FOLK OG KIRKE I NIGERIA

FOLK OG KIRKE I NIGERIA
it\
OLAV G U T T O R M MYKLEBUST
I
Nigeria er Afrikas sterste og folkerikeste stat. Landet dekker et
omride p i 967 000 km2 og har 56 mill. innbyggere (dvs, en fjerdedel av kontinentets samlede befolkning). Siden 1. oktober 1960
har det hatt fullt selvstyre. I motsetning ti1 hva vi har vxrt vidne
ti1 i flere av de andre nye stater i Afrika (og Asia), har i Nigeria
forholdet ti1 den tidligere kolonimakt - alle friksjoner og spenninger ti1 tross - hele tiden vzrt positivt og er det hemdeles.
Man merker i det hele lite eller intet ti1 bitterhet, enn si hat
og uforsonlighet, overfor den hvite mann. Det er ikke for meget
sagt at nettopp i Nigeria har britisk stats~nannskunstog koloniadministrasjon feiret noen av sine st@rstetriumfer. Dette er ikke
bare et inntrykk en utenforstiende fir under et - for@vrigmeget
kortvarig - bes@ki landet. Statsministeren i det nye Nigeria gav
selv uttrykk for dette i sin historiske tale i forbindelse med selvstendighets-feiringen. I denne tale takket han i sterke ordelag
Storbritannia for den dyktige m%tedet hadde styrt landet p i og
forberedt frigjeringsverket pi. Ja, ogsi den britiske militzrmakt
fikk sin hyllest. uVi er takknemlige mot de britiske offiserer,~sa
han, a o m vi har lxrt % kjenne f@rstsom herrer, dernest som
ledere og ti1 slntt som likemenn og medarbeidere, men alltid
som venner.,, (F$rst i i r har en nigerianer overtatt stillingen
soln everstkommanderende for hzren.)
Det britiske regime i Nigeria gir tilbake ti1 1851 da det britiske konsulat i Calabar ble opprettet, og i 1861 da Lagos ble
besatt. Herfra utvidet man systematisk sitt herred@mmei irtiene
som fulgte, f@rstlangs kysten og senere inn over i landet. Den
sydlige og den nordlige del av dette veldige omride ble lenge
administrert hver for seg. En enhetlig administrasjon kom £erst
i stand i 1914, og det var i dette i r at Nigeria som nasjon ble til.
Ti1 da hadde de mange stammer, folkegrupper osv., hver med
sitt eget sprik, levet i isolasjon h a hverandre, resp. i strid med
hverandre. Et felles geografisk omride hadde de riktignok hatt,
men uten i utgjere et politisk fellesskap. Dette skjedde farst
gjenriom hritenes storstilte utbygning av administrasjonen i begynnelsen av dette irhundre, under Lord Lugard. I Nigeria,
som i andre britiske kolonier i Afrika (og Asia) ble frigj9ringsverket forberedt gjennom en politikk som bevisst siktet p i i
trekke afrikanerne selv inn i forvaltningen, bide p i det lokale
og det nasjonale plan, etter f$rst i ha gitt dem den nedvendige
utdannelse for disse oppgaver. Sammen med disse bestrebelser
gikk et systematisk arheid for i oppmuntre afrikansk initiativ
og innsats ogsi i samfunns- og nzringslivet, i skoleverket osv.
Som i andre land i Afrika (og Asia) er ogsi i Nigeria den nasjonale hevegelse, ja den nasjonale bevissthet, og den statsdannelse
som har vokst £re111av denne bevegelse, denne bevissthet - et
produkt av europeisk imperialisme. Et organisert uttrykk for
den viknende nasjonalisme ikke bare i Nigeria, men i hele VestAfrika var National Congress of West Africa. Denne ble grunnlagt i 1921, og som et resultat av den aktivitet den utfoldet,
fikk Nigeria en forfatning som - for ferste gang - gav landets
egne innbyggere anledning ti1 i ta del i politiske forhandlinger.
Den avgjerende makt 1% imidlertid fortsatt hos de britiske
koloniemhedsmenn, og den nye ordning kunne derfor p i ingen
mite tilfredsstille de krav som de nasjonale ledere stilte. I 1920og 30-irene ekte den nasjonale bevegelse sterkt, bl. a. gjennom
den store innflytelse Nnamdi Aziki~ve- som vi snart skal mete
igjen - evde, gjennom sin intense, vidtfavnende virksomhet som
taler, pressemann og forfatter. Den avgjerende faktor var imidlertid den annen verdenskrig, med de nye muligheter for frihet
og selvstyre denne ferte med seg ogsi for folkene i Afrika.
Drivkraften bak den nasjonale hevegelse i Nigeria er blitt
beskrevet av Edmond Ilogu, som selv er nigerianer, som adet
lidenskapelige $nske om i vzre fri, i styre sitt eget folk, i forme
sin egen kultur og i yde et bidrag som er helt og fullt nigeriansk
ti1 menneskeslektens liv som helheta. Som alle afrikanere er ogsi
nigerianerne stolte av sin rase. 0 g med god grunn. Dette aprimitivea folkeferd har bl. a. frembragt en kultur som bide forbauser og imponerer. Et bes@ki det nye, vakre museum i Lagos
gir en fylde av eksempler p i dette. Bronsearbeidene fra Benin,
for spesielt i nevne disse, er kjent og beundret verden
over.
Nigeria har, ti1 tross for sitt medlemskap i Common~vealth,
Organisasjonen for afrikansk enhet og De Forente Nasjoner, hitti1 gjort seg lite gjeldende i internasjonal politikk, i skarp kontrast ti1 f. eks. Ghana under Nkrumah. En av irsakene ti1 dette
er nok den indre konsolidering lederne har funnet det nadvendig i konsentrere seg om i de ferste b som selvstendig stat, sikkert en klok, fruktbar linje. I visse situasjoner har landet dog
klart gitt ti1 kjenne hvilken utenrikspolitisk kurs det f@lger.
Man bekjenner seg uforbeholdent ti1 panah-ikanismens ideer
og idealer (dog uten opprettelse av et Afrikas forente stater
som #yeblikkelig oppgave, slik Nkrumah ansker), men ensker
bestemt 5 holde seg utenfor de storpolitiske blokkdannelser og
de ideologiske konflikter. Ti1 forskjell fra andre ah-ikanske stater har man bare i beskjedent omfang mottatt teknisk og @konomisk stette h a kommunistiske land, inkl. China.
For i forsti den politiske utvikling i Nigeria er det nadvendig
i ha klart for seg de forhold vi har i gjare med i dette land.
Som allerede antydet, er befolkningen sterkt splittet. De mange
sprik (i alt over ZOO!), og den uensartethet i folkelige organisasjons- og tradisjonsformer disse er eksponenter for, har vzrt og
er en stor hindring. Enkelte folke- og sprikgrupper har riktig
nok fitt en mer dominerende stilling, som hausa og fulani i
nord, yoruba i sydvest og ibo i sydost, aEnhetsspriketx er imidlertid engelsk som fortsatt er bl. a. administrasjons-spriket.
Ogsi religiest og kulturelt er Nigeria en splittet nasjon. Islam
er den herskende religion i den nordlige del (hvor storparten
av befolkningen har sitt hjem), men har hundretusener av tilhengere ogsi i andre deler av laudet. Kristendommen er sterkest
utbredt i de sydlige omrider, hvor utviklingen p i avgjarende
mite er blitt preget av denne religion. Gjennom sitt store skolearbeid bar de kristne inisjoner bidratt vesentlig ti1 at de sydlige
omrider i kulturell henseende er de nordlige langt overlegne.
Islam og kristendommen er de to hovedreligioner i Nigeria.
Man regner at bare 15-20 % av befolkningen er aanimisterr,
tilhengere av den gamle, stedegne, ah-ikanske religion.
Det sier seg selv at under de forhold vi n5 har skissert, m i
oppbygningen av en enhetlig, selvstendig stat nprdvendigvis bli
en ytterst vanskelig og komplisert oppgave. Istedet for den sentraliserte administrasjonsform det britiske styre suksessivt hadde
ictviklet frem ti1 1950-irene, fikk Nigeria i og med frigjaringen
en fprderal forfatning. Det bar vzrt delte meninger om hvor
klokt det var i gjennomfprre en slik strukturendring, men det
var nok - jfr. de dype motsetninger innen det nasjonale fellesskap - hritens sans for livets realiteter og hans haye vurderingav
faderalismen som politisk prinsipp som her gjorde seg gjeldende.
Som forbundsstat - opprinnelig dominion, siden 1963 republikk - representerer Nigeria en sammenslntning av i alt fire
stater, nemIig Nord-, Vest., Midtvest- og @st-regionene, hver
med sitt eget parlament, sin egen regjering og sin egen guvernar.
(Midtvest-regionen kom £@-st ti1 i 1963 gjennom utskillelse fra
Vest-regionen.) Forbundsparlamentet, forbundsregjeringen og
statsoverhodet - generalguvernaren, nH presidenten - har sitt
sete i Lagos, som administrativt utgjar et eget distrikt.
En stor svakhet i nigeriansk politikk - i fadera1 sammenheng - har vzrt at man har manglet et <<forbundspartia,altsi
et parti med vekst og velferd for landet som helhet som basrende
id&. De forskjellige partier har hittil i det store og hele vzrt
organer for regionale interesser og anskemil. Aller tydeligst
kommer dette ti1 uttrykk i Nord-regionens ledende parti: Northern People's Congress (NPC), et muslimsk parti som i kraft
av sin statte hos den overveiende del av befolkningen i denne
langt folkerikeste region, har kommet ti1 2 spille en stadig mer
avgjarende rolle, - med den falge at de ledende partier i de tre
sydligeregioner, hvor det kristne innslag er meget markert og llvor
11
-
Naisk Tidrrkrrf~for Mirjon
- 111
161
ogsi de fleste og beste skoler finnes, stadig sterkere har understreket sin selvstendighet, sine rettigheter og sine krav.
Det viktigste parti i @st-regionen er National Convention
of Nigerian Citizens (NCNC), tidligere National Council of
Nigeria and the Cameroons (Britisk Kamernn, opprinnelig tilsynsomride under Folkeforbundet og senere under FN, ble i
1946 tilsluttet Nigeria.) I Vest-regionen var i mange i r det
ledende parti Action Group (AG), men i 1963 ble partiet splittet
og dets leder fengslet. Gjennom denne strid, soln f@rte ti1 at
AG mistet det meste av sin innflytelse, ble et nytt parti til:
Nigerian National Democratic Party (NNDP). Dette parti tok
over regjeringsmakten i Vest-regionen etter AG og har beholdt
den senere. Andre partier med betydelig mindre tilslutning enn
de nevnte er United Middle Belt Congress (UMBC), som bl. a.
kjemper for utskillelse av den sydlige del av Nord-regionen soin
en selvstendig region, og Northern Elements Progressive Union
(NEPU), som representerer et radikalt alternativ ti1 Nord-regionens dominerende ultra-konservative NPC (som forfivrig ble
grunnlagt etter NEPU og med det formil i bekjeinpe dette
parti). UMBC og NEPU har inngitt et samarbeid gjennom den
sikalte National Progressive Front (NPF).
Motsetningen nord/syd som avgjfirende faktor i nigeriansk
politikk g i r for en vesentlig del tilbake ti1 det britiske styre.
Vi sikter ti1 Lord Lugard's berfimte system med aindirect rules,
som gav de muslimske emirer i nord vidtgiende selvstyre. Ogsi
Nord-regionen har n i en delnokratisk styreform, men denne er
sterkt begrenset gjennom et fortsatt fyrstevelde og en fortsatt
feudal samfnnnsordning. Det er karakteristisk at mens i de
sydlige regioner samtlige innbyggere har stemmerett, er denne
i Nord-regionen forbeholdt mennene aletle. Som forholdene
har utviklet seg, er den sydlige frykt for nordlig dominans i
politikken blitt stadig mer markert. Den regjering som hadde
makten i den f@rstevalgperiode (1960-1964), var en koalisjonsregjering (NPC og NCNC), fordi ikke noe parti hadde oppnidd
kvalifisert flertall i parlamentet. Men i slutten av fjorsret kom
det ti1 ipent brudd mellom de tidligere partnere.
Hvor dypt motsetningen nord/syd gir og hvilken trussel den
innebzrer mot Nigerias enhet og integritet, ble ipenbart for
all verden da forbundsstaten - for fgrste gang etter frigjgringen - gikk ti1 alminnelige valg ved siste hrsskifte. En faktor
som sterkt bidro ti1 H gke spenningen, var offentliggjgrelsen av
resultatene av folketellingen som ble holdt ifjor. Disse viste
nemlig at Nigeria hadde 16 mill, flere innbyggere enn man ti1
da hadde gjort regning med. Den overveiende del av dette uforutsette aoverskudd~kom pi den muslimsk/konservative Nordregionen. NPC, som det langt viktigste parti i denne delstat,
fikk rned dette nye og store muligheter, ogsi i f@deraltperspektiv. For i styrke sin stilling vis-a-vis NPC, dannet fem partier
en felles front mot dette, den sikalte United Progressive Grand
Alliance (UPGA), rned NCNC som den sterkeste gruppe.
UPGA har stgtte bl. a, i fagbevegelsen og de venstre-orienterte
retninger i nigeriansk politikk. NPC svarte med, sammen rned
flere samarbeidsvillige partier, 2 danne mot-fronten Nigerian
National Alliance (NNA). En bitter strid oppsto, rned bl. a, beskyldninger fra anti-NPC-partiledernes side om fusk i forbindelse rned folketellingen. Disse ledere sendte ogs2 ut appell om
boikott av valgene, og denne hle i stor utstrekning fulgt.
Resultatet ble at valget ble en overveldende seier for NNA
(NPC+). Fgrst i mars i i r ble det holdt valg i de omrHder
hvor dette ble boikottet (Lagos og @st-regionen). Ved disse valg
vant UPGA - som ventet - nesten samtlige mandater. Sammensetningen av forbundsparlamentet er ifglge de siste oppgaver
som foreligger, denne: NNA 197, UPGA 108 og uavhengige 5. (To mandater er fremdeles uavgjort.) Den nye regjering
som er dannet, gjenspeiler dette styrkeforhold mellom partiene.
Av i alt 80 medlemmer - av hvilke 32 utgjgr det egentlige
~Cabinetu(21 departementssjefer og 11ministrerutenportef@lje)
representerer 54 NNA og 23 UPGA, mens 3 er uavhengige.
Ti1 anskueliggjgrelse av motsetningen nord/syd som selve
n@kkelproblemet i nigeriansk politikk, kan anf#res at Nordregionen i kraft av sitt folketall har flere mandater i forbundsparlamentet enn de andre delstater tilsammen, nemlig 167 av
163
i alt 312. @st-regionen har 70 mandater, Vest-regionen 57,
Midtvest-regionen 14 og Lagos 4, aDen nhyre utstrekning Nordregionen bar,, skriver Richard Harris i sin artikkel .Nigeria:
Crisis and Cornpromisea i A f ~ i c aReport (mars 1965), xer og blir
den alvorligste hindring for politisk stabilitet i Nigeria. Hvilket
som helst politisk parti som har makten i det konservative,
muslimske nord og vinner de fleste av de 167 mandater som er
tildelt denne delstat i forbundsparlamentet. kan dominere hele
ffiderasjonen, selv om det ikke vinner et eneste mandat i syd.,,
Men clette er ikke alt. Nord-regionen som altsi i kraft av sitt
folketall utfiver denavgj~rendeinnflytelseiforbundsparlamentet,
er i gkonomisk, sosial og kulturell henseende den mest tilbakeliggende av de fire delstater. Det er karakteristisk at tallene for
statsbudsjettet for 1965/66 bide for @st- og Vest-regionene er
betydelig hfiyere enn for Nord-regionen, hvis totalbelgp faktisk
bare er ca. det dobbelte av hva Midtvest-regionen (den minste
av dem alle) opererer med. En undersgkelse av inntekten per
capita for befolkningen i de forskjellige omrider (fgr Midtvestregionen ble utskilt som egen stat), gav dette resultat: vest f 34,
@stf 21 og nord f 17 (et nigeriansk pund svarer ti1 et pund
sterling). Den gjennomsnittlige irsinntekt pr. individ for Nige.
ria som helhet er lavere enn for Ghana, men 116yere enn for
Tanzania og Uganda.
Hovedtrekkene i det politiske bilde, som ved f6rste fiyekast
nok kan virke forvirrende, gjenspeiler seg klart i kartet og diagrammet p i s . 165-1GG. Bide kart og diagram er hentet fra Africa
R e p o ~ t1964 nr. 11 og gjengis her med redaksjonens tillatelse.
Ved vurderingen av Nigeriansk politikk i de i r som er gitt
siden landet ble selvstendig, er det viktig i ha in mente at
Nigeria - ti1 forskjell fra flere av de andre nye stater i Afrika ikke har innfgrt ettparti-veldet, men liar holdt fast ved den forln
for demokrati som vi har i det frie vesten. Det m i ogsi nevnes at
Nigeria - igjen ti1 forskjell h a flere av de andre nye stater i
.4frika - har en fri presse. Den demokratiske rettighet som heter
frihet ti1 i streike og demonstrere har man ogsi. At myndigl~etene
under disse forhold har klart i mangvrere statsskipet s i godt soln
N O R T H E R N
R E G I O N
de lrar Sjort, er i virkeligheten litt av en I~edrift.De ansvarlige
leclere i ~ a rvist hSdc klokskap og moclerasjon, og el- blitt lojalt
sLrittet av i~(jyesterett,h;eren, poli~ietog andre instansel..
Et ord m i sics 0111 nocn av llovetlakt@renei det politiskc dl-ama
so111 har utspilt ses i Nigeria i de siste Sr. F.nforgrunrisskikkclseer
S i r Berljnnlir~Nrlnrndi Azikizue, lrvis navn vi allerede liar nevnt.
uZikn - son1 ha11 populzi-t kalles - lrar so111 politiker v z r t virkson1 vesentlig i de sydlige stater, og her igjen szrlig i @st-regionen, - Iran var i sin tic1 den i~brstl-idtelcder air NCXC. Sonr
ge~leralguvernfl~og senere president lrar 11an vmrt avskXi-et fra
X La aktiv del i partipolitikken. kled sin aktive og temperamentslullc innstilling ti1 tingene og hegjvcnl~etenesynes han Spe~ihart
?I h ; ~Ilatt v;~nskeligl~ete~~ n e dS finne scg ti1 vette i stillingen
so111 statsoverlrocle. Et attrykk for tlctte er l~arlsstore artikkel i
dct amei-ikanske tidsskrift Fol-rign A f f n i l ~for april i Xr, Iivor ha11
fol-eslzr rntlikale fol-andringcr i Nigerias nXvzrendc forfatnirig,
111. a. st@rremakt for cle fgderale nlytldiglleter, inkl. <mlerutstrakt
og spesifisert niakt for et valgt sta~sovcrliodea.Ha11 g i r ogs5 inn
for en forandring av stemmeretten i Nord-regionen, slik at ogsi
kvinnene f i r stemmerett, eller - om dette ikke kan gjennomf@res- slik at tallet p i mandater i forbnndsparlamentet samsvarer
med tallet p i mannlige stemmeberettigede. I Nord-Nigeriaerdisse
uttalelser blitt m@tt med voldsomme protester og beskyldninger om diktatoriske tendenser. Selvhar presidenten erklzrt at han
ingen personlige ambisjoner har, men bare har landets og folkets beste for gye.
En statsmann av format er ogsi Sir Abubahar Tafawa Balewa,
det frie Nigerias f@rstestats- og utenriksminister fra begynnelsen
av, - jurist og muslim fra Nord-regionen, og i tidligere 31 en av
st@ttenei NPC. Han er ingen fargerik personlighet B la aZika,
men han er i besittelse av betydelige lederegenskaper og har bl. a.
lagt for dagen en klokskap og sindighet av stor betydning for
den unge stat. Som politiker har han sett det som sin fgrste oppgave i bevare og utbygge Nigeria som en samlet, selvstendig stat,
og i arbeide for vekst og velferd gjennom sosiale og flkonomiske
tiltak av forskjellig art.
Andre navn fra det rike persongalleri nigeriansk politikk
opererer med, er den falne storhet,h@vdingenObafemi Awolowo,
den dynamiske leder av Action Group, i sin tid den mest effektive politiske organisasjon i Nigeria. A~volowoble i 1963 d@mt
ti1 10 irs fengsel, beskyldt for i lede en sammensvergelse med det
formal i styrte sentralregjeringen. Hans rival, hgvdingen Samuel
L. Akintola br@t med AG og grunnla det nye parti United
People's Party, som gjennom sammenslutning med NCNC i Vestregionen, ble ti1 NNDP (se ovenfor). Akintola er statsminister
i Vest-regionen. Betydelige navn er ogsi dr. Michael I. Ohpara,
statsminister i @st-regionenog leder av NCNC,videre SirAhmadu
Bello, statsminister i Nord-regionen og leder av NPC, og h@vdingen Dennis C. Osadebay, statsminister i Midtvest-regionen.
tidligere president i Senatet (forbnndsparlamentets annetkammer), en fremtredende NCNC-politiker og dikter. Nord-Nigerias
Sir Ahmadu Be110 baerer titelen ~ S a r d a n n aof S o k o t o ~og m i
ikke forveksles med Sir Abubakar som er (<Sultanof Sokoton og
minister uten portef@lje i Nord-regionens regjering. Den fgrste
er den mektige Politishe leder (ingen enkelt leder i Nigeria over
en tilsvarende innflytelse); den siste er forst og fre~nstxsakin
musulmix, den Rndelige leder for muslimene.
Si langt de politiske aspekter, som natnrlig nok tiltrekker seg
stor oppmerksomhet. Men situasjonen har ogsi andre sider.
Industrialiseringen og urbaniseringen f. eks. gjor seg i boy grad
gjeldende, her som andre steder i denne verdensdel i oppbrudd.
Urbaniseringen er forresten ikke et nytt fenomen i Nigeria. Byer
med titusener, ja hundretusener av innbyggere har dette land
hatt lenge. Men med den nye tid og de nye forhold denne forer
med seg - industri, handel, jernbaner, veier, skoler ow.-har tilstrGmningen ti1 byene stadig @ket, samtidig som nye byer er
grunnlagt og har skutt vekst. Lagos, hovedstaden for forbundsrepublikken, har over '/z mill. innbyggere. Andre betydelige
byer er Kano, Kaduna, Benin, Enugu og Ibadan. Den siste, med
1 mill. innbyggere, er den storste afrikanske by p i hele kontinentet. (Bide Cairo og Johannesburg er storre, men bar en sterkt
blandet befolkning.)
Nigerias viktigste nzringsvei er jordbruk, (palmeolje, jordn@tter,kakao, bomull, yams, maniok, ris, mais osv. samt kvegavl),
og veldige belop blir med rette investert i dette. En rekke jordbruksprosjekter er lansert, sivel i statlig som i privat regi. T i l
den siste kategori borer bl. a. Den norske kirkes prosjekt i
Abakaliki, @st-regionen. Det er imponerende resultater som er
nidd her i lopet av de f i i r som er gitt siden arbeidet ble tatt
opp. Prosjektet er blitt matt med stor velvilje og sterk anerkjennelse hos myndighetene og blant befolkningen i distriktet.
Det som springer mest i oynene, er imidlertid den rivende
utvikling i industrisektoren, en utvikling som er muliggjort
gjennom en storstilet innsats av kapital og personell fra vestlige
land, og som omfatter tiltak av forskjellig art: gigantiske damanlegg, bygging av fabrikker, gruvedrift, oljeproduksjon osv.
Imponerende er ogsi utviklingen p i samferdselsmidlenes omride,
og n i r det gjelder telekommnnikasjon og de moderne massemedia.
Nigerias zrgjerrige program for $konomisk utvikling og sosialr
fremskritt i 1960-Srene gjpir regning tried et samlet utlegg p i
f GO0 000 000. Hjelp er ydet eller lovet fra Verdensbanken, USA,
Storbritannia ogVest-Tyskland. Ryggraden i .Development Plana
er et prosjekt som tar sikte p i i utnytte det veldige kraftpotensial
Niger-floden representerer. Dette prosjekt alene er beregnet %
koste f 70 000 000. Nigeria har ogsi rike forekomster av olje,
kull, jern, tinn osv., og dermed det beste grunnlag for indnstriell
ekspansjon. Ved siden av kraftverk er det bygget fabrikker for
matpreservering og treforedling, for fremstilling av lzrvarer
og stentpiy, sement og tekstiler samt vipen og ammunisjon.
Eksporten av olje bel@pseg i 1964 ti1 E 1 400 000. Alt i alt belpip
eksporten seg ti1 E 200 000 000. Den samlede verdi av importen
var E 240 000 000. Utenrikshandelen viste altsi et betydelig
underskudd.
Nigeria er et typisk nutviklingsland~.Dette hetyr dog ikke
at det ikke finnes mennesker og. grupper hvis Gkonomiske stilling m i sies % vzre ganske god, ja ti1 dels endog szrdeles god.
Det er i virkeligheten i det nigerianske samfunn i dag et dyptgiende skille mellom <haves# og rhave-riots,,, melloln slike som
har utdannelse, eiendom, arbeid og penger, og slike som ikke er i
besittelse av disse goder. Om det ikke skjer en utjevning av dissse
sosiale motsetninger, og det snart og effektivt, kan landet komme
ti1 i oppleve en gjennomgripende krise i irene som kommer.
Et varsel om alvoret i situasjonen var generalstreiken i 1964,
hvor samtlige fagforbund tok del.
Et folks velferd er imidlertid ikke bare et sp@rsk%l
om @konomisk fremgang, men ogsi om intellektuell og indelig utvikling.
En avgjGrende faktor er her undervisningen. Nigeria er et av de
ledende land i Ahika hva skolestell angir (folkeskolene har i dag
3 mill. elever, realskolene/gymnasene 200 000 elever og universitetene/h@yskolene50 000 studenter). Og irsaken ti1 dette er den
imponerende innsats de kristne misjoner og kirker har gjort pS
dette omride. Det er karakteristisk at arbeidet for undervisningen
f@rstog fremst har utfoldet seg i de kristne omrider i syd, mens
det stort sett er blitt forspimt i det muslimske nord (hvor kristen
virksomhet tidligere var forbudt). I standardverket Land and
169
People in Nigeria, av K. M. Buchanan og J. C. Pugh, heter det
om dette:
ustorparten av undervisningen i de sydlige provinser er blitt
baret av de forskjellige misjoner.. I nord ble undervisningen i
det store og hele begrenset ti1 koran-skolene, og den overenskomst britene sluttet med de herskende emirer, stengte de kristne
misjoner Ute fra fyrsted8mmene; den tillatelse misjonene senere
har fitt ti1 % ta opp arbeid ogs% i nord, liar p i ingen mite gitt
denne region de samme undervisningsmuligheter som i @st og
vest, hvor misjonenes skolearbeid er innarbeidet og utbygget.
Dette gjelder ikke bare folkeskolen (primary education), men
ogsi og enda mer realskolen/gymnaset (secondary education) . . .
Det er vanskelig 5 se hvordan undervisnings-tnulighetene i nord
kunne ha vzrt utvidet i f@rste halvdel av dette irhundre
samtidig som forbudet mot misjonsvirksomhet ble opprettholdt . .>>
En f@lgeav at undervisningen overveiende, om ikke utelukkende, har vzrt begrenset ti1 de sydlige regioner, er at fire av
landets fem universiteter har f3tt sin aplasss her. Det eldste og
st@rsteav dem, Universitetet i Ibadan, Vest-regionen, ble grunnlagt i 1947. Statene i syd satser stort p i sine universiteter, som
har flere tusen studenter, f@rsteklasses bygninger og utstyr, og
dyktige lzrerkrefter, europeiske og afrikanske. Samtidig som Inan
p i denne mite bestreber seg p i im@te behovet for akademisk
arbeidskraft, g i r man ogsi bevisst inn for teknisk utdannelse,
bl. a. gjennom bpprettelse av yrkesskoler. Det er - dette er siktepunktet - folket som helhet som skal xhevess gjennom undervisning. Derfor tillegger man ogsi voksenopplzringen stor betydning. Veldige belop ydes ti1 denne.
Det kunne vzre fristende i gi en nzrmere analyse av kulturlivet i dagens Nigeria, f. eks. slik det kommer ti1 uttrykk i
skjGnnlitteraturen - forfattere som Chinua Achebe, Cyprian
Ekwense, Amos Tutuola og M. C. Nwogu har tiltrukket seg
stor oppmerksomhet ogsa i den vestlige verden. Men dette m i vi
la ligge. Vi nevner bare - som et eksempel p i det intense @nske
om kommunikasjon som gj@rseg gjeldende - at landet ikke bare
.
.
bruker belpip p i syvsifrede tall ti1 brobygging og luftfart p i det
xytres plan og ti1 radio og fjernsyn p i det aindrer plan, men at
det - sin unge alder som stat ti1 tross - har skaffet seg sitt eget
Institute of International Affairs. (IVorge fikk sitt utenrikspolitiske institutt fpirst i 19591).
I1
Det kristne arbeid i Nigeria har rpitter langt tilbake i tiden. Det
f@rsteforspik p i i vinne fotfeste for evangeliet ble gjort s i tidlig som i slutten av 1400-tallet (i Benin-omridet), men dette ble
bare en episode. Gjennombruddet kom - her som andre steder - med misjonsbevegelsen i forrige irhundre. Gjennom
denne ble grnnnlaget lagt for fremveksten av de selvstendige,
stedegne kirker som det har vzrt virt eget sekel forundt i oppleve - i romersk-katolsk s i vel som i protestantisk sammenheng.
Kombinasjonen amisjon og politikkx er et fenomen vi mpiter
ogsi i Vest-Afrika. Et godt eksempel er den traktat britene sluttet med kongen og hfivdingene i Lagos i 1851 og hvor det bl. a.
uttrykkelig slis fast at d u l l beskyttelse skal gis misjonzrer og
prester, uten hensyn ti1 nasjon eller land, under utpivelsen av
deres kall: i utbre den kristne lzre og sivilisasjonens goden,,
og videre at uingen av undersittene ti1 kongen eller hpivdingene
i Lagos som matte anta den kristne tro, skal av denne grunn,
eller fordi de lzrer eller utpiver denne tro, p i noen som helst
mite lide overlast eller bli plagetz. Denne positive holdning
ti1 det kristne arbeid holdt kolonimakten fast ved helt hem ti1
Nigeria ble uavhengig, og den kom ikke minst ti1 uttrykk i
samarbeidet med misjonene i undervisningen (gjennom @konomisk stpitte ti1 denne). Det m i imidlertid straks tilfpiyes at den
apositive holdnings utelukkende gjelder de sydlige omrider av
landet. I det muslimske nord fulgte den britiske regjering ut h a prinsippet om uindirekte styreu og ut fra taktiske hensyn
i det bele - den stikk motsatte vei, nemlig i forby den offentlige forkynnelse av evangeliet. Fpirst med grunnleggelsen av
171
Nigeria som selvstendig stat har det kristne arbeid, i kraft av
grunnlovens bestemmelse om religionsfrihet, f i t t alegal status),
ogsi i Nord-regionen.
Et uttrykk for hvor hpiyt myndighetene i de sydlige omrider
verdsetter kristendommen, er den larebok i historie som er i
bruk i folkeskolen i @st-regionen. En rekke kapitler i denne
bok - ca. en femtedel av stoffet - handler om xden kristne misjon i Nigeria,. Enda viktigere er det at myndighetene pinsker et
fortsatt samarbeid med misjonene og kirkene bide i undervisningen og n i r det gjelder helsestell, jordbruksprosjekter osv.
Qst-regionens guvernpir, Sir Fvancis Zbiam - lege og skolemann,
misjonrer og statsmann, folkerefser og negerpatriot, president
for Forbundet av kristne kirker i Afrika (og Madagaskar) og en
av visepresidentene i Kirkenes Verdensrid - uttalte i 1960, det
i r da Nigeria fikk sin frihet, at cdet kan slis fast som et ugjendrivelig faktum at den forbausende fremgang virt land har
opplevet, skylder det misjonrerene. . . Mer enn to tredjedeler
av dem som kan lese og skrive, har gitt p i misjonenes skoler. S i
godt som hver eneste nigerianer som i dag har en fremtredende
stilling innenfor eller utenfor landets grenser, er et produkt av
misjonzrenes innsats.~I et skrift som kom u t ifjor, gir en kristen, nigeriansk professor i samfunnsvitenskap en tilsvarende
vurdering av situasjonen. Av professorene og studentene ved
landets universiteter, skriver han, er hele fire femtedeler kristne.
Dette svarer helt ti1 det som skjedde for noen i r siden da Billy
Graham talte ti1 studentene ved universitetet i Ibadan. P i hans
sppirsmil om hvor mange av dem som hadde gitt p i misjonenes
skoler, rakte de alle opp hindenl
Protestantisk kristendom kom ti1 Nigeria via Sierra Leone.
I kolonien av befridde slaver i Sierra Leone, og hvor de kjente
engelske misjonsselskaper aKirkemisjonsselskapetn og ~Metodistenes Misjonsselskaps var virksomme, var det ogs% folk fra
Nigeria. Noen av disse reiste tilbake ti1 sine hjemsteder og vidnet for sine folkefeller der. De ba de engelske selskaper om
lljelp, og disse sendte flere misjonzrer ti1 landet. Av anglikanerne var H e w y Townsend og Samuel Adjai Croruther (den
siste, selv en s@nn av Nigeria, ble senere vigslet ti1 biskop), av
metodistene Thonras Birch Freeman pionerene. De tok alle opp
arbeid i Abeokuta, Vest-Nigeria. Et annet viktig sentruin var
Onitsha, Vest-Nigeria. I denne by, hvor Cro~vtheri sin tid
virket, har den anglikanske kirke i dag en katedral med
plass ti1 2 000 mennesker. Bide Kirkemisjonsselskapet og Metodistenes Misjonsselskap kom ti1 Vest-Nigeria i 1840-irene. Samtidig begynte skotske presbyterianere virksombet i Calabar i
@st-Nigeria, under ledelse av Hope Waddell.
I irenes lop har en rekke andre protestantiske misjonsselskaper og kirkesamfunn tatt opp arbeid i Nigeria: lutheranere (fra
Danmark og USA), reforinerte (fra Den hollansk-reformerte
kirke i Syd-Afrika), baptister, pinsevenner, Frelsesarmeen o. fl.
samt de interkonfesjonelle selskaper Sudan Interior Mission og
Sudan United Mission. I tillegg har vi fitt flere stedegne sekter,
og disse llar vunnet stor utbredelse. De har en anasjonal,,, ti1
dels <<nasjonalistisk)>
karakter. Et eksempel p i det siste er National Church of Nigeria and the Cameroons, som hadde sin storhetstid i frihetsbevegelsens gjennombruddsir. I sine salmer gir
denne rkirken uttrykk for sin lengsel etter nasjonal uavhengighet og sosial rettferdighet. Den Gud man tror pi og ber til,
kalles konsekvent - ti1 forskjell fra misjonenes og kolonimaktens Gud - cAfrikas Gudx.
En langt betydeligere og mer typisk eksponent for de afrikanske sekter i Nigeria (saerlig Vest-Nigeria, llvor forskjellige profetog helbredelsesbevegelser oppsto i 1920-irene), er <<TheChurch
of the Lord (Aladura)~.Grnnnleggeren og lederen av uHerrens
Kirkeu - opprinnelig katekist i Den anglikanske kirke - betrakter seg selv som en profet, kalt av Gud ti1 % ta seg av hans
folk i Afrika. Det lys denne <<kirkexer bierer av, vil i fremtiden
skinne for folkene ogsi utenfor Afrika, og p i denne mite vise
verden a t Gud har talt direkte ti1 afrikanere og ikke bare gjennom europeere og arnerikanere og deres degenererte kirker.
aHerrens kirkes, som har en effektiv organisasjon og som har
lagt for dagen stor misjonsiver, representerer en blanding av
kristne og ikke-kristne elementer: Den hellige skrift, de to sakra173
menter, presteskap osv, og polygami, magi, budskap fra indeverdenen, drmrnmer, visjoner, osv Kristendommen blir forstitt
og praktisert som lovreligion: *Den kristne tro blir fremstillet
som en ny moralsk og religi@slov, som man kan oppfylle bare
gjennom den nidige hjelp Cud gir, f@rst og fremst gjennom
Den Hellige And, men ogsi gjennom lzreren Jesus Kristnsx.
Det er ytterst vanskelig i skaffe eksakte statistiske opplysninger om det kristne arbeid i Nigeria. Tallet pi kristne oppgis av
en kilde ti1 10 % av befolkningen, av en annen ti1 hele 22 %.
Ifmlge .World Christian Handbooks (1962) var det ved begynnelsen av dette decennium i alt 3,5 mill. kristne, nemlig 2,2 mill.
romersk-katolske og 1,3 mill. protestanter. Av de siste teller
anglikanerne ca. 300 000, og metodistene og presbyterianerne
hver ca. 100 000.
Som vi allerede har nevnt, har det som frukt av det vesterlandske ~nisjonsarbeid,uansett karakter og omfang, vokset frem
selvstendige, stedegne kirker. Dette betyr imidlertid ikke at
smisjonen~i og med dette har opph@rti eksistere, men bare at
den n2 er integrert i akirken~.Skiftet innebzrer heller ikke at
de nye ledere n@dvendigviser afrikanere, nigerianere. Da man
i den anglikanske kirkeprovins for Vest-Afrika (som bar Lagos
som hovedsete) skulle velge en ny erkebiskop i begynnelsen a$
1960-irene, stemte nesten alle europeerne p2 en afrikansk kandidat, mens nesten alle afrikanerne stemte p i en europeisk kandidat. Den siste ble utnevnt, men f$rst etter at saken hadde vzrt
Iorelagt erkebiskopen av Canterbury ti1 endelig [email protected] er
nok helt riktig hva en nigerianer sa ti1 en dansk misjonzrforen
tid siden: aVi ensker ikke en hvit herre. Vi $nsker heller ikke en
hvit tjener. Vi $nsker en hvit br0r.x
Parallelt med utviklingen av afrikanske kirker etter de konfesjonelle retningslinjer Vesten har stukket ut, og som gjennom
misjonene er blitt bestemmende ogs5 i de ikke-vestlige kontinenter, er det etablert et samarbeid mellom disse kirker, et
samarbeid som med irene er blitt stadig sterkere. Det kristne
rid for Nigeria, som vi nettopp nevnte, er et godt eksempel p i
dette. Dette r2d omfatter syv protestantiske kirker. Dets pre-
sident er Sir Louis AT. Mbanefo, h@yesterettsdommer h a @stNigeria. RSdet har fire regionale komiteer. Det kristne r i d i
Enugu (@st-regionens hovedstad),en underavdelingav CCNIERC,
har som sine ubeskyttere~ Sir Francis Ibiam og Sir Louis N.
Mbanefo. En kvinne-organisasjon - United Church Women soln arbeider i tilslutning ti1 dette rid, har ~nedlemmerfra en
rekke kirker, inkl. den romersk-katolske kirke. Dens president
er Lady E u d o ~ aIbiam (guvern@rens frue), dens viseformann
~Mrs.Okpara (statsministerens frue). Det var ikke uten grunn a t
nettopp Nigeria - Ibadan, Vest-regionen - tilh@d seg i vzre
vertskap for den f@rstekonferanse av protestantiske kirkeledere
fra hele Afrika. Denne konferanse, som ble holdt i 1958, la grunnen ti1 det kristne fellesskap i kontinental milestokk som i dag
er kjent under navnet All Africa Conference of Churches (hvor
for@vrigogsi ortodokse kirker er med).
Langt det viktigste uttrykk for viljen ti1 enhet - ikke bare
Sndelig, men ytre, syulig, institnsjonell enhet - er dog den
sammenslutning av de tre st@rsteprotestantiske kirker som vil
finne sted i slutten av dette i r . Etter lange og inngiende forhandlinger har anglikanerne, metodistene og presbyterianerne
besluttet i danne en ny, forenet kirke: T h e Church of Nigeria.
(Den anglikanske kirke i Nord-Nigeria er ikke med i sammenslutningen.) Den nye kirkedannelse slutter seg sterkt ti1 SydIndias Kirke, som i stor utstrekning - det erkjennes ipent og
med styrke - har vzrt inspirasjon og forhilde. Likheten gjelder
ikke bare kirke- og gudstjeneste-ordningen, men ogsi formuleringen av kirkens tro og bekjennelse. Om den dogmatiske <(basis>
heter det at de kirkesamfunn som har vedtatt i g i salnmen i en
kirkedannelse, abekjenner seg ti1 den tro som kirken alltid har
bekjent seg til, nemlig troen p i Jesus Kristus, verdens frelser,
i hvem vi er helst av nide ved tro, og i samsvar med den ipenbaring av Gud som han formidlet, han som selv var Gud og
menneske, tilber de den ene Gud, Fader, S$nn og Hellig And.>
T h e Church of Nigeria, som del av den ene, hellige, alminnelige
og apostoliske kirke, b@yerseg for Den Hellige Skrift som hayeste
og avgj~rendenorm, og gir sin tilslutning ti1 de oldkirkelige
175
bekjennelser Apostolicum og Nicenum. Den tror at d i p og
nattverd er nidemidler gjennoln hvilke Gud virker i oss og ved
I~vilkevi blir forenet med Gucl. Den understreker at kirkens viktigste funksjon er forkynnelsen av evangeliet for alle mennesker
og folkeslag. Ansvaret for utforelsen av kirkens forskjellige oppgaver hviler bide p i legfolket og presteskapet. Samtidig som inan
sterkt g b inn for de troencles alminnelige prested$5mme (dets
plikter s i vel som dets privilegier), gir lnan uttrykk for sin overbevisning om prestetjenesten som <<enGnds gave gjennom Kristus ti1 hans kirke,,.
T h e Church of Nigeria representerer en forening av episkopale, presbyterale og kongregasjonale elementer, og det slik a t
hvert av disse bringes inn soin bidrag ti1 hellreten og ikke slik at
ett av dem blir besteinlnende p i bekostning av cle andre. Den
form for bispe-einbete som er vedtatt, er aet historisk og konstitusjonelt episkopatr, clvs. forstielsen av biskopen ikke som
herre over, Inen som hyrde for Gnds hjord (sa chief pastor and
father in God,,). Som i Syd-Indias kirke er det episkopatet som
kjensgjerning og institusjon man vil hevde, episkopatet som
uttrykk for kontinuiteten og enheten i kirkens liv gjennom
tidene, og ikke en bestemt teologisk tolkning av dette. I likhet
med Syd-Indias kirke vil heller iklte Nigerias kirke ha en erkebiskop s o ~ nhoyeste leder, men en ~Moderatorxvalgt av biskopene
for et begrenset antall ir.
P i ett punkt har Nigerias kirke va1g.t en annen fremgangsinite
enn Syd-Indias kirke, nemlig i det viktige og vanskelige sp@rsm i l om aunification of the ministry,. Ut fra @nsketom i f i en
enhetlig prestetjeneste helt fra begynnelsen av, vil umiddelbart
etter den h@ytideligeseremoni som vil markere at den nye kirke
har tridt i funksjon, alle prester, biskoppelig ordinerte og ikkebiskoppelig ordinerte, gjennom 113ndspileggelse og bonn bli
bemyndiget ti1 i virke som prester i aGuds kirke innen Nigerias
kirke,,. Det er fra enkelte hold spurt om ikke denne handling
m i betraktes som en ny ordinasjon, resp. soln en supplerende
ordinasjon. Men ti1 dette blir det svart at den <<erenestiende og
kan ikke identifiseres med noen eksisterende form for ordina-
sjon eller rned den ordinasjon som er foreskrevet for alle fremtidige prester i Nigerias kirke.s At denne form for aprestevigselu
er enestiende, er nok helt riktig. Kirkehistorien kjenner ikke
noe eksempel p i en eordinasjonn av denne art. (Anfgrselstegnene
angir den helt spesielle betydning betegnelsene er brukt i.)
Av oppgaver og problemer kirken - ikke hare Nigerias kirke,
men kirken i Nigeria - stir overfor nettopp ni, vil vi £@st nevne
behovet for indelig fornyelse. Dette behov gjgr seg gjeldende
rned styrke over alt i kristenheten i vir tid. N i r vi anfgrer det her
som behov nr. 1 for det kristne arbeid i Nigeria, er det fordi
kristne ledere i dette land selv fremstiller det slik. Det store flertall av kristne, hevdes det, har vanskelig for i omsette troen i liv
og handling.
En oppgave av aller f@rste rang er ogsi evangeliseringen.
I fglge en nettopp avsluttet undersgkelse av hehovet for evangelisering i Vest-Afrika (hvor Nigeria p i grunn av sitt folketall
ruver sterkt), er situasjonen i dag en sterk utfordring ti1 Kristi
kirke. Ikke bare er det fortsatt store folkegrupper og omrider
hvor det kristne arbeid enni ikke er etablert, men befolkningseksplosjonen gj$r det ytterligere n~dvendigat dette arbeid tas opp
straks og rned kraft. Man regner at folketallet i Vest-Afrika gker
rned 30 000 pr. u k e . Herav kommer 15 000 p i muslimene, 10 000
p i animistene og bare 6 000 p i de kristne (4 000 p i de romerskkatolske og 2 000 p i protestantene).
Behovet for indre fornyelse og ytre ekspansjon m i bl. a. mgtes
gjennom et milbevisst kristent skole- og litteraturarbeid. Det er
selvsagt verdifullt at myndighetene i de sydlige regioner #nsker i
fortsette samarbeidet rned kirkene i undervisningen, men det er
n@dvendigat dette skjer p i en slik mite at den kristne milsetting
gjennomf@resuavkortet. Viktigst av alt er at en kristen atmosfzre
gjennomtrenger gjerningen. Hva litteraturvirksomheten angir,
er det publikasjoner - bgker, blader osv. - av alle kategorier som
trenges, inkl. slike som orienterer om og foretar et oppgjgr rned
tidens livssyn og verdensanskuelser (vitenskapelige, filosofiske,
religigse osv.). Arbeidet for utbredelsen av Den Hellige Skrift
m i Iortsatt ha fgrsteplassen. De rike resultater som er nidd her,
1
-
-
~ o r r k~idrrkriftlor ~ i r i o n 111
177
lover godt for fremtiden. Vi sikter bl. a. ti1 at det av Uibelen p i
yoruba-spriket er solgt i alt 1,5 mill. eksemplarer. Nigeria har
n i sitt eget bibelselskap.
Et ord m i sies i denne sammenheng om presteutdannelsen.
En heyning av niviet har lenge vzrt et enskemil her, og man har
i den senere tid kunnet konstatere betydelige forbedringer i
denne viktige sektor av kirkelivet, bl. a. gjennom en nzrlnere
tilknytning av den teologiske utdannelse ti1 universitetene. Lefterike er ogsi bestrebelsene p i i utforme en teologi som, samtidig
som den er avgjort kristen, ogsi har virkelig relevans i den aktuelle, afrikanske situasjon. Eksempler p i slike bestrebelser er
pastor Adeolu Adegbola's to foredrag p i kirkemetet i Enugu i
januar i i r (jfr. NOThl 1965 s. 112ff), henholdsvis om RA Christian Interpretation of the African Revolution)> og <Conversion
to Christ and Service to the World), samt det ntmerkede studiedokument - en rapport utarbeidet for Det kristne r i d i Nigeriamed titelen Chri.~tianResponsibility in an Independent Nigeria.
Men veldige oppgaver foreligger fremdeles p2 dette omride,
bl. a, n i r det gjelder slike spersmil som kirkens forhold ti1 den
afrikanske kultur, ti1 stat og samfunn, ti1 islam osv., - som vi
tned noen f i ord skal antyde i det felgende.
Nedvendigheten av en bibelsk og teologisk undersakelse av
kirkens forhold ti1 den stedegne kultur og i det hele ti1 det milja
kirken befinner seg i, har aldri vzrt sterre enu i dag - i Nigeria
som i andre land i Afrika (og Asia). Kirken stir i en spenningsog brytnings-sitnasjon. i skjzringspunktet mellom en europeisk,
akristenx kultur, som koloniveldet og misjonsvirksomheten hver
p i sin mite bar vzrt eksponenter for, og en afrikansk, ahedensk~
kultur, som gjennom frihets- og selvstendighetsbevegelsen har
opplevet en fornyelse, en gjenfedelse. Den store innflytelse sektene har fitt, skyldes nok vesentlig den evne de liar lagt for dagen
ti1 i gi sitt budskap en stedegen form. Kirkene har atskillig 2 lzre
av sektene i dette stykke. Problemet melder seg imidlertid for
alvor £erst hvor det ikke bare er spersmil om formen, men on1
innholdet. Monogami, skriver en kristen leder, blir i Nigeria
idag ikke betraktet soln en kristen livsform, men snarere som en
europeisk akikkn, - p i samme mite som polygami er en afrikansk askikkr. Ande- og fedredyrkelse og tro pi tryllemidler og
fetisjer har fitt nytt liv, og ikke f i kristne har latt seg rive med
av strplmmen. Skikker som bare for et par desennier siden ble
betraktet som uforenlige med kristen tro og moral og som de
kristne derfor holdt seg helt borte fra, har i dag gjennom den
nasjonale bevegelse fitt et nytt navn: .den afrikanske livsformn.
Kirken m i gi klar veiledning i disse [email protected] stedegne kulturmplnster skal ikke $delegges, men gjennomtrenges av Kristi
and. Hvordan dette skal skje i enkeltheter er ikke lett i angi for
oss som stir i en helt annen samfunns- og kultursammenheng. Den
stedlige kirke m i selv, i lydighet mot Ordet og ut fra sin situasjon, gi det konkrete, definitive svar.
Dette gjelder ogsi kirkens forhold ti1 stat og samfunn. Det
tales og skrives meget i de unge kirker - ogsi i de unge kirker
i Nigeria - om det kristne ansvar for gnation buildings, for oppbygningen av det nye samfunn i de nye stater. At man fpller dette
ansvar s i sterkt, er gledelig og lefterikt. En kristen innsats i politikken og p i det sosiale og plkonomiske omride er i hey grad
berettiget og npldvendig. Men kirken m i hele tiden vzre seg bevisst at dens primzre funksjon er i bzre frem budskapet om
Guds frelse i Jesus Kristus, og at det bare er i samme grad som
den er tro mot dette oppdrag at den kan yde effektiv hjelp i andre
sammenhenger.
aKirke og stat har begge en betydningsfull og enestiende
oppgave i l$se,x heter det i den verdifulle rapport vi nettopp
nevnte (utarbeidet for Det kristne r i d i Nigeria). aVir protestantiske am tillater oss ikke i g3 med p i at kirken skal herske
over staten. Heller ikke tror vi at staten skal herske over kirken.
Det m i treffes en ordning med hensyn ti1 forholdet mellom disse
to, en ordning som gir rom for deres respektive funksjoner, som
garanterer frihet, som gjplr det mulig for kirken i yde sitt bidrag
ti1 staten, og som innebzrer at staten forholder seg nplytral overlor de forskjellige religiese grupper. Dette er helt i samsvar med
det pluralistiske samfunn vi har gitt inn for i bygge opp i Nigeria, og ogsi med de behov et fritt folk har. Dersom kirke og stat er179
kjenner at de er satt ti1 i st@tteog utfylle hverandre, ogat de m%
ta alvorlig den oppgave de hver for seg har tned hensyn ti1 % redusere ti1 sine rette proporsjoner utfordrende krav motpartell m%tte
gjpre gjeldende, vil v5r nasjon bli styrket og kirken i Nigeria
Eritt kunne virkeliggjwe sitt gudommelige oppclrag.),
Et uttrykk for kristen ansvarsbevissthet er ogs% det institutt
for samfunnssp0rsm21 som Det kristne r2d i Nigeria ipnet i 1964
i Ibadan, og soin allerede har foretatt verdifulle unders@kelser
om kirkens bidrag ti1 sosial og @konomiskutvikling (i jorclbrukssektoren og i helsestellet). A arheide for bedre @konomiskekir,
for utjevning av sosiale motsetninger og for sosial rettferdighet
i det hele, er viktig ogs2 av den grunn at det nettopp er i et
sanlEunn hvor fattigdorn, arbeidsl@shet og annen n@d gj@r seg
gjeldende, at kommunismen f i r sin store chanse. Det er opprpret
mot uretten som i stor utstrekning gj@r kommunismen s% tiltrekkende, er det blitt sagt.
Det er en kristen professor i samfunnsvitei~skapved et av
Nigerias universiteter, dr, philos S. A . Alt~ko,s o ~ nhar uttalt dette.
Hans skrift Christia~zityand Communism er en inntrengende
oppfordring ti1 kirken i Nigeria om % ta alvorlig den utfordring
den kommunistiske ureligiona innebzerer. Utfordringenm%m@tes,
hevder han, dels gjennom at kirken som kirke p%ny besinner
seg p%sitt oppdrag, og gjennom at den enkelte kristen avlegger
vidnesbyrd om sin tro ogsi i liv og handling, dels gjennorn at
s h e 1 kirken sorn helhet som deli enkelte kristen iclentifiserer
seg mecl mennesker i n@d - slik det skjedde da kristendommen
gjorde sin elltrt? i v%rverden.
For$vrig er clet islam som er kristendommens store inotstander
i Nigeria, og da f0rst og fremst i Nord-regionen, som utgj@ret
kompakt muslimsk territorium, bortsett fra det s.k. ahfiddle
Belt)) i syd, som riktignok i likhet med o~nridenemot nord har
maslitnske herskere, tnen hvor store deler av befolkningetl freindeles er animister. I Vest-Nigeria utgjpr muslimene en tredjedel av befolkningen (de kristne og ani~nistenellar likeledes en
tredjedel hver), mens de i @st-Nigeria utgj@r ikke en gang en
prosent av befolkningen. I Lagos er islams stilling ineget sterk,
noe som den gigantiske moskk i byens sentrum er et talende
vitnesbyrd om. Den ujevne geografiske fordeling av muslimene
i Nigeria m i ikke forlede oss ti1 i tro at det bare er i Nord-regionen de er et problem for det kristne arbeid. Deres innflytelse er i
h@ygrad merkbar f. eks. i forbundsparlamentet ( p i grunn av den
nordlige dominans med hensyn ti1 mandater), og i de sydvestlige
omrider av landet. Da statsministeren for Vest-regionen i 1957
h@ytideliginstituterte delstatens aself-government Day, med en
gudstjeneste, valgte han, skj@ntselv kristen, i gj@redette, sammen
med sine ministre, i en muslimsk inosk6. Ved vurdering av denne
begivenhet m i det erindres at Ibadan, Vest-regionens hovedstad,
i stor utstrekning er en muslimsk by. If@lge en spesialunders@kelseav cle religi@seforhold i denne by er islam xden viktigste
faktor i Ibadans religi@se livz. En meget betydelig del av innbyggerne tar regelmessig del i muslimske gudstjenester, og ca.
halvdelen av dem tar ved enkelte anledninger del i muslimske
festligheter. Man har beregnet at islam i de senere i r har vunnet
tyve ganger s i mange tilhengere som kristendommen.
Islam er ikke bare en religion, men et adferdsm@nsterog samfunnssystem som p i det ndyeste regulerer muslimens liv fra
f@dsel ti1 [email protected] kan ogsi strekke seg meget langt n i r det
gjelder i tilpasse seg ti1 omgivelsene og bl. a. -som i Afrika tillate a t konvertitter holder fast ved sine hedenske forestillinger
og skikker, noe som kristendolnmen ut fra sin tro og etikk m i
Eorby. Kirkens oppgave vis-i-vis muslimene er vanskelig, mcn
ikke [email protected] er mulig, som kristne islam-kjennere med spesiell
innsikt i vestafrikanske forhold har uttalt, i n i ogsi muslimene
med evangeliet, forutsatt at arbeidet fir et sikte og opplegg bestemt av overbevisning om evangeliet som budskapet om Guds
avgj$rende og endegyldige handling i Jesus Kristus ti1 verdens
frelse, av vilje og evne ti1 innlevelse, identifisering, menneskelig solidaritet, av kjennskap ti1 situasjon og forutsetninger, tro
og sprik ti1 dem man vil vinne.
Selv om det i Nord-Nigeria stadig fremholdes at islam er xden
nasjonale religion,, gis det ogsi eksempler p i at forbundsrepublikkens lovfestede prinsipp om religionsfrillet (inkl. frihet for
181
alle borgere ti1 i utbre sin religion) respekteres og gjennomfprres, i hvert fall pi hpryere plan. Hpryesterett har i i r forkastet
den dom en lavere domstol hadde felt over en nigeriansk baptistprest for aforulempning av og ringeakt for den muslimske troa,
fordi han hadde holdt gudstjeneste i et hjem han var blitt innbudt ti], - bakgrunnen var at kristne foreldre hadde prnsket
kristen d i p for sitt barn og vegret i gi sin tilslutning ti1 den
muslimske navngivings-seremoni man ville pitvinge dem. Denne
betydningsfulle begivenhet tprr gjprre det lettere for kristne prester
og predikanter i forrette gudstjenester offentlig og i gj@rebesprk
i hjemmene.
Det m i forprvrig ikke glemmes at Nord-regiouens muslimske
statsminister har fire kristne ministre i sin regjering, og at forbundsrepublikkens muslimske statsminister i sine offisielle taler
flere ganger har gitt uttrykk for sin dype takknemlighet mot de
kristne misjoner for deres store bidrag ti1 utviklingen av landets
skole- og helsestell.
Dette lille expos6 over noen av de viktigste oppgaver og problemer kirken er konfrontert med i dagens Nigeria, kanvipassende
avslutte med i peke p i at lprsningen av disse oppgaver og problemer har som sin forutsetning en konsolidering av de kristne
krefter - et stadig tilbakevendende tema i utredninger av og
forhandlinger om kirkelige s p r s m i l i dette land. Bare en enig
kirke, hevdes det med styrke og alvor, er i stand ti1 i vinne
striden om Nigerias sjel.
LITTERATUR
Aluko, S. A,: Christianity and Communism. The Challenge to our church. lhadan
1964.
Azikiwe, Sir Nnamdi: Essentials for Nigerian Survival. Foreign Affain 1965 s.
447-461.
Balerva, Sir Abubakar Tafawa: Nigeria Speaks. Taler holdt 1957-1964. Utg. av
Sam Epelle. Longmans of Nigeria 1964.
Beckmann, Johanne: Die katholische Kirthe im neuen Afrika. Keln 1947.
Buchanan, K. M., og J. C. Pugh: Land and People in Nigeria. London 1964.
Baardseth, Magne: Afrika - virkelighet og illusjoner. Oslo 1964.
Christian Responsibility in an Independent Nigeria. A Report prepared for the
Christian Council of Nigeria. Ibadan 1962.
Coxill, H. W., og Sir Kenneth Grubb (red.): World Christian Handbook 1962
Edition. London 1962.
Cassmann, Giinther: Kirchenunion in Nigerien. Okumenische Rundschau 1965 s.
159-164.
Groves. C. P.: T h e Planting of Christianity in Africa I-IV. London 1948-1958.
Hertlein, Sigfried: Christentum und Mission irn Urteil der nmafrikanishen
Pmsaliteratur. Miinster 1962.
Ibiam, Sir Francis A,: Republic Day Speech (I. okt. 1963). Enugu 1963.
Idowu, Bolaji: Towards an Indegenous Church, LondonlIbadan 1965.
Ilogu, Edmond: Nationalism and the Church in Nigeria. International Review
of Missions 1962 s. 439-450.
Ilogu, Edmund: T h e Contribution of the Church to National Unity in Nigeria.
International Review of Missions 1964 s. 272-280.
Ikejiani, Okechukeu (red.): Nigerian Education. London 1964.
Neill, Stephen: A History of Christian Missions. Penguin Books 1964.
Northcott, Cecil: Christianity in Africa. London 1963.
Quinn.Young, C. T., og J. E. H. White: A History for Nigerian Schools. London
1961.
Parrinder. G.: Religion in au African City. London 1953.
Scheme of Church Union in Nigeria. Prepamd by the Nigeria Church Union
Committee. 3. utg. Lagos 1963.
Segal, Ronald: Political Africa. A who's who of personalities and parties. London
1961.
Sundkler, Bengt: T h e Christian Ministry in Africa. LondanfLippsala 1960. Forkortet .paperback edition. 1962.
Trimingham. J. S.: T h e Christian Church and Islam in West Africa. London
1955.
Turner, H. IV.: Profile through Preaching. A study of the sermon texts used in a
West African Independent Church. London 1965.
Wedel-Petersen, Jargen (red.): Afrika - hvad sker der? Dann~arksRadio 1962.
Aasen. P. A,: Guvernar og kristen leder. Sir Francis Ibiam pa n z r t hold. Hellige
Jul 1961.
Dessuten Africa Report (USA) og andre tidsskrifter (lapende hefter) samt A
Hundred Facts about Nigeria og Republican Nigeria, begge utgitt av Federal hlinistry of Information. Lagos.