Tone Sørgård Norsk Polarinstitutt

Transcription

Tone Sørgård Norsk Polarinstitutt
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Sluppen
7485 TRONDHEIM
Att.: Tone Sørgård
Deres ref.:
17.04.2015
Vår ref.:
2011/449-20 /NMJ/008
Saksbehandler
Nina Mari Jørgensen
00
Tlf.: 77 75 05
Dato
11.05.2015
Norsk Polarinstitutt - høringsuttalelse til søknad om boring av brønn 7220/6-2
Vi viser til høringsbrev datert 19.04.2015 fra Miljødirektoratet angående tillatelse til leteboring av
brønn 7220/6-2 i Barentshavet (2015/3027).
Bakgrunn
Brønnen er lokalisert i region Bjørnøya Sør i Barentshavet. Avstanden til kysten er ca 200 km
(Ingøya, Finnmark) og til Bjørnøya ca 205 km, figur 1.
Figur 1. Lokalisering av Lundins letebrønn 7220/6-2.
Havdypet er ca. 386 m. Brønnen er planlagt boret med riggen Island Innovator, og oppstart er tidligst
15. juli 2015. Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikaler til sjø, utslipp til luft, vurdering av
miljørisiko og foreslått oljevernberedskap. Utslippet av kjemikalier i grønn kategori er estimert til
1639 tonn, mens utslipp av kjemikalier i gul kategori 36 tonn. Lundin har i sin miljørisikoanalyse
kommet frem til at pelagisk sjøfugl i åpent hav har høyest miljørisiko, beregnet til 11,2 % av Lundins
akseptkriterier for moderat miljøskade i høstsesongen (september til november).
Det vises videre til forvaltningsplanene, hhv St. Meld. nr. 8 (2005 – 2006), den oppdaterte
forvaltningsplanen Meld. St. 10 (2010 – 2011), samt Meld. St. 20 (2014-2015) om oppdatering av
kunnskapsgrunnlaget for iskanten er omtalt; alle meldingene viser til hvor særlig verdifulle områder
(SVOer) er fastlagt, jfr. figur 2.
Figur 2. Særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsplanområdet Barentshavet –Lofoten.
Avgrensningen av det særlig verdifull og sårbare området iskanten er oppdatert på grunnlag av data
for isutbredelse gjennom perioden 1985-2014. Kilde: Meld. St. 20 (2014-2015).
Letebrønnen er i nærheten av særlig verdifulle og sårbare områder som Bjørnøya, polarfronten og
iskanten. Lundin har poengtert i sine modelleringer at det ikke er sannsynlig med strandpåslag av olje
på Bjørnøya, eller kontakt med iskant. Vår uttalelse reflekterer spesielt over forholdene i havområdet
utenfor Bjørnøya.
Faglig vurdering fra Norsk Polarinstitutt
Status for kunnskapen
I konsekvensutredningen ifm. åpningen av Barentshavet sørøst (Olje - og Energidepartementet:
Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst. Konsekvensutredning etter
petroleumsloven. 17. oktober 2012) ble det hevdet at kunnskapen om naturressurser i området var
«betydelig» og «sammenlignbar med kunnskapsnivået for åpnede områder i Barentshavet sør». NP
vil igjen understreke, i tråd med vår kommentar til nevnte konsekvensutredning, at selv om
kunnskapsstatus ikke skiller seg vesentlig fra andre deler av Barentshavet så er ikke dette
ensbetydende med at man har tilstrekkelig kunnskap. Kunnskapsmanglene er store, også for området
Lundin skal bore i, når det gjelder variasjon gjennom året og mellom år, for blant annet sjøfugl.
Sjøfugl knyttet til Bjørnøya
Barentshavet er et produktivt hav og har gjennom hele året store konsentrasjoner av sjøfugl. Sjøfugl
er spesielt sårbar for oljesøl da de er helt avhengig av fjærdraktens isolerende egenskaper for
overlevelse. Bjørnøya er et sentralt område i det viktigste hekke- og næringsområdet for sjøfugl i
norsk territorium, og har samlet sett blant de største sjøfuglkoloniene på den nordlige halvkule. Dette
er dokumentert gjennom NPs overvåking som har pågått siden 1986 og det nasjonale kartleggingsog overvåkings-programmet SEAPOP (se http://www.seapop.no). I tillegg til at sjøfugl generelt er
sårbare for oljesøl, er noen av artene som hekker på Bjørnøya under press av andre årsaker. For
eksempel er bestandene av polarmåke og polarlomvi av ulike årsaker i nedgang, og følgelig ekstra
sårbare for påvirkning.
Vi har fortsatt svært mangelfull kunnskap om bestandstilhørighet for de ulike bestandene av sjøfugl i
Barentshavet. Vi vet at det for noen arter er bestander fra forskjellige områder som har tilhold i
Barentshavet til ulike tider av året. Kunnskap om hvilken bestand som påvirkes er avgjørende for å
kunne gi svar på hvilke konsekvenser et eventuelt uhellsutslipp vil kunne få.
SEATRACK er et storskala program som over en treårsperiode skal kartlegge trekkruter og
vinterområder for norske sjøfuglbestander og bestander i våre naboland som kommer inn i norske
farvann. Programmet baserer seg på bruk av ny teknologi, såkalte lysloggere. Gjennom dette
programmet forventer vi å få vesentlig forbedret kunnskap om hvilke bestander som er tilstede i
Barentshavet til enhver tid. Således vil vi lettere kunne forutsi skadeomfang på bestandsnivå ved
eventuelle uhellsutslipp. Generelt sett kan vi imidlertid indikere at hele området mellom Bjørnøya og
Barentshavet sørøst er viktig for sjøfugl i vintersesongen, mens hekkeområdene ved Bjørnøya er
særlig viktig sommerstid når hele bestander til stede og er i aktivt næringssøk hele våren/sommeren.
Leteboringen finner sted ca 200 km fra Bjørnøya, og på et tidspunkt når hekkingen er over, og
ungene er ute. Området Lundin ønsker å bore i er på det aktuelle tidspunktet et svært viktig område
for en rekke fuglearter, og vi antar at det er høy tetthet av sjøfugl på sjøen. Dette er et sårbart
tidspunkt for sjøfuglene. Det planlegges oppstart tidligst 15. juli. Dersom Lundin starter 15. juli er
det fortsatt i hekkesesongen. Hekkesesongen tar slutt i begynnelsen av august for de artene som
er mest sårbare. Norsk Polarinstitutt mener boretidspunktet derfor bør forskyves til tidligst 15.
august.
Om seismikk
Norsk Polarinstitutt har tidligere vist til det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget når det gjelder effekter
av seismikk på marin fauna. I forbindelse med konsekvensutredningen for åpning av Barentshavet
sørøst og konsekvensutredningen for åpningen av havområdene rundt Jan Mayen, (Olje - og
Energidepartementet: Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen),
konkluderte de to utredningene svært ulikt når det gjelder effekter av seismikk på fisk og fiskeriene. I
utredningen for Barentshavet sørøst fokuseres det på at det ikke er påvist negative effekter for fisk
eller fiskeriene som følge av seismiske undersøkelser, mens det for Jan Mayen-utredningen blant
annet heter at det er stor innvirkning på kommersiell fangst av torsk og hyse fra seismiske aktiviteter.
Norsk Polarinstitutt mener generelt at følgende hensyn bør tas i forbindelse med seismiske
aktiviteter:
 Seismiske undersøkelser med høy energi bør ikke gjennomføres i områder hvor man
observerer ansamlinger av sjøpattedyr, for eksempel i nærheten av liggeplasser for hvalross,
og man bør vise en føre-var holdning ift enhver observasjon av marine dyr.
 Seismiske undersøkelser med lav energi er antagelig å betrakte som tilnærmet ufarlige.
 I områder med mye sjøfugl må man også vise forsiktighet, selv om man ikke har kunnskap
om hvilke effekter seismikkskyting kan ha på sjøfugl.
 Det anbefales at seismiske fartøyer har personell om bord med biologisk kompetanse, som
kan observere dyr mens undersøkelsene pågår.
Referanser benyttet i teksten:
Steen, Lorentzen & Strøm. 2013. Winter distribution of guillemots (Uria spp.) in the Barents Sea NP
Rapport 141/2013.
Med vennlig hilsen
Birgit Njåstad
Seksjonsleder
Nina Mari Jørgensen
Senior rådgiver