Rettleiar 2 Helse, miljø og tryggleik- nyno. - 2015

Comments

Transcription

Rettleiar 2 Helse, miljø og tryggleik- nyno. - 2015
KSL-STANDARD
Versjon 11, oktober 2015 – nynorsk
RETTLEIAR
2 – Helse, miljø og tryggleik (HMS)
KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.
Rettleiing til sjekklista
Arbeidsmiljølova set krav til fullt forsvarleg arbeidsmiljø for alle, og HMS-standarden i KSL er eit
verktøy for å skape tryggleik, godt arbeidsmiljø og trivsel for alle på garden.
HMS dreier seg om å ta vare på
• arbeidsmiljøet
• det ytre miljøet
• materielle verdiar
• tryggleik i samband med sal av tenester og produkt
HMS er eit praktisk fag, men krev dokumentasjon på ein del område.
KSL-krava til helse, miljø og tryggleik byggjer på forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskrifta). Krava gjeld alle gardsbruk, anten dei
har tilsette eller ikkje. Her går KSL ut over krava i forskrifta, som på nokre område berre gjeld
gardsbruk med tilsette.
Offentleg regelverk er utforma for å verne dei som arbeider og bur på garden. Den som driv
garden, har ansvaret for å ta vare på helse og tryggleik for seg sjølv og for familien, tilsette og
gjester. Styresmaktene ber om dokumentasjon som viser at det er rutinar for å halde orden på
dette. Styresmaktene utfører årleg kontroll på ein viss del av gardane for å sjå til at lover og
reglar blir følgde.
HMS-standarden tilfredsstiller HMS-krava som gjeld for norske gardsbruk.
Tryggleik og trivsel i arbeidssituasjonen er viktig for helsa
Stress, åleinearbeid og pressa økonomi er faktorar som kan medverke til ulykker. Det er derfor
viktig å halde aktiv kontakt med yrkesfellar og andre. Så langt det er mogleg, bør ein ta ferie og
passe på å ta pausar, også i arbeidsintensive periodar.
Vernerunde og risikovurdering
Som ein del av eigenrevisjonen skal det årleg gjennomførast ein vernerunde på garden.
Vernerunden er viktig for å finne risikoområde. Ein vernerunde gjennomfører du enklast ved at du
tek med andre som er på garden (tilsette og familie) og fysisk går ein runde. Alle skal sjå etter og
notera ned det som kan utgjere ein fare og kva som skal gjerast for å utbetre det aktuelle området.
Ein viktig del av HMS-arbeidet er å vurdere kva risiko ulike aktivitetar og situasjonar kan medføre. Når ein har gjort gode risikovurderingar, er det lettare å ta forholdsreglar for unngå skadar
og ulykker. Risikovurdering er viktig for å bli medviten om og ikkje minst gjennomføre førebyggjande tiltak knytte til ulike arbeidssituasjonar.
Stikkord for ei risikovurdering er:
• Kva kan gå gale?
• Kor sannsynleg er det?
• Kva konsekvensar vil det få?
Les meir om risikovurdering hos Arbeidstilsynet.
Hjelpeskjema for risikoanalyse finn du på ksl.no.
Sikker jobbanalyse (SJA)
Ved oppgåver som lett kan føre til personskadar eller materielle skadar, krev Arbeidstilsynet at
det skal vere gjennomført ein “Sikker jobb-analyse” (SJA).
Skjema for gjennomføring av SJA finn du på ksl.no.
2
Oppfølging
Den som ønskjer vidare oppfølging, kan kontakte Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR HMS). Dei
tilbyr HMS-rådgiving på garden, hjelp til å byggje opp HMS-system på garden i tråd med denne
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
standarden og ein arbeidshelsesamtale hos bedriftshelsetenesta.
NLR HMS tilbyr også kurs i Praktisk HMS-arbeid og andre HMS-tema. Sjå informasjon på
lhms.no.
2.1
MÅL OG ORGANISERING
Målsetting er viktig for å utvikle drifta. Sett konkrete mål for kva du vil oppnå på områda arbeidsmiljø, brann og el-tryggleik. Bruk kvalitetssystemet til å evaluere om eigne mål er oppnådd.
2.1.1
Det er eit krav etter internkontrollforskrifta at det blir sett eigne mål for arbeidet med helse,
miljø og tryggleik. I KSL-systemet skriv du inn dine mål knytt til arbeidsmiljø, brann og eltryggleik. I tillegg skal du føre opp kven som er hovudansvarleg for HMS-arbeidet, eventuelt også
om det er fleire som har ansvar for deler av drifta.
2.2
VERNERUNDE, RISIKOVURDERING, TILTAK OG RUTINAR
2.2.1
Ein viktig del av HMS-arbeidet er å vurdere kva for risiko ulike aktivitetar og situasjonar kan
medføre. Risikovurdering er viktig for ei bevisstgjering på og ikkje minst for at ein skal gjennomføre førebyggjande tiltak knytt til ulike arbeidssituasjonar. Når ein har gjort ei god risikovurdering er det lettare å ta forholdsreglar for unngå skadar og ulykker.
Som ein del av eigenrevisjonen skal det årleg gjennomførast ein vernerunde for å finne risikoområde. Dette er viktig for at garden skal vere ein trygg arbeidsplass og ein trygg stad å bu. Ein kan
få svart på mange av spørsmåla i standarden på vernerunden.
•
•
•
•
•
ta utgangspunkt i KSL-standard 2 HMS
ta med folka på garden (tilsette og familie) og gå ein fysisk runde
er arbeidsplassen og garden som bustad slik de ynsker?
be alle sjå etter og notere det som kan utgjere ein fare
noter tiltak og fristar for å utbetre dei aktuelle områda
I tillegg til vernerunden som ein går i samband med eigenrevisjonen bør ein gå ein vernerunde i
forkant av arbeidstoppar for å vere godt førebudd.
Er du medlem i Norsk Landbruksrådgiving HMS er ein praktisk vernerunde som beskrive i HMSstandarden ein naturleg del av eit medlemsbesøk.
2.3
Lover og forskrifter:
-- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskrifta)
FALLFARE OG GJENSTANDAR SOM KAN FALLE /VELTE
2.3.1
Golv og gangareal
Golv eller underlag skal vere skli- og snublesikkert. Hald golv og gangareal tørre og ryddige. På
områder der det ikkje er mogleg å unngå at det er glatt overflate må det takast ekstra omsyn. Vel
riktig fottøy og ta nødvendige forholdsreglar. Nivåforskjellar i golv skal vere godt markerte og
opplyste. Hald gangvegar så slette og jamne som råd for å unngå snubling. Strø når det er nødvendig.
2.3.2
Rekkverk
Golv, plattformer, trapper, gangbaner og liknande skal ha rekkverk når det er fare for at personar
eller gjenstandar kan falle ned. Vurder klatresikring der barn ferdast, for eksempel finmaska
netting eller loddrette spilar med maks 2 cm lysopning og avrunda handlist som gjer balansering
vanskeleg.
Lemmar, luker og tildekking
Lemmar og lokk bør vere letthandterlege og hengsla slik at dei ikkje blir fjerna frå staden. Golv
rundt lukeopning bør vere sklisikkert, lukekanten bør merkjast med varselfarge. I tillegg bør
opninga ha ein ca. 1,5 cm kant som kan stoppe ein fot som glir mot opninga.
2.3.3
Trapper
Ei trapp skal vere lett å gå i, ha jamn stigning og ha god handlist på begge sider. Trapp som inngår i
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
3
rømmingsveg skal ha ei bredde som er nødvendig for effektiv rømming.
Stigar og leiderar
Ein leider er fastmontert, i motsetning til ein stige, som er laus og flyttbar. Leiderar over 3,5 m
skal ha fallsikring. Lange leiderar skal ha kvileplan. Førebygging av fall frå stigar og leiderar kan
ha ulike løysingar, som ryggbøyle, tau eller føringsskinne med fallsikring. Stigar skal sikrast slik
at dei ikkje sklir eller veltar. Dei skal rekke minst 1 m over tak eller avsats, om ikkje ei anna løysing gjer det mogleg å halde seg fast.
2.3.4
Sikring av silo
Stoppkanten skal hindre utforkøyring. Han må vere solid utført og 30 cm eller høgare, avhengig
av storleiken på hjula på køyretøyet som blir brukt. Toppen av siloen skal sikrast med eit minst
1 m høgt rekkverk eller liknande. Opningar rundt og mellom siloar skal vere sikra med rekkverk,
tett golv eller liknande. Plansiloar som er utforma slik at det er fare for fall, bør ha rekkverk langs
ende- og sidevegger.
Skrensekant og rekkverk på låvebru
Ei låvebru skal ha skrensekant for køyretøy (60 cm er tilrådd) og rekkverk som til saman er 1 m
høgt. Skrensekanten skal vere solid utført og bør gå heilt ned til enden av brua.
2.4.5
Brønnar og kummar skal vere sikra med lokk eller overbygg. Lemmar og lokk bør vere så tunge at
barn ikkje kan opne dei, og eventuelt hengsla slik at dei ikkje blir fjerna frå staden.
Gjerde rundt dam nær busetnad bør gå heilt ned til marka, vere minst 1,50 m høgt, og ha solid
fundament. Port eller grind må ha solid lås eller annan innretning for lukking. Gjerdet med port
eller grind må vere utført av solide materialar, og vere så tett at barn ikkje kan kome gjennom det.
Tildekking, overbygning, lokk, lås og gjerde med port eller grind skal haldast i forsvarleg stand.
2.3.6
Fallande gjenstandar
Fall eller fallande gjenstandar er årsak til mange skadar og dødsulykker i landbruket. Under er det
nemnt nokre område som ein bør vere merksam på. Ha spesielt fokus på området dersom det er
barn på garden.
Reiskapar, dekk, pallar, rundballar og storsekker, taljer, frontlastar og anna skal sikrast mot å
falle, velte eller rase saman. Det må sikrast mot takras i område der folk ferdast.
Lover og forskrifter:
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift
om utføring av arbeid)
-- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskrifta)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
2.4
MASKINER OG REISKAPAR
Den som driv garden, har ansvar for at det tekniske utstyret er forsvarleg sikra og halde ved like,
og at det er riktig konstruert.
2.4.1
Vedlikehald
Vedlikehald inneber både førebyggjande og korrigerande vedlikehald. Som hovudregel skal det
berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen
er fråkopla. Vedlikehald skal utførast på ein sikker måte, med bruk av eigna verktøy og
verneutstyr. Speglar, lys, setebelte og bremsar skal ettersjåast jamleg. Gjennomført vedlikehald
skal dokumenterast med dato for gjennomføring og beskriving av utført arbeid.
4
Sjekkliste for maskiner finn du på ksl.no.
2.4.2
Den som driv garden, har ansvar for at det tekniske utstyret er forsvarleg verna og konstruert.
Traktoren er den maskina som er årsak til flest skadar og ulykker. Bruk av setebelte kan vere
avgjerande for utfallet ved velt og utforkøyring. Kravet til setebelte gjeld for alle typar mobile
arbeidsmaskiner der det er veltefare.
2.4.3
Sikker bruk av maskiner
Last, heva frontlast, terreng og anna er forhold som verkar inn på stabiliteten til traktoren. Bruk
alltid setebelte ved fare for velt og ved køyring på veg.
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
Ein traktor som er registrert med konstruktiv fart på over 40 km/t (klasse T5 og registrert etter
1. juli 2005), skal ha montert setebelte.
Kravet om bruk av setebelte er knytt til alle område der vegtrafikklova gjeld (offentleg eller
privat veg, parkeringsplassar osv.).
2.4.4
Kontroll og sertifisering
For visse typar arbeidsutstyr er det krav om at det skal gjennomførast periodisk sakkyndig kontroll. Dette gjeld blant anna for;
•
•
•
•
•
•
silotalje (eller annan løftereiskap)
truck
masseflyttingsmaskin med større effekt enn 15 kW (20,4 hk)
løfte- og stablevogner
kran for løft av storsekk på såmaskin
funksjonstest av åkersprøyte (ein del av standard 1 Generelle krav til garden)
Skinnegåande fôringsvogner blir ikkje rekna som trallebaner, så det er ikkje krav om sakkyndig
kontroll av dei, men dei skal følgjast opp med dokumentert periodisk kontroll, sjå punkt 2.4.1.
Oversikt over sertifiseringsorgan for utstyr finn du på www.sert555.no/soke4.cfm.
2.4.5
Verneinnretningar
Kraftuttak (front-, side- og bakmontert) på traktor og maskiner og kraftinntak på reiskapar skal
vere skjerma med eit fast vern. Kraftoverføringsakslar skal skjermast med røyrvern. Reimar,
kjeder, tannhjul, transportskruar og andre rørlege delar skal utstyrast med vern.
2.4.6
Ein del arbeidsreiskapar utgjer større fare for ulykker og må handterast deretter. Ved for eksempel rundballepresse, treskjar, siloriver, fôrmiksar og så vidare er det viktig å sikre seg ved å
stoppe drivverk og motor før inspeksjon.
Bruk av rundballepresse i bratt terreng kan føre til både velt av presse ved utslepp av rundball og
rundballar på avvegar.
Vernerunden skal avdekke kva for reiskap som treng eit spesielt fokus med omsyn til tryggleik.
Ved bruk av farleg reiskap er det viktig å gjera ei risikovurdering. Tenk nøye gjennom kva for
farlege situasjonar som kan oppstå, og ta dei forholdsreglar som er nødvendige slik at skade på
person eller maskin ikkje oppstår. Nokre minutt ekstra varsemd kan spare mykje ved å unngå
stopp eller skade.
Lover og forskrifter:
-- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift
om utføring av arbeid)
-- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskrifta)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
-- Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av
forskrift om maskiner (produsentforskrifta)
-- Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordningar)
-- Lov om veitrafikk (vegtrafikklova)
-- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskrifta)
2.5ARBEIDSMILJØ
Vurder driftsbygningar og arbeidsrom med tanke på best mogleg tilrettelegging, slik at arbeidet
så langt som råd kan skje i gode arbeidsstillingar, med godt lys og så lite støyplage som mogleg.
Ein oversiktleg og ryddig arbeidsplass førebyggjer skadar og ulykker og gjer arbeidet meir
effektivt.
2.5.1
God orden på garden gir meir effektiv drift og betre trivsel. Ryddige driftsbygningar og orden på
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
5
uteareal kan hindre/forseinke spreiing av eld dersom det oppstår brann. God orden og ryddige
areal er viktig for landbrukets omdømme og medverkar til å skape eit sikrare arbeidsmiljø.
2.5.2
Støy
Nedsett høyrsle er den vanlegaste konsekvensen av støy, men støy kan òg føre til stress og
hjarte- og karsjukdommar og medverke til auka risiko for ulykker.
Tiltaksgrensa for støy er 80 dB(A) for ein arbeidsdag. Det vil seie at ved støy på dette nivået og
høgare skal det setjast i verk vernetiltak. Dersom du ikkje kan redusere støyen må du beskytte
deg ved bruk av høyrslevern.
Ver merksam på at det ikkje berre er langvarig støy som kan skade høyrsla. Kortvarige, høge lydar
frå for eksempel spikarpistol, skot og slipemaskin kan vere like skadeleg.
Ein reduksjon eller auke på 3 dB(A) svarar til ei halvering eller dobling av støynivået.
2.5.3
Vibrasjonar
Vibrasjonar frå traktorar, maskiner og handverktøy kan over tid gi skadar. Dess lengre eksponering og sterkare vibrasjon, dess større risiko er det for skadar på musklar og nervar. Det er ein
fordel om ein kan ta pausar eller fordele denne typen belastning over tid.
Belastningsskadar
Belastningsskadar er den viktigaste årsaka til uførleik i landbruket. Derfor er det tilrådeleg å leggje vekt på dei ergonomiske arbeidsforholda. Kroppen treng rørsle og belastning, men får skadar
dersom belastninga blir for stor.
Årsaka til belastningsskadar kan vere at arbeidet er for tungt eller for einsformig, blir utført i
uheldige arbeidsstillingar eller varer for lenge. Fleire enkeltoperasjonar som kvar for seg ikkje
verkar tunge, kan til saman og over tid føre til for høg totalbelastning. Andre forhold, som
vibrasjonar, støy, kulde, dårleg lys og dårleg psykososialt arbeidsmiljø, kan auke risikoen for
belastningsskadar.
6
For å førebyggje belastningsskadar er det viktig å variere arbeidet og unngå einsformig arbeid og
for stort tidspress. Utstyr skal kunne regulerast slik at det kan tilpassast den enkelte brukaren.
Ved belastande arbeid der variasjon ikkje er mogleg, må det vere tid til nødvendig kvile og pausar.
Les meir om korleis du vurderer dette hos Arbeidstilsynet.
2.5.4
Lys
Sørg for god opplysing ved alle arbeidsplassar og gang- og køyrevegar. God opplysing og ein
ryddig arbeidsplass aukar tryggleiken.
I samanheng med eigenrevisjonen bør ein gå gjennom og vurdere lysforholda på stadene der ein
arbeider. Det finst forskjellige måleinstrument for å måle lysstyrke. Hugs at behovet for lys aukar
med stigande alder.
Arbeidslokale og arbeidsplassar skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande opplysning for å verne tryggleiken og helsa til arbeidstakarane.
Arbeidsplassar utandørs skal vere tilstrekkeleg opplyste med kunstig lys dersom det ikkje er nok
med dagslys. Der det av tryggleiksgrunnar er nødvendig, skal også ferdselsvegar vere opplyste.
Lysstyrken skal vere tilpassa dei rådande arbeids- og trafikkforholda. Lysinstallasjonane skal
vere tilpassa dei klimatiske forholda.
Opplysingsinstallasjonar i arbeidslokale, på arbeidsplassar og ved tilkomstvegar, transportvegar
og lasteplassar skal vere plasserte på ein slik måte at den valde forma for opplysing ikkje inneber
nokon ulykkesrisiko for arbeidstakarane.
Opplysinga skal vere slik innretta at det ikkje fører til fare på grunn av misforståingar om kva for
maskindelar som er i rørsle, eller kva rørsleretning dei har.
2.5.5
Verneutstyr
For å oppnå optimalt vern er det viktig med riktig og tilpassa verneutstyr. Oppbevaring, ettersyn
og kontroll av verneutstyret er viktig, slik at det ikkje gir falsk tryggleik.
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
Kva som er riktig personleg verneutstyr, må vurderast i kvart enkelt tilfelle, men det kan dreie seg
om spikarsole og ståltupp i sko, verneinnlegg i klede, hanskar, hjelm og andedretts- og
høyrslevern.
2.5.6
Handtering av husdyr
Husdyr er den direkte årsaka til flest personskadar i landbruket. Vanlege årsaker til skadar er at
ein blir stanga, klemt, biten eller tråkka på. I tillegg skjer det i samband med husdyrhald ei rekkje
ulykker som er utløyste av andre forhold enn dyra sjølv. Glatte golv og «snublefeller» ute og inne
er viktige utløysande faktorar. Dei tre farlegaste arbeidsoperasjonane er flytting av dyr, fôring og
mjølking. Husdyrhaldforskriftene tilrår tilrettelegging for flytting av dyra frå fjøs til transportbil.
Tilpassa drivgangar, utgangar og rampe på utsida er gode tiltak. Ver spesielt merksam ved handtering av kyr som nyleg har kalva, og av oksar.
Viktige tiltak ved handtering av husdyr er:
• venn dyra i ung alder til menneskeleg kontakt
• ta omsyn til reaksjonsmønstra til dyra
• følg faste og gode rutinar
• instruer avløysarar om dyra og arbeidsrutinane dine
• førebu og tenk gjennom flytting av dyr slik at du unngår skadar
• planlegg drivgangar og enkle flytterutinar ved nybygging og ombygging
• bruk sparkebøyle på kua når det er nødvendig
• sjå etter og planlegg rømmingsvegar slik at du heile tida har moglegheit til å koma deg vekk
frå farlege situasjonar
2.5.7/
2.5.10
Tryggleiksdatablad (tidlegare HMS-datablad)
Alle verksemder skal ha stoffkartotek med tryggleiksdatablad for helsefarlege og brann- og
eksplosjonsfarlege stoff (f.eks. plantevernmiddel, olje, vaskemiddel). Leverandøren av kjemikaliar pliktar å skaffe tryggleiksdatablad. Ver merksam på at det kan vere stor forskjell mellom
lengda på tryggleiksdatablada frå leverandør til leverandør (spesielt for diesel og oljeprodukt kan
nokre bli på 70–80 sider). Bruk det som er enklast og lettast å ha tilgjengeleg.
Tryggleiksdatabladet inneheld vitale opplysningar for lege/sjukehus. Ha tryggleiksdatablada
tilgjengelege der kjemikaliane er i bruk, slik at helsepersonell og hjelpemannskap fort kan finne
opplysningar om behandlingsmåte. Tryggleiksdatabladet inneheld også instruksar om nødvendig
førstehjelp som kan utførast utan medisinsk kompetanse eller avansert utstyr.
Mellomlagringskanner skal ha etikettar tilsvarande originalemballasjen.
Tryggleiksdatablad er systematisk oppbygde. Dei inneheld 16 punkt som alltid står i same rekkjefølgje. Det er visse opplysningar som skal stå i kvart punkt. Punkt 2, 4, 7, 8 og 11 i tryggleiksdatabladet er spesielt nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet og ved risikovurderinga:
Punkt 2 – Viktigaste faremoment: Dette er «konklusjonen» på databladet og fortel kva for
faremoment som er knytte til stoffet når det gjeld helse, brann og miljø. Her står det kva for
faremerke som skal stå på emballasjen.
Punkt 4 – Førstehjelpstiltak: Her er det informert om førstehjelpstiltak på ein måte som folk utan
spesiell opplæring kan forstå, og som ikkje krev bruk av avansert utstyr.
Punkt 7 – Handtering og lagring: Her er det gjort greie for eigenskapar og farar ved stoffet. Det
er gitt handteringsrettleiing og lagringstilvising.
Punkt 8 – Eksponeringskontroll og personleg verneutstyr: Her er det opplyst korleis ein skal
førebyggje skadar, og kva slags verneutstyr ein må bruke dersom dette er nødvendig.
Punkt 11 – Helsefareopplysningar (toksikologiske opplysningar): Dette punktet gir opplysningar
om korleis stoffet blir teke opp i kroppen. Det fortel også kva verknad kjemikalien har både
ved akutt eksponering og ved gjenteken eksponering. Dette punktet er utarbeidd med tanke på
bedriftshelseteneste eller medisinsk personell.
Punkta 10, 13 og 14 gir opplysningar om kor store sjansar det er for farlege reaksjonar, om
avfallshandtering og om transport.
Ein av grunnane til at tryggleiksdatablad er så omfattande, er at dei er verktøy for både
småbedrifter og store industriføretak – også for dei som lagar eigne blandingar. Tryggleiksdata-
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
7
blada skal gi viktige opplysningar blant anna om transport og lagring og om stoff som er sette
saman av fleire komponentar.
Bonden treng ikkje all denne informasjonen, men for brannmannskap og helsepersonell er dette
avgjerande. Derfor skal heile tryggleiksdatabladet finnast der kjemikalien blir brukt – og det skal
vere lett tilgjengeleg for alle.
Giftinformasjon
Informasjon om giftstoff får du på telefon 22 59 13 00 (lagre dette nummeret på telefonen, slik
at du raskt finn det i ein krisesituasjon).
2.5.8/ Kjemikaliar
2.5.9Ifølgje forskrift om utføring av arbeid omfattar omgrepet kjemikaliar ei svært stor breidd av
stoff og sambindingar. Det handlar om både gassar og faste og flytande stoff og om alle typar
kjemiske sambindingar eller stoff som blir frigjorde under ein arbeidsprosess.
Det er mange vanlege stoff ein kanskje ikkje tenkjer på som kjemikaliar, for eksempel bensin,
diesel og handelsgjødsel. På ein gard kan det også i mange tilfelle frigjerast gassar i arbeidsprosessar. Eksempel er silogass, gjødselgass og sveiserøyk.
Risikovurdering
Ei risikovurdering skal dokumentere førekomsten og bruken av kjemikaliar og vurdere kva risiko
desse inneber for helse, miljø og tryggleik. Det skal veljast produkt og arbeidsmetodar som gir
minst mogleg risiko. Risikovurderinga skal vere skriftleg. Den som driv garden, har ansvar for å
unngå forureiningar i form av røyk, støv, gass og liknande eller redusere desse til lågast mogleg
nivå. Hugs at også barn treng vern mot støv, gass og støy!
Hjelpeskjema for eigenkontroll av kjemisk helsefare finn du på ksl.no.
Gravide og ammande må ikkje arbeide med slike stoff dersom risikovurderinga viser at arbeidet
kan medføre fosterskade. Det er forbode for barn og ungdom under 18 år å arbeide med desse
stoffa.
Område der det blir nytta kreftframkallande stoff, skal merkjast. Sørg for at det ikkje blir ete,
drukke eller røykt i arbeidslokala eller mens midla blir brukte. Privat tøy og arbeidstøy skal haldast åtskilde, og det skal finnast vaskeplassar like i nærleiken. Hjelpeskjema for risikovurdering
av kjemikaliar finn du på ksl.no.
2.5.11
Støv og biologisk materiale
Ei rekkje arbeidsoperasjonar kan innebere eksponering for biologisk materiale som for eksempel
parasittar, sopp og bakteriar som kan vere sjukdomsframkallande. Før arbeidet blir sett i gang,
skal risikoen vurderast og eventuelle vernetiltak setjast i verk.
Støv i landbruket kan innehalde mikroorganismar (bakteriar, soppsporar o.l.). Både støv og
biologisk materiale kan gi helseplager i form av luftvegslidingar, augeirritasjonar, snue og andre
lidingar. Godt reinhald og gode arbeidsrutinar reduserer eksponeringa for støv. Det skal treffast
tiltak for å redusere eksponeringa for støv og biologisk materiale. Støvkjelder skal fjernast eller
byggjast inn.
Bruk støvmaske ved støvutsette arbeidsoperasjonar. Støvmasker er merkte etter filtreringsevne. For landbruk er det viktig å bruke masker med merking P2 eller P3. Oversikt over merkinga
finn du hos Arbeidstilsynet.
2.5.13
Dødelege gassar
Dei gassane som inneber størst risiko for å døy i landbruket, er silo- og gjødselgassar. Desse gassane er blandingar av fleire forskjellige gassar som kan gi helseskade eller føre til død. Nokre av
silo- og gjødselgassane har verken farge eller lukt. og ein merkar dei derfor kanskje ikkje før det
er for seint. Både silo- og gjødselgassane fortrengjer oksygen, noko som kan føre til kveling. Gassane kan også vere giftige. Ein må sørgje for nok oksygen før ein går inn i eit rom der det er fare
for gass. Dersom det er fare for oksygenmangel, kan trykkluftflasker eller kompressortilført luft
nyttast som verneutstyr. Dersom det trengst redningsinnsats, kontakt brannvesenet på
8
Kreftframkallande og arveskadelege stoff
Alle som arbeider med kreftframkallande og arveskadelege stoff, skal vere kjende med farane.
Arbeidsgivaren pliktar å informere om farane før stoffa blir tekne i bruk.
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
telefonnummer 110.
Silogassar
Faren for silogass er størst ved innlegging, jamning/pakking og pålegging/avtaking av press
eller dersom det har vore eit opphald i legginga. Gassutviklinga held fram heilt til grasmassen er
ferdig ensilert. Om gjæringa tek til på nytt, startar også gassproduksjonen på nytt. Det er viktig å
etablere gode rutinar for utlufting. Bruk alltid silovifte.
Gjødselgass
Ver merksam under røring og ved opphald i tappegrop og ved gjødselvogn. Syt for ekstra god
ventilasjon og gjennomtrekk i husdyrrom.
Ammoniakk
Ammoniakk er ein kraftig luftvegsirritant. Langvarig eksponering kan gi kronisk irritasjon av
auge, nase og øvre luftvegar, mens høg eksponering kan gi rask død.
Lover og forskrifter:
-- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift
om utføring av arbeid)
-- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskrifta)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
-- Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet
samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdiar)
2.6
BARN OG UNGDOM
Garden kan vere ein farleg plass for barn fordi dei bur der arbeid blir utført.
2.6.1/ 2.6.2
Sørg for at barn har trygge område å opphalde seg på. Barn bør ikkje vere passasjerar på traktor
eller anna utstyr dersom det ikkje finst ekstra sete med sikring.
Barn og ungdom under 18 år skal ikkje setjast til arbeid som kan innebere særleg risiko, eller som
overstig den fysiske eller psykiske yteevna deira. Det skal gjerast ei risikovurdering før barn eller
ungdom blir sette i arbeid.
Krav til dokumentert opplæring gjeld også eigne barn.
Lover og forskrifter:
-- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
2.7BRANNSIKRING
Feil på elektriske anlegg og feil bruk av elektriske apparat er årsak til over halvparten av
brannane i landbruket. God kontroll, godt vedlikehald og riktig bruk er derfor viktige tiltak i
brannførebyggjande arbeid på garden. Kunnskap om kva som eignar seg, og kva kvalitet som
krevst ut frå bruk og belastning, er avgjerande for branntryggleiken og dermed for ein stabil og
føreseieleg produksjon.
Landbrukets Brannvernkomité (LBK) har utarbeidd tilrådingar for brannførebygging i driftsbygningar, sjå lbk.no for fleire opplysingar.
Ved nybygg og større ombygging er det lurt å søkje råd hos forsikringsselskap eller rådgivingsteneste før byggjearbeida tek til. Blant anna blir seksjonering av driftsbygningar tilrådd for å
avgrense brann. Forsikringsselskapa kan setje krav til seksjonering.
Det er viktig å kjenne til LBKs tilrådingar som gjeld nye bygg og større ombyggingar.
Den nye plan- og bygningslova gjeld i landbruket. Det er likevel gitt høve til at bonden sjølv kan
stå som ansvarleg byggherre for bygg under 1000 m2. Ved tilbygg gjeld arealavgrensinga summen
av eksisterande bygg og tilbygg.
Branntekniske krav til bygningsmassen gjeld også i landbruket. Krav til brannberedskap er heimla
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
9
i dyrevernlovgivinga (Mattilsynet). I forskriftene om velferd/hald for dei ulike dyreslaga er det
teke inn krav om rømmingsvegar, fagleg kontroll av elektriske anlegg og krav om brannvarslingsanlegg og brannsløkkingsutstyr.
Gode råd mot brann
• hald orden og ha godt reinhald
• ha kontroll på elektriske anlegg. Bruk berre godkjent utstyr, og hald det ved like. Monter
jordfeilbrytar (krav) og overspenningsvern
• etterskru sikringar jamleg og hald døra på sikringsskapet lukka
• brenn ikkje avfall og gras nær hus
• monter hovudstraumbrytar på traktor og annan motorisert reiskap
• ta nødvendige forholdsreglar ved bruk av vinkelslipar og ved varme arbeid
• ha sløkkjeutstyr tilgjengeleg, og lær alle å bruke det
• lag ein beredskapsplan
• brannvarslingsanlegg
Brannseksjonering
Rettleiinga til teknisk forskrift til plan- og bygningslova tilrår at husdyrrom skal utførast som
eiga branncelle.
•
•
Dører mellom husdyrrom og andre rom skal ha same brannmotstand som veggen. Det er ikkje tillate å ha dør frå husdyrrom direkte til verkstad og garasje.
Sløkkjeutstyr
Det er krav om sløkkjeutstyr i bustadhus, bygningar med husdyr og verkstader. Vurder plassering
av sløkkjeutstyr i forhold til inngangsdører, rømmingsvegar, el-tavler og teknisk utstyr.
Sløkkjeutstyr kan vere pulver- eller skumapparat eller vasslange. Sørg for at vassforsyning og
slange ikkje frys, og at slangen har stor nok rekkjevidd. Brannslangen skal alltid vere tilkopla.
2.7.1
Varme arbeid
Ved sveising, sliping, skjering, lodding og liknande skal ein gjennomføre tiltak som hindrar brann i
utstyr og bygningar. Det skal vere eigna sløkkjemiddel tilgjengeleg like i nærleiken.
2.7.2
Rømmingsvegar
Utarbeid ein rømmingsplan for heimen og garden og tren på den.
For evakuering av dyr skal breidda og utforminga av rømmingsvegane vere tilpassa dyreslaget, og
dei skal vere tilrettelagde for raskast mogleg rømming. Vurder rampe på utsida. Ein del dyreslag
reagerer på variasjon i lys/skugge og vegrar seg for å gå. Høgdeforskjellar i underlaget kan også
gjere evakuering vanskeleg. Rømmingsvegane må ikkje vere sperra av snø om vinteren.
I driftsbygningar skal det vere uhindra tilgang til minst to rømmingsvegar. Frå husdyrrom skal det
vere to rømmingsvegar, og den eine av dei skal føre direkte ut i det fri.
2.7.3
Krav til brannmotstand
For køyretøy med hovudstraumbrytar skal golvet i garasjen/parkeringsrommet vere tett og ha ei
overflate som ikkje er brennbar. Kravet gjeld arealet under traktoren og ein meter utanfor.
For køyretøy som ikkje har hovudstraumbrytar krevst det at heile golvet i garasjen skal vere tett
og ha ein overflate som ikkje er brennbar.
10
dersom husdyrrommet er over 300 m2 er kravet til brannmotstand 60 minutt (REI 60)
dersom husdyrrommet er under 300 m2 er kravet til brannmotstand 30 minutt (REI 30)
Det stillast ikkje krav til veggar og himling i garasjen. Dette gjeld anten garasjen er eiga bygning,
eller ligg i/ved anna bygning. Golv med tett og som er ikkje brennbar overflate kan vere stålplate
lagt på eksisterande tregolv. I garasjen er det påbode å ha minst eitt brannsløkkingsapparat.
2.7.4
Ein gardsverkstad inneheld ofte mange brannfarar: sveiseutstyr, slipeutstyr, brannfarlege væsker
osv. For å minske risiko må ein vurdere korleis utstyret brukast og oppbevarast slik at det ikkje
bidreg til sjølvtenning.
2.7.5/
2.7.6
Eksplosjonsvern
Overflatetankar
Den som eig og/eller brukar flytande og gassformig brensel og tilhøyrande utstyr og anlegg, skal
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
syte for at dette blir oppbevart, brukt og drifta på ein forsvarleg måte. Det må lagast drifts-, vedlikehalds- og kontrollplanar. Det bør nyttast sjekklister med opplysningar om kontrollpunkt og
intervall for å forenkle og tydeleggjere arbeidet. Oljetankar skal plasserast slik at dei ikkje utgjer
nokon brann- og/eller eksplosjonsfare, og minimum 5 m frå brennbart materiale/bygning.
Tankar som er gravne ned
Alle som har tankar som inneheld olje eller diesel, er ansvarleg for å hindre lekkasjar frå desse.
Brukaren er ansvarleg for at det blir teke jamleg tilstandskontroll av oljetankar med kapasitet på
meir enn 3 200 liter som er gravne ned. Kontrollen skal gjennomførast av ein kommunalt godkjend
kontrollør, og den skal vere skriftleg dokumentert. Kor ofte dette skal gjerast er avhengig av type
tank.
Kommunen skal ha skriftleg melding om tankar som blir tekne ut av bruk. Oljetankar som er
gravne ned og som blir tekne permanent ut av bruk, skal tømmast og gravast opp. Tankar som
ikkje kan brukast på nytt utan å representere fare for lekkasjar, skal destruerast. Kommunen kan
i særlege tilfelle gi tillating til at tankar som permanent blir tekne ut av bruk, kan reingjerast og
fyllast med sand, grus o.l. i staden for å bli gravne opp.
Gass
For gassanlegg er det viktig å merke seg at det krevst ein kontroll gjennomført av akkreditert
inspeksjonsorgan. Les meir om kontrollrutinar på dsb.no.
Lover og forskrifter:
-- Forskrift om velferd for småfe
-- Forskrift om hold av storfe
-- Forskrift om hold av svin
-- Forskrift om hold av høns og kalkun
-- Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
-- Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og
anlegg som benyttes ved håndteringen
-- Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
-- Forskrift om elektrisk utstyr
-- Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utføring av arbeid)
-- Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven
-- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskrifta)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
2.8
EIGENKONTROLL AV ELEKTRISK ANLEGG - GJENNOMGANG AV SJEKKLISTE
Elektrisitet – eigenkontroll
Eigar av driftsbygningar og våningshus har ansvar for at det elektriske anlegget til ei kvar tid
er i orden og tilfredsstiller krava. Ved bruk av Landbrukets Brannvernkomite sitt hjelpeskjema
Egenkontroll av elektrisk anlegg og utstyr i landbruksbygg dokumenterer du gjennomgang av
eige elektriske anlegg.
Skada utstyr bør reparerast med ein gong. Mykje kan kontrollerast av eigar, men ein fagleg
kontroll med jamne mellomrom anbefalast.
Ved årlig eigenkontroll skal elektrisk utstyr sjekkast for unormal varme, svimerke, knitrelydar,
knuste lokk og andre synlege defektar. Nokre lokale el-tilsyn har på tilsynsbesøk gitt pålegg om
at eigenkontrollen skal dokumenterast på el-tilsynet sine eigne sjekklister. Sjekklister, opplysingar og materiell om el-vett kan ein få ved å kontakte det lokale el-tilsyn (ved ditt lokale el-verk).
I forskriftene om velferd/hald av husdyr (haldforskriftene) er det krav om fagleg kontroll av det
elektriske anlegget minimum kvart tredje år. Desse krava er ikkje med her. Dei er tekne med i dei
ulike KSL-standardene for husdyr.
Hjelpeskjemaet for eigenkontroll av elektrisk anlegg finn du på ksl.no.
2.8.1
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
Reinhald
Vifter og anna elektrisk utstyr bør reingjerast jamleg for å hindre at det oppstår brann og for å
sikre drifta. Spyling på elektriske apparat og utstyr må ikkje skje, med unntak av apparat som er
11
spesielt laga for å tole slik behandling (for høgtrykksspyling berre ved kapslingsgrad minimum
IP56, spyling med hageslange berre ved kapslingsgrad minimum IP44). Ver merksam på at brannar også kan oppstå i elektriske apparat. Sørg derfor for å kople frå apparat som ikkje er i bruk.
Elektriske flugefangarar og liknande bør reingjerast med ein fuktig klut, aldri spylast.
2.8.2
Kravet til overspenningsvern er beskrive i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) sin standard for
elektriske anlegg. Er du i tvil om det overspenningsvernet som er montert er i samsvar med
gjeldande reglar, må du ta kontakt med ein elektrikar.
2.8.3
Det er krav om montering av jordfeilbrytar i alle nye bygg. Sjekk med elektrikar dersom du er i tvil
om jordfeilbrytaren er i samsvar med offentlege krav.
Alle jordfeilbrytarar skal ha ein testfunksjon. Jordfeilbrytarar må testast innimellom, elles kan
dei henge seg opp. Dersom du trykker inn testknappen skal jordfeilbrytaren slå ut. Dersom den
ikkje gjer det er det feil på brytaren og du må kontakte elektrikar.
2.8.4
Sikringsskap
Det er tilrådeleg å byggje inn sikringsskap og tavlerom i eigne brannceller, slik at ein eventuell
brann ikkje spreier seg. Skapet skal haldast ryddig, og døra skal vere lukka.
2.8.5
Periodisk kontroll av handsløkkjarar skal utførast etter NS 3910 av kvalifisert servicepersonell
(det kan gjerast av eigne tilsette som er sertifiserte for det, f.eks. ved FG-godkjenning eller
liknande).
Oversikt over serviceintervall etter NS3810 finn du m.a. på nettsida til 3F Brannvern.
Kontroll av brannsløkkingsapparat utførast i mange tilfelle hjå brannvesenet lokalt. Det finst
også eigne firma som utfører slikt arbeid.
Sjekk av brannvarslingsanlegg er eit krav frå forsikringsselskapa, og skal utførast årleg.
2.8.6
Elektriske motorar er ofte kjelde til brann og bør sikrast mot overoppheting og brann ved bruk av
motorvern, jordfeilbrytar på kursen eller andre sikringstiltak.
Ver merksam på at det kan vere spesielle krav knytt til ventilasjonsanlegg for enkelte husdyrslag.
Desse krava er beskrivne i den aktuelle standarden.
Lover og forskrifter:
-- Forskrift om elektrisk utstyr
2.9TILSETJING/ARBEIDSGIVARANSVAR
2.9.1
Når ein har tilsette på garden, er det fleire krav som må oppfyllast. Dette gjeld for eksempel
lønnsvilkår og arbeidstidsreglar, arbeidsavtalar og forsikringar.
Arbeidsavtale
Alle tilsette, også sesongarbeidarar, skal ha skriftleg arbeidsavtale. Avtalen skal vere på eit språk
begge partar forstår, og skal minst innehalde opplysningar om;
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
12
kven avtalen er mellom
kvar arbeidsplassen er
spesifikasjon av arbeidet
dato for når arbeidsforholdet tek til
forventa lengd for arbeidsforholdet dersom det er mellombels
eventuelle prøvetidsvilkår
arbeidstakarens rett på ferie og feriepengar og fastsetjing av ferietidspunkt
oppseiingsfristar
lønn, inkludert tillegg som inngår i lønna, utbetalingsmåte og utbetalingstidspunkt
lengda på arbeidsdagen, når arbeidsdagen startar og arbeidstida pr. veke
eventuelle pausar gjennom arbeidsdagen
eventuelle særlege arbeidstidsordningar
tariffavtalar som regulerer arbeidsforholdet
Skjema for arbeidsavtalar finn du på nettsida til NLR HMS eller hos Arbeidstilsynet.
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
Avløysarar som er tilsette i eit avløysarlag, har arbeidsavtale med avløysarlaget. Det skal i tillegg
liggje føre ein arbeidsinstruks på garden, utarbeidd av bonden i samarbeid med avløysaren.
Utanom det har bonden ansvaret for tryggleiken, arbeidsmiljøa og opplæringa til avløysaren på
linje med andre tilsette på garden.
Arbeidsgivaren har også plikter overfor andre enn sine eigne arbeidstakarar. Denne plikta omfattar område som arbeidsmiljø og arbeidstid (arbeidsmiljølova §2-2).
2.9.2
Personalrom
Avløysarar og andre som har eit arbeidsforhold knytt til garden, skal ha tilgang til toalett, vask,
dusj, garderobe med høve til å skifte og tørke klede og fottøy, og tilgang til eit eigna rom å ete i.
2.9.3 Tilgang til reine toalett/vaskeplassar er viktig for hygienen til dei tilsette og for produkta som
blir levert frå garden.
Skjema for å loggføre reinhold finn du på ksl.no.
2.9.4
Forsikring
Ein arbeidsgivar pliktar å teikne yrkesskadeforsikring for alle tilsette.
Ein sjølvstendig næringsdrivande (bonden) må teikne frivillig yrkesskadetrygd for å få yrkesskadedekning og dermed rett til særytingar ved yrkesskade.
Søknadsskjema får du frå Nav eller på nettet (nav.no).
2.9.5
Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble satt i verk 1. januar 2006. Loven inneber at dei fleste
arbeidsgivarar må ha tenestepensjonsordning for sine tilsette. Arbeidsgivarar som allereie har
pensjonsordning må sørgje for at ordninga tilfredsstiller minstekrava i lova.
Obligatorisk tenestepensjon gjeld for føretak som har:
•
•
•
minst to personar i føretaket som begge har ei arbeidstid og løn som utgjer 75 % eller meir
av full stilling
minst ein arbeidstakar utan eigarinteresse i føretaket som har arbeidstid og løn i føretaket
som utgjer 75 % eller meir av full stilling, eller
personar i føretaket som kvar har ei arbeidstid og løn som utgjer 20 % eller meir av full stilling, og som til saman utfører arbeid tilsvarande minst 2 årsverk
2.9.6
Verneombod
Ved alle verksemder skal det veljast verneombod, men dersom det er færre enn 10 tilsette, kan
det avtalast at føretaket ikkje skal ha verneombod. Avtalen skal vere skriftleg.
2.9.7
Opplæring av leiarar
Arbeidsmiljølova set krav om at arbeidsgivaren skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og
tryggleiksarbeid. Plikta gjeld også arbeidstakarar som har til oppgåve å leie eller kontrollere
andre arbeidstakarar. Det er gjort nærmare greie for innhaldet i og omfanget av opplæringa i
ei rettleiing utgitt av Arbeidstilsynet. Opplæringskravet gjeld også når ein har tilsette og/eller
avløysarar tilsette i avløysarlag. Gjennomført opplæring må dokumenterast. Kurset Praktisk
HMS-arbeid er tilpassa landbruket og tilfredsstiller kravet til HMS-opplæring.
Arbeidsleiar
Ein arbeidstakar som har til oppgåve å leie eller kontrollere andre arbeidstakarar, skal ha
opplæring i HMS-arbeid for å kunne passe på at arbeidet blir utført på ein sikker måte.
2.9.8
Innkvartering
Dersom bonden tilbyr bustad til dei tilsette, er det visse krav til bustadstandarden.
Arbeidsmiljølova § 4-4(4) krev at innkvarteringa som arbeidsgivaren stiller til rådvelde for
arbeidstakarane, skal vere tilfredsstillande innreidd og vedlikehalden. Arbeidstilsynet har
utarbeidd desse retningslinjene for soverom som skal nyttast av sommarsesongarbeidarar i
landbruket:
•
•
•
•
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
s overommet bør ha eit romvolum per person på minst 7,5 m3
det er tillate med maksimalt 4 personar per soverom, i campingvogn maksimalt 2 personar
soverom skal ha vindauge som kan opnast. Glasarealet skal vere minst 10 % av golvarealet,
og vindauget skal kunne brukast som rømmingsveg
dersom det ikkje er anna opphaldsrom, skal soverommet vere stort nok til å gi plass til bord,
13
•
•
2.9.9
Utanlandsk arbeidskraft
For utanlandsk arbeidskraft er det spesielt viktig at ein forsikrar seg om at opplæringa er gitt og
forstått før arbeidet blir sett i gang. Formidling av HMS kan vere utfordrande på grunn av språkvanskar og kulturforskjellar. Tryggleiksinformasjon skal liggje føre på eit språk arbeidstakaren
forstår.
2.9.10
Arbeidsgivaren skal sørgje for kontinuerleg oppfølging av sjukemelde gjennom ulike tiltak. Ved
lengre tids sjukmelding skal det utarbeidast oppfølgingsplanar, og det kan vere nødvendig med
særskild tilrettelegging for den sjukmelde.
Meir om arbeidsgjevaren sine plikter ved sjukemelding finn du på nettsida til Arbeidstilsynet.
2.9.11
Gravide arbeidstakarar
Forskrift om utføring av arbeid stiller spesielle krav til risikovurdering av arbeidsmiljøet med
tanke på forplantingsskadelege påverknader i arbeidsmiljøet. Dette gjeld både for påverknader
som kan skade forplantingsevna og ved eventuell risiko for gravide, dei som nyleg har fødd eller
ammar. Det er tilrådeleg å gjere denne risikovurderinga i samarbeid med bedriftshelsetenesta.
Lover og forskrifter:
-- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
-- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskrifta)
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift
om utføring av arbeid)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
-- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
2.10
OPPLÆRING I BRUK AV ARBEIDSUTSTYR
2.10.1
Gjennomgåande krav til opplæring
Ansvarleg for verksemda skal sørgje for nødvendig opplæring for seg sjølv og sint tilsette. Den
som handterer arbeidsutstyr, varer, stoff eller produkt, skal ha nødvendig opplæring og kvalifikasjonar for sikker utføring av arbeidet og beherske dei farane som bruken kan medføre. Der
det er krav om bruk av hjelpemiddel eller personleg verneutstyr, skal det gis opplæring og om
nødvendig trening i bruken av dette. Opplæringa skal gis på eit språk som dei tilsette forstår.
Opplæring og instruksjon av barn og ungdom
Arbeidsgjevar skal sørgje for at personar under 18 år får nødvendig opplæring og instruksjon i
arbeidet. I opplæringa skal det takast særleg omsyn til deira manglande arbeidserfaring, at dei
ikkje er oppmerksame på eksisterande og potensiell risiko, og/eller at det ikkje er fullt utvikla.
Dokumentert tryggleiksopplæring
Det skal bli gitt dokumentert tryggleiksopplæring når bonden etter ei risikovurdering finn at
arbeidsutstyret krev særskilt varsemd ved bruk. Opplæringa skal signerast av begge partar. Den
som set nokon i arbeid med farleg utstyr, må forsikre seg om at vedkommande har tilstrekkeleg
kunnskap, og eventuelt sjølv gi slik opplæring. For dei mest brukte maskinene er det nok med
opplæring og dokumentasjon frå arbeidsgivaren eller liknande (lista er ikkje uttømmande):
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
14
stolar med rygg, seng og anna som er nødvendig av omsyn til velferda til arbeidstakarane
bebuarane skal ha tilgang til dusj, vaskerom, toalett og så vidare
buarealet skal ha tilstrekkeleg med rømmingsvegar, røykvarslarar og sløkkjeutstyr
traktor (ved køyring på veg krevst sertifikat) og traktorreiskapar
sjølvgåande maskiner for jord og skogbruk (for eksempel skurtreskjar)
ein del løfteinnretningar for hengande last (for eksempel silotaljer)
berbare kjedesager
vinsj og vinsjutstyr
vinkelsliparar
automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystem (f.eks.
fylltømmer)
løfte- og stablevogner for gods (f.eks. truckar) utan permanent førarplass
personløftarar
trallebaner og maskiner som går eller blir dregne i føringar
hengestillas
spikarpistolar
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
Den praktiske og teoretiske opplæringa skal gi ferdigheiter og kunnskap om sikker bruk og kontroll av arbeidsutstyret.
Skjema for dokumentert tryggleiksopplæring finn du på ksl.no.
Sertifisert tryggleiksopplæring
Ein del maskiner er underlagde strengare krav, slik at ein skule eller tilsvarande institusjon må gi
opplæring. Dette gjeld blant anna bruken av (lista er ikkje uttømmande):
•
•
•
•
•
bru- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse (gjeld ikkje
silotaljar konstruerte som traverskran)
(gaffel)truck med permanent førarplass
masseflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (masseflyttingsmaskiner omfattar
bl.a. gravemaskiner og hjullastarar)
lastebilkraner med større kapasitet enn 2 tonnmeter
tårnkraner, mobilkraner og portalkraner
Lover og forskrifter:
-- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølova)
-- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskrifta)
-- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift
om utføring av arbeid)
-- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
-- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
2.11
BEREDSKAPSPLAN, ULYKKESHANDTERING, KRISEHJELP OG RAPPORTERING
Beredskap inneber å ha tenkt gjennom korleis ein best kan handtere brann, personskadar,
dødsulykker og andre ulykker som kan oppstå. Alle bør kjenne beredskapsreglane for garden og
blant anna kunne yte førstehjelp, bruke sløkkjeutstyr og eventuelt brannvarslingsanlegg og ha
trena på evakuering. Inkluder barn i brannøvingar og evakuering, sidan dei ofte får panikk når det
oppstår brann. Avtal ein møtestad ute, for i ein krisesituasjon raskt å få oversikt over dei som bur
og arbeider på garden.
Tenk gjennom rømmingsplan og eventuell evakuering av dyr.
Tilleggsaktivitetar
På gardsbruk med næringsmessige tilleggsaktivitetar som medfører mykje ferdsel, for eksempel
“Inn på tunet” eller gardsturisme, er tryggleik for gjester ein viktig del av HMS-arbeidet. Det er
stilt utvida krav til utøvarar med slike aktivitetar. Sjå eigen KSL-standard for “Inn på tunet”.
2.11.1/
2.11.2
Ein beredskapsplan skal innehalde oversikt over tiltak som må gjerast i ein krisesituasjon, for
eksempel ved brann, personskadar og andre uønskte hendingar.
Ein beredskapsplakat skal ha skisse over driftsbygning(ar) og kvar i bygningen(e) ein finn
sikringsskap, sløkkjeutstyr, rømmingsvegar, førstehjelpsutstyr og anna. Det er også ein fordel
med opplysningar om straumkablar, vassleidningar, gassflasker og drivstofftankar, dersom desse
er nedgravne. Det bør vere oversikt over nødtelefonnummer (brann/politi/ambulanse), giftinformasjon og handverkarar. Det bør vere ein slik plakat i kvar driftsbygning. Beredskapsplakaten
skal hengast opp slik at den er synleg når ein opnar den første døra inn til bygget. Dette for at den
skal gi nødvendig informasjon så raskt som mogleg til t.d. brann- og redningsarbeidarar som kjem
til for å hjelpe ved ei hending.
Beredskapsplakat kan bestillast frå Matmerk eller lastast ned frå ksl.no.
Les meir om kva ein beredskapsplan skal innehalde på ksl.no.
2.11.3
Førstehjelpsutstyr skal vere lett tilgjengeleg same kvar på garden ein arbeider.
Traktorar og andre maskiner bør ha nødvendig førstehjelpsutstyr. Innhaldet bør dekkje dei
skadane som kan oppstå i arbeidet som blir utført (f.eks. svi- eller etseskadar på hud og auge,
brannskadar, kutt- og sårskadar). Vatn og augespyleflaske skal vere ein del av førstehjelpsutstyret ved bruk av etsande stoff.
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
15
16
2.11.4
Førstehjelp
Kunnskap om førstehjelp kan vere avgjerande dersom ulykka er ute. Sørg for at alle på garden har
nødvendige førstehjelpskunnskapar. Ved ulykker med kjemikaliar er det informasjon i tryggleiksdatabladet om førstehjelp for folk utan medisinsk kompetanse.
2.11.5
Krisehandtering kan innebere mange ulike tiltak. Det er viktig å ha ein plan for kva ein skal gjere
i forskjellige situasjonar. Det kan dreie seg om periodar etter personlege kriser, brann, sjukdom
på buskapen og ikkje minst ved feil på levert vare der det krevst ei handling for å trekkje tilbake
leveransar og orientere mottakarar om den aktuell hendinga.
2.11.6
Registrering av skadar, ulykker og sjukdommar
Arbeidsgivaren skal sørgje for å registrere alle personskadar som oppstår under arbeidet, eller
sjukdom som ein meiner har årsak i arbeidsmiljøet. Denne plikta gjeld også for dei som ikkje har
tilsette.
Skjema for registrering av uønskte hendingar finn du på nettsida til NLR HMS eller hjå Arbeidstilsynet.
Melding om skade eller ulykke
Arbeidsgivaren har ansvar for å melde frå om alvorlege ulykker og skadar til politiet og
Arbeidstilsynet. Alvorlege ulykker er ulykker som fører til død, hovudskadar/hjerneristing, brotskadar, indre skadar, tap av lekamsdelar, forgiftingar, forbrenningar, etseskadar, frostskadar og
alle skadar som krev sjukehusinnlegging.
Alle skadar som gjer det nødvendig med medisinsk behandling, eller som medfører arbeidsuførleik, skal meldast til NAV. Meldinga skal sendast snarast og seinast innan tre dagar.
Dersom den skadde er ulønt arbeidskraft (f.eks. familie), blir skaden dekt av forsikringa, ikkje
gjennom Nav. Derfor skal skaden meldast direkte til forsikringsselskapet på eige meldeskjema.
Dette får du hos selskapet ditt.
Melding om arbeidsrelatert sjukdom
I tillegg til arbeidsgivarens meldeplikt har legar plikt til å melde frå om alle sjukdommar som dei
meiner kjem av arbeidsmiljøet til pasienten. Dei som har mistanke om at sjukdom/plage kjem av
arbeidsmiljøet, bør informere legen om dette.
Yrkesskadeforsikring
For å få rett til yrkesskadedekning må ein yrkesskade meldast til NAV innan eitt år etter at
skaden har oppstått.
Dersom den skadde er lønt arbeidskraft, skal skaden meldast til NAV der den skadde bur. Melding
gir ein på NAV-blankett 13-07.05. Blanketten får ein på NAV-kontoret, eller ein kan hente han på
nav.no.
Oppsøk lege så fort som råd etter oppstått skade. Dette er viktig også i forsikringssamanheng.
Legejournalen er viktig dokumentasjon i vidare saksbehandling. Dokumentasjon er viktig også
med tanke på at seinskadar kan oppstå.
Yrkesskadeforsikringa gjeld frå og med søknaden kjem til NAV, og har ikkje tilbakeverkande kraft.
Bonden er sjølvstendig næringsdrivande og derfor ikkje omfatta av yrkesskadeforsikringa.
Sjølvstendig næringsdrivande kan teikne ei frivillig trygd for yrkesskade på det lokale NAVkontoret.
Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR HMS)
NLR HMS er bonden sin bedriftshelseteneste og har som mål å medverke til å redusere skadar
og yrkeslidingar i landbruket og med det sikre trivsel, kvalitet og lønnsemd i næringa. Hovudverkemiddelet for dette er rådgiving på garden, helsekontakt og HMS-kurs.
Norsk Landbruksrådgiving kan kontaktast på tlf. 90 20 33 17 eller e-post: [email protected]
Lover og forskrifter:
-- Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskrifta)
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
2.12
AKTUELLE INTERNETTADRESSER TIL LOVER, FORSKRIFTER OG ANNA
www.lovdata.no
www.arbeidstilsynet.no
www.dsb.no
www.matmerk.no
www.nlr.no
www.regelhjelp.no
www.lbk.no
www.mattilsynet.no
www.fg.fnh.no (Forsikringsselskapenes godkjenningsnemd)
www.matogdrikke.no
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
17
18
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS)
19
MATMERK
Besøksadresse: Tollbugt. 32
Postboks 487 – Sentrum
0105 Oslo
Telefon: 24 14 83 00 [email protected] ksl.no