatt 3 millioner kroner til opparbeidelse av to store
bydelslekeplasser. Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan, men forutsettes
ferdigstilt i 2015.
Turstier/lysløypenett
Handlingsplan for lysløypenett legges frem for politisk behandling i 2015, med bl.a. tiltak for å utbedre
lysanlegget i Fredrikstadmarka i den neste fireårsperioden. Det er inngått samarbeide med
side 24
lokalsamfunnsutvalget på Gressvik om utvikling av lysløypenett fra Trondalen til Sprinklet, med
igangsettelse ila 2015 dersom det fremskaffes spillemidler og evt. andre belønningsmidler.
2015 er Friluftsårets år, og parkavdelingen vil legge til rette for utendørsaktiviteter. Det vurderes å
anlegge en barneløype, en kort sløyfe med grillplass og opplevelser underveis, med åpning
august/september 2014. Forutsetter bevilgning fra fylkeskommunen til formålet.
Virksomhet Vei
Virksomheten har ansvar for følgende forvaltning, drift, vedlikehold, og noe nyinvestering innen
fagområdene vei og trafikk. Ansvarsområdene omfatter også har beredskap/utføreravdeling og
gravemeldingstjeneste.
Kommunale veier i Fredrikstad
antall kilometer
2010
Historikk/status
2011
2012
2013
Kjøreveier
Veier med fast dekke (asfalt, stein, heller) i km
Grusveier i km
Sum kjøreveier
422
33
455
424
32
456
425
32
457
426
32
458
Gang- og sykkelveier og fortau
Gang- og sykkelveier langs fylkes-/kommunal vei i km
Fortau langs kommunale veier i km
Sum gang- og sykkelveier og fortau
58
66
124
59
68
127
61
69
130
61
70
131
Totalt
579
583
587
589
Volumvekst inkludert nytt stortorv og gågate i Bryggeriveien, vil medføre økte driftsutgifter for å ivareta
den kvalitet som forventes. Drift av gatevarme på samme areal er også innarbeid i budsjett.
Driftsbudsjettet til veiavdelingen er inndelt i flere tjenesteområder, der tjenestene vinterdrift, gatelys,
renhold, asfaltering og overvannstiltak er mest ressurskrevende.
Vinterdrift vei
Brøyting igangsettes ved 3 cm snødybde på gang- og sykkelveier og hovedveier og ved 6 cm på
adkomstveier/boligveier innen kl. 0700 på virkedager. Det er i budsjettet avsatt midler for 6
gjennombrøytinger av samtlige veier, og 3 snøryddinger i sentrumsområder. Strøing og salting blir
gjennomført når gang- og sykkelveier, hovedveier og spesielle bakker og veikryss er gjennomgående
islagt. Tiltak iverksettes, slik at trafikkfarlig glatte er strødd før morgentrafikken.
Renhold og miljøtiltak
Vårfeiing er planlagt gjennomført på de veier det blir behov, etter vinterens sandstrøing. I sentrum blir
det gjennomført søppelplukking på virkedager, tømming av overfylte beholdere hver eneste dag.
Sentrum blir feiet en til to virkedager i uka og hver søndag hele året, og lørdager fra april til medio
oktober. Renhold av møbler på torvet er prioritert. Tiltak for reduksjon av svevestøv, spesielt på kalde
og tørre vinterveier, vil bli utført med den nye feiebilen.
Klimaendringer, økt overvannsproblemer på veier.
Driftsbudsjettet gir kun rom for utbedring av hendelser og påkrevet sluktømming, ikke forebyggende
vedlikehold. Drenering, bortleding av overvann med veigrøfter, stikkrenner og veisluk må være første
prioritet i årene fremover.
Faste dekker - asfalt
Asfaltering inndeles i tre budsjettområder: Asfaltlapping er drift; Nytt asfaltdekke er vedlikehold (som
må dekkes over driftsbudsjettet); Oppgradering av en vei til bedre kvalitet en opprinnelig kan dekkes
over investeringsbudsjetter.
side 25
Trafikale områder
Her inngår skilting, trafikkmerking, trafikale tiltak, vei og trafikkinstallasjoner. Disse tjenestene har
betydning for trafikkavvikling, trafikksikkerhet og miljø på de kommunale veier.
Virksomhet Vann og avløp
Ledningsnettets verdi og fornyelsestakt
Fredrikstad kommunens vann og avløpsnett har en beregnet gjenanskaffelsesverdi på mellom 15 og
20 milliarder kroner. Deler av nettet er i dårlig forfatning og behov for fornyelse er stort.
Gjeldende hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og rullert i 2012. Denne har en ambisiøs
investeringsplan med en vedtatt investering på 140 millioner kroner pr år. Mesteparten av
investeringen brukes til fornyelse av eksisterende ledningsnett. Utskiftingstakten har de siste årene
ligget på 1,1 %, noe som gir en fornyelsestakt på 90 år.
Krav fra tilsynsmyndigheter
Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt kommunen revidert utslippstillatelse. Det er krav om nullutslipp fra kommunale ledninger til sårbare resipienter. Videre skal det kun være nødoverløp til
Glomma. Det aksepteres ikke overløp til noen andre resipienter etter fristens utløp i 2028. Skal en
klare dette må ca 30 % av eksisterende avløpsnett separeres og nygraves innen 2028.
Drift av vann- og avløpsnettet
Lekkasjeprosenten er i fra 2010 til 2013 redusert fra 43 % til 33 %. Virksomheten ønsker fortsatt å
holde stort fokus på lekkasjesøking slik at lekkasjemengden kan reduseres ytterligere. Det blir stadig
mer fett i avløpsnettet. Dette fordi abonnentene benytter mer matolje. Fett fører til tilstoppinger i
avløpsnettet og merarbeid for kommunens mannskap.
Kjerneoppgaver for VA-avdelingen
Oppgavene for fagarbeidere har de senere årene endret seg vesentlig. Det har blitt mindre tradisjonell
graving og mer fokus på kontroll og drift av ledningsnettet. Oppgaver som har fått mer fokus er:
Lekkasjesøking på vannledninger, spyling av vannledninger, ettersyn av problempunkter på
avløpsnettet, kvalitetskontroll av nyanlegg som blir anlagt av private entreprenører. For året 2015 skal
det settes mer fokus på innlekking av fremmedvann i avløpsledninger.
Driftskontroll og fjernovervåking
Driftskontrollen er et viktig verktøy ved overvåking og styring av vann og avløpsnettet. Totalt 200
pumpestasjoner er overvåket fra avdelingens driftssentral. Det er problemer med sambandsnett og
telelinjer ut til den enkelte pumpestasjon. Det gjenstår en stor jobb med å flytte kommunikasjonen vekk
fra gamle kobberlinjer og over på IT-avdelingens sambandsnett.
Private VA-anlegg
I hele kommunen går hytteeiere sammen og bygger private vann- og avløpsnett. Det samme skjer
også i områder med spredt bebyggelse hvor det bor fastboende. Dette medfører at det blir etablert til
dels store private VA-nett som ikke driftes av det offentlige. Kommunen setter som vilkår at de private
VA-lagene skal ha avtaler med profesjonelle private firma som står for driften av disse anleggene.
Spesielt i hytteområder opplever kommunen problemer med driften. Hyppige vannlekkasjer som følge
av grunne ledninger og frost. Dessuten blir store ledningsnett driftet av private med manglende
kunnskap om drift.
Virksomhet Prosjektadministrasjon
Prosjektadministrasjonens hovedoppgaver er knyttet til investeringer ved nyanlegg av infrastruktur og
er kommunens byggherre. Avdelingen har og vil få nye utfordringer i 2015 med mange prosjekter som
skal gjennomføres i både kommunal og privat regi. Avdelingen er foreslått lagt inn i en ny etat
sammen med driftsavdelingene, vei, VA og park fra 01.01.15. Samtidig vil avdelingen få betegnelse
virksomhet. Nytt kvalitetssystem med reviderte rutinebeskrivelser er prioritert høyt og er planlagt ferdig
i løpet av året.
Innenfor vann- og avløpssektoren er det lagt opp til store årlige investeringer for å fornye
ledningsnettet
side 26
For område vei er investeringene ikke tilstrekkelige til å dekke opp investeringsbehovet som fremgår
av trafikksikkerhetsplanen for perioden. Satsingen på fremkommelighet for sykkel og myke trafikanter
vil realiseres i flere prosjekter.
Avdelingen utarbeider reguleringsplaner, opparbeider og selger tomter til bolig- og industriformål på
kommunal grunn i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Prosjektadministrasjonen forhandler med utbyggere om utbyggingsavtaler i alle byggeprosjekter som
omfatter kommunal infrastruktur.
I all planlegging skal Prosjektadministrasjonen ha en spesiell fokus på fremkommelighet og universell
utforming. Estetikk og visuell utforming skal være fremtredende i våre prosjekter. Blant annet skal vi i
våre prosjekter forsøke å bruke hjemler i lovverket til å legge skjemmende luftkabler i bakken.
Større prosjekter
Av større prosjekter som vil ferdigstilles i 2015 vil kunstisbane ved gangbroen på Kråkerøy ha stor
betydning for byen. Dette vil gi området ny aktivitet i et utvidet sentrum. Isbanen er planlagt ferdigstilt
før jul 2015.
På Holmenområdet vil nødvendig reguleringsplan med tanke på åpning av bekken fullføres. Den
gamle kulverten gjennom Holmegata må rehabiliteres. Ved åpning av bekken vil dette kunne bli et
viktig byfornyelsesgrep. Prosjektering av anlegget vil pågå parallelt med reguleringsplanarbeidet.
På Trosvik torv skal det bygges ny lekeplass. Lekeplassen bygges ihht et eget brukermedvirkningsprosjekt hvor naboer og andre interessert har deltatt i en idedugnad. På Selbak, Lisleby og på
Kråkerøy vil det ferdigstilles større bydelslekeplasser som vil være større og mer spennende enn de
mindre tradisjonelle lekeplassene.
Ringledningen fornyes med etappen fra Veumveien til Ørebekk. Deler av traseen vil gå i tunnel.
Tunnelen var ferdig utsprengt sommeren 2014. Tunnelen vil også fungere som et overløp for
Veumbekken i flomsituasjoner. Arbeidene ferdigstilles våren 2015.
I sentrum vil separering av avløpet i Riddervoldsgate forbi kirken være et viktig prosjekt i en trafikkert
gate. I forbindelse med utbyggingen av firefelts vei Ørebekk – Simo vil det være en del forberedende
arbeider med vann- og avløpsnettet. Samtidig med dette planlegges en ny avskjærende hovedledning
for avløp i Seutelven til pumpestasjon Dokka på Kråkerøy.
På Oldenborgila boligfelt vil infrastrukturen vei, vann- og avløp bygges ut slik at byggeområdet blir
klargjort for boligbygging. Smertudammen vil ferdigstilles ihht krav i nye damforskrifter til sommeren
2015.
side 27
ORGANISASJONSKART SEKSJON RTD
Kommunalsjef RTD
Administrativ stab
Etat
Bygg og eiendom
Virksomhet
Drift (vaktmester)
Virksomhet
Boligforvaltning
Virksomhet
Maskinsentralen
Virksomhet
Brann- og
redningskorps
Virksomhet
Renovasjon
Etat
PVVA Park, vei,
vann og avløp
Forebyggende
avdeling og
Feiervesen
Virksomhet
Renhold
Virksomhet
Forvaltning
formålsbygg
Beredskapsavdeling
Avdeling Hvaler
Virksomhet
Utbygging
Virksomhet
Park
Virksomhet
Vei
Virksomhet
Vann og avløp
Virksomhet
Prosjektadministrasjon
Virksomhet
Grunneiendom
side 28
Virksomhet
Parkering og
transport
Parkering
Fergedrift
Virksomhet
Regulering og
byggesak
Detaljoversikt investeringer
Budsjettkapittel RTD og investeringer hvor RTD får prosjektansvar
Tall i millioner kroner
Totalt Tom 2014
inkludert merverdiavgift som kompenseres
Brutto
Brutto
Brutto
Rammefinansierte investeringer
Formålsbygg RTD
AN2732 Flerbrukshall Nøkleby
Nøkleby skole, flerbrukshall, andel skole
Nøkleby skole, flerbrukshall andel idrett 1)
IN1002 Bergvarme Nøkleby skole
AN7755 Rehabilitering og brannpålegg
Kongstenhallen, nytt ventilasjonsanlegg
Spesifiserte brannpålegg
Rehabilitering Rolvsøy barnehage
Isegran, pålegg vann og avløp
Tomteveien 30, våt/tørr garderobe
Gaustadhallen, ventilasjon garderober
Uspesifisert
Brannsikring Begby dagsenter
AN7756 SD-anlegg (Sentral Driftsstyring)
AN7743 ENØK
AN2119 Legionellatiltak/radonsanering
AN7742 Utvikling av Tomteveien
AN7713 Planlegging/prosjektering formålsbygg
AN7751 Inneklima / rehab. skole/bhg
AN7722 Universell utforming av skoler og barnehager
AN7723 Paviljonger skole
AN7744 Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr/bh/skole
AN7754 Nytt kafebygg Foten
Sum formålsbygg RTD
Infrastruktur RTD
AN7218 Biler, maskiner
Elvebredder, kaier og brygger
AN7257 Sikring og rehab av kaier og brygger
AN7273 Broer, murer og andre veikonstruksjoner
AN7286 Rehabilitering Molvigkaia
AN2572 Cicignon, Phønix, Tollboden
Parker, grøntområder og lekeplasser
117,0
95,0
20,0
2,0
5,0
7,6
17,76
42,0
40,0
75,0
55,0
20,0
2,0
1,0
1,5
12,96
32,0
15
5
3
1
1
2
3
2
4,0
8,9
1,0
4,0
2,0
17,9
3,0
10,0
4,5
2,5
164,8
9,4
7,5
1,0
1,0
0,7
4,8
2,5
2015
Tilsk
12,0
12,0
-
12,0
-
-
Netto
Brutto
2016
Tilsk
Netto
Brutto
2017
Tilsk
Netto
Brutto
2018
Tilsk
Netto
63,0
43,0
20,0
32,0
15,0
4,0
8,9
1,0
4,0
2,0
17,9
3,0
10,0
4,5
2,5
152,8
4,0
10,0
0,5
2,0
22,0
3,0
9,0
4,7
3,6
73,8
9,4
7,5
1,0
1,0
0,7
4,8
2,5
9,5
10,0
1,0
1,0
8,0
2,0
15,0
15,0
-
4,0
10,0
0,5
4,0
10,0
0,5
-
2,0
22,0
3,0
9,0
4,7
3,6
73,8
2,0
20,0
3,0
9,5
10,0
1,0
1,0
8,0
2,0
8,5
2,0
1,0
1,0
-
-
15,0
15,0
-
4,0
10,0
0,5
4,0
10,0
-
4,0
10,0
2,0
20,0
3,0
5,1
2,0
20,0
3,0
5,1
-
5,1
-
2,0
20,0
3,0
5,1
59,6
-
59,6
59,1
-
59,1
8,5
2,0
1,0
1,0
-
10,6
2,0
1,0
1,0
-
-
-
-
15,0
-
-
10,6
2,0
1,0
1,0
-
AN7268 Sikkerhetstiltak og nytt utstyr lekeplasser
AN2718 Nye bydelslekeplasser
AN7287 Ny trase Glommastien, forprosjekt
AN2573 Holmengata og Veumbekken
Dampskipsbrygga, opprusting av plassen
AN7260 Nyasfaltering av veier
Trafikksikring og gatelys
AN7521 Trafikksikring, sikring av skoleveier 1)
AN7266 Gatelys, pålegg om utskifting
AN7267 Gatelys, investeringer initiert av utbygging
AN7274 Gatelys, trygt sentrum
MI7610 Ny ferge
AN7250 Sykkelplan
Sum infrastruktur og samferdsel RTD
Totalt Tom 2014
Brutto
Brutto
Brutto
0,5
1,5
0,5
4,0
10,0
9,0
3,0
4,0
1,0
1,0
11,0
6,0
59,4
Sum budsjettkapittel RTD
Formålsbygg mv KMB
AN6338 Kongsten badeanlegg
AN6357 Ridesenter
AN6058 Bibiotekets aula
AN6358 Kunstisbane Værste
Formålsbygg og bolig HEV
AN6721 Nytt sykehjem
IN1015 Vaskeri
IN1016 Rehabilitering Onsøyheimen
Rehabilitering Smedbakken
Formålsbygg UO
AN1870 Borge ungdomsskole
IN1017 Gudeberg skole
IN1018 Råkollen skole
Ombygging Haugeåsen
Lunde skole
Trosvik skole
Selvfinansierende investeringer
2015
Tilsk
1,0
1,0
1,0
224,2
13,0
211,2
33,0
1,0
1,0
8,5
97,0
59,0
16,0
16,0
32,0
20,0
15,0
6,0
58,0
1,0
1,0
10,0
25,0
233,0
170,0
63,0
25,1
5,0
77,5
241,5
105,0
Netto Brutto
0,5
0,5
1,5
1,5
0,5
4,0
25,0
10,0
10,0
8,0
12,0
6,0
4,0
1,0
1,0
11,0
6,0
6,0
58,4
74,5
108,0
3,0
3,0
1,5
(14,5)
25,1
5,0
108,0
3,0
3,0
-
148,3
2016
Tilsk
2,0
2,0
2,0
2,0
7,0
18,0
49,7
28,5
33,0
47,0
3,0
5,0
5,0
30,0
Netto Brutto
0,5
1,5
25,0
20,0
10,0
10,0
10,0
11,0
4,0
6,0
4,0
4,0
1,0
1,0
1,0
6,0
6,0
72,5
57,5
146,3
7,0
18,0
19,7
28,5
33,0
47,0
3,0
5,0
5,0
-
117,1
20,0
20,0
40,0
40,0
2017
Tilsk
2,0
2,0
2,0
2,0
10,0
Netto Brutto
20,0
10,0
10,0
9,0
11,0
4,0
6,0
4,0
4,0
1,0
1,0
6,0
6,0
55,5
39,6
115,1
10,0
20,0
40,0
40,0
-
98,7
42,1
35,0
35,0
2018
Tilsk
2,0
Netto
10,0
9,0
4,0
4,0
1,0
6,0
37,6
2,0
96,7
2,0
2,0
33,8
8,3
35,0
35,0
-
Totalt Tom 2014
Brutto
Brutto
Brutto
Vann, avløp, renovasjon, feier *
AN7205 Vann
80,0
AN7205 Avløp
120,0
AN7241 Fellesinvesteringer vann og avløp
Renovasjon
6,0
AN7141 Kjøp av dunker
2,0
AN7147 Søppelbilder
4,0
AN7248 Feier
0,3
Sum VARF
212,3
Parkering*
AN7523 Rehab. St.Croix p-hus
5,0
AN7519 Kamera - i P-hus og boligsone park./portåpner
1,05
Sum parkering
6,1
Eiendomsutvikling
NæringsarealerRTD
1,3
EI1254 NÆRING INNLØSING GRUNNL
1,0
EI1293 SALG NÆRING
0,3
Boligarealer RTD
30,6
EI2218 BOLIG INNLØSING GRUNNLE
1,0
EI2293 SALG BOLIG
1,0
EI2216 BRØNNERØDLIA
1,0
EI2423 MANSTAD
EI2450 SLEVIK HYTTEFELT
0,6
EI2514 REKUSTAD
2,0
EI2224 OLDENBORGLIA
25,0
Sum eiendomsutvikling
31,9
Boliginvesteringer
Nybygg og kjøpsramme, RTD
75,3
Traraveien, HEV **
5,3
Sum boliginvesteringer
80,6
* Investeringsanlegg med mva-refusjon. Investeringsbeløp oppgitt eks mva.
** Selvfinansierende, helse og velferd
2015
Tilsk
-
Netto Brutto
80,0
80,0
120,0
120,0
6,0
5,4
-
0,3
212,3
-
5,0
1,1
6,1
1,0
0,2
3,0
4,0
4,0
0,0
13,1
13,1
205,4
2016
Tilsk
-
-
Netto Brutto
80,0
80,0
120,0
120,0
5,4
5,4
205,4
0,3
205,7
2017
Tilsk
-
-
-
-
1,3
1,0
-0,7
30,6
0,8
-2,0
1,0
-4,0
0,6
-2,0
25,0
31,9
1,3
1,0
0,3
26,0
1,0
1,0
6,0
27,3
4,0
-
62,2
5,3
67,5
138,7
27,1
138,7
27,1
1,0
3,0
8,0
10,0
-
Netto Brutto
80,0
56,0
120,0
84,0
5,4
7,6
0,3
205,7
147,6
2018
Tilsk
-
-
-
1,3
1,0
0,3
26,0
1,0
1,0
6,0
0,0
8,0
10,0
-4,0
27,3
0,8
0,5
0,3
21,0
0,5
0,5
20,0
3,0
15,0
21,8
4,0
3,0
14,0
-
111,6
111,6
191,0
38,0
191,0
38,0
1,0
Netto
56,0
84,0
7,6
147,6
-
-
-
-
-
0,8
1,0
0,3
21,0
1,0
1,0
5,0
0,0
-4,0
-3,0
-14,0
21,8
-
-
0,0
0,0
20,0
0,0
0,0
5,0
0,0
-5,0
-5,0
-12,0
20,0
153,0
153,0
20,0
20,0
15,0
20,0
5,0
5,0
12,0
-
43,0
8,4
43,0
8,4
34,6
34,6
Selvfinansierte boliginvesteringer
Sum
Sum
Brutto
Brutto
2015
2016
2017
Brutto
Tilsk
Netto
Brutto
Tilsk
Netto
Brutto
Tilsk
2018
Netto
Brutto
Tilsk
Netto
Mva-komp
Sum budsjett 2014
etter ny justering
Rammefinansiert
personalbase
Antall boliger
AN7725
Autist Rekustadåsen (tidl. Brønnerødlia)
7
ja
ja
18,7
1,0
1,0
0,2
0,8
16,7
3,3
13,4
0,0
0,0
AN7726
Autist Citrintunet (tidl. Rekustad)
9
nei
ja
22,6
1,0
6,0
1,2
4,8
15,6
3,1
12,5
0,0
0,0
AN7728
Løkkeberg felt D2
?
?
?
36,0
0,0
28,8
0,0
AN7729
Gamle Kirkevei 80, nye boliger
3
nei
ja
6,3
1,0
5,3
AN7731
Kreutzgate 2
6
nei
ja
15,4
1,0
AN7732
Manstad utleieboliger
6
nei
nei
26,0
AN7733
Sorgenfri I og II
16
nei
nei
62,0
AN7734
Modulboliger (tid Syd Nøysom)
?
nei
AN7735
Torsnesvei/Oldenborgvei
16
AN7736
Prosjektering nye prosjekter
0
AN7737
Kjøpsramme
AN8844
Selvfinansierte boliger
0,0
0,0
1,1
4,2
0,0
0,0
0,0
2,0
0,4
1,6
12,4
2,5
9,9
0,0
0,0
1,0
8,0
1,6
6,4
17,0
3,0
14,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,2
0,8
1,0
0,2
0,8
48,0
0,0
0,0
5,4
0,0
0,0
0,2
0,8
27,0
5,4
21,6
27,0
5,4
21,6
0,0
2,0
0,4
1,6
2,0
0,4
1,6
2,0
0,4
1,6
12,0
2,4
9,6
12,0
2,4
9,6
nei
6,0
0,6
5,4
nei
?
55,0
0,0
1,0
nei
litt
8,9
2,9
?
nei
nei
88,4
25,4
Psykiatriboliger Bråthen-Begby
14
nei
ja
33,5
33,5
AN7738
Gunnesvei, nye boliger
4
nei
nei
AN7739
Gunnesvei, rehab boliger
6
nei
nei
AN7745
Nordre Kongsvei
8
nei
nei
AN7746
Rehabilitering, radon
0
nei
AN7747
Utleieboliger Rekustad
12
nei
AN7748
Utleieboliger Brønnerødlia
12
?
nei
AN749
J.Selmersvei
AN7757
Autist Brønnerødlia
AN7716
Sum selvfinansiert RTD
Traraveien
Sum selvfinansiert HEV
Sum selvfinansierte boliger
36,0
60,0
7,2
12,0
0,0
0,0
27,0
5,4
21,6
12,0
2,4
9,6
10,5
5,0
1,0
4,0
5,5
1,1
4,4
3,6
3,6
0,0
3,6
27,0
9,0
1,8
7,2
18,0
3,6
14,4
tja
4,0
1,0
nei
25,0
0,0
2,0
0,4
1,6
23,0
4,6
18,4
0,0
25,0
0,0
2,0
0,4
1,6
23,0
4,6
18,4
0,0
0,0
6,5
1,3
5,2
7,0
1,4
5,6
0,0
0,0
28,0
5,6
22,4
138,7
27,1
110,6
191,0
38,0
152,0
43,0
8,4
33,6
0,0
1,0
1,0
1,0
6
?
nei
13,5
7
?
ja
28,0
515,4
67,4
75,3
37,3
37,3
32,0
32,0
5,3
5,3
0,0
5,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
552,7
99,4
80,6
13,1
66,5
138,7
27,1
110,6
191,0
38,0
152,0
43,0
8,4
33,6
132
0,0
13,1
61,2
0,0
5,3
0,0
0,0
0,0
Kommunale gebyrer - Budsjett 2015
Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens
kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning
til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal
tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har
avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret.
Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2010 i sin helhet være disponert innen 2015.
Utfordringer med selvkostbudsjettet
Det er en rekke faktorer som Fredrikstad kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De
viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte
prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette
til at det er utfordrende å treffe med budsjettet.
Generelle forutsetninger
Kalkylerenten er for 2015 anslått å være 3,12 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,50 % mens generell prisvekst er satt til 2,50
%. Budsjettet er utarbeidet den 19. september 2014. Tallene for 2013 er etterkalkyle, tallene for 2014 er prognostiserte verdier og
ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2015 til 2018 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og
beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune.
Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og feiing.
Fra 2014 til 2015 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 6,6 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for avløp
øker med 13,1 % mens gebyret for feiing reduseres med 4,4 %. I perioden 2013 til 2018 øker samlet gebyr med kr 2 707,- , fra
kr 7 978,- i 2013 til kr 10 685,- i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,0 %. I stolpediagrammet under er
gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva.
Normalgebyr inkl. mva.
12 000
10 000
336
299
8 000
6 000
4 000
284
2 604
313
361
349
2 785
2 735
2 685
2 584
2 435
4 845
4 574
4 308
3 304
3 737
2 001
2 191
2 166
2 389
2 541
2 694
2013
2014
2015
2016
2017
2018
3 090
2 000
0
Vann
Årlig gebyrendring
fra året før
Vann
Avløp
Renovasjon
Feiing
Total endring
Avløp
2015
Renovasjon
2016
2017
Feiing
2018
2019
2020
-1,1 %
13,1 %
6,1 %
-4,4 %
10,3 %
15,3 %
3,9 %
12,6 %
6,4 %
6,2 %
1,9 %
3,7 %
6,0 %
5,9 %
1,8 %
3,6 %
6,3 %
4,3 %
1,1 %
-2,1 %
2,5 %
8,4 %
0,6 %
9,2 %
6,6 %
10,6 %
5,0 %
4,8 %
3,7 %
4,9 %
Dette forslaget til gebyrsatser for 2015 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Fredrikstad kommune benytter selvkostmodellen
Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 180 norske
kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet
til selvkost.
Vann - 2013 til 2018
Vanngebyrsatser
I Fredrikstad kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret
utgjør 30,0 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2014 til 2015 foreslås det at vanngebyret reduseres med 1,1 % fra kr 2 191,- til kr 2
166,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 693,-, hvorav kr -24,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger
opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,1 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 001,- i 2013 til kr
2 694,- i 2018. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva.
Vanngebyrsatser
Abonnementsgebyr (kr/abonnent)
2013
kr 799
2016
2017
2018
kr 1 051
kr 873
kr 955
kr 1 004
7,8 %
1,3 %
9,5 %
5,1 %
4,7 %
kr 8,01
kr 8,86
kr 8,63
kr 9,56
kr 10,25
kr 10,95
10,6 %
-2,7 %
10,9 %
7,2 %
6,8 %
kr 2 001
kr 2 191
kr 2 166
kr 2 389
kr 2 541
kr 2 694
9,5 %
-1,1 %
10,3 %
6,4 %
6,0 %
Årlig endring
Årsgebyr inklusiv mva.
2015
kr 861
Årlig endring
Forbruksgebyr (kr/m3)
2014
Årlig endring
Driftsutgifter Vann
Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 8,1 % fra 56,7 millioner kr til 61,4 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker
driftsutgiftene med 14,8 millioner kr, fra 53,1 millioner kr i 2013 til 67,9 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
økning på 5,0 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 17,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftstilskudd til FREVAR på 13** er den viktigste
enkeltutgiften.
Driftsutgifter Vann
2013
10** Lønn
10 953 683
11** Varer og tjenester
3 035 545
12 747 944
13** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod.
26 164 991
14** Overføringsutgifter
218 848
Sum driftsutgifter
53 121 011
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
9 988 197
4 309 000
13 500 000
28 134 870
806 358
56 738 425
10 337 784
4 416 725
13 837 500
31 941 964
826 517
61 360 490
10 699 606
4 527 143
14 183 438
33 219 643
847 180
63 477 010
11 074 093
4 640 322
14 538 023
34 548 429
868 359
65 669 226
11 461 686
4 756 330
14 901 474
35 930 366
890 068
67 939 924
6,8 %
8,1 %
3,4 %
3,5 %
3,5 %
Fordeling
2013 - 2018
17,5 %
7,0 %
22,7 %
51,6 %
1,2 %
100,0 %
Kapitalkostnader Vann
Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 13,9 % fra 36,5 millioner kr til 41,6 millioner kr. I perioden 2013 til
2018 øker kapitalkostnadene med 24,5 millioner kr, fra 33,6 millioner kr i 2013 til 58,1 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en
gjennomsnittlig årlig økning på 11,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 55,0 % av de totale kapitalkostnadene.
Kapitalkostnader Vann
Avskrivningskostnad
Avskrivningskostnad fremtidige investeringer
Kalkulatorisk rente
Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer
Sum kapitalkostnader
2013
20 523 902
0
13 108 252
0
33 632 154
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
21 236 725
0
14 195 692
1 082 810
36 515 228
20 847 556
2 210 000
15 275 341
3 246 901
41 579 799
20 701 228
4 685 000
15 986 758
5 375 061
46 748 047
20 581 318
6 960 000
16 448 155
8 326 795
52 316 268
20 457 344
9 560 000
16 507 648
11 566 607
58 091 599
8,6 %
13,9 %
12,4 %
11,9 %
11,0 %
Fordeling
2013 - 2018
46,2 %
8,7 %
34,0 %
11,0 %
100,0 %
Indirekte kostnader Vann
Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 2,0 millioner kr til 2,1 millioner kr. I perioden 2013 til
2018 øker indirekte kostnader med 0,4 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2013 til 2,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en
gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 91,0 % av de totale indirekte kostnadene.
Indirekte kostnader Vann
Indirekte driftsutgifter (netto)
Indirekte avskrivningskostnad
Indirekte kalkulatorisk rente
Sum indirekte kostnader
2013
1 746 111
90 371
89 113
1 925 595
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
1 865 017
92 024
92 732
2 049 773
1 930 292
92 024
101 202
2 123 519
1 997 853
92 024
107 471
2 197 347
2 067 778
91 671
112 294
2 271 743
2 140 150
90 778
114 587
2 345 514
6,4 %
3,6 %
3,5 %
3,4 %
3,2 %
Fordeling
2013 - 2018
91,0 %
4,3 %
4,8 %
100,0 %
Gebyrinntekter Vann
Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 2,9 % fra 96,2 millioner kr til 99,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018
øker gebyrinntektene med 40,7 millioner kr, fra 85,6 millioner kr i 2013 til 126,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig
årlig økning på 8,1 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 99,6 % av de totale gebyrinntektene.
Gebyrinntekter Vann
2013
1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA 85 213 598
1641 TILKNYTNINGSAVGIFTER MVA
382 700
Sum gebyrinntekter
85 596 298
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
95 852 238
370 000
96 222 238
98 595 214
418 687
99 013 901
110 028 124
418 687
110 446 811
117 807 545
418 687
118 226 232
125 874 070
418 687
126 292 757
12,4 %
2,9 %
11,5 %
7,0 %
6,8 %
Fordeling
2013 - 2018
99,6 %
0,4 %
100,0 %
Øvrige inntekter Vann
Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 16,8 % fra 1,4 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2013 til 2018
øker øvrige inntekter med 0,2 millioner kr, fra 1,3 millioner kr i 2013 til 1,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
økning på 2,8 %.
Øvrige inntekter Vann
16** Øvrige salgsinntekter
17** Refusjoner
19** Finansinntekter m/Aktivitetsendring
Sum øvrige inntekter
2013
925 305
421 136
0
1 346 441
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
1 280 000
120 732
0
1 400 732
1 312 000
123 750
200 000
1 635 750
1 344 800
126 844
0
1 471 644
1 378 420
130 015
0
1 508 435
1 412 881
133 266
0
1 546 146
4,0 %
16,8 %
-10,0 %
2,5 %
2,5 %
2015
3 222 394
-1 261 865
1 960 529
2016
1 960 529
-444 676
1 515 853
2017
1 515 853
-475 666
1 040 186
2018
1 040 186
-507 783
532 403
Fordeling
2013 - 2018
85,9 %
11,9 %
2,2 %
100,0 %
Selvkostfond Vann
Selvkostfondet for vann forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2020.
Selvkostfond Vann
Selvkostfond 01.01
-/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond
Selvkostfond 31.12
2013
2 231 345
-1 385 050
846 295
2014
846 295
2 376 099
3 222 394
2019
532 403
-540 701
-8 298
Selvkostoppstilling Vann
Selvkostoppstilling Vann
Gebyrinntekter
Øvrige inntekter
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Kalkulatorisk rente selvkostfond
Andre utgifter/inntekter
Resultat
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
85 596 298
1 346 441
86 942 739
53 121 011
33 632 154
1 925 595
88 678 760
40 471
-310 500
-1 695 550
2 231 345
-1 385 050
846 295
2014
96 222 238
1 400 732
97 622 970
56 738 425
36 515 228
2 049 773
95 303 426
56 555
0
2 376 099
846 295
2 376 099
3 222 394
2015
2016
2017
2018
99 013 901
1 635 750
100 649 652
61 360 490
41 579 799
2 123 519
105 063 807
80 854
-3 071 437
-4 333 302
3 222 394
-1 261 865
1 960 529
110 446 811
1 471 644
111 918 455
63 477 010
46 748 047
2 197 347
112 422 404
59 272
-1
-444 677
1 960 529
-444 676
1 515 853
118 226 232
1 508 435
119 734 667
65 669 226
52 316 268
2 271 743
120 257 237
46 903
0
-475 666
1 515 853
-475 666
1 040 186
126 292 757
1 546 146
127 838 903
67 939 924
58 091 599
2 345 514
128 377 037
30 351
0
-507 783
1 040 186
-507 783
532 403
Fordeling
2013 - 2018
98,6 %
1,4 %
100,0 %
56,7 %
41,4 %
2,0 %
100,0 %
2019
532 403
-540 701
-8 298
Avløp - 2013 til 2018
Avløpgebyrsatser
I Fredrikstad kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret
utgjør 28,5 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2014 til 2015 foreslås det at avløpgebyret øker med 13,1 % fra kr 3 304,- til kr 3 737,. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 755,-, hvorav kr 433,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp
til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 9,4 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 090,- i 2013 til kr 4
845,- i 2018. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva.
Avløpgebyrsatser
Abonnementsgebyr (kr/abonnent)
2013
2014
2015
2016
2017
2018
kr 1 039
kr 1 181
kr 1 349
kr 1 419
kr 1 489
5,3 %
13,7 %
14,2 %
5,2 %
4,9 %
kr 14,03
kr 15,10
kr 17,04
kr 19,73
kr 21,04
kr 22,38
7,7 %
12,8 %
15,8 %
6,7 %
6,4 %
kr 3 090
kr 3 304
kr 3 737
kr 4 308
kr 4 574
kr 4 845
6,9 %
13,1 %
15,3 %
6,2 %
5,9 %
kr 986
Årlig endring
Forbruksgebyr (kr/m3)
Årlig endring
Årsgebyr inklusiv mva.
Årlig endring
Driftsutgifter Avløp
driftsutgiftene med 16,2 millioner kr, fra 66,0 millioner kr i 2013 til 82,2 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
økning på 4,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 20,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftstilskudd til FREVAR på 13** er den viktigste
enkeltutgiften.
Driftsutgifter Avløp
2013
10** Lønn
14 152 816
5 526 359
12 881 523
32 787 869
666 828
Sum driftsutgifter
66 015 395
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
14 056 650
5 724 000
14 464 000
38 234 138
300 000
72 778 788
15 711 146
5 867 100
14 825 600
39 189 992
307 500
75 901 337
16 261 036
6 013 778
15 196 240
40 169 742
315 188
77 955 982
16 830 172
6 164 122
15 576 146
41 173 985
323 067
80 067 492
17 419 228
6 318 225
15 965 550
42 203 335
331 144
82 237 481
10,2 %
4,3 %
2,7 %
2,7 %
2,7 %
Fordeling
2013 - 2018
20,8 %
7,8 %
19,5 %
51,4 %
0,5 %
100,0 %
Kapitalkostnader Avløp
Kapitalkostnader Avløp
Avskrivningskostnad
Kalkulatorisk rente
2013
29 019 956
0
18 257 346
0
47 277 302
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
29 835 417
0
19 758 002
1 544 290
51 137 709
29 221 059
2 965 000
21 253 167
4 715 367
58 154 593
29 596 114
6 502 500
22 225 789
7 919 768
66 244 171
29 307 929
9 827 500
22 839 534
11 786 331
73 761 295
28 903 530
14 165 000
22 898 481
15 525 536
81 492 547
8,2 %
13,7 %
13,9 %
11,3 %
10,5 %
Fordeling
2013 - 2018
46,5 %
8,9 %
33,7 %
11,0 %
100,0 %
Indirekte kostnader Avløp
Indirekte kostnader Avløp
2013
2 113 484
213 232
211 934
2 538 650
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
2 090 930
215 921
219 501
2 526 352
2 164 112
215 921
239 610
2 619 643
2 239 856
215 921
254 518
2 710 295
2 318 251
215 246
266 012
2 799 509
2 399 390
213 272
271 514
2 884 176
-0,5 %
3,7 %
3,5 %
3,3 %
3,0 %
Fordeling
2013 - 2018
82,9 %
8,0 %
9,1 %
100,0 %
Gebyrinntekter Avløp
Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 15,6 % fra 109,6 millioner kr til 126,7 millioner kr. I perioden 2013 til
2018 øker gebyrinntektene med 65,5 millioner kr, fra 100,9 millioner kr i 2013 til 166,4 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en
gjennomsnittlig årlig økning på 10,5 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 99,7 % av de totale
gebyrinntektene.
Gebyrinntekter Avløp
2013
1641 TILKNYTNINGSAVGIFTER MVA
413 000
Sum gebyrinntekter
100 895 501
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
109 243 732
384 100
109 627 832
126 276 516
453 434
126 729 950
146 207 419
453 434
146 660 853
155 919 027
453 434
156 372 461
165 898 539
453 434
166 351 973
8,7 %
15,6 %
15,7 %
6,6 %
6,4 %
Fordeling
2013 - 2018
99,7 %
0,3 %
100,0 %
Øvrige inntekter Avløp
reduseres øvrige inntekter med 1,09 millioner kr, fra 1,35 millioner kr i 2013 til 0,26 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en
gjennomsnittlig årlig reduksjon på 28,0 %.
Øvrige inntekter Avløp
17** Refusjoner
19** Finansinntekter m/Aktivitetsendring
2013
831 191
521 172
0
1 352 363
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
100 000
137 568
0
237 568
102 500
141 007
200 000
443 507
105 063
144 532
0
249 595
107 689
148 146
0
255 835
110 381
151 849
0
262 231
-82,4 %
86,7 %
-43,7 %
2,5 %
2,5 %
Fordeling
2013 - 2018
48,4 %
44,4 %
7,1 %
100,0 %
Selvkostfond Avløp
Selvkostfondet for avløp forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2015.
Selvkostfond Avløp
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
38 212 950
-12 746 093
25 466 857
2014
25 466 857
-16 093 165
9 373 692
2015
9 373 692
-9 373 692
-0
2016
2017
2013
2014
2015
2016
2017
2018
100 895 501
1 352 363
102 247 864
66 015 395
47 277 302
2 538 650
115 831 347
837 389
0
-12 746 093
38 212 950
-12 746 093
25 466 857
109 627 832
237 568
109 865 400
72 778 788
51 137 709
2 526 352
126 442 848
484 284
0
-16 093 165
25 466 857
-16 093 165
9 373 692
126 729 950
443 507
127 173 458
75 901 337
58 154 593
2 619 643
136 675 573
146 230
17 806
-9 355 886
9 373 692
-9 373 692
-0
146 660 853
249 595
146 910 448
77 955 982
66 244 171
2 710 295
146 910 449
-0
-1
-1
-0
-0
-0
156 372 461
255 835
156 628 296
80 067 492
73 761 295
2 799 509
156 628 296
-0
0
0
-0
-0
-0
166 351 973
262 231
166 614 204
82 237 481
81 492 547
2 884 176
166 614 204
-0
0
0
-0
-0
-1
-0
-0
-0
2018
-0
-0
-0
2019
-0
-0
-1
-1
0
-1
Selvkostoppstilling Avløp
Selvkostoppstilling Avløp
Gebyrinntekter
Øvrige inntekter
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Resultat
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
Fordeling
2013 - 2018
99,7 %
0,3 %
100,0 %
53,6 %
44,5 %
1,9 %
100,0 %
2019
-1
0
-1
Renovasjon - 2013 til 2018
Renovasjon - gebyrsatser
Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 6,1 % fra kr 2 435,- til kr 2 584,-. I perioden 2013 til 2018 vil
årsgebyret totalt øke med kr 181,-, hvorav kr 149,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig
gebyrøkning på 1,4 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 604,- i 2013 til kr 2 785,- i 2018. Gebyrsatsene
er inkl. mva.
Renovasjon - gebyrsatser
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Normalgebyr
kr 2 604
kr 2 435
kr 2 584
kr 2 685
kr 2 735
kr 2 785
-6,5 %
6,1 %
3,9 %
1,9 %
1,8 %
Årlig endring
Driftsutgifter Renovasjon
driftsutgiftene med 4,8 millioner kr, fra 55,7 millioner kr i 2013 til 60,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning
på 1,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 46,0 % av de totale driftsutgiftene.
Driftsutgifter Renovasjon
2013
10** Lønn
24 612 679
5 592 933
5 804 059
19 668 742
1 000
Sum driftsutgifter
55 679 413
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
24 695 938
6 339 596
4 882 000
17 919 685
2 090
53 839 308
25 560 296
6 498 085
5 004 050
18 367 677
2 142
55 432 250
26 454 906
6 660 538
5 129 151
18 826 869
2 196
57 073 660
27 380 828
6 827 051
5 257 380
19 297 541
2 251
58 765 050
28 339 157
6 997 727
5 388 815
19 779 979
2 307
60 507 985
-3,3 %
3,0 %
3,0 %
3,0 %
3,0 %
Fordeling
2013 - 2018
46,0 %
11,4 %
9,2 %
33,4 %
0,0 %
100,0 %
Kapitalkostnader Renovasjon
Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 9,0 % fra 5,7 millioner kr til 6,2 millioner kr. I perioden 2013 til 2018
øker kapitalkostnadene med 1,5 millioner kr, fra 5,7 millioner kr i 2013 til 7,2 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
økning på 4,7 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 85,2 % av de totale kapitalkostnadene.
Kapitalkostnader Renovasjon
Avskrivningskostnad
Kalkulatorisk rente
2013
4 882 687
0
835 187
0
5 717 874
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
4 880 975
0
767 298
62 550
5 710 823
4 801 508
450 000
710 094
263 405
6 225 007
4 525 448
1 490 000
617 071
456 059
7 088 578
4 221 167
2 030 000
503 620
557 251
7 312 039
3 577 735
2 570 000
379 175
674 011
7 200 921
-0,1 %
9,0 %
13,9 %
3,2 %
-1,5 %
Fordeling
2013 - 2018
68,5 %
16,7 %
9,7 %
5,1 %
100,0 %
Indirekte kostnader Renovasjon
Indirekte kostnader Renovasjon
2013
2 022 354
95 440
93 860
2 211 654
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
1 955 519
97 368
97 828
2 150 714
2 023 962
97 368
106 755
2 228 084
2 094 800
97 368
113 357
2 305 525
2 168 119
96 972
118 434
2 383 525
2 244 003
96 008
120 841
2 460 852
-2,8 %
3,6 %
3,5 %
3,4 %
3,2 %
Fordeling
2013 - 2018
91,0 %
4,2 %
4,7 %
100,0 %
Gebyrinntekter Renovasjon
Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 5,6 % fra 55,9 millioner kr til 59,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018
øker gebyrinntektene med 6,8 millioner kr, fra 59,0 millioner kr i 2013 til 65,8 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig
økning på 2,2 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 97,8 % av de totale gebyrinntektene.
Gebyrinntekter Renovasjon
2013
1650 SALGS- OG GEBYRINNTEKTER MVA
1 293 274
Sum gebyrinntekter
59 007 363
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
54 532 344
1 338 847
55 871 191
57 647 649
1 338 847
58 986 496
60 653 079
1 338 847
61 991 926
62 544 352
1 338 847
63 883 199
64 423 941
1 338 847
65 762 788
-5,3 %
5,6 %
5,1 %
3,1 %
2,9 %
Fordeling
2013 - 2018
97,8 %
2,2 %
100,0 %
Øvrige inntekter Renovasjon
reduseres øvrige inntekter med 0,5 millioner kr, fra 4,8 millioner kr i 2013 til 4,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig
årlig reduksjon på 2,1 %.
Øvrige inntekter Renovasjon
17** Refusjoner
Årlig endring
2013
366 196
4 427 181
4 793 377
2014
2015
2016
2017
2018
0
3 902 000
3 902 000
0
3 999 550
3 999 550
0
4 099 539
4 099 539
0
4 202 027
4 202 027
0
4 307 078
4 307 078
-18,6 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
Fordeling
2013 - 2018
1,4 %
98,6 %
100,0 %
Selvkostfond Renovasjon
Selvkostfondet for renovasjon forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2019.
Selvkostfond Renovasjon
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
2 945 355
587 994
3 533 349
2014
3 533 349
-1 855 215
1 678 134
2015
1 678 134
-860 360
817 774
2016
817 774
-354 456
463 318
2017
463 318
-365 083
98 235
2018
98 235
-97 991
244
2016
2017
2018
2019
244
-244
0
Selvkostoppstilling Renovasjon
Selvkostoppstilling Renovasjon
Gebyrinntekter
Øvrige inntekter
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Resultat
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
59 007 363
4 793 377
63 800 740
55 679 413
5 717 874
2 211 654
63 608 941
85 195
-311 000
276 994
2 945 355
587 994
3 533 349
2014
55 871 191
3 902 000
59 773 191
53 839 308
5 710 823
2 150 714
61 700 846
72 440
0
-1 855 215
3 533 349
-1 855 215
1 678 134
2015
58 986 496
3 999 550
62 986 046
55 432 250
6 225 007
2 228 084
63 885 342
38 936
0
-860 360
1 678 134
-860 360
817 774
61 991 926
4 099 539
66 091 465
57 073 660
7 088 578
2 305 525
66 467 763
21 843
0
-354 456
817 774
-354 456
463 318
63 883 199
4 202 027
68 085 226
58 765 050
7 312 039
2 383 525
68 460 614
10 305
0
-365 083
463 318
-365 083
98 235
65 762 788
4 307 078
70 069 866
60 507 985
7 200 921
2 460 852
70 169 757
1 901
0
-97 991
98 235
-97 991
244
Fordeling
2013 - 2018
93,5 %
6,5 %
100,0 %
86,6 %
10,0 %
3,5 %
100,0 %
2019
244
-244
0
Slamtømming - 2013 til 2018
Slamtømming - gebyrsatser
Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 3,1 % fra kr 2 399,- til kr 2 325,-. I perioden 2013 til 2018 vil
årsgebyret totalt øke med kr 1 748,-, hvorav kr -74,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig
gebyrøkning på 11,2 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 493,- i 2013 til kr 4 240,- i 2018.
Gebyrsatsene er inkl. mva.
Slamtømming - gebyrsatser
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Normalgebyr
kr 2 493
kr 2 399
kr 2 325
kr 2 989
kr 3 559
kr 4 240
-3,8 %
-3,1 %
28,5 %
19,1 %
19,1 %
Årlig endring
Driftsutgifter Slamtømming
Driftsutgifter Slamtømming
2013
90 000
2 252 543
Sum driftsutgifter
2 342 543
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
66 000
2 329 302
2 395 302
67 650
2 387 534
2 455 184
69 341
2 447 223
2 516 564
71 075
2 508 403
2 579 478
72 852
2 571 113
2 643 965
2,3 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
Fordeling
2013 - 2018
2,9 %
97,1 %
100,0 %
Indirekte kostnader Slamtømming
Indirekte kostnader Slamtømming
2013
120 521
290
153
120 964
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
123 236
391
242
123 868
127 549
391
259
128 199
132 013
391
270
132 674
136 634
377
277
137 287
141 416
364
277
142 056
2,4 %
3,5 %
3,5 %
3,5 %
3,5 %
Fordeling
2013 - 2018
99,5 %
0,3 %
0,2 %
100,0 %
Gebyrinntekter Slamtømming
Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 10,5 % fra 2,2 millioner kr til 1,9 millioner kr. I perioden 2013 til
2018 øker gebyrinntektene med 0,4 millioner kr, fra 2,4 millioner kr i 2013 til 2,8 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig
Gebyrinntekter Slamtømming
1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA
Sum gebyrinntekter
Årlig endring
2013
2 421 850
2 421 850
2014
2015
2016
2017
2018
2 171 809
2 171 809
1 943 680
1 943 680
2 320 499
2 320 499
2 551 059
2 551 059
2 786 021
2 786 021
-10,3 %
-10,5 %
19,4 %
9,9 %
9,2 %
Fordeling
2013 - 2018
100,0 %
100,0 %
Selvkostfond Slamtømming
Selvkostfondet for slamtømming forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2017.
Selvkostfond Slamtømming
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
1 412 728
-4 562
1 408 166
2014
1 408 166
-312 558
1 095 607
2015
1 095 607
-615 116
480 492
2016
480 492
-317 772
162 720
2017
162 720
-162 720
0
2018
2016
2017
2018
2019
0
0
0
0
0
0
Selvkostoppstilling Slamtømming
Selvkostoppstilling Slamtømming
Gebyrinntekter
Øvrige inntekter
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Resultat
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
2 421 850
0
2 421 850
2 342 543
0
120 964
2 463 507
37 095
0
-4 562
1 412 728
-4 562
1 408 166
2014
2 171 809
0
2 171 809
2 395 302
0
123 868
2 519 170
34 802
0
-312 558
1 408 166
-312 558
1 095 607
2015
1 943 680
0
1 943 680
2 455 184
0
128 199
2 583 383
24 587
0
-615 116
1 095 607
-615 116
480 492
2 320 499
0
2 320 499
2 516 564
0
132 674
2 649 238
10 967
0
-317 772
480 492
-317 772
162 720
2 551 059
0
2 551 059
2 579 478
0
137 287
2 716 765
2 986
0
-162 720
162 720
-162 720
0
2 786 021
0
2 786 021
2 643 965
0
142 056
2 786 021
0
0
0
0
0
0
Fordeling
2013 - 2018
100,0 %
0,0 %
100,0 %
95,0 %
0,0 %
5,0 %
100,0 %
2019
0
0
0
Feiing - 2013 til 2018
Feiing - gebyrsatser
Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 4,4 % fra kr 313,- til kr 299,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret
totalt øke med kr 78,-, hvorav kr -14,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på
4,9 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 284,- i 2013 til kr 361,- i 2018. Gebyrsatsene er inkl. mva.
Feiing - gebyrsatser
Normalgebyr
2013
kr 284
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
kr 313
kr 299
kr 336
kr 349
kr 361
10,1 %
-4,4 %
12,6 %
3,7 %
3,6 %
Driftsutgifter Feiing
Driftsutgifter Feiing
10** Lønn
Sum driftsutgifter
2013
4 716 773
618 026
692 619
6 027 418
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
4 662 737
850 000
719 000
6 231 737
5 272 839
871 250
736 975
6 881 064
5 457 388
893 031
755 399
7 105 819
5 648 397
915 357
774 284
7 338 038
5 846 091
938 241
793 641
7 577 973
3,4 %
10,4 %
3,3 %
3,3 %
3,3 %
Fordeling
2013 - 2018
76,8 %
12,4 %
10,9 %
100,0 %
Kapitalkostnader Feiing
Kapitalkostnader Feiing
Avskrivningskostnad
Kalkulatorisk rente
2013
100 450
0
23 698
0
124 147
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
120 609
0
28 141
5 939
154 689
120 609
42 725
27 820
15 454
206 607
120 609
72 725
26 293
22 189
241 815
120 609
102 725
23 871
28 090
275 295
120 609
132 725
20 452
33 157
306 943
24,6 %
33,6 %
17,0 %
13,8 %
11,5 %
Fordeling
2013 - 2018
53,7 %
26,8 %
11,5 %
8,0 %
100,0 %
Indirekte kostnader Feiing
Indirekte kostnader Feiing
Årlig endring
2013
830 522
32 103
31 852
894 477
2014
2015
2016
2017
2018
858 675
32 547
33 024
924 246
888 729
32 547
36 047
957 323
919 835
32 547
38 288
990 669
952 029
32 440
40 014
1 024 483
985 350
32 139
40 840
1 058 328
3,3 %
3,6 %
3,5 %
3,4 %
3,3 %
Fordeling
2013 - 2018
92,9 %
3,3 %
3,8 %
100,0 %
Gebyrinntekter Feiing
Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 4,0 % fra 6,8 millioner kr til 6,5 millioner kr. I perioden 2013 til
2018 øker gebyrinntektene med 1,9 millioner kr, fra 6,0 millioner kr i 2013 til 7,9 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig
Gebyrinntekter Feiing
1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA
Sum gebyrinntekter
2013
6 007 022
6 007 022
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
6 783 648
6 783 648
6 512 379
6 512 379
7 329 892
7 329 892
7 603 426
7 603 426
7 882 562
7 882 562
12,9 %
-4,0 %
12,6 %
3,7 %
3,7 %
Fordeling
2013 - 2018
100,0 %
100,0 %
Øvrige inntekter Feiing
Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker
øvrige inntekter med 0,1 millioner kr, fra 1,0 millioner kr i 2013 til 1,0 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning
på 1,4 %.
Øvrige inntekter Feiing
17** Refusjoner
2013
848 977
126 840
975 817
Årlig endring
2014
2015
2016
2017
2018
870 000
75 550
945 550
891 750
77 439
969 189
914 044
79 375
993 418
936 895
81 359
1 018 254
960 317
83 393
1 043 710
-3,1 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
Fordeling
2013 - 2018
91,2 %
8,8 %
100,0 %
Selvkostfond Feiing
Selvkostfondet for feiing forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2019.
Selvkostfond Feiing
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
2013
589 597
-48 332
541 265
2014
541 265
439 685
980 950
2015
980 950
-541 265
439 685
2016
439 685
0
439 685
2017
439 685
0
439 685
2018
439 685
-0
439 685
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
439 685
-439 685
-0
Selvkostoppstilling Feiing
Selvkostoppstilling Feiing
Gebyrinntekter
Øvrige inntekter
Driftsinntekter
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Indirekte kostnader
Sum driftsutgifter
Resultat
Selvkostfond 01.01
Selvkostfond 31.12
6 007 022
975 817
6 982 839
6 027 418
124 147
894 477
7 046 042
14 871
0
-48 332
589 597
-48 332
541 265
6 783 648
945 550
7 729 198
6 231 737
154 689
924 246
7 310 672
21 159
0
439 685
541 265
439 685
980 950
6 512 379
969 189
7 481 568
6 881 064
206 607
957 323
8 044 994
22 162
0
-541 265
980 950
-541 265
439 685
7 329 892
993 418
8 323 310
7 105 819
241 815
990 669
8 338 304
14 993
0
0
439 685
0
439 685
7 603 426
1 018 254
8 621 680
7 338 038
275 295
1 024 483
8 637 817
16 136
0
0
439 685
0
439 685
7 882 562
1 043 710
8 926 272
7 577 973
306 943
1 058 328
8 943 244
16 972
0
0
439 685
-0
439 685
Fordeling
2013 - 2018
87,6 %
12,4 %
100,0 %
85,2 %
2,7 %
12,1 %
100,0 %
2019
439 685
-439 685
-0

Budsjett for 2015 og Handlingsplan 2015

Transcription

Similar documents

MusselsAlive, Project no

Sikkerhetsmakulering - Fosen Renovasjon Næring AS

Feieren kommer

Feier varsel Brannvesenet Midt IKS

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015

Referat fra årsmøtet

HMS-tilsyn Boligseksjonen Oslo

vedtatt gebyrregulativ 2013 for teknisk sektor

Se oversikt over forskjellen mellom regjeringens forslag