VEGSKJØNN I JORDSKIFTERETTEN 2015

Transcription

VEGSKJØNN I
JORDSKIFTERETTEN
Eiendomskonferansen 2015
Nord- og Midhordland jordskifterett
Innledning
• Jordskifteretten sin kompetanse fra 1. januar 2016
• Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og
rettshøve på fast eiendom m.m. (jordskiftelova) Prop
101 L (2012-2013)
• Hva som menes med vegskjønn i forhold til andre
sakstyper jordskifteretten behandler?
• Kort gå gjennom saksbehandlingsreglene vegloven og
skjønnsprosessloven
• Hva får en part løst ved et vegskjønn i forhold til
annen sakstype for jordskifteretten?
DEFINISJON AV VEGSKJØNN
• Vegskjønn i jordskifteretten er et skjønn etter
vegloven, lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger
kapittel VII, private veger.
• Vegskjønn er skjønn som holdes etter
saksbehandlingsreglene i skjønnsprosessloven
i samband med vegloven §§ 53 og 54, jf § 60.
DEFINISJON AV VEGSKJØNN
• § 53 Eiendomsinngrep til bygging, utbedring,
vedlikehold og drift av privat veg.
• § 54 Plikten til vedlikehold eller utbedring av
privat veg
• Fra 1. januar 2016 får jordskifteretten
eksklusiv kompetanse til å holde skjønn etter
vegloven kap VII (private veger)
JORDSKIFTELOVEN 2013
• Kapittel 3. Jordskifte
• Utenlege eigedomstilhøve og bruk av
verkemiddel i jordskifte
• Virkemiddel, bla. bruksordning og pålegg om
felles tiltak og felles investeringer, skiping av
lag
Kapittel 4. Rettsutgreiing og grensefastsetjing
• Kapittel 5. Skjønn og andre avgjerder etter
andre lover
• § 5-1.Skjønn i samband med tiltaksjordskifte
og vernejordskifte
• Jordskifteretten held skjønn i samband med
1
2
tiltaksjordskifte og vernejordskifte. Dette
gjeld ikkje slike jordskifte i vassdrag.3
§ 5-3.Skjønn og andre avgjerder etter andre lover i samband med sak for
jordskifteretten
Jordskifteretten held skjønn og tek andre avgjerder i samband med sak for jordskifteretten
etter
a) lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 8, når det er
nødvendig av omsyn til jordskiftet
b) lov 5. mai 1961 om grannegjerde
c) lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål §§ 7, 9 og 14
d) lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar kapittel VII
e) lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom
f) lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann § 31 tredje ledd bokstav c, og
g) lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift.
JBOD-2010-3
EKSEMPEL
Instans
Dato
Publisert
Salten jordskifterett - skjønn og vedtak
2010-09-28
JBOD-2010-3
Jordskifte, vegskjønn, bruksordning, vegloven § 54, vegloven § 60 2. ledd,
Stikkord
jordskifteloven § 2 c.
Saken gjaldt vegskjønn og bruksordning for en privat anleggsveg gjennom
Arstaddalen i Beiarn kommune. Vegen ble bygget av kraftlaget, nå SKS. Retten
kom til at eiendomsretten til veglegemet tilhørte SKS. I følge
konsesjonsvilkårene skulle Arstaddalsvegen stilles til fri avbenyttelse for
allmennheten, og SKS var i forhold til grunneierne pålagt å vedlikeholde vegen.
Etter jordskifterettens mening stengte dette ikke for krav om at nye brukere
måtte kjøpe seg inn i vegen, og at disse måtte betale en forholdsmessig part av
utgiftene til vedlikehold, jf. vegloven § 53, 3. ledd. Begrepet allmennheten var
Sammendrag ikke ment å omfatte kommersielle interesser. Govddesåga kraftverk AS og
Sjøfossen Energi AS måtte kjøpe seg inn på vegen. Jordskifteretten mente det
kunne fremmes bruksordning for Arstaddalsvegen. Vedlikeholdsutgiftene ble
delt mellom SKS, Tore Soløy, Govddesåga kraftverk AS og Sjøfossen Energi
AS . Vedtaket inneholder en nytte/kostnadsvurdering av bruksordningen jf.
jordskifteloven § 1 og § 3.
Henvisninger: Veglova (1963) §53, §54, §60 | Jordskifteloven (1979) §1, §2,
§3
• 5-4.Skjønn og andre avgjerder etter andre
lover som eiga sak
• Jordskifteretten held skjønn og tek andre
avgjerder som eiga sak etter dei lovene som
er nemnde i § 5-3. Første punktum gjeld ikkje
sak etter lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av
taugbaner og løipestrenger mv. § 8.
EKSEMPEL
JSKI-2011-3
Instans
Dato
Publisert
Stikkord
Nedre Telemark jordskifterett - dom
2014-10-15
JSKI-2011-3
Skjønn, gangveirett, salgsverdi
Saken gjaldt hvorvidt eierne av gnr. 30 bnr. 115 og 248 vil kunne erverve
gangveirett etter vegloven § 53 på en privat vei som eies av eier av gnr. 30 bnr.
291. Det var tvist om hvorvidt det finnes grunnlag for et slikt erverv.
Uenigheten knyttet seg til tolkningen av vilkåret i veglova § 53 om at det må
Sammendrag
«reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn til skade». Retten kom
til at vilkåret var oppfylt og beregnet en erstatning ut fra reduksjonen i
salgsverdien til gnr. 30 bnr. 291. Inneholder kartvedlegg.
Henvisninger: Veglova (1963) §53
Saksgang
Sak nr. 0800-2011-0003 Burøy i Kragerø kommune
EKSEMPEL
JSTO-2013-18
Instans
Dato
Publisert
Stikkord
Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett - skjønn
2014-02-05
JSTO-2013-18
Vegskjønn, veglova § 53 og § 60, 2. ledd.
Vederlag for innkjøp i eksisterande veg og utviding av denne. Dissens. Inneheld
Sammendrag kartvedlegg.
Henvisninger: Veglova (1963) §53, §60
Saksgang
Sak nr. 1210-2013-0018 Bjelland gnr. 152 i Kvinnherad kommune.
EKSEMPEL
JFLE-2012-8A
Lista jordskifterett - kjennelse
2013-03-14
JFLE-2012-8A
Jordskifte, skjønn, vegloven § 53, jordskifteloven § 43. Avvist.
Eiere av Åmlistølen ønsket innkjøp ved skjønn i privat vei gjennom et regulert hyttefelt, som
delvis var utbygd. Retten kom til at jordskifteretten ikke har saklig kompetanse til å holde
skjønn som egen sak utenfor LNF-område, og at jordskifteloven § 43 ikke er en selvstendig
kompetanseregel.
Henvisninger: Veglova (1963) §53 | Jordskifteloven (1979) §43
Sak nr. 1010-2012-008a Åmli, gnr. 15 i Sirdal kommune. Se 1010-2012-0008 (JFLE-20128).
• § 5-5.Avtaleskjønn som eiga sak
• Jordskifteretten kan òg halde skjønn i andre
tilfelle enn dei som er nemnde i §§ 5-1 til 5-4,
dersom partane er samde om det.1
• § 5-6.Skjønn og andre avgjerder i samband
med sak for jordskifteretten skilt ut som eiga
sak
• Jordskifteretten kan bestemme at skjønn og
andre avgjerder etter §§ 5-1 til 5-3, skal
behandlast som eiga sak. Første punktum
gjeld ikkje sak etter lov 14. juni 1912 nr. 1 om
anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 8
EKSEMPEL
JSTA-2010-24
Instans
Dato
Publisert
Sør-Rogaland jordskifterett - kjennelse, fremmingsvedtak, skjønn
2012-02-01
JSTA-2010-24
Jordskifte, sams tiltak, jordskiftelovens § 3 bokstav a, fremming,
Stikkord
ikketapsgaranti, skjønn, vegskjønn, innpåkjøp, veglovens § 53.
Krav om felles tiltak etter jordskiftelovens § 2 for innkjøp i eksisterende
skogsbilveg og videreføring av vegen fram til nedlagt småbruk ble nektet
fremmet. Subsidiært krav om skjønn etter veglovens § 60, 2. ledd ble fremmet.
Sammendrag Vederlaget vurdert både i forhold til reelle anleggskostnader i 1965, oppjustert
til dagens kroneverdi, og i forhold til anslåtte kostnader ved bygging av veien i
dag. Ved fastsetting av vederlaget ble det ikke gjort fratrekk for statstilskudd.
Henvisninger: Veglova (1963) §53, §60 | Jordskifteloven (1979) §2, §3
Sør-Rogaland jordskifterett, sak nr. 1100-2010-0024, Svadberg, gnr. 139 i
Saksgang
Hjelmeland kommune, Gulating lagmannsrett lg-201275992.
SAKSBEHANDLINGEN
§ 5-7.Behandlinga av saker etter kapittel 5
Kapitla 1, 2, 6 og 8 gjeld så langt dei høver for skjønn og andre avgjerder som
jordskifteretten held eller tek etter §§ 5-1 til 5-3. I tillegg gjeld § 7-1 andre ledd og § 7-10.
Reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
gjeld så langt kapittel 1, 2, 6 og 8 ikkje har reglar om behandlinga. I tillegg gjeld reglane i
dei lovene som er nemnde i § 5-3, for behandlinga.
Avgjerder som jordskifteretten tek som eiga sak etter §§ 5-4 til 5-6, følgjer reglane for
rettsleg skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker. I tillegg gjeld
reglane i dei lovene som er nemnde i § 5-3, for behandlinga.
• § 5-8.Tvist
• Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om
retten til og vilkåra for å fremje skjønn eller andre
saker etter kapittel 5, og tvist om kva som skal
vere emne for skjønn eller anna avgjerd.
• Jordskifteretten avgjer under forretninga tvist om
retten til og vilkåra for ekspropriasjon og tvist om
kva som skal eksproprierast.
• Kapittel 6. Reglar om saksbehandling
• I. Tilhøvet til tvisteloven og lov om skjønn og
ekspropriasjonssaker
• § 6-1.Saksbehandlinga og tilhøvet til tvisteloven og lov om
skjønn og ekspropriasjonssaker
• Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker gjeld for behandlinga av
skjønn og andre avgjerder som eiga sak etter §§ 5-4
til 5-6, jf. § 5-7 andre ledd.
• Reglene for saksbehandlingen får bla.
betydning for:
• rettens sammensetning
• saksbehandlingsreglene
• sakskostnader
• rettsmiddel
• hvem som utarbeider skjønnsforutsetningene
VEGLOVEN
• Jordskifteretten får nå eksklusiv kompetanse,
jf. § 60.
• Kap. VII. Private vegar.
VEGLOVEN
• § 53 første ledd:
• Eigedomsinngrep1 til bygging, utbetring, vedlikehald og drift
av privat veg,2 her òg gangstig, kløvveg o.l., kan det gjerast
vedtak om i skjønn3 mot vederlag til den det råkar, dersom
det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn
enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett
til å bruke veg som alt ligg der. Kvar av partane i slik sak kan
krevje avgjort om vegretten alt er til, at han vert nærare
fastlagt, eller å få bruken flytt.
• Se definisjon av eiendomsinngrep § 49
VEGLOVEN
• § 53 tredje ledd:
• Skjønnet3 tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på,
kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle
skal settast for inngrepet. Skjønnet kan fastsette at
vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal
omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til
anlegg og vedlikehald av vegen. Skjønn til fastsetting
av slikt vederlag kan krevjast av båe partane.
§ 54.Når privat veg1 blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar,
brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han
gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand.2 Det blir med dette ikkje
gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt
for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller
med betaling av pengar.
Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde
også for utbetring av privat vei.
Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal
fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast ved skjønn.3
Er slik avgjerd og avgjerd etter § 53 tredje ledd teke etter reglar i § 55, må skjønn vere
kravd innan tre månader etter at mottakaren fekk melding om avgjerda eller kunne ha
gjort seg kjent med ho og om fristen.
Når fem år er gått sidan bindande avgjerd er tatt etter reglane i § 55 eller sidan siste
skjønn,3 kan dei interesserte eller veglaget2 krevje ny avgjerd eller nytt skjønn.3
EKSEMPEL
JBER-2013-2
Instans
Dato
Publisert
Stikkord
Nord- og Midhordland jordskifterett - vedtak
2013-10-07
JBER-2013-2
Skjønn, vegskjønn, deling av vedlikehald.
Jordskifteretten fastsette andeler av vedlikehald av privat veg for ulike
Sammendrag delstrekningar. Ulike interesser knytt til vegen, som m.a. fritidsbustad, bustad,
landbruk og anna næring.
Nord- og Midhordland jordskifterett sak nr. 1200-2013-0002 Kleppe Østre i
Saksgang
Osterøy kommune.
VEGLOVEN
§ 55 første ledd:
Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein
gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld
vegfellesskapet og står for den daglege drifta.
VEGLOVEN
LOVENDRING:
§ 60 første ledd skal lyde:
Med unntak av skjønn som nemnt i andre ledd, skal skjønn etter denne lova haldast som
rettslege skjønn etter skjønnslova.
§ 60 andre ledd opphevast.
§ 60 nytt andre ledd skal lyde:
Jordskifteretten tek avgjerder og held skjønn etter kapittel VII. Dette gjeld avgjerder og
skjønn i samband med sak for jordskifterett og avgjerder og skjønn som eiga sak.
Jordskiftelova § 5-7 gjeld for behandlinga i jordskifteretten av saker etter lova her.
SKJØNNSPROSESSLOVEN
•
•
•
•
•
rettens sammensetning
saksbehandlingsreglene
sakskostnader
rettsmiddel
hvem som utarbeider skjønnsforutsetningene
Skjønnsforutsetninger:
§ 8.1 Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv2 eller muntlig3 for
den rett eller den lensmann som skal styre forretningen.4
Begjæringen må oppgi forretningens gjenstand og øyemed og redegjøre for det som
trengs for å bedømme om det er adgang til å holde forretningen. Videre bør opplyses om
det kreves skjønnsmedlemmer med særlige kvalifikasjoner5 og i tilfelle hvilke. Motpart6
oppgis om det kan gjøres.
Kart, tegninger og andre dokumenter som det må antas å være av betydning å få
framlagt på et tidlig tidspunkt, skal så vidt mulig følge som vedlegg til
skjønnsbegjæringen, eller i tilfelle skjønn er begjært etter § 4 annet ledd, som vedlegg til
ekspropriantens uttalelse, jfr. § 21 første ledd. Det samme gjelder utkast til
skjønnsforutsetninger dersom det antas nødvendig å oppstille slike.
•
•
•
•
•
Skjønnsforutsetninger:
Dokumenterer skjønnsforutsetninger
Nødvendig for overprøving av skjønnet
Kan deles i alminnelige skjønnsforutsetninger og spesielle
skjønnsforutsetninger
• Alminnelige skjønnsforutsetninger beskriver de generelle
betingelsene ved inngrepet, som for eksempel:
– – det avstås grunn til ca 1 meter fra fyllingsfot/skjæringstopp
– – inngrepet omfatter også jord, løsmasser og fjell
– – trær og vegetasjon på arealet inngår i avståelsen
•
•
§ 21 første ledd:
En skjønnsbegjæring som er tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den
annen part1 med en kort frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre
saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig
saksbehandling ved å ha kontakt med partene og gi nødvendig veiledning.2 Det
skal særlig legges vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning.3 Etter
utløpet av fristen etter første punktum oppnevnes skjønnsmedlemmer. Innen en
måned etter fristen skal skjønnsstyreren fastsette tid og sted for hovedforhandling
eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller
saksforberedelsesmøtet skal holdes så snart som mulig, likevel slik at det som regel
gis minst to ukers frist.4 Omberammelse som medfører utsetting, kan bare finne
sted når det foreligger særlige grunner. Etter forhandlinger under muntlig
saksforberedelse kan retten avsi skjønn eller avgjøre tvist som nevnt i § 26 dersom
den har forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling.5
Retten kan i samsvar med tvisteloven6 § 9-9 tredje og fjerde ledd pålegge partene
å avgi skriftlige redegjørelser som inngår i avgjørelsesgrunnlaget.
SKJØNNSPROSESSLOV
• Utgifter til advokat:
Ved ekspropriasjon:
•
• § 54.1 Saksøkeren skal erstatte saksøkte
nødvendige utgifter i anledning av
skjønnssaken.2
• § 42.1 Ved skjønn i forbindelse med at det gjøres gjeldende
rett til forkjøp, innløsning, avløsning eller lignende inngrep,
skal den som har interesse av inngrepet erstatte motparten
hans nødvendige utgifter i anledning saken. Det samme
gjelder saker om erstatning for innskrenkninger i
rådigheten over fast eiendom og saker om grunneierens
krav på å få slik eiendom innløst.2
• Retten kan helt eller delvis gjøre unntak fra bestemmelsene
i første ledd når den som utsettes for inngrepet har avslått
et rimelig forlikstilbud eller begjært skjønn uten rimelig
grunn.
• For øvrig gjelder §§ 54 a og 54 b tilsvarende så langt de
passer.
SKJØNNSPROSESSLOV
• § 43.1 I andre saker enn de som er nevnt i § 42,
avgjøres spørsmålet om dekning av omkostningene
etter reglene i tvisteloven2 kapittel 20. Feil begått av en
lensmann kan ikke kreves erstattet etter reglene i
tvisteloven § 20-12.
• I saker hvor ingen av partene etter rettens mening kan
sies å ha vunnet, avgjør retten i hvilken utstrekning den
ene parten helt eller delvis skal erstatte motparten
hans nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken.3
Det skal her særlig legges vekt på om parten har avslått
et rimelig forlikstilbud og om han ellers har forlangt
skjønn uten rimelig grunn.
SKJØNNSPROSESSLOV
• Overskjønn:
•
• § 32.1 Skjønn kan overprøves ved overskjønn når
ikke annet er bestemt ved lov.2
• Selvstendige deler av et skjønn kan overprøves
særskilt.
• For samtykke til fremme av overskjønn for
lagmannsretten gjelder bestemmelsene i
tvisteloven3 § 29-13 første, tredje og femte ledd
jf. kapittel 17 tilsvarende så langt de passer.
OPPSUMMERING
• Vegskjønn for privat veg:
• - Eigedomsinngrep1 til bygging, utbetring,
vedlikehald og drift av privat veg
• - Fordeling av vedlikehold eller utbedring
• Jordskifte for privat veg:
• - Danner eierlag med vedtekter
• - Andelsfordeling for bygging og vedlikehold
• - Regler for innpåkjøp og etablering av felles tiltak

VEGSKJØNN I JORDSKIFTERETTEN 2015

Transcription

Similar documents

Offentlig søkerliste

Mer om saken - NHO Service

Domstoladministrasjonen Dronningensgt. 2 7485

ei pdf-fil her. - Norsk Sau og Geit

2012 - Storøen Velforening

Behandling av private veger som jordskiftesak

Avloesning av bruksr..

Jordskifterettens kompetanse i eierseksjonssameier

Randi Brenne Dreier - Etablere hjemmesykehus for kreftsyke barn i

Jordskifte i byer og tettsteder

Nyhetsbrev mars

Rundskriv H- 8/15 Til plan - og bygningsloven § 29