Hvem tror du at du er !?! - DIS-Østfold - DIS

Transcription

Hvem tror du at du er !?! - DIS-Østfold - DIS
Østfolddis
Hvem tror du
at du er !?!
Digitalt medlemsblad nr. 1 - februar 2011
INNHOLD:
Windows-Hjørnet
Har du krigsseilere
i slekta
Vi presenterer Håkon
Viggo Hansen
Svensk husförhörslängd
Om å kombinere kilder
side 2
side 4
side 6
side 10
side 12
Medlemsmøte
Lørdag 12. februar 2011
kl. 11.00 - 13.00 på Bøndernes
Hus i Råde.
Georg Apenes kåserer over
tema «Tanker rundt
personvern».
Se annonse side 12.
Slektsgransking
Kom-i-gang-kurs
Lørdag 12. februar 2011
kl. 13.00 - 15.00 på Bøndernes
Hus i Råde.
Se annonse side 9.
GODT NYTT SLEKTSFORSKERÅR!
Av og til er det tvingende nødvendig
å ta en pause fra lederverv og ansvar
. Av årsaker jeg ikke går inn på her,
var det nødvendig for meg å ta en
«time out» i høst, og heldigvis var
DIS-Østfold i den posisjon at vi hadde
en glimrende nestleder i Ole Monsø,
som tok over roret og loset foreningen og medlemsmøtene trygt og
sikkert igjennom høsten 2010. Tusen
takk for innsatsen, Ole.
Nå gleder jeg meg over å være tilbake
igjen. Og jeg gleder meg over å se på
NRK’s TV serie «Hvem tror du at du
er». Tidligere har jeg med stor interesse fulgt med i både de svenske og
de amerikanske TV-seriene med
samme tema, og gleder meg stort
over at det også er laget en programserie der nordmenn finner ut hvem
slekta er.
Hvem tror du at du er? Det var nettopp dette spørsmålet som jeg selv
grunnet over da jeg startet med min
slektsgransking da jeg var ung.
Hvem er jeg? Hvor stammer jeg fra.
Hva bærer jeg med meg videre fra tidligere generasjoner, uten engang å
tenke over hvorfor jeg er som jeg er?
DIS-Norge sentralt har allerede
merket at pågangen er stor både fra
media og nye medlemmer. DIS-SørTrøndelag meldte om storinnrykk på
medlemsmøtet i januar, vanligvis
kommer ca. 50 personer på medlemsmøtene, på januarmøtet – etter
Bjarne Brøndbos medvirkning i
nevnte TV program - møtte 150
personer på medlemsmøtet!
DIS-Østfold forventer også økende interesse rundt slektsforskning i kjølvannet av TV- serien, og har allerede
før utgangen av årets første måned
fått 13 nye medlemmer! Dessuten ser
vi at mange har registrert seg som
«gjester». En gjest er ikke medlem
av foreningen, men får tilgang til å
benytte seg av Slektsforum. Gjestene
vil vi ta vare på, og de vil få innbydelse til vårt neste medlemsmøte.
Vi inviterer derfor alle interesserte –
nybegynnere eller ikke - til en slags
«kick-off» etter medlemsmøtet 12.
februar i Bøndenes hus i Råde. Først
avholdes altså medlemsmøtet – med
Georg Apenes som foredragsholder
om personvern i Norge. Kl. 13 åpnes
så dørene for alle som vil komme i
gang med slektsgransking - helt
gratis vil vi hjelpe nybegynnere med
å starte opp å søke etter slekt. Dette
er en utrolig givende og spennende
hobby, som vi ikke bare håper og
tror, men VET at mange vil ha glede
av i mange år fremover.
Kjenner DU noen som kunne tenke
seg å starte med slektsgransking, så
gjør oppmerksom på vårt tilbud 12.
februar og inviter dem med på medlemsmøtet. Ta med den bærbare og
kom! Dere kommer garantert ikke til
å angre!
Fortsatt godt slektsforskerår ønskes
av
Anne Marie Sandhaug
Leder DIS-Østfold
Windowshjørnet
Miniprogrammer
i Windows
Ved
OLE MONSØ
I Windows 7 finner vi noe
som heter og «miniprogrammer» og i Windows
Vista, «sidepanel». Dette er
små hjelpeprogrammer,
som gir mulighet for en del
ekstra informasjon om både
maskinen, bildevisninger,
og eksterne funksjoner.
Både Vista og Win 7 kommer med
et lite utvalg av miniprogrammer installert, men det er enda flere å
finne på nett. Jeg vil her vise
hvordan man går frem for å hente
flere fra nett, i Windows 7, og
hvordan de plasseres på
skrivebordet. Først høyreklikker vi
på et åpent felt på skrivebordet, og
får opp en liten meny, hvor vi
velgerå klikke på Miniprogrammer.
Da får vi opp et nytt vindu, hvor det
er noen få programmer. Fig. 1.
Fig. 2
SIDE 2
Fig.1
Nede på høyre side, vinner vi en
internettkobling, «Hent flere miniprogrammer på nett».
Klikk på denne, og nettleseren din
starter opp, og du kommer til denne
siden: Fig. 2.
Rull nedover, til du
finner en tekst som sier
«Skaff deg flere miniprogrammer til
skrivebordet».
Fig. 3.
Klikk på teksten, nå
kommer du til en side,
hvor du kan velge
språket du vil at programmet skal ha, samt
kategori. Jeg har valgt
Engelsk, og kategorien Teknisk,
spesielt kult. Fig. 4.
Under hvert miniprogram finnes
knappen Last ned. Jeg velger å
laste ned System Usage Meter, for å
installere dette på skrivebordet. Det
gir meg oversikt over hvordan pro-
Fig. 3
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Fig. 4
sessoren på maskinen jobber, og
over hvor mye minne som er i bruk.
Nytt vindu gir deg muligheten til å
velge om du vil installere programmet, eller ikke. Fig. 5.
Klikk på Installer, nå får du valget
om du vil Kjøre eller Lagre det
valgte programmet, jeg velger Kjør,
nytt vindu, du får igjen valget om du
vil installere eller ikke, igjen velger vi
Installer, og miniprogrammet vises
nå på skrivebordet. Ved å føre
markøren over programmet, dukker
det opp noen små ikoner på høyre
side av programmmet, klikk og hold
på det nederste av disse, og du kan
dra programmet rundt på skrivebordet, og plassere det der du vil.
Det greieste er å plassere det på
sidene av skjermbildet, men dette
velger enhver som de vil. De to
andre ikonene som vises er for innstillinger av programmet, (en
fastnøkkel) disse varierer fra pro-
Fig. 5
Fig. 6
gram til program, samt ett kryss (X)
som du kan bruke til å fjerne programmet med. Fig. 6.
Selv om du sletter det fra skrivebordet, blir det likevel lagret i oversikten over miniprogrammer, slik at
du kan hente det fram senere hvis
du vil.
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Hvis det er noen som har ett ønske
om ett eller annet som jeg bør gå
gjennom her i denne spalten, så er
det bare å sende meg en epost, adressen er:
[email protected]
SIDE 3
Har du krigsseilere
i slekta?
Av Anne Marie Sandhaug
Det er et kjent fenomen at
krigsseilerne i liten grad
fortalte om sine opplevelser
under krigen. Antagelig var
det heller ikke mange som
var interessert i å høre om
deres bragder – det var ikke
krigsseilerne som ble
heltene i etterkrigstiden, det
var noen helt andre.
Derfor ble mange av historiene aldri
fortalt, verken til nærmeste familie
eller andre. Krigsseilernes historier
forble lenge ukjente historier i
Norgeshistorien. Kanskje var det
derfor det gikk lang tid før jeg selv
begynte å interessere meg for
denne delen av historien til min far,
Arve Iversen (1912-1986).
Noe hadde jeg hørt; vage antydninger om torpederinger i Middelhavet, eventyrlige navn som
Tobruk og Alexandria, Camp
Norway, Lunenburg, Dumbarton –
navn som jeg ikke forbandt med
noe annet enn at jeg visste at min
far hadde vært der. (Men han
hadde vært så mange steder, han
var sjømann i hele mitt unge liv, og
hadde vært verden rundt flere
ganger).
Jeg har alltid visst at han ble
torpedert under krigen. Men min far
kom hjem fra krigen i live, han giftet
seg og stiftet familie etter krigen, og for meg ble krigen noe som
hadde skjedde for veldig, veldig
lang tid siden. Nå som jeg har blitt
godt voksen og fått et annet forhold
til tid, forstår jeg hvor nær min egen
tid dette egentlig hadde skjedd.
Når jeg ble født var det fem år siden
krigen sluttet, og for meg å tenke
fem år tilbake i dag, det er som å
tenke på forrige uke. Så fort går
tiden. Allikevel hørte jeg aldri direkte
at min far snakket om krigen.
SIDE 4
De siste årene har min interesse for
min fars opplevelser under krigen
økt, og takket være en glimrende
side på internett har jeg fått detaljkunnskap om min fars krigshistorie
som ganske sikkert ville forblitt i
mørket ,hadde det ikke vært dette
nettstedet: www.warsailors.com
er et nettsted som er laget av Siri
Holm Lawson, som startet denne
hjemmesiden for å fortelle om sin
fars historie, i et forsøk på å lære litt
mer om livet hans. Nettstedet har
etter hvert utviklet seg til å ikke kun
dreie seg om hennes fars historie,
men om krigsseilere generelt, også
utenlandske. P.g.a. økende antall
henvendelser bestemte hun seg for
å systematisere opplysningene hun
etter hvert skaffet fram, bl.a. har
hun laget en liste over ALLE norske
skip som var i tjeneste i perioden
1939-1945, da hun merket at det var
et stort behov og interesse for dette.
Det finnes også lister over skipskonvoyene som gikk over
Atlanterhavet, hvilke skip som deltok
i hvilke konvoyer, hva som skjedde
med konvoyene og de enkelte skip,
navn på omkomne dersom konvoyen ble angrepet osv. osv. Her
finner vi også noe hun kaller for
Ships forum, forum for diskusjoner,
Find old shipmates-forum, som er et
forum for etterlysninger av skipskamerater. Og veldig viktig: Hun har
en side for Krigsseilerhistorier, hvor
hun legger inn personlige historier
som er fortalt av andre. Som man
skjønner, her ligger mange av de
historiene vi ALDRI fikk høre av våre
fedre – vi som hadde krigsseilerfedre.
Nettstedet er lett å finne fram i, og
det er alltid oppgående, og blir fort
løpende oppdatert.
Det som har interessert meg mest
er skipslistene og krigsseilerhistoriene. Under skipslistene har jeg
funnet bilder av skipene som min far
seilte på under krigen, og under
krigsseilerhistorier har jeg funnet
hendelser som min far har vært med
på samtidig og på samme tidspunkt
som fortelleren av historien. Dette
kan jeg bekrefte fordi jeg i gamle papirer har funnet min fars sjøfartsbok,
så jeg vet til enhver tid hvilken båt
han var på.
Under lenka skipslister har Siri
Holm Lawson også lagt ut skipenes
«seilelister», dvs liste med datoer da
skipet dro fra en havn og dato for
når det ankom neste havn. På
denne måten kan jeg følge min fars
reiser fra dag 1 av krigen, og til han
dro hjem fra krigen i 1945.
Her er far – Arve Iversen – helt til
venstre, sammen med to ukjente
kamerater på ukjent sted.
Det er bare helt fantastisk. Jeg vil
vise et eksempel:
I min fars sjøfartsbok står det at han
14.10.1941 mønstret på skipet M/S
Harboe Jensen som motormann i
New York, og avmønstret
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
19.05.1942 i Alexandria i Egypt. Noe
mer om den saken sier ikke fars
sjøfartsbok. Så går jeg inn på
www.warsailors.com og får vite at
mellom disse to datoene har
grusomme ting skjedd med skipet
M/S Harbo Jensen og dets mannskap.
Jeg går inn på Master Index
Norwegian ships og klikker på H.
Alle skip med forboksaven H
kommer opp, deriblandt Harboe
Jensen. Jeg klikker videre, og
kommer til en liste hvor det står at
M/S Harboe Jensen ble bygd i
Gøteborg 1929, med lenke videre til
mer informasjon om skipets og
mannskapets skjebne. Jeg klikker
videre, og kommer til et flott bilde av
skipet, vel verdt å ta vare på og
presentere i min endelige historie
om min far. Før jeg går løs på selve
historien om båten og mannskapet,
kommer jeg til lister over alle turene
som dette skipet har gjort. Dette er
fotografier av originaldokumentene
som nå befinner seg i Riksarkivet.
Listene inneholder avreisedato og
-havn, ankomstdato og -havn, se
bare her:
Her kan jeg lese meg fram til at
etter at far mønstret på i New York
14.10.41, gikk turen til St. Thomas
hvor de ankom 25. oktober, samme
dag dro de videre med kurs for
Table Bay hvor de ankom 19.
november, 22. November satte de til
sjøs igjen med kurs for Aden, hvor
de la til kai 7. desember. Tre dager
senere dro de videre til Suez, og 22.
desember ankom de Alexandria. 3.
januar 1942 la de ut med kurs for
Tobruk, hvor de ankom etter to
dager. 5.januar dro de fra Tobruk, og
la til havn i Benghazi 9. januar. 7.
mars forlot de Tobruk i tau, og
ankom Alexandria 9. mars.
Dette er bare datoer og havnebyer,
men en utrolig historie ligger mellom
linjene her, og takket være nettstedet www.warsailors.com vet
jeg nå detaljer om denne historien
som antagelig aldri ville blitt kjent for
meg og min familie ellers.
Den dramatiske historien står å
lese på nettstedet, jeg skal ikke
gjenta den her. Men her fant jeg
også noe annet viktig. En henvisning til en artikkel som skal ha stått
på trykk i «Krigsseileren», et tidsskrift som for lengst er nedlagt. På
Fredrikstad bibliotek fikk jeg hjelp av
Liv Eldal til å bestille kopi av artikkelen fra Universtitetsbiblioteket,
og det var et stort øyeblikk da jeg
kunne lese historien om torpedering
og bombing av skipet M/S Harboe
Jensen som foregikk i februar 1942,
et samtidig tidsvitne, en skipskamerat av min far hadde skrevet
ned historien og sendt den inn til
Krigsseileren. Takk til ham.
M/S Harboe Jensen var opprinnelig
en bananbåt, men ble utpekt til å
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
forsyne de beleirede byer Tobruk
og Benghazi med nødvendig krigsmateriell, ammunisjon, flybensin på
kanner, samt bomber og kanoner av
ulike slag. Det sier seg selv at dette
var farlig ferd.
I korthet fortalte historien om
gjentatte bombetokter over skipet,
om torpederinger til havs, om ødeleggelser av skipet, redselen og
motet til mannskapet, og om skipshunden Pettersen som lenge før et
luftangrep fant sted, visste hva som
skulle skje, og begynte å ule. Da forsto mannskapet at det var på tide å
slå alarm.
Det var dette min far lå og kjempet
med om natten, da vi ungene våknet
av skrik og fortvilte rop, han gjenopplevde i søvne det han hadde
opplevd da skipet han jobbet og
levde på, om igjen og om igjen ble
bombet og torpedert, enten de lå
ved havn eller var på det åpne
havet.
M/S Harboe Jensen lå lenge i havn i
Alexandria og ventet på reparasjoner våren 1942. Denne våren
mønstret min far av skuta, og
påmønstret et skip som skulle til
New York, og derfra gikk ferden til
Camp Norway i Canada, for skytteropplæring for den Norske handelsflåten.
Som man vil forstå ble det flere
dramatiske historier etter dette. Men
de ble aldri fortalt - av ham.
SIDE 5
r
Vi presentere
me r
våre medlem
- i dag:
o
Håkon Vigg
Hansen
- Det er nok noe
jeg forventer å lære
i tiden fremover
Tekst og foto:
Kjell Lisland
Hvis han kan få velge, så vil
han si at han aldri har båret på
noen pose, men du kan sikkert
ha hørt han be om en «påsæ».
Jeg har heller aldri «blåst på
hønn», sier Håkon Viggo
Hansen med stolt smil. Han
har i sine 46 år vært stolt av
dialekten og hjemstedet «Tørp
i Børje».
SIDE 6
Viggo begynte yrkeskarrieren som
elektrikerlærling på Gressvik Elektriske i 1983. Han har fulgt firmaet
gjennom navnbytter, oppkjøp, omstruktureringer, og syntes han har
fått holdt på med det meste innefor
elektrikerfaget. Nå har han begynt
på omskolering siden knærne ikke
lengre er helt med på laget. På
fritiden, hvis han har mer igjen av
den, er han speiderleder.
- Når fikk du interessen for slektsforskning og hvordan ble den tent?
- Mine foreldre og besteforeldre fikk
barn som ganske så voksne. Jeg
har hatt liten kontakt med mine bes-
teforeldre. Min mors foreldre døde
før jeg ble født. Så slektsgransking
er min måte å bli kjent med slekta
mi på. Nå er det av forskjellige årsaker vanskelig å få mer informasjon
av de eldste. Det har blitt å spørre
tanter og onkler. Kan nesten si at
jeg har pumpa dem for familiehistorie.
Mine tanter og onkel er alle mellom
80 og 94 år. Jeg har vært igjennom
det meste nå, men det er veldig interessant å høre dem fortelle, sier
han, for det er begrenset tid vi kan
høre dem selv fortelle sine historier.
Han har et familiemedlem som har
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
skrevet bok, dette er jo til stor hjelp
og en kilde han vil stadig vil oppsøke.
På fars-siden har jeg fått flere historier av Inger Thorbjørnsen i Borge
Historielag. Det ble løsningen da
forfedrene var så hemmelighetsfulle. Viggo har senere fått vite at
det var mye på slutten av 1800tallet som ikke alle i familien var like
stolte av. Noen ting ble det bare
ikke snakket om på samme måte.
Etter at historiene er blitt kjent, er
det nå fullt ut akseptert i familien.
- Forsker du bare på din egen slekt
eller også på andres slekter?
- Jeg har vurdert konas slekt, men
der har jeg slitt med å komme i
gang. Jeg har prøvd å få noe informasjon fra svigermor, men jeg
kommer ikke ordentlig i gang med
noe før jeg kommer inn i folketellingene og videre nedover på 1800tallet. Å starte med kirkebøkene,
syntes jeg høres ut som en stor
jobb.
Egen slekt er hittil mer enn nok. Her
vil jeg nok finne mer etter som arkivene blir tilgjengelige og
Metodistkirken Norge også legger
ut mer av sine arkiv. Jeg har forsøkt
meg på kirkebøker i Oslo, og har
oppdaget hvilke stor jobb det kan
være. Jeg har vært heldig og funnet
noen slektninger der. Jeg har også
vært heldig med bruk av
telefonkatalogen.
- Har du annen form for granskning
utenom reine slekta, eller samler du
på noe annet?
- Jeg har jo pappas gamle ski. Han
ble født i 1923, så de må være fra
rett før krigen. De har jeg tatt vare
på og skal henges på veggen i
kjelleren.
Jeg har beholdt familiens fotoapparat. Det kan også være fra
samme tiden. Og sammen med
kameraet har det fulgt med en hel
del fotografier.
Jeg har funnet skipperpapirene til
bestefaren min. Der kan jeg se når
han var ute. Det er en helt klar
sammenheng mellom når han var
ute og seilte og når mine tanter og
onkler kom til verden.
Jeg fikk aldri møtt min bestefar,
For tsetter neste side
Viggo Hansens
Billington-slekt
Min mor er født Billington. Jeg fant
en lapp etter bestefar. På den stod
navnet på brødrene hans. Deriblant
en som hadde flyttet til New Zealand.
Jeg lurer på om flyttingen var mer
eller mindre frivillig. Det var nok ikke
så mye jobb å få i Fredrikstad på
slutten av 1800-tallet. Familien Billington var jo sjøfolk, så det er mulig
faren her hadde mer enn motivert
dem til å ta en tur. Det er denne
delen av familien jeg har sett mest
på.
Alle Billington i Norge har samme
opphav. Familiens røtter er sporet
opp helt til St. Thomas i Karibien. Vi
vet at deres liv handlet mye om
hverdager på noen sukkerplantasjer
der. Deres sønn Jochum Staley Billington hadde egen skute, og ankom
Kristiansand tidlig i 1770 åra. Han
giftet seg med Anna Laurette Olsdatter Berg den 5. jan 1773. Paret
fikk tvillinger og den ene av dem,
Johan Christian, kom til slutt hit til
Fredrikstad ca 1800, hvor han
arbeidet som baker.
Vi har noe dokumentasjon på at det
har vært en hornblåser Billington i
det militære ved Drøbak. Slekta har
også på slutten av 1800-tallet eldre
familiemedlemmer, da vi har funnet
et par som feiret diamantbryllup. Da
Isac Billington døde, mener jeg han
var Fredrikstads eldste. Historien
rundt ham er ganske artig. Jeg
hadde et bilde av denne personen,
men visste ikke hvem han var. Ikke
før jeg kom til Anne Marit i Halden.
Hun hadde likt bilde hvor det var
notert baksiden at det var fra
diamantbryllupet.
Viggo avslører igjen at han er blant
DIS yngre medlemsmasse når han
sier at han er aktiv bruker av Facebook. Han har her en lukket gruppe
der andre familiemedlemmer kan bli
med. På denne siden er det foto av
diamantbryllupet og mer informasjon
om Billington of Norway. Denne
siden har vært til stor hjelp og sporet
mennesker i både Australia og USA
slik at familien har vokst på denne
måten.. Han er veldig nøye med hva
han legger ut og gir fra seg av informasjon. Folk som gir oss informasjon, skal føle seg trygge på at
den ikke blir misbrukt. Det bildet av
nyere dato, som jeg har benyttet, er
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
av min bestefar. De som lever i dag
har ingen forhold til mine andre
gamle bilder.
- Har de som du har fått kontakt med
kunnet føres tilbake til dine røtter?
Har dere blitt i slekt?
- Ja, dette har vært så gøy, sier
Viggo. De av Billington som har vært
innom Norge, har vi på et eller annet
sted funnet plass i vårt familietre
som nå er kommet opp i 12 – 1300
personer.
- Jeg svarte i fjor på en artikkel i ei
Fredrikstad-avis om Billington. Det
viste seg at det var familie fra USA.
De har jeg nå fått kontakt med.
Det finnes i tillegg flere Billingtonsider på nettet. Jeg la ut på Facebook noe om Billington på New
Zealand, om at bestefars bror dro dit.
Da fikk jeg respons fra ei jente på 17
år som bodde i Australia. Hun hadde
fått høre at familien hennes kom i fra
NZ, men opprinnelig fra Norge. Så
viser det seg at foreldrene hadde
flyttet og at faren hennes er tremenningen min. Så min mor har søskenbarn som lever på NZ. Med litt
mer forskning har jeg funnet to forskjellige grener i Australia. Det er jo
spennende når så nær slekt
fremdeles er i live, og en tur til
fremmede familiemedlemmer er
ingen fremmed tanke.
- Jeg har en notis fra bestefar om at
den ene broren hans flyttet til USA.
Årsaken var en farskapssak. Det er
jo veldig spennende og gir hele
slektshistorien mer farge selv om det
ikke står så veldig mye på slike
lapper. . Det står ikke noe om hvem
dama erP
Jeg har søkt litt og etterlyst der
borte, men har ikke funnet ut annet
enn at den første som ble hengt i
USA, hadde samme navn, John Billington. Men det var litt lengre tilbake
i tid. Jeg fikk noen henvisninger til
avisartikler. Det var en John Billington som var slått ned og røva der
borte. Det kan jo være en mulig tråd
å følge. Slikt vet man jo aldri. Vanskelighetene med å finne han, er jo at
han sikkert var sjømann. Han kan ha
jobbet seg over og da vil jeg ikke
finne han i noen passasjerlister, avslutter Viggo Hansen fra Borge.
SIDE 7
siden han døde i januar og jeg er
født i juni 1964. Jeg har funnet noen
avistegninger som Pedro har. En
avisartikkel fra 1950 sier han noe
om ungdomstida si. Da han dro ut
som førstereis: Opp igjennom Østersjøen, ute i 8 mnd, hjemme på førstegangstjeneste på fregatten «Kong
Sverre». Slikt gjør meg jo nysgjerrig
og gjorde at jeg måtte finne ut mer
om denne skuta borte i Horten.
«Kong Sverre» ble bygd i
italiensk eik og sjøsatt i
1860 og innviet i 1864. På
slutten av 1864 ble den tatt
ut av drift igjen. Den var blitt
utradert, da stålbåtene fikk
sin entré. «Kong Sverre»
ble liggende igjen i Horten
hvor den ble benyttet for
innlosjering for 800 mann.
Vi ville nok si at det var kummerlige
forhold der. Bestefar var også med
om en kollisjon i Den Engelske
Kanal. Der ble båten senere kondemnert.
Han har vært med på forlis i Østersjøen og blåste på land under en
orkan ved Adelaide i Australia. Når
jeg finner utklipp om slike hendelser
føler jeg at det blir belønning for
graving i historien.
måtte være noe for meg. Det tok litt
tid, men jeg ble medlem fra april
2010 og var på mitt første møte nå
rett før jul.
- Hvordan har DIS hjulpet deg?
- Jeg har nok vært litt anonym ennå.
Jeg kan nok ikke si at verken DIS
eller jeg har hatt det store utbytte av
mitt medlemskap ennå. Jeg ser på
disnorge.no at det er mye jeg ennå
ikke har utforsket på deres sider.
- Jeg benytter ikke
ord som umulig, bare
ukjente muligheter.
Det som startet noe av interessen,
var at jeg fant en del bilder om Billington i Halden og i Fredrikstad. Da
jeg så noen av bildene, mente jeg at
her må det da være en link, men
hvor var den? Den ble etter hvert
funnet. Senere har jeg snubla over
en Sverre Bolstad som har gitt ut en
slektsbok om Billington. Den er fra
historien før Digitalarkivets tid og
inneholdt så mye at jeg har benyttet
flere deler av den som grunnlag for
videre forskning. Vi har også funnet
noen uoverensstemmelser der. (Se
egen artikkel på forrige side).
Vi spør om Viggo snart har nok stoff
til egen bok?
Han smiler igjen og svarer at det
nok kan bli mulighet for en videreføring av den første utgaven. Vi har
kopi av skiftepapirene etter den
første Billington fra slutten av 1770
og mer om Billington som har levd i
Fredrikstad, legger han også til.
- Vært med i DIS lenge?
- Steinar Heidenberg introduserte
meg for DIS. Han hørte om min interesse for slekt og mente at dette
SIDE 8
at vi lettere kommer i gang i arkivene og med tiden bakover. Vend
på bildene og se etter tekst. Da kan
du senere komme over annen informasjon som kan benyttes sammen
med bildene og alt sammen blir mye
mer interessant. Viggo forteller at
han har skannet flere familiealbum
og innholdet fra noen skoesker.
Mange bilder er i dag bare flotte, og
hittil mangler mange navn. Allikevel,
jeg kan jo ikke kaste dem,
da slik informasjon kan
komme senere.
- Har du eget slagord i med
eller motgang?
Viggo har ingen klare slagord, eller uttrykk, men
kjenner at han blir mer
motivert enn motløs når det
butter i mot. Han benytter ikke ord
som umulig, bare ukjente
muligheter. Det kan kanskje føre til
at alt blir lagt til side en tid, men så
er det frem igjen for å finne disse
nye, ukjente muligheter.
- Jeg benytter jeg Legacy som jeg
føler fungerer mer etter hensikten.
Til sammen er det nå blitt registrert
ca. 1200 personer i databasen.
Viggo Hansen ser ikke egoistisk på
det å drive med slektsforskning. Ei
heller på alt han har klart å samle
sammen. Han deler det gjerne med
andre. Alt sammen deler jeg med
familien, sier han. - Det er bedre at
søsken og noen andre har disse
filene enn at jeg skal holde alt for
meg selv. Det samme tenker jeg om
fotografier.
Jeg opplevde en inspirerende time
sammen med Viggo som er stolt av
slekta og snakker om den med
smittsom glede. Raus og godhjerta,
vil nok mange ha sagt som kjenner
Håkon Viggo Hansen fra Borge.
Vidar Hansen
Det blir spennende å bli bedre kjent
der. Jeg ser etter måter å bli litt mer
systematisk i mine søk i arkivene.
Det er nok noe jeg forventer å lære i
tiden fremover. Jeg tenker litt mer
spesifikt i forhold til henvisninger i
kilder. Jeg trenger et bedre system
for å verifisere min informasjon og
ikke bare finne den.
Vi spør om han har permer og utskrifter av sine funn, men Håkon
Viggo avslører ennå en gang at han
er av den moderne typen. Jeg leter
på nettet, gjør digitale funn, kopierer
dem og lagrer alt på harddisken. Det
har vært veldig greit i møte med de
andre i slekta. Digital informasjon
deles verden rundt.
- Hvilke kilder på netter bruker du
mest?
- Jeg har stor hjelp av sidene til
digitalarkivet.no og folketellingene,
men syntes at tiden mellom 1801 og
1865 har vært en utfordring. Her har
det skjedd mye så det blir til å bla i
kirkebøker. Her har jeg kanskje vært
heldig, da jeg ofte har vært på leting
etter en stor B for Billington. Jeg
har også lagt inn søk på
genealogi.no og fått svar i fra USA.
Viggo er medlem av Facebook med
egen gruppe. Billington of Norway.
Han er også medlem og abonnerer
på andre sider, som
genforum.genealogy.com
geni.com/home
Andre tips: Snakk med de eldste.
All informasjonen vi kan skaffe oss i
dag med muntlig overlevering, gjør
Da jeg for en tid tilbake kjøpte meg
snekke, hadde forrige eierne kalt
den «Trulte». Det navnet likte
familien så godt, at vi fortsatte å
kalle jeg den for «Trulte». Nå, før vi
solgte den, malte vi den hvit. Dette
var før vi visste at vi hadde gjentatt
en historie som min bestefar og
hans bror hadde gjort før oss. De
hadde også hatt ei hvitmalt snekke
de kalt «Trulte».
e-postadressen er:
[email protected]
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Slektsforskning
Kom-i-gang-kurs
Lørdag den 12. februar
kl. 1300 - 1500
i Bøndernes hus i Råde
(Karlshuskrysset)
Alle er velkommen, og kurset er
gratis. Vi oppfordrer til å ta med
egen PC (ingen betingelse for
deltagelse) , og har man noen
opplysninger om slekta så er det
fint, men selvsagt heller ingen betingelse.
I forkant av «kom- i gang-kurset»
har DIS-Østfold medlemsmøte
samme sted, samme dag, altså
Bøndernes hus i Råde 12.februar
kl. 11 – starter medlemsmøtet. Foredragsholder denne dagen er
Georg Apenes, som vil snakke om
personvern.
Vi har et veldig sterkt personvern i
Norge. Mange slektsgranskere
har som mål å publisere sitt slekts-
stoff, og dette inneholder ofte informasjon om nålevende slekt. Her
kommer personvernet inn i bildet,
og da må vi vite litt om hvilke lover
og regler som gjelder, slik at vi
holder oss innenfor regelverket når
vi publiserer slektsboka vår.
Har man lyst til å høre på Georg
Apenes FØR man setter i gang
med kom-i-gang-kurset så er man
selvsagt velkommen til dette også.
Ta en titt innom våre hjemmesider:
http://of.disnorge.no for mer
informasjon om slektsforskning,
og DIS-Norges hjemmesider:
www.disnorge.no
Med vennlig hilsen
for styret i DIS-Østfold
Til våre medlemmer
Etter innføringen av nytt medlemssystem, hvor kontingentkravet blir
sendt ut på epost, viser det seg at det nok er mange som har oversett
dette, og står i ferd med å bli utmeldt av DIS-Norge. Vi ber dere derfor å sjekke om dere har betalt kontingenten. Hvis du ikke har gjort
dette, og fortsatt ønsker å beholde medlemskapet, har du fortsatt
muligheten til å ordne dette. Du kan da ta kontakt evt. på møtet, og få
en giro av oss, eller du kan ordne det selv, ved å sette pengene inn på
bankkonto 7874.05.33125.
Er du usikker på om du har betalt kontingenten, kan du ta kontakt
med DIS-Norge’s kontor på tlf. 22 33 30 30, mandag til fredag, fra kl.
09.00 – 15.00, eller via epost: [email protected]
Vi håper at du fortsatt vil være medlem hos oss.
Med vennlig hilsen Styret i DIS-Østfold
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Gjør Windows 7
til en fryd å
jobbe med
Kalender triks
Visste du at det bak klokken i systemfeltet på menylinen, nederst til
høyre i Windows Vista, skjuler
seg en kalender?
Ofte åpner vi gjerne Outlook eller
et annet kalenderprogram for å
finne ut hvilken dato neste
mandag er eller hvilken dag julaften faller på i år.
Ved å holde musepekeren over
klokken får du vite hvilken dag og
dato det er i dag. Klikker du på
klokken får du opp en kalender og
en analog klokke.
To piler tar deg fram eller bakover
i kalenderen. Skal du raskt gå til
en annen måned kan du bare
klikke på månedsnavnet på
kalenderen. Da rykker du et hakk
ut og ser alle året måneder.
Klikker du en gang til får du årstall og klikker du en gang til får du
hvert tiår. Det gjør det enkelt å
finne ut at nyttårsaften i 2099 er
en torsdag og at det er optimalt i
forhold til å maksimere ferien.
Tåler min PC
W indows 7?
Har du en PC med Vista i dag, kan
du høyst sannsynlig oppgradere
til Windows 7. Vær oppmerksom
på at det ikke er alltid like lett å
oppgradere som å gå for en ny
fullversjon og starte med «blanke
ark».
Men hvordan vet du om PC-en din
er klar for Windows 7? Enkelt.
Gå til denne nettadressen:
http://www.microsoft.com/window
s/windows-7/get/upgrade-advisor.aspx.
Der finner du et lite program
som du kan laste ned og som
sjekker om PC-en din er klar for
Windows 7.
SIDE 9
Svensk husförhörslängd
och lite till
Av Susann
Sannefjäll
I Sverige har vi något som
heter husförhörslängd, det
är en kyrkobok med uppgifter om alla personer i
församlingen. Syftet med en
husförhörslängd var att föra
en så noggrann bok som
möjligt över bland annat
församlingens katekeskunskaper, nattvardsbesök och
läskunnighet på så sätt
hade prästen kontroll på
församlingsborna.
gårdarna/torpen, det står familjemedlemmarnas namn, födelseort, år
och datum. Fadern i familjen står alltid överst, sedan modern och
barnen. I husförhörslängder längre
tillbaka i tiden så står pojkarna först
och sedan kommer flickorna. Fanns
det drängar och pigor så står de
efter den familjen som man arbetade hos, om man hade andra
familjemedlemmar boende hos sig
står det också angivit som till
exempel, syster, svåger, moder,
svärmoder.
När du ser ett namn som är struket
så har personen kanske avlidit, då
står det oftast det datum man avlidit,
man har kanske flyttat inom
socknen och då står det till vilken
sida i husförhörslängden eller så
kanske det enbart står gårdsnamnet. Personen kan även ha
flyttat utomlands, till exempel till
Norge eller Amerika då står det
även datum och vilket nummer på
flyttattesten man fick, detta bör dock
kollas i utflyttningslängden som
finns.
Ibland kan det vara en fel hänvisning som står i husförhörslängden,
till exempel en flyttning inom
församlingen. Man kan vara struken
ur husförhörslängden utan någon
förklaring/hänvisning.
När detta sker är det bara att börja
gå igenom aktuell husförhörslängd
sida för sida, man får titta i utflyttningslängden, dödboken även
vigselboken kan vara bra att läsa.
Finns även ett fält i husförhören
med särskilda noteringar och där
kan det stå information som man
kan ha nytta av. För egen del så har
jag en del som det står «vistas i
Norge» på, men jag kan inte hitta
dem som utflyttade i utflyttningslängden och någon annan notering i
andra husförhören hittar jag inte
Jag har vid mina egna släktingars
namn sett att prästen till exempel
har efter deras namn skrivit kan
ingenting, idiot, dövstum och så
vidare.
En husförhörslängd omfattar
ungefär fem år. Husförhören förs
rote för rote/gård för gård.
Att hitta i en husförhörslängd är
egentligen inte så svårt eftersom det
allt som oftast finns ett ort/gårdsregister i varje husförhörslängd.
Detta register hittar man antingen i
början eller i slutet av boken och är
för det mesta i bokstavsordning.
De husförhörslängder som gäller för
städer står i hus och roteordning.
I husförhörslängden kan man läsa
vilka familjer som bodde på de olika
SIDE 10
Svarteborg-AI-9, 1826-1830, bild 15, side 15.
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Svarteborg-AI-15, 1861-1868, bild 16, side 12.
heller. Förmodligen har de inte
meddelat när de flyttade men det
kan i husförhörslängder längre fram
stå uppgifter om när de har lämnat
Sverige.
Jag tycker att husförhörslängderna
är väldigt bra, eftersom man kan
följa hela familjer mycket bra och är
man i en bok som prästen har skrivit
mycket annan information, ja då
njuter i alla fall jag extra mycket.
Husförhörslängderna upphörde runt
1895, då kom istället församlingsböckerna, och dessa är uppbyggda i
stort sett på samma sätt som husförhörslängderna. I församlingsböckerna så är det inte alltid det
finns något ort/gårdsregister vilket i
säg inte gör så mycket eftersom
man vid denna tid skrev gårdarna i
bokstavsordning.
Varje kyrkbok i Sverige har en
företeckning, här nedan anger jag
de som är viktigast att hålla ordning
på när man skall släktforska i
Sverige.
AI
B
C
D
Husförhörslängder
In och Utflyttningslängder
Födelse och Dopböcker
Konfirmations och Kommunionböcker
DI Konfirmationsböcker
DII Kommunionböcker (nattvardsgäster)
E Lysning och Vigselböcker
F Död och Begravningsböcker
För att få reda på vilka böcker som
finns från en enskild församling kan
man bland annat söka på, Nationell
ArkivDatabas, www.nad.ra.se/
När jag själv började släktforska så
tyckte jag att C-böckerna var väldigt
komplicerade och orsaken till det är
att i födelseboken finns det även
Lysning-Vigselbok och Död-Begravningsbok. Oftast så finns det register i början av boken som talar
om vilka sidor de olika böckerna
börjar, på senare tid finns det en bok
av varje.
Födelseboken är uppställd år för år,
man ser födelsedatum, dop datum,
föräldrarnas namn, födelseplatsen,
faddrar.
Det förekommer felaktigheter, till
exempel kan det stå ett födelsedatum i husförhörslängden men i
själva födelseboken är det ett annat
datum. Jag har själv sett hur personer från en husförhörslängd till en
annan får fel födelsedatum, i vissa
fall har det felaktiga datumet följt
personen hela livet ut.
Även efternamn kan vara felaktiga,
Johansdotter kan bli Johannesdotter
och så vidare.
Ju äldre böckerna är desto osäkrare
blir uppgifterna.
I Lysning-Vigselboken så skriver
man i kronologisk följd, antingen
efter första lysningsdag eller så efter
vigseldag. Som grund för vigselboken fanns intyg av olika slag,
bland annat bevis för att inget hinder
förelåg för äktenskap.
I vigselboken hittar man uppgifter
om brudparets namn, var man
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
bodde, ålder, vigselförättare.
Det kan även finnas särskild lysning- och vigselbilagor. En sådan
bilaga kan till exempel vara Kungl
Maj:ts tillstånd till äktenskap, man
skrev även till «kungs» om man var
under 18 år, åtminstone gjorde man
det i min släkt.
Kan även finnas intyg om någon
änka eller änkeman inte kunde gifta
sig förrän arvskifte ägt rum efter
tidigare äktenskap.
Dödboken förs i kronologisk ordning efter död eller begravningsdagar. Man skriver den dödes
namn, var man bodde, ålder och
dödsorsak. Ibland kan även föräldrars namn vara med om det rör sig
om barn som avlider.
I födelse, vigsel och dödbok från
mitten av 1860 och framåt så står
det, dock inte alltid, vilken sida i
husförhörslängden man kan hitta
personen i fråga.
I förra numret av Østfolddis skrev
jag lite om vilka olika cd skivor som
finns, dessa gör att man kan hitta
mycket information om personer
som idag lever eller nyligen har
avlidit. För någon vecka sedan fick
jag den nyaste cd skivan, Sveriges
Befolkning 1990. En CD-skiva som
innhåller precis samma information
om de tidigare befolkningsskivorna,
nu har det dock utökats med bland
annat information om när personer
har gift sig, vilket jag tycker är
oerhört värdefullt.
/Susann
SIDE 11
Om å kombinere kilder og
søkemuligheter på nettet
De skannede kirkebøkene i
Digitalarkivet er en fantastisk kilde for oss slektsgranskere.
De er enkle å bruke, vi kan enkelt forstørre til diverse størrelser for bedre å
kunne lese skriften, og det er enkelt å
lagre et bilde av en kirkebokside på
vår egen PC dersom vi skulle ønske
det, og hente det opp i et fotoredigeringsprogram, og det er enkelt
å ta en utskrift, dersom det skulle
trenges.
Men i likhet med den gang vi satt og
rullet mikrofilm, må vi fortsatt lete, og
lete og atter lete – etter de vi søker.
Bare en liten brøkdel av alle kirkebøkene er registrert i databaser og
dermed søkbare. Så vi fortsetter å bla
side opp og side ned i kirkebøkene.
Men det finnes snarveier. Det er ikke
alltid vi får treff, men rimelig ofte – i
hvert fall ofte nok til å forsøke dette
igjen og igjen. Det jeg tenker på er
mormonernes
Familysearch-databaser.
Ved å kombinere et søk her med de
skannede kirkebøkene, kan det ta
bare noen få sekunder (ok – minutter
da) å finne det vi er på jakt etter.
Et eksempel:
En dåp i Skjeberg ca. 1845. Barnets
og foreldrenes navn står klart å lese.
Så var det fadderne da. Her var det litt
mer utydelig skrift, og hvem var så
disse fadderne? Var det slektninger
eller bare naboer og bekjente? To av
fadderne, en mann og en kone,
hadde samme gårdsnavn bak
patronymikonet. Disse ble da antatt å
være mann og kone, men hvem var
de? Er de muligens barnets besteforeldre (morsforeldre)? – dersom det er
tilfelle, ledes vi enda en generasjon
bakover i slekten.
Kjapt søkte jeg opp familysearchdatabasen på internett, skrev inn for-
Medlemsmøte
Det minnes om vårt medlemsmøte førstkommende
lørdag den 12. februar 2011
kl. 11.00 – 13.00
i Bøndernes hus, Råde.
Georg Apenes
vil foredra om
«Tanker r undt per sonver n»
Nye og «gamle» medlemmer ønskes velkommen til et hyggelig møte.
Inngangspenger kr. 50.- som inkluderer fersk kringle og kaffe.
Det blir loddsalg.
Håper å se deg på lørdag. Du er hjertelig velkommen!
PS. Fra kl 1300 -1500 holder vi et møte for nybegynnere og
andre interesserte.
DIS-Østfold
SIDE 12
eldrenes navn, fylke og søkte på
vielse. Ett sekund senere hadde jeg
dato, årstall og sted for vielsen.
Like kjapt slo jeg opp på den aktuelle
kirkeboksiden, der sto vielsen selvsagt, og brudeparets foreldre og
gårdsnavn stemte på en prikk med det
fadderparet som vi hadde en mistanke
om kanskje kunne være barnets besteforeldre.
I dette tilfelle tok det ikke mange sekundene å komme enda en generasjon bakover i slekta. Jeg innser at
man ikke alltid er så heldig, for familysearchdatabasen er ufullstendig, og
det forekommer en del feil der. Men
ofte er det hjelp å få der, og det er et
godt tips å ta med seg – det er tidsbesparende og man kan faktisk
komme flere generasjoner bakover i
tid hvis man er riktig heldig.
Men husk: Sjekk alltid originalkilden
(kirkeboka) for de opplysningene du
finner.
Anne Marie
DIS-Nor ge
har gleden av å formidle til dere en
rekke spesialtilbud på «varer og
tjenester med slekts- eller datafaglig
relevans» fra et økende antall
leverandører. Medlemstilbudene
presenteres på DIS-Norges webside. Menyvalget DISbutikk.
Som DIS-medlem må du for å
oppnå det aktuelle tilbudet oppgi ditt
medlemsnummer eller dokumentere
ditt medlemskap i DIS-Norge.
Hvordan dette skal skje i praksis vil
variere fra leverandør til leverandør.
Medlemstilbudene skal ikke bare
være et resultat av styrets eller
Internett-utvalgets arbeid eller
direkte henvendelser fra leverandører. Også dere medlemmer oppfordres til å skaffe til veie slike
tilbud!
Alle priser er inklusiv moms dersom
ikke annet er spesielt oppgitt.
Informasjon om hvordan komme i
kontakt med DIS-kontoret finner du
på websiden.
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Nye medlemmer
i DIS-Østfold
Ebba Henny Skogstad, 1890 Rakkestad
Svein Sandbugt, 1581 Rygge
Eva Bakkehauge, 1613 Fredrikstad
Karin Haugen, 1712 Grålum
Ulf Magnussen, 1820 Spydeberg
John Kristoffersen, 1614 Fredrikstad
Trond-Leon Hystad, 1721 Sarpsborg
Siri Gabrielsen, 1655 Sellebakk
Jan Eskild Jensen, 1792 Tistedal
Thore Gundrosen, 1613 Fredrikstad
Anders Thorheim, 1531 Moss
Bjarne Jørgen Pedersen, 1512
Moss
Bjørn Hagman, 1560 Larkollen
Tom Olsen, 1726 Sarpsborg
Bjørn Christian Jordfald, 1570 Dilling
John Olav Aarum, 1659 Torp
Roy-Victor Olsen, 1769 Halden
Arne E. Berg, 1597 Moss
Martin Andersen, 1667 Rolvsøy
Heidi Berger, 1570 Dilling
Jan Petter Ekholt, Alicante
Inger-Lisbeth Friberg, 1783 Halden
Eldbjørg Giske, 1516 Moss
Espen Ulrik Gundersen, 1621
Gressvik
Ingeborg Harr Hansen, 1684 Vesterøy
May Helene Alstad Hansen, 1825
Tomter
Ingvild Heidenberg, 1605 Fredrikstad
Gerd Heimseter, 1850 Mysen
Herman Helle, 1738 Borgenhaugen
John Hesselberg, 1820 Spydeberg
Per Anders Holstad, 1781 Halden
Sverre Andreas Waldal Iversen,
1580 Rygge
Kristina Jensen, 1606 Fredrikstad
Leif Erik Johannessen, 1771 Halden
Silje Johansen, 1630 Gamle
Fredrikstad
Jack H. Kehus, 1870 Ørje
Jomar Kuvås, 1533 Moss
Rosa May-Britt Lerjemark, 1779
Halden
Nina Kristin Nordhavn Kilen, 1798
Aremark
Bjørn Erik Norman, 1524 Moss
Kåre Birger Ohnstad, 1730 Sarpsborg
Turid Synnøve Olsen Paulsen, 1815
Askim
Jan Arild Strømstad, 1679 Kråkerøy
ØSTFOLDDIS - NR. 1 - 2011
Vår nye
hjemmeside
DIS-Østfold har nylig
introldusert sin ny hjemmeside.
Det ble tidligere vedtatt i DISNorge at alle lokallagenes
hjemmesider skulle ha samme
design og noen felles menyer. Slik
at vi da blir ført over på DISNorges hjemmeside. Dette kan i
begynnelsen virke litt forvirrende,
men når vi lærer siden å kjenne er
det ikke noe problem.
Målet med omleggingen er at alle
lagene blir gjenkjennelige og nye
brukere blir bevisst på at laget er
med i en landsomfattende organisasjon som steller med slektsforskning og datamaskiner.
Mange felles lenker blir nå enklere
å kjenne igjen for brukerne og enklere å drifte for de som jobber med
det.
Med dette samarbeidet mellom
DIS-Norge og lagene hindres vi
ikke i å prege vår side med eget
innhold. Vi har blant annet en
lenke til medlemmers private
hjemmesider, så her oppfordrer vi
våre medlemmer å komme med
kompletteringer eller forslag til
saker de synes bør være med.
Vi trenger også tips fra brukerne
om ting som skjer rundt i fylket
vedrørende vår felles hobby.
Ole Monsø er den rette mann å
kontakte i så måte. Han har første
hånds kunnskap om oppbyggingen av den nye sida og hans
oppgave er å vedlikeholde sida og
fylle på med nyheter.
[email protected]
Nye
kirkebøker
er nå lagt ut på Digitalarkivet:
Følgende 4 kirkebokslister for
Østfold er lagt ut i Digitalarkivet i dag:
Hvaler MINI 7, 1864-1878
begravede
Hvaler MINI 7, 1864-1878
dødfødte
Fredrikstad MINI 3, 18051816 døpte
Glemmen MINI 3, 1804-1815
konfirmerte
SIDE 13
STYRET
Leder: Anne Marie Sandhaug,
Nabbetorpvn. 29A,
1632 Gamle Fredrikstad
Tlf. 90 07 03 64
E-post: [email protected]
Nestleder: Ole Eddy Monsø,
Løkkebråtveien 3,
1738 Borgenhaugen
Tlf. 69 70 33 20
E-post: [email protected]
Kasserer:
Dagfinn Ugelstad Larsen,
Sarpsborgveien 68,
1640 Råde
Tlf. 69 28 11 16
E-post: [email protected]o
Sekretær: Peter Elias Sæter,
Løvli Terrasse 24,
1639 Gml. Fredrikstad
Tlf. 69 32 06 44
E-post: [email protected]
Styremedlem: Odd Marthinsen,
Skonnertveien 4, 1659 Torp
Tlf. 911 35 151
E-post: [email protected]
Varamedlem: Kjell Lisland,
Slalåmbakken 3 K, 1598 Moss
Tlf. 69 25 25 52
E-post: [email protected]
Varamedlem:
Inger Johanne Øra,
Rørvikvn 44, 1560 Larkollen
Tlf. 69 26 33 21
E-post: [email protected]
Redaktør for Østfolddis:
Odd Marthinsen
(Foto: Odd Marthinsen)

Similar documents