Karterud, Sigmund - Diagnosedebatt

Transcription

Karterud, Sigmund - Diagnosedebatt
Diagnoser – hjelp eller
hinder i psykisk helsevern
Schizofrenidagene 2015
Sigmund Karterud
Avd. for personlighetspsykiatri
Oslo universitetssykehus
Institutt for mentalisering
Vi trenger diagnostiske kategorier
i psykisk helsevern


For pragmatiske formål: inngangsbilletter til sosiale
ytelser som behandling, erstatning, uførhet; rettslige
formål: ansvarlighet, tvang, vergemål, kjørekort, etc.;
forskning: hva ligger til grunn for diagnostiske
kategorier, hvor gode er de, etc.
Men: psykiatriske diagnostiske kategorier kan
misbrukes. Viktigste misbruk er at de defineres som
«sykdommer». I vår tid villeder dette befolkningen
som lar seg forlede av et reduksjonistisk biologisk syn
og lar seg påvirke av propaganda fra
legemiddelindustrien, godt hjulpet av innflytelsesrike
psykiatere. Dette er diskutert i en rekke bøker senere år.
Peter Gøtzsche:
dansk lege og
leder av
Nordisk
Cochrane
Foundation
Svært kritisk om
amerikansk
psykiatri av
hovedarkitekten
for DSM-IV
Spesielt om den
kunstige «epidemien»
i USA/den vestlige
verden av bipolar
lidelse, alvorlig
depressiv lidelse,
ADHD og autisme
spektrum lidelser
Om bl.a. mentale
lidelser som
produkt av
graden av ulikhet
i samfunnet
Oppsummert





Det har skjedd en kulturbestemt epidemi av
psykiatriske lidelser: eks. bipolar lidelse, ADHD,
autisme spektrum lidelser, alvorlige depresjoner
Disse har av oponionsledere blitt utlagt som
«sykdommer», og
Dette har ført til at urovekkende store deler av
befolkningen har blitt medisinert med psykofarmaka
Denne overmedisineringen har ført til kronifisering,
vonde bivirkninger og for tidlig død for mange
Dette har i særlig grad rammet lavere sosioøkonomiske
lag i befolkningen.
Hva er alternativet til diagnoser
forstått som sykdommer?



Først og fremst: Diagnoser forstått som
prototype kategorier, dvs at de diagnostiske
kriteriene beskriver noe (dysfunksjonelt) som
man kan ligne mer eller mindre på.
Prototype kategorier fremmer ikke
medikalisering i like stor grad
Forskningens oppgave: Finne gode og
hensiktsmessige prototyper.
Ullevålgruppens artikkelserie om PFkategoriene med hovedvekt på kvaliteten av
prototypene










Borderline PF: Johansen et al. Acta Psych Scand, 2004
Unnvikende PF: Hummelen et al. Compr Psych, 2006
Avhengig PF: Gude et al. Compr Psych, 2006
Tvangspreget PF: Hummelen et al. J Nerv Ment Disease 2008
Paranoid PF: Falkum et al. Compr Psych, 2009
NOS PF: Wilberg et al. Compr Psych, 2008
Narsissistisk PF: Karterud & Øien, Compr Psych, 2010
Histrionisk PF: Bakkevig & Karterud, Compr Psych 2010
Schizotyp PF: Hummelen et al., Compr Psych, 2012
Schizoid PF: Hummelen et al., J Pers Disord, 2014
Er alle diagnostiske kriteriene like gode?

Hvordan avgjør vi det?






Faktoranalyser (”ladning” på faktoren)
Reliabilitetsanalyser (eks effekt på Chronbach’s alfa)
Korrelasjon med diagnosen
Spesifisitet, sensitivitet, prediktiv verdi, etc ”overall
accuracy”, ”diagnostic efficiency”, (mrk at DSM-IV
har en (ikke holdbar) rangering av kriteriene)
Innholdsanalyse (”face validity” og grad av
operasjonalisering)
Samsvar med klinikeres oppfatning (Westen et al.)
Hva bør gjøres?



Øke vitenskapsteoretiske kunnskaper hos
helsepersonell
Norsk psykiatrisk forening bør ta tydelig stilling
Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologforening
bør gå sammen om å påvirke Helsedirektoratet:
 1) Psykiatriske lidelser er ikke sykdommer i klassisk
forstand, og
 2) Generelt bør en være tilbakeholden med
medikamentell behandling, og
 3) All bør ha krav på et medikamentfritt alternativ
Hva er eksempelvis en PF-kategori?
Sykdom, prototyp eller normalvariasjon?



”Klassisk” sykdomskategori (eks. tuberkulose) – oppfattelse som
er sterkt kritisert: Ikke klar etiologi, ikke tilstrekkelige og
nødvendige kriterier, ikke homogen, ikke klart avgrenset, for mye
”komorbiditet”
Prototyp kategori – implisitt siden DSM-III-R. Prototypen
beskriver ingen ”sykdom som finnes der ute”, men kriteriene har
referanse til faktisk forekommende fenomener (”harmful
dysfunctions”). Aktuelle personer kan ligne mer eller mindre på
den helhetlige prototypen som forekommer sjelden i
virkeligheten. Vitenskapelig og klinisk spørsmål: Er prototypen
kvalitativt god?
PF som ekstremvarianter av normal trekkvariasjon (eks.
femfaktormodellen). Dimensjonalitet.
Er dette en stol?
Stol eller kjøretøy?
Andre fuzzy kategorier:
Hva er en bergenser?









Født og oppvokst i Bergen? I så fall i hvor mange
generasjoner?
Bosatt i Bergen?
Heier på Brann?
Snakker Bergensk?
Synger «Jeg tok min nystemte …»?
Er arrogant?
Hvor mange kriterier?
Skal man oppfylle alle?
Kan man være mer eller mindre bergenser?