Forelesning 9: Markedsmakt: Monopol 0.2 cm

Forelesning 9:
Markedsmakt: Monopol
Elisabeth T. Isaksen
Universitetet i Oslo
Kurs: ECON1210
Pensum: M&T, kap 14
Dato: 23. mars 2015
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
1 / 56
Innledning
Markedsmakt
Markedsmakt: Evnen til å sette pris for en vare eller tjeneste høyere enn
marginalkostnad.
Markedsmakt vil vanligvis oppstå dersom minst én av forutsetningene for
fullkommen konkurranse ikke er oppfylt.
I
Det vil si: Bedrifter vil ha noe rom til å selv bestemme prisen.
Fullkommen konkurranse er unntaket, og ikke regelen, for hvordan de
aller fleste markeder fungerer.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
2 / 56
Innledning
Monopol
Monopol: Kun 1 bedrift som produserer en gitt vare, og det finnes ingen
nære substitutter.
Monopol er den mest ekstreme formen for markedsmakt. De aller fleste
markeder er et sted mellom monopol og fullkommen konkurranse:
imperfekt konkurranse.
Spørsmål vi skal prøve å svare på i denne forelesningen:
I
I
I
I
I
I
I
Hvordan oppstår monopoler?
Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift?
Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum?
Hva er velferdsvirkninger av monopol?
Hvordan kan man regulere et monopol?
Hva er et naturlig monopol?
Hva er prisdiskriminering?
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
3 / 56
Innledning
Ulike former for markedsmakt
En tilbyder:
I
Monopol
Få tilbydere av like produkter:
I
I
Duopol (To produsenter)
Oligopol (3+ produsenter)
Flere tilbydere av lignende, men ulike (differensierte) produkter:
I
Monopolistisk konkurranse
Mange tilbydere av like produkter:
I
Fullkommen konkurranse (ingen aktør har markedsmakt=referansepunkt)
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
4 / 56
Innledning
Hvorfor finnes det monopoler?
Eksklusiv tilgang på råvarer
I
Eneste ferskvannsressurs på en øy, edle metaller, diamanter
Nye oppfinnelser.
I
I
I
Gjerne et tidsbegrenset monopol.
Med patenter: Monopol til patenten utløper.
Uten patenter: Monopol til noen andre har klart å kopiere varen.
F
”First mover advantage”
Stordriftsfordeler
I
I
Stordriftsfordeler kommer som regel av synkende gjennomsnittskostnader
Naturlig monopol = Billigere at èn bedrift produserer alt enn at flere
bedrifter deler markedet.
Nettverkseffekter
I
I
Etterspørsel etter et produkt øker i antall konsumenter.
Konsumenter vil ønske å kjøpe samme produkt som ”alle andre”.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
5 / 56
Innledning
Statlige monopoler og offentlig regulerte monopoler
Offentlig styrt monopol:
Offentlig regulert monopol for gjennomføring av norsk landbrukspolitikk:
I
Regulerer total produksjon for å sikre høy pris til norske bønder.
F
F
F
Tine (”markedsregulator” for melk og smør)
Nortura (kjøtt og egg)
Felleskjøpet (korn)
Merk: Begrunnelsen for å ha et offentlig styrt monopol kan variere.
I
I
Hva kan være årsaker til at man ønsker et offentlig styrt vinmonopol?
.. og et offentlig styrt strømnett (Statnett)?
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
6 / 56
Innledning
Pristakende bedrift
Ved fullkommen konkurranse antar vi at alle bedrifter tar prisen for gitt.
Prisen i markedet blir bestemt av markedslikevekten:
Tilbud = Etterspørsel.
Optimalt produsert kvantum for en pristakende bedrift er der pris er lik
marginalkostnad: p = MC
I MC < p: Profitten kan økes ved å øke produksjonen.
I MC > p: Profitten kan økes ved å redusere produksjonen.
For en pristakende bedrift er prisen p også lik bedriftens marginalinntekt
→ Inntektsendring ved å øke produksjonen med én enhet: p = MR
Derfor kan optimumsbetingelsen alternativt skrives som MR = MC
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
7 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Bedriftens tilpasning – pristaker
p
MC
p
x∗
x
Pristakende bedrift: En bedrifts kvantum bestemmes der MC = p.
Merk at p = MR = “etterspørselskurven“ hver enkelt bedrift står ovenfor.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
8 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Bedriftens tilpasning – pristaker
p
profitt
MC
AC
p
x∗
x
Profitt for en pristakende bedrift:
px − TC = px − AC · x
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
9 / 56
Referansepunkt: Pristakende bedrift
Fullkommen konkurranse og velferd
Produsentens tilpasning: Profittmaksimering fører til p =MC for siste
produserte enhet for alle bedrifter.
Konsumentens tilpasning: Nyttemaksimering fører til p = MBV for siste
kjøpte enhet for alle konsumenter.
Dersom p = MC og p = MBV ⇒ MC = MBV
Ved fullkommen konkurranse vil kostnaden ved å produserte siste enhet
være den samme som betalingsvilligheten for varen.
Disse betingelsene innebærer at likevekten i fullkommen konkurranse
maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
10 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntekt
MR: Marginalinntekt (eng: Marginal Revenue) → Hvor mye man tjener på
å produsere én ekstra enhet.
For en pristakende produsent er MR = p : Det du tjener på å selge en
ekstra enhet er lik prisen på varen.
I
Marginalinntekt er dermed konstant (uavhengig av produksjon)
En monopolist, derimot, er fri til å sette prisen. Hvilken pris vil
monopolisten ønske å sette?
I
I
Dersom monopolisten produserer lite, kan bedriften ta en høy pris
Dersom monopolisten produserer mye, må bedriften sette en lav pris for å
få solgt unna alle enheter
Monopolisten står dermed ovenfor følgende avveiing:
I
I
Høy pris og lav produksjon? eller
Lav pris og høy produksjon?
Merk: Prisen må senkes ved høy produksjon ettersom etterspørselkurven
er fallende.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
11 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntekt
Marginalinntekten for en monopolist kan altså deles inn i to effekter:
1
Positiv effekt: Ved å selge én ekstra enhet får man en pris p fra den siste
kjøperen (”the output effect”).
2
Negativ effekt: Siden den siste kjøperen også er den med lavest marginal
betalingsvillighet, må man redusere prisen til alle kjøpere (”the price
effect”).
MR =
p
+
|{z}
positiv effekt
∆p
x
x}
|∆{z
negativ effekt
Merk: Ved fullkommen konkurranse vil det ikke være noen negativ effekt
(”price effect”) ved å øke tilbudt kvantum.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
12 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntekt
La oss anta at etterspørselskurven er lineær: p = a − bx
Prisreduksjonen ved å øke produksjonen med én enhet er da følgende:
∆p
∆x
= −b (dvs. helningen på etterspørselkurven.)
Kan sette denne konkrete etterspørselfunksjonen inn i uttrykket for MR:
∆p
x
∆x
MR
= p+
MR
= (a − bx ) + (−bx )
| {z } | {z }
p
MR
∆p
∆x x
= a − 2bx
Merk: MR-kurven er dobbelt så bratt som E-kurven
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
13 / 56
Monopolistens tilpasning
Marginalinntektskurven og etterspørselkurven
Etterspørsel: p
Marginalinntekt: MR
= a − bx
= a − 2bx
p
a
E
MR
a
2b
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
a
b
x
23. mars 2015
14 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
På samme måte som en pristakende bedrift bestemmes kvantum til en
monopolist der marginalkostnad er lik marginalinntekt: MC = MR
Pristakene bedrift:
I
I
Marginalinntekten er konstant, og lik prisen: MR = p.
Dermed blir produsert kvantum der MC = p.
Monopolist:
I
I
I
For monopolisten er marginalinntekten (MR) IKKE konstant - den er
fallende i (eget) produsert kvantum.
Kvantumet til monopolisten, x m , blir bestemt der MC = MR
Merk at MR 6= p → Marginalinntekten er lavere enn prisen (MR < p)
MR
=
p+
∆p
x
∆
x}
| {z
negativt ledd
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
15 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
p
MC
p
m
E
MR
xm
x
Monopolisten tilpasser seg der hvor MR=MC
⇒ Det produseres et kvantum x m til pris pm
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
16 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopolistens tilpasning
p
profitt
MC
p
m
AC
E
MR
xm
x
Monopolprofitt: (pm – AC)*x m
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
17 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
Etterspørselselastisitet:
ε=
%∆kvantum
≡
%∆pris
∆x
x
∆p
p
≡
∆x p
∗
∆p x
Elastisk etterspørsel (|ε| > 1): Dersom prisen øker med 1 % , så vil
etterspurt kvantum falle med mer enn 1 %.
Sagt på en annen måte: Dersom kvantum øker med 1 %, så vil prisen
falle med mindre enn 1 %.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
18 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
Monopolisten vil ønske å tilpasse seg der hvor etterspørsel er elastisk.
Hvorfor?
I
Dersom monopolisten øker produksjonen med 1 %, vil prisen falle med
mindre enn 1 %.
I
Dette innebærer at monopolistens inntekt (p · x) er stigende i produsert
kvantum når etterspørselen er elastisk.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
19 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
p
elastisk etterspørsel
|ε` | > 1
MC
p
m
uelastisk etterspørsel
|ε` | < 1
E
MR
xm
x
Monopolkvantum x m er alltid på den elastiske delen av etterspørselkurven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
20 / 56
Monopolistens tilpasning
Etterspørselelastisitet og monopoltilpasning
To ting å merke seg på forrige figur:
I
Etterspørselen er elastisk i det området hvor marginalinntekten (MR) er
positiv. Der hvor MR-kurven skjærer x-aksen (MR=0), så vil etterspørselen
gå fra elastisk til uelastisk.
I
Optimal tilpasning er der hvor MR=MC. Siden marginalkostnaden (MC)
normalt er positiv, så vil MR også være positiv i den optimale tilpasningen.
Optimalt kvantum vil dermed være i det elastiske området på
etterspørselkurven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
21 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: Regneeksempel
Markedets etterspørsel: x (p) = 10 − p
I
Kan regne om etterspurt kvantum x (p) til pris som en funksjon av kvantum,
x, dvs. løse for p ⇒ p(x ) = 10 − x
Monopolistens marginalkostnad: MC = 12 x
Vi vet at marginalinntektskurven er dobbelt så bratt som p(x )
⇒ MR = 10 − 2x
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
22 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: Regneeksempel
Vi har nå all informasjon vi trenger for å finne monopoltilpasningen:
I p (x ) = 10 − x
I MR = 10 − 2x
I MC = 1 x
2
Steg 1: Finner monopol-kvantum ved å sette MR = MC.
10 − 2x =
| {z }
MR
1
x
2
|{z}
MC
⇔ xm = 4
Steg 2: Finner monopol-pris ved å sette inn for monopol-kvantum i
etterspørselfunksjonen.
p(x m ) = p(4) = 10 − 4
⇔ pm = 6
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
23 / 56
Monopolistens tilpasning
Monopol: Regneeksempel
Etterspørselelastisitet:
∆x p m
∗
∆p x m
ε` =
= −1 ∗
= −
Absoluttverdi:
|ε` | =
3
2
6
4
3
2
= 1.5 > 1
|ε` | > 1 i monopoltilpasningen.
I
⇒ Etterspørselen er elastisk (som den alltid er i monopol-likevekten.)
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
24 / 56
Monopolistens tilpasning
Elastisitet og prispåslag
Fullkommen konkurranse: MC = p
∆p
Monopol: MC = p +
x
∆
| {z x }
MR
Utrykket for marginalinntekten (MR) kan omskrives:
MR
= p+
∆p
x
∆x
= p+
∆p x
p
∆x p
= p (1 +
= p (1 −
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
∆p x
)
∆x p
1
|ε` |
)
23. mars 2015
25 / 56
Monopolistens tilpasning
Elastisitet og prispåslag
Vi kan altså skrive MC=MR på følgende måte: MC = p(1 − |ε1 | )
`
Merk: Dersom |ε1 | = 0, så vil MC = P
`
(samme løsning som under fullkommen konkurranse)
Når vil |ε1 | være lik 0?
`
Svar: Når elastisiteten |ε` | går mot uendelig. Etterspørselskurven vil da
være vannrett. Konsumentene er ekstremt sensitive for prisendringer, og
monopolisten vil ikke ha mulighet til å utøve markedsmakt. Vi får dermed
samme løsning som ved FK.
Dette betyr at |ε1 | kan brukes som et mål for markedsmakt → Jo mindre
`
|ε` | er (uelastisk, lite prisfølsom), jo mer markedsmakt har monopolisten
Intuisjon: Når elastisiteten er lav, reagerer konsumentene lite på
prisendringer – monopolisten kan dermed lettere skru opp prisen uten å
miste alt for mange kunder.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
26 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
Total velferd (konsumentoverskudd + produsentoverskudd) blir lavere for
et monopol enn i fullkommen konkurranse.
I monopoltilpasningen er pm > MC.
Betalingvilligheten for siste vare kjøpt er monopolprisen, pm .
MBV = pm .
Dette innebærer at MBV > MC.
I
I
Konsumentene er villig til å betale mer for en ekstra produsert enhet enn
hva det koster monopolisten å produsere det → Potensielt rom for
gjensidig fordelaktig handel.
Men å øke produksjonen vil redusere monopolets profitt siden man da må
redusere prisen for alle andre konsumenter.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
27 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap – Fullkommen konkurranse som referansepunkt
MC
KO
C
FK
P
PO
E (=MBV)
XFK
Fullkommen konkurranse med en ”representativ pristakerbedrift”.
I
I
I FK er markedets tilbudskurve summen av alle bedrifters tilbudskurver.
MC-kurven = bedriftens tilbudskurve for en pristakende og
profittmaksimerende bedrift.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
28 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
PM
P
FK
KO
MC
PO
C
SØT
E (=MBV)
MR
XM
XFK
For produksjon i intervallet [X M , X FK ] er konsumentene villig til å betale
mer for en ekstra enhet enn det koster monopolisten å produsere varen.
Merk: Monopolisten har ikke en tilbudskurve! (se M&T s. 298)
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
29 / 56
Velferdstap ved monopol
Velferdstap ved monopol
Samfunnsøkonomisk overskudd definisjoner:
I Def: SO = KO + PO
F
F
Konsumentoverskudd (KO): Total verdi av produserte varer til konsumentene
minus prisen de må betale.
Produsentoverskudd (PO): Total salgsverdi (inntekt) av produserte varer
minus kostnadene ved å produsere varene.
Samfunnsøkonomisk overskudd: Monopol vs. FK
I KO M < KO FK
I PO M > PO FK
I SO M < SO FK
Samfunnsøkonomisk tap = SO M − SO F
Total velferd er mindre ved monopol. Reduksjonen i konsumentoverskudd
er større enn økningen i produsentoverskudd.
Monopolprisen er prisen som maksimerer produsentoverskuddet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
30 / 56
Velferdstap ved monopol
Andre kostnader ved monopol
Bedrifter konkurrerer ikke bare på pris, men også kvalitet.
I tillegg til lave priser gir konkurranse bedrifter incentiver til:
I
Tilby varer av høy kvalitet
F
F
F
I
Innovasjon/produktutvikling
Kundeservice
...faktorer som kunder bryr seg om!
Holde kostnader nede
Mangel på konkurranse har derfor samfunnsøkonomiske kostnader utover
at pris settes høyere enn marginalkostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
31 / 56
Regulering av monopoler
Regulering av monopoler
Den uregulerte monopol-likevekten er ikke effektiv.
I
En profittmaksimerende monopolist vil produsere et kvantum som er lavere
enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt.
Kan man ved hjelp av regulering øke velferd (øke SO)?
1 Regulere monopolet:
F
Makspris, regulere kvantum, subsidier
2 Offentlig produksjon
F
Søppelhenting, kollektivtransport
3 Konkurransepolitikk – Stimulere til konkurranse
F
Mest aktuell i praksis
4 Ikke gjøre noe
Konkurransetilsynet
I
I
Etablert 1. januar 1994, samtidig med at konkurranseloven og
pristiltaksloven trådte i kraft.
Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
32 / 56
Regulering av monopoler
Makspris
p
MC
pm
pmax
E
MR
xm
xmaxpris
x
Ved makspris velger monopilisten tilpasningen pmax = MC.
Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk
overskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
33 / 56
Regulering av monopoler
Kvantumsregulering
p
MC
pm
pxmin
E
MR
xm
xmin
x
Myndighetene bestemmer at det skal produseres minst xmin .
Gir oss frikonkurranseløsningen som maksimerer samfunnsøkonomisk
overskudd.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
34 / 56
Regulering av monopoler
Subsidie
p
MC
pm
s
psub
MR
MC − s
E
xm
x
xsub
Ny tilpasning: (MC − s) = MR
Merk: Marginalkostnad i optimum negativ med subsidium på figur!
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
35 / 56
Regulering av monopoler
Bemerkninger om regulering av monopol
I vår enkle modell vil pris- og/eller kvantumregulering rette opp i
markedssvikten.
Problem i praksis: Asymmetrisk informasjon. Bedriftene vet mer om
både egen teknologi (marginalkostnad) og etterspørselen enn regulator
(myndighetene).
Altså vil myndighetene vanligvis ikke vite hvilket kvantum som
maksimerer SO.
Myndighetene kan spørre: ”Hva er din bedrift sin marginalkostnad?”
Men monopolet vil ha incentiver til å lyve: Oppgi en marginalkostnad som
er høyere enn hva den egentlig er.
I
Dermed få en så høy makspris som mulig
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
36 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Vanligvis er markeder med høy grad av konkurranse mer effektive enn
markeder med lite konkurranse (monopol mest ekstreme tilfelle).
Konkurransemyndighetene kan bidra til å stimulere til konkurranse på
flere områder:
I
I
I
Sørge for at det tilstrekkelig mange markedsaktører.
Sørge for at bedriftene faktisk konkurrerer, og ikke samarbeider om pris
og/eller kvantum.
Hindre overdreven misbruk av markedsmakt.
Eksempler kan være:
I
I
I
Sette regler for hva aktørene kan gjøre i markedet
Tvangsoppløsning/stoppe sammenslåing
Rettsapparatet ved mistanke om konkurransehemmende atferd eller
kartellvirksomhet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
37 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Eksempler på å stimulere til konkurranse:
I
I
Var tidligere ikke tillatt med bonusprogrammer på innenlands flyreiser i
Norge.
Telenor og NetCom pliktet til å leie ut mobilnettet til regulerte priser.
Hindre utnyttelse av markedsmakt i ett marked for å oppnå markedsmakt
i et annet marked.
I
IT-sektoren: Diverse rettsaker mot Microsoft, Apple og Google.
F
F
F
Apple: Anklaget for å binde brukere til iTunes gjennom sin markedsposisjon
(mp3-spillere, mobiltelefoner).
Microsoft: Anklaget for å bruke sin markedsposisjon gjennom
operativsystemet Windows til å få PC-fabrikanter til å selge PC-er med
Internet Explorer i stedet for Netscape Navigator
Google: Anklaget for å favorisere egne produkter gjennom søkeresultater.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
38 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Sammenslåing/tvangsoppløsning
I
Konkurransetilsynet må godkjenne sammenslåinger og oppkjøp.
F
F
F
F
Telenor og Talkmore 2008. [Lenke]
Gilde-Prior fusjon stanset 2008: [Lenke]
Sats og Elixia 2014. [Lenke]
Ica og Coop 2015. [Lenke]
Konkurransehemmende atferd forbudt ved lov:
I
I
”Predatory pricing”
Prissamarbeid/kartellvirksomhet
Siste løsning: Ingen regulering
I
I
Regulering innebærer kostnader for det offentlige i form av byråkrati,
overvåkning osv.
Avveining mellom kostnader ved regulering og det samfunnsøkonomiske
tapet ved markedsmakt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
39 / 56
Regulering av monopoler
Konkurransepolitikk
Dagligvarebransjen preges av få, store aktører med betydelig markedsmakt. Fusjoner
og oppkjøp må derfor vurderes nøye av Konkurransetilsynet.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
40 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol
Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
produksjonen.
Hvorfor ”naturlig”? En stor bedrift produserer til lavere kostnad enn
mange små, og gir derfor et konkurransefortrinn.
Årsaker til fallende gjennomsnittskostnader og naturlig monopol:
1. Høye faste kostnader.
2. Lite marked.
3. Konstant marginalkostnad (konstant skalautbytte)
Eksempler med høye faste kostnader
I
Jernbane, strømnett, programvare, noen typer medisinsk utstyr
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
41 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol
p
pm
MC
E
MR
xm
x
Naturlig monopol med konstant marginalkostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
42 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol
p
profitt
pm
AC
MC
E
MR
xm
x
Konstant marginalkostnad innebærerer fallende gjennomsnittskostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
43 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
Fallende gjennomsnittskostnader innebærer at AC > MC over hele
produksjonen.
Den samfunnsøkonomisk optimale produksjonen gitt ved MC = MVB vil
gi et underskudd.
Hvis myndighetene regulerer pris eller kvantum slik at p = MC vil
bedriften heller velge å legge ned.
I
Høyeste pris som gir monopolisten null-profitt (”break-even”):
p = ATC. Pris lik gjennomsnittskostnad.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
44 / 56
Naturlig monopol
Naturlig monopol – makspris
p
profitt for uregulert monopol
pm
underskudd ved makspris
AC
pmax
MC
E
MR
xm
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
x∗
Markedmakt: Monopol
x
23. mars 2015
45 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
For noen typer naturlige monopol hvor det er store, faste kostnader, og
produksjonen er ansett for å være svært viktig, er det ikke uvanlig at det
offentlige står for driften.
I
Statnett, jernbaneverket, veibygging
Det er samfunnsøkonomisk optimalt at noen offentlige selskaper går med
underskudd hvis årsaken er at pris er satt lik marginalkostnad
Mulige ulemper: Ikke like sterke incentiver til kostnadseffektiv produksjon
som hos det private.
I
Underskudd grunnet sløsing av ressurser/ineffektiv styring kan aldri
forsvares fra et samfunnsøkonomisk synspunkt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
46 / 56
Naturlig monopol
Regulering av naturlig monopol
Konvensjonell konkurransepolitikk ikke ideelt for naturlig monopol siden
en bedrift kan produsere til lavere kostnad enn flere små.
Alternativ løsning til offentlig produksjon:
I
I
Myndighetene dekker de faste kostnadene ved å finansiere infrastruktur
(strømnett, telenett, jernbaneskinner).
Leie ut infrastruktur og la flere bedrifter konkurrere.
F
F
Flere mobiloperatører kan konkurrere over samme telenett
Flere togselskaper kan konkurrere på samme toglinje.
Eksempel: Strømleverandører leier strømnettet (hovedsakelig offentlig
eid). Konkurrerer på samme nett.
Eksempel: Telenor og NetCom pliktet til å leie ut telenettet til regulerte
priser.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
47 / 56
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering
Hva vi vet til nå: Monopoler produserer for lite fra et velferdssynspunkt.
Kun de konsumentene med høyest betalingsvillighet vil kjøpe.
Er det mulig at monopolene selv kan ha motivasjon til å også selge til de
med lav betalingsvillighet?
I
Ja, hvis dette kan gjøres uten å redusere prisen til de med høyeste
betalingsvillighet.
Prisdiskriminering: Å selge samme vare til forskjellige priser til
forskjellige konsumenter.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
48 / 56
Prisdiskriminering
Prisdiskriminering
Vi skiller grovt sett mellom tre typer prisdiskriminering:
Første grads prisdiskrimering:
I
Også kalt perfekt prisdiskriminering: Hver konsument betaler sin marginale
betalingsvillighet.
Andre grads prisdiskriminering:
I
”Selv-seleksjon”: Monopolisten selger flere produktpakker, f.eks. forskjell
på kvantitet eller kvalitet. Konsumenter med forskjellig betalingsvillighet vil
velge forskjellige produkter.
Tredje grads prisdiskriminering:
I
”Gruppe-prising”: Monopolisten diskriminerer mellom forskjellige
kundegrupper basert på f.eks. alder eller andre observerbare
karakteristika.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
49 / 56
Prisdiskriminering
Første grads prisdiskriminering
p
MC
PO = SO
E
x∗
x
Produsenten tar hele det samfunnsøkonomiske overskuddet.
Samfunnsøkonomisk optimal mengde produsert.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
50 / 56
Prisdiskriminering
Første grads prisdiskriminering
Veldig urealistisk at monopolisten klarer å få til perfekt prisdiskriminering.
I
I
Monopolisten vet ikke hver konsument sin betalingsvillighet.
...og konsumentene vil ikke fortelle dette til monopolisten!
Men i noen tilfeller kan monopolister delvis diskriminere.
I
I
Individuell forhandling per transaksjon (f.eks. leverandører til bedrifter,
pruting på markeder)
Internett: Eksempler på at selskaper har tilbudt forskjellige kunder
forskjellig pris avhengig av søkehistorikk (cookies).
F
Amazon gjorde det, men sluttet da dette ble avslørt.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
51 / 56
Prisdiskriminering
Andre grads prisdiskriminering
Monopolisten vet at noen har høy betalingsvillighet og andre har lav
betalingsvillighet, men man vet ikke hvem.
Monopolisten selger forskjellige produktpakker.
I
Intensjon: De med høy betalingsvillighet velger en pakke, de med lav
betalingsvillighet velger en annen pakke.
Problem for monopolisten: Må sørge for at produktpakkene ment for de
med lav betalingsvillighet er tilstrekkelig dårlig slik at de med høy
betalingsvillighet velger pakken som er ”ment for dem”.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
52 / 56
Prisdiskriminering
Andre grads prisdiskriminering
Eksempler:
I
Flyreiser 1: Dyrere hvis man bestiller kort tid i forveien. Flyselskapene vet
at hvis du bestiller dagen før er det mer sannsynlig at du har en høy
betalingsvillighet.
I
Flyreiser 2: Business og turistklasse. Jo mindre beinplass på turist, jo mer
sannsynlig at de med mye penger velger business.
F
Ved å øke ubehaget på turistklasse, vil man kunne sette enn høyere pris på
business.
I
Kvantumsrabatt: Bedrift kjøper 100 datamaskiner med kvantumsrabatt.
Privatperson kjøper en datamaskin til en høyere enhetspris.
I
Bøker: “Hardback“- utgave av en ny roman slippes først → De mest ivrige
(dvs: de med høyest betalingsvillighet) kjøper denne til en høy pris. Etter en
stund utgis en “paperback“-utgave av boken til en langt lavere pris.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
53 / 56
Prisdiskriminering
Tredje grads prisdiskriminering
Monopolisten kan prisdiskrimere basert på kjente karakteristika ved
konsumentene.
Hvis man vet at forskjellige konsumentgrupper har forskjellig
betalingsvillighet kan man sette forskjellige priser.
Eksempel: Studentrabatt: Studenter har vanligvis lavere betalingsvillighet.
Vanskelig for andre konsumenter å utgi seg for å være studenter.
I
Monopolisten kan dermed tilby forskjellige priser til studenter og
ikke-studenter.
Andre mulige karakteristika man kan prisdiskriminere over:
I
I
Alder, kjønn, nasjonalitet
Hovedsakelig ting ved konsumenten man kan observere/verifisere, og som
er vanskelig for konsumentene å forandre.
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
54 / 56
Prisdiskriminering
Tredje grads prisdiskriminering
p
ikke-studenter
studenter
pis
ps
MC
MRis
E
MRs
x is
xs
Ikke-studenter er øverste del av E-kurven (høy betalingsvillighet)
Studenter er nederste del av E-kurven (lav betalingsvillighet)
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
55 / 56
Oppsummering
Oppsummering - hva må du kunne
Hvordan oppstår monopoler?
Hva skiller en monopolist fra en pristakende bedrift?
Hvordan bestemmer en monopolist pris og kvantum?
Hva er velferdsvirkninger av monopol?
Hvordan kan man regulere et monopol?
Hva er et naturlig monopol?
Hva er prisdiskriminering?
Elisabeth T. Isaksen (UiO)
Markedmakt: Monopol
23. mars 2015
56 / 56