Tema-side om : - Helse Midt

Temasider
for deg med kols og dine nærmeste
Lungemedisinsk avdeling
Innholdsfortegnelse
Hva er kols?
side 3
Symptomer og tegn på kols
side 3
Hvordan stille diagnose ved kols
side 4
Hvordan forebygge og behandle kols?
 Røykeslutt
 Vaksinering
 Trening, aktivitet og fysioterapi
o Forslag til treningsmengde
o Fysioterapi
o Fordeler med trening og aktivitet
o Tilbud som finnes av trening og aktivitet
o Sykehusinnleggelse og aktivitet
o Hvordan få opp slim fra lungene
side 5-19
side 5
side 6-8
 Rehabilitering
 Mestring av daglige aktiviteter og lungeergoterapi
 Ernæring og kosthold
 Inneklima og uteklima
 Kols – seksuell helse
 God hygiene
 Kolsforverring og behandling
o Kolsforverring
o Symptomer og tegn ved forverring av kols
o Anfallsmestring og behandling
o Hva er egenbehandlingsplan?
side
side
side
side
side
side
side


Å leve med kols
Medikamentell behandling av kols
o Bronkieutvidende medisiner
o Antikolinerge medisiner
o Kortikosteroider
o Slimløsende medisiner
o Antibiotika
side 16
side 17-18

Oksygenbehandling
side 19
9
10-11
11-12
13
13
14
15
Råd til deg som er pårørende
side 20
Trygd og rettigheter
side 21
Referanser
Side 22
Egne notater
side 23
Temasider kols
2
Hva er kols?
Kols er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Det er en samlebetegnelse
for kronisk bronkitt og emfysem. Kronisk betyr vedvarende og obstruktiv betyr
forsnevring av luftrør (bronkier).
Trolig har mellom 350.000 og 370.000 personer kols i Norge, men mindre enn
halvparten vet at de har sykdommen, selv om mange udiagnostiserte har
symptomer/plager, besvær og redusert livskvalitet.
Kols er en systemsykdom, dvs. en kronisk betennelsesreaksjon som skader
luftrørene og vevet i lungene, og kan i tillegg påvirke andre organer, for eksempel.
skjelettmuskulaturen, beinstrukturen mm.
Den vanligste årsaken til kols er røyking. Andre årsaker til kols kan være
luftforurensning i arbeidsmiljøet, hyppige luftveisinfeksjoner i barnealder og arvelige
faktorer.
Symptomer og tegn på kols
Symptomene ved kols kommer gradvis over flere år, og er avhengig av hvor langt
sykdommen har utviklet seg. De vanligste symptomer i starten er:



Tungpust ved aktivitet
Hoste, med eller uten oppspytt og piping i brystet.
Gjentatte «bronkitter» ved luftveisinfeksjoner.
Etterhvert som sykdommen utvikler blir symptomene mer uttalt. Man bruker mer
energi på å utføre de daglige fysiske aktiviteter som egenpleie, matlaging og stell
av hus. Man blir etter hvert tungpust i hvile og blir fortere trett. Det kan oppstå
vekttap. Noen plages med smerter i ledd, muskler og skjelett. Hevelse i beina kan
tyde på hjertesvikt bla.
Problemer med pusten kan oppleves som skremmende. Noen sliter med angst og
dårlig selvbilde. Det er ikke uvanlig at man i perioder blir deprimert - føler
tungsinn. Mange føler at de ikke mestrer oppgaver, aktiviteter og roller som før.
Det kan påvirke det sosiale livet.
Temasider kols
3
Hvordan stille diagnose ved kols?
Diagnose av kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer, resultater av
legeundersøkelser og pusteprøve (spirometri)

Spirometri: er en avgjørende undersøkelse som påviser luftstrømsobstruksjon.
Inndeling av stadier ved kols basert på lungefunksjon: fra stadium 1(mild grad) til
stadium 4 (svært alvorlig). I tillegg til spirometri ser man på grad av symptomer,
antall forverrelser siste 12 måneder, og evt. andre tilleggs-sykdommer
(komorbiditet).
Andre aktuelle undersøkelser:
 Oksygenmetning (måler innhold av oksygen i blodet) og evt. blodgass (blodprøve)
 Røntgen bilde av lungene
 Gangtest i 6 minutter
 Blodprøver
 EKG (hjerteprøve)
 Vekt, høyde
Temasider kols
4
Hvordan forebygge og behandle kols?
● Røykeslutt!
Den viktigste behandlingen er å slutte å røyke! Fortsatt røyking gjør sykdommen
verre! Det blir mer slim og hoste ved fortsatt røyking og pusten blir tyngre. Det
oppstår raskere luftveisinfeksjoner og lungebetennelser når man røyker.
Røyking blir man svært avhengig av og det kan være vanskelig å slutte.
Det viktigste er egen motivasjon og vilje. Bruk din vilje og bestem deg!
I dag finnes det kurs, røyketelefon, medisiner og internettsider for hjelp til
røykeslutt:
o Røyketelefonen: 800 400 85 (gratis grønt nummer) Helsedirektoratet
o Nettbasert og interaktivt tilbud: gratis applikasjon: www.slutta.no
o Nettside: www.tobakk.no
o www.Helsenorge.no: under Helse og sunnhet: Tema: røyking og snus og
røykeslutt
o Røyke-avvenningskurs via LHL, rehabiliteringsplasser, på internett.
Det anbefales oppfølging og støtte rundt deg (fastlege, familie, venner).

Vaksinering
Det anbefales at alle lungesyke tar influensavaksine hvert år.
Pneumokokkvaksine til pasienter med kols gis etter individuell vurdering. Det er
ikke funnet grunn til å anbefale rutinemessig vaksinasjon
Temasider kols
5

Trening - fysisk aktivitet – fysioterapi
Trening er sammen med røykekutt det viktigste ikke-medisinske tiltaket i
behandling av kols.
Trening er viktig i alle stadier av sykdommen
og har mange fordeler:
o Gir bedre helse; økt muskelstyrke og utholdenhet.
o Bedrer oksygenopptaket
o Forebygger benskjørhet (osteoporose) og bedrer allerede oppstått
benskjørhet.
o Hjelper med å få opp slim.
o Blodsirkulasjonen i kroppen øker
o Har god innvirkning på humøret – da det utløser bla. Endorfiner, som er et
”lykkehormon”.
o Gir positiv virkning og energi ved angst eller depresjon!
o Bedrer matlyst, søvn, overskudd og selvfølelse!
o Gir bedre blodsukkerregulering, sterkere hjerte og økt immunforsvar.
o Kroppen og fordøyelsessystemet fungerer bedre!
Finn en treningsform du har glede av og trives med. Det beste er om treningen
inneholder både elementer av kondisjon og styrketrening. Uansett treningsform
er det viktig med en lang og god oppvarming (min. 20 minutter) for å forebygge
tungpustanfall. Treningen kan være egentrening eller organisert trening og bør
komme i tillegg til vanlig hverdagsaktivitet
Temasider kols
6
Treningstilbud
o Klinikk for kliniske servicefunksjoner på St. Olavs Hospital har tilbud om
o
o
o
o
o
poliklinisk fysioterapi både individuelt og/eller i grupper. Lungelege eller
fastlege må skrive henvisning. Dette er et oppstarts tilbud med mål om å finne
annet egnet tilbud for framtiden. Ytterligere informasjon kan fås på
tlf.: 72 57 13 10
Kommunen har fysioterapeuter som jobber på institutt og som foretar
hjemmebesøk. Enkelte institutter har ekstra kompetanse innenfor
lungerehabilitering. Disse er per 01.06.2015: Lade fysioterapi, Leangen
fysioterapi, Heimdal fysioterapi og FRISK fysioterapi. Spesialist eller fastlege
kan skrive henvisning.
Trondheim Kommune har treningsgrupper som er åpne for flere forskjellige
diagnosegrupper. De ledes av frivillige, fysioterapistudenter, likemenn osv.
Trening som er en del av en større rehabiliteringspakke kan søkes om ved
diverse rehabiliteringssentre: dagrehabilitering på LHL klinikken i Trondheim,
Selli Rehabiliteringssenter, Røros rehabiliteringssenter (se oversikt under
kapittelet om rehabilitering).
LHL lokallag har lungetrim, turer og sosiale aktiviteter– kontakt LHL: tlf.:
22 79 90 00 eller søk opp ditt lokallag på www.lhl.no på nettet
Private treningssenter: 3T, SATS, ELEXIA, Impuls etc.
Fysioterapi:
Fysioterapeut ved sykehus eller i kommunen kan hjelpe deg med treningsråd, lære
deg opp i teknikker som kan hjelpe deg lettere å få opp slim, samt gi deg råd iht.
anfallsmestring, pustemønster, holdning osv.
Fastlegen eller lungespesialist må henvise deg til fysioterapeut og har
fysioterapeuten driftstilskudd er det full refusjonsrett for behandling.
Sykehusinnleggelse og aktivitet:
Hvis du blir innlagt på sykehuset på grunn av forverrelse, er det viktig å komme opp
av sengen så raskt som mulig. Du blir fort fysisk svakere hvis du blir liggende og det
kan ta lengre tid å komme seg igjen. Start med å sitte oppe store deler av dagen og
gradvis øk aktivitetsnivå med gange på korridor og eventuelt i trapp. Personalet vil
hjelpe deg. Trenger du spesifikke treningsråd eller hjelp til å komme i gang kan lege
henvise til fysioterapeut.
Temasider kols
7
Hvordan få opp slim fra luftveiene
o Drikk rikelig med vann, gjerne opp mot 2 liter hver dag. Nok drikke gjør slimet
mindre seigt og lettere å få opp. Dette rådet gjelder ikke dersom legen har
informert deg om at du må begrense væskeinntaket.
o Varmt sitronvann kan virke slimløsende for enkelte, og det kan hjelpe på
hosten. Press litt fersk sitron i varmt vann, evt. bruk sitrondråper fra flaske.
o Aktivitet og bevegelse hjelper å løsne slimet og det blir dermed lettere å hoste
det opp.
o Dersom du har slim som du strever med å få opp kan det være nyttig å få hjelp
fra en fysioterapeut. Fysioterapeuten kan lære deg teknikker som kan hjelpe
deg å få opp slimet.
o Slimløsende legemidler kan være effektivt ved sykdomsforverring, men det er
ikke dokumentert effekt av den. Langtidsbruk er ikke anbefalt.
o Ikke bruk hostedempende medisin hvis du har mye slim.
Temasider kols
8

Rehabilitering
Lungerehabilitering er en sammensatt behandling som utføres av flere
helsefaggrupper i tverrfaglige team, hvor formålet er å redusere symptomer og
forbedre og bevare funksjonsevnen til den lungesyke. Det er viktig å være
motivert til opptrening selv!
Programmet består av fysisk trening, opplæring i sykdomslære, medisiner,
anfallsmestring, avspenning, kosthold, røykeavvenning ved behov, psykosoial
fokus, trrygderettigheter og annet.
Noen aktuelle rehabiliterings plasser for lungesyke:
o Selli Rehabiliteringssenter i Klæbu med 5-7 plasser spesielt for
lungepasienter. Den drives i dag etter avtale med Helse-Midt Norge.
De har tilbud om både døgn- og dagtilbud.
o Røros Rehabiliteringssenter for hjerte og lungesyke.
o LHL klinikken i Trondheim. Dagtilbud – kurs over 6 uker.
Egenandelen er på 128 kr. pr. døgn (Selli, Røros og LHL klinikken).
Andre aktuelle plasser kan være på lungesykehus, men dette må vurderes etter
bestemte kriterier. Ingen egenandel.
o Granheim Lungesykehus i Gausdal
o Glitre Lungesykehus i Hakadal. Drives av LHL- Landsforeningen for
hjerte og lungesyke. Søknad sendes av lege: fastlege eller andre
(sykehuslege, bedriftslege osv.) Vanligvis er det et 4 ukers opphold.
Nettadresser:
o www.selli.no
o www.lhl.no
o www.lhl-klinikkene.no
o www.granheim.no
o www.lhl/glitreklinikken.no
Temasider kols
9

Mestring av daglige aktiviteter og lungeergoterapi
En lungesykdom kan medføre at daglige aktiviteter blir tyngre å gjennomføre.
Ergoterapeuter har fokus på mestring av daglige aktiviteter og energibesparende
arbeidsmetoder.
Hva er energibesparende arbeidsmetoder?
Energibesparende arbeidsmetoder handler om bevisst bruk av pust og energi.
Det betyr ikke å gjøre mindre, men å bli mer bevisst på hvordan man bruker sine
krefter og hvordan en praktisk utfører ulike daglige gjøremål. Det er ikke farlig å
bli tungpust, men ved å ta i bruk ulike teknikker, kan man redusere eller forhindre
tungpustanfall, og dermed minimere grad av fatigue (tretthet).
Ergoterapeuter kartlegger og gir råd og veiledning i forhold til energibesparende
arbeidsmetode. Følgende punkter er viktig for å gjøre hverdagen lettere:
o Prioritering:
Det er viktig å tenke over hva som er viktig i ditt eget liv og hvilke roller og
aktiviteter kreftene skal brukes på.
o Planlegging:
God planlegging kan bidra til å rasjonalisere kreftene og opprettholde et
jevnere aktivitetsnivå gjennom dagen.
o Tempo:
Riktig arbeidstempo har stor betydning i forhold til oksygenopptak og pust.
Når man tar pauser kan derfor ha stor innvirkning på aktiviteten du gjør, og
hvor tungpust du blir.
o Pusteteknikk:
Bruk av leppepust kan redusere og lette tungpust.
o Arbeidsstillinger:
Gode arbeidsstillinger handler om god ergonomi for å optimalisere
lungenes arbeidsforhold.
o Bruk av hjelpemidler:
Hjelpemidler og tilrettelegging av fysiske omgivelser (både hjemme og på
arbeidsplass) kan gjøre det lettere å gjennomføre og løse hverdagslige
aktiviteter; for eksempel. matlaging, personlig hygiene eller hus- og
hagestell.
Temasider kols
10
Kontakt og oppfølging:
Ergoterapeuter jobber både blant annet på sykehus, i kommuner og på
rehabiliteringsinstitusjoner. Tjenesten er gratis, og i de fleste tilfeller trenger man ikke
henvisning fra lege.
Nettsiden www.nfle.no (norsk faggruppe for lungeergoterapeuter) gir oversikt over
nyttige tips og mer informasjon om lungeergoterapi.
●
Ernæring og kosthold
God og næringsrik mat gir energi, overskudd, trivsel og bedre helsetilstand!
Noen kostholdsråd for deg med kols











Spis hyppige og små måltider.
Velg retter som er enkle å tilberede.
Lag retter som er lette å tygge.
Å spise krever mye energi, hvil litt før du setter deg til bords.
Unngå å drikke mye før måltidene, fordi væske tar opp plass for maten.
Men drikk gjerne rikelig mot slutten av måltidet.
Vær varsom med salt, som gjør slimet i bronkiene tykkere.
Sitt oppreist mens du spiser, det reduserer trykket mot lungene.
Ta gjerne et multivitaminpreparat daglig som supplement til kostholdet.
A- og C-vitaminer er særlig viktige for slimhinnene.
(www.lhl.no)
Kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fiber og fisk anbefales for pasienter med
kols
Næringsdrikke mellom måltider kan anbefales til de som er underernært eller
opplever vekttap. Dette kan skaffes på apoteket. Noen kolspasienter får det på blå
resept. Underernærte pasienter med kols bør innta energitett kost rik på protein, fett
og nødvendige næringsstoffer.
Lege/spesialist kan henvise til ernæringsterapeut og veiledning ved
Temasider kols
11
ernæringsproblemer.
Det er viktig å kombinere riktig ernæring med trening for å øke muskelmasse og ikke
bare fettmasse
En del medisiner påvirker smak, matlyst og opptak av næring. Kortison kan øke
matlysten og påvirker også kroppens opptak av kalk. Viktig med vitamin D som øker
opptaket av kalk, kalsiumrike matvarer som styrker benstrukturen, og
kalsiumtilskudd under kortisonbehandling. Vitamin D finnes for eksempel i Tran og
i lettmelk beriket med D-vit. Sol gir også mye D-vitamin .
Noen matvarer kan gi økt slimmengde, for eksempel: melkeprodukter, banan,
sjokolade og appelsin.
LHL har en egen kokebok for hjerte og lungesyke. Den kan
bestilles på tlf.: 22 79 93 00, og koster ca. 350 kroner. Ellers har de også en del
gratis brosjyrer på www.lhl.no
På www.matportalen.no er det informasjon om mat og helse fra offentlige
myndigheter. Mange tips å hente der!
Husk at måltidet skal gi både næring og hygge 
Temasider kols
12
● Inneklima og uteklima
Det er viktig å ha et godt inneklima, med jevn varme ( for eksempel. ved bruk av
varmepumpe), lite støv og ingen tepper som støver. Unngå irriterende stoffer og
gasser. Noen syns en jevn luftfuktighet gjør godt. www.inneklima.com
Kulde, tåke, vind og eksos kan forverre plagene dine. Det er ikke alltid like lett å
unngå dette. Det kan være greit å holde seg inne på de mest fuktige og kalde
dagene, eller kle deg godt hvis du må ut! Jonas varmemaske kan benyttes ved
kulde. Norges astma og allergiforbund selger den på sine nettsider
www.naaf.no/nettbutikk og Apotek 1 har en annen utgave varmemaske.
Fysioterapeuter kan også hjelpe med bestilling.
 Kols og seksuell helse
Aktuelle råd - fra kols nasjonale retningslinjer:
o Det er ikke farlig å utføre seksuell aktivitet
o Snakk med partneren om usikkerhet, forventninger og engstelser
o Planlegg nærhet/sex på den tiden av døgnet hvor formen er best!
o Ved tungpust, ta anfallsmedisin 10-20 min. i forkant. Ved sekretproblemer
– bruk mini pep, om du har.
o La den friske partneren ta det tyngste arbeidet. Ta ofte pauser og skift
stilling.
o Leppepust er en effektiv måte å holde luftveiene åpne på.
Snakk evt. med din lege ang. andre spørsmål eller problemer.
Temasider kols
13
● God hygiene!
o God håndhygiene er svært viktig både for deg selv og
omgivelsene. Ved gjentatte infeksjoner og sykdom kan
immunforsvaret bli dårligere, og da kan det være lettere
å bli syk!
Vask hendene godt etter å ha snytt deg eller hostet
opp slim i papir eller kopp. Dine nærmeste skal heller
ikke bli smittet!
o Ha alltid godt renhold på inhalasjonsutstyr! Følg retningslinjene med å tørke
av munnstykke på inhalatorer, skyll forstøverkammer eller inhalasjonskolber
daglig og kok dem en gang i uka i litt såpevann, 6-7 minutter. Hvis ikke
renholdet er godt kan det sette seg bakterier i utstyret, og du kan få infeksjon.
o Bruker du oksygen? Bytt nesekateter etter en infeksjon, og vask av godt
underveis.
o Det er også viktig med godt munn- og tannstell. Forskning kan tyde på at
dårlig munnhygiene fører til flere luftveisinfeksjoner i lungene. Kast tannkost
etter infeksjon- eller kok den, så du ikke re-smitter deg selv!
o Er barn, barnebarn eller andre i familien forkjølet eller har annen type smitte,
så kan det være lurt å holde seg litt unna, eller på avstand. Det er lett å bli
smittet!
Temasider kols
14
● Kolsforverring og behandling
Kolsforverring: er økning av tungpusthet, hoste, oppspytt med eller uten farge
og/eller andre symptomer fra øvre- (tett nese, snue, nesesekresjon) og nedre
luftveier (pip i brystet) hos en person med kols. Symptomene øker ofte i løpet av få
dager og er mer uttalt enn den daglige symptomvariasjon ved sykdommen.
Symptomer og tegn ved forverring av kols:
o
o
o
o
mer tungpust, med økt slimmengde og evt. økt hoste
farget oppspytt: gult eller grønt tyder på infeksjon
feber
slapp og uopplagt
Raskt igangsetting av behandling kan hindre videre forverring av sykdommen og
redusere sykehusinnleggelse.
Anfallsmestring og behandling
Hvis du merker at du begynner å bli tungpust eller får et tungpustanfall:
o Ta inhalasjonsmedisiner som er forordnet av legen din og bruk evt.
egenbehandlingsplan – hvis du har fått det!
o Prøve å slappe av og roe ned pusten. Finn en god hvilestilling og bruk
leppepust (pust inn med nesen, og pust ut med motstand på leppene - som
om du blåser ut et lys. Det gir mer oksygen i blodet, holder luftveiene mer
åpne og det kan bedre pusten).
o Fortsett å puste med leppepust til det evt. roer seg.
o Klarer du å få kontroll over pusten og anfallet?
- Hvis ja: fortsett å ta det med ro og ta evt. mer inhalasjonsmedisin.
- Hvis nei: kontakt fastlege, legevakt eller ring 113!
(avhengig av alvorlighetsgrad)
Hva er egenbehandlingsplan?
Egenbehandlingsplan ved forverring av kols er en individuell plan
for deg, underskrevet av lege. Hensikten er å komme raskt i gang
med behandling - ut i fra hva hvilke medisiner som er satt opp,
hindre ytterligere forverring, og evt. hindre sykehusinnleggelse
Det er viktig med god opplæring i bruk av egenbehandlingsplanen,
i samarbeid med lege og sykepleier. Fastlege vil følge opp og
justerer egenbehandlingsplan etter dine behov, samt skrive ut nye
resepter på medisin. Egenbehandlingsplanen kan gi trygghet og
mestring av egen sykdom.
Temasider kols
15

Å leve med kols
Det er viktig å lære seg å leve med en kronisk sykdom og mestre hverdagen.
Sykdommen kan også ramme selvtilliten og noen kan føle deg mindreverdig. Du må
lære deg å leve med kols og prøve å finne håp og glede i hverdagen.
Hva kan du selv gjøre?
o Finn aktiviteter som passer din livssituasjon og sykdom. Kanskje må du legge
om livsstilen noe? Det å være aktiv i hjemmet, gå på tur i fjellet og være i aktiv
lek med barnebarna, kan for noen være vanskeligere. Skap en god og
meningsfull hverdag med aktiviteter som du liker og klarer! Aktivitet og trening
gir glede og positive tanker. Det styrker kroppen, men også sjelen og kan styre
deg vekk fra tunge tanker.
o Fokuser på alt som du kan klare! Vær bevisst på at dine egne tanker for det
meste er konstruktive og positive, selv om det er lov å ha en dårlig dag!
o Engasjer deg med noe som gir mening i livet!
o Det kan være godt og nødvendig å få snakke med noen:
- Dine nærmeste og venner,
- Helsepersonell. Noen ønsker å snakke med
psykiatrisk sykepleier eller en psykolog (lege kan evt. henvise.)
- LHL har likemannstjeneste (pasienter eller pårørende som har gått
kurs, og som har erfaring med kols og kan gi støtte og gode råd)
www.lhl.no
- Ringe kols linje på Glitre Lungesykehus for gode råd og støtte
gratis grønt nummer fra fasttelefon: ring 800 89 333
o Lærings- og mestringskurs for kols – se under kapittelet trening – aktivitet og
fysioterapi.
o Meld deg inn i for eksempel. Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke – LHL
(www.lhl.no) eller Astma og Allergiforbundet region midt (www.naaf.no ) har
treningsgrupper, sosiale sammenkomster, matkurs, apper, turer og annet
sosialt.
Temasider kols
16

Medikamentell behandling av kols:
Behandling av kols planlegges og igangsettes av lege ut fra graden av sykdom.
Det finnes en rekke ulike medisiner som brukes i behandling av kols. Ingen av
dem helbreder sykdom, men de lindrer symptomer og bedre livskvalitet.
o Bronkieutvidende medisiner (bronkidilatatorer): en gruppe medisiner
som åpner luftveiene og fører til bedring av symptomer.
Beta 2 agonister:
Man skiller mellom medisiner med raskt innsettende men kort effekt, for
eksempel Ventolin®, Bricanyl®, Airomir®. Slike medisiner brukes ved
behov, dersom det er forbigående økning av tung pust eller behov for å
forebygge tung pust i forbindelse med planlagt aktivitet.
Medisiner som Serevent®, Oxis®, Onbrez® har mer langsomt innsettende
effekt og lengre virketid. De brukes som regel i fast dosering.
o Antikolinerge medisiner:
Disse medisiner får musklene i bronkiene til å slappe av. Eksempler på
antikolinerge medisiner er Atrovent® (har kort effekt), Spiriva® og Eklira®,
Seebri®, Ipraxa® (har langsomt innsettende effekt). De brukes som regel i
fast dosering.
o Kortikosteroider (steroider): er betennelses dempende medisiner som
kan inhaleres (inhalasjonssteroider) eller tas i form av tabletter.
Langtidsbruk av inhalasjonssteroider anbefales hos pasienter med alvorlig
og svært alvorlig kols. Det er anbefalt å bruke kombinasjonspreparater som
inneholder både inhalasjonssteroid og bronkoutvidende medisin
(Seretide®, Symbicort®, Inuxair®, Relvar®). Steroidholdige tabletter
(Prednisolon) brukes som regel som en kur, ofte sammen med antibiotika
ved akutt kols forverring.
Inhalasjonsmedisiner kan tas på forskjellige måter. Viktig at du har rett medisin,
tar den til rett tid og bruk riktig inhalasjonsteknikk. Husk å skylle munnen etter
preparater som inneholder steroider.
Temasider kols
17
For produktnavn og beskrivelse: se www.felleskatalogen.no under
pasientinformasjon eller se pakningsvedlegg.
Slimløsende medisin: fast bruk av slimløsende medisin er ikke anbefalt ved
kols.
Antibiotika er bakteriedrepende medisin. Det brukes bla. når det oppstår
luftveisinfeksjoner i bronkiene og lungene forårsaket av bakterier. Er det en
virusinfeksjon hjelper det ikke med antibiotika. Lege vil avgjøre behov for
antibiotika hos deg.
Temasider kols
18
Oksygenbehandling
Når lungesykdom fører til at det blir for lite oksygen i blodet, kan det være aktuelt
med oksygenbehandling, såkalt langtids oksygenbehandling (LTOT)
Utredningen ang. oksygenbehov skjer ofte på Lunge Poliklinikk, i stabil fase av
sykdommen, etter henvisning fra fastlege. Et krav er også at man må også være
røykfri i minimum 3 måneder.
Oksygenbehandling og utstyr forordnes av lungespesialist. Det er egne kriterier for å
få oksygen med seg hjem. Oksygenmengde er en legeforordning. Det finnes i dag
mye praktisk oksygenutstyr for hjemmebruk og utstyr for å bruke i aktivitet.
Lunge Poliklinikk har egne oksygensykepleiere. De drar også på hjemmebesøk for å
gi hjelp og råd til brukere av oksygen. Angående bilkjøring, reise og aktivitet med
oksygen, så snakk med din lege, oksygensykepleier eller sjekk nettside: www.lhl.no
eller www.sas.no/alt-om-reisen/assistanse/oksygen/
Temasider kols
19
Råd til deg som er pårørende

Skjer det noe med en i familien påvirkes alle! Pårørende reagerer på ulike måter
når en i familien blir syk! Sørg for god kommunikasjon med den som er syk. Slik
kan du unngå unødig frykt, usikkerhet og konflikter.

Det er viktig at dere pårørende har nok kunnskap og føler dere trygg på
situasjonen. Dere er svært viktige støttespillere – både for den syke og for
helsepersonell.
o Meld deg på kurs for pårørende. Ta kontakt med Lærings og
mestringssenteret ved St. Olavs sykehus, i din kommune eller ved et
rehabiliteringssenter.
o Kontakt din nærmeste Frisklivssentral, en frivillig organisasjon som har
tilbud til pårørende, eller ditt nærmeste LHL-lag.
o Bli gjerne med på utskrivningssamtaler fra sykehus og timer hos fastlegen,
hvis det er greit for den syke.
o Ring Kolslinjen (tlf. 800 89 333) om du har spørsmål og uro
rundt sykdommen.
o LHL – Landsforeningen for hjerte og lunge syke – har likemenn som også
selv er pårørende. De har god erfaring og vil gjerne dele dette med andre.
o Det finnes mye informasjon om kols på internett:
www.lungenettet.no
www.lhl.no – Landsforeningen for hjerte og Lungesyke
www.naaf.no – Norges Astma og Allergiforbund
www.helsenytt.no

Noen har behov for avlastning. Dette kan forvaltningskontoret i bydelen være
behjelpelig med å ordne. Be om hjelp! Kanskje kan du av og til spørre familie og
kjente om å være sammen med den syke, slik at du kan komme deg ut.

Anerkjenn at det er en belastning å leve med akutt eller kronisk sykdom. Det er
naturlig og normalt å kjenne på følelser som angst, utmattelse og depresjon.

Ingen er utømmelig for omsorg. Sørg for å gjøre noen aktiviteter som gir deg
påfyll. Ikke slutt å gjøre avtaler – det er bedre å avlyse en avtale enn å slutte å gå
ut!
Temasider kols
20
Trygd og rettigheter
Det finnes i dag mange ordninger for hjelp og støtte økonomisk.
o Rett til helsehjelp (spesialisthelsetjeneste, pasientrettighetsloven)
o Helsetjeneste i kommunen, for eksempel gratis hjemmesykepleie
og fri fysioterapi.
o Støtte til rehabilitering og spesielle institusjoner
o Støtte til hjelpemidler for å kunne mestre hverdagens aktiviteter,
for eksempel. Bevegelseshjelpemidler, dusjstol, høy kjøkkenstol mm.

Hjelpestønad og omsorgslønn: for personlig stell i hjemmet kan pårørende få
støtte. Du kan også få hjemmehjelp- som betales ut i fra egen økonomi.

Pleiepenger: Du kan få pleiepenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt i
forbindelse med pleie av sykt barn eller for pleie av nærstående i livets sluttfase.
Inntil 60 dager. Eget søknadsskjema på www.nav.no

Du kan også søke om trygdebil, hvis du ikke kan bruke offentlig transport eller det
finnes andre hensyn. Kan også søke om Boligfinasiering gjennom Husbank og
kommune, omgjøring av bolig, bostøtte, TT kort (reiserett transport) mm.
Skattefradrag pga. sykdom: ekstra utgifter over en viss sum (ca. 9180 kr.) kan gi
rett til særfradrag. Må attesteres av lege.


Grunnstønad: Kan søke om skattefri trygdeytelse som dekker de ekstrautgifter du
har med sykdommen. Det kan være for ekstra transportbehov, drift av medisinsk
teknisk utstyr (strøm, internett), drift av trygdebil, telefon, spesiell diett med mer.

Uførepensjon – hvis inntektsevne eller arbeidsevne blir varig nedsatt med minst
halvparten – så kan du søke om dette.



Sykepenger – hvis du har tilknytning til arbeidslivet eller arbeidsavklaringspenger.
Yrkesskadestønad, hvis dette er aktuelt.
Sosionomer kan gi deg og pårørende informasjon, råd og veiledning om
trygderettigheter, økonomiske forhold, forsikringer, bolig, bistand til søknad mm.
De kan ha samtaler om familie- og livssituasjoner og koordinere tjenester.

Mange kan hjelpe og informere; trygdekontoret NAV, sosionom på sykehuset og i
kommunen, pasientombud i kommunen og LHL med mer. Det finnes også mye
opplysninger på internett. For eksempel:
o www.nav.no – arbeid og
velferdsetaten i Norge
o www.norge.no – din veiviser i det
offentlige
o www.helsenett.no (sykdommertrygderettigheter astma og kols)
o gratis grønt nr.: 800 30 300
Temasider kols
21
Referanser:

























Nasjonale faglige retningslinjer kols, forebygging, diagnostisering og oppfølging,
Helsedirektoratet 2012
Rogne, Kjersti 07. Når et kjært menneske lider, ved terapeut. Artikkel i bladet: Det
nytter, LHL 2007 Akutte eksaserbasjoner
Walstad, Rolf, overlege prof. Dr. med, Lungemed. avd. St. Olavs Hospital. Utgitt
av Glaxo Smith Klein
Kjendsli A., lege Glitreklinikken. Osteoporose og Kols, foredrag på Glaxo spl.
forum 2006.
Skumlien S. , lege Glitreklinikken Kols og fysisk trening, Glaxo spl. forum 2006
Klinisk sykepleie, Almaas, Gyldendal 2001
Jørstad og Dahle. Å leve med KOLS, Pasientbrosjyre, Boeringer Ingelheim
Storrøseter, Inger, fysioterapeut Lungemed. avd. St. Olavs Hospital,
Sekretproblematikk- foredrag,
Espnes og Smedsrud, Helsepsykologi, ved Gyldendal Norsk Forlag 2001
Å leve med kronisk sykdom, Gjengedal og Hanestad, cappelen forlag 2001
Tine Fagseminar 2005: mat og eldre
Norsk Faggruppe for Lungeergoterapeuter (NFLE) 2012 Energibesparende
arbeidsmetoder ved lungesykdom – en veileder for brukere. Støtte fra
Helsedirektoratet og LHL. Brosjyre: www.nfle.no
Hynninen, Minna. Psykiske aspekter ved Kols, forskn. Stip. ved Bergen
Universitet, Psykologostudiet. Glaxo spl. forum 2006
Nettsiden til LHL og Lungenettet
Giæver, Petter, lege. Universitetsforlaget 2008 og 2015, Lungesykdommer
Trosterud, Kari Anne, gynokolog, Elverum. Nyttig å vite om bentetthetsmåling,
Aventis Pharma
Å leve med kols – brosjyre fra Boehringer Ingelheim
Fjerstad, Elin: Frisk og kronisk syk: et psykologisk perspektiv på kronisk syk
Bladet: Det Nytter, LHL 1/2013
Hilde T. Nass, familieterapeut og sykepleier, Kjersti Arefjord, psykolog og Liv
Nordbo Kleppe, daglig leder ved Parorendesenteret i Stavanger
Det Nytter – LHL 4/14 Tema pårørende.
Hjalmarsen Audhild, Lungerehabilitering, kols og andre lungesykdommer
Akademiske 2012
EQS oksygenprosedyre LTOT ved Sigurd Steinshamn og Heidi Hareide
LHL nettside www.lhl.no
www.helsenett.no
Pasientforløp ahus: www.ahus.no
Folkehelseinstituttet, pneumokokkvaksinasjon – veileder for helsepersonell.
www.fhi.no
Temasider kols
22
Lungemedisinsk avd., St. Olavs Hospital HF
Juni 2015
Redigert:
Solfrid J. Lunde, sykepleier
Takk for gode bidrag og tips fra:
Elene Titova, overlege Lungemedisin
Ester Alfer Nørstebø, fysioterapeut
Karen Thomas, fysioterapeut
Betty Helland, ergoterapeut
Elin Hernes, ergoterapeut
Rolf Lyngen, sosionom
Egne notater:
Temasider kols
23