UTVIKLINGSSKISSE FOR MYSUSÆTER

 UTVIKLINGSSKISSE FOR MYSUSÆTER Et ideinnspill for utvikling av reisemålet Mysusæter 2015-­‐2040 Interessegruppen for gode skiløyper på Mysusæter. 1. mars, 2015 Innholdsfortegnelse INNLEDNING ........................................................................................................................................ 4 DEN MODERNE HYTTETURIST ............................................................................................................... 5 EN VISJON FOR EN REISEMÅLSUTVIKLING ........................................................................................................... 5 HISTORISK UTVIKLING OG OFFENTLIGE RAMMEBETINGELSER FOR OMRÅDET ...................................... 6 ARVEN ETTER HEITKØTTER .............................................................................................................................. 6 NORGES FØRSTE NASJONALPARK ...................................................................................................................... 7 ET PLANMESSIG TILBAKEBLIKK .......................................................................................................................... 7 NASJONALPARKRIKET ..................................................................................................................................... 7 NASJONAL REISELIVSSTRATEGI OG NASJONALE FØRINGER ..................................................................................... 8 FORVALTNINGSPLAN FOR VILLREIN ................................................................................................................... 8 OPPSUMMERT ............................................................................................................................................ 10 HYTTELIVET PÅ MYSUSÆTER-­‐ EN HUNDRE ÅR GAMMEL HISTORIE ...................................................... 11 HYTTELIVET RUNDT 1900 ............................................................................................................................. 11 HYTTELIVET RUNDT 1950 ............................................................................................................................. 11 HYTTELIVET I 2015 ..................................................................................................................................... 12 MYSUSÆTER – ET NATURTILPASSET REISEMÅL ................................................................................... 13 NATURBASERT TURISME – GRAD AV TILRETTELEGGING VERSUS URØRTHET ............................................................. 13 MYSUSÆTERS KOMPARATIVE FORTRINN SOM REISEMÅL ..................................................................................... 14 EKSISTERENDE REISELIVSPROFIL ..................................................................................................................... 15 VINTERPRODUKTET ...................................................................................................................................... 15 300 km preparerte løyper ................................................................................................................... 15 Troll løypa ........................................................................................................................................... 16 DNTs kvista løyper fra Dovre til Lillehammer ...................................................................................... 16 TOPPTURER ................................................................................................................................................ 16 ELVER, VANN OG FOSSER .............................................................................................................................. 17 KULTUROPPLEVELSER, GEOLOGI OG UNIKT DYRELIV ........................................................................................... 17 SOMMERAKTIVITETER .................................................................................................................................. 19 ARRANGEMENTER I DAG ............................................................................................................................... 19 MYSUSÆTERS HYTTETURISTER HAR VALGT BILFRI VINTER .................................................................. 20 SKI IN SKI OUT ............................................................................................................................................ 20 HVILKEN HOLDNING TIL BRØYTING HAR DE SOM KAN FÅ VINTERVEG TIL HYTTEDØRA? (ULVANGSVEGEN) ..................... 20 RESULTATER FRA UNDERSKRIFTSKAMPANJEN .................................................................................................... 22 Resultat ............................................................................................................................................... 22 Flere resultater fra underskriftskampanjen ........................................................................................ 24 ET MYLDER AV VEGER, SKRÅNINGER OG FJELL ................................................................................................... 27 KOSTNADER – BRØYTING, SKITRASÉ, VEDLIKEHOLD ............................................................................................ 28 SKISSE FOR MYSUSÆTER 2 2 Vinterveg ............................................................................................................................................. 28 Bru -­‐ kostnad ....................................................................................................................................... 30 Løypetrasé -­‐ kostnad ........................................................................................................................... 30 ”TVILLINGSTEDER” ...................................................................................................................................... 31 Ustaoset, Hol kommune. Buskerud. .................................................................................................... 31 Gjevilvassvegen, Oppdal. Sør-­‐Trøndelag ............................................................................................ 31 ANDRE LIKNENDE AKSJONER FOR URØRT NATUR, STILLE FERIEFJELL OG VAKKERT LANDSKAP ...................................... 32 OPPSUMMERT ............................................................................................................................................ 33 NÆRINGSUTVIKLING PÅ MYSUSÆTER ................................................................................................ 34 NÆRINGSUTVIKLING SOM MÅL AV ØKT BRUK AV HYTTENE .................................................................................. 34 KOMPARATIVT FORTRINN ............................................................................................................................. 34 DAGENS MARKED ........................................................................................................................................ 34 PRODUKTFOREDLING OG PROMOTERING ......................................................................................................... 34 PRODUKTUTVIKLING .................................................................................................................................... 35 Butikk og servering ............................................................................................................................. 35 Heis ..................................................................................................................................................... 35 Skutertransporttilbud og parkering – flere muligheter? ..................................................................... 35 REISELIVSMESSIG INFRASTRUKTUR .................................................................................................................. 36 Hytteservice og vertskapsrolle ............................................................................................................ 36 Skiløyper .............................................................................................................................................. 36 ORGANISASJONSMODELL ELLER KREMMERE? ................................................................................................... 36 DET SKAL VELDIG LITE TIL FOR AT DET BLIR BETYDELIG BEDRE ............................................................................... 37 Manglende samstemthet mellom tilbud og etterspørsel .................................................................... 37 HANDLINGSPLAN – NOEN IDEER: .................................................................................................................... 38 OM HYTTEFOLK OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT -­‐ EMPIRI ...................................................................... 41 VARME SENGER OG NÆRINGSMESSIG EFFEKT ................................................................................................... 41 SISTE TRENDER ........................................................................................................................................... 41 HYTTEGJESTER ............................................................................................................................................ 42 HVA SIER FORSKNINGEN OM TURISTRELATERT ETTERSPØRSEL? ............................................................................ 43 Hytteturistene kan bidra sterkt til lokaløkonomien ............................................................................ 44 Hyttebruk ............................................................................................................................................ 45 TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTTS ANALYSE .................................................................................................. 46 OPPSUMMERT OM LOKALØKONOMISKE EFFEKTER ............................................................................................. 47 VEDLEGG 1 – UTSAGN FRA BRØYTEMOTSTANDERE ............................................................................ 49 VEDLEGG 2 -­‐ EIENDOMSGRENSER ....................................................................................................... 54 SKISSE FOR MYSUSÆTER 3 2 Innledning Denne rapporten er ført i pennen av Interessegruppen for gode skiløyper på Mysusæter. Gruppa består av personer som har hytte på Mysusæter på fjerde og femte generasjon, personer som har en flere hundre år gammel slektshistorie i regionen og personer som representerer første generasjon hyttefolk. Rapporten er skrevet for å synliggjøre den historien som er knyttet til Mysusæter som feriested og de kvaliteter som har vært i området i hundre år. Disse kvalitetene blir stadig mer ”moderne” og representerer i dag noe av framtidens trender, der urørt natur blir et stadig mer etterspurt gode med den følge at betalingsvilligheten kan øke, særlig ved økt destinasjonskvalitet. Dette har vi forsøkt å beskrive og dokumentere. Rapporten gir også beskrivelse av de verdier som oppleves i et bilfritt område, og den beskriver hvordan en moderne hytteturist uten bilveg lever et moderne hytteliv etter tradisjonell resept. Rapporten omhandler også statistikk om de 420 personene som har skrevet under underskriftskampanjen mot brøyting. Rapporten er bygget opp som følger: -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Innledningsvis gjengir vi Gulla Formos avisartikkel og lar denne beskrive visjonen til Interessegruppen. Historisk utvikling av Mysusæter som feriested ved nasjonalparken, med offentlige føringer og rammebetingelser (forvaltningsplan, nasjonal reiselivsstrategi mv) og hvordan hyttelivet har utviklet seg gjennom siste hundre år. Presentasjon av resultater fra underskriftskampanjen (bosted, alder, hyttebeliggenhet) og tilbakemeldinger med personlige meldinger (totalt 60 mail som er referert dels i rapporten og dels som vedlegg). Videre drøfting av driftskostnader ved vinterbrøyting og utbyggingskostnad for nye traseer. Det er også gitt kartpresentasjon av dagens vegsystem og tomteavgrensning i forhold til bratt terreng. Produktutvikling og destinasjonsutvikling er omhandlet i siste del av rapporten. Hvilken profil har Mysusæter i dag og hvilket produkt og marked eksisterer? Er dette foredlet og formidlet? Hvor ligger næringspotensialet? Rapporten er ment som et innspill i det vi håper blir en videre utvikling av Mysusæter som feriedestinasjon med en naturbasert profil som vi er sikre på blir et knapphetsgode i fremtiden. Et knapphetsgode vil det bli god betalingsvillighet for. Her ligger det næringsmessige potensialet. 1. mars, 2015 Interessegruppen for gode skiløyper på Mysusæter. (Fotografer; Thomas Hug, Marit Formo, Astrid Arnesen, Hanne Toftdahl) SKISSE FOR MYSUSÆTER 4 2 Den moderne hytteturist En visjon for en reisemålsutvikling Jeg har valgt Mysusæter som mitt hytteparadis på grunn av stedets iboende kvaliteter -­‐ blant annet bilfri vinteridyll! Jeg kjører bilen frem til måket parkeringsplass, møter scootergutta som kjører meg helt inn på hyttetrammen uansett snøforhold og hvor mye bagasje jeg skulle finne på å ha med. I mitt vinterparadis slipper jeg å måke tunet, og jeg kan ta på meg skiene på trammen. Uansett hvor lang tur jeg går, slipper jeg å ta av og på ski for å krysse vei. Jeg får også en ekstra frihet -­‐ manglende tilgang til bil. Alt dette gir meg den ferien jeg ønsker. Derfor har jeg valgt å ha hytte på Mysusæter. Mitt inntrykk er at nettopp dette er verdien som gjør at også de yngre ønsker seg hytte på Mysusæter. Ja det er et generasjonsskifte, men det går i motsatt retning av hva som tidligere har blitt antydet i diskusjonen her på hjemmesiden. Det moderne er fred, ro, gjerne isolasjon og nærhet til naturen. Dette er verdier som blir mer og mer ettertraktet når det gjelder reiseliv og reisemålsutvikling. Diskusjonen vi nå er godt i gang med, bør ikke dreie seg om skiløyper kontra vinterbrøyting, men ha tydelig fokus på hva vinterbrøyting vil gjøre med hele området. Brøyting av enkeltveier vil sannsynligvis medføre brøyting av mange private småveier og det vil bli et jevnt tilsig av trafikk i nærområdene, innover i fjellet og langs Furusjøen. De som velger kortere turer vil få sin naturopplevelse radikalt endret. Mysusæter har i dag fantastiske kvaliteter -­‐ utrolig natur, kort vei inn i nasjonalparken og ingen biltrafikk. Man kan si at dette utgjør Mysusæters særegne identitet. Mange av oss som har hytte her har valgt stedet av nettopp denne grunn -­‐ Mysusæters identitet. Overordnet hadde det sannsynligvis vært lurt å forsterke disse kvalitetene ytterligere for å være et reisemål/feriedestinasjon som skiller seg tydelig fra andre destinasjoner i Gudbrandsdalen, f.eks. Kvitfjell. For å lykkes i kampen om turister og feriegjester er man nødt til å innta en tydelig og synlig posisjon i markedet. Dette betyr at stedet må fremstå med kvaliteter som gjør et en skiller seg fra konkurrentene. På lang sikt vil en slik tanke skape større aktivitet og mer næring. Folk som er ute etter andre kvaliteter enn enkel tilkomst til hytta og utbygget alpintilbud vil vurdere Mysusæter. Mysusæter har lite å hente på å bli et «middelmådig Kvitfjell». Det er langt mer spennende å tenke rundt hvordan vi i enda større grad kan dyrke stedets allerede eksisterende kvaliteter, herunder ytterligere forbedrede forhold for friluftsaktivitet som ski og turgåing, løypetilbud og sykkelstier. Ansvaret for en slik utvikling ligger selvsagt hos kommunen og reiselivsnæringen i området, og ikke hos oss hytteeiere. Men jeg tror det er lurt også for oss hytteeiere å ha dette i bakhodet når vi nå diskuterer vinterbrøyting av veier for å forenkle adkomst til hyttene våre. I løpet av få beslutninger vil vi ha endret Mysusæter totalt til et hytteområde med et «konglomerat av brøyta vei», hvor mange må gå langt med ski på ryggen før turen kan starte. Biltrafikk langs hytteveggen og et mindre barnevennlig miljø vil også bli konsekvens av en slik beslutning. Har vi først sagt ja til en slik utvikling er det umulig å gå tilbake. Det å velge bort vinterbrøyting er ikke bakstreversk, men svært fremtidsrettet. Fred, uberørt natur og stillhet vil være ettertraktede og eksklusive verdier fremover. Vi er alle oss selv nærmest, men det kortsiktig bekvemme vil på litt lengre sikt gi et produkt mange av oss eksisterende hytteeiere overhode ikke ønsker. Derfor oppfordrer jeg alle til nå å være med og bidra til at Mysusæter forblir et bilfritt vinterparadis! Gulla Formo. Trykket i GD, 1.desember, 2014 SKISSE FOR MYSUSÆTER 5 2 Historisk utvikling og offentlige rammebetingelser for området Arven etter Heitkøtter Normann Heitkøtter – fjelloppsynsmannen som fikk Rondane vernet som nasjonalpark – er ”arkitekten” bak det som er blitt hyttegrenda Mysusæter. Bøndene i Sel, som har drevet seterdrift på Mysusæter gjennom århundrer, har brukt Mysusæter til setring, men i minst like stor grad utnyttet fjellets ressurser, det være seg som måsså-­‐fór, reinsjakt, molte, fiske og handel. Fra bøndene brukte fjellområdet for matauk, via de første friluftslivsutøverne som kom med blant annet lord 1
Garvagh som fikk bygget steinhyttene (oppunder Smiubelgene og Ilmannhøi) i forbindelse med reinsjakta han drev med i Rondane, og de første hytteeierne rett etter århundreskiftet, til fjelloppsynsmannen som var den største frontkjemper for ivaretagelse av naturen, har Mysusæter utviklet seg til et hytteparadis tett på naturen. Få andre hytteområder opplever ulvespor over seterkvea (registrert 2013), bjørn tuslende på toppen av slalåmbakken (registrert juli 2014) lavtflygende kongeørn (registrert 2014) og en stadig tilbakevendende jerv som etterlater seg sine lange rare spor langsetter for eksempel Ljosåi (registrert 2013). Gaupa ser vi sjelden, men den holder til nede i Uldalen og er til bekymring for sauebøndene i Sel. Professor Langdalen fra NLH Ås, m fl utdypet i avhandlingen ”Fjellbygd og feriefjell” (1965) hvilken unik situasjon nettopp Mysusæterområdet hadde. Han beskriver hvordan den korteste og mest dramatiske entré til Rondanemassivet går over Mysusæter, og skriver: ”Det er rimelig at Mysusæter tidlig ble oppdaget av byfolk som var glad i fjellet. Her var det et sjeldent fint sammentreff av attraksjoner; et variert og dramatisk landskap, idylliske setervoller, praktfull utsikt og lett adkomst til store vidder med mulighet for jakt og fiske.” ”Flertallet av de hytter som kom til før første verdenskrig og i etterkrigstiden ble bygd av byfolk som hadde sans for god, gammeldags byggeskikk i Gudbrandsdalen og økonomisk evne til å skaffe seg store tomter og gode hus. Dyktige håndverkere fra Sel sto for byggearbeidene.” Basis for turismen knytter seg til naturkvalitetene og attraksjonsverdien som turområde. Oppsummert i figur 1. Et helt spesielt naturgrunnlag: -­‐Jerv -­‐Ulv -­‐Bjørn -­‐Gaupe -­‐Ørn Nasjonalpark Forvaltningsplan for villrein Fred, ro sWllhet teX på landets villeste natur Panoramautsikt mot Rondemassivet DNTs hyXe-­‐ og ruteneX Figur 1 Grunnlag for utvikling av turisme på Mysusæter 1
Lord Garvagh oppholdt seg om sommeren på Høvringen for å jakte rein i perioden før 1860 – da han forflyttet seg til Aurland. Lord Garvagh fikk satt opp steinhytter flere steder i fjellene der han oppholdt seg. I Rondane er Ljosåbui mest kjent. Disse ble kalt lordehyttene, hvorav en ligger i Folarskar under Hardangejøkelen. SKISSE FOR MYSUSÆTER 6 2 Panoramautsikten er det stedegne fortrinn. Med Heitkøtters aktive innsats for å verne naturen og ikke minst hans respekt for alle de fire store rovdyra våre, ble Rondanemassivet aldri utnyttet som et kommersielt reisemål, men utviklet seg i stedet til å bli en attraksjon for tilreisende turister med stor respekt for fjellet, villmarken og den storslagne naturen. Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring ble aldri noe mål. Tilgjengeliggjøringen kom senere, da lokalbefolkningen ønsket lettere tilgang til de fjellene byfolk hadde utnyttet gjennom 50 år. De begynte å bygge hytter ved setrene og oppunder Ranglarhø og senere kom kravet om tilgjengelighet med bil. Norges første nasjonalpark Heitkøtter var initiativtaker og pådriver for landets første nasjonalpark, og han hadde en klar visjon for nasjonalparken. Heitkøtter rev ned varder fordi han mente at naturen skulle være urørt. Han la fram følgende forslag; ”Sommeren 1958 ble det lagt fram et fredningsforslag for Rondane. I dag vet vi utfallet av dette, men saken var ikke like opplagt i Sel og Dovre då ho vart lagt fram for politikerne. Kommunestyret i Sel ville trekke vernegrensa innover Uldalen heilt til Rondvassbu. I Sel var det sterke røster som talte for å føre Ula i kanal over til Glitra og Furusjøen med sikte på kraftutbygging, og med tilhørende areal for kraftlinetrase. Det var også flere som tok til orde for å bygge bilveg fra Mysusæter gjennom Musvoldalen og til Atna. En av de som argumenterte sterkest imot disse planene var fjelloppsynsmannen Normann Heitkøtter frå Otta. Det ble sikkert sett på som framtidsretta å åpne for kraftutbygging og biltrafikk av de som la fram forslaget. Men når vi ser på hvordan Mysusæter-­‐området og vest-­‐ og sørsida av Rondane ser ut og blir brukt i dag, gir vi oss kanskje andre tanker om kven som egentlig var framtidsretta”. (Sitat Haugaløkken, Mysusæter vels nettside, 03.12.14) Et planmessig tilbakeblikk Sommeren 1963 ble det registrert 258 hytter i området. Professor Langdalen la i 1965 spesiell vekt på ”preget av uberørt fjell” som hovedfaktor for hytteturismen. Forfatteren peker spesielt på utfordringen med etablering av ”stikkveger” til hyttene som forverrer bildet og reduserer verdien av feriefjellet, og peker allerede i 1965 på ”behovet for planleggingstiltak som kan gi bedre trafikkavvikling”. Avslutningsvis skriver Langdalen ”De mest uheldige sider av utviklingen i Mysusæterområdet kunne kanskje vært unngått om man i tide hadde utarbeidet en detaljplan og vedtekter …… ”. Mysusæter har i dag et intakt seterlandskap med både inngjerdete setervoller og gamle seterhus. Setervollene er i ferd med å gro igjen, men noen av dem brukes fortsatt til beiting. Seterhusene er i all hovedsak vedlikeholdt men de er ikke modernisert og sånn sett også i begrenset bruk. Det var disse kvalitetene professor Langdalen beskrev som spesielt unike sammenliknet med andre setringsområder. Nasjonalparkriket Nasjonalparkriket er destinasjonsselskapet i Nord Gudbrandsdalen, der målsettingen er å bygge ut et produkt som er tilpasset nasjonalparkene med de muligheter og rammebetingelser som knytter seg til alle nasjonalparkene i regionen. Det tilrettelegges for skiturer, langrenn og toppturer i et vinterprodukt som ikke har med Mysusæter verken på nettside eller i sesongavis. Ulike reiselivsaktører og beslutningstakere fra området har ved flere anledninger vært representert på Grüne Woche i Berlin som er verdens største forbrukermesse innen reiseliv. SKISSE FOR MYSUSÆTER 7 2 Messedeltagelsen brukes aktivt for å bygge nasjonalt omdømme og å understøtte til ethvert tid gjeldende reiselivstrategi Nasjonal reiselivsstrategi og nasjonale føringer I revidert statsbudsjett 2003 la regjeringen opp til økt verdiskapning og reiselivsmessig næringsutvikling i tilknytning til nasjonalparker og større verneområder, den såkalte ”fjellteksten” som fikk tilslutning fra Stortinget. Regjeringen signaliserte her at den ville åpne for økt miljøtilpasset turismevirksomhet ”som ikke kommer i konflikt med verneformålet i nasjonalparkene. Tiltak innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder i forbindelse med turisme skal selvsagt vurderes på samme måte enten tiltaket er av kommersiell eller ikke-­‐kommersiell karakter. Det er tiltakets innvirkning i forhold til verneformålet som skal være avgjørende, ikke om tiltaket har næringsmessig betydning.” St.meld. nr. 26 (2006-2007) – Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Her signaliserer regjeringen bl.a. at den tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. ”Regjeringen mener at vern av natur er en god investering også som potensial for verdiskaping. God forvaltning av verneområdene er en forutsetning for at reiselivet og andre aktører skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer utenfor områdene, kombinert med bærekraftig aktivitet inne i områdene”. ”Verdifulle opplevelser” Regjeringens nasjonale reiselivsstrategi Også i den nylig framlagte nasjonale reiselivsstrategien sier regjeringen at den ønsker at nasjonalparker og andre verneområder skal kunne tas i bruk for reiselivet på en bærekraftig måte, og at ”Natur-­‐ og kulturarven i bygd og by skal sikres som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping”. St.meld. nr. 39 (2000-­‐2001) ”Friluftsliv – en veg til høgare livskvalitet”. Strategisk mål: ”Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.” Delmål: ”Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slik at det fremjar miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting, og at naturgrunnlaget blir teke vare på.” Det sentrale er at friluftslivet er miljøvennleg og helsefremjande. Forvaltningsplan for villrein Forvaltningsplan for villrein i Rondane og Sølnkletten legger strenge rammebetingelser til randsonene av villreinområdet. Senest i januar 2015 kom en evalueringsrapport som viste at villreinen lar seg forstyrre av mennesker på tur. Mysusæter ligger i en sone der det åpnes for reiseliv og hytteliv, med mål om at tilrettelegging inn mot nasjonalparken ikke må bidra til økt bruk av villreinområdet som turområde. Det skal ved tilrettelegging i randsonen, iverksettes avbøtende tiltak slik at tilretteleggingen ikke generer økt bruk av villreinområdet. Hovedtema i scenariearbeidet i forbindelse med planen har vært: •
•
•
•
Rekreasjon, friluftsliv, aktivitet. I det ligger folkehelseaspektet. Ta vare på naturmangfoldet. I det er også villreinen inkludert. Samfunnsdelen, med landbruk, reiseliv, hytter, annet. Kunnskap, informasjon, opplæring SKISSE FOR MYSUSÆTER 8 2 Soneinndeling i forvaltningsplanen. Soneinndelingen baserer seg på den konkrete bestillingen fra Miljøverndepartementet der man skisserer en tredeling mellom nasjonalt villreinområde, randsoner og bygdenære områder jf. kap. 1.2.2. Planen følger konkret opp denne bestillingen ved å skissere følgende hovedinndeling; •
•
Nasjonalt villreinområde (sone 1) Randsoner: • Buffesoner (sone 2) • Utviklingssone (sone 3) – Mysusæter • Bygdenære områder (uten særskilte retningslinjer) Sone 1 -­‐ 4 er særskilte hensynssoner der det skal tas hensyn til villrein i videre forvaltning av området. Utviklingssonene er hensynssoner i randsona til nasjonalt villreinområde. I disse områdene skal det tas hensyn til villrein, men utvikling i lokalsamfunnet skal også tillegges vekt. Det skilles mellom utviklingssonene. Sone 3 i Rondane er i hovedsak ei randsone med hytter og reiselivsbedrifter. Mer om sone 3) •
•
Klar styring av ny fritidsbebyggelse og andre tiltak også i sone 3 og 4. Krav om avbøtende tiltak. Så langt mulig avklare og kanalisere ferdsel (friluftsliv og motorisert ferdsel sommer og vinterstid) for å redusere konflikt med villreinens behov. Prioritere tilrettelegging for aktiviteter og ferdsel i randsona og utarbeide sti-­‐ og løypeplaner (inkl. veger) som sikrer en helhetlig forvaltning av området. Føringer: •
•
•
•
•
Sterkere lokal forankring. Forslag til tiltak kommer fra lokalt hold. I utgangspunktet var det noe skepsis fra kommunene om dette hadde noen verdi for kommunene, om de skulle bruke store ressurser på deltakelse i arbeidet i en ellers travel hverdag og om gruppene hadde reell innflytelse i prosessen. Et langsiktig perspektiv på arealforvaltningen i planområdet. Hvordan ser vi for oss planområdet om i 2030? Et helhetlig perspektiv på arealforvaltningen i planområdet. Hvilken betydning har sterk utbygging i en kommune for området som helhet? Et bedre beslutningsgrunnlag for politiske vedtak: Hvilke konsekvenser har ulike valg? (Avveiing av ulike sektorinteresser, fordeling mellom kommuner. Kompensasjon. Dersom ivaretaking av villreinens leveområder medfører begrensing på lokale utviklingsmuligheter som viser seg å ha store negative lokaløkonomiske effekter, vil dette gi grunnlag for å diskutere kompensasjonsordninger med nasjonale myndigheter, for eksempel i form av et verdiskapingsprogram eller som en del av kommunenes inntektssystem. Handlingsdel i planen. Det er viktig for troverdigheten at det blir en realistisk handlingsdel i planen. Dette betyr at det er en varig arena som forvalter planen i framtiden og at det er økonomi til å gjennomføre tiltakene Om momenter i vurderingene: 2) Mye av veksten i fritidsboliger vil komme i områder som har liten eller ingen betydning for villreinen. For kommunene Nord-­‐Fron, Sør-­‐Fron og Ringebu skjer allerede størsteparten av hyttebyggingen vest for E6. Innenfor SKISSE FOR MYSUSÆTER 9 2 planområdet skjer hyttebyggingen ved konsentrert videreutvikling av eksisterende hytteområder. Tendensen til å bygge nærmere bygda, utnytte eksisterende infrastruktur og ta vare på de store sammenhengende villrein-­‐ og friluftsområdene vil videreføres også av økonomiske og miljømessige grunner. 3) En fortsatt reiselivsutvikling (inkl. fritidsboligområder) på steder som i dag har denne typen aktivitet vil primært øke ferdselen på de steder og til de tider det allerede i dag er folk i området. 6) Attraktive og lett tilgjengelige tilbud på utsiden av villreinområdet vil avlaste villreinområdet. 9) Iverksetting av avbøtende tiltak må følges opp med tanke på å registrere og systematisere mer kunnskap om de faktiske effektene av ulike tiltak. Eksisterende veger og parkeringsplasser opprettholdes med de samme bruksmuligheter som Bruk av veger tilknyttet i dag, forutsatt at de ikke er i strid med villreinens annen næringsvirksomhet arealbruk. Den til enhver tid eksisterende kunnskap skal begrenses til om villreinen legges til grunn. Brøyting av private vedkommende næring. veger som tidligere ikke er brøytt inn mot områder Vegene bør stenges med der det er vinterbeite for villrein bør unngås, Unntak bom. er brøyting i forbindelse med skogsdrift. Kommunene bør utforme retningslinjer om Parkering er ikke nevnt i regulering av vinterbrøyting av veger jf. PBL § 11-­‐8 fylkesdelplan. c). Ny regional plan legger opp til at en skal ha de samme bruksmuligheter som i dag, både når det gjelder eksisterende veger og parkeringsplasser, men at en skal vurdere regulering av trafikken i forhold til villreinens bruk av områdene og ta i bruk ny kunnskap om villreinen som foreligger. Utviklingssone i randområde, sone 3, er en sone som har stor samfunnsmessig betydning, samtidig som deler av den er biologisk leveområde for villrein. Dette er i hovedsak områder med hytter og reiselivsbedrifter med behov for utvikling av infrastruktur. Randsone-­‐området brukes av villrein, men der kan utvikling skje innenfor visse rammer. Det blir lagt stor vekt på samfunnsmessig utvikling som tar hensyn til villreinen. Det er krav om avbøtende tiltak for å dempe ferdsel og aktiviteter inn i nasjonalt villreinområde. Oppsummert Det er mange nasjonale føringer for utvikling i områder tett opp til nasjonalpark og villreinområdet, og det er samtidig en nasjonal og regional reiselivsstrategi å ivareta de kvalitetene som ligger i nasjonalparkkvalitetene. Rondane har særegne kvaliteter som både fjelloppsynsmann Heitkøtter og Miljøvernmyndighetene skal ha ære for. Hyttefolket har i følge professor Langdalen valgt Rondane som hytteområde nettopp på grunn av disse naturkvalitetene. Vi tilføyer; og ikke på tross av dem. SKISSE FOR MYSUSÆTER 10 2 Hyttelivet på Mysusæter-­‐ en hundre år gammel historie Hyttelivet rundt 1900 Påsken 1913. Vi leser fra hytteboka i Ulastua: ”Anstrengende tur fra dalen, men senere herlig vær og storartet føre. De ankomne gjester kunne vanskelig finne uttrykk for den overveldende begeistring de følte, ved atter å befinne seg på de, for skiløpere, flotte vidder.” ”Tur på Ranglarhø i tungt føre. Dagen etter tur til Skjærilhø. Turen var en opplevelse hva angår vær og føre.” ”Den lykketilstand som kun den kjenner til, som etter en i alle måter vellykket skitur nyter dagens velfortjente hvil.” Påsken 1916. ”2. påskedag -­‐Turen forløp på beste måte. Frokost i Bukkelægeret. Den deilige dag oppmuntret til videre tur til Skjærilhø, hvor selskapet fant rikelig belønning i en herlig løype til Bløyvanghø. Og selv om det var synd å forlate denne herlighet, dro vi hjem, over Ranglarhø.” Påsken 1918. ”Sol, fint føre. Vi nådde Sukkertoppskaret i klarvær, fikk se Smiubelgens bakside. Vi var invitert til en liten ”lunsj intim” i PeerGyntstuen til Imbert. Fikk fin løype langs Grushaugen, forbi og ovenfor Lord Garvaghs stue, i ett trekk til PeerGyntstuen. I det fjerne så vi allerede Imbert stå og hilse med flagget. 5 mann høy fikk vi akkurat plass i stuen, men da var det heller ikke anledning for en flue til å klemme seg inn. Hjem over ”Randi”. Det strøk i ett fyk hjem. Den herligste aften og solnedgang. Igjen sto planene høyt i sky om svimlende morgenreveljer.” Hyttelivet rundt 1950 På femtitallet var Anton Rusten og Ragnar Høgste en sentral del av hyttelivet. Rusten – og senere Høgste -­‐ hadde nøkler til de fleste hyttene. Om vinteren fyrte de opp i ovnene noen dager på forhånd, og de var sysselsatt med å bygge, reparere og bygge på etter behov og ønske. De dro skikjelken fylt opp med ”rypesekker” og kartonger inn til hyttene. Alle parkerte på tunet der man ble traktert med kaffe og kaker hos Tora. I hytteboka står det om turer til Ljosåbui, til Skjerelhø og gjennom Glitterdalen. Løypene var tråkket opp av den som var først ute. En av de fineste løypene gikk over myrene bak Veggumfeltet og over til Ranglartjønn. Derfra ned i Glitterdalen og inn til Felegeret. Kiosk ble drevet av Magne Olsen og der var det litt av hvert; sjokolade og gelepulver, hermetikk og mineralvann. Om sommeren var det melk i spann og byunger som lærte både håndmelking og slått. Det var slalåmrenn i bakkene og byunger og bygdeungdom fant sammen i lek, fest og moro. SKISSE FOR MYSUSÆTER 11 2 Ragnar Høgste foran huset sitt med parkeringsplass til hyttegjestene. Hyttelivet i 2015 Vi har med oss tapas, vin, kortreist kjøtt fra Annis på Ringebu, og vi har med trådløst nett, hver vår pc. Vi har forvarmet hytte (ringt inn med mobilen) og bestilt skuter på sms før vi reiste. Vi har med oss to par ski hver (toppturski og langrennsski). Klær henger på hytta og det meste vi trenger har vi på stedet. Med trådløst nett kan vi installere oss på hytta med et lass med jobbsaker og ta oss fri fredag eller mandag. Sitter på hytta og jobber. Lytter til Spotify, skyper med venner/barn i USA og tar et telefonmøte med jobben. I smøreboden har vi musikk på øret mens familiens ski blir smurt med siste smørenyhet for nullføre og blanke spor. På kvelden på vei til utedoen ser vi nordlys og hele fjellet bader i måneskinn. Bekmørkt ser vi aldri flere stjerner enn her. Utedoen er ikke hva den var. Forbrenningsanlegget fungerer utmerket og det er til og med varme i rommet. Dusjen er tilrettelagt med solcellesystem og hyttekomforten er akkurat passe ”hytte”. En lyd i bjørkekrattet og vi lurer på om det er en ulv som tusler over setervollen i måneskinn. Vi nyter fred, ro og stillhet uten bilers frontlys i alle retninger. Vi leser også på vellets nettside der en ber andre være snill å skru av utelyset når man ikke er på hytta. Utelyset generer. Det er jo stjernehimmel og måne vi vil se. På sengen leser vi nettkjøpt bok på Kindle så sant vi ikke sitter og strikker ny ullkofte foran peisen – en kopi av den farmor strikket på tyvetallet som henger utslitt på knaggen i gangen. I morgen skal bikkja få søke etter fugl i bjørkekrattet langs Ula. Og dagen etter skal vi ta en tur på Sukkertoppen og kjøre ned igjen på de nye toppturskiene våre og flyte helt ned til hytta. Og ungene kan ake over alt og hvor de vil uten å bli kjørt ned av biler. Dagen etter er det inn på skisporet-­‐appen og sjekke hvilke løyper som er kjørt. Yr-­‐appen er i bruk hele tiden sammen med ulike avis-­‐apper som gjør oss uavhengig av papiraviser og kiosk. Er man usikker på hvor man er ute på vidda er det bare å sjekke Ut-­‐appen og gps-­‐trackingen der. Enklere kan det ikke bli. Det er ikke snakk om fortiden. Fremtiden er på vei. Den er uten bilkø -­‐ som vi alle er så møkka lei etter å sitte en time i bil i kø hver morgen og hver kveld til og fra jobb nede i travle storbyen. Frihet fra bil. Det er lykke det. SKISSE FOR MYSUSÆTER 12 2 Mysusæter – et naturtilpasset reisemål Naturbasert turisme – grad av tilrettelegging versus urørthet Vi formes av stedene vi er på. På Mysusæter er vi formet av å være tett på nasjonalparken, noen har fortsatt seterminner intakt og alle har tilpasset seg de strenge rammebetingelsene nærheten til nasjonalpark og villrein har gitt. Flere av stiene på vidda er borte ved at merking er fjernet. Noen skiløyper er lagt om (bak Randen og mot Eldåbu), mens nytt løypenett er etablert slik at det i dag er et sammenhengende skiløypenett fra Høvringen, via Kampen til Mysusæter, Raphamn, Kringseter, Kvams Nyseter og Rondablikk. Nye opplevelser og aktiviteter følger av DNTs aktiviteter, padlernes arrangement i Ula og det siste tilskuddet Furusjøen Rundt Trippelen som samler mange hyttebrukere fra Mysusæter. Destinasjonen er i utvikling. Men stoltheten av nasjonalparken, det sårbare dyrelivet og de spektakulære fjellene former hyttegjestene til å leve sitt hytteliv i pakt med naturen og naturkreftene. Ikke minst på grunn av nærhet til nasjonalpark og villreinområde, har Mysusæter utviklet et bærekraftig reiselivsprodukt (se figur 1) som er særlig tilpasset naturverdiene, Dette er også et fremtidsrettet produkt fordi etterspørselen etter urørt natur blir stadig mer eksklusivt. I tilrettelegging for et slikt produkt, må det søkes kvalitet framfor kvantitet. Volum blir i denne sammenheng mindre interessant. I stedet søkes utviklet et unikt produkt, rettet mot et lite segment, som er villig til å betale en høyere pris for knapphetsgoder. Figur 2 Ulike former for naturbasert reiseliv Kilde; Mehmetoglu, 2007.32 Karakteristikker ved alternativ turisme, basert på lokal attraktivitet, lavt volum og fred, ro og stillhet kan oppsummeres som i tabellen under. Det kjennetegnes ved at det er mange lokale leverandører og få store SKISSE FOR MYSUSÆTER 13 2 investorer, produktet passer inn i det eksisterende miljøet og det utvikles en gjensidig forståelse mellom turister og lokalbefolkning. Utvikling av et bærekraftig reiselivsprodukt, som bygger på småskala næringsaktivitet og god naturtilpasning, vil ikke passe alle kategorier brukere. Det blir derfor en sterk markedssegmentering. På den annen side stemmer dette overens med det tilbudet som allerede er på stedet. Det betyr at de som er i området i dag, har valgt området nettopp på grunn av disse kvalitetene. Det gjør strategien enkel å gjennomføre og implementere. Under har vi beskrevet kvaliteter ved et slikt produkt. Mysusæters komparative fortrinn som reisemål Utvikling av Mysusæter som et reisemål knytter seg først og fremst til panoramaet av fjell, synlig fra toppen av Tjønnbakken. Den knytter seg videre til nærhet til nasjonalparkriket og Nord Europas eldste villreinstamme og kanskje også at det er en rekke rovdyr i området. Følelsen av urørthet er absolutt til stede. Landskapet er Mysusæters fortrinn – fjellpanoramaet er brukt i mange sammenhenger. Turmuligheter sommer og vinter er uomtvistelig Mysusæters komparative fortrinn. SKISSE FOR MYSUSÆTER 14 2 Eksisterende reiselivsprofil Nasjonalparkriket – Sel har allerede valgt en reiselivsprofil (Grüne Woche ) og fortrinnene er i tråd med Innovasjon Norges strategiske satsing. Under har vi listet opp elementer i et naturbasert reiselivsprodukt som egner seg godt under logoen ”nasjonalparkriket”. Men hovedproduktet er følgende: -­‐
-­‐
-­‐
et skiløypenett på totalt 300 km. Panoramautsikten mot Rondene er ekstraordinært spektakulært. et merket stinett som spenner over 10 2000-­‐meterstopper, DNT-­‐rutenett med overnattingshytter og et fiske-­‐ og badeeldorado i alle retninger, enten man velger å bade i en elv, et tjern eller i Furusjøen. Et intakt seterlandskap som er i ferd med å forvitre men som kan repareres og gjøre Mysusæter til en hyttegrend og et seterlandskap. Flere detaljer under. Vinterproduktet 300 km preparerte løyper Løypenettet i Mysusæter-­‐Raphamn-­‐området er direkte knyttet opp mot løypenettet på Høvringen og Kvamsfjellet. Til sammen utgjør dette løyper på hele 300 kilometer. Tre løypelag kjører løypene og det er i all hovedsak kjørt spor slik at nettet kan brukes sammenhengende. Løypa mellom Mysusæter og Peer Gynt har noe begrenset preppeomfang, mens Kvamsfjellet løypelag har utviklet sitt løypenett og ikke minst har arrangementet Furusjøen Rundt (20 og 45 km langt turrenn) bidratt til økt bruk av hele dette løypenettet. Utviklingen i Kvamsfjellet er også viktig som avlastning for bruk av villreinområdet i Rondane. SKISSE FOR MYSUSÆTER 15 2 Løypenettet på Høvringen omfatter et nytt løypenett mot Kampen og det kjøres 120 km spor i området Løypenettet Mysusæter/Raphamn omfatter 68 km spor og bindes sammen ved Luseby, Elgsvika og Kringseter. Kvamsfjellet løypelag er den største aktøren og tilrettelegger 114 skiløyper. Løypenettet på Høvringen og Kvamsfjellet ligger inne i på www.skisporet.no der trackingsystem følger preppemaskinene. Dette gjelder ikke for R/M løypelag. Troll løypa Troll-­‐løypa starter i dag på Venabu, mens den nordlige delen gjennom Mysusæter er fjernet. Denne er det aktuelt å gjenåpne. Det er da strekningen Frydalen – evt Kvamsnyseter – Venabu som gjenstår fraå være et sammenhengende løypenett med preparerte spor fra Høvringen til Lillehammer. DNTs kvista løyper fra Dovre til Lillehammer DNT kvister vinterløyper fra Hjerkinn til Lillehammer og et stort hyttenett er bygget langs denne løypa. Traseen er mye brukt og en av de mest populære vårskiturene til DNT. Til sammen er disse løypenettene et unikt tilbud for hyttefolk, lokalbefolkning og fjellvandrere. Toppturer Det er mange toppturmuligheter i området. Alle 2000-­‐meterstoppene er enkle å bestige og flere kan gås av gangen ved å følge fjellryggene. 10 2.000-­‐meterstopper Ta turen til alle 2.000-­‐meterstoppene i Rondane; o Rondeslottet 2183moh o Vinjeronden o Storronden o Storsmeden o Veslesmeden o Digerronden o Midtrondene o Høgronden SKISSE FOR MYSUSÆTER 16 2 o
Sagtind 10 1.000-­‐meterstopper Ti turer som det er enkelt å nå sommer som vinter. Flott utsikt fra alle sammen o Kaasi o Berget o Ranglarhø o Gråhø o Svinslå o Raphamnfjellet o Formokampen o Skjerelhø o Skjerelfjell o Randen Elver, vann og fosser 5 fosser Mysusæter har store, flotte elver som i sin tid ble vernet gjennom verneplan for vassdrag. Følgende fosser og stryk er spektakulære og verdt et besøk: o
o
o
o
o
Vesleulafossen Brudesløret Storulafossene Skliene Spranget Kulturopplevelser, geologi og unikt dyreliv Kulturopplevelser o Reinsgravene – merket sti langs Ula til Spranget o Lordehyttene i fjellet; Ljosåbui og Høgloftet o Kristinspelet o Høyfjellskonserten Ved Rondane – Rondablikk o Gardimillom o Krigshistorie o Reiret o Nedre Havnsetra på Kampeseter – ”flaggstangen” Geologi o Rustgruvom o Kvitskriuprestin o Kaasi-­‐hulene o Juv (Rondvassbu m fl SKISSE FOR MYSUSÆTER 17 2 Alle 5 rovdyr på ett brett Jervespor o
o
o
o
o
Jerv Ulv (over Mysusæter 2013) Bjørn (på Mysusæter 2014) Ørn Gaupe (i Uladalen) Setre på Mysusæter o Hole o Skjenna o Loftsgård o Geitsiden o Mo o Havn o Nyhusom o Leirholet o Kleivmellom o Ottekra o Ulvolden o Prestegårdssetra o Kleivimellem o Pungsetrene Villreinstammen Nord Europas eldste villreinstamme Egen forvaltningsplan for villrein SKISSE FOR MYSUSÆTER 18 2 Sommeraktiviteter Stinett Det er et stort stinett rundt Mysusæter. Magne Thørings mangårig arbeid med merking av stiene ble belønnet med Kongens fortjenstmedalje. Nettet mangler turkart, det mangler et turløypeutgangspunkt med kartpresentasjon og merking ut fra butikken. DNTs rutenett gir tilgang til en lang rekke medlemshytter i DNT. Sykkelstier Kvamsfjellet har etablert et eget sykkelrutenett som går rundt Furusjøen og som er lagt inn i et eget kart som ligger for salg. Turorientering Raphamn Det er utviklet turorienteringskart over Raphamnfjellet og det settes årlig ut 40 o-­‐poster som tilrettelegges i o-­‐
mapper som er til salgs i butikken på Mysusæter og sportsbutikker i Otta. Eget tur-­‐o-­‐tilbud for barn med bronse, sølv og gullmerker etter antall ganger gjennomført. Fiske Flere av elvene er gode fiskeelver. 5 badevann På varme sommerdager er det mange flotte steder å bade. For eksempel: o Furusjøen o Holstjønn o Klufttjønn o Bergetjønn o Ula Arrangementer i dag -­‐
-­‐
-­‐
-­‐
Furusjøen Rundt-­‐trippelen – skirenn, sykkelritt og løp Elvepadledagene i Ula – trekker mange tilskuere og deltakere. (juli) Motbakkeløpet Formokampen Opp Orienteringsløp Raphamn (juli) SKISSE FOR MYSUSÆTER 19 2 Mysusæters hytteturister har valgt bilfri vinter Ski in ski out Den moderne hytteturist trekker opp til hytta og jobber gjennom ovale helger, og har muligheter for all ønsket kommunikasjon med omverdenen. Med en hverdag i storbyen der man sitter i kø i opp mot en time hver vei mellom jobb og hjem, har en bilfri hverdag på hytta stor verdi. På hytta på Mysusæter får man nettopp det. Mange har valgt å investere flere millioner i en hytte i et veiløst vinterlandskap. Ski in ski out er et kjent reiselivsbegrep. Det får vist seg til fulle i et område der turskiløypa passerer ved hytteveggen og du slipper å reise av sted med bil til utgangspunktet for løyper, slik man må på Sjusjøen, Gålå og andre steder. Det nye hyttefeltet under Berget og i Veggumfeltet ble regulert uten vinterveg. Mange av hytteeierne som har bygget her har valgt å bygge fordi det er veiløs vinter. Undersøkelsen vi har referet til under, illustrerer nettopp dette. Folk finner fram til det hyttestedet som passer for en selv. På Mysusæter har folk valgt sitt hyttested ut fra reisemålets særtrekk og fortrinn. Hvilken holdning til brøyting har de som kan få vinterveg til hyttedøra? (Ulvangsvegen) Undersøkelsen 41 spurt de hytteeierne som er lokalisert langs den ubrøytete delen av Ulvangsvegen om de ønsker å få brøyta veg helt fram til hytta eller ikke. Det er totalt 51 hytter i utvalget. 10 har det ikke vært mulig å få tak i. Der vi vet at eier er brøyteforkjemper er dette notert uten at personen er direkte spurt. Resultat Resultatene av undersøkelsen er oppsummert i tabell 1 under. Tabell 1 Brøytetilhengere/motstandere langs Ulvangsvegen. Felt A Felt B Felt C Felt D Sum For vinterbrøyting 1 3 8 3 15 Mot vinterbrøyting 6 7 9 0 22 Ikke tatt stilling 0 1 3 0 4 Ukjent/vet ikke 0 5 5 1 10 For felt se kart – figur 2 -­‐ under. Kun 15 av de 51 hytteeiere som kan få bilveg helt fram langs Ulvangsvegen ønsker brøyting. 51 kan få veg helt fram til hytteveggen langs Ulvangsvegen. Men kun 15 av disse ønsker vinterveg helt fram. Det betyr at alle investeringene som gjøres i forbindelse med ny skiløypetrasé og framtidig brøyting må betales av 15 hytteeiere. I tillegg til disse kommer de som ønsker brøyting og som har hytte på andre siden av Ula. Dersom deres stemme resulterer i flertall for brøyting, vil denne gruppen, som allerede har skiløype utenfor egen hyttedør, resultere i uønsket belastning for de som bor langs vegen og som vil få størst ulemper ved brøyting. Felt B representerer hytter som blir mest berørt av økt trafikk. Blant disse er det kun 3 som ønsker brøyting, mens hele 7 ønsker ikke brøyting. Det er nærliggende å tro at deres situasjon påvirkes av at de har hytter beliggende tett ved vegen, og de vil heller ikke få skiløype ved hytta. De vil miste sin ski-­‐in-­‐ski-­‐out-­‐mulighet. De må SKISSE FOR MYSUSÆTER 20 2 enten gå tilbake til vannverket på bena langs vegen og klatre opp i den nye skitraseen derfra, eller gå langs vegen inn til p-­‐plassen. Eller de vil velge å kjøre bilen inn. Dersom de har pulk og små barn er deres eneste mulighet å bruke bil. De vil få trafikk i hytteveggen, både av de som bor lenger inn og som reiser frem og tilbake for å handle, åpne bom for venner og kjente og fra de som bor lenger ut som vil velge bil for å slippe å gå den første delen og i stedet benytte p-­‐plassen innerst i den gamle delen av vegen. Figur 3 Kart over områder som ligger til grunn for undersøkelsen. Det er viktig å registrere at et stort flertall av de som er lokalisert i felt B-­‐ langs gamle Ulvangsvegen, ikke ønsker brøyting. Det er også denne gruppen som vil miste skiløypa utenfor døra og som vil måtte gå/kjøre langs vegen for å komme på ski. Enda vanskeligere vil det bli å ha med barnepulk og små barn. Det er også denne gruppen som vil bli mest skadelidende av biltrafikk fordi de bor tett på vegen og de vil også merke mer trafikk fra bilene som parkerer innerst i vegen (hytte på motsatt side av Ula). Det er størst interesse for brøyting blant de som bor innerst i den gamle vegen (felt D). Disse vil uansett ha skiløypa utenfor døra og vil få både i ”pose og sekk” i den forstand at de både får bilveg helt fram, ikke vil merke biltrafikk fra andre og har skiløype rett utenfor døra. SKISSE FOR MYSUSÆTER 21 2 Resultater fra underskriftskampanjen Undersøkelsen Aksjonsgruppen mot vinterbrøyting av veier på Mysusæter har 420 underskrifter per 20.02.15. Det har kommet en rekke tilbakemeldinger fra underskriverne. Denne gjennomgangen er en systematisering av disse tilbakemeldingene. Resultat Noen av tilbakemeldingene er sitert under, mens samtlige tilbakemeldinger er i vedlegg 1. Noen synspunkter er sakset fra Mysusæter vels hjemmeside. Mange av disse påpeker behovet for stillhet, ro og miljøfokus, problemer knyttet til biltrafikk og andre problemer knyttet til vinterbrøyting, som for eksempel at det vil gå ut over de eksisterende løypetraseene. Videre er det flere som mener at dersom man åpner for vinterbrøyting, er det gjort en ubotelig skade på naturverdier som ikke kan tilbakestilles. Flere mener at Sel kommune bør engasjere seg i denne saken. Under har vi plukket ut noen representative synspunkter fra de 60 tilbakemeldingene: Uerstattelige verdier som stillhet, ro og naturskjønnhet: •
"...dere understreker de verdiene vi verdsetter høyt. Stillhet og ro er ubetalelig, og miljøfokuset er viktig og vil bli et konkurransefortrinn." (epost 17.11.14) •
•
•
•
•
•
•
"....ønsker at området skal brukes som friluftsområde og ikke til bilkjøring." (epost 15.11.14) " Jeg og min familie setter stor pris på ro, fred og gode skiforhold rett utenfor hytta." (epost 13.11.14) "Det verste er at en idyllisk og fin skiløype blir ødelagt for både bygdafolk på dagstur og mange hytteeiere." "Brøyting vil ødelegge Mysusæter om vinteren, for ikke å snakke om ellers i året når traseen vil ligge synlig i naturen!" "Vi har hytte på Vålåsjøen og jeg ser ingen grunn som er god nok til at vi skal miste gleden av å gå på ski inn til hytta." (epost 18.12.14) "Vi må også huske på at en omfattende utbyggingsprosess er irreversibel – dagens Beitostølen kan aldri bringes tilbake til den fredelige fjellbygda innunder Bitihorn den var for noen tiår siden. En dvask kvasiløsning forekommer meg som meget uheldig, i slike tilfeller blir sjelden summen av to goder noe som er enda bedre. (...) Derfor må debatten tas nå, før en irreversibel prosess slippes løs." (5.11.14, Mysusæter vels nettside) "Vi holder til i en ny hytte (fra 2010) i Tjønnbakken, og valgte området nettopp pga det rolige og unike skiområdet vi har i dag." (epost 13.11.14) Problemer med biltrafikk: •
•
"I ei tid med store klimautfordringer bør en ikke legge til rette for mer biltrafikk. Den bør heller begrenses. Å åpne for helårs biltrafikk i et nærområde til en nasjonalpark er uklokt. Vi ser en økende interesse for bilfrie rekreasjonsområder der folk kan oppleve stillhet og ro, i "urørt" natur. Her går både vegstyre og noen få hytteeiere i feil retning." (epost 13.11.14) "Vi ønsker skiløyper og ikke bilen parkert utenfor hytteveggen." (epost 14.11.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 22 2 •
•
"Det kommer å bli helt oangenämt hvis alle veier bli opna for biltraffik på vinteren. Folk i allmänhet kjörer som hvis det vore et rally hele dögnet op Tjönnebakken og Ulvangsveien, som jeg vet." (epost 13.11.14) "Er redd Mysusæter vil miste noe unikt dersom skiløyper må vike for biltrafikk. Det er også leit å se hvilke konflikter som skapes når man åpner opp for dette." (epost 24.11.14) Brøyting versus gode skiløyper: •
•
•
•
•
"Vi er i mot brøyting av veiene og la oss beholde gode skiløyper." (epost 15.11.14) "Vi støtter nei til brøyting av Furusjøvegen og Ulvangsvegen vi vil ha skiløyper der." (epost 14.11.14) "Ønsker skiløyper fremfor vinterbrøyting." (epost 15.11.14) "Spørsmålet om brøyting er altfor viktig til at noen få hytteeiere skal ha så store muligheter til å trumfe sine særinteresser på bekostninger av de tusener som har glede av løypenettet på Mysusæter vinterstid." (epost 17.11.14) "Det er heller ikke trygt at en vei med da etter hvert høye brøytekanter må krysses mange ganger med tanke biltrafikken. (...) Andre ting bør det også taes hensyn til, for med brøyting vil det bli glatte veier som vil medføre grusing/salting, og så kommer det snø igjen og med fres så vil dette hives ut i terrenget, bekker, vannkilder som kanskje brukes som drikkevannskilder og skisporene." (epost 16.11.14) Andre kommentarer: •
•
•
•
•
•
"Dette er helt tullete! Full støtte fra alle oss fra 23 år og oppover." (epost 12.11.14) "Vi holder til i en ny hytte (fra 2010) i Tjønnbakken, og valgte området nettopp pga det rolige og unike skiområdet vi har i dag. Hele familien slutter seg til ønsket om å ikke brøyte veiene på Mysusæter." (epost 13.11.14) "Vinterbrøyting øker tilgjengeligheten for innbruddstyver, noe Mysusæter hittil har vært stort sett forskånet for, særlig vinterstid." (muntlig innspill 21.12.14) "Det jeg kunne tenke meg, er at Sel og kanskje Nord-­‐Fron, sammen med de respektive vel setter seg sammen og tenker litt på hvilken retning vi vil gå." (01.11.14, Mysusæter Vels nettside) "Til nå har Mysusæter vært dette eldoradoet, for både fastboende og turister. Det er også i pakt med det image Sel kommune har ønsket å markedsføre seg under – Nasjonalparkriket. Vi møter dette slagordet på nær sagt alt av trykksaker og reklamemateriell som ønsker å selge området inn som turistmål. Dette vil i fremtiden måtte tones betraktelig ned, hvis man velger å la denne naturperlen langsom bli markspist av veier og andre tekniske inngrep. Kjære ordfører! La dette prinsipielle spørsmål få en grundig behandling i ditt kommunestyre og formannskap. Med en klar standpunkttagen, men uten å sette beslutningene ut i livet før neste valg. Så kan selbyggene, som har sitt liv og virke i dette området, selv få velge om de vil støtte beslutningen eller velge representanter med et annet verdisyn." (3.11.14 på Mysusæter vels nettside) "Hvordan skaper du penger i den lokale næringslivskassa ved at veilagene vil framtvinge vinterbrøytt vei? Jeg kan heller ikke se at dette skaper arbeidsplasser. Den lille økninga i bruken av hytta ved og få vinterbrøytt vei tror jeg ikke blir så stor." (16.11.14, Mysusæter Vels nettside) I vedlegg 1 er vedlagt tilbakemeldinger fra alle de som på eget initiativ har respondert på underskriftskampanjen. Betydelig fokus på fred, ro og stillhet blant underskriverne Vi har oppsummert disse uttalelsene i fire kategorier. Uttalelsene over er ikke kommet som resultat av spørsmålsstilling, men kommer uoppfordret. Hva velger så de som vil signere kampanjen å fortelle SKISSE FOR MYSUSÆTER 23 2 aksjonsgruppen? De som er bosatt i Sel kommune har særlig stor fokus på de uerstattelige verdiene som Mysusæter representerer. 41% av de som har sendt oss sin mening, er opptatt av disse verdiene, mens 34% er opptatt av gode skiløyper. De som er bosatt i byene (herunder Oslo, Lillehammer, Trondheim m fl.) legger enda større vekt på fred, ro og stillhet. De er også opptatt av gode skiløyper og en stor andel peker på ulemper ved bilkjøring. Tabell 2 Verdier etter bosted. Uerstattelige verdier -­‐ fred, ro og Ulemper ved stillhet bilkjøring Distrikt 56 % Sel By Andre Gode skiløyper Vinterbrøyting ingen betydning for næringslivet mv 11 % 11 % 22 % 41 % 3 % 34 % 21 % 44 % 14 % 28 % 14 % 20 % 20 % 20 % 40 % Mens 41% av de som kommer fra Sel har fokus på fred, ro og stillhet sammen med gode skiløyper, har 60% av de som kommer fra Lillehammer særlig lagt vekt på ulemper ved bilkjøring. For de som kommer fra Oslo/Akershus peker 55% på betydningen av uerstattelige verdier med fred, ro og stillhet. Flere resultater fra underskriftskampanjen Undersøkelsen bygger på personer som via nettsiden til Mysusæter vel har sett at det pågår en underskriftskampanje. Undersøkelsen er ikke annonsert via andre medier, og det har ikke vært verken stand på Otta eller tilsendelser per mail eller brev til hytteeiere. Det er altså aktive hytteeiere som jevnlig bruker nettsiden til Mysusæter vel. Resultater fremkommer under: Alderssammensetningen for 25 % av utvalget (som er de som har oppgitt alder) at det er mange unge brøytemotstandere med 26% under 40 år. 50 39 40 30 26 22 20 17 10 0 Under 40 41-­‐60 61-­‐70 Over 70 Figur 4 Alderssammensetning. N=104 SKISSE FOR MYSUSÆTER 24 2 Det er flest underskrivere blant de som har lang reiseveg til hytta. Og det er flere som bor i by enn i distrikt. Lokale fylker (Oppland/
Hedmark) 102 274 Øvrige bosteder 0 50 100 150 200 250 300 Figur 5 Bosteder. Reiseveg til Mysusæter lang/kort. N=376 Distrikter, 138 Byområder, 216 Figur 6 Fordeling på bosted etter byområder og distrikter. N=354. Utland unntatt. Av hele utvalget i kampanjen er det 37% (153 hytter) som eier hytte, mens 63 % er enten medeiere, barn, familie eller andre brukere av Mysusæter som for eksempel fastboende som bruker området som sitt nærområde. Undersøkelsen har registrert likt antall menn og kvinner (50%/50%). SKISSE FOR MYSUSÆTER 25 2 Eier av hyXe/
eiendom 37 % Andre 63 % Figur 7 Andel av underskrivere som eier egen hytte. Kun en eier kan registreres per hytte. N=420 Den største andelen av underskrivere bor i Oslo/Akershus/Buskerud/Østfold/Vestfold -­‐56%, mens 24% bor i Oppland. Blant de som bor i Oppland, bor 76% i Sel/Otta. Lokalbefolkningen utgjør dermed 18 % av underskriverne. Blant de øvrige er det overvekt av hyttebrukere fra Osloregionen. Hedmark 3 % Andre 4 % Oslo, Akershus Buskerud, Vesgold, Øsgold Nord Norge Oppland 24 % Sør Trøndelag; Møre og Romsdal Oslo, Akershus 53 % Oppland Danmark 4 % Sør Trøndelag; Møre og Romsdal Nord Norge 8 % 1 % Danmark Hedmark Buskerud, Vesgold, Øsgold 3 % Andre Figur 8 Bostedsfordeling. N=376. Til tross for at denne aksjonen er en konsekvens av at noen brøyteforkjempere i Ulvangsvegen har initiert et arbeid for brøyting, har det gitt store ringvirkninger på Mysusæter og mange har engasjert seg. Mens hytter langs Ulvangsvegen representerer 49% av underskriverne, representerer Gråhøvegen 13 % og Furusjøvegen 13%. Det er også en relativt aktiv deltakelse i aksjonen fra folk med hytter i Tjønnbakkvegen (inkl Havn) med 21%. Til tross for at problemstillingen ikke er aktuell for denne vegen har hytteeiere også her et ønske om at brøyting unngås. SKISSE FOR MYSUSÆTER 26 2 Furusjøveien 15 % Gråhøveien 14 % Havn 3 % Ulvangsveien 54 % Kleivmillom 0 % Raphamn Sentrum 2 % 0 % Tjønnbakkve
Vålåsjø 1 % ien 11 % Figur 9 Tilhørighet til veglag. N=250 Et mylder av veger, skråninger og fjell Når så mange ikke ønsker at Tjønnbakkvegen, Gråhøvegen, Ulvangsvegen og Furusjøvegen skal brøytes er det antagelig flere årsaker. Disse kan være: •
•
•
•
•
•
•
Man ønsker gode skiløyper – ski-­‐in-­‐ski-­‐out er et viktig fortrinn som folk setter pris på Man ønsker å opprettholde tidligskiløyper og mulighet for å gå på ski i juleferien da snøforholdene er dårlige. Man ønsker fred, ro og stillhet Man ønsker ikke bil over alt – folk har begynt å venne seg til at biltrafikken øker og at det er et ønske å slippe bilen så tett på som man har hatt den gjennom mange år. Det vil uansett kun være noen få som får vinterveg Det kan svekke grunnlaget for skutertjeneste som dermed svekker det gode tilbudet for alle de som uansett aldri vil få vinterbrøyta veg Det krever store terrenginngrep å etablere nye skitraseer og stadig flere vinterveger Kartet under viser hvilket mylder av sommerveger som er etablert på Mysusæter. Dette er et utslag av at hytter er bygget lenge før veger var aktuelt, og de ligger dermed ikke i hyttefelt som er bygget med veg i reguleringsplan. Hvis disse skal brøyte sin egen stikkveg fra vinterbrøytete veger, blir terrenget totalt oppstykket og umulig for skiløyper. På kartet under er veger tegnet inn og bratte fjellområder tegnet inn med skravur. Det illustrerer hvor vanskelig det vil bli å bygge ut et løypenett uten å krysse et stort antall stikkveger. SKISSE FOR MYSUSÆTER 27 2 Figur 10 Skisse over private veger. Skravert: bratt lende. Flere detaljer om eiendomsgrenser i vedlegg 2. Kostnader – brøyting, skitrasé, vedlikehold Vinterveg Det er i all hovedsak private veger på Mysusæter og alle er stengt med bom, noen med betalingsbom som er åpne for alle, noen står stort sett åpne og noen er stengt for alle unntatt andelhaverne. Det planlegges for nye skitraseer og praksis har vært at det er veglagene selv som påkoster disse traseene dersom de ønsker omlegging på grunn av brøyting. Denne praksisen ble effektuert slik at ved tilrettelegging for brøyting i Gråhaugen-­‐feltet var det de hytteeierne som ville ha brøytet veg som betalte for planlegging og omlegging av skiløype. Det lå et årsmøtevedtak til grunn for denne beslutningen og det var stor turbulens i veglaget som følge av dette. I motsetningen Kvamsfjellet der hyttene er spredt over store områder, med myrer og furumoer mellom hyttefeltene og hyttene, har Mysusæter en mye tettere og mer kompakt hyttestruktur. Mellom disse hyttefeltene er det bratte åser og fjell; Gråhø, Kåsi, Berget og Ranglarhø. Dette gjør det langt mer utfordrende å bygge nye skitraseer enn i Kvamsfjellet. Paralleller til Kvamsfjellet finner man i andre hytteområder beliggende i flatt landskap som Sjusjøen, Nordseter, Gålå og Venabufjellet. SKISSE FOR MYSUSÆTER 28 2 Mysusæter kan altså ikke sammenliknes med andre hytteområder der det åpnes for vinterbrøyting. På Kvamsfjellet ligger de nye skitraseene i flere hundre meters avstand fra bilvegene, men med en rekke krysningspunkter. Mysusæter er et snøfattig område på forvinteren og i all hovedsak utgjør vegene muligheten for å trekke skiturister til Mysusæter i desember-­‐ herunder i jule-­‐ og nyttårshelgen. Hvilke kostnader er forbundet med vinterveg og tilrettelegging for skiløypetraseer som kan prepareres på ned mot 20 -­‐30 cm snødekke? Og hvem skal betale for utvikling til vinterstandard på veiene? Og hvilke konsekvenser får det for de som ikke vil kunne få vinterveg helt fram dersom skutertjenestetilbudet får redusert kundegrunnlag? Vi har gjort noen anslag omkring en av prisene under; Ut i fra spørreundersøkelsen vedr mulig vinterbrøyting av UVV 3.2.2015 blir det forespeilet en årlig pris på kr 1 600-­‐2 000 pr sesong. I tillegg kommer privat brøyting for egen kostnad på eget tun, vei og P-­‐plass. Det sies ikke noe om hvor ofte det skal kjøres, maks snødybde (ofte er rundt 10 cm), etc. I tillegg kommer bomnøkler for vinterkjøring. Det antas at grusing og tining av stikkrenner også må tillegges. Det er bare vinterbrukere som skal betale. Kan dette være riktig stipulert pris? Hvem skal betale for å holde oppe vegen utenom helgene? Brøytepriser, to eksempler i Sel kommune Sundtjønnhaugen i Sel Noe lengre vei enn UV, samme høyde men mindre utsatt for fokksnø som stenger vei. Her koster brøyting, strøing og vedlikehold kr 75 000 pr sesong. Vedlikehold er ikke nærmere definert men det er trolig tining. Ca 30 hytteeiere betaler dermed kr 2 500. Det er fortsatt billig. Begrensinger er at veien kun blir ryddet til helger og ferier. Skal noen til hytta på hverdager må de ringe til brøyteansvarlig og bestille brøyting om det har kommet snø eller strøing. Gråhaugen, Mysusæter Dette er kortere veg enn Sundtjønnhaugen. Fra regnskapet for Gråhaugen Vegfellesskap for 2013, Bjørnvolden brøyting kr 27 625 og tining/grusing kr 30 556. Totalt kr. 58 181. I 2013 er det oppgjør mot timer mens tidligere fast pris. Begge måter endte opp med noenlunde samme pris. Her er brøyting meget detaljert avtalt, men det tilsvarer prinsippene på Sundtjønnhaugen. Dersom vi anslår at det er 60 hytter i Gråhaugen gir dette en snau 1000-­‐
lapp pr hytte om alle deltar. Det er billig, men det pga av antall hytter! Det som er viktig er at dette understøtter totalprisen på Sundtjønnhaugen. Konklusjon stipulert pris for brøyting Legger en til grunn kostnadene på de to andre vegene, som anslås å ligge på kr 75.000 (med mye fokksnø pga beliggenheten ved vidda vil prisen bli høyere) vil Ulvangsvegen veglag måtte heve antall hytteeiere som ønsker å brøyte vesentlig før det nærmer seg styrets anslag på kr 1 600 -­‐ 2 000. Vi vet at det er maksimum rundt 39 hytter som i dag har anledning til å kjøre inn på eget tun og om alle disse ønsker brøyting havner de på kr 2 200 hver. Pr i dag er det kun 15 hytter som ønsker brøyta veg. Det gir kr 5.000 per år. Alt dette er før privat brøyting, før eventuelle utfordringer med fokksnø og før det er avklart hvor ofte det legges opp til brøyting. Gjelder det kun for SKISSE FOR MYSUSÆTER 29 2 helger eller skal det også være åpent alle hverdager? Hva med de som i dag kjører fram til hytta innenfor Jakhelln om vinteren uten å betale ekstra. Vi de ønske å betale for dem som skal helt inn i vegen? Bru -­‐ kostnad Bru for løypemaskin I Skåbu i Nord Fron kommune har hytteeiere, grunneiere, idrettslag/løypelag og kommune sammen besluttet å utvide smal løypetrase til 4 m bredde. Her har de bygget ei bru av rivningsstål og impregnert materiale som tåler løypemaskin opp til 5 tonn. Brua er 10 m lang og 4,5 m bred. De har vært flinke til å gjøre alt på billigste måte og kostpris blir ikke stor. Men om de hadde betalt full pris estimerer de en total pris på kr 150 000 til 200 000 for ferdig bru, inkludert materialer, tilkjøring og arbeid. Kryssing av Ula med løypemaskin i området der Ulvangsvegen ender forutsetter sikker og stabil is eller en bro som er bred nok for maskinen. Av dagens eksisterende broer i Mysusæters nærområde er det kun den ved Spranget som er bred nok. Broen ved Ulafossene kan brukes av sneskutere, Kolbottenbroen og Lurvenbro (ved Ulaskliene) er gangbroer. Skal ny bro som er bred og solid nok for løypemaskinen bygges er det flere forhold som må vurderes. •
•
•
•
•
•
•
Den må være anlagt slik at den ikke blir tatt av isgang Estetisk og miljømessig tilpasset terreng og område Solid, tåle både snøsåle og løypemaskin Plasseres i tilknytning til eksisterende sti og løypetraseer Innlemmes i Trolløypas planlagte sykkelsti, være kryssingspunkt over Ula for dagens skiløype mellom Mysusæter og Peer Gynt-­‐hytta. Være et samarbeidsprosjekt mellom Sel kommune, Mysusæter vel og lokale reiselivsaktører. Økonomiske og juridiske ansvarsforhold må være klare. En ny bro kan fremstå som en pådriver til å renovere sommerstien mellom Mysusæter og Peer Gynt-­‐hytta. På nordsiden av Ula går denne til dels sammen med de gamle hest og kjerre – traktorveier som i årtier har vært brukt til å hente ut tømmer og mose og senere i forbindelse med hyttebygging. Disse stiene/traktorveiene er stedvis svært fuktige/gjørmete, vanskelig å forsere til fots og blir ødelagt av traktorkjøring. En oppjustering av stiene i tilknytning til permanent bro vil være gunstig for alle formål. Tørr og sikker vandre og sykkelsti, som ved behov kan brukes som traktorvei. (En mulighet for traktorkjøring som ikke setter stygge merker i naturen.) Kommunens ønske om å redusere motorisert ferdsel på nordsiden av Ula kommer ikke i konflikt med dette, men en mulighet for traktorferdsel er en sikkerhet for dem som har hytter der. Traktor har flere ganger blant annet vært brukt til syketransport av mennesker samt transport av syke/skadde bruksdyr som sau. Kommunens ønske om kontroll med motorisert ferdsel ansees positivt, blant annet for å kunne begrense/stoppe bruk av private ATVer. Løypetrasé -­‐ kostnad Den lille stubben av skitrasé som ble laget innenfor bommen til Ulvangsvegen og bort til Jakhelln-­‐hytta måtte planeres med gravemaskin rundt 2006 og er ca 80 m. Gravemaskinarbeidet kostet (etter hukommelsen) kr 75 000, i dag tilsvarer det kr 90 000. Det ble ikke foretatt sprenging. Traseen fra Flater-­‐hytta opp til vann-­‐/kloakk SKISSE FOR MYSUSÆTER 30 2 ledningene er noe lengre, krever trolig sprenging og gravemaskin for å fjerne stubber, jevne ut jord og flytte sprengt fjell. Pris for eventuell ny trase vil overstige kr 90 000 mye. Gitt at det er kun 15 hytter som ønsker brøyting vil dette gi en kostnad på kr 6.000 per hytte. ”Tvillingsteder” Hva kan være årsaken til denne sterke motstanden mot brøyting? Er det et spesielt fenomen på Mysusæter, eller er det liknende aksjoner andre steder. Vi har sett på andre fjellområder det er nærliggende å sammenlikne seg med. Mysusæter er ikke det eneste stedet der det gjøres aktiv innsats for å opprettholde høyest mulig grad av urørthet. I Mellomeuropa er det langt flere destinasjoner som baseres kun på kollektive transportmidler og bilen må parkeres i utkanten. Zermatt, Saas Fee m fl er eksempler på de mest eksklusive stedene. Under har vi hentet inn informasjon fra andre steder i Norge: Ustaoset, Hol kommune. Buskerud. Det er kun private veier på Ustaoset, totalt 320 oppsittere. Alle veier eies av to familier, begge heter Vindegg. Veilagene styres av familiene Vindegg. Det er regulerte løypetraséer på alle sommerveier. Vegene brøytes ikke. Det er ikke bommer på sommeren, men bruken er regulert i soner og avgifter. Løypemaskin kjøres av løypelag. Vindegg-­‐familiene driver full servicevirksomhet på Ustaoset med snøscootertransport, parkering, butikk, kiosk, mm og familiene har full sysselsetting av denne næringsvirksomheten. Langt tilbake i tid var det en familie Vindegg som la forholdene til rette for dagens drift på Ustaoset. Det ble den gang opprettet et Veglag med eget styre og vedtekter. En av vedtektene er at på Ustaoset er at veiene ikke skal brøytes men tjene som løypetraseer og scooterløype. For å endre vedtekter kreves 2/3 flertall i styret og styret består av Vindeggfamiliene og en hytteeier. (Kilde: Inger-­‐Britt Vindegg). Gjevilvassvegen, Oppdal. Sør-­‐Trøndelag Også her er det kun private veier til sætrer og hytteområde, med totalt ca. 100 oppsittere. Veien forvaltes som næringsvei av en sammenslutning av alle berørte grunneiere som forvalter veien. Vegene er regulert som skiløypetrase om vinteren. Vegen brøytes ikke ennå, men stor aktivitet for og i mot brøyting. Stengt med bom på sommeren. Løypemaskin kjøres av løypelag. Det er fire grunneiere som krever brøyting for tilgang til sine sætrer hele vinteren. De fire grunneiere er i mindretall i sitt eget veilag, men gikk likevel til det skritt å søke Jordstyret om tillatelse av brøyting. Jordskifteretten gav dem overraskende medhold pga. nødvendighet for å drive jordbruk. Det er stor motstand mot brøyting både blant grunneiere, hytteeiere og lokalbefolkning. Veien, når den blir brøytet, blir fortsatt stengt med bom og kun grunneiere som står for brøyting får benytte veien. Det er ønske om å opprette nye løypetraseer. For nedre trase avhenger det av avtale med grunneiere. Siden det ikke eksisterer noen reguleringsplan er eneste mulighet at samtlige grunneiere sier ja til frivillig å avstå fra grunn slik at løyper kan kjøres opp. Det er nok at en sier nei, da blir det ingen skiløype om veien brøytes. For å få øvre trase på plass må kommunen ekspropriere flere deler. Minst fem grunneiere er negative. SKISSE FOR MYSUSÆTER 31 2 Kommunen er berørt i saken som grunneier, men har ikke forvaltningsansvar for veien. Dette er en sak i kommunestyremøte høsten 2014. Kommunen skal drøfte hvordan de skal forholde seg til at Jordskiftedomstolen har åpnet for brøyting. Det ser ut til å være vanskelig å opprette nye traseer uten å ha med seg grunneiere på lag. Om vi har oppfattet dette riktig, så er det en parallell til Mysusæter. Oppdal kommunes nettside 16.12.14: ”Brøytes ikke i vinter! Brøyterne snur og er blitt enige med veilaget om å åpne for skispor langs Gjevilvassveien i vinter. Veien skal ikke brøytes i vinter, bortsett fra en dag i januar i forbindelse med fremkjøring av ved, sier styreleder Ola K. Gorseth til OPP. Dermed ligger det an til at Skienern berger sitt renn som går langs veien innover mot Gjevilvasshytta. Også Trondhjems Turistforening, som i OPP sist fredag varslet at Gjevilvasshytta ville bli helgestengt i vinter, kan i følge Gorseth nå regne med skiløype. Det har vakt sterke reaksjoner i lokalsamfunnet at veien som er den mest populære skiløypa i Oppdal vinterstid skulle brøytes. En samlet idrettsbevegelse har beklaget utviklingen og støttet utspillet om å regulere veien til skiløype. Kommunestyret vedtok i forrige uke å anke jordskifterettens dom, der ankefristen går ut torsdag, samt å starte arbeidet med å utrede omregulering. Onsdag kveld møttes styret i Gjevilvassveien og de fem som har fått medhold i jordskifteretten for å brøyte veien for å drøfte hvordan veien skal brukes i vinter. Det var brøyterne som kalte inn til hastemøte om veien.” Gjevilvassvegen ble preppet for skiløping 22.12.14 Andre liknende aksjoner for urørt natur, stille feriefjell og vakkert landskap Vi har sakset fra andre folkeaksjoner som har tilsvarende ønsker om urørt natur og stille feriefjell: #stillenatur Et feriested uten motordur gir et helt spesielt og verdifullt rekreasjonstilbud JA!
o
o
o
o
o
o
o
o
Ja til vinterviddas stillhet og naturens egne lyder, til skogsus og fjellvind
Ja til ren og frisk luft
Ja til at dyr får leve uforstyrret i den årstiden de er mest sårbare
Ja til å oppleve avstander og tid som er basert på ferdsel med egne krefter Ja til et naturvennlig friluftsliv, -­‐ en av de viktigste kilder til god norsk folkehelse
Ja til en hensynsfull ferdsel, som gir få konflikter, skader og ulykker
Ja til en nasjonal forvaltning av naturen –vårt kanskje viktigste fellesgode
Ja til naturens egenverdi, og våre barns mulighet til å kunne velge stillhet fremfor støy
NEI!
Nei til et lovforslag som tillater fornøyelseskjøring med snøskuter fordi:
o Regjeringen fremmer sitt forslag uten en tilstrekkelig utredning av konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Dette er i strid med hva Stortinget har bedt om
o Erfaringene fra Sverige og Finnmark viser at det blir flere skutere og mer ulovlig kjøring når en tillater skuterløyper. Ulovlig ferdsel har vist seg svært vanskelig å kontrollere.
o Motorisert ferdsel for noen få, ødelegger opplevelsen for det store flertall som søker naturens stillhet og ro.
o Mer ferdsel vil medføre større samfunnskostnader, grunnet flere ulykker, mer byråkrati og behovet for SKISSE FOR MYSUSÆTER 32 2 o
o
o
oppsyn og kontrollvirksomhet
Fellesgoder av nasjonal betydning bør forvaltes på nasjonalt nivå. Hvis ikke kan lokale særinteresser presse frem dispensasjoner i strid med overordnede nasjonale retningslinjer. Lokale konflikter og mistrivsel blir ofte resultatet.
Stille natur er idag et knapphetsgode i mange land. Den levende stillhet er derfor blitt en viktig faktor for norske reiseliv.
Naturens egenart som framtidas kanskje mest dyrbare opplevelsesverdi må vernes!
Fra oppropsaksjonen NATUR UTEN MOTORDUR www.opprop.net/naturutenmotordur
Rydd Norge RYDD NORGE vil slippe dyrene ut på beite. Vi vil bruke utmarksressursene våre til matproduksjon, og vi vil åpne landskapet. RYDD NORGE vil gi én kur for bedre mat, miljø og landskap. Det importeres mer kraftfôr enn noen gang og matproduksjonen vår har aldri vært mer avhengig av utenlandsk jord. Dyrene blir stående inne og det tilsettes antibiotika i fôret for å hindre utbrudd av sykdommer. Vår egen jord gror igjen og naturen blir mindre tilgjengelig. Maten vår oppleves som mindre trygg enn før. Den har tapt næringsinnhold, kvalitet og smak. Produksjonen fører også til høye CO2-­‐ utslipp og regnskoghogst. RYDD NORGE vil etablere et samarbeid mellom oss som forbrukere, matvarekjedene og myndighetene. Samarbeidet skal få dyrene ut på beite. Oppsummert Det er svært mange hyttebrukere og brukere av Mysusæter som bruker området for tradisjonelt friluftsliv. Dette er mennesker som skiller seg fra brukergrupper en finner i alpin-­‐ og golf-­‐destinasjoner. Denne brukergruppen er også i vekst og i januar 2015 melder eiendomsmeglere at det er en økende etterspørsel etter hytter med middels standard. På Mysusæter er etterspørsel og betalingsvillighet høyest for hytter uten vinterveg. Fred, ro og stillhet er en sterk trend i internasjonalt reiseliv, og Mysusæter har et fremtidig potensial innen dette markedssegmentet. Etterspørselen etter disse kvalitetene er også helt i tråd med forvaltningsplan for villrein og ideen bak Nasjonalparkriket. SKISSE FOR MYSUSÆTER 33 2 Næringsutvikling på Mysusæter Næringsutvikling som mål av økt bruk av hyttene Noen argumenterer for næringsvekst. Den knytter seg til butikk, parkering, skutertjeneste, heisanlegg, hytteservice (ved, vedlikehold, måking osv), eller handelsstanden på Otta og byggenæringen i kommunen. Før man bygger ut et produkt, må man vite hvem som er kunden. Komparativt fortrinn DNTs rutenett sammen med toppturmulighetene, preparerte spor i et av de mest spektakulære løypenettene i landet med panoramautsikt mot fjellene er Mysusæters viktigste konkurransefortrinn. Løypenettet er en kritisk suksessfaktor i utviklingen av Mysusæter. Men løypene på kjøres og holdes vedlike slik at de er tilgjengelige for brukere. Dagens marked Hvem har hytte på Mysusæter? Vi vet de er ivrige turgåere. Kanskje kan de kalles ”anorakkfolket” – de som bruker den samme anorakken gjennom mange år, fyrer i vedovner og er på mange måter lite synlige i landskapet. De går gjerne med telt i fjellet og på jakt om høsten. De sanker bær og defisker. De går ikke på pub men drikker gjerne en snaps i hytteveggen med hyttenaboer. De bruker gjerne gode lokale råvarer i matlagingen sin, og liker god kvalitet. De har god nok økonomi til å tilrettelegge fasiliteter som gjør hyttelivet relativt enkelt om enn ikke luksuriøst. Når en hytte beliggende langt inne på vidda med en takst på 2,5 mill går nær en million over takst, selv om hytta knapt har veg og absolutt ikke moderne komfort, da et det et eksempel på anorakkfolket. Et annet eksempel er de som velger hytte i et område som er lite kjent, men der utsikten er formidabel. De river ned og bygger opp med ett mål for øye; landskapet. Høy standard, men de vil ikke ha vinterveg. De søker fred, ro og stillhet. Motstykket er to hytter med full standard, vinterveg og god tilgjengelighet. Den ene ble ikke solgt og den andre gikk langt under takst. Hvordan skal dette tolkes? Det er viktig å erkjenne at det er turmulighetene, landskapet, det urørte som er Mysusæters komparative fortrinn. Og det er dette en videre næringsutvikling bør bygge videre på. Det knytter seg et næringsmessig potensial til anorakkfolket, men deres behov må ikke forveksles med alpinfolket litt lenger sør i dalen. Deres adferd og behov er svært ulikt og det er også deres etterspørsel etter varer og tjenester. Produktforedling og promotering Til tross for et bredt produktmangfold – som i dag er lite foredlet -­‐ markedsføres ikke Mysusæter i Nasjonalparkriket, og det ligger ingen linker mot Mysusæter verken på nettside eller på turistinfoavisen som sendes til alle hytteeiere hvert år. Mysusæter er en godt bevart hemmelighet. Produktet er svært godt, men utilgjengelig og man må være godt kjent for å bruke det som finnes. Området er ikke gjort tilgjengelig gjennom guiding, skilting eller vegledning, og heller ikke foredlet som man sier på reiselivsspråket. Med foredling menes formidling. Det gjenstår et betydelig arbeid for å få dette på plass. Og det er først da det blir mulig å utvikle næring på Mysusæter. Produktet må komme først SKISSE FOR MYSUSÆTER 34 2 og så følger næringspotensialet etterpå. Til nå har næringslivet på mange måter vært gratispassasjer. Produktet er kjent av de som bruker området og trenger av den grunn ikke foredles og videreutvikles. Så har gjestene kommet og næringslivet benyttet seg av det. Men det er når næringsaktørene mener at hyttefolket må bruke hyttene mer, at det begynner å skurre. Folk kommer på hytta fordi det er et tilbud der. Da må skiløyper kjøres opp, sykkelstier merkes og stier tilrettelegges. Så må det se pent ut og tilbyderne må fungere som vertskap. Mysusæter bør arbeide for å utvikle en felles målsetting, et godt samarbeid, og sørge for alle har en felles forståelse av hva produktet er. Produktutvikling Butikk og servering Det har vært et uttrykt mål å øke antall varme senger. Målet har vært næringsutvikling. Men ettersom butikken ikke går nevneverdig med overskudd og heisen må ha driftsstøtte og hjelp til investeringer, må man snu seg litt rundt for å finne ut hvor næringseffekten ligger. Andre sammenliknbare steder har samordnet disse funksjonene, slik at flere funksjoner knyttes til en og samme aktør. Det kan være skutertransport, vedsalg, butikk, parkering, heis. Desto større oppsplitting av funksjonene, desto mindre grunnlag for inntjening. Peer Gynt-­‐hytta har egen nettside på sosiale medier og kommuniserer direkte med brukerne om åpningstider og tilbud. De har bygget ut et spennende overnattingstilbud og med gode skispor og opprettholdelse av tradisjonell servering er denne hytta et veldig populært turmål. Salg av lokale produkter som fisk og egg har vært et spennende supplement. Rondvassbu og DNTs løypenett har svært stor verdi og Rondvassbu er et viktig turmål for Mysusæter-­‐folk. Det er også serveringstilbud på Kvamsfjellet som benyttes av skiløpere og syklister. Heis En skiheis med alpinanlegg som aldri har vært lønnsomt, og aldri har vært videreutviklet, kan neppe ha livets rett. Det er stadige oppfordringer om å ”støtte” opp om heistilbudet. I stedet burde heisanlegget utviklet et produkt som har livets rett og selv tilrettelegge for økt inntjening. Slik inntjening kan for eksempel være: o
o
o
Telt med salg av grillmat, drikke og vafler. Særlig under påskeskirennet Barneskileikområde med aktiviteter for de minste. Heistrekk på nedre del av bakken. Barnepark Skutertransporttilbud og parkering – flere muligheter? Skutertilbudet fungerer svært tilfredsstillende. Hyggelige folk og fine turer. Med skuterkjørt såle helt inn til døra har man også en flott skiløype resten av ferien. Kunne skuterstallen også blitt benyttet til å kjøre opp et rutenett med skuterkjørte skogsløyper? For en del tiår siden var det mange flere skiløyper ut fra Mysusæter. Flere av disse har grodd igjen, men kan enkelt ryddes for kjøring. Dette krever en sporsetter for skutere. Andre steder går slike løypenett under betegnelsen ”puttisløyper”. SKISSE FOR MYSUSÆTER 35 2 Skuterkjørerne bistår også med ulike service. Siste tilskudd er tilbud om elgkjøtt ☺. God dialog via sosiale medier er også veldig positivt. Reiselivsmessig infrastruktur Hytteservice og vertskapsrolle Det mangler et hytteservicetilbud på Mysusæter. I dag er tilbudet spredt og mer preget av at man kjenner en man kan spørre om ulike råd. Det er nær sammenheng mellom kundekontakt og bestilling. De fleste bestiller fordi de kjenner den som gjør jobben. Det innebærer at det stilles store krav til at tilbyderen fungerer som vertskap, slår av en prat og ønsker velkommen når man kommer til fjells. Skuterkjørerne fungerer som godt vertskap. De svarer på sms, bistår med strøjobber og hjelper til om man har behov for hjelp. Det er også tilrettelagt et tilbud fra butikk/servicesenter, men tilbudet er for nytt og tilbyderne har antagelig ikke fungert lenge nok til at de har blitt tilstrekkelig kjent med kundene. Skiløyper Skiløypenettet skal være det aller viktigste produktet i vinterhalvåret. Det er selve årsaken til at folk bruker hyttene sine. Det må være så bra hver eneste helg at man ikke risikerer at folk reiser til fjells, finner upreppa spor og dermed ikke reiser opp igjen neste gang. Gps-­‐tracking via www.skisporet.no er eneste mulighet sammen med et veldig tett samarbeid med Kvamsfjellet og Høvringen. Men sammenslåing av de to løypelagene kunne gi full tids stilling og mindre maskinpark og bedre samkjørt løypenett over et større område. Prisen på dagens løypetilbud er for lav (kr 200) og betalingsformen kan også utbedres. Prinsippet om ”støtte” og ”gaver” er utfordrende. Det må snus til at det leveres et produkt som er årsaken til at folk kommer på hytta. Jo bedre produkt, desto lettere er det å betale. Medlemsforeningen Skiforeningen i Osloregionen har nær doblet sitt medlemstall de siste årene og løypeprepareringen er årsaken. Løypelaget bør også være mer synlig til stede, for eksempel under påskeskirenn, på store utfartsdager og ved butikken. Synliggjøring av arbeidet og bedre kontakt med brukerne. Organisasjonsmodell eller kremmere? De ulike aktørene treffer dels ikke markedet – og kommuniserer heller ikke med sine kunder for å finne ut hva de ønsker seg – og dels har de for få produkter å selge. Å slå sammen flere funksjoner er en vei å gå, men å slå sammen flere funksjoner som hver for seg går dårlig økonomisk er ikke levedyktig. Da må man sile ut hva som er mest viktig. Vi siterer: Mysusæter vel nettside 11.01.15: “Tidligere leder av vellet og en ildsjel og pådriver for stedsutvikling på Mysusæter, Kåre B Hansen, har tatt opp spørsmålet om en helhetsplan for alle de servicefunksjonene både hytteeiere og lokalbefolkning er avhengige av. Dette omfatter butikk, kafé, parkering, snøscooterdrift, skitrekk, løypepreparering, overnatting/losji, hyttetilsyn og -­‐vedlikehold med mere. Dette er virksomheter som i dag drives av flere forskjellige interessenter, og vellet kan vanskelig engasjere seg i en slik plan direkte. Det er imidlertid ønskelig fra vårt synspunkt at servicefunksjonene samordnes så godt som mulig, noe som vil kunne gi «stordriftsfordeler» og bedre tjenester. Sel kommune sitter antagelig på nøkkelen her som reguleringsmyndighet, men vellet kan godt tenke seg å bidra for eksempel med å gå ut til medlemmene og skaffe oversikt over hvilke tjenester det er ønske om.” Skuterdriften går bra og det er mange aktører i markedet. Overnattingsbedriftene går dårlig og det er i dag tre tilbydere i markedet. Kvaliteten er fra middels til dårlig og det er knyttet vedlikeholdsetterslep til alle bedriftene. SKISSE FOR MYSUSÆTER 36 2 Hyttetilsyn har ingen aktør funnet det interessant å drive med. Slikt tilbud vil også måtte bygge på tillitt, kundekontakt og akseptable priser. Butikken og kafe driftes sammen men med to kasser og i lite effektivt bygg. Parkeringstilbudet fungerer godt. Dersom noen av disse funksjonene skulle samordnes kan det for eksempel være kafe med kioskvarer, skuterkjøring og parkering. Som tillegg savnes tilbud på ved, måking av hyttetak, snømåking før ankomst, tilgang til vaskemaskin og utleie av sykler, kano mv. Et parkeringstilbud der overskuddet går til løypekjøring er vanlig praksis mange andre steder og burde være mulig på fylkes-­‐parkeringen bak butikken. Å drive turisme handler om å jobbe natt og dag når kundene (gjestene/hyttefolket) er til stede, og så ta roligere dager når det er stille. Man må være kremmer til fingerspissene, dyktig praktiker og god vert/vertinne som evner å prate med gjestene slik at de føler at det er hyggelig å stikke innom. Man kan ikke bygge et system på at folk skal støtte ved å bruke. Det skal veldig lite til for at det blir betydelig bedre Det er 700 hytter på Mysusæter. Og det har tradisjonelt vært en holdning til at man skal ”støtte” de næringsdrivende. Slik lojalitet er i ferd med å forsvinne i det moderne samfunn, og dessuten øker graden av selvberging hos gjestene. Man har flere tekniske hjelpemidler og høyere standard enten det er med solcelle, strøm eller andre energikilder. Toalettsystemene er bedre, dusjmuligheter er enkle å få til selv om man ikke har kommunalt system og med brønnboring kommer man langt i forhold til standard selv uten tradisjonell tilknytning til kommunal vann, vei og avløp. Offentlige investeringer bør stimulere til sysselsetting og næringsutvikling, men de må være tilpasset markedets behov. Man kan komme et stykke vei med driftsstøtte og lojale kunder, men lengst kommer man dersom man ser mulighetene som ligger å tilpasse seg kundene og ved å utvikle et helhetlig produkt nøye tilpasset det kundesegmentet man har. På Mysusæter har man ikke et luksussegment, ikke et alpinsegment og ikke et segment som verdsetter høy snobbefaktor. Men det betyr ikke at det ikke er betalingsvillighet for ulike tjenester. Mysusæters profil knyttes til et tursegment, kanskje man kan kalle det et anorakksegment. Dersom de offentlige investeringene tilpasses det helhetsproduktet som er godt tilpasset det kundesegmentet som er på stedet, da har man muligheter for gode næringsmessige utvikling. Det er imidlertid viktig å forsøke å utvikle et produkt som er tilpasset brukerne i området. Det er ofte lett å bomme her. Manglende samstemthet mellom tilbud og etterspørsel Det mangler ikke på verken vilje, ideer, ønsker eller initiativ lokalt. Det jobbes etter beste evne. Men produktet treffer ikke kunden blant annet på grunn av: -
Fragmentert tilnærming til produktutvikling, kundetilpasning og produksjon -
Mangelfull erfaring og kompetanse -
Liten samordning mellom produsentene -
Mangelfull informasjon og veivisning -
Tilbud og etterspørsel spriker -
Lite spissing -
Ad hoc og laissez faire SKISSE FOR MYSUSÆTER 37 2 Løsningen på dette ligger i samordning innen følgende: Og da ligger løsningen i følgende fire strategiske grep: o
o
o
o
Tenk pris Løft blikket Et steg av gangen Velg retning Det gjenstår å utvikle Mysusæter som ett helhetlig produkt tilpasset brukerne. Dersom man begynner med fragmentert tilrettelegging som ikke er tilpasset kunden, kan man risikere å kappe av den grenen man sitter på. Anorakkfolket kan på mange måter klare seg selv. Dersom tilbudet ikke tilpasses dem, så klarer de seg selv. De fyller bil og henger med egne varer og bruker det tilbudet på stedet de selv har funnet fram til. Handlingsplan – noen ideer: Offentlige og private virkemidler må samordnes mot felles målsetting. Og det bør følge en strategisk plan. Den kan være: 1.
2.
Tilrettelegge stinettet med et stort felles skilt og infotavle ved butikken med god merking ut til alle stiene som går fra Mysusæter. Et eget turkart må utvikles. Gjerne i kombinasjon med eksisterende sykkelkart. I tillegg bør det utvikles en håndbok/guide med forslag til alle de severdighetene som er listet opp foran i dette planutkastet. Boka legges ut for salg og inneholder fortellinger og historier. En slik guide er mye bedre enn skilting ute i naturen. Skilt forfaller og må skiftes ut etter 6-­‐8 år. De er dyre og har ikke noe inntjeningspotensial. Guidebøker kan trykkes opp og revideres. Det bør etableres en dugnadsgjeng som kan ta ansvar for å holde stisystemet åpnet. Gjerne med en fadder for hver sti. Pensjonister er ypperlig. Videreutvikling av løypenettet. Dette er et kritisk og svært viktig tiltak. Løypenettet bør videreutbygges med skuterkjørte traseer (puttisløyper) som følger de gamle skitraseene på Mysusæter. Det kan legges ut SKISSE FOR MYSUSÆTER 38 2 på nettet og ajourføres. Dette sprer trafikken og gir bedre tilbud rundt Mysusæter. Løypekjøringen må samordnes med Kvamsfjellet -­‐ aller helst slås sammen – slik at en eller flere personer kan ha full stilling med kjøring. To ulike maskiner samt skuter med sporsetter bør på plass. Dugnadsgjeng som holder løypene ved like gjennom sommeren. Bygdefolk og hyttefolk. Sørg for å invitere dugnadsgjengen til ulike arrangement. Gratis billett til Kristinspelet for eksempel. Utvikle et økonomisk konsept som gir penger i kassa. For eksempel parkeringsavgift på fylkesparkeringsplassen bak butikken. 3.
Mysusæter-­‐Raphamn-­‐ turguide Tilrettelegging av en guidebok med gode turforslag, kart og kultur/natur-­‐informasjon/historier, mennesker og minner. Mye av dette kan også være tilgjengelig på nettet. Økonomisk støtte kan skje via Fylkeskommune som ønsker en aktiv tilrettelegging for bruk av andre områder enn vidda 4.
5.
Påskeskirenn og påsketilbud a.
Skileik for de aller minste. b.
Slalåmrenn (barn og voksne c.
Langrenn barn d.
Langrenn – familielag e.
Telt med salg av grillmat og drikke f.
Skiprepp – klisterfjerning, gliding og nysmurte turski g.
Skiskole for de minste med dagparkering Mysusæter-­‐dagene. Aktivitetsdager på Mysusæter hver sommer – første helg i august for hyttefolk og lokalbefolkning, Forslag til program: a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
Setertur – guidet tur til setrene – Sel historielag Geologisk tur – guidet tur Krigshistorien – guidet tur – Sel historielag Åpen kafe med lokale kaker mv Topptur med guide. Til Storsmeden med guide. Sykling rundt Furusjøen Motbakkeløp for alle – fra butikken til Ranglarhø. Sportsbutikkene på Otta er til stede med telt og salg av fjellutstyr Hele veien må kremmerne være til stede og få kassa-­‐apparatet til å klinge. Når både vertskap, produkt, infrastruktur og markedsføringssystem er på plass, kan man begynne å pakke. Et eksempel er vist under: SKISSE FOR MYSUSÆTER 39 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 40 2 Om hyttefolk og næringsmessig effekt -­‐ empiri Varme senger og næringsmessig effekt I dette kapitlet skal vi ta for oss hvordan hytteturisme genererer næringseffekt, og hvorvidt varme senger (mer bruk av hytta) kan gi økt næringsmessig effekt. Det er mange påstander om næringsmessig effekt: o
o
o
o
o
o
o
o
o
Hyttefolket må støtte næringstilbudene Heisen bør be hyttefolk om støtte til investeringer Hyttefolk; nå må dere støtte opp om heis og butikk Vi trenger garanti fra hyttefolk om at de vil bruke butikken, ellers kan vi ikke investere Hyttefolket må gi gaver til løypelaget slik at vi kan fortsette å preppe skiløyper Vi driver løypelaget på dugnad og da kan vi ikke kjøre løyper annet enn når vi ikke er på jobb andre steder Vellet må støtte heisen, butikken og løypelaget Varme senger gir næringsmessig effekt Vi må spørre den unge generasjonen på Otta hvordan de vil at Mysusæter skal bli i fremtiden. Dette er meningsytringer som er lagt ut på nettside og facebook siste året. Det er mange feilaktige resonnement i slike utsagn. For det første er næring per definisjon en økonomisk virksomhet som genererer inntekt og for det andre er det slett ikke sikkert at flere overnattinger på hyttene gir økt næringsmessig effekt i Sel. Det er heller ikke sikkert at ungdommen på Otta er de som skal kunne fortelle hva destinasjonens fremtidige profil skal være. Det forutsetter at det er de som blir den fremtidige kunden. For det er kunden/hyttefolket som skal kjøpe varen eller tjenesten som blir tilbudt. Siste trender Dagens Næringsliv 12.02.15 referer Prognosesenterets hytteundersøkelse. Nordmenn tilbringer stadig med tid på hytta, og snittet ligger i dag på 49 dager i året. Bruken øker med økt standard, men avstand til hytta er svært viktig faktor. Undersøkelsen viser at 3 timers reise er kritisk reiseavstand for bruk av hytta. Videre er nettilgang og fleksibel arbeidstid en svært viktig faktor, slik at man kan jobbe fra hytta og utvide helgene. Prognosesenteret understreker at nordmenn har en tett historisk og kulturell tilknytning til naturen og at ettersom stadig flere kommer til å bo tett i byer, så vil man leve ut naturdrømmen på hytta. 2
Den årlige fjellhytterapporten fra Eiendom Norge viser at hytter med langrennsløyper er i vinden. Verdien av fjellhytter beliggende nær alpinanlegg har sett sine beste dager, mens langrenn – helst i kombinasjon med fine turområder er inn for tiden. Mens det tidligere var i vinden med store fester på hytta, er det nå fritidsaktiviteter som er i fokus. Rapporten peker på at det er de rimelige familiehyttene som ikke ligger altfor langt unna de store byene som gjør det best. Luksushytter gjør det dårligst. Samtidig ser meglerne en sterk stigende interesse for hytter generelt, og salget økte med 26% fra 2014-­‐15 i forhold til 2013-­‐14. Videre peker Eiendom Norge på at det området som vokser mest er toppturer. 2
Abc nytt.. 10.01.15 SKISSE FOR MYSUSÆTER 41 2 Skiforeningen melder om en økning i medlemsmassen på 50% siste 5 år og foreningen har i dag 72.000 medlemmer og 83.000 km skispor. Folk flest er stadig mer opptatt av å være i aktivitet, sier kommunikasjonssjef i Skiforeningen til abc nyheter (10.01.15) GD (01.02.15) skriver at det i Hafjell nå er like viktig med langrennstilbud som alpintilbud. Det er investert 25 mill kr i et forbedret tilbud i Hafjell for langrennssatsing. Utbygger i Mosetertoppen sier til GD at det i dagens marked er langt større verdi av å ha tidlig snø i langrennsløypene framfor alpinbakkene. De siste årene har fokuset i media handlet om hvilke destinasjoner som har skiløypene først klare, ikke alpinanleggene. Hyttegjester Det er en entydig sammenheng mellom handlevolum på handletur i Otta og oppholdstid på hytta og antall personer som oppholder seg på hytta (antall senger). Hyttegjestene handler for store beløp når de handler i Otta og de er volummessig mange, selv om de er færre i antall enn de gjennomreisende. Denne kategorien handlende er svært viktig for omsetningen i Otta i fellesferien. Hyttegjestene står for den største omsetningen av gjestene målt etter snitt per kunde. Omsetningsvolumet henger nøye samme med antall gjestedøgn på hytta (personer/senger/oppholdstid). Tilrettelegging for økt bruk av hytter i Rondane er viktig for omsetning innen handel og service. Hyttebruken i området knytter seg til økt tilrettelegging for tradisjonelt friluftsliv, herunder skiløyper, stier og sykkelstier som denne gruppen i særlig grad etterspør. Slike tilbud sammen med redusert reisetid er sentrale faktorer for næringsmessige virkninger i Sel i sommersesongen. (Kilde: Rambøll/Vista Analyse, 2011). Varehandelsomsetningen i Sel kommune viser at Otta er viktigste handelssted i Nord-­‐Gudbrandsdalsregionen. Med om lag 6000 innbyggere i kommunen, var omsetningen i detaljvarehandelen i 2010 på 632,5 mill kr. Av dette utgjorde nær 250 mill bredt vareutvalg, altså dagligvarer mv. Omsetningsstatistikken fordelt på terminer (figur under) inndelt med en undergruppe, viser en svært høy omsetning i fellesferien, og med en særlig stor topp for omsetning av dagligvareforretninger/bredt vareutvalg. Otta handelssted er et viktig knutepunkt i sommerferien. Sammenliknet med landet. der omsetningen viser mindre variasjon gjennom året, med en særlig høy omsetningstopp i desember. Handelsstedet Otta skiller seg med andre ord fra landsnittet og kan -­‐ med en omsetning som er høyere sommerstid enn til jul – karakteriseres som en turistkommune. SKISSE FOR MYSUSÆTER 42 2 ! Figur 11 Omsetning i varehandel totalt; herunder også bredt vareutvalg (hovedsakelig dagligvarer mv). Sel kommune. Sesongmessige variasjoner 2010. I 1000 kr. Kilde SSB ! Figur 12 Omsetning i varehandel etter kommune i snitt per innbygger (ex mva /ex drivstoff til motorkjøretøy). Kilde SSB 2010 varehandelsstatistikk. Hva sier forskningen om turistrelatert etterspørsel? Det er gjennomført flere analyser av turisters og hyttegjesters betydning for lokal omsetning og verdiskapning. Vi har her referert fra Østlandsforskning og TØIs analyser. Østlandsforskning utarbeidet i 2010 en ringvirkningsanalyse av fritidsbebyggelse. Analysen omfatter problemstillingene knyttet til i hvilken grad fritidsboliger blant annet kan utvikle og støtte opp om lokal verdiskapning og næringsutvikling. Vi oppsummerer bare det som er relevant for handel og service. SKISSE FOR MYSUSÆTER 43 2 - organisering av arbeid i utbyggingsperioden, og drift og vedlikehold av arealer og
anlegg etterpå
- standard, dvs. dels standardnivå på de enkelte fritidsboliger, men også i feltet, på
infrastruktur som veger, bredbånd, mv. og på aktivitets- og opplevelsestilbud i
nærheten av fritidsboligene
I matrisen (fig. 1.) nedenfor har vi oppsummert og anskueliggjort denne måten å
kategorisere virkninger på, og viktige parametre som kan ha betydning for virkningene i
Hytteturistene kan negativ
bidra sretning.
terkt til Vi
lokaløkonomien positiv eller
har brukt denne matrisen som ramme for litteratursøket
Østlandsforskning oppsummerer med samtidig
at fritidsboliger kan ha innflytelse på flere måter og og for rapporteringen.
Da blir
’kunnskapshullene’
synlige på og lokaløkonomien kategorisert
virkninger for handelsnæring er en av dem. Virkningene henger sammen med antall brukerdøgn som henger tematisk.
sammen med hyttas lokalisering i forhold til hjemsted, avstand til stedets butikker, og butikktilbudet/eventuelle handlesentre. Infrastrukturen i hytteområdet er også relevant; så som adkomst, bredbånd samt aktivitets-­‐ og opplevelsestilbud i nærheten av fritidsboligen fordi dette påvirker interessen for å besøke hytta i helgene. Om sommeren har dette mindre betydning. Østlandsforskning oppsummerer de økonomiske virkninger av fritidsboliger som påvirker form og størrelse i figuren u&#
nder. !"#$%$ og faktorer !&'()' *&'
+,&-&(".,)
/"',-"-#)'
0/ *'"1"2.3&4"#)'
*0,1&')' .&( 56/"',)' *&'( &#
.1+'')4.)$
786/"',)'7
9"',-"-#.&('62)
>&((?-04+,&-&(".,);
:&,04".)'"-#;
!"#$%"&' %() *+,-.
$,&%,/ 01 /,2/,"$+0&
3"2%(#(%,%$0-/4',/. 0$#5
=>?. 7,/,'$2"9
:&,04+,&-&(".,);
!#(/2&(&1,/ $020--,/ 94 20/% $(2%5
>#$%"&' $,&%,/. )02")%
*"&',)$%()76'3
%,%%$%,'$*(,/"/2(
@A'"-#.BC
3D#2)?1/",4"-#;
!#(/2&(&1,/ $0- 2"&
20--, 94 )"&1 $(2%5
>2%(#(%,%$@3%6/($%%()76'. )02"),
%()76' !#"2%-,$%,/. #,'.
7/:8%(&1. 0)<5. ):89,@2+:/(&1.
"&%")) ,&*,%,/. E9,&')(&1 %()
78,&E
<'#0-".)'"-#;
!"# 6%7811(&1,&.
,&%/,9/,&:/#")1. '/(;% 01
#,')(2,*0)'$"&$#"/. 0$#<5
=> 6%7811(&1 01 '/(;%. #,1@
#,')(2,*0)'37/:8%(&1.
6%7811(&1$"#%"),/.
/,22,;:)1,7,$%,--,)$,/
B%7811(&1$%"2%. ;,/'(1*6$3
$&,22,/099$"%%. %0%")@3',)@
,&%/,9/($,. )02") &C/(&1$@
$%/62%6/
F/6&&,(,/)"1.
;,)),$):$&(&1,/ 6%7811(&13
"//0&',/(&1.
&C/(&1$$"-"/7,('
=10-20'2;
!#,1%()1+,&1,)(1*,%. $%/:-.
#"&&3 "#):93/,&0#"$+0&.
7/,'74&'. "&&,& (&;/"5
A(,&'0-$$2"%%. =>?. *,)$,@
9),(,@0-$0/1.
D/62$;/,2#,&$. )02")
%()1+,&1,)(1*,% !7()5
D/62$;/,2#,&$. "&%"))
,&*,%,/. E9,&')(&1 %() 78,&E.
*8%%,,(,/&,$ (&#0)#,/(&1 (
)02")% 6%#(2)(&1$"/7,('
Figur 13 Former for økonomiske virkninger av fritidsboliger og faktorer som påvirker form og størrelse. Kilde: Østlandsforskning Tilbudet påvirker etterspørselen: I en handelsmessig sammenheng ser vi at det er flere faktorer som påvirker oppholdstid og dermed også forbruk i forbindelse med hytteopphold. Både lokalisering av hyttene, organisering av muligheter for drift og vedlikehold, sammen med generell standard som tilgjengelighet, driftsansvar mv påvirker de økonomiske parametrene gjennom blant annet betalingsvillighet. De lokale tilbudene påvirker omsetning gjennom det generelle handelstilbudet, mens næringsutviklingen påvirkes også av service-­‐ og aktivitetstilbudet i området. I og med at bruken (frekvens) av fritidsboligen er svært viktig for å oppnå lokaløkonomiske effekter av hytteturismen, vil både kjennetegn ved fritidsboligen, egenskaper ved eierne og kjennetegn ved området, sammen med det lokale tilbudet, påvirke omsetning av varer og tjenester. Er avstanden til handelsstedet mer enn 5 12
kilometer, reduseres bruken av dette. Dagligvarer utgjør den største utgiftsposten og representerer i følge Østlandsforskning mellom 60 og 70 prosent av hele forbruket. Utgifter til fritidsaktiviteter avhenger av tilbudet, men vil i for eksempel alpinområder utgjøre opp mot 20 prosent av utgiftene. Det kritiske er imidlertid hvor mye av dagligvareforbruket som handles inn lokalt. Det er i følge Østlandsforskning to forhold som påvirker dette: o
Avstand og tilgjengelighet til lokalt handelssenter SKISSE FOR MYSUSÆTER 44 2 ningen for de oppholdsbetingede lokaløkonomiske virkningene er volumet på bruken av
fritidsboligene, og bruken er svært nært knyttet til standard og tilgjengelighet. I tillegg er
lokalt tilbud og avstand til dette viktig for forbruket. Dette er sammenhenger det ikke er
delte meninger om.
En kan anskueliggjøre disse sammenhengene som vist i figur 1. nedenfor.
Bredde ,)og d./0"*'+*
ybde (utvalg) å det lokale handelstilbudet. !"#$o%$ !&'()*+*
1*2' &0p3*"("4,52,
)# 6)'&67')8)-",'+
+33+'(+*$
Kjennetegn ved
fritidshuset:
Egenskaper ved eierne:
a) Motiver for eie og bruk
(verdiforankring)
* moderne friluftslivsutøver
* tradisjonell
friluftslivsutøver
* spesialisert
friluftslivsutøver
* sosialt forankret eier
* fleksibel profesjonsutøver
Lokaløkonomiske
effekter
* standard
* beliggenhet
* tilgjengelighet
Bruk av
fritidshuset
Kjennetegn ved
området:
* aktiviteter/sesong
* reiseavstand
Tilbud på stedet:
* butikkutvalg
* varespekter
* tilbud undervegs
!"#$%& '(")**+, - .(%/*(0$ 12334&5678 9(":"$*;0* " ",,#<,$%:& =(0> +? #+><#@>+,+A"*>% %//%>:%(B
Faktorer som påvirker bruk av fritidshus og lokaløkonomiske effekter. Kilde Østlandsforskning. Dersom kommunen har handelslekkasje fra egne innbyggere, vil det samme skje ved hyttebrukerne. På den annen side vil tilreisende ha det samme handlemønsteret som lokal befolkning, slik at tilbudet kan utvides/utvikles 20
dersom volumet av tilreisende er tilstrekkelig stort. Særlig der forutsetningene er marginale, vil ethvert tilskudd av kunder bidra til øke omsetningen og dermed også opprettholde et bedre tilbud for den lokale befolkningen. Hyttebruk Undersøkelsen til Østlandsforskning bekrefter at eierne av velutstyrte hytter bruker mer penger enn eierne av enklere hytter. Men dette forbruket kan også knytte seg til flere varer og tjenester enn handel. De velutstyrte hyttene ligger i nærheten av golf-­‐/alpinanlegg og omsetningen knytter seg til bruk av slike tilbud/aktiviteter i tillegg til at slike hytter har flere oppholdsdøgn. Likevel er det slik at den relative næringsmessige betydningen av hytter kan være vel så høy i et område med hytter med enklere standard – særlig om sommeren. Dette henger sammen med at mange faktorer påvirker omsetning og handlefrekvens gjennom bruksfrekvensen av hytta. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell i aktivitetsmønsteret i hytter i Trysil og Rondane: Østlandsforsknings undersøkelse i Trysil viser at: o 95% bruker preparerte skiløyper o 80% har kort i alpinanlegget o 42% tar skiturer utenfor løypenettet o 77% tar lengre fotturer i fjellet. Østlandsforsknings undersøkelse i Rondane viser at: o
o
o
hyttene her har en relativt enkel standard og 80% har ikke bilveg til hytta vinterstid 93% av hyttene var i bruk som utgangspunkt for friluftsliv siste år turer til fots og på ski – samt bærplukking -­‐ er de mest utbredte aktivitetene SKISSE FOR MYSUSÆTER 45 2 o
avstanden fra hytte til fjellterreng påvirker bruken av områdene – og hytter ved snaufjellet bruker fjellet mer enn andre Sjusjøundersøkelsen (Flognfeldt 2004) viste at de mest populære tilbudene på Sjusjøen var turskiløyper, fotturmuligheter og sykkelmuligheter. Tilgjengelig aktivitetstilbud er en viktig faktor for bruk. Standard og tilgjengelighet på hytter har betydning for bruksfrekvensen vinterstid, men det har mindre betydning sommerstid. Om sommeren er de ikke-­‐kommersielle tilbudene i form av stier, løyper, sykkelstier, sankingsmulighetene og tilgang til høyfjellet svært viktig. Aktivitetstilbudet har svært stor betydning for bruken. Oppsummert: Økt hyttebruk gir økt forbruk. På et generelt nivå betyr hyttestandard, tilgjengelighet og størrelse mye for bruken – særlig vinterstid. Mye av denne bruken er knyttet til kommersielle aktivitetsanlegg (alpin, golf mv). Hyttebrukerne i Rondane søker friluftslivsaktiviteter og skiller seg noe fra andre områder med spesielt god tilgang til det attraktive høyfjellsterrenget. Avstand mellom bosted og hytte påvirker også bruken – og dermed etterspørsel etter varer og tjenester. Tilgang til høyfjellsterreng og tilrettelegging av løyper, stier, sykkelstier og friluftsliv generelt, er viktig for bruken av hyttene i Rondane og påvirker bruken av hyttene positivt – særlig sommerstid. Hyttebrukere er en viktig kunde for handelsstanden. Hytteområder med flittig bruk av hytta bidrar til lokal omsetning og handlefrekvens dersom et handelssenter er lett tilgjengelig. Mange gjestedøgn gir økt etterspørsel. Vedlikehold av hytta er viktig og et attraktivt handelssted øker også omsetningen fra hyttebrukere. Transportøkonomisk institutts analyse Transportøkonomisk institutt har gjennomført analyser av de økonomiske ringvirkningene av reiseliv i en rekke fylker, herunder også for Hedmark og Oppland i 2005 og en oppdatering i 2010. Analysen viser at reiselivet har stor økonomisk betydning i de to fylkene. Undersøkelsen omfatter kjøp av reiselivsprodukter (overnatting, servering, transport, aktiviteter) og andre typer varer og tjenester (dagligvarer, bensin, post og tele mv). Hovedtallene i undersøkelsen viser at for Oppland utgjorde turistenes konsum i 2004 om lag 4,9 milliarder kroner. Av disse utgjorde varehandelen 32 prosent. Omsetning i varehandelen utgjør med andre ord en helt vesentlig andel av 3
reiselivets økonomiske betydning. TØI har beregnet de samlede produksjonsvirkninger i Nord-­‐Gudbrandsdal til 1650 personer (alle bransjer -­‐ 2005). I 2010-­‐undersøkelsen er konsumet fra hytteturister i regionen beregnet til 91 mill kr totalt. Definisjonen av turister/turistkonsum omfatter personer som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området de normalt ferdes, der reisen er av en ikke-­‐rutinemessig karakter og oppholdet på stedet som besøkes varer kortere enn et år. TØI har i sin undersøkelse ikke medberegnet forbruket ved hytteopphold fra personer som er bosatt i samme region. Hytteturisme og hyttebygging øker i omfang i fjellregionen. Hyttebesøkende står for over halvparten av alle overnattinger i Hedmark og Oppland, og utgjør 20 prosent av det totale turistkonsumet. I tillegg til dette kommer hytteeiernes årlige oppgradering og vedlikehold av hyttene. Slik byggevirksomhet gir store lokale inntekter. Anslag på årlig bruksbetingede og faste utgifter i hyttekommunen ligger på kr 20.000 per hytte (2004). Disse beløpene øker med økt bruk av hyttene. Økt hyttebygging i fjellet utgjør en kortsiktig effekt, mens den langsiktige effekten er knyttet til den meretterspørsel hyttegjestene tar med seg inn i kommunen. Inntektene er direkte 3
Herunder de direkte og de indirekte SKISSE FOR MYSUSÆTER 46 2 avhengige av hvor mye hyttene er i bruk. I tradisjonell reiselivsutbygging innebærer hytter en helt annen risikomodell i det den økonomiske risiko ved investeringen overføres fra utbygger til hytteeier i det hytta er solgt. På kort sikt oppnår kommunen og dens næringsliv en stor økt vareetterspørsel på kort sikt i utbyggingsperioden, mens en på lenger sikt oppnår en stabil økt etterspørsel knyttet til eie og bruk av hyttene. TØI har lagt til grunn den forutsetning at dagsbesøkende turister representerer marginale deler av turistkonsumet, når en ser bort fra aktivitetsanlegg og attraksjoner. I hovedsak omfatter denne gruppens forbruk en etterspørsel i servering og bensinstasjoner. Årsaken til regionale variasjoner av økonomiske virkninger, knytter seg til at sammensetningen av reiselivstilbudet er svært ulikt. Forbruk varierer med type overnatting og det varierer med det generelle aktivitetstilbudet i området. Oppsummert om lokaløkonomiske effekter Den næringsmessige effekten for et reisemål som Mysusæter har følgende muligheter og utfordringer: "
"
"
"
"
"
"
"
"
Morgendagens turister ”støtter” ikke næringsvirksomhet, men de har økonomi til å kjøpe de varer og tjenester de har behov for og som tilbys dem. De krever imidlertid kvalitet. Ikke nødvendigvis høy standard, men god kvalitet. Nordmenn tilbringer stadig mer tid på hytta. Det er også stadig mer biler på p-­‐plassen på Mysusæter om vinteren. Mer enn 3 timers reiseavstand er kritisk for bruken. Det betyr at Mysusæters beliggenhet i forhold til en stor andel hytteeiere er for lang til at det kan forventes høy grad av varme senger. Langrennsløyper er i vinden. Verdien av alpinanlegg er mindre viktig. Dette er et stort fortrinn for Mysusæter. Skiforeningens medlemsmasse er doblet siste fem år. Dette tyder på at skiløyper verdsettes og at det er betalingsvillighet for dette tilbudet. Skiforeningen leverer i all hovedsak kun preparerte skispor. Hafjell/Mosetertoppen har fokus på langrennsløyper og sykkelstier og investerer store beløp i et slikt tilbud. 95% bruker preparerte skispor i Trysil og 77% tar lengre fotturer i fjellet, 42% tar skiturer utenfor løypenettet. Toppturer er et temaområde som vokser. Med 10 2000-­‐meterstopper, har Mysusæter et stort potensial Rimelige familiehytter gjør det best i hyttemarkedet nå, mens luksushytter gjør det dårligst. Hyttegjestene genererer stor omsetning i varehandel og tjenesteyting i Sel kommune. Omsetningen om sommeren er høyere enn julehandelen. Det er et sikkert bevis på at hytteturismen er svært viktig for varehandelen i Sel. Fritidsboligenes virkning på lokaløkonomien henger sammen med o Brukerdøgn og avstand mellom hjem og hytte o Avstand til butikker – bredde og utvalg på det lokale handelstilbudet o I korte helger handles det ofte på veien opp til hytta fredag kveld (Om lokal butikk er stengt innen man rekker opp, reduserer lokal effekt) o Kommersielle aktiviteter (golf, alpin, servering, ridning, rafting osv) – ”noe å bruke penger på” er en forutsetning o Løypekjøring er svært viktig infrastruktur o Vaktmestertjenester (ved, snørydding mv) er et viktig tilbud o Organisering som næringssamarbeid, grunneierlag, hytteeieres involvering lokalt er viktig Bruken av fritidsboligene henger sammen med o Aktivitetstilbud og tilrettelegging for aktiviteter SKISSE FOR MYSUSÆTER 47 2 "
"
"
"
"
"
o Avstand mellom hjem og hytte o Standard og lokal service og tjenesteyting o Butikkutvalg og annet kommersielt tilbud For Rondane spesielt gjelder: o 80% av hyttene har ikke vinterveg o hyttene har enkel standard o turer til fots og ski er mest utbredt aktivitet o hytteeiere med hytte ved snaufjellet bruker fjellet mer enn andre o Hyttebrukere i Rondane skiller seg fra andre områder med spesiell tilgang til det attraktive høyfjellsterrenget. o Tilgang til høyfjellsterreng er viktig for bruken av hyttene i Rondane og påvirker bruken av hyttene særlig om sommeren. o Avstand mellom bolig og hytte påvirker bruken. Sommeren er særlig viktig sesong for hytteturisme i Rondane. Turismen er svært viktig for varehandelen i Oppland Hytteturismen øker i omfang i fjellregionen. Hytteeiernes årlige oppgradering av hyttene gir store lokale inntekter. Dagsbesøk gir marginale effekter. SKISSE FOR MYSUSÆTER 48 2 Vedlegg 1 – Utsagn fra brøytemotstandere Alle tilbakemeldingene og synspunktene som aksjonen har mottatt er her usortert: 1.
"Bra argumentasjon, dere understreker de verdiene vi verdsetter høyt. Stillhet og ro er ubetalelig, og miljøfokuset er viktig og vil bli et konkurransefortrinn. Juleferiene på Mysusæter med det spesielle lyset har gitt uforglemmelige minner." (epost 17.11.14) 2.
"Mysusæter er uansett vinterveier eller ikke et veldig flott sted på grunn av fjellene, men dersom det blir vinterbrøyting så forsvinner den idyllen min kone argumenterte for, og vi vil i så fall rett og slett vurdere om det er verdt de ekstra milene opp fra Lillehammer. Det er så utrolig trist å lese på disse sidene at det muligens ikke blir skispor på veiene på grunn av noen store egoer som vil ødelegge for andre fordi de ikke får viljen sin." (13.11.14 Mysusæter Vels side) 3.
"Er sterkt imot brøyting av veier på Mysusæter." (epost 13.11.14) 4.
"I tillegg til oss brukes hytta av tilsammen 6 barn under 10 år og vårt håp er at disse -­‐ og eventuelle nye tilskudd -­‐ kan få lære seg å gå på ski i de fredelige, fine løypene inn mot Pungdalen, slik foreldrene og besteforeldrene deres har gjort." (epost 13.11.14) 5.
"I ei tid med store klimautfordringer bør en ikke legge til rette for mer biltrafikk. Den bør heller begrenses. Å åpne for helårs biltrafikk i et nærområde til en nasjonalpark er uklokt. Vi ser en økende interesse for bilfrie rekreasjonsområder der folk kan oppleve stillhet og ro, i "urørt" natur. Her går både vegstyre og noen få hytteeiere i feil retning." (epost 13.11.14) 6.
"Vi er i mot brøyting av veiene og la oss beholde gode skiløyper." (epost 15.11.14) 7.
"Vi støtter denne aksjonen av hele vårt hjerte. Vi har hytte i på Tjønnbakken, og ønsker at området skal brukes som friluftsområde og ikke til bilkjøring." (epost 15.11.14) 8.
"Det vil være toppen av egoisme at noen få priviligerte hytte-­‐ eiere skal ødelegge for veldig mange skiløpere. Jeg og min familie setter stor pris på ro, fred og gode skiforhold rett utenfor hytta. Jeg og min familie setter stor pris på ro, fred og gode skiforhold rett utenfor hytta." (epost 13.11.14) 9.
"Jeg støtter dere fullt og helt. Jeg synes at Sel kommune bør på banen i en slik sammenheng." (epost 14.11.14) 10. "Vi støtter aksjonen for skiløyper på de aktuelle veiene i Mysusæter-­‐/Furusjø-­‐ og Vålåsjøområdet. Stå på, slik at vi får løyer som før på disse veiene, også i vinter." (epost 12.11.14) 11. "Vi ønsker skiløyper og ikke bilen parkert utenfor hytteveggen." (epost 14.11.14) 12. "Vi ønsker ikke vinterbrøytet vei på Mysusæter." (epost 15.11.14) 13. "Ønsker mitt navn på underskriftslista mot brøyting. Bra jobba!" (epost 15.11.14) 14. "Vi støtter nei til brøyting av Furusjøvegen og Ulvangsvegen vi vil ha skiløyper der." (epost 14.11.14) 15. "Hallo, støtter nei til brøyting 110 prosent." (epost 15.11.14) 16. "Det verste er at en idyllisk og fin skiløype blir ødelagt for både bygdafolk på dagstur og mange hytteeiere." (epost 12.11.14) 17. "Vi har hytte ved Furusjøen og ønsker fortsatt den vinteridyllen en skitur fra parkeringsplassen på Mysusæter til hytta gir oss. Takker løypelaget for godt arbeid opp gjennom årene. Vi sier med dette NEI til vinterbrøyting!!" (epost 15.11.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 49 2 18. "Det påstås i siste innlegg at dette er en brytning mellom generasjoner. Personlig er jeg under 30 år og har fulgt brøytesaken på disse sidene. (...) Sist jul feiret vi på hytta vår på Mysusæter og jeg synes det var flott å samle familien i desembermørket med skiløype rett utenfor hytta og god stillhet. (...) Med hektiske jobber i Oslo har Mysusæter vært et fristed med stillhet og ro på vinteren. Det er ikke rent lite idyll å spenne på seg skiene og gå skituren til butikken med sekk for å handle noen liter melk." (13.11.14 på Mysusæter vels nettside) 19. "Vi holder til i en ny hytte (fra 2010) i Tjønnbakken, og valgte området nettopp pga det rolige og unike skiområdet vi har i dag. Hele familien slutter seg til ønsket om å ikke brøyte veiene på Mysusæter." (epost 13.11.14) 20. "Det kommer å bli helt oangenämt hvis alle veier bli opna for biltraffik på vinteren. Folk i allmänhet kjörer som hvis det vore et rally hele dögnet op Tjönnebakken og Ulvangsveien, som jeg vet. (...) Håper din "röst" kan bidra med å få stop på dette med videre bröyting og gjerna stop ved Mysusæter Fjellstue!" (epost 13.11.14) 21. "Vi ønsker definitivt ikke at veiene på Mysusæter skal brøytes." (epost 13.11.14) 22. "Godt tiltak (...) Kjører en kampanje på ulike sosiale medier fremover." (epost 16.11.14) 23. "Når vegstyrene som er satt til å ivareta allemannsretten i vår fantastiske natur, ikke evner å utføre sitt almennyttige arbeid, men skaper splittelser og ufred er det på tide at det offentlige overtar ansvaret. Dette er både trist, skammelig og vitner om totalt mangel på respekt for andres meninger. Det er et demokratisk problem at noen få kan fatte avgjørelser på vegne av alle bruker av fjellet uten å måtte stå til ansvar, forsvare seg eller tåle kritiske spørsmål i det åpne rom. Når virkemiddelet for å oppnå egne og snevre mål er å skvise et løypelag, som i flere 10-­‐år har brukt utallige frivillige arbeidstimer på å tilrettelegge for at barn, unge og voksne skal kunne bruke fjellet, er dette totalt forkastelig og uakseptabelt." 24. "Har hytte på Mysusæter som brukes av flere som alle er motstandere av brøyting." (epost 15.11.14) 25. "Jeg er sterkt imot brøyting." (epost 13.11.14) 26. "Ønsker skiløyper fremfor vinterbrøyting." (epost 15.11.14) 27. "Vi har hytte ved Furusjøen på Kvamssida og kan avkrefte at alle var glade og fornøyde sist vinter. Turen fra Rondablikk til Frylia var ingen fornøyelse. Med sekker, barn og pulk var det ikke med et stort smil om munnen jeg tok av alt utstyret og bar over alt utstyret for å krysse tre veier. Var ikke akkurat idyllisk heller. Jeg var i utgangspunktet positiv til brøyting helt til jeg fikk føle det på kroppen." (epost 14.11.14) 28. "Jeg reiser til Mysusæter for å oppleve noe helt annet, enn det jeg kan få hjemme. Jeg vil ha det tungvint. Jeg vil ha det stille og mørkt. Jeg vil møte andre som går på ski i gode skiløyper når jeg er ute på tur. Jeg vil se stjernene på himmelen i vinternatta. Jeg ønsker å være fri fra bilkjøring og annet mas når jeg er på hytta. Det er derfor jeg har hytte på Mysusæter. Ønsket jeg noe annet ville jeg valgt hytte på et annet sted. Mysusæter gir meg pause fra det livet jeg lever. Dette har jeg behov for og jeg nekter å tro at tramtidas folk ikke har behov for disse verdiene. Kanskje enda flere i framtida?" (14.11 på Mysusæter vels nettside) 29. "La idyllen ligge urørt fra bommen og innover mot Pungdalen og la det ikke bli brøytet på denne fantastiske strekningen mot Furusjøen,etter min mening en av de flotteste traseene i Rondane.Håper at fornuften råder og at skiløypene vinner fram." (16.11.14, Mysusæter Vels nettside) 30. "Hvordan skaper du penger i den lokale næringslivskassa ved at veilagene vil framtvinge vinterbrøytt vei? Jeg kan heller ikke se at dette skaper arbeidsplasser. Den lille økninga i bruken av hytta ved og få vinterbrøytt vei tror jeg ikke blir så stor." (16.11.14, Mysusæter Vels nettside) SKISSE FOR MYSUSÆTER 50 2 31. "Jeg håper virkelig det ikke blir gitt tillatelse til brøyting. Brøyting vil ødelegge Mysusæter om vinteren, for ikke å snakke om ellers i året når traseen vil ligge synlig i naturen!" 32. "Er "livredd" den idyllen som er ved Mysusæter om vinteren skal bli ødelagt. Med tidlig oppkjørte løyper, (som er mulig på veien) slipper all biltrafikk og så fint det er å ta med seg ungene på ski til pungen og innover til vålåsjøen. Nå skal en få biltrafikk hele veien innover. Blir snart vinterbrøyta veier i alle retninger utfra Mysusæter .. vakkert..hmmm.." (13.11.14, Mysusæter Vels nettside) 33. "Hei og takk for at det dras i gang en aksjonskomitè. Er det mulig å få til et møte med politiske ledelse i kommunen og teknisk skjef som kan si noe om reguleringsbestemmelser? (...) Jeg synes at Sel kommune bør på banen i en slik sammenheng." (epost 14.11.14) 34. "Dette er helt tullete! Full støtte fra alle oss fra 23 år og oppover." (epost 12.11.14) 35. "Så vidt jeg kan forstå finnes det mengder av steder på Østlandet som kan bygges ut, men få områder som kan stille med kvalitetene til dagens Mysusæter. Vi må også huske på at en omfattende utbyggingsprosess er irreversibel – dagens Beitostølen kan aldri bringes tilbake til den fredelige fjellbygda innunder Bitihorn den var for noen tiår siden. En dvask kvasiløsning forekommer meg som meget uheldig, i slike tilfeller blir sjelden summen av to goder noe som er enda bedre. (...) Derfor må debatten tas nå, før en irreversibel prosess slippes løs." (5.11.14 på Mysusæter vels nettside) 36. "Så vidt jeg kan forstå er det bare Sel kommune som kan rydde opp i dette, og ta en avgjørelse. Den må tas på prinsippielt grunnlag, ikke som et vassent forsøk på et kompromiss for å roe partene. Spørsmålet er helt enkelt; hva slags destinasjon (som det heter i dagens språk) skal Mysusæter være? Skal det kunne utvikle seg mot et slags mini-­‐Beitostøle n, hvor man nærmest kan marsjere inn i baren med skia på -­‐ eller forbli et eldorado for fjellfolk? Til nå har Mysusæter vært dette eldoradoet, for både fastboende og turister. Det er også i pakt med det image Sel kommune har ønsket å markedsføre seg under – Nasjonalparkriket. Vi møter dette slagordet på nær sagt alt av trykksaker og reklamemateriel l som ønsker å selge området inn som turistmål. Dette vil i fremtiden måtte tones betraktelig ned, hvis man velger å la denne naturperlen langsom bli markspist av veier og andre tekniske inngrep. Kjære ordfører! La dette prinsippielle spørsmål få en grundig behandling i ditt kommunestyre og formanskap. Med en klar standpunkttagen , men uten å sette beslutningene ut i livet før neste valg. Så kan selbyggene, som har sitt liv og virke i dette området, selv få velge om de vil støtte beslutningen eller velge representanter med et annet verdisyn. (3.11.14 på Mysusæter vels nettside) 37. "...Mange har nok tatt sine første stavtak i disse løypene. (...) Jeg har i alle år fått kjørt varer og utstyr med skuter til hytta vinterstid. I tidligere år fra Kvamsfjellet og nå i de seinere år fra Mysusæter. Har alltid opplevd å få god service og alle varer på plass for en god vinter-­‐ eller påskeferie. Det blir brukt mange argumenter for vinterbrøyting. Miljøargumentet synes jeg blir for drøyt. Blir det mulig å kjøre blir det også kjørt mer enn høyst nødvendig, slik er vi mennesker. En må også huske at mange av hyttene ligger langt fra veien. Mange av disse vil uansett ha behov for skuter for å komme helt fram til hytta. (...) Å snakke om alternative traseer, synes jeg er uaktuelt. For hvem skal vel betale for dette og da vil vi miste mye av skisesongen i begge ender...." (18.11.14 på Mysusæter vels nettside) 38. "... mer viktig er det prinsippielle som tar for seg hvordan vi vil ha det på Mysusteter. Jeg oppfatter det fortsatt som en demokratisk rett å ytre seg for eller mot brøyting uten at dette blir betegnet som udemokratisk eller totalitært." (13.11.14 på Mysusæter vels nettside) 39. "Furusjøvegen er så vidt meg bekjent den eneste tidlig traseen på Mysusæter og Otta il forventer at en ny trase blir planert slik at den kan prepareres tidlig. Nåværende trase er også veldig godt egnet for både ung og gammel da den har en relativt flat profil.Vi vil rett og slett ha en trase som ligner mest mulig på den gamle hvis det blir bestemt at furusjø-­‐ og ulvangvegen blir brøytet." (17.11.14 på Mysusæter vels nettside) 40. "Støtter opp om aksjonsgruppa mot brøyting! Ja til å bevare stillheten på hytta:)" (epost 12.11.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 51 2 41. "Flott at det nå blir engasjement knyttet til denne viktige saken. Primært vil vi ikke ha brøyting uavhengig av om det kommer alternative traseer eller ikke." (epost 13.11.14) 42. "....loven om motorisert ferdsel i utmark. For da kommer vi under veitrafikkloven og har dermed ikke lov til å benytte oss av brøytet vei bortsett fra nødvendig kryssing, kjøring langs vei til trygg og mulig kryssing kan gjennomføres.Dette vil da medføre at scootere som benyttes i dette området må krysse veien på mange steder innover, klemme ned brøytekanter. Det er heller ikke trygt at en vei med da etter hvert høye brøytekanter må krysses mange ganger med tanke biltrafikken. (...) Andre ting bør det også taes hensyn til, for med brøyting vil det bli glatte veier som vil medføre grusing/salting, og så kommer det snø igjen og med fres så vil dette hives ut i terrenget, bekker, vannkilder som kanskje brukes som drikkevannskilder og skisporene." (epost 16.11.14) 43. "Ønsker ikke at det åpnes for vinterbrøyting av Furusjøveien eller andre veier som kommer i konflikt med løypenettet som ble preparert av løypelaget. En åpning for brøyting av veger vil uansett redusere kvaliteten på vinterproduktet som Mysusæter er avhengig av i stor grad. Det dreier seg om at idyllen blir borte og problemet når brøytete veger på vårparten begynner å bli bare. Uansett hvor gode alternative traseer som finnes vil krysningspunktene mellom veg og løyper føre til at skifolket vil bli den tapende part. (...)Spørsmålet om brøyting er altfor viktig til an noen få hytteeiere skal ha så store muligheter til å trumfe sine særinteresser på bekostninger av de tusener som har glede av løypenettet på Mysusæter vinterstid." (epost 17.11.14) 44. "Dette du har starta ser vi på som veldig viktig å bli med på å støtte opp om. Vi er totalt imot brøyting av disse områdene." (epost 18.11.14) 45. "Oppvokst og bosatt på Otta med hytte til disposisjon på Vålåsjøen bruker vi Mysusæter og omegn svært mye gjennom hele året. Vi synes området har fantastiske kvaliteter! Det er med fortvilelse vi ser at det nå er stort press på å åpne for vinterbrøyting av Furusjøvegen og Ulvangsvegen. Vi har en fantastisk vinteridyllen i dag fri for biltrafikk. Det er en kvalitet som for mange av oss er umistelig. Åpnes det først opp for brøyting viser all erfaring at det er umulig å reversere. Det skrives og menes mye om alternative løypetraseer. Uansett hvordan vi snur og vender på det vil det være umulig å lage alternative traseer som gir oss tidligløyper slik det er mulig ved bruk av veiene. Og hvem skal koste opparbeidelsen av nye traseer? Det må være langt klokere å bruke de knappe godene som er til rådighet til å støtte løypelaget med sin drift og veglagene med vedlikehold av veiene. Nye løypetraseer vil også medføre betydelige inngrep i området. (...) Vi har stor tro på at de særdeles flotte kvalitetene vi har i området i dag med skiløyper i rolig vinteridyll med nasjonalparken som nærmeste nabo vil bli et knapphetsgode som stadig flere vil etterspørre. Jeg har snakket med mange turister, og de er hoderystende til planene om vinterbrøyting. "Da mister vi denne idyllen og" er omkvedet. For de som forsøker å livnære seg på vinterturisme i området må det være et tenkekors. Vi bruker hytta mye om vinteren, og opplever aldri at det er problem å få scooter med varer inn til hytta. Ros for god service! Vi kan forstå at det for enkelte kan virke forlokkende og lettvint med brøytet veg, men i det øyeblikket vi åpner for brøyting mister vi mye av vår kjære vinteridyll. " (6.11.14, Mysusæter Vels nettside) 46. Må vi sælge hytten nu? Vi er en dansk familie som er kommet på Mysusæter gennem 30 år. De sidste 9 år med egen hytte. Det er vi langt at køre, men vi har på Mysusæter fundet et skiterræn vi holder meget af. (31.10.14, Mysusæter Vels nettside) 47. "Det jeg kunne tenke meg, er at Sel og kanskje Nord-­‐Fron, sammen med de respektive vel setter seg sammen og tenker litt på hvilken retning vi vil gå. I et perspektiv med klimaendringer og stadig varmere vær er dette området et av de få som fortsatt leverer stabile vintre med mye snø. Og det unike løypelnettet fra Høvringen til Ringebufjellet har nok en mye større kommersiell verdi enn lettvintløsning er for å komme seg til hytta." (01.11.14, Mysusæter Vels nettside) 48. "Er redd Mysusæter vil miste noe unikt dersom skiløyper må vike for biltrafikk. Det er også leit å se hvilke konflikter som skapes når man åpner opp for dette." (epost 24.11.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 52 2 49. "Et innlegg jeg hadde i lokalavisen mot styret i Furusjøvegen ble heller ikke besvart, da forslo jeg å sende inn Don Quijote. Nå går jeg for Machiavelli. Ellers var det nydelige skispor langs Furusjøvegen i helga. Helligbrøde å brøyte den vegen." "Har alltid vært imot brøyting og etter å ha gått på nypreparerte spor i helga mener jeg det er helligbrøde å brøyte denne vegen." (epost 04.12.14) 50. "Dette er utrolig viktig for fremtiden for oss alle på Mysusæter" (epost 6.12.14) 51. "Vi har levet meget af vores liv deroppe og for 11 år siden købte vi hytte på Rondanevegen 1207. Det vil være forfærdeligt hvis vores kendte løjper bliver nedlagt , og især Furusøvegen som jo er brugbar meget tidlig på sæsonen." (epost 7.12.14) 52. "Vi er ivrige brukere av løypenettet i området, og etter vår mening vil brøyting kunne rasere deler av de løypene som hittil har vært holdt i forbilledlig stand av Løypelaget." (epost 8.12.14) 53. "Jeg har nettopp blitt oppmersom på ditt innlegg på hjemmesiden til Mysusæter vel og vil gjerne gi min støtte til aksjonsgruppen mot brøyting av vinterveiene. " (epost 10.12.14) 54. "Jeg er helt enig med de som ikke vil ha vinterbrøyting av Ulvangveien og Furusjøveien. Sett meg på protestlisten." (epost 10.12.14) 55. "...men etter å ha leid hytte på Mysusæter vinterferien 2014 tok det ikke mange ukene før vi var hytteeiere. Grunnen var enkel: fantastisk natur, perfekte skiløyper men først og fremst stillheten og roen som preget området. Hverken synlig eller hørbar trafikkforurensing, som faktisk preger mange hytteområder, var å finne her. Et skieldorado med hvit snø og naturens egne lyder var det vi falt for!!" (epost 12.12.14) 56. "Min mann Marc og jeg har alltid vært imot vinterbrøyting. Den ødelegger både løyper og den stillheten vi så setter pris på. Vi har hytte øverst på Gråhaugen (Vestre Gråhaugen 71) og vi var imot brøyting der også. Hytte-­‐eierene fikk ikke anledning til å stemme for eller imot den gangen dette ble aktuelt. Noen få, men sterke stemmer fikk dette godtatt av Sel Kommune den gangen. Vi setter stor pris på den fredelige og vakre skituren vi ofte tar fra Fjellstua til Ula og videre. Vi håper den får være slik den var." (i epost 14.12.14) 57. "Vi har hytte på Vålåsjøen og jeg ser ingen grunn som er god nok til at vi skal miste gleden av å gå på ski inn til hytta." (epost 18.12.14) 58. "Vi ønsker skiløyper og ikke brøyting på Mysusæter." (epost 20.12.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 53 2 Vedlegg 2 -­‐ Eiendomsgrenser SKISSE FOR MYSUSÆTER 54 2 59.
interstid. (muntlig tilbakemelding 21.12.14) SKISSE FOR MYSUSÆTER 55 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 56 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 57 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 58 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 59 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 60 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 61 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 62 2 SKISSE FOR MYSUSÆTER 63 2