SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
Transcription
SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE TIL VIRKSOMHET etter Forurensningsloven for boring og produksjon på Brage Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Brage PL055 Document last updated 18-03-2015 07:27 CET Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Brage PL055 1 Innledning 2 Omfang av søknad 3 Utslipp til sjø 3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier 3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp 3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam 3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier 3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff 3.5 Kjemikalier i lukket system 3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier 3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier 3.6.1.1 Riggkjemikalier 3.6.1.2 Sementering 3.6.1.3 Borekjemikalier 3.6.1.4 Brønnkjemikalier 3.6.2 Produksjonskjemikalier 3.6.3 Kjemikalier i lukket system 3.6.4 Substitusjon av kjemikalier 3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc) 3.8 Olje på sand 4 Injeksjon av produsert vann 5 Utslipp til luft 5.1 Utslippskilder 5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer 5.3 Utslippsmengder 6 Energiproduksjon/energieffektivitet 7 Avfall 8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier 8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater 8.2.1 Innledning 8.2.2 Resultater 8.2.2.1 Miljørisiko 9 Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 Forutsetninger Oljens egenskaper Dimensjonerende hendelser Oljedriftsberegninger Vurdering av kjemisk dispergering Deteksjon og fjernmåling Resultater og konklusjoner 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko 10.2 Oljevernberedskap Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier 1 2 3 3 3 3 4 4 4 5 5 5 6 6 7 7 8 9 9 9 10 11 11 12 12 14 15 16 16 16 17 19 27 32 32 32 32 33 37 37 39 44 44 44 46 Figuroversikt 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10 8.11 8.12 8.13 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko... . . . . Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omko... . . . . Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko... . . . . Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omko... . . . . Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko... . . . . Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omko... . . . . Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflat... . . . Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbun... . . . . Månedlige miljørisikobidrag for pelagisk sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelt... . . . . Månedlige miljørisikobidrag for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefelte... . . . Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . . . . . . . . . . Årlig miljørisiko for kystnær sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier. . . . . . . . . . . . . . Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene i et normalt produksjonsår ved Bragefeltet . . . . . . . . . Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, periode juni... . . . Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, perioden De... . . . Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1... . . . Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1... . . . Lokalisering av Brage og omkringliggende overflateinnretninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nominelt ressursbehov over året - havgående beredskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokusområde for beredskap i sommerperioden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokusområde for beredskap i vinterperioden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 21 22 23 24 25 26 26 27 28 29 30 31 34 35 36 37 39 40 41 42 Tabelloversikt 3.1 3.2 3.3 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 6.1 8.1 8.2 8.3 8.4 9.1 1 2 3 4 5 6 7 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde kjem . . . . . . 3 Omsøkt årlige mengde kjemiske sporstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000kg/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kilder til utslipp til luft på Brage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Diffuse utslippkilder og utslippsfaktorer (Norsk oil og gass) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Table 5.5 Oversikt over utslippsfaktorer som per dag benyttes for å bestmme utslipp t . . . . . 13 Prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Innfyrt effekt og ytelse for energiproduksjonsenheter på Brage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Bragefeltet i et normalt produksjonsår . . . . . . . 16 Oversikt rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata for oljedriftsberegninger . . . . . . . . . 16 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bragefeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Utvalgte VØK sjøpattedyr for miljørisikoanalysen for Bragefeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Klassifisering av utslippspotensial for ulike systemer og operasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Omsøkt årlige mengde vannbasert borevæske inkludert P&A og komplettering . . . . . . . . . . . 46 Omsøkt årlig mengde oljebasert borevæske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Omsøkte årlige mengde sementkjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Omsøkt årlig mengde brønnkjemikalier (intervensjon og test) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Omsøkt årlig mengde riggkjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Omsøkt årlige mengde produksjonskjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Omsøkt mengder beredskapskjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 1 Innledning Det vises til gjeldende tillatelse for petroleumsvirksomhet etter forurensingsloven for Brage feltet, sist endret 29.10.2014 (Miljødirektoratets referanse: 2013/1216). Det søkes herved om oppdatering av rammetillatelsen for Bragefeltet. Brage er et oljefelt med noe gass 120 kilometer nordvest for Bergen i blokk 30/6, 31/4 og 31/7. Brageplattformen er en integrert bolig-, prosess- og boreplattform med stålunderstell, og utbyggingen av feltet ble godkjent i Stortinget 29.3.1990 og feltet startet produksjonen 23.09.1993 (Statfjord- og Fensfjord-formasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 20.10.1998. Produksjonsstrømmene kommer fra plattformborede brønner. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskal måling av olje og gass skjer på Brageplattformen. Det produseres fra Statfjord, Fensfjord, Sognefjord og Brent formasjonene. Trykkstøtte for økt utvinning foregår ved vanninjeksjon (produsert- og Utsira formasjonsvann) i Statfjord, Fensfjord og Brent formasjonene. I Sognefjord formasjon gis det trykkstøtte ved gassinjeksjon. Alle brønner produserer med gassløft. Produksjonen fra Brage nådde produksjonstopp i 1998 og er nå i avtrappingsfasen. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 2006 som skal vare ut feltets levetid. I forbindelse med oppdatering av utslippstillatelsen har vi derfor gjort en vurdering av forbruk og utslipp av kjemikalier og justert rammene. Det søkes om en årlig ramme, og for å ha størst mulig fleksibilitet er det ikke ønskelig å spesifisere kjemikalieforbruk og utslipp for hver enkelt brønn/lokasjon. En oppdatert forvitringsstudie ble gjennomført av SINTEF i 2013, i etterkant av denne er både miljørisikoanalysen og beredskapsanalyse oppdatert. Det er også gjennomført en netto miljøgevinstanalyse (NEIA - Net Environmental Impact Assessment), samt gjort en gjennomgang/revidering av fjernmålingsplan. En oppsummering av arbeidet er gitt i søknaden. Det søkes om oppdaterte krav til oljevernberedskap for Brage, inkludert oppdaterte deteksjonskrav og forhåndsgodkjenning til bruk av kjemisk dispergering i utvalgte måneder av året. Miljøovervåkning Sjøbunnen rundt Brage ble undersøkt i 2013 og resultatene ble mottatt i desember 2014. Resultatene for 2013 viste at stasjonen 250 m mot sør-øst (Brage-07) skiller seg ut ved å ha høye verdier av flere undersøkte parametre. Forhøyede verdier strekker seg ut til 2000 m mot SØ. Det er kun Brage 07 som hadde forstyrret bunnfauna i 2013. Generelt er innholdet av THC i årets undersøkelse på nivå med eller noe lavere enn i de to foregående undersøkelsene. Innledning 1 2 Omfang av søknad Søknaden omfatter følgende aktiviteter på Brage: Produksjon fra Bragefeltets reservoarer Normal drift og vedlikehold av installasjoner inkludert vedlikeholdsstanser, modifikasjoner og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer Behandling av brønnstrøm fra Brage Boring av totalt inntil 40 brønner på Bragefeltet (kun sidesteg, ingen nye topphull) Komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon) og brønnbehandling av brønner på feltet Injeksjon av oljeholdig vann, kaks og faste partikler, kjemikalieholdig vann og produsert vann for trykkstøtte Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori Oppdaterte mengder av forbruk og utslipp av kjemikalier i rød kategori. Oppdaterte mengder av forbruk for utslipp av kjemikalier i gul kategori Utslipp av produsert vann Energiproduksjon fra turbiner, motorer og fakler med tilhørende utslipp til luft Diffuse utslipp Miljørisiko- og beredskapsanalyse Beredskapsbehov oljevern Forhåndsgodkjenning for bruk av kjemisk dispergering Deteksjon/Fjernmåling Omfang av søknad 2 3 Utslipp til sjø 3.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for forbruk og utslipp av gule,røde og svarte kjemikalier. Det vises til vedlegg 1 og Tabel 3.2 (Kapitel 3.4) for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i produksjonskjemikalier, og bore- og brønnkjemikalier. Prognoser for kjemikalier i oljebasert borevæske er skilt ut fra øvrige kjemikalier og ført opp separat. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg er også skilt ut seperat samt kjemiske spørstoffer. Kjemikaliemengdene for boring er basert på høyaktivitetsår med boring av opptil 3 brønner pr år. Mengde for brønnintervensjoner er basert på høyaktivitetsår og det er tatt utgangspunkt i et gjennomsnittlig forbruk fra de siste fem årene. Kjemikaliemengdene for riggkjemikalier er også basert på forbrukstall de siste fem årene. Prognoser for produksjonskjemikalier historisk forbruk siste 3 år, samt inneværende år. Miljøvurderinger av gule kjemikalier som går til sjø er gitt i kapittel 3.6. 3.1.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp Tabell 3-1 viser totale mengder det søkes om for hver fargekategori. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedlegg 1. Oljebasert borevæske er ført opp separat i tabell 3-1. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Tabell 3.1 følger oppsett i Miljødirektoratet retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs ved at bore- og brønnkjemikalier inkluderer hjelpekjemikalier og sementkjemikalier, og produksjonskjemikalier inkluderer injeksjonsvannkjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, hjelpekjemikalier og kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen, og kjemiske spørstoffer. Hydraulikkoljer i lukket system er på kapittel 3.5. Table 3.1 Omsøkte mengder kjemikalier for årlig forbruk og utslipp fordelt på bruksområde kjemikaliekategorier (eks hydraulikkoljer i lukket system) Bore-og brønnkjemikalier eksl. OBM OBM Produksjonskjemikalier Tracerkjemikalier Total Forbruk grønt stoff (tonn) Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk svart stoff (kg) Utslipp svart stoff (kg) 2635 3150 867 0 6652 506 0 271 0 777 261 261 267 0 789 46 0 69 0 115 0,05 151 447 0,00175 598,05175 0 0 11 0,00175 11,00175 0 0 0 4,36 4,36 0 0 0 0,00083 0,00083 3.2 Bruk av oljebasert og vannbasert boreslam På Brage blir de tre øverste hullseksjonene 36'' og 26'' og 171/2-20" boret med vannbasert borevæske. Det brukes normalt oljebasert boreslam (OBM) fra 171/2'' seksjon og ned til reservoaret. Bruk av oljebasert borevæske er nødvendig da OBM er mindre reaktiv mot formasjonen (dvs. problemsoner med grønn leire), det gir bedre formasjonsstabilitet og mindre friksjon i lange seksjoner med høy vinkel. Utslipp til sjø 3 3.3 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier Det bores per dags dato ingen topphull ved Brage, og derfor er utslipp av sement minimal. Ved P&A operasjoner hvor det brukes WBM kan mindre mengder overskuddssement som har vært i brønnen bli sluppet ut til sjø. Mindre utslipp av ubrukt sement vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende kjemikaliebehov. Overskuddsprodukt som slippes ut på havbunn vil hovedsakelig herde og ligge på havbunn rundt brønnen slik at skadevirkningene på miljøet er lavt. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket. 3.4 Bruk og utslipp av kjemiske sporstoff Tabell 3.2 viser total mengde kjemiske sporstoff det søkes om for hver fargekategori. Brage har installert ett 3x3 olje og vann tracer system for langsom frigjøring av kjemiske sporstoffer. Systemet er installert langs den produserende sone i hydrokarbonbrønn (Sognefjord og Fensfjord formasjonene) for overvåkning av hydrokarbondrenering og vanngjennombrudd. Oljesporstoff er løselig i olje, men ikke i vann og lave volumer vil bli brukt. Sporstoff slippes sakte over tid etter den kommer i kontakt med hydrokarboner. Sporstoff vil i stor grad finnes i lukket system av kompletteringsvæsker og hydrokarbonstrømmen. Potensielt utslipp til sjø er minimal og derfor forventer Wintershall ikke noe påvirkning på ytre miljø. Table 3.2 Omsøkt årlige mengde kjemiske sporstoff Olje sporstoff RGTO-002 RGTO-003 RGTO-004 RGTO-005 Total Vann sporstoff RGTW-001 RGTW-002 RGTW-003 Total Miljøklassifisering Svart Svart Svart Svart Miljøklassifisering Rød Rød Rød Estimert årlig forbruk (kg) 0,39 1,17 0,8 2 4,36 Estimert årlig utslipp (kg) 0,000031 0,0000002 0,0008 0,0000015 0,0008327 Estimert årlig forbruk (kg) Estimert årlig utslipp (kg) 0,42 0,75 0,58 1,75 0,42 0,75 0,58 1,75 Forbruk (kg) Svart 0,39 1,17 0,8 2 4,36 Utslipp (kg) Svart 0,000031 0,000002 0,0008 0,0000015 0,0008345 %stoff Forbruk (kg) Utslipp (kg) 100 100 100 Rød 0,42 0,75 0,58 1,75 Rød 0,42 0,75 0,58 1,75 %stoff 100 100 100 100 3.5 Kjemikalier i lukket system Wintershall har gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften §62. For Brage er det identifisert tre produkter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra et estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år/innretning, ref. tabell 3.3. De omsøkte produktene er i lukkede systemer og skal under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til ytre miljø. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Utslipp til sjø 4 Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l. Avhending av oljeproduktene vil for det meste skje ved å injisere brukte oljer i produktstrømmen, men noe blir også returnert til godkjent avfallsmottak på land. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i tabell 3.3 er registrert i NEMS Chemicals. Produktene omsøkes faller i svart kategori, noe som har vært forventet basert på produktenes tekniske egenskaper og kunnskap, hvor hovedkomponenter er testet, men ikke additivpakker i produktene som normalt vil være i svart kategori. Innsøkte kjemikalier i tabell 3.3 er en kombinasjon av teoretisk, samlet volum på systemer («first fill») og estimerte årlige forbruksmengder basert på erfaringsrapporter av tidligere års forbruk/innkjøp. Faktisk forbruk per år for kommende år er vanskelig å stipulere basert på de nevnte faktorene som styrer forbruksmønsteret. Normalt vil det ikke kunne forventes at det forekommer fullstendige utskiftinger av systemvolumer hvert år, men det kan teoretisk forekomme. For å unngå flere runder med oppdatering av tillatelser hver gang det oppstår et ekstraordinært forbruk, søkes det derfor om en tillatelse til forbruk av disse kjemikaliene innenfor rammer som er fleksible nok til å omfatte minimum årlige utskiftinger av hvert system/hvert kjemikalie. Table 3.3 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000kg/år Andel miljøfrge Red Gul Grønn Systemvolum/ 'first fill' (kg) Estimert årlig forbruk (kg) 0 0 3465 560 40 0 0 2160 1500 0 0 0 6930 7500 Produkt/Leverandør Funksjon System Hydraway HVXA32 HP/ Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje 42. Alle EV ventiler 5,4 94,6 Hydraway HVXA 46 HP/ Statoil Fuel & Retail Hydraulikkolje 51/74. Brannpumper/ Vanninjeksjonspumper 60 Hyraulic Oil HDZ 32/ Uno-X Energi AS Hydraulikkolje HPU, BOP, kontroll system 100 Svart 3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er klassifisert som grønne, dvs. er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment), REACH annex IV og annex V kjemikalier. Disse kjemikaliene er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-bioakkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Likevel kan utslipp av grønnklassifiserte kjemikalier, som for eksempel barytt og sement, gi et lokalt tidsbegrenset miljøeffekter pga. av finpartikulært materiale som dekker bunnfauna. Eventuelle effekter er helt lokale, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp. Videre, kjemikalier som er klassifisert gul eller gul Y1 er også kjemikalier som er testet og funnet akseptable, dvs. er bionedbrytbart, ikke bioakkumulative og ikke giftig. I det følgende gis det miljøvurderinger av gule Y2, gule Y3, røde og svarte kjemikalier. 3.6.1 Bore- og brønnkjemikalier 3.6.1.1 Riggkjemikalier Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier som er vurdert som skadelig til miljø. Det er planlagt forbruk av Flowzan L som er klassifisert Rødt og LIQXAN (tidl. EMI-1769) som er klassifisert Gul Y2, men det er ikke planlagt utslipp av disse kjemikalier. Utslipp til sjø 5 Flowzan L, Rødt er et viskositetsendrende kjemikalier benyttet som hjelpemiddel i forbindelse men kakshåndtering. Dette inneholder en mindre mengde av polymer som ikke er giftige og ikke bioakkumulerbare, men viser veldig lav bionedbrytbarhet. Det vurderes at miljørisiko for dette produktet er relativt lav. LIQXAN, Gul Y2 er et visikositetsendrene middel som er benyttet i oljebasert systemer. En komponent som er lav i mengde (<5%) viser moderat bionedbrytbarhet og er en modifisert leire. Det er veldig lav miljørisiko forbundet med produktet, siden komponenten vil oppføre seg som naturlige leire om den finner veien til det ytre miljø. Det er planlagt utslipp av JET-LUBE NCS-30ECF, JET-LUBE SEAL-GUARD ECF, Microsit Polar som alle er klassifisert som Gul, men vurdert å ha lav risiko for ytre miljø. 3.6.1.2 Sementering Det bores kun sidesteg på Brage, og derfor er utslipp av sement minimale. B213 Dispersant er benyttet som et dispergeringsmiddel for sement og inneholder en komponent som viser moderat bionedbrytbarhet, dvs. lavere en 60% etter 28 dager. Imidlertid er komponenten ikke giftig og ikke bioakkumulerbar med lavt forbruk og utslipp slik at den representerer lav risiko for ytre miljø. 3.6.1.3 Borekjemikalier Vannbasert borevæske består av Grønn, Gul og Gul Y1 klassifierte kjemikalier. Ved vannbasert boring vil det ikke forekomme utslipp av miljøskadelige kjemikalier til sjø. Injeksjonsbrønnene på Brage tar SLOP/mud/slurry fra 1.05 til 1.10 sg., slik at en del vannbasert borevæske injiseres. SLOP over 1.10 sg. tetthet blir sendt til land. Det er også gjenbruk av vannbasert borevæske der dette er mulig. Oljebasert borevæske (OBM) består av Grønn, Gul, Gul Y2 og Rødt klassifiserte kjemikalier. Det vil ikke forekomme utslipp til sjø, ettersom OBM blir enten sendt til land for gjenbruk i nye brønner eller som SLOP, ved for eksempel kontaminering. Selv om det ikke er planlagt utslipp av OBM er en kort miljøvurdering gitt for de røde og gule Y2 klassifiserte produkter. Versatrol, Rødt er et naturlig forekommene hydrokarbonmineral (Gilsonite) som er benyttet i OBM systemer for å hindre væsketap. Komponenten er ikke giftige og ikke bioakkumulbar, men har veldig lav bionedbrytbarthet (<20%) og dermed klassifisert som Rødt. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent. Versapro P/S, Rødt er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Produktet har en rød klassifisert komponent som ikke er giftig eller bioakkumulerbar, men har veldig lavt bionedbrytbarthet (<20%). Om det finner veien til miljø, vil produktet være persistent. Bentone 128, Gul Y2 er en modifisert leire benyttet som viskositetsendrende agent i OBM systemer. Komponenten er ikke giftig eller bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og dermed klassifisert Gul Y2. Om det finner veien til ytre miljø, vil produktet være persistent. Produktet vil oppføre seg som naturlig leire og vurderes å ha lav risiko for ytre miljø. One-mul, Gul Y2 er et emulgeringsmiddel benyttet i OBM systemer. Komponenten er ikke giftig, men viser moderat toksisitet til fisk. Den er ikke bioakkumulerbar, men viser moderat bionedbrytbarthet (mellom 20-60%) og dermed klassifisert Gul Y2. Produktet vurderes til å ha moderat risiko for ytre miljø. Utslipp til sjø 6 3.6.1.4 Brønnkjemikalier Brønnkjemikalier pumpes ned i brønnen og vil normalt returneres sammen med brønnstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige kjemikaliene vil følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen. Alle brønnbehandlingskjemikalier som tilbakeproduseres under oppstart av brønn vil sendes til land, ingenting av dette vil bli injisert. De oljeløselige kjemikaliene vil ikke slippes til sjø. Av det totale forbruket av kjemikalier slippes ca. 75% til sjø. Av forbruket utgjør kjemikalier klassifisert som Grønn 55% av den totale mengden, resten er hovedsaklig klassifisert som Gul. Av det som går til utslipp utgjør kjemikalier klassifisert som Grønn ca. 92%. Utslipp av kjemikalier klassifisert som Gul utgjør 8%, og det vil forekomme noe utslipp av Gul Y2 (6,8%). Risiko for ytre miljø er vurdert som lav. Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier med planlagt utslipp er følgende: SI-4130 (tidl. EPT-2447), Gul Y2 er en fosfonatbasert avleiringshemmer. Stoffet er vannbasert og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Kjemikaliets biologiske nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte slik at produktet vurderes som en substitusjonskandidat. Under og etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen fullstendig og følgelig ende opp i formasjon (ved reinjeksjon) eller sjø. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og ikke potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre lang- eller kortidseffekter i resipienten. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Det er planlagt utslipp av dette kjemikaliet av rundt 24 tonn. SD-4127, Gul Y2 løser karbonatavleiringer. Produktet består hovedsakelig av vann, PLONOR-komponenter samt en alkohol og en syrekorrosjonsinhibitor. Helt vannløselig, ikke bioakkumuleringspotensiale, lav giftighet og hovedsakelig lett biologisk nedbrytbart. Syrekorrosjonsinhibitoren er tilsatt for å beskytte metallmaterialer mot syreangrep. Denne komponenten er Gul Y2, dvs. sakte og bare delvis bionedbrytbar. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og vil etter bruk følge produsertvann til sjø eller formasjon. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Estimert utslipp av denne kjemikalien er ca. 20kg/år. SI-4470 - Gul Y2 er en avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller bioakkumulerende, men kjemikaliets biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte. Som en føre-var tiltak bør bruk og utslipp reduseres så langt som muligt. Estimert utslipp av dette kjemikaliet er ca. 10kg/år. Miljøvurdering av potensielle miljøskadelig kjemikalier hvor det ikke er planlagt utslipp: Liqxan (tidl. EMI 1769) - Gul Y2 Liqxan er et viskositetsendrende kjemikalie/fortykningsmiddel. Produktet benyttes i oljebasert slam og slippes ikke til sjø under normal bruk. Produktet består av baseolje, biopolymer samt to additiver. Dersom uhellsutslipp vil kjemikaliet synke til bunns og gradvis løses og fortynnes i vannet. Løsemiddel og biopolymer er nedbrytbart, mens et additiv er sakte bionedbrytbart. Additivet vil dersom det slippes ut legge seg på havbunn, men giftighetstester på muddergraveren Corophium volutator viser at stoffet ikke har målbar giftighet på denne bunnlevende organismen. 3.6.2 Produksjonskjemikalier Miljøvurdering av kjemikalier hvor det er ikke planlagt utslipp: Røde kjemikalier som er planlagt brukt er PI-7069 (vokshemmer) og IC-dissolve 1 (vaske- og rensemiddel). Det er ikke planlagt utslipp av disse Rødt klassifiserte kjemikalier, begge vil følge med oljestrømmen. IC-Dissolve 1, Rødt er et rengjøringsmiddel. De røde komponenter er ikke giftige og ikke bioakkumulerbare, men komponenter viser veldig lav bionedbrytbarhet. Dermed vil disse komponenter være persistente om de finner veien til det ytre miljø. Det er ikke planlagt utslipp av produktet som er oljeløselig og vil følge oljestrømmen. Utslipp til sjø 7 PI-7069, Rødt er en voksinhibitor der polymer og tensid er løst i et løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen, men følge oljen fullstendig. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt og er rødt grunnet moderat nedbrytbarhet kombinert med høyt akkumuleringspotensiale. PI-7069 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt. voks ende opp i andre oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling er det per dags dato bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer. Disse komponentene er høymolekylære polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene. PI-7192, Rødt er en voksinhibitor som har samme funksjon og generelle egenskaper som PI-7069. Statoil og senere Wintershall har prøvd å substituere PI-7192 med PI-7069 av tekniske grunner. Erfaring har vist seg at dette lykkes i måneder med varmere temperatur, mens i vintermånedene er PI-7069 ikke like effektiv, som var den tekniske grunnen for substitueringen. Leverandøren jobber med å forbedre PI-7069 slik at den beholder effektiviteten gjennom temperatursvingninger. Dermed blir PI-7192 benyttet i de kaldere måneder. PI-7192 har flere rød komponenter. Hovedandel av røde komponenter er moderate bionedbrytbare og viser moderat potensial for bioakkumulering, men er ikke giftig. Den andre komponent er ikke giftig og ikke bioakkumulerbar, men er ikke bionedbrytbar. Totalt representerer produktet en moderat risiko for ytre miljø, men produktet er ikke vannløselig slik at ved denne typen bruk vil den følge oljefasen slik at miljørisiko er redusert. Miljøvurdering av kjemikalier der det er planlagt utslipp: WT-1099, Gul Y2 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje. Flokkulanten vil binde seg til små oljedråper og danne flokkulant-oljedråpe-komplekser som flyter i vannet. Disse kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende, men er begrenset biologisk nedbrytbart (Y2). Kjemikaliet følges opp med hensyn til substitusjon, men det finnes per i dag ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. De er alle polymerbaserte og ikke lett bionedbrytbare. Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Gunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp (dersom injeksjon ikke er tilgjengelig) ikke medføre hverken kort- eller langtidseffekter i resipienten. EB-8518, Gul Y2 er en emulsjonsbryter. En komponent er langsomt nedbrytbart og er vurdert av leverandøren til å ikke brytes ned til andre komponenter som vil føre til ulemper for miljøet. Komponenten er ikke bioakkmululerbar og ikke giftig. Det er også planlagt et relativtt lavt utslipp av komponenten slik at dette representerer en lav risiko for ytre miljø. MB-549, Rødt er benyttet som desinfiseringsmiddel og var inntil nylig klassifisert som gul. Men etter strengere tolking av regelverket er produktet nå omklassifisert til rødt. Aktivkomponent benyttet er natriumhypokloritt, som er et vanlig desinfeksjonsmiddel benyttet i mange vannverk i Norge for desinfisering av drikkevann. Ved bruk er de giftige egenskapene fort brukt opp i prosessen, slik at effekten ved utslipp ikke lengre er signifikante. Komponenten representerer veldig lite miljørisiko. SD-4127, SI-4130 er også benyttet i produksjonsammenheng, men er omtalt i 3.6.1.4 Brønnkjemikalier . 3.6.3 Kjemikalier i lukket system Wintershall har identifisert 3 hydraulikkoljer som har et forbruk større enn 3000 kg/år, alle med HOCNF og alle klassifisert som svart: Hydraway HVXA 32 HP er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Oljen er klassifisert som rød og er hovedbestanddelen av produktet. Additiv pakkene er svarte pga. manglende miljø testing, men er mindre enn 10% av produktet. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert. Utslipp til sjø 8 Hydraway HVXA 46 HP er også en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljene er dels røde, men har omtrent 60% svarte klassifisert komponenter grunnet kombinasjon av lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte per definisjon siden de ikke er miljøtestet. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert. Hydraulic Oil HDZ 32 (tidl. Rando HDZ 32) er en hydraulikkolje som brukes i betydelige volum, men slippes ikke til sjø. Produktet består av baseoljer og additiver. Baseoljen er 100% svart grunnet lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Additivene er svarte per definisjon siden de ikke er miljø testet. Etter bruk avhendes oljen som farlig avfall, eller injiseres og spes inn i oljestrømmen. Både baseolje og additiver er oljeløselige der alt forbruk ender opp i oljefasen. 3.6.4 Substitusjon av kjemikalier Som forpliktet gjennom Produktkontrollloven skal farlige kjemikalier identifiseres og deretter skal det arbeides for substituering gjennom en substitusjonsplan. Alle produktene beskrevet i section 3.6 Miljøvurderinger av kjemikalier som er klassifisert som Gul Y2/Y3, rød eller svart er identifisert for substitusjon og settes på substitusjonsplanen for videre vurdering for substituering. 3.7 Oljeholdig vann (produsert vann, drenasjevann etc) Hovedkildene til utslipp av oljeholdig vann fra Brage er: Produsert vann Drenasjevann Produsertvannet blir renset i to parallelle tog og samlet igjen før utslipp til sjø. Det ene toget renser vannet ved hjelp av hydrosykloner og avgassingstank. Hydrosyklonene er plassert på vannutløp fra 1. trinns- og testseparator før vannet ledes til avgassingstank. Fra avgassingstank går vannet til sjø og/eller til injeksjon. Det andre løpet består av to Epcon CFU-tanker som vannet blir ledet til fra 1. trinnsseparator. Fra Epcon tanker går alt vannet normalt til injeksjon, men når injeksjonspumpene står blir det ledet til sjø sammen med vannet fra avgasstanken. Det er lagt opp til injeksjon av flokkulant oppstrøms hydorsykloner og Epcon for å forbedre rensegraden. Drenasjesystemet er delt i et åpent og et lukket system. Det lukkede systemet vil inneholde olje og blir pumpet tilbake til prosessen. Det åpne systemet, som i tillegg til vann inneholder olje og kjemikalier, ledes til avløpsvann sentrifuger, og renset vann blir sluppet til sjø. Drenasjevann fra det åpne systemet i bore- og brønnmodulene samles opp i dedikerte tanker og reinjiseres under normal drift i egen kaks/SLOP injektor. 3.8 Olje på sand Det utføres ikke jetting på Brage. Utslipp til sjø 9 4 Injeksjon av produsert vann Dagens tillatelse til injeksjon i Stratfjordformasjon omfatter: Injeksjon av oljeholdig vann Injeksjon av kjemikalieholdig vann Injeksjon av produsert vann for trykkstøtte Wintershall ber om at dette videreføres. Brage injiserer i dag borekaks og slop inn i Hordalandformasjonen. Wintershall søker om tillatelse til å fortsette å gjøre det. I tillegg planlegges injeksjon av borekaks og slop fra brønner inn i Utsiraformasjonen. Brage injiserer gjennomsnittlig 4500 til 5000m3 borekaks per år til Hordalandformasjonen og estimerer årlig injeksjon i Utsiraformasjon til mellom 8000 m3 slurry og 10 000 m3 slop. Begrunnelsen for valg av Utsiraformasjonen er høy permeabilitet og stor evne til å ta imot væske og partikler. Borekaks blir blandet med vann før det blir injisert for å få tynnet det ut slik at det får en konsistens som kan injiseres uten problemer. Ingen kjemikalier tilsettes i prosessen. Slop og borekaks blir injisert på Brage for å redusere volum av slop og kaks som blir transportert til land for destruksjon. Dette forbedrer HMS da det er mindre antall kranhiv og redusert behov for å pumpe slop ned på båt via slange. Ved å unngå overførsel med slange fra plattform til båt reduseres også risiko for utslipp til sjø pga slangebrudd. Injeksjon av produsert vann 10 5 Utslipp til luft 5.1 Utslippskilder Tabell 5.1 viser kilder til utslipp til luft på Brage. Diffuse utslipp vil også forekomme. Table 5.1 Kilder til utslipp til luft på Brage Utslippskilde Brensel Kompressorturbin (GE LM2500) Brenngass/Diesel Kraftgeneratorturbin (GE LM2500) Brenngass/Diesel Kraftgeneratorturbin (GE LM2500) Brenngass/Diesel Fakkel Fakkelgass Pilotfakkel Brenngass 2xNødgenerator (MTU) Diesel 4xBrannvannspumper (Caterpillar) Diesel 2xSementpumper (Caterpillar) Diesel 2xKranmotor (Caterpillar) Diesel Turbiner Generatorturbinene er dual fuel-maskiner. Vanligvis er en av de to generator-turbinene i drift. Ved boreoperasjoner og når vanninjeksjon går for fullt, benyttes to generatorturbiner i parallell. Det er også en kompressorturbiner på Brage, som er dual-fuel. Fakkel Fakkelsystemet består av fakkel pluss en pilotbrenner som er i drift kontinuerlig. Motorer og kjeler Motorer på Brage er dieselfyrte. Det er ikke installert kjel på Brage. Tabell 5.2 gir en oversikt over de fire kildestrømmene som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet. Table 5.2 Kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipp på Brage feltet Kildestrømsnr. Kildestrøm Utslippskilde 1 Brenngass Turbiner 2 Diesel Motorer, turbin 3 Fakkelgass Fakkel 4 Pilotfakkel Fakkel Utslipp til luft 11 5.2 Hovedkilder til diffuse utslipp og utslippsfaktorer Diffuse utslipp beregnes basert på Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer og prosessert gassmengde pluss gassløft. Aktuelle kilder er merket med X (ja). Table 5.3 Diffuse utslippkilder og utslippsfaktorer (Norsk oil og gass) Kilder X = ja X ID 1 Glykol regenerering 2 Gass fra produsertvannsystemet 3 Oppløst gass i væske fra væskeutskillere 4 Tetningsoljesystemene X 5 Tørre kompressorpakninger X 6 X 7 8 Spyling av instrumenter og broer NMVOC CH4 [g/Sm3] [g/Sm3] 0,065 0,265 0,03 0,03 0,004 0,0025 0,015 0,01 0,0014 0,0012 Trykkavlastning av utstyr 0,005 0,016 Spyle- og teppegass 0,032 0,023 0,00021 0,00005 X 9 Sluknet fakkel 0,014 0,015 X 10 Små lekkasjer 0,007 0,022 11 Lekkasje gjennom ringrom i prod. streng 0,0000005 0,0000005 X 12 Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,55 0,25 X 13 Startgass for gassturbiner 0,4 0,36 5.3 Utslippsmengder Tabell 5.4 viser forventet årlig forbruk av diesel og naturgass for Brage. Tallene for forventet forbruk av naturgass er hentet fra RNB2015. Table 5.4 Prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Forbruk gass til turbin (millSm3) 55,97 54,02 54,74 65,04 55,78 58,95 58,71 56,8 56,74 56,5 54,22 53,85 53,55 Forbruk gass til fakkel millSm3) 2,9 2,8 3,1 3,7 3,2 2,9 2,8 2,1 2,1 2,1 1,2 1,1 1 Forbruk diesel (mill m3) 2,8 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for Bragefeltet er vist i tabell 5.5. Faktorene vil kunne endres. 004561] Utslipp til luft 12 Table 5.5 Table 5.5 Oversikt over utslippsfaktorer som per dag benyttes for å bestmme utslipp til luft CO2 utslippsfaktor varierer gjennom året Basert på simulering av gassammensetning Kilde Fakkel NOx utslippsfaktor nmVOC utslippsfaktor CH4 utslippsfaktor SOx utslippsfaktor 0,0000014 t/Sm3 0,00000006t/Sm3 0,00000024t/Sm3 0,0000000027t/Sm3 0,00000091t/Sm3 0,0000000027t/Sm3 Turbin (gas) varierer gjennom året Basert på simulering av gassammensetning 0,000105t/Sm3 PEMS fra juli 2015 0,00000024t/Sm3 Motor (diesel) 3,17t/t 0,07t/t 0,05t/t 0,000999t/t Turbin (diesel) 3,17t/t 0,016t/t 0,00003t/t 0,000999t/t En oversikt over prognosert årlig utslipp av komponentene CO2, NOx, nmVOC og metan fra forbrenning er vist i tabell 5.6. Utslippsmengder er hentet fra RNB2015. Table 5.6 Prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel CO2 År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 NOx Diesel Nox total Brenngass Fakkel Diesel (miltonnes) (1000tonnes) (1000tonnes) (1000tonnes) (1000tonnes) nmVOC & CH4 nmVOC CH4 diffuse kilder diffuse kilder (1000tonnes) (1000tonnes) CO2 total (miltonnes) Brenngass (miltonnes) Fakkel (miltonnes) 0,161 0,118 0,008 0,008 0,570 0,467 0,004 0,049 0,032 0,071 0,154 0,138 0,008 0,008 0,598 0,546 0,004 0,048 0,075 0,196 0,157 0,140 0,009 0,008 0,606 0,553 0,004 0,048 0,077 0,201 0,191 0,173 0,010 0,008 0,736 0,683 0,005 0,048 0,087 0,225 0,193 0,176 0,009 0,008 0,747 0,694 0,005 0,048 0,097 0,255 0,189 0,173 0,008 0,008 0,734 0,682 0,004 0,048 0,090 0,235 0,206 0,190 0,008 0,008 0,803 0,750 0,004 0,048 0,093 0,245 0,210 0,196 0,006 0,008 0,823 0,772 0,003 0,048 0,105 0,280 0,215 0,201 0,006 0,008 0,843 0,792 0,003 0,048 0,100 0,260 0,190 0,176 0,006 0,008 0,747 0,696 0,003 0,048 0,083 0,220 0,185 0,173 0,003 0,008 0,733 0,683 0,002 0,048 0,079 0,209 0,181 0,170 0,003 0,008 0,719 0,669 0,002 0,048 0,075 0,197 0,177 0,167 0,003 0,008 0,707 0,657 0,001 0,048 0,072 0,189 Utslipp til luft 13 6 Energiproduksjon/energieffektivitet For dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i følgende definisjon av energiproduksjon: All forbrenning av karbonholdig materiale, det vil si prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdige forbindelser i gass, flytende eller fast materiale oksiderer og danner CO2 og vann. Energiproduksjonen på Brage er knyttet til turbiner, fakler og motorer. En oversikt over innfyrt effekt og ytelse for hver enkelt enhet er vist i tabell 6.1. Table 6.1 Innfyrt effekt og ytelse for energiproduksjonsenheter på Brage Innfyrt effekt [MW] Ytelse [MW] Kompressorturbin GE LM2500 60 20 Kraftgeneratorturbin GE LM2500 60 22 Kraftgeneratorturbin GE LM2500 60 22 Utslippskilde Fakkel Pilotfakkel Nødgenerator (2 stk.) Brannvannspumper (4 stk.) Sementpumper (2 stk.) Kran 2x5,3 4x3,1 2x1,4 1,4 Det er ikke installert varmegjenvinningsenheter på Brage. Det er utarbeidet en handlingsplan for energioptimalisering som oppdateres jevnlig. Denne beskriver utførte energieffektiviserende tiltak, samt identifiserte forslag til tiltak. Energiproduksjon/energieffektivitet 14 7 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall (kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop) håndteres i dag av avfallskontraktøren Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktøren sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakten. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Wintershall. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (brukt borevæske/borekaks, oljeholdig boreslop, tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall 15 8 Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 8.1 Beskrivelse av utslippsscenarier Statoil har utført risikovurdering med hensyn til oljeutblåsning fra Bragefeltet og beregnet sannsynlighet med tilhørende utblåsningsrater og -varigheter. Miljørisikoanalysen som er gjennomført ser på et normalt produksjonsår for Brage. Sannsynlighet for utblåsning per operasjon i et normalt produksjonsår for Bragefeltet er oppgitt i Table 8.1. Table 8.1 Sannsynlighet for utblåsning per operasjon for Bragefeltet i et normalt produksjonsår Table 8.2 angir rate- og varighetsfordeling for utblåsning fra Bragefeltet i et normalt produksjonsår. Table 8.2 Oversikt rate- og varighetsfordelinger som inngangsdata for oljedriftsberegninger 8.2 Miljørettet risikoanalyse resultater Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 16 8.2.1 Innledning Analyseområdet inkluderer både Norskehavet og Nordsjøen da oljen i stor grad vil spres i nordlig retning og inn i Norskehavet gitt et utslipp fra feltet. Analyser av miljørisiko utføres trinnvis i henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) veiledning for miljørisikoanalyser. For Bragefeltet er det valgt å gjennomføre en skadebasert miljørisikoanalyse for de antatt mest sårbare miljøressursene. Basert på oljedriftsmodellering og bruk av effektnøkler beregnes populasjonstap for den enkelte VØK populasjon: Trinn 1 - tilrettelegge utbredelsesdata for den enkelte VØK populasjon. Dette kombineres med influensområdene frembrakt av ulike oljeutblåsningsscenarier. Trinn 2 - for 10×10 km ruter hvor det forekommer overlapp mellom artsutbredelse og influensområde gjennomføres et betydelig antall simuleringer der summen av antall partikler som treffer en bestemt 10×10 km rute representerer en gitt oljemengde. Trinn 3 - Avhengig av én VØKs følsomhet for olje gis populasjonen en sårbarhetsgrad på en skala fra 1-3, hvor 3 angir størst sårbarhet og dermed potensielt størst populasjonstap. Trinn 4 - Basert på sammenhengen angitt i trinn 3 summeres den totale dødeligheten innenfor rutene og populasjonens sannsynlighet for akutt dødelighet beregnes. Miljøskade uttrykkes ved tiden det tar før en ressurs er restituert til 99 % av bestandsnivået før en hendelse inntreffer, og denne faktoren er dermed en direkte følge av beregnet bestandstap. Sårbarheten mellom arter (og habitater) varierer og restitusjonstiden vil være påvirket av dette. Miljørisiko angis enten som frekvens for at en gitt hendelse skal inntreffe og/eller som andel av forhåndsdefinerte akseptkriterier. Akseptkriterier beskriver hyppigheten av en hendelse som operatøren ser som akseptabel. Forholdet mellom de to frekvensene presenteres som prosenttall. Avslutningsvis summeres miljørisikobidragene for VØKkategoriene med høyest utslag for hvert av scenariene. Verdifulle Økosystem Komponenter (VØK) Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til Bragefeltet. En Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser, som en ressurs eller miljøegenskap som: er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges. Table 8.3 viser utvalgte pelagiske og kystnære sjøfuglarter inkludert i miljørisikoanalysen for Brage. Da influensområdet til Bragefeltet berører havområdene i både Nordsjøen og Norskehavet er det i analysen valgt å slå sammen sjøfugl-datasettene for begge havområdene. De kombinerte datasettene anses som representative for analyseområdet. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 17 Table 8.3 Utvalgte VØK sjøfugl for miljørisikoanalysen for Bragefeltet Table 8.4 viser de utvalgte VØK sjøpattedyr. Table 8.4 Utvalgte VØK sjøpattedyr for miljørisikoanalysen for Bragefeltet Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 18 For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp. Bragefeltet ligger i nordre del av Nordsjøen, men ettersom influensområdene går nordover inn i Norskehavet er det valgt å analysere for torsk og sild. En utblåsning fra Bragefeltet berører landruter langs Vestlandskysten og det er derfor gjennomført skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. 8.2.2 Resultater I dette kapittelet presenteres resultatene av miljørisikoanalysen for Bragefeltet i et normalt produksjonsår. Mulige konsekvenser for sjøfugl og marine pattedyr er beregnet som sannsynlighet for en gitt tapsandel (henholdsvis < 1 %, 1-5 %, 5-10 %, 10-20 %, 20-30 % og > 30 %) av en bestand. Beregningene tar utgangspunkt i månedlige regionale bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres som gjennomsnitt av månedene innen hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar). Sannsynligheten for bestandstap er videre benyttet til å beregne miljøskade. Miljøskade er definert i form av mulig restitusjonstid der; 1 måned - 1 år restitusjonstid betegnes som Mindre miljøskade, 1-3 års restitusjonstid betegnes som Moderat miljøskade, 3-10 års restitusjonstid betegnes som Betydelig miljøskade og 10 års restitusjonstid betegnes som Alvorlig miljøskade. Sannsynligheten for miljøskade av ulik alvorlighetsgrad er videre kombinert med sannsynligheten (frekvensen) for et uhellsutslipp, og årlig miljørisiko er målt mot feltspesifikke akseptkriterier. For strandhabitat er det beregnet treffsannsynlighet av ulike oljemengdekategorier per 10×10 km ruter, som videre danner grunnlaget for beregning av sannsynlighet for miljøskade per rute. Miljøskade for strandhabitat defineres på samme måte som for sjøfugl etter mulig restitusjonstid. Det er valgt å presentere resultater for de 10 ulike rutene i hver sesong med høyest månedlig utslag i miljørisiko uavhengig av skadekategori (som andel av akseptkriteriene). Konsekvensene ved utblåsning fra Brage er vist for pelagiske og kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat. Pelagisk sjøfugl Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.1. Alkekonge er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og vintersesongen, mens lunde har høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren og høsten. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 19 Fig. 8.1 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.2. Lunde er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens alkekonge har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 20 Fig. 8.2 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av pelagisk sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Sjøfugl - kystnært Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.3. Lunde er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens praktærfugl har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og havelle har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 21 Fig. 8.3 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag. Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.4. Lomvi er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår- og sommersesongen, mens havelle har høyest sannsynlighet for bestandstap om vinteren. Det er ingen utslag om vinteren for noen av de kystnære sjøfuglartene. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 22 Fig. 8.4 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av kystnær sjøfugl omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Bestandstapet for praktærfugl gir ingen utslag for noen av kategoriene om høsten og ingen andre kystnære fugler gir utslag. Marine pattedyr Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.5. Havert er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i vår-, høst- og vintersesongen, mens steinkobbe har høyest sannsynlighet for bestandstap om sommeren. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 23 Fig. 8.5 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en overfalteutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for marine pattedyr er vist i Fig. 8.6. Steinkobbe er arten med høyest sannsynlighet for bestandstap i sommersesongen, mens havert har høyest sannsynlighet for bestandstap om høsten og vinteren. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 24 Fig. 8.6 Sannsynlighet for at en gitt andel av utslagsgivende bestand av marine pattedyr omkommer gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Bestandstapene er beregnet per måned, og de sesongvise resultatene representerer gjennomsnittet av månedene innen hver sesong. Bestandstapet (venstre) er gruppert i seks kategorier; <1%, 1-5%, 5-10%, 10-20%, 20-30% og>30%. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Strandhabitater Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en overfalteutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.7. Det er ingen sannsynlighet for treff av over 5000 tonn olje i habitatene. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 25 Fig. 8.7 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en overflateutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000 tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Sannsynlighet for bestandstap og miljøskade for en sjøbunnsutblåsning for strandhabitater er vist i Fig. 8.8. Det er ingen sannsynlighet for treff av over 100 tonn olje i habitatene. Fig. 8.8 Sannsynlighet for treff av ulike oljemengder i verst berørte strandhabitat gitt en sjøbunnsutblåsning fra Bragefeltet presentert sesongvis.. Oljemengdekategoriene (venstre) er gruppert i fem kategorier; <1 tonn/rute, 1-100 tonn/rute, 100-500 tonn/rute, 500-1000 tonn/rute og >1000 tonn/rute. Miljøskaden (høyre) er gruppert i fem kategorier; ingen sade, mindre (<1 år), moderat (1-3 år), betydelig (3-10 år) og alvorlig skade (>10 år). Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 26 8.2.2.1 Miljørisiko Miljørisikoen forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er beregnet samlet for et normalt produksjonsår for de identifiserte VØKene. Miljørisiko uttrykkes ved sannsynlighet for skade på bestander eller kystområder kombinert med frekvens for uhellsutslipp. Skade er definert i form av restitusjonstid som den tiden det tar før en bestand er tilbake til 99 % av opprinnelig nivå. Graden av skade er inndelt i fire kategorier; Mindre (< 1 års restitusjonstid), Moderat (1-3 års restitusjonstid), Betydelig (3-10 års restitusjonstid) og Alvorlig (> 10 års restitusjonstid) miljøskade. Det er valgt å presentere månedlige risikobidrag og årlig risiko for alle VØK-gruppene. Miljørisiko er beregnet som skadefrekvenser per måned per VØK-gruppe (sjøfugl åpent hav/kyst, marine pattedyr og strandhabitat), der høyest utslag i hver skadekategori i hver måned presenteres. De månedlige bidragene er deretter summert til årlig miljørisiko og målt mot feltspesifikke akseptkriterier. Månedlig miljørisiko Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er vist i Fig. 8.9 for pelagisk sjøfugl. Figuren viser at det er størst frekvens for Moderat miljøskade hele året igjennom, og risikonivået gjør et markant fall i perioden april-oktober. I denne perioden trekker en stor andel av de pelagisk sjøfuglartene inn mot kysten for å hekke, og er således mindre utsatt i åpent hav. Fig. 8.9 Månedlige miljørisikobidrag for pelagisk sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefeltet.. De fire skadekategoriene; Mindre (<1 år), Moderat (1-3 år), Betydelig (3-10 år) og Alvorlig (>10 år), er vist i figuren Månedlige miljørisikobidrag forbundet med utblåsning fra Bragefeltet er vist i Fig. 8.10 for sjøfugl kystnært. Figuren viser at det er størst frekvens for Moderat miljøskade gjennom hele året. Det er generelt lav risiko for kystnær sjøfugl. I perioden april-august, er særlig hekkekoloniene sårbare for oljeforurensning, da de pelagiske artene samles kystnært. Oljeforurensning i koloniene kan potensielt medføre alvorlig miljøskade for sjøfuglbestandene, men dette er et scenario med lav sannsynlighet. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 27 Fig. 8.10 Månedlige miljørisikobidrag for kystnær sjøfugl forbundet med utblåsning på Bragefeltet.. De fire skadekategoriene; Mindre (<1 år), Moderat (1-3 år), Betydelig (3-10 år) og Alvorlig (>10 år), er vist i figuren Årlig miljørisiko Årlig miljørisiko presenteres som prosentandel av feltspesifikke akseptkriterier for miljøskade for skadekategoriene; Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig. Resultatene er presentert for hver VØK-gruppe. Miljørisikobidraget fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er synliggjort. Basert på beregninger er sannsynligheten for overflateutblåsning (80 %) sammenlignet med 20 % for sjøbunnsutblåsning. Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl er vist i Fig. 8.11. Bidragene fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er illustrert i figuren. Resultatene viser at det er beregnet lav risiko for alle arter, med høyeste utslag på 2,3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (alkekonge). Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 28 Fig. 8.11 Årlig miljørisiko for pelagisk sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier.. Bidrag er oppgitt for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning Årlig miljørisiko for kystnære sjøfugl er vist i Fig. 8.12. Bidragene fra henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning er illustrert i figuren. Resultatene viser begrenset bidrag fra enkelt populasjoner, med høyest enkeltbidrag på 3,6 % av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade (lomvi). Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 29 Fig. 8.12 Årlig miljørisiko for kystnær sjøfugl som andel av feltspesifikke akseptkriterier.. Bidrag er oppgitt for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutblåsning Oppsummering av miljørisiko for Bragefeltet Miljørisikoen for VØK-kategoriene benyttet i prosjektet er oppsummert i Fig. 8.13. Samlet utgjør den høyeste miljørisikoen for Bragefeltet 4,0 % av de feltspesifikke akseptkriteriene for Alvorlig miljøskade for kystnær sjøfugl. Analyseresultatene som legges til grunn i rapporten viser at miljørisikoen ved forventet aktivitetsnivå på Bragefeltet er godt innenfor feltspesifikke akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at miljørisiko forbundet med aktiviteten ved Bragefeltet er akseptabel sett i forhold til Wintershalls akseptkriterier for feltspesifikk risiko. Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 30 Fig. 8.13 Miljørisiko for de ulike VØK-gruppene i et normalt produksjonsår ved Bragefeltet Sammendrag miljørisikoanalyse (MRA) 31 9 Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 9.1 Forutsetninger Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (Norsk olje og gass, 2013), og etter Statoil sin metode (Statoil, 2013). Som grunnlag for analysen er det videre benyttet nylig oppdaterte data for klimatiske forhold og forvitringsegenskapene til Brage råolje. Det er også innhentet informasjon fra NOFO vedrørende operative forutsetninger og underlag for analyse. Wintershall har formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. 9.2 Oljens egenskaper Det er nylig gjennomført en forvitringsstudie av Brage råolje (SINTEF, 2013). Resultatene fra forvitringsstudiene er av NOFO tilrettelagt for oppslag på NOFO sitt nettsted (www.nofo.no). Råoljen danner emulsjoner med et maksimalt vanninnhold på 80 %, under både vinter- og sommerforhold. Fullt vannopptak nås i løpet av 6 timer ved 15 m/s vindstyrke og etter mer enn 5 døgn ved 2 m/s vindstyrke. Forvitringsstudiet er gjennomført ved henholdsvis 15 °C og 5 °C. Resultater fra referansebetingelser (utslipp til overflate, 1 mm sluttfilmtykkelse) viser at Brage råolje har relativt lang levetid på havoverflaten ved lave vindstyrker, og at restmengde olje er lite påvirket av temperatur. Ved høyere vindstyrker (15 m/s) har oljen en kortere levetid på overflaten (< 48 timer). Ved de vindforholdene som er forventet på lokaliteten i sommerperioden juni til august (5 m/s), er mengde emulsjon på overflaten 1 døgn etter utslipp 281 % av volumet utsluppet olje, og etter 5 døgn 255 %. Tilsvarende for vinterperioden desember til februar (10 m/s), er mengde emulsjon på overflaten 1 døgn etter utslipp 179 % av volumet av utsluppet olje, og 24 % etter 5 døgn. Under vinterforhold er oljen angitt å være kjemisk dispergerbar i tidsrommet inntil 2 timer (15 m/s) til 24 timer (2 m/s), under sommerforhold i tidsrommet inntil 2 timer (15 m/s) til 48 timer (2 m/s). Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mest mulig presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til forvitringsstudien (SINTEF, 2013). 9.3 Dimensjonerende hendelser Dimensjonerende definert fare og ulykkessituasjon (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er 9,1 x 10-4, med en 80/20 fordeling mellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp. Beregninger av utstrømningsrater er foretatt av Statoil (2013b). Ratene ved et overflateutslipp fra Brage er plassert i grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 32 400 Sm3/d (69 % av overflateutslippene) 2000 Sm3/d (7 % av overflateutslippene) 2200 Sm3/d (24 % av overflateutslippene) Ratene ved et sjøbunnsutslipp fra Brage er plassert i grupper som følger, og disse ratene ble benyttet i oljedriftssimuleringer: 400 Sm3/d (90 % av sjøbunnsutslippene) 2000 Sm3/d (7 % av sjøbunnsutslippene) 2200 Sm3/d (24 % av sjøbunnsutslippene) Vektet rate for overflateutslipp er 944 Sm3/d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 560 Sm3/d. Vektet varighet er hhv. 8,9 døgn ved overflateutblåsning og 15,3 døgn ved sjøbunnsutblåsning. I analysen er imidlertid også konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskutert. Dette for å belyse hvordan den dimensjonerte beredskapen kan håndtere de situasjoner som kan oppstå. Analysen adresserer også hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene. 9.4 Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.5 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 25 kombinasjoner av rate og varighet. Det er gjennomført helårige oljedriftsberegninger, og resultater er hentet ut for henholdsvis en sommer (juni til august)- og vinterperiode (desember til februar). Influensområder for et overflateutslipp med rate og varighet nærmest vektet er for de to sesongene vist i figur (juni til august) og figur (desember til februar). Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 33 Fig. 9.1 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, periode juni til august. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 34 Fig. 9.2 Influensområde for overflateutslipp med utslippsrate 2000 m3/d i 14 døgn, perioden Desember til Februar. Perioden juni til august Totalt er det gjennomført 21 000 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp i denne perioden. Av disse er det 11 016 simuleringer som strander (52,5 %). Inkludert sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) er den totale strandingssannsynligheten 33,2 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering i perioden (100-prosentil) er 83 195 tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 5,1 døgn (100-prosentil). Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 35 Drivtid og strandingsmengder til utvalgte prioriterte områder for perioden juni til august er vist i tabell . Fig. 9.3 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 % ved scenariet nærmest vektet rate og varighet, i perioden juni til og med august. 95-prosentil drivtid og mengde er beregnet ut fra forholdstallet mellom disse i det totale utfallsrommet i oljedriftberegningene. Områder med minste drivtid mer enn 20 døgn er markert i blått. Perioden desember til februar Totalt er det gjennomført 20 500 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp i denne perioden. Av disse er det 12 390 simuleringer som strander (60,4 %). Inkludert sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) er den totale strandingssannsynligheten 50,6 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering i perioden er 22 261 tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 4,1 døgn. Drivtid og strandingsmengder til utvalgte prioriterte områder for perioden juni til august er vist i tabell . Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 36 Fig. 9.4 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder med treffsannsynlighet > 1 % ved scenariet nærmest vektet rate og varighet, i perioden desember til og med februar. 95-prosentil drivtid og mengde er beregnet ut fra forholdstallet i det totale utfallsrommet i oljedriftberegningene. Områder med minste drivtid mer enn 20 døgn er markert i blått. 9.5 Vurdering av kjemisk dispergering Som en del av oppdatering av planverket for oljevernberedskap, er det gjennomført en Net Environmental Impact Assessment (NEIA) for å vurdere ulike tiltaksalternativer (mekanisk oppsamling versus kjemisk dispergering). Analysen ser på en initiell fase av et eventuelt utslipp (første 72 timer), og er et grunnlag for valg av strategi for bekjempelse før resultater fra miljøovervåking og/eller -kartlegging foreligger. Den gir også et grunnlag for å vurdere om det er relevant og søke om forhåndsgodkjenning for bruk av kjemisk dispergering. Resultatene fra analysen viser at mekanisk oppsamling gir en miljøgevinst for det marine miljø i alle måneder av året. Kjemisk dispergering vil være gunstig for arter som lever på havoverflaten (åpen sjø og kystnært) hele året. I perioden desember - august kan det være gyteprodukter i vannsøylen i området nær Brage, man må derfor vurdere tilstedeværelse av gyteprodukter gjennom miljøundersøkelsene før bruk av kjemisk dispergering besluttes. I denne perioden anses mekanisk oppsamling som metoden som gir høyest netto miljøgevinst. 9.6 Deteksjon og fjernmåling I ytelseskravene for oljevernberedskap definerer Wintershall "forurensning av betydning" som utslipp over 100 m3. Kravet er at utslipp skal oppdages raskest mulig, og senest innen 3 timer for forurensning av betydning fra overflateinstallasjoner. For ubemannede installasjoner (inkludert rørledninger) og for utslipp mindre enn 100 m3 vil det etableres feltspesifikke ytelseskrav i fjernmålingsplanen basert på feltspesifikk informasjon, tilgjengelige overvåkingsressurser etc. Fjernmålingsplan for Brage er blitt oppdatert basert på revidert retningslinje nr. 100 fra Norsk Olje og Gass. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 37 Det ble foretatt en systematisk gjennomgang av de enkelte prosesser og systemer knyttet til Brage plattform og eksportrørledning, for å identifiseres systemer og operasjoner hvor uhell kunne medføre utslipp av olje til ytre miljø. Denne tok utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon, samt arbeidsmøter med driftsorganisasjonen. I arbeidsmøtene ble ulike systemer med potensial for utslipp til ytre miljø diskutert, og for hvert system ble følgende punkter gjennomgått for å gi grunnlag for å identifisere utslippspotensialet: Strømningsrate/volum Deteksjonsmetode for utslipp Deteksjonstid StengningstidH Deteksjonsgrense, nivå/rate Det ble identifisert 8 systemer og operasjoner hvor uhellshendelser kan medføre utslipp av olje og oljelignende stoffer til ytre miljø. Disse er vist i Table 9.1, hvor også utslippspotensialet er klassifisert i ulike mengdekategorier. Når det gjelder lagringstanker for diesel er det valgt å være konservativ, ved å anta et utslippsvolum tilsvarende en full tank ved et eventuelt rørbrudd eller større lekkasje. For Brage vil det være 3 scenarier der potensiell utslippsmengde overstiger 100 m3. Table 9.1 Klassifisering av utslippspotensial for ulike systemer og operasjoner Tap av brønnkontroll vil oppdages raskt gjennom plattformens overvåkingssystemer av brønnbarrierer (trykk, strømingsrater med mer). Også en stor lekkasje fra lagertanker diesel vil oppdages raskt gjennom kontrollsystemer/visuell observasjon. For brudd på rørledningen under deteksjonsgrensene for trykkovervåking (2 - 10% av strømningsrate, estimert til ca 35 - 170 m3/døgn) vil primær kilde til deteksjon være visuell observasjon fra plattform, helikopter eller fartøy. Gjennom NOFOs avtale med KSAT overvåkes området rundt Brage også med satelitt, frekvensen er per i dag ca hvert 5. døgn. Basert på dette er ytelseskravet for deteksjon av rørledningsbrudd med utslipp > 100 m3 satt til 12 timer. Selv ved utstrømning nær 10% av raten vil utslippet måtte pågå i nærmere 12 timer før totalvolumet overstiger 100 m3. Et større rørledningsbudd (> 2-10% av raten) vil detekteres av trykksystemene, og vil oppdages langt raskere. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 38 9.7 Resultater og konklusjoner Brage ligger i et område av norsk sokkel hvor det er et høyt aktivitetsnivå og god tilgang til beredskapsressurser ( ). Nærmeste overflateinnretninger er Oseberg A og B (13 km vestsørvest), Oseberg C (17 km sørvest) og Oseberg Øst (19 km nordvest). Fig. 9.5 Lokalisering av Brage og omkringliggende overflateinnretninger. Beregnede utstrømningsrater ved tap av brønnkontroll er relativt lave. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) er beregnet til 944 Sm3/d. Referanseoljen har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten i sommerperioden, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy. Brage råolje er kjemisk dispergerbar i et kort tidsrom etter utslipp til sjø. Ressursbehov for havgående beredskap over året er vist i figur Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 39 Fig. 9.6 Nominelt ressursbehov over året - havgående beredskap. Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgående beredskapen, som er inntil ca. 10 km fra innretningen. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusere inndrift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til kystsonen gitt en havgående beredskap som møter operatørens ytelseskrav er mellom 200 og 450 tonn (95-prosentil). 95-prosentil minste drivtid for aktiviteten er 11 døgn, som er responstidskrav i kystsonen. Følgende områder bør bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Fokusområder for beredskap i sommerperioden er vist i figur , og for vinterperioden i figur . Dette vil også bli nærmere beskrevet i en feltspesifikk oljevernplan. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 40 Fig. 9.7 Fokusområde for beredskap i sommerperioden. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 41 Fig. 9.8 Fokusområde for beredskap i vinterperioden. En beredskapsløsning som møter operatørens ytelseskrav er som følger: Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer og visuelle observasjoner. Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 42 Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 3 timer (Troll områdeberedskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 2 systemer, samt et system i tillegg for å sikre lagringskapasitet av oppsamlet olje, alternativt supplering av kapasitet for kjemisk dispergering vil kunne etableres innen 6 timer. Slepere kan hentes fra NSSR gjennom NOFOs avtaler. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kyst- og strandsone være i stand til å bekjempe inntil 450 tonn emulsjon. Konservativt antatt en tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn vil behovet være ca. 45 tonn pr. døgn. Innen aktivitetens influensområder er det 5 utvalgte områder med tilhørende miljøstrategiske planer som har en minste drivtid mindre enn 20 døgn, som er ytelseskravet for responstid i disse barrierene. En grunnberedskap for disse innen 11 døgn vil også møte aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengde oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Kompetanse Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Verifikasjon Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for Brage, med utgangspunkt i feltspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse. Sammendrag beredskapsanalyse oljevern 43 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at drift av Brage har en lav miljørisiko og godt innenfor akseptkriteriene for miljørisiko. 10.2 Oljevernberedskap Wintershall har vurdert gjennomførte analyser og vil etablere en beredskapsløsning basert på anbefalingene i analysene, samt innspill fra NOFO. Ved en eventuell hendelse vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er tilgjengelig innen området, basert på den aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon. Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi, mens dispergering kan være et supplement. Brage råolje er kjemisk dispergerbar i et kort tidsrom etter utslipp til sjø, og det søkes derfor om forhåndsgodkjenning til bruk av kjemisk dispergeringsmiddel ved en eventuell hendelse. Det søkes om forhåndsgodkjenning for perioden august desember, resten av året må det gjennomføres miljøundersøkelser før endelig beslutning om kjemisk dispergering kan tas. Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering I etterkant av beredskapsanalysen har NOFO gjort noen endringer i sine forutsetninger for beregning av responstider, det er derfor valgt å øke responstiden for fullt utbygd barriere 1 og 2 med 1 time etter NOFOs anbefaling. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer og visuelle observasjoner, samt satelittovervåking. Foruresning av betydning (> 100 m3) skal oppdages raskest mulig og snarest innen 3 timer for utslipp fra Brageinstallasjonen. For subsea installasjoner (eksportrørledning) settes kravet til 12 timer. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Første system med responstid på 3 timer (Troll områdeberedskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 2 systemer, samt et fartøy/system i tillegg for å sikre lagringskapasitet av oppsamlet olje, alternativt supplering av kapasitet for kjemisk dispergering vil kunne etableres innen 7 timer. Slepere kan hentes fra NSSR gjennom NOFOs avtaler. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Gitt effekten av en havgående beredskap som møter ytelseskravene skal beredskap i kyst- og strandsone være i stand til å bekjempe inntil 450 tonn emulsjon. Konservativt antatt en tilførsel til kystsonen over en periode på 10 døgn vil behovet være ca. 45 tonn pr. døgn. Innen aktivitetens influensområder er det 5 utvalgte områder med tilhørende miljøstrategiske planer som har en minste drivtid mindre enn 20 døgn, som er ytelseskravet for responstid i disse barrierene. En grunnberedskap for disse innen 11 døgn vil også møte aktivitetens ytelseskrav med hensyn til kapasitet. Strandrensing Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 44 Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Feltspesifikk oljevernplan for Brage vil oppdateres med beskrivelse på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen og på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Planen utarbeides basert på vektede rater fra beredskapsanalysen, men vil også omhandle mulig eskalering av hendelser. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 45 Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Table 1 Omsøkt årlige mengde vannbasert borevæske inkludert P&A og komplettering Funksjon Ammonium Bisulphite Oksygenfjerner Grønn Forbruk [tonn] Til sjø [tonn] Injeksjon [tonn] Utslipp til sjø per kjemikalie [tonn] Til injeksjon, per kjemikalie [tonn] Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul 0,55 0,11 0,28 100,00 0,00 0,55 0,00 0,11 0,00 0,28 0,00 MiljøForbruk per klassifiserin kjemikalie g [tonn] Handelsnavn % av stoff Barite (Fine) Vektmateriale Grønn 64,5 12,90 32,3 100,00 0,00 64,50 0,00 12,90 0,00 32,25 0,00 Bentonite OCMA Viskositetsmiddel Grønn 3,30 0,66 1,65 100,00 0,00 3,30 0,00 0,66 0,00 1,65 0,00 Citric Acid pH regulerer Grønn 1,08 0,22 0,54 100,00 0,00 1,08 0,00 0,22 0,00 0,54 0,00 CMC LV/HV/EHV Second Emulgator Grønn 17,20 3,44 8,60 100,00 0,00 17,20 0,00 3,44 0,00 8,60 0,00 Duo-tec NS Viskositetsendrende kjemikalie Grønn 8,60 1,72 4,30 100,00 0,00 8,60 0,00 1,72 0,00 4,30 0,00 Glydril MC Shale Inhibitor ECF-2244/Starlube Lubricant Nobug (EMI 1729) Biosid Polypac (all grades) Gul 30,10 6,02 15,05 0,00 100,00 0,00 30,10 0,00 6,02 0,00 15,05 Grønn 0,10 0,02 0,05 100,00 0,00 0,10 0,00 0,02 0,00 0,05 0,00 Gul 1,10 0,22 0,55 0,00 100,00 0,00 1,10 0,00 0,22 0,00 0,55 Fluid loss Grønn 25,80 5,16 12,90 100,00 0,00 25,80 0,00 5,16 0,00 12,90 0,00 0,00 Potassium Chloride Brine Base fluid Grønn 537,50 107,50 268,75 100,00 0,00 537,50 0,00 107,50 0,00 268,75 Safe Core EN Korrosjonshemmer Gul 3,30 0,66 1,65 80,00 20,00 2,64 0,66 0,53 0,13 1,32 0,32 Safe Solve 148 Brønnvask Gul 27,5 5,50 13,8 0,00 100,00 0,00 27,50 0,00 5,50 0,00 13,75 Safe Surf Y Brønnvask Soda Ash pH-regulerende kjemikalie Gul 14,3 2,86 7,2 0,00 100,00 0,00 14,30 0,00 2,86 0,00 7,20 Grønn 2,15 0,43 1,08 100,00 0,00 2,15 0,00 0,43 0,00 1,08 0,00 Sodium Chloride brine Vektmateriale Grønn 1,1 0,22 0,6 100,00 0,00 1,10 0,00 0,22 0,00 0,60 0,00 Sodium Bicarbonate Presipitere Ca2+ Grønn 1,1 0,22 0,54 100,00 0,00 1,10 0,00 0,22 0,00 0,54 0,00 Sugar Sement forurensning Grønn 100,00 0,00 0,80 0,00 0,16 0,00 0,40 0,00 666,4 73,7 133,3 14,7 333,3 36,9 SUM 0,80 0,16 0,40 740,1 148,0 370,0 Table 2 Omsøkt årlig mengde oljebasert borevæske Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie [tonn] Gul 7,7 Viskositetsmiddel Gul, Y2 Salinitet Grønn Salinitet Calcium Bromide Brine Lime/Hydratkalk M-I Bar (fine) Handelsnavn Funksjon EDC 95/11 Baseolje Bentone 128 Calcium Chloride Calcium Chloride Brine Forbruk [tonn] % av stoff Grønn Gul Gul Y2 Rød Grønn Gul Gul Y2 Rød 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 7,71 0,00 0,00 202,4 3,61 0,00 96,38 0,00 7,30 0,00 195,07 0,00 27,8 100,00 0,00 0,00 0,00 27,80 0,00 0,00 0,00 Grønn 266,3 100,00 0,00 0,00 0,00 266,30 0,00 0,00 0,00 Completion Brine Grønn 1094,2 100,00 0,00 0,00 0,00 1094,20 0,00 0,00 0,00 Alkalitet Grønn 61,7 100,00 0,00 0,00 0,00 61,70 0,00 0,00 0,00 Vektmateriale Grønn 1637,5 100,00 0,00 0,00 0,00 1637,50 0,00 0,00 0,00 One-Mul Emulgeringsmiddel Gul, Y2 57,3 0,00 33,33 66,67 0,00 0,00 19,10 38,20 0,00 Versatrol Forhindre væsketap Rød 105,7 0,00 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 105,70 Versapro P/S Emulgeringsmiddel 44,83 VK-50/VK-150 Weighting Agent Rød 44,8 0,00 0,00 0,00 100,00 0,0,0 0,00 0,00 Grønn 55,0 100,00 0,00 0,00 0,00 55,00 0,00 0,00 0,00 3149,80 26,81 233,27 150,53 SUM 3560,4 Table 3 Omsøkte årlige mengde sementkjemikalier Utslipp til Til injeksjon, sjø per per kjemikalie kjemikalie [tonn] [tonn] Forbruk [tonn] % av stoff Til sjø [tonn] Injeksjon [tonn] Miljøklassifisering Forbruk per kjemikalie [tonn] Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Grønn Gul Gul Y1 Antisedimentation agent Grønn 111,72 0,00 14,39 100,00 0,00 0,00 0,00 111,72 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,39 0,00 0,00 0,00 B165 Dispersant Grønn 40,87 0,00 4,44 100,00 0,00 0,00 0,00 40,87 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 4,44 0,00 0,00 0,00 B174 2,25 0,00 0,19 100,00 0,00 2,25 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,19 0,00 0,00 0,00 Handelsnavn Funksjon B018 Gul Y2 Viscosifier Grønn 0,00 0,00 B213 Dispersant Gul,Y2 15,56 4,86 5,25 69,57 0,00 0,00 30,43 10,82 0,00 0,00 4,73 3,38 0,00 1,47 3,65 0,00 0,00 B298 Fluid loss control Grønn 25,36 3,16 5,64 100,00 0,00 0,00 0,00 25,36 0,00 0,00 0,00 3,16 0,00 0,00 5,64 0,00 0,00 0,00 B323 Surfactant Gul, Y1 14,20 0,00 1,68 93,25 0,00 6,75 0,00 13,24 0,00 0,95 0,00 0,00 0,00 0,00 1,56 0,00 0,11 0,00 B411 Antifoam Gul 3,07 0,27 0,06 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 3,07 0,00 0,00 0,00 0,27 0,00 0,00 0,06 0,00 0,00 D075 Extender Grønn 4,84 0,69 0,69 100,00 0,00 0,00 0,00 4,84 0,00 0,00 0,00 0,69 0,00 0,00 0,69 0,00 0,00 0,00 D176 Expanding Agent Grønn 13,19 0,11 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 13,19 0,00 0,00 0,00 0,00 0,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 D168 Fluid loss control Gul 17,54 0,00 2,05 80,58 19,42 0,00 0,00 14,13 3,40 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,65 0,39 0,00 0,00 D081 Retarder Grønn 2,22 0,00 0,26 100,00 0,00 0,00 0,00 2,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,26 0,00 0,00 0,00 D907 G cement Grønn 955,35 40,50 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 955,35 0,00 0,00 0,00 40,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 U66 Mutual solvent Gul 16,47 0,00 1,94 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 16,47 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,94 0,00 0,00 D031 Barite Grønn 412,47 0,00 34,65 100,00 0,00 0,00 0,00 412,57 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 34,65 0,00 0,00 0,00 D095 Lost circulation material Grønn 2,25 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 2,25 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1637,36 49,59 71,24 1608,81 22,94 0,95 4,73 47,73 0,38 1,47 67,12 2,39 0,11 1,59 SUM Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier 1,59 46 Table 4 Omsøkt årlig mengde brønnkjemikalier (intervensjon og test) Handelsnavn Funksjon Ammonium Bisulphite Oksygenfjerner Biogrease 160R10 Smøremidler CC-TURBOCLEAN Miljøklassifisering Forbruk per Vannløselig kjemikalie eller oljeløselig [tonn] Baseolje Til sjø [tonn] Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Gul Y1 0,45 vannløselig 0,45 100,00 0,00 0,00 0,00 0,45 0,00 0,00 0,00 0,45 0,00 0,00 0,00 Gul 0,89 oljeløselig 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,89 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Gul Viskositetsendrende kjemikalie EDC 95/11 Liqxan Forbruk [tonn] % av stoff Grønn Vaske- og rensemidler Duotec NS Utslipp til sjø per kjemikalie [tonn] 0,00 Gul Y2 0,60 vannløselig 0,60 0,00 100,00 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 Grønn 0,75 vannløselig 0,75 100,00 0,00 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00 0,00 Gul 52,5 oljeløselig 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 52,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Viskositetsendrende kjemikalie Gul, Y2 0,15 olje og vann 0,01 48,13 48,66 0,00 3,21 0,07 0,07 0,07 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Mono Etylene Glycol (MEG) 100% Frostvæske Grønn 39,0 vannløselig 39,0 100,00 0,00 0,00 0,00 39,00 0,00 0,00 0,00 39,00 0,00 0,00 0,00 Nobug Biosid Gul 0,98 vannløselig 0,98 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,98 0,00 0,00 0,00 0,98 0,00 0,00 OR-13 Oksygenfjerner Gul 0,30 vannløselig 0,30 97,17 2,83 0,00 0,00 0,29 0,01 0,01 0,00 0,29 0,01 0,00 0,00 Safe-Cor EN Korrosjonshemmer Gul 1,50 vannløselig 1,50 80,00 20,00 0,00 0,00 1,20 0,30 0,00 0,00 1,20 0,30 0,00 0,00 Safe-Solv 148 Friksjonsreduserende kjemikalier Gul 4,50 oljeløselig 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 4,50 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Safe-Surf Y Vaske- og rensemiddel Gul 0,30 olje og vann 0,02 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,30 0,30 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 SCW26654 Avleiringshemmer Gul, Y1 0,75 vannløselig 0,75 80,00 0,00 20,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,00 0,60 0,00 0,15 0,00 SD-4127 Scale dissolver Gul, Y2 36,0 vannløselig 36,0 96,60 3,31 0,00 0,05 34,78 1,19 0,00 0,02 34,78 1,19 0,00 0,02 Secure SC2020 Gul 10,2 oljeløselig 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 10,19 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Avleiringshemmer Sandkonsoliderings- kjemikalie Gul, Y2 120,0 vannløselig 120,0 80,00 0,00 0,00 20,00 96,00 0,00 0,00 24,00 96,00 0,00 0,00 24,00 SI-4470 Avleiringshemmer Gul, Y2 0,05 vannløselig 0,05 81,08 0,00 0,00 18,92 0,04 0,00 0,00 0,01 0,04 0,00 0,00 0,01 SI-4503 Avleiringshemmer Gul, Y1 0,15 vannløselig 0,15 80,00 0,00 20,00 0,00 0,12 0,00 0,03 0,00 0,12 0,00 0,03 0,00 Sodium Chloride Brine Kompletteringskjemikalier Grønn 150,0 vannløselig 150,0 100,00 0,00 0,00 0,00 150,00 0,00 0,00 0,00 150,00 0,00 0,00 0,00 STAR LUBE Friksjonsreduserende kjemikalie Gul, Y1 0,90 0,90 69,15 27,66 3,19 0,00 0,62 0,25 0,25 0,00 0,62 0,25 0,03 0,00 Starglide Smøremidler 0,75 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 1,50 0,00 0,00 0,00 0,75 0,00 UC-1560 Biocide/ avleiringshemmer 0,75 74,42 18,60 6,98 0,00 0,56 0,14 0,14 0,00 0,56 0,14 0,05 0,00 V500 Wireline Fluid 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 1,05 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 WT-1040 0,00 0,00 100,00 0,00 0,00 0,00 48,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 325,4 122,2 0,8 24,0 324,4 4,2 0,3 24,0 SI-4130 Gul 1,50 Gul, Y1 0,75 vannløselig vann og oljeløselig vannløselig Smøremidler Gul 1,05 oljeløselig Flokkulant Gul 48,6 oljeløselig SUM 471,9 352,9 0,00 Table 5 Omsøkt årlig mengde riggkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifiserin g Viskositetsendrende kjemikalie Flowzan L Forbruk (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Injeksjon (tonn) Utslipp til sjø (tonn) Injeksjon (tonn) Grønn Gul Gul Y2 Rød Grønn Gul Gul Y2 Rød Grønn Gul Gul Y2 Rød Grønn Gul Gul Y2 Rød 4,66 0,00 4,66 49,31 49,59 0,00 1,09 2,30 2,31 0,00 0,05 0,00 0,00 0,00 0,00 2,30 2,31 0,00 0,05 1,80 0,18 0,00 1,13 98,86 0,00 0,00 0,02 1,78 0,00 0,00 0,00 0,18 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,45 0,05 0,00 2,40 97,60 0,00 0,00 0,01 0,44 0,00 0,00 0,00 0,04 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,64 0,00 2,64 48,13 48,66 3,21 0,00 1,27 1,28 0,08 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,27 1,28 0,08 0,00 35,28 0,00 35,28 86,01 13,99 0,00 0,00 44,83 0,23 42,58 Rød JET-LUBE NCSGjengefett 30ECF JET-LUBE SEALGjengefett GUARD ECF Viskositetsendrende Liqxan kjemikalie Vaske- og Microsit 2000 rensemidler % av stoff Forbruk (tonn) Gul Gul Gul, Y2 Gul SUM 30,34 4,94 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30,34 4,94 0,00 0,00 33,94 10,75 0,08 0,05 0,00 0,22 0,00 0,00 33,91 8,53 0,08 0,05 Table 6 Omsøkt årlige mengde produksjonskjemikalier Handelsnavn Funksjon EB-8518 HR-2510 IC-Clean 1 IC-Dissolve 1 Dynoclean CC5105 KI-350 MB-5111 MB-549 Methanol Microsit Polar NC-5010 PI-7069 PI-7192 SI-4503 SD-4127 SI-4130 Spylervæske Triethylen Glycol (TEG) WT-1099 Totalt Emulsjonsbryter H2S-fjerner Vaske og rensemiddler Vaske og rensemiddler Vaske og rensemiddler Korrosjonshemmer Microbiosid Microbiosid Hydrathemmer Vaske og rensemiddler Annet Vokshemmer Vokshemmer Avleiringshemmer Avleiringsløser Avleiringshemmer Annet Gasstørkekjemikalier Flokkulant Miljøklassifisering Gul Y2 Gul Gul Rød Gul Gul Gul Rød Grønn Gul Gul Rød Rød Gul Y1 Gul Y2 Gul Y2 Gul Gul Y1 Gul Y2 Forbruk (tonn) 15 90 3,5 3,5 8 42 8 52 40 10 150 250 193 390 10 152 0,25 13 150 1580,25 Utslipp til sjø (tonn) 2,50 33 0 0 4 0 0,14 52 0 5 0 0 0 135 10 51 0,25 0 58 350,89 Grønn 0 33.3 82.9 79.9 39 17.4 0 80 100 81.2 98.9 0 0 80 96,6 80 99.5 0 92.9 Gul 76.2 66.7 17.1 2.5 61 82.6 100 0 0 18.8 1.1 0 0 0 3,36 0 0.5 0 0 % stoff Y1 17.3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 0 0 0 100 0 Y2 6.5 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3,488 0 0,05 20 0 0 7.1 Rød 0 0 0 17.6 0 0 0 20 0 0 0 100 96,511 0 0 0 0 0 0 Grønn 0 29,97 2,902 3 3 7,312 0 41,6 40 8,19 148,35 0 0 312 9,66 121,6 0,25 0 139,35 867 Gul 11,4300 60,0300 0,5980 0,0870 4,8800 34,7000 8,0000 0,0000 0,0000 1,8800 1,6500 0,0000 0,0000 0,0000 0,3360 0,0000 0,0013 0,0000 0,0000 124 Forbruk (kg) Y1 2,595 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 78 0 0 0 13 0 94 Y2 0,975 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6,73 0 0,005 30,4 0 0 10,65 49 Rød 0 0 0 0,616 0 0 0 10,4 0 0 0 250 186,266 0 0 0 0 0 0 447 Grønn 0 10,989 0 0 1,56 0 0 41,6 0 4,06 0 0 0 108 9,66 40,8 0,25 0 53,882 271 Utslipp til sjø (kg) Gul Y1 Y2 1,9050 0,433 0,162 22,0110 0 0 0,0000 0 0 0,0000 0 0 2,4400 0 0 0,0000 0 0 0,1400 0 0 0,0000 0 0 0,0000 0 0 0,9400 0 0 0,0000 0 0 0,0000 0 0 0,0000 0 0 0,0000 27 0 0,3360 0 0,005 0,0000 0 10,2 0,0013 0 0 0,0000 0 0 0,0000 0 4,118 28 27 14 Rød 0 0 0 0 0 0 0 10,4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 Table 7 Omsøkt mengder beredskapskjemikalier Handelsnavn RF HEALING RF1, 1% Arctic Foam 603EF ATC3% Fordacal Z2 G-Seal G-Seal fine Ironite Sponge LIQXAN Optiseal II Safe Carb 1400 Sugar Ultralub II Miljøklassifisering Rød Svart Grønn Grønn Grønn Grønn Gul, Y2 Grønn Grønn Grønn Gul Kriterie for bruk Beredskap (brannslukking) Beredskap (brannslukking) Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material Tapt sirkulasjon eller formasjons forsterknings material Forhindre fritt utslipp av H2S ved overflaten Slop/slurry injeksjon Tapt sirkulasjon og FIT/LOT test Tapt sirkulasjon og FIT/LOT test Inhibitor ved sement kontaminering i OBM Lubrikant i OBM stål mot stål Grønn 72 78.31 100 100 100 100 48.1 100 100 100 0 Vedlegg 1: Oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Gul 27 16.57 0 0 0 0 48.7 0 0 0 100 %stoff Gul Y1 Gul Y2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Rød 1 1,61 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Svart 0 3,51 0 0 0 0 0 0 0 0 0 47