å rsrapport - Kreftregisteret

Transcription

Årsrapport 2014 | 1
Å
R S R A P P O R T
Kreftregisteret
2014
2 | Årsrapport 2014
Forord fra direktøren .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 4
Forord fra styreleder ved Kreftregisteret . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 6
Om Kreftregisteret - organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . 8
Måloppnåelse for året 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 9
Primær forebygging. Mål: Å forhindre at kreft oppstår .............................................................. . . . . . . . . . . 9
Sekundær forebygging. Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft ............................ . . . . . . . .11
Tertiær forebygging. Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige
utredning, behandling og oppfølging. . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . .13
Strategiske mål for sentrale funksjoner. . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . .14
Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet 2014 - fokus på noen høydepunkter. ...................................... . . . . . . . .16
Helgenomisk profilering av miRNA i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank
- for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling. .................................................... . . . . . . . 1 6
Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 1 7
Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/1998 .............................. . . . . . . . . .18
Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer
– Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening ....................... . . . . . . . . .19
Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft .............................................................. . . . . . . . . .20
Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder ........................................................... . . . . . . . .21
Systematisert opplæring av scopører- scopørskole . .................................................................. . . . . . . . . .22
Pilotprosjekt for tarmkreftscreening (Bowel Cancer Screening in Norway, BCSN) – a pilot study ..................... . . . . . . . .23
Åtte årsrapporter med kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunn............................................... . . . . . . . . .24
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 2 5
Kreftregisteret i tall .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 2 6
Regnskap 2014 .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . 2 8
Noter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . 2 9
Vitenskapelige publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . .35
Publikasjonsliste 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................. . . . . . . . . 3 5
Forord fra
direktøren
I 2014 rapporterte Kreftregisteret tall etter 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor
begivenhet som ga mange presseoppslag. Viktig var også årsrapporter for hele åtte kvalitetsregistre.
Et hovedfokus fremover blir å få økt den elektroniske kliniske innrapporteringen og å få synliggjort
viktigheten av kvalitetsregistrene. Finansieringen av registrene og finanisering av forskning på
registrene må også sikres.
1953 anses for å være det første året med komplette kreftregistertall. I 2014 kunne vi derfor publisere resultater i Cancer in
Norway fra 1953-2012, med 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor begivenhet hvor resultatene fikk mye
oppmerksomhet i media. Utgivelsen skjedde i mai, hvilket betyr at vi igjen tok inn noe av etterslepet i kreftregistrering.
Litt tas inn hvert år, i hovedsak fordi vi har opplært flere kodere, men også på grunn av de tekniske fremskritt som gjør at
flere og flere kliniske meldinger kommer elektronisk. Det er likevel langt igjen til alt er elektronisk, særlig på patologifronten.
En annen stor registerbegivenhet i 2014 var
høstens utgivelse av årsrapporter for åtte
kvalitetsregistre. Før utgivelsen var resultatene
diskutert nøye i hver referansegruppe hvor
de ulike kliniske spesialitetene er representert. Ved å gi ut resultater på sykehusnivå
er håpet at det som er av diagnostiske og
behandlingsmessige forskjeller mellom sykehus
skal jevnes ut. I etterkant av årsrapportene
året før ble det klart at det er ulikheter i
diagnostikk, for eksempel ved at definisjonen
av fri reseksjonsrand varierer mellom sykehus. Det er viktig at slike forskjeller kommer
frem og at man blir enig om en felles definisjon.
Vi ønsker jo at diagnostikk og behandling skal
være like god over hele landet.
Forskningsmessig har 2014 vært
et bra år. Vi teller totalt 149
publiserte artikler, hvorav 64 er
fra store samarbeidsprosjekter
med over 30 forfattere
Helse- og omsorgsministeren beæret oss med et besøk i
høst, og viste stor interesse for arbeidet som utføres ved
Kreftregisteret. Vi håper vi fikk frem hva Kreftregisteret
bidrar med, og hvordan vi kan bidra enda mer.
På registerinformatikk har vi gjort store fremskritt i år
blant annet med KNEIP prosjektet, Kreftregisterets nye
IKT plattform. Samtidig er en ny versjon av Kreftregisterets
elektroniske innmeldingstjeneste, KREMT 2 blitt utviklet
gjennom hele 2014, og vil tas i bruk tidlig i 2015. Målet
er at denne versjonen skal bidra til å øke den elektroniske
innmeldingsgraden ytterligere. Fra 1. januar 2014 ble
alle IKT-systemer i Mammografiprogrammet overtatt av
registerinformatikkavdelingen, etter at de i mer enn ti
år har vært outsourced. Prosessen gikk uten problemer
og IKT-systemene i Mammografiprogrammet kan nå
moderniseres og driftes adskillig mer (kostnads)effektivt.
Forskningsmessig har 2014 vært et bra år. Vi teller
totalt 149 publiserte artikler, hvorav 64 er fra store
samarbeidsprosjekter med over 30 forfattere. Totalt sett
var Kreftregisterets forskere førsteforfatter på 18 og sisteforfatter på 23 artikler. Samtidig har vi fått god uttelling på
prosjektsøknader. Vi fikk 10 millioner fra Kreftforeningen
og har fått penger fra både Norges forskningsråd og andre
kilder. Denne iherdige innsatsen for å skaffe midler har
resultert i at antall ansatte har økt, og som en konsekvens av
dette vil vi ha plassutfordringer i 2015.
I screeningprogrammene har det igjen vært et år med mye
aktivitet. HPV-testing i primærscreening skal innføres
gradvis i fire fylker i 2015, og planleggingen har pågått
lenge. Livmorhalsprogrammet arbeider samtidig med
en rekke andre tiltak for å øke oppmøtet i programmet.
Sensitiviteten av celleprøver er riktignok ikke så høy som
vi skulle ønske, men sannsynligheten for at en kreftdiagnose
blir oversett når man går regelmessig, er forsvinnende liten.
Selv om det var mye negativt om celleprøvetesting ved
et av landets nordligste sykehus i 2014, er dette altså en
effektiv metode - men kun for kvinner som faktisk møter.
I Mammografiprogrammet pågår en rekke
kvalitetssikringsprosjekter som vil være viktig for
å gjøre programmet enda bedre. Vi venter spent på
Norges forskningsråds evaluering. Vi har et godt grep om
effekten i det norske programmet, og er aktivt med i det
som skjer innenfor mammografiscreening internasjonalt.
Tarmkreftprosjektet er kommet inn i en stabil fase, og
prosjektet begynner å gi interessante resultater.
Takk til alle som bidro i 2014!
Oslo, april 2015.
Giske Ursin,
Direktør
Forord fra
styreleder ved Kreftregisteret
Kreftregistreringen går fortere for hvert år som går, men den elektroniske innrapporteringen kan bli
betraktelig bedre. I 2014 rapporterte Kreftregisteret resultater på hele åtte kvalitetsregistre innenfor
kreftområdet. På forskningsfronten er det stor aktivitet med både molekylære, tradisjonelle kreftepidemiologiske og kliniske prosjekter. Utfordringen framover blir å sikre forskningsmidler til å
videreføre en slik bredde i forskningen.
2014 var et aktivt år for Kreftregisteret
Cancer in Norway tallene for 2012 ble publisert i mai 2014, dette var hele fire måneder tidligere enn året før. Målet er
ytterligere redusert tid fra innhenting til publisering. Elektronisk innsending av data vil lette arbeidet for Kreftregisteret
og gjøre det mulig å komme med tall raskere. Styret merker seg at elektronisk innrapportering øker, selv om det
er et godt stykke igjen. Når det gjelder patologi, er innrapporteringen fremdeles i hovedsak per papir, og der filene
overføres elektronisk er dette som bildefiler. Det er viktig at fagmiljøene er positive til å ta i bruk de elektroniske
innrapporteringssystemene. Videre må helseforetakene støtte opp om IKT endringer lokalt for at de elektroniske
løsningene skal fungere.
Resultater fra åtte kvalitetsregistrene ble publisert på
sykehusnivå i 2014. Slik rapportering er viktig. Den gir
sykehusene tilbakemeldinger om hvordan deres resultater er
sammenliknet med andre og den gir pasientene informasjon som bør være kjent når pasienter som ønsker
det, skal gjøre bruk av retten til fritt sykehusvalg. Men det
er helt nødvendig at disse registrene har en forutsigbar
finansiering, og at dette er på plass før hvert årsskifte. I
tillegg er det viktig at finansieringen dekker faktiske kostnader ved registrene. I dag har Kreftregisteret beregnet at
de bruker betraktelig mer ressurser på kvalitetsregistrene
enn det som finansieres over Helse Sør-Øst RHF.
Selv om de store kreftområdene er dekket av kvalitetsregistre, gjenstår flere vanlige kreftformer. Kreftregisteret
har to søknader som nå har ligget klare til behandling
hos besluttende myndigheter siden 2013. Det er viktig at
også disse kvalitetsregistrene får nasjonal status.
Kreftregisterets arbeid for å utvikle ny IKT løsning for å
håndtere kreftmeldinger internt går stadig fremover. Dette
er et viktig arbeid for at kodingen skal skje så strømlinjeformet som mulig. For styret er det tilfredsstillende å registrere at de første resultatene nå er implementert i daglig
drift og at prosjektet ligger godt under de opprinnelige
kostnadsanslagene.
Styret har merket seg med stor tilfredshet at overtagelsen
av invitasjonssystemet for mammografiscreening fra 1.
januar 2014 har gått smertefritt. Dette var en stor oppgave
for avdeling for registerinformatikk ved Kreftregisteret, og
det er betryggende for styret å vite at disse viktige oppgavene
nå ivaretas internt.
Kreftregisterets forskere fikk solid uttelling for sine
søknader i 2014 fra Kreftforeningen. Dette er gledelig,
og styret merker seg at prosjektene dreier seg om alt fra
screening og etiologi til kreftbehandling.
En omfattende satsing på forskning er – og må være viktig i en institusjon som Kreftregisteret. Styret arbeider
derfor for å øke mulighetene for finansiering av klinisk
forskning. Dette vil styret arbeide videre med i samarbeid
med de fire regionale helseforetakene.
Kreftregisteret har gitt uttrykk for at de gjerne bidrar med
i kvalitetssikring av prøver i Livmorhalsprogrammet. Årets
hendelser har vist at sentral kvalitetssikring bør vurderes.
Positivt er det at det blir en gradvis implementering av
HPV-screening primært i dette programmet. Den gradvise implementeringen vil gjøre det mulig å evaluere alle
trinn, og sørge for at programmet fortløpende justeres slik
at det hele tiden bygger på best mulig oppdatert kunnskap.
Styret takker de ansatte ved Kreftregisteret for nok et år med stor satsing både innen forskning, utvikling av nye registere,
utvikling av IKT og det stadige forbedringsarbeidet som skjer innen screeningprogram, rapportering og øvrig drift!
Oslo, april 2015.
Tove Strand,
Styreleder
Om
Kreftregisteret
Kreftregisterets formål
Kreftregisteret skal etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom ved å:
•
samle inn og behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser
•
drive, fremme og gi grunnlag for forskning om kreftsykdommer
•
gi råd, veiledning og informasjon om helsehjelp mot kreftsykdommer og om tiltak som kan forebygge utvikling av
kreftsykdom
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Kreftregisteret ansvaret for å drive de nasjonale screeningprogrammene mot
kreft. I tillegg er Kreftregisteret ansvarlig for Janus serumbank.
Kreftregisterets målgrupper er befolkningen, helsevesenet, forskningsmiljøer og beslutningstakere.
Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste
nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med
det unike personnummersystemet vi har i Norge, gjør at
Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom
forskning og å spre kunnskap om kreftsykdom.
Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er
organisert som en selvstendig institusjon under Oslo
universitetssykehus HF, med eget styre. Staben i Kreftregisteret består av cirka 180 personer (146 årsverk) og er
organisert i tre fagavdelinger, tre seksjoner og en avdeling
for stab- og støttefunksjoner.
EIER:
Kreftregisterets styre
Direktør
Registeravdelingen
Seksjon for
livmorhalsscreening
Registerinformatikkavdelingen
Seksjon for
mammografiscreening
Forskningsavdelingen
Seksjon for
colorectalcancerscreening
Administrasjonsavdelingen
Norvaksprosjektet
Årsrapport 2014
Kort beskrivelse av måloppnåelse for året 2014
Kreftregisterets virksomhetsstrategi - rapportering på mål 2014
Primær forebygging
Mål: Å forhindre at kreft oppstår
1. Kreftregisteret skal ha
data av høy kvalitet på
kreftforekomst.
•
•
•
•
•
•
2. Kreftregisteret skal drive
deskriptiv kreftepidemiologisk
forskning på høyt internasjonalt
nivå.
•
3. Kreftregisteret skal ha
forskning på årsaker til kreft på
høyt internasjonalt nivå.
•
•
•
•
•
Kreftregisteret gjorde en kontinuerlig innsats for å sikre høy validitet og
komparabilitet både på tvers av kreftformer og innenfor spesifikke kreftdiagnoser.
Kreftregisteret nådde opp mot 100 % kompletthet for kreftforekomst. Dette høye
nivået har vært opprettholdt i flere år. Det pågår arbeid for å øke komplettheten
for innrapportering av klinisk informasjon.
Høy datakvalitet på kvalitetsregisterdata inngikk som en integrert del av arbeidet
som sikrer høy datakvalitet på kreftforekomst.
Kreftregisteret forbedret timeliness/aktualitet ved at Cancer in Norway
med krefttall for 2012 ble ferdigkodet april 2014, to måneder tidligere enn
krefttallene for 2011.
Kreftregisteret arbeidet med patologirapport med detaljert informasjon for hver
enkelt patologiavdeling.
Alle meldeskjemaene for kreft foreligger nå i elektronisk form, hvilket bidrar til
høyere validitet og kompletthet av dataene.
Det ble fullført doktorgradsarbeid som blant annet undersøkte fertilitet etter
behandling av kreftsykdom.
Forskere har publisert artikler på trender av forekomst av malignt melanom,
risikofaktorer for utvikling av kreft ved for eksempel tumor i hodet og utvikling av
tykk- og endetarmskreft.
Kreftregisterets forskere var første-, siste-, eller medforfattere på 149
publikasjoner i 2014. Antall publikasjoner i 2012 var 133 og i 2013 83 artikler.
Registeravdelingen publiserte artikler bl.a. om risikofaktorer for utvikling av kreft
i distal og proximal tykktarm samt endetarm, risiko for kreft hos kvinner etter
fertilitetsbehandling.
Forskningsavdelingen publiserte bl.a. artikler om med tema innen:
• yrke og kreft, herunder kreftrisiko for norske offshorearbeidere, og blant
norsk militærpersonell i FNs fredsbevarende styrker
• livsstilsfaktorer, herunder røyking og brystkreft mortalitet, fysisk aktivitet og
risiko for postmenopausal brystkreft, overdreven soling og solariumsbruk
og hudkreft, forekomst og trender for bruk av solkrem og solbrenthet og
inntak av kaffe, te og koffein og livmorkreft
• familiær risiko, herunder risiko for familiært malignt melanom
• prognose etter kreftsykdom, herunder dødelighet av kreft i livmorlegemet i
EU land og risiko for ny kreft etter hudkreft
Etter publisert artikkel om brannmenn og kreft, har forskningsavdelingen i
Kreftregisteret startet prosjekt om emnet med midler fra Kreftforeningen.
4. Kreftregisteret skal øke
forskningsaktiviteten basert på
biologisk materiale.
•
•
•
•
5. Kreftregisteret skal fortsette
forskningen på effekten av
HPV-vaksine og bidra til den
offentlige overvåkningen
av HPV-vaksinering i
barnevaksinasjonsprogrammet.
•
•
•
Forskningsavdelingen i Kreftregisteret har startet prosjektet «Immunologisk
mimotop variansanalyse: kartlegging av endring i immunresponsen til en humant
papillomavirus-infeksjon over tid» med prøver fra Janus serumbank. Mimotop
variansanalye (MVA) er en ny metode som kan identifisere immunforsvarets
aktivitet fra humant serum. Ved hjelp av MVA forsøker vi å identifisere aktiviteten
til de forskjellige antistoffene i det humorale immunforsvaret. Vi vil se om
MVA gir en bedre forståelse for den humorale immunresponsen mot humant
papillomavirus (HPV). Ved å undersøke serumprøver fra individer som har hatt en
HPV-infeksjon, ønsker vi å studere hvilken betydning immunforsvarets aktivitet
har for utvikling av kreft i livmorhalsen.
Det pågår et stort prosjekt finansiert av Norges forskningsråd om miRNA som
tidlig markør for kreft i materiale fra Janus serumbank.
Det er publisert artikkel på stabiliteten til utvalgte hormoner og lipider i serum
etter langtidslagring i Janus serumbank.
Det er publisert artikler på sammenheng mellom genetiske varianter og
mammografisk tetthet fra en studie basert på spyttprøver innhentet fra kvinner i
Mammografiprogrammet.
Kreftregisteret inngikk avtale med MSD-Norge/Inven2 om ny LTFU-studie for
den 2. generasjons HPV-vaksinen Gardasil9, der instituttet også har nordisk
koordinatorrolle. Studien er planlagt å gå fram til 2025, og er fullfinansiert.
Langtidsovervåkning av HPV-vaksinen Gardasil med hensyn til effekt,
immunogenitet og sikkerhet pågår fram til 2020.
Kreftregisterert avsluttet i 2014 studien «Vaccine Impact in Population», som
kartla HPV-vaksinens effekt på populasjonsnivå. Studien var et samarbeid med
MSD Norge, MerckResearch laboratories, Kræftens Bekæmpelse (Danmark),
Karolinska Institutet (Sverige) og det islandske kreftregister. I studien inngikk
HPV prevalens i screeningpopulasjon og kvinner med påvist forstadie eller
livmorhalskreft; kartlegging av forekomst av medfødte misdannelser hos barn
født av vaksineeksponerte; spørreskjemaundersøkelse om kvinners livsstil
samt sammenstilling av registerdata. Sluttrapport er sendt til Food and Drug
Administration (FDA) i USA.
Sekundær forebygging
Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft
6. Kreftregisteret skal styrke
sin posisjon som nasjonalt
senter for kreftscreening.
•
•
•
•
•
•
•
7. Kreftregisteret skal bedre
screeningtilbudet gjennom
videreutvikling av etablerte
programmer.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Mammografiprogrammet startet arbeidet med å oppdatere programmets nettsider.
Mammografiprogrammet la ut nyhetsbulletin på Mammonett hver 2.-3. uke.
Livmorhalsprogrammet organiserte tverrfaglig fagdag om screening mot
livmorhalskreft våren 2014.
Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og Kreftregisterets direktør
deltok aktivt med kronikker i ulike medier, om fordeler og ulemper ved
screening.
Livmorhalsprogrammet oppdaterte sine nettsider.
Screeningprogrammene lanserte en ny facebook-side, Kreftsjekken, som
informasjonskanal mot målgruppene for programmene.
Kreftregisterets direktør deltok i en gruppe nedsatt av Helsedirektoratet for å foreslå
en nasjonal styringsstruktur for nåværende og kommende screeningprogram.
Livmorhalsprogrammet oppdaterte nasjonal algoritme for utredning av positive funn i
screening gjeldende fra 1.7.2014.
Livmorhalsprogrammet forberedte innføring av en ny screeningstrategi med HPV i
primærscreening i fire fylker fra 2015.
Livmorhalsprogrammet gjennomførte pilotprosjekt for å øke oppmøte til screening
ved å bruke invitasjoner med gitt tid og sted.
Livmorhalsprogrammet satte i gang prosjekt «Celleprøve til alle - hva hindrer kvinner
å delta i LP?» og prosjekt «Livmorhalskreftscreening uten legebesøk: er prøven tatt av
kvinnen selv like bra som prøven tatt av lege?»
Kreftregisteret fullførte pilotprosjektet «Bruk av hjemmetest i
Livmorhalskreftprogrammet».
Mammografiprogrammet gjennomfører kontinuerlig overvåking av
screeningprogrammet og rapporterer til de brystdiagnostiske sentrene.
Mammografiprogrammet startet arbeidet med å etablere nye systemer for
rapportering av mammografiske funn samt prosedyrer for purring og kvalitetskontroll
av tilliggende skjemaer.
Mammografiprogrammet arbeidet med å evaluere resultatene av tomosyntesestudien
som ble utført i Oslo. I tillegg ble det satt i gang en kvalitetsforbedringsstudie
hvor kvinner i ett fylke screenes med tomosyntese, mens to andre fylker utgjør
kontrollgruppen.
Mammografiprogrammet har planlagt installasjon av automatisk registrering av
mammografisk tetthet og tekniske parametre på noen brystdiagnostiske sentre.
Mammografiprogrammet etablerte egne faggrupper for radiologi og patologi og disse
vil ha sine første arbeidsmøter i januar 2015.
8. Kreftregisteret skal forvalte
screeningopplysninger på
en måte som sikrer høy
datakvalitet.
•
9. Kreftregisteret skal
modernisere dagens
IKT-løsninger for
screeningprogrammene.
•
•
•
•
•
Livmorhalsprogrammet utga Årsrapport for Masseundersøkelsen mot
livmorhalskreft i 2014.
Data knyttet til radiologiske funn i Mammografiprogrammet er nå en del av
kvalitetsregisteret for brystkreft.
Livmorhalsprogrammet: Oppdatert IKT-system og elektronisk versjon CIN-skjema
på KREMT.
Livmorhalsprogrammets IKT-løsning baserer seg nå på krypterte
personopplysninger for drift og kvalitetssikring.
Kreftregisteret tok fra 1.januar 2014 over IT-systemene for
Mammografiprogrammet fra en ekstern leverandør.
Mammografiprogrammet startet arbeidet med en omlegging av IT systemet i
programmet.
10. Kreftregisteret
skal bruke data fra
screeningprogrammene til
forskning på forebygging.
•
Forskere i Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og
tarmkreftscreeningprosjektet var første-, siste-, eller medforfattere på 21
publikasjoner i 2014.
11. Kreftregisteret skal etablere
og gjennomføre prøveprosjektet
for nasjonalt screeningprogram
mot tykk- og endetarmskreft.
•
Prøveprosjektet samarbeider med Oslo universitetssykehus med opprettelse av en
endoskopiskole.
Det første året ble færre deltagere enn planlagt invitert. Derfor planlegges en
prosjektforlengelse på to år.
Prosjektet er styrket med én forsker, én statistiker og to PhD kandidater i 2014.
Pilotprosjektets ansatte har vært forfattere på seks publikasjoner i 2014.
•
•
•
Tertiær forebygging
Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige
utredning, behandling og oppfølging
registrere kvalitetsregisterdata av høy
kvalitet.
•
•
•
•
•
ha etablert nye kvalitetsregistre med nasjonal status.
•
•
•
rapportere kvalitetsregisterdata til behandlere
og samfunnet.
•
drive metodeutvikling
for sammenligning av
kvaliteten av helsetjenester
ved ulike sykehus.
•
•
•
•
•
styrke bidraget til forskning
på effekten av utredning,
behandling, oppfølging og
videre sykdomsforløp.
•
•
•
•
I alle de åtte kvalitetsregistrene med nasjonal status, registreres en rekke kliniske
og patologiske variabler. Det er ikke full dekningsgrad av kliniske meldinger, og det
jobbes for å øke dekningsgraden.
Kreftregisteret arrangerte, med støtte fra Kreftforeningen, kurs for innmeldere til
Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.
Det er utviklet en ny versjon av Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste (KREMT).
Denne inneholder funksjonalitet for å vise løpende enkel statistikk over det som
hvert sykehus har rapportert inn, og vil trolig bidra til en økning i innmelding av
kliniske meldinger.
Kreftregisteret avholdt et møte med representanter fra alle landets
patologiavdelinger, de to private patologilaboratoriene og representanter for
leverandører av patologisystemer. Hovedtema for møtet var innrapportering av
patologiinformasjon til de ulike delene av Kreftregisterets virksomhet.
Kreftregisteret utformet, i samarbeid med Den norske patologforening, en
rapport med patologivariabler for hvert patologilaboratorium, som dokumenterer
datakvaliteten for sentrale patologivariabler for fire kreftformer.
Kreftregisteret har åtte kvalitetsregistre med nasjonal status hvorav seks ble tildelt
nasjonal status i april 2013.
Kreftregisteret søkte om nasjonal status for fem kvalitetsregistre; sarkom, testikkelkreft,
hematologisk kreft, spiserørs- og magesekkreft samt svulster i det sentrale nervesystemet
i 2013. Avventer fremdeles svar fra Helse Sør-Øst RHF.
Kreftregisteret er i gang med å utarbeide søknad om nasjonal status for kvalitetsregister
for blærekreft, nyrekreft, og hode- og halskreft.
Kreftregisteret publiserte årsrapporter fra åtte nasjonale kvalitetsregistre med
sammenligninger av resultater på institusjonsnivå.
Kreftregisteret sendte bearbeidede utdrag for alle kvalitetsregistrene til Nasjonalt
servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre sin nasjonale resultattjeneste.
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft har sendt rapport til alle patologilaboratorier
med statistikk om screening og diagnostikk av livmorhalskreft og forstadier.
Det pågår én doktorgrad i Kreftregisteret som ser på regionale forskjeller i overlevelse
mellom ulike helseforetak.
Det pågikk doktorgradsarbeider i Kreftregisteret for å se på prognostiske faktorer for
lungekreft i 2014.
Kreftregisteret laget rapport som viser overlevelse etter magesekkreft, fordelt på
behandlende sykehus og bosted på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF.
Etablering av flere kvalitetsregistre og styrket finansiering til de eksisterende
registrene, er de viktigste kriteriene for å kunne forske på effekten av utredning,
behandling og oppfølging av kreft. Slik forskning krever tilgang til detaljerte data
fra pasientens møte med helsetjenesten i sykdomsforløpet, og et tett samarbeid
mellom Kreftregisteret og fagmiljøene i helsevesenet.
I 2013 har Kreftregisteret opprettet retningslinjer for samarbeidet med fagmiljøene
og hatt fokus på opprettelse av referansegrupper til alle kvalitetsregistre med
nasjonal status.
Det pågikk doktorgradsarbeider i registeravdelingen for å se på behandling av
brystkreft, behandling av eggstokkreft, og strålebehandling i 2014.
Kreftregisteret hadde ikke tilgang til å søke om forskningsmidler fra Helse Sør-Øst
RHF i 2014. Det arbeides med å sikre finansiering for klinisk forskning.
Strategiske mål for sentrale funksjoner
17. Kreftregisteret
skal modernisere
og effektivisere IKTløsningene.
•
være premissleverandør av
IKT-løsninger for nasjonale
helseregistre og screeningprogrammer.
•
•
•
•
•
•
•
•
øke tilgjengeligheten av
kreftdata.
•
•
•
Kreftregisteret har utviklet og satt i drift ny elektronisk løsning for CiN registeret i
2014.
Det er utviklet IT-plattform for Kreftregisterets registre for prosjektperioden 2012 - 2015.
Videreutvikling av IT-systemer til pilotprosjekt tarmkreftscreening pågår kontinuerlig.
Registerinformatikkavdelingen har deltatt i Nasjonalt IKT-prosjekt «Tiltak 48:
Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring» som handler om strukturert
dokumentasjon som beskrivelse og representasjon av kunnskapsbasert helsehjelp,
om pasientjournalsystemer og helseregistre som destinasjon for slike opplysninger
samt om de mange ulike anvendelser av strukturert dokumentasjon, såkalt primær og
sekundær bruk av helseopplysninger.
Registerinformatikkavdelingen har veiledet MasterThesis for en MSc student ved IFI,
UiO, med tittel: “Protecting Sensitive Data from System Administrators”
Registerinformatikkavdelingen har i samarbeid med SIMULA Research Laboratory
fått innvilget et tre-årig post doc prosjekt med tittel “Cost-Effective Model-Based
Testing of the Automated Cancer Registry System” som har som mål å øke kvalitet og
effektivitet av kreftkoding. Post doc kandidaten starter arbeider fra 1. januar 2015.
Registerinformatikkavdelingen har i 2014 deltatt i prosjektet “Sikker digital post” i regi
av DIFI, og vil som en av de tre første offentige institusjoner ta i bruk muligheten til å
sende elektronisk post til screeningdeltagere i løpet av 2015.
Kreftregisteret er med som partner i det nyopprettede Senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI) - “Big Insight” hvor vi i sammen med bl. a. NAV og Telenor vil
samarbeide med Norsk regnesentral om å utvikle nye tjenester for privat og offentlig
sektor, basert på den enorme mengden digitale data tilgjengelig (big data).
Registerinformatikkavdelingen har deltatt i prosjekter i regi av Nasjonalt
helseregisterprosjekt for å utvikle felles IT-tjenester for helseregistre i Norge,
inkludert løsning for utveksling av data mellom helseregistre («NHN filsender») og et
pilotprosjekt for tilgjengeliggjøring av kvinners screeninghistorikk på helsenorge. no.
Kreftregisterets datautleveringsenhet hadde 259 utleveringer i 2014.
Foreløpig er det ikke utviklet en dynamisk løsning for å hente ut kreftstatistikk fra
kreftregisteret.no, men datautleveringsenheten ønsker å ha dette som målsetting for
2015-2016. Dette må gjøres i samarbeid med registerinformatikkavdelingen.
Datautleveringsenheten i Kreftregisteret hadde i siste strategiperiode fokus på
samarbeid med saksbehandlere i andre sentrale helseregistre. Samarbeidet
resulterte i samkjøring av rutiner og forhåpentligvis blir det nå ytt bedre service til
den enkelte søker ved kobling av data fra sentrale helseregistre.
formidle forskningsresultater
på flere arenaer.
•
•
•
•
•
•
•
styrke forskerstaben.
•
•
22. Kreftregisteret
skal videreutvikle det
internasjonale samarbeidet.
•
•
•
•
styrke kompetansen innen
prioriterte områder.
•
•
•
•
Kreftregisteret presenterte sin virksomhet for helse- og omsorgsminister Bent Høie
ved hans besøk 22.8.2014.
Kreftregisteret ble omtalt 1054 ganger i media, og hadde 149 henvendelser fra
journalister i 2014.
Det ble publisert 57 forsidesaker på kreftregisteret.no i 2014.
142 414 brukere gjennomførte 206 444 økter med 568 596 sidevisninger på
kreftregisteret.no 1.1. – 31.12.2014.
Kreftregisteret hadde stand på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen på onkologisk
forum.
Screeningprogrammene i Kreftregisteret lanserte «Kreftsjekken» - en egen
facebookside i oktober 2014. Pr. 31.12.2014 hadde siden 1194 følgere.
Mammografiprogrammet hadde godt samarbeid med Kreftforeningen under Rosa
Sløyfe aksjonen.
Kreftforeningen innvilget 10,4 millioner kroner til forskningsprosjekter i
Kreftregisteret i 2014.
Kreftforeningen innvilget midler til fire nye post doc stillinger i Kreftregisteret fra 2015.
Kreftregisteret har også mottatt representanter for utenlandske forskningsinstitutter
dels som ledd i prosjektsamarbeid, dels i utvikling av screeningprogrammer og
kreftregistrering.
Flere av Kreftregisterets forskere og stipendiater deltok på det årlige møtet i
Association of Nordic Cancer Registries (ANCR).
Livmorhalsprogrammet har avholdt et møte om livmorhalskreftscreening med
deltakere fra de nordiske land. Med bakgrunn i dette møtet forberedes nordiske
kvalitetsindikatorer for screening i NORDCAN.
Livmorhalsprogrammet er partner i utvikling av en europeisk kreftstrategi, som også
omfatter organisering av nasjonale screeningprogram (Joint Action in Comprehensive
Cancer Control - CANCON).
Det er tilsatt fem nye databehandlere til registeravdelingen, forskningsavdelingen og
mammografiprogrammet.
Det er tilsatt fire nye IKT-medarbeidere i 2014.
Det er tilsatt to nye statistikere i 2014.
Alle Kreftregisterets ledere har deltatt på dagseminar om den vanskelige samtalen,
og det er i tillegg gjennomført tiltak for å bedre samhandling og samarbeid i
ledergruppen.
Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet 2014 - fokus på noen høydepunkter
Helgenomisk profilering av miRNA i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank
- for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling
Formålet med studien er å undersøke miRNA som tidlig markør for tykk- og
endetarmskreft, og lungekreft. miRNA er små ikke-kodende RNA med størrelse
på 19-24 nukleotider. Vi skal ved hjelp av prediagnostiske serumprøver fra Janus
serumbank studere betydningen av miRNA som tidlig markør, og hvor lenge før
diagnoseendringer i miRNA signaturer kan observeres. Vi skal gjennomføre en
storskala sekvenseringsanalyse i 1900 prøver fra over 1000 pasienter med tykk/
endetarms- og lungekreftpasienter samt fra en kontrollgruppe på 450 personer.
Hilde Langseth
Forsker
Janus serumbank inneholder pre-diagnostiske serumprøver fra omlag 318 000 nordmenn hvorav mer enn
69 000 har utviklet en kreftdiagnose senere i livet. Det at
prøvene er tatt før diagnose og integreringen av biobanken i
Kreftregisteret, gjør at vi har en unik mulighet til å undersøke
endringer i biomarkører årene før en kreftdiagnose.
Omlag 30 000 nordmenn får kreft hvert år, og kreft er den
nest hyppigste dødsårsaken i landet. Tykk- og endetarmskreft
er blant de oftest forekommende kreftformer både hos
menn og kvinner. Norge har høyest forekomst i Norden,
noe vi ikke vet årsaken til. Forekomsten av lungekreft har
økt jevnt de siste 30 år, og i de siste årene har økningen
vært høyest blant kvinner. Sykdommen oppdages ofte i et
langtkommet stadium og overlevelsen av lungekreft er da
dårlig. Disse to kreftformene utgjør et stort helseproblem
i Norge, og tidlig diagnostikk og bedret behandling vil ha
stor betydning for å bedre overlevelsen.
Vi vil produsere kvalitetssikrede miRNA profiler fra rådataene.
Vi vil selv bruke disse dataene i forskning, men vil også
organisere tilgangen til data for andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper. Det er viktig å påpeke at vi
ikke bare skal produsere data, men også utvikle nye måter
å presentere kvalitetssikrede data på.
Prosjektet er initiert av Kreftregisteret og gjennomføres
i samarbeid med Norsk sekvenseringssenter OUS/UiO,
Institutt for informatikk UiO og en rekke nasjonale og
internasjonale forskningsmiljøer innen miRNA og kreft .
Dette er den første storskala sekvenseringsanalyse som
gjennomføres på Janusmaterialet og det har derfor vært
viktig for oss å vise at vi har prøver av god nok kvalitet til
å gjennomføre denne type analyser. I 2014 har vi derfor
hatt et tett samarbeid med Norsk sekvenseringssenter i et
pilotprosjekt hvor vi har vist at det er tilstrekkelig kvalitet
og mengde RNA i vårt prøvemateriale til å gjennomføre
prosjektet.
Prosjektet finansieres av Norges forskningsråds program
Humane biobanker og helsedata – BIOBANK som har
som formål å optimalisere bruken av norske biobanker
og helseregistre ved at flere forskere skal kunne få enklere
tilgang til biologisk materiale og tilhørende data.
Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet
Mari Nygård
Overlege
Humant papillomavirus (HPV) smitter seksuelt, og er en nødvendig årsak til
livmorhalskreft. Årlig påvises rundt 300 nye tilfeller i Norge. HPV-infeksjon kan
også føre til annen anogenital og oesopharyngial kreft, og kjønnsvorter. Det er
per i dag to vaksiner mot HPV, Cervarix som beskytter mot to av de vanligste
kreftfremkallende HPV-typene (HPV 16 og 18), og Gardasil som i tillegg
beskytter mot kjønnsvorter (HPV 6 og 11). I Norge har man siden 2009
vaksinert jenter i 7. klasse med Gardasil.
Langtidsoppfølging av kvinner som fikk Gardasil
under legemiddelutprøving
Kartlegging av sammenheng mellom HPV-vaksinen
og medfødte misdannelser
I utprøvingen av HPV-vaksinen Gardasil, blant cirka 12 000
kvinner over hele verden, ble det vist at vaksinen var trygg.
Det kan likevel innvendes at kliniske studier ikke fanger
opp sjeldne sykdommer og sykdommer som kan oppstå
senere som følge av vaksineringen. Som en forutsetning
for å få markedsgodkjent Gardasil fra Food and Drug
Administration (FDA) inngikk vaksineprodusenten Merck/
MSD et samarbeid med Kreftregisteret, sammen med
kreftregistrene i Sverige, Danmark og Island. Hensikten var
blant annet å gjennomføre studier av vaksinens sikkerhet.
Nordiske land ble valgt fordi vi har personidentifiserbare
helseregistre av høy kvalitet som muliggjør individuell,
passiv oppfølging over tid.
En annen studie med nevnte samarbeidspartnere, kartla
medfødte misdannelser hos barn som utilsiktet ble eksponert for HPV-vaksinen Gardasil under eller tett opptil
(opptil 30 dager før) svangerskapet. Alle mødre eksponert
for HPV-vaksine mens de var gravide i perioden 20072011 ble identifisert via SYSVAK og Medisinsk fødselsregister. Forekomst av medfødte misdannelser blant
deres barn og i populasjonen for øvrig ble innhentet fra
Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. For tilfeller av medfødte misdannelser blant barn eksponert for
HPV-vaksine i fosterlivet ble i tillegg medisinsk journal for
mor og barn innhentet for detaljert vurdering av et teratologisk ekspertpanel, bestående av en teratolog/pediater
fra hvert deltagerland. Å vaksinere gravide frarådes, likevel
ble i underkant av 500 gravide utilsiktet eksponert for
vaksinen i studieperioden i Norge, Sverige og Danmark. I
disse landene varierte forekomsten av alvorlige medfødte
misdannelser blant vaksineekponerte barn mellom 2,9
% og 5,9 %. Dette var ikke høyere enn i befolkningen for
øvrig. Ekspertpanelet undersøkte mønstre av misdannelser
blant alle identifiserte tilfeller, og evaluerte i tillegg journalene til mor og barn hos fire av tilfellene. Medisinske
journaler ble kun innhentet i Norge og Sverige, da man
i Danmark var forhindret av restriksjoner i personvernlovgivningen.
I studien overvåkes de cirka 4 300 nordiske kvinnene
(hvorav cirka 1 100 norske) som fikk Gardasil under
legemiddelutprøvingen i 2002-2003, med hensyn til
sykdommer som kan ha sammenheng med vaksinen.
Overvåkningen begynte i 2007 og skal pågå fram til 2018.
I Norge inngår data om dødsårsaker og diagnoser fra
Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. I løpet av
de seks første årene med registeroppfølging, har i overkant
av 65 % av kvinnene hatt minst én ny medisinsk hendelse
registrert i de respektive nasjonale helseregistrene.
53 % av hendelsene var relatert til svangerskap og fødsler.
Overvåkningen har ikke vist et mønster der enkeltdiagnoser
forekommer hyppigere blant vaksinerte enn i befolkningen
for øvrig.
Ekspertpanelet avdekket ikke et mønster av misdannelser,
eller et tidsvindu for eksponering under graviditet der misdannelsene oppsto hyppigere. Etter en samlet vurdering
konkluderte ekspertpanelet med at det ikke er noen
årsakssammenheng mellom eksponering for vaksinen og
medfødte misdannelser.
Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/1998
Kreftregisteret skal styrke bidraget til forskning på effekten av utredning, behandling, oppfølging og videre sykdomsforløp
Linn M. Åsli, Phd-stipendiat,
registeravdelingen
Stråleterapi er, ved siden av kirurgi og cellegift, en av de tre hjørnesteinene i
moderne kreftbehandling. Store økonomiske investeringer for å fordoble
stråleterapikapasiteten i Norge innen 2003 var et av hovedtiltakene i Nasjonal
kreftplan fra 1997/1998. Bakgrunnen var stor fylkesvis variasjon og
underforbruk av stråleterapi i samtlige fylker sammenlignet med nasjonale
anbefalinger. Resultater fra en studie som beskriver endringer i bruken av
stråleterapi i Norge (1997-2010) viser at stråleterapiforbruket fortsatt synes
å være for lavt både når man sammenligner med målene man satte seg i
Nasjonal kreftplan og med estimater av optimale stråleterapirater publisert i
nyere internasjonal litteratur.
Studien er basert på data fra Kreftregisteret og ble publisert i International Journal of Radiation Oncology
*Biology* Physics i november 2014. Populasjonsbasert
dokumentasjon av en nasjons faktiske stråleterapiforbruk
og sammenligning med optimale nivåer er nødvendig
for å estimere fremtidig kapasitet av stråleterapitilbudet.
Få land er imidlertid i stand til å dokumentere det totale
forbruk av stråleterapi på befolkningsnivå ved bruk av
individbaserte data. Kreftregisteret i Norge inneholder
stråleterapidata for hvert enkelt krefttilfelle, med kontinuerlig registrering av all behandling mottatt fra og med 1997.
Dette gir en unik mulighet til nøyaktig, populasjonsbasert
registrering av det totale stråleterapiforbruket i landet.
Epidemiologi- og evidensbaserte estimater (EBEST) av
optimale rater for andelen nye krefttilfeller som bør motta
stråleterapi minst en gang i sitt sykdomsforløp er kun
publisert internasjonalt av forskningsgrupper i Australia
og Canada. Den optimale raten for alle kreft former samlet
var estimert til 52 % i 2003, nedjustert til 48 % i 2012. I
Nasjonal kreftplan mente man at antall strålebehandlinger
per antall nye krefttilfeller årlig burde ligge på 54 %.
I vår studie estimerte vi faktiske stråleterapirater i Norge
for perioden 1997-2010 og sammenlignet disse med både
australske og kanadiske EBEST-estimater for optimale
stråleterapirater samt Nasjonal kreftplans anbefalinger av
optimale nivåer. Hovedresultatene (alle kreftformer samlet)
viste en signifikant stigning i andelen nye krefttilfeller
som fikk stråleterapi innen fem år fra diagnose, men per
2005 lå denne andelen fortsatt så lavt som 28,7 % (95 %
KI, 28,1 %-29.3 %). Prediksjoner av livstids sannsynlighet
for stråleterapi hos pasienter diagnostisert 2006- 2009 steg
til kun 30 % og det tilsvarer at kun 60 % av det estimerte
medisinske behovet (EBEST) ville være dekket. Antall behandlingsserier per nye krefttilfeller (TCI, se figur ) nådde
heller ikke opp til Nasjonal kreftplans anbefalinger, og
også disse stråleterapiratene viste signifikant lavere økning
etter at mesteparten av antall nye stråleterapimaskiner var
etablerte i 2006.
Den norske 5-års raten for andelen strålebehandlede kreft
pasienter er vesentlig lavere enn for Nederland hvor andelen strålebehandlede kreft tilfeller lå på 42 % i 2010, og
vår studie tyder på at stråleterapi fortsatt er underbenyttet
hos norske kreftpasienter. En kraftigere økning i insidens
enn den predikerte insidensstigningen man baserte seg
på i Nasjonal kreftplans beregninger er sannsynligvis
hovedforklaringen på dette. Videre studier på hvilke andre
faktorer som påvirker bruken av stråleterapi er i gang,
og både pasientrelaterte faktorer og helsesystemrelaterte
faktorer vil bli undersøkt nærmere.
Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer
– Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening
Stefan Lønnberg
Seksjonsleder
Forekomsten av livmorhalskreft er i dag halvert siden midten av 1970-tallet.
Dette skyldes cytologisk screening for forstadier som ble utbredt i Norge fra
1970-tallet og organisert som et populasjonsbasert nasjonalt screeningprogram
i 1995. En studie publisert sommeren 2014, estimerer at bakgrunnsrisikoen for
livmorhalskreft har økt i Norge over tid og at den virkelige effekten av
screening i Norge er klart høyere enn 50 %. Likevel har cytologi en begrenset
sensitivitet, spesielt for forstadier til adenocarcinomer, og vi har nå et solid
vitenskapelig grunnlag for at screening basert på HPV-testing har et potensiale
for mer effektiv forebygging av livmorhalskreft.
En metaanalyse av fire europeiske randomiserte studier,
konkluderte i 2013 med at HPV-basert screening kan tilby
en klart høyere beskyttelse mot utvikling av livmorhalskreft
og spesielt adenocarcinomer, sammenlignet med cytologibasert screening. Dette er et resultat av en høy sensitivitet
og den høye negative prediktive verdien av en negativ
HPV-test. Imidlertid vil en korrekt organisert oppfølging
av HPV-positive kvinner være viktig for en god balanse
mellom fordeler og ulemper, ettersom en høyere andel av
kvinner forventes å ha unormale testresultater.
Helsedirektoratet har, med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, besluttet at HPV-test i primærscreening
skal innføres som et implementeringsprosjekt til kvinner
i alderen 34-69 år i fylkene Rogaland, Hordaland, Nord
og Sør-Trøndelag fra 2015. Helsedirektoratet overførte
prosjektet til Kreftregisteret den 1. februar 2014.
Omleggingen av screeningprogrammet vil medføre at
cytologi byttes ut med HPV som primærscreeningtest.
Samtidig kan det anbefalte screeningintervallet forlenges
fra tre til fem år med en reduksjon av antall screeningprøver fra 14 til 10 i livsforløpet.
Implementeringen skjer med individrandomisering,
gradvis, og under systematisk kontroll og overvåking.
Dette vil kunne avdekke utfordringer ved implementering
i rutinehelsetjenesten som kliniske randomiserte studier
ikke har fanget opp. En gradvis overgang gir mulighet til
å adaptere nye metoder slik at effekten av screening sikres
under omleggingsprosessen.
Som eiere av prosjektet har Kreftregisteret i løpet av 2014
forberedt implementering av HPV-test i primærscreening i
fire fylker. Prosjektets faglige innhold er forankret i en faglig
prosjektgruppe, som ble nedsatt i starten av 2014 og som
har bistått prosjektet og dets faglige innhold. Det er også
blitt nedsatt en praksisforberedende gruppe som har bistått
forberedelsene som er gjort i forkant av implementeringen.
Prosjektledelsen ved Kreftregisteret har organisert og forberedt en mediekampanje og informasjonsmateriale for
å sikre at kvinner, befolkning, leger, gynekologer, annet
helsepersonell, laboratorier og helseforetak får tilgang til
god informasjon om implementeringen.
Videre har det forberedende året blitt brukt til å utarbeide
logistikkplaner for test-, og informasjonsflyt, rapportering,
kvalitetssikring, evaluering, og organisering av nødvendig
infrastruktur.
Etter en vellykket forberedende fase, ser vi nå med spenning
fram mot den praktiske implementeringen med start
1.2.2015 i Trondheim, og 1.4.2015 i Bergen og Stavanger.
Vi forventer at HPV-basert screening sammenliknet med
cytologibasert screening vil vise seg være et mer effektivt
helsetilbud med økt sikkerhet for den enkelte kvinne.
Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft
Høyt oppmøte er en forutsetning for den forebyggende effekten av screening.
Livmorhalsprogrammet har som målsetting en dekningsgrad på 80 %, mens
statistikken fra 2013 viser at 67 % av kvinnene i screeningalderen 25-69 var
registrert med prøve i de siste 3,5 årene og 74 % i de siste 5 årene. Oppmøte
er derfor fortsatt et prioritert satsningsområde for programmet.
Lavere terskel for oppmøte
I 2014 ble det gjennomført en randomisert pilotstudie «Oppmøteprosjektet». Studien var rettet mot tre potensielle
barrierer for oppmøte. Kvinner uten registrerte prøver
etter den første påminnelse fra livmorhalsprogrammet,
fikk tilsendt personlige invitasjoner med angitt tid og sted
i Oslo, Drammen og Fredrikstad. I Oslo og Drammen
var prøvetakerne kvinnelige jordmødre. I Drammen var
prøvetakingen på helsestasjonen og var dessuten gratis.
Piloten resulterte i gode tilbakemeldinger fra kvinner som
møtte opp; evalueringen av en eventuell effekt på oppmøte
vil sammenstilles etter seks måneders oppfølging.
Informasjon og påminnelser
Som ledd i styrkingen av informasjonsformidling er
livmorhalsprogrammets nettside oppdatert og designet endret i løpet av 2014. Målet med endringene er at kvinnene
lett skal finne fram til aktuell informasjon om programmet.
Informasjon om HPV-test som primærscreening er godt
synlig på forsiden. Denne siden benyttes også som landingsside for mediekampanjer i forbindelse med innføring
av HPV test i primærscreening. For å nå flest mulig av
kvinnene i livmorhalsprogrammets målgruppe er henvisning til nettsiden lagt inn i alle påminnelser og ligger
også i signaturen til ansatte i seksjonen som har kontakt
med kvinnene på e-post. Det vises også til nettsiden på
vår facebookside «Kreftsjekken».
Vår facebookside «Kreftsjekken» ble lansert 1. oktober
2014, for å være én av flere informasjonskanaler mellom
Kreftregisteret og screeningprogrammenes målgrupper.
Vi har benyttet siden til generell informasjon om programmet. Det er også benyttet annonsering i forbindelse
med «Oppmøteprosjektet» og innføring av «HPV-test
i primærscreening». Ved å betale for annonsering har
vi nådd store grupper i Fredrikstad i forbindelse med
oppmøteprosjektet og i Trøndelag i forbindelse med
oppstart av HPV-test i primærscreening. I begge annonseringene har vi fått mange nye følgere til facebooksiden.
Ved å videreutvikle og vedlikeholde «Kreftsjekken» slik
at mange følger siden, vil vi - når det er spesielle behov kunne nå ut til mange med viktig informasjon.
Tidspunktet for utsendelse av påminnelser er blitt endret i
2014. Tidligere ble det sendt påminnelser til kvinner tre år
og en måned etter siste prøve. Nå får kvinner påminnelsen
to måneder før det er gått tre år siden siste prøve. I 2014
er antall prøver økt med åtte % og den årlige dekningsgraden blant kvinner i målgruppen fra 25 % til 27 %.
Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder
Kontinuerlig kvalitetskontroll og søken etter et bedre screeningtilbud er en av
oppgavene til Kreftregisteret og mammografiseksjonen. Videreutvikling og
implementering av nye teknikker gir grunnlag for et mer kostnadseffektivt
program med mindre ulemper og flere fordeler for kvinnene.
Mammografi er den eneste teknikken som per i dag er vist
å redusere dødeligheten av brystkreft. Teknikken ble tatt
i bruk på begynnelsene av 1960 tallet og det første mammografiapparatet ble installert i Norge på 1970 tallet. Utvikling av nye film-folie-kombinasjoner på 1990-tallet økte
kontrasten (antall gråtoner) i mammogrammene betydelig,
men ellers var det liten utvikling av teknikken før digital
mammografi (DM) ble introdusert. Skiftet fra analog til
DM var omfattende og krevde blant annet store endringer i
organisering, kostnader til computere, skjermer og på den
tiden, stor digital lagringskapasitet. Kreftregisteret initierte
flere utredninger og rapporter som ble forfattet av ulike
profesjoner som arbeidet i programmet (1-6).
I 2000 startet en studie med DM i Oslo hvor kvinner ble
screenet både med analog og DM (7). Deretter ble det gjennomført en studie hvor kvinnene ble randomisert til analog
eller DM (8). Resultater fra disse og andre studier, både fra
Norge (9, 10) og internasjonalt (11, 12) viste motstridende
resultater, men tenderte til å vise en høyere deteksjonsrate
av brystkreft og en lavere etterundersøkelsesrate for DM
sammenlignet med analog. Dette i tillegg til eliminering av
film og fremkalling gjorde at DM gradvis ble installert ved
screeningenhetene og de brystdiagnostiske sentrene. Fra
august 2011 er alle screeningundersøkelser i
Mammografiprogrammet utført med DM.
På grunn av motstridende resultater ønsket vi å sammenligne tidligindikatorer før, under og etter overgangen fra
analog til DM (13). Tidligindikatorer er delmål som kan
si noe om kvaliteten på screeningprogrammet. Vi fant at
overgangsfasen var preget av læring for radiologene, med
blant annet begrenset bruk av tidligere mammogrammer i primærtydingen. Etter overgangsfasen stabiliserte
tilbakekallingsraten og raten av screeningdetektert og
intervallkreft seg på nivå med verdier vi hadde for analog
teknikk, mens raten av forstadier (DCIS) synes å være
noe høyere. Dette skyldes sannsynligvis DM sin evne til å
identifisere mikroforkalkninger.
Men, allerede før alle screeningenhetene hadde tatt i bruk
DM var en ny teknikk tilgjengelig: tredimensjonal digital bryst tomosyntese (DBT). Med denne teknikken tas
det snittbilder av brystet. Igjen var Per Skaane og Oslo
tidlig ute, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Resultater fra første år av DBT-studien i Oslo viste at
deteksjonsraten var 30 % høyere ved bruk av DM+DBT
enn ved DM (14). Etterundersøkelsesraten var den
samme. Senere studier har også vist at bruk av syntetiske
todimensjonale mammogrammer (SM) i tillegg til DBT
er like sensitivt som å bruke DM+DBT (15). SM «lages»
av rådata fra DBT. Stråledosen er dermed tilnærmet lik
for DM og SM+DBT. De finnes i dag resultater fra tre
prospektive studier med DBT (14, 16, 17), mens det er
utført fem retrospektive studier (18-22). Alle de retrospektive studiene er utført i USA, hvor screeningsystemet
er vesentlig forskjellig fra det norske. Det er derfor et
sterkt behov for flere studier, fortrinnsvis prospektive,
før vi kan konkludere om DBT er bedre enn DM. Den
nasjonale rådgivingsgruppen har etablert en faggruppe
som er i gang med å skrive en rapport om status for
DBT i dag. Videre gjennomføres en studie hvor kvinner
screenes med DBT i Oslo, mens to andre fylker benytter
DM og er kontrollfylker. I tillegg er en randomisert studie
med DBT med oppstart i september under planlegging.
Studien forutsetter ekstern finansiering. Resultatene fra
en slik studie vil gi et solid bidrag i beslutningsprosessen
om DBT kan og skal innføres som screeningteknikk i
Mammografiprogrammet.
Innføring av nye teknikker i Mammografiprogrammet
og i mammografiscreening generelt krever solid dokumentasjon på at fordelene er større enn ulempene. Det
er Kreftregisterets ansvar å bidra i arbeidet med å utrede
og finne best mulig teknikk for å oppdage brystkreft i et
tidlig stadium og redusere omfanget av metastaserende
sykdom og dødelighet av sykdommen. Som forvaltere av
et nasjonalt program hviler også ansvaret om å ivareta
kravet kvinnene i målgruppen har om et enhetlig tilbud,
uansett bosted.
Systematisert opplæring av scopører- scopørskole
Koloskopi (tarmkikkertundersøkelse) er gullstandarden ved mistanke om
sykdom i tykktarmen. Kvaliteten på undersøkelsen og kompetansen til skopøren
er avgjørende for utfallet.
Thomas de Lange
Leder
Tykktarmskreft er en av de hyppigst forekommende kreftformer i Norge og rammer ca. 4000 personer hvert år. Det
er likevel en mangel på leger som er kvalifisert til å utføre
koloskopier. Derfor er ventelistene for å få utført en koloskopi
på de fleste sykehus svært lange og voksende. Tradisjonelt
foregår opplæring av skopører etter mestersvenn prinsippet, og det er store variasjoner mellom sykehus i hvor
mye tid som har blitt satt av til dette og kompetansen til
”mesteren” er også varierende.
Helse Sør-Østs endosskopiskole ble etablert 01.januar
2014 som et samarbeid mellom endoskopienhetene og
undervisningssentret ved Oslo Universitetssykehus HF.
På undervisningssenteret er det etablert et mobilt kursrom med to endoskopirack og to koloskopimodeller og på
Rikshospitalet er det opprettet et fullt utrustet endoskopirom
med videokonferansemuligheter. I 2014 ble seks erfarne
gastroenterologer med solid skopørerfaring, utdannet til å
være instruktører.
Målet for 2015 er å lære opp 12 nye endoskopiinstruktører
og endoskopisykepleiere. Viktige punkter blir: å se andre
skopere, dele erfaringer og ferdigheter, og bevisst forstå
hva som er god endoskopiteknikk. Vi ønsker også å skape
et evalueringsverktøy for kompetanse og utførelse.
Foreløpig er det begrenset vitenskapelig dokumentasjon
om effekten av et slikt tiltak, men resultater fra Storbritannia tyder på god effekt. For å kartlegge dette ønskes det å
designe en egen effektstudie av tiltaket, der nasjonalt og
internasjonalt samarbeid er ønskelig og mulig.
seks nyutdannede instruktører med kursledere
Over en seksårsperiode fra 2012 vil 140 000 kvinner
og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og
Buskerud bli invitert til å være med i et pilotprosjekt for
tarmkreftscreening. I prosjektet får halvparten tilbud om
sigmoidoskopi og halvparten en test for okkult blod i
avføringen. Positive funn følges opp med koloskopi. Dette
er et forprosjekt for masseundersøkelse (screening) for
tarmkreft i Norge. Hvis et screeningprogram mot tykktarmkreft innføres i Norge, vil behovet for skopører øke
ytterligere.
Pilotprosjekt for tarmkreftscreening (Bowel Cancer Screening in Norway, BCSN) – a pilot study
Testing av et nasjonalt program for masseundersøkelse mot den hyppige kreftformen
Paula Berstad
Forsker
I seksårsperioden 2012-2018 blir 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra
Østfold, Akershus og Buskerud invitert til å delta i masseundersøkelse (screening)
mot tarmkreft. Pilotstudien inviterer befolkningen til enten avføringstest eller
undersøkelse med tarmkikkert. Studien skal teste gjennomførbarhet og
sammenligne effekt av de to undersøkelsesformene. Flere delstudier er
inkludert for å evaluere forskjellige effekter av tarmkreftscreening. Pilotstudien
har ringvirkninger til samfunnet med økt behov for leger som kan diagnostisere
tarmkreft. Her presenteres delstudier for evaluering av tarmkreftscreening på
livsstil og psykisk helse, og en nystartet skole for opplæring av endoskopører.
Evaluering av livsstil og psykologiske reaksjoner hos
de som deltar i screening mot tarmkreft
Invitasjonen og deltagelsen i tarmkreft screening kan
påvirke befolkningen både positivt og negativt utover den
effekt den kan ha på kreftforekomst og dødelighet. Det
kan tenkes at screening medfører psykologiske reaksjoner
som for eksempel angst for kreft, fordi de som blir invitert
blir mer bevisst på problemstillingen, eller fordi de får
påvist en positiv screeningprøve. På den andre siden kan
en negativ screeningprøve skape falsk trygghet. Den kan
dermed senke motivasjonen for å ta ansvar for egen helse
og livsstil. Endringer i livsstil og helseatferd kan påvirke
risiko for både tarmkreft og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Det er viktig å ta hensyn til dette i den totale
evalueringen i planleggingen av et screeningprogram.
I pilotprosjektet for screening mot tarmkreft utføres
det spørreundersøkelser for å kartlegge psykologiske
reaksjoner og livsstilsrelaterte risikofaktorer. Livsstilsfaktorene som undersøkes er for eksempel røykevaner,
mosjon, kroppsvekt og høyde, samt konsum av utvalgte
matvarer. En kontrollgruppe som ikke deltar i screeningen
får de samme spørreskjemaene. Deltagerne blir bedt om
å fylle ut spørreskjemaer ved invitasjon til screening, og
gjentatte ganger etterpå. Evalueringen gjennomføres på
oppdrag fra Helsedirektoratet.
Hovedmålet er å undersøke om invitasjon og deltagelse
i screening, samt resultat av screeningundersøkelsen påvirker angstnivå, helserelatert livskvalitet og livsstil.
Videre er målet å undersøke om disse karakteristikker og
endringene eventuelt er forskjellige mellom deltagere i de
to screeningmetodene. Spørreundersøkelsene vil være en
del i den totale evalueringen av pilotprosjektet for screening
mot tarmkreft. Resultatene kan bli et viktig bidrag til å
forebygge negative konsekvenser av screening
Ved utgangen av 2014 var totalt 32 112 personer inviterte
til spørreundersøkelsen i de to screeningarmene, og
kontrollgruppen bestod av 14 666 personer. Totalt 15.157
individer i screeningen og 5.180 kontrollpersoner har
svart på spørreskjemaet. De fleste har også fått tilsendt
ettårs-oppfølgingsspørreskjema. De første resultatene blir
klare i løpet av 2015.
Åtte årsrapporter med kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunn
I 2014 publiserte Kreftregisteret årsrapporter på institusjonsnivå fra åtte nasjonale kvalitetsregistre
Høsten 2014 ble det for første gang offentliggjort data fra kvalitetsregistrene
som fikk nasjonal status i april 2013: brystkreft, føflekkreft, gynekologisk kreft,
lungekreft, barnekreft og malignt lymfom/kronisk lymfatisk leukemi. I tillegg
ble det utgitt rapporter for prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. Disse
kvalitetsregistrene har tidligere utgitt flere slike årsrapporter.
Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft publiserte rapport på sykehusnivå for
andre gang. Noen av registrene har data for flere år tilbake, mens andre
rapporterte sine første data for 2012. Det nystartede kvalitetsregisteret for
lungekreft startet først med registrering av kvalitetsregisterdata for pasienter
diagnostisert i 2014.
Årsrapportene er et samarbeid mellom Kreftregisteret og
representanter fra de kliniske fagmiljøene. Rapportene inneholder selekterte kvalitetsmål for utredning, behandling
og oppfølging av de ulike kreftformene. Resultatene er
presentert nasjonalt og for hvert sykehus. Denne type rapportering er i tråd med ønsker fra helsemyndighetene om
å synliggjøre sentrale kvalitetsmål for hvert sykehus. For
fagmiljøet er det en mulighet til å vurdere hvordan man
ligger an sammenlignet med andre sykehus. For pasienter
er det en mulighet til å få bekreftet om behandlingen er
likeverdig uansett hvor man mottar behandling.
Komplettheten og kvaliteten på det som er publisert i
rapportene bestemmes av komplettheten og kvaliteten av
data som rapporteres inn til Kreftregisteret. Rapporteringen til kvalitetsregistrene er dessverre ikke komplett, og for
enkelte kvalitetsregistre er rapporteringen særdeles mangelfull. Kreftregisteret jobber kontinuerlig med å forbedre
kvalitet og kompletthet på de innrapporterte dataene.
Figur 1:
Figur 2:
Utvalgte resultater
Årsrapporten for prostatakreftregisteret viser en stadig
økning i antall pasienter som diagnostiseres med prostatakreft. Det er spesielt forekomsten blant yngre menn
(under 60 år) som øker. Økningen kan forklares med økt
bruk av PSA-testing (Figur 1). Rapporten hadde også et
fokus på overbehandling og på differensiering på ulike
risikogrupper. I årsrapporten til lungekreftregisteret ble
kvaliteten på den kirurgiske behandlingen vurdert gjennom resultater for postoperativ dødelighet, det vil si hvor
mange som var i live 30 dager etter operasjon. Resultatene
viser at pasienter som blir kirurgisk behandlet har lik sjanse for
å overleve 30 dager etter operasjon uavhengig av hvilket sykehus pasienten er behandlet ved (Figur 2). Kvalitetsregisteret for
tykk-og endetarmskreft har en lang historie og det er mulig å
se på tidstrender. For endetarmskreft er det en jevn økning
i andelen pasienter som får strålebehandling før kirurgisk
behandling (Figur 3)
Figur 3:
Referanser
S. 21
Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder
1. Abildgaard A et al. Forslag til prosjekt for utprøving av digital mammografi i screeningen Kreftregisteret, Oslo 1999.
2. Pedersen et al. Digital mammografi i Mammografiprogrammet. Kreftregisteret, Oslo 2001.
3. Pedersen K et al. Digitailsering av gamle screeningmammogrammer Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark. Kreftregisteret, Oslo 2004.
4. Pedersen K et al. Digital mammografiscreening Opplæring og kompetansebygging i Mammografiprogrammet Kreftregisteret,
Oslo 2005.
5. Pedersen K et al. Digital mammografiscreening Utfordringer og løsningsforslag i Mammografiprogrammet Kreftregisteret,
Oslo 2005.
6. Pedersen K. Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004.
Strålevernrapport, 2006.
7. Skaane P et al. Follow-up and final results of the Oslo I Study comparing screen-film mammography and full-field digital
mammography with soft-copy reading. Acta radiologica 2005;46(7):679-89.
8. Skaane P. Randomized trial of screen-film versus full-field digital mammography with soft-copy reading in population-based
screening program: follow-up and final results of Oslo II study. Radiology. 2007;244(3):708-17.
9. Juel IM et al. Screen-film mammography versus full-field digital mammography in a population-based screening program: The
Sogn and Fjordane study. Acta radiologica. 2010;51(9):962-8.
10. Vigeland E et al. Full-field digital mammography compared to screen film mammography in the prevalent round of a population-based screening programme: the Vestfold County Study. European radiology. 2008;18(1):183-91.
11. Pisano ED et al. Diagnostic accuracy of digital versus film mammography: exploratory analysis of selected population subgroups in DMIST. Radiology. 2008;246(2):376-83.
12. Skaane P. Studies comparing screen-film mammography and full-field digital mammography in breast cancer screening: updated review. Acta radiologica. 2009;50(1):3-14.
13. Hofvind S et al. Mammographic performance in a population-based screening program: before, during, and after the transition from screen-film to full-field digital mammography. Radiology. 2014;272(1):52-62.
14. Skaane P et al. Prospective trial comparing full-field digital mammography (FFDM) versus combined FFDM and tomosynthesis in a population-based screening programme using independent double reading with arbitration. European radiology.
2013;23(8):2061-71.
15. Skaane P et al. Two-view digital breast tomosynthesis screening with synthetically reconstructed projection images: comparison with digital breast tomosynthesis with full-field digital mammographic images. Radiology. 2014;271(3):655-63.
16. Ciatto S et al. Integration of 3D digital mammography with tomosynthesis for population breast-cancer screening (STORM): a
prospective comparison study. The Lancet Oncology. 2013;14(7):583-9.
17. http://www.myesr.org/html/img/pool/I3_Vol_3_Suppl_1_ECR_2012_Boof_of_Abstracts_D_Satellite_Symposia.pdf). Sitert
februar 2013.
18. Haas BM et al. Comparison of tomosynthesis plus digital mammography and digital mammography alone for breast cancer
screening. Radiology. 2013;269(3):694-700.
19. Durand MA et al. Early clinical experience with digital breast tomosynthesis for screening mammography. Radiology.
2015;274(1):85-92.
20. McCarthy AM et al. Screening outcomes following implementation of digital breast tomosynthesis in a general-population
screening program. Journal of the National Cancer Institute. 2014;106(11).
21. Rose SL et al. Implementation of breast tomosynthesis in a routine screening practice: an observational study. AJR American
journal of roentgenology. 2013;200(6):1401-8.
22. Friedewald SM et al. Breast cancer screening with tomosynthesis and digital mammography-reply. Jama. 2014;312(16):1695-6.
Kreftregisteret i tall
Kref td at a
Antall krefttilfeller registrert i
Kreftregisteret 1953 - 2013*
Antall døde av kreft 2013
1 670 638
10 699
Antall krefttilfeller registrert i
Kreftregisteret i 2013
Antall registrerte kreftoverlevere pr.
31.12.2013, begge kjønn
30 401
232 744
Fem års relativ overlevelse 2009-2013,
alle kreftformer: Menn (%)
69,6
Fem års relativ overlevelse 2009-2013,
alle kreftformer: Kvinner (%)
69,9
Beregnet kreftrisiko før fylte 70 år i
2013: Menn (%)
35,9
Beregnet kreftrisiko før fylte 70 år i
2013: Kvinner (%)
28,8
Antall kliniske meldinger mottatt i
Kreftregisteret 2014
Andel meldinger mottatt elektronisk i
2014 (%)
Antall kvalitetsregister i drift pr.
31.12.2014
68 595
38
8
Antall patologiske meldinger mottatt i
Kreftregisteret 2014
Antall purringer etter ikke mottatte
kreftmeldinger i 2014
Antall utleveringer av data fra
Kreftregisterets datatutleveringsenhet
i 2014
178 877
ca. 100 000
259
*inkluderer forstadier og benigne tilstander
Fo r s k n i n g
38
Antall publikasjoner fra
Kreftregisterets forskere i 2014 med
under 30 forfattere
85
Publikasjoner - antall førsteforfattere
fra Kreftregisteret i 2014
18
Antall publikasjoner fra
Kreftregisterets forskere i 2014 med
over 30 forfattere
64
Publikasjoner - antall sisteforfattere fra
23
Siteringer fra Kreftregisterets
publikasjoner i 2014
5618
Antall gjennomførte doktorgrader
ved Kreftregisteret 1951 - 2014
48
Antall publiseringer i tidsskrifter på
vitenskapelig nivå 1 i 2014
105
2
Antall publiseringer i tidsskrifter på
vitenskapelig nivå 2 i 2014
44
Antall forskere på Kreftregisteret pr.
31.12.2014
Antall gjennomførte doktorgrader ved
M am m o g raf i p ro g ra mm et
Antall kvinner undersøkt på
mammografi 2014**
212 746
Frammøte på landsbasis pr.
30.6.2014* (%)
74,70
Antall etterundersøkelser ved
mammografi 2014**
5 431
**Data gjelder kun kvinner som ikke har reservert seg fra lagring av personopplysninger
M asseu ndersø k e l s e n m ot l i v m o r h a l s k ref t
Antall tilfeller av livmorhalskreft
registrert i Kreftregisteret i 2013
282
Antall døde av livmorhalskreft i 2013
Antall celleprøver i 2013
75
451 750
Antall utsendte påminnelser i 2013
407 461
Dekningsgrad i Masseundersøkelsen for
kvinner 25-69 år siste 3,5 år 2014 (%)
66,7
Dekningsgrad i Masseundersøkelsen for
kvinner 25-69 år siste 10 år 2014 (%)
83,4
Premaligne lesjoner - funn i 2012
3 003
Antall koniseringer rapportert i 2012
2 943
Prøveprosjekt: N as jonalt s cre e n i n g p ro g ra m mot t a r mk reft
Utsendte invitasjoner pr. 31.12.2014
Frammøte i 2014 (%)
69 751
Antall etterundersøkelser i 2014
1 560
53,70
Antall krefttilfeller påvist i 2014
69
Org ani s a s j o n e n 2 0 1 4
Antall ansatte pr. 31.12.2014
180
Antall ganger Kreftregisteret
omtales i dags- og fagpresse,
nettmedier og kringkasting
1 054
Antall brutto årsverk pr. 31.12.2014***
146,4
Antall loggførte
mediehenvendelser
149
Sykefravær i Kreftregisteret (%)
4,50
Antall nyhetssaker publisert på
www.kreftregisteret.no
57
Antall ansettelser
21
Antall brukersesjoner på
www.kreftregisteret.no****
206 444
Antall avsluttede arbeidsforhold
(fratredelser)
8
Antall brukere på
142 414
Antall sidevisninger på
568 596
*** All utbetalt arbeidstid er omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet.
Dette tallet er så multiplisert med utbetalingsprosenten.
**** Trafikk fra interne (medarbeidere på Kreftregisteret) og eksterne brukere
Årsegnskap 2014
Kreftregisteret fikk i 2014 tildelt 102,6 mill. kroner over statsbudsjettet. Dette er en økning på 3,53 % fra 2013.
Det ble inntektsført 42,4 mill. kroner for eksternt finansierte prosjekter (se note 2) mot 33,3 mill. kroner i
2013. Av dette gjelder 9,7 mill. kroner HPV-vaksineprosjekt v/MSD, 1,5 mill. kroner er prosjekter finansiert av
Norges forskningsråd. 1,9 mill. kroner er fra Helse Nord/SKDE, 1,7 mill. kroner er fra Kreftforeningen og 5,8 mill.
kroner gjelder diverse andre prosjekter.
Fra Helse Sør-Øst er 11 mill. kroner finansiering av kvalitetsregistre, 9,5 mill. kroner gjelder pilotprosjekt vedr. screening
for tykk- og endetarmskreft og 1,4 mill. kroner gjelder andre prosjekter.
Det er en økning av lønnskostnader på 21 mill. kroner inkludert prosjektene. For annen driftskostnad er det en kostnadsreduksjon på 15,4 mill. kroner fra 2013 til 2014. Årsaken til så stor økning/reduksjon ligger i endring av regnskapsføring av pensjonskostnader, samt at Kreftregisteret tok over tidligere eksternt drevet IT-aktiviteter i screeningprogrammene. Se note 3.
Kreftregisteret flytter i 2015 til nye lokaler på Montebello. De første beregningene viste en kostnad i forbindelse med
flyttingen på minimum 10 mill. kroner. Kreftregisteret har valgt å gjøre innsparinger i 2014 for å dekke opp for denne
kostnaden. Dette vises i driftsresultatet.
Innsparinger er gjort ved i hovedsak å holde enkelte stillinger vakante i en periode, samt ved å bruke mindre penger på
konsulenttjenester og trykksaker, screeninginvitasjoner og kurs, konferanser og reiser enn budsjettert.
RESULTATREGNSKAP 01.01.-31.12.2013
Note nr
Inntektsført av tilskudd over statsbudsjettet
Overført fra tidligere år
2014
2013
(Alle tall i NOK 1 000)
102 600
99 100
3 700
6 272
Annen driftsinntekt Kreftregisteret
1
3 361
1 542
Annen driftsinntekt eksternt finansierte prosjekter
2
42 454
33 377
152 115
Sum driftsinntekter
Kjøp av helsetjenester (kreftmeldinger)
Lønn og annen personalkostnad
3
Avskrivninger
Annen driftskostnad
Sum driftskostnader
DRIFTSRESULTAT
4
140 291
290
226
113 011
92 042
13
19
28 850
44 287
142 164
136 574
9 951
3 717
Noter til årsregnskapet
Note 1 DRIFTSINNTEKTER
Inntektsført av tilskudd Innhenting av samtykke
Overført fra 2012 til spesifikke aktiviteter
Innbetalt ifm datautlevering
TOTALT KREFTREGISTERET
BELØP
968
1 822
571
3 361
Note 2 INNTEKTSFØRT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER
BELØP
FINANSIERINGSKILDE
NUCG
-148
Helsedirektoratet
NGICG
144
Helsedirektoratet
Drift av kvalitetsregistre
10 936
Helse Sør-Øst
9 503
Helse Sør-Øst
Access to radiotherapy and optimal care for cancer after NCP
594
Helse Sør-Øst
Prognostic factors. Regional variation in survival-lung cancer
783
Helse Sør-Øst
Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft
Teknisk løsning kvalitetsregistre
1 888
Helse Nord/SKDE
Exposure to oil and diesel and risk of skin cancer among offshore
workers
413
Forskningsrådet
EPI CT
105
Forskningsrådet
Genome-wide miRNA profiling samples from Janus serumbank
990
Forskningsrådet
Post.doc testis prosjekt
903
Kreftforeningen
1
Kreftforeningen
Stratified breast cancer screening, post doc
212
Kreftforeningen
Regional Variations in Cancer Survival; National and International
Perspectives
277
Kreftforeningen
Forskning prostatakreft
11
Kreftforeningen
Driftsmidler Kristina Kjærheim
44
Kreftforeningen
Driftsmidler Hilde Langseth
80
Kreftforeningen
Driftsmidler Mari Nygård
94
Kreftforeningen
Driftrsmidler Bjørn Møller
45
Kreftforeningen
Stratified breast cancer screening, driftsmidler
Stratifisert screening for brystkreft
Ny IKT-plattform for Kreftregisteret, hovedprosjekt
265
Brystkreftforeningen
1 065
OUS
Barnekreftregisteret
106
OUS
Kreft og innvandrere
205
Nasjonal kompetanseenhet for
minoritetshelse
Forskning urologisk kreft
31
Forskningsmidler
Utvikling av biomarkører til forebygging av livmorhalskreft
43
Eivind Eckboes legater
Quality assurance in the Norwegian Cancer Screening Program
11
Raagholtstiftelsen
Implementering av elektronisk sporingssystem for Janus serumbank
TOTALT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER
125
42 454
Kreftregisterets fond
Note 2 INNTEKTSFØRT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER
Testicular cancer
BELØP
FINANSIERINGSKILDE
100
Kvalitetsstudie i Janus serumbank
22
Mammografisk karakteristikk av svulster
59
Relations between serum levels of vitamin D
29
102
Primary prevention of cervical cancer
61
Forekomsten av kreft hos kvinner og barn etter behandling med in
vitro fertilisering
20
7
Small non-coding RNA in testicular gem cell tumors
Searching for colorectal cancer biomarkers in stool samples
XGEVA - medikamentevaluering. Skandinavisk studie
Organoklorider og kreft
1 889
Aarhus universitet
79
National Cancer Institute
2
23
Anti-Muellarian-Hormone levels and ovarian cancer
100
HPV-AHEAD
121
IARC
NOCCA
29
IARC
Pre-diagnostic hormone levels and development of testicular germ
cell tumors
17
Westat
HPV-vaskineovervåkning
77
Folkehelseinstituttet
505
Folkehelseinstituttet
Prosjekt v/Troisi
Janus samples thyroid cancer risk
Tilgang til egne screeningdata via helsenorge.no
CANCON
Cervical cancer control in Romania
59
EU-midler
252
EU-midler
Allergic condition suseptibility polymorphisms and glioma risk
16
Ohio State University
Research in the field of Lung cancer
12
AstraZeneca
NOCCA
450
HPV-vaksine
TOTALT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER
9 697
42 454
Finnish Cancer Registry
MSD
Note 3 LØNNSKOSTNADER, GODTGJØRELSER M.M.
2014
2013
Lønnskostnader
83 580
71 800
Arbeidsgiveravgift av lønnskostnader
11 445
9 810
Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift *
18 674
11 136
(688)
(704)
113 011
92 042
Andre ytelser **
Sum lønn og andre personalkostnader
* Frem til og med 2013 har en begrenset del av pensjonskostnadene blitt belastet virksomhetsområdene i OUS, mens en betydelig del har blitt
betraktet som felleskostnader og belastet disse. Det er besluttet at pensjonskostnadene nå skal synliggjøres der de oppstår, på kostnadssteder
hvor det er ansatte.
Til og med 2013 er arbeidsgivers sats for pensjonskostnad som er belastet driften vært 12 %. Total %-sats for pensjon er beregnet til 22,02 %
for 2014. Satsen for det som skal belastes på avdelingene er beregnet til 18,2 %. Arbeidsgiveravgift kommer i tillegg.
Justeringen gjøres ved at postering av pensjonskostnader blir økt med med 6,2 %, dvs differansen mellom 18,2 % og 12 % på aktuelle kontoer.
Den økte pensjonssatsen må dermed korrigeres.
For Kreftregisteret betyr dette at pensjonskostnadene er korrigert med en kreditering på 5.531.
** Posten Andre ytelser består av
Kurs/seminarer/konferanser (1.401), stillingsannonser (205), refusjon av sykepenger/fødselspenger (-2.458), reiseforsikringer (17) og annen
personalkostnad (147).
Note 4 POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
2014
Fraktutgifter
2013
113
103
7 266
7 932
561
600
13 556
24 040
Reparasjon og vedlikeholdskostnader
2 854
2 665
Kontor- og kommunikasjonskostnader **
4 968
4 032
101
49
Reisekostnader
2 467
1 910
Øvrige driftskostnader ***
-3 036
2 956
Sum andre driftskostnader
28 850
44 287
Kostnader bygninger og kontorlokaler
Leiekostnad kopimaskiner m.m.
Konsulentbistand og andre eksterne tjenester *
Lisens- og patentkostnader
* Denne posten består bl.a. av innleie av administrativt personell (519), IT-tjenester (2.260),
invitasjonstjenester utført av Folkehelseinstituttet (6.646), overhead/driftskostnader belastet prosjekter
(4.087), professorater (372), utgifter til lagring av Janus-prøver (337), og eksterne tjenester i.f.m.
prosjekter (-1.538).
** Denne posten består av kostnader til trykking (1.768), telefon- og datakostnader (630),
portokostnader (616), bøker og tidsskriftkostnader (723) og rekvisita og andre
kontorkostnader (1.231).
*** Denne posten består av anskaffelse av IT-utstyr/inventar (2.830), kontingenter/gaver eksterne (128)
og interne føringer OUS som er:
Korrigering av pensjon (se note 2) (-5.731), utleie av personell internt (161) og
diverse tjenester (-424)
Vitenskapelige publikasjoner
Kreftregisteret er ett av Norges største miljøer innen forskning på årsaker til, og forekomst av kreft.
Våre forskere er hoved-, eller medforfattere av en rekke vitenskapelige publikasjoner om kreft i
samarbeid med forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt, hovedsakelig i EU-land og USA.
Her er en oversikt over hvilke institusjoner som Kreftregisterets forskere har samarbeidet med i
sine publiseringer for 2014.
https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=zzuOVpUPQv6w.kgSD-lo9yfu8
Publikasjonsliste 2014
Over 30 forfattere
Ahrens W, Pohlabeln H, Foraita R, Nelis M, Lagiou P,
Lagiou A, ...Kjaerheim K,... Brennan P. Oral health,
dental care and mouthwash associated with upper
aerodigestive tract cancer risk in Europe: the ARCAGE
study. Oral Oncol. 2014;50(6):616-25. Epub. Jun.
Aleksandrova K, Boeing H, Nothlings U, Jenab M,
Fedirko V, Kaaks R, . . .Weiderpass E,... Pischon
T. Inflammatory and metabolic biomarkers and
risk of liver and bilary tract cancer. Hepatology.
2014;60(3):858-71. Epub. 2014/01/21.
Aleksandrova K, Pischon T, Jenab M, Bueno-deMesquita H, Fedirko V, Norat T, . . . Weiderpass
E,...Boeing H. Combined impact of healthy lifestyle
factors on colorectal cancer: a large European cohort
study. BMC Med. 2014;12(1):168. Epub. 2014/10/17.
Ali AM, Schmidt MK, Bolla MK, Wang Q,
Gago-Dominguez M, Castelao JE, . . . Weiderpass
E,... Pharoah PD. Alcohol Consumption and Survival
after a Breast Cancer Diagnosis: A Literature-Based
Meta-analysis and Collaborative Analysis of Data for
29,239 Cases. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev.
2014;23(6):934-45. Epub. 2014/03/19.
Anantharaman D, Gheit T, Waterboer T, Halec G,
Carreira C, Abedi-Ardekani B, . . . Weiderpass E,...
Brennan P. No causal association identified for human
papillomavirus infections in lung cancer. Cancer Res.
2014;74(13):3525-34. Epub. 2014/04/25.
Bisschop CNS, Van Gils CH, Emaus MJ, Bas Bueno-deMesquita H, Monninkhof EM, Boeing H, . . . Weiderpass
E,... May AM. Weight change later in life and colon
and rectal cancer risk in participants in the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2014;99(1):139-47.
Bamia C, Lagiou P, Jenab M, Trichopoulou A, Fedirko
V, Aleksandrova K, . . . Weiderpass E,... Trichopoulos
D. Coffee, tea and decaffeinated coffee in relation to
hepatocellular carcinoma in a European population:
Multi-centre, prospective cohort study. Int J Cancer.
2014. Epub. 2014/09/16.
Brinton LA, Cook MB, McCormack V, Johnson KC,
Olsson H, Casagrande JT, . . .Ursin G,… Weiderpass
E,... Thomas DB. Anthropometric and hormonal
risk factors for male breast cancer: male breast
cancer pooling project results. J Natl Cancer Inst.
2014;106(3):djt465. Epub. 2014/02/21.
Blum TG, Rich A, Baldwin D, Beckett P, De Ruysscher D, Faivre-Finn C, . . .Strand TE,… Sculier JP.
The European initiative for quality management in
lung cancer care. Eur Respir J. 2014;43(5):1254-77.
Epub. 2014/03/25.
Buckland G, Travier N, Huerta J, Bueno-de-Mesquita
HA, Siersema P, Skeie G, . . . Weiderpass E,... Gonzalez
C. Healthy lifestyle index and risk of gastric adenocarcinoma in the EPIC cohort study. Int J Cancer.
2014. Epub. 2015/01/06.
Campa D, Barrdahl M, Tsilidis KK, Severi G, Diver
WR, Siddiq A, . . . Weiderpass E,... Canzian F. A
Genome-Wide “Pleiotropy Scan’’ Does Not Identify
New Susceptibility Loci for Estrogen Receptor Negative
Breast Cancer. PLoS One. 2014;9(2).
Campa D, Mergarten B, De Vivo I, Boutron-Ruault MC, Racine A, Severi G, . . . Weiderpass E,...
Kaaks R. Leukocyte telomere length in relation to
pancreatic cancer risk: a prospective study. Cancer
Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(11):2447-54.
Epub. 2014/08/12.
Conway DI, Brenner DR, McMahon AD, Macpherson
LM, Agudo A, Ahrens W, . . .Kjaerheim K,... Brennan
P. Estimating and explaining the effect of education
and income on head and neck cancer risk: INHANCE
consortium pooled analysis of 31 case-control studies
from 27 countries. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/06.
de Batlle J, Ferrari P, Chajes V, Park JY, Slimani N,
McKenzie F, . . . Weiderpass E,... Romieu I. Dietary
folate intake and breast cancer risk: European
prospective investigation into cancer and nutrition.
J Natl Cancer Inst. 2014. Epub. 2014/12/17.
Dik VK, Murphy N, Siersema PD, Fedirko V, Jenab
M, Kong SY, . . . Weiderpass E,... Bueno-de-Mesquita
HB. Prediagnostic intake of dairy products and dietary
calcium and colorectal cancer survival - results from
the EPIC cohort study. Cancer Epidemiol Biomarkers
Prev. 2014;23(9):1813-23. Epub. 2014/06/12.
Dossus L, Boutron-Ruault MC, Kaaks R, Gram IT,
Vilier A, Fervers B, . . . Weiderpass E,... ClavelChapelon F. Active and passive cigarette smoking
and breast cancer risk: results from the EPIC cohort.
Int J Cancer. 2014;134(8):1871-88.
Duarte-Salles T, Fedirko V, Stepien M, Trichopoulou
A, Bamia C, Lagiou P, . . . Weiderpass E,... Jenab M.
Dairy products and risk of hepatocellular carcinoma:
The European Prospective Investigation into Cancer
and Nutrition (EPIC). Int J Cancer. 2014;135(7):166272. Epub. 2014/03/13.
Duell EJ, Bonet C, Munoz X, Lujan-Barroso L,
Weiderpass E, Boutron-Ruault MC, . . . Gonzalez
CA. Variation at ABO histo-blood group and FUT
loci and diffuse and intestinal gastric cancer risk in
a European population. Int J Cancer. 2014. Epub.
2014/06/21.
Espinosa-Parrilla Y, Munoz X, Bonet C, Garcia N,
Vencesla A, Yiannakouris N, . . . Weiderpass E,...
Sala N. Genetic association of gastric cancer with
miRNA clusters including the cancer related genes
MIR29, MIR25, MIR93 and MIR106: Results from the
EPIC-EURGAST study. Int J Cancer. 2014;135(9):206576. Epub. 2014/03/20.
Fedirko V, Romieu I, Aleksandrova K, Pischon T,
Trichopoulos D, Peeters PH, . . . Weiderpass E,... Jenab
M. Pre-diagnostic Anthropometry and Survival after
Colorectal Cancer Diagnosis in Western European
Populations. Int J Cancer. 2014;135(8):1949-60.
Epub. 2014/03/14.
Felix AS, Gaudet MM, Vecchia CL, Nagle CM, Shu XO,
Weiderpass E, . . . Brinton LA. Intrauterine devices
and endometrial cancer risk: A pooled analysis of the
Epidemiology of Endometrial Cancer Consortium.
Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/23.
Ferrari P, Licaj I, Muller DC, Kragh Andersen P,
Johansson M, Boeing H, . . . Weiderpass E,... Romieu
I. Lifetime alcohol use and overall and cause-specific
mortality in the European Prospective Investigation
into Cancer and nutrition (EPIC) study. BMJ open.
2014;4(7):e005245. Epub. 2014/07/06.
Figueroa JD, Han SS, Garcia-Closas M, Baris D, Jacobs
EJ, Kogevinas M, . . . Weiderpass E,... Silverman
DT. Genome-wide interaction study of smoking and
bladder cancer risk. Carcinogenesis. 2014;35(8):173744. Epub. 2014/03/26.
Fu YP, Kohaar I, Moore LE, Lenz P, Figueroa JD,
Tang W, . . . Weiderpass E... Prokunina-Olsson L.
The 19q12 Bladder Cancer GWAS Signal: Association
with Cyclin E Function and Aggressive Disease.
Cancer Res. 2014;74(20):5808-18. Epub. 2014/10/17.
Hosnijeh FS, Matullo G, Russo A, Guarrera S,
Modica F, Nieters A, . . .Weiderpass E,... Vermeulen
R. Prediagnostic telomere length and risk of B-cell
lymphoma-Results from the EPIC cohort study. Int
J Cancer. 2014;135(12):2910-7. Epub. 2014/04/29.
Hughes DJ, Fedirko V, Jenab M, Schomburg L, Meplan
C, Freisling H, . . . Weiderpass E... Hesketh JE.
Selenium status is associated with colorectal cancer
risk in the European prospective investigation of
cancer and nutrition cohort. Int J Cancer. 2014.
Epub. 2014/07/22.
Jeurnink SM, Ros MM, Leenders M, van Duijnhoven
FJ, Siersema PD, Jansen EH, . . . Weiderpass E...
Bueno-de-Mesquita HB. Plasma carotenoids, vitamin
C, retinol and tocopherols levels and pancreatic cancer
risk within the European Prospective Investigation into
Cancer and Nutrition (EPIC): a nested case-control
study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/02.
Johansson M, Fanidi A, Muller DC, Bassett JK,
Midttun O, Vollset SE, . . . Weiderpass E,... Brennan P.
Circulating biomarkers of one-carbon metabolism in
relation to renal cell carcinoma incidence and survival.
J Natl Cancer Inst. 2014;106(12). Epub. 2014/11/08.
Kaaks R, Sookthai D, Luczynska A, Oakes CC,
Becker S, Johnson T, . . . Weiderpass E,... Nieters A.
Lag-times between lympho-proliferative disorder and
clinical diagnosis of chronic lymphocytic leukemia
(CLL): a prospective analysis using plasma soluble
CD23. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014.
Epub. 2014/12/30.
Kitahara CM, Flint AJ, Berrington de Gonzalez A,
Bernstein L, Brotzman M, MacInnis RJ, . . . Weiderpass E,... Hartge P. Association between Class III
Obesity (BMI of 40-59 kg/m2) and Mortality: A
Pooled Analysis of 20 Prospective Studies. PLoS Med.
2014;11(7):e1001673. Epub. 2014/07/09.
Kyro C, Olsen A, Bueno-de-Mesquita HB, Skeie G,
Loft S, Aman P, . . . Weiderpass E,... Landberg R.
Plasma alkylresorcinol concentrations, biomarkers
of whole-grain wheat and rye intake, in the European
Prospective Investigation into Cancer and Nutrition
(EPIC) cohort. Br J Nutr. 2014;111(10):1881-90.
Epub. 2014/02/14.
Leenders M, Boshuizen HC, Ferrari P, Siersema
PD, Overvad K, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,...
Bueno-de-Mesquita HB. Fruit and vegetable intake
and cause-specific mortality in the EPIC study. Eur
J Epidemiol. 2014;29(9):639-52. Epub. 2014/08/27.
Leenders M, Leufkens AM, Siersema PD, van Duijnhoven FJ, Vrieling A, Hulshof PJ, . . . Weiderpass
E,... Bueno-de-Mesquita HB. Plasma and dietary
carotenoids and vitamins A, C and E and risk of
colon and rectal cancer in the european prospective
investigation into cancer and nutrition. Int J Cancer.
2014;135(12):2930-9. Epub. 2014/04/29.
Lujan-Barroso L, Gonzalez CA, Slimani N, Obon-Santacana M, Ferrari P, Freisling H, . . . Weiderpass E,...
Duell EJ. Dietary intake of acrylamide and esophageal
cancer risk in the European Prospective Investigation
into Cancer and Nutrition cohort. Cancer Causes
Control. 2014;25(5):639-46. Epub. 2014/02/18.
McKenzie F, Ferrari P, Freisling H, Chajes V, Rinaldi
S, de Batlle J, . . . Weiderpass E,... Romieu I. Healthy
lifestyle and risk of breast cancer among postmenopausal
women in the European Prospective Investigation
into Cancer and Nutrition cohort study. Int J Cancer.
2014. Epub. 2014/11/08.
Merritt MA, Riboli E, Weiderpass E, Tsilidis KK,
Overvad K, Tjonneland A, . . . Gunter MJ. Dietary
fat intake and risk of epithelial ovarian cancer in the
European Prospective Investigation into Cancer and
Nutrition. Cancer Epidemiol. 2014;38(5):528-37.
Epub. 2014/08/27.
Mondul AM, Shui IM, Yu K, Weinstein SJ, Tsilidis KK,
Joshi AD, . . . Weiderpass E,... Albanes D. Vitamin
D-associated genetic variation and risk of breast
cancer in the Breast and Prostate Cancer Cohort
Consortium (BPC3). Cancer Epidemiol Biomarkers
Prev. 2014. Epub. 2014/12/30.
Moskal A, Pisa PT, Ferrari P, Byrnes G, Freisling H,
Boutron-Ruault MC, . . . Weiderpass E,... Slimani
N. Nutrient Patterns and Their Food Sources in an
International Study Setting: Report from the EPIC
Study. PLoS One. 2014;9(6):e98647. Epub. 2014/06/06.
Muller DC, Fanidi A, Midttun O, Steffen A, Dossus L,
Boutron-Ruault MC, . . . Weiderpass E,... Johansson
M. Circulating 25-Hydroxyvitamin D3 in Relation to
Renal Cell Carcinoma Incidence and Survival in the
EPIC Cohort. Am J Epidemiol. 2014;180(8):810-20.
Epub. 2014/09/11.
Nieters A, Luczynska A, Becker S, Becker N, Vermeulen
R, Overvad K, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Prediagnostic immunoglobulin E levels and risk of chronic
lymphocytic leukemia, other lymphomas and multiple
myeloma-results of the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Carcinogenesis.
2014;35(12):2716-22. Epub. 2014/10/02.
Nimptsch K, Aleksandrova K, Boeing H, Janke J,
Lee YA, Jenab M, . . . Weiderpass E,... Pischon T.
Association of CRP genetic variants with blood
concentrations of C-reactive protein and colorectal
cancer risk. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/22.
Nitter M, Norgard B, de Vogel S, Eussen SJ, Meyer
K, Ulvik A, . . . Weiderpass E,... Riboli E. Plasma
Methionine, Choline, Betaine, and Dimethylglycine, in relation to Colorectal Cancer Risk in the
European Prospective Investigation into Cancer and
Nutrition (EPIC). Ann Oncol. 2014;25(8):1609-15.
Epub. 2014/05/16.
Obon-Santacana M, Kaaks R, Slimani N, Lujan-Barroso
L, Freisling H, Ferrari P, . . . Weiderpass E,... Duell
EJ. Dietary intake of acrylamide and endometrial
cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition cohort. Br J Cancer.
2014;111(5):987-97. Epub. 2014/06/18.
Obon-Santacana M, Peeters PH, Freisling H, Dossus
L, Clavel-Chapelon F, Baglietto L, . . . Weiderpass E,...
Duell EJ. Dietary intake of acrylamide and epithelial
ovarian cancer risk in the European Prospective
Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC)
cohort. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014.
Epub. 2014/10/11.
Ose J, Fortner RT, Rinaldi S, Schock H, Overvad K,
Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Endogenous androgens and risk of epithelial invasive ovarian
cancer by tumor characteristics in the European
Prospective Investigation into Cancer and Nutrition.
Int J Cancer. 2014;136(2):399-410. Epub. 2014/06/04.
Ose J, Fortner RT, Schock H, Peeters PH, OnlandMoret NC, Bueno-de-Mesquita HB, . . . Weiderpass
E,... Kaaks R. Insulin-like growth factor I and risk
of epithelial invasive ovarian cancer by tumour
characteristics: results from the EPIC cohort. Br J
Cancer. 2014. Epub. 2014/10/29.
Rinaldi S, Plummer M, Biessy C, Tsilidis KK, Ostergaard JN, Overvad K, . . . Weiderpass E,... Franceschi
S. Thyroid-Stimulating Hormone, Thyroglobulin,
and Thyroid Hormones and Risk of Differentiated
Thyroid Carcinoma: The EPIC Study. J Natl Cancer
Inst. 2014;106(6):dju097. Epub. 2014/05/16.
Teras LR, Kitahara CM, Birmann BM, Hartge PA,
Wang SS, Robien K, ...Weiderpass E,... , Purdue MP.
Body size and multiple myeloma mortality: a pooled
analysis of 20 prospective studies. Br J Haematol.
2014;166(5):667-76. Epub. May 23.
Roswall N, Freisling H, Bueno-de-Mesquita HB, Ros
M, Christensen J, Overvad K, . . . Weiderpass E,...
Halkjaer J. Anthropometric measures and bladder
cancer risk: A prospective study in the EPIC cohort.
Int J Cancer. 2014;135(12):2918-29. Epub. 2014/04/29.
Tikk K, Sookthai D, Johnson T, Dossus L, ClavelChapelon F, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks
R. Prolactin determinants in healthy women: a large
cross-sectional study within the EPIC cohort. Cancer
Epub. 2014/08/22.
Roulland S, Kelly RS, Morgado E, Sungalee S,
Solal-Celigny P, Colombat P, . . . Weiderpass E,...
Nadel B. t(14;18) Translocation: A Predictive Blood
Biomarker for Follicular Lymphoma. J Clin Oncol.
2014;32(13):1347-55. Epub. 2014/04/02.
Tikk K, Sookthai D, Johnson T, Rinaldi S, Romieu
I, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks R.
Circulating prolactin and breast cancer risk among
pre- and postmenopausal women in the EPIC cohort.
Ann Oncol. 2014;25(7):1422-8. Epub. 2014/04/11.
Saberi Hosnijeh F, Lan Q, Rothman N, Liu CS, Cheng
WL, Nieters A, . . . Weiderpass E,... Vermeulen R.
Mitochondrial DNA copy number and future risk of
B-cell lymphoma in a nested case-control study in the
prospective EPIC cohort. Blood. 2014;124(4):530-5.
Epub. 2014/06/06.
Wang Y, McKay JD, Rafnar T, Wang Z, Timofeeva
MN, Broderick P, . . . Weiderpass E,... Amos CI. Rare
variants of large effect in BRCA2 and CHEK2 affect
risk of lung cancer. Nat Genet. 2014;46(7):736-41.
Epub. 2014/06/02.
Sanikini H, Dik VK, Siersema PD, Bhoo-Pathy N,
Uiterwaal CS, Peeters PH, . . . Weiderpass E,... Buenode-Mesquita HB. Total, caffeinated and decaffeinated
coffee and tea intake and gastric cancer risk: Results
from the EPIC cohort study. Int J Cancer. 2014.
Epub. 2014/09/23.
Schmidt JA, Allen NE, Almquist M, Franceschi S,
Rinaldi S, Tipper SJ, . . . Weiderpass E,... Travis RC.
Insulin-like growth factor-I and risk of differentiated
thyroid carcinoma in the European Prospective
Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer
Epub. 2014/03/22.
Setiawan VW, Schumacher F, Prescott J, Haessler J,
Malinowski J, Wentzensen N, . . . Ursin G,...Le Marchand
L. Cross-cancer pleiotropic analysis of endometrial
cancer: PAGE and E2C2 consortia. Carcinogenesis.
2014;35(9):2068-73. Epub. 2014/05/17.
Sieri S, Chiodini P, Agnoli C, Pala V, Berrino F,
Trichopoulou A, . . . Weiderpass E,... Krogh V.
Dietary fat intake and development of specific breast
cancer subtypes. J Natl Cancer Inst. 2014;106(5).
Epub. 2014/04/11.
Skibola CF, Berndt SI, Vijai J, Conde L, Wang Z, Yeager
M, ...Weiderpass E,... Rothman N. Genome-wide
Association Study Identifies Five Susceptibility Loci
for Follicular Lymphoma outside the HLA Region.
Am J Hum Genet. 2014;95(4):462-71. Epub. Oct 2.
Stepien M, Duarte-Salles T, Fedirko V, Trichopoulou
A, Lagiou P, Bamia C, . . . Weiderpass E,... Jenab M.
Consumption of soft drinks and juices and risk of
liver and biliary tract cancers in a European cohort.
Eur J Nutr. 2014. Epub. 2014/12/22.
Wang Z, Zhu B, Zhang M, Parikh H, Jia Je, Chung CC,
. . . Weiderpass E,... Amundadottir LT. Imputation
and subset based association analysis across different
cancer types identifies multiple independent risk
loci in the TERT-CLPTM1L region on chromosome
5p15.33. Hum Mol Genet. 2014;23(24):6616-33.
Epub. 2014/07/17.
Zamora-Ros R, Lujan-Barroso L, Bueno-de-Mesquita
HB, Dik VK, Boeing H, Steffen A, . . . Weiderpass
E,... Gonzalez CA. Tea and coffee consumption and
risk of esophageal cancer: the European Prospective
Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study.
Int J Cancer. 2014;135(6):1470-9. Epub. 2014/02/19.
Zamora-Ros R, Rinaldi S, Biessy C, Tjonneland A,
Halkjaer J, Fournier A, . . . Weiderpass E,... Franceschi S. Reproductive and menstrual factors and risk
of differentiated thyroid carcinoma: The EPIC study.
Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/22.
Zamora-Ros R, Sacerdote C, Ricceri F, Weiderpass
E, Roswall N, Buckland G, . . . Gonzalez CA. Flavonoid and lignan intake in relation to bladder cancer
risk in the European Prospective Investigation into
Cancer and Nutrition (EPIC) study. Br J Cancer.
2014;111(9):1870-80. Epub. 2014/08/15.
Publikasjonsliste 2014
Under 30 forfattere
Aalen OO, Valberg M, Grotmol T, Tretli S. Understanding variation in disease risk: the elusive concept
of frailty. Int J Epidemiol. 2014. Epub. Dec 12.
Anttila A, Lonnberg S, Ponti A, Suonio E, Villain P,
Coebergh JW, von Karsa L. Towards better implementation of cancer screening in Europe through
improved monitoring and evaluation and greater
engagement of cancer registries. Eur J Cancer. 2014.
Epub. Dec 4.
Asli LM, Kvaloy SO, Jetne V, Myklebust TA, Levernes
SG, Tveit KM, Green TO, Johannesen TB. Utilization
of radiation therapy in Norway after the implementation of the national cancer plan--a national,
population-based study. Int J Radiat Oncol Biol Phys.
2014;90(3):707-14. Epub. Nov 1.
Berner K, Johannesen TB, Berner A, Haugland HK,
Bjerkehagen B, Bohler PJ, Bruland OS. Time-trends on
incidence and survival in a nationwide and unselected
cohort of patients with slakeletal osteosarcoma. Acta
Oncol. 2014:1-9. Epub. Jun 24.
Berstad P, Loberg M, Larsen IK, Kalager M, Holme
O, Botteri E, Bretthauer M, Hoff G. Long-term
lifestyle changes after colorectal cancer screening:
randomised controlled trial. Gut. 2014. Epub. Sep 2.
Bjerkaas E, Parajuli R, Engeland A, Maskarinec G,
Weiderpass E, Gram IT. The association between
lifetime smoking exposure and breast cancer mortality
- results from a Norwegian cohort. Cancer medicine.
2014;3(5):1448-57. Epub. Jul 30.
Borch KB, Lund E, Braaten T, Weiderpass E. Physical
activity and the risk of postmenopausal breast cancer
- the Norwegian Women and Cancer Study. Journal
of negative results in biomedicine. 2014;13(1):3.
Epub. Mar 1.
Borena W, Edlinger M, Bjorge T, Haggstrom C,
Lindkvist B, Nagel G, Engeland A, Stocks T, Strohmaier
S, Manjer J, Selmer R, Tretli S, Concin H, Hallmans
G, Jonsson H, Stattin P, Ulmer H. A prospective study
on metabolic risk factors and gallbladder cancer in
the metabolic syndrome and cancer (me-can) collaborative study. PLoS One. 2014;9(2):e89368. Epub.
Burger EA, Sy S, Nygard M, Kristiansen IS, Kim
JJ. Prevention of HPV-related cancers in Norway:
cost-effectiveness of expanding the HPV vaccination
program to include pre-adolescent boys. PLoS One.
2014;9(3):e89974. Epub.
M, Riboli E, Figueiredo C, González CA, Capellà G,
Machado JC, Sala N. Genetic variants in the IL1A gene
region contribute to intestinal-type gastric carcinoma
susceptibility in European populations. Int J Cancer.
2014;135(6):1343-55. Epub. Feb 12.
Burger EA, Sy S, Nygard M, Kristiansen IS, Kim JJ.
Too late to vaccinate? The incremental benefits and
cost-effectiveness of a delayed catch-up program
using the 4-valent HPV vaccine in Norway. J Infect
Dis. 2014. Epub. Jul 23.
Edlinger M, Ulmer H, Cvancarova M, Oberaigner
W. Site-specific proportion cured models applied
to cancer registry data. Cancer Causes Control.
2014;25(3):1-9. Epub. Mar.
Castells X, Domingo L, Corominas JM, Torá-Rocamora
I, Quintana MJ, Baré M, Vidal C, Natal C, Sánchez M,
Saladié F, Ferrer J, Vernet M, Servitja S, RodríguezArana A, Roman M, Espinàs JA, Sala M. Breast cancer
risk after diagnosis by screening mammography of
nonproliferative or proliferative benign breast disease:
a study from a population-based screening program.
Breast Cancer Res Treat. 2014. Epub.
Cerhan JR, Moore SC, Jacobs EJ, Kitahara CM,
Rosenberg PS, Adami HO, Ebbert JO, English DR,
Gapstur SM, Giles GG, Horn-Ross PL, Park Y, Patel
AV, Robien K, Weiderpass E, Willett WC, Wolk
A, Zeleniuch-Jacquotte A, Hartge P, Bernstein L,
Berrington de Gonzalez A. A pooled analysis of waist
circumference and mortality in 650,000 adults. Mayo
Clin Proc. 2014;89(3):335-45. Epub. Mar.
de Fine Licht S, Winther JF, Gudmundsdottir T,
Holmqvist AS, Bonnesen TG, Asdahl PH, Tryggvadottir L, Anderson H, Wesenberg F, Malila N, Holm
K, Hasle H, Olsen JH. Hospital contacts for endocrine
disorders in Adult Life after Childhood Cancer in
Scandinavia (ALiCCS): a population-based cohort
study. Lancet. 2014;383(9933):1981-9. Epub. Jun 7.
Dores GM, Curtis RE, van Leeuwen FE, Stovall M,
Hall P, Lynch CF, Smith SA, Weathers RE, Storm
HH, Hodgson DC, Kleinerman RA, Joensuu H,
Johannesen TB, Andersson M, Holowaty EJ, Kaijser
M, Pukkala E, Vaalavirta L, Fossa SD, Langmark F,
Travis LB, Fraumeni JF, Jr., Aleman BM, Morton LM,
Gilbert ES. Pancreatic cancer risk after treatment for
Hodgkin lymphoma. Ann Oncol. 2014;25(10):2073-9.
Epub. Jul 25.
Brustugun OT, Moller B, Helland A. Years of life lost
Duffy SW, Michalopoulos D, Sebuodegard S, Hofvind
S. Trends in aggregate cancer incidence rates in relation
as a measure of cancer burden on a national level. Br
J Cancer. 2014;111(5):1014-20. Epub. Jul 1.
to screening and possible overdiagnosis: A word of
caution. J Med Screen. 2014;21(1):24-9. Epub. Jan 20.
Burger EA, Nygard M, Gyrd-Hansen D, Moger TA,
Kristiansen IS. Does the primary screening test influence
women’s anxiety and intention to screen for cervical
cancer? A randomized survey of Norwegian women.
BMC Public Health. 2014;14(1):360. Epub. Apr 15.
Durães C, Muñoz X, Bonet C, García N, Venceslá A,
Carneiro F, Peleteiro B, Lunet N, Barros H, Lindkvist
B, Boutron-Ruault MC, Bueno-de-Mesquita HB,
Rizzato C, Trichopoulou A, Weiderpass E, Naccarati
A, Travis RC, Tjønneland A, Gurrea AB, Johansson
Ellingjord-Dale M, Grotmol T, Lee E, Van Den Berg
DJ, Hofvind S, Couto E, Sovio U, Dos Santos Silva
I, Ursin G. Breast cancer susceptibility variants and
mammographic density phenotypes in Norwegian
postmenopausal women. Cancer Epidemiol Biomarkers
Prev. 2014;23(9):1752-63. Epub. Jul 7.
Fallah M, Pukkala E, Sundquist K, Tretli S, Olsen JH,
Tryggvadottir L, Hemminki K. Familial melanoma by
histology and age: Joint data from five Nordic countries.
Eur J Cancer. 2014;50(6):1176-83. Epub. Jan 21.
Flote VG, Furberg A, McTiernan A, Frydenberg H,
Ursin G, Iversen A, Lofteroed T, Ellison PT, Wist EA,
Egeland T, Wilsgaard T, Makar KW, Chang-Claude
J, Thune I. Gene variations in oestrogen pathways,
CYP19A1 , daily 17ss-estradiol and mammographic
density phenotypes in premenopausal women. Breast
Cancer Res. 2014;16(6):499. Epub. Dec 19.
Frydenberg H, Flote VG, Iversen A, Finstad SE,
Furberg AS, Torjesen PA, Wilsgaard T, Schlichting
E, Ellison PT, Ursin G, Thune I. Insulin-like growth
factor-1, growth hormone, and daily cycling estrogen
are associated with mammographic density in
premenopausal women. Cancer Causes Control.
2014;25(7):891-903. Epub. Jul.
Garborg K, Kaminski MF, Lindenburger W, Wiig H,
Hasund A, Wronska E, Bie RB, Kleist B, Lovdal L,
Holme O, Kalager M, Hoff G, Bretthauer M. Water
exchange versus carbon dioxide insufflation in
unsedated colonoscopy: a multicenter randomized
controlled trial. Endoscopy. 2014. Epub. Nov 20.
Gavrilyuk O, Braaten T, Skeie G, Weiderpass E,
Dumeaux V, Lund E. High coffee consumption and
different brewing methods in relation to postmenopausal
endometrial cancer risk in the Norwegian Women and
Cancer Study: a population-based prospective study.
BMC Womens Health. 2014;14(1):48. Epub. Mar 25.
Ghiasvand R, Lund E, Edvardsen K, Weiderpass
E, Veierod MB. Prevalence and trends of sunscreen
use and sunburn among Norwegian women. Br J
Dermatol. 2014. Epub. Oct 3.
Gislefoss RE, Grimsrud TK, Morkrid L. Stability of
selected serum hormones and lipids after long-term
storage in the Janus Serum Bank. Clin Biochem.
2014. Epub. Dec 15.
J, Tveit KM, Hoff G. Effect of flexible sigmoidoscopy
screening on colorectal cancer incidence and mortality:
a randomized clinical trial. JAMA. 2014;312(6):60615. Epub. Aug 13.
Haggstrom C, Stocks T, Nagel G, Manjer J, Bjorge T,
Hallmans G, Engeland A, Ulmer H, Lindkvist B, Selmer
R, Concin H, Tretli S, Jonsson H, Stattin P. Prostate
Cancer, Prostate Cancer Death, and Death from Other
Causes, Among Men with Metabolic Aberrations.
Epidemiology. 2014;25(6):823-8. Epub. Sep 9.
Holmqvist AS, Olsen JH, Andersen KK, Licht
SdF, Hjorth L, Garwicz S, Moëll C, Anderson H,
Wesenberg F, Tryggvadottir L, Malila N, Boice Jr
JD, Hasle H, Winther JF. Adult Life after Childhood
Cancer in Scandinavia: Diabetes mellitus following
treatment for cancer in childhood. Eur J Cancer.
2014;50(6):1169-75. Epub. 4//.
Haldorsen T, Skare GB, Ursin G, Bjorge T. Results
of delayed triage by HPV testing and cytology in the
Norwegian Cervical Cancer Screening Programme.
Acta Oncol. 2014:1-10. Epub. Jun 24.
Hammer GP, Auvinen A, De Stavola BL, Grajewski
B, Gundestrup M, Haldorsen T, Hammar N, Lagorio
S, Linnersjö A, Pinkerton L, Pukkala E, Rafnsson V,
dos-Santos-Silva I, Storm HH, Strand TE, Tzonou A,
Zeeb H, Blettner M. Mortality from cancer and other
causes in commercial airline crews: A joint analysis
of cohorts from 10 countries. Occup Environ Med.
2014;71(5):313-22. Epub. May.
Hansen BT, Kjaer SK, Arnheim-Dahlstrom L, Liaw
KL, Jensen KE, Thomsen LT, Munk C, Nygard M.
Human papillomavirus (HPV) vaccination and
subsequent sexual behaviour: Evidence from a large
survey of Nordic women. Vaccine. 2014;32(39):494553. Epub. Jul 18.
Hauptmann M, Fossa SD, Stovall M, van Leeuwen
FE, Johannesen TB, Rajaraman P, Gilbert ES, Smith
SA, Weathers RE, Aleman BM, Andersson M, Curtis
RE, Dores GM, Fraumeni JF, Hall P, Holowaty EJ,
Joensuu H, Kaijser M, Kleinerman RA, Langmark
F, Lynch CF, Pukkala E, Storm HH, Vaalavirta L,
van den Belt-Dusebout AW, Travis LB, Morton LM.
Increased stomach cancer risk following radiotherapy
for testicular cancer. Br J Cancer. 2014. Epub. Nov 4.
Hjartaker A, Knudsen MD, Tretli S, Weiderpass E.
Consumption of berries, fruits and vegetables and
mortality among 10,000 Norwegian men followed for
four decades. Eur J Nutr. 2014. Epub. Aug 3.
Hofvind S, Skaane P, Elmore JG, Sebuodegard S,
Hoff SR, Lee CI. Mammographic Performance in
a Population-based Screening Program: Before,
during, and after the Transition from Screen-Film
to Full-Field Digital Mammography. Radiology.
2014;272(1):52-62. Epub. Jul.
Holme O, Bretthauer M, Eide TJ, Loberg EM, Grzyb K,
Loberg M, Kalager M, Adami HO, Kjellevold O, Hoff
G. Long-term risk of colorectal cancer in individuals
with serrated polyps. Gut. 2014. Epub. Nov 16.
Holme O, Loberg M, Kalager M, Bretthauer M,
Hernan MA, Aas E, Eide TJ, Skovlund E, Schneede
Horn J, Alsaker MD, Opdahl S, Engstrom MJ, Tretli
S, Haugen OA, Bofin AM, Vatten LJ, Asvold BO.
Anthropometric factors and risk of molecular breast
cancer subtypes among postmenopausal Norwegian
women. Int J Cancer. 2014;135(11):2678-86. Epub.
Apr 18.
Horn J, Opdahl S, Engstrom MJ, Romundstad PR,
Tretli S, Haugen OA, Bofin AM, Vatten LJ, Asvold BO.
Reproductive history and the risk of molecular breast
cancer subtypes in a prospective study of Norwegian
women. Cancer Causes Control. 2014;25(7):881-9.
Epub. May 1.
Jansson C, Oh J, Martinsen J, Lagergren J, Plato N,
Kjaerheim K, Pukkala E, Sparen P, Tryggvadottir L,
Weiderpass E. Occupation and risk of oesophageal
adenocarcinoma and squamous-cell carcinoma: the
Nordic Occupational Cancer Study. Int J Cancer.
2014. Epub. Dec 29.
Joranger P, Nesbakken A, Hoff G, Sorbye H, Oshaug
A, Aas E. Modeling and Validating the Cost and
Clinical Pathway of Colorectal Cancer. Med Decis
Making. 2014. Epub. Jul 29.
Kaaks R, Sookthai D, Hemminki K, Kramer A, Boeing
H, Wirfalt E, Weiderpass E, Overvad K, Tjonneland
A, Olsen A, Peeters PH, Bueno-de-Mesquita HB,
Panico S, Pala V, Vineis P, Quiros JR, Ardanaz E,
Sanchez MJ, Chirlaque M, Larranaga N, Brennan P,
Trichopoulos D, Trichopoulou A, Lagiou P, Hallmans
G, Khaw KT, Key TJ, Riboli E, Canzian F. Risk factors
for cancers of unknown primary site (CUP) - results
from the prospective EPIC cohort. Int J Cancer.
2014;135(10):2475-81. Epub. Apr 2.
Lee E, Luo J, Su YC, Lewinger J, Schumacher FR, Van
Den Berg D, Wu AH, Bernstein L, Ursin G. Hormone
metabolism pathway genes and mammographic density
change after quitting estrogen and progestin combined
hormone therapy in the California Teachers Study.
Breast Cancer Res. 2014;16(6):477. Epub. Dec 11.
Lindkvist B, Johansen D, Stocks T, Concin H, Bjorge
T, Almquist M, Haggstrom C, Engeland A, Hallmans
G, Nagel G, Jonsson H, Selmer R, Ulmer H, Tretli S,
Stattin P, Manjer J. Metabolic risk factors for esophageal squamous cell carcinoma and adenocarcinoma:
a prospective study of 580 000 subjects within the
Me-Can project. BMC Cancer. 2014;14(1):103.
Epub. Feb 18.
Loberg M, Kalager M, Holme O, Hoff G, Adami
HO, Bretthauer M. Long-Term Colorectal-Cancer
Mortality after Adenoma Removal. N Engl J Med.
2014;371(9):799-807. Epub. Aug 28.
Lorenzo Bermejo J, Pukkala E, Johannesen TB,
Sundquist J, Hemminki K. Age-time risk patterns
of solid cancers in 60 901 non-Hodgkin lymphoma
survivors from Finland, Norway and Sweden. Br J
Haematol. 2014;164(5):675-83. Epub. Mar.
Lortet-Tieulent J, Soerjomataram I, Ferlay J, Rutherford M, Weiderpass E, Bray F. International trends
in lung cancer incidence by histological subtype:
adenocarcinoma stabilizing in men but still increasing
in women. Lung Cancer. 2014;84(1):13-22. Epub. Apr.
Lousdal ML, Kristiansen IS, Moller B, Stovring H.
Trends in breast cancer stage distribution before, during
and after introduction of a screening programme in
Norway. Eur J Public Health. 2014;24(6):1016-21.
Epub. Mar 4.
Nilssen Y, Strand TE, Wiik R, Bakken IJ, Yu XQ, O’Connell DL, Moller B. Utilizing national patient-register
data to control for comorbidity in prognostic studies.
Clin Epidemiol. 2014;6:395-404. Epub.
Nygard M, Hansen BT, Dillner J, Munk C, Oddsson
K, Tryggvadottir L, Hortlund M, Liaw KL, Dasbach EJ,
Kjaer SK. Targeting human papillomavirus to reduce
the burden of cervical, vulvar and vaginal cancer and
pre-invasive neoplasia: establishing the baseline for
surveillance. PLoS One. 2014;9(2):e88323. Epub.
Nygard M, Roysland K, Campbell S, Dillner J. Comparative effectiveness study on human papillomavirus
detection methods used in the cervical cancer screening
programme. BMJ open. 2014;4(1):e003460. Epub.
Oh JK, Weiderpass E. Infection and Cancer: Global
Distribution and Burden of Diseases. Annals of global
health. 2014;80(5):384-92. Epub. September - October.
Orem J, Sandin S, Mbidde E, Mangen FW, Middeldorp
J, Weiderpass E. Epstein-Barr virus viral load and
serology in childhood non-Hodgkin’s lymphoma
and chronic inflammatory conditions in Uganda:
Implications for disease risk and characteristics. J
Med Virol. 2014;86(10):1796-803. Epub. Jun 2.
Paci E, Broeders M, Hofvind S, Puliti D, Duffy SW.
European Breast Cancer Service Screening Outcomes:
A First Balance Sheet of the Benefits and Harms.
Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(7):115963. Epub. Jul.
Parajuli R, Bjerkaas E, Tverdal A, Le Marchand L,
Weiderpass E, Gram IT. Cigarette smoking and colorectal
cancer mortality among 602,242 Norwegian males
and females. Clin Epidemiol. 2014;6:137-45. Epub.
Marrocco M, Tomei G, Caciari T, Sancini A. Nickel and
blood counts in workers exposed to urban stressors.
Toxicol Ind Health. 2014. Epub. Jul 7.
Parajuli R, Bjerkaas E, Tverdal A, Le Marchand L,
Weiderpass E, Gram IT. Smoking increases rectal
cancer risk to the same extent in women as in men:
Results from a Norwegian cohort study. BMC Cancer.
2014;14:321. Epub. May 6.
Seim-Wikse T, Kolbjornsen O, Jorundsson E, Benestad
SL, Bjornvad CR, Grotmol T, Kristensen AT, Skancke
E. Tumour Gastrin Expression and Serum Gastrin
Concentrations in Dogs with Gastric Carcinoma
are Poor Diagnostic Indicators. J Comp Pathol.
2014;151(2-3):207-11. Epub. Jul 5.
Park S, Shin HR, Lee B, Shin A, Jung KW, Lee DH, Jee
SH, Cho SI, Park SK, Boniol M, Boffetta P, Weiderpass
E. Attributable fraction of alcohol consumption on
cancer using population-based nationwide cancer
incidence and mortality data in the Republic of
Korea. BMC Cancer. 2014;14(1):420. Epub. Jun 10.
Shu X, Prochazka M, Lannering B, Schuz J, Roosli M,
Tynes T, Kuehni CE, Andersen TV, Infanger D, Schmidt
LS, Poulsen AH, Klaeboe L, Eggen T, Feychting M.
Atopic conditions and brain tumor risk in children
and adolescents--an international case-control study
(CEFALO). Ann Oncol. 2014;25(4):902-8. Epub. Apr.
Persson M, Elfstrom KM, Brismar Wendel S, Weiderpass
E, Andersson S. Triage of HR-HPV Positive Women
with Minor Cytological Abnormalities: A Comparison
of mRNA Testing, HPV DNA Testing, and Repeat
Cytology Using a 4-Year Follow-Up of a Population-Based Study. PLoS One. 2014;9(2):e90023. Epub.
Skaane P, Bandos AI, Eben EB, Jebsen IN, Krager M,
Haakenaasen U, Ekseth U, Izadi M, Hofvind S, Gullien
R. Two-view digital breast tomosynthesis screening
with synthetically reconstructed projection images:
comparison with digital breast tomosynthesis with
full-field digital mammographic images. Radiology.
2014;271(3):655-63. Epub. Jun.
Ponti A, Lynge E, James T, Majek O, von EulerChelpin M, Anttila A, Fitzpatrick P, Mano MP,
Kawai M, Scharpantgen A, Fracheboud J, Hofvind
S, Vidal C, Ascunce N, Salas D, Bulliard JL, Segnan
N, Kerlikowske K, Taplin S, group IDW. International variation in management of screen-detected
ductal carcinoma in situ of the breast. Eur J Cancer.
2014;50(15):2695-704. Epub. Oct.
Pukkala E, Martinsen JI, Weiderpass E, Kjaerheim
K, Lynge E, Tryggvadottir L, Sparen P, Demers PA.
Cancer incidence among firefighters: 45 years of
follow-up in five Nordic countries. Occup Environ
Med. 2014;71(6):398-404. Epub. Feb 6.
Qureshi SA, Lund AC, Veierod MB, Carlsen MH,
Blomhoff R, Andersen LF, Ursin G. Food items
contributing most to variation in antioxidant intake;
a cross-sectional study among Norwegian women.
BMC Public Health. 2014;14(1):45. Epub. Jan 16.
Reigstad MM, Larsen IK, Myklebust TA, Robsahm
TE, Oldereid NB, Omland AK, Vangen S, Brinton LA,
Storeng R. Risk of breast cancer following fertility
treatment-A registry based cohort study of parous
women in Norway. Int J Cancer. 2014. Epub. Jul 9.
Robsahm TE, Karagas MR, Rees JR, Syse A. New
malignancies after squamous cell carcinoma and
melanomas: a population-based study from Norway.
BMC Cancer. 2014;14(1):210. Epub. Mar 19.
Roman M, Skaane P, Hofvind S. The cumulative risk
of false-positive screening results across screening
centres in the Norwegian Breast Cancer Screening
Program. Eur J Radiol. 2014;83(9):1639-44. Epub. Jun 5.
Rosati MV, Casale T, Ciarrocca M, Weiderpass E,
Capozzella A, Schifano MP, Tomei F, Nieto HA,
Skog A, Vøllestad LA, Stenseth NC, Kasumyan A,
Jakobsen KS. Circumpolar phylogeography of the
northern pike (Esox lucius) and its relationship to
the Amur pike (E. reichertii). Frontiers in Zoology.
2014;11(1). Epub.
Solheim O, Torsteinsen M, Johannesen TB, Jakola
AS. Effects of cerebral magnetic resonance imaging
in outpatients on observed incidence of intracranial
tumors and patient survival: a national observational
study. J Neurosurg. 2014;120(4):827-32. Epub. Apr.
Sorensen T, Kleiner R, Sørensen APS, Ngo P, Bøe N,
Nygård JF. Mental health promotion strategies and
their effectiveness in local communities: sociocultural integration and multiple realities perspective.
International Journal of Mental Health Promotion.
2014;16(3):141-91. Epub.
Stenehjem JS, Kjaerheim K, Rabanal KS, Grimsrud
TK. Cancer incidence among 41 000 offshore oil
industry workers. Occup Med (Lond). 2014;64(7):53945. Epub. Jul 30.
Stiller CA, Trama A, Brewster DH, Verne J, Bouchardy
C, Navarro C, Chirlaque MD, Marcos-Gragera R,
Visser O, Serraino D, Weiderpass E, Dei Tos AP,
Ascoli V. Descriptive epidemiology of Kaposi sarcoma
in Europe. Report from the RARECARE project.
Cancer Epidemiol. 2014;38(6):670-8. Epub. 2014.
Strand LA, Martinsen JI, Borud EK. Cancer risk and
all-cause mortality among Norwegian military United
Nations peacekeepers deployed to Kosovo between
1999 and 2011. Cancer Epidemiol. 2014;38(4):364-8.
Epub. May 7.
Talibov M, Lehtinen-Jacks S, Martinsen JI, Kjaerheim
K, Lynge E, Sparen P, Tryggvadottir L, Weiderpass E,
Kauppinen T, Kyyronen P, Pukkala E. Occupational
exposure to solvents and acute myeloid leukemia:
a population-based, case-control study in four
Nordic countries. Scand J Work Environ Health.
2014;40(5):511-7. Epub. May 19.
Uuskula A, Reile R, Rezeberga D, Karnite A, Logminiene
Z, Padaiga Z, Nygard M. The prevalence of genital
warts in the Baltic countries: findings from national
cross-sectional surveys in Estonia, Latvia and Lithuania. Sex Transm Infect. 2014. Epub. Aug 7.
Vaccarella S, Franceschi S, Engholm G, Lonnberg S,
Khan S, Bray F. 50 years of screening in the Nordic
countries: quantifying the effects on cervical cancer
incidence. Br J Cancer. 2014;111(5):965-9. Epub. Jul 3.
van den Broek CB, van Gijn W, Bastiaannet E, Moller
B, Johansson R, Elferink MA, Wibe A, Pahlman
L, Iversen LH, Penninckx F, Valentini V, van de
Velde CJ. Differences in pre-operative treatment for
rectal cancer between Norway, Sweden, Denmark,
Belgium and the Netherlands. Eur J Surg Oncol.
2014;40(12):1789-96. Epub. Dec.
Veierod MB, Couto E, Lund E, Adami HO, Weiderpass E. Host characteristics, sun exposure, indoor
tanning and risk of squamous cell carcinoma of the
skin. Int J Cancer. 2014;135(2):413-22. Epub. Dec 6.
Vlaanderen J, Straif K, Ruder A, Blair A, Hansen
J, Lynge E, Charbotel B, Loomis D, Kauppinen T,
Kyyronen P, Pukkala E, Weiderpass E, Guha N.
Tetrachloroethylene Exposure and Bladder Cancer
Risk: A Meta-Analysis of Dry-Cleaning-Worker
Studies. Environ Health Perspect. 2014;122(7):661-6.
Epub. Mar 21.
Weber C, Gulati S, Jakola AS, Habiba S, Nygaard
OP, Johannesen TB, Solheim O. Incidence rates and
surgery of primary intraspinal tumors in the era of
modern neuroimaging: a national population-based
study. Spine 2014;39(16):E967-73. Epub. Jul 15.
Weiderpass E, Antoine J, Bray FI, Oh JK, Arbyn
M. Trends in corpus uteri cancer mortality in
member states of the European Union. Eur J Cancer.
2014;50(9):1675-84. Epub. Mar 20.
Weiderpass E, Oh JK, Algeri S, Bellocco R. Socioeconomic status and epithelial ovarian cancer survival
in Sweden. Cancer Causes Control. 2014;25(8):106373. Epub. Jun 7.
Weiderpass E, Sandin S, Lof M, Oh JK, Inoue M,
Shimazu T, Tsugane S, Adami HO. Endometrial
Cancer in Relation to Coffee, Tea, and Caffeine
Consumption: A Prospective Cohort Study Among
Middle-Aged Women in Sweden. Nutr Cancer.
2014:1-12. Epub. Sep 2.
Wilkinson J, Stenestø M, Gullien R, Sagstad S, Hofvind
S. Kompresjonskraft i mammografiscreeningen i Oslo.
Hold pusten. 2014;41(6):11-5. Epub.

å rsrapport - Kreftregisteret

Transcription

Similar documents

Kreftgenomikk sett fra legemiddelindustrien

Referat Faggruppe i radiologi, Mammografiprogrammet

Referat Faggruppe i radiologi

Kreftrisiko hos kvinner etter assistert befruktning

TRVX: Targovax AS has reached primary endpoint for the

Pensum - Palliasjon Midt Norge

Rapport_Losby_v2 - Nasjonal kreftsatsing

Meldingsutveksling med Kreftregisteret over Norsk Helsenett

Appendix I

Forslag til rutiner for bruk av KREMT

Innrapportering av patologiinformasjon til KRG

Ulike sår