docØstfoldDIS - DIS-Østfold - DIS
download 
Report Transcription
ØstfoldDIS - DIS-Østfold - DIS
DIS-Østfold Østfolddis Digitalt medlemsblad, nr. 1 - juni 2015 Av innholdet: Ærespris Hva jeg skulle ønske jeg visste Bilder og negativer Gedcom (Illustrasjonsfoto: Odd Marthinsen) Leder Sesongens siste møter er forlengst over og sommeren er godt igang. Det har vært en begivenhetsrik sesong, aldri har DISØstfold arrangert så mange møter og kurs. Vi prøvde oss fram med “brukergrupper” i MyHeritage og i Legacy. Legacy-gruppe ble startet i Mysen, i Moss og på RAM. Behovet viser seg å være til stede - komme sammen på en uformell måte uten foredragsholder, bare diskutere og lære av hverandre. Gledelig at DIS-Mysen har opprettet samarbeid med Askim Historielag. De skal arrangere slektskurs sammen og vi får tilgang til kilder for digitalisering og offentliggjøring på våre hjemmesider. Vi må også nevne vårt kurs på RAM i høst hvor grunnleggende opplæring i gotisk håndskrift står på programmet. Vi har store forventninger til dette kurset. er rette person. Hun presenterte seg på vårens tillitsmannskonferanse og tillitsmenn fra land og strand fikk hilst på henne. Hun gjorde et ubetinget godt inntrykk. Veien videre for DIS-Norge blir spennende. - Velkommen skal du være, Anne! Odd Mar thinsen, leder av DIS-Østfold og redaktør av ØstfoldDIS varamedlem, Randi Skjeltorp Andresen kom inn, Liv Berger rykket opp og overtok som kasserer etter Jan Moen som ønsket å gå ut av styret. Nå er det seks kvinner og to menn i styret, det er trivelig. På høsten i fjor utlyste vi en liten gotisk håndskrift test her i Østfolddis, som ble sendt ut til over 600 medlemmer. Vi ble veldig skuffet når bare to svar innkom Inger Jorunn Andreassen og Ellen Nordgård-Hansen, begge riktig besvart. Ved trekning vant Ellen som får en bokpremie tilsendt. Her er riktig løsning: “aarvaagen blank central doven erfaren falsk grøn haard ivrig jordisk kostbar lastet morsom nidkjær oplagt pløiet quindelig rund stump tapper ussel vakker yndig zittrende ærværdig ødsel”. På årsmøte i år fikk vi et nytt DIS-Norge har ansatt ny generalsekretær ved kontoret i Oslo. Det var Anne Schiøtz som fikk denne viktige jobben. Alt tyder på at hun DIS-Norges nye generalsekretær Anne Schiøtz, her sammen med Odd Mar thinsen, leder i DIS-Østfold. Nyvalgt styre i DIS-Østfold: F.v. Henning Pytterud, Odd Marthinsen, Jorunn Thoresen, Cathrine Apelseth- Aanensen, Laila Synnøve Storli, Liv Berger, Randi Skjeltorp Andresen og Kari Markrud Schiøtz 2 God sommer alle sammen! ØstfoldDIS - 1 / 2015 Fulltegnede kurs Sesongens kurs gikk på RAM og i Mysen DIS-Østfold inviterte til Nybegynnerkurs i Mysen og Slektsforskerkurs trinn 2 på RAM. Påmeldingene har strømmet inn. Mysen-kurset var fulltegnet med 19 deltagere og RAM-kurset har hele 40 påmeldinger med plass til 25. Der for vil vi kjøre samme kurs i januar/februar. Det er hyggelig med god respons! Vil du ha grunnleggende opplæring i gotisk håndskrift? Se kursinnbydelse side 15. ØstfoldDIS - 1 / 2015 DIS-Mysen samarbeider med Askim Historielag om grunnkurs Samarbeid med historielagene er et vedtatt mål for DIS-Østfold. Der for var styret fornøyd da Henning Pytterud, som leder lokallaget DIS-Mysen, etabler te kontakt med Askim Historielag. Blant annet ble resultatet et samarbeid om å arrangere et grunnkurs i slektsgransking i Askim. Det vil gå over tre kvelder og starter 24. september. Det vil bli sendt ut innbydelse til medlemmer av Askim Historielag og DIS-Mysen. Selvfølgelig kan også ikkemedlemmer delta. Så følg med på hjemmesida til DISØstfold. 3 - Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske ting jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestemt meg for på forhånd. Der for er det blitt litt av hver t når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Hel digvis var det visse ting jeg hadde bestemt meg for på forhånd, men eller s så prøver jeg å r ydde og strøml injeforme min slektsforskning til det jeg nå har bestemt meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikker t jeg kommer i mål heller. Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund også (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenkes gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer. Hva skal jeg forske på? Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av. Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg 4 Av Cathrine ApelsethAanensen, nestleder i DIS-Østfold Foto: Odd Marthinsen bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av mine forfedre. Dette er mitt valg. Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.) - Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og r ydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen din. Hva velger du å forske på? Direkte aner med barn. Direkte aner med barn og deres ektefeller. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine – alt skal med. Hvilket slektsprogram skal jeg bruke? En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken: http://www.slekt.no/index.php/ dataprogram/index/C5 (www.slekt.no) Innføring av navn Damer registreres med pikenavn. I slektsforskning så registreres damer kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med – dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg –Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn. Patronymikon - Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv. og gårdsnavn. I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det 1900. århundret og noen steder til helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), det består av fars navn etterfulgt av -sen eller - datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med. Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet. John Knutsen Rotøy - er et eksempel. ØstfoldDIS - 1 / 2015 John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste. Alternativ 1.: Fornavn: John Etternavn: Knutsen Rotøy. Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården -Aure, under - bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn. Alternativ 2.: Fornavn: John Etternavn: Knutsen Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn. Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født: Alternativ 3: Fornavn: John Knutsen Etternavn: Rotøy Familienavn Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, - Falch etc. så beholder jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks. John (sønn av Knut) Falch. Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen: Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etter- ØstfoldDIS - 1 / 2015 ?? Noen valg bør du ta når du star ter din slektsforskning, - da blir registreringen enklere og mer strukturert. - Og du slipper mange endringer senere. navn, for å vite hvem far er.) Etternavn: Falch Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato. Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor. Igjen og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kan tenke deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det. Knut eller Knud, Carl eller Karl. Det kan hende etternavnet til John ble skrevet -Knudsen eller Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken. Et annet alternativ er og konsekvent bruke -Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med –d eller –t. Samme med –Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du? -son eller -sen Smart å bestemme seg for om du skal ha –son, –sønn, eller -sen og -dotter eller - datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og –dotter, eller – sen og -datter) I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn 5 basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble -Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) heter kun Rødsand uten patronymikon. Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd. Stedsnavn: Navn på gårder Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag. Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene. Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886 I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth – som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene. 1801: Apildsetter 1865: Apelsæt 1875: Apildsæter Gårdsmatrikkel 1886: Apaldsæter 1900: Apaldsæter 1910: Apaldsæter Gårdsnavn i dag: Apalseth Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den. Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver 6 gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene. Navn på steder og byer Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene. Christiania (1624-1877) Kristiania (1877-1924) Oslo (1924-) Jeg har valgt å skrive steder (fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i 1872. Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke. Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i –Christiania, giftet seg i -Kristiania og død i -Oslo. Hvordan velger du å skrive stedsnavn? Stedsnavn slik de er skrevet i dag. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom. For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn. Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen Gårdsnavn: Moene Komune: Eidsberg Fylke: Østfold Kilder Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får. Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene. Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv. Kilder og kildehenvisninger. Ikke bare kirkebøker skal føres som kilde. Virker det kompliser t å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/email så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen. Lykke til Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen din. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde). ØstfoldDIS - 1 / 2015 DIS-Østfolds Ærespris kan tildeles medlemmer DIS-Østfolds Ærespris Lille Bjørn Vedtatt på styremøte 8. april 2015 1) Statuttene gjelder for DISØstfolds Ærespris. 2) Æresprisen tildeles medlem av DIS-Østfold som over lengre tid og uten egen fortjeneste har gjort en spesielt stor innsats til fordel for DIS-Østfold. 3) Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av følgende punkter: a) At kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å arbeide med slektsforskning. b) Hjulpet andre slektsforskere. c) Opplæring av slektsforskere. d) Arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforskermateriale. e) Deltatt i viktig organisatorisk arbeid. 4) Ærespris kan deles ut til en kandidat pr. år. 5) Kandidaten til DIS-Østfolds Ærespris kan foreslås skriftlig til styret av alle medlemmer av DISØstfold som har vært medlem i minst ett år. 6) Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Østfold som velger ut mottager av æresprisen. 7) Forslag til kandidat skal sendes til DIS-Østfolds styre innen 4 uker før årsmøtet som holdes i mars hvert år. Forslaget må inneholde opplysninger om kandidaten og en begrunnelse for at vedkommende foreslås. Styret vil vurdere begrunnelsen og om nødvendig innhente flere opplysninger om kandidaten. Forslagene skal ØstfoldDIS - 1 / 2015 Bilde av Isbjørn liten, laget av Magnor Glassverk. vurderes enkeltvis uten hensyn til antall innkomne forslag. Styrets vedtak om tildeling er endelig. 8) DIS-Østfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årsmøte i mars og overrekkes av styrets leder. 9) Dersom styret i DIS-Østfold ikke finner at noen av kandidatene tilfredsstiller kravene til Æresprisen kan man velge og ikke dele ut noen pris. 10) Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter, skal DIS-Østfolds Ærespris utdeles til samme person bare en gang. Styret i DIS-Østfold står fritt til å gjøre unntak i de tilfeller de finner det naturlig eller nødvendig. 11) Styret skal føre en Ærespris protokoll over alle tildelinger, slik at man til enhver tid har oversikt over hvem som har mottatt pris og når dette har funnet sted. Foreslåtte medlemmer som ikke blir tildelt Ærespris skal også føres i protokollen. 12) DIS-Østfolds Ærespris består av en gravert figur som heter Lille Bjørn og diplom. 13) Endringer i disse statuttene skal godkjennes av DIS-Østfolds styre og skal merkes med endringsdato. 7 Cathrine holdt hovedtalen på jubileumsfesten Det var ikke nei i hennes munn når Cathrine Apelseth- Aanensen ble spurt om hun ville holde hovedtalen under DIS-Norges festmiddag. Tillitsmannsmøte i april ble samtidig en markering av DIS-Norges 25-års jubileum. Vi i DIS-Østfold kan være stolte av henne, for talen var riktig bra - med mange skåler - men for hennes del gikk det i alkoholfritt. Uansett, et ar tig innslag, Cathrine. Foto: Sigbjørn Elvebakken. Arne Kjenne har to spørsmål - hvem kan hjelpe ham? Jeg har et par navn som jeg gjerne vil vite mer om den videre slekta til, Hvordan komme videre? For mange år siden brukte jeg med godt hell noe som het DIStreff, men så ble det et avbrudd. Er det fortsatt i drift? Det første navnet er Rasmus Andersen Holbek, født 1711 i Danmark. Han gikk på seminar, ble kirkelig ansatt i Holum i VestAgder, Han ble degn der, var kirkesanger og lærer. Han bosatte seg i Holum og giftet seg der og 8 levde til 1770 i Holum. Jeg ønsker opplysninger om han og hans slekt i Danmark. Den andre er Charlotta Paulina Larsdtr, fodt 23. jun 1857 i Økhagene, Tossene Sokn, Bohuslen. Hun giftet seg i Grønland kirke i 1881 i Oslo og døde i 1939. På forhånd takk, hilsen Arne Kjenne Epost: [email protected] Arne Kjenne. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 DIGITALISERING – DEL 2: Bilder og negativer Bilder i album med beskrivelse er fint, men hva med alle de bildene som ligger i skuf fen. Digitaliser t materiale har flere fordeler. Det er lettere å kopiere og det er ikke noe kvalitetstap. Kanskje det er lur t å gå gjennom hyllene og se om noe for tjener bedre utnyttelse. Min bestefar og broren hans var ivrige fotografer. De fremkalte og kopierte mye selv. Den gangen var det kontaktkopiering. Det betyr at kopien ble like stor som filmen. Fotoapparatet må være kjøpt rundt 1905 etter de eldste bildene å dømme. Filmen var 9 cm bred og bildeformatet 9 x 11 cm. Filmen var i salg etter krigen, men utpå 60-tallet var det slutt. Bildene finnes som film av forskjellig type og som kopier på papir av forskjellig kvalitet. Det er flere i «bestefar-generasjonen» som bedrev utstrakt fotovirksomhet ved siden av min egen fotovirksomhet fra skolealder og oppover. Resultatet er noen tusen bilder. Dessverre er det for sent å få satt navn på mange av personene, men noen kan fortsatt reddes. Digitale formater Digitale bildeformater har utviklet seg mye. Det har også digitale kameraer. Selv om formatene også har utviklet seg, er det begrensinger som gjør at nye formater tas i bruk. Nå er det en stund siden de profesjonelle også gikk over til digital teknikk. Proffene har større krav til bildene og dette blir etter hvert også tilgjengelig for amatørene. En liten repetisjon fra første del: Det finnes forskjellige måter å komprimere informasjonen på. Her er det to kategorier som er greit å holde fra hverandre. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 Komprimering uten tap brukes mest i dataverdenen og på tekstinformasjon eller lister. Dette er en reversibel prosess som gjenskaper en nøyaktig kopi av utgangspunktet når man «pakker ut» innholdet. Komprimering med tap er avansert behandling av lyd, bilde eller video. Hensikten er å spare plass uten at øynene eller ørene oppfatter at noe er borte. Denne prosessen kan ikke reverseres, men man kan vanligvis velge hvor hard komprimeringen skal være. De mest brukte formatene for digitale bilder er: Jpg (jpeg) Dette er det mest brukte formatet for bilder. De fleste kameraer lagrer bildene i jpg. Bildeinformasjonen i jpg er komprimert med tap og i noen sammenheng kan man selv angi hvor sterkt bildene skal komprimeres. Formatet har sine svakheter og det gjør at seriøse fotografer ikke bruker det. Svakhetene kan sees i tynne streker som hår og greiner. Hvis det forstørres opp, vil det dukke opp kvadrater i motivet. RAW Dette er ikke ett enkelt format, men en fellesbetegnelse på formatene som de mest avanserte digitale kameraene kan bruke. Med dette formatet får man lagret 9 Av Henning Pytterud, DIS-Østfold all informasjonen som kameraet har og det kan derfor i ettertid justeres slik man vil. Man trenger et program som kjenner raw-formatet til det aktuelle kameraet. Vanligvis følger det med når man kjøper kamera. Jeg kjenner ikke til noen skannere som bruker rawformat. Det nærmeste du kommer er TIFF. P ng Det desidert mest vanlige programmet for å redigere bilder på PC er Adobe Photoshop CC eller Elements. Png er formatet som dette programmet bruker og det tillater lagring av et bilde som man senere kan fortsette å redigere i. Tiff Dette er et ukomprimert bildeformat som bevarer alle detaljer. Filene blir ganske store i tiff. Et mindre aktuelt format med omtrent samme egenskaper er bmp. Oppløsning. For et bilde i størrelse A4 er oppløsning på 300 dpi en tommelfingerregel. Siden arket er ca 8 x 11 tommer blir det ca 8 Megabit. Hvis vi skal ha samme mengde informasjon i et 36 bilders format som er langt mindre, tilsvarer det rundt 2300 dpi. Dette er litt vrien logikk, men sentralt i bildebehandling. Papirbilder Uansett om det er fargebilder eller svart/hvitt, er dette en skanneropppgave. Fargebilder fra 70-tallet har problemer med at de blir bleke og det bør rettes opp. 10 Overraskende nok klarer skanneren å lage en meget bra digitalt bilde selv om orginalen kan være meget blek. Er originalen for mørk, er det ikke like lett. Hvor mye justering og andre valg man har, avhenger av skannertype. Hastigheten varierer naturlig nok også noe. Hvilken oppløsning man skal velge, avhenger av hva man skal bruke resultatet til. Hvis man beholder originalen og bare trenger resultatet i mindre format kan man kanskje klare seg med 300 dpi. Er originalen liten, kan det lønne seg å gå opp til 600 dpi eller mer. Hvis originalen er stor (postkortstørrelse, 12x20 eller A5) er 600 til 1200 dpi rikelig. Se også tips under avsnittet om film og eksperimentering må til. Hvis du har flere bilder limt inn i albumsider, har du valget om du vil skanne hele siden under ett. Hvis du har en skanner som analyserer bildet og justerer farge, kontrast og lys i henhold til det, vil det gi langt bedre resultat å skanne hvert bilde for seg. Hvis du tar hele albumsiden i ett, tar skanneren med papiret mellom bildene i analysen. Siden albumarket er hvitt eller svart , vil «eksponeringen» bli feil. En eventuell forskjell mellom bildene kan heller ikke skanneren ta hensyn til hvis hele siden tas som et bilde. Avfotografering av bilder med vanlig kamera kan selvfølgelig også funke, men det blir stor forskjell på kvaliteten. Noe av årsaken er at skanneren er flinkere til å reparere feil i bildene enn det kameraet er. Lysbilder (Dias) Lysbilder finnes montert i ramme eller umonterte som filmstriper. For å få dias vist i en fremviser (lysbildeapparat), må de være montert i en eller annen ramme. De enkleste rammene er av papp uten noe glass på bildet. Mer solide rammer har glass, noen har ganske tykke glass. Felles for alle ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 ønsker å skanne til topp kvalitet, vil en filmskanner utpeke seg som beste løsning. Slike er som nevnt ikke store og det er ikke noe Elkjøp sitter med på lager. Skal du ha en som takler 120-film, må du kanskje ut med i underkant av 20 tusen. En negativskanner som tar bare 36-bilders film koster fra et par tusen og oppover. er at de er 5 ganger 5 cm. Den vanlige dokumentskanneren har en glassplate som originalen legges på. Noen slike skannere har lys i lokket som er dekket av et deksel når man skanner dokumenter. Ved å ta vekk dette dekselet kan man skanne dias og film. Kvaliteten med en slik løsning anses akseptabel i mange sammenhenger, men er ikke på høyden med skannere beregnet på å skanne gjennomsiktig materiale som film og dias er. Spesielle skannere for dias og film er gjerne dyre og utvalget er lite. Produsentene ser at markedet svinner. Ingen bruker film lenger og da er det ikke etterspørsel etter utstyr som behandler den. Hvis man først skal skanne dias i den hensikt å kaste dem etterpå, bør man etterstrebe best mulig kvalitet. Man kan beregne at det er ca 2300 dpi med informasjon i en god dias eller negativ 36 bilders film. Det stemmer med at man kan forstørre bildet til nesten A4 før det blir synlig tap av kvalitet. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 Skanning med så høy oppløsning vil ta lang tid, men vanlige dokumentskannere vil klare jobben. Negativ film Skannere som tar dias, tar også filmstriper. Man kan vanligvis legge på to eller flere striper av vanlig 36 bilders film og på den måten skanne 6, 12 eller flere bilder i slengen. På samme måten som for dias, er det ca 2300 dpi med informasjon i et bilde og det vil ta en stund å skanne dem. Med den oppløsningen kan det ta en halv time eller mer. Hvis du bare skal ha en rask digital kopi, er 1200 dpi et kompromiss. En dokumentskanner med mulighet for dias og film kan også brukes for andre filmformater enn 36-bilders film. Rammer for dette følger gjerne med og de største kan ta hva som helst av størrelse. Riktig gamle bilder ble eksponert på glassplate og skanning av dette blir imponerende bra. Hvis du har mange negativer og Den ledende programvaren for skannere er et program som heter «vuescan». Det er kjent for å støtte hundrevis av skannermodeller, men det betyr ikke at det støtter alle. Det er dessverre også slik at noen skannere leveres med forskjellig programvare og ikke alle er like enkle å ha med å gjøre. Det gjelder blant annet negativskannerne fra PlusTek. Det finnes også rimeligere alternativ både for tilkobling til PC og frittstående som skanner direkte til minnebrikke. Disse kjennetegnes først og fremst med at det ikke er noe større justering å gjøre i skannerprosessen. Hvis utgangspunktet er godt, kan det bli brukbart. Uten at jeg har gjort grundig analyse av disse, vil jeg gjette på at en dokumentskanner med film-mulighet gir minst like bra resultat. Som konklusjon er det bedre å legge noen kroner i en bedre dokumentskanner enn å anskaffe kostbare filmskannere. Tilbakemeldinger og kommentarer rettes til: [email protected] 11 Gedcom - en programuavhengig slektsfil Et format som alle slektsprogram støtter, høres forlokkende ut. Mormonerne definer te Gedcomformatet for dette formålet. Vi ser litt på hvordan det er bygd opp. Alle seriøse slektsprogram støtter Gedcom. Det er imidlertid ingen som bruker Gedcom som internt format til å lagre hele databasen. Gedcom støttes som eksport eller import. Det betyr at man kan skrive ut (eksportere) hele eller deler av alt som ligger lagret i slektsprogrammet til en egen Gedcom-fil. Om man ønsker, kan denne hentes inn (importeres) i et annet sleksprogram. Det kan være et annet program hos samme bruker eller hos en annen slektsgransker. Det gir ingen mening å importere en Gedcom-fil i samme program som har eksportert den. Man må være forsiktig med å importere ukjente Gedcom-filer. Hvis det er personer i den som du allerede har, vil det bli duplikater. Skulle du forsøke å lese inn samme Gedcom-fil to ganger, vil du få alle personene der som duplikater. Filformatet er bygd opp på «flate tekstfiler». Alle linjer starter med koder og typer som sier hva resten av informasjonen på linja er. At det er tekst, antyder at gjengivelse av bilder vil være vanskelig. Begrepet tegnsett er noe av det mest vriene å se rekkevidden av når man bruker en datamaskin. Det er bare et fåtall tegnsett som støttes i Gedcom. Alternativene er ANSEL, UNICODE, ASCII og i senere versjoner UTF-8. Tegnsett beskrives som Character Encoding i standarden. Allerede her dukker det opp et spørsmål. ASCII eller ANSI er et gode gamle begrep, men siden vi er i Norge, har 12 vi bruk for de norske tegnene som ikke finnes i ASCII. Våre 6 norske ”spesialbokstaver” og andre lands spesialbokstaver har gjort at det finnes utallige tegnsett. Det kan godt hende at vi kan bruke norske bokstaver i Gedcom selv om tegnsett angis til ASCII, men det vil være flaks. De forskjellige datasystemer bruker gjerne sine varianter. Vi kan ikke komme til bunns i alt her, men bare understreke at tegnsettene bestemmer hvilket tall som skal bety hvilken bokstav eller tegn. Datamaskinen ser bare en haug med tall og må vite hvor det skal være tekst og hvilket tegnsett som brukt. Vi finner det samme i htmlsider på nettet der det vanligvis er UTF-8, men dette ser vi vanligvis ikke. Isolert sett vil det ikke være så viktig hva vi bruker i Norge. Hvis vi derimot skal registrere navn med spesialbokstaver fra samisk, polsk eller tysk, bare for å nevne noen, kan det være at vi må velge riktig tegnsett. Skal vi favne gresk eller russisk, sprenger vi den gamle rammen på 256 tegn. Da er det bare Unicode som kan løse det. Det er selvfølgelig en forutsetning at slektsprogrammet støtter det tegnsettet som er i Gedcom-filen, dette er spesielt kritisk for Unicode. Av Henning Pytterud, DIS-Østfold I Gedcom-filen ligger det først noen linjer som sier hvor og når filen er laget og hvilken versjon av Gedcom-standarden den følger. De siste linjene angir slutten av filen. Alle linjene i mellom beskriver de personene og familiene vi har i slektsdatabasen det hele er eksportert ut fra. Hver person og familie beskrives av et antall linjer. Først på linja er et tall som er null for hovedinformasjon og en kode på fire bokstaver utledet fra engelsk som angir hva som videre følger. Det vil føre for langt å beskrive hele formatet, men mye av det er selvforklarende med litt fantasi og kjennskap til hva det heter på engelsk. Jeg registrerte litt av kongefamilien i Legacy og eksporterte dette til Gedcom. Resultatet viser at det er ikke vanskelig å se hva som står, men det er upraktisk å skrive en slik tekst manuelt. Det er heller ikke hensikten. En del av den informasjonen vi finner først i filen kan vi skrive inn når vi eksporterer. Det er ment som avsender og for å si hvilke valg som er tatt når eksporten gjøres. Gedcom versjon 5.5.1 ble utgitt i 1999, men er aldri formelt vedtatt som en standard. Den er likevel implementert av de fleste slektsprogram. Noen program har også laget sine egne utvidelser. Når du kjører eksporten kan du velge om slike utvidelser skal brukes eller ikke. Hvis du skal sende filen til noen som du vet har samme program, kan du få med mer informasjon ved å bruke utvidelsene. Det finnes en skisse til Gedcom versjon 6, men denne er ufullstendig og det er frarådet å lage program basert på den. I denne ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 versjonen vil formatet være basert på XML . Det er også et prosjekt som bare er et par år gammelt som arbeider med Gedcom X. Noe resultat som vi kan bruke foreligger ikke ennå. Som nevnt vil tekstbasert informasjon som Gedcom ikke egne seg for bilder, lyd og video. Det finnes to muligheter for dette i standarden. Man KAN legge bilder i selve Gedcom-filen, men hvis det er mange er det bedre å linke dem til filen. I det siste tilfelle inneholder Gedcom-filen bare en peker (link) til bildefilen utenfor. En Gedcom-fil med bilder inni kan bli så stor at den blir vanskelig å behandle. Filer større enn 2 GB støttes ikke overalt, dog vil du normalt ikke få noe advarsel med å skrive dem på Windows disk. Til minnepinner, CD, DVD og selvfølgelig overføring på nettet må du regne med protester. I likhet med en del slektsprogram har Gedcom vansker med å lagre litt spesielle ting. Eksteskap mellom personer av samme kjønn, enslig forelder, samboere etc er eksempler. Det samme er hendelser som berører flere personer eller noen typer kildeangivelser. Gedcom er laget for å utveksle slektsinformasjon, men det finnes også dusinvis av program som behandler Gedcom-filer på forskjellige måter. Du finner mer info på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/GED COM eller http://www.cyndislist.com/gedco m/gedcom-software/ Kommentarer og tilbakemeldinger til [email protected] ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 Her fant jeg dødsannonsen til min kjære farfar. 21.000 dødsannonser fra Sarpsborg-avisene (Odd Mar thinsen) Skjeberg Historielag har gitt DISØstfold tilgang til sin samling på over 21000 dødsannonser. For å søke bruker du Java programmet DISann tilgjengelig på DIS-Norge under Kilder/Dødsannonser. I programmet kan du søke både i dødsannonsene fra Sarpsborg-avisene og dødsannonsene fra avisen Glåmdalen hver for seg eller samlet. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er fra flere aviser og fordeler seg slik: 18335 Sarpsborg Arbeiderblad (1929 til 2014) 10 Sarpsborgpressen (1945) 1314 Sarpsborg Dagblad (1943 til 1945) 901 Den Nye Tid (1940 til 1943) 285 Glommen (1933) 218 Sarpen (1933) Skjeberg Historielag sier at de vil fortsette registreringen. Henning Pytterud i DIS-Østfold har formidlet kontakten med Skjeberg Historielag og gjort en stor innsats for å bearbeide annonse data materialet for publisering. Vi har fått tillatelse til publisering fra Sarpsborg Arbeiderblad som er den eneste av avisene som eksisterer. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er også tilgjengelig for ikke medlemmer av DIS-Norge i en egen versjon av Java programmet DISann. Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping 5 prosent av tippeinnsatsen din går da til DIS-Østfold - DIS-Østfold er registrert i Brønnøysundregisteret og i Frivillighetsregisteret for organisasjoner og er derfor med i ordning med Grasrotmidler fra Norsk Tipping. Nå kan alle være med på å støtte vårt arbeid ved å registrere sitt spillekort på DIS-Østfold. Det er viktig at vi som forening benytter denne muligheten. Neste gang du spiller er det bare å koble kortet ditt til DIS-Østfold eller til organisasjonsnummer 993536431. Dette ordner kommisjonærene raskt for deg. 13 Bilder fra våre mange aktiviteter Hermod Ludvigsen og Iselin Norsted. Tone Moseid, styreleder i DIS-Norge og Inga Bolstad, ny riksarkivar i Norge. 14 Jan Moen. Carl Birger van der Hagen, snakker om DNAtesting til nytte for slektsgranskere. Møte i brukergruppe MyHeritage. F.v. Helga S. Kasene, Vigdis Giltun, Hermod Ludvigsen, Sverre Iversen, Roy Heitmann, Per Engebretsen og Helge Solie. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 DIS-Østfold holder kurs i 'Kd/^<,E^<Z/&d Kursholder er Christiane Hunsbedt Kurset holdes på Roald Amundsens Minne (RAM), lørdagene 26. sept., 10. okt. og 17. okt. Kl. 10.00 ʹ 15.00 med innlagte pauser. Kursavgift kr. 700 for medlemmer av DIS, kr. 1000 for ikkemedlemmer. Påmelding til DIS-Østfold v/Odd Marthinsen [email protected] bakken, DISSigbjørn Elve å Facebook: O/A, skriver p ige med - Dere er held k kunnskapsri foreleseren, idler. og flink form Mange finner det vanskelig å tyde kilder skrevet med gotisk håndskrift. Slik skrift dominerte i Norge fra 1600-tallet til siste del av 1800-tallet. Dette medfører en utfordring for slektsgranskere, både nybegynnere og de mer rutinerte. Dermed kan interessante opplysninger som finnes i alt fra kirkebøker til private brev, bli nesten utilgjengelige. Vi inviterer til kurs i lesing av gotisk håndskrift, hvor det vil gis en grunnleggende innføring i denne skrifttypen. Kursholder leder gotiskkursene som arrangeres i Oslo av Dis-Oslo/Akershus. Hun har tidligere selv deltatt på flere gotiskkurs og bruker kunnskapen mye i sin egen slektsgransking. VELKOMMEN TIL KURS! ØSTFOLDDIS - 1 / 2015 15 STYRET Leder Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf. 911 35 151 E-post: [email protected] Nestleder Cathrine Apelseth-Aanensen, Marcus Thranes vei 6, 1523 Moss Tlf. 928 23 288 E-post: [email protected] Sekretær Kari Markrud Schiøtz, Lindesnes gate 28 C, 1707 Sarpsborg Tlf. 951 78 573 E-post: [email protected] Kasserer Liv Berger, Svinndalveien 27, 1593 Svinndal Tlf. 918 52 914 E-post: [email protected] Styremedlem Henning Pytterud, Kalfaret 10, 1832 Askim Tlf. 906 43 391 Epost: [email protected] Styremedlem Laila Synnøve Storli, Trollvegen 27 d, 1535 Moss Tlf. 932 11 563 Epost: [email protected] Varamedlem Jorunn Thoresen, Næridsrødv. 2, 1785 Halden Tlf. 464 15 528 E-post: [email protected] Varamedlem Randi Skjeltorp Andresen Sletteveien 3, 1617 Fredrikstad Tlf. 950 36 303 Epost: [email protected] 16 Møtekalender DIS-Østfold, Roald Amundsens Minne: Mandag 7. september kl. 18.30: Legacy brukergruppe. Onsdag 9. september kl. 18.30: Medlemsmøte: Mette Gunnari presenterer det nye slektsprogrammet “SmartSlekt”. Onsdag 16. september kl. 18.30: MyHeritage brukergruppe. Lørdag 26. september kl. 10.00: Grunnkurs i gotisk håndskrift ved Christiane Hunsbedt. - 1. kursdag. Lørdag 3. oktober kl. 11.00: Medlemsmøte: Mandag 5. oktober kl. 18.30: Legacy brukergruppe. DIS-Mysen, Kulturtorget, 1. etg. møterom 1: Onsdag 2. september kl. 18.30: Medlemsmøte: Mandag 14. september kl. 18.30: Legacy brukergruppe. Nybegynnerkurs i slektsforskning over tre kvelder, starter torsdag 24. september kl. 18.30 i Askim. Arrangeres sammen med Askim Historielag. DIS-Østfold, Justushuset, Moss: Onsdag 16. september kl. 18.30: Legacy brukergruppe. Onsdag 14. oktober kl. 18.30: Legacy brukergruppe. Onsdag 11. november kl. 18.30: Legacy brukergruppe. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015
